Samhandling og inkludering i arbeidslivet: Utdrag

Therese Saltkjel, Chris Rønningstad og Mette Sønderskov (red.)

Samhandling og inkludering i arbeidslivet

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022

ISBN 978-82-02-74052-8

1. utgave, 1. opplag 2022

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverk lovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig gjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold

Forord 13

DEL 1

TILNÆRMINGER TIL INKLUDERING I ARBEIDSLIVET OG SAMHANDLING I POLITIKK OG FORSKNING

Kapittel 1

Samhandling som forutsetning: sammensatte utfordringer, fragmenterte velferdstjenester og inkludering i arbeidslivet

Chris Rønningstad, Mette Sønderskov og Therese Saltkjel

Innledning

17

20 Hva innebærer samhandling?

Arbeidsinkludering og den politiske konteksten

Bokens analytiske ramme – og de ulike bidragene 26 Tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og forskning 27 Brukere med sammensatte behov

Samhandling – mellom ulike aktører og på tvers av tjenester og nivåer

Referanser

Kapittel 2

Inkludering, antidiskriminering eller aktivering: Hvordan politikk for økt arbeidslivsdeltakelse studeres fra ulike forskningstradisjoner

Tone Alm Andreassen, Eric Breit og Therese Saltkjel

Introduksjon 41

Metodisk tilnærming

Inkludering: Innsats og intervensjoner for at mennesker med helseproblemer og funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet

Antidiskriminering: fra likestilling og like muligheter til mangfoldsledelse og inkluderende arbeidsplasser

Aktivering: politikkstudier, implementeringsforskning og forvaltningsforskning

Diskusjon

Implikasjoner

Referanser

Kapittel 3

Livsløpsperspektiv som teoretisk og metodologisk tilnærming

Espen Dahl og Åsmund Hermansen

Innledning

Generelt om livsløpsperspektivet

Livsløpsperspektivet i sosiologisk tapning: akkumulasjon av fordeler og ulemper

Livsløpstilnærmingen i sosialepidemiologi

Livsløpsperspektivet: hva slags teori?

Livsløp i sosialpolitisk perspektiv

Å analysere livsløp empirisk: transisjonsanalyse og sekvensanalyse

Årsaksanalyse i livsløpstilnærmingen

Et empirisk eksempel: senkarrierer blant eldre yrkesaktive

Transisjonsanalyse

Sekvensanalyse

Oppsummering og diskusjon

Referanser

DEL 2

BRUKERE MED SAMMENSATTE BEHOV

Kapittel 4

Unge på arbeidsavklaringspenger: «tung bagasje», sen avklaring og lite arbeid

Åsmund Hermansen og Espen Dahl

Innledning

Bakgrunn og problemstilling

Arbeidslinjens institusjonalisering: opprettelsen av Nav og innføringen av AAP

Tidligere forskning

Data og metode

Statushierarki: innmeldt, utmeldt og påmeldt

– statuser og mål på utdanning, helse og arbeidsmarkedserfaring

Trinn 1: Unge på AAP – hva har de med seg i bagasjen?

Trinn 2: Fire år etter AAP – innmeldt, utmeldt eller påmeldt?

Trinn 3: De innmeldte og påmeldte – hvor er de nå?

Oppsummering og diskusjon

Referanser

Kapittel 5

Arbeidstilknytning blant unge etter tiltak: I hvilken grad har den geografiske konteksten betydning?

Brita Aasprang

Introduksjon

Bakgrunn og tidligere forskning

Unge voksnes ansettbarhet

Data og metode

Data og populasjon

Beskrivelse av variablene

Beskrivelse av analysemetode – flernivåanalyse

Resultater

Deskriptive analyser

Flernivåanalyse

Diskusjon og konklusjon

Referanser

Kapittel 6

Samhandling på ulike premisser? Brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger

Ariana Guilherme Fernandes og Monica Kjørstad

Innledning

Introduksjonsprogrammet

Tidligere studier

Brukermedvirkning

Datagrunnlag og metode

Presentasjon og diskusjon av funn

Hvordan forstås og praktiseres brukermedvirkning?

Hva hemmer og fremmer brukermedvirkning?

Samhandling på ulike premisser? Diskusjon av funnene

Konklusjon og implikasjoner

Referanser

Kapittel 7

Unge voksnes møte med hjelpeapparatet: Er samskaping mulig?

Marie Rønshaugen

Introduksjon

Ulike tilnærminger til samskaping

Data og metode

Hvordan unge i sårbare livssituasjoner opplever møter med hjelpeapparatet

Skjulte tjenester og uklar informasjon

Mange og utfordrende hjemmeoppgaver

Redsel for hjelpeapparatet

Muligheter for samskaping i møter mellom unge i sårbare livssituasjoner og hjelpeapparatet

Grunnleggende maktskjevhet og passive brukere

Ris bak speilet

Sluttbetraktninger

Referanser

DEL 3

SAMHANDLING – MELLOM ULIKE AKTØRER

OG PÅ TVERS AV TJENESTER OG NIVÅER

Kapittel 8

Koordinering og samarbeid ved helhetlig oppfølging av sårbare familier

Ira Malmberg-Heimonen og Tone Maia Liodden

Introduksjon 183 Tiltak for sårbare familier

HOLF – helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier

Spørreundersøkelse og intervjuer

Resultater

Internt og eksternt samarbeid ved Nav-kontorene

HOLF-modellen og lokale praksiser for familiearbeid – en sammenlikning

Betydning av lederforankring og aksjonsnettverk for eksternt samarbeid

Lederforankring

Aksjonsnettverket

Utfordringer med koordinering og samarbeid internt ved Nav-kontorene

Diskusjon

Referanser

Kapittel 9

Utvikling av inkluderingskompetanse i Nav og på arbeidsplass 203

Heidi Enehaug og Øystein Spjelkavik

Introduksjon

203

Perspektiv og sentrale begreper 204

Individ og kontekst

Inkluderingskompetanse i Nav (NIK) og på arbeidsplassen (AIK)

204

Metodisk tilnærming 206

Forsknings- og utviklingsprosjekt

206

Datagrunnlag 207

Dataanalyse

207

Inkluderingskompetanse i Nav og bedrift 208

Arbeidsplassens inkluderingskompetanse (AIK)

Navs inkluderingskompetanse (NIK)

208

210

Diskusjon: i retning av samskaping? 214

Naturlig bistand

214

Gjensidig læring gjennom samskaping 216

Utfordringer for NIK og AIK ved samskaping

Konklusjon

Referanser

Kapittel 10

Områdeledelse og samhandling

Chris Rønningstad

Innledning

Nøkkelbegreper

Metode og litteratursøk

Funn

Konkluderende diskusjon

Referanser

219

Kapittel 11

Hvordan lykkes med å implementere en praksis som krever samhandling mellom sektorer? Erfaringer fra individuell jobbstøtte (IPS) i Norge

Line Fossum Skogstad

Introduksjon

Teoretisk perspektiv: oversettelse av organisasjonsideer og -praksiser

Samhandling i IPS og kjennetegn ved den norske arbeids- og helsekonteksten

Metodisk tilnærming

Et translasjonsteoretisk blikk på implementeringen av IPS i Norge

Oversettbarhet og lokale oversettelser

Translatørkompetanse i oversettelse mellom kontekster

Implementering av tiltak som bygger på tverrsektoriell samhandling

Implikasjoner for praksis og politikkutforming

Referanser

Kapittel 12

Integrerte tjenester med sosiale entreprenører?

Erfaringer fra samarbeid mellom sosiale entreprenører og Nav

Siri Yde Aksnes og Eric Breit

Introduksjon

Sosialt entreprenørskap i arbeidsinkluderingsfeltet

Metode

Organisatoriske betingelser

Lokalt engasjement og ildsjeler

Forankring av samarbeidet på leder- og kontornivå

Epistemiske betingelser

Kompetanse på prosjektutvikling og samskaping

Entreprenørenes kunnskap om Nav

Institusjonelle betingelser

Partnerskapet i Nav

Finansieringsordninger

Diskusjon

Implikasjoner for praksis

Referanser

Kapittel 13

Bruken av sosiale entreprenører:

Kommunen vil, men det er ikke lett å få til

Mette Sønderskov og Rolf Rønning

Introduksjon 289 Teoretiske tilnærminger

Casestudien: FROG

Hovedprinsipper i FROG

Barrierer og samhandlingsutfordringer

Diskusjon og konklusjon

Referanser

Kapittel 14

Antologiens bidrag: kunnskapsutvikling om inkludering i arbeidslivet gjennom samhandling 308 Mette Sønderskov, Therese Saltkjel og Chris Rønningstad

Introduksjon

308

Tidligere forskning på samordning av arbeidsrettede tjenester 310 Analytisk verktøy: regnbuemodellen

311

Hemmende og fremmende faktorer langs flere dimensjoner og på ulike nivåer 313 Systematisk tverrfaglig kunnskapsutvikling, kunnskapsutveksling og konstruktiv håndtering av forskjeller

322 Sluttbetraktninger

Referanser

Forfatterbiografi

Stikkord

Forord

Denne antologien har sprunget ut av kjerneforskningsmiljøet INTEGRATE. INTEGRATE er etablert for å utvikle forskning og forskningskapasitet om hva som skal til for å understøtte inkludering i arbeidslivet for mennesker med komplekse utfordringer som krysser administrative og faglige grenser. Tradi sjonelle arbeidsmarkedstiltak, økonomiske insentiver, plikter og krav er i liten grad virksomme overfor slike utfordringer. Derfor er det behov for nytenkning, ny kunnskap og nye tilnærminger. Dette behovet står ikke bare norske forskere og politiske miljøer overfor; det er utfordringer for landene i Europa og enda videre. Det er heller ikke utfordringer som løser seg selv, selv ikke i perioder der den ordinære arbeidsledigheten er lav.

