Vårt Felleskjøp

Felleskjøp

Ny vår og nye muligheter!

Det går mot lysere tider og flere steder er våren alt i gang. Ny start og ny optimisme. Ustabile tider gjør det vanskelig å forutse hva som kommer til å skje, men med et utfordrende år bak oss begynner vi å få noen erfaringer som vi kan dra nytte av.

«Positivt resultat i et krevende år», skriver administrerende direktør Per Harald Vabø i vår pressemelding foran årsmøtet i FKRA.

«2022 var preget av høye priser på en rekke innsatsfaktorer til landbruket og lange ledetider på vareleveransene inn til selskapet. Dette sammen med høye energipriser gjorde året krevende for landbruket og for Felleskjøpet Rogaland Agder. Som storforbruker av energi og plassering i energisone No2 opplevde vi en stor økning i våre energikostnader».

«Av årets resultat går 20,8 mill. kroner tilbake til eierne som utbytte. Dette utgjør 1 % av kjøp i butikk og tonnvarer.»

FKRA og BondeKompaniet har et bredt utvalg av varer til både bonde og til de som er «litt bonde». Det er gledelig å se at omsetningen til vanlige forbrukere fortsatt øker gjennom våre BondeKompaniet butikker. For dere som medlemmer er det viktig å forstå verdien av å opprettholde et bredt kundegrunnlag. Netthandelsløsningen forbedres stadig og gjør våre varer mer tilgjengelig enn noen gang.

Kraftfôrsortimentet skal være enda mer tilrettelagt både dyras behov og økonomiske målsettinger til bonden.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk

REDAKSJON: Grethe Sevdal - Anne Linn Olsen

FORMGIVER: Anne Linn Olsen/Trond Thorsen

FKRA har i år gjort vesentlige endringer i melkekusortimentet. Kraftfôrsortimentet skal være enda mer tilrettelagt både dyras behov og økonomiske målsettinger til bonden. Målet er at det også skal være lettere å velge riktig kraftfôr. Tilbakemeldingene har så langt vært positive og det lover godt for våren og sommeren som ligger foran oss.

Energiprisene er på vei ned fra et ekstremt høyt nivå til et bedre, men fortsatt høyt nivå. Det samme er prisene på gjødsel og Jens Randby, salgssjef plantekultur i FKRA, kommer med følgende advarsel som egentlig beskriver ett av flere dilemma som vi som selskap har i et fallende marked: «Vi forventer en betydelig prisnedgang på NPK­gjødsel ved inngangen til nytt gjødselår 1. juli. Av den grunn er FKRA svært restriktive med inntak NPK­gjødsel fremover. Det betyr at vi frem mot 1. juli kan bli midlertidig tomme for enkelte varetyper, men det vil uansett være alternativ NPK­vare tilgjengelig.»

At prisene går ned kan bety at alle aktører venter med neste innkjøp som igjen kan bety redusert tilgang på varer i kortere eller lengre perioder. Vi skal selvsagt gjøre det vi kan for å sikre leveranser fremover, men vi må også være tålmodige for å kunne opptre som ansvarlig innkjøpsorganisasjon.

Usikre tider til tross: Vi ønsker dere alle ei skikkelig god våronn!

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

TRYKKING: Kai Hansen

UTGAVE: Magasin nr. 30, våren 2023

FORSIDEBILDE: Astrid Lovise (9) Foto: Anne Linn Olsen

nøkkel

å

Innhold

Mye finere mager med det nye fôret Sauebonde Børge Høyland på Helleland i Egersund begynte å fôre med ekspandatfôret Formel Sau X i fjor vår.

rådgjevar i RePro DeLaval sitt RePro-system, som mellomanna syner brunst og drekthar vorte ein viktig del av drifta i lausdriftsfjøset

Små justeringer kan gi store gevinster –Én varmegrad kan koste deg ti gram. Temperaturen i kyllinghuset er helt avgjørende for produksjonsresultatene, sier danske Martin Rishøj, som har

Utvikler kraftfôr tilpasset grovfôret ditt –Det skal lønne seg å ha godt grovfôr, og kraftfôret skal tilpasses grovfôret, melder drøvtygger-teamet hos

Felleskjøpets nest største leverandør

Fôrfordelingen er en

for

få et fjøs til å svive 24 timer i døgnet

Formelfjøset gir forsøksresultater til gode for bonden

BÆREKRAFTSATSING I FELLESKJØPET:

–Det handler om å ta hensyn

–Den norske bonden vil få stadig flere krav til bærekraftig drift framover. Som bondens partner skal også vi prioritere og fokusere på dette, ikke bare gjennom bærekraftige varer og produkter, men også gjennom støtte og kunnskapsformidling.

Tekst/foto: Bethi

Dirdal Jåtun/FKRA

Det sier Veronica Bollestad som har rollen som bærekraftansvarlig i FKRA, noe som med all tydelighet understreker Felleskjøpet Rogaland Agders oppjustering av bærekraftfokuset i organisasjonen.

Hun er klar over at mange nok kan oppfatte begrepet som mer politisk korrekt enn meningsbærende og understreker:

LANGT MER ENN CO2

–Bærekraft betyr å drive jordbruksvirksomhet på en måte som sikrer langsiktig produktivitet og økonomisk lønnsomhet. Det handler om langt mer enn CO2. Det handler om å ta hensyn til økonomi, miljø og samfunn. Bonden har mange utfordringer i dag, alt fra klimaendringer til økonomisk press. Her skal vi være en del av løsningen

og støtte bonden slik at bøndene i dette landet får en bærekraftig fremtid.

Bærekraftsaspektet har lenge vært en viktig del av arbeidet i innkjøpsdivisjonen til Felleskjøpet Rogaland Agder, der man har stilt tydelige krav og betingelser til råvareleverandørene i forhold til blant annet barnearbeid, korrupsjon og miljø.

–Men det vi har sett behov for, og som vi begynte med i 2021, er et mer helhetlig blikk på bærekraft i egen organisasjon, ikke utelukkende på innkjøpssiden og opp mot leverandører, sier Keilih Hagen Nybach, FKRAs direktør for innkjøp og optimering.

Veronica Bollestad Keilih Hagen Nybach

til økonomi, miljø og samfunn

BÆREKRAFTSGRUPPE OPPRETTET

Mens bærekraftsgruppa i FKRA tidligere bestod av tre personer fra innkjøp pluss et par fra andre avdelinger i organisasjonen, består dagens bærekraftsgruppe av én representant fra hver divisjon. Veronica Bollestad leder gruppa og er også den de øvrige representantene rapporterer til når det gjelder tiltak og aktiviteter knyttet til bærekraftsarbeidet i de forskjellige divisjonene.

–De kravene vi setter til leverandørene våre må vi også sette til oss selv. Det er en del av aktsomhetsvurderingene som må forankres i hele bedriften, fortsetter Nyback Hagen som også er en del av bærekraftsgruppa.

Ifølge Nyback Hagen er målet med bærekraftsatsingen at det skal bli en del av hver enkelts arbeidshverdag.

–Vi kan sammenlikne det med «HMS», som i starten var noe personalavdelingene holdt på med, men som i dag er blitt en naturlig del av arbeidskulturen på alle arbeidsplasser. På samme måte tror jeg vi vil oppleve det med bærekraft, sier hun.

I SKJÆRINGSPUNKTET

Direktøren for innkjøp og optimering presiserer at bærekraft ikke utelukkende handler om klima og miljø, men like mye om økonomi og sosiale forhold. Hun viser til Brundtland­rapporten fra 1987.

–Bærekraft er et samfunnsansvar på nasjonalt og internasjonalt nivå og ligger i skjæringspunktet mellom sosiale forhold, miljø/klima og økonomi. I dag legges mye av vekten på miljø og klima, men det er viktig at vi får med oss også de andre to, påpeker hun. Bærekraft handler om å utnytte ressursene på en så god måte som mulig, slik at det blir både penger og ressurser igjen. Hun eksemplifiserer:

–Kundene våre forventer at vi leverer produkter som bidrar til god tarmhelse, vomhelse, jurhelse, beinstruktur og fjørdrakt. Derfor jobber vi med råvareegenskaper, fôrmaling og metthetsfølelse. Dette har også med bærekraft å gjøre.

KLIMAAVTRYKK PÅ TVERS

Når kraftfôret optimeres, har næringsinn­

hold og kostnad lenge vært det primære. Framover kommer klimaavtrykket inn som en stadig sterkere dimensjon også i optimeringsarbeidet.

–Stadig flere i bransjen er opptatt av klimaavtrykket på tvers av verdikjeden –fra fôrproduksjonen til hva og hvor mye dyrene spiser, til foredlingen på slakteriet eller meieriet og helt fram til sluttkunden, sier Keilih.

Dette kommer til å gjenspeile seg i forhold til produktmerking, noe Felleskjøpet Rogaland Agder allerede er i gang med. Men mye arbeid gjenstår, og nye bærekraftskrav vil komme.

–For å lykkes, er vi helt avhengige av at alle er med. Det er de som jobber tettest på de forskjellige områdene som kjenner sin produksjon og sitt felt best. Jeg vil oppfordre alle til å tenke over om noe kan bli gjort på en bedre eller annerledes måte, oppfordrer bærekraftansvarlig Veronica Bollestad, som veldig gjerne også hører fra bøndene om dette.

Nytt Formelsortiment til mjølkeku

20. februar endret vi kraftfôrsortimentet til mjølkeku.

Det nye sortimentet er bedre tilpasset proteininnholdet i grovfôret.

Tekst/foto: Ola Stene, fagleder storfe/May Linda Schjølberg.

MÅL FOR LANSERINGEN

• Bedre tilpassing til proteininnholdet i grovfôret

• Enklere å velge rett kraftfôr

• Godt grovfôr skal lønne seg

• Bedre utnytting av norsk korn

NYTT FORMEL-SORTIMENT TIL MJØLKEKU

BEGRUNNELSE FOR ENDRINGENE

Med endret gjødsling og dyrkingspraksis siste året ser vi at dagens oppbygging av sortimentet kan gi feil bruk av kraftfôrblanding hvis en ikke har full oversikt over proteininnholdet i grovfôret.

Vi ønsker derfor en ny oppbygging av sortimentet til mjølkeku der vi går bort fra å bruke høstetidspunkt på grovfôret som utgangspunkt for kraftfôrvalg og over til å beskrive proteinnivået i kraftfôret.

GOD GJÆRINGSKVALITET I GROVFÔRET:

• Sukker og protein ivaretatt

• Kan oppnå høg produksjon på et rimeligere kraftfôr

• Formel Solid har et AAT­nivå tilpasset godt grovfôr

• Riktig proteinnivå i rasjonen er bra for både lommeboka og produksjonen

Ønsker du å diskutere fôringa i din besetning må du gjerne ta kontakt med en av våre salgskonsulenter på kraftfôr.

Høg betyr høgt proteininnhold i kraftfôret. Låg betyr at kraftfôret har et lågere proteininnhold som passer til grovfôr med høgt proteininnhold. Normal ligger mellom disse i proteinnivå.

I tabellen nedenfor står bruksområdene til de 3 hovedseriene på mjølkeku.

KRAFTFÔRSERIE EGENSKAPER

Formel Solid Erstatter Formel Basis serien. Formel Solid har høg norskandel og passer til høgtytende mjølkekyr på energirikt grovfôr.

Formel Elite Utviklet til god avdrått med spesielt fokus for å oppnå høgt fettinnhold i mjølka

Formel Premium Utviklet for de som ønsker topp avdrått i besetningen eller for bruk sammen med en grunnblanding i topplaktasjonen

Vi viderefører varenummer fra de gamle benevnelsene til de som ligner mest i egenskaper i nytt sortiment. Dette for å gjøre overgangen så smidig som mulig for våre kunder.

Vi reduserer nå hovedsortimentet til mjølkeku fra fire til tre serier. Dette for å gjøre det enklere å velge riktig kraftfôr. Formel Favør blir derfor i det nye sortimentet nå omtalt som en grunnblanding, og vil tilbys i kun èn variant. Dette betyr at den kan benyttes som eneste kraftfôr på låge og moderate ytelser, men passer best sammen med en mere mjølkedrivende blanding spesielt i topplaktasjonen.

FORMEL SOLID TIL SOLID GROVFÔR

• Trygt valg for de som ønsker norskbasert kraftfôr til høgtytende mjølkekyr

• Passer til energirikt grovfôr med god gjæringskvalitet

• Kan brukes som eneste kraftfôr eller i kombinasjon med annet Formel kraftfôr

Figur 1. viser at sammenhengen mellom energiinnhold og proteininnhold i grovfôret er svak. Dette tar vi hensyn til i det nye kraftfôrsortimentet til mjølkeku.

y = 0,3078x + 86341 R2 = 0,4941

Figur 2. viser sammenhengen mellom AAT-nivå i grovfôret og gjæringsprodukter i grovfôret. Jo mindre gjæringsprodukter desto høgere AAT-nivå i grovfôret.

Ny hverdag med strøanlegget Aco Funki

I slaktegriseproduksjonen på Hauen Gard DA på Sele i Klepp kommune på Jæren, der Helge og Toril Sele driver sammen med Karen og Fredrik i neste generasjon, har strøanlegget Aco Funki tatt over fordelingen av strø i bingene, noe som ikke bare har frigjort tid, men også gitt grisene et bedre miljø.

– For grisen er det interessant hver gang det kommer nytt strø, noe som gjør at de også spiser mer, sier Helge Sele, som bygde nytt grisehus i 2022 og i dag har en konsesjon på 2.100 griser fordelt på tre avdelinger, en «gammel» og to nye.

–Det er også godt å slippe å bære strøet inn manuelt. En ting er selve arbeidsmengden, men støvet man puster inn og får i seg, er jo heller ikke bra, legger han til.

BRUKER HALM

Det ble en del prøving og feiling i starten, ikke minst i søken etter riktig størrelse på den egendyrkede halmen som grisebonden benytter som strø i bingene. Halmen kjøres gjennom en Jaguar finsnitter som så spruter den direkte inn i pressa.

– For å lykkes med halm, må man være seg bevisst både kvalitet og snittlengde, påpeker Gert Vognstoft, salgskonsulent svin i FKRA.

Bonden nikker og legger til at de har kjørt anlegget siden september i fjor.

STRØR TRE GANGER

–Skulle vi ha installert anlegget på nytt, hadde vi nok snudd det motsatt vei og satt inn vegg og dør. Det støver en del når halmen går oppi, men det er ikke noe i veien for at vi kan sette opp en lettvegg senere, sier Sele som begynte med å strø to ganger om dagen, men som nå har økt til tre fordi han ser hvilken betydning dette har for miljøet i huset.

Foreløpig strør han utelukkende med halm gjennom anlegget, men bruker AJ strø manuelt, når det er tegn til at golvet i bingene er glatt.

–Spesielt for dyr med dårlige bein er AJ strøet fordelaktig, sier han.

–Det kunne ha vært spennende å teste ut rapsstrø, foreslår Gert Vognstoft.

–Rapsstrøet suger nemlig fuktigheten godt til seg, hele fem ganger vekten og gjør at halmen ikke «gror fast» på betongen.

DELER UT FLERE GANGER

Helge Sele viser oss strøboksene i taket over bingene, og sier at de har kuttet dem noe ned i størrelse. Tanken er at det er bedre å tildele mindre strømengder flere ganger om dagen.

–Både for dyr og forbruk er det en fordel med tildeling i flere omganger. Det gir både roligere dyr og større aktivitet i bingene, skyter Jan Maldal, leder for I­mek, inn.

Helge Sele er den første kunden som har tatt det nye strøanlegget i bruk, og Maldal forteller at det opprinnelig er et stort fôringsanlegg som er bygd om med 60 millimeters røropplegg for å frakte strø til bingene. Anlegget kan også brukes på storfe.

–Strøet står sentralt i griseproduksjonen i dag, noe også Mattilsynet påpeker, sier Helge Sele.

– Å bruke det riktig, slik at dyra får gleden av det, må være målet, supplerer Jan Maldal.

Helge Sele, grisebonde

Det er også godt å slippe å bære strøet inn manuelt. En ting er selve arbeidsmengden, men støvet man puster inn og får i seg, er jo heller ikke bra.

Halmen blir strødd ut i bingene via strøboksen i taket flere ganger daglig.

FV. Jan Maldal, markedssjef i-mek, Magnhild Aanestad, salgskonsulent i-mek og Helge Sele, bonde.

Det blir umiddelbart aktivitet i bingen når halmen tildeles fornøyde griser.

Formelfjøset gir forsøksresultater til gode for bonden

I mars 2019 var det offisiell åpning av det nye

Formelfjøset. Siden den tid har Felleskjøpet Fôrutvikling gjennomført mange

forsøk i det moderne bygget. Men hvordan kommer kunnskapen fra forsøkene melkeprodusentene til gode?

Tekst/foto: Linda Karlsson,

Når vi planlegger et forsøk, går vi ut fra aktuelle områder som er viktige for økonomien i melkeproduksjonen. De siste årene har det vært stort fokus på økte råvarepriser. Det er derfor viktig at vi vet hvilken respons vi kan forvente med ulik fôrsammensetning og fôrteknologi, både på fôropptak, melkeproduksjon og innhold i melka. Først da kan vi vurdere hvilke ulike tiltak som er verdt investeringen. Målet er en kontinuerlig utvikling av Formelsortimentet, for en best mulig økonomisk løsning hos den enkelte melkeprodusent.

