Kommunalteknikk #1-21 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

1-2021 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Gamle reguleringsplaner: Flere muligheter og mange utfordringer

Verdibevarende vedlikehold av formålsbygg

Refleksjoner etter ett år med koronatiltak

BEST I KLASSEN SCT SMART CONVEYING TECHNOLOGY

Vil du vite mer?

• Redusert vedlikehold med opptil 85% • Lavere livssykluskostnader y Redusert vedlikehold med opptil 85 % • Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy y Lavere livssykluskostnader

• Lengre levetid for rotor og stator

y Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy

y Lengre levetid for rotor og stator

Xylem har agenturet for Seepex eksenterskruepumper i Norge.

XYLEM HAR AGENTURET FOR SEEPEX I NORGE. Seepex er anerkjent for produktutvikling og kvalitet,EKSENTERSKRUEPUMPER og mange kunder er allerede kjent med «Smart Conveying Technology». SEEPEX er anerkjent for produktutvikling og kvalitet, ogsom mange med «Smart Conveying Technology». SCT er en revolusjonerende serie med eksenterskruepumper gir etkunder enkelt er ogallerede effektivt kjent vedlikehold. Stator kan demonteres på SCTog er også en revolusjonerende med eksenterskruepumper somdemontere gir et enkelt effektivt vedlikehold. Stator kan plass, etterstrammes vedserie slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte heleog pumpen. demonteres på plass, og også etterstrammes ved slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte demontere hele pumpen.

Ta kontakt med Xylem Norge: seepex.norge@xylem.com Ta kontakt med Xylem Norge: 22 90 16 00 ole.christian.stromberg@xyleminc.com 22 90 16 00

leder

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Grunnmuren i velferdssamfunnet Det hjelper lite med flere varme hender dersom sykehjemmet har råte og sopp, eller mangler vann. De kommende månedene vil det fortsatt være stor og daglig oppmerksomhet rettet mot smittevern, forebygging og vaksinering. Samtidig vil vi merke at vi er inne i et stortingsvalgår. Om partiene og de folkevalgte vil kunne drive valgkamp som vanlig, vil tiden vise. Noe jeg tror vi kommer til å høre mer om, er diskusjonen om velferdssamfunnets ulike sider og utviklingsbehov. I omtalen av velferdssamfunnet savner NKF tidvis forståelse for helheten. Det er god grunn til å utfordre også stortingskandidater til å reflektere over grunnmuren i velferdssamfunnet. Denne finner man i kommunene og særlig i de kommunaltekniske tjenestene. Sykepleiere og lærere utgjør en viktig del av velferden som synlige utøvere av helse-, omsorgs- og opplæringstjenestene. Forutsetningen for at skole og helsevesenet skal tilby det vi ønsker oss, er imidlertid at orkesteret av tekniske tjenester fungerer. Det handler ikke bare om lærernorm eller flere sykehjemsplasser. Vel så viktig er det å sikre god drift og vedlikehold for å unngå råte og sopp og helsemessig uforsvarlige skoler og sykehjem. Det handler ikke bare om å bygge nye veier. Vel så viktig er det å sikre god drift og vedlikehold for at veiene skal forbli trafikksikre og i stand til å tåle stadig mer krevende værforhold. Velferdssamfunnet handler også om forståelse for kommunenes rolle som bidragsyter til arbeidsplasser og verdiskaping i privat næringsliv. Gjennom å engasjere entreprenører til å bygge nye barnehager, asfaltere kommunale veier eller bygge nye idrettsanlegg, bidrar kommunene til lokal sysselsetting over hele landet. Gjennom effektivt arbeid med planlegging, arealdisponering og effektiv behandling av byggesøknader, bidrar kommunene til planmessig og forsvarlig utvikling av bygd og by i hele landet. I hverdagen tar mange den tekniske infrastrukturen som en selvfølge. Inntil det oppstår lekkasje i rørnettet som gjør at vannet forsvinner fra springen, humpene i veien blir så store at det er uforsvarlig å kjøre der, eller skolen får så dårlig inneklima at barn med astma får pustevansker. Denne grunnmuren i velferdssamfunnet oppfordrer NKF stortingskandidatene til å bli mer bevisst på.

REDAKSJON 113. årgang Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021. ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 26. mai Annonsefrist: 2. juni Utgivelsesdato: 18. juni FORSIDEBILDER Øverst: Byantikvaren i Trondheim Nede venstre: Øyvind Blomstereng Nede høyre: Fredrikstad kommune

Dette handler ikke bare om lokalt selvstyre og prioritering av ressurser. Dette handler om bærekraftig forvaltning av fellesskapets midler og deling av kunnskap og erfaring. De varme hendene blir fort kalde og trege dersom elektrisiteten, varmen og vannet forsvinner.

Rune Aale-Hansen Administrerende direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF

kommunal

teknikk

Sensus iPERL elektronisk vannmåler Sensus iPERL setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 6

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

28.01.2019 13:51:36

Derfor kan du handle hos Ahlsell med trygghet og god samvittighet Vi vet at konsernets størrelse gir oss stor påvirkningskraft. Vi kan sørge for bedre arbeidsvilkår på utenlandske fabrikker. Vi kan minimere utslippene våre. Vi kan gjøre en forskjell – og et stort apparat er i sving for å gjøre nettopp det. Du ser det ikke nødvendigvis når du kikker i butikkhyllene våre, men bak ethvert produkt ligger flere prosesser som sikrer at du kan være trygg på at vi har gjort alt vi kan for å: • gjennomføre ansvarsfulle innkjøp • stoppe klimaendringene • trygge helsen og sikkerheten til alle involverte • utvikle den beste løsningen i samarbeid med partnerne våre

”Bærekraft i alt vi gjør”

Ord som etikk og bærekraft tar stadig større plass i bevisstheten til oss alle. De finnes som krav i anbudene, i krav til deg som leverandør og er en prioritet hos mange sluttkunder. Som Ahlsell-kunde kan du være trygg på at løsningene du handler både er produsert og transportert på mest mulig bærekraftig og etisk måte.

Les mer om Ahlsells bærekraftsarbeid på våre nettsider: Ahlsell.no/om-oss/barekraft

innhold 1 – 2021

«For oss i Trondheim eiendom starter vedlikeholdet umiddelbart etter ferdigstillelse av et nytt bygg.» Per-Tore Støen Direktør Trondheim Eiendom

6 Gamle reguleringsplaner – flere muligheter (og mange utfordringer) 10 Refleksjoner etter ett år med koronatiltak 12 Korona-midler setter fart i digitaliseringen på planområdet 14 Royalsaken: Brannklassifisering av royalbehandlet kledning 16 Veileder for strandsonen i 3D 19 Godt VVA-samarbeid gir gode resultater i Tvedestrand 24 Omklassifisering gir store økonomiske konsekvenser 26 Nytt kalkbehandlingsanlegg: Midtre Romerike Avløpsselskap – MIRA IKS 30 Agders nye renseanlegg: Myra renseanlegg i Vegårshei kommune 34 Sammen for fremtidsrettede løsninger – fremtidens behovsrenhold blir digitalt 36 Ikke glem verdien av godt og langsiktig verdibevarende vedlikehold 40 Fokus på klima i eiendomsforvaltningen 42 Bli bedre kjent med den nye lederen i NKF bygg og eiendom 44 Justervesenet: Satsning på regulering av vannmålere 45 Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Kampanje for å få flere til å oppdage planstudier 46 Vann og avløp: Økende investeringsbehov gir kraftig gebyrøkning 48 Kurs 49 Leverandørguide

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Marianne Reusch Doktorand i rettsvitenskap planogbygningsrett.no

Bildet er hentet fra veilederen utarbeidet av Byantikvaren i Trondheim kommune.

Gamle reguleringsplaner – flere muligheter (og mange utfordringer) Jakten på eldre reguleringsplaner har gitt oss et spennende innblikk i virkelighetens arealforvaltning. Den korte versjonen er at Norges arealer styres av et fargerikt lappeteppe av reguleringsplaner som skapt gjennom nærmere 100 år. Noen nasjonal aldersoversikt over planer finnes ikke, og det er for usikkert å prøve seg på konklusjonen om hvilken plan som i dag er eldst. Men det som er sikkert, er at de gamle planene er mange. Og på toppen av adels kalenderen troner fortsatt gjeldende reguleringsplaner som nærmer seg 100-årsjubileum. 6

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Hundre år – nesten!

a, du leste riktig. Overgangsregler fra den ene loven til den andre, gjør at det fortsatt finnes rettslig bindende planer vedtatt med hjemmel i bygningsloven fra 1924. Roar Askeland er jordskiftekandidat og arealplanlegger i Bærum kommune. Han forteller om reguleringsplanen for Høvik gård, påbegynt i 1923 og vedtatt i 1927. – Jeg behandler fortsatt søknader og svarer på spørsmål om denne planen. Den står fortsatt sterkt og forvaltes strengt, forteller Askeland. Hans kommune er ikke alene om å forvalte så gamle planer. På landsbasis finnes det fortsatt mange planer vedtatt med hjemmel i bygningsloven fra 1965, og enda mange flere forankret i den etterfølgende loven fra 1985. Oppsummert: De gamle planene er ikke bare eldst – de er sannsynligvis også flest. Det vil fortsatt gå en stund før reguleringsplaner vedtatt med hjemmel i den «nye» planog bygningsloven fra 2008 dominerer. Hva handler så disse eldre planene om? Observasjonene baserer seg naturlig nok bare på det vi kan kalle «stikkprøver», og ikke fasit. Ingen har den komplette oversikten. Funnene taler likevel et tydelig språk. Det er tre temaer som er klart hyppigst å finne i eldre planer: Bebyggelsesplan – bevaring – bygge grense Planer for bebyggelse handler typisk om etasjeantall, takvinkler, tomtestørrelse og den slags. – Synet på tomtestørrelse er et annet i dag. Gamle utparselleringsplaner harmonerer ikke lenger med dagens prioriteringer, forklarer Roar Askeland fra Bærum kommune. Tomtene på den tiden ble planlagt med raus størrelse,

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

Roar Askeland, jordskiftekandidat og arealplanlegger, Bærum kommune. Foto: Vegard Martinsen

Elisabeth Kahrs, arkitekt og antikvar, Byantikvaren i Trondheim. Foto: Byantikvaren Trondheim kommune

to til fire mål per hus var gjerne passende.

og enkeltbygninger regulert til bevaring. Reguleringsplanen for Møllenberg, Kirkesletten og Rosenborg er fra 1986. Etter 35 år er planen anvendt i en mengde byggesaker. Huseiere og saksbehandlere kommer og går.

Å styre etter gamle planer For å kunne videreføre grunntanken med gamle planer inn i en ny tid, er det nødvendig å ha et visst rom for fleksibilitet. Kommunene står som regel overfor valget om å gi dispensasjoner eller gjøre endringer i planen. I begge tilfeller er det viktigste at man ikke mister oversikt og kontroll over egen praksis. Bevaring av bebyggelse Mange eldre planer har bestemmelser om bevaring av kulturhistorisk verdifulle bygninger. Bevaringsregulering reiser i seg selv flere spørsmål. Hensynet til forutberegnelighet og innrettelse gjør det særlig viktig at myndighetene holder kontroll over bestemmelsenes praktisering over tid. I planer med bevaringsbestemmelser er det vanlig at lokal kulturminnemyndighet skal vurdere tiltaket. Plikten til samordning mellom de forskjellige ansvarsområdene reguleres av planog bygningsloven § 21-5 og byggesaksforskriften (SAK 10) § 6-2. Løsningen er en god veileder Arkitekt og antikvar Elisabeth Kahrs hos Byantikvaren i Trondheim forteller at de har rundt 170 bygningsmiljøer

Trondheim har løst dette på en forbilledlig måte, gjennom en detaljert og lett tilgjengelig veileder for planområdet. En revidert versjon fra 2018 er oppdatert av Kahrs og medarbeidere. Veilederen henvender seg både til publikum og kommunens egne saksbehandlere. – Den gir også god støtte for arbeid med verneverdig bebyggelse utenfor planområdet, sparer oss for arbeid og er godt mottatt hos målgruppen, forteller Kahrs. Veilederen gir en nyttig innføring i planens historie og formål, og forventninger klargjøres. Planen er praktisk forklart og rikt illustrert, slik at man får god hjelp i spørsmål om alt fra fasader og vinduer til gjerder, porter, trapper og fargevalg. Veilederen anbefales varmt som et eksempel til forvaltere av verneverdig bebyggelse i gamle planer. Den kan lastes ned fra Trondheim kommunes

Rause tomter på Høvik på 1920-tallet. Foto: Marianne Reusch

nettside her: https://www.trondheim. kommune.no/mollenbergveileder/ Sjekkliste ved bevaring av bebyggelse Kravene til innrettelse og forutberegnelighet stiller krav til kvalitet i saksbehandlingen over tid. Bygningsvern skal ikke styres av tilfeldigheter, men følge anerkjente juridiske og antikvariske prinsipper. Komplisert? Ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig! Men gjør likevel en god jobb, hver eneste gang. Problemet er ofte at føringene i planen er vage og vanskelig å omsette i konkrete saker. Et stalltips er da å ta en kikk på den lille sjekklisten i byg-

gesaksforskriften § 19-3 om bevaringsverdige bygninger. Opplistingen er en påminnelse om flere momenter som skal inngå i en helhetlig vurdering. Still kontrollspørsmålet: – Hvordan passer tiltaket inn i dette bildet? Byggegrenser Bestemmelser om byggegrenser er en annen klassiker i gamle planer. Slike grenser krever helhetlige vurderinger. Verken dispensasjon eller delvis endring av planen er særlig egnet som virkemiddel. Saksbehandleren bør starte med å ta et overblikk over situasjonen: Er byggegrensen hovedsakelig ivaretatt

opp gjennom årene, skal det mye til å gi dispensasjon i en ny sak. Byggegrensen bør da heller vurderes helhetlig gjennom revisjon av planen. I andre saker vil man se at byggegrensen er forskjøvet som summen av flere dispensasjoner over tid. I slike tilfeller vil dispensasjon være mer nærliggende for å klare å videreføre planen med dens øvrige hovedhensyn.

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

ai161555059074_WATERFLUX 3000 helside.pdf 1 12.03.2021 13:03:12

WATERFLUX 3000 C

Problemløseren for mengdemåling på vann og avløp

CMY

Har du utfordringer med nøyaktige målinger av nattforbruk av vann eller måling i overløp? Waterflux 3000 har unike egenskaper som gir deg nøyaktige og robuste løsninger på de vanskelige målepunktene! Mengdemåling på vann og sonevann:

• Perfekt til alle typer vannmåling i kum, nedgravd eller neddykket • Unike egenskaper for måling på lav mengde ved overvåking av nattforbruk som lekasjeindikasjon. Ved krevende installasjoner: • Godkjent for installasjon uten rettstrekk • Kan leveres i batteriversjon der det ikke er tilgang til strøm Mengdemåling av overløp: • Perfekt for måling av overløp ut eller inn i kum • Markedsledende og dokumenterbar nøyaktighet • Enkel installasjon både i eksisterende og nye kummer • Lav installasjonskostnad og krever minimalt med ettersyn og vedlikehold

www.krohne.no

produkter

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

løsninger

service

Voica D. Imrik Etatssjef bygg og eiendom Fredrikstad kommune

Ansatte i Etat for bygg og eiendom samlet i Lykkebergparken i Fredrikstad kommune. Foto: Fredrikstad kommune

Refleksjoner etter ett år med koronatiltak Som etatsleder for en stor og mangfoldig etat, Etat for bygg og eiendom i Fredrikstad kommune, har mine ansatte og jeg, i likhet med mange andre, fått kjenne godt på koronaen i vårt daglige virke siden 12. mars i fjor. Og vi er ikke ute av krisen riktig ennå …

taten har ca. 300 ansatte fra 32 nasjonaliteter, der de aller fleste er renholdere og byggdriftere, i tillegg til prosjektledere, bygg- og eiendomsforvaltere og administrativt personell. Fredrikstad kommune utfører alt av renhold i kommunale bygg, både eide og innleide, i egen regi.

