SENTR ALLYRIKK: LIVETS EVIGE SPØRSMÅL I tillegg til arbeiderdiktningen og kamplyrikken er mye annen lyrikk på 1900-tallet skrevet i tradisjonell form, selv om den verken knyttes til den realistiske eller modernistiske tradisjonen. En del av diktene kalles sentrallyrikk, som betyr at de tar opp sentrale, evigaktuelle temaer, som livet, kjærligheten, naturen og døden. Formen på sentrallyrikk kan være både tradisjonell og modernistisk. Du synes jeg ser slik på deg. Å, si ikke jeg er frekk, men la meg få lete etter min første elskedes trekk i ansiktet ditt før mørket skyller likheten vekk (Hagerup, 1942) S K
F UT O
R
Les de sentrallyriske diktene «Einsemda» side 434, «Eisamflygar» side 446 og «Ensomhet» side 435. Hva forteller diktene om å føle seg alene?
Halldis Moren Vesaas (1907–1995) og Tor Jonsson (1916–1951) er to andre lyrikere som skriver tradisjonell lyrikk om de store temaene i livet. I likhet med Hagerup skriver Moren Vesaas mye om livet som kvinne, relasjoner og selve livet. I Jonssons dikt «Fattig ynskje» kan vi se det kanskje aller mest grunnleggende sentrallyriske temaet, kjærlighet og død. «Var eg ein Gud, / ville eg skapa/ kjærleik og død, / berre kjærleik og død.» (Jonsson, 1951) Arbeiderdiktningen, kamplyrikken og sentrallyrikken viser tre ulike sider av den tradisjonelle lyrikken på 1900-tallet.
S K
F UT O
R
Strofen over er hentet fra Inger Hagerups (1905–1985) dikt «Den første», utgitt i samlingen Flukten til Amerika fra 1942. Hagerup skrev mange dikt om sammensatte følelser i relasjoner mellom mennesker. Diktene hennes har stort sett en tradisjonell form. Hagerup skrev også kamplyrikk, som «Aust-Vågøy. Mars 1941». De ulike temaene og motivene viser hvordan en lyriker kan skrive dikt i mange ulike kategorier, og at det kan være problematisk å plassere forfattere i en spesiell bås.
Kulturdebatt om seksualmoral og kristendom
Les novellen «Drift» i tekstsamlingen på side 440. Diskuter med en medelev hvordan dere kan bruke kunnskap om Freud og psykoanalysen til å forstå novellen. nattverd: et rituelt måltid som utgjør en viktig del av gudstjenesten. Man spiser en oblat, en slags kjeks, som representerer Jesu kropp, og drikker altervin som representerer Jesu blod. 234
I 1930-årene oppsto en kulturdebatt om seksualmoral og religiøse spørsmål, slik det også foregikk en debatt om seksualmoral i 1880-årene. Denne gangen sto debatten mellom de kulturradikale og de kulturkonservative. De kulturradikale lot seg inspirere av Sigmund Freud og ønsket en friere barneoppdragelse og seksualmoral. I den forbindelse kan vi nevne Sigurd Hoel (1890–1960) og Aksel Sandemose (1899–1965), som skrev realistiske og psykologiske romaner. Rolf Stenersen (1899–1978) lot Freuds teorier prege novellen «Drift» (1931). Novellen skildrer hvordan et menneskes undertrykte, seksuelle drifter tar over for fornuften. De kulturradikale stilte seg kritiske til kristendommen, fordi de mente at forkynning skapte angst og uro hos menneskene. I tillegg hevdet de at kristendommen fungerte undertrykkende. Arnulf Øverland (1889–1968) holdt i 1933 et foredrag kalt «Kristendommen, den tiende landeplage», hvor han harselerte med kristendommen. Blant annet sa han følgende om nattverden: «Denne vemmelige kannibalske magi praktiseres den dag i dag.» (Øverland,
