Fagbladet 2021 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

5 I 2021

Nedlagt institusjon gjenoppstår SIDE 34

Partiutspørring: SV og Frp SIDE 64

FRYKTER FOR ELDREOMSORGEN SIDE 10

KORONAFORNEKTER MISTET JOBBEN SIDE 62

ÅRET RUNDT ÅRSTIDENE SETT FRA GRAVPLASSEN SIDE 52

Gjenoppstår på Englegård Institusjonen for rusavhengige ble tvangsstengt etter brudd på loven.

Nå har styrelederen fått tillatelse til å starte opp igjen – med ny driftsenhet og nytt navn, men samme type virksomhet i samme lokale.

Fagforbundet er kritisk.

Innhold 5 | 2021

04

LO bevilger rekordmange millioner til valgkamp.

06

Sjekk om du har krav på gratis tannbehandling.

17

Nå kommer det nye regler for hjemmekontoret.

20

Deltidsansatte brannkonstabler får betalt for beredskap.

28

Fagarbeidere og assistenter etterlyser digitalt verktøy.

30

Krever at barnehageansatte rykker fram i vaksinekøen.

32

Jordmor-tillitsvalgt vil beholde abortnemndene.

48

Linn ble syk og fikk se Nav på nært hold: Skremmende.

62

Hjelpepleier fornekter korona, ble avskjediget.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

2 ~ FAGBLADET | 504| 2021 | 2016| |

34

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Per Flakstad

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

24

LINDRENDE TIMER MED PENSEL

74

FOTO: PER FL AKSTAD

42 FIRE NYE ÅR

TIDENES LØNNSHOPP

Ap-politiker Tuva Moflag er klar for valgkamp.

Her fikk de ansatte en klekkelig etterbetaling.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Palestina 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Antall elbiler 5 2 Fotoreportasje: Gravplassens fire årstider

71 Historisk glimt: Abortkampen på 70-tallet 73 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Digital trim

FOTO: IDUN TEEUWEN

Terapeut Merethe Klæboe sørger for at kunst og kreativitet gir Bodil Hekne en pause fra sykdom og smerte.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

ALTFOR ENKELT I 2018 FIKK ET BRØDREPAR godkjenning til å etablere en behandlingsinstitusjon for rusavhengige gjennom den statlige ordningen Fritt behandlingsvalg. 22 fagpersoner skulle sørge for at 18 brukere på Englegård i Tvedestrand fikk hjelpen de trengte. Et knapt år senere kom de første bekymringsmeldingene: Kritikkverdige arbeidsforhold, uforsvarlig pasientbehandling, lovstridig medisinhåndtering og dårlig ledelse. Etter tilsyn i mai 2019 konkluderte Statsforvalteren med at pasientbehandlingen ikke var faglig forsvarlig. Den endelige rapporten fra i februar i år konstaterte brudd på 17 paragrafer i sju ulike lover.

Driftstillatelsen ble inndratt. I mars ble selskapet bak Englegård slått konkurs.

På samme tidspunkt hadde en av brødrene allerede opprettet en ny stiftelse, og sendt søknad om ny, tilsvarende drift på Englegård.

Han er ordknapp overfor Fagbladet, men hevder at mye vil bli annerledes. Helfo, som godkjenner disse søknadene, er tydeligvis overbevist. 27. april ga de grønt lys.

Det er uforståelig at det kan være så enkelt å starte på nytt. Helfo kan ha rett i at det er «virksomheten som søker», og at stiftelsen er ny. Likevel er det vanskelig å forstå at Helfo kan gjøre en saklig vurdering uten å se på historikken til stifteren av stiftelsen. Englegård ble tvangsstengt etter massive lovbrudd og usaklige oppsigelser. Hjelp til sårbare grupper, finansiert av staten, samt ansvar for mange ansatte, forutsetter langt større profesjonalitet.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

LO setter ny partistøtterekord LO sentralt gir rekordhøye 23 millioner kroner i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet, SV og Sp. Rødt og MDG får ingenting, vedtok LOs representantskap.

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

Åtte av ti LO-medlemmer ønsker et regjeringsskifte. Det er et tydelig mandat, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

LO foreslår som vanlig å støtte de samarbeidende politiske partiene med midler til å drive en kraftfull valgkamp.

– Kongressen bestemte at vi skulle gi støtte, og til hvilke partier. Vi har forholdt oss til de vedtakene i det vi foreslår, sa Peggy Hessen Følsvik da hun åpnet representantskapsmøtet i begynnelsen av mai.

SLIK BLIR FORDELINGEN

Pengestøtten skjer justert ut fra at denne valgkampen krever mer ressurser enn vanlig, og ikke minst fordi de som har aller, aller mest denne gangen legger millioner på bordet for høyrepartiene.

På den forrige kongressen, i 2017, bevilget LO 13 millioner kroner til de rødgrønne partiene, fordelt på 10 millioner 4 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

STØTTE FRA LO-FORBUNDENE I tillegg til støtten fra LO sentralt, har følgende forbund vedtatt støtte: • Fagforbundet: 6,5 millioner til Ap, 75.000 til AUF, 2,35 millioner til Sp og det samme til SV. • Fellesforbundet: 1,9 millioner til Ap, 265.000 til SV, 135.000 til Sp og 105.000 til Rødt.

• NNN: 800.000 til Ap, 150.000 til SV, 50.000 til Sp og 50.000 til Rødt.

• Norsk Arbeidsmandsforbund: 400.000 til Ap, 50.000 til SV, 25.000 til Sp og 10.000 til Rødt.

til Ap, 2 til SV og 1 til Senterpartiet.

Nå høynes gavesummen kraftig: til 23 millioner kroner. LOs representantskap vedtok å bevilge 15 millioner til Arbeiderpartiet, 5 millioner til SV og 3 millioner til Senterpartiets valgkamp.

NYTT NEI TIL RØDT

Under møtet kom det også benkeforslag om å gi støtte til både Rødt og MDG. Av representantskapets medlemmer stemte 59 for å gi støtte til Rødt. 67 representanter stemte imot. Dermed tapte Rødt kampen om valgkampstøtte for andre gang på rad – etter at LO-kongressen i 2013 vedtok å gi partiet 200.000 kroner, mot LO-sekretariatets innstilling.

Forslaget om å bevilge 1 million kroner til MDG fikk bare 15 stemmer, mot 111 som sa nei.

Bjørn Halvorsen i NTL var også skeptisk til å bevilge penger til Senterpartiet, men valgte å ikke gå imot av hensyn til samarbeidsklimaet. *

FOTO: TOR ERIK SCHRØDER / NTB

IKKE ALLE SKAL MED: (Fra høyre) Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken får valgkampstøtte fra LO. MDG-leder Une Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes får ikke det.

MIN FANESAK | PALESTINA

«JEG HÅPER JEG KAN VÆRE ET SANNHETSVITNE» TEKST OG FOTO: MARTE BJERKE

Hva er din fanesak?

– Min fanesak er Palestina og palestinernes rettigheter. Jeg har vært der nede flere ganger. I 2015 var jeg i Gaza med Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Senere har jeg vært der privat, blant annet på Vestbredden. Det er veldig spesielt å oppleve trakassering på så nært hold i moderne tid.

Hva driver deg?

– Urettferdigheten. Det grunnleggende menneskeverdet som jeg synes palestinerne blir fratatt. Urettferdighet er et viktig begrep for meg, og det å ha vært i Palestina, gjør at du får et sterkere engasjement. Her i Fredrikstad er det også mange palestinere bosatt, som jeg har kontakt med. De er et fantastisk folkeslag med en livsglede utover det vanlige.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

– Jeg håper jeg kan være et sannhetsvitne og liker å snakke om «facts on the ground». Jeg tar ikke stilling til religiøse spørsmål eller hvem som eier hva. Jeg tror det betyr mye for palestinerne at vi tar historiene med hjem og formidler dem videre. Jeg er stolt av Fagforbundet og den jobben de gjør sammen med Norsk Folkehjelp i Palestina. Det er utrolig imponerende, rett og slett.

Og så prøver jeg å være med å påvirke her hjemme, det kan for eksempel være i saker om innkjøp til Fredrikstad kommune.

NAVN: Pål Andreas Christiansen ALDER: 46 år FAMILIE: To barn, snart del av ny storfamilie med kjæresten og hennes to barn JOBB: Nestleder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fredrikstad

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 5

TANNHELSE

Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det?

Barn i Norge har rett til gratis tannbehandling. Men visste du at retten også gjelder mange voksne?

M

ens de fleste helsetjenester i Norge blir finansiert av det offentlige, må du i svært mange tilfeller sørge for din egen tannhelse selv.

Tannbehandling er i Norge i hovedsak overlatt til private tannleger, der pasienten selv må betale full pris for behandlingen.

Tannbehandling for barn inntil 18 års alder er gratis. Dette gjelder imidlertid ikke for tannregulering.

Men barn og unge kan få dekket mellom 40 og 100 prosent av utgiftene til regulering, avhengig av hvilken behandling kjeveortopeden mener det er behov for.

Men visste du at du fremdeles kan få støtte til tannbehandling også etter at du har fylt 18 år?

Når du fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, bør du ta kontakt med den offentlige tannhelsetjenesten. Du har rett til billigere tannbehandling, uavhengig av når på året du er født.

Dersom du går til den offentlige tannhelsetjenesten, betaler du 25 prosent av utgiftene selv, mens det offentlige dekker de resterende 75 prosentene. Det understrekes at behandlingen må skje på en offentlig tannklinikk.

TANNBEHANDLING FOR VOKSNE

Hovedregelen i dag er at voksne må betale for tannbehandlingen selv. Helt og fullt.

Men det finnes en rekke unntak, unntak som 6 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

TEKST: KNUT A . NYGA ARD ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

kanskje ikke er veldig kjente for mange.

Men én ting er viktig: For at du skal ha rett til stønad til tannbehandling fra 1. januar 2021, må behandleren din ha direkte oppgjør med Helfo.

Du må forsikre deg om dette før undersøkelse og behandling starter.

HER ER LISTEN OVER TILSTANDER SOM KAN GI RETT TIL GRATIS TANNBEHANDLING:

1. Sjelden medisinsk tilstand. Spør tannlegen om hvilke tilstander som til enhver tid er med på denne listen, eller les mer om sjeldne medisinske tilstander på helsenorge.no 2. Leppe-kjeve-ganespalte.

3. Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig.

4. Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander.

5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve.

6. Periodontitt.

7. Tannutviklingsforstyrrelser.

8. Bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi).

9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon (tap av tannsubstans ved slitasje) eller erosjon.

10. Hyposalivasjon (munntørrhet).

11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer.

12. Tannskader ved godkjent yrkesskade (yrkesskaden må være godkjent av Nav og behovet for tannbehandling må ha sammenheng med yrkesskaden).

13. Tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade.

14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne.

15. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og pasienten er ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese).

ELDRE OG UTVIKLINGSHEMMEDE

En del eldre kan også ha rett til gratis tannbehandling. Personer som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder, får gratis behandling av den offentlige tannhelsetjenesten.

Også personer med psykisk utviklingshemming har rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten.

HAR DU TANNLEGESKREKK?

Enda flere har også rett til å få dekket hele eller deler av utgiftene til tannbehandling.

Dette gjelder flyktninger og asylsøkere på statlige mottak, samt rusmisbrukere som har mottatt tjenester etter sosialtjenesteloven i tre måneder eller mer.

Rusmisbrukere under LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) har også denne rettigheten.

Personer med tannlegeskrekk – såkalt odontofobi – har også krav på en del støtte. Hvis du har sterk tannlegeskrekk eller har blitt utsatt for tortur eller overgrep, kan du ha rett på et tilrettelagt tilbud (TOO) fra den offentlige tannhelsetjenesten.

Innsatte i fengsel får tilbud om nødvendig akutt tannbehandling av den offentlige tannhelsetjenesten. Ved opphold lenger enn tre måneder gir det også tilbud om tannhelseundersøkelse samt nødvendig forebyggelse og vanlig tannbehandling. Øvrige utgifter til tannbehandling dekkes av den innsatte selv. * KILDE: «HVEM BETALER TANNLEGEREGNINGEN DIN?» (ARTIKKEL PÅ HELSENORGE.NO)

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

Særalders-slaget er ikke over Venstresiden på Stortinget går imot regjeringens forslag om å fjerne særaldersgrensene for pensjon i offentlig sektor. Frp, som kan avgjøre flertallet, har ikke tatt stilling.

TEKST: MARTE BJERKE

En rekke yrkesgrupper i offentlig sektor har særaldersgrense. Det betyr at de må slutte i jobben før den ordinære pensjonsalderen på 70 år. Regjeringen la i april fram et lovforslag om å fjerne plikten til å gå av ved særaldersgrensa.

Fagbladet har spurt opposisjonspartiene på Stortinget hva de mener. Frp, som kan sikre flertall for forsalget når saken behandles 7. juni, har ikke tatt endelig stilling.

Partiets arbeidspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, sier på generelt grunnlag: – Vi mener i utgangspunktet det er galt at du skal gå av med pensjon i 40-50-60-åra, hvis du er frisk og rask.

Wiborg er samtidig opptatt av å ta vare på dem som ikke har helse til å stå i jobben fram til normal pensjonsalder.

8 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

SÆRALDERSGRENSER • I enkelte yrker har de ansatte såkalte særaldersgrenser. Dette innebærer at de kan ta ut alderspensjon ved en bestemt alder før de fyller 67 år, som er vanlig pensjonsalder i Norge.

• De vanligste særaldersgrensene er 60, 63 og 65 år.

• Det kan fastsettes særaldersgrense for stillinger hvor: Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at arbeidstakere normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, og/ eller hvor tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

• Noen yrker med særaldersgrense er renholdsoperatør, helsefagarbeider, hjelpepleier og sykepleier. Disse kan gå av med pensjon ved 65 år, men kan jobbe to år lenger hvis de ønsker.

KILDE: ARBEIDSLIVET.NO

SP KRITISKE, MEN USIKRE

I Sps program står det at partiet ønsker å fase ut særaldersgrensene, men arbeidspolitisk talsperson Per Olaf Lundteigen er likevel ikke udelt positiv til regjeringens forslag. Han peker på at partene i arbeidslivet i 2018 ble enige om en videreføring av en ordning for særaldersgrense og at man sammen skulle komme fram til hvordan ordningen skulle se ut.

– Og så velger regjeringen å endre på spillereglene og kommer med et nytt forslag hvor man opphever plikten til å fratre.

Regjeringen har dermed endra det rettslige innholdet i særaldersgrenseinstituttet uten å se på helheten, sier Lundteigen.

Sp har ikke tatt endelig stilling til regjeringens forslag.

UENIGE I «FRIHETS-ARGUMENT»

Ap, SV, Rødt og MDG er klare på at forslaget til regjeringen er uklokt og vil ramme arbeidstakerne.

– Som både LO, Unio og YS har pekt på, så kan forslaget føre til flere uverdige avslutninger av yrkeslivet. I bunn og grunn er dette å frata folk opparbeidede rettigheter, men det framstilles selvsagt som noe positivt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Ap og SV har begge foreslått at forhandlingene med arbeidslivsorganisasjonene om særaldersgrenser blir gjenopptatt. *

FOTO: NTB / HEIKO JUNGE

HAR EGEN GRENSE: Helsefagarbeidere er en av flere yrkesgrupper som har særaldersgrense.

Grensa for denne gruppa er 65 år. Regjeringen har foreslått å fjerne plikten til å gå av ved særaldersgrense.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Trine Eikaas (52) har alltid hatt interesse for tekstiler, og hun hadde lyst til å veve siden hun var barn. Etter videregående tok hun litt forskjellig utdanning i tekstilfag, blant annet to år på Høgskolen i Oslo.

– For sånne som meg er ikke dette å være på jobb, sier veveren på Sjølingstad Uldvarefabrikk.

Hun kom til museet i Lindesnes for to år siden etter mange år på Husfliden.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Møt forfatteren av Den lange vakta, en personlig fortelling om å jobbe på sykehus under pandemien.

14 S

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Hele kommunens utstyrsbod sikrer folkehelse, god integrering, mindre forskjeller og lavere forbruk.

18 S

Endelig får bussførere sikkerhet på jobb.

24 S

1 HØRSELVERN Hvis Trine kommer utenfra mens en av de 15 vevene er i gang, hører hun hvilken på 100 meters avstand.

Når hun selv sitter ved veven, må hun beskytte hørselen.

2 MÅLEREDSKAP Et par ganger i løpet av dagen bruker Trine dette måleredskapet for å kontrollere tettheten i stoffet. Da ser hun hvor mange innslag det er på fem centimeter.

3 PIPE På pipene spoler hun garn som skal inn i skyttelen før denne kan føres gjennom renninga. Normalt brukes en, to eller tre skytler med hver sin farge i innslaget.

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

Kunst og kreativitet gir en pause fra sykdom og smerte.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | KORONA

Elsker jobben, hater systemet Liv Bjørnhaug Johansen har skrevet bok om egen frustrasjon med jobben på sykehuset. Aller mest bekymret er hun for sine kolleger innen eldreomsorgen.

P

TEKST: MARTE BJERKE

asienter som ikke får oppfølgingen de trenger, slitne og frustrerte ansatte som har mista følelsen av kontroll, og ledelse fjernt oppe i etasjene. Diagnosen Liv Bjørnhaug Johansen setter på norsk helsevesen er ikke oppløftende.

– Koronapandemien har gått bra på grunn av dem som jobber i helsevesenet, ikke på grunn av myndighetenes håndtering, sier hun.

I februar ga Bjørnhaug Johansen, som er sykepleier på Drammen sykehus og temaredaktør i tidsskriftet Sykepleien, ut boka Den lange vakta, en personlig fortelling om å jobbe på sykehus under pandemien.

I boka er flere kolleger intervjuet. Ansatte i eldreomsorgen gjorde særlig sterkt inntrykk.

– Etter arbeidet med utgivelsen er det denne gruppa av helsearbeidere jeg virkelig er bekymra for. De er kjempepressa, sier Bjørnhaug Johansen over Zoom fra hjemmekontoret.

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

MANGE OPPGAVER, MAGRE RESSURSER

Koronakommisjonen, som la fram sin rapport for statsminister Erna Solberg i midten av april, peker på flere av de samme utfordringene i kommunehelsetjenesten: Mangel på smittevernutstyr og smittevernplaner og et høyt antall ansatte i deltidsstillinger som gjør smittevernarbeidet utfordrende. Samtidig mener kommisjonen at regjeringen har hatt for liten oppmerksomhet om den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

«Det kan virke som statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten (...)», står det i rapporten. Sykehjemmene får ros for sin håndtering, selv om de ikke var forberedt på pandemien.

Sykehjemmene og hjemmesykepleien har ikke bare jobbet på spreng med smittevern. Også selve nedstengingen har rammet pasienter og ansatte.

Dagtilbud, rehabiliterings- og treningstilbud forsvant da pandemien traff Norge. «Vi sto alene igjen med alt», beskriver en sykepleier

Ikke sett sykepleiere eller helsefagarbeidere til å steke vafler eller rydde i bøttekottet.

TIDSVITNE: Liv Bjørnhaug Johansen har skrevet bok om hvordan det har vært å være helsearbeider under koronapandemien. Koronakommisjonen peker på mange av de samme problemstillingene som sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta». | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 11

FOTO: SIV DOLMEN

LIV BJØRNHAUG JOHANSEN

PÅ JOBB | KORONA

i hjemmesykepleien tilværelsen i Bjørnhaug Johansens bok.

Koronapandemien har først og fremst tydeliggjort problemene alle visste om fra før, mener forfatteren.

– I kommunehelsetjenesten er det mangel på kontinuitet som følge av mange deltidsstillinger.

Dette går ut over det faglige tilbudet. Det siste tiårets effektivisering av helsetjenesten, og særlig samhandlingsreformen, har økt presset på kommunehelsetjenesten uten at rammen egentlig er blitt endra. Man må erkjenne hvor syke pasientene som sendes til kommunen er og rigge helsetjenesten på en annen måte.

I kommunehelsetjenesten er det veldig mange virkelig krevende oppgaver som utføres med veldig magre ressurser, sier hun.

LAV BEMANNING

For få hender var et problem lenge før pandemien, mener Bjørnhaug Johansen. Det siste året har lite skjedd. «Vi er tilbake der vi var, bare mer slitne», skriver hun i boka.

– Vi fikk nok mer smittevernutstyr etter hvert, men det store problemet er bemanning, mener Bjørnhaug Johansen, som tar til orde for bemanningsnormer i helsevesenet.

Samtidig handler det om å bruke menneskelige ressurser mer fornuftig: – Ikke sett sykepleiere eller helsefagarbeidere til å steke vafler eller rydde i bøttekottet. Pleieog omsorgskompetanse må få høyere status. Det har ingen plass i regnskapet, men å pleie pasientene er kanskje det viktigste vi gjør, påpeker sykepleieren.

Bjørnhaug Johansen mener Koronakommisjonen peker på noen sentrale lærepenger, blant annet at sykehusene var dårlig forberedt på pandemi.

– Det er også min opplevelse: Her har ingen voksne tenkt på forhånd, selv om det ikke er så lenge siden svineinfluensaen og sarsepidemien.

Ledelsene ved sykehusene peker i likhet med sykepleieren på mangelen på personell som et problem. Nå må både ledelse og myndigheter orientere seg mot dem som jobber tettest på pasienten, mener forfatteren: – Mye av problemet er at de som kan faget, har for lite de skulle ha sagt. Alt kommer ovenfra.

Det er langt fra dem som tar beslutningene til dem som opplever konsekvensene av dem.

12 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

KORONAKOMMISJONEN I ET NØTTESKALL Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.

Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

Riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

Myndighetene har samlet sett lyktes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet for dem som er unge i dag.

De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

KILDE: KORONAKOMMISJONENS RAPPORT

DET VANSKELIGE SMITTEVERNET

Hun er også opptatt av hvor vanskelig smittevern egentlig er.

– Bare det å få med et matbrett ut fra et isolat og hele veien til vaskemaskinen, krever trening.

Når lederne ved sykehjemmene som har hatt smitte, sier at de har gjort alt riktig og likevel fått smitte inn, tenker jeg at nei – det går nesten ikke an. Jeg tror knapt det er mulig å gjøre alt riktig ved et sykehjem uten pasientrom med sluser og

FOTO: HÅKON MOSVOLD L ARSEN / NTB

personell som er trent på å jobbe i isolater.

Vi har ikke tatt inn over oss hvor vanskelig smittevern er og at det må trenes på.

– Hva er din største bekymring for framtidas helsevesen?

