Kommunalteknikk #2-23

2-2023

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Søknadsplikt for flaggstenger?

Sparte penger på gratis brøytekurs

Så inkluderende at det blir ekskluderende

KUNSTIG INTELLIGENS LØSER DAGENS VANNUTFORDRINGER

Optimalisering av renseanlegg, forbedre prosesser og redusere energiforbruk er viktigere enn noen gang. Xylem Treatment System Optimization (TSO) vil effektivisere, spare energi og innsatsmidler samt forbedre resultater, uten ny infrastruktur.

Xylem TSO bruker en Sense-Predict-Act metodikk som bruker sanntidsdata, modell og kunstig intelligens. Ved å bruke banebrytende kunstig intelligens og ekspertisen til operatører, kan en overholde utslippskrav til lavere kost.

Xylem TSO vil integrere historisk og sanntids SCADAdata, værdata etc. til å lage en digital tvilling som forutser driftsforhold, og bruker algoritmer for å anbefale optimal drift til enhver tid. Disse kraftige analyseverktøyene, gir informasjon for å gjøre beslutninger i sanntid og optimalisere prosessen.

Bygget for kontinuerlig læring - Vannstrømmen til anlegget varierer kontinuerlig Xylem TSO vil kontinuerlig optimalisere driften, uansett forhold.

En glassboks, ikke en svart boks - Digitale løsninger er ofte «svarte bokser», uten åpenhet til prosessene. Xylem TSO gir operatøren direkte innsikt i løsningen.

Både datainnsamling og analyse - Xylem TSO vil ikke bare integrere og samle inn data, men gi kunnskap. Xylems TSO er laget for integrering med eksisterende systemer og gir et bredt spekter av visualiseringer og analyser.

Vil du vite mer om fremtidens løsninger ta kontakt med magne.stokka@xylem.com eller besøke vår webside https://www.xylem.com/en-uk/brands/xylem-vue/

leder

Endelig er sommeren rett rundt hjørnet. Det er vel knapt noe land i verden som er mer glad i sommer enn Norge. Men den lange og mørke høsten og vinteren gjør uten tvil noe med oss. Vi tar imot våren med åpne armer og synes den går alt for fort, og så er plutselig sommeren her.

Vi lengter etter vår og sommer gjennom høstmørket og vinterkulde. Men like plutselig som årstidene kommer, så er de over. Når du senere søker skyggen og fyller på noe iskaldt i kroppen, så kjenner, i alle fall jeg, at jeg kan se frem til høsten. Mørket som omfavner meg og sommeren som pakkes ned. Enten ved å legge den lette sommerkjolen bakerst i skapet eller å pakke inn staudene så de har varme på røttene.

Vi ser tilbake på en lang vinter, der ekstremvær er blitt et ord vi kjenner igjen. Jeg har hatt stor glede av min nedarvede snøfreser. Når jeg har gått med min freser, har jeg sendt mange takknemlige tanker til alle de flinke sjåførene på brøytebiler i norske kommuner. De som gjør en kjempejobb for at alt skal komme seg frem, enten det er hverdagstrafikk eller nødsituasjoner. Har du ikke tatt eLærings-kurset vårt, oppfordrer jeg deg til å gjøre det nå. Selv jeg, med min snøfreser, har sertifisert meg.

Det som aldri stopper å overraske meg, er hvor mange som bare tar kommunens tjenester for gitt, uten å fundere over hvordan de er organisert. Jeg opplever daglig samtaler med venner og bekjente som funderer på hvorfor jeg jobber med kommuner og om det er spennende. Da forteller jeg om alle de superflinke folka som jobber i kommunene, hvordan det jobbes og hvordan komplekse problemstillinger løses med entusiasme, kreativitet og delt kunnskap.

Så inn i sommeren, en stor takk til deg. Du som drifter, forvalter og utvikler all kommunalteknikk der ute. Sammen holder dere kommune-Norge åpent, året rundt. Sammen sikrer dere at alle som bor og jobber i en kommune kommer frem, har vann i kranen og dører og vinduer kan åpnes.

Men, det som gjøres best sammen er å sikre klimavennlige kommuner. Vi ser på konferanse etter konferanse alle eksemplene på hvordan norske kommuner er klimasmarte med lokal tilpasning..

