Fagbladet 2021 06 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2021

22. juli. Angrepet vi aldri glemmer SIDE 31–58

Innhold 6 | 2020

I streik fordi sjefen vil forverre pensjonsordningen.

Slik snakker du med en konspirasjonsteoretiker.

Enighet i lønnsoppgjøret for kommuneansatte.

Store forskjeller i lønn og rettigheter blant Nav-ansatte.

Tilsyn avslørte brannsvikt i mange avfallsanlegg.

På dette sykehuset tar sekretærene blodprøver.

Fagforbundet ber medlemmene om gode kirke-råd.

Une Bastholm mener grønne partier kan forandre verden.

På Lesja helsehus er det slutt på ufrivillig deltid.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

22 2 ~ FAGBLADET | 604| 2021 | 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Har verdens beste jobb Mange ville kviet seg for å krype ned i et trangt avlukke dypt under bakken og vasse i kloakk. For Pål Bergly Østre er det spenning og mestring. – Jeg har funnet en arbeidsplass hvor jeg kan bli til pensjonsalder, sier han.

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidebilder: Werner Juvik

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

DET VIKTIGE OPPGJØRET

FANGER OPP UTSATTE BARN En ny metode skal sørge for at barn som går under radaren fanges opp og får hjelp.

26 ASFALTGUTTA

PARTIENE SVARER

Dette jobbtiltaket i Oslo gir ungdom et viktig ansvar.

Les hva Rødt, Venstre og KrF sier om din arbeidshverdag.

FASTE SPALTER 0 5 Fanesaken: Pride 06 Nyttig: Konspirasjoner, ta debatten eller ikke? 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Tema: 22. juli 2011. Angrepet vi aldri glemmer

71 Historisk glimt: Teltliv på 60-tallet 73 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Tredreiing

I SOMMER ER DET TI ÅR SIDEN 77 mennesker, mange av dem barn, ble bombet, skutt og drept av en høyreekstrem terrorist som hadde pekt seg ut Arbeiderpartiet og deres ungdomsorganisasjon som hovedmål. I tiden etter terroren reagerte det norske folk, med den angrepne regjeringen i spissen, med alt annet enn hat og politiske konfrontasjoner. Vi samlet oss, fylte gatene med roser og levde alle etter den etter hvert verdenskjente uttalelsen fra AUF-jenta Helle Gannestad: «Når én mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen». Slik kom vi oss på et vis gjennom sorgen. Det politiske oppgjøret med kreftene som hadde nørt opp under terroristens holdninger og handlinger har latt vente på seg. At Ap ble møtt med beskyldninger om å «dra 22. juli-kortet», «starte valgkampen» eller «spille offer» gjorde det vanskelig for dem å snakke høyt om sine erfaringer i politisk sammenheng. Flere unge AUF-ere etterlyste et oppgjør med tankegodset bak terroristens høyreekstremisme, men også de lå relativt lavt. Når det viser seg i en fersk studie at én av tre overlevende fra Utøya har opplevd å få hatefulle ytringer og trusler rettet mot seg, er det lett å forstå at man kan velge å tie. Nå har imidlertid både Ap og AUF uttalt at de vil bruke tiårsmarkeringen til å snakke mer om hva som nører opp under høyreekstreme holdninger. De vil forhindre lignende vold i framtida. Det er en viktig debatt som alle partier må ta del i, ikke bare venstresida. Det er på tide å snakke om hvorfor terrorangrepet skjedde og hvorfor disse handlingene også inspirerte en annen ung mann til å begå drap og forsøk på terror mot en moské åtte år senere. Selv om de to terroristene var alene om sine handlinger, vet vi at de langt fra er alene om sine holdninger. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: PRIVAT

PÅ POST: De streikende ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Fjaler.

Sju ansatte ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Fjaler har streiket siden 19. mai i protest mot at arbeidsgiveren vil endre pensjonsordningen til det verre. TEKST: EVA LER NILSEN

Fagforbundet godtar ikke at de ansatte skal gå fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon. En av grunnene til at de avviser innskuddspensjon er at kvinner vil få lavere årlige pensjonsutbetalinger enn sine mannlige kolleger fordi de forventes å leve lenger. I tillegg har innskuddspensjonsordninger ofte en tidsbegrensning på ti år. Fagforbundet har hele tiden krevd at det innføres en mellomting, en såkalt hybridpensjon som gir begge kjønn like mye utbetalt hvert år, livet ut. Ifølge Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen streiker de ansatte for en viktig, prinsipiell sak. – Dette er en streik for rettferdighet. 4 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

– Liten streik, stor kamp

«Om de gir oss forhandlingsrett på pensjonsordningen, så er streiken over i morgen.» ODD HALDGEIR LARSEN NESTLEDER I FAGFORBUNDET

Arbeidsgivers ambisjon er å senke pensjonskostnadene i denne ideelle virksomheten. Det er ikke riktig at de ansatte her skal ha dårligere vilkår enn de andre aktørene i Helse Vest, sier han til Fagbladet. Like før Fagbladet gikk i trykken, kom Røde Kors Haugland med et tilbud som Larsen ikke er særlig imponert over. – Det er ikke noe annet enn det vi har fått tidligere og som vi avviste under meklingen, sier han. Larsen har følgende svar på hva som skal til for å avslutte streiken: – Om de gir oss forhandlingsrett på de ansattes pensjonsordning, så avslutter vi streiken i morgen. Alternativt kan de gå med på å innføre hybridpensjon. I arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er tonen en annen. – Det er svært beklagelig at Fagforbundet velger å ta sine sju medlemmer ut i streik i et forsøk på å definere hvilken pensjonsordning som skal gjelde for alle de rundt 90 ansatte Følg saken på ved virksomheten, fagbladet.no. uttaler administrerende direktør Anne-Kari Bratten. *

MIN FANESAK | PRIDE

«VI TRENGER Å SYNES, Å VISE AT VI ER DER» TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD FOTO: MARIE VON KROGH

Hva er din fanesak? – Jeg er festivalleder for Skeivå Rogaland Pride. I fjor hadde vi ingen fysiske samlinger på grunn av korona. I år håper jeg at vi kan ha en skikkelig folkefest for alle. Mens Oslo og Bergen har Pride i juni, har vi det i september.

Hva driver deg? – Da jeg kom ut av skapet for mange år siden, kjente jeg ingen i det skeive miljøet og følte meg ensom. Så meldte jeg meg inn i «Late bloomer ladies», et møtested for kvinner som kommer ut sent i livet. Viktigheten av det vennskapet vi fikk der, har hengt litt igjen i meg. Så har det gått den veien at jeg ble leder for FRI Rogaland. Da jeg ble spurt om å være festivalleder for Skeivå, så jeg at jeg kunne lage møteplasser for andre ensomme der ute.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? – I paraden for to år siden var vi alle slags forskjellige og helt vanlige mennesker som hadde det fint. Det er så fantastisk. Vi trenger å synes, å vise at vi er der. Temaet for Pride i år er Europa. I land som Polen, Russland og Tyrkia blir rettighetene for LGBTQ (engelsk forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive, red. anm.) tatt fra dem. I Stavanger har en ung jente nylig blitt trakassert av andre ungdommer for å være skeiv. Da er vi nødt til å vise oss frem og feire kjærligheten.

NAVN: Hanne Nilsen ALDER: 47 JOBB: Barnepleier på barselhotellet på Stavanger universitetssykehus FAMILIE: Samboer med Anina, tre gutter fra tidligere forhold og tre hunder

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 5

KONSPIRASJONSPRATEN

Vi kan møte dem overalt: på jobb, i sosiale medier, til og med blant familie og venner. Men hva gjør du? Ta opp diskusjonen, eller aldri nevne temaet igjen?

TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

et amerikanske valget, 5G-nettet, koronavaksinen, jøder og muslimer. Alle har de til felles at de har blitt offer for konspirasjonsteorier om den store sammensvergelsen. Det hele kan virke så langt fra den gjengse oppfatning av verden, at man ikke vet om man skal le, gråte eller ta diskusjonen. Men er det best for samfunnet? Fagbladet har snakket med Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie og Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi og spesialist i klinisk psykologi. Begge jobber ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier. VET VI HVEM SOM TROR PÅ KONSPIRASJONSTEORIER?

– Alle er sårbare for det, men ikke i like stor grad. Når vi spør, tror nesten alle litt på minst en konspirasjonsteori. Men noen tror mer enn andre, og da gjerne på mange. Det er de sistnevnte vi oftest snakker om, sier Asbjørn Dyrendal.

6 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Undersøkelser viser at det er flere kjennetegn hos dem som velger bort fakta til fordel for teorier. – De har ofte en følelse av liten innflytelse på egen situasjon. De følger magefølelsen og liker ikke usikkerhet. Så kommer det religiøse og politiske som en tilleggsdimensjon, sier han. Det er spesielt på de politiske yttersidene at konspirasjonsteoriene florerer, og da aller mest på ytre høyre, viser forskningen. Sosiale og psykiske problemer kan også spille inn. HVORFOR VELGER NOEN Å HENGI SEG TIL KONSPIRASJONSTEORIER?

– Det er ofte knyttet mye følelser rundt det å tro på slike konspirasjonsteorier. De føler seg ofte marginalisert og at man er på lag med dem som står bak kildene for disse teoriene. Derfor trenger det ikke alltid å være en rasjonell forklaring bak, sier Leif Edward Ottesen Kennair. – Gjennom konspirasjonsteoriene blir de en del av en gruppe og de får tilbake innflytelsen over sine liv, sier han.

KAN KONSPIRASJONSTEORIER VÆRE FARLIGE?

– Ja. Konspirasjonsteorier kan bli brukt i politiske spill for å dehumanisere fienden og skape en forståelse av en akutt krise, hvor noe av det uskyldigste vi har står på spill. Hva enn det må være, sier Dyrendal. Han peker på de fatale konsekvensene av at ideen om en jødisk sammensvergelse fikk blomstre på 30-tallet. Lignende ideer ble benyttet til å motivere folkemordene i Rwanda. Terrorhandlingene 22. juli bunner ut i konspirasjonsteorier om Eurabia, at Europa trues av muslimsk kultur og befolkningsvekst. HVILKE KONSPIRASJONSTEORIER BØR VI VÆRE EKSTRA VARSOMME PÅ AKKURAT NÅ?

– Eksempler er vaksinemotstandernes om koronavaksiner, vedvarende konspirasjonsteorier om muslimer og jøder, og konspirasjonsteorier som står i veien for at man skal gjøre noe med klimaendringene, sier Dyrendal.

BØR JEG TA DISKUSJONEN MED FOLK SOM TROR PÅ KONSPIRASJONSTEORIER?

– Ja, vi bør ta tak i det. Men det er et spørsmål om når og i hvilken situasjon. Det er ikke sikkert du er den riktige personen, eller at du treffer det riktige tidspunktet, sier han. Dyrendal forteller at de som er på vei ut av samfunnet ofte har et tidsvindu hvor det faktisk er mulig å dra dem tilbake. Etterpå blir det vanskeligere. – Det er ikke alt og alle man kan gjøre noe med. Men hvis du opplever dette hos en person som du kan diskutere med, uten å bli seriøst uvenner med, er det en god start. Det kan være vanskelig, men kan bli verdt det, sier han. HVORDAN TAR JEG DEN STORE SAMTALEN?

Her er begge forskerne enige om at det er best å ikke være konfronterende, men heller stille kritiske spørsmål som åpner opp for refleksjon og selvkritikk. Eksempler på slike spørsmål kan være: Hvor kommer disse opplysningene fra? Hva sier de som er eksperter på dette feltet? Hvorfor sier de det og noen andre noe annet? Hva er kildene til det? Har man som mål å overbevise noen om

at konspirasjonsteorier ikke er riktige, bør man ha is i magen, mener Ottesen Kennair. For det skjer ikke over en lunsj. – Ikke ha noen forventning om å endre den andres mening på ett forsøk. Man må ville ha en vedvarende samtale over tid. Det krever at du utvikler en relasjon. For å få til det må du ha en rolig og høflig tone, sier han. ER DET GREIT Å BLI SINNA?

Før man kan ta en slik samtale, er det viktig å besinne seg. Forskerne erkjenner at det kan være lett å bli frustrert og utålmodig når man kommer i snakk med en som tror på konspirasjonsteorier. – Men gir man uttrykk for det, vil man skyve den andre personen fra seg, sier Kennair. – Folk som faller utenfor, skal man møte med respekt og prøve å forstå, ikke raljere over eller være nedlatende ovenfor, sier Kennair. Spesielt uheldig er det om du kommer i en fyrrig diskusjon med noen du skal ha en relasjon med over lengre tid, for eksempel kolleger eller familiemedlemmer. – Hvis du blir provosert og hisser deg

opp, har du kanskje ødelagt den jobblunsjen, familiemiddagen eller nachspielet. Det vil ofte føre til at den andre føler seg angrepet og misforstått. Det er ikke sikkert du vil avlyse en relasjon over en slik diskusjon, sier han. HVORFOR FUNGERER IKKE ÅPENBARE ARGUMENTER?

Mange konspirasjonsteorier legger premisser til grunn som for de fleste virker selvmotsigende. For eksempel må hundrevis eller tusenvis av mennesker i alle samfunnslag være involvert. – De har sin alternative ekspertise og fakta. Fra innsiden av kulturen ser det ut som det er varslere som hele tiden står fram for å fortelle sannheten, for det er alltid noen som utgir seg for å være det, sier Asbjørn Dyrendal. NYTTER DET I DET HELE TATT Å SLENGE FAKTA PÅ BORDET?

– Ikke alltid, men faktaopplysninger kan være gull verdt. Jo mer du selv kan, jo bedre er det. Men sjekk dine egne opplysninger før du slenger de ut. Vi alle er flinkere til å bekrefte enn å avkrefte våre egne overbevisninger, sier Dyrendal. *

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT PARTENE: Fra venstre Tonje Leborg (Akademikerne kommune), Odd-Haldgeir Larsen (LO Kommune), Tor Arne Gangsø (KS), Lizzie Ruud Thorkildsen (YS kommune ) og Steffen Handal (Unio), har både forhandlet og meklet i årets lønnsoppgjør.

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

Les mer om de ulike oppgjørene på fagbladet.no

Tre slo til – en gikk i streik

LO, YS og Akademikerne inngikk enighet med KS og Oslo kommune i kommuneoppgjørene. Unio gikk ut i streik. TEKST: MICHAEL BR ØNDBO

Etter mange meklingstimer på overtid, ble det enighet i lønnsoppgjørene for kommunesektoren, staten og for de ansatte i Oslo kommune, som forhandler separat. Både i Oslo og i Kommune-Norge for øvrig (også kjent som KS-forhandlingene) innebar enigheten at tre av de involverte – LO, YS og Akademikerne – inngikk enighet med motparten, mens Unio som organiserer blant andre lærere og sykepleiere gikk til streik. MELLOM 10.000 OG 22.000

Resultatet var litt forskjellig i de to lønnsområdene. I KS-området får alle ansatte mellom 10.000 og 22.000 kroner i lønnsøkning, med en ramme på 2,82 prosent. Det innebærer at Fagforbundet har fått 8 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Oppgjøret har en likelønnsprofil som gjør at både de som er lavest lønna og de som er høyest lønna får en reallønnsvekst. ROGER DEHLIN, LEDER FOR FAGFORBUNDET I OSLO

gjennomslag for sitt krav om at oppgjørets ramme er større enn den forespeilete prisveksten i samfunnet. I Oslo kommune får alle som tjener under 490.000 kroner et tillegg på 16.500, mens alle som tjener over får en økning på 3,45 prosent. – Oppgjøret har en likelønnsprofil som gjør at både de som er lavest lønna og de som er høyest lønna får en reallønnsvekst, sier Roger Dehlin, leder for Fagforbundet i Oslo, til Fagbladet. – SKULLE GJERNE HATT MER

For oppgjøret i staten er den totale ramma på 2,7 prosent. Alle er sikret en lønnsøkning på minst 7300 kroner. – Vi skulle gjerne hatt mer enn 2,7 prosent. Men fordi innretningen er så god, er dette likevel noe vi kunne godta, sier Egil André Aas, leder av LO Stat, til Fri Fagbevegelse. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Etter 22 år på sterilsentralen ved Sørlandet sykehus, jager hun stadig like iherdig på alskens virus og bakterier. Marit Synnøve Hoem (57) er pliktoppfyllende og streng, for hele sykehuset kan stoppe opp hvis de slurver. Men hun smiler og ler uansett hvor alvorlig temaet er. I hennes øyne er nemlig vennskap og godt samarbeid like viktig som hygiene.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

1 BRILLER Uansett om hun er på stasjon for instrumenter, pakking eller lager, må hun kunne lese de bitte små bokstavene og tallene som står på hvert instrument.

2 TUSJ OG TAPE Alle instrumenter som pakkes, må merkes. All håndtering gjøres med stor omsorg. I Marit Synnøves øyne er omsorg for instrumentene det samme som omsorg for pasientene.

3 KAFFEKOPPEN Hun er mer enn glad i kaffe. Og i koppen som er et minne fra en venninnetur. Ingenting slår de gode samtalene med gode kolleger når de setter seg ned med en kaffekopp.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Kommunalt prøveprosjekt skal forsyne Oslo-barnehager med fast ansatte vikarer.

14 S

Sørlandet sykehus har tatt i bruk en ny metode for å fange opp barn som opplever omsorgssvikt.

18 S

På gravlunden på Charlottenlund i Trondheim vil de at de levende skal trives. Lager park.

22 S

Pål Bergly Østre og de andre i lekkasjelaget ordner opp når vann og kloakk løper løpsk.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | BARNEHAGE

Satser på supervikarer Høyt sykefravær og foreldrepermisjoner betyr stort vikarbehov i mange barnehager. I kommunale barnehager i Oslo er det enormt. Nå skal en ny fast vikarbase løse utfordringene.

–

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: WERNER JUVIK

ette er drømmejobben: Jeg treffer nye folk og får nye inntrykk, samtidig som jeg blir godt kjent med barn og kolleger og får brukt kompetansen min. Dessuten er det deilig å bli sett som mer enn «bare» en vikar, stråler barne- og ungdomsarbeider Ilze Kozlovska. Hun er én av elleve fast ansatte vikarer i et toårig kommunalt prosjekt i Oslo som tester ut en såkalt ressurspool, ei gruppe med fast ansatte som forsyner barnehagene med vikarer.

TRENGER HUNDREVIS

Vanligvis er sykefraværet i Oslos kommunale barnehager på minst 10 prosent av 5000 årsverk. I tillegg kommer foreldrepermisjoner. Byrådet anslår vikarbehovet til minst 500 faste vikarer når det ikke er pandemi. Målet med prøveprosjektet, som er under utprøving i to bydeler, er å redusere bruken av private vikarbyråer og sikre faste, kompetente vikarer ved korttidsfravær. Poolen er også et virkemiddel for heltidskultur. – Tre hovedfaktorer ligger til grunn for dette prosjektet: Hensyn til barna, de ansatte og 10 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

fellesskapets ressursbruk. Ressurspoolen sørger for vikarer som kjenner de ansatte, barna og barnehagen. I tillegg får de ansatte hele faste stillinger, og vi får rekruttert fagarbeidere med formell utdanning. En tredje faktor er at fellesskapets penger brukes fornuftig, i stedet for å forsvinne inn i et system som forutsetter overskudd og profitt-tenkning, som de private bemanningsbyråene driver med, sier byråd Inga Marte Thorkildsen (SV). REDDET AV POOLEN

I Ammerudkollen og Huken naturbarnehage er klokka straks tre. Det er korona-hentetid. 117 barn i alderen ett til seks år skal vinke «takk-fori-dag» til barnehagepersonell og -kamerater og finne munnbind-maskerte foreldre og besteforeldre. I porten står leder Lotte Hermanrud med håndsprit og passer på at alt går riktig og hyggelig for seg. På innsida av gjerdet er 22 fast ansatte og fem vikarer, hvorav to fra bydelens vikarpool, i ferd med å avslutte arbeidsdagen. Under pandemien har sykefraværet i barnehagene i flere Oslo-bydeler vært rundt 17 prosent. Inkludert i prøveprosjekt-bydelene. – I denne situasjonen har det vært spesielt

ELSKER JOBBEN: Ilze Kozlovska er utdannet operasanger og barne- og ungdomsarbeider. Som fast vikar i Grorud synger hun for barna og blir kjent med stadig nye mennesker. Det synes hun er en uovertruffen kombinasjon. Her sammen med prosjektleder Tuong-Vy Dang og fagleder Lotte Hermanrud.

viktig å holde kohortene adskilt, derfor har vi ikke kunnet flekse med de ansatte mellom ulike avdelinger, slik vi vanligvis gjør for å få kabalen til å gå opp. Sånn sett har det passet ekstra godt å prøve ut den nye ordningen med ressurspool nå, sier fagleder Hermanrud. Da ordningen startet opp, hadde den en «regel» om at ingen vikar skulle være mer enn fire uker på et sted, for å sikre at de ansatte ble godt kjent i alle barnehagene. På grunn av pandemien har tidsbegrensningen blitt utvidet. TIDSBESPARENDE

Pool-ordningen sparer også tid. I stedet for å ringe rundt når vikarbehovet melder seg, kan Hermanrud sende en sms til prosjektleder

Det er deilig å bli sett som mer enn «bare» en vikar. ILZE KOZLOVSKA, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Tuong-Vy Dang, som tar seg av rekruttering og organisering. Hun sjekker hvem som er ledig og aktuell for dagens vikariat. Hvis alle ansatte i poolen er booket, går hun videre til ringevikarene og til slutt til private vikarbyråer. Hun har erfart hvor viktig det er at én person har personalansvar for vikarene. – Det gir trygghet og sikrer faglig utvikling. Dessuten unngår vi det som ofte skjer når en barnehage ikke er fornøyd med vikaren, nemlig at vedkommende forsvinner, uten å få tilbakemelding eller mulighet for å endre seg. Nå kan styreren i barnehagen i stedet gi tilbakemelding til meg, som kan veilede den ansatte, sånn at vedkommende bruker ressursene sine riktigere og til det beste for alle parter. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | BARNEHAGE

EKSTRA KORONA-BEHOV: Fagleder Lotte Hermanrud i Ammerudkollen og Huken naturbarnehage ønsker byråd Inga Marte Thorkildsen velkommen til å sjekke ut hvordan ressurspoolen fungerer i praksis. Hermanrud mener poolen har reddet barnehagedriften under pandemien.

VIKTIG LEDERLEDD: Prosjektleder Tuong-Vy Dang i ressurspoolen sørger daglig for å få rett vikar til barnehager med behov. I tillegg har hun personalansvar med oppfølging og veiledning av vikarene. 12 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

MÅ BRUKES RIKTIG: Foreldrerepresentant på «Turkis», Thor Anders Eriksen, synes det er ekstra bra med faste vikarer når det er pandemi. Men mener det er viktig at ordningen ikke dekker over et eventuelt behov for flere fast ansatte.

