Samvirke 5 2023

Satser på ammeku

Camilla Bye på Kirkenær har gjort egne markedsundersøkelser for å øke lønnsomheten.

Side 24

FORUTSIGBAR KORTREIST VARME

God kontroll på en viktig innsatsfaktor med flis- eller pelletsfyring.

Side 18

HØSTHVETE PÅ DIREKTEN

Les om forhold som gjør direktesåing eller redusert jordarbeiding aktuelt

når høsthveten skal i bakken

Side 40

GUIDEN MELLOM KORNBONDE OG MARKED Kornguiden er nå ute. Les om priser og kvalitetsbetingelser.

Side 44

Formel Lam for topp resultater

Samvirke

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet. #05 Juli 2023

Den beste beredskapen er en høyest mulig norsk matproduksjon

Totalberedskapskommisjonen la 5. juni fram sine forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan, og bør, innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg var så heldig å være med på arbeidet.

Den beste beredskapen er en høyest mulig norsk matproduksjon. Samtidig er Norge avhengig av å importere mat og fôrvarer. Siden vi ikke lenger kan være sikre på at de internasjonale forsyningskjedene fungerer like godt, trenger vi mer kunnskap om konsekvensene for norsk matsikkerhet når matproduksjonen i andre land svikter. Kommisjonen mener derfor at vi må kartlegge den egentlige matvareberedskapen. Norge må også styrke lagerholdet og utarbeide lageroppbyggingsplaner for mat­ og fôrkorn og andre kritiske innsatsfaktorer.

Tørken i 2018 ga oss et varsel om at klimaendringene er en saktegående krise og en global utfordring som gradvis utsetter samfunnet vårt for større press. Tørken på Østlandet og regnet i Trøndelag som vi så denne forsommeren, har vist oss at klimaendringene utfordrer oss stadig mer.

Som eier av kornanlegg får vi stadig spørsmål om vårt ansvar for beredskapslagring, blant annet knyttet til Stavanger Havnesilo og nå nylig i forbindelse med rivingen av beredskapssiloen på Frya i Gudbrandsdalen, som Felleskjøpet solgte for tre år siden etter at den hadde stått tom i 20 år. Til dette er svaret det samme hver gang. Beredskap er et samfunnsansvar og ikke bonden ansvar. Men vi er klare til å ta på oss oppgaver for samfunnet når det blir prioritert og betalt for.

Landbrukets viktigste oppgave i beredskapssammenheng er å holde produksjonskapasiteten oppe. Et kornlager har begrenset verdi i forhold til evnen til å produsere korn. Da handler beredskap snarere om å holde jord i hevd, og å sikre rekruttering av både bønder, landbruksmekanikere, veterinærer og andre fagfolk som vi er avhengige av. Vi i Felleskjøpet tar vår del av dette, og vi forsøker å bidra til at våre kunder, medlemmer og eiere er klare til sesong slik at de får gjort den jobben som må gjøres til rett tid. Og så kommer vi med avbøtende tiltak når det trengs, som for eksempel Formel Grovfôrmangel, som en løsning som gir svært gode resultater til melkekyr, ammekyr og ungdyr.

Samfunnets ansvar er å legge til rette for at landbruket får gjort jobben sin. Da er det viktig at jordbruksoppgjøret bidrar til at det blir lønnsomt for bonden å produsere mat, samtidig som samfunnet gir landbruket anerkjennelse for jobben som blir gjort av bonden.

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad

Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Eva Olssøn

Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo

Sigbjørn Vedeld

Eirik Navekvien Fotland

Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS

Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Karstein Brøndbo

Redaksjonen avsluttet: 26.06.2023

Neste nummer utkommer: 02.10.2023

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer:

Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte:

Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører:

Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

INNHOLD

Tiltak ved mangel på grovfôr

Mangel på nedbør og høye temperaturer i juni ga en dårlig førsteslått på Østlandet. Vi har lang erfaring med gode løsninger når grovfôrtilgangen svikter. I mange år har vi tilbudt Formel Fiber Grovfôrmangel som gir svært gode resultater til melkekyr, ammekyr og ungdyr. Dette kraftfôret er svært fiberrikt og kan brukes som eneste kraftfôr, reduserer grovfôrtildelingen betydelig til mjølkekyr/ungdyr og det gir god melkeproduksjon, samtidig som god kvalitet på melka opprettholdes.

Les mer på felleskjopet.no:

Morten med fem nye John Deere-traktorer

God på smågris, fôr, notater og nipler

Gjødsel for høsten 2023 og våren 2024

Stor etterspørsel etter slangeanlegg

STEIGARSAU: Mads Mehus med årets lam utenfor fjøset på gården.

Tekst: og foto Eva Olssøn

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Navn: Mads Mehus

Bosted: Engeløya, Steigen kommune

Produksjon: Slaktegris og sau

Forhold til Felleskjøpet: Tillitsvalgt siden 2022

vigerfamilien drev halvt om halvt med villsau og Steigarsau. Da vi tok over, ble Steigarbesetninga med oss. Villsauen tok svigerfamilien med for å drive videre. Steigarsau er en rase som er lokalt framavla her på Engeløya og vi synes det var artig å ta vare på og bevare den, forteller Mads.

– Samvirke har alltid stått meg nært Mads har vokst opp på en gård i nærheten av Engeløya, og faren hans var aktiv både i det lokale innkjøpslaget, i TINE og i Felleskjøpet. Da han begynte med slaktegris i 2020 og fikk tilbud om kraftfôr både fra en lokal privat aktør og fra Felleskjøpet, var det enkelt å velge sistnevnte, etter en grundig vurdering av kvalitet og pris og fordi han valgte samvirket.

Mads ble spurt om å stille som tillitsvalgt i Felleskjøpet 2022, og ble valgt inn på det lokale eiermøtet kort tid etter. I 2023 var han regionens årsmøteutsending. ­

Jeg har hatt noen verv og engasjert meg lokalt i flere år, men etter jeg startet med gårdsdrift føles det riktig å konsentrere meg om vervet som har med gården å gjøre. Første gangen jeg ble bedt om å

være årsmøteutsending for regionen måtte jeg likevel takke nei, forteller Mads.

Pappapermisjon som bonde Mads er trebarnsfar, og minstemann ble født etter at de tok over gården. Han hadde pappapermisjon og kunne ikke delta på årsmøtet i 2022 på grunn av mangel på avløser. Han hadde allerede gått ned fra 100 prosent permisjon til en gradert permisjon, slik at han kunne ta fjøset før og etter kona var på jobb.

Jobber for et velfungerende samvirke ­S

– Det var mye logistikk med å ha permisjon og samtidig jobbe på gården, men fordelene er også store siden arbeidsplassen min er hjemme. Også da kona hadde sin permisjon, justerte jeg arbeidsdagene og var mye sammen med dem, sier han fornøyd.

I 2023 var han ferdig med permisjonen og kunne takke ja til å være årsmøteutsending for regionen.

Smidige kraftfôrleveranser Mads forteller at det lokale samvirkelaget på Nordodden ringer når de vet han trenger kraftfôr eller når det er en bil de trenger å fylle. De planlegger biler med kraftfôr, kjenner området og kan planlegge logistikken godt.

– Det er veldig fint med slike lokale forhold hvor butikken kjenner oss bøndene godt. De siste to gangene jeg har fått kraftfôr har det kommet med bil fra Trøndelag, så logistikken er ny fordi det tidligere kom fra Bergneset. Som mottaker merker jeg ingen forskjell siden fôret kommer direkte til gården som før, men

det var synd at både kraftfôrfabrikken i Bergneset og at et styremedlem fra nord røyk ut på årsmøtet. Vi nordpå ønsket det annerledes, men det er demokratiet som bestemmer, understreker Mads.

Viktig å forstå de lokale forholdene rundt omkring i landet

Noen ganger må man stille spørsmål ved om samvirke fungerer som et samvirke skal, mener Mads. Man må hele tiden tenke gjennom hvordan man kan få fellesskapet og samarbeidet i landet til å fungere best mulig.

– Det virker litt som samarbeidet mellom innkjøpslaget og Felleskjøpet ikke alltid fungerer like bra, og det er noe jeg er opptatt av skal fungere og har jobbet mye med. Her i området, hvor nærmeste Felleskjøpet­butikk er 3,5 timer unna, er det viktig at samvirkelagene har tilgang på de samme varene. Det ser ut som det løser seg, forteller han.

Mads er også opptatt av at fraktkostnadene bør fordeles på en bedre måte i samvirket.

– Skal du kjøpe en ny traktor og bor i nord, blir det kostbart. Særlig for en bonde i Finnmark. Da koster det mellom 30 og 50 tusen ekstra for frakten. En utjevning for å kompensere forskjellene ville gjort mye for å gjøre landbruket i nord mer attraktivt. Noen ganger virker det som om de som sitter sørpå ikke skjønner hvor store geografiske avstander det er her oppe. Det løser seg som regel, men det kan bli en del ekstraarbeid på de ansatte hos innkjøpslagene, avslutter Mads.

Mads Mehus (36) bor på Sletten gård på Engeløya med kone og tre barn. På gården startet de med slaktegris i 2020, noen måneder før de formelt tok over drifta, og de driver også med sau.

– Føler vi har kommet hjem igjen

– Jeg føler vi har kommet hjem igjen, sier Morten Fevang Johansen og kikker bort på familiens fem nye John Deeretraktorer som står linet opp mellom driftsbygningene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GODT EGNET: Sukkererter krever mye stell og oppfølging, og de tre 6120M-modellene brukes til mange av oppgavene.

Noen av traktorene skulle allerede vært i sving ute på jordene denne formiddagen, for det er travelt når du har 500 mål(!) med sukkererter. Johansen har imidlertid tatt seg tid til å samle traktorene på tunet på Torbjørnrød gård på Nøtterøy til ære for Samvirke. Etter noen år med et annet merke, har Norges største produsent av sukkererter vendt tilbake til John Deere. I rekka på gården står en 6R250, en 6R185 og tre 6120M. Den første fikk de i fjor, mens de andre er kommet til gards i løpet av våren. Alle med trinnløs AutoPowr transmisjon.

– Vi trenger vel egentlig bare et par 120­er og en større modell til jordarbeiding, ler Morten og sønnen Marius, før de forklarer at så enkelt er det ikke når du skal håndtere 500 mål og rundt 200 tonn med sukkererter i løpet av sommeren, og drive entreprenørvirksomhet ved siden av.

Morten Fevang Johansen

– Marius har begynt med leiekjøring, så den store 6R250 er en kombitraktor for anleggsvirksomhet og som trekkdyr til jordarbeiding. 6R185 er reserve for den største traktoren, pluss at den skal gå med ei stor sprøyte. De tre minste bruker vi til alt annet som stauring, radrensing, vanning og flytting av utstyr, forklarer de.

Ny 6R og prisvinner – Jeg har egentlig hatt John Deere i alle år, men vi har i en periode kjørt et annet merke. At vi nå har gått tilbake til John Deere handler om flere ting. Vi har generelt fått veldig bra oppfølging av Felleskjøpet på Barkåker, ikke minst på verkstedet. Så kom Henrik Moseby som ny selger og det var naturlig å ta en prat med ham. Han hadde et ess i ermet ved at John Deere kom med sin nye 6R­serie. Da vi begynte å prate og «smake» på det, skjønte vi vel at vi var kommet hjem igjen. Vi angrer ikke på det, sier Morten Johansen.

Da Marius prøvekjørte 6120M, som ble kåret til «Årets flerbrukstraktor» i 2022, likte han den svært godt. Han visste også at dette var en modell for faren, som har vært begeistret for sine tidligere 6420Sog 6125R­modeller.

– Jeg ser 6120M som en moderne 6420, bare enda bedre med blant annet skrå nese og god oversikt og bedre sving, sier Morten.

Han hentet den nye 6R185 samme dag som det var eiermøte på Barkåker. Der traff han konsernsjef Svenn Ivar Fure som ville vite om han var fornøyd.

– Ja da, svarte jeg. Men dette er bare én av de fem vi har kjøpt. Det var jo litt morsomt, ler han.

– Egentlig veldig enkelt Felleskjøpets presisjonsekspert i området, Alexander Sundby, har hjulpet

MANGE SJÅFØRER: Det er mange som bruker traktorene i drifta hos familien Johansen. F.v. Gytis, Morten Fevang Johansen, Albinas, Marius Johansen og Virginijus.

«Jeg ser 6120M som en moderne 6420, bare enda bedre med blant annet skrå nese og god oversikt og bedre sving.»

Nøtterøy­bøndene i gang med å utnytte teknologien i de nye traktorene.

– Da vi fikk traktorene, kjørte vi først litt for oss selv. I tillegg var vi på Felleskjøpets optimaliseringskurs før jul og kom hjem mye klokere. Vi fortsatte å leke oss hjemme før Alexander holdt kurs for oss og en annen bonde. Han var også med da vi satte i gang med å så, forteller Marius, som er den ivrigste brukeren av systemene.

Et viktig verktøy har vært muligheten til fjernbetjening av traktorskjermen via JDLink og RDA.

– Alexander kan gå inn på skjermen å se og justere innstillinger. Hvis det er noe jeg lurer på, har jeg fått

Alexander til å se over oppsettet. Mye av kommunikasjonen har foregått via appen på telefonen. Vi har fått god opplæring og oppfølging av Felleskjøpet og samarbeidet nært med Alexander. Det er egentlig veldig enkelt. Jeg har lært det ganske bra, sier Marius.

Før sesongen la Marius inn alle skifter i deres MyJohnDeere­konto på PCen og kjørte opp grenser og kjørespor. Skiftene og informasjonen er overført trådløst til traktorene.

– Alt ligger klart. Når vi kommer på jordet, popper informasjonen opp i traktorskjermen. Det er bare å trykke enter, så går det av seg selv. Slik får vi veldig mye av dokumentasjonen med ett tastetrykk, forteller Marius.

TILBAKE: Etter noen års opphold, har Morten Fevang Johansen og sønnen Marius vendt tilbake til John Deere.

«Alt ligger klart. Når vi kommer på jordet, popper informasjonen opp i traktorskjermen. Det er bare å trykke enter, så går det av seg selv.»

TØRR START: I slutten av mai og begynnelsen av juni var det svært tørt og familien Johansen sto på for å vanne sukkerertene.

Alt Marius har lagt inn er til god hjelp for faren og de andre sjåførene. Når Morten sprøyter, kan han blant annet velge mellom de forskjellige tankblandinger som Marius har lagt inn på forhånd, og dermed er dokumentasjonen på plass.

