Innledning
gen kommer i stand og hvordan man skal gå frem for å finne ut hva reguleringen går ut på, men det blir ingen oversikt over hva som er gjeldende lønns- og arbeidsvilkår. Fremstillingen har som formål å beskrive rettsreglene i den kollektive arbeidsretten. Men rettsreglene vil bli «hengende i luften» om man ikke kjenner hovedtrekkene i den historiske utviklingen eller i organisasjonslivet. Kollektiv arbeidsrett er ikke bare jus, men også historie, økonomi og politikk. Derfor skal vi i kapittel 2 se på noen hovedpunkter i den kollektive arbeidsrettens historie. I tillegg er det nødvendig med kjennskap til hovedtrekkene i organisasjonslivet. Aller først skal vi i kapittel 1.2 og 1.3 se på noen utgangspunkter og rettslige grunnelementer i den kollektive arbeidsretten. I tillegg vil det vises til eksempler på regulering i tariffavtaler.
1.2 Noen punkter i den norske kollektive arbeidsretten Den norske kollektive arbeidsretten har noen grunntrekk det er viktig å kjenne til. I dette kapittelet skal vi se på noen punkter som kan fungere som en bakgrunn for de spørsmålene vi skal se på i denne boken. Dette er noen grunntrekk og prinsipper vi finner i det kollektivrettslige systemet, med særlig fokus på organisasjonenes roller. Det må ses i sammenheng med grunntrekkene ved den norske modellen, som vi skal se på i kapittel 3.12. Fremstillingen i resten av boken kan ses i sammenheng med disse punktene, og vil mange ganger være en utdyping av dem eller sette dem inn i en større sammenheng som viser hvilken betydning de har i praksis. 1) Det kollektive systemet bidrar til å utjevne styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsretten bygger på et kontraktsrettslig utgangspunkt: Det er en frivillig sak å søke ansettelse, og det er det frivillig stiftede arbeidsforhold som er arbeidsrettens tema. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren, er noe partene må bli enige om gjennom forhandlinger. Det er imidlertid en ubalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor det gjennomgående er arbeidstaker som er den svake parten. I det kollektive
Kollektiv styrke
13
200212 GRMAT Kollektiv arbeidsrett 210101.indd 13
10/03/2021 11:46