KREVER FLEKSIBILITET

Det viktigste ansettelseskriteriet er at kandidatene har fagbrev. I tillegg er språkkunnskaper og innstilling viktig. – Du må være motivert og like å veksle ofte mellom ulike arbeidssteder, kolleger og barnegrupper. Det krever fleksibilitet og en spesiell personlighet, sier prosjektleder Tuong-Vy Dang. Ilze Kozlovska er en av disse supervikarene. Hun er opprinnelig utdannet operasanger fra Latvia og har i flere år vært ansatt i koret ved Den norske opera. De siste femten åra har hun i tillegg jobbet i utallige midlertidige stillinger i ulike barnehager. For tre år siden tok hun fagbrev, og i januar fikk hun endelig fast jobb i ressurspoolen. De siste fire ukene har hun jobbet på avdeling «Turkis» i Ammerudhellinga barnehage. Hun lar seg motivere av den nye stillingen. – Som «vanlig» vikar bruker du mye tid på å

Som ansatt i poolen er folk tryggere på hvem vi er og hva vi kan bidra med. Vi slipper rett og slett å prate bort tida. ILZE KOZLOVSKA, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

forklare hvem du er og hva du kan når du kommer til en ny barnehage. Som ansatt i poolen er folk tryggere på hvem vi er og hva vi kan bidra med. Vi slipper rett og slett å prate bort tida, men kan heller kaste oss inn i leken og bruke all tid på barna, som er grunnen til at vi er her. MÅ IKKE ERSTATTE FASTE

For foreldrene til barna i Ammerudkollen barnehage er forutsigbarhet og kontinuitet de største merkbare fordelene ved pool-ordningen. – Til daglig spør vi ikke hvor vikaren kommer fra, men særlig nå under pandemien hvor det er dumt å krysse avdelinger, blir kontinuitet viktig. Vi tenker jo mer over hvor mange ulike mennesker barnet treffer i løpet av uka, sier Thor Anders Eriksen, pappa til en fireåring og FAU-representant på «Turkis». Han mener samtidig at det er viktig at ordningen ikke dekker over behovet for fast ansatte. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | BARNEVERN

Fanger opp utsatte barn med ny metode Sørlandet sykehus finner fram til langt flere utsatte barn nå enn før. Ansatte har fått et verktøy for å kartlegge barn som opplever omsorgssvikt og sørge for at de får hjelp.

OPPLYSNINGSPLIKTEN • Opplysningsplikten etter barnevernloven innebærer et personlig ansvar for å melde og går foran taushetsplikten etter andre lover. • I barnevernloven paragraf 6-4a står det at «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.»

14 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

TEKST: KARIN E. SVENDSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

ørlandet sykehus har gitt ansatte i ambulansetjenesten, på akuttmottakene og ambulante akutt-team et verktøy for å oppdage barn som kanskje ikke får god nok omsorg. Verktøyet er ei sjekkliste. Alle spørsmålene skal lede helsearbeideren fram til en avgjørelse: Skal jeg sende en bekymringsmelding til barnevernet, eller skal jeg ikke? Sjekklista brukes hver gang en voksenperson blir lagt inn på grunn av en psykisk lidelse, rus, selvmordsforsøk eller vold. Barn under radaren er navnet på tiltaket. Målet er å bli oppmerksom på risikoutsatte barn som hjelpeapparatet ikke kjenner til. Barn som lever i familier der en omsorgsperson har store problemer, har nemlig stor risiko for selv å bli syk.

GOD IDÉ FRA NEDERLAND

Barns ve og vel veier tyngre enn taushetsplikten. Derfor skal alle offentlig ansatte melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om at barn ikke får god nok omsorg. – Mange helsearbeidere lar være å sende bekymringsmelding til barnevernet når de er i tvil om barna til en pasient kan være utsatt for omsorgssvikt. Etterpå går de og tenker på barna og spør seg selv om de skulle ha gjort noe. Det sier overlege Unni Mette Köpp ved Sørlandet sykehus. Hun har engasjert seg for

utsatte barn siden hun begynte som barnelege for 25 år siden. Barn under radaren er et resultat av dette engasjementet. Det var nemlig hun som importerte ideen om å hente inn opplysninger om barn gjennom voksne pasienter fra Nederland i 2015. Siden har hun, sammen med kompetansenettverket Barns beste, arbeidet for å tilpasse den nederlandske modellen til norske forhold, prøve den ut og drifte den ved Sørlandet sykehus. FØR BARNET BLIR ØDELAGT

I Barn under radaren-teamet arbeider også Vibecke Ulvær Vallesverd, barnevernspedagog og fagrådgiver i Barns beste. – Helsepersonellet ved akuttenhetene er blitt bevisst på at de har plikt til å melde fra, og nå vet de hvordan de skal gjøre det, sier hun. En evaluering av Barn under radaren viser at antall bekymringsmeldinger til barnevernet har gått kraftig opp. De ansatte er blitt tryggere i håndteringen av bekymring for pasienters barn når de er usikre på om et barn har det godt hjemme. – Vi kjenner betydningen av å fange opp og hjelpe utsatte barn så tidlig som mulig. Med dette tiltaket kan både barn og voksne få hjelp mange år tidligere enn de ellers ville ha fått. Forhåpentligvis før barna blir syke av byrden, sier Unni Mette Köpp.

TIDLIG HJELP: – Barn som ikke får god nok omsorg, må få hjelp så fort som mulig. Helst før de blir syke av ansvar. Tiltaket Barn under radaren kan redde mange, mener Vibecke Ulvær Vallesverd (t.v.) og Unni Mette Köpp.

LETTERE Å KONTAKTE BARNEVERNET

Linn Therese Stangenes er sykepleier med åtte år bak seg på akuttmottaket i Kristiansand. I løpet av de seks første årene sendte hun to bekymringsmeldinger til barnevernet. Siden Barn under radaren ble innført for to år siden, har hun sendt et titalls bekymringsmeldinger. Hun opplevde det som en stor lettelse å få et verktøy som fritar henne for synsing og tvil. – Sjekklista er et godt verktøy for å fange opp utsatte barn tidlig, sier hun. Stangenes mener tiltaket Barn under radaren og sjekklista som følger med, gir helsearbeiderne stor trygghet. Hun er også blitt mer bevisst på meldeplikten. INFORMASJON GJENNOM DE VOKSNE

Før fikk ansatte på sykehuset informasjon om barnet bare når barnet selv ble lagt inn.

BARNS BESTE • Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. De arbeider for at helsepersonell skal bli bedre i stand til å ta vare på utsatte barn. Formålet er å gi barn som pårørende og deres familier den oppfølging de trenger.

– Vi la merke til om han eller hun var skitten, ustelt eller hadde dårlige tenner. Vi reagerte jo også hvis et barn ofte kom inn med brudd eller andre skader, forteller Linn Therese Stangenes. Nå trenger ikke barna komme til sykehuset for å bli oppdaget. – Foreldrenes atferd eller situasjon er nok til at vi begynner å tenke på barna, sier hun. Helsearbeideren skal alltid, hvis ikke det kan være fare for barnet, informere pasienten om at barnevernet vil få en bekymringsmelding. Stangenes innrømmer at akkurat det kan være ubehagelig. Men faktisk har hun opplevd flere fine stunder etter at hun har fortalt pasienten at de kommer til å varsle barnevernet. – Noen foreldre blir glad for at familien kan få hjelp. Jeg har mer enn en gang hørt pasienten si at det var akkurat det som skulle til. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | BARNEVERN

KORT OM BARN UNDER RADAREN

TRYGGERE: Linn Therese Stangenes mener tiltaket Barn under radaren og sjekklista som følger med, gir helsearbeiderne stor trygghet. Hun er også blitt mer bevisst på meldeplikten.

NØKKELEN TIL SUKSESS

Før tiltaket ble innført, hadde Barn under radaren-teamet tett dialog med ansatte, en rekke brukerorganisasjoner, blant andre Landsforeningen for barnevernsbarn, og barnevernet i Agder. Ifølge Unni Mette Köpp var det helt avgjørende for at de skulle lykkes. Barnelegen er glad for at ansatte i barnevernet ikke er redd for å få flere bekymringsmeldinger, men tvert imot ser verdien av at barna blir fanget opp tidligere enn de ellers ville ha gjort. – Barnevernet har vært positive fra første møte, sier Köpp. *

«Sjekklista er et godt verktøy for å fange opp utsatte barn tidlig.» LINN THERESE STANGENES, SYKEPLEIER

• Verktøy som brukes ved akuttenhetene for å fange opp utsatte barn og for å melde fra til barnevernet. De skal alltid spørre voksne som kommer inn på grunn av forgiftning, alvorlig rus, selvmordsforsøk, vold eller alvorlig psykisk lidelse om de har barn. I så fall må helsearbeideren fylle ut sjekklisten med en rekke spørsmål som sier noe om hvordan barnet har det og hjelper dem til å ta stilling til om dette utløser meldeplikten. Helsearbeideren må til slutt ta stilling til om barnevernet vil få en bekymringsmelding og begrunne avgjørelsen. • Barn under radaren er et tiltak som er innført i ambulant akutt team, akuttmottaket og ambulansen på sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Barn under radaren driftes sammen med Barns beste ved Sørlandet sykehus.

USYNLIGE BARN • Hjelpeapparatet vet ikke om alle barn og unge som lever i familier med problemer knyttet til rus, psykiatri og vold. Mange barn i risikosonen får derfor ikke hjelp av barnevernet. Akutttjenestene ved sykehusene har mulighet til å oppdage en del av disse barna. De kommer nemlig ofte i kontakt med voksne med alvorlig rusmisbruk, voksne som har forsøkt å ta livet sitt, som har alvorlige psykiske lidelser eller skader etter vold. Noen av disse pasientene er gravide, eller de har ansvar for barn. Ikke alle klarer å gi barna den omsorgen de trenger. Barna deres har derfor høyere risiko enn andre barn for omsorgssvikt og mishandling. Likevel sender de akutte tjenestene ved norske sykehus få bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten. Det blir stort sett overlatt til avdelinger og tjenester som møter barna.

ERFARINGER FRA NEDERLAND

ERFARINGER FRA NORGE

Barn under radaren ved Sørlandet sykehus er basert på et tiltak fra Nederland (The Hague protocol). Alle akuttmottak der har endret praksis i løpet av de siste årene. Her er noen av funnene fra forskningen om den nye praksisen i Nederland:

Barn under radaren ble evaluert av Barns beste høsten 2020. Ved å sammenlikne ett år før tiltaket ble innført (fra oktober 2016 til oktober 2017) med ett år etter (fra oktober 2019 til oktober 2020) kom de fram til

• Antall bekymringsmeldinger fra akuttmottaket i Haag økte fra 1,5 (2006) til 79,9 (2011) per 100.000 innbyggere.

• at antall bekymringsmeldinger fra akuttenhetene til barnevernet økte med nesten åttegangen (7,8 ganger så mange).

• Barnemishandling og/eller omsorgssvikt ble bekreftet i 91 prosent av de sakene som ble meldt fra akuttmottaket.

• at helsepersonell er blitt tryggere i håndteringen av bekymring for pasienters barn etter innføring av Barn under radaren.

• Familien var ukjente for barnevernstjenesten i 75 prosent av sakene.

• at Barn under radaren er et tiltak som bør innføres ved alle sykehus.

KILDE: BARN UNDER RADAREN, SLUTTRAPPORT

16 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

KILDE: BARN UNDER RADAREN, SLUTTRAPPORT

PÅ JOBB | AKTUELT

FOTO: EMMIE OLIVIA KRISTIANSEN

ULIKT: Nav-ansatte i samme jobb kan ha svært forskjellig lønn.

Kan ha 80.000 i lønnsforskjell Når én Nav-ansatt er ansatt i kommunen og den andre i staten, kan lønn og rettigheter slå skjevt ut. Tillitsvalgte er uenige om hvordan det kan løses.

Nav har ett regelverk for arbeidstakere i staten og ett for kommunalt ansatte. Det innebærer at kolleger med lik jobb har ulike rettigheter. Noen får gullklokke etter 25 år i kommunen. Andre har sommertid fra 1. mai til 1. september. – Vi har like arbeidsoppgaver, men ulike arbeidsavtaler. Den største forskjellen er lønn, sier Silje Solbakken Johansen (33) ved Nav Rana. Hun er ansatt i staten, men jobber side om side med kommunalt ansatte.

gradvis høyere lønn enn oss i staten. Det er urettferdig, sier Kvalvik. Nylig gikk NTL Ung inn for at alle Navansatte skal være ansatt i staten.

FOTO: BENDIK A ARSÆTHER

TEKST : K ATHARINA DALE HÅKONSEN OG KNUT A . NYGA ARD

FAGFORBUNDET SIER NEI

BEDRE SAMMEN: – Min innstilling er at det hadde vært bedre for samholdet på arbeidsplassen om vi var ansatt med de samme arbeidsvilkårene. Vi er jo et kollegium, sier Silje Solbakken Johansen.

Det er Fagforbundet, som organiserer mange kommunale Nav-ansatte, uenig i. – Vi vet at ulike arbeidsvilkår er utfordrende med tanke på arbeidsmiljø, rekruttering og samarbeid på tvers ved det enkelte kontor, men vi mener at statliggjøring av alle ansatte i Nav ikke er løsningen, sier Trond Finstad i Fagforbundet. *

Mange Nav-ansatte er organisert i NTL. Leder Martin Kvalvik (32) i NTL Ung har lignende erfaring som Johansen. – Vi jobbet ofte med eksakt det samme, men ulike arbeidsgivere medførte for noen en lønnsforskjell på 80.000 kroner i året. Kommunalt ansatte starter lavere, men får

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

80.000 MER I LØNN

«Det er et stort problem at vi har staten som én eier, i tillegg til 356 forskjellige kommuner i et partnerskap.» MARTIN KVALVIK, LEDER NTL UNG | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | GRAVLUND

No livnar det i lundar

På gravlunden på Charlottenlund i Trondheim inviteres besøkende til å nyte matpakken med utsikt til snøkledte fjell. Å la de levende trives på kirkegården er blitt trendy.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

uglene kvitrer. Måkene på jordet skriker. Utenfor de hvite murene rundt Charlottenlund gravlund løper en hest. Innenfor lufter en hund og eier seg. Anleggsgartner Runar Holm plukker opp en ølboks noen har satt fra seg. – Vi har ikke opplevd uønskede hendelser her, men det hender vi sier ifra til barn at de ikke må klatre på gravmonumentene. Vi har også sendt ut informasjon til skole og barnehager om at de skal vise respekt for stedet når de er her på tur og ikke springe rundt eller klatre på gravminnene. Holm synes det er flott at folk går tur med hunden her og minnes de døde. Folk har med termos og er flinke til å rydde etter seg. – Her er det fugleliv, natur, ro og harmoni. Det er en behagelig plass å være og på kveldene og i helgene er det fullt med folk her.

TURSTIER BLANT KONGLER OG KVISTER

Gravlunden er bygd i et åpent åkerlandskap. Busk- og skogfelt skal skape egne rom for ro og ettertanke. Lerkehekker skal gi et flott fargespill utover sommeren og høsten. Det er staudebed, roser, blomstereng og villjordbær. «Alle savnedes plass» ligger godt synlig midt i hjertet av gravlunden med utsikt til fjord og fjell. Rundt kollen er det naturlige landskapet, 18 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

«Her er det fugleliv, natur, ro og harmoni. Det er en behagelig plass å være.» RUNAR HOLM, ANLEGGSGARTNER

fuglelivet og det biologiske mangfoldet bevart. Dette var tidligere beiteområde for hest og kyr, nå ligger det kvister som lager naturlige insekthotell her. I vinden og suset fra furutrærne på kollen kan man se minnelunder, urne- og kistefeltene med ferdig oppsatte gravminner med navneplater på støttene, og egne områder for plantevaser og kirkegårdslys. Gravferdsforvalter Trygve Jensen forteller at de stadig får spørsmål i forbindelse med bygging av nye gravlunder. – Folk ser til Trondheim og hvordan vi har jobbet. Vi får mye skryt for hvordan det ser ut i våre grønne lunger. Det løser opp i fortettingen. I Trondheim har politikerne bestemt at alle gravplasser som skal bygges eller utvides, skal bygges ut med parkmessig standard. – Det blir stadig flere mennesker i de store byene og mer og mer viktig å ta vare på de grønne lungene. Da må vi også se mulighetene for hvordan kirkegårdene kan brukes som friluftsområder, sier Kristian Svardal, prosjektleder for bygg og eiendom. Inspirasjonen kommer blant annet fra Sverige og Danmark der det lenge har vært kultur for å bruke gravlundene som parker. Samtidig som det er en gravplass og alle må opptre med verdighet og respekt.

ØNSKER LEVENDE OG DØDE VELKOMMEN: Anleggsgartner Runar Holm (t.v), prosjektleder Kristian Svardal og gravferdsforvalter Trygve Jensen er på vei inn på gravlunden på Charlottenlund i Trondheim. Nitti mål gammelt kulturlandskap har blitt en moderne kirkegård.

SUSET I FURUTRÆRNE: Det muslimske gravfeltet i forgrunnen foran seremonirommet. I bakgrunnen ligger kollen med «Alle savnedes plass». Her er det minnelunder, meditasjonssteder og gangveier. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | GRAVLUND

LIV OG DØD: Klokketårnet på gravlunden kommer tydelig til syne langs prosesjonsveien, veien uten begynnelse og slutt.

PLASS TIL ALLE: I minnelunden står støttene klare for plantevaser, kranser og kirkegårdslys. Urnegravene ligger i skogfeltet.

MAGISK STED

For anleggsgartner Runar Holm har arbeidsdagen blitt mye mer givende. Han får brukt gartnerdelen av utdanningen og er glad jobben hans har beveget seg vekk fra bare åpning og lukking av graver og klipp av plen og vedlikehold av bjørketrær. Holm forteller om ansettelse av flere anleggsgartnere, egenutdanning av anleggsgartnere og arborister og en større interesse for det grønne. Kirkegårdsarbeidere opplever langsiktig kompetanseheving. – Vi har en helt annen fagkompetanse nå. Jeg kjenner på en stolthet over yrket mitt. Det har 20 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

ALLEREDE OPPSATT GRAVMINNE: På dette gravfeltet står gravminnene satt opp. En granittskulptur kan ha navneskilt for en hel familie.

«Vi har en helt annen fagkompetanse nå. Jeg kjenner på en stolthet over yrket mitt.» RUNAR HOLM, ANLEGGSGARTNER

vært en dreiing fra gravplasser med maskiner til mer grønne fingre. Det er mange flinke folk i etaten. Han forteller ivrig om skogene de er i ferd med å bygge opp på Charlottenlund. Ammeskog, kaller han mikroklimaet de skaper ved å plante mange forskjellige trær som konkurrerer om å vokse opp mot lyset. De små trærne som skal tas ut senere, er med og beskytter de andre mot vind og vær. – Jeg er spent på hvordan det går. Det er i alle fall veldig godt å jobbe her. Rolig og fredelig og magisk. *

PÅ JOBB | AKTUELT

Fant brann-svikt ved 70 anlegg Etter 228 alvorlige søppelbranner på fire år iverksatte myndighetene et landsomfattende tilsyn. Resultatet var nedslående. TEKST: OL A TØMMER ÅS

Brann i avfallsanlegg kan være både intense, giftige og kompliserte. Likevel sviktet brannsikkerheten ved halvparten av 145 inspiserte anlegg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Miljødirektoratet sto bak tilsynene, som ble gjennomført av lokale brann- og redningsvesen og statsforvaltere. Foranledningen var 228 registrerte branner og et ukjent antall branntilløp. Resultatet som presenteres i en fersk rapport, er nedslående: • 50 anlegg hadde mangler i sine brannrisikoanalyser.

HER HAR DET BRENT: Antall branner i avfallsanlegg i perioden 1. januar 2016–4. mars 2021 Viken: 45 Vestfold og Telemark: 28 Oslo: 27 Innlandet: 22 Agder: 18 Møre og Romsdal: 16 Nordland: 16 Trøndelag: 16 Troms og Finnmark: 15 Vestland: 14 Rogaland: 11

• 45 anlegg kunne ikke redegjøre for hvilke konsekvenser en eventuell brann vil ha for naboene. • Mange hadde vesentlige mangler i opplæringsplanene innen brannforebygging. – Vi forventer at eierne av avfallsanleggene øker brannsikkerheten og forbedrer internkontrollen. Antallet branner og branntilløp må ned, sier DSB-direktør Elisabeth S. Aarsæther i en pressemelding. – Branner ved avfallsanlegg kan være svært krevende for brannmannskapene å slokke. I noen tilfeller krever det intens innsats over flere dager. Mannskapene eksponeres i tillegg for giftig røyk, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB. Også miljøkonsekvensene kan bli store ved avfallsbrann. I rapporten påpekes giftig røyk og langvarig branninnsats som kan føre til utslipp av brannskum og slokkevann som forurenser området. Likevel manglet åtte av ti anlegg gode nok systemer for å begrense miljøkonsekvensene av eventuelle branner. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 21

FOTO: L ARS MAGNE HOV TUN/OBRE

KREVENDE: Denne brannen på Norsk Gjenvinning sitt anlegg på Haraldrud i Oslo i 2018, krevde intens innsats.

JOBBEN MIN | MASKINFØRER I LEKKASJELAG

Kongen i gata Kreftene er enorme når vann sprenger seg vei gjennom veidekke og kummer. Ubehaget likeså når kloakk flommer på avveie. Da redder lekkasjelaget dagen.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

askinfører Pål Bergly Østre ved vann- og avløpsetaten i Oslo kommune kaster et blikk ned i den flere meter dype grøfta. Der har han og kollegene gravd seg ned i flere lag med kummer, rør og pumpestasjoner fra forskjellige tiår i forrige århundre. Under gater, parker og bygninger i Oslo kommune ligger til sammen 2948 kilometer med vann- og avløpsrør. Hadde vi strakt dem ut og lagt dem sørover, ville utløpet vært et sted ved Sicilia i Italia. Mye er gammelt. En firedel av vannrørene og en femtedel av kloakkrørene ble lagt i bakken før krigen. Noe er fra 1800-tallet. Lekkasjelagene vedlikeholder, forbedrer og ikke minst rykker ut hver gang det våte helvete er løs. Det skjer nesten daglig året igjennom. VASSER I KLOAKK

Pål Bergly Østre er med i ett av Oslo kommunes sju lekkasjelag. Hvert lag består av tre fagarbeidere: En maskinfører, en lastebilfører og en bas, som oftest har bakgrunn som tømrer. 22 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

+ BESTE MED JOBBEN:

Når måpende unger beundrer gravemaskinen.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: De fleste blir sjuke første uka. Jobben trenger tilvenning.