Når ordinært arbeidsliv i økende grad blir mål og middel i inkluderings prosessen, ligger nøkkelen til arbeidslivsdeltakelse ofte hos arbeidsgiverne og på arbeidsplassene. Helhetlige, sammenhengende, og effektive brukerforløp på veien mot arbeidslivdeltakelse betinger derfor koordinert innsats mellom hjelpesystemet og arbeidslivet. Mange som er marginalisert i arbeidslivet, sli ter med helseutfordringer og mangelfull skole- og utdanning og det fordrer samhandling mellom skole, helsetjeneste og arbeids- og velferdstjenester. Sist, men ikke minst er det nødvendig med samhandling mellom tjenestene og den enkelte som må finne sin vei til arbeidslivet og finne motivasjon og krefter til å gå den veien selv om den ikke alltid er verken rettlinjet eller kort. Det er alle disse typene samhandling som har vært gjenstand for forskning i INTEGRATE.

INTEGRATE er et samarbeid mellom OsloMet – storbyuniversitetet og OsloMets Kompetansesenter for arbeidsinkludering og Høgskolen i Innlandet og HINNs Kompetansesenter for offentlig innovasjon. Med egenfinansiering og støtte fra Forskningsrådet har INTEGRATE rekruttert PhD- og postdokstipendiater, utviklet nye forskningsprosjekter, og publisert en rekke analyser, både i norske og internasjonale tidsskrifter og bøker. Denne antologien er et

viktig produkt av forskernes og stipendiatenes analyser. Som det mangslungne problemfeltet selv, favner boka vidt når det gjelder faglige perspektiver, teore tiske orienteringer og metodiske tilnærminger. Vi mener boka er viktig fordi bidragene tar opp sentrale og vanskelige spørsmål, og den er viktig fordi den retter seg mot et bredt norsk publikum. Et kjerneforskningsmiljø kan ikke bare være i dialog med den internasjonale forskningen, men bør også sørge for at forskningen kommer ut til den norske faglige og politiske offentligheten.

Vi som har ledet kjerneforskningsmiljøet, vil takke forskningsrådet for støt ten til INTEGRATE (prosjektnummer 269298). Vi vil takke alle som har bidratt med sine analyser inn i kapitlene. Ikke minst vil vi takke redaktørene, som har vært henholdsvis postdoktorer og arbeidspakkeleder i INTEGRATE. Redaktø rene har ikke bare med stø og hjelpsom hånd sørget for å bringe kapitlene vel i havn, de har også tatt den viktige oppgaven med å introdusere forskningsfeltet i et introduksjonskapittel og å syntetisere kunnskapen fra de enkelte kapitlene til et mer helhetlig overblikk over kunnskapsstatus og fortsatt udekkede fors kningsbehov.

Vi håper at de som leser denne antologien vil dra nytte av lærdommene fra den forskningen som er gjort, og bli inspirert til å reise nye spørsmål og videre utvikle kunnskapen. Verken samfunnet eller dem som står utenfor arbeidslivet, er tjent med at det ikke finnes hjelpsomme tilnærminger til å møte de komplekse utfordringene denne boka tar tak i. Oslo, 28. juni 2022

Tone Alm Andreassen og Espen Dahl

Samhandling som forutsetning: sammensatte utfordringer, fragmenterte velferdstjenester og inkludering i arbeidslivet

Chris Rønningstad førsteamanuensis ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige høgskole

Innledning

Mette Sønderskov postdoktor ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring, Høgskolen i Innlandet

Therese Saltkjel førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet –storbyuniversitetet1

Vi trenger kunnskap om hvordan samhandlende tjenester kan hjelpe mennesker med sammensatte utfordringer i arbeid. Behovet for slik kunnskap kan knyt tes til en internasjonal trend de siste to tiårene, hvor det har vært økt politisk oppmerksomhet på at flere mennesker med sammensatte behov skal bistås inn i arbeidsmarkedet. For å få til dette forutsettes koordinert samhandling mellom ulike fagfolk og tjenester – og med brukere og arbeidslivet (European Commis

1 Alle forfatterne har bidratt likt til dette kapitlet. Vi vil gjerne takke Helle Cathrine Hansen, Marianne Grøndahl Pedersen, Ingjerd Thon Hagaseth, i tillegg til Tone Alm Andreassen og Espen Dahl for nyt tige kommentarer og innspill til tidligere versjoner av dette kapittelet.

sion [EC], 2015; Organisation for Economic Co-Operation and Development [OECD], 2015; Heidenreich & Rice, 2016). I Norge er tjenesteapparatet med ansvaret for de ulike problemene organisert i ulike sektorer og på ulike orga nisatoriske nivåer og involverer flere ulike aktører. Alt dette bidrar til å gjøre norsk arbeidsinkluderingspolitikk til et typisk eksempel på et politikkfelt som krever samhandling (Andreassen & Fossestøl, 2014, s. 179).

Til tross for dette vet vi lite om hvordan samhandling kan være en forutsetning for økt inkludering, og hva som kan være hemmende og fremmende faktorer. Derfor har vi skrevet denne boken om samhandling i det norske arbeidsinklude ringsfeltet. «Vi» henviser til redaktører og bidragsytere, som alle er tilknyttet det tverrfaglige kjerneforskningsmiljøet INTEGRATE2 og miljøets omland. Bokens tema springer på mange måter ut av formålet med INTEGRATE, som har vært å utvikle et nasjonalt kjernemiljø for forskning på hvordan samhandling kan bidra til bedre arbeidsinkludering for grupper i sårbare livssituasjoner.

Manglende kunnskap om samhandling og arbeidslivsdeltagelse for mennes ker med sammensatte utfordringer kan forklares med at arbeidsinkludering er et «uregjerlig» samfunnsproblem. Med dette mener vi at en person kan ha flere sammenfallende utfordringer som ikke lar seg redusere til enkle håndterbare kategorier i møte med velferdstjenestene. Problemer på ett område kan være vanskelig å isolere fra utfordringer på andre områder i livet (Weber & Khade mian, 2008). De er ikke bare kompliserte å løse; det kan tidvis være vanskelig i det hele tatt å vite om de er løst (Rittel & Webber, 1973).

Samlebetegnelsen «samhandling» viser til både 1) samhandling i og mellom offentlige tjenester og 2) samhandling mellom offentlige tjenester og ikke-offent lige aktører, som brukere av tjenestene, arbeidsgivere og arbeidsplasser, tiltaksle verandører, frivillig sektor og sosiale entreprenører. Ved hjelp av en litteraturgjen nomgang vektlegger vi at samhandling kjennetegnes ved at det handler om å koble ulike adskilte deler (det vil si tjenester, sektorer og aktører) sammen til tjenester som er mindre fragmentert og dermed mer helhetlige. Videre gjelder prinsippet om at samhandling mellom tjenester er et middel og ikke et mål i seg selv: Målet med samhandlingen er å oppnå bedre resultater enn aktørene klarer alene med å håndtere kompliserte utfordringer som krysser tjenester og sektorer. Om aktørene kan klare å levere tjenester like bra alene, er det ikke noe poeng med samhandling.

2 Satsingen er et samarbeid mellom OsloMet og Høgskolen i Innlandet og er knyttet til Kompetanse senter for arbeidsinkludering (KAI), som OsloMet har etablert sammen med Nav.

Boken er relevant for både studenter, praktikere og forskere. Som redaktører har vi to ambisjoner med boken: Den første er å gi leseren empiriske innblikk i ulike former for samhandling i det norske arbeidsinkluderingsfeltet. Det finnes omfattende litteratur som belyser kjennetegn ved nettverk, tverrprofesjonelt samarbeid og samstyring, spesielt med søkelys på muligheter, utfordringer og forutsetninger for at samhandling skal fungere (se f.eks. Bjørkquist & Fineide, 2019; Vabø & Vabo, 2014). Forskningen på samhandling og integrerte tjenester har imidlertid frem til nylig i stor grad dreid seg om helse- og omsorgstjenester og langt mindre om tjenester knyttet til arbeidslivsdeltagelse eller arbeidsin kludering (Andreassen et al., 2020). Dette til tross for at mer koordinert sam handling mellom ulike fagfolk og tjenester – og med brukere og arbeidslivet – er en forutsetning for å sikre gode forløp for mennesker med sammensatte utfordringer. Denne boken er den første som ser på samhandling i arbeidsin kluderingsfeltet som et overordnet tema.