Via JDLink har de oversikt over hvor alle traktorene befinner seg til enhver tid. Det er nyttig med skifter spredt over et større område og mange sjåfører.

200 tonn sukkererter

I år ble de første sukkerertene sådd 22. april, som er noe seinere enn normalt. Men mye er tatt inn igjen og Johansen anslår at de kom ei uke «etter skjema». De sår fem runder til forskjellige tidspunkter, hver på ca. 100 mål, fram mot St.Hans. Innhøstingen starter i begynnelsen av juli og varer til ut i oktober hvis været tillater det. De leier all jord til sukkerertene, fra Larvik i sør til Åsgårdstrand i nord. Det er de avhengig av også på grunn av vekstskifte. Målet er å la det gå sju år mellom hver runde med sukkererter.

– Vi sikter mot 200 tonn sukkererter, men i virkelighetens verden blir det ofte noe mindre. Når vi gjør opp sesongen, ender vi som regel med et salg på rundt 350 kg/daa, sier Johansen. Sukkererter kan imidlertid være en risikosport. I fjor ble 100 mål ødelagt av ei kraftig haglskur.

KONTROLL: Marius har til enhver tid oversikt over hvor traktorene befinner seg.

«Via JDLink har de oversikt over hvor alle traktorene befinner seg til enhver tid. Det er nyttig med skifter spredt over et større område og mange sjåfører.»

Høsting skjer manuelt, og for å ta hånd om alt sammen, har Johansen i år 49 sesongarbeidere fra Øst­Europa og Asia. Sukkerertene pakkes og leveres til Bama. Det er litt av en logistikkabal i sesongen.

– Min erfaring at det er viktig med god kommunikasjon med innkjøper slik at varestrømmen går så smooth som mulig, sier Johansen.

140 000 staur og 4 mill. meter tråd De både høst­ og vårpløyer, avhengig av jordtype. Alt grubbes før de freser med rotorharv og pakkevals ned til ca. 15 cm.

– Vi ønsker mest mulig luft i jorda, for ertene trenger mye luft for at de nitrogenfikserende bakteriene kan jobbe best mulig. Vår erfaring er at etablering på tung og pakket jord kan se fin ut ved spiring, men at plantene senere dør ut.

Til å binde opp sukkerertene går det med 140 000 staur og fire millioner meter tråd! Stauringen foregår med en egenutviklet maskin på frontlasteren på traktoren. Her er 6120M midt i blinken. Tråden settes på manuelt.

Prøver nye dyrkingsmetoder Johansen tester ut nye dyrkingsmåter med gras eller annet plantedekke på skiftene, blant annet for å bedre jordstrukturen og hindre erosjon.

– Vi har ikke kommet langt nok og må finne riktig metodikk. Kan vi for eksempel så grasgjenlegg samtidig med sukkerertene om våren og høste graset sammen med erterplantene til fôr etter høsting? Vi er i ferd med å ta bladanalyser av erteråkrene hver 14. dag på alle skifter, slik at vi ser hva de trenger av næringsstoffer. Vi samarbeider også med andre om planteforbedrende tiltak med næringsstoffer og vitaminer for å gjøre plantene best mulig og kanskje slippe plantevern. Men dette er en lang vei å gå, understreker Johansen.

TUNET FULLT: John Deere-traktorer fyller tunet hos familien Johansen på Torbjørnrød gård på Nøtterøy.

MED I DRIFTEN: Tvillingene Maria og Marius er begge med i familiedriften.

«Til å binde opp sukkerertene går det med 140 000 staur og fire millioner meter tråd! Stauringen foregår med en egenutviklet maskin på frontlasteren på traktoren. Her er 6120M midt i blinken.»

Oppretthold god produksjon

Ta vare på skallkvaliteten med rett fôr til rett tid

Kromat Verp sikrer hønene en god utvikling i produksjonsperioden.

Verpehønenes næringsbehov endrer seg i løpet av innsettet. Riktig valg av kraftfôr til riktig tid bedrer skallkvaliteten og økonomien.

Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat Verp-sortimentet.

Riktig fôr til riktig tid bedrer

• Skallkvaliteten

• Fôringsøkonomien

• Klima i husdyrrommet

• Dyrehelse

Väderstad-bøndene «våre» har virkelig opplevd forskjellig start på vekstsesongen. Mens det knapt kom en millimeter fra såing til St.Hans i Trøgstad og Nes, bøttet det ned etter våronna i Levanger. Her er en status per midten av juni.

STARTEN FOR VÄDERSTAD-BØNDENE

Tørke i sør, mye regn i Trøndelag

Brødrene Ole og Per Haakaas i Trøgstad mener Swift og Rapid har vært en fordel under de svært tørre forholdene. Dave Eggum i Nes er glad han ikke var for tidlig utpå med Swiften. Hos familien Dahlen i Levanger spirte det flott etter den nye Spiriten, men så satte det inn med regn og kjølig vær.

Preget av situasjonen

– Vi var alle preget av situasjonen, sier Dave Eggum. Han forteller fra møte med

kollegene i jordhelse­gruppa han er med i. De var samlet på gården hans 12. juni, dagen før vi var på tråden. Tørken var selvfølgelig det altoppslukende temaet – og værmeldinga. Den varslet fortsatt dagevis med sterk varme, men med en liten antydning om ettermiddagsbyger.

– Mye av åkeren her har klart seg til nå, så jeg føler jeg har gjort veldig mye riktig. Når vi nå sitter med fasiten i hånd, er jeg glad vi ikke sådde leira to uker før. Da hadde vi hatt ytterligere tørk. Men vi

tåler ikke ei uke til med denne varmen, konstaterer Eggum overfor Samvirke. Som de andre Väderstad­bøndene vi følger, bruker også Eggum Swiftkultivator, og han harver stort sett en gang før han sår med sin seks meter Spirit.

I midten av juni var åkeren på leira begynt å lide, mens den fortsatt sto pent på mjelejorda som er kjent for å ha stor vannkapasitet og god kapillærevne.

– På mjelen står åkeren foreløpig som i fjor. Men det vil bli tørt der også, og den sterke varmen er ikke bra. Det er kjett nå. Høstkornet er dårlig og for vårkornet er værmeldinga helt tragisk. Håpet mitt er at vi får en tordensmell og 10­15 millimeter regn. Da hadde vi klart oss ei uke om været skulle snu, sier Eggum.

Eggum ga vårkornet 7 kg N/daa ved såing. Blir det lovet regn, vil han trolig gi ytterligere 4 kg N/daa. Fortsetter varmen, er det lite tvilsomt om han gir noe mer enn vårgjødslinga.

– Må være optimist når en driver med dette

– Vi er optimistiske til sinns. Det må en være når en driver med dette. Men vi skulle gjerne hatt pent regn hver dag ei uke nå, sier Ole Haakaas.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

PROTEINVEKSTER: Ole og Per Haakaas har mye åkerbønner og erter. De sto fortsatt pent i midten av juni. (Foto: Ole Haakaas).

GOD START, MEN: På Ekne hadde Ådne og Johan Kjeldsen Dahlen en strålende start, men så kom regnet. Det er imidlertid fortsatt et godt potensial i Trøndelag.

Da vi snakket med Trøgstad­bonden var det ingen tegn til at han skulle få ønsket oppfylt. Snarere tvert i mot. Yr viste varmt og tørt vær over Østlandet i lang tid framover.

Haakaas forteller at oppspiringen av både korn, erter og åkerbønner var jevn og god etter den «nye» brukte fire meter Rapiden som Ole og broren Per tok i bruk i vår. Og maskinen gikk helt uten problemer. Men tørken har satt sitt preg på utviklingen.

– For høsthveten tror jeg løpet er kjørt for å få en ordentlig avling. På de tørreste kulene begynte den å skyte ei uke ut i juni. I vårkornet syntes vi vi hadde fin åker fram til ca. 1. juni, men nå trenger vi vann. Vårkornet er på 5­bladstadiet og står rolig. Det har begynt å bli gule blader i bunnen, og selv om plantene busket seg godt nærmer det seg at de gir opp og kaster buskingskudd, sier Haakaas.

– Dere pløyer ikke og kjører kun Swift før dere sår. Hvordan slår det ut i forhold til tørken?

– Jeg tror det er veldig fordel i slike år som dette. Når stubben ligger rolig til et par dager før vi sår, får vi minst mulig uttørking, beholder spireråmen og får jevn oppspiring. Vi har ikke sett forskjeller i oppspiring mellom kornslag eller mellom korn, erter og åkerbønner.

– Vi har direktesådd noen flekker med vårhvete for å prøve, men der har vi ikke så bra oppspiring. Der har det vel blitt litt for lite jord rundt frøet, sier Haakaas. De fjerner ikke halmen.

Brødrene Haakaas har både bønner og erter.

– De har kommet fint og ser greie ut så langt. Men jeg tror de har sluttet å vokse de siste dagene og også disse trenger vann. Våre erfaringer er at erter klarer tørke ganske bra, sier Haakaas.

Godt utgangspunkt – I slutten av mai, etter såing, var det rundt to og ei halv uke med mye regn og kaldt vær. Åkeren ble stående mer eller mindre i ro, så vi lå langt etter normalen. Men nå er det ikke meldt annet enn sol og over 20 grader framover, så da havner vi kanskje i andre enden av skalaen, sier Ådne Kjeldsen Dahlen.

Han forteller at det på noen nybrottsarealer ble tendenser til drukning med gulning. Her har de vært utpå med kalksalpeter for å hjelpe åkeren over kneika.

– Varmen som er meldt framover er ikke ideelt for buskingsforholdene. Vi skulle gjerne sett at været hadde vært omvendt med mer pent i starten og kjøligere og fuktig vær nå. Men det er ikke krise. I utgangspunktet ser mye ganske bra ut, sier Kjeldsen Dahlen.

Ådne og broren Johan har sådd med familiens nye seks meter Spirit og benyttet Väderstads SeedEye­teknologi for frøtelling til å så med variert såkornmengde. I 2­radsbygget Annika varierte de såmengden fra 370 til 600 frø per kvadratmeter. Telling etter oppspiring bekreftet at inndelingen de hadde foretatt på jordet, så ut til å ha vært riktig for å jevne ut åkeren.

– Så bløtt som det har vært, har vi ikke sett nærmere på utviklingen i åkeren, og har derfor ikke ytterligere informasjon. Det er imidlertid vanskelig å se forskjeller med det blotte øye, sier Ådne.

RÅME: Harving med Swift kort tid før såing beholdt mye av fuktigheten i Trøgstad.

GOD TIMING: Dave Eggum tror tørken ville rammet enda hardere dersom han hadde sådd tidligere.

– Vi er alle veldig imponert

Vi har akkurat snittet 55 mål på 50 minutter. Men nå har vi fått beskjed fra de som driver i siloen at vi må ta det litt med ro. Det forteller Jan

Markus Kvamme et knapt døgn etter at han begynte å kjøre den nye

John Deere-snitteren til Alda Onnelag i Oldedalen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–Vi er alle veldig imponert. Det gjelder både hvor fine markene ser ut etter at vi har kjørt og hvor effektiv denne grashøstinga er når vi har kommet litt inn i arbeidet og rutinene. Det er utrolig hvordan det går unna, sier Kvamme.

Vi følger bøndene i Oldedalen og på Byrkjelo som har investert i nye selvgående snittere og legger om hele høstelinjen med legging i plansilo. Hos

Alda Onnelag kjørte de i gang sin nye

John Deere 8300i 5. juni. Med utsikter til godt vær og ønske om innkjøring uten alt for stort tidspress, startet de slåtten noen få dager tidligere enn normalt.

– Fryd å kjøre

– Hvordan synes du snitteren er å kjøre etter de første timene?

– Det er en fryd. Den er lett å kjøre, og du sitter høyt og har god oversikt. Det er mye mer behagelig enn å kjøre rundballepresse, konstaterer Kvamme.

Etter å ha blitt varm i trøya, lå han i 13­14 km/t med snitteren. Midt på dagen den andre høstedagen hadde de gjort unna 200 mål. Da gjensto det røflig 400 mål å høste for Brenja Samdrift, som er en av partnerne i Alda Onnelag, og det regnet Kvamme med at de kanskje ville klare i løpet av dagen. Deretter skulle de snitte 350­400 mål hos nestemann i høstelaget, Sindre Aabrek, og til slutt 600­700 mål hos Martin Jordal, som også er med i laget.

Mye informasjon

Snitteren er utstyrt med John Deeres analyseapparat HarvestLab som gir en mengde informasjon.

– Jeg legger inn hvert nytt skifte jeg kommer til. Det er ganske likt det vi er vant til fra John Deere­traktorene. Foreløpig har jeg nok å gjøre med å kjøre, og ser bare på tørrstoffinnhold og høstet mengde, men dataene vil jo ligge der til senere bruk, sier Kvamme.

Tørrstoffinnholdet er viktig for blant annet å innstille riktig kuttlengde på graset. Under den første innhøstingen lå tørrstoffprosenten rundt 35.

Lette og stabile hengere Onnelaget har investert i tre Metsjö­

JOMFRUTUREN: Verdens første høsting av gras med selvgående snitter i Nordfjord.

hengere på 24 kubikkmeter. Hengerne er relativt lette sammenlignet med mange konkurrenter.

– Så langt er vi veldig godt fornøyd med dem. De er stødige og gode å dra, og det ser ut som de flyter utrolig godt, sier Kvamme.

Også på Vestlandet... Rundt oss kranser bratte fjell der snøen fortsatt ligger på toppene og sender smeltevannet brusende ned fjellsidene. Men i dalen, bare 30 meter over havet, ligger jordene paddeflate. Det synes nesten som de har lengtet etter John Deere­snitteren som eter i seg grasrankene og fyller henger etter henger med den «ferdige» silomassen.

– Det har nok overrasket våre gode venner hos John Deere i Tyskland at bønder langt inn i fjordarmene på Vestlandet tar i bruk selvgående snittere. Men her ligger forholdene godt til rette. Og et maskinsamarbeid som her, egner seg ypperlig til å ta i bruk utstyr og teknologi som kan rasjonalisere drifta og i tillegg bidra til bedre egenprodusert grovfôr. Man blir i stand til å høste graset på rett tidspunkt selv når tidsvinduene er korte. Riktig høstetidspunkt er helt avgjørende for grovfôrkvaliteten og muligheten for en fin tredjeslått bidrar til nok fôr, sier Bård Svarstad, snitterekspert og kategoriansvarlig for John Deere­produkter i Felleskjøpet.