– Å miste folka. Hvis rovdriften på de ansatte fortsetter, kommer vi til å miste veldig mye kompetanse, og det kommer til å gå ut over pasientsikkerheten. Vi får rett og slett en helsetjeneste som produserer mye behandling,

INGEN HÅNDHILSING: Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland under overleveringen av kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg (H).

men som også gir mange komplikasjoner, pasientskader og mye lidelse, mener Bjørnhaug Johansen. Selv er hun usikker på om hun hadde orka å jobbe 100 prosent som sykepleier i dagens helsevesen.

– Dette snakket om frivillig deltid provoserer meg. De jeg kjenner jobber ikke deltid fordi de vil ha masse fri og synes de tjener greit. De gjør det fordi de ikke orker å stå i en 100-prosentstilling, sier Liv Bjørnhaug Johansen. * | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | BUA

OverflødighetsBUA

Bedre folkehelse, god integrering, mindre forskjeller, lavere forbruk – og et sted der unge kan utrustes for både frilufts- og arbeidslivet. Jobber du på BUA, gjør du en forskjell.

B

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

UA. Ordet står for Barn-Unge-Aktivitet, men denne ettermiddagen er det uvanlig rolig i BUA Lier.

Noen barn er innom for å låne en sykkel. En mor er her med sønnen og skal låne en sparkesykkel.

Vinterutstyr fra nærmere 6000 låntakere er levert tilbake. En tilhenger full av ski står klar til å kjøres på lager. En container med enda flere ski, staver og hjelmer skal sjekkes og fikses før den går samme vei.

Det er stille før vårstormen. Nå skal sykler, telt, sup-brett og kanoer fram i lyset.

Rune Bjelkarøy, leder for BUA i Lier, og Per-Ivar Karlsen, leder for BUA Verksted og stedets Reodor Felgen, har nok å gjøre.

FOLKEHELSE OG LAVERE FORBRUK

BUA Lier er en av pilotene for 116 utstyrssentraler over hele landet, med navn som Skattkammer, Frigo, Turbo eller Frilager.

Tilbudet er først og fremst rettet mot barn og unge, men i de fleste kan alle låne. Ordningene eies og drives av kommuner, lag og foreninger.

Utstyret er i hovedsak kjøpt inn nytt, med midler fra stiftelser eller offentlige tilskudd, supplert med donasjoner fra privatpersoner.

BUA i Lier har en avtale med den lokale gjenvinningsstasjonen, hvor folk kan levere utstyr.

– Jeg har hentet hjem mange tonn med utstyr derfra. Det er overraskende bra, mye av det. Til og med sykler som fremdeles ligger i eskene, forteller Bjelkarøy.

Nå har de også begynt å se på et samarbeid med flyktninghjelpen og barnevernstjenesten om langtidsleie av utstyr.

ALLE ER VELKOMNE

NOE FOR ALLE: Maria Udnæs og Live Pihl på 14 år skal ha valgfaget Innsats for andre her på BUA Lier. Da må de bli kjent på det innholdsrike lageret som Rune Bjelkarøy viser dem rundt i.

14 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Ordningen skal være hele kommunens utstyrsbod, hvor alle kan låne. På denne måten skal forbruket reduseres, og alle som vil, kan teste nye aktiviteter uavhengig av egen økonomi.

I dag er rundt 10.000 av de 25.000 innbyggerne i Lier registrert som låntakere. En vanlig vinter lånes det ut 5–6000 gjenstander. Tidligere år var det stappfullt i boden, med pc som registrerte alt.

I koronatiden får en og en tilpasset utstyret, noe som har ført til opptil 20 meter kø i 10 minus.

Bjelkarøy forteller om munnbind og spriting

«Det å låne, er ikke stigmatiserende. » RUNE BJELKARØY, LEDER FOR BUA I LIER

av utstyr. De hadde en egen container hvor utstyret kunne ligge i karantene noen dager.

Spesielt ettertraktet utstyr ble spritet og desinfisert før utlån. Alt godkjent av kommunelegen.

– Det å låne, er ikke stigmatiserende. Her kommer folk i Porsche og til fots, og utlån skjer til folk i alle aldre. Slik har det vært hele tiden, sier Bjelkarøy.

POPULÆRT TILBUD FOR ALLE

I Lier er BUA også synonymt med gratis arrangementer for barn og unge. I tillegg til BUA

Utlån, er det BUA Verksted, som reparerer, og Bua Aktiv, som inkluderer en rekke ungdomstilbud.

– Vi var tidlig ute med å tilby aktiviteter også, i tillegg til utlån, sier Bjelkarøy.

Inn under BUA-paraplyen kommer også BUA Repair café. Prosjektleder for reparasjonskafeen, Kristin Pettersen, er klar til oppstart med en gang pandemien er over.

Reparasjonskafé-konseptet stammer fra Nederland. På disse kafeene møtes folk for å utføre småreparasjoner på klær og utstyr.

Reparasjonene skal ikke være av typen profesjo-

SKRUR OG STRAMMER: Rune Bjelkarøy, leder for BUA i Lier (t.h.), og Per-Ivar Karlsen, leder på BUA Verksted og stedets Reodor Felgen har travle dager med å klargjøre utstyret for vår- og sommersesongen.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | BUA

«Vi har allerede knyttet til oss fiksere som er glade i å sy, og til og med en gullsmed. » RUNE BJELKARØY, LEDER FOR BUA I LIER

MÅ TRÅ TIL: Valgfaget Innsats for alle betyr også å skru sykler. Per-Ivar Karlsen forklarer at Maria Udnæs og Live Pihl (14) må sjekke girene.

BUA-ORDNINGEN nelle håndverkere burde tatt seg av. Det skal holde å være litt hendig.

Formålet er å gi ting lenger levetid. I tillegg er kafeene en fin møteplass.

– Vi har allerede knyttet til oss fiksere som er glade i å sy, og til og med en gullsmed. Nå er vi klare til å lære bort alt fra sykkelreparasjoner til å skifte glidelåser. Dette blir moro og vi prøver å få dette til fast en gang i uka, forteller Rune Bjelkarøy.

• En nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter ved å låne ut utstyr til sport og friluftsliv.

SJØKLARE: Kanoene står klare til utlån utenfor Reodor Felgen (Per-Ivar Karlsen) sitt BUA Verksted.

ARBEIDSTRENING VIA NAV

BUA-verkstedet ligger i andre etasje i en tidligere gymsal på gamle Hegg skole. Spor av sykkeldekk fra sykler båret opp den trange trappen, vises godt på de hvite panelveggene.

Bak døra åpenbarer et eldorado av utlånsutstyr seg. Utallige hyllemeter fylt med skisko i alle mulige størrelser, skøyter, flytevester, fiskestenger, fotballer, skistaver og sykkelslanger og mer til.

– Her har vi kontroll på klimaet og unngår mus. Sykler, ski og staver er i lageret vårt på gamle Lier stasjon, forteller Karlsen.

Siden han har vanskelig for å kaste ting, tar han vare på mye.

– Det hender jo at det kommer folk innom som trenger hjelp til egen sykkel. Vi har deler, så det skal ikke koste noe. Det hender jo også at vi sponser en sykkelslange, sier Karlsen.

BUA er også en arena for arbeidstrening for unge arbeidsledige i samarbeid med Nav. Ungdom som trenger sysselsettingstiltak og vil prøve seg i arbeidslivet, deltar i alt fra hektisk utlånshverdag til datasystem-jobbing til å skru på utstyret.

– Det er hyggelig. Ungdom profiterer på å prøve seg ute blant mennesker. Flere av dem sliter med det. Vi pusher dem litt, et vennlig dytt i ryggen og gir dem utfordringer. * 16 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

MYE Å PASSE PÅ: Valgfag-elevene Maria Udnæs og Live Pihl blir noe stumme av veggen med sko som møter dem i gymsalen på gamle Hegg skole.

• Det finnes BUA-ordninger over hele Norge.

På bua.io finnes det oversiktskart.

• Hovedregel er at utstyr kan lånes i inntil en uke og leveres tilbake innen avtalt tid.

• En myndig person (over 18 år) med bostedsadresse i Norge må være ansvarlig for lånet. Lærere, institusjonsansatte og lignende kan låne utstyr til barn de har ansvar for, men for at barnet skal kunne låne igjen på egenhånd, må det registreres som medlåntaker.

• BUA-nettverket består av 162 utlånsordninger i 132 kommuner. 136 ordninger er i drift, 26 under etablering.

ALT OG MER TIL: I verkstedet finnes flytevester, fiskestenger, fotballer, skistaver, sykkelslanger og veldig, veldig mye mer som innbyggerne i Lier kan låne helt gratis.

• I dag er BUA et landsomfattende nettverk av utlånsordninger med felles mål om å bidra til bedre folkehelse, mindre forskjeller og lavere forbruk.

KILDE: BUA.IO

AKTUELT | PÅ JOBB

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

HJEMMEKONTOR: Mange arbeidstakere jobber hjemmefra under pandemien.

Nå skal forskriften om hjemmearbeid endres.

Vil styrke hjemmekontor-regler Departementet har lagt fram forslag til endringer i forskriften om hjemmearbeid. Men hvem skal betale for kontorutstyret?

Og hva skjer om arbeidstakere skader seg hjemme, spør LO. TEKST: LENE SVENNING

Hvilke rettigheter har arbeidstakere på hjemmekontoret? Hva slags ansvar har arbeidsgiverne? Forskriften om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, fra 2002, svarer ikke på alle spørsmål. Nå er regjeringens endringsforslag på høring.

ORDINÆR ARBEIDSTID?

Departementet foreslår blant annet en rekke tydeliggjøringer av ansvarsområder, økt kompetanse til Arbeidstilsynet og et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.

UKLART: Mange ting er uavklart i departementets forslag til forskriftsendringer, mener Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

I tillegg ber departementet om innspill om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven, eller om det trengs særlige bestemmelser.

– Det er ikke Ville vesten i dag. Men det er åpenbart at forskriften ikke tar høyde for dagens situasjon hvor mange må være hjemme store deler av arbeidsuken, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten om dagens forskrift.

HVEM SKAL BETALE?

Mange forhold LO har bedt om avklaring på, er ikke besvart, hevder førstesekretær Julie Lødrup.

– Hvem skal betale for møbler og annet utstyr som trengs på hjemmekontoret? Det er ikke klarlagt, sier Lødrup til HK-Nytt.

En annen ting er hvor langt yrkesskadeforsikringen strekker seg.

– Man er i og for seg omfattet av yrkesskadeforsikring på hjemmekontoret, men hva når arbeidstakeren går på kjøkkenet for å lage seg lunsj, og skader seg? Gjelder den da? Det er heller ikke klarlagt, sier Lødrup. * | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | BUSS

Nå kommer busser som kan hindre dette Her mistet en fører livet, og en ble varig skadet, i knappe 30 kilometer i timen. Nå er busser i produksjon i Nederland – til norske veier – som kan gjøre slike ulykker til historie.

F

ørerne sitter i front på 19 tonn tunge bybusser med bare stålplater mellom seg og trafikken utenfor. I mangel av regler og påbud, har sikkerheten blitt ofret for pris – inntil Ruter la ut anbud for Oslo Sør i fjor.

For første gang ble det stilt krav til sikkerhet for førerne. Det har fått nær alle produsenter til å kaste seg rundt. Nå er 102 bybusser med langt sikrere førerhytter i produksjon i nederlandske VDL. De skal i trafikk i januar 2022.

Så sent som 29. april i år avviste samferdselsminister Knut Arild Hareide å innføre nasjonale krav. Han viste til mangel på europeiske krav.

EU peker på produsentene, som igjen viser til bestillerselskapene, mens bestillerselskapenes politiske eierskap altså viser til manglende nasjonale krav.

Slik sto stillingen i mange år. Men så tok et bestillerselskap ansvar.

BRANSJEN TOK GREP

Da Ruter la ut anbud for Oslo Sør i fjor, var det for første gang med krav om sikkerhet for føreren. Bussene skulle tilfredsstille minimumstandarden UNECE R29, som beskriver hvor mye førerhuset skal tåle.

Anbudet ble kritisert for manglende konkurransemulighet, siden bare Mercedes produserte slike busser. Ett år senere er bildet et annet: I tillegg til at nederlandske VDL skal levere 102 busser, leverer polske Solaris fem og kinesiske 18 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

TEKST: OL A TØMMER ÅS

BYD sju. Samtlige har førerhus som tilfredsstiller både R29 og ytterligere standarder. De tre vant blant fem tilbydere. Ingen av dem hadde levert slike busser før.

Fra neste år melder flere store produsenter at slike førerhus blir standard.

LITE LAND SATTE DET I GANG

BYBUSSER • Buss klasse I med eller uten krav til sikring av sittende passasjerer.

• Bussene har maksimal lovlig hastighet på 70 kilometer i timen.

• Det er verken nasjonale eller europeiske krav til kollisjonssikring av førerhuset i bussene.

• De siste årene har det vært dødsulykker i knappe 30 kilometer i timen. Førerhus har blitt fullstendig deformert etter møte med små personbiler.

Selv et Ruter-anbud i Norges største byområde er lite i europeisk målestokk. Likevel utløste det mye.

– Nær alle produsenter kan nå levere busser som tilfredsstiller minst R29. Vi utfordra leverandørene til å levere mest mulig sikkerhet.

De har levert mer enn Ruter krevde, sier Henning Berthelsen, teknisk direktør i Norgesbuss, operatøren som vant anbudet for Oslo Sør og Follo.

Direktør Frank Reichel i VDL Bus & Coach Norway sier det ikke dreier seg om noe voldsom prisøkning i produksjonen. Det har tidligere versert tall på 30.000 kroner for tekniske løsninger som kan redde sjåførens liv.

– Men vi har brukt en god del ingeniørkapasitet for å få til de tekniske løsningene.

Dette er løsninger som tilfredsstiller mer enn bare R29, sier Reichel.

Investeringen bærer frukter. Neste år lanserer selskapet en ny generasjon busser.

– Da vil vi ha et helt nytt sikkerhetsregime som standard på alle bybusser, forteller han.

Også den tyske storprodusenten MAN opplyser til Fagbladet at de i høst lanserer en ny generasjon busser som innfrir kravene.

FOTO: STATENS VEGVESEN

MISTET KOLLEGER

Harald Sehm, hovedverneombud i landets største busselskap Vy, har krevd økt sikkerhet for bussjåførene i flere år. Etter at han mistet to kolleger i slike ulykker vinteren 2017, fikk kravet ekstra kraft. Likevel har han og LO møtt veggen gang på gang.

– Det var jo ikke så vanskelig likevel. Nå må vi sørge for at politikerne som gir føringer for bestillerselskapene, forstår at konkurransen kan ivaretas med krav til sikkerhet, sier Sehm.

KNUST: Førerhusene på de to bussene ble kraftig ødelagt til tross for at kollisjonen skjedde ved lav fart.

Frykten er at de få produsentene som er igjen med busser uten sikre førerhus, vinner anbudene.

– Jeg tror ikke politikerne som eier bestillerselskapene, forstår risikoen fører utsettes for.

Nå må vi gjøre det klart for politikerne at de fleste produsenter har sikrere løsninger, og at de ofrer sjåførene om de ikke stiller krav om det, sier Ove Andreas Solberg, styremedlem i Fagforbundets Yrkesseksjon samferdsel og teknisk. *

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 19

PÅ ØVELSE: Deltidsmannskaper har hatt betalt for øvelser, utrykning og for å bære varslingssystem, men ikke for å sikre beredskapen i bygdene. Det får de nå.

Seier for deltidsmannskap Seier på viktige punkter som gjelder deltidspersonell, men fortsatt får ikke fulltidsmannskap økt tillegg for arbeid i helger.

RESULTATET:

TEKST: OL A TØMMER ÅS

• Lokale parter skal inngå særavtale for bruk av varslingssystemer på fritiden.

Det er i grove trekk resultatet etter at særavtalen for brann- og redningstjenesten ble ferdigstilt i april, da etter utsettelser på grunn av korona.

Resultatet har fått blandet mottakelse.

Utålmodigheten er sterk blant brann- og redningspersonell som mener de skulle hatt styrket helgetillegg, slik yrkesgrupper i helsesektoren har fått.

– Resultatet er en stor og viktig seier for deltidspersonell, sier Terje Strømmen, brannkonstabel fra Namsos brann- og redningsetat og styremedlem i Norsk 20 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

• Utrykning utenom tiden personell står til arbeidsgivers disposisjon skal godtgjøres med faktisk medgått tid, men aldri mindre enn to timer.

(Tidligere en time)

• Deltidspersonell som ikke går i vaktordning, skal få en årlig godtgjørelse som fastsettes i lokal særavtale.

brannmannsforum, som også satt i forhandlingsutvalget.

Fulltidsmannskap er derimot ikke spesielt fornøyd, og det har Strømmen forståelse for.

– Brann- og redningsansatte har like mye belastning ved helgearbeid som andre yrkesgrupper. På vegne av fulltidspersonell er jeg skuffet over at vi ikke fikk bevegelse på dette, sier Strømmen til Fagbladet.

– Deltidspersonell har hittil ikke fått godtgjørelse for å sikre beredskap døgnet rundt, forklarer Strømmen, og beskriver hvordan dette har virket: – Er det fest i bygda, så er det bestandig en eller to i deltidsbrannkorpset som ikke kan ta seg en øl, eller som ikke kan reise vekk i helga hvis bygda dermed blir uten beredskap. De sørger for beredskap med alt det innebærer av tilpasning, men uten å få noe for det. Nå må lokale parter sette seg ned og lage avtaler som kompenserer for denne beredskapen. Det er jeg glad for, sier Strømmen. *

FOTO: OL A TØMMER ÅS

PÅ JOBB | AKTUELT

PRODUKTER FOR EN BEDRE HVERDAG

NYHET! ØYEKREM

UTVIKLET FOR NORDISK KLIMA

Orchi Delight Ulitmate Eye Care fra Decrusto er en delikat øyekrem som bekjemper alderstegn rundt øynene. Kremens ekstremt effektive og mykgjørende ingredienser INTRObidrar til en oppstrammende og TILBUD! foryngende effekt. Dermatologisk kr testet.

Blue Gel Oxygen Serum og Liposome Facial Cream bidrar til maksimal fuktighet og anti-age egenskaper som minsker fine linjer og gir glød til livløs hud. Bruk gjerne sammen for optimalt resultat.

PAKKETILBUD!

kr 590,Ord. pris 890,-

295,-

Er veldig fornøyd med disse produktene. Fungerer bra på min hud, og siden jeg reagerer på de fleste ansiktskrem, så er jeg superfornøyd med disse. Kan brukes helt opp til øynene uten noen form for reaksjon. Veldig bra!

Ingrediensene i Orchi Delight øyekrem har igjennom tester vist at de kan gi en oppstrammende effekt på øyelokkene og redusering av linjer og rynker.

– Torunn Larsen, Sarpsborg

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE Forslag til hva UTROLIG kan brukes på er basert på våre kunders uttalelser:

Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Ømme muskler og ledd Tørre lepper Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt.

Lett eksem Lett psoriasis Motvirke fine linjer og rynker Sprukne neglbånd Kløe og svie

Utroligsalven har blitt et must her i huset. Fantastisk på brannsår, Tørre lepper gnagsår og andre sår. Det er også den Gnagsår som funker best på tørre Lette og såre lepper. Har utrolig forbrenninger krukker hjemme, på hytta, i Lette solskader bobilen og håndveska Og mye, mye mer – Jøran Lien Grymyr, Roa

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Antall

Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling kr 495,- kr 295,-

Blue Gel Serum (50 ml)

kr 495,-

Liposome Facial Cream (50 ml)

kr 395,-

PAKKETILBUD: Blue Gel Serum 50 ml + Liposome Facial Cream 50 ml

Navn: ......................................................

Adresse: ..................................................

kr 890,- kr 590,..................................................................

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

Postnr./sted: .............................................

kr 379,-

Tlf.: ...........................................................

PAKKETILBUD: UTROLIG 50 ml + 15 ml

kr 464,-

Tilbudene varer t.o.m. 15. juni 2021, eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Kontakt kundeservice for spørsmål og bestilling Telefon: 33

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Fagbladet nr. 5 – 2021

Orchi Delight Eye Care (30 ml)

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-15:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

www.nesco.no

PÅ JOBB | NAV

Nav-ansatte håper på ungdomsløft Opposisjonspartiene på Stortinget lover et løft for Nav, og ikke minst satsing på unge, hvis de vinner valget. – Jeg håper jo dette munner ut i noe reelt, sier Nav-tillitsvalgt Eirin Tønseth.

N

av har blitt hett stoff i valgkampen.

– Det er ingen ulempe, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Bergen og leder av Fagforbundets faggruppe for Nav-ansatte, Arne Hernes, som selv kommer fra Nav i Bergen.

I sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte opplyste Ap-leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre at partiet er klar for en ny Nav-reform. I talen garanterte han at ungdom skal få hjelp: – De skal møte et Nav med flere ansatte og de ansatte skal ut av kontorene og oppsøke dem.

Leser vi programmene til Aps gamle regjeringspartnere, kan det se ut som Ap ville fått flertall for sin sak dersom stortingsflertallet vippet mot venstre.

SV tar i sitt program til orde for mer penger og flere ansatte ved Nav-kontorer «slik at folk skal få individuell oppfølging og komme i jobb», mens Senterpartiet i sitt utkast til handlingsprogram lover å «flytte mer myndighet og ressurser til lokale Nav-kontor» og utvide åpningstidene til kontorene.

22 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

TEKST: OL A TØMMER ÅS

– VIL SE HELE FAMILIEN

«Når et ungdomsteam forhindrer at en ungdom blir rusmisbruker, er millioner spart for samfunnet.»

ARNE HERNES, HOVEDTILLITSVALGT FOR FAGFORBUNDET BERGEN

I de store byene finnes allerede ungdomsteam, men ressursene er knappe selv om gevinsten er stor, ifølge de Nav-ansatte Fagbladet har snakket med.

– Hver eneste krone som investeres på ungdom som faller utenfor, er mer enn ei krone spart for samfunnet. Når et ungdomsteam forhindrer at en ungdom blir rusmisbruker, er millioner spart for samfunnet. Det er nesten utømmelig med gevinst ved å investere her, sier Arne Hernes.

Det kan Eirin Tønseth ved Nav bydel Gamle Oslo, også skrive under på.

– Det skal veldig mye til for at en 35-åring som var i jobb eller skole som 20-åring, må ha hjelp fra Nav. Vi har veldig mye å vinne på tidlig å hente inn ungdom som faller utenfor, sier hun.

Hver tredje arbeidsledig er i dag under 30 år.

110.000 unge har verken jobb eller skole.

Halvparten av dem har ingen tilbud og er ikke engang registrert hos Nav. – Jeg håper jo at dette munner ut i noe reelt.

Vi har lite ressurser til oppsøkende virksomhet i dag, sier Tønseth, som også er Fagforbundets hovedtillitsvalgt for bydelen.

FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB

ARBEID TIL ALLE?: – Norge var lenge best i verden på å få folk i jobb, men er det ikke lenger. Det er en fallitterklæring, ikke bare for Erna Solberg, men for hele samfunnet, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte i vår.

Hun har følgende ønsker om hun fikk velge fritt: – Nav har kun mandat til å hjelpe ungdom fra 18 år, selv om vi ofte har kjennskap til dem allerede via foreldrene. Et mandat til å se på hele familien vil kunne løse utfordringer, da sosiale forhold veldig ofte går i arv.

– INGEN KVIKK FIKS Å GÅ UT

– I Gamle Oslo har vi et ungdomsteam som bistår og deltar i samarbeidsmøter, men det er lite ressurser til dette i dag. Tanken om oppsøkende virksomhet er spennende, men jeg er spent på fortsettelsen, sier hun.

Hernes i Bergen minner om at verktøykassene til Nav-ansatte må utvides for å få hentet inn ungdom som faller utenfor.

– Det er ingen kvikk fiks å sende Nav-ansatte ut til ungdom som er lei av skolen. Vi må ha verktøyene, sier han.

Verktøyene mener Hernes at må inn i den kommunale delen av Nav. – Det er fort gjort å fokusere på statlige Nav, men det er den kommunale linja som må styrkes for å nå ungdommen. Da er det kortere vei til de kommunale tiltakene. Det kan være å løse boligsituasjon, psykiatri, rus eller annet. *

STATLIG VERSUS KOMMUNALT NAV • Nav-kontoret har to eiere: Stat og kommune. To styringslinjer - en kommunal og en statlig - møtes i det lokale partnerskapet som styrer kontoret.

HÅP: - Jeg håper jo at dette bunner ut i noe reelt, sier Eirin Tønseth ved Nav Gamle Oslo.

• KOMMUNAL LINJE Kommunen har ansvar for de sosiale tjenestene i Nav-kontoret. Lover og forskrifter fastsetter hvilke tjenester og tiltak kommunene har ansvar for. Den kommunale linja skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

• STATLIG LINJE Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for de statlige arbeids- og velferdstjenestene (arbeid, trygd og pensjon). Etaten består av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som har ansvar for styring, ledelse og utvikling av etaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet omsetter politiske føringer til praktisk handling.

KILDE: NAV.NO

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | KUNSTTERAPEUT

Å lindre med det indre

Det er god terapi å skape, opplever kunstterapeut Merethe Klæboe.

Hun legger til rette for at pasientene kan gi drømmer og følelser et uttrykk.

– Sinnet åpner seg foran lerretet, sier hun.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

i blid og robust dame med lune smil og masse selvironi. Det er førsteinntrykket av Bodil Hekne (65). Hun er en entusiastisk amatør. Fra før har hun malt Lengsel, Livsgnist, og formet Glede i leire. I dag vil hun male Håp.

Men skinnet bedrar. Hun forteller at da hun var ferdigbehandla for kreft, kom senskadene med sterke smerter.

– En ting er det fysiske. Den psykiske biten har vært tøffere. Jeg sleit med å akseptere at jeg som alltid har vært så sterk, skulle bli deprimert, minnes hun.

Men deprimert var hun. Uten å vite hva hun skulle gjøre med det. Heldigvis hadde hun en fastlege som skaffet henne en plass på Hospice Sangen. Mens de fleste hospice-avdelinger har døgnplasser, er Sangen i Hamar et dagsenter for pasienter som bor hjemme.

EI LITA STUND I HIMMELRIKE

– For meg ble det forskjellen mellom himmel og helvete, sier Bodil i dag, tre måneder etter at hun kom hit første gang.

Hun og andre kreftpasienter er på Sangen hver torsdag. De andre dagene er forbeholdt andre pasientgrupper. I løpet av dagen får de tilbud om blant annet fysioterapi, samtaleterapi, en god lunsj og hvile om de trenger det.

Bodil har valgt å bruke to timer i uka på kunstterapi.

24 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

NAVN: Merethe Klæboe YRKE: Kunstterapeut og helsefagarbeider BOR: Bor i Stange, jobber i Hamar

+ BESTE MED JOBBEN: Det beste med jobben er menneskemøtene. Vi har mange gode stunder med fine samtaler.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Jeg opplever ikke jobben som utfordrende.

– Nå lever jeg på disse timene og denne dagen gjennom hele helga, og på onsdag ser jeg fram til at det skal bli torsdag igjen, forteller hun.

Mandag og tirsdag er verst.

ROM FOR VEKST

Det er Merethe Klæboe (68) som er kunstterapeut på Sangen, og som er sammen med Bodil og de andre som ønsker denne formen for terapi.

Merethe er helsefagarbeider og arbeidet 20 år på Klukstuen omsorgssenter. I 1992 tok hun turen til København for å ta tilleggsutdanning i kunstterapi. Etter tre års deltidsutdanning var hun ferdig. I 2008 tok hun påbygning som ga henne godkjenning som psykoterapeut. Helt til hun pensjonerte seg for tre år siden, har hun arbeidet i demensomsorgen. Ved siden av har hun hatt malergrupper innen psykisk helse. Fra januar har hun arbeidet på Sangen.

– Min jobb er å legge til rette for at de skal få uttrykke det de har inni seg, sier hun.

Det de kjenner inni seg, kan være en følelse eller en stemning. Eller kanskje dukker det opp en drøm eller et minne som de ønsker å male.

Merethe tror vi møter utfordringer i livet som kan ta oss videre, og at vi kan bruke ulike metoder for å utvikle oss. Noen skriver, andre spiller musikk, mens altså noen uttrykker seg gjennom bilder.

– Jeg tror at utfordringer kan føre til vekst.

Det gjelder å finne en metode som kan støtte oss i den prosessen.

DERFOR BLE JEG KUNSTTERAPEUT: Jeg hadde selv bruk for å komme til uttrykk gjennom kunst.

Denne terapiformen er svært givende, for jeg ser at de får uttrykt noe av det de trenger å få uttrykt.

BLÅ STEMNING: – Jeg føler meg litt blå i dag, smiler Bodil Hekne. Merethe Klæboe spør om hun kjenner en bestemt stemning. Svaret er håp.

Og de er enige om at håp trenger vi særlig nå.

Bodils håp er at hun snart kan treffe barnebarnet sitt igjen.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | KUNSTTERAPEUT

1

PAUSE FRA PLAGENE

Ikke alle kan eller vil sette ord på alt som rører seg på innsida. For mange mennesker går veien fra det indre landskapet og ut i verden via andre kreative prosesser.

– Når vi får ut noe av det vi bærer på, blir det plass til noe nytt, sier Merethe.

Kunstterapeuten er overbevist om at vi alle er skapende mennesker. Hun tviler heller ikke på at det å skape er god terapi.

– Jeg får tilbakemeldinger fra deltakerne om at når de får rom til å være kreative, kjenner de mindre på smerter og sykdom.

Merethe forteller at de opplever mange gode stunder og gode samtaler. Og de er ikke redd for stillhet.

– Men når det er stille, hender det jeg spør om de har lyst at jeg skal lese en historie, et eventyr eller en myte.

ET MYKT OG ELASTISK MATERIALE

Som regel er kunstterapeuten helt åpen for hva deltakerne skal arbeide med når de møtes.

26 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

2

1. REINE KOSTER: Merethe med et utvalg av pensler og koster.

2. SÅ SA DET STOPP: Bodil syns det er vanskelig å gå videre med bildet akkurat nå. – Det er fordi du tenker. Slutt å tenke.

Slå deg løs og mal, er rådet fra Merethe.

Merethe er åpen for hva pasienten selv trenger.

Hun spør litt om hvordan det står til, og om deltakeren har tenkt på noe bestemt tema eller materiale.

– For en del mennesker er det skremmende å sitte foran et lerret med akrylmaling og pensler, forteller hun.

Forklaringen kan være at mange opplevde nederlag da de som barn skulle male. Kanskje ga foreldre eller lærere uttrykk for at resultatet ikke var særlig vellykket.

– Da er leire en snill og vennlig mulighet. Leira er myk og elastisk. Bare ved å røre en leirklump gir du den et avtrykk.

Merethe har erfart at om det er vanskelig å sette ord på det som rører seg inni mennesket, blir det ofte lettere å snakke om det som er blitt konkret og synlig.

– Slik skaper de sitt eget pusterom. Jeg kan åpne for en dialog ved bare å spørre om de har lyst å si noe rundt det de har laget.

Merethe går ikke av veien for alvorlige og dype samtaler med pasientene hvis de selv ønsker det.

SLIK BLIR DU KUNSTTERAPEUT • Institutt for kunstterapi har en to-årig utdanning i jungiansk orientert kunsterapi i Stokke (Vestfold) og Gadbjerg (sør på Jylland i Danmark). Dette er en grunnutdanning på ni uker som går over to år. På instituttet i Danmark kan du ta ytterligere to års påbygning med åtte uker på instituttet.

• Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon (Nikut) tilbyr 2,5 års videreutdanning på masternivå i kunst- og uttrykksterapi. Studiet er utviklet i et samarbeid med Fakultet for helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.

1

• Kunstterapeut er ikke et lovregulert yrke. Tittelen er heller ikke beskyttet.

2

3

– De kan selvfølgelig snakke om sykdommen sin, men jeg leder dem over i det kreative.

TERAPEUTISK GEN

– For å passe til jobben som kunstterapeut er det en fordel å være interessert i kunst eller uttrykk, og se betydningen av det, mener Merethe.

– Og så bør du nok ha et terapeutisk gen, legger hun til.

Med det mener hun at du bør ha lyst å bidra til at mennesker får det bedre. Og du må være nysgjerrig og interessert i å belyse det som ikke ligger oppi dagen.

Men hva gjør hun hvis hun møter en pasient som bare kjenner tomhet – uten anelse om hva som kan uttrykkes, eller hvilken form eller farge som skal ut?

– Da vil jeg kanskje spørre: Hva har du lyst til å gjøre, eller hva føler du for å gjøre. Og så ville jeg ha presentert forskjellige muligheter. Hvis verken maling eller andre materialer appellerer, ville jeg ha spurt om jeg skulle lese høyt for ham eller henne.

1. SMERTENE ER DER: Bodil har det vondt hele tida. – Men det er noe med malinga som gjør at jeg glemmer smertene. Det skjer noe med psyken når jeg får lov å drive på med noe og bli oppslukt, sier hun.

2. HÅP: Bildets tittel er Håp. Merethes råd til Bodil er at hun skal holde god kontakt med følelsen av håp. Mens Bodil fordyper seg i fargene og bildets bevegelser, fører Merethe logg over hvem som er til stede og hva de gjør i dag.

3. SNUOPERASJON: Merethe holder opp bildet så Bodil får se det på litt avstand. Så snur hun på det. Bildet endrer seg og bevegelsen i bildet skifter retning.

Merethe tror vi sitter fast i rådvillheten fordi vi tenker og planlegger det kreative uttrykket.

Det er ei felle.

– Da må jeg prøve å hjelpe deltakeren ut av fella, sier hun og skisserer opp en mer direkte tilnærmelsesmåte: – Jeg kunne ha spurt inn til tomheten: Er den stor eller liten, har den farge, ligger den et bestemt sted i kroppen?

OPP AV FELLA

De fleste deltakerne faller nok ned i tankefella en gang i blant. Det kan Bodil bekrefte. Forresten har hun en mistanke om at det nettopp er der hun ligger nå.

– Når jeg prøver å gjøre bildet fint, blir det helt mislykka. Nå vet jeg ikke hvor jeg skal, sier hun.

– Det er en del av prosessen, svarer kunstterapeuten oppmuntrende.

Hennes råd er: Legg bort ambisjonene. Ikke tenk. Stol på prosessen. *

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | DIGITALE VERKTØY

Digital natt og dag I én kommune må fagarbeidere og assistenter på skolen snike seg bort fra undervisningen for å sjekke jobb-epost. I nabokommunen får alle utdelt egen pc.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

a landets skoler stengte ned fra mars i fjor, var det en del av elevene som ikke klarte å følge den digitale undervisningen.

Samtidig finnes det fortsatt ikke retningslinjer for hva slags utstyr fagarbeidere og assistenter som jobber tett på disse elevene skal ha tilgang til. Det er et problem, advarer Lars Gregerslund, nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Vestfold og Telemark.

– For barn med utfordringer kan selv små endringer i organiseringen av skolehverdagen føre til at den oppleves uforutsigbar eller utrygg.

Vi jobber med mange av disse elevene og kjenner dem – det blir vanskelig for fagarbeidere og assistenter å hjelpe så godt som de burde, når de ikke har lett tilgang på en pc, sier han.

SKEPTISK SKOLESJEF

Fagarbeidere og assistenter har ikke egen plantid på samme måte som lærere. Ifølge Gregerslund bruker mange tilfeldige smutthull av tid for å sjekke meldinger på felles-pcer.

Gregerslund bygger blant annet på observasjoner fra sin tidligere arbeidsplass i skolen i Horten, hvor fagarbeidere og assistenter ikke har egen pc.

Skolesjefen i Horten kommune, Nina 28 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Det er god skole å gjøre bruk av alle menneskene vi har i skolen.

INGA MARIE KLÆBOE FALEIDE, KOMMUNALSJEF OPPVEKST I HOLMESTRAND KOMMUNE

Henriksen, mener manglende digitale verktøy ikke er et stort problem.

– I prinsippet skal ikke personell uten pedagogisk utdanning drive med undervisning.

Fagarbeidere og assistenter skal bidra med tilsyn og hjelp i undervisningen. Jeg kommer ikke til å gå inn for at disse gruppene skal drive undervisning, sier Henriksen til Fagbladet.

Fagarbeidere og assistenter i Horten får veiledning av lærer, og de spesielle programmene elevene med store hjelpebehov bruker, får de opplæring i. Det skal også være vikar- og låne-pcer tilgjengelig for fagarbeidere og assistenter i tilfeller hvor de må ha pc, ifølge Henriksen.

NABOER SOM SATSER

I Holmestrand, en halvtimes kjøretur unna Horten, har alle ansatte sin egen pc eller Ipad.

Ledelsen i kommunen, lærere, fagarbeidere og assistenter er alle enige om at slik skal det også være.

– Alle må få kompetanse på digitale verktøy.

Det trenger de i skolen. Det er god skole å gjøre bruk av alle menneskene vi har i skolen, slik at alle har innsikt og forståelse av hva som skal gjøres, utvikles og i hvilken retning vi skal gå.

Det er det som er skoleutvikling, sier kommunalsjef oppvekst Inga Marie Klæboe Faleide.

Hun får støtte av Gunhild Rustad, som

ØNSKER VERKTØY OG KURS: I en stadig mer digitalisert skolehverdag er Lars Gregerslund, nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Vestfold og Telemark bekymret over at ikke alle som jobber direkte med de sårbare elevene i skolen får lik tilgang til digitale verktøy og opplæring.

FOTO: PRIVAT

er pedagogisk IKT-rådgiver for skolene i kommunen.

– Assistenter og fagarbeidere er svært viktige personer i elevenes skoledag – både faglig og sosialt. Det er derfor en selvfølge at de må være oppdaterte og ha de rette tilgangene til digitale

verktøy, digitalt utstyr og kompetanse, sier Rustad.

DEL AV DET SOSIALE MILJØET

FÅR VERKTØY OG KURS: Fagarbeider og tillitsvalgte Linda Kvilhaug og Kristin Tykhelle sier at for å gjøre en god jobb med elevene må de ha mulighet til å forberede seg på forhånd. Det får de i Holmestrand.

Linda Kvilhaug og Kristin Tykhelle, Fagforbund-tillitsvalgte i Holmestrand, bekrefter at det i Holmestrand hele tiden har vært en selvfølge at alle ansatte som jobber direkte med elevene skal ha eget digitalt verktøy.

– Vår skolehverdag er digital, med SmartBoard i klasserommene og skolepensum som blant annet inneholder programmering og koding. Fagarbeidere og assistenter skal bistå elever og læreren i klasserommet, eller ta med seg enkeltelever eller grupper på eget rom og veilede der, sier de.

I en e-post til Fagbladet skriver Utdanningsdirektoratet at det ikke finnes sentrale retningslinjer for datautstyr for fagarbeidere og assistenter. * | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | AKTUELT

Frykter smitte i barnehager

Flere fagforeninger står samlet om å kreve at barnehageansatte og lærere rykker framover i vaksinekøen. For barne- og ungdomsarbeider Ellen Grinden ble det for sent.

I dag klarer hun fortsatt bare å jobbe 1,5 time om dagen.

Barnehagen til Ellen Grinden spritet og vasket og holdt avstand – i den grad det er mulig å holde avstand til barn som vil opp på fanget og trenger trøst og kos. Det er ikke lett.

– De nyser oss opp i ansiktet og de følges på do. Slik er hverdagen vår.

Så kom smitten. Grinden ble syk. I dag klarer hun bare å jobbe halvannen time hver dag.

SMITTESPREDERE: Barn forstår ikke sosial avstand, nyser voksne opp i ansiktet og trenger nærhet. Det kan være farlig for barnehageansatte.

YRKESSKADE

KREVER Å BLI PRIORITERT

Flere fagforbund krever nå at deres medlemmer må fram i vaksinekøen.

Lederne i Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund sendte en henvendelse til statsministeren om at ansatte i barnehager, skoler og SFO må prioriteres i vaksinekøen.

– Vi mener dette er et viktig krav. Nå har vi en ustabil og uforutsigbar smittesituasjon med mutert virus som smitter lettere blant barn og unge og videre til ansatte i skoler, SFO og barnehager som har tatt kontakt, sier May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

I en e-post til Fagbladet skriver kunnskapsminister Guri Melby at regjeringen har bedt FHI se på vaksinestrategien.

– Jeg skjønner at lærere og barnehageansatte er bekymret, og det er noe vi tar på alvor, skriver Melby.

30 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

«De nyser oss opp i ansiktet og de følges på do. » ELLEN GRINDEN, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Regjeringen endret i april i fjor yrkesskadereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb skal kunne få yrkesskadeerstatning. Fagforbundets klare utgangspunkt er at alle skal være omfattet av yrkesskadereglene så lenge man er smittet på jobb.

– Vi har per 16. april 2021 mottatt totalt 1395 skademeldinger knyttet til covid-19.

Det er en økning på 269 siden 4. mars, sier avdelingsdirektør i Nav, Liv T. Espedal i en e-post.

Helse- og omsorgssektoren har totalt om lag 1080 skademeldinger. Øvrige yrkesgrupper som har levert inn skademeldinger er lærere, miljøarbeidere, barnehageansatte, brannkonstabler og apotekteknikere. Fagforbundet har ikke oversikt over hvor mange Fagforbund-medlemmer dette gjelder.

For at søknaden om yrkesskade skal innvilges, må personen ha fått alvorlige komplikasjoner av sykdommen. *

FOTO: GORM K ALLESTAD, NTB

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

ANNONSE

TUNGE OG TRETTE BEIN Jeg kalte beina for «stokkene» mine, for de så virkelig akkurat slik ut, forteller Eva-Randi fra Østfold.

NÅ ER BEINA MINE BLITT NORMALE IGJEN

Hva inneholder

VENOLET?

- Så fornøyd med at jeg kan ha på meg vanlige sko igjen.

- Jeg kalte beina for ”stokkene mine”, for de så virkelig sånn ut, forteller Eva-Randi Solheim med et smil.

Den vitale og flotte damen på 78 år forteller om sine tidligere problemer som gjorde det vanskelig for henne å bevege seg. Særlig om sommeren var det plagsomt.

modellfoto

- Beina mine var ikke gode, jeg fikk jo nesten ikke plass i mitt eget skinn, utdyper hun.

En periode kunne jeg ikke ha på meg vanlige sko engang, men måtte gå i store og romslige sko slik at føttene fikk plass, det var ikke spesialt elegant inntil kjole og pentøy, sier hun.

Liker naturprodukter Beina har plaget Eva-Randi i mange år. Helt til hun begynte med produktet Venolet med naturlige innholdsstoffer.

- Jeg har alltid likt naturprodukter og har forsøkt en del forskjellige, uten at de hjalp meg spesielt mye. Da jeg så annonsen om Venolet i en avis, visste jeg at det var noe nytt som jeg bare måtte prøve.

Hun ringte Wellvitas kundeservice og fikk bestilt

sin første pakke. Produktet Venolet inneholder ekstrakter fra rød vinrankeblad, kjerner og bær, furubark-ekstrakt og vitamin C – som kan bidra til bedre venefunksjon i beina, og avhjelpe følelsen av tunge og trette bein.

Føler det er lettere Det gikk bare noen uker før hun begynte å kjenne en forandring. Beina og føttene var ikke så store lenger. Følelsen var annerledes, de føltes ikke så tunge og trette som før.

- Nå er «stokkene» mine blitt mer normale bein. Den vonde følelsen har forsvunnet og jeg kan til og med ha på meg vanlige sko igjen, smiler Eva-Randi fornøyd.

RØD VINRANKE

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein.

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Det er faktorer som innvirker på opplevelsen av å ha trette og tunge bein.

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner brukes til å opprettholde sunne venefunksjoner i beina.

FURUBARK

SMS: VENOLET 15 til 2210

Furubark-ekstrakt inneholder antioksidanter, kalt proanthocyanidiner, som er gjenstand for forskning rundt dette virkeområdet.

Venolet kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke

RING: 37 08 13 00

VITAMIN C

Kun kr 189,- for 2 måneders forbruk

WEB: wellvita.no

Prøv Venolet til halv pris OBS! Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt.

BESTILL HER:

hverdager kl 8-16

Engenes 15 4865 Åmli

Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse av kollagen. Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

PÅ JOBB | AKTUELT

FOTO: PRIVAT

HVILKEN KOMMUNE ER BEST?

STØTTESPILLER: – Kvinnen trenger nemnda som en medisinsk-faglig støttespiller. Men jeg er åpen for at nemndene kanskje ikke skal ha siste ordet, sier Annett Michelsen.

JORDMOR-TILLITSVALGT VIL BEHOLDE ABORTNEMNDER Abortnemndene er viktige samtalepartnere for kvinner som ønsker abort etter tolvte uke, mener Annett Michelsen, leder i Faggruppa for jordmødre i Fagforbundet. * Mange politiske partier skal i løpet av våren ta stilling til endringer i abortloven.

Flere landsmøter skal diskutere forslag om å legge ned abortnemndene og utvidelse av grensa for selvbestemt abort.

Annett Michelsen, leder i Faggruppa for jordmødre i Fagforbundet, har vært med mange kvinner i møte med forskjellige abortnemnder på flere sykehus. Hun mener nemndene fyller en viktig funksjon.

– Min erfaring er at de legene som sitter i nemndene, er seriøse og verdige samtalepartnere for kvinner som er kommet i en vanskelig situasjon, sier den tidligere kommunejordmora i Ås.

