Vårt Felleskjøp - November 2020

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2020

NYTT SAUEFJØS I GAMMEL BYGNING SIDE 14–17

FK-butikken blir BondeKompaniet SIDE 4–5

Kraftfôrfabrikken:

Slitedeler i bambus SIDE 50

Melkedrivende kraftfôr hos Joa Melk DA SIDE 6–7

Korona og drift i FKRA V

årt Felleskjøp prøver etter beste evne å ta pulsen på FKRA, både det som skjer i organisasjonen og ute hos våre kunder og samarbeidspartnere. Vi håper også denne gang at vi har greid å ta med et representativt utvalg, men er helt avhengig av stor velvilje fra både kolleger og kunder som ønsker å dele gode historier. Derfor, takk til alle som har bidratt!

Når dette leses går vi inn i adventstida 2020 og med full fart mot 2021. Vi kan trygt slå fast at 2020 langt fra er blitt slik vi hadde forventet. Mye har gått galt, og det har vært store endringer i reiseliv, sosial atferd og handlemønster. «Å gå på arbeid» har for mange fått en ny betydning. Hjemmekontor var i en periode regelen for mange. Vi oppdaterte oss på digitale plattformer og fant ut at vi ikke trengte å reise for å få til et fullgodt møte. Møter kunne holdes på digitale plattformer med både bedre effektivitet og mindre kostnader. 2020 vil bli stående som det store gjennombruddet for en digitalisert hverdag både privat og på jobb

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og Anne Linn Olsen FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 25, november 2020 FORSIDEBILDE: Jan Harald og Edel Karin Alpen FOTO: ANNE LINN OLSEN

Bildet på denne siden er fra Sandeid i Vindafjord kommune i Rogaland.

FOTO: ANNE LINN OLSEN

Koronapandemien har for alvor vist oss hvor sårbare vi er. Samtidig har vi også vist at vi er gode når det gjelder. I FKRA ble vi umiddelbart etter koronastenging i mars underlagt strenge smittevernregler. Risikoen for at hele avdelinger kunne bli satt ut av spill var overhengende og med et slikt scenario kunne det lett få store konsekvenser for lokalt landbruk. Heldigvis, slik gikk det ikke, og vi kan så langt se tilbake på et år der forsyningslinjene fra råvarer via produksjon til jord og bord har fungert. Men, ikke uten ekstra kostnader. En lang periode krevde både råvarepriser og svak norsk krone hektisk aktivitet i FKRA for å forhindre store prisøkninger av driftsmidler.

Koronapandemien er ikke over, mye kan ennå skje. Forhåpentligvis har vi lært mye av dette året. Ikke minst å være forberedt, ta nødvendige forholdsregler og sørge for at gode rutiner sikrer effektiv drift. Generelt smittevern og håndvask blir en selvfølge.

Håndhilsning er kanskje en tradisjon som forsvinner for godt. Kanskje blir det paradoksalt nok kinesisk hilsning den som overtar.

FKRA skal med eller uten korona drive business som vanlig. En rekke tiltak er gjort med tanke på den framtidige forsyningssituasjonen. Vi er definert til å ha en samfunns­ nyttig/kritisk funksjon. Det betyr at vi gjør alt vi kan for å sikre at den norske bonden får nødvendige driftsmidler for å sikre drift og sørge for nødvendig matsikkerhet.

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

FAGARTIKLER

12 Full fart med nytt Format smågrisfôr 34 Vi forbereder ny gjødselsesong 48 Norske råvarer til norske husdyr 50 Bambusdeler på vei inn i fôrindustrien 52 Presisjonsfôring med Kromat Kylling

KUNDEBESØK

6 Melkedrivende kraftfôr hos Joa Melk DA 8 – Serviceapparatet er viktigst.

Det er derfor vi har John Deere.

10 Smågrisproduksjon i særklasse 14 Nytt sauefjøs i gammel bygning 18 Jærske egg med ekstra gul plomme 21 – Fantastisk å jobbe med foredling 28 Ønsker seg en enklere hverdag 38 Fôr for hunder som skal jobbe 42 Hesteoppdrett: – For å lykkes, kreves først av alt en genuin og grunnleggende interesse.

54 Gulrotproduksjon på presisjon 58 – Den er fantastisk til å sette på spenene!

PRODUKTNYTT

51 Fôr til hobbyhøns, duer og annet fjørfe 51 Kortreist kraftfôr 62 Klær som tåler vær

DET SKJER I FKRA

4 Omprofilerer FK-butikkene til framtidens marked 64 Nytt fra FK-butikken 65 FK-butikkene rigget for vinter 66 Stadig flere robotklippere sjekkes inn på FK-butikkens hotell

REPORTASJER

20 K(l)okketro på norske råvarer 25 De gjør vinteren enklere 30 Naturbruksskole med nye, framoverlente løsninger 32 Møt våre fagfolk på plantekultur 35 Godt kornmottak i 2020 36 Kåseri av Sjur Håland 40 Hunder jakter veggdyr 45 Norskproduserte kaninpellets 46 Nå dyrkes humler i det gamle forsøks­fjøset på Klepp 61 Fornøyd kundegaranti ved kjøp av STIHL-maskiner!

61 Merking av 200 liter fat og 1000 liter IBC 67 Agrol landbrukets fordelsprogram

D E T SK J ER I F KR A

OMPROFILERER FK-BUTIKKENE TIL FRAMTIDENS MARKED I februar-mars neste år skifter FK-butikken navn til BondeKompaniet. Nye kjøpsmønster på nett krever BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN / framtidsrettet satsing.

MAY LINDA SCHJØLBERG – I utgangspunktet diskuterte vi med Felleskjøpet Agri om vi kunne få til en felles nettbutikk, noe imidlertid Konkurranseloven forhindrer oss i, forklarer administrerende direktør i FKRA, Per Harald Vabø.

TYDELIG AVSENDER KREVES Et slikt samarbeid er ifølge loven å anse som markedsdeling, noe som er lovstridig. Skal FKRA nå fram til kundene med sin nettbutikk, kreves derfor en profil som skiller seg klart fra Felleskjøpet Agris.

– For å lykkes, må vi etablere oss som en tydelig avsender, og da kan vi ikke fortsette som i dag, understreker Vabø.

Undersøkelser viser at stadig flere starter kundereisen sin på nett. Nettbutikksatsingen er derfor et helt avgjørende skritt for å sikre fremtidens FK-butikker, og allerede i februar-mars neste år skal BondeKompanietskiltet være på plass over inngangspartiet til FKRAs 21 FK-butikker fra Kvinnherad i nord til Tvedestrand i sør.

TYDELIG KOMMUNIKASJON – Sammen med Felleskjøpet Rogaland Agder-skiltet, legger Vabø til.

Han er opptatt av at linken mellom BondeKompaniet og FKRA må være krystallklar. Valget av navn forklarer han slik: – BondeKompaniet er et navn som forteller både hvem vi er og hvor vi kommer fra.

At FK-butikkene har hatt 75 000 flere kunder inne så langt i år, lover godt.

– Ja, vi har opplevd en flott vekst i butikkene våre, noe som primært skyldes forbrukermarkedet. Og det som er veldig positivt her er at samtlige butikker selger bedre enn de gjorde i fjor.

KRAFTFÔRET VIKTIGST Utviklingen av BondeKompaniet har blitt

4 VÅRT FELLESKJØP

drevet fram av en egen arbeidsgruppe internt i FKRA, og det jobbes nå hardt fram mot lanseringen i februar-mars. Fokus på den forestående omprofileringen er naturlig nok stor, men hovedfokus i FKRA er fortsatt det samme; salg av driftsmidler til landbruket.

– Kraftfôret er vårt største forretnings­ område, derfor har vi også satset på ny fabrikk. Som eierne våre er kjent med, har vi i den forbindelse hatt en del utfordringer med den tekniske fôrkvaliteten. Dette har vi dessverre tapt noe på i markedet, samtidig som vi opplever at vi produserer gode resultater ute hos kundene våre. Slaktekylling er ett eksempel, men også på melk og i kjøttproduksjon av storfe og gris, er resultatene gode. Vi vet at vi produserer fôr med en svært god ernæringsmessig sammensetning noe som bidrar til å skape bedre produksjonsresultater, fastslår FKRA-sjefen.

STYRKET INNSATS PÅ TEKNISK FÔRKVALITET Han forteller at FKRA jobber systematisk med den tekniske fôrkvaliteten slik at også denne skal bli så optimal som overhodet mulig.

– Vi arbeider dessuten med mange spennende prosjekter i Felleskjøpet fôrutvikling der overskriften alltid er økt lønnsomhet for bonden. Det gjelder både i utviklingen av helt nye produkter og i optimaliseringen av de vi allerede har. Nylig lanserte vi to helt nye konsepter, ett for kylling og ett for smågris, der begge bygger videre på de gode erfaringene vi allerede har gjort oss, forteller han.

Til tross for koronapandemien, valgte FKRA å gjennomføre høstens medlemsmøter fysisk. I løpet av tre uker har Per Harald Vabø og styreleder Sveinung Svebestad vært på til sammen atten møter, ni hver.

Per Harald Vabø adm. dir. FKRA.

VIKTIG Å MØTE BONDEN – For oss er dialogen med bonden svært viktig. Å møte hverandre ansikt til ansikt er et bedre utgangspunkt enn om vi skulle prøve å få til det samme digitalt, sier han og innrømmer at det samtidig krevde en god del mer arbeid.

I møtene ble blant annet hvem som setter dagsorden for landbruksnæringen, hvem som slipper til i mediadebatten og hvorfor diskutert.

– Det er for eksempel krefter i landbruket som ønsker å fase ut soya, noe vi er skeptiske til så lenge vi har tilgang til bærekraftig, sertifisert soya. På kort sikt finnes det få reelle alternativer. Å sette en dato før vi har gode, konkurransedyktige alternativer på plass, kan vise seg å bli dramatisk med tanke på bondeøkonomien, sier FKRA-direktøren.

Korona har også utfordret FKRAs forsyningslinjer. Så langt har det gått godt.

MÅ SIKRE OSS – Vi har jobbet iherdig for å sikre oss på alle vis. Spesielt i mars, april og mai, var situasjonen krevende. Vi er sårbare i forhold til den globale handelen. Mange har derfor

FK-butikken Sandnes med ny profil.

Den nye logoen til BondeKompaniet.

jobbet flittig for å sikre at FKRA til enhver tid skal være leveringsdyktige, sier han og legger til at en svekket norsk krone også har gjort at de har pådratt seg en del ekstra kostnader i denne perioden.

Trolig vil disse faktorene også kreve sitt framover i tid, men: – Vi har fått bevist at det er mye som fungerer og kommer til å fortsette med å gjøre vårt ytterste for at bonden alltid skal få det han trenger når han trenger det.

BondeKompaniet er et navn som forteller både hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Per Harald Vabø, adm. dir. i FKRA.

VÅRT FELLESKJØP 5

KU N D EB ESØK

BETHI DIRDAL JÅTUN

– ALT KAN BLI BEDRE.

Alltid.

– Fôret er nøkkelen! fastslår bonde Trond Joa som sammen med kona, Siv Time Joa, driver Joa Melk DA, et bruk bestående av to gårder.

Gården på Ølberg, som de kjøpte høsten 2014 står i konas navn, mens den andre, som ligger en ti minutters kjøretur herfra, på Joa, er gården hvor Trond vokste opp og der de to bor sammen med sine tre barn.

SELVFORSYNT MED GROVFÔR Sammen disponerer ekteparet rundt 1000 mål, hvorav 350 tilhører egne gårder. Resten leier de. Trond er opptatt av at de skal produsere sitt eget grovfôr på gården.

– Grovfôret er viktigst! Jo mindre kraftfôr vi trenger, jo bedre, smiler Trond.

Målet er å skape en så økonomisk produksjon som overhodet mulig. Årets avling har innvirkning på fôrrasjonen.

– Vi dyrker helst raigras og prøver oss på fire slåtter om været er med på det. I år ble det tre. Vi kom veldig fint i gang med førsteslåtten, men ble noe forsinket på andre, noe som gjorde at også tredjeslåtten kom seint i gang, forteller han.

Mengden er det ingenting å si på, men de er spente på kvaliteten.

– Fôrprøven sier at vi har en veldig god førsteslått. Andreslåtten var imidlertid for dårlig. Tredjeslåtten har vi ikke fått resultatet på enda, men den har jeg veldig tro på, for det var så mye fint, ungt gras i den. Dessuten fikk vi tørket den godt.

MAIS SOM STABILISATOR Da de begynte å fôre på førsteslåtten, merket de at dyra ble blautere i magen.

– Da savnet jeg maisen. Den er en viktig stabilisator og gir et tørrere klima i fjøset med tørrere spalter og renere klauver, sier Trond som nå dessverre ikke har mer mais igjen av fjorårets avling. I tre-fire år har han dyrket mais på Joa og Ølberg.

– Vi holder på å finne utav hvilke tjelver som egner seg best til maisdyrkingen. Mais er et veldig godt suppleringsfôr til sterkt raigras for å regulere magene til kyrne, sier Trond.

6 VÅRT FELLESKJØP

Seks store plansiloer foran og ved siden av fjøset til Joa Melk DA på Ølberg i Sola kommune i Rogaland, vitner ikke bare om stor drift, men også om et stort fokus på grovfôr.

– Vi er ikke akkurat drevne i faget enda, sier han.

– Men vi lærer.

Han har latt seg inspirere av bønder i nabobygdene.

– Jeg er ikke avskremt verken av avlings­ mengde eller kvalitet.

Foreløpig er det ikke mange bønder som gjør som Trond og kollegene, men flere er i ferd med å få øynene opp for maisen.

– Det er som smør på skiva. Du har ett fôrslag til å tilby dyra slik at de slipper å spise tørre skiver hver eneste dag, beskriver Trond smilende.

STOR DRIFT Over 400 dyr, godt over 875.000 liter i kvote og jord på noe over 1000 mål, gjør at ekteparet Joa ikke har anledning til å ligge på latsiden.

– Vi har en avløyser som kommer hver onsdag kveld og tredje hver helg. Svigerfar er også til god hjelp, men ellers er det stort sett vi to som går her, sier Siv som har ansvaret for kalvene.

– Og så tar Trond resten, ler hun. Siv kommer selv fra gård på Time på Jæren, men utdannet seg som sykepleier og jobbet noen år som det. De siste 6 årene har hun imidlertid tatt aktivt del i gårdsdriften.

Gården de driver på Ølberg består av ett melkefjøs fra 2009, et nytt fjøs for ungdyra og kalvebinger ute og inne.

– Vi kjøpte garden i 2014 og har renovert siden. Den nye ungdyrfjøsdelen bygde vi i 2016, oppgir Siv. FÔRER MED FORMEL OPTIMA Rundt nyttår begynte melkebøndene på Ølberg å bruke Formel Optima hos melkekyrne, et kraftfôr de ikke hadde prøvd tidligere.

– Det var Henning (red.anm.: Henning Røyneberg, salgskonsulent storfe) som mente vi burde prøve det. Dyra lå litt høyt på fettsyrer, forklarer Trond.

I melkefjøset på Ølberg går det rundt 24-25 kilo kraftfôr per 100 kg melk.

– Tall fra husdyrkontrollen viser at snittet for antall kilo kraftfôr per 100 kilo EKM i Rogaland ligger på 30 kilo. Så dette er godt under snittet, opplyser salgskonsulent Henning og fortsetter: – Optimaen er det mest melkedrivende kraftfôret vi har. Det inneholder mye AAT, som er melkedrivende. I tillegg har det blant annet en høy andel vombestandig stivelse, noe som gjør at dyra tåler relativt store mengder av det uten at de blir sure i vomma.

– Erfaringen er positiv. Dyrene har vært i godt hold med dette, og ytelsen er god, kommer det fra Trond.

Han prøvde også Premium en periode, men gikk relativt raskt tilbake til Optima.

– Jeg følte ikke at dyra responderte på Premiumen. Det var som å dimme lyset i fjøset, smiler han.

– Ingenting er spikret til evig tid, men per nå føler jeg at kombinasjonen Formel Optima sammen med grovfôret med raigras og mais fungerer best.

HØY ÅRSYTELSE – Hva er årsytelsen?

– I gjennomsnitt 10.000 liter per ku.

Noe Henning kommenterer som høyt.

Snittet på landsbasis ligger på rundt 8.000 liter.

– Har du et mål om å nå høyere?

– Målet er ikke høy ytelse, men en ku du ikke ser, svarer Trond, og kona utdyper: – De dyra som nærmest bare «flyter rundt» uten at du nesten registrerer dem, er de gode kyrne som melker bra, er friske og trives.

– Som ikke har problem med jur eller brunst. Som bare fungerer. En ku du ikke merker i hverdagen, det er målet, fastslår Trond.

Trond benytter FKRA-konsulent Henning Røyneberg som sparringspartner.

– Og jeg ser på fôranalysen og setter opp forslag til fôrplan slik at Trond får et utgangspunkt. Så er det opp til ham hva han vil gjøre.

– Det som er kjekt når du ringer Henning er

Siv og Trond Joa har et stort fokus på grovfôr.

Melkekyrne får kraftfôret Formel Optima.

at du slipper å få basta-bom-A4-svar. Han er ydmyk og løsningsorientert, åpen for å se på løsninger. Det setter jeg pris på!

STUT, AMMEKU OG KALV Trond og Siv har også kjøttproduksjon på gården - ammekyr og stut - og slakter rundt 30 stut i året.

– Så sant vi har plass og har nok fôr, fortsetter vi å kjøre gjennom stut. Det er greit for økonomien, sier Siv som har et spesielt ansvar for kalvene som befinner seg i kalvegarder i det gamle fjøset som på sikt skal rives.

– Vi gir dem melk, tre liter ganger to, og så får de halm og kraftfôr som er Formel Kalv. Vi var litt inne på müsli, men dyra har hatt like

Ekteparet Joa bruker salgskonsulent på storfe Henning Røyneberg som sparringspartner.

god appetitt på Formel Kalv.

Småkalvene hos Trond og Siv får verken høy eller silo, men fôres på halm fram til de er tre måneder.

– Det var tilfeldig at vi begynte med halm.

Tidligere ga vi dem alltid silo og høy, men så hadde vi en skotte innom som foreslo halm.

Vår erfaring er at det holder dem gode i magen. Forbruket på kraftfôr har økt, men kalvene trives. Silo er nok litt for sterk for magene deres. Jeg synes de vokser fint uten å få den «sie» magen.

Ungdyrene får silo og Favør 70, slik at de skal få litt mer protein. Av grunner Trond enda ikke har funnet utav er proteinverdiene i grovfôret noe lave.

– Jeg vet ikke om Favør er den rette

blandingen, men nå prøver vi i alle fall det en stund.

– Siv og Trond er fremoverlente og alltid klare for å prøve ut nye ting, påpeker Henning.

– Det gir resultater.

– Alt kan bli bedre. Alltid. Selv om ting går godt, kan det alltid gå bedre. Det er mitt mål, poengterer Trond som har lange arbeidsdager, gjerne tolv timer.

– Men så lenge vi trives med dette livet, går det godt, fastslår Siv. – Gjør vi ikke det, må vi finne på noe annet.

VÅRT FELLESKJØP 7

KU N D EB ESØK

– Serviceappar

DET ER DERFOR VI Entreprenør og gårdbruker Per Try i Søgne utenfor Kristiansand er ikke i tvil. Med rundt 30 ansatte i entreprenørfirmaet Per Try og en omfattende gårdsdrift der korn og poteter utgjør grunnstammen, er de 18 John Deere-traktorene av stor betydning.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Skulle uhellet skje eller et eller annet gå galt, er reaksjonstid og nærhet til serviceap­ paratet helt avgjørende, fastslår den driftige gründeren der vi sitter på en benk utenfor den ene driftsbygningen på Stauslandstunet gård en ettermiddag i juni.

TIDLIGPOTETER Sola steiker, og jordbærplukkerne på gården har høstet vanvittige 5000 jordbærkorger bare denne ene dagen. Arbeidet går unna på gården som Per Try overtok etter svigerfaren for ti år siden.

– Han var gartner og dyrket mye forskjellig, både av planter og grønnsaker,

forteller Try. Mens svigerfaren var torghandler og hadde «alle sorter», har Per Try valgt å konsentrere produksjonen om noen få. Poteter og korn utgjør de største volumene, men han dyrker også en god del bær og frukt.

– Hvilke potetsorter har du?

– Da trenger vi mange sider... Han ler ertelystent.

– Vi har vel rundt ti.

Det er tidligpoteter som gjelder på Stauslandstunet gård i Søgne.

– Vi lysgror i januar og setter dem i mars-april med plast og duk, sier han.

Sesongen er allerede godt i gang. Han har høstet i tre-fire uker. Totalt har han 330 mål med poteter på åkrer fra Mandal til Sogndalen. Korn dyrker han på 300-400 mål og frukt på 20. I tillegg kommer gras og bær.

FAMILIEBEDRIFT I gårdsdriften er det familien Try som jobber.

Mest han selv og tvillingene Morten og Marius på 22. Bærene tar kona og dattera seg av. Eldstemann har også vært med i virksomheten oppigjennom, men har de siste årene startet for seg selv som anleggs­

8 VÅRT FELLESKJØP

gartner, og de to yngste sønnene på ni og fjorten hjelper til innimellom.

Per Try har ikke selv vokst opp på gård.

Faren var rørlegger, men han hadde en onkel som var bonde.

– Onkel var tøff. Jeg tror nok det spilte inn for landbruksinteressen, sier han og forteller at han kjøpte sin første traktor som 14-åring.

Etterhvert skaffet han seg også jord slik at han kunne dyrke selv.

Han utdannet seg til landbrukstekniker og skrev etterhvert også hovedoppgave på John Deere.

OVERLEGNE PÅ SERVICE – Traktorene er altfor dyre, ler han mot Stig Nordbø, salgskonsulent for traktor og redskap, som kommer med en velplassert kommentar tilbake. Tonen dem imellom røper at de har kjent hverandre lenge.

Like lenge har ikke mekanikeren Roy Nøkland, som jobber ved FK-senteret i Kristiansand, kjent Per Try, men med en fartstid på over fem-seks år som Trys faste John Deere-servicemann, begynner det å hjelpe.

– Det er som å ha en fastlege. En som kjenner maskinene godt og som ikke minst har kjennskap til historikken, fortsetter Try som mener John Deere er overlegne på servicesiden. Siden april i år er den blitt ytterligere styrket.

EGET SERVICELAGER – Jeg vil tippe at Nøkland skrur på en av traktorene våre ukentlig. Så for å spare tid, har jeg nå fått et komplett lager med filter og olje og alt vi trenger slik at Roy kan komme

ratet er viktigst.

HAR JOHN DEERE. hit om han har to timer ledig en dag og ta service på en av traktorene. Og så sender han regning på det han har brukt, forklarer Try fornøyd og påpeker en ytterligere fordel med å holde seg til ett traktormerke: – Jeg slipper telefoner med spørsmål om hvordan for eksempel en tilhenger skal festes på den og den traktoren. Så lenge vi kjører ett merke, er prinsippene de samme. Folkene mine kan lett gå fra den ene til den andre traktoren uten å måtte innhente instruk­ sjoner og hjelp fra andre.

Ved siden av gårdsdriften driver Per Try også Per Try AS, en entreprenørbedrift med nær 30 ansatte. Til sammen omsetter de to virksom­ hetene for rundt 100 millioner kroner i året.

Omsetningen har økt år for år, men nå tror han at taket snart er nådd, i alle fall på gårdsdriften.

– Ungene mine mener at det begynner å bli nok, smiler han.

fritesen i Dyreparken, legger Per Try til.

Fra april til oktober jobber han utelukkende på gården, bortsett fra tirsdagene.

– Da må jeg sjekke beholdningen i entreprenørselskapet, smiler han.

