Fagbladet 2021 04 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

4 I 2021

FLYVENDE MORO PÅ JOBB SIDE 20

PARTIUTSPØRRING: SENTERPARTIETS HELSE-TOPP SIDE 46

Slik er LOs nye leder

LANDSKAMP I LØNNSKAMP

SIDE 40

SIDE 60

ETT ÅR PÅ HJEMMEKONTOR DRØM ELLER MARERITT? SIDE 32

Lønnskampen Innhold 4 | 2021

Vi har sammenlignet lønningene til renholderne May og Susanne og fem andre ulike yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det.

Vil skrote særaldersordningen for pensjonering.

Her er det du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.

Ny rapport viser at heltidsstillinger hindrer koronasmitte.

Brannsjefer frykter at alarmsentral-opplæring blir for dårlig.

Lærling forbereder seg på fagprøve fra hjemmekontoret.

Frykter dårligere kvalitet med lovfestet abulanse-responstid.

De ansatte teller fortsatt minutter, tross tillitsreform.

Fagforbundet sa nei til rusreformen. Det skapte debatt.

Victoria og Martine skreddersyr podkast til studenter.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

FOTO: K ATHRINE GEARD

60 2 ~ FAGBLADET | 404| 2021 | 2016| |

ISSN 2464-4269

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Ole Martin Wold

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

FLYR HØYT, SPARER PENGER I Trondheim kommune har de investert i droner og pilotutdanning for ansatte i flere avdelinger. Ved å gjennomføre inspeksjon med ny teknologi sparer de millioner av kroner.

PARTIUTSPØRRING

DYRENES VENN

Valg 2021: Fagbladet spør og partiene svarer. Først ut er Senterpartiet.

Vi ble med dyrepleier Tiger Lill Svarholt på jobb i klinikken for firbeinte.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Markering av 1. mai 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 31 Norge i verden: Jernbanestrekninger 5 4 Fotoreportasje: Dyrepleiere

71 Historisk glimt: Russefeiring på 50-tallet 73 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Asfaltcowboy

HELT SENTRALT NÅR DETTE SKRIVES, er vi midt i årets lønnsoppgjør. Da Fagbladet gikk i trykken, var LO og NHO akkurat i mål ved hjelp av Riksmekleren. Forhandlinger med Virke, KS, Oslo kommune, Posten, Spekter og andre arbeidsgiverforeninger sto for tur. I 2021 er det mellomoppgjør, hvor det kun er lønn det forhandles om. LO/NHO-resultatet legger grunnlaget for lønnsjusteringene i de andre tariffavtalene. Resultatet ble 2,25 kroner ekstra i timen til alle og 1 krone ekstra til dem som tjener minst. Totalt har årets lønnsoppgjør en ramme på 2,7 prosent. Det er litt høyere enn hva prisene forventes å stige, så dette sikrer at norske arbeidstakere opprettholder kjøpekraften, men noen lønnsfest blir det ikke – verken i privat, kommunal eller statlig sektor. Vår modell for lønnsdannelse, med sentrale, kollektive forhandlinger og tariffavtaler, er likevel gull verdt – selv i magrere år. Den norske modellen beskrives som en stor suksess av blant andre OECD, som har undersøkt lønnsdannelsen i de 35 medlemslandene. Konklusjonen er klar: Sentrale, koordinerte tariffoppgjør gir et mer velfungerende arbeidsmarked enn der lønnsdannelsen skjer i den enkelte bedrift. I denne utgaven av Fagbladet har vi foretatt en sammenligning av lønningene til seks norske og svenske yrkesgrupper. Norsk lønn er mellom 28 og 53 prosent høyere enn den svenske. Måten det forhandles lønn på er en av forklaringene på forskjellene. I Sverige har lønnsforhandlingene i større grad blitt desentralisert. Kan hende hadde bildet vært annerledes om det var de sentrale partene og ikke de lokale arbeidsgiverne som bestemte lønnsøkningen. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

GRENSESNITT: Å åpne for at offentlig ansatte som i dag må gå av med pensjon ved fylte 60 eller 65 år, kan jobbe lenger, vil være bra for dem, mener arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Avfeier særalders-kritikk Regjeringen vil fjerne særaldersgrenser for pensjon uten partsforhandlinger, til Fagforbundets fortørnelse. – Vi har ikke brutt noen avtale, sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. TEKST: MARTE BJERKE

Regjeringen vil fjerne de såkalte særaldersgrensene, som pålegger – og gir – alt fra røykdykkere til helsefagarbeidere til ballettdansere en tidligere pensjonsalder enn for folk flest, men likevel med potensielt total opptjening. Det har fått kritikk. Den kritikken er ikke arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen enig i. Det at mange arbeidstakere med særaldersgrense tar oppdrag i privat sektor etter endt tjeneste i det offentlige, er et argument for å fjerne plikten til å gå av med pensjon tidlig, mener regjeringen. – Det er på det rene at mange fortsetter i arbeid i privat sektor. Det må bety at disse ønsker å fortsette i arbeid, selv om de må fratre den stillingen de har, hevder Røe Isaksen. – Likevel er det ingen av fagforeningene som støtter forslaget til regjeringen. Hva bygger dere indikasjonen om at flere vil stå lenger i jobb på? – Selv om fagforeningene til disse yrkesgruppene er kritiske til forslaget, har det ved flere anledninger blitt tatt opp at plikten til å fratre er et problem, både fra 4 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

fagforeninger og enkeltpersoner. Dersom det mot formodning ikke skulle være slik at noen ønsker å fortsette, vil det være akkurat lik anledning til å gå av tidlig som før, skriver Røe Isaksen i en e-post til Fagbladet. Fagforbundets leder Mette Nord mener regjeringens forslag bryter med premissene fra en enighet mellom partene i arbeidslivet fra 3. mars 2018 om at det var behov for å videreføre særaldersgrenser i offentlig sektor. Også dette er Røe Isaksen uenig i. – Nei, vi har ikke brutt noen avtale. I forhandlingene i 2019 og 2020 var det regjeringens ønske å komme i mål med en avtale som gjaldt pensjonsløsningen for dem med særaldersgrense. Dessverre lyktes vi ikke å bli enige om en løsning som ikke medførte økte kostnader sammenlignet med dagens regler. Lovforslaget er ikke et forsøk på å gjøre en forhandlingsløsning for personer med særaldersgrenser overflødig, men et tiltak for å øke eldre arbeidstakeres mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Hvis vi skal endre særaldersgrensene generelt, må vi ha prosess med partene først, skriver arbeids- og sosialministeren. * Les mer om saken på fagbladet.no

SÆRALDERSGRENSER • I enkelte yrker har de ansatte såkalte særaldersgrenser. Dette innebærer at de kan ta ut alderspensjon ved en bestemt alder før de fyller 67 år, som er vanlig pensjonsalder i Norge. • De vanligste særaldersgrensene er 60, 63 og 65 år. • Det kan fastsettes særaldersgrense for stillinger hvor: Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at arbeidstakere normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, og/ eller hvor tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier. • Noen yrker med særaldersgrense er renholdsoperatør, helsefagarbeider, hjelpepleier og sykepleier. Disse kan jobbe til de er 65 år, men de kan jobbe to år lenger enn det hvis de ønsker. KILDE: ARBEIDSLIVET.NO

MIN FANESAK: 1. MAI-MARKERINGEN

«1. MAI ER VIKTIGERE Å MARKERE ENN NOEN GANG» TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak? Jeg kommer fra en typisk arbeiderfamilie, mor var fra industrisamfunnet Eydehavn. Hver 1. mai i min oppvekst pyntet vi oss og dro dit for å gå i tog og delta på familiefest. Det var høytid på linje med 17. mai. Her i Tvedestrand samarbeider Fagforbundet med Ap om 1. mai-frokost på rådhuset, med Internasjonalen og andre arbeidersanger. I fjor ble det ingen markering, men i år håper vi på et lovlig utearrangement, eventuelt digitalt. 1. mai handler om demokratiet vårt, om velferdsmodellen og arbeidslivet, og er viktigere å markere enn noen gang. Det er også en mulighet til å fremme saker jeg er opptatt av: Rett til heltid, å få unge i arbeid og boligpolitikk.

Hva driver deg? Muligheten jeg som tillitsvalgt har til å påvirke og jobbe for tariffavtaler, arbeidsmiljøloven, trepartssamarbeid og alt som utgjør den norske velferdsmodellen. Og kampen for heltid. Som nyutdanna hjelpepleier opplevde jeg selv hvor vanskelig det var å få full jobb.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? Jeg tror det betyr noe å være talsperson og si ifra i riktige fora. Jeg er ydmyk i forhold til at jeg er valgt og snakker på vegne av andre. Diskusjoner og forhandlinger ender ikke alltid som jeg vil, men så lenge et vedtak fattes på riktig grunnlag, må man forholde seg til det og heller jobbe mot neste trinn.

NAVN: Anita Lunde ALDER: 60 FAMILIE: Mann, to barn, tilsammen sju barnebarn. JOBB: Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Tvedestrand.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 5

LØNNSOPPGJØR

Dette må du vite om lønnsoppgjøret Nå er oppgjøret mellom LO og NHO og Virke ferdig. Like etter at Fagbladet gikk i trykken startet oppgjøret for de ansatte i kommunene og oppgjøret for ansatte i Oslo. Her er det viktigste du må vite om lønnsoppgjøret i år. HVA BETYR RESULTATET I LO/NHO-OPPGJØRET FOR OPPGJØRENE I FOR EKSEMPEL KOMMUNENE?

OP PG FØ LG L ØN NS

GB L AD ET.N JØ RE T PÅ FA

AK ST AD TE KS T: PE R FL

ILL US TR AS JO N:

SVAR: At det er mer penger å forhandle om for de kommuneansatte i år enn det var i fjor. Rammen for oppgjøret mellom LO og NHO ble på 2,7 prosent. Erfaringsmessig pleier oppgjøret i kommunene å følge rammene for LO og NHO, selv om det i år var et samordnet oppgjør og ikke bare gjaldt den konkurranseutsatte industrien, de såkalte frontfagene. Det er beregnet at overhenget og glidningen (forklares lenger nede i saken) etter fjorårets kommuneoppgjør, til sammen er på 0,6 prosent. Det betyr at det innenfor rammen er igjen 2,1 prosent å forhandle om. Siden privat sektor i fjor fikk mer enn den avtalte rammen på 1,7 prosent, mens offentlig sektor holdt seg til rammen, blir det også et tema i forhandlingene om dette etterslepet skal kompenseres, det vil si at for eksempel kommuneansatte får noe mer enn i LO/NHO-oppgjøret. Om LO Kommune får gjennomslag for dette, vet vi ikke før forhandlingene er over. I fjor var rammen på 1,7 prosent, men 1,6 av de 1,7 prosentpoengene var overheng og glidning. Da var det svært lite penger å forhandle om.

AN DR É MA RT IN SE N

ÅRETS OPPGJØR ER ET MELLOMOPPGJØR. HVA ER FORSKJELLEN PÅ DETTE OG ET HOVEDOPPGJØR?

SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. 6 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør, siden det mest handler om å justere lønna mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.

ÅRETS LØNNSOPPGJØR ER SAMORDNET. HVA ER FORSKJELLEN PÅ DET OG ET FORBUNDSVIST OPPGJØR?

SVAR: I et samordnet oppgjør forhandler hovedorganisasjonene for alle medlemmene sine. Det betyr for eksempel at Fagforbundets medlemmer i busselskaper, private sykehjem og andre virksomheter som har NHO-avtale, er omfattet av oppgjøret mellom LO og NHO som allerede er ferdig. I et forbundsvist oppgjør forhandler hvert enkelt forbund for sine egne medlemmer på hver enkelt tariffavtale. I offentlig sektor er i praksis alle oppgjør samordnet, gjennom sammenslutningene LO Kommune, LO Stat og KAH – Kommuneansattes hovedsammenslutning (Oslo).

NÅR ET LØNNSOPPGJØR ENDER MED EN RAMME PÅ 2,7 PROSENT SOM I ÅR, BETYR DET AT JEG FÅR 2,7 PROSENT MER I LØNN?

SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønna øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenlignes med lønnstillegget for den enkelte ansatte.

HVA ER OVERHENG, OG HVORFOR FÅR DET BETYDNING I ET LØNNSOPPGJØR?

SVAR: Overheng er forskjellen på den lønna du har ved utgangen av året og gjennomsnittet du har hatt hele året. Hvis du tjente 400.000 og fikk et tillegg på 12.000 med virkning fra 1. mai, har du hatt en gjennomsnittslønn på 408.000, mens lønna di 31. desember er 412.000. Forskjellen på 4000 kroner regnes som overheng, og skal regnes inn i den totale lønnsrammen, siden dette er et beløp som du vil ha tjent som gjennomsnittslønn neste år selv om du ikke får noe lønnstillegg. Overhenget regnes om til prosent. Desto senere de ansatte får sine lønnstillegg, jo større blir overhenget. I fjor utgjorde overhenget 1,3 prosent av en total lønnsramme på 1,7 prosent. Overhenget var dermed en del av årsaken til at de generelle tilleggene ble små.

HVA ER LØNNSGLIDNING?

SVAR: Dette er forskjellen på den lønnsveksten som blir avtalt i lønnsoppgjørene og den lønnsøkningen som faktisk finner sted og som blir målt i ettertid. Årsakene til at et lønnsoppgjør bli dyrere enn avtalt kan for eksempel være at mange ansatte får ansiennitetsopprykk og dermed høyere lønn. Lønnsglidning skal også regnes inn som en del av den totale lønnsrammen. *

HVA ER FORSKJELLEN PÅ ET KRONETILLEGG OG ET PROSENTTILLEGG? HVA HAR DETTE Å SI FOR FAGFORBUNDETS MEDLEMMER?

SVAR: Et kronetillegg er et konkret tillegg i lønna på et bestemt beløp, mens et prosenttillegg gis som en avtalt prosentandel av den lønna du har. Fagforbundet ønsker i størst mulig grad kronetillegg, siden dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn. Et tillegg på 2 kroner, betyr 2 prosent hvis du har en timelønn på 100 kroner, men bare én prosent hvis du har en timelønn på 200 kroner. Hvis alle fikk 2 prosent, ville de med 100 kroner få et tillegg på 2 kroner, mens de med 200 kroner ville få 4. Kort oppsummert reduserer kronetillegg lønnsforskjellene, mens prosenttillegg øker dem. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 7

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

AKTUELT

HINDRER SPREDNING: En fersk forskningsrapport viser at mer heltid og tjenester i egenregi gir mindre smitte.

Stor bruk av deltidsansatte har gjort sykehjemmene mer utsatt for Covid-19, konkluderer en ny koronarapport basert på intervjuer med sykehjemsansatte. TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

En forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning har sett på hvordan beboere på sykehjemmene har blitt rammet av korona og hva som bør gjøres annerledes. I sin rapport til regjeringens koronakommisjon, som har hatt som oppdrag å finne ut hvordan beredskapen var før pandemien og hvordan pandemien har blitt håndtert, kommer gruppen med klare anbefalinger om hvordan sykehjemmene bør organiseres framover: – En større grad av heltidsansatte, og flere tjenester på egen kjøl. Som kjøkkendrift og ikke minst at renholdsdrift blir en del av den integrerte sykehjemstjenesten, sier forskningsleder Frode F. Jacobsen til NRK. 8 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

FOTO: BIRGIT DANNENBERG

Tror heltid styrker smittevern

«Denne rapporten bekrefter det vi har snakket om i veldig mange år.» IREN LUTHER, LEDER FOR YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET

Det har ifølge Jacobsen vært et tema i mange av intervjuene forskerne har gjort med ansatte på fem ulike sykehjem. – Folk har hatt stillinger over kommunegrenser, småstillinger på flere sykehjem. Noen har kanskje jobbet både i restaurantbransjen og på sykehjem. Det har gjort sykehjemmene veldig sårbare, sier han videre til NRK. Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, er begeistret over forskernes konklusjoner. – Dette er som tatt ut av Fagforbundets strategiplaner og verdigrunnlag. Denne rapporten bekrefter det vi har snakket om i veldig mange år, sier hun til Fagbladet. Luther presiserer at hun ikke har lest rapporten i sin helhet, men har blitt gjengitt innholdet. Hun taler for at regjeringen nå setter i verk tiltak for å øke heltidsandelen på sykehjemmene. – En slik endring fra deltid til heltid vil koste penger. Derfor etterlyser Luther øremerkede penger fra staten til kommunene. At forskergruppen også konkluderer med at tjenester bør gjøres internt på sykehjemmene istedenfor å bestilles utenfra, applauderes også av Luther. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN – Jeg kaller meg potet, ler Ruth Jane Øren (49). Jobben hennes berører hele livsløpet til innbyggerne i Årdal kommune. Som konsulent på kirkekontoret i Årdal sysler hun både med dåp, konfirmasjon og begravelser – i tillegg til mye annet. – Det jeg liker best med denne jobben er kontakten med folk, at jeg kan hjelpe dem både i glede og sorg.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Det er slutt på å hviske «hysj» – nå vil de ha liv og røre i bibliotekene.

14 S

20 S

1 MOSEGUMMI I barneog ungdomsarbeidet har vi en hel skattkiste av hobbymateriell. Favoritten er mosegummi, et tykt farget ark med gummiaktig overflate som kan brukes til å lage mange forskjellige gjenstander som for eksempel en slik prinsessekrone.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: EIVIND SENNESET

Ny modell gjør ansatte enda bedre rustet og samkjørt for å hjelpe beboere med demens.

2 KAFFE Å ta en kopp kaffe sammen er først og fremst sosialt, men over en kaffekopp er det også mange ideer som oppstår – og mange problemer som løses.

3 PIANO En gang i uka kommer kantoren og holder babysang i lokalene her på kirkekontoret, og da er det mitt ansvar at pianoet står klart.

I Trondheim kommune har det tatt helt av: Tolv ansatte er blitt dronepiloter og utfører jobben i høyden.

24 S

Fagbladet ble med konsulent Grethe Tangen på jobb i Bjerke bydel. Der traff vi blant andre Bydelsmødrene.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | BIBLIOTEK

Slik gjorde de biblioteket «hot» igjen Biblioteket må finne nye bein å stå på i vår digitale verden. I Kirkenes har vinneroppskriften vært nysatsing på scene og godt gammelt norsk-russisk samarbeid. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

idt på torget i Kirkenes ønsker Sør-Varanger bibliotek velkommen på norsk og russisk. Her har de samlet en russisk boksamling gjennom unike kontakter rett over grensen. I tillegg bestilles jevnlig depot av andre ønskelige språk, fra finsk til somali, det lånes ut filmer, lydbøker og aviser, arrangeres utstillinger og norskopplæringshjelp. GRENSELANDSBIBLIOTEK

Sør-Varanger er Norges eneste kommune med grense til Russland. Midt oppi grensekryssende festivaler, norske fortellerstunder på russisk side og russisk dukketeater i Kirkenes, står bibliotekar Nina Strimp. Strimp jobbet for Murmansk Fylkesbibliotek i 15 år før hun kom til Kirkenes. Hun har en 10 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

nøkkelrolle i det langvarige biblioteksamarbeidet med Murmansk. – Det begynte med at russiske sjømenn ville ha noe å lese, men mange synes det var mye gammelmodig som kom opp i kassene vi fikk fra Deichmanske. Da bestemte vi oss for å kjøpe inn selv og det har vi fortsatt med, sier Strimp.

«Det begynte med at russiske sjømenn ville ha noe å lese.» NINA STRIMP, NORSK-RUSSISK BIBLIOTEKAR I KIRKENES

FORELSKET I BIBLIOTEKET

Sammen med stoff om Russland på andre språk utgjør russiskspråklig materiale rundt 30 prosent av utlånet ved Sør-Varanger bibliotek. – Barna elsker for eksempel Dustefjerten. Generelt er skandinaviske eventyr veldig populære i Russland. De liker å lese om folk som lever så godt. Alle vil lære av vellykkede land, sier Strimp. Hennes forelskelse i bibliotek startet allerede som femåring i Sovjet-tiden. 60 år senere er hun like forelsket og full av begeistring for norsk bibliotekvesen.

– Dere har verdens klokeste biblioteklov, den er basert på demokrati og ikke bare det som er politisk korrekt. Ytringsfriheten er viktig og alle blir hørt. I Russland har vi mange flotte bibliotek og de er godt besøkt, men ideologien styrer og det er klare regler på hva en kan gjøre, mener hun. LIVESENDINGER MED MODERNE UTSTYR

I tredje etasje, på scenen med storskjerm som viser barnefilmer på flere språk, sitter Strimp sammen med biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Herfra sendes også arrangementer live på nett. Slik har biblioteket funnet seg selv opp på nytt. – Vi har vært veldig på og vi er relevante. Alle fra politikere til foreninger vil være våre venner og ha sendetid herfra. Vi har fått en maktposisjon og er hot igjen, sier Gjerde. Det ulykksalige er at virksomheten genererer lite utlån. Stadig flere bøker kasseres på norske biblioteker for å frigjøre plass til publikum.

MODERNE OG TRADISJONELT: Nina Strimp med bøker med de gamle lånekortene og Dagfinn Gjerde med noe av det mer moderne som lånes ut i dag, som spillkonsoll.