Vår andre ambisjon med boken er å bidra til en nødvendig tverrfaglig kunn skapsutveksling og -utvikling når det gjelder hvordan samhandling kan være en forutsetning for økt inkludering i arbeidslivet for mennesker med sammensatte behov. Vi mener dette er nødvendig ettersom forskningen er fragmentert og preget av ulike tradisjoner og fagfelter som ikke nødvendigvis snakker sammen (Aksnes, 2019; Andreassen et al., 2020). For eksempel har den sosialpolitiske lit teraturen (om reformendringer, organisasjonsformer og så videre) i liten grad henvist til arbeidsrehabiliteringsfeltet, som er mer arbeidsplassorientert (Aks nes, 2019). I tillegg er disse forskjellige tradisjonene i liten grad koblet sammen med nyere litteratur om innovasjon og samskaping i offentlig sektor. Antologien formidler kunnskap og forskning om samhandling i og mellom tjenester, på tvers av tradisjoner og fagfelt, med mål om å fremme deltagelse i arbeidslivet for mennesker med sammensatte behov.

I dette kapitlet starter vi med å redegjøre for den politiske konteksten og bokens to sentrale begreper: samhandling og arbeidsinkludering. Deretter pre senterer vi den overordnede analytiske rammen for og oppbygningen av boken, som består av tre hoveddeler:

1) tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og fors kning

2) brukere med sammensatte behov

3) samhandling – mellom ulike aktører og på tvers av tjenester og nivåer

I kapittel 14 gjør vi en sammenstilling (syntetisering) av bokens ulike bidrag, og løfter frem det vi anser som viktige bidrag til kunnskapsutvikling.

Vi har ikke som ambisjon å belyse den historiske utviklingen i den norske arbeids- og velferdspolitikken eller å gå nærmere inn på Nav-reformen. Det har andre gjort før oss – og med langt bedre forutsetninger (se f.eks. Andreassen & Aars 2015; Bay et al., 2019; Hernes et al., 2010; Stjernø & Øverbye, 2012). Vi går dermed heller ikke inn på diskusjonen om sentrale samfunnsutfordrin ger som globalisering, avindustrialisering, demografiske utviklingstrekk eller velferdsstatens fremtidige bærekraft. Det ligger utenfor rekkevidden av dette kapitlet, selv om det er viktige temaer som klart berører temaet i boken, særlig med tanke på strukturelle faktorer som er medvirkende til at enkelte befinner seg utenfor arbeidslivet. Vår fremstilling har snarere som ambisjon å ringe inn målgruppene, å kaste et raskt blikk på noen forståelser av arbeidsinkludering og å se på (et utsnitt av) det politiske bakteppet som aktualiserer ulike former for samhandling som virkemiddel.

Arbeidsinkludering og den politiske konteksten

I Norge har den moderne arbeidslinjen ligget fast siden den ble formulert i Attføringsmeldingen i 1992 (St.meld. nr. 39 (1991–1992)) og Velferdsmeldingen i 1995 (St.meld. nr. 35 (1994–1995)). Arbeidslinjen skulle stimulere til aktivi tet fremfor passivitet og bringe folk fra stønadsavhengighet til selvforsørgelse (Halvorsen et al., 2019, s. 46). Et viktig utgangspunkt var normaliserings- og integreringstanken som lå til grunn for stadig flere samfunnsområder (Hernes, 2010, s. 43). Med arbeidslinjen ble det politiske søkelyset rettet mot brukere som har størst bistandsbehov i arbeidsmarkedet. Det ble satt økt søkelys på forhol det mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat) og sosialtjenesten på den ene siden og arbeidsmarkedspolitikk og velferdspolitikk på den andre. I lys av dette må Nav-reformen ses som et forsøk på å overskride og løse samhandlingsproble mer (Hernes, 2010, s. 39; Andreassen & Aars, 2015). En tankegang som kan ses i rundskriv til lov om sosiale tjenester i Nav: «Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av statlige og kommunale virkemidler skal gi bedre tjenester til brukere med sammensatte behov.» (Nav – Arbeids- og velferdsetaten, 2012).

Termen arbeidsinkludering er i dag en del av det offentlige ordskiftet og benyttes av både politikere, praktikere og forskere. Termen viser til et politikk område og et praksisfelt (Hernes et al., 2010) og, som denne boken indikerer,

et forskningsfelt i fremvekst. Det finnes ikke en entydig bruk eller definisjon av «arbeidsinkludering», men det er tidligere definert som inkludering av men nesker med helsebelastninger, sosiale utfordringer eller funksjonsnedsettelser i det ordinære arbeidslivet (Frøyland & Spjelkavik, 2014). Andre snakker om det som en metode i sosialt arbeid (Glemmestad & Kleppe, 2019), mens stortings meldingen Nav i en ny tid beskriver arbeidsinkludering noe mer diffust, som noe som i bred forstand omfatter «[…] all innsats i arbeids- og velferdsforvalt ningen for å hjelpe mennesker over i jobb i det ordinære arbeidslivet» (Meld. St. 33 (2015–2016), s. 77).

Termen arbeidsinkludering består av to sammenkoblede termer: arbeid og inkludering. Mens de fleste har en forståelse av hva som menes med arbeid, er det ikke like entydig hva som ligger i termen inkludering. Ordets antonym, ekskludering, er et omstridt begrep med ulike politiske og ideologiske røtter og forskjellige definisjoner og forklaringer. Der fattigdom i bred forstand ses på som mangel på materielle ressurser for å imøtekomme behov, er begrepet sosial ekskludering knyttet til prosesser der enkeltmennesker blir marginalisert (Mil lar, 2007, s. 2). I den sosialpolitiske litteraturen vektlegges gjerne en flerdimen sjonal, kumulativ og dynamisk forståelse av sosial ekskludering. Én definisjon av begrepet er at «et individ er sosialt ekskludert hvis han eller hun ikke deltar i viktige aktiviteter i det samfunnet der han eller hun bor» (Burchardt et al., 2002, s. 3, vår oversettelse). Millar (2007) peker også på manglende mulighet til å delta i samfunnet som det som begrepsmessig er felles for ulike definisjoner. Det motsatte av sosial ekskludering, det vil si sosial inkludering, er dermed at alle skal ha mulighet til å delta på samfunnets ulike arenaer, der arbeidslivet er én slik arena. Sett på denne måten handler inkludering i arbeid – eller arbeids inkludering – om at alle skal ha mulighet til å delta i arbeidslivet. Ettersom begrepene sosial inkludering og ekskludering er flerdimensjonale begreper, er imidlertid ikke deltagelse i arbeid alene tilstrekkelig for å være sosialt inkludert. Andre områder som sosial, politisk og økonomisk deltagelse er også viktige arenaer for deltagelse (Burchardt et al., 2002).

I stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering (St.meld. nr. 9 (2006–2007), s. 14) heter det at «[k]ampen mot fattigdom og for inkludering går først og fremst gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet». I en nyere melding, Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv (Meld. St. 32 (2020–2021), s. 20) fremgår det at «[d]eltakelse i arbeidslivet er avgjørende for å redusere ulikhet og bekjempe fattigdom». Inkludering i

arbeidslivet fremheves som viktig for å motvirke utenforskap, og samhand ling mellom ulike sektorer fremheves som et sentralt virkemiddel for å bistå mennesker med omfattende og sammensatte utfordringer (Meld. St. 32 (2020–2021), s. 110).

Selv om velferdspolitikken er et nasjonalt anliggende, har EU søkt å styrke det frivillige mellomstatlige samarbeidet på feltet (forankret i Amsterdam traktaten i 1997). I år 2000 ble EU-landene enige om å koordinere politikken for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering gjennom den såkalte åpne samordningen («open method of coordination»). Her ble arbeid sett på som en nøkkelfaktor for sosial inkludering (Nissen, 2006), og utvidelsen av mål gruppene for aktivering ble forsvart med at det er en «nødvendig» investering («social investment») som reduserer risikoen for sosial ekskludering (Jenson & Saint-Martin, 2003, s. 88). Den åpne samordningen har lagt grunnlag for økende samarbeid knyttet til områder som sysselsetting, modernisering av velferdsordningene, fattigdom og sosial ekskludering, også i Norge (NOU 2012: 2, s. 478). Internasjonalt kjennetegnes nyere reformer på aktiveringsfeltet av økt oppmerksomhet på å forbedre aktiveringstjenestene, inkludert reformer som har som mål å styrke samordning eller integrasjon mellom de ulike tjenestene (Champion & Bonoli, 2011; Heidenreich & Rice, 2016; Minas, 2014; Moreira & Lødemel, 2014).

Samhandling og samordning av tjenester er blant annet adressert i EUs sosiale investeringspakke (SIP), og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fremhever slike virkemidler som særlig viktig overfor sårbare grupper med sammensatte behov (OECD, 2012; 2015). Samordning av tjenester antas å fremme tilgangen til og bruken av tjenester, og å bidra til at man settes i bedre stand til å håndtere nye typer risikoer («new social risks») og behov for koordinering mellom stadig mer komplekse velferdstjenester (EC, 2015, s. 10). I EUs strategi for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, kalt «The Active Inclusion Strategy», knyttes aktivering til tjenestesamordning, og den består av tre elementer (EC, 2017):

1) tilstrekkelig inntektssikring

2) inkluderende arbeidsmarked, det vil si persontilpasset støtte til anstendig og bærekraftig arbeid

3) tilgang til gode tjenester som bolig, utdanning, helse og sosiale tjenester

Aktiv inkludering handler dermed ikke kun om arbeid og aktivering: For å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering legges til grunn en samordnet, fler dimensjonal og helhetlig tilnærming overfor dem som ikke kan arbeide, eller som ikke har adgang til arbeid.