Samhandling mellom lokale politikere og de ansatte i kommunaltekniske tjenester er det som vil løse klimautfordringen på kort og lenger sikt.

Jeg ønsker dere en riktig god sommer!

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK

Norsk Kommunalteknisk Forening

www.kommunalteknikk.no

nkf@kommunalteknikk.no

22 04 81 40

Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO

REDAKSJON

116. årgang

Redaktør: Sindre Haarr

Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428

ÅRSABONNEMENT

kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER

Kjell M. Jacobsen

annonser@kommunalteknikk.no

911 58 893

GRAFISK UTFORMING

Pluss Design www.plussdesign.no

lene.hannevig@plussdesign.no

99 64 88 82

TRYKK Prenta AS www.prenta.no

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

DENNE UTGAVE

Utgivelsesdato: 23. juni

NESTE UTGAVE

Artikkelfrist: 30. august

Annonsefrist: 6. september

Utgivelsesdato: 22. september

FORSIDEBILDER

Øverst: Henriette H. Dale

Nederst til venstre: Shutterstock

Nederst til høyre: Per Inge Johnsen

SK luftdrevet tørrslampumpe

For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis.

www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF

SVANEMERKET

— Byggherrer og entreprenører bør velge grossister som kan levere «alt»

Stadig flere anbud vekter klima- og miljøkrav – og vektingen blir stadig større. Nå maner Morten Østebø , markedssjef for VA i Ahlsell, til at det i større grad velges én grossist til alle faser av byggog anleggsprosjekter. Målet er mer effektiv logistikk og dermed lavere utslipp.

For Ahlsell har det vært viktig å gjøre bærekraft til handlekraft. I bunn ligger miljøhensyn, men også en tanke om at handlekraft på bærekraft betyr konkurransekraft for kundene.

— Staten og kommunene går i front på vekting av miljø- og klimahensyn i anbudene sine. De private entreprenørene ser ut til å ha viljen til å følge opp. Disse kravene kommer nå i større grad, og det er viktig at man er med på denne utviklingen for fremtiden. Vi arbeider for at våre kunder skal ha stor konkurransekraft på anbud der miljø og klima blir vektet, innleder Østebø.

Kuttet utslipp på varetransport

Han viser blant annet til Ahlsells storstilte utslippskutt på varetransport ut til kunder, hvor målet om 70% kutt innen utgangen av 2021, ble nådd. Innen 2023 skal tilnærmet alle utslippene være borte. At kundene øker konkurransekraften på grunn av utslippskuttene har allerede vist seg flere ganger, blant annet på Klosterenga i Oslo.

— Da Braathen Landskapsentreprenør ble valgt av Oslo Kommune til å oppgradere Klosterenga Park var det helt sentralt at

Braathen kan drive en utslippsfri byggeplass. Med oss på laget fikk de også utslippsfri levering av varer

Ahlsell kan levere gjennom hele byggeprosjektet

Østebø sier at utslippsfri levering har kommet for å bli. Samtidig peker han på at klimaregnskapet til byggeplassen kan påvirkes i enda større grad om grossisten som velges har et helhetlig tilbud, som oppfyller et slikt krav.

— I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.

— Nå er også BREEAM-NOR 3.0 kommet, og der blir transport vektet tyngre. Vi er klare til å levere på disse kravene, så da håper vi byggherrer og entreprenører er klare til å velge grossister som kan levere uten transportutslipp gjennom hele byggeprosessen, avslutter Østebø.

Nysgjerrig på Ahlsells arbeid med bærekraft?

”I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.”

Ahlsells første levering med elektrisk lastebil til Braathen Landskapsentreprenør sin byggeplass i Oslo.

eller kontakt: Elisa Gasperini Leder bærekraft og samfunnsansvar +47 91 19 92 76 | elisa.gasperini@ahlsell.no

Morten Østebø Markedssjef for VA i Ahlsell

«Trenger vi egentlig mer av alt – raskere? Eller skal vi egentlig tenke at vi må bruke mindre av alt – med én gang?»