SENTRALISERING OG NEDLAGTE FILIALER

Gjerde flyttet til Kirkenes og startet som bibliotekar i 1986. Da var biblioteket lørdagsåpent og var oppe til klokka 19 hver hverdag. Kommunen hadde elleve biblioteksfilialer, populære eventyrstunder og nærvær på alle skoler. I dag har kommunen på rundt 10.000 innbyggere hovedbiblioteket i Kirkenes, som er langåpent bare én dag i uka. Ellers kjøper den tjenester av bokbussen til biblioteket i Nesseby/Tana. I det nye storfylket Troms og Finnmark er det noen store bibliotek, og, som Gjerde selv sier, et Atlanterhav av bittesmå filialer med et voldsomt spenn. UNNGÅR GIMMICK-BIBLIOTEK

Gjerde har erfaring som alt fra galleridriver til konsertarrangør. Men selv en utadvendt person som liker en dose kaos, savner det gamle | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | BIBLIOTEK

Vi har vært veldig på og vi er relevante. Alle fra politikere til foreninger vil være våre venner og ha sendetid herfra. Vi har fått en maktposisjon og er hot igjen. DAGFINN GJERDE, BIBLIOTEKSJEF RETROINNKJØPSSJEF: Biblioteksjef Dagfinn Gjerde sitter i retroavdelingen sammen med en av de grønne lampene han har skaffet.

biblioteket. Det kan bli mye brød og sirkus. – Vi har gjort små forsøk på å låne ut ting, men det blir lett et gimmick-bibliotek for å gjøre oss selv relevante. Så det sluttet vi med. Tidligere var folk innom og ble en stund. De chillet og hadde tid. Med strekkoder og automater ordner publikum alt selv. Prisen er at det er mindre publikumskontakt, sier Gjerde. Han er bekymret for bibliotekets framtid. Strimp, på sin side, er optimist. – Nå er vi fire fagutdannede bibliotekarer her som utfyller hverandre for å tilfredsstille kravene til et moderne bibliotek. Selv om vi nå gjør mye digitalt og har mye vi må lære oss selv, er antall besøkende på biblioteket selv i koronatiden hyggelig høyt, sier hun. Selv da biblioteket måtte stenge i mars i fjor, fortsatte utlånet. I form av tjenesten «De ringer, vi bringer».

HELE TIDEN OPPDATERT : Biblioteksjef Dagfinn Gjerde og bibliotekar Nina Strimp på scenen i tredje etasje med barnefilm på storskjermen bak. For biblioteket i Sør-Varanger var det et smart trekk å søke støtte til å bygge scener da bibliotekloven åpnet for at alle folkebibliotek skal være en debattarena.

FRA SKRIFTLIG KULTUR TIL NY VERDEN

Gjerde, som står foran tidligpensjon etter 35 år, er usikker på hvilke ferdigheter etterfølgeren vil trenge. – Må framtidas ledere ha bibliotekfaglig bakgrunn selv om det står i loven? Vi må beherske lys og lyd og tv-produksjon og ledelse og ha et nettverk. Som musiker og billedkunstner har jeg et godt nettverk som jeg brukte da jeg kom tilbake til folkebiblioteket i 2015 og skulle sette i gang ulike arrangementer. Dette er også kunnskap som blir viktigere. Men hvilken utdannelse er det? Gjerde vet ikke hvor veien går, men vet den vil bli interessant. – Vi har beveget oss fra en skriftlig kultur til noe annet. Det er annerledes, men det er jo ikke sikkert at det er dårligere. En ting er i alle fall sikkert. Det er utfordrende. * 12 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

KAN SELV: Innlevering av bøker er denne treåringen vant til å gjøre selv i innleveringsautomaten på biblioteket. Denne gangen var det hefter av Alf Prøysen på russisk som var lest.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

PÅ JOBB | AKTUELT

SKOLEN KOMMER: 140 millioner kroner til fagskole for brann- og redningspersonell ble bevilget i fjor. Nå diskuteres innholdet.

Bekymret for 110 i framtida Om to år begynner de første elevene på fagskole for brann og redning, men utdanning til alarmsentralen 110 bekymrer brannledere. TEKST:OL A TØMMER ÅS

Politibetjenter forberedes med tre år på høyskole, deretter et tilleggsstudium på 15 studiepoeng, før de kan søke seg til politiets operasjonssentral 112. Når brann og redning nå endelig får en fagutdanning, er det foreløpig bare satt av noen uker til 110-undervisning i læreplanen. Men brannsjefene har dialog med med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som utvikler planen, og håper på et helt annet sluttresultat. Allerede i fjor kunne Fagbladet presentere den første skissen til læreplan for fagskole brann og redning. I den er det satt av fire uker opplæring i arbeid på alarmsentral på Justissektorens kompetanse- og øvingssenter (JKØ) i Stavern, deretter tre uker praksis på 110-sentral i tredje semester.

Vi må ha et annet løp for videreutdanning og spesialisering til arbeid på 110-sentralen. RUNE VÅRDAL PAULSEN, AVDELINGSLEDER FOR 110 I ØSTRE AGDER BRANNVESEN

Det mener avdelingsleder for 110 i Østre Agder brannvesen, Rune Vårdal Paulsen, er håpløst lite. På DSBs brannvesenkonferanse la han fram synspunktene på vegne av ledere for 110-sentraler rundt om i landet. – Vi ønsker fagskolen for brann- og redningsarbeidere velkommen. Den er et etterlengtet løft for brann- og redningsarbeid i Norge, men vi må ha et annet løp for videreutdanning og spesialisering til arbeid på 110-sentralen. Det er en helt annen type jobb. Det krever annen kompetanse enn det generelle en brannkonstabel skal ha, påpekte Vårdal Paulsen. Han opplyste samtidig at det er en god dialog på gang, og at 110-sentralene har håp om mer omfattende opplæring. I dag ansettes nye brannkonstabler først i et brann- og redningsvesen, for så å gå kortere kurs på Norges brannskole. 110-sentralen rekrutterer blant erfarne brannkonstabler. Når fagskolen åpner dørene i 2023 i Tjeldsund kommune i Nord-Norge, blir fagutdanning eneste måte å entre yrket. Hva de nye fagfolkene kan, vil avhenge av hva den endelige læreplanen inneholder. * | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | DEMENS

EN LITEN PAUSE: Sola varmer godt i mars, men benken er fremdeles kald. Derfor bare en kort pause på Oddbjørn Luneborg og Terje Fjelland. Rosita Eliassen, Abdulhamid Ali og Ulf Trøen foretrekker å bli stående.

Tar seg TID til enkeltmennesket

En beboer som plages av uro, kan fort oppleves som en plage i avdelingen. Kunsten er da å ikke ty til medikamenter. Bedre hjelp fins i aktiviteter som engasjerer akkurat denne urolige beboeren, som for eksempel å ta en spasertur.

osita Eliassen er spesialhjelpepleieren som forelska seg i en modell. – Det er ingen hemmelighet, ler hun. Modellen heter TID, et kort akronym for det mer kompliserte navnet «Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens». Den gir en oppskrift på hvordan personalet kan hjelpe mennesker

14 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

TEKST: KARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

med demens når sykdommen gjør dem urolige, utrygge eller kanskje utagerende eller søvnløse. – Vi har lenge vært opptatt av personsentrert og aktiv omsorg. Med TID-modellen ble dette komplett, sier Rosita. Hun kombinerer en halv stilling som aktivitets-, frivillighet- og kulturansvarlig ved Sørvald bo- og behandlingssenter i Lillestrøm kommune med en halv stilling som frivilligkoordinator i en annen kommune.

JOBBER UTE: Sørvald har to sansehager. Snart er det dugnad. Noen beboere er da med på å klippe busker og hekker, mens andre heller tar en kaffekopp mens de betrakter dem som arbeider.

PLEIERNE SKAL IKKE BARE TÅLE

Når en eller flere pleiere føler seg utfordret av atferden til en av beboerne, melder de fra til TID-administrator eller tilsynslege. I mange tilfeller brukes TID-modellen for å finne en løsning. Før kunne en pleier som tok opp et problem bli møtt med «Det får du bare tåle. Det er en del av jobben.». Nå har de et verktøy. – Første steg er et TID-møte der alle ansatte blir hørt. Her går vi gjennom beboerens livs- og sykehistorie. Derfor er alltid tilsynslegen med, forteller Rosita Eliassen. Personalet prøver så å blinke ut utfordringer de skal jobbe videre med. Ett eksempel kan være en beboer som roper. Noen opplever kanskje at han eller hun går fram og tilbake og roper dagen lang. Men kanskje er det mer en følelse enn fakta. Gjennom å kartlegge atferden, finner personalet kanskje ut at beboeren er stille det meste av døgnet, men urolig ved vaktskiftet på ettermiddagen. I denne halvtimen skal en pleier være ute på avdelingen, mens en annen er på rapportmøtet sammen med dem som nå går på vakt. Men

TID-MODELLEN • Akronym for Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. • I TID-modellen prøver personalet å finne enkle miljøterapeutiske tiltak før pasienten eller brukeren får beroligende medisiner. Ved Sørvald har medikamentbruken gått betraktelig ned. • Sørvald har brukt TID-modellen siden 2019. Rosita Eliassen sier arbeidsgleden har økt og sykefraværet stupt siden de innførte modellen. Ledelsen vil ikke oppgi tall.

det er jo koselig å ta en kaffe sammen med kollegene, så begge setter seg ned på vaktrommet. På neste TID-møte blir kartlegginga lagt fram, før personalet diskuterer seg fram til ett eller flere tiltak. I dette tenkte tilfellet kunne det være at en av pleierne ble igjen på avdelinga. – Vi er blitt flinke til å sette ord på egne tanker og følelser, og til å skille mellom følelser og fakta, sier Rosita. DAGLIGE DØDSBUDSKAP

Spesialhjelpepleieren understreker at uro er en del av sykdommen. Verken uroen eller uroens utslag, som for eksempel roping og verbal uro, kan fjernes. En del personer med demens glemmer for eksempel at mennesker de er glade i, er døde. Da kan de stille personalet samme spørsmål om foreldre, ektefelle eller andre utallige ganger i løpet av ei vakt. – Før svarte hver pleier forskjellig på slike spørsmål. Og du kan jo tenke deg at svarene etter hvert ikke var så gode. Dessuten var det forvirrende å få mange forskjellige svar, sier Rosita Eliassen. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | DEMENS

«Frisk luft er en menneskerett. Jeg blir provosert når jeg hører om beboere andre steder som ikke kommer seg ut.» ROSITA ELIASSEN, SPESIALHJELPEPLEIER OG AKTIVITETSLEDER

16 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

En pleier kunne si at han eller hun som ble etterlyst, snart ville komme. En annen kunne opplyse at vedkommende var død. – Mennesker med demens opplever sorg hver gang de får et slikt dødsbudskap, sier Rosita. Kanskje er det ikke nødvendig. Etter at de innførte TID-modellen, er personalet mer samkjørt. Alle svarer nå det samme til for eksempel hun som etterlyser mannen sin. Om noen i personalgruppa er uenige, må de likevel følge det. Virker ikke tiltaket, kan et nytt TID-møte vedta andre. Ett eksempel på et vellykket tiltak ble innført

SATSER OGSÅ PÅ VIPS Ved Sørvald fikk ansatte et todagerskurs i «VIPS» parallelt med kurs i TID. VIPS står for: V: å tillegge alle mennesker samme Verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon. I: å tilrettelegge omsorgen Individuelt. P: å prøve å forstå Perspektivet til personen med demens. S: å skape et Støttende sosialt miljø. KILDE: NASJONAL KOMPETANSETJENESTE ALDRING OG HELSE

ET LIV PÅ TUR: Ulf Trøen forteller fra et langt liv med mange toppturer. Terje Fjelland og Rosita Eliassen lytter.

da en kvinnelig beboer til stadighet etterlyste broren sin. Broren var død, men for at hun skulle slippe å få dødsbudskapet flere ganger daglig, ble personalet og de pårørende enige om at de skulle si at han var på fisketur. Så hver gang hun spurte etter ham, sa pleieren at han var på fisketur. Etterlysningen tok slutt med en replikk fra beboeren: «Svært så mye fisk han må ha nå.» GRØNN, RØD OG BLÅ PLEIER

Aktivitetstilbudene på Sørvald bo- og behandlingssenter er basert på kartlegging av beboernes individuelle interesser. Blant tilbudene som

FARLIG VEI: Her stopper bilene nødig, så Rosita Eliassen har skaffet refleksvest til alle som skal over veien.

er skikkelig populære, er Sangstunden på tirsdag og Gladkoret med gitar og trekkspill hver fredag. Rosita forteller at de lenge har brukt ideer fra spesialpsykologen Lise Næss. Blant annet ideen om fargemodellen, som innebærer at av tre pleiere er en grønn, en rød, og en blå. Det betyr at en pleier har ansvar for aktivitet, den andre for stell og medisiner og den tredje for kjøkken og forefallende oppgaver. – Et viktig trekk ved modellen er at aktivitet er like viktig som stell, understreker hun. Derfor går fargene på omgang, og ingen slipper unna miljøbehandling. Beboere og personalet på Sørvald samles ofte utendørs – rundt bålpanna, i en av de to sansehagene eller på enga for å hilse på høns, kaniner eller sauer. Mange som viser tegn til rastløshet og uro, får tiltak om å gå tur. En av beboerne er ute på tur fire ganger daglig, alltid i følge med to fra personalet. Rosita Eliassen nekter å godta at ikke det er tid til å gå på tur. – Frisk luft er en menneskerett. Jeg blir provosert når jeg hører om beboere andre steder som ikke kommer seg ut, sier aktivitetslederen på Sørvald. * | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 17

JOBB | AKTUELT

Lærling på hjemmekontor Sarah Settemsdal jobber med lønnskjøring på hjemmekontor. Hun er en av 251 lærlinger som Trondheim kommune satser stort på. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

FOTO: PRIVAT

Sarah Settemsdal er 19 år og lærling i kontor- og administrasjonsfaget på andre året. Det betyr mer ansvar og selvstendige arbeidsoppgaver, noe hun trives godt med. Nå har hun blant annet ansvaret for å følge opp at lønnsskjemaer er riktige med fravær og overtid, sykmeldinger og permisjoner. DIGITAL VEILEDNING

Det å være lærling under pandemien er spesielt, for Settemsdal betyr det at mye av jobben må gjøres hjemmefra. – Det er litt kjedelig å sitte hjemme. Ingen kolleger å snakke med eller ta en kaffe med, så den sosiale kontakten er tidvis litt begrenset, sier hun. Likevel synes Sarah Settemsdal at den digitale oppfølgingen fungerer godt. – Jeg føler jeg får det jeg trenger for å følge fagplanen og være forberedt til fagprøven. Litt kaotisk var det i starten av korona-nedstengningen i fjor, men slik var det jo for alle. Jeg ble ikke glemt, men de jevnlige veiledningene ble litt glemt i starten, sier hun. Heldigvis er det ikke hjemmekontor hver dag, Settemsdal er som regel innom kontoret i rådhuset hver uke. SATSER PÅ LÆRLINGER

I 2019 stilte LO i Trondheim, LO Kommune Trondheim, Utdanningsforbundet i Trondheim og Norsk Sykepleierforbund i Trondheim flere krav til de politiske partiene, blant dem at antall lærlinger per år skulle økes til 250. 18 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

FIKK DRØMMEPLASSEN: Sarah Settemsdal er en av 251 lærlinger i Trondheim kommune. Hun stortrives med ansvaret hun har fått.

«Vi hadde 251 lærlinger i koronaåret 2020. Som politiker er jeg ekstremt stolt.»

ROAR AAS, KOMMUNALRÅD (AP)

Kommunalråd Roar Aas (Ap) er veldig fornøyd med at de har klart å innfri dette. – Vi hadde 251 lærlinger i koronaåret 2020. Som politiker er jeg ekstremt stolt, sier han. Aas ønsker å tilby enda flere ungdommer en attraktiv læreplass i kommunen. For å få det til tror han at flere enheter må samarbeide. – Et viktig poeng er å dele på ansvar og gi lærlingene en god opplæring. Lærlingene kan velge blant så mye – vi må være flinke til å få tak i dem, sier Aas. FORNØYDE LÆRLINGER

Sonia Tangen er leder av Fagforbundet Trondheim. Hun forteller at ungdomsutvalget før koronaen besøkte lærlingene for å sjekke om alle fikk den veiledningen de hadde krav på. – Vi opplever at flesteparten av lærlingene er veldig fornøyde. Det vil jo alltid være en diskusjon om hvor selvstendige de skal måtte jobbe og hvordan progresjonen bør være. Noen av dem er vant til å jobbe ved siden av skolen, mens andre aldri har vært i nærheten av arbeidslivet, sier Tangen. *

YRKER I ENDRING

Fagbladet har i alle år utgitt trykte temahefter med yrkesfaglige saker fra de mange yrkesgruppene vi har som lesere. Nå gir vi disse sakene en ny giv, og flytter dem samtidig over til nettet. Med dette håper vi å nå bredere ut med yrkesartiklene – til glede og inspirasjon for flere enn dem som tidligere fikk temaheftene i postkassa. Ved å ha temaartiklene våre på nett vil du som leser lett kunne søke dem opp, og vi skal sørge for at de til enhver tid er oppdaterte og relevante. Den første temapakken handler om yrker som gjennom tiden har endret seg, både i jobbinnhold, ansvar, krav til utdanning og kompetanse. Vi har truffet ansatte i ambulansetjenesten, renhold, brann- og redningsetaten, feiere, IT i kommuneadministasjonen, portørtjenesten og bibliotek for å høre hvordan deres arbeidshverdag har forandret seg. Vi har også snakket med en forsker om yrkesutdanningene før og nå. Her har det skjedd mye.

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

NG I S T A S A NY TEM

HER KAN DU LESE OM: • Slik ble Ambulansesjåførene legenes forlengede arm • Renholderne på sykehuset er blitt kløppere på ny teknologi • Dataangrepet som endret de kommuneansattes arbeidshverdag for alltid

• Trodde du at brannfolk bare slokket brann? • Nå er slutt på å hviske «hysj» i bibliotekene • Stadig flere portører blir faglærte • Heltid kan redde helsefaget

• Feierne gjør mye mer enn å sjekke pipa

fagbladet.no/yrkeriendring

| 2021 ### | *Y || *I4 | FAGBLADET ~ 19 *P

«Vi har det bare så vanvittig moro på jobb nå»

FLYTUR: Dronesjef Frode Hansen og operatør Einar Richard Buch sender opp drona på Byåsen, like ved Havstein kirke. Dronekameraet avslører de minste småskader, fra løs takstein til skader på pipehatter.

20 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

DRONER I DRIFT | PÅ JOBB

De flyr droner over Trondheim by, og sparer driftsbudsjettet for minst tre millioner kroner i året.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: OLE MARTIN WOLD

ameraten min er fra Trondhjæm by, Han er svai i ryggen og flyr modææællfly, sang Øystein Sunde for 40 år siden. Lite visste han da, at når det endelig skulle bli trygt og lønnsomt for modællflygale trøndere å sende fjernstyrte innretninger til himmels og ned igjen, så var moroa noe så traust som droner på inspeksjonsoppdrag over byens kommunale bygninger med ansatte i Trondheim eiendom driftsavdeling bak spakene. Trondheim kommune kan nå skilte med 12 dronepiloter, sju på driftsavdelingen, tre på kart og oppmåling og to i kontortjenesten. Alle har

Ro3-lisens, den høyeste en dronepilot kan ha. Den gir mulighet til å fly nesten overalt. Mange kommuner har mindre prosjekter med droner, men i Trondheim har det tatt av. SPARER MINST TRE MILLIONER I ÅRET

Det har kostet litt penger. 300.000 kroner er investert over fire år, som er mange skattekroner å be om for å få lov å fly drone i arbeidstiden. Fasit er likevel at bare driftsavdelingen i Trondheim eiendom sparer minst tre millioner kroner årlig på inspeksjoner alene. Den kommunale bygningsmassen i Trondheim er på 1,3 millioner kvadratmeter. Mye er gammelt, og alt skal inspiseres i løpet av fireårs| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | DRONER I DRIFT

sykluser. Hvis feil og skader ikke oppdages i tide, blir forfallet stort og reparasjoner kostbare. FANT SKADE PÅ TAKET

Det er like før påske når teknisk leder for dronetjenesten i Trondheim Eiendom, Frode Hansen, og driftsoperatør Einar Richard Buch sender dronen over taket på en kommunal bygård fra 1860 i Haldens gate i Trondheim. I utgangspunktet var formålet at Fagbladets fotograf skulle få reportasjebilder av operatørene i aksjon. Dronen har imidlertid ikke vært lenge over de 160 år gamle bygningene før de to legger merke til noe. – Den pipehatten ser ut til å ha løsna. Det tas høyoppløselige bilder med et avansert Hasselblad-kamera, som gir mulighet til å hente opp og studere minimale detaljer. De fastslår at her blir det snart vannlekkasjer. Allerede første hverdag etter påske ligger rapport klar med skadeomfang og behov for utbedring på bordet til saksbehandler. Og i samme slengen lot dronepilotene kameraet gå over nærområdet. Helse- og velferdsetaten hadde nemlig bedt om en reklamefilm fra boområdet til nye innflyttere.

ET INNOVASJONSPROSJEKT

SPARER MYE TID

– Inspeksjonen av takene i Haldens gate ville tatt to til tre dager for to mann med lift. Nå bruker vi 15 minutter på plassen og en liten time med gjennomgang av bilder etterpå. Vi kan se over ti tak på en halvtime, sier Frode Hansen. Hvert år må rundt 200 bygninger inspiseres for at driftsavdelingen skal komme seg gjennom hele bygningsmassen i løpet av fire år. Hver liftoperasjon koster 20.000 kroner. Det vil si fire millioner kroner årlig, kun for å komme opp på takene og sjekke tilstanden. – At droneinspeksjonene gir en årlig innsparing på minst tre millioner kroner, er realistisk, sier Hansen. I tillegg kommer alle ekstratjenestene. Dronepilotene rykker også ut på akutte situasjoner. – Det kan for eksempel være en vaktmester som har hørt uvanlige lyder fra taket. Da kommer vi med VR-briller slik at vaktmesteren får se taket sitt tredimensjonalt i sanntid. Det er ganske heftig. De fleste må sitte for ikke å falle av svimmelhet, ler Hansen. 22 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

1 GAMMELT: Bygården fra 1860 i Haldens Gate er blant mange som må inspiseres for skader. Lift opp til taket ville kostet 20.000 kroner og et par dagers jobb. Nå er det gjort på et kvarter. 2 STORT: Et helt kvartal tar lang tid å inspisere med lift. 3 SKADE: Den pipehatten ser ut til å ha løsnet. 4 VANLIG: Det begynte som et forsøksprosjekt. Nå ses dronepilotene i Trondheim by hver dag det er klarvær.