PROTEINRESPONS

Kua har ikke et bestemt behov for protein eller AAT (aminosyrer absorberte i tarmen). Det må heller ses på som en respons, der økt mengde AAT gir økt produksjon av melk og melkeprotein. Responsen er avtagende og hvor mye AAT som bør fôres vil være avhengig av kostnaden for økt proteinnivå i fôret i forhold til betalingen for mer melk og melkeprotein. Vi har gjennomført flere responsforsøk i Formelfjøset og resultatene har ført til tilpasninger i proteininnhold i de

Utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling/Anne Linn Olsen

bonden

ulike kraftfôrene i Formelsortimentet. Målsetningen er et bredt sortiment med kraftfôr som passer ulike produksjonsmål og som kompletterer mange forskjellige grovfôrkvaliteter.

PROTEINVERDIEN I GROVFÔR

Grassurfôr er en viktig kilde til protein for norske drøvtyggere. Felleskjøpet deltar derfor betydelig i et prosjekt som ledes av NMBU, der det overordnede målet er å forbedre proteinverdien i grassurfôr. Vi har gjennomført to forsøk i Formelfjøset der vi har studert effekten av ulike ensileringsmidler og nivå av fortørking. Forsøkene inngår i et doktorgradsarbeid og vil publiseres i løpet av kort tid. Vi håper resultatene fra prosjektet skal bidra til økt utnyttelse av norsk protein til drøvtyggere.

ØKT FETTPROSENT I MELKA

Det kan være god økonomi å produsere melk med høy fettprosent, spesielt for de som fyller melkekvoten. I Formelfjøset har vi studert effekten av ulik fôrsammensetning på produksjonen av melkefett. Resultatene har blitt implementert i Formelsortimentet, der spesielt Formel ProFet og Formel Elite inneholder komponenter som stimulerer til høy fettprosent i melka. Til forrige beitesesong lanserte Felleskjøpet en ny blanding, Formel ProFet Beite, som er spesielt tilpasset en rasjon med beitegras. Bakgrunnen er at vi normalt ser en reduksjon i fettprosent i melka hos kyr på beite. I forsøk på Formelfjøset gav Formel ProFet Beite betydelig høyere fettprosent i beitesesongen, sammenlignet med Formel Premium.

HØY ANDEL NORSK KORN

For Felleskjøpet er det viktig å kunne bruke en høy andel norsk korn i kraftfôret. En rasjon med høy andel raskt nedbrytbar stivelse kan derimot ha negativ effekt på vommiljøet. Bruk av ulike bufferstoffer kan redusere risikoen for sur vom, bidra til god fordøyelighet av fôr og høy fettprosent i melka. Felleskjøpet har blant annet tatt i bruk en ny norsk algekalk med høy bufferevne i deler av Formelsortimentet. I pågående forsøk studerer vi hvilken effekt ulike bufferstoffer har på vom­pH og produksjonsresultater hos melkekyrne i Formelfjøset. Resultatene vil muliggjøre beregninger av kost­nytte for slike tilsetningsstoff og kan lede til forbedringer av Formelsortimentet som raskt kommer norske melkeprodusenter til gode.

Desember i fjor ankom M/V Hagland

Pioneer siloanlegget på Kvalaberg, lastet med hveteklipellets, rapsmel og havreskall. Brutto tonnasje er 5000 tonn.

Tekst/foto: Østen Bergøy/Irina Rokstad

Hagland Pioneer ble sjøsatt i Nederland for 5 måneder siden og er et såkalt hybridskip, med moderne ’grønn’ teknologi.

Ved innseiling slår fartøyet over på batteridrift, og motoren stopper. Hjelpemotorer balanserer strømmen. Lukemaskiner og gravemaskin er også elektriske.

Det er mange fordeler med dette, der den viktigste er kraftig reduserte utslipp av CO2 og NOx.

CO2 utslippene reduseres med 40 prosent i forhold til eldre skip på samme størrelse, mens utslipp av NOx er redusert med hele 90 prosent.

Samtidig er støy fra skipet redusert, noe som gir fordeler ved nattarbeid og lossing i bynære strøk.

Kaptein Per Åge Nevland forteller at det er en rekke teknologiske finesser ved skipet: «Når vi går i grov sjø, krever det ekstra kraft på maskinene, noe som normalt vil føre til høyere forbruk av drivstoff og økte utslipp. På denne er det teknologi som automatisk kobler inn batteriet for å ta toppene. Tilsetning av urea krystalliserer NOx og reduserer utslipp. Driften overvåkes kontinuerlig, og det er mulig for kontraktører å se hvor store utslipp man har».

Han peker også på at redusert støy er en betydelig arbeidsmiljøfaktor for mannskapet på skipet.

Haglandrederiet har bestilt ytterligere to fartøy av denne typen, som forventes levert i løpet av 2023.

«Grønn teknologi forbedres og utvikles hele tiden, og dette er bare begynnelsen», sier Per Åge Nevland, kaptein.

Mitt skip er lastet med grønn teknologi

Sykdom utfordrer dagens kyllingproduksjon

Noen hevder at fôret er årsaken til sykdom i kyllinghus. Ifølge Gorm Sanson, spesialveterinær på dyrevelferd og -helse, er det vanskelig å finne klare svar, men mye tyder på at forklaringen som regel ligger andre steder.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May Linda Schjølberg

Sanson har ansvar for prosjekt og aktiviteter relatert til dyrehelse og velferd i Felleskjøpet Fôrutvikling og er også delvis utleid til datterselskapet Norimun, som arbeider med produktutvikling basert på antistoff fra egg. Han har flere ganger deltatt i kartleggingsarbeidet etter sykdomsutbrudd i norske kyllinghus.

KRÅSSBETENNELSE I ROGALAND

–Det viktigste er å få tak i informasjon, sette denne sammen og tolke det vi har funnet, sier han og trekker fram utbruddet av kråssbetennelse i kyllinghus i Rogaland i 2020 og 2021, som et eksempel.

Selv om flere hevdet at årsaken til utbruddet lå i fôret, viste kartleggingsarbeidet at det var overveiende sannsynlig at problemstillingen hadde en mikrobiologisk forklaring.

–Fôrmøller produserer og leverer kun ut kraftfôr som er varmebehandlet og dermed uten levende bakterier eller infektive virus. Det er vanskelig å se at de kan bære ansvaret når opprinnelsen er mikrobiologisk, selv om enkelte komponenter i fôr kan påvirke mikroorganismer, sier Sanson.

TAR ANSVAR

Etter hans erfaring er det komplisert å finne utav når sykdommen oppstod og hva som eventuelt skjedde av endrede rammebetingelser i den gjeldende perioden.

–Nøye kartlegging er viktig. Kan vi hjelpe dem som har det verst, kan også de andre få hjelp, sier han og legger til:

–Når du først har fått noe du ikke ønsker i huset, vet du at det er vanskelig å bli kvitt det.

Men det er ikke de klinisk syke dyra som er problemet, men det subkliniske, de dyra vi ikke enda vet om har sykdommen i seg, som er utfordringen, sier han.

Ifølge Gorm Sanson vil Felleskjøpet, om sykdom oppstår i hus der de leverer fôr, gå aktivt inn for å finne ut når problemet oppstod og se dette i sammenheng med produksjoner og leveranser i samme tidsrom.

GUMBOROVIRUSET

I Rogaland er slaktekylling blitt vaksinert mot det såkalte gumboroviruset siden 2017, noe som ikke har vært tilfelle verken på Østlandet eller i Trøndelag, der de siden i fjor har strevd med viruset i flere besetninger.

–Gumboroiruset angriper organet som produserer antistoffer, sier Sanson som vet at det blant annet i Nederland jobbes mye med dette.

–Når vi vaksinerer, risikerer vi at det kommer nye virusvarianter, som med Covid19, sier han og forteller at situasjonen for kyllingbønder i Trøndelag, der gumboroviruset har gjort sitt inntog i flere kyllinghus, er krevende om dagen.

–Akkurat nå gjøres det en stor innsats for å få tak i informasjon, sette denne sammen og tolke resultatene, avslutter Gorm Sanson i Felleskjøpet Fôrutvikling, som understreker at sykdom er en stor utfordring også framover i tid, noe som krever investeringer og innsats.

Nøye kartlegging er viktig. Kan vi hjelpe dem som har det verst, kan også de andre få hjelp.

Gorm Sanson, spesialveterinær på dyrevelferd og ­helse

Gorm Sanson

–Det kostet litt mer, men det tjente vi fort inn igjen

Veshovda gjerdesystem krever langt mindre vedlikehold, det er solid, lett å sette opp, og det sørger for at geitene på Veen Gard i Bjerkreim i Rogaland ikke lengre hopper over eller smyger seg under gjerdet.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne

–At ikke flere skaffer seg dette. Hallvard Veen, som i 2018 overlot gardsdrifta til neste generasjon ved datteren Janne Marie og svigersønnen Gjermund, fikk opp Veshovda gjerdesystem få år etter at det ble lansert i 2012. Godt over to kilometer ble satt opp rundt gården på Veen.

FLEKSIBELT

–Det kostet litt mer, men det tjente vi fort inn igjen. Vi har ikke kjøpt påler på mange år, og geitene holdes i sjakk. Gjerdet passer også godt til sauene, sier Veen og legger til at de i tillegg til 180 geiter også har rundt 25 vinterfôra sauer på gården. Gjerdesystemet, som kan erstatte både permanente og midlertidige gjerder, strømgjerder og piggtråd, er utviklet av bonde Svein Narve Veshovda fra Egersund og består av to trådholdere, støpt i plast. «Maxi» er beregnet for jernpåler og «Mini» på trestolper og vegg. Antall tråder og avstanden dem imellom avhenger av hvilke dyr som skal gjerdes inne og hvordan topografien i området er. For småfe foreslås inntil 15 meter mellom stolpene. I kupert terreng følger trådene terrenget, mens stolper som plasseres i søkk, må låses, slik at de ikke trekkes opp.

LITE VEDLIKEHOLD

For oppfinneren var det viktig å produsere et arbeidsbesparende og vedlikeholdsfritt system. Veshovda er et direkte resultat av lang egenerfaring med inngjerdingsarbeid og kan benyttes i de fleste produksjoner.

–Mange av oss som driver med geit har dyra i særdeles ulendt og bratt terreng, noe som kan være krevende. Men Veshovda var enkelt å sette opp selv i slikt terreng, påpeker Veen.

Tidligere måtte han stadig lappe på gjerdinga. Nå slipper de å tenke på det. Vedlikeholdsarbeidet er minimalt, noe neste generasjon er glad for. Det er nok å henge fingrene i på gården.

TURISTGARD

–Vi overtok i 2018, har fire unger, 20­25 vinterfôra sauer, rundt 180 geiter som produserer 100.000 liter geitemelk i året

Gjermund Vassbø, geite­ og sauebonde

og driver garden som en turistgard med 3.500 gjestedøgn på campingplassen, oppsummerer Gjermund Vassbø, som er gift med Janne Marie Veen Vassbø, datter av Hallvard Veen. Akkurat nå, når hun er i barselpermisjon med minsten på fem måneder, er faren med som avløyser. Han driver i tillegg sitt eget firma under navnet Veen Gardsmat, og selger ulike kjøttvarer, pølser og iskrem produsert på geit rundt omkring på ulike Bondens markeder og Reko­ringer i distriktet. Produktene selges også i gardsbutikken på Veen, ikke minst i hovedsesongen, når turistene fyller campingplassen ved siden av garden fra mai til september.

– Kjekjøtt, pinnekjøtt av geit, spekelår, rullepølse, grillpølse, middagspølse, karbonader, speKJEpølse, kjøttdeig av geitdet er det beste ­ og så har vi jo isen, og salatost, som vi produserer på Sviland. Ja, og så selger jeg også lever av kje, og hjerte, lister han opp.

GEITEGENERAL

–Hallvard er selve geitegeneralen i Rogaland. Han har alltid fremsnakket geitene og viktigheten av å bruke all den gode maten som kommer fra disse dyra, skryter svigersønn Gjermund.

Geitemelka fra Veeen Gard leveres til Haukeli, der den går inn i produksjonen av chevre­osten.

Akkurat nå er de i full gang med melkinga i den nye melkestallen som stod ferdig i fjor. Etter noe kluss med det nye melkeanlegget i starten, ser nå alt ut til å fungere som det skal, og Gjermund er i gang med neste prosjekt:

STORSKJERM OG KAMERA

–Vi har bygd en andreetasje over melkestallen, der vi nå venter på at snekkere snart skal komme for å ferdigstille vegger, golv og tak. Og så skal vi få opp en visningsskjerm med tilhørende kamera i melkestallen, slik at turister og andre besøkende kan være med på melkinga, gjerne sammen med en kopp kaffe og geiteis, smiler han fornøyd.

Geitene gir identitet til gården. De siste

årene har Gjermund og Janne Marie lagt inn en god del kapital for å optimalisere fjøset ikke bare for selve melkeproduksjonens del, men for å innlemme denne som en større del av driften.

NY SMAK AV GEIT

Selv om stadig flere kjøper produktene til Hallvard Veen, er mange fortsatt er skeptiske til smaken av geit.

–Det året vi sanerte, lå fettprosenten i melka på rundt to. Nå ligger den på over fem. Kraftfôret gjør selvsagt sitt, men vi har også avlet på smak, noe som har gitt gode resultater, forteller Hallvard Veen som tar seg en slump geitemelk hver morgen. Det har ikke neste generasjon begynte med enda, men de benytter geitemelk i risengrynsgrøten om lørdagen, noe Gjermund omtaler som «en delikatesse».

DAG OG NATT

Det nærmer seg vår, og Gjermund har notert seg at det eneste de må gjøre når det gjelder gjerdinga rundt gården, er å fikse et par påler.

–Vi er veldig godt fornøyd med gjerdet. Nå har ikke jeg noe å sammenligne det med, men på Hallvard forstår jeg at det er som dag og natt.

Veshovda­gjerdet kort oppsummert

• Utviklet av norske bønder med lang erfaring med utfordrende gjerdearbeid

• Fleksibelt med tanke på høyde, antall og type tråder, med eller uten strøm

• Tåler store påkjenninger og er lett å vedlikeholde

• Lengre levetid enn dagens løsninger, ingen utfordringer med rust

• Svært enkelt å montere

Vi overtok i 2018, har fire unger, 20­25 vinterfôra sauer, rundt 180 geiter som produserer 100.000 liter geitemelk i året og driver garden som en turistgard med 3.500 gjestedøgn på campingplassen.

Mange av oss som driver med geit har dyra i særdeles ulendt og bratt terreng, noe som kan være krevende. Men Veshovda var enkelt å sette opp selv i slikt terreng.

Hallvard Veen, tidligere geite­ og sauebonde

Forerst FV.: Gjermund, Janne Marie, Hallvard Bak FV. Tomas (7), Anna (5), Astrid Lovise (9)

Tilgangen til sluttkunden avgjørende

Etter John Deere, er Kverneland Felleskjøpets desidert største leverandør.

Siden 2009 har Felleskjøpet vært eneforhandler for Kverneland-produktene i Norge, noe begge parter er veldig godt fornøyd med.

–Fra gammelt av var det mange norske forhandlere som solgte Kverneland, men på et tidspunkt begynte noen å diskutere om det ikke heller ville lønne seg å gi Felleskjøpet eksklusivitet som forhandler i Norge, forteller Gaute Risdal, produktsjef for traktor og redskap i Felleskjøpet Rogaland Agder.

«HELE PAKKEN»

På den tiden satt Kvernelands Tor Skår, som i dag er ansvarlig for det norske markedet, på ordrekontoret på plogfabrikken i Klepp, spent på hvordan denne endringen ville påvirke markedet i Norge.

–Det skulle vise seg at det ble suksess for begge parter, smiler han og utdyper:

– Kverneland kurser ikke bare selgerne i Felleskjøpet, men også servicefolkene, noe som er ekstremt viktig og som jeg også stadig får bekreftet når jeg besøker ulike bønder i Norge, nå sist en bonde i Skien. Han valgte å kjøpe Kverneland kunstgjødselspreder ikke primært på grunn av produktet i seg selv, men på grunn av «hele pakken», som han sa. Serviceapparatet var for ham helt avgjørende.

– Kunnskap er viktig i alle ledd, både for salgsapparat og servicefolk. Felleskjøpet og Kverneland driver kontinuerlig utdanning av personell, slik at kundene tilbys riktig utstyr og servicefolkene retter opp eventuelle maskinproblemer hurtigst mulig. Når maskinene blir mer og mer avanserte, er dette ekstremt viktig, følger Gaute Risdal opp.

ET STORT KONSERN

Historien til Kverneland starter i 1879 da grunnlegger, Ole Gabriel Kverneland, bygde smie for å produsere ljåer. Han designet tidlig sin egen vanndrevne fjærhammer og kunne etter hvert produsere 7000 – 8000 ljåer i året ved hjelp av serieproduksjon, noe som ga ham et stort konkurransefortrinn. Med utviklingen av de første traktorene i 1920­årene, begynte Kverneland å se nærmere på muligheten for å lage jordbruksredskaper til traktor, og i 1928 ble den første traktorplogen produsert. Kverneland skulle bli på Kverneland­familiens hender helt til selskapet gikk på børs i 1983.

I dag er Kverneland et stort konsern med fabrikker både i Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland og Italia og med egne salgsselskaper i 17 land. Eksporten går til ytterligere 60 land, og ved utgangen av 2022 hadde Kverneland­konsernet 2 859 ansatte, hvorav rundt 600 ved plogfabrikken i Norge, der også hovedadministrasjonen holder hus.

I fjor kjøpte Kverneland Group 80 prosent av aksjene i italienske ROC S.R.L., som produserer pickup river, noe som ytterligere styrker Kverneland Groups strategiske satsing på høy­ og fôrhøsting.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Gjennom Felleskjøpet har vi nærhet til sluttkunden, noe som er utrolig viktig for utviklingsarbeidet vårt. Det er sluttkundens krav som bestemmer og her ligger både politiske føringer, økologi, kostnadseffektivitet og produksjonskrav til grunn.

