Kontakt Påbygg (LK20) by Cappelen Damm

på b

g g

nor sk vg3 påbygging til gener ell stud iekom petanse bok m ål

tone el is abeth g rundv i g heidi heier g udmundset h as trid s ys e tal s ethagen s iv s ørås val a nd ada bråthen øy e

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 Design og sats: Welt, Erlend Askhov Omslagsdesign: Erlend Askhov Forsideillustrasjon: Boy reading by Candlelight av Matthias Storm / Creative Commons og franckreporter / Getty Images

Forlagsredaktører: Anniken Ørndal Iversen og Charlotte Hole Krogstad Bilderedaktører: Anniken Ørndal Iversen, Charlotte Hole Krogstad og Hege Røyert Repro: Narayana Press, Danmark 2022 Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2022 Satt i 11/13 pkt. Calluna og trykt på 100 g G print 1,0 ISBN 978-82-02-71519-9 2. utgave / 1. opplag

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cdu.no kontakt.cdu.no

KJÆRE PÅBYGGSELEV! Kontakt påbygg er skrevet for deg som skal ta påbyggingskurset i norsk. Det er et innholdsrikt kurs, og du vil lære mye nytt om norsk språk og litteratur. Boka du nå holder i hendene, skal hjelpe og støtte deg gjennom kurset. Kontakt påbygg skaper kontakt mellom deg som leser og norskfaget. Vi tar utgangspunkt i din verden som elev og bygger broer over til de ulike emnene i boka. På den måten utvikler du kompetansen din i norskfaget. Den første delen av boka handler om skriving og muntlige ferdigheter. I skrivekapittelet får du god og grundig hjelp til å skrive tekster i ulike sjangre. Du kan jobbe med de ulike delene av tekstene og se på eksempeltekster med kommentarer. Skriving er en viktig forberedelse til eksamen, som du skal ha på slutten av kurset. I skriveoppgavene finner du formuleringer som likner dem du vil få til eksamen. I kapittelet om muntlig kommunikasjon legger vi vekt på aktiv deltakelse. Du lærer å holde presentasjoner og å delta i diskusjoner og utforskende samtaler. Eksempeloppgaver veileder deg gjennom prosessene, og du kan lese om muntlig eksamen i en egen del. I bokas andre del møter du tekster og litteratur fra norrøn tid og til i dag. Vi starter kapitlene med tekster fra nåtida før vi tar deg med inn i de eldre tekstene. På den måten kan du se likheter og forskjeller mellom eldre og nyere tekster. Sammenhengen, eller konteksten, som tekster er skrevet i, kan være viktig for å forstå tekster bedre. Du får derfor grundige forklaringer av tekstenes kontekst i tillegg til form og innhold. Del tre i boka handler om språk og om at språk og identitet henger sammen. Norge er et flerspråklig land, og i boka vil alle kunne kjenne seg inkludert i det språklige fellesskapet. Du tilegner deg kunnskap om språkhistorie og muntlig språk i Norge og vil bli bevisst på og kunne reflektere over ditt eget språk. I tekstsamlinga bakerst i boka finner du sentrale tekster, både sakprosa og skjønnlitteratur, fra ulike tider. Kontakt påbygg gir deg varierte oppgaver for at du skal være aktiv i din egen læringsprosess: → før du leser: Førlesningsspørsmål som aktiverer kunnskap du allerede har, knyttet til det du skal lese. → tenk og del: Stopp opp, tenk og snakk om fagstoffet underveis i lesingen av det → utforsk: Finn ut mer om en tekst eller et tema underveis i lesingen → har du forståt t, og videre arbeid: oppsummeringsspørsmål og varierte oppgaver med vekt på dybdelæring Vi ønsker deg lykke til med påbyggskurset! Norskfaglig hilsen fra forfatterne Astrid, Heidi, Siv, Tone og Ada

INNHOLD 1: SKRIV TEKSTER OG GRIP ORDET 1: SKRIV TEKSTER Hvorfor skriver du, og for hvem? Bruk gode kilder, og før dem riktig Å SKRIVE EN FAGARTIKKEL Hva er en fagartikkel? Å SKRIVE ET ESSAY Hva er et essay? Å ANALYSERE OG TOLKE RETORIKK Hva er en retorisk analyse, og hvorfor skal du skrive den? TOLK OG SAMMELIKN Hva betyr «å tolke»? Å tolke dramatiske tekster Å tolke lyrikk Litterære sammenlikninger Å skrive til eksamen 2: GRIP ORDET Å uttrykke seg muntlig Muntlig presentasjon Kunsten å overbevise Å delta i en norskfaglig diskusjon Utforskende samtale Muntlig eksamen

10 11 14 16 17 26 27 58 39 50 51 61 62 67 72

75 76 81 83 86 87

2: TEKST I KONTEKST 3: TEKST I KONTEKST Hva er kontekst? Tekstanalyse 4: NORRØN LITTER ATUR Verdier før og nå Hva er norrøn litteratur? Håvamål Sagaen om Gunnlaug Ormstunge 4

94 95 97 104 105 106 110 116

Sagaens form og kjennetegn Hvordan sammenlikne norrøne tekster med moderne tekster?

120 123

126 5: LITTER ATUREN FR A 1500–1800 Litteraturens kraft 127 Renessansen 129 Shakespeare og renessanselitteraturen 132 Michel de Montaigne: Grunnleggeren av essayet 135 Kort sagt om litteratur fra renessansen 137 Barokken 139 Dorothe Engelbretsdotter – vår første profesjonelle dikter 141 Petter Dass: Dikterpresten fra Nordland 143 Kort sagt om litteraturen fra barokken 146 147 Opplysningstid og klassisisme Ludvig Holberg – opplysningsmann fra Danmark-Norge 151 Kort sagt om litteratur fra klassisismen 155 156 6: LITTER ATUREN FR A 1800–1850 Menneske, natur og samfunn 157 159 Menneske, natur og samfunn i samtidstekster Menneske, natur og samfunn i tekster fra 1800–1850 163 Romantikken: Med følelsene i sentrum 163 Samfunnskritikk 170 173 Kort sagt om romantisk litteratur Nasjonalromantikken 174 181 Romantikk eller nasjonalromantikk? Kort sagt om nasjonalromantikken 183 184 7: LITTER ATUREN FR A 1850–1900 Frigjort eller fremmedgjort? 186 Realistisk litteratur i dag 187 189 Overgang fra romantikk til realisme 1850–1870 En poetisk realistisk roman: Amtmannens døtre 189 Peer Gynt: Menneske eller troll 192 Starten på den realistiske tradisjonen 194 Alexander Kiellands oppgjør med overklassen 195 En folkefiende 198

Henrik Ibsens metode: Det realistiske samtidsdramaet Naturalistisk litteratur Hellemyrsfolket og naturalistisk skrivemåte «Karens jul» av Amalie Skram Christian Krohg og Albertine Kort sagt om realistisk og naturalistisk litteratur Starten på den modernistiske tradisjonen 1890 Hva er modernistisk litteratur? Modernistisk litteratur i dag Knut Hamsun og «Fra det ubevisste sjeleliv» «Jeg ser» Nyromantikk og mystiske naturskildringer Kort sagt om tidlig modernisme

201 204 205 206 209 211 213 214 215 216 220 222 224

8: LITTER ATUREN FR A 1900- TIL 2000-TALLET 226 Fysisk og litterær bygging av landet 227 228 Nyrealisme Fabrikkjentene langs Akerselva 229 Sigrid Undset: Jenny og tapte kjærlighetsidealer 230 Kort sagt om nyrealistisk litteratur 231 Tradisjonell lyrikk 232 234 Kulturdebatt om seksualmoral og kristendom Kort sagt om arbeiderdiktning, kamplyrikk og psykologisk litteratur 236 237 Utviklingen av en modernistiske tradisjonen «Byens metafysikk»: Modernisme i mellomkrigstiden 237 Kriseerfaring og høydepunktet av norsk modernisme 239 Kort sagt om modernismen fram til 1960-årene 242 Litteraturen i siste halvdel av 1900-tallet 243 Postmodernisme som reaksjon og videreføring 250 Metafiksjon: Å skrive om å skrive 252 Intertekstualitet 254 Utvikling i den realistiske tradisjonen 256 Kort sagt om postmodernisme og skittenrealisme 258

9: SAMTIDSLITTER ATUREN FR A 2000–2022 Tendenser i samtidslitteraturen 1 Identitet og selvframstilling 2 Klassesamfunnet 3 Det komplekse mennesket 4 22. juli 2011: Litteratur etter et nasjonalt traume Kort sagt om samtidslitteraturen

260 261 263 266 270 176 178

3: SPRÅKET MITT, DET ER MEG 10: TALESPR ÅK I NORGE Språk og identitet Det språklige mangfoldet i Norge Det norske dialektmangfoldet Talespråket er i endring 1 Endring i de tradisjonelle dialektene 2 Lyder forandrer seg 3 Påvirkning fra andre språk Nyord Gamle ord får en ny betydning - eller forsvinner Språklige endringer som styres politisk

282 283 284 287 291 291 293 295 301 302 302

11: SKRIFTSPR ÅK I NORGE Det særegne, norske språket Norrønt språk Hvorfor skriver vi ikke norrønt i dag? Språkdebattene på 1800-tallet Argumenter for et nytt, norsk språk Viktige vedtak på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet Språkdebattene på 1900-tallet Hva kjennetegner norsk språkdebatt og språkpolitikk i dag?

306 307 308 317 319 322

12: NORSK, SVENSK OG DANSK Nabospråkforståelse Svensk

342 347 349

330 332 341

Dansk 350 Svensk, dansk og norsk grammatikk Hvordan sammenlikne språk i tekster

352 354

4: TEKSTSAMLING TEKSTER FRA CA. ÅR 1000 TIL 1800 Petter Dass: Nordlands trompet (utdrag) Dorothe Engelbretsdotter: «Når jeg mine feil vil skue» Ludvig Holberg: Niels Klims reise til den underjordiske verden (utdrag) Håvamål (utdrag) Michel de Montaigne: «Om levealder» William Shakespeare: Hamlet (utdrag) Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (utdrag)

357 358 360 361 363 364 366 368

TEKSTER FRA 1800–CA.1850 Ivar Aasen: «Nordmannen» Maurits Christopher Hansen: «Luren» Mary Shelley: Frankenstein (utdrag) Eilert Sundt: Sedelighetstilstanden i Norge (utdrag) Johan Sebastian Welhaven: «En vårnatt» Henrik Wergeland: «Til foråret» Peter Andreas Munch: «Norsk språkreformasjon» Henrik Wergeland: «Om norsk språkreformasjon»

373 374 375 379 381 383 384 386 387

TEKSTER FRA CA. 1850–1900 Bjørnstjerne Bjørnson: «Faderen» Camilla Collett: Amtmannens døtre (utdrag) Martin Erntsen/Knut Hamsun: Sult (utdrag) Arne Garborg: Haugtussa (utdrag) Henrik Ibsen: Peer Gynt (utdrag) Henrik Ibsen: En folkefiende (utdrag) Alexander Kielland: «En god samvittighet» Christian Krogh: Albertine (utdrag) Amalie Skram: «Karens jul»

388 389 391 392 396 397 400 405 412 417

TEKSTER FRA 1900 TIL 2000 Oskar Braaten: «Mens hjula står» Dejan Enev: «Nicky-Nikola» Nordahl Grieg: «Til ungdommen» Inger Hagerup: «Aust-Vågøy» Gunvor Hofmo: «Fra en annen virkelighet» Fredrik Ramm: «En skitten strøm flyter utover landet» Jokke og Valentinerne: «Jeg er redd» Tor Jonsson: «Einsemda» Arild Nyquist: «Ensomhet» Bo Setterlind: «Skogen» Dag Solstad: «Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger» Dag Solstad: Arild Asnes, 1970 (utdrag) Rolf Stenersen: «Drift» Sigrid Undset: Jenny (utdrag) Kristoffer Uppdal: «Dansen» Halldis Moren Vesaas: «Einsamflygar» Tarjei Vesaas: «Det ror og ror» Tarjei Vesaas: «Fall» Bjørg Vik: «Kaninene» Arnulf Øverland: «Kristendommen, de tiende landeplage» (utdrag) Arnulf Øverland: Rigsmål, landsmål og slagsmål (utdrag) TEKSTER FRA 2000 TIL 2022 Naja Marie Aidt: «Har døden taget noget fra dig» Brit Bildøen: Sju dagar i august (utdrag) Kristoffer Cezinando Karlsen: «Ingenting blir det samme men samme for meg» Jan Kristofffer Dale: «I ei grøft» Marit Eikemo: Team Tuva (utdrag) Matias Faldbakken: Vi er fem (utdrag) Monica Faerholm: Hvem drepte Bambi (utdrag) Jon Fosse: Eg er vinden (utdrag) Kristin Gjelsvik: «Lepper så store at de knapt klarer smile…» Halva priset: «Den fineste Chevy'n» Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor

422 423 426 428 429 430 431 433 434 435 435 436 437 440 442 445 446 447 448 451 456 458 461 462 462 466 468 475 478 481 488 490 493 495

Ragnar Hovland: «Sidemålsmonsteret fortel» 498 Kjersti Wøien Håland: «først bar eg nevrosen i magen» 500 Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same (utdrag) 501 Karpe: «Kenya (live fra Dy Patil stadium, Mumbai)» 504 Karl Ove Knausgård: «Solen» 506 Erlend Loe: Soga om Roy 507 510 Erlend Loe: Doppler (utdrag) Abid Raja: Min skyld (utdrag) 513 Sanna Sarromaa: «Dialekter er djevelens verk» 515 Zeshan Shakar: Gul bok (utdrag) 518 Guro Sibeko: «Om terminologi» 521 Gunnar Stavrum: «Bør «Ja vi elsker» bli kjønnsnøytral og få ett vers på samisk ett på nynorsk?» 523 Carl Frode Tiller: Innsirkling 3 (utdrag) 526 Bjørn Vatne: Nullingen av Paul Abel (utdrag) 530 535 Molly Øxnevad: Feminin gange (utdrag) Equinor: «Østenfor snap og vestenfor insta» 538 Stikkordsregister Navne- og verksregister Kilder Bildeliste

540 542 544 549

1 SKRIV TEKSTER OG GRIP ORDET 8

« Kunsten å skrive er kunsten å oppdage hva du egentlig mener.» Utsagnet skal være ytret av den franske forfatteren Gustave Flaubert (1821–1880). Hvordan kan vi forstå sitatet? Å skrive går ut på å flytte tankene fra sitt eget hode og til en tekst. Tanker er flyktige og endrer seg hele tiden. Når du noterer tanker og argumenter, kan du holde dem fast, se på dem og utforske dem kritisk. Kanskje ser du noen svakheter ved det du har tenkt og skrevet? Kanskje du til og med endrer mening? Eller kanskje det du har skrevet, gir deg nye tanker eller assosiasjoner? På denne måten kan du utvikle tankene og bli klokere. Å skrive for å tenke og lære skal du jobbe mye med i norskfaget dette året. Gjennom å skrive fagartikler, essay, analyser og tolkninger vil du utvikle tanker og kunnskap. Du skal skrive om andre tekster, og du skal utvikle egne, selvstendige refleksjoner skriftlig. Kapittel 1 gir deg hjelpemidlene og de gode eksemplene du trenger for å skrive og for å «oppdage hva du egentlig mener». Ved å snakke, diskutere og uttrykke deg muntlig kan du også oppdage hva du mener. I samtale og diskusjon med andre kan du utvide perspektivet ditt og kunnskapen din om det dere snakker om. Kapittel 2 handler om muntlige sjangre og ferdigheter. Her lærer du hvordan du kan bruke retoriske verktøy for å overbevise, hvordan du kan bygge opp og gjennomføre en muntlig presentasjon, og hvordan du kan vise muntlig og faglig kompetanse i en utforskende samtale.

1 | skriv tekster

k api

e l tt

SKRIV TEKSTER I DENNE DELEN SK AL DU L ÆRE → →

hvordan du kan kommunisere presist og godt skriftlig hvordan du bruker kilder riktig

Hvorfor skriver du, og for hvem? ↻

FØR DU LESER Hva er en sjanger, og hvorfor deler vi tekster inn i sjangre?

I dette kapittelet lærer du å skrive i sjangrene fagartikkel, essay, retorisk analyse og tolkning. Uansett sjanger må du tilpasse det du skriver til formålet med teksten. Hvorfor skriver du? Er det for å overbevise eller få leseren til å reflektere over noe, eller ønsker du å vise din egen forståelse og kunnskap? Formålet med teksten bør styre både innhold og struktur i det du skriver. Hvordan du kan skrive og strukturere de ulike sjangrene, kan du lese om seinere i dette kapittelet. Dessuten må du kunne tilpasse teksten til den som skal lese den, også kalt mottakeren. Hvordan kan du skrive slik at du blir forstått riktig?

1 | skriv tekster

Skriveråd for god kommunikasjon

Noe av det viktigste å huske på i skrivearbeidet er at du hele tiden må vurdere hvilken informasjon mottakeren av teksten din trenger for å forstå innholdet på riktig måte. Her er noen skriveråd som gjelder for flere sjangre:

•

Start nye avsnitt med en tydelig temasetning. Temasetningen forteller leseren hva som er hovedinnholdet i avsnittet. Etter temasetningen bygger du ut avsnittet ved å forklare, greie ut, reflektere, vise til kilder og eksempler, eller ved å nyansere og resonnere. Se eksempler på temasetninger i eksempelteksten på side 23.

•

Presenter innholdet i en logisk rekkefølge. Det vil si at du må starte med det overordnede og gå inn i detaljene etter å ha forklart det viktigste. Eksempelteksten på side 23 er en fagartikkel som handler om på hvilke måter en gammel roman er aktuell i dag (Frankenstein fra 1818). Der ser du hvordan de første avsnittene forklarer det viktigste om romanen, og hvordan utdyping, eksempler og detaljer kommer i avsnittene etterpå. Tenk hele tiden over hvilken informasjon leseren av teksten din trenger for å forstå eksemplene, argumentene og refleksjonene dine.

•

Bruk presise tekstbindere som «dermed», «imidlertid», «fordi», «på den ene siden» osv. Som ordet sier, binder tekstbindere teksten sammen, og de har stor betydning for forståelsen av innholdet. Undersøk for eksempel bruken av tekstbindere i eksempelteksten på side 23.

•

Vær nøye med å gi teksten en god struktur. Å gi innholdsmomenter en logisk rekkefølge og å bruke presise tekstbindere bidrar til å gi teksten en god struktur. Struktur betyr hvordan teksten er satt sammen og bygd opp, helt fra setningsnivå til den overordnede oppbygningen av teksten. Strukturen skal få teksten til å framstå som en sammenhengende helhet. Om du planlegger teksten ved å lage en detaljert disposisjon, kan du gi teksten en tydelig struktur. Det kan også være lurt å skrive innledningen helt til slutt, etter at du har skrevet hoveddelen og avslutningen. Da kjenner du innholdet i teksten godt og kan skrive en mer presis innledning. Det er svært viktig å ha en tydelig sammenheng mellom innledningen og avslutningen for å gi teksten en helhetlig struktur. Det oppnår du enkelt dersom du skriver innledningen til slutt.

•

Ta pauser fra teksten. Mange har god nytte av å kople tankene ut av teksten og ta en liten pause underveis i skrivingen. Etter pausen kan du lese enten hele eller deler av teksten mens du forestiller deg at du leser teksten for første gang. Da kan det være enklere å oppdage om noe er uklart, ulogisk, upresist eller vanskelig forklart. I mange tilfeller kan du også be en medelev eller andre om å lese og gi en tilbakemelding.

•

Bruk nok tid på gjennomgang. Når du har skrevet et utkast til en tekst, er det lett å tenke at du er ferdig. Å skrive lange tekster er hardt arbeid, og det kan være vanskelig å motivere seg for å jobbe videre med teksten selv om du føler deg ferdig med den. Men det lønner seg! Les gjennom teksten din med et kritisk blikk. Følg gjerne ei liste over hva du skal se etter, som denne:

SJEKKLISTE NÅR DU LESER GJENNOM TEKSTEN →

Har du svart på alt oppgaven spør etter? Vurder også om du må kutte tekst som ikke er relevant for oppgaven.

→

Rett opp språklige feil, og sjekk tegnsettingen. Har du fått tilbakemelding om en bestemt type språklige feil tidligere, bør du lete ekstra nøye etter disse. Bruk søkefunksjonen, legg inn ord du tidligere har skrevet feil og rett eventuelt opp.

→

Ta en ekstra sjekk på om teksten er presist og klart nok formulert, om avsnittene starter med temasetninger, og om innholdet presenteres i en logisk og lett forståelig rekkefølge.

→

Undersøk om strukturen i teksten er tydelig nok. Henger setningene godt nok sammen? Henger avsnittene godt sammen? Er det en tydelig sammenheng mellom innledning og avslutning?

1 | skriv tekster

Bruk gode kilder, og før dem riktig For å tilføre teksten din kunnskap og gjøre den interessant må du bruke kilder, det vil si hente relevant informasjon fra bøker, artikler, nettsider, podkaster eller andre steder. Å finne og bruke kilder er særlig viktig i fagartikkelen (side 17), i den retoriske analysen (side 39) og i essayet (side 27). Kildene kan du bruke på ulike måter, og du må kommunisere klart hvordan du velger å gjøre det: 1

Du kan bruke kilder for å dokumentere fakta eller påstander. Da må du bruke kilder vi kan stole på. Du kan ikke bruke debattinnlegg eller andres meningsytringer som faktakilder. Leksikon, forskningsartikler, offentlige rapporter eller Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være gode kilder til fakta. Faktakilder er særlig gode å bruke både når du argumenterer, drøfter, resonnerer eller gjør rede for.

Du kan bruke kilder for å fremme andres synspunkter. Denne typen kildebruk åpner for flere typer kilder. Men pass på at du får tydelig fram at det er snakk om subjektive meninger, dersom du har hentet tekst fra kronikker, debattinnlegg eller liknende. Når du drøfter og resonnerer, er det særlig relevant å fremme andres synspunkter.

Du kan bruke kilder for å gi eksempler. Denne måten å bruke kilder på er i prinsippet åpen for alle typer kilder så lenge de er relevante for det du vil vise eksempler på.

subjektiv: personlig, sett fra en bestemt synsvinkel

Legg inn kilden både i teksten og litteraturlista

Når du bruker en kilde, må du vise til kilden to steder. For det første setter du kilden din i parentes med en gang du har brukt den i teksten. Dersom du bruker referansestilen APA, skal etternavn på forfatter eller avsender og årstall for utgivelsen stå i parentesen. Dersom informasjonen er hentet fra en trykt kilde (bok, papiravis), skal sidetallet også stå i henvisningen. I teksten ser dette slik ut: (Langås, 2015, s. 13). I tillegg til den korte henvisningen skal du gi mer utfyllende informasjon om kilden i kildelista til slutt. Kildelista må føres opp i alfabetisk rekkefølge. Her er et eksempel på korrekt føring av en kilde fra internett og av en bokkilde:

Eilertsen, A. (2013). Elektronisk spill. I Store norske leksikon. Hentet 2. september 2021 fra http://www.storenorskeleksikon.no/ elektronisk_spill Langås, U. (2015). Traumets betydning i norsk samtidslitteratur. Oslo: Fagbokforlaget Det finnes flere gode nettsider med oppskrifter på hvordan du fører ulike kilder. Nettstedet Kildekompasset.no viser enkelt hvordan du fører ulike typer kilder. På kontakt.cdu.no finner du også en oppskrift på føring av de vanligste kildetypene. Mange har nytte av referanseverktøyet i Word når de skal føre kilder. I referanseverktøyet kan du lagre biblioteker av kilder du har brukt, slik at du med et tastetrykk kan legge inn kilder du har brukt tidligere i teksten du skriver. På kontakt.cdu.no finner du en oppskrift på hvordan du går fram for å bruke referanseverktøyet. SITAT OG PAR AFR ASERING Du kan bruke kilder på to måter. Du kan sitere direkte fra kilden, ord for ord. Da må du sette sitattegn før og etter sitatet: «...». Men du kan også gjenfortelle innhold i kilder med dine egne ord. Det kalles parafrasering. Da må du være særlig nøye med at du gjengir innholdet korrekt! Du bør variere mellom å parafrasere og sitere. Se eksempel på sitat og parafrasering i fagartikkelen på side 23.

⇢

PRØV UT SELV På side 25 finner du ei kildeliste med flere nettadresser. Gå inn på en av nettsidene du synes ser interessant ut, og skriv et avsnitt der du bruker den som kilde. Legg inn henvisning i teksten på riktig måte, og varier mellom å sitere og å parafrasere. Lag en temasetning som forteller hva som er hovedinnholdet i avsnittet.

PL AGIERING Å plagiere er å utgi tekst andre har skrevet, som sin egen, det vil si uten å oppgi den egentlige forfatteren eller kilden. Det er plagiering selv om en tekst ikke er kopiert ord for ord, men der innholdet er tilnærmet likt. Dersom du bruker innhold som andre har tenkt ut og kommet fram til, må du oppgi det i både henvisning i teksten og i litteraturlista til slutt. Plagiering er å ta æren for noe andre har skrevet eller kommet på. Det blir sett på som juks og er både ulovlig og uredelig.

1 | skriv tekster

Å SKRIVE EN FAGARTIKKEL I DENNE DELEN SK AL DU L ÆRE

→ →

hva en fagartikkel er å skrive en fagartikkel

Hva er en fagartikkel? En fagartikkel er en saktekst om et faglig emne der du greier ut om eller drøfter og utforsker emnet på en objektiv og saklig måte. En fagartikkel kan være en tekst som bare informerer og gjør rede for et tema, eller den kan være en drøftende og utforskende artikkel. I norskfaget kan drøftingen blant annet gå ut på å utforske hvordan ulike kontekster kan påvirke innhold, utforming, forståelse og tolkning av tekster. Les mer om «kontekster» på side 95. I fagartikkelen er kildeføring og kildekritikk særlig viktig siden man skal kunne stole på at kunnskapsinnhold er korrekt (du kan lese mer om kildebruk på side 14).

Hva betyr verbene?

Når du skriver en utforskende eller drøftende fagartikkel, skal du som regel gjøre rede for, resonnere, vurdere og drøfte. Å gjøre rede for betyr å beskrive, begrunne og forklare. Dersom du skal gjøre rede for hovedsynspunktet i en tekst, må du beskrive hovedsynet, og du må begrunne og forklare hvorfor du mener at nettopp dette er hovedsynet i teksten. Når du gjør rede for noe, skal du ikke skrive om hva du selv mener om saken eller teksten. Når du vurderer, kan du derimot trekke inn dine egne synspunkter. Dersom du blir bedt om å vurdere hovedsynet i en tekst, kan du altså komme med egne synspunkter på hovedsynet. Men også når du vurderer, er det svært viktig å forklare og begrunne vurderingen på bakgrunn av saklige argumenter. Å resonnere betyr å følge en lengre, logisk tankerekke. Tankerekka kan starte med en påstand eller et spørsmål. Denne utdyper du, for eksempel ved å komme inn på årsak og virkning, fakta eller egne logiske refleksjoner. Resonnementet avsluttes med en konklusjon som følger naturlig av forklaringen og utdypingen. Se eksempel i modellteksten på side 23. Å drøfte likner på å vurdere, men i en drøfting skal du få fram flere sider av saken og flere synspunkter. Når du drøfter, presenterer du argumenter både for og imot, eller argumenter som peker i ulike retninger. Når de ulike argumentene er presentert, vurderer du hvilke som er de viktigste, og på det grunnlaget trekker du en konklusjon. Det vil si at du skriver hva du mener om saken etter å ha vurdert ulike argumenter mot hverandre. Av og til brukes å drøfte også om å undersøke, utforske eller å granske. Å utforske betyr å granske, oppdage, undersøke noe eller å finne ut noe på egen hånd. Når du utforsker, må du finne fram til en hensiktsmessig metode for å finne svare på det du lurer på. Det kan være å undersøke bestemte kilder, eksperimentere, intervjue, teste ut en problemstilling, reflektere eller å analysere noe. 1 | skriv tekster

SLIK KAN DU BYGGE OPP DIN EGEN FAGARTIKKEL Videre kan du steg for steg lese om hvordan du kan skrive en norskfaglig, drøftende fagartikkel. Prøv deg selv underveis med en oppgave om Norges nasjonalsang. I gjennomgangen får du tips og hjelp til hvordan du kan skrive fagartikkelen som svarer på følgende oppgave: →

Bør Norge få en ny nasjonalsang? Skriv en fagartikkel der du utforsker og drøfter spørsmålet. Finn kilder med relevant bakgrunnskunnskap som du bruker i artikkelen. Trekk inn ulike synspunkter på spørsmålet i drøftingen.

Skriv innledningen

Innledningen bør inneholde informasjon som forbereder leseren på hovedinnholdet, som gir relevant bakgrunnsinformasjon og som vekker interesse for temaet. Det er mange måter å skrive en innledning på. Du kan starte med et spørsmål eller et treffende sitat, eller du kan trekke fram en dagsaktuell sak eller et interessant faktum, for eksempel slik: Først i 2019 ble sangen «Ja, vi elsker dette landet» offisielt regnet for å være Norges nasjonalsang. Eller man kunne starte med et spørsmål: Er det grunn til å tenke nytt om nasjonalsangen? Har teksten i «Ja, vi elsker dette landet» gått ut på dato?

I en drøftende, utforskende tekst kan du bli bedt om å lage en problemstilling som i så fall bør presenteres i innledningen. En problemstilling er et spørsmål som styrer hva og hvordan du skal utforske temaet eller teksten. Her er noen eksempler: • Hvordan har eventyret om Rødhette og ulven blitt tolket opp gjennom historien? • Hvordan kommer ulike syn på barneoppdragelse til uttrykk i litteratur fra ulike tider? • Hvordan har tolkningen av Frankenstein endret seg fra 1800-tallet og fram til i dag?

⇢

PRØV UT SELV

Forarbeid

Les innlegget «Bør ’Ja, vi elsker’ bli kjønnsnøytral og få ett vers på samisk og ett på nynorsk» på side 523 i tekstsamlingen. Finn troverdige kilder om når og i hvilken sammenheng «Ja, vi elsker dette landet» ble skrevet. På side 179 i denne boka kan du lese om den kulturhistoriske konteksten nasjonalsangen ble til i. Søk opp noen subjektive synspunkter (debattinnlegg, kronikker og kommentarer). Søk for eksempel med spørsmålet «Bør nasjonalsangen endres», eller «Er nasjonalsangen utdatert / gått ut på dato» eller liknende. Prøv å finne ulike kilder som representerer forskjellige synspunkter.

Skriv

Skriv innledningen til en drøftende artikkel om Norges nasjonalsang. Start med et sitat, en oppsiktsvekkende opplysning eller et spørsmål. Lag en egen problemstilling, eller bruk denne: Bør Norge få en ny nasjonalsang?

Skriv hoveddelen

I hoveddelen går du grundig inn i temaet du skriver om. Dersom du har fått en skriveoppgave, må du finne ut om du for eksempel skal gjøre rede for, drøfte eller resonnere (se side 17). Bruk kilder for å tilføre artikkelen relevant kunnskap, teori eller fakta. Læreboka fungerer ofte godt som én av flere kilder. Les mer om kildekritikk og kildebruk på side 14. I fagartikkelen er det svært viktig at resonnementene dine er klare og presist formulerte. Les eller repeter rådene for å kommunisere godt skriftlig på side 12 før du går videre.

1 | skriv tekster

⇢

PRØV UT SELV Skriv to avsnitt i hoveddelen til fagartikkelen om «Ja, vi elsker». Du kan bruke punktene nedenfor som utgangspunkt. Start avsnittet med en temasetning, fortsett med forklaring, bruk kilder og vis til eksempler. •

Skriv først et avsnitt om når og hvor «Ja, vi elsker dette landet» ble trykt første gang (med tittelen «Norsk Fædrelandssang»), og om tekstens historie fram til den fikk status som nasjonalsang i 2019. Bruk for eksempel Store norske leksikon som kilde.

•

Skriv så et avsnitt om den kulturhistoriske konteksten den ble til i (nasjonal-romantikken), og om hvordan nasjonalromantikken og nasjonsbyggingen påvirket innholdet i teksten. Bruk fagstoff om nasjonalromantikken som kilde (side 174). Å DRØFTE I EN FAGARTIKKEL Vanligvis betyr «å drøfte» at du skal diskutere en sak på ved å presentere ulike synspunkter, veie dem mot hverandre for så å ende opp med en konklusjon. I en slik form for drøfting bruker vi tekstbindere som gjør det tydelig at det finnes flere meninger om saken: «på den ene siden […] på den andre siden», «et vanlig synspunkt er at […], men samtidig mener mange at […]». Men merk deg at «å drøfte» også kan brukes i betydningen utforske og granske. Å drøfte en «tekst i kontekst» kan bety å utforske hvordan en gammel tekst kan endre betydning gjennom historien. Det kan også bety å utforske hvordan et bestemt tema blir behandlet i tekster fra ulike tider. Ekteskap som tema blir for eksempel veldig forskjellig behandlet i en roman fra 1870-årene og i dag.

Faksimile fra Aftenbladet 1. oktober 1859 av «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge hans Majestet Kong Karl» 20

⇢

PRØV UT SELV

Drøft i betydningen utforsk:

Drøft hvordan «Ja, vi elsker dette landet» framstiller nasjonen Norge. Trekk inn den kulturhistoriske konteksten i drøftingen, se side 179. Start for eksempel med denne temasetningen: «For å forstå hvorfor innholdet er som det er i nasjonalsangen, må vi undersøke tiden den ble til i.» I denne formen for drøfting bør du legge særlig vekt på å bruke troverdige kunnskapskilder.

Drøft i betydningen diskuter:

Drøft om «Ja, vi elsker dette landet» passer seg som nasjonalsang i dag, eller om den bør endres eller byttes ut. Bruk tekstbindere som «Mange mener at […]. Men ikke alle er enige i det, men mener derimot at […]». I denne formen for drøfting bør du legge vekt på å bruke troverdige kunnskapskilder. I tillegg bør du finne fram til og gjengi ulike synspunkter på saken. Da kan du i større grad vise til debattinnlegg og andre tekster som uttrykker subjektive meninger.

Skriv avslutningen

I avslutningen oppsummerer du de viktigste funnene dine, eller du presenterer en eventuell konklusjon etter en drøfting. Ikke tilfør helt nye momenter i avslutningen som ikke er drøftet eller behandlet i hoveddelen. Men du kan likevel peke videre, stille nye spørsmål eller gi en refleksjon som har oppstått som følge av resonnementene i artikkelen. Det bør også være en tydelig sammenheng mellom innledningen og avslutningen. Studer modellteksten på side 23.

⇢

PRØV UT SELV Bruk skriveramma på neste side og det du allerede har skrevet i «Prøv ut selv»-oppgavene. Bruk skriveramma til å lage en grundig disposisjon, og skriv deretter en fagartikkel der du svarer på oppgaven: Bør Norge få en ny nasjonalsang? Skriv en fagartikkel der du utforsker og drøfter spørsmålet. Finn kilder med relevant bakgrunnskunnskap som du bruker i artikkelen. Trekk inn ulike synspunkter på spørsmålet i drøftingen.

1 | skriv tekster

SKRIVERAMME: FAGARTIKKEL innhold

sjekk dette før du skriver, og når du leser gjennom tekstutkastet

tittel

Lag en tittel som forteller noe om innholdet, og som fanger interesse.

Henger tittelen godt sammen med innledningen, hoveddelen og avslutningen?

innledning

Kort, nødvendig bakgrunnsinformasjon/kontekst.

Tenk nøye over hvilken informasjon leseren av teksten trenger for å være godt forberedt på å lese hoveddelen.

Forbered leseren på hovedinnholdet. Presenter en eventuell problemstilling.

Har du gjort noe for at leseren skal bli interessert i teksten din? Det kan være lurt å skrive innledningen til slutt, da kjenner du innholdet i hoveddelen godt.

hoveddel

Gi mer bakgrunnskunnskap som er nødvendig for at leseren skal skjønne resten av innholdet. Det kan for eksempel være noe om historisk bakgrunn, kulturhistorisk kontekst, eller relevant faktainformasjon. Grundige avsnitt der du bruker kilder, teori, resonnement og/eller drøfting, eksempler og forklaringer for å belyse temaet grundig.

avslutning

Oppsummering, konklusjon og avsluttende refleksjon.

Gi overordnet informasjon først, og gå inn i detaljene etterpå. Husk tydelige temasetninger! Før kilder korrekt, både som henvisning i teksten og i kildelista til slutt. Tenk på overganger og sammenheng mellom avsnittene. La det være en tydelig sammenheng mellom innledningen av avslutningen. Tenk gjerne på innledningen som et spørsmål og avslutningen som et oppsummerende svar på spørsmålet. Ikke legg inn helt nye momenter i avslutningen som grunnlag for konklusjon og oppsummering.

kildeliste

Liste over kildene du har brukt, satt opp i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn.

Sjekk at alle kildene i kildelista også er lagt inn som henvisninger i teksten.

EKSEMPEL PÅ FAGARTIKKEL FR ANKENSTEINS MONSTER I VÅR EGEN TID Det er nå over 200 år siden skrekkromanen Frankenstein ble gitt ut. Mange forbinder Frankenstein med utvikling av teknologi som kommer ut av kontroll, eller ser på den som en advarsel mot å tukle med naturen. Hva er det ved Frankenstein som gjør at den fortsatt blir lest og vist til i dag? Denne artikkelen forklarer kort den kulturhistoriske sammenhengen Frankenstein ble til i, og den drøfter på hvilke måter romanen er aktuell i dag.

Kommentarene i margen under her viser oppbygningen av teksten. Merk deg at modellteksten bare viser én måte å skrive fagartikkel på.

Frankenstein ble skrevet av Mary Shelley og kom første gang ut i 1818. Da hadde den kulturhistoriske retningen romantikken stor innflytelse i Europa. Romantikken var blant annet en reaksjon mot opplysningstiden og troen på at vitenskap og fornuft kunne løse alle utfordringer. I romantikken la man vekt på følelser, naturen og det originale.

Dette avsnittet gir en kort plassering i kulturhistorisk kontekst

Mange leser Frankenstein som samfunnskritikk. Romanen handler om vitenskapsmannen Victor Frankenstein som vil bruke vitenskap og teknologi til å skape kunstig liv og utrydde sykdom og død. Ved hjelp av avansert teknologi og kroppsdeler fra døde mennesker klarer han å lage et levende vesen. Men vesenet ser ut som et skrekkelig monster, og dr. Frankenstein rømmer fra skapningen. Historien ender med drap og katastrofe. På denne måten kan vi se på Frankenstein som en kritikk av den sterke troen på kunnskap og vitenskap i opplysningstiden. Dr. Frankenstein bruker teknologi til å tukle med naturen og blir straffet for det.

Eksempel på temasetning som forteller hva avsnittet handler om. Merk deg at dette avsnittet handler overordnet og ganske overfladisk om hvordan Frankenstein er relevant. Senere går artikkelen mer i dybden og inn i detaljer og enkelteksempler.

Romanen om Frankenstein og monsteret har vært svært populær siden den kom ut. Men hva gjør at den fortsatt oppleves som aktuell i dag? Kanskje kan vi finne svar på det om vi undersøker vårt eget forhold til teknologi og ny vitenskap. Vi har mange eksempler på teknologi, oppfinnelser og ny vitenskap som har fått uforutsette, negative konsekvenser, akkurat som i Frankenstein. Forbrenning av olje, kull og gass har gitt oss muligheten til å reise langt med fly og bil, og til å produsere energi og varer. Samtidig bidrar forbrenning av fossilt brensel til farlig, global oppvarming. Et annet eksempel er forskning på kjernefysikk og atomkraft. Atomkraft er en kraftfull energikilde, men den har også blitt brukt til å utvikle atomvåpen. Et tredje eksempel er såkalt Gain of function (GoF)-forskning. Da manipuleres virus og bakterier i laboratorier for å gjøre dem mer smittsomme eller farlige. Forskningen kan bidra til utvikling av viktige me-

I dette avsnittet går vi mer i dybden og gransker problemstillingen på et mer detaljert nivå ved å trekke fram konkrete eksempler. Her blir temaer i Frankenstein overført til andre fagområder. Du viser god kompetanse om du klarer å overføre kunnskap fra ett fagområde til et annet på denne måten. gule ord: tekstbindere

1 | skriv tekster

Eksempel på å bruke kilde ved å parafrasere.

Avslutningen av avsnittet henger sammen med innledningen og bidrar til å gi teksten god, helhetlig sammenheng. I dette avsnittet går artikkelen over til å bli mer drøftende i betydningen å belyse flere sider ved en sak. Avsnittet handler om hvordan Frankenstein har påvirket reaksjonene våre på bestemte former for teknologiutvikling, nærmere bestemt genog bioteknologi. Eksempel på bruk av kilde ved å sitere. genmodifisering: I genmodifisert mat er det brukt genteknologi for å forbedre maten, gjøre den større, mer næringsrik, mindre energikrevende å produsere eller liknende.

Merk deg hvordan relevant informasjon fra andre fagområder trekkes inn i teksten, noe som ofte er nødvendig i fagartikkelen. Det gjelder både når du utforsker en problemstilling, eller når du skal trekke inn relevante synspunkter i en drøfting. Bruk for eksempel det du har lært i andre fag dersom det er relevant.

disiner og vaksiner, men også til skremmende biologiske våpen. Professor Stig S. Frøland kaller faktisk GoF-forskningen for en moderne variant av Frankenstein-motivet (Frøland, 2021). Global oppvarming, utslettelsesvåpen eller livsfarlige virus på ville veier – vi kan se på monsteret i Frankenstein som et bilde på farlige konsekvenser av menneskeskapt teknologi. I så fall er romanen skremmende aktuell. Fortellingen om Frankenstein har blitt en del av kulturen og bevisstheten vår. Noen mener også at Frankenstein har påvirket hvordan vi reagerer på ny, teknologisk utvikling i dag. I avhandlingen Ny teknologi, gamle forestillinger (2010) viser Siv Frøydis Berg hvordan gamle fortellinger, blant annet den om Frankenstein, påvirker hvordan vi oppfatter ny teknologi og vitenskap. Da kloning av et pattedyr skjedde for første gang i 1997, var det «gjennomgående de potensielt farlige og uforutsigbare konsekvensene av den nye teknologien som ble trukket frem i media» (Berg, 2010, s. 15). Berg knytter de negative reaksjonene til forestillinger vi har om «farlig» teknologi. I dag ser vi for eksempel en sterk skepsis til såkalt genmodifisert mat, blant annet i Norge. Hovedargumentet har vært at det oppleves som unaturlig å tukle med naturen (Einan, 2022). Begreper som «monsterlaks» og «frankenfish» brukes i negativ betydning om laks som har fått veksthormoner for å gjøre den større. «Frankenfood» er et annet kjent begrep. Disse ordene viser hvor sterkt fotfeste Mary Shelleys monster har fått i bevisstheten vår. Mye tyder på at Frankenstein vil oppleves som aktuell i lang tid framover. Kanskje ligger det i menneskets natur å utforske teknologiens grenser. Samtidig vet vi at utforskertrang og ny teknologi kan få uforutsette og skremmende konsekvenser. Selskapet Google har startet et underselskap der målet er «to solve death», å løse døden. Et annet selskap i Silicon Valley forsker på lagring av hjernens innhold. De hevder at de skal kunne klare å laste opp minner og rekonstruere dem på nytt etter at en person er død (Lindgren, 2021 s. 172). I Arizona fryses mennesker ned med mål om at framtidens teknologi skal kunne gjenopplive dem. Også dr. Frankenstein drømmer om å utrydde sykdom og død: Og når jeg forfulgte mine tanker videre, med utgangspunkt i at jeg nå kunne gi liv til livløs materie, så jeg det ikke som noen umulighet at jeg en gang i fremtiden (selv om jeg foreløpig anså det for umulig) også kunne bli i stand til å fornye livet i de tilfeller der døden allerede hadde lagt beslag på legemet. (Shelley, 1995)

Avslutningen henger sammen med innledningen og stiller et åpent spørsmål som oppfordrer til videre refleksjon. 24

Så langt kom dr. Frankenstein aldri. Men en advarsel kan vi likevel tolke det som, inn i vår egen tid. Å vekke opp døde mennesker vil være den ultimate tuklingen med naturen. Klarer vi å se for oss hvilket monster vi skaper om teknologien klarer å avskaffe døden?

KILDER Berg, S. F., 2010. Ny teknologi, gamle forestillinger – Kloning og kunstige mennesker i Shelleys Frankenstein, Goethes Faust II og Huxleys Brave New World. [avhandling] https://www. duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17667/2/publ-Siv-Berg-dravh.pdf Einan, T. 11. februar 2022. Nå fødes fremtidsdyrene. I Morgenbladet: https://www.morgenbladet.no/aktuelt/reportasje/2022/02/11/kyr-uten-horn-og-gladere-laks-nafodes-fremtidsdyrene/?R=QLNFqZYdYl&subscriberState=valid&action=loggedin Frøland, S.S. 23. april 2021. Frankenstein i viruslaboratoriet. Hentet fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Ln72mx/frankenstein-i-viruslaboratoriet Lindgren, L. 2021. Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Oslo: Gyldendal Shelley, M. 1995. Frankenstein. Oslo: Gyldendal

1 | skriv tekster

Å SKRIVE ESSAY I DENNE DELEN SK AL DU L ÆRE

→ →

hva et essay er hvordan du kan skrive et essay

Hva er et essay? ↻

FØR DU LESER Les essayet «Rom og cola» av Immanuel Reiersølmoen på side 35 før du begynner å lese om sjangeren.

Et essay er en type saktekst der forfatteren utforsker et emne ved å skrive om det. Et godt utgangspunkt for et essay er derfor noe du er nysgjerrig på og vil undersøke nærmere. Ordet «essay» kommer av det franske verbet «essayer», som betyr å prøve, utprøve eller forsøke. Det du prøver ut i essaysjangeren, er tanker og refleksjoner om et emne. I ordet «essay», ligger det at denne utprøvingen er det viktigste, ikke det å komme fram til en konklusjon eller bestemt mening. Essayet er en ganske åpen sjanger. Det betyr at det kan skrives på mange forskjellige måter, og du har stor frihet i skrivingen. Essayet er en personlig tekst der du i tillegg til dine egne tanker og refleksjoner bør trekke inn faktakunnskap og hva andre har tenkt og skrevet om temaet. I essayet er det rom for filosofiske tanker og funderinger. Essayet er nemlig en sjanger der du viser fram en tankeprosess. Et viktig mål med å skrive et essay er at du etter skrivearbeidet skal ha utvidet forståelsen og kunnskapene dine om emnet. Faktakunnskaper hører derfor naturlig med i et essay. Merk deg likevel at siden essaysjangeren er så åpen, vil du også kunne finne essay uten mye fakta og andre «typiske» trekk ved essaysjangeren. På de neste sidene følger noen råd du kan følge når du skal skrive et essay. I forklaringen og gjennomgangen tar vi utgangspunkt i gode essay skrevet av elever. Du finner også «Prøv ut»-oppgaver underveis der du kan øve deg på å skrive med ulike essayistiske virkemidler.

1 | skriv tekster

SLIK KAN DU SKRIVE ET ESSAY Ramme, sammenheng og oppbygning

Du kan tenke på essayet som en utprøving av tanker der du skal vise fram tankeprosessen i teksten. Da er det naturlig å legge inn noen assosiasjoner og tankesprang, slik vi ellers gjør når vi tenker og funderer på noe. Samtidig skal teksten din leses og forstås av en mottaker. Dermed må du også bygge opp essayet slik at det er en forståelig sammenheng i den. TIPS: L AG EN R AMMEFORTELLING En måte å komponere og skape sammenheng på er å starte med en rammefortelling som kan knyttes til temaet du skriver om. En rammefortelling er en fortellende tekst du kan starte og avslutte essayet med, og som du kan vende tilbake til underveis i essayet. Rammefortellingen «rammer inn» resten av innholdet i teksten. Du kan bruke en reise, en personlig opplevelse eller noe du har lest eller sett, som en rammefortelling. Når du skriver essay på skolen, er det vanlig å få et tema å skrive om og ofte noen tekster du skal bruke. Da kan du lage en rammefortelling som passer til temaet og tekstene. Dersom temaet er reiser, kan du lage en rammefortelling om en reise du har vært med på selv. Dersom temaet er kunstig intelligens, kan du lage en rammefortelling om en personlig opplevelse med teknologi eller sosiale medier. Da danner rammefortellingen et utgangspunkt som leder deg videre til å skrive ut refleksjoner og assosiasjoner.

Her er et eksempel på en start på et essay med en rammefortelling. Temaet for dette essayet er «reiser», og det er skrevet av en elev i videregående skole. Rammefortellingen er hans egen opplevelse av en bestemt flyreise: Det kiler i magen. Hele meg blir skjøvet bakover, plastret inn i setet. Et lite rykk går gjennom kroppen i det vi svever. Verden under blir så liten, skogen nedenfor ser ut som en gressplen, husene ser ut som grus, og veien er blitt en bitte liten strek. Musikken i øra blir sakte svakere og svakere, og motorstøyen tar over. Videre i essayet reflekterer eleven over menneskers reise- og utforskertrang, og han kommer fram til at behovet for å reise og utforske nye steder er dypt menneskelig. Blant annet reflekterer han over en kort tekst fra 1500-tallet skrevet av «essayets far» Michel de Montaigne. Teksten flettes inn i rammefortellingen ved at jeg-personen får låne Montaignes Les Essais av en ukjent sidemann på flyet. Jeg blar litt rundt om i boka og finner noe som fanger blikket mitt. «Om reiser» er overskriften. Jeg begynner å lese og finner ut at dette er identisk med mitt eget syn på å reise. Det står blant annet hvor viktig det er å utforske det nye og ukjente. 1580–1588 står det bakpå. Boka ble skrevet for 430 år siden! At jeg kan relatere meg til en eldre herre fra 1500-tallet, er i seg selv en øyeåpner. Det sier mye om oss mennesker at vi alle har den lysten til å utforske, til å reise. Viktigheten av å reise har heller ikke minket på disse fire hundre pluss årene. Selv uten fly og raske metoder tilbake på 1500-tallet reiste folk rundt for å oppdage, lenge før brødrene Wright gjennomførte den første vellykkede flygningen i et motorfly i 1903.

1 | skriv tekster

Essayet avsluttes med at flyet lander, så bruken av rammefortelling er i dette eksempelet helt gjennomført. Merk deg at du bestemmer hvor stor plass rammefortellingen skal ha i essayet.

⇢

PRØV UT SELV 1 Lag stikkord til en rammefortelling i et essay. Essayet skal handle om ett av disse temaene: tabuer, ytringsfrihet, livsvalg, kunstig intelligens eller fasade. 2

Skriv innledningen til et essay ved å starte med rammefortellingen du har lagd stikkord til.

Bruk kreative, originale virkemidler

Noen essay kan minne om fagartikler, mens andre likner mer på skjønnlitterære tekster. Men essaysjangeren åpner for det kreative og originale, så om du liker å skrive kreativt, bør du utnytte muligheten sjangeren gir. Essayet «Rom og cola» (side 35), som handler om forholdet mellom skolelærdom og praktisk erfaring, inneholder mange kreative virkemidler. Forfatteren bruker særlig overdrivelser, morsomme språklige bilder og ordspill som gir teksten en humoristisk stil. (Du finner eksempler markert i essayet.) I innledningen beskriver forfatteren seg selv som grunnleggende pessimistisk. Men humoren demper det negative innholdet: Om du er fem og tjue, da er du i realiteten halvveis til femti. Er du halvveis i skolearbeidet, da er du altfor sent ute. Er du alt for sent ute, får du skallebank i morgen. Er du skallete, ja, da er det snart over. Her tar forfatteren tak i noen av ordene i en setning og vrir på dem i setningen etterpå. Det skaper overraskelse og humor.

⇢

PRØV UT SELV Bruk sitatet over fra «Rom og cola» som modell og skriv en rekke av setninger på samme måte. Start med «Om framtiden virker lys, er det noe du overser. Ser du overalt, ser du for mye. For mye av det gode … osv.» Finn eventuelt på en start selv.

TIPS TIL KREATIVE VIRKEMIDLER . SE MARKERTE EKSEMPLER PÅ BRUK AV VIRKEMIDLENE I ESSAYET «ROM OG COL A» (SIDE 35) → Finn originale språklige bilder (sammenlikninger, metaforer, symboler, besjelinger og personifiseringer). Du kan for eksempel personifisere framtiden og ha en samtale med den, eller du kan gjenta et bestemt symbol eller en metafor gjennom hele teksten. →

Bruk gjentakelser og kontraster. Se de markerte eksemplene i «Rom og cola».

→

Bruk flertydighet og ordspill. At noe er flertydig, betyr at det kan tolkes på flere måter. Bruken av ordet «rom» i «Rom og cola» er et godt eksempel. «Rom» kan blant annet bety en alkoholholdig drikk eller et rom i en bygning. Ordet brukes ofte som metafor, som i uttrykket i essayet: «ikke rom for feil».

→

Lag en original og kreativ rammefortelling. Skriv for eksempel rammefortellingen i rollen som en sjakkbrikke eller en annen gjenstand.

→

Bruk kjente tekster på nye måter: «Lisa gikk ikke til skolen under koronapandemien.»

⇢

PRØV UT SELV 1 Kjente tekster i nye versjoner a Velg ut ei linje fra en kjent barnesang («Bæ, bæ lille lam», «Bjørnen sover», «So ro lille mann», «Dyrene i Afrika» eller andre). Skriv linja om på en kreativ måte, slik at den får en helt annen betydning, samtidig som det er mulig å gjenkjenne den opprinnelige teksten. b Les opp det du har skrevet, for en annen. Diskuter hvordan de nye versjonene kan tolkes og brukes kreativt i et essay. 2

Kreativ rammefortelling til et essay om temaet «tid» eller «fortid og framtid». Skriv en diskusjon mellom en personifisert fortid og en personifisert framtid om hvem av dem som har de beste eller verste egenskapene. Legg gjerne inn humoristiske elementer, som ordspill og overdrivelser. Start på denne måten: «Det hender at Framtiden og Fortiden besøker meg, særlig om kvelden når jeg ligger og vrir meg og ikke får sove. Som oftest kommer Fortiden først og minner meg om noe dumt jeg har sagt eller gjort. Det skjedde sist for ei uke siden da … [Fortsett selv]»

1 | skriv tekster

Vær personlig

Det er vanlig å skrive essayet i førsteperson og å dele personlige erfaringer og tanker. Men pass på at de personlige erfaringene og opplevelsene du deler, er av betydning for temaet. Essayet skal ikke «handle» om deg. Bruk egne erfaringer for å få fram poengene dine. Essayet «Rom og cola» er svært personlig. Forfatteren bruker seg selv som utgangspunkt i hele teksten. Han skriver mens han er i ferd med å ta opp fag for å fullføre videregående utdanning. Men selv om jeget tar mye plass i teksten, bruker han seg selv for å reflektere over spørsmål som også er aktuelle for mange andre. Temaet går ut på at samfunnet vårt verdsetter skolelærdom og utdannelse framfor praktisk erfaring og ferdigheter vi har lært oss på egen hånd. I starten av essayet framstår han som veldig kritisk til skolelærdommen, men mot slutten endrer han perspektiv og åpner for at vi faktisk trenger både praktisk erfaring og formell utdanning.

⇢

PRØV UT SELV Skriv om en personlig opplevelse du har hatt, eller en situasjon du har vært i. Velg en opplevelse som kan settes inn i en større sammenheng, og som er aktuell for andre. Om du ikke kommer på noe selv, kan du hente inspirasjon fra disse eksemplene: • Skriv om en venn som pleide å tisse i senga som barn. Tema eller større sammenheng: tabuer. •

Skriv om én eller flere opplevelser med sosiale medier. Tema eller større sammenheng: fasade eller press.

•

Skriv om en gang du ble latterliggjort av en person med mer autoritet enn deg. Tema eller større sammenheng: maktmisbruk.

•

Skriv om en gang du fikk negative reaksjoner fordi du gjorde noe annet enn det som var forventet. Tema eller større sammenheng: å skille seg ut eller være annerledes. FINN FLERE PERSPEK TIVER PÅ TEMAET, OG TREKK INN ULIKE STEMMER OG SYNSPUNK TER For å utvikle tankene dine om et tema bør du trekke inn, omtale og reflektere over andres tanker og tekster. I essayet «Rom og cola» trekker Immanuel Reiersølmoen inn sitater av 1800-tallsforfatterne Åsmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. Særlig fører møtet med Garborg-sitatet Reiersølmoen inn i en refleksjon som gjør at han endrer mening om synet sitt på skolelærdommen og krav til utdanning. Husk at du også må bruke sitater og andre tekster aktivt i egne refleksjoner, slik Reiersølmoen gjør. En vanlig svakhet i oppgavebesvarelser er at man legger inn sitater og henvisninger til andre tekster, uten å kommentere eller reflektere over dem. I skoleessayet vil du ofte få tips til andres tekster som du kan bruke i ditt eget essay. Men det er veldig bra om du på egen hånd klarer å finne noe som passer. Du kan trekke inn, bruke og reflektere over alle typer tekster, både skjønnlitteratur og saktekster. Blant annet danner mange av tekstene

som er omtalt i denne læreboka, gode utgangspunkt for refleksjoner i et essay. Skriver du om temaet feighet eller mot, kan du trekke inn innhold fra tekster som Gunlaug Ormstunge, Hamlet, Peer Gynt og mange flere. Du kan også bruke filmer, serier, podkaster og andre tekstsjangre i refleksjonene. VARIER MELLOM Å BRUKE FORTELLING, EKSEMPLER, FAK TA OG REFLEKSJON Prøv å variere mellom å skrive om personlige tanker, hendelser, fortellinger, fakta, eksempler og andres tanker.

⇢

PRØV UT SELV Finn fram rammefortellingen du skrev eller begynte på (oppgave side 30). Finn et sitat eller en tekst som passer tematisk med rammefortellingen, og skriv starten på et essay der du begynner med rammefortellingen og fortsetter med en refleksjon om temaet. Flett inn et sitat og/eller relevante fakta i refleksjonen. Om du synes det er vanskelig å finne noe selv, kan du bruke disse punktene som utgangspunkt. • Tema: livsvalg • Skriv en rammefortelling som handler om da du måtte velge hva du skulle gjøre etter ungdomsskolen (videregående? friår? yrkesfag? studieforberedende?). Forslag til start: «Både jeg og andre hadde mange forventninger til hva jeg skulle gjøre etter ungdomsskolen. Jeg husker hvordan jeg grublet og tenkte.» [fortsett selv] • Lag en overgang til en refleksjon: «Problemene jeg hadde med å velge, får meg til å tenke over alle valgene vi er nødt til å ta i livet. Noen er små, andre er veldig store. Hadde det ikke vært bedre om andre tok valgene for meg?» [fortsett selv] • Flett inn relevante fakta: «På starten av 1800-tallet bodde nesten 90 prosent av Norges befolkning på bygda og var tilknyttet jordbruk (Myhre, udat.). Livet på denne tiden var nok hardt, men var det ikke også enklere? Man slapp å ta alle disse vanskelige livsvalgene. Til og med hvem man skulle gifte seg med, ble ofte bestemt av andre (Skirbekk et al. udat.). Var det bedre, tro? [fortsett selv] • Flett inn andres tanker og tekster: «Det er heldigvis ikke bare jeg som har problemer med å ta store valg. Peer i Ibsens drama Peer Gynt (1867) sto også overfor mange livsvalg. Han valgte stort sett de enkleste løsningene. Men var det egentlig så lurt? [fortsett selv]

MÅ DET DU SKRIVER, VÆRE SANT? Selv om essayet regnes for å være en type saktekst, trenger ikke alt du skriver om av hendelser og fortellinger, å være hentet fra virkeligheten. Men ikke la essayet bli til forveksling likt en novelle eller en roman. Skriv i rollen som deg selv. Bruk «jeg». Unngå «in medias res»-åpninger som gir veldig tydelige signaler om skjønnlitteratur. Du har likevel stor kunstnerisk frihet i essayskrivingen. Du bør bruke litterære virkemidler, og noen ganger kan til og med det å snu opp ned på virkeligheten være et virkemiddel, som nevnt over i delen om kreative virkemidler. NB! Det du presenterer som fakta, må være etterrettelig og korrekt gjengitt. Sitater og henvisning til andre tekster må også være korrekt gjengitt. 1 | skriv tekster

SKRIVERAMME: ESSAY innhold

stikkord til innhold

tittel

Lag en tittel som fanger interesse og nysgjerrighet.

Lag gjerne tittelen til slutt når du kjenner innholdet i essayet godt.

åpning/innledning

Rammefortelling, sitat eller refleksjon.

En reise, en opplevelse, en situasjon, en samtale, noe du har lest, sett osv.

Refleksjon, undring og filosofering med utgangspunkt i rammefortellingen. Fakta som er relevante i utforskingen av temaet. hoveddel

Utforsking av temaet.

Sitater som du kommenterer og reflekterer rundt. Personlige erfaringer. NB! Momentene over er ikke satt i noen bestemt rekkefølge.

avslutning

Tilbake til rammefortellingen, sitatet eller refleksjonen fra innledningen.

Avslutt rammefortellingen eller ta opp igjen sitater/refleksjoner fra innledningen. Vis fram hva du har lært i utforskingen din av temaet. Lag gjerne en tankevekkende eller overraskende/kreativ slutt. Legg til ei kildeliste helt til slutt.

Sjekk at du ikke er for konkluderende. Still åpne spørsmål, reflekter over spørsmålene, men ikke gi bastante svar på dem. husk

Sjekk at du har brukt noen kreative virkemidler. Sjekk at du har skrevet i rollen som deg selv, og at teksten ikke kan forveksles med en novelle.

EKSEMPEL PÅ ESSAY ROM OG COL A Du skal kunne alt. Du må tenke karriere. Det er ikke rom for feil. Jeg har alltid vært noe djevelsk pessimistisk i tankegangen. Om du er fem og tjue, da er du i realiteten halvveis til femti. Er du halvveis i skolearbeidet, da er du altfor sent ute. Er du altfor sent ute, får du skallebank i morgen. Er du skallete, ja, da er det snart over.

Kreativt ordspill

Jeg har akkurat bikket tjueseks. En gullalder for både kropp, sjel og lem påstår noen. En alder der alskens utfordringer knuses med jernhånd. En tid for uortodoks festing og galskap. En epoke med klamydia og cannabis. En gullalder for kropp, sjel og lem – en sædmaskin i vulvaens mekka. Den tiden er over. Der samtlige av mine venner for lengst både har stiftet familie og fullført mastergrad i filosofi og gud-vet-hva, går jeg på tiltak samtidig som jeg bor hjemme på gutterommet. Jeg er et barn i forhold til mine medsammensvorne og jevnaldrende. Mens gutta sitter i Toscana og pimper kostbar rødvin samtidig som de patter på en sigar, sitter jeg på gutterommet med en 6-pack Ringnes. For hver nye grad en av mine bekjente klarer å presse inn på CV-en sin, blir jeg mer og mer fyllesjuk av stadig færre halvlitere. Hvor i helvete gikk det galt?

Kontrast som tydeliggjør poenget

Overdrivelser og kontraster

Henvisninger til alkohol og alkoholbruk gjentas gjennom hele essayet.

Jeg er ikke av den gamle skolen. Jeg er en fritenker. Teori har aldri vært min sterkeste side, men jeg kan love deg at jeg har tenkt meg fram til utallige løsninger på verdensproblemer, blant annet fattigdom og sult. Problemet er bare at jeg ikke husker noen. Kanskje kan det være en idé å sette fram en lydopptaker neste gang jeg drikker tequila. Eller kanskje ikke. Poenget mitt er allikevel krystallklart. Jeg vil være min egen læremester. På min måte skal jeg supe til meg kunnskapen jeg behøver for å mestre dette bisarre livet. Dette livet som har utviklet seg til å kreve kompetanse for å flytte papirer, tømme søpla, vaske dassen, selge rundstykker og fly lekehelikopter. Dette livet som krever anstendige mengder papirer for at et menneske skal lykkes. Etter 15 år med leddgikt i fingrene og tresmak i ræva er du fremdeles ikke garantert en god jobb. Etter 15 stramme år med minimal fritid, dyre bøker, klaustrofobianfall i studenthybelen og fuglemat til middag, begynner du på bunnen igjen. De beste jobbene går til personer med ansiennitet. Hvor mange ganger har du ikke lest en jobbannonse og lest påskriften under kvalifikasjoner: «Minimum 5 års erfaring i faget»? Her snakker vi herlig motivasjon. Du må tenke karriere. Det er ikke rom for feil.

Språklige bilder og ordspill. Nå er det kunnskap han skal supe, og ikke bare alkohol.

Ordet "rom" gjentas i flere betydninger flere steder i teksten. 1 | skriv tekster

Spørsmål som oppfordrer til refleksjoner.

Møte med andres tekster og tanker.

Refleksjon etter møte med et sitat av en annen forfatter.

Hvorfor må min karriere være slik som andres? Hvorfor er dette nøkkelen til å bli akseptert? Hva er det som gjør din utdanning bedre enn min livserfaring? Du sier du har kjøpt deg båt for alle pengene du tjener. Greit nok, men kan du padle kano? Du sier du har skaffet deg månedskort på gymmen. Greit nok, men sier du ja hvis jeg spør deg om å bli med i skauen for å hogge ved? Du sier du er ferdig med mastergraden i administrasjon og ledelse. Greit nok, men hva med den ungen du fikk? Den ungen du aldri ser. Jeg har en drøm om å pakke sekken uten en plan og dra dit nesa peker. Tenk å bare reise rundt og møte nye mennesker hver eneste dag. En gammel munk i Tibet, en hardtarbeidende inuitt på Grønland. En katolsk prest i Spania, en rastafarianer i Jamaica. Sikkert en junkie i Bronx også. Dette er kunnskap, det. «Det er ikkje den kunnskap du får, men den du sjølv finn», skrev Aasmund Olavsson Vinje. Herregud for et nydelig sitat. Jeg tror akkurat det skal bli mitt nye livsmotto. Flaks at jeg er edru, så jeg husker det. Arne Garborg skrev i 1903 at ung ikke kan lære av gammel. Det er jo litt meg, det. Det er jeg som er barnet, og mine suksessfulle venner representerer den eldre garde. Kanskje jeg bare fornekter at de har rett. Kanskje er jeg så livredd nye forpliktelser at jeg blånekter på viktigheten av organisert kunnskap gjennom et system som er til nettopp for å skolere meg. Kanskje jeg kjenner på følelsen av at livet går for fort og på tanken om alt jeg aldri rakk å gjøre. Nå er det snart for sent. Livet skyter fart fortere enn du tror. Plutselig bodde ikke min generasjon her lenger. De aller fleste bor i storbyene, og de som er igjen, er enten de som valgte Jesus eller amfetamin. Så har du meg da, hobbyalkoholikeren. Kanskje kan man lære av de eldre allikevel. Det er ikke rom for feil. Det er ikke rom i feil. Det er ikke feil i rom.

Kreativt ordspill der «rom» kan ha flere betydninger.

Kreativ sammenlikning.

Rom. Rom og cola hjalp meg en kveld til å melde meg på privatisteksamen denne våren. Kanskje det er noe i organisert lærdom. Kanskje drar man nytte av boklærdom og pensum. Kan det være mulig at en kombinasjon er det beste? En kombinasjon der rommen representerer min egen eminente livserfaring. Det funker alene, men du blir jævlig svimmel i lengden. 26. Blander du derimot ut med cola, med skolepensum, får du en helt nydelig balansert drink. I tillegg tar det litt lengre tid før du dundrer kraniet i linoleumsgulvet. Jeg må gi det en sjanse.

Det er nettopp det som er så vakkert med rom og cola. På bare noen få timer har jeg klart å endre min egen oppfatning. Jeg, det særeste mennesket nord for ekvator som går i to sko. Jeg, bitterhetens kong Salomo, har klart å reflektere meg fram til en meningsendring. Der jeg før knapt ville røre skolevesenet om de så hadde slengt det etter meg med bruksanvisning og bæresele, gir jeg det nå en real sjanse. En real sjanse fra meg, mister «born pessimist and will die in vain». Hva er det verste som kan skje? 1600 kr tapt i eksamensavgift. Faen heller, er det verdt det? Tiden får vise. Jeg må tenke karriere. Det er ikke rom for feil.

Gjentakelse av setning fra innledningen, men vi tolker den annerledes enn i starten etter å ha lest essayet.

UTFORSK 1 Hvordan vil du beskrive komposisjonen i essayet «Rom og cola»? 2

Hvilke kreative, språklige bilder og sammenlikninger finner du, bortsett fra dem som er kommentert i margen?

Hvor i teksten endrer jeg-personen mening om skolekunnskap og utdannelse? Hva fører til endringen?

VIDERE ARBEID 4 Bruk noe av det du allerede har skrevet i «Prøv ut selv»-oppgavene i kapittelet. Bruk skriveramma på side 34 og skriv ditt eget essay. 5

På side 23 kan du lese et eksempel på en fagartikkel som handler om på hvilke måter romanen Frankenstein er relevant i dag. I artikkelen finner du mange kildehenvisninger. Velg én av følgende oppgaver: a Ta utgangspunkt i fagartikkelen og skriv den om til et essay. Du kan beholde mye eller lite av originalteksten, men du må gjøre den mer personlig, lage en rammefortelling og legge inn kreative elementer. b Bruk noen av kildene fra fagartikkelen og skriv et essay om gleder og utfordringer med ny teknologi. Lag overskrift selv. 1 | skriv tekster

Å ANALYSERE OG TOLKE RETORIKK I DENNE DELEN SK AL DU L ÆRE

→ → → →

hvordan du kan skrive om den retoriske situasjonen hvordan du kan analysere og tolke retorikk hvordan du kan skrive retoriske analyser hvordan du kan bruke fagbegrepene retorisk situasjon, problem (som avsenderen prøver å løse), egentlige mottakere, situasjonens muligheter og begrensninger, etos, logos og patos

En retorisk ytring er alltid del av en sammenheng, om det så er snakk om en politisk valgkamp eller en diskusjon i matbutikken.

Hva er en retorisk analyse, og hvorfor skal du skrive den? ↻

FØR DU LESER Bruk tre minutter på å skrive ned det du husker om retorikk. Gå sammen i grupper på tre og snakk om og sammenlikn det dere har skrevet.

I en retorisk analyse skriver du systematisk om hva en avsender gjør for å overbevise en bestemt mottaker om noe. Du må undersøke og skrive om hva du tror avsenderen ønsker å oppnå, og om hvilke virkemidler som brukes for å overbevise eller påvirke. En viktig hensikt med å skrive retoriske analyser er at det trener deg i å vurdere tekster eller taler der avsenderens mål er å påvirke deg. For å kunne vurdere teksten eller talen trenger du kunnskaper om hvorfor og hvordan påvirkningen skjer. I tillegg til å undersøke virkemidler skriver du i en retorisk analyse også om situasjonen teksten eller talen har blitt til i. Skriftlig eller muntlig kommunikasjon som har som mål å overbevise, overtale eller påvirke, kaller vi retoriske ytringer (Bakken, 2020). En ytring er en språklig handling, som å skrive eller å si noe.

Den retoriske situasjonen

I en retorisk analyse skal du undersøke sammenhengen talen eller teksten har blitt til i. Denne sammenhengen kaller vi den retoriske situasjonen. Den retoriske situasjonen består av tre forhold: et problem som trenger en løsning, én eller flere mottakere og muligheter og begrensninger i situasjonen. Vi bruker et facebookinnlegg skrevet av senterpartipolitiker Emilie Enger Mehl som eksempel i forklaringen av den retoriske situasjonen. Les innlegget først. 1 | skriv tekster

FACEBOOKINNLEGG AV EMILIE ENGER MEHL , PUBLISERT 7. MARS 2021: Ser du bare en ku på bildet? Det er feil! Her ser du så mye mer enn bare en ku. Denne kua er en arbeidsplass i en distriktskommune. Faktisk flere, med alle sine ringvirkninger. For bonden, for dyrlegen, for næringsmiddelindustrien, butikker og tjenester i kommunen. Den skaper levende bygder og sørger for lys i glaset på tunet. Denne kua er en utøver som yter sitt beste hver eneste dag, helt i verdenstoppen. Som er internasjonalt ledende på velferd og dyrehelse, og av dem som bruker aller minst antibiotika på startfeltet i VM! Denne kua er et familiemedlem! En del av den store gårdsfamilien, med mennesker som er glad i dyra og opptatt av at alle skal ha det bra. Denne kua er en drøvtygger og et beitedyr som holder landskapet åpent og jorda i drift. Den er skaperen bak «Postkort-Norge» som vi alle er så stolte av. Denne kua er tradisjon og kultur. Den bygger på kunnskap og arv etter husdyrhold gjennom generasjoner, som ligger dypt forankret i den norske folkesjela. Denne kua er beredskap. Den gir oss høykvalitets mat på bordet som er produsert her 40

i landet, og gjør at vi kan forsyne oss selv. Skulle det skje en krise, har vi denne kua i nasjonal beredskap, i motsetning til om vi skulle erstattet den med å importere melk og kjøtt fra utlandet. Det samme kan vi si om alle andre kyr, sauer, geiter og gårdsdyr som utgjør norsk matproduksjon. Kua gjør mye for oss. Men den krever også noe for å kunne gjøre jobben. Den trenger at landbruket innrettes slik at bonden får anstendig lønn og avløsning, slik at den kan leve på en familiegård i distriktet, istedenfor en gård som er eid av et aksjeselskap, både i denne og kommende generasjon. Denne kua trenger tollvern for å ikke bli utkonkurrert og erstattet av kuer fra EU eller andre deler av verden. Den trenger at vi står opp for den internasjonalt. Nå pågår forhandlinger mellom Norge og Storbritannia om en ny frihandelsavtale. Det norske landbruket må beskyttes i disse forhandlingene. Regjeringen må forsvare norsk selvforsyning og norske arbeidsplasser. Denne kua trenger det. Norge har ikke en ku å miste! Da mister vi så mye mer enn bare en ku.

Hvilket problem vil avsenderen løse?

I forklaringen av den retoriske sitasjonen kan du først forklare hvilket problem avsenderen prøver å løse gjennom det som blir sagt eller skrevet. Emilie Enger Mehl mener problemet er at den norske bonden har for dårlige arbeids- og lønnsvilkår. Det går i neste omgang ut over norske forbrukere. Dessuten forhandlet Norge på dette tidspunktet (mars, 2021) om en ny handelsavtale med Storbritannia. Mehl er redd for at avtalen vil gi britiske bønder for stor tilgang til det norske markedet og dermed utkonkurrere norske bønder og matprodusenter.

⇢

PRØV UT SELV Les innlegget «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Skriv et avsnitt om hvilket problem avsenderen prøver å løse i teksten.

Hvilke mottakere kan løse problemet?

Alle som leser eller hører teksten, er mottakere av den, men noen mottakere har makt og mulighet til å påvirke eller løse problemet i den retoriske situasjonen. I teksten til Emilie Enger Mehl var disse mottakerne velgere som kunne gi Senterpartiet mer politisk makt. Et godt valgresultat ville kunne løse Mehls problem siden økt makt til Senterpartiet kunne ført til bedre lønns- og arbeidsvilkår i norsk landbruk. Andre mottakere med makt til å løse problemet var den borgerlige regjeringen som forhandlet med Storbritannia om handelsavtalen. De hadde direkte mulighet til å lage en god avtale for norske bønder.

⇢

PRØV UT SELV Les teksten «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Skriv noen setninger om hvem som har makt og mulighet til å løse problemet forfatteren peker på. Husk å begrunne påstandene godt.

Situasjonens muligheter og begrensninger

I en retorisk situasjon vil noen rammer begrense hva du kan eller bør si, eller hvordan du bør si det. Tid, sted, sjanger og tidligere hendelser er eksempler på omstendigheter som avsenderen må ta hensyn til i den retoriske ytringen. Men den retoriske situasjonen byr også på muligheter. I analysen av den retoriske situasjonen er det viktig å undersøke hvilke muligheter og begrensninger avsenderen må ta hensyn til. Når statsministeren holder sin årlige nyttårstale, har han eller hun en rekke muligheter, men også begrensninger. Ofte vil spesielle hendelser det siste året begrense hva statsministeren kan eller bør snakke om. Situasjonen vil også legge føringer for måten statsministeren snakker på, for hvordan han eller hun kler seg, eller for lengden på talen. Statsministeren tilhører et bestemt politisk parti, men den politiske retorikken begrenses av at 1 | skriv tekster

Jonas Gahr Støre holder nyttårstalen i 2022. Her ser vi statsministeren i mer private omgivelser enn vi er vant med. Statsministerens nyttårstale er en sjanger og en situasjon som byr på både muligheter og begrensninger.

budskapet i talen bør treffe hele Norges befolkning, uavhengig av deres politiske ståsted. Situasjonen byr imidlertid også på muligheter. Nyttårstalen har gjerne høye seertall, og det gir statsministeren en god mulighet til å bli hørt av mange og til å vise seg fram på en måte som vekker tillit. Disse tydelige rammene gjør at statsministerens nyttårstale er en egen sjanger. Mange typer taler eller argumenterende tekster styres av rammene for sjangeren. Dermed er det ofte lurt å skrive noe om sjangeren når du analyserer den retoriske situasjonen. Slik kan du skrive om teksten til Enger Mehl: Når det gjelder situasjonens muligheter og begrensninger i innlegget til Enger Mehl, er det viktig å nevne at norske politikere forhandlet med Storbritannia om en handelsavtale da innlegget ble publisert. Denne avtalen ønsker Mehl å påvirke, og den danner en ramme og en sammenheng for teksten. Ellers er det verdt å nevne at innlegget ble skrevet ikke så lenge før stortingsvalget i 2021. Mehl prøver å framheve det positive med Senterpartiets politikk for at flere skal stemme på partiet ved valget. Videre setter sjangeren rammer for utformingen av innlegget. Vi kan beskrive sjangeren som et politikerinnlegg på Facebook. Dersom slike innlegg skal fungere etter hensikten, er de avhengige av å bli lagt merke til og delt videre. Innlegget til Mehl er lett å legge merke til på grunn av bildet der vi får se henne i arbeidstøy, smilende sammen med ei ku. Mehl tar dermed hensyn til og treffer godt på sjangeren. Bildet, sammen med den første setningen, «Ser du bare en ku på bildet?», skaper nysgjerrighet. Hva er det med denne kua?

En viktig omstendighet som byr på både begrensninger og muligheter, er at Emilie Enger Mehl er senterpartipolitiker, og at partiet hennes ofte blir forbundet med distrikts- og landbrukspolitikk. Med arbeidstøyet på, i et fjøs sammen med ei ku, viser Mehl sterk tilhørighet til landbruksnæringen. Bildet er med på å gjøre den retoriske situasjonen tydelig for mottakerne.

⇢

PRØV UT SELV 1 Se på og lytt til en nyttårstale, enten av en statsminister eller en kongelig. Undersøk og diskuter gruppevis på hvilke måter ulike forventninger til sjangeren styrer innholdet i talen og måten den framføres på. 2

Skriv ett eller flere avsnitt om den aktuelle talesituasjonens muligheter og begrensninger. Beskriv også hva avsenderen gjør for å utnytte mulighetene og for å ta hensyn til begrensningene.

Å ANALYSERE BRUK AV APPELLFORMER I en retorisk analyse bør du analysere bruken av appellformene etos, patos og logos. Nedenfor kan du lese om appellformene først, og deretter kommer eksempler på hvordan du kan bruke begrepene i en analyse av innlegget til Emilie Enger Mehl.

Å appellere ved å argumentere: logos

For å overbevise må avsenderen bruke gode argumenter som appellerer til fornuften, slik at argumentene framstår som riktige og sanne. Appellformen kalles logos. Avsenderen må overbevise mottakeren om at problemet hun tar opp, virkelig er et problem. Hun må i tillegg framstille sine løsninger som de mest fornuftige og logiske. Eksempelet viser hvordan du kan skrive om appellformen logos: Emilie Enger Mehl bruker en rekke argumenter, både for å framheve problemet og for å forklare hvorfor det er viktig å opprettholde norsk kjøttog matproduksjon. En del av problemet er at utenlandske konkurrenter kan ta en for stor andel av det norske matmarkedet, noe Mehl mener kan true den norske landbruksnæringen. At det er viktig å bevare et solid norsk landbruk, underbygger hun med en rekke argumenter. For det første gir næringen arbeidsplasser og goder, ikke bare for bøndene, men også for «dyrlegen, for næringsmiddelindustrien, butikker og tjenester i kommunen». For det andre, hevder Mehl, er Norge i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd, underforstått: Importert kjøtt vil komme fra land der dyrevelferden er dårligere. For det tredje holder beitedyr landskapet åpent og er ifølge Mehl skaperne av «Postkort-Norge». Men det viktigste argumentet er kanskje det som handler om selvforsyning. Om det skulle oppstå en krisesituasjon, vil det være en sikkerhet i at Norge har sin egen matforsyning, i stedet for å være avhengig av å importere mat fra utlandet. 1 | skriv tekster

Mehl argumenterer for påstandene sine ved å peke på de positive konsekvensene det har å bevare det norske landbruket, men også på farene ved større konkurranse fra utlandet. Man kunne innvende at argumentene generelt burde ha vært grundigere underbygd med kilder. På den andre siden forventer vi ikke kildehenvisninger i et facebookinnlegg på samme måte som i en fagartikkel. Innenfor rammene av den retoriske situasjonen overbeviser teksten godt ved hjelp av logos.

Å appellere til følelser: patos

Om avsenderen klarer å vekke følelser, kan det bidra til at mottakeren blir overbevist. Husk å skrive om hvilke følelser det er snakk om, og forklar på hvilken måte talen eller teksten vekker nettopp disse følelsene. Appellformen kalles patos. Nedenfor kan du lese om hvordan Emilie Enger Mehl appellerer ved hjelp av patos. Ord og metaforer som skaper positive assosiasjoner og følelser.

Appell til nasjonalfølelse.

Innlegget til Mehl kan vekke flere følelser, både positive og negative. Den første halvdelen av teksten vekker først og fremst sympati og tillit, til kua og til norsk landbruk. Mehl bruker ord og metaforer som skaper positive assosiasjoner. Kua skaper «levende bygder», «lys i glaset på tunet», den er «familiemedlem», «representerer tradisjon og kultur» med mer. Ved hjelp av patos bygger hun opp et inntrykk av at kua og landbruket utgjør sentrale deler av en særegen, norsk tradisjonskultur som er preget av positive verdier. Hun appellerer også sterkt til nordmenns nasjonalfølelse og skriver om «Postkort-Norge» og den «norske folkesjela». Problemet handler om at hun er bekymret for økt import av landbruksprodukter fra utlandet, noe som kan forklare at Mehl vektlegger positive, nasjonalromantiske forestillinger om matproduksjonen i Norge.

Bildet av Emilie Enger Mehl og kua er også en del av det positive budskapet i starten av innlegget. Mehl smiler i et nærbilde med ansiktet tett på kua. Bildet underbygger ordene i teksten som forteller at kua er en del av «den store gårdsfamilien». Men kua på bildet representerer samtidig alle norske kyr, selv om den blir omtalt i bestemt form entall. Vi forstår at alle norske kyr har krav på den samme omsorgen, familietilhørigheten og vernet: «Denne kua trenger tollvern», og «Den trenger at vi står opp for den internasjonalt». Kua blir et symbol og en representant for hele den norske matproduksjonen, og en retorisk effekt kan være at sympatien vi får for kua, overføres til hele næringen.

Bildet underbygger ordene i teksten.

Etter å ha bygd opp en sterk sympati for norsk landbruk i første halvdel går Mehl over til å peke på mulige trusler. Denne delen innledes med setningen «Denne kua er beredskap». I samme avsnitt nevner hun muligheten for krise og matmangel og trekker fram kua og norsk landbruk som viktig «nasjonal beredskap». Følelsen hun appellerer til her, er frykt for manglende matsikkerhet i en krisesituasjon. Hun peker også på en annen trussel, nemlig at gårder blir kjøpt opp av aksjeselskaper. Mange vet ikke helt hva aksjeeierskap innebærer, men det høres negativt, kynisk og upersonlig ut og kan dermed vekke sinne eller frustrasjon. Både sympati, nasjonalfølelse og sinne forsterkes ved bruk av gjentakelser og kontraster. Mehl setter opp en kontrast mellom mat produsert i Norge og mat importert utenfra. Norskprodusert mat representerer det som er trygt, kjent, norsk, tradisjonelt, sunt, etisk og kvalitetsbevisst. Ved å si at Norge er best på velferd og dyrehelse, sier hun samtidig at andre land ikke er like gode. En annen kontrast er bildet av Norge som selvforsynt med mat i kontrast til et Norge som er avhengig av import i en krisesituasjon, med andre ord: det trygge mot det utrygge.

⇢

Gjentakelser og kontraster.

PRØV UT SELV Undersøk aviskommentaren «Bør nasjonalsangen bli kjønnsnøytral og få ett vers på samisk og ett på nynorsk» på side 523. Velg ut ett eller to virkemidler du mener er brukt for å vekke mottakerens følelser. Skriv et avsnitt der du først kommer med en påstand om en følelse avsenderen prøver å vekke. Deretter begrunner du påstanden ved å skrive om virkemiddelet eller virkemidlene du mener er brukt for å vekke denne følelsen.

Å virke troverdig: etos

For å overbevise må avsenderen framstå som troverdig. Appellformen kalles etos. For å vite hva du skal se etter og analysere, er det lurt å bruke begrepene innledende og avledet etos. Innledende etos er avsenderens troverdighet basert på hva mottakerne vet om henne fra før. Mottakernes holdninger og meninger om personen vil avgjøre om den innledende etosen er sterk eller svak. Avsenderens etos kan bli sterkere, men den kan også svekkes mens mottakeren leser eller hører den retoriske ytringen. Det kommer blant annet an på hvor godt avsenderen overbeviser ved hjelp av logos og patos.

1 | skriv tekster

Da Emilie Enger Mehl postet facebookinnlegget i mars 2021, var hun litt, men ikke veldig kjent. Hun var stortingsrepresentant og hadde deltatt i et reality-program på TV noen år tidligere. Når denne læreboka skrives (høst 2021), er Mehl nylig utnevnt som tidenes yngste justisminister i en ny regjering, og flere kjenner til henne nå enn da innlegget ble skrevet. Dermed har den innledende etosen hennes endret seg mye siden hun delte innlegget om kua. Vi må ta utgangspunkt i Mehls innledende etos da hun publiserte teksten. At hun var stortingsrepresentant, gir henne troverdighet, og for mange styrket det nok hennes etos at hun hadde vokst opp på gård og kjente norsk landbruk fra innsiden. Siden mange den gang ikke hadde noen forhåndskunnskap om henne, var det et effektivt grep at hun viste fram et bilde av seg selv i fjøset, tett på ei ku og i arbeidstøy. Slik ble publikum raskt oppdatert om bakgrunnen hennes. Som vi har sett tidligere, appellerer teksten overbevisende både ved hjelp av logos og patos. Hun viser klokskap og kunnskap i argumentasjonen og vekker følelser som bidrar til å gjøre teksten overbevisende. Dessuten skriver hun ikke et eneste ord om seg selv, noe som styrker troverdigheten siden det får henne til å framstå som en som setter andre foran seg selv. Mange vil nok oppleve at Emilie Enger Mehls avledede etos er styrket etter å ha lest teksten.

VURDERING OG AVSLUTNING Til slutt i analysen er det naturlig å samle noen tråder og oppsummere det viktigste du har kommet fram til. Du kan for eksempel skrive kort om forholdet mellom appellformene og oppsummere hvordan de er utnyttet i den retoriske situasjonen. Her er et forslag til avslutning i en retorisk analyse av innlegget vi har skrevet om over: Emilie Enger Mehl bruker retoriske virkemidler effektivt i innlegget sitt. Hun bygger opp en sterk avledet etos ved hjelp av en balansert og sterk logos- og patosappell. Hun bruker virkemidler i bilde og tekst som framhever problemet, og som tar hensyn til at publikum kan ha ulike holdninger og kunnskaper. Facebookformatet utnytter hun godt. Vi ser at teksten er delt 659 ganger, og at den har fått flere tusen reaksjoner. At hun representerer Senterpartiet, kan imidlertid føre til at teksten virker mest overbevisende for dem som allerede støtter partiet. Men Mehl tar hensyn til denne omstendigheten og argumenterer på en måte som også kan påvirke andre enn de tradisjonelle senterpartivelgerne. Totalt sett er vurderingen at dette er en overbevisende retorisk tekst.

Les oppgaveteksten!

Merk deg at oppgaver der du skal skrive en retorisk analyse, ofte avgrenser analysen. Du kan bli bedt om å gjøre rede for den retoriske situasjonen i en tekst, om å forklare bruken av retoriske virkemidler, eller du kan få i oppgave å vurdere samspillet mellom appellformer eller ulike uttrykksformer. Du må med andre ord lese oppgaveteksten nøye og ikke kaste deg ut i en fullstendig retorisk analyse dersom det ikke står i oppgaven. 46

SKRIVERAMME: RETORISK ANANLYSE innledning (husk tittel)

innhold

stikkord

Skriv kort om avsenderen og teksten.

Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Senterpartiet på det tidspunktet teksten ble publisert Facebookinnlegg, tid og sted for publisering

retorisk situasjon

Beskriv problemet avsenderen ønsker å løse. Norske matprodusenter kan bli utkonkurrert av utenlandske Fare for matmangel i en beredskapssituasjon Skriv begrunnet om hvem som er den eller de egentlige mottakerne. Husk å knytte det til problemet avsenderen prøver å løse.

Etablerte og potensielle senterpartivelgere

Skriv om situasjonens muligheter og begrensninger (tid, sted, sjanger, situasjon, forhold mellom grupper og personer).

Valgår (tid og situasjon)

Regjeringen, stortingskomitéen og høringsinstanser

Pågående forhandlinger om frihandelsavtale med britene (situasjon) Ulike holdninger til Senterpartiet, distrikt og landbruk (forhold mellom grupper og personer)

appellformer

Skriv om: logos, hvordan appellerer teksten ved hjelp av fornuft og argumentasjon? patos, hvilke følelser vekkes, og hvordan? innledende og avledet etos, forholdet mellom appellformene, for eksempel dersom patos er mer dominerende enn logos eller motsatt.

avslutning

Gi en oppsummering og kort vurdering,

Teksten er bygd opp av fornuftsbaserte argumenter Sterk patosappell, vekker sympati, tillit, frykt og frustrasjon Bildet viktig for etos og patos, og det forteller effektivt om avsenderens bakgrunn Varierende innledende etos for ulike mottakere. Sterk avledet etos på grunn av patosog logosappell God balanse mellom appellformene Utnytter formatet godt Tar hensyn til og utnytter den retoriske situasjonen

1 | skriv tekster

Å tolke saktekster

Facebookinnlegget vi har analysert, er en saktekst. Når vi snakker om tolkning, tenker mange på tolkning av skjønnlitteratur, som dikt, noveller og romaner. Tolkningen skal sette ord på hvilken mening og hvilke opplevelser tekstene gir oss. Men også saktekster kan tolkes, selv om ikke alle saktekster bør tolkes. En informerende tekst, som en togtabell eller en bruksanvisning, bør ikke ha rom for ulike tolkninger. Men en rekke andre typer saktekster har rom for tolkning, ikke minst retoriske tekster. Dersom vi bruker facebookinnlegget som eksempel igjen, kan vi legge merke til følgende tolkninger i analysen: Det er en tolkning at Emilie Enger Mehl skriver denne teksten for å få flere stemmer ved det kommende valget. At kua på bildet er en representant for alle norske kyr, er en tolkning, og det er en tolkning at kua på bildet framstår som et familiemedlem. Det er en tolkning å anta at Emilie Enger Mehl har gårdsbakgrunn (selv om det er sant). At teksten er skrevet for å vekke sympati og frykt, er en tolkning, og det er tolkninger når vi skriver at metaforer som «levende bygder», «lys i glaset på tunet» og «familiemedlem» skaper positive assosiasjoner og nasjonalromantiske følelser. Det som særpreger tolkninger av saktekster, er at du må forholde deg mer til konteksten enn i en skjønnlitterær tolkning. Et facebookinnlegg, et debattinnlegg, et blogginnlegg eller en avisartikkel er gjerne skrevet med utgangspunkt i spesielle hendelser, situasjoner eller samfunnsmessige forhold. Slike forhold må du sette deg inn i for å kunne tolke og forstå mange saktekster. Tiden teksten er skrevet i, spiller også en viktig rolle. Skal du tolke et avisinnlegg fra 10. april 1940, vil det være naturlig å undersøke om den tyske okkupasjonen er relevant for dagens tolkning av teksten. En artikkel om hiv og aids ser helt annerledes ut i dag enn artikler om det samme fra 1983. Den gang skapte sykdommen panikk siden det man visste om sykdommen, var at den var smittsom og dødelig. I dag har vi medisiner som gir hivsmittede lange, normale liv. Dersom du i en oppgave blir bedt om å tolke en saktekst, bør du derfor alltid undersøke konteksten svært nøye.

HAR DU FORSTÅTT? 1 Legg bort læreboka og skriv med egne ord en forklaring på begrepene i den retoriske situasjonen: problem, publikum og situasjonens muligheter og begrensninger. 2

Forklar for en medelev hva de retoriske appellformene er og hvordan de kan brukes.

VIDERE ARBEID 5 Skriv et avsnitt om hvem du mener er det viktigste publikummet i reklamen for syltetøy på side 342. Begrunn svaret godt. Du kan starte avsnittet slik: «Det viktigste retoriske publikummet i reklamen er …» 6

UTFORSK 3 Hva tror du blir gjort i reklamer rettet mot ungdom for å treffe nettopp ungdom? Skriv ned noen eksempler. 4

Undersøk utleieannonsen på side 289. Hvordan ville vi ha oppfattet og tolket en slik annonse i dag? Tenk over og diskuter på hvilken måte tid og historie spiller en rolle for oppfattelsen vår av annonsen.

Hvilken appellform er den viktigste i reklamen for syltetøy på side 342? Skriv et avsnitt med denne strukturen: a en påstand om hva som er den viktigste appellformen b en begrunnelse av påstanden der du viser til eksempler i teksten som du tolker i forklaringen eksempel: Jeg mener at patos utgjør den viktigste appellformen i reklamen. Blant annet er det friske og fristende jordbær som daler ned mot syltetøyglasset. De kan tolkes slik at de står i en sammenheng med ordene «mykje frukt og bær» under syltetøyglasset.

Skriv et avsnitt om etosappellen i reklamen for syltetøyet på side 342.

Se en nyttårstale med statsministeren. Skriv et avsnitt om forholdet mellom bilde, lyd og ord i videoen. Legg merke til eventuell musikk, andre bakgrunnslyder eller måten ordene sies på. Hvordan påvirker bilde og lyd oppfatningen vår av ordene?

Les Sanna Sarromaas kronikk «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Skriv en retorisk analyse av kronikken. Bruk tabellen over som hjelp for å bygge opp teksten.

1 | skriv tekster

TOLK OG SAMMENLIKN I DENNE DELEN SK AL DU L ÆRE

→ →

hva det vil si å tolke hvordan du kan skrive egne tolkninger og sammenlikninger

Hva betyr «å tolke»? ↻

FØR DU LESER Hva tror du diktet «Piano» handler om?

PIANO

Jeg skjønte ikke vitsen med de svarte dagene ikke før jeg forsøkte å spille på dem det klinger annerledes når jeg får inn noen hvite innimellom Fra 50-kubikks hjerte av Trygve Skaug, 2015.

Å tolke betyr å forstå eller å gi mening til noe. Vi tolker hele tiden, for eksempel når vi prøver å forstå et ansiktsuttrykk eller andres kroppsspråk, sangtekster, bilder og symboler. I norskfaget jobber vi med å gi mening til og forstå tekster og uttrykke denne forståelsen skriftlig eller muntlig. Nedenfor kan du lese om tolkning som en egen skriftlig sjanger. Når du skal skrive en tolkning av en novelle eller et dikt, skal du skrive om forståelsen din av teksten. I tillegg til å skrive om hvordan du forstår en tekst, må du begrunne denne forståelsen. Hva gjør at du forstår teksten på nettopp denne måten? Denne delen av kapittelet handler mest om tolkning av skjønnlitteratur. På side 48 kan du lese om tolkning av saktekster. Men merk deg at mye av det som står her, for eksempel om hvordan du kan skrive om språklige virkemidler, også gjelder ved analyse og tolkning av saktekster.

Det finnes flere mulige tolkninger

Det finnes ingen fasit på hva som er den riktige tolkningen av en tekst. Bruk derfor formuleringer som: «Dette kan tolkes som at …», «Jeg forstår gjentakelsen av dette ordet som at …», «Kanskje betyr dette at …» og liknende. Som oftest kan en tekst forstås på flere måter, og ikke nok med det! Særlig 1 | skriv tekster

D L

N K TE

Bruk tre–fire minutter på å skrive noen setninger om hvordan du tolker bildet All we ever wanted fra 2017 av Shaun Tan. Foreslå flere tolkninger hvis du klarer det. NB! Her finnes ingen fasit. Sammenlikn deretter tolkningen(e) din(e) med andres tolkninger. Diskuter hvordan dere kom fram til tolkningene deres.

i dikt finner vi ord og formuleringer som kan ha flere betydninger samtidig. I diktet «Stans ditt spill!» (1903) av Sigbjørn Obstfelder (side 62) kan ordet «spill» tolkes både som musikk (som i å «spille» et instrument), som «spill» i overført betydning om å ta makten over, bruke og styre andre mennesker (som brikker i et brettspill), eller i betydningen «skuespill». Du trenger med andre ord ikke å velge én bestemt tolkning og bestemme deg for den. Du kan foreslå flere tolkninger og trenger ikke å være redd for at én tolkning utelukker en annen. Bruk formuleringer som «Dette kan også tolkes som at …», «En annen måte å tolke kontrasten på er at …». Du finner en eksempeltekst med tolkning av hele «Stans ditt spill!» på side 69. Viktig! At tolkningen av en tekst ikke har noen fasit, betyr ikke at du kan dikte fram en hvilken som helst tolkning. Du må begrunne tolkningen logisk med utgangspunkt i teksten du tolker.

Å begrunne en tolkning

I tillegg til å tolke må du begrunne og argumentere tolkningen din. Begrunnelsen bør inneholde en analyse av teksten. Å analysere en tekst går ut på å undersøke virkemidler og delene teksten er satt sammen av. I så stor grad som mulig bruker du analysen til å begrunne tolkningen. Se eksempler på de neste sidene.

Tretrinnsmetoden

Når du skal skrive om et virkemiddel eller om en enkeltdel i teksten, er det lurt å tenke at du skal gjøre det i tre trinn. Du kan, men må ikke gjøre det i denne rekkefølgen: 1

Presenter en påstand om teksten.

Gi eksempler som underbygger påstanden. Eksemplene kan veksle mellom sitat og parafrase.

Forklar hvordan virkemidlene og eksemplene påvirker forståelsen og tolkningen av teksten.

Disse tre trinnene kan du bruke i tolkning av både skjønnlitteratur og av saktekster. Herfra og videre kaller vi det tretrinnsmetoden. TO VIK TIGE TIPS! → Ikke skriv for generelt om effekten av virkemidler. Husk alltid å vise hvordan virkemiddelet bidrar til tolkningen av nettopp den teksten du tolker og analyserer. Å skrive om generelle effekter av et virkemiddel, har ikke mye for seg. Det er ikke nok å skrive om virkemiddelet «gjentakelse» at «effekten er at gjentakelsen framhever det som blir gjentatt». I tillegg må du tolke og reflektere over hva som eventuelt forsterkes, og hvordan denne forsterkningen påvirker tolkningen av teksten som helhet. →

Skriv om virkemidler som betyr noe for den helhetlige tolkningen Det vil si at du ikke bør skrive om virkemidler uten at du kan knytte dem til en tolkning i en større sammenheng. Skriv om virkemidler som påvirker teksten som helhet. Dersom du finner mange metaforer, gjentakelser eller kontraster, kan det være lurt å undersøke dem nærmere og skrive om hvordan de påvirker tolkningen av teksten. Men dersom du bare finner én kontrast, som du ikke klarer å tolke inn i en større sammenheng, trenger du ikke å nevne den. 1 | skriv tekster

Eksempel på en tolkning av et virkemiddel i diktet «Piano» av Trygve Skaug I eksempelet er påstanden markert med blå tekst, eksemplene med rød tekst og tolkning og forståelse med grønn. Kontrast er et av de viktigste virkemidlene i diktet «Piano». I diktet finner vi kontrasten mellom svarte og hvite dager: Jeget forstår ikke vitsen med de «svarte dagene». Det forstår jeget først når det får «noen hvite innimellom». «Svart» er ofte betegnelsen på noe mørkt, tungt og trist, og slik tolker jeg ordet «svart» i dette diktet. En svart dag kan være uten håp og mening eller full av sorg. Kontraster framhever og forsterker hverandre, og i «Piano» kommer det svarte, mørke og tunge tydelig fram som et tema ved hjelp av kontrasten «hvite dager». Kontrasten mellom svart og hvitt forsterkes ved at tittelen på diktet er «Piano». Tittelen gjør at mange vil se for seg fargekontrasten mellom svarte og hvite tangenter.

⇢

PRØV UT SELV Les facebookinnlegget til Emilie Enger Mehl på side 40. Skriv om gjentakelse som virkemiddel etter tretrinnsmetoden over. Marker teksten med farger, slik det er gjort over. Jo mer grønt (tolkning og forståelse), desto bedre. Du kan starte på denne måten: Gjentakelse er et tydelig virkemiddel i innlegget «Bare ei ku?». Flere av setningene starter med … [fortsett selv]. En tolkning av gjentakelsene kan for det første være at … [fortsett selv]. Mange virkemidler og fagbegreper går igjen i analysen av flere sjangre. Sammenlikninger, metaforer, kontraster og gjentakelser er eksempler på virkemidler vi finner både i skjønnlitteratur (dikt, drama, noveller) og i saktekster (reklame, debattinnlegg og taler). Nedenfor kan du lese om hva du kan se etter, og hvilke fagbegreper du kan bruke i tolkning og analyse av ulike sjangre. På side 66 finner du oversikter over hvordan du kan gå fram for å tolke romaner, noveller og dikt.

Å tolke romaner og noveller

I gjennomgangen bruker vi flere eksempler fra romanene Sult, Sju dagar i august og Nullingen av Paul Abel, og fra novellen «En god samvittighet». Alle tekstene står i tekstsamlingen i boka. Det er lurt å lese tekstene på forhånd eller etter hvert som de omtales i gjennomgangen av begreper og virkemidler. Y TRE HANDLING For at den som leser teksten din skal forstå analysene og tolkningene dine, er det nødvendig at du skriver kort om den ytre handlingen i teksten, for eksempel slik: Novellen «En god samvittighet» handler om en ung og naiv rikmannsfrue, fru Warden, som vil lette på sin samvittighet ved å besøke de fattige. Hun velger å dra med hest og vogn inn i den fattigste bydelen i stedet for å planlegge kjoleinnkjøp med venninna. Men de fattige er ikke 54

slik fru Warden hadde sett dem for seg. Hun ender opp med å mene at de fattige er dårlige, umoralske mennesker hun ikke trenger å ha dårlig samvittighet overfor. Novellen slutter med at hun bestemmer seg for å kjøpe en dyr silkekjole likevel. TEMA Hva er viktige temaer i teksten? Et tema er en tolkning av hva teksten overordnet egentlig handler om. Eksempler på tema er vanskelige familieforhold, maktmisbruk, håp, vennskap eller fremmedgjøring. Du bør nevne temaene allerede i innledningen. I de andre delene av teksten bør du i så stor grad som mulig prøve å vise hvordan ulike virkemidler påvirker tolkningen av temaene du har foreslått. Et viktig tema i romanen Sju dagar i august er sorg og hvordan det kan oppleves for en person som har mistet en nær, at andre går videre i livet, mens man selv henger fast i sorgen. Hovedpersonen Sofie går mest kledd i svart, selv åtte år etter at datteren hennes ble drept. Gjennom klærne viser hun avstand til verden rundt seg. Hun signaliserer gjennom det ytre hvordan hun føler seg innvendig, og at hun ikke er klar til å gå tilbake til å være den hun var før datteren døde. En hendelse som også kan tolkes som et bilde på sorg som ikke forsvinner, kan være når mannen til Sofie kaster et glass med rødvin hardt i veggen i stua. Flekken etter vinen klarer de ikke å vaske bort. Som flekken på veggen lar ikke Sofies sorg seg vaske bort. En vinflekk kan dessuten gi assosiasjoner til blod. Sofies datter døde av skuddskader, og dette forsterker sammenhengen mellom vinflekken og Sofies traume.

1 | skriv tekster

KOMPOSISJON Undersøk og skriv om hvordan romanen eller novellen er bygd opp. Er det en spenningsutvikling underveis i teksten? Er det problemer eller konflikter som driver spenningen? Er oppbygningen kronologisk, eller finner vi tilbakeblikk eller hopp fram og tilbake i tid? Er romanen eller novellen tydelig delt opp i ulike deler? I romanen Sju dagar i august (se side 276) er hovedhandlingen lagt åtte år etter at Sofies datter ble skutt og drept under terrorangrepet på ei «øy» (navnet Utøya nevnes ikke, selv om det er tydelig at det hentydes til hendelsene på Utøya 22. juli). Men vi får flere tilbakeblikk og flashbacks, noe som gradvis gir leseren en bedre forståelse av hva som skjedde, og av Sofies opplevelse da hun mistet datteren. Parallelt med skildringer av sorg følger Sofie og mannen Otto med på meldinger på TV og i media om ekstremvær og oversvømmelser i «nåtiden». Utviklingen av uværet og koplingen mellom uvær og klimakrise er også med på å bygge opp spenningen i romanen. I tillegg har Sofie fått et flåttbitt som blir stadig mer betent utover i boka, men hun prøver å skjule og ignorere det. Forverringen av bittsåret er med på å bygge opp spenningen på samme måte som uværet. FORTELLER OG SYNSVINKEL Undersøk fortelleren i teksten. Fortelleren kan være personal eller autoral. En personal forteller deltar i handlingen som en «jeg-person». En autoral forteller står utenfor handlingen, men kan likevel være allvitende og ha innsyn i tankene og følelsene til én eller flere av karakterene. En autoral forteller kalles også en tredjepersonsforteller siden pronomenene «han» og «hun» brukes om karakterene i stedet for «jeg».

intern: innenfra eller innvendig ekstern: utenfra eller utvendig

Undersøk synsvinkelen. Synsvinkelen er det stedet vi «ser» handlingen fra. Vi kan oppleve det som skjer, gjennom en av karakterene i fortellingen. Det kalles intern synsvinkel. Når fortelleren er personal, vil alltid synsvinkelen være intern, som i romanen Sult av Knut Hamsun (side 393). Men handlingene i en roman eller novelle kan også bli fortalt og sett utenfra gjennom en ekstern synsvinkel, som om en «flue på veggen» forteller. Da får vi ikke vite direkte hva personene tenker og føler. Mye av den norrøne sagalitteraturen har en ganske gjennomført ekstern synsvinkel. Det er imidlertid vanlig at synsvinkelen skifter mellom intern og ekstern underveis i teksten. Dersom fortelleren er personal, er saken grei. Da er synsvinkelen intern. Men en autoral forteller kan ha både en intern og en ekstern synvinkel. Les for eksempel starten på Alexander Kiellands novelle «En god samvittighet» på side 405. I de første avsnittene er synsvinkelen ekstern med en ytre beskrivelse av ei eksklusiv vogn og to hester: «Utenfor advokat Abels haveport holdt en liten, elegant vogn, forspent med to fete, blanke hester. […] På seletøyet fantes det hverken sølvbeslag eller annet metall, alt var matt sort, og alle spenner var overtrukket.» Seinere i novellen får vi referert karakterenes tanker og følelser: «Fru Abel forble i havestuen; hun følte slett ikke lenger noen lyst til å ta fatt på spaserkjolen igjen, – skjønt tøyet virkelig var så smukt. Hun hørte den bløte lyd av vognen, som rullet bort på den glatte vei i villakvarteret.»

Når du skal skrive om forteller og synsvinkel i en tolkning, er det viktig å tenke nøye over hvilken effekt disse virkemidlene har i teksten. Husk å undersøke hvordan forteller og synsvinkel påvirker tolkningen av hver enkelt tekst. I romanen Sult gjør den gjennomførte interne synsvinkelen at vi bare får direkte gjengitt jeg-personens tanker og følelser. Det gjør at framstillingen blir subjektiv og begrenset. Men hva så? Her må du gå videre og undersøke hvilken påvirkning den subjektive framstillingen har på forståelsen av teksten. Når det gjelder Sult, er synsvinkelen nært knyttet til viktige temaer i romanen. Direkte gjengivelse av tanker og følelser gjør at vi får ta del i de skiftende sinnsstemningene til hovedpersonen. Vi opplever direkte hvordan sulten påvirker jeg-personens psykologi. Enkeltmenneskers psykologi danner et sentralt tema i romanen Sult, noe synsvinkelen får svært godt fram. PRØV UT SELV

⇢

Les utdraget fra Nullingen av Paul Abel på side 530. Les også teksten som handler om romanen på side 161. Skriv et avsnitt om forteller og synsvinkel i utdraget etter tretrinnsmetoden.

Personframstillinger

Noe av det viktigste å undersøke i en roman eller novelle er personframstillingene, ofte kalt personskildringene. Vi bruker ordet «framstilling» her for å gjøre det tydelig at forfattere aktivt tar i bruk ulike virkemidler for å framstille karakterene. Forfatterne skaper dem på bevisste og planlagte måter. Når du skal skrive om personframstilling, kan du starte med å forklare hvilke personligheter og egenskaper karakterene har. For det andre må du forklare hvordan personlighet og egenskaper kommer fram ved å vise til virkemidler og eksempler. Her er noen tips til hvordan du kan undersøke personframstillingene. Indirekte personframstilling. Hva sier handlinger og replikker om karakterene? Som oftest er personframstillinger indirekte. Det vil si at vi ikke får direkte beskrevet hvordan en karakter er, men at vi må tolke personligheten ut fra

1 | skriv tekster

det personen sier, gjør eller tenker. I novellen «En god samvittighet» (side 405) møter vi fru Warden, en ung rikmannsfrue som ønsker å lette på samvittigheten sin ved å besøke de fattige. Det hun sier og gjør, får henne til å framstå som svært naiv og kunnskapsløs. Blant annet drar hun til den fattigste delen av byen for å finne dem som er hardest rammet av fattigdom. «Bor her meget fattige folk i dette hus?» spør hun. Spørsmålet virker latterlig og forteller hvor naiv hun er. Inntrykket blir forsterket av at den hun spør, ler av fru Warden. Direkte personframstillinger finner vi som regel også, særlig i beskrivelsen av ytre egenskaper, som personenes utseende. I «En god samvittighet» blir en av de fattige beskrevet på denne måten: «Ved ordene ’noe styrkende’ reiste det seg et lurvet hode i sengehalmen; det var en blek huløyet mann med et stort ulltørkle om hodet.» Et eksempel på en sjanger med mye direkte (men også indirekte) personframstilling er de norrøne sagaene se side 120. På hvilken måte påvirker forteller og synsvinkel framstillingen av personene? Dersom synsvinkelen er intern, kan vi bli godt kjent med personene vi får innsyn i. Men vi må samtidig tolke hva bestemte tanker og følelser sier om dem. I romanen Nullingen av Paul Abel er fortelleren autoral, men synsvinkelen er for det meste intern. Hovedpersonen Paul Abel har synsvinkelen i store deler av boka. Innsynet vi får i tankene hans, viser at han er en kritisk og spørrende type som ikke følger flertallets meninger. Følgende eksempel viser tankene hans etter at han har fått vite at myndighetene på vagt grunnlag har innført rasjonering og perioder med strømstans: «Rasjonering? Strømstans? Fordi alle er alles alt? At så vage ideer skulle være førende for det norske samfunnet, at rent føleri skulle få legge premissene for hans livsutøvelse, det var ikke til å tro.» Her gir den interne synsvinkelen oss mye informasjon om personligheten til Paul Abel. Og den kritiske personligheten hans er svært sentral for et av temaene i romanen, nemlig individets frie vilje i et autoritært samfunn. Hva forteller personenes reaksjoner på hverandre om dem? Hvordan personer reagerer på hverandre, sier også mye om dem. I Sult sier en dame om jeg-personen at «han er jo full; kan du ikke se at mannen er full!». På denne måten får vi vite noe om hvordan jeg-personen framstår gjennom andres utsagn om ham. I Nullingen av Paul Abel danner Pauls kone Astrid en kontrast til Paul. Hun følger det nye diktaturet lydig, og i utdraget på side 530 får vi gjengitt en diskusjon mellom de to som viser hvor forskjellig de tenker om det autoritære systemet som er innført. Astrids støtte til systemet framhever Pauls personlighet siden synspunktene hennes vekker og forsterker motstanden hans. Vi ser hvordan personligheten og holdningene hans kommer fram når Astrid forsvarer teknologi som kan implanteres i hjernen og styre mennesker til å handle mer bærekraftig: «Hva om vi går inn i dette med åpenhet, og simpelthen lar dem hjelpe oss litt, fikse noen småfeil? Tenk på det som motivasjon til å gjøre det rette.» Paul

svarer: «Og samtidig si farvel til demokratiet? Diktatur er galt uansett hvilket formål det har.» Pauls personlighet og holdninger til demokrati kommer fram i samspillet med Astrid.

⇢

PRØV UT SELV Les novellen «En god samvittighet» på side 405, og analyser og tolk skildringene av fru Warden. Bruk tretrinnsmetoden, for eksempel slik: 1

Formuler en påstand om én eller flere av fru Wardens egenskaper. Forslag til start: «Fru Warden framstår som … [fortsett selv]

Gi eksempler fra teksten, gjerne flere, som underbygger påstanden. Forslag: «Vi ser for eksempel hvordan hun … [fortsett selv]

Tolk eksemplene. Forslag: Dette får henne til å virke [navn på egenskap] siden [forklaring] … [fortsett selv]

Miljøskildringer

Miljøskildringer er beskrivelser av steder, miljøer og gjenstander. Noen ganger skaper miljøskildringer stemninger eller følelser, som i Sju dagar i august der et stadig verre uvær skildres gjennom boka. Uværet skaper en faretruende stemning. Regnet er også en påminnelse om dagen da datteren til Sofie ble drept, siden det regnet da hun flyktet for livet på «øya». Men miljøskildringene kan også fortelle noe om karakterene og være viktige for tolkningen av temaet. Et eksempel finner vi i novellen «En god samvittighet». Den starter med en skildring, blant annet av «to fete, blanke hester», noe som forteller hvor privilegert fru Warden er. I hennes verden er til og med hestene fete, i motsetning til de utsultede barna hun møter i fattigkvarteret. Hestene og vogna tar dessuten for stor plass i fattigstrøket, og vogna holder på å «bli sittende fast som en propp i en flaskehals» i de trange gatene. Skildringen i åpningen forteller videre at det ikke finnes pynt på hestenes seletøy, at alt er matt og svart. Inni vogna må man komme på nært hold for å oppdage at putetrekkene er lagd av eksklusiv silke. Dette kan vi tolke som at fru Warden utad prøver å skjule rikdommen sin, kanskje for å dempe sin dårlige samvittighet overfor de fattige.

⇢

PRØV UT SELV Les avsnittet i «En god samvittighet» der fru Warden drar ut fra fattigstrøket og hjemover: «Efter hvert som de fjernet seg fra den fattige bydel, ble vognens bevegelser roligere og farten øket. Og da de kom ut på den brede beplantede vei som førte gjennom villakvarteret, snøftet de fete med velbehag i den rene fine luft fra havene, og den urokkelige slo uten noen som helst nødvendighet tre kunstmessige praktsmell.[..] Også Fru Warden kjente hvor godt det gjorde henne å komme ut igjen i frisk luft.» Skriv et avsnitt etter tretrinnsmetoden om hvordan du tolker miljøskildringene i denne delen av teksten.

1 | skriv tekster

Språklige virkemidler

Språklige virkemidler er bevisste måter å bruke språket på som forfatteren tar i bruk for å skape en effekt eller for å gi teksten mening.

virkemiddel

forklaring

eksempel og tolkning

Sammenlikning

En sammenlikning viser likhet mellom gjenstander, situasjoner eller fenomener. Sammenlikninger kan blant annet brukes for å tydeliggjøre noe, for å gi leseren assosiasjoner og bilder eller for å skape stemninger.

I «En god samvittighet» kan vi lese om den fattige familiens reaksjon på fattigforstanderen: «Plutselig – som et vannfall brøt det løs: Mannen og konen i munnen på hinanden, pigen bak ovnen kom frem og stemte i, den lamme skrek og veltet seg, ord kunne ikke skjelnes, men lyden, øynene, hendene – det var som om den lille kvalme stue måtte sprenges av den ville lidenskap som eksploderte.»

metafor

En metafor er også en type sammenlikning, men uten at man bruker sammenlikningsordet «som».

I Sult blir ei kone som står utenfor en slakterbutikk, beskrevet med at «hennes blikk var fullt av pølse da hun vendte det mot meg». Metaforen forteller om jeg-personens subjektive opplevelse av blikket hennes.

symbol

Et symbol er noe håndfast og konkret som brukes som et språklig bilde på noe mer uhåndgripelig og abstrakt.

I romanen sju dagar i august har hovedpersonen Sofie et flåttbitt som utvikler seg og blir mer betent og alvorlig utover i boka. Hun går ikke til legen med bittet og prøver heller å skjule og overse det. Bittet kan tolkes på mange måter, men én tolkning er at det er et symbol på andre vonde følelser som Sofie prøver å skjule og glemme, men som likevel er der og blir verre når hun prøver å overse dem.

gjentakelse

Når ord eller fraser gjentas, blir disse ordene og betydningen deres ekstra framhevet.

I «En god samvittighet» blir ordet «fete» stadig gjentatt, særlig om hestene som trekker vogna, men også om den «fete» fattigforstanderen. Hestene blir etter hvert bare kalt «de fete», noe som framhever dette kroppslige trekket ved dem enda mer. Om vi tolker «de fete» som symbol på rikdom og overklasseliv, kan disse gjentakelsene underbygge en tolkning av novellen, nemlig at den tematiserer klasseforskjeller og overklassens manglende innsikt i fattigdomsproblemet.

kontrast

Kontraster fungerer litt på samme måte som gjentakelser ved at de framhever de forholdene som blir satt i kontrast til hverandre (svart framhever hvitt, fattig framhever rik osv.).

I «En god samvittighet» finner vi en tydelig kontrast når fru Warden og kusken kjører inn i den fattige delen av byen, og når de kjører ut derfra igjen. Når de kjører inn, blir «gaten trangere og trangere», og når det blir for trangt til at vogna kommer videre, går fru Warden ut av vogna og «inn i en enda trangere gate; hun ville oppsøke det verste». En tolkning er at det trange representerer fattigdom og «trange» livsvilkår. Når fru Warden derimot kjører ut av fattigkvarteret, blir veien bredere, og luften beskrives som ren og fin. Kontrasten mellom den trange og den brede veien underbygger kontrasten mellom fattige og rike.

Her sammenliknes reaksjonen med en foss (vannfall) og den lille stua med en sprengladning. Sammenlikningene forteller altså om reaksjoner der voldsomme krefter utløses.

Å tolke dramatiske tekster

Bilde fra en oppsetning av En folkefiende av Henrik Ibsen ved Hålogaland teater i 2011.

Dramatiske tekster er fellesnevneren på tekster som er ment å bli framført av skuespillere på en scene eller på film eller i serier. Å tolke dramatiske tekster har mange fellestrekk med å tolke romaner og noveller. Du tolker språklige virkemidler, personframstilling, miljøskildringer og komposisjon. Den viktigste forskjellen er at dramatiske tekster ikke har en forteller på samme måte som romaner og noveller. Pass derfor på at du ikke begynner å skrive om forteller og synsvinkel dersom du for eksempel tolker et teaterstykke av Henrik Ibsen. Mye av det som er beskrevet med ord i en roman, vil komme fram gjennom scenebilder, kostymer, rekvisitter og lyder under framføringen av dramatiske tekster. Tolkning av det visuelle (det vi opplever gjennom synet) og det auditive (det vi opplever gjennom hørselen) er derfor viktig dersom du skal tolke en dramatisk tekst. Du kan lese mer om framgangsmåten for å tolke dramatiske tekster på kontakt.cdu.no.

1 | skriv tekster

Å tolke lyrikk ↻

FØR DU LESER Les diktet «Stans ditt spill!» (1892) av Sigbjørn Obstfelder. Diskuter hvilke betydninger ordet «spill» har i diktet.

STANS DITT SPILL!

ti: vær stille thi: fordi lenges: lengter hvelver: velter, eller noe stort som legger seg over man: påkall, lokk grunn: bakgrunn eller grunnen man står på

Stans ditt spill! Ti toner, ti, du nattens underlige musikk; så ordene kan klinge, kan dryppe som gift bort fra min sjel. Thi jeg Ienges etter intet at lide. Stans ditt spill, du natur, som hvelver deg taust over vesenenes skjebner.

Jeg vil lytte til ordet i meg, og finne det sanne. --Snart vil morgenen komme med sin vidunderlige sol, og sitt bankende liv, – da vil ordene dø på mine lepper. Derfor natt, man dem frem, disse dansende ord, disse døende ord. På din sorte grunn skal mine ord flamme.

fra Samlede dikt (1966). Opprinnelig utgitt i 1903. Språklig modernisert.

Å tolke lyrikk har også mange fellestrekk med å tolke romaner og noveller, men vi bruker litt andre begreper. Her kan du lese om hva du bør se etter og skrive om i en dikttolkning.

Form

Som del av innledningen kan du nevne formen på diktet. Det vil si hvordan diktet er bygd opp med strofer og verselinjer. Ei linje i diktet kaller vi verselinje eller bare vers. Det vi vanligvis kaller et «vers» i en sangtekst, kaller vi en strofe i analyse og tolkning av dikt. En strofe består av ei utskilt gruppe med verselinjer. Diktet «Piano» på side 51 består av én strofe og fem verselinjer, mens diktet «Stans ditt spill!» består av fire strofer med ulikt antall verselinjer. Noen dikt har gjennomført enderim, en fast, gjentakende rytme og ofte (men ikke alltid) strofer av lik lengde. Vi sier at slike dikt har en fast form. Andre dikt har fri form uten gjentakende, fast rytme og gjennomført enderim. Men merk deg likevel at dikt i fri form også har en rytme, og de vil ofte ha rim i ulike varianter, for eksempel bokstavrim (se side 64). 62

Motiv

Motivet i diktet er det konkrete, ytre som skjer eller blir beskrevet i diktet. I «Stans ditt spill!» er motivet et «jeg» som snakker til natta. I diktet «Piano» er motivet et «jeg» som i utgangspunktet ikke forstår vitsen med svarte dager. Motivet kan du også nevne i innledningen.

Tema

Temaet i lyrikk er det samme som temaet i romaner og noveller (se side 55). Temaet er det diktet egentlig handler om. Temaet eller temaene i diktet må du som oftest tolke deg fram til. Tolkningen av tema kan du også nevne kort i innledningen, blant annet for å forberede leseren (av teksten din) på det som kommer i hoveddelen. I hoveddelen forklarer du tolkningen din og hvordan innhold og virkemidler bidrar til å utdype temaet. En innledende tolkning av et tema i «Piano» er at det handler om forholdet mellom glede og sorg, mellom lykke og ulykke. Det går helt fint å foreslå flere temaer. Etter å ha nevnt temaet eller temaene i innledningen bør du skrive et avsnitt der du utdyper tolkningen din av temaet/temaene. Se eksempel på side 69.

1 | skriv tekster

Språklige virkemidler i lyrikk

Etter å ha utdypet og forklart tolkningen din av ett eller flere temaer, bør du skrive noe om de viktigste virkemidlene i diktet. Som ved noveller og romaner må du knytte analysen av virkemidler til tolkningen av diktet som helhet. Mange av de viktigste virkemidlene i dikt er de samme som i romaner og noveller. Det gjelder sammenlikninger, metaforer, symboler, kontraster og gjentakelser. I tillegg skal vi omtale to virkemidler som er ganske vanlige i dikt, og som du bør se etter, nemlig bokstavrim og allusjon. bokstavrim. Bokstavrim har vi når to eller flere trykksterke stavelser starter med samme konsonantlyd eller ulik vokallyd. I motsetning til i enderim, finner vi bokstavrim i starten av ord. I «Stans ditt spill!» har vi bokstavrim allerede i tittelen og i de to første verselinjene: Stans ditt spill! / Ti toner. Bokstavrimene må stå i nærheten av hverandre for at vi skal oppfatte dem som bokstavrim. Bokstavrim kan framheve en rytme i diktet, skape klang, framheve selve ordene i rimet, eller det kan binde rimordene sammen. I diktet til Obstfelder skaper bokstavrimene klang, men de forsterker også samhørigheten mellom ordene som rimer. Oppfordringen om å stanse spillet blir ekstra sterk når ordene blir framhevet med bokstavrim. allusjon. Vi kaller det allusjon når en eldre tekst brukes i en ny tekst som et virkemiddel. I diktet nedenfor av Harald Sverdrup finner vi en allusjon til Lukasevangeliet i Bibelen: «Men Jesus kalte dem til seg og sa: ’La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.’» (Luk 18,16-17). Diktet til Harald Sverdrup er slik: LØVETANNENS BØNN

Blås på meg barn! Fang mine stigende stjerner og kikk på min gule sol – som brenner i gressets grønne himmel – med alle de undrende øyne. La de små barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er. Fra Han finner sin elskede (1953)

Her ser vi at Sverdrup bruker «La de små barn komme til meg» som allusjon, og det kan vi trekke inn i tolkningen av diktet. I bibelteksten blir det framhevet som noe positivt at barn har åpne sinn, og at de dermed har lettere for å tro på det utrolige. Barn har ikke lært seg å ha fordommer på samme måte som voksne. For dem som kjenner bibelsitatet, vil betydningen av sitatet kunne trekkes inn i tolkningen av «Løvetannens bønn». Merk deg at allusjoner også finnes i andre sjangre enn i lyrikken, både i saktekster og skjønnlitteratur.

⇢

PRØV UT SELV Hvilke språklige virkemidler finner du i diktet «Løvetannens bønn»? Snakk sammen i grupper om hvordan dere tolker tema og virkemidlene i diktet. Velg ut ett av de viktigste virkemidlene og skriv et avsnitt om det etter tretrinnsmetoden.

1 | skriv tekster

SKRIVERAMME: LITTERÆRE TOLKNINGER Innledning

romaner og noveller

lyrikk

Skriv tittelen på teksten, hvem som har skrevet den, og når den er gitt ut (NB! ikke når den er skrevet).

Skriv tittelen på teksten, hvem som har skrevet den, og når den er gitt ut (NB! ikke når den er skrevet). Beskriv form og motiv kort.

Sett teksten inn i en kulturhistorisk kontekst dersom du blir bedt om det. Nevn kort hva den ytre, konkrete handlingen i teksten går ut på.

Sett teksten inn i en kulturhistorisk kontekst dersom du blir bedt om det. Skriv kort om temaer i teksten for å forberede leseren på hoveddelen.

Skriv kort om temaer i teksten for å forberede leseren på hoveddelen. Hoveddel

Skriv et avsnitt der du fritt forklarer din egen tolkning. Husk å begrunne tolkningen din med eksempler fra teksten.

Skriv et avsnitt der du fritt forklarer din egen tolkning av diktet. Husk å begrunne tolkningen din med eksempler fra teksten.

Skriv om komposisjon. Prøv å knytte det du skriver om komposisjon, til tolkningen av teksten som helhet.

Skriv om hvordan bruk av språklige virkemidler påvirker tolkningen av teksten som helhet. Se særlig etter gjentakelser, kontraster, sammenlikninger, metaforer, symboler, bokstavrim og allusjoner.

Skriv om hvordan bruk av forteller og synsvinkel påvirker den helhetlige tolkningen av teksten.

To måter å strukturere analysen på: Skriv om viktige karakterer og om hvilke virkemidler som brukes for å få fram sentrale sider ved personlighetene og egenskapene deres. Bruk begrepene indirekte og direkte personframstilling. Knytt personframstillingene til den helhetlige tolkningen av teksten. Skriv om hvordan skildringer av miljøet påvirker den helhetlige tolkningen av teksten.

Første forslag: Strukturer analysen etter viktige virkemidler. Da kan temasetningen for eksempel være: «Symboler og metaforer er viktige virkemidler i diktet.» Så legger du inn eksempler, forklaringer og tolkninger i resten av avsnittet. Andre forslag: Analyser og tolk diktet strofe for strofe. Om du bruker denne strukturen, kan du skrive om virkemidlene etter hvert som de dukker opp i teksten.

Skriv om hvordan språklige virkemidler som sammenlikninger og metaforer, symboler, kontraster og gjentakelser påvirker den helhetlige tolkningen NB! Dersom oppgaven sier at du skal sette teksten inn i en kulturhistorisk kontekst, bør av teksten. du trekke denne konteksten inn i tolkningene underveis der det er relevant. NB! Dersom oppgaven sier at du skal sette teksten inn i en kulturhistorisk kontekst, bør du trekke denne konteksten inn i tolkningene underveis der det er relevant. Avslutning

Oppsummer de viktigste funnene i analysen og tolkningen din. Du kan også tillate deg å skrive noe om hva du selv mener om teksten, og om du synes den er aktuell og viktig, eventuelt også hvorfor.

Oppsummer de viktigste funnene i analysen og tolkningen din. Du kan også skrive noe om hva du selv mener om teksten, og om du synes den er aktuell og viktig, eventuelt hvorfor.

Litterære sammenlikninger I tillegg til å tolke enkelttekster skal du kunne sammenlikne litterære tekster. Når du får i oppgave å sammenlikne, skal du også tolke teksten. Her får du noen råd om hvordan du kan gå fram når du skal tolke og sammenlikne tekster.

Finn sammenlikningsgrunnlaget

Det er lurt å starte med å finne sammenlikningsgrunnlaget. Se etter likheter i temaer, motiver, handling eller virkemidler. Som oftest vil det være likhet i temaer eller motiver i tekster som sammenliknes. På side 69 finner du en sammenlikning av diktene «Stans ditt spill!» og «Piano». Disse diktene har blant annet felles at de bruker ordet «spill» med flere betydninger. Tematisk har de noe til felles ved at begge peker på kontrasten mellom lyse og mørke sinnsstemninger, mellom lidelse og normaltilstand og på hvordan jeget i diktene trenger denne kontrasten. 1 | skriv tekster

SKRIVERAMME: LITTERÆRE SAMMENLIKNINGER Det går an å tolke den ene teksten først og så den andre, for til slutt å sammenlikne dem. Men det er mer effektivt og oversiktlig for leseren om du starter tidligere med selve sammenlikningen. Her er et forslag til hvordan du kan gå fram. Her kaller vi bare en ene teksten «Tekst A» og den andre «Tekst B»:

Innledning

Introduser tekstene på samme måte som når du tolker enkelttekster, med tittel, navn på forfatter og årstall for utgivelse. Dersom introduksjonene er korte, kan de stå i samme avsnitt. Skriv kort om hva som utgjør sammenlikningsgrunnlaget for tekstene. Dersom tekstene er skrevet i ulike tidsepoker eller i andre svært ulike sammenhenger, bør du skrive kort om den kulturhistoriske konteksten de er blitt til i.

Hoveddel

Skriv mer utfyllende om temaet i tekst A. Skriv mer utfyllende om temaet i tekst B. Vis gjerne til tekst A underveis for å skape sammenheng. Sammenlikn bruk av virkemiddel i tekst A og tekst B (virkemiddel 1). Sammenlikn bruk av virkemiddel i tekst A og tekst B (virkemiddel 2). Sammenlikn eventuelt flere virkemidler i tekst A og tekst B. Skriv et avsnitt om hva som særlig skiller tekstene fra hverandre.

Avslutning

Nevn kort de viktigste likhetene og hovedforskjellene mellom de to tekstene. Vis gjerne tilbake til noe du skrev i innledningen for å få god sammenheng og struktur i teksten.

EKSEMPEL PÅ LITTERÆR SAMMENLIKNING SAMMENLIKNING AV «PIANO» OG «STANS DITT SPILL!» Diktet “Stans ditt spill!” er skrevet av Sigbjørn Obstfelder og utgitt i diktsamlingen Efterladte Arbejder (1903). Diktet “Piano” er skrevet av Trygve Skaug og ble publisert på Instagram i 2017. De to diktene er ulike i form og lengde, men har noen likheter i tema og motiv. En tolkning av temaet i begge tekstene er at mørke dager og lidelse faktisk kan være nødvendig. I «Stans ditt spill!» er lidelsen nødvendig for at jeget skal kunne dikte. I «Piano» er mørket nødvendig for at jeget skal kunne sette pris på de gode dagene. En annen likhet er at begge diktene bruker musikk som del av motivet. Obstfelder skrev trolig ”Stans ditt spill!” allerede i 1892. Det har vært foreslått at diktet bearbeider et psykisk sammenbrudd Obstfelder hadde i 1891 da han tilbragte fire måneder på ulike psykiatriske institusjoner (Lillebo, 2005). Sigbjørn Obstfelder regnes for å være en av de første dikterne som skrev modernistisk skjønnlitteratur. Flere av Obstfelders dikt har en fri form, og mange av dem har lyder og synsinntrykk som motiv. Det ser vi blant annet i «Stans ditt spill!», hvor lyd og musikk har en sentral plass. Motivet er et jeg som har det vondt, og som vil at natta skal stanse sitt «spill» så han kan lytte til ordene i seg. Diktet består av fire strofer med ulik lengde. Et tema i «Stans ditt spill!» kan være forholdet mellom lidelse, ord og kunst. Det lyriske jeget lider om natta, men trenger samtidig nattas mørke for å dikte eller for å la ordene «flamme»: «Derfor natt […] På din sorte grunn skal mine ord flamme». Når morgenen og sola kommer, vil derimot «ordene dø på mine lepper», noe jeg tolker som at jeget mister evnen til å kunne dikte. Men selv om jeget trenger nattas mørke, er natta samtidig truende. Den inneholder en underlig musikk, et «spill» som hindrer jeget fra å «lytte til ordet i meg». Jeget har på denne måten et splittet forhold til natta. Jeget trenger natta for å kunne dikte, men frykter den samtidig siden den får jeget til å lide. Trygve Skaug har skrevet diktet «Piano», utgitt i diktsamlingen 50-kubikks hjerte i 2015. Skaug er en av nåtidens mest populære lyrikere. I tillegg til å gi ut diktsamlinger i bokform publiserer Skaug mange av diktene sine på Instagram. Gjennomgående temaer i Skaugs poesi er kjærlighet, håp og forholdet mellom lys og mørke. Motivet i «Piano» er et jeg som ikke forstår vitsen med «svarte» dager. «Piano» består av én strofe med fem verselinjer.

Innledende om sammenlikningsgrunnlaget og temaene i de to tekstene

Innledning med kort presentasjon av forfatteren og teksten

Mer om temaet i dikt A

Innledning med kort presentasjon av forfatteren og teksten

1 | skriv tekster

Mer om temaet i dikt B

Sammenlikning, bruk av språklige bilder

flertydig: noe som kan ha flere betydninger samtidig

Sammenlikning, bruk av språklige bilder med vekt på ulikhet

En tolkning av «Piano» er at det også handler om at lidelse, eller det som er tungt og vanskelig, kan ha noe positivt ved seg. Et tema i diktet er at vi trenger de «svarte», mørke og vanskelige dagene for å kunne sette pris på de «hvite» og gode dagene. Jeget skjønte ikke vitsen med de svarte dagene før det «forsøkte å spille på dem». Når jeget «spiller» på de vonde dagene, skjer det en forandring, og de «klinger» annerledes. Å «spille på» kan tolkes på flere måter. Vi kan for eksempel tolke det som en aktiv handling jeget gjør. I stedet for passivt å bare la de «svarte dagene» komme og ta makten over det, tar jeget kontrollen og spiller på de svarte dagene. Når jeget er aktiv og spiller, dukker det opp hvite dager også, noe som gjør at de svarte dagene «klinger annerledes». En tolkning er at de svarte dagene forandrer seg. Kanskje gjør de hvite dagene at jeget ser flere farger og nyanser i det som tidligere bare var svart? Språklige bilder er viktige virkemidler i begge diktene, og ordet «spill» knyttet til musikk er en viktig metafor. «Ti, toner, / ti, du nattens underlige musikk» står det i «Stans ditt spill!», mens tittelen i diktet «Piano» gir oss en tydelig pekepinn på at «å spille» i diktet har med musikk å gjøre. En forskjell er imidlertid at mens det å spille er en metafor med positivt innhold i «Piano», er «spillet» i Obstfelder-diktet mer truende og negativt ladet. I «Piano» er det å spille noe jeg-personen gjør, mens spillet i «Stans ditt spill!» derimot kan tolkes som krefter jeget ikke har kontroll over, og som gjør at det har det vondt. Men spill/spille kan også tolkes på flere måter i begge diktene, og særlig i «Stans ditt spill!» er ordbruken flertydig. I andre strofe får ordet nemlig en ny betydning: «Stans ditt spill, / du natur, som hvelver deg / taust over vesenenes skjebner». Her er plutselig spillet «taust», og naturen spiller. Ordet «natur» kan tolkes som krefter vi ikke kan kontrollere, både i oss selv og i den fysiske naturen. En tolkning av ordet «spill» i denne strofen kan derfor være at jeget føler seg som en del av et spill det ikke har kontroll over, og at uhåndterbare, tause naturkrefter trenger inn i tankene hans om natta. En ulikhet mellom diktene er at «Stans ditt spill!» er mer komplisert enn «Piano». «Stans ditt spill!» inneholder ord som endrer betydning underveis i diktet, og som har flere betydninger samtidig. Et gåtefullt språklig bilde i diktet er at jeget vil la ordene «dryppe som gift bort fra min sjel». En tolkning er at giften er et bilde på indre uro eller angst, og at jeget kan rense ut denne sjelegiften gjennom å la «ordene klinge». Men samtidig drypper jo ordene som gift og er dermed giften. I så fall henger angsten, lidelsen, ordene og kunsten tett sammen. Jegets kunstnerkraft både fører til lidelse og er det jeget føler kan hjelpe det ut av lidelsen. I tillegg til å dryppe bort som gift sier jeget at ordene skal «flamme». Det språklige bildet «flamme» kan, som «spill», tolkes på flere måter. Sammen med den dryppende giften gir flammen assosiasjoner til både smerte og renselse (ild er et vanlig symbol på renselse). Men i den siste verselinja er ordet «flamme» brukt mer

positivt: «På din sorte grunn skal mine ord flamme». Uttrykket «flammende ord» bruker vi gjerne om sterke, intense og kraftfulle ytringer, som i uttrykket «en flammende tale». Den flertydige bruken av ordene «flamme» og «ord» viser at jeget har et komplisert og sammensatt forhold til ord og kunst. Et annet virkemiddel som betyr mye for tolkningen av begge diktene, er kontraster, blant annet mellom det lyse og det mørke. I «Stans ditt spill!» finner vi en tydelig kontrast mellom natt og dag og mellom liv og død. «Snart vil morgenen komme / med sin vidunderlige sol» framhever kontrasten, nemlig den angstfylte, mørke natta. Sola representerer «bankende liv», men samtidig kontrasten, som er ordenes død. Ordene trenger med andre ord nattas mørke for å leve og «flamme». Dette kan vi kople til det foreslåtte temaet over, nemlig forholdet mellom lidelse, ord og kunst. For at ordene og kunsten skal kunne leve, må jeget leve med mørket og lidelsen. I «Piano» finner vi også kontrasten mellom lys og mørke. Kontrasten framheves gjennom tittelen «Piano» kombinert med ordene som handler om å spille på svarte og hvite dager. Her ser vi fort for oss kontrasten mellom svarte og hvite pianotangenter. Sammenlikningen viser at diktene har likhetstrekk i temaer og motiver, men «Stans ditt spill!» er mer komplisert og flertydig, både i språk og innhold. Trygve Skaugs «Piano» tilbyr håp og en slags løsning på et problem. Det gjør ikke Obstfelders dikt. I «Stans ditt spill!» brukes ord med mange betydninger for å uttrykke et paradoks som går ut på at jeget både vil beholde og bli kvitt lidelsen. Trygve Skaugs dikt brukes ofte i sammenhenger som har med psykisk helse å gjøre, og framføres og deles gjerne i sosiale medier for å skape håp og gi trøst. «Piano» er av denne typen trøstende dikt. «Stans ditt spill!» kan vi derimot tolke som en kunstners tunge og kompliserte erfaring med psykisk lidelse, uten løsning. Kunnskapen om at Obstfelder en periode var innlagt på psykiatriske institusjoner, kan påvirke tolkningen i denne retningen. Begge diktene har på denne måten koplinger til psykiske problemer. Kanskje kan begge diktene likevel gi en slags trøst. Mange som sliter psykisk, føler seg veldig alene med problemene sine. Kanskje kan «Stans ditt spill!» og «Piano» på hver sine måter gjøre at de som kjenner seg igjen, kan føle seg litt mindre alene?

Sammenlikning, bruk av kontrast

paradoks: selvmotsigende påstand

Avslutning og oppsummering med kopling til innledningen

KILDER: Lillebo, H. (1. januar 2005). Obstfelder og Asylet. I Psykologtidsskriftet: https:// psykologtidsskriftet.no/reportasje/2005/01/obstfelder-og-asylet

⇢

PRØV UT SELV Tolk og sammenlikn diktene «Einsamflygar» av Halldis Moren Vesaas på side 446 og «Einsemda» av Tor Jonsson på side 434.

1 | skriv tekster

Å skrive til eksamen Til skriftlig eksamen i norsk må du kunne skrive både korte og lange tekster, ofte kalt «kortsvar» og «langsvar». Nedenfor følger noen råd for skriving til eksamen og for hvordan du kan forberede deg. Du finner mer stoff om skriftlig og muntlig eksamen på kontakt.cdu.no.

Langsvar

→

For å skrive den lange teksten må du kjenne hovedsjangrene godt: essay, fagartikkel, retorisk analyse, tolkning og sammenlikning. Les noen gode eksempeltekster i hver sjanger, og prøv å finne ut hva som kjennetegner et godt oppgavesvar.

→

Du kan også få mer spesifikke oppgaver enn rene sjangeroppgaver. Et eksempel på en mer spesifikk oppgave kan være at du skal sammenlikne hvordan naturen framstilles i to tekster, eller at du i en retorisk analyse skal legge særlig vekt på forholdet mellom ord og bilde. Derfor er et av de viktigste rådene når det gjelder langsvaret, at du leser oppgaveteksten nøye og flere ganger.

→

Du vil også kunne møte oppgaver som består av flere deler. Kanskje skal du både gjøre rede for noe og reflektere over emnet. Legg særlig merke til hvilke «gjøreverb» som står i oppgaven. Skal du for eksempel vurdere, drøfte eller reflektere? En god forberedelse til eksamen er å repetere hva de ulike gjøreverbene betyr. På side 17 står en oversikt over gjøreverb knyttet til fagartikkelen. På kontakt.cdu.no finner du en lengre oversikt knyttet til flere sjangre.

→

Les vedleggstekstene nøye! Både til kortsvars- og langsvarsoppgaver vil det følge tekstvedlegg som du skal skrive om og vise at du forstår. Skriftlig eksamen i norsk er både en lese- og en skriveprøve.

Kortsvar →

Les oppgavene til kortsvar grundig. Oppgavene til kortsvar er ofte mer avgrensede enn langsvar. Kanskje blir du bare bedt om å skrive om personframstilling, eller du kan bli bedt om å gjøre rede for hovedsynet i en tekst. Når du er i gang med skrivingen, bør du vende tilbake til oppgaveteksten noen ganger. Vær sikker på at du bare svarer på det oppgaven spør etter.

→

Siden du har begrenset med plass, må du skrive kortfattet og presist i kortsvaret. Kortsvar er en prøve i å svare på akkurat det oppgaven ber om, og ikke mer.

→

Innledning og avslutning bør være med, men veldig kort, kanskje bare en setning eller to som innledning, og en konkluderende avslutning. Les eksempeltekstene på kontakt.cdu.no og legg merke til hvor korte innledningene og avslutningene er.

→

Om det passer til oppgaven, bør du bruke tretrinnsmetoden med påstand, eksempler og forklaring. Repeter metoden på side 53.

1 | skriv tekster

k api

e l tt

GRIP ORDET

Forberedt og spontan muntlighet I DENNE DELEN SK AL DU L ÆRE → → →

hvordan du kan planlegge og gjennomføre muntlige presentasjoner hvordan du kan delta i norskfaglig diskusjoner og utforskende samtaler hvordan du kan forberede deg på muntlig eksamen

Å uttrykke seg muntlig ↻

FØR DU LESER Søk opp og se framføringen av «The hill we climb» av Amanda Gorman på YouTube. Hva slags opplevelse får du av å se og høre hennes framføring?

I november 2020 gjorde en ung kvinne et sterkt inntrykk på mange under innsettingen av Joe Biden som president i USA. Amanda Gorman framførte diktet sitt «The hill we climb», på norsk «Berget vi bestiger». Diktet viser troen på nasjonen og oppfordrer til en ny start for USA. Framføringen hennes vakte stor oppmerksomhet internasjonalt. Aftenpostens fredagsmagasin A-magasinet intervjuet Gorman, og til dem røpte hun at «håndbevegelsene er et triks fra da hun slet med en talefeil. De hjalp henne med å få ordene ut riktig. Det er bare tre år siden hun klarte å si ’r’». (Årnes, 2021) Vi kan forestille oss hvor nervøs Gorman må ha vært før hun gikk opp på scenen. Mest sannsynlig har du også følt på nervøsitet før en muntlig presentasjon. Klamme hender, skjelvende bein, økt puls. Men etterpå har du kanskje kjent deg lettet eller fornøyd? Neste gang du skulle presentere, var det kanskje litt mindre skummelt? Å gripe ordet, eller sagt på en annen måte, å tørre å uttrykke seg muntlig, er viktig i mange forskjellige situasjoner, fra den daglige samtalen i klasserommet til debatten i elevrådet eller på muntlig eksamen. Muntlige ferdigheter er noe av viktigste du skal lære på skolen. Det betyr at alt du lærer i dette kapittelet, burde tas med inn i skolens andre fag – og ut i livet! Amanda Gorman under innsettingen av Joe Biden i november 2020.

2 | grip ordet

D L

N K TE

Muntlig presentasjon

Gå til ted.com og søk opp en TED-talk om et emne du er interessert i. Se på hvordan personen holder innlegget. Hvor mye forberedelse tror du en slik framføring krever?

Forberedelse ved hjelp av de retoriske arbeidsfasene

problemstilling er et forskningsspørsmål eller en påstand som tar utgangspunkt i faglig kunnskap, og som skal besvares gjennom oppgaven din.

→

Når du skal forberede en muntlig framføring, kan du strukturere forberedelsene etter de fem arbeidsfasene fra retorikken. Disse fasene fungerer om du jobber individuelt eller i grupper, og det vil være naturlig at du beveger deg fram og tilbake mellom dem. Derfor kan det være bedre å kalle dem oppgaver som du skal utføre underveis i prosessen. Det er viktig å presisere at dette bare er verktøy til presentasjonen din, ikke begreper som skal trekkes inn i en retorisk analyse av andres tekster. La oss ta utgangspunkt i en norskfaglig vurderingssituasjon som kan likne noe du vil møte i løpet av året. EKSEMPELOPPGAVE Det nærmer seg jul, og klassen har gjennomgått kulturhistorien fra norrøn tid til nasjonalromantikken. Dere har jobbet med noen temaer underveis og sett hvordan tekstene kan være relevante i dag. Nå skal alle holde en individuell presentasjon på inntil ti minutter om en selvvalgt problemstilling. Du skal tolke og sammenlikne minst to tekster, og én av dem kan være en samtidstekst. Tekstene skal også plasseres i kulturhistorisk sammenheng. Hvor starter du?

1 | SKAFF DEG OVERSIKT Den første fasen i arbeidet med en muntlig framføring handler om å få oversikt over emnet, slik at du kan bestemme deg for hva du vil snakke om, og hvilken vinkling du skal velge. I skolesammenheng er oppgaven ofte gitt, men det kan hende at du selv skal avgrense og lage en problemstilling, som i eksempeloppgaven. I denne første fasen må du derfor sette deg inn i de relevante delene av kulturhistorien. Når du har en viss oversikt, kan du velge ut minst to primærtekster, altså tekster du vil analysere. Deretter bør du nærlese tekstene. Å nærlese betyr å lese en tekst grundig og nøye, gjerne flere ganger. Da får du med deg alle detaljer og ser både på formen og innholdet. Les gjerne med pennen i hånda, og noter viktige sitater og ord mens du leser. Etter dette kan du formulere en problemstilling. Problemstillingen utgjør en viktig del av arbeidsprosessen. Å ha en problemstilling fra starten av hjelper deg å avgrense, selv om du kan endre den underveis. Dessuten gir den selve presentasjonen en rød tråd. Problemstillingen kan formuleres som et spørsmål du skal besvare i presentasjonen.

Hvordan lage en god problemstilling →

Bruk spørreordene hva, hvordan, hva slags, hvorfor, på hvilke måter og så videre.

→

Lag et spørsmål som er norskfaglig, har tekstene i sentrum, og som kan besvares gjennom analyse, tolkning og sammenlikning.

→

Lag et spørsmål som gjør det mulig for deg å diskutere noe og komme til en form for konklusjon.

Følgende problemstilling følger punktene over: «Hva slags mannsideal kommer til uttrykk gjennom form og innhold i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge? Er dette idealet fortsatt relevant i samtidens TV-spill, som Call of Duty?» I tillegg til primærtekstene må du finne gode sekundærtekster. I dette tilfellet kan relevante sekundærtekster handle om kulturhistorien og om primærtekstene. Læreboka er et eksempel på en relevant sekundærkilde, men du bør også finne andre. Du kan finne objektive kilder med faktainformasjon, men også kilder som gir ulike perspektiver på for eksempel TV-spill. Vær en kritisk leser når du skal finne sekundærkilder. To grunnleggende spørsmål er: →

Hvem er forfatteren bak kilden?

→

Hvor er den publisert?

Tenk over hva slags kilder som vil styrke troverdigheten din (etos), og hva du kan bruke i drøftingen av problemstillingen. For eksempel kan du bruke kapittelet om norrøn litteratur i denne læreboka, og du kan søke på nettsteder som forskning.no, hvor du vil finne mange forskningsartikler om 2 | grip ordet

TV-spill eller mannsrollen før og nå. Bruk god tid på å finne kilder som kan hjelpe deg å besvare problemstillingen. Oversikt, avgrensing og arbeid med kilder kjennetegner den første arbeidsfasen.

2 | VELG UT OG DISPONER I den andre fasen skal du velge ut hva du vil ha med i presentasjonen, og du skal disponere stoffet, informasjonen og kildene dine. Som en generell huskeregel bør du ha tre hoveddeler i presentasjonen din. Den første hoveddelen er innledningen, den neste er hoveddelen, og den siste er avslutningen. Hoveddelen er den største delen og bør ha minst tre avsnitt. Du kan ha flere avsnitt i hoveddelen hvis det er behov for det. Skal du holde en presentasjon, kan disposisjonsforslaget under her være relevant, men du kan selvsagt disponere og strukturere stoffet på andre måter også. Hvis du bruker presentasjonsverktøy, for eksempel PowerPoint, bør du bruke minimum én side til innledning og avslutning. Hoveddelen er analyseog drøftingsdelen og må vies mer plass. Et tips er å bruke stikkordsform i presentasjonsverktøyet. Hold deg helst til cirka fire punkter per side, men inkluder flere sitater fra primærtekstene du behandler. Disse sitatene kan du så snakke ut fra, slik at du underbygger påstander med sitater og eksempler fra teksten du analyserer. Husk å vise til kildene underveis på sidene, slik du gjør i en skriftlig tekst. Du kan lese om hvordan du skal føre kildene, på side 14. FORSL AG TIL DISPOSISJON 1 | innledning

2 | bakgrunnsinfo

3 | analyse av tekst

Etter et eventuelt tittellysbilde, kommer du hit. Bruk gjerne et sitat fra en av tekstene som vekker interesse, før du presenterer problemstillingen din. Det er det viktigste her.

Her sier du noe om kontekst, samfunnet, litterære tradisjoner eller liknende. Bruk sekundærtekster og redegjør kort.

Her skal du tolke og analysere de delene av teksten eller tekstene som er relevante for problemstillingen din. Bruk fagspråk og noen gode sitater du kan vise fram.

4 | drøfting

5 | avslutning

6 | kildeliste

Her skal du diskutere funnene dine i analysen opp mot bakgrunnsinformasjonen og problemstillingen og sammenlikne om det er relevant. Trekk inn både primær- og sekundærkilder.

Avslutning. Oppsummer og konkluder. Minn gjerne om problemstillingen, og svar på denne i en setning eller to.

Husk på ei kildeliste helt til slutt på sin egen side. Det er også viktig at du viser til kilder underveis i presentasjonen.

Eksempeloppgaven om mannsidealet i en norrøn saga sammenliknet med en samtidstekst kan ha en slik disposisjon: →

side 1: Her vil problemstillingen stå, og du vil si noe om hvordan du vil gå fram for å svare på den.

→

side 2: Her kan du forklare begrepet mannsideal, si noe om den norrøne konteksten, sagastilen, dagens samfunn og TV-spill generelt.

→

side 3–4: Her analyserer du sagaen med vekt på hvordan mannsidealet kommer fram. Hvordan skulle den norrøne mannen være, ifølge sagaens form og innhold? Videre omtaler du TV-spillet og undersøker hva slags mannsideal du finner der. Hvordan kommer det fram gjennom form og innhold? Finner du noen likhetstrekk og forskjeller? Disse spørsmålene kan være relevante for å drøfte problemstillingen.

→

side 5: Til slutt avslutter du med en oppsummering og konklusjon, men husk at det sjelden finnes et fasitsvar i slike tolkningsoppgaver.

3 | TILPASS SPRÅKET Til nå har du funnet kilder og disponert teksten din, men det er også viktig å tenke over hvordan du skal snakke og ordlegge deg. Å tilpasse språket handler om hvilke begreper og fagspråk du tar i bruk. På skolen lærer du å bruke og skifte mellom ulike fagspråk. Det er viktig at du tilpasser språket den situasjonen du befinner deg i, og er oppmerksom på hva slags fagspråk som er relevant å bruke. I eksempeloppgaven skal du blant annet snakke om TV-spill, og da kan det være lett å bruke hverdagsspråk. Dersom du spiller mye TV-spill, bør du unngå å bruke det interne språket du bruker med andre spillere. I en norskfaglig oppgave må du bruke norskfaglige analysebegreper. Under finner du noen tips til språklig bevisstgjøring: →

Ta utgangspunkt i oppgaven, problemstillingen og primærtekstene dine, og tenk over hva slags fagspråk som bør brukes. Med utgangspunkt i oppgaven om TV-spill, sagaen og mannsidealet vil mannsideal, sagalitteratur, samtidtekst og TV-spill være grunnleggende begreper som forklares og brukes.

→

Når du leser relevante sekundærtekster, kan du se på hva slags fagspråk og begreper som brukes der. I kapittelet om norrøn litteratur i denne læreboka vil du se at ord som ætt og ære er nært knyttet til mannsideal. Dette er ord som vil være relevante å bruke.

→

Bruk de norskfaglige begrepene som er grunnleggende i analyse og tolkning. I den nevnte oppgaven vil personframstilling og miljøskildring, fortellemåte, tema og budskap være sentrale fagbegreper som du kan bruke om begge tekstene. Det kan også lønne seg å søke opp hvilke begreper som spesifikt kan brukes i analyse av TV-spill. Her kan du trekke inn ord som visuelle, auditive og narrative elementer, spillbarhet og spillmekanikk. 2 | grip ordet

4 | BLI TRYGG PÅ DET DU SKAL SI Når temaet er disponert og språklig bearbeidet, må du øve på stoffet og bli trygg på det du skal formidle. Du trenger ikke lære deg alt utenat, men du bør heller ikke lese direkte fra et manus. I en presentasjon kan du lene deg på digitale verktøy, men frigjør deg likevel så mye som mulig fra notater og manus. Da kan du likevel være trygg på at du vet hva du skal si, med støtte i sitatene og punktene på presentasjonsbildene.

5 | FRAMFØR Å øve på selve framføringen er viktig. Det kan være nyttig å øve foran speilet eller filme seg selv. Da kan du se hvordan du bruker kroppsspråket, hvor du har blikket, og hvordan du kan variere stemmeleiet underveis for å holde på oppmerksomheten eller få fram viktige poenger i stoffet. Gå gjerne sammen i par for å øve om dere har mulighet til det. Å stille godt forberedt vil kanskje føre til mindre nervøsitet. Da vet du akkurat hva du skal gjøre, og hvordan. Om du har arbeidet godt med de fire andre fasene, vil framføringen ha større sjanse for å bli vellykket. Her er noen praktiske tips til selve framføringen:

Når du skal ha en norskfaglig presentasjon

→ → →

→

Ta av yttertøy før du skal presentere. Stå i stedet for å sitte mens du framfører (så lenge det er fysisk mulig for deg). Marker med kroppsspråk, blikk og språk at du er i presentasjonsrollen, og gå rett på sak. Hvis du er nervøs, kan du finne et punkt rett over hodene til publikum som du kan hvile blikket på, framfor å se ned i egne notater.

Kunsten å overbevise Helt tilbake i antikken i Hellas forsto talere at de måtte gjøre visse grep for å overbevise. Det gjelder å framstå troverdig, virke fornuftig gjennom sannsynlige poenger og få publikum til å bli følelsesmessig engasjert. Disse tre elementene kalles i retorikken for appellformene etos, logos og patos. Et viktig poeng er at de henger sammen og påvirker og utfyller hverandre. Les mer om appellformene på side 43. Det er viktig å framstå som troverdig (etos) når du skal framføre noe. Gjennom etterrettelig kildebruk og godt begrunnede påstander kan du bygge troverdighet i en muntlig vurderingssituasjon. Det er altså viktig for troverdigheten at argumentene dine er sannsynlige og fornuftige (logos), og at publikummet ditt tror på det du sier. I tillegg øker troverdigheten ved at påstandene dine underbygges med gode eksempler. En påstand ut fra eksempeloppgaven kan være at det norrøne mannsidealet, der mannen skulle være en fysisk sterk og modig kriger, også kan være til stede i TVspillet Call of duty. Påstanden kan underbygges med et bilde av hvordan en spillkarakter ser ut, gjerne i kombinasjon med et sitat fra sagaen som får fram de samme kvalitetene.

etterrettelig kildebruk: å vise til alle kilder tydelig underveis i en framføring eller i skriftlige tekster. Alle kildene må samles i ei kildeliste til slutt.