6 Søknadsplikt for flaggstenger?

8 Sparte penger på gratis brøytekurs

11 Mer eller mindre av alt?

12 Så inkluderende at det blir ekskluderende

16 Den nye veisjefen i Øvre Eiker

18 Norges klimautfordringer og arealplanleggingens bidrag

20 Disse har Norges beste drikkevann

22 Åna-Sira vannverk: Med Sørlandets største innsjø som vannkilde

Kirsti Kierulf, adm. dir. Norsk Kommunalteknisk Forening

Jon Adler Torp Rådgiver NKF byggesak jon.torp@kommunalteknikk.no

Søknadsplikt for flaggstenger?

Våren er høytid for mange til å pynte opp terrasser og utearealer. Det bygges, males og planeres etter beste evne over hele landet. Dette fører til en strøm av henvendelser til de lokale byggesakskontorene fra nysgjerrige huseiere som lurer på om deres prosjekt er søknadspliktig eller ikke.

Det har heldigvis blitt lansert flere hjelpemidler for kartlegging av søknadspliktige tiltak på Direktoratet for byggekvalitets hjemmesider, men fortsatt er det enkelte tiltak som faller utenfor veiledningen. Etablering av flaggstenger et av disse tiltakene.

Det hersker stor tvil om flaggstenger reguleres av plan- og bygningsloven eller ikke. Dette kompliseres av at flaggstenger ikke er omtalt i verken plan og bygningsloven, byggesaksforskriften eller teknisk forskrift. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har i tidligere tolkningsuttalelser uttalt at flaggstenger ikke omfattes av tiltaksbegrepet i § 20-1 i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, og heller ikke omfattes av tiltaksbegrepet i plan- og bygningsloven § 1-6 i plandelen av loven. Samtidig er det flere kommuner som på sine hjemmesider opplyser at flaggstenger inntil 9,0 meter er unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven.

For å få en klarhet i dette svarte Kommunal og distriksdepartementet ut en henvendelse fra Huseiernes Landsforbund i april 2022 for å klargjøre disse tilfellene.

Det første spørsmålet som ble stilt var om flaggstenger er et tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1, og hvis ja, gjelder § 29-4 om byggehøyde og avstand? Departementet svarer på dette at det gjennom en langvarig forvaltningspraksis er lagt til grunn at flaggstenger ikke er et tiltak etter byggesaksdelen av loven, og dermed heller ikke underlagt søknadsplikt.

Det neste spørsmålet som blir stilt er hvorvidt flaggstenger er et tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6? På dette spørsmålet svarer departementet at hva som er tiltak etter plandelen ikke er fullt ut sammenfallende med hva som er tiltak etter byggesaksbegrepet. Departementet viser her til sin uttalelse til Sivilombudet, som gjaldt hvilke regler i plan- og bygningslovgivningen

som gjelder ved bygging av terrasser og plattinger.

I uttalelsen kommer det frem at flaggstenger omfattes av tiltaksbegrepet etter § 1-6, og at det derfor er mulig for kommunene å regulere plassering, høyde med mer av disse gjennom planbestemmelser, herunder også oppstille forbud mot flaggstenger.

Departementet gjør også oppmerksom om at kommunene ikke kan innføre søknadsplikt gjennom reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 20-2 jf. § 20-1, for et tiltak som faller utenfor tiltaksbegrepet av byggesaksdelen.

Brevet fra departementet finner du på kommunalteknikk.no.

PS: Denne saken kom inn som et tips fra Karen Marie Brattum i Asker kommune. NKF byggesak setter stor pris på slike tips så hvis du sitter på informasjon om relevante saker og problemstillinger setter vi stor pris på din tilbakemelding.

Flaggstenger er ikke omtalt i plan- og bygningsloven. Foto: Shutterstock

Rask levering til kommuner over hele Norge

Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Sykkeltak Modell Vingen 8-10 sykler

Sykkelparkering Enkel med tak – 20 Sykler

Kan forlenges med moduler a 10 sykler. Støpes ned eller boltes fast.

Sykkeltak BMV 10 plasser

Kan forlenges med moduler a 10 sykler. Støpes ned eller boltes fast.

Kan forlenges med moduler a 5 sykler. Boltes fast.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Sparte penger på gratis brøytekurs

I Bodø kommune har de allerede begynt å legge planene for kommende vinter. KurtArne Johnsen er seksjonsleder for vei i Bodø kommune og mener at kurs og kompetanse er viktig for å spare penger gjennom vinteren.