Da Norge stengte ned 12. mars 2020, ble de av oss som til daglig jobber på kontor, altså et mindretall, sendt hjem for å jobbe fra hjemmekontor. Flertallet av våre ansatte i etaten måtte imidlertid fortsette å utføre sine arbeidsoppgaver ute på de ulike loka-

sjonene og virksomhetene i kommunen. Godt og grundig smitterenhold fikk raskt et særlig fokus og stor betydning ved lokasjoner med sårbare brukergrupper. Våre ansatte i Renhold ble anerkjent og sett på en annen måte enn før pandemien. Det ble utført smitterenhold og generelt økt frekvens og inten-

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

sitet på renholdet, der hvor det kommunale tjenestetilbudet fortsatt var åpent, det vil si i alle helse- og omsorgsbygg og utvalgte administrasjonsbygg. Det ble opprettet turnusordninger, og renholderne våre var i sving både sent og tidlig. Byggdrifterne våre måtte også fortsette å jobbe «der ute», og rask etablering av rutiner for godt smittevern ble avgjørende. Vi andre jobbet hjemmefra og gjorde dette sammenhengende frem til midten av juni. Så åpnet vi noe opp for å jobbe på vårt kontor gjennom sommeren og tidlig høst, for deretter å stenge mer ned igjen etter hvert som høsten skred frem – og med den stadig økende smitte. Som leder har jeg gjort meg flere refleksjoner om hvordan stor grad av uforutsigbarhet påvirker en arbeidsplass. La meg starte med det som har bekymret meg mest: Hvordan opplevelsen av fellesskap utfordres når alle sitter på sitt eget hjemmekontor. Fellesskapsfølelsen på en arbeidsplass, altså forståelsen av «vi er et team» som er gjensidig avhengige av hverandre, opptar meg som leder. Jeg tør imidlertid påstå at det har gått mye bedre enn forventet, da vi allerede hadde et godt arbeidsmiljø og sterkt fellesskap hos oss før pandemien traff landet. Dette nøt vi godt av når vi måtte jobbe hver for oss.

Vi forsøkte å «bygge bro» over den fysiske avstanden ved å kalle inn til hyppige digitale møter, både formelle med agenda og mer uformelle digitale kaffe-treff. Dette ble imidlertid krevende etter hvert som tiden gikk, fordi vi ble sittende stille foran skjermene våre i endeløse møter der det ene sluttet idet det neste skulle starte. Dette med gode rutiner for digitale møter opptar meg spesielt, og refleksjoner rundt tidsbruk, pauser, opplegg med å ha på kamera og innhold i møtene, vil bli tatt med videre også etter at pandemien er over. Så var det dette med fart og retning for organisasjonen jeg leder. Organisasjonen bør jo finpusse målene sine, forsterke forståelsen av oppdraget man forventes å levere til innbyggerne i kommunen og styrke samholdet og identiteten som ansatt i Etat for bygg og eiendom i Fredrikstad kommune. Dilemmaet var: hvordan få til dette når vi ikke lenger kunne samles fysisk. I november 2019 gjennomførte vi en HMS-dag med alle etatens vel 300 ansatte, Bygg- og eiendomsdagen 2019, der vi gikk gjennom målene for organisasjonen vår og satte ekstra fokus på organisasjonskultur og kundebehandling. Vi opplevde at vi gjennom dagen fikk forsterket følelsen av fellesskap og samhold – dette

felles «vi» – og vi sørget også for å peke ut en tydelig retning for etaten vår. Vi skulle så gjerne arrangert en tilsvarende dag i 2020 også, men det var selvsagt ikke mulig. Det samme gjaldt andre samlinger med et visst antall mennesker, til det var risikoen for stor. Å være leder i en situasjon der du ikke kan samle din fremste ressurs, dine ansatte, er tungt. Til tross for dette, har vi klart oss veldig bra! Våre ansatte og deres ledere har utvist en ekstrem grad av fleksibilitet. Vi har snudd oss rundt og brettet opp ermene i snart ett år. Smilene sitter fortsatt løst, latteren kan fortsatt høres der vi samles, enten det er fysisk eller digitalt, og det produseres gode tjenester i like stor grad som før. Vi er mektig stolte av renholderne våre, av byggdrifterne våre som rigger koronatest- og vaksinasjonssentre i rekordfart, av prosjektlederne våre som styrer sine vedlikeholdsprosjekter med stram hånd enten det er fra hjemmekontor eller på arbeidsplassen, og av lederne i etatens ledergruppe som holder motet oppe, er kreative og fulle av pågangsmot. Sist, men ikke minst, er vi svært takknemlige for at vi har trygge og meningsfylte jobber. Det er ingen selvfølge i dag. Oppsummert har pandemien gjort oss klokere, mer takknemlige for normaliteten i hverdagen slik den var før pandemien, mer fleksible og ikke minst mer digitale. Vi har også sett at vi ikke er avhengige av vårt faste (celle-)kontor for å utføre oppgavene våre. Dette gir et nytt perspektiv på arealbruk og arealeffektivitet. Men vi har også kjent på ensomheten, bekymringene for en ustabil og truende smittesituasjon, og savnet håndtrykkene, klemmene og klappene på skulderen.

Voica sammen med renholdere på digitalt allmøte i april 2020. Foto: Fredrikstad kommune

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Vi gleder oss, som alle andre, til å kunne ta hverdagen tilbake og være sammen igjen – på ordentlig!

Kjell Jørgen Holbye Journalist nkfmagasin.no

Korona-midler setter fart i digitaliseringen på planområdet Som ett av virkemidlene for å opprettholde aktivitet i samfunnet under koronakrisen har regjeringen tilført betydelige prosjektmidler til Direktoratet for Bygg kvalitet (DiBK) under Tiltakspakke 3. – Planområdet tar nå sjumilssteg på veien mot digitalisering, forteller fagdirektør digitalisering i DiBK, Kari Befring Bjørnstad.

e tre prosjektene som nå er godt i gang, vil bidra til å gjøre planog byggesaksprosessen enda enklere, sier Bjørnstad til Kommunalteknikk. – Vi har allerede i flere år hatt gode resultater i arbeidet for å digitalisere byggesøknadsprosessen, og disse løsningene er allerede mye brukt. Likevel ser vi at vanskelig tilgjengelige grunnlagsdata, og særlig godt tilrettelagte og lett tilgjengelige plandata, er en flaskehals i arbeidet for ytterligere automatisering, sier Bjørnstad.

Prosjekter på planområdet Det er dette de to prosjektene på planområdet er rettet inn mot å gjøre noe med. Bedre datautveksling mellom systemene, lettere tilgjengelige plandata og ikke minst plandata av høyere kvalitet er avgjørende for å øke effektiviteten og forenkle prosessen, både for forslagsstiller, innbyggere og kommunene selv. Prosjektene bygger på pilotprosjekter og FoU-arbeid som er gjennomført i regi av GeoLett-samarbeidet med deltakelse fra DiBK, KMD/Plan Kartverket og KS. – Prosjektene «Fellestjenester PLAN» og «Drømmeplan» har som mål å skape gode og tilgjengelige plandata, men på litt forskjellige måter, forteller Bjørnstad. – Fellestjenester PLAN skal bidra til høyere kvalitet på reguleringsplaner

ved automatisk validering, og på den måten bidra til at reguleringsplaner lages riktig fra starten av. Drømmeplan er basert på piloten fra Sandnes kommune, som har arbeidet med tilrettelegging av plandata på en måte som er enkelt for innbyggerne å forstå, sier hun. Fellestjenester PLAN mot prøvedrift Mange kjenner nok til Fellestjenester BYGG, som ble satt i drift høsten 2018. Den Altinn 3-baserte tjenesteplattformen tilbyr for eksempel automatisert validering av byggesøknader og utsendelse av digitale nabovarsler. Antallet nabovarsler sendt ut gjennom Fellestjenester BYGG rundet nylig en million, og flere tjenesteleverandører tilbyr nå tjenester som er bygget på plattformen. – Fellestjenester PLAN bygger på erfaringene fra Fellestjenester BYGG, og er en tjeneste som skal gjennomføre automatisk kontroll av reguleringsplanforslag før de sendes til kommunene. På den måten vil reguleringsplanforslag sjekkes opp mot gjeldende krav, og kommunene vil motta forslag av høyere kvalitet, sier Bjørnstad. – Prosjektet har rukket å implementere og teste 40 kontrollregler i Altinns testmiljø, og det er utarbeidet API-er for forlagsstillerverktøy og sak-/arkivsystemer. I tillegg er det utarbeidet veiledere for tjenestele-

verandører på de samme to områdene, sier hun. En viktig gevinst i det nye systemet, er at data fra reguleringsplanen (arealkart, planbestemmelser og planbeskrivelse) vil bli tilgjengelig i maskinlesbart format og tilrettelagt for digital bruk. Det er en forutsetning for automatisering. Samtidig har KMD igangsatt et arbeid med å utvikle veiledere for gode planbestemmelser, spisset inn mot digitale bestemmelser i henhold til den nye fagstandarden, PLAN 5.0. KMD arbeider også med å tilrettelegge en veiviser på planområdet, som vil gjøre det enklere for privatpersoner å forstå hva som kan gjøres av tiltak på egen eiendom. – Vi regner med prøvedrift i løpet av våren 2021, parallelt med innføringen av PLAN 5.0, sier Bjørnstad. – Arbeidet er koordinert med KS’ reviderte produktspesifikasjon for ePlansak og eByggesak, og sammen med Fellestjenester PLAN og BYGG vil dette gi næringslivet et rammeverk det kan utvikles gode tjenester rundt. På sikt vil vi ha et planverk som er digitalt tilgjengelig for eiendommer over hele landet, sier Bjørnstad. Drømmeplan Mens Fellestjenester PLAN er rettet mot forslagsstillere og kommunenes saksbehandling, har Drømmeplan som

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

mål å gjøre det enklere for innbyggere å finne ut om planlagte byggetiltak er mulig innenfor gjeldende reguleringsplan. Reguleringsplaner kan være vanskelig tilgjengelige, men ved å presentere plandata på lett forståelige måter, og ikke minst avgrense den informasjonen som presenteres til bestemmelser som gjelder søkers eiendom. Det har også vist seg at bruk av visuelle virkemidler og klarspråk har stor betydning for forståelsen. Digitaliserte plandata er en forutsetning. – Erfaringen fra Sandnes, der det er gjennomført en tidlig pilot, er at det er mange av bestemmelsene som knytter seg til byggestart og etablering som ikke lenger er like relevante for den enkelte innbygger, som kanskje skal søke om å oppføre et tilbygg eller en garasje. Det å kunne tilpasse informasjonen og gjøre den relevant for den enkelte eiendomsbesitter er sentralt i prosjektet, sier hun. I Fredrikstad, en av tre piloteringskommuner, synes saksbehandler på regulering Kristian Knudsen Borlaug at det er et spennende prosjekt. Kommunen har kommet langt med innføring av eByggesak, og bedret kommunikasjon til innbyggerne er hovedmotivasjonen. Han mener at det er mange reguleringsplanbestemmelser som ikke er så relevante for eiendomsbesittere, og mener at det å skjule unødig informasjon er en riktig vei å gå. – Vi har begynt å diskutere hvilken plan som skal danne grunnlaget for piloten, og heller mot en nyere plan, som vi kan være sikre på at følger dagens lovverk. Det er jo viktig for oss at arbeidet skal være mulig å implementere videre i nye planer, sier han. I tillegg til Fredrikstad er Ål, Hemsedal og Åfjord valgt til å være med som piloter. Også her er målet at piloter skal være klar til testing i løpet av våren 2021. Erfaringene fra pilotprosjektene skal så samles i veiledningsmateriell til bruk i kommuner som ønsker å tilrettelegge for drømmeplaner. Kontakt er

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Fagdirektør digitalisering Kari Befring Bjørnstad i Direktoratet for Byggkvalitet. Foto: Bjørn Pettersen/DiBK

allerede etablert med leverandørene for å stimulere til utarbeiding av digitale verktøy. KS med idékonkurranse om samhandlingsrom for kommunal plansakprosess Planprosessen involverer en rekke interessenter, blant dem forslagstiller og naboer, politikere, innbyggerne, saksbehandlere og regionale myndigheter. Samhandling mellom aktørene er en viktig forutsetning for effektivisering. KS har nylig utlyst en idékonkurranse om beste konsept for samhandlingsrom der aktørene enkelt kan få innsyn i planforslaget og innspill fra andre, samtidig som de kan gi tilbakemeldinger og synspunkter før en plan vedtas. – KS er opptatt av effektivisering av plansaksprosessen, og med denne idékonkurransen vil vi stimulere markedet til utvikling av nye digitale verktøy for samhandling, sier Heidi Liv Tomren, rådgiver Plan, bygg geodata i KS. – Vi har nettopp publisert nye produktspesifikasjoner for eByggeSak og ePlanSak, og idékonkurransen vil styrke arbeidet

vårt med digitalisering av plansakarbeidet ytterligere, sier hun. Skaper aktivitet og økt fremdrift – Tiltakspakke 3-midlene har gjort at vi ser en hurtigere fremdrift i arbeidet frem mot et sammenhengende og helhetlig digitalt økosystem som vil danne grunnlaget for store innsparinger og betydelig effektivisering på byggesaksog planområdet som vil komme hele landet til gode. Samtidig er prosjektene med på å stimulere til sysselsetting og aktivitet i byggebransjen, både på kort og lang sikt. Den største effekten vil vi se når pilotene settes i produksjon. Økt etterspørsel etter arkitekter, planleggere og rådgivende ingeniører vil være en kortsiktig konsekvens, i tillegg til at IKT-bransjen vil få økte markedsmuligheter og dermed bli stimulert til ansettelser, avslutter Bjørnstad.