Det er ikke lett å få flere hundre tusen kroner til et prosjekt som i utgangspunktet hadde et uvisst innsparingspotensial. Å bruke skattepenger for at de kommunale byggdrifterne skal leke seg med droner i arbeidstida, er ikke spesielt salgbart – ikke engang i modellflybyen Trondheim. – Vi solgte det inn som et innovasjonsprosjekt. Ideen kom i 2014, fra ansatte som skulle inspisere takrennene ved Trondheim rådhus, like ved Domkirka. Den konstante strømmen av turister gjorde jobben vanskelig med lift. Ideen om drone ble sådd, tatt opp i ledermøte og innovasjonsmidler ble innvilget, forteller han. Deretter har det vært lagt ned et godt stykke utradisjonelt arbeid, der mye har vært avhengig av enkeltpersoners engasjement og initiativ. – Vi fikk hjelp av NRK i Trondheim, som hadde utviklet kjøreplaner for dronefilming. En droneinteressert ansatt på kommunens IT-avdeling tilpasset denne til kommunen og ansatte pugget luftfartspensum. Det meste skjedde på fritiden. Det er helt nødvendig med personlig interesse og engasjement for å lande et slikt prosjekt, men så har vi til gjengjeld fått det vanvittig moro på jobb nå, sier Hansen. *

TRONDHEIM EIENDOM DRIFTSAVDELINGEN • 170 ansatte med ansvar for 1,3 millioner kvadratmeter bygningsmasse. • Inspiserer cirka 200 bygninger i året. Sjekker alle tak innen en fireårs-periode. • Startet droneprosjektet i 2014 og har hatt droner i jobb siden 2016. • Har i dag en dronepark på 14 droner, som inkluderer droner med avansert kamera for svært høyoppløselige bilder samt infrarødt kamera for termofotografering, som avslører varmelekkasjer i bygningene.

• Kart og oppmåling flyr såkalt RTK-drone, som lager «punktskyer» av bakken som igjen kan brukes til for eksempel masseberegning ved ras og flytting av landmasser. Kan også brukes til 3D-modeller.

HVA SKAL TIL? • Droneinnkjøp: Cirka 40.000 kroner. Dyrere med mer avansert kamera. • Dronelisens (sertifikat): Cirka 1000 kroner. • Forsikringspremie: Trondheim betaler 16.000 kroner for 14 droner. • Det blir trolig innført årsavgift som vil ligge på mellom 2000–3000 kroner. • Droneoperatør må lære seg et relativt stort pensum om luftfart. Det krever interesse og motivasjon. • Det går med en dag til dronepilotprøve på Trafikkstasjon. • Det må lages en operasjonsmanual for kommunens dronetjeneste. Det ligger ferdige forslag på nett. Trondheim deler også gjerne.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | SPESIALKONSULENT

Limet i lokalsamfunnet Grethe Tangen vil at ungdom skal ha det bra. Derfor er hun engasjert i de fleste prosjektene som foregår i bydelen. Nå er hun spesielt bekymret for ungdom som er i ferd med å droppe ut av skolen.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

n vanlig dag for spesialkonsulent Grethe Tangen i Bjerke bydel øst i Oslo er veldig variert. Hun møter ungdom som er i ferd med å droppe ut av skolen, er i kontakt med skolen selv, og har møter med utekontakten og oppfølgingsteam. Hun møter idrettslag og andre lag og foreninger som ønsker å starte prosjekter gjennom Groruddalssatsingen. Hun sørger for at kontingenter blir betalt. – Har familier problemer med å betale kontingenten, kan faktura sendes til meg. Det kan være lettere enn å måtte si ifra til en trener, og kan hindre at barn og ungdom slutter, sier hun. Denne dagen skulle Tangen sittet som sykdoms-vikar på DEMO Linderud, et nytt bibliotekkonsept som skal åpne på Linderud senter. – I en periode på to år skal bydelen og Deichman i felleskap teste ut et nytt bibliotekkonsept som tilbyr sosiale og kulturelle tjenester. Møteplassen skal gi lokale beboere et sted å være med varierte funksjoner, aktiviteter og innhold. Så jeg skulle sittet i lokalene våre og informert.

KARANTENE OG KORONA

Men dagen viser seg å bli uvanlig lite vanlig. For denne dagen korona-stenges Oslo igjen, og hun selv venter på svar om hun må i karantene. Da 24 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

+ BESTE MED JOBBEN: Å være ute og tilgjengelig for beboere slik at vi etablerer tillit og relasjon til hverandre. Det å få kunnskap om hvor skoene trykker og dermed i samarbeid med eierne av skoa lette på trykket.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Å ikke kunne løse alle utfordringer folk sliter med som for eksempel boligsituasjon. Mange bor tett i små leiligheter med dyr husleie. Nå i denne tida er jeg spesielt bekymra for ungdommer som det er vanskelig å nå og som ikke har en stabil skolesituasjon.

hjelper det med erfaring fra en hverdag hvor ingenting helt kan planlegges. Heldigvis skinner sola og varmer i den lune trappen på Linderud gård. Dermed kan jobblunsjen med Thomas Tengesdal fra utekontakten og Sandra Eines Nymark fra barnevernet like godt skje ute. Temaet er ungdom som dropper ut av skolen. De tre samarbeider i den oppsøkende tjenesten som tilrettelegger tiltak ut fra ungdomsmiljøenes behov. En av de mange prosjektene Tangen er involvert i, er jobben som oppfølgingskontakt for 16-18-åringer i bydelen. En av oppgavene er avklaringssamtaler med skole og elev når noen vurderer å slutte. Skoleåret 2019–20 ble som kjent spesielt. At det ikke ble ført fravær fra mars og ut skoleåret, at eksamen ble avlyst og at digital undervisning økte kraftig, kan ha ført til at ikke alle som faktisk sluttet, ble fanget opp. – Det har vært så taust til nå, men nå blir vi kontaktet fra skolene. Det er bekymringsfullt, sier Tangen. FRAFALL I SKOLEN

I samarbeid med Utekontakten Bjerke har Tangen ekstra mulighet til å finne ungdommer med såkalt ukjent status. – Når Utekontakten er ute blant ungdom, kommer de ofte i prat med dem som er i risiko-

DERFOR BLE JEG SPESIALKONSULENT: Jeg startet som utekontakt i Asker kommune i 1990 og fortsatte som det i bydel Bjerke i 1993. Utekontakten er en genial tjeneste som møter ungdom der hvor de oppholder seg, skaper tillit og relasjon med utsatte ungdomsgrupper og er tilstede i miljøene og styrker det positive og hemmer negativ utvikling. Dette er metoder jeg har stor tro på og som jeg fortsatt bruker når jeg nå jobber med folk i alle aldre.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 25

FOTO: WERNER JUVIK

NAVN: Grethe Tangen YRKE: Spesialkonsulent i Bjerke bydel. BOR: Oslo

JOBBEN MIN | SPESIALKONSULENT

PASSER PÅ ALLE: Denne gjengen med bydelsmødre passet på at folk på Linderud senter brukte munnbind og holdt avstand en marsdag mens Oslo var i ferd med å stenge ned. Spesialkonsulent Grethe Tangen sitter i front.

gruppa, som sliter på skolen. Ungdommene forteller at de ønsker å slutte eller allerede har sluttet, sier Tangen. Hun oppfordrer rådgivere på skolene til å kontakte oppfølgingstjenesten så tidlig som mulig. – Det er viktig at elevene får vite om tilbudene som finnes i området. Får de et dagtilbud som de mestrer, kan de kanskje fullføre utdanningen etter et avbrekk, eller få en jobb de trives i. Hvis ungdom er i ferd med å droppe ut av skolen kan man vurdere å gi eleven tilbud om å bli med i prosjektet Jobbsmak. – Vi kan tilby ungdom arbeidserfaring og få dem ut i jobb. Gjennom et tilbud på 50 timer arbeidspraksis betalt av oss, får ungdommene prøvd seg i arbeidslivet, de får en referanse og noe å ha på CV-en sin. På denne måten inkluderer man de unge i arbeidslivet, styrker selvstendighet og positiv identitet hos ungdommene. Jobbsmak-tilbudet er for videregående skoleungdom og målgruppen er spesielt utsatte grupper som står i fare for å falle ut av ordinær videregående utdanning. Ungdom som anbefales av andre voksne kan bli prioritert. Tangen forklarer at først må ungdommen delta på kurs over tre kvelder og vise at de er motivert før de sammen med utekontakten 26 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

Får de et dagtilbud som de mestrer, kan de kanskje fullføre utdanningen etter et avbrekk, eller få en jobb de trives i. GRETHE TANGEN, KOORDINATOR

trener på en intervjusituasjon. De får med seg et papir fra bydelen som garanterer for 50 timers lønn og forsikring – så må de selv gå ut og finne seg en jobb. – Ideelt tar de noen fag på skolen og jobber ved siden av. Målet er jo å få dem til å gjennomføre videregående, understreker Tangen. Et annet spennende prosjekt er ung-til-ung-formidlingen. Tangen snakker varmt om ressurspersoner i ungdomsmiljøene og samarbeid med disse for å utarbeide et felles mål for formidlingen. – Tanken er at ungdommene selv vet best hva de trenger og hvor skoen trykker. Man endrer status fra å være passiv mottaker av en hjelpetjeneste til å bli en ressursperson og aktiv bidragsyter som kan hjelpe oss til å forbedre arbeidet vårt. MUNNBIND OG GODE RÅD

På en liten vandring i bydelen møter vi raskt representanter for et annet prosjekt Grethe Tangen er spesielt stolt over. Organisasjonen Bydelsmødre, som hun koordinerte i oppstarten, finnes i seks Oslobydeler og i noen kommuner utenfor hovedstaden. – Bydelsmødre er frivillige kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse går

gjennom et opplæringsprogram med mål om å bli synlige og trygge brobyggere mellom det offentlige og lokalsamfunnet. Mange av dem jeg har snakket med sier at de ikke forsto systemet da de først kom til Norge. Noen trodde for eksempel at det er gratis å reise med bussen og tenkte det var en kjempefin ordning i Norge. I dag står en fast gjeng med mødre inne på Linderud senter og deler ut munnbind og minner om smittevern. Siden Norge stengte, har bydelsmødrene hatt over 1500 samtaler med folk om alle mulige aspekter av pandemien, på folks egne morsmål. Innsatsen har bidratt til å begrense smittespredningen, og har gitt folk en viktig støtte i en vanskelig tid. Deres metode sprer seg nå til andre kommuner. Shahida Tanver pleier vanligvis ikke å stå på Linderud senter, men kommer innom for å snakke litt, ofte med kake. Hun er blant mødrene som oppsøker folk hjemme, for å snakke og hjelpe med å manøvrere institusjoner som Nav eller barnevern, eller gi råd til dem som trenger det. I tillegg handler hun for et par stykker som ikke klarer det selv. – Jeg har vokst opp i et pakistansk miljø hvor vi alle hjalp hverandre, og det gjør jeg her også. Her i Norge har jeg jobbet som hjelpepleier i mer enn 20 år. Aseel Muner Mahmoud ler. Hun passer på døra og boksen med munnbind. Både voksne og

Jeg har vokst opp i et pakistansk miljø hvor vi alle hjalp hverandre, og det gjør jeg her også. SHAHIDA TANVER, HJELPEPLEIER

LETT Å GLEMME: Aseel Muner Mahmoud ser raskt hvem som har glemt å ta med munnbind og iler til med redningen.

KORONALUNSJ: Når koronaen kommer litt for nær og karantene kanskje er svaret, er det bra været spiller på lag slik at Grethe Tangen kan ta jobblunsj ute sammen med Thomas Tengesdal fra utekontakten og Sandra Eines Nymark fra barnevernet.

skoleungdom får beskjed om å ta på, og til dem som har munnbindet under haka eller nesa, har de en egen håndbevegelse som viser at masken må gå over nesa. – Vi spriter og oppmuntrer folk til å ta på munnbind, og vi får heldigvis mange gode tilbakemeldinger og ros. Her føler jeg meg sterk, forteller Mahmoud. Hun ble med i bydelsmødrene gjennom naboen Darija Fabijanovic. Sammen hjelper de mange familier som ikke behersker det norske språket med å finne fram i det offentlige mylderet av kontorer. – Bydelmødre i Norge ble startet etter et konsept fra Danmark og Tyskland. Jeg sitter i den internasjonale komiteen og styret i bydelsmødre Norge og er leder for bydelsmødre Bjerke. Nå er vi 26 bydelsmødre i bydelen vår som har fullført utdanningen. Uten Grethe hadde vi ikke fått det til. Hun har et stort hjerte for oss, forteller Fabijanovic. * | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | AKTUELT

Vil være raske, men også faglig sterke Fagforbundet støtter lovfestet ambulanse-responstid, men: – Kort responstid er ingen garanti for en god ambulansetjeneste, sier tillitsvalgt Kurt Rønning.

FAGBREV I HUDPLEIE * Fagforbundet og Norske frisører og velværebedrifters forening samarbeider for at hudpleie skal bli eit lærefag. Dei håper at framtidas hudpleiarar skal ta to år på vidaregåande skule og to år i lære. – Det er ingen som har fagbrev i hudpleie i dag, men mange har god og ganske lang utdanning, seier Tonje Thorbjørnsen, fagleiar i Yrkesseksjon helse og sosial (YHS). Ho meiner det viktigaste med Prosjekt fagbrev hudpleie er å heve kvaliteten og styrke omdømmet i faget. Marte Saugestad i YHS har laga ein episode om temaet i podkasten Fagprat. Her orienterer hudpleiarane Laila E. Fure og Linda Jørgensen om fagbrev-arbeidet.

FOTO: K ATHRINE GEARD

ÅPNER FOR KORTERE KURS

MÅ SIKRE KVALITET: Kurt Rønning frykter at tid kan gå på bekostning av kvalitet dersom responstiden skal lovfestes.

* Siden 2000 har målet vært at ambulansen skal være framme på tolv minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i grisgrendte strøk etter at en innbygger har ringt nødnummeret. – Responstida er viktig. Men kort responstid er ingen garanti for en god ambulansetjeneste, sier Kurt Rønning, nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial. Hittil har responstidene vært veiledende. Nå har stortingsflertallet pålagt regjeringa å forskriftsfeste dem. Stortinget vedtok også å be regjeringa 28 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

sette en standard for kompetanse og utstyr i ambulansebilene og på basene. Dette siste er viktig. YHS-nestleder Rønning understreker at verdien av lovfesta responstid er helt avhengig av hvilken type personell og utstyr som skal være på plass. Han frykter at de som rykker ut, i framtida kan ha lavere medisinskfaglig kompetanse, at det sendes én ambulansearbeider der vi i dag sender to, eller at bilen som kommer, ikke er godt nok utstyrt. Da hjelper det ikke stort om den rekker fristen, påpeker han.

* Regjeringa foreslår å gi fagskolene mulighet til å tilby kortere utdanninger. «Ved å fjerne minstegrensa for omfanget av fagskoleutdanninga åpner vi for at fagskolene kan utvikle enda flere relevante, kortere og mer fleksible tilbud», sier høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding. – For mange av Fagforbundets medlemmer vil det beste være å ta ei fagskoleutdanning som er helhetlig med et omfang på 60 studiepoeng, gjerne tatt i kombinasjon med arbeid, nettog samlingsbasert, sier Kristine Hansen, spesialrådgiver i Fagforbundet. Hun understreker at det ikke må frata ansatte mulighet til større studier.

PRODUKTER FOR EN BEDRE HVERDAG

UROLIGE, TRETTE, HOVNE, TUNGE BEN? Leggbalsam er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben. Smøres på bena daglig (fra en til tre ganger om dagen etter behov). Masseres inn fra ankelen og opp mot lysken.

FOR HARD, TØRR OG SPRUKKEN HUD Spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov. Hælbalsam er et naturlig produkt

som i utgangspunktet er til bruk på hælene. Gjennom 35 år har mange erfart at produktet også fungerer meget bra på tørr og

sprukken hud på andre steder av kroppen. Eks: Veldig tørre, sprukne fingertupper, neglebånd, knoker, albuer, knær.

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE Forslag til hva NATURLIG kan brukes på er basert på våre kunders uttalelser:

Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Ømme muskler og ledd Tørre lepper

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt.

Lett eksem Lett psoriasis Motvirke fine linjer og rynker Sprukne neglbånd

Kløe og svie Gnagsår Lette forbrenninger Lette solforbrenninger Og mye, mye mer

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Bestillingskupong

“

Naturligsalven er det beste som finnes. Kan ikke være uten den jeg. Alt fra folk til dyr 👍👍👍👍👍👍👍👍 – Anne-Grethe Tangen

Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling

Antall

Navn: ...................................................... kr 399,- kr 349,kr 265,-

Adresse: ..................................................

kr 399,- kr 349,-

..................................................................

Hælbalsam 100 ml Leggbalsam 250 ml Leggbalsam 100 ml

kr 265,-

NATURLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

Postnr./sted: ............................................. Tlf.: ...........................................................

Tilbudene varer t.o.m. 26. mai 2021, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Kontakt kundeservice for spørsmål og bestilling Telefon: 33

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Fagbladet nr. 4 – 2021

Hælbalsam 250 ml

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

Fagbladet_2021(04).indd 1

www.nesco.no 30.03.2021 10:35

FOTO: ØY VIND AUKRUST

PÅ JOBB | AKTUELT

TENKSOM: – Jeg er redd, men er ikke den eneste / Jeg er frustrert, men hva hjelper det, skriver barneog ungdomsarbeider Elisabeth Kvåvik.

Skrev dikt om korona-angsten

Barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Kvåvik fikk mange reaksjoner etter at hun skildret frykt og frustrasjoner i hverdagen. * Elisabeth Kvåvik jobber som barneog ungdomsarbeider på en spesialavdeling på en videregående skole i Lier. Med tøffe arbeidsdager fulle av angst for å ta med smitte inn på avdelingen, skrev hun et dikt som hun la ut på Facebook og som mange kunne kjenne seg igjen i. – Det er sinne og gråt. Det siste året har vært skikkelig tøft. Heldigvis er det god takhøyde oss kolleger imellom, slik at vi kan få ut frustrasjonen. Det er det behov for, slik at den ikke alltid blir med hjem, sier Kvåvik til Fagbladet. På skolen har de mange helserelaterte

oppgaver, som medisinering, stell og mating både via sonde og via munn. Det er ikke i alle situasjoner de kan bruke munnbind og visir. – Alle våre elever har en-til-en-bemanning, og vi må gå tett på. De trenger mye nærhet, klemmer og veiledning. Vi kan ikke overholde smittevernregler sånn som de er ment. Mange av våre ungdommer er i risikogruppen, det er det som gjør dem sårbare. Det er ikke alle som ville tålt å bli syke av covid. Elisabeth Kvåvik sier hun har vært i kontakt med fylkeskommunen om vaksine

NYE SMITTETALL * Folkehelseinstituttet (FHI) har fulgt med på hvilke yrkesgrupper som oftest blir smittet av koronaviruset. Nå har det kommet nye tall for smitte i perioden januar til mars 2021. De oppdaterte tallene viser at det fortsatt er mest koronasmitte blant ansatte i serverings- og kollektivbransjen, skriver VG. Men også barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere har høyere smitteforekomst enn andre i yrkesaktiv alder, spesielt i Oslo. Forskerne er tydelige på at når det er mye smitte i samfunnet og store deler er stengt ned, har de som må møte på jobb fysisk sannsynligvis flere kontaktpunkter, mens smitterisikoen for resten av samfunnet faller.

30 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

og prøver å påvirke der hun kan. Hun synes det har vært lite fokus på dem som jobber på spesialavdelinger. Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet skriver i en e-post til Fagbladet at kommunene er bedt om å prioritere personell med helse- og omsorgsoppgaver når det er fare for at tjenesten ikke kan drives videre hvis folk blir smittet. Det dreier seg altså om personell som er vanskelig å erstatte. Kommunen kan selv vurdere om dette gjelder denne aktuelle gruppa. Les hele diktet på fagbladet.no

KOMMUNENS KULTURARBEID LIDER UNDER PANDEMIEN * Norsk kulturforum sendte i februar 2021 en spørreundersøkelse til landets kommuner om hvordan koronapandemien har påvirket kulturlivet. Den viser at hele 72 prosent mente fritidsklubbene var det vanskeligste tjenestetilbudet å opprettholde under pandemien. Det kuttes jevnt over mest i frivillig kulturliv, med kulturskole på andreplass og bibliotek på tredje. En gjenganger blant kommentarene er at kommunene ønsker seg øremerkede midler til kultur, siden de stadig taper i budsjettkampen.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Kilometer med jernbanelinjer)

NORGE 4,200

USA 257,722

RUSSLAND 85,600 KINA 146,300

I DENNE SEKSJONEN:

40 S

Peggy Hessen Følsvik ble LO-leder på verst tenkelige måte. Møt henne i portrettet.

AUSTRALIA 33,168

ARGENTINA 36,966

Jernbane * Ikke alt går på skinner, men 1,370,782 kilometer med jernbanespor dekker jorda. Mesteparten av disse brukes til godstransport og industri. USA er landet med det lengst sammenhengende jernbanenettverket, mens Vatikanstaten har den korteste strekningen, med 0,3 kilometer spor. Sommeren 2022 åpner det som skal være Norges

lengste sammenhengende togrute. Da kan man reise uten togbytte fra Oslo til Bodø. Reisen er estimert til 16-17 timer. Norges nordligste jernbane, Ofotbanen også kalt The Nordic Train, går fra Narvik til Riksgrensen (Sverige). Banen er 42 kilometer lang og har 20 tuneller.

* Rallar, slusk, anleggsslusk eller bus er eldre ord for anleggsarbeider. Rallar brukes ofte om svenske arbeidere på jernbaneanlegg. Bildet; rallare under bygging av ei bru over Fossingelva i Åsen ca. 1900.

FOTOEIER: ÅSEN MUSEUM OG HISTORIEL AG

* Verdens raskeste tog per dags dato, er Shanghais Maglev-tog. De kan komme opp i 430 km/t.

* Norges første jernbane drevet av et lokomotiv var Hovedbanen mellom Christiania (Oslo) og Eidsvoll. Den åpnet i 1854.

Fagbladet spør, partiene svarer: Først ut er Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe.

50 S

VISSTE DU AT ... * Verdens første jernbane mellom to byer gikk fra Liverpool til Manchester og ble åpnet i 1830. Lokomotivet ble kalt The Rocket og var et damplokomotiv konstruert av Robert Stephenson. Toppfarten ble målt til 47 km/t.

46 S

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

(KILDE: CIA.GOV/THE-WORLD-FACTBOOK, WIKIPEDIA.ORG)

NORGE I VERDEN

Selv om det skulle bli slutt på stoppeklokke-omsorgen, teller de ansatte fortsatt minutter.