Johnsen, som opprinnelig er fra Lavangen i Troms, startet i veiseksjonen til Bodø kommune i 2019. Siden den tid har brøyteroder blitt digitalisert og seksjonen har satt fokus på god opplæring av brøytesjåfører. Vinteren byr alltid på utfordringer og forrige vinter var ikke noe unntak. – Det har vært en krevende vinter, forteller Johnsen.

Ved utgangen av april viser foreløpige tall at Bodø kommune har brukt

800 000 kroner mindre på reparasjoner og vedlikehold av brøyteutstyr i 2023 sammenlignet med 2022.

– Den største forskjellen på de to vintrene er at vi har gått gjennom brøytekurset til NKF i felleskap, forteller Johnsen. Matematikken han legger frem tar høyde for at han har tatt ut 30 brøytere til en hel dag med opplæring.

– 30 stykker i en dag med opplæring koster 150 000, men når vi ser at vi har

så mye mindre skader enn tidligere, så drister jeg meg til å si at vi har spart 600 000 på opplæringen.

Da har Johnsen ikke regnet med de pengene som kommunen året før måtte bruke på innleie av utstyr for å erstatte maskiner som var til reparasjon.

Felles kursing

Seksjonslederen har sammen med brøytemannskapet gjennomgått elæ-

Bodø kommune har registrert færre skader på brøyteutstyr etter kursing. Foto: Per-Inge Johnsen / Bodø kommune

Seksjonsleder for vei i Bodø kommune, Kurt-Arne Johnsen mener at kurs og kompetanse er viktig for å spare penger gjennom vinteren. Foto: Bodø kommune

rings-kurset «Introduksjon til vinterdrift» på NKF Læring. Kurset skal gi deltakerne en grunnleggende innføring i vintervedlikehold.

– Kurset har vært en flott kunnskapsplattform som sikrer at alle har den samme grunnkunnskapen. Vi ser også at det har blitt en større grad av indrejustis blant brøytemannskapet etter at vi gikk gjennom kurset i felleskap, forteller han.

Ifølge Johnsen har alle sin egen måte å brøyte på. – Kurset skaper et godt utgangspunkt for diskusjon og felles forståelse, forteller Johnsen.

Kommunikasjon er nøkkelen

I tillegg jobber Bodø kommune hardt for å bedre dialogen med innbyggerne.

– Vi legger kontinuerlig ut driftsmeldinger på nettsidene og bruker media aktivt for å kunne både gi viktige beskjeder og justere forventninger, forteller Johnsen.

Videoer i sosiale medier har blitt en hit i vinter og Johnsen forteller at veiavdelingen får mer skryt enn tidligere.

– I tillegg ser vi at flere tar oss i forsvar i kommentarfeltene når det kommer avisoppslag – noe som er hyggelig, avslutter han.

Tilgang til brøytekurset finner du på kommunalteknikk.no under NKF veg og park.

Forløpige tall viser at Bodø kommune har brukt 800 000 mindre på reparasjoner og vedlikehold i 2023 versus 2022. Foto: Per Inge Johnsen / Bodø kommune.

Veg og park

Vi sørger for at varer, tjenester og folk kommer seg dit de skal. Vi fjerner snø, salter der det er nødvendig og gjenbruker strøsand når vi kan.

Vi gjør klar og vedlikeholder veier, fortau og parker slik at de holder god stand og varer lenger.

Vi sørger for at familier har kortreiste opplevelser i vedlikeholdte og bilogisk mangfoldige parker og på badeplasser gjennom sommeren.

Vårt arbeid bidrar til å nå tre strategiske mål:

1. God oppvekst og gode liv

2. Klima- og miljøvennlig utvikling

3. Attraktive steder og byer

Hva kan vi gjøre videre?

Tettere samarbeid med planavdelingen

Oppgradere maskinparken

Digitalisere oversikten over hva vi har og vi trenger til vedlikehold

Hjelp NKF med å dele de gode bærekraftshistoriene.

Ta kontakt:

Sindre Haarr

sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Vi passer på at det er lys der folk ferdes og at vannet finner riktige veier gjennom både grønne og blå løsninger.

Kirsti Kierulf Adm. dir. Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no

Administrerende

Mer eller mindre av alt?