Heidi Finstad Administrerende direktør Treindustrien

Royalsaken Brannklassifisering av royalbehandlet kledning De senere årene har det vært en sterk økning i etterspørselen etter trebaserte produkter. Produktutviklingen går raskt, og videreforedlingsgraden øker. Samtidig øker graden av industrialiseringen og digitalisering, noe som medfører at forutsetningene til produsenter og kunder også endres. Brannbeskyttet trekledning er et relativt nytt produkt. For å få kunnskap om dette markedet ba Treindustrien om et markedstilsyn i 2019 med brannhemmende trekledning.

rekledninger er dekket av den harmoniserte standarden NS-EN 14915:2013. Det er krav om at brannhemmende trekledning skal CEmerkes og følges av en ytelseserklæring. Reaksjon ved brannpåvirkning er en vesentlig egenskap i standardens ZA-tillegg. I forbindelse med markedstilsynet ble DiBK oppmerksomme på royal og brannklassifisering, selv om dette produktet ikke inngikk i tilsynet som omhandlet brannbeskyttet kledning. Ifølge DiBK indikerte tester at royalbehandlet kledning ikke tilfredsstiller brannklasse D, slik den som regel har vært deklarert for. Ifølge NS-EN 14915:2013 er behandlet trekledning i system 3 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Dette innebærer at produsenten skal ha produksjonskontroll i fabrikk. I tillegg skal et prøvningslaboratorium, det som kalles tredjepart, fastsette produktets ytelser med typeprøving, typeberegning, tabellverdier eller deskriptiv dokumentasjon av varen. Tilsynet ble oppmerksomme på at royalbehandlet trekledning (som ikke var brannbehandlet) deklarerte sine produkter feil. Produktene ble deklarert i system 4, og oppga at produktet hadde klasse D-s3,

d0 for egenskap ved brannpåvirkning uten testing. Klasse D-s3, d0 er minstekravet til utvendig kledning etter de preaksepterte ytelsene i veiledningen til TEK 17, §11-9, tabell 1A. Basert på dette oppfordret Treindustrien royalprodusentene i desember 2020 om å sørge for tilstrekkelig testing og dokumentasjon av kledning. Det ble også sendt ut en pressemelding hvor man oppfordret kundene til å etterspørre produktdokumentasjon. Under enhver omstendighet skal produkter være egnet i bruk og regelverket følges. Produsentene må derfor ha tilstrekkelig dokumentasjon for sine produkter. Produsenter av royalbehandlet kledning endret umiddelbart klassifiseringen i påvente av testresultater, og de informerte kundene om dette. Det er fire royalprodusenter i Norge. Testinger pågår fortsatt, hvor det testes både nye og aldrende produkter. Royalprodusentene har sagt at de vil kunngjøre testresultater når disse foreligger og er analysert, og signalisert at svarene er ventet i løpet av februar og begynnelsen av mars. Både kundene og produsentene trenger i tillegg kunnskap om hvordan aldringseffekten påvirker brannbestandigheten til produktet. Dette for å håndtere problemstillinger knyttet til bygg

som allerede er oppført med royalkledning. Treindustrien fikk umiddelbart utført en risikovurdering av bygninger som er oppført med denne typen trekledning av brannrådgiver/siv.ing, Leif Tore Isaksen, også leder av RIFs ekspertgruppe brann og fagsjef for brann og sikkerhet i Sweco. Hensikten er å ivareta personsikkerheten i bygninger som allerede har montert denne type kledning. Basert på vurderinger og følgende veiledningstekst fra TEK17, konkluderte brannrådgiver Isaksen med følgende: «Utvendige overflater på vegger og tak vil vanligvis ikke ha avgjørende betydning i det tidlige brannforløpet med mindre byggverket antennes utvendig, men kan ha stor betydning for brannspredningen når brannen har blitt mer omfattende (etter overtenning). Utvendig antennelse kan for eksempel skje ved varmepåkjenning fra brann i nabobyggverk. Bruk av royalimpregnert kledning ivaretar ikke preaksepterte ytelser som beskrevet i veiledning til teknisk forskrift. Det kan allikevel argumenteres for at dette ikke nødvendigvis er kritisk med tanke på personsikkerheten i bygninger som allerede har montert slik kledning. For bygninger prosjektert etter preaksepterte

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Heidi Finstad. Foto: Ingar Sørensen.

ytelser vurderes bruk av royalimpregnert trekledning å ikke utgjøre en stor risiko for personsikkerhet i bygninger. Det presiseres at løsningen med bruk av royalimpregnert tre ikke ivaretar preaksepterte ytelser, men dette er bygninger med kort rømningstid og løsningen gir ikke nødvendigvis dårligere sikkerhetsnivå, sammenlignet med tradisjonelle trekledning som er overflatebehandlet i ettertid. For bygninger prosjektert med alternativ analyse, der reduserte krav til kledninger er basert på andre, kompenserende tiltak, må det vurderes om endret ytelse for trekledningen endrer forutsetningene for prosjekterte løsning. Dette må avklares med brannrådgiver som har vært ansvarlig for brannprosjekteringen i det aktuelle prosjektet.» Kunnskap om at royalbehandlet kledning ikke tilfredsstiller krav til brannklasse D har store konsekvenser både for produsenter og kunder. Royal kledning har vært i bruk i Norge i mange tiår, og i 2019 ble det omsatt royalkleding for om lag 700 millioner kroner. Det jobbes nå med å håndtere tre problemstillinger: Bygg under oppføring, allerede oppførte bygg og salg av produktet fremover. Ivaretagelse av personsikkerhet er styrende for Treindustriens oppfølging. Vi legger særlig til grunn

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

ekspertvurderinger fra RIF og fra brannrådgiver Leif Tore Isaksen i arbeidet. Nært samarbeid med myndigheter, kommunal sektor, EBA, Byggmesterforbundet, Boligprodusentene og Virke Handel, som representerer byggevarekjedene, er viktig i oppfølgingen. Treindustrien jobber for å legge til rette for løsninger basert på fakta, faglige vurderinger og gjennom samarbeid med alle aktører som er berørt av saken. Åpenhet og deling av informasjon er en forutsetning for håndteringen. Boligprodusentene har gitt sine medlemmer råd, hvor det jobbes med å få midlertidig brukstillatelse med avvik for bygg under oppføring. Treindustrien legger til grunn at det må gjøres en brannanalyse av hvert enkelt prosjekt i tråd med råd fra RIF og fra brannrådgiver Leif Tore Isaksen. I påvente av testresultater og ytterligere dokumentasjon har brannrådgiver Isaksen på oppdrag fra Treindustrien utarbeidet et hjelpemiddel til bruk for hvordan man kan håndtere prosjekter der denne type kledning er benyttet. Hensikten med hjelpemidlet er et grunnlag for å vurdere hvorvidt royalkledning kan videreføres i eksisterende bygninger. Alternativt om det kan legges til grunn andre kompenserende tiltak for å ivareta sikkerhetsnivået som følger av gjeldende regelverk.

Sakens omfang gjør at produsenter som har royal som sitt hovedprodukt vil ha utfordringer med å håndtere de økonomiske konsekvensene som potensielt ligger i reklamasjonsomfanget i saken. Det er et mål å finne løsninger gjennom dialog med utgangspunkt i at personsikkerhet er styrende for valg av løsninger og som gir minst ulemper for kunder. Om royalprodusentene ikke skulle klare å håndtere de økonomiske kravene utløst av saken, vil belastningen flyttes til andre ledd i verdikjeden, og til sist vil kunden bli mere skadelidende. Hjelpemidlet som er utarbeidet av brannrådgivermiljøet gir et faglig grunnlag for å vurdere hvilke bygg som ikke trenger ytterligere tiltak, og hvilke bygg hvor det må gjøres avbøtende tiltak. I alle tilfeller skal personsikkerhet ivaretas. Treindustrien er partner i det nasjonale Forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre (FRIC) etablert i 2019. Her jobbes det med å utvikle brannfaglige kunnskap på tvers av materialer og fag. Hensikten er å utvikle optimale løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger og som samtidig er konkurransedyktige. Erfaringer fra royalsaken tas med i det videre utviklingsarbeidet. Royal som produkt har svært gode egenskaper knyttet til bestandighet. Royalbehandlet kledning har en historie på mer enn 50 år og er et tradisjonelt produkt i Norge. Basert på dette ønsker royalprodusentene sammen med kunder å utvikle kledningsproduktet slik at det består dagens krav i regelverket også når det gjelder brannklassifisering for preakspeterte ytelser. Frem til det foreligger ny kunnskap om royal som kledningsprodukt, må arbeidet med å løse royalsaken fortsette basert på ivaretagelse av personsikkerhet gjennom et faglig grunnlag, fakta og dialog mellom parter. Kontakt oss gjerne: Heidi Finstad Administrerende direktør, Treindustrien Tlf: 976 02 543 heidi.finstad@treindustrien.no

Martin Vestnes Sæter Rådgiver Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3D-modellen med bygninger, vegetasjon og kaianlegg.

Veileder for strandsonen i 3D Høsten 2020 lanserte Kommunal- og moderniseringsdepartmentet (KMD) den interaktive veilederen «Strandsonen i 3D», som viser hvordan data fra nasjonal høydemodell og geografisk informasjon kan kobles sammen for å lage detaljerte 3D-modeller til bruk i planlegging og forvaltning av strandsonen.

trandsonen er en viktig ressurs med mange lokale, regionale og nasjonale interesser som må ivaretas for å sikre bærekraftig forvaltning. Det er ikke alltid like enkelt å vekte ulike interesser og hensyn mot hverandre. Et tiltak sett fra sjøen eller fra land kan ha innvirkning på om det er ønskelig om et tiltak blir realisert. Konsekvensene for ferdsel og rekreasjon i strandsonen vil også ha betydning for om et tiltak ønskes utbygd. Slike hensyn kan ofte være vanskelig å vurdere på kart eller bilde. Dette skyldes ofte at det kan være vanskelig å lese høydekoter rik-

tig, eller vurdere høyder og volumer på inntegnede tiltak. Med gjengivelse av landskapet og bygninger i 3D, sammen med temadata, får man et bedre grunnlag til å vurdere inngrep og oversikt over hensyn. Det blir også enklere å se tiltak i landskapet fra ulike vinkler. Interaktiv veileder Veilederen, som er laget av Asplan Viak på oppdrag fra KMD, er utformet med hensikt å gi brukeren en interaktiv og dynamisk opplevelse. Den er bygd opp med presentasjonsverktøyet Story Maps fra ESRI, hvor tekst, bilde, video,

kart og 3D kan kombineres i et webbasert format. Med slik funksjonalitet har en fungerende 3D-modell blitt integrert i veilederen, som brukeren kan navigere rundt i. Det gis i veilederen oversikt over relevante datasett som brukeren kan se hvordan er blitt visualisert i modellen. Videre beskriver den programvareløsninger, eksempler på funksjonalitet, fremgangsmåte for å lage 3D-modell og bruk av åpen kildekode. Det har vært viktig å omtale mulighetene for bruk av åpen kildekode. Flere tar i bruk åpne standarder og løsninger for 3D-data, og dette blir et stadig mer aktuelt alternativ

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

3D-modellen med visning av kulturminnedata fra Riksantikvaren.

til proprietære løsninger for mange kommuner. Skal senke terskelen for å lage 3D-modeller Et av målene med veilederen er at den

skal gjøre det enklere for kommuner å ta i bruk 3D-visualisering i arealplanlegging. Mange kommuner ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk teknologi, data og verktøy som kan være til hjelp i planlegging. Samtidig er det mange kommuner

som ikke har den nødvendige kompetansen eller ressursene. Med informasjonen og beskrivelsene i veilederen senkes terskelen for at både små, mellomstore og store kommuner kan komme i gang med å lage 3D-modeller.

Veilederen foreligger i et interaktivt format hvor 3D-modellen er integrert i veilederen. Her vises 100metersbeltet for strandsonen i modellen.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Veimodell for ny vedtatt vei på Askøy mellom Lavik og Haugland.

3D-modell for strandsonen i Askøy kommune For å vise hva slike modeller kan inneholde av datasett og funksjonalitet, er det blitt laget en fungerende 3D-modell for strandsonen i Askøy kommune i Vestland fylke. Modellen er blitt beriket med ulike typer temadata, slik som arealplaner, kulturminner, friluftslivsområder og naturfareområder. Sammen med basisdata som terreng, bygninger, kaianlegg, gjerder og vegetasjon, gir dette en tilnærmet realistisk gjengivelse av omgivelsene i strandsonen på Askøy. I modellen er det også vist eksempler på hvordan foreslåtte tiltak og utbygginger kan visualiseres. Det er blitt innhentet 3D-data for en ny planlagt vei på Askøy, og med disse dataene kan landskapet visualiseres før og etter at veien er ferdigstilt. Tilsvarende data for bygninger er også blitt lagt inn i modellen, for å vise hvordan fremtidige utbyggingsforslag kan illustreres. Dette er data som kan kombineres med arealplaner for å

se hvordan foreslåtte tiltak forholder seg til gjeldende bestemmelser. Nasjonal høydemodell Grunnlaget for at 3D-modeller kan lages og berikes med ulike typer data, er detaljerte høydedata. I Norge er høydedata blitt samlet inn og gjort gratis tilgjengelig i regi av det nasjonale kartleggingsprosjektet nasjonal detaljert høydemodell. Gjennom dette prosjektet blir store deler av Norges landareal laserskannet fra fly for å samle inn høydeinformasjon. Skanningen startet opp i 2016, og datafangsten er forventet fullført innen utgangen av 2021. Prosjektet er et godt eksempel på sentral finansiering av det nasjonale kunnskapsgrunnlaget, hvor åtte departementer, inkludert KMD, har bidratt med midler. Data fra prosjektet blir fortløpende og gratis tilgjengeliggjort gjennom forvaltningsløsningen hoydedata.no. Med nasjonal høydemodell får alle landets kommuner tilgang til det samme datagrunnlaget. Det legger

til rette for at flere kan utnytte mulighetene som ligger i høydemodellen, både til å visualisere egen strandsone, og til andre formål. Utviklingsprosjekt med kommuner I september sendte KMD ut en invitasjon til alle landets kommuner om å teste veilederen, og til å delta i et utviklingsprosjekt i regi av departementet, for å undersøke hvordan veilederen fungerer i praksis. Ti kommuner ble valgt ut til å delta, og skal lage 3D-modeller av egen strandsone. Et slikt samarbeid gir mulighet til å høste erfaringer fra brukerne i en tidlig fase, slik at veilederen kan tilpasess og videreutvikles. Prosjektet avsluttes i mai 2021 med et digitalt møte der kommunene presenterer hva 3D-modellen er blitt brukt til og erfaringer ved bruk av veilederen. Veilederen er tilgjengelig på www.planlegging.no og på nettsiden www.strandsoneni3d.dep.no

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Andreas Birkeland Assisterende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening Andreas.Birkeland@kommunalteknikk.no

Sjøledning Bakkeskåt – Tangenbukta. Foto: Tvedestrand kommune

Godt VVA-samarbeid gir gode resultater i Tvedestrand Tvedestrand kommune har det siste året gjennomført et omfattende infrastrukturprosjekt hvor både et nytt 550 langt VA-anlegg med dykkerledning under Tvedestrandsfjorden og 450 meter oppgradert kommunal veg har stått på agendaen.

vedestrand er en hyggelig sørlandsby som ligger mellom Risør og Arendal. Tvedestrand er kjent som Bokbyen og har et bygningsmiljø av kulturhistorisk interesse. Her finner du også Norges største utendørs badepark, en av Norges flotteste golfbaner, og du kan lære mer om historien på Næs Jernverk. Du kan oppleve skjærgår-

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

den med en tur til Lyngør, Sandøya eller en av de andre vakre øyene i Sørlandsleia. Eller du kan gjøre som Tidsskriftet Kommunalteknikk har gjort, ta en nærmere kikk på et spennende kommunalteknisk prosjekt, hvor kommunen nå har investert over 20 millioner kr på å sikre god infrastruktur, rustet for fremtidig vekst i kommunen.

Kommunen er sektororganisert, og kommunaltekniske tjenester ligger under sektor for samfunn og infrastruktur som igjen er delt inn i følgende avdelinger: forvaltning og plan, bygg og anlegg, renhold, bibliotek, kultur og frivillighetssentral, kulturskolen og kommunalteknikk. Kommunalteknikkavdelingen har igjen ansvar for kom-

munale veier, vei- og gatelys, parkering, kommunale skoger, parker og lekeplasser, skjærgårdspark og friluftsområder samt vann og avløp inkludert vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg og damanlegg. Vi har tatt en prat med Andreas Grimsland, prosjektingeniør i administrasjonen i Tvedestrands kommunes avdeling for kommunalteknikk. Bakgrunn for prosjektet – Bakgrunnen for dette prosjektet er at det i forbindelse med bygging av ny kommunal barnehage, «Bronsbu» med tilhørende uteområde, parkering, boliger og friluftsområde, ble besluttet at den kommunale Bakkevei, et strekk på 480 meter fra Gladstadkleiva til Bronsbubakken skulle bli utbedret med større bredde, fortau og belysning. I tillegg til et nytt vann og avløpsanlegg som måtte krysse Tvedestrandfjorden for kobles på Tangen renseanlegg, forteller Grimsland. Prosjektet var omfattende og ble derfor delt inn i to entrepriser (E1 og E2 – se faktaboks). Prosjektet ble berammet med oppstartsdato 20. januar 2020 og ble sluttført som estimert i oktober.