Den internasjonale politikken har også hatt innflytelse på den norske vel ferdspolitikken. Blant annet peker Meld. St. 32 (2020–2021) på at prosessen med å inkludere mennesker med sammensatte utfordringer i arbeid ikke innebærer oppmerksomhet på aktivering og arbeid alene. Den «helhetlige» politikken kan dermed kun iverksettes i samhandling med andre sektorer, tjenester og aktører. Her er Nav i seg selv som nevnt et eksempel på samordning og samhandling på tvers av stat, kommune og tidligere adskilte tjenester. Nav som organisa sjon og veilederne i førstelinjen må samhandle med andre offentlige aktører og tjenester utenfor Nav, som helse, skole og utdanning og barnevern, i tillegg til å samhandle med brukerne. I dag er det samtidig økt oppmerksomhet på innovasjon i offentlig sektor, der politiske myndigheter fremhever betydningen av tverrsektorielt samarbeid med frivillige og private aktører, ideelle organisa sjoner og sosiale entreprenører som viktig for å styrke innovasjonsinnsatsen i velferdssamfunnet (Meld. St. 30 (2019–2020)) og for å løse komplekse sosiale utfordringer, som det å få flere inn i arbeidslivet (Regjeringen, 2019, s. 6).

Hva innebærer samhandling?

Ulike termer og begreper om samhandling benyttes om hverandre i litteraturen og kan ha forskjellige betydninger i ulike sammenhenger eller kontekster (Wil liams, 2012). Ofte blir ikke begrepene definert, men benyttes i stedet på en hver dagslig måte. Temaet i denne boken kan knyttes til flere fagfelter og forsknings tradisjoner. Det er dermed en fare for at termer som samarbeid, samordning, samhandling og integrerte tjenester får uklart innhold og blir «buzz words» eller honnørord (Thomson et al., 2009) så vel i forskningen som i det offentlige og politiske ordskiftet. Uklar begrepsbruk kan være et hinder for systematisk kunnskaps- og teoriutvikling over tid (Kodner & Spreeuwenberg, 2002).

I den sammenhengen kan det være nyttig å se på ulike forståelser av sam handling i ulike fag og forskningstradisjoner for å forstå hva som defineres innunder «samhandling» i de ulike tradisjonene. I en nylig publisert litteratur gjennomgang diskuterer Castañer og Oliveira (2019) betydningen av de engelske begrepene «collaboration», «coordination» og «cooperation» innenfor organi

sasjonsforskning; begreper som alle berører det vi på norsk kaller «samhand ling». Ut fra bruken av begrepet «collaboration» (ofte oversatt til «samarbeid») i tidligere forskning foreslår de at det handler om «holdninger, handlinger og utfall knyttet til frivillig å hjelpe andre partnere til å oppnå et mål», det være seg felles mål eller et privat organisatorisk mål. Samarbeid skiller seg fra «coor dination» («koordinering»), som refererer til «holdninger, handlinger og utfall knyttet til overveielse, forhandling og overensstemmelse om et felles mål», mens begrepet «cooperation» («samvirke») refererer til «holdninger, handlinger og utfall knyttet til implementering av et felles mål» (Castañer & Oliveira, 2019, s. 984–986, vår utheving)3.

Forskning på offentlig forvaltning definerer for eksempel tverrsektorielt samarbeid («collaboration») innen offentlig administrasjon og forvaltning som «kobling eller deling av informasjon, ressurser, aktiviteter og organisa sjoners prestasjoner i to eller flere sektorer for å oppnå et utfall i fellesskap som ikke kan oppnås av organisasjonene i en sektor hver for seg» (Bryson et al., 2015, s. 648).

Innen helse- og omsorgsfeltet er «integrasjon» et vanlig begrep å benytte, mens «samhandling», «partnerskap», «team», «teamarbeid» og «flerfaglig» også brukes (Winters et al., 2016, s. 10). Tverrsektoriell tjenesteyting kan defi neres bredt som «uavhengige, men sammenkoblede sektorer som arbeider sammen for å bedre møte behovene til forbrukeren og for å forbedre kvaliteten og effektiviteten på tjenesteytingen» (Winters et al., 2016, s. 2). Innen integrert omsorg («integrated care») innebærer begrepet«å knytte sammen nøkkel aspekter i utformingen og leveringen av fragmenterte omsorgssystemer» og å kombinere deler til en helhet med mål om å levere omsorg (Goodwin, 2016, s. 1). Leutz (1999, s. 77–78) definerer integrasjon som «forsøk på å koble sys temer for helsetjenester (akutt-, primær- og spesialisthelse) sammen med andre velferdstjenester (for eksempel langtidsomsorg, utdanning, yrkesrettede tjenester og boligtjenester) for å forbedre utfall (kliniske, brukertilfredshet og effektivitet)».

Til sist, på det sosialpolitiske området, definerer Munday (2007, s. 11) integra sjon av sosiale tjenester som «et kontinuum eller en stige av integrasjon, med valgte metoder som er tilpasset bestemte behov, omstendigheter og mulighe ter». I en internasjonal litteraturgjennomgang om hvordan sosiale tjenester kan

3 Sitatene som presenteres, er gjennomgående våre oversettelser.

integreres med andre offentlige tjenester (for eksempel utdanning, arbeid og helse), kalles dette for «en rekke aktiviteter implementert for å oppnå effektiv koordinering mellom tjenester og forbedret utfall for brukerne av tjenestene» (Montero et al., 2016, s. 9).

Tabell 1.1 under sammenfatter noen av disse ulike begrepene og definisjo nene på tvers av fagfelter og forskningstradisjoner.

Tabell 1.1 Eksempler på begreper og definisjoner på tvers av fagfelter og forskningstradisjoner.

Fagfelter/forskningstradisjoner Begrep og definisjon

Organisasjonsforskning

Koordinering

«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til overveielse, for handling og overensstemmelse om et felles mål.»

Samvirke

«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til implementering av et felles mål.»

Samarbeid

«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til å frivillig å hjelpe andre partnere til å oppnå et mål», det være seg felles mål eller et privat organisatorisk mål.

(Castañer & og Oliveira, 2019, s. 984–986, vår utheving)

Offentlig forvaltning

Tverrsektorielt samarbeid

«Kobling eller deling av informasjon, ressurser, aktiviteter og organisasjoners prestasjoner i to eller flere sektorer for å oppnå et utfall i fellesskap som ikke kan oppnås av organisasjonene i en sektor hver for seg.»

(Bryson et al., 2015, s. 648)

Helse og omsorg

Tverrsektoriell tjenesteyting

«Uavhengige, men sammenkoblede sektorer som arbeider sammen for å bedre møte behovene til forbrukeren og for å forbedre kvaliteten og effektiviteten på tjenesteytingen.»

(Winters et al., 2016, s, 2)

Integrert omsorg

Integrert omsorg

«Forsøk på å koble systemer for helsetjenester (akutt-, primærog spesialisthelse) sammen med andre velferdstjenester (for eksempel langtidsomsorg, utdanning, yrkesrettede tjenester og boligtjenester) for å forbedre utfall (kliniske, brukertilfredshet og effektivitet).»

(Leutz, 1999, s. 77–78)

Sosialpolitikk

Integrerte tjenester

«En rekke aktiviteter implementert for å oppnå effektiv koor dinering mellom tjenester og forbedret utfall for brukerne av tjenestene»

(Montero et al., 2016, s. 9)

Gjennomgående viser litteraturen at samhandling er et virkemiddel for å forbe dre effektivitet, for eksempel gjennom reduserte kostnader, gjennom eliminering av dobbeltarbeid eller gjennom å gi brukerne mer helhetlige tjenester (Amelung et al., 2017). De ulike forskningstradisjonene ser derfor ut til å enes om at sam handling er en forutsetning for å kunne yte mindre fragmenterte tjenester til brukere med sammensatte behov. I den faglige diskusjonen om samhandling ser man også et tydelig individperspektiv ved at det tas hensyn til brukernes livssi tuasjon og livskvalitet i bred forstand. Dette kommer for eksempel til uttrykk ved at resultatet av samhandling antas å kunne måles gjennom brukernes tilfredshet og graden av involvering i samproduksjon av tjenestene (Nies et al., 2017, s. 376).

