YTRINGSFRIHET
Hva kan du si om jobben?
Kan du kritisere sjefen i en lukket Facebook-gruppe eller signere et opprop mot budsjettkutt i velferdstjenesten du jobber i? Hva har du lov til å si, og når bør du holde munn? Her finner du svaret.
I
TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN
utgangspunktet kan du si hva du vil om hva som helst. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett. Skal den begrenses, må det begrunnes. Det betyr altså at en arbeidsgiver må ha veldig gode grunner for å forby ansatte å snakke eller skrive om jobben sin, enten det er til venner, på Facebook, eller til journalister.
oppfatninger. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Som offentlig ansatt har du en lojalitet også overfor innbyggerne, som både er de som finansierer og bruker velferdstjenestene. Offentlig ansatte har derfor enda videre spillerom for å gi uttrykk for sin mening offentlig, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.
TAUSHETSPLIKT
En god grunn til å begrense ytringsfriheten, er når den går på bekostning av andre personers rett til privatliv. Derfor har du som ansatt i helsevesenet, barnehage, SFO, skole og en del andre velferdstjenester taushetsplikt om det du får vite om folks personlige forhold gjennom jobben. Det finnes noen tilfeller der man likevel kan gi slike opplysninger videre, for eksempel om personen det gjelder gir samtykke til å oppheve taushetsplikten, eller opplysningene gjøres anonyme.
STRAFFBARE YTRINGER
LOJALITETSPLIKT
LUKKET FORUM, ELLER OFFENTLIG?
Lojalitetsplikten innebærer at du som ansatt ikke kan gjøre ting som direkte skader arbeidsgivers interesser. Det skal likevel mye til for at arbeidsgiver skal kunne reagere på ytringer som ikke er underlagt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for den ansattes egne
Trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn er straffbare ifølge loven, og det gjelder naturligvis også på jobben. DISKUTER SAK, IKKE PERSON
Ytringer som går på person har ikke samme grunnlovsvern som ytringer som omhandler tema, og som regnes som politiske eller samfunnsmessige ytringer. Diskuterer man sjefen i en hemmelig og lukket Facebook-gruppe, kan man oppleve det som en privat samtale. Men husk at når det er over 20 personer med i gruppa, anses det du skriver som en offentlig ytring. Du bør derfor bare skrive ting der som du også kunne skrevet eller sagt offentlig. *
KILDER: «REGULERING AV ANSATTES YTRINGSFRIHET», UTTALELSE FRA SIVILOMBUDET, 25.9.2014. «HVOR STOR YTRINGSFRIHET HAR ARBEIDSTAKERE EGENTLIG?», AV LO-ADVOKATENE PÅ LO.NO, SNL.NO/TAUSHETSPLIKT «NETT-TROLL KAN IKKE GJEMME SEG I LUKKEDE FACEBOOK-GRUPPER», NRK.NO 19.8.2015.
6 ~ FAGBLADET | 9 | 2021 |