Der det er relevant, kan du også ta i bruk argumentasjonsteknikken «lån av autoritet». Da trekker du inn sitater fra eksperter på det området du snakker om, gjennom å bruke og vise til relevante sekundærkilder. Sekundærkildene kan være læreboka eller andre fagartikler. Bruk av kilder som underbygger påstandene dine, kan øke troverdigheten i det du sier. Relevant og riktig bruk av fagspråk er også med på å øke troverdigheten din. Ifølge den klassiske retorikken burde en muntlig framføring alltid både underholde og belære. En appell til følelsene (patos) bidrar til å skape interesse for stoffet. Kanskje kan du ha en kort introduksjon til oppgaven og et tittellysbilde som setter mannsidealet i norrøn tid og i TV-spillet på spissen. Da kan du for eksempel si: «Handler det å være mann om å hevne seg og drepe fiendene sine?» En slik introduksjon vil kunne vekke oppmerksomheten før du går videre inn i analysene. Om du selv framstår engasjert og interessert gjennom hele presentasjonen din, er det også større sjanse for at medelevene dine og læreren lar seg begeistre. Det kan du gjøre gjennom kroppsspråk og stemmebruk, men også gjennom digitale virkemidler. Bilder og illustrasjoner kan vekke følelser hos publikum. I oppgaven om mannsideal vil det være naturlig å trekke inn bilder av vikinger eller krigerske karakterer og miljøet fra TV-spillet. Fornuftige argumenter, følelsesmessig engasjement og troverdighet bidrar sammen for å overbevise publikum.

2 | grip ordet

NOEN TIPS OM HVORDAN DU K AN OVERBEVISE →

Vis velvilje overfor publikum.

→

Bruk et engasjert kroppsspråk og ha variert stemmebruk.

→

Ha en aktiv og etterrettelig kildebruk.

→

Vektlegg sannsynlige og godt begrunnede påstander.

→

Bruk fagspråk og begreper som er passende.

→

Lån autoritet fra eksperter.

→

Bruk digitale hjelpemidler slik at de støtter og utfyller det du sier.

kort sagt om norskfaglige presentasjoner og retorikkens fem faser

Skaff deg oversikt

Disponer

Tilpass språket

Bli trygg på det du skal si Framfør

Få oversikt

Disponer og avgrens presentasjonen

Tilpass utformingen av språket og de digitale hjelpemidlene til mottakerne

Lær deg det du skal si

Sett deg inn i fagstoffet Lag problemstilling

Husk å disponere framføringen i tre hoveddeler: innledning, hoveddel og avslutning (husk kildeliste!)

Sikre aktiv bruk av fagspråk

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvordan kan du bruke arbeidsfasene når du skal holde en norskfaglig presentasjon? 2

Hva er etterrettelig kildebruk?

Hva kan du gjøre for å tilpasse språkbruken din og ha et aktivt fagspråk?

Hvordan kan du styrke din egen troverdighet, virke fornuftig og skape engasjement i en muntlig presentasjon?

Tenk deg at du skal hjelpe en medelev som er redd for å holde en presentasjon for klassen. Hvilke råd vil du gi vedkommende?

Bli trygg på manus, og frigjør deg fra det

Gjennomfør det du har øvd på, og vær bevisst på kroppsspråk, stemmebruk og språket ditt

VIDERE ARBEID 6 Lag en presentasjon der du tolker og sammenlikner diktene «Byens metafysikk» av Rolf Jacobsen (side 238 og "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder (side 220). Plasser diktene i den modernistiske tradisjonen og lag en problemstilling som handler om hvordan forholdet mellom byen og mennesket kommer fram gjennom form og innhold i de to diktene. Bruk arbeidsfasene (nå er du allerede i gang med første fase!). Hold presentasjonen på inntil ti minutter for ei gruppe medelever. Gjør en egenvurdering etterpå: Gjorde denne arbeidsmetoden at presentasjonen din ble vellykket og ga deg en god opplevelse? Hvis det ikke gikk slik du ville: Hvor var det noe gikk galt, og hvordan kan du forbedre dette til neste gang?

Å delta i en norskfaglig diskusjon Diskusjoner er en naturlig del av norskfaget, både de spontane og de mer planlagte diskusjonene. En diskusjon blir ofte best om den tar utgangspunkt i en problemstilling som legger til rette for drøfting og bruk av fagkunnskap. La oss ta utgangspunkt i følgende problemstilling: →

Hva er krenkende språkbruk, og burde man alltid kunne si akkurat det man vil?

Tilpass deg situasjonen

I en diskusjon er det viktig at du tilpasser deg situasjonen du er i, og at du bruker språket slik at andre forstår det du sier. Det er også viktig å være høflig og vise respekt for det andre sier og mener. Unngå å avbryte eller avvise det andre sier. Vis heller at du lytter aktivt og er interessert i å høre på andre. I en norskfaglig diskusjon om krenkende språkbruk er det forventet at du bruker relevant fagspråk og gjerne trekker inn aktuelle tekster og eksempler. Hvis du er godt tilpasset situasjonen, er det større sjanse for at diskusjonen blir vellykket. En viktig tilpasning handler om hvordan vi forholder oss til de andre i samtalen. 2 | grip ordet

Vær en aktiv lytter

Å lytte aktivt til andre er viktig for at både diskusjoner og andre samtaler skal bli best mulig. Hvordan kan du vise at du lytter? For det første kan du bruke kroppen, stemmen og blikket. Vis med kroppsspråket at du er vendt mot den som snakker, at du lytter, og hold blikket på personen som snakker. Mens den andre snakker, kan du komme med støttende lyder og småord. Det er også viktig at du lar den andre snakke ferdig og fullføre resonnementet sitt. Vær til stede i det den andre sier, framfor å planlegge hva du selv vil si, avbryte eller på annet vis signalisere at du vil overta ordet. D L

N K TE

Hvordan kan du vise at du lytter til noen i en samtale?

En annen måte å vise aktiv lytting på er gjennom å følge opp det andre sier når man selv har ordet. Dette kan du gjøre gjennom å stille oppklarende eller oppfølgende spørsmål, men enda viktigere er det at du griper tak i poenger, ord, sitater eller liknede som du spiller videre på. Da viser du tydelig at du har lyttet. Du kan vise aktiv lytting både mens andre snakker, og når du snakker etterpå.

Definer og bruk eksempler

Et annet grep du kan gjøre i en diskusjon, er å bruke definisjoner. Det vil hjelpe diskusjonen å definere sentrale ord og begreper, for eksempel krenkende språkbruk. Å ha en felles forståelse av hva et ord eller en frase betyr, danner et godt utgangspunkt for kommunikasjon. I en diskusjon om krenkende språkbruk vil det være helt nødvendig å definere hva krenkende språkbruk er.

Deretter er det lurt å gi eksempler på hva krenkende språkbruk kan være, og hvor eventuelle grenser går. Eksempler kan du finne i tekster som handler om temaet. I dette tilfellet vil utdraget «Om terminologi» fra Rasismens poetikk av Guro Sibeko (2020) på side 521 eller kapittelet «Å passe inn» fra Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen (2021) på side 501 inneholde flere relevante eksempler. Bruk av definisjoner og eksempler gjør at dere kan utvide kunnskapen deres sammen.

Ta i bruk appellformene

For å diskutere eksempelproblemstillingen videre kan de tre retoriske appellformene også være relevante å trekke inn. I diskusjonen vil du bruke fagspråk og begreper og logiske og fornuftige argumenter, og du trekker inn flere underbyggende eksempler og fagkunnskap. I kapittel 11 i denne læreboka kan du lese om ladde ord og hatefulle ytringer og om minoritetsgrupper og marginalisering. Dette er relevante elementer å trekke inn i en diskusjon om krenkende språkbruk og hvorfor man ikke bare kan si hva man vil. I tillegg forteller kanskje en av deltakerne en personlig historie som underbygger en påstand om at den som opplever omtalen som sårende eller ydmykende, burde få bestemme hva som er OK å si. Personlige historier kan påvirke følelsene til de andre i diskusjonen. Den aktive lyttingen vil også kunne påvirke følelsene positivt. Slik beveger vi oss mellom troverdighet, fornuftige og sannsynlige argumenter og eksempler, historier eller språklige virkemidler som kan skape følelser. Retoriske ferdigheter og appellformer kan være nyttige for å skape en faglig diskusjon med god kommunikasjon.

⇢

PRØV UT Gjennomfør en norskfaglig diskusjon med utgangspunkt i problemstillingen som ble skissert i teksten over: «Hva er krenkende språkbruk, og burde man alltid kunne si akkurat det man vil?» Trekk inn følgende tekster som dere finner i tekstsamlingen: «Om terminologi» fra Rasismens poetikk av Guro Sibeko (2020) «Å passe inn» fra Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen (2021) Utdraget fra Peer Gynt av Henrik Ibsen (1867) Se også side 304 i kapittel 10 for fagstoff om dette emnet. Gjennomfør diskusjonen i grupper på tre til fire. Bruk retoriske ferdigheter og appellformer.

2 | grip ordet

Utforskende samtale Utforsking handler om å undersøke og undre seg over noe du ikke vet så mye om fra før. Det er viktig å ha en åpen holdning, og det er ikke sikkert du finner noe fasitsvar. I en utforskende samtale kommer alle til orde, lytter til hverandre og er engasjerte i emnet det snakkes om. Tør dere å være uenige og utfordre hverandre, danner det et godt utgangspunkt for å utforske og få nye perspektiver. I norskfaget skal du gjennomføre utforskende samtaler om ulike temaer.

Et eksempel på utforskende samtale i norskfaget

En utforskende samtale i norskfaget kan være knyttet til tekster du har lest. Målet med slike samtaler kan være å utforske framstillingen av ulike temaer for å forstå mer av tekstene i seg selv. Sammen kan dere gå dypere inn i tekster og reflektere over innholdet og formen, og dere kan finne ut hvilke fagbegreper og sitater som er viktige i tolkningen av tekstene. La oss se på en eksempeloppgave som egner seg for en utforskende samtale: Les diktet som starter med «først bar eg nevrosen i magen» av Kjersti Wøien Håland, side 500, sammen i klassen. Deretter gjennomfører dere en utforskende samtale om hvordan diktet kan forstås, og hva det forteller om å leve med psykiske lidelser.

I en utforskende samtale om litteratur er det viktig å bruke eksempler og sitater fra teksten dere snakker om, aktivt. Påstander og tolkninger du kommer med om teksten, bør underbygges med sitater og eksempler. I en samtale om diktet til Wøien Håland kan en påstand om motivet i diktet være at «nevrosen» framstilles som et barn som vokser opp, og at det lyriske jeget har en morsrolle for nevrosen. Sitater som underbygger dette, er for eksempel «først bar eg nevrosen i magen», «no har han vakse opp» og «eg hjelper han med å flytte ut». Sitatene over viser at nevrosen tillegges menneskelige egenskaper, den blir personifisert. Personifisering er et relevant og norskfaglig begrep som er fint å bruke her. Videre kan dere stille spørsmålet om hvorfor nevrosen framstilles som et barn som vokser. Hva er meningen med det? Viser det hvor knyttet det lyriske jeget blir til sine egne psykiske lidelser, eller viser det at slike utfordringer også kan flytte ut og forsvinne til slutt? En fordel med utforskende samtaler er at du ikke trenger å ha alle svarene før samtalen starter. I samtalen kan du både finne ut hva du egentlig mener, og du kan utvikle tolkningen din ved å lytte til andres tanker. Det sentrale spørsmålet om hva diktet forteller om å leve med psykiske lidelser, utforsker dere sammen. Sannsynligvis vil du få mange nye perspektiver på hvordan man kan forstå diktet, og hva det forteller. Under kan du se noen oppsummerende tips til utforskende samtaler. TIPS TIL DEN UTFORSKENDE SAMTALEN → Ha en utforskende innstilling til emnet som skal diskuteres – du trenger ikke fasitsvar. →

Vær aktivt lyttende til dem du snakker med.

→

Utvid perspektivene i samtalen, og prøv ut tanker, ideer og refleksjoner.

→

Bruk sitater, eksempler og vis til kilder dersom dette er en del av oppgaven.

Muntlig eksamen Når skoleåret nærmer seg slutten, kan du bli trukket ut til eksamen i norsk muntlig. I løpet av en halvtime skal du vise hva du kan om noen spesifikke temaer. Hvordan kan du lykkes best mulig denne dagen? Det får du tips til under, enten du er privatist eller elev. Gjennomføring av muntlig eksamen vil avhenge av om du er skoleelev eller privatist. Utdanningsdirektoratet har lagd regler for muntlig eksamen, men hvordan eksamen ser ut, vil variere fra klasse til klasse. Muntlig eksamen lages lokalt, det vil si at norsklærerne og sensorene samarbeider om å lage oppgaver ut fra hva elevene har lært. Muntlig eksamen har ulike rammer for elever og for privatister. Noen av forskjellene kan du se i tabellen.

2 | grip ordet

informasjon om gjennomføring av muntlig eksamen i norsk for elever – trekkeksamen

for privatister – obligatorisk eksamen

48 timer før eksamen får du vite hvilket fag du er trukket ut til eksamen i.

Som privatist melder du deg opp til eksamen og har selv ansvaret for å forberede deg ut fra læreplanen i faget.

24 timer før eksamen møter du læreren din og trekker et tema som skal gi deg mulighet til å vise bred kompetanse i faget. Du har rett til å få veiledning i forberedelsestiden, du kan samarbeide med andre og har alle hjelpemidler tilgjengelig. På eksamensdagen kan du gjennomføre en presentasjon på inntil ti minutter ut fra temaet ditt. Du kan også velge å ikke ha noen presentasjon.

På eksamensdagen får du tildelt én eller flere oppgaver som tar utgangspunkt i kompetansemålene. Du har tretti minutter forberedelsestid med alle hjelpemidler tilgjengelig. I samtalen kan du ha med deg notater fra forberedelsestiden. Eksaminator stiller spørsmål med utgangspunkt i oppgavene og det du har presentert.

Samlet eksamenstid er tretti minutter. Samlet eksamenstid er tretti minutter.

Forberedelse til muntlig eksamen →

Skaff deg oversikt over innholdet i faget. Se på innholdsfortegnelsen i denne boka og på inndelingene der, de gir deg oversikt over det du skal kunne om språk og litteratur.

→

Les fagstoffet som handler om språk og litteratur fra norrøn tid til i dag. Bruk de lesestrategiene som fungerer best for deg.

→

Norsk er et fag om tekster. Les om tekstene som er omtalt i teorikapitlene, og se på de faktiske tekstene i tekstsamlingen, disse kan du bruke som eksempler på eksamen. Bruk «Kort sagt»-tabellene på slutten av kapitlene for å knytte tekst til kontekst. Skaff deg også oversikt over tekstene dere har gått gjennom i klassen.

→

Lag din egen oversikt over temaer, perioder og tekster. Lag for eksempel et tankekart som viser sammenhenger mellom tekster og ulike temaer. I læreplanen ser et av kompetansemålene slik ut: «utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid». Kapittel 6 i denne læreboka svarer på dette kompetansemålet, og du kan bruke det for å lage din egen oversikt og se sammenhenger eller motsetninger mellom tekster fra 1800-tallet og tekster i dag.

→

Øv deg på de muntlige ferdighetene du skal vise denne dagen. Alle tipsene i dette kapittelet er også relevante for deg når du skal ha en muntlig eksamen!

Oppgaver og presentasjon på muntlig eksamen

Om du er elev og har blitt trukket ut til å muntlig eksamen i norsk, kan du velge å lage en presentasjon på inntil ti minutter som innleder eksamenen. Du vil også få en oversikt over primærtekster dere har lest i klassen fra læreren din, slik at du kan velge å bruke én eller to av dem i presentasjonen. I presentasjonen snakker du om en relevant problemstilling innenfor temaet, og i samtalen etterpå snakker dere videre om hele temaet. Det er viktig å ikke bruke all tiden på forberedelsesdagen til å lage presentasjonen siden samtalen handler om hele temaet og ikke bare avgrensingen du har gjort i presentasjonen. Noen eksempler på temaer til muntlig eksamen kan være →

språk og identitet

→

menneske og natur

→

den realistiske og modernistiske tradisjonen

Som privatist får du temaet eller oppgaven tretti minutter før og skal dermed ikke lage en presentasjon på samme måte. Du kan likevel ha med deg notater du har skrevet i forberedelsestiden, og det forventes at du kan trekke inn tekster som belyser temaene.

2 | grip ordet

Samtalen på muntlig eksamen

Se mer om hvordan du kan ta i bruk retoriske ferdigheter i en samtale på side 83, og hvordan du kan føre en norskfaglig og utforskende samtale på side 86.

Den største delen av muntlig eksamen i norsk består av en samtale mellom deg og eksaminator. Skal du ha muntlig eksamen som elev, er læreren din eksaminator eller sensor 1 og stiller de fleste spørsmålene i samtalen. Sensor 2 er en lærer fra en annen skole og stiller som oftest kun noen få eller ingen spørsmål. Er du privatist, vil begge sensorene være ukjente for deg. Uansett er samtalen den viktigste delen av muntlig eksamen. Det er viktig at du kommer med velbegrunnede og utdypende svar og gjerne tar ansvar for å trekke inn flere perspektiver, slik at du viser selvstendighet. På mange måter er dette en samtale med deg selv der sensorene vurderer svarene du kommer med, både innholdet i det du snakker om, og formuleringsevnen din. Til sammen danner en eventuell presentasjon og samtalen etterpå grunnlaget for karakteren du får denne dagen. Lykke til!

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva kjennetegner en norskfaglig diskusjon? 2

Hvilke retoriske ferdigheter kan du ta i bruk i en faglig diskusjon?

Hvorfor er aktiv lytting viktig i diskusjoner og utforskende samtaler?

Hvordan kan du vise aktiv lytting?

Hvordan kan appellformene virke sammen i en diskusjon eller samtale?

Hva kjennetegner en utforskende samtale?

Hvordan kan du forberede deg til muntlig eksamen?

VIDERE ARBEID 8 Utforsk følgende problemstilling gjennom kritiske kildesøk og en diskusjon: Hvilke samfunnsgrupper blir ikke hørt i den offentlige debatten, og hvilke konsekvenser kan det få at ikke alle kommer til orde? 9

Spill inn en digital presentasjon om hvordan unge stemmer er viktige i samfunnsdebatten, for eksempel i klimakampen.

10 Gå sammen i grupper på tre–fire elever. Velg en TV-serie eller film som alle i gruppa har sett. Bruk først minst fem minutter på å snakke om den valgte teksten ved bruk av hverdagsspråk. Alle bør si noe, og dere kan for eksempel snakke om hva dere synes om teksten. Deretter gjør dere et markert skifte og tar i bruk norskfaglige begreper, for eksempel tema, personframstilling, miljøskildring, komposisjon og virkemidler, og snakker videre. Bruk eksempler for å underbygge alle påstandene. 11 Forbered deg på muntlig eksamen: Øv på å lage problemstillinger som er relevante til en eventuell presentasjon på muntlig eksamen. Bruk enten tekster fra kun den realistiske eller modernistiske tradisjonen, eller en fra hver. Bruk gjerne tekster fra ulike tidsperioder. Du kan også velge å trekke inn hvordan tekstene framstiller menneske, natur og samfunn. Et eksempel kan være: Hvilken rolle spiller determinismen i den naturalistiske novellen «Karens jul», og hvordan videreføres dette til skittenrealismen og novellen «I ei grøft»?

2 | grip ordet

2 TEKST I KONTEKST 92

« Menneskenes levemåter og skikker forandrer seg, tidene og menneskenes tro forandrer seg, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandrer seg absolutt ikke.» (undset, 1915 , spr åklig modernisert)

Å lese er magisk. På et blunk kan vi forflytte oss gjennom århundrer og på tvers av verdensdeler. Når du leser noe som andre har skrevet, får du oppleve verden fra et annet perspektiv. Kanskje vil du gjennom ulike leseopplevelser forstå deg selv litt bedre også? Noen ganger kan vi lese noe som treffer oss midt i hjertet. Når noen klarer å sette ord på en følelse du har, kanskje noe du trodde du var helt alene om å føle, så kan det gjøre at du kjenner på tilhørighet og trygghet: Jeg er ikke alene! Den beste litteraturen er den som blir stående igjen i generasjoner etter den først ble skrevet. Slike tekster klarer gjerne å røre ved noe helt allmennmenneskelig, noe vi alle kan kjenne på, uavhengig av tid og sted. Tekst i kontekst handler om å forstå litteratur ut fra den tiden den er skrevet i. Ofte fungerer en tekst godt uavhengig av å kjenne til konteksten også. Men innsikt i konteksten kan være en nøkkel som hjelper deg til å forstå en tekst bedre. Dette gjelder særlig saktekster. Uansett hvilke leseopplevelser du har med deg fra før, skal du i denne delen av boka få utforske og fordype deg i litteratur og tekster fra ulike tider. Du blir også utfordret til å sammenligne deg selv og din tid med mennesker og samfunn fra tidligere tider som du møter i de eldre tekstene. Er det sant at «menneskenes hjerter forandrer seg absolutt ikke»?

3 | tekst i kontekst

k api

e l tt

TEKST I KONTEKST I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → → →

hva kontekst og kulturkontekst er hvordan du kan tolke tekster ut fra den kulturhistoriske konteksten om universelle temaer i litteraturen

Hva er kontekst? ↻

FØR DU LESER Forestill deg selv femti år fram i tid. Hvordan vil du forklare din egen ungdomstid til ditt barnebarn? Hva var du opptatt av? Hva påvirket deg, livet ditt og tankene dine?

Ordet kontekst kommer fra latin og betyr sammenheng, noe som henger sammen. Din kontekst er den historiske og sosiale sammenhengen du lever i. Med andre ord er din verden og virkelighet din kontekst. Som ung voksen i Norge er du en del av den vestlige, europeiske kulturen, og kanskje har du også røtter i en kultur utenfor landet. Du er opptatt av dem du har nær deg, som venner og familie, men også av det som foregår i resten av verden. Du erfarer hvordan du kan planlegge framtiden i en verden som er i rask endring, der teknologien gir deg nye muligheter og utfordringer, og der naturen fortsatt har en stor innvirkning på ditt liv og din verden. Dette er sannsynligvis din kontekst. Alle tekster blir lagd på et bestemt tidspunkt og et bestemt sted. Dette utgjør tekstens kontekst. I tillegg er alle tekster knyttet til forfatteren. Derfor er det naturlig å se på forfatterens liv og kontekst når vi tolker og analyserer tekster. Mye kan ha forandret seg fra teksten ble skrevet og fram til vår egen tid, både når det gjelder samfunn, holdninger og verdier. Dette bør vi ha i tankene når vi vurderer tekster.

Hva er kulturhistorisk kontekst?

Kulturhistorisk kontekst betyr at vi ser på kontekst i et historisk perspektiv, og at vi ser spesifikt på de historiske forholdene i tiden teksten ble skrevet. Dersom du vet litt om den historiske sammenhengen til teksten, kan det være lettere å forstå den. Spørsmål du kan stille til konteksten, er for eksempel: Hvordan var samfunnsforholdene da teksten ble til? Hva gjorde menneskene bekymret eller glade? Hvordan levde menneskene? For å forstå historien, kulturen og litteraturen fra fortiden bruker vi kjennetegn og kategorier på de ulike periodene. Når vi undersøker den kulturhistoriske konteksten, er det derfor naturlig å trekke inn litteraturhistorien, som beskriver hvordan litteraturen har utviklet seg gjennom tidene. Kunnskap om hva som preger litteraturen i de ulike periodene, er ofte til hjelp i tolkningen. Du kan se etter typiske trekk ved både form og innhold når du leser. Men det er viktig å merke seg at betegnelsene for de litterære periodene er lagd i ettertid, og at overgangene mellom dem er flytende og ofte overlappende. De litterære periodene er derfor en forenkling av litteraturhistorien, og det finnes ingen skarpe skiller mellom dem.

3 | tekst i kontekst

Netflix-serien Bridgerton leker mye med kulturhistorisk kontekst. Her finner vi sanger fra vår kontekst, fra artister som Robyn og Billie Eilish, framført i klassisk stil, mens karakterene i serien deltar på et typisk 1800-talls ball. Dagens flerkulturelle mangfold er også inkludert i 1800-tallets kontekst, som er overklassen i Storbritannia.

D L

N K TE

Velg en tekst du kjenner godt, gjerne ei bok, en film eller en TV-serie. Lag en kontekstsirkel for teksten. Hvordan kan konteksten hjelpe deg med å forstå teksten?

Å lese og tolke tekster i kulturhistorisk kontekst

Vi foreslår her to metoder for å tolke og analysere tekster i kontekst. Den første er en overordnet metode som skal gi deg oversikt over tekst og kontekst gjennom en modell vi kan kalle kontekstsirkelen. Den andre metoden innebærer en nærmere analyse av form, innhold og kontekst i teksten.

Kontekstsirkelen

Vi kan lage en kontekstsirkel for å få oversikt over tekstens kontekst. I modellene på neste side er diktet «Aust-Vågøy. Mars 1941» (1945), skrevet av Inger Hagerup (1905–1985), brukt som eksempel. Inger Hagerup var én av dikterne som skrev kamplyrikk under andre verdenskrig. Hun deltok i illegalt arbeid mot den tyske okkupasjonsmakten og flyktet til Sverige. I diktet skildrer hun et angrep på Norge og maner til å fortsette kampen: «De brente våre gårder. / De drepte våre menn. / La våre hjerter hamre / det om og om igjen». Når vi har kunnskap om krigen og okkupasjonen av Norge og hvordan motstandsbevegelsen arbeidet, blir det lettere å forstå budskapet i diktet og valg av virkemidler. I Hagerups dikt er rim, rytme og ordvalg viktige for å oppfordre til kamp, hun nærmest «hamrer» budskapet inn. Du kan lese mer om Inger Hagerups diktning på side 234.

tekst forfat ter: biografiske forhold kulturhistorisk kontekst: historiske forhold rundt teksten

«Aust-Vågøy. Mars 1941» inger hagerup (19 05–19 85): engasjert i motstandskampen kulturhistorisk kontekst: andre verdenskrig, okkupasjon, motstandskamp

Tekstanalyse Å tolke en tekst vil si å forstå meningen som ligger i teksten. Teksten i seg selv er alltid det viktigste når du arbeider med den. For å tolke må du gå grundigere inn i teksten og gjøre en tekstanalyse. Men før du tolker, må du gjøre en analyse der du ser nøyere på de forskjellige delene teksten er bygd opp av. Da må du undersøke motiv og tema og tekstens form. Alle disse begrepene viser til innhold og handling i tekster, og det kan ofte være vanskelig å skille dem. En grei huskeregel er at motivet kan beskrive teksten som et fotografi, den konkrete handlingen, mens temaet er den dypere handlingen, det teksten egentlig handler om. Temaet kan vi ofte definere med ett ord, for eksempel kjærlighet eller vennskap. Med form mener vi hvordan teksten er bygd opp, og hvordan virkemidlene er brukt. Når du tolker tekster, bør du også bruke informasjonen du har funnet om konteksten for å forstå teksten ut fra en sammenheng.

3 | tekst i kontekst

HER ER EN METODE DU K AN BRUKE FOR Å TOLKE TEKSTER OG PL ASSERE DEM I EN KULTURHISTORISK KONTEKST: motiv

Lyriske tekster: Hvis du skulle ta et bilde av teksten, hvordan ville bildet ha sett ut? Episke tekster: Hva er handlingen i teksten? Skaff deg et overblikk over teksten. Hvem er forfatter, når ble teksten skrevet/skapt, og hva tror du den handler om når du ser tittelen?

tema

Hva handler teksten egentlig om? Hva er den dypere meningen i teksten?

form

Hvordan bruker forfatteren sjanger og virkemidler? Undersøk tekstens sjanger, form (oppbygning og virkemidler). Hvordan bidrar dette til at temaet kommer fram?

kontekst

Finn ut mer om konteksten. Hva preger forfatterens samtid? Hva vet du om forfatterens liv som kan være relevant for det han eller hun skriver om? Hvilke kulturelle/litterære impulser i samfunnet kan forfatteren være påvirket av?

La oss se på Frode Gryttens dikt «Naudbluss» fra 2020: NAUDBLUSS gi beskjed til juni, juli, august meld frå til september send ord til oktober vi er her inne vi er her i alle husa fanga som insekt i handflatene vi har pussa vindauga for å sjå gata vår betre vi er kopla til kvarandre via internettets tynne sivilisasjon vi skriftar til oss sjølv kvar kveld men nyheitene flyt stille opp frå kjellaren og fyller alle rom med frykt varsle våren, gi sommaren ei streit melding så snart dette er over straks dette er slutt finn oss, redd oss, berg oss bær oss ut i lyset (Frode Grytten. Publisert på Vårt Land, vl.no, 26. mars 2020.)

Om du spør deg hva diktet handler om, kan motivet være en som føler seg fanget i huset sitt, og temaet kan være et rop om hjelp. Om vi også kjenner til konteksten, at Grytten skrev diktet i mars 2020, da Norge stengte ned på grunn av koronapandemien, kan vi få en dypere forståelse av diktet. Da kan du se at Grytten skildrer hvordan mange opplevde nedstengingen. Frykt og hjelpeløshet preget mange mennesker siden vi ikke hadde opplevd noe liknende før. Konteksten gir oss dermed innsikt i menneskers tanker og livsbetingelser under koronapandemien. Tolkning av «Naudbluss» av Frode Grytten, 2020 motiv

Å være innestengt i et hus

tema

Appell/bønn om hjelp

form

Modernistisk lyrikk Fire strofer uten enderim Språklige bilder: fanga som insekt, naudbluss, lyset Bruk av imperativ (befaling, oppfordring)

kontekst

Koronapandemien, Norge stengte ned i mars 2020 Grytten er en samtidsforfatter som ofte skriver om aktuelle hendelser

3 | tekst i kontekst

Leserens kontekst – hva påvirker deg når du leser?

D L

N K TE

Hvilke erfaringer har du som påvirker hvordan du leser?

Din kontekst som leser påvirker også lesingen din og hvordan du forstår og opplever teksten. Vi har alle forskjellige erfaringer fra livene våre, og disse erfaringene tar vi med oss når vi leser tekster. Noen har et nært forhold til naturen og vil kanskje spesielt legge merke til hvordan naturen skildres i tekster. Andre kan ha et nært forhold til byen, og vil kanskje forstå bedre hvordan mennesker lever i en by. Dersom du har bakgrunn fra yrkeslivet, kan det gi deg en bedre forståelse av tekster som handler om dette. Et eksempel er romanen Feminin gange (2022) av Molly Øxnevad, som du kan lese mer om på side 270. Denne romanen handler om kjønnsidentitet og psykisk helse. Vi følger den ene hovedpersonen, Liam, på vei til samtale om kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet i Oslo. Vi får et innblikk i hvordan dette oppleves av Liam. Hvilke kunnskaper du har om dette temaet, vil påvirke hvordan du leser og forstår romanen.

Universelle temaer

Når vi leser tekster fra ulike tidsperioder, kan vi se at mange tekster tar opp de samme spørsmålene eller temaene, uavhengig av når de er skrevet. Vi kan derfor kalle disse temaene universelle eller allmenngyldige. Noen eksempler på slike universelle temaer er kjærligheten, livet og døden og det gode mot det onde. Disse temaene er relevante og ikke avhengige av tiden men100

neskene lever i. Uansett hvor i verden vi bor, eller når i historien vi lever, vil de fleste universelle temaer være relevante fordi vi er mennesker. I lyrikken kaller vi tekster som omhandler disse universelle temaene, sentrallyrikk. Ett av de universelle temaene vi ofte møter i tekster, er kjærligheten. Dette forteller oss hvor viktig nettopp kjærligheten er for mennesker. Sigrid Undset (1882–1949) mente at menneskenes følelser ikke vil forandre seg selv om tidene endrer seg:

Sigrid Undset ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1928. Her sitter hun med to nobelprisvinnere i kjemi fra 1927 og 1928, Heinrich Wieland (til høyre) og Adolf Windaus (til venstre).

Menneskenes levemåter og skikker forandrer seg, tidene og menneskenes tro forandrer seg, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandrer seg absolutt ikke. (Undset, 1915. Språklig modernisert.)

Undset ble i 1928 tildelt nobelprisen i litteratur for sine skildringer av middelalderen i Norden. Det mest kjente verket er trilogien om Kristin Lavransdatter. I dette verket viser forfatteren at menneskers hjerter ikke forandrer seg. Vi blir kjent med den unge middelalderjenta Kristin Lavransdatter. Mange kan kjenne seg igjen i hennes opprør mot foreldrene. Hun trosser faren sin og rømmer med mannen hun forelsker seg i. Vi tar del i Kristins opprør, sorg og savn, men også den brusende forelskelsen og den store kjærligheten, som slett ikke er enkel.

3 | tekst i kontekst

101

kjærligheten

det gode mot det onde

store / universelle temaer i lit ter aturen

mennesket og naturen D L

N K TE

Finn noen tekster (bøker, musikktekster, filmer, TVserier osv.) som kan være eksempler på temaene i modellen.

102

livet og døden

HAR DU FORSTÅTT 1 Hva er kulturkontekst? 2

Hva menes med menneskers livsbetingelser?

Hvordan leser du tekster i kontekst?

Hvorfor er det viktig å han innsikt i og kunnskap om konteksten til tekstene?

Hvilke universelle temaer møter du i litteraturen?

UTFORSK 6 Finn teksteksempler som handler om de store temaene. Lag en tabell som den under og fyll inn eksempler. Du kan også finne tabellen på kontakt.cdu.no og fylle den ut der. Tema

Teksteksempler (litteratur, TV-serie, film, dataspill osv.)

Kjærligheten Det gode mot det onde Livet og døden Mennesket og naturen Andre temaer?

Finn tekster fra ulike perioder i tekstsamlingen. Undersøk konteksten til tekstene og reflekter over hvordan den kan hjelpe deg i forståelsen av tekstene. Forslag til tekster og kontekst:

Tekst

Kontekst

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (nedskrevet på 1200-tallet) side 368

Norrøn tid

«Du skal ikke bedrive hor» av Petter Dass (1715) side 145

Barokken, 1600-tallet

«Nordmannen» av Ivar Aasen (1875) side 374

Nasjonalromantikken, 1800-tallet

Albertine av Christian Krohg (1886) side 412

Naturalisme, 1800-tallet,

«Aust-Vågøy. Mars 1941» av Inger Hagerup (1945) side 429

Andre verdenskrig, krigslyrikk

Feminin gange av Molly Øxnevad (2022) side 535

Norge, 2000-tallet, kjønnsdebatt i det moderne samfunnet, åpenhet om seksualitet

3 | tekst i kontekst

103

k api

e l tt

NORRØN LITTERATUR

Ære, kjærlighet og livsvisdom i over tusen år I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → →

104

hva den norrøne litteraturen handler om, og hvordan den er skrevet hvordan du kan sammenlikne norrøn litteratur med tekster fra vår egen tid

Verdier før og nå ↻

FØR DU LESER Hvilke verdier er aller viktigst for deg i dag? Lag ei topp fem-liste som gjelder deg og ditt liv. Gå sammen i grupper og sammenlikn listene deres. Hva er viktig for unge mennesker i dag? Tror dere at noe av det dere er opptatt av, er noe mennesker for tusen år siden også brydde seg om? Hvorfor eller hvorfor ikke?

En verdi kan defineres som noe som er viktig for deg, noe du mener er positivt, meningsfullt og verdt å jobbe for å oppnå. Et ideal, kan man si. I dagens Norge verdsetter vi noen kjerneverdier høyere enn andre. Ifølge professor Ottar Hellevik ligger Norge i europatoppen når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet (Amundsen, 2017). Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary (2010) peker på at noen av de verdiene som er viktige for oss nordmenn, også er viktige i de aller fleste vestlige land. Eksempler på dette er demokrati, ytringsfrihet, individets rettigheter og likhet for loven. Disse verdiene har vi kjempet fram gjennom hundreår med politiske og sosiale revolusjoner. For tusen år siden fantes det ikke et etablert demokrati, et velfungerende storsamfunn eller et felles lovverk på samme måte som i dag. Da er det kanskje ikke så rart at mennesker som levde på den tiden, verdsatte andre ting enn vi gjør i dag. Eksempler på dette er verdier og kvaliteter som mot, styrke, respekt og ære.

4 | norrøn litteratur

105

Begrepet modernitet sier noe om det moderne samfunnet som vokste fram i full fart på 1800-tallet, som et resultat av både teknologiske, vitenskapelige og politiske revolusjoner. Dette tankegodset stammet i høy grad fra filosofer fra renessansen og opplysningstiden. Med begrepet førmoderne mener vi da grovt sett tiden før 1800-tallet i Norge (Dørum, 2022).

Det er lett å peke på forskjeller mellom førmoderne samfunn, for eksempel i den norrøne tiden, og det moderne samfunnet vi er en del av i dag. Vårt samfunn er jo helt annerledes enn samfunnet var for tusen år siden. Men dersom vi ser nærmere på det enkelte mennesket i norrøn tid, som vi er så heldige å få møte gjennom litteraturen fra den tiden, vil vi kanskje oppdage mange likheter mellom det norrøne mennesket og oss selv. Tenk at mennesker som levde for over tusen år siden, faktisk strevde med mye av det samme som vi gjør i dag! I dette kapittelet skal du bli bedre kjent med det norrøne samfunnet (ca. 700–1350) og litteraturen vi kjenner fra perioden. Først kommer en kort forklaring på hva som menes med norrøn litteratur. Videre dukker vi dypere ned i to av de mest kjente tekstene fra perioden, diktet «Håvamål» og Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Disse tekstene sammenlikner vi med tekster fra vår egen tid. Sist i kapittelet får du tips til hva du kan se etter dersom du skal sammenlikne en eldre tekst med en samtidstekst, for eksempel på eksamen.

Hva er norrøn litteratur? Du kan lese mer om det norrøne språket på side 308.

Med norrøn litteratur mener vi tekstene som ble fortalt og seinere skrevet ned på norrønt. Norrønt er språket som ble brukt i Norge, Island og de andre landene eller områdene som hadde norrøne bosetninger mellom ca. 700 og 1350. Denne tiden blir i Europa blir kalt middelalderen, og den faller delvis inn under vikingtiden (ca. 800–1050). Dette er periodebetegnelser du sikkert kjenner igjen fra historiefaget. I norskfaget er vi mer opptatt av den norrøne perioden og dermed også den norrøne litteraturen. Vi kan grovt sett dele den norrøne skjønnlitteraturen inn i to hovedkategorier: lyriske tekster (dikt) og episke (fortellende) tekster.

Snorre Sturlason

Hadde det ikke vært for Snorre Sturlason (1179–1241), hadde mye kunnskap om og litteratur fra den norrøne tiden gått tapt. Snorre var en islandsk høvding, historiker og skald. En skald var en norrøn dikter. Snorre Sturlason er en av de mest sentrale historiske personene fra den norrøne tiden. Snorre var en av få som behersket kunsten å skrive i det norrøne samfunnet. Han var både en privilegert og intelligent mann i sin samtid. Han var rik og mektig og hadde stor innsikt i og interesse for det som fantes av litteratur og historie på den tiden (Forr, 2020). I Snorres hovedverk, Heimskringla, forteller han historien om de norske kongene fra førhistorisk tid og inn i sin samtid. Heimskringla brukes fremdeles i norsk middelalderforskning. Snorres Den yngre Edda er ei lærebok om skaldekunsten og gir også en oversikt over den norrøne mytologien.

106

S K

F UT O

Lyriske tekster fra den norrøne tiden

De lyriske tekstene vi kjenner fra den norrøne tiden, kan deles inn i tre forskjellige typer: gudedikt, heltedikt og skaldekvad. Gudedikt er skrevet med utgangspunkt i den norrøne mytologien. Norge ble ikke et kristent land før rundt år 1020. Før dette tidspunktet trodde menneskene på den norrøne religionen, som Snorre skrev om i Den yngre Edda. Dette er historier og myter om alt fra hvordan verden ble skapt til historier om de mange gudene. Mange av disse fortellingene kjenner du sikkert fra før av, for eksempel at naturfenomenet torden forklares med at guden Tor er ute og slår med hammeren sin. Noen av de norrøne diktene gir også visdomsord og leveregler til menneskene, kanskje for å prøve å skape orden i et samfunn uten etablerte nasjonale regler og lover. Seinere i kapittelet kan du lese om Håvamål, et av de mest kjente gudediktene fra Den eldre Edda som er en diktsamling om norrøne guder og helter.

Bruk ulike kilder og finn ut mer om hvem Snorre Sturlasson var, og hva han gjorde. Hva står det om Snorre i historieboka di?

En annen underkategori av norrøne dikt er heltedikt, som er fortellinger om helter og modige mennesker, gjerne inspirert fra folkediktningen. Ofte er disse heltene menn, men vi finner også historier om heltemodige og sterke kvinner, for eksempel i Gudrunskvida. Skaldekvad er en form for norrøn lyrikk som vi finner i sagalitteraturen, som du kan lese mer om under. En skald var en dikter. Mange konger og høvdinger hadde egne skalder som skulle underholde og fortelle om hendelser og mennesker, samt fortelle om kongens store bragder. Å lage skaldekvad var en stor kunst og svært viktig i en tid da det meste foregikk muntlig. I en skriftløs tid fungerte skalder nemlig som «historikere» (Gundersen, 2019). Det lå stor ære og respekt i å være den beste skalden, og sagalitteraturen er full av slike kvad.

4 | norrøn litteratur

107

Episke tekster fra den norrøne tiden D L

N K TE

Hvilke mannsideal møter du i tekster du kjenner til fra din egen tid, for eksempel i TVserier, filmer, bøker eller spill? Er det en bestemt forestilling om hvordan menn «skal» eller «bør» være? Hva ligger i begrepet «giftig maskulinitet»?

S K

F UT O

Sagaene er de viktigste episke tekstene i den norrøne litteraturen. Ordet «saga» henger sammen med verbet «å si», altså å fortelle. Sagalitteraturen består av tekster som forteller historier om viktige mennesker fra den norrøne tiden. Det finnes to hovedtyper av sagaer: kongesagaer, som forteller om store og viktige konger, og islendingesagaer, som forteller om vanlige islendingers liv. Seinere i kapittelet kan du lese mer om islendingesagaen Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Her møter vi Gunnlaug, en ung viking med store drømmer og ambisjoner, både om å erobre verden og å finne kjærligheten. På en av sine reiser får Gunnlaug et fælt sår på foten sin, en svull «som det rant blod og våg av, når han gikk». Når Gunnlaug får spørsmål om dette såret, ytrer han de kjente ordene: «Ikke skal en gå haltende, så lenge begge føtter er jevnlange.» Dette vitner om noen av verdiene som var viktige for de norrøne menneskene, og da spesielt den norrøne mannen: Han skulle være sterk og modig. Tegn til svakhet skulle ikke vises, og ikke skulle han klage over smerte heller. Her ser vi et mannsideal som mange mener både er utdatert og skadelig, selv om det fortsatt eksisterer i dag: «Store gutter gråter ikke.»

Livsvisdom og leveregler: Vg3 og Håvamål

Cezinandos «Ingenting blir det samme men samme for meg» på side 466 handler om å bryte med forventninger til eget kjønn. Les teksten og svar på oppgavene.

Noe av litteraturen fra den norrøne tiden handler om leveregler og livsvisdom: Hvordan er det lurt å leve om man vil ha et best mulig liv? Før du leser det norrøne gudediktet «Håvamål», skal du ta stilling til hvilke leveregler og hvilken livsvisdom som er viktig for oss i dag. Har du for eksempel hørt uttrykket «om hundre år er allting glemt»? Er du i så fall enig i det? Sebastian: «Hun hadde hørt rykter om meg, så det var derfor hun ikke ville møte meg.» Reporter: «Hva slags rykter da?» Sebastian: «Nei, at jeg har vært med mange da, hehe.» Reporter: «Evig eies kun et dårlig rykte, heter det. Hva legger du i det?» Jacob: «Hva sa du nå?» Reporter: «Evig eies kun et dårlig rykte.» Jacob: «Nei, det ordtaket der skjønte jeg faktisk ikke, ass.» Reporter: «Det handler om at hvis man har fått et dårlig rykte, så er det det eneste du ikke kan bli kvitt. Hva tror du om det?» Jacob: «Nei … Om hundre år er allting glemt, er det ikke det man sier? Nei, det er viktig å lære seg å gi litt faen, egentlig, å ikke bry seg for mye, for det er egentlig ingen andre som bryr seg heller.» Dialogen over er hentet fra NRK P3s radiodokumentar Vg3, som handler om et russekull i Molde i 2020/2021. Der møter vi flere gutter og jenter som alle kniver om å bli kullets russepresident, en stilling som gir høy status. I utdraget hører vi reporteren snakke med to av guttene, Sebastian og Jacob, om at Molde er en «rykteby», der ryktet om deg spres fortere enn vinden. For noen er dette bra, for andre er det mildt sagt mindre heldig.

108

Vg3-elevene fra Molde er selvsagt ikke de første som har reflektert over viktigheten av et godt rykte. Å bry seg om hvordan man blir oppfattet av andre, har opptatt mennesker til alle tider, også det norrøne mennesket. Se bare på et av de mest kjente utdragene fra «Håvamål»:

Fe dør frender dør, en sjøl dør på samme vis; men ordets glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle.

Slik skildrer Oscar A. Wergeland hvordan det kan ha sett ut da nordmennene nådde Island. Maleriet er malt i 1877, og tittelen er Nordmennene lander på Island år 872. Hvilket mannsideal synes du kommer til uttrykk i dette maleriet?

4 | norrøn litteratur

109

D L

N K TE

Hvilket av disse to sitatene er du mest enig i, og hvorfor? «Evig eies kun et dårlig rykte.» «Om hundre år er allting glemt.»

Kort fortalt står det her at alt og alle en gang skal dø. For er det noe vi vet helt sikkert, er det at døden kommer til oss alle. Men noe som kan overleve selv døden, er fortellingen om deg, om hvem du var, hva du sto for, og hva du gjorde. I «Håvamål» ser vi at det er lagt stor vekt på «det ærefulle ettermælet», altså det gode ryktet du kan etterlate deg. En mann som dør med et godt rykte, glemmes ikke, for han vil det fortelles om i generasjoner framover. Derfor vil en ærefull død også være til nytte for de som etterfølger ham. Det samme vil jo da gjelde en som ikke lever et ærefullt liv, som i sitatet reporteren i Vg3 trekker fram – at et dårlig rykte huskes bedre enn et godt rykte.

Håvamål Diktet «Håvamål» er en del av Den eldre Edda, og i dette diktet taler «den høye», nemlig den norrøne guden Odin. Han er den eldste, mektigste og fremste av gudene i den norrøne mytologien. I den norrøne litteraturen blir Odin skildret som en enøyd mann med langt skjegg, bærende på spydet sitt, Gungne, og omgitt av de to ravnene Hugin og Munin. Odin er en av de mest kjente figurene fra den norrøne mytologien. Noen mener at Tolkiens kjente figur Gandalf fra Ringenes Herre-universet er inspirert av nettopp Odin. Odin er den viseste av gudene, og det er grunnen til at vi kan «høre» hans stemme i «Håvamål». Dette diktet er nemlig fullt av livsvisdom – tips og triks, om du vil – som skal hjelpe menneskene til å leve så gode liv som mulig. For vil vi ikke det, alle sammen? Muntlige tekster som «Håvamål» hadde en viktig oppgave i det norrøne samfunnet. Fortellinger har alltid dannet en viktig del av menneskelivet. Først og fremst eksisterer fortellinger for underholdningens del. I dag samles vi foran TV-en for å se en serie eller en film, de norrøne menneskene samlet seg rundt leirbålet for å snakke sammen og bli underholdt. Å oppleve noe kulturelt sammen skaper også samhold. Samtidig hadde tekster som dette en viktig samfunnsmessig funksjon, nemlig å opprettholde en viss kontroll og orden. Gjennom disse historiene formidles erfaringer og en form for sannhet som går fra generasjon til generasjon: Hvordan skal vi oppføre oss for å oppnå det beste livet? I «Håvamål» formidles positive verdier som ærlighet, gjestfrihet og raushet. Hvis de fleste menneskene i et samfunn er opptatt av å følge disse levereglene og lære av denne livsvisdommen, vil man kanskje få et hyggeligere og ryddigere samfunn.

110

Tematikk i «Håvamål»

Hver strofe av «Håvamål» kan ses på som et lite visdomsord. Gjennom de mange strofene blir flerfoldige sider av menneskenes liv dekt, og diktet byr på råd om alt fra hvorfor du bør stå opp tidlig om morgenen til hvordan du kan være en god venn. Å vise måtehold er også en verdi som blir framhevet som viktig i flere strofer i diktet. I denne strofen forklarer Odin hvorfor en bør være forsiktig med å drikke for mye alkohol:

Marvel har lagd en rekke filmer om guder fra den norrøne mytologien. Her ser du Odin i front med sønnen Tor (Thor) og fosterbroren Loke (Loki) i bakgrunnen.

Så godt for folk som folk sier, det er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett. Kort oppsummert står det egentlig i denne strofen: «Når ølet går inn, går vettet ut.» Dette kan mange kjenne seg igjen i og si seg enig i – kanskje også vg3-elevene fra Molde?

4 | norrøn litteratur

111

Form i Håvamål

«Håvamål» er skrevet i versemålet ljodahått. Dette versemålet var typisk for norrøn lyrikk og har spesielle regler for hvordan hver strofe skal skrives. Om du ser på strofene, ser du kanskje at de ser ganske like ut i oppbygning. Du ser kanskje også at det brukes en spesiell form for rimmønster. Det kaller vi for bokstavrim eller allitterasjon. Bokstavrim har vi når trykksterke stavelser begynner med samme konsonantlyd eller ulik vokallyd: «Fe dør, frender dør», og «ærefullt ettermæle». Denne typen rim skaper flyt og sammenheng i teksten og gjør den lettere å huske og formidle videre. Dette siste var spesielt viktig i den norrøne tiden da nesten ingen kunne lese eller skrive. Da måtte man huske tekstene.

I 1274 kom Magnus lagabøtes landslov, så fra da av skulle de norrøne menneskene ikke bare følge gitte leveregler. Her er en faksimile av en håndskrevet utgave av landsloven fra 1300-tallet. Klarer du å tyde noen bokstaver eller ord?

112

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva menes med norrøn litteratur? 2

Hvilke ulike typer av norrøn litteratur finnes det?

Hvordan har vi tilgang til litteratur fra den norrøne tiden i dag, når dette var en tid uten en utpreget skriftkultur?

Oppsummer med egne ord hva slags tekst «Håvamål» er.

Hvorfor var «Håvamål» en viktig tekst i det norrøne samfunnet?

Hva slags rimmønster finner vi i norrøne dikt? Finn eksempler i utdraget fra «Håvamål».

VIDERE ARBEID 7 Serier og filmer som Vikings, Thor og Loki er alle basert på norrøn litteratur. Velg en film eller serie du kjenner til, og utforsk hvordan den norrøne litteraturen er brukt i serien eller filmen. Reflekter også over hvorfor den norrøne litteraturen fortsatt er brukt så mye i populærkultur i dag. Hva er grunnen til at disse gamle tekstene fortsatt fenger?

Er du enig eller uenig i følgende påstander? • Det er viktig å være omgjengelig og snill. • Man bør være skeptisk til mennesker man ikke kjenner. • Man må akseptere sin skjebne. • Man bør følge «den gylne middelvei» og vise måtehold. • Om noen plager deg, skal du plage dem tilbake. • Det viktigste man kan ha, er vett og forstand. • Mine venners fiender er også mine fiender. På side 363 finner du et utdrag av strofene fra «Håvamål» i moderne norsk språkdrakt. Utforsk strofene og se om du gjenkjenner noe av den samme moralen som i påstandene over. Hvilket budskap kommer til uttrykk i strofene i «Håvamål»? Er du enig i dette budskapet?

Hva er en viktig leveregel for deg? Har du et visdomsord, et sitat eller noe du liker å minne deg selv på en gang iblant? Samle sammen levereglene og visdomsordene i klassen på tavla. Samarbeid om å skrive visdomsordene om ved å bruke alliterasjon – bokstavrim.

10 Hør første episode av NRK-podkasten Vg3, og diskuter hvilket forhold de ulike ungdommene har til sitt eget rykte. 11 Lag din egen podkast der du utforsker et tema som er viktig på din skole. Intervju medelever, og reflekter over temaet ved å knytte det til livsvisdom fra «Håvamål».

4 | norrøn litteratur

113

ÆRE, ÆTT OG KJÆRLIGHET: SK AM OG SAGAEN OM GUNNL AUG ORMSTUNGE Før du leser om den norrøne Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, skal du se nærmere på en TV-serie fra din egen samtid, nemlig Skam fra 2017. Les først dialogen som foregår mellom karakteren Sana og hennes mor: Sana: Har du lyst til å høre en hemmelighet nå? Mor: Ja. Sana: Det er en gutt jeg liker. Mor: Muslimsk? Sana: Ja. Mor: Fortell. Sana: Han er morsom. Og smart. Mor: Pen? Sana: Ja, veldig pen! Og jeg tror til og med han kan lage mat. Mor: Perfekt for deg dette her!

114

I Skams fjerde sesong følger vi 17 år gamle Sana Bakkoush, ei bestemt, smart, tøff, sterk – og forelsket! – jente som kjenner på utfordringer med å stå med én fot i den norske kulturen og én i kulturen fra foreldrenes hjemland. Dialogen her er en samtale mellom henne og moren. Sana forteller moren om en hemmelighet hun har: Hun liker en gutt som tilsynelatende er perfekt for henne. Han er morsom, pen, smart – og kanskje aller viktigst (i alle fall for moren!): Han er muslimsk. Sjokket blir derfor stort for Sana når hun oppdager at Yousef, som gutten heter, har tatt avstand fra islam og ikke lenger definerer seg som troende. Når Sana finner ut at gutten hun er forelsket i, ikke er muslim, blir det vanskelig for henne. Ifølge hennes religion har hun ikke lov til å gifte seg med en ikke-troende. Dette er problematisk for Sana av flere grunner. Som moderne, norsk kvinne er hun feminist og brenner for kvinners rettigheter. Hun mener det er dobbeltmoralsk at muslimske menn kan gifte seg med ikke-troende kvinner, når det motsatte er utenkelig. Samtidig er hun personlig religiøs, og religionen er viktig for familien og identiteten hennes. Hvordan kan hjertet og hjernen forenes? Hva gjør hun når gutten hun er forelsket i, er utilgjengelig, av grunner hun personlig ikke helt kan si seg enig i? I Skam møter vi moderne, unge mennesker som sliter med å ta riktige valg. De er tidvis både forelsket, sjalu og frustrerte samtidig som de er lojale mot venner og familie. De prøver å balansere forventninger fra flere hold og må prøve å finne seg selv oppi alt mylderet. Akkurat det samme møter vi i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, islendingesagaen fra 1200-tallet. Selv om de to tekstene er fra to vidt forskjellige tider, møter vi overraskende mange av de samme utfordringene. Vi møter sjalusi, forelskelse, dramatikk og iherdige forsøk på å finne seg selv – eller akseptere sin skjebne. I begge tekstene møter vi unge mennesker som rives i en konflikt mellom fornuft og følelser. I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge møter vi den fagre Helga. Hun er den vakreste kvinnen på hele Island, og hun forelsker seg i sagaens hovedperson, Gunnlaug. Men slik Yousef ikke er perfekt for Sana, er heller ikke Gunnlaug perfekt for Helga. Foreldrene hennes bestemmer over henne. Selv om det er smertefullt tydelig at Helga er forelsket i Gunnlaug, får de to aldri hverandre på grunn av reglene og normene i samtiden. Der Sana selv kan avgjøre om hun vil velge ut fra fornuft eller følelser, har ikke Helga noe alternativ – hun må velge det fornuftige.

4 | norrøn litteratur

115

Ingolf tar Island i besittelse, malt av Johan Peter Raadsig i 1850.

SAGAEN OM GUNNLAUG ORMSTUNGE Sagaens innhold og tematikk

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en kort saga sentrert rundt et trekantdrama, der spørsmålet er hvem som kommer til å ende opp sammen. Det er altså en nesten tusen år gammel kjærlighetshistorie vi har å gjøre med her. HVEM ER GUNNL AUG ORMSTUNGE? Hovedpersonen i sagaen, Gunnlaug, er en nokså kompleks type. Slik blir han og broren Hermund beskrevet for første gang: tekkelig: tiltalende, pent huglynne: gemytt, sinnelag, temperament nidvise: en krenkende, spottende sang ment til å snakke ned noe eller noen

Hermund het en av sønnene deres, en annen Gunnlaug. Begge var evnerike menn og nettopp voksne. Det ble sagt om Gunnlaug at han var svært tidlig voksen og stor og sterk. Han hadde lysebrunt hår som falt fint, svarte øyne, litt stygg nese, men tekkelig ansikt. Han var smal om livet og bred over skuldrene, uvanlig velvoksen, en storslagen mann i hele sitt huglynne, tidlig æretørst, strid og hard i alle ting, en stor skald som gjerne diktet nidviser; og ble kalt Gunnlaug Ormstunge. Hermund var den vennligste av dem, og førte seg som en høvding. Legg merke til detaljene. Gunnlaug er stor, sterk og vakker, men det står rett ut at nesen hans er «litt stygg». Utseendet hans kan ha symbolsk betydning. Han er på mange måter flott, men noe er kanskje ikke helt som det skal være. Hans indre egenskaper beskrives også direkte i utdraget, både de gode og de mindre gode egenskapene. Han er stortenkt og opptatt av ære, og han

116

beskrives som både stri og hard. I tillegg forklares det her hvorfor han kalles Ormstunge – han har ei skarp tunge som han ofte bruker for å spotte eller håne andre. I sammenlikningen med broren Hermund kommer nok broren best ut av det. Her står det rett ut at broren førte seg som en høvding. Underforstått gjorde Gunnlaug ikke det. GUNNL AUGS FORLOVELSE MED HELGA Gunnlaug kjenner tidlig på en trang til å reise og utforske verden. Allerede som 15-åring ber han sin far om lov til å dra, for «han ville fare utenlands og se andre folks skikker». Når han ikke får lov til dette fordi faren mener han ikke er klar, blir han sint og stikker av til nabogården Borg. Der møter han Helga, som var «så fager, at folk som hadde greie på gamle hendinger, sier at det aldri har vært vakrere kvinne på Island». Gunnlaug og Helga blir gode venner, og her begynner kjærlighetsdramaet i sagaen. Etter hvert spør Gunnlaug Helgas far om tillatelse til å gifte seg med henne, selv om han samtidig planlegger sin etterlengtede utenlandsreise. Dette er Torstein, Helgas far, skeptisk til. Selv om Gunnlaug er fra ei god slekt, eller ætt, har han et litt rufsete rykte. Den vakre og populære Helga har mange friere. Hvorfor skal Helga loves bort til en som faren ikke helt vet om han kan stole på? På denne tiden var et ekteskap mer som en forretningsavtale enn en kjærlighetserklæring. Det viktigste for Helgas far kan ikke være hvem Helga selv vil ha, men hvilken ektefelle som vil bidra til mer ære, respekt og makt til familien.

ærens betydning for det norrøne mennesket For det norrøne mennesket var ære en av de aller viktigste verdiene. Å leve et ærefullt liv og å dø en ærefull død var alfa og omega for den norrøne mannen. Om man ikke greide dette, ville skam bli påført både deg og ditt ettermæle – altså ryktet om deg, som levde lenge etter din død. Ære opprettholdes for eksempel ved å vise fysisk styrke og mot, og ved å være klok og hevde seg selv. Hvis noen tråkker på deg, er det ærefulle å hevne seg på dette, gjerne med vold. «Øye for øye og tann for tann» er et slagord den norrøne mannen burde prøve å leve etter dersom han ønsket et ærefullt rykte. Om man var feig, uklok eller uærlig, ble dette sett på som skamfullt. Begreper om ære står gjerne sterkt i samfunn der klanen og familien utgjør viktige institusjoner (se under), og i samfunn uten et ordentlig rettssystem eller politi. Man kan derfor også se på æresbegrepet som noe som holder samfunnet i sjakk.

4 | norrøn litteratur

117

ættens betydning for det norrøne mennesket Ætten var grunnsteinen i livet til det norrøne mennesket. Hver ætt utgjorde sitt eget lille gårdssamfunn, og alle innad i ætten hadde ansvar for å ta vare på hverandre. Dette betydde også at en måtte hevne seg på dem som eventuelt gjorde urett mot noen andre i ætten. I dag har de fleste nordmenn stor råderett over sitt eget liv når det gjelder de store spørsmålene: hva en vil bli, hvem en vil være sammen med, og hvem en vil være. Vi ser det også som en selvfølge at vi selv får bestemme hvem vi vil gifte oss med. Sånn var det ikke for de norrøne menneskene, de hadde ikke denne personlige friheten vi nesten tar for gitt i dag. Et giftermål var en familiebeslutning, ikke en personlig avgjørelse. Ekteskap ble sett på som ren business, ikke en kjærlighetserklæring mellom to forelskede. Dette betyr selvsagt ikke at mennesker ikke var forelsket i den norrøne tiden. De var mennesker av kjøtt og blod, akkurat som oss. Den norrøne litteraturen er full av forelskede mennesker som lever og dør ulykkelige fordi de prioriterte ættens beste foran egne behov og ønsker. Om man skulle velge noe annet enn det ætten ville, risikerte man å bli frosset ut av familien og miste hele sikkerhetsnettet sitt.

vel ansett: godt likt 118

I følgende scene diskuterer Illuge, Gunnlaugs far, og Torstein, Helgas far, det mulige ekteskapet: Da sa Illuge: «Gunnlaug, sønnen min, sier at han har vært på frierferd hos deg, og bedt om Helga, datter di. Nå vil jeg gjerne vite hva for et utfall den saken skal få. Du kjenner hans ætt og vår rikdom. Fra min side skal det ikke bli spart på verken gård eller høvdingskap om det kan avgjøre saken.» Torstein svarer: «Det eneste jeg laster Gunnlaug for, er at han er vinglete. Var han lik deg i lynne, ville jeg ikke nøle lenge med dette.» Illuge svarer: «Det vil slite på vennskapet vårt hvis du ikke finner meg og sønnen min som passende svogerskap.» Torstein sa: «For dine ord og vennskapet vårt skal Helga være lovet til Gunnlaug, men ikke festet til ham, og vente i tre år. Men Gunnlaug skal dra utenlands og skikke seg etter gode menns seder og skikker. Men jeg skal være løs fra alle avtaler om han ikke kommer tilbake, eller om jeg ikke liker lynnet hans.» Med dette skiltes de. Slik blir avtalen: Gunnlaug skal være forlovet med Helga, og han skal få lov til å dra ut i verden. Men om han ikke kommer tilbake innen tre år, eller om Torstein ikke liker hvordan Gunnlaug er eller oppfører seg etter utenlandsreisen, gjelder ikke lenger avtalen. GUNNL AUGS REISER OG KONFLIK TEN MED R AVN Kort tid etter drar Gunnlaug til Norge, Sverige og De britiske øyene. Dette er en dannelsesreise, og vi ser hvordan han lærer seg hvordan han skal te seg for å få mer ære. Han viser seg å være lærenem, og etter hvert får han gode forhold til både konger, høvdinger og jarler i landene han besøker. Mot slutten av reisen kommer han til Sverige. Der møter han Ravn Amundson, som er fra samme stedet som Gunnlaug på Island. Her ser vi hvordan en maktkamp mellom dem trappes opp. De krangler om hvem som får kvede til kongen først, og ikke minst om hvem som kveder best. Gunnlaug fornærmer Ravn foran kongen når han håner kvadet til Ravn. Ravn svarer på følgende vis: Nå skal det være slutt med vennskapet vårt, for du snakket ille om meg her hos høvdingen. Nå skal jeg en gang vanære deg ikke mindre enn du ville gjøre med meg her. «Ikke skremmer truslene dine meg,» sier Gunnlaug, «og ingen steder vil vi komme der jeg æres mindre enn du.» For å motbevise dette og ikke minst hevne seg på Gunnlaug drar Ravn rett tilbake til Island for å fri til Helga. Der hjemme er faren til Helga svært usikker på hva han skal gjøre. Riktignok er Helga lovd bort til Gunnlaug, men nå begynner tiden å renne ut. Avtalen var klar: Om ikke Gunnlaug var kommet tilbake igjen etter tre år, ville ikke forlovelsen lenger være gyldig. Ravn viser seg også å være et godt alternativ. Han er den eldste av tre brødre i en «styrtrik» familie på Island. Brødrene, og mer spesifikt Ravn, blir beskrevet på følgende måte: De var alle evnerike menn, men Ravn var fremst av dem i alle ting. Han var en stor og sterk og svært vakker mann, og en god skald. Så snart han var voksen, for han mye utenlands, og ble vel ansett alle steder han kom.

S K

F UT O

Selv om Ravn på papiret er en bedre ektefelle for Helga enn Gunnlaug, står det tydelig i sagaen hva Helga selv synes om at Ravn nå ser ut til å bli hennes forlovede: «Helga var ille ved – hun likte ikke denne avgjørelsen.» Og når de to faktisk gifter seg siden Gunnlaug viser seg å ikke holde sin del av avtalen, står det svart på hvitt at det ikke var mye glede å se i fjeset hennes. Under selve bryllupet greier hun ikke å ta øynene bort fra Gunnlaug, som endelig, men litt for seint, har returnert til Island. «Det gikk som det sies», står det i sagaen, «at har en kvinne en mann i sinne, kan ikke øynene det skjule.»

Les slutten av Sagaen om Gunnlaug Ormstunge på side 368 i tekstsamlingen og utforsk teksten videre gjennom arbeidsoppgavene etter teksten.

Det som er best for STORFAMILIEN, er det viktigste i ditt liv

kollek tivistiske samfunn

N K TE

Individet har lite eller ingen råderett over eget liv. Autoritetene, ofte de eldre, bestemmer.

D L

Sentrert rundt en storfamilie der foreldrene velger din partner

Hvordan hadde en individualist klart seg som viking? Hvordan hadde det sett ut om de gamle vikingene hadde hatt et moderne tankesett? Vikingane er en serie fra NRK som lager humor ut av nettopp slike tankeeksperimenter. På kontakt.cdu.no finner du arbeidsoppgaver til denne serien.

Sentrert rundt en kjernefamilie der du selv velger din egen partner

Sentrale verdier er respekt, lojalitet og lydighet.

Det som er best for DEG, er det viktigste i ditt liv

individualistisksamfunn

Individet har råderett over eget liv ut fra egne interesser og ønsker

Sentrale verdier er selvstendighet, uavhengighet og likeverd

4 | norrøn litteratur

119

SAGAENS FORM OG KJENNETEGN De norrøne sagaene er skrevet i en spesiell stil med helt særegne kjennetegn. Her er en oversikt over de mest typiske eksemplene på sagastilen, med eksempler fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. EN AUTOR AL , REFERERENDE FORTELLERSTEMME De norrøne sagaene er skrevet med en ytre, refererende fortellerstemme. Dette henger kanskje sammen med den formen som sagaene opprinnelig ble fortalt i, nemlig av en skald som fortalte om hendelser fra fortiden, et slags «handlingsreferat». En autoral, refererende fortellerstemme er som den kjente flua på veggen: en som ser alt som skjer, men som ikke har innblikk i følelser og tanker. Her er vi altså ikke inne i hodene til menneskene det blir fortalt om, alt må tolkes ut fra det ytre. Se for eksempel på beskrivelsen av bryllupet til Helga og Ravn: «Nå må vi fortelle om Ravn at han satt i bryllupet sitt på Borg, og det sier de fleste at det ikke var stor glede å se på bruden.» Her får vi skildret Helgas følelser utenfra, ikke innenfra. Ansiktsuttrykket hennes røper at hun ikke er lykkelig. Her ser du Andreas Blochs illustrasjon til Saga om Gunnlaug Ormstunge fra 1898. Hvordan stemmer tegningen med beskrivelsen av utseendet til Gunnlaug i sagaen, synes du?

120

KNAPP OG NØK TERN STIL , UNDERDRIVELSER Sagastilen er nøktern, knapp og enkel. Det betyr at det ikke er rom for store, språklige utfoldelser, kanskje nettopp fordi historien som skal fortelles, står i sentrum. Sagalitteraturen er også full av underdrivelser. Dette er et språklig virkemiddel som framstiller noe stort som ganske lite. Når vi for eksempel får vite at nesen til Gunnlaug «kunne vært penere», eller at Helga «likte det dårlig», betyr dette i realiteten at nesen var helt fryktelig, og at Helga var illsint. LYRISKE INNSL AG: SK ALDEK VAD Ett viktig unntak fra den ellers nøkterne, beskrivende og nærmest kalde sagastilen er skaldekvadene. Når vi leser sagaer, kan det virke komisk at hovedpersonene støtt og stadig bryter ut i sang eller dikt. Dette har vi ikke for vane å gjøre i dag, annet enn kanskje i Disney-musikaler og liknende. Men skaldekvadene har en viktig funksjon i tekstene. Vi får ikke vite tankene til hovedpersonene, og fortellerstilen er refererende. Da passer det fint med litt mer kunstneriske innslag som kan beskrive følelser og opplevelser litt mer inngående. Og nettopp det gjør skaldekvadene. En skald var en stor kunstner, og de ordentlig gode kvadene måtte følge klare oppskrifter både formen og innholdet. Skaldekvadene gjør det kanskje også lettere å huske viktige deler av sagaene. Et eksempel på et kvad fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er når Ravn våkner fra et mareritt etter at han akkurat har giftet seg med Helga. Han har drømt at han dør, han blør i hjel etter et bitt, men får ingen hjelp. Han kveder: Blodormen han bet meg; blodet fløt for eggen, da din seng ble sølt til stygt, mi vene brud. I din arm jeg blødde, Ravn fikk ingen hjelp. Ille det syntes skalden slik å måtte dø. Til dette svarer Helga iskaldt, i klassisk sagastil: «Det skulle ikke jeg gråte for.» OPPR AMSING AV SLEK T OG GEOGR AFISKE PL ASSERINGER Sagaen om Gunnlaug Ormstunge begynner på følgende måte: Torstein het en mann. Han var sønn av Egil Skallagrimssønn, sønn av Kveldulv herse fra Norge; Torsteins mor het Åsgerd Bjørnsdatter. Torstein bodde på Borg i Borgarfjord Denne introduksjonen er ikke særlig spennende, men det er heller ikke poenget. Sagaene har ofte slike lange passasjer i starten av historien og når nye personer blir introdusert. Sagaene var i utgangspunktet fortellinger om historiske hendelser og mennesker som faktisk har levd. Og i det norrøne samfunnet var ætten viktigere enn noe annet. For å være en viktig og ærefull mann måtte du også komme fra en viktig og ærefull familie. De lange oppramsingene av opptil flere slektsledd skal gi et korrekt bilde av statusen til menneskene som er portrettert. 4 | norrøn litteratur

121

SKJEBNETRO Det norrøne mennesket var opptatt av skjebnen. Dette stammer fra den norrøne mytologien og gudelæren. Skjebnetro går ut på at alt er forutbestemt, og at mennesket dermed har lite råderett over hvordan livet utvikler seg. Menneskene trodde på skjebnen, og dette utgjorde en stor del av livene deres. De fleste sagaene inneholder dermed elementer av denne skjebnetroen, og ofte kommer skjebnen til menneskene fram gjennom drømmer. I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge drømmer Torstein, faren til Helga, en drøm som forutsier hvordan det kommer til å gå med historien om Gunnlaug, Ravn og Helga. Når vi leser slutten av sagaen, ser vi at denne drømmen skulle vise seg å være sann. Det endte slik det var ment å ende.

KORT SAGT OM NORRØN LITTERATUR teksteksempler

innhold/tema

form

kontekst

«Håvamål» (gudedikt)

Odins tale til menneskene

Inndelt i ulike strofer som er bygd opp på lik måte (ljodahått)

Livsvisdom fortalt fra generasjon til generasjon

Inneholder leveregler og livsvisdom

Bokstavrim (også kalt allitterasjon) er brukt mye

Hjelp til å holde en viss orden i samfunnet Hentet fra den norrøne mytologien

Skaldekvad

Dikt framført av skalder i sagalitteraturen Inneholder ofte mer følelser enn resten av fortellingen

Skrevet i bestemt form Inneholder ofte metaforer og språklige bilder

Handler om personer eller hendelser i sagaene Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (islendingesaga)

122

Forteller historien om viktige mennesker fra den norrøne tiden

Autoral, refererende fortellerstemme

En kjærlighetshistorie

Nøktern fortellerstil, underdrivelse

Handler også om ære, status, hevn og makt

Oppramsing av slekt og geografi

Skjebnetro står sentralt i historien

Frampek i form av drømmer som viser det som skal skje i framtiden

Sagaene ble skrevet ned for å bli husket for ettertiden Skal hedre noen (viktige mennesker) eller noe (forbilledlige idealer) Sagaene ble fortalt fra generasjon til generasjon Senere skrevet ned for å huskes for ettertiden

Hvordan sammenlikne norrøne tekster med moderne tekster?

Bildet er hentet fra serien Vikings. Hvordan blir mannsidealet framstilt her, tenker du?

Til eksamen kan du bli bedt om å sammenlikne en norrøn tekst med en moderne tekst. Det er en sentral del av kompetansemålet. En slik sammenlikning kan gjøres på ulike måter. Først og fremst skal du vise tekstforståelse. Du skal vise at du skjønner hva tekstene handler om, og at du greier å peke på noen likheter eller forskjeller mellom dem, for eksempel ved å se på noen språklige trekk. Det er ekstra bra om du også greier å si noe om hvordan de ulike tidsperiodene som tekstene er skrevet i, preger tekstene. Tekstene du har blitt bedt om å sammenlikne, inneholder mange momenter du kan velge å se nærmere på. Det er ikke meningen at du skal peke på alt som er likt eller ulikt i tekstene. Velg noen momenter som du ønsker å se nærmere på. Her er noen punkter som det kan være aktuelt å sammenlikne, alt ettersom hvilke tekster du har med å gjøre: 4 | norrøn litteratur

123

INNHOLD OG TEMA I TEKSTENE →

Forventninger til kjønn Hvordan blir mannen framstilt? Er det i tråd med kjønnsforventninger, eller finner du brudd på disse? Hva med kvinnen?

→

Ære/skam Hvem eller hva blir framstilt som ærefullt? Hvem eller hva blir offer for skam? Hvilket syn på ære/skam kommer til uttrykk i tekstene?

→

Hevn Hvilket budskap eller moral knyttet til hevn kommer til uttrykk i tekstene? Er hevn sett på som noe bra, noe nødvendig eller som noe destruktivt? Ætten, familien eller gruppa versus enkeltindividet Hvordan påvirker ættens/familiens/gruppas forventninger valg som enkeltindivid tar? Hvilket handlingsrom har enkeltindividet? Hvilket syn på ætten/familien/gruppa kommer til uttrykk i teksten? Er flokken rundt noe som støtter eller hemmer hovedpersonen?

I forbindelse med Marvelfilmen Thor: Love and thunder (2022) produserte LEGO en Thor-utgave. Vi ser med andre ord at norrøn mytologi fortsatt inspirerer og fascinerer.

124

FORM Her kan du for eksempel se etter → Hva som kjennetegner fortellemåten (gjelder fortellende tekster, som sagalitteraturen) Norrøne sagaer fortelles uten å legge mye vekt på det indre. Det vil si at handlinger og replikker driver fortellingen framover. Det viktigere å fortelle hva menneskene gjør og sier, enn å skildre hva de føler. Synsvinkelen i sagalitteraturen er autoral refererende. I moderne tekster vektlegges ofte følelser og personenes indre liv sterkere. Her er det mer vanlig med en personal fortellerstemme der jegpersonen står i sentrum, eventuelt en autoral allvitende fortellerstemme. →

Rim/rytme (gjelder poetiske tekster) Norrøne dikt kjennetegnes av en spesiell type rimmønster, for eksempel er bokstavrim veldig vanlig. Moderne lyrikk kan skrives både med og uten rim.

→

Språklige virkemidler I de norrøne sagaene finner vi ofte lite bruk av språklige virkemidler. Språket er ofte saklig, nøkternt og med få adjektiver. I de norrøne diktene finner vi ofte metaforer og omskrivinger. Moderne tekster kan ha en mye mer utstrakt bruk av beskrivelser, følelser og språklige virkemidler.

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva er hovedkonflikten i Gunnlaug Ormstunges saga? 2

Les tekstboksene om ære og ætt på side 117 og 118 en gang til, og oppsummer med egne ord hvorfor ære og ætt var så viktig for det norrøne mennesket.

Hva slags fortellerstemme møter vi vanligvis i sagalitteraturen?

Hva tilfører skaldekvadene historien?

Hva menes med at sagaene er skrevet i en knapp og nøktern stil?

Hvorfor starter sagaene alltid med oppramsinger av slekt og geografiske plasseringer?

Hva betyr skjebnetro?

VIDERE ARBEID 8 Studer figurene på side 119 som viser forskjellene mellom et kollektivistisk samfunn, som det norrøne, og et mer individualistisk samfunn, som vårt eget. Drøft så følgende spørsmål:

Les den humoristiske samtidssagaen «Soga om Roy» av Erlend Loe på side 506. Hvilke typiske sagatrekk kjenner du igjen i denne teksten?

10 Skriv sagaen om ditt eget liv, slik du håper og tror at historien om ditt ettermæle blir fortalt om hundre år. Prøv å bruke noen av de kjente sagatrekkene. Bruk eventuelt Soga om Roy som inspirasjon. 11 Les Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og se Skam sesong 4 (NRK nett-TV). Lag en presentasjon der du utforsker de to tekstene, og gjør rede for likheter og forskjeller i tematikk og form. Se tips til muntlige presentasjoner i kapittelet om muntlighet på side 82. 12 Les utdraget fra Vi er fem på side 478, og skriv en kort, sammenhengende tekst der du sammenlikner skrivestilen og fortellemåten med utdraget fra Gunnlaug Ormstunge på side 368. Les om hvordan du kan skrive et godt kortsvar på side 73.

• Hvordan kan vi se at handlingen i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge utspiller seg i et kollektivistisk samfunn? • Hvorfor kunne handlingen i sagaen aldri ha skjedd i dagens samfunn? Finner du likevel noen likheter mellom det du har lest om her, og det et moderne menneske kan oppleve i sitt liv? • Hvilke fordeler og ulemper ser du ved kollektivistiske og individualistiske kulturer?

4 | norrøn litteratur

125

k api

e l tt

Såret engel malt av finnen Hugo Simberg i 1903.

LITTERATUREN FRA 1500–1800 Renessanse, barokk og klassisisme I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → → →

126

tekster fra renessansen, barokken og klassisismen og hvordan de er påvirket av konteksten de ble skrevet i kulturkonteksten i renessansen, barokken og klassisismen hvordan litteratur fra disse periodene framstiller mennesket og verden, og hvordan denne litteraturen kan være aktuell i dag

Litteraturens kraft ↻

FØR DU LESER Hva tenker du er meningen med livet? Tror du menneskene har tenkt ulikt om dette gjennom tidene? På hvilken måte har de i så fall tenkt til ulike tider?

TIL DEG Til deg som ikke håper mer Du som trenger et lysglimt og trenger det nå Til deg som ikke orker mer Som har tanker som bare du selv kan forstå Til deg som ikke tror på mer Du som finner en mening i livet her nå Til deg som tror det finnes mer Mellom vår lille jord og stjernehimmel stor Til deg som bare løper bort All bekymring og uro som kroppen din har Til deg som synes alt er bra Som nyter hver natt og som liker hver dag Til deg som venter på et svar På hvert spørsmål du stilte og spørsmål du har Til deg som ligger helt i ro Mellom kaos og lykke, mellom tvil og tro Til deg som ikke sover mer Du som drømmer deg våken om alt du skulle ha gjort Til deg som bare sover bort Selv om alt løper fra deg og tiden går fort Tekst: Marthe Wang og Trygve Skaug, fra albumet Ut og se noe annet, 2017

5 | litteraturen fra 1500-1800

127

Marthe Wang henvender seg direkte til lytteren gjennom sangen sin, hun ser personen som har det vanskelig, ganske greit eller bra. Hun gir ikke tips eller råd for hva vi bør gjøre i livene våre, men anerkjenner lytteren. Mange bruker musikk eller andre tekster som trøst. Det kan være godt å kjenne at noen ser oss, slik vi kan få følelsen av gjennom denne teksten. Å oppleve at litteraturen setter ord på det man føler, er ikke et nytt fenomen. Om vi leser eldre tekster, finner vi også at forfatterne ser hvordan menneskene i samfunnet har det, og noen bruker tekstene aktivt for å trøste og oppfordre leseren til å gjøre endringer i livet sitt. Slik gjør forfatterne Dorothe Engelbretsdotter, Petter Dass og William Shakespeare, og dem blir du kjent med seinere i dette kapittelet. I litteraturen mellom 1500-tallet og 1800-tallet møter vi mennesker i ulike livssituasjoner og kulturkontekster, og mange av tankene som kommer fram, kan være relevante også i dag. Men hvordan var livet i Europa for fem hundre år siden? Det kan naturligvis være vanskelig å forestille seg for oss som lever i dagens moderne verden. I Norge tar vi ofte for gitt at vi har demokrati og ytringsfrihet, menneskerettigheter og ikke minst vitenskap og teknologi som gir oss kunnskap om både mennesket og vår fysiske verden. I tiden etter middelalderen var samfunnet og kulturkonteksten ganske annerledes, men det var da grunnlaget for utviklingen mot den moderne verden ble lagt.

D L

N K TE

Studer maleriet «Skolen i Athen». Hva gjør personene? Hvorfor er nettopp Platon og Aristoteles plassert i sentrum, tror du?

128

I kultur- og litteraturhistorien er det vanlig å delen inn tiden fra 1500 til 1800 i tre perioder, med renessanse på 1500-tallet, barokk på 1600-tallet og klassisisme på 1700-tallet. Disse periodene knyttes altså til hvert sitt århundre, men det er viktig å huske at overgangene mellom dem er flytende.

1500-TALLET:

Renessansen «Skolen i Athen» (1509–1511) er et veggmaleri i Vatikanpalasset i Roma. Kunstneren er den italienske maleren Rafael (1483–1520). Bildet forestiller de greske filosofene, med Platon og Aristoteles i sentrum. Begge holder bøker de har skrevet, i hånda, Platon med rød kappe og Aristoteles med hvit. Platon (428–347 f.Kr.) var opptatt av godhet og stilte spørsmål om hva som er et godt menneske og et godt samfunn. Disse tankene skrev han ned som samtaler. Aristoteles (384–322 f.Kr.) var eleven til Platon og skrev blant annet om fysikk, biologi, etikk, retorikk og logikk. Aristoteles har hatt stor betydning for vitenskap og filosofi i dag, for eksempel la han grunnlaget for retorikken, som du lærer om i norskfaget.

filosofi: kjærlighet til visdom. Ordet kommer fra de greske filosofene i antikken og omfatter forsøk på å forklare verden eller naturen. (Tranøy og Alnes, 2019).

Rafaels motiv viser at han, som andre kunstnere på 1500-tallet, beundret de greske filosofene. Rafael malte seg selv inn i bildet, som om han ønsket å være én av filosofene. Kan du se ham kikke fram bak søylen på høyre side?

Ny interesse for antikkens kunst, filosofi, vitenskap og arkitektur

Hvorfor var Rafael så interessert i de greske filosofene at han valgte dem som motiv i et veggmaleri til selveste Vatikanpalasset? For å forstå dette må vi kjenne til kulturkonteksten Rafael levde i, nemlig renessansen. Renessanse betyr gjenfødelse, og betegnelsen viser til hvordan vitenskapsmenn og kunstnere på 1500-tallet fikk interesse for kunsten og kulturen fra antikken. De studerte kunst, arkitektur, filosofi og vitenskap fra antikkens Hellas og brukte dette som inspirasjon for sitt eget arbeid. Renessansen var starten på en ny tidsalder i Europa. Den startet rundt år 1400 og symboliserer et første steg i retning av det moderne samfunnet vi har i dag. Mellom middelalderen og renessansen går utviklingene litt på kryss og tvers i Europa. I Italia startet renessansen på 1400-tallet, mens den i England var på sitt sterkeste omkring år 1600.

vatikanpalasset: pavens bolig i Roma, den ligger ved siden av Peterskirken antikken: den greske antikken viser til kulturen rundt det østlige Middelhavet i perioden fra omtrent 1000 f.Kr. til cirka Kristi fødsel.

Norge stod i stor grad utenfor den europeiske kulturutviklingen, og vi har derfor lite renessansekunst her til lands. De nordiske landene lå rett og slett for langt unna Europas kultursentrum, Italia, og ble stående utenfor da europeerne utviklet sin storslåtte renessansekunst. Likevel kan man etter reformasjonen i 1537 se spor av renessansen også i Norden, men da i små, intellektuelle miljøer. RENESSANSEKUNST Det fremste kjennetegnet på renessansekunsten er at den ofte framstiller mennesket. Dette kjennetegnet også kunsten i antikken. Billedhoggerne fra antikken var opptatt av å framstille mennesket på en realistisk måte, gjerne nakent, med korrekt kroppsbygning. Antikkens kunstnere hadde en tydelig interesse for mennesket og menneskekroppen, og dette inspirerte 5 | litteraturen fra 1500-1800

129

Michelangelos berømte statue «David», ferdigstilt i 1504. David er lagd i mormor og er over fem meter høy. Statuen forestiller den bibelske personen David i det øyeblikket han utfordrer Goliat.

S K

F UT O

Finn ut mer om den bibelske David som er modell for Michelangelos berømte statue «David». Hvordan kommer beundring for menneskekroppen fram i bilder i dag? Finn eksempler.

130

også renessansekunstnerne. To kjente italienske renessansekunstnere som portretterer mennesket, er Leonardo da Vinci (1452–1519) og Michelangelo (1475–1564). Da Vinci er kjent både som maler og vitenskapsmann, mens Michelangelo var maler og billedhogger. Begge viste beundring for mennesket i kunsten sin. FILOSOFI: HUMANISMEN OG TROEN PÅ MENNESKET På 1500-tallet hadde kirken en sterk posisjon i samfunnet, og den ga menneskene forklaringen på de store spørsmålene om menneskets eksistens og hvordan verden fungerer. Med videreutviklingen av vitenskapen fra antikken kom nye teorier og ny kunnskap om både verden og mennesket. Humanismen er en tankeretning som utviklet seg i renessansen med utgangspunkt i den nye kunnskapen om mennesket. Humanisme betyr menneskelig. Gjennom vitenskapsmennene spilte mennesket nøkkelrollen i å utvikle den nye kunnskapen, og dette ga et positivt syn på hva mennesket var i stand til. Renessansekunsten viser dette menneskesynet ved å ha mennesket som motiv, og i litteraturen ser vi en interesse for menneskets sammensatte personlighet.

Maleriet viser Copernicus, som studerer himmelen rett før soloppgang med sin egen illustrasjon av det heliosentriske verdensbildet stående ved siden av seg. Tittelen kan tyde på at Copernicus snakker med Gud om oppdagelsen sin. Maleriet er fra slutten av 1800-tallet, da vitenskapelige teorier hadde fått et bedre feste i samfunnet. På Copernicus´ tid gjorde kirken motstand mot mye av den nye vitenskapen fordi den ikke passet med den religiøse oppfatningen av hvordan verden var skapt. Ifølge kirken var jorda sentrum i universet, ikke sola.

Det greske tempelet med de karakteristiske søylene, buegangene og ornamentene inspirerte arkitektene i renessansen. En av de mest kjente bygningene fra renessansen er Peterskirken i Roma (1506–1657). Plassen utenfor kalles Petersplassen, og den er innrammet av søyleganger – inspirert av de greske templene fra antikken.

E L

GUTENBERG OG TRYKKEKUNSTEN En vitenskapelig oppfinnelse som fikk stor betydning, var boktrykkerkunsten. Tyskeren Johann Gutenberg (1400–1468) fant opp trykkpressen som gjorde at man kunne masseprodusere tekster. Denne oppfinnelsen var en medierevolusjon som kan sammenliknes med den digitale revolusjonen vi står midt oppe i nå. Boktrykkerkunsten la grunnlaget for hele den moderne utviklingen i Europa ved at den gjorde skrifter og kunnskap lettere tilgjengelig for folk. Tidligere hadde bøkene blitt skrevet for hånd. Dette begrenset naturlig nok hvor mange som kunne få tilgang til bøker, og derfor var den muntlige formidlingen viktig i samfunnet. Kirken kontrollerte og sensurerte tekster, men da trykkpressen kom, ble det mer utfordrende å holde oversikten. Trykkingen gikk etter hvert raskere enn sensuren, og det ble enklere å spre tekster som kirken eller statsmakten mislikte. Over tid ble sensuren redusert, og lesestoff ble mer tilgjengelig for lesekyndige folk. Gutenbergs oppfinnelse var dermed viktig for utviklingen av kritisk tenking i samfunnet ved at den bidro til å spre kunnskap.

Maleri av astronomen Copernicus: «Samtale med Gud», malt av Jan Matejko (1838– 1893) på slutten av 1800-tallet.

N K TE

VITENSK AP Vitenskapsmennene i renessansen var interesserte i tekstene fra de greske filosofene og deres teorier om matematikk, medisin, biologi og astronomi (Karlsen, 2020). Astronomen Nicolai Copernicus (1473–1543) utviklet teorien om det heliosentriske verdensbildet. Heliosentrisk betyr «med sola som midtpunkt», og teorien gikk ut på at alle planeter kretser rundt sola, også vår egen jordklode. Disse tankene hentet han fra Aristarkhos (310–230 f.Kr.), som var matematiker og astronom i den greske antikken. Slik har vitenskapen fra den greske antikken også lagt grunnlaget for naturvitenskapen vi har i dag.

Hvordan ville en verden uten trykkpressen sett ut, tror du? sensur: (stats)kontroll av aviser, bøker, filmer og liknende

5 | litteraturen fra 1500-1800

131

Et drama deles i to hovedtyper, tragedie og komedie. En tragedie har en trist slutt, der helten som regel dør. Den tragiske helten kjennetegnes av at han står over gjennomsnittsmennesket. En komedie har en lykkelig slutt (happy ending) og har en humoristisk stil. Den komiske helten kjennetegnes av at han står lavere enn gjennomsnittsmennesket. D L

N K TE

I likhet med andre kunstnere og vitenskapsmenn var renessanseforfatterne også opptatt av antikken. De leste litterære verk av forfatterne fra antikken og viste stor interesse for teateret, særlig de greske tragediene. Den britiske forfatteren William Shakespeare (1564–1616) ble inspirert av det greske teateret. Han skrev til sammen 36 dramaer, både tragedier og komedier, i tillegg til dikt. Shakespeare regnes som en av de største forfatterne i verdenshistorien, og skuespillene hans er fremdeles populære. Men hvordan kan verkene til Shakespeare være relevante over 400 år etter at han døde? Temaene i verkene hans er universelle og tidløse, som kjærlighet, sorg, savn, hevn og menneskets eksistens. I flere av dramaene, som Hamlet og Romeo og Julie, skildrer Shakespeare det moderne og sammensatte mennesket og viser menneskelige spørsmål som er like relevante i dag.

SHAKESPEARE OG RENESSANSELITTERATUREN

Du har kanskje hørt uttrykket «å være eller ikke være»? Hva tror du det handler om?

Hamlet – litteraturens første moderne mann

I tragedien Hamlet (først utgitt i 1603) møter vi én av de mest sentrale hovedpersonene til Shakespeare, nemlig Prins Hamlet av Danmark. Hamlet markerer begynnelsen på en ny type litteratur der individets konflikter står i sentrum. Her ser vi påvirkningen fra humanismen og tankene om at mennesket er sammensatt og har ansvar for sitt eget liv. Hamlet regnes som det første komplette psykologiske portrettet i verdenslitteraturen (Hobbelstad, 2021). Hamlet er prins av Danmark og har kommet hjem til hoffet etter at faren hans er død. Der finner han ut at moren har

132

giftet seg med onkelen, som nå har blitt konge av Danmark. Videre får han beskjed om at onkelen har drept faren, og dermed begynner komplikasjonene. Hamlet møter nemlig farens gjenferd, som ber ham om å hevne drapet. Gjennom flere monologer får den unge helten uttrykke sine fortvilte tanker og følelser rundt denne umulige situasjonen. I tredje akt spør Hamlet seg selv om han skal leve eller dø.

monologer: enetaler

D L

N K TE

Å vera eller ikkje, det er spørsmålet. Er det meir edelt at eit sinn held ut kvar pil og slynge frå ein skamlaus lagnad enn at det væpnar seg mot trengselshavet og trassig stansar det? Å døy, å sova, meir er det ikkje, enn med søvn å ende all hjarteverk og alle tusen stikk vår kropp er arving til, det blir eit klimaks ein fromt kan ønske seg. – Å døy, å sova, å sova, kanskje drøyme – det er hinderet, for der i dødens søvn, kva draumar kjem når vi har slengt av oss den dødens kjøtkveil som får oss til å nøle.

gjenferd: spøkelse

Hvorfor frykter vi døden, tror du?

Herbert Nordrum som Hamlet i en forestilling på Nationaltheatret i 2021.

5 | litteraturen fra 1500-1800

133

Hamlets mest kjente monolog er preget av selvmordstanker. «Å vera eller ikkje vera» er et spørsmål om å leve eller å dø. Er løsningen å dø, slik at han kan slippe sorgene sine? Eller skal Hamlet velge livet, som er det eneste han kjenner? Shakespeare bruker personifisering og gir skjebnen menneskelige egenskaper ved å si at den er opprørt og sender piler mot mennesket: «dei piler ein opprørt lagnad slyngar». Med andre ord gjør skjebnen livet vanskelig for oss som mennesker; det er ikke alt vi rår over selv. For Hamlet innebærer disse vanskelighetene at faren blir myrdet, og moren gifter seg med den antatte gjerningsmannen. Shakespeare sammenlikner også døden med søvn og å sove. I monologen sier Hamlet at han kjenner lengselen etter døden fordi han vil unnslippe «all hjarteverk og livets tusen stikk».

D L

N K TE

Hva tror du er grunnen til at mange mennesker holder ut og takler motgang i livene sine?

S K

F UT O

Skriv en monolog basert på Hamlets monolog «Å vera eller ikkje», som du kan lese på side 366. Bruk ditt eget språk, og trekk gjerne inn utfordringer fra ditt eget liv. Du kan også lage en vlog.

134

Kven ville bera børa, med grynt og sveitte i eit strevsamt liv, om ikkje angst for noko etter døden – bak grensa i det uoppdaga landet som ingen vender heim ifrå – stal vår vilje, ja, heller fekk oss til å bera pinsla enn til å fly mot landet ingen kjenner. Fra Hamlet, akt 3, første scene. Gjendiktet av Edvard Hoem og revidert her av Hoem i 2022 (Shakespeare, 2013).

FRYK TEN FOR DET UKJENTE Ifølge Hamlet er grunnen til at vi mennesker holder ut motgang og «ber børa med grynt og sveitte i eit strevsamt liv», at vi har en iboende angst for noe etter døden. Vi vet ikke hva som venter oss på den andre siden, fordi ingen har vendt tilbake og fortalt oss hvordan døden er, eller om det finnes et liv etter døden. Han kaller døden et «uoppdaga land». Denne tanken var revolusjonerende sammenliknet med det religiøse synet på liv og død i Shakespeares samtid. Religionen forkynte et liv etter døden for dem som fulgte kirkens lære. Shakespeare viser seg som en mann av sin tid, en ekte humanist, ved at han stiller spørsmål ved sannheter i sitt eget samfunn. Han er kritisk til om det finnes et liv etter døden, siden det ikke finnes noe bevis. Vi har fortsatt ingen svar på dette store spørsmålet. Livet er alt vi vet og alt vi har. Fornuften seirer for Hamlet, han velger livet for seg selv, men historien hans ender likevel i en tragedie. I likhet med de greske tragediene dør helten i Hamlet sammen med de fleste andre av karakterene i stykket. Slik skildrer Shakespeare det moderne mennesket, og slik er skuespillene hans relevante også i dag.

MICHEL DE MONTAIGNE: GRUNNLEGGEREN AV ESSAYET FØR DU LESER Hender det at du, som Hamlet, snakker med deg selv, enten høyt eller inne i deg selv? Hva snakker du om da, og hvorfor gjør du dette, tror du?

Les mer om essayet på side 27.

E L

Om du skriver ned en samtale du har med deg selv, kan det bli en monolog, som Shakespeare bruker i sine dramaer, eller kanskje et essay. Essayet er en skriftlig sjanger som innebærer at du stiller spørsmål om et tema og reflekterer over det i en tekst. Franskmannen Michel de Montaigne (1533–1592) har fått æren for å ha utviklet denne sjangeren. Montaigne var både dommer og embetsmann, men trakk seg tilbake til slottet sitt som 38-åring. Der startet han å skrive om seg selv, sine tanker og refleksjoner om det han hadde opplevd i livet. Hovedverket hans, Les Essais (1580), er en samling betraktninger over universelle eller allmenngyldige temaer. Essayene hans handler om blant annet barneoppdragelse, vennskap, levealder og ensomhet. Montaigne skriver om seg selv på en ærlig måte og deler sine personlige tanker og viser sine menneskelige sider. Dette gjør ham til en representant for humanismen. Han skriver om mennesket fra en personlig synsvinkel og setter mennesket i sentrum.

N K TE

↻

Hvor lenge kan man regne med å leve i dag? Hvor mye har levealderen endret seg fra Montaignes tid?

5 | litteraturen fra 1500-1800

135

Essayet «Om levealder» handler om hvor lenge et menneske er forventet å leve, og hva vi har mulighet for å utrette i livet. Samfunnet regulerer enkeltmenneskets liv gjennom lover om når man for eksempel er myndig, og når man må pensjoneres. Som tidligere dommer viser Montaigne til lovverket på sin tid og reflekterer over hvordan han mener lovverket begrenser en manns liv: Det er en svakhet ved selve vårt lovverk at det godtar denne vrangforestillingen; nemlig å frakjenne en mann evnen til å ta hånd om sin eiendom før han har fylt femogtyve år, samtidig som han jo knapt kan være sikker på å få ta hånd om sitt eget liv i så lang tid. Ifølge Montaigne hadde ikke menn råderett over sin egen eiendom før de fylte 25 år. Siden levealderen ikke var høy på den tiden, påpeker han at dette fører til en begrensning i livet: Man kunne rett og slett dø før man hadde mulighet til å utrette noe. Denne problemstillingen har vi ikke i dag siden myndighetsalderen er betraktelig lavere og den forventede levealderen mye høyere. Teksten gir oss et innblikk i kulturkonteksten til Montaigne og en forståelse av hvor mye bedre levekårene har blitt i vår tid. Men Montaigne tar opp et moment knyttet til levealder og arbeidsliv som er relevant for oss også. Montaigne reflekterer over hvor lenge en mann skal få jobbe før han må gå av på grunn av alderdom: Jeg synes ikke det er skjellig grunn til å la folk trekke seg tilbake før ved femogfemti- eller sekstiårsalderen. Etter min mening burde man utvide vår tjenestetid og holde oss beskjeftiget så lenge som det er til gagn for samfunnet. Men jeg synes feilen er å finne i den andre enden: Man lar oss ikke ta fatt i tide. (Montaigne, 2013). Montaigne klandrer lovverket og den høye myndighetsalderen for at den hindrer menn fra å starte sine virksomme liv, og samtidig påpeker han at man også bør få jobbe så lenge man har noe å bidra med i samfunnet. 136

KORT SAGT OM LITTERATUR FRA RENESSANSEN teksteksempler

innhold/tema

form

kontekst

Hamlet av William Shakespeare (først utgitt i 1603)

Hevn Drap Tro og tvil Liv og død

Drama (tragedie)

Renessansen i England

Monologer

Gjenfødelse av antikkens kunst, litteratur og vitenskap

Språklige bilder Humanisme Mennesket i sentrum Fornuft Ny vitenskap “Om levealder” fra Essais av Michel Montaigne (1580)

Liv og død

Essay

Arbeidsliv

Personal synsvinkel

Lovverket som regulerer arbeidslivet

Personlige opplevelser

Gjenfødelse av antikkens kunst, litteratur og vitenskap Humanisme Mennesket i sentrum

Referanser til antikken Fornuft Ny vitenskap

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva kjennetegner renessansen? 2

Hvordan er renessansen inspirert av den greske antikken når det gjelder kunst, arkitektur, vitenskap og filosofi?

Hvilken betydning fikk boktrykkerkunsten?

Hva er humanisme?

Hva er handlingen i Hamlet, og hvordan er dramaet typisk for humanismen?

Hvem var Montaigne, og hvordan kan tekstene hans knyttes til renessansen?

VIDERE ARBEID 7 Les essayet «Om levealder» på side 364 i tekstsamlingen. Gjør rede for hva Montaigne formidler om levealder og yrkeslivet. Bruk eksempler fra teksten i svaret ditt. Skriv ca. 200 ord. 8

Montaigne skrev essay om blant annet barneoppdragelse, vennskap og ensomhet, selvgodhet og samvittighet. Velg ett av disse temaene og skriv et essay med utgangspunkt i dine egne tanker og erfaringer. Les om hvordan du kan skrive essay på side 27.

5 | litteraturen fra 1500-1800

137

Judit dreper Holofernes (1620), malt av en av barokkens få kvinnelige malere, italienske Artemisia Gentileschi (1593–1653).

138

1600-TALLET:

Barokken ↻

FØR DU LESER Studer maleriet på motsatt side. Hva tror du ligger bak den dramatiske handlingen i bildet? Hvordan er lys og skygge brukt for å framheve handlingen?

Kontrastenes århundre

I kunstverk fra 1600-tallet ser vi en tydelig endring fra renessansen. Her blir motivene mer dramatiske og følelsesladde, slik du ser i maleriet Judit dreper Holofernes (1620). Det er som om maleriet er en film som er satt på pause midt i en dramatisk scene. Men hva er det i kulturkonteksten som gjør at kunstnerne maler slike dramatiske motiver? Leveforholdene i Europa endret seg på 1600-tallet, og optimismen og troen på mennesket som rådde under renessansen, ble tonet ned i kunsten i barokken. Kriger og religionskonflikter skapte angst og uro, hekseprosesser vitnet om frykt for onde krefter, mens pest og hungersnød stadig minnet folk om at de var dødelige. Slik var livet til menneskene preget av motsetninger og kontraster, og kunsten gjenspeiler dette. Århundret har i ettertid fått betegnelsen barokken, fra det franske ordet baroque og det portugisiske barroco, som betyr uregelmessig formet perle. Denne betydningen kan hjelpe oss med å huske at en slik perle kan være både vakker og mindre pen. Dermed representerer kontrastene som er typiske for barokken, kunsten og kanskje også folks liv på den tiden. Døden var sterkt til stede i hverdagen til folk, og livet for 1600-tallsmennesket kan kalles en jammerdal, som betyr et sted der det bare er elendighet og sorg. Det latinske uttrykket Memento mori betyr husk at du skal dø, og det beskriver holdningen til livet i litteraturen og kunsten på 1600-tallet. For kunstnerne og forfatterne var det sentralt å få fram at livet var skjørt, og at det var viktig å leve i nuet og huske at livet hadde en ende. Derfor var også gleden, og i stor grad troen på et liv etter døden, sterkt til stede i kunsten som speilet livet til 1600-tallsmenneskene. Denne livsholdningen kalles ofte grip dagen, på latin carpe diem (Andersen, 2012, s. 104).

«Hekseprosessene var rettslige undersøkelser av beskyldninger om trolldom. Den vanligste anklagen var at trollfolk brukte svart magi til å lage dårlig vær slik at avlinger ble ødelagt. Dette ble ansett som en meget alvorlig forbrytelse. Diabolisme, å inngå en pakt med Djevelen, ga ofte dødsstraff. Hekseprosessene foregikk fra 1400-tallet og fram til om lag midten av 1700-tallet.» (Blix Hagen, 2021)

Religion og salmesang

Som på 1500-tallet var religionen den viktigste veiviseren for folk også på 1600-tallet, og samfunnet var sterkt religiøst. Reformasjonen, som fant sted på 1500-tallet, resulterte i en deling av kristendommen i den katolske og den lutherske (reformerte) kirke, og den førte til flere endringer i samfunnet. En av endringene var menneskets forhold til døden – man kunne ikke lenger kjøpe seg fri fra syndene ved å betale avlat til kirken. I stedet avgjorde troen alene om man fikk et liv etter døden. Derfor var det viktig å forklare men5 | litteraturen fra 1500-1800

139

Reformasjon betyr en endring. Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) startet reformasjonen av kirken i 1517. Han kritiserte pavekirken for avlatshandelen, som betød at folk kunne betale for syndene sine ved å gi kirken penger. Reformasjonen var inspirert av humanismen og renessansen og førte til grunnleggende endringer i religion og samfunn (Rasmussen, 2022). D L

N K TE

Hvordan var livet til menneskene på 1600-tallet i Europa og Norge? Bruk gjerne historieboka som kilde.

140

neskene hvordan de skulle oppnå dette. Salmene ble skrevet for å formidle dette budskapet, og da ble det også viktig å mestre lesekunsten. Slik ble skole og utdanning viktigere, og språket i kirken ble etter hvert dansk, slik at innholdet skulle bli lettere å forstå (Rasmussen, 2022).

Storslått og prangende kunst og arkitektur

Kunsten i barokken legger vekt på det religiøse livet, og den er både direkte og dramatisk, slik du ser i maleriet på side 138. I malerkunsten ser vi religiøse motiver, gjerne dramatiske, mens salmediktingen både skremmer og lokker menneskene til å følge Guds bud. I både billedkunsten og diktningen finner vi en spenning mellom kontraster, som jord og himmel, liv og død, kropp og ånd, tid og evighet. I arkitekturen ble byggverk brukt for å vise storhet og makt, og bygningene var rikt utsmykket. Kirker ble utsmykket med overdådig dekor for å vise Guds storhet, mens andre byggverk skulle vise menneskers makt. Et av de mest kjente eksemplene er slottet til Ludvig 14. i Versailles utenfor Paris.

Slottet i Versailles ble på midten av 1600-tallet utvidet fra ei kongelig jakthytte til et av verdens mest utsmykkede byggverk.

Dorothe Engelbretsdotter – vår første profesjonelle dikter

Salmediktningen var en sentral sjanger i barokken. Salmer er religiøse sanger som brukes i gudstjenester i kirker, og de ble også brukt i andakter hjemme hos vanlige folk. Salmenes funksjon var å spre det religiøse budskapet om å følge Guds bud for å oppnå et evig liv. Siden det hovedsakelig var prestene og overklassen som kunne lese og skrive, var salmediktingen viktig for å formidle Guds ord til folket. Salmene ble gjerne skrevet på kjente melodier, slik at det var lett å synge med. Noen av de barokke salmene blir fortsatt sunget i dag og står i Norsk salmebok.

andakt: kort gudstjeneste eller bønnestund

dorothe engelbretsdot ter (1634–1716) var en anerkjent salmedikter i sin samtid. Diktene hennes ble trykt i flere opplag og solgte godt, noe som viser hennes popularitet blant det lesende publikum (Andersen, 2012). Mange kjøpte bøkene hennes og brukte salmene i husandaktene sine. Engelbretsdotter var fra Bergen og var datter av en prest. Hun opplevde mange prøvelser og mye sorg i livet. Sju av de ni barna hennes døde tidlig, og de to som vokste opp, mistet hun seinere. Dette påvirket naturlig nok diktingen hennes. I forordet til si første bok, Siælens Sang-Offer (1678), skriver hun at «ny sorg forårsaket nye sanger». Engelbretsdotter var den første norske forfatteren som levde av å selge diktene sine. Å leve av å skrive ble mulig takket være utviklingen av boktrykkerkunsten i renessansen. Diktene hennes ble trykt, og det fantes lesere som var villige til å betale for å lese tekstene hennes. Men denne populariteten skapte også trøbbel for henne, det ble blant annet lagd piratkopier av den første diktsamlingen hennes (Andersen, 2012). «Dagen viker og går bort», også kalt «Aftensalme», er den eneste av Engelbretsdotters salmer som står i Norsk salmebok i dag. Det er en kveldssalme som handler om døden og det evige liv. I salmen bruker hun tradisjonelle virkemidler fra barokken. 5 | litteraturen fra 1500-1800

141

Dagen viker og går bort. Himmelen blir tung og sort. Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt. Våre dager ser sin slutt. Timeglasset renner ut. Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.

D L

N K TE

Kontrastene dag og natt, lys og mørke blir brukt for å beskrive liv og død. Det er vanlig å bruke naturen, årstidene og døgnets tider for å beskrive livets gang, og her fungerer disse kontrastene også som metaforer. Dagen og lyset sammenliknes med livet, mens mørket og natta er døden. Dikteren bruker også andre språklige bilder for at leseren skal se for seg hvordan livet går mot slutten. Døden blir ofte skildret som et menneske, og her bruker dikteren en personifisering: «døden oss i hælen går», den er like bak oss og vil innhente oss. Det lyriske jeget i salmen ser fram til morgenen, eller oppvåkningen til nytt liv og «evig fryd», som her i den siste strofen:

Hvilke sanger lytter du til når du trenger oppmuntring eller trøst? Hvordan trøster Engelbretsdotter og Marthe Wang (side 127) i sine tekster? 142

Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår! Gud skal ved basunens lyd kalle meg til evig fryd. (Norsk salmebok, 2013)

Det er altså ikke den jordiske verden som gir mennesket fryd og herlighet, men det evige liv hos Gud.

Petter Dass: Dikterpresten fra Nordland

pet ter dass (1647–1707) var en viktig dikter i Norge på 1600-tallet. Han var fra Nordland og vendte tilbake som prest etter endt utdannelse i København. Dass var en produktiv dikter, men var ikke like kjent i samtiden som Engelbretsdotter. Tekstene hans ble i stor grad utgitt etter hans død. Nordlands trompet (1739) blir ansett som Dass´ hovedverk. Dette verket er et langt dikt som hyller nordnorsk natur, folkeliv og næringsliv. Slik henvender han seg til leseren i innledningen til verket: Jeg akter å skrive, du lesende venn, om Nordland, dets landskap, om gårder og grend, og alle dets rikdommer store.

Du kan lese et lengre utdrag fra Nordlands trompet på side 358.

Petter Dass, 1739, gjendiktet av Hans Kristiansen 1962

Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære. Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om slekter svimler – blant stjernestimler i høye himler utallig vrimler Guds grøde.

N K TE

D L

Petter Dass skrev også flere religiøse tekster. Han ønsket å undervise folket om Guds ord, og han har diktet en av de mest kjente salmene vi har: «Herre Gud! Ditt dyre navn og ære» (1698). Den kan du lese tre strofer fra nedenfor.

Petter Dass skrev også leilighetsdikt, som er dikt skrevet til spesielle anledninger: gravskrifter, klagesanger, sørgebrev og rimbrev. Han kjente til Dorothe Engelbretsdotter, og de to salmedikterne leste hverandres tekster og skrev brev til hverandre, gjerne på rim.

Finn en innspilling av «Herre Gud! Ditt dyre navn og ære» av Petter Dass og lytt til salmen. Hva tror du denne salmen handler om? træle: slaver mæle: stemme

svimler: dør

Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike! Petter Dass 1698, oversatt av Gustav Jensen 1909 (Norsk salmebok, 2013)

5 | litteraturen fra 1500-1800

143

S K

F UT O

Finn Bibelens ti bud. Hvilke av disse synes du er mest relevante for deg?

144

Dette er fortsatt en folkekjær salme, og den synges jevnlig i kirken. Tematikken om Guds storhet er både tidløs og universell. Salmen forteller hvordan mennesket skal ære Gud, og var skrevet som en forklaring til bønnen «Fadervår». Dette er den mest kjente og viktigste av de kristne bønnene. Første strofe i salmen handler om at alt og alle som har stemme (mæle), «skal fortelle din ære». Ikke bare menneskene skal ære Gud, men alle jordas skapninger. I andre strofe løftes Gud over alt han har skapt. Om verden går under og alle skapninger dør, vil Gud fortsatt eksistere: «Gud er Gud om alle land lå øde / Gud er Gud om alle mann var døde». Her vektlegger dikteren at menneskene trenger Gud, ikke omvendt. Om menneskene dør, vil Gud uansett eksistere. I den siste strofen bruker dikteren kontraster for å vise det varierte skaperverket. Her setter han naturens motsetninger opp mot hverandre: fjell (høyen hald) og dal, jord og himmel, for å vise hvor mektig skaperverket er. Siden de færreste kunne lese, skrev Petter Dass tekster på vers som var lette å huske. Katekismesanger (trykt 1715) er ei andaktsbok som ble veldig populær på 1700-tallet, både i Danmark og i Norge (Haarberg, 2019). Katekismen, som er en kort framstilling av innholdet i den kristne troen, danner kjernen i den lutherske kristendomskunnskapen. I Katekismesanger skriver Dass om de ti bud på vers, og disse kunne synges til kjente melodier.

Bibelens sjette bud lyder: «Du skal ikke bryte ekteskapet.» Budet lød opprinnelig «Du skal ikke bedrive hor», men dette ble endret i 1978. Dass konkretiserer budet i sine Katekismesanger for at folket skal forstå hva det egentlig betyr. I strofene nedenfor forklarer han først hva horeri innebærer, deretter henvender han seg til den «kåte dreng» og «lille pike»: Om horeri at tale befaler sjette bud; den synd har lenger hale enn vel kan siges ud: Den øves ei alene på to og tre slags vis, men er i mange grene som tykkest klunger-ris

Jeg meg nå først henvender, til deg, du kåte dreng, hvis fot så flittig renner til horens hus og seng, hva har du der å gjøre? Er det din rette vei? Du skal det se og høre, Det går ustraffet ei.

Noen legger seg hos skjøger, og bruker dem i fleng, noen andres koner søker, og smitter ekteseng, andre seg besover, med nære slektninger, noen er enda grovere, og blander seg med fe.

Dernest du lille pike, Som smukk av skapning er Det bør meg og at sige Hva deg bekvemmer best; det er fra Gud en gave å være dannet vel, når du derhos kan ha en kysk og tuktig sjel. (Dass, 1980. Teksten er språklig modernisert)

klunger-ris: nypekratt S K

F UT O

Hva formidler Petter Dass om seksualmoral i «Du skal ikke bedrive hor»? Hvordan passer dette til dagens seksualmoral? 5 | litteraturen fra 1500-1800

145

KORT SAGT OM LITTERATUR FRA BAROKKEN teksteksempler

innhold/tema

form

kontekst

«Aftensalme» av Dorothe Engelbretsdotter (1678)

Liv og død

Salme

Gudstro og religion

Det evige liv hos Gud

Kontraster, gjentakelser, språklige bilder og overdrivelser

Motsetninger i livet: smerte og glede

Gud er evig liv

Salme

Gudstro og religion

Menneskets avhengighet av Gud

Kontraster, gjentakelser, språklige bilder og overdrivelser

Motsetninger i livet: smerte og glede

Forklaring av de ti bud

Vers som kunne synges

Gudstro og religion

Livet må holdes ut, lykken er hos Gud i etterlivet «Herre Gud! Ditt dyre navn og ære» av Petter Dass (1698)

Katekismesanger av Petter Dass (1715) «Du skal ikke bedrive hor» (1715) Nordlands trompet av Petter Dass (1739)

Hvordan ikke bryte ekteskapet

Religionsopplæring Vers Språklige bilder Skildringer

Hyllingsdikt til nordnorsk natur, folkeliv og næring

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva kjennetegnet samfunnet i Norge på 1600-tallet?? 2

Hva kjennetegner kunsten fra barokken?

Hvilke språklige virkemidler ble brukt i salmediktingen? Hva var deres funksjon?

Hvem var Dorothe Engelbretsdotter, og hva slags tekster skrev hun?

Hvem var Petter Dass, og hvilke tekster er han kjent for?

146

Mange kunne ikke lese og skrive

Norsk natur Gudstro og religion

VIDERE ARBEID 6 Argumenterende tekst: tale fra moralens vokter Tenk deg at du er Petter Dass og dukker opp fra fortiden. Du skal holde en tale til klassen med råd om moral og livsførsel. Du beskriver hvordan du opplever dagens moral og livsførsel og gir klare råd om hvordan ungdommen bør leve. Ta utgangspunkt i Dass’ tekst «Du skal ikke bedrive hor». Du kan også finne sanger fra vår samtid, for eksempel «Sjeiken» av TIX eller en liknende sang du kjenner til. Framfør talene for hverandre i grupper. 7

Les utdraget fra Nordlands trompet på side 358 i tekstsamlingen. Gjør rede for hva Petter Dass forteller om årstidene i Nordland, og hvordan han bruker språklige bilder. Bruk eksempler fra teksten i svaret ditt. Skriv ca. 300 ord.

1700-TALLET:

Opplysningstid og klassisisme

Maleriet «Madame Geoffrins salong» (1755) viser hvordan kvinner og menn fra adel og borgerskap møttes i en salong i Paris for å diskutere nye ideer på midten av 1700-tallet. Paris var opplysningstidens sentrum, og flere av de store filosofene deltok i disse salongene. På bildet finner vi blant annet Voltaire, som regnes som den fremste representanten for opplysningstiden. Ofte inviterte kvinner i overklassen til salong og ledet samtalene og debattene, og på denne måten deltok også kvinner i å utvikle nye tanker. Hvem tror du er madame Geoffrin?

5 | litteraturen fra 1500-1800

147

OPPLYSNINGSTIDEN TRO PÅ MENNESKET OG FR AMTIDEN 1700-tallet bar preg av en framtidsoptimisme hvor vitenskap, fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble idealer for de europeiske tenkerne. Det var under opplysningstiden at tanken om menneskets medfødte rettigheter oppstod, og opplysningstenkerne argumenterte blant annet for ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet og demokrati (Krefting, 2021). Opplysningsforfatterne trodde at menneskene kunne overvinne fortiden ved å bli opplyst om den nye kunnskapen som vitenskapen kom med. De tenkte seg at det fantes en «naturlig fornuft, en naturlig moral, en naturlig religion, og at menneskene hadde naturlige rettigheter» (Andersen, 2012). Bak denne tankegangen lå det et brudd med tidligere forestillinger om at Gud hadde skapt naturen og mennesket. Om mennesket hadde en egen natur, måtte samfunnet legge til rette for vekst og utfoldelse. Menneskets egenverdi ble viktig, og den tidligere tanken om at mennesket var syndig og måtte tuktes, ble utfordret (Andersen, 2021).

sekulær: ikke-kirkelig. Noe som er sekulært, tilhører den ikke-religiøse verdenen i motsetning til en åndelig eller religiøs verden.

I opplysningsbevegelsen lå det en optimistisk forestilling om at økt kunnskap ga større framskritt. Her utgjorde vitenskapen en viktig drivkraft for å forbedre samfunnet. Nye oppfinnelser og teknologiske framskritt førte til den industrielle revolusjonen, som ledet oss inn i vår moderne verden. Ideene fra denne perioden la grunnlaget for at menneskelivet ble sekularisert. Målet var ikke lenger frelse fra «livets jammerdal», som Dorothe Engelbretsdotter skrev om i barokken, målet var lykke. Men det er viktig å presisere at religionen likevel hadde en stor plass i livet til menneskene på denne tiden. Grunnidéen i opplysningstiden var at vitenskap, opplysning og økonomisk vekst skulle kunne skape mer «borgerlykke» for flere mennesker (Andersen, 2012), noe som representerte framskritt både for individet og samfunnet. 1700-tallet var århundret der grunnlaget for demokratiet ble skapt, og ideene om frihet, likhet og grunnleggende rettigheter førte til politiske endringer. Det handlet om et opprør mot de som bestemte og hadde makten i samfunnet. Opplysningstankene var en grunnleggende årsak til både den amerikanske og den franske revolusjonen. Den norske grunnloven er også basert på idealene fra opplysningstiden. Vi snakker gjerne om de tre f-ene når det gjelder idealene i opplysningstiden: fornuft, frihet og framskritt. Fornuft fordi man mente at mennesket var preget av logikk og rasjonalitet. Frihet knyttes til troen på at alle mennesker er født frie. Framskritt innebar at man mente at mennesket var i stand til å forme framtiden.

148

frihet – mennesket er født fritt fornuft – mennesket er preget av fornuft og rasjonalitet

fr amskrit t – mennesket kan forme framtiden

opplysningstiden

N K TE

D L

Encyklopedien er et fransk oppslagsverk utgitt i perioden 1751–1772 og likner det vi kaller et leksikon i dag. Oppslagsverket blir ofte kalt opplysningstidens fyrtårn, for målsettingen var å samle all verdens kunnskap, også kunnskap utviklet av ny vitenskap. Denis Diderot (1713–1784) og Jean d’Alembert (1717–1783) var pådrivere og redaktører for prosjektet, der nærmere 150 medarbeidere bidro med artikler. Mange av artiklene handlet om nye oppdagelser og teorier innenfor vitenskap og filosofi, eller om tekniske oppfinnelser. Sensuren var imidlertid streng i denne perioden, og verket ble tidlig forbudt på grunn av det kritiske innholdet. Encyklopedistene fortsatte likevel arbeidet sitt i det skjulte og fullførte verket (Maurseth, 2021).

Encyklopedien – opplysningstidens fyrtårn

Hvordan kan kunnskap og opplysning føre til en bedre verden?

Den 29 år gamle studenten Ludvig Holberg (1684–1754) kom til Paris i 1714 for å bli kjent med opplysningskulturen. Du kan lese mer om Holberg seinere i kapittelet, men merk deg først hans erfaringer med hvor kunnskapstørste de unge studentene i Paris var: Tidlig om morgenen stod studentene utenfor døren til biblioteket; de ventet på at bibliotekaren skulle komme og styrtet inn om kapp, som om det var utlovet en belønning til den som kom først. Bayles leksikon, som hadde mange ivrige lesere, gikk nemlig til førstemann. Derfor styrtet de av sted, og den som var sterkest og raskest til beins, fikk boken. Fra Første levnedsbrev, 1728. Språklig modernisert.

bayles leksikon: leksikon skrevet av den franske kritikeren og filosofen Pierre Bayle (1647–1706)

5 | litteraturen fra 1500-1800

149

Voltaire – opplysningstidens stjerne

Mange europeiske filosofer fremmet tankene om menneskerettigheter og frihet i opplysningstiden, men franske Francois-Marie Arouet, kjent som Voltaire (1694–1778) regnes som opplysningstidens stjerne (Fastvold, 2017). Voltaire skrev innenfor mange sjangre, både skjønnlitteratur og saktekster, og i sin samtid var han både beundret og forhatt. Kampsakene hans var ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse, og han er fortsatt et symbol på fornuftens kamp mot intoleranse. Etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hébdo i 2015 ble plakater som denne hengt opp i Paris, og hans Traktat om toleransen (1763) gikk til topps på salgslistene hos franske nettbokhandlere.

Mary Wollstonecraft og kvinnenes rettigheter

Engelske Mary Wollstonecraft (1757–1797) var den viktigste kvinnelige filosofen i opplysningstiden. Hun var en forkjemper for kvinners rettigheter og er mest kjent for verket Et forsvar for kvinners rettigheter (1792). Der argumenterer hun for at kvinner og menn bør ha lik rett til utdanning: Jeg har gransket historien og med bekymring sett nøye på forholdene i vår egen tid, og det jeg finner gjør meg nedslått og inderlig forarget. For jeg må med tungt hjerte tilstå at enten har naturen gjort stor forskjell på menneskene, eller så har ikke sivilisasjonen nådd særlig langt her i verden. (…) Forsømmelsen av mine medmenneskers utdannelse er hovedkilden til den elendighet som opprører meg så bitterlig. Et forsvar for kvinners rettigheter (1792) D L

N K TE

Lag ei liste over rettigheter du har i dag som du setter stor pris på. Mangler du noen rettigheter?

150

Wollstonecraft påpeker at utdanningssystemet gjør at kvinner ikke likestilles med menn og dermed blir betraktet som svake. Utdanningssystemet er basert på bøker skrevet av menn som ikke betrakter kvinner som mennesker, og som helst vil oppdra kvinnene til «forføreriske elskerinner». Wollstonecraft hevdet at kvinnen måtte få samme rettigheter som mannen og kunne tilegne seg de samme kunnskapene og ferdighetene som ham.

Ludvig Holberg – opplysningsmann fra Danmark-Norge I erkjennelse av at det først og fremst er den frie tankevirksomhet som skiller oss [mennesker] fra dyrene, var jeg nemlig av den tro at det er menneskets plikt å være kritisk til de forestillinger vi har arvet fra våre forfedre, å endevende bannlyste bøker og å tvile på alle ting. Derfor samlet jeg sammen alt av forbudte bøker, og lesingen av disse bøkene ga meg dårlig samvittighet. Ludvig Holberg (1684–1754), fra Første Levnedsbrev (1728) (språklig modernisert)

Sitatet ovenfor er fra Første Levnedsbrev, som er Ludvig Holbergs (1684–1754) selvbiografiske verk. Her forteller han om hvorfor han leste forbudte («sortelistede») bøker. Som en ekte opplysningsmann sier Holberg at vår evne til kritisk tenking er vår plikt, og at vi må stille spørsmål til de sannhetene vi blir fortalt. Ludvig Holberg ble født i Bergen, men bodde hele sitt voksne liv i København. Holberg var både forfatter og professor og brakte opplysningstidens ideer og tanker til Danmark-Norge på begynnelsen av 1700-tallet. HOLBERG OG KL ASSISISMEN Både nordmenn og dansker vil gjøre Holberg til sin egen, men Holberg var først og fremst en europeer. Han var bereist og allsidig som forfatter. Holberg skrev, som Voltaire, både saktekster og skjønnlitteratur, og mange av verkene hans er oversatt til flere språk. Holberg skrev også på latin, for eksempel romanen om Niels Klim, som du kan lese om seinere i kapittelet. Holberg var ikke bare preget av tankene fra opplysningstiden, han var også påvirket av kunstretningen i sin samtid, klassisismen. Klassisismen var en reaksjon mot den overdådige stilen i barokken, der følelser ble uttrykt gjennom sterke virkemidler og dramatiske motiver. Klassisistene var opptatt av fornuften og mente at den tilsa at det fantes regler for kunsten: Kunstens regler var naturlige. De antikke kunstnerne kunne kunstens regler, derfor

klassisismen: betegnelse som refererer til kunst, litteratur og arkitektur som bygger på antikken, og som representerer noe tidløst og universelt med harmoni og balanse.

5 | litteraturen fra 1500-1800

151

ble de forbilder for kunstnerne på 1700-tallet (Andersen, 2012). De klassisistiske kunstnerne vendte tilbake til antikkens idealer og ville framstille mennesket på en naturlig og virkelighetsnær måte. I tillegg var de opptatt av harmoni og balanse i kunstverkene. Holberg var sterkt påvirket av klassisismen i diktningen sin, og i skuespillene fulgte han prinsippene om de tre enhetene. Dette prinsippet var hentet fra Aristoteles og det greske dramaet og innebar at et drama skulle foregå i løpet av ett døgn, på ett sted og ha én handling. Komediene hans var også inspirert av den franske forfatteren Molière (1622–1673) og handlet om folk i de lavere samfunnsklassene (Sejersted, 2019). kjennetegn for dramaet i klassisismen de tre enhetene: ett sted, én tid, én handling fornuft og moral: dramaet skulle bygges på fornuften og ha en nytteverdi karakterer: karakterene skulle være sammensatte og vise både sterke og svake sider (runde karakterer), og de måtte beholde særpreget sitt gjennom dramaet D L

N K TE

Hvorfor tok Rasmus Berg navnet Erasmus Montanus, tror du? Kan du gjøre ditt eget navn om til latinsk?

Bildet er fra en oppsetning på Kilden Teater i 2021. Erasmus Montanus, her spilt av Khalid Mahamoud, leser brev fra kjæresten mens broren Jacob (Lars Funderud Johannessen) følger med. 152

Holberg har fått størst anerkjennelse for komediene han skrev, og stykkene hans er fortsatt populære når de settes opp på teater i Danmark og Norge. Å få publikum til å le av menneskelig dumhet var Holbergs formål med komediene. Dette kommer fram gjennom karakterene i stykkene, og de kalles derfor for karakterkomedier. En karakterkomedie har en person med en komisk eller latterlig egenskap, og denne egenskapen går som regel ut over noen. Slik blir det konflikter i stykket som fører til komiske situasjoner. Som opplysningsmann var Holberg opptatt av å opplyse folket, og han brukte komediene for å oppnå dette. Ved å vise fram dumhet og ufornuft ville han bidra til at samfunnet ble bedre, og humor gjorde folk mer mottakelige for sannheten (Sejersted, 2019). ER ASMUS MONTANUS I komedien Erasmus Montanus (1731) er bondestudenten Rasmus Berg den komiske hovedpersonen. Som student tar han det latinskklingende navnet Erasmus Montanus, derav tittelen på stykket. Erasmus vender tilbake til bygda etter at han er ferdig med utdannelsen i København. Han har blitt en annen person gjennom studietiden, og det fører mange konflikter i det lokale miljøet i bygda. Erasmus vil gjerne diskutere med folk og sette dem på plass med kunnskapene sine, men han framstår som en pompøs, ung mann med høye tanker om seg selv fordi han har studert.

I første akt møter vi Jeppe, faren til Erasmus, alene med et brev i hånda: Det er synd at degnen ikke er i byen, for det står så mye engelsk som jeg ikke skjønner bæret av i dette brevet fra sønnen min. Tårene renner når jeg tenker på at den stakkars bondesønnen min er blitt så lærd. Det er ganske rart, egentlig, vi kommer jo fra ganske enkle kår. Gjendiktet av Frode Alexander Brøndbo (Holberg, 2022)

Faren til Erasmus er lei seg for at han ikke kan lese brevet, men er også stolt over sønnen som har tatt utdannelse. Slik blir vi kjent med hovedpersonen og svakhetene hans før vi møter ham. Vi møter Erasmus i andre akt, og inntrykket vi har av ham, bekreftes når han deler sine tanker om hjemkomsten med publikum i en monolog. I denne gjendiktingen fra 2022 er latinen byttet ut med engelsk:

degn: det samme som en klokker. En klokker er ansatt i kirken, og oppgaven består i å ringe i kirkeklokkene og utføre enkelte andre oppgaver i kirken. Klokkeren hadde litt utdannelse på Holbergs tid.

«Jeg har bare vært borte fra byen én dag og lengter tilbake allerede. Hadde jeg ikke tatt med meg de gode bøkene mine, hadde jeg ikke klart å leve på landet. Knowledge beautifies prosperity and provides comfort in adversity. Jeg kjenner at noe mangler, siden jeg ikke har debattert på tre dager. (…) De stakkars foreldrene mine kan jeg ikke snakke noe særlig med, siden de er meget enkle mennesker og ikke vet noe særlig mer enn det de lærte i barndommen.» (Holberg, 2022) Den hjemkomne studenten har opphøyde tanker om seg selv fordi han har utdannelse. Erasmus Montanus er en komisk karakter og blir latterliggjort fordi han tror så godt om seg selv og utdannelsen sin. Slik får vi et eksempel på hva som kan skje når teoretisk lære ikke er forankret i virkeligheten. Men Holberg gjør ikke narr av bare studenten, bygdefolket (folket på Berget) blir også latterliggjort fordi de mangler kunnskap og utdanning. Erasmus forsøker å overbevise bøndene om at jorda er rund, men det er lettere sagt enn gjort: Hør her, min kjære herr Montanus Berg! Jeg har hørt at lærde folk har så merkelige meninger. Er det sant at man i storbyen påstår at jorda er rund? Her på Berget vil ingen tro det, for alle kan jo se med egne øyne at jorda er ganske flat. (Holberg, 2022)

N K TE

D L

Jeg ber dere alle med tåredryppende øyne oppriktig om unnskyldning, og jeg lover at jeg skal oppføre meg annerledes fra nå av. Jeg fordømmer den væremåten jeg hadde før. (…) Min kjære svigerfar, jorden er flat som en pannekake, jeg sverger. Er du fornøyd nå? (Holberg, 2022)

Bøndene er ikke lærde som Erasmus, og de mangler kunnskap om naturvitenskapen. Med det gjør Holberg også narr av dem som mangler opplysning. Her er det verdt å merke seg at publikum visste at jorda var rund, derfor får dette en humoristisk effekt. Kontrasten mellom kunnskap og uvitenhet, fornuft og ufornuft er et gjennomgående humoristisk virkemiddel i komedien. Et annet typisk trekk i komediene er at hovedpersonen får seg en lærepenge. Erasmus’ lærepenge blir en ydmykelse fordi han må gi tapt og vedgå at jorda er «flat som en pannekake» for ikke å komme i konflikt med sin kommende svigerfar:

Er kunnskap veien til en bedre verden? Finnes det mennesker i dag som ikke tror på forskning og vitenskap? Finn informasjon om Flat Earth Society, for eksempel.

5 | litteraturen fra 1500-1800

153

potu: omvendt av Utop, altså Utopia, som betyr «det perfekte samfunn» D L

N K TE

Finn ut hva som kjennetegner sjangrene science fiction (sci-fi) og fantastisk litteratur. Hvilke tekster i disse sjangrene kjenner du til?

154

VÅR FØRSTE SCIENCEFICTIONROMAN Romanen Niels Klims underjordiske reise (1741) er et annet kjent verk av Holberg, og det regnes som Nordens første sciencefictionroman. Den handler om Niels Klim, en ung teologistudent, som faller ned i ei hule utenfor Bergen og omsider kommer til en underjordisk verden i jordas indre. Niels Klim kommer til planeten Nazar, som han utforsker med åpent sinn, og møtene med ulike samfunn og skikkelser lar ham reflektere over hvordan hans eget samfunn fungerer. Møtet med idealsamfunnet Potu er særlig viktig for hovedpersonen. Her er nemlig menneskene likestilt, og de har både ytringsog religionsfrihet. Niels Klims underjordiske reise er tydelig inspirert av romanen Gullivers reiser (1726), som ble skrevet av den irske forfatteren Jonathan Swift (1667–1745). Swift forteller historien om Gulliver, som besøker et fantasiland med underlige levemåter. Begge forfattere kritiserer tendenser i sine egne samfunn ved å legge handlingen til fantasiverdener, og Holbergs roman var nær ved å bli stoppet av sensuren fordi noen viktige borgere kjente seg uthengt og latterliggjort. Likevel ble romanen en bestselger (Andersen, 2012).

KORT SAGT OM LITTERATUR FRA KLASSISISMEN teksteksempler

innhold/tema

Erasmus Montanus av Bondestudenten Ludvig Holberg (1723) vender hjem

form

kontekst

Drama (karakterkomedie)

Eneveldet Danmark-Norge Troen på fornuft og vitenskap

Kunnskap og uvitenhet

Niels Klims underjordiske reise av Ludvig Holberg (1741)

Reise til fremmede land

Moliéres komedier

Sciencefictionroman

Fiktiv reiseskildring Kritikk av samfunnsforholdene Fantastiske elementer

De tre f-ene: frihet, fornuft og framgang Eneveldet Danmark-Norge Troen på fornuft og vitenskap J. Swift Gullivers reiser, T. Moore, Utopia

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvilke nye tanker gjør seg gjeldende i opplysningstiden? 2

Utforsk sciencefictionsjangeren: Lag ei liste over bøker og filmer innenfor sciencefictionsjangeren. Hvilke temaer tas opp i disse tekstene? Hvorfor er science fiction en så populær sjanger, tror du?

Gjør rede for hva Holberg forteller om lykke i utdraget fra Nils Klims underjordiske reise på side 361. Bruk eksempler fra teksten i svaret ditt. Skriv ca. 200 ord.

Skriv en kort, informativ tekst om hver av periodene i dette kapittelet der du oppsummerer med egne ord hva som kjennetegner periodene. Bruk stikkordene du har fra tabellene om hver periode.

Hva var Encyklopedien, og hvordan representerer den opplysningstiden?

Hva kjennetegner stilretningen klassisismen?

Hvem var Ludvig Holberg?

Hva handler verkene Erasmus Montanus og Niels Klims underjordiske reise om? Hvordan kommer samfunnskritikken fram i disse verkene?

VIDERE ARBEID 6 Sammenlikn Erasmus Montanus og filmen Don’t look up (2021), som også er en komedie. Hvordan kommer opplysning og samtidskritikk fram i disse tekstene? Hvordan brukes humor for å opplyse publikum og framstille menneskenes dumhet?

10 Skriv et essay om et relevant tema fra enten renessansen, barokken eller klassisismen, for eksempel om livet, døden, kunsten eller menneskets frihet. Bruk tabellene underveis i kapittelet som utgangspunkt for tekster du kan vise til i essayet ditt. Se side 27 for hjelp til hvordan du kan skrive et essay.

5 | litteraturen fra 1500-1800

155

k api

e l tt

Maleriet Langt, langt borte så han noe lyse og glitre ble malt av Theodor Kittelsen i 1900.

LITTERATUREN FRA 1800–1850 Menneske, natur og samfunn i tekster fra romantikken, nasjonalromantikken og i dag I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → →

156

hva som kjennetegner romantiske og nasjonalromantiske tekster hvordan forholdet mellom menneske, natur og samfunn kommer til uttrykk i romantiske og nasjonalromantiske tekster, og sammenlikne dette med tekster fra vår egen samtid

Menneske, natur og samfunn ↻

FØR DU LESER Studer bildet over og beskriv hva du ser. Hva tenker du at det sier om forholdet mellom menneske, natur og samfunn?

Bildet over viser forholdet mellom to fenomener som alltid har stått sentralt i menneskenes liv: naturen på den ene siden og kulturen på den andre. At mennesket tilhører naturen, er det vanskelig å argumentere mot. Vi er alle «naturbarn» – mennesker kommer fra og er en del av naturen. Naturen er det opprinnelige, det uberørte, det egentlige: Naturen har alltid vore her. Ja, sjølve ordet «natur» – slik vi kjenner det i alle moderne språk – peikar heile vegen tilbake til opphavet, sidan det kjem frå det latinske verbet «nascor», som tyder «fødsel». Naturen er det som kjem først. Og som vi menneske utvikla oss ut av og snart byrja å kultivere, og sidan skrive dikt om. (…) Naturen kjem først, men også sist. Det er vanskeleg å førestille seg jordkloden utan menneske, men det er eit uunngåeleg scenario, både i fortid og framtid. Før oss var naturen, etter oss vil det vere naturen – eller det som er igjen av den. (Vassenden, 2018) 6 | litteraturen fra 1800-1850

157

D L

N K TE

Hvis du måtte gi deg selv én merkelapp, «naturbarn» eller «kulturbarn», hva hadde det blitt? Trives du best i byen, midt blant menneskene, eller foretrekker du å være alene i naturen?

158

For mange er naturen en viktig del av livet. Mange lever fortsatt tett på naturen, og det er ikke uten grunn at vi stadig søker til naturopplevelser og friluft når vi skal kople av i helger og ferier. På den andre siden er vi også en del av det menneskeskapte samfunnet. Selv om søndagsturen er en sentral helgeaktivitet for mange, lever de fleste fjernt fra naturen i hverdagen. Mange setter nok også stor pris på komforten som hører med til det moderne samfunnet. Kanskje vi rett og slett trives best som «innendørsmennesker» (Sverdrup-Thygesson, 2021)? I dette kapittelet skal du få utforske hvordan tekster fra de litterære periodene romantikken og nasjonalromantikken og fra vår egen tid framstiller temaet menneske, natur og samfunn. Vi begynner i vår egen tid med å se nærmere på hvordan Erlend Loe og Bjørn Vatne tematiserer forholdet mellom menneske, natur og samfunn i romanene Doppler (2004) og Nullingen av Paul Abel (2018). Disse tekstene kan du lese og jobbe med for seg selv, eller du kan sammenlikne dem med tekster fra romantikken og nasjonalromantikken, som du kan lese og lære mer om seinere i kapittelet. Gjennom å lese tekster fra disse periodene og sammenlikne dem med tekster og tanker fra vår egen tid skal du få en bredere forståelse av hvorfor menneske, natur og samfunn stadig er et viktig tema.

Menneske, natur og samfunn i samtidstekster Etter at koronapandemien kom til landet i 2020, skjedde noe med netthandelen til nordmenn. Ifølge statistikk fra betalingsløsningen Klarna kjøpte mer enn hver tredje nordmann fritidsutstyr dette året med formål om å være mer ute i naturen. Netthandelen av sport- og fritidsutstyr økte med 90 prosent i 2020 sammenliknet med året før (NTB Kommunikasjon, 2020). Den plutselige interessen for friluftsliv henger nok sammen med at vi i 2020 ikke hadde så mange andre alternativer da alt annet stengte ned og det ikke var lov å være sammen innendørs. Likevel oppdaget, eller gjenoppdaget, nok mange, hvor godt det kan føles å være i naturen, kanskje spesielt når livet er litt vanskelig.

Doppler: Bort fra flinkheten, inn i Oslomarka

En litterær karakter som også søker mot naturen i krisetider, er Andreas Doppler i Erlend Loes roman Doppler fra 2004. Her møter vi en mann midt i en klassisk midtlivskrise. Selv om han på mange måter er svært vellykket, er han rett og slett lei. Han innser at han har fått nok av det han selv kaller for «det flinke» A4-livet med jobb og familie. Denne åpenbaringen får han da han en dag er på sykkeltur i marka. Plutselig faller han og slår seg: I begynnelsen gjorde det satans vondt. Jeg kunne ikke røre meg. Jeg lå bare helt stille og kikket opp i noen greiner som beveget seg sakte i den svake vinden. Og for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog. Og jeg hadde heller ingen av de enerverende barnesangene på hjernen. (Loe, 2004)

Denne opplevelsen er avgjørende for Andreas Doppler. Det er rett og slett et aha-øyeblikk for ham, utløst av skogens ro. Han erkjenner at han egentlig er dypt misfornøyd med livet sitt, og at han rett og slett egentlig ikke liker mennesker lenger. Spesielt misliker han den «flinkheten» han mener både gjennomsyrer og ødelegger samfunnet: Midt i all denne flinkheten har jeg vandret i årevis. Jeg har våknet i den, sovnet i den. Jeg har pustet flinkhet og gradvis mistet livet. (Loe, 2004) Doppler lengter siden tilbake til den roen han kjente i skogen den dagen. Til slutt pakker han sakene sine og flytter ut i skogen på ubestemt tid, mens barna og kona blir igjen hjemme. Hans mål er klart: «Jeg skal dø uflinkt og jeg skal aldri forsøke å prestere noe så lenge jeg lever.» 6 | litteraturen fra 1800-1850

159

D L

N K TE

På hvilke områder i livet ditt er du opptatt av å være «flink»?

Andreas Doppler drar ikke så langt. Han flytter ut i skogen, nærmere bestemt i Oslomarka, like ovenfor Ullevål stadion. Der prøver han å skape sitt eget liv, som ikke er «flinkt». For å skaffe mat dreper han en dag en elg, og denne elgen viser seg å ha en kalv. Denne elgkalven kaller han for Bongo, og den blir hans venn og faste følgesvenn gjennom boka. Dagene brukes til å bygge en totempæl som skal hedre hans døde far, samt å motstå presset fra familien om å komme tilbake til samfunnet igjen. Etter hvert flytter Dopplers fire år gamle sønn Gregus også inn i skogen sammen med ham. Doppler bestemmer seg på slutten av boka for å ta med seg Bongo og Gregus ut på nye eventyr. Slik slutter Doppler: Og vår lille karavane er på vei ut av Norge og inn i resten av verden. Østover går vi. Vi skal jage og samle oss mot de andre menneskene. Som jeg kanskje eller kanskje ikke liker bedre enn dem som bor her. Det vil vise seg. Og dette er et felttog. Vi er soldater som skal kjempe til siste mann. Mot flinkheten. Mot dumheten. For det er krig der ute. Det er krig. (Loe, 2004)

160

Nullingen av Paul Abel: Tilbake til naturen gjennom teknologien

Moderne teknologi er helt fantastisk. Hver dag kommer nye oppfinnelser og små og store framskritt som kan gjøre verden mer behagelig, rettferdig, ordentlig og hyggelig. Teknologien kan gjøre oss både smartere, penere og flinkere. Og bak denne teknologien står den menneskelige fornuften. Det er ganske utrolig å tenke på. Samtidig kan de teknologiske nyskapingene også være med på å fjerne oss fra det naturlige. Noen er redde for at om vi «tukler» nok med naturen, kan det ende med at naturen «tukler» med oss tilbake. Det finnes nok av skremmende dystopier om hvordan menneskeskapte roboter tar over planeten og utsletter oss mennesker, som en gang skapte robotene.

S K

F UT O

Erlend Loes roman er både absurd og humoristisk. Historien om Andreas Doppler er virkelig satt på spissen, for ikke mange tar skrittet helt ut og forlater alt som er kjent, til fordel for et stille liv i skogen. Men kanskje drømmer likevel enkelte om å gjøre som Doppler. Skogen og naturen kan bli et deilig fristed i en litt for hektisk hverdag. Mange oppsøker naturen nettopp i små og store krisetider. Og om krisen blir stor nok, kan det nok være fristende å forlate alt. For Doppler blir naturen redningen. Likevel er det ikke uten ofre. Doppler forlater tross alt både kone og barn til fordel for det nye livet i skogen. Familien får en fraværende far som velger ensomheten i skogen over fellesskapet i hjemmet. Men er det bedre med en fraværende, men lykkelig far, enn en tilstedeværende og ulykkelig far? Slike spørsmål kan en filosofere over etter å ha lest Doppler.

Les utdraget fra Doppler på side 510 i tekstsamlingen og svar på spørsmålene til teksten.

dystopi: en fortelling som tar for seg et oppdiktet, framtidig samfunn der negative eller onde krefter har fått overtaket

I Bjørn Vatnes roman Nullingen av Paul Abel (2018) er handlingen lagt til et framtidig Norge, nærmere bestemt Ålesund en gang i 2050-årene. Ikke for langt inn i framtiden, altså. Hovedpersonen i romanen, Paul Abel, er mest sannsynlig født en gang på starten av 2000-tallet, kanskje som deg selv? I Netflix-serien Black Mirror møter vi i episoden «Nosedive» et samfunn som tar «flinkheten» enda et skritt videre. Her blir menneskene kontinuerlig rangert av hverandre ut fra hvordan de oppfører seg. En høy skår gir goder og tilgang til en mer eksklusiv del av samfunnet. En lav skår utestenger deg fra disse godene. Er et slik system fornuftig?

6 | litteraturen fra 1800-1850

161

Det er et morsomt tankeeksperiment å se for seg hvordan Norge kommer til å se ut om noen tiår. Hva vil være annerledes? I Nullingen av Paul Abel har alle mennesker en såkalt sjalk, en slags mobiltelefon eller et operativsystem, operert rett inn i hjernen. Med denne sjalken kan menneskene kommunisere med hverandre og foreta såkalte strømminger av både film, samtaler og forelesninger. De kan søke etter hva det skal være på null komma niks, og de kan få viktig informasjon rett inn. statskupp: når noe eller noen tar over makta i et land uten å ha blitt valgt gjennom demokratiske prosesser

D L

N K TE

Hva tenker du umiddelbart om et slikt rangeringssystem? Hvordan og hvem tror du kan bruke et slikt system for å utnytte andre?

S K

F UT O

Les utdraget fra Nullingen av Paul Abel i tekstsamlingen på side 530 og svar på spørsmålene til teksten.

162

En dag foretar det politiske partiet Pan-Etisk forbund et statskupp. Partiet kopler seg på alles sjalker og erklærer at den eneste muligheten til å få til et bærekraftig samfunn er ved at de tar over makta og bestemmer over menneskene. For å redde verden fra en klimakrise må myndighetene gjøre noe drastisk, og de innfører straks et rangeringssystem. Der får befolkningen poeng etter hvor bærekraftig de klarer å leve: På halvårsdagen for kuppet, den 14. august, hadde Forbundet annonsert at de ville gradere befolkningen basert på den innsats hver enkelt la ned for Pan. Et komplisert poengsystem avgjorde hvor på skalaen man havnet. En vellykket avling med grønnkål kunne gi hundre poeng for kiloen. Fikk man til en sikori, som var notorisk vanskelig i vestlandsklima, kunne det bli så mange som tusen. Sansearbeiderne solgte sansningene sine. Å delta i marsjer og seremonier ga mellom femti og to hundre poeng, avhengig av hvor fort og langt man gikk. Man fikk to poeng for hver gang man gjentok den Pan-etiske hymne. Det var sjalken som holdt telling med aktiviteter og tilhørende belønninger, og den tok aldri feil. Men det var minst like lett å miste poeng som å få dem, for eksempel hvis man kastet noe i avfallskvernen som ikke hørte hjemme der. Skyllet man en tampong ned i toalettet, måtte man jobbe i flere uker for å komme à jour. Tråkket man i vanvare på et tusenben, røk sytti poeng, uten diskusjon. (Vatne, 2018) Pan-Etisk forbund ønsker altså å få innbyggerne til å ville leve et bærekraftig liv. De vil få nordmenn mer påkoplet naturen – ironisk nok gjennom bruk av teknologi. Gjennom de integrerte sjalkene strømmer forbundet naturopplevelser til innbyggerne for å få dem til å føle naturens smerte. Formålet er at disse sanseopplevelsene skal få innbyggerne til å ønske å leve mer bærekraftig og ikke gjøre opprør mot regimet Pan-Etisk forbund har innsatt. Romanen Nullingen av Paul Abel stiller interessante – og skremmende – spørsmål om forholdet mellom menneske, natur og samfunn i dag og i nær framtid. Kanskje er det håp i at den menneskeskapte teknologien faktisk kan føre oss nærmere naturen igjen. Men hvor langt er vi villige til å gå for å leve fullstendig bærekraftige liv? Og kan den nye teknologien, som på en måte kan være vår redning, også bli vår undergang?

Menneske, natur og samfunn i tekster fra 1800–1850 Hittil har du lest om moderne mennesker som har prøvd å komme tettere på naturen, enten av personlige grunner eller av miljøhensyn. Nå skal vi vende blikket bakover og lære mer om den tiden i litteraturhistorien der forfattere, kunstnere og filosofer for alvor ble interesserte i menneskets forhold til naturen og samfunnet, nemlig romantikken (ca. 1800–1830) og nasjonalromantikken (ca. 1830–1850). Merk at årstallene er omtrentlige og gjelder de norske periodene. Det er ikke sånn at det ikke finnes romantiske tekster før år 1800, eller at nasjonalromantiske tekster må være produsert etter år 1830. Årstallene viser til de store tendensene i kunst og litteratur, og overgangene vil alltid være glidende.

Romantikken: Med følelsene i sentrum

På begynnelsen av 1800-tallet begynte flere forfattere å skrive tekster om følelser, ånd, fantasi og mystikk. Kanskje var dette en reaksjon på 1700tallets søkelys på den menneskelige rasjonaliteten og fornuften. De romantiske kunstnerne og forfatterne skulle skrive med en fantasi og forestillingsevne som skulle kunne «overskride den vitenskapelige forstand» (Hagen, 2019). I den følgende delen kan du lese mer om hva som kjennetegner den mangfoldige kunsten og litteraturen fra romantikken.

S K

F UT O

«Marerittet» av Henry Fuseli fra 1781 er et eksempel på et romantisk kunstverk som skildrer eller appellerer til de mørke sidene av følelsesregisteret vårt. Hvordan vil du beskrive stemningen?

163

DE VIK TIGE FØLELSENE Når du hører ordet «romantikk», tenker du kanskje umiddelbart på noe som er en fin del av et kjærlighetsforhold. Det vekker kanskje assosiasjoner om noe rosenrødt og sukkersøtt. Ordet «romantikk» brukes om nettopp kjærlighet i hverdagsspråket vårt. Likevel er det en fin huskeregel for å oppsummere noe av det viktigste om romantikken som litteraturhistorisk epoke: Romantiske kunstnere var opptatt av følelser. Men romantikerne var interesserte i mer enn den tradisjonelle kjærlighetsfortellingen, og de skildrer ikke bare positive og varme følelser. Romantikerne var opptatt av hele følelsesregisteret vårt, fra det lyse, lette, vakre og skjønne til det mørke, skumle, farlige og dunkle. Derfor hører også skrekkromaner som Mary Shelleys Frankenstein hjemme i denne perioden. Alle slags følelser, og også mystikk og fantasi, verdsatte romantikerne høyere enn fornuft og rasjonalitet. Som en huskeregel, eller visualisering, av de romantiske følelsene kan du tenke på disse tre hjertene:

forkvakles: ødelegges

→

Det røde hjertet representerer den romantiske kjærligheten, altså følelser som oppstår i møte med andre.

→

Det grønne hjertet knyttes til kjærligheten og tilhørigheten til naturen, som mange romantikere beskriver i tekstene sine.

→

Det svarte hjertet minner oss om at også mørke, dystre, skremmende og skumle følelser er en sentral del av perioden.

NATURENS KR AFT OG GUDDOMMELIGHET Det andre kjennetegnet på romantikken blir også nevnt over: Romantikeren er opptatt av menneskets forhold til og tilhørighet til naturen. For romantikerne ble naturen et fristed. Her var de mest i kontakt med følelsene sine, og her kunne fantasien lettere utfolde seg fritt. Filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) var opptatt av menneskets tilhørighet til naturen. Et kjent Rousseau-sitat er: «Alt er godt fra skaperens hender, alt forkvakles under menneskets hender.» Dette kan vi forstå som at alt som er naturlig, er godt, men når vi mennesker begynner å «tukle» med det, påfører vi både naturen og oss selv skader. Med andre ord: Vi ødelegger for oss selv. Dette er et klart stikk til den moderniseringen som skjedde på 1700-tallet, og tenkere som Rousseau stiller spørsmålstegn ved om all framgang er god framgang. Dette synet gjør at mange kunstnere og forfattere trekkes mot naturen i sine kunstverk. Det er i stillheten og ensomheten i den uberørte naturen at man virkelig får tid og rom til å kjenne på det som er viktig, uten modernitetens mange distraksjoner.

Maleriet Vandrer over tåkehav (1817) av Caspar David Friedrich er et typisk romantisk maleri. Her ser vi en moderne bymann som vandrer alene i fjellheimen, og som stopper opp og ser utover de majestetiske fjellene

164

6 | litteraturen fra 1800-1850

165

JOHAN SEBASTIAN WELHAVEN Den kjente norske dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) er en av de mest sentrale romantiske forfatterne her i landet. I diktet «En vårnatt» fra 1844 skildrer han hvordan det lyriske jeget opplever å sitte ute, helt alene, en deilig vårnatt. Diktet sier noe om hvordan naturen kan ha en lindrende effekt på et menneske. Lukk dog ei øyet i natt, våk med erindringens skatt! Her, mens du sitter alene, åpner seg minnenes scene, her vil fromme skygger komme vinkende blant månelyse grene. Hør hvor de hvisker deg ømt alt hva din lengsel har drømt. Se hvor de bringer tilbake gjenskinn av fagrere dage. La det tindre, det vil lindre smerten i ditt savn og i din klage. (Welhaven, 1844. Språklig modernisert) F UT O

S K

Les hele diktet «En vårnatt» på side 383 i tekstsamlingen og svar på oppgavene til teksten.

166

Oppfordringen til Welhaven er: Ikke kast bort ei vakker vårnatt på søvn. Om du går ut i vårnatta og opplever den, helt alene, vil det kunne ha en helende kraft. Sorgen og smerten din vil minske, naturopplevelsen vil hjelpe deg. Det synet på naturen som Welhaven formidler her, er i tråd med den romantiske ideen om panteisme. Dette et begrep innenfor religion og betyr en tro på at Gud finnes i alt, og spesielt i naturen. Derfor finner vi i mange romantiske tekster en tanke om at naturen er hellig, nesten guddommelig.

For å synliggjøre dette bruker romantikerne ofte besjeling eller personifisering i tekstene sine. Dette virkemiddelet menneskeliggjør noe som i utgangspunktet ikke er menneskelig, og gir det dermed både kraft og tanke. DEN GENIERKL ÆRTE ROMANTISKE KUNSTNEREN Romantikerne så altså på naturen som guddommelig. Guds ånd var til stede i alt, men mennesker som bare var opptatt av det moderne bylivet og aldri oppholdt seg i naturen, ville ikke oppleve dette. Romantikerne trodde på at det fantes en skjult virkelighet der ute, verdensånden, som lå gjemt i naturen. For å oppleve denne verdensånden måtte man bruke sansene sine. Og det krevdes en sann kunstner for å formidle denne guddommeligheten i kunsten, det være seg litteratur, maleri eller musikk. På grunn av dette ble de romantiske kunstnerne sett på som genier. Bare kunstnerne klarte å formidle den skjulte virkeligheten til massene. Dette formulerer Johan Sebastian Welhaven i diktet «Diktets ånd» fra 1844: Hva ei med ord kan nevnes i det rikeste språk, det uutsigelige, skal diktet røpe dog.

besjeling: når noe du kan ta og føle på, får en menneskelig egenskap personifisering: når noe mer abstrakt, eller et værfenomen, får en menneskelig egenskap Fra «En vårnatt»: Vårnatten stille og sval favner den slumrende dal Vårnatta som «favner dalen», er en personifisering, og dalen som «slumrer», er en besjeling. uutsigelig: noe som ikke kan uttrykkes med vanlige ord

(Welhaven, 1844. Språklig modernisert)

Her sier Welhaven noe om hvor viktig kunsten er. Ifølge romantiske diktere som Welhaven kan den sanne virkeligheten bare bli formidlet gjennom diktet. Det man vanligvis ikke klarer å formidle med ord, bare med sansene, klarer en ekte dikter å formidle gjennom diktekunsten. Welhaven var svært

D L

N K TE

Hvem eller hva i dagens samfunn anser du som genier? 6 | litteraturen fra 1800-1850

167

tradisjonell i diktningen sin. På mesterlig vis fulgte han klassiske idealer for hvordan litteratur skulle bli skrevet. Han mente at en ekte kunstner måtte beherske kunstformen fullt ut. Om du studerer rim- og rytmemønsteret i begge utdragene fra Welhaven-diktene over, kan du se et helt klart mønster. Diktene framstår både rolige og ryddige. HENRIK WERGEL AND En annen sentral forfatter som skrev tekster med romantiske trekk, var Henrik Wergeland (1808–1845). På mange måter var Welhaven og Wergeland rake motsetninger. Der Welhaven var opptatt av å følge klassiske idealer i sin diktning, var Wergeland opptatt av å eksperimentere med både form og innhold, bryte med tabuer og sprenge grenser. Forskjellene mellom Welhaven og Wergeland viser at den romantiske kunstneren ikke var én spesifikk type. De kunne skrive akkurat som de selv ville, nettopp fordi de begge ble sett på som genier. Welhaven og Wergeland var ulike, og de var egentlig uenige om det meste. Likevel er de begge, hver på sin måte, typiske for romantikken som periode. Av de to blir nok Wergeland husket best, kanskje på grunn av hans brennende samfunnsengasjement. Han mente mye om mangt, og hele tiden hadde han omtanke for de svakeste i samfunnet. Et eksempel på det er at han arbeidet iherdig for å få fjernet den såkalte «jødeparagrafen» fra Grunnloven. Denne paragrafen nektet jøder tilgang til Norge, og den ble fjernet i 1851. Dette var riktignok seks år etter Wergelands død, men engasjementet hans hadde hatt sterk innvirkning på grunnlovsendringen (Stortinget, 2008). Henrik Wergeland var sterkt påvirket av arven fra den franske revolusjonen og opplysningstidens ideer. Idealer som frihet og framskritt var noe han verdsatte, og det kommer også til uttrykk i flere av tekstene hans. Diktet «For trykkefriheten» kan leses som en støtteerklæring til den frie pressen: Hvor trives noe godt og skjønt og stort i tvang? Kvel engen – gresset blir ei grønt; bind ørnen, dør den på sin pynt; stans kilden, som med sang begynt har raskt sin gang, og den en giftig sump vil bli! Naturen hater, sterk og fri, all tvang. alladins frukt: I eventyret «Aladdin og den vidunderlige lampe» blir helten Aladdin innestengt i ei hule. På trærne som vokser inne i hula, finner han frukter som er lagd av edelstener. De verdifulle fruktene har da i realiteten ingen verdi for Aladdin. kilde: vann 168

Kan åndens kilder, tankens flukt da tåle tvang? Skal sannhet ikkun stråle smukt, i eget hjerte innelukt, som jamrende Alladins frukt i hulen trang? Nei, presse, løft din sterke arm! befri allverden i din harm fra tvang! (Wergeland, 1840. Språklig modernisert)

Henrik Wergelands grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Påstanden Wergeland kommer med i diktet, er at ingenting naturlig trives under tvang. Alt i naturen, både «engen», «ørnen» og «kilden», «hater sterk og fri / all tvang.» Hvorfor skal så menneskenes tanker tolerere å bli tvunget og kneblet? Bruken av utropstegn og sterke ord som «dør», «giftig», «befri» og «harm» er med på å understreke Wergelands sterke følelser og brennende engasjement for saken. Motivene fra naturen og de sterke følelsene er typisk for romantiske tekster. Budskapet, at pressen må være fri, viderefører helt sentrale tanker og kampsaker fra opplysningstiden: «Nei, presse, løft din sterke arm! / befri allverden i din harm / fra tvang!». Henrik Wergeland levde et kort, men innholdsrikt liv. Ivo de Figureido karakteriserer ham på følgende måte: Han lengtet mot det høye, det rene og skjønne – men levde livet sitt i det lave og skitne; han gikk med hodet i himmelen og føttene på jorden og diktet og levde som et helt menneske. (…) Henrik Wergeland var i det hele tatt mye av alt. Han kunne ikke få et langt liv, og ante det kanskje selv. (Figuereido, 2008)

6 | litteraturen fra 1800-1850

169

tuberkulose: en form for lungebetennelse. Før vi hadde antibiotika, var denne typen sykdommer dødelige. forår: vår S K

F UT O

Welhavens «En vårnatt» (side 383) og Wergelands «Til foråret» (side 384) handler begge om våren. Les diktene og sammenlikn dem. Bruk andre kilder og finn ut mer om hvem Henrik Wergeland var, hva han skrev, og hva han gjorde.