Ettersom litteraturen fremhever samhandling som et flerdimensjonalt feno men på tvers av forskningstradisjoner, vil vi ikke lande på én definisjon. Snarere vil de ulike bidragene behandle samhandling som noe som i ulik grad:

• er et virkemiddel (eller en forutsetning) for å få forbedringer i utfall som hver sektor og tjeneste ikke kan oppnå på egen hånd

• involverer utfall både på systemnivå (for eksempel samordning av politikk), på organisasjons- eller tjenestenivå (for eksempel økt effektivitet i tjenestene, økt kostnadseffektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og økt benyttelse av tjenestene for de brukerne som har behov) og på individnivå (for eksempel brukermedvirkning, samproduksjon, samskaping, brukertilfredshet samt økt livskvalitet, herunder inkludering i arbeidslivet)

Bokens analytiske ramme – og de ulike bidragene

Boken tar utgangspunkt i et overordnet analytisk rammeverk. Rammeverket danner bakteppet for de ulike kapitlene, som alle har det til felles at de – enten direkte eller indirekte – handler om samhandling som forutsetning for inklu dering i arbeidslivet. Et felles rammeverk lar de ulike kapitlene undersøke sam handling mellom ulike nivåer, tjenester og aktører. Videre viser rammeverket, illustrert i figur 1.1, at denne samhandlingen skjer langs tre ulike dimensjoner med målgruppen «brukere med sammensatte behov» i sentrum. Rundt målgruppen foregår samhandling a) i og mellom offentlige tje nester og b) mellom offentlige tjenester og ikke-offentlige aktører, for eksempel brukere av tjenestene, arbeidsgivere og arbeidsplasser, tiltaksleverandører, frivil lig sektor og sosiale entreprenører. Disse dimensjonene er reflektert i bokens tre

deler. Som illustrert av pilene i figur 1.1, er de tre dimensjonene relatert til hveran dre. Samhandling rundt brukere med sammensatte behov påvirkes eller avhenger av samhandlingen mellom brukere og offentlige tjenester – på tvers av sektorer, aktører, tjenester og nivåer (system, organisasjon, profesjon og bakkenivå).

Samhandling

Brukere med sammensatte behov

Samhandling i og mellom o entlige tjenester

Samhandling mellom o entlige, private og frivillige aktører

Ikoner: thenounproject.com

Figur 1.1 Analytisk ramme – tre sentrale dimensjoner i samhandlingsprosessen.

Tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og forskning

Del 1 ser nærmere på ulike tilnærminger til inkludering i arbeidslivet og sam handling i politikk og forskning. Forskerne i INTEGRATE har gjennomført en systematisk litteraturstudie av den engelskspråklige forskningen om samhand ling og samarbeid rundt politikken for å øke arbeidslivsdeltakelsen for brukere med sammensatte behov (Andreassen et al., 2020). Studien viste en betydelig økt oppmerksomhet på denne tematikken i forskningen, med få publikasjoner i 1990årene og en jevn økning frem til 2018 (som markerte slutten på litteratursøket). Forskningen er publisert i tidsskrifter innenfor en rekke ulike fagfelter, som yrkes rettet rehabilitering, helsevitenskap, sosialpolitikk, offentlig administrasjon, utdan ning, sosialt arbeid, organisasjon og ledelse samt arbeidslivsstudier (Andreassen et

al., 2020, s. 6–7). Et kjennetegn er at én del av forskningen knyttet til samhandling og arbeidslivsdeltagelse er praksisnær, men ofte teorisvak, mens en annen del er teoristerk, men langt unna den praktiske virkeligheten der samhandling og samar beid foregår (Andreassen et al., 2020). Et annet kjennetegn er at mye av forsknin gen setter søkelys på prosesser og i mindre grad på utfall (Dowling et al., 2004).

Ettersom man innenfor en rekke ulike fagfelter og forskningstilnærminger er opptatt av tematikken knyttet til samhandling og økt arbeidslivsdeltagelse, benyttes også ulike teoretiske og metodologiske tilnærminger i forskningen. Dette viser de ulike bidragene i bokens del 2 og 3, der vi finner eksempler på kva litative studier som benytter teori om brukermedvirkning, samskaping, sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap, translasjonsteori, en litteraturstudie som studerer områdeledelse, og en kvantitativ studie som benytter et perspektiv om «ansettbarhet» («employability»). De teoretiske perspektivene og metodiske tilnærmingene tilfører dette mangedimensjonale feltet ulike former for kunn skap som belyser forskjellige aspekter ved samhandling og arbeidsinkludering av brukere med sammensatte behov.

Bidragene i bokens del 1 belyser at forskningen på økt arbeidslivsdeltagelse er perspektivavhengig og forbundet med ofte uuttalte antagelser, eller sannhe ter som tas for gitt, samt at ulike metodologiske tilnærminger kan frembringe forskjellige «virkelighetsbilder» av ett og samme fenomen.

I kapittel 2 presenterer Tone Alm Andreassen, Eric Breit og Therese Saltkjel en stilisert beskrivelse av kjennetegn, herunder særtrekk og forskjeller ved hvor dan politikk for økt arbeidslivsdeltagelse studeres, uttrykt gjennom begrepene inkludering, antidiskriminering og aktivering. Studien er i hovedsak basert på en tidligere litteraturstudie. Der inkluderingsforskningen handler om innsats og intervensjoner for at mennesker med helseproblemer og funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre, knytter antidiskrimineringsfors kningen seg til lovgivning mot diskriminering av funksjonshemmede og er orientert mot arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne. Til sist signaliserer aktivering en forskning som utgår fra en orientering mot sosialpolitikken og koblingen til den aktive arbeidsmarkedspolitikken, nært knyttet til myndighetenes politikk. Espen Dahl og Åsmund Hermansen gir en grundig innføring i og diskusjon av livsløpsteori og livsløpsanalyse i kapittel 3. Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan teorien er utviklet med utgangspunkt i sosiologi og sosialepidemiologi, begrunnet med at spenningsfeltet mellom sosiale og helsemessige utfordringer krever samhandling for å løse problemer. Forfatterne diskuterer videre hvordan

livsløpsteori kan studeres empirisk ved å ta utgangspunkt i begrepene «over ganger» versus «løpebaner». Avslutningsvis demonstrerer forfatterne, med et empirisk eksempel basert på analyse av norske registerdata, hvordan to analyse metoder – transisjonsanalyse og sekvensanalyse – gir to ulike bilder av senkar rieren til eldre arbeidstagere.

Brukere med sammensatte behov

Del 2 setter brukerne i sentrum. Begrepet sårbare livssituasjoner brukes i boken i den hensikt å unngå enkle merkelapper og stigmatisering (Virokannas et al., 2020) og for å unngå forenklede fremstillinger av enkeltindivider og grupper som «ute av stand» eller med «manglende vilje eller evne» til å skaffe eller beholde arbeid. Samtidig anerkjenner begrepet den enkeltes handlingskompetanse («agency»), og at det er strukturelle faktorer og prosesser som er medvirkende til å skape de sårbare livssituasjonene. Sårbare livssituasjoner ses på som noe som er avhengig av tid og situasjon4, og som er relasjonelt betinget (Virokannas et al., 2020, s. 336). Søkelyset på sårbare livssituasjoner henleder oppmerksom heten mot de sosiale prosessene som frembringer sårbarhet, inkludert forhold i samfunnet og samfunnsinstitusjonene. Her er det en utfordring at institusjonene like gjerne kan bidra til å produsere sårbarheter som å redusere dem. Forskningen er opptatt av forskjellige aspekter eller «sårbarheter». I en inter nasjonal litteraturstudie om samordnede tjenester og økt arbeidslivsdeltagelse for ungdommer, gjennomført av forskere i INTEGRATE (Saltkjel et al., 2021), skiller forskerne mellom fire (overlappende) kjennetegn på sårbare livssituasjoner:

1) Ungdommer med alvorlig sykdommer eller lidelser eller funksjonsnedset telser.

2) Ungdommer som forlater barnevernet.

3) «NEETs», en benevnelse som i viser til ungdommer som er i en situasjon der de ikke er i jobb, utdanning eller tiltak.

4) En mer heterogen kategori omtalt som utsatte ungdommer («at-risk youth»), det vil si ungdommer som med utgangpunkt i ulike sosiale eller helsemessige omstendigheter regnes som utsatt eller sårbare med tanke på deltagelse både i arbeidslivet og på andre livsområder.

4 For eksempel økonomi, levekår og helse i motsetning til iboende egenskaper (Virokannas et al., 2020, s. 330).

Eksempler i den siste kategorien inkluderer ungdommer som mangler utdan ning og muligheter i arbeidsmarkedet, ungdommer med dobbeltdiagnoser, som psykisk sykdom og rusavhengighet, eller hjemløse ungdommer med psykiske helseproblemer. Mange av disse ungdommene vil teoretisk kunne tilhøre flere av kategoriene. Hovedpoenget er at måten forskningen nærmer seg de ulike sårbarhetene på, signaliserer forskningens oppmerksomhetsområder (Saltkjel et al., 2021). Dette tematiseres nærmere i kapittel 2.

Kapitlene i del 2 er særlig rettet mot målgruppene for arbeidsinkludering: enkeltindivider og grupper med sammensatte utfordringer, deres forløp, kontek stens betydning og samhandlingsrelasjoner med hjelpeapparatet. Del 2 starter med en utforsking av hvordan sammensatte behov kan se ut, og av hvilke forløp slike grupper har i det norske arbeids- og velferdssystemet. Basert på register data studerer Åsmund Hermansen og Espen Dahl (kapittel 4) unge voksne med nedsatt arbeidsevne som mottar arbeidsavklaringspenger. Studien tydelig gjør hvor sammensatte utfordringer denne gruppen har, noe som underbygger behovet for samordnede tjenester. Gjennom bruk av sekvensanalyse viser forfat terne de sammensatte forløpene – eller utsnitt av livsløpene – til unge voksne mottagere av arbeidsavklaringspenger i velferdssystemet og i arbeidsmarkedet. Langt ifra de fleste unge voksne i studien inkluderes i arbeid etter en periode på arbeidsavklaringsstønad, og mange blir uføre.

