Sagaens form og kjennetegn Hvordan sammenlikne norrøne tekster

Her ser du Andreas Blochs illustrasjon til Saga om Gunnlaug Ormstunge fra 1898. Hvordan stemmer tegningen med beskrivelsen av utseendet til Gunnlaug i sagaen, synes du?

SAGAENS FORM OG KJENNETEGN

De norrøne sagaene er skrevet i en spesiell stil med helt særegne kjennetegn. Her er en oversikt over de mest typiske eksemplene på sagastilen, med eksempler fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge.

EN AUTORAL, REFERERENDE FORTELLERSTEMME

De norrøne sagaene er skrevet med en ytre, refererende fortellerstemme. Dette henger kanskje sammen med den formen som sagaene opprinnelig ble fortalt i, nemlig av en skald som fortalte om hendelser fra fortiden, et slags «handlingsreferat». En autoral, refererende fortellerstemme er som den kjente flua på veggen: en som ser alt som skjer, men som ikke har innblikk i følelser og tanker. Her er vi altså ikke inne i hodene til menneskene det blir fortalt om, alt må tolkes ut fra det ytre. Se for eksempel på beskrivelsen av bryllupet til Helga og Ravn:

«Nå må vi fortelle om Ravn at han satt i bryllupet sitt på Borg, og det sier de fleste at det ikke var stor glede å se på bruden.»

Her får vi skildret Helgas følelser utenfra, ikke innenfra. Ansiktsuttrykket hennes røper at hun ikke er lykkelig.

KNAPP OG NØKTERN STIL, UNDERDRIVELSER

Sagastilen er nøktern, knapp og enkel. Det betyr at det ikke er rom for store, språklige utfoldelser, kanskje nettopp fordi historien som skal fortelles, står i sentrum. Sagalitteraturen er også full av underdrivelser. Dette er et språklig virkemiddel som framstiller noe stort som ganske lite. Når vi for eksempel får vite at nesen til Gunnlaug «kunne vært penere», eller at Helga «likte det dårlig», betyr dette i realiteten at nesen var helt fryktelig, og at Helga var illsint.

LYRISKE INNSLAG: SKALDEKVAD

Ett viktig unntak fra den ellers nøkterne, beskrivende og nærmest kalde sagastilen er skaldekvadene. Når vi leser sagaer, kan det virke komisk at hovedpersonene støtt og stadig bryter ut i sang eller dikt. Dette har vi ikke for vane å gjøre i dag, annet enn kanskje i Disney-musikaler og liknende. Men skaldekvadene har en viktig funksjon i tekstene. Vi får ikke vite tankene til hovedpersonene, og fortellerstilen er refererende. Da passer det fint med litt mer kunstneriske innslag som kan beskrive følelser og opplevelser litt mer inngående. Og nettopp det gjør skaldekvadene. En skald var en stor kunstner, og de ordentlig gode kvadene måtte følge klare oppskrifter både formen og innholdet. Skaldekvadene gjør det kanskje også lettere å huske viktige deler av sagaene.

Et eksempel på et kvad fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er når Ravn våkner fra et mareritt etter at han akkurat har giftet seg med Helga. Han har drømt at han dør, han blør i hjel etter et bitt, men får ingen hjelp. Han kveder:

Blodormen han bet meg; blodet fløt for eggen, da din seng ble sølt til stygt, mi vene brud. I din arm jeg blødde, Ravn fikk ingen hjelp. Ille det syntes skalden slik å måtte dø.

Til dette svarer Helga iskaldt, i klassisk sagastil: «Det skulle ikke jeg gråte for.»

OPPRAMSING AV SLEKT OG GEOGRAFISKE PLASSERINGER

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge begynner på følgende måte: Torstein het en mann. Han var sønn av Egil Skallagrimssønn, sønn av Kveldulv herse fra Norge; Torsteins mor het Åsgerd Bjørnsdatter. Torstein bodde på Borg i Borgarfjord

Denne introduksjonen er ikke særlig spennende, men det er heller ikke poenget. Sagaene har ofte slike lange passasjer i starten av historien og når nye personer blir introdusert. Sagaene var i utgangspunktet fortellinger om historiske hendelser og mennesker som faktisk har levd. Og i det norrøne samfunnet var ætten viktigere enn noe annet. For å være en viktig og ærefull mann måtte du også komme fra en viktig og ærefull familie. De lange oppramsingene av opptil flere slektsledd skal gi et korrekt bilde av statusen til menneskene som er portrettert.

SKJEBNETRO

Det norrøne mennesket var opptatt av skjebnen. Dette stammer fra den norrøne mytologien og gudelæren. Skjebnetro går ut på at alt er forutbestemt, og at mennesket dermed har lite råderett over hvordan livet utvikler seg. Menneskene trodde på skjebnen, og dette utgjorde en stor del av livene deres. De fleste sagaene inneholder dermed elementer av denne skjebnetroen, og ofte kommer skjebnen til menneskene fram gjennom drømmer. I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge drømmer Torstein, faren til Helga, en drøm som forutsier hvordan det kommer til å gå med historien om Gunnlaug, Ravn og Helga. Når vi leser slutten av sagaen, ser vi at denne drømmen skulle vise seg å være sann. Det endte slik det var ment å ende.

KORT SAGT OM NORRØN LITTERATUR

teksteksempler innhold/tema

«Håvamål» (gudedikt) Odins tale til menneskene

Inneholder leveregler og livsvisdom Inndelt i ulike strofer som er bygd opp på lik måte (ljodahått)

form

Bokstavrim (også kalt allitterasjon) er brukt mye

kontekst

Livsvisdom fortalt fra generasjon til generasjon

Hjelp til å holde en viss orden i samfunnet

Hentet fra den norrøne mytologien

Skaldekvad

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (islendingesaga) Dikt framført av skalder i sagalitteraturen

Inneholder ofte mer følelser enn resten av fortellingen Skrevet i bestemt form

Inneholder ofte metaforer og språklige bilder

Handler om personer eller hendelser i sagaene

Forteller historien om viktige mennesker fra den norrøne tiden

En kjærlighetshistorie

Handler også om ære, status, hevn og makt

Skjebnetro står sentralt i historien Autoral, refererende fortellerstemme

Nøktern fortellerstil, underdrivelse

Oppramsing av slekt og geografi

Frampek i form av drømmer som viser det som skal skje i framtiden Sagaene ble skrevet ned for å bli husket for ettertiden

Skal hedre noen (viktige mennesker) eller noe (forbilledlige idealer)

Sagaene ble fortalt fra generasjon til generasjon

Senere skrevet ned for å huskes for ettertiden