170

Wergeland ble bare 37 år gammel. Som så mange andre på hans tid døde han av tuberkulose. Et av de siste diktene han skrev, var «Til foråret» (1845). Dette diktet viser det nære forholdet Wergeland hadde til naturen: O forår! forår! Redd meg! Ingen har elsket deg høyere enn meg. (Wergeland, 1845. Språklig modernisert)

På dette tidspunktet vet Wergeland at døden er nær, og han fortviler fordi han har lyst til å leve lenger. Hele diktet kan tolkes som en bønn til våren om å redde ham fra det som uunngåelig kommer. Han henvender seg ikke til en gud eller til et annet menneske – det er naturen som kan redde ham.

Samfunnskritikk

Selv om mange av Henrik Wergelands tekster er svært samfunnskritiske, er ikke romantikken først og fremst kjent som en samfunnskritisk periode. Hensikten med de fleste av kunstverkene fra denne tiden var å skildre følelser, stemninger og natur. Men indirekte finner vi en ganske skarp kritikk av samfunnet i flere romantiske tekster. For når kunstnerne hyller naturen og mener at mennesket må leve mer i pakt med den, kritiserer de også utviklingen i samfunnet. Videre får du noen eksempler på hvordan vi kan lese romantiske tekster som samfunnskritiske.

DET MODERNE BYLIVET K AN VÆRE NEGATIV T FOR MENNESKET Den amerikanske filosofen Henry David Thoreau ønsket i sin tid å fjerne seg helt fra det moderne bylivet. Han flyttet rett og slett ut i skogen, helt alene. I essaysamlingen Walden – Livet i skogene (1854) beskriver han årene sine i skogen. Der lærer mye både om seg selv, om andre og om livet:

D L

MENNESKET BØR IKKE «TUKLE» MED NATUREN Mary Shelley sin roman Frankenstein (1818) har romantiske trekk og kan leses som en kritikk av det moderne samfunnet. Hovedpersonen i romanen, dr. Victor Frankenstein, er besatt av kunnskap og vitenskap:

resignasjon: følelsen av å ha gitt helt opp frimodig: fritt

Thoreau søkte mot et enklere liv, i pakt med naturen og seg selv, i håp om at det ville føles mer meningsfullt. Mellom linjene kan vi her lese at et moderne byliv kanskje opplevdes meningsløst, eller som Thoreau selv sier: som «et halvdødt liv».

kjensgjerning: noe det finnes sikre bevis for

N K TE

Jeg bega meg til skogene fordi jeg ønsket å leve et liv i frihet og ettertanke, for å bli konfrontert med livets essensielle kjensgjerninger og se om jeg ikke kunne lære hva det hadde å lære meg, så jeg ikke ved livets slutt skulle oppdage at jeg egentlig ikke hadde vært i live. Jeg ønsket ikke å leve et halvdødt liv – livet er altfor dyrebart til det. Heller ikke ønsket jeg å dyrke resignasjonen før det var tvingende nødvendig. Jeg ville leve dypt og helt og suge all marg ut av livet, leve frimodig og enkelt ved å jage alt det som ikke var liv, på flukt, ved å skjære en bred skåre og la ljåen gå så dypt som mulig – og trenge livet opp i et hjørne og redusere det til dets mest nakne form. (Thoreau, 2008)

Har du noen gang følt at du lever et «halvdødt liv», at du føler deg som en robot eller en maskin? Hvorfor kan vi av og til føle det sånn?

Så mye er gjort, utbrøt sjelen til Frankenstein – mer, langt mer vil jeg oppnå; tråkke i trinnene som allerede er markert, vil jeg pionere på en ny måte, utforske ukjente krefter og utfolde verdens dypeste mysterier. (Shelley, 1976)

Når dr. Frankensteins kjære mor dør, blir trangen hans etter å vite og lære alt enda sterkere. Som vitenskapsmann lurer han på om han greier å seire over døden ved selv å skape liv. Han bestemmer seg for å lage et menneske av kroppsdeler som han finner på den lokale kirkegården. Men når Frankenstein ser det grusomme monsteret han har skapt og opplever at monsteret dreper mennesker han er glad i, angrer han og bestemmer seg for å prøve å hevne seg på monsteret. Dr. Frankenstein er kanskje den klassiske opplysningstidsmannen som setter fornuft og vitenskap over alt. Romanen er likevel ingen hyllest til vitenskapen, men tvert imot en advarsel om hva som kan skje når mennesket prøver å styre over naturen. Det er interessant å reflektere over hvem det egentlige monsteret i denne historien er. Er det monsteret eller skaperen av monsteret som har skyld i elendigheten? Dr. Frankensteins eksperimenter kan også leses som en parallell til dagens teknologi. Dersom for eksempel genmanipulering eller kunstig intelligens viser seg å kunne skade oss, er det da ikke vår egen feil siden vi har skapt denne teknologien? Frankenstein har et ganske tydelig bud-

6 | litteraturen fra 1800-1850

171

S K

skap om at vi mennesker kanskje ikke bør tukle for mye med naturen, selv om vi i teorien har muligheten til det. Konsekvensene kan bli fatale.

F UT O

Les utdraget fra Frankenstein på side 379 og gjør oppgavene til teksten. D L

N K TE

På hvilke måter «tukler» det moderne mennesket med naturen? Lag ei liste over alt du kommer på. Sorter også lista: Hva er det bra at vi «tukler» med? Hva er mindre bra?

Fra filmen Hotel Transylvania: Transformania fra 2021. 172

Frankenstein er et godt eksempel på en skrekkroman, eller det vi kan kalle en gotisk roman. Dette er en litterær sjanger som utforsker det mørke, uhyggelige og skremmende. I gotiske romaner møter vi derfor ofte på spøkelser, skrømt eller andre overnaturlige vesener. Om du tenker på bøker, TV-serier, filmer og spill du er opptatt av, kan du sikkert komme på mange eksempler som passer inn i denne sjangeren. Det er underholdende og gøy å bli litt skremt, og mange synes de mørke sidene av mennesket er mye mer spennende å utforske enn de lyse og lette. Her har vi mennesker altså ikke forandret oss så mye siden romantikken.

KORT SAGT OM ROMANTISK LITTERATUR teksteksempler

innhold/tema

form

kontekst

«En vårnatt», Johan Sebastian Welhaven (1844)

Naturens helende kraft

Bunden form

«Til foråret», Henrik Wergeland (1845)

Dødsangst Bønn til naturen om å redde dikteren

Ubunden form

«For trykkefriheten», Henrik Wergeland (1840)

Samfunnskritisk: Et moderne samfunn må ha en fri presse

Bunden form

Frihet som sentralt romantisk ideal

Frankenstein, Mary Shelley (1818)

Samfunnskritisk: En advarsel mot å tukle for mye med naturen selv om vi kan

Skrekkroman eller gotisk roman

Reaksjon på opplysningstidens idealer: Mennesket er mer enn fornuft

Panteisme – Gud finnes i alt, spesielt i naturen

Et menneskeskapt monster

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvordan kan vi se at romantikkens tankegods både reagerer på og spiller videre på opplysningstidens tanker og idealer? 2

Hvordan forholdt romantikerne seg til naturen? Hva med samfunnet?

Hva betyr verdensånden? Hvordan kunne man oppleve den?

Hvorfor ble den romantiske dikteren genierklært?

Hvordan er noen romantiske tekster samfunnskritiske? Hvilke sider av samfunnet kritiserer de?

VIDERE ARBEID 6 Forklar en medelev hvorfor romantikken ikke bare handler om sukkersøt kjærlighet og romantiske følelser. Bruk de tre hjertene på side 164 når du forklarer. 7

Lag ei liste over de mest sentrale stikkordene fra fagteksten om romantikken.

Skriv en kort fagtekst der du oppsummer romantikernes syn på natur, menneske og samfunn.

Filmen Into the Wild fra 2007, basert på boka med samme navn fra 1996, forteller historien om den velstående Christopher McCandles. Inspirert av nettopp Henry David Thoreaus tanker velger han bort en karriere og rikdom til fordel for søken etter lykken i Alaskas utmark, mutters alene. Se filmen Into the Wild og diskuter hvilket syn på menneske, natur og samfunn som kommer til uttrykk i filmen.

10 Les Kristin Gjelsviks kronikk på side 490 i tekstsamlingen, og gjør oppgavene til teksten. 11 Forbered en klassediskusjon om én av de følgende problemstillingene: – Bør kosmetiske operasjoner reguleres strengere? – Er det best for mennesket å leve i en storby eller på bygda? – Teknologiske nyvinninger – når går det for langt? I forberedelsen må du aktivt finne kilder og tekster som handler om det aktuelle temaet. Etter diskusjonen kan du skrive et essay om ett av temaene. Se side 27 for hjelp til hvordan du kan skrive et essay.

6 | litteraturen fra 1800-1850

173

Maleriet viser Eidsvollsforsamlingen, 17. mai 1814. Maleriet er malt av Oscar Wergeland i 1885 og heter «Eidsvold 1814»

NASJONALROMANTIKKEN:

Jakten på en nasjonal identitet Fram mot midten av 1800-tallet utviklet litteraturen og kunsten seg i en mer nasjonalromantisk retning. Det vil si at nasjonalromantikken er en forlengelse av romantikken. Det er vanlig å si at den nasjonalromantiske perioden varte fra rundt 1830 til 1850, selv om nasjonalromantiske tekster er skrevet både før og etter disse årstallene. Som i romantikken var de nasjonalromantiske kunstnerne opptatt av natur og følelser. Samtidig ble det nasjonale elementet sterkere. Forfatterne og kunstnerne brukte tekster og kunstverk for å finne fram til og formidle hva de opplevde som typisk norsk, i jakten på en norsk identitet. I 1814 frigjorde Norge seg fra unionen med Danmark. Selv om Norge fortsatt var i union med Sverige fram til 1905, førte unionsoppløsningen fra Danmark til en sterk nasjonalfølelse og mer selvstendighet og frihet i Norge. Nå ble det store samfunnsspørsmålet å finne ut av hvem Norge og nordmenn egentlig var, og hva som særpreget oss.

174

Folkeånden

N K TE

D L

Blir bonden og bondelivet fremdeles framstilt på en idylliserende måte? Hvordan framstilles bonden i media og populærkulturen i dag?

S K

F UT O

EN IDEALISERT VIRKELIGHETSFR AMSTILLING I nasjonalromantisk diktning og kunst møter vi ofte et idealisert bilde av virkeligheten. Å idealisere betyr å forskjønne, altså å vise noe fram som penere eller bedre enn det egentlig er. Å være seterjente eller bonde på 1800-tallet var nok framfor alt et blodslit. Bøndene var stort sett fattige, de levde i trange kår og måtte jobbe hardt hver eneste dag. I kunsten ser vi lite til denne siden av livet på de norske gårdene. Her framstilles tvert imot de skjønneste sidene. Se bare på seterjentene fra Telemark i Erik Werenskiolds maleri September (1883). Jentene er kledd i sine vakreste bunader og ser ut til å nyte en fristund en sommerettermiddag. Dette var nok mer unntaket enn regelen for disse jentene.

Diskusjoner omkring hver nasjons egenart var ikke særegent for Norge. På 1800-tallet foregikk det en nasjonalromantisk oppblomstring i hele Europa, kanskje inspirert av den tyske filosofen Johann Gottfried von Herder (1744–1803). Han mente at hver nasjon hadde sin egenart, noe han kalte for folkeånd. Denne folkeånden så man ingen spor av i storbyene eller hos rikfolk, den fant man ute blant folket, altså hos mennesker som ikke levde moderne byliv. Bonden var framfor alt den viktigste bæreren av denne folkeånden. Bonden var ennå uberørt av industrialisering og byliv. I søken etter en nasjons kultur, kunst og språk oppsøkte mange i denne perioden derfor bonden.

Les utdraget fra «Sedelighetstilstanden i Norge» av Eilert Sundt på side 381 i tekstsamlingen. Hva slags inntrykk skapes av Norge og nordmenn her?

6 | litteraturen fra 1800-1850

175

realisme: å framstille virkeligheten mest mulig objektivt og naturtro, altså slik den virkelig er idealisme: å framstille virkeligheten så vakker som mulig

Naturen framstilles også som vakrere enn den egentlig er. Det folkekjære bildet «Brudeferd i Hardanger» (se side 182) ble i realiteten malt i Tyskland av kunstnerne Adolph Tidemand og Hans Gude. Bildet er heller ikke fra ett spesifikt sted i Hardanger, men er en blanding av alt det vakreste fra området. Realisme var altså ikke et viktig kriterium for de nasjonalromantiske kunstnerne. I det store nasjonsbyggingsprosjektet var det ikke så viktig å vise hvordan Norge virkelig var, men heller hvor vakkert Norge kunne være på sitt beste. Det er heller ingen tilfeldighet at den norske naturen blir sterkt vektlagt i nasjonalromantisk kunst. Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 ble det viktig å finne ut av hva som var særegent ved Norge. Den norske naturen, med sine høye fjell og dype fjorder, framsto som den rake motsetningen til det flate landskapet i Danmark.

D L

N K TE

Hvor kan vi møte en «idealisert virkelighet» i dagens samfunn? Er slike idealiserte framstillinger skadelige eller inspirerende?

176

En lur er et blåseinstrument som ble brukt i norsk seterdrift fra 900-tallet fram til 1900-tallet. Luren hadde flere funksjoner, den kunne lokke til seg husdyr, skremme rovdyr eller sende signaler eller beskjeder til andre gårder (Aksdal, 2020).

Maurits Hansens «Luren» og det «egentlige» Norge

Også i litteraturen ser vi denne forskjønningen av den norske bonden. En av de første bondefortellingene er «Luren» (1819), skrevet av Maurits Hansen. Legg merke til årstallet: Denne teksten er skrevet før 1830, men likevel er både form og innhold svært nasjonalromantisk. Dette viser at vi ikke kan sette helt klare merkelapper på når perioder starter og slutter, men at det er glidende overganger mellom dem. «Luren» åpner på følgende vis: «Jeg kunne ha lyst til, kjære venn, å datere dette brev fra det egentlige Norge.» (Hansen, 1819. Språklig modernisert) Underforstått betyr dette at det egentlige Norge ikke finnes i byene, men ute i distriktene. Jeg-personen i «Luren», Carl Møllemann, er en typisk bymann på reise gjennom Norge, og han stopper opp i Gudbrandsdalen og får bo hos storbonden Thord: En middelaldrende døl i sin nasjonaldrakt kom meg i møte og rakte meg sin hånd: «Velkommen til oss, landsmann! Ta til takke med det jeg kan skaffe deg.» sa han i sin fyndige, trofaste dialekt, og vi gikk fremad imot gården, der lå midt i den smilende dal. Da vi kom inn, ble høysetet anvist meg, og mens hans vakre kone fremsatte en nydelig aftensmat av melk, tynnbrød og egg, fikk jeg tid til å betrakte den renlige simpelhet og tekkelige velstand, der forente seg i den rommelige nystue. (Hansen, 1819. Språklig modernisert)

Idyllen er komplett: Vi møter vakre mennesker ikledd bunad, de snakker brede dialekter og bor i naturskjønne omgivelser. Dette skal være den norske kulturen på sitt beste. Carl Mølleman oppholder seg på gården til storbonden en stund. Etter hvert oppdager han at noe underlig skjer på gården, han hører nemlig lyden av en lur på nattestid. Etter hvert finner han ut at 6 | litteraturen fra 1800-1850

177

skysskar: en som kjører hest og kjerre S K

F UT O

Les novellen «Luren» i sin helhet på side 375, og svar på spørsmålene til teksten.

TIX er en kjent leverandør av russelåter, og i mai 2021 representerte han Norge i Eurovision Song Contest. Feiringen av nasjonaldagen foregikk derfor i Rotterdam. 178

denne luren er en slags lokkelyd som fører i retning av Thords datter Ragnhild og hennes lille barn. Hun har fått barn med gårdens skysskar, Guttorm. Thord aksepterer ikke dette forholdet da han mener at Guttorm ikke er god nok for hans slekt. Etter hvert greier Carl Møllemann å overtale Thord om at Ragnhild må få være sammen med den hun elsker. Historien er altså en slags romantisk detektivroman, der bymannen Carl Møllemann blir redningsmannen som ordner opp slik at de to elskende får hverandre til slutt.

Drikkeviser og nasjonalsanger

Selv om Norge ikke ble løsrevet fra unionen med Danmark før i 1814, fantes det likevel en gryende nasjonalfølelse tidligere. Bare et fåtall ungdommer fikk studere på den tiden, og de måtte reise til Danmark for å gå på universitetet der. I København ble klubben Norske Selskab stiftet i 1772. Her møttes studentene for å diskutere, drikke og feste. Noen av drikkevisene de skrev, for eksempel «Norges Skål» av Johan Nordahl Brun, synges fremdeles i dag. Denne sangen ble skrevet i 1771, men ble ikke publisert før i 1784. Den ble ansett som altfor patriotisk og ble dermed sensurert:

For Norge, kjempers fødeland vi denne skål vil tømme! Og når vi først får blod på tann, vi søtt om frihet drømme. Dog våkner vi vel opp en gang og bryter lenker, bånd og tvang. For Norge, kjempers fødeland Vi denne skål uttømme! (Brun, 1771. Språklig modernisert)

Den offisielle nasjonalsangen vår, «Ja, vi elsker dette landet», er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Gjennom tekstens åtte strofer går Bjørnson gjennom den eldre historien til landet og viser til store og mektige konger og kjempere som Harald Hårfagre, Olav den hellige og Tordenskjold. Han viser også hvordan vi gjennom vanskelige tider, krig og kamp har blitt til det folket vi er i dag: Harde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære – og det gav forlik. (Bjørnson, 1859. Språklig modernisert)

Ivar Aasens «Nordmannen» (1863) viser ikke til store krigere eller historiske hendelser. Tvert imot skriver Aasen her om den helt vanlige nordmannen, som bygger og bor i enkle kår, og som trives best med det. Han legger ikke skjul på at det kan være tøft å bo i Norge, men når våren kommer, er det hele verdt det: R

(Aasen, 1863. Språklig modernisert)

Innsamling av språk, eventyr og sagn

S K

F UT O

Og når liane grønkar som hagar Når det lavar av blomar på strå og når netter er ljose som dagar kan han ingenstad venare sjå

Gå til kontakt.cdu.no for oppgaver om norske nasjonalsanger og drikkeviser.

På 1800-tallet ble det foretatt store innsamlingsarbeider av folkelig språk og litteratur. Målet var å få skrevet ned og «dokumentert» det typisk norske. Ivar Aasen (1836–1896) gjorde et viktig, språklig innsamlingsarbeid på denne tiden. Målet til Aasen var å skape et nytt, norsk skriftspråk. For å få til dette dro han på lange reiser rundt i landet for å innhente informasjon om hvordan vanlige mennesker snakket. Denne informasjonen kategoriserte og systematiserte han etterpå, og han tok utgangspunkt i funnene sine da han skapte landsmålet. Aasen kan ses på som en typisk romantiker fordi han så på bonden som «språkets redningsmann». Han holdt seg aktivt unna storbyene, fordi der kunne språket bære preg av for eksempel dansk. 6 | litteraturen fra 1800-1850

179

Samtidig var Aasen realist. Han tok utgangspunkt i språket slik det faktisk ble snakket, ikke slik det burde bli snakket. Som mange andre i Europa, for eksempel brødrene Grimm i Tyskland, reiste forfatterne Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813– 1882) rundt og samlet inn folkeeventyr og historier som levde på folkemunne. Disse historiene ble skrevet ned og utgitt og blir fortsatt ansett som en viktig del av den norske kulturen. Mest av alt var Asbjørnsen og Moe interessert i å fange den kulturen som levde blant folket rundt omkring i landet. De var i utgangspunktet ikke opptatt av språket, likevel satte arbeidet deres et varig preg på det norske språket (Gjefsen, 2013). De to eventyrsamlerne påvirket det norske språket for eksempel ved at de tok muntlige uttrykk inn i skriftlig tekst. D L

N K TE

Kjenner du til historiene om Espen Askeladd? Kommer du til å fortelle dem videre til dine barn?

180

Eventyrene om Espen Askeladd er en viktig del av den norske folkelitteraturen. Askeladden kan på mange måter representere det typisk norske. Han er kanskje ikke størst, sterkest eller raskest, men han er hjelpsom, kreativ og full av mot. Som belønning for disse gode verdiene og for innsatsen sin får han som oftest premie i form av prinsessen og halve kongeriket.

Romantikk eller nasjonalromantikk? Iblant kan det være vanskelig å skille mellom romantiske og nasjonalromantiske tekster og kunstverk. Den kulturhistoriske perioden nasjonalromantikken utgjør nemlig en del av den større strømningen som kalles romantikken. Mange av de samme ideene gjelder for nasjonalromantikken som for romantikken: Både nasjonalromantisk og romantisk kunst er opptatt av følelser framfor fornuft, retter fokus mot naturen og inneholder en viss grad av idealisering. Dersom du er i tvil om et norsk kunstverk eller en tekst hører best hjemme i romantikken eller i nasjonalromantikken, kan du kanskje bruke skjemaet under som hjelpemiddel: romantikken

nasjonalromantikken

Skildrer eller viser ofte natur, men ikke nødvendigvis ett spesifikt lands natur. Kunsten er ment til å hedre naturen generelt.

Skildrer eller viser ett spesifikt lands egenart eller særtrekk, det typisk norske i natur eller kultur skildres og hedres.

Sentrale temaer: følelser, den ville naturens kraft og makt, lengsel, erindring, mystikk, fantasi, panteisme (Gud finnes i alt), frihet og sannhet.

Sentrale temaer: det typisk norske, tradisjon, fortidsminner, folkesjel, elementer fra folkediktningen (eventyr, sagn, viser), nasjonale særtrekk.

6 | litteraturen fra 1800-1850

181

Et eksempel på et maleri som kan plasseres i romantikken, er «Skipbrudd ved den norske kyst» av J.C. Dahl (1832), som du ser nederst på forrige side. Maleriet viser riktignok norsk natur, det skjønner vi av tittelen. Likevel er ikke hensikten å hedre den typisk norske naturen. I stedet ser vi det lille enkeltmenneskets møte med de enorme naturkreftene. Menneskene er nesten ikke synlige i bildet engang. Her får heller den ville, egenrådige naturen oppmerksomheten. Når stormen kommer, har vi mennesker lite å stille opp med. Det viktigste i dette maleriet er altså ikke hvor det foregår, men heller hva som foregår. I dette tilfellet framstiller maleriet den mektige, ville og vakre naturen, noe som er mer typisk for romantikken enn nasjonalromantikken. D L

N K TE

Formuler med egne ord hvilke forskjeller og likheter det er mellom romantikken og nasjonalromantikken. Finn eksempler på romantiske og nasjonalromantiske tekster fra kapittelet for å illustrere dette.

Et eksempel på et nasjonalromantisk maleri er «Brudeferd i Hardanger», malt av Adolf Tidemann og Hans Gude (1848). Dette anses som nasjonalromantisk først og fremst fordi det skal vise et helt spesifikt sted i Norge – det vestnorske distriktet Hardanger. Også i dette bildet får naturen mest plass, men man ser ganske raskt menneskene. De har på seg typisk norske folkedrakter, og i følget ser vi blant annet en mann som skyter med et gevær og en som spiller instrumentet hardingfele. Lenger bak i landskapet ser vi en stavkirke, som også er særegent for Norge. Ut fra tittelen skjønner vi at vi er vitne til et brudepar som akkurat har giftet seg, eventuelt er de på vei til kirken. På bildet vises altså ikke bare den norske naturen, men også flere elementer fra den typisk norske kulturen. Hensikten med bildet er mest sannsynlig å hedre det typisk norske og å vise Norge fra sin vakreste side. Alt dette gjør at bildet hører mer hjemme i nasjonalromantikken enn i romantikken.

KORT FORTALT OM NASJONALROMANTIKKEN teksteksempler

innhold/tema

form

kontekst

«Luren», Maurits Hansen (1819)

En fortelling fra «det ekte Norge»

Bondefortelling

«Norges skål», Johan Nordal Brun (1771)

En skål til ære for Norge og nordmenn

Poetisk tekst, også tonesatt Fast rim- og rytmemønster

«Ja, vi elsker dette landet», Om Norges storhet gjennom historien Bjørnstjerne Bjørnson (1859) Norges offisielle nasjonalsang

Poetisk tekst, også tonesatt

«Nordmannen», Ivar Aasen (1863)

Poetisk tekst, også tonesatt

Om den typiske nordmannen som trives best i sitt eget land

Fast rim- og rytmemønster

Frigjøring fra unionen med Danmark i 1814. Arbeid for å identifisere det særegne norske i kunst, litteratur og språk.

Fast rim- og rytmemønster

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvorfor blomstret det opp nasjonalromantiske følelser på begynnelsen at 1800-tallet?

VIDERE ARBEID 6 Lag ei liste over de mest sentrale stikkordene fra fagteksten som handler om nasjonalromantikken.

Hva menes med folkeånden?

Hvorfor sies det at nasjonalromantisk kunst er idealistisk framfor realistisk?

Hvordan framstiller de ulike nasjonalsangene Norge og nordmenn?

Hvorfor var innsamlingsarbeid av språk og muntlige fortellinger en viktig del av nasjonalromantikken?

Skriv et kortsvar der du oppsummerer nasjonalromantikernes syn på natur, menneske og samfunn. Skriv ca. 200 ord.

6 | litteraturen fra 1800-1850

183

k api

e l tt

Melankoli, malt av Edvard Munch (1892)

LITTERATUREN FRA 1850–1900 Realisme og modernisme I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → → → → → →

184

om realisme og modernisme som to litterære tradisjoner om hva som skjer i overgangen fra romantikk til realisme i litteraturen om hva som kjennetegner kritisk realistisk og naturalistisk litteratur om hvordan den modernistiske tradisjonen begynner i Norge om hvordan modernistisk litteratur kan være aktuell i dag om konteksten til tekstene fra 1850 til 1900

DEN REALISTISKE OG MODERNISTISKE TRADISJONEN ↻

FØR DU LESER Se på de to maleriene Kampen for tilværelsen og Melankoli. Bildene er skapt med få års mellomrom, og har ulike uttrykk. Hvordan er formspråket forskjellig i de to bildene, og hva gjør det med hvordan du opplever dem?

Kampen for tilværelsen, malt av Christian Krohg (1889)

7 | litteraturen fra 1850–1900

185

S K

F UT O

Plasser periodene norrøn litteratur, renessanse, barokk, opplysningstid og klassisisme, romantikk og nasjonalromantikk på ei kulturhistorisk tidslinje fram til 1850. Skriv gjerne inn stikkord om kontekst, innhold, form og noen sentrale forfattere og verk. Tegn så inn hvordan den litterære tidslinja nå deler seg i to linjer fram til i dag. Fyll ut de nye linjene mens du jobber videre med de to neste kapitlene. I en litterær sammenheng er en tradisjon knyttet til hvordan skrivemåter og innhold videreføres av forfattere som skriver samme type litteratur. For eksempel tar mange realistiske tekster opp frigjøringen fra regler i samfunnet, mens modernistiske tekster ofte tar opp enkeltpersoners fremmedfølelse. En tradisjon strekker seg altså over lang tid, og tekstenes form og innhold innenfor hver tradisjon har klare likhetstrekk.

186

Frigjort eller fremmedgjort? Maleriene av Krohg og Munch på de forrige sidene er malt med få års mellomrom, men de er ulike i både stil og innhold. Kampen for tilværelsen viser et vintermiljø i Kristiania med fattige voksne og barn som venter i matkø. Klær, sko og ansiktsuttrykk er realistisk malt, og vi kan se ett enkelt brød som deles ut gjennom vinduet. Fattigdom var et stort samfunnsproblem på 1800-tallet, og maleriet viser menneskene og byen slik den faktisk så ut på den tiden. I motsetning til dette realistiske uttrykket viser M elankoli hvilke følelser personen i maleriet har. Ansiktet til mannen i forgrunnen av bildet har få ansiktstrekk. To svarte streker ved øynene får fram det dystre og triste som han kanskje tenker på. Ansiktet er ikke realistisk malt, men det får likevel fram stemningen som personen har. Maleriene er eksempler på realistisk og modernistisk malerkunst, og de uttrykker visuelt noe av det samme som vi kan finne i de to litterære tradisjonene realisme og modernisme, som du nå skal lese mer om. Fra ca. 1850 blir det skrevet tekster som vi knytter til den realistiske tradisjonen i litteraturen. De realistiske tekstene forsøker å framstille handling og personer slik at de minner om virkeligheten. Slik maleriet Kampen for tilværelsen viser virkeligheten, forsøker litteraturen å gjøre det samme. Tekster i den realistiske tradisjonen kan handle om fornuft, virkelighet, troen på framskrittet og at litteraturen kanskje kan frigjøre mennesket. Fra ca. 1890 blir det gitt ut tekster som i større grad handler om menneskenes indre liv med følelser, fantasier, drømmer og reaksjoner på livet i et moderne samfunn, for eksempel følelsen av å være fremmedgjort. Disse tekstene knytter vi til den modernistiske tradisjonen. Du kan forestille deg de to tradisjonene som to veier som går parallelt fra 1890 og fram til i dag. I noen perioder har flertallet av de viktigste tekstene vært modernistiske, og i andre perioder har det vært flest realistiske. Noen av de mest sentrale forfatterne skriver dessuten tekster som kan plasseres i begge de litterære tradisjonene, og i noen tekster kan man finne både realistiske og modernistiske trekk.

DEN REALISTISKE TR ADISJONEN

poetisk realisme 1850

→

kritisk realisme og naturalisme 1870–1890

→

nyrealisme 1910–1930

→

modernisme i 1950-årene

→

sosialrealisme 1960–1980

→

skittenrealisme 1990–2000tallet

DEN MODERNISTISKE TR ADISJONEN

tidlig modernisme 1890-årene

→

modernisme i 1930-årene

→

nyenkelhet i 1960-årene

→

postmodernisme 1980–2000-tallet

REALISTISK LITTERATUR I DAG De realistiske tekstene som ble skrevet på 1800-tallet, handlet om problemer i samfunnet, som seksuell dobbeltmoral, maktmisbruk og sosiale forskjeller. Flere av disse samfunnsproblemene er fortsatt relevante i dag, og det blir skrevet realistiske tekster som tar opp dette. Romanen Hvem drepte bambi? av Monika Fagerholm ble utgitt i 2019, og den handler om ettervirkningene av en brutal gjengvoldtekt utført av fire unge overklassegutter ledet av karakteren Nathan. I romanen ender den utsatte jenta opp som syndebukken. Foreldrene til guttene skylder på voldtektsofferet, Sascha, under rettsaken etter overgrepet. Bakgrunnen hennes som barnehjemsbarn, utseendet hennes og handlinger hun har gjort, blir brukt for å unnskylde voldtekten: «Ikke guds beste barn, rett og slett, og det må jo være lov å tenke at det hadde vært best om HUN hadde holdt unna seg Nathan» (Fagerholm, 2021). Det er HUN som skulle holdt seg unna, og slik tematiseres dobbeltmoralske forventninger til kjønn og seksualitet. Guttene blir derimot betegnet som unge menn med livet foran seg. Voldtekten i Hvem drepte bambi? beskrives i grusomme detaljer mot slutten av romanen. «Og det fortsatte i de åtte timene og førtiseks minuttene som alt sammen varte (grand finale på vinterferieuken, de hadde helt i henne masse brennevin), slik at hun de siste timene hadde ligget halvt bevisstløs av beruselse og ’tatt imot’.» (Fagerholm, 2021) Den voldelige skildringen kan 7 | litteraturen fra 1850–1900

187

tydeliggjøre hvordan offeret ikke bærer denne skylden selv, uansett oppførsel, noe som er en del av samfunnskritikken i romanen. Nathan, som senere holder Sascha fanget i et lydtett «studiorom» i kjelleren, kan til dels forstås på grunn av farens makt over moren, Annelise, og ham selv. Gusten, den av overgriperne som velger å gå til politiet, bor mye hos Nathan og observerer hvordan faren kuer sønnen og kona si. Å se personer i lys av oppvekst og tidligere generasjoner er også et typisk trekk ved den realistiske tradisjonen og særlig i de naturalistiske tekstene.

F UT O

S K

Les utdraget av romanen Hvem drepte bambi? på side 481. Svar på oppgavene til teksten der.

188

Hvem drepte bambi? viser hvordan den realistiske tradisjonens kritikk av seksuell dobbeltmoral, maktmisbruk og sosiale skiller fortsatt er relevant. At kvinners moral diskuteres når menn begår overgrep, kan vi lese om i flere tekster i den realistiske tradisjonen. Senere i dette kapittelet skal du lese om Christian Krohgs (1852–1925) roman Albertine (1886), om fattigjenta Albertine som blir voldtatt av en politimann og ender som prostituert.

Overgang fra romantikk til realisme 1850–1870

En poetisk realistisk roman: Amtmannens døtre Vår bestemmelse er å bli gift, ikke å bli lykkelige. I den forstand har jeg sett begge min eldre søstre oppfylle sin bestemmelse. De tok sine menn med overlegg, frivillig, og likevel ville de ikke under noen omstendighet ha valgt dem selv. (Collett, 1995, språklig modernisert) Dette er et sitat fra romanen Amtmannens døtre (1854–55), først utgitt med anonym forfatter. Romanen handler om Sofie, ei jente som ikke vil havne i et arrangert fornuftekteskap, slik søstrene har gjort. Romanen er en kritikk av kvinnens stilling i ekteskapet og samfunnet generelt. Amtmannens døtre er en tendensroman, og Camilla Collett (1813–1895) ble med romanen den første som skrev tendenslitteratur i Norge. Tendenslitteratur tar opp problematiske sider ved samfunnet for å bevisstgjøre leserne. Tendensen eller problemet som tas opp i denne romanen, er at ekteskapsinngåelse og oppdragelsen av jenter i borgerskapet er kvinneundertrykkende, noe Collett mente burde endres.

S K

F UT O

I de poetisk realistiske tekstene bar formen og fortellemåten fortsatt preg av romantikken. Innholdet videreførte også visse idealer fra romantikken, for eksempel ideer om ren kjærlighet. Samtidig tok flere forfattere opp samfunnsproblemer, som at kvinner ble undertrykt, eller at det fantes skjeve maktforhold i bygdesamfunnene. Camilla Collets Amtmannens døtre (1854– 55) og Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger (1857–1872) er klassiske eksempler på poetisk realisme. Bondefortellinger er en samling episke tekster som ble gitt ut over en periode på 15 år. Miljøet er knyttet til Bygde-Norge, og karakterene er gjerne etterkommere av norsk kongeslekt. Fortellingene låner også trekk fra folkediktningen. Samtidig idylliserer ikke Bjørnson karakterene og miljøet han skildrer, her er framstillingen mer realistisk og viser fram kritikkverdige forhold, som sosiale forskjeller, fyll og slåssing. Dette likner mer på det Eilert Sundt beskrev da han reiste rundt i Norge, det kan du lese mer om på side 381. I denne perioden skrev dessuten Henrik Ibsen Peer Gynt (1867), et dramatisk dikt som blander samfunnskritikk med nasjonalromantikk. Amtmannens døtre og Peer Gynt kan du lese mer om på de neste sidene.

Les novellen «Faderen» på side 389 i tekstsamlingen, og svar på spørsmålene der.

Forfatterskapet til Henrik Ibsen viser hvordan en forfatter kan skrive i ulike litterære tradisjoner. Fra å skrive nasjonalromantiske skuespill beveger tekstene hans seg i en mer samfunnskritisk retning før han skriver realistiske skuespill. Samtidig har de senere skuespillene en mer modernistisk tendens. Allerede i Peer Gynt kan vi finne modernistisk innhold som problematiserer begrepet identitet.

amtmann: I moderne tid kalt statsforvalter. Den øverste lederen i fylkeskommunen (Trøndelag, Agder osv.). borgerskapet: den øvre klassen i samfunnet på 1800-tallet. De som eier eiendom, har makt, penger og tar utdannelse befinner seg her.

7 | litteraturen fra 1850–1900

189

Blått interiør(1883) er malt av Harriet Backer. Her ser du en kvinne fra borgerskapet som fredfullt sitter og broderer. Kanskje bodde Sofie i Amtmannens døtre i et liknende hjem?

Sitatet på forrige side om at kvinner skal bli gift, men ikke lykkelige, kommer til uttrykk i Sofies dagbok. Deler av dagboken blir gjengitt i romanen. Det er typisk for den romantiske skrivemåten at brev eller dagbøker flettes inn i handlingen i teksten. Sofies dagbøker og brev kan uttrykke det forfatteren mener. I disse innslagene blir kritikken av samfunnsforholdene og de arrangerte ekteskapene uttrykt mer direkte. Slik blandes en romantisk form med et realistisk innhold. I Amtmannens døtre brukes en fortelleteknikk med fortellerkommentarer som vi kan kjenne igjen fra dagens filmer og TV-serier. En slags fortellerstemme kan komme inn på ulike tidspunkter og forklare seerne hva som skjer i handlingen. Denne fortellerstemmen har samme funksjon som kommentarene i Amtmannens døtre. Fortellerkommentarene brukes generelt til å spå den ulykkelige utgangen på romanen. I starten av teksten kommer for eksempel Georg Kold til amtmannsgården, og etter en presentasjon av ham kommer denne kommentaren: «Efter således for leseren å ha innført den person som kommer til å spille en av hovedrollene i det følgende blad, vil vi overlate ham i hans nye stilling og imidlertid la halvtredje år gå hen.» 190

Aasta Hansteen (1824-1908) har her tegnet et portrett av Camilla Collett (1855). Hansteen var i tillegg til å være maler en aktiv kvinnesaks- og nynorskforkjemper. Disse holdningene var ikke særlig populære på 1800-tallet, og Hansteen flyttet etter hvert til USA. (Nasjonalmuseet, 2022)

KONTEKSTEN TIL AMTMANNENS DØTRE For å forstå kritikken i Amtmannens døtre kan vi se nærmere på kvinnerollen i borgerskapet, den øvre samfunnsklassen på 1800-tallet. I denne samfunnsklassen var det en tydelig maktfordeling mellom kjønnene. Mannen tok utdannelse, jobbet og tjente penger. Han bestemte og hadde siste ord i diskusjoner. Kvinnen hadde ansvaret for hjemmet, barna og eventuelt tjenerskap. I tillegg skulle hun være en støttende kone for mannen. Kvinner var ikke myndige og kunne ikke bestemme over seg selv, for eksempel kunne de ikke ta opp lån. Ansvaret for henne ble overført fra far til ektemann når kvinnen giftet seg. De tydelige forventningene til kjønnene startet i oppdragelsen og fortsatte gjennom skolen. Unge kvinner skulle være tilbakeholdne, aldri vise interesse for det motsatte kjønn eller ha for sterke meninger. Kvinnens oppgave var å bli gift med en passende partner gjennom et arrangert ekteskap. I Amtmannens døtre viser Collett hvordan dette påvirker unge kvinner.

N K TE

D L

Kold skal skuffe Sofie. Man kan ikke regne med å få den man elsker, og Sofie får heller ikke det i denne romanen. Collett peker altså på et samfunnsproblem samtidig som hun holder fram et romantisk ideal, kjærlighetsekteskapet – igjen en blanding av romantikk og realisme. Kjærlighetsekteskapet står i kontrast til det arrangerte ekteskapet, som var den vanlige formen for ekteskap i borgerskapet på denne tiden. Typisk for den romantiske formen er dessuten de nevnte innslagene av fortellerkommentarer, hvor forfatteren holder leseren i hånden gjennom fortellingen. Alt i alt blandes den romantiske skrivemåten og tankegangen om idealer med en kritikk av samfunnet. Denne blandingen kalles poetisk realisme.

(Collett, 1995) Her gir fortelleren beskjed til leseren om at denne personen kommer til å bli viktig, før teksten går videre.

Amtmannens døtre holder fram kjærlighetsekteskapet som et ideal. Dette likner synet på ekteskap i Norge i dag. Men Collett mente at det først og fremst var kvinnenes kjærlighetsevne som kunne skape gode ekteskap. Finnes det fortsatt forestillinger om at kvinnen har ansvaret for (kjærlighets) relasjoner?

7 | litteraturen fra 1850–1900

191

Her ser vi Pål Christian Eggen som Peer Gynt og Modou Bah som skopusser/slave. Bildet er fra den årlige utendørs teaterforestillingen av Peer Gynt på Gålå. Forestillingen ble i 2021 regissert av Marit Moum Aune.

Peer Gynt: Menneske eller troll? åse: Peer du lyver peer gynt: Nei, jeg gjør ei! åse: Nå, så bann på, det er sant! peer gynt: Hvorfor banne? åse: Tvi; du tør ei! Alt ihop er tøv og tant! peer gynt: Det er sant – hvert evige ord! (Ibsen, 2006) Slik begynner Henrik Ibsens (1828–1906) dramatiske dikt Peer Gynt. Diktet er skrevet på rim og ble utgitt i 1867. Stykket handler Peer Gynt, en fattiggutt som gjør hva som helst for å komme seg opp og fram. Han oppfører seg samvittighetsløst og han blir prangende rik og berømt. Teksten følger Peer Gynt sin reise fra Bygde-Norge, ut i verden og hjem igjen. Peer møter troll i Dovregubbens hall og blir kåret til keiser på et galehus i Kairo. Hjemme venter ungdomskjæresten Solveig, trofast på ham, og til slutt kommer han hjem til henne. Replikkutveklingen mellom Peer og moren hans, Åse, forteller mye om hvordan Peer går gjennom livet: Han er en drømmer og eventyrer, men også en egoistisk livsnyter full av selvskryt. Han bryr seg ikke om at Solveig går og venter på ham, og han blir rik på slavehandel i Marokko. Peer lurer seg unna ansvar mange ganger i løpet av stykket, for eksempel røver han bruden Ingrid fra hennes eget bryllup, men blir lei av henne neste dag og sender henne hjem. Etter hvert som Peer blir eldre, stiller han spørsmål ved hvordan han har levd livet. Har han vært seg selv og levd etter sine idealer, eller har han «vært seg selv nok»: egoistisk og feig? Dovregubben, kongen over alle trollene, for-

192

teller Peer at forskjellen på mennesker og troll handler om at mennesker er seg selv, mens troll er seg selv nok. Hans identitetssøken kommer fram i femte akt av stykket, i den berømte «løkscenen». Peer skreller en løk, og for hvert lag skreller han bort en rolle hos seg selv – men finnes det en kjerne under lagene? Spørsmålene Peer stiller seg selv om identitet, er svært moderne, og de står sentralt i den modernistiske tradisjonen som skal komme.

S K

F UT O

Her hviler Peer Gynt, den skikkelige fyr, kejser over alle de andre dyr. – Kejser? (ler indvendig.) Du gamle spåmands-gøg! Du er ingen kejser; du er en løg. Nu vil jeg skalle dig, kære min Peer! (Ibsen, 2006)

Les utdraget fra løkscenen i Peer Gynt på side 397, og svar på spørsmålene der.

D L

Blandingen av samfunnskritikk og nasjonalromantikk gjør at Peer Gynt kan ses som et eksempel på poetisk realisme. Ibsen skrev mesteparten av stykket i Italia og kunne se gamlelandet med et nytt blikk. I tillegg var Ibsen inspirert av filosofi, kunsthistorie og eventyr fra større deler av verden, noe vi kan se i Peers fysiske og indre reise.

lesedrama: et drama som er ment å leses framfor å settes opp på en scene som et skuespill.

PEER GYNT, SAMFUNNSKRITIKK OG KONTEKST Peer Gynt representerer en overgang i Ibsens forfatterskap, fra nasjonalromantiske skuespill til de mer samfunnskritiske dramaene. Stykket kan ses som en latterliggjøring av idealene fra nasjonalromantikken, der det særnorske hadde blitt opphøyd. Både bygdesamfunnet som Peer er oppvokst i, trollene han møter, og ikke minst måten Peer oppfører seg på, og holdningene han gir uttrykk for, kan forstås som kritikk av norske væremåter eller forestillinger om hva som er «det norske». Det typisk norske blir her framstilt som at man tenker mer på seg selv enn på andre, og at man er mest opptatt av egen vinning og nytelse, slik Peer er. Når Ibsen baserer stykket sitt på en skikkelse fra folkediktningen, blir kritikken mot det norske også sterk. I bygda er det dessuten ikke plass til dem som er annerledes. Peer blir utestengt av de andre. Til tross for kritikken har stykket blitt både en norsk nasjonalskatt og et stykke som lesere på tvers av landegrenser kjenner seg igjen i.

sagn: korte tekster som har blitt overlevert muntlig. Et sagn handler om noe som skal ha skjedd, og baseres på historiske hendelser og personer.

N K TE

NASJONALROMANTISKE TREKK I PEER GYNT Noe av grunnen til at Peer Gynt har fått en høy status, kan være de mange nasjonalromantiske og fantasifulle elementene i stykket i tillegg til selve Peer Gynt-skikkelsen. Peer er basert på sagnskikkelsen Per Gynt, som Peter Christen Asbjørnsen skrev om i Huldre-Eventyr og Folkesagn (1845–1848). Troll og andre elementer fra folketro, folkediktning og gamle tradisjoner finnes også i stykket. For eksempel er «bruderovet» i starten av stykket et motiv fra folkediktningen. Peer kaller Solveig for «kongsdattera», med referanse til eventyrene. I tillegg er hele verket skrevet på rim, som et dramatisk dikt, også dette er et nasjonalromantisk formtrekk. Ibsen så for seg at dette skulle være et lesedrama, men da det likevel ble oppført på teater i 1876, hadde Edvard Grieg lagd musikk til stykket. Den nasjonalromantiske musikken understreker skuespillets posisjon som Norges nasjonalskuespill – fortellingen om oss selv.

Er Peer Gynt-skikkelsen et godt eksempel på typisk norske væremåter, eller finnes det slike mennesker overalt?

7 | litteraturen fra 1850–1900

193

Georg Brandes som holder en forelesning. Malt av Peder Severin Krøyer i 1902.

Starten på den realistiske tradisjonen Forestill deg at du sitter i en forelesningssal i København en dag i 1871, og foran deg står den danske litteraturkritikeren Georg Brandes. Han holder forelesningen «Hovedstrømninger i det nittende aarhundres litteratur», og så sier han med kraft og tyngde: «Det at litteraturen i våre dager lever, vises ved at den setter problemer under debatt.» (Brandes, 1871) Denne berømte setningen skal snart representere et sentralt skifte i nordisk litteratur og bli sett på som startskuddet for «det moderne gjennombruddet». Selve uttrykket «det moderne gjennombruddet» betyr at litteraturen skal handle om det moderne samfunnet og ta opp sider ved det som burde endres. Forelesningen blir en programerklæring for den realistiske litteraturen som blir skrevet i årene som følger. Brandes viste til at flere europeiske forfattere allerede skrev samfunnskritisk om deler av samfunnet, og dette ville han at flere nordiske forfattere 194

ALEXANDER KIELLANDS OPPGJØR MED OVERKLASSEN Jeg synes ikke at vi med god samvittighet kan gi så mange penger ut til unødig stas, når vi vet at i byens utkanter – i selve den by hvor vi bor, lever det folk i hundrevis, som lider nød – bokstavelig talt: nød!

N K TE

D L

Noen viktige temaer som de realistiske tekstene tok opp, var dobbeltmoral og hykleri hos autoritetene og institusjonene i samfunnet, det vil si i kirken, skolen, politiet og særlig borgerskapet. Det var først og fremst borgerskapet som leste skjønnlitterære tekster, gikk på teater og deltok i samfunnsdebatten. Et av formålene med litteraturen var å avsløre og bevisstgjøre leseren om samfunnsproblemene, slik at det kanskje kunne bli en endring.

skulle gjøre. Vi har sett at dette allerede delvis var i gang med den poetiske realismen, og flere personer i samtiden formidlet samme ideer som Brandes. På denne tiden var flere opptatt av ideer fra opplysningstiden om frihet, utvikling og vitenskap. Tendensen i tiden handlet om troen på utvikling og forbedring.

Hvor kan vi finne dobbeltmoral og hykleri i dagens samfunn, og hvem avslører dette i dag? hykleri handler om å uttrykke en holdning, for eksempel å ha strenge moralske synspunkter, men selv handle på en annen måte. Dette er en form for dobbeltmoral. Dobbeltmoral, eller å være dobbeltmoralsk, betyr at man stiller strengere moralske regler til noen grupper enn til andre.

(Kielland, 1972, språklig modernisert)

7 | litteraturen fra 1850–1900

195

Dette sier rike fru Warden når hun blir spurt hvorfor hun ikke vil bestille seg en ny silkekjole. Alexander Kiellands (1849–1906) novelle «En god samvittighet» (1880) kritiserer borgerskapets dobbeltmoral og avstanden mellom samfunnsklassene, for fru Warden er nok ikke så godhjertet som hun kan virke i sitatet over.

D L

N K TE

Hva betyr det at den fattige kjenner den rike bedre enn omvendt? Er dette relevant i dagens samfunn?

fattigforstander: en som hjalp de fattige, ofte ansatt i menigheten

Handlingen i «En god samvittighet» begynner med at fru Warden vil gi penger til de fattige. Hun besøker den fattige delen av byen for å finne en familie som sliter og er triste over situasjonen sin. I byen finner hun en slik familie som bor trangt og har det vondt. I møtet kommer det skjeve maktforholdet mellom fattig og rik fram: Men da den Fattige alltid kjenner den rike så meget bedre enn den rike kjenner den fattige, så har denne siste tilegnet seg et eget sprog – en egen tone, som erfaring har lært ham å bruke når det gjelder å bli forstått; – det vil si forstått således at den rike får lyst til at være velgjørende. Nærmere hinannen kunne de aldri komme. Det skjer et skifte i novellen når fattigforstanderen kommer og forteller hvor umoralsk den fattige familien lever. Mannen er alkoholisert, kona er prostituert, og alle sover i samme seng. Fru Warden tar da vogna tilbake til sin egen side av byen. Novellen slutter med en rørende avskjed mellom fru Warden og venninna, fru Abel: «’Nu kan jeg dog gudskjelov med god samvittighet bestille min silkekjole.’ ’Ja, det vet Gud du kan!’ svarte fru Abel og så efter henne med tårer i øynene.» (Kielland, 1972) Tittelen «En god samvittighet» er åpenbart en ironisk kommentar, for fru Warden burde vel ikke ha god samvittighet bare fordi de fattige ikke oppfører seg slik hun hadde sett for seg? EN FORTELLER SOM VISER FR AM SAMFUNNSPROBLEMER Novellen har en autoral forteller, altså en forteller som står utenfor og omtaler skikkelsene som «han» og «hun». Den autorale fortelleren står utenfor handlingen, men kan likevel ha innsikt i hva én eller flere av karakterene tenker og føler, gjennom en intern synsvinkel. I denne novellen er synsvinkelen intern. Den har en viktig funksjon fordi dobbeltmoralen og de store forskjellene kommer fram gjennom det fru Warden tenker og føler. I beskrivelsen av hvordan luften forandrer seg når fru Warden kjøres hjemover i vogna si, trukket av hestene som omtales som «de fete» (til og med hestene lever bedre enn de fattige), kommer tankene hennes fram: Også fru Warden kjente hvor godt det gjorde henne å komme ut igjen i frisk luft. Hva hun hadde opplevet og enda mere hva hun hadde hørt av fattigforstanderen, hadde lagt seg nesten bedøvende over henne. Hun begynte å klare for seg selv den umåtelige avstand mellom henne og disse mennesker. FRU WARDEN – EN REALISTISK K AR AK TER Fru Warden har ei meget eksklusiv, men diskré lommebok; «på den glatte Elfenbenflaten stod E.W. innlagt med sort» (Kielland, 1972). Denne lille detaljen kan fortelle oss at fru Warden er rik, men ikke nødvendigvis opptatt av å vise det fram. Et trekk ved den realistiske formen er detaljert person-

196

framstilling, ofte med innslag av metonymi på ulike nivåer. Metonymi kan handle om hvordan små detaljer eller rekvisitter kan si mye om karakteren, og bidrar derfor til den indirekte personskildringen, slik lommeboka kan si mye om Fru Warden. Dessuten kan hele karakteren forstås metonymisk. Fru Warden er en representant for borgerskapet. I den kritisk realistiske litteraturen er dette et viktig poeng, og karakterene viser fram samfunnsproblemene gjennom å være representanter. «En god samvittighet» tar opp et viktig problem på slutten av 1800-tallet: stor sosial ulikhet og borgerskapets dobbeltmoral. KONTEKSTEN TIL «EN GOD SAMVITTIGHET» For å forstå kritikken fra Kielland kan vi se nærmere på samfunnsklassene på slutten av 1800-tallet. Norge utviklet seg til et mer industrialisert samfunn med to voksende samfunnsklasser: middelklassen og arbeiderklassen. Betegnelsen borgerskapet brukes om de som eide eiendom og fabrikker eller drev med handel, finans og skipsfart. Borgerskapet var en del av den voksende middelklassen. De var stort sett velstående og relativt rike, selv om det ikke gjaldt alle. De fleste forfattere og lesere tilhørte denne samfunnsgruppen. I byene skapte fabrikkene nye arbeidsplasser. På bygda var det mye fattigdom i denne perioden, og mange flyttet fra gårdene og inn til byene for å jobbe på fabrikkene eller for å tjene de velstående. Den samfunnsgruppen som vokste fram, kalles arbeiderklassen. På 1800-tallet hadde denne gruppen lav levestandard. Selv om arbeidet i byene ga en viss inntekt, var arbeidsdagene lange, vilkårene harde og lønna langt fra god nok. Forholdet mellom borgerskapet og arbeiderklassen var skjevt og preget av utnytting. Siste halvdel av 1800-tallet kjennetegnes av store forandringer og av migrasjon, folk var i bevegelse. Mange dro til byene, andre utvandret til Nord-Amerika i håp om et bedre liv der. 7 | litteraturen fra 1850–1900

197

Edward Snowden er en varsler fra vår tid.

D L

N K TE

Hovedkarakteren i En folkefiende, Tomas Stockmann, er en varsler. En varsler sier fra om kritikkverdige forhold i samfunnet når ingen andre gjør det. Finn ut hva Edward Snowden varslet om, og hva som skjedde med ham i etterkant. byfogd: juridisk embetsmann, dommer i byfogdembete.

D L

N K TE

Er du enig i at man er sterkest når man står alene? Hvilken rolle skal mediene egentlig spille i et demokratisk samfunn? 198

En folkefiende: enkeltmenneskets varsling om samfunnsproblemer

Det realistiske samtidsdramaet En folkefiende av Henrik Ibsen kom ut i 1882 og rettet kritikk mot flere sider av den norske offentligheten på den tiden. Handlingen foregår i en norsk kystby, og hovedpersonen er doktor Stockmann. Han er lege ved byens kurbad som byen har brukt mye penger på, og som alle håper skal tiltrekke seg folk og inntekter. Doktor Stockmann oppdager at vannet ved badet er forgiftet og kan gjøre folk syke. Den sentrale konflikten som driver handlingen, settes i gang når resultatene fra vannanalysen kommer. Doktor Stockmann vil offentliggjøre funnene og stenge badet. Det vil ikke de som i stykket kalles «den kompakte majoritet», borgerne i byen. Borgerne er ledet av byfogden, som også er styreformann i badebestyrelsen. De vil heller lukke øyene for realitetene. Det vil føre til store økonomiske tap om badet stenges, og de vil tvinge doktor Stockmann til ikke å fortelle om funnene. Lokalavisen Folkebudet står først på doktor Stockmanns side, men nekter etter press fra mektige menn å publisere en artikkel om forurensingen. Dermed blir doktor Stockmann sensurert. Dette viser hvordan pressen kontrolleres og setter økonomi framfor ytringsfrihet. For doktor Stockmann er individets rett og frihet sentrale verdier. Individets kamp mot samfunnet uttrykkes i dette utsagnet i siste akt i stykket: «Saken er den, ser dere, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.» (Ibsen, 2006) Dobbeltmoral, maktmisbruk, korrupsjon og at mediene er kjøpt og betalt, er andre problemer stykket tar opp. Doktor Stockmann hevder enkeltmenneskets rett til å ytre seg og få fram sannheten, men møter et samfunn som ikke vil se sannheten i øynene. En folkefiende kan leses som en allegori. Byen kan være et bilde på hele samfunnet, og doktor Stockmann kan være en sannhetstaler som blir utestengt fra fellesskapet fordi han sier sannheten. Likevel er han ikke en ren helteskikkelse eller idealfigur. Han har høye tanker om seg selv og forkaster demokratiet på grunn av kunnskapsnivået til folket som får makt. Doktor

D L

KONTEKSTEN TIL EN FOLKEFIENDE Henrik Ibsen skrev En folkefiende i et samfunn som var i rask utvikling der individets rettigheter og verdi fikk en større plass i samfunnet. I stykket uttrykker Tomas Stockmann flere steder at enkeltindividets rett er det viktigste, i motsetning til vektleggingen av «den kompakte majoritet», altså folket generelt. «Retten har jeg og de andre få, de enkelte», uttaler Stockmann. Det er verdt å merke seg at stykket ikke handler om alle individers rett, men heller om de spesielle enkeltmenneskene, som burde prioriteres framfor de mange. Stockmann er ikke en hvilken som helst person, han er lege og dermed vitenskapens mann, han kan mer enn de andre. I teksten har vannet ved kurbadet blitt vitenskapelig undersøkt, og prøvene sier at det er forurenset og helseskadelig. Dette er en objektiv sannhet som vitenskapen gir, og denne troen på vitenskap og objektiv sannhet finnes tydelig i stykket. Samtidig viser stykket også at ikke alle deler denne troen på vitenskapens objektive sannheter. På denne måten speiler stykket holdningene til vitenskap som fantes på den tiden stykket ble skrevet.

At ytringsfrihet er nødvendig, og at sannheten må fram, er verdier som forfatteren, Henrik Ibsen, også hadde. Ibsen ville vise fram sannheten om samfunnet. I tekstene han skrev i 1870- og 1880-årene, trakk han fram en rekke av datidens samfunnsproblemer.

allegori: en utvidet metafor der hele teksten blir et språklig bilde på noe annet

N K TE

Stockmann er en idealist og varsler som ikke vil tilpasse seg det flertallet ønsker, og han er heller ikke redd for å fornærme folk eller uttrykke upopulære påstander. Med et vokabular fra 2020-årene kan vi si at han blir utsatt for kanselleringskultur når han utpekes til folkefiende.

Er det et demokratisk problem at mange har lite kunnskap om politiske spørsmål?

Troen på vitenskap kommer også fram i fjerde akt der Stockmann holder en tale og sammenlikner folk med dyr: «Å, der er en ganske forskrekkelig avstand mellom puddelmennesker og køtermennesker.» (Ibsen, 2006) Argumentasjonen hans, som fornærmer de fleste, kan ses i sammenheng 7 | litteraturen fra 1850–1900

199

med Charles Darwins bok Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859. Det ble populært å se menneskene i lys av teorien om at arter befinner seg i en evolusjonsprosess, og at noen har kommet lenger enn andre. Stockmann ser seg selv som en som har kommet langt.

D L

N K TE

Tenk og del Hvordan kan kunnskap om konteksten bidra til å forstå En folkefiende bedre?

Carl Størmer er kanskje Norges første paparazzifotograf. Her har Størmer avbildet Henrik Ibsen mens han spankulerte nedover Karl Johans gate. Hvor var kameraet plassert? Jo, i knappehullet på frakken til Størmer. Ibsen var med andre ord en stor kjendis, også i sin egen samtid.

200

Et siste forhold å peke på ved konteksten til En folkefiende er at det kom ut stadig flere aviser i byene på slutten av 1800-tallet. De nye avisene var ofte knyttet til politiske partier eller drevet av annonseinntekter. I stykket ser vi hvordan lokalavisen Folkebudet kritiseres for å ikke vektlegge sannhet og ytringsfrihet, men heller publiserer det som bidragsytere og majoriteten ønsker å få på trykk. Slik blir stykket også en kritikk av hvordan medier styres av andre interesser enn folkeopplysning.

Henrik Ibsens metode: Det realistiske samtidsdramaet

En folkefiende er altså et av Ibsens realistiske samtidsdramaer. Disse skuespillene forsøker å være så virkelighetsnære som mulig, og borgerskapet skal kjenne seg igjen i dem. Dette gjør Ibsen gjennom følgende grep:

1 | TITTESKAPSTEATER For at publikum skulle oppleve det som skjedde på scenen som realistisk, skulle teaterscenen framstå som om den fjerde veggen i et borgerlig hjem var tatt ut. Publikum, som på 1800-tallet besto av mennesker fra borgerskapet, så dermed inn i et rom som liknet et av deres egne, derav navnet titteskapsteater. Handlingen skulle så langt det lot seg gjøre foregå i dette rommet. For at spilletiden skulle oppleves som realistisk, skulle handlingen foregå over så kort tid som mulig. Det skulle også være enkelt å følge handlingen, derfor fortelles ikke flere historier samtidig. Enhet i sted, tid og handling sto sentralt i det realistiske samtidsteateret.

Titteskapsteater er en form som flere dramatikere har brukt, blant andre Edward Albee i stykket Hvem er redd for Virginia Woolf? som ble skrevet i 1962. Her er det en stue fra 1960-tallet vi får titte inn i. Bildet er fra en oppsetning av stykket ved Grusomhetens Teater i 2018. Regi ved Lars Øyno. Skuespillere fra venstre Kirsti Sørlie Hansen (Honey), Filip Stav (Nick), Miguel Steinsland (George) og Hanne Dieserud (Martha). 7 | litteraturen fra 1850–1900

201

2 | DETALJERTE SCENEANVISNINGER Sceneanvisningene er detaljerte og viktige for både personframstillingen og miljøskildringen. I sceneanvisningene er det beskrevet hvordan rommene skal være innredet, og ofte nevnes det gjenstander. Dem er det viktig å merke seg, for de kan ha symbolsk eller metonymisk betydning. På samme måte kan beskrivelsene underveis si mye om karakterene. Sceneanvisningene står først i skuespillet og videre i starten av hver akt underveis hvis noe forandres. I tillegg kan det komme kortere, direkte personbeskrivelser underveis når en karakter oppfører seg på en spesiell måte eller utfører en sentral handling, eller om en ny karakter kommer på scenen. Under kan du lese sceneanvisningene til første akt av En folkefiende. tarvelig: enkelt, beskjedent, billig nett: pent, behagelig

D L

N K TE

Aften i doktorens dagligstue, der er tarvelig, men nett utstyrt og møblert. På sideveggen til høyre er to dører, hvorav den fjerneste fører ut til forstuen og den nærmeste inn til doktorens arbeidsværelse. På den motsatte vegg, like overfor døren til forstuen, er en dør til familiens øvrige værelser. Midt på samme vegg står kakkelovnen, og nærmere mot forgrunnen en sofa med speil over og foran sofaen et ovalt bord med teppe. På bordet en tent lampe med skjerm. I bakgrunnen en åpen dør til spisestuen. Dekket aftensbord med lampe på der inne. (Ibsen, 2006)

Hva slags inntrykk får du av dette hjemmet? Kan noen detaljer være viktige?

3 | RETROSPEKTIV TEKNIKK Retrospektiv teknikk er viktig i det realistiske samtidsdramaet. Denne teknikken går ut på at noe i fortiden til karakterene er årsaken til konflikten i stykket. Hendelsene som ligger forut for handlingen, innhenter karakterene i nåtiden og avsløres gradvis gjennom dialogen i stykket. Denne konflikten er skjebnesvanger og livsavgjørende og fører til at mange av karakterene vil oppnå en ny innsikt. I En folkefiende har doktor Stockmann gjort undersøkelser av vannkvaliteten ved kurbadet før handlingen settes i gang, og brevet med resultatene fra undersøkelsen skaper konflikten.

4 | REPLIKKER SOM VISER HVEM KARAKTERENE ER Måten karakterene i stykket snakker på, skal være personlig knyttet til dem, som ellers i den realistiske litteraturen. I En folkefiende roper og banner Tomas Stockmann mye, og måten har snakker på, forteller mye om personligheten hans, noe vi kan se et eksempel på her: Doktor Stockmann; Hvem fanden bryr sig om enten det er farligt eller ikke! Det, jeg gjør, det gjør jeg i sannhetens navn og for min samvittighets skyld. (Ibsen, 2006)

202

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva betyr tendenslitteratur? Hva kjennetegner poetisk realisme? 2

Hvorfor er Amtmannens døtre en poetisk realistisk roman?

Hvordan blandes samfunnskritikk og nasjonalromantikk i Peer Gynt?

Hvem var Georg Brandes, og hva ønsket han at litteraturen skulle gjøre?

Hvilke samfunnsproblemer tok litteraturen opp etter det moderne gjennombruddet? (Trekk inn «En god samvittighet» og En folkefiende som eksempler.)

Kan du forklare hva som kjennetegner samfunnsklassene borgerskap og arbeiderklasse og forholdet mellom dem på slutten av 1800-tallet?

Hvilken funksjon kan metonymiske detaljer ha i personframstilling? Hva betyr det at karakteren kan ses som en metonymisk representant? (Trekk gjerne inn fru Warden som eksempel.)

Hva kjennetegner det realistiske samtidsdramaet? Bruk begrepene titteskapsteater, retrospektiv teknikk, detaljert sceneanvisning og replikker.

UTFORSK 4 Les utdraget fra Amtmannens døtre på side 391. Sammenlikn form og innhold med novellen "Kaninene" av Bjørg Vik på side 451. Hva forteller tekstene om kvinnerollen i sin samtid? Se mal for sammenlikning på side 68. 6

Les utdraget fra En folkefiende på side 400. Svar på oppgavene der.

7 | litteraturen fra 1850–1900

203

Gammel kone malt av Christian Krohg i 1902.

NATURALISTISK LITTERATUR

En del av den realistiske tradisjonen 204

Hellemyrsfolket og naturalistisk skrivemåte

HELLEMYRSFOLKET OG DETERMINISME I utdraget over leste du om dødskampen til Vesle-Gabriel, og hans død går sterkt inn på foreldrene. Moren drikker allerede, men etter begravelsen gjør også faren det: «Fra den dagen drakk både mannen og konen på Hellemyren.» (Skram, 1887) Dette sitatet viser hvordan livet er så hardt at menneskene gir opp, noe som igjen fører med seg enda mer lidelse. Naturalismen var inspirert av utviklingslæren, som ble presentert i Charles Darwins bok Artenes opprinnelse (1859). Utviklingslæren viste hvordan livet på jorda var et resultat av en evolusjonsprosess. Darwins evolusjonslære viser hvordan naturen preges av determinisme. Sosialdarwinismen hevder at dette også kan gjelde mennesker. Determinisme betyr at alle skapninger er produkter av arv og miljø. Dermed blir gener og oppvekst viktig. I determinismen ligger det at menneskets skjebne nærmest er forutbestemt fra fødselen og ut fra hvilken familie man fødes inn i. Derfor gir den et pessimistisk syn på mennesker som vokser opp i fattigdom og undertrykkelse. I Hellemyrsfolket skildres fire generasjoner, og det undersøkes hvordan karakterene preges av foreldre som drikker, fattigdom og generell elendighet. Den deterministiske diktningen er en form for undersøkelse av «menneskedyret» og hva som påvirker det. Menneskets frie vilje vektlegges ikke, men det finnes et budskap om å endre samfunnsstrukturene, for eksempel ved å tilby bedre hjelp til de fattige, slik at folk får et bedre utgangspunkt.

N K TE

D L

Utdraget over er hentet fra romanen Sjur Gabriel (1887), som er den første boka i romanserien Hellemyrsfolket av Amalie Skram (1846–1905). Serien består av fire bøker og regnes som hovedverket i norsk naturalistisk diktning. Romanene tar for seg en fattig slekts kår og utvikling gjennom fire generasjoner. I disse romanene, og generelt i naturalistiske tekster, handler det ofte om de aller fattigste i samfunnet. Her skildres dyriske drifter, seksualitet, sykdom og død i detalj. Skildring av sykdom og død ser vi i utdraget fra Sjur Gabriel over. Naturalistiske forfattere ville ikke bare gi et sant bilde av virkeligheten, de vektla et spesielt utsnitt av den; det tabubelagte, det stygge eller det syke. Derfor finnes det mange groteske detaljer i skildringene i den naturalistiske litteraturen. Dødskampen til Vesle-Gabriel viser dette tydelig – det finnes vel knapt noe verre enn å skildre et barn idet det dør? Fortellingen stopper opp ved lidelsen og døden og utvider dødsøyeblikket gjennom detaljene om svette, skrik og dødskramper. Denne formen får fram urettferdigheten i samfunnet og skjebnene til utsatte grupper.

Med ett rakte Vesle-Gabriel armene i været, favnet faren om halsen, så på han med et dødstrett, angstfullt blikk, og idet det forrige skrik atter brøt ut av ham, løftet han sig idet han satte hælene hårdt imot og skjøt brystet høit i været, vred sig til sidene og falt så tilbake med lukkede øine. Hans ansikt var askegrått med blå striper under øinene og badet i svett. Munnen sto åpen, og en mengde skum veltet over leppene. Han lå litt og pustet neppe hørlig, øinene åpnedes vidt og pupillene flakket urolig. Så drog han et langt, pipende sukk, det kom en krampaktig skjelven i ansiktsmusklene som flyttet sig nedover hele legemet. Så strakte han lemmene og ble ganske stille. (Skram, 1887)

Hvordan skildres dødskampen til Vesle-Gabriel i utdraget?

evolusjonsprosess: Vi forbinder gjerne Darwin med ideen om at bare de sterkeste overlever, men uttrykket kommer egentlig fra den engelske filosofen Herbert Spencer (1820–1903). Han satte prinsippene fra Darwins utviklingslære inn i et system som også kunne gjelde samfunn og mennesker, dette kalles sosialdarwinisme.

7 | litteraturen fra 1850–1900

205

Statue av Amalie Skram som står på Nordnes i Bergen. Her har statuen fått en plakat i anledning kvinnedagen 8. mars 2021. Skram var banebrytende da hun skrev om hvordan kvinner hadde det på slutten av 1800-tallet. Hun ville at de skulle bli sett og forstått.

«Karens jul» av Amalie Skram

I novellen «Karens jul» (1885) kan vi tydelig se naturalistiske trekk i både form og innhold. Teksten handler om den fattige Karen som med sitt nyfødte barn søker ly i et skur på havna i Kristiania. En politimann oppdager at hun oppholder seg der, noe hun ikke har lov til. Han gir henne likevel lov til å sove der fram til julaften, fordi hun venter på at Madam Olsen, som hun har vært tjenestepike hos, skal komme tilbake. Når politimannen kommer forbi skjulet på julaften, oppdager han at Karen og barnet er døde. MILJØSKILDRINGER «Karens jul» begynner med en miljøskildring. Miljøskildringer som blant annet beskriver hus, gater, vær og årstid slik de kan oppleves i virkeligheten, er viktige i den realistiske tradisjonen, siden de kan få leseren til å se for seg et samfunn. For eksempel kan bygningene og landskapet beskrives først, i et fugleperspektiv, før man nærmer seg bakkenivå og karakterene. Novellen innledes på denne måten: På en av dampskipskaiene i Kristiania lå der for en del år siden et gråmalt trehus med flatt tak, uten skorsten, omtrent 4 alen langt og litt kortere på den annen lid. I begge tverrveggene var der et lite vindu, det ene like overfor det andre. (Skram, 1996) Her kan vi se at miljøskildringen flytter seg fra et oversiktsbilde og ned til beskrivelsen av vinduene på et lite skur, altså ned til et lite utsnitt av virkeligheten. Dette stedet danner miljøet for handlingen i teksten, og leseren kan spørre seg hva slags mennesker som oppholder seg der. En annen del av

206

Fotografiet viser hvordan havnen i Kristiania så ut noen år etter handlingen i «Karens jul» finner sted. Hvordan passer miljøskildringene overens med virkeligheten du ser på bildet?

miljøskildringen er beskrivelsene av været og årstidene. Det nærmer seg jul i Kristiania, og under kan vi se en detaljert skildring av været og gasslyktene. Det dårlige været og det grumsete lyset kan understreke den uhyggelige stemningen og indirekte formidle at dette er et vanskelig sted å leve.

«Lukk opp. Det er politiet!» «Jøsses, er det polletie! – Å kjære vene, det er bare meg, jæ gjør ingen ting, bare blottenes sitter her, skjønner dere.» (Skram, 1996) Det viser seg at det er Karen som har søkt ly i skuret på kaia. Politimannen ber henne lukke opp, og i utdraget fra dialogen mellom dem kan vi se at hun snakker en sosiolekt som kalles «Oslo-mål». De fleste innbyggerne i Oslo på slutten av 1800-tallet tilhørte arbeiderklassen og snakket «Oslo-mål». Der politimannen sier «politiet» og bruker et språk som markerer maktposisjonen hans, sier hun «polletie». På den måten forstår leseren at det er en sosial forskjell mellom politimannen og Karen, selv om han utover i novellen også

N K TE

D L

DIALEK T OG SOSIOLEK T I DIALOGEN

Det drev så smått med sne, men den smeltet mens den falt, og gjorde den klebrige mølje på kaiens brosten alt våtere og fetere. På gasslyktene og dampkranene lå sneen som et grålighvitt, fintfrynset overtrekk, og kom man tett ned til skipene, kunne man skimte gjennom mørket at den hang i riggen som girlander mellom mastene. I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. (Skram, 1996)

Denne miljøskildringen består av mange detaljer og ord med negative konnotasjoner. Hvilken effekt har denne beskrivelsen? Konnotasjoner handler om andre tanker som vekkes når man leser eller hører et ord. Konnotasjoner er allment og noe de fleste vil kjenne seg igjen i.

sosiolekt: Talemål knyttet til sosial gruppe. Skiller seg fra dialekt, som handler om talemål knyttet til et geografisk område.

7 | litteraturen fra 1850–1900

207

snakker mer og mer likt Karen. Bruken av forskjellige dialekter og sosiolekter i dialoger får fram bakgrunnen til karakterene, og dette virkemiddelet er brukt flere steder i naturalistisk og realistisk litteratur. PERSONFR AMSTILLINGER «Hun rystet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som stod hun og stampet i en grøtagtig substans.» (Skram, 1996) Ut fra denne direkte personframstillingen forstår vi at Karen er utsatt, kald og forkommen. Den siste setningen i sitatet kan dessuten knyttes til determinismen: Karen er fanget i situasjonen hun har havnet i, hun kommer seg ikke videre, men synker dypere ned i elendigheten – «den grøtaktige substansen». Etter at Karen ble gravid, fikk hun sparken, ble hjemløs og måtte tigge for å overleve. Hun er en typisk naturalistisk skikkelse, og mange detaljer beskriver sider ved henne i den direkte personskildringen. Disse detaljene kaller vi for metonymi: Det var et tynt, lite fruentimmer, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinn, rett opp og ned som en stake, og øyensynlig neppe ganske voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kofte eller jakke, hvis snitt røpet at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt, der hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldatstøvler, hvis åpninger foran var uten snørebånd. (Skram, 1996) D L

N K TE

Gjennom den videre dialogen får vi en mer indirekte personframstilling av Karen. I dette utdraget ser vi naturalismens innhold tydelig: Karen er et offer for omstendighetene. «Hå for nå’e! Kjenner du inte navnet på ditt eget barns far?»

Hva forteller dialogen om Karen? Hvorfor snakker politimannen stadig likere henne, tror du? S K

F UT O

Karen stakk fingeren i munnen og suget på den. Hodet gled forover. Der kom et hjelpeløst, fjollet smil på ansiktet. «N-e-i,» hvisket hun med en langtrukken betoning på hver bokstav og uten å ta fingeren bort. «Nå har jeg aldri i mine dager hørt så galt» – satte konstabelen i. «I Jessu navn da, hosdan gikk det til at du kom isammens med ham?» «Jæ traff ham på gata om kveldene, når det var mørkt,» sa hun, «men det varte inte lenge før han ble borte, og siden har jæ aldri sett ham.»

Les hele novellen «Karens jul» på side 417. Let etter flere eksempler på naturalistiske trekk i både form og innhold, og skriv et kortsvar på 200–300 ord der du gjør rede for disse trekkene.

208

(Skram, 1996)

KONTEKSTEN TIL «K ARENS JUL» I arbeiderklassen på slutten av 1800-tallet var det hardt å være kvinne. De som ble gravide utenfor ekteskap, kunne miste jobben og måtte leve med stor skam. Hvis kvinnen i tillegg var alene om barnet, kunne det bli svært vanskelig å ha penger nok til mat og klær. Mange endte som prostituerte ved et av byens bordeller, der kjønnssykdommer var utbredt. Karen er redd for å havne på fattighuset, som politimannen foreslår som en løsning i novellen, fordi det var forbundet med stor skam å ende der. Karen-skikkelsen er et eksempel på hvordan unge kvinner ble ofre for samtidens sosiale forskjeller og kvinnesyn. Hun er determinert til å ende slik hun gjør, på grunn av kjønn og fattigdom.

↻

FØR DU LESER Se på maleriet til Krohg over. Kan du finne Albertine på bildet? Hva er forskjellen mellom henne og kvinnene som står rundt?

Dette står i kontrast til jenta med bøyd hode på maleriet.

D L

Kom inn til meg da, gutter!», roper hun med høy stemme. «En etter enAlle sammen! Dere skal få det gratis! Kom (…) Jøsses! Jøsses!» skrek hun, «skal jeg da være hore og enda ikke------?» (Krohg, 1886)

Christian Krohgs roman Albertine (1886) handler om hvordan fattigdom kunne føre til prostitusjon, og hvor utsatte unge kvinner fra lavere kår var. Albertine blir voldtatt av en politimann, og dette driver henne ut i prostitusjon. På maleriet over ser vi en usikker Albertine på vei inn til politilegen, der det venter en gynekologisk undersøkelse som skildres detaljert i romanen. Til slutt er skjebnen for prostituerte Albertine å rope menn til seg fra gaten:

Albertine i politilegens venteværelse, malt av Christian Krohg i 1885–87.

N K TE

Christian Krohg og Albertine

Albertine var et innlegg i sedelighetsdebatten, og prostitusjon ble forbudt året etter at romanen kom ut. Nå er det ikke ulovlig å selge sex, men det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. Hvorfor har man denne loven med forbud mot kjøp av sex, men ikke salg av det, tror du?

7 | litteraturen fra 1850–1900

209

KRISTIANIA-BOHEMEN OG SEDELIGHETSDEBATTEN Forfatteren og maleren Christian Krohg (1860–1935) tilhørte en gruppe som kalles «Kristiania-bohemen». Den besto av kunstnere, forfattere, akademikere og folk som søkte noe annet enn det tradisjonelle. Hans Jæger og Oda Krohg, Christian Krohgs kone, var også en sentrale skikkelser i bevegelsen. Selve ordet bohem fikk en ny betydning i 1880-årene som fortsatt kan være relevant i dag: Det handlet om mennesker som ville leve på andre måter enn det som ble forventet. Bohemene ville at kjærligheten skulle være fri, altså at man ikke trengte å leve i et forhold med bare én person eller å være gift. Bohemen sto i sterk opposisjon til borgerskapet. Samtidig hadde flere av dem borgerlig bakgrunn selv. De solgte heller ikke arbeidskraften sin, men var kunstnere og forfattere med borgerskapet som publikum. Slik sto de utenfor, men likevel ved siden av borgerskapet.

S K

F UT O

Les utdraget fra Albertine på side 412, og svar på spørsmålene der.

Bohemene og naturalistene var aktive i sedelighetsdebatten, en debatt i samtiden om seksualmoral. På 1800-tallet fantes det én seksuell standard for kvinner og en helt annen for menn. Bohemene og naturalistene ville ha en fri seksualmoral for begge kjønn. På motsatt side sto borgerskapets kvinner og Bjørnstjerne Bjørnson. De ville at både kvinner og menn skulle vente med sex til ekteskapet. Albertine viser hva som skjer når synet på seksualitet var dobbeltmoralsk, med ulike standarder for menn og kvinner, og hvordan politifolk utnyttet unge, fattige kvinner og drev dem til prostitusjon.

REALISTISKE SKRIVEMÅTER KORT OPPSUMMERT I oppgaver kan du bli bedt om å peke på realistiske trekk ved teksten, og da er det lurt å særlig se etter dette: →

Detaljerte miljø- og personbeskrivelser hvor symboler, metaforer og metonymi brukes for å beskrive dette.

→

Bruk av dialekt og talespråk i dialogene og replikkene. På den måten er talespråket med på å si noe om hvem karakterene er og hvilken sosial klasse de tilhører. Dette er særlig viktig i de naturalistiske tekstene.

→

En forteller som viser fram og beskriver det som skjer framfor å fortelle leseren hvordan man skal forstå innholdet. Ofte er fortelleren autoral med intern synsvinkel.

→

Hvilken sjanger teksten har. De realistiske og naturalistiske tekstene er som regel romaner, noveller og skuespill fordi disse er egnet for å bygge opp miljøer og karakterer som framstår realistiske.

Alle disse trekkene er med på å skape univers som likner på virkeligheten, de er realistiske. Husk på at eldre tekster likner på virkeligheten slik den var da teksten ble skrevet. I dag kan miljø og personbeskrivelser i eldre tekster virke nokså fremmede, så derfor er det viktig å vite noe om tida, altså konteksten, teksten ble skrevet i.

210

KORT SAGT OM REALISTISK OG NATURALISTISK LITTERATUR

poetisk realistisk litteratur

teksteksempel

innhold/tema

form

kontekst

Tendensdiktning med tydelig budskap

Roman

Samfunnsmessig overgang til et moderne samfunn der borgerskapet er en viktig samfunnsklasse og enkeltmenneskets verdi blir sterkere (også for kvinner)

Fortellerkommentarer Amtmannens døtre Kritikk mot kvinnens stilling i Innslag av brev og av Camilla Collett det borgerlige ekteskapet dagbøker (1854-1855) Idealer mot virkelighet Innskutte historier

Kritikk mot det norske samfunnet og den norske væremåten Peer Gynt av Henrik Ibsen (1867)

Kvinnens stilling i det borgerlige ekteskapet

Lange setninger med utsmykket språk

Jenteoppdragelse i borgerskapet

Skuespill (lesedrama)

Kulturhistorisk overgang fra nasjonalromantikk til realisme

Skrevet på rim Den dansk-tyske krigen i 1864

Satire og latterliggjøring

Fantasifullt og virkelighetsoverskridende

Henrik Ibsens opphold i Italia

Identitetssøken

naturalistisk litteratur

realistisk litteratur

Nasjonalromantisk miljø og elementer fra folkediktning • Dobbeltmoral «En god samvittig- • Sosiale forskjeller het» av Alexander • Borgerskap og fattige Kielland (1880)

En folkefiende av Henrik Ibsen (1882)

«Karens jul» av Amalie Skram (1885)

Albertine av Christian Krohg (1886)

• «Hovedstrømninger i det nittende aar• Novelle hundredes litteratur» (Georg Brandes) • Autoral forteller • Detaljert miljøskildring • Urbanisering og industrialisering • Fattigdom i byene og personframstilling • Dobbeltmoral hos borgerskapet • «Hovedstrømninger i det nittende aarhundredes litteratur» (Georg Brandes) • Individualisme • Vitenskap og tro på objektiv sannhet • Charles Darwin og evolusjonslæren • Medieutvikling

• Enkeltmennesket mot samfunnet • Individets rettigheter • Sannhet • Maktmisbruk og korrupsjon

• Drama, realistisk samtidsdrama • Titteskapsteater • Retrospektiv teknikk

• Sosiale forskjeller • Tabubelagte temaer som sykdom, død og seksualitet • Pessimisme • Determinisme

• Fattigdom • Novelle • Fattige kvinners posisjon i samfunnet • Autoral forteller • Negativt syn på barn utenfor ekteskap • Detaljert personframstilling • Detaljert miljøskildring • Groteske detaljer • Sosiolekt og dialekt i dialogen

• Debatt om seksualmoral • Roman • Tabubelagte temaer som • Seksuell dobbeltmoral sykdom, død og seksualitet • Autoral forteller • Prostitusjon i Kristiania • Detaljert person• Overgrep framstilling • Determinisme • Detaljert miljøskildring • Sosiolekt og dialekt

7 | litteraturen fra 1850–1900

211

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva preger formen og innholdet i naturalistiske tekster? 2

Kan du forklare begrepet determinisme for en medelev?

Skriv informasjon om kritisk realisme og naturalisme på tidslinja di for «den realistiske tradisjonen».

VIDERE ARBEID 4 Lag et venndiagram der du sammenlikner kritisk realisme med naturalisme i form og innhold. Er formålet med litteraturen ulikt? Bruk gjerne «kort sagt-tabellen» på side 211 til å sammenlikne. 5

212

Skriv navnene til noen av de fiktive karakterene som har blitt presentert i dette kapittelet, på lapper, for eksempel fru Warden, doktor Tomas Stockmann, byfogd Peter Stockmann, Karen, politimannen, Albertine. Snu lappene, plukk opp en av gangen og forklar hvem denne karakteren er, og hvilken gruppe han eller hun representerer. Diskuter også hvilke samfunnsproblemer som kommer fram gjennom denne karakteren.

Les novellen “En god samvittighet” på side 405. Gjør rede for realistiske trekk i form og innhold. Skriv et kortsvar på 200–300 ord.

Lag en muntlig presentasjon på cirka 10 minutter (den kan spilles inn digitalt) om En folkefiende, som du finner utdrag fra på side 400 i tekstsamlingen. Se forslag til mal for norskfaglig presentasjon på side 78, og få hjelp til å tolke drama på side 61. Analyser og tolk formen og innholdet, og besvar følgende problemstilling: Hvilke samfunnsproblemer tar En folkefiende opp, hvordan er stykket et eksempel på det realistiske samtidsdramaet, og kan det være aktuelt i dag?

STARTEN PÅ DEN MODERNISTISKE TRADISJONEN 1890:

Fremmed og alene? ↻

FØR DU LESER Se på maleriet av Olav Strømme og sammenlikn det med maleriet Gammel kone av Christian Krohg på side 204. Beskriv forskjellene. Hva er det modernistiske ved maleriet Sittende mann, synes du?

Sittende mann (1934) av Olav Strømme.

7 | litteraturen fra 1850–1900

213

HVA ER MODERNISTISK LITTERATUR? Jeg ser, jeg ser … Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt … (Obstfelder, 1893)

modernitet og modernisme Begrepet modernitet handler om samfunnet. Et moderne samfunn danner en kontrast til et tradisjonelt eller førmoderne samfunn. Industrialisering og urbanisering, at folk flytter til byene, er med på å skape et moderne samfunn. I tillegg forbindes ofte moderniteten med troen på vitenskap, fornuft, teknologi og frihet. Modernisme er kunstens og litteraturens reaksjoner på moderniteten.

De store samfunnsendringene som skjedde på 1800-tallet, der mange forlot livet på bygda og flyttet inn til byene, danner en viktig kontekst for starten på den realistiske tradisjonen. Men endringene førte også til en annen reaksjon i kunsten og litteraturen, nemlig den tidlige modernismen. Mange følte seg fremmede, forvirret og alene i den moderne byen, slik vi kan ane i den siste strofen av diktet «Jeg ser» over. I starten på den modernistiske tradisjonen preger denne fremmedgjortheten, forvirringen og ensomheten tekstene. Modernisme er et paraplybegrep som ofte brukes om billedkunst og arkitektur, men også om litteratur. Å bryte med det tradisjonelle og realistiske blir et ideal for kunstnerne i modernismen. Kunsten og litteraturen spør hva virkelighet egentlig er, og verkene åpner for ulike tolkninger. Det stiller nye krav til publikum, fordi de må tolke tekstene.

Hva kjennetegner modernistiske skrivemåter?

Modernistiske tekster eksperimenterer med formen. Det vil si at alle sjangre kan bli fornyet, og de kan blandes. Lyrikken blir viktigere i den modernistiske tradisjonen enn den var i den realistiske tradisjonen, og den får er en ny form, uten fast rimmønster og strofeinndeling. Den modernistiske lyrikken har det som kalles fri form. Kanskje er ingen strofer likt oppbygd, og mest sannsynlig er det ikke enderim. Dette betyr likevel ikke at formen er mindre viktig enn før. Kanskje kan den frie formen uttrykke noe mer fordi en kaotisk form kan bygge opp under de typisk modernistiske temaene: fremmedfølelse, hjemløshet, forvirring og angst? Også de modernistiske romanene og novellene bryter med forventningene man tradisjonelt har til dem. Vi skal se nærmere på hvordan disse eksperimentelle skrivemåtene kommer til uttrykk i noen tidlige modernistiske tekster. Men først skal vi se på hvordan forvirring og fremmedfølelse, kombinert med en fri form, kommer til uttrykk i en tekst fra vår egen tid.

214

Modernistisk litteratur i dag Se for deg at du er helt alene og at linje 6, «Ringen», kommer og går igjen mens du står og ser på telefonen din Se for deg at du får helt sjokk av det du leser, og bare nok – jeg kan ikke … nettaviser mer, ass! (Høyer, 2016)

E L

Den kaotiske virkeligheten skaper reaksjoner og følelser hos enkeltmennesket. Disse følelsene gjorde seg gjeldende på slutten av 1800-tallet da stadig flere flyttet til byene eller utvandret og menneskene kunne føle seg forvirret og alene i møte med den nye verden. Mange kan nok kjenne seg igjen i dette i dag også, og i tillegg til den fysiske byen kommer hele den globale verdenen også mot oss gjennom nyhetene vi leser på telefonen: «Se for deg at alt i verden switch’er / og blir sinnssykt.» (Høyer, 2016) Tilgangen på oppdaterte nyheter hele døgnet gjør at alt raskt kan endre seg og påvirke hvordan enkeltmennesket har det.

lyrisk jeg: Et lyrisk jeg er stemmen i et dikt, et jeg som formidler sin opplevelse. Det lyriske jeget er ikke den samme som forfatteren.

N K TE

Verselinjene over er fra diket «T-banematrisen», som er en del av Grønlandssutraen – en diktsamling ment for høytlesning (2016) skrevet av Fredrik Høyer (f. 1988). Diktsamlingen er også gitt ut som musikkalbum, framført på Nationaltheatret og utgitt som monolog i 2019. «T-banematrisen» handler om angsten og bekymringen det lyriske jeget opplever når han leser ulike saker om klimakrisen på telefonen sin, stående på T-baneperrongen. Jeget innser absurditeten i at nyhetene om klimakrisen står ved siden av saker om fotballspillere og skuespillere – nyhetene blir overveldende. Alle inntrykkene fører til en springende tankestrøm med fortvilte tanker hos det lyriske jeget.

Hvordan påvirker de stadige nyhetene om krig eller klimakrise andre steder i verden deg?

7 | litteraturen fra 1850–1900

215

Det å uttrykke menneskets indre følelsesliv står sentralt i Høyers dikt og i hele den modernistiske tradisjonen. Diktene i samlingen er skrevet i en fri form, uten fast strofedeling eller rimmønster. Det er innslag av store bokstaver, ufullstendige setninger og utropstegn. Eksperimentering med skrivemåter utgjør også en sentral del av den modernistiske tradisjonen. Formen til diktet er med på å underbygge det lyriske jegets tankespinn og følelse av sjokk. De fleste av oss kan nok kjenne oss igjen i ønsket om å stenge verden litt ute, slik det lyriske jeget hos Høyer gjør: S K

F UT O

Lytt til «T-banematrisen» på Spotify eller ferdig-snakka.no.

DU er jo ikke klar for dette? Og drar hetta over hodet – prøver å sette på en sang. Ikke angste, ikke tenke noe mer på det, men det skjer nå! Det er allerede i gang (Høyer, 2016)

Knut Hamsun og «Fra det ubevisste sjeleliv»

I 1890 publiseres artikkelen «Fra det ubevisste sjeleliv» i tidsskriftet Samtiden. Den unge og ambisiøse forfatteren Knut Hamsun (1859–1952) står bak teksten. Året etter reiser han rundt med et foredrag om samme tema, nemlig sin visjon for en ny og mer psykologisk orientert litteratur. Du husker kanskje at Georg Brandes’ forelesninger «Hovedstrømninger i det nittende aarhundres litteratur» regnes som en programerklæring for realismen 20 år tidligere? På samme måte blir Hamsuns artikkel og foredrag viktige for starten på den modernistiske tradisjonen i Norge. Hamsun mener at litteraturen må handle om menneskets indre natur og om hvordan sanseopplevelser kan føre til irrasjonelle reaksjoner hos ekstra følsomme enkeltindivider. KRITIKK AV DEN KRITISKE REALISMEN Hamsun kritiserer også den realistiske litteraturen, slik Brandes kritiserte den romantiske. Han går hardt ut mot Alexander Kielland og Henrik Ibsen og omtaler Ibsens karakterer som «dramatisert tremasse» (Hamsunsenteret, u.å.). Med dette mener han at skikkelsene i litteraturen ikke har noen indre psykologi, de er like døde og endimensjonale som trær. Hamsun ønsker seg karakterer som kun representerer det individuelle i seg selv. I den kritiske realismen var det et poeng at karakterene skulle være representanter for grupper. Dette misliker Hamsun. Han stiller et retorisk spørsmål knyttet til den kritiske realismen i «Fra det ubevisste sjeleliv»: Hva om nå litteraturen i det hele tatt begynte å beskjeftige seg litt mer med sjelelige tilstander enn med forlovelser og ball og landturer og ulykkeshendelser som sådanne? Man måtte da ganske visst gi avkall på å skrive «typer» – som alle sammen er skrevet før – «karakterer» – som man treffer hver dag på torget. (Hamsun, 1890. Språklig modernisert) Hamsun ser på den realistiske litteraturens typer som kjedelige og lite menneskelige og vil ha noe annet – «sjelelige tilstander»:

216

N K TE

D L

I «Det ubevisste sjeleliv» formulerer Hamsun et program for en litteratur som skal handle om de indre, mer irrasjonelle og følelsesstyrte sidene ved mennesket.

Men det ble til gjengjeld flere individuelle tilfeller i bøkene, og disse for så vidt kanskje mer svarende til det sinnsliv som moderne mennesker i nåtiden lever. Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsenes uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv. (Hamsun, 1890. Språklig modernisert)

Les sitatet på 216 nøye, og formuler med egne ord hva Hamsun vil at litteraturen skal handle om. Hvilke språklige virkemidler bruker han for å få fram synspunktet sitt?

SULT: DET ENSOMME JEGET I BYEN? «Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den …» (Hamsun, 1999)

Dette er den første setningen i romanen Sult av Knut Hamsun, først utgitt i 1890. Sult handler om en navnløs jeg-person som vandrer retningsløst rundt i Kristiania og forsøker å tjene penger som skribent. Romanen har ingen tydelig ytre eller indre handling som driver fortellingen framover, den er heller komponert som fire deler som veksler mellom sult og metthet. Gjennom disse delene følger vi det sultne jeget som driver omkring i byen, hvor han titter, grubler, funderer og tidvis oppfører seg merkelig. Jeget framstår som et av de følsomme individene som Hamsun beskriver i «Fra det ubevisste sjeleliv». For eksempel behøver han helt fysisk mat, han er svimmel og kan ikke tenke klart. Likevel gjør en observasjon av ei eldre kone med bare éi tann i munnen såpass sterkt inntrykk at han mister matlysten. Han gir også penger til andre som han tenker trenger dem, selv om han absolutt trenger dem selv. Sanseinntrykk og hva de gjør med jeg-personen, preger teksten. 7 | litteraturen fra 1850–1900

217

Klokken var nI. vognrammel og stemmer fylte luften, et uhyre morgenKor blandet med fotgJengernes skritt og smellene fra kuskens svøper.

D L

N K TE

Studer bildet fra tegneserieadaptasjonen av romanen Sult av Martin Ernstsen (2019) og tenkeskriv i tre minutter: Hva synes du utsnittet fra denne tegneserien forteller om den navnløse jeg-fortelleren?

denne støyende ferdsel overalt opplivet meg straks, og jeg begynte å føle meg mer og mer tilfreds.

Inntrykket av den glade morgen overveldet meg, og Jeg gav meg til å nynne av glede uten noen bestemt grunn.

MODERNISTISK FORM I SULT: PERSONAL FORTELLER OG TANKESTRØM Jeg ga meg til å iaktta de menneskene jeg møtte og gikk forbi, leste plakatene på veggene, mottok inntrykk fra et blikk slengt til meg fra en forbifarende sporvogn, lot hver bagatell trenge inn på meg, alle små tilfeldigheter som krysset min vei og forsvant. (Hamsun, 1999) I Sult deler jeg-personen sitt syn på verden og hvordan han påvirkes av den, slik vi kan se i sitatet over. En personal forteller formidler sine opplevelser mens han beveger seg rundt i byen. Leseren får dessuten vite hva han tenker og føler, dette betyr at synsvinkelen er intern. I Sult er også den indre, ikke den ytre handlingen, viktigst. Derfor er teksten preget av tankestrøm, altså jeg-personens indre monolog og assosiasjoner. Dette er en viktig fortelleteknikk i modernistiske romaner og noveller. Teksten er som en strøm av tanker hos én, eller i noen tekster, flere karakterer. Slik speiler formen, med personal forteller, intern synsvinkel og tankestrøm, innholdet i modernismen: menneskets indre, ubevisste og irrasjonelle sjeleliv. Leseren får ikke vite mye om bakgrunn til karakteren, ikke engang navnet. Det innebærer en stor forskjell fra den realistiske formen. Her finnes ikke arv eller historie, bare miljøet og nåtiden. I modernismen driver følelser og psykologien karakteren framfor ytre omstendigheter. KONTEKSTEN TIL SULT Innholdet i Sult kan tolkes på ulike vis. Fattigdom utgjorde er stort problem i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Mange hadde lite penger til mat, og sult var et reelt problem. I denne romanen har imidlertid sulten en annen mer 218

overført betydning. Jeg-personens sult kan være en metafor for en annen type sult – kanskje etter tilhørighet og anerkjennelse, eller etter å lykkes som forfatter? I romanen sammenlikner jeg-personen seg med andre mennesker som virker bekymringsløse og lykkelige. Selv sniker han seg rundt og kjenner hva sulten gjør med ham: Jeg kjente slett ikke mitt lyse sinn igjen og jeg hadde de underligste plager på alle kanter. Jeg kunne ikke sette meg på en benk for meg selv eller røre min fot noe sted hen uten å bli overfalt av små og betydningsløse tilfeldigheter, jammerlige bagateller som trengte inn i mine forestillinger og spredte mine krefter for alle vinder. (Hamsun, 1999) Sulten og de fysiske opplevelsene handler kanskje om hva det betyr å leve i et moderne samfunn, når man føler seg utenfor. I den tidlige modernismen er fremmedfølelse, hjemløshet, forvirring og angst sentrale temaer. Disse følelsene oppstår i møtet med moderniteten; den industrialiserte byen og det mange opplever som en kald omverden. Byen har mange mennesker. På den ene siden kan man forsvinne i mengden og være seg selv. Samtidig gjør byen at man kan bli borte i alt mylderet og må klare seg på egen hånd. Slik er også jeg-personens møte med Kristiania. Opplevelsene til jeg-personen kan ses i sammenheng med samfunnskonteksten, samtidig som teksten skildrer det indre hos ett menneske på tvers av tid og sted.

hamsun-problemet Knut Hamsun skrev mange bøker, og forfatterskapet strekker seg over mange år. Utover på 1900-tallet skriver han mer realistiske romaner og uttrykker seg flere steder kritisk til urbanisering og industrialisering. Mange setter bøkene hans svært høyt, men ikke mennesket Knut Hamsun, som støttet nazismen og Adolf Hitler. Han sendte blant annet Nobel-medaljen han mottok i 1920 for romanen Markens grøde (1917), til Joseph Goebbels, propagandaminister i Nazi-Tyskland, i 1943. Han skrev også en nekrolog over Adolf Hitler i Aftenposten 7. mai 1945. Forfatterskapet viser derfor at det ikke alltid er samsvar mellom stor kunst og god etikk. Dette fører fram til det som kalles «Hamsun-problemet»: Kan vi skille mellom litteraturen og forfatteren? Noen mener at man ikke burde lese Hamsun, mens andre mener at man kan skille mellom tekstene og personen som skrev dem.

S K

F UT O

Sett dere mer inn i «Hamsun-problemet», finn argumenter for eller imot å lese Hamsun, og gjennomfør en diskusjon i klasserommet: Kan man skille mellom verk og skaper?

7 | litteraturen fra 1850–1900

219

JEG SER Jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblåskyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodernes hjem. En regndråbe! S K

F UT O

1 Se nærmere på adjektivene i strofe én, fire og sju i diktet. Hvilke konnotasjoner og funksjoner har de i diktet, synes du? 2 Se på hvordan været utvikler seg i strofe tre, seks og åtte. Hvordan tolker du disse «værmeldingene»? 3 Kan du finne et brudd med formen i diktet? Hva forteller bruddet om det lyriske jegets opplevelse av omgivelsene?

220

Jeg ser på de høie huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte. Jeg ser på de velklædte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de ludende heste. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser … Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt … (Obsfelder, 1893. Her fra 1917)

«Jeg er visst kommet på en feil klode!» (Obstfelder, 1893) sier eller tenker det lyriske jeget i diktet «Jeg ser». Fremmedfølelsen som vi leser om i Sult, ser vi i dette diktet også. Tekstene viser fram utenforskapet som enkeltmennesket opplever, i to ulike sjangre, roman og dikt. I dette diktet leser vi om et lyrisk jeg som ikke hører hjemme i byen eller på jordkloden. Denne hjemløsheten kommer fram gjennom form og innhold. OBSERVASJON, KONKLUSJON OG VÆRMELDING Diktet har en fri form, men har likevel en fast struktur fram til strofe sju. Strofene veksler mellom observasjoner, konklusjoner og omtaler av været. Først kan vi se på strofene med væromtaler, som er strofe tre, seks og åtte. Været har en symbolsk betydning. Symboler er konkrete gjenstander som symboliserer noe mer enn seg selv, for eksempel kan kors symbolisere kristendom og flagg nasjonen. En forfatter kan også lage litterære symboler – altså gjenstander i teksten som symboliserer noe mer enn seg selv, men akkurat hva må man tolke seg fram til. Værsymbolene henger sammen med det lyriske jegets økende grad av forvirring og fremmedfølelse: «En regndråbe! / De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte. (…) Hvor de gråblå skyer blir tunge.» (Obstfelder, 1893) Samtidig som været blir dårligere, skjer det en utvikling med det lyriske jeget. Det lyriske jeget observerer verden og beveger blikket stadig nærmere bakkeplan, fra «hvide himmel», «gråblå skyer» og «blodig sol» i første strofe til «høie huse», «tusende vinduer» og «fjerne kirketårn» i fjerde strofe. Videre er det lyriske jegets observasjoner nede på gatenivå hvor han ser «velklædte herrer», «smilende damer» og «ludende hester». Mellom observasjonsstrofene kommer det to konkluderende strofer: «Dette er altså verden / Dette er altså klodernes hjem» (…), «Dette er altså jorden / Dette er altså menneskenes hjem.» (Obstfelder, 1893) Så langt følger strofene samme struktur. Mens været blir dårligere, nærmer blikket til det lyriske jeget seg bakken. BRUDD I FORM OG FORVIRRING I INNHOLD Om formen skulle fulgt et harmonisk mønster, ville det ha kommet en konklusjon om byen etter observasjonene av menn, damer og hester, for eksempel: «Dette er altså mitt hjem.» Men her skjer det et brudd, byen er ikke det lyriske jegets hjem. I stedet for harmoni øker forvirringen til jeget fram til de to siste verselinjene: «Jeg er visst kommet på en feil klode! / Her er så underligt.» (Obstfelder, 1893) Vi kan se hvordan formen og innholdet henger sammen. Bruddet i strukturen viser forvirringen, hjemløsheten og fremmedfølelsen hos det lyriske jeget. Både Sult og «Jeg ser» er tydelige eksempler på tidlig modernisme i Norge.

7 | litteraturen fra 1850–1900

221

Haugtussa ble satt opp på Det Norske Teateret med Ane Dahl Torp i hovedrollen som Veslemøy (2013–2022)

Nyromantikk og mystiske naturskildringer ↻

Fra tidligere hadde Garborg skrevet mer realistisk på landsmål (nynorsk) i romanen Bondestudentar (1883) og naturalistisk på dansk i romanen Trætte mænd (1891). Forfatterskapet hans er et av dem som viser at vi ikke kan plassere forfattere som enten realistiske eller modernistiske.

222

FØR DU LESER Kan du huske overgangen fra å være barn til å bli ungdom? Kan du huske den første forelskelsen og den første kjærlighetssorgen?

En parallell strømning til den tidlige modernismen i 1890-årene er nyromantikken. I likhet med de tidlige modernistiske tekstene er nyromantikken en reaksjon på den realistiske litteraturen fra 1870- og 1880-årene, og også her vektlegges følelseslivet. Likevel er ikke nyromantikk helt det samme som tidlig modernisme. Grunnen til det er de mystiske og overnaturlige naturskildringene vi finner i den nyromantiske kunsten og litteraturen. Et eksempel er Arne Garborgs (1851–1924) diktsyklus Haugtussa, utgitt i 1895. Haugtussa er en samling av rundt 70 dikt. Diktene har en tematisk sammenheng og handler om jenta Veslemøy i overgangen fra barn til ung kvinne. Hun blir forelsket i Jon, men så kommer kjærlighetssorgen når han svikter henne. Dette ser vi for eksempel i den siste strofen av diktet «Vond dag» når hun oppdager at Jon har valgt en annen fordi hun kommer fra en rik familie. Kjæresten til Jon blir kalt «megga ifraa Aas».

D L

N K TE

Som fuglen, såra under varme veng so blodet tippar lik den heite tåre, ho dreg seg sjuk og skjelvande i seng og vrid seg natti lang i gråten såre. Det slit i hjarta og det brenn på kinn. No må ho døy; ho miste guten sin. (Garborg, 2000)

Hvilke funksjoner har sammenlikningen med fuglen, og hva forteller denne strofen om å være ulykkelig forelsket?

Motiv, tematikk og form i Haugtussa

Det aller første diktet i samlingen, «Til deg, du heid og bleike myr», forteller leseren hva som skal skje videre med Veslemøy gjennom beskrivelser av naturen (Bø, 2002). Veslemøy skal bli forelsket og føle glede før hun skal bli sveket og oppleve mørke følelser og utenforskap. I møtet med de mørke følelsene i seg selv vil hun nesten gå under, før hun klarer å komme seg igjen. I den første strofen: «Til deg, du heid og bleike myr / med bukkeblad, / der hegre stig og heilo flyr, / eg gjev mitt kvad.» (Garborg, 2000), kan vi se både enderim, bokstavrim og en henvendelse til naturen, med myra og fuglene (hegre og heilo). De neste strofene viser hvordan mørket kommer, men så letter sinnsstemningen i den siste strofen: «Og um me kjenner gråt og gru / og saknad sår, / so må me lerkesongen tru, / som lovar vår.» (Garborg, 2000) Lerkesangen er et frampek mot våren og lysere tider – alt skal bli bra til slutt for Veslemøy. HAUGTUSSA I LYS AV KONTEKST Diktsamlingen handler også om at Veslemøy har synske evner og om hennes møte med de underjordiske haugtussene som vil lokke henne med seg. Haugtussa-navnet får hun nok på grunn av disse evnene. Mange av diktene er fulle av naturmystikk hentet fra forfatterens oppvekststed – Jæren. Det indre i Veslemøy kommer til uttrykk gjennom naturbildene. De språklige bildene av tusser, troll, drauger og huldra er hentet fra folketroen som var levende i bondesamfunnet og skapte spenninger i møtet med det moderne. På tampen av 1800-tallet er denne troen på vei til å forsvinne. Garborg ser tilbake til ca. 1860 i denne teksten, og diktene viser overgangen mellom det gamle samfunnets overtro og den tidlige moderniteten. De underjordiske skikkelsene kan også tolkes psykologisk og symbolsk, slik at det handler om følelsene inni Veslemøy. Selv om Haugtussa ble skrevet for mange år siden, er kjærlighetssorg, mørke følelser og det å føle seg annerledes universelle temaer, og verket kan løftes ut av konteksten og være relevant i dag.

7 | litteraturen fra 1850–1900

223

Jærlandskapet som Garborg var inspirert av da han skrev Haugtussa.

KORT SAGT OM TIDLIG MODERNISME teksteksempler

Tidlig modernistisk litteratur

innhold

Sult av Knut Ham- Fremmedfølelse, hjemløshet, sun (1890) angst, forvirring hos enkeltmennesket i møte med byen og moderniteten

form

kontekst

Roman Personal forteller Tankestrøm

«Fra det ubevisste sjeleliv» (Knut Hamsun) Litteraturen er en reaksjon på moderniteten Fattigdom i Kristiania Reaksjon på den kritisk realistiske litteraturen

Dikt Fri form Kontraster, symbolikk, metaforer

Litteraturen er en reaksjon på moderniteten

Dikt Tradisjonell lyrisk form Mystiske naturmetaforer og symboler

Større vekt på menneskets indre psykologi Det førmoderne samfunnet og folketroen forsvinner

Det irrasjonelle Individet på utsiden av samfunnet, drives av det ubevisste “Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder (1893)

Det ytre motivet speiler det indre følelseslivet Hjemløshet, utenforskap og forvirring

Nyromantisk litteratur

Haugtussa av Arne Den ytre handlingen speiler Garborg (1895) det indre følelseslivet Det irrasjonelle og underbevisste Overtro og det underjordiske

224

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva er modernismen en reaksjon på? 2

Hva kan det bety å eksperimentere med formen?

Kan du med egne ord forklare begrepet tidlig modernisme for en medelev?

UTFORSK 4 Utforsk en historisk person: Knut Hamsun, Edvard Munch, Dagny Juel, Sigbjørn Obstfelder, Oda Krohg eller Arne Garborg. Tegn personen med stikkord/ illustrasjoner i konteksten på arket og hva personene sto for, i stikkord inni portrettet av personen. Lag gjerne i full størrelse hvis dere har tilgang på store plakater, og heng dem opp i klasserommet. 5

Utforsk en fiktiv karakter: jeg-personen i Sult, det lyriske jeget i «Jeg ser» eller Veslemøy. Lag igjen en tegning av karakterene i de litterære universene etter samme oppskrift som med de historiske personene Skriv et dikt hvor den ytre naturen speiler den indre naturen i et lyrisk jeg. Bruk gjerne årstidene, ulikt vær eller dyr til å hjelpe deg i den kreative skrivingen. Begynn gjerne med å henvende deg til en del av naturen, slik Veslemøy gjør i «Til deg, du heid og bleike myr». Tips: Bestem deg for hvilke følelser naturskildringen skal speile. Våren handler kanskje om forelskelse og håp, mens høsten heller viser triste følelser? Hvilke dyr kan skildre følelsene til jeget? Inni en mørk skog er det andre følelser enn på toppen av et fjell.

Utforsk framstillingen av menneske, natur og samfunn i den realistiske og modernistiske tradisjonen så langt, bruk teksteksemplene i kort sagt-tabellene. Snakk om spørsmålene under i en utforskende samtale. Les mer om hva en utforskende samtale er, på side 86. • Hva slags syn på mennesket kommer fram (positivt, negativt, hvor opptatt er man av enkeltmennesket og så videre)? • Hvilke roller spiller samfunnet i tekstene dere har lest, hvordan påvirker de karakteren, og hva sier tekstene om samfunnet de er skapt i? • Hvilke roller spiller naturen i tekstene? (Her kan dere tenke på den indre menneskenaturen og den ytre naturen.)

VIDERE ARBEID 8 Skriv et kortsvar om modernistiske trekk i form og innhold i «Jeg ser». Bruk fagspråk og eksempler og skriv 200–300 ord. 9

Sammenlikn «Jeg ser» med et av Munchs malerier – «Skrik» eller «Melankoli». Se på form og innhold og plasser verkene i kulturhistorien. Reflekter til slutt om tekstene kan være relevante i dag. Se hvordan du sammenlikner tekster på side 68.

10 Skriv et essay om det å føle seg fremmed i samfunnet. Trekk inn minst tre av tekstene og maleriene til dette kapittelet og gjerne andre relevante tekster du kjenner til. Se hvordan du skriver essay på side 27. 11 Arranger en diskusjon i rolle i klassen. Camilla Collett, Henrik Ibsen, Georg Brandes, Alexander Kielland, Amalie Skram, Christian Krohg, Knut Hamsun, og Sigbjørn Obstfelder møtes for å diskutere hvordan litteraturen bør være. Utnevn en ordstyrer. Resten av klassen kan være publikum og stille spørsmål på slutten av diskusjonen.

7 | litteraturen fra 1850–1900

225

k api

e l tt

Arbeidere på hjemvei, malt av Edvard Munch i 1920.

LITTERATUREN FRA 1900- TIL 2000-TALLET Realisme og modernisme I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → → →

226

om hva som skjer i litteraturen fra 1900 til 2000, og hvordan den kan forstås ut fra konteksten om hvordan den realistiske og modernistiske tradisjonen utvikler seg om hvordan litteraturen framstiller mennesker, natur og samfunn, og hvordan den kan være aktuell i dag

Fysisk og litterær bygging av landet ↻

FØR DU LESER Se på maleriet som heter Arbeidere på hjemvei. Hva slags inntrykk får du av skikkelsene på bildet?

Du vet mye om hvordan det er å leve i 2020-årene, men hvordan var det å leve på starten av 1900-tallet? Norge ble en selvstendig nasjon etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905, og landet skulle bygges opp med bygninger, veinett, jernbane og industriområder. Norge befant seg i en økonomisk oppgangstid fram til første verdenskrig. Hadde du vært mann da, ville du kanskje hatt en fysisk krevende jobb. og blitt med i en arbeidstakerorganisasjon for å få bedre rettigheter Arbeiderpartiets popularitet økte i takt med veksten i arbeiderbevegelsen. Om du var en kvinne, ville du kanskje kjempet for bedre rettigheter, for i 1913 fikk kvinner stemmerett, og kvinnebevegelsen ble større. Eller kanskje du hadde blitt med i Målbevegelsen, altså bevegelsen for landsmålet (nynorsk), som var sterk den gangen. Utformingen av språket var også en viktig del av nasjonsbyggingen, landet skulle ikke bare bygges helt konkret, men også gjennom språk og litteratur.

nasjonsbygging ulike måter man kan skape og forsterke en felles nasjonal identitet i en nasjon.

D L

N K TE

Hva synes du denne valgplakaten for Arbeiderpartiet sier om arbeid og nasjonsbygging?

Plakat Det norske arbeiderparti. Stortingsvalget i 1933.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

227

nyrealisme: På starten av 1900-tallet fortsetter den realistiske tradisjonen med perioden som kalles nyrealismen. Den ble dominerende fra første tiår av 1900-tallet og fram til mellomkrigstiden i 1930-årene. De nyrealistiske tekstene handler ofte om menneskets plass i samfunnet, men enkeltindividet er viktigst, ikke samfunnsgrupper som tidligere i den realistiske tradisjonen. Karakterene er ofte tilknyttet andre samfunnsgrupper enn borgerskapet. I den kritiske realismen var målet at karakterene skulle frigjøre seg fra normer i samfunnet, mens frigjøringen problematiseres mer i nyrealistiske verk. Som i naturalismen ses mennesket i lys av generasjoner og tiden de lever i. En rallar var en anleggsarbeider som bygde jernbane og jobbet i gruver og andre anlegg.

D L

N K TE

Hvilke deler av landet og hvilke mennesker skrev forfatterne om?

fellesforbundet er Norges største fagforbund for arbeidstakere i privat sektor 228

Nyrealisme En ny forfattergenerasjon skrev det vi kaller nyrealistiske tekster på starten av 1900-tallet. Noen sentrale forfattere var Oskar Braathen (1881–1939), Knut Hamsun, Sigrid Undset (1882–1949), Johan Falkberget (1879–1967), Olav Duun (1876–1939), Kristofer Uppdal (1868–1961) og Cora Sandel (1880–1974). De nyrealistiske forfatterne var opptatt av hva som var etisk rett å gjøre for karakterene de skrev om. Litteraturen utforsket hvilke valg et menneske må kunne ta ut fra egen lykke og samfunnets forventninger. Handlingen i de nyrealistiske tekstene var hentet fra ulike steder og århundrer og bidro til nasjonsbygging gjennom å skildre forskjellige regioner og deler av landet. De nyrealistiske tekstene hadde en tydelig kronologi, miljøskildring og ofte en autoral forteller, skiftende synsvinkel og stort persongalleri. Dette har blitt kalt “en litterær kartlegging av landet” (Beyer, 1975). Kartleggingen skjedde ved å skildre typiske miljøer omkring i landet. Kristofer Uppdal hadde bakgrunn som rallar i gruver og på jernbanen. Bakgrunnen hans preget litteraturen han skrev, som ofte handlet om de som bygde jernbanen i Norge. Uppdal skrev lyrikk som kan knyttes til den modernistiske tradisjonen, mens de episke tekstene hans er realistiske. Også i dag arbeider mennesker på anleggsplasser med veibygging, men stadig flere jobber i servicebransjen. Vi ser på et dikt om å jobbe på kaffebaren, før vi går videre inn i den nyrealistiske litteraturen. ( JEG SITTER PÅ EN KR AKK PÅ BAKROMMET) Jeg sitter på en krakk på bakrommet sluker maten og hviler føttene bærer brød opp og ned trappene løper over de harde flisene får senebetennelse av å presse espressoene den øverste sjefen kommer uanmeldt slår hånda hardt i cd-spilleren her hører vi ikke på musikk her har vi ikke helgetillegg pausa reduseres fra en halvtime til et kvarter jeg hviler på krakken jeg spiser i en time legger fem brød i en pose tre croissanter en nydelig Croque Monsieur slenger forkleet på disken en stor kaffe to go ut blant Frognerfruene kollegaene beholder fatningen ringer til Fellesforbundet Fra Vårs av Amalie Kasin Lerstang, 2018

Diktet over kan leses som en kommentar til dagens samfunn. Det finnes fortsatt klasseskiller, hardt arbeid og manglende rettigheter for arbeidstakere på mange arbeidsplasser. Det lyriske jeget her tør å gjøre opprør. Vi kan spørre oss om en kvinnelig fabrikkarbeider på starten av 1900-tallet hadde muligheten til å gjøre det samme opprøret, og hadde hun hatt noen steder å gå for å søke hjelp?

Fabrikkjentene langs Akerselva

N K TE

D L

Han Nils hadde vært nattevakt her i femten år snart, så han hadde glemt å være redd. Hendte det at en av arbeiderne la seg til å dø, gjorde han Nils rundene sine gjennom den natta, som ellers. Han visste så inderlig godt at de som hadde slitt ifra seg, var så lutende lei av alt som fabrikk hette, at det aldri kunne falle dem inn å «gå igjen», så sant de på noen måte kunne slippe.

Oskar Braaten (1881–1939) skrev om arbeidermiljøet langs Akerselva i Kristiania. Han vokste opp på Sagene, en bydel som ligger ved Akerselva i Oslo, og skildret et miljø han kjente godt. Braaten var opptatt av «fabrikkjentene», som kvinnene som arbeidet på fabrikkene ble kalt. Han så på hvordan kvinnene håndterte livet med barn, som ofte ble født utenfor ekteskap, i kombinasjon med lange arbeidsdager. I novellen «Mens hjula står», utgitt i 1916, følger vi en nattevakt på en fabrikk som akkurat har hørt en lyd:

Hva betyr tittelen «Mens hjula står», tror du, og hva sier dette utdraget om fabrikkarbeiderne?

De nyrealistiske karakterene stilles ofte overfor et etisk valg – et dilemma: Hva er det rette å gjøre i ulike situasjoner? Derfor kalles nyrealismen også etisk realisme. I Braatens novelle finner nattevakten Nils fabrikkjenta Petra som nettopp har født i skjul. Nils tar med seg babyen. Når han kommer tilbake igjen, finner denne dialogen sted: Ja! Å gjorde du av han du fant, spør jeg? Å gjorde du av den vesle! Nils peker mot vinduet: Der! sier han bare! I elva Nils! Velsigne deg, Nils, i elva mener du? Ja, var det ikke i elva han skulle da, Petra? Var det ikke i elva han skulle? Hun ligger en stund før hun svarer. Så skriker hun mot ham, vettløst og rått: Jovisst var det i elva han skulle, for fa’an! Jo visst fa’an var det i elva han skulle! Og så kommer gråten igjen. (Braaten, 1916) Bjølsen valsemølle, en kornmøllefabrikk langs Akerselva, ble oppført i 1884.

229

Bør babyen bli kastet i elva eller ikke? Dette etiske valget sier mye om hvor hardt samfunnet var, men også at verdier som empati og medmenneskelighet blir viktigere – for babyen blir ikke kastet i elva. Novellen er et tydelig eksempel på miljøet og menneskene den nyrealistiske litteraturen ofte handler om. D L

N K TE

Har du noen idealer for hvordan den store kjærligheten skal være? Et ideal er et mål for hvordan man aller helst vil at noe skal være.

S K

F UT O

Les utdraget fra Jenny på side 442. Hva forteller utdraget om Jennys syn på hvordan kjærligheten skal være?

Sigrid Undset: Jenny og tapte kjærlighetsidealer

Sigrid Undset (1882–1949) er en sentral forfatter i norsk litteratur. Hun skrev om hvordan kvinner håndterer livet, både i tidligere tider, som i middelaldertrilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922), men også i hennes egen samtid på første halvdel av 1900-tallet. I Undsets gjennombruddsroman Jenny, utgitt første gang i 1911, møter vi den 28 år gamle Jenny Winge. Hun er en suksessfull billedkunstner bosatt i Roma. Romanen handler derfor om kunstnerlivet, men den er også en fortelling om kjærlighetsidealer. I starten ser Jenny hvordan venninner lett kan flørte og bli forelsket, mens selv har hun så høye idealer for hvordan den kjærligheten skal være, at det er vanskelig å finne den i virkeligheten: «Hun selv var annerledes. Hennes blod var både rødt og varmt. Den lykke hun lengtes efter, den skulle være het og fortærende- men den skulle være ren og plettfri.» (Undset, 1992) Kjærlighetslivet blir komplisert for Jenny. Hun forlover seg med Helge Gram, og handlingen flytter seg til Oslo. Jenny velger å bryte forlovelsen. Hun blir så forført av og gravid med faren til Helge, Gert Gram, men barnet dør etter fødselen. Hun reiser tilbake til Roma, og der kjenner hun på følelsen av å ha sveket seg selv og idealene om en ren og plettfri kjærlighet: «Skape seg om hadde hun villet, for å slippe inn mellom mennesker, hvor hun hadde visst alltid, hun måtte være en fremmed, fordi hun var av en annen art. Men hun hadde ikke orket å være alene, innesperret i sin egen natur.» (Undset, 1992) Selv om hun finner kjærligheten med en tredje mann, Gunnar Heggen, tar hun livet av seg i slutten av romanen. JENNY SOM NYREALISTISK ROMAN Romanen har en autoral forteller med skiftende synsvinkel, slik at leseren får innblikk i tankene og følelsene til flere enn Jenny. Innledningsvis følger vi Helge, som akkurat har kommet til Roma og møter Jenny og venninna på gata. «I det han skrådde over gaten, kom to unge piker forbi ham. De var visstnok norske, falt det ham inn i det samme, og han syntes allikevel det var moro.» (Undset, 1992) Den interne synsvinkelen viser tankene til karakterene og hvordan tankene kan skille seg fra handlingene og dialogen. At synsvinkelen skifter, gir dessuten en forståelse for flere av karakterene og hvordan de oppfatter hverandre. Jenny står overfor etiske valg underveis i teksten. Teksten viser hva som skjer med enkeltindividet om det svikter sine idealer og ikke er tro mot seg selv. Mer psykologiske tolkninger av romanen peker på hvordan Jenny er et produkt av sin egen oppvekst. Hun vokste opp uten sin biologiske far, men etter hvert med en stefar. Den døde faren ble opphøyet, ja, nærmest en guddommelig skikkelse i himmelen. Oppfatningen av den perfekte mannen bærer Jenny med seg gjennom livet. Jenny er altså en sammensatt roman som kan tolkes på ulikt vis, og den viser et enkeltmenneske som søker etter den rette veien i livet.

230

KORT SAGT OM NYREALISTISK LITTERATUR teksteksempler

innhold

«Mens hjula står» av Etiske valg og dilemmaer Oskar Braaten (1916) Arbeiderklassen Kvinner Jenny av Sigrid Undset (1911)

form

kontekst

Novelle

Framvekst av fabrikker i byene og tøffe forhold for arbeiderne

Autoral forteller Sosiolekt i dialogen

Kvinners mulighet til å ta vare på barna sine når de jobber på fabrikker

Ideal mot virkelighet

Roman

Kvinnefrigjøring

Kjærlighet

Personal forteller

Flere kvinner i arbeidslivet

Etiske dilemmaer

Skiftende synsvinkel

Modernitet, færre normer i samfunnet

Skildringer av tanker og følelser

Menneskets indre psykologi

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvordan kan nyrealismen som litteraturhistorisk periode henge sammen med samfunnsutviklingen på starten av 1900-tallet? 2

Hva betyr det at nyrealistisk litteratur kan ses som «en litterær kartlegging av landet»?

Forklar for en medelev hvorfor Jenny er en nyrealistisk roman. Trekk inn både form og innhold i forklaringen.

Hvordan kan «Mens hjula slår» ses i sammenheng med arbeidskårene for kvinnelige fabrikkarbeidere på begynnelsen av 1900-tallet?

UTFORSK 5 I nyrealismen var enkeltmenneskets valg et viktige tema. Også i dag er man opptatt av valgene mennesker må ta, og de etiske dilemmaene man kan møte. Et dilemma er en situasjon der du står mellom to valgmuligheter, og begge valgmulighetene vil kunne medføre ubehagelige konsekvenser. Mange radioprogrammer og podkaster handler om å gi råd til lyttere som står overfor ulike dilemmaer. Oppgave:

• Alle skriver ett dilemma på en lapp, enten noe de har stått i selv, eller noe man tenker er relevant i dagens samfunn. • Alle leverer lappene til læreren, som blander lappene og deler ut tilfeldige dilemmaer til grupper på tre til fire elever. • Gruppene trekker så én og én lapp og diskuterer dilemmaene. Tildel gjerne roller som programleder, psykolog og så videre, og spill inn som podkast. VIDERE ARBEID 6 Lag en presentasjon der du sammenlikner den kritiske realismen på 1800-tallet med nyrealismen. Se hvordan du kan bygge opp presentasjonen din på side 78. Bruk gjerne novellene «En god samvittighet» (side 405) og «Mens hjula står» (side 423) som eksempler, og svar på problemstillingen: Hvilke likheter og forskjeller i form og innhold finnes mellom kritisk realisme og nyrealisme?

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

231

Tradisjonell lyrikk

På første halvdelen av 1900-tallet står den realistiske tradisjonen sterkt i de episke tekstene. Innenfor lyrikken skrives det mange dikt i en tradisjonell, fast form med strofedeling og enderim. Noen deler av denne tradisjonelle lyrikken kan knyttes til den realistiske tradisjonen, fordi den har et tydelig budskap om menneskets formål i samfunnet. Her vil vi spesielt nevne arbeiderdiktning og kamplyrikk. Samtidig er det viktig å huske at den tradisjonelle lyrikken fra denne tiden også inneholder langt mer enn disse to greinene, for eksempel sentrallyrikk med tradisjonell form.

Norges Kommunistiske Parti ble dannet av et mindretall på Det norske Arbeiderpartis landsmøte i 1923. I kommunismen ligger ideen om et klasseløst samfunn hvor alle eier alt. For å oppnå dette samfunnet må arbeiderklassen overta makten.

232

ARBEIDERDIK TNING: ARBEIDERE , STÅ SAMMEN! Arbeiderdiktning er et begrep som brukes om lyrikk som handler om arbeidere, og mange dikt fra første halvdel av 1900-tallet er arbeiderdiktning. Dette henger sammen med at arbeiderklassen vokser og blir viktig i samfunnet på starten av 1900-tallet. Lyrikken har et tydelig budskap om samhold i arbeiderklassen og kamp mot borgerskapet. I 1920-årene skrev Rudolf Nielsen (1901–1929) blant annet politisk lyrikk om arbeiderklassen. Nilsen var politisk engasjert og tilhørte delen av arbeiderbevegelsen som var revolusjonær og tilknyttet Norges Kommunistiske parti (NKP), og han var naturlig nok inspirert av den russiske revolusjonen i 1917. I diktet «Bekjennelse» kan vi se den sterke klassetilhørigheten og kampviljen.

BEKJENNELSE Der er ingen mening med livet? Du sier: Vi fødes og dør, men er der et mål for det hele, en hensikt med alt det vi gjør? Jeg kjenner en mening med livet. Det er at du gjør din plikt i stort og i smått mot din klasse – i handling, i tanke og dikt. Det er at du aldri gir efter for løfter om laurer og lønn, men trossig og hatefull kjemper for rettferd og fred for din sønn.

laurer: laurbærkrans, her: belønning

Ti selv har du intet å håpe. Lykken er ikke for deg. For fremtidens slekt skal du åpne en bedre og lysere vei.

ti selv: for selv

Jeg kjenner en mening med livet. Det er i de navnløses hær å kjempe for arbeiderklassen med tanke og sang og gevær.

Hva er meningen med livet ifølge det lyriske jeget? Hvordan framstilles arbeiderklassen? Hvilken funksjon har enderimene og den faste formen?

Fra På stengrunn (1925)

K AMPLYRIKK: MANER TIL MOTSTAND! Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm – vi dig til strid!

S K

F UT O

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hvad skal jeg kjempe med, hvad er mitt våpen? (Grieg, 1936)

S K

F UT O

«Til ungdommen» er skrevet av Nordahl Grieg (1902–1943) og ble utgitt i 1936. Den spanske borgerkrigen hadde akkurat startet, og Grieg oppfordrer her til kamp mot fascismen. Diktet er et eksempel på kamplyrikk. Den ble en viktig sjanger i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig, hvor dikterne oppmuntret til å stå opp mot maktovergrep og krigshandlinger. Diktene var motstandsdikt som manet til nettopp kamp. De hadde et tydelig etisk, politisk eller sosialt budskap – slik tendenslitteraturen i den realistiske tradisjonen også har. «Til ungdommen» uttrykker et budskap om å gjøre det rette og kjempe for menneskeverdet. Det kan vi også se i ellevte strofe: «Da synker våpnene / maktesløs ned! / Skaper vi menneskeverd, / skaper vi fred.» På grunn av budskapet i kamplyrikken kan man knytte den til den realistiske tradisjonen, i likhet med arbeiderdiktningen.

Les «Til ungdommen» på side 428. Svar på oppgavene til teksten der.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

233

SENTR ALLYRIKK: LIVETS EVIGE SPØRSMÅL I tillegg til arbeiderdiktningen og kamplyrikken er mye annen lyrikk på 1900-tallet skrevet i tradisjonell form, selv om den verken knyttes til den realistiske eller modernistiske tradisjonen. En del av diktene kalles sentrallyrikk, som betyr at de tar opp sentrale, evigaktuelle temaer, som livet, kjærligheten, naturen og døden. Formen på sentrallyrikk kan være både tradisjonell og modernistisk. Du synes jeg ser slik på deg. Å, si ikke jeg er frekk, men la meg få lete etter min første elskedes trekk i ansiktet ditt før mørket skyller likheten vekk (Hagerup, 1942) S K

F UT O

Les de sentrallyriske diktene «Einsemda» side 434, «Eisamflygar» side 446 og «Ensomhet» side 435. Hva forteller diktene om å føle seg alene?

Halldis Moren Vesaas (1907–1995) og Tor Jonsson (1916–1951) er to andre lyrikere som skriver tradisjonell lyrikk om de store temaene i livet. I likhet med Hagerup skriver Moren Vesaas mye om livet som kvinne, relasjoner og selve livet. I Jonssons dikt «Fattig ynskje» kan vi se det kanskje aller mest grunnleggende sentrallyriske temaet, kjærlighet og død. «Var eg ein Gud, / ville eg skapa/ kjærleik og død, / berre kjærleik og død.» (Jonsson, 1951) Arbeiderdiktningen, kamplyrikken og sentrallyrikken viser tre ulike sider av den tradisjonelle lyrikken på 1900-tallet.

S K

F UT O

Strofen over er hentet fra Inger Hagerups (1905–1985) dikt «Den første», utgitt i samlingen Flukten til Amerika fra 1942. Hagerup skrev mange dikt om sammensatte følelser i relasjoner mellom mennesker. Diktene hennes har stort sett en tradisjonell form. Hagerup skrev også kamplyrikk, som «Aust-Vågøy. Mars 1941». De ulike temaene og motivene viser hvordan en lyriker kan skrive dikt i mange ulike kategorier, og at det kan være problematisk å plassere forfattere i en spesiell bås.

Kulturdebatt om seksualmoral og kristendom

Les novellen «Drift» i tekstsamlingen på side 440. Diskuter med en medelev hvordan dere kan bruke kunnskap om Freud og psykoanalysen til å forstå novellen. nattverd: et rituelt måltid som utgjør en viktig del av gudstjenesten. Man spiser en oblat, en slags kjeks, som representerer Jesu kropp, og drikker altervin som representerer Jesu blod. 234

I 1930-årene oppsto en kulturdebatt om seksualmoral og religiøse spørsmål, slik det også foregikk en debatt om seksualmoral i 1880-årene. Denne gangen sto debatten mellom de kulturradikale og de kulturkonservative. De kulturradikale lot seg inspirere av Sigmund Freud og ønsket en friere barneoppdragelse og seksualmoral. I den forbindelse kan vi nevne Sigurd Hoel (1890–1960) og Aksel Sandemose (1899–1965), som skrev realistiske og psykologiske romaner. Rolf Stenersen (1899–1978) lot Freuds teorier prege novellen «Drift» (1931). Novellen skildrer hvordan et menneskes undertrykte, seksuelle drifter tar over for fornuften. De kulturradikale stilte seg kritiske til kristendommen, fordi de mente at forkynning skapte angst og uro hos menneskene. I tillegg hevdet de at kristendommen fungerte undertrykkende. Arnulf Øverland (1889–1968) holdt i 1933 et foredrag kalt «Kristendommen, den tiende landeplage», hvor han harselerte med kristendommen. Blant annet sa han følgende om nattverden: «Denne vemmelige kannibalske magi praktiseres den dag i dag.» (Øverland,

1933) Han kalte kristendommen for den tiende landeplage med henvisning til de ni landeplagene som omtales i Det gamle testamente. Foredraget var patosfylt og dryppende ironisk, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Øverland ble tiltalt for blasfemi – altså for å ha hånet Gud. Øverland er med det den siste i Norge som har blitt offentlig tiltalt for blasfemi. Det hører til historien at han ble frikjent.

N K TE

D L

Et slikt sinne mot litteratur kan framstå komisk i våre dager, men sinnet forteller også noe om hvordan samfunnet har utviklet seg.

Å være verdikonservativ handler om å ville beskytte de bestående, kulturelle verdiene i samfunnet.

PSYKOANALYSENS PÅVIRKNING PÅ LITTER ATUREN På den andre siden av kulturdebatten finner vi de verdikonservative, blant andre Fredrik Ramm (1892–1943) og Sigrid Undset. De forsvarte den kristne kulturarven og tradisjonelt familieliv og barneoppdragelse. De ville holde seksuallivet innenfor ekteskapet og var kritiske til skildringene av seksualitet i litteraturen. I artikkelen “En skitten strøm flyter utover landet” i Morgenbladet i 1931, har Ramm følgende uttalelse om den kulturradikale litteraturen: «Den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjøre ved sin litterære virksomhet.» (Ramm, 1931).

Finnes det tekster som blir ansett som skadelige for barn og unge i dag?

Psykoanalysen ble en viktig tankestrømning på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Mannen bak teorien var Sigmund Freud (1856–1939). Freud mente at menneskesinnet rommet en kamp mellom de ubevisste driftene og fornuften. Driftene står gjerne i motsetning til samfunnets forventinger om hvordan man skal oppføre seg, og i oppveksten vil de fleste bli opplært til å undertrykke dem. Drifter og seksualliv som blir undertrykt, kan komme til uttrykk i drømmer og føre til psykisk uhelse, ifølge Freud. Mange forfattere i både den modernistiske og realistiske tradisjonen ble påvirket av psykoanalysen, og en del av disse tekstene knytter vi til psykologisk realisme. Sigmund Freud tenkte på menneskets personlighet som et isfjell. Personligheten kan deles inn i tre deler: id (den uorganiserte delen av personligheten som kun søker glede og selvtilfredsstillelse), ego (den organiserte delen som er realistisk orientert) og superego (den kritiske og moraliserende delen som forholder seg til samfunnets normer og motarbeider id). Freud mente at psykisk uhelse skyldtes traumer og ubevisste minner lagret i personligheten vår.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

235

KORT SAGT OM ARBEIDERDIKTNING, KAMPLYRIKK OG PSYKOLOGISK LITTERATUR Arbeiderdiktning

teksteksempler

innhold

form

kontekst

«Bekjennelse» av Rudolf Nilsen (1925)

Budskap om samhold og stolthet i arbeiderklassen

Dikt Fast form med strofedeling og rimmønster

Arbeiderklassens vilkår Kommunisme Klassekamp

Kamplyrikk

Psykologisk litteratur

«Til ungdommen» av Nordahl Grieg (1936)

Dikt Tydelig budskap om å kjempe for menneskeverd, Fast form med strofedeling og rimmønster samhold og fred

«Drift» av Rolf Stenersen (1931)

Seksualitet Tabuer Det underbevisste

Novelle Personal forteller Psykologiske skildringer Naturskildringer

HAR DU FORSTÅTT? 1 Kan du forklare hva arbeiderdiktning, kamplyrikk og sentrallyrikk er? 2

Hva handlet kulturdebatten i 1930-årene om?

Hva er forskjellen på å være kulturradikal og kulturkonservativ?

VIDERE ARBEID 4 Hva er budskapet i første strofe av «Til ungdommen», og hvilke virkemidler brukes for å få fram dette? Skriv et kortsvar på cirka 200 ord der du bruker fagspråk og eksempler fra strofen. 5

236

Gjør en retorisk analyse av enten Øverlands foredrag (side 456) eller Ramms artikkel (side 431), som du finner i tekstsamlingen. Diskuter til slutt hva teksten

Den spanske borgerkrigen 1936–1939 Fascisme Sigmund Freuds teorier Kulturdebatt om seksualmoral

forteller om motsetningene i samfunnet i 1930-årene. Se mal for retorisk analyse på side 47. 6

Utforsk kulturkampen i 1930-årene og sedelighetsdebatten i 1880-årene. Lag et rollespill hvor Bjørnstjerne Bjørnson, Arnulf Øverland, Fredrik Ramm og en representant fra vår tid møtes for å diskutere seksualmoral, religion og barneoppdragelse.

Skriv en norskfaglig artikkel om kulturdebatten der du kort gjør rede for motsetningene mellom de kulturradikale og de kulturkonservative. Videre diskuterer du om noen av poengene fra debatten kan være relevante nå. Du kan gjerne trekke inn hva slags tekster eller medieinnhold man er redd skal kunne skade barn og unge i dag. Bruk relevante tekster der det er naturlig.

Utviklingen av den modernistiske tradisjonen

E L

«BYENS METAF YSIKK»: MODERNISME I MELLOMKRIGSTIDEN «Byens metafysikk» er hentet fra samlingen Jord og jern, som ble utgitt i 1933. Allerede i tittelen på diktsamlingen har vi en kontrast mellom jord, det naturlige og levende, og jern, det menneskeskapte, døde og harde. Kontrasten følger oss også gjennom diktet «Byens metafysikk». Metafysikk er læren om det som ligger til grunn for eksistensen og den fysiske verden, men som vi ikke kan se. At byen kan ha en metafysikk, gir den kanskje mer liv enn hva vi pleier å tillegge den? Vi kan se at diktet har frie vers uten bruk av enderim, men at det blir skapt rytme gjennom anaforer, altså verselinjer som begynner med det samme ordet. Diktet består av sju strofer, hvor de fem første handler om teknologien i byen som mennesker verken tenker over, kan se eller legger merke til. De to siste strofene handler om det lyriske jeget og et du.

Rolf Jacobsen var medlem av Nasjonal Samling og redaktør for Kongsvinger Arbeiderblad under andre verdenskrig. For lederartiklene han skrev, ble han dømt til tre og et halvt års straffarbeid for landssvik. Man kan derfor diskutere forholdet mellom forfatter og tekst i hans tilfelle, i likhet med Knut Hamsun. Samtidig koples Jacobsens skjønnlitterære tekster nokså sjelden til nazismen (Myklebust, 2020).

N K TE

Etter bølgen med tidlig modernisme i 1890-årene i Norge slår ikke modernismen helt an de første tiårene av 1900-tallet. Den nyrealistiske litteraturen står sterkest. Likevel skrives det noen viktige modernistiske tekster. En dikter som er verdt å nevne, er Rolf Jacobsen (1907–1994). Han skrev modernistisk lyrikk og videreførte tematiseringen av teknologi, industrialisering og urbanisering, som vi så i den tidlige modernismen. En forskjell er at fremmedfølelsen ikke er like sterk hos det lyriske jeget.

Hvilke assosiasjoner gir tittelen «Byens metafysikk» deg? Slå opp «metafysikk» dersom du lurer på hva ordet betyr.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

237

D L

N K TE

Les de fem første strofene av diktet og noter alle besjelingene du kan finne. Hvilke konnotasjoner har ordene som beskriver egenskapene teknologien har?

BYENS METAF YSIKK Under rennestensristene, under de skimlete murkjellere, under lindéalleenes fuktige røtter og parkplenene: Telefonkablenes nervefibre. Gassledningenes hule blodårer. Kloakker. Fra østens skyhøie menneskealper, fra vestens villafasader bak spirea – de samme usynlige lenker av jern og kobber binder oss sammen. Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv. Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen. Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank hundrede mil i mørke. Byens jernkledde innvolder arbeider.

D L

N K TE

Les de to siste strofene, her er det et du og et lyrisk jeg. Hvordan har du-et og jeget det, og hva driver de med? Hvilke besjelinger, sammenlikninger og ord med spesifikke konnotasjoner kan du finne her?

Kanskje la du merke til at kloakken, gassledningene og telefonkablene ble til innvoller, hadde syk hoste eller hadde hule blodårer? Tingene blir besjelet og får menneskelige egenskaper, og her tillegges de egenskaper med bestemte konnotasjoner. Selv om diktet kan bli lest som teknologipositivt, for eksempel fordi disse tingene holder byen i gang, gjør konnotasjonene, til ord som «syk hoste» eller «lenker», at det også kan finnes et ubehag i byens usynlige jobb – den har en form for kontroll over mennesket. Men oppe i dagen danser jo du med flammende fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens hvite øie og ny kåpe i solskinnet. Og oppe i lyset etsteds står jo jeg og ser hvordan cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel gjennem kastanjeløvet mot det evige liv. Fra Jord og jern, 1933

I de siste strofene kan vi se vi en spesiell metaforisk beskrivelse av hvordan «du-et» oppfører seg, samt en besjeling og en sammenlikning i denne verselinja: «cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel (..) mot det evige liv». Hvordan skal vi forstå disse bildene? De viser i alle fall hvordan det lyriske jeget og du-et kan oppleve, sanse og undre seg over store spørsmål, fordi teknologien tar seg av den harde jobben det er å holde samfunnet og byen i gang. Både formen og innholdet viser forholdet mellom byen og mennesket, og er derfor tydelig modernistisk.

238

Rundt omkring i Europa finner du liknende steiner på gata, plassert utenfor stedet jødene bodde da de ble deportert. Disse kalles snublesteiner, og de skal minne folk om ofrene for holocaust. Prosjektet ble startet i 1992 av den tyske kunstneren Gunter Demning, og den første snublesteinen ble lagt i Köln. I 2022 finnes det 606 snublesteiner i Norge, og akkurat denne er viet Ruth Maier – kjæresten til dikteren Gunvor Hofmo.

Kriseerfaring og høydepunktet av norsk modernisme

Etter andre verdenskrig får modernismen et større gjennomslag også i norsk sammenheng. Mange av de modernistiske tekstene som blir skrevet etter 1945, bearbeider krigen og utforsker for eksempel hvordan man skal kunne leve i en verden hvor folkemord ble satt i system i konsentrasjonsleirene. Det betyr ikke at alle tekstene eksplisitt har andre verdenskrig som tema, men på ulikt vis kan de forstås i den konteksten.

N K TE

D L

Hva tror du tittelen Jeg vil hjem til menneskene betyr?

S K

F UT O

Diktet «Fra en annen virkelighet» er hentet fra diktsamlingen Fra en annen virkelighet (1948) og formidler det lyriske jegets opplevelse av meningsløshet gjennom en oppramsende tankestrøm, uten fast rim eller rytme. Jeget henvender seg til et du i teksten: «Det er vel virkelighet, / det er vel virkelighet nok for dine øyne.» (Hofmo, 1948) Diktet viser at noen klarer å forholde seg til verden etter andre verdenskrig, mens noen ikke gjør det. I diktet står gjenstander og virkelighet på den ene siden, på den andre får alt en annen og fremmedgjørende betydning: «hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning», og «mennesket er en tåke av ensomhet og angst» (Hofmo, 1948). De metaforiske bildene, «kimende klokker av sorg og bitter forventning» og «tåke av ensomhet og angst», får fram hvordan virkeligheten og menneskene oppleves helt annerledes etter andre verdenskrig og holocaust. Den modernistiske formen og virkemidlene formidler det lyriske jegets opplevelse av å stå utenfor virkeligheten. Den uvirkelige virkeligheten ble selvsagt opplevd som svært relevant på den tiden, men diktet skildrer også en følelse mange kan kjenne seg igjen i, uavhengig av hvilken tid man lever i.

GUNVOR HOFMO OG «FR A EN ANNEN VIRKELIGHET» En forfatter som skriver om reaksjonene etter andre verdenskrig, er Gunvor Hofmo (1921–1995). Hofmos diktsamling Jeg vil hjem til menneskene (1946) blir ofte lest i sammenheng med Hofmos eget liv, fordi hun opplevde at kjæresten Ruth Maier ble sendt til Auschwitz. Maier ble drept i konsentrasjonsleiren. Mange av Hofmos dikt skildrer en meningsløs tilværelse – hvordan kan noe ha mening etter holocaust?

Les diktet «Fra en annen virkelighet» på side 430 og svar på spørsmålene der.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

239

Tarjei Vesaas fotografert i 1965.

TARJEI VESA AS OG ALLEGORISKE TEKSTER Tarjei Vesaas (1897–1970) skrev også litteratur som tematiserte krigserfaringene og ettervirkninger av krigen, særlig i en del av tekstene som kom ut i 1950-årene. Vesaas debuterte i 1923 og skrev noveller, romaner og dikt helt fram til sin død i 1970. Novellen «Fall» fra 1952 handler om en forvirret og ensom skikkelse som har kjøpt en togbillett på impuls. Han må derfor bli med et nattog nærmest mot sin vilje. Fortelleren er autoral, men har en intern synsvinkel. Handlingen drives mest gjennom en tankestrøm, derfor er synsvinkelen viktig. I sitatet under kan vi se hvordan hovedpersonen forsøker å trøste seg selv: «Ja, men eg er mo åleine i en sovekupé når toget elles er stappfullt. Eg er i dødskupéen. Så så så –»

D L

N K TE

Hva kan toget være et symbol på? Hvordan brukes sammenlikning og ord med negative konnotasjoner for å beskrive dette toget? 240

Det er tydelig at mannen blir skremt av stemmene i hodet, og disse driver ham til å gjøre ting han egentlig ikke vil. Stemmene blir sterke når han finner ut at han er helt alene i en kupe på et ellers fullt tog, noe han ikke tror kan være tilfeldig. Oppbygningen i deler av teksten nærmer seg lyrikken, hvor setningene nærmest blir verselinjer, der jeget snakker med seg selv. Toget blir også skildret, som for eksempel i sitatet under: Toget dundrar og går. Sat ein oppe i ein ås, ville toget likne ein orm som vrid seg fram og har ein glo å sjå eit fattig stykke framfor seg med. Og med nokre fattige ljos bakover langs kroppen. I ei veldig natt. Ein elendig liten orm. (Vesaas, 1952)

Den navnløse hovedkarakteren håper at konduktøren skal kan komme og nærmest bringe ham tilbake til virkeligheten. Når konduktøren ikke kommer, ser han skygger bevege seg over speilet. Han blir redd for at han har kalt «det onde» til seg, ved å henge ut en plakat om at han ønsker at konduktøren skal ta kontakt. Han snakker ut i det tomme rommet: Er du her? Spør han, som ein pust. Han prøvar stenge munnen sin, men står ikkje imot det som vil kalle og tala, kan kallar ut i romet som ein dåre: – Er du her? Konduktøren som ikke kommer, kan vi tolke på ulikt vis. Er han en representant for staten, for religionen eller for autoriteter generelt, som ikke lenger kan redde menneskene etter andre verdenskrig? Og hva er dette onde i skyggene, som hovedkarakteren tror han ser og snakker til? Kanskje kan det handle de usynlige, mørke kreftene inni og utenfor ham selv? Novellen ender med at den ensomme, redde karakteren tar steget ut av egen kupe og går mot døren lengst bak i toget. Hva som skjer etter at han har åpnet bakdøren på toget, må leseren tenke seg til selv: Han har inga utsetting no, han har kurs mot utdøra. Idet han er på vegen, kjenner han at tunga losnar frå festet sitt og fell i golvet. Men han stansar ikkje for det, han blir sogen mot den døra som slår ut. Der opnar ho seg! Svart. Fylt av fart og brøl. Kva har han kalla på ved å henge ut den plakaten? Han kan ikkje tenke ein tanke. Klikk, seier det. Klikk, klikk. Og det er ikkje å tenke. «Fall» kan vi lese som en allegorisk tekst. Det betyr at teksten kan leses som et bilde på noe annet. Hele teksten blir en utvidet metafor for noe større enn den konkrete handlingen. Man må tolke og forstå virkemidlene underveis, og samlet utgjør disse allegorien. Novellen kan være en allegori for hvordan mennesket ikke har kontroll over livet. Dessuten skildrer den hvordan vi styres av et indre, irrasjonelt sjeleliv som vi heller ikke har kontroll over, og selvsagt kan ingen andre gripe inn i disse indre kreftene. Hovedkarakteren kan dessuten ikke stole på autoriteter eller menneskene rundt seg, og er overlatt til seg selv. Denne opplevelsen kan knyttes til bearbeidelsen av andre verdenskrig. Kanskje kan tematikken også være relevant i dag?

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

241

KORT SAGT OM MODERNISMEN FRAM TIL 1960-ÅRENE teksteksempel

innhold

form

kontekst

«Byens metafysikk» Av Rolf Jacobsen (1933)

Menneske og teknologi Ambivalent forhold til teknologien

Dikt Fri form Symbolikk Metaforer

Modernitet Industrialisering Teknologi

«Fra en annen virkelighet» av Gunvor Hofmo (1948)

Fremmedfølelse Utenforskap Angst og ensomhet Pessimisme

Dikt Fri form Symbolikk Metaforer

Andre verdenskrig og holocaust

«Fall» av Tarjei Vesaas (1952)

Utenforskap Angst og ensomhet Psykens kontroll over mennesket Å ikke ha kontroll over livet sitt

Novelle Intern synsvinkel Tankestrøm Allegori

Bearbeidelse av opplevelsene etter andre verdenskrig

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvordan henger modernismen i 1950-årene sammen med andre verdenskrig? 2

Hvem var Gunvor Hofmo, og hva slags type lyrikk skrev hun?

Kan du gi et eksempel på et dikt med tradisjonell form og modernistisk innhold?

Hva er en allegorisk tekst?

VIDERE ARBEID 5 Gjør rede for modernistiske trekk i form og innhold i «Byens metafysikk». Skriv et kortsvar på 200–300 ord. Bruk tretrinnsmetoden som er forklart på side 53. 6

Tolk og sammenlikn «Fra en annen virkelighet» og «Fall»: Hva forteller tekstene om modernismen i 1950-årene og om å bearbeide opplevelser fra andre verdenskrig? Bruk malen for tolkning og sammenlikning som du finner på side 68.

242

Ha en utforskende samtale om hvordan kunst og litteratur kan brukes til å bearbeide traumer. Spill den inn som podkast. Et tips til en konkret retning for samtalen kan være at verk som ble skrevet i forbindelse med andre verdenskrig, fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. Dere kan også trekke inn andre traumatiske hendelser og andre tekster dere kjenner til.

Klassen deler seg inn i grupper på tre til fire elever. Hver gruppe velger ett dikt fra 1900-tallet, av for eksempel Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas, Rudolf Nielsen, Nordahl Grieg, Kristofer Uppdal, Tor Jonsson, Gunvor Hofmo eller Arild Nyquist. Les og tolk diktet sammen i gruppen. Gjennomfør så en lyrikk-kafé i klasserommet etter følgende formel: • Gruppen framfører diktet på en kreativ måte. • Gruppen forteller de andre om hvordan de tolker form og innhold i diktet, og plasserer det i litterær tradisjon og kontekst. • De andre gruppene lytter aktivt og stiller gjerne oppfølgingsspørsmål.

LITTERATUREN I SISTE HALVDEL AV 1900-TALLET:

To tradisjoner side om side Mange forfattere fortsetter å skrive innenfor den realistiske tradisjonen i andre del av 1900-tallet og inn på 2000-tallet, og den psykologisk orienterte realismen fortsetter å være relevant. Etter hvert skriver realistiske forfattere også mer samfunnskritisk igjen, med sosialrealismen, før skittenrealistisk litteratur gjør seg gjeldende i 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet. Parallelt blir den modernistiske tradisjonen fornyet med forfattere som skriver nyenkle dikt, og fra 1980-årene blir det skrevet postmodernistiske verk. Utviklingen kan ses i lys av konteksten og samfunnsutviklingen, men det er også viktig å minne om at jo nærmere vi kommer vår egen tid, jo mer krevende kan det være å få oversikt over eller kategorisere litteraturen. Det kan hende du finner både modernistiske og realistiske trekk i en og samme tekst, eller leser en tekst som ikke passer inn i noen av boksene som blir presentert her. Dette gjelder også for litteraturen fra 1800-tallet, i tekstene finnes det trekk som kan knyttes til ulike tradisjoner, ut fra hva man vektlegger. Det viktigste er å se på den enkelte teksten du har foran deg, for å peke på realistiske og/eller modernistiske trekk!

D L

N K TE

Kan man tolke uttrykket i en stol? Denne stolen heter Mann og er designet av Peter Opsvik i 1999. Ser du mannen? Er han lekende eller desperat?

243

UTVIKLING I DEN MODERNISTISKE TRADISJONEN Nyenkelhet

I 1960-årene kom en reaksjon på de pessimistiske tekstene som bearbeidet andre verdenskrig, og som inneholdt språklige bilder som kunne være vanskelige å forstå. Reaksjonen som synes i lyrikken, kalles nyenkelhet. Den nyenkle lyrikken eksperimenterte med formen og viste verdien man kan finne i de hverdagslige tingene. Diktene behøver ikke å tolkes så mye og kan være lettere tilgjengelig for leserne. Lyrikken var blant annet inspirert av tingdiktene til Olav H. Hauge (1908–1994), altså dikt om konkrete gjenstander, som diktet «Ny duk» er et av de senere eksemplene på: D L

N K TE

Klarer du å lese diktet uten å tolke det?

