18 Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa 1789–2019
For det andre har den siste tiden, i motsetning til 1980- og 1990-årene da nyfascismen og høyreekstremismen var på retrett, vært karakterisert av en oppblomstring av partier eller bevegelser som åpent refererer til historisk fascisme. Dette kommer samtidig med en økning av voldelige uttrykk i sosiale medier, islamofobi og en stadig økende forekomst av konspirasjonstenkning i det offentlige rommet. Dette reiser spørsmål om ytre høyres natur og om flytende grenser mellom radikalisme og ekstremisme, noe som vil bli analysert i det niende kapitlet. For det tredje er det verdt å legge merke til en transnasjonal dimensjon. Det gjelder en større evne som ulike aktører på ytre høyrefløy har til å være i kontakt med hverandre og bygge opp politiske formelle eller uformelle nettverk. Deres aktivitet innenfor og utenfor EUs arenaer er tema for det tiende og siste kapitlet. Det er ikke mulig – og heller ikke meningen – å gå i dybden på alle aktører og historiske epoker som omtales i denne boken. Lesere som er interessert i å utdype kjennskapen til bestemte tidsperioder eller aktører, vil imidlertid finne gode kilder i bibliografien som knyttes til hvert kapittel.
Begrepsavklaring «Radikalisme» er et sentralt begrep i denne boken, sammen med begrepet «revolusjon». Det må presiseres at radikalismebegrepet i likhet med ekstremisme og populisme kan benyttes om bevegelser til både høyre og venstre. Ordet «radikal» stammer fra latinske rādīx, det som har med røtter å gjøre. At noe er «radikalt» i dag, innebærer at det er grundig og dyptgripende. Det bestående skal rykkes opp med røttene. Radikalisme innebærer først og fremst en holdning i retning av å ville endre det eksisterende radikalt, gjennom revolusjon. Ordet «revolusjon» kommer av det latinske ordet revolvere, som betyr å «rulle tilbake». Begrepet «revolusjon» betyr en rask omveltning eller gjennomgripende forandring, der menneskene er klare til og ivrige etter å starte en helt ny fase i historien. Denne omveltningen kan være både fremover- og bakovervendt. Retningen er mindre viktig; poenget er at noe skal endres.15 I denne boken bruker jeg begrepet «revolusjon» i nøytral betydning, altså som en endringsprosess som er grunnleggende og foregår i løpet av meget kort tid, uavhengig av om den politiske hensikten med prosessen er progressiv eller reaksjonær. Vi skal også ta i betraktning at den radikale holdningen er relativ og svært avhengig av kontekst, tid og rom. En mening kan ha blitt regnet som 15
de Caprona 2013: 1046