I oktober starter vintersesongen med 17-18 traktorer til brøytearbeid. I tillegg styrer Per Try FKRAs kornmottak i Kristiansand fra midten av juli til midten av oktober, en jobb han har gjort i fem år og som han har fått kontrakt på også de neste fem årene.

Det er ingen dyr på gården bortsett fra én geit og noen hester.

TAKKER LANDBRUKSRÅDGIVNINGEN Per Try har uvanlig mange jern i ilden og jobber mye.

– Klart pengene betyr noe, men det er ikke de som styrer. Vi trives med dette livet. Det er det viktigste. Og en perfekt dag for meg er en dag sammen med Morten og Marius i åkeren.

Ikke mye kan konkurrere med det.

I kveld skal han være med på gårdsvandring sammen med Norsk Landbruksrådgivning med start på egen gård og så rundt til et par-tre andre i nærområdet.

– Uten Norsk Landbruksrådgivning hadde jeg ikke vært bonde i dag. Det hadde rett og slett ikke gått uten deres ekspertise. Jeg har kunnet rådføre meg med dem siden dag én og har en rådgiver på frukt, en på bær, en på korn og en på poteter.

Til helga blir det nattsprøyting. Det har han fått råd om.

LEVERER TIL DYREPARKEN For tvillingene Morten og Marius som jobber tettest på faren, går det i ett fra morgen til kveld. Før klokken 1500 jobber de i entrepre­ nørvirksomheten, så samles de rundt bordet hjemme på gården til felles middag med resten av familien før arbeidet fortsetter på åkrene utover kvelden, gjerne helt fram til leggetid.

En tid solgte de fortsatt grønnsaker, frukt og bær på torget, men i dag leverer de utelukkende til grossister; poteter til Sørlandschips, Den lille chipsfabrikken og Tago lompebakeri, - resten til Coop-systemet.

– Og så leverer vi poteter til all pommes FV. Roy Nøkland (Mekaniker), Stig Nordbø (Salgskonsulent Traktor og redskap), Morten, Per, Marius og Per Øyvind Try. VÅRT FELLESKJØP 9

KU N D EB ESØK

SMÅGRISPRODUKSJON I

særklasse Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Håkon Friestad (48) fra Orre på Jæren står øverst på Ingris-lista over smågrisprodusenter i 2019.

Han er tett på produksjonen, kjenner dyra, holder huset rent og stiller store krav til inputen, der kraftfôret står i en særstilling.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Jeg er nok en krevende kunde. Håkon Friestad sitter lett tilbakelent i kontorstolen like innenfor inngangsslusen til grisehuset på Haugland på Jæren og gir FKRAs fagsjef på svin, Borghild Njærheim Barstad, et halvvegs spørrende, halvvegs ertende blikk.

– Du er nok en av de kundene jeg snakker mest med, ja, smiler hun.

EGET FÔR Purkene hos Håkon får en egen kraftfôr­ resept. Det koster ham litt mer, men gir forutsigbarhet og bedre fôropptak.

– Grisene er vare for endringer i fôret, spesielt ungpurkene, og de trenger å spise jevnt. Får vi for eksempel en levering som lukter litt annerledes, blir de frustrerte, og spiser dårlig, sier Håkon. Hans erfaring er at fôr med stabil råvareinngang øker fôropptaket og reduserer halebitingen til et minimum.

I tillegg vurderes holdet på purkene fra dag til dag.

– Purkene må ikke bli for tunge. Det er viktig at vi holder vekta på dem slik at grisingen går godt.

FÔRFORSØK PÅ SMÅGRISFÔR I sommer kjørte Borghild og FKRA fôrforsøk på smågris i grishuset på Haugland.

Grisebonden opplevde noen utfordringer i smågrisavdelingen som de begge ønsket å bedre. I samarbeid ble det gjort noen justeringer i smågrisfôret som ble fulgt opp med veiing og registreringer fra avvenning til salg.

10 VÅRT FELLESKJØP

Fôrforsøket i sommer gav gode resultater, og både bonde og fagsjef er ganske så fornøyd.

– Resultatene så langt viser en tilvekst på 676 gram per dag og et fôrforbruk på 1,47 Fen per kilo tilvekst, sier Borghild.

Håkon nikker tilfreds. Dette er gode tall.

– Fôropptaket er grunnleggende viktig for alt som skjer i grisehuset. Spiser grisene godt, trives de bedre, melker bedre og oppfører seg bedre, oppsummerer bonden som har drevet smågrisproduksjon i huset på Haugland siden 2010 da Prima Jæren kontaktet ham for å høre om han var interessert i å gå inn med drift der han leide hus, men eide besetningen.

På det tidspunktet jobbet Håkon i betongbransjen, men før det hadde han drevet en mindre griseproduksjon på Varhaug, der han forpaktet en gård.

– Jeg var egentlig litt gal som slo til. Mange var skeptiske til prosjektet. Risikoen var rimelig stor, men det var for fristende til å la være.

DRIVER GODT Snart elleve år har gått. Håkon Friestad har gjort skeptikernes ord til skamme og driver i dag en mønstergyldig produksjon, noe som i fjor altså ga ham førsteplassen på Ingris-lista over smågrisprodusenter.

– Det er mye jobb, sier han og legger til at det meste dreier seg om gode arbeidsrutiner og ikke minst om å holde seg til dem. Han er opptatt av å tilvenne smågrisen til kraftfôr allerede første leveuke og bruker mye smågrisfôr i fødeavdelingen. Slike rutiner gjør også at han får gode resultater uten bruk av medisinsk sink.

– Innimellom kan det være fristende å utsette ting, men da gjelder det å ta seg selv i nakken og gjøre det som skal gjøres. Det skjer såpass mye i denne produksjonen at viktige ting kan glippe om du ikke holder deg til arbeidsoppgavene, sier han mens vi vandrer mellom avdelingene i grisehuset på Haugland.

Han stopper tidvis hos dyra, klør dem litt og sier at øynene og ansiktuttrykket forteller det meste om hvordan dyra har det.

GRISING HVER TREDJE UKE Håkon Friestad driver tre ukers puljedrift, noe som betyr grising hver tredje uke. De fleste

Borghild Njærheim Barstad, fagsjef svin og Håkon Friestad har et godt samarbeid.

smågrisprodusenter i dag jobber etter puljer på sju uker, noe som gir en lengre pause mellom «slagene».

– Dette er en travel drift som gir lite rom for fridager, fastslår han.

I går ble de rundt 30 dagers smågrisene skilt fra mødrene sine. Ved avvenning veies hver eneste smågris før den går inn i smågrisavdelingen. I tillegg til selve skillingen kommer en omfattende rengjøringsjobb av fødeavdelingen, slik at den blir klar til neste pulje.

– Yngstesønnen tok grovvasken, mens jeg kunne konsentrere meg om finvasken etterpå, sier han fornøyd og legger til at familien trår til om det trengs, men stort sett er det bare han som til daglig går i drifta. I helgene får han imidlertid god hjelp fra yngstesønnen og en nabogutt til det daglige stellet.

RENHOLD VIKTIG Å holde grisehuset så rent som mulig er viktig for ham av flere årsaker: – Alt henger sammen. Dyr som har det fint rundt seg, trives bedre og yter mer.

Med mellom 1000 til 1500 dyr i hus bruker han 8-10 timer på de daglige gjøremålene.

– Jeg starter alltid dagen med en inspek­ sjonsrunde i fødeavdelingen der jeg sjekker om purkene har spist godt, før jeg fyller på

med kraftfôr. Deretter går turen til smågris­ rommet før jeg fortsetter med fôring og måking hos de store grisene, sier han.

VIKTIGE TILBAKEMELDINGER Borghild Njærheim Barstad forteller om et godt og interessant samarbeid med Håkon og anslår at hun er innom ham rundt tre ganger i året. I tillegg kommer en god del telefonsamtaler.

– Vi i FKRA har et tett samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og tilgang på studier og fôrforsøk som forteller oss noe om hva som funker. Likevel er det ikke alltid dette gir de ønskede resultatene i felt. Håkon sørger for at vi får viktig input, noe som er verdifullt for oss, sier hun og oppfordrer flere kunder om å melde tilbake.

– Håkon legger flid i arbeidet, sier hun og mener at han antakeligvis har ligget blant de beste smågrisprodusentene i dette landet helt siden starten.

– Vi begynte å føre Ingris i midten av 2017 og fikk vårt første hele år i 2018. Til tross for utfordringer med blant annet sykdom i huset kom Håkon likevel på en niendeplass blant smågrisprodusentene dette året, og i fjor helt til topps, oppsummerer hun.

Og der kommer han nok også til å holde seg så lenge han holder på, grisebonden Håkon Friestad fra Orre.

Fôropptaket er grunnleggende viktig for alt som skjer i grisehuset.

Håkon Friestad

VÅRT FELLESKJØP 11

FAGA RTI K KEL

FULL FART MED NYTT FORMAT SMÅGRISFÔR Den 9. november lanserte Felleskjøpet nytt kraftfôrsortiment til smågris. Det nye kraftfôret sikrer maksimal tilvekst og fôrutnyttelse, samtidig som helsa til smågrisen blir ivaretatt.

VICTORIA BØHN LUND OG BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD

STADIG BEDRE GRIS KREVER STADIG BEDRE KRAFTFÔR Bak det nye smågrisfôret fra Format ligger det en grundig gjennomgang av ny kunnskap rundt fôring av dagens høyeffektive smågris. Det er gjennomført fôrings­ forsøk for å komme fram til et optimalt proteinnivå og en råvaresammensetning som tar vare på tilvekst, trivsel og har spesiell fokus på tarmhelsa.

Resultatet er et kraftfôrsor­ timent til smågris som legger til rette for at du skal klare å avvenne mange grisunger per kull med høy tilvekst og lavt fôrforbruk.

STØRRE KULL OG TILLEGGSFÔRING TN70-purka har gitt store løft på resultatene i purkebesetninger rundt om i landet. I dag avvenner de 25% beste besetningene i Ingris over 30 grisunger per årspurke.

Vi kan trolig anta at dette vil være snittet om noen år. En forutsetning for å avvenne stadig flere grisunger er ei purke med gode morsevner som får store kull. Med økende kullstørrelse får vi også flere av grisungene med lave fødselsvekter. Disse trenger ekstra omsorg og stell for å klare seg. Kullutjevning er et viktig verktøy for å øke overlevelsen på grisungene, men det er også behov for ekstra innsats for å øke antall avvente. Format sitt nye smågrisfôr hjelper deg med det.

FORDELER MED FORMAT SMÅGRISFÔR • Vi har laget et tydelig skille mellom kraftfôr til frisk smågris og fôr til smågris med helseutfordringer. Dette

12 VÅRT FELLESKJØP

gjør det enklere å velge riktig kraftfôr til din besetning.

• Økt protein for å møte behovet til dagens smågris. Gir høyere tilvekst og lavere fôrforbruk.

• Alle smågrisfôr tilsettes melkesyrebakterier for bedre tarmhelse.

• Nå styrker vi kraftfôret med to ulike antioksidanter.

• Økt fokus på smaksstoffer og råvarer tilpasset smågris.

Kraftfôrsortimentet til smågris blir nå delt inn i to grupper, kraftfôr til frisk smågris og kraftfôr for smågris som trenger litt ekstra hjelp med å oppnå god mage- og tarmhelse. De nye blandingene har høyere proteinnivå som ivaretar proteinbehovet til dagens gris. Dette gir bedre lønnsomhet gjennom økt tilvekst og lavere fôrforbruk. Samtidig har vi inkludert elementer som ivaretar en sunn tarmhelse.

GI ALLTID GRISEN EN GOD START Format Melkestart er et startfôr som tilbys grisungene allerede fra første leveuke. Vi vet at tidlig fôropptak betyr mye for tilvekst i smågrisperioden og resultatene rundt avvenning. I Format Melkestart får spedgrisen et kraftfôr med høyt energi- og proteinnivå sammen med lettfor­ døyelige og smakelige råvarer. Dette fôret brukes de tre første leveukene. Fra tre ukers alder faser man gradvis over på annet smågrisfôr.

FORMAT SMÅGRISFÔR TIL BESETNINGER MED GOD HELSE For smågris med god helse er Format Kvikk-blandingene kraftfôr som tilrettelegger for maksimal tilvekst og fôrutnyttelse. Vi har økt proteinnivået i begge blandingene for å sikre grisens behov.

Format Kvikk 1 er førstevalget i besetninger der helse- og miljøforholdene er gode. Fôret tilrettelegger for høy tilvekst og god fôrutnyttelse. Kan brukes som enhetsfôr eller som fase 1-fôr ved fasefôring. Kan også brukes fra tre ukers alder, etter Format Melkestart.

Format Kvikk 2 er kraftfôret til besetninger der det er høy fokus på pris, og hvor maksimal tilvekst ikke er avgjørende.

Kan også brukes som fase 2-fôr ved fasefôring, for eks. etter Format Pigg eller Format Kvikk 1 i fase 1.

SMÅGRISFÔR FOR EN PROBLEMFRI AVVENNING For de besetningene som har utfordringer med helse har vi egne kraftfôrslag som hjelper grisen til bedre tarmhelse. En sunn fordøyelseskanal er viktig for å holde grisen frisk, slik at vi oppnår god tilvekst og god fôrutnyttelse.

Format Pigg er kraftfôret til besetninger som sliter med avvenningsdiarè. Kraftfôret har en sammensetning av råvarer og næringsstoffer som styrker grisens immunforsvar gjennom bedre tarmhelse. Dette gir bedre fôrutnyttelse og tilvekst fordi grisen holder seg frisk.

Kraftfôret er et fase 1-fôr som brukes fra første leveuke og til maks 14 dager etter avvenning.

Format Robust er beregna til besetninger med moderate utfordringer med avvenningsdiarè, og som ikke har mulighet for å bytte fôr i smågrisperioden. Dette fôret har mange av de samme elementene som Format Pigg, men kan brukes helt frem til salg. Kan også brukes som fase 2-fôr sammen med Format Pigg i fase 1.

NYTT SORTIMENT – BENYTT MULIGHETEN TIL EN GJENNOMGANG I DIN BESETNING Vi oppfordrer alle våre kunder til å bruke denne anledningen til å vurdere om du fortsatt bruker riktig smågriskraftfôr for din besetning. Genetikken har de siste årene vært i stadig forbedring, og det har også kraftfôret.

Hva gir best lønnsomhet i din produksjon? Ta kontakt med din lokale salgskonsulent for en faglig gjennomgang.

KLAR FOR BESTILLING 9. NOVEMBER Det nye smågrissortimentet er klar for bestilling fra 9. november. Nedenfor viser en oversikt over nytt og gammelt sortiment, til hjelp for veiledning i det nye sortimentet slik at du finner det fôret som er mest likt det kraftfôret du har brukt tidligere.

NYTT SORTIMENT

TILSVARENDE I GAMMELT SORTIMENT

4 Format Melkestart

5 Format Babypellets og

4 Format Kvikk 1

5 Format Kvikk 160

4 Format Kvikk 2

5 Format Kvikk 140

4 Format Pigg

5 Format Pigg

4 Format Robust

5 Format Robust 150

Format Start 170

VÅRT FELLESKJØP 13

KU N D EB ESØK

14 VÅRT FELLESKJØP

Det som er spesielt kjekt med dette prosjektet, er at vi har satt opp et helt nytt fjøs i en gammel bygning.

Olav Hjetland Bringedal

FV. Jan Harald, Edel Karin Alpen og Olav Hjetland Bringedal, salgskonsulent I-Mek.

– Dette fjøset er akkurat

LIKE PROFESJONELT som et helt nytt hus

Bortsett fra den nye Mafa-siloen på utsiden er det ingen andre tegn som tyder på at det gamle fjøset fra 1887 på fjellgården på Børve i Hardanger har en topp moderne storbinge med fôrkasse, kraftfôrautomat, K2-kutter, skinnebane og talje på innsiden.

– Det som er spesielt kjekt med dette prosjektet, er at vi har satt opp et helt nytt fjøs i en gammel bygning. Vi har både utstyret og kompetansen som trengs for å gjøre det. Folk behøver ikke å bygge nytt, sier Olav Hjetland Bringedal ivrig.

MED TANKE PÅ NESTE GENERASJON Han er selv sauebonde i tillegg til salgsjobben i FKRAs I-mek-avdeling og har vært både kontaktpunkt, pådriver og prosjektleder for ekteparet Edel Karin og Jan Harald Alpen i arbeidet med det nye sauefjøset på gården som ligger et lite stykke oppi fjellsiden med utsikt over fjorden og de majestetiske fjellene rundt. Det er først og fremst de store fruktgårdene som preger området, men i Børve-bygda er det også mye sauehold.

Vårt Felleskjøp møter ekteparet Alpen sammen med Olav Hjetland Bringedal på tunet foran det gamle fjøset i strålende vær, noe som bare understreker det maleriske preget på den velholdte gården der Edel Karin vokste opp

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

blant historiske gårdsbygninger. Den eldste går helt tilbake til 1350-tallet.

Da hun og mannen overtok bruket for litt over tretti år siden, bodde de fire generasjoner på gården. Nå er yngstesønnen på 19 klar til å overta sauedrifta med 45 vinterfôra dyr.

BEDRE DYREVELFERD – Men først skal han i militæret, sier mor Edel Karin og forteller at moderniseringen av sauefjøset ble gjort med tanke på neste generasjon.

Etter at huset stod ferdig i november i fjor, har de imidlertid også selv fått erfare hvor mye enklere arbeids­ hverdagen har blitt.

– Før brukte vi høygaffel i siloen, ut på fôrbrettet, på selve fôrbrettet og til slutt for å sope restene ut. Nå grabber vi grovfôret, løfter det opp i kutteren og sender det videre på båndet og ut i bingen, beskriver Edel Karin.

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 15

KU N D EB ESØK

Det er sjelden vi er borti så gamle bygg som dette, men så har Edel Karin og Jan Harald gjort en kjempe­jobb i forkant.

Olav Hjetland Bringedal

16 VÅRT FELLESKJØP

Fjøset er utstyrt med fôrkasse for tildeling av grovfôr og kraftfôrautomat der sauene via en chip i øret får sin tilmålte dose, og der møkka enkelt går gjennom golvet og samles opp i gjødselkjelleren under, har gitt sauebøndene på Bøvre en helt ny arbeidshverdag. Men det betyr ikke nødvendigvis at de bruker mindre tid i fjøset.

– Dette gjør at vi får brukt mer tid på dyrene, sier de to.

KREVER IKKE MER FÔR Flere hevder at det går med mer fôr når sauehuset mekaniseres som her på Bøvre. Dette er ifølge Olav Hjetland Bringedal en myte, noe Edel Karin og Jan Haralds erfaringer så langt også tyder på.

– Sauene nyter fôret godt og spiser ikke mer, tvert imot.

Tidligere kjørte vi ut en trillebår med fôrrester hver eneste dag. Nå kaster vi kun fôrrester hver tredje dag. Fôrspillet er blitt kraftig redusert, sier de to.

Da de begynte å snakke om nytt sauefjøs på gården, var Jan Harald overbevist om at de måtte bygge nytt. Edel håpet på sin side at de kunne få til noe i det gamle fjøset, - ikke minst for estetikkens skyld.

På et sauemøte i 2018 luftet de planene sine for noen kolleger og fikk klar beskjed: Skulle de bygge nytt, måtte de snakke med Olav i Felleskjøpet Rogaland Agder. Via ham gikk etterhvert turen til Karmøy der de deltok på åpent fjøs med storbingeløsning, noe som ble et viktig innspill i de videre fjøsplanene til Edel Karin og Jan Harald.

– Sauefjøset på Karmøy var ikke så veldig mye større enn vårt, noe som gjorde at det ble lettere å sammenlikne. Vi

likte også veldig godt løsningene der og ble inspirert, forteller Edel Karin.

HAR MONTERT MYE SELV Gården på Bøvre regnes med sine 45 vinterfôra sauer som en relativt liten gård. Jan Harald har da også fullt arbeid utenom gården på en bedrift i Odda.

– Det er Edel som er mest i drifta. Jeg er dreng, smiler han og legger til at det nye fjøset er bygd for 65 vinterfôra sau, noe som er målet med tiden.

I tillegg til sauene driver også Edel Karin «Alpen Brød», et selskap hun etablerte for femten år siden der hun i flere år blant annet har bakt og levert brød til de to nærmeste dagligvarebutikkene i området. Hun baker også mye på bestilling, men, som hun sier: – Det siste halvannet året har jeg trappet veldig ned på bakingen. Tiden har rett og slett ikke strukket til.

Ekteparet Alpen har selv montert den nye stålinnred­ ningen og golvet i det nye fjøset, med god hjelp og veiledning fra Olav Hjetland Bringedal.

– Han svarte oss sent og tidlig, - alltid like blid og positiv, skryter Jan Harald.

EGEN INNGANG – Det er sjelden vi er borti så gamle bygg som dette, men så har Edel Karin og Jan Harald gjort en kjempejobb i forkant.

Blant annet har de fjernet søyler og erstattet dem med stål for å stive av bygget, skyter Bringedal inn. Ekteparet benyttet seg av et lokalt snekkerfirma og er veldig godt

fornøyd med arbeidet. Blant annet har de utvidet inngangen til fjøset slik at de kommer til med traktor og har mer plass til lagring av utstyr, og i andre enden av huset har de fått lagd trapp og egen inngang opp til et nytt rom i fjøset med vasker, kjøkkenbenk og seng. Via dette sluses dyrlegen inn.

– Fra april til mai bor vi nærmest i dette rommet, smiler Edel og viser oss sengen med nattbord og vegglampe ved det store vinduet som gir et godt overblikk over fjøset.

– Vi har også kameraovervåking slik at vi kan følge det som skjer fra kjøkkenbordet, legger Jan Harald til.

Det hele så rimelig uoverkommelig ut da det som skulle bli nytt fjøs få måneder før innflytting bare var et eneste stort hull over møkkakjelleren. Nå er imidlertid hele storbingen med tilhørende mekanisk utstyr på plass på det bunnsolide golvet som tåler 300 kilo per kvadratmeter.

STØTTE AVGJØRENDE – Dette er et unikt golv som Felleskjøpet er alene om, opplyser Olav Hjetland Bringedal og legger til at veldig mange bønder velger å ta monteringen selv. Montering av det tekniske utstyret er det imidlertid som regel FKRA sine folk som tar seg av, i dette tilfellet Kristian Kinn fra Haugesund.

– At dette utstyret er riktig montert, har ikke minst med sikkerheten å gjøre, kommenterer Edel Karin.

Ekteparet i Hardanger har investert totalt 1,2 millioner kroner i det nye fjøset, hvorav Innovasjon Norge har bidratt med 210.000 og Næringsfondet i kommunen med 60.000.

– Uten bidraget fra Innovasjon Norge vet jeg ikke om vi hadde satset. At de ville gå inn med et såpass stort beløp, var viktig for oss, sier de to.

– Vi er helt avhengige av at Innovasjon Norge ser hvor viktige bruk i denne størrelsen er for å opprettholde bruken av ressursene i denne delen av landet, følger Bringeland opp.

– Dette betyr jo at folk fortsetter å bo her og bruker fjell- og beitearealet sitt, noe som også har mye å si for turismen i området, legger han til.

Om våren tar Jan Harald og Edel Karin sauene til fjells, - opp til 1400 meters høyde og videre innover mot Hårteigen.

En 17 timers lang og rimelig strabasiøs tur.

Et fantastisk flott terreng for sauene. Det er de tre sauebøndene skjønt enige om. Og til andre sauebønder som vurderer nytt fjøs er rådet: Start i god tid!

VÅRT FELLESKJØP 17

KU N D EB ESØ K

DIREKTE TIL BUTIKK :

Jærske egg med ekstra gul plomme BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Det er bare uker siden den gule eggekartongen med høner tegnet av Anette Moi og påskriften «Jærske egg» ble lansert i Coop og Megabutikkene over hele Rogaland. Bak står Line Gard og Slethei Gard i Time kommune på Jæren.