Lars Rotseth, administrerende direktør i Kverneland

TILBAKE TIL LANDBRUKET

Lars Rotseth, som har vært administrerende direktør i Kverneland siden 2019, har kommet hjem. Han startet sin yrkeskarriere i Kverneland­fabrikken i 1998, der han jobbet i seks år før veien gikk videre til oljebransjen.

–Jeg husker jeg opplevde det meningsfullt å jobbe i Kverneland, noe jeg også gjør nå. Vi produserer redskaper som produserer mat. Mer jord får vi ikke, men vi blir stadig flere folk, både her i landet og ellers i verden, så bøndene må fortsette å produsere. Jeg håper bare at norske myndigheter støtter opp om norske bønder og egenproduksjon i dette landet, noe vi ikke minst så viktigheten av under pandemien, sier han.

Ifølge Tor Skår, som følger opp alle Felleskjøpets utsalg over hele landet, selger Felleskjøpet mellom 800­1000 Kverneland­redskaper i året. Plogen, som produseres i Klepp, står i en særstilling med en markedsandel på over 90 prosent. I tillegg kommer slåmaskiner, sprøyter, og kunstgjødselspredere, rotorharver, såmaskiner, rundballepakkere og beitepussere.

SLUTTKUNDEN BESTEMMER

–Gjennom Felleskjøpet har vi nærhet til sluttkunden, noe som er utrolig viktig for utviklingsarbeidet vårt. Det er sluttkundens krav som bestemmer og her ligger både politiske føringer, økologi, kostnadseffektivitet og produksjonskrav til grunn, noe vi aktivt må forholde oss til, sier Lars Rotseth.

Selv om det nok er Felleskjøpet som får de fleste innspill når det gjelder Kverneland­produktene, hender det ikke rent sjelden at lokale bønder svinger innom fabrikken for å komme med tilbakemeldinger og ønsker, noe som blir tatt direkte med forsknings­ og utviklingsavdelingen.

PLOGER PÅ PLANET

Kverneland tester produktene sine både på egne testområder og i felt.

–Vi hadde for eksempel en grundig

gjennomgang sammen med Killingland Maskinstasjon i Sandnes etter at de hadde kjørt den nye plogen vår en sesong. Vi trenger den typen feedback for å kunne gjøre kontinuerlige forbedringer, presiserer Skår.

Hele 94 prosent av alle plogene som produseres ved fabrikken i Klepp eksporteres til land i Europa. Hvert år kjører rundt 1100 biler fra Kvernelands anlegg i Plogveien på Kverneland i retning kontinentet med ploger på planet.

–Per i dag selger vi ikke så mye til Asia og USA, ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi så langt ikke har de nødvendige produksjonsfasilitetene. Nærheten til markedet er et viktig prinsipp for oss, påpeker Rotseth.

PRESSEDE MARGINER

Å få tak i fagfolk, er krevende, spesielt siden oljebransjen er en konkurrent og tilbyr høyere lønninger.

–Vi snakker kanskje ikke høyt nok om det, men vi har jo ekstremt mange fagområder her i fabrikken – med full verdikjede fra stål til ferdig produkt. Men det er klart vi merker at ting som tidligere har vært en fordel for oss nå plutselig er blitt en ulem­

pe:

Rotseth peker på tavla på kontorveggen, der et enslig hvitt A4­ark er hengt opp, og sier:

– Det er strømfakturaen fra august i fjor, pålydende 12­13 millioner kroner, mot normalt én million. Når stålkostnadene i tillegg har tredoblet seg, sier det seg selv at vi har måttet legge på prisene. Sammenliknet med konkurrentene våre, har vi ikke vært blant de ivrigste, og på varer vi allerede har solgt, har vi heller ikke lagt på. Men på nye ordrer har vi lagt på prisen, noe vi synes var nødvendig, men beklagelig.

Han legger samtidig til at Kverneland har en egen prisavtale med Felleskjøpet.

MATERIALTEKNOLOGI

Plogfabrikkens desidert største konkurransefortrinn er materialteknologien. Kverneland benytter et tynnere stål i plogene

sine, noe de kan gjøre fordi de har utviklet en herding få andre kan matche. Dette gjør Kverneland­plogen helt spesiell. For selv om den veier fra to tonn og oppover, er den likevel mye lettere enn konkurrentenes, noe som blant annet betyr at mindre traktorer kan trekke større ploger.

–Rent produktmessig har det jo også skjedd et generasjonsskifte de seneste årene, påpeker FKRAs Gaute Risdal og viser til de nye plogmodellene med smarte løsninger både når det gjelder innstillinger og ikke minst transport. Dette har ifølge ham bidratt til å løfte salget ytterligere.

Kverneland har utviklet et system der de større plogene kan kjøres som en tilhenger, noe som er av stor praktisk betydning, spesielt for maskinstasjonene, men også for enkeltbonden.

FRAMTIDEN

–Hva er viktig for Kverneland framover?

–To motstridende ting: For det første må vi ha produkter som oppfyller nye statlige miljøkrav, og for det andre må vi utvikle større utstyr. Plogene leverer vi på, men på mye av det andre utstyret vi produserer, må opp i størrelser. Vi må gjøre ting smartere for bonden som enkeltvis må gjøre mer så lenge antall bønder går ned. Dette innebærer for oss tunge satsinger både på automatisering og presisjonsutstyr.

–Jeg liker å snakke om ressursutnyttelse, noe som betyr at man ikke skal bruke kunstgjødsla utover der den trengs og heller ikke plantevernmidlene. Når ting er blitt dyrere, er utstyr som kan spare ressurser blitt desto viktigere, supplerer Gaute Risdal.

Administrerende direktør Lars Rotseth opplever at mye mer av drifta til bøndene framover, vil være kunnskapsbasert.

–Bøndene trenger informasjon slik at de kan tilpasse seg stadig endrede rammebetingelser. Vår oppgave er å bygge opp et system der bonden kan velge det utstyret han trenger i den situasjonen han til enhver tid befinner seg i. Optimalisering av drifta er en målsetting også for oss.

Vi hadde en grundig gjennomgang sammen med Killingland Maskinstasjon i Sandnes etter at de hadde kjørt den nye plogen vår en sesong. Vi trenger den typen feedback for å kunne gjøre kontinuerlige forbedringer.

FV. Gaute Risdal, produktsjef for traktor og redskap i FKRA, Tor Skår, Key Account Manager Norge i Kverneland, Glenn Haugland, salgssjef traktor og redskap i FKRA og Lars Rotseth, adm. dir. i Kverneland.

Tor Skår, Key Account Manager Norge i Kverneland

FORMEL SAU X:

–Mye finere mager med det nye fôret

Sauebonde Børge Høyland på Helleland i Egersund

begynte å fôre med ekspandatfôret Formel Sau X i fjor vår. Resultatet er roligere dyr og bedre vommiljø.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Fordelen er at ekspandatet elter seg godt inn i blandingen med grovfôr. Sauene klarer ikke å skille ut kraftfôret, noe som gjør dem mye roligere, forteller bonden som har til hensikt å fortsette med det nye ekspandatfôret.

STOR FLOKK

Med en saueflokk på 600 har han Dalanes største, ja, trolig også en av landets største. En gjennomsnittlig sauebesetning i Norge ligger på 62 dyr.

Børge Høyland har vokst opp på gården han i dag driver, der sauedrift har vært en viktig del av produksjonen. Tidligere var også melkeproduksjon en del av drifta, men nå leier han ut kvoten og har de siste tretten årene drevet med ammeku av rasen Limousin og har i dag 50 mordyr.

Vi er inne i ett av to sauefjøs på gården på Helleland, der også seks ivrige gjeterhunder av rasen Border collie har sin inngjerdede boltreplass.

–Viktige arbeidere, kommenterer bonden idet vi passerer. Gjeterhundene spiller en helt avgjørende rolle i arbeidet med sauene.

Det samme gjør de tre barna, og kona, som også er med i drifta.

INSPIRERT AV STORBRITANNIA

Fat, bilder og pokaler på en hylle over vinduet i «bua» i sauefjøset, viser at Høyland har klippet en god del sauer i årenes løp og deltatt i flere mesterskap, deriblant VM i Wales og Skottland. Han er fascinert over sauedrifta i Storbritannia.

–Det er interessant å se andre verdener av landbruket. Sammenliknet med saueflokkene i Storbritannia, er min for et hobbybruk å regne, smiler han.

Han har imidlertid latt seg inspirere av nabolandene i vest og jobbet med avl i forhold til lemming.

LETTVINT BRUKSSAU

–Jeg har prøvd å krysse fram en sau som er lettvint i drift, sier han.

–Opplever du at flere i bransjen tenker som deg?

–Ja, stadig flere.

–Å holde en så stor flokk som dette hadde ikke gått om ikke Børge hadde jobbet med å få fram en lettvint brukssau, skyter salgskonsulent i Felleskjøpet Rogaland Agder, Ådne Undheim inn.

JEVN NÆRINGSTILFØRSEL

Det var Undheim som i første omgang introduserte Helleland­bonden for Felleskjøpets nye ekspandatfôr til sau.

–Fordelen med ekspandatet er at det blandes og løses bedre opp med grovfôret i fullfôrsmikseren, noe som betyr at dyra i større grad får en jevn tilførsel av næring. Det pelleterte fôret har en tendens til å bli sortert ut av grovfôrblandingen, spesielt om grovfôret er for tørt, sier rådgiveren og legger til:

– Ekspandatet har fått en annen behandling enn annet kraftfôr og har en grovere struktur, noe som fungerer bedre i fordøyelsen. Fôrrasjonen utnyttes også bedre.

TIDLIG LAMMING

–Jeg merker det, når vi øker på med kraftfôr etter lamminga, at avføringen er mørkere, noe som er et tydelig tegn på at maten er blitt bedre utnyttet. Det er også renere på ristene, påpeker bonden som allerede nå, i midten av februar, har små lam på gården. Han starter tidlig med lemminga på en mindre del av saueflokken.

–Jeg har gjort dette i tre år nå, og synes i grunnen at det går ganske godt. Disse lamma blir jo slaktet allerede i mai. Prisen er også ganske god så tidlig på året, sier han.

Ham bekjent er det et par til i bransjen som gjør det samme.

PÅ BEITE I ÅSERAL

–Hvordan er det å være sauebonde i dag?

–Du må jo først og fremst ha interesse for dette livet. Den beste tiden med sauene er i grunnen perioden fra når du tar dem inn til du skal begynne å slippe dem ut igjen. Akkurat nå er det fredelig her. Jobben begynner når du skal ut med alt, sier han og forteller at en tredjedel av flokken går på heia i Åseral i Vest­Agder. De resterende slippes ut i områdene rundt gården på Helleland.

Etter år med overproduksjon er det nå markedsdekning for sauebøndene i Norge.

–Her i området har mange sauebønder vært på tampen til å slutte, men gulrota som kom med landbruksoppgjøret i vår, har gjort at de fortsetter, sier Børge Høyland som har sauedrift i blodet. Det er dette som er livet.

Fordelen er at ekspandatet elter seg godt inn i blandingen med grovfôr.

Sauene klarer ikke å skille ut kraftfôret, noe som gjør dem mye roligere.

Børge Høyland, sauebonde

Ekspandatet har fått en annen behandling enn annet kraftfôr og har en grovere struktur, noe som fungerer bedre i fordøyelsen. Fôrrasjonen utnyttes også bedre.

Ådne Undheim, salgskonsulent kraftfôr i FKRA

FV. Børge Høyland, sauebonde og Ådne Undheim, salgskonsulent kraftfôr.

Expandat til sau

Ekspandert kraftfôr gir oss mulighet til å lage kraftfôr med en grovere indre struktur.

Dette gir bedre utnyttelse av fôret og reduserer faren for sur vom ved høyt kraftfôropptak slik som etter lemming.

• Bedre vommiljø

• Bedre utnyttelse av norsk korn

Expandat og vekt

Expandatet er lett i vekt, en bør derfor ikke bestille like mye som vanlig.

Se tabell på bedrift.bondekompaniet.no

Produkter

• Formel Sau X Sikrer høy melkeproduksjon etter lamming.

• Formel Sau Ekstra X Høyt proteininnhold, utnytter melkeegenskapene maksimalt.

Fast utleveringsdag: Onsdag

Ønsker du å prøve expandat?

Ta kontakt med en av våre konsulenter på storfe/småfe

Det trengs mer kalk

Mye av jordbruksarealet har for lav pH og det er fortsatt stort behov for kalking. Kalkingsbehovet bestemmes ut fra pH i jorda og jordtypen, men ulike vekster har også ulike krav til pH. Valg av magnesiumholdig kalk kan være aktuelt der magnesium talla er lave.

res også kalsium og magnesium som alle planter trenger i sin livssyklus. Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga eller på beite. Ugress som høymole vil trives dårligere, mens de mest vanlige sådde grasartene som engsvingel, timotei og kløver vil trives bedre. Dersom kløveren skal klare seg i enga bør pH være omkring 6,3 eller over. Kløver klarer seg med redusert nitrogen gjødsling og gir mer proteiner

Kalking sammen med grøfting og gjødsling fører til god agronomi!

For å løfte og vedlikeholde pH tilbyr FKRA i samarbeid med Franzefoss Minerals blant annet:

• Agri Dol (dolomitt som inneholder magnesium) og Agri Grov (kalkstein) til kalking der det er mulig å kjøre med kalkvogn.

• Agri Dol i storsekk kan spres med kunstgjødselspreder.

ling og tap av næringsstoffer.

Rett pH sikrer at plantene blir i stand til å ta til seg næringen som er tilført jorda. Det igjen fører til at graset blir næringsrikt og smakelig og man sikrer gode avlinger. Foruten pH økningen som kalken gir, tilfø­

Kalking fører til bedre jordstruktur, bedre drenering og raskere opptørking etter mye nedbør.

Lav pH gir dårlig utnyttelse av kostbar gjødsel. Det fører og til mer avrenning av næringsstoffer.

• Agri Dol Granulert og Agri Dol Granulert med kobber. Er lett å spre og tilfører i tillegg til kalk også magnesium. Ved lavt kobber innhold i jorda anbefales den som er tilsatt kobber.

Tekst: Asbjørn Ramsli og Frank Morten Levang/May Linda Schjølberg

Bildet viser pH skalaen øverst og hvor næringsstoffene er mest tilgjengelige (bredest mellom pH 6-6,5)

Tabellen viser hvor mye av gjødselen som er bortkastet ved synkende pH.

BORTKASTET GJØDSEL

UTNYTTELSE AV NÆRINGSSTOFFER FRA GJØDSEL I PROSENT

TEMPERATUREN I KYLLINGHUSET:

Små justeringer kan gi store gevinster

–Én varmegrad kan koste deg ti gram. Temperaturen i kyllinghuset er helt avgjørende for produksjonsresultatene, sier danske Martin Rishøj, som har jobbet med slaktekylling siden 1985.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Rishøj har besøkt og jobbet i utallige kyllinghus verden over. Da han i fjor begynte hos Rokkedahl Landbrug, Danmarks største slaktekyllingprodusent, som ansvarlig for optimering i kyllingproduksjonen, kom han fra jobben som produksjonssjef ved et slaktekyllingsanlegg i Dubai der de produserte én million slaktekylling i måneden.

Rokkedahl Landbrug produserer både økologisk, frittgående, langsomtvoksende og tradisjonelle kyllinger og leverer, under Rokkedahl Energi, også moderne energiløsninger til kyllinghus, der Felleskjøpet er en av flere samarbeidspartnere.

TEMPERATUREN ER NØKKELEN

–Når temperaturen stiger, bruker kyllingene mer energi for å kjøle seg ned. Blir det for kaldt, bruker de mer energi for å bli varme. Fôropptaket øker når de er kalde, men minker om de blir for varme. Det gjelder å finne den optimale temperaturen. Små justeringer kan gi store utslag, påpeker Rishøj.

Ifølge den erfarne fagmannen gir for høye temperaturer mindre tilvekst. Samtidig kan både for høye og for lave temperaturer øke fôropptaket.

–Èn grad for mye, kan bety ti gram mindre, sier han

HVA ER RIKTIG TEMPERATUR?

–Temperaturen de fem første dagene bør kunne stilles helt presist, understreker han og legger til at rugeriene benytter seg av Fahrenheit­skalaen da den gir større oppløsning.

Nøyaktig hva temperaturen skal være, har han imidlertid ikke svar på.

–Det kan man aldri si helt presist, men vi har jo «guidelines». Ved innsett bør temperaturen ligge på rundt 35 grader Celsius og deretter justeres gradvis nedover mot 22­23 grader Celcius. Temperaturen

er avhengig av alder, tilvekst og kyllingenes vekt, sier han og legger samtidig til at langsomtvoksende kyllinger jevnt over skal ha høyere temperaturer.

Han anbefaler å sette opp kamera i kyllinghuset, da dyrenes bevegelser gir viktig informasjon.

KAMERA ET «MUST»

– Følg alltid med på hva kyllingene gjør når du endrer temperaturen i huset. Om kyllingene går ut til siden for eksempel, er det høyst sannsynlig fordi de har det for varmt ­ ikke alltid ­ men oftest. Søker de imidlertid mot hverandre og klumper seg sammen, betyr det som regel at temperaturen er for lav, sier Rishøj som anbefaler kamera i huset.

–Vi får ikke et reelt bilde når vi går inn selv, fastslår han og legger til at om små kyllinger klumper seg sammen idet huset mørklegges, skyldes det utelukkende mørket, ikke at temperaturen er for lav.

Han oppfordrer ellers til å ha et våkent øye med kyllingene, at de er i god aktivitet og får i seg nok mat og drikke.