Godt forberedt

Svarstad berømmer bøndene i Oldedalen for å ha vært godt forberedt til igangkjøringen.

– Alt var klart, både i siloen og med hengere. Det gikk ikke lang tid før de fikk ordentlig tak på innhøstinga. Og det er viktig. Logistikken er helt avgjørende i et slikt system, understreker han.

Svarstad, mekaniker Jan Marius Bjørnereim og maskinselger Erik Espelund var alle med under igangkjøringen. Bjørnereim og kolleger hos Felleskjøpet på Skei hadde på forhånd klargjort maskinen.

FØR START: Felleskjøpets Jan Marius Bjørnereim og Bård Svarstad går gjennom detaljer med snittersjåfør Jan Markus Kvamme før det braker løs.

FINPUSS: Jan Markus Kvamme får de siste tipsene fra Bård Svarstad før han kjører i gang snitteren. Tidligere i år har han vært på brukerkurs.

IMPONERT: Bøndene i Alda Onnelag er imponert over både John Deere-snitteren og Metsjö-hengerne.

GODT EGNET: De paddeflate jordene i Oldedalen, rett nord for Briksdalsbreen, har bare lengtet etter en John Deere-snitter.

Øverst

SKUELYSTNE: Skuelystne, slåttekarer og medhjelpere følger med på den store begivenheten

Nederst

BRU-UTFORDRING: Vakker, men akk så smal. For å komme over denne brua kan ikke snitteren ha bredere dekk enn 710 mm. Derfor har bøndene i Oldedalen også kjøpt tvillinghjul til den..

Felleskjøpet har solgt flere John Deere­snittere til denne sesongen, og alle følges opp med opplæring og igangkjøring. Tidligere i år har mekanikerne ved de aktuelle Felleskjøpetavdelingene fått opplæring, og samtlige kunder som har kjøpt snittere har vært på brukerkurs.

Første av flere

– Dette er den første av flere John Deere­snittere vi kjører i gang i år. De andre kommer nå på rad og rekke, og vi håper alle får en like god opplevelse som bøndene her i Olden, sier Bård Svarstad.

Full fart fra første dag ­D

a kvelden kom, var alle enige om at det hadde vært en god dag, selv om det var mye nytt.

Slik oppsummerer Svenn Ove Bjørkelo igangkjøringsdagen med hans nye John Deere 8400i selvgående finsnitter.

– Alt gikk som vi håpet. Det betyr ikke at vi er verdensmestere fra første dag, men alt fungerte og oppstarten gikk veldig

bra. Med så mye nytt kan det lett bli litt stress og kav, men det ble det ikke. Både transporten med de nye Metsjöhengerne og tråkkingen i siloen gikk veldig bra, forteller Bjørkelo.

Etter de første timene med bistand fra fagfolk fra Felleskjøpet, ble det full fart ut over dagen. Da kvelden kom, hadde de lagt 170 mål i den nye plansiloen. De neste 3­4 dagene la de resten av Bjørkelos om lag 1 000 mål før snitteren ble flyttet til samdrifta Myklebust Landbruk.

– Folkene fra Myklebust Landbruk tar seg av spreding og raking av graset, samt jevning og tråkking i siloen. Jeg er glad jeg har med meg deres elleve års erfaring med plansilo fra dag én, sier Bjørkelo.

– Snitteren er veldig god å kjøre. Det var kjempefine forhold og bra med gras. Snitteren har stor kapasitet, så det burde det være aktuelt for flere i området her å benytte seg av, sier Bjørkelo.

GOD START: 14. juni startet Svenn Ove Bjørkelo 1. slåtten med sin nye John Deere-snitter. (Foto: Atle Lunde)

Forutsigbar kortreist varme

– Hvis du fyrer for gris eller fjørfe med ved, flis eller pellets, kan du ha god kontroll på en viktig innsatsfaktor, sier Erik Kalstad i Hargassner Norge AS.

Felleskjøpets nye samarbeidspartner på bioanlegg siden i vinter har allerede levert flere hundre anlegg her i landet.

Kyllingbøndene Åge Bergan og Roar Aasen i Haltdalen, som ble omtalt i artikkelen «Oppvarming til halv flis» i Samvirke 4 fra 2022, har et flisfyringsanlegg på 1 000 kW fra

Hargassner. Det jobber sammen med sju varmegjenvinnere fra Rokkedahl, som er levert av Felleskjøpet.

Teknikk fra Østerrike og selgere fra Norge

Hargassner GmbH i Weng i Østerrike har produsert fyringsanlegg i snart 40 år og leverte 25 000 bioanlegg i 2022. I Norge forhandles og monteres anleggene av de to selskapene Biomentek AS i Meldal i Trøndelag og OK Varmeteknikk i Skotselv, som sammen utgjør Hargassner Norge AS. Disse har vært på det norske markedet i 14 år, og de leverer anlegg fra 6 kW til 2,5 MW.

Ta kontakt med Felleskjøpet ­ Våre selgere blir gjerne med Felleskjøpets imek­selgere, hvis bonden er interessert i en løsning med biobrensel. De har hver sine kompetanseområder, utfyller hverandre godt og kan bidra til at bonden får et maksimalt prosjekt, der også styringssystemene snakker sammen i driftsperioden, sier Erik Kalstad.

Flis og pellets

Det finnes også vedkjeler, men de fleste som fyrer med biobrensel leier en entreprenør for å hogge opp eget eller kjøpt trevirke til flis, da flishoggere med god kapasitet er så dyre at det ikke lønner seg å drive flisespikking på egen hånd. Det finnes også egne flisterminaler hvor ferdig flis kan kjøpes, og også sagbruk som selger flis og spon i pelletert form.

Bra for økonomi og klima

Vi er fornøyde med å ha fått på plass avtaler på både bioenergi og solenergi som både gir bonden bedre økonomi og som bidrar til at landbruket når sine klimamål. I tillegg ser vi også etter andre løsninger på dette området, sier Karl Arne Leivestad, leder forretningsutvikling og strategi for innendørsmekanisering i Felleskjøpet Agri. Samarbeidspartnere er Hargassner Norge AS og Solenergi Norge AS, som er omtalt på neste side.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

FYRER MED FLIS: To flisfyrte fyrkjeler på 500 kW med en oljefyr på 1000 kW i reserve holder det varmt i syv kyllinghus hos Åge Bergan og Roar Aasen i Haltdalen, fem mil nord for Røros.

ALVDAL: Da strømprisene tok av, gjorde bonden på Neslund Gård alvor av planene om en alternativ energikilde. Solceller på samtlige driftsbygninger gir stor verdi når strømregninga kommer.

Halverer strømregninga med solceller

På det meste kan solcellene produsere i overkant av 60 kilowatt, og i utgangen av mai har dagsproduksjonen vært oppe i 413 kilowatt­timer i døgnet på en god solskinnsdag med en strømpris på 141 øre/kWh samme dag utenom avgifter og nettleie. Med en forventet produksjon på drøye 60 000 kilowatt­timer gjennom hele året skal strømkostnadene blir betydelig lavere for Jon Roger Neslund.

– Solcelleanlegget vil gjøre at strømkostnadene halveres, om ikke mer, på årsbasis. Jeg har et jevnt forbruk av strøm gjennom hele året, så dette vil utgjøre mye for meg, sier han.

På gården produserer han slaktegris, bygg og litt havre, i tillegg å drive skogdrift og jaktutleie. Nå har bonden investert omkring 650 000 kroner i solceller. Med Innovasjon Norge på laget og grønt lån fra banken, vil det nye anlegget på gården være nedbetalt i løpet av seks år. Om strømmen blir dyrere, går det enda raskere.

Produserer strøm til salg og eget bruk Jon Roger har bare så vidt begynt å høste energi av solstrålene. Anlegget kom i gang i oktober 2022, og da hadde han brukt flere år på å vurdere ulike løsninger for å få ned energikostnadene. Regnestykket hans gikk ikke opp før strømprisene galopperte. Men da prisen for strøm passerte ei krone per kilowatt­time, fikk Jon Roger virkelig fart på planene om et solcelleanlegg på gården sin.

Og nå, sju måneder ut i driften, ser han full produksjon fra solcellene. – Fra

slutten av februar, og spesielt i mars, tok produksjonen seg opp betydelig. Nå er det veldig bra, så hittil følger vi solkurvene og anlegget produserer absolutt som antatt, forteller han.

I april og mai gjorde solcelleanlegget betydelig utslag på strømregninga. Det gjør at Jon Roger ikke bare får strøm til eget bruk, men at han også kan selge en del videre.

På takene til fjøset, verkstedet og korntørka ligger solcellene vendt mot to ulike himmelretninger – sør og øst. Det gjør at bonden på Neslund får utnyttet mye av strålene fra sola. Selv i de mørkeste vintermånedene, produseres det strøm – selv om det ikke blir så mange kilowattimene av det. Det ble for eksempel produsert 55 kWh 14. februar og 99 kWh 27. februar.

Solceller krever lite vedlikehold Lavere strømkostnader er den største fordelen for Jon Roger, men solceller er også enkle i drift. Anlegget krever lite vedlikehold. Det går gjerne 20­25 år før han trenger å tenke på å gjøre noe med solcellene på taket.

Anlegget er levert av Solenergi Norge og montert av Folldal Elektro. Pris var utslagsgivende for valg av leverandør.

– Jeg tok en runde for å sjekke priser, og Solenergi Norge kom best ut. De hadde en fornuftig pris og er leveringsdyktige. Alt har gått på skinner, og de har vært veldig behjelpelige med utforming, beregninger og i prosessen med montering,

Tekst og foto: Solenergi Norge as

sier han.

STRØMPRODUSENT: Jon Roger Neslund i Alvdal bruker strøm til ventilasjon og fôringsanlegg til slaktegrisene, som for det meste holdes varme med ved og varmepumper. En del strøm brukes også til korntørking.

APP: 30. mai kl 12:59 produserer anlegget 46,74 kW, og så langt denne dagen har det produsert 200 kWh, leser Jon Roger Neslund ut av mobilen.

SØR OG ØST: På Neslund gård er det solceller på tre tak.

Felleskjøpet setter ambisiøse mål når de skal presse storsekker fra landbruket nærmest landet rundt i sommer og høst.

Sigbjørn Vedeld Foto: Karstein Brøndbo

Vil samle inn og gjenvinne 200 tonn storsekker

Ifjor gjennomførte vi et pilotprosjekt i tidligere Østfold fylke, hvor de i løpet av tre uker samlet inn 22 tonn med storsekker til gjenvinning. I år tidobles ambisjonene når Felleskjøpet setter seg mål om å samle inn og resirkulere 200 tonn plast fra storsekker.

– I samarbeid med norske bønder har Felleskjøpet gjennom flere år samlet inn og sendt hundrevis av tonn med rundballeplast til resirkulering. Prosjektet med innsamling av storsekker har vi prøvd ut de siste par årene. Denne sesongen tar vi det store steget, og inviterer bønder i alle våre regioner til å levere inn storsekker kostnadsfritt, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.

Etter at storsekkene er samlet inn og presset går de til resirkulering. Mottaker av den resirkulerte plasten vil rive den opp, lage granulat og skape grunnlag for ny produksjon. Dette kan være nye storsekker eller produkter i hardplast, som for eksempel bøtter og paller.

– Målet vårt er å holde den sirkulære prosessen så nære sluttbrukeren som mulig, sier prosjektkonsulent Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet Agri.

Kostnadsfritt

Felleskjøpet setter i sommer og høst opp reiseruter for plastpressene, som vil besøke utvalgte avdelinger rundt om i landet.

– Dette er tiden hvor gårdbrukeren har gjort unna våronna, og mange har et betydelig antall tomme storsekker

liggende. Det kan være sekker som har inneholdt gjødsel, såkorn, såfrø eller kraftfôr. Sekkene kan være fra oss eller andre leverandører, vi tar imot alt kostnadsfritt, sier Hans Kristian Hagen.

Starten på årets store innsamlingsaksjon av storsekker skjedde mandag 5. juni ved Felleskjøpets avdeling på Holstad i Ås. Her var både landbruks­ og matminister Sandra Borch og klima­ og miljøminister Espen Barth Eide til stede for å få innblikk i Felleskjøpets håndtering av landbruksplast.

– Mesteparten av landbruksplast blir samlet inn, men fortsatt er det landbruksplast som havner på avveie. Vi har alle ansvar for at plasten vår blir tatt hånd om på lovlig og riktig måte. Dette er også noe næringa er opptatt av, og det er kjærkomment at Felleskjøpet på denne måten gjør det enklere for jordbruket å opptre i tråd med regelverket, sier landbruks­ og matminister Sandra Borch.

– Landbruket er en ikke ubetydelig kilde til plastforurensning. Det er derfor gledelig at Felleskjøpet Agri tar ansvar

Tekst:

PRESSEKLARE: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og landbruks- og matminister Sandra Borch var med og stappet de første sekkene i plastpressa sammen med prosjektkonsulent Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet.

for å samle inn og gjenvinne mer av landbruksplasten. Dette skjer heller ikke i et vakuum. Jeg kom nettopp tilbake fra forhandlinger om en internasjonal avtale for å stoppe plastforurensning, og der fikk Norge med oss de andre landene på at vi skal ha et utkast til en internasjonal plastavtale klart allerede til neste møte i november, sier klima­ og miljøminister Espen Barth Eide

Landet rundt

Etter starten på Holstad, bres kampanjen utover hele landet gjennom sommeren og fram på høsten.

– Vi bor i et langt land med forskjellige vær­ og temperaturforhold, og vi forsøker å legge opp en reiserute så innsamlingsaksjon kommer til rett tidspunkt, sier Hans Kristian Hagen.

Det er viktig at sekken må være rista rein. Deretter kan en praktisk løsning for eksempel være å legge ni storsekker opp i én sekk. Felleskjøpet stiller med presse hvor bøndene kan møte opp og levere storsekkene. Pressingen vil skje på konkrete datoer. Bøndene kan levere denne dagen, eller det gis også mulighet til å avhende storsekkene i container i forkant.

Får stadig høyere verdi Konsernsjef Svenn Ivar Fure poengterer at råstoff av plast vil få en stadig høyere verdi.

– Vi må komme dit at vi må se på plast som en egen verdikjede. All plast vi samler inn i Felleskjøpet går til resirkulering og blir ny råvare. Resirkulerte storsekker er en ressurs vi skal styre tilbake til produsenter som trenger hardplast som råvare, sier Fure og får støtte av styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

– Råstoff av plast er en vare det vil bli et stort marked for, og en framtidig kamp om. Da er det viktig at vi beholder verdiene av dette innad i landbruket. Dette er en så god råvare at vi på sikt må få på plass en panteløsning på samme måte som det er på tomflasker. I sum skal dette være et bidrag til å styrke bondens økonomi, sier Anne Jødahl Skuterud.