68 S

Politikerne vedtok tiltak mot fattigdom, men kommunens administrasjon endret ikke praksis.

| 2016 | 2021| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 31

TEMA | HJEMMEKONTOR

Hjemme best? Er hjemmekontoret kommet for å bli? Nei, håper Marie Nesset (35) og Hanne Bjerke (64). De er to av svært mange verden over som i snart ett år har gjort kontorjobben sin hjemmefra. TEKST: BJØRG AF TRET FOTO: OLE MARTIN WOLD OG WERNER JUVIK

iden 12. mars i fjor, da koronaviruset kom til landet med nordmenn på skiferie i Italia og Østerrike, har hjemmekontor blitt den nye normalen for svært mange. Bare arbeidstakere i såkalt samfunnskritiske yrker – som blant andre helsearbeidere, bussjåfører og renholdere – er fysisk til stede på jobb, samme sted som før pandemien. Alle andre, det vil si alle som kan, har flyttet jobben hjem. Til stua, kjøkkenet eller soverommet. Til og med på badet har tre prosent av de spurte i en undersøkelse fra Australia opplyst at de jobber fra, om vi skal tro det de sier. Det som i hvert fall er sikkert, er at arbeidslivet på bare noen måneder har endret seg totalt. Nå kommuniserer de fleste av oss digitalt. Til og med lunsjen og fredagspilsen blir avviklet via PC-skjermen. For et år siden var det nok ingen som trodde at vi skulle omgås kollegene våre på denne måten.

UTFORDRENDE

– Da jeg ble sittende hjemme i mars i fjor, var det med to unger i stua, forteller Marie Nesset. Hun bor på Inderøy, og jobber med oppfølging av lærebedrifter og lærlinger. Arbeidsplassen ligger i Fylkets Hus på Steinkjer, en halvtimes kjøretur unna. – Den første tida var krevende, ikke minst fordi ungene på sju og ti hadde hjemmeskole. De skulle både ha mat og hjelp til skolearbeidet. 32 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

VAR KREVENDE: Den første tiden var utfordrende, sier Marie Nesset. For et år siden havnet hun på hjemmekontor sammen med barn på hjemmeskole. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 33

TEMA | HJEMMEKONTOR

Ektemannen, som har beredskapsansvar for ambulansetjenesten dro på jobb. – Det var utfordrende. Ikke minst slet ungene mine med å forstå at når jeg satt med «headset» på hodet, betød det at jeg var opptatt i møter. Siden Marie også er rådgiver for yrkesopplæringen for frisører, restaurant- og matfag pluss salg, var jobben ekstra krevende de første ukene av pandemien. Frisørsalongene ble stengt, og lærlingene hadde ingen steder å gjøre av seg. Det samme skjedde også med elevene i de andre yrkesfagene. MANGE HJEMME

I starten av pandemien jobbet nær halvparten av alle yrkesaktive hjemme, viser en kartlegging basert på 950 respondenter over hele landet som analyseselskapet Kantar gjorde for Transportøkonomisk Institutt (TØI). Der kom det også fram at hele 47 prosent mente de var like effektive eller mer effektive på 34 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

ALLTID PÅ JOBB: Marie Nesset opplever at det kan være krevende å holde arbeidstida på hjemmekontor. Det er lett å logge seg på tidlig og sette seg ned igjen med arbeid på kveldene.

hjemmekontoret enn på sin vante arbeidsplass. For Marie Nesset har det fungert fint å jobbe hjemmefra, særlig etter at ungene hennes igjen fikk komme tilbake på skolen. – Jeg er vant til nettbasert jobbing, og hadde allerede god erfaring med møter på Teams. Dessuten har det vært en fordel å sitte hjemme når SFO ble stengt og ungene kom tidligere hjem enn normalt, forteller hun, og tilføyer: – Det jeg savner mest, er den daglige praten med kollegene. Vi samarbeider greit på avstand, og har digitale treff, men det blir ikke det samme. På den positive siden er jeg tvunget til å bli mer selvstendig. Riktignok er det krevende å holde arbeidstida, det er lett å logge seg på før og sette seg ned igjen om kvelden. JOBBER MER

En ny undersøkelse blant medlemmene

i Tekna viser at fire av ti synes det er vanskelig å skille mellom jobb og privatliv på hjemmekontoret. Tre av ti sier at de jobber flere timer enn før, og åtte av ti svarer at egen produktivitet er uendret eller økt. Så kanskje er det en grunn til å rope varsku? – Ja, svarer direktør Pål Molander i Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI. For selv om mange setter pris på den fleksibiliteten jobbing hjemmefra innebærer, er ikke alt bare bra. Denne jobbhverdagen har også en risiko, mener han. – Det kan være fint med større kontroll over egen arbeidssituasjon, men over tid er faren stor for at forskjellen mellom jobb og fritid forsvinner. Det blir en ubalanse i livet. Når også arbeidsgivere kanskje forventer at fleksibiliteten må gå begge veier og tenker at det er uproblematisk å ta kontakt om jobbrelaterte ting på sein ettermiddag og i helgene mister vi det pusterommet vi så sårt trenger.

VIL TILBAKE TIL JOBBEN

«Arbeidslivet og resultatene vi skaper sammen taper på at vi ikke lenger møtes ved kaffemaskina.» PÅL MOLANDER, STAMI

Hjemmekontortilværelsen forsvinner nok ikke med det første. Fortsatt anbefaler Regjeringen hjemmekontor for alle som har mulighet til det. TØI-undersøkelsen viser at hele 61 prosent har hjemmekontor fordi arbeidsgiver pålegger eller anbefaler dem det. Likevel – mange begynner å bli lei. – Begeistringen for hjemmekontor har nok avtatt. Det viser seg at belastningen med å jobbe så mye alene tiltar over tid. Det gjør den selv om du i stedet for å mingle på jobben kanskje dekker et grunnleggende psykisk behov ved å gå tur med naboen. Men da blir jo ikke praten jobbrelatert. Når vi har så liten kontakt med kollegene våre, taper vi noe underveis, sier Pål Molander. Det er altså slik at alt henger sammen med alt. I starten er alle med på dugnaden, men når dugnaden aldri tar slutt er det vanskeligere å motivere seg. Over tid kommer derfor ulempene fram. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 35

TEMA | HJEMMEKONTOR

– Det er selvsagt for tidlig å konkludere. Men motivasjonen var nok høyere i april i fjor enn den er nå. Skal vi fortsette på samme måte mye lenger, blir det krevende, sier Molander. Han mener vi på hjemmekontoret over tid kan få en svakere tilknytning til arbeidsfellesskapet. Det kan også lett skje at arbeidsgivere ser seg tjent med å viske ut skillet mellom en fast og en løsere arbeidstakerrolle, spesielt når arbeidstakere selv ønsker fleksibilitet. Fra et fagforeningsperspektiv er dette neppe noe å applaudere, mener Molander. – Arbeidslivet og resultatene vi skaper sammen taper på at vi ikke lenger møtes ved kaffemaskina, sier STAMI-direktøren. Men hjemmekontor er likevel kommet for å bli. Også etter pandemien. En undersøkelse som Manpower gjennomførte blant 2150 yrkesaktive i Sverige, Finland og Norge, viser at 27 prosent av alle nordmenn som ble spurt, gjerne fortsetter å jobbe hjemmefra i en eller annen form etter pandemien. 19 prosent ønsker å fortsatt jobbe i en form for virtuelle team når normalhverdagen kommer tilbake. Nær halvparten av 36 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

LITT ENSOMT: – Det jeg savner mest, er den daglige praten med kollegene. Vi samarbeider greit på avstand, og har digitale treff, men det blir ikke det samme. På den positive siden er jeg tvunget til å bli mer selvstendig, sier Marie Nesset.

de spurte oppgir at de savner arbeidsplassen. TAR HENSYN

Savner arbeidsplassen gjør også Hanne Bjerke (64), som er innkjøpsrådgiver i Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid. Nå er det en evighet siden hun har vært på kontoret i det gamle rådhuset i Stokke. I stedet er kontoret flyttet til firemannsboligen i Holmestrand. – Jeg flytter meg litt rundt. Fra kjøkkenbordet til sofaen og skrivepulten som står på gjesterommet, avhengig av om mannen min, som er pensjonist, er hjemme, forteller Hanne. – Han tar hensyn, og legger gjerne turene til møtene mine på Teams, fortsetter hun. Siden Hanne har digitale arbeidsoppgaver, spiller det liten rolle om hun er fysisk på jobb eller på hjemmekontor. Hun synes det er deilig å slippe lang reisevei. – Jeg trives i mitt eget selskap, og siden nedstengingen er midlertidig har jeg bestemt meg for ikke å sutre. Dessuten er vi som kan jobbe hjemme privilegerte. All respekt til dem som ikke har den muligheten, og som møter

smitterisikoen hver dag, sier hun. Det er ikke alle forunt å ha hjemmekontor. Det kan få konsekvenser, mener STAMI-direktør Molander. – Det er en viss fare for at vi er med på å utvikle et hierarki, et A- og B-lag i arbeidslivet, sier han. Han er redd pandemien kan ha vært med på å skape større avstand i arbeidslivet. Mens hjemmekontoristen har så stor frihet at han kan være på hytta og spenne på seg skia midt på dagen, må helsearbeidere møte på jobb til en krevende arbeidshverdag, og i disse tider med smittetrykk, uten så mange påvirkningsmuligheter. ARBEIDSLIVET FORANDRET

Foreløpig vet vi likevel altfor lite om hvordan koronakrisen har påvirket arbeidslivet, og ikke minst arbeidsmiljøet. Men vi vet at mange, svært mange, hevder pandemien har forandret arbeidslivet for alltid. Heretter blir det færre fysiske møter, færre reiser og mer digital jobbing. Samtidig kommer det ikke på tale å kvitte seg

KLAGER IKKE: Hanne Bjerke trives i sitt eget selskap, men gleder seg likevel til å komme tilbake til kontoret når pandemien er over. – Jeg har imidlertid bestemt meg for å ikke klage. Vi som kan jobbe hjemme er privilegerte. All respekt til dem som ikke har den muligheten, sier hun.

med kontorene, ifølge kontorekspertene. Ikke foreløpig, i hvert fall. Men mange arbeidsplasser var allerede før pandemien i gang med å bygge om kontorene, til flere kreative møteplasser, til et annet arbeidsliv som også tar høyde for at medarbeiderne ikke er fysisk på jobben hver dag, men utfører noen av arbeidsoppgavene hjemme. «Hybridløsninger» kalles det som mange spår blir det nye arbeidslivet. Men hjemmekontor setter spor. Tilbake til undersøkelsen i Tekna, så vitner den om at flere nå melder om både fysisk og psykisk slitasje etter alle disse månedene hjemme. BEKYMRETE TILLITSVALGTE

– For hvor ble det av arbeidsmiljøloven? Sittekomforten? De tilpassede PC-skjermene? Avtalene de tillitsvalgte i samarbeid med arbeidsplassen i årevis har kjempet for? spør Trond Finstad, leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Norske hjemmekontor-regler er fra 2002 og overhodet ikke tilpasset en pandemisituasjon. Faktisk råder det full forvirring. Derfor har | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 37

Fagforbundet sammen med andre LO-forbund pekt på flere mangler og bedt om en midlertidig ordning slik at arbeidsgivere og arbeidstakere vet hva de skal gjøre så lenge pandemien varer. I møter med Arbeids- og sosialdepartementet har Fagforbundet bedt om klarere regler både for arbeidstid, arbeidsutstyr, arbeidsforhold og ikke minst ulykke- og skatteregler. For hva er egentlig arbeidsgivers ansvar når arbeidstakerne sitter på hjemmekontor? Det lurer Finstad i Fagforbundet på. I tillegg deler han STAMI-direktørens bekymring for at arbeidstakerne vil miste lagfølelsen. Arbeidsplassen har nemlig en egen verdi både for personlig utvikling og som samlingsplass og kunnskapsarena, påpeker Finstad. Undersøkelsen til Tekna avslører også at 28 prosent opplever en større grad av helseutfordringer og både fysisk og psykisk slitasje som følge av hjemmekontor. 35 prosent sier at de føler seg isolert eller ensomme og 12 prosent svarer at de har følt seg så nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det. RISIKOFAKTOR

– Alenearbeid er en kjent risikofaktor. Når vi ikke får dekket vårt grunnleggende psykiske behov om sosial kontakt, viser forskningslitteraturen at risikoen for mildere psykiske lidelser øker. Dessuten er det krevende med fjernledelse, sier Pål Molander. Han framholder at det er mye mer krevende å 38 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

ETTERLYSER REGLER: Trond Finstad i Fagforbundet ber om klarere regler for arbeidstid, arbeidsutstyr og ved eventuelle ulykker. Hvem har ansvaret på hjemmekontor, spør han.

lede digitalt og med distanse. Det er to fallgruver man som leder kan gå i, enten at man følger opp så tett at det kan oppleves nærmest som overvåking, eller at lederen blir altfor distansert og oppleves som fraværende. – Viktige faktorer som å oppleve tillit og muligheter til å påvirke eget arbeid virker best i kombinasjon med sosial støtte og muligheter til å få og gi konstruktive tilbakemeldinger. Selv om vi nå er vant til digitale flater og å kommunisere på denne måten blir det over tid vanskeligere å få til denne gode miksen når vi ikke får møte hverandre ansikt til ansikt, sier han. Det er Hanne Bjerke enig i. I sommer møttes kollegene noen ganger for å spise lunsj ved Bygdetunet i Stokke. Nå er det av og til lunsj på Teams. Hanne Bjerke prøver på å få arbeidsdagen hjemme så lik den på kontoret som mulig. – Hvis jeg ikke slarver med kolleger på Teams i lunsjpausen gjør jeg noe helt annet, som å lese ei bok, sier hun. Selv om Hanne i prinsippet kan sitte hvor som helst og jobbe, har hun et stort behov for å møte på arbeidsplassen igjen. Også for fysiske seminarer og konferanser. Å delta på webinarer er ikke det samme. – Vi kolleger spøker om at vi trenger et 14-dagers sosialiseringskurs den dagen vi får komme tilbake på kontoret igjen. Så ja, jeg ser fram til den dagen pandemien er over, for jeg er egentlig en sosial type, sier Hanne Bjerke. *

FOTO: PRIVAT

FOTO: NINA HANSSEN

TEMA | HJEMMEKONTOR

FOTO: OL AV OLSEN

Psykologiprofessor: – Folk trenger kontraster

GODE RÅD TIL DEG SOM HAR HJEMMEKONTOR

Den største utfordringen med pandemien er mangel på kontraster i folks liv, ifølge psykologiprofessor Fanny Duckert.

• Reduser forventningene til prestasjoner i jobben. Sett av tid til familie og barn.

– Det gikk fint i starten, men nå kommer slitasjen, sier Duckert. Med hjemmekontor og så mye samvær bare i den nærmeste familien blir livet ensformig. Barn og voksne sitter oppå hverandre, og det er ingen forskjell på hverdag, helg og fritid. Psykologiprofessoren er redd vi ikke tåler dette stort lenger. – Må vi, så må vi. Men mange kjenner på stress og får lavere toleranse overfor de nærmeste. Vi mennesker er sosiale og trenger avbrekk i møte med andre. Nå mangler vi pausene der vi kan forlate hjemmet og få impulser fra andre arenaer. Før nedstengningen ble vi sett og fikk dekket

• Avklar med eventuell ektefelle/samboer om hvordan dere kan få til en god arbeidssituasjon og samtidig bidra i hjemmet.

våre behov på skolen, jobben eller i andre sosiale sammenhenger. Noen fikser dette intense hjemmelivet godt. Langt verre er det for dem som er sårbare. For denne gruppen har pandemien ført til store problemer, som depressive tanker, depresjon og spiseforstyrrelser. – Når jobbtilhørigheten blir borte etter måneder på hjemmekontor, får vi ikke den bekreftelsen mange av oss trenger. Da blir vi veldig sårbare, sier Duckert. Hun mener det dessuten er et paradoks at hjelpetilbudet til folk som sliter, også foregår på skjerm. – Skjermsamtaler er nødvendigvis ikke den kontakten vedkommende trenger, sier hun. Psykologiprofessoren mener at ledere skal være oppmerksomme på at kommunikasjon utelukkende på e-post og møter på Teams og Zoom har sine baksider. – Jeg har en følelse av at noen ledere har abdisert. Med kommunikasjon på digitale flater mangler vi mye av det nonverbale språket som vi trenger for å føle oss trygge. Denne kontakten holder ikke når du som leder ikke bare skal passe på at folk er produktive, men også ta vare på dem sosialt, mener Duckert.

«Vi mennesker er sosiale og trenger avbrekk i møte med andre. Nå mangler vi pausene der vi kan forlate hjemmet og få impulser fra andre arenaer.»

• Ha en klart definert arbeidsdag slik at arbeidet ikke overtar for familieforpliktelsene. • Hvis mulig, ha en definert arbeidsplass som er til jobbrelaterte ting. • Hold kontakt med kolleger, skap digitale møter, og ha noen å diskutere problemer og utfordringer med. • Ha kontakt med nærmeste leder og få nødvendig oppfølging av jobben du gjør. • Har du selv lederansvar, sørg for at du tar vare på dem med personlig oppfølging. • Ta deg tid til trening og fysisk aktivitet. • Arbeidsmiljøloven gjelder også om du jobber hjemmefra. Arbeidsgiver har derfor plikt til å tilrettelegge arbeidssituasjonen din. KILDE: STAMI

FANNY DUCKERT, PSYKOLOGIPROFESSOR | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 39

portrettet

«Jeg og Hans-Christian hadde jo en plan» Da LO-leder Hans-Christian Gabrielsen døde brått, hadde ikke Peggy Hessen Følsvik tid til å kjenne på følelsene. Nestlederen som aldri hadde et mål om å bli LO-leder, måtte sørge for at LO-skuta holdt kursen. TEKST: LENE SVENNING FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

40 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

NAVN: Peggy Hessen Følsvik ALDER: 60 år FAMILIE: Gift, to døtre, tre barnebarn. YRKE: LO-leder. Begynte sin vei til LO-toppen som tillitsvalgt for kabinansatte i Braathens. AKTUELL MED: Ble LO-leder etter at forgjengeren Hans-Christian Gabrielsen døde brått.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 41

portrettet Følsvik rister på hodet. Vi sitter rundt møtebordet på kontoret hennes, åtte etasjer over Youngstorget. Hun har ennå ikke flyttet inn på lederens kontor. Det er halvannen uke siden Gabrielsen døde. Hun har hatt tid til å kjenne på følelsene. Samtidig planlegger Følsvik og LO begravelse på tirsdag og lønnsoppgjør på onsdag. – Denne skuta går uansett. Det virker helt meningsløst at vi skal i forhandlinger, men sånn er en gang denne verdenen.

FOTO: R ANA BL AD

DET ER 42 ÅR siden Følsvik meldte seg inn i LO.

KAFFE?: Peggy Hessen Følsvik var en av de elleve første kabinansatte i Widerøe.

velden før Hans-Christian Gabrielsen døde, snakket Peggy Hessen Følsvik med ham på telefonen, om lønnskompensasjonsordningen som regjeringen nettopp hadde lagt på bordet. – Han var akkurat som vanlig. Tirsdag 9. mars, nærmere klokka elleve om formiddagen, sitter Følsvik i et Teams-møte på hjemmekontoret i Bærum da telefonen ringer. Hans-Christian Gabrielsen er død. – Det var en fullstendig uvirkelig beskjed å få. Tårene står i øynene på Følsvik når hun forteller om det. Virkeligheten innhenter henne raskt. LOs 1. nestleder hiver seg i bilen med kurs for Folkets Hus i Oslo. – Du går inn i en modus hvor det handler om å håndtere en krise. – Betyr det at du ikke kjente på noen følelser? Hun nikker. – Det kan du ikke. Det går ikke, altså. NÅ ER DET PEGGY Hessen Følsvik som leder

Landsorganisasjonen med sine 970.000 medlemmer. Det var absolutt ikke sånn det var tenkt. – Jeg og Hans-Christian hadde jo en plan, sant? Om at han skulle bli sittende lenge som leder. Og hvis kongressen ønsket det, skulle jeg stille som nestleder de neste fire årene. Det har aldri vært noe mål for meg å bli LO-leder, det har vært helt utenkelig. Han hadde mange gode år foran seg.

42 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

18-åringen hadde fått sommerjobb på flyplassen på hjemstedet Vigra utenfor Ålesund. Hun får arbeidskontrakten og innmeldingsblanketten til Handel og Kontor i hendene samtidig. Flyplassen er den største arbeidsplassen i kommunen, her jobber også tre av onklene hennes. Arbeidserfaringen herfra gjør at hun blir headhuntet til deltidsjobb på flyplassen Hovden ved siden av skolegangen på Volda gymnas. Og når skolegangen er fullendt, blir det fulltidsjobb samme sted. – Det var spennende. Jeg fikk kontakt med folk, og et innblikk i en litt større verden. Og jeg som hadde gått engelsklinja fikk muligheten til å praktisere språk, og muligheten til å reise.

