Menneske, natur og samfunn i samtidstekster

Etter at koronapandemien kom til landet i 2020, skjedde noe med netthandelen til nordmenn. Ifølge statistikk fra betalingsløsningen Klarna kjøpte mer enn hver tredje nordmann fritidsutstyr dette året med formål om å være mer ute i naturen. Netthandelen av sport- og fritidsutstyr økte med 90 prosent i 2020 sammenliknet med året før (NTB Kommunikasjon, 2020). Den plutselige interessen for friluftsliv henger nok sammen med at vi i 2020 ikke hadde så mange andre alternativer da alt annet stengte ned og det ikke var lov å være sammen innendørs. Likevel oppdaget, eller gjenoppdaget, nok mange, hvor godt det kan føles å være i naturen, kanskje spesielt når livet er litt vanskelig.

Doppler: Bort fra flinkheten, inn i Oslomarka

En litterær karakter som også søker mot naturen i krisetider, er Andreas Doppler i Erlend Loes roman Doppler fra 2004. Her møter vi en mann midt i en klassisk midtlivskrise. Selv om han på mange måter er svært vellykket, er han rett og slett lei. Han innser at han har fått nok av det han selv kaller for «det flinke» A4-livet med jobb og familie. Denne åpenbaringen får han da han en dag er på sykkeltur i marka. Plutselig faller han og slår seg:

I begynnelsen gjorde det satans vondt. Jeg kunne ikke røre meg. Jeg lå bare helt stille og kikket opp i noen greiner som beveget seg sakte i den svake vinden. Og for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog. Og jeg hadde heller ingen av de enerverende barnesangene på hjernen.

(Loe, 2004)

Denne opplevelsen er avgjørende for Andreas Doppler. Det er rett og slett et aha-øyeblikk for ham, utløst av skogens ro. Han erkjenner at han egentlig er dypt misfornøyd med livet sitt, og at han rett og slett egentlig ikke liker mennesker lenger. Spesielt misliker han den «flinkheten» han mener både gjennomsyrer og ødelegger samfunnet:

Midt i all denne flinkheten har jeg vandret i årevis. Jeg har våknet i den, sovnet i den. Jeg har pustet flinkhet og gradvis mistet livet. (Loe, 2004)

Doppler lengter siden tilbake til den roen han kjente i skogen den dagen. Til slutt pakker han sakene sine og flytter ut i skogen på ubestemt tid, mens barna og kona blir igjen hjemme. Hans mål er klart: «Jeg skal dø uflinkt og jeg skal aldri forsøke å prestere noe så lenge jeg lever.»

O G DE L

På hvilke områder i livet ditt er du opptatt av å være «flink»? Andreas Doppler drar ikke så langt. Han flytter ut i skogen, nærmere bestemt i Oslomarka, like ovenfor Ullevål stadion. Der prøver han å skape sitt eget liv, som ikke er «flinkt». For å skaffe mat dreper han en dag en elg, og denne elgen viser seg å ha en kalv. Denne elgkalven kaller han for Bongo, og den blir hans venn og faste følgesvenn gjennom boka. Dagene brukes til å bygge en totempæl som skal hedre hans døde far, samt å motstå presset fra familien om å komme tilbake til samfunnet igjen. Etter hvert flytter Dopplers fire år gamle sønn Gregus også inn i skogen sammen med ham. Doppler bestemmer seg på slutten av boka for å ta med seg Bongo og Gregus ut på nye eventyr. Slik slutter Doppler:

Og vår lille karavane er på vei ut av Norge og inn i resten av verden. Østover går vi. Vi skal jage og samle oss mot de andre menneskene. Som jeg kanskje eller kanskje ikke liker bedre enn dem som bor her. Det vil vise seg. Og dette er et felttog. Vi er soldater som skal kjempe til siste mann.

Mot flinkheten. Mot dumheten. For det er krig der ute. Det er krig.

(Loe, 2004)

Erlend Loes roman er både absurd og humoristisk. Historien om Andreas Doppler er virkelig satt på spissen, for ikke mange tar skrittet helt ut og forlater alt som er kjent, til fordel for et stille liv i skogen. Men kanskje drømmer likevel enkelte om å gjøre som Doppler. Skogen og naturen kan bli et deilig fristed i en litt for hektisk hverdag. Mange oppsøker naturen nettopp i små og store krisetider. Og om krisen blir stor nok, kan det nok være fristende å forlate alt. For Doppler blir naturen redningen. Likevel er det ikke uten ofre. Doppler forlater tross alt både kone og barn til fordel for det nye livet i skogen. Familien får en fraværende far som velger ensomheten i skogen over fellesskapet i hjemmet. Men er det bedre med en fraværende, men lykkelig far, enn en tilstedeværende og ulykkelig far? Slike spørsmål kan en filosofere over etter å ha lest Doppler.

