Muntlig eksamen

I en utforskende samtale om litteratur er det viktig å bruke eksempler og sitater fra teksten dere snakker om, aktivt. Påstander og tolkninger du kommer med om teksten, bør underbygges med sitater og eksempler. I en samtale om diktet til Wøien Håland kan en påstand om motivet i diktet være at «nevrosen» framstilles som et barn som vokser opp, og at det lyriske jeget har en morsrolle for nevrosen. Sitater som underbygger dette, er for eksempel «først bar eg nevrosen i magen», «no har han vakse opp» og «eg hjelper han med å flytte ut». Sitatene over viser at nevrosen tillegges menneskelige egenskaper, den blir personifisert. Personifisering er et relevant og norskfaglig begrep som er fint å bruke her. Videre kan dere stille spørsmålet om hvorfor nevrosen framstilles som et barn som vokser. Hva er meningen med det? Viser det hvor knyttet det lyriske jeget blir til sine egne psykiske lidelser, eller viser det at slike utfordringer også kan flytte ut og forsvinne til slutt? En fordel med utforskende samtaler er at du ikke trenger å ha alle svarene før samtalen starter. I samtalen kan du både finne ut hva du egentlig mener, og du kan utvikle tolkningen din ved å lytte til andres tanker. Det sentrale spørsmålet om hva diktet forteller om å leve med psykiske lidelser, utforsker dere sammen. Sannsynligvis vil du få mange nye perspektiver på hvordan man kan forstå diktet, og hva det forteller. Under kan du se noen oppsummerende tips til utforskende samtaler.

TIPS TIL DEN UTFORSKENDE SAMTALEN

→ Ha en utforskende innstilling til emnet som skal diskuteres – du trenger ikke fasitsvar.

→ Vær aktivt lyttende til dem du snakker med.

→ Utvid perspektivene i samtalen, og prøv ut tanker, ideer og refleksjoner.

→ Bruk sitater, eksempler og vis til kilder dersom dette er en del av oppgaven.

Når skoleåret nærmer seg slutten, kan du bli trukket ut til eksamen i norsk muntlig. I løpet av en halvtime skal du vise hva du kan om noen spesifikke temaer. Hvordan kan du lykkes best mulig denne dagen? Det får du tips til under, enten du er privatist eller elev.

Gjennomføring av muntlig eksamen vil avhenge av om du er skoleelev eller privatist. Utdanningsdirektoratet har lagd regler for muntlig eksamen, men hvordan eksamen ser ut, vil variere fra klasse til klasse. Muntlig eksamen lages lokalt, det vil si at norsklærerne og sensorene samarbeider om å lage oppgaver ut fra hva elevene har lært. Muntlig eksamen har ulike rammer for elever og for privatister. Noen av forskjellene kan du se i tabellen.

informasjon om gjennomføring av muntlig eksamen i norsk

for elever – trekkeksamen

48 timer før eksamen får du vite hvilket fag du er trukket ut til eksamen i.

24 timer før eksamen møter du læreren din og trekker et tema som skal gi deg mulighet til å vise bred kompetanse i faget.

Du har rett til å få veiledning i forberedelsestiden, du kan samarbeide med andre og har alle hjelpemidler tilgjengelig.

På eksamensdagen kan du gjennomføre en presentasjon på inntil ti minutter ut fra temaet ditt. Du kan også velge å ikke ha noen presentasjon.

Samlet eksamenstid er tretti minutter. Som privatist melder du deg opp til eksamen og har selv ansvaret for å forberede deg ut fra læreplanen i faget.

På eksamensdagen får du tildelt én eller flere oppgaver som tar utgangspunkt i kompetansemålene.

Du har tretti minutter forberedelsestid med alle hjelpemidler tilgjengelig.

I samtalen kan du ha med deg notater fra for- beredelsestiden.

Eksaminator stiller spørsmål med utgangspunkt i oppgavene og det du har presentert.