KONSTANT TEMPERATUR

Temperaturen i kyllinghuset er også et virkemiddel for å oppnå en mest mulig ensartet kyllingflokk. Konstant innetemperatur er avgjørende.

–Har man Skovs anlegg, vil «Adaptiv kontroll» være den beste forsikringen i så måte, sier Martin Rishøj.

For å få en mest mulig konstant temperatur i kyllinghuset, anbefaler Rishøj varmevekslere. Det svarer seg også rent energiøkonomisk og gir fordeler som forvarmet luft, bedre luft­ og varmefordeling og dermed tørrere strø.

–Er kyllingene jevnt fordelt i huset, er det som regel uttrykk for at alt er som det skal. Er de det ikke, vil kondens dannes i

Råd fra Rishøj

1. Finn riktig temperatur i kyllinghuset, det er det viktigste.

2. Sørg for at temperaturen er stabil.

3. Følg kyllingenes bevegelser, sett helst opp kamera så du kan følge med.

4. Sjekk luftbevegelsen på golvet. Små kyllinger skal ha minst mulig lufthastighet.

5. Minimer vannsøl – sørg for at strøet er tørt.

6. Sørg for god lysfordeling i kyllinghuset.

de åpne områdene og medføre fuktig strø. Det er kyllingene, som med sin kroppstemperatur, holder strøet varmt, påpeker han.

LUFTHASTIGHETEN VIRKER INN

Om kyllingene ligger på golvet, kan det være et uttrykk for at lufthastigheten er for høy, og ikke at temperaturen i huset er for lav.

–I kyllinghus der vi har sett dette, har vi endret komfortinnstillingen i Skov­anlegget, slik at lufthastigheten reduseres, og da opplevd at kyllingene kommer seg på beina igjen, forteller Martin Rishøj og legger samtidig til at store kyllinger elsker høy lufthastighet. Det gjør at temperaturen ikke oppleves så varm. Når kyllingene er små, derimot, stiller dette seg imidlertid annerledes.

LYSET PÅ LAG

For å oppnå en best mulig produksjon, må også lyset være på lag. Skulle lampene i taket varme for mye, vil kyllingene unngå å oppholde seg under lampen, noe som fører til åpne rom og dermed fuktig strø.

–Dette har jeg sett i flere hus. Vi har noen ganger løst det med tape, andre ganger med å legge en ståltråd inni lampen slik at lyset sprer seg mer ut til sidene, sier han.

God fordeling er et stikkord for kyllingdrift, ikke bare når det gjelder kyllingene selv, men også når det gjelder lyset og lufta.

Når det gjelder fuktigheten i huset, er bildet imidlertid langt enklere.

–Kyllingene affiseres bare i mindre grad av fuktighetsnivået, som betyr mest med tanke på koksidiose og strø, avslutter Martin Rishøj i Rokkedahl Landbrug, Danmarks største slaktekyllingprodusent.

–Fôrfordelingen er en nøkkel for å få et fjøs til å svive 24 timer i døgnet

–Når du har en robot som går 24 timer i døgnet, må du tenke at hele linja skal gjøre det samme. Etter mitt hode inkluderer det fôrfordelingen, sier melkebonde Bjørn Otto Byberg på Byberg i Sola.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Melkebonde Bjørn Otto Byberg har han fått fem-seks ekstra melkinger i døgnet etter at han satte inn fôrskyveren.

–Vi valgte å ikke bruke maling på betongen på fôrbrettet, og istedenfor putte pengene i en fôrskyver.

Melkebonde Bjørn Otto Byberg på Byberg i Sola kommune i Rogaland, peker på Delaval­fôrskyveren, OptiDuo, som står ikke langt fra den ene porten i det store løsdriftsfjøset fra 2020. I alt 280 dyr, hvorav 80 melkekyr, fyller fjøset der et par godt brukte trehjulssykler ved døra inn til fjøset røper at det bor småbarn på gården. Tvillinger på tre, får vi vite.

UTVALGTE INTERVALLER

–I løsdriftsfjøset vi drev før, brukte vi en minitraktor med ett skjær for å skrape fôret inntil med. Denne var moden for utskifting. Dessuten hadde jeg lagt merke til at hver gang vi skrapte fôret, kom alle dyra fram til fôrbrettet. Det ble på en måte intervaller med fôring, og det var begrenset hvor mye vi kunne fôre. Vi prioriterte alltid å fôre på kvelden, så vi skulle få god kutrafikk gjennom natta. Men når vi leste av roboten, viste det seg at den som regel var inaktiv fra rundt klokken tre.

Etter at de kjørte i gang fôrskyveren, endret dette mønsteret seg. Byberg opplever nå jevn kutrafikk gjennom hele døgnet.

–Fôrskyveren går i utvalgte intervaller. Også når jeg sover, skraper den fôret inntil. På melkelistene nå, ser jeg ikke utslag i forbindelse med fôring, for alle dyra kommer ikke til fôrbrettet på én gang. De har lært seg en annen rytme, sier han fornøyd.

FLERE POSITIVE VIRKNINGER

Fôrskyveren har ifølge Byberg også gitt et mye roligere fjøs, noe som for eksempel reduserer risikoen for at stutene slåss og får halte bein. Kvigene er også vesentlig roligere.

Bjørn Otto driver i samdrift med sin far, noe han har gjort de siste ti årene. Med så mange dyr, har de valgt å ha to roboter.

–Vi tok med oss den vi hadde i det gamle

løsdriftsfjøset, fra 2013 og kjøpte i tillegg en brukt da vi flyttet inn i det nye fjøset i 2020, forteller han.

Han synes det er spennende «å grave i egen drift» og jobber blant annet med tre­krysninger på melkekyrne for å oppnå bedre resultater.

–Å sette seg mål, motiverer meg. Når målet er nådd, gjelder det å finne nye forbedringsområder. Det er det som er kjekt.

FEM-SEKS EKSTRA MELKINGER

Ifølge melkebonden på Byberg, forsvarer fôrskyveren seg selv. Han har ikke regnet på det, men sier at den jevne fôrtilførselen gir fem­seks ekstra melkinger i døgnet, noe som i grunnen sier sitt.

Maskinen er kjempeenkel å stille inn og kan også kjøres manuelt. I fjøset hos Bjørn Otto går den åtte ganger i døgnet.

–Vi pleier å fôre i slutten av morgenstellet, deretter går den et par runder i løpet av dagen og hyppigere om kvelden og natta, for å sikre kutrafikken, oppgir bonden.

DeLavals OptiDuo skyver ikke bare fôret inntil, men lufter det samtidig, slik at det blir friskere. Felleskjøpets Thomas Brådli er ikke i tvil:

–Vi burde ha solgt mer av denne.

RO I SJELA

–Det er en god følelse når du sitter i traktoren og kjører hevd en hel dag for eksempel, å vite at fôringa tas hånd om, sier Bjørn Otto Byberg.

–Det gir ro i sjela.

Fôrskyveren har fire posisjoner og begynner ytterst for neste gang å kjøre en posisjon lengre inn og så videre.

–Vi må utnytte det vi har og få robotene til å melke mest mulig. Etter min erfaring er fôrskyveren en nøkkel for å få fjøset til å svive 24 timer i døgnet, konstaterer Bjørn Otto Byberg.

Fôrskyveren går i utvalgte intervaller. Også når jeg sover, skraper den fôret inntil. På melkelistene nå, ser jeg ikke utslag i forbindelse med fôring, for alle dyra kommer ikke til fôrbrettet på én gang.

Bjørn Otto Byberg, melkebonde

DeLaval OptiDuo™

• Blander fôret og skyver det inn mot spiseplassene til dyra

• Håndterer alle typer fôr og fôrmikser

• Har et sikkerhetssystem og en navigasjon som er 100% pålitelig

• Kan programmeres til å ha faste oppstarter gjennom hele døgnet

• Gir mindre fôrspill

• Stoppes automatisk av sikkerhetssensorer

• Starter automatisk igjen når det er trygt

DeLavals optiDuo skyver ikke bare fôret inntil, men lufter det samtidig, slik at det kjennes friskt.

Bredt sortiment av frø og frøblandinger

Innholdet i blandingene er basert på langvarige og omfattende forsøk og ikke minst ­ praktisk erfaring hos bønder.

Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO, frøfirma og aktive, dyktige bønder er våre viktigste samarbeidspartnere i arbeidet med blandingene. FKRA prioriterer sorter som har vært prøvd ut i offisiell verdiprøving under lokale vekstforhold. Gjennom kontrakter med dyktige frøavlere på Agder sikrer vi frø av norske kvalitetssorter.

På Kvalaberg i Stavanger har FKRA sin egen såvareavdeling som i tillegg til å administrere kontraktsproduksjon, står for import, rensing, blanding, pakking og utlevering av frø.

Godt grovfôr er fundamentet for god lønnsomhet i mjølk­ og kjøttproduksjon på drøvtyggere. Hva som er ”godt grovfôr” vil variere etter driftsform fra gard til gard, men ved utvalg av sorter legger vi særlig vekt på egenskaper som overvintringsevne, smaklighet, avling og kvalitet. Avlingsnivå og kvalitet vil i mange tilfelle også være påvirket av gjennomført gjødslings­ og dyrkingspraksis.

FKRA markedsfører frø under merkenavnet SPIRE. Merkenavnet SPIRE står for kvalitet i produksjon og innkjøp, sammensetning, rådgiving, salg og utlevering. Våre såvarer er underlagt offentlige krav til bl.a. renhet og spireevne. Disse er regulert i lover og forskrifter, og blir kontrollert av Mattilsynet.

Engbelgvekster

Belgvekstene er i stand til å binde nitrogen fra lufta, ved hjelp av nitrogenfikserende bakterier som sitter på røttene. Høye gjødselpriser gjør at mange ser etter muligheter for å spare gjødselkostnader, og utnytting av belgveksten sin evne til å skaffe nitrogenet selv, kan være et effektivt tiltak. Alle belgvekstene krever god kalking, pH mellom 6 og 7.

KLØVER

Forsøk i NIBIO viser at en gras/kløvereng kan binde opp mot 10 kg nitrogen pr. da. Men man ser også at kløverinnholdet i enga er svært følsomt for nitrogengjødsling og blir mye redusert selv ved moderate gjødslingsnivå med mineralgjødsel (Lunnan T., Rivedal S. og Sturite I. 2017). Tidligere forsøk har vist at med et godt innslag av kløver i enga, kan man under gunstige forhold få en fullgod avling ved å kun bruke husdyrgjødsel, uten eller med små mengder mineralgjødsel. En ser ofte at kløveren kan slå bra til i gjenlegget og kan bety en del i første engår, men med normal N­gjødsling vil det avta utover engperioden. Dessverre kan kløveren bli sprøytet bort i gjenlegget, ved at en ikke bruker ugrasmiddel som skåner kløveren.

Kløveren har høy fordøyelighet og god smaklighet, dette gir et høyt tørrstoffopptak, og kan slå positivt ut på f.eks. melkeytelse. I tillegg har kløver som de fleste tofrøblada vekster et høyere mineralinnhold enn graset. God tilgang på «egenprodusert» nitrogen gjør at kløver og erter også har et høyt naturlig proteininnhold.

Rødkløver passer best i et 2­3 slåttesystem, den trives best på mold og leirholdig jord med god vanntilgang. Den tåler dårlig sein slått og beiting.

Kvitkløver passer bedre til intensiv engdyrking med 3­4 slåtter, til beting og nullbeiting. Ettårige kløversorter som perserkløver og blodkløver blir mest brukt til grøngjødsling.

LUSERNE

Luserne er kravfull, svært avhengig av høy pH (6,5), og krever dyp moldholdig jord. Trives best i tørt innlandsklima, ikke særlig egnet på fuktig jord og i vått klima og går lett ut i milde og ustabile vintre langs kysten. Det har vist seg å være vanskelig å få luserne til å trives i Rogaland, mens det går bedre i Agder. Høyt proteininnhold, bra fôrkvalitet ved flere ganger slått.

Grønfôrvekster FÔRERTER

Fôrerter er interessant både som grønfor alene eller sammen med korn. Også aktuell som dekkvekst til gjenlegg. Erter klarer seg i prinsippet uten tilførsel av nitrogen, men i praksis vil det ofte bli brukt 2­3 tonn husdyrgjødsel om våren. Med dagens gjødselpriser vil et gjenlegg med erter som dekkvekst bli et rimelig alternativ. Krever godt drenert jord.

Erter gir et proteinrikt fôr, med forholdsvis høyt energiinnhold. Fiberinnholdet er relativt lavt, men mange opplever likevel at ertefôr har en stabiliserende virkning på vomma.

Viktig å høste før det blir for mye legde, særlig når det er brukt som dekkvekst i gjenlegg.

ÅKERBØNNER

Åkerbønner har lengre veksttid enn erter og dermed større avlingspotensial, og er mindre kravfulle til jordstruktur sammenlignet med erter. Åkerbønner har mye sterkere stengel enn erter, og legde er sjelden et problem. Den stive stengelen fører imidlertid til at åkerbønner har en lavere fôrkvalitet enn fôrerter.

Resultat fra forsøk i NIBIO har vist at helgrøde med åkerbønner er mest aktuelt i blanding med hvete framfor i reinbestand.

Både erter og åkerbønner kan være utfordrende å ensilere, særlig åkerbønner er vanskelig å pakke i rundballer, og bør helst finsnittes.

FÔRVIKKER

Fôrvikker er en belgvekst som trives i de fleste jordarter. Fôrvikker blir mest brukt til grønfôr i blanding med korn og erter. I renbestand kan den gi dårlig smak på fôret. På samme måte som erter krever fôrvikker godt vekstskifte. Også aktuell som fangvekst.

Til fornying og reparasjon av eng og beite har FKRA et bredt sortiment av frø. Mellom 80 og 90% av alt frø selges som arts- og sortsblandinger. Blandingene justeres kontinuerlig ut fra en målsetting om at det skal produseres mye grovfôr av høg kvalitet.

Tekst/foto: Geir Paulsen/Anne Linn Olsen

KÅSERI AV SJUR HÅLAND:

Våronn og krig

Det er 2023, folkens. Du les i eit landbruksmagasin frå Felleskjøpet Rogaland Agder. Eg sit ved tastaturet, og anten du trur det eller ei; eg slår så hardt med fingertuppane mot tastane at det faktisk gjer vondt. Normalt skulle eg skrive om noko hyggeleg og gøyalt. Eg skulle ha skapt pirrande godkjensler, og skrive malande og oppløftande om våronna. Om gul sol, blå himmel, svart husdyrgjødsel og spiredyktige raigrasfrø. Om lemming og kuslepp. Om traktorboning og 17. mai. Om vår med ljose dagar, lengting liv og song, og blomar og bier og nyforelska russ i 20 grader pluss.

I staden blir det det motsette. Det blir om eitt tema som ikkje berre er mørkt. Det er kolsvart. For det 21. hundreåret, som etter to verdskrigar skulle ha vore hundreåret for inkludering, rausheit og toleranse blant godt opplyste, fredselskande og vel utdanna menneske her i Europa, har blitt til noko av eit mareritt.

Eg må berre legga meg paddeflat, sjølv om eg har passert seksti, og det kan vera eit strev å koma på føtene att. Eg legg meg flat og beklagar på det sterkaste at eg har levd i den villfaringa at me aldri meir i Europa ville oppleva at sjølv dei verste tyrannar ville bli så inkompetente og primitive at dei går til militært åtak mot eit anna land. Så feil kan eg ta. Så blåøygd og godtruande går det an å bli.

Har du nokon gong prøvd å driva plogspissane ned gjennom ein seig grassvor i april for å pløya? Klart du har. Har du sete i traktorsete med hjarta i halsen i frykt for enga du snur kan vera teppelagd med eksplosive miner som kan ta livet av deg i løpet av eit nanosekund? Sjølvsagt ikkje!

Men dette er kvardagen til våre kollegar i Ukraina, Europa og verda sitt matolje­ og kornkammer, også denne våren. Det verserer mange tal og rykte, så det er ikkje godt å vita kva som er rett. Men ein reknar med at kring 30 prosent av det enorme landet er minelagt av fiendesoldatar som følgjer ordren om å utføra terror mot bønder og sivilbefolkninga elles. Barn. Kvinner og menn.

Heilt opplagt blir det då at optimal gjødsling blir tvingande nødvendig for å sikra gode avlingar

på korn, mais og solsikke på arealet som framleis kan nyttast til matproduksjon. Men nei då. Krigen gjer at Ukraina truleg ikkje blir i stand til å gjødsle med meir enn halvparten av den gjødsla som dei har bruk for.

Det ligg an til at president Putin og hans krigsmaskineri kjem til å halda fram med den bestialske krigføringa. Vondskapens terrortyranni som teppebombar sivil infrastruktur for at barn skal lida og frysa og leva i redsel for at far skal bli drepen på slagmarka eller at mor skal bli råka av eit missilåttak på veg frå butikken ser ut til å halda fram.

Terroren er konstant mot eit land og eit folk som ikkje vil anna enn å leva i fred, harva ei kjelva, fø nokre høner, gå på butikken, kjøpa ein ny jakke, drikka øl, senda ein Snap og spela musikk når godkjensla kjem etter arbeidstid på fredag.

Medan det ukrainske folket blir råka direkte, får krigen alvorlege konsekvensar for særleg land i Midtausten og Nord­Afrika, som er heilt avhengig av kornimport frå den næringsrike matjorda i Ukraina.

Fleire vil svelta. Fleire vil lida. Fleire vil døy. På grunn av ein primitiv krig. Det er til å hytta med knyttnevane av. Det er til å grina av. Det er til å langskjemmast av.

I mai er det 78 år sidan krigstrøtte og heimlengtande tyske soldatar måtte rydda minene etter seg langs kysten her hjå oss etter at dei hadde kapitulert. Eg er temmeleg sikker på at min farfar sin generasjon av bønder pløgde desse areala eller sleppte husdyra ut på desse beita med høg puls og hjarta i halsen etter at areala var rydda.