SNART ÅPNET DET seg større muligheter for Følsvik. Flyselskapet Widerøe hadde kjøpt større fly med plass til 50 passasjerer og hadde behov for kabinpersonale. Hun og ti andre unge kvinner hadde base og hybler i Bodø, og fløy Nord-Norge på kryss og tvers i Dash 7 med dobbel propell. Det var fest, det var moro, og det var mangel på tariffavtale. De elleve kollegene meldte seg inn i Norsk kabinforening, og Følsvik var en av de ferske tillitsvalgte som troppa opp hos Norsk Arbeidsgiverforening i Oslo for å forhandle fram en ny tariffavtale. Hvorfor nettopp hun ble tillitsvalgt? – For meg var det naturlig. Svaret framstår beskjedent. Bak ryggen på Følsvik, på toppen av den ene reolen på kontoret står en modell av et Braathens-fly. Bransjen og folkene som jobber i den har fremdeles et eget sted i LO-lederens hjerte. Det er ikke sikkert det synes når hun er på en flyplass. – Mannen min synes jeg er et mareritt å reise med. Jeg blir så irritert når ting går treigt og systemene ikke fungerer. Jeg kan se at det sitter

ansatte som ikke har fått den opplæringa de skulle hatt, og jeg får medlidenhet med dem. Men han har et svare strev med å få meg til å roe ned. ETTER TRE OG et halvt år i Widerøe var det på tide

å finne på noe annet. Følsvik reiste hjem, til en jobb i et reisebyrå, i Ålesund. Her møtte hun sivilingeniøren Håvard. Reisebyrå fikk være reisebyrå, nå ville Peggy bli med ham til Nederland, hans neste stasjonering som ansatt i oljeselskapet Shell. – Du ble forelska? – Noe så innmari. Hun kroer kroppen i et smil. Få måneder senere ble Følsvik hemmafru i den nederlandske byen Groningen. Hun lakket neglene, gikk på språkkurs og så på såpeserier på tv. 25-åringen ble invitert med i «Petroleum wife’s club», for kvinner i samme posisjon. Det ble med ett møte. – Jeg smågråt og tenkte; skal jeg sitte her resten av livet? Følsvik ble gravid. De vordende foreldrene bestemte seg for å reise hjem til Norge. Håvard fikk jobb i Bærum, dermed ble det destinasjonen. Følsvik hadde overhodet ingen planer om å fortsette tilværelsen som hjemmeværende kone. Hun ringte til flyselskapet Braathens på hovedflyplassen Fornebu for å høre om de trengte folk. Det var bare å komme. I løpet av kort tid ble Følsvik ansatt i Braathens, hun ble mor for første gang, og hun ble tillitsvalgt. Igjen. Først for kollegene på Fornebu, deretter i hele flyselskapet, og for alle HKmedlemmer i luftfarten.

I 2001 BLE BRAATHENS kjøpt opp av konkurrenten

SAS. Følsvik og hennes kolleger hadde fått forsikringer om at de skulle bli behandlet på lik linje med de SAS-ansatte. Sånn ble det ikke. De Braathens-ansatte måtte søke på ledige jobber i SAS. – Når det gikk opp for oss at våre medlemmer måtte stille bakerst i køen, var det helt uakseptabelt. Hun rister energisk på hodet. Tjue år senere kan hun fortsatt hisse seg opp ved tanken på saken. – Vi kjente på en sånn energi og forbannelse som gjorde at det ikke var snakk om å akseptere det. Det var bare å brette opp ermene. Med LO i ryggen gikk de 320 Braathens-ansat-

te til rettssak mot arbeidsgiveren. De tapte i tingretten. Og de tapte i lagmannsretten. – Det var dramatisk å tape, men det var helt innlysende at dommene var feil. Og hvis det skulle være sånn at det bare var å kjøpe opp et selskap og stryke de ansattes rettigheter med et pennestrøk, så måtte loven endres. Følsvik legger armene bestemt i kors.

HK-NESTLEDER:

I 2004 ble Peggy Hessen Følsvik valgt til 2. nestleder i Handel og Kontor.

LO TOK SAKEN til Høyesterett. 31. januar 2006 falt

dommen. Følsvik glemmer aldri da hun fikk beskjeden. Hun var i Handel og Kontors lokaler i Folkets Hus, et drøyt år tidligere hadde hun blitt valgt til nestleder i forbundet. Egil Bøckmann, nå pensjonert faglig sekretær, kom ut av kontoret sitt og ut i korridoren i en fart, ropende. Hun hermer. – Vi vant, enstemmig! Følsvik ler og løfter hendene i været. – Det var bare helt utrolig! Champagne og kaker ble umiddelbart kjøpt inn for å feire seieren, fem år etter at kampen startet. MORA KAN FORTELLE om ei jente med temperament, allerede fra barnsbein. Er det der fremdeles? – Det er hjertelig til stede! Men jeg mener at jeg har lært å kontrollere det og porsjonere det ut. Hun smiler. – Hans-Christian og jeg jobbet veldig tett på hverandre, og hadde en arbeidsdeling. Han var den sindige og rolige, og så kunne jeg blåse ut litt mer. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg vokste jo opp på enden av ei flystripe, så en jobb innenfor luftfart lå nok ‘i lufta’.

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg får besøke tillitsvalgte og medlemmer ute på en spennende arbeidsplass. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Sommervikar i Braathens på Vigra. HVEM BØR SKJERPE SEG? Siv Jensen, hun bør ligge unna tariffoppgjøret! TUNG DAG: Her er Peggy Hessen Følsvik i Hans-Christian Gabrielsens begravelse, sammen med statsminister Erna Solberg og prest Marita Bjørke Ådland.

I forhandlinger går Følsvik imidlertid rolig ut. – Jeg har en nærmest fysisk tilnærming til slike situasjoner – kroppen min går i forhandlingsmodus, nesten sånn at pulsen går ned. Det er en grei egenskap å ha i sånne situasjoner. SOM ALLE ANDRE LO-ledere, i alle fall så langt, er Følsvik medlem i Arbeiderpartiet. Det tok sin tid før hun meldte seg inn, for i luftfarten var det ikke særlig populært med tillitsvalgte med partibok. – For meg var det lenge et poeng å ikke melde meg inn i Arbeiderpartiet. Følsvik visste likevel godt hvilket parti som sto henne nærmest. Det kom absolutt ikke hjemmefra. Mora Anne-Lise var mangeårig kommunestyrerepresentant for Senterpartiet, og har sågar en periode bak seg som vararepresentant på Stortinget. En stund satt mora og tre av LOlederens onkler samtidig i Giske kommunestyre – for hvert sitt parti. En onkel i Høyre, en i Venstre – og favorittonkel Aage representerte Arbeiderpartiet. Og bestefaren? Han var omreisende emissær i Indremisjonen. – Når familien var samlet var det andakt først og politiske diskusjoner etterpå, flirer Følsvik. HUN VOKSTE OPP på småbruket Aagnegarden i Giske kommune, sammen med foreldre, bror, søster, besteforeldre, kyr, griser, høner og katter. Broren hennes hadde odelsrett, selv om han var yngre. Sånn var det på den tida. Men Følsvik var aldri interessert i å ta over. – Kyr er noen dumme dyr. Jeg er livredd dem – det er bare ikke min greie. Hund har hun alltid hatt, da. Men etter at

44 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Meld deg inn i en fagforening! HVA ER TYPISK NORSK? Å spise middag utendørs.

huskyen Isabella måtte avlives i fjor sommer, har Følsvik og mannen hatt en lånehund. Så ofte de kan passer de Zorro. Han er med på løpeturer og skiturer i Bærumsmarka og på hytta i Valdres. Men neppe når LO-lederen og mannen hennes drar til feriehuset i Sør-Frankrike. LO-LEDEREN BOR i Bærum, en kommune befengt

med fordommer. Om at her er det bare rikfolk som bor. Det er synd, synes LO-lederen. – Det bor mye bra folk i Bærum – vanlige folk, tillitsvalgte og fagorganiserte som flagger på 1. mai. For Følsvik bor det noen ekstra bra folk der også. Døtrene Anne Marthe og Nora har bosatt seg i nærheten av barndomshjemmet, og begge har sørget for at Følsvik i løpet av de siste to og et halvt årene har blitt bestemor til tre små jenter. Hun får tid til dem, forsikrer hun, selv om hun ikke er en «dullete bestemor». For denne bestemora får ikke mindre å gjøre når hun nå har tatt over som leder i Norges største arbeidstakerorganisasjon. Med det verst tenkelige bakteppet. Som hun sa i HansChristian Gabrielsens begravelse: – Jeg klyper meg fortsatt i armen og håper at det er en vond drøm. *

ANNONSE

UROLIG MAGE • LUFT I MAGEN • OPPBLÅST MAGE

Mageproblemer er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel og naturlig løsning. Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

Visste du dette? Hvis tarmen ikke blir helt tømt, kan avfallsstoffene begynne å gjære. Det kan gi deg en oppblåst, stinn og urolig mage.

Hjelp mot

mageproblemer K

jenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer merkbar. Dårlig fordøyelse og oppblåsthet er et velkjent problem for mange mennesker. Nesten alle kjenner til å ha mageproblemer med jevne mellomrom.

Oppblåst mage Faktorer som for mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid, kan få fordøyelsen til å jobbe langsomt. Opphoping av den ufordøyde delen av maten i tarmen, kan sette i gang en gjæringsprosess som utvikler en rekke forskjellige gasser. Det er disse gassene som kan få deg til å oppleve en stinn og oppblåst mage - noe som kan være veldig ubehagelig.

Du kan bli uopplagt, og kan til nød slepe deg bort på sofaen etter middag. Det kan lett bli en nagativ spiral, hvor problemer med magen er en uheldig konsekvens av noe så vanlig som å spise et måltid mat.

Sett i gang fordøyelsen Hvis du ønsker å slippe disse mageproblemene, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et produkt med naturlige virkestoffer til alle som sliter med magen. Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som stimulerer fordøyelsen og kan hjelpe ved urolig og oppblåst mage.

Hjelp mot oppblåsthet Macoform er bl.a. basert på planten artisjokk, som støtter leverens avgiftende funksjon og stimulerer fordøyelsen. Arti-

sjokk kan hjelpe mot oppblåsthet og bidrar dessuten til å fremme vekttap i forbindelse med en slankekur.

Løvetann i Macoform har prebiotisk effekt, dvs at de fremmer de naturlige melkesyrebakteriene i tarmen vår.

Prøv til halv pris! Macoform kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke.

kr 189,- (spar kr 190,-) + frakt kr 39,- 2 mnd. forbruk

Artisjokk kan hjelpe ved: oppblåsthet som følge av luft i magen

TELEFON: 37 08 13 00 mandag-fredag kl 8-16

SMS: FORM 15 til 2210

fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft

WEB: www.wellvita.no

Løvetann bidrar til: mage/tarmkanalens normale funksjon en normal mageog leverfunksjon å opprettholde pH-balansen

Engenes 15 4865 Åmli

Dette sier to brukere om Macoform Jeg har hatt en mage som har vært i ubalanse så lenge jeg kan huske. Jeg så helt tilfeldig en annonse for Macoform, der det ble beskrevet en kranglete mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik jeg har det. Nå tar jeg Macoform med løvetann og artisjokk hver dag. Magen fungerer som en klokke og jeg har til og med gått ned noen kilo uten å tenke på det, forteller Johan med et fornøyd smil. Johan Edberg

Jeg slet med at magen ble oppblåst utover dagen. Å gå med kjole var utenkelig uten ”hold inn” undertøy pga den store magen min. Jeg hadde forsøkt alt, uten hell, inntil jeg prøvde planteekstraktene i Macoform. Etter at jeg begynte med dem har jeg hatt en fantastisk mage. I dag tar jeg vilkårlig på meg bukse eller kjole, og trenger ikke være redd for en struttende mage, sier en fornøyd Vivi. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 45

Vivi Madsen

I SAMFUNNET | VALG 2021

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet

«Jeg kjenner altfor godt til helsepersonell som blir skvisa» Senterpartiet flyr høyt på meningsmålingene med løfter om store grep i helse- og kommunepolitikken. Men hva vil partiet egentlig med folk som jobber i disse sektorene? Fagbladet tar saken. TEKST: MARTE BJERKE FOTO: EIVIND SENNESET

Senterpartiet (Sp) lover en helt ny helsepolitikk. Hvilke deler av helsevesenet er det mest kritisk å få endret? – Kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen. De synliggjør systemsvikten i helsevesenet: At tjenestene har fått flere oppgaver uten at ressursene har fulgt med. Fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelsetjenesten. Hvis den rakner, rakner mye annet også. Vi må dessuten endre politikken for å satse på nasjonal helseberedskap, som ved en pandemi. Det gjelder også tjenester som ambulanse. Det er også kritisk viktig å sikre trygg fødselsomsorg og følgetjenester. Hvordan skal dere styrke kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen? – Kommuneøkonomien skal styrkes, og samhandlingsreformen følges opp. Da vi innførte den, sa vi at det skulle være en retningsreform. Målet var at helsetjenestene i framtida skulle vokse mest i kommunene. Men resultatet 46 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

nå er at antallet legeårsverk har vokst tre ganger så mye i sykehusene som i kommunene. Mye ansvar er likevel overført kommunene. Vi vil at rammene er i tråd med det økte ansvaret. Sp vil styrke kommuneøkonomien for å løfte kommunehelsetjenesten. Hvordan skal dere sikre at kommunene bruker pengene på helsesektoren? – Kommuneøkonomien er det grunnleggende grepet, men det er ikke tilstrekkelig. Det må settes klare krav til kvalitet og innhold. Det må sikres statlig støtte til investeringer og ordninger som sikrer økt grunnbemanning, mindre vikarbruk og hele stillinger. På noen felt, blant annet rus og psykiatri, ser vi for oss en opptrappingsplan med øremerkede midler. Sp vil avvikle helseforetaksmodellen. Ap vil modernisere modellen, ikke avvikle. Hvordan skal dere få gjennomslag for å avvikle i en eventuell ny regjering, uten Aps støtte?

Mange bruker mye tid på å dokumentere at de ikke gjør feil, i stedet for på å gjøre det rette.

– Vi planlegger å gjøre et godt valg for å få gjennomslag for de viktige sakene. Men helseforetaksmodellen og regionale styrer er ikke et problem i seg selv. Det er systemet bak, markedsrettingen av helsevesenet, som er problemet. Er dere villige til å kompromisse om helseforetakene? – I hvilke saker vi kan inngå kompromiss, kan jeg ikke si så mye om nå. Men det er utenkelig å gå inn i en ny regjering uten at det blir en opplevd endring i sykehuspolitikken. Dette er veldig viktig for oss. Forskjellen på oss og Høie kan ikke være å redusere innsatsstyrt finansiering med ti prosent og avvikle fritt behandlingsvalg. Det er ikke nok.

Hvordan vil pasienter og ansatte på norske sykehus merke at Sp sitter i regjering? – De vil oppleve trygghet for lokalsykehuset, uten kontinuerlige kamper. Til forskjell fra i dag, må sykehusene samarbeide, framfor å konkurrere om pasientene. Ro er også viktig for rekruttering av helsepersonell. Vi ønsker hele stillinger, ikke bemanningsbyråer. Eventuelt kan sykehusene ha egne vikarpooler med hele, faste stillinger. Vi vil ha stedlig og ansvarlig ledelse, så ansatte kan banke på om det er noe. Og vi vil ansvarliggjøre de folkevalgte for sykehuspolitikken, så noen kan stilles til ansvar hvis folk er misfornøyd. Vi skal stoppe privatiseringen og

JOBBERFARING: Kjersti Toppe, som selv er lege, er Senterpartiets helsepolitiske talsperson.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET | VALG 2021

sikre at også støttetjenester som kantine og renhold gjøres i offentlig regi, ved å avvikle ordningen med nøytral moms. Vi vil skille investering og drift og rammefinansiere sykehus i stedet for dagens stykkpris. Jeg har dessuten lenge vært opptatt av ytringskultur. Jeg kjenner altfor godt til helsepersonell som blir skvisa og straffa hvis de ytrer seg om negative saker i helsevesenet. Åpenhetskultur er viktig. I Sps alternative budsjett skriver dere at norsk helsevesen «trenger en demokrati- og tillitsreform» der makt skyves nedover og ansatte får mer tillit. Hvordan skal dere finansiere en slik reform? – Fra politisk hold må vi snakke om rammene rundt dette, men en tillitsreform trenger ikke å koste mer penger. Jeg kan gi et eksempel fra prosjekter gjennomført i kommuner, blant annet i Sveio: Her økte de grunnbemanningen ved å ta av vikarbudsjettet. De ansatte fikk større stilling og det ble satt opp en årsturnus. Resultatet var lavere sykefravær og flere hele stillinger, og kostet ikke mer. Sveio sa opp avtalen de hadde med bemanningsbyrået. Det gir en helt annen frihet lokalt, noe som også er del av tillitsbegrepet. En annen side er rapportering. Mange bruker mye tid på å dokumentere at de ikke gjør feil, i stedet for på å gjøre det rette. Her har vi en jobb å gjøre politisk, for å forenkle. Hvilke endringer vil vi se i eldreomsorgen hvis Sp kommer til makta? – Vi ønsker ikke privatisering gjennom fritt brukervalg og økt konkurranse, eller statliggjøring. Eldreomsorgen er det kommunene som er best skikka til å ha ansvaret for – en omsorg som er så lokal at man går inn og tilbyr tjenester i hjemmene til folk. Det viktigste vil være å sikre økt grunnbemanning gjennom rekruttering av faste ansatte i hele stillinger og redusert vikarbruk. Jeg tror det blir viktig å sikre tverrfagligheten framover. Aktivitører er for eksempel en yrkesgruppe som nærmest er radert vekk, fordi sykehjemmene har prioritert det som er lovfesta. I valgkampen blir det ofte snakk om hvem som er flinkest på sykehjemsplasser, men vi vil ha større satsing på innhold. Det jeg er mest bekymra for i eldreomsorgen, er rekruttering av helsefagarbeidere. De er tettest på pasienten og det er enorm manko på dem. 48 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

FRA VEST: Toppe var da intervjuet ble gjort ikke på jobb på Stortinget i Oslo, men hadde rikspolitisk korona-hjemmekontor i hjembyen Bergen.

Altfor mange kommuner lyser ikke ut fulle helsefagarbeiderstillinger. Kommunene, og sykehusene, må få klar beskjed om å endre praksis på dette.

Ja, la oss snakke litt mer om helsefagarbeideren. Hvordan vil denne yrkesgruppa merke Sps politikk? – Jeg vil gjøre mitt for å løfte dem. Det gjelder også på sykehus. Her har de opplevd å bli skvisa ut. Altfor mange kommuner lyser ikke ut fulle helsefagarbeider-stillinger. Kommunene, og sykehusene, må få klar beskjed om å endre praksis på dette. Sp vil også forbedre utdanningen. Det skal gå an å gå videre til å bli sykepleier hvis man ønsker det, og vi må få rekruttert flere fra arbeidslivet. Hvis du er i jobb uten helsefaglig kompetanse, bør det tilrettelegges bedre for utdanning mens du jobber. Vi mista en del av de voksne da utdanningen ble lagt om for noen år siden. Sp ønsker å kutte i byråkratiet i helsesektoren. Innebærer dette at dere vil si opp statlig ansatte? – Det er flere måter å løse slike kutt på, men det går en grense et sted. Noe av det som omtales som byråkrati, er viktige fagmiljøer. Disse skal vi selvsagt fortsette å ha også hvis Sp kommer i regjering. Sannheten er at i helseforetakene har det vært en enorm vekst i direktør- og underdirektørstillinger. Vi er villige til å kutte i direktørnivåene og heller bruke pengene til å støtte medisinsk personale. Det andre er lønnsnivået. Alle direktører i helseforetakene har millionlønn og over det. Det kan vi ikke forsvare. *

PARTIUTSPØRRINGEN Dette mener Senterpartiet om:

(Hentet fra Sps prinsipp- og handlingsprogram 2021–2025)

Arbeidsliv og velferd

Helse og omsorg

• Øke andelen fagorganiserte. Middel: Øke skattefradraget.

• Forbedre samhandlingsreformen og styrke fastlegeordningen.

• Likelønnsløft for å tette gapet mellom typiske kvinne- og mannsyrker.

• Sikre et godt kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud.

• Gi norsk arbeidslivslovgiving, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) implementert av Norge, forrang før EU-rett. • Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. • Verne hovedregelen om hele, faste stillinger i offentlig sektor. Arbeidslivets parter må forbedre turnusordningene så omfanget av små deltidsstillinger reduseres kraftig, spesielt i kommunal sektor. Kommunenes fleksibilitet for turnusordninger må ivaretas. • Sikre fulle pensjonsrettigheter fra første krone. • Styrke varslervernet i arbeidslivet. • Gjøre avtalen om inkluderende arbeidsliv mer forpliktende for alle parter i arbeidslivet. • Videreføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Som hovedregel fjerne mulighet til varig uføretrygd for dem under 30. • Sørge for et desentralisert Nav med kompetanse, tjenester og økt beslutningsmyndighet på det enkelte lokalkontor. • Endre anbudspraksisen i Nav så også mindre tiltaksleverandører kan levere tilbud. Langsiktige avtaler er å foretrekke. • Endre samordningsloven slik at offentlig tjenestepensjon ikke reduseres ved arbeid utover pensjonsalder. • Gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges fram for Stortinget. Gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake.

• Utvikle behovsstyrt eldreomsorg med tillitsbasert lokal ledelse. Sikre dagaktivitetstilbud. • Ikke innføre fritt brukervalg i eldreomsorgen. • Avvikle foretaksmodellen og innføre forvaltningsmodell for folkevalgt styring av sykehus. • Avvikle fritt behandlingsvalg. • Sikre at det utdannes nok helsepersonell. • Sikre at lokalsykehus som et minimum har døgnberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen, laboratorietjenester, samt fødetilbud. • Styrke kommunale helsetjenester for rus og psykisk helse. Barn og familie

Ordlisten: Samhandlingsreformen: Presentert av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i 2009. Det uttalte målet var å gi pasientene et helhetlig og koordinert helsetilbud, og å legge vekt på forebygging. Kommunene ble fra 2012 gitt ansvar for å dekke innbyggernes behov for helsetjenester, uavhengig av om de trengte hjelp fra kommunalt eller statlig hold. Foretaksmodellen: Sykehusene i Norge er organisert som helseforetak, eid av staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Både de regionale helseforetakene og helseforetakene har eget styre og en daglig leder eller administrerende direktør. Foretakene minner på mange måter om aksjeselskap. Forskjellen er at de ikke kan gå konkurs. Tillitsreform: Begrep som brukes om å gi de ansatte i offentlig sektor «mer tillit», altså legge opp til mindre detaljstyring og rapportering, og at ansatte har mer innflytelse over planleggingen på jobb. Kilder: Store medisinske leksikon, Wikipedia, Fagforbundet

• Øke barnetrygden, beholde den som universell ordning. • Barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. • Sikre at de private barnehagene har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som ikke er dårligere enn i de offentlige. • Hindre eiendomsspekulasjon og styrke kommunenes kontroll og styringsmulighet i lokal barnehagesektor. Beredskap • Brannvesen skal fortsatt være et kommunalt ansvar. • Sørge for at ulike deler av beredskapen oftere øver sammen. • Styrke ambulansetjenesten og hindre sentralisering.