Brita Aasprang (kapittel 5) anvender registerdata for empirisk å studere betydningen av både lokale og regionale forhold for arbeidsinkludering og brukernes individuelle «ansettbarhet». Særlig er hun interessert i unge som har mottatt arbeidsmarkedstiltaket «arbeidstrening» i Nav. De deskriptive analysene viser i likhet med kapittel 4 at disse ungdommene har lav utdanning, de fleste på grunnskolenivå, og at en høy andel av ungdommene har nedsatt arbeidsevne, noe som indikerer helseproblemer. Resultatene av en flernivåanalyse viser at det er de individuelle kjennetegnene som har størst betydning for denne gruppen ungdommer sin arbeidstilknytning etter tiltaket.

Arbeidsinkludering handler ikke bare om tjenestene og om samhandling mellom tjenestene og involverte aktører, men forutsetter også samhandling med brukerne, det vil si at brukerne er aktivt involvert i prosessen. Brukernes aktive involvering dreier seg imidlertid ikke bare om deres indre motivasjon og holdninger, men skapes sammen med ansatte i førstelinjen (Danneris & Caswell, 2019, s. 623). Det er flere barrierer eller hindringer for å kunne reali sere idealet om aktiv brukerinvolvering. I en kvalitativ studie, basert på data

samlet inn over en lengre tidsperiode, ser Ariana Fernandes og Monica Kjør stad (kapittel 6) på hvordan brukermedvirkning kan ha betydning for nyan komne flyktninger og innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet. Selv om de finner eksempler på at deltagerne opplever brukermedvirkning i samarbeidet med sine programrådgivere, peker resultatene fra studien på både strukturelle, organisatoriske og individuelle faktorer som vanskeliggjør brukermedvirkning. Kapitlet viser at innvandringspolitikken kan ha konse kvenser for integreringspolitikken.

Begrepet samskaping har også fått økt oppmerksomhet i den politiske og vitenskapelige debatten og er knyttet til det engelske begrepet «co-creation». Samskaping dreier seg om å bruke ulike ressurser sammen for å utvikle løsnin ger i fellesskap, noe som kan finne sted både på individnivå (mellom brukere og tjenesteytere) og på organisasjons- eller samfunnsnivå (mellom offentlige, pri vate og frivillige aktører og tjenester) (Nabatchi et al., 2017). Denne tilnærmin gen til å studere brukernes aktive involvering i inkluderingsarbeidet anvendes av Marie Rønshaugen i kapittel 7. Hun benytter samskaping som teoretisk ramme, forstått som det å samhandle om å produsere tjenestene, og presenterer en kva litativ studie av samhandling mellom førstelinjemedarbeidere i Nav, kommunal psykisk helse- og rustjeneste og unge voksne med sammensatte utfordringer. Basert på et rikt datamateriale bestående av deltagende observasjon, lydopptak og individuelle dybdeintervjuer studerer Rønshaugen hvordan de unge voksne opplever møtene med hjelpeapparatet, og hva disse opplevelsene forteller om muligheter for samskaping. Resultatene viser flere barrierer for samskaping, herunder uklar informasjon og mange og utfordrende hjemmeoppgaver som de unge blir satt til å utføre. Disse barrierene handler i hovedsak om maktskjevhet i relasjonen mellom de unge voksne og ansatte i førstelinjen.

Samhandling – mellom ulike aktører og på tvers av tjenester og nivåer

I del 3 legger vi til grunn en analytisk forståelsesramme av arbeidsinkluderings konteksten som bestående av flere aktører, tjenester og nivåer. Dette er i tråd med internasjonal forskning på «aktiv inkludering» (Heidenreich & Rice, 2016), og det tar utgangspunkt i at individenes sammensatte utfordringer og behov krysser tjenester og sektorgrenser. Dette bygger på en antagelse om at sam mensatte behov fordrer flerdimensjonal koordinering og samhandling mellom

aktører som skole, helse-, sosial- eller arbeidsrettede tjenester og ytelsessyste mer. Arbeidsinkluderingskonteksten består av mange ulike aktører, herunder offentlige (Nav, skole, helse), private (arbeidsgivere, tiltaksarrangører) samt fri villige og ideelle (sosiale entreprenører, frivillige organisasjoner) som er dre vet av ulike institusjonelle handlingslogikker (byråkrati/administrative regler, marked, ideologisk, verdibasert) (Heidenreich & Rice, 2016, s. 27). Samhand ling mellom disse aktørene gjøres gjerne i ikke-hierarkiske strukturer, ofte via tillitsbasert samhandling som inkluderer individer og ikke-offentlige aktører i roller som innovatører, problemløsere og samskapere (Bryson et al., 2014), og gjerne med et mål om å få aktørene til å inngå i et konstruktivt samarbeid der de deler kunnskap og ressurser med hverandre i en felles bestrebelse for å utvikle nye, innovative og mer treffsikre løsninger (Sørensen & Torfing, 2012). I tillegg kjennetegnes arbeidsinkluderingskonteksten av flere nivåer, der nasjonal politikk (gjerne påvirket av overnasjonale organer som EU og OECD) iverkset tes regionalt og lokalt i hver enkelt kommune og ved hvert enkelt Nav-kontor. Her har komparativ forskning fremhevet betydningen av det lokale nivået for iverksettelsen av aktiv inkluderingspolitikk (Künzel, 2012; Heidenreich & Rice, 2016; Zimmermann et al., 2016), der samhandlingen avhenger av lokale styringsformer. En tidligere europeisk studie viste for eksempel at distinkte lokale forhold påvirket hvordan aktiv inkludering ble samordnet i praksis (Zimmermann et al., 2016). Faktorer som geografisk nærhet, etablerte samord ningsstrukturer og -politikk, regionale styringsstrukturer, politiske strategier og konflikter, uformelle relasjoner samt enkeltpersoners dedikasjon forklarte forskjeller i samordning av politiske områder, nivåer og aktører innad i ulike europeiske land (Zimmermann et al., 2016, s. 259). I tillegg kan også ulike lokale sosiale og økonomiske forhold som kommuneøkonomi, tilgang til arbeid (Han sen, 2020) og kjennetegn ved lokalt næringsliv være kontekstuelle betingelser for arbeidsinkluderingsarbeidet.

Et sentralt premiss for bidragene i denne delen er at dreiningen mot «aktiv inkludering» krever involvering av aktører, også utenfor den tradisjonelle sfæren av offentlige tjenester. Særlig ser vi en tydelig trend mot at arbeidsgivernes rolle blir stadig mer sentral. Økt involvering av arbeidsgivere kan forklares med at man i praksis har bevegd seg fra såkalte tilbudstilnærminger («supply-side») som vektlegger investering i kompetanse og opplæring (human kapital), mot mer etterspørselorienterte tilnærminger («demand-side»), som i større grad involverer bedrifter, foretak og arbeidsgivere i arbeidsinkluderingsarbeidet

(Bredgaard, 2018; Ingold, 2018; van der Aa & van Berkel, 2014; van Gestel et al., 2019). Det har videre skjedd en dreining fra en vektlegging av opplæring først («train–place») til å plassere brukerne direkte ute i arbeidslivet med påføl gende opplæring i kombinasjon med rehabilitering («place–train») (Frøyland et al., 2019). Populære modeller som individuell jobbstøtte (IPS) og «Supported Employment» (SE) involverer også samhandling med arbeidsgivere aktivt i inkluderingsarbeidet.

Kapitlet til Ira Malmberg-Heimonen og Tone Maia Liodden (kapittel 8) handler om et helhetlig familietiltak med høy grad av tjenesteorientering, der koordinering av tjenestene er en sentral del. «Helhetlig oppfølging av lavinn tektsfamilier» (HOLF) ble implementert ved 29 Nav-kontorer i perioden 2016–2019. Halvparten av kontorene implementerte en manualbasert intervensjon, HOLF-modellen, mens den andre halvparten utviklet lokale praksiser. Basert på et «mixed method design» studerer forfatterne familiekoordinatorenes vur deringer av internt og eksternt samarbeid ved bruk av spørreskjemaer og kva litative intervjuer med familiekoordinatorene. De fleste familiekoordinatorene rapporterte at det eksterne samarbeidet fungerte godt, og at hadde vært betyde lig enklere enn samarbeidet internt ved Nav-kontoret. Særlig lederforankring hos andre kommunale ledere pekes på som forklaring på dette.

I kapittel 9 utforsker Heidi Enehaug og Øystein Spjelkavik utviklingen av inkluderingskompetanse i Nav og på arbeidsplassen. Funnene deres er basert på et tidligere flerårig forsknings- og utviklingsprosjekt der målet var å utvikle bedriftsintern inkluderingskompetanse ved hjelp av en mentor (støttet av Nav). Målgruppen for prosjektet var brukere med komplekse bistandsbehov. Nav-vei lederne i prosjektet jobbet parallelt med to tilnærminger, der de i enkelte saker benyttet en «place–train»-tilnærming som innebar å utvikle et tett samarbeid med en mentor på arbeidsplassen. I øvrige saker benyttet de en standardisert brukeroppfølging basert på gjeldende praksis. Forfatternes analyser viser at mentorrollen på arbeidsplassen utviklet «naturlig bistand». Studien viser orga nisatorisk læring og utvikling av ny praksis, både i Nav og i bedrift.