Ny gul duk på bordet. og nye kvite ark! Her må då ordi koma, her som er så fin duk og so fint papir! Isen la seg på fjorden, so kom fuglane og sette seg. (Hauge, 1980)

Mens du leste diktet merket du kanskje at du begynte å tolke den overførte betydningen med en gang. Handler det om et lyrisk jeg med skrivesperre, eller en ny begynnelse i livet? Å tolke er noe vi gjør hele tiden, men ett av poengene i nyenkelheten er å gjøre en konkret lesning. Det vil si at du ikke leser duken, arkene, papiret, isen, fjorden eller fuglene i diktet som bilder på noe annet, men heller lar ordene og begrepene representere seg selv. I Norge var flere av forfattere som skrev nyenkelt, knyttet til tidsskriftet Profil. Tidsskriftet introduserte nyenkelhet for Norge, og forfatterne kalles «Profil-kretsen». Dag Solstad (f. 1941) og Jan Erik Vold (f. 1939) er to av forfatterne i denne kretsen. 244

UTVIKLING I DEN REALISTISKE TRADISJONEN Sosialrealisme

Fra lek i den modernistiske tradisjonen går vi til kamp i den realistiske. I 1970-årene lot flere forfattere seg inspirere av opprør i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Her kan Vietnamkrigen nevnes, i tillegg til den norske folkeavstemningen om medlemskap i EEC (EF/EU) i 1972. Studentene gjorde opprør mot ulike deler av samfunnslivet i mange land. Forenklet sagt demonstrerte folk mot gamle maktstrukturer og autoriteter i samfunnet og ønsket bedre rettigheter og mer frihet. Studentene var ofte radikale, og mange var tilknyttet marxismen, slik også deler av arbeiderbevegelsen var. I Norge preget dessuten kvinnebevegelsens kamp for fri abort, lik lønn og barnehageplass samfunnet og litteraturen. Både studentopprør og kvinnekamp kan ses i sammenheng med utdanningseksplosjonen i samfunnet, som førte til at stadig flere tok høyere utdanning. En del forfattere ble nært knyttet til arbeider- og kvinnebevegelsen og skrev tendenslitteratur om skjeve maktforhold og urettferdighet i samfunnet og i ekteskapet.

Dag Solstad: Arild Asnes. 1970

Dag Solstad skrev sosialrealistisk litteratur i 1970-årene, blant annet romanen Arild Asnes. 1970 (1971). I romanen møter vi 28 år gamle Arild Asnes. Han er forfatter og intellektuell, men leter etter noe mer i livet sitt. Han dras mot arbeiderklassen, selv om han ikke selv er en del av den, og finner mening i å skulle jobbe for arbeidernes sak og blir kommunist: «Arild Asnes’ skjebne var nå beseglet. Han hadde sluttet seg til en marxistisk-leninistisk organisasjon» (Solstad, 1988). Romanen slutter med at Arild Asnes går av T-banen på Ammerud i Oslo og beveger seg mot «kjempeblokkene» som ligger der, med avisen Klassekampen under armen. Ønsket til Arild Asnes er å nærme seg arbeiderne som bor i blokkene: «Der bodde de. Han sto utenfor, snart ville han ringe på hos dem.» (Solstad, 1988) Romanen viser hvordan mange intellektuelle i samtiden meldte seg inn i AKP (m-l) og hadde en sterk politisk overbevisning. Senere i forfatterskapet tar Solstad et ironisk oppgjør med hvordan mange intellektuelle drømte om væpnet revolusjon og kommunisme i 1970-årene, og sa opp jobbene sine, la om språket og tok seg arbeid i industrien for å slutte seg til arbeiderklassen. Oppgjøret kommer kanskje tydeligst fram i romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982), som ble filmatisert i 2005.

Feministisk sosialrealisme

Kvinnekampen var også viktig for flere av de sosialrealistiske forfattere. Det kvinnelige, personlige livet ble politisk og skrevet inn i tekstene. Innsiden av hjemmet skulle vises fram, og tekstene beskrev hvordan kvinner og barn ble undertrykt. Toril Brekke (f. 1949), Bjørg Vik (1935–2018) og Gerd Brantenberg (f. 1941) er noen av kvinnene som skriver feministisk sosialrealisme.

marxisme er en samfunnsteori som kritiserer kapitalismen og ser klassesamfunnet som ufritt og undertrykkende for arbeiderklassen. Tradisjonell marxisme ønsket seg et klasseløst og kommunistisk samfunn, noe som ville kreve at arbeiderne tok den politiske makten. Denne teorien har hatt stor påvirkning på arbeiderbevegelser og politikk i store deler av verden, og også hatt innflytelse på mange fagfelter. Dag Solstad er et eksempel på hvordan en forfatter kan bevege seg mellom de litterære tradisjonene. I 1960-årene knyttes han til nyenkelhet, før han i 1970-årene skriver sosialrealistisk litteratur. I 1980og særlig i 1990-årene trer eksistensielle og psykologiske problemstillinger tydeligere fram i bøkene hans, og de knyttes gjerne til den modernistiske tradisjonen. AKP står for Arbeidernes Kommunistparti, som var et norsk kommunistisk parti (1973–2007). Inntil 1990 hadde partiet tilleggsbetegnelsen marxist-leninistene (m-l).

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

245

Bjørg Vik: «Kaninene»

Tekstene til Bjørg Vik viser hvordan både kvinnen og mannen er fanget av forventningene til kjønnsroller og ekteskap. Tematikken er tydelig i novellen «Kaninene», hentet fra novellesamlingen Fortellinger om frihet (1975). I «Kaninene» møter vi en familie som består av mor, far, ett barn i førskolealder og én kanin. BARNETS SYNVINKEL Fortelleren i «Kaninene» er autoral, med en intern synsvinkel som ligger hos gutten i familien. Han observerer foreldrene sine, uten å kunne vurdere det de gjør. Når synsvinkelen ligger hos et barn, blir effekten at leseren, med sitt voksne blikk, ofte forstår mer enn barnet i teksten. Gutten observerer at «moren blir borte i seg selv», og at foreldrene ikke prater sammen. Synsvinkelen viser at verken moren eller faren får gitt barnet den omsorgen det trenger, fordi de er fanget i kjønnsrollene sine. Gutten har en kanin som han passer godt på og steller. Denne kaninen kan tolkes som et symbol, den er fanget i et bur, sårbar og fullstendig avhengig av omsorgen fra gutten. På samme måte er gutten selv overlatt til omsorgen fra moren og faren. D L

N K TE

Hva slags inntrykk får du av miljøet som skildres i utdraget fra «Kaninene»? Kan du finne noen virkemidler i denne skildringen? Er det viktig hva slags lyder som ramses opp?

SOSIALREALISTISK MILJØSKILDRING OG KJØNNSROLLER I PERSONFR AMSTILLINGEN Teksten begynner med en miljøskildring som inneholder detaljer, ord med ulike konnotasjoner og andre virkemidler som er typiske for realistiske tekster: Buret står bak huset. Huset har kjøkkenvindu mot baksiden, fra kjøkkenvinduet kommer stemmene. Som oftest er det stille, en hvit liksom lodden stillhet ut av det åpne vinduet. Av og til morens lyder innefra, vannkranen, skapdører, det bløte sukket fra kjøleskapet, flaskeklirr, en dør som blåses igjen av gjennomtrekken» (Vik, 1975). Miljøskildringene i novellen kan tolkes som bilder på livet til karakterene. I novellen skildres et hus, likt de andre husene, i et nytt boligfeltet med «bratte, steinete tomter». At miljøet rundt huset gjennomgående skildres som bratt, steinete og uferdig, kan kanskje si noe om hvordan menneskene som bor her opplever livet sitt? Huset ser ikke ut slik moren hadde håpet, som kanskje kan tolkes som at livet hennes ikke ble akkurat slik hun hadde tenkt. Heller ikke tingene inni huset er moren særlig fornøyd med, for eksempel det nye sofabordet som faren har skrudd sammen. «Smart konstruksjon, sier han. Det er for lavt, sier moren.» Det kan virke som om kvinnen ikke finner lykken som husmor i dette huset. Personskildringene i novellen kan også fortelle oss mye om karakterene. Moren blir beskrevet som en som venter, smiler og ler sammen med andre, men ellers har «munn som en strek». Gutten ser ølflasker under den nye sofaen, og «Når hun går til butikken har hun av og til solbriller på, enda det ikke er solskinn». Detaljene i personskildringen kan fortelle oss hvordan moren har det, og at hun slettes ikke er lykkelig. Faren er stort sett på jobb og lover gutten fisketurer som han senere glemmer at han har lovet ham:

246

Noen ganger er faren der. Han er trett, det er fordi han arbeider, fordi han må reise så mye. Så tynn han er, sier faren og klemmer hardt i armene hans eller rister ham i skulderen. – Du gir ikke gutten skikkelig mat, bare kliss. Du må trene, sier han, du må løpe, klatre i trærne, bli en liten Tarzan. Faren liker heller ikke at gutten bruker så mye tid på å stelle kaninen sin, den omsorgen stemmer ikke med kjønnsrolleforventningene. OVERGREP I HJEMMET Jeg lar meg ikke presse lenger. Jeg har ikke lyst, du kan ikke tvinge meg! Kan jeg ikke? Du kan bare prøve. Hva tror du jeg jobber og sliter for? For å komme hjem til det sure fjeset ditt og den kalde ryggen! Ikke rør meg! Jeg har ikke lyst har jeg sagt. Jeg vil ikke før jeg får lyst. Du har aldri lyst. Jeg skal gi deg lyst, din tispe, jeg skal – Ei natt våkner gutten og overhører denne samtalen, før han blir vitne til at faren voldtar moren.

Kvinnens manglende selvrealisering, overgrep, de tradisjonelle kjønnsrollene og et utsatt og sårbart barn knytter novellen til den feministiske og sosialrealistiske tradisjonen. KONTEKSTEN TIL «K ANINENE» «Du som er sliten og sinna og lei, nå vil vi synge ei vise til deg / om at kvinner kan si fra, protestere og slåss», sang bandet Amtmannens døtre i «Kvinnefrontsangen» i 1970-årene. Navnet på gruppa viser hvordan kvinnekampen strakk seg bakover til Camilla Collett og 1800-tallets realistiske litteratur. Sanger, skuespill, kunst, filmer og litteratur ble brukt for å få fram budskapene i kvinnekampen i 1970-årene. Den politiske plakaten på neste side er fra 1976, og året før var det FNs internasjonale «kvinneår», og loven om selvbestemt abort ble vedtatt. I «Kaninene» ser vi budskapet om at kvinnen må ut av hjemmet, og at barnet kanskje helst skal i barnehagen. Dette vil også kunne avlaste den slitne faren som alltid er på jobb. Den sosialrealistisk litteraturen var opptatt av å forandre samtiden, i tradisjonen etter Camilla Collett, Henrik Ibsen og Amalie Skram.

S K

F UT O

Les hele novellen «Kaninene», som du finner på side 451 i tekstsamlingen, og svar på spørsmålene der.

FNs internasjonale kvinneår i 1975 hadde som mål å styrke engasjementet for kvinners rettigheter i verden.

S K

F UT O

Det er typisk for den sosialrealistiske, feministiske litteraturen at overgrep og voldtekt skildres. Her er dessuten gutten vitne til handlingen, og det påfører ham skader som uttrykkes i den kryptiske slutten på novellen. Slutten fører til undring hos leseren og må tolkes symbolsk. Gutten rekker moren en pose med kaninen sin i, og den er død.

Utforsk framstillingen av kjønn i nyere tekster. Velg ut noen russelåter dere kjenner, og diskuter hvordan kjønn skildres i disse tekstene.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

247

«Kjemp, men ikke aleine» politisk plakat for Kvinnefronten (1976) laget av Sonja Krohn. 248

KORT SAGT OM LITTERATUREN I 1960- OG 1970-ÅRENE teksteksempler

innhold

form

kontekst

«Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger» av Dag Solstad (1967)

Om hverdagslivet

Kort episk tekst

Om tingene som omgir oss

Personal vi-forteller

Reaksjon på den symboltunge, pessimistiske og vanskelige modernistiske litteraturen i 1950-årene

Modernistisk litteratur Nyenkelhet

Sosialrealistisk litteratur

Beskrivelse av konkrete ting «Ny duk» Av Olav H. Hauge (1980)

Hverdagslige og konkrete ting

Arild Asnes, 1970 av Dag Solstad (1971)

Roman Individets søken etter tilhørighet og mening i tilværelsen Autoral forteller, intern synsvinkel Forholdet mellom å være intellektuell og arbeider Tankereferat

«Kaninene» av Bjørg Vik (1975)

Dikt Fri form

Ekteskapet og hjemmet som et fengsel (bur) Ufrihet i kjønnsrollene Kjønnsrollers påvirkning på barn

Novelle

Arbeiderbevegelsen og studentopprør Kommunisme AKP (m-l) Utbygging av velferdsstaten

Autoral forteller, intern synsvinkel

Kvinneopprør

Person og miljøskildring

Kjønnsroller

Symboler

Likestilling

Budskap om kvinnefrigjøring Personer representerer grupper

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva kjennetegner nyenkelheten, og hvorfor kom denne endringen i den modernistiske tradisjonen? 2

Hva er typisk for tematikken for litteraturen som blir kalt sosialrealistisk?

Hvordan kan sosialrealisme ses i sammenheng med samfunnsutviklingen? Hva kan de sosialrealistiske tekstene fortelle om hvordan kjønnsroller påvirker mennesker?

VIDERE ARBEID 4 Skriv et kortsvar der du redegjør for hvorfor «Ny duk» er et nyenkelt dikt i form og innhold. Skriv 200–300 ord 5

Sammenlikn menneskets forhold til i byen i Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» på side 238 og

Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser» på side 220. Hva forteller de to diktene om utviklingen i den modernistiske tradisjonen? Bruk malen for tolkning og sammenlikning som du finner på side 68. 6

Lag en norskfaglig presentasjon av novellen «Kaninene», der du plasserer teksten i den realistiske tradisjonen, knytter den til samfunnskonteksten og til slutt tolker teksten. Bruk gjerne følgende problemstilling: Hvordan kan novellen «Kaninene» ses som en kritikk av kjønnsrollene i samfunnet? På side 78 finner du malen for norskfaglige presentasjoner, og begrepene til skjønnlitterær analyse og tolkning finner du på side 51.

Gjør oppgaver knyttet til NRK-serien F-ordet på kontakt.cdu.no. Her tar samfunnsdebattant Ulrikke Falch opp ungdommers holdninger til kjønn og det å være feminist i dag. 8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

249

Maleriet Grace Jones (1982) av Hilde Vemren

LITTERATUREN FRA 1980 TIL 2000-TALLET:

postmoderniteten er en samfunnstilstand etter moderniteten. I denne tilstanden finnes ikke lenger «de store historiene» eller ideologiene som bestemmer over menneskers liv. Enkeltmennesket står fritt til å skape seg selv. Det er et samfunn preget av frihet, globalisering og teknologisk utvikling.

250

Grenseløs eller fanget? Postmodernisme som reaksjon og videreføring

Postmodernismen er både en videreføring av og en reaksjon på innholdet og formen i den modernistiske tradisjonen. Modernistiske forfattere skrev ofte om fremmedfølelsen i møte med den moderne, industrialiserte byen. Postmodernismen kan ses som en reaksjon, blant annet på grunn av innstillingen til livet i storbyen. De postmodernistiske tekstene aksepterer livet i byen og er mer nøytralt innstilte til det. Postmodernismen handler dessuten om en ny samfunnstilstand, nemlig postmoderniteten. Samtidig videreføres vektleggingen av enkeltindividets opplevelser.

Å eksperimentere med formen og skape noe nytt var en typisk tendens i modernismen generelt. I postmodernistiske tekster ligger det en tanke om at alt nytt allerede har blitt gjort. Det nye for de postmodernistiske kunstnerne blir derfor å blande ulike stilarter, sjangre, nytt og gammelt. Deler av kunsten blir også digital, og ulike sjangre blandes inn. Derfor er postmodernismen en videreføring av eksperimenteringen, men også en reaksjon på at alt må være nytt – nå kan alt få være kunst! Forfattere begynner å skrive postmodernistiske tekster i 1980-årene og denne typen tekster blir skrevet videre inn på 2000-tallet. Sånn sett er postmodernismen vår tids modernisme. BARE OVERFL ADISK LEK ELLER IDENTITETSSØKEN? «Dere sier at den store fortellingen er død? Dere vil ha små fortellinger? Det skal dere faen meg få.» (Loe, 1999) Dette sitatet blir gjerne brukt når man skal forklare postmodernismens innhold. Sitatet er hentet fra romanen L (1999) skrevet av Erlend Loe (f. 1960). Postmodernistisk litteratur kan ved første øyekast virke absurd, humoristisk eller handle om enkeltindividers små opplevelser. Følelsen av at livet er tilfeldig, preger postmodernistiske tekster. Den typiske postmodernistiske karakteren forholder seg til dette gjennom humor og ironi og aksepterer av at man lever i en uoversiktlig verden. I den tidlige modernismen vandret de ensomme og forvirrede skikkelsene omkring i en storby de ikke forsto. I postmodernismen har man godtatt tilværelsen og kan forholde seg til angsten med en viss ironisk distanse. Vi snakker ofte om å ha en ironisk distanse til alvorlige ting. Det vil si at vi ikke uttrykker det vi virkelig mener, men heller tuller noe bort. Ironien kan derfor bli en måte å beskytte seg på, for eksempel mot å finne ut hvem man egentlig er. INNSIRKLING 1–3 De postmodernistiske tekstene er ofte preget av et mylder av ulike fortellinger og virkelighetsoppfatninger. Det innebærer for eksempel at det ikke finnes én handling eller én hovedkarakter, men at alt kan flettes sammen, både i handling og i sjangre. Noen av de postmoderne tekstene lar karakterene leke seg med ulike identiteter. Et eksempel er romantrilogien Innsirkling 1–3 (2007–2014) av Carl Frode Tiller (f. 1970). «Eg huskar eg ringte deg ein gong på fylla og skjelte deg ut for å vere feig, eg skulda deg for å ha flytta inn hos Silje berre fordi det ville ta livet av rykta om at vi var homsar»(Tiller, 2011), skriver karakteren Jon i et brev til David i den første romanen. På forsiden av boka er det avbildet en annonse i ei lokalavis som ber folk som kjenner David, om å skrive brev til nevrologisk@klinikken.no for å hjelpe ham å få hukommelsen tilbake. Det skal vise seg at hukommelsestapet ikke stemmer, og at det ikke står noen psykiater bak denne annonsen, noe David selv beskriver som «ein practical joke av dimensjonar» i tredje bok (Tiller 2014). De tre bøkene handler om hvordan personer i livet til David gjennom brev viser fram ulike og gjerne motstridende sider av David, andre personer og seg selv. Vi kan illustrere dette ved å se på hvordan Jon, den nevnte vennen til David, blir framstilt i ulike brev. Stefaren til David ser på Jon som en snill, usikker og lettpåvirkelig gutt. Silje, ekskjæresten til David, beskriver hvordan både hun og David så på ham som selvopptatt og selvmedlidende. I tredje bok sier David følgende om relasjonen sin til Jon: «Og Jon … det er 8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

251

sant at vi hadde sex ved nokre anledningar, men ærleg talt, i brevet hans får ein jo inntrykk av at vi var både bestevenner og kjæraster.» (Tiller, 2014) Her ser vi ulike syn på Jon, både han og David oppfattes ulikt av andre mennesker. Utforsking av ulike identiteter kan vi tydelig se i alle tre romanene. Tiller viser oss hvordan karakterene speiler seg i David og egentlig ser det de selv trenger å se. I tredje bok kommer leseren nærmere David, fordi han overtar som personal forteller i siste del. Her er brevene byttet ut med samtaler mellom David og psykiateren, Maria. Dette gir leseren et innblikk i hvordan David ser på seg selv, og hvordan Maria påpeker det som kanskje er falske forestillinger. Det finnes ingen fasitsvar om hvem David egentlig er, noe som kommer fram gjennom hvordan David forklarer brevene og psykiaterens analyser av ham: Vi er alltid på leiting etter uventa og interessante forklaringar på ting, trur eg det var eg sa. Om forklaringa er sann eller ikkje, skit vi i, så lenge ho er god. Og slik er det for deg når du sitt her og analyserer pasientane dine også. Meg inkludert! (Tiller, 2014) D L

N K TE

Hvordan tror du personer fra ulike deler av livet ditt ville skildret deg?

Brevene gir likevel både psykiateren og David mye informasjon. Er David bare rollene sine, eller kan han faktisk finne én sannhet om seg selv ved hjelp av brevene? Innsirkling 1–3 kan vise hvor vanskelig det er å fortelle en «sann» historie om hvem et enkeltmenneske er.

Postmodernistisk form: Alt kan være kunst!

Stilblanding er et annet typisk trekk ved postmodernistiske tekster som fornyer hva vi anser som kunst og litteratur. Stilblanding er derfor en viktig del av postmodernismen. Å blande stiler kan være å sette hverdagslige objekter inn i et galleri, da avgjør konteksten hva som er kunst og ikke. Kunstnere og forfattere blander også såkalt «lavkultur», eller populærkultur, som tegneserier eller tv-serier, med «høykultur», som kunstmalerier, klassiske romaner og skuespill.

Metafiksjon: Å skrive om å skrive F UT O

S K

Sammenlikn identitetstematikken i Innsirkling 1–3 med løkscenen fra Peer Gynt, som du finner i tekstsamlingen på side 397. Plasser tekstene i kulturhistorisk sammenheng. Bruk gjerne malen for sammenlikning av tekster som du finner på side 68. 252

Metafiksjon, som er fagbegrepet for at teksten på ulikt vis kommenterer seg selv, bryter inn i fortellingen og tydeliggjør at teksten skapes av noen. At kunst og litteratur kommenterer seg selv og handler om hvordan de selv blir til, kan vi se langt bakover i tid og i alle sjangre. Et eksempel fra romantikken er Johan Sebastian Welhavens dikt om å dikte, «Digtet aand» (1844). I forbindelse med postmodernismen brukes metafiksjon ofte på en lekende måte. Karin Moe (f. 1945) er en eksperimentell forfatter og skribent. Diktsamlingen Mordatter fra 1985 viser stilblanding og lek med identitet. Diktet «EKKELT, FLYTTE» er et eksempel på metafiksjon. Det handler om hvordan det lyriske jeget opplever skriving og tanken på at andre skal lese tekstene.

Time Zero av Kjartan Slettemark, 1981. Bildet er satt sammen av plastsøppel og utklipp fra aviser og blader. Slettemark er en av de største postmodernistiske kunstnerne i Norden.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

253

S K

F UT O

Hvorfor heter diktet «EKKELT, FLYTTE», tror du? Kan du finne eksempler på metafiksjon i diktet?

EKKELT, FLY TTE Ekkelt at nokon les mine dikt. Ekkelt at nokon ikkje ser mine dikt. Ekkelt å ha folk snokande i det som ikkje er per fekt overvaka og «hu der må vera spik galen.» Ekkelt. Ekkelt å sitja på altanen og egla på seg dei salva lyrikkvennene som ikkje fattar det døyt «hu er ikkje rektig navla.» Ekkelt å sleva av seg at er perfekt navla. Eg brekkar det meg i den fattelige så helvetes fattelige oppigjendritten om kaffien på grua og det evige ved kjærlighetens veige graps syrlig rydda sirlig rytma. Ikkje ekkelt nok. Jo språk er ikkje språk. Det er mykje eklare «ka er det denna vil sei, det er jo ikkje om!» Eklare. Kor eg fattar alle som blir ståande stut og sjå blankt, nyta ubrukte hyl med tette rykk, nei. Kommunikasjon, ta meg fan All denne uekle speglinga kan gå til glasmeistrane som gnistrar folk opp i eit rasande «ka ska det der forestilla. Hu kan ikkje vera rektige, denna!» Neivel. Fra Mordatter, 1985

Intertekstualitet

D L

N K TE

Hører du på noen sanger hvor artisten har samplet andre sanger inn i sin egen? Hva gjør denne samplingen med sangene, synes du?

Sampling i musikk er utbredt og er et eksempel på virkemiddelet allusjon eller intertekstualitet. I disse sangene henvises det enten direkte eller indirekte til et annet verk. Det kan sette sangen og artisten i sammenheng med sangen man sampler, så lenge den som lytter, kjenner til musikken man faktisk trekker inn. Mange artister blander også ulike musikksjangre. På samme måte er det i litteraturen. I romanen Doppler (2004) av Erlend Loe er det allusjoner til alt fra Teletubbies til Et dukkehjem. I hjernen til Doppler kverner kjenningsmelodien til Teletubbies; «Tinky Winky! Dipsy! La La! Po! Teletubbies. Teletubbies. Si HA-LLO! Man får lyst til å kjøre dem gjennom kompostkvernen» før tenkestrømmen flytter seg videre. Disse allusjonene kan utvide vår forståelse av hva teksten handler om, og de viser dessuten stilblandingen mellom populærkultur og høykultur i referansene. Andreas Doppler, som har flyttet fra sin gravide kone og deres to barn, må ta vare på barna en helg når kona skal på en venninnetur til Roma. Da finner denne samtalen sted: “Du reiser fra mann og barn, sier jeg. Det er

254

du som er Nora. Nei, det er du som er Nora, sier min kone. Du stakk fra alt. (...) Jeg er ikke Nora, sier jeg. Jeg er Afrika”. Her må leseren kjenne til Ibsens karakter Nora Helmer for å forstå referansene. Men når man gjør det, åpner teksten seg og gir større mening. KONTEKSTEN TIL POSTMODERNISTISKE TEKSTER Postmodernisme kan ses som reaksjoner på postmoderniteten, men hva er egentlig det? I postmoderniteten tas den individuelle friheten nærmest for gitt. Det er en selvfølge at man kan velge om man vil være medlem i kirken, hva man vil utdanne seg til, hvem man vil elske, og hvor man vil bo. Individualiseringen er et viktig kjennetegn ved det postmoderne samfunnet. Det er åpent, og individet kan bevege seg fritt ved hjelp av teknologi og digitale hjelpemidler. Individualiteten, friheten til å velge og opptattheten av seg selv møter man også i litteraturen, for eksempel gjennom stilblandingen, selviscenesettelsen og metafiksjonen. Det kan være skummelt at man selv bærer alt ansvaret for egen lykke og suksess, og da kan ironien være lett å skjule seg bak. Selviscenesettelse i litteraturen kan ses i sammenheng med utviklingen av reality-TV og sosiale medier, der alle kan leke med en blanding av virkelige og fiktive versjoner av seg selv og prøve ut ulike identiteter.

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva kjennetegner postmodernismen?

Skriv et ironisk dikt om hvordan du har det, hvor den ene verselinja motsier den andre. Til inspirasjon: «Jeg har det så sykt fint / Kjæresten min slo opp med meg i går.»

Hvordan er postmodernismen både en videreføring av og utvikling av modernismen?

Lag et begrepsskjema hvor du forklarer begrepene ironi, stilblanding, metafiksjon, intertekstualitet og selviscenesettelse. Bruk eksempler for å illustrere.

Pek på postmodernistiske trekk i både form og innhold i diktet «EKKELT, FLYTTE» (side 254). Skriv et kortsvar på cirka 300 ord. Bruk gjerne tretrinnsmetoden, som du finner forklart på side 53.

VIDERE ARBEID 4 I dette delkapittelet har du sett mange ulike eksempler på postmodernistisk kunst og litteratur. Dann grupper på to eller tre og ha en utforskende samtale om hva som kjennetegner postmodernistisk litteratur og kunst. I forkant av samtalen bør dere finne noen eksempler som dere ønsker å ta utgangspunkt i. Det er relevant å utforske hvordan verkene dere nevner, kan ses i sammenheng med konteksten. Forsøk å bruke begrepene knyttet til postmodernismen aktivt i samtalen.

Skriv et essay med tittelen «Frigjort eller fremmedgjort – mennesket i moderniteten» og alluder både eksplisitt (si hvilken tekst du refererer til, bruk sitat og så videre) og implisitt (bruk formuleringer eller temaer fra tekster uten at du henviser til dem) til tekster fra den realistiske og modernistiske tradisjonen. Et eksempel på en allusjon kan være «Hun fant ledningen og slo den på. Det ble lys» (Harstad, 2008), hvor «Det ble lys» alluderer til Bibelen. Les hverandres essay og pek på alle allusjonene dere finner.

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

255

Bilde fra filmen Brokeback Mountain.

D L

N K TE

Bildet er hentet fra filmen Brokeback Mountain (2005). Hva kjennetegner den typiske cowboyen?

Utvikling i den realistiske tradisjonen Et amerikansk eksempel er langnovellen «Brokeback Mountain» av Annie Proulx, som ble filmatisert i 2005. Her blir det harde livet til cowboyene Ennis og Jack skildret. De er forelsket i hverandre i 20 år, men den tradisjonelle mannsrollen gjør at de ikke viser kjærligheten sin til hverandre.

256

I 1990-årene og inn på 2000-tallet skriver flere norske forfattere realistiske tekster som blir knyttet til sjangeren skittenrealisme. Selve begrepet er en oversettelse av det amerikanske sjangerbegrepet «dirty realism». Grunnen til at denne retningen kalles «skitten», henger sammen med karakterene og miljøet det skrives om. Skittenrealistiske tekster handler på ulike måter om utkanten. Karakterene er ofte menn som sliter, og miljøet er som regel Bygde-Norge. Skittenrealismen viderefører også trekk fra naturalismen, både gjennom både form og innhold. Det ligger ofte en form for determinisme i tekstene, fordi arv og miljø styrer livene til karakterene og tekstene skildrer et visst utsnitt av virkeligheten. Tekstene er for det meste skrevet av menn. Både Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Ari Behn og Carl Frode Tiller har debutert med «skitten» litteratur (Wold, 2002). Vi skal se nærmere på en nyere novelle som kan knyttes til denne delen av den realistiske tradisjonen.

«I ei grøft»: En skittenrealistisk novelle

Novellen «I ei grøft» er skrevet av Jan Kristoffer Dale (f. 1984) og er hentet fra samlingen Arbeidsnever (2016). «I ei grøft» handler om fire menn som skal på hyttetur. Handlingen er lagt til Sørlandet, i nærheten av Arendal og Froland. I baksetet sitter Kenneth og titter bort på kompisen sin: «Terje jobba med å lage sprengmatter. Kenneth så på fingrene hans: Neglebåndene og fingertuppene var svarte. Neglene var slipt helt inntil huden.» (Dale, 2016) Beskrivelsen av hendene forteller mye om hvor hardt Terje jobber for å få det til å gå rundt økonomisk for familien. Sentralt i novellen står forholdet til den andre vennen, Tor André, som har tatt utdanning, fått en ny venn og dyre vaner. Den nye vennen er også med på hytteturen. Pizza, øl og poker er ikke godt nok lenger. Det er sårt for de to gamle vennene som står igjen. Det er typisk for skittenrealismen at karakterene ikke uttrykker følelsene sine og har en hard måte å omgås på. Dette kommer fram gjennom bruk av sosiolekt, dialekt og banning i dialogen. «– Du konne jo bli med å spleise, hviska han. – Ingen sa i fra te’ me om at mi skulle ha sånn jævla gourmetmat, sa Terje.» (Dale, 2016)

N K TE N K TE

D L

I skittenrealistisk litteratur kan vi se hvordan menn strever med maskulinitet og mannsrollen. NRK-serien «Rådebank» har flere fellestrekk med den skittenrealistiske litteraturen. Handlingen i «Rådebank» er lagt til rånemiljøet i Bø, og karakterene sliter med å leve opp til forventningene samfunnet har til dem. I de to første sesongene tematiseres mannsrollen og psykisk uhelse. Flere av karakterene har en positiv utvikling, for gjennom ulike prøvelser og utfordringer blir de til slutt presset til å prate ut om ting, og budskapet er tydelig: Det er viktig å prate med noen og oppleve støtte. Serien

Skittenrealisme i TV-serier

Hva kan tittelen «I ei grøft» bety, tror du?

«Han tenkte på bøkene som lå uåpna på enden av kjøkkenbordet. Det var så mye lettere å gjøre alt anna enn å åpne dem. (…) Han hadde bladd gjennom norskboka da han kjøpte den, og det hadde slått han at han ikke visste forskjell på hankjønns- og hunkjønnsord. (…) Det var ni år sia han hadde slutta på videregående.» (Dale, 2016) Skittenrealismen viser fram virkeligheten til mennesker som ellers kan virke ganske usynlige i samfunnet, de som ikke kommer opp og fram av ulike årsaker.

Hovedkarakteren Kenneth prøver å ta opp fag fra videregående, men den interne synsvinkelen gir leseren innblikk i hvor vanskelig det er for ham. Her kan vi trekke linjer til naturalismens determinisme.

I tillegg beskrives sjelden følelser. Terje viser for eksempel hva han føler på denne måten: «Han holdt ei halvfull ølflaske i neven. Han løfta den til munnen og drakk til flaska var tom. – Kos dere, sa kan og kasta flaska i grøfta.» (Dale, 2016) Den demonstrative styrtingen av øl uttrykker Terjes skuffelse over at frihelgen ikke ble som forventet.

Hvorfor er alt annet enn å åpne norskbøkene så mye lettere å for Kenneth, tror du? Har du opplevd det samme når du leser i denne boka?

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

257

illustrerer også hvilke fatale følger det kan få om man stenger følelser inne. En større åpenhet rundt følelser kunne nok mange av de skittenrealistiske karakterene ha trengt for å mestre livet bedre. KONTEKSTEN TIL SKITTENREALISTISKE TEKSTER Den skittenrealistiske litteraturen kan ses som en kommentar til maktforholdet mellom byen og bygda. I tillegg befinner personene seg i utkanten av samfunnet. De strever med livet, med skamfølelser og ensomhet, har lite tilhørighet til arbeidslivet, andre mennesker og familie. Kanskje kan de skittenrealistiske tekstene ses som en reaksjon på samfunnets individualisering, der enkeltmennesket må være sin egen lykkes smed? Utdannelse og spesialisering blir stadig viktigere, og automatisering har ført til at de mer manuelle yrkene faller bort. Skittenrealsimen viser hverdagen til dem som faller utenfor det som gir status i samfunnet. Gutter dropper oftest ut av skolen, og de dermed har større sjanse for å falle utenfor arbeidslivet eller å måtte ta harde, manuelle jobber med lav lønn. Den skittenrealistiske litteraturen handler ofte om guttene som havner utenfor samfunnet.

KORT SAGT OM POSTMODERNISME OG SKITTENREALISME teksteksempler

innhold

form

Doppler av Erlend Loe (2004)

Utforsking av identitet

Roman Personal forteller Tankestrøm Ironi, parodi og humor Intertekstualitet Stilblanding

Opprør mot normer

Postmodernistisk litteratur

kontekst

Prestasjonsjag i samfunnet Individuell frihet Individualisme

Skittenrealistisk litteratur

«EKKELT, FLYTTE» av Karin Moe (1985)

Forholdet mellom lesere, tekst og forfatter Selviscenesettelse

Dikt Fri form Metafiksjon

Relativ sannhet

Innsirkling 1–3 av Carl Frode Tiller (2007–2014)

Utforsking av identiteter

Romanserie Skiftende jeg-fortellere Stilblanding

Individet kan bestemme identiteten sin selv

«I ei grøft» av Jan Kristoffer Dale (2016)

Utenforskap

Novelle

Tradisjonelle kjønnsroller

Menn og relasjoner

Autoral forteller

Nye forventinger til mannen

Person- og miljøskildring

Økte krav til spesialisering, kunnskap og utdanning i samfunnet

Utkantstrøk Dialekt i dialogen Determinisme Likheter med naturalistisk form 258

Færre normer og forventninger

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvilke karakterer finner vi ofte i skittenrealistisk litteratur? 2 3

Hvorfor er skittenrealistisk litteratur ofte lagt til miljøer utenfor storbyene?

B Når dere er ferdige med å spille, plasserer dere lappene i den realistiske eller modernistiske tradisjonen. Hvilke lapper kan passe i begge tradisjonene? 6

Hvordan blir determinismen aktuell igjen i skittenrealismen? Sammenlikn naturalismen og skittenrealismen i et venndiagram.

VIDERE ARBEID 4 Skriv en tekst der du tolker og sammenlikner form og innhold i novellen «I ei grøft» på side 468 med den sanglyriske teksten «Den fineste Chevy’n» på side 493. Bruk malen for tolkning og sammenlikning som du finner på side 68. 5

Dialogspill: A Gå sammen i par og ha et ark foran dere hvor dere skriver enig, uenig og usikker. Skriv ned påstandene under på lapper, trekk en lapp og plasser den på enig, uenig eller usikker. Argumenter for hvorfor du plasserer påstanden der du gjør. Medeleven din kan så velge å argumentere for et annet synspunkt eller si seg enig. Påstander: • Litteraturen må sette samfunnsproblemer under debatt. • Litteraturen må vise fram det indre hos individet. • Litteraturen kan vise leseren at hen ikke står alene. • Litteraturen må ha som mål å endre samfunnet. • Litteraturen må eksperimentere med formen. • Litteraturen burde være politisk. • Litteraturen speiler ofte samfunnet. • Vi kan forstå litteraturen bedre hvis vi setter den inn i en kontekst. • Når vi leser, kan vi undersøker teksten ut fra ulike perspektiver.

Utforsk framstillingen av menneske, natur og samfunn i ulike deler av den realistiske og modernistiske tradisjonen fra 1850 til 2000-tallet i en utforskende samtale. Gå sammen i grupper på fire og velg fire tekster (to modernistiske og to realistiske) som dere har lyst til å sette dere mer inn. (Tips: Se på teksteksemplene i kort sagt!-tabellene på slutten av hvert kapittel.) Hver person har ansvar for å forberede seg på én tekst, målet er å kunne trekke den inn i svar på spørsmålene under. Spørsmål til samtalen: • Hva slags syn på mennesket kommer fram i tekstene (positivt, negativt, hvor opptatt er man av enkeltmennesket og så videre)? • Hvilke roller spiller samfunnet i tekstene dere har lest, og hvordan påvirker det menneskene? • Hvilke roller spiller naturen i tekstene? (Her kan dere tenke både den indre menneskenaturen og den ytre naturen.)

Ta utgangspunkt i problemstillingen under. Skriv en norskfaglig artikkel eller lag en muntlig presentasjon. Se eksempelteksten på side 23 og mal for fagartikkel på side 22. Malen for norskfaglig presentasjon finner du på side 78. • Hvordan framstilles samfunnets forventinger til mennesker og kjønn i utdraget fra romanen Amtmannens døtre og novellen «I ei grøft»?

8 | litteraturen fra 1900- til 2000-tallet

259

k api

e l tt

SAMTIDSLITTERATUREN FRA 2000–2022 I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → →

260

om hva som kjennetegner samtidstekster, og hvilke tendenser vi ser i samtidslitteraturen om hvordan konteksten preger denne litteraturen

Tendenser i samtidslitteraturen ↻

FØR DU LESER Studer maleriet til Torgersen. Hvordan kan maleriet være et uttrykk for tiden vi lever i? Kunstneren Nikolai Torgersen (f. 1990) har laget dette kunstverket. Det heter Untitled (BL GPRD) (2020) og er et DGAtrykk. Det betyr at det er en blyanttegning som er fargelagt digitalt. Torgersen er en populær samtidskunstner som maler virkeligheten slik han oppfatter den: «Jeg ser ikke verden slik, men det er slik jeg opplever virkeligheten», forklarer han (Hagen, 2021). Kunstneren bruker realistiske elementer, men tilfører også kaos i verkene sine. Dyr som ser helt ekte ut, blir blandet med enkle tegninger og forstyrrende elementer.

261

Hva er egentlig samtidslitteratur? Din samtid er tiden du lever i, og en samtidstekst er skrevet i den tiden du har levd. Din samtid regnes derfor fra begynnelsen av 2000-tallet, og i dette kapittelet vil vi se på tekster fra 2000–2022. I litteraturfaget er det vanlig å lage inndelinger og kategorier for litteraturen fra ulike perioder, slik vi har gjort i denne boka. Men det er først i ettertid at vi kan ha full oversikt over litteraturen som har blitt skrevet i en periode. Vi kan likevel se noen tendenser, eller retninger, innenfor tekstene som blir utgitt i samtiden. En tendens er for eksempel at mange tekster er det vi kaller virkelighetslitteratur. En annen tendens er temaene forfatterne skriver om. Vi har valgt å ta for oss fire temaer: identitet og selvframstilling, klassesamfunnet, det komplekse mennesket og traumer i litteraturen.

Virkelighetslitteratur L

N K TE

Hvilke TV-serier eller podkaster kjenner du til innenfor virkelighetssjangeren? Hvorfor er vi så opptatte av virkeligheten i vårt samfunn, tror du?

Tror du denne gutten klarer å skille hva som er fiksjon og virkelighet? 262

Virkelighetslitteratur er litteratur som tar utgangspunkt i virkelige hendelser og mennesker, og forfatteren blander fiksjon (det oppdiktede) med virkelighet. Grensene mellom hva som er sant og ikke, blir uklare, og dette kan både være utfordrende og interessant for leseren. Karl Ove Knausgård, som du kan lese om i dette kapittelet, har skrevet seks romaner om seg selv. Han bruker virkelige navn, og det er naturlig for leseren å lure på om skildringene hans av flere tragiske opplevelser med familien er ekte eller oppdiktede. Dette kan være utfordrende, men samtidig spennende fordi vi som lesere blir satt på prøve. Virkelighetslitteraturen kan få leseren til å reflektere over sannheter både om seg selv, men også om verden.

1 | IDENTITET OG SELVFRAMSTILLING

I de siste årene har Knausgård bevegd seg bort fra virkelighetslitteraturen og over til ren fiksjon. Hans siste utgivelser, romanene Morgenstjernen (2020) og Ulvene fra evighetens skog (2021) handler blant annet om livets store spørsmål, endetidstegn og om det er mulig å overvinne døden. Romanene er fiksjon med oppdiktede karakterer.

N K TE

D L

K ARL OVE KNAUSGÅRD: MIN K AMP 1–6 Karl Ove Knausgård (f. 1968) har hatt stor suksess med blant annet virkelighetslitteratur. I romanserien Min kamp (2009–2011), som består av seks bind, skriver Knausgård om hovedpersonen Karl Ove gjennom barndom, ungdom, voksenliv og hans kamp for å bli forfatter. Forfatteren bruker sitt eget og ekte navn på hovedkarakteren og de fleste andre personer i romanen, og han skriver om virkelige hendelser fra livet sitt. Likevel insisterer han på at bøkene er fiksjon, fordi han også dikter rundt hendelsene fra virkeligheten.

Selvframstilling betyr å gi en framstilling eller presentasjon av seg selv, og i litteraturen kalles dette litterær selvframstilling. Dette er en av de fremste tendensene i samtidslitteraturen, der forfattere bruker seg selv og sitt eget liv som motiv i tekstene. Mange skriver om sin egen identitet og oppveksthistorie, og ofte er livskriser og vanskelig oppvekst motivet. Temaer som identitet og oppvekst er sentrale i litterær selvframstilling, i tillegg til at forfatteren trekker inn mye selvrefleksjon (Lyngstad, 2018).

Finn en selfie av deg selv. Hva tror du at du vil uttrykke eller formidle om deg selv med den?

endetidstegn: begrep brukt i religiøs sammenheng, særlig innen kristendom, om ulike fenomener som varsler at verden snart vil gå under

Forfatteren Karl Ove Knausgård

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

263

I Min kamp 1 betrakter fortelleren Karl Ove sitt eget speilbilde mens han sitter foran vinduet og skriver: Når jeg sitter her og skriver dette, har det gått over tretti år, i vinduet foran meg ser jeg vagt gjenskinnet av mitt eget ansikt. Bortsett fra øyet, som glinser, og partiet like under, som matt reflekterer litt lys, ligger hele den venstre delen i skygge. To dype furer går ned pannen, en dyp fure går ned langs hvert kinn, alle likesom fylt av mørke, og når øynene er stirrende og alvorlige, og munnvikene så vidt går nedover, er det umulig å ikke tenke på dette ansiktet som dystert. (Knausgård, 2010)

Det er med dette selvgranskende perspektivet Knausgård skriver verket med seg selv som hovedperson. Nettopp på grunn av det selvbiografiske kan verket hans kalles en litterær selfie der han gir en framstilling av seg selv gjennom litteraturen. Knausgård gir en framstilling av sitt eget liv, men sett utenfra, slik han han betrakter sitt eget speilbilde. Knausgård bruker en personal forteller i Min kamp. Gjennom hovedpersonen Karl Ove tar vi del i hans kamp for å mestre livet. Karl Ove ønsker å være en god familiefar, men han har også høye ambisjoner om å lykkes som forfatter. Denne tosidigheten i livet til Karl Ove finner vi også igjen i formen til romanen, altså hvordan den er skrevet. Knausgård veksler mellom essay og fortellinger om fortid og nåtid. Slik fletter han sammen refleksjoner med fortellinger, filosofiske betraktninger med hverdagslige og lett gjenkjennelige hendelser. Her er et eksempel fra andre kapittel i første bok, der han reflekterer over det å se seg selv: Det eneste som ikke eldes i ansiktet, er øynene, de er like klare den dagen vi blir født som den dagen vi dør. Blodårene i dem kan riktignok sprenges, og hinnene riktignok mattes, men lyset i dem forandrer seg aldri. (Knausgård, 2010) S K

F UT O

Hvor går egentlig skillet mellom fiksjon og virkelighet i litteraturen? Hva synes du om å bruke ekte personer som karakterer i romaner? Skriv hverdagsrealisme som Knausgård: Skriv et kort avsnitt der du beskriver hverdagen din og gjøremål du har som er nødvendige, men kanskje ikke så morsomme 264

I fortellingene er skrivestilen realistisk, med detaljrikdom og nøyaktighet for å få en sann framstilling av hverdagen, dette er også kalt hverdagsrealisme: At tiden løper fra meg, forsvinner som sand mellom fingrene mine mens jeg gjør … ja, hva? Vasker gulv, vasker klær, lager middag, vasker opp, handler, leker med barna ute på lekeplasser, tar dem inn og kler av dem, bader dem, henger klær opp til tørk, folder klær sammen og legger dem i skap, rydder, vasker bord, stoler, skap. Det er en kamp, og selv om den ikke er heroisk, er den mot en overmakt (…).

Politiker og forfatter Abid Raja.

ABID R AJA: FR A FORSØMT BARN TIL STATSR ÅD Abid Raja (f. 1975) er en kjent politiker, og var kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering (2020–2021). Raja er født i Norge av pakistanske foreldrene. I 2021 ga han ut selvbiografien Min skyld, og den er en skildring av Rajas klassereise. Han forteller om sin tøffe oppvekst med vold og kontroll, sin kamp for å få gifte seg med den han elsker, og ikke minst sin kamp for å bli en frigjort, moderne mann.

N K TE

D L

Rajas ærlige fortelling om seg selv starter slik:

En biografi er en saktekst der forfatteren forteller om seg selv og sine egne opplevelser. Denne sjangeren inneholder litterære elementer, som skildring, tankereferater og dialoger, og vi kan kalle den en litterær saktekst. En biografi kan være skrevet av andre, mens en selvbiografi er skrevet av forfatteren selv. Dette er en populær sjanger, siden mange mennesker er interesserte i å lese om andres liv, spesielt om kjente personer.

Hvorfor ønsker noen å skrive om livet sitt og dele det offentlig, tror du?

Jeg satt foran forhenget på SAS-flyet fra Oslo til Bodø, skulle videre til Lofoten. Jeg kunne lest sakspapirer, kanskje forberedt med enda bedre på oppdraget jeg skulle utføre. I stedet hadde jeg prioritert å lese en bok på den korte flyreisen. Zeshan Shakars nye roman, Gul bok, lå oppslått på side 48, og sidene var våte av tårer. Jeg, en 190 centimeter lang og voldsomt synlig norskpakistaner med ministerpost i den norske regjeringen, satt i et trangt flysete og strigråt.

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

265

D L

N K TE

Hvorfor har Raja valgt å åpne boka si med denne emosjonelle skildringen, tror du? Hvordan framstiller han seg selv her?

(…) I alle år hadde jeg forsøkt ikke å tenke på det jeg har opplevd tidligere i livet. Nå gikk det ikke lenger. Det var som å forsøke å stoppe en elv med bare hendene. Boken presset frem vonde minner fra oppvekst og ungdomstid, beskrev så enkelt og gjenkjennelig hvordan det er å være født inn i to kulturer, den turbulente klassereisen der du er utenfor begge leirer. (Raja, 2021) I barndommen opplever Raja omsorgssvikt og blir til slutt tatt hånd om av barnevernet. At det går så bra med ham i livet, er mot alle odds, men Raja beskriver ikke utviklingen sin som flaks. I selvbiografien forteller han hvordan han griper mulighetene det frie samfunnet i Norge gir ham, han tar en prestisjefylt utdannelse som advokat og blir etter hvert politiker. Sentralt i beretningen står hans evne til å beholde håpet og drømmene sine: Jeg tror jeg klarte å leve meg gjennom alt det vonde som skjedde i oppveksten min fordi jeg hele tiden drømte at noe bra skulle skje. At jeg kunne «bli til noe», det motsatte av det faren min sa. (Raja, 2021) Raja gjør ikke bare en klassereise sosialt, i framstillingen av sitt liv legger han like mye vekt på hvordan han har utviklet seg fra å være undertrykt og en undertrykker til å bli en til fri, moderne mann i verdens mest likestilte land. Frigjøringen fra den dominante mannskulturen starter mens han er elev på Foss videregående skole i Oslo, der jentene utfordrer ham. I ekteskapet med Nadia innser han også gradvis at ikke han er mer verdt enn henne i forholdet. Det virkelige vendepunktet kom da han ble far til tvillingjenter, og familien ikke anerkjente dem like mye som gutter: Likeverd og likestilling hadde betydd noe for meg før, men jeg hadde kanskje sett det mest fra mitt eget perspektiv; mannens. Det hadde aldri slått meg så tydelig i det virkelige liv at gutter ble sett på som mer verdt enn jenter. Gutter var status. To jenter var dobbel uflaks. (Raja, 2021)

2 | KLASSESAMFUNNET D L

N K TE

Har du som ønske om å leve slik foreldrene dine gjør, eller drømmer du om noe helt annet?

266

Litteraturen har lange tradisjoner for å skildre de svake i samfunnet. På slutten av 1800-tallet startet den realistiske tradisjonen i litteratur og malerkunst, og fattigdom og de lave samfunnsklassene ble skildret. Men har vi store sosiale skiller Norge i dag, vi som lever i ett av verdens rikeste land? Ja, det viser seg faktisk at klasseforskjellene øker i hele den vestlige verden i det 21. århundret. Forskjellene handler om at de rike blir rikere, og at flere vokser opp i familier med lav inntekt. Litteraturen fortsetter å speile samtiden, og vi kan se at det evige spørsmålet om arv og miljø fortsatt er aktuelt. ZESHAN SHAK AR: OM KL ASSEREISER Forfatteren Zeshan Shakar (f. 1982) er oppvokst på Stovner i Oslo, en drabantby i utkanten av Oslo, og han har også gjort en klassereise. Han kommer fra lavere arbeiderklasse, men har tatt høyere utdanning og tilhører nå middelklassen. Shakars andre roman er Gul bok (2020), og Abid Raja

Forfatteren Zeshan Shakar

viser til denne i selvbiografien sin (se side 265). Gul bok handler om Mani fra Haugenstua, en drabantby ikke langt fra Stovner. Mani er nyutdannet økonom, og han får jobb i Oppvekstdepartementet. Handlingen utspiller seg i 2010–2011, og på denne tiden ligger departementet i Y-blokka i regjeringskvartalet. Mani jobber med statsbudsjettet, som kalles «Gul bok», og i det første arbeidsåret opplever han også terrorangrepet 22. juli. Mani er sammen med Meena, som er oppvokst i samme miljø på Haugenstua, men familien hennes flyttet etter hvert til en villa på Høybråten, i nærheten av Haugenstua. På toget tilbake til Groruddalen etter feiring av Manis nye jobb reflekterer han over klassereisen sin:

N K TE

D L

Selv om Mani har fått seg jobb i offentlig sektor og klatret på samfunnsstigen, strever han med å finne seg helt til rette. De sosiale kodene på arbeidsplassen er utfordrende å forstå, og Mani føler seg ofte usikker sammen med de yngre på jobben:

Han kunne ikke la være å smile med henne, av paret de var nå, de var fine, til og med toget de satt på, var fint. Et brisent, festkledd par i en halvfull kupé fylt av trøtt skoleungdom som hadde blitt igjen i byen etter skoletid, og slitne arbeidsfolk som hadde jobbet sent. Selv om de satt sammen med dem og toget kjørte forbi Alna og Nyland, nede på bunnen av Groruddalens industrielle gulv, omgitt av containere og kasseformede bygg, med graffiti som syntes å ha blitt sprayet i en eneste lang og bølgende strek fra Gamlebyen til Haugenstua, så følte han liksom at han viste dem ryggen. (Shakar, 2020)

Hvorfor føler Mani at han viser de andre på toget ryggen, tror du?

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

267

D L

N K TE

I hvilke situasjoner kan du føle deg utenfor og bli usikker på deg selv?

en kurator planlegger og gjennomfører utstillinger, ofte i museer og gallerier. D L

N K TE

BJØRN HATTERUD: EN KL ASSEREISE FR A BYGD TIL BY Bjørn Hatterud (f. 1977) kommer fra Brumunddal, men bor i Oslo. Han jobber som kulturkritiker og kurator. Boka Mjøsa rundt med mor (2020) er en saktekst med en personlig fortellerstemme og handler om forfatteren som drar på biltur rundt Mjøsa med moren sin. På denne reisen skildrer Hatterud hjembygda med kjærlighet samtidig som han er åpen om at han lengter bort derfra.

Ofte gjorde de ham ukomfortabel. De hadde mange meninger, elsket å dissekere alt mulig, som om alt var forskningsrapporter med svakt funderte konklusjoner. Det kunne være noe en kollega hadde sagt i et møte, en film, et band, en politiker. Hva som helst kunne bli lagt under lupen. De diskuterte heller ikke helt på den måten han var vant med. Det var mindre direkte konfrontasjon, mindre høylytt. Setningene begynte gjerne med «Jeg tenker at …», det gjaldt for så vidt mange andre i departementet også, som om det var viktig for dem konstant å presisere refleksjonen som lå bak, ikke bare buse ut med synspunktene. Det fikk ham til å tvile på sine egne setninger.

Hvilket forhold har du til hjemstedet ditt? Hva lengter du etter?

Bjørn Hatterud ved enden av Mjøsa (Minnesund). Som ungdom lengtet han etter å kjøre denne vegen bort fra bygda og til friheten i Oslo. 268

Formen på boka minner om et essay med reisen som en rammefortelling, mens kapitlene gir oss refleksjoner rundt oppveksten, hjembygda og forfatterens klassereise. Hatterud har alvorlige funksjonsnedsettelser, noe som har medført store utfordringer siden barndommen. På videregående står han fram som homofil, og det fører til nådeløs mobbing (Lundgaard, 2020). Den unge bygdegutten Bjørn lengter til Oslo; storbyen gir muligheter for personlig utvikling og anerkjennelse, og Hatterud omtaler sin egen reise som en klassereise:

N K TE

D L

(Hatterud, 2020)

Då eg kom til byen som 21-åring, var eg på flukt. Eg ville vekk. Vekk frå mobbing, i ein kropp med store problem og skeiv legning. (…) Eg var klassereisande frå ein familie av mekanikarar, lastebilsjåførar og bønder, sjølv studerte eg kulturfag på Blindern.

Hvordan kan oppvekstmiljøet vårt påvirke identiteten vår?

Til tross for at han opplever sin egen klassereise som frigjørende, sliter han med tilhørigheten etter at han har flyttet fra av bygda. Det tar tid å finne tilhørighet på en ny plass, og samtidig kjenner han på en dragning mot røttene sine: Har ein djupe røter ein plass, men bur ein annan stad, har ein på eit vis to identitetar. Barndomsheimen er framleis óg ein heim – sjølv om eg brukar det meste av tida mi i ein annan heim no.

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

269

D L

N K TE

Hvorfor er det så stor interesse for psykologi og psykisk helse i vår samtid, tror du?

3 | DET KOMPLEKSE MENNESKET «Hva er et menneske?» spør Hamlet seg i en av monologene fra skuespillet skrevet for rundt 500 år siden. Hvorfor handler vi som vi gjør? Hvorfor tenker vi som vi gjør? Hvordan forholder vi oss til andre mennesker? Slike spørsmål har mennesker vært opptatt av til alle tider, og det kan vi se i litteraturen fra ulike perioder. I samtiden vår er det en stor interesse for psykologi. Denne interessen ser vi også i skolen; programfaget psykologi er blitt veldig populært. I tillegg står temaet psykisk helse sentralt i samtiden. Dette temaet har lenge vært tabubelagt, men har blitt løftet fram de siste tiårene for å forebygge og hjelpe mennesker til å mestre livene sine.

D L

N K TE

Da Feminin gange ble skrevet, i 2022, var det 50 år siden Straffelovens §213 ble opphevet. Denne loven ble omtalt som «homoparagrafen», fordi den gjorde det straffbart å være homofil. Hvordan kan litteraturen bidra til å gjøre samfunnet friere og påvirke holdningene våre? S K

F UT O

Sammenlikne Øxnevads roman med utdraget fra Christian Krohgs roman Albertine (1886), som du finner på side 412. Hvordan passer disse romanene inn i tradisjonen kritisk realisme?

Forfatteren Molly Øxnevad. 270

MOLLY ØXNEVAD: PSYKISK HELSE , SEKSUALITET OG IDENTITET Molly Øxnevad (f. 1996) er fra Stavanger, men bor i Danmark og skriver om identitet knyttet til seksualitet i romanene sine. Øxnevad er selv transkvinne og bruker egne erfaringer i romanen Feminin gange (2022), der temaet er kjønnsidentitet og psykisk helse. Øxnevad skriver i realistisk tradisjon og ønsker å bruke romanen for å rette kritikk mot tilbudet ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) (Sandve, 2022). Romanen handler om Tor, som har fortellerstemmen, og Liam som er på biltur fra Stavanger til Oslo. De er unge studenter og var tidligere et par.

Tor er med som støtte for Liam på reisen til Oslo, der Liam skal til sin andre legetime på Rikshospitalet fordi han ønsker kjønnsbekreftende behandling. Bilturen fungerer som ei ramme rundt fortellingen, og vi blir vi kjent med karakterene gjennom tilbakeblikk og tankereferater. Slik blir vi også kjent med karakterenes reise i kjønnsidentitet. Liams biologiske kjønn er kvinne, men han identifiserer seg som trans og har startet prosessen for å få kjønnsbekreftende behandling. Tor er cis, men kler seg i dameklær. Det er Liam som oppfordrer Tor til å gå med dameklær: Vi satt i senga på det lille rommet, den sommeren Liam bare satt og tegna, han hadde gått igjennom det høye hvite skapet og dratt ut alt han eide av feminine plagg, stappet dem ned i to søppelposer, skulle til å trykke ned en løs, blå sommerkjole i den posen han ikke hadde knytta igjen enda, men han stoppa. Reiste seg fra senga, holdt kjolen opp mot meg, målte med øynene. Tor, sa han, denne passer deg. Prøv. Og da forandra energien seg. (. . .) Det ble bare lettere å finnes. (Øxnevad, 2022)

Tor prøver ut normene for kjønnsroller og kjenner seg bedre når han bruker dameklær. Samtidig tar Liam et valg når det gjelder kjønnsidentitet. Han prøvde å være ikke-binær med internettvennene sine før han fant ut at det ikke var riktig. Han testet ut hen som pronomen, og det var heller ikke rett for ham. Liam kjenner seg som mann, endrer offisielt navnet sitt i folkeregisteret og starter med binder: Jeg husker hvordan det så ut den første dagen etter at han hadde skaffa seg binderen. De grønne bussdørene som glei opp og elevmylderet som strømma ut, hvor lett det var å få øye på ham, fra der jeg sto. (. . .) Han gikk med en slags selvfølge jeg aldri har sett i ham før. Bilturen kan leses som en metafor for den utfordrende mentale prosessen mange transpersoner går gjennom, og forløper ikke uten komplikasjoner. Bilen havarerer før de kommer til Oslo, og dette havariet kan også fungere som et frampek, fordi romanen ender dramatisk. Liam rekker timen sin på sykehuset, men han opplever at han ikke blir tatt på alvor i møtet med legen:

trans og transkjønnet: betyr at en persons egenerfarte kjønnsidentitet eller kjønnstilhørighet er forskjellig fra hva kroppen angir. Mange vil ønske å uttrykke denne egenerfarte kjønnsidentiteten blant annet gjennom bruk av klær, sminke, frisyre og væremåte. Andre transpersoner kan oppleve kjønnsdysfori, ubehag ved manglende samsvar mellom registrert kjønn ved fødsel og kjønnsidentitet, og ønsker kjønnsbekreftende behandling. Kjønnsinkongruens har ingenting å gjøre med en persons seksualitet eller seksuelle legning. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile (Lescher-Nuland, 2021). cis-kjønnet: brukes om en som identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. ikke-binær: ikke-todelt, brukes oftest om personer som ikke opplever seg verken som kvinne eller mann. binder (uttales «bainder»): klesplagg som brukes til å klemme bryster flate i håp om at de ikke skal synes.

Still deg ved vinduet, sier legen, og gå over rommet til døra, og så tilbake til vinduet igjen. Liam går. Frem. Tilbake. Du kan sette deg, sier legen mens han noterer. Så sukker han enda en gang. Ser opp. Sier: Er du sikker på at du er mann? Ja, sier Liam, helt sikker. Du vet, sier legen, du kan bli veldig stygg av den behandlinga her det er langt ifra sikkert at du blir fornøyd.

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

271

D L

N K TE

Finn informasjon om Grotten, statens æresbolig for kunstnere. Hva skal til for å få æren av å bo der, og hvem har hittil bodd der?

JON FOSSE: VÅR STORE DIK TER Jon Fosse (f. 1959) blir regnet som en av våre største samtidsforfattere. Han har vært forfatter siden starten av 1980-årene og skrevet en rekke verk i ulike sjangre, romaner, dramatikk, lyrikk, essay og barnebøker. Tekstene hans er oversatt til over femti språk, og skuespillene er satt opp over hele verden. Fosse har fått flere litterære priser og utmerkelser for arbeidet sitt og regnes som vår tids Ibsen. Fosse har siden 2011 bodd i Grotten, statens æresbolig for kunstnere. Boligen ligger i Slottsparken og var Henrik Wergelands bolig på 1800-tallet.

D L

N K TE

Hva tror du tittelen Eg er vinden kan bety? Om du sammenlikner deg med vinden, hvordan er du da?

272

Fosse skriver i modernistisk tradisjon og har en særegen form i tekstene sine. Karakterene er som oftest få og navnløse, tempoet er langsomt, og det skjer lite i den ytre handlingen. Spenningen ligger i dialogen mellom karakterene. Det sentrale i verkene til Fosse er altså hvordan karakterene snakker sammen og nærmer seg hverandre. Fosse er kjent for nettopp dialogene, de er knappe, men presise, og pausene er viktige. Han omtales også som «pausenes mester» (Rottem, 2021) fordi stillheten og fravær av kommunikasjon tvinger publikum til å reflektere over relasjonene mellom karakterene. Siden Fosses teaterstykker har få karakterer og lite handling, er det kanskje åpenbart at forholdet mellom karakterene er det sentrale. Gjennom dialogene utforsker Fosse menneskets psykologi og natur. Skuespillet Eg er vinden (2008) utforsker den menneskelige psykologien og hvorfor noen gir opp å leve. Dette er et sensitivt tema som alltid fører til mange spørsmål hos de etterlatte. Heller ikke Fosse kan gi noe svar på hvorfor, men han utforsker den menneskelige psykologien gjennom dialogen mellom to venner. Det er kun to karakterer, DEN EINE og DEN ANDRE, og handlingen utspiller seg i en båt. Stykket er en tenkt dialog mellom de to vennene etter at DEN EINE har tatt livet sitt, der DEN ANDRE prøver å finne ut hva som hendte, og hvorfor. Slik åpner dramaet:

Fra en oppsetning av Eg er vinden av Turnéteatret i Trøndelag, 2020.

D L

N K TE

DEN EINE Eg ville det ikkje Eg berre gjorde det DEN ANDRE Du berre gjorde det DEN EINE Ja Kort pause DEN ANDRE Det skjedde berre Men du var jo ja så redd for at det skulle skje Kort pause Du sa det jo til meg ganske kort pause fortalde meg om det DEN EINE Ja Pause DEN ANDRE Og så skjedde det Ganske kort pause Det du var redd for at skulle skje ganske kort pause ja at du skulle gjere ganske kort pause ja det skjedde

Hva slags inntrykk får du av forholdet mellom de to vennene? Hvordan synes du skrivestilen til Fosse er, sammenliknet med Ibsens stil, se side 400?

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

273

MARIT EIKEMO: TEAMARBEID I SAMTIDEN Marit Eikemo (f. 1971) er en av våre samtidsforfattere som skriver om hvordan det kan være komplisert å leve i samtiden. Eikemo har mottatt flere priser for forfatterskapet sitt og er kjent for å skildre samtiden på en underholdende og skarp måte. Romanen Team Tuva (2021) handler om Tuva, ei dame i begynnelsen av førtiårene, i møte med ulike mennesker som kjenner henne gjennom jobben sin. Det er en prest, en advokat, en PT (personlig trener), en psykolog, en tannlege, en lege, en rådgiver i banken og en snekker. Gjennom disse åtte ulike fortellerstemmene, som utgjør teamet rundt Tuva, blir vi gradvis kjent med hovedkarakteren. Men hva er det egentlig med Tuva? Fortellerstemmen til Johannes, presten, rammer inn fortellingen om Tuva og teamet hennes, slik kirken tradisjonelt har hatt de ytre rammene om våre liv. Johannes møter Tuva og broren for å planlegge begravelsen etter moren deres, og en tydelig konflikt åpenbarer seg mellom søsknene. Tuva meldte seg ut av familien for lenge siden, og de to søsknene har forskjellige fortellinger om familielivet. Dette er Tuvas kortversjon: Det var ingen som ville ha kvarandre i denne familien! Mor ville ha far, men far ville ikkje ha mor. Du ville ha mor, men mor var berre sint på far. Eg ville til far, men far ville heller døy. Og mens eg prøvde å riste liv i far så lenge han levde, og du prøvde å dempe raseriet til mor, har eg og du skrive kvar vår historie om denne familien. (Eikemo, 2021) D L

N K TE

Studer omslaget til romanen Team Tuva. Hvorfor er forfatternavn, tittel og sjanger plassert på en medisinetikett, tror du? Hvordan kan dette fungere som et frampek i romanen?

274

Forfatteren Marit Eikemo.

Det er ikke bare familien Tuva har et komplisert forhold til. Som mange av Eikemos andre romankarakterer passer hun ikke inn i fellesskapene hun er del av. Hos sin personlige trener, Preben, får hun ros for at hun viser strålende resultater, men hun greier ikke ta del i hans entusiasme. Tuvas kritiske blikk på samfunnets forventninger til kropp og helse kan leses som en kritikk mot idealene som preger samfunnet: Eg veit ikkje, men det er grenser for kor begeistra eg kan bli for min eigen kropp. Det generer liksom ikkje så mykje. (…) Det fører jo ikkje til noko meir, å drive på sånn og heie fram meg sjølv, viss du forstår.

Alt eg må halde i sjakk for å ikkje flyte ut! Er det ikkje det eine, så er det det andre. Som du sjølv seier: Antidepressiv hjelper mot éin ting, men kan skape trøbbel for tennene, og ofte for vekta også. Eg prøver å kompensere med å trene, men får eg same utbyttet av treninga når eg går på antidepressiv? Det går i alle fall ikkje an å slanke seg når du går på slik medisin. Er du klar over kor mykje det kostar å trene? Eg har frå før store utgifter på huset, eg har eigentleg ikkje råd til trening, men kva skal eg gjere, då? Korleis skal eg klare å balansere alt dette? (Eikemo, 2021)

S K

F UT O

Leseren får altså tidlig en fornemmelse av at det er noe med Tuva, apoteketiketten tyder også på det, og dette avdekkes gradvis gjennom de ulike fortellerstemmene. Hos tannlegen Jon får vi en dypere innsikt i kompleksiteten som preger livet hennes:

Les hele utdraget fra Team Tuva på side 475 og «Ingenting blir det samme men samme for meg» av Cezinando på side 466. Sammenlikn Tuva og jeget i sangteksten og hvordan de forholder seg til samfunnet.

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

275

Jernrosene er et minnesmerke over 22. juli foran Oslo domkirke. Kunstnerne Tone Karlsrud og Tobbe Malm initierte prosjektet, inspirert av rosehavet som oppstod foran kirken etter terroren. Overlevende, etterlatte og berørte har smidd noen av jernrosene, men også smeder internasjonalt har sendt sine roser. Minnesmerket ble avduket i 2019.

4 | 22. JULI 2011:

LITTERATUR ETTER ET NASJONALT TRAUME

D L

N K TE

Hva tror du rosene i minnesmerket på bildet skal representere?

276

22. juli 2011 rammet terroren Norge, 77 mennesker ble drept, de fleste av dem ungdommer. Dette er et nasjonalt traume fra vår egen samtid. Da det ufattelige skjedde og ord ble fattige, ble kunsten viktig for å kunne stå sammen som folk. Et eksempel på dette er Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» (1936), som ble skrevet da Europa sto på randen av krig. Med temaene krig, solidaritet og menneskeverd ble diktet sentralt i markeringene etter 22. juli og brukt som en hyllest til ungdommene som kjempet for å gjøre verden til et bedre sted. BRIT BILDØEN, SJU DAGAR I AUGUST Brit Bildøen (f. 1962) var den første som tok opp 22. juli-tematikken skjønnlitterært etter terrorangrepet. Romanen Sju dagar i august (2014) handler om Sofie og Otto, som mistet Marie, Sofies datter, på Utøya. Tapet av datteren preger forholdet mellom de to som skal fortsette livene sine, og romanen viser hvordan traumet aldri helt vil slippe taket hos de etterlatte. Handlingen foregår åtte år etter terrorangrepet, og i løpet av ei uke opplever de en rekke ulykker som viser hvor preget de er av tapet av Marie. Også naturen uttrykker sin sorg og vrede; dagene preges av en tidlig høststorm med mye nedbør.

Sofie kjempa seg opp, og med pleddet rundt seg gjekk ho bort til eit av vindauga. Det regna ikkje lenger så tungt som det hadde gjort om natta og kvelden før. Byen låg der våt og grå under skyene, som på ein vanleg regnvêrsdag. Men vinden ulte og peip framleis. Bak henne dukka det opp ein meteorolog på skjermen som forklarte korleis langvarig tørke kunne føre til at jorda ikkje klart å absorbere regnet. Fleire ekspertar kom til. Orda som ein gong hadde karakterisert det ekstreme, var blitt daglegtale. Ekspertane kunne like gjerne ha snakka om brunost og grovbrød. Folk såg ut til å ha akseptert at desse abrupte skybrota, hyppige stormar og veker med tørke no var å rekne som normalen. (Bildøen, 2014) Gjennom boka er traumet og minnet om terroren et gjennomgående motiv, og det kommer stadig metaforer som hinter om tapet av datteren. Mot slutten av romanen oppdager Sofie at bjørkene i bakgården er kuttet ned, og hun bryter sammen. Beskrivelsen av de avhogde trærne kan gi assosiasjoner til scener fra Utøya: Trea var ikkje lenger tre, men skulpturar. Under låg eit dryss av lauv og sagmugg. Kvist og kvas låg strødd utover. Resten var borte. Det grøne henget. (…) No såg Sofie forbi dei maltrakterte stammane og greinene og rett inn i den kvite naboblokka, eit sykkelskur og ein avskala mur. Senere forklarer Sofie at reaksjonen over bjørkene «handlar om å tape terreng. Vi taper terreng kvar dag. Alt som har vore vakkert, vil bli stygt» (Bildøen, 2014).

tape terreng: bli drevet tilbake

D L

N K TE

Hvordan kan disse avhogde bjørkene representere tragedien på Utøya?

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

277

KORT SAGT OM SAMTIDSLITTERATUREN teksteksempler

tema

form

kontekst

Karl Ove Knausgård, Min kamp (2009–2011)

• Identitet og selvframstilling • Familie • Frigjøring • Skam

• Roman • Virkelighetslitteratur • Personal forteller • Hverdagsrealisme • Selvbiografisk

• Individfokus • Lengsel etter virkelighet, det «ekte» livet • Åpenhet i samfunnet i kunst og sosiale medier

Abid Raja, Min skyld (2021)

• Identitet og selvframstilling • Familie • Frigjøring • Skam

• Litterær saktekst • Selvbiografi • Personal forteller • Hverdagsrealisme

• Abid Raja, statsråd 2020–2021 • Et flerkulturelt samfunn

Zeshan Shakar, Gul bok (2020)

• Klassesamfunnet • Klassereise • Utdanning • Familie • Identitet

• Roman • Autoral synsvinkel • Realisme • Tilbakeblikk

• Et flerkulturelt samfunn • Oslos østkant • 22. juli 2011

Bjørn Hatterud, Mjøsa rundt med mor (2020)

• Klassesamfunnet • Klassereise • Identitet • Tilhørighet • Homofili • Funksjonsnedsetting • Familie • By og land

• Litterær saktekst • Essay • Personal forteller • Språklige bilder • Selvbiografisk

• Klasseskille og kulturforskjeller i Norge på 2000-tallet • Åpenhet om seksualitet

Marit Eikemo, Team Tuva (2021)

• Det komplekse mennesket • Familie • Psykisk helse • Psykologi

• Roman • Skiftende synsvinkel, flere fortellere • Autorale fortellere • Realisme

• Psykisk helse som tema i samfunnet • Velferdssamfunnet • Fellesskapet

Molly Øxnevad, Feminin gange (2022)

• Det komplekse mennesket • Roman • Reisen som ramme• Kjønnsidentitet fortelling og utvidet • Kjønnsroller metafor • Psykisk helse • Personal forteller • Tilbakeblikk

Jon Fosse, Eg er vinden (2008)

• Det komplekse mennesket • Psykisk helse • Vennskap • Livet og døden • Psykologi

• Drama • Modernisme • Få personer • Språklige bilder

• Psykisk helse og selvmord er temaer i samfunnet

Brit Bildøen, Sju dagar i august (2014)

• 22. juli 2011 • Traume • Sorg • Identitet

• Roman • Realisme • Personal forteller • Tankereferat • Tilbakeblikk

• 22. juli 2011 • Terrortrusler fra ulike ekstremistiske grupper

278

• Kjønnsdebatt i det moderne samfunn • Åpenhet om seksualitet • Psykisk helse som tema i samfunnet

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva er samtidslitteratur? 2

Hva er virkelighetslitteratur?

Forklar begrepene selvbiografi, biografi og litterær selvframstilling.

Knausgård har skrevet flere tekster som er «hverdagsrealisme». Hva menes med dette begrepet?

Hva betyr klassereise, og på hvilken måte er dette temaet relevant i litteraturen i dag?

Hvem er Jon Fosse? Hvorfor regnes han som en av våre største forfattere i dag?

UTFORSK 7 Flere overlevende har skrevet bøker om sine egne opplevelser 22. juli og tida etterpå. Lag et foredrag om én av disse som du holder for klassen. Hva formidler forfatteren om terroren og tida etterpå, og på hvilken måte (form)? Du kan lese mer om muntlige foredrag på side 76. 8

Ta utgangspunkt i tabellen på side 278 og finn eksempler på karakterer som strever med spørsmål knyttet til identitet og psykisk helse. Hvorfor blir det skrevet mange tekster som handler om dette, tror du?

VIDERE ARBEID 9 Skriv begynnelsen på din egen selvbiografi, gjerne inspirert av Raja. Før du skriver, bør du bestemme deg for hva du vil formidle om deg selv, og hvordan du vil at andre skal se deg.

10 Skriv et essay om identitet og tilhørighet. Ta utgangspunkt i ei reise du gjør i et område som betyr noe for deg. Trekk inn relevante tekster. Les om hvordan du skriver essay på side 27. 11 Sammenlikne Øxnevads roman med utdraget fra Christian Krohgs roman Albertine (1886), som du finner på side 412 i tekstsamlingen. Hvordan passer disse romanene inn i tradisjonen kritisk realisme? 11 Sammenlikn temaet psykisk helse i Fosses drama med novella «Fall» av Tarjei Vesaas på side 448. Les om sammenlikning av tekster på side 67. 12 Velg ett av temaene fra samtidslitteraturen og skriv en fagartikkel. Lag en problemstilling og bruk eksempler fra ulike tekster. Les mer om fagartikkelen side 17. Forslag til problemstillinger: a På hvilke måter kommer temaet klassereise fram i samtidslitteraturen, og hvilket syn er det på klasse i tekstene? b Hvordan kan virkelighetslitteratur få lesere til å reflektere over hva sannhet er? c Hvordan bruker forfattere form for å få fram tematikk om psykisk helse? Her kan du for eksempel se på hvordan sjanger, fortellerperspektiv og språklige bilder er brukt i verket. d 22. juli: Hvordan kan litteratur formidle et nasjonalt traume? 13 Rollespill: Tenk deg at du inviterer noen av samtidsforfatterne til en litterær kafé, og diskuter hvordan samtidslitteraturen tar opp temaer fra nåtiden.

9 | samtidslitteraturen fra 2000–2022

279

3 280

SPRÅKET MITT, DET ER MEG

« Begrensningene i mitt språk, det er begrensningene i min verden,» (ludvig wit tgenstein, 1889 –19 51)

Språket er noe av det viktigste vi mennesker har, og språk er så mye mer enn ord i ei ordbok og grammatikk i ei regelbok. Ordene våre kan bygge broer mellom mennesker. Når vi finner de riktige ordene og klarer å kommunisere godt med andre, kan vi føle samhold, fellesskap, mestring og tilhørighet. Språk kan både forsone, trøste og hjelpe. Samtidig kan språket brukes til å stenge andre mennesker ute og bevisst ekskludere. Språk kan brukes som maktmiddel, og det kan brukes kynisk for å manipulere andre. Språket har en enorm kraft. Likevel tar mange språket helt for gitt. Er ikke det rart? I denne delen av læreboka skal du lære mer om språksituasjonen i Norge. Sammenhengen mellom språk og identitet går som en rød tråd gjennom kapitlene om den norske språkutviklingen. I kapittel 10 skal du lære mer om hva som kjennetegner talespråket i Norge i dag, samt reflektere over hvordan og hvorfor talespråket utvikler seg. I kapittel 11 skal du lære mer om den historiske bakgrunnen for det norske skriftspråket. Vi starter i den norrøne tiden og avslutter med dagens språksituasjon. I kapittel 12 ser vi nærmere på hvilke likheter og forskjeller det er mellom norsk og svensk og dansk – nabospråkene våre.

k api

e l tt

TALESPRÅK I NORGE I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → →

282

om endringer i talespråket i Norge å reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Språk og identitet ↻

FØR DU LESER Hva eller hvem påvirker måten du snakker på?

Hvordan vi snakker, handler ikke bare om hvor vi kommer fra, eller hvor vi bor. Det handler mer om hvem vi er, og hvem vi ønsker å være – og kanskje også hvem vi ikke ønsker å være. For talespråket kan også signalisere identitet og tilhørighet. Identitet er et komplisert begrep, men enkelt forklart handler det om hvordan vi opplever oss selv, hvem vi føler at vi er. En av de viktigste måtene vi kan fortelle omverdenen hvem vi er og hva vi har inni oss, er nettopp gjennom språket. I løpet av de første leveårene snakker vi ofte ganske likt som dem rundt oss, for eksempel mamma og pappa. Når vi blir litt eldre, kan vi i større grad selv velge selv hvordan vi ønsker å snakke. Mange velger da å snakke litt eller veldig annerledes enn nettopp foreldrene. Språklige valg tar du hele tiden, selv om du kanskje ikke tenker over det. Noe eller noen påvirker oss uten at vi skjønner det, mens andre språklige endringer kommer av bevisste valg vi tar. Noen språklige endringer eller tendenser blir så dominerende at de er med på å kjennetegne hvordan «hele Norge» snakker. I dette kapittelet skal du lære mer om hva som kjennetegner det språklige mangfoldet i Norge. Du skal lære om hvordan talespråket utvikler seg, og også om hvorfor utviklingen går i den retningen den gjør. Perspektivet om språk og identitet er med hele veien.

Ella Marie Hætta Isaksen er bevisst på sammenhengen mellom språk og identitet. Det samiske språket er en viktig del av identiteten hennes. Du kan lese mer om dette i teksten hennes på side 501.

10 | talespråk i norge

283

Det språklige mangfoldet i Norge Hvilke språk snakkes og brukes i Norge? Det er lett å tenke at svaret på spørsmålet er enkelt: I Norge snakker vi norsk. For mange stemmer dette, men likevel er det langt fra hele sannheten. Vi har et språklig mangfold i Norge, og det skal du lese mer om nå.

Det norske språket

Norsk er majoritetsspråket i Norge og kalles det nasjonale hovedspråket i landet. Det betyr at de aller fleste i landet har norsk som sitt morsmål. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå i 2021 har omtrent 85 prosent av befolkningen norsk som morsmål eller førstespråk. Norsk er også et offisielt skriftspråk, med bokmål og nynorsk som likestilte målformer. At et skriftspråk er offisielt, betyr at det brukes som hovedspråk i et land, og at alt av offentlige dokumenter, læremidler og liknende skal være tilgjengelig på dette språket.

284

Samisk og andre nasjonale minoritetsspråk

Samisk er det andre offisielle språket i Norge. Det finnes flere varianter av det samiske språket. I Norge brukes nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordsamisk er det klart største samiske språket, med rundt tjuefem tusen språkbrukere (Regjeringen, 2018). De samiske språkene er definert som nasjonale minoritetsspråk. Dette betyr at et mindretall bruker disse språkene i landet. Siden samer også har status som urfolk i Norge, har de samiske språkene sterk beskyttelse i lovverket. Kvensk, romanes og romani er også nasjonale minoritetsspråk i landet, og disse språkene har en lang historie i Norge. De regnes likevel ikke som offisielle språk i landet. Det samme gjelder norsk tegnspråk, et av de største minoritetsspråkene i landet. Det har mellom 16 500 og 25 000 språkbrukere (Språkrådet, 2022). På 2000-tallet har det vokst fram en ny bevissthet rundt de nasjonale minoritetsspråkene, og det er ønskelig å arbeide for å bevare og sikre rettighetene til minoritetsspråkbrukerne. I 2021 kom en ny språklov, lov om språk. Denne loven skal sikre at offentlige organer tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke de nasjonale språkene i landet, med særlig oppmerksomhet på å styrke nynorsk og de nasjonale minoritetsspråkene: samiske språk, kvensk, romanes og romani. Den nye språkloven kan bidra til å gjøre godt igjen for måten de nasjonale minoritetsspråkene historisk sett har blitt behandlet. Samene har vært offer for en brutal fornorskingsprosess, der mange ble fratatt muligheten til å lære og bruke sitt eget språk, og de ble påført skam for sin etniske tilhørighet. Dette temaet har du trolig lært om i norsk eller samfunnsfag tidligere. Du kan også lese og lære mer om fornorskingspolitikken og de nasjonale minoritetsspråkene på kontakt.cdu.no.

Andre språk i Norge

I tillegg til språkene nevnt over brukes mange andre språk i Norge. Innvandrere bidrar til dette. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange språk som snakkes i Norge, men det finnes informasjon om antall innvandrere. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2021 i overkant av 800 000 innvandrere i Norge, noe som utgjør 14,8 prosent av befolkningen (SSB, 2021). Regner man også med norskfødte barn som har innvandrerforeldre, utgjør denne gruppa nesten 20 prosent av Norges befolkning. Tall fra 2020 viser at de største innvandrergruppene kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak (SSB, 2021). Vi kan derfor regne med at mange nordmenn bruker polsk, litauisk, somalisk, svensk, urdu og kurdisk i det daglige. Disse språkene har ingen offisiell status som minoritetsspråk i Norge, selv om de brukes av mange. Dette handler om at språkene ikke har en lang, historisk tilknytning til landet, i motsetning til for eksempel kvensk og romanes.

Flerspråklighet

Flerspråklighet betyr å beherske to eller flere språk. Vulchanova mfl. (2013) presiserer at Norge i utgangspunktet er et flerspråklig land, med sine to offisielle skriftspråk (norsk og samisk). Også innenfor det norske skriftspråket eksisterer det en flerspråklighet. Nynorsk og bokmål er to varianter av norsk, og begge har offisiell og likestilt status. Siden norske barn får opplæring i både bokmål og nynorsk, får de flerspråklig kompetanse. I Norge er 10 | talespråk i norge

285

Fra midten av 1800-tallet prøvde den norske staten å utrydde det samiske språket fordi det ble sett på som «laverestående» enn norsk. Myndighetene mente det var en fordel for samiske barn å lære seg norsk framfor sitt eget morsmål. Målet var at de samiske barna skulle bli norske. Flerspråklighet var på denne tiden ikke sett på som ønskelig. Denne politikken ble ført til langt ut på 1900-tallet og har hatt store konsekvenser for det samiske folket.

286

vi også vant til å høre et mangfold av dialekter, noe som også er en form for flerspråklighet. Siden nesten 20 prosent av befolkningen er enten innvandrere eller barn av innvandrere, sier det seg selv at svært mange nordmenn er flerspråklige eller har flerspråklig kompetanse. I dag ser de fleste på flerspråklighet som en styrke og en ressurs, og flerspråklighet verdsettes både i den norske skolen og i offentligheten. Slik har det ikke alltid vært. Tidligere mente mange at barn hadde godt av å konsentrere seg om å lære seg ett språk ordentlig, og at om man skulle lære flere samtidig, ville dette forstyrre og hemme språkutviklingen. Innenfor et slikt tankesett vil minoritetsspråkene ofte bli skadelidende.

Det norske dialektmangfoldet En dialekt er en variant av talemålet, altså en måte å snakke på, i et bestemt geografisk område i et land. I Norge har vi et stort dialektmangfold. Hovedårsaken til det er at Norge er et langstrakt og stort land med dype fjorder og høye fjell. I tidligere tider begrenset denne geografien kontakten mellom folk. Før biltrafikk, ferjer og digital teknologi ble allemannseie, var det langt mer komplisert å kommunisere med andre mennesker enn de som bodde like i nærheten. Derfor kunne bosetninger på to sider av et fjell snakke på ulike måter. Geografien i landet vårt har altså ført til at vi har mange forskjellige dialekter, for eksempel sognemål, trøndersk og tromsmål. Du vet sikkert om mange flere også. Generelt sett har mange nordmenn et godt forhold til dialektrikdommen i landet. Mange er også stolte av sin egen dialekt, og mange fortviler nok når de ser statistikk som den Hallingdølen viser til i bildet på neste side. Holder de tradisjonelle norske dialektene på å dø ut? Og om svaret er ja – hvorfor skjer det? Og er det så farlig, egentlig? Dette skal vi se nærmere på seinere i kapittelet.

10 | talespråk i norge

287

S LOKALAVIS ÅRET I EUROPA

LAURDAG 22. januar 2022

Leiar: Å velge helsefag betyr også å velge eit yrke som byr på ramme alvor

Nr. 9 I Veke 3 I 84. årgang I Laussal kr 35

Ordførarane svarar på om dei tek attval

Rettssaker blir flytta frå Nesbyen

NYHEITER SIDE 18-19

NYHEITER SIDE 20

«Me må høyre kva han Nils meiner» SIGNATUREN SIDE 30-31

Set stadig nye smitterekordar Over 600 personar i Hallingdal er smitta av koronaviruset denne veka. Men folk Hallingdølen har snakka med på gata trur at det er mogleg å unngå å bli smitta. NYHEITER SIDE 4-5

Vår inderleg kjære dialekt

Hallingmålet døyr sakte frå oss kvar dag. Strevar med å leverer nok ost

Himmelspannet sette rekord i fjor, men planar for ein gangveg i Hemsedal stikk kjeppar i hjula for ei utviding. Ysteriet fryktar å miste kontraktar. NYHEITER SIDE 6-7

Byr 6,8 mill. for Esso-plassen

Investorane Bernhard Tandberg og Jørgen Haraldseth vil kjøpe den strategisk plasserte Esso-plassen i Nesbyen. Kva seier politikarane til det? NYHEITER SIDE 15

Hallingdal, 22. januar 2022 Takk, for at du gav oss ein identitet Hol Ål Gol Hemsedal Nesbyen Flå Valdres, Telemark, Numedal og andre område i nærleiken Norge elles. I 1996 snakka tre av ti unge hallingar dialekt. I 2022 er det berre éin av ti som opplyser det same.

Han var meir enn ein trønder

Norge sørgar over tapet av Nils Arne Eggen. Også i Hallingdal har Mister Rosenborg sett sine spor, og mange har lyst til å dele minne og inntrykk. SPORT SIDE 38-43

Den som vil følge hallingmålet til grava, kan lesa meir inne i avisa. NYHEITER SIDE 10-14 D

I januar 2022 erklærte avisa Hallingdølen det tradisjonelle hallingmålet for dødt med denne «dødsannonsen» på framsiden av avisa. Undersøkelser gjort av avisa viser at bare én av ti unge hallinger i dag bruker dialekten sin. Som en reaksjon på dette ga avisa seinere ut et spesialnummer der absolutt alt var skrevet på hallingmål.

288

Politiske vedtak og høyere status til dialektene

Likevel kan ikke geografien og det norske landskapet alene forklare hvorfor vi har mange dialekter i Norge. Mange land i verden har bratte fjellknauser, dype skoger og kronglete passasjer – tenk bare på nabolandene våre Sverige og Finland. Også i disse landene finnes det et rikt dialektmangfold og mange ulike måter å snakke på. Til og med Danmark, med sitt flate landskap, har ulike dialekter. Det som er annerledes i Norge, er at statusen til dialektene er høyere, blant annet gjennom politiske vedtak og lovfestede rettigheter. Norske politikere har lenge vært opptatt av at dialektrikdommen er noe positivt. Én av grunnene kan være at Norge ikke hadde sitt eget offisielle skriftspråk før langt ut på 1800-tallet. Lenge var dansk det enerådende skriftspråket i Norge. Etter unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge i 1814 foregikk det mange og lange debatter om hva slags språk landet skulle ha, noe du kan lese mer om i kapittel 11. Én ting mange var enige om, var at det var vanskelig for barna når undervisningsspråket var dansk, både i tale og i skrift. I 1887 ble det derfor lovfestet at undervisningen så langt som mulig skulle foregå på barnas eget talespråk. Dette vedtaket hadde en stor symbolverdi. Når elevene fikk bruke sine egne dialekter på skolen, signaliserte dette at dialektene deres var bra nok. At dialekter alltid har vært akseptert i Norge, er likevel en sannhet med modifikasjoner. Helt fram til 1970-årene ble mange dialekter sett ned på. Mange som flyttet til byene, la om dialektene sine. Spesielt de som snakket nordnorske dialekter, møtte mange fordommer og ble regelrett diskriminert. Se bare på denne annonsen fra 1960-årene på siden her.

10 | talespråk i norge

289

I populærkulturen begynte musikere i 1970-årene å skrive og framføre musikken på sin egen dialekt. Dette er fremdeles populært og kan være med på å øke stoltheten til dialektbrukere. Sondre Justad fra Lofoten er en av mange som bruker sin egen dialekt i musikken sin. S K

F UT O

På kontakt.cdu.no finner du sangtekster og musikk fra norske artister som representerer ulike dialektområder. Les tekstene, lytt til sangene og jobb med oppgavene du finner der. D L

N K TE

Hvor tett knyttet er du til din egen måte å snakke på? Ser du på talemålet ditt som en del av identiteten din? Tror du at du hadde følt deg som deg selv om du ble tvunget til å snakke på en annen måte?

290

Slike holdninger førte til at mange nordlendinger la om eller skjulte dialekten sin hvis de flyttet sørover. I dag har vi heldigvis diskrimineringsloven som forbyr forskjellsbehandling på grunn av blant annet etnisitet, hudfarge, religion og språk. Annonser som den på forrige side er ikke lovlige i dag. Utover i 1970-årene vokste det fram en større aksept for bruk av dialekter i offentligheten, og i ettertiden har fenomenet blitt kalt dialektbølgen. Dialektbruk ble da sett på som noe positivt, i kontrast til tidligere tider. Stadig flere fikk også en ny, politisk bevissthet på denne tiden, blant andre de mange studentene. Mange av dem kjempet for nye og bedre rettigheter, for eksempel frihet til å leve – og snakke – akkurat slik de selv ville.

Mangel på standardtalemål

Noe som uten tvil er med på å gjøre Norge til et annerledesland, er at vi ikke har det som kalles et standardtalemål. Et standardtalemål er en offisiell, «nøytral» måte å snakke på, som ofte ligger tett opp til skriftspråket i et land. I Storbritannia brukes standard engelsk på BBC Radio og på Five O’Clock News. I Sverige har de rikssvenska, og i Danmark heter det rigsdansk. I Norge finnes ikke et tilsvarende offisielt talemål. Det finnes heller ingen vedtak eller krav om å bruke et slikt standardisert talemål, med noen få unntak. På Det norske teatret i Oslo snakker skuespillerne tilnærmet likt nynorsk. I statskanalen NRK har det vært et krav om at nyhetsopplesere og programverter skal bruke bokmålsnær eller nynorsknær tale for å formidle nyheter og viktig informasjon på en klar og tydelig måte. I seinere tid har det blitt gjort unntak fra dette kravet. Også på NRK Super hører man ofte et rikt utvalg av norske dialekter.

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvorfor er det for enkelt å si at språket i Norge er norsk? Oppsummer med dine egne ord hvilke språk som snakkes og brukes i Norge. 2

Hva er forskjellen på majoritetsspråk og minoritetsspråk?

Hva er et nasjonalt minoritetsspråk? Hvorfor har ikke et språk som urdu status som et nasjonalt minoritetsspråk, når kvensk har det?

Hva betyr flerspråklighet, og hvorfor er mange nordmenn flerspråklige?

Hvorfor er Norge «annerledeslandet» når det gjelder dialekter? Hvorfor har de norske talemålene en annen status i Norge enn i nabolandene våre?

UTFORSK 6 Kartlegg flerspråkligheten i klassen. Hvor mange språk snakker dere til sammen? Diskuter positive og negative erfaringer dere eventuelt har med å være flerspråklig. 7

Les Sanna Sarromaas kronikk «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Svar på oppgavene til teksten der.

Talespråket er i endring 1 | ENDRING I DE TRADISJONELLE DIALEKTENE Det moderne hverdagslivet vårt preges av en enorm mobilitet og muligheter til å kommunisere med hvem som helst, fra hvor som helst. De siste tiårene har det skjedd store endringene i samfunnet vårt, og dette har uten tvil påvirket måten vi snakker på. Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU, peker på at selv om Norge er kjent som et land med et spesielt godt forhold til dialektrikdommen sin, er det interessant at de norske dialektene samtidig «tynnes ut» (Hårstad, 2021). Lokale dialektvarianter forsvinner, og mer regionale eller nasjonale varianter tar over. Under kan du lese mer om hva dette kan komme av. INDUSTRIALISERING, URBANISERING OG GLOBALISERING Endringene som skjer med talemålet i dag, har sammenheng med utviklingen i samfunnet. Samfunnet har blitt mer industrialisert. Industrialisering er en prosess der et samfunn går fra å være et jordbrukssamfunn til å få flere arbeidsplasser i fabrikkene. Dette har skjedd gradvis helt fra 1800-tallet. Industrialiseringen førte til at det ble flere arbeidsplasser i byene, noe som igjen førte til en urbanisering. Urbanisering betyr at mennesker flytter fra distriktene inn til byene. Denne tendensen begynte også på 1800-tallet, men skjøt fart fra midten av 1900-tallet. I 1940-årene bodde omtrent 40 10 | talespråk i norge

291

Oslo er den største byen i Norge og dermed kanskje den byen der urbaniseringen er mest tydelig. Bildet er hentet fra Bjørvika, en av de nyere bydelene i Oslo, som preges av moderne arkitektur og tett bebyggelse.

prosent av alle nordmenn i byer eller tettsteder. Ifølge SSB (2020) bodde over 80 prosent av oss i byer eller tettsteder i 2020. En slik endring av hvor vi bor, vil nødvendigvis få konsekvenser for hvordan vi snakker. Globalisering er et tredje fenomen som har stor påvirkning på språket. Kort fortalt betyr globalisering at verden blir mer tilgjengelig. Internett har blitt en integrert del av livet vårt, og nå kan hvem som helst, hvor som helst, nås ved et tastetrykk. Det har blitt også vanligere å flytte på seg, også på tvers av landegrenser. Innvandring er et direkte resultat av en globalisering og også noe som påvirker språket. Språkmøter er ikke et nytt fenomen. Språket har alltid vært i endring. Mennesker er sosiale, og det er derfor helt naturlig at vi endrer på språket i møte med andre. Dette gjør vi for eksempel fordi vi ønsker å bli forstått bedre, eller vi kan ønske å signalisere tilhørighet eller nærhet til andre. På grunn av industrialisering, urbanisering og globalisering har vi i dag mer kontakt med andre enn vi hadde tidligere, og språket er derfor i endring i et mye raskere tempo enn før. REGIONALISERING Industrialisering, globalisering og urbanisering får altså konsekvenser for hvordan vi snakker. Som et direkte resultat av endringene i samfunnet vårt, blir talespråket regionalisert. Språklig regionalisering betyr at dialektene innenfor én region (for eksempel Trøndelag) blir mer like hverandre. Denne likheten kan vise seg i ordvalg, lyder eller grammatiske strukturer. Språket i byene påvirker talemåten i stedene som ligger rundt. I Trøndelag er det for eksempel en tendens til at dialekter nærmer seg talemålet i Trondheim. Tidligere var det stor forskjell på hvordan mennesker snakket i Stjørdal, Or-

292

kanger og Trondheim. I dag vil ungdommer fra disse byene mest sannsynlig ha et ganske likt talespråk, og færre særtrekk vil skille dialektene fra hverandre sammenliknet med tidligere.

2 | LYDER FORANDRER SEG En tendens i all talemålsutvikling er at de tradisjonelle lydene i språket endres, og at språket forenkles. Dette fenomenet kalles språklig økonomisering.

N K TE

D L

Selv om de tradisjonelle dialektene er i endring, er det likevel lett å høre den norske dialektrikdommen i det daglige, både i media og i hverdagslivet, rundt omkring i landet. Det er derfor ikke gitt at dialektene vil «dø ut». Et språk er levende, og derfor vil det også konstant forandre seg.

Regionalisering skjer i hele landet, og spesielt er skillene mellom de lokale dialektene i utkanten av storbyene i ferd med å viskes ut. Men også dialekter som ligger ganske langt unna de toneangivende storbyene, ser ut til å bli påvirket. I Telemark ser man at de tradisjonelle og særegne dialektene holder på å forsvinne, fordi mange barn og unge velger en bokmålsnær eller osloaktig dialekt (Ertresvåg, 2014). Det er ganske langt fra Telemark til Oslo, så det sier litt om hvor sterk påvirkningen fra store byer kan være.

1 Har du lagt merke til tendenser til regionalisering av dialekter i ditt nærområde? Hvilket syn har unge mennesker på sin egen dialekt der du bor? 2 Se for deg at du hadde begynt å legge om på den vanlige talemåten din. Hvem hadde reagert mest negativt på dette, tror du?

SAMMENFALL AV KJ- OG SKJ-LYDEN Mange unge i dag skiller ikke mellom de tradisjonelle kj- og skj-lydene. Erik Papazian (1994) skriver om en episode i en fargehandel der en yngre mann kom inn og skulle ha tak i «vindus-skitt». Damen i butikken forsto ikke helt hva slags produkt han var ute etter, før hun innså at det var «vindus-kitt» han ville ha, altså kitt som brukes til å reparere eller feste vinduer. Episoden er typisk, og at den er fra 1994, viser at dette slett ikke er et nytt fenomen. Språkforsker Karine Stjernholm (2021) viser til at denne saken fikk stor oppmerksomhet i Bergen allerede i 1980-årene. Der gikk diskusjonen høylytt på lærerrom, i aviser og i radio. I dag sprer dette lydlige fenomenet seg til stadig flere dialekter, og mange hører ikke forskjell på lydene. Det finnes mange eksempler på ord som lett kan forveksles, dersom en ikke skiller mellom de to lydene. Hva er for eksempel forskjellen på å få skyss og å få et kyss? Kjære og skjære? Tjuende og sjuende? Sammenfallet av skj- og kj-lyden er et eksempel på språklig økonomisering som har røtter langt bak i historien. De to lydene vi har igjen, og som nå holder på å smelte sammen, er et resultat av opprinnelig sju forskjellige lyder i gammelnorsk. For eksempel uttalte man for lenge siden fuglen «tjeld» annerledes enn navnet «Kjell». I dag sier vi de to ordene på lik måte. «Skjold» og «sjor» ble også uttalt forskjellig, og det samme med «tjern» og «kjøtt». Vi ser at skrivemåten henger igjen, mens det muntlige har utviklet seg i retning av en forenkling. Noen språkforskere, for eksempel Olaf Husby (Ording, 2018), mener at i framtiden vil de to lydene vi har i dag, skj og kj, smelte videre sammen til en ren s-lyd. Kanskje folk da verken går på «skjino» eller «kino», men heller på «sino»? 10 | talespråk i norge

293

Hvordan uttaler du navnet på dyret i retten du ser på bildet?

Fremdeles irriterer mange voksne seg over dette «ungdomsfenomenet» i språket. Og hva skjer når voksne mennesker gir mye oppmerksomhet til noe ungdommen gjør, og prøver å rette opp i det? Vel, det motsatte, selvsagt. Ungdom er ofte ikke så interesserte i at voksne mennesker skal fortelle hva som er riktig og galt. Å bruke ungdomsspråk signaliserer tilhørighet i en viss generasjon – og markerer avstand til en annen. Her ser vi igjen sammenhengen mellom språk og identitet. «ØSTFOLD-L» Et annet eksempel på språklig økonomisering er måten en del unge mennesker på Østlandet uttaler l-lyden. Tradisjonelt kan denne lyden lages på to ulike måter: 1

l aminal l, også kalt mørk l, i ord som kalle, sal og bolle. Når du uttaler denne l-en ligger tungespissen langt framme i munnen, rett bak fortennene.

apik al l, også kalt lys l, i ord som syl, like og bil. Når du uttaler denne l-en, ligger tungespissen lenger opp og bak i ganen.

Den lyse l-en blir på folkemunne kalt for «Østfold-l», fordi denne måten å uttale l på er typisk for de tradisjonelle østfolddialektene, og det er den lyse l-en som sprer seg. Unge mennesker på Østlandet bruker den lyse l-en, altså den vi tradisjonelt bruker for å uttale ord som syl, i alle ord. Språkforsker Bente Ailin Svendsen kan bekrefte at denne utviklingen av språket skyldes språklig økonomisering: «L-systemet forenkles. To lyder er i ferd med å bli til én. Og det er den såkalte Østfold-l-en (på fagspråket apikal l) som tar over. Med voldsom kraft.» (Halvorsen, 2013) De fleste språkforskere er enige om at det er lite man kan gjøre med slik språkutvikling. Språket er konstant i endring, og språkbrukerne, og ingen 294

andre, bestemmer hvordan utviklingen skal gå. Som Helene Uri skriver i artikkelen «Språklige fremtider» i 2009: «Morgendagens endringer er variasjonene vi kan observere i dagens språk.» SK ARRE-R Sammenliknet med tidligere skarrer nå flere nordmenn på r-en. Skarre-r er et dialekttrekk i en del norske dialekter på Sør- og Vestlandet. Men før år 1900 hadde skarre-r begrenset utbredelse. Fra Bergen og Kristiansand hadde den spredt seg til Stavanger og andre bydialekter i landsdelen, i tillegg til et kjerneområde i Hardanger. På 1900-tallet økte området der skarre-r brukes (Språkrådet, 2016). Nå bruker stadig flere skarre-r. Det er spådd at den kommer til å ta over helt både i Agder og Rogaland, samt deler av Vestland fylke. Grunnen til at skarre-r-en blir mer utbredt, handler også om språklig økonomisering: Lyden er enklere å uttale enn tungespiss-r, også kalt rulle-r. Rulle-r er en av de mest kompliserte lydene vi produserer, og for mange barn og unge er dette den siste lyden som faller på plass. Noen lærer seg aldri helt å si lyden. En tendens i språkutviklingen er at språket hele tiden forenkles. Det som er vanskelig, forsvinner først. Dette kan være en grunn til at skarre-r-en ser ut til å ta over for rulle-r-en i mange områder. Men også regionalisering samt sammenhengen mellom språk og identitet kan være forklaringer på fenomenet.

3 I PÅVIRKNING FRA ANDRE SPRÅK NORSK BLIR PÅVIRKET AV ENGELSK Har du noen gang opplevd å ikke huske det norske ordet for noe, bare det engelske? Hva heter «opportunity» på norsk, igjen? Og finnes det egentlig et godt norsk ord for «sightseeing»? At norsk blir påvirket av andre språk, er ikke et nytt fenomen. Så lenge det har vært kontakt mellom nordmenn og folk i andre land, har språkene påvirket hverandre. Norsk har påvirket andre språk også. Som et resultat av de skandinaviske vikingenes invasjon av Storbritannia i middelalderen, har engelskmennene i dag ord som «window», «husband» og «cake». Disse ordene er egentlig norske, eller i alle fall skandinaviske (Rise, 2017). Det er likevel ingen tvil om at Norge har importert flere ord enn vi har eksportert. Importord, altså ord som er importert fra andre språk, utgjorde i 2004 ca. 30 prosent av de norske ordbøkene. De fem språkene som toppet lista over antall importord til norsk, var da latin, gresk, lavtysk, fransk og engelsk, i den rekkefølgen (Sandøy, 2004). De siste årene har engelsk vokst fram som det språket som kanskje påvirker norsk aller mest. Dette kan forklares med globalisering, i tillegg til den sterke kulturelle og politiske posisjonen USA har. Spesielt blant ungdommer har engelsk en sterk påvirkning på det norske språket, både når det gjelder ordforråd og setningsoppbygging. Når norsk blir påvirket av engelsk, kalles det anglifisering. En forklaring på hvorfor et engelsk ord dukker opp i det norske språket, er at det rett og slett ikke finnes et godt norsk ord for 10 | talespråk i norge

295

fenomenet ennå. Ord som podcast og kiting representerer en nyvinning, der selve konseptet – sammen med navnet – har blitt importert samtidig til Norge. Andre ord, for eksempel boots og caps, har vi norske ord for, men mange velger likevel å bruke de engelske begrepene. Det er kanskje ikke helt det samme med støvler og skyggelue? D L

N K TE

1 Hvilke konsekvenser har det at engelsk har så stor påvirkning på det norske språket? 2 Hvordan tror du bruk av engelsk henger sammen med ungdommers forståelse av egen identitet? Hvilke grunner tror du det kan være til at noen ungdommer ønsker å vise en mer global enn nasjonal tilhørighet?

296

Et resultat av språkmøter mellom engelsk og norsk er at vi oversetter engelske uttrykk direkte til norsk. Da kan det oppstå nye varianter av norske uttrykk. For noen år siden ville vi aldri ha funnet på å «ringe inn syk» til jobb, eller å si «ta vare» når noen var dårlige. En undersøkelse gjort av Medietilsynet (2020) viser at over seks av ti norske barn og unge mellom ni og atten år sier det går mest i engelsk når de ser på YouTube, spiller spill og ser på TV, film og serier. Leder i Språkrådet, Åse Wetås, ser denne utviklingen som urovekkende, og hun etterlyser gode medietilbud også på norsk: «Dersom det blir mindre vanlig å bruke norsk på noen områder, kan norsk bli et fattigere språk. Skal norsk være et rikt og godt språk, må vi kunne bruke det både når vi spiller dataspill, når vi er på skolen og når vi snakker med andre» (Språkrådet, 2020) Også i høyere utdanning og i deler av næringslivet foregår mye av kommunikasjonen og produksjonen av tekster på engelsk. Det er liten grunn til å tro at anglifisering er noe forbigående.

NORSK BLIR PÅVIRKET AV ANDRE SPR ÅK Noen ganger jeg går på senteret alene også. For litt sia jeg var der i fem timer. Bare var der, spilte litt på automat, liksom en tier, og tapte ass, og så jeg går på forskjellige butikker og sjofer klær og sånn. Det er sånn Adidas-jakke på G-sport. Du veit, sånn med glidelås på midten og striper på arma og sånn. I en år nå, jeg vil ha den, jeg kødder ikke. Mange ganger jeg tenker jeg skal bøffe den, jeg sverger, jeg vil ha den så mye. Og jeg går der igjen, og jeg sjofer på jakka, og jeg tenker sånn, jeg skal lite kjøpe den a, når jeg ordner jobb. Da en kar som jobber kommer til meg, potetkar, seff han er det, liksom, G-sport er hviteste sjappa på senteret, og karen sier: «Kan jeg hjelpe deg?», men ikke på sånn bra måte, og liksom, alltid det er sånn på den sjappa, dem følger etter meg, jeg sverger. Jeg går en sted, dem kommer dit to sekunder etterpå. Alltid. Eller dem later som dem hjelper andre folk, men jeg sjofer dem sjofer på meg. Så liksom, jeg bare: «Ehh … Nei ass, skal bare sjofe den jakka her ass.» Han bare: «Ok, si fra hvis det er noe», men han avor ikke, han bare står der, skjønner du, og jeg sier sånn: «Eller ja ass, forresten, har dere ledig jobb her elle?» Han bare: «Nei, beklager.» Etter det jeg følte meg tæz ass. Liksom, hvorfor jeg sa sånn til han? Fuck han og rasiststedet hans a. Jeg vil ikke jobbe der uansett. Fra Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (2017)

Utdraget over er fra romanen Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (2017). Romanen følger to unge gutter med innvandrerbakgrunn som begge har vokst opp på Stovner i Oslo. I utdraget over kan vi høre Jamals stemme. Det er lett å se at det ikke bare er engelsk har påvirket språket hans. Ord som «sjof», «potetkar» og «tæz» signaliserer tilhørighet til en annen norsk talespråksvariant, som vi kaller multietnolekt. En etnolekt er en språklig variant som er et resultat av et språkmøte mellom et majoritetsspråk og et minoritetsspråk. En multietnolekt er et resultat av et språkmøte mellom et majoritetsspråk og flere minoritetsspråk. Opprinnelig oppsto etnolekter og multietnolekter da innvandrere fra én eller flere etniske grupper flyttet til et land og tilegnet seg språket der. De tok da med seg ord, setningskonstruksjoner og særegne uttalemønstre inn i majoritetsspråket. I dag trenger ikke multietnolekter å stamme fra innvandring. En person kan ha utelukkende norsk språk- og kulturbakgrunn, men likevel være bruker av en multietnolekt. Dette skjer fordi en multietnolekt mer enn noe fungerer som en identitetsmarkør. Denne talemålsvariasjonen finner vi spesielt i de flerkulturelle ungdomsmiljøene i de større byene.

minoritetsspråk: Et språk som mindre grupper i samfunnet snakker. majoritetsspråk: Det språket flertallet i samfunnet snakker.

Et folkelig begrep som brukes om norske multietnolekter, er kebabnorsk, men denne betegnelsen opplever mange som støtende. Bente Ailin Svendsen (2013) viser til Danny fra Holmlia, som skulle ønske at talemålsvarianten heller ble kalt «holmliansk». Da ville kanskje talemålet hans også bli sett på som en dialekt på lik linje med andre norske dialekter, i stedet for at det ble sett på som et avvik fra det normale, eller som «dårlig norsk». Å bruke multietnolekter eller etnolekt handler ikke om at språkbrukerne ikke behersker språket. Som nevnt over finner vi multietnolekter i den største eller de største byene i et land. Det er heller ikke et særnorsk fenomen. 10 | talespråk i norge

297

I Sverige snakkes det rinkebysvenska eller rosengårdssvenska, oppkalt etter bydeler utenfor Stockholm og Malmö med høy innvandrertetthet. I Danmark brukes begrepet gadedansk om det samme. I Norge skrives og snakkes det mest om multietnolekten som brukes på østkanten i Oslo, siden dette er den største byen i landet. Det finnes likevel multietnolekter i flere andre byer og steder i Norge, for eksempel i Bergen og Trondheim. I byer der det er innvandring, oppstår det ofte multietnolekter eller etnolekter.

S K

F UT O

Ola Halvorsen og Preben Lohrengren er karakterer skapt av Herman Flesvig til NRK-serien Førstegangstjenesten. Ola er født og oppvokst i Norge, med norske foreldre, men bruker likevel multietnolekt. Preben er også født og oppvokst i Norge, i Asker vest for Oslo, og han bruker språket sitt på en helt annen måte. Se en episode av Førstegangstjenesten og sammenlikn språkbruken til disse karakterene. Hvordan henger språk og identitet sammen for dem?

298

Bruk av multietnolekt eller etnolekt signaliserer altså tilhørighet til ei viss gruppe. Å unngå bruk av spesifikke ord og uttrykk kan være et signal om et ønske om å distansere seg fra spesifikke grupper, noe som også er en identitetsmarkør. For ungdommer kan det ligge et slags ungdomsopprør i å plutselig begynne å endre måten man snakker på. Da markerer de en avstand fra stedet der de bor, og de bryter med forventninger og krav til hvordan de «skal» være. Mange ungdommer snakker også på en helt annen måte blant venner enn med foreldrene sine. Dette kalles kodeveksling på fagspråket og betyr å endre måten man snakker på etter hvem man snakker med. Dette gjør alle i større eller mindre grad.

ENDRING AV SETNINGSSTRUK TUREN I tillegg til endringer i ordforrådet, merker vi påvirkningen fra andre språk for eksempel i setningsstrukturen, den rekkefølgen vi setter sammen ordene på. På norsk har vi V2-regelen, det vil si at verbet alltid skal komme som ledd nummer to i en helsetning: →

Noen ganger går jeg på senteret alene også.

NRK-seriene 17, 18 og 19 handler om ungdom på østkanten i Oslo med ikke-vestlig bakgrunn og de utfordringene de møter i hverdagen. Bruk av multietnolekt er gjennomgående i disse TV-seriene.

Denne tradisjonelle setningsstrukturen endrer seg nå blant noen språkbrukere, fordi V2-regelen ikke gjelder i andre språk som norsk blir påvirket av. Bruk av multietnolekt kan derfor kjennetegnes av følgende setningsstruktur, som vi ser i utdraget fra Tante Ulrikkes vei: →

Noen ganger jeg går på senteret alene også.

I tillegg til ord og setningsstruktur kan tonefall og måten man uttaler ord og setninger på, også være markant for mennesker som bruker multietnolekt. Vi kommuniserer både gjennom hva vi sier, ordene vi velger, og måten vi snakker på.

10 | talespråk i norge

299

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva ligger i begrepene industrialisering, urbanisering og globalisering? Og hvordan påvirker disse tre fenomenene talespråket vårt?

Finnes det tilvarende norske uttrykk for disse anglifiseringene? → Å ringe inn syk (to call in sick)

Hva betyr regionalisering av talemålet?

→ Ta vare (take care)

Hva ligger i begrepet «språklig økonomisering»? Hvorfor er dette et viktig begrep når det gjelder språkutvikling?

→ Når det kommer til (when it comes to)

Hva er et importord?

→ Å stå ut (to stand out)

Hva betyr begrepet anglifisering?

Hva er majoritetsspråk og minoritetsspråk?

Hva er etnolekt og multietnolekt?

UTFORSK 8 Hva tror du grunnen kan være til at dialekter ofte blir brukt i norsk barne-TV? Et eksempel er tegneserien om redningsbåten Elias. Her blir dialekter brukt på en helt bevisst måte for å gi de ulike båtene personlighet. Se en tilfeldig episode av Elias, og hør om du kan kjenne igjen noen av dialektene. Hvordan blir dialektene brukt som identitetsmarkør?

→ Relatere til (relate to)

10 På side 296 ser du en skjermdump fra TV-serien Skam. Her kan du lese en dialog mellom Eva og venninna Chris. Merk at en av guttene de snakker om, også heter Chris. a Hvordan ser vi av dialogen at venninnene er påvirket av engelsk? b Sammenlikn ungdomsspråket i Skam med måten du selv skriver på til dine venner. Har det skjedd en endring i måten unge mennesker skriver på fra 2017 og til i dag? Om du finner endringer, hva tror du grunnen er til at ungdomsspråket endres så raskt? 11 Les utdraget fra Tante Ulrikkes vei igjen, og se etter ord og setningsstrukturer som signaliserer tilhørighet til en norsk multietnolekt. 12 På nettstedet kontakt.cdu.no finner du oppgaver til NRK-serien 19 og oppgaver om multietnolektord.

300

Nyord

Av og til oppstår det nye ord og uttrykk fordi noe skjer i samfunnet eller blir omtalt i mediene. Slike nyord er vanskelige å forstå for en som ikke kjenner konteksten. Begrepet flyskam oppsto på slutten av 2010-årene, da klimasaken begynte å bli brennende het. Begrepet peker på følelsen av skam man kan få dersom man bruker fly som transportmiddel, vel vitende om at fly er en miljøversting. Da alle hadde hjemmekontor og hjemmeskole under koronapandemien og kommuniserte med hverandre via Teams eller Zoom, ble begrepet gammel hånd eller hengehånd plutselig en del av hverdagsvokabularet til mange nordmenn. Ordet viser til en situasjon på Teams eller Zoom der du tidligere har rakt opp den digitale hånda for å si noe, men så glemt å ta den ned igjen. Da kan andre lure på om du har mer å spørre om eller legge til, eller om det var ei gammel hånd.

årstall

årets (ny)ord

2015

Det grønne skiftet

2016

Hverdagsintegrering

2017

Falske nyheter

2018

Skjebnelandsmøte

2019

Klimabrøl

2020

Koronaen

2021

Sportsvasking

S K

F UT O

Nyord er både morsomme og fascinerende og en påminning om at språket blir til av dem som bruker det. Språkrådet kårer hvert år «årets nyord», og hvem som helst kan sende inn forslag til nyord på nettsidene deres. Her ser du en oversikt over nyord fra 2015–2021:

Hvor mange av ordene i tabellen forstår du? Kjenner du til noe om konteksten til ordene, altså sammenhengen der ordene ble skapt? Hva tror du blir årets nyord?

10 | talespråk i norge

301

Gamle ord får en ny betydning – eller forsvinner

Noen ganger endrer ord sin opprinnelige betydning. Da kan kommunikasjon, spesielt mellom generasjoner, bli utfordrende. Se for deg at bestefaren din på 80 år ringer og forteller deg at han føler seg klein. Hva tror du han mener? Kanskje tolker du det som at han er fyllesyk, eller at han føler seg ukomfortabel eller flau over noe som har skjedd. Dette gjør du sikkert fordi det er slik du bruker ordet. Om du slår opp i ei ordbok, kan du lese at ordet «klein» enten betyr «syk», «skrøpelig» eller «lite flink». Dette er et eksempel på et ord som har endret betydning på relativt kort tid. Logg deg på kontakt.cdu.no for å finne tabellen under i Word-format. Last den ned og fyll ut tabellen. Skriv gjerne inn andre ord du kommer på.

ord

opprinnelig betydning

ny betydning

Klein

Syk, dårlig

Noe som er flaut Å være fyllesyk

Dum Tett Episk Simpel Fet Bjørnetjeneste

De fleste ordene som forsvinner fra språket, gjør det fordi de blir overflødige. Enten tar ny teknologi over, for eksempel digital lagring av dokumenter, som har overtatt for disketten, eller samfunnet endrer seg såpass at ordene ikke lenger har mening.

Språklige endringer som styres politisk

D L

N K TE

Under ser du ei liste med ord som er på vei ut av språket vårt. Hvor mange av ordene forstår du? Lumpen Bankbok Formiddagsmat Sjekkhefte Jukeboks Framhaldsskole Surstoff Gjestgiveri Diskenspringer Diskett 302

Ingen kan styre hvordan vi skal bruke talespråket. Men noen bestemmer likevel over utviklingen til det offisielle språket. Språkplanlegging betyr en bevisst styring av språkforholdene i et samfunn (snl.no, 2019). Gjennom politiske vedtak endrer norske myndigheter helt bevisst ord og uttrykk som har blitt gammeldagse, eller ord som kan være støtende eller omtale visse grupper, mennesker eller fenomener på en nedsettende eller ekskluderende måte. Dette omfatter både skriftlig og muntlig språkbruk. «KJØNNEDE» ORD Mange ord er tradisjonelt sett «kjønnet». Tradisjonelle betegnelser på yrker, som lensmann, helsesøster, lærerinne, brannmann og kontordame, peker i retning av at bare kvinner eller menn kan ha disse yrkene. I 2020 vedtok regjeringen at yrkestitler som ikke er kjønnsnøytrale, ikke lenger tillates. Derfor har vi fått nye betegnelser på de samme yrkene: politiavdelingsleder, helsesykepleier, lærer, brannkonstabel og kontormedarbeider. Det finnes likevel noen unntak fra regelen. Yrkestittelen jordmor ble ikke endret sammen med helsesøster fordi Jordmorforbundet selv argumenterte sterkt mot en slik endring. Flere var likevel negative til dette, blant annet Joakim Stubberud og Petter Sætre Steigedal (2018). De hevder at «om en eneste mann velger å bli jordmor under en kjønnsnøytral tittel, så er det

N K TE

D L

Pronomen er også viktige ord når det gjelder kjønn og politikk. Det er ikke lenger slik at en person er enten mann eller kvinne. Flere identifiserer seg nå enten som transkjønnet («født i feil kropp») eller ikke-binær (en som ikke føler seg hjemme i noen av de to tradisjonelle kjønnskategoriene). Da er ikke lenger de tradisjonelle pronomenene «han» og «hun» alltid nok. Mange velger å bruke det kjønnsnøytrale pronomenet «hen», som også er innført som offisiell form. Noen foretrekker andre pronomener, som «de» om seg selv, da dette er en nøytral form der kjønn ikke er relevant.

verdt å endre den» Det er verdt å nevne at da tittelen helsesøster ble endret til helsesykepleier, skjedde det en økning i antallet mannlige søkere til yrket.

Er det så farlig om det heter helsesøster eller helsesykepleier? Hva med fylkesmann kontra statsforvalter eller brannmann kontra brannkonstabel? Bør jordmor-tittelen også endres?

Dette er eksempler på at ord kan reflektere bestemte oppfatninger om virkeligheten. Om man ikke føler seg som noen av kjønnene eller av andre grunner har problemer med å plassere seg i en av båsene, «tvinger» språket deg inn i ett av kjønnene. For eksempel må du foreløpig identifisere deg enten som mann eller som kvinne når du skal få pass i Norge.

Offentlige toaletter som dette blir kanskje lettere å bruke for flere når de ikke er «kjønnet». For hvilket toalett skal du oppsøke dersom du føler deg som kvinne, men fysisk sett er mann?

10 | talespråk i norge

303

S K

F UT O

Ved siden av ser du ei liste over andre ord som også har blitt endret som et resultat av ny bevissthet og politikk. Diskuter hva som ligger både i de gamle og de nye ordene, og prøv å forstå hva som ligger bak språkendringene.

L ADDE ORD Noen ord er «ladde» på den måten at de inneholder en viss mening eller et visst syn på en person, ei gruppe eller et fenomen. Tenk for eksempel på ordet «kjønnsskifte», som var den tidligere benevnelsen. Dersom en person skifter kjønn, betyr det at vedkommende går fra å være ett kjønn til å bli et annet. Sammenlikn det med det nye uttrykket for det samme, «kjønnskorrigerende behandling». Implisitt i dette uttrykket ligger det en anerkjennelse av at vedkommende faktisk er et annet kjønn inni seg enn utenpå, og at operasjonen på den måten «korrigerer» framfor å «skifte». Det samme gjelder det som tidligere ble kalt «dvergvekst». Begrepet «dverg» er en negativ betegnelse på en kortvokst person. En dverg er ikke et menneske, men en figur fra eventyr og sagn. Ved å bruke dette ordet understrekes annerledesheten. Her har ordet blir gjort om til «kortvoksthet». I disse tilfellene har rettighetene til minoritetsgrupper påvirket språkendringene. gammelt ord

nytt ord

Mongoloid

Person med Downs syndrom

Senil

Person med demens

Blindehund

Førerhund

Sigøyner

Rom

Ordene i venstre kolonne brukes fortsatt i det daglige. Ofte finner vi et skille mellom generasjonene. Eldre mennesker kan insistere på å bruke ord og begreper som tidligere var sett på som både vanlige og uproblematiske. Søndagsmiddagen kan bli nokså ubehagelig om ei gammel tante insisterer på å bruke N-ordet og argumenterer for at det må da være greit, hun mener jo ikke noe negativt med det. Representanter for den yngre generasjonen kan reagere med sjokk og vantro når eldre eller andre bruker slike ord. Selv om myndighetene i landet ikke kan styre hvilke ord enkeltmennesker velger å bruke, går likevel grensen ved det som er definert som hatefulle ytringer. Disse er ulovlige, og du kan risikere å bli straffet dersom du blir dømt for å ha truet eller hånet noen på bakgrunn av for eksempel hudfarge, funksjonsevne eller seksuell orientering. Myndighetene kan derfor styre hvilke ord som anses som riktige å bruke, og hvilke ord som skal brukes i offisielle sammenhenger. For myndighetene er det viktig at «den minste», altså minoriteten eller den marginaliserte, skal ha retten på sin side. Som Helene Uri sier: «Det er uhøflig å ikke ta hensyn til mottagerne og til dem vi omtaler. Språk er makt, og ved å misbruke språket kan vi påføre andre smerte eller ubehag.» (Uri, 2022) Så lenge det man sier ikke blir sett på som hatefullt, har man langt på vei lov til å bruke de ordene man ønsker.

304

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva er nyord, og hvorfor oppstår disse? 2

Hva er kjønnede ord? Finn fram til minst tre ord som er endret og nå er kjønnsnøytrale.

Hva er ladde ord?

UTFORSK 4 I Språkrådets artikkel «Sensitive ord» (2001) står det: «Det har vore sagt et ein ikkje endrar på samfunnsforholda berre ved å endra på språket, og at det ikkje blir slutt på diskriminerande handlingar berre om vi sluttar å nytta visse ord. Dette er rett. Samtidig er det utan tvil slik at språket og røynda påverkar kvarandre, mellom anna ved at orda styrer fokuseringa vår. Orda og omgrepa våre influerer på korleis vi oppfattar verda, altså korleis verda «kjem til syne» for oss, og i neste omgang verkar denne oppfatninga av verda tilbake på omgrepa våre.» a Hva mener Språkrådet med at «orda styrer fokuseringa vår»? b Finn ord eller uttrykk i dette kapittelet som kan være eksempler på dette. c Er du enig i at ord skaper virkelighetsforståelsen vår?

I utdraget fra Peer Gynt på side 397 i tekstsamlingen kan du finne et ord som i dag vil bli sett på som både rasistisk og gammeldags. Finner du ordet? Mener du det er riktig at dette ordet står på trykk i denne læreboka, eller burde det bli sensurert eller skrevet om?

Les utdrag fra Guro Sibekos Rasismens poetikk på side 521 og utdrag fra Ella Marie Hætta Isaksens Derfor må du vite at jeg er same på side 501. Hva forteller disse tekstene om språk, identitet og makt?

Hva mener de rundt deg om språklige endringer som styres politisk? Velg ut noen av ordene fra dette kapittelet som har blitt endret den siste tiden, og planlegg et intervju med minst tre ulike mennesker. Intervjuobjektene må representere en viss bredde, enten i alder, yrker eller liknende. Hvilke ord kan vi bruke, og hvilke bør vi slutte å bruke? Presenter funnene for hverandre i klassen, og diskuter hvor grensen bør gå.

VIDERE ARBEID 8 Skriv et essay om ditt eget språk og hvordan det henger sammen med din identitetsforståelse. Bruk fagbegreper og momenter fra dette kapittelet aktivt i teksten din. Overskriften på teksten kan være: «Språket mitt, det er meg». Se side 26 for hjelp til å skrive essay.

10 | talespråk i norge

305

k api

e l tt

SKRIFTSPRÅK I NORGE I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE → → →

306

om hva som kjennetegner norrønt språk, og hva som kjennetegner moderne norsk sammenliknet med norrønt å bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenliknet med norrønt om den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Det særegne, norske språket ↻

FØR DU LESER Hva vet du om den norske skriftspråksituasjonen?

I Norge er norsk administrasjonsspråket, og målformene bokmål og nynorsk er likestilte skriftspråk. En del kommuner bruker i tillegg nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk og/eller kvensk som offisielt språk. Det er ikke uvanlig at et land har flere offisielle språk – Zimbabwe har verdensrekorden med hele 16 offisielle språk! Det som er spesielt med Norge, er at det norske skriftspråket finnes i to likestilte varianter, nemlig bokmål og nynorsk.

administrasjonsspråk: skriftspråket som brukes av de som styrer en kommune, et fylke eller landet Norge

I dette kapittelet skal du lære mer om bakgrunnen for den norske skriftspråksituasjonen. Vi starter med det eldste skriftspråket, nemlig det norrøne språket. Du skal lære mer om hva som kjennetegner norrønt, og hvordan dette språket skiller seg fra moderne norsk. Videre beveger vi oss nærmere vår egen tid. Veien mot et eget, norsk skriftspråk startet for fullt etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814. Det har siden da foregått mange, lange og til tider ganske harde debatter om hvilket skriftspråk som er best for landet Norge. Disse debattene viser tydelig sammenhengen mellom språk og identitet. Hvilket språk vi skal bruke, er viktig! Dette perspektivet skal vi ta med oss når vi utforsker hva som er bakgrunnen for skriftspråksituasjonen i dag, med nynorsk og bokmål som to likestilte skriftspråk.

11 | skriftspråk i norge

307

Flatøyboka (Flateyjarbók) er en håndskrevet islandsk bok fra middelalderen. I likhet med Snorres Heimskringla handler den om norske konger som Harald Hårfagre, Olav Tryggvason og Olav den hellige, men boka inneholder også kongesagaer som ikke finnes i Heimskringla.

Norrønt språk Norrønt er navnet på språket som ble brukt i Norge mellom ca. år 700 og 1350. Det omfatter vikingtiden, som varte fra rundt 800 til 1050. Norrønt kalles også gammelnorsk. Dette språket utviklet seg fra et felles nordisk språk som vi kaller urnordisk. Etter hvert utviklet urnordisk seg forskjellig i de skandinaviske landene. På side 346 kan du lese om hva som kjennetegner de skandinaviske nabospråkene våre, svensk og dansk. Norske vikinger flyttet til Island på 900-tallet. Språket der har forandret seg såpass lite at en islending kan forstå tekster fra 1200-tallet. Moderne norsk er derimot nokså annerledes. Dette kan du lese mer om nedenfor. Fram til ca. år 1350 ble norrønt skrevet med runer. De fleste tekstene vi kjenner til fra tiden før år 1000, er korte innskrifter som er risset inn i stein, bein eller tre. På mange trepinner som er funnet i Bergen, står det små beskjeder om hverdagslige emner, og noen er faktisk ganske grove. Beskjeden «Fanabeltet øker skjønnheten din» er sannsynligvis sendt fra en mann til en kvinne og kan kanskje betraktes som middelalderens form for tekstmelding?

308

Da kristendommen ble innført i Norge på 1000-tallet, gikk man gradvis over til å skrive norrønt med latinske bokstaver, som vi også bruker i dag. Det latinske alfabetet egnet seg trolig bedre enn runene til å skrive lengre tekster, og vi har flere kilder som viser hvordan språket var på den tiden. Blant annet er den litteraturen som ble skrevet ned på 1200-tallet i Norge og på Island, skrevet på norrønt. Denne litteraturen kan du lese mer om i kapittel 4.

Likheter mellom norrønt og moderne norsk

Moderne norsk skiller seg ganske mye fra norrønt, men vi har fortsatt noen rester igjen etter norrønt i norsk. Du skal nå lese om hva som kjennetegner norrønt, både når det gjelder bokstaver, ord og grammatikk. Utdraget nedenfor er fra Den yngre Edda, og handler om den norrøne guden Balder:

Bildet viser én av flere hundre trepinner med runer som er funnet under arkeologiske utgravninger på Bryggen i Bergen. Pinnen stammer fra middelalderen og viser hvordan skriftspråket i Norge kunne se ut for tusen år siden. Det står: «fanabæltiiokbiazkuÞina», som betyr: «Fanabeltet øker skjønnheten din». Husk at vi med moderne norsk mener både talespråk og skriftspråk, og at vi har to varianter av det norske skriftspråket, bokmål og nynorsk.

En þat er upphaf þessar s�gu, at Baldr enn góða dreymði drauma stóra ok hættliga um líf sitt. En er hann sagði ásunum draumana, þá báru þeir saman ráð sín, ok var þat gert at beiða griða Baldri fyrir allzkonar háska. Ok Frigg tók svardaga til þess, at eira skyldu Baldri elldr ok vatn, iárn ok allzkonar málmr, steinar, i�rðin, viðirnir, sóttirnar, dýrin, fuglarnir, eitr, ormar. En er þetta var gert ok vitat, þá var þat skemtun Baldrs ok ásanna, at hann skyldi standa upp á þingum, en allir aðrir skyldu sumir skióta á hann, sumir h�ggva til, sumir beria grjóti. En hvat sem at var gert, sakaði hann ekki, ok þótti þetta �llum mikill frami. En er þetta sá Loki Laufeyjarson, þá líkaði honum illa er Baldr sakaði ekki. Og dette er opphavet til denne sagaen, at Balder den gode drømte store og urovekkende drømmer om livet sitt. Og da han fortalte om drømmene til æsene, så rådslo de med hverandre, og det ble ordnet slik at man skulle be om fred fra alle farer for Balder. Og Frigg krevde ed fra ild og vann, jern og allslags malm, steiner, jorden, trær, sykdommer, dyrene, fuglene, eter og ormer om å spare Balder.

11 | skriftspråk i norge

309

Da dette var gjort og fortalt, så var det moro for Balder og æsene at han skulle stå opp på tinget, og noen skulle skyte på ham, noen hogge til, noen kaste stein. Men hva som enn ble gjort, så skadet det ham ikke, og dette syntes alle var stor stas. Men da Loke Lauvøysson så dette, så likte han dårlig at ikke noe skadet Balder. (Hele fortellingen om Balders død står på kontakt.cdu.no.)

Selv om språket i teksten om Balder er nokså forskjellig fra norsk, forstår du sannsynligvis ord som drauma, hann, saman, var, vatn og steinar. Det kan også hende at du ville ha klart å gjette hva ord som dreymði, járn, jǪrðin og ormar betyr? Mange norrøne ord likner på norske ord, selv om de har ukjente bokstaver og endelser vi ikke bruker i moderne norsk. I likhet med norske verb blir norrøne verb bøyd i presens (nåtid), preteritum og perfektum (fortid). Infinitiv ender i norrønt på -a. Det heter at eira (å spare) og at vera. Denne endelsen kan vi også ha på verb i infinitiv på nynorsk, og vi har den i dialekter på Sør-Vestlandet: å spara, å vera.

310

Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk

Bokstavene þ, ð og Ǫ brukes ikke i moderne norsk. Bokstaven þ er i norsk erstattet av d eller t. I norrønt ble sannsynligvis denne bokstaven uttalt på samme måte som vi uttaler th i det engelske ordet think. Bokstaven ð er i moderne norsk erstattet med d. I norrønt ble den sannsynligvis uttalt som th i engelsk that. I norrønt ble også lange vokaler markert med aksenttegn, som i ordet stóra. Bokstaven á, som i ordet sá, tilsvarer bokstaven å i norsk, mens Ǫ («o med kvist») tilsvarer o i ord med kort å-lyd, som i ordet folk på norsk. Den viktigste forskjellen mellom norrønt og moderne norsk er likevel at norsk har en mye enklere grammatikk enn norrønt. I vg2 lærte du at vi bøyer mange ord i norsk, sammenliknet med en god del andre språk i verden. Men vi har likevel færre bøyingsformer i både bokmål og nynorsk enn i norrønt. Det innebærer at vi må uttrykke mening som kommer fram gjennom bøying av ord, på andre måter i moderne norsk enn i norrønt, for eksempel gjennom egne ord og fast ordstilling (Nesse, 2013). I norrønt har både substantiv, verb, pronomen og adjektiv mange flere bøyingsendelser enn i moderne norsk. I utdraget ovenfor finner vi for eksempel tre ulike former av navnet Balder: Baldr, Baldri og Baldrs. Det er fordi navn i norrønt ble bøyd som andre substantiv. Det norske verbet skulle har i norrønt både formen skyldi og skuldu i preteritum. NORRØNE VERB BØYES I PERSON OG TALL (SAMSVARSBØYING) I moderne norsk bøyer vi verbene likt uavhengig av hvem som er subjektet. Det heter både jeg er og vi er. I norrønt blir verbet bøyd forskjellig avhengig av hvem som er subjekt. Jeg er heter ek em, mens vi er heter vér erum. Vi sier at verb blir bøyd i både person og tall på norrønt, og dette gjelder både i presens og preteritum: at dreyma (å drømme)

at vera (å være)

Presens

Preteritum

Presens

Preteritum

Entall

1. person: ek (jeg) 2. person: þu (du) 3. person: hann (han), hon (hun)

dreyma dreymir dreymir

dreymði dreymðir dreymði

er ert er

var vart var

Flertall

1. person: vér (vi) 2. person: Þér (dere) 3. person: þeir (de)

dreymum dreymið dreyma

dreymðum dreymðuð dreymðu

erum eruð eru

várum váruð váru

Systemet med å bøye verbene forskjellig avhengig av hvem som er subjektet, kalles samsvarsbøying. I moderne norsk har vi ikke denne formen for samsvarsbøying. I setningene faren hentet barna og barna hentet faren, bøyes verbet hentet likt. Her forstår vi ut fra ordstillingen, det vil si rekkefølgen på ordene, hvem som hentet hvem, og vi trenger ikke å markere dette med entalls- eller flertallsform på verbet. I norrønt var ordstillingen friere, derfor var samsvarsbøying viktig for å unngå misforståelser.

11 | skriftspråk i norge

311

K ASUS I norrønt får mange ord forskjellig form (ulike endelser) avhengig av hva slags oppgave eller rolle de har i setningen, for eksempel om de er subjekt (den som gjør noe) eller objekt (den handlingen retter seg mot eller går ut over). Dette systemet kalles kasus, og det er forklaringen på at navnet Balder har flere ulike former i teksten ovenfor. Formen Baldr brukes når ordet er subjekt i setningen, mens formen Baldri brukes når ordet står som objekt. I moderne norsk bruker vi i stor grad ordstillingen, det vil si rekkefølgen på ordene, for å fortelle hvem som utfører en handling, og hvem handlingen er rettet mot. Se på disse setningene: En mann drepte en konge. En konge drepte en mann. Den første setningen forstår vi slik at det var en mann som drepte. En mann oppfattes som subjektet i setningen, fordi dette ordet står først. I den andre setningen oppfatter vi derimot en konge som subjektet, fordi dette ordet står først. I norrønt er ordstillingen friere. Da avgjør formen eller endelsene om ordene er subjekt eller objekt, ikke plassen de har i setningen. Formen på ordet maðr forteller at dette ordet er subjekt, uansett hvor i setningen det står plassert, mens formen mann forteller at dette ordet er objekt. hvem drepte? s v o Maðr drap konung (En mann drepte …) o v s Konung drap maðr (En mann drepte …) s v o Konungr drap mann (En konge drepte …) o v s Mann drap konungr (En konge drepte …) Det er fire kasus i norrønt: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ. I setningen «Baldr inn góða dreymði drauma stóra» (Balder den gode drømte store drømmer) er Baldr subjekt og står i nominativ. Direkte objekt står enten i akkusativ, dativ eller genitiv. I norrønt får vi også kasusbøying etter preposisjoner. I setningen «hann skyldi standa upp á þingum» (han skulle stå opp på tinget) får vi dativformen þingum etter preposisjonen á. Etter preposisjonen til får vi genitiv. Til tinget heter på norrønt til þings. Slike kasusformer har vi også rester av i

312

moderne norsk. Vi sier til salgs, til bords og til sjøs. Men dette gjelder bare i såkalt stivnede uttrykk. I dag kan vi ikke lage en konstruksjon av typen «jeg skal til bys», vi må si «jeg skal til byen». slik bøyes norrøne ord i ulike k asus: substantiv

pronomen ( jeg, han og hun)

Nominativ

Baldr

ek, hann, hon

Akkusativ

Baldr

mik, hann, hana

Genitiv

Baldrs

min, hans, hennar

Dativ

Baldri

mér, honum, henni

I moderne norsk har vi bare rester igjen etter den norrøne kasusbøyingen. Fast ordstilling gjør at kasusmarkering på ord er overflødig. Vi har likevel to ulike former av pronomen, som vi nå kaller subjektsform og objektsform. Det heter Jeg elsker henne og hun elsker meg på bokmål. Ordene jeg og hun er subjektsformer, mens henne og meg er objektsformer. Formen henne stammer fra den norrøne dativformen henni, mens meg stammer fra akkusativformen mik. bokmål

nynorsk

norrønt

Subjektsform

Objektsform

Subjektsform

Objektsform

Ulike kasusformer

jeg

meg

ek, mik

deg

þu, þik

han

han/ham

han

hann

hun

henne

ho/henne

hon, henni

oss

vi/me

oss

vér, oss

dere

de/dokker

dykk/dokker

þér, ykkr

dei

þeir, þeim

Her ser du de ulike pronomenformene i bokmål og nynorsk. I kolonnen til høyre ser du norrøne former som de norske har utviklet seg fra.

NYNORSK MEST LIK T NORRØNT Dersom vi sammenlikner grammatikken i bokmål og nynorsk, ser vi at nynorsk likner mer på norrønt enn det bokmål gjør. Forklaringen på dette er at nynorsk bygger på norske dialekter, som igjen bygger på norrønt talespråk. Selv om det norrøne skriftspråket etter hvert ble svært svekket og til slutt erstattet av dansk (se side 317), overlevde en del norrøne former i talespråket. Ivar Aasen valgte en del av disse formene da han laget grammatikken for landsmålet, som seinere ble til nynorsk. Aasen valgte -a som endelse på verb i infinitiv. I nynorsk har også mange sterke verb omlyd, det vil si forandring av vokal, i presens, som å sova/sove – søv og å blåsa/blåse – blæs. Slik er det i mange dialekter, og slik var det også i norrønt. Grunnen til at bokmål likner mindre på norrønt, er at dette skriftspråket bygger på dansk. Danske verb har ikke omlyd i presens, derfor får heller ikke verb som å sove – sover og å blåse – blåser omlyd i presens på bokmål. Du kan lese mer om likheter mellom bokmål og dansk på side 353.

11 | skriftspråk i norge

313

MODERNE NORSK HAR ET ANNET ORDFORR ÅD Vi finner viktige forskjeller mellom moderne norsk og norrønt i ordforrådet. Vi bruker fortsatt en del ord i norsk som har norrønt opphav, som substantivene stein, jord og orm og verbene være/vera/vere, drømme/drøyma/drøyme og kalle/kalla. Men moderne norsk inneholder svært mange ord som har kommet inn i språket etter norrøn tid. Dette gjelder særlig substantiv og verb, som er såkalt åpne ordklasser. I disse ordklassene får vi stadig inn nye ord som betegner ting, fenomener og handlinger, etter hvert som samfunnet forandrer seg. Eksempler på slike ord er substantivene avis, lekser og sjokolade og verbene å sykle og å sveise. Moderne norsk har ikke minst et stort antall importord som vi har fått inn i språket på ulike tidspunkter. I vår tid har vi, som du sikkert vet, mange innslag av engelsk i norsk. Det skyldes at vi har mye kontakt med kulturer der engelsk brukes. Engelsk har høy status i Norge, og dette påvirker også språket. Men også andre språk har påvirket ordforrådet i norsk. Da Norge fikk mye kontakt med tysktalende områder midt på 1200-tallet, ble tysk brukt på mange samfunnsområder. Dermed fikk vi mange tyske importord, særlig innenfor handel og håndverk, for eksempel bedrift, kasse, snekker og skomaker. Vi fikk også inn mange ord som gjelder dagliglivet, som ansikt, bukse, arbeide, bli, snakke, ganske og alltid. Disse orden tenker vi ikke på som importord, men de finnes ikke i norrønt språk. I tillegg kom tyske forstavelser og endelser inn i norsk. Dette gjelder forstavelser som an- og be- (anbefale, betale) og endelsene -bar og -het (brukbar, enighet). Her er det likevel viktig å merke seg at det er forskjell på bokmål og nynorsk. Det er betydelig færre innslag av tysk i nynorsk enn i bokmål. Det har sammenheng med at Ivar Aasen var «purist». Han ville holde landsmålet så «rent» eller «purt» og norsk som mulig. Derfor var han negativ til å gi ord fra andre språk, særlig tysk, plass i språket. Moderne nynorsk har riktignok flere innslag av tysk enn Aasens landsmål hadde. Vi kan likevel si at ordforrådet i nynorsk er litt mer preget av norrønt enn ordforrådet i bokmål. Du kan lese mer om Aasen og landsmålet på side 326. Bryggen i Bergen ble bygd i en tid da det tyske hansaforbundet dominerte handelen i Bergen. Hansaforbundet var en nordeuropeisk handelsorganisasjon som kan minne litt om dagens EU. Forbindelsen med Tyskland påvirket det norske språket ved at det ga oss mange nye ord.

314

HAR DU FORSTÅTT? 1 Når brukte vi norrønt språk i Norge? 2

Hva menes med at verb bøyes i person og tall?

Hva menes med at ord bøyes i kasus?

På hvilke måter er grammatikken i norsk enklere enn i norrønt?

Hvorfor er nynorsk mer likt norrønt enn det bokmål er?

På hvilke måter skiller ordforrådet i moderne norsk seg fra norrønt?

UTFORSK 7 Nedenfor finner du noen strofer fra diktet Håvamål på norrønt samt i oversettelse eller gjendiktning til nynorsk og bokmål. Sammenlikn de ulike versjonene. Se blant annet på det norrøne verbet deyr og ordene sjaldan, liggjandi, sofandi, sigr, sjalfr og sama. Hvilken versjon synes du likner mest på den norrøne? Begrunn svaret ditt.

norrønt

nynorsk

bokmål

58 Ár skal rísa, sá er annars vill fé eða fjǪr hafa; sjaldan liggjandi ulfr lær of getr né sofandi maðr sigr.

58 I otta du rise vil du rikdom taka, og vil du folk felle. Sjeldan liggjande ulv lammekjøt fær eller sovande mann siger.

58 Opp i otta og ut må han som vil røve liv og rikdom; sjelden får liggende ulv et lår eller sovende mann seier.

77 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern.

77 Døyr fe; døyr frendar døyr sjølv det same. Eitt eg veit som aldri døyr, dom om daudan kvar.

77 Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis; men ordets glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle.

Hentet fra: http://heimskringla.no

Oversatt av Ivar MortenssonEgnund

Oversatt av Ludvig Holm-Olsen

11 | skriftspråk i norge

315

På side 354 kan du lese om hvordan du kan sammenlikne språk i tekster.

VIDERE ARBEID 8 Nedenfor finner du det samme utdraget fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge på norrønt, nynorsk og bokmål. Ta utgangspunkt i utdraget og skriv en tekst på ca 250 ord der du sammenlikner moderne norsk og norrønt. Som eksempler kan du blant annet bruke infinitiv av verb, former av verb i uttrykket komme til å (at muna), substantivene austmann/østmann (austmaðr) og draum/drøm (draumr) samt pronomenet ho/hun (hon).

þorsteinn mælti: «Ger af drauminum slíkt, er þér sýnisk líkligast, ok lát mik heyra». Austmaðr mælti: «Fuglar þeir munu vera manna fylgjur. En húsfreya þín er eigi heil; ok mun hon fǿða meybarn frítt ok fagrt, ok munt þú unna því mikit. En gǪfgir menn munu biðja dóttur þinnar ór þeim ættum, sem þér þóttu ernirnir fljúga at, ok leggja á hana ofrást, ok berjask of hana, ok látask báðir af því efni. Ok því næst mun hinn þriði maðr biðja hennar ór þeirru ætt, er valrinn fló at, ok þeim mun hon gipt vera. Nú hefi ek þyddan draum þinn og hygg eptir munu ganga.» þorsteinn svarar: «Illa er draumr ráðinn og óvingjarnliga», sagði hann, «ok munt þú ekki drauma ráða kunna». Austmaðr segir: «þú munt at raun um komask, hversu eptir gengr.» þorsteinn lagði fæð á austmanninn, og fór hann á brott um sumarit. Ok er hann nú ór sǪgunni.

Torstein svara: «Legg ut draumen slik den tykkjest deg mest truleg, og lat meg høyra.» Austmannen sa: «Dei fuglane er truleg mannefylgjer. Men kona di er med barn. Ho kjem til å føda eit vent og fagert jentebarn, og du kjem til å elska det mykje. Men gjæve menn frå dei kantar der du tykte ørnane flaug ifrå, kjem til å be om dotter di og leggja stor elsk på henne og slåst om henne og lata livet av det begge. Sidan kjem ein tredje mann frå den kanten som falken flaug ifrå, til å be om henne, og med han kjem ho til å bli gift. No har eg tydd draumen din, og eg tenkjer at såleis kjem det til å gå.» Torstein svarar: «Ille og uvenleg er draumen tydd,» sa han, «og du kan visst ikkje tyda draumar.» Austmannen seier: «Du kjem til å røyna korleis det blir oppfylt.» Torstein vart ublid mot austmannen. Men han fór bort om sommaren, og er no ute or soga. (Utdraget er hentet fra: Soga om Gunnlaug Ormstunge, skoleutgåve frå Det Norske Samlaget, ved Hallvard Magerøy og Ivar Eskeland, 1994)

Torstein svarte: «Tyd drømmen slik den virker mest sannsynlig for deg, og la meg høre.» Østmannen sa: «De fuglene er trolig mannefølger. Men kona di er med barn. Hun kommer til å føde et vent og fagert jentebarn, og du kommer til å elske det mye. Men gjeve menn fra de kanter der du syntes ørnene fløy ifra, kommer til å be om datteren din og legge stor elsk på henne og slåss om henne, og begge vil miste livet på grunn av det. Siden kommer en tredje mann fra den kanten som falken fløy ifra, til å be om henne, og med ham kommer hun til å bli gift. Nå har jeg tydet drømmen din, og jeg tenker at slik kommer det til å gå. Torstein svarer: «Ille og uvennlig er drømmen tydet», sa han, «og du kan visst ikke tyde drømmer.» Østmannen sier: Du kommer til å erfare hvordan det blir oppfylt». Torstein var ublid mot østmannen. Men han for bort om sommeren, og er nå ute av sagaen. (Oversettelse til bokmål ved Tone Grundvig)

austmann/østmann: mann fra aust/øst, dvs. Norge]

316

Gamle fortellinger og sagn forteller om Pesta, en kvinneskikkelse som sprer sykdom. Dette maleriet, «Pesta farer landet rundt» av Theodor Kittelsen (1904) er inspirert av de gamle sagnene.

Hvorfor skriver vi ikke norrønt i dag? Norrønt var et språk som få behersket å skrive, og kanskje nettopp derfor overlevde det ikke som skriftspråk. Da svartedauden kom til Norge i 1349, døde om lag halvparten av den norske befolkningen. I årene som fulgte omkom enda flere på grunn av tilbakevendende epidemier og sykdommer. Store deler av landets befolkning ble altså regelrett utryddet på denne tiden, og spesielt ble éi gruppe ekstra hardt rammet, nemlig prestene. På den tiden var prestene blant de få som kunne lese og skrive. Da pesten kom og menneskene ble syke, måtte prestene tilby hjelp og støtte i krisen. Resultatet var uunngåelig: De ble selv smittet og døde kort tid etter. På grunn av svartedauden mistet vi altså mange av dem som behersket skriftspråket: «Det norske skriftmålet gjekk under saman med den overklassa som kunne bere oppe ein skriftkultur.» (Allmenningen, 2002) 11 | skriftspråk i norge

317

I 1380, rett etter svartedaudens verste herjinger, ble de to rikene Danmark og Norge forent i en union, Danmark-Norge. I starten var også Sverige med i unionen, i det som het Kalmarunionen (1397–1523). Helt fram til unionsoppløsningen i 1814 var Norge sett på som en provins i landet Danmark-Norge, med lite reell makt. Svenskene og danskene tok gradvis over alle sentrale stillinger og dominerte til slutt overklassen på denne tiden. Svensk og dansk språk fikk høyere prestisje og status. Siden norsk skriftspråk var dårlig stilt etter svartedauden, ble språket ytterligere svekket. Det finnes dokumenter og brev som er skrevet på norsk, fortrinnsvis av skrivekyndige bønder, til langt ut på 1500-tallet. Men fra 1600-tallet, da all makt til slutt lå hos den dansk-norske kongen i København, tok det danske språket fullstendig over som skriftspråk i Norge. Det finnes fra den tid av ikke lenger noen skriftlige dokumenter som viser at norsk var et levende skriftspråk (Allmenningen, 2002). Det danske språket ble brukt i kirken, i rettsvesenet og i alle offisielle skriv og dokumenter, og kom altså inn i landet fra de som styrte. De som etter hvert lærte seg å lese og skrive i landet, måtte lære dansk siden det dominerte. For prester, embedsmenn og medlemmer av overklassen var altså det danske språket en helt naturlig del av hverdagen. Resten av befolkningen i landet, som stort sett verken kunne lese eller skrive, snakket sine lokale dialekter. Men det som ble skrevet ned, sto på dansk. Til og med den norske grunnloven fra 1814 er skrevet på dansk. For hvilket annet alternativ fantes det?

SLIK HAR DET NORSKE SPR ÅKET UT VIKLET SEG:

urnordisk

200–700

→

norrønt (gammelnorsk)

700-1350 Eldre 700–1050 (runer)

318

→

mellomnorsk

→ moderne norsk tid → norsk skriftspråk (talespråk)

1350–1550

Yngre 1050–1350 (Latinsk alfabet)

1550–i dag Dansk skriftspråk 1550–1850

vikingtiden

reformasjonen

dansketiden

800–1030

1536

1550–1814

(bokmål og nynorsk) fra ca. 1900

Språkdebattene på 1800-tallet Etter unionsoppløsningen i 1814 ble det en viktig oppgave å definere Norges nasjonale identitet. Forfattere og kunstnere forsøkte å beskrive «det norske» i nasjonalromantiske tekster og malerier. Hvem var nordmennene etter så mange år i union med Danmark? I kapittelet om nasjonalromantikken kan du lese om Johan Gottfried von Herder, som mente at «folkeånden» levde i beste velgående ute blant folket. Nasjonalromantikerne mente at den viktigste nasjonale oppgaven var å «fange» denne folkeånden i kunsten, i litteraturen – og ikke minst i språket.

Da spørsmålet om hvilket skriftspråk Norge skulle ha, ble aktuelt på 1800-tallet, var det det enkleste svaret kanskje å beholde det danske språket. Likevel var dette et problematisk alternativ, spesielt fordi landet var inne i en tid der nasjonalromantiske tanker og ideer var viktige. Var det mulig for Norge å kalle seg et selvstendig land dersom språket i landet fortsatt var «koloniherrenes», nemlig dansk?

D L

Å beholde det danske skriftspråket

homogen: ensartet. Ei homogen gruppe vil si at gruppa består av personer som er svært like.

Du skal nå lære mer om debattene på 1800- og 1900-tallet, og du vil lese om mennesker som hadde sterke meninger om hvordan språket i Norge burde være. De som uttalte seg om dette i det offentlige, var ei svært homogen gruppe: De var privilegerte, rike menn. Men andre mennesker påvirket kanskje i mye større grad folk flest. Et eksempel er vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som skrev mange bøker, uten å ha noen utdannelse. Han fikk mange tilhengere og påvirket tusenvis av vanlige mennesker til å bruke språket sitt gjennom brevveksling i et stort nettverk. Også kokebokforfattere som Hanna Winsnes (1789–1872) og seinere Henriette Schønberg Erken (1866–1953) er verdt å nevne. De skrev bøker som svært mange kvinner leste og forholdt seg aktivt til. De var i høyeste grad påvirkere i sin tid og nådde i praksis ut til langt flere enn de få mennene som diskuterte språksaken offentlig.

På kontakt.cdu.no finner du en tabell der du skal finne argumenter for og mot de ulike alternativene for det norske språket på 1800- og 1900tallet. Finn tabellen og fyll den ut mens du leser og lærer mer om språkutviklingen.

N K TE

Gjennom 1800-tallet vokste det fram mange ulike meninger om hvordan det norske skriftspråket burde utvikle seg. Til grunn for debatten lå mange forskjellige syn både på hva språk er, og hva språk bør være. I all hovedsak kan vi si at det oppsto tre ulike alternativer for hvordan det norske språket skulle være: å beholde dansk som skriftspråk, å fornorske det danske skriftspråket eller å lage et nytt norsk skriftspråk ut fra norske dialekter.

Hvilken type litteratur eller tekster er du mest eksponert for i ditt daglige liv? Hvem skriver disse tekstene, og hvordan påvirker disse personene deg og språket ditt?

De som ønsket å beholde dansk, representerte overklassen i landet. Disse menneskene behersket det danske språket fra før av og mente det var feil å skulle trekke folkets dialekter inn i et skriftlig språk. På 1800-tallet var det en vanlig oppfatning blant mange i overklassen at dialekter var et språk som hadde oppstått ved en talefeil og på grunn av «manglende dannelse» blant 11 | skriftspråk i norge

319

Slik kunne en påvirker fra 1800-tallet se ut! Portrett av Hanna Winsnes, malt av Mathias Stoltenberg.

vanlige folk (Allmenningen og Lien, 1978). For mange i overklassen framsto det som helt naturlig at bare overklassen skulle kunne beherske skriftspråket, og flere fra dette samfunnslaget så derfor få problemer med å beholde det danske skriftspråket. P. A . MUNCH – EN FORKJEMPER FOR DEN «VELKLINGENDE» DANSKEN En som gjerne ønsket å beholde det danske språket, var den norske historikeren og språkforskeren Peter Andreas Munch (1810–1863). Han hadde sterke meninger om at talemålet til «folk flest» ikke burde være utgangspunktet for et skriftspråk. Han mente at det var mye bedre å holde på et så «dannet» språk som dansk, heller enn å lage et nytt språk med utgangspunkt i folkespråket. I artikkelen «Norsk sprogreformation» fra 1832 skriver han: å reformere: å forandre, fornye. Språkreformatorene ønsker å reformere språket ved å skape et nytt språk. å forderve: å ødelegge. En språkforderver ødelegger språket. pøbel: personer uten dannelse 320

Vårt språks overgang til dansk skjedde riktignok raskt, men den var riktignok lenge forberedt. Vi burde heller glede oss over å ha beholdt et så velklingende språk som dansk framfor blindt å forsøke å forandre det; spesielt når det skjer på den planløse måten som språkreformatorene eller -forderverne bruker. Ord som smyge, sige, skvette, tyne og kulp er mest alminnelig hos den laveste pøbel og gjør aldeles ikke noe godt inntrykk på dannede lesere. (Munch, 1832)

P.A. Munch bruker positive og negative ord på en helt bestemt måte for å få fram poenget sitt. Når han bruker ord som «glede oss over» og «velklingende» for å omtale det danske språket, og ord som «blindt», «planløse», «forderverne» og «pøbel» for å omtale de norske dialektene og dialektbrukerne, er det tydelig hva han mener: Vi bør holde på dansken.