«Krig er forakt for liv», skreiv Nordahl Grieg. Nå er det vår i Europa. Og krig. Ord blir fattige. Formuleringar blir lett til tomme fraser og klisjear. Likevel; denne våren vil våre bønder pløya, harva og slik at nye spirer kan veksa og gro. Me gjer vår plikt og gjer som me alltid har gjort. Men før alt anna sender me våre varmaste tankar til bøndene i Ukraina. Måtte de snart få leva liva dykkar og dyrka maten dykkar i fred!

Har du nokon gong prøvd å driva plogspissane ned gjennom ein seig grassvor i april for å pløya? Klart du har.

Har du sete i traktorsete med hjarta i halsen i frykt for enga du snur kan vera teppelagd med eksplosive miner som kan ta livet av deg i løpet av eit nanosekund? Sjølvsagt ikkje!

Stadig flere grisebønder velger tørrfôring

Eirik Sunde driver kombinert svineproduksjon

på Sunde i Stavanger, er én av flere grisebønder som i det siste har valgt å gå for Agrisys Airfeed fôrings- og strøanlegg.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Når Vårt Felleskjøp er innom, har det nye anlegget gått i to uker. Foreløpig har han kun tildelt fôr, men han ser fram til å komme i gang også med tildelingen av strø.

NYTT HUS

–Vi måtte uansett ha modernisert, men brannen framskyndet beslutningen, sier Eirik som i mars i 2021 opplevde brann i grisehuset på gården. Purker og smågris ble reddet ut, og bygget ble kondemnert. Etter brannen konsentrerte de seg om slaktegrisproduksjon i halvannet år før de fikk inn de første nye SPF­ungpurkene i desember.

I det nye grisehuset har han laget plass til tre puljer med purker og en bedekningsavdeling. Han er i innspurten av byggingen, som de gikk i gang med for ett års tid siden. Egeninnsatsen har vært betydelig. –Monteringen er så omfattende at det nesten ikke går an å forestille seg. Jeg tror det var greit at vi ikke visste hvor mye det var før vi gikk i gang. Men nå er vi nesten i mål, sier Eirik, som er gift, har tre barn og har drevet gården på Sunde i Stavanger siden 2012.

NYTT FÔRINGSANLEGG

Før han gikk i gang med byggeprosjektet, var de innom en del andre grisebønder for å hente inspirasjon og ideer. De ble ganske tidlig enige med seg selv i at de ville tenke nytt også når det gjaldt fôringsanlegg.

–Det gamle var utslitt. Vi måtte enten ruste det opp eller tenke helt nytt, så vi gikk for det siste og valgte et tørrfôringsanlegg, der vann tilsettes fôret bare knapt en meter fra krybba, noe som er en fordel i forhold til kvaliteten. Her kan vi også fôre med fire forskjellige fôrtyper og tildele hver enkelt binge det som til enhver tid passer best, noe vi ikke kan med et tradisjonelt våtfôringsanlegg, der vi må kompromisse og fôre med det samme enten det er smågris eller purker, oppsummerer bonden.

–Et tørrfôringsanlegg er dessuten mer

hygienisk, noe jeg tror har vært undervurdert, sier Jan Maldal, leder for FKRAs I­mek­avdeling, som i samarbeid med salgskonsulentene på kraftfôr har levert fôringsanlegg og alt av inventar og innredning til Sundes nye grisehus.

HENG OG HYGIENE

–I tradisjonelle våtfôringsanlegg risikerer man at fôr sitter igjen i rørgangene, noe som fort kan bli en utfordring. I riktig store produksjoner, er det relativt uproblematisk, men i griseproduksjoner i Norge, der mengden fôr som går gjennom anlegget som regel er mindre, kan man få problemer med heng og dermed hygiene, fortsetter Maldal.

Gert Vognstoft, som er salgskonsulent på svin, forteller at flere av grisebøndene som har gått over til Agrisys Airfeed melder om redusert kraftfôrforbruk.

Eirik Sunde har på sin side allerede opplevd flere fordeler med anlegget:

–Det mikser på en helt annen måte enn det gamle. Dessuten er det enkelt i bruk, og skulle du «glemme» en binge, trenger du ikke sette i gang hele systemet, men bare legge inn fôring til akkurat den bingen det gjelder, sier han.

I krybbene har han også fått på plass en sensor i krybba som gir beskjed om det er for lite eller nok fôr, slik at dette tas hensyn til ved neste tildeling.

STRØ I SAMME ANLEGG

–At vi også kan tildele strø i samme anlegg, er jo en bonus, legger bonden til. Han har ikke kommet i gang med dette enda, men ser fram til å kunne kjøre også strø gjennom det nye anlegget.

Strø er blitt en stor og viktig del av dagens griseproduksjon. Akkurat nå er det også ganske dyrt og ikke så lett å få tak på.

–Planen er at vi skal produsere vårt eget strø. Vi dyrker halm her på gården, opplyser bonden.

–Halmen er også bra for dyra i forhold til gjødsla, da den legger seg oppå. Om du har for mye spon i strøet, må du gjerne etterspyle og kan få problemer i gjødsellageret, påpeker Jan Maldal.

–Jeg tror også at halmen gjør godt for magene til dyra og tenker at tildeling flere ganger i døgnet er lurt, skyter bonden inn.

Strø flere ganger i døgnet gir dessuten roligere dyr, påpeker Maldal og Vognstoft.

FINESSER I BINGENE

Eirik Sunde har valgt å legge inn langtrau i bingene, så smågrisen lærer seg å spise mat. Han har også plassert smågrishjørnet slik at det lett kan åpnes og lukkes fra utsiden, ytterst i bingen. Det gir ham enkel tilgang fra gangen mellom bingene. En bryter ved hver binge gjør at varmeelement og lyspære kan justeres ned etter hvert som grisungene blir større. Det er i tillegg lagt inn golvvarme i smågrishjørnet med en vann­til­vann varmepumpe.

Bonden vurderte rister i støpejern, men gikk for plast.

–Jeg er ikke så glad i rust, dessuten snakket jeg med flere som var fornøyd med plast, sier han enkelt.

Ifølge Gert Vognstoft har en purke behov for 25­35 liter vann om dagen.

–Derfor er det lurt å sette en nippel med stor kapasitet på krana, slik Eirik har gjort. Da renner vannet finere og grisen blir mer interessert i å drikke, påpeker han.

FKRA har levert alt fra ventilasjonssystem til fôringssystem, innredning og utgjødsling i de nye grisehuset på Sunde i Stavanger.

SER FRAM TIL FULL DRIFT

–Nå gjelder det å få hele produksjonen i sving. Jeg gleder meg til vi er ferdige med monteringen og kan konsentrere oss fullt ut om dyra, sier grisebonde Eirik Sunde.

–Det blir en helt ny hverdag, dette?

–Jeg håper det, smiler han.

Vi måtte enten ruste det opp eller tenke helt nytt, så vi gikk for det siste og valgte et tørrfôringsanlegg, der vann tilsettes fôret bare knapt en meter fra krybba.

Eirik Sunde, grisebonde

FV. Gert Vognstoft, salgskonsulent kraftfôr, Eirik Sunde, grisebonde og Magnhild Aanestad, salgskonsulent I-mek i FKRA.

FV. Eirik Sunde, grisebonde og Jan Maldal, markedssjef I-mek i FKRA.

BondeKompaniet

Når butikkfolket samles

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

To samlinger i Agder og to i Rogaland ble holdt i løpet av fire dager i februar, og det var tydelig at BondeKompanietansatte satte pris på arrangementet. Da Vårt Felleskjøp var til stede under den første samlingen i Rogaland, gikk samtalene livlig i pausen og spørsmål og innspill i møte med de ulike leverandørene, vitnet om engasjement og interesse.

–Stemningen i Agder var god, og nå gleder vi oss til å være sammen med dere i dag. Jeg ser en del nye ansikter, så jeg tror vi skal presentere oss, begynner BondeKompaniets Sigbjørn Lerbrekk idet han ønsker velkommen.

SMARTERE INNKJØP

Av leverandørene er det Stihl, SG Safety, Pressol, Lanofilm, Labb og Norsk Naturgjødsel som er til stede. Det samme er Dennis fra Spiselig Hage, som tar for seg forkultivering og kompostering. I tillegg framheves ulike produkter fra BondeKompaniets egen landbrukskatalog, mens Arild Saurdal i Felleskjøpets System & Driftsavdeling inspirerer butikkene til å foreta innkjøp smartere.

–Med smartere innkjøp blir belastningen i organisasjonen mindre, ikke minst gjelder det for faktura og logistikk. Det er mye å spare på å samle flere varer i samme ordre istedenfor å bestille litt og litt, påpeker Saurdal som ser at de har store muligheter for å spare kostnader både når det gjelder frakt og fakturakontroll.

TO REGIONSSJEFER

Etter at kjedesjef Geir Rune Berntsen sluttet i BondeKompaniet før jul, kommer nå to drifts- og regionsjefer til å følge opp butikkene framover.

–Husk at kompetansedeling er viktig, sier Erling Undheim, en av de to regionssjefene, og oppfordrer de butikkansatte til å ta kontakt og snakke med kolleger de ikke snakker med til vanlig når de nå først har anledning.

TILBEHØRSPRODUKTENE

STIHL er på plass med tre representanter og har flere nye produkter å vise frem, alle under slagordet «Battery first». Hovedfokus er nye funksjoner og finesser på hovedproduktene, samtidig som tilbehørsproduktene framheves.

–Når du selger denne til en kunde, sier STIHL-representanten og holder opp en prydbuskbeskjærer. – Hva tilbyr du da i tillegg?

–Olje, kommer det fra rommet.

–Smurning, sier en annen.

–Hvor mye? spør en tredje.

–Jeg vil si at man alltid skal dryppe over 4-5 dråper før bruk, svarer STIHL-representanten som stiller samme spørsmål til hver produktkategori. Tilbehørsproduktene er viktige for salget. Det samme er kunnskapen om det enkelte produkt og måten man presenterer det for kunden på.

VERNEUTSTYR

SG Safety, som er BondeKompaniets ledende leverandør innen verneutstyr og beskyttelsesbekledning, har med seg flere ulike masker.

–Opererer man i omgivelser med mye støv eller gass, er helmaske å foretrekke, opplyser SG Safety-representanten som poengterer at masken bør ligge i boksen den kjøpes i, da denne fungerer som beskyttelse og gjør at masken varer lengre. Han er opptatt av at de BondeKompaniet-ansatte skal gjøre bruk av «filter-guiden» slik at kunden får det rette filteret i forhold til sitt bruk.

De siste årene har det blitt et gradvis større fokus på filtre og masker også i landbruket. SG Safety-representanten forteller om en grisebonde som i lengre tid hadde vært plaget med hoste og utslett, men som etter å ha brukt det nye maskesystemet, der frisk luft tilføres kontinuerlig, etter tre ukers bruk ikke lengre var plaget verken av hoste eller utslett.

FORKULTIVERING- OG KOMPOSTERINGSRÅD

Mange lot seg inspirere av Dennis og Spiselig Hage, forfatter, influenser og samarbeidspartner av BondeKompaniet, som benytter mange av vekstproduktene fra BondeKompaniet-sortimentet til dyrking av grønnsaker, urter og andre vekster i sin etter hvert svært så omfangsrike hage på Hundvåg i Stavanger.

Med fokus på komposterings- og forkultiveringsproduktene til BondeKompaniet, kom han med nyttige råd til hvordan disse best kan utnyttes og var også innom biokull, noe han selv ikke hadde særlig erfaring med, men som han hadde mange tanker om hvordan han skulle benytte denne sesongen.

BIOKULL SEILER OPP

Og nettopp biokull var sentralt da Norsk Naturgjødsels Ole Fuglestad presenterte sine produkter denne dagen.

–Biokull, eller «Kullhøna» som vi kaller produktet, er et stabilt jordforbedringsmiddel som gir fra seg næring til plantene. Det setter seg som små, svarte prikker på røttene, forklarer Fuglestad som blant annet leverte biokull til Baroniet i Rosendal i fjor.

–De rapporterte om at de aldri hadde hatt så fine roser som etter at de begynte med Kullhøna, smiler Fuglestad som også selger Kullhøna til golfbaner, parkanlegg, gravplasser og kommuner. Han viser også fram bildet av en basilikumplante som har fått og en som ikke har fått biokull. Forskjellen er påfallende.

TIL INSPIRASJON

Faglig påfyll, møter med andre som jobber i BondeKompaniet andre steder og – ikke minst – en dag med et tverrsnitt av alt det spennende som rører seg i butikkverdenen til Felleskjøpet, er verdt å ta med seg foran den nye vårsesongen som så vidt er i gang. For BondeKompaniet er det viktig å være en faghandel med spesialkompetanse innenfor eget vareutvalg.

I februar møttes butikksjefer og ansatte i BondeKompaniet til fagdag for å bli bedre kjent med leverandører, nye produkter og hverandre.

1: Sigbjørn Lerbrekk ønsker velkommen.

2: Tor Magne Undheim, kategorisjef BondeKompaniet.

3: FV. Kristen Bråthen, Trond Larsen og Roar Wirgenes, alle fra STIHL.

4: Roger Nenseth, SG Safety.

5: Dennis Asbjørnsen fra Spiselig Hage.

6: Ole Fuglestad, Norsk Naturgjødsel.

7: Kullhøna biokull.

Nye robotklippere fra STIHL

Går alt som planlagt, er de to nye robotklipperne, iMOW og iMOW Evo fra STIHL på plass i BondeKompaniet-butikkene i løpet av april.

Dette er en ny generasjon robotklippere, lette både å forstå og håndtere. Knivsystemet er nytt, det samme er designet, og energibruken er blitt mer effektiv. De nye STIHL-klipperne er dessuten svært stillegående.

TO UTGAVER

–Sensorer i forkant av roboten fungerer som ryggesensorene på en bil, noe som gjør at klipperen oppdager hindre og går saktere inn mot disse enn det de tidligere modellene gjorde, forteller STIHL-representant Kristen Bråthen.

Begge maskinene har en klippebredde på 28 centimeter. Evo-utgaven har også en visuell indikator i toppdekslet som til enhver tid viser status på maskinen. Mens den hvite utgaven klarer 40 prosents helling, starter Evo-utgaven på 45, men kan med ekstra utstyr opp-

graderes til 60 prosents hellinger. Med en noe tyngre motor, går den dessuten ti prosent raskere over plenen enn den andre.

OPPLÆRING

Som trainer i STIHL sørger Kristen Bråthen for at de som skal selge klipperne i butikk, lærer produktene godt å kjenne.

–Kursingen er helt avgjørende i forhold til salget, jeg vil si det er selve nøkkelen til suksess. Et dellæringskurs på nett er i og for seg OK, men man trenger å se, snu, vende, ta og føle på produktene for at det skal bli ordentlig. Vi kan aldri gå bort fra den fysiske kursingen, fastslår Bråthen som beskriver de nye robotklipperne som svært effektive, robuste og godt utprøvde.

–Våre to nye modeller har blitt testet over flere år nå, ikke bare på tørre tyske

plener, men også i Norden under mange forskjellige forhold, påpeker han.

STORE PÅ ROBOTKLIPPERE

–Vi er spente på hvordan salget blir. BondeKompaniet er store på robotklippere, noe som ikke minst skyldes at vi er en faghandel med serviceapparat og verksted. Vi tilbyr også vinterlagring og har kompetente folk som er kurset i alt vi selger, noe vi får igjen for, påpeker kategorisjef i BondeKompaniet, Jørgen Nilsen Moberg, som også har et ytterligere kort i ermet denne sesongen:

–BondeKompaniet er den første og foreløpig eneste kjeden som tilbyr den trådløse robotklipperen Segway Navimow 2023. Foreløpig tester vi den ut i åtte butikker, der servicekurs og salgstrening allerede er gitt. Funker dette, skalerer vi opp, sier han.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

FV. Jørgen Moberg, kategorisjef BondeKompaniet og Kristen Bråthen, produktsjef batteriprodukter STIHL.

Ny serie og nytt design fra FOMA

FOMA kommer med helt ny serie varmtvannsvaskere som er mer brukervennlig, mer miljøvennlig og med bedre ytelse. Maskinene er salgsklare fra mars 2023.

MILJØVENNLIG OG

KOSTNADSBESPARENDE

Maskinene kommer med nytt design på deksel, hjul og kontrollpanel. Plastblandingen i dekselet er mer motstandsdyktig samtidig som det er laget av opptil 60% resirkulert plast. I tillegg kan opptil 90% av alle benyttede komponenter resirkuleres.

Den nye PW-H 61 og PW-H101 serien har også ECO-modus som gjør at du kan redusere dieselkostnader og utslipp med

opptil 25%. Dette gjør de nye maskinene mer miljøvennlige og kostnadsbesparende uten å miste ytelse. Helt i tråd med Felleskjøpet Rogaland Agders mål om å ta samfunnsansvar med fokus på klima og bærekraft.

NYE FUNKSJONER

Maskinene har og fått en innovativ og brukervennlig funksjon i form av en vippedør i front. Denne gir enkelt tilgang til justeringer og væskepåfylling.

PW-H 41 serien er utstyrt med et kontrollpanel bestående av signallamper som gir deg mulighet til å holde alt under kontroll. PW-H61 og –H101 maskinene er utstyrt med digital skjerm for full oversikt.

Dagens H-35 1813, H-35 1915, H-35 2017 og H-101 2021 erstattes av nye maskiner med nye serienavn. I tillegg kommer det noen helt nye modeller som gir oss et større utvalg.

BondeKompaniet med egne drivhusmodeller!