I løpet av juni pressa Felleskjøpet storsekker både på Østlandet og i Trøndelag. I august og framover høsten står Vestlandet og Nord­Norge for tur. Du finner mer informasjon ved å skanne QR­koden.

FERDIG PRESSA: Statsrådene sammen med konsernsjef Svenn Ivar Fure og prosjektkonsulent Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet Agri. I bakgrunnen står ordfører Ola Nordal i Ås kommune, og ordfører Hanne Opdan i Nordre Follo kommune.

Les mer om sommerens innsamling av storsekker:

SIRKULÆRE PROSESSER: Prosjektkonsulent Hans Kristian Hagen forklarte statsrådene hvordan Felleskjøpet jobber for å gi plast ny verdi.

Fakta om landbruksplast:

• Landbruksplast er en fellesnevner for ulike plasttyper som bonden bruker i gårdsdrifta.

• De vanligste typene er vikleplast/ rundballeplast, storsekker som inneholder gjødsel, såkorn, kraftfôr. Videre fiberduk og hard plastemballasje som kanner og kasser.

• Felleskjøpet har i flere år samlet inn og sendt rundballeplast til gjenvinning. I år er målet å samle inn 600 tonn.

• Bæreposene i Felleskjøpets 97 butikker landet rundt er ett av produktene som er produsert av gjenvunnet landbruksplast.

I fjor startet Felleskjøpet pilotprosjektet med å samle inn storsekker til gjenvinning. Gjennom piloten i Østfold ble det sendt 22 tonn storsekker til gjenvinning.

I år har Felleskjøpet ambisjoner om å samle inn 200 tonn storsekker.

SKANN MEG

– Vi treng fleire som Even

Even Snapa er Årets lærling i landbruksmaskinmekanikar-faget i Felleskjøpet. Han er snart ferdig med fyrste året i læra på Felleskjøpet si avdeling på Kongsvinger og er oppteken av traktorar store delar av døgeret, då han driv med traktorpulling på fritida. – Til å byrje med var eg noko bekymra for at Felleskjøpet skulle vere stort og upersonleg, men eg trivs veldig godt, fortel Even.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

ÅRETS LÆRLING 2023: Even Snapa har i sitt fyrste år i læra utmerka seg som særs sjølvstendig og proaktiv i sitt arbeid.

Inominasjonen står det blant anna at Even har stor interesse for landbruk, og ei særs god teknisk interesse og forståing, og jobbar uvanleg sjølvstendig. Han er ivrig når det gjeld å lære, og flink til å dele sin kunnskap med andre.

– I tillegg til å vere dyktig og proaktiv i faget, viser Even særs gode haldningar til HMS, med godt fokus på en trygg arbeidskvardag, fortel Morten Morken, verkstadleiar på Kongsvinger. Det neste året skal Even representere Felleskjøpet ved ulike høve og fremje mogelegheitene som finnast i selskapet, blant anna på Agrisjå i Trøndelag i august.

Eigne opplæringskontor – Vi treng fleire som Even, fortel Steinar Kristoffersen, direktør Ettermarked. Det er vorte vanskelegare å rekruttere tilstrekkeleg mekanikarar i mange bransjar i Noreg, også i landbruket. Felleskjøpet har i mange år samarbeida med Traktorbransjens opplæringskontor, og dette samarbeidet vil fortsette.

– For å støtte våre verkstadleiarar, og sikre at vi er til stades på dei rette rekrutteringsarenaene og frontar Felleskjøpet, våre maskiner og mogelegheitene som finnast i selskapet, opprettar vi no i tillegg opplæringskontor i fylka. Så langt har vi fått godkjenning i Viken, Innlandet og Trøndelag. Saman tek vi vare på lærlingane våre og sikrar rekruttering av viktige ressursar til våre verkstader, forklarer Kristoffersen.

Kvart år tek Felleskjøpet inn om lag 40 lærlingar ved våre verkstader, med gode høve for arbeid og vidare utvikling. Lærlingane får opplæring i høgteknologiske maskiner og reiskap, og har varierte arbeidsdagar.

— Felleskjøpet er til stades i heile landet og tilbyr gode vilkår og fagleg sterkt arbeidsmiljø, med eit omfattande kurs­ og opplæringssenter i FK­skolen, i tillegg til lokal oppfølging, avsluttar Kristoffersen.

I TRYGGE HENDER: Even Snapa ved avdeling Kongsvinger er Årets lærling i Felleskjøpet. Her saman med direktør Ettermarked, Steinar Kristoffersen (t.v), salgssjef Ettermarked Henning Davidsen og verkstadleiar Morten Morken.

«I tillegg til å vere dyktig og proaktiv i faget, viser Even særs gode haldningar til HMS, med godt fokus på en trygg arbeidskvardag.»

Morten Morken Verkstadleiar på Kongsvinger

Camilla satser på ammeku

GRUE: Camilla Bye

Rett nord for Kirkenær gjør Glomma en stor meandersving vestover. Sand og slam fra elva har blitt til god jord for korn og potet. Beskytta av flomverket i innersvingen ligger Gotland, som ikke må forveksles med den svenske øya med samme navn. Hit flytta Marit og Trond Arne Bye (58) med familie i 1995 og bygde etter hvert fjøs for rugeeggproduksjon for 7500 høner og 600 haner.

Dattera Camilla ble 21 år før ho hoppa av fra lektorutdannelse til agronomi og ønska seg ammeku etter en inspirerende tur til Canada på slutten av studiet. Da inviterte Trond rådgivere fra Nortura. De kom uka etter, og Trond bygde amme­

kufjøs. Det ble ferdig i 2016, samtidig som Camilla leverte bacheloroppgave på Blæstad om alternativt driftssystem for ammeku på Mellem gård. Oppgaven skisserer løsninger som vi kommer tilbake til.

På vei mot bondeyrket

Camilla får jobb som potetrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving etter Blæstad, og jobber ved siden av med ammeku, rugeegg og annet gårdsarbeid. Hun har planer om å bli bonde, melder seg inn i Bondelaget, registrerer seg i Brønnøysund og melder seg inn i Felleskjøpet på nyåret i 2020. Med ung­bonde­bonus overtar hun ansvaret for ammekua og begynner å kjøpe kraftfôr og tilskuddsfôr til kyr og

TÅLER RAUTING: Dattera på 7 måneder er med Camilla i fjøset, og sover godt i vogna utenfor uansett rauting.

(30) gir seg som «pottisveileder» og satser for fullt på ammeku og rugeegg.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

okser. Den tidligere tevlingslederen i Bygdeungdomslaget blir tillitsvalgt for Åsnes, Våler og Grue i Felleskjøpet i mars 2020. Samboer med gård på andre siden av Glomma og jobb som flymekaniker og ei lita jente på 7 måneder i leikegrinda på fjøskontoret viser at livet er bra og hektisk.

– Ho våkna hver andre time i vinter, så da fikk jeg sjekka de fire kameraene i fjøset samtidig, smiler Camilla og innrømmer at det kan være krevende å få hvilt nok, siden en god del av jobben må gjøres etter leggetid for den lille, som selvsagt også kameraovervåkes.

– Planen er å overta hønene når vi får barnehageplass til høsten, og så overta jorda til slutt, sier Camilla, som er glad for at pappa Trond fortsatt er aktiv og at flere stiller opp når det trengs. Barnevogna er med mange steder, rauting går fint, men støvete arbeider med fôring og traktorkjøring passer ikke sammen med småbarn. Fast jobb har også føltes som en sikkerhet i forhold til å være bonde i det permisjonen går mot slutten og samboeren Tor Einar Søråsen starter sin pappapermisjon.

Gode beiteressurser

Langs Glomma har gården 250 dekar kulturbeite med grei vannforsyning. Arealet er satt av til ku med unge okser, som ikke kan gå på utmarksbeite når de blir store (over 6 måneder). Men med 30 oksekalver av 47 kalvinger i vinter går ikke beitekabalen opp i år, og noen

okser må derfor avvennes før beiteslipp. Kyr uten kalv og med kvigekalver kjører familien til Vestmarka, der de har tilgang til 56 000 daa utmark, 6 km fra gården fra grensa til Nord­Odal mot Åsnes kommune. Her er det nye gjerder, men også noen eiendommer som ikke kan beites. Camilla satser derfor på Nofense og elektroniske gjerder som ho kan tegne på telefonen.

– Har du lagt inn ei grense i luftegården? Pappa Trond spør en dag alle kyrne har lagt seg på den ene sida.

– De må trenes på å høre etter før de slippes til skogs, forklarer Camilla. Hun er glad for at beitelaget fikk penger til 16 ekstra klaver, som hun kan låne og ha styring på en stor andel av besetningen. Det reduserer risikoen for rømming og er også bra dyrevelferd. Systemet holder styr på hvor dyra er, og Camilla deler link til kartet til bærplukkere og hundetrenere som vil unngå dyra.

Klare for utkjøring Luftegården er nesten tom når Samvirke er på besøk 2. juni, for dyra er stengt inne i fjøset og sortert for utkjøring til de forskjellige beitene. Dyra er utålmodige og rauter mer enn vanlig når dyrehengeren parkeres i enden av fôrbrettet. Camilla og hjelpekarene hennes sikrer med grinder og lettgrinder, og pålessinga går pent og rolig. – De er vant til dette, men man vet aldri om det er noen som setter seg på bakbeina, sier Trond Arne Bye.

ASTRID: – Dette er Astrid. Ho er den første kalven som er født i denne besetninga, så ho blir nok boende her, ler Camilla Bye, som synes det er lettere å få et personlig forhold til storfe enn fjørfe.

GIDOLOR: – Dette er han Gidolor, han kjøpte vi i vår. Han er ny avlsokse i denne besetningen, men en gammel kar.

SLAKTEMODNE: – Dette er oksene på 15-16 måneder som er klare for slakting om et par uker.

GODE HJELPERE: Pappa Trond Arne Bye og Camillas samboer Tor Einar Søråsen har fylt dyrehengeren for utkjøring til beitene.

Biff til neste grillsesong

Lokalt salg av grasfôret Aberdeen Angus fra egen nedskjæring og salg av hele slakt kunne gitt høyere dekningsbidrag i ammekuproduksjonen. Det viste Camillas egen markedsundersøkelse fra oppgaven på Blæstad. Kjøkkensjefen ved Skaslien Gjestgiveri med restaurant og catering på Kirkenær var spesielt positiv til grasfôret kjøtt fra Aberdeen Angus.

Disse planene har det hittil ikke blitt tid til, men samboerparet håper at det etter hvert skal bli to arbeidsplasser på gården. – Samboeren liker heldigvis ku han også, selv om han bare har drevet med planteproduksjon, smiler Camilla. Ho er veldig glad i kua, og har hittil satsa på Charolais, krysninger og litt Simmental. Tyngre raser vokser raskere. Konsentrert kalving i januar til mars, full framfôring på godt grovfôr (0,92 FEm/kg TS på førsteslåtten i fjor) og Formel Biff 4+ etter appetitt til 7 måneders alder skal gi best pris på kjøttet i slutten av juni neste år.

Kyrne får ammoniakkhalm, ammekukonsentrat samt vitaminer og mineraler i pulvervarianten på fôrbrettet i innefôringsperioden. Kalvene får kraftfôr i automater ute på innmarksbeitene, mens de på utmarksbeite bare får mineraler og noe kraftfôr i bøtte. Kvigene får litt dårligere grovfôr enn oksene og ikke kraftfôr etter november for å unngå fett­trekk, mens oksene får 5­6 kg kraftfôr pr. dag etter 10 måneder. Framfôringstida blir da lik for okser og kviger.

Satser på avl

Vi har en bra gjeng med kalvemødre etter litt utsortering, og de ordner seg som regel veldig bra med kalven uten hjelp i et miljø der vi prøver å etterligne naturen bak lukka dører, sier Camilla. Hun hjelper noen kalver som ikke får seg mat, men minner samtidig om at man aldri kan stole hundre prosent på mødrene. Selv etter flere kalvinger kan noen slå seg vrange. SenseHub aktivitetsmåler fra Os Id på alle stambokførte dyr sikrer god kontroll med brunst, semin og også varsel om unormal oppførsel hos syke dyr, f.eks ei ku med jurbetennelse og ei anna med tilbakeholdt etterbyrd.

UTLASTING: Med ro og lettgrinder blir kyr og kalver leda ut av bingen og inn på dyrehengeren av Camilla, Trond og Tor Einar.

Potetdyrkere som påvirker

– Det er godt å kunne styre sin egen hverdag og ha mulighet til å gjennomføre endringer man selv ønsker å se i samfunnet, forteller potetbøndene som vant årets unge Bonde i 2020.

Iseptember skal prisen «Årets unge bonde» deles ut på Dyrsku’n. Vi møtte Henning Holand og Dina Fonn Sætre for å høre hva de tenker om å være unge bønder og om livet som potetbønder i Nord­Norge. Det var ikke gitt at de skulle drive gården. Det var først da den ble lagt ut for salg at de skjønte at det var dette de skulle gjøre.

Drømmen om gård Henning, Dina og sønnen bor på Engeløya i Steigen kommune og hovedproduksjonen er poteter. Henning vokste opp på gården og flyttet hjemmefra da han var 16 år. Han studerte på Ås, paret møttes der, og etter studiene

Tekst og foto: Eva Olssøn og Felleskjøpet

GLAD I ARBEIDSHVERDAGEN: Dina og Henning vant «Årets unge bonde» i 2020. Her ute i potetåkeren på gården som ligger på Engeløya i Steigen kommune.

flyttet de til Oslo hvor de trivdes veldig godt. Dina jobbet som landskapsarkitekt og Henning var prosjektleder i et stort firma, men så kom dagen da foreldrene skulle selge gården.

Vi hadde ikke snakket så mye om hvorvidt noen skulle ta over. Alle barna var godt etablert, det var ingen av søsknene som hadde et sterkt ønske om å ta over, og det ble bestemt at gården skulle selges på det åpne markedet, forteller Henning. – Det var aldri slik at Henning «kom med gård», legger Dina til.

Da de fikk brevet om odelsfraskrivelse klarte de ikke skrive under fordi magefølelsen sa nei. Samtidig var salgsprosessen i gang og Dina og Henning skulle hjelpe til med å beskrive godene med å være potetbonde på den vakre øya I Nord­Norge for å få kjøpere interessert til finn­annonsen.