For henne framstår de som en god faglig samtalepartner i en vanskelig livssituasjon.

– Kvinnene selv syns ofte at de har hatt 32 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

gode samtaler i nemnda. Derfor er det ikke så sjelden at kvinnen etter et slikt møte ser nye muligheter for å gå videre i svangerskapet, legger hun til.

Michelsen er nå privatpraktiserende jordmor og bistår kvinner som føder hjemme.

I tillegg er hun vikar for jordmortjenesten på sykehuset på Rjukan. Hun er også lokalpolitiker for Senterpartiet, men understreker at hun uttaler seg som privatperson.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at 99 prosent av alle søknadene om abort før uke 18 ble innvilget i fjor. Av de 153 som søkte om abort fra uke 19 til uke 21, fikk tolv avslag i nemnda. Fem av avslagene ble opprettholdt i klagenemnda.

* Pårørendesenteret er på jakt etter Årets pårørendekommune.

De oppfordrer innbyggere over hele landet til å nominere en kommune som driver godt og systematisk pårørendearbeid.

Hensikten er å synliggjøre pårørendes innsats og deres behov for støtte.

Prisen går til den kommunen som er best på systematisk arbeid for pårørende, godt samarbeid innad og med lokale organisasjoner og involvering av pårørende.

Iren Luther representerer Fagforbundet i juryen.

Frist for å nominere kandidater er 1. juni. Du kan sende inn forslag på nettsidene til Pårørendesenteret, www.parorendesenteret.no.

TUSEN VAKSNE FÅR HJELP TIL FAGBREV * Regjeringa har sett av 23 millionar til Kompetansepluss for vaksne. Til saman 997 kan få plass på 88 kurs over heile landet for å førebu seg på å ta fagbrev.

Mange har lang arbeidserfaring, men treng å lære å lese, skrive og rekne betre. Både innvandrarar, permitterte og arbeidslause kan få plass. Kursa er fordelte på fleire fag. Truleg blir det 14 kurs for om lag 140 elevar i Helse- og oppvekstfag, fordelt på barneog ungdomsarbeidarfaget, helsearbeidarfaget og portørfaget. Etter planen blir det ni kurs for rundt 90 deltakarar i Restaurant- og matfag fordelt på industriell matproduksjon, sjømatproduksjon og kokk og servitør.

Det er ei prøveordning som Kompetanse Noreg forvaltar.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Antall elbiler solgt i 2020)

KINA 1.337.000

NORGE 108.000

TYSKLAND 398.000 FRANKRIKE 194.000 I DENNE SEKSJONEN:

34 S

USA 328.000

STORBRITANNIA 181.000

Institusjonen ble tvangsstengt, men får starte opp igjen under nytt navn. Fagforbundet er kritisk.

NORGE I VERDEN

Elbil-revolusjon * Framtidas bilindustri er elektrisk. I 2020 ble det solgt over 3,2 millioner elbiler. Noen vil hardnakket påstå at industrien for lenge har vært preget av fossile tanker som har smurt både raffinerte motorer og økonomiske systemer. Men nå, med strengere krav til utslipp fra den konvensjonelle bilparken og en revolusjonær utvikling i både

kapasitet og pris på batteriene til elbilene, endrer flere av de største bilprodusentene kurs. Selv om bare 4,4 prosent av verdens totale bilpark består av elektrisk drevne kjøretøy, er trenden raskt stigende.

Et estimat er at innen år 2050 vil åtte av ti biler være elektrisk drevne. Så da er det vel bare å si: LEV EL!

VISSTE DU AT ...

FOTO: WIKIPEDIA

* Tesla er verdens mest solgte elektriske bilmerke.

Selskapet har tatt navn fra den serbisk/amerikanske oppfinneren Nikola Tesla (bildet), som var «vekselstrømmens far». * I 2020 solgte Tesla 365.000 elbiler. Bilproduksjon har de forøvrig bare drevet med siden 2003. Administrerende direktør Elon Musk, verdens

rikeste mann ifølge CNBC, har en nettoformue på 185 milliarder dollar. Hans yngste sønn født i 2020 bærer navnet X AE A-XII. * Verdens nest mest solgte elbil er kinesiske Wuling HongGuang Mini EV med 119.000 salg i 2020. * I Norge selges det flest elbiler i verden i forhold til folketallet.

50 S

FOTO: WERNER JUVIK

(KILDE: EV.VOLUMES.COM, STATISTA.COM)

Lønnsforhandlingene i offentlig sektor brøt sammen. Nå blir det mekling, med fare for streik.

62 S

Helsefagarbeider ble avskjediget etter brudd på smittevernregler.

Kan miste yrkestillatelsen.

64 S

Fagbladet spør, partiene svarer: Les hva SV og Frp har å si om framtidas arbeidsliv.

| 2016 | 2021| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET | RUSOMSORG

Tilbake til start

«Pasientstyrt» skrev Statsforvalteren da rusrehabiliteringen på det gamle pensjonatet ble tvangsstengt. Et par måneder senere ser det ut til at dørene på Englegård snart åpner igjen.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO OG OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

34 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

pensjonatet og asylmottaket på Holt skulle bli behandlingsinstitusjon for rusavhengige.

I 2015 hadde selskapet Refsor AS kjøpt eiendommen for 5,9 millioner kroner og åpnet asylmottak. Nå hadde selskapet leid ut bygningen til to av sine egne eiere, brødrene Jørn og Rune Hellevik, og deres nye selskap Care Service AS. Gjennom den statlige ordningen Fritt behandlingsvalg fikk brødrene godkjenning til å tilby døgnbehandling for rusavhengige.

Gjennomsnittlig ventetid på behandling i resten av fylket var opptil 19 uker. Care Service AS kunne friste nyavrusede med bare ei ukes ventetid. De atten plassene ble fylt på rekordtid, og 22 fagpersoner ansatt for å lede pasientene gjennom 12-trinnsmodellen til et rusfritt liv.

– UFORSVARLIG OG PASIENTSTYRT

LEIDE AV SEG SELV

Våren 2018 meldte lokalavisene på sørlandskysten at det tidligere aldershjemmet,

De første bekymringsmeldingene dukket opp hos fylkesmannen mindre enn et år seinere.

De handlet om kritikkverdige arbeidsforhold, | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 35

FOTO: WERNER JUVIK

T

att i betraktning at det står seks biler på parkeringsplassen og at de mange askebegrene i uteområdene er fulle, er det påfallende stille rundt den staselige trebygningen på Holt, utenfor Tvedestrand, denne formiddagen. Det er en måned siden Care Service AS, avdeling Englegård, mistet tillatelsen til å drive rusbehandling og deretter gikk konkurs.

Fortsatt pryder det gamle firmanavnet postkassa i oppkjørselen.

Huset fra 1800-tallet som en tidligere pensjonatvertinne døpte Englegård, har 22 vinduer bare på forsiden. Likevel er det ingen livstegn å spore når Fagbladets journalist og fotograf kjører inn foran bygget.

Ikke før skarpe bjeff bryter stillheten og en dobermann stormer fram.

I SAMFUNNET | RUSOMSORG

BOSTED: Pasientene er utskrevet fra Englegård, men en av dem har fått fortsette å bruke denne brakka på eiendommen som reservebolig for seg og sin hund.

uforsvarlig pasientbehandling, lovstridig medisinhåndtering og dårlig ledelse. Etter tilsyn i mai 2019 konkluderte fylkesmannen (nå Statsforvalteren) med at pasientbehandlingen på Englegård ikke var «faglig forsvarlig».

Fagbladet har snakket med flere tidligere ansatte. Ingen vil stå fram med navn, men de forteller historier som underbygger funnene fra tilsynet.

– Det var knapt kontroll på medisiner. Ansatte uten autorisasjon fikk tilgang til medisindepotet. Det var et konstant høyt svinn av medisiner, forteller en av de tidligere ansatte fagpersonene ved stedet.

Andre forteller om et høyt konfliktnivå og forskjellsbehandling av pasienter, der noen ikke fikk det de hadde krav på.

I Statsforvalterens endelige rapport i februar i år, ble det konstatert brudd på 17 paragrafer i sju ulike lover. Institusjonen ble beskrevet som «pasientstyrt». Driftstillatelsen ble inndratt, og i begynnelsen av mars ble Care Service AS slått konkurs. De ansatte mistet jobben. Brukerne fikk tilbud om behandling andre steder.

36 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Ansatte uten autorisasjon fikk tilgang til medisindepotet. Det var et konstant høyt svinn av medisiner.

TIDLIGERE ANSATT PÅ ENGLEGÅRD

Ikke alle takket ja. I en telefonsamtale 17. mars opplyste styreleder Jørn Hellevik til Fagbladet at fire av institusjonens tidligere pasienter fortsatt bodde på Englegård.

– Vi kunne jo ikke kaste dem på gata, forklarte han.

EN ANNEN ENHET

Care Service er fortsatt under konkursbehandling. Men da Care Service ble stengt ned, hadde Stiftelsen Holt behandlingssenter allerede oppstått.

Den nye stiftelsen har samme organisasjonsnummer som Stiftelsen Englegård, en stiftelse opprettet i 2020 av eierne av Care Service AS. Behandlingsstedet er igjen Englegård, samme sted som Statsforvalteren og Helfo nettopp stengte driften ved.

Forskjellen er at Rune Hellevik har trådt ut av styre og drift, mens to tidligere ansatte fra Care Service har gått inn i styret. For øvrig har stedet nå ingen ansatte.

Jørn Hellevik er styreleder i Stiftelsen Holt behandlingssenter, og var styreleder for det nå

PÅ PLASS: Flere biler registrert på et eiendomsselskap tilknyttet styreleder av både den tidligere og den potensielle framtidige driveren av Englegård var parkert utenfor da Fagbladet besøkte stedet.

konkurserklærte selskapet Care Service AS. I samtalen med Fagbladet i mars understreket han at det var snakk om to forskjellige juridiske enheter.

– Stiftelsen Holt behandlingssenter har ikke gjort noe galt, da er det ille om dere skal sverte denne stiftelsen før vi i det hele tatt har fått godkjenning, sa Hellevik til Fagbladet.

– En åpenbar forskjell er at din bror Rune Hellevik formelt ikke har noe med den nye stiftelsen å gjøre, men hva vil ellers bli annerledes i stiftelsen?

– Mye blir annerledes, svarte Hellevik kort.

Han sa også at han har lært mye av Statsforvalterens mange tilsyn hos Care Service, og at han vil ta med seg lærdommen videre.

– Betyr det at dere gjorde noen feil i forrige runde?

– Det vil jeg ikke kommentere, men vi tar med oss erfaringer og har kontinuerlig forbedring som målsetting. Ledelsen har blant annet blitt Iso-sertifisert, og når ny driftsgodkjenning foreligger, vil vi nedsette et ansettelsesutvalg som sørger for riktig kompetanse på riktig plass.

– Hvem skal sitte i ansettelsesutvalget?

– Et prematurt spørsmål, men det er naturlig

Det er ille om dere skal sverte denne stiftelsen før vi i det hele tatt har fått godkjenning.

JØRN HELLEVIK, STYRELEDER I NEDLAGTE CARE SERVICE AS OG I STIFTELSEN HOLT BEHANDLINGSSENTER

med fagpersoner, sykepleiere, for eksempel.

– Vil du sitte der selv?

– Uvisst, det er ikke avgjort.

Hellevik har fått mulighet til å kommentere kritikken mot Care Service. Han mener forholdene selskapet ble kritisert for, ligger tilbake i 2019 og senere er utbedret. Helleviks påstand er i strid med hva tidligere ansatte forteller og hva som framkommer av tilsynet i desember 2020.

Hellevik oppfordret i telefonsamtalen Fagbladet til å være kildekritiske og inviterte til å ta kontakt dersom vi lurte på noe, «samme hva det måtte være». Det skulle bli lettere sagt enn gjort.

DEN SISTE BEBOEREN

I vårsola utenfor Englegård er dobermannhunden nesten ferdig med å kontrollere de nyankomne, da en mann dukker opp. Siden fem av bilene på parkeringsplassen er registrert på eierne av Care Service og eiendomsselskapet Refsor AS, brødrene Jørn (41) og Rune Hellevik (50), er det naturlig å spørre: | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 37

I SAMFUNNET | RUSOMSORG

– Er du Jørn Hellevik?

– Nei, jeg regner med at han er der inne, sier mannen og nikker mot hovedbygningen.

Mannen med hunden viser seg å være en av brukerne som takket nei til kommunens tilbud om ny behandlingsplass. Han har fortsatt å bo på Englegård siden nedleggelsen 25. februar.

– Jeg hadde såpass kort igjen av behandlingstida at det ikke hadde noen hensikt å flytte til et nytt sted og bli kjent med nye folk. Pluss at jeg har hund. Det er veldig få behandlingssteder i Norge for oss med hund.

48-åringen vil ikke at det skal bli kjent at han har vært i rusbehandling, men samtykker til å la seg intervjue så lenge det er anonymt.

Han forteller at muligheten til å ha hund var grunnen til at han søkte seg til Englegård for et år siden. Bortsett fra helt i starten, har han og hunden bodd i ei brakke ved siden av hovedbygget siden mai i fjor. Nå er han eneste gjenværende beboer. Den nest siste av de fire som ikke aksepterte kommunens tilbud om behandling andre steder, hentet tingene sine dagen før.

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

LANDLIG: Muligheten til frisk luft og få forstyrrelser var også noe av appellen til Englegård for potensielle pasienter.

– Så alle bilene på parkeringsplassen tilhører folk som er på jobb?

– Ja, Jørn er her, Rune er her, og, ja – det er bare å gå inn, så finner du dem, sier mannen og peker på ei dør på kortsida av bygget.

LUKKET OG LÅST

Døra han peker på er låst. Vi banker på, og forsøker deretter ringeklokka og dørhammeren.

Ingen reaksjon. Heller ikke dør nummer to åpnes når vi banker og ringer på. De neste dørene er også låst, men bak glassdøra på terrassen, stryker en person kjapt forbi. Han roper noe i forbifarten, men forsvinner når vi forsøker å få kontakt.

Den 48 år gamle pasienten synes ikke det er det minste rart.

– Dere har vel fått med dere alt som skrives om stedet, og at det meste er negativt?

Han kommenterer ikke kritikken og lovbruddene som er omtalt i tilsynsrapportene og lokalavisene, men forteller i stedet at han er svært fornøyd med oppholdet på Englegård.

Dette er hans fjerde rusbehandling på ti år, så han har sammenligningsgrunnlag.

Mens Statsforvalteren kritiserer mangelen på kontroll og kaller institusjonen pasientstyrt, er det nettopp friheten 48-åringen har satt høyt: – Her får vi beholde både PC og mobil, ting som gjør det mulig å leve tilnærmet normalt.

Noen klarer å ta vare på tilliten og jobbe med seg selv. Mer uansvarlige folk klarer det kanskje ikke. For meg har det fungert veldig bra. Jeg har vært rusfri siden jeg kom.

– Stor frihet innebærer også et ansvar som kan være tøft når man samtidig strir med avhengighet?

– Ja, for noen. Jeg tenker at hvis man ønsker å gjøre noe med et rusproblem og søker behandling, så bør man være kommet så langt mentalt at man klarer å holde seg. Da er frihet og ansvar en bra ting.

Også den siste måneden, uten formell oppfølging, har gått fint.

– Det har vært folk her på dagtid, sier han og forteller om daglig kontakt med både eierne og flere tidligere ansatte.

GOD PLASS: Behandlingsinstitusjonen holder til i et tidligere pensjonat med 21 enerom, fordelt på 1400 kvadratmeter.

– Så behandlingstilbudet har ikke vært helt nedlagt?

– Jo, for så vidt. Det har ikke vært noe terapi, men jeg vært på AN-møter (anonyme narkomane, red.anm.) en gang i uka og hatt kontakt med bekjente. Det er i grunnen alt, men litt av vitsen er jo etter hvert å klare seg selv. Uansett hva som hadde skjedd, så hadde jeg vært i en utfasingsperiode og bodd litt i byen og litt her.

GENERØSE EIERE

48-åringen forteller at han nettopp har fått tildelt leilighet og nå skal følges opp av DPS. Dessuten er han blitt lovet å beholde brakka han og hunden bor i.

– Sånn at hvis det blir tøft i byen, så kan jeg komme hit i helgene.

– Hvor mye må du betale for den?

– Ingenting.

– Du får låne den gratis?

– Ja, Rune og Jørn som har drevet stedet, har vært veldig imøtekommende hele veien, lite har vært problematisk. Hund har gått greit, og jeg | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET | RUSOMSORG

Hvis man ønsker å gjøre noe med et rusproblem og søker behandling, så bør man være kommet så langt mentalt at man klarer å holde seg.

TIDLIGERE PASIENT PÅ ENGLEGÅRD

har fått – og får – låne bil når jeg trenger det.

I tillegg får jeg bruke vaskemaskin og kjøkkenet i hovedbygningen når jeg vil.

BEKYMRET FYLKESLEGE

48-åringen og de andre pasientene som takket nei til kommunens tilbud om ny behandlingsplass da Englegård ble stengt, har bekymret flere, deriblant fylkeslege Anne Sofie Syvertsen hos Statsforvalteren i Agder.

– Helse Sør-Øst tilbød alle pasientene andre behandlingsplasser. Noen takket ja, noen takket nei. Å takke nei, var et valg som innebar at de står uten tilbud, men så lenge en person er samtykkekompetent, kan ikke vedkommende tvinges. Det er ikke ulovlig å unndra seg behandling, sier Syvertsen og understreker at alle pasientene i dette tilfellet er vurdert som samtykkekompetente.

– Dette er likevel folk som er vurdert som behandlingstrengende og derfor har fått plass på en institusjon?

– Ja, dette er helt klart ei sårbar gruppe, derfor er det som har skjedd både spesielt og bekymringsfullt. På mange måter kan det sammenlignes med å skrive seg selv ut av et behandlingstilbud.

Fagbladet har siden den første kontakten i midten av mars gjort flere forsøk på å komme i kontakt med Jørn Hellevik og øvrig ledelse i den nye stiftelsen for å få ytterligere kommentarer til både Syvertsens vurderinger og andre sider av saken, på telefon, sms og ved fysisk oppmøte.

Ingen av forsøkene har lyktes før 30. april.

27. april sendte Helfo ut melding om at Stiftelsen Holt Behandlingssenter hadde fått godkjent søknaden om å opprette et nytt rusbehandlingstilbud på Englegård. * 40 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

LANDLIG: Muligheten til frisk luft og få forstyrrelser var også noe av appellen til Englegård for potensielle pasienter.

TAUS: – Ingen kommentar, sier Jørn Hellevik til kritikken fra Fagforbundet. Bildet er tatt i forbindelse med tilsynssaken opprettet mot selskapet Care Service AS.

Fagforbundet: – Hvorfor skal vi tro på dem nå?

Samme dag som styrelederen i stiftelsen Holt behandlingssenter fikk godkjenning til å starte behandling på Englegård, ble hans tidligere rusinstitusjon på Englegård dømt til å betale erstatning til to tidligere ansatte.

– Jeg er bekymret både for fremtidige brukere og for ansatte, som får en arbeidsgiver som er dømt til å betale erstatning og saksomkostninger, men som ikke var tøff nok til å møte opp i Agder tingrett og ta ansvar for sine handlinger, sier Susanne Bakke.

Hun er Fagforbundets representant i Tvedestrand, og er kritisk til vedtaket som gir Stiftelsen Holt behandlingssenter tillatelse til å starte opp ny rusomsorgsvirksomhet på Englegård.

DØMT

Da Care Service AS drev rusinstitusjon på Englegård, hadde Fagforbundet fem medlemmer i arbeid der. Alle fem trengte bistand fra fagforeningen – to av dem i forbindelse med oppsigelser som endte i rettssak.

26. april avsa Agder tingrett dom i saken: Oppsigelsene av de to Fagforbund-medlemmene ble kjent ugyldige og Care Service AS ble dømt til å betale erstatning og saksomkostninger for til sammen 750.000 kroner.

Jørn Hellevik var styreleder i Care Service AS. Han var også styreleder i eiendomsselskapet Refsor AS. Pengene Care Service skylder Refsor, gjør at det er en god sjanse for at de to Fagforbund-medlemmene aldri vil få noe utbetalt direkte fra Care Service.

– Siden selskapet er konkurs, er det trolig at kravene fra dommen må rettes til lønnsgarantiordningen. Det er sannsynligvis ikke nok midler i konkursboet. Alle kravene blir trolig vanskelig å få dekket av lønnsgarantiordningen, som har egne regler for dekning av slike krav, kommenterer LO-advokat Elisabeth Grannes overfor Fagbladet.

Grannes har ført saken for de to oppsagte.

annet at bemanningen har nødvendige autorisasjoner. Foreløpig er ingen ansatt i stiftelsen.

At det er samme leder og samme behandlingssted, har ikke vært en del av vurderingen før godkjenning, ifølge avdelingsdirektør i Helfo pasientformidling, Kristin Bøgseth.

– Det er virksomheten som søker om godkjenning etter forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjeneste mot betaling fra staten.

Det er ingen bestemmelser i dette regelverket som begrenser en annen virksomhet til å søke, selv om den har samme leder, svarer Bøgseth i en e-post til Fagbladet.

BEKYMRET

Pengene var imidlertid ikke viktigst, ifølge en av de to oppsagte.

– Jeg vet ikke hva som til slutt blir dekket eller ikke av erstatningen, og kjenner at det ikke spiller så stor rolle for meg. Pengene var ikke viktigst.

Hovedmålet var å hindre ledelsen fra Care Service å gjøre det samme mot andre som de gjorde mot oss, sier sykepleieren, som ble tildelt til sammen 370.680 kroner i erstatning.

Stiftelsen Holt har samme sjef som Care Service. At den nye stiftelsen fikk godkjenning av Helfo samme dag som dommen falt, gjør at hun ikke klarer å juble over seieren.

– Nå som de har fått ny godkjenning, risikerer vi at de som i framtida går imot dem eller kritiserer driften, får samme behandling som oss, sier hun.

OMSTART

Samme dag som dommen falt i Agder tingrett, ga nemlig helsemyndigheten Helfo ny driftstillatelse til stiftelsen Holt behandlingssenter, hvor Jørn Hellevik også er styreleder. Den nye institusjonen skal etter planen også ligge i Care Services gamle lokaler på Englegård.

Godkjenningen forutsetter blant

Alle kan gjøre feil, men når de er av en slik karakter som lovbruddene på Englegård, så lurer jeg på hvor konsekvensene er?

SUSANNE BAKKE, FAGFORBUNDETS REPRESENTANT I TVEDESTRAND

ETTERLYSER KONSEKVENSER

Fagforbundets Susanne Bakke sier fagforeningen står klar til å bistå nye ansatte hvis driften skulle starte opp igjen.