De vasser i kloakk, temmer vannstråler og fører store maskiner mellom folk og biler enten det er rush eller stille natt. De lirker seg ned i et underjordisk Oslo de færreste kjenner, ei heller ønsker å ha kjennskap til. – Det er så moro! Pål smiler bredt og prater i vei om de utallige oppgavene et lekkasjelag skal løse en helt vanlig dag på jobben. Mange ville kviet seg for å krype ned i et trangt avlukke dypt under bakken og vasse i kloakk. For ham er det livet. Det er spenning, mestring og kompliserte oppgaver. Ikke en dag er lik. HELTENE I GATA

– Hva som er det aller beste ved jobben? Jo, det er å se måpende barn og noen ganger voksne med store øyne beundre gravemaskinen, forteller Pål. Og ikke minst, når krisen er løst og dagen reddet, når smadrende vannmasser er stoppet, drikkevannet renner i krana og toalettet virker igjen. Da er de heltene i gata. – Det føles som å være Konge, Kongen i gata. Gravemaskinen polerer han ofte og noen

DERFOR BLE JEG MASKINFØRER Første gangen jeg satt i en gravemaskin var som 13-åring. Jeg masa på foreldrene mine til de gikk med på å leie en liten gravemaskin til noe hagearbeid. Fra da av var jeg solgt.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | MASKINFØRER I LEKKASJELAG

IKKE FOR ALLE: Pål Bergly Østre og kollegene har gravd seg flere meter ned i lag med kummer, rør og pumpestasjoner for å drive vedlikeholdsarbeid. - Det er en halvgrisete jobb som nok ikke passer for alle, sier han.

ganger på fritida, for at den skal framstå så flott som mulig. De jobber jo ute blant folk. Det må se bra ut. Ved førerdøra står et lite skilt på veien inn til en skinnende ren førerhytte: «Dette er ingen Hitachi. Ta av deg støvlene.» Ligger du bak ham på veien og kjører irritert opp i rumpa på gravemaskinen, vil du se et skilt med teksten Hakuna Matata – swahili-uttrykket for «ingen bekymringer», som ble gjort berømt i filmen Løvenes Konge. Da vet du at du ligger i sneglefart bak maskinføreren i et lekkasjelag som kanskje er på vei for å redde nettopp din dag.

OSLO VANN OG AVLØP

BLIR TIL PENSJONSALDER

• Oslo har 1.550.000 meter med vannrør og 1.398.002 meter med avløpsrør. Det er rundt 300 lekkasjer i året.

– Det er en halvgrisete jobb som nok ikke passer for alle. Men de som begynner, de trives, forteller Pål. Selv begynte han som 28-åring for ti år siden, 24 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

• Etaten har 600 ansatte. Av disse er rundt 200 i operativ del. De har et bredt spekter av bakgrunn: Rørleggere, elektrikere, mekanikere, tv-bil-operatører osv. • Hvert lekkasjelag består av maskinfører, lastebilfører og en bas, som oftest tømrer.

og har ingen planer om å gjøre annet. – Jeg har funnet en arbeidsplass der jeg føler jeg kan bli til pensjonsalder, fastslår han. Hans vei til vann- og avløpsetaten begynte med lastebillappen og maskinførerbevis i Forsvaret. – Med litt dysleksiproblemer hatet jeg teori og skoleresultatene ble deretter, men jeg elsket store maskiner, sier han. For Pål førte praktisk tilnærming til teori. I dag leser han VA-teori på kveldene. Med praktisk tilnærming bak seg har teori gått fra mareritt til kveldskos. Pål oppsummerer kvalifikasjonskravene: – Du må være en kreativ praktiker, fleksibel og tåle å bli skitten. I etaten er det et bredt spekter av fagfolk, og det trenger vi for å løse oppgavene. Kunnskapen i etaten går i arv fra gamle til nye

MENINGSFULL JOBB: Når krisen er over og problemet er løst, har det vært en bra dag på jobben for Pål. Han og de andre i lekkasjeteamet sørger for å stoppe smadrende vannmasser og kloakk på avveie.

arbeidstakere. Den er gull verdt, ikke minst lokalkjennskapen til den enorme infrastrukturen under bakken. – Dette er ikke noe man bare kan sette på anbud. Denne kunnskapen kan ikke kjøpes for penger, ei heller leses i ei bok, sier Pål. KLOAKK STRØMMER USTOPPELIG

Fagbladet møter maskinføreren ved ei gravegrop et kvartal fra Alexander Kiellands plass. Her har de holdt på i tre måneder. Utenfor gropa strømmer Akerselva. Nede i kummene dypt under bakken – selve arbeidsplassen – strømmer kloakken ustoppelig. Med et hundretalls leiligheter tilknyttet, er det alltid noen som skyller ned. En gjenkjennelig odør blir sterkere mens vi nærmer oss. Dette er ingen akuttjobb, men et av

SLIK KAN DU BLI MASKINFØRER I VANN- OG AVLØPSETATEN Å spesialisere seg på større kjøretøy begynner ofte med lastebillappen. Det finnes ingen skole for å jobbe med vann og avløp. VA er et av flere fag innen flere fagbrev, men ikke en egen utdanning.

de mange oppdragene for å forbedre det underjordiske Oslo. Rørene fra gata opp mot Kiellands plass og ned til pumpestasjonen skal fornyes. Her kan Pål forklare noe mang en irritert byboer har lurt på. – Vi har pågående vedlikeholdsprosjekter, og så rykker vi ut når det skjer ting. Derfor hender det at ei gravegrop kan bli forlatt i flere dager. Det er ikke av vond vilje, men fordi vi er opptatt med akutte lekkasjer som haster, forklarer han. Pål Bergly Østre kan ikke få fullrost arbeidsmiljøet nok. – Det hjelper å være litt gal i hodet for denne jobben, men det er jo livet, sier han. Og innrømmer at vann er viktig etter jobben også. – Det er veldig godt å dusje når dagen er over. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB | ARBEIDSTRENING

Gutta på asfalten

- Har du vært i utlandet? Er du i karantene? Har du luftveissymptomer? Muhammad Fadel al-Khafaji er vaksinevakt i Bjølsenhallen og tar imot alle som skal vaksineres.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

oran trappene opp til tredje etasje og bydelens vaksinasjonssenter i Bjølsenhallen i Oslo, blir alle tatt godt imot med et smil og en hjelpende hånd av Gutta på asfalten. Grønne refleksvester skinner om kapp med butikk-skilt og viser dem som skal vaksineres at de er på rett sted. Al-Khafaji sørger for at alle som går opp trappene har vaksineavtale, munnbind og spritete hender. – Jeg har jobbet her i tre uker, forteller han. Han oppdaget jobben tilfeldig, gjennom kamerater med grønne vester. – Det virket spennende å være her og hjelpe bydelen. Det er jo en historisk hendelse. Zakariye Ali har sitt første skift. Han skal jobbe to dager i uka. – Jeg blir kjent med folk og jeg kan hjelpe eldre mennesker. Ved å gjøre en innsats for andre, føler jeg meg bedre også.

VISER FRAM SKJULTE TALENTER

Bydel Sagene bevilget 300.000 kroner i 2020 for at ungdom i bydelen skal få arbeidserfaring. Prosjektet «Gutta på asfalten»/Ung SAMVIRKE ansetter ungdommer uten skole- eller læreplass. Ansvar for vaksinevaktordningen fikk de i januar. Nav-ansvarlig Reza Rezaee kaller dem 26 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

«trivselsvektere». Han har ansvaret for å sette ungdommen under 20 år i arbeid. – De tar samfunnsansvar, tjener penger og de får noe å gjøre. Det blir meningsfullt og de lærer noe konkret. Jobben krever ikke noe teknisk, men den krever at de gir av seg selv og er trivelige og hyggelige. For Rezaee er det viktig å få fram ungdommenes skjulte talenter. Mange har hjulpet foreldre, besteforeldre og naboer, deltatt i dugnader og vært fotballtrenere eller leksehjelpere. Den kompetansen er det ikke alltid lett å vise fram i en digital jobbsøknad. – Slik blir mange hindret i å få seg en jobb. Den eneste betingelsen jeg har, er at de må ringe meg selv og si at de vil ha jobb. Det nytter ikke at barnevernet eller foreldrene gjør det for dem. Noen ungdommer klarer ikke å være på plass når arbeidsdagen starter halv åtte. Da finner Rezaee en jobb hvor de kan komme senere. – Jeg er fleksibel i starten. Når lønningene begynner å komme, kan jeg begynne å kreve at de er her om morgenen også. SPRITER HEIS OG FØLGER INN

Opp de seige trappene venter vaksinevaktordningens leder Liban Ibrahim og kaptein Rashid Yasin. Hvert vaktlag har nemlig en kaptein, som passer på at alle som skal være på jobb, har

STILLER OPP: Liban Ibrahim (f.v), Muhammed Fadel al-Khafaji, Rashid Yasin og Zakhariye Ali jobber som trivselsvektere i Bjølsenhallen og tar imot dem som skal vaksineres. Slik får de etterlengtet arbeidserfaring. Nå skal det også ansettes jenter, noe som blir bra midt i guttedominansen.

DETTE ER PROSJEKTET • Jobbtiltak for ungdom i Bydel Sagene i Oslo. • De yngste ungdommene som får tilbudet er 10. klassinger, som får jobbe inntil åtte timer i uka på ettermiddagstid. De eldre ungdommene jobber på dagtid. • Alle får diverse kurs som i helse, miljø og sikkerhet og opplæring i taushetsplikt. De må kjenne til redningsveier og ta ansvaret for egen arbeidsstasjon. • De må komme presis, det er ikke lov til å drive med mobilen, og de må være hyggelige. Annenhver uke har de erfaringsutveksling og ser på hvordan alt fungerer. • Ungdom får en kontrakt på inntil seks måneder og skal gå videre til en jobb etter dette.

kommet. Vaktlistene administreres av Ibrahim, som synes det er spennende å være en del av prosjektet. – Ungdommene tar alt på strak arm når jeg forklarer hva oppgavene går ut på, sier Ibrahim. Rashid Yasin, som har vært med siden mars, skulle gjerne jobbet mer, men vaktene fordeles så alle får jobbe. Maks tre i uka, selv for kapteiner. – Arbeidet krever at vi må være engasjerte. Her kommer det folk i rullestoler eller med rullatorer som vi følger inn. Heisen vaskes med sprit til nestemann skal bruke den, sier Yasin.

PENGER OG ERFARING

Rezaee, som mener jobb er det viktigste verktøyet for å hindre skolefrafall, kaller tiltaket en «arbeidsstasjon». – Tanken er at ungdom i en vanskelig jobbsituasjon skal kunne komme hit. Her tjener de penger, lærer å ta ansvar og de får jobberfaring. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Rezaee. Han er glad for de gode tilbakemeldingene ungdommene får. – Det er ikke så mange arenaer hvor de kan få vise hvor flinke de er. *

«Den eneste betingelsen jeg har, er at de må ringe meg selv og si at de vil ha jobb. » REZA REZAEE, KOORDINATOR FOR GUTTA PÅ ASFALTEN

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 27

PRODUKTER FOR EN BEDRE HVERDAG SALVEN SOM KAN REDDE SOMMEREN

TRETTE, UROLIGE, TUNGE, HOVNE BEN? Leggbalsam er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben.

Forslag til hva UTROLIG universalsalve kan brukes på: Ømme muskler og ledd Lindring ved lette solskader/ solforbrenning Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår/ herpes Og mye, mye mer.

Kløe og svie Lett psoriasis Kviser Insektstikk Lett eksem Tørre lepper Skrubbsår, gnagsår og småsår Lette forbrenninger

Forslagene er basert på våre kunders tilbakemeldinger.

TA VARE PÅ HUDEN I SOMMER Norskutviklet hudpleie i verdensklasse. Blue Gel Oxygen Serum og Liposome Facial Cream bidrar til maksimal fuktighet og anti-age egenskaper som minsker fine linjer og gir glød til livløs hud. Bruk gjerne sammen for optimalt resultat. Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt.

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Antall UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

PAKKETILBUD: UTROLIG 50 ml + 15 ml

kr 464,-

Leggbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

Hælbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

Hælbalsam er et naturlig produkt som i utgangspunktet er til bruk på hælene. Gjennom 35 år har mange erfart at produktet også fungerer meget bra på tørr, sprukken og hard hud på andre steder av kroppen.

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling Navn: ......................................................

kr 379,Adresse: .................................................. ..................................................................

kr 495,-

Liposome Facial Cream (50 ml)

kr 395,-

Postnr./sted: .............................................

kr 890,- kr 590,-

Tlf.: ...........................................................

Tilbudene varer t.o.m. 15. august 2021, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Kontakt kundeservice for spørsmål og bestilling Telefon: 33

FOR HARD, TØRR OG SPRUKKEN HUD

Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Blue Gel Serum (50 ml) PAKKETILBUD: Blue Gel Serum 50 ml + Liposome Facial Cream 50 ml

Smøres på bena daglig (fra en til tre ganger om dagen etter behov). Masseres inn fra ankelen og opp mot lysken.

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Fagbladet nr. 6 – 2021

Den er fantastisk. Jeg har brukt den på utslett, mannen min bruker den på kronisk utslett, betennelse i tannkjøttet, hemorider (egen boks), og brannsår. Har alltid flere bokser, og har nå brukt den noen år. – Elin Sollie

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-15:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

www.nesco.no

PÅ JOBB | AKTUELT

Betre pasientflyt Sekretærane på Stavanger universitetssjukehus tek no blodprøver på pasientar som ligg inne. Tolv helse- og medisinsekretærar på Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har fått ei ny oppgåve. Kvar morgon tar dei runden på avdelinga si for å ta blodprøver av pasientar som ligg inne. Når det trengst, tar dei fleire prøver i løpet av dagen. Mona Beate Johnsen arbeider på geriatrisk avdeling og er ein av dei tolv. – Etter ein dag på kurs arbeidde vi saman med bioingeniørar ute på avdelingane, fortel ho. Bioingeniørane vegleide kvar og ein av dei tolv. Det var også dei som gav grønt lys for når den einskilde sekretæren kunne begynne å arbeide sjølvstendig. Siv Hege Wik, avdelingssjef for kontortenesta ved SUS, seier målet med denne oppgåveglidinga. var betre pasientflyt.

– Når prøvene blir tatt på avdelinga, slepp vi å vente på ein bioingeniør. Dessutan kan bioingeniørane prioritere analysar, forklarer ho. Begge delar fører til raskare prøvesvar. Dermed kan pasienten få raskare behandling. Mona Beate Johnsen er glad for den nye oppgåva. – Det kjennest som at jobben eg gjer, er blitt viktigare. Eg er meir med i arbeidet for å gjere pasienten frisk slik at han kan reise heim tidlegare, seier ho. Kvart år blir det tatt over 200.000 blodprøver på SUS. Desentralisert blodprøvetaking er ein pilot som etter planen skal rullast ut på SUS fram til 2023. *

MEIR INVOLVERT: – Eg kjenner meg meir med i arbeidet med pasientane, seier Mona Beate Johnsen.

VEDUM BER AP SNU I ULLEVÅL-SAKEN

RASER OVER P-AVGIFT FOR SYKEHUSANSATTE

SMERTEBEHANDLING UTEN SMERTER

* Framtida til Ullevål sykehus blir tema dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal prøve å danne regjering etter valget.

* Knut Harald Eriksen, sykepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet ved Kirkenes sykehus, er rasende. Fra 1. juni i år må nemlig ansatte, pasienter og pårørende betale 25 kroner per døgn for å parkere.

* Ti prosent av sykehjemsbeboere med alvorlig demens opplever smerter uten at de regelmessig får smertestillende legemidler. Derimot gis smertestillende midler til 27 prosent av beboerne som ikke har smerter. Det opplyser Bettina Husebø til Dagens medisin.

– Jonas Gahr Støre må gi opp å legge ned Ullevål sykehus og på sikt selge fellesskapets tomt til eiendomsspekulanter, sier Trygve Slagsvold Vedum til Dagbladet. Vedum oppfordrer Ap-lederen til å lytte til fagbevegelsen. – De ansatte her, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet, er mot å legge ned og selge tomta. Ja, også Støres eget fylkeslag, Oslo Ap, har nå snudd. Så jeg anbefaler at Støre ikke ser det som et så stort nederlag dersom Sp får gjennomslag for dette i regjeringsforhandlinger, sier Vedum.

Eriksen betegner parkeringsavgiften som et ran. – Vi i Fagforbundet er skikkelig provosert. Våre medlemmer har ikke feite lønninger. Og så må de ut med 6000 kroner året for å kunne jobbe. Det er uhørt. Etter at Eriksen gikk hardt ut i Dagbladet Finnmarken, reagerte også Sykepleierforbundet. Eriksen regner med at motstanden vil fortsette å øke.

Husebø er professor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen. Sammen med andre forskere har hun nylig publisert studier om smertelindring og effekt av smertestillende medisiner blant eldre med demens. De fant også at 34 prosent av sykehjemspasientene med alvorlig demens opplever smerte til tross for at de får smertestillende legemiddel.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | AKTUELT

Ber om gode kirke-råd

I dag er menighetsprestene ansatt nasjonalt. Kirkemusikere, kirketjenere, annet driftspersonell og administrativt personell er ansatt lokalt. Nå har hovedutvalget for ny kirkelig organisering levert sin rapport til Kirkerådet. Der foreslår de en ordning hvor et prostifellesråd skal fungere som arbeidsgiver for alle som arbeider lokalt i kirken. – Uansett hva resultatet blir etter høringsrunder og videre arbeid, så vil dette prege arbeidet til våre medlemmer i sektoren og rammene for folkekirkens virksomhet, sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. For å få til et best mulig høringssvar vil alle fellesrådets ansatte motta en e-post med spørsmål om hvordan de har det på jobb, mulighetene for utvikling og hvordan de har mulighet til å være med og utforme egen arbeidsplass. – Det er veldig viktig at alle åpner

og leser e-posten og svarer på disse spørsmålene. Det er bare på den måten at vi kan lage et godt høringssvar for våre medlemmer og ta vare på våre medlemmer innen KA-området (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) og kunne utvikle gode yrkesfaglige tilbud, sier Kjeldsen. Undersøkelsen er laget av kirkeforskningsinstituttet KIFO, og Kjeldsen håper den snart er klar for utsendelse. Samtidig jobber yrkesseksjonen med en spørreundersøkelse som skal ut til alle tillitsvalgte som jobber med medlemmer innenfor KA-området. Her vil de kartlegge hvordan de tillitsvalgte opplever sin rolle og om de får de kursene de har behov for. Målet er å kunne tilby bedre oppfølging. Rapporten fra hovedutvalget skal nå ut på høring. Målet er at Kirkemøtet i 2022 skal fatte et prinsippvedtak om Den norske kirkes framtidige organisering. *

FOTO: WERNER JUVIK

Hvordan skal folkekirken organiseres og hvem skal bestemme? Fagforbundet trenger din hjelp til å lage et godt høringssvar.

FRAMTIDAS KIRKE: Arbeidet som foregår nå om organisering av kirken vil prege arbeidet til Fagforbundets medlemmer og rammene for folkekirkens virksomhet. Illustrasjonsbilde av kirketjener i Ringerike kirkelige fellesråd, Gro Håkenrud.

FOTO: ANITA ARNTZEN

ÅPNER I OKTOBER

30 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

* Det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo åpner etter planen dørene den 22. oktober klokka 17. Det nye museet er fem ganger større enn det gamle museet på Tøyen, og skal huse samlingen som Munch testamenterte til Oslo kommune før han døde. Det er planlagt fem Munch-utstillinger til åpningen. I tillegg skal det være en utstilling hvor Satyricon har skrevet musikken. Museet skulle ha åpnet i fjor, men åpningen ble utsatt på grunn av pandemien og utsatte leveranser av brann- og sikkerhetsdører.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

tema / 22. juli

FOTO: ERLEND A AS / NTB

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO

Dagen vi aldri glemmer 22. JULI 2011. Vi har alle en historie å fortelle. Vi vet akkurat hvor vi befant oss da det smalt på det som raskt ble en bekmørk dag i landets historie. Vi husker hva vi tenkte, hvem vi var sammen med, og følelsen av uvirkelighet. Vi husker en samlet nasjons svar på grusomhetene; mer åpenhet, mer demokrati, mer kjærlighet. Vi husker rosetogene og varmen som folk viste i tiden etter terrorangrepet. Nå har det gått ti år, men tiden har ikke leget alle sår. Det gjør sterkt inntrykk å vite at mer enn hver tredje overlevende fra Utøya fortsatt sliter med traumer etter terroren de opplevde på nært hold.

Vi i Fagbladet har vært i kontakt med en rekke medlemmer av Fagforbundet for å få høre deres historier fra 22. juli. Ikke alle har orket å fortelle. Det har vi stor forståelse for. På de neste sidene treffer du noen av dem som på ulike vis ble berørt denne tragiske dagen. Journalist Rønnaug Jarlsbo og fotograf Werner Juvik har møtt folk som begynte dagen på ferie, på jobb, på Utøya – eller hjemme på mørekysten, trygge på at eldstesønnen hadde fine dager på sommerleir. Dette er deres historier.

EVA LER NILSEN

Les lengre versjoner av intervjuene på fagbladet.no

TEKST: R ØNNAG JARLSBO

| 2016 | 2021| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 31

Brannmester Bjørn Arnesen(63), hovedbrannstasjonen:

«Jeg måtte vite hva som hadde skjedd og hvor det hadde skjedd»

Bjørn skulle ikke vært på jobb. I stedet ble han blant de aller første på stedet etter at bomba gikk av.

tredje etasje på hovedbrannstasjonen i Oslo er det god stemning den nest siste fredagen i juli 2011. I oppholdsrommet er det kake, kaffe og Tour de France. Brannmester Bjørn Arnesen(63) er to timer for tidlig på jobb, fordi brannmesteren med dagvakt skal på hytta. Han sitter i en svart skinnsofa med ryggen mot Grubbegata. Hvis han hadde snudd seg, ville han sett en hvit varebil parkere 70–80 meter unna. NOEN TIMER SEINERE skal han finne en bit av den bilen i dette rommet, men akkurat nå er brannmennene opptatt av sykler. Ti år senere mener Arnesen bestemt at en av nordmennene nettopp hadde brutt ut av feltet da en kollega kom tilbake fra en telefonsamtale. Han hadde noe han måtte fortelle: Mens han satt i vinduskarmen, hadde han sett en politimann gå forbi med hjelm, pistol og visir. – Vi var enige om at det var litt rart, for hvis politiet hadde øvelse i regjeringskvartalet, så burde vi vært informert. En annen av gutta stakk hodet ut av vinduet og kikket både oppover og nedover gata, men så ingen. 32 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Drønnet og lufttrykket noen sekunder senere blåser glasset ut av vinduene og pusten ut av alle i oppholdsrommet. Arnesen er ikke et øyeblikk i tvil: – Jeg visste at det var en bombe og en terrorhandling. Det var så kraftig at det ikke kunne dreie seg om ei propanflaske eller et uhell. BOMBA GIKK AV KLOKKA TRE på halv fire

fredag 22. juli 2011. Bjørn Arnesen hadde vært operativ brannmann i over 30 år, og brannmester ved hovedbrannstasjonen i åtte. I dag er han antagelig brannmannen i Norge med flest utrykninger, rundt 17.000 totalt, anslår han selv. Arnesen trenger ikke mange sekunder på å summe seg: De må få ut bilene, komme seg bort i regjeringskvartalet og sjekke hva som har skjedd. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort: Lufttrykket har blåst ned alle portene, bilene er umulig å få ut. Arnesen beordrer mannskapet til å rydde garasjeporter og gå gjennom kontorene på brannstasjonen for å sjekke om det er folk der. Selv får han på seg utrykningsklær og melder fra til 110-sentralen. Så går han ut.

