SAGAENS FORM OG KJENNETEGN De norrøne sagaene er skrevet i en spesiell stil med helt særegne kjennetegn. Her er en oversikt over de mest typiske eksemplene på sagastilen, med eksempler fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. EN AUTOR AL , REFERERENDE FORTELLERSTEMME De norrøne sagaene er skrevet med en ytre, refererende fortellerstemme. Dette henger kanskje sammen med den formen som sagaene opprinnelig ble fortalt i, nemlig av en skald som fortalte om hendelser fra fortiden, et slags «handlingsreferat». En autoral, refererende fortellerstemme er som den kjente flua på veggen: en som ser alt som skjer, men som ikke har innblikk i følelser og tanker. Her er vi altså ikke inne i hodene til menneskene det blir fortalt om, alt må tolkes ut fra det ytre. Se for eksempel på beskrivelsen av bryllupet til Helga og Ravn: «Nå må vi fortelle om Ravn at han satt i bryllupet sitt på Borg, og det sier de fleste at det ikke var stor glede å se på bruden.» Her får vi skildret Helgas følelser utenfra, ikke innenfra. Ansiktsuttrykket hennes røper at hun ikke er lykkelig. Her ser du Andreas Blochs illustrasjon til Saga om Gunnlaug Ormstunge fra 1898. Hvordan stemmer tegningen med beskrivelsen av utseendet til Gunnlaug i sagaen, synes du?
120