D L

N K TE

P.A. Munch mente også at dersom det var umulig å holde på dansken og man absolutt skulle lage et nytt, norsk språk, burde vi velge den aller «norskeste» dialekten. Denne kunne vi gjøre om til et skriftspråk, gjerne ved hjelp av norrøne former og ord. Denne ideen ble aldri noe av. Men å lage et nytt skriftspråk ut fra den måten nordmenn faktisk snakket på, mente etter hvert flere var en god idé. Men altså ikke P.A. Munch.

Hvordan forstår du ordet «pøbel»? Hvem er ansett som «pøbler» i dag? S K

F UT O

1 Les hele utdraget fra «Norsk sprogreformation» på side 386. 2 Undersøk mer om hvem P.A. Munch var, og hvilken sosial klasse han tilhørte. Tror du hans sosiale status/ klasse hadde noe å si for hvilket syn han hadde på det norske språket?

Pøbel er pseudonymet til en gatekunstner som lager kunstverk som det du kan se her. Hvorfor tror du vedkommende har valgt akkurat dette kunstnernavnet? 11 | skriftspråk i norge

321

Argumenter for et nytt, norsk språk Det ble snart klart at det ikke var noe reelt alternativ å beholde dansk som offisielt skriftspråk i Norge. Det var det for sterke nasjonale argumenter til: Mange mente at et fritt land trengte sitt eget språk. Videre talte sterke demokratiske argumenter for at landet trengte et nytt språk som bare tilhørte nordmennene. På denne tiden var demokratiet på vei opp og fram i hele verden, og også her i landet tenkte mange nytt om hvordan et land kunne og burde bli styrt. Om man ville ha et ekte demokrati i landet, var det en forutsetning at språket tilhørte alle innbyggerne. Hvordan kunne man forvente at folk skulle delta i debatter og avstemninger, dersom de ikke behersket språket som ble brukt i det offentlige? Dette henger også tett sammen med det tredje argumentet, nemlig det pedagogiske. Hvis ønsket var at flere i landet skulle lære å lese og skrive, måtte morsmålet inn i skolen. Og var det ikke lettere for barn å lære seg å lese og skrive et språk som liknet på språket de selv snakket i det daglige? De nasjonale, demokratiske og pedagogiske argumentene la grunnlaget for to hovedretninger for hvordan det framtidige norske språket burde være. Det vokste fram to grupperinger: de som støttet fornorskingslinja og de som støttet målreisingslinja.

Fornorskingslinja

Mange mente at det beste alternativet var å bruke det danske språket som utgangspunkt, og så gradvis gjøre det mer norsk. Både forfattere, som Henrik Wergeland, P.C. Asbjørnsen og Jørgen Moe, og språkforskere, som Knud Knudsen, jobbet hver på sine måter mot dette målet. HENRIK WERGEL AND OG «BERIKELSEN AV ORDFORR ÅDET» Den kjente dikteren Henrik Wergeland (1808–1845) var en av mange som prøvde å fornorske dansken gjennom sitt forfatterskap. Wergeland mente at vi gjennom å bruke typisk norske ord og uttrykk kunne finne tilbake til det ekte norske språket, et språk som samsvarte mer med den norske identiteten og folkeånden. Henrik Wergeland var sønn av Nicolai Wergeland, som var med og skrev Grunnloven på Eidsvoll i 1814. Mer enn noe annet var Henrik Wergeland en «folkets mann» som var opptatt av frihet for alle. Han var en forkjemper for demokratiet. Et selvstendig Norge måtte ha et selvstendig språk, mente han. Gjennom en fornorsking av det danske ordforrådet skulle det norske språket gradvis flyte inn i et nytt spor, nemlig en form som alle – ikke bare eliten – kunne bruke. Innlegget til P.A. Munch, som du kan lese om på side 320, er en direkte kritikk av måten forfattere som Henrik Wergeland gikk fram i sine fornorskingsprosjekter. I et svar til P.A. Munchs «Norsk Sprogreformation» skriver Henrik Wergeland følgende: 322

«De (les: danomanene) bannlyser også lydmalende, uttrykksfulle, allmennorske ord som smyge, sige, skvette og kulp fordi de helst forekommer i de lavere klasser og ikke blant de bedrestilte. Det finnes altså et språkaristokrati og språkaristokrater. (…) Dersom våre verste danomaner lykkes i å inngyte folket ringeakt for seg selv, da vil det frie Norge feies bort fra verdenskartet – det vil oppgi seg selv og dø hen!» (Wergeland, 1835. Språklig modernisert)

en danoman: en som er begeistret over og tilhenger av alt som er dansk aristokrati: en styreform der overklassen har den politiske makten ringeakt: skam

Her kritiserer Wergeland «danomanene» for å påføre det norske folket skam for sitt eget språk. Og om vi skammer oss over måten vi snakker på, da kan vi like gjerne bare «dø hen», mener Wergeland.

Henrik Wergeland skrev selv flere folkeopplysningstekster for bønder, arbeidere og tjenestefolk. Her brukte han generelt en mer muntlig og folkelig uttrykksmåte enn i de skjønnlitterære tekstene sine, selv om han også der aktivt jobbet med å ta i bruk norske ord og uttrykk.

S K

F UT O

Wergeland mente at språket skulle bli norskere først og fremst gjennom «berikelsen av ordforrådet». Han prøvde selv å gjøre det gjennom å ta i bruk norske ord og uttrykk. Han brukte for eksempel det norske ordet «foss» framfor det danske «vandfald», og han forenklet skrivemåten ved å skrive «frihed» i stedet for «friehed» og «vilje» i stedet for «villie». Ifølge Wergeland hadde det danske skriftspråket en rekke unødvendige bokstaver som det kunne være fint å slippe å forholde seg til for uerfarne skrivere. Å fjerne de stumme og «unorske» lydene fra skrivemåten utgjorde en viktig del av fornorskingsarbeidet, mente han. Om skriftspråket sto litt mer i stil med talemålet, ville det kanskje gjøre det lettere å lære seg lesing og skriving.

Les utdraget fra «Om Norsk Sprogreformation» på side 386 der Wergeland svarer P.A. Munch. Svar på oppgavene til teksten.

11 | skriftspråk i norge

323

ASBJØRNSEN OG MOE: EVENT YR MED NORSKE ORD OG UTTRYKK Midt på 1800-tallet samlet Peter Christian Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) inn en stor mengde norske folkeeventyr. Dette var først og fremst et nasjonalromantisk prosjekt som skulle bidra til å skape en norsk identitet. Inspirert av eventyrsamlere fra andre land, for eksempel brødrene Grimm i Tyskland, reiste de landet rundt for å samle inn eventyr, «urfortellinger», som hadde overlevd på folkemunne i århundrer. Da Asbjørnsen og Moe skulle skrive ned eventyrene, møtte de på noen utfordringer, for det danske språket var ikke spesielt godt egnet til å formidle de typiske, norske folkeeventyrene. Menneskene rundt om i landet formidlet jo eventyrene på sine særegne dialekter, og det ble plutselig noe annet å se den samme fortellingen nedskrevet på dansk. Én utfordring var blant annet at det danske ordforrådet ikke alltid dekte de norske uttrykkene. Det norske ordet stabbur er et eksempel på det – det finnes rett og slett ikke på dansk. Et alternativ til å skrive på dansk var å skrive ned eventyrene på de dialektene som de hadde blitt fortalt på. Men dette kunne også bli utfordrende for leserne, som ikke var vant til å lese norske dialekter. Det kunne også bli vanskelig å forstå en dialekt som var fra en helt annen kant av landet. Løsningen Asbjørnsen og Moe valgte, var å bruke dansk rettskriving, men likevel ta i bruk typisk norske ord og uttrykksmåter i eventyrene. Rammefortellingene rundt eventyrene var gjerne skrevet på dansk, men i selve eventyrene, og spesielt i de delene som besto av dialog, brukte de uttrykksmåter som lå nærmere det norske talemålet enn det danske. I stedet for pige, dræng og kohale, skrev de gjente, gut og kurompe. På denne måten fikk de etablert en måte å skrive på som sakte, men sikkert førte det norske inn i det danske. Asbjørnsen og Moe var de første som systematisk fornorsket språket sitt på denne måten. Arbeidet de gjorde med folkeeventyrene, inspirerte forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. De startet også gradvis å fornorske det danske språket i sine verk. KNUD KNUDSEN: BOKMÅLETS FAR Selv om både Wergeland, Asbjørnsen, Moe og andre forfattere gjorde en solid innsats for å fornorske det danske språket gjennom sin diktning, står én person igjen som selve bokmålets far: Knud Knudsen. folkeskolen: det som i dag heter barneskolen

Knud Knudsen (1812–1895) var først og fremst lærer i det som het folkeskolen. Han observerte på nært hold hvor utfordrende det var for norske barn at de ikke fikk undervisning på morsmålet sitt. Det språket som ble brukt på skolen i det daglige, var dansk. Hver dag så han hvor frustrerte mange av barna ble av å måtte skrive og lese på et språk som var såpass fjernt fra den måten de selv snakket på. På bakgrunn av dette startet han arbeidet med å systematisk fornorske dansken, ikke bare i ordforråd og uttrykksmåter, som flere forfattere allerede hadde gjort, men også i grammatikken. Ortofoni var det viktigste prinsippet i Knudsens språkarbeid. Ortofoni betyr at noe er «lydrett», altså at det er liten avstand mellom hvordan et ord uttales og skrives. Det danske språket var svært lite ortofont, noe som betydde at det var vanskelig å vite hvordan ordet skulle uttales ut fra hvordan det ble skrevet. Dansk er fremdeles mye mindre ortofont enn norsk. Tenk bare på ordene «meget» og «kage» – vet du hvordan de uttales på dansk?

324

Fra harde til bløte konsonanter (b, d, g → p, t, k)

Stub → stup Udtale →uttale Bage → bake

Innføring av kortformer

Fader → Far Bede → Be Troe → Tro Miil → Mil

N K TE

D L

Her er en liten oversikt over noe av det Knudsen gjorde for å gradvis få det danske språket til å bli mer likt den norske overklasseuttalen:

Knud Knudsen baserte sitt fornorskingsprosjekt på det uformelle talespråket til overklassen i byene, det som ble kalt «den dannede dagligtale». Dette var uttalenormen som barna på skolen uansett måtte bruke når de skulle lese høyt fra danskbøkene. Ifølge Knudsen var det bedre å basere fornorskingen på denne måten å snakke på enn på de mange og forskjellige dialektene rundt om i landet. Disse var for ulike til at det var mulig å etablere en felles norm, mente han.

Kjenner du til andre språk som er lite ortofone, det vil si at det er stor avstand mellom hvordan et ord uttales og skrives? Hva med engelsk? Hvordan uttales ordene under? Colleague (kollega) Thoroughly (grundig) Brewery (bryggeri) Reign (herske) Studer de norske oversettelsene. Er det stor avstand mellom uttale og skrift i moderne norsk? Vil du si at norsk er et ortofont språk i dag?

Fjerne konsonanter og konsoQuinde → kvinne nantforbind→elser som stammet Philosophie → filosofi fra latin, som c, ch, q, ph Character → karakter Innføring av dobbeltkonsonant

Æg → egg

Norsk flertallsform av substantiv

Heste → hester

I 1862 vedtok Stortinget den første offisielle rettskrivingsreformen for det som ble kalt riksmålet, basert på språkprogrammet som Knudsen la fram i 1845. Først i 1907 ble det et offisielt oppdrag for norske myndigheter å fjerne seg mer fra det danske språket. Rettskrivingsreformen fra 1907 var omfattende og markerer et viktig skille for det norske språket. Etter den kunne man ikke lenger se på norsk som en variant av dansk. 11 | skriftspråk i norge

325

HAR DU FORSTÅTT? 1 Oppsummer hva som menes med de tre argumentene for et eget, norsk språk: det nasjonale, det demokratiske og det pedagogiske argumentet. 2

Hva kjennetegner fornorskingslinja i norsk språkhistorie på 1800-tallet?

På hvilke måter bidro forfattere som Henrik Wergeland og Asbjørnsen og Moe til fornorskingen av det danske språket?

Hva betyr ortofoni, og hvorfor ble dette et styrende prinsipp i fornorskingen?

Hvorfor ønsket Knud Knudsen å fornorske det danske språket. Hvordan arbeidet han for å gjøre dette?

TENK OG DEL 6 OsloMet-avisa Journalen skriver at lav valgdeltakelse blant innvandrere er et demokratisk problem, og at grunnen kan være mangel på språkkunnskaper og politiske kandidater man kan identifisere seg med (Nissen, 2019). På hvilke måter kan denne problematikken gjenspeile det som skjedde på 1800-tallet? 7

Knud Knudsen baserte sin fornorsking på «den dannede dagligtale», altså slik velstående mennesker snakket i byene. Finnes det en tilsvarende talemåte i dag? Har noen former for talemål høyere status enn andre i Norge i dag?

VIDERE ARBEID 8 På side 335 kan du se et utdrag fra Nordal Rolfsens lesebok i tre språklige versjoner. Den første versjonen er på dansk, altså det språket norske barn møtte i bøker og på skolen før det var snakk om et eget norsk språk. Prøv om du kan fornorske språket i utdraget slik at det likner det språket du møter i ei lærebok i dag.

Målreisingslinja G

D L

N K TE

Hvorfor ville Aasen skape et helt nytt språk i stedet for å fornorske det danske, som Knudsen mente var det beste, tror du? Hvilke utfordringer tror du Aasen kan ha møtt da han skulle starte arbeidet med å samle dialekter for å opprette et felles språk for alle i Norge?

326

IVAR A ASEN – L ANDSMÅLETS FAR Parallelt med at Knud Knudsen arbeidet med å fornorske dansken, satt en annen mann et annet sted i landet og jobbet for mye av det samme – et nytt, norsk språk. Ivar Aasen (1813–1896) var en bondesønn fra Ørsta som tidlig ble interessert i språk og bøker. Han brukte store deler av livet sitt til å samle inn og systematisere norske dialekter. Hensikten var å skape et nytt, norsk skriftspråk bygd på folkets egne dialekter – et ordentlig folkemål. Arbeidet hans skiller seg derfor fra arbeidet til Knud Knudsen, selv om de to hadde mange av de samme målsetningene. Begge ønsket å skape et språk som var lettere for folk flest å lære og bruke. Men Aasen ville ikke fornorske noe allerede eksisterende. Han ville skape noe helt nytt fra bunnen av, og arbeidet hans representerer dermed målreisingslinja i norsk språkutvikling. Målreising er å skape et skriftspråk med utgangspunkt i hvordan mennesker i et land snakker. Målreising handler også om å få dette skriftspråket allment akseptert i det språksamfunnet det hører hjemme i (Skjekkeland 2021). I artikkelen «Om vårt skriftspråk» fra 1836 forklarer Ivar Aasen hva som ligger til grunn for arbeidet med å lage et nytt norsk språk:

Forfatter Ivar Aasen malt av Lars Osa i 1895.

Mens den københavnske dialekten gjorde seg herskende hos oss, ble vårt nasjonalspråk oppbevart og dyrket i bondens hytter i våre daler og langs våre strender. (…) At tiden også har hatt sin virkning på allmennspråket, er naturlig; men når man tenker på hvor vidt vårt lands befolkning lever adspredt, og hvor lenge det var at skriftspråket ikke ble brukt, må man anse det som noe stort at denne nasjonale eiendommen ennå i såpass stand kan overleveres til oss. Dersom Norge gjennom tiden hevder sin politiske selvstendighet, da skal språket vårt også være almuens; det skulle være sammenlikningen av dialektene våre, middelpunktet, hvorom det dreide seg. (…) Bonden har den ære å være språkets redningsmann; til hans tale skal man altså lytte. Det er ikke min hensikt å framheve noen enkelt av våre dialekter, nei, ingen sådan bør være hovedspråk, men dette skulle være en sammenlikning, et grunnlag for dem alle. For å fullføre dette skulle man lage ordsamlinger for enhver av landets større provinser med grammatikalske opplysninger og bestemte ordforklaringer. Menn, som man kanskje ikke skulle tro klarte dette, men som virkelig kunne allmennspråket, skulle oppmuntres til å gjøre dette. Disse ordsamlingene skulle sendes inn til et selskap, opprettet av språkkyndige menn, som skulle sammenlikne og gjøre utvalg, og etter at hovedspråket var bestemt, skulle dette selskapet utarbeide en fullstendig norsk ordbok med tilsvarende grammatikk. Denne nye språkformen skulle dog aldeles ikke pålegges eller tvinges; man skulle oppmuntre til dens bruk, en ellers la enhver bruke det nye eller det gamle som man selv vil. (Aasen, 1836. Språklig modernisert)

provins: en del av et land embeter: høye stillinger i staten allmennspråket: folkespråket å leve adspredt: å leve med spredt bosetning, at vi bor langt fra hverandre almuen: folket, allmennheten språkkyndig: en som kan mye om språk R

S K

F UT O

Etter at vårt fedreland atter er blitt hva det en gang var, nemlig fritt og selvstendig, må det være svært viktig at vi bruker et selvstendig og nasjonalt språk, ettersom dette er en nasjons fremst kjennemerke. Da Norge ble sett på som en dansk provins, og landets embeter for en stor del ble besatt av dansker (…), var det naturlig at vårt språks nasjonalitet måtte gå under. Men tiden da vi var umyndige, er over, og vi burde vise verden at vi også i denne viktige saken er selvstendige. (…)

Les utdraget fra «Om vårt skriftspråk» og svar på følgende spørsmål: a Hva tror du Aasen mener med at «bonden er språkets redningsmann»? b Hvilke nasjonale og demokratiske argumenter finner du i Aasens tekst? c Ifølge Aasen skal ingen tvinges til å bruke den nye språkformen (altså det som i dag er nynorsk), men man skal heller oppmuntre mennesker til å bruke den. Hvorfor skal da elever har bokmål som hovedmål, «tvinges» til å lære nynorsk også, tror du?

11 | skriftspråk i norge

327

Ivar Aasens sko viser hvordan en språkinteresse kan bli til hardt, fysisk arbeid. Han gikk over 400 mil rundt i landet for å samle inn eksempler på folkemålet.

Den første delen av Aasens prosjekt gikk ut på å samle inn, registrere og systematisere ord og bøyingsendelser i de norske dialektene. Ved hjelp av et stipend fra Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab dro han ut på en lang forskningsreise. I årene 1842–1855 reiste han rundt og lyttet til hvordan folk snakket, noterte funnene sine og lagde systematiske oversikter. Han var spesielt interessert i dialektene som lå i områder der det danske talespråket ikke hadde hatt særlig stor innvirkning. Han holdt seg derfor unna de store byene i landet. Resultatet av innsamlingen ble gitt ut i flere store bøker, blant annet Det norske Folkesprogs Grammatik i 1848 og Ordbog over det norske Folkesprog i 1850. Ivar Aasens landsmål, som målformen etter hvert ble kalt, ble lagd blant annet ut fra disse prinsippene: → De mest utbredte formene, altså de formene som flest nordmenn brukte, ble valgt. Da ville språket bli forståelig og gjenkjennelig for de fleste. → Der det var store variasjoner mellom dialektene, valgte Aasen ofte den formen som viste forbindelse til det norrøne språket. → Aasen ville holde landsmålet så rent som mulig. Derfor unngikk han ord fra andre språk og prøvde heller å finne gode, norske alternativer. I tillegg til være vitenskapsmann var Aasen også dikter. Han skrev lyrikk, dramatikk og prosa på det nye språket, kanskje mest av alt for å vise at landsmålet kunne brukes til det meste. Diktet «Nordmannen», også kjent som «Mellom bakkar og berg», er et eksempel på dette. Under ser du første strofe av diktet i original språkdrakt: «Millom Bakkar og Berg utmed Havet heve nordmannen fenget sin Heim der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus oppaa deim» (Aasen, 1863)

328

I tillegg til å demonstrere landsmålet i bruk viser diktet også Aasens nasjonalromantiske sider. Det er ikke et idealistisk og idylliserende dikt om hvor vakkert Norge er, men det er likevel en hyllest til Norge og nordmenn. Diktet handler om den staute nordmannen som ikke gir seg, til tross for hardt vær og vanskelige levekår – «mellom bakkar og berg» skal huset bygges og livet leves. Hele diktet kan du lese og utforske, både i moderne og eldre språkdrakt, på side 374 i tekstsamlingen. G

D L

N K TE

REAKSJONER PÅ L ANDSMÅLET Flere forfattere valgte etter hvert å bruke det nye landsmålet i diktningen sin. Det gjaldt spesielt forfattere som ikke kom fra det sentrale Østlandet. Aasmund Olavsson Vinje fra Telemark, Per Sivle fra Sogn og Arne Garborg fra Jæren valgte alle å gå over til landsmålet. I 1899 publiserte Olaf Gulbransson karikaturtegningen Måltrollene rykker inn i Christiania. Her ser vi Aasen, Vinje og Sivle portrettert som tre troll som kommer til storbyen og skremmer vettet av folkemengden som befinner seg der.

Hva slags syn på landsmål og landsmålbrukere kommer til uttrykk i karikaturtegningen?

Måltrollene rykker inn i Christiania tegnet av Olaf Gulbransson i 1899.

11 | skriftspråk i norge

329

Viktige vedtak på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet Utover 1800-tallet kan vi se en tydeligere sammenheng mellom språk og politikk. Hva slags skriftspråk nordmenn skulle ha, ble heftig diskutert og debattert, også blant politikerne. Partiet Høyre støttet fornorskingslinja og mente at riksmålet var den mest velegnede målformen, mens landsmålets parti var Venstre. Den typiske Høyre-velgeren var kanskje en bymann fra en litt høyere klasse, mens den typiske Venstre-velgeren enten var en liberal embedsmann, en lærer eller en bonde og dermed en representant for en annen del av befolkningen. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vedtok Stortinget flere lover som angikk språket i landet. Her er fire av de viktigste: 1885

jamstillingsvedtaket Etter jamstillingsvedtaket i 1885 fikk både landsmålet og riksmålet status som offisielle språk i landet. Vedtaket innebar også at begge målformene skulle være likeverdige.

1878

målloven Målloven bestemmer at barn skal få bruke dialektene sine i klasserommet. Tidligere måtte de snakke og lese høyt etter den landsgyldige, uformelle talen («dannet dagligtale») i klasserommet, men med målloven fikk de bruke sitt eget talespråk. Læreren skulle også tilpasse sitt eget talemål til barnas, slik at det ble lettere å forstå*. *Dessverre gjaldt ikke dette for samiske barn. Etter 1880 og et godt stykke ut på 1900-tallet la myndighetene faktisk vekt på å ansette lærere som ikke kunne samisk.

330

1892

målparagrafen Etter at målparagrafen ble vedtatt i 1892, kan de forskjellige skolekretsene selv bestemme hvilken målform elevene skal ha som skriftlig opplæringsmål. Elevene skal likevel lære å lese begge målformene.

1907

sidemålsstilen Innføringen av sidemålsstilen i 1907 betyr at de som tok eksamen artium (det som nå er generell studiekompetanse) skulle dokumentere at de behersket begge målformene.

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva kjennetegner målreisingslinja, og hvordan skiller den seg fra fornorskingslinja? 2

Hva gjorde Ivar Aasen, helt konkret, for å legge et grunnlag for det nye, norske språket? Hvordan gikk han fram?

Hva betyr de fire vedtakene over, altså jamstillingsvedtaket, målloven, målparagrafen og sidemålsstilen? Finn ut om vedtakene fremdeles gjelder i dag.

TENK OG DEL 4 Hvilke av de fire vedtakene synes du er positive? Er noen negative – og i så fall for hvem? 5

Tenk på din egen barneskole – heter den noe med skule eller skole? Hvordan tror du mennesker i ditt nærmiljø hadde reagert hvis skolen hadde endret navn, for eksempel fra Skei skule til Skei skole?

UTFORSK 6 Over kan du lese at partiet Høyre opprinnelig støttet opp om riksmålet, og at Venstre slo et slag for landsmålet. Hvilket språksyn har de ulike partiene i dag, og har mye endret seg siden 1800-tallet? Undersøk de ulike partienes språkpolitikk, og drøft hvordan språk og politikk henger sammen. 7

Les teksten «Sidemålsmonsteret fortel» av Ragnar Hovland på side 498. Sammenlikn teksten med karikaturtegningen på side 329.

VIDERE ARBEID 8 Ikke bare menn gjorde en viktig jobb for språkutviklingen på 1800-tallet. Finn ut mer om hvem Hulda Garborg var. Se for deg at hun er gjest i podkasten Drivkraft på NRK P2. Denne podkasten intervjuer «mennesker med lidenskap, kunnskap og visjoner til samtaler om det de brenner for, og det som driver dem». Lag denne podkasten i samarbeid med en medelev der én er intervjuer og én er Hulda Garborg. 9

Planlegg og gjennomfør en språkdebatt på 1800-tallet som rollespill i klasserommet. Legg vekt på hvordan de ulike deltakerne argumenterer for sitt syn på språket. Tema for debatten: «På hvilket grunnlag bør vi etablere et norsk skriftspråk? Hvordan kan det gjennomføres i praksis?» Forslag til roller: Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, P.C. Asbjørnsen, Jørgen Moe, P.A. Munch, Ivar Aasen, Knud Knudsen, en person fra overklassen, en bonde, en lærer, en skoleelev fra storbyen, en skoleelev fra landsbygda.

11 | skriftspråk i norge

331

D L

N K TE

"Samnorskdyret" er et dyr med to bakender og ingen hoder. Hva slags holdning til samnorsk synes du karikaturtegningen uttrykker?

Språkdebattene på 1900-tallet ↻

FØR DU LESER Etter jamstillingsvedtaket i 1885 hadde vi to etablerte, offisielle målformer i landet: landsmål og riksmål. Hvilke fordeler og ulemper medfører det å ha to varianter av det samme skriftspråket?

I løpet av knappe 100 år gikk Norge fra å ha dansk som offisielt skriftspråk til å ha to norske, offisielle skriftspråk: landsmål og riksmål. Én fordel med å ha to ulike målformer er at folk kan velge den varianten som ligger nærmest opp mot deres egen måte å snakke på. Slik ble både bygd og by representert i det norske skriftspråket. Tidlig på 1900-tallet ble det likevel klart at situasjonen kanskje hadde flere ulemper enn fordeler. Å ha to målformer kunne være med på å understreke og opprettholde forskjellene mellom bygd og by. Det ville også være både kostbart og tidkrevende å opprettholde to skriftspråk som var ganske like. Ut fra dette oppsto en tanke om at de to målformene kanskje kunne smelte sammen til ett, norsk skriftspråk: samnorsk.

332

Tilnærmingslinja

Arbeidet for et felles, norsk skriftspråk, samnorsk, kalles tilnærmingslinja i norsk språkhistorie. Landsmålet og riksmålet skulle gradvis nærme seg hverandre og «møtes på midten». En av dem som først slo et slag for ett norsk skriftspråk, samnorsk, var Moltke Moe (1859–1913), sønn av eventyrsamleren Jørgen Moe. Som sin far var han opptatt av det norske språket. Han mente at dersom vi skulle opprettholde to språk, ville dette føre til større splittelse i landet. Vi burde derfor bruke mer energi på det som forener oss, i stedet for det som gjør oss forskjellige: Nei, det er ikke krig – og aller minst krig på kniven – som skal til mellom de to mål. De representerer, hver for seg, en stor del av det norske folk. Det ene kan ikke ødelegge det andre, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort verken vår gamle historie eller vår nyere historie, vi kan ikke sette verken bygd eller by utenfor. Begge må være med, hver fra sin kant, mot det store mål: et samnorsk språk, vokst opp av de levende talemål, både i byene og på bygdene. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmål om enten – eller, men om et både – og! (Moe, 1909. Språklig modernisert)

Idéen som Moltke Moe presenterer her, fikk etter hvert god oppslutning. Selv Knud Knudsen, som regnes som riksmålets far, ga klart uttrykk for at de to norske språkene med tid og stunder kunne bli til ett. I artikkelen «Hvem skal vinne?» fra 1886 sammenlikner han arbeidet med landsmål og riksmål med gravingen av en tunnel som har begynt fra to sider samtidig, men som til slutt møtes på midten: «Efter å ha målstrævet lenge og vel fra begge ender, den «danske» og den «norske», ville de hatt foran seg bare en tynn mellomvegg, som var lett å bryte gjennom, så ville de møtes i seier ansikt til ansikt.» (Knudsen, 1886)

N K TE

D L

Fritjof Nansen var en uttalt tilhenger av den samnorske språkdrakten. Akkurat som Wergeland og Knudsen før ham var han opptatt av «språkets funksjonalitet» (Lundeby, 2015), det vil si at det skulle være lite avstand mellom skrift og tale. Dette var spesielt viktig av hensyn til barna, som skulle lære seg å lese og skrive på skolen: «Personlig tror jeg det også ville være en vinning om riksmålet og landsmålet kunne få en felles rettskriving for de to språks felles ord. Det vil være mange dagsverk spart for barna, som må lære målene.» (Nansen, 1913. Språklig modernisert)

De store polfarerne Fritjof Nansen (1861–1930) og Roald Amundsen (1872– 1928) engasjerte seg også i språkutviklingen. Begge var store individualister og tilhengere av at man selv skulle få velge hvordan man ønsket å uttrykke seg. Se bare på hvor ortofont Amundsen skriver i et brev til Nansen fra 1925: «Jærtli tak får Deres brev a 22. f.m. såm jei fantt igår ve min jemkåmst. A dette fårstår jei, at Di nå ær bortreist, men skal jei dærfår få låv å ringe Dem åp. Jei tilskriver hr. G. Aleksander.» (Lundeby, 2015)

1 Kan et språk bli for ortofont? «Oversett» utdraget fra Amundsens brev til Nansen til standard bokmål eller nynorsk, og drøft fordeler og ulemper ved ortofoni. 2 Hva mener du om argumentene som Moe, Knudsen og Nansen bruker i tekstutdragene over? Er det en god idé å slå sammen de to skriftspråkene?

11 | skriftspråk i norge

333

Samnorsk som politisk sak

Arbeiderpartiet var en sentral drivkraft i tilnærmingslinja. Partiet ble grunnlagt i 1887 og fikk sitt store gjennomslag i norsk politikk etter at den allmenne stemmeretten for menn ble innført i 1898. Da kunne mange «vanlige folk», det vil si så godt som alle menn over 21 år, samt kvinner som hadde noe eiendom, stemme. For mange ble Arbeiderpartiet et naturlig valg. Flere fra arbeiderklassen kjente også på en manglende tilhørighet både i riksmålet og i landsmålet. Riksmålet var tuftet på talespråket til «den dannede klassen», og Aasen hadde holdt seg unna de mer sentrale strøkene i frykt for at disse talemålene hadde blitt mer påvirket av dansk. En viktig del av samnorsktanken var derfor at også dialekter fra østlandsområdet skulle bli del av skriftspråket.

NB! I 1929 skiftet målformene navn. Riksmål ble til bokmål, og landsmål ble til nynorsk – altså navnene på målformene som brukes i dag. 334

Samnorskarbeidet ble fort en politisk sak, og gjennom to store språkreformer ble samnorsktanken nesten gjennomført i landet. I den første reformen, fra 1917, ble det gjort et forsøk på å innføre såkalte tilnærmingsformer eller samnorskformer. Dette var varianter av ord som kunne brukes både på riksmål og landsmål. Et eksempel på en tilnærmingsform er hunkjønnsformen av substantivet «sol»: «ei sol – sola», som kan fungere på begge målformene. Tilnærmingsformene fra 1917 var i første omgang valgfrie. Håpet var at flere skulle velge å bruke disse formene og bli vant med dem, før de seinere skulle bli obligatoriske.

S K

F UT O

Den andre samnorskreformen kom i 1938. Dette var en mye mer radikal språkreform. I lærebøkene ble mange tidligere valgfrie tilnærmingsformer nå obligatoriske. Der man tidligere kunne bruke hankjønnsbøying av substantivet «sol» («en sol – solen»), måtte man på bokmål nå bøye ordet som et hunkjønnsord. I nynorske lærebøker kunne man ikke lenger bruke de tradisjonelle i-endelsene i hunkjønnsord, for eksempel «ei sol – soli». Disse lærebøkene måtte bruke «sola», akkurat som bokmålsbrukerne. Mange ord ble også endret, og ord som frem, løs og sne i bokmålet ble erstattet av fram, laus og snø. I nynorsken måtte man nå skrive veke, vinter og mørk i stedet for de mer tradisjonelle ordformene vika, vetter og myrk. Under ser du det samme utdraget fra Nordahl Rolfsens lesebok for Folkeskolen i tre ulike språkdrakter:

Sammenlikn teksten fra 1917 med den fra 1938. Hvilke forskjeller ser du? Under ser du ei liste med ord hentet fra 1917-teksten. Finn det tilsvarende ordet i 1938-teksten og prøv å forklare hvorfor ordene var blitt endret: koldt dirret sne hvit løs vår lek sig dypt igjennem

dansk (1891)

bokmål (etter 1917)

bokmål (etter 1938)

Det var midtvinders og knagende koldt. Himmelen var staalblaa og dirred af sol; den frosne sne tindred hvid med skarpe blaalige skygger efter skigarder og busker, spurvene sad langs alle møner og i flokker paa laavebroerne som store graabrune nøster af løs uldtraad, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter aandedrættet. Og bortved Prestegaardsbækken havde vi i disse dage drevet vog leg. Der havde det laget sig istapper og hvælvinger, hvor vi legde hus, og laa og indbildte os, at vi havde det godt og varmt; der var det frosset bulket is og underlige figurer i smaastrykene, med revner i, som vi saa det sorte, hemmelighetsfulde vand igjennem, dybt nede, og hørte det mumle og fortælle, naar vi la øret nedtil.

Det var midtvinters og knakende koldt. Himmelen var stålblå og dirret av sol; den frosne sne tindret hvit med skarpe blålige skygger efter skigarder og busker; spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store gråbrune nøster av løs ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Og bortved prestegårdsbekken hadde vi i disse dager drevet vår lek. Der hadde det laget sig istapper og hvelvinger, hvor vi lekte hus og lå og innbilte oss at vi hadde det godt og varmt; der var det frosset bulket is og underlige figurer i småstrykene, med revner i, som vi så det sorte, hemmelighetsfulle vann igjennem, dypt nede, og hørte det mumle og fortelle når vi la øret nedtil.

Det var midtvinters og knakende kaldt. Himmelen var stålblå og dirra av sol; den frosne snøen tindra kvit med skarpe blålige skygger etter skigarder og busker, spurvene satt langs alle møner og i flokker på låvebruene som store, gråbrune nøster av laus ulltråd, og alle mennesker var snøgge i gangen og rimfrosne etter åndedrettet. Bortmed prestegardsbekken hadde vi drevet leiken vår disse dagene. Der hadde det laga seg is-tapper og hvelv, og vi leikte hus der og lå og bilte oss inn at vi hadde det godt og varmt; det hadde frosset bulket is og underlige figurer i småstryka, med revner i, som vi så det svarte, gåtefulle vannet gjennom, djupt nede, og hørte det mumla og fortalte når vi la øret nedtil.

Tekstene i tabellen er hentet fra Språknytt (1997), vol. 25 nr. 1. 11 | skriftspråk i norge

335

Reaksjoner på samnorsk: Foreldreaksjonen

Reaksjonene på samnorsken lot ikke vente på seg. Da lærebøkene til skolebarna kom ut på samnorsk, vakte det store reaksjoner, først og fremst blant foreldre på vestkanten i Oslo. Mødre og fedre som skulle hjelpe barna sine med leseleksene, kjente plutselig ikke igjen språket barna skulle lære seg. Mange foreldre begynte dermed å rette i lærebøkene til barna. Flere foreldre tok også til gatene for å protestere mot det nye språket, som de opplevde som fjernt, unaturlig og merkelig. I 1951 ble Foreldreaksjonen mot samnorsk stiftet i protest mot myndighetenes språkpolitikk. Foreldreaksjonen arrangerte demonstrasjonstog, organiserte underskriftskampanjer og noen fyrte til og med opp bokbål med barnas lesebøker.

336

André Bjerke og Arnulf Øverland, her avbildet i dialog under et møte i Forfatterforeningen i 1952. Hva tror du de snakker om?

Øverland og Bjerke – sammen mot samnorsken

Ikke bare foreldre lot seg provosere over myndighetenes språkpolitikk. To av de største forfatterne fra 1900-tallet, Arnulf Øverland (1889–1968) og André Bjerke (1918–1985), var begge brennende engasjerte i hvordan det norske språket skulle utvikle seg. De mente at riksmålet var den eneste riktige løsningen, og de var meget kritiske til språkpolitikken som ble ført. Arnulf Øverland var både forfatter og en svært aktiv samfunnsdebattant. Han var ikke motstander av at de to språkene kom til å smelte sammen til ett. Derimot var kritikken hans mot Arbeiderpartiet ramsalt – han mente at et språk ikke kunne styres og lages gjennom reformer og regler. I boka Riksmål, landsmål og slagsmål skriver han: «Intet kan hindre at sprogene vokser sig sammen. Det er bare våre motstandere som tror, de må komme den naturlige utvikling til hjelp ved å gi lover om, at den bør foregå. Det er på dette punkt vi er uenige. Vi mener for det første, at det er unødvendig å påskynde en utvikling som foregår med den fart, veksten i norsk sprog har idag. Og vi mener for det annet, at det er umulig ved lovbud og regler å gripe inn i det naturlige utviklingsforløp uten å gjøre skade. Vi ser, hvad alle de velmente forsøk har ført til: Det offisielle “bokmål”, som administrasjonen bruker, og som våre barn får lære sig på skolen, det er så ulidelig affektert og unaturlig, så vanskapt og forkrøblet, at et friskt og levende pøbelsprog vilde være ti ganger å foretrekke.» (Øverland, 1956)

11 | skriftspråk i norge

337

André Bjerke var også motstander av at myndighetene skulle styre språkutviklingen. Han brukte ofte humor som virkemiddel i tekster han utgav i debatten. Her er en samnorskversjon av det kjente diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder (1892): «Jeg glor»:

jeg ser

jeg glor

Jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol.

Jeg glor på den kvite himlen Jeg glor på de gråblå skyene Jeg glor på den blodraude sola

Dette er altså verden. Dette er altså klodernes hjem.

Dette er altså verda. Dette er altså himlen til klodene.

En regndråbe!

Det drøpper!

Jeg ser på de høie huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på de fjerne kirketårn.

Dette er altså jorda. Dette er altså heimen til folk.

Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de ludende heste. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser … Jeg har visst kommet på en feil klode! Her er så underligt … (Sigbjørn Obstfelder, 1892)

S K

F UT O

Les hele utdraget fra Riksmål, landsmål og slagsmål på side 458 og sammenlikn teksten med André Bjerkes «Jeg glor». Vis hvordan de to forfatterne argumenterer på ulike måter, men likevel med samme hensikt.

338

De gråblå skyene har seg i hop. Å blei det av sola, tru? Jeg glor på de oppstaste karene. Jeg glor på de glisende kvinnfolka. Jeg glor på de lutrygga gampene. Nei, sånn som de gråblå skyene blir tunge, gett! Jeg glor, jeg glor … Jeg har visst kommet på en vrang klode! Det er så rart her … (André Bjerke, ukjent år)

Tilnærmingsprosjektet tar slutt

Tilnærmingspolitikken som preget norsk språkutvikling gjennom store deler av 1900-tallet, viste seg altså å være vanskeligere å gjennomføre enn først antatt. De fleste nordmenn ønsket å holde fast på det skriftspråket de selv lærte da de var barn, og myndighetene innså at de kanskje hadde gått litt for fort og radikalt fram med språkprosjektet sitt. I 1952 ble Norsk språknemnd opprettet. Den skulle først og fremst fremme tilnærmingen mellom de to målformene. I 1972 endret Norsk språknemnd navn til Norsk språkråd og begynte nå arbeidet med å åpne opp for bruk av det som tidligere hadde vært forbudte former. Dette skjedde på grunn av presset og motstanden som samnorsken møtte, både fra nynorsk- og bokmålshold. I 1982 ble en ny rettskriving for bokmål tatt i bruk. Den markerte et vendepunkt for tilnærmingsprosjektet. Nå ble det igjen lov å skrive flere av de konservative formene som var forbudt å bruke etter 1938-reformen, for eksempel frem og syd i bokmålet. I 2002 vedtok Stortinget å avslutte samnorskprosjektet fullt og helt. Nå finnes det ingen offisiell politikk om at de to målformene gradvis skal nærme seg hverandre. Likevel velger noen å skrive på en måte som ligger tett opptil et samnorskideal, det vil si å bruke former som er nokså like på både bokmål og nynorsk. Språkforskeren Arne Torp gjør det. I kronikken «Noen personlige betraktninger om hva det vil si å være samnorsktilhenger» skriver han om hvorfor han mener det er viktig at folk fortsatt kan få skrive språkformer som ligger nær sitt eget talemål: «Hva er det så vi samnorskfolk vil i dag? La det med en gang være sagt at vi ikke ønsker oss tilbake til situasjonen på 1950-tallet med borgerkriglignende tilstander på språkfronten. Vi trur heller ikke det verken er mulig eller ønskelig å gjenta det teknokratiske samnorskprosjektet. Derimot er det kanskje mer realistisk i dag enn for en mannsalder sia å tenke seg et samnorsk skriftspråk med en mer enhetlig talemålsbasis enn det var mulig den gangen. Grunnen til dette er den sosiale utjevninga som har skjedd i talemålet i løpet av de siste tiåra. Resultatet er om sagt et mer ensarta talemål enn før, med utjevning både av geografiske og sosiale skiller i språkbruken. For dialektromantikere er dette sjølsagt synd, for konservative nynorsk- og riksmålsfolk også. Derimot burde det ikke være noen grunn for oss samnorskfolk å henge med nebbet over ei slik utvikling.» (Torp, ukjent år)

11 | skriftspråk i norge

339

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hva menes med «tilnærmingslinja» i norsk språkpolitikk på 1900-tallet? 2

Hvem ønsket en tilnærming mellom de to målformene? Hvorfor ønsket de det?

Hvem reagerte sterkest på samnorskreformene som ble gjennomført i 1917 og 1938?

Når begynte samnorsktanken å rakne, og når ble tilnærmingslinja offisielt avsluttet?

VIDERE ARBEID 7 Skriv din egen versjon av Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser». Hvilke språklige valg tar du for å gjøre diktet til ditt eget? Sammenlikn diktene dere har skrevet, i klassen. 8

Lag en podkast inspirert av NRK-podkasten Oppdatert: «Det lille du trenger for å henge med på sakene alle snakker om.» Lat som at året er 1959, og at Foreldreaksjonen mot samnorsk har høy aktivitet og mange medlemmer. For å finne ut av hva oppstyret rundt samnorsk er, kan podkasten blant annet ha et intervju med en representant fra Norsk språknemnd, Arnulf Øverland og kanskje en av foreldrene fra en demonstrasjon mot samnorsk i skolen.

Over kunne du lese om Arne Torp, som etterlyste et ordskifte om det skal være avstand mellom skrift og tale i det norske språket eller ikke. Torp avslutter teksten sin med følgende appell: «Hermed vil jeg invitere til ordskifte om dette spørsmålet: Bør vi ha et talemålsnært skriftspråk (og hva slags talespråk bør skrifta i så fall baseres på), eller er det bra med (en viss, kanskje til og med markert) avstand mellom skrift og tale? Artikulerte synspunkter mottas med takk!» Diskuter spørsmålet i klassen. Hva synes dere om samnorsktanken?

UTFORSK 5 Hvordan kan et språk engasjere så mye at man ønsker å brenne bøker som er skrevet på dette språket? Hva sier det om sammenhengen mellom språk og identitet? 6

I tekstutdraget på side 339 kan du lese at Arne Torp bruker noen former av ord som du kanskje reagerer på, for eksempel «sia» og «sjølsagt». Slå opp i bokmålsordboka og undersøk om disse ordene er lov å skrive på bokmål i dag.

10 Ta utgangspunkt i noen av tekstene du har lest i dette kapittelet og skriv et essay som handler om forholdet mellom språk og identitet.

340

Hva kjennetegner norsk språkdebatt og språkpolitikk i dag? Fremdeles stor valgfrihet

D L

N K TE

Et sentralt prinsipp gjennom hele den moderne skriftspråkutviklingen har vært at vi skal ha stor valgfrihet når vi skriver. Dette gjelder fremdeles. Ifølge Helene Uri har nordmenn verdensrekord – i alle fall europarekord – i språklig valgfrihet (Uri, 2016). For det første kan vi velge om vi ønsker å skrive bokmål eller nynorsk. For det andre kan vi i stor grad velge hvilke ordformer vi ønsker å bruke – det finnes mange ulike former for de samme ordene. Både i bokmål og nynorsk skal språkbrukerne kunne velge mellom ulike former nettopp for å kunne tilpasse språket etter sitt eget talemål. På dette området skiller norsk seg fra språket i nabolandene samt de fleste andre språk vi kan sammenlikne oss med: Ingen andre har så stor valgfrihet som det vi har. Her ser du skjermdumper fra ordbokene.no med valgmulighetene for hjem på bokmål og leggje på nynorsk.

Er du klar over den store valgfriheten i det norske språket? Utnytter du denne valgfriheten, eller tenker du lite over hvilke språklige valg du har og tar når du skriver? Gå tilbake til en tekst du har skrevet i et annet fag, og studer språket du bruker når du ikke er bevisst på språkføringen. Bærer det skriftlige språket preg av deg?

Valgfrihet har vært et viktig prinsipp i det norske skriftspråket lenge. I over hundre år har norske rettskrivingsregler tillatt oss å skrive en god del ord på alternative måter, og mange mener dette både er godt og viktig: Uten valgfrihet i rettskrivinga ville bare de få som har et rettskrivingssamsvarende talespråk, ha fordelen av følelsesmessig nærhet og kort veg til skriftspråket. Med den valgfriheta vi har i norsk rettskriving i dag, får elever i alle landsdeler og sosiale lag den fordelen. Det som dessverre til en viss grad hindrer dem, er sosiale fordommer som foresatte (lærere/ foreldre o.a.) kan knytte til bestemte skrivemåter, og som fører til at valgfriheta utnyttes mindre i bokmål enn i nynorsk. (Wiggen, 1997) 11 | skriftspråk i norge

341

De som bruker en mer radikal form for bokmål eller nynorsk, opplever kanskje spesielt stigma og fordommer knyttet til språkbruken sin. I utdraget over ser vi at Geirr Wiggen for eksempel bruker former som «veg» og «valgfriheta», i stedet for de mer brukte formene «vei» og «valgfriheten». På lik linje vil nynorskbrukere som velger en mer konservativ stil på språket sitt, også møte motstand fra flere hold. I en artikkel om valgfrihet i nynorsk i tidsskriftet Minerva (Meisingset, 2017) kalt «Det konservative målfolket må skjerpe seg», uttaler Knut Aastad Bråten at «ønsket om et mer konservativt nynorsk vil bare få enda flere til å mislike målformen». Med andre ord: De som skriver på en måte som skiller seg fra det «normale», kan forvente å få reaksjoner – ofte negative.

Nynorsk og bokmål, hovedmål og sidemål

Som et resultat av jamstillingsvedtaket fra 1885 og innføringen av sidemålsstilen fra 1907 skal norske elever mestre begge de norske målformene. Hver skole og hver familie velger selv hvilken målform som skal være hovedmålet til eleven, og bokmålet dominerer. Andelen elever i den norske grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, var i skoleåret 2020/2021 11,6 prosent (Foss, 2022). Når bare én av ti grunnskoleelever bruker nynorsk, er nynorskelevene representanter for et minoritetsspråk.

D L

N K TE

Selv om nynorskelevene er i mindretall, har de en stor fordel som majoriteten ikke har: De har lettere for å lære seg sidemålet sitt. Fordi bokmål er den dominerende målformen i landet, er det også mye mer synlig, i alt fra riksdekkende aviser, reklame, undertekster på TV og kino og mye mer. Den massive påvirkningen bokmål har på nynorskelever, gjør at de i mye mindre grad trenger å jobbe systematisk med å lære seg sitt sidemål.

1 Hvor ser du nynorsk i hverdagen? 2 Hvilke selskaper eller bedrifter bruker nynorsk som målform?

Saft- og syltetøyprodusenten Lerum holder til i Kaupanger i Sogndal kommune. De bruker nynorsk i både produktnavn og markedsføring. 342

FÅ EIN GOD START PÅ DAGEN MED MYKJE FRUKT & BÆR

Et gjennomgående stridsemne i den norske skolen er om «sidemålsstilen» fra 1907 skal beholdes, eller om ordningen bør avskaffes. De som mener at sidemål fremdeles bør være obligatorisk i den norske skolen, mener det er en del av den norske allmenndannelsen å lære seg å beherske begge målformene. Flere tar også hensyn til dem som har nynorsk som hovedmål. For hva skjer med minoritetsspråket nynorsk om sidemålsstilen forsvinner? Hvis flertallet i landet ikke lenger skal lære seg å skrive nynorsk, vil dette være en trussel for nynorskens eksistens. De som mener at sidemålsstilen bør fjernes, argumenterer for at det er unødvendig å lære seg to målformer som likner såpass mye på hverandre. Ny teknologi gjør det også vanskelig å vurdere den reelle kompetansen til elevene. Mange frykter såkalte «nynorskroboter», programmer som oversetter automatisk fra en målform til en annen. Uavhengig av hva vi mener om bokmål og nynorsk, hovedmål og sidemål, har begge målformene og eksamensordningen støtte fra Språkrådet. I 2021 kom en ny språklov, lov om språk, som blant annet skal sikre rettighetene til de borgerne som i ulike sammenhenger er i mindretall. Derfor inneholder språkloven bestemmelser om at offentlige virksomheter skal bruke, utvikle og styrke både bokmål og nynorsk, i tillegg til andre språk som har status som minoritetsspråk. «Mindretallet er for alle», påpeker Åse Wetås, direktør i Språkrådet:

I kapittel 10 kan du lese at andre språk påvirker dagligtalen vår. Skriftspråket blir ikke i like stor grad preget av globaliseringen. Det tar i alle fall mye lengre tid før språklige endringer blir nedfelt i ordbøkene. Men noen endringer ser vi tydelig.

N K TE

D L

Globalisering påvirker også det norske skriftspråket

«Skal et språk styrkes, må det synliggjøres og brukes. Det er dette vi skal ta ansvar for sammen. Og det gjør vi ikke bare for å vise respekt for mindretallet. Vi gjør det for å bevare det norske språkmangfoldet og den kulturen og identiteten som dette mangfoldet bærer på for oss alle sammen. Toleranse og ytringsfrihet får dårlige levekår uten mangfold og synlige mindretall rundt seg.» (Språkrådet, 2021)

Er du enig med direktøren i Språkrådet om at «mindretallet er for alle»? Er det et gode for samfunnet som helhet at minoriteter får språklige rettigheter og støtte?

Engelsk er det skriftspråket som har mest prestisje og som ofte brukes som kommunikasjonsspråk, også i Norge. I oljebransjen foregår mye av kommunikasjon på engelsk, selv om mange av selskapene er norske. Equinor er et eksempel på et slikt selskap. Svært mange av de ansatte i denne bedriften er bosatt i andre land og behersker dermed ikke norsk. Derfor foregår det meste av kommunikasjonen innad i dette selskapet på engelsk, eller på en blanding av norsk og engelsk. For barn og unge er engelsk daglig i bruk i sosiale medier, spesielt på medieflater som YouTube og i spill. Reklameplakater som denne er heller ikke et uvanlig syn i norske butikker:

11 | skriftspråk i norge

343

Hvorfor bruke engelsk når man kan bruke norsk?

Det norske språket utsettes også for det som kalles et domenetap. Det betyr at engelsk tar over på et helt domene eller område. Et eksempel på dette er oljeindustrien, som nevnt over. Også i høyere utdanning, forskning og vitenskap foregår det domenetap. I 2020 var bare åtte prosent av vitenskapelige avhandlinger ved norske institusjoner skrevet på norsk (Larsen, 2021). Dette kan henge sammen med at flere ønsker et internasjonalt publikum for utgivelsene og studiene sine, og at arbeidsmarkedet i dag er mer globalt enn tidligere.

Innlemming av nye ord i det norske språket

Språkrådet har som en av sine viktigste oppgaver å arbeide med å styrke statusen til det norske språket både i nåtid og framtid. Noe av det Språkrådet jobber med, er hvordan vi skal forholde oss til importord. Det kan skje på flere måter: → Vi kan beholde den opprinnelige skrivemåten og innlemme den i norsk bøying: en pub – puben – puber – pubene → Vi kan fornorske skrivemåten, som i ord som sørvis og sjampo. I fornorskede skrivemåter ser vi en ortofon – lydrett – tilnærming. → Vi kan finne norske avløserord som kan erstatte importordene, for eksempel emneknagg og nettbrett i stedet for hashtag og tablet. 344

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvorfor er det så stor valgfrihet i norsk skriftspråk? Hvilke former av nynorsk og bokmål møter størst motstand? 2

Hva betyr ordet «domenetap»? Gi noen eksempler på steder der det skjer domenetap.

Hvilke tre strategier kan Språkrådet ta i bruk for å fornorske et ord?

Oppsummer hva som kjennetegner norsk språkdebatt og språkutvikling i dag i en kort, informativ tekst. Pass på at du bruker fagbegreper mens du skriver.

UTFORSK 5 Studer utklippene fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka på side 341. Hva kan oppslagene fortelle oss om valgfrihet i moderne bokmål og nynorsk? 6

Hvor mange måter kan man skrive bokmålssetningen og nynorsksetningen under på? Bruk ordboka aktivt i arbeidet, og samle sammen alle variantene på tavla i klasserommet: → De ansatte på sykehjemmet helte fløte i kaffen til de eldre, strøk dem på de myke hendene og slukket lyset. → Vi som jobbar på skulen, ser kor trøytte barna dykkar er, og vi ønskjer at dei skal leggje seg tidlegare. Hva må til for at et avløserord skal bli vellykket (at det faktisk blir brukt)? Prøv å finne gode avløserord for disse ordene: research squash (både grønnsaken og sporten) chatte fair play guide

Gå på jakt etter engelsk i nærmiljøet ditt. Hvilke bedrifter, selskaper eller butikker bruker engelsk i stedet for norsk?

Gå inn på hjemmesiden til et stort, norsk selskap, for eksempel Equinor, og finn ut hvordan språkbruken deres er. Hva står på norsk, og hva står på engelsk?

10 «Er det så farlig, ’a?» Gjør det egentlig noe at engelsk tar over for norsk på enkelte områder? Er det verdt å bruke ressurser på å få flere til å bruke det norske språket, for eksempel i oljebransjen eller på universitetene? VIDERE ARBEID 11 Skriv en argumenterende tekst der du enten argumenterer for eller mot den store valgfriheten i det norske skriftspråket. 12 Forbered en paneldebatt der klassen skal diskutere én eller flere av følgende problemstillinger: – Ja eller nei til sidemål i skolen – Bør vi prøve å motarbeide den engelske påvirkningen på det norske språket? – Valgfrihet i skriftspråket: positivt eller negativt? Fordel roller og hjelp hverandre med å finne gode argumenter for hver side. Bruk fagstoffet fra dette kapittelet og eventuelt annen informasjon fra troverdige nettsteder. Kjør debatt! 13 Skriv et essay med tittelen: «Hvorfor bruke norsk når man kan bruke engelsk?» eller: «Hvorfor bruke engelsk når man kan bruke norsk?». Se side 26 for tips og hjelp til hvordan du kan skrive et essay.

11 | skriftspråk i norge

345

k api

e l tt

NORSK, SVENSK OG DANSK I DETTE K APITTELET SK AL DU L ÆRE

→

346

hva som kjennetegner svensk og dansk, og hvordan du kan sammenlikne norsk med disse språkene

Nabospråkforståelse ↻

FØR DU LESER Har du opplevd å måtte ty til engelsk når du har snakket med svensker eller dansker fordi dere ikke forsto hverandre når dere snakket norsk, svensk eller dansk? Hva tenker du om dette?

Den norske dramaserien Skam vant i 2016 Foreningen Nordens språkpris for å ha bidratt til å styrke språkforståelsen mellom de nordiske landene. Serien ble svært populær blant både ungdommer og voksne i resten av Norden, og ungdommer i nabolandene våre fikk økt interesse for norsk språk. Da serien ble sendt for første gang, fulgte stadig flere svenske og danske ungdommer serien direkte på NRK, hvor den verken var dubbet eller tekstet på andre språk. Mange sa at selv om de ikke forsto hvert eneste ord som ble sagt, fikk de likevel med seg handlingen og følte at serien angikk dem (Foreningen Norden, 2016).

Foreningen Norden er en politisk uavhengig forening som jobber for å styrke samarbeidet mellom folk som bor i Norden.

12 | norsk, svensk og dansk

347

Det at Skam ble så godt forstått i nabolandene våre, er gode nyheter for dem som er bekymret for nabospråkforståelsen i Norden. I 2005 ble det gjort en undersøkelse blant ungdommer i Norden for å finne ut hvor godt de forstod nabospråkene sine (Delsing og Lundin, 2005). Undersøkelsen viser at mange ungdommer har problemer med å forstå språkene i nabolandene, til tross for at flere av språkene i Norden er svært like. Mange mener det både er uheldig og unødvendig at folk med nesten like språk ikke kan kommunisere med hverandre ved hjelp av morsmålet sitt, men i stedet må ty til engelsk. Når innbyggerne i Norden forstår hverandres språk, blir det lett å samarbeide mellom landene, og man får styrket følelsen av samhørighet med folk i nabolandene. Derfor har vi et språksamarbeid som særlig handler om å få barn og unge i Skandinavia, det vil si Norge, Sverige og Danmark, til å forstå hverandre. Et ledd i et slikt språksamarbeid er at man lærer om de skandinaviske språkene på skolen. I dette kapittelet kan du lære noe om hva som kjennetegner svensk og dansk tale- og skriftspråk sammenliknet med norsk.

Tre dialekter av samme språk

De skandinaviske språkene, norsk, svensk og dansk, er så like at de kan betraktes som tre dialekter av samme språk. Det vil du se når du leser den samme teksten på de tre språkene på neste side. De andre nordiske språkene, islandsk og færøysk, skiller seg ganske mye fra de skandinaviske språkene.

348

→

norsk (nynorsk) Svenskar, nordmenn og danskar forstår kvarandre ganske bra. Dei har større problem med islandsk, sjølv om islandsk liknar det skandinaviske språket som blei snakka for tusen år sidan. Færøysk er det språket som er nærast islandsk, men språka er ikkje så like at ein islending forstår ein færøying utan problem.

→

norsk (bokmål) Svensker, nordmenn og dansker forstår hverandre ganske bra. De har større problemer med islandsk, selv om islandsk likner det skandinaviske språket som ble snakket for tusen år siden. Færøysk er det språket som er nærmest islandsk, men språkene er ikke så like at en islending forstår en færøying uten problemer.

→

svensk Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem.

→

dansk Svenskere, nordmænd og danskere forstår hinanden rimelig godt. De har større problemer med islandsk, selvom islandsk ligner det skandinaviske sprog som taltes for tusind år siden. Nærmest beslægtet med islandsk er færøsk, men sprogene er ikke så ens at en islænding forstår en færing uden problemer.

SVENSK Med omkring 10 millioner språkbrukere er svensk er det største språket i Norden. I tillegg til at svensk brukes i Sverige, er det offisielt språk i Finland, hvor det bor ca. 300 000 finlandssvensker. Svensk brukes også på Åland, som er ei finsk øygruppe med indre selvstyre.

Skrivemåte og uttale i svensk

Som du ser av teksteksempelet øverst på siden, brukes bokstavene ö og ä i svensk, som i ordene förstår og släktning. Disse bokstavene kom inn fra tysk med boktrykkerkunsten på 1500-tallet. I svenske ord brukes også bokstavene c og x mer enn i norsk og dansk, som i flicka (jente) og byxa (bukse). I svensk finner vi nesten ikke diftonger. En/ei øy heter en ö, og et bein heter ett ben på svensk. Her skiller svensk seg fra nynorsk, men likner dansk og delvis bokmål. Svensk er et nokså ortofont språk. Det betyr at ordene skrives omtrent som de uttales. Svensk og norsk har lik uttale av mange ord, og det gjør det ganske lett for nordmenn å forstå svensk tale.

12 | norsk, svensk og dansk

349

Når to svensker fra hver sin del av landet møtes, er det ikke uvanlig at de begge går over til å snakke rikssvensk, som ikke er basert på noen bestemt dialekt. Dette gjør de i stedet for å snakke sine egne dialekter, slik vi gjør i Norge.

Du kan lese mer om statusen til norske dialekter på side 187.

I Sverige har de et standardtalemål, rikssvensk, som brukes i formelle sammenhenger. Svenske elever lærer å snakke dette språket på skolen. Det finnes også mange svenske dialekter, men dialektene har lavere status enn dialektene har i Norge, og brukes mindre i formelle sammenhenger.

DANSK Dansk brukes av omkring 6 millioner mennesker. I tillegg brukes dansk helt nord i Tyskland, og elevene på Grønland og Færøyene lærer dansk på skolen. På Island har engelsk nå avløst dansk som første fremmedspråk, men elevene kan fortsatt få danskundervisning.

Skrivemåte og uttale i dansk

Apokope har vi også i norske dialekter, for eksempel i trøndersk, hvor infinitivformen av verbet å spise er å spis.)

En del nordmenn synes dansk er vanskelig å forstå fordi språket ikke er så ortofont som norsk og svensk. Mange danske ord skrives nesten likt som norske ord, men uttales nokså annerledes. Mange danske ord uttales med apokope, det vil si at endelser faller bort på slutten av ord. Særlig faller trykklette endelser bort, og det kan gjøre det litt vanskelig å skille ord fra hverandre i talespråket. Dansk tale har skarre-r, og d-lyden uttales annerledes enn i norsk og svensk. I dansk uttales d-lyden på samme måte som første lyd i det engelske ordet there. Det gjør at uttrykk som rødgrød med fløde får en uttale som skiller seg ganske mye fra norsk. I likhet med svensk har dansk ikke mange diftonger. Ordene øy og bein he-

350

Halvtreds kroner? Det danske tallsystemet kan være en utfordring for norske turister i Danmark.

ter ø og ben på dansk. I tillegg har dansk bløte konsonanter i både tale og skrift. Det vil si at mange ord som i norsk og svensk har p, t og k etter en vokal, har b, d og g i dansk. Eksempler er pibe for pipe, uden for uten/utan og sprog for språk. Bløte konsonanter og skarre-r finner vi også i dialektene på Sørlandet. I likhet med rikssvensk har dansk et standardtalemål, riksdansk. Det er bygd på talemålet i og rundt København og har spredt seg til store deler av landet. Det er vanlig å hevde at det nesten ikke finnes dialektforskjeller igjen i Danmark. Men særlig i Sønderjylland brukes fremdeles tradisjonell dialekt i mange sammenhenger. OPPSUMMERING: SKRIVEMÅTE OG UTTALE I NORSK, DANSK OG SVENSK norsk

svensk

dansk

Spesielle bokstaver

æ, ø, å

ä, ö, å, mye c og x

æ, ø, å

Ortofoni

Godt samsvar mellom tale og skrift

Mindre samsvar mellom tale og skrift

Diftonger

Flere i nynorsk enn i bokmål

Få

Bløte konsonanter

I noen dialekter

Bare i skånsk dialekt

I tale og skrift

Skarre-r

I noen dialekter

Standardtalemål

Nei

Rikssvensk

Riksdansk

Dialekter

Mange Høy status

Mange Lav status

Noen Lav status

Tabellen viser blant annet hvordan norsk skrivemåte og uttale i noen tilfeller minner mest om svensk, mens de i andre minner mest om dansk. 12 | norsk, svensk og dansk

351

D L

N K TE

Hva er grunnlaget for de to skriftspråkene bokmål og nynorsk?

Svensk, dansk og norsk grammatikk Når vi sammenlikner grammatikken i de skandinaviske språkene, er det viktig å huske at norsk har to skriftspråk. Grammatikken er ikke helt lik i bokmål og nynorsk, og disse forskjellene er verdt å merke seg når vi ser på svensk og dansk.

Svensk bøying likner nynorsk

Svenske verb ender på -a i infinitiv, som i ordet att tala, eller de har ingen endelse, som i ordet att förstå. Her likner svensk på nynorsk, som også kan ha infinitiv på -a, men skiller seg fra bokmål og dansk, som har infinitiv på -e. Generelt har svensk mange bøyingsendelser med -a, slik nynorsk har. Verb kan ha -ar i presens (liknar) og -ade i preteritum (kastade), og substantiv kan ha -ar i flertall (svenskar). Men når det gjelder substantiv, har svensk bare to kjønn, intetkjønn og felleskjønn. Ei jente og jenta heter en flicka og flickan på svensk. Nynorsk har tre kjønn. Bokmålet har også tre kjønn, men mange bruker i praksis et tokjønnsystem som likner det svenske, og skriver en bok og boken.

352

Dansk bøying likner bokmål

Ettersom bokmål bygger på dansk skriftspråk, finner vi likheter mellom hvordan ord bøyes i dansk og i bokmål. I motsetning til svensk og nynorsk, som har mye -a i bøyingene, har dansk og bokmål mye -e. Danske verb ender på -e i infinitiv og kan ha -er i presens (ligner) og -ede eller -te i preteritum (kastede, spiste). Substantiv kan ha -er, -e og -ere i flertall (piger, drenge, danskere). I likhet med svensk har dansk bare to kjønn, slik også mange bokmålsbrukere praktiserer. Ei bok og boka heter en bog og bogen på dansk. I bestemt form skiller dansk seg fra norsk og svensk ved ikke å vise bestemthet med endelse på substantivet. Det heter det danske sprog, ikke det danske/ danska språket. OPPSUMMERING: NORSK, SVENSK OG DANSK GR AMMATIKK nynorsk

bokmål

svensk

dansk

Kjønn på substantiv

tre

to eller tre

Flertall

gutar, bilar

gutter, biler

pojkar, bilar

drenge, bile

Infinitiv

å skriva eller skrive

å skrive

att skriva

at skrive

Verb i presens

liknar

likner

liknar

ligner

Verb i preteritum

kasta

kasta eller kastet

kastade

kastede

Norske, svenske og danske ord

De tre språkene har et stort felles ordforråd. Det gjør at nordmenn, svensker og dansker tross alt forstår mye av hverandres språk. De tre språkene stammer jo fra et felles språk, urnordisk, som du kunne lese om på side 308. Selv om ord kan ha ulike endelser i de forskjellige skandinaviske språkene, som kasta, kastade og kastede, er forskjellene mellom enkeltord ofte ikke større enn mellom ord i norske dialekter.

Tabellen viser hvordan nynorsk bøying ligger nærmere svensk enn dansk, mens bokmålet står i en mellomstilling. Tabellen viser bare et utvalg former.

SVENSKE ORD Mange svenske ord likner norske ord, og igjen kan vi se at svensk og nynorsk har en del felles. Eksempler er det svenske ordet vecka, som likner det nynorske ordet veke, og kärlek, som likner kjærleik. Men svensk har også ord som ikke umiddelbart er forståelige, som kram for klem og trasa for fille. Vi har i tillegg noen såkalt falske venner blant de svenske ordene. Falske venner er ord som skrives eller uttales likt i to språk, men som har forskjellig betydning. Et eksempel er ordet glass, som betyr is på svensk. Vet du hva de svenske ordene snål og rolig betyr? I likhet med norsk og dansk har svensk mange importord fra tysk og engelsk. Mange engelske importord får svensk skrivemåte eller blir erstattet med svenske ord. En forskjell mellom svensk og de andre skandinaviske språkene er at svensk har flere ord med fransk opphav. Disse ordene kom inn i svensk på 1700-tallet, da Sverige hadde mye forbindelse med Frankrike. Eksempler på franske ord er trottoar av fransk trottoir, som betyr fortau, og kostym av fransk costume, som betyr dress.

12 | norsk, svensk og dansk

353

DANSKE ORD Ettersom bokmål bygger på dansk skriftspråk, har det mange ord felles med dansk. Likevel har vi også noen falske venner i dansk. Det danske verbet må betyr kan på norsk, og at grine er det samme som å le. En viktig forskjell mellom dansk og de andre nordiske språkene er den danske tellemåten for tallene mellom 50 og 100. 50 heter for eksempel halvtreds, mens 80 heter firs. 53 heter treoghalvtreds. Dette systemet gjør at danske tall kan være vanskelige å forstå for de skandinaviske naboene. slik er det danske tallsystemet:

50: halvtreds 60: tres 70: halvfjerds 80: firs 90: halvfems 100: hundrede

Det danske tallsystemet er bygd opp av et tjuetallsystem. Tres er egentlig en forkortelse for tresindstyve, som betyr tre ganger tyve (tjue). Halvtreds er en forkortelse for halvtredsinstyve og betyr to og en halv ganger tyve, altså 50. (Kilde: Cramer og Kirkegaard, 1993)

Engelske importord behandles litt annerledes i dansk enn i norsk og svensk. Danskene er ikke så ivrige etter å gi importordene dansk skrivemåte. Et eksempel er ordet teenager, som er tatt rett inn i dansk. I norsk skrivemåte heter det tenåring og i svensk tonåring. OPPSUMMERING: NORSKE , SVENSKE OG DANSKE ORD nynorsk

bokmål

svensk

dansk

Ord fra fransk

Få

En del: trottoir, kostym

Få

Ord fra engelsk

Norsk skrivemåte eller norske erstatningsord (tenåring, helg)

Svensk skrivemåte eller svenske erstatningsord (tonåring, hälg)

Engelsk skrivemåte (teenager, weekend)

Enkeltord

kjærleik lys vatn veke

kjærlighet lys vann uke

kärlek ljus vatten vecka

kærlighed lys vand uge

HVORDAN SAMMENLIKNE SPRÅK I TEKSTER Når du skal sammenlikne språk i tekster, må du gjøre greie for både likheter og forskjeller. Som vi har vist i gjennomgangen av norsk, svensk og dansk i dette kapittelet, kan du sammenlikne både ordforråd, skrivemåte og grammatikk. Innenfor grammatikken kan du se på viktige ordklasser som verb, substantiv og pronomen. Du må ikke nødvendigvis peke på alt som er likt eller ulikt i tekstene. Du viser høyere kompetanse om du kan kommentere og forklare noen av likhetene og forskjellene, enn om du bare registrerer dem.

354

HAR DU FORSTÅTT? 1 Hvorfor har mange nordmenn større problemer med å forstå dansk tale enn dansk skriftspråk? 2 3

UTFORSK 6 Hva betyr de svenske ordene ful, pryl og snål? Hva betyr de danske ordene frø, frokost og kneppe? (Svarene står på nederst på siden)

Hvorfor kan vi si at svensk grammatikk har mer til felles med nynorsk enn bokmål? Hvorfor kan vi si at dansk grammatikk har mer til felles med bokmål enn nynorsk?

Hvorfor har bokmål flere ord til felles med dansk enn det nynorsk har?

Hvordan behandles engelske importord i de tre skandinaviske språkene? Kan du finne flere eksempler enn dem som står i tabellen?

Hvor mye blir syvoghalvfjerds pluss niogfems?

Les omtalen av serien Skam på bokmål, nynorsk, svensk og dansk nedenfor. Sammenlikn språket i de fire tekstene. I sammenlikningen kan du for eksempel se etter diftonger, bløte konsonanter og endelser på verb og substantiv. Kan du finne eksempler som støtter påstanden om at svensk bøying likner nynorsk, og at dansk bøying likner bokmål?

nynorsk

bokmål

Den norske ungdomsserien SKAM er ei gåve til nabospråksundervisninga i heile Norden. SKAM har gjort det norske språket kult blant nordiske ungdommar og har styrkt kjensla av å vere ein del av eit større skandinavisk språk- og kulturfellesskap. SKAM tek opp autentiske aktuelle problemstillingar som nordiske ungdommar kan relatere til.

Den norske ungdomsserien SKAM er en gave til nabospråksundervisninga i hele Norden. SKAM har gjort det norske språket kult blant nordiske unge og har styrka følelsen av å være en del av et større skandinavisk språk- og kulturfellesskap. SKAM tar opp autentiske og nære problemstillinger som nordiske unge kan relatere til.

svensk

dansk

Den norska ungdomsserien SKAM är en gåva till grannspråksundervisningen i hela Norden. SKAM har gjort det norska språket coolt bland nordiska ungdomar och stärkt känslan av att vara en del av en större skandinavisk språk- och kulturgemenskap. SKAM tar upp autentiska och aktuella problemställningar som nordiska ungdomar kan relatera till.

Den norske ungdomserie SKAM er en gave til nabosprogs-undervisningen i hele Norden. SKAM har gjort det norske sprog cool blandt nordiske unge og har styrket følelsen af at være en del af et større skandinavisk sprog- og kulturfællesskab. SKAM tager autentiske nærværende problemstillinger op, som nordiske unge kan relatere til.

Kilde for tekster i tabell: https://nordeniskolen.org

VIDERE ARBEID 9 Ta utgangspunkt i tekstene om Skam ovenfor, og skriv en tekst på ca. 250 ord der du gjør greie for viktige likheter og forskjeller mellom de skandinaviske språkene. 10 Les en svensk og en dansk tekst, for eksempel tekstene på side 435 og 462 i tekstsamlingen. Pek på likheter og forskjeller mellom svensk, dansk og norsk når det gjelder ordforråd og bøying.

11 Samarbeidslæring: Gå sammen i grupper. Hver gruppe setter seg inn i ett av de skandinaviske språkene dansk og svensk, eventuelt også norrønt. Dann så nye grupper på tre (fire), slik at hver gruppe har en ekspert på hvert av språkene. Presenter de ulike språkene for hverandre. Legg spesielt vekt på likheter og forskjeller mellom nabospråkene og norsk. 12 Bør skandinaviske programmer for barn dubbes til norsk? Når NRK sender programmer for barn, velger de å dubbe svenske og danske serier og filmer. Finn argumenter for og mot dubbing av skandinaviske programmer for barn. Diskuter i klassen eller skriv en tekst der du drøfter problemstillingen.

12 | norsk, svensk og dansk

355

4 356

TEKSTSAMLING

TEKSTER FRA CA. ÅR 1000 TIL 1800

13 | tekstsamling

357

pet ter dass (1647–1707) var en norsk forfatter og prest. Dass skrev både religiøse salmer og verdslige (ikke-kristne) tekster. Han var sogneprest på Alstahaug, det rikeste prestegjeldet på Helgeland i Nordland. Dass hentet inspirasjon til hovedverket sitt, Nordlands Trompet, fra reisene i Nordland.

om teksten Nordlands Trompet (1678–1690) er en hyllest til Nordland skrevet på vers. I verket skildrer han nordnorsk natur, årstidene, dyreliv, næringsliv og folkeliv. Teksten her er et utdrag som skildrer horisonten, elementene og værlaget.

NORDLANDS TROMPET (UTDRAG) NORDL ANDS HORISONT, ELEMENTER OG VÆRL AG Nu spør du meg vel hvordan værlaget er? Jeg svarer at den som er oppvokset her, har kjent elementenes vrede: ulidelig kulde og snestorm og sludd, så den som vil leve, må rå seg med mudd og trøye av skinnforet klede. Rett over oss hersker den iskolde pol, uendelig langt fra en strålemild sol og kranset av bistre planeter. Der vokter Saturn i sin gnistrende prakt den skatt som fins skjult i vår nordlige trakt for menneskeslekten som leter. Jeg våger å si, skjønt det høres som løgn, at året her nord er et eneste døgn. Min tankegang må da bli denne: at vinteren er ikke annet enn natt, og dagen begynner når somren tar fatt, med den er da døgnet til ende. Fra timen da solen når Skytterens tegn og helt til hun vandrer i Fiskenes egn, så går hun med tillukket øye. Ved middagstid slukkes i hav hennes brand, så dagen blir bare en ulmende rand i øst over fjellsider høye. Her bygger en bonde, han får hennes glans. Her bygger en annen, han ser ingen krans av stråler som varmer og lyser. I enkelte avkroker glimter hun frem, men gjemmer seg oftest bak fjellenes brem, og bonden han hutrer og fryser. Et øyeblikk triller hun frem som et hjul, så glir hun på ny bakom berget i skjul og skinner i gården hos grannen.

358

Hun blunker med øyet. Hun lukker det helt. Slik blir da de gyllene luer fordelt som solen forvarer i pannen. Hvor fjellet er brutt av en kløft eller skar, der blir man selv midtvinters solskiven var, det drøyer kan hende en time. Men reis så en fjerding, kan hende litt mer: straks får horisonten en ny karakter, der skimter du knapt nok en strime. For mørk ruger vinteren alltid her nord, den dekker med nattesort teppe vår jord, som hundrede ravner til hope. Se derfor har bonden de dystreste kår, i mørke han sovner, i mørke oppstår, en natt til den neste kan rope. Han vet ofte hverken om døgn eller dag, men sitter en uke i trekk under tak forknytt og ser talglyset flagre. Han sperrer seg inne som kveget på bås, mot bitende frost slår han døren i lås. Slik vinter gjør hønsene magre. En sier: «Hør, bror! Er det lenge til vår?» En annen, som synes hans skjebne er hård: «Når tror du at vintren er omme?» Den tredje beklager at natten er lang og sutrer og synger sin evige sang om solen som aldri vil komme. Men når hun så kommer, da er det bardus! Da danser hun plutselig frem som i rus og lyser en sommer til ende. Selv midnattes tid står hun høyt over vann, beskinner i netter og dager vårt land

og varmer det frysende lende. Men mørket og mulmet må renne på dør, og kveget som sturet så innelukt før, blir sluppet og finner seg føde. Hvor tidlig du enn prøver liste deg opp: hun står allerede på bergenes topp og skinner som rosen den røde. Og det kan man spørre seg: dersom en dreng med solen står opp og med sol går i seng, hva tid er det da at han sover? O sommer – kjærkommen, til alles behag! Når du er i grend, lyser natten som dag og fuglen sin skapermann lover. Fra Nordlands Trompet, i gjendiktning ved Hans Kristiansen. Fabritius Forlag, 1962.

OPPGAVER 1 Hvordan beskriver Dass vær og klima i Nordland? 2

Hvordan bruker Dass språklige bilder for å skildre naturen? Gi eksempler på metafor, sammenlikning, besjeling og personifisering. Skriv en korttekst på ca. 300 ord og bruk eksempler fra teksten.

Hvordan framstiller Dass den norske bonden? Sammenlikn med andre tekster med samme motiv, for eksempel Ivar Aasens dikt «Nordmannen» side 374, Bjørnstjerne Bjørnsons novelle «Faderen» side 389 og Mauritz Hansens novelle «Luren» side 375.

Finn bilder på internett som kan illustrere utdraget fra Nordlands Trompet. Lag en digital fortelling der du kombinerer framføring av diktet og bildene. Legg også til musikk som stemningsskaper.

værlag: klima, værforhold element: de fire elementene er jord, vann, luft og ild vrede: sinne mudd: pelskofte trakt: område skyttens tegn: stjernetegn i astrologien, 23. november– 21. desember fiskene: stjernetegn i astrologien 19. februar–20. mars rand: kant avkrok: sted som ligger avsides brem: kant granne: nabo skar: trang senkning i en fjellrygg solskive: solur, et apparat som kan vise tiden drøye: vare fjerding: en fjerdedels mil; 2, 82 km strime: stripe ruge: ligge til hope: til sammen kår: levekår, forhold kveg: større husdyr, kyr, sauer og geiter mager: tynn omme: over bardus: uventet, brått beskinne: skinne på lende: mark, terreng mulm: tett mørke føde: mat berg: fjell dreng: gutt Behag: tilfredshet, glede grend: samling av hus og hytter som ligger for seg selv skapermann: Gud

13 | tekstsamling

359

dorothe engelbretsdot ter (1634–1716) var en norsk dikter. Hun er mest kjent for salmene sine, men hun skrev også leilighetsdikt og rimbrev. Engelbretsdotter var en svært populær dikter i sin samtid, og var kanskje den første dikteren i Norge som kunne leve av å dikte. Les mer om Engelbretsdotter side 141.

om teksten Salmen er hentet fra Engelbretsdotters salmesamling Siælens Sang-Offer (1678). Et overordnet tema i salmene er ønsket om å gjøre bot, altså sone syndene hun har begått, for å kunne bli belønnet med det evige liv hos Gud.

NÅR JEG MINE FEIL VIL SKUE 1 Når jeg mine feil vil skue Fra min ungdom inntil nu, O! hjelp Gud hva må jeg grue, At det rister i min hu, Siden jeg var ung og spe, Og kom nyss fra moders kne, Til jeg nu er blivet myndig Har mitt levned været syndig.

5 O! hva middel skal jeg finne, Som kan løse dette åk, Og befri meg synderinne Fra så mangt et syndetog, Jeg klenlig og for svak Min formue i den sak, Kan dog intet mere due, Enn en makteløse flue.

2 Få, og onde er de dage Hvori jeg har levet her, Dog er det min største klage Som meg mest i hjertet skjær, At jeg ikke tjene kan Min trofaste skapermann, Og hans ære så utføre Som jeg billig burde gjøre.

6 Se jeg vil et råd opptenke Som min Jesu tekkes tør, Og hans hjerte til meg lenke, Ved et fall for nådens dør, Jeg har nu så trygt og fast, Troens armer om ham kast, Så min bønn og klagestemme Skal i angertårer svømme.

4 Den motstander som en byrde, Jeg i barmen bærer omkring. Hun vil kvele meg og myrde, Så det sees i alle ting, At den syndig Adams rot, Er hos meg som nyregrod, Jeg er overstrødd med synder, Og de luer opp som tynner.

11 Du min skrøplighet best kjenner, At jeg ei fullkomme kan, Hvordan jeg mitt løfte vender, Så det hos meg har bestand, Fest i meg din lydighet At den så må holde ved, Inntil jeg min ånd utøser, Og du Israel forløser.

skue: se hu: hug, tanker, minne spe: liten nyss: nettopp levned: liv skapermann: Gud billig: rimelig, enkelt byrde: noe som er tungt å bære, vanskelig 360

Fra Siælens Sang-Offer, 1678. Teksten er språklig modernisert. barm: bryst nyregrod: nyrestein lue opp: flamme opp tynner: middel til å tynne ut for eksempel maling med, det brenner lett åk: byrde, forpliktelse

synderinne: en kvinnelig synder syndetog: et tog med syndere klenlig: syklig due: duge opptenke: tenke ut tekke: behage

OPPGAVER 1 Hvordan beskriver det lyriske jeget i salmen seg selv? 2

Lag ei liste over hvilke feil det lyriske jeget i salmen presenterer, og lag ei annen liste over feil du gjør i ditt liv. Reflekter over likheter og ulikheter i disse listene.

Hvordan brukes kontraster i salmen? Skriv en kort tekst på ca. 300 ord der du forklarer hvorfor kontraster var et vanlig virkemiddel i barokkens kunst. Bruk eksempler fra salmen til Engelbretsdotter.

Engelbretsdotter var en barokkdikter. Hvordan kan salmen gi deg innsikt i menneskers tanker og livsbetingelser i hennes samtid?

Sammenlikn salmen med en sang fra samtiden, for eksempel Marte Wangs «Til deg» side 127 eller «Styggen på ryggen» av OnklP & De Fjerne Slektningene. Disse kan du finne på nettet. Les mer om hvordan du kan skrive en sammenlikning av to tekster, på side 67.

ludvig holberg (1684–1754) var en norsk-dansk forfatter, født i Bergen. Han skrev opplysende tekster om historie og rettsvitenskap, essay, en rekke komedier og satiriske verk. Holberg foretok flere utenlandsreiser og fikk god oversikt over Europas kultur- og samfunnsliv.

om teksten Utdraget her er fra reiseromanen Niels Klims reise til den underjordiske verden, som først ble utgitt på latin i 1741, men som kom i dansk oversettelse året etter. Romanen regnes som Holbergs kanskje mest satiriske og kritiske verk. Utdraget er fra niende kapittel, «Klims reise rundt planeten Nazar», og hans beretning om landet Quamso og Lalac (Mascatta).

NIELS KLIMS REISE TIL DEN UNDERJORDISKE VERDEN (UTDRAG) I Quamso, det første landet en kommer til når en har krysset sundet, er innbyggerne ikke plaget av legemlig mén eller sykdommer, men alle lever uten plager inntil alderdommen. Jeg trodde derfor at de var de lykkeligste av alle skapninger; men etter å ha snakket med dem, forsto jeg at jeg hadde tatt feil. Riktignok traff jeg ingen triste innbyggere, men jeg traff heller ingen som var fornøyde – for ikke å si glade. Akkurat som blå himmel og godt vær ikke gjør noe inntrykk på oss hvis vi ikke har hatt storm og regn, slik har trærne i Quamso ingen følelse av å være lykkelige, fordi det aldri skjer noe brudd i lykken og den aldri tar slutt. De merker ikke at de er friske for de aner ingenting om sykdom. Altså lever de i evig sunnhet, men samtidig i likegyldighet. Evige goder gjør til slutt alt kjedelig, og bare de kan glede seg over livet som kjenner til både gleden og sorgen. Jeg kan i alle fall forsikre at jeg aldri hos noe folk har støtt på så traurig en omgangsform og en så kald og uvennlig tone. Befolkningen har nok ikke iøynefallende mangler; men det er ingenting som kan få en til å elske eller hate dem. Man behøver ikke være redd for fornærmelser, men man må heller ikke vente seg noen forståelse fra noen side. Kort sagt: Her er intet å forarges over, men heller intet å glede seg over. Siden folket selv dessuten på grunn av sin sunnhet aldri ser død, føler de ingen medlidenhet med dem som er syke eller har det vondt. De lever sitt liv trygt og avstengt, uten begeistring og uten medfølelse. Det finnes altså ikke spor av godhet, kjærlighet og barmhjertighet hos dette folket. Vi andre blir minnet om døden gjennom sykdommer. Det gjør at vi kan dø riktig, og det får oss til å stå liksom reiseferdige. Selv om sykdommene piner og plager oss, får de oss samtidig til å føle med andre. Jeg forsto derfor lett hvor sterkt sykdommer og dødsangst får oss til å være gode med andre og til å ha medfølelse med dem – eller rettere sagt: hvor tåpelig det er å harmes på skaperen fordi vi er blitt født til plager, som tross alt er til gagn og nytte for oss. Når disse eiketrærne drar til andre steder er det grunn til å understreke at de kan pådra seg sykdom og plager akkurat som andre trær. Jeg sluttet altså at sunnhetstilstanden i landet, i den grad den fortjener å kalles utmerket, bare henger sammen med klimaet og ernæringen der i landet. Lalac, eller Mascatta, eg. lykke, som landet også ble kalt, virket som om det hadde fått navnet sitt med rette; for alt vokste av seg selv der:

legemlig: kroppslig mén: skade

traurig: trist omgangsform: måte å være sammen med mennesker på iøynefallende: noe en lett legger merke til forarge: gjøre noen sinte, krenke

barmhjertighet: medlidenhet reiseferdig: klar til å reise (møte livet etter døden) pine: plage, gjøre vondt harme: være sint på skaper: Gud

slutte: konkludere

13 | tekstsamling

361

nektar: sukkerholdig saft hos blomster, gudedrikken i gresk mytologi

velsignelse: ønske om hell og lykke, formidling av Guds nåde lediggang: å gå ledig, være uten jobb makelighet: å ta det rolig, gjøre det komfortabelt for seg selv utøy: lopper, lus, veggedyr og liknende overveielse: å tenke gjennom utsvevelse: å bruke tid på drikking og festing komplott: sammensvergelse overflod: rikelig mengde, mer enn det nødvendige, rikdom og velstand

Elvene rant snart med melk, og snart med den søteste nektar og fra den blomstrende eik ble det tappet den guleste honning. Jorden ga selv uten arbeid, urørt av hakker og ploger alt det enhver ville ha, alt det de levende trengte. Men disse velsignelsene gjorde ikke innbyggerne lykkeligere enn andre. Siden de ikke behøvde å arbeide for å leve, ble de fleste sløve av lediggjengeri og makelighet, og de var ustanselig syke. Mange døde derfor før tiden, ødelagte som de var av utøy og råttenskap. Forholdene i landet kunne i det hele tatt gi stoff til mange overveielser, for ut fra befolkningens vilkår og forhold fremgikk det at tjenere og hjelpearbeidere på sett og vis var lykkeligere enn dem som aldri behøvde bekymre seg for hva de skulle leve av og derfor ble sløve av lediggang og utsvevelser: Aldri er den festen god som ikke slutter i tide. Sjuk sjangler du deg bort, så sant da føttene bærer. Alt dette førte til en mengde komplotter, desperate handlinger og voldsomme dødsfall. Den overflod de lever i gjør nemlig at de mister sansen for virkelig å nyte noe, den får dem bare til å føle seg overmette og fyller dem med lede. Det landet jeg hadde trodd skulle være lykkens land, virket nå snarere på meg som det tristeste og mest gledesløse tilholdssted, som en snarere burde føle medlidenhet med enn misunne: Best var det derfor for meg å dra bort og flykte fra landet. Fra Niels Klims reise til den underjordiske verden. Oversatt av Kjell Heggelund. J.W. Eide Forlag, 1978.

OPPGAVER 1 Hvordan beskriver Holberg levekårene til innbyggerne i landene Quamso og Lalac? Hva hindrer dem i å være lykkelige? 2

Hvordan bruker Holberg fortellerperspektivet for å få fram holdninger og verdier?

Holberg regnes som en sentral forfatter fra opplysningstiden. Hvordan kan teksten gi deg innsikt i menneskenes tanker og livsbetingelser på 1700-tallet?

4 5

Synes du tematikken i denne teksten er relevant i dag? På hvilken måte er den i så fall det? Utforsk sjangeren, og skriv din egen reiseskildring fra et ukjent univers. Formålet med skildringen din skal være å indirekte kritisere hvordan menneskene

362

i din samtid tar vare på miljø og klima. I skildringen din reiser du til en helt ny og ukjent planet. Beskriv opplevelsene dine: a

Hvilke vesener bor der?

Hvordan er naturen og miljøet?

Hvilke lover og regler finnes der?

Hvordan belønnes de som følger reglene, og hvordan straffes de som bryter dem?

Hvordan tar beboerne vare på miljø og klima?

Er vesenene lykkelige? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ta bilder eller finn bilder på nettet for å illustrere skildringen din.

om teksten «Håvamål» er et dikt i Den eldre Edda, som inneholder norrøne dikt som trolig ble lagd på 700-tallet. Vi vet ikke hvem som har forfattet diktene. De ble skrevet ned på 1200-tallet i en samling som seinere fikk navnet Den eldre Edda. «Håvamål» er den norrøne guden Odins tale til menneskene og gir råd om hvordan vi bør leve. Du kan lese om «Håvamål» på side 110.

HÅVAMÅL (UTDRAG) 1

Åpner du døra til ukjent hus, skal du være varsom, skal du være vaktsom, for uvisst er å vite om uvenner alt sitter benket der inne.

10 Bedre bør å bære har ingen enn mye mannevett; i fremmed gard er det bedre enn gull; vett er vesalmanns trøst. 12 Så godt for folk som folk sier, det er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett. 42 For vennen sin skal en være venn og gjengjelde gave med gave; men ler en av deg, så le igjen, lønn ham med løgn for svik.

43 For vennen sin skal en være venn, for ham og hans venn, men for uvenns venn skal ingen mann noen gang være venn. 44 Hør, har du en venn og tror vel om ham, og vil du ha gagn av vennen, bland sinnet ditt med ham og send ham gaver, søk ham ofte opp. 58 Opp i otta og ut må han som vil røve liv og rikdom; sjelden får liggende ulv et lår eller sovende mann seier. 76 Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis; men ordets glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle.

OPPGAVER 1 Hvilken livsvisdom eller hvilke råd formidles i diktet? Gjengi innholdet i de ulike strofene med dine egne ord. 2

Let etter bokstavrim (alliterasjon) i diktet, og forklar hvilken effekt det har i diktet som helhet.

Hvilke strofer inneholder leveregler du kan si deg enig med? Hvilke inneholder leveregler du mener er utdaterte? Begrunn synspunktene dine.

Hvilken leveregel er den viktigste for deg i dag? Skriv en ny strofe til «Håvamål» der du formidler denne leveregelen gjennom å etterlikne formen og stilen til de originale strofene. Lag gjerne illustrasjoner til strofene, og sett sammen «Klassens Håvamål» som et samlet verk.

Fra Eddadikt, oversatt av Ludvig Holm-Olsen, 1993.

vesalmann: fattig person, person uten makt

gagn: nytte otta: tidlig om morgenen frender: slektninger ettermæle: omdømme eller omtale etter din levetid 13 | tekstsamling

363

michel de montaigne (1533–1592) var en fransk forfatter, dommer og seinere borgermester i Bordeux. Han er kjent som grunnleggeren av essaysjangeren, og hovedverket hans er Les Essais (1580). Les mer om Montaigne på side 135.

om teksten «Om levealder» er hentet fra Essays, som består av en rekke tekster om ulike emner innenfor filosofi og menneskelige forhold. Montaigne mente at det eneste mennesket er i stand til å virkelig kjenne, er mennesket selv. Derfor tar han utgangspunkt i seg selv når han forsøker å beskrive og undersøke ulike emner.

ESSAYS (UTDRAG) OM LEVEALDER vise: kloke alminnelig: vanlig cato den yngre: Marcus Porcius Cato (95 f.Kr.–46 f.Kr.) var en statsmann og senator fra Roma. fremskreden: langt utviklet levnetssløp: livsgang, livsløp privilegium: fordel, særegen rett endelikt: å dø skipbrudd: ødeleggelse av skip, å gå til grunne pest: infeksjonssykdom lungesott: lungesykdom lodd: skjebne, livsvilkår

anbragt: plassert

364

Jeg kan ikke godta den vanlige beregning av livets varighet. Og jeg ser at de vise gir oss en meget kortere levealder enn den alminnelige mening. «Hva skal dette bety?» sa Cato den yngre til dem som ville hindre ham i å ta sitt liv, «kan man bebreide meg i min alder for å ville oppgi livet for tidlig?» Allikevel var han bare åtteogførti år. Han mente dette var en temmelig moden og fremskreden alder når han tenkte på hvor få det er som når så langt. Og de som trøster seg med at et såkalt naturlig levnetsløp lover dem enda noen år, kunne nok gjøre det hvis de hadde et særlig privilegium som fritok dem fra de utallige tilfeldige ulykker som etter naturens orden rammer enhver av oss, og som kan avbryte den livsbane de forespeiler seg. Hvilken galskap får folk til å vente seg en død av alderdomssvakhet og til å forestille seg et slikt endelikt, når denne dødsmåten er den sjeldneste og mest uvanlige av alle? Men det er bare den vi kaller en naturlig død, som om det var naturstridig å se en mann falle og brekke nakken, drukne ved skipbrudd eller bukke under for pest eller lungesott. Er det ikke vår lodd i livet å bli utsatt for den slags prøvelser? La oss ikke narre oss selv med fine ord, men heller holde det for naturlig som faktisk er vanlig, alment og universelt. Å dø mett av dager er sjeldent, enestående og ekstraordinært, og derfor mindre naturlig enn å dø på en annen måte. Dette er den siste og ytterste dødsmåte, og siden den er så utilgjengelig, er det desto mindre håp om at den vil bli vår. Riktignok er dette livets grense som vi aldri kommer til å krysse, og som naturens lov har forbudt oss å overskride, men naturen bevilger oss et meget sjeldent privilegium når den lar oss får holde ut så lenge. Når den fritar et menneske for de hindringer og vanskeligheter som den har anbragt langs denne lange veien, er dette en særlig gunst som bare skjenkes én enkelt i løpet av et par århundrer. Derfor mener jeg at vi bør anse den alder vi har oppnådd, som en alder bare forunt noen ganske få. Siden folk normalt ikke rekker så langt, er det et tegn på at vi allerede er langt fremskredne. Og siden vi har passert grensen for det vanlige tidsrom som er den riktige målestokk for vårt liv, bør vi ikke gjøre oss forhåpninger om å kunne nå noe særlig lenger. Når vi har unnsluppet døden ved så mange anledninger, hvor vi har sett andre falle om, er det bare å erkjenne at et så ekstraordinært hell som det som holder oss i live utover den sedvanlige tid, neppe kan bli langvarig. Det er en svakhet ved selve vårt lovverk at det godtar denne vrangforestillingen; nemlig å frakjenne en mann evnen til å ta hånd om sin eiendom før han har fylt femogtyve år, samtidig som han jo knapt kan være sikker på

å få ta hånd om sitt eget liv i så lang tid. Augustus beskar aldersgrensen i de gamle romerske forordningene med fem år og erklærte at man ikke behøvde å være mer enn tredve for å bli dommer. Servius Tullius fritok alle riddere over syvogførti år for tvungen krigstjeneste. Augustus satte ned aldersgrensen til femogførti. Jeg synes ikke det er skjellig grunn til å la folk få trekke seg tilbake før ved femogfemti – eller sekstiårsalderen. Etter min mening burde man utvide vår tjenestetid og holde oss beskjeftiget så lenge som det er til gagn for samfunnet. Men jeg synes feilen er å finne i den andre enden: Man lar oss ikke ta fatt i tide. Mannen som fra han var nitten år hadde vært dommer over hele verden, mener at man må være tredve for å kunne avgjøre hvor en avløpsrenne bør plasseres! For min del anser jeg at våre sjelsevner er kommet til full utfoldelse når vi er blitt tyve. Da gir de løfte om alle sine muligheter. Har ikke sjelen innen den tid gitt et håndfast pant på sin styrke, vil den aldri senere kunne legge fram noe bevis for den. Om ikke de medfødte evner og egenskaper har tilkjennegitt hva de måtte eie av kraft og skjønnhet før denne fristen, vil det aldri skje.

augustus: keiser av romerriket fra 27 f.Kr. til 14 e.Kr. han regnes som romerrikets første keiser. forordning: lovbestemmelse servius tullius: var ifølge sagnet den sjette og nest siste kongen i Roma og regjerte fra omtrent 557–534 f.Kr. skjellig: fornuftig, rimelig beskjeftiget: holde i arbeid pant: sikkerhet, garanti tilkjennegi: gi uttrykk for

Er tornen sløv når den blir til, knapt noen gang den stikke vil sier man i Dauphiné. Av alle de forskjellige slags menneskelige storverk som jeg kjenner til, det være seg i gammel tid eller i vår egen, skulle jeg tro at de som ble utført før tredveårsalderen, ville være mer tallrike enn dem som ble utført senere, ja, endog ofte i ett og samme menneskes liv. Kan jeg ikke med full sikkerhet hevde dette både når det gjelder Hannibal og hans store motstander, Scipio? Storparten av sine dager levde de i glansen av den ære de hadde vunnet i sin ungdom, og deretter som store menn sammenlignet med alle andre, men ikke med seg selv. Hva meg angår, så er jeg sikker på at jeg både i sinn og skinn er blitt mer innskrumpet enn utviklet siden den alder, og at jeg er gått mer tilbake enn fremover. Den som bruker tiden godt, kan muligens med alderen gå frem i kunnskap og erfaring, men vitaliteten, evnen til å reagere raskt, fastheten og andre egenskaper som i høyere grad er våre egne, og som er langt viktigere og mer vesentlige, visner og sykner hen. Når så vår kropp er brutt ned av tidens veldige hærmakt, når våre lemmers kraft er tømt av den lange beleiring, halter vår tanke, og tunge og ånd går samtidig av sporet. Noen ganger er det kroppen som først overgir seg til alderdommen, men det kan også være sjelen. Jeg har sett nok av dem som har fått hjernen svekket, før maven og bena har gitt etter. Og fordi dette er et onde som er lite merkbart for den som lider av det, og som ytrer seg på en diffus måte, er det desto farligere. Men her beklager jeg meg ikke over at lovene holder oss i arbeid for lenge, men over at de venter for lenge med å ta oss i bruk. Når vi tenker på vårt skrøpelige liv og på hvor mange skjær det etter naturens orden er i sjøen, synes jeg ikke vi skulle bruke så meget tid på fødsel, uvirksomhet og opplæring. HER SLUTTER FØRSTE BOK.

dauphiné: et område i det sørøstlige Frankrike

endog: til og med hannibal: (247 f.Kr.–183 f.Kr.) hærfører fra Karthago (i dagens Tunisia) som invaderte Italia og kjempet mot romerne i mange år scipio: (235 f.Kr.–193 f.Kr.) var en romersk feltherre og statsmann som kjempet mot Hannibal

beleiring: omringing gå av sporet: miste retningen

diffus: uklar

uvirksomhet: ikke ha noe å gjøre

Fra Essays. Første bok. Aschehoug, 2013. 13 | tekstsamling

365

OPPGAVER 1 I første del av essayet skriver Montaigne om livets varighet og døden. Hva mener han er en naturlig død? 2

Hva viser eksemplene fra Romerriket om levealder? Finn mer informasjon om allusjonene (referansene), og reflekter over hvordan disse kan bidra til å belyse temaet i Montaignes essay. Hvordan bruker Montaigne personlige erfaringer i refleksjonene rundt emnet?

william shakespeare (1564–1616) var ein engelsk diktar og dramatikar. Han har etterlate seg nokre av dei mest kjente tekstane i verdslitteraturen. Shakespeare skreiv i alt 154 sonettar og mange andre dikt, i tillegg til 38 skodespel. Skodespela blir framleis spelte på teater over heile verda, og fleire er filmatiserte.

Finn fakta om levealder i Norge før og nå. Du kan finne statistikk på www.ssb.no. Hva forteller disse tallene om hvordan levekårene i Norge har utviklet seg? Presenter funnene deres i grupper.

Skriv et essay med utgangspunkt i Montaignes essay og faktaene du fant om levealder og levekår. Du kan også trekke inn andre tekster, for eksempel «Aftensalme» av Dorothe Engelbretsdotter side 142, «Karens jul» av Amalie Skram side 417 og utdraget fra Sju dagar i august av Brit Bildøen side 462. Les mer om hvordan du skriver essay, på side 27.

om teksten Hamlet er ein tragedie som blei skriven rundt år 1600. Du kan lese meir om dramaet på side 132.

HAMLET (UTDRAG) edelt: godt, storsinna slynge: reiskap til å kaste noko med, ofte stein væpne: ruste seg med våpen fromt: gudfryktig, audmjukt kjøtkveil: kjøttkvern pine: liding, smerte spott: ord, åtferd som skal gjere nokon til latter hån: uttrykk for forakt tyrann: brutal eineherskar sjikane: krenking hovmot: overdriven stoltheit, ikkje respektere andre lovlaus: som er utan lover embetsstyre: eit styre av dei som hadde viktige stillingar i staten, som prestar, militære og futar.

366

ein dagdrivar kan gi ein trufast slitar, om rekneskapen kunne gjerast opp med dregen dolk. Kven ville bera børa, med grynt og sveitte i eit strevsamt liv, om ikkje angst for noko etter døden – bak grensa i det uoppdaga landet som ingen vender heim ifrå – stal vår vilje, ja, heller fekk oss til å bera pinsla enn til å fly mot landet ingen kjenner. Slik gjer vår tanke oss til feigingar – og viljens friske farge blir gjort sjuk av ettertankens gustne skin i huda. Dei verk som størst er tenkt og varer lengst, vil såleis tapa retning, snu seg skeivt, og misse namnet handling. Stille no! Fagre Ofelia, nymfe, når du bed, hugs alle mine synder.

dagdrivar: person som går og drar seg og ikkje vil arbeide dolk: stikkvåpen

pinsle: sterk liding, tortur

gusten: bleik

fager: vakker nymfe: ei vakker, ung kvinne; frå gresk mytologi: naturgudinne

Frå Hamlet. Gjendikta av Edvard Hoem. Forlaget Oktober, 2013. Revidert av gjendiktaren april 2022.

OPPGÅVER 1 Kva er ein monolog? Kva funksjon har ein monolog i eit drama? 2

Utdraget er kanskje den mest kjente teatermonologen i verda. Kvifor er han er så berømt, også i dag, trur du?

Kva for grunnar trekker Hamlet fram for å fortsette å leve (å vere) framfor å velje å døy (å ikkje vere)?

Finn eksempel på språklege bilde som personifisering og metafor i monologen. Kva for verknad har desse?

Skriv ei kortsvarsoppgåve der du samanliknar temaet i monologen med temaet i diktet «Fra en annen virkelighet» av Gunvor Hofmo side 430.

Hamlet som klimaaktivist: Hamlets kontekst er 1500-tallet, og som unge menneske flest engasjerer han seg og kjempar for det han trur på. Kva ville Hamlet engasjert seg i som ung i samfunnet i dag? Bruk monologen som inspirasjon, men skriv han om til å handle om klimakrisa. Framfør monologane i grupper.

13 | tekstsamling

367

om teksten Handlingen i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge finner sted på Island tidlig på 1000-tallet. Du kan lese om Sagaen om Gunnlaug Ormstunge på side 116. I sagaen møter vi de to skaldene Gunnlaug og Ravn, som kjemper om den vakre Helga. Helga er egentlig blitt lovet bort til barndomskjæresten Gunnlaug, men han kommer ikke hjem til avtalt tid etter en utenlandsreise. Derfor blir det bestemt at Helga skal gifte seg med Ravn i stedet. En stund etter at de har giftet seg, drar Helga og Ravn i et annet bryllup i slekta, hvor også Gunnlaug er invitert. Hvordan tror du forholdet mellom Helga, Ravn og Gunnlaug utvikler seg?

SAGAEN OM GUNNLAUG ORMSTUNGE (UTDRAG) Nå er det å fortelle om Ravn at han satt i bryllupet sitt på Borg, og de fleste sier at bruden var heller uglad. Det er sant, som sagt er, at barndomsminner glemmes seint. Nå går det slik med henne og. – Da var det at Sverting, sønn til Havr-Bjørn Molda-Gnupsson, fridde til Hungerd, datter til Torodd og Jofrid, og de skulle ha bryllup om vinteren etter jul oppe på Skånøy. Der bodde Torkjel, frenden til Hungerd, sønn til Torve Valbrandsson. Mor til Torve var Torodda, søster til Tunge-Odd. Ravn reiste hjem til Mosfjell med Helga, kona si. Da de hadde vært der en kort tid, var det en morgen før de stod opp, at Helga våknet, men Ravn sov og lød ille i søvne. Og da han våknet, spurte Helga hva han hadde drømt. Han kvad da denne visa: Blodormen han bet meg, blodet fløt for eggen, da din seng ble sølt til stygt, mi vene brud. I din arm jeg blødde, Ravn fikk ingen hjelp. Ille det syntes skalden slik å måtte dø. Helga sa: «Det skulle jeg ikke gråte for, og ille har dere visst sveket meg. Gunnlaug må være kommet.» Og Helga gråt sårt. Litt seinere fikk de høre at Gunnlaug hadde kommet. Helga ble så strid med Ravn at han ikke klarte å holde henne der hjemme. De drog ned igjen til Borg, og Ravn hadde lite glede av samlivet med henne. illuge: faren til Gunnlaug

368

Nå gjør folk seg klare til bryllupet seinere på vinteren. Torkjel fra Skånøy bad Illuge og sønnene hans. Da Illuge bonde gjorde seg i stand til å reise, satt Gunnlaug i stua og gjorde seg ikke klar. Illuge gikk til ham og spurte: «Hvorfor gjør du deg ikke klar, frende?» Gunnlaug svarer: «Jeg har ikke tenkt å dra.» Illuge sier: «Visst skal du dra, frende, og gi deg ikke til å

trå etter ei kvinne. Lat som du ikke enser det, og du vil aldri være opprådd for ei kone.» Gunnlaug gjorde som faren hans sa, og de kom til gjestebudet. Illuge og sønnene hans fikk plass i høysetet, men Torstein Egilsson og Ravn, mågen hans, og følget til brudgommen i det andre høysetet midt imot Illuge. Kvinnene satt på pallen, og Helga den fagre nærmest bruden. Øynene til Gunnlaug og Helga ville ofte finne hverandre, og nå viste det seg, som sagt er, at ikke skjuler øynene om ei kvinne er glad i en mann. Gunnlaug var vel kledd; han hadde på seg de vakre klærne som kong Sigtrygg gav ham, og han syntes overgå alle andre menn i styrke, vekst og skjønnhet. Det var lite glede i laget. Og den dagen folk gjorde seg klare til å reise, gikk kvinnene til side og forberedte hjemreisen. Gunnlaug gikk da til Helga, og de talte lenge med hverandre. Da kvad Gunnlaug ei vise: Ormstunge han eide ingen glede mer siden Helga drog hjem og kaltes Ravns hustru. For lite enset faren frasagn fra min tunge. For gull ble jenta gitt, glemt var Gunnlaugs ord.

måg: svigersønn

frasagn: fortelling om noe uvanlig som har hendt

Lite lønne kan jeg far din liksom mor di. Veneste viv de lagde, vakrest under klærne. Hardt min hug er herjet, henne skal jeg miste. Jotner må gi dem lønn for verket som de gjorde. Da gav Gunnlaug Helga kappa Adalrådsgave, og det var en svært dyrebar ting. Hun takket ham mye for gaven. Siden gikk Gunnlaug ut, og da hadde det kommet mange hester inn på tunet. Gunnlaug hoppet opp på en av dem og sprengred over tunet, rett mot der Ravn stod, så han måtte hoppe unna. Gunnlaug sa: «Hvorfor hopper du unna, Ravn? Du trenger ikke være redd denne gangen, men du veit hva du har gjort.» Ravn kvad da denne visa: Stridsmann, gjeve skalder sømmelig må fare, ikke yppe ufred heller spare agget. Kriger, du kan fagre kvinner alltid finne; Møyer er for mannen i mengder sør for hav.

adalrådsgave: ei kappe som Gunnlaug hadde fått av kong Adalråd

agg: motvilje, nag

Gunnlaug sa: «Det kan vel hende det, at det er mange av dem, men så synes ikke jeg.» Da sprang Illuge og Torstein til og ville ikke at de skulle komme i strid. Gunnlaug kvad da denne visa:

13 | tekstsamling

369

kong adalråd: engelsk konge som ba Gunnlaug om hjelp i krig. Dette var grunnen til at Gunnlaug ikke rakk hjem til fristen, slik at forlovelsen med Helga ble brutt.

holmgang: tvekamp som gjerne endte med at minst én av de involverte døde

haus: hodeskalle

Gitt til Ravn den gjeve jenta ble for penger. Ravn er rik, og de sier i raskhet han meg når. Krigen fryktet kongen, Adalråd. Krigernes fyrste heftet helten. Her står jeg nå taus. Etter dette red folk hjem, hver til sin kant, og det var stille og rolig om vinteren. Men Ravn hadde ingen glede av ekteskapet med Helga etter at hun og Gunnlaug hadde møtt hverandre. Om sommeren red folk til tinget: Illuge svarte og sønnene hans, Gunnlaug og Hermund, Torstein Egilsson og sønnen hans, Kollsvein, Ånund fra Mosfell og alle sønnene hans, og Sverting Havr-Bjørnsson. Skafte var fremdeles lovsigemann. En dag på tinget, da det var mye folk på lovberget og de var ferdige med å avgjøre rettssakene, krevde Gunnlaug taushet og sa: «Er Ravn Ånundsson her?» Han svarer at han er der. Gunnlaug sa da: «Du vet at du har tatt den kvinna som var lovet meg, og slik satt fiendskap mellom oss. For det vil jeg nå by deg holmgang her på tinget om tre dager på Øksaråholmene.» Ravn svarer: «Det er et godt tilbud, som en kunne vente av deg, og det er jeg klar til når du vil.» Dette likte frendene på begge sider dårlig, men på den tida var det lov for at den som syntes han hadde lidd urett av en annen, kunne by holmgang. Og da tre dager hadde gått, gjorde de seg klare til holmgangen. Illuge fulgte sønnen sin til holmen med mange mann, men med Ravn fulgte Skafte lovsigemann, faren hans og alle frendene hans. Da Gunnlaug gikk ut på holmen, kvad han denne visa: Her med sverd i hånda holmgangsklar jeg venter Gud gi at lykken Gunnlaug seieren gav. Først jeg Helgas husbonds harde haus skal kløyve, dernest skal jeg sneie skarvens hode av. Ravn svarte: Skald mot skald vi møtes, seieren er uviss, til i bein å bite bruker jeg mitt sverd. Helga skal få høre om sin djerve husbond, hvordan det hele ender, hvem som seieren får. Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug, bror sin, og Sverting Havr-Bjørnsson for Ravn. Den som ble såret, skulle løse seg av holmen med tre merker sølv. Ravn skulle hogge først, for han var utfordret. Han hogg i overkanten

370

av Gunnlaugs skjold, og sverdet hans brast straks i stykker ved hjaltet, for hogget var ført med stor styrke. Odden spratt opp fra skjoldet og kom i kinnet på Gunnlaug og rispet ham. Da sprang frendene deres og mange andre menn imellom. Da sa Gunnlaug: «Nå mener jeg Ravn har tapt, for han er våpenløs.» «Og jeg mener du har tapt», sier Ravn, «for du er såret». Gunnlaug var da oppøst og fryktelig sint og sa at saken ikke var avgjort. Illuge, far hans, sa at de ikke skulle prøve mer nå. Gunnlaug svarer: «Det skulle jeg ønske, far, at Ravn og jeg en annen gang kunne møtes et sted der du var for langt borte til å skille oss.» Med dette skiltes de, og mennene gikk tilbake til buene sine. To dager etter satte lagretten i loven at det skulle være slutt med all holmgang her på Island. Det ble gjort etter samråd med de klokeste mennene som var til stede, og det var de klokeste som fantes i landet. Den holmgangen som Ravn og Gunnlaug hadde, er den siste som har blitt holdt her på Island. […] Nå drog Gunnlaug fra Lade med seks mann inn til Levanger. Han kom dit om kvelden den dagen Ravn hadde reist derfra om morgenen med fire mann. Derfra for Gunnlaug til Verdalen, og om kvelden kom han dit hvor Ravn hadde vært om natta. Gunnlaug fortsatte til Sul, den øverste gården i Verdal, og derfra hadde Ravn dratt om morgenen. Gunnlaug drøyde ikke da, men drog videre om natta, og om morgenen, i solrenninga, så de hverandre. Ravn var kommet til et sted der det var to vann, og mellom vanna var det noen slette voller, som heter Gleipnes-vollene. Fram i det ene vannet gikk det et nes som heter Dinganeset. Der, på neset, stanset Ravn og følget hans, fem til sammen. Grim og Olav, frendene hans, var der med ham. Og da de møttes, sa Gunnlaug: «Det er godt at vi har truffet hverandre.» Ravn svarte at han var enig i det, «og nå kan du velge som du vil», sa han, «enten slåss vi alle sammen, eller bare vi to». Gunnlaug sa at det kom på ett ut for ham. Da sa frendene til Ravn, Grim og Olav, at de ikke ville stå der og se på mens de sloss, og det samme sa Torkjel Svarte, frenden til Gunnlaug. Da sa Gunnlaug til jarlsmennene: «Dere skal sitte og se på, og ikke hjelpe noen, men fortelle om møtet vårt.» Og det gjorde de.

hjalt: sverdhåndtak

lade: del av dagens Trondheim. Ettersom holmgang var blitt forbudt på Island, måtte Gunnlaug og Ravn reise til Norge for å gå holmgang på nytt.

Siden gikk de på hverandre, og alle sloss mandig. Grim og Olav gikk begge mot Gunnlaug, og de sloss hardt, men enden på kampen ble at han drepte dem begge, men selv ble han ikke såret. Dette bekrefter Tord Kolbeinsson i kvadet han diktet om Gunnlaug Ormstunge: Før han felte ravnen, den kampglade fyrste, Gondul unte Gunnlaug at Grim og Olav falt. Skarpe sverdet dugde selv i kvasse bloddrev; helter tre han sendte hjem til Odins hall. Ravn og Torkjel Svarte, frenden til Gunnlaug, hadde søkt hverandre, og Torkjel falt for Ravn og lot livet sitt. Så møttes de to, Ravn og Gunnlaug, med store hogg og kvasse angrep, de gikk på hverandre i rein villskap. Gunnlaug hadde sverdet Adalrådsgave, og det var et svært godt våpen. Gunnlaug hogg

gondul: en valkyrje, kvinneskikkelse i norrøn mytologi som brakte døde krigere til Valhall odins hall: Valhall, sted krigere ifølge norrøn mytologi kom til etter døden adalrådsgave: et sverd Gunnlaug hadde fått av kong Adalråd da han var i England 13 | tekstsamling

371

omsider til Ravn med et veldig hogg; det tok foten av ham. Ravn falt likevel ikke, men drog seg bort til en stubbe og støttet seg på den. Da sa Gunnlaug: «Nå er du ikke kampfør, jeg vil ikke slåss lenger med deg, en skamfart mann.» Ravn svarer: «Det er så at leiken har gått ille ut over meg, men enda kan jeg duge om jeg fikk noe å drikke.» Gunnlaug sier: «Ikke svik meg om jeg henter vann til deg i hjelmen min.» «Ikke skal jeg svike deg», svarer Ravn. Så gikk Gunnlaug til en bekk og hentet vann i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot med venstre hånda, men med sverdet i høyre hogg han til Gunnlaug i hodet så det ble et svært sår. Da sa Gunnlaug: «Ille svek du meg nå, og umandig for du fram mot meg som trodde deg.» Ravn sier: «Det er sant, men det dreiv meg til dette at jeg ikke unner deg Helga den fagres favntak.» Så sloss de vilt igjen. Men til slutt gikk det så at Gunnlaug vant på Ravn, og Ravn lot livet sitt der. Da gikk jarlsmennene fram og bandt for såret i Gunnlaugs hode. Han satt imens og kvad denne visa: Ravn den kvasse kjempe, kjekt til strid meg møtte, hardt sine hogg han førte, helstøpt all hans ferd. Ingen veldig viking i våpenregnet stod, sverdhogga mot meg suste stormkvast på neset her. Siden stelte de med de falne, satte så Gunnlaug på hesten hans og nådde helt ned til Levanger med ham. Der lå han i tre dager og fikk all tjeneste av presten. Så døde han og ble gravlagt ved kirken. Alle syntes det var stor skade dette med Gunnlaug og Ravn, at de skulle late livet på denne måten. Fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Oversatt av Ragnar Haagensen. Forlaget Frøya, 2002.

OPPGAVER 1 Hvilke typiske kjennetegn på sagastilen finner du i utdraget? Bruk oversikten på side 124 for tips til hva du kan se etter. 2

Hvordan kommer følelsene til uttrykk i dette utdraget fra sagaen? Finn teksteksempler som kan illustrere hva Helga føler for Ravn, og sammenlikn dette med eksempler som sier noe om hva hun føler for Gunnlaug.

372

Hvorfor utfordrer Gunnlaug Ravn til holmgang? Hvordan reagerer Ravn på utfordringen? Og hvorfor må det bli en ny holmgang, denne gangen i Norge?

Hvordan oppfører Ravn og Gunnlaug seg under holmgangen i Norge? Hvem av dem dør den mest ærefulle døden?

Hvordan tror du Helga reagerer på nyheten om at både Gunnlaug og Ravn har dødd i holmgangen? Skriv det siste kapittelet i sagaen der du forteller om resten av Helgas liv. Prøv å etterlikne sagastilen når du skriver.

TEKSTER FRA 1800–CA. 1850

13 | tekstsamling

373

ivar a asen (1813–189 6) kan du lese meir om på side 326. Aasen var norsk språkforskar og diktar. Midt på 1800-talet samla han inn språkprøver frå store delar av Noreg, som etter systematisering og organisering danna grunnlaget for eit nytt norsk skriftspråk, landsmålet (i dag: nynorsk).

om teksten Til venstre ser du diktet slik Ivar Aasen skreiv det i 1875. Til høgre ser du ein modernisert versjon.

NORDMANNEN Tone: L.M. Lindeman Millom Bakkar og Berg ut med Havet heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

Mellom bakkar og berg utmed havet heve nordmannen fenge sin heim, der han sjølv heve tuftene grave og sett sjølv sine hus oppå deim.

Han saag ut på dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.»

Han såg ut på dei steinute strender; Det var ingen som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss grender, og så eige med rudningen trygt.»

Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa.

Han såg ut på det bårute havet; der var ruskut å leggja ut på; men der leikade fisk nedi kavet, og den leiken, den ville han sjå.

stundom: i blant

Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand.

Fram på vinteren stundom han tenkte: Gjev eg var i eit varmare land! Men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand.

grønkar: noko som blir grønt ljose: lyse

Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det laver av Blomar på Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa.

Og når liene grønkar som hagar, når det laver av blomar på strå, og når netter er ljose som dagar, kan han ingen stad venare sjå.

Frå Symra, 3. utgåva 1875.

Frå Norges Bondekvinnelag Sangbok. Landbruksforlaget, 1995.

fenge: fått tuftene: tomtene deim: tidlegare objektform av pronomenet «dei»

rudningen: ein stad der ein har rydda jord for å bygge hus bårute: bølgete ruskut: ruskete, dårleg vêr

OPPGÅVER 1 Samanlikn språka i dei to versjonane av «Nordmannen». Peik på endringar i ord, skrivemåtar, bøyingar og liknande. Vil du seie at nynorsken har utvikla seg mykje gjennom åra? 2

Diktet skildrar «nordmannen». Kva for tre adjektiv vil du bruke for å skildre Aasens framstilling av nordmannen? Samanlikn adjektiva dykkar i klassen.

374

Blir den norske naturen skildra negativt eller positivt i diktet? Grunngi svaret ditt ved hjelp av eksempel frå diktet.

Arranger Lego Masters – Nordmannen edition i klassen! Avtal ein dag der alle som har Lego, tar det med på skolen. Del klassen i grupper, og la kvar gruppe få ei strofe av diktet som dei skal visualisere ved hjelp av Lego. Når modellane er ferdige, kan de saman utforske dei og bruke dei som inngang til ei tolking av diktet.

maurits christopher hansen (1794–1842) var lærer og forfatter, og han skrev både sakprosa og fortellinger. Han er mest kjent for sine noveller. Hansen skrev også romaner, blant annet Mordet paa Maskinbygger Roolfsen, en av de første norske detektivromanene.

LUREN BR ÅTE I GUDBR ANDSDALEN Jeg kunne ha lyst til, kjære venn, å datere dette brev fra det egentlige Norge; ti så ekte nordisk har ingen annen egn forekommet meg å være – så stolt og dog så mild. Hvorfor skulle vi dog evig beundre hine Helvetiens prospekter? Hvorfor aldri pryde våre vegger med fedrelandske utsikter! Denne egn forekommer meg å stå ved siden av det skjønneste sveitserlandskap. Ikke frapperes man av noen vilt brusende foss – eller av loddrett steile klipper – eller av svimmeldype avgrunner; men ensemblet, min venn – tonen, som dere malere kaller det – er så høy, så ubeskrivelig deilig. I stedet for å beskrive deg min tilbakereise fra Nordlandene vil jeg, imens jeg dveler for siste gang i denne yndige dal iblant dens elskverdige beboere, fortelle deg et lite eventyr, som jeg her har opplevd, og som med all sin simpelhet forekommer meg usigelig rørende. Til den ende må jeg gå tilbake i min fortelling til den aften da jeg på min oppreise første gang betrådte dalen. Etter en temmelig besværlig fotreise stod jeg ved solens nedgang på høyden, hvorfra med overraskende ynde dalen plutselig åpnet sin favn for mitt blikk. Jeg lot bonden, der førte min kløvsadlede hest, dra foran, og satte meg på et fjellstykke for å beskue den blomstrende dal. Bekkenes rislen, fuglenes sang og de gressende kyrs klokker lød harmonisk i mitt oppladte øre. Skyggene ble lengre nedenfor meg – og minnet meg om å gå ned. Imens jeg klavret ned ad fjellet, lød fjernt enkelte dype toner fra luren, den arkadiske lur. Etterhånden ble disse sterkere, og jeg kunne tydelig høre enkelte ord igjennom tonen. I en overraskende nærhet svarte en annen lur med et par av disse simple akkorder, der så klare strømmer ut fra dette instrument. Jeg var høytidelig stemt. Neppe stod jeg i dalen før en middelaldrende døl i sin nasjonaldrakt kom meg i møte og rakte meg sin hånd. «Velkommen til oss, landsmann! Ta til takke med det, jeg kan skaffe deg!» sa han i sin fyndige, trofaste dialekt, og vi gikk fremad imot gården, der lå midt i den smilende dal. Da vi kom inn, ble høysetet anvist meg, og imens hans vakre kone fremsatte en nydelig aftensmat av melk, tynnbrød og egg, fikk jeg tid til å betrakte den renlige simpelhet og tekkelige velstand, der forente seg i den rommelige nystue. Thord, det var min verts navn, var en høy, bredskuldret mann med et merkelig ansikt, der, jeg vet ikke hvorledes, forekom meg å ligne de antikke tresnitt av våre norske konger. Et par beskjedne spørsmål om vår konge og om det nyss oppløste Storting osv. unnslapp ham nesten imot hans vilje – og jeg så hvorlunde nysgjerrigheten kjempet med frykten for å uleilige den trette gjest. Men nå kunne den aldrende kone ikke lenger bare seg – og gjorde meg spørsmål på spørsmål; og skjønt verten skjente på henne, fordi hun, sa han, plaget meg – så jeg dog tydelig at han gledet

helvetia: det latinske navnet for Sveits frapperes: forundres ensemblet: helheten

arkadisk: greske oldtidslandskap. Arkadia: mytisk, utopisk, nærmest uoppnåelig idyll på landet

fyndig: kraftfull

tekkelig: høflig

13 | tekstsamling

375

hvis utvortes sterkt frapperte meg: med et utseende som gjorde sterkt inntrykk på meg svømmende: fuktige, dvs. strålende christiàn: Christiania (Oslo)

pral: skryt

hedenold: fjern fortid

fortrøt: beklagde

376

seg ved enhver nyhet jeg fortalte. Etter en halv times forløp hørte vi kyrnes brølen under vinduet, og straks derpå trådte en pike inn, hvis utvortes sterkt frapperte meg, skjønt jeg i tussmørket ikke rett kunne betrakte henne. En høy, rank vekst – et blekt, betydningsfullt ansikt – svømmende, blå øyne og et gult, fritt bølgende hår falt meg straks i øyet. Farens skarpe blikk slo hennes imot gulvet; men moren sa i en snakksom tone: «Kom hit, Ragnhild! og hils på den fremmede; han er fra Christiàn.» Med en rolig, alvorlig mine hilste hun meg, ikke med den nyss utfoldede møs unnseelse, men med en viss holdning og anstand, som forundret meg. Hun oppvakte en besynderlig, halv smertelig, halv behagelig fornemmelse hos meg, og jeg følte en uforklarlig interesse for piken. Jeg grep det påskudd å betrakte kveget – og bad henne følge meg og vise meg det. Alt hva hun sa, rørte meg ved den klare, bløte aksent, hvormed hun talte sitt dølespråk, og den bestemthet, med hvilken hun valgte sine uttrykk. Hun ble synlig forlegen over den oppmerksomhet, hvormed jeg betraktet henne, og førte meg snart inn igjen til faren, der ventet meg med ølkruset i hånden. Ved lyset ble jeg var noen bøker på en hylle, og det gledet meg imellom dem å finne vår Snorre. Jeg innlot meg i samtale med Thord om den gamle historie – og forbausedes ved hans bekjentskap med samme. Uten pral fortalte han meg i samtalens løp at han nedstammet fra den hårfagre Harald, og at hans slekt hadde holdt seg ublandet. Jeg vet ikke hvorfor denne etterretning gjorde et så særdeles inntrykk på meg; ikke sannelig, at jeg skulle bære større innvortes aktelse for en konge enn en bonde, men sikkert fordi jeg likesom så den lengst hensmuldret store Harald stå for meg i sin ætling. Min vert lot til å forstå min fornemmelse – og vendte beskjeden samtalen på andre ting. Temmelig sent forlot han meg, og jeg kastet meg urolig frem og tilbake på mitt leie. De runne dager steg opp i min sjel, og jeg følte en engstelig glede, som den hvormed man betreder en kjempehøy fra hedenold. Da lød en lur klart i natten og vekket meg av mine drømmer. Jeg sprang til vinduet, åpnet det – og hørte nå grant fra den nærliggende høy igjennom tonene de ord: Hosdan lever Litan? og straks svartes fjernt fra med luren: Litan lever bra. Jeg kan ikke si hvor besynderlig det forekom meg. Min nysgjerrighet tillot meg ingen ro. Alt ble stille, og utålmodig oppebiet jeg morgenen, for hos min vert å få oppløsning på denne gåte. Neppe var han trådt inn til meg, førenn jeg, imens Ragnhild tilberedte frokostbordet, begynte å spørre hvem der her blåste lur om natten. Men plutselig holdt jeg inne; ti Ragnhild ble med ett blek som døden og kastet et blikk på meg – så bønnlig, så fortvilet, så døende! at jeg tusen ganger fortrøt mitt spørsmål. Til min beroligelse svarte Thord at han intet hadde hørt, og at det måtte ha vært gjeterne på de omliggende setre. Men Ragnhild snek seg vaklende ut, idet hun gav meg ennu et usigelig rørende øyekast. Skyssen var kommen, kløvsadelen omspent – og med all min nysgjerrighet, all min deltagelse, måtte jeg utilfredsstilt dra bort. Hva hadde jeg gitt for et øyeblikks enrom med Ragnhild, det jeg dog visst ei hadde hatt mot og indiskresjon nok for å benytte til å utfritte henne. På min hele reise stod denne lille begivenhet meg uavlatelig for tanken, og det gjorde meg ondt nok, da jeg for omtrent åtte dager siden på min hjemtur kom i nærheten av dalen, at jeg ikke kunne gjøre en omvei for atter å besøke Thord. Du vet, min bestemmelse var å ile den korteste vei til Kristiania. For åtte dager siden, altså, reiste jeg om natten over fjellet. Min

skysskarl var en vakker, ung mann av et usedvanlig dannet vesen – men syntes meget nedslagen. På mitt spørsmål fortalte han meg at han hadde vært skolemester – men nå tjente som gårdskarl. Jeg lot ham føre hesten foran meg over fjellryggen og gikk langsomt etter i noen avstand. Plutselig hører jeg ham synge igjennom hånden henimot fjellet, og jeg gjenkjente tydelig den samme melodi som jeg en gang hadde hørt igjennom luren. Jeg blir oppmerksom, og fra det fjerne møter mitt øre en lengre, klagende lurstemme. Som et lyn var jeg oppe og stod ved siden av karlen. Han syntes forlegen og ble det enda mer, da jeg trengte inn på ham for å få sammenhengen å vite. Nettopp gikk månen opp, og jeg skimtet i bergkløften en liten hytte og utenfor den et menneske. «Derfra kom tonen!» ropte jeg, «og jeg må straks derhen; du skal følge med hesten.» Hans forlegenhet var ubeskrivelig. Han prøvde på å gjøre innvendinger; men jeg hadde intet øre derfor. Vi drog frem. Etter en kort taushet syntes han mer fattet og gikk villig og ilende foran. Nå stod vi ved hytten, der var liten og sammenflettet av granbar. Min karl ville forbi meg, men jeg støtte ham raskt til side og trådte først inn. Og se! midt på gulvet stod en liten seng, hvori det lå et deilig, halvårig barn – og nedbukket over barnet sitt – støttet på luren – Ragnhild. Den følelse, hvormed vi møttes, kan du måskje tenke deg; beskrive den formår verken penn eller leppe. Jeg hadde jo ventet det, jeg visste jo i min anelse den hele sammenheng! Men oppleve vissheten! Ikke vil jeg beskrive deg den første time – men heller gå over til det øyeblikk da jeg fortrolig satt imellom de to elskende med det lille pikebarn på mine armer. Rørende var i Ragnhilds munn fortellingen om hvorledes Guttorm og hun var oppdragne sammen – hvorledes de hadde elsket hinannen – hvor flittig Guttorm hadde vært hos presten for å danne seg til skolemester, for derved å bli verdig til å besitte Ragnhild – hvorledes ingen bønn, ingen tåre hadde kunnet overtale Thord til å tillate sin datters forbindelse med en fattig karl utenfor slekten. «Nå», ble Guttorm ved, «fortvilte jeg og ville, Gud nåde meg! Gå den korteste vei ut av verden. Da kom Ragnhild til meg, ville dele jammer og glede med meg – og da var jeg ikke sterk nok til å motstå håpet om en varig forbindelse med henne». «Nå ser du, hvordan vi har det; vinteren stunder til, og barnet.» – «Hvor har barnet vært?» spurte jeg. «Her, du! Jeg har bygget denne barhytta, og Ragnhild og jeg skiftes daglig til å være hos det.» – «Hvor langt er din fars gård herfra, Ragnhild?» spurte jeg. «En halv mil, og Guttorm har en hel mil til sitt hjem.» Tårene fløt ned over mine kinner. Jeg grep barnet, reiste meg og sa: «Fatt mot, barn! Det skal nok bli godt!» Under engstelige motsigelser brakte jeg det så vidt at de la sin skjebne i mine hender. Da dagen brøt frem, var vi ved farens gård. Jeg lot Guttorm skjule seg med barnet i laden; Ragnhild snek seg inn, og jeg gikk alene frem. Mine trinn vekket Thord, og han tok med øyensynlig glede imot meg og førte meg inn i nystuen. Som av en hendelse førte jeg samtalen på foreldres hårdhet – og fortalte Thord og hans kone om Philip av Spanien, om d’Agasseau og flere. Jeg sluttet med å fortelle om Eginhard og Emma. Da deres deltagelse var vakt, gikk jeg nærmere – og sammensatte selv en historie, som nesten i ett og alt lignet Ragnhilds. Thord ble høyligen oppmerksom. Da tok jeg Snorre og Bibelen ned av hyllen, la dem på bordet og sa: «Der, Thord, er boken, som lærer om din kongeslekt; men her ligger Herrens Ord som lærer, at vi er alle like for Gud. Den lærer ydmykhet og forsonlighet, barmhjertighet og kjærlighet – og der (jeg løp ut og var som en pil tilbake med barnet), der

måskje: kanskje

eginhard og emma: viser til forestillingen om den tyske historieskriveren Eginhart (770–840) og hans håpløse kjærlighet til Karl den stores datter Emma. Faren hennes oppdaget forholdet og forbød det. 13 | tekstsamling

377

livgjord: belte

oppebie: vente på

ligger din datters barn på en fremmeds armer – og ber ved meg, at du ei vil forstøte ditt blod.» En dødelig blekhet overtrakk Thords åsyn, og konen sank halvt avmektig ned på benken. Men jeg stanset ikke, jeg bad, jeg tordnet, velsignet og forbannet. Da brast han i gråt og sa: «Gud forlate meg, som jeg nå vil forlate! Hvor er Ragnhild?» – Og Ragnhild kom, nærmere døden enn livet, og hun favnet hans kne og strakte jamrende sine foldede hender imot ham, og han reiste henne, la henne i morens armer og sa: «Du har båret henne under din livgjord; du har lidd for henne; før du henne til meg!» Da kalte jeg på Guttorm, og imot min forventning tilgav han ham straks. «Deg har jeg ikke så meget å forlate», sa han; men hun, hun visste dog – tyss!» la han til, «la det nå være godt!». Jeg ville reise; men du kan lett tenke at jeg måtte oppebie bryllupet. I går ble paret viet, og straks derpå døptes barnet Caroline etter mitt navn – ifølge Thords egen vilje. Alle er glade, og jeg – jeg syndige menneske – står her som en engel mellom dem. Farvel, min venn! I morgen reiser jeg fra dette fredens tempel. Gud velsigne disse gode mennesker! Fra Fortællinger. Eide forlag, 1969. Teksten er språklig modernisert.

OPPGAVER 1 Hvordan beskrives storbonden Thord? Finn eksempler fra teksten. 2

378

I beskrivelsene av storbonden og hjemmet hans finner vi flere referanser til den norrøne tiden. Hvor mange referanser finner du? Hvilken betydning har de norrøne referansene i teksten? Skriv et avsnitt der du begrunner hvorfor «Luren» har typiske nasjonalromantiske trekk. Du kan for eksempel peke på elementer fra person- eller naturskildringer, tematikk eller motiver.

Vil du si at «Luren» skildrer et kulturmøte? Hva kjennetegner i så fall de to kulturene, og hvilken av kulturene framstilles mest positivt?

Ifølge jeg-personen er dette en fortelling fra «det egentlige Norge». Hvordan skildres «det egentlige Norge» i novellen, sammenliknet med «det egentlige Norge» som skildres av Eilert Sundt i «Sedelighetstilstanden i Norge»?

Hvis du skulle fortelle en historie fra «det egentlige Norge» i dag, hvem eller hva ville du ha fortalt om da? Skriv et reisebrev som begynner med den samme setningen som «Luren» («Jeg kunne ha lyst til, kjære venn, å datere dette brev fra det egentlige Norge ...»).

mary shelley (1797–1861) var ein britisk forfattar, dotter av den kjente feministen Mary Wollstonecraft. Shelley skreiv både historiske romanar og framtidsforteljingar.

om teksten Du kan lese meir om Frankenstein, eller den moderne Prometheus på side 171. Dette er den mest kjente romanen Mary Shelley har skrive. Ho skreiv han då ho var berre 19 år gammal som bidrag i ein uformell skrivekonkurranse. Frankenstein er i dag ein verdskjent roman og finst i tallause versjonar og format.

FRANKENSTEIN (UTDRAG) K APITTEL IV EIN MØRK NOVEMBERKVELD kunne eg sjå resultatet av strevet mitt. Full av spenning, nesten i dødsangst, samla eg dei livgivande apparata rundt meg, slik at eg kunne sende livsgneisten inn i den livlause tingen som låg framfor føtene mine. Klokka var allereie eitt om morgonen, regnet tromma dystert mot vindaugsrutene, og lyset mitt var nesten brunne ned, då eg i flakkinga av det nesten utbrende lyset såg det mattgule auget til vesenet opne seg. Det pusta hardt, og ei krampaktig rørsle gjekk gjennom lemmane på det. Korleis kan eg beskrive kjenslene mine ved denne katastrofen, eller korleis skal eg skildre stakkaren som eg hadde brukt så uendeleg mykje krefter og omsorg på å skape? Armane og føtene hans hadde rette proporsjonar, og ansiktet hans var laga for å bli vakker. Vakkert! – Gode Gud! Den gule huda hans dekte berre så vidt vevet av musklar og blodårar under. Håret hans var skinande svart og bølga, tennene hans var perlekvite, men desse fortrinna danna berre ein meir skremmande kontrast til dei vasne auga med nesten same fargen som dei gulbrune augehòlene dei sat i, den visne hudfargen og dei beine, svarte leppene. Dei ulike ulykkene i livet er ikkje like foranderlege som kjenslene i menneskenaturen. Eg arbeidde hardt i nesten to år med berre eitt mål for auget: å gi liv til en livlaus kropp. For dette hadde eg nekta meg sjølv kvile og helse. Eg hadde lengta etter det med ein lidenskap langt forbi alt måtehald, men no då eg var ferdig, var alt vakkert ved draumen viska vekk, og kvelande skrekk og avsky fylte hjartet mitt. Ute av stand til å halde ut synet av vesenet eg hadde skapt, sprang eg ut av laboratoriet og gjekk ei lang stund og traska fram og tilbake på soverommet, utan ro til å sove. Til slutt vann utmattinga over forvirringa, og eg kasta meg påkledd på senga for å prøve å få eit par augneblinkar der alt var gløymt. Men det var fåfengt: Eg sov, men eg blei forstyrra av dei villaste draumar. Eg synest eg såg Elizabeth som gjekk blomstrande frisk rundt i gatene i Ingolstadt. Glad og overraska omfamna eg henne, men då eg gav henne det første kysset på leppene, blåna dei til dødens fargetone, og eg synest eg heldt liket av den døde mor mi i armane, ho var hylla inn i eit slør, og eg såg gravmakkane kravle i foldane på flanelltøyet. Eg vakna i skrekk, med kald sveitte i panna, klaprande tenner og føter og hender som vrei seg i krampe. Og så, i det bleikgule månelyset som tvinga seg inn gjennom sprekka mellom lemmane, fekk eg auge på stakkaren, det ynkelege monsteret eg hadde skapt. Han løfta sengeforhenget til sides, og

lemmane: kroppsdelane

fortrinna: dei gode eigenskapane

blåna: noko som blir blått gravmakkane: makkar som et på lik

13 | tekstsamling

379

grin: grimase

demoniske: djevelsk

portnaren: portvakt

auga hans, om det er rett å kalle dei auge, var retta mot meg. Kjevane hans opna seg, og han mumla nokre uklare lydar, eit grin sende rynker over kinna hans. Kanskje prøvde han å seie noko, men eg høyrde det ikkje, ei hand var strekt ut, for å fange meg, såg det ut som, men eg kom meg unna, sprang ned trappene. Eg søkte tilflukt i bakgarden til huset der eg budde. Der blei eg resten av natta, eg traska opprørt fram og tilbake, lytta intenst, høyrde og frykta kvar einaste lyd, kanskje nærma det seg, det demoniske liket eg sørgeleg nok hadde gitt liv til. Å! Ingen dødeleg kunne halde ut synet av det skrekkelege ansiktet. Ikkje eingong ein gjenoppstått mumie ville ha sett så nifs ut som den usle stakkaren. Eg hadde sett på han då han enno var uferdig; stygg var han då også, men så snart musklane og ledda hans blei i stand til å røre seg, blei han eit vesen som ikkje eingong Dante kunne ha tenkt seg. Eg hadde ei jammerleg natt. Av og til kjende eg pulsen banke så fort og hardt at eg kunne kjenne sitringa i kvar einaste åre; andre stunder sokk eg nesten saman av trøyttleik og ekstrem kraftløyse. Blanda med skrekken kjende eg den bitre smaken av nederlag: Dei draumane som hadde vore næring og kvile for meg så lenge, hadde no blitt til eit helvete, og det var så raskt skifte, ei så komplett omkasting! Morgonen kom til slutt, dyster og våt, og dei søvnlause, verkande auga mine såg kyrkja i Ingolstadt, med sitt kvite tårn og klokka som nærma seg seks. Portnaren opna porten til bakgården som hadde vore tilfluktsstaden min om natta, og eg gjekk ut i gatene, vandra med raske steg, som om eg prøvde å unngå stakkaren som eg frykta å sjå rundt kvart einaste hjørne. Eg våga ikkje å dra tilbake til husværet mitt, men kjende meg nøydd til å halde fram, sjølv om eg var gjennomvåt av regnet som auste ned frå ein svart og trøysteslaus himmel. Frå FRANKENSTEIN eller den moderne Prometevs. Omsett av Øystein Vidnes. Skald, 2016.

OPPGÅVER 1 Korleis vil du skildre stemninga i utdraget? Finn fram til ord og vendingar som kan underbygge påstanden din. 2

Merk deg alle skildringane av monsteret du kan finne i utdraget. Lag ei teikning eller grafisk framstilling av monsteret slik du ser det for deg. I utdraget kan vi lese om kva som skjer når dr. Frankenstein vekker monsteret til live: «Eg hadde lengta etter det med ein lidenskap langt forbi alt måtehald, men no då eg var ferdig, var alt vakkert med draumen viska vekk, og kvelande skrekk og avsky fylte hjartet mitt.» Kan du kjenne deg igjen i denne kjensla? Kva trur du gjer at dr. Frankenstein plutseleg ser på monsteret på ein annan måte?

380

I slutten av utdraget vandrar dr. Frankenstein kvilelaust rundt i gatene, for han tør ikkje dra tilbake til monsteret han har skapt. Kva trur du han er redd for? Og kva trur du skjer med Frankensteins monster etter at han er vekt til live?

Undertittelen til romanen er Den moderne Prometevs. Undersøk kva den greske myten om Prometevs handlar om. Kvifor har romanen til Mary Shelley denne undertittelen, trur du? Kjenner du til andre moderne tekstar som refererer til myten om Prometevs?

Sjølv om Frankenstein blei skriven i 1818, kan ein oppleve romanen som relevant i dag også. Kven eller kva er vår tids Victor Frankenstein? Kva «tuklar» vi med i dag, og er det noko vi bør vere varsame med?

eilert sundt (1817–1875) var en norsk teolog og samfunnsforsker, og han er regnet som grunnleggeren av sosiologien i Norge. Han var spesielt opptatt av det norske folkelivet. I mange år reiste han rundt i landet og observerte og kartla nordmenns levekår, og han dokumenterte dette skriftlig i flere beretninger.

om teksten Sedelighetstilstanden i Norge er skrevet i 1857. «Sedelighet» betyr «sømmelighet», og rapporten handler om hvordan helt vanlige mennesker bodde og levde i datidens Norge.

SEDELIGHETSTILSTANDEN I NORGE (UTDRAG) K APITTEL 1 Antallet levende fødte barn i Norge var i året 1851: 44 899 i året 1852: 44 219 i året 1853: 46 039 i året 1854: 49 896 i året 1855: 49 541 Av disse var antallet barn født utenfor ekteskap i året 1851: 4090 i året 1852: 4220 i året 1853: 4144 i året 1854: 4533 i året 1855: 4603 Altså fødtes det disse årene mellom 4000–5000 uekte barn. Dette utgjør omtrent 1/11 av alle barn som fødes i landet. Dette er tall. Men hvordan ser forholdene bak tallene ut i virkeligheten? Jeg har lenge, kanskje altfor lenge, lurt på om det kunne gå an å beskrive disse forholdene i avhandlinger som alle kan lese. […] Som eksempel viser jeg til et stykke av mine reiseberetninger for 1851: I en av det den gang udelte, vidløftige Frons prestegjelds bygder i Gudbrandsdalen, stanset jeg i 2 dager. Den første dag oppholdt jeg meg mest mellom husmennene.

vidløftig: omfattende

[…] I den første husmannsstuen jeg besøkte, holdt mannen og konen på å ruste seg for å dra ut og hugge løvtrær. […] Jeg hadde noen dager før vandret opp og ned Gudbrandsdalens skoger for å se den fullstendige ødeleggelsen der – jeg hadde sett en stor strekning der øksen hadde felt en mektig skog, og hvor nå kniven skar bort hvert oppvoksende skudd. Mellom denne husmannen og meg ble snart skogens tilstand gjenstand for samtalen, og han klagde

å ruste seg: å forberede seg

13 | tekstsamling

381

bergelig: noe som man kan klare seg med sveltihjel: å dø av sult

fruentimmer: en kvinne

over de mange menneskene som fylte opp landet, så det ikke lenger ble nok av ved og tømmer for noen. […] I den neste husmansstue som jeg kom til, var det fattig, men likevel «bergelig»: Konen, som jeg traff hjemme, klagde heller ikke for sin egen del. – Men ellers er der mest bare «sveltihjel» for fattigfolk, for gårdbrukerne er så harde, at rett nå vil de ikke la folk leve. […]Nå er det en jente som holder til her hos oss. Hun har to barn, og nå har hun ingenting. Når hun tar med seg ungene ut tidlig på morgenen, så kan hun gå nesten halve bygden rundt, og når hun kommer hjem på kvelden, så har hun med seg tre merker mel på det meste. Så harde er de! Og nå kan hun ikke gå mer enn hver tredje dag. […] Da blir det ikke mer enn ett mark mel på tre mennesker, og det er da ikke til å leve av! – Men hvordan har det seg at en pike har to barn? – Jo, hun har hatt fem, men en er død, en er tjener og en gjeter nå i sommer. Og det er en snekker som er far til dem alle sammen. – Men sørger ikke han for moren og barnene? – Han? Nei, han drikker opp nesten hver eneste skilling han tjener – og han tjener grovt, for han er den beste snekker i bygden! […] Det neste mennesket jeg traff, var et fruentimmer, som holdt på å luke i en potetåker. Hun fortalte meg sin historie. For åtte år siden måtte hun forlate tjenesten, da hun var med barn. I tre år vandret hun så omkring på bygden med barnet sitt, inntil hun endelig fikk barnets far til å gifte seg med henne. Men de hadde ikke noe sted å bo, og de eide ingenting. De fikk leid en potetåker av en husmann, men de hadde ikke mulighet til å gjødsle den, derfor sto det dårlig til med den. I den neste husmannsstue fant jeg et par gamle fattige mennesker med en syk, voksen sønn. Jeg tilstår at jeg benyttet anledningen til å komme meg fra dette sørgelige stedet da en ung, rask og kjekk gutt kom til. Jeg begynte å samtale med han, og jeg hørte at han sist vår hadde fått seg en husmannsplass. Han var ikke gift ennå, men «hadde seg nå et kvinnfolk likevel», det var en pike han hadde jobbet med og fått et barn med: «Nå fikk han vel gifte seg med henne med det første.» Fra Sedelighetstilstanden i Norge. Pax forlag, 1968. Språklig modernisert.

OPPGAVER 1 Hvordan var livet for folk flest på denne tiden ut fra beskrivelsen i teksten? Beskriv med dine egne ord. 2

Beretningen til Sundt består først av tall, så av fortellinger. Hvordan kan fortellingene bidra til at vi forstår tallene bedre?

De nasjonalromantiske kunstnerne og forfatterne ønsket å vise fram Norge fra sin beste side, og kunstverk og tekster fra denne tiden er ofte idealiserende og idylliserende. På hvilken måte er teksten til Sundt en motvekt til dette?

382

Lag din egen «sedelighetstilstand» fra Norge i dag, inspirert av Eilert Sundt. Finn fram til statistikk om nordmenn som du synes er interessant, for eksempel knyttet til religion, folketall, bosetning, digitale vaner, utdanning eller liknende. Skriv en kreativ tekst inspirert av Sundt der du forteller små historier om hva som skjuler seg bak tallene. Kanskje kan du skrive teksten din som en vandring mellom ulike leiligheter i en bygård, eller fra hus til hus i et byggefelt?

johan sebastian welhaven (1807–187 3) kan du lese mer om på side 166. Ved siden av Henrik Wergeland er Welhaven vår mest kjente romantiske lyriker.

EN VÅRNATT Vårnatten stille og sval favner den slumrende dal. Elvene nynner de lange dempede, dyssende sange. Alver sukke for de smukke liljer: «O, ta oss til fange!»

Lukk dog ei øyet i natt, våk med erindringens skatt! Her, mens du sitter alene, åpner seg minnenes scene, her vil fromme skygger komme vinkende blant månelyse grene.

Fjelltoppens sølvbleke skjær viser at månen er nær; over de samlede graner skyene svever som svaner. Snart vil blide stråler glide over all den herlighet du aner.

Hør hvor de hvisker deg ømt, alt hva din lengsel har drømt, se, hvor de bringer tilbake gjenskinn av fagrere dage! La det tindre; det vil lindre smerten i ditt savn og i din klage.

slumrende: småsovende dyssende: beroligende, som framkaller søvn alver: overnaturlige vesener, ofte lyse og vakre jenter erindringen: noe som huskes eller minnes fromme: salige, gode

Fra Samlede Digterverker. Annet Bind. Gyldendal Norsk Forlag, 1943. Språklig modernisert.

OPPGAVER 1 Hvordan vil du beskrive grunnstemningen i diktet? Pek på ord eller formuleringer som er med på å få fram denne stemningen. 2

Finn eksempler på enderim, bokstavrim og besjeling i diktet. Hva gjør disse virkemidlene med måten vi oppfatter diktet på?

De romantiske kunstnerne var opptatt av erindring. Hva betyr dette begrepet, og hvordan er det relevant for dette diktet?

På hvilken måte formidler diktet et romantisk natursyn? Finn eksempler fra diktet som kan illustrere dette.

Skriv en kort tekst på ca. 300 ord der du sammenlikner «En vårnatt» med Henrik Wergelands «Til foråret». Les om hvordan du kan tolke og sammenlikne tekster på side 51.

13 | tekstsamling

383

henrik wergel and (1808–1845) kan du lese mer om på side 168. Wergeland er kjent både som romantisk dikter, nasjonsbygger, toleranseforkjemper og opplysningsmann. Han kjempet for språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark etter unionsoppløsningen i 1814.

om teksten Wergeland skrev diktet «Til foråret» mens han lå på dødsleiet våren 1845. Han døde halvannen måned etter at diktet ble trykt i Morgenbladet 24. mai 1845.

TIL FORÅRET forår: vår

O forår! Forår! redd meg! Ingen har elsket deg ømmere enn jeg.

smaragd: en grønn, verdifull edelstein

Ditt første gress er meg mer verd enn en smaragd. Jeg kaller dine anemoner årets pryd, skjønt jeg nok vet, at rosene ville komme.

fyrrige: fulle av liv og glød, temperamentsfull

Ofte slynget de fyrrige seg efter meg. Det var som å være elsket av prinsesser. Men jeg flyktet: Anemonen, forårets datter, hadde min tro.

vidn: å vitne lerfivel: hestehov

O vidn da, anemone, som jeg fyrrigen har knelet for! Vidner, foraktede løvetann og lerfivel, At jeg har aktet eder mer enn gull, fordi dere er forårets barn! Vidn, svale, at jeg gjorde gjestebud for deg som for et hjemkommet fortapt barn, fordi du var forårets sendebud. Søk disse skyers herre og be, at de ikke lenger må ryste nåler ned i mitt bryst fra deres kolde blå åpninger. Vidn, gamle tre, hvem jeg har dyrket som en guddom og hvis knopper jeg hvert forår har talt ivrigere enn perler!

ærbødighet: å handle med respekt og ære overfor noe eller noen titt: ofte patriark: en families mannlige overhode

Vidn du, som jeg så ofte har omfavnet med en sønnesønnssønns ærbødighet for sin oldefar. Ah ja, hvor titt har jeg ikke ønsket å være en ung lønn av din udødelige rot og å blande min krone med din! Ja, gamle, vidn for meg! Du vil bli trodd. Du er jo ærverdig som en patriark. Be for meg, skal jeg øse vin på dine røtter og lege dine arr med kyss.

384

Din krone må alt være i sitt fagreste lysgrønt, dine blade alt suse der ute. O forår! den gamle roper for meg, skjønt han er hes. Han rekker sine armer mot himlen, og anemonene, dine blåøyde barn, kneler og ber at du skal redde meg – meg, der elsker deg så ømt. Fra INTET ANDET END DIGTER. Henrik Wergelands dikt i utvalg av Yngvar Ustvedt. Den norske Lyrikklubben, 1988.

OPPGAVER 1 Diktet starter med en bønn til våren: «Redd meg!» Hvorfor henvender Wergeland seg nettopp til våren, tror du? Og hva tror du Wergeland ber våren redde ham fra? 2

Hva vi du si er grunnstemningen i diktet? Hvilke ord eller skrivemåter er med på å forsterke denne stemningen?

Ordet «vitne» gjentas mange ganger i diktet. Lag ei liste over alle som Wergeland ønsker skal «vitne» for ham. Hva ønsker Wergeland at disse «vitnene» skal gjøre? Og hva har de til felles?

Finn eksempler på besjelinger i diktet, og drøft hvilken funksjon besjelingene har i diktet. Skriv svaret ditt som en kort tekst på ca. 200 ord.

Våren er et kjent motiv i lyrikk, kanskje på grunn av den symbolske betydningen årstiden kan ha. Se for eksempel «En vårnatt» av Johan Sebastian Welhaven på side 383 og «Til deg, du heid og bleike myr» av Arne Garborg på side 396. Skriv en kreativ tekst som handler om våren, og der våren kan tolkes som et bærende symbol i teksten.

13 | tekstsamling

385

henrik wergel and (1808–1845) og peter andreas munch (1810 –1863) kan du lese mer om på side 322.

om tekstene P.A. Munch skrev teksten «Norsk språkreformasjon» i 1832. Her kritiserte han blant annet hvordan forfattere som Henrik Wergeland fornorsket det danske språket i tekstene sine. Henrik Wergeland fikk publisert tilsvaret «Om norsk språkreformasjon» i 1835.

NORSK SPRÅKREFORMASJON (UTDRAG) Vårt språks overgang til dansk skjedde riktignok raskt, men den var dog lenge forberedt. Vi burde snarere glede oss over å ha beholdt et så velklingende språk som dansk framfor blindt å forsøke å forandre det; spesielt når det skjer på den planløse måten som språkreformatorene eller -forderverne bruker. Ord som smyge, sige, skvette, tyne og kulp er mest alminnelige hos den laveste pøbel og gjør aldeles ikke noe godt inntrykk på dannede lesere. I hunkjønn bruker språkforderverne ofte det platte, aldeles pøbelaktige «a», som i den senere tid har sneket seg inn, mens de gamle brukte «in», som svarer til «en» i skriftspråket. Hvor utålelig er det ikke å se ord som «myra», «stunda» i stedet for «myren», «stunden». Hvis en sammenlikner eldre og nyere norsk, vil en nemlig finne at den gamle endelsen «in» konsekvent er blitt til «a» hos den laveste pøbel i de mer fordervede strøk. Ved å forandre språket på denne tilfeldige måten avslører språkforderverne at de mangler sansen for språkhistoriens lovmessige utvikling. Det produktet en får, vil nemlig fremdeles være dansk, men naturligvis et fordervet dansk. Hvor mye bedre er det ikke da å skrive rent enn fordervet dansk, som jo allikevel aldri blir norsk! Vi vil råde språkreformatorene til å bruke tiden til å forberede et prosjekt som virkelig kunne ha noe for seg: La oss ta et av våre reneste bygdemål, gi det en ordentlig form ved å sammenlikne det med norrønt, i stedet for som nå å rote dialektene sammen i vill uorden på den skjendigste måte. På dette grunnlag kunne en så lage en fast rettskrivning, og når en først hadde fått dette ordentlig i system, kunne enhver som hadde lyst, bruke det som sitt normale skriftspråk. Fra Norsk Sprogreformation, 1832. Språklig modernisert.

386

OM NORSK SPRÅKREFORMASJON (UTDRAG) Når danomanene hører et norsk ord fra allmuemålet, roper de straks: «Bukkebrek! Rått, norsk bukkebrek! Fenrishyl!» Likeså er det de samme språkdommere som erklærer at ord som kamp (kampestein), skolt, kulp og skrasl bare er kjent i et og annet bygdelag, enda de er kjent over det meste av landet – eller at grop ikke skulle være norsk fordi det også finnes i svensk! De bannlyser også lydmalende, uttrykksfulle, allmennorske ord som smyge, sige, skvette og kulp fordi de helst forekommer hos de lavere klasser og ikke blant de bedrestilte. Det finnes altså et språkaristokrati og språkaristokrater. Nå har det seg slik at den lange trelldom under dansken har hatt den ulykksalige følge at håpet må oppgis om å kunne gjeninnføre noe særlig av de grammatiske formene fra det norrøne språket. Kasusendelsene, konjunktiven, vokalforandringene, adjektivenes kjønnsbøyning – dette og mer til er nok dessverre tapte klenodier. Berikelsen av ordforrådet vil derfor måtte bli hovedsaken. Disse ordene skal ikke tvinges inn i språket eller straks stemples til allment bruk. De søker bare om statsborgerskap i det nye Norge – disse odelsbårne ætlinger av den norrøne stamme. Mot dette kjemper danomanene med nebb og klør og tviholder på at Danmark fortsatt skal være hovedlandet og Norge bare en åndelig provins. Men dersom våre verste danomaner lykkes i å inngyte folket ringakt for seg selv, da vil det frie Norge feies bort fra verdenskartet – det vil oppgi seg selv og dø hen! Fra Om Norsk Sprogreformation, 1835. Språklig modernisert.