Odor & H2S Solutions

Andreas Grimsland. Foto: Tvedestrand kommune

Veien ble utbedret etter Tvedestrand kommunes egen vegnormal, og entreprisene hadde en total kostnadsramme på like under 20 millioner. Ny veg – Kommunen har en egen vegnormal som følges i Tvedestrand kommune. I dette prosjektet har vi masseutskiftet dårlige masser i gammel vei. Stort sett har vi truffet på fjell. Nytt forsterkningslag 10–20 cm, 10–15 cm nedre bærelag (pukk 0-32), 4 cm øvre bærelag (Ag) og 3 cm

Navn: Andreas Grimsland Stilling: Prosjektingeniør Kommune: Tvedestrand Bakgrunn: Bachelorgrad i miljø og energi i bygg ved høgskolen i Oslo og Akershus Mastergrad i fornybar energi og naturforvaltning ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet Jobbet med modellering og simulering av fluiddynamikk i CFD Marine AS Ansvarsområder: VA-, vei- og overvannsutbygginger/prosjekter, teknisk oppfølging av plan og utbyggingsavtaler, oppfølging drift vei, park og skjærgårdstjenesten, daglig administrativ leder Furøya IKS (15 prosent stilling – bygningsvern og kulturlandskap), grunnerverv.

slitelag (Agb11) ble etablert. Etter avkjørselen til barnehagen er veibanen snevret inn, fire meter inkludert skulder, i reguleringsplanen for området til fordel for fortau og myke trafikanter inn mot eksisterende boligområder, forteller Grimsland.

Trenger du hjelp med et lukt- eller H2S problem? Hvis du drifter renseanlegg, pumpestasjon eller driver industri der det benyttes større mengde avløpsvann, er du mer enn kjent med de utfordringer H2S medfører: Lukt, korrosjon og HMS utfordringer. Yara kan hjelpe deg med å forhindre eller redusere H2S. Yaras luktfjerningsløsninger hjelper deg med å bli kvitt problemet når det har oppstått. Vi kan hjelpe deg med å finne den rette løsningen for dine luktproblemer fra vår brede portefølje av produkter. La Yara håndtere lukten slik at du kan ta vare på virksomheten. Ta kontakt med oss i dag! Salg- Service Tlf: 466 36 666 / 466 96 626 Email: odor.NO@yara.com www.yara.no/luktreduksjon

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Tvedestrand kommune 2,08 kvadratkilometer av kommunens areal er dekket av vei, mens 0,99 kvadratkilometer av kommunens areal er bebygd. (SSB) 6045 innbyggere (2020). Kommunen har 2825 boliger og 1323 hytter, så befolkningsveksten er eksplosiv i sommermånedene. Kommunen har en befolkningstetthet på 30 innbyggere per kvadratkilometer, og 47 prosent av befolkningen bor i tettsted. Tvedestrand kommune har i overkant av 6000 innbyggere og er en populær hyttekommune langs sørlandskysten.

Bakkavei. Foto: Andreas Grimsland, Tvedestrand kommune

Entreprise 1 omfattet: • ca. 450 m «ny» vei og senkning av lokal sidevei, grovplanering av adkomst til barnehage og grovplanering av fremtidig parkeringsplass. • ca. 250 m VA-anlegg i kommunal vei. Hovedledninger: VL180 PE, SP250 PVC og diverse overvann. • ca. 300 m VA-anlegg i terreng. V180, SP250, SP160, OV500. • ca. 450 m belysningsanlegg og kablegrøfter.

• Oppsamlingstank, overbygg og boregrop for dykkerledning. • Gravearbeider ved renseanlegg i forbindelse med E2. Antall entreprenører som leverte inn anbud: 8 Valgt entreprenør: E. Gauslå og sønner AS

Entreprise E2 omfattet: • Dykkerledning for overføring av avløp fra Bakkevei til renseanlegget. • Entreprisen inneholder bl.a. to borehull til sjø og sjøledning. Antall entreprenører som leverte inn anbud: 4 Valgt entreprenør: Knut Haugsjå AS / underentreprenør Agder Dykk AS

Sjøledning: Bakkeskåt - Tangenbukta

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Godt samarbeid er nøkkelen til suksess Prosjektleder Grimsland forteller om strålende samarbeid i prosjektet, og ønsker å gi ros til entreprenørene samt innleid byggeleder Steinar Sund fra Multiconsult. De tekniske utfordringene ble gjennom hele prosjektet løst på en god måte, både i sjø, gjennom fjell og på land. Sammen med den rent tekniske kompleksiteten i selve prosjektet var den største utfordringen å koordinere samspillet mellom to ulike entreprenører, gjestehavna på hver side av sesong i en sørlandsby, grunneiere, huseiere, bryggeleietakere og veiforbindelser på begge sider av fjorden. Det å holde alle informert har egentlig vært den største utfordringen gjennom prosjektet, og Grimsland poengterer at det nok har vært en påkjenning for beboerne i Bakkevei-området mens prosjektet har pågått. VA-biten For å få avløpsledningene fra «Bronsbu» og frem til renseanlegget på Tangen måtte man legge en ny sjøledning som krysser Tvedestrandfjorden i tillegg til to borehull på hver side. – Prosjektet omfattet ca. 410 m sjøledning (DN180), to borehull på henholdsvis 270 og 360 meter samt omtrent 70 meter grøft med DN180 spillvann. I tillegg til barnehagen «Bronsbu» skal den nye ledningen også håndtere kloakk fra kommunens nye næringsområde på Grenstøl. Området Grenstøl er helt nytt med 4,5 km komplett kommunal VA og flotte nye næringstomter ved avkjørselen til den nye E18. Næringsområdet heter A67, og for vei-interesserte er

det verdt å merke seg at Safe Control i skrivende stund holder på å bygge nytt hovedkontor her. Fra A67 ble det bygd 2,5 km med kommunal VA i forbindelse med et fylkeskommunalt veiprosjekt, fv 410, som er koblet sammen med VA i Bakkeveiprosjektet i avkjørselen til Bakkevei. Vannledningen fra A67 sørger med det for slokkevann til barnehagen samt den nye Tvedestrand videregående skole, der hvor kommunen også har bygget et VA-anlegg og fordrøyningsanlegg for overvann under nye Tvedestrand idrettspark. Vannledningen sørger også for en ny trykksone på denne siden av byen, og sikrer med det vannforsyning til det store kommunale byggefeltet Glastadheia samt til nye felt som vil etableres i området ut mot Tvedestrands vakre fjord. Den nye vannledningen vil i tillegg avlaste det gamle nettet i byen. – Det gir oss en større buffer, og dermed større trygghet. I tillegg har vi nå nødvendig kapasitet for boligvekst i områdene vest for sentrum, sier prosjektingeniør Grimsland. Tilbake til selve Bakkevei-prosjektet. Ledningen ble lagt fra den nye barnehagen i Bakkevei og ned en fjellskrent til sjøen i ytterkant av Bakkeskåt, et område som ligger ved innløpet til Tvedestrand havn. Herfra legges ledningen i sjøen over det ytre havneområdet, forbi et område kalt Labakken og inn til Tangenbukta. Fra renseanlegget på Tangen har man da boret seg gjennom fjellet ned til Tangenbukta. Kabelen ble utstyrt med synkelodd som er dimensjonert slik at de synker så fort de blir fylt med vann. Dette medførte at det

kun var nødvendig å stenge havnen noen få timer en høstdag i september 2020, en periode hvor sommertrafikken har avtatt og det er begrenset med aktivitet i havnen. Utfordringer og fremdrift På spørsmål om det har oppstått tekniske eller økonomiske utfordringer, forteller Grimsland at det i det store og hele har gått bra. – Et lite unntak er det faktum at kvaliteten på det tvedestrandske fjellet ikke er noe å skrive hjem om, så borehullene ned til sjøen var utfordrende og skaffet en del merarbeid. Mengdene for masseutskifting ble også underestimert, så denne delen av entreprise 1 ble en del større og mer kostbar enn planlagt, forteller han. – I tillegg dukket det opp enkelte ekstraoppgaver fra kommunens side underveis: Kommunen ville ha opparbeidet en grovplanert tomt til barnehageprosjektet, noe som var praktisk å gjøre i samme slengen, samtidig som vi så behov for mer stein i prosjektet. Dette ble bestilt via VVA-prosjektet og presset naturlig nok dato for ferdigstillelse fremover. Samtidig har covid-19 gjort at entreprenør ikke har hatt sin normale fleksibilitet med tanke på forflytning av arbeidskraft. Vi måtte forskyve på sluttdato noe, men asfalterte i november og ferdigstilte de siste delarbeidene innen 1. desember 2020, fortsetter Grimsland. Utfordring med fremmede arter I forkant av igangsettelsen av arbeidet fikk Tvedestrand kommune utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av fremmede og sårbare/truede arter. Tiltaksplanen ble utarbeidet av ekstern konsulent og var begrenset til å omhandle VVA-prosjektet (barnehage og boliger i neste omgang). Tiltaksplanen forutsatte at det ikke skulle transporteres masser eller planteavfall med fare for å inkludere fremmede arter ut av området. Masser med fremmede arter skal som følge ikke leveres til godkjent avfallsmottak, men håndteres lokalt. Kunnskapsgrunnlaget for tiltaksplanen omfatter rapport fra Agder naturmuseum, Artskart og informasjon fra kommunen. Det ble gjennomført en prosjektspesifikk risiko- og

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

tiltaksvurdering som har identifisert seks fremmede arter det måtte utarbeides tiltak for. Det ble utarbeidet artsspesifikke tiltak for håndteringen av parkslirekne og generelle tiltak for de øvrige fremmede artene. Det ble også utarbeidet tiltak for håndtering av sårbare og truede arter. Dersom arbeidet gjennomføres skånsomt og i henhold til tiltaksplanen, vil risiko for spredning av fremmede arter og skade på sårbare arter være betydelig redusert. Grimsland forteller at Parkslirekne i tråd med planen, ikke ble flyttet ut fra området, og var enig i at risiko for spredning var for stor ved en slik operasjon. Dette ble løst ved at det ble gravd et godt gammeldags hull på 5–7 meter og puttet det øverste laget av veksten oppi. Dette dekket man med tett duk/membran og la rene masser over. Området som ble avdekket 20–30 cm ble dekket med membran og overfylt med ren masse. Ingen av maskinene som jobbet i området ble flyttet før jobben var utført, og alt av utstyr nedvasket. Videre forteller Grimsland at de vil følge opp vekstområdet i ettertid ved å sprøyte mindre deler av dette. Andre uønskede arter ble holdt innenfor sitt opprinnelige område. Det skal jordkles og sås med nye vekster som er ment å skulle utkonkurrere de uønskede artene.

Tvedestrand sentrum: Hovedgata VVA vant Vakre Vegers Pris i 2019. Foto: Andreas Birkeland

Veien videre Avslutningsvis spør vi Grimsland om hva han har på blokka nå som Bakkevei-prosjektet er ferdig. – Tvedestrand kommune har flere spennende prosjekt på agendaen, blant annet fortau, overvann og VA-rehabilitering forbi sykehjem, omsorgsboliger, psykiatriboliger og -kontorer og vei frem

til nye PU-boliger og ungdomsskole. Det skal også bli nye barneskole for hele kommunen her i 2023. PU-boligene har en rekkefølgebestemmelse om fortau, som er det første som skal bygges. Dette vil heve hele dette området av byen, som inneholder en stor del av den offentlige tjenesteytingen vår, avslutter han.

Rørtrasé fra Bakkevei og ned mot Tvedestrandsfjorden (borrhull)

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Andreas Birkeland Assisterende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening Andreas.Birkeland@kommunalteknikk.no

Omklassifisering gir store økonomiske konsekvenser NKF har nylig publisert en rapport som har tatt for seg omklassifisering fra fylkesveg til kommunal veg i perioden 2010–2020. Resultatene viser store økonomiske konsekvenser for norske kommuner.

om en konsekvens av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene ansvaret for en vesentlig del av det tidligere riksvegnettet, med tilhørende ferjesamband. Dette førte til betydelig økning i antall km veg som fylkeskommunen forvalter. Kommunene er ikke en del av denne reformen, og i utgangspunktet skal reformen ikke føre til endringer på det kommunale vegnettet.

I 2020 ble det gjennomført en ny forvaltningsreform som endrer både fylkesstrukturen og kommunestrukturen. Sams vegadministrasjon mellom fyl-

kene og Statens vegvesen er avviklet, og fylkene bygger opp egen vegforvaltning. Det kommunale vegnettet er ikke tema i reformen og forvaltes fortsatt av kommunene. Reformen medfører sammenslåing av fylker og kommuner til større enheter. I rapporten har NKF sett på perioden mellom de to reformene (2010 og 2020) og omfanget av fylkesveger som er blitt omklassifisert til kommunale veger. Undersøkelsen baserer seg på tall fra Nasjonal vegdatabank NVDB. Det har vært en omfattende jobb å få en over-

sikt over veger som er blitt omklassifisert. Det er sendt flere forespørsler til Statens vegvesen, og tallgrunnlaget som til slutt ble oversendt har krevd omfattende bearbeiding for å skaffe en oversikt. Ca. 324 km veg og ca. 82 km gang- og sykkelveg er omklassifisert fra fylkesveg til kommunal veg i perioden fra 2010 til 2020. Omklassifisering av fylkesveger til kommunale veger fører ikke til at driftsmidler overføres mellom forvaltningsnivåene.

Fastmonterte gassdetektorer PQ serien • Detekterer eksplosive gasser, giftige gasser samt mangel på oksygen. • ATEX/IECEx samt SIL 2 godkjenning. • 4-20 mA, Modbus RS485 og rele utgang. Telefon: E-post: Web:

33 14 03 30 office@processpartner.no processpartner.no

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Standarden blir til en viss grad oppgradert i regi av fylkeskommunen basert på NA-rundskriv NR. 97/12, men midler til fremtidig drift og vedlikehold følger ikke med vegen. Basert på KOSTRA-tall (2019) er netto driftsutgift pr. km fylkesveg i gjennomsnitt for landet kr 214 285,- pr. kilometer veg. Det skilles i denne statistikken ikke på veger og gang- og sykkelveger. Landet Fylkene sparte i 2020 ca. 87 millioner pr. år som følge av omklassifisering av veger fra fylkesveger til kommunale veger. Omklassifiseringen er blitt gjennomført gradvis gjennom 10-årsperioden fra 2010–2020. Legges KOSTRA-tall (2019) til grunn, vil kommunene ha en årlige netto driftsutgift pr. km kommunal veg i snitt på kr 147 723,-. Kommunene er dermed påført en utgift på ca. 60 millioner ekstra pr. år dersom eksisterende kommunal vegstandard legges til grunn. Sannsynligvis vil disse vegene kreve mer en gjennomsnittlig netto driftsutgifter siden transportfunksjonene på denne typen veger er mer krevende enn for en gjennomsnittlig kommunal veg. Midler til vegdrift er ikke en del av rammetilskuddet fra Staten til kommunene, og denne økningen i infrastruktur som kommunen er ansvarlig for, blir derfor ikke kompensert etter en omklassifisering. NKF arbeider videre med funnene i rapporten og skal se nærmere på følgende punkter: • Veglovens § 7 bør vurderes på nytt etter at to forvaltningsreformer er gjennomført. Det er blitt et tydeligere skille mellom stat og fylkeskommune. Den kommunale selvråderetten er blitt styrket og en ensidig rett til omklassifisering, mellom forvaltningsnivåene er gått ut på dato. («Etter at kommunen har uttala seg,

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Illustrasjonsbilde: Tobias Bjørkli fra Pexels

kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg».)

• Omfanget av omklassifiseringer og konsekvenser i relasjon til nøkkeltall (KOSTRA) bør utredes.

• Det bør utarbeides en forvaltningsmessig veiledning til slike saker i tillegg til den tekniske som foreligger.

• Omklassifiseringstall bør være lett tilgjengelig i NVDB. Bakgrunn for endringer må komme tydelig frem.

• NKF vil anbefale at det stilles strengere krev til å dokumentere konsekvenser for begge parter i omklassifiseringssaker. De økonomiske konsekvensene må synliggjøres for begge parter. o Evt. reduksjon i statlige overføringer til fylket som følge av redusert veglengde må følge saken. o En evt. økonomisk konsekvens med utvidet veglengde uten at driftsmidler følger med til kommunen må belyses.

• Det bør i et samarbeid mellom forvaltningsnivåene utvikles retningslinjer for hvilke veger som naturlig hører hjemme under de ulike forvaltningsnivåene. Ved omklassifiseringssaker vil slike omforente retningslinjer kunne forenkle saksbehandlingen.