BondeKompaniet Drivhus Premium er et moderne og solid drivhus laget med gjennomgående god materialkvalitet til en gunstig pris.

BondeKompaniet Drivhus er et høykvalitets drivhus i svartlakkert aluminium, designet for den lidenskapelige hobbygartneren. Her kan du lage en koselig hagestue, ha en ekstra sittegruppe til utesesongen, oppbevare hagemøbler gjennom vinteren, dyrke hobbyer, så frø eller lage din egen oase.

SELGES EKSKLUSIVT

Sammen med vår leverandør, som har

mange års erfaring med drivhus, har vi kommet frem til en modell som selges eksklusivt hos BondeKompaniet. Drivhuset har detaljer med sidevegger som er ett helt stykke herdet glass. Innvendige lister på tvers av sideveggene er med og avstiver konstruksjonen. Dette gjør at drivhuset har et stilrent og moderne preg med svartlakkerte profiler av aluminium.

Drivhuset har sidevegger av 4 mm

herdet glass og 10 mm polykarbonatplater i taket. Det har takrenner, romslig dobbeltdør, store lufteluker i taket og en midtre takhøyde på hele 2,48 meter.

BESTILL NÅ OG FÅ GRATIS HJEMLEVERING

Drivhusene er tilgjengelig for salg på bondekompaniet.no og vi har allerede solgt flere hus etter lansering i januar, bestiller du nå får du gratis hjemlevering.

Bla i katalogen:

Endelig vår!

Ny bonde hos FKRA

Er det generasjonsskifte på gården eller er du ny bonde?

Blir du medlem hos oss får du en rekke fordeler i form av rabatter, gratis rådgivning og kjøpsutbytte ved overskudd.

Når man er ny kunde i Felleskjøpet Rogaland Agder og ny som bonde er det en rekke ting som er viktig å huske på i oppstarten. Se sjekkliste som hjelper deg å holde oversikten.

5% pallerabatt!

Ved kjøp av hel pall Pluss melkeerstatninger får du 5% rabatt!

Pluss melkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov.

Prøv også Pluss Råmelkserstatning. Dette produktet er løsningen når råmelka uteblir eller som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Se sjekklisten her:

Med Plantekulturkatalogen 2023 er vi klar for en ny vekstsesong. Vi håper katalogen kan være til god hjelp for valg av driftsmidler. Praktiske erfaringer fra dyktige bønder, markforsøk, samt kontinuerlig utvikling og fornying av sortimentet gir oss grunnlag for å velge produkter og løsninger som gir det beste resultatet for våre kunder.

God våronn!

Les mer om våre melkeerstatninger:

Bla i katalogen:

Landbrukskatalogen

I vår nye Landbrukskatalog finner du rekvisita og tilbehør til alle typer husdyr, samt et rikholdig utvalg av produkter du trenger til gårdsdriften.

Bla i katalogen:

Veshovda gjerdesystem

Gjerdesystemet fra Veshovda er utarbeidet av norske bønder med lang erfaring innen utfordrende gjerdearbeid.

Gjør inngjerdingsarbeidet lettere, raskere, billigere og mer solid!

DLF sikrer raigras av topp kvalitet

DLF i Danmark er en global frøvirksomhet som foredler, produserer og selger frø til landbruket over hele verden. Med en markedsandel i Europa på ca. 50% og ca. 25% på verdensbasis, er DLF det største frøfirmaet for grasfrø i verden.

Tekst/foto: Aasne Aasland

Firmaet leverer gras og kløverfrø til mer enn 100 land og har en omsetning på ca. 10 milliarder kroner.

GODT FRØ SKAL SIKRE GOD HØST OG LØNNSOMHET

Det startet i 1906 da en gruppe danske frøavlere bestemte seg for å erstatte dårlig importert frø med eget frø av høy kvalitet. DLF ble startet med den overbevisning om at kjøtt­ og melkeprodusentene måtte ha gras av god kvalitet ­ godt frø skal sikre god høst og god lønnsomhet! Siden den gang er virksomheten utvidet nasjonalt og internasjonalt. Og ikke minst blir det lagt ned betydelige ressurser i forskning og planteforedling.

DLF er nå eid av frødyrkere og er organisert som et andelslag med over 2000 ansatte i Danmark, og ellers i Europa, og bl.a. Nord­Amerika og New Zealand.

SIKRET LEVERANSER AV FRØ

Vinteren 2013/14 ble en vanskelig tid for overvintring av gras i store deler av Rogaland. Takket være gode og langsiktige forretningsforbindelser var det DLF som sikret leveranser av frø til FKRA.

DLF I TOPPSJIKTET

Per i dag kjøper vi en betydelig del av vår raigras­og plenfrøportefølge i DLF. Vi vet at DLF gjennom sin forskning og produktutvikling ligger helt i toppskiktet når det gjelder sorter. Vi velger alltid de som utmerker seg på våre breddegrader. På besøk i fabrikken i Odense (en av flere i Danmark) ser vi også at ingenting er overlatt til tilfeldigheter ­ nøye kvalitetskontroll, rensing og pakking gjør oss trygge på at vi sikrer bonden de beste såvarene. I 2022 merket vi etterspørselen etter kløver. Kløver i enga er viktig for de som ønsker å dyrke mer protein. Stigende gjødselpriser gjør det selvfølgelig enda mer fordelaktig.

TV: Svend Jørgensen, DLF og Jens Randby, salgssjef plantekultur FKRA.

Rett Formel til beite

Velg rett kraftfôr i forhold til beitekvalitet og planlagt ytelse:

BEITEKVALITET

SVÆRT GODT BEITE

GODT BEITE

MIDDELS GODT BEITE

UGJØDSLA BEITE/UTMARK

AVDRÅTTSNIVÅ

Planlagt avdrått Over 9.000 kg

Planlagt avdrått 7 - 9.000 kg

Planlagt avdrått Opptil 7.500 kg

Svært høgt fôropptak PBV-nivå over 50 g per kg TS

Formel Premium Låg

Formel Elite Låg / Profet Beite

Formel Elite Låg / Profet Beite

Høgt fôropptak PBV-nivå 30-50 g per kg TS

Formel Premium Normal / Premium Låg

Formel Elite Normal / Elite Låg / Profet Beite

Formel Favør / Elite Låg / Profet Beite

Moderat fôropptak PBV-nivå 5-30 g per kg TS

Formel Premium Normal

Formel Elite Normal / Profet Beite

Formel Favør / Profet Beite

Lågt fôropptak PBV-nivå under 5 g per kg TS

Formel Premium Høg

Formel Elite Høg

Formel Elite Høg

Formel Profet er nå tilpasset beite. Det er vanlig å gå ned på kraftfôrmengde ved beiteslipp. Husk Pluss tilskuddsfôr til kyr som får mindre enn 5 kg kraftfôr.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning.

Ny linje i produksjonen av lakseolje

MarinPet på Kvalaberg i Stavanger, ett av FKRAs datterselskap innen kjæledyrfôr, har i flere år produsert Salmopet lakseolje som tilskuddsfôr til hund og katt for det norske og internasjonale markedet. En ny og automatisert linje åpner nå mulighetene for videre produktutvikling.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Med den nye linja har vi fått en helt annen kapasitet, bekrefter produksjonsleder i MarinPet, Petter Nordbø, som Vårt Felleskjøp treffer i produksjonen av ukas parti med Salmopet lakseolje. I tillegg til det norske markedet eksporteres Salmopet til flere land, deriblant Sverige, Finland, Tyskland, Taiwan, Sør­Korea og Storbritannia.

Den nye linja var på plass i slutten av januar og innebærer automatisering av de fleste produksjonsprosesser fram til ferdig etikettert produkt.

HELENDE FETTSYRER

–Hva er det med lakseolja som gjør den til et så viktig tilskuddsprodukt for hund og katt?

–Salmopet er et unikt produkt blant annet fordi lakseolja, som produseres i et lokalt fiskeoppdrettsanlegg, er så fersk når den går til prosessering, at kvalitetsegenskapene opprettholdes. Denne ferskheten bidrar også til at olja får en svært god lukt, smak og farge, svarer Dr. Laura Gil Martens, som er veterinær og har doktorgrad i fiskeernæring fra universitetet i Bergen. I sitt forskningsarbeid så hun på sammenhengen mellom inflammasjon og effekten av fiskeoljer. Hun begynte å jobbe for MarinPet i 2012 med spesielt fokus på utviklingen av lakseolja Salmopet i tillegg til kjæledyrfôr.

MANGE EGENSKAPER

–Lakseolja inneholder Omega 3­fettsyerene DHA og EPA, noe som er spesielt viktig for kjæledyrenes helse, som det også er for oss mennesker, påpeker hun.

DHA­ og EPA­fettsyrene finnes kun i marine råvarer.

Ifølge veterinæren har lakseolja veldig gode helseegenskaper for hund og katt idet den styrker immunforsvaret og demper betennelser. Den bidrar også til å styrke bein og brusk, samt dyras nervesystem og kognitive prosesser.

GOD SMAKELIGHET

–I noen tilfeller kan lakseolja også bidra til å dempe allergier, forteller Martens og legger til at den også kan gi finere pels.

Hvor mye man bør gi dyra av lakseolja kommer an på hva man ellers fôrer med og hvor mye.

–Salmopet lakseolje har også god smakelighet, noe som gjør at mange hunde­ og katteeiere bruker den som topping over fôret, legger veterinæren til.

PRODUSERER OGSÅ FOR ANDRE

Lakseolja tappes i flasker og påføres etikett i forhold til hvem som selger den og i hvilket land.

–Salmopet er MarinPet sitt eget varemerke, men vi produserer også private label. Det vil si at vi merker produktet med andre selskapers varemerker, noe vi også gjør med tørrfôr til hund og katt, forklarer Kristine Wathne, som er plan­ og logistikkleder i MarinPet.

Hun legger til at lakseolja selges i alle BondeKompaniet­butikkene og i alle Felleskjøpet­butikkene rundt omkring i landet. Den fås også på nett og i utvalgte dyrebutikker.

NYE OLJER?

–Den store forskjellen i forhold til tidligere, er at vi har fått et anlegg med langt bedre kapasitet. Høy grad av automasjon og fleksibilitet på den nye linja muliggjør flere ulike varianter av både innhold og forpakning. Dette vil vi bruke til å styrke både egen merkevare, samt øke mulighetene for våre kunder på private label, sier produksjonsleder Petter Nordbø.

Fra produksjonslokalet har han god utsikt utover fjorden, noe som inspirerer. Planen er å øke omsetningen av lakseolja framover, samtidig som det også jobbes med å utvikle og tilby flere andre oljetyper og blandinger.

Den store forskjellen i forhold til tidligere, er at vi har fått et anlegg med langt bedre kapasitet. Høy grad av automasjon og fleksibilitet på den nye linja muliggjør flere ulike varianter av både innhold og forpakning.

Petter Nordbø, produksjonsleder MarinPet

FV. Petter Nordbø, produksjonsleder MarinPet og Kristine Wathne, plan- og logistikkleder MarinPet.

Kjøp Salmopet lakseolje her ->

God rådgjevar i RePro

DeLaval sitt RePro-system, som mellomanna syner brunst og drekt - har vorte ein viktig del av drifta i lausdriftsfjøset hos mjølkebonde Jone Lende i Time på Jæren.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Bonden var viss på at han ville kjøpe DeLaval sin mjølkerobot VMS 310 RePro ­ då han ynskte seg data om brunst og drekt. Roboten registrerer progesteronnivået for kvar ku i rett tid, noko som gjer at han får betre kontroll med reproduksjonen.

SOM EIT LABORATORIUM

–Roboten seier ifrå når dyra skal inseminerast, når dei er drektige, om det er snakk om abortar, cyster eller liknande. Det er som eit heilt laboratorium, smiler bonden. Han fekk RePro­systemet på plass sommaren 2021, ikkje lenge etter at det nye fjøset på garden stod ferdig. På den tida hadde han 88 storfe, no har han 160.

–Til å byrje med hadde me dyrlegen inne for å kontrollera om dyra verkeleg var drektige som maskina sa, men det klaffa kvar gong! Så no kallar eg ikkje lenger inn dyrlegen ved slike høve, noko som sjølvsagt sparer utgifter.

OPPDAGAR TIDLEG FORANDRING

Lende ringde óg dyrlegen då roboten varsla om at ei ku hadde cyste.

–Dyrlegen hadde ikkje trua på det, men då han kjende etter, stemde det. Neste gong eg ringde i same ærend, sjekka han omtrent ikkje før han byrja behandlinga, smiler han.

Å oppdaga slike ting tidleg, har mykje å

seie for drifta. Han kjenner til at ein bonde i området valde å investere i RePro nettopp fordi fleire av dyra hans var mykje plaga med cyster.

–Eg har nok vore litt tidleg ute med insemineringa nokre gonger, sidan eg får så tidleg beskjed om brunst no. Ein ting er å få vita at dyra er drektige, men så skal du óg fylgja godt med i dei neste 36­66 timane, og helst inseminere på rett tid, seier han.

FS-TAL PÅ VEG OPP

–FS­talet, har det vorte høgare som følgje av RePro­systemet?

–Det har gått opp frå 60 i 2020 til 79 i 2022. Eg har hatt nokre utfordringar med omløp og som sagt nok vore litt tidleg ute med å inseminere, men tala er på rett veg.

Han mjølker ei kvote på 340.000 liter. Roboten har han fått plassert så tett opp til kontorvindauget som mogleg, slik at han kan fylgje med dyra og har kort veg ut til dei. Kontoret er ikkje spesielt stort, og heller ikkje tankrommet. For Jone Lende er det viktig at dyra skal ha det meste av plassen.

No er tilveksten på stutane særs bra.

–670 gram tilvekst og slakta på 16,2 månaders alder! Han smiler nøgd.

–Dei har det veldig greitt i liggjebåsane, med god plass og slik at dei kan trekkje seg tilbake om det skulle verte sjau.

DYRA

OG BONDEN TRIVST

I fjøset til Jone Lende er det uvanleg stilt. Dyra ser ut til å ha det heilt framifrå og ting er på stell.

–Roboten seier óg ifrå om nokre av dyra ikkje viser brunst, fortel bonden og viser oss kor RePro­kassetten står. Han opner eit skap på den eine enden av roboten og peikar på noko blått øverst.

–Det er om lag 400 prøver i ein slik kassett, seier han.

–Eg har rekna på at det kosta meg rundt 200 kroner per årsku i 2022 med progesteronkassettane og fortynnervæska til ReProen, legg han til.

Kassetten må skiftast av og til, alt etter kor mange dyr ein tar prøver av. Lende tippar det for hans del går med fire slike kassetter i året.

NØGD MED INVESTERINGA

–Er du nøgd med investeringa etter det du så langt har erfart?

–Ja, eg hadde gjort det same igjen.

Han kjenner til fleire i området som har RePro på roboten. Dei har snakka om å samlast for å dela erfaringar og læra av kvarandre.

–Me har lyst til å ha med både Tine og DeLaval og håper at me skal få til ei samling i løpet av våren. Eg trur det kan vere nyttig!

Til å byrje med hadde me dyrlegen inne for å kontrollera om dyra verkeleg var drektige som maskina sa, men det klaffa kvar gong! Så no kallar eg ikkje lenger inn dyrlegen ved slike høve, noko som sjølvsagt sparer utgifter.

Jone Lende, mjølkebonde

DeLaval RePro™

• 32% bedre inseminasjonsrate (ifylgje data fra VMS V310 pilotgardar)

• Automatisk drektigheitskontroll

• Oppdager uregelmessige tilhøve i reproduksjonssyklusen

• Varsler om tidlige aborter

• Gir mer produktive laktasjoner

• Mindre opne kyr

• Reduserer utrangering

(Kilde: DeLaval.com)

FV. Jone Lende, mjølkebonde og Thomas Brådli, salgskonsulent I-mek.

Nye øyne inn

Klar for nye jobbutfordringer etter elleve år som bruktbilsjef med ansvar for Mazda, Ford og Volvo, er Glenn Haugland, FKRAs nye salgssjef for traktor og redskap som begynte i sin nye jobb 1. desember i fjor.

Felleskjøpet står jo i utrolig aktuelle problemstillinger. Både Covid og krigen i Europa har vist oss viktigheten av selvforsyning. To ting er helt avgjørende for oss mennesker, ­ mat og energi.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Glenn Haugland, salgssjef for traktor og redskap FKRA

I bunn er han tekniker med utdanning innen automasjon og hydraulikk. Interessen for salg tok imidlertid over, og det gikk ikke veldig lang tid før salgsbiten overgikk teknikken. På fritiden begynte han etter hvert også litt med kjøp og salg av bil, og da han og ektefellen, Stina, bygde nytt hus på Tu, siktet han seg inn mot en jobb hos Kverneland Bil, som på det tidspunktet bygde nytt anlegg på kommunegrensa mellom Time og Klepp.

I 2012 begynte han som bruktbilsjef for Mazda og Ford – og etter hvert også Volvo – i det nye Kverneland Bil­anlegget på kommunegrensa, akkurat som han hadde tenkt.

RELASJONER OG GÅRDSDRIFT

–Jeg har også solgt mye nye biler selv om jeg primært hadde ansvar for bruktbilene. Du bygger jo relasjoner til kundene, og har du først solgt dem én bil, kommer de gjerne også og skal ha nummer to pluss noen kassebiler til jobb, og når sønnen eller datteren er blitt atten, trenger de en bruktbil. Han smiler:

–Relasjoner i salg er helt avgjørende, spesielt når man jobber med kapitalvarer.

Glenn Haugland er fra Nærbø i Hå, landbrukskommunen framfor noen, men bor nå altså i Klepp, sammen med kone og tre barn.