Faktasjekken: • Økning i antall leger: Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økte med cirka 25,5 prosent fra 2008 til 2019. Cirka 77,5 prosents økning i antall legeårsverk i spesialisthelsetjenesten i samme tidsrom. (Kilde: SSB). • Direktørstillinger i helseforetakene: En gjennomgang av helseforetakenes nettsider viser at det totalt er 208 direktører, i tillegg til mange «sjefer» og «ledere». • Ifølge Fri Fagbevegelse hadde sykehusdirektørene – de øverste lederne – gjennomsnittslønn på 1,8 millioner kroner i 2017.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET | TILLITSREFORM

Stoppeklokka styrer fortsatt

Oslo kommune skulle få en slutt på stoppeklokke-omsorgen med tillitsreform. Etter tre og et halvt år med tillit, må hjelpepleier Britt Holand fortsatt telle minutter med omhu.

TEKST: LENI AUROR A BR ÆKHUS ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

olitikerne i Oslo hadde store ambisjoner med sin tillitsreform. Et tungrodd byråkrati med detaljkontroll av ansatte i hjemmetjenesten skulle opphøre. Det skulle også bli slutt på det stressende minuttfokuset. Reformen skulle gjøre hjemmetjenesten bedre både for de ansatte og for brukerne. Britt Holand, hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i bydel Østensjø, har jobbet etter den nye reformens regler i til sammen tre og et halvt år. Alt er ikke som hun hadde håpet. – Vi er ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleieren, som til sammen har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år. Der antall minutter den enkelte bruker hadde fått tildelt, tidligere sto i vedtak fra bestillerkontoret, er minuttene nå å finne i dagsplanen. Med hvert tiltak følger et tidsestimat. Så mange minutter til dusj, så mange minutter til sårstell, og så videre. – Vi har ønsket oss at «fru Hansen» kan si at hun ikke ønsker å dusje tirsdag denne uka, men

50 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». ERIC BRUGMAN, FUNGERENDE AVDELINGSDIREKTØR I ØSTENSJØ BYDEL

heller på fredag, og så skal vi kunne omprioritere og sørge for at det blir slik. Vi er ikke der i dag, men jeg håper fortsatt på at vi kommer dit etter hvert. Bydelsledelsen i Østensjø medgir at ikke alt går på skinner per i dag. Eric Brugman, fungerende direktør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel, forklarer hvorfor de ansatte fortsatt må telle minutter. – Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme, sier han. JOBBER SAMMEN MED SAKSBEHANDLERNE

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Selv om stoppeklokka fortsatt preger hverdagen, har de ansatte fått mer innflytelse. Tillitsmodellen erstatter den såkalte bestiller-utførermodellen. Den innebar at et kontor med saksbehandlere fattet vedtak om hva slags tjenester «fru Hansen» og «herr Olsen» skulle få, mens ansatte i en annen del av organisasjonen utførte tjenestene. I den nye organiseringen er bestillerkontoret lagt ned. Saksbehandlerne er blitt en del av et arbeidslag som består av ulike faggrupper: sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og helsefagarbeidere. Dette såkalte tverrfaglige teamet har ansvar for en gruppe pasienter, og skal sammen styre og prioritere tjenesten de får.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET | TILLITSREFORM

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

«Jeg er optimist fremdeles. Vi skal greie dette her, vi skal nå de målene vi har satt oss.»

«De må forholde seg til at hjelpen vi skal gi styres innenfor trange økonomiske rammer. Det er aldri nok penger uansett.»

BRITT HOLAND, HJELPEPLEIER OG HOVEDTILLITSVALGT

ERIC BRUGMAN, FUNGERENDE AVDELINGSDIREKTØR I ØSTENSJØ BYDEL.

– Det er mye bedre. Nå snakker vi mer sammen og kan ta noen avgjørelser der og da, i stedet for å måtte vente på et vedtak, sier Britt Holand. Tidligere var hjemmetjenesten i Østensjø organisert i fire store team, som hvert hadde ansvar for en stor brukergruppe. Etter omorganiseringen er det seks tverrfaglige team i bydelen. Fire av dem er geografisk fordelt, og disse er delt opp i tre lag, der ett er et spesialisert demenslag. Hvis det er for få ansatte til å utføre oppgavene, kan prosjektet bli mislykket, advarte forskerne som fulgte prøveprosjektet. Robuste team med riktig kompetanse og nok folk, var avgjørende for å lykkes, understreket de. – I vår bydel har ikke bemanningen vært så robust som den burde være. Jeg har sagt ifra hele veien at det er for lite folk, slik at det blir for mange oppgaver på oss som jobber ute, sier hun. Med et unntak for demente, som nå får bedre og mer målrettet oppfølging fra et mindre demensteam, har ikke Holand inntrykk av at brukerne i hjemmetjenesten merker stor forskjell. Likevel mener hun og kollegene at ting beveger seg i riktig retning. Da prøveprosjektet ble evaluert, var et av de klare funnene at ingen på noe nivå i tjenesten ønsket seg tilbake til bestiller/utfører-modellen. – Jeg er optimist fremdeles. Vi skal greie dette

TILLITSREFORM • Et prestisjeprosjekt for flere aktører i arbeidslivet, deriblant Fagforbundet. Ideen er å styre organiseringen av en rekke arbeidsplasser, ikke minst i det offentlige, bort fra såkalt New Public Management (NPM). • NPM-modellen har vært å organisere virksomheter som private bedrifter, med vekt på bestiller- og leverandørforhold og konkrete og til dels svært detaljerte arbeidsbeskrivelser (ned på såkalt «stoppeklokkenivå»). • Noe av hovedtanken med tillitsreformen er å gi ansatte større innflytelse over egen arbeidsdag, og å redusere tiden som brukes på rapportering.

her, vi skal nå de målene vi har satt oss. Men jeg ser de utfordringene som finnes, og på jobb i hjemmesykepleien kjenner jeg dem på kroppen, sier Holand. – DET ER ALDRI NOK PENGER UANSETT

Også avdelingsdirektør Eric Brugman mener organiseringen de har valgt er riktig, også med tanke på å være bedre rustet til å håndtere utviklingen med stadig flere eldre i befolkningen, den såkalte «eldrebølgen». Det som derimot ikke kom så tydelig fram i politikernes taler om tillitsreformen, ifølge Brugman, er at alt må skje innenfor økonomiske rammer. – Hvis en sykepleier spiller inn at «fru Hansen» må få mer tid fordi hun har det vanskelig nå, da må vi kutte ned på tilbudet til en annen bruker. Alle må venne seg til denne tankegangen. Dette er vanskelig for ledelsen å formidle, og det tar lang tid for de ansatte å ta inn over seg, forklarer avdelingsdirektøren. – De fleste er vant til å få oppdrag, med en liste som sier at de skal gjøre slik og sånn, og så utføre det hos brukerne og gå hjem for dagen. Nå må de ha et mye større perspektiv i arbeidet, og må forholde seg til at hjelpen vi skal gi styres innenfor trange økonomiske rammer. Det er aldri nok penger uansett. *

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / DYREPLEIERE

Varme hender for menneskets beste venner

Da Tiger Lill Svarholt (48) var liten, var hun redd for dyr. Som voksen er hun eksperten når dyr skal kureres for tannlegeskrekk. TEKST OG FOTO: LENA KNUTLI

54 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

GOD NATT LUNA: – Corgien Luna har trukket tre tenner og fått de resterende renset. Hun sover fortsatt etter bedøvelsen, men om ikke lenge våkner hun og kan dra hjem, sier Tiger Lill Svarholt. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / DYREPLEIERE

1 PASSER PÅ: – Hygiene og renhold er en viktig del av jobben som dyrepleier. Undersøkelsesbordene må desinfiseres og tørkes av mellom hvert dyr, sier Tiger Lill Svarholt. 2

SLÅTT UT: Etter steriliseringen ligger katten til observasjon i en kuvøse for å sjekke at alt går bra med den, før den bæres til katteoppstallingen i påvente av å bli hentet av eier.

56 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

rune hundeøyne søker trøst fra buret i hundeoppstallingen på Ranheim Dyreklinikk i Trondheim. Den eldre engelske setteren Trim har vært inne på hjertekontroll og

rens av tenner. – Noe av det viktigste med jobben er å gi dyrene kos og omsorg etter at de har fått behandling, sier Tiger Lill Svarholt og stryker den store fuglehunden varsomt over hodet. Det er vanskelig å tro at den erfarne dyrepleieren med det dyriske navnet en gang var redd alle dyr og at det var tilfeldigheter som førte henne inn i yrket. – Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg var redd dem, men jeg hadde aldri noen forhold til dyr under oppveksten, så kanskje det var grunnen, sier hun. Dyrepleierutdanningen kom hun over på nett hos den danske skolen Hansenberg og da det viste seg at studiet innebar en stor andel praksis søkte hun studieplass.

– Det passet perfekt til meg, siden jeg aldri har vært noen lesehest. I tillegg innebar yrket omsorg og hjelp til andre vesener og det appellerte til meg, sier Tiger Lill Svarholt. Frykten for dyr er for lengst en saga blott og etter å ha tatt flere kurs i tannbehandling er hun klinikkens ekspertise på hunder og katters tenner. – Denne corgien har renset tennene og trukket tre av dem i dag. Nå er hun omtåket og sover fortsatt etter narkosen, men hun kommer til å våkne opp i løpet av kort tid, sier Svarholt. I tillegg til stell og omsorg for dyrene består jobben som dyrepleier av en rekke ulike oppgaver. Blant annet å bistå veterinærene under operasjoner, ta røntgenbilder og utføre analyser av blod og urinprøver. – Jeg har også administrative oppgaver som personalansvarlig, samt at jeg sørger for bestilling av varer og medisiner. En stor del av jobben er også å ta seg av dyrenes eiere, sier Svarholt mens hun fører huskyen Hegra inn på et undersøkelsesrom.

3 ALT PÅ STELL: – Missy har blitt sterilisert og fått id-chip i dag. Katteiere har blitt veldig flinke til å sørge for å få dette uført på dyrene sine, sier Tiger Lill Svarholt. 4 FALKEBLIKK: – Øyelysing kan avdekke om hunden har arvelige sykdommer som blant annet grønn stær. Mange oppdrettere bestiller denne undersøkelsen for å unngå avl på sykdom, forteller veterinær Anne Mette Knutsen.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / DYREPLEIERE 1 EN VENN I NØDEN: – Denne flatcoated retrieveren skal få tennene renset og undersøkt huden rundt snuten. Min jobb er å sørge for at Tassen holder seg rolig og bistå veterinæren, forteller Tiger Lill Svarholt. 2 STORE OG SMÅ: – Det er ikke bare dyrene vi jobber med, en like stor del av jobben er å ta seg av eierne. Vi tar imot henvendelser på telefon og i resepsjon, forteller Tiger Lill Svarholt. 3 DYRE-DRÅPER: Dyrepleier utfører analyser av blod og urinprøver daglig.

Like etter kommer veterinær Anne Mette Knutsen inn for å utføre øyelysing på hunden. – Dette er noe folk som driver med avl sjekker for å være sikre på at hundene ikke har arvelige sykdommer som for eksempel grønn stær. Vi må slå av lyset for å gjennomføre undersøkelsen, forteller Knutsen og konstaterer at huskyen er sykdomsfri. Tiger Lill Svarholt har jobbet for Ranheim Dyreklinikk i over to år. Før den tid har hun jobbet ved flere klinikker andre steder i landet etter å ha fullført utdanningen i 2011. Hos

Ranheim Dyreklinikk har de spesialisert seg på pleie av hunder og katter. Lokalene er delt inn slik at dyrene har hver sin inngang. Katter plasseres i venstre del av lokalene og hundene holdes til høyre. – Jeg er glad for å ha jobbet ulike steder. Det har vært veldig lærerikt og det kjennes bra å ta med seg erfaringer og kunnskap videre. Noe av det jeg liker best med jobben er å se hvor ulik personlighet dyrene har og å kunne hjelpe dem når de ikke har det bra, sier dyrepleieren. *

DYREPLEIERE • Dyrepleierutdanningen er en treårig bachelorgrad som gir rett til autorisasjon som dyrepleier. Utdanningen gir kunnskap om pleie, omsorg og behandling av dyr. • Fagforbundet og NHO har en tariffavtale for dyrepleiere og klinikkassistenter som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. • Fagforbundet samarbeider med interesseorganisasjonen Norsk dyrepleier- og assistentforening (NDAF). Sistnevnte deler årlig ut prisen «Årets dyrepleier». Prisen er blant annet 7000 kroner til etterutdanning.

58 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

KILDE: FAFGORBUNDET OG UTDANNING.NO

Det passet perfekt til meg, siden jeg aldri har vært noen lesehest. TIGER LILL SVARHOLT, DYREPLEIER

I BEVEGELSE: Tiger Lill Svarholt leier huskyen Hegra til hundeoppstallingen etter øyelysing som avdekket at hunden er sykdomsfri. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | LØNN

JOBBKAMPEN:

Mange svensker krysser grensa for å få høyere lønn i Norge. Men hva er de faktiske forskjellene – for lommeboka og for livet? Fagbladet og svenske Kommunalarbetaren har sett på saken. TEKST: PERNILL A JOSEFSSON OG K ATHRINE GEARD

60 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

FOTO: K ATHRINE GEARD

RENHOLDERE: Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr | 2021 | 4 |bedre FAGBLADET ~ 61 det at hun lever enn Simonsson?

I SAMFUNNET | LØNN

GRENSEKRYSSING

Når det ikke er koronatid, flyter en stri strøm av reisende over grensebrua på Svinesund. Nordmenn som vil fylle bilene sine med billige svenske varer og svensker som vil fylle lommene med norsk lønn. – Jeg kjenner mange som arbeider eller har arbeidet i Norge. Da jeg flyttet hit i 1985, var det stor forskjell på lønningene. Men jeg hadde ikke bil da og har trivdes med å jobbe i kommunen, sier Susanne Simonsson. Hun bor og arbeider i Strömstad kommune. Nå arbeider hun i en førskole, men da hun startet, gjorde hun rent på skoler, og det var nettopp derfor hun valgte jobben. Arbeidstiden fulgte skoleåret. – Jeg hadde fri hele sommeren, sier Simonsson og forklarer at hun som enslig kunne være mer sammen med sine barn. Dessuten ga det mulighet til å arbeide parallelt med andre jobber, for å få litt ekstra penger og utvikle seg. – Det passet meg bra. TILFREDS MED LØNNA

Lønna har hun aldri hatt problemer med. – Jeg har i prinsippet vært fornøyd i alle år. Det er noen år jeg ikke har fått det lønnsløftet som jeg trodde. I dag arbeider hun som eneste renholder i en førskole med tre avdelinger. Hun rengjør alt fra toaletter og matsaler til lekerom, og tjener 27.920 svenske kroner før skatt om hun arbeider heltid. – Akkurat nå er jeg delvis sjukmeldt, så det blir ikke fullt så mye. Men jeg synes det er en bra lønn. At hun tjener såpass, skyldes at hun har fått med seg lønn fra tidligere arbeidsforhold. – Jeg var sjefens vikar. Lønna har fulgt med siden da. TUNGT ARBEID

På den norske siden av grensa bor May Søtorp Johansen i sitt barndomshjem i Halden. Huset er gjort om til en generasjonsbolig som er 62 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

tilrettelagt for hennes sønn på 33 år. Han ble skadet i en arbeidsulykke i 2006 og bruker rullestol. Siden 2011 har Johansen arbeidet som renholder ved en kommunal institusjon for personer med demens. Det er et tungt arbeid. Sammen med en kollega vasker hun kjøkken, stuer, et tjuetall toaletter og soverom. – Jeg merker det på kroppen til tider. Det blir mye gåing i lange korridorer. Hun jobber 77 prosent. Kroppen klarer ikke heltid. SAVNER SVENSKE PRISER

Hadde hun hatt full stilling, kunne hun tjent nesten 34.000 norske kroner (gjennomsnitt), men nå er lønna før skatt 26.277. Noe hun ikke er fornøyd med.

«En lønn på 20.000 norske kroner var 25.000 i svenske. Nå er kronekursen den samme.» PENDLER GUNVOR OLSSON

– Hadde jeg bare hatt lønna fra kommunen, så hadde jeg ikke klart å beholde hus og hjem. Nå går det som regel akkurat rundt. Men bare fordi hun også mottar omsorgslønn på 12.285 kroner for å ta seg av sin hjemmeboende sønn, understreker hun. Nå merker de godt på pengepungen at grensa er stengt. – Vi pleier å kjøpe masse mat i Sverige. Kylling, svinefilet, bacon og sånt. Alt er mye dyrere i Halden og matbudsjettet har økt. Vi har tømt fryseren. LIK KRONEVERDI

Når Fagbladet og Kommunalarbetaren spør brannkonstabler, ambulansearbeidere, barneog ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere og bussførere i Norge og Sverige hvor mye de har igjen av lønna etter å ha betalt faste utgifter og mat, er ikke skillet så stort. Til tross for at norsk lønn generelt er høyere. Årsaken er blant annet at det er dyrere å leve i Norge og at den norske krona har sunket i verdi. De siste tjue åra har den norske krona vært mer verdt enn den svenske, men en periode i fjor lå den så lavt at

FOTO: K ATHRINE GEARD

et er bare 2,5 mil mellom May Søtorp Johansen og Susanne Simonssons arbeidsplasser i Halden og Strömstad. Begge er renholdere og kommunalt ansatte, men forskjellen på hva de kan få i heltidslønn er stor. Spørsmålet er om det har noen betydning for hvordan det ser ut i lommeboka?

Snittlønn Norge: 34.020 NOK

RENHOLDER

Snittlønn Sverige: 24.200 SEK Susanne Simonsson, Strömstad

May Søtorp Johansen, Halden 26.277 NOK (77,33 % stilling) Heltid ville gitt 33.980. Nei, selvfølgelig er jeg ikke det. Det går som regel akkurat rundt. Men bare fordi jeg også mottar omsorgslønn (12.285 NOK) for hjemmeboende sønn som bruker rullestol. 30 timer i uka i fem uker og 22,5 timer i en uke. Dagtid fra 07–15

Lønn siste måned? Er du fornøyd med lønna?

27.290 kroner. Ja, det har jeg i grunnen vært hele tida.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

3000–5000 kroner. Jeg bor billig.

Arbeidstid?

40 timer når jeg arbeider heltid. Begynner 06.30 og jobber til 15.30

Har tatt kurs/skole i renholdsfaget. Bestått skriftlig eksamen, men ikke tatt praktisk prøve for å få fagbrevet.

Har du utdanning for ditt yrke?

En SRY-utdanning som arbeidsgiveren har betalt for. (Renholdbransjens yrkeskurs for renhold. red.anm.)

16 år.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

34 år, med opphold noen år på 2000-tallet da jeg gjorde noe annet.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | LØNN

BUSSFØRER Snittlønn Norge: 36.840 NOK

Snittlønn Sverige: 28.700 SEK Roger Linde, Stockholm Vendelsö

Frode Sørhuglen Eriksen, Oslo 42.160 NOK (inkludert deltskift-tillegg). Nei, bussførere lønnes ikke i forhold til det ansvaret vi har. Etter «Bussbransjeavtalen» skulle lønna ligge rundt en industriarbeiderlønn. Dit er det langt igjen.

Ca 5000 NOK.

34 timer per uke (gjelder Oslo, resten av landet har 37,5) Jeg har bare delte skift, omtrent 06–09 og 14–18.

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Arbeidstid?

34.500 SEK (Grunnlønn 28.164, instruktør og lærer, 2003 kroner, overtidsbetalt 1400 kroner). Jeg synes egentlig at bussførerlønna burde være høyere på grunn av arbeidstida.

7000-8000-9000 SEK.

37 timer i uka. Dagene varierer. Iblant begynner jeg 06–07 og slutter 18–19.30. Fire timer fri mellom 10-14.

Førerkort klasse D, fagbrev yrkessjåfør (Bare krav til førerkort for å være bussfører, 70 prosent av bussførerne har ikke fagbrev).

Har du utdanning for ditt yrke?

Førerkort buss, yrkeskunnskapsutdanning med blant annet livredning, regler og forordninger for alle som kjører for SL Stockholms Lokaltrafik. Også utdannet instruktør.

15 år.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

20 år.

man bare fikk 86 svenske øre for en norsk krone. Siden har kursen tatt seg opp igjen og i skrivende stund er den norske og den svenske krona verdt like mye. For grensependlere fra Sverige som vil ha den norske lønna, blir det likevel stor forskjell. ERFAREN GRENSEPENDLER

En som har merket forandringen er svenske Gunvor Olsson, som bor et par mil utenfor Grebbestad. For tolv år siden begynte hun å jobbe som hjelpepleier ved et sjukehjem i Halden, for personer med demens. – Det var god lønn i Norge den gang, men det var også nytt og spennende. Jeg og en venninne dro en torsdag til Halden. Vi stanset ved et sjukehjem og gikk bare inn og spurte etter jobb. Vi ble tatt imot med åpne armer og begynte samme lørdag. I kjølvannet av finanskrisen sto den norske krona, som var støttet av oljefondet og ansett som en «trygg» valuta, høyt i kurs. – En lønn på 20.000 norske kroner var 25.000 i svenske. Nå er kronekursen den samme, sier 64 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

FAKTA OM LØNNSSTATISTIKKEN • Opplysningene om sist månedslønn er oppgitt av yrkesrepresentantene selv. • Gjennomsnittslønn for hele yrkesgrupper i 2019 er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Statistiska centralbyrå. • I begge lands statistikker er enkelte yrkesgrupper slått sammen, som bussførere og trikkeførere. Det gir litt unøyaktig tall for hver gruppe. • Statistikken for yrkesgruppene totalt vil skille seg noe fra gjennomsnittslønna på avtaleområder der Fagforbundet forhandler.

Olsson, som mener lønnsutviklingen for norsk helsesektor heller ikke er noe å skryte av. – Den har vært dårlig lenge, særlig for mine kolleger som lever med de norske prisene. Selv om utjevningen i valutakurs gjør at Gunvor Olsson og andre grensependlere ikke får like mye som før for lønna hjemme i Sverige, er de norske lønningene fortsatt høyere enn de svenske. I de seks yrkene vi har valgt å kikke på er skillet i gjennomsnittslønn minst for bussførere, der norsk lønn er 28 prosent høyere enn svensk. Forskjellen er størst for brannfolk, der norsk lønn ligger 53 prosent høyere. Det siste tilsvarer omtrent forskjellen i gjennomsnittslønn mellom landene som helhet. Gunvor Olsson synes likevel det er for lite sammenliknet med hva hun er vant til. – De svenske lønningene har nesten tatt igjen de norske, så sånn sett kunne jeg like gjerne jobbet i Sverige. Men jeg trives veldig godt med mine arbeidskolleger, og kan alle rutiner. Det betyr også mye. *

AMBULANSEARBEIDER Snittlønn Norge: 43.230 NOK

Snittlønn Sverige: 32.800 SEK Mats Strand, Vansbro

Morten Rostad, Gjøvik 37.952 NOK (Inkludert tillegg for natt/helg). Nei. Lønna er ikke tilstrekkelig med det delegerte ansvaret vi har for avansert prehospital behandling.