– Akkurat nå har vi ingen medlemmer på Englegård eller hos Stiftelsen Holt.

Det må vi forholde oss til. Men hvis de skulle åpne igjen, er vi mer enn gjerne til stede for medlemmene våre. Når det er sagt, kan jeg nesten ikke forstå at det etter så mange lovbrudd skal være mulig bare å bytte ut noen navn i en søknad og

så starte på nytt. Det kan da ikke være så lett å gi tjenester til ei av de mest sårbare gruppene i samfunnet, sier Bakke.

Hun legger til: – Alle kan gjøre feil, men når de er av en slik karakter som lovbruddene på Englegård, så lurer jeg på hvor konsekvensene er? Det står i vedtaket om ny godkjenning at det forutsettes at bemanningen har nødvendige autorisasjoner. Dette ble ikke fulgt under Care Service AS sin drift. Hvorfor skal vi tro at det blir bedre nå når institusjonen ledes av samme person?

– INGEN KOMMENTAR

Etter å ha forsøkt å få kontakt med Jørn Hellevik i flere uker, for kommentarer til forhold rundt både Holt Behandlingssenter og Care Service, fikk Fagbladets journalist ham i tale på telefon, fredagen før denne utgaven gikk i trykken: – Dere har jo nå fått godkjenning fra Helfo til drift?

– Ja. – Det opprører blant andre Fagforbundets representant i Tvedestrand. Jeg kan lese opp noe av det hun sier, sånn at du kan kommentere uttalelsene?

– Nei, jeg trenger ikke å høre det.

Jeg vet allerede at jeg ikke har noen kommentar.

– Hun kritiserer dere blant annet for ikke å møte opp i retten da dere ble dømt til å betale erstatning og saksomkostninger til to personer som er usaklig oppsagt?

– Ingen kommentar.

– Er det noe du har lyst til å si, nå som du har mulighet?

– Jeg har ingen kommentar, jeg.

– Når kommer dere til å ansette folk?

– Det har jeg heller ingen kommentar til.

– Kan du ikke bare svare på det?

– Jeg må bare gjenta at jeg har ingen kommentar.

– Kommer vi til å se drift på Englegård i nærmeste framtid?

– Det har jeg heller ingen kommentar til.

– Du vil ikke benytte deg av muligheten til å si noe?

– Jeg har faktisk ingen kommentar til det heller.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 41

portrettet

– Mitt parti heter Arbeiderpartiet.

Det burde virkelig forplikte oss Da Tuva Moflag var småjente, svarte hun «skuespiller eller statsminister» når folk spurte hva hun skulle bli. Som voksen lar hun heller velgeren spille hovedrollen.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

42 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

NAVN: Tuva Moflag ALDER: 42 FAMILIE: Gift med Thomas, fire barn på 12 og 10 og tvillinger på 6.

AKTUELL: Stortingspolitiker for Ap og på valg i september. Medlem av Fagforbundet

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

E

n regntung oktoberettermiddag i fjor står Tuva Moflag nede i vaskekjelleren og sorterer skittentøy. Ikke det festligste du kan gjøre, men nødvendig i en firebarnsfamilie der det gjerne hoper seg opp til tider.

Hun kjenner det vibrerer i lomma og sjekker tekstmeldingen som ligger på displayet.

Etter hvert som hun leser, kjenner hun huden på armene nuppe seg og gåsehuden krype oppover.

TUVA MOFLAG ER en politiker som byr på seg selv

på sosiale medier. Gjerne med en humoristisk snert på en «bad hair-dag», eller med et spørsmål om det er sånn at folk må ta selfie for at covid 19-vaksinen skal virke. Hun kan også spørre følgerne sine om hva de mener om aktuelle saker. Hun sier de er hennes arbeidsgiver. Men hun er også klar på at partiets vedtatte program forplikter henne.

– Det er alltid viktig å vite hva som rører seg ute blant folk, og jeg kan lære mye av å spørre.

Samtidig er det programmet vårt vi går til valg på, og da skal velgerne være trygge på at vi vil jobbe for å gjennomføre det vi har vedtatt, sier hun.

SOM SMÅJENTE svarte hun «skuespiller eller

statsminister» når folk spurte hva hun skulle bli.

Så vokste hun til tenåring, ungdom og ung voksen. Selv om samfunnsengasjementet aldri sluttet å ligge i bakhodet, fikk hun etter hvert andre planer enn å bli yrkespolitiker. Hun tok en økonomisk utdanning og hadde skaffet seg solid og mangfoldig arbeidserfaring før hun ble valgt yrkespolitiker – som ordfører i Akershus-kommunen Ski. Siden gikk det slag i slag. Hun markerte seg som en dyktig lokalpolitiker som klarte å forene så ulike partier som Venstre, SV, Senterpartiet og MDG i en flertallskoalisjon. Denne jobben ble lagt merke til, og hun fikk tilbud og takket ja til stå på sikker plass før stortingsvalget i 2017. Hun er blitt en godt synlig rikspolitiker i helse- og omsorgskomiteen og eldrepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Og så står hun i vaskekjelleren på Langhus og leser en tekstmelding som gir henne gåsehud. Øynene blir fuktige. Og hun tenker: Noen ganger er det en takknemlig oppgave å være politiker.

26. MAI I FJOR vedtok Stortinget å endre biotek-

nologiloven. Dette ble mulig etter at Frp gikk ut

44 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

av regjeringen og ikke lenger var bundet av KrFs veto som en del av regjeringssamarbeidet.

Tuva Moflag var en av dem som frontet arbeidet med å endre loven, som nå gir rett til blant annet eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

SMS-meldingen var fra en 38 år gammel kvinne som fortalte at hun i mange år hadde forsøkt å få barn og egentlig hadde gitt opp.

Takket være lovendringen var hun nå blitt gravid. Hun skrev om hvordan hun gledet seg til endelig å få oppfylt mammadrømmen, og at 26. mai var blitt en høytidsdag for henne.

– Politikk kan kanskje høres ut som noe overordnet og upersonlig. Men politikk gjelder livet til enkeltmennesker. Når vi kan bety noe i andres liv på denne måten, er det den beste belønningen vi kan få. Det var en sterk opplevelse å lese den meldingen, sier Tuva.

HUN HAR ABSOLUTT ingen planer om å utfordre partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støres posisjon i partiet. Derfor er hun litt bekymret for hvordan den gamle småjente-uttalelsen om å bli statsminister kan bli tolket. Så hun lurer på om vi kanskje bør droppe den. Men den hører med i historien om Tuva Moflag, fordi den faktisk viste seg å spille en rolle i hennes politiske karriere.

Hun vokste opp i 70-tallsblokkene på Langhus og forteller om et trygt og godt miljø der du kunne løpe ut på lekeplassen eller området rundt for å finne lekekamerater. Hjemme var hun attpåklatten blant tre eldre søsken. Mor og far jobbet i Coop og var trofaste medlemmer av Handel og Kontor.

– Jeg vokste opp i en familie som ikke var preget av partipolitikk, men med et underliggende samfunnsengasjement. Dagsrevyen var et fast innslag på kvelden, og jeg husker at hele familien ofte sammen så på politiske debatter på TV, forteller hun.

IFØLGE HENNE SELV har erfaringen fra annet arbeid enn politikk vært en stor styrke for henne som politiker. Men det første møtet med arbeidslivet ble en brutal opplevelse. Hun fikk kjenne på følelsen av å ikke mestre oppgavene og strekke til på den måten konsulentfirmaet som hadde ansatt henne ønsket.

– Jeg var 23 år og nyutdannet. Første dagen på jobb skulle jeg møte opp i Stockholm. Jeg startet dagen med å brenne hull i den syntetiske blusen

jeg nettopp hadde kjøpt. Og det kom liksom aldri helt på skinner i den jobben etter det. Etter et halvt år måtte jeg slutte, forteller hun.

Frykten for å mislykkes preget henne etterpå, men selv om hun fortsatt i dag synes det var en tøff opplevelse, mener hun det var en nyttig erfaring å ta med seg videre i livet.

– Etterpå gikk jeg arbeidsledig i to måneder, og i løpet av den tiden fikk jeg også kjenne på hvor kort tid det går før du begynner å føle deg utenfor og bli passivisert. Heldigvis fikk jeg en ny jobb i Redd Barna, der jeg var i flere år og trivdes godt, forteller hun.

– Den viktigste erfaringen jeg tok med meg fra min første jobb er at det går an å mislykkes uten at du dermed er mislykket, sier Tuva.

Derfor har hun delt historien om sin egen tøffe start på arbeidslivet, for å motivere andre til ikke å gi opp når det føles tungt. Og hun ga ikke opp. Yrkesveien gikk videre til American Express, der hun blant annet arbeidet et halvt år i New York, og til Dagbladet/Din Side som økonomijournalist.

Familien hadde allerede to barn da den flyttet til New York, og ektemann Thomas var hjemmeværende med guttene på ett og to år.

Da Tuva Moflag omsider meldte seg inn i

Arbeiderpartiet, hadde hun gått og tenkt lenge på å gjøre det. Men det ble liksom aldri noe av i starten. Hun syntes hun var blitt «for gammel» til AUF, og visste ikke helt om hun kom til å passe inn i moderpartiet.

Så var de på ferie i Nord-Norge i 2010 og besøkte en familievenn som tidligere hadde vært varaordfører i trønderkommunen Inderøy.

Han ga henne politisk «fødselshjelp».

«Si meg, var det ikke du som skulle bli statsminister?» spurte han. Og Tuva måtte medgi at det hadde hun vel sagt en gang, ja.

– Da hadde jeg allerede meldt meg inn i partiet, men ikke gjort noe mer ut av det. Nå tenkte jeg: Hvis jeg skal gjøre noe ut av det politiske engasjementet mitt, må det bli nå eller aldri, forteller hun.

Da hun kom hjem, ringte hun venninnen Anja Bjørlo Rismyhr. Sammen bestemte de seg for å gå på et medlemsmøte. Dermed var det gjort.

Hun ble bedt om å stille på liste før lokalvalget, endte på kumulert plass, og fire år etter var hun partiets ordførerkandidat.

HOCKEYMUM:

Ishockey er en av familiens store interesser. Begge de eldste guttene spiller aktivt, og tvillingene på seks skal begynne på skøyteskole når det igjen blir mulig.

I vinter har det vært dårlig med åpne baner, så da laget Tuva og ektemannen Thomas sin egen isflate på terrassen.

DA VAR HUN GRAVID med tvillinger og bare noen

måneder unna å ha en familie med fire barn i alderen null til seks år. Men partifellene så ingen | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

6 kjappe HVA ER DIN BESTE KVALITET PÅ JOBB? Jeg oppfatter meg som et helt vanlig menneske som kan kjenne meg igjen i andres hverdagsutfordringer.

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det må være når jeg er ute og møter folk og ikke minst når vi får gjennomslag for saker vi mener er viktig og får kommunisert det ut slik at det blir godt kjent.

KORONAKLAR:

Smittevernet er i orden når Tuva Moflag møter Aïda Leistad Thomassen fra interesseorganisasjonen Barselopprøret utenfor Stortinget.

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

hindringer i det. De mente tvert om at det ville være en styrke å ha en ung kvinne og småbarnsmor som toppkandidat. Thomas og familien sa også «kjør på»!

– Den eneste som kanskje var litt skeptisk, var meg, smiler hun.

Og legger til: – Arbeiderpartiet har levert. Gjennom mange år har vi fått utvidet permisjonsordningene for småbarnsforeldre, og ikke minst ordningen med delt permisjon mellom mor og far. Dette har vært et viktig likestillingsarbeid. Jeg har en raus mann som ønsker at jeg skal få anledning til å ta de mulighetene jeg får, og han har igjen en raus arbeidsgiver. Men andre barnefamilier vil være avhengig av disse ordningene for at spesielt mødrene skal kunne si ja til slike muligheter, sier hun.

En annen likestillingssak som opptar henne sterkt er heltid.

– Når vi oppfordrer ungdom til å utdanne seg som helsefagarbeidere og sykepleiere, så må vi også kunne tilby dem arbeid med en lønn de kan forsørge seg på. Jeg besøkte helsefagarbeider Martine Hægland i Tønsberg sammen med Fagforbundets leder Mette Nord i desember i fjor, og det er forstemmende å se hvordan ansatte med små stillinger og ekstravakter på andre sykehjem frivillig reduserer inntekten sin ved å kutte ekstravaktene for ikke å spre smitte.

Dette er ikke deres ansvar. Det er myndighetenes ansvar å tilby dem et fullverdig arbeidsliv, sier hun engasjert.

Og forsetter: – Jeg mener deltidsproblematikken er en av

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg var rundt tolv år og luket ugress på en gård i Ski. HVEM BØR SKJERPE SEG? De som ikke tilbyr folk fulle stillinger. Ingen skal måtte ta til takke med en jobb det ikke er mulig å leve av.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Bli det du har lyst til. Følg hjertet og vit at du er god nok og gjør en viktig jobb uansett om du har valgt slik eller sånn.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG? Svært mange tar vårt fantastiske velferdstilbud for gitt og tror vi har fått det slik uten at noen har kjempet for det. Vi trenger større bevissthet rundt at dette er noe vi må ta vare på og vedlikeholde hele tiden.

våre viktigste, hvis ikke den aller viktigste, likestillingssaken i dag. Mitt parti heter Arbeiderpartiet. Det burde virkelig forplikte oss til å kjempe for at folk skal få arbeid det går an å leve av.

MEN FØRST MÅ den rødgrønne alliansen vinne

høstens valg. Moflag er også klar på hvem som bør delta i en eventuell ny regjering.

– Den må bestå av et sterkt Arbeiderparti sammen med Senterpartiet og SV. Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig. Men det aller viktigste for et regjeringsskifte er at Arbeiderpartiet gjør et godt valg. *

Nytt flertall – et mer rettferdig Norge

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET T.NO LADE .NO FAGB FAGBLADET ET BUNDET BUND I FAGFOR FAGFOR MEDLEM LEM I SOM ER BUNDET FOR DEG LEM I FAGFOR ER MED MED M ER G SO FOR DEG SOM FOR DE

2 I 2021

21 1 I 20

LO Kommune har gleden av å invitere deg til årets digitale Kommunalkonferanse!

FAGBLADET.NO

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

3 I 2021

gras Suntebange detoseronger d dun Bonsaastug SLIK KAN DU ep nus k FÅ STØRRE n o o LLINdGa

4 I 2021

FLYVENDE MORO PÅ JOBB

STI

SUD NESEBEROMS EPSU M RENO NET UN MF SA I ND DOGEM SUTO STEP ORTEMOSS OM MELL TN U S DOFE ER EPSU ONG SREN

BB PÅ JO

Direktesendes 16. juni kl. 10.00 - 15.00 .NO FAGBLADET

SIDE 6

SIDE 20

SAKEN VELFERDSGIGANTEN FRYKTER

PARTIUTSPØRRING: SENTERPARTIETS HELSE-TOPP

Vil ha flere yrker på vaksinelista

SIDE 30

Da andre bølge traff et sykehjemm

Slik er LOs nye leder N N GÅR E E M P R N A E M L A N M U KKAAMLPG E R OJDDEERND FFOORR KKILO IKKEÅR PÅ SSETT VI GIR OHJEMMEKONTOR SIDE 46

SIDE 44

E HAN ER LIK TØFF SOM TOGET

LANDSKAMP I LØNNSKAMP

SIDE 60

SIDE 40

SIDE 60

SIDE 82

TILTAK: D KORONA

FRAME T RÅR ELLE MER RTET ENE KMFO

GN NU JØOL FAILGF ISKE DØ DRAMAT OG M IMA- FØRSTE SIDE 34 TS KL DE LADE FAGB

For oppdatert program og påmelding, se

SIDE 48

DRØM ELLER MARERITT? 02.03.2021

08.38

SIDE 32 97849_.indd

Økende ulikhet, et godt arbeidsliv for alle og tillitsreform er blant temaene som står høyt på dagsorden i årets program. Det blir politiske debatter og dueller, spennende samtaler og varierte kulturinnslag.

1 98736_.indd 1

Neste nummer (6) kommer 21. juni.

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

13.04.2021 14:49

www.kommunal.no Deltakelse er gratis!

Med vennlig hilsen Mette Nord styreleder i LO Kommune

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET | VELFERD

Linn (38) ble «naver»

Det er billigere for Nav hvis brukerne bare fikser ting selv.

Dermed får ikke folk hjelpen de trenger, mener samfunnsdebattant Linn Herning, som selv ble Nav-bruker.

S

TEKST OG FOTO: IDA BING

amfunnsdebattanten Linn Herning har skrevet om offentlig styring i 20 år. Til tross for at hun selv fikk god oppfølging av Nav da hun trengte hjelp, beskriver Herning møtet med etaten som skremmende: – Utviklingen i Nav er rystende, og det tror jeg går under radaren til folk, sier Linn Herning.

Hun ble alvorlig syk av nyresvikt for to år siden. I fjor mistet hun retten til sykepenger.

Da måtte hun søke om arbeidsavklaringspenger fra Nav. – Jeg ble totalt avhengig av velferdsstaten og fikk se Nav fra innsiden. Vi er i ferd med å få en velferdsstat som gir god hjelp til de som kjenner systemet, og dårlig hjelp til de som ikke kjenner det, sier Herning.

BILLIGST OG KJAPPEST MULIG

For et halvt år siden gjennomgikk Herning en vellykket nyretransplantasjon. Fortsatt går hun delvis på arbeidsavklaringspenger, men hun er på vei tilbake i jobben som daglig leder i alliansen For Velferdsstaten, som jobber mot 48 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

privatisering av offentlige tjenester og blant annet støttes av Fagforbundet.

I det offentlige, som for eksempel på sykehus og innad i Nav, har presset mot institusjonene skapt et jag etter å løse oppgaver billigst og kjappest mulig og levere resultater som kan måles, beskriver Herning.

Mål- og resultatstyring er en måte å styre offentlig sektor på, som gradvis har forsterket seg i samfunnet gjennom 40 år.

– Men i de siste åra har regjeringa tråkket hardere på gassen. Nav er et godt eksempel på dette, sier Herning.

Som eksempel peker Herning på Navs nye kanalstrategi for effektivitet.

Hun viser til en opplevelse hun hadde på sitt lokale Nav-kontor på Tøyen i Oslo: – En tydelig frustrert mann får beskjed om at han har henvendt seg feil sted. Han får vite at han må ringe og avtale time for et møte, men sier at han er akutt syk og skal opereres dagen etter. Han får til svar at han kan bli ringt opp tirsdag om en uke. Den Nav-ansatte gjør som hun har fått beskjed om når hun avviser denne mannen, men det virker totalt umenneskelig, sier Herning.

Hør Linn Herning fortelle om sitt møte med Nav i podkasten Rørsla: Søk opp «Rørsla» på Spotify, eller gå direkte til podkast-siden: frifagbevegelse.no/podkast

LINN HERNING, daglig leder i alliansen For Velferdsstaten.

NAV: – KAN BLI BEDRE

Nav-direktør Hans Christian Holte understreker at han ikke kjenner til eksempelet fra Tøyen-kontoret, men er tydelig på at Nav ikke møtte mannen godt nok: – I dette tilfellet har vi ikke fått til det vi forsøker, nemlig å møte folk som kommer til oss på en god måte, sier Holte.

Han legger til: – Vi erkjenner at vi kan bli bedre. Av og til møter vi folk på en måte som gjør at de blir litt maktesløse. De er kanskje i en vanskelig situasjon når de kontakter oss. Da blir det ikke lettere av at vi er lite tilgjengelig, eller at det er vanskelig å forstå hvordan de skal forholde seg til oss, utdyper han.

Nav-direktøren understreker imidlertid at kanalstrategien er nyttig fordi den gjør at brukerne kan komme i kontakt med Nav på mange ulike måter, gjennom både nett, mobil og fysiske møter.

FriFagbevegelse har hatt kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for en kommentar til denne saken, men de ønsket ikke å stille til intervju. *

Forsto ikke reglene En gjennomgang av de 77 første dommene som ble oppdaget i trygdeskandalen, viser at 32 prosent av de dømte ikke forsto Navs regler.

Samtidig sa tiltalte i 16 prosent av sakene at de ikke hadde fått med seg reglene, ifølge lettlestavisen Klar Tale.

I 37 av dommene er det nevnt at tiltalte ikke har fått med seg regler. Trøbbel med å forstå var et tema i 25 av disse dommene, mens det i tolv av de 37 dommene ser ut som om Nav ikke har nådd fram med hvilke regler som gjelder.

Høsten 2019 ble det kjent at Nav i en årrekke hadde feiltolket EUs trygderegler, som gir rett til å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

Siden da kan minst 86 personer ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel. 48 har fått ubetinget fengsel, mens tusenvis har fått krav om tilbakebetaling på feil grunnlag.

Nav-direktør Hans Christian Holte kommenterer saken slik: – Jeg tror ikke det er riktig å si det ene eller det andre om hvor skylden skal plasseres. Det må vurderes i hver enkelt sak. Det er flere hensyn å ta når det gjelder regler. De skal være enkle. De skal være så tydelige som mulig.

Men det er årsaker til at også regler blir kompliserte. ©NTB

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET | LØNNSOPPGJØR

Det kan bli storstreik over hele landet

De store lønnsoppgjørene i offentlig sektor havarerte ved forhandlingsbordet. Nå er det fare for streik i både stat og kommuner i slutten av måneden.

L

TEKST: EVA LER NILSEN

Os forhandlere mente det var gode grunner til å gå ut over ramma – 2,7 prosent årslønnsvekst – for å ta igjen tapt lønn fra fjoråret. Men motparten sa nei. LO brøt derfor forhandlingene i både statlig og kommunal sektor, og nå blir det opp til Riksmekleren å finne en løsning.

Klarer han ikke det før fristen går ut ved midnatt 26. mai, kan det bli en stor og omfattende streik over hele landet.

FIKK IKKE MER ENN RAMMA

Første brudd ut var i statsoppgjøret. Årsaken var først og fremst det LO Stat oppfattet som manglende vilje fra statens side til å minske de store lønnsforskjellene mellom statlige ansatte.

LO kritiserer også staten for ikke å ville gi sentrale tillegg, men la det meste forhandles lokalt. Det mener LO vil gi enda større ulikhet.

Forhandlingsleder Egil André Aas viser i tillegg til at statsansatte i 2020 hadde en mindrelønnsutvikling på nesten en halv prosent sammenlignet med industrien. Dette vil de rette opp i år.

– Det er en feilslutning at frontfagsmodellen (hvor industrien forhandler først og setter ramma for de andre lønnsoppgjørene. Red.anm.) er til 50 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, sier Aas. Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) enig i. Til NTB sier Astrup at staten må forholde seg til frontfagets ramme på 2,7 prosents årslønnsvekst.