I kapitlet til Chris Rønningstad (kapittel 10) presenteres en litteraturgjen nomgang av områdeledelse og det særegne ved å lede samhandlende tjenester i et geografisk område sett opp mot å lede en enkeltorganisasjon. Som vi har vært inne på tidligere i dette kapitlet, er den lokale dimensjonen av betydning for hvilke inkluderingsstrategier som iverksettes. Rønningstad viser imidlertid at områdeledelse ikke bare handler om fysisk område, men også om konstruerte

sosiale relasjoner og følelsen av tilhørighet. En Nav-leder kan delta innenfor flere uavhengige områder samtidig. Rønningstad viser at særlig relevant for arbeidsinkludering er det at områdeledelse er avhengig av flere enn én person og konteksten områdeledelsen foregår i, samtidig som noen bør ha det formelle ansvaret for den viktige jobben med utarbeidelse av mål, rekruttering og gjen nomføring av samhandling.

Samhandling mellom aktører som ikke er en del av det offentlige hjelpe apparatet, utfordrer eksisterende handlingslogikker og måter å arbeide og tenke på. Dette belyses i de fire neste kapitlene. Line Fossum Skogstad (kapittel 11) studerer hvordan arbeidsrehabiliteringsmetoden individuell jobbstøtte (Indi vidual Placement and Support, IPS), som innebærer nye samhandlingsmåter mellom arbeids- og helsesektorene, implementeres. Kapitlet belyser hvordan en metode som IPS, utviklet i en annen velferdskontekst (basert på en stan dardisert kvalitetsskala), er gjenstand for en oversettelse i ulike organisatoriske kontekster, samt hva som oppleves som betydningsfullt for å lykkes. Resultatene fra denne kvalitative studien tyder på at kvalitetsskalaen ikke gir svar på alle de praktiske problemstillingene som følger samhandling på tvers av sektorene. Der kvalitetsskalaen ikke gir svar, tilpasses metoden lokalt. Funnene viser at tid, opplevde fordeler med samhandlingen, støtte i etableringsfasen og tydeligere felles styringssignaler samt personer med translatørkompetanse ser ut til å være av betydning for å lykkes med iverksettelsen av IPS.

Kapitlet til Siri Yde Aksnes og Eric Breit (kapittel 12) handler om sosiale entreprenører som en ny aktør innen arbeidsinkluderingsfeltet. Kapitlet belyser hva som er sentrale betingelser for og utfordringer med samhandlingen mel lom entreprenørene og Nav. Basert på kvalitative casestudier av erfaringer med samhandlingen viser resultatene at det er et mulighetsrom for ulike typer sam handling, der sosiale entreprenører har muligheter og evner som de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakene ikke har, og der de kan fungere som endringsagenter. Samhandlingen utfordrer imidlertid institusjonaliserte arbeidsmåter i Nav og kan være avhengig av kompetanse samt støtte fra både ledere og ansatte. Forfat terne argumenterer for at disse barrierene blant annet handler om at det man gler en omforent forståelse av hva sosialt entreprenørskap er, og at den hybride karakteren til sosiale entreprenører kan føre til skepsis i Nav.

I likhet med det foregående kapitlet er temaet i kapittel 13 også sosiale entre prenører og sosial innovasjon. Basert på kvalitative intervjuer med ungdom mer og involverte aktører i hjelpeapparatet studerer Mette Sønderskov og Rolf

Rønning samhandling mellom en sosial entreprenør og kommunale tjenester, der de utforsker institusjonelle barrierer for bruk av sosiale entreprenører i arbeidet med å redusere ungt utenforskap. Resultatene tyder på flere ulike typer opplevde barrierer knyttet til implementering av en sosial innovasjon, der de fleste av barrierene er knyttet til kultur, normer og holdninger og i mindre grad til organisatoriske eller ressursmessige rammebetingelser.

I bokens siste kapittel (kapittel 14) sammenstiller vi bokens ulike bidrag. Kapitlet tar utgangspunkt i en konseptuell modell hentet fra helseforskning for å vise at samhandling avhenger av flere typer faktorer som kan ordnes langs fire dimensjoner. Dette resulterer i en analyse som trekker frem faktorer som hemmer eller fremmer samhandling, basert på enkeltbidragene i boken. Vi argu menterer for at boken bidrar til å underbygge behovet for systematisk tverrfaglig kunnskapsutvikling og -utveksling på arbeidsinkluderingsfeltet. Deretter peker bokens samlede bidrag på at samordning og koordinering av tjenester fordrer helhetlige og prosessorienterte tilnærminger til brukere med sammensatte utfordringer og deres livsløp. Til sist illustrerer kapitlene at samhandling for bedre arbeidsinkludering er et flerdimensjonalt og kontekstavhengig fenomen som innebærer (mulige) konflikter, og at det er behov for en konstruktiv tilnær ming til håndteringen av forskjeller mellom ulike aktører, tjenester og sektorer.

Referanser

Aksnes, S. Y. (2019). Arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering: Ny politikk, ny praksis (Doktorgradsavhandling). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet. no/index.php/skriftserien/article/view/655/170

Amelung, V., Stein, V., Goodwin, N., Balicer, R., Nolte, E. & Suter, E. (red.). (2017). Handbook integrated care. Springer.

Andreassen, T. A., & Aars, J. (red.). (2015). Den store reformen: da NAV ble til. Oslo: Universitetsforlaget.

Andreassen, T. A. & Fossestøl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk – Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(2), 174–202. https://doi.org/10.18261/ISSN1504291X-2014-02-02

Andreassen, T. A., Breit, E. & Saltkjel, T. (2020). Research approaches to networked employment services: A systematic review. Social Policy & Administration, 54(7), 1179–1197. https://doi.org/10.1111/spol.12597

Askim, J., Fimreite, A. L., Moseley, A. & Pedersen, L. H. (2011). One-stop shops for social welfare: The adaption of an organizational form in three countries. Public Administration, 89(4), 1451. https://doi.org/10.1111/j.1467-9299.2011.01933.x

Bay, A.-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Terum, L. I. (2019). Trygd i aktiveringens tid (3. utg.). Gyldendal. Bjørkquist, C. & Fineide, M. J. (2019). Organisasjonsperspektiv på samordning av helseog velferdstjenester. Cappelen Damm Akademisk. Bredgaard, T. (2018). Employers and active labour market policies: Typologies and evidence. Social Policy and Society, 17(3), 365–377. https://doi.org/10.1017/ S147474641700015X

Bryson, J. M., Crosby, B. C. & Bloomberg, L. (2014). Public value governance: Moving beyond traditional public administration and the new public management. Public Administration Review, 74(4), 445–456. https://doi.org/10.1111/puar.12238

Bryson, J. M., Crosby, B. C. & Stone, M. M. (2015). Designing and implementing crosssector collaborations: Needed and challenging. Public Administration Review, 75(5), 647–663. https://doi.org/10.1111/puar.12432

Burchardt, T., Le Grand, J. & Piachaud, D. (2002). Introduction. I Hills, J., Le Grand, J. & Piachaud, D. (red.), Understanding social exclusion (s. 1–12). Oxford University Press.

Castañer, X. & Oliveira, N. (2020). Collaboration, coordination, and cooperation among organizations: Establishing the distinctive meanings of these terms through a systematic literature review. Journal of Management, 46(6), 965–1001. https://doi. org/10.1177/0149206320901565

Champion, C. & Bonoli, G. (2011). Institutional fragmentation and coordination initiatives in western European welfare states. Journal of European Social Policy, 21(4), 323–334. https://doi.org/10.1177/0958928711412220

Danneris, S. & Caswell, D. (2019). Exploring the ingredients of success: Studying trajectories of the vulnerable unemployed who have entered work or education in Denmark. Social Policy and Society, 18(4), 615–629. https://doi.org/10.1017/ S1474746419000198

Dowling, B., Powell, M., & Glendinning, C. (2004). Conceptualising successful partnerships. Health and Social Care in the Community, 12(4), 309-317. doi:10.1111/ j.1365-2524.2004.00500.x

European Commission, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion. (2015). Literature review and identification of best practices on integrated social service delivery: part 1. Publications Office. https://data.europa.eu/ doi/10.2767/35529

European Commission. (2017). Commission staff working document on the implementation of the 2008 Commission Recommendation on the active inclusion of people excluded from the labour market. EU. https://ec.europa.eu/social/main. jsp?catId=1059&langId=en

Frøyland, K., Andreassen, T. A. & Innvær, S. (2019). Contrasting supply-side, demand-side and combined approaches to labour market integration. Journal of Social Policy, 48(2), 311–328. https://doi.org/10.1017/S0047279418000491

Frøyland, K. & Spjelkavik, Ø. (red.). (2014). Inkluderingskompetanse: ordinært arbeid som mål og middel. Gyldendal Akademisk. Glemmestad, H. & Kleppe, L. C. (red.). (2019). Arbeidsinkludering i sosialt arbeid. Fagbokforlaget.