– Etter bare tredve-førti meter støtte jeg på de første skadde og døde, men jeg tenkte med en gang at jeg ikke kunne begynne å hjelpe dem. Da ville jeg mistet fokus på det jeg følte var min oppgave. Og jeg måtte holde fokus. Jeg måtte vite hva som hadde skjedd og hvor det hadde skjedd. I gul utrykningsdress og med rød hjelm vandrer brannmesteren rundt i kaoset i regjeringskvartalet og gir sporadiske rapporter gjennom radiosambandet om det han ser: Bombekrater, ille tilredte kropper, glass og murstein, papirer som flagrer gjennom lufta, branner i RA4, sivile mennesker som tar seg av skadde. Han vurderer å melde fra om flere hundre skadde og døde, men tar seg i det. De eneste han snakker med, bortsett fra kollegene på radiosambandet, er vaktene i regjeringskvartalet og en mann som forgjeves forsøker å få liv i ei dame. SNART ER POLITI, helsevesen og brannfolk fra hele byen på vei mot regjeringskvartalet. Youngstorget blir oppmøteplass. Når politiets bombegruppe har gått gjennom alle byggene, er det brannvesenets tur. De får ut to

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 33

FOTO: WERNER JUVIK

tema / 22. juli

«Etter bare tredve-førti meter støtte jeg på de første skadde og døde, men jeg tenkte med en gang at jeg ikke kunne begynne å hjelpe dem.»

34 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

OVERSIKT: Da bomba gikk av, var brannmester Bjørn Arnesens (med rød hjelm på begge bildene) første prioritet å prøve å kartlegge nøyaktig hva som hadde skjedd, så redningsarbeidet kunne bli mest mulig effektivt.

BEGGE FOTO: FARTEIN RUDJORD

hardt skadde fra RA4. Minst en person må hentes ut fra høyblokka med stigebil. Arnesen forsøker å snakke med vaktene i regjeringsbygget. Hva har de sett? Hvordan er det med dem? Han får vage svar. Arnesen synes ikke det er det spor merkelig. – Alt føltes uvirkelig. Som å være midt i noe du hadde sett på TV fra Midtøsten og Afghanistan. I ettertid er det mye jeg tror jeg har gjort som jeg kanskje ikke har gjort. Løp jeg ned fra brannstasjonen eller gikk jeg? Det hadde vært interessant om noen hadde hatt alt på film. Han husker ikke hvordan de første opplysningene om Utøya kom, men tror det kan ha vært et par timer senere. – Jeg visste ikke engang hvor Utøya var, og tenkte det var en liten holme ute i Oslofjorden. Vi fikk høre at det var folk i vannet, druknede, derfor ble det sendt redningsdykkere. Da vi fikk høre at åtte–ti personer var skutt, kom jeg til å tenke på «politimannen» kollegaen min så. *

FOTO: WERNER JUVIK

tema / 22. juli

Liban Mohamud (42), ambulansearbeider:

«Ved åpningen, der hvor dørene hadde vært, var det helt stille. Så stille som jeg tror det bare kan være rett etter en eksplosjon.»

Da terroren rammet Norge, fikk ambulanselærling Liban sin tøffeste arbeidsdag noensinne.

redagsstemningen hadde lagt seg over pauserommet på ambulansestasjonen på Ullevål sykehus. Andre års lærling Liban Mohamud hadde inntatt hvilestilling i en lenestol, da et voldsomt dunk rev ham ut av døsen: – Jeg trodde det var en kontainer som gikk i bakken, men så begynte en alarm å pipe. Snart pep det overalt. Meldingen lød «taket på VG-bygget har rast». Liban og kollegaen satt i den første ambulansen som svingte ut fra Ullevål sykehus litt før klokka halv fire, 22. juli

2011. De kjørte ned Uelandsgate, over Kiellands plass og videre ned Hausmannsgate, før de svingte inn Storgata. Der skjønte de at meldingen de hadde fått, ikke kunne stemme: – Digre mengder med folk kom mot oss. Det minnet om gatebildet rett etter en konsert, når folk nettopp har sluppet ut. Bortsett fra at da vi passerte Gunerius, så oppdaget vi at noen hadde blod på seg. De kjører sakte videre. Like etter Stortorget, på hjørnet av Grensen og Akersgata, løper folk. Som om de rømmer fra noe. Scenen som møter dem når de svinger

inn i Akersgata, er som fra en film. Bygningsmaterialer og røyk overalt, skadede mennesker vandrer rundt, ei dame har en pinne i hodet. LIBANS KOLLEGA PARKERER vis a vis

VG-bygget, så de kan snu og komme raskt ut igjen hvis det blir nødvendig. Så åpner de dørene, for å ta ut båra og utstyret. – Det første som slo oss var lukta, det kjentes som en blanding av noe brent og eksos. I ettertid vil jeg si at det luktet eksplosjon, selv om jeg aldri før hadde kjent lukta av eksplosjon. De to går mot høyblokka, hvor | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 35

«I alle kanaler var det ekspertkommentatorer som snakket om at angrepet var utført av muslimer som skulle hevne seg.» statsministerens kontor ligger. Ved flaggstengene passerer de en mann. Han er i live, men blør voldsomt. Idet de skal hjelpe ham, roper en stemme fra inngangen til regjeringsbygget: «Hei, det er en her!» De løper, over steiner og ødelagte gjenstander, gjennom røyk. – VED ÅPNINGEN, der hvor dørene hadde vært, var det helt stille. Så stille som jeg tror det bare kan være rett etter en eksplosjon. Så stille at det piper i ørene. DET LIGGER EN KVINNE på bakken. Libans kollega kjenner at hun har puls. De får henne opp på båra og løper tilbake gjennom kaoset, får henne inn i ambulansen – og oppdager at pulsen har forsvunnet. – Da legen hadde erklært henne død, pakket vi henne inn i en morspose («mors» er latin for «død», red.anm.) og la henne på gata. Vi måtte. Det var så mange som trengte hjelp at vi måtte frigjøre oss og kunne ikke ha henne i ambulansen. EN ELLER ANNEN GANG i løpet av ettermiddagen, når ting begynner å roe seg, blir han stående alene på fortauet. Da hører han en stemme: «Kast dem ut!» sier den. 36 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

– Og jeg, jeg er muslim, sier han. Liban uttaler ordene som om de er en selvfølgelig forklaring. – Du var sikker på at det var muslimer personen snakket om? – Ja. Norge hadde akkurat bombet Libya. Jeg tenkte med en gang at dette ikke var bra for oss, at det kom til å bli vanskelig å leve i Norge etter dette. Da vi seinere kom tilbake til stasjonen, sto TV-en på. I alle kanaler var det ekspertkommentatorer som snakket om at angrepet var utført av muslimer som skulle hevne seg. Det var ikke en behagelig dag for meg. Det tok jo litt tid før vi fikk høre at det var en nordmann som sto bak. – Hva følte du da? – Lettelse. Pipa ble en annen, plutselig var alt annerledes. Vi hadde et fellesskap. LIBAN MOHAMUD kom til Norge fra

Somaliland med moren og brødrene sine i 1989. Familien flyktet på grunn av krig, men Liban er for ung til å huske den. Han hadde aldri opplevd verken bomber eller terror. Før han kom til Norge. Det kan høres ut som om det var mer eller mindre tilfeldig at han ble ambulansearbeider. Han hadde jobbet litt i posten og litt i butikk. Han var

FOTO: FRODE HANSEN / VG

passert 30 og hadde funnet ut at han likte å jobbe med mennesker. Han ville ha et yrke med enkel utdanning som førte ham raskt ut i jobb. Ti år etter 22. juli er han overbevist om at det ikke er tilfeldig at han ble ambulansearbeider. – Vi velger ikke yrke, yrket velger oss, slår han fast. Ingenting av det han så eller hørte 22. juli fikk ham til å tvile. – Jeg har en filosofi: Hvis du ikke tåler det, så har du ingenting der å gjøre. Vi ambulansefolk må være omsorgsfulle,

tema / 22. juli

PÅ PLASS: Ambulanselærling Liban Mohamud (lengst til venstre) var blant de første redningsarbeiderne som ankom regjeringsbygget etter at bomba gikk av 22. juli.

uansett. Altså, du kan være en drittsekk eller ha en dårlig dag, men på jobb, når folk har vondt, må du likevel være verdens beste menneske. LIBAN FIKK ANLEDNING til å utsette fagprøven med en måned, men valgte å avlegge den som planlagt i august 2011, en måned etter terrorangrepet. – Hva liker du best ved jobben din? – At jeg får anledning til å besøke folk fra alle klasser i samfunnet. På samme dag kan jeg komme til en liten leilighet med masse søppel og til en millionleilighet.

De jeg treffer, er uansett mennesker. Liban har ikke hatt behov for å lese bøker eller se filmer om terrordagen. Men selve hendelsen er viktig å huske, mener han. Først og fremst for å være bedre forberedt hvis det skjer igjen. Det tror han at vi er. – Ja, vi har flere og bedre øvelser. Bedre samarbeid mellom nødetatene. Selv har han tre tydelige minner: Lukta idet han gikk ut av ambulansen i Akersgata. Og da han noen timer seinere, ved nitida om kvelden, satt på T-banen hjem:

– Jeg var proppfull av adrenalin, mens folk rundt meg oppførte seg som om ingenting hadde skjedd. Da husker jeg at jeg tenkte «de aner ikke hva jeg har opplevd på jobben i dag». Noen dager seinere ble Liban og de andre hjelperne invitert til Oslo rådhus. På vei hjem etter arrangementet kjørte mange ambulansefolk sammen gjennom byen. – Da vi passerte en bar i Stortingsgata begynte ei dame å klappe. Flere andre hang seg på, og til slutt klappet folk hele veien til domkirken. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 37

Turid Olestad (60), vaskeriet Ullevål sykehus:

«Den første helga vasket vi alt sengetøy og arbeidstøy vi kunne oppdrive»

Det var først da Turid havnet midt i et hav av telys og blomster at hun skjønte at alt virkelig hadde skjedd.

Jeg var sliten etter arbeidsdagen og hadde sovna på sofaen hjemme på Bjølsen. Jeg våknet av et smell som fikk meg til å lette fra sofaen: «Er det tordenvær?» spurte jeg dattera mi. «Jeg vet ikke, mamma,» svarte hun. Det gikk bare noen minutter, før hun ropte at jeg måtte komme og se på nyhetene. Mor og datter ble sittende foran TV-en hele ettermiddagen og kvelden. Olestad husker at de var redde, redde for at det skulle skje noe mer. Likevel var det først da hun kom på jobb dagen etter, at alvoret virkelig gikk opp for Olestad: – Jeg husker at jeg gikk av bussen om morgenen og at jeg gikk gjennom glasskorridoren til pasienthotellet.

–

38 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Da jeg kom ut av døra ved røykeskuret, havnet jeg midt i et hav av telys og blomster. Det gikk kaldt nedover ryggen min, som om hele kroppen skjønte at det vi hadde sett på TV virkelig hadde skjedd, at det var alvor. Til venstre for hovedinngangen, forbi Kiwi, under brua og til venstre, der finner du bygning 18, det tidligere vaskeriet ved Ullevål sykehus. Siden 2017 har vaskemaskinene stått stille, selve vaskejobben er satt ut på anbud. I dag står sykehusets tidligere vaskeriansatte for tøyforsyning, det vil si at de bestiller og fordeler rent tøy til de ulike avdelingene på sykehuset. I 2011 var det annerledes. Etter bomba i regjeringskvartalet gikk hele Oslo universitetssykehus i såkalt rød beredskap og flere hundre ansatte ble kalt inn på jobb. De som var der, forteller om «køer av hvit-

og grønnkledde helsepersonell» som ville bidra. På vaskeriet var egentlig arbeidsuka avsluttet, men to timer etter at katastrofealarmen gikk, var de første ansatte tilbake på jobb og maskinene i gang igjen. – Den første helga vasket vi alt sengetøy og arbeidstøy vi kunne oppdrive for å sikre at sykehuset ikke skulle gå tomt. Jeg tror nesten vi var 60 ansatte på jobb den helga, det var folk både på sorteringssalen, rullesalen og lagrene. I tillegg saumfarte de alle lagre etter «morslakner», det vil si liklaken. Disse er større og tykkere enn vanlige laken. – Men det er bildet av blomstene og telysene som møtte meg da jeg kom på jobb om morgenen 23. juli som har festet seg hos meg. Det er det minnet som gir meg ståpels på armene, sier Turid Olestad. *

tema / 22. juli

RØD BEREDSKAP: Da bomba sprang i regjeringskvartalet, ble hele Oslo universitetssykehus mobilisert. For Turid Olestad ble en del av jobben å saumfare alle lagre for laken laget for lik.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 39

FOTO: WERNER JUVIK

«Er det tordenvær?» spurte jeg dattera mi. «Jeg vet ikke, mamma,» svarte hun.

Frederik Samuelsen (42), vekter på Rikshospitalet:

«Det knyter seg fortsatt i magen når jeg tenker på det» Vekterne på Rikshospitalet hjelper med å frakte døde til Rettsmedisinsk institutt. Vekter Frederik glemmer aldri køen av begravelsesbiler 22. juli.

rederik Samuelsen sto på balkongen utenfor sykehusdirektørens kontor, i fjerde etasje på Rikshospitalet. Han hadde ringt samboeren for å fortelle at de hadde fått tilslag på deres første felles leilighet. Han husker dagen som en nydelig sommerdag, helt til samtalen ble avbrutt: – Det kom et voldsomt brak. Jeg husker at jeg sa til henne at «nå tordnet det voldsomt, så nå blir det væromslag». Rett etterpå var kollegaen min på sambandet, jeg måtte komme ned, det hastet. Det var ikke torden jeg hadde hørt. Da Frederik kom ned til kollegaen i vaktsentralen i første etasje, meldte nyhetsmediene om en stor eksplosjon i Oslo sentrum. Sikkerhetssjefen ble ringt og kort tid etter fikk alle ansatte beskjed om at Oslo Universitetssykehus var i rød beredskap. De som kunne, måtte komme på jobb.

40 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

FOR UTENFORSTÅENDE kan det være lett å glemme at et sykehus skal fortsette ordinær drift, også når landet blir rammet av terror eller pandemi. Utagerende pasienter håndteres, nøkler

«Jeg tok en ung mann til side og spurte hva slags erfaring han hadde med transport av døde. Han hadde vært i en begravelse en gang.» skal oppdrives, feil ved tekniske alarmer skal fikses. Ved rød beredskap skal i tillegg personalet varsles, innkjørsler og inngangsdører stenges og åpne plasser

tømmes for biler og folk. Alle som skal inn eller ut, skal kontrolleres og klareres. – Jeg husker ikke akkurat når vi skjønte at det var snakk om ei bombe, men jeg husker en uavklart og trykket stemning. Det knyter seg fortsatt i magen når jeg tenker på det. Vi hadde hørt at en uniformert person kunne være involvert og holdt et ekstra øye med trikkene som kom fra byen. Noe av det første vi fikk beskjed om, var å sette opp et overvåkningskamera på holdeplassen. DET STØRSTE TRYKKET etter bomba i regjeringskvartalet og drapene på Utøya, var på Ullevål sykehus, hvor de fleste skadde ble fraktet. Men Rettsmedisinsk institutt er en av spesialavdelingene som befinner seg på Rikshospitalet. Her foretas alle rettsmedisinske undersøkelser av levende og døde. Sikkerhetsavdelingen hjelper til med transport. Noen skal direkte fra begravelsesbiler og inn i kapellet, andre

tema / 22. juli

FOTO: WERNER JUVIK

til det såkalte morsrommet, hvor likene oppbevares og senere blir obdusert. Vanligvis har rettsmedisinsk god kapasitet, forteller Frederik. Men ikke den dagen. Hadde de nok bårer, nok brett å legge kroppene på? Nok liklaken? Et av bildene som har limt seg fast i Frederiks hukommelse er køen av begravelsesbiler opp mot sykehuset. Et annet er kjølecontaineren som måtte rekvireres til oppbevaring av omkomne. I sikkerhetsavdelinga skjønte de tidlig at to på vakt ikke ville være nok denne helga, og et privat selskap ble kontaktet og kom for å hjelpe til.

– For oss som er ansatt i vektertjenesten på OUS, er det en del av jobben å frakte døde til rettsmedisinsk. Likevel var dette annerledes, også for oss: Omfanget, så klart, men også at vi visste at det var unge mennesker i posene og at det var forsøkt gjenopplivning på så godt som alle. Jeg husker at jeg tok en ung mann til side og spurte hva slags erfaring han hadde med transport av døde. Han hadde vært i en begravelse en gang. I ettertid har jeg tenkt at mange av disse unge folka fikk oppgaver de ikke burde hatt. Hvis Frederik Samuelsen kunne, ville han presset den nest siste helga i juli

2011 ut av hukommelsen. Likevel har han ikke bare dårlige minner. – Å være med på noe sånt gir en helt spesiell fellesskapsfølelse, en følelse av å være en del av et stort maskineri som fungerer. Jeg har en liten fin ting som kanskje kan illustrere hva jeg mener: I hverdagen er ikke alle ansatte like velvillige når det kommer til å vise fram ID-kortet til sikkerhetsvakta på vei inn på jobb. Denne dagen holdt alle kortet løftet og godt synlig idet de passerte vekteren. Ingen sa noe, det var bare som om alle skjønte at «ok, nå er det mobilisering, det er alvor.» *

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 41

Håvard Larsen (51), innsatsleder ved Elstangen ved Tyrifjorden:

«Da baugporten gikk opp, var det som om det eksploderte i hyl og gråt» I kaoset der skadde, vettskremte og til og med døende Utøya-ungdommer nådde land, måtte paramedic Håvard stå støtt i stormen.

et var Håvard Larsens første feriedag, sommeren 2011. Sånn han husker det, ringte telefonen i samme øyeblikk som han kom hjem fra svømmehallen. Han kan fortsatt gjengi kollegaens ord nøyaktig: «Det skytes på Utøya. Mange er drept. Det skytes fortsatt. Du må komme på jobb med en gang.» – Jeg var i skoa og på vei ut døra, før samtalen var over, sier Håvard.

DET FINS ET BILDE, tatt av en svensk

fotograf den kvelden: I enden av en smal vei, helt nede ved bredden av Tyrifjorden har flere titalls mennesker, ambulanser og et helikopter klemt seg sammen. Midt i mengden står Håvard Larsen. Bildet er tatt på så lang avstand at du ikke kan se det, men på Håvards vest står det «Innsatsleder».

I AMBULANSETJENESTEN er regelen at den eldste i den første ambulansen får oppdraget som innsatsleder. Ei gruppe 42 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

kolleger og en innsatsleder var allerede på Utøy-kaia, men de vanskelige arbeidsforholdene gjorde at Håvard, makkeren og flere andre ble sendt til Elstangen ved Tyrifjorden for å etablere mottak av skadde. – Det var ingen som ropte om å få rollen som innsatsleder den dagen. Siden jeg både var eldst, mest erfaren og lokal, ble det meg. 50 AMBULANSER, seks luftambulanser, et

par Sea King-helikoptre, brannvesen og politi. Stort sett alle ledige ressurser på Østlandet ble sendt til Tyrifjorden den kvelden. Håvard Larsen har likevel ikke lyst til å gjøre noen stor sak ut av rollen som innsatsleder: – Folk som jobber i politi, brann og helse er i utgangspunktet veldig selvgående. De kan jobben sin, de ønsker å strekke seg og de strekker seg veldig langt. Lederen skal bare organisere og gjøre små justeringer. Om jeg hadde brutt sammen, så hadde ingenting stoppa opp, noen andre hadde bare tatt over. Egentlig handler innsatsleders

INNSATSLEDER: - Den dagen handler jo egentlig ikke om oss som responderte på hendelsen fordi vi var på jobb. Det er de som var der ute som har historiene. Det er de som har hatt det tøft i ettertid, sier Håvard Larsen.

jobb mest om å lage en enklest mulig plan og få alle til å skjønne den. DET SKULLE TA EN STUND før de første pasientene dukket opp på Elstangen. Det ga Håvard og kollegene anledning til å legge en plan. – I den forstand at man kan være klar i en sånn situasjon, så var vi det da de første pasientene kom i land, slår han fast.

tema / 22. juli

FOTO: WERNER JUVIK

I sitt eget hode utarbeidet Larsen et skjema for hvor ulike pasienter skulle sendes: Oppegående til bussene på veien, de dårligste rett i helikopteret. Når han skal forklare hvordan han tenkte, bruker han ord som mentale «flytdiagram» og «produksjonslinjer». Ordet «produksjonslinje» har han rappa fra et foredrag han en gang hørte. Foredragsholderen var en politimann som provoserte ham voldsomt, med å

hevde at helseetaten hadde en enkel jobb fordi de bare trengte å tenke på to «produksjonslinjer»: «Uskadde i sikkerhet», «de dårligste til sykehus». – Jeg husker at jeg tenkte at jobben vår er mye mer nyansert enn to linjer. Da jeg sto ved Tyrifjorden var det likevel de to linjene jeg hadde i hodet, helt til noen ropte «Håvard, hvor skal vi gjøre av de døde?» Det var da jeg hørte det spørsmålet og så jolla med døde ung-

dommer på vei mot land, at det virkelig gikk opp for meg hvor ille ting var. ET ANNET BILDE som har festet seg, er øyeblikket da baugporten på MS Thorbjørn går opp og 50 ungdommer får øye på redningsfolka i vannkanten: – Femti ambulanser sto klare, og vi var konsentrerte og rede til å ta imot. Selv om det sikkert var mye støy der, husker jeg øyeblikket som helt stille. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 43

HJELPERNE: Flere titalls mennesker, ambulanser og et helikopter var ved Elstangen for å ta imot ungdommene som kom fra Utøya.