SER OG SMAKER BEDRE – Den ser ikke bare finere ut, men smaker også bedre og er om mulig enda litt sunnere, smiler Heidi Line som det siste året har jobbet mye med dette prosjektet og som nesten ikke kan tro at hennes jærske egg nå står i butikkhyller rundt omkring i hele Rogaland.

– Kyllingprodusent Tone Steinsland har vært en viktig mentor i dette prosjektet, fortsetter Heidi og legger til at Steinsland & Co. holder til et stykke lenger innover Hauglandsvegen i forhold til Line Gard.

Hun tok tidlig kontakt med nabobonden for å høre om dette var noe de kunne tenke seg å være med på.

– Hun snakket vel først med kona mi, Anne-Gunn, smiler Arne. Verken han eller kona trengte særlig betenkningstid før svaret kom: Ja! – For å kunne satse på direktesalg, måtte vi sikre oss et supplement utenfor egen gård.

Forhåpentligvis vil vi også trenge et tredje hus etterhvert, sier Heidi.

KRAFTFÔR FOR GULE PLOMMER Det gikk heller ikke lang tid før Maria Risdal,

18 VÅRT FELLESKJØP

e

M

oi .

i FKRA, fikk en telefon fra Heidi med spørsmål om de kunne tenke seg å lage en resept slik at eggene til hønene på Line og Slethei Gard fikk en tt en så gul plomme som mulig. og ne A e v – Vi pleier ikke å få mange slike gg ta eka gne r to n telefoner, nei, smiler Maria, som ikke var ge n t i l L i n e G a r d e r t e vanskelig å be.

– Ved å tilsette fargestoff fremstilt av tagetes og paprika får eggeplomma en frisk og har også noen sauer. Akkurat nå reises et og fyldig gulfarge, forklarer hun. nytt ammekufjøs på gården, og om ikke – Hovedfokuset vårt er at vi ønsker at folk lenge starter forberedelsene til en skal spise mer egg, som jo er noe av det gårdsbutikk som etter planen skal stå ferdig i sunneste vi kan spise. Dessuten er det utrolig april neste år. kjekt å satse på lokalmat, ivrer Heidi og forteller at de henter dagsgammelt brød og STARTER GÅRDSBUTIKK annet matavfall fra Coopen på Bryne til – Her skal vi selvsagt selge våre jærske egg i hønene hver dag. tillegg til kjøttvarer fra Nyyyt og mest – Hønene spiser alt - paprika, agurk og løk. sannsynlig også melk og lokale grønnsaker. Vi Vi har prøvd litt forskjellig. For oss er det bor jo midt i matfatet, så det blir nok ikke viktig at hønene skal aktiviseres og ha det vanskelig å få varer til butikken, sier Heidi godt, smiler hun. som også planlegger en vinterhage til hønene, slik at folk som kommer til gardsbu­ EGEN STREK tikken også får sett dyra.

I konkurranse med andre er det viktig at de – Strenge smittevernsregler gjør at vi jærske eggene blir godt synlige i butikk­ fjerner oss fra folk. Det er derfor viktig å åpne hyllene. Innpakningen er viktig. opp der vi kan, mener Heidi.

– Jeg har alltid likt streken til Anette Moi, – Med en gardsbutikk får vi dessuten så vi utfordret henne, og hun var heldigvis muligheten til å formidle de gode historiene helt med. og trekke folk nærmere landbruket. Det er i Den gule pakningen til de jærske eggene seg selv viktig. fra Line og Slethei gard skiller seg het klart ut Men først er det eggene, og her er Heidi med sitt utradisjonelle uttrykk. Eggprodu­ klar: sentene har likevel et realistisk forhold til – I Norge spiser vi 3,5 egg i uken. Målet må salget og renger med det vil ta sin tid før de være ett egg til dagen. Vi ønsker at har innarbeidet seg i markedet. nordmenn skal spise mer egg, noe ikke bare I tillegg til eggproduksjonen driver Heidi vi vil tjene på, men alle som driver med dette. og Jon Line med kjøttfe og melkeproduksjon Sammen gjør vi hverandre gode. il of Pr

e to naboene bygde begge hønsehus og startet med eggpro­ duksjon i 2002. I begge hus produserer 7.500 høner rundt 7.000 egg om dagen, og i alle år har eggene blitt levert til Nortura. Nå skal imidlertid egg fra de to hønsehusene på Jæren ikke utelukkende gå til Nortura, men direkte til butikk. I det siste har derfor hønene på Line og Slethei spist et spesialprodusert kraftfôr for å få en enda friskere, finere og gulere plomme.

Heidi Line og Arne Slethei.

Heidi følger nøye med eggene og sorterer ut om nødvendig.

Fakta om egg • Hver nordmann spiser i gjennomsnitt ca. 13,1 kg egg i året, det vil si drøyt 200 egg pr. person pr. år eller ca. 1/2 egg om dagen. Dette er inklusiv egg i baking og annen matlaging.

• I påskehøytiden dobles forbruket av egg i Norge. Da spiser vi ca.

26 millioner egg i løpet av fem påskedager.

• 580 gårder i Norge produserer egg i dag. Hvert år forsyner ca. 4,3 millioner verpehøner nordmenn med egg.

• Ulike driftsformer for egg i Norge: 23.5% miljøbur, 70% frittgående og 6.5% økologisk.

• Høna legger sitt første egg når hun er ca. 19 uker gammel. Ei høne legger gjennomsnittlig 324 egg i året.

• En verpehøne slaktes etter ca. 78 uker.

• Ett egg består av: Ca. 57% eggehvite, ca. 33% eggeplomme, ca. 10% skall (Kilde: Matprat.no)

FV. Maria Risdal, fagleder fjørfe, Arne Slethei og Heidi Line.

VÅRT FELLESKJØP 19

R E PORTASJ E

K(L)OKKETRO PÅ NORSKE RÅVARER

Firebarnsmor og kokebokforfatter, Maggi Gausel, er opptatt av norske råvarer. Finner hun ikke det hun vil ha, spør hun. «Som forbrukere har vi påvirkningskraft», er hennes utgangspunkt.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Firebarnsmoren som bor på Haugland i Time kommune på Jæren har nettopp gitt ut sin fjerde kokebok, «Maggis metode», med i alt hundre sunne, gode oppskrifter som hun og familien benytter i det daglige. Målet er å inspirere andre familier til å gjøre det samme, - til å utforske, benytte gode, norske råvarer, spise mer grønnsaker, velge grovere kornsorter og oppleve at sunn mat også smaker godt.

TRYGG MAT – Norsk mat er trygg mat. Jeg tror ikke folk er helt klar over hva det innebærer, men å kunne velge råvarer som ikke er oversprøytet og manipulert er et langt bedre alternativ for helsa vår. Dessuten gir de rene, norske råvarene en større metthetsfølelse, noe som er spesielt viktig når man jobber med livsstilsendringer, påpeker kokebokfor­ fatteren som i utgangspunktet knapt hadde lagd en eneste matrett før hun plutselig var i gang med sin første kokebok.

Det hele begynte for litt over ti år siden, da hun og ektemannen bestemte seg for å ta grep i forhold til livsstil. Til sammen gikk de ned 60 kilo og begynte som en følge av dette med et helt nytt matregime. Hun som knapt visste opp ned på en komfyr, hadde begynt å finne gleden i å lage mat, skape og finne fram til nye smaker og retter.

– Om noen bare hadde forklart meg hvor mye som er gjort bare i valg av de rette råvarene, hadde jeg muligens kommet i gang tidligere, sier hun og forteller at naturen er en evig inspirasjonskilde til nye oppskrifter og smaker. Det er når hun legger ut på sine daglige joggeturer at kreativiteten virkelig blomstrer og nye oppskrifter blir til.

20 VÅRT FELLESKJØP

RESPEKT FOR BONDEN For halvannet år siden flyttet familien på seks fra Bryne sentrum til bygda. En gammel gård på Haugland, bare en fem minutters kjøretur fra Bryne sentrum, ble deres nye hjem.

– Jeg husker at jeg i et avisintervju for noen år tilbake så kjekt uttalte at jeg godt kunne tenke meg å være bonde. Men etter å ha flyttet ut hit må jeg nok si at det kan jeg ikke.

Maggi Gausel smiler nærmest litt oppgitt over seg selv der vi sitter i den gamle låven på eiendommen som er innredet med et stort, moderne kjøkken, en voksen pizzaovn og flere småbord med stoler.

– Vi har soverommet vårt ut mot et stort jorde, og jeg husker at jeg en natt våknet halv ett av at naboen var ute. Det var regn i vente, og da måtte jobben gjøres nå! Bøndene jobber sykt mye og har en vanvittig disiplin.

Jeg er mektig imponert og må bare innse at bondeyrket ikke er for hvem som helst.

KURSENE VIKTIGE – Det er knallkjekt å utgi kokebøker, men skal jeg leve av dette, er kursene viktigere, sier hun og forteller at hun både arrangerer livsstilsendringskurs og rene matkurs.

Det banker på døren og inn kommer en tidligere kursdeltaker for å kjøpe den nye kokeboka av forfatteren selv – før den kommer i bokhandelen.

– De som kjøper først får en surdeig med opprinnelse fra Napoli med på kjøpet, - som de kan dyrke videre på, sier hun og slår opp i den rykende ferske kokeboka som har flere surdeigsoppskrifter. Ifølge Maggi smaker det himmelsk.

Hun har tre favorittingredienser som følger

henne gjennom så å si hver eneste rett: Havre, egg og grønnkål.

FAVORITTER – Havre fordi den er hundre prosent grov.

«Maggis havrebrød» er blitt en signaturoppskrift som hun også har bakt på God morgen Norge på TV2 to ganger.

– Det er på en måte havregrøt i brødform, sier hun forklarende og legger til at hun for eksempel gjerne anvender havre i pizzadeigen.

Egg benytter hun ekstremt mye, sier hun, - en ren og rimelig vare som inneholder alt utenom C-vitaminer.

– Jeg tror ikke folk flest faktisk forstår hvor bra egg er for oss.

GRØNNKÅL DYRKER HUN SELV – Ett eneste lite frø gir en stor og frodig plante. Vi sier at brokkoli inneholder mye godt for oss, men grønnkålen, den er virkelig proppfull av godsaker.

Ifølge Maggi burde alle dyrke sin egen grønnkål.

– Jeg fryser den gjerne også ned. Da blir den smuldrete og enkel å lure oppi det meste, til og med på pizzaen, smiler hun.

MATGLEDE Maggi Gausel er opptatt av matglede, og at sunn mat skal smake godt og at måltidet blir et samlingspunkt i familien.

– Hovedbudskapet mitt er at en sunn livsstil skal være en fest. Jeg har enorm respekt for bøndene og tror at korona har gjort noe med oss, at flere har fått med seg den viktige jobben bøndene i dette landet gjør. Det å kjempe for norsk mat er å kjempe for trygg mat.

KU N DE B E SØK

– FANTASTISK Å JOBBE MED

foredling FV. Ystepikene Siv og Siri.

Her kontrolleres det om tykkelsen er korrekt.

Nytt ysteri på Jæren: – Alt vi gjør på gården er kanalisert inn i gårdsbutikken, og alt vi produserer finnes i hyllene. Akkurat det er veldig givende, sier Siri Lea, som åpnet ysteri med tilhørende gårdsutsalg på gården på Varhaug 14. desember i fjor.

Vi sitter utenfor Ystepikene – Det åpne Ysteriet på Varhaug en dag i september – på blankslipte betong­ benker levert av Vigrestad Betongsystem. For bøndene Jon og Siri Lea er dagen allerede godt i gang. Til og med de første kundene har vært innom gårdsbutikken som alltid er åpen. Her stoler man på folk. Kundene forsyner seg med de produktene de ønsker og betaler med Vipps.

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

MANGE PRODUKSJONER – I sommer stod butikken alene for to tredjedeler av omsetningen i Ystepikene AS, smiler Siri som også leverer ost til spisesteder og dagligvarebutikker. Nylig dukket «Jærsk Bedaost», Ystepikenes svar på fetaosten, opp i Coop Megas helsides annonse i Stavanger Aftenblad, noe som ikke er hverdagskost for et ysteri som ennå ikke har ett års drift bak seg.

VÅRT FELLESKJØP 21

R E R PORTASJ E

Slik lages Jærsk bedaost: Pasturisering av melken Kulturtilsetting Formodning Løypetilsetting Koagulering Røring Forming Drenering og vending Tørrsalting Kutting Marinering

Joda, mye har skjedd på jærgården siden gamle Jonas Lea, oldefar til Jon, kjøpte gården på Skrettingland på Varhaug i Rogaland for på dagen 100 år siden.

Da Jon og Siri overtok gårdsdriften i 2002, var det med en produksjon av konsumegg og en melkekvote på 150 000 liter. I dag produserer de nær 600 000 liter melk, driver en omfattende kjøtt- og rugeeggsproduksjon og nå altså også eget ysteri med gårdsbutikk.

FOREDLING – Det var før jul i 2018 at jeg kom på at vi skulle lage ost – vi som aldri før hadde tenkt på foredling. Vi har levert produktene våre til avtalt pris og ikke ofret salget en tanke – selv om det samtidig fristet, sier Siri Lea som måtte til julebyen Egersund for å bli inspirert. Her møtte hun bonden som serverte egne oster, smakte og ble mer og mer gira for hvert svar hun fikk på sine mange spørsmål.

– Etter at vi startet med ysteri og utsalg, får vi jevnlig henvendelser fra andre som lurer på om de skal satse. Overfor dem er jeg tydelig; dersom målet er å melke «gratis» kvote, bør man heller kjøpe kvote. For uten at man ser seg selv i en ny, krevende produksjon med tilhørende salg og kjenner at det er lystbetont, skal man ikke gå i gang. For vår del vet vi enda ikke om vi er i stand til å gjennomføre dette helt ut, men vi synes det er veldig «gildt», noe som er en god start, sier hun.

IMPONERT! I dag tar Jon sin tørn i ysteriet sammen med ystesjef Siv, som er en venninne av Siri. Selv må Siri prioritere kontoret der en god del «papirarbeid» venter.

– Jeg er imponert over Siri som kom hjem den ene dagen og ystet den ande. Hun handlet

)› Noen av produktene er i salg i utvalgte dagligvarebutikker.

22 VÅRT FELLESKJØP

hjemmeutstyr på nettet, fikk fram en god ost fra kjøkkenbenken og kjørte i gang produksjonen, skryter ektefellen.

En telefon til Innovasjon Norge resulterte i søknad om «idéavklaring». Å foreta en analyse av marked og muligheter, er et nødvendig forarbeid også for oss som bare brenner etter å komme i gang, smiler Siri som sørget for å få med seg gode, kompetente folk i prosjektarbeidet.

I REKORDFART – Ting har gått i rekordfart, sier hun og forteller at hun har blitt ganske overveldet over all den positive responsen hun har fått både fra dagligvaresystemet, hos hoteller og cateringbe­ drifter og mange andre.

– Mattilsynet har også vært enestående i forhold til selve oppbygningen av ysteriet, og kommunen snudde seg utrolig fort rundt for å gi oss tillatelse til å bygge.

Det gikk bare ett år fra Siri snakket med ystebonden på stand i Egersund til hun hadde sitt eget ysteri med tilhørende gårdsbutikk, distribusjonsavtale med Tine, salg i dagligvare­ butikker og en klar produktutviklingsplan.

– Målet vårt er å lage oster som er lette å like.

Kartleggingen i forprosjektet ga trygghet for å gå videre med de ostene vi hadde planlagt, sier Siri og forteller at mottakelsen av produktene har vært enestående.

FORMIDLINGSARBEID – Når vi kaller oss det åpne ysteriet er det fordi vi veldig gjerne vil fortelle om prosessene bak de ulike produksjonene våre, ikke bare osten, men også melka, kjøttet og eggene vi produserer, sier Siri. Å synliggjøre det som faktisk skjer fram til ferdig produkt, er for ekteparet Lea et av målene i prosjektet. De tilbyr både egg fra hønshuset og eget kjøtt i gårdsbutikken.

– De kyrne vi ikke skal ha med videre i melkeproduksjonen kjører vi videre til kjøttfe, sier Jon. For Siri er det viktig å framheve samarbeidet med Tine, som hun mener er en viktig brikke for å få til produksjon og distribusjon av gardsost i dette landet.

– Tine har inngått en avtale med Norsk Gardsost – der alle små ysterier er med. Her får vi kjøpt kunnskap og tjenester og sendt inn oster til analyser. Dette er helt avgjørende for vårt arbeid. Dessuten er Tine svært fleksible. Vi behøver for eksempel ikke rapportere inn hvor mye melk vi benytter til osten, noe som kan variere fra gang til gang. Tine henter uansett det som er igjen. Det er en trygghet vi har i bunn.

GODE FORVALTERE To år etter at Jon og Siri overtok gården på Varhaug, bygde de nytt hus for 200 okser. Året etter fikk de tilbud om å gå over til rugeeggpro­ duksjon, noe de ikke kunne si nei til, og dermed var det bare å sette i gang med å bygge hønsehus. I 2016 stod det nye løsdriftsfjøset med robot ferdig, og undervegs har de hogd ned rundt 160 mål skog og gjort arealene om til dyrka mark. I dag er de selvforsynt med grovfôr medregnet leiejord, og det siste nye bygget på gården stod ferdig i 2019: Ysteriet.

Det er ikke få titalls millioner de to har investert i gården siden de tok over.

– Dette kan misforstås. FKRAs Marte Johannessen, konsulent på storfe og godt kjent både med mennesker og dyr på gården, bryter inn i samtalen. Å snakke om penger, kan fort lede til feilaktige slutninger. Jon er enig, men understreker: – Essensen i landbruket er at vi ikke eier noe, men forvalter det. En aksjemegler for eksempel, forvalter ikke eiendommer, men drar ut det han klarer. Hos oss dreier det seg hele tiden om å reinvestere overskudd.

KUNNSKAPEN AVGJØRENDE Kunnskap er en av faktorene som får stor plass i alle produksjoner på gården til Siri og Jon Lea.

– Folk tenker at hønene ordner seg selv. Men for å få en god produksjon, kreves vanvittig mye kunnskap. Da jeg først kom inn på gården her og så det laget Jon hadde med dyra, den kunnskapen han satt på om jorda og alt det arbeidet som skal til for å få til graset, fascinerte meg, sier hun.

– Fôringsmessig prøver vi å lage så godt grovfôr vi kan – og så utfordrer jeg Felleskjøpet på hva vi trenger for å få til det vi vil. Hva er for eksempel en optimal fôring for osteproduksjon?

Ut fra dette legger Marte og jeg et løp med spesialtilpassa fôring, sier Jon. Marte har også fått direkte tilgang til melkeroboten, noe som ikke bare effektiviserer arbeidet, men også hever kvaliteten.

ALLE MED – Heldigvis har vi en familie som liker livsstilen, ellers hadde vi omtrent aldri sett verken barn eller barnebarn, ler Siri. Begge døtrene er nå med i driften av ysteriet og gårdsbutikken.

– Jon og jeg er sammen om alt, men samtidig har vi også måttet dele oss for vi rekker ikke å gå like mye i tospann som vi gjorde i begynnelsen.

Før måkte vi hvert vårt fjøs, men nå tar han alle.

Noe Jon ikke har noe imot. Det viktigste er at de får kabalen til å gå opp – og at de har det gildt.

FV. Jon, Siri og Marte, salgskonsulent storfe.

Fôringsmessig prøver vi å lage så godt grovfôr vi kan – og så utfordrer jeg Felleskjøpet på hva vi trenger for å få til det vi vil.

Jon Lea

Ekteparet Lea i kornåkeren.

VÅRT FELLESKJØP 23

Avantavtalen

Med sporing av din maskin!

Vi på Ettermarked skal gjøre det vi kan, for at du skal få mest mulig glede av din nye Avant.

Avant-maskinen din har nå 2 års garanti, gjeldende fra leveringsdato, om du følger de serviceintervaller som er gjeldene for din maskin.

For å hjelpe deg som kunde med dette, har vi utarbeidet en svært gunstig serviceavtale. Serviceavtalen gir reduksjon i forsikringspremien hos de fleste forsikringsselskap. Om du i tillegg har sporing på maskinen gir dette og en ekstra

rabatt. Det er flere andre tiltak som kan redusere forsikringspremien, eksempelvis å ha din Avant parkert i et bygg med brannvarslingsanlegg.

Med vår Avant-avtale får du en meget gunstig pris på forsikring av din Avant, og i tillegg sikrer du deg en driftssikker maskin.

Denne avtalen innebærer også at vi monterer et system fra Abax,

som gir deg og oss beskjed når neste service nærmer seg.

Da kan vi i god tid avtale med deg tidspunkt og sted for neste service.

I tillegg er det og sporing på maskinen, som gjør din maskin mindre aktuell for tyveri. Du som kunde kan se hvor din maskin er til enhver tid.

Vi håper at du blir godt fornøyd med din nye Avant-maskin!

SERVICE INTERVALL Modell

Første service

Timer/ årlig

200, 300, 400 serie

50 timer

200 timer / årlig

R, 500, 600, 700, 800, serie

50 timer

400 timer / årlig

E-Avant

50 timer

400 timer / årlig

VIL DU VITE MER? Ta gjerne kontakt med ditt nærmeste verksted, eller besøk nettsiden vår:

avantavtalen.no Service utført av Felleskjøpet Rogaland Agder

Originale deler/ filtre

Høyere annenhåndsverdi

Jevnlig service og vedlikehold gir mindre risiko for driftsavbrudd

Maskinen varsler deg automatisk på mail eller SMS når maskinen skal ha service

Felleskjøpet Rogaland Agder hjelper deg å holde serviceintervallene

Service utført i henhold til fabrikkspesifikasjoner

Sporing av din maskin (du kan se hvor din maskin er til enhver tid)

Redusert forsikringspris gjennom serviceavtale

KONTAKT DITT NÆRMESTE VERKSTED. Haugesund: 52 70 54 70 • Klepp: 970 69 779 • Kristiansand: 481 00 911 • Varhaug: 51 77 14 71 • Årdal: 51 75 42 30

24 VÅRT FELLESKJØP

R E R PORTASJ E

DE GJØR VINTEREN ENKLERE

– Vi jobber kontinuerlig med profesjonalisering av varestrømmen slik at kundene våre skal få hjelp der og da. Er det snøkaos og maskinen står, er det fort gjort å få dagbøter på opp mot 100.000 kroner om ikke den delen som mangler leveres omgående.

BETHI DIRDAL JÅTUN

M

BETHI DIRDAL JÅTUN OG TOKVAM

ange bønder og entreprenører lever av veivedlikehold og fyller vinteren med brøyting, salting og annet veivedlikeholds­ arbeid. Traktor kombinert med riktig brøyteutstyr overtar en stadig større del av veivedlikeholdet. Når uhellet er ute er support en vesentlig del av pakken.

Finn Kristian Tokvam, daglig leder i Tokvam AS som har levert snøutstyr til FKRA siden 2016, vet hva det dreier seg om: – Vi har sittet i bryllup og likevel fått ut deler i tide.

Her dreier det seg rett og slett om å gjøre det som skal til for at snøheltene skal få gjort jobben sin.

Førstelinjen er uansett forhandlerne, som FKRA, som har de aller fleste driftskritiske delene på lager i nærheten av kundene.

BEGYNNER VINTERSESONGEN I MARS Vårt Felleskjøp er på fabrikken ved Reinsvoll på Vestre Toten der røde og sorte snøfresere, snøploger og strømaskiner fyller store deler av det asfalterte området bak produksjonslokalene og formelig glitrer i sensommersola. Vi befinner oss i august, men den norske produsenten av veivedlikeholdsutstyr har allerede jobbet med vintersesongen siden mars.

Det var i 2016 at FKRA inngikk avtale med levering av snøutstyr fra den norske produsenten, og salgssjef Jon Magne Torsteinbø er svært godt fornøyd med både produkter og samarbeid.