OPPGAVER 1 Formuler hovedsynspunktene til Munch og Wergeland. 2

Hvordan bruker forfatterne språklige virkemidler, for eksempel pluss- og minusord, for å underbygge sin argumentasjon? Hvem refererer P.A. Munch til når han snakker om «pøbler» og «dannede lesere»? Og hvem tenker Wergeland på når han snakker om «danomanene»? Hva kan dette ordvalget røpe om holdninger som de to forfatterne har til språk og språkbrukere?

Hva synes du om måten de argumenterer på? Skriv et kort avsnitt der du gjør rede for hvordan de to forfatterne argumenterer. Bruk begreper fra retorikken.

Hvilke holdninger om språk og språkbrukere finnes i dag? Hvilke språkvarianter eller språkbrukere kan bli sett ned på i dag, og av hvem? Lag hypoteser ut fra hva dere i klassen tror på forhånd, og undersøk om det dere tror, ser ut til å stemme. Dere kan for eksempel lese relevante debattinnlegg og se på diskusjonen i kommentarfeltet under.

13 | tekstsamling

387

TEKSTER FRA CA. 1850–1900

388

bjørnstjerne bjørnson (1832–1910) var en av de mest sentrale forfatterne og samfunnsaktørene i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Han skrev nasjonalromantiske tekster som nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet» (1859), men skrev mer realistisk om norske bygdesamfunn i Bondefortellinger (1857–1872). I 1870-årene ble han en viktig del av «det moderne gjennombruddet» og var tydelig samfunnskritisk i verkene sine. Bjørnson mottok Nobels litteraturpris i 1903. Du kan lese mer om Bjørnson på side 189.

om teksten «Faderen» (1858), som kan kalles en novelle, er en del av Bjørnsons Bondefortellinger. Fortellingene er en samling episke tekster utgitt over en periode på 15 år.

FADEREN Den mann hvorom her skal fortelles, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig, «jeg har fått en sønn», sa han, «og vil ha ham over dåpen». – «Hva skal han hete?» – «Finn, etter far min.» – «Og fadderne?» – De ble nevnt, og det var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. «Er det ellers noe?» spurte presten, han så opp. Bonden stod litt, «jeg ville gjerne ha ham døpt for seg selv», sa han. – «Det vil si på en hverdag?» – «På lørdag førstkommende, 12 middag.» – «Er det ellers noe?» spurte presten. «Ellers er det ingen ting», sa bonden, dreide luen som ville han gå. Da reiste presten seg, «enda dog dette», sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene: «Give Gud at barnet må bli deg til velsignelse!» Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. «Du holder deg godt, du Tord», sa presten, han så ingen forandring på ham. «Jeg har heller ingen sorger», svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han: «Hva er ditt ærend i kveld?» – «I kveld kommer jeg om sønnen min som skal konfirmeres i morgen.» – «Han er en flink gutt.» – «Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hva nummer han fikk på kirkegulvet.» – «Han skal stå nummer 1.» – «Jeg hører dette, – og her er 10 daler til presten.» – «Er det ellers noe?» spurte presten, han så på Tord. – «Ellers er det ingen ting.» Tord gikk. Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor, for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham. «Du kommer mannsterk i kveld.» – «Jeg ville begjære lysning for sønnen min, han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund som her står.» – «Dette er jo bygdens rikeste jente.» – «De sier så», svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund og som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet. «Jeg skal bare ha en», sa presten. – «Vet det nok, men han er mitt eneste barn, ville gjerne gjøre det vel.» – Presten tok mot pengene. «Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord.» – «Men nå er jeg også ferdig med ham», sa Tord, la sin tegnebok sammen, sa farvel og gikk – mennene langsomt etter. Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. «Den toften ligger ikke sikker under meg», sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den 13 | tekstsamling

389

tiljen han står på, han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet. – «Ta i åren!» ropte faren, han reiste seg opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. «Vent litt!» roper faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren – og synker. Tord ville ikke rett tro det, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned som skulle han komme opp igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor som brast – og speilblank lå atter sjøen. I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til seg, han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dag om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård. Det kunne vel være gått et år hen siden hin dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit av hår. Presten så lenge på ham før han kjente ham, det var Tord. «Kommer du så sent?» sa presten og stod stille foran ham. «Å ja, jeg kommer sent», sa Tord, han satte seg ned. Presten satte seg også, som han ventet, det var lenge stilt. Da sa Tord: «Jeg har noe med som jeg gjerne ville gi til de fattige, det skulle gjøres til et legat og børe min sønns navn» – han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp, «det var mange penger,», sa han. – «Det er halvten av min gård, jeg solgte den i dag.» Presten ble sittende i lang stillhet, han spurte endelig, men mildt: «Hva vil du ta deg for?» – «Noe bedre.» De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: «Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.» – «Ja, nå tenker jeg det også selv», sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt. Fra Vår egen litteratur. Brikt Jensens lesebok for de tusen hjem. Aschehoug, 1991.

OPPGAVER 1 Arbeid i grupper. Snakk om handlingen i teksten og hva slags inntrykk dere får av Tord, presten og sønnen. Skriv ned spørsmål dere har til dem. Etter tur kan én og én gå inn i en av rollene og prøve å svare på spørsmålene, som de andre stiller. Her er for eksempel et spørsmål til Tord: Hvorfor vil du at sønnen din skal stå først på kirkegolvet når han skal konfirmeres? 2

Kan du finne trekk fra folkediktningen i denne teksten? Hva synes du teksten forteller om bygdesamfunnene på 1800-tallet?

Hvordan forstår du moralen som kommer i slutten av teksten: «Da sa presten sakte og langt: ‘Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.’ ’– Ja, nå tenker jeg det også selv’, sa Tord, 390

han så opp, og to tårer rant tunge ned over hans ansikt»? 4

Hvis du skal gjøre en mer symbolsk tolkning av drukningen, hva kan den fortelle om forholdet mellom foreldre og barn? Reflekter over hvordan Tords handlinger som far er relevante i dag. Slå for eksempel opp uttrykk som «curlingforeldre» eller «helikopterforeldre».

Sammenlikn «Faderen» med den nasjonalromantiske «Luren». Hva er det ved form og innhold som gjør den ene nasjonalromantisk og den andre poetisk realistisk? Bruk skriveramma for tolkning og sammenlikning, som du finner på side 68.

camill a collet t (1813–189 5) skrev i mange ulike sjangre og var en viktig person i sin samtid. Hun var opptatt av kvinnens stilling i samfunnet og ses på som en kvinnesakspioner. Debutromanen Amtmannens døtre har blitt stående som hennes hovedverk. Les mer om Camilla Collett på side 189.

om teksten Du kan lese mer om Amtmannens døtre, utgitt i 1854–1855, på side 189. Romanen har i utgangspunktet en autoral forteller, men også innslag av hovedkarakteren Sofies dagbok, som i utdraget under.

AMTMANNENS DØTRE (UTDRAG) 13de juni I dag kommer Amalie og forteller meg at man hadde synes det var «affektert» av meg at jeg ikke danset den aftenen i selskapet hos Breiens. Ubegripelig! Det er akkurat som om man ville beskylde en stakkar som hadde vært nødt til å sette av det ene benet, for at han vil utmerke seg fremfor andre. Amalie hadde rett når hun sa at jeg holder av å danse. Ja, jeg har elsket det fra mine tidligste dager. Som barn gav jeg meg helt hen til denne lysten; på ballene danset jeg så utrettelig, så voldsomt, med gutter, småpiker, store eller små – det var meg helt likegyldig – at far ofte skjente og var bekymret. Lenge etter gjøglet den hoppende og plystrende melodien meg i ørene. Jeg danset alene i skogen og nede på volden inntil jeg med bankende hjerte falt om i gresset. Men den ubevisste, naive gleden er nå forsvunnet, og med den trylleriet. I tante Charlottes hus hadde jeg ofte anledning til å danse. Jeg gledet meg alltid umåtelig til det. En gang da jeg kom hjem fra et ball, spurte tante om hvem jeg hadde danset med, og jeg svarte at det visste jeg ikke, for jeg hadde moret meg så ypperlig at jeg ikke hadde lagt merke til det. Det vakte latter, og man ertet meg slik at jeg til sist ble fortvilet. Jeg forsikret, at det var mitt alvor, at de herrene jeg danset med lignet hverandre alle sammen, og de spurte gjerne om det samme, nemlig om hvordan jeg likte København og hvor lenge jeg ble der. Men nå besluttet jeg meg til å legge mer merke til dem. Fra det øyeblikket ble gleden mindre og mindre. Jeg oppdaget at det var stor forskjell på disse herrene. Jeg sa da til tante at jeg hadde besluttet meg til å bare danse med dem som jeg likte. Da hun forstod at jeg mente det alvorlig, formante hun meg om at dét slett ikke gikk an; at man måtte danse med den som tilbød seg; at en ung pike ikke engang burde våge et avslag for å sitte over, – og kusine Ida opplyste om hvor farlig slikt var med en hel del fryktelige eksempler. Kort etter ble vi invitert på ball. Også før dét var jeg urolig og søvnløs, men ikke lenger av glede. Spørsmålet om hvem jeg ville komme til å danse med fylte meg med frykt. Da vi trådte inn i salen begynte akkurat musikken, og herrene stimlet til for å engasjere. I en slags angst trengte jeg meg frem i den forreste rekken, hvor jeg så et par unge herrer som jeg syntes godt om. Jeg hadde håpet å bli bemerket av dem, men en skamfull følelse drev meg straks tilbake, og jeg skjulte meg i den bakerste damerekken. Her var det ingen som la merke til meg. Dansen var forlengst begynt, da tilfeldigvis en av mine kavalerer fra forrige ball kom og bød meg opp. Det var en fryktelig en, som aldri åpnet munnen uten for å si noe som gjorde meg forlegen. Akk – jeg vaklet et øyeblikk, men jeg klarte ikke å mot-

affektert: overspent, hysterisk sette av: amputere holder av: liker

skjente: kjeftet

formaning: sterk oppfordring

engasjere: be opp til dans

kavaler: her: dansepartner forlegen: usikker, brydd 13 | tekstsamling

391

jeg var til mote som: Jeg følte meg som

stå musikken og tonene; jeg ble grepet som av en virvel, og jeg styrtet meg inn i dansen med ham. Ikke før var den slutt, så kom en annen … Jeg var nå kommet til besinnelse igjen og ville si nei, men i det samme så jeg at tantes skarpe blikk hvilte på meg … jeg torde ikke. Slik gikk det hele aftenen, uten at jeg hadde kraft til å gjøre som jeg hadde foresatt meg. Med en utålelig følelse av skamfullhet kom jeg hjem. Jeg var til mote som om jeg var blitt dypt krenket, men ingen hadde fornærmet meg … Først utgitt i 1854–1855. Her fra Amtmannens døtre, Vigmostad & Bjørke, 2006. Språket i kildeteksten er modernisert.

OPPGAVER 1 Hvordan endrer Sofies syn på dans seg gjennom teksten, og hva kan synet på dansen fortelle om hvordan samfunnets forventninger påvirker henne? 2

Hvordan blir Sofie fortalt at hun må oppføre seg, og hvem forteller henne dette? Hvem har særlig påvirket deg gjennom barndom og ungdomstid? Dette utdraget er hentet fra Sofies dagbok. Hvilken effekt har det at leseren får tilgang til hovedkarakterens dagboksnotater, og hvorfor bruker Collett denne fortelleteknikken, tror du?

martin ernstsen (f. 19 82) er en norsk tegneserieskaper, illustratør og barnebokforfatter. Knut Hamsun kan du lese om på side 216.

392

La deg inspirere av Sofies dagbok og skriv et dagboksnotat på ca. en halv side om en situasjon der forventninger knyttet til kjønn har påvirket deg. Kanskje har det skjedd på en fest eller en fritidsaktivitet i barndommen?

Skriv en tekst på ca. 300 ord der du drøfter hva dette utdraget kan fortelle om hvordan jenter ble oppdratt i borgerskapet på 1800-tallet.

om teksten I Ernstsens prisbelønte tegneserieadaptasjon av Knut Hamsuns roman Sult, utgitt i 2019, kan man se hvordan han benytter visuelle virkemidler og tegnede bilder for å få fram sanseopplevelsene og skiftene i psyken til jeg-personen. Utdraget er hentet fra jeg-personens vandring gjennom byen nokså tidlig i teksten.

SULT (UTDRAG)

Klokken var nI. vognrammel og stemmer fylte luften, et uhyre morgenKor blandet med fotgJengernes skritt og smellene fra kuskens svøper.

denne støyende ferdsel overalt opplivet meg straks, og jeg begynte å føle meg mer og mer tilfreds.

Inntrykket av den glade morgen overveldet meg, og Jeg gav meg til å nynne av glede uten noen bestemt grunn.

13 | tekstsamling

393

394

OPPGAVER 1 Hvordan tolker du den visuelle endringen som skjer med jeg-personen i tegneserien? Skriv for eksempel noe om det endrede jegets form og farge. 2

Les om romanen Sult på side 217. På hvilken måte brukes tegningene til å framstille jeg-personens sinnstilstand og personlighet? Begrunn ved hjelp av eksempler.

Hva gjør at jeg-personen skifter sinnstilstand og slutter å være den lille, gule mannen?

Enkeltpersonens subjektive inntrykk står sentralt i romanen Sult. Hvordan kommer dette til uttrykk gjennom tegningene i tegneserien?

Les episoden slik den står beskrevet i romanen Sult: «Når man bare hadde seg litt til mat en slik lys dag! Inntrykket av den glade morgen overveldet meg, jeg ble uregjerlig tilfreds og gav meg til å nynne av glede uten noen bestemt grunn. Ved en slakterbutikk stod en kone med en kurv på armen og spekulerte på pølser til middag; idet jeg passerte henne så hun bort på meg. Hun hadde bare en tann i formunnen. Nervøs og lett påvirket som jeg var blitt de siste dager gjorde konens ansikt straks et motbydelig inntrykk på meg; den lange gule tann så ut som en liten finger som stod opp fra kjeven og hendes blikk var ennu fullt av pølse da hun vendte det mot meg. Jeg tapte med en gang appetitten og følte kvalme. Da jeg kom til basarene gikk jeg bort til springet og drakk litt vann; jeg så opp – klokken var ti i Vor Frelsers tårn.» a Hvilke virkemidler er brukt i tegneserien for å få fram jeg-personens oppfatning av kona? b Hvilken effekt gir det at tegneserien bare bruker bilder for å skildre jeg-personens inntrykk av kona?

13 | tekstsamling

395

arne garborg (1851–1924) og diktsyklusen Haugtussa, som diktet «Til deg du heid og bleike myr» (1895) er henta frå, kan du lese om på side 222. Veit du kva ei haugtusse er?

HAUGTUSSA (UTDRAG) heid: hei, høgareliggande strekning med gras eller lyng bukkeblad: plante med kvite blomstrar, brukt i folkemedisin kvad: dikt um: om sviv: dreie seg, kretse dimd: mørkt, uklart draug: gjenferd dulde: skjulte galdre-song: trolldomssong, kan trollbinde mannefall: når mange mennesker døyr sigers ljod: lyden av siger

Til deg, du heid og bleike myr med bukkeblad, der hegre stig og heilo flyr, eg gjev mitt kvad.

Eg røynde sjølv den striden stygg i mange år, med ville mod, med bøygde rygg, med svære sår.

Til deg, du visne lyng um haug, der draumar sviv, eg gjev min song um dimd og draug, og dulde liv.

Du um meg sviv, du hjå meg sit, du arme ånd! I meg du enno riv og slit i dine bånd.

Eg kjenner deg, du trollheim grå, du skugge natt! Eg rømde rædd; men stundom må eg sjå deg att.

Eg veit det vel: dei sterke troll, den vilje rik; ein båt i foss, eit kvad i moll, sløkkt i eit skrik.

Eg kjenner deg, du havsens marm med galdre-song; du gauv meg gru i rædde barm so mang ein gong.

Men lerka stig frå gløymde grav med sigers ljod; og vinden stryker inn av hav so frisk og god.

Eg kjenner striden tung og sein mot trolldoms vald. Gud hjelpe oss for brotne bein og mannefall!

Og um me kjenner gråt og gru og saknad sår, so må me lerkesongen tru, som lovar vår.

Eg kjenner deg – eg kjenner deg, som ikkje vann! – Eg såg din strid, eg veit din veg i skugge-land.

Frå Haugtussa. Aschehoug, 2000.

OPPGÅVER 1 Beskriv forma og rimmønstera i dette diktet. 2 3

om ein tolkar naturbeskrivingane som metaforarar. Reflekter over kva Veslemøy skal gå gjennom.

Kva er gjer dette diktet nyromantisk? Du kan lese om nyromantikken på side 222.

Ei sentral gjentaking her er «Eg kjenner deg». Kven er det det lyriske eget kjenner? Kva kan det bety at ho kjenner dei ulike skapningane og fenomena?

Reflekter over korleis dei underjordiske, mørke kreftene i diktet kan henge saman med det vi i dag ser på som psykisk (u)helse. Diskuter med ein medelev.

Lytt til tolkinga av «Til deg, du hei og bleike myr» på albumet Der draumar sviv (Verbaan og Undheim), som du kan finne på Spotify eller YouTube. Kva for stemning blir skapt av framføringa og musikken, og korleis synest du at stemninga passar til innhald og tema i diktet?

Dette diktet kan fortelje lesaren kva som skal skje med Veslemøy gjennom resten av diktsamlinga, 396

henrik ibsen (1828–19 0 6) var en norsk dikter og dramatiker. Han er svært sentral i norsk litteraturhistorie, og forfatterskapet hans spenner fra nasjonalromantikk via realisme og naturalisme til tidlig modernisme. Du kan lese mer om Ibsen på side 192–193 og 198–202.

om teksten Du kan lese om hele dramaet Peer Gynt, utgitt i 1867, på side 189. Utdraget her er hentet fra femte akt. En gammel Peer Gynt kommer tilbake til Norge, og i scenen under skreller han lagene av en løk mens han reflekterer over sitt eget liv og hvem han egentlig er. Til slutt ser han ungdomskjæresten Solveig, som har gått og ventet på ham alle årene han har vært i utlandet. Tror du at mennesket har en form for kjerne eller identitet som ligger under alle rollene vi spiller?

PEER GYNT (UTDRAG) Den gamle gutten fikk ty til sin mor igjen. Der står jo også: av jord est du kommen. – Hva det gjelder i livet, er å fylle vommen. Fylle den med jordløk? Det lite moner; – jeg vil være listig og sette doner. Her er vann i bekken; jeg skal ikke tørste, og får dog mellem villdyr regnes for den første. Når jeg en gang skal dø, – hva saktens vil skje, – så kryper jeg under et vindfelt tre; som bamsen en løvhaug jeg over meg kaver og risper i barken med store bokstaver: Her hviler Peer Gynt, den skikkelige fyr, keiser over all de andre dyr. – Keiser? (ler innvendig.) Du gamle spåmanns-gjøk! Du er ingen keiser; du er en løk. Nu vil jeg skalle deg, kjære min Peer! Det hjelper ikke enten du tuter eller ber. (tar en løk og plukker svøp for svøp av.) Der ligger det ytre forrevne lag; det er havnødsmannen på jollens vrag. Her er passasjer-svøpet, skralt og tynt; – har dog i smaken en snev av Peer Gynt. Innenfor her har vi gullgraver-jeget; saften er vekk, – om det noen har eiet. Dette grovskinn her med den hårde flik, det er pelsverksjegren ved Hudson-vik. Det innenfor ligner en krone; – ja takk! Det kaster vi vekk uten vidre snakk. Her er oldtidsgranskeren, kort, men kraftig. Og her er profeten, fersk og saftig. Han stinker, som skrevet står, av løgne, så en ærlig mann kan få vann i øyne. Dette svøpet, som rulles bløtaktig sammen, det er herren der lever i fryd og gammen. Det neste tykkes sykt. Det har svarte streger; – svart kan ligne både prest og neger.

vommen: magen moner: hjelper doner: snare, felle

tuter: gråter

vrag: vrak svøpet: dekkende lag, hinne

flik: liten del

tykkes: virker

13 | tekstsamling

397

rev bak øret: være lur og, eller utspekulert

plent: aldeles, fullstendig gavlen: øverste delen på en husvegg

(plukker flere på en gang.) Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? (plukker hele løken opp.) Nei-Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag, – bare mindre og mindre. – Naturen er vittig! (kaster resten fra seg.) Fanden måtte gruble! Går en i tanker, kan en lettvint snuble. Nå, jeg kan forresten ad faren flire; – for jeg ligger bunnfast på alle fire. (klør seg i nakken.) Underlig stell, det hele røre! Livet, som det kalles, har en rev bak øre. Men griper en til, setter Mikkel på spring, og en fanger noe annet – eller ingenting. (ham er kommet i nærheten av hytten, får øye på den og stusser:) Denne stuen? På moen –! Hå! (gnir øynene.) Det er plent som jeg engang skulle det byggverk kjent. – Rensdyrskallen, som spriker over gavlen – –! En havfrue, skapt som en fisk fra navlen –! Løgn! Ingen havfrue! – Nagler, – planker, – lås, som lukker for nissebukk-tanker –! SOLVEIG (synger i stuen). Nu er her stellet til pinsekveld Kjære gutten min, langt borte, – kommer du vel? Har du tungt å hente, så unn deg frist; – jeg skal nok vente; jeg lovte så sist. PEER GYNT (reiser seg stille og dødblek). En som har husket, – og en som har glemt. En som har mistet, – og en som har gjemt. – O, alvor! – Og aldri kan det lekes om! O, angst! – Her var mitt keiserdom! (løper inn over skogstien.) Fra Samlede verker, Gyldendal Norsk Forlag, 2006.

398

OPPGAVER 1 Hvilke ulike roller har Peer hatt, og hva symboliserer løken i denne scenen? 2

Peer dro ut i verden for å bli rik og berømt. Hvor kan han til slutt kan se sin «keiserdom», eller det han har søkt etter?

Samarbeid om å lage spørsmål til karakteren Peer Gynt. Hva vil dere spørre ham om etter å ha lest denne scenen? (Se gjerne på omtalen av stykket på side 192.) Spørsmålene kan utvides til et portrettintervju av Peer.

Vurder om Peer Gynt kunne ha levd i 2020-årene. Du kan lese mer om Peers egenskaper på side 192. Skriv et avsnitt der du begrunner svaret ditt.

I denne scenen kan vi se at det brukes et ord som ikke lenger er akseptabelt. Det kommer stadig debatter om hvorvidt man skal endre ordbruk i eldre tekster på grunn av ord som dette. Et eksempel er Munch-utstillingen «Gi meg et navn» i 2021, der publikum ble oppfordret til å foreslå nye navn til maleriet til høyre, under emneknaggen #gimegetnavn. Gå sammen i grupper og diskuter følgende problemstilling: Skal man endre kunst og litteratur slik at den passer til dagens samfunn? Spill gjerne inn diskusjonen som en podkast. Les mer om ladde ord på side 304.

13 | tekstsamling

399

henrik ibsen (1828–19 0 6) var en norsk dikter og dramatiker. Han er svært sentral i norsk litteraturhistorie, og forfatterskapet hans spenner fra nasjonalromantikk via realisme og naturalisme til tidlig modernisme. Fra 1870-årene skrev han dramaer som er tydelig realistiske og samfunnskritiske. Du kan lese mer om Henrik Ibsen og hans realistiske samtidsdramaer på side 201.

om teksten Du kan lese mer om skuespillet En folkefiende på side 198. Utdraget under er hentet fra fjerde akt, der doktor Tomas Stockmann snakker på et folkemøte i byen. Folkemøtet blir arrangert på grunn av doktor Stockmanns funn av forurenset vann i byens kurbad. På møtet vil ikke doktor Stockmann snakke om badevannet, men heller om hvordan borgerne i byen undertrykker sannheten.

EN FOLKEFIENDE PERSONENE dok tor tomas stockmann, badelæge. fru stockmann, hans hustru. petr a, deres datter, lærerinne. eilif morten deres sønner, 13 og 10 år gamle. peter stockmann, doktorens eldre bror, byfoged og politimester, formann i badebestyrelsen osv. morten kiil, garvemester, fru Stockmanns pleiefar. hovstad, redaktør av «Folkebudet». billing, medarbeider i bladet. skibsk aptein horster. bok trykker asl aksen. deltagere i et borgermøte, menn av alle stender, noen kvinner og en flokk skolegutter. (Handlingen foregår i en kystby i det sydlige Norge.) 4. AK T (UTDR AG)

i: dere lite på: stole på

400

DOKTOR STOCKMANN Nu vel da, mine medborgere; jeg skal ikke nærmere uttale meg om våre ledende menn. Dersom noen, av det jeg nyss har sagt, skulle innbille seg at jeg vil disse herrer til livs her i aften, så tar han feil, – ganske betydelig feil. For jeg nærer den velgjørende fortrøstning at efterliggerne, alle disse gamlinger fra en hendøende tankeverden, de besørger så ypperlig seg selv tatt av dage; der behøves ingen doktors hjelp til å påskynde deres dødelige avgang. Og det er heller ikke den slags folk som er samfunnets overhendigste fare; det er ikke dem som er de virksomste til å forgifte våre åndelige livskilder og til å forpeste grunnen under oss; det er ikke dem som er sannhetens og frihetens farligste fiender i vårt samfunn. ROP FRA ALLE KANTER Hvem da? Hvem er det? Nevn dem! DOKTOR STOCKMANN Ja, I kan lite på at jeg skal nevne dem! For det er nettopp den store oppdagelse jeg har gjort i går. (Hever stemmen.) Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet, – den er det! Nu vet I det. (Umåtelig larm i salen. De fleste skriker, tramper og piper. Noen eldre herrer

veksler stjålne øyekast og later til å gotte seg. Fru Stockmann reiser seg engstelig; Eilif og Morten går truende hen til skoleguttene, der gjør opptøyer. Aslaksen ringer med klokken og formaner til ro. Hovstad og Billing taler begge, men kan ikke høres. Endelig blir der stillhet.) ASLAKSEN Ordstyreren forventer at taleren kaller sine ubesindige ytringer tilbake. DOKTOR STOCKMANN Aldri i verden, herr Aslaksen. Det er det store flertall i vårt samfunn som berøver meg min frihet, og som vil forby meg å uttale sannheten. HOVSTAD Flertallet har alltid retten på sin side. BILLING Og det har sannheten også, gud døde meg! DOKTOR STOCKMANN Flertallet har aldri retten på sin side, sier jeg! Det er en av disse samfunnsløgne som en fri, tenkende mann må gjøre opprør imot. Hvem er det som utgjør flertallet av beboerne i et land? Er det de kloke folk, eller er det de dumme? Jeg tenker vi får være enige om at dumme mennesker er til stede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske over de kloke! (Larm og skrik.) DOKTOR STOCKMANN Ja, ja; I kan nok overskrike meg; men I kan ikke motsi meg. Flertallet har makten – dessverre –; men retten har det ikke. Retten har jeg og de andre få, de enkelte. Minoriteten har alltid retten. (Stor larm igjen.) HOVSTAD Haha; doktor Stockmann er altså blitt aristokrat siden i forgårs! DOKTOR STOCKMANN Jeg har sagt at jeg ikke gider spille et ord på den lille, trangbrystede, stakkåndede flokk som ligger akterut. Med dem har det pulserende liv ikke lenger noe å bestille. Men jeg tenker på de få, de enkelte iblant oss, som har tilegnet seg alle de unge fremspirende sannheter. Disse menn står liksom ute mellem forpostene, så langt fremskutt at den kompakte majoritet ennu ikke har rukket dit, – og der kjemper de for sannheter som ennu er for nybårne i bevissthetens verden til å ha fått noe flertall for seg. HOVSTAD Nå, så er doktoren blitt revolusjonsmann da! DOKTOR STOCKMANN Ja, så pine død er jeg så, herr Hovstad! Jeg akter å gjøre revolusjon imot den løgn at flertallet sitter inne med sannheten. Hva er det for sannheter som flertallet pleier flokke seg om? Det er de sannheter som er så vidt til års at de er på veien til å bli avfeldige. Men når en sannhet er blitt så gammel, så er den også på gode veie til å bli en løgn, mine herrer. (Latter og uttrykk av hån.) DOKTOR STOCKMANN Ja, ja, De kan tro meg om De vil, men sannhetene er slett ikke noen sånne seiglivede Metusalemer som folk biller seg inn. En normalt bygget sannhet lever – la meg si – i regelen en 17–18, høyst 20 år; sjelden lenger. Men slike alderstegne sannheter er alltid forskrekkelig skinnmagre. Og allikevel er det først da at flertallet gir seg i ferd med dem og anbefaler dem til samfunnet som sunn åndelig føde. Men der er ikke stor næringsverdi i den slags kost, kan jeg forsikre jer; og det må jeg som læge forstå. Alle disse flertallssannheter er å ligne med fjorgammel spekemat; de er liksom harske, ulne, grønnsaltede skinker. Og derav kommer all den moralske skjørbuk som grasserer rundt om i samfunnene.

stakkåndede: andpustne

metusalemer: eldgamle personer skjørbuk: sykdom som følge av mangel på C-vitamin. Her brukt i overført betydning om moralsk forfall som skyldes dårlig åndelig næring. grasserer: farer fram, herjer

13 | tekstsamling

401

forpostfekterne: pådrivere, pionerer

fritenker: en person som tenker fritt og er kritisk til tradisjoner, autoriteter og maktinstitusjoner

402

ASLAKSEN Det forekommer meg at den ærede taler skeier vel langt ut fra teksten. BYFOGEDEN Jeg må i det vesentligste tiltre dirigentens mening. DOKTOR STOCKMANN Nei, men jeg tror du er rent gal, Peter! Jeg holder meg jo så tett inn til teksten som jeg kan! For det jeg vil tale om, det er jo nettopp det at massen, flertallet, denne fandens kompakte majoritet, – at det er den, sier jeg, som forgifter våre åndelige livskilder og forpester grunnen under oss. HOVSTAD Og det gjør folkets store frisinnede flertall fordi det er sindig nok til bare å hylle de sikre og godkjente sannheter? DOKTOR STOCKMANN Akk, min snille herr Hovstad, snakk ikke om sikre sannheter! De sannheter som massen og mengden godkjenner, det er de sannheter som forpostfekterne holdt for sikre i våre bestefedres dage. Vi forpostfektere, som lever nu til dags, vi godkjenner dem ikke lenger; og jeg tror slett ikke der er noen annen sikker sannhet til enn den at intet samfunn kan leve et sunt liv på slike gamle margløse sannheter. HOVSTAD Men i stedet for å stå her og tale sånn hen i det blå, så kunne det være morsomt å få høre hva det er for noen gamle margløse sannheter vi lever på. (Tilslutninger fra flere kanter.) DOKTOR STOCKMANN Å, jeg kunne regne opp en hel hop av slikt noe styggetøy; men for det første vil jeg holde meg til en godkjent sannhet som i grunnen er en fæl løgn, men som allikevel både herr Hovstad og «Folkebudet» og alle «Folkebudet»s tilhengere lever på. HOVSTAD Og det er –? DOKTOR STOCKMANN Det er den lære som I har tatt i arv fra forfedrene, og som I tankeløst forkynner både vidt og bredt, – den lære at almuen, hopen, massen, er folkets kjerne, – at den er folket selv, – at menigmann, at disse ukyndige og uferdige i samfunnet, har den samme rett til å fordømme og godkjenne, til å styre og råde som de enkelte åndelig fornemme personligheter. BILLING Nu har jeg da gud døde meg – HOVSTAD (samtidig, roper). Borgere, legg merke til dette her! FORBITREDE STEMMER Hoho, er ikke vi folket? Er det bare de fornemme som skal styre? EN ARBEIDER Ut med den mannen som står og snakker så! ANDRE Hiv ham på porten! EN BORGER (skriker). Tut i luren, Evensen! (Veldige lurtoner høres; piper og rasende larm i salen.) DOKTOR STOCKMANN (når støyen har lagt seg noe). Men så vær da rimelige! Kan I da ikke tåle å høre sannhetens røst for én gangs skyld? Jeg forlanger jo slett ikke at I alle sammen straks på timen skal være enige med meg. Men jeg hadde jo riktignok ventet at herr Hovstad ville gi meg rett når han bare fikk summet seg litt. Herr Hovstad gjør jo fordring på å være fritenker – STUSSENDE SPØRSMÅL (dempet). Fritenker, sa han? Hva? Er redaktør Hovstad fritenker? HOVSTAD (roper). Bevis det, Doktor Stockmann! Når har jeg sagt det på trykk? DOKTOR STOCKMANN (tenker seg om). Nei, det har De død og plage rett i; – den frimodighet har De aldri hatt. Nå, jeg vil så menn ikke sette

Dem i kattepine, herr Hovstad. La det være meg selv som er fritenkeren da. For nu vil jeg av naturvitenskapen gjøre det innlysende for jer alle sammen at «Folkebudet» trekker jer skammelig efter nesen når det forteller jer at I, at almuen, at massen og mengden er folkets rette kjerne. Det er bare en avisløgn, ser I! Almuen er ikke annet enn det råstoff som folket skal gjøre folk av. (Knurren, latter og uro i salen.) DOKTOR STOCKMANN Ja, er det da ikke så det går til i hele den øvrige levende verden? Hvilken forskjell er der ikke mellem en kultivert og en ukultivert dyrefamilie? Se bare på en gemen bondehøne. Hva kjøttverdi har slik en forkrøplet hønseskrott? Det er ikke stort, det! Og hva er det for slags egg den legger? En noenlunde ordentlig kråke eller korp kan verpe omtrent likså gode egg. Men ta så for jer en kultivert spansk eller japanesisk høne, eller ta en fornem fasan eller kalkun; – jo, da ser I nok forskjellen! Og så vil jeg nevne hundene, som vi mennesker er så overmåte nær i slekt med. Tenk jer nu først en simpel almuehund, – jeg vil si, slik en ekkel, ragget, pøbelaktig kjøter, som bare renner gatelangs og sviner husveggene til. Og still så kjøteren sammen med en puddelhund, som gjennem flere slektsledd stammer fra et fornemt hus, hvor den har fått fin føde og hatt anledning til å høre harmoniske stemmer og musikk. Tror I ikke at kraniet hos puddelen er ganske annerledes utviklet enn hos kjøteren? Jo, det kan I lite på! Det er slike kultiverte puddelhvalpe, som gjøglerne avretter til å gjøre de aller utroligste kunststykker. Slikt noe kan en gemen bondekjøter aldri lære om den så sto på sitt hode. (Larm og løyer høres rundt omkring.) EN BORGER (roper). Vil De nu gjøre oss til hunde også? EN ANNEN MANN Vi er ikke dyr, herr doktor! DOKTOR STOCKMANN Jo så min sel og salighet er vi dyr, far! Vi er så gode dyr, alle sammen, som noen mann vil forlange. Men fornemme dyr finnes det riktignok ikke mange av iblant oss. Å, der er en ganske forskrekkelig avstand mellem puddelmennesker og kjøtermennesker. Og det er det løyerlige ved tingen at redaktør Hovstad er ganske enig med meg så lenge talen er om de firbente dyr – HOVSTAD Ja la dem gå for dem de er. DOKTOR STOCKMANN Ja vel; men så snart jeg utvider loven til de tobente, så stopper herr Hovstad opp; så tør han ikke mene sine egne meninger lenger, ikke tenke sine egne tanker til ende; så stiller han heller læren på hodet og forkynner i «Folkebudet» at bondehanen og gatekjøteren – det er just de riktige prakteksemplarer i menasjeriet. Men slik går det alltid så lenge det almueaktige sitter i kroppen på en, og så lenge en ikke har arbeidet seg ut til åndelig fornemhet.

allmuen: mennesker som bor i et område. Kan brukes nedsettende om den uopplyste, lite utdannede delen av befolkningen.

menasjeriet: stor og blandet samling av noe (for eksempel dyr)

Fra Samlede verker. Gyldendal. 2006..

13 | tekstsamling

403

OPPGAVER 1 Hva vil du si at doktor Tomas Stockmann prøver å overbevise om her, og hvilke appellformer er argumentasjonen hans mest preget av? Begrunn med eksempler. 2

Hva mener doktor Stockmann med «Alle disse flertallssannheter er å ligne med fjorgammel spekemat; de er liksom harske, ulne og grønnsaltede skinker. Og derav kommer all den moralske skjørbuk som grasserer rundt om i samfunnene»? Hvilken effekt har dette språklige bildet? Doktor Stockmann argumenterer for at «de kloke», altså mindretallet med utdanning og kunnskap, må få bestemme over «de dumme», majoriteten som ikke har det samme kunnskapsnivået. For å få fram poenget sitt sammenlikner han mennesker med hvordan dyr har utviklet seg gjennom avl, og at det er forskjell på en fornem kalkun og en bondehøne, eller på en kjøter og en puddel: a Hvorfor når ikke Thomas Stockmann gjennom til publikum med argumentasjonen sin?

404

b Les mer om Darwins evolusjonslære på side 199 for å forstå hvorfor Stockmann argumenterer slik han gjør. Hvordan kan du se at Stockmann bruker sosialdarwinistiske argumenter? c Kan du finne eksempler på situasjoner i dag der ekspertminoriteter bestemmer over majoriteten? 4

På bakgrunn av det doktor Stockmann sier på folkemøtet, blir han utpekt som «folkefiende». Han og familien blir utstøtt fra byen. Finn ut hva som har skjedd med virkelige varslere i vår egen samtid, hvordan det har gått med dem. Presenter varslerne for hverandre i grupper.

Skriv en fagartikkel der du drøfter hvordan utdraget fra En folkefiende kan ses i sammenheng med konteksten stykket ble skrevet i. Vurder til slutt om utdraget kan være relevant i dag. Bruk gjerne skriveramma for norskfaglige artikler som du finner på side 22, og informasjon om konteksten til stykket på side 199.

alex ander kiell and (1849 –19 0 6) var en norsk forfatter som skrev realistisk og samfunnskritisk skjønnlitteratur i 1880-årene. Han var politisk aktiv som skribent, redaktør og borgermester i Stavanger.

om teksten Du kan lese mer om novellen «En god samvittighet» på side 196. Burde fattige mennesker være moralske og følge moralske regler for å fortjene hjelp og pengestøtte?

EN GOD SAMVITTIGHET Utenfor advokat Abels haveport holdt en liten, elegant vogn, forspent med to fete, blanke hester. På seletøyet fantes det hverken sølvbeslag eller annet metall, alt var matt sort, og alle spenner var overtrukket. I lakkeringen på vognen var det en liten skygge av mørkegrønt, hyndene hadde en beskjeden støvgrå farve, og det var først på nært hold man oppdaget at betrekket var av den sværeste silke. Kusken så ut som en engelsk prest – i sort tettknappet frakk med en liten oppstående krave og stivt hvitt halsbind. Fru Warden, som satt alene i vognen, bøyet seg fremover og la hånden på det elfenbens håndtak; hun steg langsomt ut, trakk den lange kjole efter seg og lukket omhyggelig vogndøren. Man kunne undre seg over at kusken ikke steg av for å hjelpe; de fete hester så ikke ut som om de ville finne på galskaper om han slapp tøylene. Men når man betraktet dette urokkelige ansikt med de verdige, gråsprengte whiskers, forstod man straks at det var en mann som visste hva han gjorde, og aldri forsømte noe av sin plikt. Fru Warden passerte gjennom den lille have foran huset og trådte inn i havestuen. Døren til det neste værelse stod halvåpen, og der inne så hun husets frue ved et stort bord bedekket med bunker av lyst tøy og spredte nummer av «Bazaren». «Ah – hvor du kommer beleilig – søte Emilie!» ropte fru Abel, «jeg er ganske fortvilet over syjomfruen: hun kan ikke finne på noe nytt. Og her sitter jeg nu og søker i ‘Bazaren’. Kjære! legg ditt sjal og kom og hjelp meg; – det er en spaserkjole!» «Jeg er nok lite skikket til å hjelpe deg, hvis det gjelder pynt», svarte fru Warden. Den gode fru Abel stirret på henne; der var noe foruroligende i tonen, og hun hadde en umåtelig respekt for sin rike venninne. «Du husker visst jeg fortalte deg forleden at Warden har lovet meg – det vil si» – rettet fru Warden seg selv – «han hadde bedt meg bestille en ny silkekjole» – «Hos madame Labiche – ja visst!» – avbrøt fru Abel, «og nu er du formodentlig på veien til henne? – Å ta meg med! – det er så morsomt!» «Jeg kjører ikke til madame Labiche» – svarte fru Warden nesten høytidelig. «Men Gud – hvorfor ikke?» – spurte hennes venninne og gjorde sine gode, brune øyne sirkelrunde av forbauselse. «Ja – jeg skal si deg» – svarte fru Warden, «jeg synes ikke at vi med god samvittighet kan gi så mange penger ut til unødig stas, når vi vet at i byens utkanter – i selve den by hvor vi bor, lever det folk i hundrevis, som lider nød – bokstavelig talt: nød!»

hyndene: flate benkeputer

whiskers: kinnskjegg

«bazaren»: et magasin

13 | tekstsamling

405

armoden: fattigdom, nød

406

«Ja – men» – innvendte fru Abel og kastet et usikkert blikk henover sitt bord, «det er nu engang så her i verden; vi vet jo at ulikheten» – «Vi bør vokte oss for å forøke ulikheten og heller gjøre hva vi kan for å utjevne den», avbrøt fru Warden. Og det forekom fru Abel at hennes venninne kastet et misbilligende blikk henover bordet, tøyene og «Bazaren». «Det er jo bare alpakka» – innskjøt hun fryktsomt. «Gud bevares – Caroline!» ropte fru Warden, «tro endelig ikke at jeg bebreider deg noe. Det er jo ting som så ganske avhenger av hvert menneskes oppfatning; – enhver får handle således som han synes han kan forsvare det overfor sin samvittighet». Samtalen førtes ennu en stund; og fru Warden fortalte at det var hennes hensikt å kjøre ut i den usleste av forstedene, for med egne øyne å forvisse seg om tilstanden blant de fattige. Den foregående dag hadde hun lest en årsberetning fra et privat velgjørenhetsselskap, hvorav hennes mann var medlem. Hun hadde med vilje unnlatt å søke opplysning hos politiet eller fattigvesenet; det var nettopp hennes hensikt selv – personlig å oppsøke armoden, lære den å kjenne og så hjelpe. Damene skiltes litt koldere enn sedvanlig. De var begge i en alvorlig stemning. Fru Abel forble i havestuen; hun følte slett ikke lenger noen lyst til å ta fatt på spaserkjolen igjen, – skjønt tøyet virkelig var så smukt. Hun hørte den bløte lyd av vognen som rullet bort på den glatte vei i villakvarteret. «Hvilket godt hjerte Emilie har» – sukket hun. Intet kunne nu være mere fjernt fra den godmodige fruens karakter enn misunnelse; og allikevel – det var med en følelse av den art at hun i dag så efter den lette vogn. Men om det var venninnens gode hjerte eller den nydelige vogn hun misunte henne, var ikke godt å vite. Kusken hadde sin ordre, den han hadde mottatt uten å fortrekke en mine; og da det ikke fantes innvendinger i hans munn, kjørte han dypere og dypere inn i de forunderligste gater i fattigkvarteret med et ansikt som om han kjørte til hoffball. Endelig fikk han befaling til å stanse, og det var også på høy tid. For gaten ble trangere og trangere, og det så ut som om de fete hester og den fine vogn om et øyeblikk ville bli sittende fast som en propp i en flaskehals. Den urokkelige viste intet tegn på engstelse, skjønt situasjonen i virkeligheten var fortvilet. Et vittig hode, som stakk ut av et takvindu, anbefalte ham endog å slakte hestene på stedet, da de dog aldri kunne komme levende ut igjen. Fru Warden steg ut og bøyet inn i en enda trangere gate; hun ville oppsøke det verste. I en dør stod en halvvoksen pike; fruen spurte: «Bor her meget fattige folk i dette hus?» Piken lo og svarte noe, idet hun strøk tett forbi i den trange dør. Fru Warden forstod ikke hva hun sa; en fikk et inntrykk av at piken hadde sagt noe stygt. Hun trådte inn i det første værelse hun traff. Det var ikke noe nytt for fru Warden at fattige folk aldri holdt sine rom tilstrekkelig utluftet. Men hun ble allikevel så betatt av den atmosfære hun begynte å innånde, at hun var glad ved å få sette seg på ovnsbenken.

Det var noe i den håndbevegelsen hvormed konen i stuen strøk de klær som lå på benken, ned på gulvet, og i det smil hvormed hun innbød den fine dame til å ta plass, som var påfallende for fru Warden. Det gjorde inntrykk av at den stakkars kvinne hadde kjent bedre dager; – skjønt hennes bevegelser var mere feiende enn egentlig fine og smilet langtfra behagelig. Det lange slep av fruens perlegrå visittkjole lå utover det sorte gulv, og idet hun bøyet seg og trakk det til seg, måtte hun selv tenke på et uttrykk hos Heine: «hun så ut som en bonbon som er falt i sølen.» Samtalen begynte og førtes som det slags samtaler pleier å føres. Om hver var forblitt i sitt sprog og innen sin tankegang, ville disse to kvinner ikke ha forstått et ord av hinannen. Men da den fattige alltid kjenner den rike så meget bedre enn den rike kjenner den fattige, så har denne siste tilegnet seg et eget sprog – en egen tone, som erfaring har lært ham å bruke når det gjelder å bli forstått; – det vil si forstått således at den rike får lyst til å være velgjørende. Nærmere hinannen kunne de aldri komme. Dette sprog forstod den fattige kone til fullkommenhet, og fru Warden hadde snart et omriss av hennes elendige tilværelse. Hun hadde to barn – en gutt på fire, fem år, som lå på gulvet, og et lite barn ved brystet. Fru Warden betraktet det lille gråaktige vesen og kunne ikke begripe at det allerede var tretten måneder gammelt. Selv hadde hun hjemme i vuggen en liten koloss på syv måneder, som var minst en halv gang så stor. «De må gi barnet noe styrkende» – sa hun; det foresvevet henne noe om Kindermehl og appelsingelé. Ved ordene «noe styrkende» reiste det seg et lurvet hode i sengehalmen; det var en blek huløyet mann med et stort ulltørkle om hodet. Fru Warden ble redd. «Deres mann?» – spurte hun. Den fattige kone svarte ja –, det var hennes mann. Han var ikke gått på arbeide i dag, fordi han hadde sådan tannpine. Fru Warden hadde selv hatt tannpine og visste hvor vondt det er. Hun talte noen ord av oppriktig medfølelse. Mannen mumlet noe og la seg ned igjen, og i det samme oppdaget fruen en person hun ikke før hadde bemerket. Det var en ganske ung pike, som satt i kroken på den annen side av ovnen. Hun stirret et øyeblikk på den fine dame, men trakk straks hodet til seg og bøyet seg forover med ryggen nesten vendt mot den fremmede. Fru Warden tenkte at den unge pike hadde et håndarbeide i fanget, som hun ville skjule; kanskje var det noe gammelt tøy hun satt og lappet. «Men hvorfor ligger den store gutt på gulvet?» – spurte fruen. «Han er lam» – svarte moren. Og nu fulgte en omstendig beskrivelse og megen lamenteren over den stakkars gutt, som var blitt lam i hoftene efter skarlagensfeberen. «De må kjøpe ham» – begynte fru Warden – «en rullestol» – ville hun ha sagt. Men det falt henne inn at det var bedre hun kjøpte en selv. Det var ikke gavnlig at fattige fikk mange penger mellom hendene; men noe ville hun dog gi konen straks. For her ville hun hjelpe, her var virkelig trang til stede; og hun grep i lommen efter sin portemoné. Den var der ikke. Det var ergerlig – den måtte ligge i vognen. Nettopp som hun ville beklage sitt uhell for konen og love henne å sende penger senere, gikk døren opp og en velkledt herre trådte inn. Hans ansikt var meget fyldig og av en egen tørr blekhet, som om han spiste mel.

bonbon: drops

hinannen: hverandre

kindermehl: morsmelkerstatning

lamenteren: klagesang

gavnlig: til hjelp portemoné: pengepung, lommebok

13 | tekstsamling

407

fattigforstander: en som hjalp de fattige, ofte ansatt i menigheten

fruentimmer: kvinnemenneske (nedsettende)

408

«Fru Warden! – formoder jeg» – sa den fremmede herre, «jeg traff Deres vogn oppe i gaten; og her bringer jeg Dem – formodentlig Deres portemoné?» Fruen så på den, jo – ganske riktig, det var hennes; på den glatte elfenbens flate stod E.W. innlagt med sort. «Jeg så den tilfeldigvis, idet jeg dreiet om et hjørne, i hendene på en pike – en av de verste i kvarteret» – forklarte den fremmede; «jeg er fattigforstander i distriktet» – la han til. Fru Warden takket, skjønt mannen ingenlunde behaget henne. Men da hun atter vendte seg mot stuen, ble hun ganske forskrekket over den forandring som med ett var foregått med beboerne. Mannen satt overende i sengen og glodde på den fete herre, konen hadde fått et stygt smil, og om det så var den lille lamme stakkar, så hadde han veltet seg mot døren og støttet på sine tynne armer stirret han opp som et lite dyr. Og i alle disse øynene var der det samme hat, den samme kampferdige tross, og det kjentes for fru Warden som om det la seg uhyre avstander mellom henne og den stakkars kvinne, som hun nettopp hadde talt så åpent og fortrolig med. «Så du ser slik ut i dag – Martin!» sa herren med en ganske ny stemme, «jeg kunne tenke at du var med i natt. Jaja! – i eftermiddag kommer de efter deg; du skal innsettes på to måneder». Plutselig – som et vannfall brøt det løs: Mannen og konen i munnen på hinannen, piken bak ovnen kom frem og stemte i, den lamme skrek og veltet seg, – ord kunne ikke skjelnes, men lyden, øynene, hendene – det var som om den lille kvalme stue måtte sprenges av den ville lidenskap som eksploderte. Fru Warden ble blek og reiste seg; herren åpnet døren og begge skyndte seg ut. I gangen hørte hun en skrekkelig fruentimmerlatter bak seg. Det måtte være konen, – den samme kone som hadde talt så blidt og mismodig om de stakkars barn. Hun følte halvveis uvilje mot en mann som hadde fremkalt den rystende forandring, og da de nu fulgtes oppover gaten, hørte hun på ham med et koldt, fornemt uttrykk. Men litt efter litt forandredes hennes mine; der var i virkeligheten så meget i hva han sa. Fattigforstanderen talte om hvor godt det gjorde ham å se at en dame som fru Warden hadde så meget hjerte for de stakkars fattige. Var det enn å beklage at selv den mest velmente hjelp så ofte kom i uheldige hender, så var det dog alltid noe skjønt og oppløftende at en dame som fru Warden – «Men» – avbrøt hun, «trenger da ikke disse mennesker i høy grad til hjelp? – Jeg fikk det inntrykk at spesielt konen engang har sett bedre dager, og at hun – hvis hun i tide ble hjulpet – muligens kunne heves opp igjen». «Det gjør meg ondt å måtte si Dem – frue! at hun har vært et meget beryktet fruentimmer», sa fattigforstanderen i en mildt, beklagende tone. Det gjøs i fru Warden. Med et sådant fruentimmer hadde hun talt – og talt om barn; hun hadde endog nevnt sitt eget barn, som lå hjemme i sin rene vugge. Det var nesten som om hun måtte skynde seg hjem og se om det var like sunt og rent. «Og den unge pike?» spurte hun fryktsomt.

«Ja – fruen bemerket vel hennes hm! – hennes tilstand?» «Nei – De mener?» Den fete herre hvisket noen ord. Fru Warden fór sammen. «Med mannen! – mannen i huset?» «Ja – frue; det gjør meg ondt å måtte fortelle Dem det; men De kan tenke Dem at disse mennesker» – og han hvisket igjen. Det var for meget for fruen. Hun ble nesten svimmel og tok imot herrens arm. De gikk nu hurtig henimot vognen, som holdt litt lenger borte enn hun hadde forlatt den. For den urokkelige hadde utført et kunststykke, som selv det vittige hode hadde anerkjent med en utsøkt ed. Efter en tidlang å ha sittet stille som et lys på bukken, hadde han latt de fete gå skritt for skritt tilbake, inntil det kom en liten utvidelse av gaten – umerkelig for alle andres øyne enn en utlært herskapskusks. En hel yngel av lurvete barn svermet om vognen og gjorde hva de kunne for å bringe de fete ut av fatning. Men den urokkeliges ånd var i dem. Og efterat han med et rolig blikk hadde målt avstanden mellom to trappetrinn på hver side av gaten, lot han de fete langsomt og skritt for skritt gjøre en vending – så skarp, så knapp, at det så ut som om den fine vogn måtte brytes i stumper og stykker, men så akkurat at det ikke var en tomme hverken for meget eller for lite på noen kant. Nu satt han atter rank som et lys og målte enda en gang med øynene avstanden mellom trappetrinnene. Han noterte endog i sin hukommelse nummeret på den politibetjent som hadde overvært kunststykket, for å ha et vidne å påberope seg, om hans beretning ikke skulle bli trodd i stallen. Fru Warden lot seg hjelpe i vognen av fattigforstanderen. Hun bad ham se innom den følgende dag og gav ham sin adresse. «Til advokat Abel!» – ropte hun til kusken; den fete herren blottet sitt hode med et melet smil, og vognen rullet bort. Efter hvert som de fjernet seg fra den fattige bydel, ble vognens bevegelser roligere og farten øket. Og da de kom ut på den brede beplantede vei som førte gjennom villakvarteret, snøftet de fete med velbehag i den rene fine luft fra havene, og den urokkelige slo uten noen som helst nødvendighet tre kunstmessige praktsmell. Også fru Warden kjente hvor godt det gjorde henne å komme ut igjen i frisk luft. Hva hun hadde opplevet, og enda mere hva hun hadde hørt av fattigforstanderen, hadde lagt seg nesten bedøvende over henne. Hun begynte å klare for seg selv den umåtelige avstand mellom henne og disse mennesker. Det var ofte forekommet henne som et altfor tungt, ja nesten hårdt sted – dette: Mange er de kalte, men få er de utvalgte. Nu forstod hun at det måtte være så. Hvorledes skulle mennesker – i den grad forvorpne – kunne heve seg til en moralsk høyde som bare noenlunde kunne svare til de strenge fordringer. Hvorledes måtte det se ut i disse elendiges samvittighet! – og hvorledes skulle de vel kunne motstå livets mangehånde fristelser! Hun visste selv hva fristelse var! – hadde hun ikke en å kjempe mot – kanskje den farligste av dem alle! – Rikdommen, om hvilken det står skrevet så hårde ord. Hun gyste ved tanken om hvorledes det ville gå, hvis dette dyr av en mann og disse elendige kvinner plutselig fikk en rikdom i hende.

de fete: hestene

forvorpne mennesker: mennesker med dårlig moral

13 | tekstsamling

409

groom: tjener eller den som satt ved siden av kusken

410

I sannhet, rikdommen var ingen ringe prøvelse. Det var ikke lenger siden enn i forgårs at hennes mann hadde fristet henne med en liten prektig tjener – en fullstendig engelsk groom. Men hun hadde stått imot og svart: «Nei, Warden! – det er ikke rett; jeg vil ikke ha tjener på bukken. Vi er kanskje rike nok til det; men la oss vokte oss for overdådighet. Jeg kan så menn godt hjelpe meg selv ut og inn av vognen, og kusken skal heller ikke stige av for min skyld.» Det gjorde henne godt å tenke på dette nu; og hennes øyne dvelte med velbehag ved den tomme plass på bukken ved siden av den urokkelige. Fru Abel, som gikk og ryddet Bazarer og tøystykker bort fra det store bord, ble overrasket ved å se sin venninne så snart tilbake. «Nu – Emilie! er du allerede der! Jeg sa nettopp til syjomfruen at hun kunne gå igjen. Hva du før forklarte meg, har ganske betatt meg lysten til den nye kjole; jeg kan jo også nok hjelpe meg uten» – sa den gode fru Abel; men hennes leber dirret litt mens hun talte. «Enhver får jo handle efter sin samvittighet», svarte fru Warden stille, «men jeg tror også at man kan være for skrupuløs». Fru Abel så opp, det hadde hun ikke ventet. «Ja, hør nu hva jeg har opplevet», sa fru Warden og begynte å fortelle. Hun skildret det første inntrykk av det kvalme rom og de forkomne mennesker; dernest omtalte hun tyveriet av portemonéen. «Ja, min mann påstår nu alltid at det slags mennesker ikke kan la være å stjele», sa fru Abel. «Jeg frykter din mann har mere rett enn vi tror», svarte fru Warden. Så berettet hun om fattigforstanderen og om den utakknemlighet disse folk hadde lagt for dagen overfor ham, som dog daglig drog omsorg for dem. Men da hun kom til det hun hadde hørt om den fattige kones fortid, og enda mere da hun fortalte om den unge pike, ble den gode fru Abel så betatt at hun måtte be piken bringe portvin. I det samme karaffeloppsatsen ble brakt inn, hvisket fru Abel til piken: «La syjomfruen vente.» «Og så kan du tenke deg», fortsatte fru Warden, «– ja, det er nesten ikke mulig å fortelle» – og hun hvisket: «Hva sier du – i én seng – alle sammen! – men det er jo opprørende!» ropte fru Abel og slo hendene sammen. «Ja – for en time siden ville heller ikke jeg ha trodd sådant mulig», svarte fru Warden, «men når man selv har vært på stedet og personlig forvisset seg om» – «Gud! – at du våget deg derut – Emilie!» «Jeg er glad at jeg har gjort det; og enn mere må jeg prise den lykkelige tilskikkelse at fattigforstanderen kom just i rette tid. For likeså oppløftende som det er å hjelpe den dydige armod, som i all sin tarvelighet lever rent og nøysomt; – likeså opprørende ville det ha vært om jeg hadde bidratt til å tilfredsstille sådanne menneskers onde tilbøyeligheter.» «Ja, du har rett – Emilie! – jeg kan bare ikke forstå hvorledes mennesker i et kristent samfunn – døpt og konfirmert – bare kan bli således! De har jo hver dag – iallfall hver eneste søndag – anledning til å høre kraftige, inntrengende prekener; og en Bibel skal – efter hva jeg har hørt – være å få for en utrolig ringe pris.»

«Ja – og når vi så tenker oss», – tilføyet fru Warden, «at ikke engang hedningene – som er uten alle disse goder – at de ikke engang har noen unnskyldning; – for de har jo samvittigheten». «Og den taler sannelig høyt nok for hver den som vil høre» – utbrøt fru Abel med kraft. «Ja – det vet Gud den gjør», svarte fru Warden og så hen for seg med et alvorlig smil. Da venninnene skiltes, omfavnet de hinannen hjertelig. Fru Warden la sin hånd på det elfenbens håndtak, steg inn i vognen og trakk sin lange kjole efter seg. Derpå lukket hun vogndøren – ikke med et smell, men langsomt og omhyggelig. «Til madame Labiche!» – ropte hun til kusken; og i det samme vendte hun seg mot venninnen, som var fulgt helt ned til haveporten og sa med et stille smil: «Nu kan jeg dog gudskjelov med god samvittighet bestille min silkekjole.» «Ja, det vet Gud du kan!» svarte fru Abel og så efter henne med tårer i øynene. – Derpå skyndte hun seg inn. Fra Nye Novelletter, 1880. Her fra Vår egen litteratur. Brikt Jensens lesebok for de tusen hjem, 1991.

OPPGAVER 1 Hva er handlingen i denne teksten? Lag handlingen om til en tegneseriestripe, eller skriv et kort sammendrag. 2

Hvordan opplever fru Warden møtet med den fattige familien, og hvordan forandrer hennes inntrykk seg etter samtalen med fattigforstanderen?

Hvordan kan ironien i tittelen på denne novellen være viktig for å få forstå samfunnskritikken?

Hvorfor beskrives vogna og kusken til fru Warden så detaljert, tror du? Diskuter med en medelev.

Hvilken samfunnsgruppe i sin samtid representerer fru Warden? Kan hun ses som representant for ei gruppe i dag? Her kan du tenke på ei gruppe i verdenssammenheng.

Reflekter over hvordan vi forholder vi oss til fattige mennesker i dagens samfunn, både globalt og i Norge. Er Kiellands samfunnskritikk fortsatt relevant? Denne oppgaven kan utvides til en fagartikkel der du drøfter spørsmålet over. Bruk skriveramma for norskfaglige artikler som du finner på side 22.

13 | tekstsamling

411

christian krohg (1852–1925) var en norsk kunstmaler og forfatter som knyttes til naturalistisk kunst og litteratur. Han var en del av kunstnerkretsen Kristiania-bohemen og aktiv i sedelighetsdebatten som foregikk i samtiden. Du kan lese mer om Kristiania-bohemen og sedelighetsdebatten på side 210 .

om teksten Romanen Albertine kan leses som et innlegg i sedelighetsdebatten. Boka vakte oppsikt da den kom ut i Kristiania (Oslo) i 1886. Utdraget nedenfor er de aller siste sidene av romanen. Vi treffer Albertine når hun er på vei inn til legeundersøkelse. En slik undersøkelse var obligatorisk for prostituerte. Albertine er ikke prostituert, men er likevel blitt innkalt etter at hun er blitt voldtatt av en politimann. Hvilke overlevelsesmekanismer kan slå inn hos et menneske når man tvinges inn i truende situasjoner eller utsettes for overgrep?

ALBERTINE (UTDRAG) X

jossa evensen: venninne av Albertine

dis: å si «De» til hverandre (i motsetning til å være dus og si «du»). Markerer avstand. 412

«Værsgo», sa konstabelen og pekte innover en lang, mørk gang. – – – Hun var endelig blitt ført inn og så hans sorte, kortklipte isse bøyd over en protokoll bak en fengselsgul skranke. «Albertine Kristiansen», meldte konstabelen og gikk ut. Winther så flyktig fra siden på henne, reiste seg og gikk frem og tilbake med hendene i lommen. «Albertine Kristiansen», sa han, «hva er det egentlig De lever av – bor hos Deres foreldre, kan jeg tenke? – Ja, det er vel bare så av og til, etter hva jeg hører. – De, Albertine Kristiansen – De – De er inne på et farlig skråplan. – Her foreligger flere meldinger, jeg sier ikke hvem det er fra, det er fra noen venninner av Dem, – det er dårlige venninner De har. – De har omgås meget med Jossa Evensen før, og nå har De begynt igjen, sies det – det foreligger som sagt flere klager. – Her er en fra en av byens beste familier. En ung sønn av huset har vært borte i flere netter, og han har vært sammen med Dem. Det blir vel intet annet for enn å la Dem undersøke av legen. – Nå, hvorfor svarer De ingenting? Man pleier da iallfall be om å slippe og love å forbedre seg – i så fall kunne jeg jo ta under overveielse –. De er, om jeg så måtte uttrykke meg, inne på en meget farlig vei – en ung pike som ikke lever skikkelig, bringer en forferdelig ulykke over seg selv og over sin familie. – Hvorfor svarer De ikke? – Ler De? De vil nok snart få noe å le av! – Jeg tenker det er best De kommer inn til legen. – Hva sier De om det?» Hun var blek og lo. Hun hørte nok han talte om legen, men – ville han late som han aldri hadde sett henne før – han? Hun syntes hun så ham stå foran vaskevannsbollen igjen. – Han bet seg i leppen. «Jeg hadde tenkt å la Dem gå gjennom denne døren», han pekte på en dør til venstre, «så var det ingen som så Dem». Hun lo høyt. «Er vi blitt Dis nå da, Emil?» Han gikk fort hen og rev døren opp. «Fredriksen!» «Før henne inn til legen!»

Albertine lo. «Du Emil, du har glemt en nattskjorte og et par tøfler hos meg – vil du ikke komme og hente dem?» «Ta Dem i akt De», sa han kaldt; «Holder De på lenger med denne måten å snakke på her, så går det Dem enda verre.» «Mangelsgård vel», sa hun og lo. Winter vinket til konstabelen, han tok henne fast i armen og ledet henne ut. Da med en gang skjønte hun det riktig. «Doktoren! Nei – nei – nei,» hvisket hun til konstabelen, «jeg vil ikke, jeg vil ikke – la meg gå, jeg skal være skikkelig, jeg skal aldri gå ut mer, å la meg gå! La meg få tale med fullmektigen igjen!» «Kom her», sa han. Det duftet sterkt av moskus i det værelse han førte henne inn i, og raslet i silke og stiveskjørter. Til venstre var en dør der det kom en ut med svær hatt og knappet sine hansker og så på henne og mønstret henne fra topp til tå og smilte kjent. Huff da! Og hun trakk seg tilbake for alle disse sminkede øyne og klemte seg inn til konstabelen. «Kom nå!» sa konstabelen. De så på henne alle sammen og småsmilte. Konstabelen lukket opp døren, og glad over å slippe å bli sett lenger på av alle disse sminkede, frekke Vika-tøsene skyndte hun seg over terskelen og gjorde et par forte skritt inn på gulvet i det giftiggrønne værelset med de fengselsgule trepanelinger og fengselsgule tremøbler på det grå gulv. Men plutselig stanset hun brått opp. – Været gikk fra henne, og hun snappet etter ånde, mens knærne skalv imot hverandre. Der, like imot henne, på den annen side av det store, fengselsgule bordet midt i værelset – der stod den jo – stolen, den forferdelige stol, hennes evige skrekk, hennes uavlatelige angst, men som hun hadde glemt igjen en stund der ute under de offentlige fruentimmernes frekke øyne. Der stod den, høy og fæl, minst en meter høyere enn bordet, med en halvrund innskjæring i det brunslitte, lærbetrukne sete og en lav, skrå rygg, der stod den, og viste sin uhyggelige profil, og foran den lille trappen som førte opp til setet stod en ung herre som hun ofte hadde sett ved musikken på Karl Johan – med en sort liten knebel og mørke øyne og rettet på sin lorgnett mens han ventet på henne. Blodet banket i tinningene, knærne skalv imot hverandre, og hun snappet tungt etter været. Umulig, umulig, hun måtte synke i jorden av skam. – Aldri stige opp på det forferdelige fengselsgule stillaset … bare hun hadde kunnet synke rett ned i jorden! Men med en befalende gestus pekte han dit hen, den eldre, lyse, skjeggløse herre som stod der borte ved den fengselsgule vasken mellom vinduene og tørret hendene på det hvite håndkle. – Han pekte der hen med den hvite, halvvåte hånden så befalende at hun gikk, syntes ikke hun kunne, men gikk allikevel bortover det grå gulvet langs det store, gule bordet. Foran stolen, ved trappen stanset hun med nedslagne øyelokk og øynene festet i gulvet, og den unge herren med den sorte knebelen som hun kjente fra musikken, rettet igjen på lorgnetten og sa ganske likegyldig –: «Værsgo, sett Dem opp!» Hun så opp på ham med store, forvillede øyne, som om hun ikke forstod.

mangelsgård: arbeidsanstalt for fattige og utstøtte

moskus: parfymeduft

vika-tøsene: mange av de prostituerte i Kristiania oppholdt seg i området der Vikaterrassen ligger i dag

offentlige fruentimmerne: de prostituerte

knebel: bart lorgnett: briller uten stenger

13 | tekstsamling

413

blottede legeme: avkledde kropp

414

Men han rørte ikke en muskel i ansiktet, bare pekte på den lille trappen og sa –: «Vil De gå opp de trinnene der og sette Dem på det setet der» – og med et lite smell lot han hånden falle flat ned på lærbetrekket. Hun ble stående enda et sekund, så grep hjelpeløsheten henne helt, og igjen gikk benene mekanisk av sted og bar henne oppover trinnene. Men kommet opp på det øverste trinnet vendte hun seg lynsnart om, og idet hun dumpet ned i setet med knærne presset tett imot hverandre, grep hun med begge hender om dem og glattet kjolen godt ned om legger og ankler og ble så sittende der med én hånd på hvert kne, bøyd litt forover og stirret der oppe fra sitt opphøyde sete forvillet ned på assistenten og på doktoren og på doktoren og på assistenten. Men ingen av dem så på henne. Doktoren hengte rolig det hvite håndkle fra seg på den fengselsgule paneling og satte seg hen ved det store gule bordet foran protokollen – og assistenten så ikke høyere opp enn til stolens sete og sa rolig belærende: «Du må sette deg helt inn i setet og lene deg tilbake mot ryggen.» Hun så seg hjelpeløst om, og svetten sprang kald frem på tinningene, men så plutselig flyttet hun seg helt inn i setet og falt med håndbaken over øynene og et eneste tørt hulk tilbake mot stolens sterkt bakoverbøyde rygg, mens hun uvilkårlig uten å vite det presset knærne hardt imot hverandre som i bevisst angst for det som nå skulle skje. Og mens hun lå der med hånden for øynene, tilbakelent oppe i den høye stolen, med leggene og føttene hengende ned fra kanten av setet, nesten bevisstløs av skam, følte hun klærne bli brettet opp om hoftene og lagt henover brystet. Og det ble kaldt omkring de sammenpressede knær, og på hvert av dem la det seg en varm hånd, som tok tak og ville bryte dem fra hverandre. Hun bet tennene sammen og stred imot alt det hun orket, men de to hender ble for sterke – da plutselig doktoren for opp og stampet i gulvet og skrek med brutal stemme: «Nei, ikke noe sludder! Hun skal værsgo selv ta knærne fra hverandre!» Og vendt mot henne: «Tror du det er for moro skyld vi står her da, tøs? Værsgo – knærne fra hverandre!» Assistenten hadde sluppet – men hun rørte seg ikke, bare bet i fortvilelse tenner og knær enda fastere sammen enn før og presset håndbaken inn mot øynene så hardt at hun så stjerner. «Nå», skrek den brutale stemmen, denne gang like henne ved henne, og det stampet igjen i gulvet – «blir det til noe? eller skal jeg …». Og grepet av redsel følte hun de skjelvende knær rent mekanisk gå fra hverandre, og hun syntes hun måtte dø av skam, og alt gikk rundt for henne, og det sortnet for øynene, og hun trodde hun skulle besvime. Så plutselig følte hun instrumentet mot sitt blottede legeme, og hun skvatt til, men ble så liggende der i dyp redsel uten å turde røre en muskel og med en rent unaturlig klar bevissthet. … Du store Gud – hun lå her altså virkelig nå, det var henne, henne selv som lå her i denne forsmedelige stolen med klærne oppover brystet, og han, den unge herren, med knebelsbarter og lorgnetten, som hun kjente fra musikken, han stod virkelig der foran henne og undersøkte henne med sprinkelhornet – utenkelig som det var, så var det dog sant – og enda var hun ikke død av skam …

Hun lå der en stund forbauset med håndbaken for øynene og så seg selv i tankene ligge der i den forsmedelige stilling foran den unge herren –! Og hun levde virkelig – var slett ikke død av skam – forunderlig! Og hun gløttet litt opp under håndbaken og fikk se det øverste av den hvite pannen hans med det sorte velkjemmede hår, skilt i midten, mot vindusruten – og hun følte sprinkelhornet bevege seg … utrolig! Og han trakk hodet litt tilbake og la det litt på skakke for å se bedre, og hun så med forbauselse på dette rolige, forretningsmessige ansikt – – som om ingenting var på ferde! Men så ble hun ganske rolig og begynte å tenke. … Nei, men det var jo heller ikke noe på ferde for ham. Når han var ferdig med henne, skulle han jo undersøke den neste, en av de andre der ute, og så en til, en etter en, alle sammen. Og i morgen likedan og i går – og hun husket på hvor slitt det var, dette brune lærbetrekket – – – her hadde jo Oline ligget og alle hennes venninner fra den tiden – og her hadde jo Jossa ligget og Valeria – alle sammen de hun kjente, så hadde de jo måttet opp i denne stolen – og nå hun åsså. Og i grunnen var det jo ikke så farlig heller – nå var hun ganske rolig – det var skrekken som var det verste – pytt sann! Oline hadde så men rett – hun hadde vært dum. Tenke seg alt det sludderet hun hadde sittet og tenkt på hjemme ved vinduet foran maskinen! – Stygt! stygt! stygt! – det var i grunnen alt hun hadde tenkt – hadde aldri våget å tenke seg det slik som det var, det stygge! Når alt kom til alt, så var det bare sludder med dette stygge – og hun hadde nær begynt å le ved tanken på at hun ikke hadde kunnet forstå at gamla hadde kunnet gjøre noe så stygt med’n far. Men plutselig ble sprinkelhornet tatt bort, og hun hørte assistenten si: «Nei – ingenting», og følte at han brettet klærne nedover hoftene igjen. Hun ble liggende med hånden for øynene. «Ja nå er det forbi», sa han, «nå kan du gå ned igjen». Hun tok hånden fra øynene, reiste seg litt forvirret og steg ned. Og nå, da hun ikke lenger var naken, nå kom skammen igjen, og hun ble rød som dryppende blod. Men ingen av dem la merke til det engang. Doktoren der henne ved bordet så ikke opp, bare bladde i protokollen, og assistenten bare sa «Værsgo – nå er det ikke mer» i den likegyldigste tone av verden og fulgte henne hen til døren og ropte: «den neste», så snart hun var kommet over terskelen. Og før hun kom dit ut, hadde hun alt fått den bleke, fine olivenfarven sin igjen – og freidig, som om ingenting var, mønstret hun nå, da hun gikk igjennom venteværelset, disse offentlige fruentimmer som hadde sjenert henne så da hun gikk inn, deres ansikter, deres klær, deres hatter. «Hu har visst sleppi visitasjon, hu», sa en av dem litt forundret. «Hu har vel det da», sa et par andre.

sprinkelhornet: instrument som brukes til gynekologisk undersøkelse

XI Midt på natten i kaldt, stjerneklart vær og klart tindrende måneskinn på de snelagte gater vandret Helgesen og Smith og et par andre unge herrer, som kom fra ball, av sted oppover Bakkegaten fra vestsiden. De skulle bare ha seg en liten svipp innom i Vika, før de gikk hjem. Napoleons Slott hadde de passert og hadde heller ikke tatt ned Skolegaten, men slentret muntre og skravlende av sted oppover bakken med sine sorte skygger på den hvite sne, som knirket under deres føtter.

helgesen: en som Albertine var forelsket i tidligere

13 | tekstsamling

415

Oppe på toppen av bakken stanset de. For over på hjørnet av Vinkelgaten, oppe på den lille stentrappen derover, der var døren slått opp på vid vegg, og midt i lampelyset, som strømmet ut på gaten og kløvde skyggen langs husveggen for så å forsvinne i det sterke måneskinn utenfor, der stod en stor pike og ropte til dem. Sterke hofter under et kort rødt ullskjørt med hvite strømper under, en svær barm under den blekrøde nattrøye og et stort sort hår uordentlig hengende nedover skuldre og hals. «Kom inn til meg da, gutter!» ropte hun med høy stemme. «En etter en – alle sammen! Dere skal få det gratis! Kom – – – – – – – – – – – –!» Pikene i de omkringliggende husene kom ut på gaten og lo av henne. «Men er du reint gæren da, Albertine», sa en av dem, «eller å er det som går av deg?» «Død og pine», hvisket Helgesen til de andre, «det er jo Albertine! Nei, det er for vemmelig. – Kom, la oss gå!» «Å, jeg er så kåt, jente, så du veit d’ikke», svarte Albertine og vendte seg igjen mot de unge herrene. «Kom inn til meg, gutter!» ropte hun igjen. «Kom inn til meg! – én for én … alle sammen … Dere skal ikke betale … kom – – –!» Men ingen av dem fikk lyst. Hun så briljant ut der hun stod oppe på trappen, midt i døråpningen, i lampelyset som strømmet ut igjennom den åpne døren; men ingen av dem fikk lyst på henne – de gikk videre. Og som de skled på sneen nedover den bratte bakken forbi dueslaget til Mellemgaten, hørte de henne jamre seg for de andre jentene der oppe: «Jøsses! Jøsses!» skrek hun, «skal jeg da være hore og enda ikke – – – – – – –? Jøsses! Jøsses! – – –». Så var de om hjørnet av Mellemgaten og kunne ikke høre mer. Fra Albertine, 1886. Språklig modernisering: Kirsten Hemmer, 2004.

OPPGAVER 1 Hvordan opplever Albertine den gynekologiske undersøkelsen? Hvordan utvikler hun seg fra legebesøket og til slutten av romanen, når hun har blitt prostituert? 2

Hvilke virkemidler bidrar til å få fram Albertines opplevelse av legeundersøkelsen? Vurder om virkemidlene er typiske for en naturalistisk skrivemåte.

Finnes det noe som viser determinisme i teksten? Hvordan kommer det i så fall fram?

416

Skriv om slutten på utdraget som begynner med «Kom inn til meg da, gutter!» slik at Albertine blir den personale fortelleren. Hvordan opplever hun denne situasjonen?

Albertine ble beslaglagt da den kom ut i 1886, og Christian Krohg fikk en bot. Foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» (side 456), som Arnulf Øverland holdt i 1933, førte til at han ble tiltalt for blasfemi. Diskuter med en medelev hvorfor tekstene vakte så sterke reaksjoner i sin samtid. Oppgaven kan utvides til en norskfaglig artikkel der du diskuterer det samme spørsmålet. Bruk gjerne skriveramma som du finner på side 22.

amalie skr am (1846 –19 05) var en forfatter som er mest kjent for sine naturalistiske tekster. Du kan lese mer om Skram på side 205. Novellen «Karens jul» kan du lese mer om på side 206. Hvilke forventninger har du til en tekst som handler om jul?

KARENS JUL På en av dampskipskaiene i Kristiania lå for en del år siden et gråmalt trehus med flatt tak uten skorsten, omtrent 4 alen langt og litt kortere på den andre kanten. I begge tverr-veggene var det et lite vindu, det ene like overfor det andre. Døren vendte mot sjøsiden og kunne lukkes både innvendig og utvendig med jernkroker, som ble hektet fast i kramper av samme metall. Hytten var opprinnelig blitt oppført til ferjemennene, for at de skulle ha tak over hodet i regnvær og i vinterkulden, når de satt og drev og ventet på at noen skulle komme og forlange båt. Senere, da smådamperne mer og mer slukte trafikken, var ferjemennene trukket annet steds hen. Så ble huset bare benyttet leilighetsvis av hvem det kunne falle seg. De siste som hadde gjort bruk av det, var noen stenarbeidere, når de holdt sine måltider to om gangen, da de en sommer reparerte på kaistykket i nærheten.

smådamperne: mindre dampbåter

Siden var det ingen som tok notis av den gamle, lille rønne. Den ble stående hvor den stod, fordi havnevesenet ikke fikk det innfall å ta den bort, og fordi ingen inngikk med klage over at den stod i veien for noen eller noe. Så var det en vinternatt i desember måned bortunder jul. Det drev så smått med snø, men den smeltet mens den falt, og gjorde den klebrige mølje på kaiens brosten alt våtere og fetere. På gasslyktene og dampkranene lå snøen som et grålighvitt, fintfrynset overtrekk, og kom man tett ned til skipene, kunne man skimte gjennom mørket at den hang i riggen som girlander mellom mastene. I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. Av og til skar den knallende lyd av skipsklokkene med et brutalt gnelder gjennom den fuktige atmosfære, når vakten om bord slo glass til avløsning. Politikonstabelen som patruljerte på kaien, stanset ved gasslykten utenfor det forhenværende ferjemannshus. Han trakk sitt ur frem for å se hvor langt natten var leden, men idet han holdt det opp mot lyset, hørte han noe som lignet barnegråt. Han lot hånden synke, så seg om og lyttet. Nei, det var ikke så. Opp igjen med uret. Lyden var der atter, denne gang blandet med en sakte tyssen. Igjen lot han hånden synke, og igjen ble det stille. Hva djevelen var dette for narreri? Han gav seg til å snuse om i nærheten, men kunne ingenting oppdage. For tredje gang kom uret opp mot gasskinnet, og denne gang fikk han fred til å se at klokken straks var 4.

slå glass: slå på skipsklokka for å markere vaktskifte

tyssen: hysjing

13 | tekstsamling

417

Han drev oppover, forbi huset, undret seg litt, men tenkte sluttelig at det vel måtte ha vært innbilning, eller hvordan det nå kunne henge sammen. Da han en stund etter kom samme vei tilbake og nærmet seg huset, skottet han til det. Hva var det? Så han ikke noe røre seg der inne? Gasslyktene utenfor kastet fra begge sider skinnet inn gjennom vinduene, så det tok seg ut som var det tent lys der inne.

kjertelarr: arr etter kjertelsykdom (for eksempel tuberkulose i lymfekjertler)

beklemmende: urovekkende

418

Han gikk bort og kikket inn. Ganske riktig. Der satt et vesen på benken tett under vinduet, en liten sammenkrøket skikkelse, som bøyde seg forover og puslet med noe han ikke kunne se. Et skritt omkring hjørnet og han stod ved døren og ville inn. Den var stengt. – Lukk opp – ropte han og banket på. Han hørte det fare opp med et sett, det kom som et svakt forskrekket utrop, og så ble det ganske stille. Han banket igjen med sin knyttede neve og gjentok: – Lukk opp, Dere der inne! Lukk opp på øyeblikket. – Hva er det? Herregud, her er ingen her – kom det forskremt fra tett ved døren. – Lukk opp. Det er politiet! – Jøsses, er det polletie! – Å kjære vene, det er bare meg, jæ gjør ingenting, bare blottenes sitter her, skjønner Dere. – Kan Dem ikke se til å få opp døren med Dem, eller Dem ska få ant å vite. Vil Dem … Han kom ikke lenger, for i det samme gikk døren opp, og i neste nå lutet han seg gjennom åpningen inn i det lave rom, hvor han akkurat kunne stå oppreist. – Er Dem galen? Itte lukke opp for politiet! Hva tenker Dem på? – Om forlatelse, hr. Polleti – jæ lukker jo opp, ser Dere. – Det var nok også beste råen – brummet han. – Hva er du for en, og hvem har gitt deg lov til å ta lossement her? – Det er bare meg, Karen – hvisket hun. – Jæ sitter her med ungen min. Politikonstabelen tok den talende nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite fruentimmer, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinn, rett opp og ned som en stake, og øyensynlig neppe ganske voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kofte eller jakke, hvis snitt røpet at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt, som hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldatstøvler hvis åpninger foran var uten snørebånd. I den ene arm holdt hun en bylt filler, som lå tvers på hennes liv. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode, som diet hennes magre bryst. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle, som var knyttet under haken; bak i nakken stakk hårflisene frem. Hun rystet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som stod hun og stampet i en grøtaktig substans. – Jæ trudde itte det ku sjenera noen – ble hun ved i en pipende tone – det står jo her, dette kotte’. Politikonstabelen fikk en beklemmende fornemmelse. I det første øyeblikk hadde han tenkt å drive henne ut med fyndige ord og la henne slippe med en advarsel. Men da han så på dette elendige barnet som stod der med det lille krypet i armen og trykket seg opp til benken og ikke torde sette seg av frykt og ydmykhet, gikk det en slags rørelse igjennom ham. – Men i Jessu navn da – hva bestiller du her, pika mi?

Hun oppfanget den mildere klang i hans stemme. Angsten fortok seg, og hun begynte å gråte. Konstabelen trakk døren til og lukket den. – Sett deg ned litt – sa han – ungen er sakta tung å stå og holde på. Hun gled ned på benken. – Nådda – sa konstabelen oppmuntrende og satte seg på den motsatte tverrbenk. – Å herregud, hr. Polleti – la meg få være her, lespet hun gjennom gråten. – Jæ ska itte gjøre ugagn, itte det værdige grand – holle rent etter meg – Dere ser selv – her er ingen urenslighet – det der er brødskorper. – Hun pekte på et filleknytte nede på gulvet. – Jæ går og ber om dagene. – I flasken er det en skvett vann. – La meg få være her om nettene, tedess jæ får plassa mi tilbake – bare madamen kommer – hun holdt inne og snøt seg i fingrene, som hun tørket av på sitt skjørt! – Madamen, hvem er nå det da? spurte konstabelen. – Det var henne jæ tjente hos. – Jæ hadde slik pen kondisjon med 4 kroner månen og frukost, men så kom jæ i uløkka, og så måtte jæ jo vekk, forstås. Madam Olsen gikk sjøl og fikk meg på Stiftelsen, hu er så snill, madam Olsen, og jæ var i tjenesten like tedess jæ gikk på Stiftelsen og la meg, for hu e alene, madam Olsen, og hu sa hu sku beholle meg, tedess jæ itte ku’ orke mer. Men så kom dette på, at madam Olsen sku’ reise, for hu er jordmor, madam Olsen, også ble hu syk liggenes der oppe på landet, og nå sier dem hu kommer itte før til jula. – Men gudbevare meg vel, å gå slik og slepe omkring med ungen, mens du venter på madamen. Kan det være mening i slikt noe? Konstabelen rystet på hodet. – Jæ har ingenstans å være – sutret hun. – Nå siden far min døde, er det ingen til å ta meg i forsvar, når min stemor kaster meg ut. – Men barnefaren da? – Han da, sa hun og gjorde et lite kast med nakken. – Det er nok itte noen skikk å få på ham, lell. – Men du vet da vel det, at du kan få’n dømt til å betale for barnet? – Ja, dem sier så – svarte hun. – Men håssdan ska en bære seg at, når han itte fins? – Oppgi du bare navnet hans til meg, du – mente konstabelen – så ska han nok bli fremskaffet. – Ja, den som visste det, – sa hun stillferdig. – Hå for noe! Kjenner du itte navnet på ditt eget barns far? Karen stakk fingrene i munnen og suget på den. Hodet gled forover. Det kom et hjelpeløst, fjollet smil på ansiktet. – N-e-i, hvisket hun med en langtrukken betoning på hver bokstav og uten å ta fingeren bort. – Nå har jæ aldri i mine da’r hørt så galt, – satte konstabelen i. – Jessu navn da, håssdan gikk det til at du kom i sammens med ham? – Jæ traff ham på gata om kveldene, når det var mørkt, sa hun, – men det varte itte lenge, før han ble borte, og siden har jæ aldri sett ham. – Har du itte spurt deg for da? – Det har jæ jo allties, men det er ingen som vet hvor han er blitt av. Han har tatt seg en plass på landet, ventelig, for han hadde enten med hester eller kuer å gjøre; det ku jæ kjenne på lokta, som følt’e ham. – Gud bevare meg vel for et slags stell, mumlet konstabelen. – Du må

kondisjon: tjenerstilling, huspost komme i uløkka: bli gravid utenfor ekteskap

13 | tekstsamling

419

fattigvesenet: institusjon som skulle hjelpe fattige mangelsgården: arbeidsanstalt for fattige og utstøtte

gå og melde deg til fattigvesenet, sa han høyere, så det kan bli en greie på dettenherre. – Nei, det gjør jæ itte, svarte hun plutselig stedig. – Det er da vel bedre å komme på Mangelsgården og få mat og husly, fremfor det du går på nå, sa konstabelen. – Ja, men når bare madam Olsen kommer – hu er så snill, madam Olsen – hu tar meg til månespike, jæ vet det så visst, for hu lovte det – så kjenner jæ en kone som vil ta oss i lossji for 3 kroner månen. Hu vil passe ungen mens jæ er hos madam Olsen, og så skal jæ gjøre henneses arbei, når jæ kommer fra madamen. Det blir så vel alt sammen, når bare madam Olsen kommer, og hu kommer til jula, sier dem. – Ja, ja, jenta mi, hver som er voksen, rår seg sjøl, men her har du ingen rettighet til å oppholde deg. – Om jæ sitter her om natten – kan nå det gjøre noe? Å herregud, la meg få lov til det, ungen ska itte få skrike. Bare til madamen kommer – å go’e polleti, bare til madamen kommer. – Men du fryser jo fordervet, både du og barne’. Han så på hennes usle klær. – Her er da allties likere her enn ute på åpne gata, ser Dere. Å, hr. Polleti bare til madamen kommer. – Egentlig så sku’ du nå på stasjonen, ser du, – sa konstabelen i en overveiende tone og klødde seg bak øret. Hun for opp og flyttet seg bort til ham. – Itte gjør det, itte gjør det, klynket hun, idet hun med sine frosne fingrer grep fatt i hans erme. – Jæ ber så vakkert – i Guds navn – bare til madamen kommer. Konstabelen betenkte seg. Tre dager til julen, regnet han ut. – Ja, ja, la gå, sa han høyt, idet han reiste seg. – Du kan være her til julen, men ikke en dag lenger. Og legg merke til det: Det er ingen som må vite det. – Gud signe Dere, Gud signe Dere, og takk skal Dere ha, brøt hun ut. – Men pass på å være vekk klokken 6 presis om morgenen, før de begynner trafikken her ute, la han til da han var halvt ute av døren. Neste natt da han kom forbi hytten, stanset han og så inn. Hun satt i en skrå stilling, tilbakelent mot vinduskarmen. Hennes profil med knyttetørkleet om hodet tegnet seg svakt mot ruten. Barnet lå ved brystet og diet. Hun rørte seg ikke og syntes å sove. Ut på morgenen slo det om til frost. I løpet av den neste dag gikk termometret ned til 12 grader. Det ble gneldrende kulde med klar og stille luft. På vinduene i det lille ferjemannshus kom det et tykt lag av hvitt rim, som gjorde rutene aldeles ugjennomsiktige.

tødde: ble mildvær

Julaften ble det igjen værforandring. Det tødde og dryppet allesteds fra. Man var nesten nødt til å gå med paraply, enskjønt det ikke regnet. Nede på kaien var alle pakkhusvinduene atter blitt isfri, og føret var verre enn noensinne. Om ettermiddagen ved totiden kom konstabelen der ned. Han hadde hatt fri de siste par netter på grunn av en forkjølelsesfeber, som legen hadde gitt ham attest for. Nå skulle han ut og snakke med en fyr på et av dampskipene.

420

Hans vei falt forbi huset. Enskjønt det allerede var begynt å skumre, så han det dog i flere skritts avstand, det som brakte ham til å stanse og bli underlig ille ved. Der satt hun i nøyaktig den samme stilling som hin natt for to dager siden. Det selvsamme stykke profil på ruten. Han anstillet egentlig ikke noen refleksjon derover, bare følte seg grepet av gru og over dette forstenede selvsamme. Det gikk et uvilkårlig gys igjennom ham. Skulle det være hendt noe? Han skyndte seg bort til døren; den var stengt. Så slo han i stykker en rute, fikk fatt på en jernstang, som han strakte inn gjennom åpningen og hektet med den kroken av krampen. Trådte så inn, sakte og forsiktig. De var stendøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var det fra brystvorten silt noen dråper blod, som lå størknet på haken. Hun var forferdelig uttært, men på ansiktet lå det som et stille smil. – Stakkars jente, for jul hun fikk, mumlet konstabelen, mens han visket seg i øyet. – Men kanskje det er best som det er for dem begge to. Vårherre han har nå vel en mening med det. Han gikk ut igjen, trakk døren til og gjorde kroken fast. Skyndte seg så på stasjonen for å melde tildragelsen.

tildragelsen: hendelsen

Den første arbeidsdag etter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjemannshus rive ned og transportere bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere. Først publisert i 1885. Her fra Amalie Skram for skoleungdom. Bergen kommune, 1996. Språket i denne kilden er modernisert.

OPPGAVER 1 Hva er handlingen i denne novellen, og hvilken samfunnsgruppe handler den om? 2

Naturalistiske tekster vil vise et visst utsnitt av virkeligheten. Hvilket utsnitt møter leseren her?

Ha et dialogspill i grupper på tre om politimannens rolle i teksten. Et dialogspill utføres på følgende måte: Del opp et ark i tre deler. På den ene delen står det JA, på den andre VET IKKE og på den tredje NEI. Alle i gruppa har en lapp eller brikke som de kan plassere på spillbrettet ut fra hva de mener om påstandene. Du skal begrunne og argumentere for meningen din, og overbevise de andre om at de bør flytte spillebrikken sin til samme del av arket som deg. Diskuter følgende påstander én etter én:

• Politimannen er en representant for dobbeltmoralen i maktinstitusjonen som politiet er. • Politimannen er et godt menneske som lar Karen få sove i skuret. • Politimannen burde tatt med Karen til fattighuset. 4

Gå sammen i grupper på tre og fordel leseoppdrag når alle har lest «Karens jul». En leser «Mens hjula slår» (side 423), en annen leser «Kaninene» (side 451), og den siste leser utdraget fra Hvem drepte bambi? (side 481). Utforsk hva tekstene forteller om kvinnens posisjon i samfunnet fra 1800-tallet til i dag, og hvilke skrivemåter og virkemidler som får fram tematikken. Spill gjerne inn den utforskende samtalen som en podkast. Les mer om utforskende samtaler på side 86. 13 | tekstsamling

421

TEKSTER FRA 1900 TIL 2000

422

osk ar br a aten (1881–1939) og novellen «Mens hjula står» kan du lese om på side 229.

MENS HJULA STÅR Han Nils Nattvakt hadde nettopp kommet inn på vaktrommet sitt etter en rundtur gjennom fabrikken, og han satte seg til med matpakka og kaffiflaska. Klokka gikk til tre om natta. Han hadde akkurat fått i seg første brødbiten, da han skvatt til. Jøssenavn, å var detta for noe? Han Nils hadde vært nattvakt her i femten år snart, så han hadde glemt å være redd. Hendte det at en av arbeiderne la seg til å dø, gjorde han Nils rundene sine gjennom salene den natta, som ellers. Han visste så inderlig godt at de som hadde slitt ifra seg, var så lutende lei av alt som fabrikk hette, at det aldri kunne falle dem inn å «gå igjen», så sant de på noen måte kunne slippe. Han stod litt og lyttet. Hm! mumlet han. Skulle jeg ha hørt feil da, tru? Det er tryggest å se etter! Han åpnet varsomt døra og smøg seg bortover gangen til han ble stående utenfor den store arbeidssalen i første etasje. Alt var stilt. Og han ristet ergerlig på hodet. Pokkern også, han syntes så tydelig at han –. Da kom det et skjærende skrik gjennom mørket. Det stod på bare et øyeblikk og sluttet brått. Det var som om den som hadde skreket, ble holdt for munnen. Jøsse, Krøste navn! hvisket han Nils. Er det der oppe det er? Og han satte oppover trappa til annen etasje og åpnet døra og skrudde på lyset. Og den veldige salen lå der i et hvitt lyshav, og det blinket og skinte i de blanke stålmaskinene som stod i rekke og rad så langt rommet rakk. Han Nils ble stående like innenfor døra. – Er det folk her? ropte han. Det var ingen som svarte. Ja, ja, noe var det nå! mullet Nils for seg sjøl. – Det er tryggest å se etter. Mellom hver av maskinene var det en smal gang. Det var disse gangene Nils ville undersøke. Han begynte bortved vinduet og gikk gjennom den ene gangen etter den andre uten å finne noe mistenkelig. Men så stanset han brått. Fankern! sa han. Å er dette for noe? I den ene enden av gangen lå det en del klær, kastet sammen i en haug på gulvet. Det var forklær og skjørt og hodetørklær, slikt som jentene hadde hengt fra seg om kvelden. Han Nils gikk borttil og ga seg til å se på kleshaugen. Det var noe som rørte seg der, det pustet og stønnet også, hørtes det ut til! Han bøyde seg over haugen og drog et forkle vekk. Og en brun hårlugg ble synlig, luggen til ei ung jente som lå sammenkrøpet på gulvet. Se å stå opp nå! sa han. Du kan ikke ligge her! Men jenta vørte ham ikke. Hun drog bare bena bedre oppunder seg, og boret ansiktet dypere ned i klærne. Du skal lystre nå! sa han Nils. Og han la seg på kne ved siden av henne og vred hodet hennes mellom hendene og vred ansiktet hennes opp mot lyset. Det var et ungt, vakkert ansikt. Vått av tårer, skjevt av lidelse.

vørte: enset

13 | tekstsamling

423

Jaså, er det deg, Petra? Er det dårlig med deg nå? Det rykket i ryggen hennes, og hun pustet tungt, men han fikk ikke svar. Da tok han hardere i: Opp med deg, jente! Det er snart morran! Du kan ikke ligge her, har jeg sagt! Nå løftet hun litt på øyelokka og så på ham: Er det sant? stønnet hun. Jeg trodde ikke klokka var så mange! Så satte hun seg helt opp og stelte litt med klærne sine. Men det tok nok fælt på henne, for hun dirret og skalv på hendene. Kjære deg, gå du, Nils! bad hun. Jeg kommer snart etter! Men du ser så elendig ut, Petra? Å er det du gjør her natters tider? Er du sjuk? Sjuk? Hun prøvde et smil, men fikk det ikke til, svetten rant i store dråper ned i øya på henne: Nei, langt ifra! Jeg er ikke sjuk! Det er bare det, ser du, at jeg var et ærend oppe på loftet da klokka tuta seks i går kveld, og så hørte jeg det ikke. Og da jeg kom ned igjen så hadde alle dom andre gått, og porten var stengt, så jeg kom ikke ut! Jaså! svarte Nils. Jaså, Petra! Men kan du da forklare meg å det kommer av at jeg ikke har sett deg, jeg som har gått igjennom denna salen flere ganger i natt? Nei, jenta mi! Du sier ikke sant nå! Hun skulle liksom smile igjen: Ja, ser du, Nils, jeg juger nok litt, men det er så leit å si det – jeg sovna oppe på loftet jeg, skjønner du! Jeg hadde tura litt i går efta, med en av skifteguttene, og så – au, herregud hjelp meg da, mann, jeg trur jeg –! Hun krøket seg sammen og bet tennene i hop, hun klemte Nils over armene og stønnet i pine. Så gav det seg litt og hun strøk seg over panna: Uff, jeg tåler ikke å drikke jeg! sa hun om litt. Jeg er så lite vant til det. Detta skal bli siste gangen! Men det er sant som jeg sier. Jeg sovna der oppe, og våkna ikke før langt ut på natta. Og så gikk jeg hit ned og fant dissa klea, og la meg til her! Men kan du ikke gå nå da, Nils? Og la meg få lov til å ligge her? Jeg skal væra oppe i god tid før jentene kommer! Det er ingen som skal skjønne at jeg har vært her engang! Men å er det du ser deg slik om etter, da Petra? Har du mista noe? Nei da, Nils! Nei da! Det var bare kammen min! Men her fant jeg ‘n! Men vær så snill å gå nå da! Jeg vil så gjerne få sova litt til! Er så elendig trøtt! Men da har hun ansiktet hans Nils like innpå seg: Å har du gjømt det hen, Petra? sier han. Svar nå fort: Å har du gjømt det hen? Øya hennes blir store og runde av skrekk, det nytter ikke å juge lenger nå, han Nils skjønner nok alt, og hun kan like gjerne gi seg over! Og hun kaster seg ned i kleshaugen igjen med hendene for ansiktet, hun gråter så hele kroppen skjelver som i feber. Men han Nils gir seg til å rote mellom klærne, og han finner snart det han leter etter. Og med varsomme hender løfter han det og tuller det inn i de mykeste plaggene han kan finne og går ut med det. Hun ligger på det samme stedet da han kommer tilbake, og hun snur ansiktet mot ham: Kommer du med politiet nå da? sier hun. Ja, bare la dom komma! Dom skal få lov til å bæra meg ut og kjøre meg på stasjonen! For nå orker ikke jeg mer! Nils svarer ikke. Og om en stund kommer det, og hun ser på ham i spenning: Å gjorde du av ‘n, Nils? Herregud, Nils, å gjorde du av ‘n? Nils bare ser på henne: Å jeg gjorde av ‘n, sier du? Ja! Å gjorde du av han du fant, spør jeg? Å gjorde du av den vesle! 424

Nils peker mot vinduet: Der! sier han bare! I elva, Nils! Velsigne deg, Nils, i elva mener du? Ja, var det ikke i elva han skulle da, Petra? Var det ikke i elva han skulle? Hun ligger en stund før hun svarer. Så skriker hun mot ham, vettløst og rått: Jovisst var det i elva han skulle, for fa’an! Jo visst fa’an var det i elva han skulle! Og så kommer gråten igjen. Men da tar Nils og løfter henne opp fra gulvet. Hun stritter imot og vil ikke i førsten, men så orker hun ikke mere. Og hun ligger stille og tung på armene hans mens han bærer henne gjennom den lange salen og ned trappene. Og han går over gårdsplassen og gjennom en port til et lite trehus like nedved elva. Det skinner lys i vinduene, og døra står oppe, der står kona hans Nils: Senga er i stand, sier hun, og hun åpner døra til soverommet. Og han Nils legger Petra varsomt ned på det hvite lakenet: Nå må du ikke rømme da, Petra! sier han. Og Sersjant-Petra rømmer nok ikke. Nå da hun ligger der i ei god seng og blir vasket og stelt av mjuke kvinnehender, sovner hun fort. Og straks etter kommer kona hans Nils inn med en liten skapning, reinvasket og reivet. Og hun legger den vesle bylten godt inntil den store kvinnekroppen. Noen dager etter drog det ei jente oppover gata. Hun bar noe på armen, inntullet i et sjal. Hun var visst svært redd for det hun bar, for hun tullet sjalet godt omkring det, så det ikke skulle blåse på det. Hun så bleik og medtatt ut, men øya lyste i kjærlighet og glede. Fra Mens hjula står og andre fortellinger, 1916. Her fra Samlede verker, bind 3. Aschehoug, 1978.

OPPGAVER 1 Hva er handlingen i teksten? Hvordan kan du knytte formen og innholdet til den realistiske tradisjonen? 2

Vurder hvilke verdier og moralske regler som formidles i teksten. Skriv et avsnitt som begynner med en temasetning om en sentral verdi eller moralsk regel som du finner. Underbygg ved hjelp av eksempler og forklaringer før du skriver en konkluderende setning. Eksempel på en temasetning: En moralsk regel som kommer fram i teksten, er at nyfødte barn har en egenverdi og bør beskyttes.

Hva forteller teksten om forholdene i arbeiderklassen på starten av 1900-tallet? Utforsk fabrikkjentene som Braaten skrev om, ved kritiske kildesøk på internett. Lag en informasjonsplakat om «fabrikkjentene» i grupper på tre. Plakatens formål er å informere resten av klassen om tekstens kontekst.

Skriv videre på novellen. Hva skjer med Petra og barnet hennes? Prøv å bruke de typiske nyrealistiske trekkene i teksten din, som innslag av sosiolekt i en eventuell dialog, eller at Petra kanskje møter et nytt moralsk dilemma.

13 | tekstsamling

425

dejan enev (f. 19 60) er en forfatter og journalist fra Bulgaria. Enev har utgitt flere novellesamlinger.

NICKY-NIKOLA ikaros: gresk sagnskikkelse, han lagde seg vinger for å kunne fly, men fløy for nær solen og endte med å drukne i havet

henført: forført

426

TV-teamet vårt fikk meldingen klokka tolv null tre. Kvart over tolv var vi på vei med tjenestebilen mot den oppgitte adressen. Kameramannen var en av de beste i bransjen. Jeg var sikker på å lykkes. Jeg så allerede for meg tittelen på femminuttersinnslaget jeg skulle lage. Ikaros skulle reportasjen hete, med undertittel Et barns flukt. I Ungdom-VII lette vi lenge etter blokken. Til slutt forlot vi bilen og løp i vei med kameramannen rett over jordet. «Skyt!» ropte jeg til ham. Disse urbane jordklumpene, disse halvferdige asfaltstiene, drivende av søppel, disse flagrende avissidene, denne råtnende madrassen, denne henslengte komfyren av merket «Drøm» – alt dette ville bli en fantastisk bakgrunn for fortekstene. Blokk 712 viste seg å være den høyeste i komplekset. Den møtte oss med smatrende klesvask på balkongene, med kvikksølvglansen i sine vinduer, hvor himmelen speilet seg, med blindveggens stumme, knugende høyde da vi sto ved dens fot. «Skyt!» sa jeg til kameramannen, og han lot kameraet gli oppover den uendelige veggen. Etasjenumrene i heisen skiftet fortvilende langsomt. På øverste etasje gikk vi ut. «Skyt!» ropte jeg til kameramannen, og han filmet den mørke korridoren, de spindelvevgrodde vannrørene, den triste blomsterpotten på trappeavsatsen. Så ringte vi på døren. Det var Nicky-Nikola selv som åpnet. Han hilste på oss og ba oss komme inn. I den grad det var snakk om å komme inn. Vi tok bare de to skrittene som skilte inngangsdøren fra rommets midtpunkt. «Sett dere», sa Nicky-Nikola, og vi satte oss rundt bordet. Midt imot satt en ung kvinne med brune skygger under øynene. Ansiktet hennes var rolig og henført. «Jeg har bedt dere komme», sa Nicky-Nikola, «for at dere skal filme min flukt. I går fikk jeg bygget ferdig vingene mine. Jeg har laget dem på klassisk måte – av voks og fjær. Selv er jeg syv år gammel. I mitt korte liv har jeg ikke en eneste gang forlatt dette rommet. Jeg har studert de menneskelige sivilisasjoners historie i detalj. Etter lang ettertanke har jeg funnet ut at det ikke finnes noen gyldig grunn til at menneskene ikke skal kunne fly. Dette er alt jeg kan fortelle dere. Min hensikt er at mitt første forsøk skal erstatte mine ord. Her er også min mor. Hun kan bekrefte det jeg sier». Kameraet surret stille. Først nå rørte kvinnen seg. «Nicky-Nikola», sa hun, «er moden nok til å svare for sine egne gjerninger. Alt han sier er den rene sannhet. Jeg støtter hans dristige prosjekt. Nicky-Nikola og jeg har funnet ut at det ikke er tyngdeloven, men angsten som hindrer menneskene i å fly. Jeg tror at min sønn vil bevise dette». Nicky-Nikola hadde allerede stilt seg opp midt i rommet og flakset stadig fortere med armene.

«Jeg varmer opp», forklarte han. «Musklene må være varme». Da han var ferdig med oppvarmingen, fant han frem vingene under sengen. «Det er duefjær», bemerket moren. «Det sitter ofte duer ute i vinduskarmen. Og likevel tok det oss et halvt år å samle nok fjær.» Nicky-Nikola spente fast strikkene, og de store vingene hvirvlet opp luften i rommet. «Ja», sa han. «Da starter jeg.» Moren hans åpnet vinduet, og Nicky-Nikola stilte seg i vinduskarmen. Kameramannen reiste seg opp og myste. Kameraet på skulderen hans fortsatte å surre stille. Nicky-Nikola sparket fra. Kameramannen kastet seg mot vinduet og fortsatte febrilsk å filme. Reportasjen vår ble sendt allerede samme kveld i første kanal og ble en utrolig suksess. Tittelen var den samme. Ikaros. Et barns flukt. Særlig gjorde avslutningen inntrykk. Den inneholdt en tominutters samtale med moren. «Jeg kunne ikke forby ham dette. Hvor mange år har ikke Nicky-Nikola og jeg tilbrakt i dette rommet! Det var forferdelig. Der nede var det ikke noe godt som ventet oss – bare disse jordklumpene. Dere skulle visst hvor glade vi var mens vi samlet fjær. Dere tar feil, hvis dere tror at Nicky-Nikola er død. Gutten min er nå langt, langt borte. Han er fløyet til et land hvor menneskene ikke vet hva angst er.» Fra Menneskejeger. Oversatt av Kjetil Rå Hauge. Bokvennen forlag, 1997.

OPPGAVER 1 Hva er motivet og temaet i novellen? 2

Hvordan skildres miljøet Nicky-Nikola bor i? Finn eksempler på skildringer og beskriv hvilken stemning de skaper. Hvordan tror du dette henger sammen med temaet?

Hvordan blir Nicky-Nikola framstilt? Synes du han virker troverdig til å være en sjuåring?

Forfatteren gir ingen skildring av hva som skjer etter at Nicky-Nikola har sparket fra. Dette kalles en tidsellipse. Hva er virkningen av å utelate en beskrivelse av selve hoppet? Hva tror du skjer med ham, og hvorfor tror du det?

Novellen har en sterk allusjon til myten om Ikaros. Finn mer informasjon om denne myten, og forklar hvilken virkning allusjonen har. Skriv en korttekst på 300 ord, les mer om korttekster på side 73.

TV-teamet skal lage en reportasje på fem minutter om Nicky-Nikola, reportasjen skal hete Ikaros og ha undertittelen «Et barns flukt». Skriv reportasjen som en avisreportasje. Finn bilder som passer til.

13 | tekstsamling

427

nordahl grieg (19 02–1943) var en norsk forfatter, lyriker, dramatiker, romanforfatter, essayist og krigsreporter. Grieg døde da flyet han var om bord i, ble skutt ned og styrtet over Tyskland i 1943. Du kan lese mer om diktet «Til ungdommen» på side 233.

TIL UNGDOMMEN Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm – vi dig til strid!

Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes det svik.

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hvad skal jeg kjempe med, hvad er mitt våpen?

Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle.

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.

Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må – men: øk det og styrk det!

Den som med høire arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde.

Stilt går granatenes glidende bånd. Stans deres drift mot død, stans dem med ånd!

Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord.

Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape!

Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen – som om vi bar et barn varsomt på armen!

Elsk – og berik med drøm – Fra Samlede dikt. Gyldendal Norsk Forlag, 1967. alt stort som var! Gå mot det ukjente, fravrist det svar. Ubygde kraftverker, ukjente stjerner – skap dem, med skånet livs dristige hjerner!

428

OPPGAVER 1 Hvilket våpen skal ungdommen kjempe med? 2

Hvilke verdier er det verdt å verne om, ifølge diktet?

Det er mange kontraster i diktet. Vurder hvilken effekt kontrastene har som virkemiddel.

Hvorfor henvender diktet seg nettopp «til ungdommen», tror du?

Hvorfor ble diktet på nytt aktuelt etter terrorangrepet 22. juli 2011?

inger hagerup (19 0 5–19 85) var en norsk forfatter. Hun skrev dikt for både barn og voksne, i tillegg til hørespill og episke tekster. Du kan lese mer om henne på side 234.

AUST-VÅGØY MARS 1941 De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

om teksten I mars 1941 utførte britiske og norske kommandosoldater et angrep på tyske og tyskkontrollerte skip, oljeanlegg og sildoljefabrikker i Lofoten. Som svar brente den tyske okkupasjonsmakten gårder og bolighus på Austvågøya og drepte og arresterte folk. Hagerup skrev motstandsdiktet «Aust-Vågøy. Mars 1941» for å sette ord på denne hendelsen. Under krigen ble mange kjent med diktet fordi det ble spredt gjennom illegale aviser og via radiosendingene fra London, men det ble ikke gitt ut i bokform før i 1945.

OPPGAVER 1 Hvem er stemmen eller det lyriske vi-et i denne teksten? 2

Hvordan kan du se at dette diktet er et eksempel på kamplyrikk? Hvorfor ble akkurat dette diktet spredt i illegale aviser og via radiosendinger fra London, tror du?

Sammenlikn diktet med Kristofer Uppdals «Dansen» på side 445. Hvordan tematiseres krig og offer i de to diktene gjennom form og innhold? Lag en norskfaglig presentasjon som du kan spille inn digitalt.

Gå sammen i grupper på tre og utforsk følgende problemstilling: Hvordan blir kamplyrikken knyttet til andre verdenskrig relevant igjen i dag i ulike sammenhenger? Bruk dette diktet som eksempel. Dere kan også trekke inn andre dikt, som «Til ungdommen» på side 428 og «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, som er tilgjengelig på internett.

Skriv en norskfaglig artikkel basert på det dere fant ut i oppgave 4. Bruk skriveramma som du finner på side 22.

Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss. Fra Videre, 1945, her fra Samlede dikt, 1998

13 | tekstsamling

429

gunvor hofmo (1921–19 9 5) har fått tilnavnet «Mørkets sangerske» på grunn av diktene som er preget av tapene hun opplevde under andre verdenskrig. Et eksempel er «Fra en annen virkelighet». Et gjenkjennbart trekk i flere av diktene hennes er følelsen av at ingenting lenger har mening. Les mer om Hofmo på side 239.

om teksten Du kan lese mer om diktet «Fra en annen virkelighet», hentet fra samlingen Fra en annen virkelighet (1948), på side 239. Har du opplevd noe som har gjort at du etterpå ser verden på en helt ny måte?

FRA EN ANNEN VIRKELIGHET Syk blir en av ropet om virkelighet. Altfor nær var jeg tingene, slik at jeg brant meg igjennom og står på den andre siden av dem, der lyset ikke er skilt fra mørket, der ingen grenser er satt, bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet, å av uhelbredelig ensomhet. Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress: Det er vel virkelighet, det er vel virkelighet nok for dine øyne, men jeg er på den andre siden hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning. Jeg holder et menneskes hånd, ser inn i et menneskes øyne, men jeg er på den andre siden der mennesket er en tåke av ensomhet og angst. Å, om jeg var en sten som kunne rumme denne tomhetens tyngde, om jeg var en stjerne som kunne drikke denne tomhetens smerte, men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet, og stillheten hører jeg bruse, stillheten hører jeg rope fra dypere verdner enn denne. Fra Fra en annen virkelighet, 1948.

430

OPPGAVER 1 Hvordan opplever det lyriske jeget verden rundt seg, og hva er forskjellen på jeget og du-et i diktet? 2

Tegn ett av de språklige bildene i diktet, og snakk om hvilken effekt akkurat dette bildet har for å få fram temaet, for eksempel «der mennesket er en tåke av ensomhet og angst».

Gjør en tolkning av teksten som knytter den til forfatteren og konteksten den ble til i: Hva kan være temaet i teksten, og hva forteller det om tiden etter andre verdenskrig og Hofmo selv?

Den litteraturhistoriske konteksten til dette diktet er den modernistiske tradisjonen. Hva er det ved formen og innholdet som gjør teksten modernistisk?

Vurder om dette diktet kan være relevant for å beskrive hvordan mennesker i dag kan oppleve verden. Begrunn svaret ditt.

fredrik r amm (1892–1943) var nyhetsredaktør i avisa Morgenbladet fra 1928 til 1933. Under andre verdenskrig ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid på grunn av en artikkel han skrev, og sendt til Tyskland. Dommen ble senere endret, og han fikk permisjon på grunn av sykdom, men døde på vei hjem til Norge.

om teksten Ramm er aller mest kjent for artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet», som var et innlegg i samtidens kulturdebatt og ble publisert i Morgenbladet i 1933. Du kan lese mer om artikkelen og debatten på side 235. Hvor går grensene for hva som er greit å vise på skjerm eller skrive om når det gjelder seksualitet i dag?

EN SKITTEN STRØM FLYTER UTOVER LANDET Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn er i disse dager etterfulgt av to svinske bøker til, nemlig debutantene Rolf Stenersens Godnat da du og Karo Espeseths Sår som ennu blør. De to første fikk den reklame som annen premie og anbefaling i romankonkurransen betyr, Stenersens bok den som statsadvokat J. Anderssens uttalelser innebar, og Karo Espeseths den som ligger i at forlaget i sin forhåndsomtale av den kalte den «dristig». Vi har hatt anledning til å konstatere at uttrykket er falskt. Boken er ikke dristig, men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om litterært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst. Vi vet at vi med disse linjer øker skandalens ry om de fire bøker, men viker allikevel ikke tilbake for å omtale dem. Ti det er på høy tid at den strøm av lidderlighet som i kunstens misbrukte navn nå flyter utover landet, blir stanset, enten den er talentfull som Sigurd Hoels, eller talentløs som de tre andres. Vi vet også at alle de «fribårne» ånder, som i slik litteratur ser varslene om en bedre fremtid med en ny moral, vil flire og få nytt stoff til hån av Morgenbladet – den gamle tante på Stortingsplass! Som vi kalles med fin ironi – fordi vi heller ikke kan følge med i denne utvikling. Men å vurdere slike bøker som god litteratur, er verken fribåret eller å følge med. Det er å gi sin støtte til farligere krefter og til utbredelse av verre gift for menneskesinnet enn politisk og økonomisk kommunisme noensinne kan bli. Ti hvis Freuds lære om seksuelle komplekser er riktig, kan slike bøker, fremkommet med anbefaling og premier av parnassets lysende navn, i unge sinn gi næring til grublerier som blir mer katastrofale for deres utvikling enn mange av dem der nå beskjeftiger mentalhygienikerne. Paul Gjesdahl, som snart skal ha ut en bok hvis innhold etter forhåndsreklamen å dømme er hentet fra samme kloakk som de fire nevnte, skriver i en anmeldelse av Rolf Stenersens bok: «Men selv om han aldri kommer til å skrive en linje mer – han har gjort sitt.» De forbrytere som ødelegger små piker, har også fått «gjort sitt». Men den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn, er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjøre ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker, og så har den «sannhet» som forkynnes i dem, ødelagt dem for livet! At en ny moral er under utforming,

svinske: grisete

lidderlighet: grovhet fribårne: frie

parnassets: dikternes og diktekunstens verden

13 | tekstsamling

431

æreslegionen: æresmedalje

eller rettere at moralen er i en raskere utvikling enn kanskje noensinne før, og blir vi’ere for hvert år som går, er vi klar over. At denne utvikling ikke kan, og heller ikke må stanses, er gitt. Men å spekulere i diskusjonen om den med slike bøker som de der nå ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk. Vannet blir tilgriset i sine kilder, og den nye moral får i sin tilblivelse en tilsetning av lummerhet og perversitet som iallfall ikke er mindre enn den som etter spekulantenes mening forderver den gamle. Forholdet mellom mann og kvinne i eller utenfor ekteskapet er det alvorligste problem menneskeheten kjemper med. Og fordi de høyeststående raser gjennom århundrer har ervervet den erfaring at det er nødvendig gjennom tradisjon og lovgivning å verne om forholdet, er de nådd så høyt kulturelt og moralsk de tross alt er kommet. Å stille opp en Sigurd Hoel som lysbærer i mørket, å la en Hans Backer Fürst lalle om erotikk, å slippe en Rolf Stenersen løs som en forkynner og en Karo Espeseth som dikter, er å la spørsmål, som bare de der er nådd langt i hjertets og hjernens dannelse, kan drøfte, behandles av skribenter som kun ser skittenheten i menneskenes evige kamp for å nå frem til større sannhet og edlere syn. For noen år siden utgav den franske forfatter Victor Margueritte La Garçonne, som kostet ham Æreslegionen. Denne bok er ikke så lidderlig som de vi her har tilsmusset vår penn med å skrive om. Men det franske samfunn ville ikke finne seg i å ha hedret en skribent av hans klasse. Det er beklagelig at det ansette forlag, hvis våkne ledelse Morgenbladet villig har ytet sin anerkjennelse, av konsulenter og juryer lar seg forlede til slik virksomhet som det har drevet i høst. Fra Morgenbladet, 28.10.1931.

OPPGAVER 1 Kan du finne et hovedsyn i denne artikkelen? Formuler det på to eller tre setninger. Del det dere har skrevet, i grupper. 2

432

Vurder om teksten i størst grad er preget av etos, patos eller logos. Begrunn med eksempler. Reflekter over hva teksten sier om konteksten den har blitt til i, og hvilke motsetninger som preget samfunnet i mellomkrigstiden. Skriv et avsnitt der du bruker sentrale ord som kulturradikal, kulturkonservativ og Sigmund Freuds psykoanalyse.

Les novellen «Drift» som står på side 440. Dette er en av tekstene som Ramm var kritisk til. Utforsk hva det er i denne teksten som Ramm mener kan være så skadelig for (særlig unge) lesere.

Tenk deg at Ramm har tatt en tidsmaskin fram til i dag. Skriv et innledende avsnitt i «En skitten strøm flyter utover landet» med eksempler fra dagens samfunn.

«jokke og valentinerne» var et norsk rockeband med Joachim Nielsen (1964– 2000) som frontfigur og vokalist. Han skrev de fleste sangene til bandet. Nielsen døde av en overdose heroin i 2000, og mange av sangene hans handler om sosiale forhold og rusproblemer. Tekstene hans er gjerne ironiske. Bandet kom med sitt siste album, Alt kan repeteres, i 1994.

om teksten Sangen «Jeg er redd» er hentet fra det siste albumet, skrevet og framført av Joachim Nielsen. Bruker du noen gang ironi, og i så fall i hvilke sammenhenger?

JEG ER REDD For en herlig dag, for et herlig vær For en kjip fornemmelse av positivitet For en koselig park, for et effektivt liv Har du lagt merke til at mennesket går i stim?

Hvorfor må jeg være så negativ? Hvorfor må jeg være så kald? Livet er fullt av godbiter Jeg har vel bare ikke sett dem

Jeg sitter her på min pidestall Og glemmer at jorda er rund Visse ting er hellige Og vi er bare et mikrosekund

Jeg er redd Hvor er det vi har tenkt oss hen? Det er ingen jeg kjenner her Kjør meg hjem

For et herlig hjem, for en gøyal bror Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor For en lykkelig far, for en munter mor For et festlig samliv i det hølet der vi bor

Jeg er redd Jeg begynner å bli engstelig Hvor er mine venner? Hvor er jeg nå?

Dette er ting man ikke kødder med Dette er hellig grunn Hvorfor skal jeg alltid rakke ned På ting som i bunn og grunn er sunt?

Fra Alt kan repeteres. Endless Sound, 1994.

Jeg er redd Hvor er det vi har tenkt oss hen? Det er ingen jeg kjenner her Jeg vil hjem For en artig fyr, for en morsom humor Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor For en herlig gjeng, for et lystig lag For en herlig by, og for en gjennomført jævlig dag

OPPGAVER 1 Finner du verselinjer i teksten som motsier hverandre? Hvilke tror du er ironisk ment, og hvilke uttrykker hvordan det lyriske jeget faktisk har det? 2

Lytt til en framføring av sangen. Hvordan er musikken med på å underbygge ironien og kontrastene i innholdet?

Sammenlikn denne sangen med det tidlig modernistiske diktet «Jeg ser», som du finner på side 220. Lag et venndiagram hvor du peker på likheter og forskjeller i form og innhold. Vil du si at denne sangen alluderer til «Jeg ser»? Hvilken effekt har det i så fall?

Hvilken effekt har virkemidler som ironi, kontrast og allusjon for å få fram temaet i teksten? Skriv et kortsvar på ca. 300 ord. 13 | tekstsamling

433

tor jonsson (1916 –19 51) var ein norsk forfattar og journalist frå Lom. Han skreiv lyrikk som både var tradisjonell og meir modernistisk. Jonsson tok livet sitt 35 år gamal. Les meir om Jonsson på side 234.

om teksten Diktet «Einsemda» er henta frå debutsamlinga Mogning i mørkret, som blei gitt ut i 1943. Dikta i denne samlinga blir ofte knytte til Jonsson sjølv. Han vaks opp i Lom i Gudbrandalen som fattig husmannsgut. Her er det dikt om husmannsplassen som familien hans blei tvinga til å forlate, om gardsarbeid, om naturen, om ei mogleg forelsking og om å kjenne seg utanfor og aleine.

EINSEMDA Dette: å stå åleine midt i ei verd så grenselaust rik, er som å leva livet i lag med sitt eige lik. Det livnar eit spørsmål i deg, Du ber det fram, – og svaret mognar i lange netter under di einsemds skam. Eg høyrer ein hund som yler ein stad i den månljose natt. Eg ventar ei som eg aldri møtte skal koma att. Einsleg, – utan eit minne om ei som har vore her. Berre det som skal verte, og det som er. ––– Friviljug vart eg fange i lag med mi einsemds is. Men einsemda jaga meg ut att med gloande ris. Da vart det stilt på vegen. Rømde var gjente og gut. Men stjernene lyfte himmelen høgre. Og einsemda fylgde meg ut. Frå Dikt i samling. Det Norske Samlaget, 2006.

434

OPPGÅVER 1 Kva er motivet i dette diktet? 2

Korleis opplever det lyriske eget einsemda? Plukk ut eit sitat frå teksten som du tenker får opplevinga særleg sterkt fram.

Kva for nokre verkemiddel er viktige for å få fram temaet einsemd i diktet?

Ha ein utforskande samtale om kvifor einsemd så ofte er forbunden med skam. Trur de at tekstar som handlar om einsemd, kan verke terapeutisk på lesarane? Trekk inn dikta «Einsemda», «Ensomhet» og «Einsamflygar», som du finn i tekstsamlinga.

Skriv ein tekst der du tolkar og samanliknar form og innhald i dette diktet med Arild Nyquists dikt «Ensomhet». Du kan bruke skriveramma for tolking og samanlikning, som du finn på side 68.

arild nyquist (1937–2004) var en forfatter som eksperimenterte med ulike sjangre og skrev for både voksne, ungdom og barn.

om teksten Diktet «Ensomhet» er hentet fra diktsamlingen Kelner! (1979), som er både humoristisk, alvorlig og naivistisk. Noen av diktene er enkle og barnlige, mens andre heller likner noveller. Diktet «Ensomhet» er både enkelt og alvorlig på en og samme tid.

ENSOMHET

OPPGAVER 1 Hva er motivet i diktet? Du kan gjerne tegne det.

Ensomhet, sier du. Det er greit med litt ensomhet bare det ikke blir for mye. Da åpner jeg døren og roper ut i natten: kom inn

Hva vil du si om linjeskiftene og tegnsettingen i diktet? Hvilken effekt har dette?

Hvilke virkemidler finner du i diktet, og hvordan får de fram tematikken?

kom inn – her er ensomhet nok for to! ja for fire! Og på riktig ille dager brøler jeg: her er ensomhet nok for et helt orkester!

Hvordan forholder det lyriske jeget seg til ensomheten sammenliknet med det lyriske jeget i «Einsemda» eller «Einsamflygar»?

I dag løftes dette diktet gjerne fram på Instagram og har slik blitt en del av «instapoesi»-trenden. Gå inn på Instagram-appen og utforsk noen store diktprofiler, for eksempel @renpoesi. Reflekter over hvorfor mange har lyst til å lese dikt på sosiale medier. Kanskje vil du følge en slik konto selv?

Fra Samlede dikt. Aschehoug, 2005.

bo set terlind (1923–19 91) var en svensk forfatter og salmedikter. Han skrev tekster i mange ulike sjangre.

SKOGEN

OPPGAVER 1 Hva kan skogen tilby, ifølge diktet?

Har du glömt, att skogen är ditt hem, att den stora djupa stilla skogen står och väntar på dig som en vän? Lämna stadens oro, kom till skogen åter, endast så kan du bli hel igen.

Pek på kontraster og språklige bilder i diktet. Hva slags effekter har disse virkemidlene?

Hva sier diktet om forholdet mellom menneske og natur? Kan diktet tolkes som et naturvern-dikt? Begrunn svaret.

Sammenlikn diktet med én eller flere tekster fra romantikken som handler om forholdet mellom menneske og natur, for eksempel «En vårnatt» og «Til foråret». I sammenlikningen bør du si noe om både innhold (motiv og tema) og form (lyriske virkemidler). På side 51 kan du lese om hvordan du kan sammenlikne tekster.

Har du glömt, att skogen är din vän? Myrans vägar under himmelen, källan, där det växer upp så ljusa samtal, gläntan, där man leker med ett regn, är de glömda? Minns du inte dem? Fra Nefertites visdom och andra dikter. Bonniers, 1968.

13 | tekstsamling

435

om teksten I 1960-årene skrev Solstad flere korte episke tekster som stort sett ble publisert i avisa Dagbladet. Disse tekstene er samlet i novellesamlingen Svingstol, utgitt i 1967. Samlingen innledes med «Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger». Hva betyr det å gi kaffekjelen vinger?

VI VIL IKKE GI KAFFEKJELEN VINGER

skodde: tåke

Før var vi drømmere og derfor blinde. Vi leste aviser, verdenshistorie, kriminalromaner og oppdaget ikke forskjellen. Før søvnen var gnidd av øynene, steg vi til frokostbordet og uten å si: bord, dekk deg. Vi tenkte på nettenes uhyggelige drømmer og var fornøyd med det. Men årene gikk og endelig forandret vi oss. En dag forlot vi sengene, holdt strømpene i hånden og merket at porene i fingrene fikk ull. Vi slo badekranene på og kjente susingen av vann mot neseborene. Vi bodde i blokk og når alle sto opp til samme tid syntes vi badekranene dannet et orkester. Vi var blitt muntrere. Tingene klebet seg ikke lenger til oss som skodde. De hilste oss velkommen når vi inntok frokostbordet. Da gikk det opp for oss at også kaffekjelen var der. Vi så den plutselig på frokostbordet. Et stort blankt dyr mellom kopper, asjetter, sardinbokser, syltetøy. Den sto på voksduken. Underlig: Ingen sa noe. Hadde et barn vært mellom oss, og det hadde ikke vært mulig da, ville det kanskje ropt: Se, der er en kaffekjele. Det var en forunderlig morgen. Vi kunne begynne å leke. Kaffekjelen lignet et tårn mellom alle de andre tingene. Vi lo til hverandre, laget papirfly av serviettene som vi lot sveve over tårnet og ned på gulvet, i sjøen der nede. Vi rørte fingrene i bunnen av kaffekoppene og spådde hverandre om fremtiden. Enda vi ikke trodde på det vi sa, var det fint å røre fingrene i kaffegruten. Siden så vi ordentlig på kaffekjelen og fortalte hverandre hva vi syntes den lignet. Vi kom for sent til arbeidet og oppdaget at det ikke var den katastrofen vi hadde sagt, men aldri trodd det var. Ser man nøye på kaffekjelen, kan tuten være et nebb og håndtaket stjerten med alle de brusende fjærene. Gir vi kaffekjelen vinger, blir den en fugl som kan fly opp under taket, svive rundt lampekuplen eller, hvis vinduet er åpent, gjennom det og ut i den blå dagen. Vi ville gi kaffekjelen vinger. På arbeidsplassene tegnet vi utkast til vinger og om kveldene diskuterte vi og sammenlignet. Til vi en morgen forsto at vi for alltid måtte slutte å drømme. Da ble vi fylt av en ømhet for verden og sa: Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger. Vi vil ikke forandre tingene våre til fugler og blomster. Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe. Vi vil ta et godt tak i håndtaket, løfte den på skrå over bordet, bevege den langsomt mot alle koppene og fylle dem en etter en med svart kaffe som vi drikker. Fra Svingstol. Aschehoug, 1967.

436

OPPGAVER 1 Hva slags holdning til livet og tingene rundt oss kommer fram her? 2

Hvem er vi-et i teksten, tenker du?

Hvorfor kan denne teksten ses som en kommentar til de modernistiske tekstene i 1950-årene?

dag solstad (f. 1941) har et mangfoldig forfatterskap bak seg. Fra å skrive modernistiske episke tekster gikk han over til å skrive politisk sosialrealisme i 1970-årene. I 1980-årene og særlig i 1990-årene ble eksistensielle og psykologiske problemstillinger tydeligere i bøkene hans. Romanen Arild Asnes, 1970 er fra den sosialrealistiske perioden til Solstad. Du kan lese mer om sosialrealisme på side 245.

Sammenlikn synet på virkeligheten i «Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger» og diktet «Fra en annen virkelighet» (side 430). Hvordan kommer det ulike synet på ting og virkelighet fram gjennom form og innhold? Bruk skriveramma for tolkning og sammenlikning, som du finner på side 68.

om teksten Arild Asnes, 1970 handler om en ung manns vei fra å være uavhengig sosialist til å bli kommunist. Dette oppleves som et stort og eksistensielt valg for hovedpersonen. Nedenfor kan du lese slutten av romanen, hvor Asnes har tatt det endelige valget. Valget konkretiseres ved at han er i ferd med å gå fra dør til dør for å selge den kommunistiske avisa Klassekampen. (I 1970-årene var Klassekampen tilknyttet det kommunistiske partiet AKP (m-l). I dag er avisa radikal, men politisk uavhengig.) Hva forbinder du med kommunisme?

ARILD ASNES, 1970 (UTDRAG) Ammerud. Arild Asnes gikk av, ut i regnet. Han slo opp paraplyen, trykket bæreposen med de 20 eksemplarene av Klassekampen tett inn til brystet. Gikk opp veien mot kjempeblokkene på Ammerud, nådde dem, ble stående utenfor og se opp mot alle de lysende vinduene. Der bodde de. Han sto utenfor, snart ville han ringe på hos dem. Han sto utenfor, en mann i slutten av 20-årene, litt redd, litt nervøs, spent. Han var ikke alene. Rundt hele Norge sto det folk som ham med Klassekampen under armen, i vesker, eller i bæreposer, og stirret opp mot lysene fra store blokker, i denne kveld, eller en annen kveld. Han gikk mot den første av de fire oppgangene han i løpet av kvelden skulle begi seg inn i og ut av. Se på ham! En mann med paraply og med en EPA-pose tett inn til brystet. Han hadde gjennomtenkt sitt liv. Han var hjelpeløs. Han var forfatter, intellektuell. Alle erfaringer han hadde gjort, de måtte gjøres på ny. Han var snart 30 år, og helt blank. Han var innrullert i noe. De virkelige problemene i hans liv var annerledes enn han hadde tenkt. De dreidde seg om å ha tillit til massene. De dreidde seg om folket. Han som hadde gjennomskuet så mye, levd med utspente tanker og nerver i 28 år, han var kastet inn i uhyre enkle problemer. Ett av dem, kanskje det viktigste, dreidde seg om ringeapparater. Om å sette sin egen finger på en ringeklokke, det uhyre problematiske ved det, og om å kunne snakke når folk på grunn av fingeren på ringeklokka åpnet døra, det uhyre problematiske ved det. Hvor langt vekk fra sin egen forestillingskrets kan man havne i løpet av bare noen måneder? Han hadde aldri kunnet forestille seg, ikke en gang som en vits, at han skulle selge kommunistisk propaganda 13 | tekstsamling

437

på dørene. Nå gjorde han det, skulle gjøre det. Det er en overdrivelse å si at han lengtet etter å gjøre det, at han gledet seg til å renne dørene ned hos folk med sine røde aviser. Men han gjorde det, måtte gjøre det. Tillit til folk. Han tenkte på sin sinnssvake reise gjennom de konkrete forholdene. Han forsto ingenting. Han fikk lyst til å hoppe av. Hoppe av, komme seg vekk, rømme fra det hele. Men han kunne det ikke lenger. Flukt var umulig nå. Han kunne ikke snu. Han kunne ikke flykte fra de konkrete forholdene, fra Historien. Han hadde gjennomtenkt sitt liv. Han sto ved begynnelsen. Han visste han var på vei mot den store sammenhengen, som idé. Han arbeidet for den. Han kunne ikke unnslå seg. Det fantes ikke noe alternativ. Han var dårlig rustet, men det var ingen vei utenom. Han var kommunist, og han hadde hoppet av hvis han hadde kunnet. Men det kunne han ikke. Han måtte gå videre. Videre mot folket, massene. Hans liv var bundet til dette uforståelige nå: massene, folket. Han kom til å gjøre en rekke erfaringer som sikkert ville bli opprivende, pinlige, han ville sikkert komme til å gjøre mange ting som han måtte presse seg til å gjøre, fordi det var så altfor fjernt fra, eller stred imot, alle de forestillingene han hadde hatt. Men han var på sporet. På sporet av folket, på sporet av Kina. Det kunne gå en iling av forventning gjennom ham når det gikk opp for han at han var på sporet av Kina, av framtida, av folket. Han hadde gjennomtenkt sitt liv. Han ville ned og inn i det uhyre Enkle som hadde skjedd i det eldgamle kinesiske riket, til det som er vår framtid. Han tenkte på folket. Han hadde gjennomtenkt sitt liv, nå tenkte han på folket. Han hadde foretatt et ugjenkallelig valg. Det var ingen vei tilbake. Han gikk inn i oppgangen, trykket på heisen, den skulle føre ham opp til 13. etasje. Heisen kom. Han steg inn, trykket på 13. etasje. Han visste hva det innebar, langt på vei. Han bar på en utopi. Han hadde gjennomtenkt sitt liv. Han var klar, helt klar. All tvil, fortvilelse, alle motforestillinger, ambivalenser til tross: han var helt klar. Han kunne foreta seg hva som helst. Han visste hva det hele grunnet seg på. Han hadde en Utopi, den eneste utopien som holder. Han hadde en Utopi. Først når en griper den eneste Utopien som holder, blir en klar over hvor uhyggelig borgerskapets ideologi er. Borgerskapet må da bekjempes, knuses. For en revolusjonær finnes det en Utopi, den kan synes enkel, spinkel, men den er, når man kommer ned til selve grunnene, det det dreier seg om: At ingen som gjør et ærlig arbeid skal bli utbyttet, undertrykt, at man hele tiden, konstant, må motarbeide en hvilken som helst tendens som bærer kimen i seg til at utbytting kan skje. Dette: At en mann som gjør et ærlig arbeid skal få gjøre det med stolthet over å gjøre det – det er det kommunismen bygger på. Så banalt er det. For denne banale sannhetens skyld er det at tusener av mennesker Norge rundt arbeider for å lage en revolusjon, som sannsynligvis, kanskje, vil koste mye blod, mye skjærende skrik, mye elendighet. For denne utopiens skyld er det at folk kaster seg inn, vergeløst, i den kommunistiske bevegelse. For når man har forstått at borgerskapets ideologi, uansett hvor mange fine ord den bruker om mennesket, om godhet, om edelhet, ikke kan føre til at denne utopien skal bli virkelighet, men konsekvent, i sitt vesen og innhold, motarbeider den, og ikke kan annet enn å motarbeide den, da er det vel egentlig ikke snakk om noe valg. Da blir man kommunist. Ikke for å slåss for den lille mann. Men for å slåss for seg selv, sitt eget arbeid, sine etterkommeres ærlige arbeid. Uten denne utopien er ikke livet verdt å leve. Uten drømmen om folket som står sammen, arbeider ærlig, er ikke dette livet verdt å leve. Så banalt er det. 438

Dette er grunnene. Også under kommunismen vil det finnes sorg. Folk vil dø, folk vil bli overkjørt og må tilbringe resten av livet sitt i rullestol og den som kjørte over vil leve videre med dette uforståelige i hodet, natt og dag. Også under kommunismen vil det bli jordskjelv, naturkatastrofer, ulykker. Kommunismen må ikke forveksles med paradiset. Det finnes en grunnleggende utopi: Ærlig manns arbeid blir ikke utbyttet. Det er arbeidet som er utopien. Den vakre drømmen om arbeidet vårt, alles arbeid. Utenom dette finnes det mange andre ting: sorger, skuffelser, faenskap. Også under kommunismen kommer du til å hate, du kommer til å slåss, drikke deg full og kaste glass i veggen, og våkne opp i bakrus og bondeanger, kanskje forbanne den dagen du ble født. Også under kommunismen vil noen folk ikke kunne fordra hverandre. En utopi uten dette er ingen utopi, men en ureflektert (og vel egentlig uutholdelig?) paradisdrøm. Utopien har bare ett innhold: Ærlig manns arbeid blir ikke utsugd. Hans arbeid gir ham stolthet. Hans øyne skal lyse av stolthet når han ser seg omkring og sier: Dette har vi gjort. Så banalt er det. Og denne banale sannheten, skjør som den er, kan skremme vettet av folk, også kommunister, slike som Arild Asnes, som ennå ikke har mistet redselen for det «totale» mennesket, mennesket totalt overgitt folket. For eksempel, dette at han skal skrive for folket. Nå, under kapitalismen, ja da kunne det nok gå an, når det gjelder å mane folk til kamp, for å styrte en stat, å være opprører, det kunne nok gå an, men under sosialismen? Dette å være lojal mot folket, partiet, staten, dette at hans diktning skulle brukes til folkets festdager, når de samlet seg etter arbeidsdagens slutt til hvile, at diktningen hans skulle brukes til å styrke folket, gjøre folk klokere, gladere, sterkere, at hans diktning skulle bli folkets glansbilde av seg selv – det var en utopi så banal at ofte frøs Arild Asnes på ryggen ved tanken på den. Men han holdt fast ved den. Uten den går det ikke. Man må gjennomtenke sitt liv, så er det her man stanser opp. Ved utopien om arbeidet. Heisen hadde nådd 13. etasje. Arild Asnes steg ut. Han tok Klassekampen ut av EPA-posen, brettet de 20 eks. pent over armen, slik at den som åpnet døren ville se at det sto Klassekampen idet han åpnet den. Han gikk bort til en av inngangsdørene. Han nølte litt før han ringte på. Han var i historien, ville han stamme? Hva hadde han med seg. En marxistisk-leninistisk arbeideravis. Hva sto i den? Noen av overskriftene: SPORVEISBETJENINGAS KAMP – HELE ARBEIDERKLASSENS KAMP. LAG EN STORMØNSTRING MOT EEC OG DYRTID – AKSJONSDAG 2. DESEMBER! UTVIDET KLASSESAMARBEID I EEC. RANA: BARE KAMP NYTTER. SPORVEISTREIKENS BAKGRUNN: HENSYNSLØS RASJONALISERING. DET BORGERLIGE VOLDSAPPARAT STYRKES. BEREDSKAPSLOVEN ER RETTET MOT ARBEIDERKLASSEN. OVERVÅKINGSPOLITIETS OPPGAVER. DET GJÆRER PÅ HERØYA. DYRTID FOR NORSKE FISKERE. EEC-BUDSJETTET. Før hadde han kjøpt denne avisa av andre, han hadde lusket omkring dem, lurt på hva det var som drev dem, nå visste han det. Nå skulle han selv selge Klassekampen og agitere for sosialismen. Ville han lykkes? Man får forsøke. Bedre å hoppe i det enn å krype i det. Altså: ringe på døren. Arild Asnes ringte på døren. Det gikk en stund. Så ble den åpnet. En mann sto i døråpningen. Arild Asnes så inn i en gang, han la merke til at det lå en fillerye på gulvet, og at det hang et landskapsmaleri, lite, amatørmessig, på veggen. Mannen, omkring 35, så spørrende på ham. Arild Asnes åpnet munnen. Han begynte å snakke. Fra Arild Asnes, 1970. Aschehoug, 1974. 13 | tekstsamling

439

OPPGAVER 1 Hvilke følelser har hovedpersonen rundt det han er i ferd med å gjøre?   2

Ordet «utopi» nevnes flere ganger i teksten. Hva er utopien til Arild Asnes?

Hvordan begrunner Asnes valget sitt om å bli kommunist?

rolf stenersen (189 9 –1978) var en norsk forretningsmann, kunstsamler og forfatter. Han skrev noveller, romaner og skuespill. Stenersen var en av de kulturradikale i mellomkrigstidens debatt om seksualmoral, som du kan lese mer om på side 234.

Finn ut mer om hva som preget samfunnet på 1970-tallet og skriv en fagartikkel der du diskuterer hva utdraget fra Arild Asnes, 1970 og novellen «Kaninene» forteller om konteksten de ble skrevet i. Bruk gjerne skriveramma for fagartikler som du finner på side 22.

om teksten Novellen «Drift» fra samlingen God natt da du (1931) er tydelig inspirert av Sigmund Freuds psykoanalyse. Hvilke drifter var Freud opptatt av, og hva mente han ville skje om de ble undertrykt?

DRIFT Det var en av disse vår-netter da en føler inntil avmakt at jorda, havet, plantene og lyset har sverget seg sammen mot en, og holder ens vilje i skruestikke. Det var en slik natt da det ikke er mulig å hindre Guds vilje fra å skje. Inn og ut skylte bølgene over stranda – inn og ut, inn og ut. Lukta av vekster som gror og angen av våt jord åt seg gjennom marg og bein, og overalt gjøt månen sin hvite melke. Skog og kratt sto der og frista med myke blomsterleier, og varme fra jorda trengte seg inn i meg. Jeg så et par gå mot skogen. De lente seg mot hverandre og ble til et bål jeg måtte se brenne. De la seg ned ved et skogholt. Hun skjøv han fra seg da hun så meg. «La oss gå,» ba hun, «i hvert fall ikke her.» De reiste seg og gikk vidre. Jeg fulgte. De la seg ned bak en hekk. Sakte glei jeg inn på de, og hørte åssen han ba henne. Atter ante hun meg, reiste seg og gikk vidre. Midt i ei eng la de seg ned. Jeg var bare noen meter borte, da de fløy opp ved at jeg falt. Han løp mot meg, og før jeg fikk reist meg, var han over meg. Han raste og slo. Jeg bare løp. Først etter en lang vandring la de seg ned. Jeg så det nakne brystet hennes før han så meg. Han satte mot meg i fullt sinne. Jeg snubla, og han slo. Atter gikk de timelangt – før de la seg ned. Denne gangen tett bak et gjerde. Varsomt, ytterst varsomt kom jeg like innpå – bare gjerdet skilte oss. Jeg sto så stille jeg kunne, kloss opp til gjerde-stolpen, men månelyset avslørte meg. Han tok en stein og heiv den mot meg. Jeg rørte meg ikke, prøvde å holde pusten. Han fant en ny stein, jeg lot han bare kaste. Ville han skulle tru at jeg var noe av gjerdet. Han ga seg ikke, til slutt traff han meg. Jeg fulgte etter til det nye skjule-stedet, en låve, men de så meg. Han grep meg i strupen og klemte til så jeg svimla. Det endte med at jeg heiv 440

etter været etter et slag som traff meg i mellom-golvet. Pusten min må ha skremt han, han ga seg til å hjelpe meg. Ga meg et lomme-tørkle. Litt etter var han atter over meg, strupte meg og sa: «Er du fra vettet, menske? Neste gang dreper jeg deg.» Like etter sto de ved et tre. Han holdt henne inntil seg. Jeg nærma meg langsomt, men fant ikke noe som kunne skjule meg. De så meg. Hun hadde dratt opp skjørtet, nå lot hun det falle. Rolig sto de begge og så meg komme. «Se den stakkarn,» sa han, «vi gir faen i han.» Han tok seg heftig av henne. Motvillig ga hun etter, så med ett ble hun kåt. Jeg gikk like innpå, nå kunne han ta meg og klemme ut øynene mine, men han trykte seg bare tett inn til henne, og de var som to stål-fjærer. Så ikke. Hørte ikke. Jeg gikk så nær at de fikk flekker av blodet mitt. Jeg så blikket hennes briste. Da først vendte jeg ryggen til og løp. Fra God natt da du, 1931. Her fra Sånn er vi også, Gyldendal Norsk Forlag, 1963.

OPPGAVER 1 Hva er handlingen i denne novellen, og hva tenker du er temaet i den? 2

Hvordan blir forholdet mellom natur og mennesker skildret i starten av denne novellen? Reflekter over hvordan naturskildringene kan være bilder på menneskets indre natur og underbevisste drifter.

Hvordan kan du se at denne novellen er inspirert av Sigmund Freuds psykoanalyse?

La oss si at jeg-personen ikke eksisterer på ordentlig, men bare er en metafor for den underbevisste seksuelle driften vi mennesker har. Hvordan forstår du da tematikken i novellen?

Velg ut to andre tekster i tillegg til «Drift» der naturen på ulike måter tematiseres, for eksempel «Til deg du heid og bleike myr» på side 396 og «En vårnatt» på side 383. Hvilke ulike perspektiver på natur og mennesker finner du i tekstene? Utforsk dette spørsmålet sammen med en medelev. Denne oppgaven kan utvides til å bli en norskfaglig artikkel der du drøfter hvilke funksjoner naturen har i de tre tekstene. Les i så fall om hvordan du skriver fagartikkel på side 17.

13 | tekstsamling

441

sigrid undset (1882–1949) og romanen Jenny (1911) kan du lese om på side 230.

om teksten Utdraget under er hentet fra første del av romanen. I denne delen er hovedkarakteren Jenny 28 år og bor i Roma. Hun er kunstmaler og lever et fritt liv uten så mange forpliktelser. Hun er mye sammen med venninner som ofte forelsker seg, men for Jenny er dette annerledes. I utdraget her tenker hun over hvorfor ikke hun kan forelske seg og slippe seg løs slik venninnene rundt henne kan. Har du noen tanker om hvordan «den store kjærligheten» skal være?

JENNY (UTDRAG)

kuldskjære: følsom for kulde

slett: dårlig

442

Herregud – hun var blitt åtteogtyve år. Og hun nektet jo ikke for seg selv at hun lengtes efter en mann som hun kunne elske og som elsket henne – som hun kunne smyge seg inn til –. Ung var hun, og sunn og vakker – og varm, og hun lengtes –. Men når hun nu hadde fått et par kolde øyne, og når hun nu aldri hadde brukt å lyve for seg selv –. Hun hadde møtt en og annen mann, og hun hadde spurt seg selv, er det ham –. En og annen hadde hun kanskje kunnet elske hvis hun endelig hadde villet – men bare da. Hvis hun hadde hjulpet til, og lukket øynene for den lille ting som alltid hadde vært – som vakte en liten hard motsigelse hun hadde måttet døyve hos seg selv. Ingen hadde hun møtt som hun hadde måttet elske. Så hadde hun ikke tort det – ikke hun. Cesca kunne la den ene mann efter den andre kysse seg og kjæle for seg. Henne gjorde det ingenting. Det rørte bare ved hennes leber og hennes hud. Ikke Hans Hermann engang, som hun elsket, hadde kunnet varme hennes underlig tynne, kuldskjære blod. Hun selv var annerledes. Hennes blod var nok både rødt og varmt. Den lykke hun lengtes efter, den skulle være het og fortærende – men den skulle være ren og plettfri – hun selv ville være god og lojal og trofast mot den hun gav seg til – der måtte komme en som kunne ta henne helt, så ingen evne i henne ble liggende ubrukt og råtnet etsteds langt inne og forgiftet –. Nei – hun torde ikke – ville ikke være lettsindig. Ikke hun –. Enda – hun kunne forstå de mennesker som ikke gadd ha det mas med å ville. Kue en drift og kalle den slett, og kjæle for en annen og døpe den god. Si fra seg alle de små billige gleder – spare alle evner sammen i venten på en stor glede. Som kanskje – kanskje aldri kom. Hun var jo ikke så sikker på at hennes vei førte til hennes mål, at det ikke somme tider imponerte henne at noen mennesker ganske kynisk tilstod, de gikk ingen veier og hadde ingen mål – og de som brukte moral og idealer, fisket efter månen i vannet. – Også henne hadde det hendt en natt for mange år siden at en mann hadde bedt henne gå med seg hjem – omtrent som han kunne bedt henne på konditori. – I virkeligheten hadde det vel slett ikke vært henne noen fris-

telse – hun visste jo dessuten, mamma satt oppe og ventet henne hjemme, så det var faktisk umulig. Og så kjente hun neppe fyren, og likte ham ikke, og hadde vært ergerlig fordi han skulle følge henne hjem den aften. Og det var ikke av noen sanselig fornemmelse – det var av rent intellektuell nysgjerrighet at hun i sine tanker hadde eksperimentert med spørsmålet et øyeblikk: Ja hvis jeg nu gjorde det –. Hvordan ville det kjennes ut for meg hvis jeg kastet over bord vilje og selvbeherskelse og min gamle tro –. Det var bare den tanke som hadde jaget en pirrende, vellystig gysen gjennom henne. – Var det liv bedre enn hennes eget –. For det var hun jo ikke fornøyd med den aften. Hun hadde sittet igjen og sett på andre som danset – vinen hadde hun drukket av, og musikken hadde larmet om henne, og hun hadde sittet og følt den bitre ensomhet som det å være ung og ikke kunne danse med og ikke kunne tale de andre unges sprog og ikke le deres latter – men hun hadde forsøkt å smile og snakke og se ut som hun moret seg – igjen. Og mens hun gikk hjemover i den iskalde vårnatt, visste hun at hun skulle på Kampen skole og vikariere klokken åtte neste morgen. Og hun arbeidet på sitt store bilde derutefra – og det ble ved å være like dødt og tungt, alt hun slet og raste – i de timene til hun måtte hjem og lese matematikk med sine privatelever fra klokken seks. – Ja hun slet den tiden, så hun følte det somme tider som hver nerve sitret overspent – orket hun denne bevisste overanstrengelse like til sommerferien –. – Da hadde hun et øyeblikk likesom følt seg lokket av hans kynisme – vel bare på lissom – men –. Hun hadde smilt til fyren og sagt nei – så tørt og likefrem som han hadde spurt. Han var forresten en tosk – for han gav seg til å preke for henne – flaue komplimenter, sentimentalt vrøvl om ungdom og vår og lidenskapens rett og frihet og kjødets evangelium –. Så lo hun ham ut ganske stillferdig, og kapret en drosje som kom forbi –. Akk nei – hun var så voksen at hun kunne forstå dem som brutalt nektet å kjempe for noen ting i livet, men la seg platt ned og lot seg drive –. Men de grønnskollinger som våset om å fullbyrde en misjon når de moret seg efter sin smak – de ungene som kjempet for naturens evige rett når de ikke gadd pusse tenner og rense neglene sine – de bløffet ikke henne. Hun fikk vel helst holde fast ved sin egen lille, gamle moral. Den gikk vesentlig ut på sannferdighet og beherskelse. Den hadde begynt å forme seg da hun kom på skole. Hun var ikke som de andre barna i klassen – like til klærne. Og hennes lille sjel var så meget, meget annerledes. Hun levde jo med sin mor, som var blitt enke tyve år gammel og intet i verden hadde annet enn sin lille pike. Og med sin far, som var død før hun kunne huske. Han var i graven og i himmelen, men i virkeligheten bodde han hjemme hos mor og henne – han hang over pianoet og så på alt mor og hun gjorde, og hørte efter alt de sa – moren snakket og snakket om ham, og fortalte hva han syntes om allting – det måtte de gjøre, og det måtte de ikke gjøre for far. Og Jenny snakket om ham som hun kjente ham, og om kvelden snakket hun med ham og gud, som var en som alltid var sammen med far og syntes det samme som far. Første skoledagen. Jenny husket den og smilte der hun satt i den mørke Roma-natt. Moren hadde lest med henne, og åtte år gammel kom hun inn i tredje klasse. Og moren brukte alltid å forklare allting ved eksempler som de kjente. Så Jenny visste nok hva et forberg var. Og så spurte frøkenen i geografi

forberg: høy odde som stikker ut i havet fra en kyst 13 | tekstsamling

443

henne nettopp om hun kunne nevne et norsk forberg, og Jenny sa «Nesodden». Frøkenen smilte, og hele klassen lo. «Signe», sa frøkenen, og en liten Signe stod opp og sa kjapt: «Nordkapp, Stad, Lindesnes.» Men Jenny smilte overlegent, likegyldig, mot de andres latter. Det var kanskje første gang. – Hun hadde aldri hatt kamerater blant andre barn før. Og hun fikk det aldri. Fra Jenny. Aschehoug, 2016.

OPPGAVER 1 Hvordan vil du beskrive karakteren Jenny basert på dette utdraget? 2

Hva slags fortelleteknikk og hvilke virkemidler skaper personframstillingen?

Hva slags idealer for kjærlighet har Jenny, og hvordan skildres forholdet mellom moral på den ene siden og ønsket om å bli elsket på den andre?

Vær detektiv og nærles utdraget: Finnes det noen psykologiske forklaringer på hvorfor Jenny er som hun er i teksten? Diskuter med en medelev.

444

Ha en utforskende samtale i ei gruppe hvor dere reflekterer over spørsmålet under. Jenny har store forventninger om hva et kjærlighetsforhold skal innebære, slik mange av oss har. Hva innebærer disse forestillingene, og hvordan er ulike tekster med på å skape dem? Du kan også skrive et essay der du utforsker og reflekterer over hvordan forestillinger om kjærlighet blir skapt. Trekk inn Jenny og andre tekster du kjenner til.

kristofer uppdal (1868–19 61) var frå Trøndelag og hadde bakgrunn som rallar (anleggsarbeidar) i gruver og på jernbanen. Han skreiv blant anna om arbeidarar som bygde togskinner gjennom Norge, og om framveksten av arbeidarrørsla på landsbygda i tibindsverket Dansen gjennom skuggeheimen (1911–1924). Dei episke tekstane hans er realistiske og viser fram erfaringar hos arbeidsfolk og bønder, mens lyrikken hans kan knytast til den modernistiske tradisjonen.

om teksten Diktet «Dansen» er henta frå samlinga Altarelden (1920), ei tydeleg modernistisk diktsamling om eksistensielle spørsmål og livsoppgjer.

DANSEN Det sit ein satan høgt paa eit berg og ser paa eit skodespel. Menneska dansar over ei stor slette. Under den mjuke grøne grasvorden er mange fallgraver med kvasse spjut rett upp. grasvorden: grasbakke kvasse spjut: spisse spyd

Menneska dansar, til torva dett undan og dei heng og spralar paa spjut-odden. Daa lyr ein kaldskratt fraa berget – som ein døkk atterljom av den glade laatten fraa dei som dansar.

torva: jorda spralar: sprellar spjut-odden: spydspissen kaldskratt: le kaldt eller unaturlig atterljom: ekko laaten: lyden

Men dansen gaar – Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta, inn over fallgravene og paa spjut-oddane. Og den glade laatten fraa sletta rullar kaldskrattande attende fraa satan paa berget.

attende: tilbake Frå Moderne norsk lyrikk, Frie vers 1890–1980. Kjell Heggelund og Jan Erik Vold (red.). J.W. Cappelens Forlag, 1985.

OPPGÅVER 1 Kva er det konkrete motivet i dette diktet og kva kjenneteiknar forma?

Skriv ned moglege tolkingar av kva «satan», «skodespelet» og «dansen» symboliserer i teksten.

Kva slags skikkelse er «satan på berget», og kva skjer med dei som dansar?

Les diktet høgt for kvarandre og snakk om kva som kjenneteiknar forma og rytmen.

Korleis speglar diktet samtida i 1920 og korleis kan diktet vere relevant i vår tid? Finn ut meir om konteksten og skriv ein norskfagleg artikkel. Du kan bruke skriveramma som du du finn på side 22.

13 | tekstsamling

445

halldis moren vesa as (19 07–19 9 5) var ein norsk lyrikar og kulturarbeidar som gjorde ein stor innsats for nynorsken og omsette mange utanlandske verk. Ho er ein folkekjær og ofte sitert forfattar som skreiv om sentrallyriske tema, om naturen og om livet som mor og kvinne.

om teksten Diktet «Eisamflygar» er henta frå Utvalde dikt (1957), som kom til 50-års dagen hennar. Dette diktet var da eit av dei nye i samlinga.

EINSAMFLYGAR Barn, ikkje le av den fuglen som flaksar så hjelpelaust av stad. Vinden har skilt han frå dei andre som flyg over havet i ei jamn, tett rad. Vinden valde ut denne eine og kasta han ut av den usynlege lei som fuglar av hans slag plar følgje. Han er ikkje lenger ein av dei. Sin eigen veg må han finne, eller – om han trøytnar om litt – gi tapt, la seg falle, gå under, slik går det desse einsame titt. Det mørknar vidt over havet. Ei frostnatt kvesser sine jarn. Ein fugl flyg einsam under stjerner. Ikkje gråt for den fuglen, barn. Frå Dikt i samling. Aschehoug, 2001.

OPPGÅVER 1 Kva er motivet i dette diktet, og kva slags rimmønster og strofedeling finn du her?

446

Kva tenker du at fuglen er ein metafor for?

Finst det ein bodskap i denne teksten?