Goodwin, N., Stein, V. & Amelung, V. (2017). What is integrated care? I V. Amelung, V. Stein, N. Goodwin, R. Balicer, E. Nolte & E. Suter (red.), Handbook integrated care (s. 3–23). Springer.

Goodwin, N. (2016). Understanding integrated care. International Journal of Integrated Care, 16(4), 6. https://doi.org/http://doi.org/10.5334/ijic.2530

Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2019). Innføring i helse- og sosialpolitikk (7. utgave. red.). Oslo: Universitetsforlaget.

Hansen, H. C. (2020). From problems to barriers: A bottom-up perspective on the institutional framing of a labour activation programme. Social Policy and Society, 19(1), 75–87. https://doi.org/10.1017/S1474746419000241

Heidenreich, M. & Rice, D. (2016). Integrating social and employment policies in Europe: Active inclusion and challenges for local welfare governance. Edward Elgar.

Hernes, T. (2010). Om arbeidslinja In T. Hernes, I. Heum, & P. Haavorsen (red.), Arbeidsinkludering : om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge (s. 42–55). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hernes, T., Heum, I., & Haavorsen, P. (red.). (2010). Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ingold, J. (2018). Employer engagement in active labour market programmes: The role of boundary spanners. Public Administration, 96(4), 707–720. https://doi.org/10.1111/ padm.12545

Jenson, J. & Saint-Martin, D. (2003). New routes to social cohesion? Citizenship and the social investment state. Canadian Journal of Sociology, 28(1), 77–99. https://doi. org/10.2307/3341876

Kodner, D. L. & Spreeuwenberg, C. (2002). Integrated care: meaning, logic, applications, and implications – a discussion paper. International Journal of Integrated Care, 2(4). https://doi.org/10.5334/ijic.67

Künzel, S. (2012). The local dimension of active inclusion policy. Journal of European Social Policy, 22(1), 3–16. https://doi.org/10.1177/0958928711425270

Leutz, W. N. (1999). Five laws for integrating medical and social services: Lessons from the United States and the United Kingdom. Milbank Q, 77(1), 77–110. https://doi. org/10.1111/1468-0009.00125

Lindsay, C., McQuaid, R. W. & Dutton, M. (2008). Inter-agency cooperation and new approaches to employability. Social Policy and Administration, 42(7), 715–732. https:// doi.org/10.1111/j.1467-9515.2008.00634.x

McQuaid, R. (2010). Theory of organizational partnerships: partnership advantages, disadvantages and successfactors. I S. P. Osborne (red.), Emerging Perspectives on the Theory and Practice of Public Governance (s. 127–148). Routledge. Meld. St. 30 (2019–2020). En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-30-20192020/id2715113/

Meld. St. 32 (2020–2021). Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/ no/dokumenter/meld.-st.-32-20202021/id2856870/

Meld. St. 33 (2015–2016). Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Arbeidsog sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-33-20152016/id2501017/sec5?q=kanalstrategi

Millar, J. (2007). Social exclusion and social policy research: Defining exclusion. I D. Abrams, J. Christian & D. Gordon (red.), Multidiciplinary handbook of social exclusion research (s. 1–16). Wiley.

Minas, R. (2014). One-stop shops: Increasing employability and overcoming welfare state fragmentation?. International Journal of Social Welfare, 23(S1): S40–S53. https://doi. org/10.1111/ijsw.12090

Montero, A. L., van Duijn, S., Zonneveld, N., Minkman, M. & Nies, H. (2016). Integrated social services in Europe. European Social Network. https://www.esn-eu.org/sites/ default/files/publications/IntegratedServicesReport_FINAL.pdf

Moreira, A. & Lødemel, I. (2014). Introduction. I I. Lødemel & A. Moreira (red.), Activation or workfare? Governance and the neo-liberal convergence : Governance and neo-liberal convergence. Oxford University Press. Munday, B. (2007). Integrated social services in Europe (Rapport). Council of Europe Publishing.

Nabatchi, T., Sancino, A. & Sicilia, M. (2017). Varieties of participation in public services: The who, when, and what of coproduction. Public Administration Review, 77(5), 766–776. https://doi.org/10.1111/puar.12765

Nav – Arbeids- og velferdsetaten. (2012). Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV (R3500) [Rundskriv]. https://lovdata.no/nav/rundskriv/r35-00

Nies, H., Minkman, M. & van Maar, C. (2017). Integrated Care for Frail Older People Suffering from Dementia and Multi-morbidity. I V. Amelung, V. Stein, N. Goodwin, R. Balicer, E. Nolte & E. Suter (red.), Handbook integrated care (s. 369–382). Springer. Nilssen, E. (2006). The EU fight against poverty and social exclusion. Activation, targeting and the sustainability of the welfare state (Working-paper 8–2006). Stein Rokkan Centre for Social Studies; Unifob.

NOU 2012: 2. (2012). Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU. Utenriksdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/ id669368/

OECD. (2012). Integrating service delivery: why, for who, and how? Paper presentert ved OECD Conference Center 8.–9. november 2012. http://www.oecd.org/els/soc/ Richardson_Patana%20INTEGRATING%20SERVICE%20DELIVERY%20WHY%20 FOR%20WHO%20AND%20HOW.pdf

OECD. (2015). Integrating Social Services for Vulnerable Groups: Bridging Sectors for Better Service Delivery. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/9789264233775-en Regjeringen. (2019). Politisk plattform for en regjering utgått fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti (Granavolden-plattformen). Statsministerens kontor. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/ plattform.pdf

Rittel, H. W. J. & Webber, M. M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Policy Sciences, 4(2), 155–169. https://doi.org/10.1007/BF01405730

Røiseland, A. & Vabo, S. I. (2012). Styring og samstyring: governance på norsk. Fagbokforlaget.

Saltkjel, T., Andreassen, T. A., Helseth, S. & Minas, R. (2021). A scoping review of research on coordinated pathways towards employment for youth in vulnerable life situations. European Journal of Social Work, 1–13. https://doi.org/10.1080/13691457.2021.1977249 St.meld. nr. 9 (2006–2007). Arbeid, velferd og inkludering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ stmeld-nr-9-2006-2007-/id432894/

St.meld. nr. 35 (1994–1995). Velferdsmeldingen. Sosial- og helsedepartementet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/ Lesevisning/?p=1994-95&paid=3&wid=c&psid=DIVL443

St.meld. nr. 39 (1991–1992). Attføring og arbeid for yrkeshemmede. Sykepenger og uførepensjon (Attføringsmeldingen). Sosial- og helsedepartementet. https://www. stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=4487

Sørensen, E. & Torfing, J. (2012). Introduction: Collaborative innovation in the public sector. Innovation Journal, 17(1), 1–14.

Thomson, A. M., Perry, J. L. & Miller, T. K. (2009). Conceptualizing and measuring collaboration. Journal of Public Administration Research and Theory, 19(1), 23–56. https://doi.org/10.1093/jopart/mum036

Vabø, M. & Vabo, S. I. (2014.), Velferdens organisering. Universitetsforlaget. Valentijn, P. P., Schepman, S. M., Opheij, W. & Bruijnzeels, M. A. (2013). Understanding integrated care: A comprehensive conceptual framework based on the integrative functions of primary care. International Journal of Integrated Care, 13(1). https://doi. org/10.5334/ijic.886

van der Aa, P. & van Berkel, R. (2014). Innovating job activation by involving employers. International Social Security Review, 67(2), 11–27. https://doi.org/10.1111/issr.12036

van Gestel, N., Oomens, S. & Buwalda, E. (2019). From quasi-markets to public–private networks: Employers' engagement in public employment services. Social Policy & Administration, 53(3), 434–448. https://doi.org/10.1111/spol.12469

Virokannas, E., Liuski, S. & Kuronen, M. (2020). The contested concept of vulnerability – a literature review. European Journal of Social Work, 23(2), 327–339. https://doi.org/10.10 80/13691457.2018.1508001

Weber, E. P. & Khademian, A. M. (2008). Wicked problems, knowledge challenges, and collaborative capacity builders in network settings. Public Administration Review, 68(2), 334–349. https://doi.org/10.1111/j.1540-6210.2007.00866.x

Williams, P. (2012). Policy context: intra- and intersectoral collaboration. In P. Williams (red.), Collaboration in Public Policy and Practice: Perspectives on Boundary Spanners (1 utg., s. 9): Policy Press.

Winters, S., Magalhaes, L., Kinsella, E. A. & Kothari, A. (2016). Cross-sector service provision in health and social care: An umbrella review. International Journal of Integrated Care, 16(1). https://doi.org/10.5334/ijic.2460

World Health Organization. (2016). Integrated care models: an overview (Arbeidsdokument). http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/322475/ Integrated-care-models-overview.pdf.

Zimmermann, K., Fuertes, V. & Aurich-Beerheide, P. (2016). Local worlds of coordinated activation policy. I M. Heidenreich & D. Rice (red.), Integrating social and employment policies in Europe: Active inclusion and challenges for local welfare governance (s. 235–264). Edward Elgar.

Øverbye, E., & Stjernø, S. (2012). Arbeidslinja: arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.