FOTO: NICL AS HAMMARSTRÖM

Heller ikke fra båten hørtes en lyd. Men da baugporten gikk opp, var det som om det eksploderte i hyl og gråt. Det var sikkert en blanding av frykt og lettelse som endelig fikk utløp. De lagde et system hvor alle oppegående fikk et ullteppe og en brannmann til å følge seg opp på veien til en ventende buss, som så kjørte dem til Sundvollen hotell. IFØLGE DOMMEN mot Anders Behring Breivik i 2012, var det 564 personer på Utøya da han startet massakren klokka 17.21, 22. juli 2011. Inntil siste pasient gikk i land flere timer senere, ante ikke Håvard Larsen og hans mannskaper hvor mange ungdommer det kunne dreie seg om. De gikk ut fra at det kunne være rundt 750. – Den største utfordringen i en sånn operasjon, er alt du ikke vet. At du havner i et informasjonsvakuum. Vi ante ikke hva som skjedde der ute, hvor mange ungdommer de var eller hvor mange gjerningsmenn det dreide seg om. Etter antall skudd å dømme, måtte det dreie seg om mer enn én. Hva hvis 44 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

noen av disse gjerningsmennene var med i noen av båtene inn til land? STØY VAR EN ANNEN UTFORDRING Larsen

måtte forholde seg til: – Som innsatsleder har du et radiosamband opp mot egne styrker og et

«Vi ante ikke hva som skjedde der ute, hvor mange ungdommer de var eller hvor mange gjerningsmenn det dreide seg om.» annet mot ledere og samarbeidende etater. I tillegg har du mobiltelefon og folk som kommer og prater til deg. Fysisk støy kommer oppå dette igjen: Ambulansesirener, politibiler, helikop-

tre som lander nesten i hodet på deg. I den travleste timen på Elstangen, kom eller gikk et helikopter annet hvert minutt. – Hvilken personlig egenskap fikk du best bruk for? – At jeg er ganske rolig av natur. Dessuten var det en trøst i å vite at jeg aldri hadde lært hvordan jeg skulle håndtere noe så stort og ekstremt som dette. Det var bare gjøre så godt man kunne, og var ikke det godt nok, så fikk det ikke hjelpe. – Har du vært på Utøya etterpå? – Ja, flere ganger, både i forbindelse med hendelsen og debriefingen. Dessuten tar jeg meg gjerne en runde med kajakken rundt Utøya hvert år, til ettertanke. Det er noen klipper der, hvor folk har løpt utfor. Du gjør deg noen tanker om hva de opplevde. Den dagen handler jo egentlig ikke om oss som responderte på hendelsen fordi vi var på jobb. Det er de som var der ute som har historiene. Det er de som har hatt det tøft i ettertid. *

tema / 22. juli

«Da myndighetene først gikk ut med at det var åtte drepte, visste vi allerede at det var mange flere» Mens terrorangrepet ennå pågikk, fikk helsesekretær Anne Kari en nesten umulig jobb: Å besvare telefonene fra fortvilte mennesker som lurte på om deres kjære fortsatt var i live. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 45

FOTO: WERNER JUVIK

Anne Kari Aasheim (54), ansvarlig for pårørendetelefonen ved Ringerike sykehus:

nne Kari Aasheim (54) var nesten hjemme fra jobb da radioen meldte om ei bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Aasheim registrerte det gufne faktum i at hun ti år tidligere hadde befunnet seg på nøyaktig samme sted da hun hørte nyheten om at et fly hadde kjørt inn i tvillingtårnene i New York. Hjemme slo hun på TV-en. Scenene fra regjeringskvartalet gjorde sterkt inntrykk. Da beskjeden kom om at hennes egen arbeidsplass var i rød beredskap, og hun måtte avbryte sommerferien før den egentlig hadde begynt, var hun sikker på at det var for å avlaste Oslosykehusene. HELSESEKRETÆR ANNE KARI Aasheim

jobbet på skrivestua på Ringerike sykehus, da katastrofealarmen om skyting på Utøya gikk 22. juli 2011. Sykehuset satte umiddelbart krisestab. Etter å ha konkludert med at de hadde kapasitet til å motta åtte skadde, fikk Anne Kari nye arbeidsoppgaver. De lå langt fra hverdagens skriving av legejournaler og saksbehandling. Hun skulle ta seg av pårørendetelefonen. – Jeg skulle være sykehusets bindeledd mellom pårørende og skadde. Hadde noen ant hva omfanget ville bli, hadde det helt sikkert blitt organisert annerledes.

FREDAG ETTERMIDDAG, rett etter at

alarmen gikk i Ringerike sykehus’ eget distrikt, inntok Anne Kari et skjermet kontor på legevakten hvor det ble kommunisert direkte med hjelpemannskapene ved Tyrifjorden. Mens hun tok imot telefoner fra pårørende, hørtes skuddene på Utøya i bakgrunnen fra kommunikasjonssamband. I STARTEN VAR BÅDE ANTALL telefoner og

spørsmålene som kom inn håndterbare. Paradoksalt nok fordi ingen hadde oversikt over hva som egentlig skjedde.

46 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

– Så lenge jeg faktisk ikke visste noe særlig, var det forholdsvis enkelt å svare. Men etter hvert som omfanget ble tydelig både for oss og de pårørende, endret samtalene karakter. DA DET OFFENTLIGES TELEFONLINJE brøt

sammen på grunn av overbelastning, økte trykket, både hos Anne Kari og resten av sykehusets telefonlinjer. Innringerne ble stadig mer fortvila: – Jeg tror det må være den vanskeligste situasjonen å få beskjeden «ikke ring oss, vi ringer deg». Men jeg visste ingenting. Det eneste jeg kunne si, var at så fort pasientene var i stand til å ringe hjem og gi et livstegn, så ville de få ta en telefon til pårørende. – Hva var mest utfordrende? – Å svare. Særlig da vi begynte å ane omfanget. Da myndighetene først gikk ut med at det var åtte drepte, visste vi allerede at det var mange flere. Når du får en telefon og du merker at det eneste personen i andre enden vil at du skal si, er at deres sønn eller datter ikke er blant de åtte, samtidig som du vet at tallet ikke er åtte lenger, det var vanskelig.

«Da jeg la på røret etter et par av de samtalene, følte jeg at nå var den personen ødelagt for livet.»

TI ÅR SEINERE vet verken Anne Kari eller

sykehuset hvor mange samtaler de tok imot. Hvis pårørendelinja var opptatt, ringte folk sentralbordet eller andre avdelinger. – Er det noen av samtalene som har festet seg ekstra godt? – Det er mange. Jeg husker tanter, onkler, besteforeldre og søsken, jeg husker de som ringte opp igjen en, to og tre ganger. Noen fortalte veldig mye om personen de lette etter, og enkelte var villige til å gjøre nær sagt hva som helst for å få vite noe om sine. Men hva sier du egentlig når det er blitt søndag, midt på dagen, og de fortsatt ikke har hørt fra sine kjære? Vi visste jo at de som overlevde var kjørt til Sundvolden hotell. Når de fortsatt ikke hadde dukket opp der, og de heller ikke hadde ringt hjem, ja, hva sier man egentlig?

– Når følte du at du kunne gi de som ringte et ordentlig svar? – Søndag ettermiddag begynte det å gå opp for mange at de kanskje aldri ville få tilbake sine. De som ringte da, hadde gjerne vært innom alle andre muligheter før oss. Da gjorde det ekstra vondt å måtte beklage og si at heller ikke vi hadde noen med det navnet. Idet jeg sa det, hørte jeg at jeg slukket det siste håpet hos personen i den andre enden. Da jeg la på røret etter et par av de samtalene, følte jeg at nå var den personen ødelagt for livet. Det har jeg tenkt mye på i ettertid.

tema / 22. juli

FOTO: WERNER JUVIK

ANNE KARI HADDE INGEN OPPLÆRING eller

erfaring i krisekommunikasjon da hun ble satt til å betjene pårørendetelefonen. I evalueringen i etterkant har sykehuset sett at neste gang noe lignende inntreffer, så bør psykisk helse kobles inn. – Det tror jeg er lurt. Det var en ganske klar tilbakemelding under evalueringa at man bør ha mer erfaring og skolering i krisehåndtering og -kommunikasjon enn det jeg hadde. Tidlig i prosessen tror jeg likevel ikke at det hadde gjort så stor forskjell. En skolert person ville jo ikke visst mer om hva som skjedde enn jeg gjorde.

Anne Kari jobbet gjennom hele helga, men flyttet seg til sykehusets sentralbord lørdag da de som jobbet der synes det ble vanskelig med alle telefonene. – Jeg var hjemom og tok en dusj, men jeg sov nok ikke i løpet av de dagene. – Hva lærte du av å være med på dette? – Jeg lærte at når det kniper, så stiller vi alle opp, sier Anne Kari. – Pensjonister, helsepersonell fra andre distrikt, utenforstående: Alle ville bidra, og ingen sa nei, uansett hvilken arbeidsoppgave det var snakk om. Vi var mange den helga som gjorde oppgaver

vi ikke var trent i: Onkologer klipte bukser, gynekologer kjørte senger... I ETTERTID HAR RINGERIKE SYKEHUS fått mye skryt. Sykehuset tok imot 35 skadde, mer enn fire ganger så mange som de sa ja til. Regelmessig og omfattende traumetrening og -erfaring gjennom mange år, er trukket fram som en av grunnene til at det fungerte så bra: – Da pasientene kom inn, sto teamene klare. Alt var godt planlagt, atmosfæren var lugn og kontrollert, det rådet en rar stillhet. Alle fokuserte på å gjøre jobben sin. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 47

Thor Sundby (63), leder for ambulansetjenestens kollegastøtteordning:

«Ofte er det først når du tar av uniformen og går hjem, at det du har vært med på velter inn over deg» Ingen ambulansearbeidere i Oslo 22. juli 2011 fikk gå av vakt før de svarte på et helt sentralt spørsmål fra kollegaen Thor: Hvordan har du det?

a Thor Sundby passerte bommen ved Sognsvann etter en tur i marka, hørte han et smell. En flyktig tanke: «Jøss, hva var det?». Et minutt senere fikk han varsel på mobilen. Seks minutter senere var han på ambulansestasjonen i Storgata. Han rakk hjemom med bikkja. Det første døgnet etter at bomba gikk av, tilbrakte Thor på et møterom over ambulansegarasjen ved legevakta i Oslo. Alle ambulansefolk i Oslo måtte innom ham før de fikk gå av vakt.

THOR SUNDBY LEDER ambulansetje-

nestens kollegastøtteordning, EFOK. EFOK står for Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering. – Vi pleier å si at EFOK er en del av oppdraget. Man er ikke ferdig med oppdraget før man har snakket med EFOK, sier han.

48 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Tanken er at kolleger har bedre forutsetninger for å forstå hva den enkelte har opplevd, enn for eksempel psykologer, som ikke kjenner ambulansetjenesten. Trolig er terskelen lavere for å snakke med en kollega. SUNDBY SÅ KJAPT at ressurser ikke ble en utfordring den helga. Tidspunktet terroristen hadde valgt, sammenfalt med fellesferien og vaktskiftet i ambulansetjenesten. Det betød potensielt færre ofre, men også flere biler og mer personell enn normalt. I tillegg ble biler fra nærliggende stasjoner og distrikter dirigert mot Oslo sentrum, og folk som hadde fri eller var på ferie strømmet til for å bidra. Sundby anslår at nærmere sytti ambulanser var involvert. SELV OM BOMBER IKKE ER HVERDAGSKOST

i Norge, var ikke et terrorangrep en uoverstigelig utfordring. I bunn og

grunn handler alle oppdrag, små eller gigantiske, om det samme, understreker Sundby: Å ivareta skadde og syke, og å redde liv. – Den store forskjellen var omfanget. En stund fryktet mange også ei bombe nummer to i Oslo. Utover ettermiddagen kom det flere meldinger og falske alarmer som underbygde frykten. Så kom ryktene om Utøya. NOEN BLE SENDT DIREKTE til øya i Tyrifjorden, andre ble sendt videre fra oppdrag i regjeringskvartalet. Noen kjørte ambulanse, noen ivaretok livredde og klissvåte ungdommer, noen roet pårørende, noen behandlet skadde. Noen håndterte døde. Enkelte ble stående i venteposisjon på Sollihøgda, andre var svært tett på. – Ambulansefolk tåler mye, de er vant til sykdom, skader og død, men de fleste av oss har et svakt punkt: Barn. Tre fulle skoleklasser ble frarøvet livet av en

tema / 22. juli

LYTTEPOST: Ambulansefolk som har vært med på tunge oppdrag, må snakke med kollegastøtte Thor Sundby. I krisedøgnene i 2011 debriefet han og kollegene 86 mennesker.

FOTO: WERNER JUVIK

drittsekk den dagen. Og de som overlevde, hva slags liv overlevde de til? EN KOPP KAFFE, NOE Å BITE I og et

nennsomt utvalg spørsmål, møtte alle som vendte tilbake til murbygget i Storgata, fra regjeringskvartalet, fra Utøya eller begge steder på samme dag: «Hva har du vært med på? Hva er det sterkeste du har opplevd i dag? Hvordan har du det?» Ifølge Sundby kan man som regel «se» svaret på det siste spørsmålet når ansatte kommer inn døra på stasjonen, eller høre det når de setter seg på pauserommet. Etter dette oppdraget måtte likevel alle innom operasjons-

rommet for å svare før de kunne gå av vakt. Ikke alle fikk dra hjem. – I dette opplegget er det en del ting man bør gjøre og en del ting man skal gjøre. 22. juli var det mye «skal», og ingen tvil om at alle skulle gjennom en samtale og at ingen fikk dra hjem til tomt hus. Familie og ektefeller skal ikke bedrive debriefing, men alle bør ha noen rundt seg etter oppdrag som dette. Når du har på deg uniform, er du i en rolle. Ofte er det først når du tar av uniformen og går hjem, at det du har vært med på velter inn over deg, sier Sundby. Bare to av de 86 ansatte Thor og EFOK-kollegene debriefet etter terrorangrepet, fikk ikke dra hjem.

Måten regjeringen og befolkningen håndterte terrorangrepet på i ettertid, hjalp også. For Sundby selv ble rosetoget 25. juli en viktig opplevelse. Ansatte i tre nødetater var invitert til Oslo Rådhus. Talene, opptredenene og folkemassene på rådhusplassen overveldet ham. Men på hjemturen, da redningsarbeiderne la ned roser ved Domkirken, fikk han opplevelsen som fortsatt gir ham gåsehud. – Plutselig ble det helt stille. Så begynte folk å synge «Ja, vi elsker». Hva dét gjorde med bearbeidinga av opplevelsene til de som hadde vært ute i felten på jobb, er umulig å måle. *

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 49

Kathrin Nesgård (38), Fagforbund-representant på Utøya:

«Jeg satt trygt i en bil, langt unna, da jeg fikk vite at jeg hadde mistet dem» Kathrin dro fra Utøya fredag ettermiddag, tidligere enn planlagt. Kameratene Snorre og Sverre skulle vært med i bilen. De ombestemte seg i siste liten.

athrin sitter bak rattet på vei mot Røros. Tjueåtteåringen gleder seg. De siste dagene har hun vært på jobb på AUFs sommerleir på Utøya. Morsomme, men intense dager med 16-åringer som lever leirlivet til fulle og har uendelige spørsmål til en fagforeningsrepresentant. I den bittelille LO-hytta hun har delt med Sverre fra Fagforbundet Møre og Romsdal og Snorre fra Fellesforbundet har de drevet gruppearbeid på terrassen for å finpusse Snorres hilsningstale. Heldigvis ble sluttresultatet bra. Da de tok farvel, etter Gros tale, var det med en god følelse. KATHRIN NÆRMER SEG ELVERUM, da

telefonen ringer. Hun får så vidt sagt «hallo», før kameraten fra ungdomsutvalget avbryter henne: «Hvor er du?» spør han. Kathrin stusser, det er bare et par timer siden de snakket sammen. Hvorfor ringer han og spør om dét? Hun svarer at hun er på vei til hytta. Igjen rekker hun såvidt å fullføre setningen, før en lettet stemme fyller røret: «Dét er

50 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

jeg glad for!» Kathrin svarer «jo, takk...», og tenker samtidig: «Skulle ikke han på jobb denne ettermiddagen? Hvorfor ringer han og spør om dette, nå?» – Da spurte han om jeg ikke visste hva som hadde skjedd.

«Menneskene som ble drept, utgjorde faktisk en forskjell. De var en viktig del av samfunnet vårt, fagbevegelsen og Arbeiderpartiet.» LO SENDER ALLTID en ungdomsdelega-

sjon til AUFs sommerleir på Utøya. I 2011 var de sju. Kathrin var på Utøya for andre eller tredje gang. Egentlig skulle hun og hyttekameratene Sverre og Snorre være til søndag, men første

kvelden ble de tre enige om dra hjem etter Gro Harlem Brundtlands tale på fredagen. Planen var at Snorre og Sverre skulle sitte på til Oslo. Men så ombestemte gutta seg. KATHRIN STOPPER på Elverum. Ingen av

dem hun forsøker å ringe tar telefonen. Hun sender melding i stedet: «Er alt bra?» Så: «Kan dere gi meg beskjed om alt er bra?» Til slutt: «Jeg er redd for dere!» Vennene er den typen folk som svarer raskt. Men det kommer ingen svar. En ubehagelig følelse presser på: Burde hun spurt bare én gang til om de ville sitte på til Oslo? Kathrin skyver tanken vekk. Jobben som hjelpepleier har lært henne noen teknikker når man trenger et forsvar for å fungere. Den neste uka ser hun verken nyheter eller åpner Facebook. Hun har kun kontakt med sine nærmeste venner og kolleger i Fagforbundet. Etter to dager får hun endelig svar på en av sms-ene hun sendte fra parkeringsplassen. En god venn ringer og forteller at han er i live og at det går «greit» – med ham. Den samtalen betyr mye. Men den

tema / 22. juli

DRO: Kathrin Nesgård reiste fra Utøya bare timer før skytingen startet. Hun har slitt med dårlig samvittighet for det.

overlevende vennen forteller også at han tror at Snorre og Sverre er døde. Han tror til og med at han har sett en av dem. NESTEN TI ÅR SEINERE sitter Kathrin (38) på en benk på Lambertseter i Oslo. – Altså, jeg har grua meg til dette, jeg må innrømme det, begynner hun. – Ikke på grunn av Utøya, men fordi det er så viktig for meg å få fram at jeg ikke er et offer i denne historien. Jeg ble ikke berørt på samme måte som de som var der nede. Akkurat det er kjempeviktig, blant annet fordi jeg har slitt så lenge med dårlig samvittighet for at jeg reiste. 22. JULI ER BLITT EN DATO hun forsøker å

snike seg ubemerket forbi. Hun forteller at hvis det ikke var for at Fagbladet

hadde ringt, så hadde hun ikke husket at det er ti år siden hun mistet flere venner og kolleger på øya i Tyrifjorden. Samtidig innrømmer hun at hun er usikker på om tiårsmarkeringen vil være like lett å forbigå som de foregående. – Jeg føler at det er litt tveegget, som å markere starten på andre verdenskrig, liksom. For dagen er viktig i norsk historie og viktig å markere fordi vi ikke vil at dette skal skje igjen. Dessuten ønsker jeg at de etterlatte skal føle støtte. Sympati og tårer er én ting, men vi må markere tydelig at dette ikke var riktig, vise at vi vil bekjempe det med å være gode med hverandre. Menneskene som ble drept, utgjorde faktisk en forskjell. De var en viktig del av samfunnet vårt, fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Vi mistet dessverre en

FOTO: WERNER JUVIK

del som nok ville vært ganske framtredende politikere i dag. Og som jeg tror vi ville hatt behov for. – Du sier at det er viktig å få fram at du ikke er et offer i denne historien. Hva tenker du på deg selv som i denne sammenhengen? – Som en som er berørt på samme måte som veldig mange andre, bortsett fra at jeg kanskje hadde flere bekjente der. Kanskje er det litt annerledes å sitte igjen med en følelse av å ha forlatt kollegene. Men jeg opplevde ikke terroren på nært hold, sånn som de som var der da han kom. Jeg reiste derfra i live, før noe skjedde. Jeg har ikke gjemt meg, jeg har ikke svømt. Jeg satt trygt i en bil, langt unna, da jeg fikk vite at jeg hadde mistet dem. Og jeg fikk sagt ha det. Jeg trodde bare ikke at det var siste gang. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 51

Torild Flåte (63) og Bjarte Bjørkavåg (64), foreldre til Fagforbund-representant Sverre Flåte Bjørkavåg:

«Vi har ikke lyst til å glemme, og vi vil ikke at andre skal glemme heller» Da bomba sprang i Oslo, beroliget Sverre (28) urolige foreldre og venner: «Har det bra på Utøya!» Et par timer senere var han borte.

e var på vei til hytta da de hørte om bomba. Bjarte Bjørkavåg ringte sønnen Sverre med en gang. «Hold utkikk etter eierløse vesker og mistenkelige kasser.» Det var tross alt Oslo, man kunne aldri vite, mente Bjarte. Ingen fare, beroliget Sverre. Han var langt unna. Likevel preget hendelsene i Oslo sommerleiren han var på. Sverre var særlig bekymret for ryktene om at muslimer skulle stå bak. Like etter samtalen med faren la han ut ei melding på Facebook: «Har det bra på Utøya! Håper alle er forsiktig med å konkludere og skape rykter som umulig kan være bekreftet så tidlig! Tankene går til de berørte i Oslo!»

SOSIAL OG INKLUDERENDE, engasjert og

slagferdig, men like fullt en rolig kar. Sånn var Sverre Flåte Bjørkavåg (28) fra

52 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Sula utenfor Ålesund, Møre og Romsdals nyttårsbarn i 1983, først i en flokk på tre brødre. Som liten elsket han å kjøre gravemaskin med pappa. I tenåra tok han jegerprøven. Men det mest naturlige stedet å starte historien om ham, er trolig da han kom hjem fra militæret i 2003. Uten umiddelbare planer. Men foreldrene hadde ingen planer om å la ham ligge på sofaen. – Vi har aldri hatt store ambisjoner om høye utdanninger for barna våre, men vi har vært opptatt av at de skal jobbe med noe de liker, og ikke gå og slenge. Dét har aldri våre unger fått lov til, sier Torild. De fikk vite at kommunens bo- og aktivitetstjeneste trengte folk, og sendte sønnen dit. Dagen etter var han i jobb. – Han hadde ikke så lyst i utgangspunktet, men av og til kan du slumpe til å like noe du ikke aner noe om på forhånd, sier Torild. Sverre gikk fullt inn for jobben, men

GLEMMES ALDRI: Sverre, som mistet livet på Utøya 22. juli, er fortsatt en del av familiens dagligliv. Bilde, dikt og blomster er sentralt plassert i stua.

var nøye med taushetsplikten. De hørte heller ikke så mye om fagforeningsarbeidet han raskt ble trukket inn i, men politikk diskuterte han gjerne. Fanesakene var hele stillinger, rettigheter for elever og studenter, boliger for ungdom og sosial dumping. Engasjementet førte til en bråte verv og brakte Sverre ut på tur. Det var stadig en konferanse eller leir hvor fagforeningen skulle presenteres og nye medlemmer verves. Men på Utøya hadde han aldri vært før sommeren 2011.