KREVER KOMPENSASJON

Dagen etter brøt også LO Kommune sine forhandlinger med KS. Her var hovedårsaken til forhandlingsbruddet at LO ikke fikk gjennomslag for å ta igjen tapt lønnsvekst fra i fjor.

LO Kommunes leder Mette Nord viser til at lønnsveksten i privat sektor i 2020 ble anslått til 1,7 prosent. I offentlig sektor ble det avtalt 1,7 prosent, mens fasiten i privat sektor ble 2,2 prosent. Å få dette kompensert ble derfor et viktig krav i år.

Nord påpeker at det er både rett og rimelig at de kommunalt ansatte, som driver velferdstjenestene gjennom både hverdager og kriser, sikres en god lønnsutvikling.

Motparten KS sier at det ikke var mulig å innfri kravene fra LO, YS Kommune, Akademikerne og Unio, som alle er en del av kommuneoppgjøret. Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø

SÅ MANGE OMFATTES • LO Stat har i overkant av 40.000 medlemmer i staten.

• LO Kommune representerer 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor.

• Oslo kommune har 52.000 ansatte.

Blant dem er 15.800 organisert i Fagforbundet.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

sier de tilbød et lønnstillegg tilsvarende frontfagsramma på 2,7 prosent.

UMULIG Å FORTSETTE ALENE

generelt tillegg. Forhandlingsutvalget til Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) – som organiserer de fleste yrkesgruppene i sporveien – er veldig fornøyd med dette resultatet, hvor ramma er på 2,95 prosent.

Ifølge OSAs egne nettsider får noen grupper to lønnstrinn ekstra i dette mellomoppgjøret.

Også i Oslo kommune, som har sin egen tariffavtale, endte forhandlingene med brudd.

LOs forhandlingsleder Per Egil Johansen sier til Fagbladet at det var umulig å få til et NY LØNN I FINANSSEKTOREN resultat, blant annet fordi forhandlingene Også finansansatte har fått ny lønn: brøt sammen i resten av offentlig sektor: Følg lønnsoppgjøret på 7.700 kroner til de lavest lønte og 1,7 – Det foreligger ikke noen ramme i fagbladet.no prosent lønnsvekst til resten. tariffoppgjørene i staten og KS, altså – Det er jo et resultat som er greit nok. i offentlig sektor for øvrig, og derfor ble Det er i tråd med ramma i frontfaget. det vanskelig å få til noe i Oslo kommune, Vi har klart å løfte kvinneprofilen på oppgjøret, forklarer han. men vi hadde helst sett at den ble enda tydeligeBLE ENIGE, SPRENGTE RAMMA re, sier Are Tomasgård, som ledet forhandlingeLønnsforhandlingene for sporveisansatte kom ne på vegne av finansmedlemmene i Fagforbunimidlertid i mål, og resultatet ble 14.300 kroner i det og HK. *

KAMPKLARE: Fagforbundet er et av flere forbund som kan gå ut i storstreik hvis Riksmekleren ikke klarer å finne en løsning på fastlåste lønnsforhandlinger.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / GRAVPLASSER

GRAVPLASSEN og de fire årstidene

52 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

En begravelse eller bisettelse er forbundet med mange følelser.

Men tenker vi over jobben som ligger bak en verdig seremoni og en velstelt gravplass? Vi har fulgt arbeidet på gravplassene i Nordre Follo kommune gjennom et helt år.

FOTO OG TEKST: PER FL AKSTAD

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 53

VÅR April 2020. Sola varmer og museørene har gitt bjørkene et lysegrønt skjær ved Ski middelalderkirke. Selv om det fortsatt er fare for frostnetter, har de ivrigste begynt å plante ut stemorsblomster på gravene. Gravplassarbeider Mustafa Mosslih henger opp kanner slik at nyplantingene kan få vann.

Han har akkurat stabilisert senkeapparatet med klosser, sjekket bremsen på beltene kisten skal settes ned på og satt ut stativet med jord og spade.

Mustafa tar en rive og raker litt jord inn i haugen. Graven skal se velstelt ut før seremonien. Så tar han et siste overblikk. Alt må være hundre prosent klart når kirkeklokkene ringer og kisten bæres ut.

På Kolbotn er gravplassarbeider Jan Erik Haugland og driftsleder Jon Ingvald Sjødal i gang med opprydding etter vinteren. Gamle kranser og utbrente gravlys plukkes opp og fraktes bort. I sommerhalvåret jobber Simen Stolt-Nielsen to dager i uka på gravplassen. Han har tatt maskinførerbevis og kjører hjullasteren fra søppelstativ til søppelstativ og tømmer innholdet i grabben, som han etterpå tømmer i en container. Når folk rensker gravene og planter nytt, skal søppelbøttene alltid ha plass til det som skal kastes.

Det sørger Simen for.

1

2

1: April er måneden da de første begynner å plante på gravene etter vinteren. Når vårsola har begynt å varme, er det på tide for Mustafa Mosslih å henge opp vannkannene slik at nyplantede stemorsblomster får det stellet de trenger.

2: Selv blant kistegravene kan det være trangt å komme til med maskiner. For ikke å skade gravstøtter når en ny grav skal åpnes, bruker Thomas Kristiansen og Mustafa Mosslih en klo med puter slik at støtten forsiktig kan løftes unna under gravearbeidet.

3

3: En viktig oppgave på en velstelt gravplass er å tømme søppelbøttene jevnlig slik at de ikke flyter over av vekstpotter, gamle planter og annet som blir til overs når folk steller gravene til sine kjære.

To ganger i uka i sommerhalvåret tar Simen Stolt-Nielsen runden på Kolbotn med hjullasteren. Avfallet tømmes rett i skuffa som han siden tømmer opp i hovedsøppelcontaineren.

4: Gravplassarbeidet handler ikke bare om begravelser. En del av jorda som graves opp må fraktes unna til et mer bortgjemt sted på gravplassen. Noe blir brukt til å fylle igjen graver, men jord med mye leire kan ikke brukes om igjen. Noe jord blir også kompostert. På Kolbotn har Jan Erik Haugland manøvrert gravemaskinen opp på haugen for å sortere jord.

5: Jan Erik Haugland rydder bort gamle kranser og nedbrente gravlys etter vinteren. Hele gravplassen skal være strøken til 17. mai.

4

54 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

5

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 55

1

SOMMER Sola står høyt, trærne er blitt grønne og det samme er gresset. Dette er tiden på året da sommervikarene rykker inn på gravplassene og sørger for at det ser nyklippet og velstelt ut.

Rundt kistegravene er det plass til gressklippere, men på områdene med urnegraver må det kantklipper til.

En ny grav er gjort ferdig denne dagen.

Mustafa Mosslih sjekker at den holder samme høye standard som alltid. Båndene på senkestativet er en viktig sjekk. Det har hendt at bremsen ikke virker som den skal, og da vil kista rutsje ned i graven. Derfor er grundig sjekk blitt rutine på alle gravplassene i Nordre Follo.

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

2

3

1: Trærne er blir grønne og gresset gror. Da er det tiden for sommervikarer som du gjennom sommeren kan se med både gressklippere og kantklippere rundt på gravplassene. Elisabeth Ombudstvedt må bruke kantklipperen rundt urnegravene i Ski. Der blir det for trangt med store gressklippere.

2: Mustafa Mosslih sjekker at bremsen på båndene som kisten skal settes på fungerer som den skal. Ellers vil den tunge kista rutsje ned i graven, og det må for all del unngås. Men først har han lagt på hele senkeapparatet og stabilisert det med klosser slik at det skal være stabilt og trygt å gå på for dem som skal bære kisten og sette den ned på båndene.

3: Oppegård kirke ligger idyllisk til på Svartskog, og Jon Ingvald Sjødal og Jan Erik Haugland starter dagen med å gjøre ferdig en urnegrav.

4: Ved kistegravene er det god plass til en gressklipper. Området er også mye større, så det er greit å ha en solid maskin som Kristin Lørdahl Tjernes styrer med stødig hånd. Det er viktig å komme så tett på gravene som mulig uten å komme borti blomstene som de pårørende har plantet.

4

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / GRAVPLASSER

1: Arbeidsoppgavene til en gravplassarbeider kan være svært varierte.

Tor Moe må styre kirkeklokkene i Siggerud kirke manuelt. Han bruker ikke telefonen til å surfe på nett mens han jobber, men som ur. Klokkene skal klinge med dobbeltslag presis tre minutter før begravelsen. Når han får pipesignal fra organisten skal han sørge for tre ganger tre enkeltslag under prestens velsignelse, før enkeltslag senere skal følge kista ned til gravplassen eller ut i bilen og så lenge den er synlig på veien.

1

HØST Gravplassarbeiderne har mange ulike oppgaver.

Mange av dem handler om å være gartnere siden gravplassene godt kan sammenliknes med store parkanlegg når det gjelder vedlikehold og stell.

Og så kommer arbeidet med å forberede begravelser og bisettelser i tillegg.

Tor Moe har arbeidstittel vaktmester, men denne høstdagen klatrer han opp i tårnet på Siggerud kirke for å bistå i en begravelse. Kirken fra 1905 har manuell klokke. Tor må fysisk svinge klokkene fram og tilbake med et håndtak når de skal klinge.

Sola går lavt over høstfargede trær på Kolbotn.

Jonathan Gilberg og Arne Krogdahl har kommet 58 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

fra park- og idrettsetaten for å stelle graver som pårørende betaler for å få stelt.

I Ski er Samuel Owolabi endelig hjemme igjen, etter å ha sittet koronafast hos familie i Nigeria hele sommeren. Sammen med Gunnar Skallerud gjør han i stand nok en grav.

Høsten kan være en utfordrende tid på dager med mye regn. Enkelte dager kan det være umulig å grave, og det er alltid forbundet med stress hvis en grav må graves samme morgen som begravelsen skal finne sted.

– En gang tok seremonien kortere tid enn avtalt, men vi rakk akkurat å fjerne maskinene og gjøre alt i stand før følget kom ut, forteller driftsleder Thomas Kristiansen.

I siste liten.

– Det er jo bare resultatet av arbeidet vårt som skal synes, ikke vi.

2: Slik ser en grav ut nedenfra. Samuel Owolabi sitter i maskinen og er godt i gang med gravearbeidet, mens Gunnar Skallerud passer på at røtter blir kuttet og skal etterpå sikre graven med stemplingskasse slik at den ikke kollapser.

Dette er både et viktig HMS-arbeid og stemplingskassen holder veggene i graven på plass slik at den ikke kan rase sammen.

3: Løvblåser må til når Jon Ingvald Sjødal skal fjerne løvet fra gravplassen på Kolbotn. Løvet blir samlet og siden kjørt over og knust med en traktorklipper. På den måten kan det etterpå brukes til jordforbedring. Gravplassarbeidet kan i mange tilfeller minne mye om vanlig gartnervirksomhet ved siden av arbeidet med begravelser og urnenedsettelser.

2

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 59

3

1

VINTER 1: Når det er 18 minusgrader på Kråkstad og januartele i bakken, må varmeapparatet stå på hele natten for at det skal være mulig å åpne en ny grav. Fuktigheten i jorda stiger opp og blir til hvit damp så fort grabben settes i bakken, og det ser unektelig dramatisk ut.

Sikten for Thomas Kristiansen er heller ikke den beste under slike forhold, men han er rutinert og vant til presisjonsgraving akkurat som de fleste som sørger for gravene rundt i landet.

Samuel Owolabi har brukt en tremal og stikkspade til å stikke ut kantene på graven slik at det er lettere for Thomas å se hvor grabben skal settes for å få rette og fine kanter.

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Vintermørket har senket seg over Nordre Follo.

Samtidig har kulda krøpet ned i jorda og gjort det umulig å grave graver uten å varme opp bakken på forhånd.

På Kråkstad er det 18 minusgrader denne morgenen. Når Thomas Kristiansen setter grabben ned i bakken og drar opp det øverste laget med torv begynner den oppvarmede fuktigheten å stige opp og fryse til hvit damp.

Etter hvert som han graver seg nedover, blir både han og maskinen innhyllet i dampen som kan gjøre det vanskelig å se. Men de ansatte på gravplassene har god trening i presisjonsgraving.

Vinteren er også tid for brøyting og ikke minst å strø gangstiene ned til gravene, spesielt i forkant av seremoniene.

– Mange som skal begraves, er eldre mennesker med eldre slekt og bekjente som kommer for å ta et siste farvel. Ikke alle er like stødige til beins, og hvis det har kommet et lite snøfall, strør vi litt ekstra oppå det som allerede ligger der. Det er viktig at det ser strødd ut, slik at folk føler seg trygge, sier Thomas Kristiansen og Jon Ingvald Sjødal.

2

3

GRAVPLASSENE I NORDRE FOLLO • Nordre Follo består av de to tidligere kommunene Ski og Oppegård. De har til sammen fem gravplasser, Ski, Kolbotn, Svartskog, Siggerud og Kråkstad.

• Totalt har gravplassene et areal på cirka 138 mål.

4

2 OG 3: Vinteren stopper ikke gravplassarbeidet. Etter begravelsen fyller Gunnar Skallerud og Samuel Owolabi igjen graven.

Først må alle blomstene og kransene nennsomt fjernes før kisten senkes og hele senkeapparatet bæres bort. Deretter fjernes sikringen på sidene av graven før den fylles igjen med jord som er lagt ved siden av og jord som hentes. Til slutt skal alle blomstene og kransene legges pent på plass igjen.

4: Jon Ingvald Sjødal sørger for at veien ned til graven er nybrøytet. Nordre Follo er ikke noen snørik kommune. Men når snøen først kommer, er det viktig å brøyte gangveiene og veien fram til graven der følget skal gå ut med kisten. I tillegg er det viktig å strø jevnlig. Selv om det er strødd fra før, strøs det gjerne litt ekstra hvis det skulle komme et tynt snølag etterpå slik at det synes og folk føler seg trygge når de går.

• Antall fast ansatte er seks. Fire i Ski og to på Kolbotn. I tillegg kommer vikarer og folk på arbeidstrening.

• Antall innbyggere i kommunen er 59.075 (november 2020).

• Av hensyn til pårørende er alle navn på gravstøtter gjort uleselige.

VÅR Våren 2021. Sola har begynt å varme igjen.

I Ski kommer Inger Margrethe Engebretsen for å plante på ektemannen Kåres grav.

I sommerhalvåret besøker hun graven hver eneste uke så sant hun ikke er bortreist.

– Dette er en pen gravplass og jeg setter pris på at den er velstelt, sier hun.

Blå stemorsblomster får sin plass foran gravstøtten.

– Gravplassen er et sted for sorg og savn, men også et sted hvor du kan tenke på fine opplevelser og gode minner. Den skal være et sted der du synes det er litt godt å få være litt nærmere mennesker som har betydd mye for deg. Da er det viktig at den er velstelt og gir et verdig og ordentlig inntrykk, sier hun.

Det kan hun og alle andre pårørende takke Simen, Thomas, Jon Ingvald, Gunnar, Tor, Samuel, Jan Erik, Mustafa og alle de andre gravplassarbeiderne rundt om i landet for. *

VELSTELT NÆRHET: Inger Margrete Engebretsen ble enke i 2017. Hun steller graven til ektemannen Kåre ukentlig i sommerhalvåret og setter pris på at gravplassen er velstelt og ordentlig. – Det betyr noe for oss som er pårørende, sier hun. | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | KORONAVIRUS

Helsefagarbeider fikk avskjed – Fagforbundet tar ikke saken Fagforbundet ser ingen grunn til å gå videre med saken hvor en koronafornektende helsefagarbeider ble avskjediget for brudd på smittevernreglene.

H

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND OG MARTE BJERKE

ovedgrunnen til avskjedigelsen av kvinnen som jobbet på en institusjon for psykisk utviklingshemmede i Gran på Hadeland, var brudd på smittevernreglene.

Arbeidstakeren, som er medlem av Fagforbundet, skal ved flere anledninger ha unnlatt å overholde rutinene. I tillegg fornekter hun at covid-19 finnes.

– Vi anser dette som et grovt pliktbrudd, og har derfor gitt vedkommende avskjed. Arbeidsforholdet ble avsluttet 27. april, skrev Gran kommune i en pressemelding.

bundet. Først lokalt ved hovedtillitsvalgt Finn Hvalsbråten. I etterkant er saken forelagt jurister i Fagforbundet sentralt, med spørsmål om det er tilrådelig å gå til rettslige skritt mot Gran kommune.

Nå er det avgjort at Fagforbundet ikke ser noen grunn til gå videre med avskjedigelsen.

Den avskjedigede kvinnen kan likevel gå til sak mot Gran kommune, men da må hun bekoste saken selv.

HAR EN VANSKELIG SAK

Avgjørelsen til Fagforbundet er i tråd med meningen til flere andre jurister, som vurderer at kvinnen har en vanskelig sak.

AVSLUTTER SAKEN I slike saker legges det blant . cebook-profil Fa ns Kommunen gikk offentlig ut fordi et annet vekt på i hvilken grad ne in jedigede kv Fra den avsk smitteutbrudd knyttet til institusjokommunen har rettledet henne nen var godt kjent i lokalsamfunnet i smittevern og om det eventuelt er blitt og mye omtalt i pressen. vurdert en mulig omplassering.

– Som en ansvarlig arbeidsgiver plikter vi å – Men å benekte en smittsom sykdom som opptre ryddig når vi vurderer arbeidsforholdet covid-19 er et dårlig utgangspunkt for forebygtil våre arbeidstakere. Det er krav om en saklig gende virksomhet. Det kan være en tung sak for grunn når arbeidsgiver avslutter et arbeidshenne, sier en jurist til FriFagbevegelse. forhold, sier rådmann Torbjørn Hansen Hovedtillitsvalgt Finn Hvalsbråten har også i pressemeldingen. bekreftet at Gran kommune har fulgt alle Kvinnen har senere fått bistand fra Fagforretningslinjer i saken.

62 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

BEBOER DØDE

Det har vært et pågående smitteutbrudd ved avdelingen hvor vedkommende jobbet. Dette startet 8. april. Den nå avskjedigede kvinnen i 50-årene var den første med tilknytning til avdelingen som ble bekreftet smittet av covid-19.

Hun har vært sykmeldt siden hun fikk påvist smitten.

Senere er ytterligere to ansatte og flere beboere bekreftet smittet. 20. april døde en 59 år gammel beboer på avdelingen med covid-19.

Statsforvalteren i Innlandet har åpnet tilsyn både med Gran kommune og helsefagarbeideren etter smitteutbruddet.

– Jeg håper tilsynet kan bidra til et etterspill.

Det finnes ikke bevis for den pandemien myndighetene snakker om og pålegger alle å innrette seg etter, uttalte den nå avskjedigede helsefagarbeideren til Oppland Arbeiderblad, da hun 19. april lot seg intervjue om tilsynssaken.

SENTERET: Institusjonen som kvinnen jobbet på, ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter på Hadeland.

BENEKTER KORONA

Hun har også postet Facebook-meldinger som avfeier covid-19 som en sykdom. Blant annet har hun skrevet at «hvis folk skjønte hvilke planer som skjuler seg bak bedraget kjent som ’covid-19’, ville de strømme ut i gatene og kjempe med livet som innsats».

Nå er dette slettet fra hennes profil.

Kvinnen har også, ifølge NRK, vært aktiv og levert to høringsuttalelser til Justis- og beredskapsdepartementet under pandemien. Her tviler hun på nytten av munnbind-bruk, på vaksiner og på alvorlighetsgraden av covid-19.

Tilsynssaken kan føre til at kvinnen mister autorisasjonen og dermed retten til å jobbe som helsefagarbeider.

Kvinnen har fått mulighet til å kommentere saken overfor Fagbladet. Hun ønsket ikke å benytte seg av den. *

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | VALG 2021

Kirsti Bergstø, nestleder i Sosialistisk Venstreparti

«Det er alltid et skjema som står i veien for menneskemøtene» SV har store ambisjoner for framtidas jobbhverdag, men hvordan skal ambisjonene bli virkelighet?

Fagbladet tar saken.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Du er utdannet barnevernspedagog, har jobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede og autister, på krisesenter og i Nav. Nå ønsker du og SV en tillitsreform i offentlig sektor. Hva er det og hvorfor er det viktig?

– Det handler om et totaloppgjør med markedstenkinga og markedsrettinga som har spist seg inn i offentlig sektor. Jeg har selv opplevd dette som sosialarbeider. I Nav hadde vi blant annet et målekortsystem med røde, grønne og gule resultater. Vi fikk ikke disse etter hvor godt vi arbeidet og hjalp folk, men etter oppnåelse av måltall. Det ble viktigere å mate systemene enn å møte menneskene.

Hvordan skal en tillitsreform gjennomføres?

– Vi må ha nok folk til å gjøre jobben og de må ha faglig frihet. Tillitsreform krever godt partssamarbeid og opplæring, stedlig ledelse og kutt i konsulentbruk. Det må også bety at en del kommuneledere og politikere må legge bort 64 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

ideen om at kvaliteten øker bare de får flere skjemaer, rapporter og har større kontroll.

Hvordan vil arbeidsforholdene i offentlig sektor endres hvis SV kommer i regjering?

– Det første vi kommer til å gjøre, er å slå tilbake mot høyresidas angrep på arbeidsmiljøloven. Vi vil reversere endringene paragraf for paragraf, og så styrke lovverket. SV vil lovfeste retten til heltid.

Det andre er at vi vil øke overføringene til kommuner og fylker kraftig. Det vil merkes for alle som jobber i kommunale tjenester og alle som har behov for dem. Lokaldemokratiet må handle om mer enn hvor det skal kuttes.

Så vil vi altså sette i gang en tillitsreform, og avvikle bemanningsbransjen. Vi ser at blant annet helse- og omsorgssektoren tar i bruk innleid arbeidskraft i stedet for å bemanne opp, og at innleie på den måten undergraver fast ansettelse og kompetanseheving.

Det er sterke krefter som har plukka ned fyrtårna som viser vei.

Betyr det at SV vil forby bemanningsbyråer?

– Ja. Å leie inn arbeidskraft må fortsatt være tillatt, men dette må skje mellom bedrifter som ikke har til hensikt å drive utleie og med godkjenning fra tillitsvalgte.

SV har også programfestet å arbeide mot innføring av sekstimers arbeidsdag for alle. Hvordan skal dette arbeidet foregå i praksis?

– Veien til sekstimersdagen går ikke først og fremst gjennom Stortinget. Her trengs tett samspill mellom fagbevegelse og politiske partier. Fagbevegelsen kan prioritere redusert arbeidstid i framtidige forhandlinger.

Vi foreslår å sette av midler til at flere får erfaringer med sekstimersdag. Det har vært gjort flere vellykkede forsøk med sekstimersdag, som ikke er blitt videreført.

