Utfellingsproblemer med jern og mangan i norske drikkevannsbrønner Høye konsentrasjoner av løst jern og mangan i grunnvannet medfører fare for utfelling av oksid-mineraler som tetter igjen drikkevannsbrønner. Grunnvannsverkene bør derfor overvåke driftsparametere, rehabilitere i tide og vurdere økt bruk av rensekjemikalier for å sikre brønnenes levetid. Lars Aaberg Stenvik Stipendiat ved Institutt for geovitenskap og petroleum NTNU
Kontakt mellom jern- og manganrikt grunnvann og oksygen under grunnvannsuttak medfører fare for utfelling av oksidmineraler, f.eks. goethitt (FeOOH), som tetter igjen brønnfiltre, pumper og rør. Brønnutfellinger vil først medføre større vannstandssenkninger under drift (s, i meter) lokalt i produksjonsbrønnene. På senere stadier vil brønnene kunne bli så tette at uttakskapasiteten (Q, i liter/sekund) senkes. Gjentetting av brønner kan derfor overvåkes ved å måle sammenhengen mellom uttatt mengde og vannstandssenkning, Q/s, i en såkalt trinntest. Lavere verdier for Q/s kan tyde på gjentetting pga. jern- og manganutfellinger, noe som kan bli undersøkt i mer detalj ved å videoinspisere brønnen. Løsningen på problemene er enten å rehabilitere eksisterende brønner, helst ved en kombinasjon av mekaniske og kjemiske renseme-
toder, eller å bore en ny brønn. Utfellinger hardnes og blir vanskeligere å fjerne med tiden. Rehabilitering bør derfor gjøres i tide, typisk når Q/s har gått ned 10-25 % (Houben & Treskatis, 2007). Det har vært lite fokus på hvordan jern og mangan påvirker driften av grunnvannsbrønner etter Norges geologiske undersøkelses (NGU) GiN-veileder nr. 13 (Banks, 1992). Dette betyr ikke at jern og mangan ikke er et aktuelt problem i norsk drikkevannssammenheng. Seither et al. (2012) viste at henholdsvis 16,6 % og 20,1 % av 691 drikkevannsbrønner overskred Drikkevannsforskriftens grenseverdier for jern (0,2 mg/l) og mangan (0,05 mg/l) i deres kartlegging fra 2004. Denne artikkelen er et forsøk på å gjøre opp status på utfellinger i drikkevannsbrønner per 2020. Datagrunnlag Vannkvalitetsdata for grunnvannsverk fra Seither et al. (2012) og fra Mattilsynet (2009-2019) har blitt innhentet. Totalt viste det seg å være 54 kommuner med grunnvannsverk i fjell/løsmas-
ser som forsyner fastboende, og som ved minst én anledning har dokumentert jern- og/eller mangan-konsentrasjoner over respektive stoffers grenseverdier. Disse kommunene fikk tilsendt en spørreundersøkelse per e-post om historikk rundt overvåkingsprosedyrer, rehabiliteringer, boring av ny brønn (pga. gjentetting) og videoinspeksjoner. 30 av de 54 spurte kommunene svarte på undersøkelsen. Av de kommunale grunnvannsverkene som var med på undersøkelsen hadde 70 % løsmassebrønner, 27 % fjellbrønner og 3 % begge deler. Videre hadde 47 % av de 30 grunnvannsverkene problemer med for høye verdier av både jern og mangan, mens like mange vannverk (26,5 %) kun hadde målt for høye verdier av ett av de to stoffene. Det er viktig å understreke at også brønner med jern- og mangankonsentrasjoner under respektive grenseverdier kan få problemer med utfellinger. Likevel antas bevisstheten rundt jernog manganutfellinger å være større ved grunnvannsverk som har målt konsentrasjoner over grenseverdi, og følgelig også graden av overvåkings- og reha-
Effektiviser med Smart Automasjon fra Mitsubishi Electric Erfaring - Kunnskap - Nærhet Din partner for enkel og smart automatisering i Skandinavia siden 1981. Ta kontakt med oss om du vil vite mer. Telefon +47 915 02650 post-fa@no.mee.com no3a.mitsubishielectric.com
44
KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020