FOTO: WERNER JUVIK

tema / 22. juli

FOTO: WERNER JUVIK

BJARTE OG TORILD var nesten fremme på

hytta da radioen meldte om skyting på Utøya. Nå svarte ikke Sverre da de ringte. Ikke så rart. Hvis noe hadde skjedd, var det naturlig om Sverre var opptatt med førstehjelpsarbeid. Ved nitida pakket de sammen og dro hjem til lillebror på 17. Klokka 2 om natta hentet de sin nest eldste sønn, som hadde feiret bursdagen sin på jazzfestivalen i Molde. Klokka 6 neste morgen ringte Kripos og spurte om eldstesønnen deres hadde en tatovering. Det hadde han ikke.

Bjarte informerte politiet om at de bare skulle få seg et par timers søvn, og så kjøre nedover. – De frarådet oss på det sterkeste å komme. Scenene som utspilte seg på Sundvollen var så grusomme at de mente vi ikke burde dra dit, sier Bjarte. Den første dagen sto TV-en på fra morgen til kveld. Så slo de av. Mens ei niese i helsevesenet saumfor sykehusene etter Sverre, forsynte venner og slektninger dem med relevante nyheter. Etter seks dager kom beskjeden om at Sverre var død.

Allerede formiddagen 23. juli var omsorgsgruppa i Sula kommune på besøk. Deretter var de innom daglig. – Sorgarbeid er et personlig foretak, du må åpne kjeften og snakke, og du må ta imot hjelp, sier Bjarte. – Men støttegruppa gjør en stor jobb. Vi har truffet fantastiske folk som vi aldri ville blitt kjent med, hvis det ikke var for dette. Folk vi ser ofte, og som vi ikke nødvendigvis må snakke om Utøya med. Nå er det overlevernes tur, mener de. – Å oppleve dette må ha vært verre | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 53

«Jeg har en forskrudd tanke om at jeg må vite alt om hvordan det sannsynligvis var.» TORILD FLÅTE

FOTO: WERNER JUVIK

enn krig. I en krig vet du at du er utsatt for noe, men denne opplevelsen var det ingen som var forberedt på. Vi må ta godt vare på dem som overlevde. TI ÅR SENERE er både Sverre og

hendelsen fortsatt del av deres dagligliv. På veggene henger dikt og bilder. I bokhylla krever 22. juli stadig mer plass. Torild har ikke lest alle bøkene om den helga sønnen hennes ble drept. Men hun liker å eie dem. – Jeg har en forskrudd tanke om at jeg må vite alt om hvordan det sannsynligvis var. Derfor har hun også sett alt hun har kommet over av TV-serier og filmer. I motsetning til ektemannen, som knapt har slått på TV-en på ti år. De er forundret over pressen, og overrasket over den politiske utviklingen med økt fremmedfrykt, hard språkbruk og hat generelt. Ekteparet hadde trodd det skulle gå motsatt vei. Nå håper de på et ordentlig oppgjør med ekstremismen. FOR SIN EGEN DEL er de takknemlige for å ha sluppet en del følelser som kunne gjort livet uten Sverre enda tyngre : – Vi kunne slitt med selvbebreidelse, men heldigvis hadde vi ingenting 54 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

uavklart da Sverre døde, sier Torild. – Og sinne, nei… begynner Bjarte. – Det er nesten litt merkelig, men da jeg satt overfor terroristen i rettssalen ble det så tydelig for meg hvor svak og ussel denne personen er. Jeg er sikker på at hadde det kommet en mygg inn på cella hans, så hadde han fått panikk, sier Bjarte. – Hva kan vi lære av det som skjedde? – At det kan skje igjen. FRA TERRASSEN KAN TORILD når som

helst sjekke om lyset på graven til hennes eldste sønn brenner, og minst en gang om dagen legger Bjarte og sporhunden Champ (11) lufteturen til gravlunden. – Vi har ikke lyst til å glemme, og vi vil ikke at andre skal glemme heller, verken Sverre eller terrordagen. Uansett greier vi ikke å rømme fra sorgen. Det som har skjedd, er en del av livet vårt, og vi synes vi har håndtert det ganske bra. Vi lever gode liv i dag, sier Torild. – Selv om vi av og til merker at omgivelsene mener vi burde skyve det bort og bli ferdig med dette, sier Bjarte. – Da svarer jeg: «Når glemmer du sønnen din?» *

FAGFORBUND-MEDLEMMER SOM DØDE PÅ UTØYA Sverre Flåte Bjørkavåg (28) fra Sula. Hanne Kristine Fridtun (19), fra Stryn i Sogn og Fjordane. Studerte sykepleie i Førde, jobbet helgevakter i tjenester for funksjonshemmede og hadde sommerjobb i hjemmetjenesten. Lene Maria Bergum (19), Namsos i Trøndelag. Hadde nettopp fullført videregående og skulle ha sommerjobb i Namdalsavisa. Simon Sæbø (18), Salangen i Nord-Troms. Hadde nettopp fullført videregående, hvor han var elevrådsleder og russepresident. Syvert Knudsen (17), Lyngdal i Vest-Agder. Hadde nettopp fullført kokk- og servitørutdanning på videregående. Planen var å bli lærlig og ta fagbrev. Tina Sukuvara (18), Vadsø i Finnmark. Lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Anders Kristiansen (18), Bardu i Troms. Elev på videregående, elevrådsleder og engasjert av Bardu kommune til å starte kommunalt ungdomsråd. Hanne Balch Fjalestad (43), Lunner i Oppland. Hjelpepleier og assistent. Var på Utøya som frivillig i Norsk Folkehjelp. Jobbet som hjelpepleier og assistent.

tema / 22. juli Mats Kvaløy-Bjørbekk (34), rådgiver i AUF og med på å organisere Utøya-leiren:

Tilfeldigheter og ren flaks reddet livet til AUF-rådgiver Mats på Utøya – flere ganger. Den bevisstheten har satt dypt preg på hans videre politiske engasjement. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 55

FOTO: WERNER JUVIK

«Jeg måtte gjøre noe konkret for nettopp den politiske bevegelsen som Breivik hatet»

et var den dagen Gro Harlem Brundtland kom til Utøya. Likevel er det Mats husker best, skoene hulter til bulter i gangen utenfor den tjoka fulle storsalen i kafébygget. Og appellene utvalgte AUF-ere holdt til Gro. Og atmosfæren, selvfølgelig: Den som oppstår når hundrevis av politisk engasjerte ungdommer samles. De intense øyeblikkene hvor betydningen av å synes og gjøre seg bemerket er stor for fremmadstormende AUF-ere og den unge retorikeren hamrer inn poeng etter poeng. Dynamikken mellom de som bergtar og de som bergtas. Nerver, inspirasjon, pushing, læring, lettelse. Alt Mats synes er fint med Utøya. Men det han husker best fra øya sommeren 2011, er øyeblikket da noe helt annet begynte.

BOMBA I REGJERINGSKVARTALET er det

store samtaleemnet den ettermiddagen. Mats er på vei ned til hovedhuset da han hører en knatrelyd, som om noen leker med kinaputter. Han går etter lyden. Da kommer en han kjenner godt, springende ut av døra på baksida av hovedhuset. Det er noe med bråheten i bevegelsene. Noe med lyden – et rop eller et hyl? Noe er galt. Mats bråsnur. Og løper. På vei over plassen ved kantinebygget hører han stemmer som spør hva som skjer. Han snur seg, og ser ei jente bli løftet fra bakken for så å falle sammen. Noen har skutt henne.

DET SOM SKJER VIDERE, er lagret i sekvenser av korte glimt, som gamle lysbilder: Vennen fra Buskerud som griper ham i armen når han sklir og sier «Mats, vi må videre.» Ham selv som skyver ei jente framover på stien, de må videre. Han får et bilde i hodet av skoleskytinger i USA, og tenker: Skoleskytere er ofte to. Én jager ofrene framover, én kommer dem i møte. Han må vekk fra stien. Da dukker hullet i gjerdet opp. 56 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Hullet han fant under et politisk kurs på øya i mai samme år, da han trengte en pause og gikk for å bade. Alene, på jakt etter en skjermet og utilgjengelig flekk. Plutselig var det der, på yttersida av kjærlighetsstien: Hullet i gjerdet. Han hadde krøpet gjennom og tatt seg ned en ulendt skråning, før han fant stedet nede ved vannet hvor sannsynligheten for å bli funnet var minst. I 2011 VAR MATS 24 ÅR, rådgiver i AUF og en av dem som organiserte leiren på Utøya. Det var andre gang han var med å organisere. Han hadde også vært der

«Hvis ikke han som kom løpende ut av hovedhuset hadde gjort det akkurat da han gjorde det, så ville jeg gått gjerningsmannen rett i møte.» i flere andre sammenhenger. Sist i mai samme år, på en samling for fylkeslagene. TI ÅR SEINERE sitter han ytterst på

kanten av hjørnesofaen, hjemme i stua på Tøyen i Oslo. Halvannen meter unna sitter samboeren Frank bak en dataskjerm. I pandemien fungerer den lyse lille leiligheten også som kontor for samboerparet. – Det legger seg et alvor over meg når jeg skal snakke om dette, begynner Mats. – Jeg snakker ikke så ofte om det, legger han til. – Er det et bevisst valg? – Til dels. Jeg har i hvert fall vært bevisst på ikke å ta hevd på universalhistorien. Det er så mange historier fra

TILBAKE: Mats Kvaløy-Bjørbekk og Merete Stamneshagen, som mistet datteren Silje på Utøya, gikk først i prosesjonen ved kransenedleggelsen på Utøya i 2018.

Utøya sommeren 2011, og jeg er veldig usikker på den allmenne verdien av min personlige opplevelse og tapserfaring. HAN HAR OGSÅ TENKT en del på det

filosofen Søren Kierkegaard sa om at livet leves forlengs, men forstås baklengs. – I ettertid påfører vi alt som skjedde 22. juli logikk, mens det egentlig var det

FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB

tema / 22. juli

ultimate kaos, der og da. I øyeblikket hadde ingen tilgang på eller oversikt over den informasjonen vi har nå. Det var ikke bevisste valg, men adrenalin og reflekser som gjorde at jeg havnet nede ved vannet og ikke for eksempel ble værende oppe på kjærlighetsstien, hvor mange ble hardt skadd eller drept like etterpå.

DE ER SEKS ELLER SJU som klemmer seg

sammen nede ved vannet. Lytter og speider, veier for og imot. Bør de holde seg i ro? Bevege seg bort? Svømme? Ikke svømme? Og hva er det egentlig som foregår? De sitter der i flere timer. Hvor mange, vet han ikke eksakt. De beveger seg ikke før lenge etter at gjerningsmannen er tatt. Da kommer de, politifolka

med full bevæpning. Én sikrer og sikter opp i skråningen, én får dem over i en båt. I ETTERTID HAR MATS LEST i Breiviks

forklaring at han var fullt klar over ungdommene nede ved vannet. Lenge skal han ha stått der oppe, noen meter over hodene deres, og overveid hva han skulle gjøre. Til slutt konkluderte han | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 57

«I ettertid påfører vi alt som skjedde 22. juli logikk, mens det egentlig var det ultimate kaos, der og da.»

FOTO: WERNER JUVIK

med at faren for å bli overrumplet var for stor og lot være å gå ned. «TILFELDIGHETER» OG «FLAKS». Mats

Kvaløy-Bjørbekk vender stadig tilbake til de to ordene. Etter 22. juli 2011 fikk de en ny betydning for ham. – Vi lever i en kultur som veldig sterkt framhever individuelle heltefortellinger om hvordan folk greier seg og får til ting, helt sjøl. Men for meg er det sånn at hvis ikke han som kom løpende ut av hovedhuset hadde gjort det akkurat da han gjorde det, så ville jeg gått gjerningsmannen rett i møte og etter all sannsynlighet blitt offer nummer tre.

BÅTEN FRAKTER DEM til fastlandet, bussen

til Sundvollen. Mats husker folk inntullet i hvite hotellhåndklær og busser som kommer, slipper av folk og drar igjen. Noen kommer aldri med bussen. I sofaen ti år seinere ramser han opp faktorene han mener var på hans side da terroristen kom til Utøya:

58 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

– Jeg var 24 år, jeg jobba sentralt i AUF, jeg kjente mange, jeg kjente øya, jeg hadde til og med vært der bare en måned tidligere. Hva med 14-åringen som var på øya for første gang i sitt liv? FOR MATS BLE TERRORISTENS autoritære og totalitære høyreradikalisme en tydeliggjøring av politikkens verdi, men også mer spesifikt av sosialdemokratiets betydning. – Jeg måtte gjøre noe konkret for nettopp den politiske bevegelsen som Breivik hatet. Fordelingspolitikk, fagbevegelse, sosialisme – alle de samfunnsmålene som AUF og Utøya tross alt handler om, fikk enda større betydning. Jeg tror også at det hadde en terapeutisk funksjon fortsatt å engasjere seg for dette. VED SIDEN AV JOBBEN som rådgiver i politikk- og samfunnsavdelinga i Fagforbundet, er han i dag nestleder i Gamle Oslo Arbeiderparti, representant

i bydelsutvalget og leder for byutviklingskomiteen i bydelen. Han ser ei klar linje fra opplevelsen av å ha vært så heldig å overleve til bydelspolitikken: – I det daglige er jeg opptatt av etablering av Alnaelva miljøpark, opprustning av barnehager og lokalisering av nytt fengsel, sånne ting. Det er ikke sånn at jeg tenker så mye på Utøya i det daglige, men noen ganger stopper jeg opp og tar liksom et steg tilbake. Da kan jeg tenke at erfaringen fra Utøya velver en høyere himmel, sjøl over bydelspolitikken. Kjernen i det sosialdemokratiske prosjektet er å minimere utslagene av tilfeldigheter og flaks, troen på at kollektiv handling er veien til frihet for alle. Forhåpentligvis kan erkjennelsen av hvor mye som er overlatt til flaks og tilfeldigheter, bidra til at vi viser større omsorg for dem som snubler, og snakker mindre om hvem som «lykkes» eller «ikke lykkes». For det er ikke i kraft av egen anstrengelse alene at vi er der vi er. *

FAGSKOLEUTDANNING FOR FREMTIDEN

Rehabilitering og hverdagsmestring

Ledige studieplasser høsten 2021!

Med rehabilitering på brukerens premisser får brukeren høyere livskvalitet, og helsetjenestens ressurser kan brukes der de trengs mest. Skal vi klare det, trenger vi flere fagfolk med kompetanse innen rehabilitering. Du kan søke restplass via samordna opptak. Ved spørsmål ta kontakt med Fagskolen Innlandet på telefon 61 14 54 00 / firmapost@fagskolen-innlandet.no Studiested: Storhamar

fagskolen-innlandet.no

I SAMFUNNET | VALG 2021

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt:

«Stortinget må bevilge penger, ellers blir det bare prat» Mer lønn til lavtlønte og mer makt til arbeidsfolk flest, lover Rødt. Men hvordan? Fagbladet tar saken. TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Om noen kan få mer trygd enn lønn for en jobb i et lavlønnsyrke, så er problemet for dårlig lønn, ikke for høye trygder.» Dette er et sitat fra Rødts program. Hvordan skal dere få hevet lønna i lavlønnsyrker? – Det er to grøfter å gå i: Frp-grøfta, hvor man i mediene later som at Stortinget skal diktere lønna – det er bare bløff og overkjøring av partene. Eller å toe sine hender og bare peke på partene. Arbeidsgiveren i offentlig sektor er Kommune-Norge og staten. Vi har foreslått at Stortinget ber regjeringen gå i dialog med partene om hva som skal til for å sikre et lønnsløft i lavlønnsyrker, og så er det opp til partene å forhandle om det. Men Stortinget må bevilge penger, ellers blir det bare prat. Hvilke økonomiske omprioriteringer vil Rødt gjøre for å finansiere valgløftene? – Vi vil reversere de borgerliges skattekutt. Vi ønsker også en tannhelsereform, tannhelse er et stort gap i velferdsstaten. Vi har pengene til en sånn reform på grunn av økte skatter. Og vi vil 60 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

sikre at alle pengene går til å styrke velferdstilbudet, inkludert skikkelige arbeidsforhold, og ikke forsvinner ut til velferdsprofitører. I Rødts program tas det til orde for at LO ikke må bli en «serviceorganisasjon» der administrasjonen får for mye innflytelse. Dere vil ha mer makt ut i de lokale avdelingene. Hvordan skal dere som politisk parti bidra til å endre interne organisasjonsstrukturer, og hvorfor skal dere mene noe om det? – Vi verken skal eller ønsker å gjøre noe med det, men vi ønsker en sterk, uavhengig og kampvillig fagbevegelse, og det kan våre medlemmer jobbe for i LO. Skal vi få til forandring i riktig retning, trengs en sterk fagbevegelse. Det hjelper ikke at det sitter noen folk og kokkelimonker i LO- og Ap-ledelsen. Da kan det gå helt feil, som vi så da Ap fikk med LO på å støtte pensjonsreformen. Dere taler også imot moderasjon i tariffoppgjørene. Hva har fagbevegelsen og arbeidstakerne å tjene på et mer konfliktfylt forhold til arbeidsgiversiden?

– I Norge og Norden har vi kanskje verdens

THE BOSS: Hvis noe skal hentes fra USA på 1980-tallet, har Bjørnar Moxnes mer tro på musikken til Bruce Springsteen enn politikken til Ronald Reagan.

sterkeste fagbevegelse. Den har vært motoren som har drevet fram den sivilisasjonen som velferdsstaten i nordiske land er blitt. Fagbevegelsen har en tradisjon for å ha en utstrakt hånd og en knytta neve – du må ha begge deler. Man ber ikke pent om almisser fra de rikes bord. Rødt vil avvise arbeidslinje-politikken. Skal det ikke lønne seg å stå i jobb?

– Jo, og det gjør det. Det mantraet om at det skal lønne seg, sier man bare for at folk skal tro at det sitter mange «welfare queens», som Ronald Reagan kalte det, som feter seg opp og casher inn trygd. I de få tilfellene hvor det er sånn, er lønna til folk for lav. Da må den opp, ikke trygdene ned.

«Det hjelper ikke at det sitter noen folk og kokkelimonker i LOog Ap-ledelsen.» I tillegg flytter arbeidslinja fokuset effektivt vekk fra strukturelle forhold. Når vi avviser arbeidslinja, er ikke det fordi vi synes det er flott å få en uføreeksplosjon. Tvert imot handler det om noe mye dyrere og vanskeligere. Applaus og prat om heltidskultur er gratis, økt grunnbemanning koster penger. Dere vil avvikle helseforetaksmodellen. Hvordan vil ansatte i spesialisthelsetjenesten merke at sykehusene ikke lenger er helseforetak?

– Det helsearbeidere forteller meg, er at veien opp til ledelsen på sykehuset er blitt enormt mye lenger gjennom 20 år med Jens Stoltenbergs sykehusreform. Skottland tok tilbake den demokratiske styringa av sykehusene. Effektene var bedre pasienttilfredshet, mer ansattmedvirkning, mer effektivt helsevesen og at de holdt budsjettene bedre. Sånne effekter tror jeg vil komme her også. Det brukes så mye bortkasta energi, tid og penger på disse idiotiske nedleggings- og sentraliseringsprosessene. Vi ønsker regionale styrer av sykehusene med staten som eier. Noen vil tape på det, og det er konsulentbransjen. Det lever vi fint med. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | VALG 2021

Solveig Schytz, stortingsrepresentant og andrekandidat for Venstre i Viken:

«For oss er det underordna om det er det private eller det offentlige som leverer tjenesten» Venstre vil ha større fleksibilitet i arbeidslivet og gi større frihet til Nav. Men blir hverdagen din enklere av det? Fagbladet tar saken. TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

«Vi vil ha mer fleksibilitet, men ikke på bekostning av tryggheten mange finner i faste stillinger.» Dette er henta fra Venstres program. Dere vil ha mer individuell tilpasning av arbeidslivet. Innebærer dette endringer i arbeidsmiljøloven? – Vi ønsker at fleksibiliteten skal komme arbeidstakeren til gode. Ett eksempel er bruken av hjemmekontor. Vi tok initiativ i regjering for å sikre fleksibilitet, uten at det går på bekostning av arbeidstakerens rettigheter. Hjemmekontor kan ikke være et lovløst område. Vi vil legge til rette for frivillig bruk av hjemmekontor og en mer fleksibel arbeidsdag for dem som ønsker det. Arbeidsmiljøloven er ikke tilpassa arbeidsmarkedet slik det er nå. Vi har derfor foreslått et utvalg som skal se på loven i en ny tid. Hvor viktig er partene i arbeidslivet i et slikt arbeid? – Veldig viktig. Jeg er veldig glad for at fagforeningene har meldt seg på i debatten og vil bidra til å få en god regulering. 62 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

«Arbeidsmiljøloven er ikke tilpassa arbeidsmarkedet slik det er nå.»

I hvilke andre deler av arbeidslivet bør det være rom for mer fleksible løsninger? – Fleksibilitet handler også om at flere skal få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, det kan være dem med nedsatt funksjonsevne eller eldre. Vi må sikre at det er fleksibilitet for at de kan bidra. På den andre siden er vi opptatt av at man skal stramme inn hvor lenge det er mulig å være midlertidig ansatt i staten. Staten er dessverre en versting på midlertidighet. Dere åpner også opp for større fleksibilitet i helse- og omsorgssektoren ved å invitere inn både offentlige og private aktører til å drifte tjenestene. Hvordan ser Helse-Norge ut i en ideell Venstre-verden med tanke på forholdet mellom private, ideelle og offentlige tilbydere? – Her har vi en pragmatisk tilnærming. Vi er grunnleggende opptatt av at det er kvaliteten på tjenestene som er viktig. Vi støtter at de ideelle skal ha en del av det kommersielle markedet.

NORGES ELDSTE PARTI: – Fagbevegelsen er kjempeviktig. Vi var i sin tid initiativtaker til hovedavtalen som seinere utvikla seg til det moderne trepartssamarbeidet, sier Venstrestortingsrepresentant Solveig Schytz.