Vi ramset opp godene med fleksibel livsstil, at livet er litt roligere om vinteren og hvor fint det er å bo i NordNorge med midnattssol, kajakkpadling og fjelltoppturer i bakhagen. Samtidig

hadde vi travle kontorjobber i Oslo og vi hørte kollegaer i tidsklemme som skyndte seg for å hente i barnehage og jobbet etter barnas leggetid. Slik ville ikke vi ha det, forteller Dina som hadde et bilde av Engeløya på jobb og drømte om en friere livsstil.

Det var stor interesse for gården og kjøperne begynte å melde seg. Da tok vi valget og bestemte oss for å benytte oss av alle godene ved å være bonde og bo i Nord­Norge selv, forteller paret fornøyd.

Attraktivt i Nord-Norge

Månedskort i Oslo ble byttet ut med traktor i nordlandskommunen, som består av 3000 innbyggere, cirka tre timers kjøring nord for Bodø. De flyttet til Engeløya i 2018 og leverer nå 500 tonn potet i året. De har nylig kjøpt mer jord.

Steigen er en bra landbrukskommune og er en kommune i vekst, forteller Henning. – Alle kjenner alle, det skjer mye og nærområdene er fantastiske.

Ubevisst diskriminering i landbruket

I salgsprosessen med gården og i nomi­

«Det var stor interesse for gården og kjøperne begynte å melde seg. Da tok vi valget og bestemte oss for å benytte oss av alle godene ved å være bonde og bo i NordNorge selv.»

ENGELØYA: Gården ligger flott til i landbrukskommunen Steigen.

«Årets unge bonde»:

Siden 2009 har unge talenter i norsk landbruk blitt hedret gjennom prisen «Årets unge bonde». Det er nå et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet, Norges Bygdeungdomslag og McDonald's og målgruppen er matprodusenter under 35 år, som kan inspirere flere til å finne veien til norsk landbruk.

Vinneren(e) får 20.000 i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstjenester.

Kåringen skjer på Dyrsku’n.

nasjonsperioden til «Årets unge bonde» ble Dina og Henning ekstra oppmerksom på at det foregår en ubevisst diskriminering i landbruket.

Diskriminering skjer i alle yrker og landsdeler, men det henger nok ekstra ved tittelen «bonde». Tradisjonelt ser folk for seg en person som er mann og som er en eldre kar. Vi ville derfor gjøre noen tiltak for å sette søkelys på dette, forteller Henning.

En avisartikkel i forbindelse med salg av gården gjorde den ubevisste diskrimineringen tydelig. I saken var det bilde av foreldrene Tove og Thor, men tittelen var «Thor selger livsverket sitt».

Den var vanskelig å svelge når Tove har stått på i 30 år. Hun selv syntes ikke det var hyggelig, men man blir vant til det, rister det av seg og tenker at slik er det. Det blir tungt å ta den kampen selv og alle, kanskje særlig menn, må være bevisst på det. Det blir slitsomt om damene står for seg sjøl, sier Dina.

Selv opplevde de at det kun var Henning som ble nominert til «Årets unge bonde». Han syntes det var feil, og sammen sendte de et brev til juryen med ønske om at begge skulle være nominert. De fikk positivt svar med en gang og heretter er det ikke lenger en person som nomineres, men par på en gård.

Det er sjelden en person på gården driver alene. Det er som regel et familiebruk. Vi er ett team hvor begge er like viktige, understreker Dina og er glad for de fikk satt temaet på agendaen med «Årets unge bonde»­prisen. En bonde

kan være ung og en bonde kan være en kvinne. Det er ubevisste strukturer i samfunnet som vi trenger å gjøre synlige og bli oppmerksom på, understreker hun.

Nye opplevelser med «Årets unge bonde»

Paret forteller at de har hatt, og har, mange fine opplevelser og erfaringer med å vinne prisen.

Vi holdt blant annet innlegg om matsikkerhet på fredsprisseminaret i 2020 og vi har reist rundt for å snakke om matproduksjon og fronte viktige saker som matsikkerhet og matsvinn. Vi har møtt mange hyggelige folk, og holdt foredrag om ulike temaer i ulike fora. Vi var i juryen for prisen året etter og konferansierer under utdelingen, forteller Dina.

Senest i mai var de med som frontfigurer under Felleskjøpets kampanje «Klar, ferdig,­ så» hvor matsikkerhet og sjølforsyning ble satt på agendaen.

Vi har gjort ting som opplevdes litt skummelt, men veldig gøy når man har gjort det og blitt beriket med nye opplevelser, sier paret.

Anbefaler bondeyrket for de rette personene

Vi merket jo på økonomien at gjødsel, strøm og drivstoff ble dyrere. Nå går de tre ned, så det er positivt, men samtidig har renta doblet seg og det er utfordrende for unge bønder. Det er en stor økonomisk beslutning å kjøpe en gård og det tar noen år å lære seg yrket. Dette kunne politikerne tenkt ut smartere.

Det er når man starter som bonde man trenger støtte for å gjøre de lure tingene som utvikler gården, sier Dina.

Å ha folk til å reparere maskiner og utstyr er kostbart fordi mekanikerne må komme fra Bodø. Kjøretid, kilometerpris og mange timers arbeidskraft blir dyrt. De gjør derfor så mye som mulig selv.

Vi anbefaler bondeyrket til rett type folk. Som bonde skal man være allsidig, arbeidsom, flink og dedikert. Jeg har selv erfaring med at det er mer utfordrende å være bonde enn å drive et byggeprosjekt til flere hundre millioner kroner og flere hundre ansatte som jobber hele tida, for å sette det i perspektiv. Som bonde må man kunne så himla mye og vi har ikke støttefunksjonene som er på større arbeidsplasser. Samtidig kan jeg ikke tenke meg et yrke hvor jeg lærer mer, har frihet og kan bidra til det mest grunnleggende behov gjennom matproduksjon, sier Henning.

Vi kommer begge fra store firma i Oslo, hvor vi var arbeidsmaur i en stor maurtue. Dette er vårt og om vi ser noe som vi synes burde være annerledes kan vi gjøre noe med det. Vi syntes for eksempel det var horribelt at man kastet småpotetene og tok tak i det. Vi utviklet emballasje, gikk til grossistene og sa at dette kan vi selge, fortalte om det i ulike kanaler og så startet salget. Det er en fantastisk god følelse å ha så god kontroll på samarbeidssituasjonen og potensielt bidra til endringer i samfunnet eller arbeidshverdagen, avslutter det fornøyde paret.

«Vi holdt blant annet innlegg om matsikkerhet på fredsprisseminaret i 2020 og vi har reist rundt for å snakke om matproduksjon og fronte viktige saker som matsikkerhet og matsvinn.»

Stor etterspørsel etter slangeanlegg over hele landet

Grønt Maskin har i flere år vært godt fremme i skoene når det gjelder husdyrgjødsel. De siste årene har de opplevd en stor etterspørsel etter slangeanlegg over hele landet, og produsentene er storfornøyde.

Desiree Ytreeide Kråkøy

For husdyrprodusenter er det lønnsomt å dra nytte av all møkka til dyrene, og uansett hvor stort eller lite behovet er finnes det godt utstyr som håndterer denne jobben. I Grønt Maskin har de sett på flere leverandører, men nå har de funnet kombinasjonen som gir både gode resultater og fornøyde kunder.

Kvalitetsutstyr fra Mastek og Bauer – Mastek har brukt enormt med ressurser og tid for å utvikle sine slangespredere, og sammen med en pumpe fra Bauer er utstyret komplett. Slangesprederne kommer i bredde fra 8­24 meter, og har markedets beste fordeler med sterk hydraulikkmotor, rifla kniver og enveisventiler for luft til slangene, slik at hver slange får like

mye møkk og luft som bidrar til meget jevnt sprederbilde og mindre stopp pga. blokkering. En annen fordel er at sprederen kan leveres med flowmeter og pad eller ISOBUS, sier Rolf Gjølstad, produktansvarlig i Grønt Maskin.

– Kompressoren til Mastek er virkelig blitt en hit i markedet. Med sin lave vekt, mulighet både for front­ og bakmontering, enkel konstruksjon og høy effekt på 8m3 i minuttet gjør den veldig attraktiv i markedet, legger han til.

Best på kompetanse og rådgivning Tidligere i år feiret Rolf Gjølstad sin 70­årsdag, men han jobber fremdeles 100% og har en lidenskap for dette faget. Videreføring og deling av kompetansen er viktig for både Rolf og Grønt Maskin.

SLANGESPREDERE I HELE NORGE: Grønt Maskin har god kompetanse og har levert slangesprederutstyr i hele landet. Foto: Rolf Gjølstad, Grønt Maskin.

Tekst:

Foto: Trygve Sørli

– Nå har det blitt noen år hvor jeg har holdt på med dette, og det har vært mange erfaringer underveis. Jeg er jo bonde selv også, og det er helt klart en fordel at flere av oss som jobber i Grønt Maskin er – eller har vært bønder selv. Da kjenner vi til utfordringene, og kan enkelt forstå hva kundene våre ønsker og trenger, sier Rolf Gjølstad.

Landsdekkende service og ekspertise Med årene har også Grønt Maskin opparbeidet seg et nettverk rundt omkring i landet, med eksperter som kan komme seg raskt ut til kunder om det skulle være behov for det.

– Som mye annet i denne bransjen, er også spredning av møkk tidskritisk, og skulle det oppstå noe man trenger service eller deler til bør det skje raskt.

Rolf Gjølstad Produktansvarlig i Grønt Maskin

Derfor har vi samarbeid med godt kvalifiserte samarbeidspartnere flere steder i landet, blant annet Gunnar Hjellan og Ole Bragstad på Beitstad, Kjetil Steineide på FK Otta og Per Arne Flasnes på FK Namsos, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin.

– På Beitstad hos Hjelland og Bragstad finner du også et utvalg av Bauer koblinger, slanger, reservedeler og maskiner som tørrgjødselvogn, slangebom og åkersprøyte.

Husk at du finner et godt utvalg i maskiner, deler og utstyr på www.grontmaskin.no.

MANGE ÅR MED ERFARING OG KOMPETANSE: Rolf Gjølstad fylte 70 år tidligere i år, men han har ikke tenkt å gi seg helt med det første.

KVALITETSUTSTYR SOM HOLDER LENGE: Etterspørselen på slangesprederutstyret fra Mastek har økt betraktelig de siste årene, og kundene er storfornøyd.

«Mastek har brukt enormt med ressurser og tid for å utvikle sine slangespredere, og sammen med en pumpe fra Bauer er utstyret komplett.»

Fem tips for en vellykket beitesesong

God beitedrift er en kunst. Det er mange ulike typer beite og beitesystem som påvirker fôropptak og produksjon. Valg av riktig kraftfôr og kraftfôrmengde er også viktig for å lykkes med produksjonen på beite.

ISamvirke 4/23 kan du lese mer om Formel Profet Beite og valg av Formel kraftfôr til beitesesongen. Det er også mange andre faktorer som virker inn på produksjon på beite – og i en travel sesong kan en liten huskeliste være til god hjelp når dyra skal ut å nyte sommeren!

1. Dårlig hygiene kan redusere kvaliteten på mjølka i sommermånedene. Spesielt når det er vått øker risikoen for sporer og bakterier om områder blir opptråkket eller når det blir mye møkk på enkelte steder. Slike steder er ofte knyttet til områder dyra passerer flere ganger som drivganger til og fra beite, og rundt vannkilde og tilskuddsfôr. Sørg for renest mulig områder der dyra går mye. Er det mulig å bytte plassering av for eksempel mikrofeeder og vanntilgang om det blir vått og opptråkket er det en fordel. På lengre sikt kan områdene opparbeides for å unngå tråkkskader.

trenger minst 100 liter hver dag – og drikker enda mer når temperaturen øker.

3. Mineraler og salt vil ikke dekkes opp av graset alene. Får dyra mer enn 5 kg kraftfôr er det ikke behov for ekstra mineraler, men salt er alltid en fordel. Når det blir varmt, øker også saltbehovet til dyra. Sett ut saltsteiner på strategiske plasser hvor dyra passerer eller oppholder seg daglig. Ungdyr og sinkyr som står uten kraftfôr skal ha tilgang til mineral og vitamintilskudd. Det beste er å velge et Pluss­produkt med totalstempel som passer til din besetning. Pluss Bolus kan gis i starten av beitesesongen for å sikre dyra tilgang på mikromineraler.

2.

Alle dyr skal ha tilgang på vann på beite. Kua liker best å drikke av store vannspeil, og vil har friskt vann hver dag. På sommeren er det større oppblomstring av alge i stille vann, og daglig renhold er en stor fordel. Husk også under flottør om det er kar som fylles automatisk. Ei ku som mjølker

4. Været påvirker kuas fôropptak og produksjon. Allerede ved 25 °C synes kua det begynner å bli vel varmt. Fôropptaket reduseres, vannbehovet øker og hun ønsker tilgang på skygge. Er det varme dager bør kua ha mulighet til å trekke inn i skyggen og kanskje heller få tilbud om å beite på kveld/natt når temperaturen er lavere.

5. Når det er varmt og dyra trekker inn er det en stor fordel med god ventilasjon i fjøset. Sett opp dører og vinduer for gjennomtrekk og åpne ventilasjonsluker fullt.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv Foto: Øystein Haga Kaldahl

BEITESESONGEN: Kviger og sinkyr på beite trenger tilgang på mineraler og vitaminer. Følg godt med når dyra er på beite for å kunne sette inn tiltak tidlig.

Røyse-produkter inn i matsatsing

Satsingen med bondens mat i bondens butikk har skapt engasjement og stolthet siden det ble lansert tidlig i 2021. I dag er det 16 butikker i samtlige regioner som selger kvalitetsvarer, i hovedsak fra TINE og Nortura.

I sommer har en ny kategori kommet inn i matsatsingen. I utvalgte butikker kan du nå finne produkter fra Røyse bærpresseri. Saft, syltetøy og juice vil finnes i flere kategorier, i første omgang hos våre butikker i Alta, Tromsø, Lillehammer, Kløfta og Barkåker.

Som den største totalleverandøren av driftsmidlene bonden trenger til å produsere mat, er det flott at vi får enda mer av maten fra bonden ut i butikkene våre, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.

Utmerkelser

Han besøkte gården til Røyse­eier Eilev

Mellerud, hvor han også fikk prøvesmake flere av produktene som nå selges i de utvalgte butikkene.