– For oss er det uhyre viktig at kundene våre får hjelp når det trengs. Ikke i morgen, men nå. Derfor har vi også opprettet vintervakt, forteller han.

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 25

FV. Marcus Øverstad og Tor Sørlien-Bjørnsveen.

For oss er det uhyre viktig at kundene våre får hjelp når det trengs.

Ikke i morgen, men nå.

Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap FKRA

26 VÅRT FELLESKJØP

– Musikk i våre ører, kommer det fra Tokvam.

– Å ha verksteder og å være bra på ettermarked er en veldig force i dagens marked.

Han smiler når han forteller hvordan faren dro med småfly fra Toten til Kristiansand der en kunde hadde fått problemer med en maskin en fredag ettermiddag. Lørdag formiddag var delen både levert og montert.

– Det var mye hjerte og mindre system den gang, sier han fortsatt med smilet om munnen.

Han hadde nok ikke løst situasjonen akkurat slik i dag, men historien representerer likevel holdningen i Tokvamsystemet, en holdning dagens leder er opptatt av å dyrke.

Fokus på ettermarked er helt avgjørende.

SMARTE KUNDER Den norske snø- og strøutstyrsprodusenten er desidert størst på det norske markedet med Sverige som en god nummer to. Industribedriften på Toten er også inne på markeder i Canada og USA der potensialet er stort.

– Her jobber vi for å få mer. Disse markedene vil nok likevel ikke overgå det norske i antall leveranser på veldig mange år, sier Tokvam.

På snøfresere har Tokvam et par gode norske konkur­ renter.

– Vi utfordrer hverandre, noe som er bra. På strømaskiner har vi konkurranse fra Baltikum, Tyskland og Sveits, og jeg vil si konkurransen er tøff, men fair. Markedet er utrolig smart. Kundene kaster seg ikke på alt og er uhyre bevisste både på kvalitet og ikke minst service.

André Myren påpeker at mange kunder er opptatt av norsk eierskap og produksjon, noe som har forsterket seg gjennom koronatiden. Å kjøpe norsk, har fått enda større betydning.

STARTET MED EN BONDE Historien til Tokvam startet i 1958, på gården til Finn Kristians farfar som var bonde og som reparerte landbruks­ maskiner og utviklet verktøy. I verkstedet laget han også den første snøfreseren.

– Det var så mye snø på gården en dag at han ikke kom fram, så han sveiste sammen en snøfreser i kjelleren. Den ble såpass stor at han ikke fikk den ut, så han måtte skjære den i to og sveise den sammen igjen på utsiden, ler Tokvam.

– Farfar var svært teknisk, superkreativ og godt kjent i området. Det var ikke få som kom til ham med redskapene sine.

Finn Kristians far tok over verkstedet i 1976. Med ham ble virksomheten gradvis endret fra verksted til produksjon av snørfresere, hengere, fôringsutstyr og diverse. Strøutstyr for å bekjempe glatt føre ble et viktig produkt for bedriften, og på slutten av 90-tallet, da Innovasjon Norge oppfordret norske produsenter til å etablere produksjon i Baltikum, valgte Tokvam å gjøre sin fram til da største investering.

SUPERVIKTIG INVESTERING – Far og mor, som også var aktivt med i driften, kjøpte en laserskjæremaskin til 4 millioner kroner med en omsetning på 5. Ikke akkurat en blåskjorteavgjørelse, smiler han.

FV. Finn Kristian Tokvam, Andre Myren, Jon Magne Torsteinsbø salgssjef traktor/redskap og Marte Sivesind.

– Men dette var en superviktig avgjørelse og ble starten på en bedriftskultur for å investere, noe som har hatt stor betydning for den utviklingen vi har opplevd.

Han og salgssjefen forteller om et tett samarbeid mellom utvikling og produksjon. For å sikre utvikling har de også etablert en arbeidsformel: –Vi kaller det 30-4. Målet er at 30 prosent av omsetningen vår skal komme fra produkter som er lansert de siste fire årene. For å få til dette, må vi utvikle aggressivt.

Vi investerer 6-7 prosent av årsomsetningen i produktut­ vikling, forteller Finn Kristian Tokvam som satt i styret i familiebedriften mens han studerte.

De som kjenner bransjen, vet at dette tallet er svært høyt.

– Vi ble etter hvert mer opptatt av å tenke og planlegge etter hvor Tokvam skulle være om 10-20 år. Svaret ble at vi skal bli gode på vegvedlikehold og produsere denne typen smarte redskaper til traktorer og hjullastere, forklarer han.

FLERE BEIN STÅ PÅ Med dette ble en tydelig retning satt for bedriften hvis nisje bare har blitt smalere og smalere med årene, og i dag tilbyr de et komplett utvalg i vegvedlikehold vinterstid med snøfresere, snøploger og strømaskiner. Nå er også feiemaskiner på vei og snart relanserer de sine første sommerprodukter. Tokvam har nylig kjøpt svenske Ilsbo Tools, en bedrift de har kjent og vært i kontakt med siden 2009.

– Så lenge vintrene blir mer og mer ustabile, i alle fall i

lavlandet, trenger vi flere bein å stå på. Dette produktet, som er en kant- eller krattklipper, er spesielt interessant da det funker godt på krattvekst, noe det er mye av mange steder i verden. Det gjør at dette blir et nisjeprodukt, noe som passer oss godt.

Tokvam tenker i 20-årsperspektiver, og Finn Kristian Tokvam er opptatt av å være tro mot strategien. Ifølge ham blir de stadig bedre jo mer spissa virksomheten blir.

FORTSATT VEKST – Målet framover er at vi skal være markedsleder i eget land og at vi skal ha en langt større eksportandel enn vi har i dag.

Det skal bli spennende å se om kantklipperbiten blir den x-faktoren vi trenger for å nå større markeder. Samtidig håper jeg at vi fortsatt er en mindre lokal bedrift også 20 år fram i tid, i alle fall at det oppleves slik. Vi er veldig opptatt av å opprettholde kulturen vår og ikke gå i vekstfella hvor alt det som er bra står i fare for å vannes ut, oppsummerer Tokvam.

Mor og far Tokvam er fortsatt engasjert i bedriften gjennom styreverv, og de er jevnlig innom.

– Edvard, min far, skal for eksempel jobbe her til uka. Vi har en feiemaskin som skal testkjøres i forbindelse med et utviklingsprosjekt. Vi prøver å holde på familiefeelingen, det er et gode for bedriften ikke bare internt, men for alle som vi er i kontakt med, fastslår tredje generasjon Tokvam som er i ferd med å ta industribedriften til nye høyder.

Farfar var svært teknisk, superkreativ og godt kjent i området.

Det var ikke få som kom til ham med redskapene sine.

Finn Kristian Tokvam, daglig leder Tokvam

VÅRT FELLESKJØP 27

KU N D EB ESØK

ØNSKER SEG EN

ENKLERE HVERDAG

Terje Egeland regner med å spare én time per stell når han nå tar i bruk det nye ammekufjøset på gården på Egeland i Bjerkreim, noe som betyr mye i en travel hverdag.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Fire gule koster står på linje midt i fjøset godt opplyst av lampene høyt oppunder taket.

– De har faktisk jeg montert, småsmiler bonden som er vant med å gjøre det meste selv. Denne gangen har han imidlertid latt andre styre.

VELFERDEN I FOKUS Salgskonsulent på innendørdsmekanisering i FKRA, Per Arvid E. Ueland, har ledet prosessen i forbindelse med det nye ammekufjøset til Terje Egeland. Odland har hatt betongar­ beidet og Vigrestad Bygg har satt opp huset.

Det elektriske har Elektrofag Jæren tatt seg av og rørleggerarbeidet er utført av Mæland Rør.

– Dette er et relativt stort ammekufjøs med velferd i høysetet. Terje har valgt gode båsmatter, fire koster, én til hver avdeling, og rilla spalter for god klauvhelse, viser Ueland der han står sammen med bonden i den ene enden av det nye fjøset. De førti dyra skal inn i løpet av en uke eller to.

NATURLIG VENTILASJON Den solide innredningen er levert av Orla Hansen og gardinene fra Munters, oppgir Ueland.

– Huset har naturlig ventilasjon der gardinene justerer seg alt etter vær og vind, forklarer han.

Bonden har også valgt fullautomatisert fôring med utstyr fra TKS. – Sønnen min, Stian på 12, gleder seg veldig til å være med, smiler han når vi spør om han har fått satt seg inn i den nye maskinen.

28 VÅRT FELLESKJØP

– Den er relativt enkel i drift, skyter Ueland inn og legger til at fjøset også har kanalrøring på gjødsla, levert av Landia.

FINANSIERING Ett år har gått fra bonden begynte å grave, til det nye ammekufjøset på gården i dag står innflyttingsklart. Ved siden av begynner også det nye grishuset å avtegne seg i landskapet, og bonden forteller at det er de framtidige inntektene fra vindmølleparken som delvis settes opp på grunnen hans, som har muliggjort nysatsingen.

Terje Egeland driver gården i Bjerkreim med 120 slaktegris, 130 sauer og 40 ammekyr.

Dagen starter som regel klokken fem om morgenen, noen ganger også fire. Da er det stell før han drar på jobb i sjutiden.

MYE JOBB – Jeg har hatt arbeid utenfor gården siden jeg solgte melkekvoten for tretten år siden, så dagene er rimelig fulle. Det blir lite tid til annet enn arbeid, sier han og forteller at han jobber i Lysfix, et Sandnes-firma som har kontrakt med Lyse om vedlikehold og reparasjon av lysstolper. Med det nye fjøset håper han å få en enklere hverdag.

– Her er det plass til mordyr med kalving og her har vi fire kalvingsbinger. FKRAs Per Arvid E. Ueland tar runden i fjøset.

– For Terjes ammekuproduksjon med fullt påsett, har vi også gjort rom for egne plasser til ungdyr og okser, viser han.

KOM FORT I GANG Terje Egeland tok kontakt med FKRA for å høre hvilke løsninger de kunne tilby og kom fort i kontakt med Ueland som foreslo at han ble med for å ta en kikk på løsninger de allerede hadde gjort.

– Det gikk i grunnen fortere enn hva jeg hadde tenkt, smiler bonden lunt. Snart satt de to over bordet og skisset det nye ammeku­ fjøset på Egeland.

– Det er veldig viktig at bonden er med hele veien så han eller hun får et så realistisk bilde av byggeprosessen som overhodet mulig. Vi lager derfor en tydelig framdriftsplan og har månedlige byggemøter for hele tiden ha fokus på hvor i prosessen vi er, på når de ulike utstyrsleveransene skal inn og på når ting må bestilles, sier Jan Maldal, som er leder for innendørsmekanisering i FKRA. FÔRINGSMULIGHETENE Terje Egeland har lite å utsi på prosessen og ser nå fram til å ta det nye huset i bruk.

– Men først skal vi få med en mann fra verkstedet til å gå gjennom den automatiske fôringsmaskinen så du får lært hvordan du kan mikse forskjellige fôrslag og fôre med ulike typer fôr på hver sin side av fjøset, lover Ueland.

Neste år står trolig også det nye grisehuset på gården ferdig, noe som nok vil gi den arbeidsomme bonden i Bjerkreim en ytterligere tidsbesparelse og en enklere hverdag.

Per Arvid Ueland, salgskonsulent I-Mek og Terje Egeland har hatt en tett og god dialog gjennom hele byggeprosessen.

VĂ…RT FELLESKJĂ˜P 29

R E PORTASJ E

Søgne videregående skole: NATURBRUKSSKOLE MED NYE, FRAMOVERLENTE LØSNINGER Hestene på Søgne videregående går ute hele året og får individtilpassede mengder grovfôr og kraftfôr når de selv ønsker det, mens ammekyrne på gården flytter inn i åpent fjøs med «kjøkken og soverom».

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Det finnes per i dag ingen andre anlegg i Norge som har nøyaktig dette utstyret, sier salgskonsulent i FKRA innendørsmekaniserig, Sten Ivar Skretting, som nylig har levert det nye «aktiv stall»-opplegget til naturbruks­ skolen på Sørlandet, en skole med røtter helt tilbake til 1895. Ønsket om aktiv stall lå i anbudsbeskri­ velsen fra skolen som skulle bygge fem nye bygg i forbindelse med omlegging fra melk til ammeku og et større fokus på hest og grønt. I tillegg har ytterligere to bygg blitt satt opp i samarbeid med en byggfagskole i Agder.

HALVANNEN MÅNED FØR TIDEN – Når fylket bygger, er det et totalentreprise­ prosjekt der vi er én blant flere underleve­ randører, sier Skretting forklarende og forteller at sist han leverte til en skole var for fire-fem år siden da Holt videregående skole i Tvedestrand bygde nytt løsdriftsfjøs.

I byggeprosjektet på Søgne videregående har den lokale entreprenøren PK Entreprenør hatt totalentreprisen.

– Fem bygg på ni måneder er ikke verst, smiler prosjektleder Kurt Hallberg Thomassen som sammen med FKRAs Sten Ivar Skretting er tilbake på naturbruksskolen en sensom­ merdag i september etter at prosjektet stod ferdig i juni i år. Skolens Linda Rabbe Haugen viser dem byggene i bruk. Hun ble ansatt som skoleleder for tre år siden, men ble raskt penset inn på det forestående byggepro­ sjektet med sin bakgrunn som byggingeniør.

GODE FORBEREDELSER – Et godt og grundig forprosjekt var nok en viktig årsak til at vi kunne levere prosjektet halvannen måned før tiden, sier Kurt Hallberg Thomassen i PK Entreprenør og skryter samtidig av smidige underleverandører.

– De har alle sammen hatt en gi-og-ta-

30 VÅRT FELLESKJØP

FV. Studentene Emma Martens-Larsen og Ramona Flatelid.

holdning noe som helt klart har påvirket framdriften i prosjektet, mener han.

Området til den aktive stallen er plassert nærmest skogsområdet på skolen, ved siden av det nye ammekufjøset og vis-a-vis den mer tradisjonelle innendørs stallen, som primært benyttes til undervisning og lagring av utstyr, men som også har fem oppstillings­ plasser.

MÅTTE TENKE NYTT – Vi hadde et sterkt ønske om en framoverlent løsning for hestene våre. Noen av de ansatte hadde lest om «aktiv stall», noe vi mente ville være en god driftsform her på skolen, oppgir Linda Rabbe Haugen.

FKRA fikk anbudet og måtte i likhet med skolen tenke nytt.

– Vi tok først kontakt med forbindelsene våre på hest og spurte oss videre derfra. Slik kom vi til slutt fram til østerrikske Schauer som viste seg å kunne levere det vi var på jakt etter, forteller Skretting.

Bak relativt høye, men åpne gjerder i tre, ser vi hester gå inn i fôrstasjonene. Et oransje id- bånd nederst på forfoten sikrer at hver hest får sin tilpassede fôrresept av kraftfôr og den tildelte spisetiden av grovfôr. Området er delt i to med et stort overbygd fellesareal midt på der hestene kan hvile eller søke ly mot vær og vind.

Ifølge Linda Rabbe Haugen har det stort sett gått greit å få hestene til å bli vant med den nye fôringsmetoden.

– Vi har leid dem en del, men ikke for mye, for da gjør de seg avhengige av oss, sier hun.

SPESIELT AMMEKUFJØS Fem nye bygg har blitt tatt i bruk på Søgne videregående skole etter at byggeprosjektet stod ferdig i juni i år: Aktiv stall, innendørs stall, ridehall, drivhus og ammekufjøs – et

prosjekt med en totalkostnad på rundt 72 millioner kroner.

– Totalbudsjettet inkluderer også bygg og anlegg som ikke er bygget i totalentreprisen til PK Entreprenør, presiserer Rabbe Haugen.

Ammekyrne har foreløpig ikke flyttet inn i det nye, åpne fjøset med tre vegger, men det meste er klargjort.

– Løsningen er delt i to, med kjøkken foran og soverom bak, smiler Sten Ivar Skretting og utdyper: – Fremre del er beregnet til fôring og skal derfor ikke ha flis på golvet. Erfaringer fra andre hus viser at det fort blir mye gris i området der dyra fôres. Derfor er det bedre om dette området lett kan måkes rent og dyra heller kan legge seg ned i den bakre delen av huset, som er romsligere og godt dekket med flis.

NY METODIKK – Vi er spente på å få dyra inn. Det nye ammekufjøset representerer en helt ny metodikk for oss, påpeker Linda og forteller at de kommer til å benytte flis og ikke halm i det nye fjøset.

– Egen skog gjør at vi er selvforsynt med flis, legger hun forklarende til.

Denne høsten er elevtallet på Søgne videregående skole 145, hvorav 100 ungdommer og 45 voksne. Disse fordeler seg cirka fifty-fifty på landbruk og hest.

– Har dere opplevd en økende interesse som følge av nysatsingen?

– Søknadstallene til skolen har holdt seg rimelig stabile de siste årene. Trolig vil interessen øke som følge av det vi nå har gjort, men alt er jo helt nytt, så effekten kommer nok senere, tror Linda Rabbe Haugen som ser fram til ny lærdom og mange nye erfaringer sammen med elevene ved Søgne videregående skole i tiden som kommer.

FV. Sten Ivar Skretting, salgskonsulent I-Mek, Linda Rabbe Haugen og Kurt Hallberg Thomassen.

Id-båndet sikrer hver hest får sin tilpassede fôrresept.

Flis fra egen skog blir benyttet i stedet for halm i det nye fjøset.

Det nye, åpne ammekufjøset.

VÅRT FELLESKJØP 31

FAGFOLK PÅ BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

ku l

tu

r

Møt våre

,s J e n s R a n d by

p jef

lan

te

FKRA tilbyr det aller meste du trenger av produkter og løsninger for å lykkes i din planteproduksjon. Enten du driver virksomhet innen tradisjonelt jord- og hagebruk, eller du opererer som hobbydyrker, vil du ha nytte av både produkter og fagekspertise fra FKRA. «Det grønne området» i FKRA omfatter virksomhet i mange disipliner – alt fra oppsekking av gjødsel i Sirevåg, til rensing av såfrø og såkorn på Kvalaberg i Stavanger og forsøksvirk­ somhet på Felleskjøpets Forsøksgard på Klepp. Våre salgs- og produktansvarlige gir veiledning i produktvalg og om hvordan produktene best skal brukes.

Vi er tett på leverandørene våre på gjødsel, såfrø, ensile­ ringsmidler og plantevern, og spiller stadig inn behov fra kundene. Godt samspill mellom leverandør og kunde bidrar til

32 VÅRT FELLESKJØP

gode kjøpsopplevelser og gode løsninger som gir bonden et best mulig økonomisk resultat.

Våre ansatte i plantekulturområdet bidrar på ulik måte til å gjøre våre kunder fornøyde.

Den direkte kundekontakten i plantekultur ivaretas først og fremst av våre produkt-/kategoriansvarlige innenfor produkt­ områdene: Gjødsel & kalk, ensileringsmidler, plantevern og såvarer.

PLANTEKULTUR!

Frank Morten Levang

Kategoriansvarlig gjødsel og kalk 970 53 822

levang@fkra.no

Kontorsted: Stavanger

Ole Tjemsland

Kategoriansvarlig ensileringsmidler 970 53 816

ole.tjemsland@fkra.no Kontorsted: Sirevåg

Geir Paulsen

Avdelingssjef såvarer 959 78 083

geir.paulsen@fkra.no

Kontorsted: Stavanger

– Hos oss er gode råd gratis!

Ingvar Hobberstad

Salgsansvarlig plantevern butikk 958 73 883

ingvar.hobberstad@fkra.no

Kontorsted: Stavanger

Tore Vingen

Avd.sjef drift oppsekkingsanlegg og lager 950 40 211

tore.vingen@fkra.no

Kontorsted: Sirevåg

VÅRT FELLESKJØP 33

FAGARTI KK E L

VI FORBEREDER NY GJØDSELSESONG Vekstsesongen 2020 er en av historiens beste. Fra hele regionen meldes det om gode avlinger av beste kvalitet.

JENS RANDBY

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vi gikk inn i sesongen 2019 med nær sagt bånnskrapte fôrlagre, og med to gode fôrår på rad er fôrsituasjonen nå svært god for de aller fleste.

Lenge før årets sesong er avsluttet, starter forberedelsene til en ny sesong. Ny gjødselavtale med Yara kom på plass før sommerferien, og vi har allerede tatt inn flere bulkbåter med gjødsel til terminalen i Sirevåg.

I høst og i vintermånedene skal gjødsla sekkes i 600 kg storsekk, før utlevering i noen hektiske uker i perioden mars-april.

LAVERE STARTPRISER Vi fikk en gledelig nedgang i startprisene på gjødsel for sesongen 20/21 sammenlignet med året før. Gjødseltyper med høgest innhold av nitrogen gikk mest ned i pris, og prisreduksjonen varierte mellom gjødsel­ typene på fra 5-10%.

YARA, ELLER IMPORT? Yara leverer ca. 90% av all gjødsel som blir brukt i Norge. Med et godt tilpassa sortiment, produkter med høg teknisk kvalitet produsert med låge klimautslipp, er Yara en viktig aktør for utvikling av landbruket i Norge. God leveringsevne og dyktige agronomer gjør Yara til en svært attraktiv samarbeidspartner for oss.

Den vesentligste innvendingen til Yara blant våre kunder er produktprisene.

Forklaringen er todelt, at gjødsla blir produsert i et høgkostland og at Yara er et børsnotert selskap med store krav til inntjening for sine eiere.

FKRA har en lang tradisjon for kjøp av gjødsel fra østeuropeiske leverandører. Det

34 VÅRT FELLESKJØP

er pris som er driveren til import, og fortrinnsvis importeres varierende kvanta med N-gjødsel. Tidvis kan varekvaliteten variere, men vi har nå leverandører som oppfyller kravene vi stiller.

Selv om vi følger godt med på utviklingen i internasjonalt gjødselmarked, kan vi være mer eller mindre heldige med kjøpstidspunkt.

Svingninger i internasjonal etterspørsel, råvarepriser og valuta gjør kjøpstidspunktet til en utfordring.

GJØDSELKJØP I HØST? For å lette trykket på utlevering på terminalen i Sirevåg i mars-april, samt å øke rulleringshastigheten på gjødsellageret, ønsker vi å få ut en større andel av gjødsla i perioden oktober-desember.

I motsetning til kornområdene på Østlandet, er det et fåtall bønder som kjøper gjødsel til neste års forbruk om høsten.

Dette til tross for at det i det fleste år er «god butikk» å handle på den årlige høstkam­ panjen til FKRA. Mye av forklaringen ligger i at det er et fåtall som har en trygg lagerplass for gjødsla innomhus. Et fåtall bønder (med rette?) har tro på at det går an å lagre ute, uten høg risiko for svinn. Andre vurderinger kan være likviditet, eller rett og slett tradisjon for kjøpstidspunkt om våren.

Vi fortsetter å markedsføre vår høstkampanje på gjødsel. Uten å gi ut garantier om forrentning, har vi god historikk på høg forrentning på høstkjøp.

COVID-19 Smittesituasjon og utvikling av smitten har heldigvis så langt ikke rammet vår bedrift.

Det jobbes kontinuerlig med smittevern og beredskap i alle deler av FKRA. Uten intensjon om å nøre opp til frykt, eller skape unødvendige bekymringer, bør gjødselkjøpere vurdere å framskynde kjøpstidspunktet for ny sesong. Eksempelvis kan smitteutvikling og karantener i transportapparatet/terminaloperatører til våren, sette et allerede stramt utkjørings­ program på spill.

MER PRESIS GJØDSLING Riktige valg- og optimal bruk av innkjøpte driftsmidler står høgt på dagsorden i FKRA sin veiledning. Rett gjødsling betyr mer enn å ha på plass en godkjent gjødslingsplan.

Gjødslingsplanen angir gjødseltype og gjødselmengde pr. dekar.

På skiftenivå kan det være stor forskjell på responsen på tilført mineralgjødsel.