Det er bra for velferdstjenestene at vi har en god balanse mellom det offentlige og det private. Men det grunnleggende er at vi skal ha en god helsetjeneste betalt av det offentlige, det er et offentlig ansvar, men det betyr ikke at det offentlige skal levere alt. Hvordan skal dere sikre dere mot såkalte «velferdsprofittører»? – Det er et krevende begrep. Dette er velferdsgründere og velferdstilbydere. De skaper også innovasjon i sektoren, og det er bra. Hvis de tjener for mye, betyr det at det offentlige har for dårlige anbudsprosesser. For oss er det underordna om det er det private eller det offentlige som leverer tjenesten, men det skal være til rett pris. Og så er vi opptatt av at også private skal ha gode lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. Det er en selvfølge. Bør tannhelsetjenester være gratis i Norge? – Vi mener de bør være gratis for dem som har behov for det. Det betyr ikke at all tannbehandling skal være gratis for alle, men at de som trenger det skal få det. Vi tror dette er enklere å få til enn å love en universell ordning for alle, som det blir vanskelig å få flertall for på Stortinget. Dere vil gi Nav større frihet til å formidle arbeid ved å ta i bruk ny teknologi, forenklet regelverk og større metodemangfold. Hva innebærer det? – Det betyr blant annet at vi vil gi Nav større mulighet til å utøve skjønn i enkeltsaker. Vi mener det er riktig, fordi det handler om mennesker. Fokuset må ikke være hvordan mennesket kan passe inn i systemet, men hvordan systemet kan tilpasses mennesket. Hva mer vil dere forenkle under Nav-paraplyen? – Vi vil også sørge for økt samhandling mellom Nav og helsetjenesten. Vi mener også at vi må styrke den sosialfaglige kompetansen i Nav. Vi bør gjennomgå tiltaksapparatet og sørge for mer mangfold i kvalifiseringstilbudene, tilrettelagte arbeidsplassene og gi økt lokalt handlingsrom. Det bør også gis mer rom for individuell oppfølging. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | VALG 2021

Ida Lindtveit Røse, stortingskandidat for KrF:

«Vi ser at behovet for å tjene penger går ut over andre behov» KrF vil verne om ideelle aktører i Helse-Norge og sette i gang en «sykehjemsrevolusjon». Hva betyr det, egentlig? Fagbladet tar saken. TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Dere vil legge til rette for at ideelle aktører skal kunne ta seg av helse- og velferdstilbud. Hvordan mener KrF balansen mellom de offentlige, de kommersielle og de ideelle tilbyderne bør være i offentlig sektor? – Vi har en lang tradisjon for og ønsker å ha ideelle aktører i helsetjenestene. De har også lang tradisjon for å være en del av aktørbildet, men vi ser gang på gang at de ideelle er taperne i et massivt anbudssystem der det er stort press på pris. Både private og kommunale tilbydere slår ut de ideelle. Vi har lagt fram forslag om å stille krav til hvor stor andel av tilbudene som skal driftes av ideelle. Hvordan stiller KrF seg til kommersielle tilbydere av velferdstjenester? – Vi har en grunnleggende skepsis mot kommersielle aktører, fordi vi ser at behovet for å tjene penger går ut over andre behov; gode tilbud til brukerne og ansattes rettigheter. Men hvis man som kommune skal åpne for kommersielle aktører, er det helt avgjørende med god kunnskap i anbudsprosessene. 64 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

«Hvis kommunene opplever et større press om å tilby flere hele stillinger, tror jeg det er lettere å få til.»

Dere vil sette i gang en «sykehjemsrevolusjon». Hva vil dere revolusjonere? – Vi mener at sykehjemmene er blitt for institusjonspreget. Det er viktig at vi bygger sykehjemmene så de oppleves som hjem og at de er del av et fellesskap. Samtidig er det viktig at de har høy teknologisk standard og at de er gode arbeidsplasser. Det er spennende tanker på gang i flere kommuner der det bygges kombinasjonsbygg med sykehjem, omsorgsboliger og studentboliger. Studentene får litt lavere bokostnader ved at de bidrar i omsorgsboligene. Dette er modeller jeg tror vi må se mer av i åra framover. Dere vil også legge en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og utvikle en minstenorm for bemanning. Hva mener dere er minimumsbemanning på et sykehjem? – Vi har ikke satt et antall på det, dette må utvikles, men vi mener vi bør ha en standard fordi vi ser store forskjeller og veldig lav bemanning noen steder. Når kommunene har en norm å forholde seg til, er de også nødt til å flytte noen midler til disse områdene.

Hvor viktig er hele stillinger i helse- og omsorgssektoren? – Kjempeviktig. Samtidig er jeg veldig opptatt av at man ikke skal presses til heltid, at det er den ufrivillige deltiden som må bort. Hvordan skal dere få bukt med den ufrivillige deltiden? – Jeg tror dette handler mye om holdninger. Hvis kommunene opplever et større press om å tilby flere hele stillinger, tror jeg det er lettere å få til. Jeg tror også at kommunepolitikerne har veldig stor påvirkning, at man fra kommunestyrets side må sette måltall på flere hele stillinger. Det har jeg sett effekten av da jeg selv var kommunepolitiker. Hvordan skal dere sikre finansiering og oppfølging av bemanningsnormen i barnehagene, hvis dere fortsetter i regjering til høsten? – Vi har prioritert dette i budsjettene som er lagt fram og det skal vi fortsette med. Vi har også programfestet at normen skal gjelde for

større deler av arbeidstiden, slik at det ikke er få ansatte på mange barn tidlig og seint på dagen. Dere ønsker også flere menn inn i barnehagene. Hvordan skal dere få dette til? – Dette er en utfordring både i barnehagene, i skolen og i helsesektoren, der det er stor kvinnedominans. Vi har jo for eksempel hatt programmet «Menn i helse», slike programmer kunne vi hatt også i andre sektorer.

HISTORISK: Ida Lindtveit Røse ble tidenes yngste norske statsråd da hun som 27-åring ble konstituert som barne- og familieminister under Kjell Ingolf Ropstads pappapermisjon.

Tannhelse er blitt et stadig hetere politisk tema. Er Krf for gratis tannhelsetjeneste? – Vi hadde denne diskusjonen oppe på landsmøtet, og vi ønsker å utrede samme type modell i tannhelsetjenesten som i helsetjenestene for øvrig – en egenandelsordning for tannhelsen. Det er ingen tvil om at tennene er en del av kroppen, men i likhet med annen legebehandling, er det noen tannhelsebehandlinger som er av mer kosmetisk art. Å endre finansieringen koster mye penger, derfor må vi finne en god modell for hvordan det kan gjøres. * | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 65

portrettet

Det grønne håpet Une Bastholm er sikker på at grønne partier kan forandre verden. – Jeg føler vi overtar der arbeiderbevegelsen slapp i forrige århundre, sier hun.

–

TEKST: PETER VOLLSET FOTO: ANITA ARNTZEN

et var et stykke kylling med huden på. Une Bastholm forteller om middagen da hun ikke lenger klarte å ignorere at det på tallerkenen foran henne hadde vært et levende, flaksende, klukkende dyr. Hun var tolv. – Det var mer en følelse enn en mening; jeg bare hadde ikke lyst på den maten. Jeg sa ifra at jeg ikke ville spise sånt mer, så spiste jeg kjøttkaker og sånn kanskje en uke eller to til, altså mat som ikke så ut som kjøtt på samme måten. Og så slutta jeg med det og. – En uke eller to? Det var ikke lenge. – Nei, altså, foreldrene mine syntes ikke det var så praktisk i starten, så det er mulig de ymta litt frempå at jeg ikke var helt konsistent på det. Så ble jeg konsistent, men på motsatt måte enn de håpa på. Stortingets yngste partileder og eneste stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) ler. – Det tok litt tid, men nå er både mor og søster vegetarianere.

66 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

UNE BASTHOLM har to dialekter. Da hun sluttet å spise kjøtt, bodde familien i Bodø, hvor de hadde flyttet fra Trøndelag, og senere bar det tilbake til Trondheim. Resultatet er at hun snakker enten trønder eller nordlending, avhengig av hvem hun snakker med (til media snakker hun trønder). Denne uvanlige kombinasjonen illustrerer på en måte godt Bastholms uvanlighet ellers også: Egenskaper som ikke er så sjeldne i seg selv, men som man sjelden finner i samme person. For å ta et eksempel: Bastholm beskrives av sine kolleger som en grundig politiker; en person som i større grad enn mange andre er opptatt av å sette seg inn i en sak før hun mener noe. Dette samtidig som hun er bevisst på at enhver time som brukes på tenking og drøfting er en time som ikke brukes på å gjøre noe med problemene. – Jeg er veldig dårlig til å være passasjer. Selv om jeg er fra akademikerfamilie og har akademikerbakgrunn, så må jeg veldig fort fra å ha kunnskap til å være med å handle. Etter endt studietid i Tyskland og Wales kom Bastholm hjem til Trondheim og irriterte seg over hvor vanskelig det var å få kjøpt økologiske og fairtrade-sertifiserte dagligvarer i byen. Den

NAVN: Une Aina Bastholm ALDER: 35 år YRKE: Stortingsrepresentant og leder for Miljøpartiet De Grønne FAMILIE: Samboer med Peter (34), en datter på tre og en sønn som ble født etter at dette intervjuet var gjort AKTUELL: Leder ett av fire partier som tar opp kampen mot sperregrensa i årets stortingsvalg

LES OGSÅ: Partiutspørring med fungerende MDG-leder Arild Hermstad på fagbladet.no.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 67

portrettet

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

havvind, et felt der hun mener dagens regjering ikke satser sterkt nok. – Norge er en veldig maritim nasjon, så veldig mange av hjørnesteinsbedriftene våre er rettet inn mot havet og vi har veldig gode forutsetninger for havvindproduksjon. Det er mye av den samme ingeniørkunsten man trenger. Verftet på Verdal som i dag skrur sammen understell til oljeplattformer, vil kunne skru sammen understell til havvindparker i stedet for. Når vi sier at «dagens oljearbeidere kan bli morgendagens klimahelter», så er det helt reelt. En del vil kunne fortsette å gå til samme bedrift på samme arbeidsplass og jobbe med andre oppdrag. OPTIMISMEN OM HAVVIND-prosjektet til tross:

KLAR FOR ÅRSMØTE: Une

Bastholm ankommer selvfølgelig årets årsmøte på sykkel.

nyutdannede statsviteren valgte en såpass uteoretisk løsning på dette problemet som å starte egen dagligvarebutikk. Butikken går bra den dag i dag. BASTHOLM HOLDER fast ved sin tro på at for-

brukernes makt til å forme verden er reell og stor. Kritikker fra venstresiden på at det bare er systemforandringer som kommer til å redde verden fra miljøkatastrofer og fattigdom, har hun liten forståelse for. – Jeg er jo i politikken fordi jeg også mener at å gjøre noe med de systemiske problemene er helt nødvendig, men å si at den enorme valgfriheten de fleste nordmenn har som forbrukere ikke har noe å si, er helt uforståelig. For de hundretusenvis av arbeidere som jobber på plantasjer, så er det en forskjell på om de har en minstelønn, om ungene deres får gå på skole, og om de får lov til å organisere seg. Vi er veldig flinke i Norge til å sette høye krav til å ta moralske valg. Det er nesten så man er så redd for å prøve å gjøre noe bra og feile, at man ender opp med å bare resignere.

DET ER IMIDLERTID ikke bare arbeidsplassene til plantasje-arbeidere i fattige land som føler, og kommer til å føle, konsekvensene av forbrukervalg, sier Bastholm. Europas strømnett skal omstilles fra fossil brensel til fornybar energi, og her mener Bastholm Norge ligger unikt godt an til å møte dette behovet. Blant annet med 68 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Bastholm tror det er uunngåelig at noen vil miste jobben når olja fases ut. Dette gjør det desto viktigere at det skjer på en gradvis og kontrollert måte, noe hun også mener Norge er unikt godt skikket til med vårt trepartssamarbeid og sterke fagforeninger. Det er nemlig ikke slik, sier hun, at alle disse arbeidsplassene er trygge som banken bare MDG ikke får det som de vil. – Når man ikke engang vil ha debatten om hvordan dette skal skje, så sier man indirekte at man vil det som er det verste som kan skje for arbeidstakerne i oljesektoren, nemlig at det blir opp helt til markedet. Da får man sånne fenomener som i 2014 med det plutselige oljeprisfallet da 50.000 mista jobben, nærmest over natta, altså det andre beskylder oss for å ønske. Men at folk mister jobben over natta, kan du unngå ved å planlegge godt og gjennomføre omstillinger på en kontrollert og forutsigbar måte. Når man snakker om og med MDG er det fort gjort å henge seg opp i olja, og alle nordmenn som jobber med den, og dens rolle i klimaforandringer så å si hele verden har gått sammen og erklært vi vil bekjempe. Bastholm er vant til at partiet hennes pekes ut når andre partier skal forklare hva de ikke mener. – Som ytterpunkt i miljøpolitikken blir vi jo ofte tatt avstand til for å signalisere at man ikke skal være for raske, og ha hastverk, og at det ikke skal være for ubekvemt for folk. Men de realpolitiske forskjellene er ikke større enn andre folk for eksempel Arbeiderpartiet har klart å samarbeide med før. Vi kommer ikke til å smelle i bordet med dyre velferdsreformer eller

kreve at vi melder oss ut av EØS eller NATO, for eksempel. DET ORDET BASTHOLM oftest må rette på når folk bruker det om MDG, er «ensaksparti». Partiets politikk, sier hun, springer ut fra et prinsipp om bærekraft som farger alle felt innen politikken og kan dermed ikke kalles én sak. – På et grunnleggende nivå er vi en reaksjon på opplysningtidens og industrialderens uforbeholdne optimistisme rundt bruk av natur, hvor effektivisering går ut på å få mest mulig ut av naturen, fortest mulig. Arbeiderbevegelsen oppstod som et korreks på industriens rovdrift på mennesker, men ikke dens rovdrift på naturen, sier hun. – Jeg føler vi overtar der arbeiderbevegelsen slapp i forrige århundre, ved å sørge for at produksjon foregår på en bærekraftig måte. – Jeg må innrømme at det ikke er helt innlysen-

de for meg hvordan, for eksempel, et «grønt» helsevesen ville sett ut. – Det skjønner jeg. De store debattene innen spesialisthelsetjenesten handler ikke om miljø. Men i korte trekk har grønn helsepolitikk to viktige kjennetegn: Et er økt fokus på forebygging og å tørre å satse mye mer på ting vi vet forebygger helseplager og som gir god helse, det være seg innen eldreomsorg, sykehusmat eller barn og unges psykiske helse. MDG er også i den fløyen av norsk politikk som er skeptiske til overdreven bruk av rapporteringssystemer og New Public Management i helsesektoren. – Det er bra med effektiv bruk av penger, men her har man satt så høye krav til effektivitet at det går ut over det som er formålet til tjenesten i utgangspunktet, som er å ta vare på folk. Og så er det visse områder innen rus og omsorg hvor vi kan være mer åpne for private tilbud som

GRØNN HELSEPOLITIKK:

Une Bastholm mener det må satses mer på det vi vet forebygger helseplager og gir god helse.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 69

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg kan ikke huske noen slike drømmer, men da jeg måtte skrive om to yrker på ungdomsskolen, valgte jeg nevrokirurg og advokat. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg får snakket om politikken vår og verdiene som står på spill, har det gøy med kolleger, og kanskje også fordypet meg litt i noe faglig. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Som 13-14-åring «punchet» jeg data på forskningsinstituttet der moren min jobbet. Senere jobbet jeg to somre på rad som maler. Jeg var eneste jente. HVEM BØR SKJERPE SEG? Erna Solberg, som ikke har kuttet nok klimagassutslipp eller gjort noe for å stanse nedbygging av norsk natur i løpet av åtte år, men derimot gitt Frp mer innflytelse. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ikke vær for hard med deg selv, og vend blikket utover så ofte du kan.

DET HASTER: Det

holder ikke å vente til klimastreikerne får stemmerett, man må omvende de voksne til å tenke som barna, sier Bastholm.

70 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

supplement til offentlige enn enkelte andre partier på venstresida. BASTHOLM SNAKKER som om framdrift for henne og hennes partifeller er uunngåelig. Oljeutfasinga tas for gitt. Hun snakker om «når vi blir en større stortingsgruppe», ikke «hvis». Hun vedkjenner imidlertid at bak denne optimismen ligger et alvor i klimakrisen som er så tungt at det er vanskelig å engang bruke som motivasjon. – Vi snakker sjelden om det så direkte, for gardina går ned hos de fleste mennesker hvis man begynner å tegne opp alvoret. Mennesker er ikke godt rustet til å håndtere trusler som oppleves som langt borte, sier hun. – Naturen virker jo veldig robust når vi går ut i den, sant? Men noen må ta den utakknemlige oppgaven å si «Nei, det her går ikke bra». Det er fuglearter som før var så vanlige at historier og barnesanger er fulle av dem, som er i ferd med å

HVA ER TYPISK NORSK? Å ha tillit til fellesskapet og være med på dugnader når det trengs.

bli utrydda i Norge. Stæren, for eksempel. Men det er vanskelig å få øye på. Og det haster. Det holder ikke å vente til klimastreikerne får stemmerett, man må omvende de voksne til å tenke som barna, sier Bastholm. – Så det store spørsmålet er jo om vi klarer å innse det før det er for seint. Jeg er jo optimist og det er derfor jeg er i politikken. Samtidig kunne jeg ikke latt være å jobbe politisk med all kunnskapen vi har, for da hadde jeg blitt for trist av å tenke på det. Jeg må handle, prøve å påvirke. *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

74 S

På Lesja helsehus er det slutt på ufrivillig deltid. De ansatte jubler for mer jobb.

78 S

Mine kolleger vil ha med tillitsvalgt i medarbeidersamtaler. Er det riktig? FOTO: PAUL ANDREAS RØSTAD

79 S 82 S

DNB og Teknisk Museum og er å finne på Digitaltmuseum.no. Grunnet pandemien vil mange av oss bli enda bedre kjent med vårt langstrakte land denne sommeren. Så om du ikke allerede har lagt planer, er det bare å hente fram telt, sovepose og primus fra bod eller loft, lade Teslaen (Norges mest solgte bil i 2021) og «Hit the higway». God ferie!

396.957

var medlem av Fagforbundet 4. juni. Det er 3608 flere enn på samme tid i fjor.

Sven Arne går ikke i Furtebua for å være sur, tvert om. Her blomstrer kreativiteten.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Leir i måneskinn ved Engeren, Hedmark 1961. Norges mest solgte bil i 1961, «Bobla», hviler motoren ved teltet en sommerkveld ved Engerens bredde. Fotograf Paul Andreas Røstad (1908-1986) spesialiserte seg på å dokumentere landskap og hverdagsliv i Norge fra sør til nord, gjennom vår, sommer, høst og vinter. Arkivet hans er gjort tilgjengelig av Sparebankstiftelsen

Jeg mistet iPaden i gulvet. Kan jeg få dekket skaden gjennom innboforsikringen?

| 2016 | 2021| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 71

ANNONSE

SUNN VENEFUNKSJON I BEINA

MOT TUNGE OG TRETTE BEIN Kvinner har oftere problemer med venene enn menn, men alle kan møte på ubehaget. Trenger du litt hjelp til venene og de tunge og trette beina dine? Vener er blodkar som returnerer blodet fra organer i kroppen mot hjertet. Blodkarenes og venenes funksjon har stor betydning for at vi skal kunne ha en aktiv livsstil. Hvordan oppstår veneproblemer? Menneskekroppen rommer cirka 5 liter blod

MOTVIRKER TRETTE BEIN

som skal pumpes rundt i karsystemet vårt. Kretsløpet tar utgangspunkt i hjertet, som pumper oksygenholdig blod ut i hovedpulsåren. Underveis deler kretsløpet seg i flere sidegreiner slik at blodet ledes ut til hode, armer, lever, nyrer, mage og bein. Deretter returnerer blodet via vener og

MOT FØLELSEN AV TUNGE BEIN

venoler tilbake til hjertet. Venene er altså de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene ikke opprettholdes, vil blodet i venen kunne hope seg oppog det kan det sive væske ut av venen. Tunge og trette bein påvirker ca 20-30 % av den voksne befolkningen. Det er ofte relatert til personens jobb. Ved å tilbringe mange timer stående eller sittende kan man oppleve en en følelse av tyngde og tretthet i beina. Det er ikke en alvorlig tilstand, men det kan begrense de daglige aktivitetene dine. Fortvil ikke, det finnes naturlig og effektiv hjelp.

Prøv Venolet til halv pris Venolet kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke.

SUNNERE HUD

Kun kr 189,-

MINDRE APPELSINHUD

(2 måneders forbruk) + frakt kr 39,-

Mot TUNGE OG TRETTE bein Venolet er basert på ingredienser som virker inn på venefunksjonen. Rød vinrankeblad/kjerner og vitamin C og furubark. Rød vinrankeblad/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina. Planten bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar

og kretsløpet. Det er to faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet beina. Planten kan i tillegg forbedre hudens generelle utseende og redusere celluliter. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodkar.

BESTILL HER: Nå er beina mine gode igjen - Jeg kalte beina for «stokker», for slik så de ut, forteller Eva-Randi. Jeg har alltid likt naturprodukter og bare måtte prøve Venolet. Noen uker tok det før hun begynte å kjenne forskjell.

Les hele Eva-Randis historie på wellvita.no

SMS: VENOLET 15 til 2210 RING: 37 08 13 00 hverdager kl 8-16

WEB: wellvita.no

Merk! Ingen bindingstid. Betal etter at varen er mottatt.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Vi vil at hele laget skal få økt lønn Hele Fagforbundet jobber hver eneste dag for å forbedre medlemmenes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Det gjør vi gjennom kollektive tariffavtaler, sentrale forhandlinger og en solidarisk lønnspolitikk. Fagforbundet er et stort lag, og alle på dette laget er like viktige. Nå nærmer vi oss 400.000 medlemmer over hele landet og i svært mange ulike yrker. Fagforbundet skal ivareta interessene til alle disse medlemmene, og medlemsundersøkelsene våre viser at de aller fleste er godt fornøyd med medlemskapet.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Våre medlemmer, tillitsvalgte, fagforeninger, forbundsregioner og forhandlingsutvalg har gjort en formidabel innsats under årets lønnsoppgjør. Alle jobber for en lønnspolitikk som skal redusere lønnsforskjellene mellom folk. I lønnsforhandlinger er det alltid slik at begge parter må gi og ta, og slik ble det også i år. Vi skulle selvsagt ønsket høyere tillegg, men likevel har årets lønnsoppgjør vært vellykket for Fagforbundet. Jeg er særlig tilfreds med at årets lønnsoppgjør har en bunnsolid sosial profil, som gir rettferdige lønnstillegg.