–Foreldrene til kona mi drev gard, som søstera hennes og mannen har tatt over og driver videre i dag, sier han, samtidig som han understreker at han selv ikke har direkte erfaring med gardsdrift.

UVENTET MULIGHET

At han skulle søke jobb i Felleskjøpet, hadde han egentlig ikke tenkt på før stillingen som salgssjef traktor og redskap dukket opp i Facebook­feeden, som en uventet mulighet. Han hadde da begynt å se seg om etter nye utfordringer, men uten å forhaste seg.

«Denne skulle jeg kanskje ha søkt på?» Han husker han sa det halvveis spøkefullt til kona, men stillingsannonsen trigget, så han tok kontakt:

–Da jeg ringte og snakket med Einar Bent (red.anm.: Einar Bent Jensen, maskindirektør i FKRA), fikk jeg en god følelse i forhold til måten han presenterte Felleskjøpet på.

Glenn Haugland søkte stillingen, ble innkalt til intervju og kjente seg bare enda mer interessert etter første jobbintervju.

EN TOTALPAKKE

–Felleskjøpet står jo i utrolig aktuelle problemstillinger. Både Covid og krigen i Europa har vist oss viktigheten av selvforsyning. To ting er helt avgjørende for oss mennesker, ­ mat og energi. Å få være en del av dette, hørtes forlokkende ut.

–Felleskjøpet er jo en totalpakke, der vi tilbyr så å si alt bonden trenger, og der ikke minst kompetansen spiller en stor rolle, påpeker han og legger til at det kjennes meningsfullt å få være med å bidra, sammen med hele Felleskjøpet­organisasjonen, til at norske bønder får det de trenger for å gjøre en skikkelig jobb.

MYE NYTT

Han begynte i stillingen 1. desember i fjor. Hvordan har det vært fram til nå?

–Det er mye å sette seg inn i. Jeg er i en periode nå, der det gjelder å få overblikk over selve driften og hvordan

ting henger sammen, både i min egen avdeling og i forhold til andre avdelinger.

Han har vært på fabrikkbesøk hos Kverneland et par ganger allerede, har besøkt selgerne i både sør og nord og skal i ettermiddag til Finland og Avant­fabrikken, der det årlige «dealer­meeting» går av stabelen.

AMBISJONER?

–Hvilke ambisjoner har du?

–Ambisjoner... Han tygger på ordet.

–Jeg tenker at mine erfaringer fra bilbransjen kan være nyttige på enkelte områder, men jeg har ingen ambisjoner om å snu opp ned på ting. Jeg kan ha mine tanker, men det som eventuelt ligger foran av endringer, må uansett forankres i organisasjonen. Målet er uomtvistelig: Vi skal være den foretrukne partneren for kunden og levere på det.

I teamet sitt har han 13 selgere, noen tilknyttet senteret på Klepp, andre i Haugesund og atter andre i Kristiansand. Han ser fram til å lære både dem og ikke minst også kundene bedre å kjenne.

UTENOM JOBB

–Hvem er du som type?

–Jeg har tre barn med samme kone. Han smiler og oppgir, som en forklaring til utsagnet, at barna er 16, 13 og 4 år.

–Med hus, hjem, hytte og tre unger som skal følges opp og en kone som også har en krevende lederjobb, blir det ikke så mye tid igjen til andre ting, sier han og legger litt stolt til at han er medlem av Norges største whisky­klubb med i alt 96 medlemmer.

–Ved destillasjon vil alkohol kunne få en renhet på 96 prosent alkohol og 4 prosent vann, derav medlemsantallet, sier han forklarende.

Ventelisten for å bli tatt opp som medlem, er lang. Selv har han vært med i 6­7 år nå. Fem­seks medlemsmøter i året er overkommelig.

KUNDEKONTAKT

Direkte salg skal han ikke drive med i Felleskjøpet. Kommer det til å bli et savn?

–Det kan godt være, samtidig som jeg har hatt et ønske om å gjøre noe annet, og selv om jeg nå sitter i en annen posisjon, skal jeg likevel sørge for at vi selger. Kjøp og salg og det å skape resultater, er meg.

Kontakt med kundene får han likevel, senest i går, da han hadde en på tråden, som ikke var helt fornøyd.

–Det er jo litt spennende det også. Å megle og finne gode løsninger er en del av gamet. At folk tar seg tid til å ringe og gi oss tilbakemeldinger, er bra. Vi er ikke feilfrie noen, og den som ikke har gjort noe feil, har ikke gjort noe.

BEDRE KJENT

Han liker å ha kontroll, noe han ikke har akkurat nå. Å kjenne kundene, hva de holder på med og deres historikk, er også noe han liker å ha call på. Det tar tid å komme dit, men det kommer, og det ser han fram til.

Neste uke skal han til Hunderfossen sammen med kolleger i Felleskjøpet Agri for å lære mer om John Deere­produktene i forhold til konkurrentenes sortiment. Det blir både nyttig og viktig.

Ny offensiv for å rekruttere flere landbruksmekanikere

Behovet for flere landbruksmekanikere i Felleskjøpet er om ikke prekært, så i alle fall merkbart. Nå starter offensiven for å få flere, og målet er å fordoble antall lærlinger fram mot 2025.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

–Vi har lenge ikke behøvd å gjøre tiltak på dette feltet. Lærlingene har søkt seg hit, og vi har hatt fullt opp. Men med dagens utviklingstakt ikke bare på traktor, men også på tilhørende redskaper og utstyr, der sensorer og satellitter i stadig større grad gjør seg gjeldende, trenger vi flere folk, sier sjef for ettermarked i FKRA, Jostein Susort.

EGEN STRATEGI

Det utarbeides nå en egen strategi for å holde fokus på dette.

–Vi trenger å opprette en enda tettere dialog med skolene og ikke minst vise potensielle søkere hva en landbruksmekaniker faktisk gjør. Mange tror at denne jobben primært dreier seg om oljeskift, noe som kanskje ikke er så rart, så lenge skolene ikke har sjans til å henge med i utviklingen, påpeker Susort, som tror at også sosiale medier er en nøkkel i rekrutteringsarbeidet.

–I dag, om en traktor får en feilmelding ute på jordet, skal våre folk ta kontakt, påpeke dette og sørge for at feilen blir rettet opp. Vi skal være i forkant av kunden, sier Susort.

Dette er kunnskap lærlingene får når de er i lære ved et av verkstedene til Felleskjøpet Rogaland Agder. Skolene har per i dag ikke den nødvendige kompetansen på området, men den tekniske og mekaniske kunnskapen, som elevene tilegner seg der, er fortsatt viktig basiskunnskap i jobben som landbruksmekaniker.

BRATT LÆRINGSKURVE

–Vi har en del utplasseringer fra videregående hos oss, der elevene er her et visst antall uker. De fleste gir uttrykk for at læringskurven er rimelig bratt, skyter Atle Nordås inn. Han er teknisk serviceleder ved senteret på Klepp.

–Teknologien har tatt oss til nye høyder. Vi er kommet dit at maskiner styrt av satellitter og sensorer, måler avlingsdata og forteller bonden hvordan han eller hun best kan optimalisere og effektivisere drifta. I dette spiller landbruksmekanikeren en ekstremt viktig rolle, noe vi i større grad må få ut informasjon om, påpeker Jostein Susort.

BREDT FAGFELT

Det er lenge siden landbruksmekanikerens oppgaver i stor grad lot seg løse ved hjelp av skjærebrenner, slegge og oljeskift.

–Fagfolkene hos oss får et stadig bredere og mer interessant felt å jobbe på, noe som også gir dem en enormt varierende hverdag, sier Nordås og Susort.

Ifølge den nye lærlingestrategien til Felleskjøpet Rogaland Agder skal både samarbeidet med skolene og de ulike opplæringskontorene styrkes framover.

FABRIKKBESØK

–Vi må dessuten være tydeligere hva vi tilbyr lærlingene våre og hvilke muligheter de har i systemene våre, sier Jostein Susort og nevner rabatter, Norges kanskje fremste fagmiljø, gode lønnsbetingelser og sosiale forhold.

–Og så har vi bestemt at alle lærlingene våre fra og med 2024 skal få bli med til en av John Deeres fabrikker, noe jeg tror ganske mange vil oppleve som en gulrot, avslutter Jostein Susort.

Vi har bestemt at alle lærlingene våre fra og med 2024 skal få bli med til en av John Deeres fabrikker, noe jeg tror ganske mange vil oppleve som en gulrot.

Jostein Susort, sjef for ettermarked i FKRA

Vi trenger å opprette en enda tettere dialog med skolene og ikke minst vise potensielle søkere hva en landbruksmekaniker faktisk gjør.

Mange tror at denne jobben primært dreier seg om oljeskift, noe som kanskje ikke er så rart, så lenge skolene ikke har sjans til å henge med i utviklingen.

Jostein Susort, sjef for ettermarked i FKRA

John Magne Eie, servicetekniker på Klepp.

I gang med EU-kontroll

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

I løpet av årets første halvannen måned har han utført fire­fem kontroller. Akkurat hvor mange det blir i løpet av året, har han ikke fullstendig oversikt over, men han vet at flere kommer.

Første EU­kontroll skal foretas etter at traktoren har vært i drift i fire år, deretter annet hvert år framover.

KUNDENE INFORMERT

–Vi må hele tiden tenke på kundens beste. Når jeg skal utføre service, sjekker jeg samtidig om kunden skal ha EU­kontroll og kombinerer disse to om så er tilfellet, sier Øye, som opplever at kundene er godt informert.

–Det har vært mye skriverier om dette i media over flere år nå, så folk er godt forberedt. Retningslinjene har imidlertid vært litt uklare med hensyn til fritak, sier han og forteller at den enkelte må søke om fritak selv. Han vil imidlertid ikke anbefale det.

TRYGGEST MED EU-KONTROLL

–Om du har fått fritak har du ikke engang lov til å løfte en storsekk for naboen. Det tryggeste er å ta EU­kontrollen, så har man sitt på det rene, er hans råd.

Noen har fått brev med innkalling til EU­kontroll, andre følger med via Bil og henger­appen, der man selv kan sjekke når

traktoren må EU­kontrolleres.

–Det kan være utfordrende å skulle veksle mellom FKRA­ og EU­kontrollør­hatten, påpeker Jostein Susort, som er ettermarkedssjef i FKRA og som har fått noen innspill i sakens anledning.

HER OG NÅ

–Når du starter EU­kontrollen, kan du ikke løsne en skrue. Slik er det bare, sier Jon Morten Øye, som tenker at man må ha et voksent forhold til dette.

–Myndighetene har innført EU­kontroll på traktor på samme måte som vi har EU­kontroll på bil, noe vi må forholde oss til, sier han samtidig som han innrømmer at han som EU­kontrollør må tenke på en litt annen måte.

–Når vi foretar service, tenker vi jo alltid kostnader for kunden og vurderer om en mangel kan utsettes. Med EU­kontroll er det «her og nå» som gjelder. En feil kan ikke utsettes, men må tas umiddelbart, ikke på neste service, sier han.

FKRA-SERVICE

Det kan legges til at Felleskjøpet Rogaland Agder ikke tar seg betalt for en eventuell etterkontroll om det er FKRA­verkstedet som utbedrer avviket på selve EU­kontrollen. Den utføres da vederlagsfritt.

–Er det typiske feil som går igjen når du nå har utført EU­kontrollen på flere maskiner? spør vi EU­kontrollør Øye.

–Defekte lyspærer er en gjenganger, noe som er enkelt for kunden å fikse. Det kan også være lurt å ta en rengjøring av traktoren før den leveres til EU­kontroll, da det kan være penger å spare på dette, oppgir Øye.

I midten av februar var det til sammen utført rundt 30 EU­kontroller ved FKRA­sentrene, noe Jostein Susort er godt fornøyd med.

PRISEN

–Vi har lagt oss på en lav pris på selve EU­kontrollen. Ut fra det vi så langt har sett, er også bransjen rimelig samstemt rundt dette. Men hadde vi kalkulert inn investeringskostnadene, burde prisen ha vært ganget opp flere ganger, påpeker Susort som har mottatt flere henvendelser fra andre mindre aktører som lurer på om FKRA kan utføre EU­kontroll for deres kunder.

–De erkjenner at oppstartskostnadene for å bli godkjent EU­kontrollør, er for høye. Vår holdning er at vi skal prøve å hjelpe alle kundene våre, uansett hvilken farge eller navn traktoren har, understreker Jostein Susort, leder for ettermarked.

Fra 2023 er alle FKRAs servicesentre autorisert for EU-kontroll på traktor. Jon Morten Øye ved FKRAs senter i Årdal, er en av de nyautoriserte

kontrollørene som allerede er godt i gang med sin nye oppgave.

FV. Atle Nordås Hole, teknisk serviceleder avd. Klepp, Jostein Susort, sjef ettermarked FKRA og Jan Morten Øye, servicetekniker avd. Årdal.

JOHN DEERE 6090M

TIL KNALLPRIS!

SPESIFIKASJONER

114 hk makseffekt

• 114 l/min hydraulikkpumpe

• Helramme i stål

• PowrQuad Plus transmisjon

• 3-hastigheters girbar PTO

Aircondition

• Luftavfjæret sete

• 540/65R38 bakhjul

• 480/65R24 framhjul

• 3 hydraulikkuttak bak

• Utskytbar trekkrok

• 8 arbeidslys

• Roterende varsellys

SJEKK PRISEN!

819 000,-

Eks. klargjøring og frakt

–Målet er å redusere tap

Grisebonde Roald Gjeteskjær

Orre på Jæren har bestemt seg for å fortsette med den nye fôrautomaten

Pig-LET starter, etter at han prøvde den ut i februar i år.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

For ham er det viktig å vurdere nye tiltak opp mot arbeidsmengde.

–Spørsmålet er alltid hvor mye ekstra energi nye ting krever, for det kommer oppå alle andre ting som også skal gjøres. Men jeg hadde tro på produktet og hadde lyst til å prøve det ut, sier han.

VERDENSPATENTERT FÔRAUTOMAT

Pig­LET starter er en ny verdenspatentert fôrautomat til gris, lansert i fjor sommer, med Norgeslansering i januar i år. Ifølge FKRAs Gert Vognstogt, salgskonsulent på svin, kan den bidra til å redusere dødeligheten hos de minste pattegrisene med opp mot femti prosent.

Så langt har rundt 60 grisebønder gått til innkjøp av nyvinningen, blant dem Roald Gjeteskjær, som sammen med kona, Kari, driver en formeringsbesetning på garden langs kysten på Orre i Klepp på Jæren. De to overtok drifta for to år siden, etter Roalds svigerforeldre, Bjørn og Karen Borgen, og er en av fire­fem andre livpurkeleverandører i Rogaland.

–I fylket har vi også et par foredlingsbesetninger som utelukkende foredler landsvin, mens vi arbeider med krysningsdyr, opplyser bonden.

KRITISKE DAGER

Grisungene har blitt tre uker gamle når Vårt Felleskjøp er på besøk på gården på Jæren. Det er ingenting i veien for at de fortsatt kan drikke YoghurLacen som de fikk i Pig­LET starteren som nyfødte, men ettersom de begynte å vokse til, ble automaten mer som et leketøy, forteller bonden leende. Neste gang kommer han til å ta den ut tidligere.

Det er først og fremst de første par­tre dagene som er kritiske for de minste, nyfødte pattegrisene, og da er det viktig å få i dem melk.

FLEKSIBEL BRUK

–Etter at grisungene i den ene bingen hadde drukket opp blandingen med YoghurLac, flyttet vi flaska videre til neste. Skal du fôre hvert kull hver dag, flere ganger om dagen, blir jobben for stor. Dette fungerte bra for oss, oppgir han.

Den nye fôrautomaten kan enkelt flyttes rundt og plasseres etter behov. Anbefalingen er å ha Pig­LET starteren i bingen fra første til femte, sjette eller sjuende levedøgn, slik at de svakeste pattegrisene kan drikke å få den nødvendige næringen de trenger for å overleve.

I grisehuset på Orre var den literstore flaska med YoghurLac tømt etter tre døgn.

–Det høres kanskje lite ut, men de nyfødte grisene er ikke mer enn knapt ett kilo, minner bonden om.

STØRRE KULL

–Grisekullene blir stadig større. Det er derfor viktig å passe på at alle grisungene får i seg næring og begrense tapet, sier Gert Vognstoft.

Pig­LET starteren er beregnet på store kull, og målet er å redusere dødeligheten. I Danmark teller et gjennomsnittlig grisekull 20 grisunger, i Norge 16­17.

Den nye fôrautomaten har blant annet blitt testet hos danske svineprodusenter med gode resultater.

GODE RESULTATER

«Vi har testet Pig­LET starteren og kan konstatere, at vi har reduceret vores pattegrisedødelighed med cirka 50 % for de svagtfødte under 800 gram», uttaler danske Torben Hauskov i Havskov Svineproduktion ved Lemvig i Danmark.

Om Roald Gjeteskjær vil oppleve det samme, gjenstår å se. Han har utelukkende brukt den nye fôrautomaten i én pulje, men har i likhet med flere andre norske grisebønder bestemt seg for å fortsette med Pig­LET.

på

Nytt fôr tilpasset alternative råvarer

Format Komplett har skiftet navn til Format Komplett 120. Sortimentet er nå enda bedre tilpasset bruk av alternative råvarer.

Format er laget for å fôre grisen så presis som mulig, for best mulig lønnsomhet og dyrevelferd.

• Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr i din besetning

KRAFTFÔR TIL KYLLING:

Bare forskning kan sikre framtidas kyllingfôr

–Salget av kraftfôr til fjørfe har hatt en formidabel vekst de siste årene, noe som bare understreker behovet for å sikre økonomisk gunstige og bærekraftige løsninger for framtida, sier Franciska Steinhoff i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May Linda Schjølberg

Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim, som server både Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Agri, har en sentral rolle i mye av det forsknings­ og utviklingsarbeidet som nå pågår på dette området.