Forskjellene kan eksempelvis bestå i jordvariasjon, varierende grøftetilstand og ulik plantetetthet på skiftet. Det kan derfor være behov for, på en enkel måte, å kunne variere tildelingen av mineralgjødsel.

Sammen med Yara markedsfører FKRA Atfarm som et verktøy der bonden kan følge sine skifter via satelitter. Med nedlasting av tildelingsfiler, kan bonden tilføre det nitrogenet som trengs på ulike deler av skiftet.

Ikke mer og ikke mindre enn det er behov for.

R E PORTASJ E

2016:

2020:

10 638 tonn

10 546 tonn 2017:

2019:

9 060 tonn

8 767 tonn 2018:

6 702 tonn

Godt kornmottak i 2020 AASNE AASLAND

FKRA

Alle våre kornmottak har hatt høy aktivitet.

Mesteparten av innhøstingen bød på fint og tørt vær og selv om noen nok tresket med litt for høy vannprosent, så har kvaliteten på kornet et vist seg å være bra.

Totalt er det veid inn ca. 10 500 tonn med korn. Ca. 74% er bygg, 25% er havre og bare 1% er hvete. Kvalaberg er fortsatt vårt største kornmottak med ca. 45% av totalt volum.

Mottak korn FKRA pr. 1. oktober 2020: TOTALT PR KORNMOTTAK

TOTALT PR KORNTYPE

HVETE

FELLESKJØPET FORSØKSGARD

Stavanger

Klepp

2 158 tonn

VANSE

156 tonn

KVALABERG

20% 10%

1%

4 704 tonn

45%

HAVRE

2 631 tonn

Lista

1 023 tonn

MJÅVANN Kristiansand

25%

BYGG

25% 74%

759 tonn

2 661 tonn

VÅRT FELLESKJØP 35

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Handsprit og mat Korleis i all verda var det i det heile mogleg å dyrka jord og å produsera mat når einaste reiskapen var ei veik spade og ein hest med ei kjerre der hjullagra vart smurt med sniglar? Me kjenner historia sånn nokolunde og veit at det var mogleg. Men kva var det då som fekk det me må rekna som oppegåande friske folk til å velja eit liv som bønder?

Eg har ikkje gått særleg langt for å finna døme på det som skjedde. Farmor og farfar bureiste i 1920 med den nemnde hesten, kjerra og spada i ei steinrik øydemark med eitt og anna botnlaust myrhol innimellom.

Samstundes med at ungane kom som perler på ei snor, vart det spadd og steinlødd ein djup brønn og hundrevis av meter med steinveiter.

Med den nemnde spada.

Rundt denne tida forsvann pengeverdien samstundes med at verdien på gjelda auka grunna styresmaktene sitt mål om å føra den norske valutaen tilbake til verdien på gull, slik han hadde vore før første verdskrigen. Dermed kom nauda snikande inn i jordbruket. Folk mangla pengar og det meste elles. Så kom børskrakket på Wall Street og ting vart enda verre også her til lands.

Lensmannen kom på døra. Folk miste gard og grunn. Dei som hadde kausjonistar med litt å rutte med kunne greia seg med eit naudskrik. Staten kom inn og ytte kriselån, noko som berga fleire over kneikane. Så, då bøndene hadde ridd av dei verste stormane, kom krigen.

Samstundes med at ungane kom som perler på ei snor, vart det spadd og steinlødd ein djup brønn og hundrevis av meter med steinveiter.»

Det lokale bondelaget i bygda mi, Varhaug Bondelag, rundar 100 år i år. Eg har i den forbindelse fått høve til å ta eit djupdykk inn i ei aldeles ufatteleg historie om ei lita stasjonsbygd på Jæren si reise frå fattigdom og spinkle mjølkeramper til dagens kvardag tufta på teknologiske nyvinningar og digitale plattformer. Historia er ikkje eineståande. Forteljingane om slitet, motet og jernviljen til tidlegare generasjonar bønder finnes også på Vigeland, i Sokndal og i Vikebygd. Me har svært mykje til felles i bagasjen. Difor kan eg med frimod ta med ein ørliten flik av historia i Vårt Felleskjøp denne gongen.

36 VÅRT FELLESKJØP

Historia består av tallause vitnemål på eit ukueleg mot og ein jernvilje til å klora seg fast til jorda og garden. Den delen av bondetilværet er lite endra, sjølv om barneflokkane i dag er mykje mindre, og sjølv om sniglane er bytta ut med smørjefeitt og syntetisk høgkvalitetsolje på plastkanner frå Felleskjøpet.

Til bakteppet fram til i dag, høyrer ei enorm strukturutvikling. Tidene og ramane for matproduksjon har endra seg kraftig, og er framleis i endring.

Eg meiner likevel å sjå den same sterke viljen blant bøndene til å byggja og driva som dei eg finn spor etter i gamle protokollar og fotoalbum.

Siste skotet på stammen over landeplager er den pågåande koronakrisa som har snudd opp ned på det meste.

Bøndene leverer som aldri før utan at så mykje eigentleg har endra seg på gardane. «Eg er uansett i karantene året rundt», seier bøndene med eit flir.

Eitt år høljar regnet ned.

Neste år tørkar jorda opp.

Så får me eitt normalår eller to. Så endrar marknadssituasjonen seg for svin, sau eller mjølk.

Bøndene står i det.

Det er ikkje mindre enn fantastisk å oppleva bønder som står han av. Eitt år høljar regnet ned. Neste år tørkar jorda opp. Så får me eitt normalår eller to. Så endrar marknadssituasjonen seg for svin, sau eller mjølk. Bøndene står i det.

Kanskje noko av svara på bøndene sitt utrøyttelege arbeid ligg i ei erkjenning om at ein som bonde står med støvlane på i ein langt større samanheng.

Siste dryge halvåret har det endeleg gått opp eit forklaringslys for store delar av nasjonen:

Bøndene og landbruksnæringa elles har samfunnskritiske funksjonar som me ikkje greier oss utan. Til og med alkoholen i den etter kvart uunnverlege handspriten kan me takka bøndene for.

VÅRT FELLESKJØP 37

KU N D EB ESØK

FÔR FOR HUNDER SOM SKAL JOBBE BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Lydighetstrening er hobby og gjeting er jobb, sier Kjellaug Selsaas som har benyttet FKRAs Labb hundefôr helt siden det kom på markedet i 1996.

–Vi skal til Hardangervidda for å drive sauene våre til sommerbeite så snart det er lite nok snø, smiler Kjellaug som en dag i slutten av juni tar imot oss sammen med sine to border collier Ludvig og Nelly på gården i Stokkadalen i Nedre Vats i Vindafjord kommune.

NORSKE RÅVARER Kjellaug er FKRAs Labb-ambassadør på 19. året.

38 VÅRT FELLESKJØP

– Alle hundene mine har fungert supert med Labb både i hverdagen, på trening, i fjellet, på sauesanking og som redningshund. Det er rett og slett et veldig godt fôr for en hund som skal jobbe, fastslår hun.

For henne betyr det mye at fôret består av kontrollerte norske råvarer og at det stadig er i utvikling.

– Det oppleves trygt, legger hun til.

Sauene breker i de bratte åsene over bolighuset.

– Det er jo for varmt for dem her nå. De skulle ha vært i fjellet, men der er det fortsatt for mye snø, sier hun mens hundene svinser rundt oss, hilser og snuser.

– Til og med katten hos oss foretrekker Labb, smiler hun idet katen smyger seg ut døren til terrassen.

Det FKRA-produserte hundefôret Labb ble relansert tidligere i år, og den nye resepten har også fått ny innpakning.

Kjellaug og Stine Digranes Nilsen, Forretningsutvikling Kjæledyrfôr, utveksler gode råd og tips.

LETTERE FORDØYELIG – Både fett og protein i fôret er nå hydrolysert, opplyser Stine Digranes Nilsen som er forretningsutvikler på kjæledyrefôr i FKRA. – Det vil si at fordøyelsesprosessen starter allerede før hunden får fôret. Hydrolyseringen sørger for at fett og proteiner blir lettere fordøyelig og tas raskere og lettere opp i kroppen, forklarer hun og påpeker: – Det er ikke behov for flere titalls ingredienser i fôret, men det er viktig at kvaliteten på råvarene er av ypperste klasse.

– Jeg har hele tiden opplevd det trygt å benytte Labb til hundene mine fordi jeg vet at det blir kontrollert og at Felleskjøpet hele tiden utvikler det. Min jobb er å vise fram hunder som fungerer på Labb, skyter Kjellaug inn.

BÅDE GJETING OG KONKURRANSER For henne, som også trener hundene til konkurranser, er det roligere dager enn vanlig. Både nordisk mesterskap i Finland i august og verdensmesterskapet i Spania i september er avlyst.

– Ludvig ville ha vært kandidat til begge mesterskapene.

Nå blir det Norgesmesterskap i Maridalen i Oslo i september istedet, smiler Kjellaug som har vunnet to VM og ett EM med hundene sine.

– Hvorfor valgte du border collie?

– Fordi vi driver med sau. Det var et naturlig valg for oss.

Vi bruker jo hundene til gjeting. Og selv om noen mener det ikke lar seg kombinere med lydighetstrening og konkur­ ranser, er min erfaring en annen. Jeg opplever at de gjensidig beriker hverandre, sier Kjellaug som også driver med hundeoppdrett.

FØRER OG HUND – Målet mitt er jo å utvikle meg til å bli en enda bedre trener for hundene mine. Den dagen jeg ikke tror jeg kan bli noe bedre, kan jeg slutte. Dessuten er gjeting noe jeg alltid har hatt lyst til å bli flinkere med og lære mer om.

Hun er opptatt av hvilke forventninger hundene skal ha til fører.

– En fører er en veileder som hunden skal se opp til. Når jeg setter grenser for hunden og forteller hvordan jeg vil at den oppføre seg, må jeg også beskytte den. Hundene søker trygge ledere. Tilliten mellom fører og hund er helt vesentlig.

– Hvor viktig er fôringen i din sammenheng?

– Jeg er opptatt av å ha et fôr som funker bra både i hverdag og prestasjon. Det opplever jeg at Labb gjør.

Dessuten setter jeg stor pris på at fôret er norskpro­ dusert og smakelig. Jeg kan ef or de rett og slett stå for Labb! l: n Ku

d

VIKTIG Å TRENE BREDDE Hun mener det er viktig å trene bredde, spesielt når hundene er unge.

– På den måten blir vi bedre kjent, jeg med hunden og den med meg, er hennes erfaring.

Da hun fikk border collien Truls i 1985 var det store målet å få gullmerket i lydighet.

– Jeg hadde sett en som hadde fått det med en schäfer

og var den første som trente lydighet i klubben her. Jeg hadde så lyst til å klare det gullmerket.

Noe hun gjorde og som nok også stimulerte til at hun for alvor begynte å trene hunden sin.

– Truls var en hund mannen min hadde fått på en gard, uten registrerte foreldre. Man han ble etterhvert både redningshund og dyktig på lydighet og agility. Etterhvert ble han også godkjent ettersøkshund etter skadeskutte dyr, forteller hun.

– Som tidligere vinner av både VM og EM, hvilke mål har du framover?

Vi

spa

nde r

er hver 6. sekk!

VÅRT FELLESKJØP 39

R E PORTASJ E

HUNDER JAKTER

veggdyr De kaller seg Detecta og har allerede hjulpet flere norske hoteller i arbeidet med å holde veggdyrene i sjakk. Sammen med hundene sine jakter duoen Runar Visted og Dan Herstad veggdyr i norske hus og hoteller.

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

Disse hundene er for toppidretts­ utøvere å regne. For dem er ernæring svært viktig.

Dan Hestad

40 VÅRT FELLESKJØP

Det er fascinerende å se hvor årvåkne hundene er. Vårt Felleskjøp er med på den ukentlige treningen til Detecta.

Akkurat nå er det Bajas (Pibitz Foulan), Runars snart seks år gamle labrador, som er i aksjon på en såkalt søksplattform.

Sju små bokser er plassert ved siden av hverandre, med cirka ti centimeters mellomrom. I en av boksene ligger levende veggdyr i kapsel. I de andre boksene ligger kapsler med døde veggdyr. Målet er at Bajas skal lukte seg fram til boksen med de levende veggdyrene og markere denne.

REPETERENDE ØVELSER Hunden er ekstremt treffsikker og får et «klikk», det vil si en gjenkjennbar lyd, som belønning for hvert riktig treff etterfulgt av en godbit. Et bånd sørger for at boksene hele tiden bytter plass slik at Bajas gang på gang får trent på å lukte seg fram til boksen med de levende veggdyrene.

Sekvensen varer ikke mer enn i et par-tre minutter.

– Det er ikke alltid om å gjøre å holde på så lenge, men bare ta noen kjappe repetisjoner for å sikre at hunden er der den skal være. Når de først har lært det, sitter det utrolig godt, sier Runar forklarende.

SVÆRT UTHOLDENDE Etter et par tre minutter får hunden den ultimate belønning: En tennisball med lyd.

Han nærmest sitrer over hele kroppen av konsentrasjon og fokus der han venter på at Runar skal kaste ballen, og når han endelig gjør det, er reaksjonsevnen vanvittig. Som et lyn gjør hunden et byks og tar ballen i kjeften.

– Han er villig til å hoppe utenfor Prekestolen for den tennisballen, smiler Runar hoderystende.

– Å lokalisere veggdyrenes gjemmesteder ved tradisjonell visuell kontroll er ikke bare svært vanskelig, men også veldig tidkrevende om det skal gjøres grundig. Ved å benytte spesialsøkshund vil kontrollen kunne gjennomføres både raskere og mer effektivt, påpeker Runar som er tilbake til veggdyrene. Han fortsetter:

– Etter å ha gått gjennom mange rom, begynner vi mennesker å gå lei. Det er bare slik vi er. Men hundene gir seg ikke. De er ekstremt både utholdende, treffsikre og effektive. Vi har til og med måttet skru fra hverandre en seng etter hundenes påståelige markering, og jammen fant vi ikke ett enkelt veggdyr, smiler Runar.

Når de foretar søk, starter de alltid med hver sin hund fra hver sin kant, og prater ikke sammen underveis. Dette for å unngå å påvirke hverandre.

– Hundene er utrolig flinke til å lese kroppsspråket vårt.

Dersom vi på forhånd vet hvor hundene skal markere, blir de lett påvirket av dette, supplerer Dan. HOTELLKUNDER Detecta har hatt store prosjekter med gjennomgang av flere titalls hotellrom og har kunder som bestiller dem jevnlig.

– Vi tilkalles både for å avdekke om det er veggdyr et sted og for å kvalitetssikre at det ikke er det når selve sanerings­ arbeidet er foretatt, forteller de to som begge startet med redningshunder og holdt på med det en god del år før de etablerte Detecta, som de begge driver ved siden av ordinære jobber.

Opptreningen av en søkshund starter allerede fra den er valp, først gjennom lek, deretter med spesifikke øvelser.

Hunden bør være minst 18 måneder før den kan godkjennes.

– Kan alle hunder benyttes til dette?

– Alle hunder har en fantastisk luktesans. Om vi tenker oss at vi mennesker kan lukte et område på størrelse med et frimerke av en fotballbane, lukter hunden hele banen.

Men hunden trenger også andre egenskaper for å kunne bli en god søkshund. De må ville søke lenge for å få belønningen sin, og de må kunne vise tydelig til føreren sin når de har gjort funn.

ERNÆRINGEN AVGJØRENDE Både Runar og Dan har hver sin svarte labrador.

– Retriver-rasen går ofte igjen som søkshund. Også en del gjeterhunder benyttes, oppgir Dan som understreker at arbeidende hunder kalles for brukshunder.

– Under avl av brukshunder legges det mer vekt på arbeidsegenskaper framfor utseende, fortsetter han.

– Hvor viktig er riktig ernæring for en søkshund?

– Jeg vil si det er helt avgjørende. Det går både på energi og på sunnhet. Hadde jeg kjent til Fish4Dogs da jeg hadde

Bajas snuser seg frem til boksen med veggdyr.

Runar Visted og Dan Herstad med hver sin Labrador Bajas og Ravn.

en redningshund med allergier, er det ikke sikkert jeg hadde behøvd å ta ham ut av tjenesten. For etter at jeg begynte å fôre ham med Fish4Dogs, gikk det bare vel et halvt år før han ble atskillig bedre, forteller Runar.

– Disse hundene er for toppidrettsutøvere å regne. For dem er ernæring svært viktig. Her er det ikke bare snakk om å gjøre det greit, men om å prestere maksimalt over tid.

Med Fish4Dog tas det meste av fôret opp i kroppen. Lite går til spille. Jeg opplever dessuten at fôret gir hunden en stabil mage, noe som er svært viktig for en som er i søk, fortsetter Dan. – Fisken er lettopptakelig og lett fordøyelig. Protein­ opptaket er meget bra med opp mot 90 prosent, og hundene får en skikkelig blank og fin pels, skyter Runar inn.

NØYAKTIGHET PÅKREVD Dan er i ferd med å trene opp valpen Ravn, som bare er ti måneder gammel.

– Foreløpig leker vi bare, smiler han og viser hvordan han gjemmer tennisballer i et rom og lar Ravn finne dem.

– Allerede nå ser jeg at selve søket er veldig viktig for ham. Du kan få en hund som heller søker enn markerer for å få belønningen sin, og vi er veldig opptatt av å få en rask og presis markering for at ikke søket skal ta lenger tid enn nødvendig.

De to Detecta-gründerne hevder at det ikke er vanskelig å trene opp søkshunder, men at det tar mye tid og krever stor grad av nøyaktighet. Å finne en god hund å trene opp, er avgjørende.

– Når man starter med å trene opp en valp, er det første man må gjøre å finne ut hvilken belønning den liker best av alt i hele verden. Denne må være spesiell for hunden og kun tas fram når den har gjort seg fortjent til den, beskriver Runar og kaster et blikk bort på sin hund, Bajas, som så absolutt har funnet sin: En tennisball med lyd.

Hadde jeg kjent til Fish4Dogs da jeg hadde en rednings­hund med allergier, er det ikke sikkert jeg hadde behøvd å ta ham ut av tjenesten.

Runar Visted

VÅRT FELLESKJØP 41

KU N D EB ESØ K

HESTEOPPDRETT:

Kjell løvdal har alltid vært opptatt med hester.

– For å lykkes, kreves først genuin og grunnleggend Når Kjell Løvdals hester stiller til startstreken, er det som regel med favorittstempel. Hans genuine interesse og ikke minst individuelle tilnærming til hver enkelt hest, har vist seg å være en vinneroppskrift.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Fra januar i år og fram til koronanedsteng­ ningen tre måneder senere, kunne Løvdal innkassere 10 seire på 22 starter, noe som selv

42 VÅRT FELLESKJØP

vi som ikke har greie på hesteveddeløp forstår er en imponerende statistikk.

LANG ERFARING I den nyeste stallen til Løvdal på gården på Ubergsmoen i retning Vegårdshei, står en kongeblåfarget, sammenslått sulky like innenfor stallåpningen. Fargerike sløyfer dekker store deler av veggene – tett i tett sammen med diverse diplomer og bilder av hester i fullt firsprang. Det er tydelig at Kjell Løvdal har lang fartstid i gamet og en betydelig merittliste å vise til, både som oppdretter og kusk.

– Hvor mange hester har du alet opp, tror du?

– Åh, det har jeg ikke tall på, men det er mange.

– Å oppnå så gode resultater med et så lite

antall hester sammenliknet med de store stallene, er imponerende, sier kraftfôrkon­ sulent Harald Støyl som har kjent Kjell siden de begynte på samme landbruksskole i 1974.

Allerede da var Løvdal lidenskapelig opptatt av hest.

HØYET VIKTIG De to skuer utover enga som ligger på baksiden av det gamle ærverdige bolighuset.

Timoteien står frodig, men Kjell vil helst vente med å slå til begynnelsen av juli. Han lurer imidlertid på om han må ta det allerede rundt Sankt Hans. Harald er enig: – Venter du for lenge blir det for mye pollen i høyet, noe som ikke er bra for hestene, sier han.

Løvdal er nøye med både tidspunktet for slåing og antall tørkedager.

Mange premier vitner om en lang merittliste, både som oppdretter og kusk.

– Å drive med høy er en livsform. Jeg har drevet med det så lenge jeg kan minnes. Hele sommeren er nærmest lagt opp etter høyet, sier Løvdal og smiler en tanke.

– Da jeg vokste opp, hadde vi ti mål jord på et par-tre hester. For min del gikk hele sommerferien med til arbeidet i enga. Jeg slo med ljå og hesjet for å få et velberget grovfôr – og det ble et kjempehøy!

Gårdshuset er et av de eldste i området og ble etablert allerede på 1600-tallet.

dag, gjerne mandag, onsdag og fredag, rundt en times økt hver gang. Det er ikke lengden på treningen som er avgjørende, men hvordan du trener, understreker han og ser utover enga igjen.

– Det spørs om jeg ikke må ta den til neste helg, sier han nærmest til seg selv.

– Grunnen til at tidspunktet er avgjørende, er at hestene ikke skal ha for mye protein i grovfôret, legger han forklarende til.

Høyet er en vesentlig innsatsfaktor i arbeidet med å få fram vinner­ hester. Kombinert med riktig kraftfôr i bestemte doser til bestemte tider, gir det grunnlag for sunn vekst og utvikling av konkurransehestene, noe som sakte, men sikkert bygger yteevnen. Selv om resepten i stor grad er den samme, er også den individuelle tilpasningen viktig.

t av alt en de interesse.

– Strukturen på høyet er svært viktig for hestene. Det er om å gjøre å sikre en god magefunksjon og unngå magesår, skyter Harald Støyl inn.

OG KRAFTFÔRET – Hva med kraftfôr?

– Det er en viktig toppdressing. Jeg bruker Champion oppdrett og komplett.

Unghingstene får for eksempel alltid oppdrett etter trening, til restituering, - én liter på hver. Og så gir jeg dem komplett om kvelden igjen.

Han sier at hingstene er litt vanskelige å holde når de går på beite og at han derfor jevnlig legger litt oppdrett kraftfôr ut på bakken til dem.

– Jeg fôrer hestene minst tre ganger om dagen og trener dem minimum annen hver

INDIVIDUELL TILPASNING – Jeg har ennå ikke opplevd at to hester er helt like. Alle er forskjellige og må derfor også behandles forskjellig, sier den erfarne hestemannen som har svar på det meste når det kommer til hest. Men forklaringen på hvorfor de samme hestene som stort sett lå i tet og innkasserte seire før koronanedsteng­ ningen plutselig havnet på nedre del av resultatlisten i løpene etter gjenåpningen, har han så langt ikke funnet noen god forklaring på. Riktignok vant en av dem et løp nylig, så ting begynner å ta seg opp igjen, men likevel: – Med koronaen fikk vi plutselig veldig god tid og kunne trene jevnt og godt, så det

burde egentlig ha gitt riktig så gode resultater, sier han.

– Kanskje hestene ikke har vært skjerpet nok? Flere uker uten konkurranser kan ha sløvet dem, foreslår Harald Støyl.

Hesteeieren ser ikke helt overbevist ut og kommer trolig til å spekulere på dette en god stund til. Det viktigste er imidlertid at løpene er i gang igjen. Ser man på de ulike travløps­ banene i Norge under ett, arrangeres det omtrent ett hesteløp et eller annet sted i Norge hver eneste dag gjennom hele året.

STORLØP I PARIS – Vi reiser som regel ikke veldig langt av gårde, men holder oss stort sett til baner her sør, sier han.

Noen unntak er det imidlertid, som når han for eksempel får tilbud om å kjøre storløp i Paris, noe han har vært med på tre ganger.

– I Frankrike opererer de med pengepremier av en annen verden, sier han.

Mens vinnerpotten i et V75-løp her i Norge ligger på rundt 50.000 kroner, kan du gange det med fire i Frankrike.