13.000–15.000 NOK.

35,5 timer i uka. 2 x 24 timers vakt fra 08 til 08.

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

28.000–29.000 SEK grunnlønn, ansvarsområde 1000 kroner. Man vil vel alltid ha mer. 3000 til ville ikke vært helt feil.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Jeg er nyskilt så det er litt nytt, et sted mellom 5000–9000 kroner. Minste barnet er 19 år og går på videregående, så en del går til henne.

Arbeidstid?

En heltidsuke er 36 timer. Vi har ønskeskjema, en uke kan være 10 timer og neste 60.

Fagbrev i ambulansefag. (2 år skole + 2 år læretid).

Har du utdanning for ditt yrke?

Hjelpepleierutdanning i bunnen og siden et halvt års ambulansearbeiderutdanning.

7 år (inkludert 2 år læretid).

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

21 år.

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Snittlønn Norge: 32.800 NOK

Snittlønn Sverige: 24.400 SEK Therese Abrahamsson, Strömstad

Stian Grannes Sklett, Grong i Namdalen 33.100 NOK. Nei. Jeg som bor alene har samme faste utgifter som andre som er to. Det tar for lang tid å komme opp i en lønn en kan leve av.

I underkant av 2000 NOK.

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

26.580 SEK er min grunnlønn. Jeg får mindre siden jeg jobber deltid. Nei. Det fins personer som har jobbet kortere enn meg, som ikke er fagutdannet, men som tjener mer, til tross for at vi har samme ansvar. Jeg har ikke fått noe ekstra etter at jeg tok utdanning. Min mann og jeg har delt økonomi, så jeg vet ikke riktig. Kanskje 2000-3000 SEK etter mat. Veldig forskjellig.

Arbeidstid?

40 timer er heltid. Jeg arbeider 80 prosent som er 32 timer. Jobber 4 dager i uka.

Fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget.

Har du utdanning for ditt yrke?

Barnskötar-utdanning på voksenopplæring.

8 år.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

15 år ufaglært, 1 år som utdannet.

Normalt 37,5 timer i uka, fra 07 til 16.30.

I SAMFUNNET | LØNN

BRANNKONSTABEL Snittlønn Norge: 50.360 NOK

Snittlønn Sverige: 23.900 SEK Jenny Skoog, Helsingborg

Ketil Sivertsen, Hommelvik 45.000 NOK (inkluderer tillegg ca 9000 NOK). Nei. Vi går på minstelønn for fagarbeider selv om vi har en toårig konstabelutdanning i tillegg til fagbrevet. Det som berger oss er tillegg for natt, kvelds- og helgearbeid. Ca 3000–4000 NOK.

Lønn siste måned?

28.000 SEK + 3700 i overtid.

Er du fornøyd med lønna?

Nei, ikke om man tenker på hvor belastende det er for kroppen å jobbe som brannkonstabel, og med uregelmessig arbeidstid. Vi jobber uansett om det er julaften eller St.Hansaften.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Gjetter på 2000 kroner maks. Vanskelig med et nøyaktig tall. Vil du spare til en reise eller spare når man har familie, krever det en ekstrajobb. 42 timer. Arbeidstida er uregelmessig. Hverdager 08–17.30 eller 17.30–08, helger 08-08, lør-søn.

42 timer i uka. Todelte skift med 9 timer dagvakt og 15 timer nattvakt. En 63 timers arbeidshelg i måneden.

Arbeidstid?

Grunnkurs brannkonstabel. Har også utdanning som alarmsentraloperatør i 110. Er utdannet elektriker i bunn.

Har du utdanning for ditt yrke?

Jeg har den nye to årige utdanningen SMO Skydd mot olyckor. (Skole etter VGS for dem som vil bli brannkonstabler og arbeide med redning og sikkerhet).

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

13 år.

14 år.

Derfor er den norske lønn Utdanningskrav, fagbrev og måten man forhandler lønn på kan være noen av faktorene som har gjort norske lønninger høyere enn svenske. Over 17.000 kroner skiller norsk og svensk gjennomsnittlig månedslønn for hele arbeidsmarkedet. Det er også store forskjeller i gjennomsnittslønna i flere av yrkene Fagbladet og Kommunalarbetaren har sammenliknet – for brannkonstabler over 17.000 66 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

kroner, helsefagarbeidere 11.000 kroner og ambulansearbeidere 10.000 kroner. JUSTERT FOR PRIS

Det norske lønnsnivået er også høyere når man tar hensyn til prisnivåene. Eurostats statistikk viser at en vare som i snitt koster 100 kroner i EU, koster 150 i Norge, og 121 kroner i Sverige. Samtidig har både norske priser og lønner økt mer enn i Sverige de siste ti åra. Det skyldes delvis inflasjon knyttet til krisa i oljesektoren. Men Tone Faugli, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet, tror også utdanningssystemet med fagbrev har betydning for lønnsutviklingen.

– Vi har sentrale forhandlinger som gir oss muligheten til å prioritere folk med fagbrev, og vi har fått inn i lønnssystemet på flere avtaleområder (KS og Spekter Helse) at videre- og etterutdanning skal gi uttelling lønnsmessig, sier Faugli. Dette underbygges av Fagforbundets statistikk som viser at gjennomsnittslønna for renholdere med fagbrev var 36.967 kroner i 2019, og 32.456 kroner for dem uten. STERK TRADISJON

Faugli mener sentrale forhandlinger utvilsomt er gunstig sett fra arbeidstakernes side.

HELSEFAGARBEIDER Snittlønn Norge: 40.240 NOK

Snittlønn Sverige: 29.200 SEK Arbenita Ahmeti, Göteborg

Mohamed Amaleti Abdi, Fredrikstad 29.000 NOK (70 prosent stilling) Inkluderer 5–6000 NOK i ulike tillegg. Lønna er OK i full stilling. Jeg tjener ikke nok med 50 prosent vikarstilling på sjukehus. Men har også 20 prosent fast stilling på sjukehjem, og tar ofte ekstravakter. Hvis jeg ikke har jobbet mye ekstra, ca 2–3000 NOK

Lønn siste måned?

Er du fornøyd med lønna?

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

Ca 30 timer i uka. Varier med antall ekstravakter. Ulike vakter, f.eks 07.30–15.30 og 15.30–22.30. Fagbrev som helsefagarbeider. 2 år skole + 2 års læretid.

3 år, inkludert læretid.

Arbeidstid?

28.600 SEK.

Veldig fornøyd.

Jeg har en samboer som tjener bra, så jeg har mye igjen. 15.000 kroner. 40 timer, 06.45-16.00, kveldsvakt, 12.30–22.00, 11 kveldsvakter på 4 uker.

Har du utdanning for ditt yrke?

Jeg er utdannet helsefagarbeider (undersköterska) og har tatt mange kurs, spesialist innen demens.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

10 år.

ønna høyere – Vi har mulighet til å få løftet grupper gjennom sentrale forhandlinger og beinhard prioritering. I Sveriges innførte man individuell lønn i de fleste bransjer allerede på 1990-tallet. I Norge er sentrale forhandlinger med ansiennitetsstige det vanlige i offentlig sektor og for arbeideryrker. – Her er det ikke arbeidsgiverne som bestemmer lønnsøkningen, det skjer i forhandlinger mellom sentrale parter. De fleste i Norge vil ikke ha individuell lønn, sier forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard. – Vi i Norge har en sterk tradisjon med å opprettholde lønna, alle skal få

lønnstillegg og ingen skal tape reallønn, sier hun. MISUNNELIG

Avtalesekretær Johan Ingelskog i det svenske fagforbundet Kommunal er interessert i det norske systemet. – Jeg er litt misunnelig på deres sentrale avtaler. Jeg ville gjerne hatt muligheten til å avtale sentralt at for eksempel helsefagarbeidere (undersköterskor) skulle få en viss sum i påslag, i kombinasjon med de individuelle forhandlingene. Da ville vi fått opp lønna for utdannet personale, men det får vi ikke noe gehør for hos arbeidsgiversiden.

Han forklarer også at de har sett mye på Norge og Danmark i kampen for en beskyttet helsefagarbeider-tittel. – Nå på grunn av pandemien har regjeringen akkurat laget et forslag om det, men vi trenger flere beskyttede yrkestitler, sier Ingelskog og peker på barnepleiere, elevassistenter og redningstjenesten. – Vil det påvirke lønnsnivået i disse yrkene? – Jeg tror ikke det skjer på kort sikt, men på lang sikt tror jeg det har betydning at ikke hvem som helst kan ta et yrke. Og da, på sikt, kommer lønningene til å øke, siden færre kan jobben. Sånn er det. Sånn fungerer lønnspolitikken. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET | FATTIGDOM

Administrasjonen avlyste politisk fattigdomsløft Politikerne i Ålesund trodde de hadde bidratt med over tre millioner kroner for å bekjempe barnefattigdom. Det stemte ikke.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

a studiestøtten fra lånekassen tok slutt og jobbene lot vente på seg, var siste utvei for Vanja Brudevold å spørre kommunen om hjelp. Med et hjemmeboende barn i tenårene og et litt eldre som nylig har flyttet hjemmefra, prioriterte hun god og næringsrik mat, framfor å betale alle regningene. Det har ført til en rekke inkassovarsel. – Det er ikke kjekt når regninger ikke blir betalt. Men når jeg ser på kontoen at hvis jeg betaler regningene denne måneden, så har jeg ikke råd til mat, så blir jo valget enkelt, sier hun. Brudevold forteller at hun må søke om sosialhjelp jevnlig, at hun ofte venter i tre uker på svar, og at hun har opplevd at strømmen ble kuttet fordi regninger ikke ble betalt. AVKORTER SOSIALHJELPEN

Å være fattig er ikke ukjent i Norge. Men Brudevolds sak er spesiell, fordi hennes familie var en av 235 familier lokalpolitikerne i Ålesund trodde de hadde gitt ekstra hjelp til. Ålesund hadde nemlig lenge vært blant de to tredelene av norske kommuner som avkorter sosialhjelpen for familier som mottar barnetrygd. Men mot slutten av 2019 bestemte det politiske flertallet i kommunestyret i Ålesund at kommunen skulle slutte med denne avkortingen. Som politisk aktiv og styremedlem for Rødt på både kommune- og fylkesnivå var Vanja 68 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

Brudevold fullt klar over vedtaket. Hele denne tiden har hun derfor trodd at hun mottok barnetrygd i tillegg til sosialhjelpen. Som enslig forsørger for ett barn, skulle det gitt henne over 2000 kroner mer i måneden. Problemet var at politikerne hadde blitt overstyrt – uten at de hadde fått vite det. Etter at 2020-budsjettet var spikret og vedtatt, oppdaget kommunens administrasjon nemlig at det ikke var nok penger i nysammenslåtte Ålesund til å gjennomføre alt politikerne hadde bestemt. Planen om å holde barnetrygd utenfor beregningen av sosialhjelp ble lagt på is. Kommunedirektør Astrid Eidsvik forklarer det slik overfor Fagbladet: – Det var fordi det var ikke knyttet en inndekning til vedtaket. Med store økonomiske utfordringer i Ålesund kommune ble ikke det gjennomført. OPPSTANDELSE I KOMMUNESTYRET

Brudevolds venn og partifelle Malena Strømmen Malakzadeh var med på å utarbeide og vedta Ålesunds 2020-budsjett. Hun reagerte kraftig da saken ble kjent. – Vi har dårlig økonomi i kommunen og må kutte masse, men dette er ikke en plass man skal spare inn. For oss høres det helt feil ut å stjele penger fra de som allerede har dårligst råd i kommunen, sier hun. «Knallhard kritikk» skriver Sunnmørsposten om reaksjonene fra et samlet kommunestyre da

«For oss høres det helt feil ut å stjele penger fra de som allerede har dårligst råd.» MALENA STRØMMEN MALAKZADEH, KOMMUNESTYRET FOR RØDT I ÅLESUND

DYRE REGNINGER: I Ålesund ble sosialhjelpen til over 200 barnefamilier avkortet for barnetrygden, mot politikerens ønske.

BARNEFATTIGDOM

FOTO: COLOURBOX

• Ifølge Statistisk sentralbyrå levde i 2019 11,7 prosent av alle barn under 18 år i en familie med vedvarende lave inntekter.

de gikk gjennom saken i januar i år. Saken var spesielt problematisk fordi kommunedirektøren ikke hadde orientert kommunestyret. Kommunedirektør Eidsvik legger seg flat. – Det var en stor glipp fra min side at dette ikke var gjort, og jeg har beklaga til alle politikerne. Jeg beklager at det ikke ble informert som det skulle til politikerne. Det skulle skjedd på nyåret, og så kom det ikke før utpå høsten, sier hun. BITTERSØT SEIER

Som politisk aktiv bidro Brudevold til faktagrunnlaget for en interpellasjon i kommunestyret. Forslaget fra Rødt var at alle familiene som var blitt trukket for barnetrygd, skulle få pengene etterbetalt. Administrasjonen fikk beskjed om å finne pengene, og fant dem: Det sto fortsatt noen millioner på et fond for prosjektorganisasjonen nye Ålesund kommune. Forslaget ble enstemmig vedtatt. En måned senere begynte pengene – enkeltbeløp fra 184 kroner til nær 90.000, ifølge Nav Ålesund – å

«Det var en stor glipp fra min side at dette ikke var gjort, og jeg har beklaga til alle politikerne.» ASTRID EIDSVIK, KOMMUNEDIREKTØR I ÅLESUND KOMMUNE

strømme inn på kontoene til de 235 familiene som var rammet. Vanja Brudevold fikk tilbakebetalt nær 30.000 kroner. Hun skulle gjerne hatt pengene da hun trengte dem mest. *

• Det utgjør nesten 115.000 barn. Det er 4000 flere barn enn året før. • En rapport utviklet av Fafo for Barne- og familiedepartementet viser at det å vokse opp i en lavinntektsfamilie, påvirker unges mentale helse. • Annen forskning har vist at det å vokse opp i lavinntektsfamilier også kan ha sammenheng med negative helseutfall senere i livet. • Om barnetrygd skal beregnes som inntekt for mottakere av sosialhjelp eller ikke, er opp til hver enkelt kommune. Derfor er dette et ofte brukt verktøy for lokalpolitikere som ønsker å redusere barnefattigdom. • I 2020 levde over 65.000 barn i familier som mottok sosialhjelp i Norge. | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 69

1. 2. 3. 4.

Skriv inn din parole Klipp ut Teip din parole til en fyrstikk Del ditt budskap med emneknaggen #miniparole

En liten parole med et stort budskap For andre år på rad kan vi ikke treffes på torg og i gater. Men vi skal likevel bli hørt! Bli med å lage en miniparole du også.

HUSK! Vi sender Arbeidernes dag direkte på 1mai.no

LO_miniparole.indd 5

06.04.2021 14:25

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

74 S

Mange er sjokkerte og skuffet etter at Fagforbundet sa nei til regjeringens rusreform.

76 S

Oslo, 17. mai 1956. Chickelacke, chickelacke ... Bak parolen; Stans dumping! Kjøp norske varer med ypperlig passform! harselerer russen over norsk haute couture. Russetoget gjennom hovedstadsgatene i 1956 kunne by på flere revynumre med satirisk og humoristisk snert.

Russetogene i by og bygd har alltid gitt tilskuerne et godt bilde av ungdoms skråblikk på lokal, nasjonal og internasjonal samfunnsstruktur og politikk. Heller ikke i år blir vi eksponert for russens slagferdighet. For russen, som for oss andre, blir det vel mest ... hjemmebakt brød.

396.365

var medlem av Fagforbundet 8. april. Det er 3809 flere enn på samme tid i fjor.

78 S

Ansatt og leder krangler om kvaliteten på solavskjerming på jobben. Hvem kan løse floka?

82 S

Etter jobb: Bjørn Tore Kjensberg sørger for at den gamle Harley-en får både vedlikehold og kos.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: RIKSARKIVET / BILLEDBL ADET NÅ

Fagforbundet Ung vil nå studentene på en ny måte: Lanserer podkast-serie med aktuelle temaer.

| 2016 | 2021| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 71

Utlysning av midler til FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FOR DEG SOM ER MEDLEM

I FAGFORBUNDET

SOLIDARITETS-

ARBEID

FAGBLADET.NO

1 I 2021

nummer

Suntegras detos bange deronger Bonsadun epastug daon konus

PÅ JOBB

NESEBSUD EPSUEROMS RENOM I SAMFUNNET

DOGEMSTEPSUTOND ORTEM

MELLOM OSS

DOFE SUTN EPSUER SRENONG

KAMP MPEN EN KA FO R KL KLOD ODEN EN FOR FAGBLADETS KLIMA- OG MILJØNUMMER

Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og forbundsregioner kan søke. Målet med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering. Det kan gis støtte til: l

FOR DEG SOM ER MEDLEM

I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2021

Prosjektutgifter.

Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.

Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

nummer

ALARMEN GÅR I GJERDRUM FAGFOLK FORTELLER FRA NE DØGNE DE FØRSTE DRAMATISKE SIDE 34

FOR DEG SOM ER MEDLEM

I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

3 I 2021

nummer

SLIK KAN DU FÅ STØRRE STILLING SIDE 6

Vil ha flere yrker på vaksinelista

SAKEN VELFERDSGIGANTEN FRYKTER SIDE 44

SIDE 30

HAN ER LIKE TØFF SOM TOGET SIDE 82

Da andre bølge traff sykehjemmet

Søker må fylle ut søknadsskjema. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon. Søknadsfrist: 1. mai 2021 Send e-post til ingunn.eriksen@fagforbundet.no for å motta søknadsskjema og fondets retningslinjer.

SIDE 60

ETT ÅR MED KORONATIL TAK:

VI GIR OSS IKKE SIDE 48

Neste nummer

(5) kommer 25. mai.

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

Søknaden sendes til: FAGFORBUNDET, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Det er vår tur nå Koronakrisa har gjennom det siste året satt dype spor i samfunnet og arbeidslivet. Fagforbundet har medlemmer som har stått på seint og tidlig for å holde hjulene i samfunnet i gang. Noen har kjempet mot viruset i helsevesenet og sørget for at eldre på sykehjem har fått omsorg. Andre har tatt vare på barn i barnehage og skole, drevet nødvendig renhold eller kjørt bussene som har fraktet dem som måtte på jobb. Mange har stått i førstelinja og selv risikert å bli smittet. Samtidig har koronakrisa ført til at mer enn 200.000 nordmenn

er permitterte eller arbeidsløse. Pandemien har kostet mye for mange. Nå skal vi kjempe for at hverdagen til arbeidsfolk skal bli bedre. Til høsten er det stortingsvalg. Valget er avgjørende for hvordan samfunnet og arbeidslivet skal utvikle seg framover. Stortinget gjør vedtak som er viktig for arbeidsvilkårene våre, og om vi får en pensjon vi kan leve av. Stortinget avgjør om det skal bli bedre bemanning i velferdstjenester som helse og skole, slik at innbyggerne får god velferd og de ansatte ikke sliter seg ut.

Fagforbundet vil at alle innbyggerne skal ha lik rett til gode velferdstjenester, som helse og utdanning. Da må vi ha økt bemanning, styrket kompetanse, hele og faste stillinger – og mer medvirkning fra de ansatte. Dessuten må vi sikre at fellesskapets penger går til offentlig drevne velferdstjenester, ikke til profitt for private velferdsselskaper. De siste åtte årene har Erna Solberg og høyreregjeringa styrt landet. De har ikke prioritert vanlige arbeidsfolk, men brukt de store pengene på rike og velstående. Høyreregjeringa har gitt mer enn 30 milliarder kroner i skattekutt, mest til dem som har mest fra før. Samtidig har regjeringa jobbet for å bygge ned, sentralisere og privatisere velferdstjenester som helse, omsorg og skole. Dette rammer dem som er avhengige av tjenestene, og også alle dem som jobber for å gi folk velferd. Åtte år med høyreregjering har økt de økonomiske forskjellene i samfunnet og gitt vanlige folk et vanskeligere hverdagsliv. Vi har ikke bruk for ei regjering som tar feriepengene fra arbeidsløse, brillestøtten fra svaksynte barn eller reduserer pendlerfradraget. For oss i Fagforbundet er det tydelig at vi trenger et nytt flertall på Stortinget og ei ny regjering. Vi vil ha ei regjering som prioriterer helsefagarbeidere, barneog ungdomsarbeidere, renholdere og alle de andre yrkesgruppene som skaper tryggheten innbyggerne er så avhengig av. Norge trenger ei regjering som sikrer sterke fellesskap og reduserer forskjellene i samfunnet. Fagforbundets medlemmer trenger ei regjering som setter vanlige arbeidsfolk først. Nå er det vår tur!

Erna Solberg har ikke prioritert vanlige arbeidsfolk, men brukt de store pengene på rike og velstående.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 73

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

OSS | NARKOTIKAPOLITIKK

STARTEN: Helseminister Bent Høie (t.h.) møtte Arild Knutsen i Foreningen for human ruspolitikk før presentasjonen av regjeringens forslag til rusreform.

