3 minute read
og begynnelsen av 1900-tallet
Utover 1800-tallet kan vi se en tydeligere sammenheng mellom språk og politikk. Hva slags skriftspråk nordmenn skulle ha, ble heftig diskutert og debattert, også blant politikerne. Partiet Høyre støttet fornorskingslinja og mente at riksmålet var den mest velegnede målformen, mens landsmålets parti var Venstre. Den typiske Høyre-velgeren var kanskje en bymann fra en litt høyere klasse, mens den typiske Venstre-velgeren enten var en liberal embedsmann, en lærer eller en bonde og dermed en representant for en annen del av befolkningen.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vedtok Stortinget flere lover som angikk språket i landet. Her er fire av de viktigste:
1885 jamstillingsvedtaket Etter jamstillingsvedtaket i 1885 fikk både landsmålet og riksmålet status som offisielle språk i landet. Vedtaket innebar også at begge målformene skulle være likeverdige.
1878 målloven Målloven bestemmer at barn skal få bruke dialektene sine i klasserommet. Tidligere måtte de snakke og lese høyt etter den landsgyldige, uformelle talen («dannet dagligtale») i klasserommet, men med målloven fikk de bruke sitt eget talespråk. Læreren skulle også tilpasse sitt eget talemål til barnas, slik at det ble lettere å forstå*.
1892
1907
*Dessverre gjaldt ikke dette for samiske barn. Etter 1880 og et godt stykke ut på 1900-tallet la myndighetene faktisk vekt på å ansette lærere som ikke kunne samisk.
målparagrafen Etter at målparagrafen ble vedtatt i 1892, kan de forskjellige skolekretsene selv bestemme hvilken målform elevene skal ha som skriftlig opplæringsmål. Elevene skal likevel lære å lese begge målformene.
sidemålsstilen Innføringen av sidemålsstilen i 1907 betyr at de som tok eksamen artium (det som nå er generell studiekompetanse) skulle dokumentere at de behersket begge målformene.
HAR DU FORSTÅTT?
1 Hva kjennetegner målreisingslinja, og hvordan skiller den seg fra fornorskings- linja?
2 Hva gjorde Ivar Aasen, helt konkret, for å legge et grunnlag for det nye, norske språket? Hvordan gikk han fram?
3 Hva betyr de fire vedtakene over, altså jamstillingsvedtaket, målloven, målparagrafen og sidemålsstilen? Finn ut om vedtakene fremdeles gjelder i dag.
TENK OG DEL
4 Hvilke av de fire vedtakene synes du er positive? Er noen negative – og i så fall for hvem?
5 Tenk på din egen barneskole – heter den noe med skule eller skole? Hvordan tror du mennesker i ditt nærmiljø hadde reagert hvis skolen hadde endret navn, for eksempel fra Skei skule til Skei skole?
UTFORSK
6 Over kan du lese at partiet Høyre opprinnelig støttet opp om riksmålet, og at
Venstre slo et slag for landsmålet. Hvilket språksyn har de ulike partiene i dag, og har mye endret seg siden 1800-tallet?
Undersøk de ulike partienes språkpolitikk, og drøft hvordan språk og politikk henger sammen.
7 Les teksten «Sidemålsmonsteret fortel» av Ragnar Hovland på side 498. Sammenlikn teksten med karikaturtegningen på side 329.
VIDERE ARBEID
8 Ikke bare menn gjorde en viktig jobb for språkutviklingen på 1800-tallet. Finn ut mer om hvem Hulda Garborg var. Se for deg at hun er gjest i podkasten Drivkraft på NRK P2. Denne podkasten intervjuer
«mennesker med lidenskap, kunnskap og visjoner til samtaler om det de brenner for, og det som driver dem». Lag denne podkasten i samarbeid med en medelev der én er intervjuer og én er Hulda Garborg.
9 Planlegg og gjennomfør en språkdebatt på 1800-tallet som rollespill i klasserommet. Legg vekt på hvordan de ulike deltakerne argumenterer for sitt syn på språket.
Tema for debatten: «På hvilket grunnlag bør vi etablere et norsk skriftspråk? Hvordan kan det gjennomføres i praksis?»
Forslag til roller: Henrik Wergeland, Johan
Sebastian Welhaven, P.C. Asbjørnsen, Jørgen Moe, P.A. Munch, Ivar Aasen, Knud
Knudsen, en person fra overklassen, en bonde, en lærer, en skoleelev fra storbyen, en skoleelev fra landsbygda.