Røyse Bærpresseri ble etablert like sør for Hønefoss på Ringerike. Her har bønder gått sammen om råvareproduksjon og videreforedling i eget presseri og tapperi. Røyse produserer egne råvarer som solbær, rabarbra, eple, rips, stikkelsbær, jordbær og kirsebær. Røyse bærpresseri var finalister i Det norske måltid i 2017 og 2018, og i 2019 fikk de prisen Årets Matspire.

Vi er selvsagt veldig glade for at våre gode produkter når enda bredere. Samarbeidet med Felleskjøpet har akkurat startet, og vi håper enda flere av butikkene rundt om i landet vil få plass til produktene våre etter hvert, sier Eilev Mellerud.

NYTT SAMARBEID: Konsernsjef Svenn Ivar Fure besøkte Røyse-eier Eilev Mellerud, som også er tillitsvalgt i Felleskjøpet. Fra nå kan kunder til Felleskjøpet i Alta, Tromsø, Lillehammer, Kløfta og Barkåker finne Røyse-produkter i butikken.

FLERE PRODUKTER: Dette er noen av Røyse-produktene som blir å finne i de utvalgte Felleskjøpet-butikkene.

En ny varegruppe fra bønder på Ringerike er på vei ut i Felleskjøpets butikker.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Nytt fôr tilpasset alternative råvarer

Format Komplett-sortimentet er nå enda bedre tilpasset bruk av alternative råvarer.

Format er laget for å fôre grisen så presis som mulig, for best mulig lønnsomhet og dyrevelferd.

• Vi har Format Komplett til alle alternative råvarer

• Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr i din besetning

Innrømmelser fra en vinner

NESNA: – Den menneskelige faktor er involvert, innrømmer Trond Mehus (62). Han regner seg og kona Sissel i verdenstoppen på gris. Ved siden av å være veldig god på smågris, innrømmer han også en sterk interesse for fôr, notater og nipler.

V

i tobeinte er bare tilretteleggere for grisen, som er en fantastisk produsent av unger, tilvekst og melk. Vi har fortsatt landsvinpurker, som er verdens beste gris, bare slått av TN70!

Ikke redd for å lære Etter 40 år med gris og en konstant jakt på forbedringer, innrømmer Trond også at han fortsatt har masse å lære og at han ikke har problemer med å ta kontakt med flinke og flinkere folk for å lære mer.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

KUNDENE ER VIKTIGST: I tillegg til at Sissel og Trond Mehus har toppet Ingris-statistikken i mange år, leverer de også smågris til de to øverste i slaktegristoppen.

Hos Felleskjøpet Fôrutvikling får jeg alltid gode tilbakemeldinger. Nå har Felleskjøpet og Fôrutvikling truffet godt med både laktasjonsfôret og smågrisfôret, så nå må de ikke gjøre noen endringer, advarer Trond Mehus.

På Ingris-toppen

Ingris er grisebondens beste styringsverktøy, som gjør det lettere å ha kontroll på tilvekst og fôrforbruk i smågris­ og slaktegrisproduksjonen. Et lavt fôrforbruk er viktig for å kunne få en best mulig økonomi, siden kraftfôret er en så stor andel av kostnadene i produksjonen. Sissel og Trond Mehus har vært i Ingris­toppen i mange år, og i år har de 7. beste smågrisesetning med 668 g daglig tilvekst, 1,55 FEn pr. kg tilvekst og bare 0,2 prosent dødelighet på SPF­grisen. Snittet for Felleskjøpets kunder i Ingris er henholdsvis 626 g/dag og 1,64 FEn/kg tilvekst.

Kundene er viktigst

Vi gjør alt vi kan for at slaktegrisprodusentene skal lykkes. Uten dem er vi ingenting, sier Trond, som selger storparten av sin smågris til naboen John Harald Johnsen samt til Tronds datter

og svigersønn, Iris Mehus og Halvdan Nyjordet Pedersen, som henholdsvis er nr. 1 og 2 på slaktegris i årets Ingrisstatistikk. Dette er noe av det han gjør:

• 18 år med SPF­gris, med besetning nr. 13 som la om SPF, sikrer friskere gris, bedre pris og 100­125 kr høyere dekningsbidrag på slaktegrisen.

• Bruk av pluss­sæd fra råner med best fôrutnyttelse og tilvekst gir 25 kroner ekstra pr. smågris.

• Kjønnsortering av smågrisen ved avvenning senker fôrforbruket.

• Stabile smågrisgrupper på 30, som blir delt i tre etter størrelse, senker også forbruket. I tillegg motvirker det slåssing, både på bilen og etter mottak. Grisen har kompisen med seg helt fram til slakteriet.

• Justere fôrautomatene slik at troa ikke er overfylt. Halve botnet skal være reint, slik at grisen alltid har ferskt fôr og fôrspill unngås.

Noterer alt

Smågrisprodusenter som ikke bruker Ingris kjenner ikke sitt eget beste. Vi veier alle kull, selv om purka skulle dø

fra grisungene, må vi notere alt, ellers har man ikke noe å korrigere etter, sier Trond. Kona har trappet ned og tar bare kveldsvakter og helgevakter i fjøset. Selv sier han at han er lite i fjøset i forhold til resultatet, og han skryter av sine to ansatte som deler på ansvaret. 300 vinterfôra sau og 35 limousinkalver i året er avvikla. Bare unge kviger er igjen i tillegg til 153­154 årspurker og grovfôrdyrkinga som nå mer blir kanalisert til svigersønn. Det er en tid for alt.

En formue på drikkenipler

Vanntildelinga til grisene er vesentlig, påstår Trond og underkjenner Felleskjøpets «Drikkenippel 1/2"» til kr 49,60 eks. mva, som han mener ikke gir nok vann, og derfor burde vært kasta på havet.

Kjøp en nippel med ganestyring og utvendig regulerbar vassmengde. De koster kr 282 eks. mva. hos en konkurrent, og det tjener vi inn på høyere smågrisvekter, sier Trond Mehus.

Beste purkering med systemer og rutiner

Sommerveien Purkering er beste purkering i Ingris 2022 og er den første purkeringen i landet som har lagt om til SPF. Først navet og så satellittene. 700­750 purker blir inseminert og har drektighetstiden i navet. Satellittene, som har 10 – 53 purker hver, bytter purker med navet hver 8. uke. Det blir født totalt 16 500 grisunger i året i satellittene. ­ SPF­toget går, og vi måtte gjøre det. Det kosta, men vi har fått mindre

SØGNE: – Det betyr litt at vi har en ung besetning, men det er systematikk og rutiner som gir de gode resultatene, i tillegg til at vi har veldig gode satellitter, sier Jon Leif Eikaas (58) i Sommerveien Purkering.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Jon

Leif Eikaas

Fremragende innsats i grisehuset

Vi gratulerer alle våre kunder som har gjort en fremragende innsats i grisehuset i 2022 og blitt plassert på Ingris sin toppliste. Hele 67 % av topplisten handler fôr av Felleskjøpet Agri eller Felleskjøpet Rogaland Agder.

Felleskjøpet Agri er stolt fôrleverandør til flinke og engasjerte bønder. Her er våre kunder som er på topplisten av Ingris 2022:

• Hanne og Olav Vold, Ottestad

• Tone og Arne Krog, Ørje

• Oddvar Pettersen og Tone Merethe Blystad Pettersen, Ilseng

• Mære Landbruksskole, Sparbu

• Lidvar Vang, Inderøy

• Helene S. Helgeberg og Dan Emil Berg, Grinder

• Håvard Ringnes, Kløfta

• Einar Myki, Løten

• Merete Lie og Jon Birger Hangaard, Roverud

• Sissel og Trond Mehus, Nesna

sjukdom, raskere framfôring og mindre fôrutgifter i hele ringen, sier Eikaas.

Toppnoteringen omfatter 32,2 beregna avvente per årspurke, 15,4 levendefødte, 1,1 dødfødte og 13,6 avvente griser i gjennomsnitt per kull. Det er 11,6 prosent tap fram til avvenning. Grisingsprosenten er 82,9, det er 9,8 tomdager per kull og 2,29 kull per årspurke.

Viktige rutiner

I svineproduksjon er det viktig å gjøre rett ting til rett tid. I tillegg har vi fokus på smittebeskyttelse hele tiden, med hansker, munnbind og fokus på hvor folk har vært før de skulle inn i fjøset. Vi har minst mulig fremmede biler inn på tunet hvor vi skal gå, og vi leverer grisene selv fra bil til bil 500 meter fra gården, forteller Eikaas.

Han er glad for at det er over to mil til nærmeste gård med gris.

Jeg stopper aldri for å kjøpe pølse på bensinstasjonen når jeg kjører dyr til Vegårshei og Kvinesdal, sier sørlendingen.

På fôrsiden er han fornøyd med Format Expandat fra Felleskjøpet Rogaland Agder, som han mener fungerer bedre i våtfôringsanlegget enn pelletsen han kjøpte tidligere.

Vi spør Eikaas om hvordan skal vi få flere svineprodusenter til å bruke noteringsverktøyene i Ingris. ­ Jeg lurer på om Ingris kunne vært litt enklere? Man må holde på med det for å være sikker, sier Jon Leif, og innrømmer at det er fruen, Anne Gunn Eikaas, som fører hos dem. Eikaas har to ansatte i husdyrholdet.

• Johan Fredrik Thesen, Vormsund

• Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus, Nesna

• Kristin Ianssen og Erling Mysen, Eidsberg

• Per Ivar Dalsaunet, Steinkjer

• Erik Moum, Snåsa

• Rompa Purkering, Øyer

• Christina Sagen Stenberg, Ådalsbruk

• Svein Roar Nygaard, Lena

• Ane Olstad Busterud, Ingeberg

• Kristen Aanstad, Vågå

• Ingvild og Egil Christoffer Hoen, Hokksund

Årets statistikk viser en fremragende innsats på alle produksjoner. Antall avvente pr. årspurke ligger nå på et snitt 26,5 avvente pr. årspurke. Snittet hos topp ti besetningene er hele 35,1 avvente pr. årspurke. Det er også reduksjon i spedgristap i dietiden.

For smågris har gjennomsnittet for alle FKAs kunder som fører Ingris nådd 626 gram i daglig tilvekst og med et fôrforbruk på 1,64 fôrenheter pr. kg tilvekst. Gjennomsnittet i Ingris er henholdsvis 619 g/dag og 1,64 FEn/kg tilvekst.

For slaktegris har gjennomsnittet for alle FKAs kunder som fører Ingris nådd 1129 gram i daglig tilvekst og med et fôrforbruk på 2,60 fôrenheter pr. kg tilvekst. Tilvekst og fôrforbruk er i gjennomsnittet for Ingris henholdsvis 1114 g/dag og 2,67 FEn/kg tilvekst.

GODE SATELLITTER: Vi er heldige med samarbeidspartnerne våre, sier Jon Leif Eikaas (t.h) i Sommerveien Purkering, her sammen med sønnen Lars Erik. Foto: Tore Mælumsæter/Fagbladet Svin.

«I svineproduksjon er det viktig å gjøre rett ting til rett tid. I tillegg har vi fokus på smittebeskyttelse.»

Framdrifta for ny distribusjonsmodell på kraftfôr i Midt- og Nord-Norge er i rute.

Fabrikken på Bergneset stenger i oktober

Ifebruar kom nyheten om at Felleskjøpet innfører ny modell for produksjon og distribusjon av drøvtyggerfôr i Midt­ og NordNorge. Kraftfôrmarkedet er i stadig endring. Det er nedgang i totalmarkedet, og spesielt på drøvtyggerfôr.

Den viktigste endringen etter vedtaket i konsernstyret er at produksjonen ved fabrikken på Bergneset i Balsfjord flyttes til Steinkjer. Med den nye modellen skipes drøvtyggerfôret nordover fra fabrikken i Trøndelag. Denne ordningen er allerede godt innarbeidet for svin­ og fjørfefôr. Felleskjøpet etablerer dedikerte distribusjonsanlegg for kraftfôr i Harstad, på Bergneset og i Smalfjord. Hit kommer fôret i storsekk, før det kjøres ut til kundene.

Nedleggelsen av fabrikken på Bergneset førte til flere spørsmål under Felleskjøpets årsmøte tidligere i år. Går frakta utover kvaliteten? Blir kraftfôret dyrere? Og hva skjer med folkene på Bergneset?

Produksjon til 30. oktober

Sjef for industrivirksomheten i Felleskjøpet, Gustav Unsgård, sier anlegget i Balsfjord foreløpig ivaretar bulkproduksjonen som før, mens små­ og storsekk i hovedsak hentes fra Midt­Norge.

– Vi jobber ut fra en plan hvor produksjonen på Bergneset skal gå fram til 30. oktober i år. Vi har hatt veldig god dialog med de ansatte på Bergneset gjennom hele prosessen, og per nå har vi løsning for de aller fleste av de ansatte.

Vedrørende fôrkvaliteten forsikrer Unsgård at dette ikke skal være grunn til bekymring.

– Den nye distribusjonsmodellen har Felleskjøpet allerede hatt i lengre tid for svin­ og fjørfefôr. Her har det gått veldig fint. Selv om kraftfôret får en ekstra håndtering fra storsekk til bil, er det ikke en gang et tema for oss å levere kraftfôr til kundene med lavere kvalitet. Det skjer ikke, sier Unsgård.

Prisutvikling som resten av landet Tidlig i juni hadde Felleskjøpet bestilt alle de nye sprettanleggene. Det jobbes også med å få på plass en ny hall i Harstad. Direktør kraftfôr Geir Langseth i Felleskjøpet Agri har tidligere uttalt at den nordnorske bonden ikke vil merke endring. Prisene på kraftfôr fra Felleskjøpet er den samme ut fra alle fabrikker, uavhengig av produksjonskostnadene ved den enkelte fabrikk.

Dette understreker også Langseth i dag: – Prisutviklingen i Nord­Norge vil følge samme utvikling som resten av landet, sier han.

I sommer har Felleskjøpet etablert innsamling av storsekker fra landbruket i samtlige regioner. Når de nye distribusjonsanleggene i Troms og Finnmark er etablert, vil disse anleggene ha egne presser for å håndtere plasten. All storsekk og plast skal tas vare på og gå til gjenvinning.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Utnytt beitesesongen -

riktig kraftfôr

Formel har:

• Protein- og fiberinnhold tilpasset ulik beitekvalitet og ytelse

• God mineral- og vitamindekning

KORN

Høsthvete på direkten?