• Det bør vurderes om drift av det kommunale vegnettet bør sikres gjennom øremerkede midler i rammetilskuddet. Dette bør vurderes når «kommunens inntektssystem» nå gjennomgås.

Teksten er hentet direkte fra rapporten. Rapporten kan leses i sin helhet på www.kommunalteknikk.no. Har du kommentarer eller innspill til videre arbeid vedrørende omklassifisering, send en e-post til rådgiver for veg og trafikk, Andreas Birkeland. andreas.birkeland@kommunalteknikk.no

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKS, er et interkommunalt selskap som fra 1. januar 2015 overtok ansvaret for avløp og rensing i Gjerdrum, Sørum og Fet. Renseanlegget på Tangen hadde offisiell åpning 24. november 2016. Det nye kalkbehandlingsanlegget ble tatt i bruk februar/mars 2021. I forbindelse med leirskredet på Gjerdrum i romjulen 2020 fikk renseanlegget store utfordringer. Reserveløsning med avløpsrensing (1400m) og ombygd pumpestasjon tok det kun seks døgn å få på plass. Ledningsdimensjonen er PE ledning 315 SDR 17. Det måtte bygges om en pumpestasjon med en kapasitet på 120/130 m3/time. I tillegg måtte det lages en ny midlertid pumpestasjon. Foto: Kjell M. Jacobsen

Nytt kalkbehandlingsanlegg Midtre Romerike Avløpsselskap – MIRA IKS – For et par år siden fikk vi store utfordringer med slamtjenestene. Sammen med Nittedal kommune hadde vi en avtale med Norsk Gjenvinning om at de tok imot slammet vårt. Den avtalen gikk ut, og vi måtte fornye avtalen gjennom offentlige anskaffelser. Det var ingen tilbydere, men vi fikk etter hvert en ettårsavtale med Våler kommune om langtidslagring, forteller Andreas Martin Smedsrud, daglig leder MIRA IKS.

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

– Det er enkel og praktisk løsning vi har fått til med det nye kalkbehandlingsopplegget, forteller en fornøyd og stolt daglig leder Andreas Martin Smedsrud. Foto: Kjell M. Jacobsen

mellomtiden måtte vi se oss om etter andre løsninger og andre metoder for å behandle slammet vårt. Det var flere kommuner som fikk denne type utfordringer etter hvert, blant annet Aurskog Høland, sier Smedsrud. Markedet for slamhåndtering er for tiden vanskelig, og det er en del kommuner i dag som kjører slammet til Sverige. – Med den kortsiktige Vålerløsningen på plass, begynte vi å se på hvilke enkle løsninger vi kunne gjøre her. Vi kom fort frem til at et orsa-anlegg var den mest egnede og økonomiske behandlingsmetoden, forteller Smedsrud. Orsametoden går ut på kalksetting til avvannet slam. Ved denne metoden tilsettes brent kalk i slike mengder at

temperaturen kommer over 55° C og holdes på dette nivået i minst to timer, samtidig som kalktilsettingen fører til pH-heving til over pH 12.

– Før vi tok beslutningen om den enkleste og rimeligste behandlingsmetoden på kort sikt, studerte vi små biogass-anlegg, men kom etter hvert til at kostnadene ble for høye i og med at

Aquagain ønsker å gratulere

Midtre Romerike Avløpsselskab IKS, Lillestrøm og Gjerdrum kommune med deres nye slammottak og kalkbehandlingsanlegg – en beundringsverdig god løsning. Vi har satt pris på det gode samarbeidet, og det har vært en stor glede for oss å være deres leverandør på prosjektet.

*Aquagains levering består af design, prosjeksjon, produksjon og montering av bl.a. kalksilo, trakt for ekstern slamopptak, skruetransportørsystem, kalkslamblander og elskap med kontroll.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Vælding Bjergvej 4 · DK-6650 Brørup Les mer på www.aquagain.no

vi i dette området har lite utbygd fjernvarme. Hvem er kundene? – De som leverer til anlegget er kommunene Fet, Gjerdrum, Sørum. I tillegg kommer Nittedal, Aurskog Høland og Enebakk. Når slammet er kalkbehandlet, henter Nedre Romerike avfallsselskap slammet til jordforbedring, forteller Smedsrud. Kalkbehandlingen blir et midlertidig anlegg frem til det nye biogassanlegget på Krokstad i Sørumsand er oppe og går en gang i 2022. Det er et prosjekt som Nedre Romerike Avløpsselskap IKS styrer som prosjektleder. – Vi har bygd et anlegg for kunne behandle 10 000 tonn i året – i første omgang blir det 8000 tonn i året, fortsetter han. Enkel prosess – Vi har vært rundt og sett på forskjellige

anlegg. Det vi har sett mest på, er Tønsberg renseanlegg og et av MOVARs anlegg – Fuglevik renseanlegg i Moss kommune. Vi har prøvd å lage det så enkelt som mulig. Istedenfor å investere i en stor slambehandler som er en mye dyrere løsning, gjør vi blanding på egne containere. I Skien kommune har de har et tilsvarende anlegg som har fungert optimalt nærmest fra dag én. – Vi har ikke hatt noen problemer. Prosessen er enkel, og vi foretar prosessen i containerne, sier Stig Simones i drift avløp Skien kommune. Utvidelsen av MIRA IKS inkluderer en mottaksrampe hvor lastbiler kan tippe av slammet direkte ned i en 35 m³ stor trakt, og på den måten bidra med eksternt slam til anleggets samlede kapasitet. Anlegget er beregnet til å bearbeide slammet til fast konsistens. Det nye anlegget er i stand til å blande store mengder kalk direkte i slammet.

På den måten øker tørrstoffinnholdet til en masse som egner seg til enten gjødsel eller til en ny etterbehandling på andre slambehandlingsanlegg. Når slammet blandes med kalk, skjer der en kjemisk prosess hvor massen kan oppnå en temperatur opp til 70° C. Varmen hjelper til å tørre ut slammet, i tillegg til at de mange nye skruetransportørene, som trykker slammet rundt i anlegget, også hjelper med at drenere slammassen. Alle transportører i systemet er derfor innrettet på avløp for dren. Det avtappede spillvannet behandles i anleggets øvrige rensemaskiner. Kapasiteten er opptil fire tonn pr. time fra det nåværende anlegget, og eksternt kan lastbiler levere opp til ti tonn pr. time. Styringen sikrer at opparbeidingen av slammet skjer uten opphoping ved blandemaskinen, og på en slik måte at prosessen skjer enten med slam fra renseanlegget eller med slam ved mottakstrakten.

Tilkjørselen skråner lett opp over til avtømmingsstedet for slam, og porten kan kun åpnes med et nøkkelkort. Området er overvåket av kamera. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

I prosessrommet står containerne under hver av de 4 nedfallstraktene, som føres ned i et nytt hull forrest i hver container. Bevegelsen skjer via trykkluft på hver side av de fire teleskopene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Containerne står under hver av de fire nedfallstraktene, som føres ned i et nytt hull forrest i hver container. Bevegelsen skjer via trykkluft på hver side av de fire teleskopene. De vannrette skruetransportørene er hengt opp i taket i containerrommet. Hver senkeanordning er også innrettet med spadeventiler slik at slammet kan fordeles på containerne, og styringen via nivåfylling kan skje med autoprogram eller enkeltvis direkte ned i hver conteiner.

– Vi som driver her på MIRA er jo også spesialister på slamhåndtering, og det vi nå retter søkelyset på, er den nye fil-

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack

19 millioner kroner Sørumsand ble sammenslått med Lillestrøm i 2020. Godkjenning av prosjektet med arbeidstilsynet osv. har gått tilnærmet smertefritt. – Vi valgte en anerkjent metode med en investeringskostnad på 19 millioner kr. Normal produksjon i året er 8000 tonn – med maks kapasitet på 10 000 / 12 000 tonn, sier Smedsrud.

Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

ternikken som er i skuddet nå, avslutter Andreas Martin Smedsrud – daglig leder MIRA IKS.

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Myra renseanlegg på ca. 700 m2 er tredje generasjon renseanlegg på samme tomt. Anlegget er vakkert plassert like ved den lokale Storelva som kommer fra Sørlandslandets nest største innsjø Vegår. Foto: Kjell M. Jacobsen

Agders nye renseanlegg MYRA renseanlegg – Vegårshei kommune – Dette blir på et vis tredje generasjon renseanlegg vi bygger på denne tomta, og det til en investeringskostnad på 43 millioner kr. Når det nye renseanlegget er i full drift, skal det gamle anlegget rives for å gjøre plass til et nytt avfallsmottak i tillegg, sier Tore Smeland, enhetsleder samfunn og infrastruktur i Vegårshei kommune.

ommunen har hatt en befolkningsvekst 13,5 prosent de siste 15 årene. Når befolkningsveksten har vært såpass stor, har det betydd at kommunen også har måttet tilpasse behovet i infrastruktursystemet. Det planlegges for ytterligere befolkningsvekst i de neste årene.

Historikk – Det første renseanlegget ble bygget i 1975 og var et anlegg dimensjonert med en kapasitet på 500 pe (personekvivalenter). I 1986 ble renseanlegget utvidet og bygget om fra et biologisk renseanlegg til et mekanisk/kjemisk renseanlegg med en teoretisk kapasitet

på 1200 pe. En konsulentrapport ble utarbeidet i 2010 og viste at anlegget da hadde en kapasitet på 725 pe. Det var kjent at anlegget slapp inn for mye fremmedvann, og en antok at dette var noe av årsaken til den reduserte kapasiteten. Det nye mekanisk/kjemiske renseanlegget som står ferdig i disse

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Myra renseanlegg Total investering: 43 millioner kr Tomteareal: 2850 m2 Byggeperiode: 2018 – 2021 Byggtekniske opplysninger: Bebygget areal (under-, første og andreetasje) 693 m2 Kontor, dusjanlegg, garderobe, prøvetaking etc. 27 m2 Nøkkeltall: Prøvestart for anlegget medio februar 2021 Dimensjonerende produksjonsbelastning 1 800 Pe Qdim 35 m3/h Qmaxdim 65 m3/h Produksjonstanker: Sandfang med fett/flyteslam avskilling – 1 stk – 15m3, Fett/flyteslamkum 5m3 Sedimenteringsbasseng med skraper 2 stk – 66m3 – totalt 132 m3 Rejektvannsbasseng 37m3. Flokkuleringskammer 6 stk 3m3 – totalt 18 m3 Kommunens representanter er veldig fornøyd med entreprisevalg med delte entrepriser og konsulentselskap som konsulent. I tillegg til at byggentreprenøren har hatt «generalentreprise» for sluttføring av prosjektet. Foto: Kjell M. Jacobsen

dager, vil ha en kapasitet på 1800 pe, forteller Tore Smeland. Resipientundersøkelse Det første kommunen gjorde i prosjektfasen mot nytt renseanlegg, var å engasjere NIVA til å foreta en resipientundersøkelse i Storelva som ligger tett ved renseanlegget. Undersøkelsen ble gjennomført i 2017. På bakgrunn av ønsket om å doble rensekapasiteten fra 900 pe til 1800 pe, ble eksisterende vannkjemiske og biologiske data vurdert. Konklusjonen var at elva hadde kapasitet til å ta imot ytterligere fosfortilførsler, og det ble beregnet at en dobling av belastningen på renseanlegget fortsatt vil opprettholde den gode tilstanden.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Resipientundersøkelsen bekreftet at kommunen i de neste 35 årene vil klare seg uten biologisk rensing. Alt er imidlertid tilrettelagt for biologisk rensing i fremtiden. Valg av rensemetode Kommunens valg stod mellom biologisk eller mekanisk/kjemisk rensing. Valget falt på sistnevnte metode, og det nye anlegget er tilrettelagt for å ta i bruk biologisk rensing om nødvendig. Ble det foretatt studiebesøk til andre renseanlegg? – Vi kjente denne type anlegg fra før. Det gamle anlegget vårt var bygd over samme lest som Åmli, Akland i Risør og Sundebru renseanlegg. Det tilsva-

Slamtanker – slamlager 1–35m3 slamlager 2 – 105 m3 Kjemikalietanker for pax – 2 stk 20 m3– totalt 40 m3

rende anlegget som vi har sett mest på i den senere tid, er det nye Neset renseanlegg i Froland kommune, forteller Tore Smeland. – Prosessanlegget ligger i underetasjen med to parallelle flokkuleringskammer, sedimenteringsbasseng og slamlager. Alle bassengene er lukket og følgelig er dette et luktfritt anlegg. Etter slamavvanning blir det tørrere slammet kjørt til kompostering på det interkommunale anlegget i Risør, sier han. Hva med prøvetaking? – Det legges opp til 12 prøvetakinger i året, dvs. én gang per måned. Ved oppstart av det nye anlegget vil det bli flere prøver. Det er slik at belastningen på dette anlegget for øyeblikket ligger

En unison prosjektgruppe som har tatt utfordringene etter hvert som de har kommet, og er klar for å starte det nye renseanlegget. Fra venstre: Lars Andreas Albretsen, anleggsleder, Odd Magne Hommelsgård, driftstekniker, Tore Smeland, enhetsleder samfunn og infrastruktur Vegårshei kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

rett under 1000 pe, noe som tilsier prøvetaking kun en gang i måneden. Men blir belastningen større enn 1000 pe, blir det høyere frekvens på prøvetakingen. Delte entrepriser I de senere årene – spesielt i mindre kommuner – har det blitt mer vanlig med totalentrepriser hvor hoved(general)entreprenør står ansvarlig for hele byggeprosjektet fra a til å. Hvilken entrepriseform valgte dere?

Vi gratulerer Vegårshei kommune med det nye avløpsrenseanlegget.

Vi gratulerer Vegårshei kommune med nytt, moderne renseanlegg. Aqwa AS har levert maskin- og prosessutstyr til det nye Myra renseanlegg.

Normatic AS har levert driftskontroll til Myra Avløpsrenseanlegg NORMATIC AS Sjøgata 103, 6770 Nordfjordeid Telefon 57 86 48 50 E-post: post@normatic.no • www.normatic.no

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

I underetasjen står sandfangspumpene med overløpsrør og to frekvensomformere. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Vi er en liten kommune med begrenset bemanning, og det har gjort at vi har måttet kjøpe konsulenttjenester. På dette prosjektet kontraherte vi først, etter anbud, et konsulentselskap som dannet prosjektgruppe der kommunens representanter har vært med. I prosjekteringsmøter med konsulentselskapet er det blitt laget anbudskonkurranser på alle fag. Først på grunnarbeid, vann og avløpsledninger, så kom arbeidet på byggetekniske arbeider, og deretter entrepriser på alle de tekniske fagene – maskin og prosess – elektro – sanitær – driftsovervåking etc. Byggentreprenøren har til slutt vært ansvarlig for sluttføringen. Tre milepæler – Første milepæl var resipientundersøkelsen i 2017, dernest påfølgende utslipps tillatelse og godkjennelse fra fylkeskommunen i 2019. Entreprisene med bygget og ferdigstillelsen av prosjektet kom til slutt, sier Smeland. Råd til andre – Vi er fornøyde med entreprisevalg med delte entrepriser og konsulentsel-

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Mob 91109595 trygve@keriksen.no

Vi gratulerer Vegårshei kommune med nytt, morderne renseanlegg. Kåre Eriksen AS vært byggentreprenør og hoved entreprenør på det nye Myra renseanlegg.

Vi gratulerer Vegårshei kommune med nytt, moderne renseanlegg. Enwa Support AS har VVS rør, varme og sanitær til det nye Myra renseanlegg.

skap som konsulent. I forbindelse med mindre prosjekter, som blant annet et nytt høydebasseng her på tettstedet Myra, kommer vi sannsynligvis til å ha totalentreprise. Vi vil da ha et konsult-

selskap som gir spesifikasjonene. Men generelt ønsker vi å ha kontroll på de ulike tiltakene vi setter i gang – og vil nok i de fleste tilfeller gå for delte entrepriser, sier Tore Smeland.

