Teknisk funksjonalitet for brukerne
Hvordan sørge for at bygg fungerer for de som skal bruke dem? En helsesjef sukket og sa: «Vi planlegger og planlegger, og prosjekterer og prosjekterer, leier inn folk og holder på, og så, når bygget er ferdig, så står jammen meg doen på feil plass likevel.» En annen helsesjef sa: «Det er helt utrolig hva vi som er helsepersonell må ta stilling til i prosessen. Vi leier inn folk til å prosjektere, og i konkurransen krever vi at de skal ha erfaring fra lignende bygg. Men en skulle ikke tro de hadde vært borti tilsvarende bygg i det hele tatt. Og så dytter de prosjektering over på oss, noe som går langt utenom vår kompetanse.» En avdelingsleder ringte meg under innflytting i nye omsorgsboliger og sa: «Du vil ikke tro det, men vi får ikke pleiesengene gjennom døråpningen fra stua til soverommet.»
Tekst og foto Anne-Ruth Jangaard Prosjektleder for prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger Komposium utvikling AS.
Med undring som utgangspunkt Et av mine hovedprosjekter de siste årene startet tilbake i 2015. Det var et helseutviklingsprosjekt i Vikna kommune helt nord på Trøndelagskysten (fra 01.01.2020 Nærøysund kommune). Jeg ga prosjektet navnet Helse for framtida. Prosjektet dreide seg om planlegging, organisering og utøvelse av framtidas helse- og omsorgstjenester, og etablering av nytt Rørvik helsesenter, som ble åpnet i september 2019. Med utgangspunkt i prosjektet i Vikna tok jeg initiativ til et annet prosjekt, Smart bygging av omsorgsboliger (SBO). Utgangpunktet var kontakt med andre kommuner om bygging av helsebygg og drift av tjenestene, både gjennom samtaler og ekskursjoner. Jeg registrerte frustrasjon, som i innledningen. Det var frustrasjon over
28
vanskelige prosesser, umulige oppgaver som ble lagt på helsepersonell, og resultater som ikke ble som forventet. Kort sagt: Høy risiko, høye kostnader og store konsekvenser ved feil.
• redusere risikoen for ikke-funksjonelle og lite bærekraftige bygg • sikre kvaliteten på boligene • redusere kostnadene for kommunene
Er det virkelig slik? Da stilte jeg meg noen spørsmål: Skal det virkelig være sånn? Skal hver eneste lille kommune her i landet faktisk begynne med et blankt ark, og så gå i gang med tomt og regulering og arkitekt og prosjektering for å bygge det samme? Og så gjøre de samme feilene? Det må da være mulig å gjøre dette smartere!
Livskvalitet og verdier Det er viktig å gjøre oppmerksom på at vi med funksjonelle bygg mener funksjonelle for brukeren, altså beboeren, og de som skal hjelpe beboeren i boligen. Da må vi stille det jeg kaller verdibaserte funksjonelle krav. Da snakker vi om en annen type funksjon enn de som stilles i tekniske kravene og kravene om universell utforming. Bygget er ikke resultatet, men et verktøy for å skape verdi for noen. Det skal skapes boliger som bidrar til livskvalitet. Det er vel det at vi ønsker en bolig skal være for oss alle, er det ikke?
Dette ble utgangspunkt for prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger, som er finansiert av Fylkesmannen i Trøndelag. Vikna kommune tok initiativet, Overhalla kommune, der doen kom på feil plass, ville straks være med. Vi har dessuten hatt Sintef og Nasjonalt program for leverandørutvikling med oss hele veien. Vi har hatt samlinger med flere kommuner, arkitekter, rådgivere og leverandører, og vi har vært på ekskursjoner. Vi har jobbet bredt og tverrfaglig for å nå prosjektets mål: Å bidra til å
Vi må spørre oss: • Hva skal bygget «gjøre» for beboeren? • Hvordan skal bygget utformes for å legge til rette for mestring, trygghet, selvstendighet, opprettholdelse av egne funksjoner, verdighet, sosialt liv, privatliv, trivsel, kunne motta hjelp, etc. KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020