Samlet eksamenstid er tretti minutter.

for privatister – obligatorisk eksamen

Forberedelse til muntlig eksamen

→ Skaff deg oversikt over innholdet i faget. Se på innholdsfortegnelsen i denne boka og på inndelingene der, de gir deg oversikt over det du skal kunne om språk og litteratur.

→ Les fagstoffet som handler om språk og litteratur fra norrøn tid til i dag.

Bruk de lesestrategiene som fungerer best for deg.

→ Norsk er et fag om tekster. Les om tekstene som er omtalt i teorikapitlene, og se på de faktiske tekstene i tekstsamlingen, disse kan du bruke som eksempler på eksamen. Bruk «Kort sagt»-tabellene på slutten av kapitlene for å knytte tekst til kontekst. Skaff deg også oversikt over tekstene dere har gått gjennom i klassen.

→ Lag din egen oversikt over temaer, perioder og tekster. Lag for eksempel et tankekart som viser sammenhenger mellom tekster og ulike temaer. I læreplanen ser et av kompetansemålene slik ut: «utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid». Kapittel 6 i denne læreboka svarer på dette kompetansemålet, og du kan bruke det for å lage din egen oversikt og se sammenhenger eller motsetninger mellom tekster fra 1800-tallet og tekster i dag.

→ Øv deg på de muntlige ferdighetene du skal vise denne dagen. Alle

tipsene i dette kapittelet er også relevante for deg når du skal ha en muntlig eksamen!

Oppgaver og presentasjon på muntlig eksamen

Om du er elev og har blitt trukket ut til å muntlig eksamen i norsk, kan du velge å lage en presentasjon på inntil ti minutter som innleder eksamenen. Du vil også få en oversikt over primærtekster dere har lest i klassen fra læreren din, slik at du kan velge å bruke én eller to av dem i presentasjonen. I presentasjonen snakker du om en relevant problemstilling innenfor temaet, og i samtalen etterpå snakker dere videre om hele temaet. Det er viktig å ikke bruke all tiden på forberedelsesdagen til å lage presentasjonen siden samtalen handler om hele temaet og ikke bare avgrensingen du har gjort i presentasjonen. Noen eksempler på temaer til muntlig eksamen kan være

→ språk og identitet

→ menneske og natur

→ den realistiske og modernistiske tradisjonen

Som privatist får du temaet eller oppgaven tretti minutter før og skal dermed ikke lage en presentasjon på samme måte. Du kan likevel ha med deg notater du har skrevet i forberedelsestiden, og det forventes at du kan trekke inn tekster som belyser temaene.

Se mer om hvordan du kan ta i bruk retoriske ferdigheter i en samtale på side 83, og hvordan du kan føre en norskfaglig og utforskende samtale på side 86.

Samtalen på muntlig eksamen

Den største delen av muntlig eksamen i norsk består av en samtale mellom deg og eksaminator. Skal du ha muntlig eksamen som elev, er læreren din eksaminator eller sensor 1 og stiller de fleste spørsmålene i samtalen. Sensor 2 er en lærer fra en annen skole og stiller som oftest kun noen få eller ingen spørsmål. Er du privatist, vil begge sensorene være ukjente for deg. Uansett er samtalen den viktigste delen av muntlig eksamen. Det er viktig at du kommer med velbegrunnede og utdypende svar og gjerne tar ansvar for å trekke inn flere perspektiver, slik at du viser selvstendighet. På mange måter er dette en samtale med deg selv der sensorene vurderer svarene du kommer med, både innholdet i det du snakker om, og formuleringsevnen din. Til sammen danner en eventuell presentasjon og samtalen etterpå grunnlaget for karakteren du får denne dagen. Lykke til!

HAR DU FORSTÅTT?