På et vanlig løp i Norge utenom V75-systemet får vinnerhesten rundt 14.000 kroner. Han kjører ikke langt for å delta i slike løp, sier han, men er de rundt dørene, er det OK å være med for treningens skyld.

VOKSTE OPP MED HEST Kjell Løvdal var bare 7-8 år gammel da faren begynte med hest.

– Han kjøpte en avlshoppe, en gammel traver, som han avlet videre på, forteller han.

Den unge gutten ble raskt interessert og fulgte farens virksomhet oppigjennom til han selv kunne begynne. Gården han i dag driver, kjøpte han i 2004, - en ærverdig gammel, verneverdig gård bare et steinkast fra barndomshjemmet.

BLA OM VÅRT FELLESKJØP 43

Vi sitter i hagen utenfor det lange toetasjes bolighuset. Bak oss bader timoteienga i sollyset og foran oss står den gamle stallen. En ny er satt opp lengre inn på eiendommen, bygget i samme stil og med den samme, gamle teglsteinen på taket. Videre innover ligger treningsanlegget for hestene, deriblant flere fint inngjerdede områder. Rundt eiendommen har Kjell Løvdal også anlagt en tre kilometer lang treningsløype.

– Det er godt for hestene å trene spesielt i motbakker, sier han.

PRISBELØNT RESTAURERINGSARBEID – Du har fått pris for eiendommen og det restaureringsarbeidet du har gjort, ikke sant?

Det er Harald Støyl som spør.

– Jo, vi hadde pressekonferanse her og gården brukes av Kulturminnefondet som et godt eksempel, svarer Kjell.

Gårdshuset er et av de eldste i området. I papirene står at det ble etablert på 1600-tallet.

Flere av hestene til Kjell Løvdal er på sommerbeite, men to hopper med hvert sitt føll rusler rundt i en av inngjerdingene denne varme sommerdagen i slutten av juni. Det siste føllet kom for bare få dager siden og nærmest vingler litt på de lange beina der det går ved siden av opphavet.

– Jeg vil ha dem her en stund til før jeg setter dem på beite, bare så jeg kan følge med og forsikre meg om at alt er OK, sier han.

TETT PÅ HESTEN Kjell Løvdal er hele tiden tett på hestene sine, noe som gir en stor grad av kontakt. Det er rolig på gården, og dyra virker svært harmoniske.

I flere år har han kalt hestene sine noe med «Troll». Han forteller om Trollkos, Trollsvenn og Trollgutt. Nå er han i gang med en ny navnerekke der «Uberg» utgjør første stavelse.

Han kjører fortsatt noe selv, men det er blitt stadig mindre.

– Jeg har alltid kjørt i blått og hvitt – med en stor L på ryggen, smiler han.

– Sponsorer har jeg aldri hatt. Han forteller om sønnen som kjører i Sverige og har rundhåndede sponsorer i ryggen, - innrømmer at han er litt bekymret for hvordan han skal kunne holde stand mot de store stallene framover.

– Men det fins jo ingen fasitoppskrift i denne bransjen, sier han.

– Slik jeg ser det må treningene legges opp etter den enkelte hest. Dessuten tar det tid å finne utav hva som fungerer.

Idet vi går kaster han nok et blikk mot enga bak huset. Akkurat hvilken dag han valgte å slå, har vi ikke fått vite, men at det var den rette, er vi ikke i tvil om. For Kjell Løvdal vet hva han driver med. Det er sikkert.

44 VÅRT FELLESKJØP

FV. Kjell Løvdal og Harald Støyl, salgskonsulent kraftfôr har kjent hverandre siden 1974.

SM ÅPLU K K

Norskproduserte kaninpellets

Visste du at vi har produsert kaninfôr i flere tiår? Like lenge har vi fått gode tilbakemel­ dinger fra både profesjonelle kaninopp­ drettere og de som har kaniner som kjæledyr.

Med vår lange erfaring vet vi hva som kreves for å produsere kjæledyrfôr med høy kvalitet. Hos oss kan du kjøpe en stor sekk på 25 kilo, dette gjør kaninfôret betydelig rimeligere enn ved kjøp av mindre pakninger. Våre kaninpellets er produsert på Kvalaberg i Stavanger, i en av Europas mest moderne fôrfabrikker. Våre kaninpellets kan kjøpes i alle våre FK-butikker, for medlemmer kan du også kjøpe i vår nettbutikk.

Kaninpellets 25 kg er et velsmakende kvalitetsfôr som passer alle typer kaniner.

Varen er pelletrert med god struktur og mye fiber.

Er dine kundeopplysninger korrekt?

Vi ønsker å ivareta våre kunder på en best mulig måte, og da er det viktig at dine kundeopplysninger er korrekte og oppdaterte i vårt system.

Korrekt kundeinformasjon bidrar til:

• Korrekt håndtering av bestillinger og kjøp • Kraftfôr blir levert til rett sted og tid • Riktig kundebehandling ved forespørsler til Kundesenter og andre supportfunksjoner

Hvilke opplysninger skal jeg sjekke?

Vi anbefaler deg å sjekke disse kundeopplysningene: • • • • • •

Navn Adresse Mobilnummer E-post Produsentnummer Organisasjons­ nummer

Vi håper du ønsker å bidra til at vi har riktig informasjon om deg som medlem og kunde i FKRA.

På tide å oppdatere nettleseren?

Uansett hvilken nettleser du bruker, så trenger den vedlikehold, og hvis den ikke oppdateres jevnlig vil du få en langt dårlige opplevelse på nettet enn du kunne hatt.

HER ER FIRE GRUNNER TIL HVORFOR DET ER LURT Å OPPDATERE:

1. Sikkerhet:

Nyere nettlesere beskytter deg bedre mot eksempelvis virus, svindel og andre trusler. De fikser også sikkerhetshull i nåværende nettleser.

2. Hastighet:

Hver ny nettleser-generasjon forbedrer hastigheten.

3. Ny teknologi:

Nettsider som bruker ny teknologi vil vises korrekt med en oppdatering.

Med en gammel nettleser kan

en risikere å ikke få åpne enkelte sider eller benytte seg av ulike funksjonaliteter på en side med ny teknologi. Det kan bety at ikke bare vil siden være tregere eller ikke vises korrekt, men rett og slett ikke kunne utføre en konkret handling, feks. bestille noe.

4. Komfort og bedre opplevelse:

Med nye funksjoner, utvidelser og bedre tilpasningsmuligheter, vil du ha en langt mer hyggeligere nett-opplevelse.

LES HVORDAN DETTE GJØRES PÅ FKRA.NO

VÅRT FELLESKJØP 45

R E PORTASJ E

NÅ DYRKES HUMLER I DET GAMLE FORSØKS­ FJØSET PÅ KLEPP – Dette året kommer vi nok til å produsere rundt 2.000 bol, men neste år håper jeg det blir flere. Potensielt kan vi klare opp mot 12.000 bol i året, men det er ikke et mål i seg selv. Det viktigste er å produsere kvalitet.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Det sier produksjonsansvarlig ved det nye humlefjøset, Maren Homnes Oddane. De første humlene flyttet inn i Felleskjøpets gamle forsøksfjøs i siste halvdel av mai, og gjennom hele sommeren har gode humlebol blitt pakket og sendt til frukt- og bærbønder over hele landet hver uke.

KVALITET I FOKUS – Det går cirka ti uker fra dronningen setter i gang til bolet er leveringsklart, forteller Maren.

– Vi sender fortsatt ut gode bol hver uke, men sesongen er på hell. Snart går vi i gang med å plukke ut de beste bolene til foredlingsarbeidet. Høsten er lavsesong der vi forbereder året som kommer.

I humlefjøset etterlignes årssyklusen til humlene med paringsperiode tidlig om høsten etterfulgt av flere måneders dvale og så selve utklekkingen når våren melder sin ankomst.

– Målet er stabil kvalitet gjennom hele året. Bær- og fruktproduksjonene på friland er svært væravhengige. Vår oppgave er å sørge for at vi har bolene de trenger akkurat når de trenger dem, lover Maren som leverer humler til tomat-, frukt og bærbønder over hele landet.

Hun er ukentlig i kontakt med læremestrene sine i Tyrkia og Belgia, som er blant de fremste i faget. Belgiske Biobest, én av verdens største nyttedyrsprodusenter, eier da også 51 prosent av Norsk Pollinering, som er navnet på selskapet bak humlefjøset på forsøksgården.

RED ROOM De tidligere båsene i det gamle fjøset er omgjort til flere produksjonsrom med hvite vegger og tak. De fleste vinduene i bygget er

46 VÅRT FELLESKJØP

dekket med rød film slik at eventuelle humler på videvanke lett kan fanges. De flyr nemlig etter UV-stråler. Rødt lys er for dem som mørke, og er de i lufta faller de momentant i bakken når det røde lyset kommer på.

– Du kan si de er vår alarmknapp, smiler Maren og forteller at humlene kan fly rett i ansiktet på deg om du ikke går ytterst varsomt fram.

I pakkeriet bæres først de ferdige bolene inn i «Red room» der de først åpnes og får et lag bomull over seg før lokket settes på og boksen plasseres i en pappeske klar til henting og utkjøring. Alt gjøres under rød belysning slik at humlene holder seg rolige.

Maren har Dainis og Nika med seg i produksjonen. De to har til sammen godt over tjue års erfaring med humledyrking og har både håndlaget og blikket som trengs for å skape kvalitetsbol.

– Et utrent øye vil for eksempel ikke kunne se forskjell på en drone og en arbeider.

Dessuten gjelder det å behandle humlene forsiktig så de ikke farer opp og stikker, sier hun.

UTSKILLINGSARBEID Å plukke ut de bolene som ikke skal selges, er en viktig del av jobben. I det ene av produksjonsrommene, der hvert bol er plassert i kvadratiske plastbokser og utvikler seg i forskjellig tempo, står for eksempel et eget stativ med et par titalls bokser.

– Disse skal kasseres, opplyser Maren.

– De er rett og slett ikke gode nok.

– Hva gjør dere med dem?

– Vi setter dem inn på kjølerommet før vi kaster dem.

Humlefjøset har to kjølerom. I det andre ligger store sekker med pollen fra Spania og Romania. Disse blandes med sukker i

1

kjøkkenrommet i fjøset, formes til brune pølser, som med et kjapt blikk fort kan gi andre assosiasjoner... Men dette er humlemat.

– SMAK! Fotograf og journalist tar en liten bit hver. En søtlig eim fyller ganen.

– Sunnere enn dette blir det ikke, ler hun.

DRONNINGROMMET Vi får ikke komme inn i det aller helligste – dronningproduksjonen – der dronningene ligger i dvale i fire måneder og der hele grunnlaget for kvaliteten til humlebolene legges. Riktig temperatur, luftfuktighet og CO2-nivå, er viktig. Næringen likeså.

– Alle dronningpartier sjekkes også nøye for bakterier og virus, forteller Maren som i sin tid studerte plantevitenskap ved Ås.

– Jeg har interesse for alt det som vokser og gror og har blant annet bakgrunn fra arbeid sammen med gartnere og har sett hvor mye humlene betyr, sier hun.

I Norge er det også mange frukt- og bærbønder som bruker honningbier. Hva er forskjellen på bier og humler i denne sammenheng?

– Biene har mindre hår og trenger høyere temperatur for å fly ut. Regner det, flyr de ikke ut. For produksjoner på friland, er det et minus. Humlene derimot, flyr også i regn og på kjølige vårdager. De har en kraftigere kroppsbygning. En humle tilsvarer fem honningbier i pollineringsgrad på en bringebærblomst.

Pollinering AS er nesten alene om humleproduksjon i Norge.

– Det er bare oss og en produsent på Særheim i Klepp.

At Pollinering AS skulle ende opp på Felleskjøpets forsøksgård, skyldes flere ting, blant annet landlige omgivelser og miljøet: – For oss som bare har tre ansatte er det veldig kjekt å bli en del av et større forsøksmiljø. Dette er et fint miljø å være i, fastslår Maren som gleder seg over å få være med i utviklingen av Norges første humlefjøs.

5

2

1

Et trent øye skiller lett mellom en drone og en arbeider.

2

I «Red room» legger Nika forsiktig et lag med bomull over bolet før det plasseres i en pappeske og er så klar til levering.

3

Ventilasjonsanlegget kan overvåkes og styres via skjermer som viser temperatur, luftfuktighet og CO2-nivå.

4

Maren viser stolt frem bolene i et av produksjons­ rommene.

5

Bolene er plassert i kvadratiske plastbokser og utvikler seg i forskjellig tempo.

6

Pollen fra Spania og Romania oppbevares på kjølerom.

3

4

6

VÅRT FELLESKJØP 47

FAGARTI K KEL

Felleskjøpets kraftfôrproduksjon:

NORSKE RÅVARER TIL NORSKE HUSDYR – Norsk kjøtt, melk og egg baseres i dag i all hovedsak på norske ressurser; grovfôr, beite og korn, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling AS (FKF).

Røflo har foretatt beregninger basert på statistikk fra grovfôr, korn og andre kraftfôr­ råvarer gjennom de siste fem år.

– Ifølge mine beregninger er godt over 80 prosent av den totale fôrmengden som norske husdyr spiser, norskprodusert.

Statistikken forteller oss også at andelen norsk korn i kraftfôret er på cirka seksti prosent, fastslår Knut Røflo, administrerende direktør i FKF. Han peker på at landbruket fokuserer for mye på graden av norskhet i råvarene til ulike dyr og dyrgrupper.

– Det er mer tjenlig å se på helheten, mener han.

PÅ TVERS AV DYRESLAG – Mange ynder å trekke fram at fôret til fjørfe, og særlig slaktekylling, har lite norsk korn i seg. Min påstand er at om vi bare har fôrhvete nok, så vil fjørfefôret være nesten like norsk som fôret til slaktegrisen.

Direktøren i Felleskjøpet Fôrutvikling AS mener at fôrindustrien hele tiden jobber for å optimalisere bruken av både korn og andre råvarer på tvers av dyreslag.

– Det betyr at fôrhvete hovedsaklig går til fjørfefôr og bygg og havre til gris, påpeker han og legger til at ettersom det ofte er for lite fôrhvete, vil slaktekyllingfôr i de fleste år inneholde mindre norsk korn enn svinefôr.

I år med lav andel mathvete vil slaktekyl­ lingen være effektiv i bruken av nedklassi­ fisert matkorn, påpeker Røflo og illustrerer med dette et neste poeng: TOTALKOSTNADEN VIKTIG – Det er både uhensiktsmessig og urealistisk å sette seg et mål om norskproduserte

48 VÅRT FELLESKJØP

råvarer i kraftfôret på langt over 90 prosent.

Det kan nemlig gi oss et overskudd av korn, noe som vil koste norske bønder dyrt.

Den er derfor rasjonelt med en viss andel suppleringsimport av korn, mener Røflo som understreker at FKF de siste tjue årene hele tiden har utviklet norsk husdyrfôr med ønske om en høyest mulig andel norske råvarer.

– må hele tiden ha et blikk på totalkostnaden i norsk landbruk. Her som i mange andre ting gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig. Men legitimiteten til norsk matproduksjon bygger på at vi med stor trygghet kan hevde at norsk mat er basert på norske ressurser, fastslår han.

HELNORSK KRAFTFÔR Norge har en avtale med EU som forplikter import av noe mais og melasse. Det har også lenge vært et uttalt ønske fra norske politikere om at Norge skal handle med mindre utviklede land, såkalte MUL-land.

– I tillegg består mellom fire til fem prosent av kraftfôrets totalresept av vitaminer, mineraler og andre fôrtilskudd.

Norge har ikke forutsetninger for å produsere disse råvarene. Rent teoretisk er derfor den maksimale norskandelen i kraftfôret litt over 90 prosent. Målet må være en høyest mulig andel norske råvarer i kraftfôret. Samtidig er det nødvendig å ha et blikk på kostnadene.

Helnorsk kraftfôr, dersom det skulle bli så dyrt at importen av melk, kjøtt og egg ville øke, er neppe en god strategi. Målet om helnorsk fôr er viktig, men må nyanseres, mener direktøren i FKF. Når det gjelder soya er fôrutviklingsek­ sperten overbevist om at andelen soya i dyrefôr nok alltid vil bli kritisert, noe som for så vidt er bra: SOYASPØRSMÅLET – Det bidrar til å sette et riktig fokus både for oss og andre. Samtidig tror jeg at vi alltid vil ha en viss andel soya i norsk kraftfôr. Soya er rimelig og en komplett proteinkilde som fungerer godt i fôr til alle husdyra våre, sier han.

Norsk landbruk har besluttet å ikke

Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling AS (FKF).

benytte genmodifiserte råvarer i norsk kraftfôrproduksjon, noe som gjør at man i dag så å si utelukkende importerer soya fra Brasil og Canada.

– Skulle vi ha kuttet soya ville vi samtidig ha kuttet de insentivene som nå pågår blant annet i Øst-Europa der man ønsker å utvikle produksjon og verdiskapning gjennom produksjon av soya for de nordiske markedene, forteller Røflo og legger til at importen av soya også bidrar til utvikling av lokalsamfunn i Brasil, der det kontinuerlig jobbes med bærekraftutvikling, standarder for sporbarhet og sertifiseringer.

– Kutter vi soya forsvinner en viktig stemme for mer bærekraft, sier han.

MATPRODUKSJONEN ØKER Folk utenfor landbruket har en tendens til å oppfatte at soya er den eneste proteinkilden til norske husdyr, men slik er det ikke.

– Vi produserer selv omtrent 65 prosent av den mengden protein dyrene trenger, og vi må minne oss selv om at norsk gress og fôrkorn inneholder protein. Men soya er så langt den desidert mest energi- og arealef­ fektive proteinkilden i verden.

Når det gjelder matforsyningen i Norge, ligger norskandelen på noe under 50 prosent.

– Verden vil trenge mer mat de neste 30 årene, noe som gjør det viktig å legge til rette for en god utvikling der alle får sjansen til å produsere og være med. For Europa er det strategisk viktig å øke selvforsyningsgraden.

Det gjelder også for Norge, mener Røflo som holder stø kurs mot en høy og økende andel norske råvarer i framtidens norske husdyrfôr.

Fôrgrunnlag til norske husdyr 2014–2018: ANNEN IMPORT

KORN, IMPORT MAIS RAPS

2% 2%

SOYA

7%

3%

4%

22 % KORN

GRØNFÔR (TØRT)

Vi kan lage kraftfôr med mer norske råvarer:

Eksempel, slaktekylling: Dagens resept og en tenkt framtidig resept.

GRAS (TØRT)

56 %

82 % norsk

4%

Dagens Annet

«Norsk» Havre og hvete

Erter og åkerbønner

Raps og soya

– – – –

H elnorsk løsning til slaktekylling, 90% norske råvarer.

F ungerer godt for dyra Ø ker risiko (eks toksiner) det blir færre råvarer i bruk H vis alle landets slaktekyllingprodusenter skulle hatt denne resepten; behov for nesten 70 000 tonn nye åkervekster (erter og åkerbønner) – F ôrpris øker med ca 10% –> 60 millioner pr år

VÅRT FELLESKJØP 49

FAGARTI K KEL

Stig Fagerli er stolt over FKRA sitt tiltak for miljø og bærekraft med bambus.

BAMBUSDELER PÅ VEI INN I FÔRINDUSTRIEN

Bærekraftig satsing BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

En telefon fra FKRAs Stig Fagerli til Cimbria, en av verdens ledende leverandører av fôr- og matproduksjonsutstyr, kan få betydning ikke bare for FKRAs fremtidige produksjonslinjer, men for produksjonen av fôr- og matmel verden over.

Cimbria var ikke sene om å snu seg rundt da FKRAs Stig Fagerli i juni henvendte seg til salgssjefen i Danmark med ideen om å benytte slitedeler i organisk materiale istedenfor plast.

REDUKSJON AV MIKROPLAST – Jeg hadde fått med meg et par dokumen­ tarprogram om de katastrofale følgene av mikroplast og plastforurensning, noe som gjorde inntrykk. Da vi begynte å planlegge den nye produksjonslinja på fabrikken på Kvalaberg var jeg derfor spesielt opptatt av å finne erstattere for slitedelene i plast. Kunne disse erstattes med deler i organisk materiale?

Spørsmålet stilte han til salgssjefen i Cimbria i juni i år. Allerede én måned etter kom svaret: «Vi kan produsere delene i bambus.»

EIK FRA 50-TALLET Fagerli som er vant med å tenke nytt og jakte nye løsninger, er ikke ukjent med bruken av tre i industrisammenheng.

– Den eldste maskinen vår, som er fra 50-tallet, har slitedeler i eik som fortsatt funker, sier han og legger til at FKRA jobber for å kunne tilby en så bærekraftig produksjon som mulig.

– Vi har blant annet gradvis gått bort fra mottak av flytende varer i plastcontainere og

50 VÅRT FELLESKJØP

valgt bulk istedenfor. Slik unngår vi engangs­ emballasje. Å erstatte plastdelene i produksjonslinjen med bambus, blir et ytterligere tiltak for miljø og bærekraft.

– Ingen i verden har så langt prøvd å sette inn bambusdeler i produksjonslinjer som disse før nå. Vi har derfor ingen holdbarhets­ referanser, men sammenlikner det med erfaringen vi har med transportutstyret fra 50-tallet som fremdeles er i drift. Her har fortsatt noen av transportørene styreskinner i eik og slikkere i lær fra maskinen første gang ble satt inn. De har altså vart i snart 70 år, mens plast slites og bør byttes ut etter ti års bruk, oppgir Fagerli.

ET REELT ALTERNATIV Da plastikken gradvis tok overhånd utover 60- og 70-tallet, ble de organiske alterna­ tivene skjøvet utover sidelinjen. De siste årene har imidlertid produksjonen av bambus som kryssfiner tatt av, noe som gjør at det til et reelt alternativ også prismessig.

– Det er på tide at vi gjør en endring i bruken av plast der det finnes minst like gode alternativer i organisk materiale. Vi har stor tro på bambusen, sier Fagerli som ser fram til installering og som ikke er i tvil om at dette fort kan bli framtiden for flere produksjons­ linjer i fôrindustrien.

OM CIMBRIA – En av verdens ledende aktører innen produksjonsteknologi, maskiner og anlegg for tørking, framstilling og lagring av frø og korn til mat- og fôrindustri verden over.

– Antall ansatte: 900 – Antall produksjonsenheter: 18, de største i Danmark, Østerrike, Italia og Tsjekkia – Antall partnere: 45 – Etableringsår: Danmark i 1947 – Årsomsetning: 175 mill USD, det vil si rundt 1,56 mrd nkr – Er kjøpt opp og eies nå av amerikanske AGCO OM BAMBUS – Bambus er et karbon­ nøytralt materiale som lagrer CO2.

– Å produsere slitedeler i bambus forårsaker ikke store CO2-utslipp.

– Bambus er ikke dyrere å fremstille enn plasten som benyttes i dagens slitedeler.

– Bambus er en gressart, og ikke et treslag – Bambus er 30 prosent hardere enn eik.

– Bambus vokser 100 ganger raskere enn eik.

– Er langt bedre på brannsikkerhet enn plast.

PRODU KTNYTT

Har du hobbyhøns, duer eller annet fjørfe?

I vårt Kromat sortiment finner du helkornblandinger til alle typer fjørfe.

Vi har duefôr, flyvefôr og Kromat strøkorn, men også viktige tilleggsprodukter.

Duefôr

Kromat strøkorn

25 KG

Duefôr er en basisblanding av hele korn som er tilpasset duer.

Blandingen er næringsrik og består av erter og ulike kornslag.

Flygefôr

25 KG

Flygefôr er en blanding av hele korn som er tilpasset duer som flyr lange distanser eller kappflyging.

Kraftfôret er en energirik blanding av erter, korn og mais.

25 KG

Dette er en helkornblanding av hvete til alle typer fjørfe.

Klukk oppdrett lett eller kraft 25 KG

To komplette pelletrerte og granulerte kornblandinger som er spesielt beregnet til fugler i vekst.