Heidi Elisabeth Sollien, Avdelingsleder internservice Eiendomsavdelingen Lillestrøm kommune

Harald Andersen,

NKF nettverkssekretær/Fagerstrand Consulting

Merethe A.H. Forfang,

Enhetsleder Fagrent, Tromsø kommune/ NKF nettverkssekretær

Sammen for fremtidsrettede løsninger – fremtidens behovsrenhold blir digitalt Renhold er endelig blitt en tjeneste som anses like viktig som helsearbeidere og andre beredskapsansatte, men hvordan komme videre når vi må fronte løsninger som innebærer kutt i egne tjenester når andre i organisasjonen trenger penger? Digitalt renhold tilpasses både bygg og behov. Vi må jobbe smartere! Her kommer en litt forsinket nyttårshilsen til dere alle i vårt langstrakte land. Dere har vel alle også vært i beredskap, jobbet helligdager, og vært tilgjengelig langt utover det vi noen gang har opplevd. Endelig er vi jo blitt en tjeneste som alle ser er like viktig som helsearbeidere og andre beredskapsansatte. Det er fint det – men hva vil skje når siste vaksine er satt, applausen har stilnet og vi skal tilbake hverdagslivet igjen? Klarer vi å fronte renholdsfaget, argumentere for hvorfor vi skal holde frekvensen oppe på renholdet og gi kloke svar når ledere eller politikere sammenligner oss med nabokommunen eller en privat aktør? Klarer vi å stå sammen om gode og godt forankrede faglige svar på problemstillinger som omhandler vår tjeneste? Eller er vi tilbake til effektivisering, sammenligning av epler og bananer, og det å måtte fronte løsninger som innebærer kutt i egne tjenester når andre i organisasjonen trenger penger? Vi kan sikkert alle sammen se oss selv i speilet. Flinke ledere som sparer årsverk så det synger etter. Jobber på, tillitsvalgte er med, og sjefen fornøyd. Men hvor ligger terskelen for når dette påvirker brukernes helse, med støv i luften og urene overflater? Og når holder det i forhold til renholderens arbeidssituasjon, med lite tilfredsstillende arbeidsforhold, høyt stressnivå osv? Har vi gode nok

data og faglige begrunnelser som sier ifra når nok er nok? Vi mener selvsagt at vi skal effektivisere tjenesten vår for å sørge for å bidra til at vi opprettholder det velferdssamfunnet vi har, men vi må gjøre dette ved å jobbe smartere – ikke ved å løpe enda fortere. En betraktning om hvor vi er på vei En helt personlig betraktning om bransjen er at vi i løpet av noen år nå er blitt så flinke til å spare på renholdet at fokuset til dels er blitt: «Hvor mye trenger vi å gjøre? Når er godt nok?», «Hva kan brukerne gjøre mer av selv?», «Elevene har ikke vondt av å lære seg å feie opp etter seg selv» … Er vi med dette i ferd med å fjerne kommunens behov for våre tjenester helt? Utrydder vi oss selv? Ingen klarer å gjennomføre endringer alene En endring innenfor faget klarer ingen alene, og sammen bør vi nå diskutere fremtidens renholdsløsninger. Vi ledere må samarbeide om gode og nye løsninger som vil kunne ha verdi. Vi må støtte hverandre i å prøve ut – og evaluere sammen når vi feiler. Ledere klarer ikke mye uten ansatte, og vi må ha med oss gode og fremtidsrettede renholdere som har samme mål som oss: Å jobbe smartere. Kanskje skal også renholdere samarbeide på tvers av kommunegrensene, utveksle erfaringer – og bli kjent med nye og smartere måter å jobbe på?

Vi må legge bort den prestasjonsbaserte ledelsen hvor vi bruker tid på å sammenligne oss med hverandre, og hente inn det mestringsorienterte hvor vi heier hverandre fram og sammen klarer å finne gode og effektive løsninger på fremtidens renholdstjeneste. NKF velger å sette fremtidens renhold på dagsorden nå, og fokuset er deling av kompetanse. Sammen skal vi teste metoder og løsninger, evaluere og dele både suksesser og fiaskoer. På denne måten bidrar vi til å utvikle faget og finne gode og faglig riktige løsninger for fremtiden. Kompetanseheving for både renholdere og ledere vil være et av de viktigste faktorene for suksess og styrking av vår posisjon som den foretrukne leverandør av fremtidens renhold i kommunene. Samarbeid og fellesskap vil utvilsomt bidra til utvikling og kostnadseffektivitet. Vi drar veksler på erfaringer og løsninger i fellesskapet, sparer penger på kort sikt, men også på lang sikt. Ved å satse på de ansatte, bidrar man til økt tilstedeværelse, trivsel, motivasjon og arbeidsglede. Dette kan ikke måles i konkrete tall, men det er dokumentert at de som lykkes med dette, også lykkes med å holde kostnadene nede og samtidig øker effektiviteten. Med andre ord, en vinn-vinn-situasjon for alle!

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Digitalt drevet behovsrenhold er fremtiden Renholdet er på full fart inn i fremtiden, og den digitale revolusjonen har for lengst inntatt renholdbransjen. Datadrevet renhold er, enkelt forklart: behovsstyrt renhold basert på datainnsamling og sensorteknologi. Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet Internet of Things (IoT), er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer (regulator/styringsmotor), og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data. Internet of Things (IoT) og sensorteknologi er beskrevet som den store revolusjonen i eiendomsbransjen. Faste oppgaver erstattes med behovsstyrt drift – en fordel for forvaltningen, teknisk drift og renholdet av bygget vi skal ivareta. Renholdslederens utfordring Skal du hoppe på Internet of Things (IoT) eller skal du fortsette som før og risikere å havne bakpå? De nye verktøyene hjelper også til med å profesjonalisere renholdet – med riktig kvalitet. Trafikkbildet endrer seg stadig, og etter hvert som vi samler mer data, kan vi finne ut av hvilke områder som har behov for renhold til hvilken tid. Er det spesielle rom som krever ekstra oppmerksomhet eller har en spesiell rutine, kan renholderen få opp alle slike detaljer ved å trykke på området på et nettbrett. Det gjør det også enklere å endre på planer internt mellom renholderne. Mye av dataene vi trenger, kan vi få fra eiendomsforvaltningens SDanlegg, og vi kan i tillegg koble opp sensorer som har verdi for både drift og renhold. Ringvirkningen er stor, og sammen kan fagene (vaktmester, teknisk drift og renhold) delta i arbeidshverdagen til hverandre, og skape en unik dialog som ellers kanskje ikke ville vært like lett. Når all informasjonen renholdere og vikarer trenger, er samlet på mobil/nettbrett med datainnsamling fra Internet of

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Din nye kollega? Illustrasjonsfoto: Halodi robotics

Things (IoT), kan renholder navigere seg enklere rundt på store bygg. Med digitale plantegninger og en mobil applikasjon kan man enkelt og raskt rapportere utførte oppgaver, tilstedeværelse, og melde avvik på bygg. Digitalt drevet renhold skaper altså en mer riktig fordeling av arbeidsoppgavene, og renholdet kan bedre tilpasses bygget og behovet.

åpne enda flere muligheter for riktig behovsstyrt renhold. En sensor kan for eksempel melde fra om fulle søppelbøtter, hvor mange ganger dørhåndtaket til toalettene er berørt, og varsle om tomme såpedispensere. Når denne informasjonen presenteres renholdsmedarbeideren i sanntid, kan problemene løses idet de oppstår.

Mye av æren for digitalt drevet renhold kan tilskrives bruken av renholdstandard som INSTA-800, da mye er basert på de samme prinsippene. Med bruk av NS INSTA-800 sjekkes behov for renhold på arealet opp mot avtalt kvalitet. Renholdspersonalet vet hva som er forventet, og kan justere arbeidsinnsatsen til hva som er behovet for å oppnå avtalt kvalitet.

Ved å ta i bruk Internet of Things (IoT) og sensorteknologi på dispensere for mykpapir, håndsåpe og avfallsdunker, sender disse registreringer av forbruk videre til ditt digitale verktøy – som nettbrett eller mobil. Renholder får avtalt alarm/ informasjonen varslet på sitt nettbrett/ mobil og kan løse behovet. Datadrevet renhold gjør at hverdagen kan planlegges bedre og renholder slipper å bruke unødvendig tid på oppgaver og objekter som ikke trenger renhold og tilsyn. Renholder vet allerede ved lasting av vognen behovet for påfyll. Sensorer kan måle og registrere forbruk, inneklima, støv og berøring/aktivitet:

I løpet av de neste årene kan vi forvente å se fremskritt innen utviklingen og bruken av smarte sensorer, det vil si sensorer med innbygd kunstig intelligens. Disse sensorene er i mindre grad avhengig av å lagre informasjon i skyen. Dette vil gjøre det mulig for robotutviklere å utstyre maskinene sine med kunstig intelligens, uten å ta hensyn til skyens infrastruktur. Som et resultat kan vi i tiden fremover forvente smarte og mer autonome roboter, også innen renhold. Sensorteknologi og behovsrenhold – slik kan vi benytte informasjonen Det handler i stor grad om bruk av digitale hjelpemidler som sensorteknologi og apper. Med kombinasjonen sensorer og mobil/nettbrett-teknologi kan man styre renholdet til områder med størst behov for renhold, og teknologien vil

• Møterom • Kontorer • Dører til toaletter • Inngangsdører i byggets resepsjon • Kjøpesenter inngang • Garderober • Klasserom • Dispensere som håndtørk, håndsåpe og avfallsdunker Det er kun fantasien som setter grenser for hva man kan måle og registrere. Fremtidens eiendomsdrift er smart, digital, og ikke minst grønnere. Det handler også om renhold.

Per-Tore Støen Direktør Trondheim Eiendom

Ikke glem verdien av godt og langsiktig verdibevarende vedlikehold bygg. «Vedlikeholdstinnsatsen i driftsbudsjettene må økes for å komme opp på anbefalt nivå. Bystyret ber Rådmannen om å innarbeide økt vedlikeholdsinnsats og inndekning av vedlikeholdsetterslep i økonomiplanen for 2006-2010.»

Min fortid som sykkelselger

jennom hele min tid som student ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim på 80-tallet, jobbet jeg som sykkelselger hos Hank Sport. Dette var en butikk som spesialiserte seg i salg av kvalitetssykler og hadde fokus på å yte god service til sine kunder. Her lærte jeg mye om å selge riktig produkt til kundene. Behovet måtte utredes, riktig sykkel tilpasses behovet, jeg måtte gjøre oppmerksom på drift- og vedlikeholdsbehov, samt tilpasse salget til kundens lommebok. Det var alltid en god følelse når jeg sendte en kunde ut av butikken med visshet om at kunden ville bli fornøyd. Da visste jeg også at kunden med jevne mellomrom ville komme tilbake for å få utført nødvendig profesjonelt vedlikehold av sykkelen på vårt serviceverksted. Dette førte alltid til fornøyde kunder som hadde glede av sykkelen sin over mange år. Dersom du kjøper en rimelig sykkel uten fokus på godt vedlikehold, blir ikke levetiden særlig lang. Brukeropplevelsen underveis vil heller ikke være optimal. Dersom du kjøper en dyr sykkel, fremdeles uten tanke på godt vedlikehold, holder den litt lenger. Skal du derimot kjøpe en sykkel som du ønsker å ha glede av over mange år, bør den i utgangspunktet være av god kvalitet, samtidig som du forstår nytten av godt og jevnlig vedlikehold. Hva har så dette med god eiendomsstrategi å gjøre? Jo, her er det svært mange likhetstrekk. Politisk vilje må til For over 20 år tilbake var forsidene av

Per-Tore Støen. Foto: Øyvind Blomstereng

avisene i Trondheim ofte preget av store negative oppslag når det gjaldt kommunens eiendomsportefølje. Dårlig vedlikehold, mugg og soppskader, råte, uholdbart inneklima, takhimlinger som ramlet ned og vinduer som ble spikret igjen, var noen av gjengangerne. Det økonomiske vedlikeholdsetterslepet var enormt på grunn av manglende forståelse og politisk vilje til et forutsigbart og langsiktig verdibevarende vedlikehold. Profesjonell eiendomsforvaltning handler om å kunne tenke og planlegge langsiktig og forutsigbart. «Brannslokking», kortsiktig økonomiplanlegging og adhocforvaltning er oppskriften på dårlig forvaltning og lite bærekraftig utvikling. I dag er Trondheim kommune i en helt annen situasjon enn for 20 år siden. I 2005 behandlet bystyret en sak om «Konsekvenser av utsatt vedlikehold i kommunale skoler og barnehager», hvor protokollen viser vedtak om å styrke vedlikeholdet i kommunens

Med bakgrunn i politisk vilje og handlekraft ble det den gang tatt en viktig og riktig beslutning om langsiktig satsing for å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet. Jeg vil påstå at dette grepet har spart kommunen for masse penger gjennom livssyklusen. I tillegg kan vi gjennom systematiske undersøkelser dokumentere en høy grad av brukertilfredshet i våre bygg. Planlagt verdibevarende vedlikehold På starten av 2000-tallet ble ca. 80 prosent av vedlikeholdsbudsjettet i Trondheim eiendom brukt til ikke planlagte oppgaver, mens ca. 20 prosent til planlagt vedlikehold. Vedlikeholdsbudsjettet den gang utgjorde i underkant av 40 kr/ m2. I dag er denne situasjonen snudd helt på hodet. I 2020 ble over 90 prosent av vedlikeholdsbudsjettet brukt til planlagt vedlikehold, og ca. 10 prosent til ikke planlagte oppgaver. I 2019 utgjorde vedlikeholdsbudsjettet 153 kr/m2. Et faglig godt vedlikehold, tilpasningsdyktige bygninger og effektiv arealutnyttelse er et vesentlig bidrag til et bærekraftig samfunn ved at det forlenger levetiden for bygningene og reduserer behovet for arealer. Planlagt verdibevarende vedlikehold er huseiers ansvar og viktig for å ivareta kommunens verdier i et langsiktig perspektiv. Tilbake til min tid som sykkelselger og student, har en av mine forelesnings-

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

timer med Svein Bjørberg på 80-tallet lagt grunnlaget for hele min eiendomsfilosofi gjennom snart 30 år. Hans flotte grafiske fremstilling av verdibevarende vedlikehold har vært min rettesnor gjennom alle år. Med verdibevarende vedlikehold mener vi at byggene kontinuerlig oppgraderes til dagens standard, altså at byggets standard øker over tid. I 2003 ble en ny modell for planlagt verdibevarende vedlikehold innført i Trondheim kommune, med vedlikeholdsår hvert fjerde år for alle formålsbygg. Vedlikeholdstiltakene ble gjennomført med bakgrunn i en teknisk tilstandsanalyse året før vedlikeholdsåret. For oss i Trondheim eiendom starter vedlikeholdet umiddelbart etter ferdigstillelse av et nytt bygg. Året før vedlikeholdsåret gjennomføres en tilstandsanalyse hvor den tekniske tilstanden til bygget angis etter Norsk standard (NS 3424). Denne tilstandsgraden danner grunnlaget for vedlikeholdstiltakene, og over tid gir dette et godt sammenligningsgrunnlag for vedlikeholdstiltak og -behov. Det planlagte verdibevarende vedlikeholdet gjennomføres på bakgrunn av tilstandsanalysen. De samlede vedlikeholdstiltakene tilpasses budsjett, og prioriteringene gjøres ut fra en samlet vurdering av konsekvens og tilstand. Modellen med systematisk verdibevarende vedlikehold gjennom tilstandsanalyser og en fast syklus for vedlikehold, vil på sikt opprettholde verdiene i eiendomsmassen og gi et mindre vedlikeholdsetterslep. Det var for dette systematiske arbeidet Trondheim kommune i 2014 ble kåret til beste kommune i skolevedlikehold. Hva er riktig nivå på vedlikeholds kostnader? Det er vanskelig å fastslå hva som er riktig nivå på vedlikeholdskostnader pr. år pr. kvm.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Per-Tore Støen. Foto: Øyvind Blomstereng

Det finnes mange nøkkeltall og ulik benchmarking i eiendomsbransjen som kan benyttes. Innenfor offentlig eiendomsforvaltning benyttes ofte KOSTRA-tall, som står for KommuneStat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. I 2008 ble det opprettet et eiendomsnettverk i ASSS (Aggregerte styringsdata for Samarbeidene Storkommuner) hvor en av de første indikatorene som ble utarbeidet, viser «Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter». Her kan vi enkelt sammenligne vedlikeholdet mellom de største kommunene i landet. Vedlikeholdsinnsatsen er helt avgjø-

rende for å holde formålsbyggene oppe på en ønsket standard, slik at verdiene tas vare på. Trondheim kommune brukte 158 kr/m2 i 2017, 173 kr/m2 i 2018 og 153 kr/m2 i 2019 på vedlikeholdsarbeid. I nettverket lå gjennomsnittet til vedlikehold på rundt 169 kr/ m2 over den samme treårsperioden. Fagmiljøet i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) anbefaler en vedlikeholdsinnsats på minst 170 kr/m2. En forutsetning for dette er at bygget skal ha en levetid på anslagsvis 60 år og opprettholde den standard det hadde da det var nytt. Med stigende forventninger og krav om endringer og utskiftinger, fleksibiliter, teknisk kompleksitet, miljøkrav, brukerkrav mv. vil dette behovet være større i årene som kommer.