Nullingen av Paul Abel: Tilbake til naturen gjennom teknologien

Moderne teknologi er helt fantastisk. Hver dag kommer nye oppfinnelser og små og store framskritt som kan gjøre verden mer behagelig, rettferdig, ordentlig og hyggelig. Teknologien kan gjøre oss både smartere, penere og flinkere. Og bak denne teknologien står den menneskelige fornuften. Det er ganske utrolig å tenke på. Samtidig kan de teknologiske nyskapingene også være med på å fjerne oss fra det naturlige. Noen er redde for at om vi «tukler» nok med naturen, kan det ende med at naturen «tukler» med oss tilbake. Det finnes nok av skremmende dystopier om hvordan menneskeskapte roboter tar over planeten og utsletter oss mennesker, som en gang skapte robotene.

I Bjørn Vatnes roman Nullingen av Paul Abel (2018) er handlingen lagt til et framtidig Norge, nærmere bestemt Ålesund en gang i 2050-årene. Ikke for langt inn i framtiden, altså. Hovedpersonen i romanen, Paul Abel, er mest sannsynlig født en gang på starten av 2000-tallet, kanskje som deg selv?

O R S K F T U

Les utdraget fra Doppler på side 510 i tekstsamlingen og svar på spørsmålene til teksten.

dystopi: en fortelling som tar for seg et oppdiktet, framtidig samfunn der negative eller onde krefter har fått overtaket

I Netflix-serien Black Mirror møter vi i episoden «Nose- dive» et samfunn som tar «flinkheten» enda et skritt videre. Her blir menneskene kontinuerlig rangert av hverandre ut fra hvordan de oppfører seg. En høy skår gir goder og tilgang til en mer eksklusiv del av samfunnet. En lav skår utestenger deg fra disse godene. Er et slik system fornuftig?

statskupp: når noe eller noen tar over makta i et land uten å ha blitt valgt gjennom demokratiske prosesser

Hva tenker du umiddelbart om et slikt rangeringssystem? Hvordan og hvem tror du kan bruke et slikt system for å utnytte andre?

O G DE L

O R S K F T U

Les utdraget fra Nullingen av Paul Abel i tekstsamlingen på side 530 og svar på spørsmålene til teksten. Det er et morsomt tankeeksperiment å se for seg hvordan Norge kommer til å se ut om noen tiår. Hva vil være annerledes? I Nullingen av Paul Abel har alle mennesker en såkalt sjalk, en slags mobiltelefon eller et operativsystem, operert rett inn i hjernen. Med denne sjalken kan menneskene kommunisere med hverandre og foreta såkalte strømminger av både film, samtaler og forelesninger. De kan søke etter hva det skal være på null komma niks, og de kan få viktig informasjon rett inn.

En dag foretar det politiske partiet Pan-Etisk forbund et statskupp. Partiet kopler seg på alles sjalker og erklærer at den eneste muligheten til å få til et bærekraftig samfunn er ved at de tar over makta og bestemmer over menneskene. For å redde verden fra en klimakrise må myndighetene gjøre noe drastisk, og de innfører straks et rangeringssystem. Der får befolkningen poeng etter hvor bærekraftig de klarer å leve:

På halvårsdagen for kuppet, den 14. august, hadde Forbundet annonsert at de ville gradere befolkningen basert på den innsats hver enkelt la ned for Pan. Et komplisert poengsystem avgjorde hvor på skalaen man havnet. En vellykket avling med grønnkål kunne gi hundre poeng for kiloen. Fikk man til en sikori, som var notorisk vanskelig i vestlandsklima, kunne det bli så mange som tusen. Sansearbeiderne solgte sansningene sine. Å delta i marsjer og seremonier ga mellom femti og to hundre poeng, avhengig av hvor fort og langt man gikk. Man fikk to poeng for hver gang man gjentok den Pan-etiske hymne. Det var sjalken som holdt telling med aktiviteter og tilhørende belønninger, og den tok aldri feil. Men det var minst like lett å miste poeng som å få dem, for eksempel hvis man kastet noe i avfallskvernen som ikke hørte hjemme der. Skyllet man en tampong ned i toalettet, måtte man jobbe i flere uker for å komme à jour. Tråkket man i vanvare på et tusenben, røk sytti poeng, uten disku-

sjon. (Vatne, 2018)

Pan-Etisk forbund ønsker altså å få innbyggerne til å ville leve et bærekraftig liv. De vil få nordmenn mer påkoplet naturen – ironisk nok gjennom bruk av teknologi. Gjennom de integrerte sjalkene strømmer forbundet naturopplevelser til innbyggerne for å få dem til å føle naturens smerte. Formålet er at disse sanseopplevelsene skal få innbyggerne til å ønske å leve mer bærekraftig og ikke gjøre opprør mot regimet Pan-Etisk forbund har innsatt. Romanen Nullingen av Paul Abel stiller interessante – og skremmende –spørsmål om forholdet mellom menneske, natur og samfunn i dag og i nær framtid. Kanskje er det håp i at den menneskeskapte teknologien faktisk kan føre oss nærmere naturen igjen. Men hvor langt er vi villige til å gå for å leve fullstendig bærekraftige liv? Og kan den nye teknologien, som på en måte kan være vår redning, også bli vår undergang?