TILLEGGSPRODUKTER Vi har også tillegsprodukter som hakkeblokk, kråsestein og skjellsand.

KORTREIST KRAFTFÔR

Formel Linnea er kraftfôr­ blandinger basert på kun norsk korn og mest mulig kortreiste råvarer. Linnea-serien inneholder verken soya eller palmeolje.

Formel Linnea Sau NYTT KRAFTFÔR TIL SAU

Nyhet!

Formel Linnea Sau har et middels energi- og protein­ innhold og kan brukes til søyer og påsettlam fra innsett til beiteslepp.

For å gi best energidekning til søyer fra høgdrektighet til beiteslepp tilrår vi å kombinere med grovfôr av middels til høgt energi- og proteininnhold.

Foreløpig tilgjengelig i 800 kg storsekk.

Formel Linnea til storfe

TIL KJØTTPRODUKSJON Formel Linnea Biff kan brukes til framfôring av både NRF- og kjøttfeokser. Formel Linnea Biff kan brukes i mengder opp til 5-6 kg per dag hvis det er behov for det, og passer godt sammen med middels til tidlig høsta grovfôr. Vi merker et økende fokus på hvor kraftfôrråvarene kommer fra og mange ønsker seg kraftfôr basert på norske råvarer. Markedet har også etterspurt en soya- og palmeoljefri kraftfôrblanding tilpasset okser.

Formel Linnea Ekstra TIL MELKEPRODUKSJON

Dette er en Linnea-variant til de som ønsker høyere ytelse på melkeku. Formel Linnea Ekstra er også basert på kortreiste råvarer, uten soyamel og palmebasert fett.

Med Formel Linnea Ekstra kan en oppnå ytelser opptil 9500 liter når grovfôret er av god kvalitet og med lite gjæringsprodukter.

Norskandelen i totalrasjonen blir på over 90% ved bruk av Formel Linnea Ekstra.

Kraftfôret inneholder ekstra bufferstoffer og gir bedre vommiljø på høye kraftfôr­ mengder. Derfor vil fôret fungere godt i kraftfôrmengder opptil 14 kg per ku per dag.

VÅRT FELLESKJØP 51

FAGARTI KK EL

PRESISJONSFÔRING MED KROMAT KYLLING

Resultatene i norsk slaktekyllingproduksjon viser god tilvekst, lav dødelighet og gode tall på andre helseparametere.

Målet er å fôre frem en frisk og sterk kylling på så lite ressurser som mulig på en billigst mulig måte.

Bruk av lite ressurser kan beskrives som et lavt fôrforbruk, eller lavt forbruk av råvarer per kg tilvekst. Samtidig skal økonomien følge med og ressurser kan også omtales som fôrutgifter. Hva som er den beste fôringsstrategien vil variere mellom gårder og mellom innsett. Det samme fôret kan gi ulike resultater på to forskjellige gårder, noe vi har sett og bekreftet i feltforsøk.

HVA ER PRESISJONSFÔRING? Presisjonsfôring er å gi dyret det det trenger når det trenger det.

Et annet passende navn er fasefôring. Poenget er å dekke næringsbehovet som endrer seg i takt med at tarmkanalen utvikler seg og at kyllingen vokser og blir eldre. Ved å gi kyllingen det den trenger i ulik alder unngår man overfôring og underfôring av næringsstoffer.

ENERGI OG PROTEIN For å vokse trenger kyllingen energi og protein. Det er viktig å ha rett forhold mellom energi og protein for at kyllingen å ha optimal omsetning. Dersom kyllingen får for mye protein i forhold til energi klarer den ikke å utnytte alt proteinet, og man ender opp med overskudd av protein som må skilles ut i gjødsla. Overskudd av protein kan være negativt for tarmflora og strøkvalitet.

Fasefôring bidrar til en mer presis tildeling av protein og energi i løpet av kyllingens livsløp.

Energibehov

Startfase

Vekstfase

LYSINBEHOV/ KG FÔR

MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE MAY LINDA SCHJØLBERG

HVILKEN BLANDING ER BEST? De ulike blandingene har ulike egenskaper. Den beste blandingen er den som gir best økonomi på den enkelte gård. Kromat Kylling 1 bør brukes uansett utgangspunkt. Den er tilpasset startfasen til kyllingene og gir best mulig start. Første leveuke utgjør 20% av livet til slakte­ kylling og bør utnyttes til det fulle.

Hvilket vekstfôr som skal brukes kan bestemmes ut i fra fôrforbruket.

Mengde fôr som trengs for 1 kg slakt har mye å si for økonomien. Kromat Kylling 2 Høg egner seg godt når fôrforbruket per kg slakt er under 2,05 kg fôr/kg slakt. Dersom fôrforbruket er over 2,05 kg/kg flere innsett vil det være økonomisk lønnsomt å velge Kromat Kylling 2 Låg.

Kromat Kylling 3 Enkel, som har endret navn fra Kromat Kylling 2 Enkel, kan brukes som sluttfôr. Blandingen er vårt svakeste fôr og er uten probiotika. Den kan brukes for å flate ut vekstkurven dersom man ser at kyllingene blir for tunge. Det er vanligst å bruke denne fra 30 dagers alder, men det kan også fungere godt å bruke tidligere i innsettet (se tabell 1). Desto senere i innsettet Kromat Kylling 3 Enkel tas i bruk, desto mindre effekt på tilvekst og fôrforbruk.

STARTFÔR

VEKSTFÔR

Kromat Kylling 1

Kromat Kylling 2 Høg

Høyest energiog proteininnhold.

Fôrforbruket bør være under 2,05 kg/kg

Kromat Kylling 2 Låg

Medium fôrforbruk.

Lavere energi- og proteininnhold.

(0-7 dager)

(7-25 dager)

SLUTTFÔR

(26-35 dager)

Kromat Kylling 3 Enkel

ENERGIBEHOV

EGENSKAPER

Vårt svakeste fôr.

Kan kombineres med Kromat Kylling 2 Høg eller Låg.

Tabell 1. Eksempel på bruk av Kromat Kylling sortimentet.

Alder

VED SPØRSMÅL OM BRUK AV SORTIMENTET TA KONTAKT FOR EN DISKUSJON OM HVA SOM KAN VÆRE RETT BLANDING I DITT KYLLINGHUS.

Figur 1. Energi og proteinbehov til slakte­kylling.

FANTASTISKE RESULTATER PÅ SLAKTEKYLLING!

Gjennom året har det vært god helse, jevnhet og tilvekst på slaktekylling hos våre kunder. Spesielt det siste halvåret har det vært svært gode resultater.

Jevnhet på kyllingene ved slakting er en faktor som utpeker seg. FKRA sine kunder har i gjennomsnitt hatt 3,4% jevnere kull enn totalgjennomsnittet til Den Stolte

52 VÅRT FELLESKJØP

Hane. Jevnhet måles som variasjonskoef­ fisient, forkortet som CV%, og henger sammen med at innsettet generelt har vært bra. De laveste verdiene på CV% oppnås på de kullene der alt stemmer.

God tilvekst, lav dødelighet, lite kassasjoner, lav tråputescore, og generelt gode tall på helseparametere.

Slaktevektene har i 2020 vært høyrere hos våre kunder enn gjennomsnittet hos

Den Stolte Hane i hver måned det siste halve året. Vektene har vært 1,4 % høyere enn snittet samtidig som at slaktealder gjennom hele året har vært lavere hos våre kunder enn gjennomsnittet hos Den Stolte Hane.

Det er gledelig å se når alle parametere klaffer og man får utnyttet det genetiske potensialet til slaktekylling som i sum gir en frisk og trivelig kylling.

Formel tilpasset din produksjon

Sørg for god og allsidig fôring Vårt Formel-sortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov.

Formel Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslepp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. Tilsatt ekstra E-vitamin for søyer med 3 lam eller mer, og metionin for mer levedyktige lam.

Formel Lam Haust Anbefales til ikke slaktemodne lam. Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang. NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring med Formel Lam Haust.

Formel Sau Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslepp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Formel Linnea Sau - NYHET! Består av mest mulig kortreise råvarer, og uten soya og palmefett. Fôret har et middels energiog proteininnhold og kan brukes til søyer og påsettlam fra innsett til beiteslepp.

Formel Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold.

Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter for gode råd og veiledning.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Toms Grinbergs og Mairita Slitere.

54 VÅRT FELLESKJØP

KU N DE B E SØK

GULROTPRODUKSJON PÅ PRESISJON

Med RTK korreksjonssignal på GPSen går traktor og opptaker i nøyaktig samme spor som da gulrotfrøene ble sådd, noe som effektiviserer arbeidet og hever kvaliteten på både arbeidsutførelse og produkt.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

T

rygve Skretting Bore i Jæren Gulrot var tidlig ute med presisjonsutstyr til såing og høsting av gulrot.

– Du var vel en av de første her i området som fikk John Deere-kule, - i alle fall den første med høyest nøyaktighet og redskapsstyring, sier FKRAs Gaute Risdal.

NYTT EIERSKAP På en åker i Klepp går gulrotopptakeren så det griner. Trekasser proppfulle av friske gulrøtter står spredt utover jordet, og flere skal det bli. Avlingen på dette jordet er ifølge den erfarne gulrotbonden aldeles fantastisk.

– Hva har dere gjort?

– Nei, vi har vel gjort noe riktig, da, svarer han smålåtent bak smilet.

– Akkurat her har vi sådd tettere enn vi pleier, noe som har gitt både finere og flere gulrøtter.

Siden 10. mars har gulrotbonden i Klepp jobbet side om side med Wegard Qvalbein fra Brusand, og i sommer ble kontrakten om delt eierskap utformet og undertegnet. I dag er Jæren Gulrot AS, som Trygve Skretting Bore har utviklet fra en liten grønnsaksgeskjeft til en storaktør på det norske gulrotmarkedet, eid 51 prosent av ekteparet Wegard og Ann Qvalbein og 49 prosent av gründeren selv.

– Vi blir ikke helt enige om hvem som har vært heldigst, men jeg mener det er meg, smiler Trygve bredt.

Wegard og Ann Qvalbein, som startet med pelsdyr i 2012 og overtok garden på Brusand i 2012, var på jakt etter en produksjon som kunne erstatte pelsdyrsat­

Ann og Wegard Qvalbein.

singen og kontaktet i den forbindelse Jæren Gulrot i fjor sommer.

– Vi planla å dyrke gulrot og tok kontakt med Trygve for å høre om det var mulig å få komme inn i Gartnerhallen-systemet sier de to.

GULROT ISTEDENFOR LØSDRIFT På det tidspunktet var ikke det aktuelt på grunn av pågående prosesser som det likevel ikke ble noe av. Trygve var på jakt etter yngre krefter som kunne være med å ta Jæren Gulrot videre og kontaktet derfor de unge bøndene på Brusand i februar i år for å høre om de kunne tenke seg å gå inn i drifta.

– Den uken Trygve ringte hadde jeg BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 55

KU N D EB ESØK

SF6000 Satelittmottaker.

Trond Maudal, salgskonsulent Traktor/redskap og Trygve Skretting Bore.

akkurat fått innvilget innovasjonsmidler til nytt løsdriftsfjøs... Så det var i grevens tid, smiler Wegard.

– Graveren stod klar, skyter Ann inn.

Så ble det gulrotproduksjon istedenfor nytt løsdriftsfjøs på de unge bøndene fra Brusand.

At de kommer til å gå ned på melkeproduk­ sjonen er nokså sikkert. Men hvordan gårdskabalen til slutt kommer til å bli, er umulig å si akkurat nå. Det kommer blant annet an på hvordan pelsdyrkompensa­ sjonen vil se ut. Akkurat nå er det imidlertid fint liten tid til å tenke på så mye annet en gulrøtter. Det har vært eksepsjonelt travelt siden Wegard hadde sin første dag i produksjonen på Jæren Gulrot, to dager før Norge ble stengt ned som resultat av koronapandemien.

– Vi har aldri hatt en så travel vårsesong noen gang, opplyser Trygve nærmest hoderystende.

56 VÅRT FELLESKJØP

VELDIG FORNØYD MED GPS-STYRINGEN Jæren Gulrot AS står for 10-12 prosent av den totale gulrotpakkeproduksjonen i Norge.

Totalt produserer de rundt 1475 tonn gulrøtter i året og pakker i tillegg for et tilsvarende antall tonn, noe som gir en totalproduksjon på rundt 3000 tonn gulrot i året.

– Vi har produsenter fra Karmøy til Ogna, i alt åtte stykk. Det er lurt å være flere slik at vi får spredd produksjonen på et større område, noe som ikke minst sikrer kvaliteten, sier Trygve som er blitt helt avhengig av presisjonsutstyret.

– Det er helt umulig å gå tilbake igjen. Og for meg, som begynner å bli en gammel mann, betyr det at jeg likevel kan sitte i traktoren noen år til.

Trygve har valgt GPS-styring med RTK korreksjonssignal, utstyret som gir høyest presisjonsnivå med bare 2,5 centimeters feilmargin.

– Da Trygve fikk RTK husker jeg han sa «nå tjener ikke kiropraktoren like mye penger på meg lengre», refererer Gaute Risdal.

KAN KONSENTRERE SEG OM ARBEIDET – Med dette utstyret kan vi konsentrere oppmerksomheten om det som er viktig, nemlig arbeidet vi gjør, ikke hvor traktoren går. Den kjører mye mer nøyaktig enn vi noen gang ville ha klart. Når vi tror vi kjører beint, kjører vi minst 15 centimeter feil, sier Trygve og legger til at det først var med RTKen at han virkelig opplevde at ting funket.

– Så lenge korreksjonssignalene er fra satelitter, vil sporene flytte litt på seg, men med mobil RTK er sporene repeterbare år etter år, påpeker Risdal.

Etter at traktorene hos Jæren Gulrot fikk GPSer med høyeste nøyaktighet ble det også investert i GPS-styring av fresen som lager drillen gulrøttene vokser i. På grunn av vekt og jordkontakt påvirkes freseren av terrenget

Trygve Skretting Bore, Ann og Wegard Qvalbein.

i en slik grad at den har en tendens til å flytte seg i forhold til traktorens senterlinje slik at radene ikke blir helt rette.

– Dette løses nå ved at en ekstra GPS som styrer hydraulisk sylinder slik at fresen holdes på samme senterlinje som traktoren, forklarer Risdal.

– Slik vi gjør nå, henter vi jo inn sporene vi har sådd etter. Høsteren vet nøyaktig hvor den skal kjøre, skyter Wegard inn.

– I tillegg får vi en bedre arealutnyttelse og finere gulrøtter. Vi sår midt på drillen hele tiden. Ingenting kommer ut på kanten, noe som betyr at vi unngår store og stygge gulrøtter, fortsetter Trygve.

På dagens åker i Klepp går arbeidet dessuten lynfort grunnet den fantastiske avlingen. Ifølge Ann, som tok tiden, tok det ikke mer enn ett minutt og ti sekunder å fylle en kasse gulrøtter, og det inkludert manuell utskifting av tomme kasser.

Toms Grinbergs sørger for manuelt skifte av kassene.

GOD KJEMI – Hvor mange traktorer har dere i drifta?

– Du må spørre Trond. Du ser han pleier å komme innom meg av og til og da har han en traktor til meg. «Du trenger å skifte ut nå», sier han. I de fleste tilfellene stemmer det også. De to ler godt.

– Du har sju, kommer det fra Trond Maudal i FKRA. De to har kjent hverandre lenge.

– Den eldste du nå har er fra 1999, fortsetter Trond.

– Hvorfor kjører du grønt?

– Du vet, vi er nesten som et gammelt ektepar, gliser Trygve, noe Trond leende avviser.

– Vi har funnet utav det med hverandre og har hatt en god kjemi hele veien, sier han.

– Kort avstand til FKRA har også sitt å si pluss at traktorene har gjort jobben.

– Felleskjøpet var vel også blant dem som tidlig så behovet for GPS-styring, mye tidligere enn mange andre, smetter Wegard inn. Han er glad de valgte å gå inn i Jæren

Gulrot og beskriver månedene han har lagt bak seg som «vanvittig gildt» - selv om trykket har vært enormt.

BRATT LÆRINGSKURVE – Du har hatt en bratt læringskurve?

– Ja. Han ler høyt.

– Den har vært veldig bratt, men det har stort sett gått godt. Og så er det nok mye til som skal læres. Én ting jeg i alle fall har lært gjennom denne tiden er at vi aldri må utsette noe som skal fikses. Det må gjøres med en gang.

Mentor Trygve Skretting Bore nikker anerkjennende.

– Du må like det. Det går nesten ikke en dag uten at noe uforutsett skjer.

Gulrotopphentingen fortsetter til frosten er kommet i jorda, og på gulrotlageret står kassevis med gulrøtter klare til å distribueres året rundt. Og med avlinger som i dag, kommer lageret til å bli mer enn fullt.

VÅRT FELLESKJØP 57

KU N D EB ESØK

– DEN ER FANTASTISK TIL Fra VMS™ Classic til VMS™ V310. Etter 9 år med VMS™ Classic, valgte Martin å investere i den nye melkeroboten DeLaval VMS™ V310 med RePro™. Melkeroboten har automatisk drektighetskontroll og oppdager brunst.

HILDE WILHELMSEN RUNE HELLIESEN

Martin og Anne Margrethe med døtrene Nora (1 år) og Marita (5 år).

Jeg produserer mer melk, har mer kapasitet, og det er mindre feilalarmer så jeg kan bruke tiden på andre ting.

Martin Folkvord

58 VÅRT FELLESKJØP

P

å Sandnes i Rogaland ligger Egerbakk Gård.

Her bor og jobber Martin Folkvord og kona Anne Margrethe Kyllingstad med døtrene Nora og Marita på 1 og 5 år. Familien driver melkegård med 60 årskyr og 240 dyr totalt, med melkekyr og okseskalver – Det var min oldefar som kjøpte gården og jeg er fjerde generasjon som driver, forteller Martin.

I tillegg til Egerbakk gård, driver Anne Margrethe sauedrift på sin familiegård i nabokommunen Gjesdal. Sauedriften har de drevet i 12 år og dessuten et dyrekrematorium for kjæledyr.

Ekteparet har nok å drive med, og det er travelt.

FRA VMS™ CLASSIC TIL VMS™ V310 Martin Folkvord har vært fornøyd eier av en VMS™ Classic siden 2011. Da bygde han nytt fjøs med utstyr og robot fra DeLaval. Martin har alt av innredning, melkeautomat, kubørste og BCS™ Holdvurderingkamera fra DeLaval.

Etter 9 år med VMS™ Classic, valgte Martin å investere i den nye melkeroboten DeLaval VMS™ V310. Hvis jeg skal være melkebonde og følge med i tiden, så må jeg ha ny teknologi. Da jeg så en video av hvordan VMS™ V310 satte på dyra, var jeg ikke tvil, forteller Martin og legger til at det som ble utslagsgivende var et besøk på Agrovisjon i Stavanger i fjor øst. Der fikk han snakket med flere fra DeLaval. - Det var egentlig da at jeg bestemte meg for å prøve å finne ut av dette med ny robot, og prosessen kom i gang med selger fra Felleskjøpet. I tillegg fikk jeg en god innbyttepris på den gamle roboten.

INNKJØRING I NY MELKEROBOT 11. mars, 2020 var Norges andre VMS™ V310 montert og klar for drift. Martin kan fortelle om en svært vellykket oppstart: – Vi hadde kun 8 timer stopptid, så det gikk fort.

Når den nye roboten var på plass, satte vi i gang melkinga som om den ikke hadde gjort annet!

Den nye roboten har startet helt problemfritt, sier Martin. Han merket at dyrene var litt usikre på den nye roboten, men etter 2 døgn gikk de inn selv. - De reagerte på at den var så ren, men når den fikk litt skit på seg så var det ikke noe problem lenger, ler han. -Det var litt forskjell på dyrene, og jo yngre de var jo bedre gikk det, sier Martin.

Etter innkjøringen gikk alt som det skulle.

DELAVAL REPRO™ Martins nye VMS™ V310 er ikke bare en melkerobot, men

med den nye funksjonen DeLaval RePro™, har roboten automatisk drektighetskontroll og oppdager brunst. På Egerbakk Gård har RePro siden 11. mars, 2020 vært i drift, og den vil fremover samle data for å tidfeste brunst, insemin­ sering og drektighet. Som den første kunden i Norge, har Martin tatt i bruk Delaval RePro™. - Jeg har brukt det hver dag siden jeg fikk opplæring. Det er veldig enkelt å bruke, og enkelt opplegg.

Han forteller at RePro™ gir han informasjon han ikke kunne oppdaget selv: - Den klarer å gi brunstinformasjon og RePro™ fanger opp de som ikke viser utvendig brunst.

Kyrne som er tynne trenger gjerne 100 dager med melking før de viser brunst. Det fanger heller ikke aktivitetschipen opp. Men nå har jeg to hjelpemidler!

RePro™ systemet rapporter til DelPro™, for god oversikt til bonden. Martin kan bekrefte at det er enkelt å tyde informasjonen han mottar fra RePro™: - Informasjonen og oppsettet er veldig tilrettelagt og enkelt å forstå. Det er ingen stor jobb å sjekke dataen som kommer fra RePro™, men jeg bruker typisk 2 til 5 minutter på å sjekke dyrene det er gitt utslag på.

RePro™ gir varsel veldig tidlig. Det kommer ca. halvannet døgn før, så da begynner jeg å følge med på de kyra som har gitt utslag. De mest høytytende kyrne, viser ingen særlig brunst, så med varslingen fra RePro™ kan jeg nå følge med på disse også. Jeg må gi det litt tid før jeg ser resultatene av det, men foreløpig gir den meg veldig god indikasjon på insimering. Jeg trenger nok et halvt år på å virkelig se resultatene.

BEITING OG VMS Martin har luftegård til besetningen sin, så de kan gå ut og inn som de vil hele sommeren. -Men i forhold til beiting, må RePro™ være helt genialt, fordi den måler melka og en ikke ikke trenger å være avhengig av aktivitetsbånd/ aktivitetschip når dyra er på beite, forteller Martin.

IMPONERT OVER PÅSETTET Siden installasjonen av VMS™ V310, har roboten gått jevnt og trutt. Selv om Martin var fornøyd med sin gamle melkerobot, ser han store forbedringer ved den nye: – Den nye roboten er veldig flink til å melke, og bedre til å sette på dyra enn den gamle. Det er en helt ny verden når det gjelder påsettet, den kjenner spenene og melker kjempebra. Nye kviger går rett inn i roboten, og påsettet går som det skal. Den er fantastisk til å sette på spenene!

Med den nye roboten er det heller ingen ufullstendige melkinger, og hvis det blir det, så er det ikke roboten sin feil, men dyr som har sparket av.

NY FORBEDRET KAMERAFUNKSJON PÅ VMS™ V310 En annen stor forskjell fra VMS™ Classic og VMS™ V310, som Martin påpeker, er det nye kameraet: - På Classicen måtte vi tørke linsen hele tiden. På VMS™ V310 er dette løst ved at den hele tiden vasker kamera selv, og det er en helt vanvittig forskjell! Det gjør også at den bruker mindre tid på påsettet enn den gamle.

Å SETTE PÅ SPENENE!

STABIL DRIFT PÅ VMS™ V310 Martin kan fortelle om en god start med den nye roboten VMS™ V310 på plass. Det har vært stabil drift, og ingen alarmer. Celletallene har gått ned, og han produserer mer melk. - Den nye roboten har startet helt problemfritt. Jeg produserer mer melk, har mer kapasitet, og det er mindre feilalarmer så jeg kan bruke tiden på andre ting.

– Jeg klager ikke!

Det er en helt ny verden når det gjelder påsettet, den kjenner spenene og melker kjempebra.

Martin Folkvord

VÅRT FELLESKJØP 59

Mer melk?

Fôring for høyere tørrstoff og mer melk Forholdstallet på melk har økt og det signaliseres økt behov for enda mer melk i år.