Halldis Moren Vesaas kjente Tor Jonsson, og dette diktet kan ein lese i samanheng med livshistoria hans. Om du vil gjere ei slik biografisk tolking, kva seier diktet da om utanforskapen som han opplevde?

Kor mange ungdommar føler seg aleine og utanfor i dag? Gjer eit kjeldesøk på internett og finn fram ferske tal og statistikk. Kva kan vi gjere for å hindre at barn og unge fell utanfor, som i diktet? Diskuter i grupper.

Skriv eit essay som handlar om einsemd. Trekk inn dikta «Einsamflygar», «Einsemd» og «Ensomhet», men også andre tekstar du kjenner til som handlar om einsemd. Sjå skriveramma for essay på side 27.

tarjei vesa as (1897–1970) er ein av Noregs mest markante modernistiske forfattarar. Du kan lese meir om han på side 240.

om teksten Diktet «Det ror og ror» er henta frå samlinga Lykka for ferdesmenn (1949). Diktet og samlinga er ein del av den modernistiske etterkrigslitteraturen som Vesaas skreiv. Kva tenker du at svart vatn der du ikkje kan sjå botnen, kan bety?

DET ROR OG ROR Dagen er faren – og det ror og ror. Det mørke berget, mørkare enn kvelden, luter over vatnet med svarte folder: Eit samanstupt andlet med munnen i sjøen. Ingen veit alt. Det ror og ror, i ring, for berget syg. Forvilla plask på djupet. Forkoment knirk i tre. Forvilla trufast sjel som ror og snart kan sugast ned. Han står der òg den andre, han i bergfoldene, i svartare enn svart, og lyder utover. Lam av synd. Stivt lydande. Stiv av støkk fordi her ror –

Då må det gå blaff og blå-skin fram og attende som heite vindar og som frost. Det ror og ror i natt. Det ser og ser ingen. Ingen veit kven som slikkar på berget når det er mørkt Ingen veit botnane i Angest sjø. Ingen veit kven som ikkje kan ro.

OPPGÅVER 1 Kva gjer det med diktet at det ikkje har noko lyrisk eg? 2

Kva trur du det er som «ror og ror»?

Kva gjer gjentakingane av «ingen veit» og «det ror og ror», i tillegg til bokstavrima, med rytmen og stemninga i diktet?

Kva for metaforarar kan du finne i diktet? Gjer metaforane at diktet kan lesast som ein allegori, og i så fall på kva? Eit tips er å sjå på dei siste verselinene i diktet.

Korleis kan ein knyte diktet til tida det blei skrive i? Diskuter med ein medelev.

Samanlikn dette diktet med diktet av Wøien Håland, som du finn på side 500. Korleis blir psykiske lidingar framstilte i dikta gjennom form og innhald? Bruk skriveramma for tolking og samanlikning, som du finn på side 68.

Frå Dikt i samling. Gyldendal Norsk Forlag, 1972.

13 | tekstsamling

447

tarjei vesa as (1897–1970) er ein av Noregs mest markante modernistiske forfattarar. Du kan lese meir om han og novella «Fall» på side 240. Kva pleier å kjenneteikne mange av karakterane i modernistiske tekstar?

FALL Nattoget stilnar etter kvart. Ikkje farten, den er like hissig heile tida – små blå lyn sprett frå luftledningen i den våte, svarte seinkvelden, og det syng i hjula og dirrar i heile toget – nattoget går som ein veldig foss. Men inne i dei lange vognene stilnar det. Nattkonduktøren har dregi ned gardinene i gangen, til teikn på at det er sovetid. Gangen var nyleg full av folk. Tollarar og passembetsmenn hadde silt dei reisande og funni alt i orden, men sidan stod dei reisande i gangen endå eit tak, kvar utfor sin kupé. Las aviser, stirte. Røykte, stirte. Tala med villframande kupékameratar, eller tagde og granska dei. Så vart den eine etter den andre borte bak klikkande glidedører – og no er der tomt i gangen, den siste reisande har gått inn.

tvikar: tviler, nøler

Han går inn og er sist, men endå ein gong må han sjå mot døra for enden av gangen. Døra ut. Der er ingen ting særs å sjå. Dei svære messinghaspene og handtaka står i dei vinklane dei skal. Utanfor er natta. Døra slår ut når ho blir opna, han får ikkje auga frå henne. Denne døra som stuper rett ut i døden. Det er det nervøse hjartet mitt, tenker han. Hald no fred. Han høyrer korleis det dunkar. Det held ikkje fred. Kva i verda skulle eg inn på dette nattoget etter! Korleis var det eg kom her? Han tenker etter. Eg hadde slett ikkje vilja reise. Men i siste liten kjøpte eg billett og sprang innpå. Og billett fekk eg med ein gong, endå det er stortrafikk. Det var ikkje rett. Så, så, det er nervene, detta. Du tenkte på å reise, det er ingen ting å ta i veg for. Skal du ikkje inn til køya di? Dei andre der ventar sikkert på deg, for å få ro og fred til å sova. Han tvikar. Står med handa på dørgrepet. Den øyde vogngangen slingrar. Lampene lyser forlatne. Det skvalpar i ein vasskaraffel. Under ein slamrar og høgg det mot skjenene. Toget går med høgste fart. No er det den visse død å falle av. Still no – Det må falle ein av toget i natt. – – – kom i hug at det er nervene. Men det kan ikkje forklarast. Du kjenner at ein må falle av. Du kan då vel rope opp, om nokon vil ta deg! Det er ikkje visst. Kva har dei gjort, dei andre? Ingen har høyrt eit rop. Det har vori reint for stridt i det siste, tenker han. Det har teki meg inn til beinet. Du får bremse. Gå inn og legg deg som eit anna menneske. Men det kan ikkje forklarast. Trur du ikkje dei tenkte på det, dei andre

448

her òg i kveld? Høyrde du ikkje kor dei haspa og stengde seg inn. Og høyr toget. Det er underleg med toget og med natta. Ja, gå inn og legg deg. Sjå det! Valnande ser han at der er ingen der inne. Han blir åleine i kupéen. Han har ein tredjeklasses kupé med tre køyer. Dei er tomme alle saman. Vilt slår han haspa over. Så, roleg, ikkje ta på veg. – Du har alltid vori slik. Trudd det verste, og alltid blitt narra på det og komi heilskinna frå det. Ja, men eg er mo åleine i ein sovekupé når toget elles er stappfullt. Eg er i dødskupéen. Så så så – La meg pusse tennene! I denne tilstand gjer han noko: Han henger ut den ferdige plakaten med ønske om å treffe nattkonduktøren. Og det hjelper. Så vil om ei stund det velsigna tenestemannsfjeset stå i dørglytten som ein utsending frå Staten sjølv. Han opnar haspa, så han kan få ligge i ro når mannen kjem. Slår på alle lys her inne. Ordnar kleda sine på hengaren og går til køys. Dei to tomme køyene ligg med fine brettar i lakenet. Toget fossar og dundrar ute i mørkret. Kva var det? Det fór ein skugge over spegelen. Så så, måte på – Men han fer opp og låser døra. Dette skal du tenke som ein lyd, seier det til han. Inntil vidare, seier det. Måte på – Slik har det aldri vori før, om det har vori ille. Han held pusten og lyder etter steg i korridoren. Om ikkje den nattkonduktøren eingong kjem på runden sin. Han må koma. Må slå mot døra med klippetanga og seia: Ja, versågod? Kva kan eg hjelpe med? Ver her hos meg, for eg er så redd. Det er noko ved toget. Men slik kan ein vel ikkje seia til ein nattkonduktør. Han har hundrevis av menneske å passe på. Eg kan seia: Kvifor er eg åleine om ein heil kupé på eit stappfullt tog? Eit tilfelle, vil han svara. Men eg kjenner det ikkje slik. Ja, De kan sova trygt. Men dei andre? Kven andre? – som har komi bort om nettene! Reine tilfelle. Ulykker. Godnatt. Gjev han vil seia det utan å flakke i synet. Seia tilfelle, tilfelle.

valnande: av «å valne»: vere nomen

dørglytten: dørsprekken

klippetang: tong som blei brukt til å merke billettane til passasjarene

tilfelle: slump, tilfelle, samantreff

Toget dundrar og går. Sat ein oppe i ein ås, ville toget likne ein orm som vrid seg fram og har ei glo å sjå eit fattig stykke framfor seg med. Og med nokre fattige lys bakover langs kroppen. I ei veldig natt. Ein elendig liten orm. Det fer nokon forbi spegelen. Nei! Eg skal sløkke alle lys, for den skuld. For eg er ikkje utpeikt. Det er berre nervene. At eg ikkje kunne ta med litt brom. Det dundrar og går. Det brølar ute. Dei mange lampene gjer det skjerande lyst. Han passar seg vel for å sløkke ei einaste. Kvar er vi no? Vi fossar av stad, med 90 kilometer. Natta er stor. Og min angest no. No skjønar eg at han aldri kjem. 13 | tekstsamling

449

hugnad: glede, hygge dorma: sovna lett, døste av

dåre: naiv og dum person

gløype: sluke, svelge, glefse i seg

or: ut frå, av

Kven er i kupéen? Det var noko i den gneistrande spegelen. Spegelen og alle blanke nikkelgreier kastar med lys i skinet frå dei mange lampene. Lyner og blinkar for å skape hugnad og trivsel til barn av tjuande hundreåret. Kven er i kupéen? Har han dorma eller har han ikkje dorma? Det er det same kva han har gjort, her er nokon i kupéen. Han sit på ende. Den opplyste kupéen er som blåsen for noko levande. Over hengaren heng jakka. På spegelhylla står tannglaset. Toget dundrar og går. Her seier til han: Like etter neste gong vil du høyre stega. Han er verre faren no, han må til å spørje. – Er du her? spør han, som ein pust. Han prøver stenge munnen sin, men står ikkje imot det som vil kalle og tala, han kallar ut i rommet som ein dåre: – Er du her? Det er inga vanleg kalling. Det er tilståing at han er utlevert. Slik det måtte gå. Då må leppene kalle: er du her? Det svarar ikkje. Han bed seg sjølv: tei deg! Men står ikkje imot anna må kalle på ny. Må gå i møte med detta. Han spør: er du her? Og så lyder han, som om det kunne svara. Han kjenner korleis han no snart må lystre kvart minste vink som vil koma. Han ønsker vilt at det kunne koma eit klart svar, eit ja! – eg er her – og ikkje berre detta som fór som noko unemneleg forbi spegelen. Toget fossar i natta. Stasjonar finst ikkje. La meg tenke, la meg tenke – men det får han ikkje, han som har hengt ut ein plakat med kom kom! til det som vil gløype han. Der – Det er stega ute i gangen! Det støyter gjennom han. Endeleg eit menneske. Med snorer og knappar. Stega kjem fort nærare. Han fer or køya og slår haspa over på fri. Legg seg nedpå att. Lyder andelaust. Det er då vel han – Der stansa stega. Ja, ja, tenker han imot det. Så smell to stutte slag mot messingplata utanfor. Det er som ei siste lita utsetting om han vil. Men det vil han ikkje. – Kom! Døra glid opp. Ingen tek i henne. Det er tomt der ute. Han får ei risling gjennom seg som han ikkje har namn på. Fingrar, armar og føter kjennest framande. Men han lystrar, stig stivt opp av køya, det syg han mot den opne glidedøra, over dørstokken, ut i gangen. Der er heilt tomt. Han lystrar. Tom, duvande, klirrande korridor. Messingnummer inn til kvar sjel. Han har inga utsetting no, han har kurs mot utdøra. I det han er på vegen, kjenner han at tunga losnar frå festet sitt og fell i golvet. Men han stansar ikkje for det, han blir sogen mot den døra som slår ut. Der opnar ho seg! Svart. Fylt av fart og brøl. Kva har han kalla på ved å henge ut den plakaten? Han kan ikkje tenke ein tanke. Klikk, seier det. Klikk, klikk. Og det er ikkje å tenke. Opphavleg frå Vindane, 1952. Her frå Noveller i samling. Gyldendal Norsk Forlag, 1973.

450

OPPGAVER 1 Fortel kort att handlinga i teksten. Korleis forstår du slutten på novella? 2

Kva er hovedkarakteren så redd for i denne teksten?

Kva kan nattoget, konduktøren og døra vere symbol på, og korleis kan denne teksten bli lesen som ein allegori?

bjørg vik (1935–2018) var en sentral feministisk og sosialrealistisk forfatter. Hun skrev mange noveller, men også skuespill og romaner. Tekstene hennes har ofte et budskap om frigjøring fra tradisjonelle kjønnsroller. Vik var utdannet journalist og var med og startet det feministiske tidsskriftet Sirene i 1973.

Denne teksten kom ut berre nokre år etter andre verdskrigen. Korleis kan konteksten vere viktig for å forstå novella?

Samanlikn «Fall» med utdraget frå Eg er vinden (side 488). Kva funksjon har toget og båten i tekstane? Bruk skriveramma for tolking og samanlikning, som du finn på side 68.

om teksten Du kan lese mer om novellen «Kaninene», hentet fra novellesamlingen Fortellinger om frihet (1977), på side 246. Tittelen på novellen er «Kaninene», men i teksten finnes det bare én kanin. Hva tror du det kan bety?

KANINENE Buret står bak huset. Huset har kjøkkenvindu mot baksiden, fra kjøkkenvinduet kommer stemmene. Som oftest er det stille, en hvit liksom lodden stillhet ut av det åpne vinduet. Av og til morens lyder innenfra, vannkranen, skapdører, det bløte sukket fra kjøleskapet, flaskeklirr, en dør som blåses igjen av gjennomtrekken. På baksiden av huset er den åpne plassen med hardtråkket jord og gresstuster og løvetann, inntil nabotomten gror nesler og en rabarbraplante. Stuevinduene og hagedøren ligger mot fjorden, hagedøren vender ut mot en røys av istykkersprengt fjell. Der skal det blir veranda og hage, kanskje epletrær og moreller. Nå er det bare steinene, lyse, nakne, de fleste med spisse kanter, de er ikke til å gå på, mange er ikke engang til å løfte på. Gutten er som oftest ved buret. Det hender at han er nede på veien sammen med andre barn, at han går til butikken eller er på en av de andre tomtene som ligner denne, som også har nye umalte hus på bratte steinete tomter. Buret står inntil furutreet, den gamle arrete stammen får ham til å tenke på øgler og krokodiller som han har sett på TV. Treet gir skygge til buret når formiddagssolen steker i skrenten, av og til er det trost i det. Bortenfor treet er plankestabelen og papprullene, en haug med murstein og en sementsekk dekket med et flak gråflekkete plast. Kaninen er hvit og langøret, de store pupillene er røde som bringebærgelé, øyeeplet lyserødt. Den blunker nesten aldri, ved snuten og ved øynene 13 | tekstsamling

451

bevrer lyse værhår. Når gutten kommer, hopper den inntil nettingdøren, noen ganger putter den forlabbene inn i nettinghullene og reiser seg halvt opp, den løfter på ørene og rykker med snuten, det er som om den spør om noe. Han spør og svarer både for kaninen og seg selv, lave mumlesamtaler som ingen andre hører. Det lukter lunt av sagmugg og av de runde mørke bærene den samler i det ene hjørnet, han tar feiebrett og kost og soper ut avfallet flere ganger i uken og strør tørr sagmugg på gulvet og legger en høydott i hjørnet. Mens han gjør rent i buret, hopper kaninen rundt på den lille plassen, bort til søppelkassen og plankestabelen på den ene siden og til rabarbraen på den andre. De lange bakbeina er gule på undersiden, den korte runde halestumpen har en rar knekk på seg, en slags sittepute den hopper rundt med. Den er halvvoksen nå, han har hatt den siden tidlig på våren. Han tar tak i det bløte nakkeskinnet og holder under de flate myke bakbena og bærer den inn i buret, han kjenner kaninhjertet dunke mot hånden, som om hele magen er et eneste stor hjerte. Moren sitter ved kjøkkenbordet, tenner sigaretter, blar i aviser. Ansiktet er sterkt og bredt, når hun ler sprekker den stramme huden i mange streker, øynene blir borte, latteren er som en skur av lunkent regn og det dunker og lever i den brede halsen, i de tykke blodårene. Som oftest er hun alene, da har hun ingen å snakke med, ingen å le sammen med. Da er munnen tynn og ansiktet flatt og stille, nesten som en glattslipt stein. Når hun går til butikken har hun av og til solbriller på, enda det ikke er solskinn. Noen ganger går hun til et av nabohusene, sitter ved et annet kjøkkenbord og tenner sigaretter, noen ganger kommer en av dem til henne og stemmene glir ut av kjøkkenvinduet. Når det lukter kaffe nærmer han seg vinduet og får kjeks med ost på eller en loffskive gjennom vinduet. Andre ganger tar moren ham inn, enten hun er alene eller en av de andre er der, stryker de korte sterke fingrene gjennom håret på ham, presser ham inntil seg, lukter i nakken hans, snakker om kaninen, om skolen han snart skal begynne på, gir ham kakao midt på dagen. Jeg skal på fisketur, sier gutten hvis det er andre der, far og jeg skal på fisketur, vi skal sove i telt og steke fisk på bål. Jaja, sier moren, vi får se. Så glemmer hun at han er der, snakker bare med de andre eller blir borte innover i seg selv, merker ikke at han glir ned fra fanget og går ut til buret. Om morgenen sitter den og venter. Morgenskyggene er lange og tydelige, gresset fuktig. Han hører fugler og hammerslag. Han løfter av kroken og stryker over de lange flate ørene, gjennom den myke pelsen før han slipper den ut. Så klatrer han opp på plankestabelen og følger med hvor den hopper, derfra ser han utover fjorden, så stille og blank den er om morgenen. På den andre siden av fjorden ligger fabrikkene og de store kranene, om morgenen står fabrikkrøyken rett opp, søyleaktig, gråhvit, grågul. Lastebåtene legger til ved kaiene, store nakne skip, bare noen dager ligger de der, så seiler de videre. Kaninen sitter på bakken og ser på ham med røde pupiller, ørene står opp, gjennomlyste av morgensol, han kan tydelig se blodåremønsteret i ørene, de ligner på store blader. Den napper gresstrå og løvetann, når den hopper mot rabarbraplanten, klatrer gutten ned fra plankestabelen, fanger kaninen, klatrer besværlig opp på stabelen igjen med kaninen i armene, sit452

ter vuggende og småsnakkende ned i ørene på den, nå ligger de flate, dyret ligger stille og hjertedunkende i fanget hans. Du må ikke være redd, hvisker han, du må ikke være redd. Han legger ansiktet mot den runde, bløte ryggen, de korte hårene kiler ham i nesen, de sitter sånn lenge. Noen ganger er faren der. Han er trett, det er fordi han arbeider, fordi han må reise så mye. Så tynn han er, sier faren og klemmer hardt i armene hans eller rister ham i skulderen. – Du gir ikke gutten skikkelig mat, bare kliss. Du må trene, sier han, du må løpe, klatre i trærne, bli en liten Tarzan. I stuen er de nye møblene, på sofaen er det lyse, stripete stoffet som gutten bare får sitte på hvis han har ren bukse. Moren løfter de brede hendene mot lyset og ser på neglene sine. Faren stryker hånden over det grålakkerte bordet som kom i flat pappkartong og som de skrudde sammen selv. Det er for lavt, sier moren. Gutten tenker på hvilke trær han kan klatre i, furutreet kommer han ikke opp i, ikke hvis han står på buret heller. På forsiden er bare steinene. Kanskje han kan klatre i pæretreet hos Sunniva. Det var ikke sånn jeg hadde tenkt meg det, sier moren. Herregud, sier hun og ser gjennom hagedøren der det ennå står klistret fast en gul lapp fra fabrikken der den ble laget. Hun ser på fjorden og fabrikkene og de sprikende kranene, alt er sløret inn i røyk, den siger langs åsene, lager et gulgrått tåkelandskap. Øynene hennes er store og grå og tålmodige, har den samme ventingen i seg som når hun sitter ved kjøkkenbordet og er alene. Gutten glir ned fra krakken, beveger seg lydløst mot det lille hjørnet mellom fjernsynsapparatet og sofaen, huker seg ned og fikler med ledningene, prøver å kikke inn i apparatet, den hemmelighetsfulle baksiden som har lokk og små åpninger. Det lukter nytt og tørt av sofastoffet, det ligger en ølflaske under sofaen. Han legger kinnet inntil fjernsynsapparatet, inntil den glatte, ikke så kalde teakveggen. Nå sier de ingenting. Kaffekoppene treffer skålene med små singlende smell. Han vil ikke se morens øyne, vil ikke se ventingen i dem, han presser fingrene for ørene, vil ikke høre stillheten. Han fôrer den med potetskrell og kålblader, gulrot og kålrabi, iblant får den en brødskalk eller en skål med havregryn. Han plukker friske løvetannblader og knipper med gress, han skyller vannkoppen og gir den rent vann. Han har lært alt sammen av Sunniva, hun er gammel og bor ved vannet. Hun bor i et hus som er så gammelt at hun har filleryer foran vinduene om vinteren. Det er henne han har fått den av, han er ikke redd henne, enda han har sett henne slakte også. Han er ikke ofte der, moren liker ikke at han går ned til vannet. Sunniva har sagt at det beste kaniner vet er melk med sukker i. En dag er det ene kaninøyet klistret igjen, han tror kaninen holder på å bli blind og gråter. Moren sier at det kanskje er trekk og gir ham en flaske borvann og en bomullsdott. Han renser øyet forsiktig i flere dager og litt etter litt åpner det seg, kaninen ser igjen på ham med to røde, tålmodige øyne. Han dekker baksiden av buret med tett sekkestrie. Er dette noe for en stor gutt som deg å holde på med? sier faren. 13 | tekstsamling

453

Gutten sitter oppå buret med kaninen i fanget, mellom kaninørene skimter han faren i døråpningen. Faren snur seg, er allerede halvveis inne da gutten løfter hodet og roper: Far! Han roper så høyt at dyret rykker forskremt i armene hans. Faren stanser, irritert over den skarpe stemmen. Far! Skal vi dra på fisketur idag? Fisketur? Hvor har du den idéen fra? Du lovte det! Du lovte det! Gutten slipper kaninen, nå skriker han, sparker hælene mot buret. Kaninen hopper skremt inn under plankestabelen. Hva er det som feiler deg, gutt, sier faren. Jeg tror denne kaninen har gjort deg helt tullete. Du lovte det! Ti stille. Få tak i det dumme dyret ditt. Han våkner. Døren står på gløtt til gangen slik den pleier. Gardinene henger stille. Stemmene. Han har hørt dem før, forsøkt å sovne fra dem med det ene øret presset ned i puten og dynen tett mot det andre. Stemmene stiger og synker, stiger, den lyse skingrende til moren, farens mørke. Han setter seg opp i sengen, kryper ut av den og lister ut i gangen. Badet ligger mellom rommet hans og morens og farens rom, han ser at buksen og genserens hans ligger brettet sammen på taburetten på badet. I gangen er den runde taklampen tent, det er matte på gulvet, de hører ikke skrittene hans. Døren er halvåpen, lyset står på, han stanser, lytter med hele kroppen, hele den lille guttekroppen er en stram lyttende muskel. Forsøk ikke å unnskylde deg, sier faren, jeg vet hvorfor du ikke vil. Fint, freser morens stemme, så kan du bare la være å plage meg. Du går og smådrikker hele dagen og er trett og halvfull om kvelden, jeg har nok sett ølflaskene dine. Jeg lar meg ikke presse lenger. Jeg har ikke lyst, du kan ikke tvinge meg! Kan jeg ikke? Du kan bare prøve. Hva tror du jeg jobber og sliter for? For å komme hjem til det sure fjeset ditt og den kalde ryggen! Ikke rør meg! Jeg har ikke lyst har jeg sagt. Jeg vil ikke før jeg har får lyst. Du har aldri lyst. Jeg skal gi deg lyst, din tispe, jeg skal – Slipp! Slipp meg, hører du! Stemmene blir borte, blir dyrelyder, stønn og snøfting, dynen glir på gulvet, en fot sparker i tomme luften. Skriket, morens skrik som kuttes over, som blir strupeskrik og så et gulp, som om hun skulle kaste opp, gutten dytter døren opp, ser ryggen til faren, den bøyde overkroppen, armmusklene i spenn og morens ansikt, rødt og øynene store og fargeløse, gutten skriker. Om formiddagen, noen timer etter at faren er reist, etter at den blå bilen har glidd nesten lydløst nedover den bratte veien, etter at stillheten gjennom kjøkkenvinduet har vært tett og kvalm lenge, etter at han har sett moren med mørke briller på, går han inn med plastposen og legger den fra seg på benken. 454

Hva er det, spør moren. Gutten snur seg for å gå ut igjen, men moren har allerede åpnet posen og det støkker i henne. Hun tar av solbrillene, det er en rødaktig kul under det ene øyet, hun ser på gutten og langsomt og motvillig trekker hun den blågrå skrotten ut av posen. Den er lang og smal, hodeløs og flådd, det er nesten ikke blod på det blanke, tynne hudskinnet. Hvem har gjort det? spør hun. Gutten ser på henne. Jeg, sier han. Han lukker døren etter seg, går over gårdsplassen og bort til det tomme buret, bøyer seg og pirker opp hengslet og kryper inn. Han kjenner at sagmuggen ennå er fuktig, at buret liksom er lunkent, han lukker nettingdøren inntil fra innsiden. Fra Fortellinger om frihet. Cappelen, 1975.

OPPGAVER 1 Beskriv for en medelev hva som er handlingen i denne teksten, og diskuter hva som kan være et sentralt tema. 2

Se nærmere på miljøskildringene. Hvilke funksjoner de kan ha for hvordan du tolker teksten? Tegn gjerne huset, hagen og området rundt.

Skriv ned ulike tolkninger av slutten på novellen. Hva betyr det at gutten rekker moren en pose med den døde kaninen? Diskuter med en medelev hva som kan være den mest relevante tolkningen.

Skriv ned ulike temaer som teksten tar opp, og reflekter over hvordan de kan være aktuelle i dag, for eksempel • et barn som ikke blir tatt godt nok vare på • en voldelig relasjon • at livet ikke ble slik man hadde tenkt seg

Drøft hva denne teksten forteller om forholdene mellom kjønnene på den tiden den ble skrevet. Skriv et kortsvar på ca. 300 ord (les mer om dette i omtalen av novellen på side 246).

13 | tekstsamling

455

arnulf øverl and (1889 –19 68) og kulturdebatten i 1930-årene kan du lese mer om på side 234. Øverland ble tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage», som du kan lese et utdrag fra nedenfor.

KRISTENDOMMEN – DEN TIENDE LANDEPLAGE (UTDRAG) schopenhauer: tysk filosof aforisme: et kort og treffende uttrykk gjenløst: frelst

I Schopenhauers efterlatte småskrifter kan man finne en aforisme, som han kaller en samtale fra år 33: – Har De hørt siste nytt? – Nei, er der hendt noe? – Verden er gjenløst! – Hvad behager? – Jo, den gode Gud har iført sig menneskeskikkelse og reist til Jerusalem, og har latt sig henrette. Og på denne måten har han simpelthen narret djevelen og gjenløst oss allesammen! – Men det er da virkelig storartet! Dette er formodentlig en blasfemi. Jeg vet riktignok ikke så nøie, hvad det er for noe. Jeg vet bare, at rett som det er, begynner prestene å skrike og bære sig, fordi en eller annen har krenket dem – eller spottet Gud, det er nesten det samme. Hvis de f.eks. ikke får lov til å bestemme Nationalteatrets repertoire – hvis f.eks. vi hedninger, vi som går på teater, får lyst til å se et skuespill, som ikke er særlig religiøst, da blir de såre og ømme, og der blir et skrik og en jammer uten like.

bange: redd

Men hvordan man nu bærer sig ad, så er jeg alvorlig bange for, at den som prøver å gi en klar og redelig fremstilling av den kristne tro, han vil uundgåelig gjøre sig skyldig i blasfemi. Jeg skal prøve å undgå det:

utvortes: ytre, utseende

Gud er et vesen, som i utvortes henseende ligner oss. Vi er skapt i hans billede. Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanal, tror jeg da, og for alt hvad jeg vet om ham, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det? I andre henseender adskiller han sig fra oss. Vi er nok også evige vesener, vi kan som bekjent aldri dø. Men Gud er til fra evighet. En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det. Han skaper altså menneskene. Han sender djevelen på dem for å få dem til å «synde». Han er allvidende, så han vet på forhånd, at de vil falle for fristelsen; men han blir sint allikevel, og fra nu av straffer han alle mennesker med evig helvede. De lever seksti, sytti år, resten av evigheten skal de være i helvede.

456

Slik går det nu i ca. 4000 år; men da Gud også er god, faller det ham plutselig inn å frelse oss. Den gode Gud kunde ikke på noen måte tilgi oss, den allmektige Gud kunde heller ikke frelse oss på annen måte enn ved å sende «Den hellige ånd» ned til en jomfru og «bebude» hende, hvorefter hun føder Guds sønn, som blir henrettet, ikke fordi han har gjort noe galt, men for våre synders skyld. Man kan kalle det å rette baker for smed.

å rette baker for smed: å bli uskyldig dømt

Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger. […] Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok. Fra Kristendommen – den tiende landeplage, 1933. Her fra 4 foredrag til offentlig forargelse. Fram forlag, 1935.

OPPGAVER «kjør ret tssak!»: Dere skal sammen i klassen stille teksten på tiltalebenken i en rettssak og avgjøre om den er skyldig eller ikke etter en tiltale dere blir enige om. 1

Alle går først inn i rollen som påtalemyndighet: For å kunne stille en tiltale må dere gjøre dere kjent med «Kristendommen – den tiende landeplage». Her kan dere stille følgende spørsmål til teksten (fordel gjerne spørsmålene til mindre grupper, slik at hver gruppe tar for seg et spørsmål som de så presenterer for de andre): • Hvilken kulturkontekst ble teksten til i? • Hvilken situasjon ble teksten til i, og hva skiller denne situasjonen fra vår? • Hvilken sjanger hører teksten til i? • Hvilke henvisninger til andre tekster finnes, og hva skal de tjene til?

• Finnes det ulike stemmer og synspunkter i teksten? • Hvordan har denne teksten blitt oppfattet gjennom tidene? • Hvilke språklige virkemidler og retoriske appellformer finner dere i teksten? • Hvem er modelleserne (publikummet) til teksten? 2

Når dere nå kjenner teksten, kan dere avgjøre hva dere vil tiltale den for.

Fordel rollene til selve rettssaken (her kan flere ha samme rolle): aktor, forsvarer, dommer, vitner og publikum.

Gjennomfør en rettssak der aktor og forsvarer får kalle inn vitner, og der dommeren til slutt avgjør om teksten er skyldig eller ikke.

13 | tekstsamling

457

arnulf øverl and (1889 –19 68) kan du lese mer om på side 337. Øverland var en sentral samfunnsdebattant som hadde sterke meninger om blant annet kultur, diktning og språk.

om teksten Riksmål, landsmål og slagsmål ble trykt i 1956 og var opprinnelig en tale. Bakgrunnen for talen er Øverlands sterke engasjement mot samnorskpolitikken som ble ført på den tiden. Du kan lese mer om samnorskprosjektet på side 334.

RIGSMÅL, LANDSMÅL OG SLAGSMÅL (UTDRAG) At der føres sprogstrid i grenseområder med blandet befolkning som i Sønder-Jylland, det vet vi. Og at der forekommer strid om sproget i stater, hvor befolkningen er av forskjellige nasjonalitet, som i Finland, det er en kjent sak. Men i hele den vide verden er der bare ett folk som fører innbyrdes sprogstrid, og det er nordmennene. Alle andre folk er stolte av sitt sprog, de holder det i ære, fordi sproget er deres åndelige arv og felles eie, og fordi det er sproget som bærer deres kultur. – Vort sprog, sier de, det er det som holder oss sammen og gjør oss til en nasjon. Sproget, det er oss! Hvad sier nordmennene? – Dansk! sier de. – Bokmål! sier de. Noen vil avskaffe det, andre vil «oppnorske» det. Nordmennene skammer sig over sitt sprog. * Intet kan hindre at sprogene vokser sig sammen. Det er bare våre motstandere som tror, de må komme den naturlige utvikling til hjelp ved å gi lover om, at den bør foregå. Det er på dette punkt vi er uenige. Vi mener for det første, at det er unødvendig å påskynde en utvikling som foregår med den fart, veksten i norsk sprog har idag. Og vi mener for det annet, at det er umulig ved lovbud og regler å gripe inn i det naturlige utviklingsforløp uten å gjøre skade. Vi ser, hvad alle de velmente forsøk har ført til: Det offisielle «bokmål», som administrasjonen bruker, og som våre barn får lære sig på skolen, det er så ulidelig affektert og unaturlig, så vanskapt og forkrøblet, at et friskt og levende pøbelsprog vilde være ti ganger å foretrekke. * Det har vært sagt, at på samme måte som landsmålet symboliserte den norske bondereisning, skal nu folkemålet, et samnorsk mål, symbolisere arbeiderklassens seier i den sosiale kamp. Nu har riktignok arbeiderklassen i mange lang vunnet frem uten å finne 458

det nødvendig å lage sig nye sprog. Arbeiderne har ikke brydd sig med filologiske problemer, men har lært sig å lese og skrive det sprog, som landets forfattere gjennem århundreder hadde brukt. Og dermed har de skaffet sig adgang til kulturlivet og til de åndsverdier, som er felles eiendom for menneskene, uansett politiske skillelinjer. Våre sprogpolitikere vil gjøre det på en annen måte. De vil ikke vite av noen «borgerlig» kultur, og de vil slett ikke vite av den kultur, vi har felles med det danske folk. De vil lage kultur selv, det er ingen sak. Og dersom det mot formodning allikevel skulde vise sig å finnes noen verdier i det som er skrevet på norsk før 1938, enten i videnskapelig litteratur eller i diktning, så kan de bare oversette det til skoleboknormalen, det går så greit. Det skal være på folkemålsgrunn. Og folkemålet er ikke dårlig. Vår folkemusikk – for å trekke en parallell – er heller ikke dårlig. Hardingfelen er et fint instrument. Men det hender, at vi får nok av den. Og hadde vi ikke hatt flere instrumenter, så kunde vi sitte der og gnikke; det vilde aldri ha blitt noen symfoni. Men vi skal oss ikke hefte oss ved lignelser. La oss komme tilbake til saken, altså til ordene! «Jamstelling» er en av de mange gloser, som svømmer blandt valgflesket. Den kan bety litt av hvert. Den kan vekke adskillig eftertanke, iallfall hos dem som tjener minst. En viss økonomisk utjevning kan nok ha sine fordeler – også for kulturen. Men åndelig utjevning tror jeg ikke på. Man kan vedta en politisk programpost om at alle mennesker er like dumme. Den kan kanskje også gjennemføres, hvis bokmålet blir gjennemført. Riksmålsfolket holder på en annen politikk. Vi vil ikke forby noen å lese dårlige bøker eller skrive et sjusket sprog. Det må de få lov til, om de har lyst. Men når ungdommen hindres i å tilegne sig et dyrket sprog og en rik litteratur, da anser vi ikke dette som et tegn på demokratisk sinnelag eller omhu for ungdommen. For å si det rett ut: Vi vil, at adgangen til kulturverdiene skal stå åpen for alle, så alle kan finne mulighet for åndelig utvikling. Men den likhet, som kan opnåes ved at adgangen til kulturverdiene blir stengt, den vekker ikke vår begeistring. Det er ikke vår drøm, at alle skal bli like dumme. I alle land er der forskjell mellem skriftsprog og folkemål. Forskjellen er like stor i andre lang som i Norge. Mange steder er den større – i Tyskland, i Frankrike, i Italia, i England. Men det faller ingen englender inn at London-cockney skal bli det offisielle engelske skriftsprog. Forskjellen mellem skrift og tale blir mindre efter hvert som kulturen stiger. Efter hvert som folks daglige behov for lesning brer sig, vil talemålet påvirkes av skriftsproget, og det vil talemålet vinne på. Tale og skrift påvirker hverandre gjensidig, og nærmer sig hverandre med den stigende kultur. 13 | tekstsamling

459

Jeg har intet ønske om å nedvurdere landsmålet. Men jeg tror, at man uten å gjøre sig skyldig i noen sådan feil kan fastslå, at riksmålet er hovedsproget i Norge, og at det aller meste av hvad det er skapt av åndsverdier i dette land, er forbundet med og nedlagt i vårt riksmål. Vi kan ikke avskaffe dette sprog uten å undergrave hele vårt kulturgrunnlag. Fra Rigsmål, landsmål og slagsmål. Aschehoug, 1956.

OPPGAVER 1 Hva vil du si er Øverlands hovedpåstand i denne talen? 2

På hvilke måter skiller den norske språkstriden seg fra språkstrid i andre land, ifølge Øverland?

Hva tror du Øverland ønsker å få fram når han sammenlikner det norske folkemålet med hardingfela?

460

Hva tror du Øverland mener med følgende påstand: «Tale og skrift påvirker hverandre gjensidig, og nærmer seg hverandre med den stigende kultur»?

Øverland skriver her på det språket som i dag kalles riksmål, som er en målform som fremdeles brukes av noen. Hvilke former bruker Øverland som det ikke er vanlig å bruke i dag? Undersøk hva forskjellene på riksmål og bokmål er, og hvem som bruker riksmål i dag.

Skriv en tekst på ca. 300 ord der du gjør rede for hovedpåstanden i Øverlands tale samt forklarer påstanden hans ut fra den retoriske situasjonen. Du kan lese mer om den retoriske situasjonen på side 41.

TEKSTER FRA 2000 TIL 2022

13 | tekstsamling

461

naja marie aidt (f. 19 63) er en dansk forfatter som er født og oppvokst på Grønland. Hun har skrevet flere novelle- og diktsamlinger som hun har vunnet priser for. Diktet under ble gitt ut i 2008, og i 2015 opplevde Aidt at sønnen hennes døde. Hun ga ut ei bok i 2015 med samme tittel som dette diktet.

HAR DØDEN TAGET NOGET FRA DIG Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage giv dét tilbage som du fik af den døde da den døde var levende da den døde var dit hjerte giv det tilbage til en rose, et kontinent, en vinterdag, en dreng der ser dig an fra hættens mørke Fra Poesibog. Gyldendal DK, 2008.

brit bildøen (f. 19 62) har gitt ut både dikt, barnebøker, romanar og essay. Ho jobbar også som omsettar. Bildøen har fått fleire litterære prisar.

OPPGAVER 1 Hva kan jeget i dette diktet ha opplevd? Pek på steder i teksten som kan hinte om hva som kan ha skjedd. 2

Pek på kontraster i diktet. Hva slags effekt har kontrastene?

Kan diktet gi trøst til en som har mistet noen? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Pek på noen ord som staves ulikt på dansk og norsk.

om teksten Sju dagar i august (2014) kan du lese meir om på side 276. Utdraget er eit kapittel tidleg i romanen. Sofie har fått eit flåttbit og har problem med nattesøvnen.

SJU DAGAR I AUGUST (UTDRAG) NATT Sofie skjøna ikkje med det same kva som hadde vekt henne. Rommet var mørkt, og det var ingen lydar frå gata utanfor. Ho kunne ikkje hugse å ha drøymt. Rett attmed henne pusta Otto jamt og roleg. Sofie prøvde å la vere å tenke. Klarte ho å kople ut tankane og slappe heilt av, ville ho kanskje få sove igjen. Ho snudde seg over på sida og gjorde seg slapp i kroppen. Da kjende ho dunkinga i armen. Vel, dunka gjorde det kanskje ikkje, men det var noko, eit trykk. Ho kjende hjarteslaga sine, i brystet og i høgre arm. Det var armen med bittet. Ho kjende etter med den venstre handa. Høgre arm var varm, og det var kanskje litt hovent rett over handleddet. Det måtte vere årsaka til at ho hadde vakna. Ho hadde lege oppå armen, og så hadde den sovna. Ho pusta roleg og prøvde å kople seg frå på nytt. Gli bort frå underlaget, tankane, alt som heldt henne igjen. 462

Men det prikkar ikkje, tenkte Sofie. Det brukar jo å prikke når nerven som har lege i klem, vaknar til liv igjen. Ho stod opp og lista seg ut på badet. Der slo ho på lyset, sette seg på toalettet, og meir høyrde enn kjende at ein tynn stråle ringla seg ut av henne. Ho burde kanskje slutte heilt med å drikke te om kveldane. Til og med dei milde, grøne teaene kunne gjere kroppen uroleg. Ho heldt armane framfor seg, samanlikna dei utan å sjå stor forskjell. Rundt sjølve bittet var det ein hevelse, meir som ein slags kul eller klump. Ingen raud ring rundt, ikkje tilløp til det eingong. Det var jo først da det var fare på ferde, viss det kom ein raud ring rundt. Ho kunne ikkje gå til legen med dette. Ein liten klump der ho hadde pilka til ho blødde. Sofie tørka seg, gjekk bort til vasken, og lente panna mot spegelen mens ho lèt kjølig vatn frå springen sildre over handledda og hendene sine. I skapet fann ho Pyrisept, ei nesten tom flaske. Den hadde stått der i aldri så lang tid. Var reinsevatnet for gammalt, hadde det kanskje ingen effekt. Ho helte det som var igjen i flaska, rett på såret. Det meste rann av og ned i vasken. Ho måtte hugse å kjøpe nytt. Og så jod. For var ikkje jod enda sterkare? Ho tassa ned på kjøkkenet og fann blokka med handlelappar på hylla over komfyren, skreiv det opp. Pyrisept. Jod. Det såg ganske alarmerande ut, så ho skunda seg å skrive eit par ting til. Oppvaskmiddel. Olivenolje. Kjøkkenet var, som alt anna, annleis om natta. Det harde lyset over kjøkkenbenken strekte seg ikkje så langt, og i alle fall ikkje inn i stova. Jakka som Otto hadde hengt over stolryggen, fekk det til å sjå ut som det var nokon der. Det var som om stolen og jakka hadde slått seg saman og danna ein ny konstellasjon, eit slags halvlevande vesen som såg på henne, følgde med der ho gjekk frå vindauge til vindauge og kikka ut. Kva var det ho ville skulle openberre seg der ute? Eit uvanleg syn. Det var det ho ønskte seg. Ei overrasking. Forandring. Auga hadde trøytna på desse husrekkene, desse taka i forskjellig høgd og heisekrana som skar horisonten tvers av. Dei døde, nattestille gatene. Ho ville ta tak i dette og dra det til sides, som eit sceneteppe, sjå kva som var bak. Ein ny by. Nye nattehimlar. Eller ei stor, open slette, med bølgjande gras. Ein blir det ein ser på. Ho kjende seg like forsteina som den mørklagde byen. Men ho kunne ane at mørket var i ferd med å trekke seg tilbake. Det var i det minste ei rørsle. Mørket trekte seg tilbake, slik det alltid gjorde når tida var inne. Men mørket er aldri langt unna, det berre kryp saman, gøymer seg bak åskammen, inne i portrom, for snart å flyte utover igjen og fylle alt. No samla det seg rundt horisonten, tetna til der, gjorde klart for tilbaketrekkinga. Sofie lente panna mot glaset, kom på at dei nettopp hadde vaska vindauga. Det kom til å bli eit merke. Ho geispa, lente seg hardare mot glaset, kjende på uroa som jobba inne i henne, prøvde å setje namn på den. Ein mild angst, kanskje. Om det fanst noko slikt som ein mild angst, måtte den i så fall vere i slekt med den lyse melankolien. Kven var det som hadde snakka om ein lys melankoli? Og kva skulle det bety? Sofie pusta djupt inn og ut. Enda eit merke på glaset, dampen frå munnen hennar. Ho kyssa merket, det blei eit merke inne i merket, av leppene hennar. Ein lys melankoli måtte vere den typen utmatting og sorg som kan komme over ein på nattetid, gjerne ei lys og varm sommarnatt, når gjestene har gått og glas er rydda bort, dukane tatt av bordet. Når det på same tid går opp for ein at alt var vellykka, og at alt er over.

13 | tekstsamling

463

Ein kvit varebil kom sakte køyrande gjennom gata. Framleis kunne synet av ein slik bil utløyse panikk hos henne. Men så kom dei kvardagslege klaska frå avisbunkane som blei lempa ut oppe ved plassen med den tørrlagde fontena. Der stod dei blå avistrallene lente mot eit gjerde, og snart ville gniksinga frå dei spreie seg ut over heile bydelen. Så skjørt det var, det dimme morgonlyset, den tynne hinna over alt, rett før det skulle sprekke opp. Dei første åra hadde desse nattlege vandringane hatt ein annan rytme, ein kortare pust. Uuthaldelege tankar og ein verkande rygg hadde jaga henne rundt, ho måtte trave att og fram i høgt tempo, som for i det minste å halde ei råk open. No flaut både blodet og tankane meir roleg, meir fritt. Ho kunne sjå for seg bygården deira som eit skip med mange sovande menneske om bord, på veg gjennom ukjent farvatn, på veg gjennom mørket mot ein ny dag, ei ny hamn. Men brått så var det ikkje eit skip som drog gjennom natta, det var livet sjølv, for full stim. Det er sant at sorga blir mindre med tida. Det er også sant at sorga blir større. Sofie gjekk fram og tilbake mellom stova og biblioteket. Romma verka så tomme, trass i dei fargerike bilda på veggane, dei stilreine møblane, dei artige, små statuane og bystene ho hadde arva frå farfaren og plassert rundt i hyller og på pidestallar. På bordet ein bukett med ringblomster som skreik ut oransjefargen sin. I vindaugskarmen ein vase med erteblomster, duse og skjøre som glas. Romma mangla likevel liv. Spor av menneske, rett og slett. Leiker utover golvet, smular trykte ned i golvteppet, ranslar og vesker utover, smørpakkar som hadde blitt ståande for lenge ute på benken, sportsutstyr som sperra vegen i gangen, møblar som stod skeivt fordi ein kvervelvind stadig fór gjennom romma. Det mangla fordi det var ingen der. Berre spøkelse, skuggar. Berre alt som kunne vore. Berre dei to. Otto og ho. Og spørsmålet ho alltid prøvde å flykte unna. Ho hadde blitt flink til å tenke utan å tenke, ho hadde øvd på det i årevis. Men iblant tvinga spørsmålet seg fram, og i det snikande morgonlyset lista det seg igjen inn på henne. Skulle dei blitt buande i huset der Marie hadde levd saman med dei? Da dei tok valet, stod det heilt klart for Sofie at ho ikkje ville halde ut å leve ein stad med så mange minne. Det betydde at ho måtte flytte frå huset der dotter hennar hadde sprunge, sove, leika, ete, skrike, sunge. Sofie støtta seg mot bokhylla, dunka panna lett mot bokryggane. Framleis ville ho insistere på at ho tok det valet ho måtte ta. Det betydde ikkje at det ikkje var smertefullt. Det betydde ikkje at ikkje såra blei rivne opp nesten kvar einaste dag. No sist da ho skulle fylle ut eit skjema der eit av spørsmåla var om ho hadde barn. Ho hadde berre blitt ståande og stire på skjemaet, ikkje klart å gjere det ferdig. To rubrikkar å krysse av, nei eller ja. Det var ingen der ho kunne spørje. Og kva skulle ho i tilfelle spørje om? Sei meg, har eg barn? Eller har eg ikkje? Ho hadde gitt bort nesten alt, berre eit par små kasser med ting hadde fått bli med da dei flytta. Dei hadde reist frå klistremerka Marie hadde lurt seg til å klistre på veggen ved senga, hakket ho hadde laga i golvet den gongen ho prøvde på seg dei nye kunstløpskøytene inne, den breie vindaugskarmen der dei likte å krype saman og drikke kakao på uvêrsdagar. Og det var fleire spørsmål. Når ein først sleppte dei til … Skulle ho ha vore meir bestemt på å få eit barn til? Ja, det skulle ho. Klart dei skulle ha fått eit barn, Otto og ho, eit felles barn før det var for seint. Men først vegra han

464

seg, med overraskande stor styrke, og seinare var det ho som hadde nølt. I det spørsmålet hadde dei aldri vore synkroniserte. Sofie klemde på armen sin igjen, det var varmt rundt bittet. Inflammasjon. Noko i kroppen hennar måtte jobbe med, anten ho sov eller var vaken. Otto ville berre ha engsta seg unødig om han hadde visst at det var ein flått. Det ville berre blitt mas. Flåtten hadde vore ganske liten, ho hadde prøvd å nappe han ut, og så hadde sikkert ein liten del av dyret blitt sitjande igjen. Det kom til å ordne seg når ho fekk reinsa det skikkeleg. Ho ville la avisene ligge på dørmatta, prøve å få seg nokre timar til med søvn, møte morgonen saman med Otto. Stille lista Sofie seg opp trappene og inn på badet, fann knaggen til morgonkåpa. Persiennene sleppte inn nok lys til at ho såg ein utydeleg figur i spegelen, ei jente i kort, blå kjole. Kjolen var eigentleg ei lang T-skjorte, vaska og brukt til ein tynnsliten og mjuk kokong. Snart ville ho bli nøydd til å kaste yndlings-nattkjolen sin, og ho kom ikkje til å finne noko som kunne erstatte den. Senga var kald. Ho hadde vore lenge borte. Frå Sju dagar i august. Det Norske Samlaget, 2014.

OPPGÅVER 1 Korleis kan tittelen på kapittelet fungere som eit frampeik og sette stemninga i kapittelet? 2

Kva kan flåttbitet Sofie har på armen, vere ein metafor for?

Korleis er Sofie framleis prega av terroråtaket?

Korleis kan miljøskildringa spegle kva tankar og kjensler Sofie har?

Finn andre tekstar som er skrivne om terroråtaket. Skriv ein fagartikkel om 22. juli i litteraturen. Lag problemstilling sjølv og trekk inn relevante tekstar. Les meir om fagartikkel på side 17.

13 | tekstsamling

465

kristoffer cezinando k arlsen (f. 19 9 5) er en prisvinnende norsk artist og låtskriver. Cezinando er kjent for å skrive personlige og emosjonelle tekster, ofte om ensomhet og følelsen av å ikke helt passe inn.

om teksten «Ingenting er det samme men samme for meg» er utgitt i 2017, og er kanskje den mest selvbiografiske låten til Cezinando. Her ser han ser tilbake på en barndom der han var litt annerledes enn de andre guttene.

INGENTING BLIR DET SAMME MEN SAMME FOR MEG Jeg var et engstelig barn Enebarn Ene karen som ikke ville spille fotball for jeg var ballettdanser Gikk meg alltid bort i verden, jeg hadde aldri stedssanser Og pappaen min var utelivskonge Jeg visste gavene var der når jeg så bilen hans komme Og hva som skjedde egentlig første skoledag blir bare gjetting Men jeg så nabogutten min gå imot rektor med en kjetting Og det var Da jeg ble redd for verden og alt den måtte romme Alle virka så dumme, jeg svarte stemmen i hodet mitt Gjemte meg inne på rommet Jeg hadde en femti kilos rottweiler mamma kalte Diva Som vi endte med å ta livet av Jeg fikk venner som var mennesker Bumpa trippel seks og flere størrelser opp i genser Det var da jeg begynte å like grenser (Ikke slipp meg av syne for hauken kommer) Lei av å tråkke tilbake i mine spor Var noen ting jeg mista på veien, vet ikke hvor, eller hva Der mine besteforeldre bor Jeg er aldri noens fetter eller bror Da jeg tør å se tilbake, ser jeg skygger Prøvde å ta de inntil kragen, men de rygger Ga meg gåsehud på magen, skjønte at alt jeg trodde var feil Ingenting som blir det samme, men det er samme for meg Satt musestille til midnatt og lata som vi ikke gjorde no For da ble Nickelodeon om til porno Alle konger møter tilbakefall Ungdomsklubber, flasker med rare mikser og svart metall Selvmord og premature e-ord Jeg var flink med de, men klarte ikke å si det jeg ville med ord Skrev ned ting og gjemte de i skuffen på do Vi gjorde innbrudd i biler og delte potten på to, ah Jeg likte logo-ting og Burberry 466

Gutta bare: «Bestemors gardiner» De syns det var nørd, ærlig talt va’kke så ille Men pakka ned alt i boden og gråt av det i flere timer Dag og natt Da jeg og Eirik fikk en trehytte Var jeg bare glad for vi fikk skygge til skjermen til våres Gameboy En verden av fantasier, men voksnes fantasier og kanyler kom oss i veien Og det var Da jeg ble redd for verden og alt den måtte romme Alle virka så dumme, jeg svarte stemmen i hodet mens øyelokka ble tunge Jeg hadde en femti kilos rottweiler mamma kalte Diva Som vi endte med å ta livet av Og jeg fikk venner i fra blokka Sommerferier uten å noen gang se på klokka Det var da tiden sku’ stoppa Lei av å tråkke tilbake i mine spor Var noen ting jeg mista på veien, vet ikke hvor, eller hva Der mine besteforeldre bor Jeg er aldri noens fetter eller bror Da jeg tør å se tilbake ser jeg skygger Prøvde å ta de inntil kragen, men de rygger Ga meg gåsehud på magen, skjønte at alt jeg trodde var feil Ingenting som blir det samme, men det er samme for meg Lei av å tråkke tilbake i mine spor Var noen ting jeg mista på veien, vet ikke hvor, eller hva Der mine besteforeldre bor Jeg er aldri noens fetter eller bror Da jeg tør å se tilbake ser jeg skygger Prøvde å ta de inntil kragen, men de rygger Ga meg gåsehud på magen, skjønte at alt jeg trodde var feil Ingenting som blir det samme, men det er samme for meg Fra albumet Noen ganger og andre, 2017.

OPPGAVER 1 Hvordan bryter diktets jeg med tradisjonelle forventninger til kjønnsroller? 2

Finn eksempler fra teksten der det kommer fram at diktets jeg er annerledes enn «de andre».

Teksten er skrevet av en voksen som ser tilbake på barndommen sin. Virker det som om jeg-personen hadde en god barndom, på tross av utenforskapet? Begrunn svaret ditt.

Typisk for rapptekster er bruk av det som kalles flerstavelsesrim. Dette betyr at rimet går over flere stavelser, for eksempel «Bestemors gardiner» og «flere timer». Finn flere eksempler på flerstavelsesrim i teksten, og forklar hvilken effekt slike rim har på teksten.

Finn flere tekster av Cezinando på internett, og velg noen dem du liker godt. Tolk tekstene, og forbered et muntlig framlegg der du skal presentere motiver og tematikk i Cezinandos tekster. Se tips til hvordan du kan holde en norskfaglig presentasjon, på side 76. 13 | tekstsamling

467

jan kristoffer dale (f. 19 84) er en norsk forfatter bosatt i Grimstad. Han debuterte med novellesamlingen Arbeidsnever i 2016.

om teksten Novellen «I ei grøft» er hentet fra novellesamlingen Arbeidsnever. På baksiden av samlingen står det: «Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte […]. Fortellingene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid.» Du kan lese mer om teksten på side 257. Hva kjennetegner en tradisjonell mannsrolle, tenker du?

I EI GRØFT De henta han en fredag ettermiddag. Kenneth hadde tenkt at det bare skulle bli Terje, Tor André og han som dro til hytta på Kverve, men da han satte seg i baksetet, så han at Tor André hadde invitert med seg kollegaen sin, Espen. Han var noen år yngre enn Kenneth og de andre. I tillegg snakka han med østlandsdialekt og kledde seg annerledes. Tor André hadde også begynt å kle seg annerledes: trangere bukser, trangere skjorter, uten ruter. Terje satt i baksetet. Han smilte og knadde låret til Kenneth da han satte seg inn. – Ikkje prøv dæ, sa Kenneth. Han satte fra seg bagen på golvet. Det klirra. – Du kan sette tinga dine bak, sa Tor André og snudde seg, – det e’ nok a’ plass. – Men først kan du gi mæ ein pils, sa Terje og knadde låret hans en gang til. Kenneth åpna bagasjerommet og la fra seg bagen. – Har dere me’ ski? spurte han da han satte seg inn igjen. – Bare dei to, sa Terje og pekte med pilsflaska på Tor André som satt ved rattet og Espen som satt i passasjersetet. – Ja, sa Tor André, – mi snakka om det på jobb. Espen snudde seg i setet. Han dro det halvlange håret sitt bak øret. – Vil du inn og hente dine? – E har ikkje ski som passer, sa Kenneth. Espen trakk på skuldrene og snudde igjen. Tor André starta bilen. Terje spretta ølen med en jekk på nøkkelknippet sitt, tok en slurk, lukka øynene og lente hodet tilbake mot nakkestøtta. – Godt me’ helg, sa Kenneth. Tor André nikka, og Terje sa seg enig. Espen sa ikke noe. Han bare kikka rett fram, ut på den smale, nybrøyta grusveien. – E hadde glemt at du budde så langt ute i skauen, sa Tor André. – Det e’kkje så ille, sa Kenneth, – det tar bare tolv minutter ne’ te’ Osedalen. – Tolv minutter? sa Espen. – Jeg syntes vi kjørte i en evighet! – Vent te’ mi kommer te’ hytta. Det e’ langt på skauen, det, sa Terje. Espen svarte ikke. Terje tømte ølflaska og kasta den fra seg på golvet. – E vil ikkje ha øl på golvet. Det lokter. E e’kkje den einaste som kjører denna bilen, sa Tor André. – E ska’ ta han når mi kommer fram, sa Terje og tørka seg rundt kjeften med skjorteermet. 468

De stoppa ved Spar i Osedalen. Kjøpte øl og mat til to dager. De ble ikke enige om middag. Før hadde de pleid å lage en stor pizza når de kom opp til hytta, men Espen og Tor André ville lage lammeskank med fløtepoteter. – Espen lager alt fra bånnen a’, sa Tor André, – så har han foreslått at han kan lage ein pastarett på lørda’. – E hadde ikkje tenkt å bruke så møe penger, sa Terje. – Kan mi ikkje bare ta noe enkelt? sa Kenneth. – Kom igjen, sa Tor André, – mi har allti’ pizza. La Espen bestemme. Dere kommer ikkje te’ å angre på det. Kenneth tenkte på bilforsikringa som snart måtte betales, og TV-lisensen. Espen plukka ut kjøtt, ferske poteter, løk, hvitløk, ost, fløte og grønnsaker. – Vi bare deler borte ved kassa, sa Espen. Da Kenneth skulle betale, kasta Espen to av pakkene med lammekjøtt, en pose poteter og to kartonger med matfløte på sammen med varene hans. – Vent, sa Tor André og kom bort med sin kurv. Han plasserte to brokkoli, ei pakke med gulrøtter og en hvitløk på disken. Han fortsatte: la på tomater, sukker, parmesan, kjøttdeig, fersk pasta, krydder og to flasker med noe Kenneth ikke visste hva var. – Ska’ e ta alt det her? sa Kenneth. – Terje trakk seg, sa Espen, – han kjøpte seg en pizza. – Mi deler likt altså, sa Tor André. Kenneth kikka på Terje som sto bakerst i køen med kurven foran seg. Han hadde handla øl, tre frossenpizzaer og en pose med smågodt. Dama i kassa så på han. Tor André og Espen så på hverandre. – Vil du bare ha frossenpizza, du au? spurte Tor André. – Nei då, sa Kenneth, – det går greit. Terje tok med seg en six-pack i baksetet og spretta seg enda en øl. Kenneth gjorde det samme. – Ta det litt me’ ro bak i der, sa Tor André. Terje rista på hodet for seg sjøl og drakk. På vei opp mot Frolands Verk snakka Tor André og Espen om et seminar de hadde vært på. Kenneth åpna en øl og kikka bort på Terje. – Du konne jo bli med å spleise, hviska han. – Ingen sa ifra te’ me om at mi skulle ha sånn jævla gourmetmat, sa Terje. – Ikkje me heller, sa Kenneth og kikka ut av vinduet. Det hadde begynt å snø. Tor André svingte av riksveien da de kom til avkjøringen mot Kverve. De kjørte inn på en smalere grusvei med høye brøytekanter. Kenneth kikka bort på Terje, som satt og sjekka mobilen. Bakgrunnsbildet på skjermen var av sønnen på tre år og samboeren hans, Charlotte. Charlotte jobba ikke, og de bodde i en kjellerleilighet hos foreldrene hennes. Terje jobba med å lage sprengmatter. Kenneth så på fingrene hans: Neglebåndene og fingertuppene var svarte. Neglene var slipt helt inn til huden. Kenneth kunne ha vært heime med Heidi i helga. Hun hadde jobba nattskift på sjukehuset og kom til å sove hele dagen på lørdag. Når hun våkna utpå kvelden, kom hun til å være varm og svett. Det blonde, krøllete håret vilt. Han likte henne sånn. De hadde ikke ligget sammen på over to uker, og han kjente at han ble varm 13 | tekstsamling

469

i magen av å tenke på det. Kenneth hadde pakka pokersettet, men de to hundre kronene han hadde lagt av til pokerspillet, burde egentlig gå til å dekke noe av maten Espen hadde valgt ut, men Kenneth hadde gleda seg til å spille kort, og hvis det gikk bra, kunne det være at han tjente inn pengene han hadde brukt i Osedalen. – E’ dere klar for ei runde når mi kommer opp? sa han, og Terje nikka. – Runde? sa Espen og snudde seg i setet. – Poker, sa Kenneth. – Spiller dere poker? – Bare for moro skyld. – Jeg har aldri spilt, sa Espen, – jeg spiller en del sjakk, da, la han til. Kenneth bare nikka, og Espen snudde seg igjen. – Han e’ reine Magnus Carlsen, sa Tor Andre. Kenneth kunne se at Espen smilte. – At dei greiene der blir reina som sport e’ heilt på trynet, sa Terje. Det ble stille. Etter en stund sa Espen: – Det er jo faktisk en sport. – Blir du ikkje svett, så e’ det ikkje sport, sa Terje og kasta fra seg enda ei flaske på golvet. Tor André snudde seg. – Ikkje på golvet, sa e! – Hei, hei! skreik Espen. Tor André snudde seg tilbake mot veien, vridde hardt på rattet. Kenneth kjente setebeltet stramme over brystet, og det kilte i magen da bilen sklei av veien. Alle skrek. Audien stansa med et rykk. Kenneth beit seg i tunga, og kjente tårene presse på. Tor André banna og reiv opp døra. De andre fulgte etter. Terje måtte krype ut på Kenneths side. Kenneth ble stående i grøfta og kikke opp mot veien. De hadde akkurat unngått å kjøre inn i ei klynge med bjørketrær, og først nå så Kenneth hvor bratt det var. Han hadde fortsatt en synkende følelse i magen. Han spytta i snøen og så den bli rød. Kjente jernsmaken i kjeften. – Fy faen, sa Tor André. Han gikk bort til bilen og satte seg inn. Starta den og prøvde å rygge, men bilen spant i snøen. Han fortsatte, men den rikka seg ikke. Kenneth så han slå i rattet. Terje hadde tenk seg en sigarett og blåste røyk i Espens retning. – Kom igjen! Tor André hadde åpna bildøra og vinka dem tilbake til bilen. Kenneth fulgte etter Espen og Terje. Snøen rakk dem til knea. – Hvis dere går foran og dytter, så gir e gass, sa han. Kenneth dulta Terje i skuldra og vinka han etter seg. Bilen sto i snø opp til frontlyktene. Terje børsta dem reine. – Det er djupt, sa Kenneth. De stilte seg opp ved sida av hverandre. Skråninga var bratt, så Kenneth planta beina i snøen før han lente seg mot panseret med begge nevene. Terje sto ved sida av han, og Espen sto ytterst. Tor André telte ned fra førersetet: – Ein, to tri! Kenneth brukt hele tyngden sin. Han hørte turtallet stige. Dekka spant og kasta snø til værs, men bilen rikka seg ikke. – Dytt! Kom det fra bilen. – Ta i, då! sa Terje. Kenneth så at han hadde snudd seg mot Espen. 470

– Jeg dytter, sa Espen. Ansiktet hans var rødt. – Ikkje nok, sa Terje og snudde seg mot panseret igjen. De tok en pause. Terje tente seg nok en røyk. Tor André telte ned på nytt. Lukta av eksos var sterk, og Kenneth følte seg svimmel og kvalm. Han spytta ut mer blod og kikka bort på Terje, som beit seg i leppa mens han dytta. Espen sklei bakover i snøen og ble liggende på magen. Tor André slutta å gi gass og kom ut. Han hjalp Espen opp. Espen retta på dunjakka si og børsta snø fra knea. – Det e’ altfor bratt, sa Terje og blåste ut røyk. – Ja, mi kommer ikkje a’ flekken, sa Tor André. – Gikk det greit med bilen? spurte Espen. Tor André lukka igjen jakka si og trakk lua over ørene. – E trur det, sa han. Vanskeli’ å se noe nå. Han ble stille litt mens han kikka på bilen. Så sa han: – E har ein onkel ne’me veien. Han har traktor. E ska’ høre om han kan komme å trekke oss opp. De satte seg inni bilen igjen. Kenneth spurte om Espen ville ha en øl, men han rista på hodet. – Han drikker ikkje øl, sa Terje og løsna enda ei flaske fra six-packen. – Det er kanskje like greit? sa Espen og snudde seg mot Terje, men Terje svarte ikke, han bare jekka korken og tok en stor slurk fra flaska. Kenneth så bort på Tor André, som satt med mobilen mot øret. Han la mobilen ned på dashbordet. – Den gikk te’ mobilsvar, sa han bare. – Er det langt igjen til hytta? spurte Espen. – Nesten tre kilometer, sa Tor André. – Det er ikke så langt. – Nei, sa Tor André, – men mi ska’ jo heim igjen. Å mi får ikkje me’ oss alt opp hvis mi går. – Kan du skru på varmen litt? sa Espen. Tor André starta bilen og sa: – Åssen går det på skolen, Kenneth? – Greit nok. – Går du på skole? sa Espen. – E tar opp noen fag på Folkeuniversitetet, sa Kenneth. Espen sa ikke noe. – E mangler studiekompetanse, sa Kenneth. – Det e’ aldri for seint, sa Tor André, – e syns det e’ bra, e. Terje var ferdig med flaska. Han rulla ned vinduet sitt og kasta den ut i snøen. Kenneth så Tor André riste på hodet. Terje bøyde seg og fiska opp de andre flaskene fra golvet og kasta dem ut av vinduet også. – Sånn, sa han, – nå trenger du ikkje å tenke meir på det. Han fant seg en sigarett, åpna bildøra si og gikk ut. Idet han lukka døra, begynte telefonen til Tor André å ringe. Han tok den. – Hei. Ja. E gjorde det. Han lytta. Lo inn i røret. – Mi hadde et lite uhell. Mi sklei a’ veien. Nå står mi i ei grøft en kilometer fra gården din. Tor André venta. 13 | tekstsamling

471

– Ja, det var det e’ tenkte, sa han. Han venta. Det blå lyset fra mobilen lyste opp det glattbarberte kinnet hans. – E’ du der nå? Han nikka og kikka seg rundt bilen. – Mi får bare vente, då, sa han, – takk ska’ du ha, onkel. Han la på. Snudde seg til Espen først. – Han var i Arendal nå, men dei skulle reise oppover snart. Han skulle komme så fort han konne, sa han. Espen la hodet tilbake mot nakkestøtta og stønna. – Det tar glatt ein time, sa Kenneth. – E vett, sa Tor André. Etter en halvtime gikk Kenneth bak og fant en pose med potetgull i bagasjerommet. Han delte den med de andre. Saltet fikk det til å svi i såret på tunga. Det hadde slutta å blø, men føltes hovent. – Hva slags fag tar du opp? spurte Espen. – Samfunnsfag, norsk og matte. – Hva vil du studere? Kenneth tenkte seg om. – Ville du ikkje bli ingeniør? sa Tor André. – Kanskje. Mi får se. Han tenkte på bøkene som lå uåpna på enden av kjøkkenbordet. Det var så mye lettere å gjøre alt anna enn å åpne dem. I går hadde han bestemt seg for at han skulle starte på norskboka da han kom heim fra jobb, men i stedet hadde han vaska gangen, trappa opp til loftet og badet. Etterpå hadde han satt en brøddeig og båret inn ved. Han likte husarbeid. Det roa han, og han kunne se at ting ble ferdig. Han hadde bladd gjennom norskboka da han kjøpte den, og det hadde slått han at han ikke visste forskjell på hankjønnsog hunkjønnsord. Eller forskjellen på sterke og svake verb. Det var over ni år sia han hadde slutta på videregående. Det var der han hadde møtt Tor André. Terje hadde vokst opp på Jomås. De hadde vært naboer i oppveksten. Han hadde ikke gått på gymnaset, men utdanna seg til å bli sveiser, og han hadde fått seg jobb med en gang han var ferdig på skolen. Han jobba på et verksted i Arendal helt til det ble nedlagt. Det var da han fikk jobben med å lage sprengmatter. Tor André hadde jobba i tre år etter videregående. Han hadde ikke visst hva han ville. Så han hadde stått bak disken på Shell i Arendal og kjørte aviser for Agderposten. Men en dag hadde han bestemt seg og søkt på markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder. Nå hadde han jobb i Arendal. God lønning og hus. Mens Kenneth hadde gått fra jobb til jobb etter at han slutta på videregående. Den siste tida hadde han jobba på lageret på Skeidar ute på Stoa. – Det tar litt tid å finne ut a’ ting, sa Tor André, – e jobba i noen år sjøl. Kenneth så på Espen, som nikka. – Du då? spurte Kenneth. – Jeg? Jeg gikk på skole etter videregående, sa Espen. – Å studerte du? – En del forskjellig, men jeg tok en master i markedsføringsledelse. – Det samme som Tor André? – Ja, nesten. Terje snøfta. Tor André så på han. 472

– Å e’ det? Terje svarte ikke. han bare åpna døra og gikk ut. – Han er ganske full, sa Espen. – Ja, sa Kenneth. – Det e’ bra at du holder litt te’bake, sa Tor André, – mi kan ikkje drikke oss fulle alle mann. Han sjekka klokka. – Onkel burde være her snart, sa han. Kenneth åpna døra og gikk ut. Oppe på veien sto Terje med mobilen mot øret. – Bare kom, sa Terje og la på. Han kikka opp mot himmelen, åpna munnen og fanga et snøfnugg med tunga. I et lite øyeblikk minna han Kenneth om en liten gutt. – Vil du ha ein røyk? – E trur ikkje det, sa Kenneth, – eller jau, gi mæ ein! Terje holdt fram pakka med rød Prince og en lighter. Kenneth tok en sigarett og tente den. Han hadde ikke røyka på over tre år. Det kilte i halsen, og han kjente den varme røyken i lungene. – E stikker, sa Terje. – Stikker? – Ja, e gidder faen mæ ikkje å bruke helga me’ dei to. Tor André e’ så annerledes når han e’ her. – Espen? – Ja. Han blir så jævla fin på det. Merker du det ikkje? E gidder ikkje! Husker du sist når mi var me’ dei ut på byen? Dei prater bare om jobb og utdannelse. Du skulle ha hørt dei når mi kjørte opp for å hente dæ, Espen har me’ sæ Cava. Tor André au! Han snakka om at han måtte på polet for å få tak i øl som gikk an å drikke. Før drakk han akkurat det mi drikker nå. – Kom igjen, då! Mi spiller kort. Drit i å dei drikker. – Dei vil ikkje spille kort. – Åssen ska’ du komme dæ heim? – E ringte ein kamerat. Han skulle hente mæ. Han kan sikkert svippe dæ opp te’ Jomås i samme slengen. Kenneth trakk på røyken. Så ned på bilen i grøfta. – E kan faen ikkje fordra den typen. Tor André holder på å bli heilt lik. Fisefin! Ska’ du au bli sånn? – Sånn? sa Kenneth. – Når du e’ ferdig me’ å studere? Då holder det ikkje me’ heimelaga pizza og poker lenger? – E har gleda mæ te’ å henge i helg, sa Kenneth. – E au, men e visste ikkje at han skulle dra me’ sæ den lille drittungen der. Kenneth gikk tilbake til bilen. Espen holdt på å vise Tor André bilder av ei jente på mobilen. – Jeg møtte henne i forrige uke. Veldig søt jente. – Veldi’, sa Tor André. – Hun virka litt dum, da, sa Espen. – Åssen då? spurte Tor André. – Bare dum. Litt bondsk. 13 | tekstsamling

473

– Hvis du møtte ho i Arendal så e’kkje det så rart, sa Tor André. – Både du og dama di e’ fra Arendal, sa Kenneth. – Ja, og dama di e’ fra Froland, sa Tor André. – Det e’ e og Terje au, sa Kenneth. Bagasjerommet gikk opp. De snudde seg. Kenneth så Terje løfte ut sekken sin. – Å driver han me’? sa Tor André. De gikk ut. Terje var på vei opp mot grusveien. Kenneth og de andre fulgte etter. Da de kom opp til svingen, slengte Terje på seg sekken. – Å ska’ du? sa Tor André, – går du i forveien? – Nei. E blir henta, sa Terje. Han holdt ei halvfull ølflaske i neven. Han løfta den til munnen og drakk til flaska var tom. – Kos dere, sa han og kasta flaska i grøfta. – Stikker du? spurte Tor André. – Ja, e gidder ikkje det her, sa Terje. – Det e’ jo faen din feil at mi står her, sa Tor André. – Det var du som kjørte i grøfta, sa Terje. – Bare la han gå, sa Espen. – Var det noen som spørte du om noe som helst? Ikkje har mi invitert dæ me’ ein gång, sa Terje. – E har invitert han me’, sa Tor André, – det e’ mi hytte. – Det e’ far din si hytte, sa Terje og retta på sekken. – Kos dere me’ den jævla homomaten. Tor André lo. – Nå må du ta dæ sammen, sa han. Terje snudde seg. Kikka bort på Kenneth. – Det e’ plass te’ du au, e trur nok dei to helst vil være aleine. – Å snakker du om? sa Tor André. Kenneth kikka vekk. – Nei vel. E gir vel faen, sa Terje. – Vent, sa Kenneth, men Terje var allerede på vei rundt svingen. – Drit i han, sa Tor André, – han blir en jævla kødd i fylla. – Han hadde gleda seg, sa Kenneth. De gikk tilbake til bilen. Kenneth fant seg en øl, åpna den og drakk den så stille han kunne i baksetet. – Jeg tror nok turen blir en del hyggeligere nå, sa Espen. Så hørte de traktoren. En lav murring i det fjerne. Kenneth løfta flaska og drakk. Lyden ble sterkere. Han snudde seg, kikka opp mot veien og så frontlyktene gjennom snøen og de nakne bjørkegreinene. Fra Arbeidsnever. Kolon forlag, 2016.

474

OPPGAVER 1 Beskriv handlingen i novellen. Tar denne teksten opp noen samfunnsproblemer, og i så fall hvilke? 2

Gå sammen i grupper på fire, og la hver person skygge en karakter i teksten. Les novellen igjen og finn ut mer om enten Kenneth, Terje, Tor André eller Espen. Tegn mennene på et ark, lag piler mellom dem som sier noe om relasjonen mellom dem, skriv personlige egenskaper som stikkord inni personene, og forhold som handler om samfunnet, rundt dem på arket. Hvilke av karakterene er statiske typer, og hvem er mer dynamiske og i utvikling? Ha en konkurranse i gruppa: Alle skriver ned alle realistiske trekk de kan peke på i form og innhold i teksten. Gi ett poeng per realistisk trekk, to poeng hvis trekket også er skittenrealistisk. Den med flest poeng vinner.

marit eikemo (f. 1971) skriv både romanar og saktekstar, og temaa i tekstane hennar er som regel knytte til samtida. Ho har fått fleire prisar for bøkene sine.

I novellen ligger den interne synsvinkelen hos Kenneth. Hvordan føler han seg egentlig? Hva med kompisen Terje, som forlater vennene og bilen som ligger i grøfta? Kunne noen ha sagt noe som hadde gjort denne situasjonen bedre? Bruk dette som et utgangspunkt til å lage en podkast om mannsrollen: Hvordan framstilles menn i filmer, reklamer, tv-serier og litteratur, og hvordan kan en for trang mannsrolle påvirke menn i dag?

Sammenlikn framstillingen av menn i utdragene fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (side 368) og Vi er fem (side 478) med «I ei grøft». Du kan bruke skriveramma for tolkning og sammenlikning, som du finner på side 68.

om teksten Du kan lese meir om romanen Team Tuva (2021) på side 274. Utdraget er frå forteljinga til Sven. Sven er psykologen som behandlar Tuva for depresjon.

TEAM TUVA (UTDRAG) Sven lukkar vindauget. Klokka er fem minutt over tida då han hentar Tuva i venterommet. Ho tar med seg ei ny lukt og ei anna stemning i rommet, og det gir han ei kjensle av sorg, som han stadig oftare kjenner når folk kjem inn på kontoret hans. Her kjem dei, i tur og orden, og fortel om alt dei har å gjere der ute i samfunnet. Mange har interessante jobbar, til dømes i bygningsetaten, dei arbeider kanskje med byplanlegging, eller dei har verv i Kulturrådet og andre viktige styreverv, dei utviklar samfunnet, mens han berre sit her utan å bidra til denne utviklinga. Når han luftar desse tankane for Lisbeth, seier ho alltid at han bidrar meir enn han sjølv tenker over, ved å halde så mange folk friske og velfungerande i samfunnet. Men sanninga er at han kjenner seg meir og meir utanfor, på sida av alt. Og det siste han vil no, som pensjonist, er å plassere seg endå lenger bort frå samfunnet. Han vil ikkje trekke seg tilbake, han vil inn i det! Han vil bidra, han òg. Om ikkje anna så vil han ta vare på eit gammalt småbruk der han kjem frå. Korleis går det med deg, Tuva, spør han. Som alltid prøver han å møte pasienten utan minne og utan begjær, som det heiter. Han skal for kvar time vurdere pasienten med nye auge – og utan begjær etter å ville henne i den eine eller andre retninga. Tuva kjem

kulturrådet: Norsk kulturråd er eit offentleg organ som mellom anna gir tilskot til kunst og kultur over heile landet og er rådgivar for staten i kulturspørsmål.

13 | tekstsamling

475

madrs-test: Ein test som er laga for å avdekke depresjon (Montgomery And Aasberg Depression Rating Scale).

gule sider: ei oversikt over norske verksemder og bedrifter. Ho er tilgjengeleg på internett og som app.

dement: å ha funksjonssvikt i hjernen med symptom som minnetap, spesielt vanleg blant eldre konstituere: tilsette midlertidig

476

frå Førde. Då ho kom til han for halvtanna år sidan, hadde ho svært høg score på MADRS-testen. Ho var forvirra og snakka usamanhengande, men han vurderte likevel ikkje innlegging. Sjølv om ho grein heile timen og veik unna med blikket, beina gjekk som trommestikker på golvet, var det ikkje akutt, sånn som han såg det. Og då gjorde han det han hadde lova sin gamle venn, fastlege Stein Wendelbo, han vurderte henne, men han hadde ikkje tid til å følgje henne opp. Han hadde allereie sprengd kapasitet på grunn av alle pasientane han får frå poliklinikken for tida. Han sa til Tuva at ho måtte prøve å finne ein annan psykolog, og då skjedde det som han veit at han må passe seg for: Ho kjente seg avvist. Mange pasientar har lang erfaring med å bli avviste, og det kan aktivere gamle traume for dei når ikkje eingong terapeuten vil ha dei. Kva skal eg gjere då, nesten ropte ho: Det har tatt meg eit halvt liv å orke å ta kontakt med ein psykolog. Eg har gjort research, eg har snakka med folk, og det er deg dei anbefaler! Eg kjenner ingen andre psykologar. Meiner du at eg skal begynne å leite i Gule sider? Skal eg stå på venteliste? Han visste at ho hadde rett. Det kan vere like vanskeleg å finne rett psykolog som å finne rett ektemake, det skal liksom klaffe. Og ettersom han har denne bresten, at han ikkje klarer å seie nei, sa han ja til Tuva. Og sidan har ho komme til han kvar veke, og det har vore ei glede å bli kjent med henne, dei har fungert uvanleg godt, dei drar lasset saman. Han unngår helst å bruke omgrep som sjuk og frisk, det er ikkje slik han ser folk, dei er meir og mindre sårbare, og relasjonen mellom psykolog og pasient handlar om tillit, som i alle andre relasjonar. Mor er død, seier Tuva. Er mor di død, seier han forfjamsa. Han kan ikkje hugse at mor hennar har vore eit tema i dette rommet på veldig lenge. Kondolerer, det visste eg ikkje. Skjedde det no nyleg? Onsdag i førre veke, seier ho og ser litt spørjande ut i lufta. Eller kanskje det var torsdag? Eg er ikkje heilt sikker. Bror min ringde og sa det, og så køyrde eg opp til Førde og hadde ein samtale med presten. Korleis har du det no, då? Tuva trekker på skuldrene og seier at det går greitt, at dei hadde venta på det. Fekk du tatt avskjed med henne, seier han, men angrar straks at han spurde, då han ser at ho får eit forklaringsproblem. Nei, eg … er ikkje så ofte i Førde. Det er ikkje lett, skundar han seg å seie, med gamle foreldre i andre delar av landet. Bror min har tatt seg av det meste. Eg klarte det ikkje. Du har hatt nokre veldig vanskelege år, Tuva. Jo, men … Mor di hadde vore dement ei stund? Ja, ho hadde for lengst gløymt meg. Og bror din? Det går fint med han. Han har konstituert seg. Som kva? Som mor sin arvtakar. Han tar over alt, ansvar, eigedommar, forteljinga om henne. Alt er hans. Allereie i barndommen kom eg bakpå, og no er det for seint.

Kva føler du om dette? Eg har jo beskyttelse, seier ho og smiler. Tenker du på pillene? Dei er gode å ha. Dei dempar det meste. Tenker du at dei dempar sorga, eller at du ikkje sørger så mykje som du burde? Det veit eg jo strengt tatt ikkje, seier ho. Veit du? Nei, det er vanskeleg for meg å seie. Tuva har tillitsfullt prøvd seg fram og tilbake med doseringa av antidepressiv, sjølv om det har gitt henne periodevis store plagar. Då ho begynte på medisin, blei ho raskt dårlegare. Det er ikkje noko poeng med meg, gjentok ho igjen og igjen. Ho meinte at alle fekk det vanskelegare av å ha henne i livet sitt. Han trudde ikkje at ho ville gå så langt som å ta livet sitt, men han kunne heller ikkje vite sikkert, han har opplevd alle variantar. Dei som berre blir dårlegare og dårligare trass i behandling og medisin, som om dei er råka av ein dødeleg sjukdom. Andre har gått ut av døra hans for siste gong, fulle av framtidshåp og optimisme, og så får han høyre, kort tid etter, at dei har avslutta livet. Sjølvmordstankar er ikkje ein uvanleg biverknad ved oppstart, eller når doseringa blir endra. Når medisinen stabiliserer seg, pleier pasientane å flate ut. I ein periode mista han tilgangen til henne. Ho snakka med låg, litt slipen stemme og verka emosjonelt flat, på grensa til likegyldig. Då ho først kom opp på det riktige nivået, fekk ho det merkbart betre. Dei gongene ho har gløymt å ta medisinen, har ho fortalt om smell i hovudet og at ho blir svimmel. Ho synest det er ekkelt med desse abstinensane, og vil helst klare seg sjølv, utan medisin, men så langt har det gått dårleg kvar gong ho har prøvd å trappe ned. Han har pasientar som har gått på slike piller i 30 år, og kanskje blir Tuva ein av dei? Det vil vise seg. Han har sagt det til henne: Det er i så fall ikkje noko nederlag. Det viktigaste er at ho får eit betre liv.

antidepressiv: legemiddel som motverkar depresjon

abstinens: reaksjon på avhald frå rusmiddel eller legemiddel ein er avhengig av

Frå Team Tuva. Det Norske Samlaget, 2021.

OPPGÅVER 1 Kva får du vite om helseutfordringane til Tuva gjennom forteljinga til Sven? 2

Sven er forteljaren i kapittelet, men han er også psykolog. Kva tankar gjer han seg om Tuva, og korleis påverkar dette oss som lesarar?

Korleis trur du Tuva ville fortalt om dette møtet, om ho hadde vore forteljaren? Skriv ein tekst frå synsvinkelen til Tuva med hennar tankar og observasjonar frå møtet.

I romanen blir vi kjente med Tuva gjennom åtte ulike profesjonar: presten, advokaten, psykologen, tannlegen, legen, ein rådgivar i banken og ein snikkar. Kva forhold har du til desse profesjonane i livet ditt? Er det andre profesjonelle som er viktige for at du skal meistre livet?

Mange skriv songar som skal støtte folk som har det vanskeleg. Korleis trur du Dorothe Engelbretsdotters salme «Når jeg mine feil vil skue» side 360 eller Marthe Wang sin song «Til deg» side 127 vil kunne ha vore til støtte for Tuva?

13 | tekstsamling

477

matias faldbakken (f. 197 3) er en norsk forfatter og billedkunstner. I 2019 vant han P2-lytternes romanpris for Vi er fem.

om teksten Romanen handler om Tormod Blystad, som etter en utsvevende ungdomstid har blitt voksen og stiftet familie med barndomskjæresten Siv. I utdraget under får vi et innblikk i Tormods tid på videregående skole.

VI ER FEM (UTDRAG)

fingernem: flink med fingrene, for eksempel til håndarbeid staut: kjekk, sterk, høyreist

dusin: tolv

monden: elegant

noksakt: en tulling

478

K APITTEL 1 La det stå et hus på Råset, ei bygd snaue tre timer nord for hovedstaden. Der bodde Tormod Blystad med familien. Huset snekret han selv mens Siv gikk gravid og kvalm med første unge. Ungen ble kalt Alf. Alf fikk det ikke i hendene som far sin, men Tormod var uansett glad i gutten, nevenyttig eller ikke. Jenta, Helene, lys og fin, ble født fem år senere. Skarp som en syl var hun, og fingernem, ikke minst. I tillegg til å være en pålitelig kar som brydde seg om familien, var Tormod Blystad uvanlig staut, ja, bent frem kjekk. Dette så han ikke selv, og Siv hadde blitt blind for utseendet hans etter så mange år, men kjekk var Tormod. Stor, slank, flott – velbygd – og han ble bare bedre med årene, som et stykke eik. Folk på bygda skulte og mumlet når familien var på butikken. «Hun Siv traff blink», sa de, det hadde de alltid sagt. «Siv scoret.» Utvalget var ikke stort på en plass som Råset. Man kunne ikke snakke om at det fantes én liga for Siv og én liga for Tormod. Det var et par dusin ungdommer på hvert klassetrinn, og disse måtte sortere seg innbyrdes. Tormod og Siv fant hverandre på ungdomsskolen, og slik ble det. Tormod reiste aldri, monden kunne han ikke beskyldes for å være, utseendet hans ble aldri kringkastet utenfor bygda. På videregående hadde de en dramatisk periode, da var Siv og Tormod nær ved å miste taket. Tormod køddet det til og ramlet utfor, men Siv var stor, festet grepet på ny og hjalp ham. Dette glemmer Tormod aldri. Man kan si at grunnen Tormod bygde huset til familien på, var hans takknemlighet for Sivs innsats den gangen, og denne historien begynner også der. Det som skjedde, var at Tormod fikk plass på yrkesskolen, førti minutter unna Råset, nærmere bestemt på elektrofag. Han var en fremragende elev, arbeidsom og stille av seg. Flittig. Stø. Men i klasserommet satt også en figur som het Espen. Espen var en kvikk jævel, med snakketøyet i orden, og en tørr stemme som lå langt bak i halsen på ham. Espen Heggelund var navnet, mer yndig enn gutten, en lund av hegg, noe så flott, men gutten var en faen. Han var på alle måter glad i dram, og Tormod lot seg overtale til å bli med på fyll. Det viste seg fort at Tormod hadde anlegg for å drikke, akkurat som far sin, Oscar, en noksagt av en snekker, også han fra Råset. Med drikkingen tentes en gnist, et liv, som Tormod ikke hadde vært borti tidligere, han kviknet til. Det skulle vise seg ikke å være bunn i ham når det gjaldt alkohol, og det som verre var: Han ble ugjenkjennelig når han drakk. Tormod kom frempå, plutselig var han både tullete og snakkesalig. Det ene påfunnet etter det andre tittet frem, han tok sjanser. En gang skar han sin egen skolesekk i laser med en batangakniv som Roar på plate-og-sveis hadde

smidd. Han gliste og sa til Espen at den sekken trengs ikke, for Tormod er ferdig med skolen. Så ble han edru igjen og kjøpte ny sekk for egne penger uten at foreldrene fikk nyss om det. Edru Tormod forsto seg ikke på den Tormod som hadde skåret opp sekken. Hva slags type var dette? Han tok seg sammen. Men etter en uke med fullførte plikter kunne han dra bort til Espen og benke seg. Noen gode slurker øl, og han ble varm bak øyeeplene og i kinnene. Smilet kom frem. En klunk brennevin og hodet lysnet. Og alvoret, som ellers fikk ham til å lese langt forbi pensum, eller hjelpe med snekring i flere timer etter at far hadde dratt hjem, forsvant. Latteren satt plutselig løst, og det ellers så vennlige smilet til Tormod ble et hånflir. Det hadde seg nemlig slik at den påseilede Tormod – Tormod med batangakniv og lighter, han som stjal knallerten til Spikkerud, klusset med sprittusj, og urinerte utover klesvasken til Flakstad – han forsto seg heller ikke på den edru og forutsigbare Tormod. Tormod med drammen flirte av pålitelige Tormod som trofast gikk til og fra skolen, eller slet seg ut på trening. Den Tormod som hjalp faren på jobb – han som var rask, presis og allerede før han fylte sytten sterkere enn de voksne snekkerne – var komisk, ja latterlig, for den Tormod som drakk brennevin med Espen. Og jo mer Tormod drakk, desto mer avskydde han den etterrettelige Tormod. Flittige Tormod ble seende ut som et uhyre; den fulle og den edru Tormod ble hverandres monster. På toppen av alt var han sammen med Siv Danielsen. Hun var, på den tiden, etter forholdene, pen. Ingen på trinnet hadde maken til hårmanke, og Tormod lot seg fortrylle av denne. Han hadde sittet bak henne i klasserommet på ungdomsskolen; ingen så mer kraftfull ut enn Siv når hun strakte seg og ristet på sin flom av gule strå. Siv stilte læreren til veggs, ikke på fakta, men med sunn fornuft og redelighet. Men når sant skulle sies, var hun egentlig ribbet for egenskaper, mente Espen. Espen var ikke snau i sine karakteristikker av Siv, og Tormod fulgte på når han var påseilet. «Hva er det med bena hennes», kunne Espen si, og Tormod ristet på hodet og lo. Saken var at Siv var lett kalvbent, eller inntilbens, egentlig. «Oppstopper», ble det sagt. «Hun har tannkjøtt», sa de. Og det var sant, Siv hadde den typen leppestell som viste vel så mye tannkjøtt som tenner når hun en sjelden gang dro på smilebåndet. Men alt dette var urimelig, for Siv hadde ikke gjort noe galt, og samvittigheten gnog i Tormod da rusen var sovet ut, Siv var jo så god. Håret hennes var som en drøm. At noe så kraftfullt kunne vokse rett ut av en kropp? Tormod straffet seg selv for utskeielsene ved å jobbe ekstra hardt på ukedagene. Den ene børen etter den andre dro han på seg for å bøte på drikkfeldigheten. Men så opprant den evinnelige fredagen, og Espen bød, helte i, skålte. Det ble atter nye runder med drikk og spetakkel, uendelige strekk med heavy metal avspilt fra kasetter, Slayer, Manowar, Saxon, men også Misfits og noe Hüsker Dü kanskje, kategoriene var ikke så rene på Råset som blant rasekattene inne i hovedstaden. Og slik gikk først et halvår, så to. Etter et års tid med helgefyll begynte Tormod og Espen å drikke på ukedagene. Det går helt fint å være fyllesjuk på skolen når man er i tenårene, leveren er fersk, det hvite i øynene fortsatt hvitt. Men fyllekulene ble hyppigere og hyppigere, og rusen ble etter hvert hengende igjen. I andre klasse på elektrofag var det nå som oftest den fordrukne Tormod (og Espen) som stilte opp på skolen. Tormod, som først hadde utmerket seg som et ess i klassen, begynte å slakke på innsatsen. Han klarte ikke å ta lærerne på alvor, særlig

påseilede: berusede knallerten: mopeden

13 | tekstsamling

479

utidig: upassende

førsteamanuensis: lektor på høyskole eller universitet

den puslete og lite autoritære Jørstad som de hadde i informatikk. Det ble loking i timene. Gjenglemte bøker. Han duppet av og bet fra seg når han fikk tilsnakk. Han kniste utidig og laget stemning. Det luktet fyll og fanteri rundt pulten. En natt på vårparten drakk Tormod og Espen pluss noen andre til fem om morgenen, det var en onsdag. De bannet og okket seg over skolen som begynte 08.15. Boble, en gutt fra nabobygda, som hadde droppet ut for å kunne fokusere full tid på øl samt kjøring av lett motorsykkel – en staselig Honda CB 125 – sa at de burde smake på innholdet i posen hans. Dette var amfetamin. «Smak med nasan», sa Boble, og det gjorde de. Tormod ble først litt kvalm, følelsen satte seg som en seig klump i magen, men på et blunk gikk effekten rett i fletta på ham, alt løste seg opp; maken hadde gutten fra Råset aldri kjent. En kraft presset utover og innover i samme bevegelse. Dette fantastiske stoffet var en endestasjon i seg selv, det var her han hørte til. Han hadde kommet frem, eller hjem, som det heter. Mer pulver ble snust opp, inn, Tormod var i fyr og flamme, han løp til skolen. Pulveret i posen hadde den effekten at uredde og grenseløse Tormod, han man hadde sett på fest, ble koblet til den mer alvorlige og arbeidsomme Tormod, ham man kjente fra skolen eller farens jobb. Nå var gutten to i én. Tormod fikk en enorm fremdrift. Han så det hele klinkende klart. Gutten kom opp til tavlen, grep krittet og rettet lærerens utregninger så det sto etter. Veike Jørstad ble snakket overende. Tormod hadde drevet og programmert en enkel robotarm i informatikken. I løpet av en dobbelttime fikset han en glitch i programvaren, som styrte de kinematiske kjedene. Dette imponerte Jørstad stort, og han kalte inn de andre lærerne. «Se på Tormod», sa han. Ingen av dem hadde vært i stand til å hjelpe eleven med glitchen, og nå sto de og så på at han viklet ut problemene for egen maskin; den mekaniske armen lot seg styre mykt av Tormods program. Tormod var rolig i fremtoningen, men rullet over skoleoppgavene med kraften til en asfaltjevner. Uke etter uke fikk Espen og Tormod Boble til å skaffe dem mer av stoffet, «joggesko», som de kalte det, eller «fart», «makka», «pepper», «pepperrull», eller bare «rull». Hver dag dro de pulveret opp i nesebora, med unntak av en natt her og en dag der når de sov ut. Espen kom sjeldnere og sjeldnere på skolen, men Tormod syntes skolen var det beste stedet å være når han hadde fått seg en på nebbet. Evnene hans blomstret under pepperrullen. Aldri hadde han eksellert slik i fagene. Det virket ikke som det var grenser for hva gutten kunne få til. Pensum ble snart for snevert, og veike Jørstad, som ikke var noen dumming, løftet røret og ringte en kollega som var førsteamanuensis på universitetet i hovedstaden for å få ekstra oppgaver til eleven sin, han måtte spe på undervisningen. Tormod var fremragende både i den praktiske og den teoretiske elektronikken, han utmerket seg i programmering, hadde stor innsikt i energiproduksjon og energiforsyning, og var eksepsjonelt kreativ når det gjaldt å koble informatikk, elektroniske systemer og bevegelsesvitenskap. Et talent, rett og slett. Fra Vi er fem. Forlaget Oktober, 2019.

480

OPPGAVER 1 Hvordan framstilles Tormod? Hva vil du si er hans styrker og svakheter? 2

Hva betyr det at Tormods evner «blomstret under pepperrullen»?

Hva tror du Siv gjorde for Tormod, siden det står at «grunnen Tormod bygde huset til familien på, var hans takknemlighet for Siv den gangen»? Hva kan «den gangen» være? Dikt videre på historien om hva som skjer med Tormod og Siv.

monik a fagerholm (f. 19 61) er en finlandssvensk forfatter som har skrevet en rekke romaner. Hun skriver ofte om kvinner, og om hva som skjuler seg under perfekte overflater. Hun fikk Nordisk råds litteraturpris for Hvem drepte bambi? i 2020.

Akkurat som i de norrøne ættesagaene er skrivestilen i Vi er fem nøktern og knapp. Finn noen eksempler fra teksten som kan understreke dette, og sammenlikn skrivestilen med stilen i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge.

I utdraget kan vi lese om Tormods nokså utsvevende ungdomstid. Hvor mye kan man eksperimentere med alkohol og rus i ungdomstiden før det går galt? Finn troverdige og oppdaterte kilder som kan si noe om ungdommers bruk av og holdninger til rus, og diskuter i klassen.

om teksten Romanen Hvem drepte bambi? handler om en guttegjeng som begår en gruppevoldtekt i vinterferien 2008, når de går nest siste året på videregående. Teksten veksler mellom et nåtidsplan i 2014 og tilbakeblikk, blant annet til tiden rundt overgrepet. Du kan lese mer om romanen på side 187. I utdraget under skildres selve voldtekten og rettsaken etterpå. Hvorfor blir det ofte satt spørsmålstegn ved offerets oppførsel etter en voldtekt, tror du?

HVEM DREPTE BAMBI? (UTDRAG) De hadde hørt det, alle sammen. Fire stykker rundt en seng der et nakent offer hadde ligget bundet i timer. Teipet, med gaffateip. Mørkebrun gaffateip. De hadde stått og sett på henne. Det har vært en underlig situasjon. Midt i opphisselsen, som hadde vært både beruselse og seksuell – en slags delt, økende kåthet. Recklessness. Dette fellesskapet som oppstår når man overskrider grensene sammen. Uten regler (i leken hadde det vært regler, avtaler, en overenskomst som alle delte. Men da det som skjedde, skjedde, var leken over for lenge siden). «Si at du er en hore.» «Nei.» «Si at du er en hore.» «Nåde –» Hun hadde bedt og bedt om nåde og begynt å gråte. Tårene hadde fosset av henne. Sterke, harde Sascha. Dette er mitt legeme. Nathans øyne lyste. 13 | tekstsamling

481

Og det var vel på det tidspunktet at hun klarte å komme seg løs og løpe ut i snøen – naken – og det var to, John og Nathan, som forfulgte henne, fikk tak i henne og slepte henne med seg tilbake, leende. Det var hinsides all tvil at dette var nøyaktig det det så ut som: en helvetes mishandling, voldtekt – et overgrep. «Ta et bilde, Alex!» Nathan gisper omtrent etter pusten, så oppspilt er han, «kom igjen». Og Alex, som under rettsaken, og dessuten etter at dommene hadde falt, for eksempel i løpet av den merkverdige «terapiøkten» i Alpene under ledelse av «kjendispsykologen» Carolus Brant, skulle hevde: «Jeg var så jævlig full, hun var jo med på notene, og nå vil jeg stå på ski!» (Det tillegget kom altså der, i Alpene, det sa i alle fall Cosmo, psykologens fetter, som siden gjenga det hele for Gusten, den fjerde og fraværende gjerningsmannen, som på det tidspunktet satt på dårehuset fordi han hadde gått i turen knas og hadde behov for å samle seg, slik at han på en eller annen måte kunne komme videre, i det hele tatt leve. Cosmo var den eneste som den gangen kom og besøkte ham på avdelingen, og han sto og ventet på ham utenfor porten til galehuset den dagen han ble utskrevet. For jo da, den som reiste til Alpene istedenfor Gusten, det var naturligvis Cosmo, det. Han hadde klart å få overført Gustens flybillett til seg selv, dunket Gusten i ryggen … «Ja, Grippe, hva gjør man ikke for en skiferie?») Gusten tok Saschas kamera og knipset, knipset … knips knips knips – henne, bare henne, hennes nød – fra forskjellige vinkler. Og om og om igjen. Og naturligvis behøver man ikke granske manuskriptet til Hvem drepte bambi? spesielt inngående for å forstå at akkurat denne sekvensen, da alt skjer, ikke bare kommer til være med, den kommer til å dukke opp om og om igjen. Mye detaljer, mye vold og hud og mye kåthet, ustyrlig tenåringsopphisselse og fascinasjon blandet med avsky i et forløp som ikke lar seg stagge, for nå nå NÅ skjer det! Og det er både skremmende og liksom pirrende nesten, ertende også: man er bare nødt til å SE. Og se på Nathan, rød i fjeset, helt fra seg av både fyll og den uforfalskede, store kåtheten. Han slo henne på hvert kinn, «si det», det ene kinnet, det andre kinnet, hardere, hardere, og så ja, så sa hun det, at hun var en hore, og Nathan lo og tok det knallrøde silketørkleet hun hadde hatt knyttet rundt halsen da hun ankom til festen noen timer tidligere, og krøllet det sammen til en bløt, ekkel ball og dyttet den inn i munnen på henne. «Sånn ja, nå holder hora kjeft.» «Grippe, forsyn deg.» Han hadde stått ved senga i den draperiadskilte sovealkoven i Nathans store rom og flirt som en tulling. «Grippe, come on –» Urørlig. «Grippeee!» Men så, helt til slutt, hadde han jo gjort det. «Forsynt seg», han også, og så ble han kvalm og kastet opp. Hun hadde også kastet opp – stoffet i munnen kvalte henne nesten, men det hadde likevel ikke tatt slutt. Bare fortsatt. Klikk klikk, knips knips. 482

Og det fortsatte i de åtte timene og førtiseks minuttene som alt sammen varte (grand finale på vinterferieuken, de hadde helt i henne en masse brennevin), slik at hun de siste timene hadde ligget halvt bevisstløs av beruselse og «tatt imot». «Ta imot, jævla hore! Be om det!» Og hun hadde bedt. Det hadde Gusten Grippe i og for seg ikke visst før senere, under rettssaken, ettersom han hadde kravlet seg til Nathans kleskott og sovnet i en haug sammenrullede filleryer lengst inne. I det kottet som var på størrelse med et rom, der Nathans dresser hang prydelig på rad og rekke, og bomullsskjortene, og silkeskjortene, og genserne i alpakka, fin bomull og kasjmir. På gulvet dessuten rester av barndom, gjenglemte ting: fotballer, badmintonracketer, baseballkøller og baller, tennisballer, bordtennisballer, gummiballer – en stjernekikkert, puslespill, forskjellige slags brettspill: Finans og Monopol og Hvor er katten, Memory, Operation X … Pluss andre ting som er blitt plassert der i tidens løp og ikke blitt hentet frem igjen. Men, kan man spørre i ettertid, når er siste gang? At man plasserer tingen, leken, dingsen, gjenstanden i skapet som avslutning på en lek, et spill, en syssel. Og ikke tar den frem mer, ikke behøver den mer, fordi man er blitt eldre, har vokst fra den? Nei, helt riktig: Det er noe man sjelden er i stand til å markere, enn si huske (hvis det ikke er tilknyttet en viktig hendelse, da, som den stjernekikkerten som ble gjenglemt på stranden og noen sparket i filler). Men stort sett ikke noe som kan angis eksakt, det bare blir sånn at en gang er den siste. Og når det skjer, skjønner man ikke at det er det som skjer. Overgangen fra barndom til ungdom, voksenhet … der alle gjenstander forvandles til ting, ting i veien, ting, ting som ikke betyr noen ting. Men Gusten, VOKSEN nå, denne februarnatten – etter voldtekten som fortsatte i rommet utenfor – krøp stadig dypere inn i kleskottets jungel av ferdiglekt, overdimensjonert barndom (saker og ting, en million saker og ting, for Nathan er og var en bortskjemt unge). Spystinkende, med buksene halvveis nede. Vesle spydyret, voksendyret (heldigvis var det mørkt der inne, så han behøvde ikke å gjenkjenne noen gjenstander å assosiere eller sentimentalisere rundt). Og heldigvis var han drita full, kunne pløye seg videre inn og finne seg plass mellom to tunge gamle ryer, for han hadde behov for å varme seg. Som han plutselig frøs!! Lille knøttet. Og der kunne innbille seg. Ja, hva da? (At noe skulle gå over, kanskje, at dette bare ikke kunne være det det var. Sant sant.) Og så omsider bare, barmhjertig, slukne. Det var en fest i gang et annet sted i huset. I annen etasje, i etasjene over. Der i kleskottets mørke kunne han høre lydene: latter, skrål, rop, dunkende musikk som ble blandet med suget fra bassen i Nathans kjeller, Being in a Band Called The Disciples – Time – En annen verden der oppe, en annen tid: alle disse vennene. Fra skolen, klassen, villabyen, gutter og jenter man hadde vokst opp sammen med, og alle andre, fra alle andre steder, overalt – en fest slik alle Nathans fester 13 | tekstsamling

483

grawell: barnevernsinstitusjon for jenter

hadde vært det siste året, tidlig på kvelden begrenset til folk som var invitert, og senere mer åpent hus. Ikke slik at ytterdøra sto på vidt gap, men likevel, folk som veltet inn … slik også denne lørdagskvelden, alt bare fortsatte helt til det døde hen av seg selv, utpå morgenkvisten … Men alt dette adskilt, separat, fra kjelleren, alle der oppe lykkelig uvitende om hva som foregikk i Nathans atrium, der ingen slapp inn. Dørene ble holdt låst, både den til kjellertrappa og den til Nathans atrium. Og så Nathans egen ytterdør i kjelleretasjen, selvfølgelig (det var dessuten umulig, når man først befant seg der nede, å slippe ut – GRIPPEE! Hvor har du tenkt deg hen?) Fyfaenfyfaenfyfaen, da de senere fikk høre (andre, alle andre) og forsto. Eller? Man likte jo ikke Sascha, hun var både arrogant og krevende og falsk, og fra Grawell, dessuten, og kriminell, og det var hun som hadde slått opp … Så hva faen hadde hun egentlig på den festen å gjøre? Det fantes dem som mer enn antydet at Som man reder, så ligger man. Og der lå hun. Boytoy. En dukke som er gått i stykker. Mer eller mindre istykkerrevet i alle kroppens hull og åpninger. Gusten hadde som sagt sovnet, men han hadde ikke sovet dypt. Hver gang han våknet, hadde det som i gang utenfor, i atriet, bare fortsatt, ikke vært slutt. Også etter at festlydene hadde stilnet i den øverste etasjen. Til slutt var det endelig morgen, og seks døgn senere gikk han til politiet. «Akkurat som i den filmen. Bennys video.» «Hvilken film?» «Nei det er en type som dreper ei dame nede på hobbyrommet i kjelleren hos familien, da, mens foreldrene sitter oppe i første etasje og ikke aner noe.»

abbe häggert: faren til Nathan

484

Og så fulgte avhør, varetekt, tiltale og, omtrent et år senere, rettergang. Dommene som falt, var milde (Nathan var den eneste som ble idømt en kortvarig, betinget fengselsstraff for frihetsberøvelse, de andre ble frikjent) og ble ikke anket. Så jo da. Det var mulig å fortelle om det – om avhørene, rundene i rettssalen (ganske langdryge, i grunnen, førte ikke egentlig noe sted hen), spørsmål, svar, alt som ble sagt og ikke sagt, uttalelser som ble gitt til mediene. Og så var det alt som ble skrevet og spekulert om i pressen, alle ryktene, noe usant, ille, noe treffende, midt i blinken. Hele denne dobbeltheten etter den ubestridelige avsløringen: på den ene siden alt snakk om at rettferdigheten skulle skje fyllest, på den andre siden alle andre budskap, stikk motsatte. Å måtte gå der (hvis man var Gusten) med Abbe Häggerts «Judas» som ga gjenlyd i ørene, for eksempel, en ring av tomhet rundt seg (det gikk for øvrig allerede tidlig rykter om at et privat oppgjør mellom Ursula Borggaard, offerets mor, og familien Häggert, var i kjømda). Og så det aller tydeligste – da folk hadde kommet litt til hektene etter at de, omtrent før de hadde våknet, var blitt revet ut av de velstelte rommene sine i villabyens vakre eneboliger: Ut i Søkelyset fra en temmelig grusom offentlighet (enda man i og for seg … det ene og det andre). Likevel gjorde man det man kunne for å fjerne skylden fra der den utvetydig hørte hjemme, gjennom å relativisere alt som relativiseres kunne. Alle disse garderingene – som så, ved hjelp av gjentagelse, kunne vinne mer terreng og til sist kanskje seire når det kom til stykket.

Mødrene (på «guttunge»-siden) som taktfast messet «riktignok er jeg feminist» i forskjellige stemmeregistre, noen høyt, artikulert, andre lavmælt, fortvilet, mykt, men med den så tiltrekkende beskjedenhet … apropos offeret og offerets «karakter» (ville, gale Sascha Anckar!) ... «riktignok er jeg feminist, men jeg må likevel si at hun», og det var jo nok av ting å si, så klart … «ikke guds beste barn, rett og slett, og det må jo være lov å tenke at det hadde vært best om HUN hadde holdt seg unna Nathan (apropos dette at hun hadde kommet på festen, enda hun hadde slått opp med ham og han hadde tatt det så hardt). Alle vet jo hvordan ungdommen er, ung kjærlighet, og svik er alvorlige saker. Ikke bare for unge kvinner, men for unge menn også. (Det var til og med noen som skrev et sånt leserbrev i lokalavisen: «Se den unge mannen!» lød overskriften.) Og så var det alt dette om Grawell, Sascha kom jo derfra, hun også. Men denne gangen ikke fra Annelises synsvinkel, «hjemmet mitt», men som den «institusjon for vanartede og halvkriminelle» pikehjemmet også var, og alle lovbruddene (små, men de ble jo større når man snakket om dem) som Sascha hadde begått, og som «man faktisk kan havne i fengsel for hvis man ikke er mindreårig». Ja, og så var hun jo både arrogant og krevende (det var det ingen som sa høyt, men det man visste, gjorde det lett å dyrke disse andre tankene om hennes «karakter»). Hadde jo i tillegg anledning til å strø om seg med pengene fra dopet hun solgte, bling bling bling … en liten hund i en for stor veske. Ja, hunden. Den stakkars hunden. Herregud så synd folk plutselig syntes på den bikkja. Hva var det nå den het, igjen? Krølle? Krille?? Liksom … hvor ble det av den? Den bare forsvant. Forsvant? Åh, det nonchalante livet, Sascha. SOLGTE hun den? MISTET hun den? Eller noe annet skrekkelig. Mishandlet hun den? I så fall, hva sier det om kvinnemennesket å gjøre noe sånt? Hvordan kan man GJØRE noe sånt? Og så var det fedrene, som en stund hadde uttrykt seg i ganske nøkterne og tilsynelatende objektive ordelag, men som nå åpent begynte å sette spørsmålstegn ved rimeligheten i måten «Skrekkens firkløver» ble fremstilt på i offentligheten. Bare betegnelsen: De er jo tross alt unge menn med livet foran seg. Og flere av dem trivdes også med at de nå, i denne sammenhengen, ble fremhevet som eksemplariske på alle mulige måter: på skolen og på idrettsarenaen. Den hovedtiltalte, Nathan Häggert, ble jo nærmest betraktet som et geni. Best i alle fag på skolen, og bare for noen år siden en lovende kunstløper på nasjonalt nivå, tatt ut til junior-EM (selv om han riktignok la opp like før mesterskapet. Ungdom, vennene kom imellom, men også dét sympatisk og høyst normalt). Så det var jo ikke mer enn rimelig å spørre (eller hva?): Skulle de virkelig bli nødt til å gå rundt med det der? (Merk ordvalget, noe som også begynte å dukke opp: «episoden», «som et kastemerke i pannen».) «Vi gjør jo alle våre feilgrep, ikke sant? Det at leken av og til går for langt, er jo en del av det å vokse opp.» Men det med «kastemerke» var selvfølgelig høyst brukbart. Det ble lansert i offentligheten uten foregående frisering, «det er jo et klasseaspekt her

annelise häggert: moren til Nathan

13 | tekstsamling

485

å ta hensyn til,» sa Medierådgiveren og så seg rundt i en av de fasjonable dagligstuene i villabyen, der foreldrene til de tiltalte (men også de tiltalte selv, en gang iblant) var samlet for å «utarbeide en strategi» før og under rettssaken, og ellers også, ved behov, hvis for eksempel Annelise Häggert enda en gang skulle gå ut og dumme seg i mediene (det ble jo ikke sagt høyt, «dumme seg» – men alle så jo at det som tidligere ble betraktet som et «sprudlende sydlandsk temperament» og en formuleringsevne sprunget ut av et «gnistrende selvbevisst intellekt» eller no-monkey-business-rett-påsak-direkte, slett ikke kom til sin rett når fru Häggert gang på gang viste sitt sanne ansikt og dessuten stadig sjeldnere kunne skjule sitt sinne over at hun og hennes sønn ble behandlet mer eller mindre som «pøbel, avskum, simple forbrytere». Ja, dette sa hun etter en flere timer lang, minutiøs skildring i rettssalen av de voldshandlingene sønnen hennes hadde begått, etterfulgt av de oppskakende detaljene om dagene etter voldtekten, da sønnen ikke hadde sørget for å få Sascha hjem, slik han hadde sagt til Gusten at han skulle, den søndagsmorgenen. Han hadde tvert imot holdt henne der, i det Polstrede Rommet. Og hvorfor i alle dager hadde han et sånt rom? Overhodet? Studio for musikken hans? Som det ble hevdet fra forsvaret, en ny hobby han hadde skaffet seg. Men HÆH … bullshit, det visste Gusten, for når hadde Nathan lagd egne låter? Selv mente imidlertid Nathan (og lød oppriktig, troverdig usikker og undrende da han sa det): at det var fordi han ikke visste hvor han skulle gjøre av henne. «Jeg var vel i sjokk, jeg vet ikke.» Og så ned i gulvet. Og lignende ting, som enkelte ganger etter hvert som prosessen skred frem, sågar hadde fått noen av de nærmest berørte foreldrene til å briste ut, men bare privat, når Annelise ikke var til stede: «Men hva er det i veien med denne Nathan, er han psykopat, eller?» Men samtidig, det må sies, så var det ikke så mye mer man hadde å gå på heller. For Sascha Anckar sa absolutt ingenting. I løpet av rettssaken ble hun bare tausere. Forsvant, liksom, tidde stadig mer hårdnakket, mens alle disse drøftelsene og all diskusjonen fant sted rundt henne. Det ble en masse babbel, altså. Et helvetes babbel. Som en forestilling som utspilte seg for øynene på en. Øynene på ham (Gustens øyne; som overgriper, gjerningsmann – han var skyldig, så meget visste han, så for ham spilte det ingen særlig rolle hvilket ord som ble brukt). Mammakoret: Riktignok er jeg feminist … Og så pappaene, som sagt, også de begynte etter hvert å markere avstand til det der, eller «episoden», til fordel for idrettslaget, for fremtiden og lignende. En interessant iakttagelse i og for seg: Hvordan disse fedrene, foreldrene til de tiltalte, litt etter litt sluttet å møte frem på de felles strategiplanleggingsmøtene som fant sted hjemme hos folk i villabyen (med eller uten medierådgiver, enda det selvsagt var de – fedrene – som sto for alle omkostninger, betalte regningen. Noe de heller ikke var sene om, i andre, dulgte vendinger, å påpeke, om det ble reist kritikk. Det var masse andre møter, arbeidsreiser, alle slags strakstiltak og dugnadsoppgaver, og så herrefotballaget, som akkurat denne sesongen hadde skapt sensasjon gjennom å klare å rykke opp til B-divisjonen, en mer eller mindre historisk begivenhet for fotballen i villabyen. Og «basketgutta», da, som også på dette tidspunktet var like vellykkede som alltid. Og de var jo tross alt ikke selvgående, aktivitetene deres, så her trengtes da sannelig også 486

kontinuerlig innsats, og summa summarum, hvilket kunne betraktes som en rimelig konklusjon: Allting kunne ikke forsømmes i det uendelige, ingen er død, og livet går jo videre –) Så med tiden ble det til at man sakte, men sikkert fjernet seg fra hele saken – på det personlige, om ikke på det juridiske planet. Alle disse brysomme detaljene: sexen, kroppsvæskene, blodet, følelsene. Alt det som stadig mer uhindret kunne og burde – og det var det som var hele poenget – regnes som del av den kvinnelige sfæren: hele denne kroppsligheten. Fra Hvem drepte bambi? Forlaget Oktober 2021.

OPPGAVER 1 Hvordan unnskylder foreldrene overgriperne i denne saken? Finn sitater som viser unnskyldningene. Hvilke verdier og holdninger vil du si kommer fram i sitatene? 2

Hvilke samfunnsproblemer tar dette utdraget opp? Lag ei liste sammen med en medelev. Vurder hvilket problem dere synes er det aller viktigste, og forklar hva det forteller om samfunnet i dag.

Hvordan kan formen og innholdet i denne teksten knyttes til den realistiske tradisjonen? (Les om kjennetegn på realistiske tekster på side 210.)

Sammenlikn form og innhold i utdraget fra Hvem drepte bambi? med utdraget fra Albertine, som du kan lese på side 412. Hva forteller de to tekstene om synet på kvinner i sin samtid? Dette kan gjøres som en skriftlig tekst, og du finner du ei skriveramme for sammenliknende tolkninger på side 68.

Gjennomfør en gruppediskusjon om synet på kjønn og seksualitet i dagens samfunn. Har vi en lik seksualmoral som gjelder for både kvinner og menn i dag, eller er det fortsatt dobbeltmoral og ulikt syn på kjønn og seksualitet, slik det var på slutten av 1800-tallet? Trekk inn Hvem drepte bambi? samt utdrag fra Christians Krohgs roman Albertine (side 412) og Molly Øxnevads Feminin gange (side 535). Dere kan også trekke inn det dere vet om samtykkeloven, #metoo-bevegelsen og så videre.

13 | tekstsamling

487

jon fosse (f. 19 59) er ein av våre mest kjente forfattarar internasjonalt. Han skriv i fleire sjangrar, men er mest kjent for dramaa sine. Fosse har vunne ei rekke prisar for verka sine.

om teksten I dramaet Eg er vinden møter vi to personar, DEN EINE og DEN ANDRE, som sit i ein båt. Dramaet er ein tenkt dialog mellom dei to vennene etter at DEN EINE har tatt livet sitt. DEN ANDRE forsøker å finne ut kva som har hendt, og kvifor det hende. I utdraget snakkar dei om livet.

EG ER VINDEN (UTDRAG) DEN EINE Ja det skal bli godt med mat Den eine byrjar å ete. Pause DEN ANDRE Ja Kort pause Livet er ikkje så verst det ganske kort pause det finst god mat ganske kort pause dette var veldig godt enkelt og godt det smakte herleg ganske kort pause og god drikke vinen var god den òg ganske kort pause og det kan jo vere fint å prate saman ganske kort pause og å vere saman ganske kort pause og sjølv ja ja sjølv om du har dei der tankane dine ganske kort pause ja det der med hopping ja så liker du jo å vere i båten likevel sant

488

DEN EINE Jo ganske kort pause ja det er sant ganske kort pause det er berre av og til ja ja at eg bryt seg av DEN ANDRE At du ikkje kan røre deg liksom ganske kort pause at du er ein stein ja liksom DEN EINE Ja Kort pause DEN ANDRE Og så ja det hjelper jo også med dram ganske kort pause med vin sant DEN EINE Ja

DEN ANDRE Og det å tenkje opp ting ganske kort pause ja kva eg no meiner kvifor seier eg no det ganske kort pause ja det hjelper det òg

ja på eit vis laga på eit vis funne på ja ganske kort pause ja sjølv om det verkeleg hender er det jo liksom tenkt ut likevel ganske kort pause det finst til ein annan stad òg liksom ganske kort pause det skjer liksom likevel ja ja i ord eller bryt seg av, ganske kort pause ja eg meiner bryt seg av

DEN EINE Og på ein måte ja så er vel også det å vere på sjøen ja noko ein tenkjer opp ja liksom ganske kort pause ja eg meiner ja sjølv om ein er der DEN ANDRE Sikkert Kort pause Alt er vel ja tenkt ut

OPPGÅVER 1 Les utdraget høgt. Hugs pausane. Korleis er forholdet mellom dei to karakterane? 2

Korleis viser dei to karakterane forskjellig haldning til livet?

Fosse bruker fleire metaforar i dramaet. Korleis tolkar du vinden (tittelen), båten, sjøen og steinen i dette utdraget? Skriv ein korttekst på omtrent 300 ord, bruk eksempel frå teksten.

Kva er temaet i dette utdraget? Forklar med eksempel frå teksten. Les om korleis du kan tolke eit drama, på side 61.

Frå Eg er vinden. Skodespel, Det Norske Samlaget, 2008.

I utdraget forsøker DEN EINE å oppmuntre DEN ANDRE ved å fortelje om kva som er bra med livet. Lag ei liste over det han trekker fram, suppler med eigne moment.

Jon Fosse er rekna som den største norske forfattaren i dag. Les meir om Jon Fosse i artiklar på nettet, og finn ut kvifor han er så stor. Du kan for eksempel sjå episoden om Jon Fosse frå NRK-serien Bokprogrammet, der han fortel om korleis det er å bu i Grotten, som er den nasjonale æresbustaden for kunstnarar i Noreg. Skriv ein tekst på omkring 300 ord med tittelen «Jon Fosse, den største norske forfattaren i vår tid». Finn også eit bilde for å illustrere teksten din.

13 | tekstsamling

489

kristin gjelsvik (f. 19 86) er en norsk blogger, influenser og samfunnsdebattant. Hun har spesielt vært opptatt av å kritisere skjønnhetsbransjen for å skape uoppnåelige idealer for kropp og utseende. Hun mener også at mange av de store influenserne er uheldige forbilder for unge mennesker. Teksten her er en kronikk som ble publisert på Aftenposten.no i januar 2018.

LEPPER SÅ STORE AT DE KNAPT KLARER SMILE. BOTOX I IKKE-EKSISTERENDE RYNKER. PUPPEJOBBER OG NESEOPERASJONER. HVA FÅR UNGE JENTER TIL Å GJØRE SÅNT? REKL AME FOR KOSMETISK KIRURGI ER IKKE OK . NOEN MÅ GRIPE INN OG SI DET. Det finnes ikke lenger noen grenser for hva unge jenter vil operere og forbedre. De finner «feil» på eget utseende, og allerede som barn begynner de å planlegge hva som skal endres når de blir gamle nok. Normale jenter føler seg unormale. Unge jenter ned i tiårsalderen spør meg hvor mye de bør veie, unge jenter sparer konfirmasjonspengene sine til de er 18 år og gamle nok til å fikse på utseendet sitt ved å legge seg under kniven. De er blitt stadig flere, og stadig yngre, de jentene som går i gang med å gjøre kroppen sin ugjenkjennelig. Lepper så store at de knapt klarer å smile. Mengder av Botox sprøytet inn i rynker som ennå ikke har meldt sin ankomst. ET TASTETRYKK UNNA «PERFEK T» Hver eneste dag mottar jeg bekymringsmeldinger fra jenter i alle aldre. De sliter med sitt eget selvbilde, de er villige til å gjøre alt for å bli så lik den falske og såkalte «perfekte» malen. Hva får unge jenter til å tenke slik og til å gjøre sånt? De altfor mange retusjerte bildene av syltynne fotomodeller de daglig blir eksponert for? Alle bildene av bloggere/influencere som poserer med sine gjennomopererte kropper, gjerne i seksualiserte positurer? Den evinnelige annonseringen for kosmetiske inngrep – i ungdommens Facebook-feed, på nettaviser, om bord på kollektivtransport, fra radiostasjoner som retter seg mot yngre publikum? Man lærer raskt at konsultasjonstimen for brystforstørrelse, fettsuging og nose job aldri er mer enn et tastetrykk unna.

490

LOVLØSE TILSTANDER Nylig ble jeg kontaktet av en 16-åring som på Instagram hadde blitt eksponert for en fillers-reklame, akkompagnert med rabattkode. Den som hadde delt dette tilbudet, var en voksen kosmetisk sykepleier. Da tenåringen kontaktet sykepleieren og ba henne slutte med å bidra til en slik normalisering av «kroppen som oppussingsobjekt», svarte hun: Slik har dagens samfunn blitt, og det må du bare godta! Det verste er kanskje at sykepleierens svar ikke klarte å sjokkere meg. Så langt har det kommet. Grensene er tøyd så lenge at de knapt er mulige å få øye på lenger. Flere av Norges mest innflytelsesrike bloggere tjener gode penger på å bruke bloggen sin som reklameplakat for Botox, fillers og andre kosmetiske/kirurgiske inngrep. Rabattkoder deles ukritisk ut til lesere ned i tiårsalderen. Hvordan kan dette foregå uten at Forbrukerombudet får gjort noe med det? Og når kommer lovverket som forbyr slik markedsføring? Så lovløse tilstander vi har i dag, er det ikke rart at mange unge får en forestilling om at dette er sannheten: Komplekser og dårlig selvtillit kan kureres, bare du rekonstruerer kroppen og ansiktet. SEXDUKKE ELLER FEMINIST? En del av disse bloggerne pakker budskapet sitt inn i noe de kaller feminisme. #GIRLPOWER. #FEMINIST. Dette er misbruk av begreper som kvinner i mange tiår har brukt i sin kamp for likestillingen – og her kommer disse sexdukkene, i sexy positurer, og sender noen vanskelige signaler til sine følgere: Hva er frigjøring – og hva er seksualisering? Kanskje lett å forstå for oss voksne, men ikke for unge jenter. Mange av jentene som har frontet den triste utviklingen, er knapt over 20 år gamle. Menneskekroppen er langt fra ferdig utviklet i den alderen. Det blir altså et sjansespill å begynne å tukle med den. En ekstremsport. Og fortsatt har ingen rukket å forske på langtidseffektene. Som toppblogger følger et stort ansvar. Og den viktigste delen av jobben – jobben som forbilde – er en jobb som tilsynelatende ikke ser ut til å bli tatt på alvor. Med topplisteplassering på blogglisten følger et enormt ansvar – et ansvar en ikke kan fraskrive seg! PÅVIRKNINGSKR AFT FORDRER ANSVAR Som blogger kan du aldri si at du ikke vil være et forbilde. Du har selv valgt rollen som influenser, og du lever av klikkene som leserne dine gir deg, derfor må du også tåle å bli stilt til ansvar for negativ påvirkning. Blogg er business, blogg er en jobb der du har visse ansvarsområder, og dette er et ansvar du må være bevisst.

13 | tekstsamling

491

Vi bloggere har ufattelig stor påvirkningskraft. Og et minst like stort ansvar. Men når bloggerne selv ikke tar ansvar, må andre gjøre det. Noen må gripe inn og si at dette ikke er ok. Tenk at vi har nettaviser i Norge som fremmer slike bloggere, tenk at det kjøres kampanjer med et formål om å bryte ned selvbildet til gutter og jenter såpass sterkt at en tur til en kosmetisk klinikk fremstår som eneste utvei. Nettaviser og blogghus må ta mer ansvar og tenke over hvem det er de mater med penger hver eneste dag. Og folk som har noe å selge, må tenke over hvor de velger å legge markedsbudsjettet sitt. Hvis pengene legges på feil blogg, er de faktisk med på å finansiere operasjoner som det deretter reklameres for i sosiale medier. FORBY REKL AME MOT KOSMETISK KIRURGI Hvorfor lar vi ungdommen påvirkes av uekte idealer og et umenneskelig kroppspress? Hvorfor blir ikke dette slått hardere ned på? Og hvorfor er det helt lovlig å reklamere for plastisk kirurgi og kosmetiske injeksjoner – når vi ikke engang har rukket å forske på langtidseffektene? Det finnes ikke et skikkelig lovverk mot slik reklame, noe som er et tydelig bevis på at et av våre største samfunnsproblemer ikke blir tatt på alvor. Det er bred politisk enighet om at vi skal ha et strengt forbud mot alkoholreklame i Norge, men slik jeg ser det, er det minst like viktig med et strengt forbud mot reklame for kosmetiske inngrep. Fra Aftenposten.no, publisert 30. januar 2018.

OPPGAVER 1 Formuler hovedpåstanden i Gjelsviks kronikk, og finn tre argumenter forfatteren bruker for å underbygge påstanden sin.

492

Hvilken av appellformene etos, logos og patos mener du dominerer i kronikken?

Skriv en retorisk analyse av Gjelsviks kronikk. Bruk skriveramma for retorisk analyse av tekster på side 47.

Bør det være en influensers ansvar å passe på at sårbare grupper ikke opplever negativ påvirkning, eller har mottakerne selv ansvar for å være kritiske til budskapet som formidles? Diskuter problemstillingen i klassen.

Lag en holdningskampanje rettet mot unge mennesker der formålet er å motvirke at «normale jenter (eller gutter) føler seg unormale» fordi sosiale medier kan framstille en falsk versjon av virkeligheten. Velg selv hvilken kanal du ønsker å bruke for å formidle budskapet om at vi er gode nok som vi er.

halva priset er et norsk partyband som tidligere var kjent under navnet Katastrofe. Petter Bjørklund Kristiansen (f. 1989) fra Fredrikstad er frontfigur og låtskriver.

om teksten «Den fineste Chevy’n» ble en suksess sommeren 2021. Artisten Maria Mena (f. 1986) skrev og framførte sangen sammen med Kristiansen.

DEN FINESTE CHEVY’N Hun ba han å te seg, for i kveld var de med fintfolk Snakk om vær og vind for det har substans Han var en jævel til å skru bil, det hadd’n styr på Men han hører ikke forskjell på gresk og finans Han kommer fra et helt annet miljø Det er oljesøl og raggen måste gå Hun er fra en finere familie At han er rægger, kan de aldri få vite om Han har den fineste Chevy’n i hele dalen Nå sitter’n drita full i eget flak Skulle aldri kjørt, skulle hatt sjåfør Så på bunn av denne sjøen Ligger den fineste Chevy’n i hele dalen

te seg: oppføre seg substans: betydning

ragg: de som kjører rundt i bil (rånere) rægger: råner, en som har bilkjøring som fritidsinteresse chevy: Chevrolet, amerikansk bil eget flak: egen bil, Chevrolet

Han er god som gull men aldri hatt ei krone Han er fornøyd om han har penger til bensin Jeg har fortalt til nær og kjær at han går på skole Og jeg har handla klær, for i kveld må’n kle seg fint Han har den fineste Chevy’n i hele dalen Nå sitter’n drita full i eget flak Skulle aldri kjørt, burde hatt sjåfør Så på bunn av denne sjøen Ligger den fineste Chevy’n i hele dalen Jeg snur jorda på hue for at du skal ha det bra Men jeg e’kke en sånn fyr som de vil du ska ha I kveld skal vi spise med Michelin-kokk Og jeg går kledd som en finanssnobb Men nå sitter jeg i garasjen og drikker meg opp

michelin-kokk: kokk som jobber på en restaurant med svært høy kvalitet

13 | tekstsamling

493

Han har den fineste Chevy’n i hele dalen Nå sitter’n drita full i eget flak Skulle aldri kjørt, burde hatt sjåfør Så på bunn av denne sjøen Ligger den fineste Chevy’n i hele dalen Ligger den fineste Chevy’n i hele dalen Ligger den fineste Chevy’n i hele dalen DEN FINESTE CHEVYN, utgitt 2021. Tekst og musikk: Petter Kristiansen/Steinar Borvik/Maria Mena/ Hans Marius Indahl/Emil Haglund Steensgaard/Lars Støvland Kristiansen. © Universal Music Publishing AB. Trykt med tillatelse fra Gehrmans Musikförlag AB.

OPPGAVER 1 Hva handler sangen om? Finn motiv og tema i sangen.

Hvordan bidrar språket til å gi en framstilling av karakterene i sangen?

Lag en podkast om hvordan bygdekulturen framstilles i tekster, eller skriv en fagartikkel om temaet. Forslag til tekster og forfattere du kan trekke inn: «Den fineste Chevy’n», NRK-serien Rådebank, Bjørn Hatteruds bok Ei reise rundt Mjøsa med mor, «Nordmannen» av Ivar Aasen og «Luren» av Mauritz Hansen.

Det er to perspektiver i sangen, han og hun, representert ved at artistene Petter og Maria Mena synger hver sine strofer. a Hvordan kommer forskjellene mellom han og hun fram? b Hvordan representerer de forskjellige kulturer og sosiale klasser?

494

bjørn hat terud (f. 197 7) er kulturskribent, kunstkritikar, kurator og musikar. Han bur i Oslo, men kjem frå bygda Brummunddal ved Mjøsa på Hedmarken.

om teksten Du kan lese om Mjøsa rundt med mor (2020) på side 268. Utdraget er eit kapittel frå slutten av boka og kan fungerer som eit sjølvstendig essay. Før du les, skal du finne informasjon om bandet Ole Ivars og musikken deira.

MJØSA RUNDT MED MOR (UTDRAG) Eg skrur på lokalradioen. Etter at FM-nettet vart meir eller mindre lagt ned, har eg fått gleda av å høyre mykje på nærradioar. Det er berre dei som sender på FM-nettet no, og nesten berre eg som høyrer på. Mor og eg har flaks, dei speler Ole Ivars. Mor og eg er ikkje særleg opptatt av danseband-musikk, for å seie det forsiktig. Men akkurat Ole Ivars, dei er i ei klasse for seg sjølv. Dei er noko anna. Mor er så fan av saksofonen, og ho liker melodiane. Vi høyrer med ein gong at det er dette bandet. Eg likar så godt tekstane. Spør du meg, er det å like Ole Ivars eit teikn på klasse. Ole Ivars’ samla produksjon kan ein beskrive med få ord og avfeie med endå færre. Bandet lagar musikk av det lette slaget, musikk å danse til, og å synge til i fylla. Musikk å grine til om livet verkar urettferdig, uoverkommeleg eller tungt. Difor er bandet elska og respektert av ein stor fanskare som finn meining i Ole Ivars’ låtar. Dette er låtar som gir dei noko viktig. I sentrum for beundringa ligg, kanskje noko overraskande for eit danseband, songtekstane. I biografien om bandet, Spelemannsblod, skriven av Brynhild Marit Berger Møllersen, og i intervju kjem det fram: Tekstane til bandet har redda livet til somme og gitt meining til andre. Ole Ivars byr på meir enn berre nokre minutt med underhaldning i ein elles keisam kvardag. Bandet sit på viktige nøklar til å forstå folkeleg tankesett på Hedemarken. Ein liten analyse av Ole Ivars-tekstar avdekker nokre strukturar som går att. Mykje kan summerast opp i tekstlinja «En får væra som en er, når en itte vart som en sku, inni er vi like, både je og du». Mange av Ole Ivars’ mest populære låtar har perspektivet til menneske som er nede på rangstigen, og som ser (opp) på arrogante menneske som trur dei veit betre. I songen «Du kan kysse meg der» møter vi slike betrevitarar. Det fyrste verset er retta til menneske som «mener du er bedre enn det je er, og som mener je har dårlig smak». Det neste er retta til folk med pengar som «trur at din rolle som rikmann gjør at du er mye mere verdt». Eit seinare vers er slik: «Til deg som ser jævelen i kortspell og fanden i en fiolin.» I refrenga blir kvart enkelt av maktmenneska oppfordra til å kysse songaren i ræva. Det konkluderer med at «alle som stikk nasan i været, du er et menneske du som je». «Kongen av campingplassen» handlar om ein arrogant mann som låner pengar for å få råd til ei finare campingvogn, og med det vil jukse seg oppover på den sosiale rangstigen. I ønsket om å vere betre tråkkar han på andre folk. «Nei, så tjukk du er blitt», kanskje den største hiten, handlar om det som dei siste tjue åra har blitt den norske arbeidarklassas kjenneteikn: overvekt. Det som ein gong var ein klassemarkør for overflod, stand og styrke, er gradvis blitt teikn på at ein tilhøyrer underklassa. I «Nei, så tjukk du

fm-nettet: nett av radiosendarar som sender ut signal i FM-bandet, planlagt nedlagt i 2017

fanskare: mange tilhengarar, fans

rangstige: rekke av rangklasser

klassemarkør: kjenneteikn på sosial klasse 13 | tekstsamling

495

fanatikar: ein fanatisk person, person som ser saker frå berre éi side

mytologi: gudelære

norm: regel

496

er blitt» blir hovudpersonen stadig konfrontert med at han er overvektig, og heile songen er eit forsvar for den nye, overvektige kroppen til arbeidarklassa. Ole Ivars’ motstandarar i mange av tekstane er med andre ord fanatikarar, kultursnobbar og sjølvgode rikfolk, alle som ikkje vil la folk flest leve livet sitt i fred. Bandet forsvarar dei som sit nedst ved bordet. Eit av dei aller fyrste minna mine i livet er at eg sit på med mor i bil, vi køyrer gjennom Brumunddal. Vi hadde vore hos ein skomakar for å få solen på høgreskoen min bygd opp. Eg trur det var det året eg fylte fem. Mor og eg møtte ein liten buss langs vegen. Mor sa høgtideleg at der, sjå, der køyrer bussen til Ole Ivars. Det var høgtid i bilen. Seinare, då eg var litt eldre, fortalde ho meg om Ivar Grønnsveen, fyrste vokalist i bandet. Han hadde vore så kjekk og så flink og hadde døydd ung av hjartefeil. Mytologien var på linje med Jim Reeves, Elvis Presley og John Lennon. Det var hos naboen i Byflaten, Berit, eg fyrste gong høyrde Lasse Johansens fløyelsemjuke stemme, han som tok over som vokalist etter Grønnsveen. Stemma hans kan når som helst sende meg meir enn tretti år tilbake i tid, tilbake til stua til Berit. Berit som alltid har arbeidd i klesbutikken Ulven i Brumunddal, der eg kjøpte skoa eg fekk bygd opp som barn. Ho er gift med snikkaren Odd. Hedmark fylke pla vere fylket med lågast utdanningssnitt i Noreg. Ringsaker, den største kommunen på Hedemarken, har igjen vore kommunen i Hedmark med lågast snitt. Folk blir fødde inn i strukturar der dei ofte blir verande. Generasjonen mellom bestefedrane mine og meg, etterkrigsgenerasjonen, vart kjend for den store utdanningsrevolusjonen, som opna for sosial klatring. Men mange stonga mot eit usynleg tak. Barna til skomakaren vart ved farens lest. Å komme seg oppover var vanskeleg. Det er fleire mekanismar som står bak. Nokre måtte bli igjen for å gjere det manuelle arbeidet. Ikkje alle kunne leve av å forske på, legge til rette for, skattlegge, planlegge eller administrere arbeidsfolks arbeid. I dette danna det seg stoltheit over å vere del av dei som vart igjen, dei utan særleg pengar eller makt. Dei som gjorde arbeidet. Ein trass, ingen skulle komme og seie korleis ein skulle leve livet. En får væra som en er, når en itte vart som en sku. I skoleklassa til faren min var det få som tok utdanning ut over det vi i dag reknar som vidaregåande skole. Utdanningsrevolusjonen nådde få av elevane som gjekk ut av sjuande klasse i bygdene på Hedemarken i 1961. Ringsaker kommune var den siste i landet som fekk niårig skolegang, i 1961 var norma for mange sju eller åtte års skole og så jobb. Ole Ivars opphavelege medlemmar er del av denne generasjonen, kjernen i bandet er fødd i åra etter krigen. Det er òg denne etterkrigsgenerasjonen som er kjernen i Ole Ivars’ tilhøyrarskare. Deira fyrste runde som kjendisar kom i slutten av 1960-åra, den gong var dei tenåringsheltar. Ole Ivars tente pengane til dei fyrste instrumenta og bilane sine på ein serie konsertar på forsamlingslokalet Veldrom, like ved barndomsheimen min. Det var der det starta for Ole Ivars. Forsamlingshuset Veldrom er ganske fullt om det er hundre gjester der. Er det tre hundre til stades, er det uforsvarleg. Skal me tru det eg har lese om

Veldroms historie, så spelte Ole Ivars ein gong i slutten av sekstiåra for over sju hundre betalande gjester på Veldrom. Det er som eit halvfullt Rockefeller inne i eit lite tømmerhus i ei lita bygd. Og i dette lokalet spelte bandet igjen og igjen. Dei regelmessige konsertane er òg omtalte i bandbiografien, folk kom reisande frå heile Hedemarken for å høyre og sjå. Ole Ivars hadde gjennombrotet i slutten av sekstiåra. Deretter gjekk det opp og ned med dei, før dei i slutten av åttiåra vart det bandet vi kjenner i dag. Bandet gjekk tilbake til å synge eigne låtar på norsk og reindyrka tekstar som målbar folkelege syn på livet. Tidleg i 1990-åra var etterkrigsgenerasjonen midt i førtiåra. Ungane var ute av reiret. Det var tid for ein fortent dans for ein hardtarbeidande generasjon. Og dei dansa til Ole Ivars, igjen. Som då dei var unge. Det var Ole Ivars som tidleg i nittiåra fann på fenomenet dansegallaer, arrangement der tusenvis av tilskodarar møter opp. Dei folkelege tekstane deira om norske folketradisjonar som hytter, campingplassen og harryturar var tima heilt perfekt. Nittiåra var ei mellombels nasjonalistisk oppblomstring med EU-kamp, furuinteriør, norsk landslagsfotballs lykkelege tid, OL på Lillehammer og så vidare. Danseband-musikk på norsk om norske forhold var i tida. Bandet vart folkeeige, ein slags nasjonalskatt. Bandet spelte til dans då Operaen i Oslo vart innvigd. I dag er Ole Ivars heile landets band, men dei kjem frå Hedemarken. Den lengste samanhengande tradisjonen bandet har hatt, er å spele på julebord på Rica Olrud Hotell i Ringsaker kommune. Eg kjende til desse konsertane i årevis, men fyrst det trettiande året dei spelte der, rett før jula 2013, kom eg meg dit, saman med Peder. Evenementet er eit julebord. Vi åt og drakk til vi nesten sprakk, og gjekk ned dit konserten skulle vere, nokre minutt for seint, Ole Ivars var alt i gang. På ei scene dekorert med eit digert segl av eit bandbilde såg eg bandet spele. Dei var akkurat som på TV, berre litt eldre. Ole Ivars sette i gang med ein av hitane frå den fyrste plata, «Line». Eg let att auga og var på konsert på Veldrom i slutten av 1960-åra. Nokre få kilometer unna, nokre få tiår unna i tid. Eg var heime. Mor seier at det er noko eige med Ole Ivars. Eg er einig. Radioen går over til å spele noko drit frå 90-åra, så eg skrur av. Berre lyden av vifta som brummar, og bilen som girar om med eit lite ul, og vi køyrer ut på E6.

harrytur: handletur til naboland med låge prisar furuinteriør: møblar og innreiing laga av furu

evenement: tilstelling, arrangement

Frå Mjøsa rundt med mor. Ei livsreise. Det Norske Samlaget, 2020.

OPPGÅVER 1 Kvifor har Ole Ivars vore viktig for forteljaren? 2 3 4

Ole Ivars tar perspektivet til menneske som er nede på den sosiale rangstigen.

Korleis kjem temaa klasseskilje og klassereise fram i teksten? Korleis vekslar Hatterud mellom det personlege og det saklege i teksten? Hatterud trekker fram verselinja «En får væra som en er, når en itte vart som en sku, inni er vi like, både je og du» som eit eksempel på korleis songane til

Korleis kan denne linja spegle utfordringane Hatterud møter i livet? 5

Lag ei liste over songane til Ole Ivars som Hatterud referer til. Vel éin av dei og skriv ei tolking av songen. Les meir om korleis du kan tolke lyriske tekstar, på side 62.

13 | tekstsamling

497

r agnar hovl and (f. 19 52) er ein av Noregs mest kjente forfattarar og omsettarar. Han har skrive ei rekke bøker i fleire sjangrar: romanar for barn og vaksne, dikt, sakprosa og drama. Han har også skrive mange avistekstar. Hovland er mellom anna kjent for å bruke humor og ironi. Han har fått mange prisar for forfattarskapen sin.

SIDEMÅLSMONSTERET FORTEL Du kjenner meg? Viss ikkje, så kan eg love deg at du snart kjem til å gjere det. Eg kjem til å invadere draumane dine. Eg er der du minst ventar det. Når festen er på det hyggelegaste, så dukkar eg opp. Eg skal jage far din heimefrå, forføre mor di og flytte inn i heimen din. Eg skal rive ned alt som er fint og vakkert og setje noko frykteleg stygt der i staden. Aldri skal du kjenne deg trygg. Heile landet kjem til å skjelve for meg. – Sidemålsmonsteret! roper folk fortvilt. – Make my day, seier eg.

beleven: verdsvant, sjølvsikker

Tidlegare var eg annleis, endå eg alltid har drive i sidemålsbransjen, alltid opptatt av dette med sidemål og at sidemålet skulle ha framgang. Høfleg og beleven var eg. Ville det beste for alle. Tok all motgang med eit skeivt smil. Tenkte at i morgon er det atter ein dag, då vil mangt sjå lysare ut. Men så, ei haustmørk natt i laboratoriet, skjedde forvandlinga. Seinare har ingenting vore det same. Du har kanskje høyrt at sidemålet skal ut av Oslo-skulen? Tru meg, det kjem ikkje til å skje. Dei kjem til å ende opp med meir sidemål enn nokon gong, dei små krapyla. Og denne småfeite byråden som får kome på tv i beste sendetid? Der seier eg berre: Eg veit kor han bur! Sjølvsagt har dei gode argument. Så gode at det ikkje er rart at tanken har hatt framgang. Dette at dersom ein tar vekk sidemålet, så blir elevane betre i hovudmålet. Det seier seg sjølv. På same måten som elevane blir betre i geografi dersom dei ikkje lærer historie, og betre i matematikk dersom dei slepp å ha gym. Dette er slikt som alle veit. Når det då berre er eit einaste fag igjen på planen, blir elevane skikkeleg gode i det faget. Og når det så er ingen fag att, då blir dei verkeleg ekspertar. Rein logikk. På sidemålssida har ein også hatt gode argument. Kvifor elevane skal lære sidemål? Jo, ein viser til all den fine sidemålslitteraturen og til at dersom elevane vil ha jobb i det offentlege – og det vil jo alle – så må dei beherske begge målformer (eller begge målføre, som det som oftast blir sagt). Men argumenteringa si tid er no over (så du spør meg kvifor du skal lære sidemål? Svaret mitt er: Det skal vel du gi blanke i, din vesle bavian), og eg er på mange måtar letta over at det har gått som det har gått og eg er blitt den eg er. Livet mitt er blitt rikare og mykje meir interessant, og eg kan leve ut mine inste lyster og berre vere meg sjølv. Eg blir no nesten litt flau over at eg så lenge trudde eg skulle sigre med det gode. Eg trudde nærmast det var

498

nok å vere pen i tøyet, ha god musikksmak, levere underhaldande og velformulerte replikkar, vere eit naturleg midtpunkt i ein kvar sosial samanheng og omgi meg med vakre kvinner. Vere eit eksempel på den vellykka Sidemålsmannen. Vise ungdommen at det går an. Rett nok hadde eg bart, noko eg skjønte var litt ute i den tida eg levde i. Men det var eit bevisst val. Barten har gjennom størstedelen av historia vore eit sikkert teikn på utsøkt eleganse, og eg visste at mi tid på ny ville kome og då ville eg vere klar og ha eit forsprang på alle dei andre. Ja, eg trudde verkeleg på dette. At eg var så naiv får eg skulde på min enkle vestlandsbakgrunn. Det har ikkje alltid vore så greitt. Lenge var eg både sjenert og smålåten, gjekk med litt umoderne klede, hadde ikkje noko særleg sjangs med jenter, og eigde ikkje alltid kraft og sjølvtillit nok til å stille opp for sidemålet slik eg burde. I staden blei det ofte noko halvhjarta og puslete over sidemålsarbeidet mitt. Men dette endra seg altså radikalt, som no alle veit. Og jobben er blitt enklare. Sidan no så store deler av folket, frå politikarar til skuleelevar, set si ære i å vere dumme, gå rundt og seie: Hæ? med open munn og tunga langt ut av kjeften, så er det så lett å vere klokare, og mykje av jobben gjer seg nærmast sjølv. I tillegg er eg altså eit monster og nærmast uovervinneleg. Du kjem til å høyre frå meg. Eg kjem til å dukke opp ein stad nær deg, når du minst ventar det. Og då kjem du til å angre på dei sidemålstimane du skofta. Og dersom du har skrive «Spynorsk mordliste» på boka di, kjem eg til å presse ho ned i halsen på deg.

skofte: skulke, hoppe over

Aldri skal du kjenne deg trygg. Teksten var først publisert på Magasinett, som er ein del av Framtida.no, publisert 14. desember 2000.

OPPGÅVER 1 Kva for eksempel på ironi finn du i teksten? Vurder kva for effekt ironien har i eksempla du nemner. 2

Korleis tolkar du teksten? Undersøk temaet, og skriv om korleis ulike verkemiddel påverkar tolkinga di.

Det er fleire allusjonar i teksten, det vil seie at forfattaren viser til andre kjente tekstar som eit verkemiddel. a Klarer du å finne slike allusjonar i «Sidemålsmonsteret fortel»? Kva for tekstar alluderer dei i så fall til? Tips: det som

står på engelsk, og andre kjente monster i litteraturhistoria som er skapt i eit laboratorium. b Kva for effekt kan allusjonane ha for tolkinga av teksten? 4

Skriv ein liknande tekst sjølv, men med overskrifta «Engelskmonsteret fortel». Temaet i teksten skal vere at engelsk truar med å overta og å utrydde norsk språk. Bruk ironi som verkemiddel. Teksten kan du også skrive som eit essay.

13 | tekstsamling

499

kjersti wøien hål and (f. 19 88) er forfattar og har bakgrunn frå teater. Ho har skrive fleire diktsamlingar, ein tv-serie og ein roman.

nevrose: fellesnemning for psykiske lidingaliten r, svart skriftfarge frase: fast uttrykk, setning

om teksten Diktet er henta frå samlinga Alt er uerstatteleg og ingenting kan fiksast (2021). Dikta i samlinga handlar om korleis vi menneske lever i den moderne verda.

først bar eg nevrosen i magen så pressa eg han ut så heldt eg han i handa lærte han trafikkreglar høflege frasar og personleg hygiene no har han vakse opp og blitt eit sjølvstendig vesen som kan gå og snakke sjølv eg hjelper han med å flytte ut pakkar alle eskene for han finn ei toroms i ein annan by eg kan ikkje tru korleis tida flyr eg kan ikkje tru korleis forma hans har støypt meg om til eit omriss som må stå opp i morgon og fortsette åleine Frå Alt er uerstatteleg og ingenting kan fiksast. Flamme Forlag, 2021.

OPPGÅVER 1 Kva er ein nevrose?

500

Kva er motivet og temaet i diktet?

Korleis er personifikasjon brukt som eit gjennomgåande verkemiddel i diktet, og korleis fungerer det?

Skriv eit kortsvar der du samanliknar form og innhald i diktet til Håland med diktet «Det ror og ror» av Tarjei Vesaas side 447. Les meir om kortsvar side 73.

Skriv eit essay om angst og livsmeistring i samtida vår. Forslag til tekstar du kan trekke inn: diktet til Håland, Team Tuva av Marit Eikemo, Eg er vinden av Jon Fosse og NRK-serien Rådebank. Du kan lese meir om korleis du skriv essay, på side 27.

ell a marie hæt ta isaksen (f. 19 9 8) er en samisk musiker og forfatter. Hun er med i bandet ISÁK. I 2018 vant hun sangkonkurransen Stjernekamp på NRK.

om teksten Derfor må du vite at jeg er same er ei sakbok som ble publisert i 2021. I boka utforsker Hætta Isaksen sin egen samiske bakgrunn og familiens erfaringer med fornorskingsprosessen som bakgrunn. I kapittelet «Å passe inn» skriver hun om hvordan det var å flytte alene til Alta da hun skulle begynne på dramalinja på videregående.

DERFOR MÅ DU VITE AT JEG ER SAME (UTDRAG) Å PASSE INN Jeg har et kapittel i livet mitt som heter «Alta». Det er på mange måter et fargerikt kapittel, fylt med gode venner og positive minner. Men de to årene jeg bodde der, gjorde noe med meg. Byen berørte meg på måter jeg aldri før hadde opplevd og overhodet ikke var forberedt på. I utgangspunktet var valget enkelt: Det fantes bare én videregående skole i Finnmark med dramalinje, og den var plassert i fylkets største by. Kulturskolen i Tana hadde gjort meg så hekta på teater at jeg følte meg klar for større forhold. Pappa kjørte meg de 38 milene og bar inn flyttelasset. Jeg var den store jenta hans nå, med borteboerstipend og leilighet på deling med en barndomsvenninne. Så utrolig spennende! Den nye tilværelsen viste seg raskt å ikke leve opp til forventningene. Mange av medelevene hadde langt fra like høye ambisjoner som meg. Flere gikk der av én eneste grunn: De hadde ikke kommet inn andre steder. Jeg opplevde dét som et sjokk. Var det bare jeg som hadde pugget for harde livet og virkelig var innstilt på å bli skuespiller? Jeg var en veslevoksen 16-åring med altfor store drømmer. Fallhøyden var stor. Selv om jeg hadde kommet meg inn i elevrådet og fått en del nye venner, slet jeg med å finne meg til rette. Det skyldtes delvis væremåten min: Jeg var altfor vant til å ta – og få – mye plass. Jeg likte å diskutere, men hadde sjelden erfart å bli møtt med så mye motstand. Hjemme i Tana delte jeg og vennene mine et verdigrunnlag. Vi var enige om at samisk språk og kultur er verdt å kjempe for. Da mine nye venner ikke så noe poeng i dét, utviklet jeg raskt en tendens til å gå hardere ut enn jeg burde. Og jo mer usikker jeg ble, desto mer selvsikker ga jeg inntrykk av å være. Hvem var jeg egentlig – nå som jeg hadde forlatt alt det kjente og trygge? Jeg var en sårbar og ensom tenåring som prøvde hardt å fremstå som verdens tøffeste. Jeg opplevde at Alta-samfunnet var skeptisk innstilt til samisk språk og kultur, og dette fikk jeg høre til stadighet – gjerne i form av små drypp og kommentarer. Om hvor slitsomt det er at samisk språk alltid skal synliggjøres overalt. At samer har så mange krav. Og hvorfor må de la seg krenke av alt og ingenting? Alltid de. Aldri du. Det var derfor jeg aldri følte meg særlig velkommen i denne byen. Fordi det provoserte folk at jeg var stolt over å være samisk. «Ikke vær hårsår, Ella», ble en gjenganger.

13 | tekstsamling

501

særrettigheter: rettigheter som gjelder noen, men ikke alle

sápmi: på norsk: Sameland, det som i Norge, Sverige, Finland og Russland regnes som historiske samiske bosetningsområder

Mange av disse kommentarene fikk jeg servert på elevrådskontoret, hvor skolens flinkiser samlet seg i lunsjen. En av dem argumenterte: «Du burde heller sette deg inn i hvor provoserende det kan være for oss som ikke er samer, hvis noen kommer inn i en butikk og begynner å snakke samisk sammen. Hvordan kan vi da vite at det ikke er oss de sier ting om, bak ryggen vår?» For elevrådskollegene mine må det åpenbart ha virket naturlig å konfrontere meg hver gang de trengte å kritisere et eller annet samisk-relatert. Selv om agget deres ikke var direkte knyttet til meg – rettet de agget sitt mot meg. Og jeg tok angrepet personlig, mye på grunn av måten de uttrykte seg på. Det var som om de stilte meg ansvarlig. Akkurat som ungdomspolitikeren i idrettshallen i Kirkenes hadde gjort noen år tidligere. Og jeg ble jo nødt til å stå opp for folket mitt. Jeg måtte prøve i hvert fall. Jeg argumenterte imot myten om at samer har så mange særrettigheter. Men de andre virket ikke interessert i å høre mine svar. Ikke fikk jeg formulert meg tydelig nok til å skjære gjennom heller. Dette var en svær, svær jobb for en tenåring på bortebane. Man skal jo ha satt seg inn i mye for å kunne forsvare et helt folk. Jeg hadde ikke kunnskap nok, verken om reindrift eller om lovverket, til å kunne argumentere godt for hvorfor reindriftssamer trenger en helt annen tilgang til vidda enn hyttefolk. Likevel var det et oppdrag jeg ikke slapp unna. For om ikke jeg tok ansvar, hvem da? Så snart jeg prøvde å argumentere imot – og snakke varmt om samisk språk og kultur – merket jeg hvordan de andre bagatelliserte engasjementet mitt. Hvordan de sukket og stønnet. Brått kunne de hoppe over til et helt annet tema, eller prøve å punktere debatten ved å si: – Det er jo søtt og fint at du vil snakke samisk og bevare språket, men det blir jo vanskelig, da, siden det er et døende språk. Etter slike diskusjoner hendte det at jeg ble liggende søvnløs om natta. Enkelte scener kunne gå på auto-repeat i hodet mitt, igjen og igjen, inntil jeg kom på kloke ting jeg kunne ha sagt for å få satt de andre på plass. Men neste gang jeg sto i en tilsvarende situasjon, var jeg akkurat like tafatt. Jeg ble så overrumplet av meningene deres at jeg ikke klarte å svare. Her befant jeg meg altså i det som i århundrer hadde vært Sápmi – lenge, lenge før det bodde nordmenn i Finnmark – men kunne bli snakket til som om jeg var en slags flyktning. På hjemmebane, uten å kunne føle meg som hjemme. Og dette var Alta i et nøtteskall, slik jeg opplevde det: Tilsynelatende uskyldige bemerkninger kunne være så gjennomsyret av fordommer at man raskt ble ekspert på å tolke mening mellom linjene: Du er jo så høy og pen, Ella. Og så snakker du perfekt norsk. Skulle ikke tro du var same.

subtilt: her: lite synlig, vanskelig å sette ord på 502

Han kan ha ment det som et kompliment, denne gutten som gikk en klasse over meg på videregående. Men ordene hans ble hengende fast i hodet. Jeg kjente hvordan det knyttet seg i magen. Dette var en uro jeg begynte å kjenne mye på: Den satt rett innenfor navlen, og hver gang jeg følte meg angrepet, hogg den til og sendte ilinger helt ut i fingertuppene. Men var det ment som et angrep? Det var ofte subtilt, det Alta gjorde med meg. Jeg kunne lettere ha satt

ord på det hvis noen hadde ropt «jævla same!» etter meg, spyttet meg i ansiktet og gitt meg en knyttneve i magen. Sånn sett var det enklere å forholde seg til den skråsikre ungdomspolitikeren som hadde kjørt over alle argumentene mine i Kirkenes da jeg gikk i åttende klasse. Meningene han utbasunerte, var så ekstreme at jeg umulig kunne ta dem seriøst, i hvert fall ikke etter at jeg var trygt tilbake i Tana. Men det jeg opplevde i Alta, stakk dypere – og gjorde vondere. Kommentarene kom jo fra folk jeg hadde begynt å betrakte som venner. Det jeg opplevde, var som å bli tappet for krefter av enn usynlig, smågiftig gass – som i slow motion trengte inn gjennom tynne sprekker. Små nedlatende kommentarer. Oppgitte blikk så snart jeg gikk i forsvarsmodus. Jeg prøvde å forsvare meg hvis noen sa noe negativt om samiske næringer, men var ikke like fryktløs som før. Ikke like selvsikker. Noe fundamentalt ved personligheten min hadde blitt rokket ved, grunnmuren under meg var knust. Hvis Alta videregående skole var en skål med vann, ble jeg som en dråpe olje – idet jeg forsøkte å blande meg inn i dette vannet, mer og mer desperat.

utbasunere: framføre et budskap på en måte som synes eller høres godt

fundamentalt: grunnleggende, viktig

Da jeg begynte i første klasse på Alta videregående skole, hadde jeg fortsatt som i Tana: Å ta mye plass i klassen. Jeg snakket mer enn de fleste. Manglet ikke meninger, verken om det ene eller det andre. Jeg hadde kort hår, var høyreist og høylytt, hadde masse selvtillit og fikk positiv oppmerksomhet fra gutta. Womancrushwednesday, tagget en av dem under et bilde av meg på Instagram. På slike måter ble starten på voksenlivet omtrent så spennende som forventet. Men de sterke reaksjonene jeg møtte på grunn av den samiske stoltheten min og de politiske meningene jeg uttrykte, var jeg altfor lite forberedt på. Sakte, men sikkert mistet jeg den styrken som trengs for å kunne stå alene. Jeg utviklet et behov for å passe inn, som ble så påtrengende at jeg dempet den samiske siden av meg selv, det måtte jeg motvillig erkjenne. Jeg hadde ikke krefter til å være en så uttalt stolt same som jeg hadde vært til da. Jeg unngikk diskusjoner om samers rettigheter og lot det rødrutete, samiske ullsjalet mitt bli liggende igjen hjemme i leiligheten. Lot være å ta initiativ til at samenes nasjonaldag fikk et ekstra fokus på skolen vår, selv om dette var elevrådets oppgave. Unnlot å bry meg om læreren som sukket utålmodig da jeg måtte forlate klassen fem minutter før de andre, for å rekke undervisningen min i samisk. Jeg var fylt av et sinne som jeg vendte mot meg selv. Følte meg usikker på hvem jeg var og hva jeg sto for. Hadde jeg sviktet meg selv? Hadde jeg sviktet kampen? Gradvis registrerte jeg blikkene. De som ikke uttrykte aksept. Fra Derfor må du vite at jeg er same. Cappelen Damm, 2021.

