KONSPIRASJONSPRATEN
Vi kan møte dem overalt: på jobb, i sosiale medier, til og med blant familie og venner. Men hva gjør du? Ta opp diskusjonen, eller aldri nevne temaet igjen?
D
TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN
et amerikanske valget, 5G-nettet, koronavaksinen, jøder og muslimer. Alle har de til felles at de har blitt offer for konspirasjonsteorier om den store sammensvergelsen. Det hele kan virke så langt fra den gjengse oppfatning av verden, at man ikke vet om man skal le, gråte eller ta diskusjonen. Men er det best for samfunnet? Fagbladet har snakket med Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie og Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi og spesialist i klinisk psykologi. Begge jobber ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier. VET VI HVEM SOM TROR PÅ KONSPIRASJONSTEORIER?
– Alle er sårbare for det, men ikke i like stor grad. Når vi spør, tror nesten alle litt på minst en konspirasjonsteori. Men noen tror mer enn andre, og da gjerne på mange. Det er de sistnevnte vi oftest snakker om, sier Asbjørn Dyrendal.
6 ~ FAGBLADET | 6 | 2021 |
Undersøkelser viser at det er flere kjennetegn hos dem som velger bort fakta til fordel for teorier. – De har ofte en følelse av liten innflytelse på egen situasjon. De følger magefølelsen og liker ikke usikkerhet. Så kommer det religiøse og politiske som en tilleggsdimensjon, sier han. Det er spesielt på de politiske yttersidene at konspirasjonsteoriene florerer, og da aller mest på ytre høyre, viser forskningen. Sosiale og psykiske problemer kan også spille inn. HVORFOR VELGER NOEN Å HENGI SEG TIL KONSPIRASJONSTEORIER?
– Det er ofte knyttet mye følelser rundt det å tro på slike konspirasjonsteorier. De føler seg ofte marginalisert og at man er på lag med dem som står bak kildene for disse teoriene. Derfor trenger det ikke alltid å være en rasjonell forklaring bak, sier Leif Edward Ottesen Kennair. – Gjennom konspirasjonsteoriene blir de en del av en gruppe og de får tilbake innflytelsen over sine liv, sier han.
KAN KONSPIRASJONSTEORIER VÆRE FARLIGE?
– Ja. Konspirasjonsteorier kan bli brukt i politiske spill for å dehumanisere fienden og skape en forståelse av en akutt krise, hvor noe av det uskyldigste vi har står på spill. Hva enn det må være, sier Dyrendal. Han peker på de fatale konsekvensene av at ideen om en jødisk sammensvergelse fikk blomstre på 30-tallet. Lignende ideer ble benyttet til å motivere folkemordene i Rwanda. Terrorhandlingene 22. juli bunner ut i konspirasjonsteorier om Eurabia, at Europa trues av muslimsk kultur og befolkningsvekst. HVILKE KONSPIRASJONSTEORIER BØR VI VÆRE EKSTRA VARSOMME PÅ AKKURAT NÅ?
– Eksempler er vaksinemotstandernes om koronavaksiner, vedvarende konspirasjonsteorier om muslimer og jøder, og konspirasjonsteorier som står i veien for at man skal gjøre noe med klimaendringene, sier Dyrendal.