UFORTJENT

DÅRLIG RYKTE

Franciska Steinhoff, produktutvikler for fjørfefôr, har store forventninger til prosjektene der man tester om det er mulig å utvikle kyllingfôr som i stor grad baserer seg på norske kornråvarer.

–Vi mangler proteinråvarer i Norge. Per i dag har vi kun seks prosent. Til sammenlikning er dekningen 75 prosent når det gjelder korn og karbohydrater. Mye av dagens fjørfeforskning dreier seg derfor om å finne gode proteinalternativer, påpeker Steinhoff og legger til at de fiberrike kornsortene bygg og havre, dyrket i Norge, har fått et ufortjent dårlig rykte i fjørfemiljøet.

GODE RESULTATER

–Fiberfraksjonen kan i dag kontrolleres ved hjelp av enzymer og har vist seg å ha en positiv effekt på utviklingen av fordøyelseskanalen hos kylling. Å øke andelen bygg og havre i fjørfefôret, er helt nødvendig for å øke målet om selvforsyning av norske råvarer, påpeker hun.

At en god del forskning kreves, er på det rene. Soyaen som forsøkes erstattet, har ikke bare et høyt proteininnhold, men også en aminosyreprofil som er helt perfekt. Franciska Steinhoff har likevel forventninger til forskningsprosjektet hos NMBU, der man tester ut om det er mulig å utvikle kyllingfôr med en større andel norske kornråvarer. Prosjektet skal være ferdig i 2025.

GOD ØKONOMI FOR BONDEN

I Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim jobbes det med bærekraft­ og økonomispørsmål både gjennom fôringsforsøk på NMBU, internasjonalt samarbeid, feltforsøk og i andre prosjekter.

–For oss er god økonomi for bonden alltid et premiss i utviklingsarbeidet, understreker Steinhoff.

–I fjor fant vi for eksempel at vi kan redusere proteininnholdet med én prosent uten at fôrkvaliteten forringes. Vi kan med andre ord fôre billigere og samtidig få en like bra produksjon.

De siste årene har de jobbet med fosfor, som er en viktig ingrediens i dyrefôret. Fosforkilden som brukes nå, er endelig, og estimert til å være brukt opp innen 2050.

–Det er derfor viktig at vi finner alternativer, noe vi har gjennomført en god del testing på. Det dreier seg blant annet om å hente ut fosfor bundet i planter ved hjelp av enzymet fytase. Dette vil ikke bare gi et billigere fôr, men også redusere behovet for kalsium, noe som er en produksjonsgevinst, påpeker produktutvikleren.

OPPSKALERING UTFORDRENDE

Ifølge henne er noen av utfordringene i flere av dagens forskningsprosjekter muligheten for oppskalering og at råvarene kan tilbys landbruket til en konkurransedyktig pris.

–Uten at vi får testet ut i felt, kan vi ikke gå videre med resultatene, sier hun og trekker fram flere av Felleskjøpets samarbeidsprosjekter der man blant annet ser på bruken av gjær, insekter, gras og tare i dyrefôr.

–Oppskalering er utfordrende, men en forutsetning for implementering i markedet, fastslår hun.

PREMISSER

Hva som ligger til grunn for prosjektene i Felleskjøpet Fôrutvikling, kan være flere ting, men de viktigste er innspill fra landbruket, signaler i markedet, etterspørsel, faglige diskusjoner og vitenskapelig litteratur. Ethvert potensielt prosjekt vurderes dessuten opp mot faktorer som økonomi, dyrevelferd, lovverk, råvarer, avling, genetikk, bærekraft, klima, miljø, markedssituasjon, forbrukere, kjeder og trender.

–Nye ideer og innspill må alltid først utredes og presiseres før vi vurderer testing i forsøk eller felt. Ikke alle ideer er gode eller gjennomførbare, men de som er det, skal lede fram til et forbedret kraftfôrsortiment og implementering i markedet, sier Franciska Steinhoff.

Felleskjøpet Fôrutvikling samarbeider i stor grad med andre aktører og tar del i eksterne utviklingsprosjekter i tillegg til egne forsøk og prosjekter.

–Vi gjør også litteraturstudier og går inn i diskusjoner direkte med forskere. Men alt vi leverer, testes i forsøk så bøndene kan være sikre på at det er trygt, understreker hun.

KONTINUERLIG FORBEDRING

En viktig oppgave for Felleskjøpet Fôrutvikling er kontinuerlig forbedring av eksisterende sortiment.

–Vi tester ulike fôrregimer for hele tiden å sikre oss at vi tilbyr det beste, noe som betyr at vi alltid har et øye til kostnadsbildet. Det er for eksempel ikke alltid at høyeste slaktevekt på kylling er mest lønnsomt. Her er det totalen som teller, sier hun.

Xtrasil erstatter Kofasil

Felleskjøpet Rogaland Agder har i løpet av vinteren 2022/23 skiftet leverandør av viktige ensileringsmidler. Innhold og virkningsgrad er nesten identiske.

VÅTT/FUKTIG GRAS

Xtrasil LP

Saltbasert ensileringsmiddel, knekker effektivt både smørsyrebakterier og sporer i surfôret. De samme stoffene virker mot listeriabakterier.

FORTØRKA GRAS

Xtrasil Ultra

Saltbasert ensileringsmiddel opp til 60 % tørrstoff, knekker effektivt både smørsyrebakterier og sporer i surfôret. De samme stoffene virker mot listeriabakterier.

BAKTERIEPREPARAT

Xtrasil Bio Lp

Biologisk ensileringsmiddel, også godkjent for økologisk produksjon.

Xtrasil Bio Ultra

Biologisk ensileringsmiddel, også godkjent for økologisk produksjon.

Utvikler kraftfôr tilpasset grovfôret ditt

Tekst/foto: Karstein Brøndbo

På Felleskjøpets fabrikk på Skansen i Trondheim finner vi Felleskjøpet Fôrutvikling, som er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr. Der utgjør fire av tolv ansatte det spissede drøvtyggerteamet, som sammen med fagfolkene i Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder står bak det nye Formel­sortimentet til melkekyr og kjøttproduksjon.

Drøvtygger­teamet gjennomfører fôringsforsøk i Formel­fjøset på Klepp, på Mære landbruksskole og på Staur gård i samarbeid med Tyr. Forsøksfôret produseres på Felleskjøpet sine fabrikker på Kvalaberg, i Steinkjer og på Stange. En viktig samarbeidspartner for fôrutviklerne er forskningsinstituttet Schothorst Feed Research i Nederland, som eier E­dairy fôrvurderingssystemet som Felleskjøpet bruker. Felleskjøpet Fôrutvikling samarbeider også med blant annet husdyrforskerne på NMBU i ulike prosjekter.

KONTINUERLIG FORBEDRINGSPROSESS

Felleskjøpets kraftfôr er et resultat av et kontinuerlig arbeid som påvirker fôret gjennom året, uten at det alltid blir gjort noe vesen av. Noen ganger er endringene så store at det resulterer i en lansering. Nye forskningsresultater, endringer i markedene for råvarer, bl.a. på grunn av krigen i Ukraina, og endringer i betalingen for fett og protein i melka, påvirker hva som er økonomisk optimalt for bonden. Grovfôranalyser viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom energiinnhold og proteinnivå i graset, slik man har regnet tidligere. Endringer i gjødslinga og mer leiehøsting kan være årsaker som ligger bak. Derfor trengs det kraftfôr med både høge, middels og låge proteininnhold for

å sikre riktig proteinnivå i totalrasjonen. Samtidig er det god sammenheng mellom lavt innhold av gjæringsprodukt og høgt AAT­nivå i grovfôret. Det gjør at man kan velge et rimeligere kraftfôr med mindre AAT, når gjæringskvaliteten er god.

GROVFÔRANALYSER ER VIKTIGE

Med gode grovfôranalyser skal det være enkelt å velge et kraftfôr som passer. Det nye melkekusortimentet skal gi muligheter til å oppnå høy melkeytelse og høy fettprosent, og å gi muligheter til å tilpasse fôringa gjennom laktasjonen med to kraftfôrslag. Mer nøyaktig fôring gir muligheter for å redusere kraftfôrkostnadene, slik at det også lønner seg å sette opp en ekstra silo. Dette og andre regnestykker rundt fôringa av drøvtyggere er tilrettelagt i et fôrplanleggingsprogram som Felleskjøpets kraftfôrkonsulenter bruker, og som drøvtyggerteamet er ansvarlig for.

ALLSIDIG DRØVTYGGERTEAM

Drøvtyggerteamet står bak utviklingen av nytt sortiment til mjølkeku og til kjøttfe. Det er stort fokus på høy norskandel i kraftfôret. I vinter tok Felleskjøpet i bruk en ny norsk råvare i drøvtyggerfôret, et bufferstoff produsert av algekalk fra Risøyrenna utenfor Andøya. Dette er et av tiltakene for å kunne bruke mer norsk korn i kraftfôret og samtidig opprettholde et godt vommiljø.

–Jeg er glad for at jeg har en trivelig og allsidig gjeng med meg som dekker et bredt spekter fra tang og tare til veterinærmedisin og Excel, og hvor vi utfyller hverandres kompetanse, sier Linda Karlsson (42). Linda tok over som utviklingssjef drøvtyggerfôr i fjor etter 10 år i selskapet,

og hun har både master­ og doktorgrad i husdyrernæring fra Sveriges Lantbruksuniversitet. Hun har hovedansvaret for utviklingsarbeidet i teamet og var prosjektleder for det nye melkekusortimentet.

Med seg har hun Maria Stavnes Sletta (27) som produktutvikler drøvtyggerfôr. Maria arbeider med oppfølging av fôringsforsøkene i Formel­fjøset på Klepp i Rogaland. Hun administrerer fôrplanprogrammene i Excel som Felleskjøpet sine kraftfôrkonsulenter bruker. Hun har utdanning fra NTNU innen biologi og har skrevet master om prosessering av sukkertare og butare.

Margareth Opheim (49) er utviklingssjef fôrtabell. I fôrtabellen oppdateres kontinuerlig fôrets kjemiske innhold og dyrenes ulike evner til å fordøye de ulike råvarene. Hun er utdannet veterinær med doktorgrad i husdyrernæring fra NMBU. Doktorgraden omhandlet restråstoff fra lakseoppdrett til bruk i fôr til fjørfe og gris. I drøvtyggerteamet har Margareth ansvaret for kjøttproduksjon, sau og geit.

Martha Grøseth (39) har vært produktutvikler drøvtyggerfôr siden 2010, og har for tiden doktorgradspermisjon innen EngProt­prosjektet. Prosjektet eies av NMBU og har mange samarbeidspartnere der Felleskjøpet er den største bidragsyteren fra næringslivet. Målet med prosjektet er å bidra til at proteinkvaliteten i norsk surfôr blir så høy at fôrrasjonen til drøvtyggerne i økende grad kan baseres på norske arealressurser. Martha har også mye kunnskap om fôrteknologi, der for eksempel ekspanderen er viktig for bruken av norsk korn. Fôrteknologi er et område hun kommer til å arbeide videre med når hun er ferdig med doktorgraden.

–Det skal lønne seg å ha godt grovfôr, og kraftfôret skal tilpasses grovfôret, melder drøvtygger-teamet hos Felleskjøpet Fôrutvikling.

Jeg er glad for at jeg har en trivelig og allsidig gjeng med meg som dekker et bredt spekter fra tang og tare til veterinærmedisin og Excel, og hvor vi utfyller hverandres kompetanse.

Linda Karlson, utviklingssjef drøvtyggerfôr Felleskjøpet Fôrutvikling

DRØVTYGGERTEAMET: Maria Stavnes Sletta, Margareth Opheim, Linda Karlsson og Martha Grøseth i Felleskjøpet Fôrutvikling står bak det nye Formel-sortimentet til mjølkekyr.

Biokull til smågris og slaktegris

FÔRKULL TIL GRIS

Fôrkull som rote­ og aktivitetsmateriale for gris er veldig effektivt. Spre noen liter hver dag i bingen, eller bland det inn i strøet. Griser synes det er topp å rote i biokull og det ser ut til å bidra til ro og redusert halebiting. I tillegg reduserer biokull lukt og binder ammoniakk.

SMÅGRIS

• Gi smågrisen biokull for bedre tarmhelse og trivsel.

• Forebygger avvenningsdiarè som igjen reduserer tap i smågrisperioden.

• Tildeles i fôrautomat eller på gulvet som et rotemateriale.

• Dosering: 15­25 ml per gris per dag.

SLAKTEGRIS

• Brukes som et rote­ og aktivitetsmateriale.

• I tillegg gir det en bonuseffekt med bedre tarmhelse og trivelig gris.

• Dosering: opptil 50 ml per 40 kg kroppsvekt, per dag, etter behov.

Få

en god start på laktasjonen med Pluss Laktstart!

Pluss Laktstart er en energidrikk for nykalva kyr som fremmer vannopptaket.

Det anbefales å gi kua Pluss Laktstart som første drikk så raskt som mulig etter fødsel.

PLUSS LAKTSTART HAR FLERE FORDELER:

• God smakelighet på produktet skal sikre at kua tar opp tilstrekkelig mengde vann for rask rehydrering etter kalving (rundt 20 liter).

• Et tilstrekkelig vannopptak rett etter kalving kan gi en positiv effekt på fôropptaket og har vist og redusert risiko for løpedreining.

• Tilførsel av energi i form av glukose reduserer risiko for ketose (kua er oftest i negativ energibalanse rett etter kalving).

• Tilførsel av vitaminer og mineraler som er viktige for energiomsetning, vomfunksjon, og immunforsvaret, samt som hjelpetiltak mot melkefeber og tilbakeholdt etterbyrd.

Produktet foreligger i pulverform i praktiske plastbøtter på 10 kg med lokk. Ei bøtte rekker til 10­20 kyr.

Kan også brukes til sau og geit.

Pluss Laktstart lagerføres på bedrift.bondekompaniet.no og i BondeKompaniets butikker.

Biokull er et godt rote- og aktivitetsmateriale, i tillegg til en bonuseffekt i tarmen.

Kjøp Pluss Laktstart her:

Hva er biokull?

Vi skal være landbrukets mest lønnsomme og attraktive partner!

Derfor jakter vi kontinuerlig etter de klokeste hodene, den rette kompetansen og deg som har lidenskap for norsk matproduksjon!

THOMAS KVALEVÅG, NY ØKONOMIDIREKTØR

Thomas Kvalevåg startet i stillingen som økonomidirektør i januar.

Han har en mastergrad i finans og strategi fra Copenhagen Business School. Thomas har arbeidet i Skretting siden 2012 i ulike roller innen drift, ledelse og utvikling av finansområdet og har nettopp avsluttet et expat opphold i Ecuador som finansdirektør.

OLE KRISTIAN HAGA, NY TRANSPORTSJEF

Ole Kristian Haga startet i stillingen som transportsjef i desember i fjor.

Han har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Universitetet i Stavanger og har arbeidserfaring innen logistikk og ­ledelse fra flere ulike selskaper og er bosatt på Hommersåk.

Ole Kristian kommer fra stilling som områdeleder i Tide buss AS.

REIDAR HÅLAND, NY DRIFTSLEDER

Reidar Håland startet i stillingen som driftsleder transport i desember i fjor.

Han har fagbrev som yrkessjåfør og har lang erfaring som lastebilsjåfør hos flere velrennomerte selskaper. Reidar har også jobbet som gårdsarbeider og avløser på melkebruk, og er lidenskapelig opptatt av bil og motor. Han er bosatt på Bryne.

Reidar kommer fra stilling som lastebilsjåfør hos Stangeland Maskin.

I hver utgave av Vårt Felleskjøp vil vi presentere noen av våre nyeste medarbeidere. Gira på å jobbe med oss til

ADRIAN LANGERUD, NY SMÅMASKINREPARATØR

Adrian Langerud startet i stillingen som småmaskinreparatør hos BondeKompaniet Stavanger i februar.

Han har studert maskiningeniør i Trondheim, har stor interesse for musikk og spiller bassgitar. Han er bosatt på Tjelta.

Adrian kommer fra stilling som mekaniker hos VOI Technologies i Trondheim.

Foto: Anne Linn Olsen

Vipa

Et av de sikreste vårtegna i Rogaland. Med de kvikkeste lydene. Og de heftigste vingeslagene.

Vipa vant aldri kappflygingskonkurransen, men med sine breie vinger var hun en mester i akrobatikk og lekenhet –akkurat det som hører våren til!

Kanskje var det også det bonden lot seg underholde av når han lurte på om pløyingen skulle starte om våren?

Siden slutten av 1800 tallet har Vipa vært et vanlig syn i kulturlandskapet på Sør­ og Vestlandet.

Vipa ble selve symbolet på våren og siden den oftest hekket på innmark og gjerne på samme skifte år etter år, ble omkvedet fort mine og dine vipereir. Det var litt status å ha mange vipereir på garden.

Vipereira blei verna om. Før det blei pløyd eller horva, blei alltid vipereira merket slik at plogen kunne løftes opp eller horvast rundt.

Det har vært tid for å verne vipa lenge og mange gjør fortsatt en innsats. Kanskje vi skulle gjøre en ekstra innsats i år ­ ta kikkerten fram og finn ut hvor vipa har lagt egga sine.

Merk av!

La det bli status å ha ditt «eget» vipereir!

Aasne Aasland

Felleskjøpet Rogaland Agder

Postadresse

Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger 51 88 70 00

firmapost@fkra.no

Besøksadresse Sandvikvn. 21, Stavanger

Bestilling av fôr og gjødsel 994 30 640 eller fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid) fkra.no