I KS-oppgjøret i kommunesektoren var det viktig for oss å sikre kronetillegg for alle. Vi var opptatt av å få til en rettferdig fordeling som sikret tillegg og kjøpekraft for alle, ikke bare for dem med de høyeste inntektene. Det klarte vi. Våre medlemmer i kommunene er sikret en lønnsvekst på mellom 10.000 til 22.000 kroner. I Oslo kommune får alle en lønnsøkning på minst 16.500 kroner. La det være helt klart: det lønner seg å være organisert! I staten har vi for første gang på mange år fått et oppgjør som prioriterer de lavtlønte. Tradisjonelt har det vært prosenttillegg i staten, som betyr at de som tjener aller minst, får absolutt minst. I år klarte vi å Vi skulle selvsagt ønsket snu dette, og vi fikk høyere tillegg, men til et lavlønnstillegg i kroner. Det betyr likevel har årets lønnsmer lik fordeling og oppgjør vært vellykket mindre forskjeller. for Fagforbundet. Årets lønnsoppgjør innebærer at de aller, aller fleste av Fagforbundets medlemmer får høyere lønn. Neste år skal vi kjempe for enda bedre lønnsog arbeidsvilkår og en mer rettferdig fordeling. Fagforbundet mener at markedet ikke skal bestemme lønna til vanlige folk, men at den skal forhandles fram av organisasjonene i arbeidslivet. Alle arbeidstakere skal ha ei lønnsutvikling som holder tritt med prisstigninga. For å få til dette trenger vi rettferdige lønnsoppgjør, omfattende tariffavtaler, og vi må verne om frontfagsmodellen. Dette trygger arbeidsplassene og har over tid ført til at arbeidsfolk i Norge har større lønnsøkning enn folk i andre land. Årets lønnsoppgjør har gitt Fagforbundets medlemmer en bedre hverdag i ei vanskelig tid. Nok en gang har vi sett at vi får til mer sammen enn hver for oss. | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | UFRIVILLIG DELTID

Turnuspuslespill ga økt yrkesstolthet I årevis måtte ansatte ved sjukeheimen jobbe ufrivillig deltid. En fersk tillitsvalgt, en ny sjef og et nytt helsehus skapte vei i vellinga.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

eltids-rushet på sjukeheimen i Lesja begynte da den ble utvidet med en ny avdeling og inkludert i nye Lesja helsehus i oktober. Tove Lovinda Gundersen, hjelpepleier på skjerma avdeling og plasstillitsvalgt for Fagforbundet siden juni i fjor, tok opp medlemmenes behov for mer fast arbeid med helsehusets nye leder Marita Aaheim. Det ble starten på et fruktbart samarbeid. – Jeg kontaktet ny leder med en gang det var snakk om å lyse ut en deltidsstilling, og sa fra at vi var mange i avdelingen som ønsket større stilling, forteller Gundersen når Fagbladet møter henne, kolleger og kommunale ledere i det nye helsehuset. Det er en fornøyd gjeng. Gundersen fikk nemlig gehør. Aaheim, som hadde tatt permisjon fra sin faste stilling som leder for helse og rehabilitering i Lesja kommune for å lede helsehuset, var fra før

74 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

tilhenger av heltid. Samtidig så hun at det måtte gjøres noe med turnus, deltid og kompetansebehov, etter mange år med lite utvikling. – Jeg har alltid irritert meg over at det er så mye ufrivillig deltid i kvinnedominerte yrker, sånt finnes ikke på typiske mannsarbeidsplasser. En effektiv prosess ble dratt i gang, med kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon, KS, på laget. Aaheim framhever også Gundersens enorme innsats. ALLE BLE HØRT

Blant de 27 i turnusen hadde mange små deltidsstillinger, fra 15 til 50 prosent. En sjukepleier og elleve helsefagarbeidere ville ha økt stilling. Alle fikk ønskene sine oppfylt. – Nå har alle ansatte mellom 75 og 100 prosents stilling, sier Aaheim, som opplyser at småprosentene summert utgjorde 185 prosent. Med andre ord er grunnbemanningen økt med 1,85 stilling. Dessuten skal stillinger heretter som hovedregel lyses ut som heltidsstil-

Før var det mange som ikke ville gå nattevakt, men nå er miljøet noe helt annet. TOVE LOVINDA GUNDERSEN,

PLASSTILLITSVALGT VED LESJA SJUKEHEIM

linger. Hittil har det skjedd med fire stillinger. Foreløpig er kostnadene til utvidelsene dekket fra vikarbudsjettet. Vikar- og overtidsbruken er betydelig redusert. – Det er blitt mer forutsigbart for oss som arbeidsgiver og for de ansatte. De har en fast turnus, i stedet for å shoppe vakter, sier Aaheim, som vedgår at det kan bli en budsjettsmell. – Men jeg tror ikke det blir så voldsomt. Dessuten dreier dette seg om langtidstenkning også. Det er vanskelig å rekruttere i distriktene og vi holder ikke på gode folk om de bare får små stillinger.

DREAM TEAM: – Hurra for større stillinger, sier (fra venstre) Tove Iren Skaug, Tove Lovinda Gundersen, Ann Sillibakken Riise, Elin Baukhol, Anne Håkenstad, Ruth Borgny Karlsen, Berit Kleiven Kronberget og Marita Aaheim.

selv, la hun blant annet vekt på nettopp rekruttering. Kommunedirektør Frank Westad sier kommunen støtter arbeidet for større stillinger. – Dette er supert og skulle bare mangle. Dette er god arbeidsgiverpolitikk. I det lange løp tjener vi på det og det er gunstig for samfunnet og innbyggerne. – Hva med den økonomiske siden av dette? – Alt henger sammen med alt. Om gode løsninger over tid koster litt, så har det andre effekter for organisasjon, ledelsen, ansatte og samfunnet. IKKE LANGVAKTER

STØTTE FRA ADMINSTRASJONEN

Da Aaheim etter hvert la fram endringene for politikerne, til stående applaus, ifølge henne

To hjelpepleiere fikk ansvaret for å lage en ny grunnturnus. – Det var en overgang å skulle lede et helt | 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS | UFRIVILLIG DELTID

PROBLEMLØSERE: Hjelpepleier Anne Håkenstad (t.h.) er en av arkitektene bak den nye turnusløsningen. Her med kollegene (f.v.) Berit Kleiven, Ruth Borgny Karlsen, Tove Gundersen (med solbriller), Ann Sillibakken Riise og Elin Bankhol.

helsehus og ikke kunne jeg noe om turnus, heller. Derfor var godt samarbeid nødvendig, sier Aaheim. Hun mener resultatet er blitt en god og tilrettelagt turnus som tar hensyn til de ansattes ønsker og behov i ulike livsfaser. Anne Håkenstad, en av hjelpepleierne, var ikke vanskelig å be da helsehussjefen trengte turnushjelp. – Jeg har sittet med ønsketurnusen klar i mange år, smiler hun. Forskere mener langvakter er en del av løsningen på deltidsproblemet, ikke minst for å få helgene til å gå opp. Den løsningen har så langt ikke vært aktuell på Lesja. – Vi så på det, men følte vi fikk så lite goder av det. Folk vil gjerne ha lange friperioder eller noe annet tilbake, men det gjorde vi ikke, forklarer Håkenstad. 76 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

Jeg har alltid irritert meg over at det er så mye ufrivillig deltid i kvinnedominerte yrker. MARITA AAHEIM, LEDER VED LESJA HELSEHUS

Fast ansatte går vanlige vakter og jobber hver tredje helg. Det betyr at de fortsatt må ty til innleide vikarer i helgene. – Ideelt sett burde vi vært flere ansatte, men da ville vi vært overbemannet i uka, sier Håkenstad. En rest av gamle løsninger er der med andre ord fremdeles, men i mindre omfang. Fagforbundets tillitsvalgte peker også på at det ble enklere å få folk til å ta et tak når de fikk større stillinger og større ansvar. – Før var det mange som ikke ville gå nattevakt, men nå er miljøet noe helt annet. Det gjør at vi ser på arbeidsplassen på en annen måte. Vi stiller opp og gjør en innsats, sier Tove Gundersen. Et annet aspekt er at det før var veldig mange ufaglærte som jobbet ved sjukeheimen. Flere større stillinger sikrer også større faglig og psykologisk trygghet, framhever Aaheim. *

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Har du tenkt over hvordan valgene du tar påvirker livet ditt? Bli med å reflektere over de viktige valgene i livet, i seminarserien Gode valg! Samuel Massie og et utvalg eksperter guider deg gjennom de store spørsmålene og de viktige valgene rundt jobb, helse, penger og pensjon. For som psykolog Steinar Bjartveit sier: «Ved å ta valg, så blir du deg selv». Og hver eneste dag tar du masse valg, noen er store og noen er små, men tenker du gjennom dem? Del 1 – om livet, er tilgjengelig for alle på klp.no. Bli inspirert til å reflektere over valgene dine og lær deg oppskriften på lykke.

BETTINA HUSEBØ MD, Ph.D, Universitetet i Bergen

STEINAR BJARTVEIT Psykolog

Del 2 av seminarserien – om helse og trivsel, er spesielt laget for deg som jobber i kommune- og helsesektoren. Du møter Samuel Massie, Bettina Husebø og lege Arne Vilberg på en spennende og lærerik digital seminarserie om helse og trivsel. En liten endring kan gi store forandringer, bli motivert til å ta gode valg som er riktig for deg.

ARNE VILBERG Hovedlege - KLP

SAMUEL MASSIE Eventyrer og programleder

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Medarbeidersamtale med tillitsvalgt til stede ? medlemmer som

Jeg har en gruppe

ønsker medarbeidersamtaler, men de ønsker at en tillitsvalgt skal bli med dem. Står det noe sted at de kan ha med seg en tillitsvalgt? M.H. SVAR: Usikkerhet rundt medarbeidersamtaler skyldes kanskje at de ikke er lovpålagt og heller ikke definert en gang for alle. Noen kaller det også for utviklingssamtale eller andre fiffige navn. Jeg starter med å spørre: Hva er hensikten med samtalen? Er det en årlig/ jevnlig samtale mellom arbeidstaker og nærmeste leder i den hensikt å se på utviklingsmuligheter og framtid i virksomheten? Eller er det en del av en arbeidsmiljøkartlegging? Snakker vi om individuelle samtaler eller er de på gruppenivå? Selv om medarbeidersamtale som metode ikke er definert i arbeidsmiljøloven, må alle virksomheter vise til systematiske aktiviteter og overvåke arbeidsmiljøet, både 78 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

individuelt og på gruppe- og virksomhetsnivå. Medarbeidersamtalen kommer i tillegg til den løpende dialogen mellom medarbeider og leder. I utgangspunktet gjennomføres samtalen med nærmeste leder eller den som nærmeste leder har delegert ansvaret til. Medarbeidersamtalen er ment som en personlig samtale om arbeidstakerens nåtid og framtid.

Samtalen som rutineaktivitet hører inn under det privatrettslige området. Det må framkomme at dette er en framforhandlet og vedtatt rutine som gjelder alle ansatte. Men selve medarbeidersamtalen er ment som en én til én-samtale. Om tilliten mellom arbeidstakerne og ledelsen er så dårlig at man må ha med tillitsvalgte i alle personlige samtaler, er det grunnleggende problemer i virksomheten som må opp i dagen. Der må de tillitsvalgte kjenne sin besøkelsestid. Som arbeidsmiljøkartlegging er en medarbeidersamtale svært begrenset. Når det er sagt – mange opplever medarbeidersamtalen som nyttig for å bedre forholdene på jobben. Men enda bedre er det når en gruppe arbeidstakere sammen diskuterer arbeidsmiljøet og fremmer forslag til løsninger gjennom verneapparatet eller de tillitsvalgte. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Fra asken til ilden ?

For en tid tilbake tok jeg ut aske fra peisen og lot det stå ute i en stålbøtte natta over før jeg kastet asken i utedoen på uthuset neste formiddag. På ettermiddagen begynte det å ryke og brenne og brannvesenet måtte tilkalles. Kan jeg få dekket brannskaden på uthuset? R.I.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Mistet iPad i gulvet ? forleden. Er denne skaden

Jeg mistet min iPad i gulvet

noe innboforsikringen dekker? J.F. SVAR: Ja, det kan godt hende at dette er dekket av LOfavør innboforsikring. Den inkluderer nemlig en god «tabbeforsikring» slik at du vil kunne få erstatning hvis du er uheldig med mobil eller nettbrett.

Hvis det skjer en tilfeldig og plutselig fysisk skade på nettbrettet ditt, altså et typisk uhell, er du dekket. Ved erstatning trekkes det fra et aldersfradrag, men egenandelen ved skade på nettbrett er ekstra lav, 1000 kroner. Normalt er egenandelen for skader som dekkes av innboforsikringen 2000 kroner. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SVAR: Det må gjøres en konkret vurdering av skaden, hendelsesforløpet og hvilket ansvar du hadde for hendelsen. Erstatningen kan bli redusert eller falle helt bort, men den trenger ikke å bli det. Dette avhenger av hvor uaktsom du har vært og hvor mye du er å laste for skaden. Jeg kan ikke si noe sikkert om hvor mye du vil få dekket, men mitt råd er å gi alle opplysninger så korrekt og samvittighetsfullt som mulig til forsikringsselskapet. Da vil du få et raskt og korrekt oppgjør. Konsekvensen av bevisst å oppgi uriktige opplysninger er at du mister retten til hele erstatningen. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 6

HELE AVAN- SUPPA SEMENT PYNT

SNEKKERVERKTØY

PÅ SAMME MÅTEN

TERNINGKAST

UTVEKSLINGSTRINN

PÅ HALVVEIEN

GRÅVÆR SMÅFUGL VARIABELT

BADESESONG

FOTO: NTB / HEIKO JUNGE

MØRKE BLI BORTE

FRYDE HJEMLIG OPPLEVELSE

SOMMERHETE

UTGAVE

SOMMERLIG GODVÆR

STRØM SLEKTNING

KJENT I VIDE KRETSER

SPESIALOMRÅDE

POLLINERENDE INSEKT VERDENSRELIGION

SOMPOLIMERLIG TISK UTBEGIFLUKT VENHET

VÆRE STILLE

SKRÅNENDE TERRENG

FORSTYRRELSER

SKAL

STØDIG SPERRE

SHOPPINGVARER

LEKKER HIMMELRETNING DERSOM

SAMMENSLUTNING

GJØRE HUDEN IRRITERT LYDLIKHET HIMMELRETNING

FRISØRUTSTYR

BARE

SKREDDERREDSKAP ENERGISK

VARMT DRIKKE

NASJON TRÅKK

VANSKER

FORBINDINGSMATERIALE INNEHA

HYGGELIG

MATKORN

KLOKKE

BÅTSTED

SANGFUGL

I VANNET GLØDENDE

SNOP

STEM- KLYPE NINGS- KALORIFULLT RIK

KULTURARENA

LEDER VIFTE I VINDEN

REISEVEI FOTTUR

BRUDDSTYKKE

SÅRMERKE UTTALELSER TVERR

RAUTENDE DYR

SOMMERGJEST KOBBERRUST

SAFTIG UTTRYKK

VRØVL

HÆ?

FØRE TIL

KOMPLETT

DONING

PULJE

GOSSE SEG

SKAFFE SEG

TURISTSESONG ASIATISK MYNTENHET

HAR OPPGAVEN SOM

SALATINGREDIENS

BEDRØVET

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 15. august. Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3 GI BESKJED OM

FAST OPPHOLDSSTED

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

VARSEL

NAVN

J U V E U L

M K J E N Y E R L G H P Å L I U L K NA S K AGN E OME G A R I V A

KOSTBARHET

PÅSKE- UNDERFENOTEGMEN NEDE

FØREFORHOLD

ROVFUGL

MAJESTETISK DYR

ADRESSE

KLES- FRISØRMATEREDRIALE SKAP

KATT

AVBREKK

SJØMAT MARKERE

SPISE SÅ DET HØRES

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 66 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

LOKKEMIDDEL

FRAKOBLET

DYPVANNSFISK

GRESK BOKSTAV

KONKURRENT

BLOMSTER

I STØRRE LABBE I VEI MONN

FREMMED

FREMTIDSDRØMMER

T S L E P E L A R T K S E R K U L E N I N S K F E R J O E S T S T E N ND E

STED MEFOR NINGS- MUSIKKVELLØST STYKKE VÆRE

V A B S B U R D T R AU S K K E E F U E L

ENSLIG FORSØRGER NATURFIBER 7 DØGN

RIDEDYR

KVEG

REGELMESSIG

TUTING

AVSLUTNING

R O N D O

FUGLEFJELLSFUGL

A L K E

PÅSKESYMBOL

H A R E

TREKKFUGL

SEILE BORTOVER HÅLKA

SKOGSTRE RENN

STIKK!

REGISTRERE

PLAGE

KRÅKETÆR

ROTASJON

ANSIKT

LOKASJON

TEIT

MÅNEFASE

TERNINGKAST

CAMPINGUTSTYR

FASTSATT PRIS

S A T O S

VANSKELIG SITUASJON

K N I P E T T E F A OR K R U I E K E R DU S S L HU

NASJONALITET OPPBYGGELIG STUND

MULIG TIDSFORKLARING ALDER TRIPP

GIFT KVINNE

VRI OM NØKKELEN

BAKERVARER

SAFTIG STOR GLOSE PÅGANG

ARMSTØTTE LISTIG

POPULÆR MELODI

VÆRE SULTEN

S OT S D A K D R F I P OK U R R P P A L Å S S I A K E L E N T E T AG E NG R

VRANG KNIVSPISS

UTVIDET

VRÆL

EKSKLUSIV EKTE

BEHANDLINGSTRENGENDE

TOSPANN

INNSJØFISK

UTBYGG

Ø K T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

N E I

ELISABETH GAARE KNUTSON, 4760 Birkeland

EN KALD SKULDER

KOMME TIL HEKTENE

R E K R E E R E

ATLE FREMSTAD, 7318 Agdenes ANNE WESTGÅRD ANMARKRUD, 0860 Oslo

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 955 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

En spade til begjær «Min metode er å kalle en spade for en spade», sier Frp-leder Sylvi Listhaug. Da må hun, og de som i sin tid skapte uttrykket «Å kalle en spade for en spade», mene at spaden, som kalles for en spade, er noe problematisk eller noe vi helst burde unngå eller prøve å forandre på. Men hva er egentlig galt med en spade? Hvorfor har den blitt et slags symbol på noe som ikke er bra? Nå skal det i ærlighetens navn sies at det neppe var spaden i seg selv som var problemet da folk begynte å bruke uttrykket. Men likevel … De aller fleste som bruker en spade pleier jo uansett å kalle den for nettopp det: En spade. Så hva er problemet? Det lurer jeg på, for spaden er en nyttig ting, enten den kalles graveredskap, roko, skuffe eller hageutstyr.

For meg som er så heldig å ha en ganske stor hage, med bed og busker og kjøkkenhage, er spaden rett og slett helt uunnværlig! Den er med overalt, enten det er planter som skal flyttes, gamle busker som skal graves opp eller kanter som skal spas rette og fine. Den er rett og slett et fantastisk hjelpemiddel til å gjøre ting bedre. Tenk deg om, kan du se for deg et liv uten en spade? Så da får vi registrere at Sylvi Listhaug har lært seg å identifisere en spade og kalle den for nettopp det den er, en spade. Og så får vi håpe at hun i sin politiske utvikling også lærer seg å bruke spaden til det den er ment som, et hjelpemiddel for å gjøre ting rundt deg bedre. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | TREDREIING

Skaperglede i Furtebua Å dreie i tre er beste terapien som fins i Sven Arnes verden. – Men det er nok bare så lenge jeg kan kalle det en hobby.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

år han ikke er på jobb eller ute og slokker branner, finner du Sven Arne Solberg på loftet over garasjen. Eller i Furtebua som han selvironisk har døpt dette hobbyrommet. Her dreier han vaser, bakebrett og mange andre bruks- og prydgjenstander i tre. Så furtinga blir det vel så som så med. – I Furtebua kan jeg rote så mye jeg vil uten å få kjeft, smiler der han står han midt i et støvfritt og nærmest pedantisk rydda rom. Sven Arne unner alle å finne fram til denne gjeve hobbyen. Han opplever nemlig at når han arbeider med tre, får han «kvile vedet». – Her renser jeg hjernen. Ingenting trenger inn. Avkoblinga her er rene terapien. Derfor har han oppretta Tredreier forum Kvinesdal på Facebook. Der legger han ut bilder av produktene han lager. – I alle kommuner er det et husflidlag. Hvis vi hadde fått alle skapdreierne ut, kunne vi også ha skapt et miljø, mener han. Sven Arne bruker nettet flittig. Her finner han konturmønstre som han kan laste ned og bruke når han skal skjære til for eksempel et 82 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |

+ NAVN: Sven Arne Solberg ALDER: 57 år STILLING: Teknisk leder, teknisk etat i Kvinesdal kommune FAMILIE: Gift, to barn, ett bonusbarn, to barnebarn og to bonusbarnebarn BOSTED: Kvinesdal HOBBY: Tredreiing

veggur. Han syns det er en lettelse å slippe å samle alle mønstrene i permer. Det er nå sju år siden han begynte hobbykarrieren. Første produktet var en liten lysestake. Året etter innreda han Furtebua som etter hvert har fått både sponavsuger, kontursag, dreiebenk, slipemaskin og to båndsager. – Dette må da være en dyr hobby? – Alt kan brukes hele året. Andre kjøper en snøscooter til 100.000, kommenterer han tørt. Dessuten: Råmaterialene finner han ofte i skauen, eller venner og kjente kommer til ham med gamle frukttrær. Og så samler han på gamle stolbein. Noen treslag må han likevel bestille. Ifølge Sven Arne kan hvem som helst lage en kopp. Men neppe en dizzy bowl (svimmel bolle) med sju forskjellige treslag, som blant annet surbjørk, mahogny og valnøtt. De fleste produktene blir gitt bort eller stuet vekk. Men han selger også en del på julemesser og sauesjå. Og reiser du til Kvinesdal på sommeren, og ikke bruker all tida i Sarons Dal, kan du oppleve Utvandrerfestivalen. Ser du en Gråtass, er det Sven Arne som står ved dreiebenken og produserer og selger. Timebetalinga er null, men han prøver å få dekt utgiftene til materialer. *

Når jeg arbeider med tre, kobler jeg helt av.

| 2021 | 6 | FAGBLADET ~ 83

Hold oversikten! Last ned LOfavør-appen!

• Alle medlemsfordeler og aktuelle tilbud på ett sted • Digitalt medlemskort – slik at du alltid har det med deg • Nyttig informasjon om ditt medlemskap Har du spørsmål eller ønsker å bestille en fordel, kan du kontakte oss gjennom appen eller på lofavor.no

Fagbladet 2021 06

Articles inside

Tema: 22. juli 2011 Angrepet vi aldri glemmer

Bare spør

Forbundslederen har ordet

Etter jobb: Tredreiing

Nyttig: Konspirasjoner, ta debatten eller ikke?

Fanesaken: Pride