Flere forhold gjør direktesåing eller redusert jordarbeiding aktuelt når høsthveten skal i bakken: Sen våronn kan gi mindre tid til å så høstvekster, nye RMP-regler krever store arealer i stubb, og det er tilskudd til direktesåing og lett høstharving.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–M

ange har sett på pløying som den sikreste måten å få til en god etablering av høstkornet. Men mange har etter hvert også gode erfaringer med å direkteså eller utføre en lett jordarbeiding. Så kanskje er det i år du skal tørre å prøve noe annet, sier Gunnar Bræck Larsen.

Han arbeider med såvarer og er en av fagfolkene på plantekultur i Felleskjøpet som har sett på hva som skal til for å

lykkes med direktesåing eller redusert jordarbeiding til høstkorn. Her er noen viktige tips.

Jordtilstanden må være i orden – Første bud er at jorda må være i god stand for å ha en jordstruktur som gir plantene gode vekstvilkår. Er det første gang du forsøker deg med direktesåing eller lett høstharving, bør du begynne der du vet at forholdene er gode. Jorda bør være godt drenert og ha en pH på 6,2 eller høyere, sier Larsen.

YPPERLIG: Väderstad Rapid er en universalmaskin som passer godt til både direktesåing og konvensjonell jordarbeiding. Her en seks meter fra årets våronn i Vestfold. Brukes det forredskap, anses det som harving.

Ferske jordprøver og tilfredsstillende kalking er derfor viktig for resultatet.

Et annet forhold som lett kan påvirke jordstrukturen og etableringen negativt, er unødig mye kjøring på jordet.

– Dette bør en tenke gjennom når en tresker der det er tenkt høstkorn. Minst mulig kjøring og kanskje faste kjørespor i innhøstingen, samt bevisst kjøring med hengere, vil sørge for at mindre deler av arealet blir belastet. Dette er selvsagt aller viktigst under våte og ugunstige

forhold, sier produktsjef for redskap, David Eik.

Halmen må spres

Treskinga er i det hele tatt svært viktig når en planlegger høstkorn uten pløying.

– Det begynner med treskinga, for halmen må kuttes og spres godt for å kunne etablere et godt såbed. Riktig innstilling og skarpe kniver på kutteren er alfa og omega. I tillegg må en være nøye med å holde treskeren i bevegelse og ikke stoppe opp og legge igjen store konsentrerte halmmengder. Alt blir selvfølgelig enklere der en fjerner halmen, sier Eik.

Løpet er imidlertid ikke kjørt selv om halmstrengen blir for stor eller for dårlig spredd.

– En nyhet fra oss i Felleskjøpet denne høsten er en ny seks meter bred halmstrigler fra Tume. En halmstrigler fordeler og starter en raskere nedbryting av halmen, som er gunstig med tanke på direktesåing. Det er et godt redskap der du har utfordrende halmstreng. Det kan også ettermonteres såfrøkasse på halmstrigleren, forteller Eik.

Universal-såmaskiner Som vi tidligere har beskrevet i Samvirke, vil det under norske forhold ofte være avgjørende å ha fleksibilitet i forhold til jordarbeiding og såing.

– Hvis man prøver direktesåing for første gang, eller har lite erfaring med redusert jordarbeiding, bør man neppe satse «alt på ett kort», men heller spre risikoen. Da er universal­såmaskiner et godt utgangspunkt. Väderstads Rapid og Tumes Nova Combi og Super Nova Combi er velegnet til både direktesåing og redusert og konvensjonell jordarbeiding.

Med disse maskinene står en helt fritt til å velge etablering ut fra forholdene. Om det for eksempel blir gode muligheter for direktesåing i høst, kan det være konvensjonell jordarbeiding som er det mest riktige til våren, sier Eik.

Han peker på at disse maskinene har stor kapasitet, og at det er et godt alternativ å leie såing framfor å investere i nytt utstyr hvis en ønsker å prøve seg med nye metoder i høst.

Tidligere i år besøkte Samvirke Lars Kjuus i Nes på Romerike som har mer enn 20 års erfaring med direktesåing av høstkorn med gode resultater. Kjuus har hele tiden sådd med Väderstad Rapid, både eldre og noe yngre modeller.

Høsten 2021 ble det sådd et høsthvetefelt på Romerike i regi av JorNor, som er et samarbeidsprosjekt mellom NLR Øst og NIBIO støttet av Landbruksdirektoratet, for å teste ulike direktesåmaskiner. Av de fem maskinene som var med, oppnådde Tume Nova størst avling. Ingen Väderstad­maskiner var med i dette forsøket.

Eik viser også til svenske forsøk som viser at radavstanden har stor betydning i forhold til ugras. Rapid har «vanlig» 12,5 cm radavstand, mens mange andre direktesåmaskiner har større radavstand.

– Forsøkene fra Sverige viser at ugrasbestanden øker med 20 prosent når radavstanden økes fra 12,5 til 15 cm, og med hele 50 prosent når radavstanden er 17,5 cm, sier Eik.

Hvor sent kan du så? Hvis skuronna blir sen, vil det bli spørsmål om hvor sent det vil være forsvarlig å så høstkorn. Normalt er

anbefalingene å så fra 25. august til 1. september i områdene med kortest veksttid på Østlandet og i Trøndelag, fra 1. til 10. september i indre bygder i Østfold, Vestfold, Follo, Romerike, Buskerud, Telemark, Mjøsområdet og ved Trondheimsfjorden, og fra 10. til 15. september i de beste områdene rundt Oslofjorden og i Agder.

– Ved direktesåing vil det ofte være en fordel å så en uke tidligere enn vanlige anbefalinger siden plantene utvikler seg litt saktere. Av samme grunn bør man gjødsle med 2­3 kg N/daa med en fosforog kaliumrik gjødsel der det er korn og eng som forgrøde, påpeker Larsen.

«En nyhet fra oss i Felleskjøpet denne høsten er en ny seks meter bred halmstrigler fra Tume. En halmstrigler fordeler og starter en raskere nedbryting av halmen, som er gunstig med tanke på direktesåing.»

David Eik

Produktsjef for redskap

«Ved direktesåing vil det ofte være en fordel å så en uke tidligere enn vanlige anbefalinger siden plantene utvikler seg litt saktere.»

Gunnar Bræck Larsen Fagsjef for såvarer

LETTERE PÅ DIREKTEN?: NLR-rådgiver Else Villadsen mener det kan være vel så enkelt å lykkes med direktesåing som lett høstharving.

Mer enn å parkere plogen –D

Direktesåing må planlegges godt. Men kanskje er det enklere enn lett høstharving. Det sier rådgiver Else Villadsen i NLR Øst, som er en av prosjektlederne i Karbon Agro og har lang fartstid med redusert jordarbeiding og direktesåing.

et jeg er redd noen gjør når de går over til å direkteså, er å bare parkere plogen og ta ut såmaskina uten videre forberedelser. Da er jeg redd de ikke vil bli fornøyd med resultatet. Mye av suksessen med direktesåing starter med treskinga, for det har kjempemye å si å få kuttet halmen godt og spredd den jevnt. I tillegg er det selvfølgelig viktig å velge

Nytt tilskudd til lett harving

gode forgrøder og ha en jordstruktur som er god nok til å direkteså i. Hvis det er et jorde som normalt krever pløying, vil neppe såmaskina få det til å gro godt uten jordløsning. Direktesåing krever mer av såteknikken. Du må følge opp at frøet legges i jord med god jordkontakt, sier Villadsen.

– Er det enklere å starte med lett høstharving enn direktesåing for en nybegynner?

– Det har jeg tenkt mye på, og jeg synes nesten det virker vanskeligere å starte med lett harving. Når det er mye halm og du skal harve grunt, blir det ofte lite jord og mye halm i såbedet. Da kan det bli vanskelig å legge frøet i jorda med riktig sådybde og jordkontakt. Når halmen er på toppen, vet du i hvertfall hvor den er, og kommer du gjennom, så ligger såkornet i svart jord, sier Villadsen.

Det aller meste av jordbruksarealene i gamle Østfold og Akershus er omfattet av kravet i Regionalt miljøprogram (RMP) for Viken om at «minst 60 prosent av foretakets fulldyrkede areal skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras, direktesådd fangvekst eller direktesådd høstkorn». Det er imidlertid unntak for lett høstharving til høstkorn og høstoljevekster.

Det gis et tilskudd på 175 kroner pr. dekar til direktesåing. Dette er 25 kroner

mindre enn forrige sesong, men er som alltid en foreløpig sats som vil være avhengig av hvor stort areal som blir omfattet av ordningen. Fra i år er det innført et nytt tilskudd på 60 kroner pr. dekar til lett høstharving ved etablering av høstvekster. Det skal ikke jordarbeides dypere enn 10 cm og det kreves at det er minst 30 prosent planterester på overflata etter harving. En direktesåmaskin med bruk av forredskap, anses som lett høstharving.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

KORNGUIDEN

Guiden mellom kornbonde og marked

Årets versjon av «Kornguiden» fra Felleskjøpet inneholder generelt små endringer fra tidligere. Men det stimuleres til mer hvete i klasse 3, gis økt tillegg for erter og åkerbønner, og det blir igjen lagringsgodtgjørelse for rug.

Kornguiden, som er ute i disse dager, inneholder som vanlig detaljerte opplysninger om priser og kvalitetsbetingelser.

– Endringene i kjøpsbetingelser handler først og fremst om hva markedet ønsker mer og mindre av framover. God tilpasning til markedet er en viktig forutsetning for å sikre norsk kornproduksjon. Kornguiden er guiden mellom bonde og marked, sier forretningsområdesjef for korn i Felleskjøpet, Kjetil Randem.

Et par sentrale opplysninger er imidlertid ikke med, men må søkes opp på

Felleskjøpets nettsider eller ved å kontakte Felleskjøpets markedskontakter.

– Det gjelder prisen for leielagring og tørketabellen. Disse prisene vil ikke være klare før i begynnelsen av innhøstingen, og skyldes blant annet de store variasjonene som har vært i energikostnader, sier Randem.

Samme priskurver, og nå også for rug Det foretas ingen endringer i priskurvene i forhold til forrige sesong, bortsett fra for rug som nå får om lag samme påslag som andre kornarter gjennom leveringssesongen. Fra innhøsting til høyeste pris i leveringssesongen øker prisen for mathvete med 18 øre/kg,

for matrug med 21 øre/kg og for bygg og havre med 20 øre/kg. Høyeste pris starter for alle like før nyttår.

– Priskurvene har to hovedformål. Den skal strekke ut leveringsmønsteret og gi økonomi for lagring på gård. Det legges derfor stor vekt på at priskurvene skal være forutsigbare for bonden og kornhandler. At det igjen innføres priskurve for rug, er ut fra ønske om å strekke ut leveringen også for rug. All rug må til Larvik, der Felleskjøpet har Norges eneste rensemaskin for mjøldrøye, og da blir det ekstra logistikkutfordringer hvis alt leveres i den hektiske i innhøstingsperioden, sier Randem.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Såvarer og fangvekster i Kornguiden

Kornguiden fra Felleskjøpet inneholder betingelser for kjøp av korn og proteinvekster. Nytt i år er at den også markedsfører Felleskjøpets tilbud av såvarer. Dette gjelder både vårkorn, høstkorn, proteinvekster og fangvekster.

– Ved å samle alt på ett sted er målet at våre kunder skal få bedre oversikt og enklere kunne orientere seg om Felleskjøpets sortiment. Ved å koble såvaretilbudet til betingelsene i Kornguiden, håper vi også å bli tydeligere

DETTE ER PRISENE KOMMENDE SESONG:

Vil ha mer erter og åkerbønner – Vi ønsker mer åkerbønner og erter som norsk proteinvare og øker de relative avtaletilleggene for disse artene med 2 øre/kg til 18 øre/kg for åkerbønner og 10 øre/kg for erter, opplyser Randem.

Det må tegnes leveringsavtale og hele avlingen må gå til Felleskjøpet. Avtale om levering av åkerbønner og erter kan tegnes fram til 30. september.

Felleskjøpets gjennomsnittspriser for varekvaliteter uten målpriser ved

Mathvete som før, resten ti øre ned I jordbruksoppgjøret ble det avtalt å beholde samme målpris for mathvete, mens målprisene for matrug og fôrkorn ble redusert med 10 øre/kg. Noteringspris for oljefrø var ennå ikke fastsatt som følge av situasjonen i de globale råvaremarkedene da Samvirke gikk i trykken. Det vil bli notert ukepriser for oljefrø, erter og åkerbønner, som publiseres på Felleskjøpets nettsider.

Alt var ikke avklart da Samvirke gikk i trykken, men noteringsprisene på åkerbønner og erter vil trolig bli sett i sammenheng med noteringsprisen på oljefrø når den er fastsatt av avtalepartene. Disse prisene er trolig klare når dette leses.

Mindre for klasse 2, mer for klasse 3 De generelle kravene til mathvete er uendret, det vil si minst 11,5 prosent proteininnhold, hektolitervekt på minimum 76 kg og falltall på 200 eller mer.

Det er imidlertid gjort endringer i kvalitetstilleggene for de forskjellige hveteklassene. I klasse 1 er tillegget økt med 1 øre til 11 øre/kg, i klasse 2 er tillegget på 7 øre/kg fjernet, mens klasse 3 får et tillegg på 4 øre/kg. Høsthvetesortene i klasse 4 har fortsatt et trekk på 15 øre/kg. Alle tillegg og trekk for proteininnhold er uendret.

på hvilke arter og sorter markedet etterspør, sier forretningsområdesjef for korn, Kjetil Randem.

Randem viser også til den sterkt økende interessen for fangvekster.

– Felleskjøpet utvider og tilpasser sitt sortiment av fangvekster til en rask utviklingen på området, og det er naturlig å markedsføre fangvekstene sammen med såvaretilbudet, sier han.

– Bakgrunnen er at vi har nok hvete i klasse 2 og ønsker å stimulere til mer dyrking av klasse 3­sorter, for å få volumene mer i samsvar med det matmelindustrien vil ha. Samtidig vil vi sikre tilgangen i klasse 1, der vi kun har vårhvetesorten Mirakel. Noe av utfordringen er at nye klasse 2­sorter er blitt svært populære på grunn av høyt avlingsnivå, som blant annet Betong. Det kommer en ny vårhvetesort, Festus, i klasse 3, som vi håper vil bidra til en bedre balanse, sier Randem.

Få med kvantumstillegget!

