4 minute read
Kulturdebatt om seksualmoral og kristendom
O R S K F T U
Les de sentrallyriske diktene «Einsemda» side 434, «Eisamflygar» side 446 og «Ensomhet» side 435. Hva forteller diktene om å føle seg alene?
O R S K F T U
Les novellen «Drift» i tekstsamlingen på side 440. Diskuter med en medelev hvordan dere kan bruke kunnskap om Freud og psykoanalysen til å forstå novellen.
nattverd: et rituelt måltid som utgjør en viktig del av gudstjenesten. Man spiser en oblat, en slags kjeks, som representerer Jesu kropp, og drikker altervin som representerer Jesu blod.
SENTRALLYRIKK: LIVETS EVIGE SPØRSMÅL
I tillegg til arbeiderdiktningen og kamplyrikken er mye annen lyrikk på 1900-tallet skrevet i tradisjonell form, selv om den verken knyttes til den realistiske eller modernistiske tradisjonen. En del av diktene kalles sentrallyrikk, som betyr at de tar opp sentrale, evigaktuelle temaer, som livet, kjærligheten, naturen og døden. Formen på sentrallyrikk kan være både tradisjonell og modernistisk.
Du synes jeg ser slik på deg. Å, si ikke jeg er frekk, men la meg få lete etter min første elskedes trekk i ansiktet ditt før mørket skyller likheten vekk
(Hagerup, 1942)
Strofen over er hentet fra Inger Hagerups (1905–1985) dikt «Den første», utgitt i samlingen Flukten til Amerika fra 1942. Hagerup skrev mange dikt om sammensatte følelser i relasjoner mellom mennesker. Diktene hennes har stort sett en tradisjonell form. Hagerup skrev også kamplyrikk, som «Aust-Vågøy. Mars 1941». De ulike temaene og motivene viser hvordan en lyriker kan skrive dikt i mange ulike kategorier, og at det kan være problematisk å plassere forfattere i en spesiell bås.
Halldis Moren Vesaas (1907–1995) og Tor Jonsson (1916–1951) er to andre lyrikere som skriver tradisjonell lyrikk om de store temaene i livet. I likhet med Hagerup skriver Moren Vesaas mye om livet som kvinne, relasjoner og selve livet. I Jonssons dikt «Fattig ynskje» kan vi se det kanskje aller mest grunnleggende sentrallyriske temaet, kjærlighet og død. «Var eg ein Gud, / ville eg skapa/ kjærleik og død, / berre kjærleik og død.» (Jonsson, 1951) Arbeiderdiktningen, kamplyrikken og sentrallyrikken viser tre ulike sider av den tradisjonelle lyrikken på 1900-tallet.
I 1930-årene oppsto en kulturdebatt om seksualmoral og religiøse spørsmål, slik det også foregikk en debatt om seksualmoral i 1880-årene. Denne gangen sto debatten mellom de kulturradikale og de kulturkonservative. De kulturradikale lot seg inspirere av Sigmund Freud og ønsket en friere barneoppdragelse og seksualmoral. I den forbindelse kan vi nevne Sigurd Hoel (1890–1960) og Aksel Sandemose (1899–1965), som skrev realistiske og psykologiske romaner. Rolf Stenersen (1899–1978) lot Freuds teorier prege novellen «Drift» (1931). Novellen skildrer hvordan et menneskes undertrykte, seksuelle drifter tar over for fornuften.
De kulturradikale stilte seg kritiske til kristendommen, fordi de mente at forkynning skapte angst og uro hos menneskene. I tillegg hevdet de at kristendommen fungerte undertrykkende. Arnulf Øverland (1889–1968) holdt i 1933 et foredrag kalt «Kristendommen, den tiende landeplage», hvor han harselerte med kristendommen. Blant annet sa han følgende om nattverden: «Denne vemmelige kannibalske magi praktiseres den dag i dag.» (Øverland,
1933) Han kalte kristendommen for den tiende landeplage med henvisning til de ni landeplagene som omtales i Det gamle testamente. Foredraget var patosfylt og dryppende ironisk, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Øverland ble tiltalt for blasfemi – altså for å ha hånet Gud. Øverland er med det den siste i Norge som har blitt offentlig tiltalt for blasfemi. Det hører til historien at han ble frikjent.
PSYKOANALYSENS PÅVIRKNING PÅ LITTERATUREN
På den andre siden av kulturdebatten finner vi de verdikonservative, blant andre Fredrik Ramm (1892–1943) og Sigrid Undset. De forsvarte den kristne kulturarven og tradisjonelt familieliv og barneoppdragelse. De ville holde seksuallivet innenfor ekteskapet og var kritiske til skildringene av seksualitet i litteraturen. I artikkelen “En skitten strøm flyter utover landet” i Morgenbladet i 1931, har Ramm følgende uttalelse om den kulturradikale litteraturen: «Den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjøre ved sin litterære virksomhet.» (Ramm, 1931).
Et slikt sinne mot litteratur kan framstå komisk i våre dager, men sinnet forteller også noe om hvordan samfunnet har utviklet seg.
Å være verdikonservativ handler om å ville beskytte de bestående, kulturelle verdiene i samfunnet.
Finnes det tekster som blir ansett som skadelige for barn og unge i dag?
Psykoanalysen ble en viktig tankestrømning på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Mannen bak teorien var Sigmund Freud (1856–1939). Freud mente at menneskesinnet rommet en kamp mellom de ubevisste driftene og fornuften. Driftene står gjerne i motsetning til samfunnets forventinger om hvordan man skal oppføre seg, og i oppveksten vil de fleste bli opplært til å undertrykke dem. Drifter og seksualliv som blir undertrykt, kan komme til uttrykk i drømmer og føre til psykisk uhelse, ifølge Freud. Mange forfattere i både den modernistiske og realistiske tradisjonen ble påvirket av psykoanalysen, og en del av disse tekstene knytter vi til psykologisk realisme.
Sigmund Freud tenkte på menneskets personlighet som et isfjell. Personligheten kan deles inn i tre deler: id (den uorganiserte delen av personligheten som kun søker glede og selvtilfredsstillelse), ego (den organiserte delen som er realistisk orientert) og superego (den kritiske og moraliserende delen som forholder seg til samfunnets normer og motarbeider id). Freud mente at psykisk uhelse skyldtes traumer og ubevisste minner lagret i personligheten vår.