Rusreform-nei skaper bølger

Fagforbund-ledelsen sa tvert nei til regjeringens forslag til rusreform. Det vakte reaksjoner. TEKST: K ATHRINE GEARD OG MARTE BJERKE

«Høyreregjeringens forslag er ikke en helsereform, men i første rekke en avkriminaliseringsreform» konkluderte arbeidsutvalget i Fagforbundet etter å ha fått fullmakt til å uttale seg om rusreformen på vegne av landsstyret i Fagforbundet. Fagbladet får opplyst fra Fagforbundet at vedtaket om uttalelsen var enstemmig i forbundsstyrets arbeidsutvalg (AU), som består av forbundets ledelse, tre landsmøtevalgte representanter og lederne for de fire fagseksjonene i forbundet. Landsstyret hadde da gitt AU fullmakt til å ferdigstille uttalelsen. 77 av landsstyrets medlemmer stemte for å gi AU denne fullmakten. Fire stemte imot. Blant dem som stemte for å utsette behandlingen, er nestleder i Fagforbundet 74 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

Vi er på trygg grunn. ODD-HALDGEIR LARSEN, NESTLEDER I FAGFORBUNDET

Ung, Victoria De Oliveira. Hun er uenig med Fagforbundet Ungs leder Mats Monsen, som også sitter i landsstyret og stiller seg bak den vedtatte uttalelsen. – Jeg mener at rusavhengighet er en avhengighetslidelse med så store konsekvenser for menneskene det rammer, at vi som samfunn heller skal ha fokus på å hjelpe enn å straffe. For å gjøre det, må vi også legge til rette for å kunne gi denne hjelpen, sier Oliveira. Lederne i Fagforbundet Bergen og Fagforbundet Oslo er også kritiske. – Mitt faglige syn er at vi må slutte å straffe folk hvis vi skal drive godt forebyggende og rehabiliterende arbeid på rusfeltet, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen til Fagbladet. Fagforbund-nestleder Odd-Haldgeir Larsen, som var med på å skrive uttalelsen, tror neppe Bell får gjennomslag for sitt ønske om omkamp. – Vi er på trygg grunn, sier han. Fagforbundets leder Mette Nord sitter også i sentralstyret i Arbeiderpartiet, hvor debatten har vært enda kraftigere. Denne saken gikk i trykken før Ap tok stilling til reformen på sitt landsmøte. *

OSS | MARKERINGER

MERKEUTDELING I ÅL

* Fagforbundet Ål hadde årsmøte 21. januar med utdeling av blomst og 25-årsmerke. Det var en av jubilantene som hadde anledning til å komme, vi gratulerer så mye til Anny J. Olsen Haga. ASTRID S. SK ARSG ARD

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

LANG OG TRO TJENESTE * Fagforbundet avd. 304 Vestvågøy arrangerte årsmøte 25. februar. Her ble Sissel Andersen hedret og takket for lang og tro tjeneste som leder og hovedtillitsvalgt. Andersen startet som tillitsvalgt i 1993 og har i alle disse årene stått på for medlemmene. Sissel kan nå nyte sitt otium som pensjonist, men er fortsatt innen rekkevidde for råd og veiledning. E V Y RITA HOLMEN PENSJONISTKONTAK T

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 75

VÅRE PODKASTANBEFALINGER

VICTORIA DE OLIVEIRA: 1. Friminutt 2. G-punktet 3. Etter natt kommer dag 4. Fagprat 5. Baarli og Benjamin går til terapi

Victoria og Martine skreddersyr studentpodkast I «Student-tipset» serverer Fagforbundet Ung alt studenter trenger å vite om fagforeninger, arbeidsliv, økonomi og psykisk helse.

TEKST OG FOTO: IDUN TEEUWEN

n, to, tre, go! – Hei, og velkommen til «Student-tipset», sier Victoria De Oliveira i en munter tone inn i mikrofonen. Hun er nestleder i Fagforbundet Ung, og har sammen med informasjonsrådgiver Martine Grymyr spilt inn fire av fem episoder for deres nye podkast. Den vil bli lansert innen mai i år, og skal ta for seg alt du trenger å vite om fagforeninger, økonomi, framtidige arbeidsplasser, arbeidsrett og psykisk helse.

VIL NÅ FRAM TIL STUDENTENE

MARTINE GRYMYR: 1. Citation needed 2. Last podkast on the left 3. Chapo trap house 4. Hele historien 5. P3 Dokumentär 76 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

Fagforbundet Ung er som navnet tilsier ungdomsorganisasjonen til Fagforbundet. Over 40.000 av forbundets medlemmer er 30 år eller yngre – enten de er yrkesaktive, elever, lærlinger eller studenter. Dette er målgruppa Fagforbundet Ung ønsker å nå med denne nye podkasten. Planleggingen av podkasten startet allerede for om lag et år siden. Korona hadde ankommet, og studiesteder måtte begynne forberedelsene for en digital studieoppstart. – Vi stilte oss selv spørsmålet: Hva kan vi gjøre for studentene, nå som vi ikke lenger har mulighet til å møte dem, og hvordan kan vi nå fram? sier Oliveira.

Etter flere prater med studentkontakter samt en workshop, kom de fram til beslutningen om å starte en podkast, i samarbeid med Spoon Agency. TRENGER FAGFORBUNDET

Ifølge Oliveira og Grymyr har flere studenter organisert seg i løpet av 2020. Dette mener de har mye å gjøre med de vanskelige arbeidsvilkårene unge har måttet håndtere det siste året. – Mange studenter har blitt permittert og blitt behandlet dårlig av arbeidsgivere. Det har vært en veldig usikker periode for mange. Vi er glade for at så mange nye studenter har blitt medlemmer, men da må vi selvsagt ha et godt tilbud til dem, sier Oliveira. Derfor vil de fokusere på viktige, relevante saker i et mer fordøyelig og lettvint format. – Denne podkasten er nok for dem som fra før er litt interessert i temaene vi tar opp, men det er relevant for alle. Her får du svaret du leter etter, sier Oliveira til Fagbladet. FEM PLANLAGTE EPISODER

Student-tipset er Fagforbundets andre podkast, men den første for unge og studenter. Episodene skal handle om: 1. Hva fagforeninger er og alt de kan tilby, med gjest Selma Moren, debattansvarlig i Dagsavisen.

NY PODKAST | MELLOM OSS

2. Hvordan det framtidige arbeidslivet kommer til å se ut, med gjesten Magnus Marsdal fra Manifest. 3. Hvilke arbeidsrettigheter du har og hva som er greit eller ikke greit på jobb, med LO advokaten Alexander Cascio. 4. Hvordan få bedre økonomi, og de beste rådene for studenter med et stramt budsjett, med Lene Drange, programleder i TV-programmet Luksusfellen. 5. Om ensomhet og psykisk helse hos studenter, med gjesten Johanne Refseth, kjent på Instagram med over 40.000 følgere som @psykolog.med.sovepose. Student-tipset kommer til å være tilgjengelig

GODE STUDENTTIPS: Victoria De Oliveira og Martine Grymyr står bak Fagforbundet Ung sin nye podkast. Fem episoder av «Student-tipset» slippes i løpet av våren.

på alle nettsteder man kan høre på podkast. Dette er blant annet Spotify og Apple podkast. HÅPER PÅ SUKSESS

Innspillingene av episodene har vært en stor suksess, og Oliveira og Grymyr er nå spente på hvordan podkasten kommer til å bli mottatt. De håper at den når topplistene. – Man må jo «aim for the stars» som man sier. Jeg håper den blir en snakkis, og at den kan være nyttig for våre medlemmer, sier Victoria De Oliveira. Fagforbundet Ung er allerede i gang med å planlegge en ny sesong, som skal handle om hvordan det er å være læring og fagarbeider. * | 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Konkurs etter forskuddsbetaling ? ryggsekk og

Jeg har kjøpt

liggeunderlag på nett. Jeg betalte til nettbutikken på forskudd. Nå har jeg ikke hørt derfra på ukevis og varene har ikke kommet. På nettet leser jeg at butikken er konkurs. Hva gjør jeg? Og hvordan unngå å havne i denne situasjonen igjen? P.K. SVAR: Forskuddsbetaling er ikke uvanlig selv om regelen i kjøpsretten er «ytelse mot ytelse», dvs. at du betaler for varen når du får den. Det er heller ikke ulovlig. Ved kjøp av varer på nett er forskuddsbetaling vanlig – og praktisk. Men generelt kan forskuddsbetaling innebære en risiko for forbrukere, særlig ved konkurser. Butikken er i mislighold hvis de ikke leverer varene den har fått betalt for. Kunden vil i en slik situasjon i praksis være kreditor ovenfor butikken. Hvilke rettigheter du har som kreditor, er avhengig 78 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

av hvordan du har betalt for varene. Du kan forsøke å gå direkte på selgeren for å få dekning for kravet ved å melde inn et krav i boet. Dessverre er det sjelden noe å hente for forbrukere som melder inn slike krav, da disse er ansett som uprioriterte krav og kommer langt bak i rekken av kreditorer. Dersom du betalte for varene med kredittkort, har du et krav mot

kredittyter (banken) etter finansavtalelovens paragraf 54b. Bestemmelsen gir uttrykk for et lovfestet vern som innebærer at forbrukere som forskuddsbetaler varer med kredittkort, kan kreve pengene tilbake fra kredittkortselskapet dersom varene aldri kommer. Har du betalt med vanlig debetkort eller konto til konto, har du dessverre ikke de samme

rettighetene etter finansavtaleloven. Etter avtale gir noen banker likevel tilsvarende rettigheter som ved betaling med kredittkort, blant annet gjør VISA det. Da må du ta kontakt med banken eller kortselskapet og melde kravet på samme måte som ved bruk av kredittkort. Da kan du få utbetaling derfra. Derfor er det anbefalt å betale med kredittkort ved netthandel. Nå skal man selvsagt ikke anbefale kredittkjøp i tide og utide, men håndtert fornuftig gir betaling med kredittkort deg som forbruker bedre rettigheter om butikken skulle gå konkurs. Det gjelder betaling av det meste, alt fra flybilletter til varer du bestiller på mål. Utbredte betalingsmetoder, slik som eksempelvis faktura fra Klarna eller andre, gjør også betalingen noe sikrere, fordi man da kan utsette betalingen til varen er mottatt. Tonje Hovde Skjelbostad, Advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Møllergata 10, 0179 Oslo, E-post: barespor@fagforbundet.no

Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1

Konflikt rundt solavskjerming ? på avdelingen mellom en

Det har oppstått en konflikt

ansatt og leder om kvaliteten på solavskjermingen på kontoret som den ansatte deler med to andre. Det lokale verneombudet er kontaktet, men fikk ikke gjennomslag hos lederen. Nå ønsker den misfornøyde ansatte at saken legges fram for arbeidsmiljøutvalget (AMU). K. L. SVAR: Det er ønskelig at en sak til

AMU først er behandlet i underliggende organer. Når saken er tatt opp med ledelsen både av den ansatte og av det lokale verneombudet, og begge steder har endt med avslag, kan det være et spørsmål for AMU.

Jeg er likevel tilbøyelig til å si at ønsker rundt solavskjerming er uegnet for AMU-behandling. Et sånt behov må løses som alle andre

liknende ønsker. Samtidig er det arbeidsgivers ansvar å alltid se til at arbeidsplassen er forsvarlig og gir mulighet for de ansatte til å utføre jobben sin. Mange steder ville en slik sak vært et notat på en vernerunde – en sak blant flere bygningsmessige saker – der man sammen finner tiltak til forbedringer. Hvis saken er at det egentlig er en konflikt mellom folk, så gjelder ikke argumentene om rullgardiner eller skillevegger. Da må dere løse konflikten. Det passer heller ikke for AMU-behandling, hvis det ikke gjøres for at dere skal lære hvordan dere kan håndtere slike saker og konflikter i framtida. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Er BSU fortsatt gunstig?

? dårligere eller bedre med de endringene som Er BSU (boligsparing for ungdom)blitt

kom fra 2021?

M.F.

SVAR: For noen er endringene positive, mens det slår

negativt ut for andre. Fra 2021 øker det maksimale årlige sparebeløpet i BSU med 2500 til 27.500 kroner. Det betyr at det går litt raskere enn før å fylle opp den

totale BSU-kvoten på 300.000 kroner. Hvis du sparer maksbeløpet, øker det årlige skattefradraget fra 5000 til 5500 kroner. Men det totale skattefradraget øker ikke, siden taket fortsatt er 300.000 kroner. En stor endring fra 2021 er at du mister det gunstige skattefradraget for BSU-sparingen fra og med det året du kjøper eller blir eier av en bolig. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 4

FORSENDELSE

KUNSTSØRASIANERISK AMERITISK LED- ØYBOER KANSK ELSE VALUTA

OVERTA EIEN- STOPPE- VÆRE STED ØKENDE DELER

STANSE FOR Å HVILE

PRYDBUSK

FORNØYELIG

TOPPPRESTASJON

DET SAMME

DUKKERT

STYRE

KULE

SØREUROPEER

KOMPETENT KONTROLL

GULLALDER

FRYKT BESLEKTET HUSFLIDSPRODUKT

VEGETARKOST

ORGANISASJON

TIDSPRESS TRIMME

BY I SVEITS NIVÅ

FISKEKROK TERGE

ALLÉTRE

DÅRSKAPSSYMBOL

APPELLERE

FERSKVANNSFISK INNSPILL

SKIMTE

HERRE

MASSERE

GÅ OPP OG NED

HEDRE

UNNTAKSMENNESKE

EGENSINDIG

TUMLEPLASS PFØY!

HØYDEDRAG

GRUNNSTOFF

GODT OMEGALIKT 3FOR TIDEN KILDE

NOEN

NISSE

VARMEBEHANDLE

SÆRTREKK

GRUPPE

MUGGE

BRUKE KLESHUMOR MATERIALE

PÅ DET STEDET

MIRAKULØS HENDELSE

SKYNDE SEG

FARSOTT

JORDE

FORBUNDSSTAT

FRAKTBETALING KJØKKENAPPARAT

GAMBLERSTED

VEIVISER

SKØYERSTREK

HÅLKE TVTITTER

TALENT

ORIENTERE OOPS! SKALATONE

TROPISK TRESORT

RUNDE

PRYDPLANTE

VÆRE I BESITTELSE AV

TRANSPORTMIDDEL

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 25. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1 R A R S K I V F E R Ø K V R E A NN I OK K VEDTEKT

UNNGÅ

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

KOMME KALDE ILINGER

K A N E K S K

SAMMENBRUDD

KRITIKER

BUSK VIRKEMIDDEL I MILJØKAMPEN

ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 44 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

R Y GU KON E G E L G Y L I N S S E MA T I HA R R V E R B L I N A A L D E R OT E R E K I S V A N T E I NG E N S K R EM K ORM O P P E N BRØD- MILJØUTINGRE- FORDDIENS RINGER

KJØTT- ORDENS- VARM RETT SYSTEM KILDE

FORE- SANSEKOMME ORGAN TILLATT KRANSE

L O M G I

KLIMAGASS FORFERDELSE

FÅ ØYNENE OPP FOR

POLITIKKOMRÅDE

G E N I E R

REDENERE SELSKROPPS- GJERDEL NING

M L I E L M J Ø E V V E T A R U NN S

SVADA

BIBELKVINNE

VÆSKE

GÅRDSPLASS

FOTPLAGG

D R A P

OPPFATTE

A N S E

KVEG

PLYNDRE

HEISEANORDNING

TEGN PÅ ENIGHET

FORFRISKNING

DRIKKEREDSKAP

SIST FØDT

AVTALE BILTYPE

MILJØVENNLIG KLOVN

OPTISK ARTIKKEL

F A T R A K R ØN T E L I L ØV F P A L L T E N E V Å K T E N E S R U E B R I K L OD L Ø P E E T A L

FUGLEMAT

FØDE

ROVDYR

SLAPPE AV

DEKKETØY

MUNTLIG DAFF

NATURMATERIALE

HOVEDSTADSBEBOER

LIVSLENGDE ÅLREIT

KNASKE VÆRE RIKTIG

HÅLKE

FJORDKALLEARM SIGNAL

HÅNDPLAGG

SKRÅNING

ROVFUGL

VER- DRIKKEDENSREDDEL SKAP

SANSEORGAN

SJØMAT SOM VOKS

VINDSTYRKE

STÅ TIL

MONOLOG

FRI UTFOLDELSE

I DAG

IKKE NOEN

SJAKKBRIKKE

OVERENSSTEMMENDE

SPETAKKEL

FOTTØY

KRYPENDE DYR

STOPPESTED

TØMMER

FORETAKSOM

T MEIERIPRODUKT

K E F I R

VÆRE I OMLØP

V E R S E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. INGEBJØRG S. SKURTVEIT 5917 Rossland SVANHILD NILSEN 3050 Mjøndalen ÅSE HELENA LUNDSTRØM 4839 Arendal

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 955 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

MGP spesial

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

OK, jeg bryter sammen og tilstår: Jeg har MGP-låter på spillelisten min. De ligger der sammen med kred-musikk som hylles av musikkanmeldere og andre forståsegpåere. Det hender jeg ser MGP på TV også. Jeg så den norske finalen i år. Den avsluttende. Nå skal jo alle slike konsepter melkes ut i det uendelige, og jeg orker ikke se alt. Bare slutten. Så jeg så TIX vinne med «Ut av mørket». MGP: Glitter og glamour. Mange sanger som varierer fra det dårlige til det håpløse. Og enkelte gode. Til og med noen få riktig gode. Etter min smak, altså. En av mine litt pussige favoritter er pauseinnslaget som Sverre Kjelsberg hadde i den norske finalen i 1981. Den internasjonale finalen skulle arrangeres i Dublin, og det politiske forholdet mellom Irland og England var ganske betent på den tiden.

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan

Førr i Dublin i Dublin der blir det sikkert show. Med guill aimer og liebe og amore og love. Men lenger nord i gatan og på puban fins en sang, Og den sangen den handler om frihet.

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

Slik husker jeg refrenget. Kjelsberg døde i 2016. Men hvis han hadde levd før finalen i Tel Aviv i for to år siden, ville han kanskje ha skrevet det om slik: Førr i Tel Aviv i Tel Aviv der blir det sikkert show. Med guill aimer og liebe og amore og love. Men utover i landet og i Gaza fins en sang, Og den sangen den handler om frihet. Årets norske vinner har jeg ikke den helt store sansen for. Rett og slett fordi vinnersangen og musikken hans for øvrig ikke faller i smak hos meg. Og der er TIX i godt selskap med store artister som hylles av kred-journalister og mange andre. Derimot har jeg fått stor sans for mennesket Andreas som har brukt posisjonen som artisten TIX har skaffet ham til å løfte viktige temaer opp på dagsordenen. Lykke til i Rotterdam begge to! PER FL AKSTAD

TRYKKERI Ålgård Offset AS

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

ØMERKE ILJ T M

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | MOTORSYKKEL

Asfaltcowboy

Drømmen om 80 kilometer i timen mens det smatter fint i motoren, tiner opp selv de mest iskalde fingre og tær en tidlig ettermiddag i mars mens sola så vidt har tittet fram.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

øtter og mikrofiberkluter, sjampo, polering og voks står klar sammen med krakk med hjul og en pakke John Silver. Fatboyen er trillet ut og satt på bukken og Bjørn Tore Kjensberg har fått på sitt breieste smil. Snøen er borte og asfalten lokker. Nå er det vårpuss om ettermiddagen etter jobb selv om vaskevannet truer med å fryse på bakken. – Nærmere en hest kommer du ikke. Kjører jeg for hardt, så sier'n ifra med litt hosting og da må jeg gi ham litt kjærlighet i form av å klappe og snakke pent til ham. En gammel Harley krever nemlig sitt vedlikehold og kos. Det er en fare for at ting kan løsne og begynne å skrangle hvis den har kjørt for hardt. Selv spøker Bjørn Tore med at han må smile pent i speilet for å se om alle tenna er på plass. Bjørn Tore har prøvd japanskproduserte motorsykler også, men det blir bare et framkomstmiddel og ikke en skikkelig sykkel. Det er 15 år siden han bygde om sin Harley Davidson Fatboy. Den var rett og slett ikke brei nok. For Bjørn Tore skal en Fatboy være litt stor. Dessuten ville han ha 50-tallets stil på den. Den 82 ~ FAGBLADET | 4 | 2021 |

+ NAVN: Bjørn Tore Kjensberg ALDER: 47 år STILLING: Elektromekaniker, Sporveien FAMILIE: Samboer (med to barn), et voksent barn BOSTED: Langhus HOBBY: Veterankjøretøy og Harley Davidson

skal ha satin-krom og bredbeint holdning og være sjef på veien med fete dekk. Bakskjerm og nye tanker er laget selv og felgene er spesialbestilt. – Jeg ville ha feite eiker. Han satte inn en annen motor også, men gikk tilbake til den originale. Det ble rett og slett for brutalt. Selv om han er nostalgiker og sykkelen skal se mest mulig original ut med gammelt utseende, har den blinklys montert. Han vil gjerne bli sett på veiene. Dessuten har han gått fra beltedrift til kjededrift. Bjørn Tore begynte å kjøre moped allerede i 4.klasse på Gran på Hadeland. Da konfirmasjonen endelig var unnagjort, ble pengene brukt opp på en Suzuki RM 125 crosser til bil-lappen var i boks. Den gangen var Harley Davidson en veldig dyr drøm og det var bare en i bygda som hadde det. Nå har han lyst til å bygge om til en større tursykkel og fortsette å dra på turer rundt om i Europa. Den store drømmen er å fullføre den legendarisk Route 66 fra Chicago til Los Angeles. – I 2011 kjørte jeg i Texas. Det var sykt rått – gjennom indianerreservat med halmballer fykende over veien. *

Nærmere en hest kommer du ikke.

| 2021 | 4 | FAGBLADET ~ 83

WOW - KUPP!! Kr. 944,- NÅ!! 7 PAK BraVo BH SPAR UTROLIGE

Den originale

™

SO SOM M VI VIST ST PÅ PÅ

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Prøv GRATIS

hjemme!

Den ultimate komfort BH! Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Hud, Rosa, Blå, Rød og Lilla. 8

6 5

N Y H ETTR!.

NÅ I S S – X X X L !!

1. Ingen spiler og hekter. 2. Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt. 3. Figurtilpasset, sømløs utforming. 4. Kan maskinvaskes, mister ikke formen. 5. Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte. 6. Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid. 7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker. 8. Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I Kun Kr

7NÅ KUPNAKr.K399!,- 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

OM BRUK DEN S ” P P O “ S O LT

7 BH’er i 7 lekre farger

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle stoffet er mykt, fjærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!! Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH)

DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.

BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG!

DET ER ENKELT! På internett

www.bravobh.no På e-post

ordre@bravobh.no På telefon

312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00

Fagbladet 2021 04

Articles inside

Bare spør

Fotoreportasje: Dyrepleiere

Etter jobb: Asfaltcowboy

Forbundslederen har ordet

Fanesaken: Markering av 1. mai