Felleskjøpet beholder samme kvantumstillegg for korn og oljefrø som ble innført forrige sesong. Tilleggene betales til de som inngår samhandlingsavtale og forutsetter en minsteleveranse på 25 tonn og at hele avlingen leveres til Felleskjøpet. Kvantumstillegget går fra 1 øre/kg inntil 100 tonn til 5 øre/kg over 400 tonn. Samhandlingsavtalen omfatter ikke økologisk produksjon, såkornkontrakter, erter, åkerbønner eller havre og bygg dyrket på kontrakt.

– Vi har sett at enkelte har gått glipp av kvantumstilleggene ved ikke å tegne samhandlingsavtale. Når alt kornet leveres til Felleskjøpet er det viktig å utnytte avtalen og vel verdt å få med seg kvantumstillegget. Både samhandlingsog henteavtaler kan inngås fram til 30. november, understreker Randem.

«Det legges stor vekt på at priskurvene skal være forutsigbare for bonde og kornhandler.»

Kjetil Randem Forretningsområdesjef for korn

Gjødsel for høsten 2023 og våren 2024

Denne sesongen kan Felleskjøpet igjen tilby YaraMila Høst NPK 8-10,5-20. Vi har fått et kvantum av denne varen og selger så lenge lageret rekker. Det er derfor viktig å bestille tidlig for å få gjødsla i tide til såing av høstkorn 2023.

Denne gjødselen er aktuell for de som ønsker å tildele det meste, eller alt av, fosfor og kalium på høsten for så å bruke Opti­NS på våren etter. Er det underdekning av fosfor og kalium, kan NPK 27­2­4 eller Fullgjødsel 25­2­6 benyttes påfølgende vår for å tilføre det manglende, eller alternativt bruke av reservene i jordbanken. Gjødsling med fosfor og kalium er positivt for rotutvikling og kornplanten. Gjødselen inneholder også svovel og mikronæring.

Tekst: Hans Trygve Lund, Fagsjef plantekultur Foto: Felleskjøpet

GJØDSLING: Det er viktig å bestille tidlig for å få gjødsla i tide til såing av høstkorn 2023.

Strategi for gjødsling

Gjødsling av høstkorn Med 25 kg pr. daa med YaraMila Høst vil man tildele 2 kg N/daa og 2,6 kg P/daa ved såing, noe som dekker fosforbehovet til en avling på ca. 750 kg korn pr. daa. Med en slik mengde ved såing, benyttes som sagt NS gjødsel påfølgende vår og sommer.

En annen strategi som er brukt gjennom mange år er å gi 2­3 kg N/daa med en Fullgjødsel, for eksempel 17­5­13 eller 22­3­10 eller annet du har stående, for deretter å gjødsel med en fullgjødsel på våren for å dekke behovet for fosfor og kalium. Ved andre og tredje gjødsling benyttes da normalt NS gjødsel. Har du en forgrøde som erter, oljevekster osv. kan gjødsling ved såing sløyfes.

Gjødsling av høstraps

For å gjødsle høstraps er det beste valget å bruke Fullgjødsel 17­5­13. Den er tilnærmet lik YaraMila Raps som ikke tilbys i Norge. Til høstraps bør man gi 6 kg N/daa ved såing, noe som tilsvarer ca. 35 kg gjødsel pr. daa. Denne gjødsla gir også bra med fosfor og kalium på høsten. Raps er svovelkrevende, derfor kan Fullgjødsel 18­3­15 være et alternativ om fosfortilstanden i jorda er god.

Sortiment for 2024

NPK 27­2­4 er en prisgunstig gjødsel som legger seg mellom Fullgjødsel 25­2­6 og Opti­NS. Den er aktuell som grunngjødsel på meget næringsrik jord til korn­ og oljevekster, samt eng og korn i kombinasjon med husdyrgjødsel. Den er også aktuell for delgjødsling

i korn dersom det er underdekning på fosfor og/eller kalium ved grunngjødsling.

Dette produktet inneholder ikke bor. Det er 27% nitrogen, 2,2% fosfor, 4,15% kalium og 3% svovel. Det lave innholdet av kalium tilsier at i eng er denne aktuell der alternativet ellers hadde vært Opti­NS.

Dette er partikjøp og selges så lenge varen er tilgjengelig. Gjødselen pakkes i 600 kg storsekk med dobbel bunn av Felleskjøpet og vil være prillet på Østlandet og granulert i Trøndelag og nordover.

Fullgjødsel 20­4­11 har gått ut av sortimentet. Fullgjødsel 17­5­13 er nå den mest aktuelle for de som praktiserer delgjødsling, eventuelt Fullgjødsel 22­3­10 hvis det er næringsrik jord eller i kombinasjon med husdyrgjødsel.

Opti­Start NP 12­23 er tilbake i markedet etter en kort periode med Opti­Start NP 14­18, og tilbys i 700 kg storsekk uten dobbel bunn og et mindre kvantum i 25 kg sekk. Den er granulert og granulene er omtrent som annen gjødsel.

Kalking om høsten Husk at pH i jorda bør ligge mellom 6,0 og 6,5 for optimal utnyttelse av tilført gjødsel. Høsten er gunstig tid for kalking, sjekk derfor dine jordanalyser om det er behov. Er jordanalysene 8 år, eller eldre, må du ta nye jordprøver, høsten er også tiden for å ta jordprøver.

«Høsten er gunstig tid for kalking, sjekk derfor dine jordanalyser om det er behov. Er jordanalysene 8 år, eller eldre, må du ta nye jordprøver.»

«For å gjødsle høstraps er det beste valget å bruke Fullgjødsel 17­5­13. Den er tilnærmet lik YaraMila Raps som ikke tilbys i Norge.»

Ordbok; [ presisjonsjordbruk ]

Sporfølging:

Sporfølging er den simplaste metoden for å få korrekt køyreavstand, der ein sjølv styrer traktoren etter terminalen i traktoren. Avhengig av systemet følgjer ein anten lys på ei horisontal rekke eller ei linje på skjermen, eller ein har moglegheit til å gjere begge deler. Lysa eller skjermen fortel kor langt frå midt på sporet ein er og kva for ein veg ein må svinge.

Autostyring:

Autostyring er den meir avanserte storebroren til sporfølging. Her styrar teknologien traktoren for deg og held den på korrekt avstand mellom draga. Traktoren styrast anten ved rattmotor festa til rattet eller rundt rattstammen, eller direkte på styreventilen. No kan også fleire av systema snu traktoren på vendeteigen for deg!

I denne utgåva av ordboka ser vi på korleis ein kan nytte korreksjonssignala som vi såg på i førre utgåve til å halde traktoren på rett spor. Anten styrar traktoren sjølv, elles kan ein styre etter hjelp frå teknologien.

AUTOSTYRING:

I grønsaksproduksjon er det vanleg med autostyring og RTK for å ha rette drag og få optimal utnytting av jordarealet.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn til Jon.Ole.Botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

Faste køyrespor:

Faste køyrespor er når ein berre køyrer i bestemte køyrespor på jorda si og ikkje utanom. Dette fungerer best når ein nyttar RTK og autostyring, for å halde traktoren i dei same spora frå år til år. Slik minimerast jordpakkinga på mesteparten av jorda. Det er og kjend som CTF, som står for Controlled Traffic Farming. CTF krev god samkøyring på arbeidsbreidde mellom reiskap og ganske lik sporvidd på traktorar, reiskap og andre maskinar, slik at ein ikkje har for mykje overlapp eller for smal reiskap for valde køyrespor.

Jon Ole Botnevik, Foto: Trygve Sørli/Grønt Maskin

Mizuki – nytt midlertidig middel til nedsviing av potetris og utløpere i jordbær

Navnet minner kanskje like mye om et motorsykkelmerke, eller om de nye joggeskoa i gangen – men det er altså et nytt plantevernmiddel på dispensasjon.

Mizuki er egentlig en ferdig blanding av Gozai + klebemidlet Renol, og er godkjent til nedsviing av potetris og utløpere i jordbær på friland og tunnel i perioden 11.juni til 9. oktober 2023.

Bruk

Mizuki er et middel med kontaktvirkning, dvs. det virker der det treffer. Det er derfor viktig å få mest mulig dekking av potetris og/eller utløpere. Forsøk viser at sprøyting på formiddagen, i godt sollys gir bedre virkning enn sprøyting på ettermiddagen. Midlet er regnfast etter 2 timer, men anbefales brukt når det er sol også i lengre tid etter sprøyting. Både i potet og jordbær kan en bruke inntil 200 ml preparat pr. daa – og maks to behandlinger.

I forsøk i potet har behandling med en halv dose Mizuki i første sprøyting + full dose Spotlight Plus ved siste behandling (15 dager før høsting) gitt best effekt på nedvisning av ris og stengler. (Rapport til Landbruksdirektoratet – NLR).

Mizuki kan også brukes i kombinasjon med risknusing. Behandlingsfrist: 14 dager før høsting.

I jordbær, både friland og tunnel – kan Mizuki brukes mellom radene med

x 200 ml/ daa

Jordbær 2 x 200 ml/daa sprøytet areal

Krav om 10 m vegetert buffersone (VBS). Avstandskravet til overflatevann uten VBS kan benyttes hvis minst ett av kriteriene for unntak fra VBS er oppfylt (se ytterligere informasjon under tabellen). Ikke tillatt med risknusing.

Krav om 10 m vegetert buffersone (VBS). Avstandskravet til overflatevann uten VBS kan benyttes hvis minst ett av kriteriene for unntak fra VBS er oppfylt (se ytterligere informasjon under tabellen). Tillatt med og uten risknusing.

Overflatevann 20 m 10 m 5 m 3 m Tillatt med og uten risknusing.

Overflatevann med krav om VBS 10 m 10 m 10 m 10 m

Overflatevann uten krav til VBS 10 m 5 m 3 m 3 m

skjermet sprøyting. Mizuki kan brukes etter høsting i etablerte felt og ved begynnende rotvekst på de første utløperne i nyetablerte felt. I nyetablerte felt skal det ikke omsettes jordbær før året etter behandling.

Buffersone mot vann

For å beskytte vannlevende organismer, er det krav om vegetert buffersone på 10 meter fra overflatevann. Se tabell under.

Krav om 10 m vegetert buffersone (VBS). Avstandskravet til overflatevann uten VBS kan benyttes hvis minst ett av kriteriene for unntak fra VBS er oppfylt (se ytterligere informasjon under tabellen). Bare tillatt med skjermet sprøyting mellom radene.

BRUKSVILKÅR

FOR Å BESKYTTE MILJØET:

Oversikt over hvilke risikoreduserende tiltak som gjelder for de ulike bruksområdene er angitt i tabellen.

Tekst: Eva Pauline Hedegart, fagsjef plantevern i Felleskjøpet Agri Illustrasjon: Grønt Maskin

– Det er viktig å skape en møteplass for kvinnelige bønder der de kan diskutere, hjelpe hverandre og dele faglige utfordringer, sier styreleder i Felleskjøpet, Anne Jødahl Skuterud. Hun gleder seg til årets konferanse «Kvinner i Landbruket», som arrangeres under Dyrsku’n i Seljord.

Viktig å få opp kvinneandelen i næringa

Lørdag 9. september går konferansen av stabelen for fjerde gang. Her kan du få med deg tre timer spekket med foredrag fra kvinnelige produsenter som deler sine historier. Konferansen arrangeres av Felleskjøpet, Tun Media og Dyrsku'n.

– Vi har mange kvinner blant våre medlemmer i Felleskjøpet, og vi ønsker å løfte fram damene. Kunsten er å skape enda flere arenaer der nettverksbygging står i fokus. Derfor arrangerer vi denne konferansen i samarbeid med Tun Media og Dyrsku’n, sier Skuterud.

Vi må framsnakke bondeyrket – Det er viktig å jobbe for å få opp kvinneandelen i landbruksnæringa og vi må framsnakke yrket, mener Skuterud.

Hun tror det er en del usikkerhet knyttet til inntekts­ og utviklingsmuligheter innenfor norsk landbruk. Med klimaendringer og den geopolitiske usikkerheten er det nødvendig å motivere både kvinner og menn til å velge bondeyrket.

Kvinner må registrere seg Skuterud understreker at det har vært en positiv utvikling når det kommer til andelen kvinnelige bønder de siste årene.

Tekst: Marianne Vangsøy, Tun Media

ØNSKES KJØPT

Ønsker å kjøpe en brukt traktor, Volvo 430 i meget god stand uten for mange kjørte kilometer eller for mange timer. Finnes det, ikke for langt unna Notodden?

Ta gjerne kontakt med Berit Kvernhusmoen

Tlf: 908 92 235

Møt oss på messer

På messene kan du møte våre fageksperter og gjøre en handel på de store messebutikkene.

25.–27. august har Felleskjøpet stand på Agrisjå i Stjørdal.

1.–3. september har Felleskjøpet stand på landbruksmessa Dyregod på Batnfjordsøra.

FELLESKJØPET AGRI

– Det er nok fortsatt mange gårder hvor både hun og han jobber ganske likt i drifta, men hvor gården og produsentnummeret er knyttet til mannen. Derfor har det vært en bevisstgjøring på at også kvinnelige bønder må registrere seg i produsentregisteret. Dette er positivt og viser at utviklingen går i riktig retning, sier Skuterud.

Temaer for årets konferanse er blant annet nettverksbygging og bondens økonomi. Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, kommer for å snakke om hva som finnes av velferdsordninger gjennom jordbruksavtalen, svineprodusent Marit Glærum kommer for å dele sine erfaringer fra generasjonsskifte på slektsgården og melkeprodusent Nora Sandberg vil dele sine utfordringer rundt ombygging til løsdriftsfjøs.

Skuterud kommer selv for å åpne konferansen. Hun oppfordrer alle som skal til Dyrsku’n til å melde seg på, og sette av tre timer til å få med seg gode historier, tips og råd.

– Dette er en unik mulighet til å møte andre damer som er opptatt av de samme tingene, bli kjent med nye mennesker og få inspirasjon, oppfordrer Skuterud.

8.–10. september har vi stand på Dyrsku’n i Seljord.

Kvinner i landbruket 2023:

Tid: Lørdag 9. september fra klokka 15:00 - 18:00

Sted: Dyrskuplassen, Seljord

Konferansier: Kristin Saga

Inngang: Gratis

Servering: Dyrskusuppe og lokal drikke

Påmelding og info: kvinnerilandbruket.no

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1

kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG

LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730

Døgnåpent alle dager.

Neste Samvirke kommer

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Basisfeeder og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite.

Gi dyra god tilgang av Pluss tilskuddsfôr på beite

Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater.

Ta vare på jorda, dyra og framtida