Tabellen viser Trondheim kommunes utvikling av vedlikeholdsutgifter siden 2003. I 2018 nådde vi det anbefalte måltallet på 170 kr/m2.

Det er viktig å merke seg at anbefalt vedlikeholdsnivå på 170 kr/m2 forutsetter et «nullstilt bygg», dvs. et bygg som ikke har noe vedlikeholdsetterslep. En kommune med et stort vedlikeholdsetterslep, vil dermed bruke lang tid på å forbedre sin tilstand på bygningsmassen selv med 170 kr/m2 i årlige vedlikeholdskostnad. Økonomisk modell for god FDV på eiendommene Trondheim kommunes formålsbygg består av skoler, barnehager, helse-og velferdssenter, idrettsbygg og administrasjonsbygg. Våre over 4000 kommunale boliger inngår i en annen økonomisk modell som ikke omhandles i denne artikkelen. Dagens modell for organisering og økonomiske rammebetingelser for formålsbygg ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Trondheim eiendom fikk en tydeligere eierrolle for kommunens bygninger, og dagens modell med ramme etter nøkkeltall fra middels HOLTE ble innført for å legge til rette for langsiktig eiendomsforvaltning. Trondheim eiendom mottar i dag økonomiske rammer etter gjeldende HOLTE-nøkkel for nybygg og kjøpte bygg fra bykassa. Disse nøkkeltallene angir hvor mange kroner man skal bruke per kvm per år. I disse tallene forutsettes det at bygget ikke har noe vedlikeholdsetterslep. Rammene reguleres hvert

årsskifte med bakgrunn i kjente ferdigstillelser eller avviklinger gjennom året. For formålsbygg som går ut av tjenesteproduksjon, beholder Trondheim eiendom en ramme som omtrentlig utgjør halve rammen frem til ny bruk er iverksatt. Dette dekker faste eierkostnader som forsikring, energi og avgifter i tillegg til lovbestemte eierkostnader som vakt, sikring og minimum bygningsdrift og akutte eierkostnader så lenge bygget er i kommunens eie. Den reduserte ramme innebærer full ramme for forvaltning, halv ramme for drift og seksti prosent ramme for vedlikehold, og gir gjennom denne fordelingen et godt bilde på faste og variable kostnader. Denne modellen ble iverksatt for nye bygg som ble tilført porteføljen etter 2000-tallet. Økonomiske tildelte rammer for den eksisterende porteføljen før 2000-tallet, ble estimert og tildelt som en fast sum. Morgendagens prioriteringer Som de fleste andre kommuner i Norge har også Trondheim fremdeles noe vedlikeholdsetterslep i sin eiendomsmasse. Slik vil det alltid være. Situasjonen er imidlertid en helt annen nå enn for 20 år siden. Når vedlikeholdsetterslepet på eiendomsmassen i en kommune reduseres, vil det kanskje være fristende for politikere å redusere de økonomiske rammene til eiendomsforvaltning.

Da er spørsmålet om «varme hender» innenfor helse og omsorg vil bli prioritert fremfor eiendomsforvaltning. Jeg håper imidlertid at politikerne har evnen til å se det samme som våre politikere i Trondheim så for 20 år siden, og at vi ikke kommer i en lignende situasjon om nye 20 år. Trondheim eiendoms visjon er «å skape rom for læring, omsorg og aktiviteter». Denne visjonen illustrere på en god måte viktigheten av å fylle våre flotte kvalitetsbygg med godt innhold for våre innbyggere. Kommuneøkonomien i årene som kommer blir tøffere. Eldrebølgen nærmer seg, og koronapandemien vil også sette sitt preg på økonomien i mange år fremover. Kommune-Norge har mange uløste oppgaver og politikerne skal gjøre mange vanskelige prioriteringer om bruk av økonomiske midler i bykassa. Som å kjøpe bil med huslån Bygging av nye bygg gjennomføres ved investeringsmidler (låneopptak), mens drifting og vedlikehold som hovedregel er avhengig av penger fra bykassa. Hvordan vil en trang kommuneøkonomi fremover påvirke valg av nye bygg vs. utvikling av eksisterende eiendomsmasse? I hvor stor grad vil det bli fokusert på miljøkrav og bærekraft fremfor økonomi? En god kollega av meg i Sandnes eien-

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

dom, eiendomssjef Torbjørn Sterri, sa noen interessante ord til meg for en tid tilbake: Hos de «fleste» kommuner er det slik at vedlikehold av bygningsmassen (og det som ellers ikke er innenfor selvkostområdene i kommunen; les vei i første rekke), er mangelfullt. Hvorfor? Jo, fordi en kan utsette maling av en vegg i noen år, men deretter må en skifte hele veggen pga. råte. Etter en tid har bygningsmassen blitt sluppet ned så mye at den må rehabiliteres, før tenkt teknisk levetid. En slik oppgradering lånefinansieres, over 40 år. Dette er lettere politisk enn å bevilge vedlikehold i driftsbudsjettet. Manglende prioritering av driftsmidler til vedlikehold er ofte som følge av at driftsmidlene går til skole, omsorg etc, som derfor får høyere budsjetter enn kommunen i realiteten har råd til. Med andre ord: driftsbudsjettet er feilfordelt. Når så det er behov for rehabilitering før tiden, som da lånefinansieres, er det i realiteten driften til kommunen som lånefinansieres! Det blir som å kjøpe en bil med huslån, før den er nedbetalt så kjøpes en ny, og så har en det gående. Fremtidens offentlige eiendoms forvaltning Trondheim kommune eier over 1 300 000 kvm eiendom som utgjør store verdier. Alle våre eksisterende bygg, og alle de bygg som planlegges bygd, vil være en del av vår fremtidige sirkulærøkonomi.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Den desidert største bærekraften ligger i å forlenge levetiden til eksisterende bygg, samt bygge nye smarte og fleksible bygg der dette er nødvendig. Bransjen må derfor bli enda flinkere til å planlegge for fremtiden. Med dagens fokus blant annet på FNs bærekraftsmål og tøffe miljø- og klimamål, går den offentlige eiendomsbransjen inn i en svært spennende tid. Politikerne har allerede stilt tøffe krav til bransjen, men det er ikke alltid det følger med nødvendig verktøy, lovverk og økonomiske midler for å gjennomføre. En noe historisk konservativ eiendomsbransje har i løpet av de senere år fått øynene opp for nytenkning. Og nytt tenker vi. Alt kan imidlertid ikke løses ved nytenkning og effektivisering. Vi kommer ikke bort ifra at en god og bærekraftig eiendomsforvaltning krever økonomisk forutsigbarhet. Et godt vedlikehold av eiendomsmassen er nøkkelen for en bærekraftig og verdibevarende forvaltning. Dette budskapet er det viktig at vi bringer videre til våre politikere. Og ofte kan «vinninga gå opp i spinninga». Reduksjon av vedlikeholdsmidler fører alltid til økte driftskostnader. Det grepet som våre trondheimspolitikere gjorde på begynnelsen av 2000-tallet har vist seg å bli en suksess og gjør at vi i dag sammen med

flere andre kommuner kan kalle oss for en foregangskommune når det gjelder verdi bevarende vedlikehold av eiendomsporteføljen. I årene fremover kommer vi til å tilstrebe at minst 170 kr/m2 blir øremerket til verdibevarende vedlikehold. Et nivå under dette vil sakte, men sikkert, bygge opp vedlikeholdsetterslepet på ny. Til slutt vil jeg avslutte der jeg startet, med min karriere som sykkelselger. Hvilken sykkel er det lurt å kjøpe i dag? Dersom du allerede har en sykkel, er det mest bærekraftige å ta godt vare på den du allerede har. Stell godt med den og sørg for å bruke tilstrekkelig med penger underveis på godt vedlikehold. Dersom du skal kjøpe en ny sykkel, legg vekt på kvalitet, og at den er fremtidsrettet. En sykkel er ikke den samme i dag som den var tidligere. Denne bransjen har i løpet av de siste fem årene vært utrolig innovativ. Nå kan vi se sykkelen i utallige utgaver, både med og uten elmotorer og med nye og fleksible bruksområder. Jeg håper og tror vi kommer til å se en liknende innovativ utvikling innenfor eiendomsbransjen i løpet av den neste tiårsperioden.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Fokus på klima i eiendomsforvaltningen Prosjektleder i Alver kommune, Linn Hagen, og eiendomssjef i Rælingen kommune, Terje Dalgård, er nye medlemmer av styret i NKF bygg og eiendom. De to ønsker et enda større fokus på klima og miljø i årene som kommer.

lima og miljø vil være et viktig fokusområde fremover. Klimaomstilling blant annet ved klimareduksjon og klimatilpasning vil være nødvendig, forteller Linn Hagen og viser til at manglende tilpasning gir økt økonomisk klimarisiko for kommunene. Det har de siste årene vært et økende fokus på bygg- og anleggssektorens påvirkning på klima og miljø. – Miljødirektoratet har fokus på klimavennlige bygg og anleggsplasser og nevner eksempelvis utslipps- og fossilfrie byggeplasser, energieffektive og klimavennlige nybygg samt energieffektivisering og omlegging i eksisterende bygg. Kravene til inneklima, energieffektivitet og miljø skjerpes stadig, og tekniske anlegg i bygninger blir stadig mer integrerte, fortsetter hun. – For å nå dette vil det være viktig å få på plass rammebetingelser. Både

Terje Dalgård. Foto: Sindre Haarr

Linn Hagen. Foto: Sindre Haarr

eksterne (lover, regler og forskrifter) og mer lokale premisser. Det er videre viktig å lytte for å finne gode løsninger i felleskap, forteller Hagen, som i fjor høst ble valgt inn som nytt styremedlem i NKF bygg og eiendom. – Man kan gjennom å samspille med blant rådgi-

verne, entreprenørene og andre aktører få optimalisert løsninger og nå ønskede mål. Hagen jobber til daglig som rådgiver og prosjektleder i eiendomsavdelingen til Alver kommune. Hun peker på at utfor-

Effektiviser med Smart Automasjon fra Mitsubishi Electric Erfaring - Kunnskap - Nærhet Din partner for enkel og smart automatisering i Skandinavia siden 1981. Ta kontakt med oss om du vil vite mer. Telefon +47 915 02650 post-fa@no.mee.com no3a.mitsubishielectric.com

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

dringene norske kommuner står overfor ofte er sammensatte. – Men med utfordringer følger også potensiale. Eiendomssjefen i Rælingen kommune, Terje Dalgård, er også nyvalgt styremedlem i NKF bygg og eiendom. Han er i tillegg fungerende leder for Oslo-regionnettverket for bygg og eiendom i NKF. – Den største utfordringen for fagområdet bygg og eiendom fremover er å opprettholde god kvalitet på tjenestene og øke fokus på klimautfordringene, samtidig som vi må forvente at budsjettene blir lavere. Dette er en krevende oppgave, fordi vi må jobbe på flere plan samtidig. Risikoen er at miljøtiltakene blir nedprioritert, siden det har en lengre gevinsthorisont, og det må vi være bevisste på. Vi må klare å kombinere gode miljøtiltak med gode økonomiske tiltak, eksempelvis utnytte dagens bygg bedre istedenfor å bygge nytt, investere i energibesparende tiltak og samarbeide om gjenbruk av bygningsmaterialer. – Selv om fokuset på miljø har økt, er vi fortsatt langt unna der vi skulle vært

i dag, forteller Dalgård og viser til at digitaliseringen og forenkling og standardisering av prosesser i kommunen vil være et viktige verktøy for å klare å nå dette. Omstilling i kommunal sektor – Vi må jobbe smartere og bruke digitale hjelpemidler i større grad enn vi gjør i dag for å kunne utføre de samme arbeidsoppgavene mer effektivt. Dette vil også hjelpe oss med å frigjøre kapasitet og ressurser til håndtering av klimautfordringene. NKF kan bidra til at offentlige eiendomsforvaltere forstår og tar inn over seg at det er et paradigmeskifte på gang, og at vi er med på dette, sier Dalgård. – Det blir viktig at vi har kontroll på hvordan vi påvirker miljøet gjennom det vi driver med. Som eiendomsvirksomheter er CO2-ekvivalenter et nøkkelord. Dette fordi mange av oss står for omtrent halvparten av kommunene sine direkte utslipp fra egen virksomhet. Eiendomsvirksomheter har en enorm påvirkningsmulighet, som er essensielt at vi tar i bruk hvis kommu-

nene skal klare å nå målene for 2030, fortsetter Dalgård: – Uten at vi har både oversikt over hva vi slipper ut og hva målene bør være, så er vi litt i blinde med tanke på hvilke tiltak vi skal prioritere, og hvilken effekt tiltakene vi gjør har for totalen. Oslo-nettverket skal arbeide med dette i 2021, og det skal i NKF-ånd deles med resten av Norge når det er ferdig. Samtidig må vi selvfølgelig ikke stoppe tiltakene vi gjør i dag, dette må skje parallelt. – I tillegg kan bærekraft i prosjekter relateres både til gjennomføring av prosjektet og til aspekter til prosjektets leveranser. For meg som prosjektleder og byggforvalter kan det være å planlegge og gjennomføre bærekraftig byggeprosjekter og drive bærekraftig eiendomsforvaltnining. Avveininger mellom prosjektintern og prosjektekstern bærekraft kan gjøres som et ledd i en livssyklusanalyse tidlig i prosjektet, forklarer Hagen. – Kommunal sektor må kunne omstille seg. Det fordrer at kommunal sektor er innovativ, utviklende og lærevillig. Vi må ta vårt ansvar innen bærekraft, avslutter hun.