Når prosjektmidlene er brukt opp, forsvinner prosjektet.

Jeg tror også at sekstimersdagen er provoserende for mange. Det foregår en politisk kamp om sekstimersdagen – høyresida vil stemple den som urealistisk. Det er sterke krefter som har plukka ned fyrtårna som viser vei.

FRISLIPP: – Vi må ha nok folk til å gjøre jobben og de må ha faglig frihet, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. SV er ett av flere partier som går inn for en såkalt tillitsreform for flere offentlig ansatte.

Hvordan skal sekstimersdagen organiseres, uten at den blir for dyr for storsamfunnet?

– Regjeringens perspektivmelding legger opp til sterkt økt forbruk. Spørsmålet er om vi skal ta ut noe av veksten i tid, ikke bare penger. Redusert arbeidstid er en måte å dele arbeid på og flere som jobber deltid vil få full stilling. Det går ikke an å tenke at vi skal gjøre samme jobb på åtte timer som på seks, mange plasser må sekstimersdagen innebære økt bemanning. | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET | VALG 2021

Sekstimersdagen vil også føre til at mange som ikke klarer å stå i jobb, vil kunne ta del i et mer menneskelig arbeidsliv. Men det er klart det koster. Dette er et veivalg. Vi har muligheten til å øke skattene noe – det er mulig å fordele mer rettferdig enn vi gjør i dag. I et samfunn der de aller fleste har redusert arbeidstid, vil vi også kunne leve annerledes. Det vil være lettere å være der for din pleietrengende mor, bake ditt eget brød eller gjøre reint hjemme. Først og fremst vil vi få tid vi kan bestemme over selv.

PARTIUTSPØRRINGEN

Du sier at vi kan leve annerledes med sekstimersdag. Innebærer det at det offentlige kan spare penger på at vi kan ta på oss for eksempel omsorgsoppgaver i hjemmet?

– Det er forskjell på å kunne være der for våre nære når de trenger oss og å overta ansvar og pleie. Jeg tenker på det første. At tida strekker bedre til. Vi vil jo gjerne være med de vi er glade i.

Det kan likevel være penger å spare på sekstimersdagen ved at flere kan klare å stå i jobb uten å slite ut helsa og bli ufør. Dette innebærer kostnader både for den enkelte og samfunnet.

I tillegg er det gjennomført en pensjonsreform som legger opp til at folk må jobbe mye lenger.

Samtidig har arbeidslivet blitt tøffere. Det legges ikke opp til at det skal være mulig.

• Lovfeste retten til heltid.

Vil redusert arbeidstid på sikt også være et argument for å senke lønningene til offentlig ansatte?

– Redusert arbeidstid vil ikke bare gjelde offentlig sektor og kan ikke brukes for å redusere lønn. Da vil det jo i praksis være deltid og ikke redusert arbeidstid.

• Legge til rette for at flere ansatte i flere deler av arbeidslivet får forhandlingsrett om pensjon.

Noen ganger kan klima- og miljøhensyn komme i konflikt med hensynet til arbeidsplasser. Hvordan vil arbeidstakere i offentlig sektor merke SVs klimapolitikk?

– Vi vil ha et grønt skifte som er rødt på den måten at vi skal jobbe for trygge arbeidsplasser basert på hele og faste stillinger. Vi vil kutte utslipp, bygge industri og arbeidsplasser og dele mer rettferdig.

Klimakutt i bygg vil ikke oppfattes så dramatisk for dem som jobber i byggene, og om kommunen legger om til el-biler, vil ikke det føles så dramatisk for dem som jobber i hjemmetjenesten. Det er dette det grønne skiftet handler om i offentlig sektor.

66 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Dette mener SV om: Arbeidsliv og velferd • Styrke arbeidsmiljøloven.

Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Gjeninnføre bestemmelsene i lovens regler om arbeidstid som ble endret i 2015.

Ha en gjennomgang av regelverket for gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

• Avvikle bemanningsbransjen.

Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, og midlertidig ansettelse.

som fremmer faglighet og økt medbestemmelse.

Helse, omsorg og beredskap • Jobbe mot kommersielle krefter i helsevesenet.

• Styrke kommunenes helseog omsorgsbudsjetter.

• Styrke sykehusøkonomien og avvikle helseforetaksmodellen.

Etablere flere selvstendige sykehus underlagt regional og folkevalgt styring.

• Styrke lokalsykehusene og akuttberedskapen over hele landet.

• Sikre det kollektive forhandlingssystemet og styrke streikeretten.

• Stykkprisfinansiering avvikles til fordel for økt rammefinansiering.

• Gå imot forslag om innføring av lovbestemt nasjonal minstelønn.

• Sikre finansieringen av flere sykehjemsplasser og sikre bemanning som ivaretar pasientenes behov.

• At det fastsettes forpliktende planer for å redusere lønnsforskjeller i offentlig sektor og offentlig eide virksomheter.

• Sette ned en lavlønnskommisjon.

• Gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent.

• Forsvare normalarbeidsdagen.

Adgangen til å forhandle fram arbeidstidsordninger som avviker vesentlig fra denne må forbeholdes fagforeninger med innstillingsrett.

• Senke normalarbeidstid i arbeidsmiljøloven til 37,5 timer og daglig ordinær arbeidstid til åtte timer.

• Legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 30-timers uke/sekstimersdag med full lønnskompensasjon som mål.

• Erstatte forskrift om medleverturnus med krav om at langturnus hjemles i landsomfattende tariffavtale.

• Forby profitt på velferdstjenester.

• Tillitsreform i offentlig sektor

• Stille krav til responstid, utstyr og faglig kompetanse for ambulansetjenestene.

• Øke bemanningen og lyse ut hele og faste stillinger for alle yrkesgrupper.

• Starte arbeidet med en tannhelsereform der alle får et offentlig tannhelsetilbud.

Barn og familie • Stoppe velferdsprofitører og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager.

• Gjennomføre bemanningsnormen i barnehagene.

• Innføre en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet. Barnetrygd, andre universelle ytelser og barns inntekt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

(Hentet fra SVs arbeidsprogram 2021–2025)

DIN VIKTIGSTE ARVING KAN VÆRE EN DU ALDRI HAR MØTT

Foto: Omar Havana

Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Ønsker du å gi til flere enn de som er arvinger etter loven, er det å skrive et testament den eneste måten å sikre din siste vilje på.

Du får mulighet til å gi fremtidige gaver til mennesker som står deg nær - eller mennesker du aldri har møtt.

Testamentariske gaver til Leger Uten Grenser gjør det mulig for oss å rykke ut og gi medisinsk nødhjelp til dem som trenger det mest.

Skriv testament. Sammen redder vi liv.

Vi jobber hver dag for å sikre at hjelpen når frem og at gavene er i trygge hender. 

 Fyll ut svarkupongen og send - porto er betalt: Send meg mer informasjon om testamentariske gaver Jeg vil snakke med Ane Nustad, ansvarlig for testamentariske gaver Jeg ønsker invitasjon til informasjonsmøte med advokat om arv og testament Navn:..........................................................................................

Adresse:......................................................................................

Ane Nustad Testamentansvarlig

Tlf: 23 31 66 12 testament@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no/testament

Postnr./sted:...............................................................................

Tlf:..............................................................................................

Leger Uten Grenser Svarsending 1011 0090 Oslo

Erlend Wiborg, Fremskrittspartiets arbeidspolitiske talsperson

«I en ekstraordinær situasjon må det være rom for å se på et ekstraordinært lønnsløft» 68 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

VALG 2021 / I SAMFUNNET

Frp vil innføre nasjonal minstelønn og endre reglene for arbeidstid. Men er det til arbeidstakernes beste?

Fagbladet tar saken.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Tidligere Frp-leder Siv Jensen har tatt til orde for å gå bort fra frontfagsmodellen i årets oppgjør og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere. Er dette også Frps offisielle mening?

– Frp er for frontfagsmodellen, men i en ekstraordinær situasjon må det være rom for å se på et ekstraordinært lønnsløft til helsepersonell og lærere. Over tid bør man holde fast på frontfagsmodellen. I flere år har alle vært enige om at helsepersonell og lærere bør løftes. Vi trenger det for rekrutteringen framover. Nå er tiden inne for å oppfordre partene til å ta et ekstraordinært grep.

PÅ JOBB: Aker Brygge og Tjuvholmen er ikke Wiborgs nabolag, han bor i Moss, men var på jobb i Stortinget da Fagbladet møtte ham i slutten av april.

Frp vil innføre nasjonal minstelønn. Norsk fagbevegelse mener nasjonal minstelønn vil presse lønningene nedover. Hvorfor mener dere den tar feil?

– I likhet med fagbevegelsen i Europa, ønsker vi en nasjonal minstelønn. Ikke i stedet for tarifffestet minstelønn, men i tillegg til. De fleste arbeidstakere vil ligge over den nasjonale minstelønna.

Vi vil beholde lønnsdannelsen slik den er i dag, men det skal ikke være lov til å forhandle seg lavere enn nivået på den nasjonale minstelønna. Jeg mener dette er viktig fordi det er et system det er lettere å forklare og kontrollere. Det er også et viktig grep for å bekjempe sosial dumping.

Har ikke partene i arbeidslivet håndtert minstelønnsspørsmålet godt nok hittil?

– I de tariffesta områdene har de det, men utfordringen er at det er mange mennesker som velger å ikke være organisert. Mange jobber i bedrifter der man ikke har tariffavtale. Jeg er opptatt av at alle ansatte skal ha et godt vern, uavhengig av om de er fagorganisert.

Hvordan rimer innføring av nasjonal minstelønn med Frps ideologi om at staten ikke skal gripe unødig inn?

– Partene skal fortsatt forhandle om lønn, men dette er en bunnplanke. Vi er et liberalistisk parti, men vi mener samtidig at vi skal ha et godt sosialt sikkerhetsnett og en inntekt å leve av.

I Frps program står det også at dere vil ha «fornuftige rammer for arbeidstid». Hva innebærer det?

– Det betyr at vi vil flytte enda mer makt til de lokale tillitsvalgte, de som har skoen på, sånn at de sammen med bedriften kan finne gode løsninger. Ett eksempel er at man skal kunne gjennomsnittsberegne arbeidstid. Jeg mener ikke at folk skal jobbe mer, men at de skal kunne jobbe mer i perioder. Hvis man for eksempel har delt omsorg for barn, vil man sette pris på å kunne jobbe noe mer den uka man ikke har barnet og noe mindre den uka man har barnet.

Mange vil nok hevde at dette fører til at arbeidsgivere pålegger ansatte å arbeide til ugunstige tider.

Hva sier du til dem?

– Hvis man skal fravike normalarbeidstid, må det være basert på lokal enighet. Man må kunne diskutere seg fram til løsninger, hvis den ansatte ønsker det og det passer for tillitsvalgt og arbeidsgiver.

I Frps liste over hva dere har fått til i regjering står det at dere har styrket retten til heltid. På hvilken måte har dere styrket den?

– Den ene endringen gjaldt midlertidige ansettelser. Tidligere måtte man være midlertidig ansatt i fire år før man hadde krav på fast stilling. Vi endret dette til tre år.

Vi fikk også slått tydelig fast at faste ansettelser skal være hovedregelen. | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 69

I SAMFUNNET | VALG 2021

PARTIUTSPØRRINGEN Vi har gitt økte bevilgninger til kommunene og gitt klar beskjed om at man skal fjerne uønsket deltid. Det er uønsket deltid vi ønsker å få bukt med.

Mange mener at deltid først og fremst handler om at hverdagen på mange sykehus og sykehjem er så stressende at det ikke er mulig å ha full stilling uten at det går utover helsa. Hvordan kan dere legge til rette for at flere orker å stå i full stilling?

– Det ene handler om forutsigbare turnuser, og så er det ikke til å legge skjul på at det handler om grunnbemanningen.

Frp foreslår i sitt nye program å Les alle innføre en bemanningsnorm våre partii sykehjem. Ligger det her en erkjennelse av at bemanningen utspørringer på fagbladet.no er for dårlig i dag?

– Det varierer veldig. Jeg er for bemanningsnormer. Det handler om å sette et minimum. En bemanningsnorm vil gjøre at man unngår at noen kommuner har så lav bemanning at de ansatte sliter seg ut. På sikt vil det føre til økt sykefravær, og det er et godt argument for bemanningsnorm.

Endringene i arbeidsmiljøloven som ble gjennomført da Frp satt i regjering innebar at det ble enklere å ansette midlertidig. Mange av dem som jobber i helsesektoren vil nok si at nettopp tilgangen til å ansette midlertidig er det som spenner beina under fulle, faste stillinger. Hva mener du om denne påstanden?

– Frp er for at det åpnes for midlertidige ansettelser i privat sektor, men ønsker å stramme inn adgangen i offentlig sektor. I dag er det mer liberale regler for midlertidige ansettelser i det offentlige. Frp ønsker mest mulig like regler i offentlig og privat sektor. Det er i det offentlige man ser de største problemene med midlertidige ansettelser.

Hvordan vil Frp hindre kompetanseflukt og sikre rekrutteringen av helsepersonell?

– Det ene går på lønn, og så er det arbeidsbetingelser som arbeidstid, forutsigbarhet, en god grunnbemanning. Det tror jeg vil gjøre mye.

Ledelse er også er viktig. Jeg får mange tilbakemeldinger på dårlig ledelse innafor pleie og omsorg. Vi må bli flinkere til å rekruttere de med gode lederegenskaper til offentlig sektor. * 70 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Dette mener Frp om: Arbeidsliv og velferd • Tilpasse arbeidsmiljøloven for å sikre at flere får tilgang til arbeid, helt eller delvis.

• Sikre adgang til å avtale lokale turnuser og andre alternative arbeidstidsbestemmelser.

• Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

• Vil innføre nasjonal minstelønn.

• Støtte avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

• Ivareta retten til å stå uorganisert.

mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. De lokale helseforetakene skal være selvstendige driftsenheter som legger opp sin virksomhet etter etterspørsel og styringssignalene fra staten.

• Overføre ansvaret til helseforetakene for et forsvarlig legetilbud og legevakttilbud i kommunene.

• Øke andelen innsatsstyrt finansiering til minimum 60 prosent.

• Likebehandle offentlige og private sykehus.

• Gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved å sikre adgang til midlertidige ansettelser.

• Gi staten finansieringsansvar for omsorgstjenester og brukerne valgfrihet til å velge leverandør av dem.

• Den sentrale potten i lønnsoppgjørene bør reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger.

• Innføre full og reell valgfrihet i alle omsorgstjenestene.

• Slå sammen den statlige og kommunale delen av Nav til én statlig enhet. Skal gi mer sømløs oppfølging av bruker og bedre rom for forenkling av dagens lovverk og ytelser.

Barn og familie • Alle godkjente barnehager skal likebehandles av det offentlige.

• Sikre reell økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager.

• Private barnehager skal motta finansiering direkte fra staten etter modell av private skoler.

• Ha fri etableringsrett for private barnehager.

• Barnetrygd og stønader fra Nav skal komme til fratrekk for utmålingen av sosialhjelp.

Helse og omsorg • Legge ned de regionale helseforetakene og fordele oppgavene

• Innføre bemanningsnorm på sykehjem. (Et mindretall i landsstyret har tatt dissens på dette punktet og vil ha det ut av programmet, journ.anm.)

• Innføre nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse for alle sykehjem.

• Bekjempe underernæring og få flere kjøkken tilbake på sykehjem.

• Gi tilsynsmyndighetene mandat til å iverksette sanksjoner overfor institusjoner som ikke leverer på kvalitetskrav, uavhengig av om institusjonen er offentlig eller privat.

• Likebehandle tannhelse og øvrige helseutfordringer økonomisk.

Beredskap • Bidra til økt redningsfaglig samarbeid i Norden.

• Ha en gjennomgang av struktur, sektorinndelinger, tydeligere ansvarslinjer ved kriser.

(Hentet fra landsstyrets innstilling til program for 2021–2025)

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

74 S

Oslo, 1. mai 1978. Abortspørsmålet har vært en kampsak lenge, men først i 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt i Stortinget, med én stemmes overvekt. Dette innebar at kvinnene selv fikk avgjøre om abort kunne utføres før utgangen av tolvte uke i svangerskapet. Siden den gang har spørsmålet om kvinners rett til selvbestemt abort tatt mange dreininger og vært styrt av politisk forankring og uenighet,

nemder og legers reservasjonsrett, religion og etikk. Våren 2021 mobiliseres det igjen på alle fronter og nye lovendringsforslag er lagt på bordet. Striden denne gang handler om selvbestemmelsesretten skal utvides til uke 16, 18 eller 22 i svangerskapet. Én ting som er sikkert, er at temaet kommer til å prege valgkamp og debatter fram mot valget til høsten.

396.253

var medlem av Fagforbundet 7. mai. Det er 3307 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

Renholder Ghenet knuste kommunen i retten, fikk fast jobb etter tre år og ni kontrakter.

78 S

Gjelder reiseforsikringen for fullvaksinerte som drar utenlands?

82 S

Da pandemien kom startet Tina Løw digital trim for alle hjemmekontoristene i kommunen.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: UKJENT / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp – opptil 60.000 kroner i året.

| 2016 | 2021| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 71

Hold oversikten!

Last ned LOfavør-appen!

• Alle medlemsfordeler og aktuelle tilbud på ett sted • Digitalt medlemskort – slik at du alltid har det med deg • Nyttig informasjon om ditt medlemskap Har du spørsmål eller ønsker å bestille en fordel, kan du kontakte oss gjennom appen eller på lofavor.no

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Åtte år med økte forskjeller Etter åtte år med Erna Solberg som statsminister er fasiten klar, med to streker under svaret: Høyreregjeringa har økt forskjellene i Norge.

Høyreregjeringa har jobbet for interessene til millionærer og milliardærer, ikke for vanlige arbeidsfolk.

Fagforbundet er landets største forbund med nesten 400.000 medlemmer. Derfor betyr det mye hva Fagforbundets medlemmer mener, også nå når det snart er stortingsvalg.

Vi har nå spurt alle våre medlemmer om hva som er viktigst for dem.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Tilbakemeldingen er klokkeklar. Den viktigste politiske saken er at vi må redusere forskjellene mellom folk.

Medlemsundersøkelsen viser også at et stort flertall ønsker at de rike skal skattlegges hardere. Erna Solberg har gjort det motsatte og kuttet i skatten til dem som har mest fra før. Fagforbundets medlemmer står hver dag på for fellesskapet og har bidratt til å holde hjulene i gang under koronakrisa. I dag har vi ei regjering som ikke verdsetter denne innsatsen høyt nok.

Heltid er en av hjertesakene til

mange av våre medlemmer. Derfor er det bedrøvelig at vi har ei deltidskrise som regjeringa ikke har forsøkt å løse.

Jeg har hørt historiene til utallige medlemmer om hvor vanskelig det er å få hel stilling. Våre medlemmer i helse- og oppvekstsektoren må jobbe i to, tre og fire stillinger for å få hverdagen til å gå rundt. Lønna er ikke til å leve av. Boliglån er en fjern drøm. Vi vet at deltid skaper ulikhet og at heltid skaper likhet. Derfor kjemper Fagforbundet for hele og faste stillinger.

Det er mulig å få til endringer. Flere dyktige ordførere tar deltidskrisa på alvor og har startet heltidsprosjekter, blant andre Jon-Ivar Nygård i Fredrikstad og Etter høstens valg må Ida Pinnerød i Bodø. De vi få ei regjering som jobber målrettet for å skape en heltidskultur sørger for mindre i sine kommuner. Nå forskjeller, mer heltid trenger vi en statsminister og en profittfri velferd. som sørger for at det skjer i hele landet.

Stortingsvalget vil også handle om hvordan velferdstjenestene skal drives. Fagforbundet vil at skattepengene skal gå til gode tjenester, ikke bli profitt for private velferdsselskaper. Derfor vil vi ha slutt på høyreregjeringas privatisering av helse, omsorg og skole. Erna Solberg forsøker å kopiere privatiseringa som har skjedd i Sverige. De ansatte i svensk eldreomsorg jobber i et utall av private selskaper, de har svak sykelønnsordning og dårlige lønnsog arbeidsvilkår. Den svenske koronakommisjonen peker på dette som viktige grunner til at deres eldre er så hardt rammet.

Slik vil vi ikke ha det i Norge. Etter høstens valg må vi få ei regjering som sørger for mindre forskjeller, mer heltid og en profittfri velferd. Vi trenger ei regjering som jobber for vanlige folk. Derfor er min oppfordring til alle Fagforbundets medlemmer: Bruk stemmeretten – nå er det vår tur! | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | LØNN

Landet lønnshopp på opptil 60.000 kroner Det tok sin tid å komme i mål med fjorårets lønnsoppgjør for private omsorgsbedrifter. Til gjengjeld får Rowena Queja og kollegene i selskapet Ecura nå en klekkelig etterbetaling.

M

TEKST: IDUN TEEUWEN OG EVA LER NILSEN

ens årets lønnsoppgjør er i ferd med å komme i mål, har enkelte yrkesgrupper bare så vidt landet 2020-oppgjøret.

For de ansatte i det private omsorgsselskapet Ecura måtte det også en streik til før kravene om lønnsøkning ble innfridd.

Kampen var det verdt å ta, ifølge forhandlingsleder Anne Green Nilsen i Fagforbundet.

– Vi fikk gjennomslag for å heve lønnssatsene på linje med offentlig sektor. Jeg mener at dette er det beste oppgjøret vi hadde i 2020, sier hun.

LØNNSHOPP: Rowena Queja får 56.000 kroner etterbetalt denne måneden. Det er resultatet etter fjorårets lønnsoppgjør.

Nå merker de ansatte resultatet av blant annet økte minstelønnssatser: Helsefagarbeider Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp – opptil 60.000 kroner i året.

Rowena Queja smiler bredt når Fagbladet treffer henne og tillitsvalgte Darwin Acierto Cadiz.

– Jeg har ventet lenge på dette. Jeg klarer nesten ikke å beskrive hvordan jeg reagerte da vi fikk høre de gode nyhetene. Jeg var både målløs og glad, sier hun.

I april fikk hun etterbetalt hele 56.000 kroner.

Det er det største lønnshoppet Queja opplevd på sine elleve år som helsefagarbeider i Ecura.

EN LANG VEI TIL ENIGHET

Kort oppsummert: Forhandlingene ble brutt i november. Meklingen tok til over nyttår, men førte ikke til enighet mellom Fagforbundet og NHO. Streik var et faktum. NHO forsøkte å få den stoppet, men tapte i Arbeidsretten. Streiken ble trappet opp og varte i 30 dager før den gikk til tvungen mekling. I slutten av februar ble partene enige om lønnsøkning og andre vilkår i tariffavtalen for de ansatte i private pleieog omsorgsbedrifter.