OPPGAVER 1 Hva gjør at Hætta Isaksen aldri følte seg særlig velkommen i Alta? 2

«Jeg […] lot det rødrutete, samiske ullsjalet mitt bli liggende hjemme i leiligheten» står det mot slutten av kapittelet. Hvorfor lot hun sjalet ligge igjen?

Les «Om terminologi» av Guro Sibeko på side 521, og sammenlikn hvordan språk tematiseres i forhold til i «Å passe inn».

Mener du at Isaksen ble utsatt for rasisme da hun bodde i Alta? Skriv en tekst der du drøfter spørsmålet. 13 | tekstsamling

503

k arpe er ei rappgruppe som består av Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (begge f. 1984). Gruppa har vunnet mange priser, blant annet sju spellemannspriser. De skriver og framfører alle låtene sine på norsk.

om teksten «Kenya» ble utgitt på albumet Omar Sheriff (2022), som også har et tilhørende filmunivers. Navnet på EP-en viser til en egyptisk skuespiller, og i filmuniverset har artistene aliaser som Omar og Sheriff.

KENYA (LIVE FROM DY PATIL STADIUM, MUMBAI) good run for penga: fått mye for pengene

raplunge: lunge til en rapper

baba: pappa jacques brel (1929–1978): belgisk visesanger, regnes som en av de største franskspråklige visesangere tredje strofe i jacques brels klassiker: Ikke forlat meg Jeg kan skape/finne opp Meningsløse ord Som du vil forstå klassereise: det å forflytte seg sosialt fra den samfunnsklassen en er født inn i, til en annen, for eksempel gjennom utdanning eller yrke

504

Når jeg dør Har jeg gitt dem en good run for penga Raplunger så store Obduksjonspapir fra Kenya Når jeg dør Har jeg gitt dem en good run for penga Raplunger så store Obduksjonspapir fra Kenya Ikke si det ikke blir historie Ikke si det ikke blir bok Ikke si det ikke blir film Jeg vet, jeg vet, jeg vet, jeg tror Og de ler, de ler Og jeg skal le Jeg vet Men jeg lovte baba at jeg skal bli som Jacques Brel Vi får se Ne me quitte pas Je t’inventerai Des mots insensés Que tu comprendras Du sa jeg kan sette meg ned Jeg sa jeg vil stå For klassereisen var’ke leirskole Men jeg kan lage bål Når jeg dør Har jeg gitt dem en good run for penga Raplunger så store Obduksjonspapir fra Kenya Når jeg dør Har jeg gitt dem en good run for penga Raplunger så store Obduksjonspapir fra Kenya

La den fyrstikken fra Nittedal lage historie La den La den fyrstikken fra Nittedal lage historie Når du ser meg flat out der i krematoriet Nummer én Khursi, jeg vant stolleken Ingen buts, ingen shayed, ingen lekin Senti, senti Sentimental Kunne blitt lawyer Doctor for dental Slåss som dangal Unpald untouch Jeg er Udhas som Pankaj Gjør det for barna Ikke for uncle Gjør det for, vent vent, ey… Ingen i Aftenposten vet hva Sheriff sa her nå For jeg har vært tolk i landet dems i 40 fuckin’ år Men det går bra, jeg vant stolleken Ingen butts, ingen shayed, ingen lekin

flat out: ligge flat khursi: stol (hindi/urdu) but: men shayed: kanskje (hindi) lekin: men (hindi)

dangal: Bollywood-film som handler om en far med fortid som bryter, som trener opp døtrene sine til å bli brytere unpald untouch: uberørt pankaj udhas: indisk sanger som synger med mye følelser sheriff: Chirags alter ego på plata Omar Sheriff

OPPGAVER 1 Hva forbinder du med Kenya? Hva tror du sangen handler om, siden den har denne tittelen? 2 3

Hvordan kommer temaet klassereise fram i teksten? Finn allusjoner (referanser) i teksten, og forklar hvordan disse bidrar til å belyse temaet.

Lag ei liste over ord og uttrykk du ikke forstår eller synes er interessante. Finn betydningen og forsøk å finne en sammenheng med temaene i sangen.

Lytt til podkasten Musikkrommet og episoden «Karpe: Minner om Norge» på NRK Radio. Lag en muntlig presentasjon av Karpe og hvordan tekstene deres har utviklet seg og reflekterer samtiden.

13 | tekstsamling

505

k arl ove knausgård (f. 19 68) debuterte med romanen Ute av verden i 1998, som han fikk Kritikerprisen for. Han ble virkelig kjent da han fra 2009 til 2011 ga ut det selvbiografiske verket Min kamp i seks bind.

om teksten Om høsten (2015) er den første av fire bøker i den såkalte Årstidsencyklopedien, med tekster skrevet fra en far til en ukjent datter. Boka består av korte, essayistiske tekster som er datert fra august til november, derav tittelen. I tekstene beskriver Knausgård livet og verden rundt seg.

SOLEN sonde: instrument brukt til å undersøke noe med, for eksempel himmellegemer satellitt: legeme som sendes opp og plasseres i bane rundt jorden eller en annen planet fartøy: romskip det blotte øye: se bare med øyet, uten hjelpemidler som kikkert eller teleskop trekkpapir: papir med stor sugeevne indifferent: likegyldig monoteisme: troen på at det finnes bare én Gud vesenstrekk: likheter thomas Aquinas (1225–1274): en italiensk prest og filosof dante Alighieri (1265–1321): italiensk dikter, skrev Den guddommelige komedie (La Divina Commedia) la divina commedia: hovedverket til Dante, skrevet 1308–1321. Verket forteller om Dante som går gjennom helvete og skjærsild til paradiset. I katolisismen trodde man i middelalderen at mennesket kom til et «mellomsted», skjærsilden, når de døde. Her måtte de gjøre opp for syndene sine.

Hver eneste dag siden jeg ble født, har solen vært der, men jeg har likevel aldri riktig vent meg til den, kanskje fordi den er så ulik alt annet vi kjenner. Som ett av få fenomener i vår livsverden kan vi ikke nærme oss den, da blir vi til intet, og vi kan heller ikke sende hverken sonder, satellitter eller fartøyer dit, også de ville blitt til intet. At vi heller ikke kan se på solen med det blotte øye uten å bli blinde eller å få skadet synet, føles av og til som en urimelig betingelse, ja nesten som en fornærmelse: like der oppe, synlig for alle mennesker og dyr over hele jorden, henger et enormt, brennende himmellegeme, og så kan vi ikke engang se på det! Men slik er det. Ser vi bare noen sekunder rett mot solen, fylles netthinnene med små, skjelvende svarte flekker, og holder vi blikket festet på den, brer det svarte seg ut på øynenes innside som blekk på et trekkpapir. Over oss henger altså en flammende kule, som ikke bare gir oss alt vårt lys og all vår varme, men som også er alt livs opphav og grunn, samtidig som den er absolutt utilnærmelig og fullstendig indifferent til det den har skapt. Det er vanskelig å lese om den monoteistiske guden i Det gamle testamentet uten å tenke på denne formen. Et av vesenstrekkene i relasjonen mellom menneskene og Gud er at menneskene ikke kan se rett på Gud, men må bøye sine hoder. Og selve bildet på Guds nærvær i Bibelen er ilden, den representerer det guddommelige, men også alltid solen, siden all ild og alle branner her nede er avleggere til den. Gud er den ubevegelige beveger, skrev Thomas Aquinas, og hans samtidige Dante skildret det guddommelige som en elv av lys, og avsluttet La Divina Commedia med et glimt av Gud selv, i form av en evig lysende sirkel. På den måten ble menneskene under solen, som uten religionen bare var vilkårlige skapninger, slaver under betingelsene, til noe enormt betydningsfullt, og solen bare en stjerne. Men mens forestillingene om virkeligheten stiger og synker, flammer opp og falmer bort, er virkeligheten selv ubøyelig, dens betingelser uforanderlige: i øst demrer himmelen, langsomt viker mørket over marken, og mens luften fylles av fuglesang, skinner solen mot skyenes bakside, som går fra grått til rosa til lysende hvitt, mens den bare minutter tidligere gråsvarte himmelen går mot blått og de første strålene fyller hagen med lys. Det er dag. Folk går til og fra sine gjøremål, skyggene blir først kortere og kortere, deretter lengre og lengre, i takt med at jorden dreier. Når vi spiser middag ute, under epletreet, er luften full av barnestemmer, klirr fra bestikk, rasling fra blader i den svake brisen, og ingen legger merke til at solen står over taket på gjestehuset, ikke lenger flammende gul, men oransje, og brenner uhørlig. Fra Om høsten. Forlaget Oktober, 2015.

506

OPPGAVER 1 Hvordan vil du beskrive sola for en som aldri har sett den? 2

Skriv ned noen av Knausgårds beskrivelser av sola som du kan kjenne deg igjen i.

Hvordan er sola så ulik alt annet vi kjenner, slik Knausgård skriver i begynnelsen av teksten?

erlend loe (f. 19 69) er forfattar, manusforfattar og filmkritikar. Han debuterte som forfattar i 1993 med romanen Tatt av kvinnen, og han har etter det skrive bøker både for barn og vaksne. Han har vunne fleire prisar, og bøkene hans er omsette til mange språk.

Finn de litterære referansene (allusjonene) i teksten. Hvordan bidrar disse til å gi en beskrivelse av sola?

Sammenlikn Knausgårds framstilling av sola med utdraget fra Petter Dass’ Nordlands Trompet på side 358. Les mer om tolkning og sammenlikning av tekster på side 51.

Les artikler på nettet om Knausgårds forfatterskap. Lag en muntlig tekst (podkast, digital fortelling, presentasjon) av forfatteren og bruk eksempler fra tekster han har skrevet.

om teksten Soga om Roy blei først trykt i avisa Vårt Land i år 2000. Der blei Loe utfordra til å svare på ei eksamensoppgåve for vg3-elevar det året. Oppgåva var å skrive ei moderne ættesoge. Eit sentralt tema i dei norrøne ættesogene er ære. I kva for kulturar eller samanhengar er vi opptatt av ære i dag, tenker du?

SOGA OM ROY Roy heitte ein mann. Han var son til Ben, son til Glenn-Ivar, son til Kim den inkontinente frå Oslo. Mor til Roy heitte Connie og var webdesignar for eit lite tidsskrift om mental helse. Roy budde på Alna, ikkje langt frå bomstasjonen. Han var ein o.k. mann, måteleg ven å sjå til, og ikkje så rik. Han var ikkje godt likt av alle og heller ikkje så framifrå i alle ting. Det fanst dei som kalla han ein tapar. Kona til Roy var Linda, dotter til Audi-Lars, son til Lorentzen med kolonialen, svoger til Jon Herwig Carlsen, som på denne tida jobba med TV, og som ikkje er i nærleiken av å koma denne soga ved. Roy og Linda hadde ikkje noko godt forhold. Dei prata sjeldan med kvarandre. Som oftast sat dei berre framfor TV-en, og det var mykje irritasjon i lufta. Halvbroren til Roy heitte Bosse og hadde svensk pass, sjølv om han var oppvaksen i Noreg og snakka norsk så godt som nokon. Det vart aldri tala mykje om kvifor, men årsaka må ha vore at Connie hadde late ein ovfull svenske få viljen sin med henne ein gong ho var på kurs i sjølvutvikling i trakten kring Jämtland og Härjedalen. 13 | tekstsamling

507

Bosse var stor og sterk, men stillfarande og utan sjølvtillit. Roy og Bosse hang saman både støtt og stadig. Dei var gode vener. Der den eine gjekk, kom den andre med. Hadde dei ikkje vore brør, ville folk ha trudd det var homogreier på gang. Ingen av dei hadde noko fornuftig å ta seg til på dagtid. Dei rak for det meste rundt og gjorde ugagn og plaga slike som var annleis enn dei sjølve. Dei var båe lova jobb på Tybring-Gjedde på Alna, men det vart liksom aldri til noko. No vik soga sør til Grünerløkka i Oslo. Der budde ein mann med namnet Ibrahim, son til Ibrahim, son til Ibrahim, son til Ibrahim frå Izmir i Tyrkia. Ibrahim hadde ei dotter som heitte Houda. Ho var så ven og attråverdig at hennar like ikkje fanst i mil omkrins (og dette var i tettbygd strok). Mannfolk gjekk ikkje av vegen for å drepa for å få Houda. Så fin var ho. Men ho heldt dei alle på avstand. Ho var ikkje interessert. Ho spara seg for den rette. Og mens ho venta, arbeidde ho i grønnsakbutikken til faren, og ingen var som henne til å selja olje og frukt og fetaost og smila til alle og få god pris. Og dessutan las ho medisin om natta. No er å fortelja at Roy og Bosse ein dag hadde teke turen ned i sentrum og sat og drakk på offentleg stad, nærare bestemt i ein park kalla Birkelunden, ikkje langt frå butikken til Ibrahim. Da sa Roy til Bosse: «Det såg eg gjerne, bror, at du fekk ut fingeren og tok deg ei kone, så kunne vi vera to par, eg og Linda og du og di kone, og gjera mykje moro saman, fara til Sverige med campingvogn, til dømes.» «Det hadde ikkje vore meg imot», svara Bosse, «men kven vil ha ein lik tapar som meg?» Roy svarar: «Ikkje vet eg, bror, men korleis likar du desse småjentene som går der borte ved fontena?» «Dei er båe vene og heftige», seier Bosse, «men eg har ikkje hug til å ta kontakt med dei. Dei kjem berre til å be meg ryka og reisa». Roy seier: «Gå no til butikken og kjøp noko meir øl, så blir det vel ei råd etter kvart.» Bosse svarar: «Eg er skeptisk, men vil likevel gjera som du seier, bror.» Så gjekk han til Ibrahims butikk og stelte seg i kø framfor kassa. Han stod der og såg dumt ut i lufta, som han alltid gjorde, men då det blei hans tur, kom han til å kasta eit auge på Houda, og kaldsvetten sto i panna på han. Houda seier: «Kva kan eg hjelpa deg med?» Bosse mister no munn og mæle. Han sig saman og fell i bakken. Houda bøyer seg over han og vil hjelpa han opp. Bosse slår opp auga att, og han reiser seg, og han kvad denne visa: Eg kom for å kjøpa øl, men aldri har eg sett ei kvinne som deg. Din like finst ikkje i dette landet. Me skal vera saman, du og eg, frå denne dag og livet ut. Ikkje kan eg by deg mykje gods, men kjærleik skal du få frå morgon til kveld, så sant eg heiter Bosse. Og dessutan har eg kanskje noko på gang ute på Tybring-Gjedde. Det blir ikkje enkelt, for bror min og familien har tvilsame haldningar til innvandrarar, men slik skal det likevel vera, og viss ikkje skal eg lata mitt liv og døy på flekken. 508

Houda sa: «Dette var ikkje som eg hadde tenkt det, men du har rett, slik er det laga, og slik må det vera, men eg vil halda fram med å lesa medisin.» Bosse seier: «Sjølvsagt skal du lesa medisin, og eg skal og ta tak i meg sjølv og lesa eitkvart eller brødfø oss på annan måte.» Då Roy hadde sete så lenge på benken at han byrja å ana uråd, gav han seg i veg til butikken for å sjå kva som hadde gått føre seg med Bosse. På fortauet møtte han Bosse og Houda arm i arm. Roy sa då: «Kva er dette, bror? Her sit eg og ventar på at du skal koma attende med øl, og så kjem du med ei framandkulturell kvinne, og på auga dine ser eg at du tenkjer å ekta henne.» Bosse svarar: «Så er det.» Roy seier: «Ikkje var det dette eg hadde tenkt då eg bad deg om å finna ei kvinne. Stor skam fører du over familien, og ikkje blir det nokon campingtur til Sverige no. Var du ikkje bror min, så drap eg deg no med det same. Eg vil ikkje ha noko meir med deg å gjera, og eg let deg gå fri no, men eg rår deg til å forlata landet, for frå no av går du utrygt kor du enn oppheld deg i Noreg.» Deretter gjekk brørne kvar til sitt, men ingen av dei tykte seg ferdig med denne saka. Roy vart verande på Alna. Han heldt seg heime. Han såg mykje på TV og var ikkje grei å vera i hus med. Han sa ikkje meir den vinteren. Opphavleg trykt i Vårt land. Henta frå Klar melding 2, Cappelen Damm, 2007.

OPPGÅVER 1 Kva for typiske sagatrekk har Erlend Loe brukt i sagaen sin? Bruk oversikta på side 124 for tips til kva du kan sjå etter. 2

Kva slags inntrykk får du av Roy? Er han ein klassisk, ærefull helt, eller er han meir ein antihelt? Grunngi svaret ditt ved hjelp av utdrag frå teksten.

Samanlikn Soga om Roy og Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Vel enten dei mannlege hovudpersonane (Roy og Gunnlaug) eller kvinnene vi møter (Houda og

Helga). Kva kan dei to tekstane seie om handlingsrommet og statusen til kvinner og menn ii den tida dei lever i? 4

Soga om Roy kan seiast å vere ein parodi på sagasjangeren. Korleis bruker Erlend Loe humor i sagaen sin?

Skriv din eigen moderne saga, gjerne med utgangspunkt i Soga om Roy.

13 | tekstsamling

509

erlend loe (f. 19 69) er forfatter, manusforfatter og filmkritiker. Han debuterte som forfatter i 1993 med romanen Tatt av kvinnen, og han har etter det skrevet bøker både for barn og voksne. Han har vunnet flere priser og bøkene hans er oversatt til mange språk.

om teksten Du kan lese om Doppler på side 159. Doppler (2004) er Erlend Loes femte roman. Her møter vi Andreas Doppler, en småbarnsfar fra Oslo, og hans kamp mot «flinkheten». Han bestemmer seg for å forlate hus og hjem og flytte ut i Oslomarka for å leve livet sitt der. I utdraget er han en tur på nærbutikken for å prøve å bytte til seg litt melk mot elgkjøtt fra ei elgku han har drept i skogen.

DOPPLER (UTDRAG) Inne i butikken møter jeg min kone av alle mennesker. Hun bruker å være på jobb på denne tiden av døgnet, men det er hun tydeligvis ikke i dag. Hun har vel sine grunner. Heisann, sier jeg. Du ser ikke ut, sier hun. Jeg tar ikke for hardt i hvis jeg sier at min kone syns det er merkelig at jeg bor oppe i skogen for tiden. Hun skjønner ikke noe særlig av det, virker det som. Jeg klandrer henne ikke for det. Jeg vet ikke om jeg skjønner så mye av det selv. Min far var nettopp død og begravet og min mor og mine søstre og jeg hadde ordnet med alt praktisk tjafs og jeg var ute og syklet. Det var på vårparten. Og det var frydefullt å sykle i skogen igjen etter en lang vinter. Jeg sykler naturligvis hele året. Til jobb og hjem igjen. Jeg er syklist. Jeg er kanskje først og fremst syklist. […] Men jeg var altså ute og syklet. Her på vårparten. Og så falt jeg. Nokså brutalt. Det går jo som kjent unna i skogen. Og marginene er ofte små. Jeg hadde tatt av fra en slags sti og befant meg i lyngen, på vei ned en liten skrent, da fremhjulet plutselig kom i klem mellom to steiner. Jeg falt over sykkelen og slo hoften mot en rot og fikk i tillegg sykkelen i panna. Jeg ble liggende. I begynnelsen gjorde det satans vondt. Jeg kunne ikke røre meg. Jeg lå bare helt stille og kikket opp i noen greiner som beveget seg sakte i den svake vinden. Og for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog. Og jeg hadde heller ingen av de enerverende barnesangene på hjernen. Jeg pleide ellers alltid å ha det. Sangene som ledsager filmene min sønn og hans kumpaner ser på video eller dvd. De er så gjennomtrengende, så utspekulerte. Og de setter seg så tungt i mitt sentralnervesystem. Da jeg hadde falt, hadde jeg hatt dem gående i månedsvis. Gjennom hele vinteren hadde de plaget meg. Gjennom arbeid og fritid og gjennom min fars død. Jeg vurderte å oppsøke hjelp på grunn av det. Pingu, for eksempel. Denne tyskproduserte videopingvinen som min sønn elsker. Baa, baa, bababa, baa, baa, bababa, baba, baba, baba, baba, baba, baba, baaa, ba, ba, baa, BAAAA! Denne kunne kverne hele dager i hodet. Fra jeg slo opp øynene om morgenen til jeg sovnet om kvelden. Mens jeg dusjet, 510

spiste frokost, syklet til jobb, hadde møter, syklet hjem igjen, handlet middag, hentet i barnehagen, og så videre og så videre. Det var Pingu fra morgen til kveld. Og andre dager var det Byggmester Bob. Herregud. Byggmester Booob, kan det fikses? Klart det kan! Bæm, bæm, bæmbæmbæmBÆÆÆM! Eller Teletubbiene. Skrekk og gru. Disse, unnskyld meg, jævlige og kvasikoselige figurene som etter sigende skal være utviklet av britiske psykologer for å tilfredsstille små barns uransakelige impulser og nysgjerrighet. Det funker som pokker hvis man er to år, men virker avstumpende for alle andre. Tinky Winky! Dipsy! La La! Po! Teletubbies. Teletubbies. Si HA-LLO! Man får lyst til å kjøre dem gjennom kompostkvernen. Og Thomas-toget. Tja. Ikke så ille kanskje. I hvert fall ikke de første femti–seksti gangene. Med sin optimistiske Ta-ta-ta-ta-tata-taaaaaa, ta-ta-ta-taaa-ta, ta-ta-ta-taaaa-ta og så videre, ledsaget av pedantisk oppbygde modelljernbanelandskapet som ligner litt på England selv om alle barn vet at det rent faktisk utspiller seg på øya Sodor hvor det vesle lokomitivet Thomas fornøyd kjører hit og dit, med sine vogner Annie og Clarabel, og sine lokomotivkolleger Percy og Toby og James og hva de nå kan hete, samt helikopteret Harold, bussen Bertie, bulldozeren Terrence og kontrollsjefen, eller Mr. Hatt som vi kaller ham hjemme hos oss, som uten stans gir togene sine ros når de har gjort noe bra, og det er nokså ofte. Du er jammen et nyttig lite lokomotiv, Thomas, kan han for eksempel si, eller han kan være hard, som den gangen da de store lokomotivene ble høye på pæra og nektet å trekke frem vognene sine selv. Den slags vil han ikke vite av. Men Mr. Hatt var ute av bevisstheten min der jeg nå lå i lyngen. Sangene hadde stilnet. Og alle tankene rundt baderommet hadde også, på mirakuløst vis, tatt kvelden. Jeg kunne omtrent ikke huske sist gang jeg ikke tenkte på badet. Men nå var badet borte fra min bevissthet. Jeg tenkte med ett ikke på om vi skulle ha italienske fliser eller spanske eller matte eller blanke, eller om vi rett og slett skulle ta oss råd til glassmosaikk, noe min kone naturligvis var en varm pådriver for. For ikke å snakke om farge. Jeg tenkte overhodet ikke på farger. Ikke på blått. Ikke på grønt. Ikke på hvitt. Det var ikke det at jeg ikke lenger brydde meg om fargen i taket eller på flisene, men tanken var simpelthen forsvunnet. Jeg var blitt forskånet fra å ha denne evige runddansen gående. […] Og toalettet tenkte jeg heller ikke på, der jeg lå i lyngen. Om det skulle være innebygd, som jo er det lekreste for tiden, eller om vi kunne klare oss med en mer klassisk og frittstående type. Og samtalene med rørleggeren var også langt borte denne ettermiddagen i skogen. Særlig den opprørende samtalen da han mente at den første rørleggeren hadde gjort det umulig for bæsjen å finne frem dit den skulle der nede i betongen og at han derfor om noen sekunder kom til å gå til det skritt å brekke opp hele gulvet en gang til og legge nye rør. Alt dette var borte. Det var mangt jeg plutselig ikke tenkte på. […] Min kone er opptatt av hva folk skal tenke og tro, som hun sier. Det plager meg ikke lenger. Ingenting bekymrer meg mindre enn hva folk tror. Folk kan tro hva de vil. Jeg liker dem uansett stort sett ikke og respekterer sjelden deres 13 | tekstsamling

511

meninger. Våre såkalte venner har ikke interessert meg på lenge. De kommer og går hos oss og vi hos dem. Det er et evig mas med middager og unger og helgeturer til hytter og til leide hus i utlandet om sommeren. Og jeg har naturligvis alltid vært med og er således på en motbydelig måte blitt en selvsagt del av det hele. De fikk nok noe å tenke på da jeg stakk til skogs. Doppler, av alle mennesker, må de ha tenkt. Med god jobb og nydelig familie og stort hus under smakfull oppussing, og hva skal jeg si til dem som spør? har min kone flere ganger sagt med fortvilelse i stemmen. Si hva du vil, har jeg sagt. Si at jeg har blitt manisk opptatt av flora og fauna, si at jeg har blitt gal, si hva du vil. Jeg er klar over at min oppførsel er en prøvelse for min kone og jeg har forsøkt å forklare at min vesle flukt ikke har noe med henne å gjøre. Det er vanskelig for henne å tro på det, har jeg lagt merke til. I begynnelsen mistenkte hun at jeg hadde noe på gang med en annen, men det tror hun ikke lenger. Nå har hun på sett og vis slått seg til ro med at jeg bor i teltet selv om hun ikke skjønner hvorfor. I gode og onde dager ble det sagt da vi giftet oss. Problemet med det er naturligvis at en og samme dag kan være god for den ene og ond for den andre. Jeg er gravid, sier hun nå, der vi står foran posesuppehyllen på Norges største ICA-butikk. Himmel og hav, sier jeg. Igjen? Vi har så vidt hatt sex siden jeg flyttet ut i teltet. Som nevnt kan det være snakk om to eller tre ganger. Hun har kommet på besøk om natten og gått igjen etter et kort samkvem hvor hun knapt nok har tatt seg bryet med å fjerne yttertøyet. Termin i mai, sier hun. Og hvis du ikke er hjemme igjen til da, kan du bare glemme alt sammen. Da er det slutt. Skjønner du? Jeg hører hva du sier, sier jeg. Og jeg er lei av å være alene med ungene og av ikke lenger å ha din inntekt, sier hun. Jeg skjønner det også, sier jeg. Men jeg bor ikke i skogen for å ha det morsomt. Jeg bor i skogen fordi jeg må være i skogen og du har få forutsetninger for å forstå det fordi du aldri har kjent at du har måttet være i skogen. Og du fungerer alltid så bra og jeg så dårlig, og du omgås mennesker gjerne med letthet mens jeg gjør det ugjerne og med vanskelighet. Du er i ferd med å bli helt lik din far, sier hun og vender seg om for å gå. Mai, er det siste jeg hører henne si. Og hun stopper og gjentar det. Mai. Fra Doppler. Cappelen Damm, 2004.

OPPGAVER 1 Hvilket inntrykk får du av Andreas Doppler gjennom utdraget? Finn eksempler fra teksten som kan underbygge meningene dine. 2

Hva slags inntrykk får du av Dopplers kone, som han møter tilfeldig på butikken? Hvordan vil du beskrive forholdet mellom dem?

Hvordan forklarer Doppler hvorfor han «må» bo i skogen? Inneholder utdraget noen form for kritikk 512

av det moderne samfunnet og måten vi lever livene våre på? 4

Doppler beskriver hvordan han til vanlig plages av alt fra barne-TV-sanger til hvilke fliser han skal velge til det nyoppussede badet sitt. Men når han ligger i lyngen etter ulykken, sier han: «Alt dette var borte. Det var mangt jeg plutselig ikke tenkte på.» Hvilke tanker plager deg i hverdagen din? Skriv et avsnitt der du prøver å få ned alle tankene som svirrer inni hodet ditt når du prøver å konsentrere deg.

abid r aja (f. 1975) er advokat og Venstre-politiker, født i Oslo av foreldre som var innvandrere fra Pakistan. Raja er stortingsrepresentant for Venstre, og var kultur- og likestillingsminister i regjeringen Solberg (2020–2021). Han har hatt mange tillitsverv og har utgitt bøker om integreringsspørsmål.

om teksten Min skyld (2021) er Rajas andre selvbiografi, og du kan lese mer om den på side 265. Utdraget er fra prologen i boka. En prolog er en innledning.

MIN SKYLD (UTDRAG) PROLOG Oslo–Bodø, august 2020 Jeg satt foran forhenget på SAS-flyet fra Oslo til Bodø, skulle videre til Lofoten. Jeg kunne lest sakspapirer, kanskje forberedt meg enda bedre på oppdraget jeg skulle utføre. I stedet hadde jeg prioritert å lese en bok på den korte flyreisen. Zeshan Shakars nye roman, Gul bok, lå oppslått på side 48, og sidene var våte av tårer. Jeg, en 190 centimeter lang og voldsomt synlig norskpakistaner med ministerpost i den norske regjeringen, satt i et trangt flysete og strigråt. Som mange andre hadde jeg lest Shakars debutroman, Tante Ulrikkes vei, et par år tidligere. Jeg kjente meg så inderlig godt igjen i hans beskrivelser av innvandreroppveksten i en drabantby i Oslo, de kryssende forventningene fra den verdikonservative og kontrollerende familien der hjemme og det liberale samfunnet der ute. Shakars siste roman handlet om den nyutdannede økonomen Mani som hadde fått jobb som byråkrat i regjeringskvartalet, men fortsatt bodde i leilighet på Haugenstua med faren; en enkemann og førtidspensjonert taxisjåfør. Mani jobbet med et av de sentrale kapitlene i statsbudsjettet, kalt Gul bok. Utad var han en velintegrert norskpakistaner, en som folk kunne kalle «fullt ut norsk». Mani og kjæresten Meena regnet med at de skulle gifte seg en gang – når familiene en gang i fremtiden fikk vite om forholdet. Han kjørte henne til blindsonen foran familiens hus på Høybråten i Oslo for stjålne kyss. Begge løy på hver sin kant, skjulte den forbudte kjærligheten. I løpet av en halvtimes lesing hadde romanen åpnet opp et sårt, stort rom inni meg. Inntil nå hadde det vært forsvarlig lukket, ikke en eneste følelse hadde fått slippe ut. I alle år hadde jeg forsøkt ikke å tenke på det jeg har opplevd tidligere i livet. Nå gikk det ikke lenger. Det var som å forsøke å stoppe en elv med bare hendene. Boken presset fram vonde minner fra oppvekst og ungdomstid, beskrev så enkelt og gjenkjennelig hvordan det er å være født inn i to kulturer, den turbulente klassereisen der du er utenfor i begge leirer. Den handlet om de vanskelige verdivalgene sett fra mannens perspektiv, men også om kvinnen som et selvstendig individ med egen drømmer og lyster. Kjæresten Meenas frihetstrang fikk meg til å tenke på min egen kones behov for å leve sitt liv slik hun ønsket. Kulturelle krav og rammer gjorde det vanskelig, men også mine holdninger, slik jeg var oppdratt. Klarer vi å sette oss inn i hverandres drømmer og tanker? spurte Zeshan Shakar mellom linjene. Forstår vi hvilken pris unge mennesker betaler når de må kvele og undertrykke sine mest grunnleggende følelser – og hel-

verdikonservativ: konservativ i kulturelle og moralske spørsmål byråkrat: person som arbeider i offentlig administrativ stilling statsbudsjett: et overslag over statens inntekter og utgifter i en kommende periode, vanligvis ett år.

turbulent: urolig, stormfull klassereise: det å forflytte seg sosialt fra den samfunnsklassen en er født inn i, til en annen, for eksempel gjennom utdanning eller yrke leir: gruppe

13 | tekstsamling

513

kulturkollisjon: kulturer som oppleves som motsetninger, veldig ulike havari: kollaps, skade snevre inn: gjøre trangere etnisk norsk: et begrep som knytter en person til norsk identitet ut fra forestillinger om et fellesskap basert på felles avstamning kjønnslemlestelse: ødeleggende inngrep på kjønnsorganene, ofte de kvinnelige, særlig ved omskjæring tvangsekteskap: ekteskap som er inngått uten fritt samtykke fra begge parter fostre opp: oppdra utdatert: gammeldags, umoderne sosial kontroll: begrensninger av individuell frihet som bestemmes av venner og familie rettroende: en som følger læren til religionen

ler ikke får velge selv den de elsker? Han satte fingeren på et fryktelig ømt punkt hos meg. Mitt evigvarende blåmerke. Jeg gråt stille av de enorme kostnadene denne frigjøringskampen og reisen har medført og medfører for mange med meg selv; mentale kultur-kollisjoner, brudd, kjærlighetssorg, totalhavari og slitasjeskader. Så mange ungdommer får ikke den de elsker – og mister seg selv. Mange menn snevrer bevisst og ubevisst inn livet til sine livspartnere. Hvordan kan vi forstå hverandre bedre? spurte jeg meg selv. Hvordan kan muslimske kvinner og menn bli mer likestilte? Hvordan kan vi skape mer samhold og fellesskap mellom innvandrere og etnisk norske, mellom menn og kvinner? Hvordan kan vi styrke hverandre – og ikke legge til mer hat? Hvordan kan vi oppnå ekte frihet og full integrering i dette landet? Mange muslimske kvinner har frigjort seg. De har skrevet bøker om kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og sosial kontroll, ledet og deltatt i debatter, åpnet nye dører for seg selv og sine medsøstre. Men også menn med minoritetsbakgrunn trenger å bli frigjort. Vi kan også være undertrykket og lenket til ukulturen, fostret opp på kollisjonskurs med den norske, likestilte og tillitsbaserte frihetsmodellen. Vi legger i større grad skjul på det, forsøker å takle og tåle, for å leve opp til et utdatert mannsideal, men skam – og skyldkulturen og den sosiale kontrollen kan være minst like sterk blant gutter og menn. Jeg trodde lenge at jeg var det, men jeg var ikke helt frigjort selv. Med egen familie og jobb som norsk kultur- og likestillingsminister, kan jeg fortsatt føle på noe av den samme skammen og skylden jeg ble påført som barn. Jeg blir aldri god nok. Rettroende nok. Norsk nok. Pakistansk nok. Balansekunsten er fryktelig vanskelig. Fra Min skyld. En historie om frigjøring. Cappelen Damm, 2021.

OPPGAVER 1 Hvorfor blir Raja så emosjonell av å lese Gul bok av Zeshan Shakar? Hvordan kan dette fungere som et frampek i boka? 2

Finn ut mer om den retoriske situasjonen for selvbiografien, altså sammenhengen teksten har blitt til i. Les mer om hvordan du undersøker den retoriske situasjonen, på side 41.

Utforsk temaet skyld. Skyld er en følelse alle mennesker kan kjenne. Skriv en personlig tekst der du tar utgangspunkt i noe du føler skyld for. Trekk inn tekster som rører deg, slik Raja blir rørt av Gul bok. Du kan gjerne skrive et essay, les mer om essayet på side 27. Er dette en tekst du kunne tenke deg at andre skal lese? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan kommer Rajas verdier fram i prologen?

Tittelen på selvbiografien er Min skyld. Hvordan og for hva føler Raja skyld? Hvorfor ønsker han å formidle dette til leserne, tror du?

I Gul bok blir Mani rørt av Petter Northugs artikkel. I Min skyld blir Abid Raja rørt av Gul bok. Hvem kan bli rørt av Abid Rajas bok? Hvordan appellerer han til patos hos leseren, og hva tror du han vil oppnå med dette? Skriv en korttekst på ca. 300 ord om patosappellen i prologen over. Bruk eksempler fra teksten.

514

sanna sarroma a (f. 1979) er sosiolog og forfatter, bosatt i Norge, men med bakgrunn fra Finland. Hun har skrevet en rekke kronikker og avisinnlegg i tillegg til å ha gitt ut sakprosabøker. Hun skriver ofte samfunnskritisk med en sarkastisk og provoserende stil.

om teksten Denne kronikken ble publisert i VG 6. mai 2021. Hva mener du om bruk av dialekter? Bør nordmenn bli flinkere til å tilpasse språket til dem de snakker til, eller er det ikke nødvendig?

DIALEKTER ER DJEVELENS VERK ER DET VIRKELIG BERIKENDE IKKE Å BLI FORSTÅTT? Jeg hadde en gang en kjæreste fra Vågå. Vi kunne ikke snakke så mye fordi jeg ikke skjønte hva han sa. Heldigvis var vi begge introverte, loners av det mest ihuga slaget, så vi hadde ikke så mye å si, heller. Kommunikasjonen fungerte best skriftlig. Han var i tillegg en dialektforkjemper. Han var medlem i en sånn dialektgruppe på Facebook der gamle vagværer (person som bor i og/eller er fra Vågå, red. anm.) postet sære uttrykk som de trodde andre allerede hadde glemt. Det var ren halleluja-stemning rundt enkelte ord. «Ofårmært» og «knetåt» utløste kraftige dialekt-orgasmer i gruppen som gikk ut på en slags kollektiv dialekt-masturbering. Vågåmål var felles-fetisjen. Kjæresten min mente at mange vagværer hadde begynt å knote og ikke tok vare på dialekten sin – det vil si, ikke snakket det slik som man gjorde i utkanten av Vågå på 1970-tallet. Det var så innavlet der på den tiden at man måtte ha en oversikt over slektstreet i baklomma på fester for ikke å ende opp med å ha seg med en slektning. Én gang husker jeg at vi møtte en annen vagvær som jeg faktisk klarte å forstå. Kjæresten min var oppgitt over denne mannen. Han brukte ikke dativ og hadde trykk på feil sted i ordene. Kjæresten min var irritert og mente at mannen ikke hadde styring på dialekten sin.

introvert: innadvendt, stille

kollektivt: noe som gjelder for ei hel gruppe, felles fetisjen: spesiell gjenstand som skaper seksuell opphisselse knote: å snakke med endret talemål innavl: når dyr eller mennesker som er i nær slekt, får barn med hverandre dativ: dialektkjennemerke

Det som for meg fremstod som ryddig og forståelig, på grensa til artikulert, fremstod som anarkistisk og feil for dialektmannen. Og det er nettopp der vi er ved kjernen av problemet. Dialektfanatikerne synes dialekter er vidunderlige, uansett hvor uforståelige de er for utenforstående.

artikulert: veltalende, en som snakker tydelig anarkistisk: en som vil leve uten regler

Jo mer arkaisk og sært, dess mer bedårende for dialektforkjemperne. Vi innvandrere, derimot, vi synes at alle dialekter er jævlige, og noen dialekter er mer jævlige enn andre – litt avhengig av hvor vi har gått på norskkurs og bosatt oss.

arkaisk: gammeldags

Da jeg var lokalpolitiker for Venstre, hadde jeg en partikollega fra Hardanger som jeg heller ikke skjønte bæra av. Hun insisterte på å snakke sin aparte dialekt, enda jeg måtte be henne om å gjenta alt hun sa hver gang. Jeg prøvde å unngå å snakke med henne, for jeg følte meg som en idiot hver gang. Men det var jo hun som var den egentlige idioten! Tenk at noen bare fortsetter

aparte: uvanlig, rar, underlig

13 | tekstsamling

515

underordnet: mindre viktig

å snakke slik at ingen forstår. Hun fikk aldri bestilt riktig mat i kommunekantinen, heller, men det var jo underordnet retten til å snakke uforståelig. Jeg kan absolutt forstå stoltheten til disse dialektfolkene. Jeg er også kjempestolt av å snakke finsk. Jeg passer imidlertid alltid på å snakke finsk bare til dem som forstår finsk. Jeg gjør dog et unntak med danskene. Når de snakker dansk til meg og går ut fra at jeg forstår dem i kraft av å kunne norsk, så svarer jeg alltid på finsk. Da får de den samme følelsen som meg når de snakker dansk til meg. Like fælt, like uhøflig og like uforståelig.

normativt: noe som framstår førende eller bestemmende

tonem to: dialektkjennemerke forurettet: sur, fornærmet

standardiserte: regelstyrte

Denne dialektdyrkelsen er et særnorsk fenomen. Det finnes selvsagt andre land med dialekter, men det er neppe noe annet land der minst et førtitall ulike varianter av det samme språket er forhøyet til det normativt riktige og det politisk korrekte, selv på nyhetene. Forstå meg rett – folk må gjerne snakke som de vil med venner og familie. Det vil si: der de blir forstått. Jeg er innstilt på at om jeg for eksempel må reise til Jæren, så må jeg bruke migrenemedisiner for å slippe å få hodepine av talemålet der. De bruker så mye tonem to at de høres forurettet ut når de snakker. Det er en ordentlig sutredialekt. Folk må imidlertid kunne sutre så mye som de vil når de er blant sine egne. Problemene oppstår i mer offisielle sammenhenger, slik som på TV og radio. NRK har nesten gjort det til et poeng å unngå det standardiserte. Det finnes ikke noe annet land i verden der folk i riksmedia snakker så variert som i Norge. Jo særere dialekt, dess sikrere får man jobb på statskanalen. Ikke engang innfødte nordmenn forstår den nye USA-korrespondenten, Lars Os, men han skal likevel dundre på med ord ingen utenfor Østerdalen noensinne har hørt. Er det virkelig berikende å ikke bli forstått? Kommentator Frank Rossavik skrev i Aftenposten på mandag at hans sympati lå hos vossingen Ingvild Bryn som holder seg til et normert nynorsk. Hun står ikke i Dagsrevyen som privatperson, så hun behøver ikke å hilse hjem. Bryn formidler nyheter, og da er det en fordel at folk skjønner hva hun sier. Som Rossavik skriver: «Når jeg ser nyheter, er jeg interessert i nyheter, ikke særegenheter i enkeltmedarbeideres lokale talemål.» Nettopp. Tidligere distriktsredaktør på NRK Innlandet, Inger Johanne Solli, er uenig. Hun er en dialektentusiast og laget i sin tid en dialektveileder for NRK. Dialekt skulle snakkes, men de aller særeste ordene skulle unngås. Men tjener dette dialektene, egentlig? Det blir en tilpasning som igjen påvirker dialekten hos dem som er hjemme der dialekten snakkes. Det blir verken fugl eller fisk, verken dialekt eller standardisert talemål. Mange nordmenn synes dialekter er noe å være stolt av. Mange, spesielt vi innvandrere, synes at dialekter er Satans verk. Det er mange programmer på radio og TV som ikke er tilgjengelige for oss utlendinger.

zappe: bytte kanal på TV 516

Jeg skriver trolig bedre norsk enn 95 prosent av innvandrere og 99 prosent av etniske nordmenn, men også jeg må zappe når vest- og sørlendinger slår

seg løs på NRK. De virker å mene at formen er viktigere enn forståelsen – eller så skjønner de bare ikke selv hvor uforståelige de blir. For noen år siden viste NRK et program som het «Dialektriket». I seks episoder besøkte programlederen Yasmin Syed ulike deler av Norge. Syed snakket selvsagt i ekte NRK-stil en merkelig dialekt selv. I en av episodene fikk seerne møte keeperhelten Frode Grodås. Han kommer fra Hornindal, en bitteliten eks-kommune i Sogn og Fjordane. Grodås la om dialekten da han flyttet fra hjemstedet. Mange i hans hjembygd ble oppriktig skuffet da han – etter å ha blitt lærer i Lillestrøm – ikke lenger snakket like uforståelig som dem. Det burde da være en fordel at elevene hans forstod hva han sa, men moren til Grodås sa at hun ikke orket å se på sønnen på TV lenger. Da broren snakket, klarte jeg ikke engang å skjønne hva han sa. Han hadde nok bodd hele sitt liv i bittelille Hornindal. Det er cirka 3600 innbyggere i Vågå og 1200 i Hornindal. Det er nettopp dette som karakteriserer disse dialektfascistene: De har trolig bodd hele sitt liv i en minibygd, upåvirket av andres språk – og antakeligvis tanker, også. Det er innavl over hele linja. Tusen innbyggere legger ikke opp til et voldsomt språklig eller intellektuelt mangfold.

intellektuelt: noe som hører til avansert tenkearbeid

Å tilpasse språket sitt er respekt for andre – høflighet, rett og slett. Bare forestill deg at jeg hadde skrevet denne kronikken på finsk. For ikke å snakke om kvensk (som er en dialekt av finsk)! Fra Vg.no, publisert 6. mai, 2021.

OPPGAVER 1 Arranger en diskusjon i klassen eller gruppa om synspunktene til Sarromaa. Dere kan finne diskusjonsemner selv eller ta utgangspunkt i disse sitatene i kronikken: a «Mange nordmenn synes dialekter er noe å være stolt av. Mange, spesielt vi innvandrere, synes dialekter er Satans verk. Det er mange programmer på radio og TV som ikke er tilgjengelige for oss utlendinger.» b «Å tilpasse språket sitt er respekt for andre – høflighet, rett og slett.» 2

Sarromaa skriver om hvordan hun synes det er fælt og uhøflig når dansker snakker dansk til henne. Les om «nabospråks-

forståelse» på side 347. Diskuter muntlig eller drøft skriftlig hvorvidt det er viktig at mennesker med ulike skandinaviske språk forstår hverandres morsmål. 3

Arbeid i grupper og diskuter innlegget, men i bestemte roller. Én kan gå inn i rollen som Sarromaa, én kan ta rollen som ivrig dialektforkjemper, og én kan være ordstyrer. Finn gjerne på egne roller selv. Lag en liten film av rollespillet eller spill det inn som lydopptak.

Skriv en retorisk analyse og tolkning av teksten. Bruk skriveramma på side 47.

13 | tekstsamling

517

zeshan shak ar (f. 19 82) er oppvokst på Stovner, en drabantby på Oslos østkant. Han er utdannet statsviter og har også studert økonomi. Shakar har jobbet i ulike departementer, direktorater og på Oslo rådhus.

om teksten Gul bok (2020) er Shakars andre roman, og du kan lese mer om den på side 266. Utdraget er fra begynnelsen på boka, mens Mani fortsatt søker jobber. Vi møter ham hjemme på gutterommet der han tenker tilbake på oppveksten, på Mehdi, som døde av en overdose, og på Selma, som han fortsatt har kontakt med.

GUL BOK (UTDRAG) snoop dogg og dr. dre: amerikanske rappere

frognerbadet: utendørs friluftsbad i Oslo

petter northug: norsk skiløper 518

Han satte seg på senga, under en lys, rektangulær flekk på veggen, et avtrykk av en nedrevet poster han hadde fått i bursdagsgave fra Mehdi, et stillbilde av Snoop Dogg og Dr. Dre fra videoen til «Nuthin’ but a G-Thang». Det var vanskelig å se på flekken uten å tenke på hvordan Mehdi pleide å danse til den sangen. Hendene over hodet, håndflatene rolig opp og ned, som de forsiktig klappet på noe, kroppen svakt vaggende fra side til side, føttene plantet i bakken. Den dansingen sto ikke i stil med hvordan han var ellers. Han sto omtrent aldri stille, viste sjelden tilbakehold. Selma sa en gang at hun trodde han egentlig hadde ADHD. Han sprengte i alle fall grenser overalt hvor han gikk. Da de var på Frognerbadet og alle hoppet spikern fra tiern, tok han bomba. Huden var rød i en uke etterpå. Første dagen i åttende klasse gikk han gjennom korridorene hvor niende- og tiendeklassingene holdt til, selv om alle åttendeklasssingene hadde blitt ettertrykkelig advart av eldre søsken om ikke å nærme seg dem med det første, de risikerte å bli hivd i pisserenna, men Mehdi skrålte: «Jeg går rett fram samme hva jeg støter på, støter jeg på nissen, sparker jeg han i tissen.» Han havnet ikke i pisserenna, det var det for den saks skyld ingen andre som gjorde heller, men Mehdi utfordret ikke bare de andre trinnene, han utfordret også lærernes autoritet. Ble tatt med til rektor støtt og stadig, gliste bare av det, og når han ble ført av sted, holdt i armen av lærere med strenge blikk, lignet han mest en slags frihetskjemper. Det var farten, styrken i det uredde, det var i lojaliteten han viste deg når du var på innsiden med ham, det var i det tiltrekningen lå, for han var ikke kjekk, han var kanskje heller det motsatte, ikke utpreget god i noen sport, tøff, ja, men fysisk verken spesielt stor eller sterk, likevel flokket de seg rundt ham, alle sammen. De følte vel at med ham var alt mulig for dem også. Det hadde i alle fall kjentes sånn ut da. Han klarte ikke tenke på Mehdi på den måten lenger. Når han tenkte på ham nå, var det ikke noe fart igjen. Bare brems. Bare svakhet. Prøvde egentlig å tenke så lite han kunne på ham, var bedre det, for han kunne også savne ham iblant, kunne tenke den unngåelige tanken om at han burde gjort noe annerledes, og han hatet det når han ble sånn. Usikker. Overtenkende. Hvordan skulle han uansett ha kunne hjelpe en som ikke var interessert i å hjelpe seg selv? Han burde ha malt over flekken for lengst. Avisutklippet han hadde hengt oppå, var ikke stort nok til å dekke hele. Det var revet ut fra sportssidene, artikkelen hadde overskriften: «Petter viste dem ryggen!» Selv hadde han ikke stått på ski siden aktivitetsdagene på barneskolen, men han hadde, som alle andre, ikke kunnet unngå å høre om Petter Northug, og på femmila

i Vancouver-OL, da Petter så slagen ut, hjelpeløs, hektet av, men så spratt fremover med voldsom kraft, som om han drev rope-a-dope på langrennsski, staket seg opp i rygg, så forbi motstanderne, hadde han hoppet opp og ned i stua. Det var rundt da han kom over avisartikkelen der Northug fortalte om den døde bestefaren og de siste ordene hans til Petter: «Vis dem ryggen, gutt.» Ordene hadde truffet ham veldig, han hadde kjent tårene presse på mens han tenkte på det vakre, skjebnebestemte i ordene, og på sin egen mor, selv om hun så vidt han visste, aldri hadde sagt noe lignende, så kunne hun gjort det. Han strakte seg over fakturaene, fisket til seg laptopen, åpnet den og logget seg inn på Facebook. Samir hadde delt en lenke til en rapport fra Bufdir om barnefattigdom og skrevet «dette er viktig». Mani trykket liker og skrollet forbi. Kom til et bilde Ivan hadde lagt ut, fra midjen og ned var han en røff murer, kledd i håndverkerbukse med puter på knærne, men overkroppen lignet en fitnessmodell, genseren så stram at den så ut som den var malt på ham, skjegget presist barbert så det fremhevet kjevelinjene, håret glinset i sola. Det var en liten jente med på bildet, han hadde ikke sett henne før. Hun kunne ikke være mer enn et par år. De var i en park av noe slag, gressplenen var ennå litt gul, og hun satt på skuldrene hans mens han løftet armene for å støtte henne i ryggen, det fikk bicepsene til å bule enda mer ut av genseren. Han smilte litt da han tenkte på Ivan som hadde sneket seg inn på SATS på Stovner Senter allerede som 14-åring med medlemskortet til en eldre slektning. Tenkte også på at det helt sikkert måtte irritere ham bitte litt at jenta hadde plantet den ene hånden sin midt oppi det velpleide håret. Han trykket liker igjen. Holdt seg stort sett til det med det gamle crewet. Likte postene deres. Skrev gratulerer med dagen. Han fortsatte å skrolle til chat-vinduet viste at han hadde en ny melding. Det var Selma. Den eneste fra crewet han fortsatt hadde løpende kontakt med. Hadde egentlig vært litt sånn hele tiden, Selma, Mehdi og ham, alle gikk i A-klassen, et eget lite crew innad i det større. Selma bodde ikke lenger på Haugenstua, men hun hadde ikke flyttet veldig langt, fortsatt var hun i samme bydel, i en liten leiebolig i en av blokkene bak Stovner Senter.

rope-a-dope: taktikk i boksing som går ut på å late som en er svak for å lure motstanderen

bufdir: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

sats: treningssenterkjede i Norden crew: gjeng

Selma: skjer? Mani: Ikke mye Selma: kjedelig da Mani: Var på jobbintervju i dag. Selma: hahaha Mani: ?? Selma: du ass. og de jobbintervjuene dine Mani: Hva med dem? Selma: hvor mange har du vært på? Mani: Hvordan det? Selma: tror det er no galt med deg Mani. Selma: ingen liker deg jo. haha Det var Selma, som hun var i skolegården. Akkurat som da hun gikk bort til Djengiz, nærmest sykelig tynne Djengiz, som hun ikke kjente spesielt godt. Han så utilpass ut da hun nærmet seg. Visste hun var kjæresten til Mehdi og at han kom til å få juling hvis han sa et feil ord til henne. Visste også at

13 | tekstsamling

519

fårete: dumt, fjollete

Selma sjelden løp til Mehdi for den slags, tunga hennes var mer enn skarp nok til at hun klarte seg selv. Han kom til å få juling på en eller annen måte uansett. Men da Selma kom bort til ham, grep hun mykt rundt håndleddet hans og stirret inderlig på ham. Han rødmet. Hun plasserte hånden hans på gjerdet like ved, så oppriktig bekymret ut og sa: «Du må holde deg fast. Det blåser sykt mye i dag. Vi vil ikke at du skal blåse bort.» Så knakk hun fullstendig sammen i latter, og alle andre rundt henne gjorde det samme. Hun var sjelden bare slem. Da latteren stilnet, rufset hun ham i håret og sa: «Bare kødder, du vet jeg digger deg.» Djengiz ble stående igjen med et fårete smil. Mani: Hvorfor snakker du med meg da? Selma: fordi jeg kjeda meg Selma: og du aldri gidder og finne på no Selma: vil bare være hjemme og lese Mani: Det kalles eksamen og mastergrad. Selma: wow. mastergrad Selma: du er så kul ass Selma: hvor er jobben din da? Han lot markøren stå og blinke. Hva visste uansett hun, frisøren, om mastergrader. Selma: du vet hvorfor du ikke får jobb? fordi det er så mange som bare passer på folk sm ligner på dem selv Selma: det er sant Han visste ikke om det var sant. Han hadde, særlig den siste tiden, henfalt til lignende tanker, men ikke villet gi dem rom, tenkt på det som unnskyldninger, som passet for unnasluntrere som ikke var villig til å ta i et tak, ikke for ham. Fra Gul bok. Gyldendal Norsk Forlag, 2020.

OPPGAVER 1 Hvordan blir barndomsvennene til Mani, Mehdi og Selma framstilt i utdraget? Lag en Instagram-historie for hver av karakterene for å illustrere deres karaktertrekk.

520

Hvordan kan den falmede flekken på veggen representere fortiden til Mani?

Hvorfor betyr avisartikkelen om Petter Northug så mye for Mani at han har hengt den på veggen, tror du?

På slutten av utdraget chatter Mani med Selma, og han svarer ikke på det siste spørsmålet hennes, om hvorfor han ikke har fått seg jobb. Mani tenker: «Hva visste uansett hun, frisøren, om mastergrader.» Skriv et svar til Selma der Mani forklarer sin situasjon, hvordan det er å være nyutdannet med mastergrad, og hvilke utfordringer han møter når han søker jobber.

Finn en anmeldelse av Gul bok på internett. Gjør en retorisk tolkning og analyse av anmeldelsen. Du kan lese om hvordan du tolker og analyserer retoriske tekster, på side 39.

guro sibeko (f. 1975) har gitt ut romaner for både voksne og barn i tillegg til poesi og sakprosa. Sibeko er utdannet lærer og har jobbet mye med slampoesi.

om teksten Rasismens poetikk er ei sakbok utgitt i 2019. I boka skriver Sibeko blant annet om sine opplevelser med rasisme i ulike former. Hvert kapittel starter med et dikt.

OM TERMINOLOGI Samtaler om rasisme er vanskelige. De kan stanse allerede før noen har begynt å mene noe fordi vi som burde snakke om hvordan rasisme virker og hva vi kan gjøre med den, ikke kan bli enige om hvilke ord vi skal bruke. Det kan virke latterlig, men det er ingenting å le av. Ord er viktige. Vi ser verden gjennom dem, og derfor forandrer vi også verden litt hver gang vi bruker dem. Jeg forsøker å være forsiktig med ordene jeg bruker når jeg snakker om rasisme. Jeg prøver å velge ord som virker, men som sårer så lite som mulig. Det er ikke sikkert at ordene jeg har valgt er de beste, men jeg har gjort så godt jeg kan. Jeg bruker en del ord som er ganske nye på norsk, sjøl om de ordene ofte blir møtt med motstand. Noen mener de gjør det umulig for folk uten doktorgrad å delta i debatten. Skal ikke bønder og arbeidere også få diskutere rasisme? Men jeg kommer fra bønder og har vokst opp blant arbeidere, så jeg veit at de kan lære nye ord like lett som folk med doktorgrad. Ofte lettere, hvis de med doktorgrad egentlig ikke vil, og derfor bruker «bønder og arbeider» som unnskyldning for å få slippe. Andre mener det er helt unødvendig å lage eller importere nyord – vi har jo så mange fra før! Det er koloniherrenes ord, det er ordene til de som stilte oss ut på sirkus. Det er mobbernes ord, ord de brukte når de løp etter oss i mørket: «Drep den negeren!» Det er rasismens språk, ikke antirasismens. De ordene beskriver ikke meg, ikke min virkelighet, ikke rasisme slik rasisme ser ut fra min side av bordet. Skal vi klare å snakke og tenke godt om rasisme, trenger vi de nye ordene. Jeg bruker «hvit» om mennesker med lite melanin i huden. Det er fordi alle hvite jeg kjenner, syns det er det minst ubehagelige begrepet. Det er aldri helt uten ubehag å bli minnet på at man har en hudfarge, men «hvit» sårer erfaringsmessig hvite mennesker mindre enn «melaninfattig», «kaukasoid», «bleik» eller «rosa». Ordet er dessuten nyttig fordi det inkluderer alle som har lite melanin i huden uten å ha albinisme, uansett hvor de kommer fra eller lever. Du kan være hvit sjøl om ingen av foreldrene dine er hvite. Jeg har sjøl født en hvit sønn. Han har andre erfaringer enn meg, og det er ting jeg må forklare han som en melaninrik gutt på hans alder ville visst for lengst. Likevel er jeg glad han er hvit. Vi vil jo alle det beste for barna våre, ikke sant? Jeg bruker «melaninrik» om alle oss andre. Det er et norsk ord – så vidt jeg veit først brukt av Thomas Talawa Prestø og organisasjonen Afrikan Youth in Norway i 1999. Jeg liker ordet, fordi det peker direkte på hudfarge,

terminologi: ord som brukes innenfor et bestemt område, yrke eller fagfelt

doktorgrad: den høyeste vitenskapelige graden

koloniherre: stat som har tilegnet seg én eller flere kolonier i en annen stat eller andre stater

melanin: pigment, fargestoff, i huden kaukasoid: ord brukt om hvite menn albinisme: brukt om tilstand hos personer som mangler fargestoffer i hud, hår og øyne thomas talawa prestø (f. 1983) er en norsk koreograf som leder fantastiske Tabanka dansekompani. Han er en tydelig og kunnskapsrik stemme i rasisme-debatten. Du burde følge han på Facebook. 13 | tekstsamling

521

konnotasjon er alt et ord er ladet med i tillegg til det ordet faktisk betyr. For eksempel betyr «potet» og «hvit» det samme her, men ordene har ulike konnotasjoner.

ikke på nasjonalitet eller andre omskrivninger. Samtidig er det mer inkluderende enn «svart» eller «brun» eller «gul», fordi det omfatter alle som ikke er hvite. Når vi skal snakke om rasisme, mener jeg det er nyttig. Sjøl om jeg fokuserer på rasisme slik den rammer mennesker som kan se ut som om de har sine røtter i Afrika, vil jeg gjerne unngå å bruke «svart». Det betyr forskjellige ting ulike steder i verden – og på norsk betyr det opprinnelig «skitten». Det er derfor fryktelig vanskelig å si for snille mennesker født før krigen. Det eneste andre ordet jeg veit om som fungerer på noenunde samme måte som «melaninrik», er «rasifisert». Men rasifisering rammer også mange grupper som ikke er melaninrike, slik som samer, kvener, jøder og reisende. Sjøl om det er mange likhetstrekk, rammer rasisme melaninrike og hvite minoriteter ulikt. Rasifisering er dessuten noe som blir gjort mot folk, man er utsatt for det, man er et offer. Jeg liker ikke å definere meg sjøl ved å vise til hva andre gjør mot meg. «Melaninrik» er positivt ord. Vi er faktisk rike på noe som gjør at vi i større eller mindre grad unngår solbrenthet, rynker og hudkreft. Jeg bruker alle de andre ordene om hudfarge også. Enten fordi jeg snakker om de ordene, eller fordi de har konnotasjoner som er nyttige når jeg vil formidle mye med få ord. Det er tross alt en slags diktsamling, dette. Fra Rasismens poetikk. Ordatoriet, 2019. E-bok.

OPPGAVER 1 Hvorfor mener Sibeko at det er nødvendig å tilføre nye ord til språket?

522

Hvordan begrunner Sibeko at ordet «melaninrik» er det beste å bruke om hudfargen til mennesker som ikke er hvite?

Hvordan vurderer du Sibekos argumentasjon for bruk av ordet «melaninrik» i stedet for «svart eller brun eller gul»? Begrunn vurderingen din.

Sibeko skriver såkalt radikalt bokmål, som er den formen for bokmål som ligger nærmest nynorsk. Hvilke eksempler finner du på radikalt bokmål i teksten? Hvordan vurderer du effekten av denne språkbruken?

Hvilken appellform mener du er mest dominerende i teksten? Begrunn svaret ditt, og sammenlikn svaret med andres svar.

gunnar stavrum (f. 19 61) er avisredaktør, forfatter og samfunnsdebattant.

om teksten Innlegget ble publisert i Nettavisen 11. desember 2019. Det er del av en debatt om «Ja, vi elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson burde få offisiell status som Norges nasjonalsang. Sangen fikk denne statusen i 2019.

BØR «JA, VI ELSKER» BLI KJØNNSNØYTRAL OG FÅ ETT VERS PÅ SAMISK OG ETT PÅ NYNORSK? I dag blir «Ja, vi elsker» norsk nasjonalsang for å bygge opp under norske verdier og norsk kulturarv. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud og seks andre representanter fra Fremskrittspartiet står bak forslaget som trolig blir enstemmig vedtatt i Stortinget. Hensikten er å «sørge for at det aldri vil herske tvil om hva som er vår felles nasjonalsang» og sikre sangen som et symbol. Forrige gang forslaget var oppe var i 2014, men da ble det avvist av Stortinget. Faktisk er det 160 år siden «Ja, vi elsker dette landet» ble skrevet til Stortingets åpning av Bjørnstjerne Bjørnson. Men sangen er altså aldri vedtatt som nasjonalsang, til tross for at Store norske leksikon omtaler den som «Norges de facto nasjonalsang».

de facto: i praksis, i realiteten

Heller ikke denne siste behandlingen har skjedd uten krongling. Kulturkomiteen, der blant andre Arbeiderpartiets Trond Giske sitter, sendte forslaget på høring til Kulturdepartementet. Og regjeringen ser ikke noe stort behov for at Stortinget skal opprettholde sangens posisjon, men kommer tvert imot med en advarsel i et svarbrev signert Kulturdepartementet, ved statsråd Trine Skei Grande: – Forslaget kan lede til en debatt om sangtekstens innhold og relevans, heter det i brevet, som viser til slike diskusjoner i Canada og Østerrike. I begge landene er formuleringer om fedrelandets store sønner gjort kjønnsnøytrale, og endret til henholdsvis «oss» og «store døtre og sønner». I brevet skriver Kulturdepartementet videre: «I en norsk kontekst kan det komme forslag om å endre tekst i et likestillingsperspektiv, ha vers på begge målformer og samisk, fjerne religionsreferanser eller lignende. Det kan også oppstå diskusjon om vi faktisk skal ha akkurat ‘Ja, vi elsker dette landet’ som nasjonalsang. Regjeringen ser ikke at en slik debatt er formålstjenlig for å styrke nasjonalsangens posisjon i samfunnet».

formålstjenlig: noe som er til nytte for formålet

Nå er det mange vers i «Ja, vi elsker», men det kan jo være moro å sjekke hvordan de mest kontroversielle versene av nasjonalsangen ville sett ut i en mer politisk korrekt og moderne versjon: 13 | tekstsamling

523

Originalen: Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det land har malet korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talet Roma midt imod! Mulig ny versjon: Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Sonja verget medens Ari kvad; Olav på det land har malet korset* med sitt blod, fra dets høye Trygve talet Brussel midt imod! * vanskelig religiøs referanse, rimet halter med davidstjerne eller halvmåne, eventuelt Human-Etisk Forbunds symbol. Endel ord og referanser må bare bort. Bort med kvinner som «bare kunne grede», «faderkraft», varianter av «bror» og «brødre». For eksempel i vers nummer syv: Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett. Dette er trøbbel. Enklest er kanskje å ta dette verset på samisk, så få forstår hva det betyr? Jeg er dårlig på oversettelse til samisk og Google Translate har det ikke, men for illustrasjonsformål tar jeg det på walisisk: Dyn o Norwy yn y tŷ a’r bwthyn, diolch i ti Dduw mawr! Y wlad yr oedd am ei gwarchod, er ei fod yn edrych yn dywyll. Popeth mae’r tadau wedi ymladd, mae’r mamau wedi crio, mae’r Arglwydd wedi ymlacio’n dawel felly fe wnaethon ni ennill ein hawl. Her er et politisk korrekt forsøk, riktignok med nødrim: 524

Norske mann folk i hus og hytte, takk din store Gud din felles kraft! Landet ville han hen beskytte, skjønt det virket daft*. Alt hvad fedrene tidligere generasjoner har kjempet, mødrene tidligere generasjoner har grett, har den Herre vår felles kraft stille lempet så vi vant vår rett. * rimordboken har bare åtte enstavelsesord som rimer: daft draft laft paft raft saft skaft taft. Synes alle passer litt dårlig her.... Uansett, dere tar poenget. Og Famillie- og kulturkomiteen på Stortinget valgte, klokt nok, å se bort fra innvendingene fra byråkratene i departmentet og slutte seg til «Ja, vi elsker dette landet» slik sangen er. Verken nynorsk eller samisk fant klangbunn hos Trond Giske og de andre i komiteen. Som det heter, på offisielt språk i Stortinget, har komiteen for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å anerkjenne «Ja, vi elsker dette landet» som Norges offisielle nasjonalsang. Dermed blir «Ja, vi elsker dette landet» i dag trolig enstemmig valgt som offisiell norsk nasjonalsang, drøyt 160 år etter at den uoffiselt etterfulgte «Sønner av Norge».

representantforslag: forslag fra stortingsrepresentanter om saker som bør behandles i Stortinget rår: råder, anbefaler

Så gjenstår det å se om teksten overlever 160 år uten vers på nynorsk og samisk, men med barske sønner og fedre, mødre som gråter og det kristne korset. Fra Nettavisen.no, publisert 11.12.2019.

OPPGAVER 1 I teksten kan vi lese at Kulturdepartementet advarte mot å sette i gang en prosess for å gi «Ja, vi elsker dette landet» status som Norges offisielle nasjonalsang. Hvilke begrunnelser gir Kulturdepartementet for advarselen sin? 2

Beskriv den retoriske situasjonen som ligger til grunn for innlegget. For å kunne svare på oppgaven må du utforske saken litt nærmere. Søk etter informasjon, for eksempel med ordene «debatt om nasjonalsangen» eller «kritikk av nasjonalsangen».

Får du noe inntrykk av hva Stavrum mener om spørsmålet han stiller i tittelen? Begrunn svaret godt ved hjelp av eksempler fra teksten.

Skriv en retorisk analyse og tolkning av innlegget. Bruk skriveramma på side 47.

13 | tekstsamling

525

carl frode tiller (f. 1970) er utdanna historikar og debuterte som forfattar i 2001. Han har skrive fleire prislønte romanar og skodespel.

om teksten Du kan lese meir om romantrilogien Innsirkling 1–3 på side 251. Utdraget under er henta frå nest siste kapittel av den tredje og siste boka. Kven karakteren David er, har heile tida vore eit mysterium for lesaren, som berre har blitt kjent med han gjennom ulike brev frå andre folk. I siste delen av den tredje boka er breva bytte ut med Davids eigne samtalar med psykiateren Maria. Her snakkar dei om alle breva som ein tidlegare kjæraste av David, Susanne, har fått folk til å skrive og kanskje også endra litt på sjølv, før Maria og David no har fått lese dei. Kva kjenneteiknar ein typisk samtale hos ein psykolog eller psykiater, trur du?

INNSIRKLING 3 (UTDRAG) DAVID: Du har adaptert Susanne sin versjon av meg. Romantikaren som hatar romantikken, liksom. MARIA: Det er godt muleg at eg har latt meg påverke av brevet hennar. Eg har lært mykje om deg av alle åtte breva. DAVID: (latter) Herregud, altså … Du … du tar små brokkar frå ulike delar av livet mitt, og så sett du det heile saman til ein teori som umiddelbart verkar sann, men som er rein fiksjon – akkurat som Susanne og brevskrivarane har gjort. Eller som Rita gjer når ho konstruerer dei latterlege new age-teoriane sine, for den del. (kort pause) Hugsar du for ei tid tilbake, da eg sa at Ingrid vart forelska fordi ho gjenkjente sin eigen far i meg. At dette var sant, men samtidig ei så kjedeleg og klisjéfull forklaring på at vi vart saman, at det var eitt eller anna i meg som nekta tru på det. MARIA: Mhm. DAVID: Vi er alltid på leiting etter uventa og interessante forklaringar på ting, trur eg det var eg sa. Om forklaringa er sann eller ikkje, skit vi i, så lenge ho er god. Og slik er det for deg når du sitt her og analyserer pasientane dine også. Meg inkludert. MARIA: Du tar feil. Men eg har ingen problem med å innrømme at du har eit poeng. DAVID: Eit poeng? Under researchen til den nye boka las eg om ei seriøs undersøking der forskjellige psykiatrar i møte med dei same pasientane enda opp med å gi same diagnose i berre to av ti tilfelle. MARIA: Eg er klar over at det finst slike nedslåande undersøkingar. Men dei begynner å bli nokre år gamle. Og om du vil, kan eg godt vise deg undersøkingar som viser at det har vorte betre. 526

DAVID: Muleg. Men det endrar ikkje det faktum at du kan plukke ut kva som helst frå livet mitt og bruke det til å avkrefte eller stadfeste omtrent kva slags teori som helst. Og … kvifor ikkje ta fram drømmane der eg forvandlar meg til dyr også, med det same du er i gang, liksom? Dei passar jo perfekt inn i forteljinga di. Det er jo det at vi kan velje, som skil oss frå dyra, ikkje sant. Når vi lèt vere å velje, opphører vi på eit vis å vere menneske, så det må jo vere openbart at det er dét drømmane mine prøver å fortelje meg er i ferd med å skje. MARIA: Eg er som sagt ikkje så opptatt av kva drømmar betyr i seg sjølve. DAVID: Eg prøver berre å understreke poenget om at du kan bruke kva som helst til å stadfeste eller avkrefte kva som helst. Eg … eg trur du eigentleg vart rasande da eg avslørte at eg har drive research heile tida, og at terapien ikkje har vore reell. Du skjuler det godt, men eg trur du føler deg avslørt og avkledd, og denne … kva skal eg kalle det … eksistensialistisk inspirerte teorien du konstruerer på bakgrunn av brevet frå Susanne, den er berre eit desperat forsøk på å oppretthalde illusjonen av at det er vitskap du held på med. Men det er det ikkje. Det du driv med når du sitt i den der lenestolen din, er fan ikkje meir vitskap enn det eg og alle andre gjer i det daglege. (latter) Ute av stand til å ta viktige val! Banal vekebladsfilosofi, men ja ja, kvifor ikkje. Det er jo tidsriktig, i det minste. MARIA: No forheld du deg til meg på akkurat same måte som du forheld deg til breva, David. Men det at alt er hefta med fiksjon, betyr ikkje at alt er fiksjon. Det burde vere unødvendig å minne deg om det, men 90-talet er faktisk over. DAVID: Og med det meiner du? MARIA: Eg prøver å seie at det eg nettopp har sagt om deg, er meir sant enn mange av alle dei andre versjonane det er muleg å gi av deg. (ventar litt) Og faktisk så tolkar eg det du nettopp har sagt, som enda eit teikn på at det eg har sagt om deg, er rett. Om du er det bevisst, veit eg ikkje, men det verkar som om du går rundt med ei forestilling om at alt er fiksjon, og at sanning er umuleg å nå – også når det kjem til spørsmålet om kven du er. Og dermed blir det nesten umuleg for deg å velje kven du skal vere og kva du skal bruke livet ditt til også. Du veit ikkje kva som er rett for deg, for du veit ikkje kven du er. Du er i ferd med å gå i oppløysing, David … du er i ferd med å løyse deg sjølv opp i ei rad av situasjonsbestemte roller. Og … eg trur at alle breva har gjort deg enda meir usikker på kven du er. Det å få tilsendt så mange forskjellige versjoner av livet sitt, så å seie, eg trur det har påverka deg langt meir enn du vil innrømme. Og derfor blir det ekstra viktig for deg å avfeie alt saman som fiksjon også. Du prøver å innbille både meg og deg sjølv at du er likegyldig til det som står i breva, men det er du ikkje. DAVID: Veit du, no … 13 | tekstsamling

527

MARIA: Men om det er vanskeleg å ta sjølve breva inn over seg, så … prøv å tenk på den omsorga og nestekjærleiken som ligg bak. Uavhengig av om Susanne har redigert dette, så er det eit faktum at folk du kjenner eller har kjent, har sett seg ned og skrive lange brev til deg. Dei har brukt mykje tid og krefter på dette, David, og dei har gjort det for deg. Og sjølv om du vel å tvihalde på at det som står der er fiksjon, så synest eg i det minste at du skal opne deg opp og ta imot den nestekjærleiken som ligg i dette. For du er verdt det, David. Sjølv om du har vanskar med å tru det sjølv, så er du verdt det. (pause; David kremtar) MARIA: Her! DAVID: Eg treng ikkje. MARIA: Ta ein serviett, David. DAVID: Det er ikkje nødvendig. MARIA: Men eg ser jo at … DAVID: (hevar stemma) Det er ikkje nødvendig, seier eg. (pause) Veit du … akkurat no føler eg meg litt sånn som Arnold Juklerød må ha følt seg. Når han protesterte mot det psykiatrane sa og gjorde, så var det ikkje fordi han faktisk hadde grunn til å protestere, det var naturlegvis fordi han var ein paranoid kverulant. Og når eg sett spørsmålsteikn ved det du seier om meg, så er det ikkje fordi eg faktisk har grunn til å tvile på det, det er fordi eg er ein sånn 90tals postmodernist som ikkje er i stand til å tru at nokon verdas ting er sant. MARIA: David! Ikkje trekk deg no. Vi er inne på noko veldig vik… DAVID: Du gjer deg sjølv uangripeleg, Maria. MARIA: David. Hør på meg. Du har nettopp anerkjent at breva har gjort sterkt inntrykk på deg, og det er det største framskr… DAVID: (hevar stemma) Dette er maktmisbruk, veit du det? MARIA: Ta det med ro, David. David! DAVID: Blir du redd? MARIA: Bør eg bli redd? DAVID: Å, så lyst du har til at eg skal svare ja på det spørsmålet. Å, så lyst du har til at eg skal miste besinnelsen no. MARIA: Kvifor skulle eg ha lyst til det? 528

DAVID: Fordi da hadde du fått enda eit bevis på at teorien din stemmer. Du trefte eit ømt punkt, og dermed klikka eg, liksom. Nei, Maria, du har ingen grunn til å vere redd. (kort pause, sint latter) Kanskje denne valteorien din eigentleg er ei form for projisering. Ikkje så ulikt det alle dei som svarte på annonsen og skreiv brev til meg, dreiv med? At det handlar om ditt forhold til metodistkjerka … som du ikkje veit om du skal bryte ut av eller ikkje. MARIA: David. Ver så sni… DAVID: (ny sint latter) Det er med andre ord di eiga beslutningsvegring og konfliktskyheit du har fått auge på. MARIA: David. Du må ikkje trekke deg no. DAVID: Men du tar feil, for fan! Eg er ikkje meir redd for å velje enn det andre folk er. Berre det å bestemme seg for og deretter gjennomføre denne delen av researchen, for meg var det eit så stort og viktig val at det aleine er nok til å motbevise heile teorien din. Det … og eg har mange eksempel på store val eg har tatt. Det å få barn, for eksempel. Det å … det … (stille ei lang stund; vi hører David gråte) MARIA: Du er ikkje aleine, David. Det er mange som bryr seg om deg. Og du er verdt det. DAVID: Huff. MARIA: Du er verdt denne omsorga. Frå Innsirkling 3. Aschehoug, 2014.

OPPGÅVER 1 Korleis er relasjonen mellom Maria og David? 2

Kva er Maria og David ueinige om, og kvifor begynner David å gråte?

Gå saman i par og spel ut dette utdraget som eit skodespel, gjerne sittande i to stolar overfor kvarandre slik ein kan gjere i ein terapisamtale.

Samanlikn dette utdraget med utdraget frå Peer Gynt (løkscenen). Kva seier dei to tekstane om identitet? Skriv eit kortsvar på ca. 300 ord der du svarer på spørsmålet.

Utforsking av ulike identitetar er eit sentralt tema i postmodernistisk litteratur. Kva er det med samfunnsutviklinga frå 1980-åra og til i dag som gjer at identitetsspørsmål blir så sentrale? Diskuter med ein medelev. (Du kan finne informasjon om konteksten til postmodernistiske tekstar på side 255.)

Samskriv eit essay i grupper på tre med tittelen «Er mennesket ein løk?» Trekk inn tekstar som handlar om identitet frå ulike periodar, for eksempel utdraga frå Hamlet, Peer Gynt, Innsirkling 3 og Feminin gange, og frå «Kenya»; alle står i tekstsamlinga. Bruk gjerne også andre tekstar de kjenner til som handlar om å finne ut kven ein er. Les om korleis ein kan skrive gode essay, på side 27. 13 | tekstsamling

529

bjørn vatne (f. 1976) er forfatter og journalist. Nullingen av Paul Abel (2018) er hans andre roman, og for den ble Vatne tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.

om teksten Nullingen av Paul Abel (2018) kan du lese mer om på side 161. I utdraget møter vi ekteparet Paul og Astrid en lørdag formiddag. Handlingen foregår i Ålesund i år 2050, altså i en tenkt framtid, og det miljøradikale partiet Panetisk forbund har foretatt et statskupp for å forsøke å redde landet fra en klimakatastrofe. Gjennom stadige rangeringer og målinger blir beboerne i landet straffet eller belønnet ut fra hvor bærekraftig de klarer å leve.

NULLINGEN AV PAUL ABEL (UTDRAG) K APITTEL 10 Dagen etter kuppet var det lørdag. De spiste en lang frokost bestående av sprø croissanter, coppaskinke fra den lokale produsenten Tind og mandelmelk. Paul ønsket desperat at det fantes mer kaffe, og saumfor kjøkkenet etter en pose Moselbønner han mente de hadde stående. Det nærmeste han kom, var en boks kaffa, erstatningsproduktet de hadde testet og umiddelbart gjemt bort bakerst i skapet fordi de ikke hadde samvittighet til å kaste det. Astrid skyllet mandelmelken rundt i munnen og smattet som om hun smakte på en fin vin. Han forsøkte å se spor i ansiktet hennes av den samme uroen han selv følte. «Hva sier de?» «Hvem?» «Nyhetene. Hva sier de om kuppet?» Hun tittet misfornøyd opp på ham mens hun bredte lysebrunt fikensyltetøy over en skalk av hvitt brød. «Kan du ikke bare strømme det selv?» «Nei.» «De skal koble seg på hussentralene. Rasjoneringen på strøm, vann og mat vil tre i kraft allerede neste uke. Hver kveld klokken elleve vil strømmen forsvinne, og ikke komme tilbake før klokken syv neste morgen. Vannmålerne stilles ned til 50 liter vann i uken per person. Det statlige matvareprogrammet vil komme i gang så snart infrastrukturen er på plass.» Tonen hennes var likegyldig, som om hun skulle lest høyt fra en bruksanvisning. «Du tuller!» «Nei.» «Men hva sier opposisjonen? Hvor er media? Noen må da ha tatt til motmæle?» «Det har kommet noen protester fra helt marginale grupper. Ytterliggående liberalister, religiøse fanatikere. Ellers er de fleste enige om at det var på tide.» «Det tror jeg ikke noe på. Det virker fullstendig latterlig», sa Paul. «Hvorfor er det latterlig?» «Det skjønner vel du også. Jeg har ikke noe imot å leve bærekraftig. Det eneste avfallet jeg ikke har veid og sortert i løpet av mitt liv, er det som kom530

mer ut av ræva. Prinsipielt er jeg helt enig med dem. Jeg er med på leken, inntil et visst punkt: den frie viljen.» «Hva om vi går inn i dette med åpne øyne og simpelthen lar dem hjelpe oss litt, fikse noen småfeil? Tenk på det som motivasjon til å gjøre det rette.» «Og samtidig si farvel til demokratiet? Diktatur er galt uansett hvilket formål det har.» «Sier du det? Det må du forklare for meg.» Han mislikte den sarkastiske tonen hennes. Det var ikke likt henne. Forholdet deres var dessuten basert på at han sto for sarkasmene. Astrid ryddet bordet og sa at hun ville sette seg i stuen for å strømme noen minutter av Alene. Det var en simulasjon de hadde abonnert på den vinteren, en krevende robinsonade der de samarbeidet om å overleve på en øde øy utenfor kysten av et ikke navngitt, eksotisk kontinent. Astrid var den som hadde mest glede av det. Den ultramoderne sjalken ga henne en rekke fordeler, for eksempel når det gjaldt å fange fisk med spyd, noe som var umulig for ham på grunn av den trege overføringen. Før han fikk hevet redskapet til kast, var havabboren langt borte. Hun sanset nok også været og luktene mye kraftigere enn ham. Han hadde bidratt som best han kunne, stort sett ved å slepe tømmerstokker til hytten de bodde i, som nå lå i skjul av en palmeklynge i le for østavinden. «Blir du med?» «Nei.» «Kom igjen. Vi har kommet så langt. Hva om vulkanen har utbrudd og jeg er der helt alene? Fem minutter kan ikke være så farlig. Hva er det du er redd for?» «Å bli like sprø som deg.» Det virket som hun tok seg nær av spøken, for hun satte seg i sofaen uten et ord og lukket øynene. Snart hadde hun døst bort. Han forsøkte å lese litt i stedet. Fra platebunken, som var stilt opp i et fôret skap under platespilleren, valgte han When You Cut Into the Present av Møster!, et band fra det unevnelige 2010-tallet. Han visste at det rumlende dødsjammeret irriterte henne og antagelig ville kollidere med den tropiske følelsen i Alene. I totiden var han så rastløs at han gikk ut og hentet en gammel rive fra haugen med hageredskaper. Han dro den over de brune, sleipe bladene som hadde ligget og råtnet på plenen siden høsten. Regnet rant nedover regnfrakken. Bladene gikk i oppløsning under de sprø plasttennene. Han kunne se Astrid inne i stuen, sittende i sofaen med ansiktet ned mot sjøen, hvileløst strømmende. Han samlet den brune løvmassen i hauger og skuffet den rundt stammen på rododendronbuskene. En ripsbusk som ikke hadde gitt et eneste bær sist sommer, fikk også sitt. Det var det vesle han visste om hagebruk: Det råtne løvet kunne gi næring til andre vekster nå som våren nærmet seg. Mange trodde at han som biolog ville være interessert i å bruke naturen som hobby og rekreasjon, eller hadde spesielle kunnskaper om den ut over sitt fagfelt. Det stemte ikke. Når andre maste om hvor stor glede skogen og fjellet ga dem, tenkte han at det var en betydelig andel posering i det. Motivasjonen deres var ikke en genuin glede over den vakre utsikten, eller å fryse på fingre og føtter, men et ønske om å knytte til seg alle de positive konnotasjonene til utendørslivet, en interesse som aldri syntes å avta i verdi på den sosiale arenaen. Friluftsliv var en interesse som indikerte god helse, mye fritid og en lønn som tillot innkjøp av dyrt og vanntett utstyr, men ikke minst vitnet det om en sjelelig forbindelse til det ekte livet, en påstand om 13 | tekstsamling

531

iboende ånd. Dette var kommersielle verdisett som noen tjente penger på, og som ble brukt som valuta på kjønnsmarkedet. Paul hadde ikke unnlatt å legge merke til at friskusene var bant de absolutte mest vellykkede der. Han så tvers gjennom dette skuespillet. Det gjennomsyret hele det norske samfunnet, fra kunst til politikk. Da de berømte dikterne fra den andre naturromantiske bølgen på 2020-tallet estetiserte naturen, var det ikke annet enn sitt eget blikk på planter og dyr de var henrykt over. De utpenslet helst sin fascinasjon for dvergstorknebb i langdikt, i kåt visshet om at den mest grasiøse pennesvingeren blant dem ville få ligge med flest unge beilere. Paul la raken tilbake i redskapshaugen. Han sparket i den gamle gressklipperen som sto der og rustet. Hjulet ga fra seg en skarp, sprakende lyd og var ved å løsne. På en innskytelse åpnet han døren til lysthuset og gikk inn og satte seg. Det luktet rått av betonggulvet. Det spinkle reisverket knirket i vinden. Det var en benk der inne og et lavt serveringsbord med hjul, slik at man formodentlig kunne trille det rundt til gjestene og forsyne dem med limonade og melon. De hadde aldri hatt gjester her ute. To ganger hadde de spist frokost her, to av de sjeldne dagene da godt vær sammenfalt med at de begge hadde fri. Nå var bordplaten angrepet av sopp og overstrødd av brune bjørkefrø. Rasjonering? Strømstans? Fordi alle er alles alt? At så vage ideer skulle være førende for det norske samfunnet, at rent føleri skulle få legge premissene for hans livsutøvelse, det var ikke til å tro. Han reiste seg, klarte ikke å sitte i ro. Kanskje kunne han ha på sjalken i bare noen sekunder, slik at han fikk en viss oversikt. Det var uutholdelig at alt skjedde utenfor hans kontroll. Kanskje var det bare skremselspropaganda, kanskje ville ikke disse oppdateringene påvirke ham i det hele tatt? Han var ikke av den lettpåvirkelige sorten, sammenliknet med visse andre. Han skottet opp på Astrid, som fremdeles satt urørlig i sofaen. Det var bare de største teknologipessimistene som hadde messet om hvor sårbare folk gjorde seg ved å slippe sjalken tettere og tettere innpå seg, gi den flere og flere rettigheter. Resten var lykkelige som valper over å få kastet til seg nye leker. En klaprende lyd fikk ham til å se seg over skulderen. Fôringen rundt den ene av de åtte glassplatene i veggen hadde akkurat løsnet. Det morkne listverket hang ned over benken han nettopp hadde sittet på. Ett lystig vindkast, og han kunne fått glassplaten i hodet. Det ville vært en spesielt idiotisk måte å dø på. Han reiste seg og tok på treverket, som var vått og satte svarte spor på fingeren hans. Han kunne ikke reparere den, hadde ikke peiling på verktøy og fugemasser og hva som enn måtte til for å føre den tilbake til sin opprinnelige stand. Han gikk ut på plenen og lukket døren bak seg. De måtte bare slutte å bruke lysthuset mens de ventet på at det skulle falle sammen av seg selv. Han gikk tilbake til inngangsdøren, åpnet den og ropte opp trappen. «Astrid?» Han ville at hun skulle komme ned og se på det løse vinduet. I verste fall kunne hun finne på å sette seg der ute og se på fuglene, nå som det nærmet seg vår. «Hallo?» Det kom ikke noe svar. Kanskje var hun i gang med middagen. Han lot regnfrakken renne av seg noen sekunder før han gikk inn døren og hang den fra seg på knaggen. På bena hadde han et par tykke, impregnerte skinnstøvler med antydning til hæl. Støvlene var så håpløst jålete at han aldri 532

hadde vurdert å gå med dem på jobb. De var en gave fra Astrid, som stadig prøvde å stikke hull på den estetiske verkebyllen hans motesans var. Men de var varme og vanntette og egnet seg godt til slike små turer rundt husveggen, vinter som sommer. Han vrengte dem av, satte dem pent på plass på skohyllen og gikk opp. Straks han fikk øye på henne, visste han at noe var galt. Hun sto i gangen inn mot stuen. Det var en kommode der, et av disse møblene som kun var satt opp for syns skyld, for å gi huset innmat. Hva inneholdt den, et par skjerf, i beste fall en lommelykt? Hun sto lent mot den med albuen hvilende på en oval, heklet duk som ingen av dem hadde noe til overs for. «Hva er det?» Han så ansiktet hennes i profil, kunne ikke se uttrykket ordentlig. Hun snudde ikke på hodet. Han fikk en ubehagelig følelse av at det satt fast, at det var stivnet i den posisjonen. Pupillene hennes gjorde en bue mot ham, og hun stirret på ham fra øyekroken, full av redsel. Bena skalv under henne. Han trodde et øyeblikk at hun skulle falle. Det måtte ha skjedd noe forferdelig, tenkte han. En grusom beskjed. En de var glad i var død. «Jeg kan kjenne dem», sa hun. Stemmen hennes var sløret, beruset. «Hva kan du kjenne? Hvem? Er du dårlig?» Han ville gå bort til henne, men følte seg ikke helt vel selv, og så var det noe avvergende ved holdningen hennes, øynene som skrådde vaktsomt mot ham. Han ble stående i toppen av trappen og holde seg i gelenderet. «Fuglene. Trærne. Insektene der ute på plenen.» «Hva mener du med at du kan kjenne dem?» Hun rettet seg opp, sakte. Med døsige bevegelser gikk hun inn på stuen. Den stramme skikkelsen hennes stanset foran vinduet. Hun la begge håndflatene mot glasset. Han fulgte etter henne. «Astrid, kutt ut!» «Hva har vi gjort, Paul? Hva er det vi har holdt på med?» «Det er ikke morsomt.» Han kom opp på siden av henne tidsnok til å se de første tårene lande i munnvikene. Leppene hennes vrengte seg bakover. De hvite, sterke tennene ble et ekkelt grin i det vakre ansiktet. Hun snudde seg og så ut over stuen. Hun så ned på bordet der de to tomme Skærsøgård-flaskene sto fremdeles, opp i taket på den kirkeskipformede Pantheon-lampen, bort mot den åpne kjøkkenløsningen der det lyste svakt fra autoklaven som steriliserte Kullholt-bestikket og frokosttallerkenene. Hun så ned på de fotosensitive putetrekkene, som i det samme slo over i en marerittaktig syklus mellom dyplilla og okergult. Hun begynte å riste på hodet sakte, så fortere, før det til slutt svingte vilt dra side til side. «Hva er det vi har gjort, hva er det vi har gjort, hva er det vi har gjort?» Hodet hennes slingret så voldsomt at han var redd hun skulle skade seg selv, at nakken skulle knekke under påkjenningen. Han tok tak rundt kinnene hennes og prøvde å holde henne stille, men hun rykket seg løs og falt bakover mot vinduet. Det var seks lags termoprofilert glass bygget for å tåle de villeste kategori 4-stormene. Hun traff det med skulderen først og lot seg sige nedover langs glasset mens hun fortsatte å hulke stille. «Astrid, vær så snill. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.» «Jeg vet. Jeg vet. Alt er en. Alt er alles alt. Alle er alles alt.» 13 | tekstsamling

533

Hun ble liggende der inntil glasset, slapp og viljeløs. Han hentet en våt klut og la den mot pannen hennes. Tøystykket ble varmt på et øyeblikk, det var som det brant en ild der inne. Han hjalp henne til sengs. I flere timer ble hun liggende og stirre med vidåpne øyne opp i lyssimulasjonen som ulmet opp i en afrikansk solnedgang, øyeeplene farget røde av det kunstige skjæret. Han la seg ved siden av henne og strøk henne over håret, prøvde med jevne mellomrom å snakke til henne, fravriste henne hva det var som foregikk, men hun ville ikke si et ord. Da det ble kveld, sovnet han slik, med armen rundt henne. Klokken halv tre om natten våknet han av at hun satt på kanten av sengen og rugget frem og tilbake. «Astrid?» «Ja.» «Hvordan går det med deg?» Halvmånelampen ga fra seg en døende, hvit glød. Hun hadde tatt på seg den hvite nattskjorten hun brukte om vinteren. Han kunne ikke se ansiktet hennes da hun svarte, med uttrykksløs stemme: «Det er ikke viktig. Hvordan det går med meg, er fullstendig underordnet.» Fra Nullingen av Paul Abel. Gyldendal Norsk Forlag, 2018.

OPPGAVER 1 Utforsk teksten og let etter spor som kan vitne om at Astrid og Paul lever i en tenkt framtid som er annerledes enn vår egen tid.

534

Hvordan ser vi at Astrid og Paul har ulike holdninger til og meninger om livet de lever? Hvordan forholder de seg for eksempel til naturen? Forklar med eksempler fra teksten.

Helt i slutten av kapittelet spør Paul hvordan det går med Astrid, og hun svarer: «Det er ikke viktig. Hvordan det går med meg, er fullstendig underordnet.» Hvordan forstår du dette svaret?

Hvilke spor av et romantisk tankesett finner vi i utdraget? Du kan slå opp på side 163 for å lese mer om romantikken.

«Diktatur er galt uansett hvilket formål det har», sier Paul Abel i dette utdraget. Skriv en fagartikkel der du drøfter dette utsagnet. Bruk eksempler fra tekster du kjenner til, eller fra virkeligheten. Se tips til hvordan du kan skrive en drøftende fagartikkel, på side 17.

I den første sesongen av Netflix-serien Black Mirror heter episode 3 «The Entire History of You». Se episoden og sammenlikn den med utdraget fra Nullingen av Paul Abel. Hvilke fordeler og ulemper kan det være med en innoperert «sjalk», eller «grain», som det kalles i Black Mirror? Kan dette skje i framtiden, og bør vi i så fall glede oss eller grue oss?

molly øxnevad (f. 19 9 6) er forfatter og transkvinne, og hun skriver om temaer som identitet og seksualitet.

om teksten Feminin gange (2022) er Øxnevads andre roman, og du kan lese mer om den på side 270. I utdraget er Tor og Liam kommet til sykehuset og møter legen.

FEMININ GANGE (UTDRAG) Kontoret er bart. Veggene er tomme. Grå. Det er ingen hyller, ingen mapper. Kun en pult med en pc, kontorstol bak. To stoler med blå puter foran pulten. Ingen familiebilder. Ingen barnetegninger. Vi skubber bagasjen inntil veggen rett innafor, mens legen går og setter seg bak pc-en. Vi setter oss. Sola skinner gjennom grå persiennebjelker, lager striper på gulvet, over joggeskoa til Liam. Legen legger den hvite ringpermen på pulten, åpner den, finner frem en rød penn fra brystlomma, tar permen og legger den over kneet, han har høyrebeinet over venstre, vinkler seg slik at vi ikke kan se arka. Jeg heter Mikkel, sier legen, du er Liam? Han peker, og Liam nikker. Og du? sier legen og ser på meg. Tor, sier jeg. Vi skal kjøre noen spørsmål i dag, Liam, sier legen. Okei, sier Liam. Legen tar korken av pennen, lar den ligge på pulten. Er dere kjærester? sier han. Luft her inne er litt tett, jeg vil spørre om vi kan åpne et vindu, men lar være. Vi var kjærester, sier Liam, slo opp for litt over et halvt år siden. Under et halvt år, vil jeg si, men fortsetter å tie. Er du seksuelt tiltrukket av menn? sier legen mens han noterer. Ja, sier Liam, og kvinner. Men har du lyst til å bli mann? Ja, sier Liam. Legen skriver. Det er stille litt. Så ser han opp, ser på meg. Mens dere var sammen, hadde dere samleie? sier han. Skal jeg svare? Jeg ser på Liam, som ser på legen. Ja, sier Liam, vi hadde det. Legen ser bort på ham, og så ser han ned på arkene og skriver videre. Dytter de runde brillene lenger opp på nesa. Var du veldig seksuelt aktiv? sier han. Vi lå sammen som et vanlig par, sier Liam, av og til hver dag, noen ganger kanskje to–tre ganger i uken. Legen ser på meg igjen. Hadde dere penetrativt samleie? sier han Jeg ser på Liam igjen, det er svettemerker i armhulene på Pokémon-Tskjorta. Ja, sier Liam. Legen noterer. Liam klyper seg i albuen, men jeg tror ikke legen får det med seg. Du har endra navn og kjønn juridisk? sier legen uten å se opp. 13 | tekstsamling

535

barbie: ei dokke som framstiller en ung kvinne

536

Ja, sier Liam. Så sier han: Men du, jeg har svart på noen av disse før, da jeg forberedte meg til forrige time, sammen med psykologen. Vi bare forsikrer oss om at svarene fortsatt stemmer, sier legen og noterer noe ganske kjapt i margen. Så kremter han. Skubber på brillene igjen. Hva er yndlingsfargen din? sier han. Synes grønt og gult er fint, sier Liam. Hva liker du best, blått eller rosa? sier legen. Liam nøler. Vet ikke, sier han, begge? Og han fatter det ikke, ser jeg. Han er for stressa, for urolig til å ta et steg bakover inni seg og forstå, forstå at det faktisk finnes et riktig svar. Det riktige svaret er blått. Legen trenger at Liam sier at blått er og har alltid vært yndlingsfargen. Da du var liten, sier legen, lekte du med dukker? Ja, da jeg var veldig liten gjorde jeg vel det, sier Liam. Og det var ingen problemer med det? sier legen. Foreldrene mine kjøpte Barbie og hester og ponnier til meg, sier Liam, det var det jeg hadde. Kledde du deg i kjoler og skjørt? sier legen. Ja, før, men jeg slutta helt med det da jeg starta på videregående, sier Liam. Ikke før? sier legen Begynte å kjøpe mer maskuline klær da jeg tjente egne penger, sier Liam, da mor slutta å handle for meg. Legen skriver. Blar om. Sier: Da du var ung, lekte du mest med andre jenter eller med gutter? Lekte med ei jente i barnehagen, sier Liam, vi var gode venner en stund, men vi starta ikke på samme skole, og etter det, i første klasse til femte eller sjette, så satt jeg for det meste aleine og tegna. Så du lekte ikke med gutter, sier legen, spilte ikke fotball. Nei, sier Liam. Hvilke hobbyer har du? sier legen, interesser? Har tegna så lenge jeg kan huske, sier Liam og han skal til å si noe mer, men legen avbryter. Hva tegna du for det meste? sier legen. Når? sier Liam. Da du gikk på barneskolen, sier legen. Liam rynker pannen. Mye katter og blomster og fugler, sier han, tegna meg og mor og far en del. Da du tegna deg selv, sier legen, tegna du at du gikk i kjoler og i mye rosa? Av og til, det var de klærne jeg hadde, sier Liam. Hva tegner du nå da? sier legen, og hvilke farger bruker du? Mye landskap og fremmede folk på gata eller bussen, sier Liam, i det siste har jeg kun brukt svart tusj. Har du andre hobbyer? sier legen. Ser en del film, sier Liam. Hvilke sjangre liker du best? sier legen.

Liam kommer ikke til å si action, han kommer til å si romantiske komedier og drama og kostymefilmer. Musikaler. Jeg synes sjangre er dumt, sier Liam, hvis filmen er bra, så er den bra. Legen sukker, gjennom nesa, noterer noe mer og blar om enda en gang. Hva så du på da du var liten? sier han. Husker ikke, sier Liam, barne-tv sikkert. Flere interesser? sier legen. Har så smått begynt å lære meg piano, sier Liam. Legen skriver. Har du jobb? sier han. Fikk illustratørjobb i en lokalavis for noen måneder siden, sier Liam, pluss at jeg har en liten liste med kunder som er interesserte i tegningene mine. Så du har fast inntekt? sier legen. Ja, sier Liam.

illustratør: en som illustrerer, tegner

Fra Feminin gange. Forlaget Oktober, 2022.

OPPGAVER 1 Hvilken oppfatning av jenter og gutter representerer legen i dette utdraget? 2

Hvordan bidrar miljøskildringen til å skape en stemning og til å reflektere Tors indre?

Tor er fortelleren i utdraget. Hvordan bidrar hans tanker til å skape sympati for Liam?

Les utdraget fra Christian Krohgs roman Albertine (1886) på side 412. Skriv en korttekst på ca. 300 ord der du tolker og sammenlikner det med utdraget fra Feminin gange. Du kan lese mer om tolkning og sammenlikning av tekster på side 51.

Skriv en fagartikkel om kjønnsidentitet i dag. Lag din egen problemstilling. Som forarbeid kan du for eksempel finne artikler om Øxnevad og hennes romaner fra aviser på internett, og du kan se episoden «Trans» fra NRK-serien Folkeopplysningen. Bruk eksempler fra kildene dine når du skriver, les mer om fagartikkelen på side 17.

13 | tekstsamling

537

Østenfor snap og vestenfor insta.

Hva skulle vi gjort uten mobilen? Uten sosiale medier? Det er kanskje en skummel tanke for noen. Men kanskje er det en tanke verdt å heie på? At du kan finne en arena der du er for deg selv. Der du kan fokusere på én ting om gangen og gjennomføre akkurat det du skal - uten avbrytelser eller distraksjoner. Eller notifications, som det også heter. Idrett kan være en sånn arena. Der du kan koble deg helt av for å finne gleden som ligger i egen mestring. Vi heier på unge talenter innen idrett, kultur og realfag. Og vi heier på de som har funnet sin egen verden.

Les mer538 på equinor.com/morgendagenshelter

equinor er et norsk energiselskap som siden 1972 har vært viktig i oppbyggingen av norsk oljeindustri. De siste årene har selskapet også satset mye på fornybare energikilder. Tidligere het selskapet Statoil.

OPPGAVER 1 Les om allusjoner på side 64. Hvordan er allusjoner til kjente eventyr brukt som virkemiddel i annonsen? Hvordan tolker du bruken av allusjoner i Equinor-reklamen? 2

Hvilke andre virkemidler vil du trekke fram som viktige i reklameannonsen? Velg ut ett av de viktigste virkemidlene og skriv om det ved hjelp av tretrinnsmetoden (se side 53). Les om retorisk situasjon på side 39. Hva tror du Equinor prøver å oppnå med å utforme annonsen på nettopp denne måten?

Les om den retoriske situasjonens begrensninger og muligheter på side 41. Hvilke muligheter og begrensninger må avsenderen forholde seg til i denne retoriske situasjonen? Her er noen forslag til hva du kan undersøke: a Hvilke begrensninger og muligheter ligger i sjangeren (reklameannonse)? b Hvilke begrensninger og muligheter gir det at avsenderen er energiselskapet Equinor?

Hvilken eller hvilke appellformer mener du er viktigst i annonsen?

Bruk skriveramma på side 47 og svarene på spørsmålene over til å skrive en retorisk analyse av annonsen.

13 | tekstsamling

539

STIKKORDSREGISTER AKP (m-l) 245 aktiv lytting 84 akkusativ 312 allegorisk tekst 241 allusjon 64, 254 allvitende forteller 56 anglifisering 295 antikkens, side 129 apikal l, side 294 apokope appellformer 43, 85 arbeiderdiktning 232 arbeiderklasse 232 arrangert ekteskap 191 autoral forteller 56 196 avløserord 344 barokken 139 besjeling 31, 167 biografi 265 bløte konsonanter 325 bokmål 324 bokstavrim 64, 112 boktrykkerkunsten 131 borgerskap 191, 197 bøyningsendelser 311 danoman 323 dannet dagligtale 330 dansk 350 dativ 312 de tre enheter 152 de tre f-ene: fornuft, frihet og framskritt 149 demokrati 148 det greske dramaet 152 det greske tempelet 131 determinisme 205 det moderne gjennombruddet 194 dialekt 287 dialektbølgen 290 diftong 351 direkte personframstilling 58, 208 disposisjon for muntlig presentasjon 78 domenetap 344 drøfte 17, 20 dystopi 161 egentlige mottakere (retorisk analyse) 41 540

eksamen, skriftlig 72 ekstern synsvinkel 56 encyklopedi 149 episke tekster 106 essay 26, 135 etisk realisme 229 etnolekt 297 etos 45 ettermæle 110 etterrettelig kildebruk 14, 81 fagartikkel 17 fagspråk 79 falske venner 353 feministisk sosialrealisme 245 fiksjon 263 flerspråklighet 285 folkeånden 175 foreldreaksjonen mot samnorsk 336 form (lyrikk) 62, 98 fornorskingslinja 322 fornorskingspolitikken 285 forteller i romaner og noveller 56 fortellerkommentarer 190 fortellerstemme 190 fremmedfølelse 214 fri form 62, 214 førmoderne 106 genitiv 312 gjenfødelse 129 gjentakelse 60 gjøre rede for 17 globalisering 291 gotisk roman 172 gudedikt 107 Hamsun-problemet 219 hekseprosesser 139 heltedikt 107 hevn 107 humanisme 130 hverdagsrealisme 264 hykleri 195 idealisme 175 identitet 263 Importord 344 indirekte personframstilling 57 individualisme 255 industrialisering 214

intern synsvinkel 56, 196 intertekstualitet 254 ironi 251 ironisk distanse 251 islendingesagaer 108 jammerdal 139 jamstillingsvedtaket 330 karakter (i romaner, noveller og drama) 57 kasus 312 kamplyrikk 233 karakterkomedie 152 kildebruk 14 kildehenvisning 14 kildeliste 14 kjærlighetsekteskap 191 kjærlighetsidealer 230 kjønnede ord 302 kjønnsroller 246 klassereise 266 klassesamfunnet 245 klassisisme 147 kollektivisme 119 komedie 132 komposisjon 56 kongesagaer 108 kontekst 95 kontekstsirkel 96 kontrast 50, 140 kreative virkemidler 31 kritisk realisme 187 kulturdebatt 234 kulturhistorisk kontekst 95 kulturkonservativ 234 kulturradikal 234 kvensk 285 kvinnebevegelsen, 245 kvinnerollen i borgerskapet på 1800-tallet 191 ladde ord 304 laminal L 294 landsmål 326 latinske bokstaver 309 leilighetsdikt 143 lesedrama 193 litterær saktekst 265 litterær sammenlikning 67 litterær selfie 264 litterær selvframstilling 264

litterære tradisjoner 186 livsbetingelser 99 livsvisdom 108 ljodahått 112 logos 43 lov om språk 343 lyrisk jeg 215 majoritetsspråk 297 mannsideal 108 mannsrollen 256 marxisme 245 memento mori 139 mennesket i sentrum 130 metafiksjon 252 metafor 60 metonymi 197 middelklassen 197 miljøskildring 59, 206 minoritetsspråk 297 modelltekst, essay 35 modelltekst, fagartikkel 23 modelltekst, litterær sammenlikning 69 modernisme 214 modernistisk tradisjon 186 modernistiske skrivemåter 214 modernitet 214 monolog 133 motiv 63, 98 multietnolekt 297 muntlig eksamen 87 muntlig presentasjon 76 målloven 330 målparagrafen 330 målreisingslinja 326 nabospråkforståelse 347 nasjonale minoritetsspråk 285 nasjonalromantikk 174 nasjonalt traume 276 nasjonsbygging 227 natur 157 naturalistisk litteratur 204 naturalistisk skrivemåte 205 nominativ 312 norrøn litteratur 106 norrøn mytologi 106 norrøne sagaer 108 norrønt språk 308 norsk 307

norsk språknemnd 339 norsk språkråd 339 Norske Selskab 178 norskfaglig diskusjon 83 nyenkelhet 244 nynorsk 342 nyord 301 nyrealisme 228 nyromantikk 222 nærlese 77

retorisk situasjon 39-43 retorisk ytring 39 retrospektiv teknikk 202 riksmål 325 riksdansk 351 rikssvensk 350 romanes 285 romani 285 romantikk 163 runer 308

objektsform 312 omlyd 313 oppbygning, essay, 34 oppbygning, fagartikkel 22 oppbygning, retorisk analyse 47 oppbygning, tolking og sammenlikning 66, 68 opplysningstid 147 ortofoni 324

sagalitteratur 108 samfunnskritikk 193 samisk 285 sammenlikning av skjønnlitterære tekster 67 samnorsk 332 samsvarsbøying 311 samtidslitteratur 262 sceneanvisninger 202 science fiction, sci-fi 254 sedelighetsdebatten 210 seksualitet 210, 270 seksuell dobbeltmoral 188 sekundærtekster 79 selvbiografi 265 selvframstilling 263 sensur 131 sentrallyrikk 234 sidemålsstilen 330 sita 15 skald 121 skaldekvad 121 skandinaviske språk 346 skarre-r 295 skittenrealisme 256 skjebne 122 skrekkroman 164 sosialdarwinisme 205 sosialrealisme 245 språklige virkemidler 60 språklige virkemidler i lyrikk60, 64 språklig økonomisering 293 pråkmøter 292 språkplanlegging 302 Språkrådet 339 standardtalemål 290 strofe 62 struktur 12 studentopprør 245 subjektsform 313

panteisme 166 parafrasering 15 patos 44 personal forteller. 56 personframstilling 56 personifisering 167 personskildring (personframstilling) 56 plagiering 15 poetisk realisme 189 postmodernisme 250, 255 postmodernitet 250 primærtekster 77 problemstilling 19, 77 Profil-kretsen 244 pronomen 313 psykisk helse 270 psykoanalyse 235 radikalt bokmål 342 rammefortelling, essay 28 realisme 186 realistiske skrivemåter 210 realistisk samtidsdrama 201 realistisk tradisjon 186 regionalisering 292 renessanse 129 renessansekunst 129 resonnere 17 retorisk analyse 39 retorisk problem 41

stikkordsregister

541

svartedauden 317 svensk 349 symbol 60 synsvinkel 56 tallsystemet i dansk 351 tankestrøm 218 tegnspråk 285 analyse, retorisk 39 tekstbindere 12 tema 55, 98 temasetninger 12 tendenslitteratur 189 tidlig modernisme 223, 224 tilnærmingslinja 333 titteskapsteater 201 tolke 51 tolke lyrikk 62 tolkning av saktekster 48 tolkning av skjønnlitteratur 51 tradisjonell lyrikk 232 tragedie 132 traume 276 tredjepersonsforteller 56 tretrinnsmetoden 53 trolldom 139 trykkefrihet 131 trykkekunsten 131 trykkpressen 131 tungespiss-r 294 universelle temaer 200 urbanisering 214, 291 urnordisk 308 uregelmessig formet perle 139 utforske 17, 86 utforskende samtale 86 V2-regelen 299 verdensånden167 verselinje 62 virkelighetslitteratur 262 vurdere 17 ytre handling 54 ære 117 ætt 118

542

NAVNE- OG VERKREGISTER Aasen, Ivar 326 «Aftensalme» (Engelbretsdotter) 141 Albertine (Krohg) 209 Amtmannens døtre (Collett) 189 Amundsen, Roald 333 Arild Asnes, 1970 (Solstad) 245 Aristoteles 129 Artenes opprinnelse (Darwin) 200 Asbjørnsen, Peter Christen 180, 322 «Aust-Vågøy. Mars 1941» (Hagerup) 96 «Balders død» 309 «Bare en ku» (Mehl) 40 Bayles leksikon 149 «Bekjennelse» (Nilsen) 233 «Berget vi bestiger» (Gorman) 75 Bondefortellinger (Bjørnson) 189 Bjerke, André 337 Bjørnson, Bjørnstjerne 189 Braaten, Oskar 229 Brandes, Georg 194 Bildøen, Brit 276 Brokeback Mountain (Proulx) 256 Brun, Johan Nordahl 178 «Byens metafysikk» (Jacobsen) 237 Collett, Camilla 189 Copernicus, Nicolaus 131 Dahl, Johan Christian Clausen 182 Dale, Jan Kristoffer 257 Darwin, Charles 200, 205 Dass, Petter 143 «David» 130 «Den første» (Hagerup) 234 Den yngre Edda (Sturlason) 106 Diderot, Denis 149 «Diktets ånd» (Welhaven) 167 Doppler (Loe) 159, 254 «Drift» (Stenersen) 234 Eg er vinden (Fosse) 272 Eikemo, Marit 274 En folkefiende (Ibsen) 198 «En god samvittighet» (Kielland) 54, 196 «En skitten strøm flyter utover landet» (Ramm) 235 «En vårnatt» (Welhaven) 166 Engelbretsdotter, Dorothe 141

«EKKELT. FLYTTE» (Moe) 254 Erasmus Montanus (Holberg) 152 Essais (Montaigne) 135 Et forsvar for kvinners rettigheter (Wollstonecraft) 150 Fagerholm, Monika 187 «Fall» (Vesaas) 240 «Fattig ynskje» (Jonsson) 234 Feminin gange (Øxnevad) 270 «For trykkefriheten» (Wergeland) 168 Fosse, Jon 272 «Fra det ubevisste sjeleliv» (Hamsun) 216 «Fra en annen virkelighet» (Hofmo) 239 Frankenstein (Shelley) 23, 171 Freud, Sigmund 235 Førstegangstjenesten (Flesvig) 298 Garborg, Arne 220, 329 Gentileschi, Artemisia 138 Gorman, Amanda 75 Grieg, Nordahl 233, 276 Grotten 272 Grytten, Frode 98 Gude, Hans 182 Gudrunskvida 107 Gul bok (Shakar) 266 Gullivers reiser (Swift) 154 Gutenberg, Johann 131 Hagerup, Inger 96, 234 Hamlet (Shakespeare) 132 Hansen, Maurits 177 Hatterud, Bjørn 268 Hauge, Olav H. 244 Hamsun, Knut 56, 216 Haugtussa (Garborg) 220 Heimskringla 106 Hellemyrsfolket (Skram) 205 Herder, Johann Gottfried von 175 «Herre Gud! Ditt dyre navn og ære» (Dass) 143 Hoel, Sigurd 234 Hofmo, Gunvor 239 Holberg, Ludvig 151 «Hovedstrømninger i det nittende aarhundredes litteratur» (Brandes) 194 Hvem drepte bambi? (Fagerholm) 187 Høyer, Fredrik 215 «Håvamål» 108

Ibsen, Henrik 189, 198 «I ei grøft» (Dale) 257 Innsirkling 1–3 (Tiller) 251 Into the Wild (Penn) 173 Jacobsen, Rolf 237 «Ja, vi elsker dette landet» (Bjørnson) 179 «Jeg ser» (Obstfelder) 220, 338 «(Jeg sitter på en krakk på bakrommet)» (Lerstang) 228 Jenny (Undset) 230 Jernrosene 276 Jonsson, Tor 234 Judith dreper Holofernes 138 Jæger, Hans 210 «Kaninene» (Vik) 246 «Karens jul» (Skram) 206 Katekismesanger (Dass) 144 Kielland, Alexander 56, 195 Knausgård, Karl Ove 263 Knudsen, Knud 324 «Kristendommen, den tiende landeplage» (Øverland) 234 Kristin Lavransdatter (Undset) 101, 230 Krohg, Christian 209 Krohg, Oda 210 L (Loe) 251 Lerstang, Amalie Kasin 228 Loe, Erlend 251, 269 «Luren» (Hansen) 177 «Løvetannens bønn» (Sverdrup) 64 Madame Geoffrins salong 147 Mehl, Emilie Enger 39 «Mens hjula står» (Braaten) 229 Michelangelo 130 Min kamp (Knausgård) 263 Min skyld (Raja) 265 Mjøsa rundt med mor (Hatterud) 268 Moe, Jørgen 180, 322 Moe, Karin 253 Moe, Moltke 333 Moliére 152 Montaigne, Michel de 135 Munch, Peter Andreas 320 Nansen, Fridtjof 333 «Naudbluss» (Grytten) 98 Niels Klims underjordiske reise (Holberg) 154

Nilsen, Rudolf 233 Nordahl Rolfsens lesebok for Folkeskolen 335 «Nordlands Trompet» (Dass) 143 «Nordmannen» (Aasen) 179 «Norges skål» (Brun) 179 «Norsk sprogreformation» (Munch) 320 Nullingen av Paul Abel (Vatne) 161 «Ny duk» (Hauge) 244 Obstfelder, Sigbjørn 52, 62, 69, 220 «Om levealder» (Montaigne) 136 «Om Norsk sprogreformation» (Wergeland) 323 «Om vårt skriftspråk» (Aasen) 327 Peer Gynt (Ibsen) 192 «Piano» (Skaug) 51, 54, 69 Platon 129 Proulx, Annie 256 Rafael 129 Raja, Abid 265 Ramm, Fredrik 235 Rådebank (Fenomen film for NRK) 257 Sagaen om Gunnlaug Ormstunge 116 Sandemose, Aksel 234 Shakar, Zeshan 266, 297 Shakespeare, William 132 Shelley, Mary 23, 171 Siælens Sang-Offer (Engelbretsdotter) 141 Sju dagar i august (Bildøen) 54, 276 Skam (Andem) 114 Skaug, Trygve 51, 54, 69 Skram, Amalie 205 Skolen i Athen 128 Solstad, Dag 244 Spencer, Herbert 205 «Stans ditt spill» (Obstfelder) 52, 62 Stenersen, Rolf 234 Sturlason, Snorre 106 Sult (Hamsun) 54, 217 Swift, Jonathan 154

Tiller, Carl Frode 251 «Til ungdommen» (Grieg) 233, 276 Traktat om toleransen (Voltaire) 150 Undset, Sigrid 93, 230, 235 Utøya 276 Vatne, Bjørn 161 Versailles 140 Vesaas, Halldis Moren 234 Vesaas, Tarjei 240 Vg3 (NRK) 108 Vik, Bjørg 246 Vinci, Leonardo da 130 Vinje, Aasmund Olavsson 329 Vold, Jan Erik 244 Voltaire, Francois-Marie 150 Walden – Livet i skogene (Thoreau) 171 Wang, Marthe 127 Welhaven, Johan Sebastian 166 Wergeland, Henrik 168 Wollstonecraft, Mary 150 Øverland, Arnulf 234, 337 Øxnevad, Molly 270

Tante Ulrikkes vei (Shakar) 297 «T-banematrisen» (Høyer) 215 Team Tuva (Eikemo) 274 Thoreau, Henry David 171 Tidemand, Adolph 182 «Til deg» (Wang/Skaug) 127 «Til foråret» (Wergeland) 170 navne- og verkregister

543

KILDER kapittel 1 Myhre, J. E. (udatert). Byvekst og bygdemiljø. Norgeshistorie. Hentet 9. januar 2022 fra: https://www.norgeshistorie.no/ bygging-av-stat-og-nasjon/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html. Skirbekk, S., Kjølsrød, L. Schackt, J., Hovde, K., Tjernshaugen, A. (1. februar 2021). Ekteskap. I Store norske leksikon. https://snl.no/ekteskap

kapittel 2 Aarnes, H. (2021, 7. mai). Amanda Gorman var 19 år før hun kunne uttale sitt eget etternavn. I Aftenposten A-magasinet. https:// www.aftenposten.no/amagasinet/i/yRwzXE/eksklusivt-for-amagasinet-amanda-gorman-var-19-aar-foer-hun-kunne-utta. Andersen, Ø. (1995). I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget. Bakken, J. (2009). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. FIKS [Forsking, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen] (2021). Dialog i klasserommet. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/elevaktive-arbeidsformer/dialog-i-klasserommet/index.html Otnes, H. (2016). Lyttehandlinger og lytteformål – perspektiver på lyttedimensjonen i ulike fagplaner og kontekster. I Kverndokken, K. (red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på. Bergen: Fagbokforlaget. Penne, S., Hertzberg, F., Solem M. S. (2020). Muntlige tekster i klasserommet. (3. utgave) Oslo: Universitetsforlaget. Rongved, E. (2021). Vi må se på muntlighet med nye øyne. Lesesenteret. https://www.uis.no/nb/vi-ma-se-pa-muntlighet-med-nyeoyne. Utdanningsdirektoratet (2020) Regler for muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/muntlig-eksamen/.

kapittel 3 og 4 Amundsen, B. (2017, 18. august). Disse verdiene er nordmenn mest opptatt av. Forskning.no. https://forskning. no/norges-fornkningsrad-partner/disse-verdiene-er-nordmenn-mest-opptatt-av/328438. Dørum, K. (2022, 21. januar). Folkeleg politisk kultur i Noreg før 1800. I Store norske leksikon. https://snl.no/Folkeleg_politisk_ kultur_i_Noreg_f%C3%B8r_1800. Forr, G. (2020, 3. januar). Snorre Sturlason. I Allkunne. https:// www.allkunne.no/framside/biografiar/s/snorre-sturlason/102/14072/. Gundersen, D. (2019, 3. mai). Skald. I Store norske leksikon. https:// snl.no/skald. Matlary, J. H. (2010, 27. juli). De objektive norske verdier». I Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/i/LnqOP/ de-objektive-norske-verdier.

544

Undset, S. (1915). Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord. H. Aschehoug & Co. https://www.nb.no/nbsok/ nb/c2c4a9dab601351a95310e0871bc5095?lang=no#0.

kapittel 5 Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Bøhn, E. D. (2020). Humanisme. I Store norske leksikon. https://snl. no/humanisme. Dass, P. (1962). Nordlands trompet. (I gjendiktning ved Hans Kristiansen.) Fabritius Forlag. https://www.nb.no/ items/01d12544dc98bafc6655354293296aa3?page=5&searchText=nordlands%20trompet. Dass, P. (1980). Samlede verker 2. (K. Heggelund, Apenes, S. (red.)) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Den norske kirke. (2013). Norsk Salmebok. Stavanger: Eide forlag. Eide, E. (1950). Innledning. I M. de Montaigne, Essais: Tanker om liv og livskunst (ss. 9–16). Bergen: J.W. Eides Forlag. Fastvold, M. (2017, 21. mars). Opplysningstidens stridbare kjendistenker. I Fri tanke. https://fritanke.no/opplysningstidens-stridbare-kjendistenker/19.10380. Fossheim, H. (2021, 9. juli). Aristoteles. I Store norske leksikon. https://snl.no/Aristoteles. Haarberg, J. (2019, 24. mai). Katekismesangene. I Store norske leksikon. https://snl.no/Katekismesangene. Hobbelstad, I. M. (2021). Hamlets tro og tvil. Nationaltheatret. https://www.nationaltheatret.no/forestillinger/hamlet/. Holberg, L. (2022). Erasmus Montanus. (Oversatt av F. A. Brøndbo) Trondheim: Papir Forlag. Holberg, L. (2022). Første Levnedsbrev. http://holbergsskrifter.no/ holberg-public/view?query=bibliotek&docId=levnedsbreve%2FAdVir1Kr.page&chunk.id=part9&show.second=&toc.depth=1#hit-1. Jakobsen, S. E. (2016, 18. oktober). Hysteri da Ibsen lanserte nye skuespill. Forskning.no. https://forskning.no/kunst-oglitteratur/hysteri-da-ibsen-lanserte-nye-skuespill/390131. Justismuseet. (u.å.). I gapestokken. Hentet 9. juni 2022 fra https:// justismuseet.no/i-gapestokken./ Karlsen, R. (2020, 5. november). Vitenskap i den greske antikken. I Store norske leksikon. https://snl.no/vitenskap_i_Den_ greske_antikken. Krefting, E. (2021, 27. desember). Opplysningstiden. I Store norske leksikon. https://snl.no/opplysningstiden. Lauvstad, H. (2019, 29. juni). Petter Dass. I Store norske leksikon. https://snl.no/Petter_Dass. Maurseth, A. B. (2021). Den store franske encyklopedien. I Store norske leksikon. https://snl.no/Den_store_franske_encyklopedien.

Montaigne, M. de (2017). Essays. Første bok. (Oversatt av B. Vibe) Oslo: H. Aschehoug & Co. Rasmussen, T. (2022, 27. januar). Reformasjonen. I Store norske leksikon. https://snl.no/reformasjonen#-Reformasjon_i_Norge. Sejersted, J. M. (2019, 1. november). Ludvig Holberg. I Store norske leksikon. https://snl.no/Ludvig_Holberg. Shakespeare, W. (2013). Hamlet. (Oversatt av E. Hoem) Oslo: Forlaget Oktober. Skaftnesmo, Trond. (2016). Skolen i Athen, nøkler til et mysterium – del I. I Kulturverk. http://www.kulturverk.com/2016/12/04/skolen-i-athen-etmysterium/. Styve, P. T., Bjerkestrand, N. (2019). Renessansen. I Store norske leksikon. https://snl.no/renessansen Aasen, E. (1986). Kvinners spor i skrift. Oslo: Det Norske Samlaget.

kapittel 6 Aksdal, Bjørn (2020). Lur. I Store norsk leksikon. https://snl.no/lur Andersen, Per Thomas (2001). Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget. Bjørnson, Bjørnstjerne (1859). «Ja, vi elsker dette landet». https://s.amediakreativ.no/229345-17mai-vikebladet/pdf/ javielsker.pdf. Brun, Johan Nordahl (1771). «Norges skaal». https://www.bokselskap.no/boker/brundikt/norgesskaal. de Figureido, I. (2008). STØV. En bok om Henrik Wergeland. Oslo: H. Aschehoug & Co. Gjefsen, T. (2013). Språklig eventyr. Språkrådet. Hentet fra: https: //www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/ Arkivet/spraknytt-2013/Spraknytt-42013/Spraklig-eventyr/. Hagen, Erik Bjerck (2019). Norsk litteratur 1830–1875. Romantikk, realisme, modernisme. Oslo: Dreyers Forlag. Loe, E. (2004). Doppler. Oslo: Cappelen Damm. NTB Kommunikasjon (2020). «90 % økning i sal av sport- og fritidsprodukter på nett siste halvår». Hentet fra: https:// kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/90-prosent-okning-isalg-av-s—rt--og-fritidsprodukter-pa-nett-siste-halvar?publisherId=17846973&releaseId=17893171. Shelley, M. (1976). Frankenstein. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sverdrup-Thygeson, A. (2021). På naturens skuldre. Hvordan ti millioner arter redder livet ditt. Oslo: Kagge Forlag. Thoreau, H. D. (2008). Walden. Livet i skogene. Oslo: Pax Forlag. Vassenden, E. (2018). Inn i naturen. 101 norske dikt. Oslo: Det Norske Samlaget. Vatne, B. (2018). Nullingen av Paul Abel. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Wahl, T. (2008). «Jødeparagrafen». Wergeland og Stortinget. Hentet fra: http://www.wergelandogstortinget.no/jodeparagrafen.html.

kapittel 7 Aarseth, A. (u. å.) «Innledning til En folkefiende» Henrik Ibsens skrifter. Hentet 9. juni 2022 fra https://www.ibsen.uio.no/ DRINNL_Fo%7Cintro_background.xhtml. Andersen, P. T. (2017). Norsk litteraturhistorie. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Andersen, P. T. (2008). Modernisme. Tverrestetiske peilinger i musikk, billedkunst og litteratur. Bergen: Fagbokforlaget. Beyer, E. (1975). Norges litteraturhistorie bind 3: Fra Ibsen til Garborg. Oslo: J. W. Cappelens Forlag. Brandes, G. (1898). Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur: Forelæsninger holdte ved Kjøbenhavns Universitet i aarene 1883 og 1887 af G. Brandes . Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag. Bø, G. (2002). Veslemøys verden. Veiviser i «Haugtussa». Oslo: H. Aschehoug & Co. Collett, C. (1995) Amtmannens døtre. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Engelstad, I. (1988). «Naturalismen og heslighetens estetikk». I I. Engelstad, J. Hareide, I. Iversen, T. Steinfeld, J. Øverland (red.). Norsk kvinnelitteraturhistorie 1–3. Oslo: Pax Forlag. Engelstad, I., Hareide, J., Iversen, I., Steinfeld, T., Øverland, J. (red.). (1988–1990). Norsk kvinnelitteraturhistorie 1–3. Oslo: Pax forlag. Fagerholm, M. (2021). Hvem drepte bambi. (oversatt av Bakke, K. H.). Oslo: Forlaget Oktober. Garborg, A. (2000) Haugtussa. Oslo: H. Aschehoug & Co. Hamsunsenteret (u. å). Litteratur. Hentet 9. juni 2022 fra https:// hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/nokkelord-om-hamsun/ litteratur. Hamsun, K. (1999). Sult. (8. utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Hamsun, K. (1890). Fra det ubevisste sjeleliv. I Samtiden: populært tidsskrift for litteratur og samfunnsspørgsmaal. Bergen: John Griegs Forlag. Høyer, F. (2016). «T-banematrisen». I Grønlandssutraen. Oslo: Fanfare. Ibsen, H. (2006). Peer Gynt. I Samlede verker. (19. utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Ibsen, H. (2006). En folkefiende. I Samlede verker. (19. utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kielland, A. (1972). «En god samvittighet». I Noveller og utvalgt prosa av Alexander Kielland. (2. utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Språklig modernisert. Krohg, C. (1886). Albertine. Kristiania: Forlagt af Huseby & Co. Språklig modernisert. Obstfelder, S. (1917). «Jeg ser». I Skrifter 1: Digte. København og Kristiania: Gyldendalske Boghandels Forlag.

kilder

545

Skram, A. (1996) «Karens jul». I Krokeide, B (red.), Amalie Skram for skoleungdom. Bergen Kommune. Språklig modernisert. Skram, A. (1887). Sjur Gabriel. Hellemyrsfolket. Kristiania: Gyldendalske Boghandels Forlag.

kapittel 8 Amtmannens døtre (1975). «Kvinnefrontsangen». Reis kjerringa. Andersen, P. T. (2017). Norsk litteraturhistorie. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Arbeiderpartiet (u. å). Starten på Arbeiderpartiet. https://www. arbeiderpartiet.no/om/historien-om-arbeiderpartiet/starten-pa-arbeiderpartiet/ Beyer, E. (1975). Norges litteraturhistorie bind 4: Fra Hamsun til Falkberget. Oslo: J. W Cappelens forlag a.s Braaten, O. (2015). Mens hjula står. Mens hjula står og andre fortellinger. Oslo: Cappelen Damm Dale, J. K. (2016). I ei grøft. Arbeidsnever. Oslo: Kolon forlag Grieg, N. (1946). Til ungdommen. Håbet. digt. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Hagen, E. B., Aaslestad, P. (2007). Den norske litterære kanon: 1900-1960. Oslo: H. Aschehoug & Co. Hagerup, I. (1942). «Den første». I Flukten til Amerika. Oslo: H. Aschehoug & Co. Halsaa, B. (2019). FNs internasjonale kvinneår 1975. I Kvinnehistorie. https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-1939. Hauge, O. H. (1980). «Ny duk». I Janglestrå. Oslo: Det Norske Samlaget. Hofmo, G. (1948). «Fra en annen virkelighet». I Fra en annen virkelighet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Jacobsen, R. (1933). «Byens metafysikk». I Jord og jern. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Jonsson, T. (1951). «Fattig ynskje». I Ei dagbok for mitt hjarte. Oslo: Noregs Boklag. Lerstang, A. K. (2018). «(Jeg sitter på en krakk på bakrommet)». I Vårs. Oslo: Cappelen Damm. Loe, E. (1999). L. Oslo: Cappelen Damm. Loe E. (2004). Doppler. Oslo: Cappelen Damm. Moe, K. (1985). «EKKELT, FLYTTE». I Mordatter. Oslo: H. Aschehoug & Co. Myklebust, E. (2020). Rolf Jacobsen. I Allkunne. https://www. allkunne.no/framside/biografiar/j/rolf-jacobsen/93/11315/. Myklebust, E. (2020). Gunvor Hofmo. I Allkunne. https://www. allkunne.no/framside/biografiar/h/gunvor-hofmo/91/83552/. Nielsen, E. (1933). «Hele folket i arbeide. By og land hand i hand». Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Nielsen, J. (1994). «Jeg er redd». I Alt kan repeteres. Oslo: Universal Music Group. Nilsen, R. (1925). «Bekjennelse». I På stengrunn. Oslo: Andelsforlaget «Ny Tid». 546

Ramm, F. (1928, 28. oktober). «En skitten strøm flyter utover landet». I Morgenbladet. Rottem, Ø. (2021, 6. september). Dag Solstad. I Store norske leksikon. https://nbl.snl.no/Dag_Solstad. Solberg, O. (1997). Tekst møter tekst: Kristin Lavransdatter og mellomalderen. Oslo: H. Aschehoug & Co. Solstad, D. (1967). «Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger». I Svingstol. Oslo: H. Aschehoug & Co. Solstad, D. (1988). Arild Asnes, 1970. Oslo: Forlaget Oktober. Stegane, I. (2020). Tarjei Vesaas. I Allkunne: https://www.allkunne. no/framside/biografiar/v/tarjei-vesaas/105/1198/. Tiller, C. F. (2007-2014). Innsirkling 1–3. Oslo: H. Aschehoug & Co. Undset, S. (1992). Jenny. Oslo: Den norske Bokklubben. Vesaas. T. (1952). «Fall». I Vindane. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Vik, B. (1977). «Kaninene». I Fortellinger om frihet. Oslo: Den norske Bokklubben. Vøllestad, J. (2016). Postmodernisme på norsk. I Psykologtidsskriftet. https://psykologtidsskriftet.no/anmeldt/2016/11/postmodernisme-pa-norsk. Wold, Bendik (2002, 28. august). En arkivert sjanger? Klassekampen. https://arkiv.klassekampen.no/30016/article/ item/null/en-antikvert-sjanger. Øverland, A. (1933). Kristendommen, den tiende landeplage. I Tre foredrag til offentlig forargelse. Oslo: Fram forlag.

kapittel 9 Bakka, H. (2020). Virkelighetslitteratur. Hentet fra: https://www. xn—slvberget-l8a.no/Laering/Fordypningsoppgave/Virkelighetslitteratur#selvbiografiske. Bildøen, B. (2014). Sju dagar i august. Oslo: Det Norske Samlaget. Farsethås, A. (2014). Herfra til virkeligheten. Lesninger i 00-tallets litteratur. Oslo: Cappelen Damm. Fosse, J. (2008). Eg er vinden. Oslo: Det Norske Samlaget. Eikemo, M. (2021) Team Tuva. Oslo: Det Norske Samlaget. Hagen, M. K. (2021). Kvifor står folk fem timar i kø for Nikolai Torgersen? NRK. https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-star-folkfem-timar-i-ko-for-nikolai-torgersens-kunst_-1.15690348. Hatterud, B. (2020). Mjøsa rundt med mor. Oslo: Det Norske Samlaget. Knausgård, K. O. (2010). Min kamp 1. Oslo: Forlaget Oktober. Langås, U. (2016). Traumets betydning i norsk samtidslitteratur. Bergen: Fagbokforlaget. Lescher-Nuland, B.; van der Ros, J. (2021, 25. desember). Transperson. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/transperson. Lundgaard, H. (2020). Bjørn Hatterud – Det var en overraskelse at noen kunne like meg. I Aftenposten. https://www.aftenposten. no/amagasinet/i/VbWXEJ/bjoern-hatterud-det-var-en-overraskelse-at-noen-kunne-like-meg.

Lyngstad, A. B. (2018). Litterær selvfremstilling som handling og terskelfenomen. Trondheim: NTNU. https://ntnuopen.ntnu. no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2582850/Anne%20 Berit%20Lyngstad_PhD.pdf?sequence=1. Nordheim, M. (2017). Oppdateringar frå lykkelandet. Røff guide til samtidslitteraturen. Oslo: Det Norske Samlaget. Raja, A. Q. (2021). Min Skyld. Oslo: Cappelen Damm. Rottem, Ø. (2021). Jon Fosse. I Store norske leksikon. https://snl. no/Jon_Fosse. Sandve, G. E. S. (2022, 25. februar). Molly Øxnevad: – Riksens behandlingtjeneste for transpersoner er transfobisk og antifeministisk. I Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/ kultur/2022/02/25/molly-oxnevad-riksens-behandlingtjeneste-for-transpersoner-er-transfobisk-og-antifeministisk/. Shakar, Z. (2020). Gul bok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Wang, M., Skaug, T. (2017). «Til deg». I Ut og se noe annet. Oslo: Kirkelig Kulturverksted. Økland, I. (2021). Bokanmeldelse: Poetisk minnesmerke over 22. juli. I Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/ kommentar/i/KyWEG7/bokanmeldelse-poetisk-minnesmerke-over-22-juli. Øxnevad, M. (2022). Feminin gange. Oslo: Forlaget Oktober.

kapittel 10 Ertresvåg, F. (2014, 30. desember). Dialektforskere bekymret: Frykter dialekter kan forsvinne. I Verdens Gang. https://www. vg.no/nyheter/innenriks/i/49E2E/dialektforskere-bekymret-frykter-dialekter-kan-forsvinne. Halvorsen, B. E. (2013, 11. januar). ’Østfold-L’en’ sprer seg i Oslo. I Aftenposten. https://www.aftenposten.no/oslo/i/8mp4Q/ oestfold-len-sprer-seg-i-oslo. Hårstad, S. (2021). Blikk for språk. Cappelen Damm Akademisk. Leknes, S. (2020). Voksende byer og aldrende bygder. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/voksende-byer-og-aldrende-bygder. Medietilsynet (2020). Barn og medier. https://www.medietilsynet. no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf. Ording, O. (2018, 20. november). Språkforsker om skj/kj-lyden: Kan ende med at vi bare sier ’s’. https://www.nrk.no/kultur/ sprakforsker-om-skj_kj-lyden_-kan-ende-med-at-vi-bare-sier_s_-1.14297342. Papazian, E. (1994). Skal det være noe vindus-skitt? I Språknytt. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Skal_det_vaere_noe_vindus-skitt/.

Regjeringen (2018). Fakta om samiske språk. https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/ samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/. Sandøy, H. (2004). Norsk skrivemåte av importord – norvagisering. Språkrådet. https://www.sprakradet.no/upload/ norvag04.pdf. Statistisk sentralbyrå (2021). Fakta om innvandring. https://www. ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring. Statistisk sentralbyrå (2021) Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. https://www.ssb.no/befolkning/ statistikker/innvbef. St.meld. nr. 35 (2007–2008). Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Det kongelege kultur- og kyrkjedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/50816e814a9c46169bd69dc20dd746a3/nn-no/pdfs/stm200720080035000dddpdfs.pdf. Språkrådet (2016). Spreiing av skarre-r-en. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/ spreiing-av-skarre-r-en/. Språkrådet (2019). Sensitive ord. https://www.sprakradet.no/ sprakhjelp/Skriverad/Sensitive_ord/. Språkrådet (2020). Engelsk brukes mer enn norsk når unge ser på TV og YouTube og spiller spill. https://www.sprakradet.no/ Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-42020/engelskbrukes-mer-enn-norsk-nar-unge-ser-pa-tv-og-youtube-og-spiller-spill/. Språkrådet (2022). Hvor mange snakker norsk tegnspråk?. https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Tegnsprakteiknsprak/Ofte-stilte-sporsmal-om-tegnsprak/hvor-mange-snakker-norsk-tegnsprak/#:~:text=Det%20har%20vi%20ikke%20 n%C3%B8yaktige,et%20stort%20minoritetsspr%C3%A5k%20 i%20Norge. Stjernholm, K. (2021). Språklig mangfold i Norge. I Norsk språkhistorie for lærarar. Bergen: Fagbokforlaget. Stubberud, J., Steigedal, P. S. (2018). Jordmortittelen er ikke kjønnsnøytral og må endres. I Sykepleien. https://sykepleien. no/meninger/innspill/2018/06/jordmor-tittelen-er-ikkekjonnsnoytral-og-ma-endres. Svendsen, B. A. (2013). «Kebabnorsk og retten til det norske». Hentet fra: https://www.nrk.no/ytring/kebabnorsk-og-rettentil-det-norske-1.11401618. Uri, H. (2009): Språklige fremtider. I Apollon. https://www.uio.no/ forskning/tverrfak/culcom/publikasjoner/pamflett/fremtider/ uri.html. Uri, H. (2022, 22. januar): Språk og makt. I Aftenposten. Vulchanova, M., Asbjørnsen, M. F., Åfarli, T. A., Riksem, B. R., Järvikivi, J., Vulchanov, V. (2013). Flerspråklighet i Norge. (Rapport). Språkrådet. https://www.sprakradet.no/upload/ Spr%C3%A5kdagen%202012/Vulchanova%20endelig%20rapport%2025042013.pdf. kilder

547

kapittel 11 Allmenningen, Olaf (2002). Språk og samfunn gjennom tusen år. Ei norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Allmenningen, Olaf og Lien, Åsmund (1978). Striden for nynorsk bruksmål: ei lita målreisingssoge. Oslo: Det Norske Samlaget. Budal, I. (red.). (2021). Norsk språkhistorie for lærarar. Oslo: Fagbokforlaget. Eddadikt. Oversatt av Holm-Olsen, L. (1993, 2. utg.) Oslo: J. W. Cappelens Forlag. Foss, E. S. (2022). 1 av 9 har nynorsk som hovudmål i skolen. Ssb.no. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/ elevar-i-grunnskolen/artikler/1-av-10-har-nynorsk-som-hovudmal-i-skolen. Heimskringla (u.å.) Hávamál. Hentet 30. Januar 2022 fra http:// www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1vam%C3%A1l. Høiaas, K. (u.å.). Spor av ord. Prosjekt Bryggen. Hentet 9. Juni 2022 fra http://prosjektbryggen.no/skattkammeret/spor-av-ord/. Håvamål. Omsett av Mortensson-Egnund, I. (1996, 8. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. Larsen, D. E. U. (2021, 27. oktober). Skriver mindre på norsk. I Klassekampen. https://klassekampen.no/utgave/2021-10-27/ skriver-mindre-pa-norsk. Lundeby, E. (2015). Polfarernorsk. I Språknytt. https://www. sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/ Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_2/Polfarernorsk/. Meisingset, K. (2017). Det konservative målfolket må skjerpe seg. I Minervanett. https://www.minervanett.no/nynorsk/det-konservative-malfolket-ma-skjerpe-seg/161877. Nesse, A. (2013). Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Nissen, S. G. (2019). Lav valgdeltakelse blant innvandrere er et demokratisk problem. I Journalen. https://journalen.oslomet. no/2019/09/lav-valgdeltakelse-blant-innvandrere-er-et-demokratisk-problem-2. Skjekkeland, M. (2021). Målreising. I Store norske leksikon. https://snl.no/m%C3%A5lreising. Soga om Gunlaug Ormstunge. Omsett av Eskeland, I. (1994, 2. utg.) Oslo: Det Norske Samlaget. Språknytt (1997). vol. 25 nr. 1. https://www.nb.no/items/ 8a554b718000a1ce503df6215e85625d?page=25&searchText=nordal%20rolfsens%20lesebok. Språkrådet (2021). Takk og språklov. https://www.sprakradet.no/ Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2021/takk-og-spraklov/. Torp, A., Vikør, L. S. (1993). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Torp, A. (u. å.). Noen personlige betraktninger om hva det vil si å være samnorsktilhenger. www.samnorsk.no/tanker/arne.

548

Wiggen, G. (1997). Hvorfor har vi så stor valgfrihet i bokmålet?. I Språknytt nr. 1/1997. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/ Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1997/Spraaknytt_1997_1/Hvorfor_har_vi_saa_stor_valgf/. Willumsen, A. (1958) Limerick. I En midjesmal frue fra Grue. 50 norske limericks fra seks radiokonkurranser. Bjerke, A. (red.) Oslo: J. W. Cappelens Forlag.

kapittel 12 Cramer, J., Kirkegaard, P. (1993). Dansk sproglære for nordmænd. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Delsing, L-O., Lundin, K. (2005) Håller språket ihop Norden? En forskningsrapport om ungdomars förståelse av danska, svenska och norska. Nordiska ministerrådet. https://lucris.lub.lu.se/ws/ portalfiles/portal/5905032/625654.pdf. Foreningen Norden (u.å.) Nordens språkpris 2016 til SKAM. Hentet 17. januar 2022 fra https://www.norden.no/aktiviteter/ nordens-sprakpris-2016. Nickelsen, T. (2005). Nynorsk – noe for svensker?. I Uniforum. http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2005/03/nynorsk-noefor-svensker.html. Norden i skolen (u.å.) Skam (Lærervejledning). Hentet 17. januar 2022 fra https://nordeniskolen.org/da/sprog-kultur/ 7-10-klasse/undervisningstemaer/skam/skam-laerervejledning/?lang=DK. Språkrådet (2013). Dansk. https://www.sprakradet.no/ Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Dansk/. Språkrådet (2013). Norsk. https://www.sprakradet.no/ Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Norsk./ Språkrådet (2013). Svensk. https://www.sprakradet.no/ Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Svensk/. Torp, A. (2004). Skandinavisk nabospråkforståelse – ideal eller virkelighet? I Språknytt nr. 3–4/2004. http://www.sprakrad.no/ Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2004/Spraaknytt_2004_3_4/Torp2./ Torp, A. (2002). Skandinaviske ‘særbokstaver’. I Språknytt nr. 1/2002. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/ Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/ Skandinaviske_saerbokstaver/.

BILDER side kreditering 8, 92, 280, 356 Odd Henning Skyllingstad (ill.) gorodenkoff / iStock/ Getty Images Plus 10 11 JulPo / E+ / Getty Images Wavebreakmedia / iStock / Getty Images Plus 13 jacoblund / iStock / Getty Images Plus 16 Foto: © Stig Tronvold / NN / Samfoto / NTB 18 Aftenbladet 20 25 John Kobal Foundation / Contributor/ Moviepix / Getty Images 26 Muriel de Seze / DigitalVision / Getty Images © Marco Bottigelli / Moment / Getty Images 28 Oleh_Slobodeniuk / E + / Getty Images 29 30 Artur Debat / Moment / Getty Images 37 CNB / iStock / Getty Images Plus 38 Marit Hommedal / NTB 40 Emilie Enger Mehl 42 Torstein Bøe / NTB 44 Stig Tronvold / Samfoto / NTB 48 eclipse_images / E+ / Getty Images 50 Luis Alvarez / DigitalVision / Getty Images 52 © Shaun Tan / Beinart Gallery, Australia 53 Foto/ Picture @ Tatiana Spichiger / Moment / NTB 55 Ben Akiba / E+ / Getty Images 57 Westend61 / Getty Images 61 Foto: Ola Røe / Hålogaland teater nito100 / iStock / Getty Images Plus 63 65 Liudmila Chernetska / iStock / Getty Images Plus 67 Gandee Vasan / Stone / Getty Images 72 Janus Engel / Ritzau Scanpix / NTB 74 SDI Productions / Getty Images 75 Bloomberg / Getty Images 76 Jacob Ammentorp Lund / iStock / Getty Images Plus Cecilie_Arcurs / E+ / Getty Images 80 83 Klaus Vedfelt / DigitalVision / Getty Images 84 Berit Roald / NTB 86 WOWstockfootage / The Image Bank / Getty Images Kong Ding Chek / E+ / Getty Images 88 90 Maskot / Getty Images Philippe Wojazer / REUTERS / NTB 91 leolintang / Getty Images 94 96 Liam Daniel / © Netflix / Courtesy Everett Collection / NTB 99 FGorgun / Getty Images 100 Bhm Monika / Plainpicture / NTB 101 TT Nyhetsbyrån / NTB 104 Anette Karlsen / Aftenposten / NTB 105 Maskot / NTB

107 109 111 115 116 117 120 123 124 126 128 130 131 132 133 135 136 138 140 141 142 144 145 150 151 152 154 156 157 158 160 161 164 165 166 167 169 170 172 175 176 178 180 181 182 184 185 188 190

Topfoto / NTB Foto: Lathion, Jacques / Nasjonalmuseet © Paramount / Courtesy Everett Collection / NTB Foto: NRK Wikimedia Commons gremlin / Getty Images Andreas Bloch (1898) Bernard Walsh / © Netflix / Courtesy Everett Collection / NTB LEGO / Mega / NTB Finnish National Gallery / Hannu Aaltonen Wikimedia commons imageBROKER / Karl-Heinz Schein / NTB v: National Museum in Kraków, h: © Svein Grønvold / NN / Samfoto / NTB © Stefano Bianchetti / Bridgeman images / NTB Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret akg-images / André Held / NTB baranozdemir / Getty Images Museo di Capodimonte, Napoli LOURDEL Lionel / Hemis.fr / NTB Wolfmann / Nasjonalbiblioteket © Roy Mangersnes / NN / Samfoto / NTB Lemon_tm / iStock / Getty Images Plus Rebecka Rynefelt / Scandinav / NTB Pekica / E+ / Getty Images Mary Evans Picture / NTB Jon Petter Thorsen / Aptum – Kilden teater og konserthus LV4260 / iStock / Getty Images Plus Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland Mlenny / Getty Images Lukas Bischoff / iStock / Getty Images Jörgen Schön / Scandinav / NTB Netflix / Kobal / REX / Shutterstock editorial / NTB Getty Images Elke Walford / Hamburger Kunsthalle / bpk Alamy Stock Photos / NTB Anita_Bonita / iStock / Getty Images Krister Sørbø / VG / NTB Miriam-doerr / iStock / Getty Images Plus © Sony Pictures / Courtesy Everett Collection / NTB Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland Peopleimages / iStock / Getty Images Plus Heiko Junge / NTB Foto: Lathion, Jacques / Nasjonalmuseet Foto: Frode Larsen / Nasjonalmuseet Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland Ines Sebalj / Scandinav / NTB Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland bilder

549

191 192 194 195 197 198 199 200 201 203 204 206 207 209 213 215 217 218 219 221 222 224 226 227 229 232 235 237 239 240 243 244 248 250 253 256 260 261 262 263 265 267 268 269 270 272 273

Foto: Nasjonalmuseet / Dag Andre Ivarsøy Bård Gundersen / Kulturfestivalen 2021 Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot Akg-images / NTB Creativemarc / iStock / Getty Images Plus Mandel Ngan / AFP / NTB Jörgen Wiklund / Scandinav / NTB Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum Foto: Claudia Lucacel / Grusomhetens teater AFP PHOTO / SVEN NACKSTRAND /NTB Foto: © O. Væring Eftf. AS Geir Martin Strande / Bergens Tidende / NTB Foto: Nasjonalmuseet / Nasjonalmuseet Robert Meyer Collection CC-BY/Foto: Lathion, Jacques / Børre Høstland / Nasjonalmuseet © Olav Strømme / BONO 2022 / Foto: Nasjonalmuseet Berit Roald / NTB creative / NTB Bridgeman Images / NTB © Martin Ernstsen Srdjanns74 / iStock / Getty Images Plus Roberto Rizzi / iStock / Getty Images Plus Foto: Dag Jenssen / Det Norske Teatret Willy Haraldsen / Samfoto / NTB Børre Høstland / Nasjonalmuseet Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek Jørgen Svarstad / Aftenposten / NTB Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek Wikipedia commons Chalabala / Getty Images Dan Petter Neegaard / Aftenposten / NTB Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten / NTB Peter Opsvik. Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet rustyl3599 / iStock / Getty Images © Sonja Krohn / BONO 2022 / Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek © Hilde Vemren / BONO 2022 / Foto: Dag Fosse / Kode © Kjartan Slettemark / BONO 2022 / Foto: Nasjonalmuseet Moviestore / REX / Shutterstock editorial / NTB Peter Glass / Plainpicture / NTB © Nikolai Torgersen / Foto: Nikolai Torgersen Anders Andersson / Scandinav / NTB Nina Rangøy / VG / NTB Ole Berg-Rusten / NTB Maud Lervik / VG / NTB Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB Delpixart / iStock / Getty Images Plus Mimsy Møller / Samfoto / NTB Ole Berg-Rusten / NTB Turnéteatret i Trøndelag / Espen Storhaug

550

274 275 276 277 282 283 284 286 287 288 289 290 292 294 296 298 299 301 303 306 307 308 309 310 314 315 317 320 321 323 327 328 329 331 332 334 335 336 337 339 340 342 344 346 347 348 350 351 352 444 538

Det Norske Samlaget Agnete Brun / Det Norske Samlaget Terje Bendiksby / NTB Terje Pedersen / NTB Ridofranz / iStock / Getty Images Plus Mode Steinkjer / Dagsavisen Yngve Grønvik / Sør-Varanger avis Sverre A. Børretzen / NTB Terje Rakke / Nordic Life / NTB Hallingdølen Avisa Nordland / Aftenposten Foto: Jonathan Vivaas Kise Stian Schløsser Møller / Samfoto / NTB Johanna Siring / VG / NTB Foto: NRK Maud Lervik / VG / NTB Foto: NRK Tanaonte / iStock / Getty Images Plus bortonia / Getty Images Espen Bratlie / Samfoto / NTB Lunch © B. Lund, distr. strandcomics.no Werner Forman / akg-images / NTB Svein Skare / Universitetsmuseet i Bergen Topfoto / NTB Bård Løken / Samfoto / NTB Øystein Søbye / Samfoto / NTB Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland / Dag Andre Ivarsøy Foto: © O. Væring Eftf. AS © Pøbel / BONO 2022 / Foto: Torbjørn Skogen akg-images / NTB © Lars Osa / BONO 2022 / Foto: © O. Væring Eftf. AS Ragnar H. Albertsen / Nynorsk kultursentrum © Olaf Gulbransson / BONO 2022 / Foto: Nynorsk kultursentrum Johner Images / Johner / NTB Ill.: Marius Theil NTB Tingvoll museum / Nordmøre museum Sverre A. Børretzen / NTB Premium Odd Nicolaysen / NTB Språkrådet Xsandra / E+ / Getty Images Lerum AS Foto: © Espen Bratlie / Samfoto / NTB pixelnest / iStock / Getty Images Plus Terje Bendiksby / NTB Berit Keilen / NTB Maskot / NTB johan10 / iStock / Getty Images Plus jacoblund / iStock / Getty Images Plus Slava Chistyakov / Plainpicture / NTB Foto: Einar Aslaksen / TRY REKLAME

Kontakt Påbygg (LK20)

Articles inside

Christian Krogh: Albertine (utdrag

Alexander Kielland: «En god samvittighet»

Henrik Ibsen: En folkefiende (utdrag

Bjørnstjerne Bjørnson: «Faderen»

Henrik Ibsen: Peer Gynt (utdrag

Henrik Wergeland: «Om norsk språkreformasjon»

Martin Erntsen/Knut Hamsun: Sult (utdrag

Arne Garborg: Haugtussa (utdrag

Peter Andreas Munch: «Norsk språkreformasjon»

Henrik Wergeland: «Til foråret»

Eilert Sundt: Sedelighetstilstanden i Norge (utdrag

Johan Sebastian Welhaven: «En vårnatt»

Ivar Aasen: «Nordmannen»

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (utdrag

Maurits Christopher Hansen: «Luren»

Michel de Montaigne: «Om levealder»

William Shakespeare: Hamlet (utdrag

Mary Shelley: Frankenstein (utdrag

Håvamål (utdrag

Ludvig Holberg: Niels Klims reise til den underjordiske verden (utdrag

Dorothe Engelbretsdotter: «Når jeg mine feil vil skue»

Petter Dass: Nordlands trompet (utdrag

Hvordan sammenlikne språk i tekster

Svensk, dansk og norsk grammatikk

Svensk

Dansk

Nabospråkforståelse

Hva kjennetegner norsk språkdebatt og språkpolitikk i dag?

Argumenter for et nytt, norsk språk Viktige vedtak på slutten av 1800-tallet

og begynnelsen av 1900-tallet

Språkdebattene på 1900-tallet

3 Påvirkning fra andre språk

Språkdebattene på 1800-tallet

Det særegne, norske språket

Norrønt språk

2 Lyder forandrer seg

Det norske dialektmangfoldet

Det språklige mangfoldet i Norge

Språk og identitet

2 Klassesamfunnet

1 Identitet og selvframstilling

Tendenser i samtidslitteraturen

Utvikling i den realistiske tradisjonen

Intertekstualitet

Kort sagt om modernismen fram til 1960-årene

Litteraturen i siste halvdel av 1900-tallet

Metafiksjon: Å skrive om å skrive

Postmodernisme som reaksjon og videreføring

norsk modernisme

Kulturdebatt om seksualmoral og kristendom

Tradisjonell lyrikk

Sigrid Undset: Jenny og tapte kjærlighetsidealer

Fabrikkjentene langs Akerselva

Fysisk og litterær bygging av landet

Nyrealisme

Kort sagt om tidlig modernisme

«Jeg ser»

Nyromantikk og mystiske naturskildringer

Knut Hamsun og «Fra det ubevisste sjeleliv»

Modernistisk litteratur i dag

Hva er modernistisk litteratur?

Christian Krohg og Albertine

Starten på den modernistiske tradisjonen 1890

«Karens jul» av Amalie Skram

Henrik Ibsens metode: Det realistiske samtidsdramaet

Hellemyrsfolket og naturalistisk skrivemåte

En folkefiende

Alexander Kiellands oppgjør med overklassen

Peer Gynt: Menneske eller troll

Realistisk litteratur i dag

Starten på den realistiske tradisjonen

Frigjort eller fremmedgjort?

Kort sagt om nasjonalromantikken

Romantikk eller nasjonalromantikk?

Kort sagt om samtidslitteraturen

et nasjonalt traume

Samfunnskritikk

Kort sagt om romantisk litteratur