Det betyr at mange bønder nå må gjøre grep for å klare fylle kvoten i 2020.

Oversikten over vårt kraftfôrsortiment til melkekyr gjør det enkelt å se egenskapene i de ulike blandingene.

Formel

Favør Elite Basis Premium ProFet Optima

Høg ytelse

+ ++ +++ ++++ ++ ++++

Høg fettprosent

+ +++ + ++ ++++ +

Høg proteinprosent

+ ++ ++ ++ ++ +++

Kraftfôrmengde Høglaktasjon

+ +++ ++ ++++ +++ ++++

Som tilleggsfôr anbefaler vi FK Kjernemjøl som kun leveres i storsekk da dette er i mjølform, eller FK Kjernesuper for lagring i kraftfôrtank.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på storfe dersom du har spørsmål om valg av kraftfôr og fôringsstrategi. fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Fornøyd kundegaranti ved kjøp av STIHL-maskiner!

Hvilke vilkår gjelder for benyttelse av STIHL fornøyd kunde garantien?

For FK-butikken er det viktig å gi gode råd og tips til våre kunder.

Vi tilbyr derfor en fornøyd kundegaranti når du kjøper en STIHL maskin fra oss: Prøv den hjemme i en uke, hvis du ikke er fornøyd, får du pengene tilbake!

GARANTIEN GJELDER KUN PRIVATKJØP OG STIHL MASKINER MED UTSALGSPRIS MINDRE ENN KR. 10 000,Velger du å benytte garantien skal kjøpet dokumenteres med kvittering. Da kan du velge fritt mellom andre produkt fra vårt sortiment, eller tilbakebetaling av salgssummen. Ved refundering gjør vi oppmerksom på at produktet først skal sjekkes hos butikkens verksted før beløpet utbetales til din konto. Normalt skjer dette i løpet av få dager.

Merking av 200 liter fat og 1000 liter IBC All emballasje hos Felles­ kjøpet Rogaland Agder med ensileringsmidler i 200 liter fat og 1000 liter IBC er nå merket med fargestrips/tags.

Disse fargestripsene viser hvilket produkt som er opprinnelig i emballasjen.

Dette for å unngå bruk av feil ensileringsmiddel og i verste fall feilblanding av syre og saltbaserte ensileringsmidler om etiketten skulle bli skadet/-forsvinne.

OBS: Kofasil® midlene må ikke blandes med syrer da det gir kraftig gassutvikling.

MERKINGEN GJELDER ALLE GRASAAT® OG KOFASIL® PRODUKTER.

PRODUKT:

STRIPS:

GrasAAT® Lacto

Gul

GrasAAT® Plus

Rød

GrasAAT® Feed (Korn)

Brun

GrasAAT® TMR (Fullfôr)

Brun

GrasAAT® EC (Økologisk)

Grønn

GrasAAT® SX (Økologisk)

Grønn

Maursyre 85% Aqua

Hvit

Kofasil® LP

Grå

Kofasil® Ultra

Blå

Kofasil® Stabil (Mais)

Svart

VÅRT FELLESKJØP 61

P ROD U KTNYTT

Blåkläders 3-lagsprinsipp:

KLÆR SOM TÅLER VÆR Blåkläders vinterkolleksjon for dame og herre er nå på plass i FK-butikken.

Det er funksjonelle, synlige arbeidsklær, som holder deg tørr og veltemperert uansett vær.

Blåkläder stiller høye krav til kvalitet, funksjonalitet og design. Kjennetegnet er slitesterke materialer og god passform. Dette er skikkelige klær som tåler juling.

Blåklâders vinterkolleksjon for dame og herre er bygd opp etter 3-lagsprinsippet og tilbyr plagg fra innerst til ytterst: Ull- eller sportsundertøy transporterer begge fuktigheten bort fra huden og anbefales som innerste lag. Som mellomlag tilbyr Blåkläder fleece og ytterst vind- og vannavstøtende plagg produsert i et lett og slitesterkt materiale med vannsøyler på 10000mm, og pusteevne 4000mm.

Som eneste leverandør på markedet gir Blåkläder livstids­garanti på søm og jobber kontinuerlig for å øke levetiden på produktene sine. Kvalitet er bærekraft.

Blåkläders vinterkolleksjon finner du i alle FK-butikkene våre – også på nett.

62 VÅRT FELLESKJØP

MUCKBOOT VINTERSTØVEL ARCTIC SPORT MID 15788%

• Vinterstøvel i neopren • 100% vanntett • 2 mm ekstra Thermafoam™ kuldeisolering • Sticky™ gummi yttersåle • Nitro–Cel™ innleggssåle • Komforttemperatur +16° til –40° C STR. 37-48

1 099,-

VINTERSTØVEL MUCKBOOT ARCTIC GRIP MID 15872% • 100% vanntett vinterstøvel • Neopren med fleecefòr på innsiden • Temp.område +4 °C – 40 °C • Smal og tilpasset dame-lest • Bred og tilpasset herre-lest • Såle med godt grep – spesielt utviklet for våt is DAME – SORT/ROSA, STR. 36-48 HERRE – SORT, STR. 36-48

1 699,-

VERNESTØVEL BEKINA STEPLITE X S5, PU 98007034% Vanntett, komfortabel og robust støvel med tåvernhette i kompositt. Velegnet for landbruk, fiskeri, oppdrett, industri etc. - helårsbruk og i temperaturer ned til -30°C. Vid i skaftet, også mulighet for å klippe skaftet. Sklihemmende egenskaper, antistatisk, oljebestandig og kuldeisolerende.

STR. 36-49

945,-

PRODU KTNYTT

VINTERJAKKE VARSEL KL.3 BLÅKLÄDER, GUL/SORT 487219873399%/487019873399%

En meget slitesterk fôret vinterjakke som er vind- og vanntett , med teipede sømmer. Vannsøyle 10000mm / Pusteevne 4000mm. For økt komfort har jakken en toveis glidelås, for-bøyde armer og forlenget rygg. Sertifisert i henhold til EN ISO 20471 Klasse 3 (str XS-S klasse 2).

DAME, STR. XS-3XL HERRE, STR. XXS-4XL

2 299,VINTERBUKSE VARSEL KL.2 BLÅKLÄDER, GUL/SORT 788519773399%/188519773399%

Varmfôret vinterbukse som er vind- og vanntett , med teipede sømmer. Vannsøyle 10000mm / Pusteevne 4000mm. Knelommer i Cordura stoff, som er tilpasset alle Blåkläders kneputer. Buksen har snølås med lukking i nederste del av bena og avtakbare seler. Løse spikerlommer artikkel 2183 passer til buksa. Sertifisert i henhold til EN ISO 20471 klasse 2.

VARMEDRESS GRÅ/SORT LR70330607%

DAME, STR. C34-C50, D19-D25 HERRE, STR. C44-C62, C146-C148, D84-D124

Lett og god vinterkjeledress som er pustende, vind- og vanntett med tapede sømmer. Vanntetthet: >8.000 mm.

Pusteevne: 3.000 Mvp. Skjult toveis-glidelås. Ulike lommer med mange funksjoner, avtagbar hette. Glidelås i siden på begge ben, elastikkjustering i midjen. Borrelås­justering ved håndledd og ankler. Refleksdetaljer for økt sikkerhet.

Cordura kneputelommer. 50% polyester, 50% Oxford nylon, 170 g/m2. Fôr: 100% polyester, 160g/m2.

1 699,-

STR. XS-4XL

999,-

SKALLJAKKE VARSEL KL.3 BLÅKLÄDER, GUL/SORT 490419873399%/498719873399%

SKALLDRESS BLÅKLÄDER, SORT/GUL 678619779933%

Skalldress med meshfor.

Sertifisert i henhold til EN343 verneklær mot kulde og EN342:3,1 verneklær mot dårlig vær.

Vannsøyle 10.000 mm. Pusteevne 4.000 mm STR. C46-C62, D96D120

2 099,-

Supermyk synlighetsjakke som er vind- og vanntett , med teipede sømmer. Vannsøyle 10000mm / Pusteevne 4000mm. Jakken er sertifisert i henhold til EN ISO 20471 Klasse 3 (str XS-S klasse 2).

DAME, STR. XS-3XL HERRE, STR. XS-6XL

1 999,THERMOJAKKE

BLÅKLÄDER, MARINEBLÅ 477029548900%

Fiberpelsjakke i skogsmodell gir en luftig og herlig følelse. Jakken har i tillegg tommelgrep på armene og forlenget ryggparti som holder på varmen.

STR. S-XXXL

499,VÅRT FELLESKJØP 63

Nytt fra

Ny butikksjef i Årdal I oktober startet Inger Marie G. Fosse som ny butikksjef i FK-butikken Årdal. Hun er 43 år, gift og har 3 barn. Inger Marie har god kjennskap til gårdsdrift og er oppvokst på gård i Strand kommune. Nylig gikk hun til innkjøp av gård på samme plass, på Heggheim. De siste 11 årene har Inger Marie jobbet som prosjektleder/ kunde­behandler hos Sig. Halvorsen på Tau. Vi ønsker Inger Marie hjertelig velkommen til Felleskjøpet Rogaland Agder!

FK-BUTIKKEN KVINNHERAD FLYTTER TIL SEIMSFOSS Etter mange år i Dimmelsvik har vi vokst oss ut av lokalene og flytter nå til nye, moderne og større lokaler på Seimsfoss.

De ansatte gleder seg og vi tror dette vil slå positivt ut for alle. Flott, nytt bygg blir nå reist og vi får nå mange gode naboer like i nærheten.

Dette er en flott tomt med en bedre og mer oversiktlig beliggenhet.

Både bønder og ansatte er meget godt fornøyde med utvidelsen og satser på økt omsetning og nye kunder!

PLANLAGT NYÅPNINGSFEST VIL BLI RETT ETTER PÅSKE I 2021.

Historisk oppsving for FK-butikkene FK-butikkene har siden mars og fram til i dag hatt 85.000 flere handlende og en omsetning 50 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor.

Mens koronapandemien har vært og fremdeles er en utfordring for mange, har folks økende fokus på hus og hage gitt FK-butikkene et historisk oppsving.

Veksten er størst i det private kundesegmentet, der Rogalandsbutikkene har opplevd en økning på til sammen 43 000 flere handlende, Agder 35 500 og Nordfylket med sine fire butikker 8 500 flere handlende.

De fem FK-butikkene som står for den største økningen er Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sørlandsparken og Egersund.

64 VÅRT FELLESKJØP

FV: Atle Skjæveland, Rune Rosland, butikksjef og Mathias Rye fra FK-butikken Stavanger.

FK-BUTIKKENE RIGGET FOR VINTER Etter en eventyrlig sommersesong er FKRAs 21 butikker nå vinterklare.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Snø- og strøprodukter, batteridrevne motorsager, varmedresser, Blåkläders vinterkolleksjon, fuglemat og -matere har overtatt plassen etter sommerens produktsortiment som aldri har fått så mange bein å gå på som i år.

Innkjøpssjef Sigbjørn Lerbrekk skryter av de til sammen 175 butikkansatte som har hatt en unormalt travel vår og sommer med smitteverns­ tiltak som en krevende del av det hele.

OMSETNINGSVEKST OVER HELE LINJA – De ansatte har gjort en kjempejobb. Samtlige butikker har økt omsetningen i forhold til fjoråret. At dette har med koronasituasjonen å gjøre, er på det rene. Folk har i langt større grad holdt seg rundt dørene, utbedret hagen, begynt å så og slike ting, sier han.

Sammen med kategorisjef Nina Hersdal Holmebakken er han spent på om vintersesongen vil fortsette der sommeren slapp. Det skal i alle fall ikke stå på verken produkter, sortiment eller service.

– Nå er det fullt fokus på snøfres og snøutstyr, snøskuffer, tine- og strømidler, forteller de to.

Hersdal Holmebakken trekker fram et bredt utvalg fuglemat og -matere, varmedresser og vinterbe­ kledning – og spylevæske.

Sigbjørn Lerbrekk og Nina Hersdal Holmebakken, viser frem de populære FK-vaskene.

viktigheten av FKRA som en jord-til-bord-bedrift.

– Vi er en samfunnskritisk aktør og har en viktig rolle å spille, noe ikke minst denne koronasitua­ sjonen har tydeliggjort, sier hun.

Allerede før regjeringens koronanedstengning i mars, sikret FK-butikkene seg desinfiserende midler og munnbind slik at bonden skulle være sikret tilgang.

Salget av håndsprit og munnbind har gått unna.

– Vi har ikke skodd oss, men holdt en fornuftig pris. Det har vært viktig, sier de to.

FRA BENSIN TIL BATTERI De batteridrevne redskapene kommer for fullt.

– Vi har for eksempel doblet omsetningen på batteridrevne motorsager målt mot fjoråret. Hele maskinfronten er i enorm utvikling. De første batteridrevne redskapene kom jo på markedet for vel 10-15 år siden, men det er først nå at ting begynner å ta av. Produktene er fullt på høyde og vel så det, mener han og påpeker at produkter i forbindelse med skogsarbeid er viktig når vi nå går inn i vintersesongen.

– Noe av det mest utfordrende vi jobber med er snøfres. Vi vet aldri hvordan vinteren blir. Blir det masse snø og vi ikke har kjøpt inn nok, er det vanskelig å få tak i det vi trenger, og blir det en mild vinter, risikerer vi å brenne inne med mye, sier Lerbrekk. Men dette er en del av gamet. Og selv om vinteren i lavlandet kan være så som så enkelte steder, er det mange som kjøper for å være godt skodd på hytta.

STORT VAREUTVALG MED EGEN FK-SERIE Midler til bekjempelse av rotter og mus er også viktige produkter i FK-butikken vinterstid. Og brøytestikker.

– Vi har det meste, smiler de to som anslår at FK-butikken har et varesortiment på mellom 17.000-18.000 produktlinjer. Og da er ikke reservedeler og kraftfôr regnet med.

Nina Hersland Holmebakken og Sigbjørn Lerbrekk framhever til slutt FKRAs egen serie med rengjø­ ringsmidler til bruk i alt fra fjøsvask, kraftvask, bilvask, felgrens, avfetting, maskinvask og til grønskekverk og liknende produkter.

– Serien utvides stadig og har et stort potensiale.

Vi ser for eksempel at grønskekverken har økt for hvert år siden vi først introduserte den i markedet, og det kommer den også til å fortsette med, sier Lerbrekk.

De 21 FK-butikkene har samme kjernesortiment, men med lokale tilpasninger.

– Vi har litt forskjellig sortiment alt etter lokale behov, understreker Lerbrekk som også framhever FKRAs nye nettbutikk som et viktig supplement til salget over disk.

SAMFUNNSKRITISK AKTØR Nina Hersdal Holmebakken trekker også fram strømidlene.

– Vi selger både veisalt og knust leca, forteller hun.

– Den knuste lecaen setter ikke merker i underlaget, noe som gjør at stadig flere foretrekker denne, legger hun til og påpeker samtidig

EN SPENNENDE VINTERSESONG – At alle butikkene har gjort det så bra i år, er utrolig kjekt. Randaberg, som vi åpnet i fjor, har fått en flying start med tall vi ikke engang hadde våget å drømme om, forteller de to.

Nå håper de at markedet skal svare like godt på vinterens FK-butikker som de gjorde tidligere i år.

ARIENS SNØFRES

KOMPAKT OG BRUKERVENNLIG Brukervennlig. 61 cm fresebredde.

Enkel å manøvrere.

Brøyter seg gjennom snøen med stor kraft.

13.990,-

STIHL MSA 220 BATTERIMOTORSAG TOPPMODELL MED SVÆRT HØY KJEDEHASTIGHET Svært god skjæreeffekt.

Hurtigkjedestramming.

Effektivt 3/8" Pico Super kjede gir lite tilbakeslag.

4.490,- Før 4.990,LECA ANTISKLI 10 LITER SEKK

Knuste Leca kuler som fester seg til isen.

Rent naturprodukt som er jordforbedrende og kan kostes rett i blomsterbedet eller plenen til våren. Veier 80% mindre enn sand.

89,VÅRT FELLESKJØP 65

D E T SK J ER I FKR A

Hos FK-butikken Bryne testes robotklipperne på bane innendørs og utendørs.

Hos FK-butikken Stavanger står robotklippere med kølapp for service.

STADIG FLERE ROBOTKLIPPERE SJEKKES INN PÅ FK-BUTIKKENS HOTELL I fjor vinter ble 150 robotklippere sjekket inn på FK-butikkens robotklipperhotell i Stavanger.

Bryne-butikken hadde nærmere 50 klippere inne og i FK-butikken i Sørlandsparken, som starter «hotelldrift» denne vinteren, forventes rundt 30 besøkende.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Vi har så vidt kommet i gang med markedsføringen og har allerede ti klippere inne. Ut fra responsen regner jeg med at vi får opp mot 30, noe som jeg tenker er bra så lenge tilbudet er helt nytt, sier Eivind Skarbø, butikksjef i FK-butikken i Sørlandsparken.

REKORDSALG Som hos de øvrige FK-butikkene har robotklippersalget i Sørlandsparken skutt i været denne sesongen. De har solgt opp mot 100 klippere, noe som er en tredobling av fjorårets tall og et salg som gjør at de batteri- og bensindrevne klipperne for første gang er blitt forbigått. Opp mot halvparten av kundene har dessuten også bestilt montering, noe Skarbø mener er en stor fordel.

– Slik unngår vi misfornøyde kunder og tap på grunn av forbrukerfeil, sier han og legger til at kundene setter stor pris på at FK-butikken leverer «full pakke».

Det samme opplever Birger Kvia

66 VÅRT FELLESKJØP

Hobberstad som er ansvarlig for reparasjoner og service på robotklipperne i butikken på Bryne. Han har nettopp fått på plass nye hyller i hotellavdelingen ved siden av verkstedet i FK-butikkens andre etasje.

TRE ULIKE SERVICEPAKKER – Jeg regner med at vi kommer til å få flere hotellbestillinger i år enn i fjor, smiler han. Et rekordstort robotklippersalg vil trolig også gi flere hotellbestillinger.

– Vi har hatt tilbud om robotklipperhotell siden 2015, sier Kvia Hobberstad som monterer og reparerer roboter. Akkurat nå er det først og fremst servicen som står for tur.

– Vi tilbyr tre ulike servicepakker. Den rimeligste koster 1490 og inkluderer rengjøring, programoppdatering, funksjonsog sikkerhetstesting. Utskifting av slitedeler kommer som tillegg. Pakke to inkluderer utover dette både hotellplass og vedlike­ holdslading og koster 500 kroner mer. De kundene som ønsker at vi skal ta alt, får i

tillegg henting og bringing. Her gjelder en maks kjøreavstand på 20 minutter. Prisen for dette er 2990, oppgir Birger som ikke er i tvil om at FK-butikken selger mange robotklippere nettopp på servicebiten.

SERVICETILBUDET AVGJØRENDE – At vi tilbyr både montering, reparasjon, service og vinterlagring, er nok viktig for veldig mange av kundene våre, sier han.

Selv om ikke alle FK-butikkene tilbyr robotklipperhotell, kan likevel service og reparasjon av robotklippere bestilles fra en hvilken som helst FK-butikk året rundt.

– Kjøper du robotklipper hos Felleskjøpet, er du garantert å få den hjelpen du trenger enten det gjelder montering, reparasjon eller service, poengterer Birger som har hatt en travel sommer. Ikke bare har langt flere kjøpt robotklipper med montering, men også langt flere har kommet inn for å få utført mindre reparasjoner og justeringer.

KNIVENE SLITES FØRST Hittil er det Stavanger-butikken som har hatt flest robotklippere på hotellopphold. Rundt 150 var på plass i fjor vinter.

– De fleste bestiller ikke hotellplass når de kjøper robotklipperen, men blir informert om tilbudet og kommer som regel på det igjen når de skal bestille service på klipperen, sier Sigve Hansen som jobber på verkstedet i butikken i Stavanger sammen med Øystein

Landbrukets fordelsprogram

Agrol støtter deg i landbruket med innkjøpfordeler som gjør hverdagen enklere og mer lønnsom. Enten du driver gård, skog eller har et hjerte for Bygde-Norge gjør du små og store investeringer for å holde driften i sving. Noen innkjøp er du eksperten på og andre kan vi hjelpe deg med.

Ja, det er jobben vår – forhandle frem spesialtilpassede avtaler for landbruket, som du kan spare tid og penger på.

Med sterke eiere som Norges Bondelag og Felleskjøpet Agri i ryggen, skal Agrol bidra til at du lykkes med jobben du gjør.

OVER 40 FORDELSAVTALER – FERDIG FORHANDLET Gjennom Agrol har Felleskjøpet Rogaland Agders medlemmer tilgang til over 40 rabattavtaler, fra leverandører som kjenner landbruket godt. Avtalene er delt inn i syv områder, og her er en liten smakebit på fordelene du kan dra nytte av:

Birger Kvia Hobberstad er i gang med service og grundig rengjøring.

Hustoft. Også her er de i gang med de første hotellgjestene.

– Vi demonterer først store deler av roboten for å sjekke at alt virker som det skal. Deretter følger en grundig rengjøring, en funksjonstest og til slutt en oppdatering av programvaren, forteller han.

ROBOTENS LEVETID? Ifølge deres erfaring er det først og fremst knivene som slites. Disse sjekkes derfor alltid nøye.

– Rengjøringen er også vesentlig, mener Sigve.

Når det gjelder robotklipperens levetid, er det ifølge Birger vanskelig å si noe eksakt, men en ting er sikkert: – Jevnlig service og vedlikehold forlenger levetiden.

FK-butikker med robothotell: - Bryne - Egersund - Etne - Flekkefjord - Grimstad - Haugesund - Klepp - Kvinnherad - Lyngdal - Mandal - Rigetjønn - Stavanger - Sørlandsparken - Varhaug - Vikeså

• Bil – få rabatt på 11 bilmerker, dekk, bilservice og drivstoff • Energi – få rabatt på landbruksdiesel, strømavtale og solcelleanlegg • Telefoni og IT – bruk rabatten på mobilabonnement og bredbånd • Gård og bygg – bruk prisfordelene på byggevarer og maskinleie • Hjem og fritid – få rabatt på kjøp av briller og blomster med mer • Reise – dra nytte av rabatt på hotell og leiebil • Agricard – landbrukets eget kreditt- og fordelskort. Med Agricard har du gode betingelser, fleksibilitet og rabattfordeler på bl.a. drivstoff hos YX, Circle K og Best.

Ellers må du ikke ha kortet for å bruke Agrol-fordelene.

Agricard er tilgjengelig i tre varianter, Agricard Firma, Ansatt og Privat. Les mer og søk om Agricard På www. agrol.no/fordel/kategori/agricard-ny/ SAMMEN STÅR VI STERKERE Agrols avtaler er knyttet til avtalene Agrikjøp AS inngår for bedrifter i landbruksindustrien. Når vi forhandler på vegne av fellesskapet får vi de beste rabattene, og denne prisreduksjonen er det du som fortjener og får. Det er samvirketanken på sitt beste.

SLIK FÅR DU TILGANG TIL AGROL-FORDELENE Registrer deg på agrol.no og ta avtalene i bruk.

VÅRT FELLESKJØP 67

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2020

NO - 9453

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Kanskje verdens beste smågrisfôr?

Nytt og forbedret Format smågrisfôr Basert på det siste innen forskning på kraftfôr til smågris har hele sortimentet fått et løft.

Format smågrisfôr bidrar til en frisk gris slik at den oppnår sitt potensiale for høy tilvekst og lavt fôrforbruk.

Nytt Format smågrisfôr

Hvilket kraftfôr passer i din besetning?

• Kvikk 1 - høy tilvekst og lavt fôrforbruk • Kvikk 2 - prisgunstig • Robust - skånsomt fôr • Pigg - motvirker avvenningsdiarè • Melkestart - ultimat startfôr til spedgrisen

Kontakt en av våre konsulenter for en gjennomgang.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

NYHET!