74 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

LØFT I MINSTELØNNSSATSENE

Lønnshoppet skyldes et historisk løft av minstelønnssatsene i tariffavtalen. Ansiennitetsstigen er utvidet med et nytt trinn for ti års ansiennitet, og alle yrkesgrupper er sikret et lønnsnivå på linje med offentlig sektor på dette lønnstrinnet.

For ni Ecura-ansatte betyr det et lønnshopp på opptil 60.000 kroner i året.

– Både jeg og kollegene mine er veldig glade.

Jeg har lenge syntes at det er urettferdig at

«Det har nesten føltes som en serie, der man gleder seg til neste episode.»

andre med samme stilling og erfaring som meg har fått høyere lønn for det samme arbeidet, sier hun til Fagbladet.

Queja ble medlem i Fagforbundet med en gang hun startet å jobbe hos Ecura. Fagforeningen har alltid vært en trygghet for henne, og denne gangen har de ikke skuffet, sier hun. Nå er drømmen å få en større leilighet, og å kunne hjelpe storfamilien i Filippinene med mer økonomisk støtte.

VINNERSTEMNING

Hovedtillitsvalgt og klubbleder i Ecura, Darwin Acierto Cadiz, satt i forhandlingsutvalget til Fagforbundet. Han er veldig fornøyd med at

FORNØYDE: Hovedtillitsvalgt Darwin Acierto Cadiz og helsefagarbeider Rowena Queja i omsorgsselskapet Ecura kan notere seg en robust lønnsøkning etter at fjorårets lønnsoppgjør ble ført i havn på overtid i år.

forbundet sto på så hardt for medlemmene sine i dette lønnsoppgjøret.

Cadiz forteller om en lang og slitsom prosess.

Seieren smaker spesielt bra etter et år med pandemi der de ansatte i hjemmetjenesten har jobbet mye ute blant folk og risikert smitte.

– Det har vært spennende å oppdatere kollegene mine i løpet av forhandlingene. Det har nesten føltes som en serie, der man gleder seg til neste episode, sier han.

I tillegg til de økonomiske kravene fikk Fagforbundet igjennom kravet om å utvide tariffavtalen til også å gjelde psykiatriske behandlingsinstitusjoner og somatisk rehabilitering. * | 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 75

FOTO: IDUN TEEUWEN

FOTO: IDUN TEEUWEN

DARWIN ACIERTO CADIZ, HOVEDTILLITSVALGT OG KLUBBLEDER I ECURA OG MEDLEM AV FORHANDLINGSUTVALGET

MELLOM OSS | FAST JOBB

Knuste kommunen i retten Etter tre år og ni ulike kontrakter kan alenemora Ghenet Zemichael Tewelde (51) endelig få fast jobb som renholder.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO

– Det føltes så bra! sier Ghenet Zemichael Tewelde (51) på telefon fra Varhaug i Hå kommune om den enstemmige dommen fra Jæren tingrett som slår fast at hun har rett til fast jobb.

Alenemora hadde siden våren 2017 hatt ni ulike kontrakter som renholdsvikar og ekstrahjelp i Hå kommune, da hun etter koronanedstengingen i mars i fjor fikk en sms om at kommunen ikke lenger hadde bruk for henne.

I utgangspunktet tok hun derfor kontakt med Fagforbundet med spørsmål om hun etter tre år i ulike midlertidige arbeidsforhold, kunne ha rett til fast stilling.

– Treårsregelen gir rett til fast jobb. Det gjør også kortere arbeidsforhold av fast 76 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

Treårsregelen gir rett til fast jobb. Det gjør også kortere arbeidsforhold av fast karakter.

ASTRID KARIN SOLA, FAGFORBUNDET

karakter, påpeker Astrid Karin Sola, Fagforbundets representant i Hå.

Sola sendte et krav til kommunen om fast ansettelse. Hå kommune bestred kravet og saken endte i retten. Der hevdet kommunen at behovet for arbeidskraft i renholdsavdelingen var både ustabilt og uforutsigbart.

De mente dessuten at treårsregelen ikke var oppfylt: I rettsprosessen ble det avdekket at Tewelde hadde jobbet for kommunen uten kontrakt i to perioder.

Likevel ble det klart at Tewelde de siste tre åra i gjennomsnitt har jobbet 79,63 prosent stilling. Retten mente dette viste et vedvarende behov for arbeidskraft utover grunnbemanningen, noe som innebar at Tewelde hadde vært ulovlig midlertidig ansatt og hadde krav på fast stilling.

I en enstemmig dom tilkjente retten Tewelde til sammen 370.055 kroner i etterbetalt lønn.

Nå venter hun bare på at dommen fra Jæren tingrett skal bli rettskraftig, så hun kan komme seg på jobb igjen. Hås kommuneadvokat sier til Jærbladet at kommunen ennå ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes. *

FOTO: JÆRBL ADET

ENDELIG: Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og for ikke-økonomisk tap.

LOs utdanningsfond

Tildeling av stipend for studieåret 2021/2022 Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdanning som fører fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter paragraf 3,5 i opplæringsloven.

FONDET YTER STØTTE TIL: A) Helårsstudium (2 semestre). Stipendets størrelse: inntil 13.500 kroner per studieår. Søknadsfrist for studieåret 2021/2022: åpen frist B) Utdanning av kortere varighet enn punkt A): • Praksiskandidat kurs, paragraf 3,5: inntil 10.500 kroner per skoleår

Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang.

For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet.

Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest tre uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes.

Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på www.lo.no og blir behandlet en gang i måneden.

Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs regionkontorer eller forbundet ditt.

• Kortere kurs: inntil 4000 kroner per studieår • AOFs lese- og skrivekurs med datatekniske hjelpemidler: 10.500 kroner per skoleår

SØK NÅ!

Forbedre inneklimaet?

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Avvik eller varsling? ? og innspill om forhold i

Skal vi oppfatte alle meldinger

arbeidsmiljøet som varsling? Da vil de komme inn under varslingsreglene. Eller går det en grense et sted?

Vil en rutine for å håndtere psykososiale arbeidsmiljøforhold være dekket av en varslingsrutine?

M. H. SVAR: Feil og mangler som ikke blir rettet i henhold til tiltaksplanen etter en vernerunde, vil bli definert som avvik i virksomheten. Avvik skal behandles etter særskilte rutiner med innsyn av verneombud og referat til arbeidsmiljøutvalget (AMU) om det finnes.

Avvik som ikke blir behandlet etter rutinene, kan føre til at varslingsrutinene blir anvendt.

Saksgangen i det gode og forpliktende arbeidsmiljøarbeidet er i korte trekk dette: • Arbeidstakeren går til lederen sin

med et behov eller feilmelding og saken blir løst.

• Saken blir ikke løst. Verneombudet kobles inn.

• Saken blir fortsatt ikke løst.

Verneombudet tar saken til hovedverneombudet og eventuelt helt til AMU for behandling.

Arbeidstakeren kan gå veien om lokal tillitsvalgt eller fagforeningsle78 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

der hvis han eller hun ikke har tro på vernetjenesten.

Eller kanskje bedriftshelsetjenesten kan hjelpe. Loven setter ingen grenser for arbeidstakerens valg av meldekanal.

Varslingsrutinene, som alle virksomheter må ha etter arbeidsmiljøloven, omhandler retten til å varsle om kritikkverdige forhold og forbud mot å gjengjelde ved varsling. Da forutsettes det at det ordinære vernearbeidet ikke fungerer, at meldinger om avvik ikke blir tatt seriøst og at det er utviklet en ukultur som setter arbeidstakere i fare, fysisk og/eller psykisk. Varslingsrutinene er svært omfattende og innebærer ofte eksterne granskninger.

I noen tilfeller er det nødvendig, særlig i konfliktforhold mellom folk der «alle» blir inhabile eller når det er snakk om korrupsjon eller annen kriminalitet.

Men i det vanlige arbeidsmiljøarbeidet skal vi først og fremst bruke vernetjenesten og få ansvarliggjort de ansvarlige lederne.

Varslingsrutinene kan ikke erstatte en rutine for å håndtere det psykososiale arbeidsmiljøet.

Virksomheter må ha nødvendige rutiner for alle forhold som oppleves som kritiske for å opprettholde et forsvarlig arbeidsmiljø. Også for hvordan konflikter skal håndteres.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Møllergata 10, 0179 Oslo, E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1

Tannskade på hund ? skader på tennene til en

Dekker dyreforsikringen

hund?

B.F.

SVAR: Du får dekket utgifter til behandling etter enkelte typer tannskader: Brukket permanent tann, trekking av tilbakeholdt eller brukket melketann og byll i forbindelse med brukket tann.

Beløpet er begrenset oppad til den forsikringssummen som du har valgt.

Medfødte eller kroniske sykdommer, som for eksempel tannkjøttbetennelse, dekkes ikke. Generelt er det begrenset dekning av skader og sykdommer i tennene. Mange av

disse skyldes imidlertid dårlig tannhelse og kan unngås med

ettersyn og riktig pleie av tennene.

Er du usikker på hva slags skade eller sykdom hunden din har, har du faktisk tre gratis videosamtaler årlig med en veterinær fra FirstVet inkludert i LOfavør Hunde- og katteforsikring. Via videosamtale kan du raskt avklare situasjonen med en veterinær.

Det er enkelt å gjennomføre en videosamtale med veterinæren. Du må laste ned FirstVet-appen til en mobiltelefon, nettbrett eller PC/ Mac med kamera. Deretter registrerer du deg og hunden din.

Du kan ringe alle dager i uka mellom klokka 07 og 24.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Ferdig vaksinert – gjelder reiseforsikringen?

? og vil gjerne reise til Spania Mine foreldre er vaksinert

så snart som mulig. Gjelder reiseforsikringen som vanlig?

L.K. SVAR: I skrivende stund nei. Selv om de er vaksinert mot korona, gjelder myndighetenes reiseråd for reiser til utlandet. Så lenge alle

unødvendige reiser til utlandet frarådes, vil ikke reiseforsikringen gjelde i Spania eller andre land. Uten gyldig reiseforsikring vil jeg anbefale dem å holde seg hjemme.

Når dette skrives, er det er foreløpig usikkert når grensene igjen vil åpnes. Forsikringsselskapet følger situasjonen spesielt

med tanke på gjenåpning og hva som skjer rundt et eventuelt samarbeid mellom landene når det gjelder vaksinepass. Men så lenge Utenriksdepartementets reiseråd om ikke å reise til utlandet gjelder, vil heller ikke reiseforsikringen gjelde.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 5

HASTIGHETSGRAD

LIVSKLOK

SMÅFUGL

FORNYE STØNNE

JORDREN- GRUNNGÅ BÆRSESONG GJØRE STOFF RUNDT

PROSJEKTIL

FUGLEBEFÔR NEVNE

FOTO: GORM K ALLESTAD / NTB

VÆRE PJUSK FESTEANORDNING

FORFRISKNING

MEDIETYPE

OPPRINNELIG

SJEF

SYNKE OSTETYPE BIDRA UGJERNING

RAMSE REGNFATTIG

ODDE RÅTT PARTI

SLEKTNING

SINNSVIDLIKE- UNDERVEKT LIG

SØKE

UNDERTEGNEDE

DRIVE VÅRONN

TENKE PEILING

UTGJØRE EN FARE

STOPPE OPP EMNE

ARMSTYKKE

HERME

STUND

TYPE

DRIKK

FRONTGRUPPE

FERIEMINNE METROPOL

KUPP

SNØRE

ANER

SITTE I SALEN

TRAPPEAVSATS

OPPGJØR

KRAFTPRØVE

PÅFØRER SKADE

VOKAL FELLESAKTIVITET

FERIEGJEST

HELLIGDOM DRIKKEVARE

FORBILDE

NAVNETREKK

RUSSISK ELV

SKIP I FØLGE

SELVOPPTATTHET

TENKE SEG TIL

SOMMERDAGER

POESI

OLYMPISKE LEKER

KLESPLAGG

REISEDOKUMENT

TØMMER HEYERDAHLBÅT

ET VISST STED

NÅLETRE REGNBUEFARGE

PÅ DEN TIDEN

HENSIKTSMESSIG

PÅSTÅ MILITÆR ENHET

SKRIFTLIG BEVITNELSE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 21. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2 MINDRE- TILLATÅRIGE ELSE

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

FOTPLAGE

RØVERI

EMBAL- HERALLASJEDISK MATE- SYMBOL RIALE

P L Ø V ME

GANEFRYD FRA HAVET DIKTNING

ADRESSE

PRESTA- NASJOSJONER NALITET

F I R S K

GNIKKE

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 55 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

B A D G R A N E G L S K U E R T H T E S E

OVERSIKT

I KRIGSHUMØR GJØRE URETT MOT

L A S E R KORREKT

CAMP

L E I R

FARTSMÅLER

PLASSERE

HØLJE

PRØVE

S T R I R E G N E

T E S T E

L

JURIDISK PROSESS

R E T T S I S NA N K

MOT SENTRUM

HØYT VERDSATT

PARKETTMATERIALE BOKHYLLE

KLOKKE

RUSTEN I RØSTEN

LISTETOPP

AFRIKANER

SKILDRE EN PERSON

A R N T E T NAG S N Å L B R U G E A L M R E O L N S T T L S V A I T T R R E UD A N P OR T

SKIKONKURRANSE

HOLDE FOR VÆRE SANN- I GANG SYNLIG SIKTHINDRING

RELIGION

LISTIG

FISK

SKOLERT

TOTALT

FANGSTMIDDEL

ASIATISK SPRÅK

VILKÅR FOR SØVN

UNDERLIGGENDE

SØTNINGSMIDDEL

LEVERANSE

SMELTE MERKSNODIG

GÅ OG SLENGE WC

P V Å K E GUD S Å R P G A T TO U R DU NA T T V S L N I Y S E R R E P A I N E K E N E R O R E T T HELBREDELSESMETODE

BRENSEL

MØTELOKALE SKUFFE

TVANGSMIDDEL DEILIG

FEST HUSKLYNGE HESTESPORT

MELDE SÆRPREG

S T I L

ØYELEKKOMTRISK MUNE VESTPÅ STRØM

MØBEL

LITTERÆR AKTØR

ROTFRUKT

FARTSGRENSE SIDEN

MAKEN

I UNDERETASJEN AVSLUTTET

FISKENETT

V A R S L E

OVER- URYDHOLDE DIGHET

E T T E R L E V E

R O T T I D E R

BESLUTNINGSTAGERE

L O K A L P O L I T I K E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

TOVE MARIE HVIDSTEN 3160 Stokke ALICE DÈFRIES REIRÅSKAG 6570 Smøla ØYVIND ØSTBØ 4340 Bryne

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 955 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

FOTO: NTB / AF TENPOSTEN / K ATRINE NORDLI

Kathrine Geard

BISLETT, 1998: Hjallis og Johan Brun på stedet der blitzen sendte Hjallis til omløp på 10 000 meter i EM, 1951.

Bare flaks?

Det er vel ikke til å underslå at noen mennesker ser ut til å ha lykken med seg mer enn andre – til misunnelse eller beundring fra oss som ikke synes vi har fått utdelt så mye av akkurat den egenskapen.

For fotografer generelt – og pressefotografer spesielt – handler mye om å være på rett sted til rett tid.

Den ikoniske norske fotografen Johan Brun døde i slutten av april, og han måtte ofte tåle å høre at han hadde hatt mye flaks i løpet av karrieren sin.

Selv med sine uhell skapte han pressehistorie: Som den gangen han monterte en blitz på indre bane på Bislett og fyrte den av i ansiktet på Hjallis så skøyteløperen gikk i isen. Hjallis fikk gå om igjen og vant.

«Hvis Johan Brun er der, se etter hvor han går, for det er der du kommer til å få de beste bildene.», sa faren min.

Johan Brun kunne gå dit ingen andre gikk

og ta bildene som ingen andre tenkte på å ta.

Dagen etter slo de andre fotografene seg for pannen og tenkte: Selvsagt! Det var der vi skulle vært. Mens noen tenkte: Der hadde han jammen flaks!

Flaks hadde han kanskje også da han tok det ikoniske bildet av alpinisten Stein Eriksen under OL i 1952. Begge skiene har lettet fra snøen, og nordmannen faller nesten, men klarer seg og vinner gull i storslalåm.

Kjempeflaks, sa de andre fotografene.

Men før rennet, da de sto nede på sletta og drakk kaffe, hadde Johan – som selv var en habil skiløper – kjørt ned løypa og tenkt at hvis noe skjer så må det bli i den svingen.

Og det gjorde det!

Noen mennesker ser ut til å ha lykken med seg mer enn andre.

Det er kanskje ikke alltid bare flaks.

PER FL AKSTAD

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | TRIM

All you need is Løw

Den tidligere fitness-utøveren drev boksetrening med kollegene. Da pandemien kom og etaten ble sendt på hjemmekontor, startet hun digital trim for alle i Oslo kommune.

I

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

den ene enden av Oslo-salen i 7. etasje hos plan- og bygningsetaten hvor det vanligvis er større samlinger, ligger en enslig treningsmatte.

Mobilen er festet på et stativ og Tina Løw sjekker raskt tilbakemeldinger fra folk som sier de er klare, gjør sin vanlige velkomstbevegelse og setter i gang dagens spesialtilpassede treningsprogram.

10.00-trimmen med Tina for Oslo kommunes ansatte er populært og hun har trimmet de ansatte over 200 ganger til nå.

– Altså det at alle kunne bli med på trimmen var i starten ikke helt meningen. Workplace-appen var ganske nytt for meg, så da jeg startet gruppa tenkte jeg ikke over at andre enn planog bygningsetatens ansatte hadde tilgang.

Men etter hvert som det dukket opp medlemmer fra andre etater skjønte Tina at hun hadde laget en åpen gruppe.

Før koronaen instruerte hun de ansatte i planog bygningsetaten i boksing. Med bakgrunn som instruktør på treningssentre har hun bidratt til å skape kultur for trening på jobb. Treningsrom i etaten har hun innredet i samarbeid med en kollega.

Trim-ideen dukket opp da flere etterlyste boksingen. Tanken på at folk sitter ved spisebord, på kjøkkenstoler, har kort vei til kjøleskapet og får vonde skuldre, gjorde valget veldig enkelt.

82 ~ FAGBLADET | 5 | 2021 |

+ NAVN: Tina Løw ALDER: 46 år STILLING: Driftsleder i plan- og bygningsetaten, Oslo kommune FAMILIE: Samboer, to barn BOSTED: Tårnåsen, Nordre Follo HOBBY: Trim

– Det er så rørende å ha en slik rolle og få se hvor takknemlige folk er. Trening hjelper på kropp og sinn.

Programmet blir liggende på appen slik at det kan gjennomføres når det passer. Hun kan sitte på lørdagskvelden og få melding fra folk som har trent.

– Heldigvis skriver mange tilbakemeldinger.

Det er litt ensomt å trimme alene foran en mobil, spesielt for ei som er så glad i folk.

For til vanlig er det folka og stemningen i treningssalen som gir energi - ikke kontorstoler stablet opp langs en vegg.

Trening har alltid vært en livsstil. På fritiden er det løping, sykling og trening med vekter. Det har hun drevet med siden hun startet i pappas hjemmegym med vekter og vektstang og et stort speil da hun var liten.

Da hun var i 20-årene stilte hun i fitnesskonkurranser.

– Jeg liker å teste meg selv og ha klare mål.

Fjerdeplass ble det endelige resultatet. Det er jo et imponerende resultat i seg selv.

Nå er målet å fullføre 10-trimmen som ingen forutså at skulle vare så lenge. Selv tenkte hun tre–fire uker.

– Jeg er så takknemlig for at ledelsen lar meg gjøre dette. Trimmen er noe å glede seg over.

Mange synes tilværelsen er litt mørk. *

Det er litt ensomt å trimme alene foran en mobil.

| 2021 | 5 | FAGBLADET ~ 83

Savner du reisegleden?

Vi er inne i en utfordrende tid der vi alle må ta hensyn og ansvar.

Samtidig ser vi at mange er reiselystne og ser framover til en tid når pandemien er under kontroll og det igjen er lov til å finne gleden ved å planlegge og reise ut i verden igjen!

I den anledning tilbyr vi fire spennende cruise med Royal Caribbean i 2022, alle med gode rabatter.

Bestillingsreglene er enkle: Kr 2.000.- per person i depositum, ingen gebyrer ved kansellering fram til 3 måneder før avreise. Priser inkluderer cruise med helpensjon, alle skatter og avgifter, samt forhåndsbetalt tips. Vi hjelper gjerne med fly og hotell når den tid kommer, og med Cruisespesialisten som ditt reisebyrå har du et trygt og kunnskapsrikt reisebyrå som sikrer deg en nydelig cruiseferie til den beste prisen.

Bestill nå, så har du noe å glede deg til!

TUR 1: 7

netter østlige Karibien fra Miami

TUR 2: 9

Cruise fra 19. til 26. februar 2022 på Symphony of the Seas

netter sørlige Karibien fra Miami

Cruise fra 4. til 13. mars 2022 på Radiance of the Seas Balkonglugar: Kr. 14.800.- per person – inkl. rabatt på kr. 1.200.-

Balkonglugar: Kr. 11.200.- per person – inkl. rabatt på kr 1.500.-

TUR 3: Påskecruise

13-NIGHTPanamakanalen PANAMA CANAL gjennom Radiance of the Seas fra Florida til California

TUR 4: 13

Los Angeles Cruise fra 10. til 23. april • 2022 på Radiance of the Seas MEXICO

Cruise fra 25. mai til 5. juni 2022 på Odyssey of the Seas

USA

•Miami

Cabo San Lucas

•

Balkonglugar: Kr. 19.900.- per person – inkl. rabatt på kr. 9.200.-

Puerto Vallarta Puerto Quetzal

•

Port of Departure Ports of Call Cruising

1

BESTILL HER! 4

Balkonglugar: Kr. 16.900.- per person – inkl. rabatt på kr. 5.000.-

San Juan

•del Sur •Cartagena Puntarenas• •

DAY PORTS OF CALL

Panama Canal

ARRIVE DEPART

Miami, Florida

4:00PM

2-3 Cruising 5

Cartagena, Colombia

7:00AM

3:00PM

Panama Canal (Cruising)

6:00AM

6:00PM

CRUISESPESIALISTEN // 30 ÅRS ERFARING, DIN TRYGGHET 6 Cruising 7 Puntarenas, 8:00AM 6:00PM Tlf: 55 59 68 40 • Ulriksdal 1, 5009 BergenCosta Rica San Juan del Sur, Nicaragua 7:00AM 4:00PM post@cruisespesialisten.com 8www.cruisespesialisten.com 9

Puerto Quetzal, Guatemala

11:00AM

6:00PM

9:00AM

4:00PM

10-11 Cruising 12

Cabo San Lucas, Mexico

13

Cruising

netter østlige Middelhav fra Roma