Brimer høydebasseng

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller! Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

Elisabeth Leikanger Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening Elisabeth.Leikanger@kommunalteknikk.no

NKF bygg og eiendom

Bli bedre kjent med den nye lederen På landsmøte til NKF 9. september 2020 ble Anne Gunn Taraldsen Meisel valgt til leder av fagstyret NKF bygg og eiendom. Kommunalteknikk har tatt en prat med den nye styrelederen. Kan du fortelle litt om hva ditt ansvars område favner? – Som administrativ leder teknisk har jeg ansvar for byggforvaltning, drift og vedlikehold, inkludert renhold. I tillegg ligger også veivedlikehold og vann og avløp under teknisk virksomhet i min ansvarsgruppe. Så jeg er så heldig at jeg har et stort ansvarsområde på viktige kommunaltekniske tjenester i min stab. Beskriv ditt forhold til Norsk Kommunalteknisk Forening? – Jeg har bakgrunn fra Husbanken, og hadde forståelsen for verdien av et godt nettverk og filosofien om å «spille hverandre gode» med meg derfra. I nettverk skapes det gode relasjoner, og terskelen for å ta kontakt med kolleger i andre kommuner blir lav. Dette legger grunnlag for verdifullt samarbeid. – Froland kommune var med i Agdernettverket til NKF bygg og eiendom da jeg begynte i kommunen i 2012. Jeg engasjerte meg i programkomiteen for vårt nettverk, og vår nettverksekretær, Øyvind Lyngroth, mente etter hvert at denne sørlendingen som stadig hadde noe å mene, burde ha en plass i fag styret. Han meldte meg dermed inn som kandidat til styret i 2018, og jeg ble da valgt inn som varamedlem. Jeg har funnet deltagelsen og engasjementet i styret i NKF bygg og eiendom både meningsfylt og nyttig, med tanke på mitt daglige arbeid. Om fremtidens utfordringer i kommu ne-Norge og beste praksis – Vi ser at mange av landets kommuner vil få økonomiske utfordringer i tiden

Anne Gunn Taraldsen Mesel Bor og jobber i Froland, en kommune med ca. 6000 innbyggere, og en kommune i vekst. Anne Gunn er 47 år, gift med en snekker, og har tre barn i alderen 10–24 år. Til daglig er hun administrativ leder av Froland kommunes tekniske virksomhet.

fremover. Her tenker jeg at NKF kan være en god støttespiller for å sette fokus på viktigheten av de kommunaltekniske tjenestene. At kommunene deler erfaring og beste praksis for å løse utfordringer som kan forenkle og effektivisere mange oppgaver i det daglige. Jeg har selv gode erfaringer med å bruke nettverket til kunnskaps- og erfaringsdeling når jeg står i en ny og utfordrende situasjon. For eksempel med anbudspapirer, nye typer styringssystem, eller hvordan gripe fatt til nye krav og regler. – Her er arbeidet som NKF allerede har gjort med å samle kravspesifikasjoner for formålsbygg i NKF prosjekthjelper et meget godt eksempel. Det er gledelig å høre at det digitale verktøyet blir godt mottatt, og det blir spennende å følge utviklingen. Internkontrollsystemet ikygg.no er et annet eksempel på at NKF koordinerer myndighetenes uoversiktlige lover og forskrifter på en

enkel måte. Verktøyet brukes av 150 kommuner. Norges største byggeier må være et forbilde – FNs bærekraftmål skal nåes innen 2030. Som landets største byggeier, må kommunene i Norge være et forbilde og en pådriver for å nå disse målene. Sammenhengen mellom økonomi, miljø og sosiale forhold må være samstemt for at vi skal oppnå dette innen fristen, sier den nye lederen. – Innen fagforumets felt, bygg og eiendom, ligger det et stort potensial og mulighet. Bygg står for ca. 40 prosent av verdens utslipp. Kommunene må samarbeide, dele erfaringer, og gjøre ord om til handling også på dette området, og i fellesskap gjøre en god jobb for måloppnåelsen. Det at NKF er pådriver for god og effektiv drift av et samlet kommune-Norge, ser og hører hva som er aktuelt, og bidrar til samarbeid på tvers, tenker jeg er viktigere enn noen gang!

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Fagforumet NKF bygg og eiendom Landets største og ledende nettverk for kommunale bygg- og eiendomsforvaltere, representerer 95 prosent av den kommunale bygningsmassen. Kompetansemiljø for følgende fagområder: Byggforvaltning, Drift og vedlikehold, Renhold, Energi og miljø, Prosjektledelse, Boligforvaltning og Brannforebygging

Visjon Forumet skal være det ledende fagmiljø for eiere og forvaltere av norske kommuners bygg og eiendommer, og bistå kommunene i å profesjonalisere bygg- og eiendomsforvaltningen slik at:

Styret Anne Gunn Taraldsen Mesel, Administrativ leder Teknisk, Froland kommune

– Eiendomsmassen forvaltes og driftes på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte – Realverdiene ivaretas og videreutvikles – Eiendomsmassen er tilpasset brukernes behov – Fokus på bærekraft og energiøkonomisering

Linn Hagen, Prosjektleiar Eigedoms forvaltning, Alver kommune

Hans-Christian Gram, Eiendomssjef, Kristiansand kommune

Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør, Undervisningsbygg Oslo KF Terje Dalgård, Eiendomssjef, Rælingen kommune Fride Linn, Renholdsleder, Skaun kommune Laila jensen, Daglig leder, Nittedal eiendom KF

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

Martin Vandbakk Senioringeniør Justervesenet

Justervesenet:

Satsning på regulering av vannmålere Mange norske kommuner har over lengre tid satset tungt på installasjon av vannmålere hos sine forbrukere. Gode og pålitelige målinger er en forutsetning for at tiltakene skal ha ønsket effekt, og for at forbrukerne skal oppleve et rettferdig økonomisk oppgjør.

ustervesenet har derfor gjort en utreding av måletekniske krav til vannmålere som er i bruk, og anbefaler at kravene implementeres i forskrift om krav til vannmålere. Anbefalingen kan også medføre en tilsynsordning. Bruk av vannmålere har mange nytteverdier. Forbrukeren betaler kun for vannet som brukes. Kommunene og vannverkene kan analysere forbruket for å kunne dimensjonere og produsere etter behov. Målere kan også bidra til å avdekke lekkasjer. Dette kan gjøres enkelt ved nyttegjøring av fjernavlesingsfunksjonaliteten til moderne vannmåler. Omtrent 35 prosent av husholdningene i Norge har installert vannmåler. 84 av Norges 422 kommuner har vannmålerdekning på over 80 prosent SSB [Kommunal vannforsyning] 2019-tall, før kommunereformen). Kommuner med høy vannmålerdekning rapporterer generelt sett et lavere husholdningsforbruk enn kommuner med lav vannmålerdekning. Statistikken kan også indikere en korrelasjon mellom totalt rapportert vannforbruk i husholdningene og lekkasjetall. Sannsynligvis vil antallet installerte vannmålere i Norge øke de kommende årene. Justervesenet ser derfor behov for en oppdatering av regelverket på

dette området, og erfarer at det er et stort kunnskapsbehov rundt vannmålere i kommunene. Det finnes flere typer vannmålere, med ulike måleprinsipper. Det gjør at de på ulikt vis påvirkes av ytre forhold, som for eksempel montering og vannkvalitet. Målerne skal også være typegodkjent og samsvarsvurdert av et teknisk kontrollorgan og deretter installeres iht. typegodkjenningen. I dag stilles krav til nøyaktighet og måleteknisk beskyttelsesnivå ved salg av vannmålere i forskrift om krav til vannmålere som forvaltes av Justervesenet, og kravene under bruk i kommunale VA-

forskrifter. I fremtiden kan det være mer hensiktsmessig at alle kravene stilles i en sentral forskrift, slik at forbrukertilliten og beskyttelsesnivå for vannmåling oppleves likt i alle kommuner. Justervesenet inviterer norske kommuner og andre interessenter til et gratis halvdags webinar, som avholdes i to runder, 13. og 15. april. Ulike temaer rundt vannmålere vil bli berørt. På webinaret vil Justervesenet gå i dybden rundt temaet vannmåling, og håper så mange som mulig vil delta for relevant faglig påfyll. Følg med på Justervesenets nettside for informasjon og påmelding.

I Justervesenets flow-laboratorium testes vannmålere mot kalibrerte volumetriske standarder, ved Qn (flowrate) opp til 10 m3/ time, i en egen kaldtvannsrigg. Denne riggen brukes blant annet til å teste vanlige husholdningsvannmålere.

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Hanne Bakke KMD

Under strenge koronatiltak og begrensninger på reising ble filmene til planutdanning.no tatt opp i løpet av to dager i uke 3. Budskap: dette er et spennende utdanningsvalg for mange. Foto: Knowit/Creuna

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Kampanje for å få flere til å oppdage planstudier Vi trenger flere gode samfunns- og arealplanleggere i hele Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor gått sammen med KS/Forum for Utdanning i Samfunnsplanlegging (FUS) om en kampanje for å vise kommende studenter hvilke muligheter som ligger i planutdanning. Kampanjen er rettet mot ungdom som skal søke studier i Samordna opptak innen fristen 15. april. Gjennom korte animerte videosnutter i sosiale medier blir man presentert for noen ganske alternative plangrep i Lofoten, Trondheim, Bergen, Oslo, den norske fjellheimen og på Preikestolen. Alle ender opp med tek-

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

sten: Hvordan skal vi forme våre omgivelser? Ett lite klikk videre og man havner på nettstedet www.planutdanning.no På nettstedet er det informasjon om hvordan ulike studier åpner døra til en rekke interessante og meningsfulle jobber som har stor betydning for utvik-

lingen av samfunnet vårt – og for folks hverdagsliv i bygd og by. I tillegg til kort informasjon er det lenket videre til alle studiestedene via den nasjonale nettportalen for informasjon om utdanning og yrke, med oversikt over det norske utdanningstilbudet og læresteder.

Frode Skår Kommunikasjonsrådgiver Norsk Vann

Illustrasjon: Istockphoto

Vann og avløp: Økende investeringsbehov gir kraftig gebyrøkning Investeringsbehovet i kommunalt eide vannog avløpsanlegg fortsetter å øke. For å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner.

allene i den nye Norsk Vannrapporten 259/2021 «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040», utarbeidet av Norconsult og SINTEF, viser at investeringsbehovet har økt med over 50 milliarder siden 2017, da forrige rapport om temaet ble laget.

– Riktignok har flere store prosjekter knyttet til vannforsyning, vannrenseanlegg og avløpsrensing kommet i gang i perioden, men dette er ikke nok til å hindre at landets samlede investeringsbehov i sektoren fortsetter å vokse med urovekkende takt. Det betyr at vi som nasjon skyver store utfordringer foran oss og overlater til kommende genera-

sjon å ta regningen, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen. Befolkningsvekst, myndighetskrav, håndtering av klimaendringer, økte krav til forsyningssikkerhet og økende behov for å fornye deler av et aldrende ledningsnett, er faktorer som driver frem behovet for investeringer.

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Lekkasjer og gamle rør Den største andelen av investeringsbehovet er knyttet til ledningsnettet for drikkevann og avløpsvann, et nett som utstrakt ville nå sju ganger rundt ekvator. Ledningsnettet bygges ut kontinuerlig, men samtidig er det stort behov for å bytte ut gamle ledninger som skaper stadige utfordringer for sikker leveranse av drikkevann og fare for at urenset avløpsvann havner på avveie. – Rapporten er basert på nye og mer presise analyser av den tekniske tilstanden på ledningsnettet, aldersfordeling, konsekvenser av klimaendringer, endringer i befolkning og vurderinger av planlagte nyanlegg i årene som kommer. Konklusjonen er at det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsanlegg for drikkevann, og 114 milliarder kroner i ledningsanlegg for avløp frem mot 2040, forklarer Breen. I tillegg må det investeres 65 milliarder kroner i eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg, og 72 milliarder kroner i avløpsrenseanlegg for å oppfylle rensekrav og sikre natur og miljø. Må forvente kraftig gebyrvekst Økte investeringer vil slå ut i kraftig gebyrøkning for abonnentene. Gjennomsnittlig gebyr for norske husholdninger vil om lag dobles fra dagens nivå på 9500 kroner inkl. mva. For Nordland, Troms og Finnmark, samt Møre og Romsdal viser rapporten at det kan bli snakk om nærmere tredobling av gebyrene fram mot 2040. Lavest gebyrvekst vil Oslo og Viken ha, der det er mange mennesker å fordele investeringskostnadene på. For den enkelte innbygger er gebyrveksten avhengig av hvor mye kommunen deres allerede har investert i løpende utbygging og vedlikehold, og hvor mange abonnenter som skal være med på å dele regningen. – Rapporten viser at det er betydelige regionale forskjeller, og det bør skape politisk bekymring også på nasjonalt nivå, mener Breen. Forskjellene for-

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Thomas Breen, direktør Norsk Vann. Foto: Norsk Vann

sterkes av andre faktorer som går i distriktenes disfavør, som tilgang på nok og riktig kompetanse og kapasitet til å planlegge, prosjektere og gjennomføre prosjekter i denne størrelsesorden sammen med lokalt næringsliv, muligheten til å standardisere løsninger og utvikle innovasjoner og teknologiløsninger, evne til å håndtere konsekvenser av villere og våtere klima som rammer vilkårlig, for å nevne noen. – Det gjør at vi reiser spørsmålet om ikke statlige tilskudd bør vurderes for den storstilte satsingen som mange kommuner står overfor, slik det ble gjort for å få fart på investeringer i avløpsrensing på 1970 og -90-tallet. Det vil sikre at vi kommer raskt i gang med den store jobben vi som nasjon har foran oss, bidra til å bremse usosial gebyrvekst, og sikre at kommende generasjoner ikke overtar enda større utfordringer og kostnader, sier Breen.

godt rammeverk som setter dem i stand til å investere innbyggernes penger i gode, langsiktige og bærekraftige løsninger. Regjering og Storting kan ikke lenger ignorere bransjens innspill om utfordringene knyttet til en fragmentert og ukoordinert stat, med uklare og ofte kryssende ansvars- og myndighetsroller, og manglende avklaringer på sentrale og dimensjonerende områder som slambehandling og overvannshåndtering. Når staten tvinger frem en storstilt utbygging av renseanlegg så må også staten få på plass rammeverket for dette, mener Norsk Vann-direktøren. Kontaktperson: Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, mobil: 479 75 340 / e-post: thomas.breen@norskvann.no Kommunikasjonsrådgiver i Norsk Vann, Frode Skår, mobil: 991 27 175 / e-post: frode.skar@norskvann.no

Myndighetene må våkne! – For å lykkes trenger kommunene et

KURS OG KONFERANSER 2020 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk. Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

APRIL 19. 19.-20. 28.

Byggherreforskriften, fordypning Innføring i byggesak på nett! Byggesak for førstelinjen

Webinar Webinar Webinar

NKF bygg og eiendom NKF byggesak Forum for offentlig service

MAI 4. 6. 11. 31.5-4.6

Roller og ansvar i byggesaken Vegjus.no – Sikt & vegetasjon Byggherreforskriften, innføring Kommunevegdagene

Webinar Webinar Webinar Digitalt

NKF byggesak NKF veg og trafikk NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk

OKTOBER 27.-28.

Jobb Smartere

Oslo/Digitalt

NKF bygg og eiendom

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo. • Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter. INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

HMS

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Flytebrygger og marina

Instrumenter

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

LEVERANDØRGUIDE YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon! RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert! Norges største totalleverandør av radontjenester. Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner. Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%. Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

LEVERANDØRGUIDE Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

trevirkekuttere, GS småmaskiner

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

LEVERANDØRGUIDE Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

LEVERANDØRGUIDE Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp. SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

BEREMA AS www.berema.no

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2021

Vannpumper

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m. SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

NKF Prosjekthjelper er et helt nytt verktøy som vil bidra til å effektivisere byggeprosjektene slik at de både tar kortere tid, blir billigere, og samtidig er i tråd med målene vi har til kvalitet og funksjon. www.prosjekthjelper.no

Kommunalteknikk #1-21

Articles inside

Vann og avløp: Økende investeringsbehov gir kraftig gebyrøkning

Leverandørguide

Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Kampanje for å få flere til å

Justervesenet: Satsning på regulering av vannmålere

Fokus på klima i eiendomsforvaltningen

Ikke glem verdien av godt og langsiktig verdibevarende vedlikehold

Veileder for strandsonen i 3D

Omklassifisering gir store økonomiske konsekvenser

Agders nye renseanlegg: Myra renseanlegg i Vegårshei kommune

Royalsaken: Brannklassifisering av royalbehandlet kledning

Korona-midler setter fart i digitaliseringen på planområdet

Godt VVA-samarbeid gir gode resultater i Tvedestrand

Refleksjoner etter ett år med koronatiltak

Gamle reguleringsplaner – flere muligheter (og mange utfordringer