skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis
det har også ofte blitt initiert av nasjonale og lokale myndigheter. Slike initiativ kan i rendyrket form beskrives som ovenfra-og-ned-initiativ, som ofte har en kompensatorisk side ved seg (Caspersen mfl., 2017). Initiativ til skoleutvikling kan vanskelig beskrives som enten-eller, slike initiativ befinner seg heller på et kontinuum der vi kan identifisere ulik grad av initiativ og involvering hos dem som skal drive skoleutvikling nærmest elevene, nemlig lærerne og skolelederne. Forskning på skoleutvikling kan betraktes som en forskningsdiskurs, der det å se tekster (som bøker, bokkapitler og artikler) i sin spesifikke historiske og sosiale kontekst ligger til diskursbegrepet (Fairclough, 2003). Analyser av forskningsdiskurser gir oss muligheter til å se hvordan de interagerer med samfunnsutvikling, ideologi og identitetsutvikling (Thompson & Hunston, 2019). Foruten å være påvirket av rådende samfunnsmessige kontekster reflekterer utførelsen og rapporteringen av forskning både disiplinære forskningsfellesskap så vel som menneskers individuelle identiteter. Analyser av forskningsdiskurser har dermed potensial til å forklare hvordan vi ofte gir ulik mening til den sosiale og begrepsmessige verden. For å komme nærmere inn på kjennetegn ved den norske litteraturen om skoleutvikling vil vi derfor i fortsettelsen beskrive funn fra en forskningsoversikt vi har gjennomført over feltet.
Norsk forskning på skoleutvikling For å få et overblikk over hva som kjennetegner forskning på skoleutvikling i Norge, gjennomførte vi en forskningsoversikt som bygger på systematiske søk i ORIA. Søkeordet var kun «skoleutvikling», fordi vi ville sørge for at vi identifiserte litteratur som spesifikt rettet seg mot dette begrepet, og som har tatt sikte på å gi et spesifikt bidrag til forsknings- og praksisfeltet. Begrepet «skoleutvikling» skulle dermed være i tittelen, publikasjonene skulle være monografier eller antologier, og de skulle være skrevet på norsk av norske forfattere. Vi inkluderte utgivelser over alle år siden vi ønsket å se på utviklingen over tid. Til sammen fikk vi 120 treff, der vi til slutt satt igjen med 20 bøker, monografier og antologier. Dersom vi hadde hatt en bredere tilnærming og inkludert alle bøker om utviklingsarbeid i skolen, samt doktorgradsavhandlinger, eller bokkapitler som omhandler skoleutvikling, ville vi selvsagt fått et langt større utvalg. Med vår tilnærming får vi tak i den litteraturen der forfatterne med stor sannsynlighet har valgt begrepet skoleutvikling som overordnet begrep, og dermed bevisst har ønsket å posisjonere seg i forskningsfeltet. I analysen kodet vi kategoriene 19
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 19
25/04/2022 14:12