1 Hva kjennetegner en norskfaglig diskusjon?

2 Hvilke retoriske ferdigheter kan du ta i bruk i en faglig diskusjon?

3 Hvorfor er aktiv lytting viktig i diskusjoner og utforskende samtaler?

4 Hvordan kan du vise aktiv lytting?

5 Hvordan kan appellformene virke sammen i en diskusjon eller samtale?

6 Hva kjennetegner en utforskende samtale?

7 Hvordan kan du forberede deg til muntlig eksamen?

VIDERE ARBEID

8 Utforsk følgende problemstilling gjennom kritiske kildesøk og en diskusjon: Hvilke samfunnsgrupper blir ikke hørt i den offentlige debatten, og hvilke konsekvenser kan det få at ikke alle kommer til orde?

9 Spill inn en digital presentasjon om hvordan unge stemmer er viktige i samfunnsdebatten, for eksempel i klimakampen.

10 Gå sammen i grupper på tre–fire elever.

Velg en TV-serie eller film som alle i gruppa har sett. Bruk først minst fem minutter på å snakke om den valgte teksten ved bruk av hverdagsspråk. Alle bør si noe, og dere kan for eksempel snakke om hva dere synes om teksten. Deretter gjør dere et markert skifte og tar i bruk norskfaglige begreper, for eksempel tema, personframstilling, miljøskildring, komposisjon og virkemidler, og snakker videre. Bruk eksempler for å underbygge alle påstandene.

11 Forbered deg på muntlig eksamen: Øv på å lage problemstillinger som er relevante til en eventuell presentasjon på muntlig eksamen. Bruk enten tekster fra kun den realistiske eller modernistiske tradisjonen, eller en fra hver. Bruk gjerne tekster fra ulike tidsperioder. Du kan også velge å trekke inn hvordan tekstene framstiller menneske, natur og samfunn. Et eksempel kan være: Hvilken rolle spiller determinismen i den naturalistiske novellen «Karens jul», og hvordan videreføres dette til skittenrealismen og novellen «I ei grøft»?

2

TEKST I KONTEKST

«Menneskenes levemåter og skikker forandrer seg, tidene og menneskenes tro forandrer seg, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandrer seg absolutt ikke.»

(undset, 1915, språklig modernisert)

Å lese er magisk. På et blunk kan vi forflytte oss gjennom århundrer og på tvers av verdensdeler. Når du leser noe som andre har skrevet, får du opp- leve verden fra et annet perspektiv. Kanskje vil du gjennom ulike leseopplevelser forstå deg selv litt bedre også? Noen ganger kan vi lese noe som treffer oss midt i hjertet. Når noen klarer å sette ord på en følelse du har, kanskje noe du trodde du var helt alene om å føle, så kan det gjøre at du kjenner på tilhørighet og trygghet: Jeg er ikke alene! Den beste litteraturen er den som blir stående igjen i generasjoner etter den først ble skrevet. Slike tekster klarer gjerne å røre ved noe helt allmennmenneskelig, noe vi alle kan kjenne på, uavhengig av tid og sted.

Tekst i kontekst handler om å forstå litteratur ut fra den tiden den er skrevet i. Ofte fungerer en tekst godt uavhengig av å kjenne til konteksten også. Men innsikt i konteksten kan være en nøkkel som hjelper deg til å forstå en tekst bedre. Dette gjelder særlig saktekster. Uansett hvilke leseopplevelser du har med deg fra før, skal du i denne delen av boka få utforske og fordype deg i litteratur og tekster fra ulike tider. Du blir også utfordret til å sammenligne deg selv og din tid med mennesker og samfunn fra tidligere tider som du møter i de eldre tekstene. Er det sant at «menneskenes hjerter forandrer seg absolutt ikke»?

i t t e l p a k

3

TEKST I KONTEKST

I DETTE KAPITTELET SKAL DU LÆRE

→ hva kontekst og kulturkontekst er → hvordan du kan tolke tekster ut fra den kulturhistoriske konteksten → om universelle temaer i litteraturen