Energikommisjonen vil ha mer av alt innen energi. Men er det ikke mer av alt, hele tiden, som har satt oss i den situasjonen vi er i?

Høringsfristen for Energikommisjonens NOU, Mer av alt – raskere, gikk ut denne våren. Gjennom innspillene til Energikommisjonen har det vært flott å se at det er så mange aktører som fokuserer på hvordan vi kan drive både energi- og arealeffektivisering.

Måtehold er en norsk modell som vi har holdt nær og kjær i århundrer. Spørsmålet jeg sitter igjen med etterpå er: Trenger vi egentlig mer av alt – raskere? Eller skal vi egentlig tenke at vi må bruke mindre av alt –med én gang?

Mer energiproduksjon er sentralt i NOUen, men infrastrukturen vi må opparbeide knyttet til denne produksjonen, er voldsom.

Jo da; mer energisparing og mer arealbesparelse ligger også i NOU-en. Semantikk og flisespikkeri, tenker du kanskje, men jeg tror at vi må tenke og snakke annerledes om energi og areal.

I Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ser vi at flere kommuner tar boligområder ut av kommuneplanene sine. Vi ser at flere kommuner jobber med energioptimalisering og -sparing i byggene og på veilysene sine. Derfor tenker jeg at vi skal fokusere på at det er mindre bruk, snarere enn mer besparelse.

Måtehold er en norsk modell som vi har holdt nær og kjær i århundrer, kanskje sett bort fra de siste 50 årene. Norske kommuner er gode på måtehold og flinke til å spare når de må, det være seg areal eller energi. Men kanskje vi kan tenke optimistisk på det å bruke mindre.

NKF har også foreslått at vi gjennom en reduksjon i strømstøtten vil gi en raskere varig endring i norske energivarer. Det er klart at jeg skjønner at det er et vepsebol, men vi må tørre å snakke om det, som et ledd i å tenke mindre av alt.

Vi trenger politikk, næringsliv og det offentlige, nasjonalt og lokalt, som spiller på lag og trekker i samme retning.

Som leder i en organisasjon hvis formål er å jobbe for kunnskapsdeling, er jeg nødt til å tenke at det eneste vi må ha mer av, er kompetanse – kompetansen om å bruke mindre energi og arealer. Da driver vi klimaarbeidet fremover.

Kronikken stod første gang på trykk i Kommunal Rapport.

direktør i NKF, Kirsti Kierulf (t.v.) mener at vi må tenke annerledes knyttet til energi. Her sammen med kollegaer i NKF. Foto: Chris Caspersen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunaltkenikk sindre.haarr@kommunatleknikk.no

Så inkluderende at det blir ekskluderende

For tre år siden var Perniller Hallaråker Dale ferdig som arkitekt ved Arkitekthøyskolen i Bergen.

Det er varierte dager for bømlingen hos Bymiljøetaten i Bergen. Etaten sitter sammen med plan- og bygningsetaten i kommunen. Dette gir gode synergieffekter mener Dale.

Forvaltningsavdelingen i Bymiljøetaten forvalter alle offentlige parker og byrom i kommunen.

– Nøkkelen er involvering om involvering, forteller hun og fortsetter: – Det er mange flinke folk i kommunen, og blant annet er samarbeidet mellom de ulike avdelingene i Bymiljøetaten godt.

I tillegg har etaten et godt samarbeid med andre etater og med Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse.

I felleskap kommer man frem til gode løsninger. Dale påpeker at bred faglig forståelse er viktig. For eksempel har nok vegforvaltningen mer rigide regler

– Å si at du jobber med universell utforming skremmer kanskje noen, så inkludering tror jeg er et bedre ord, forteller Pernille Hallaråker Dale. Hun er arkitekt for byromsforvaltning i Bymiljøetaten i Bergen kommune og brenner for universell utforming og inkluderende arkitektur.

I dag er to offentlige badeplasser i Bergen kommune tilrettelagt for rulletilkomst ut i vannet. Bymiljøetaten jobber for at flere badeanlegg skal være universelt utformet. Bildet er tatt i Skjoldabukta, hvor det er rampe og håndlist ut i vannet. Foto: Pernille H. Dale

Arkitekt Pernille Hallaråker Dale er opptatt av universell utforming og inkluderende byrom. Her på Damsgård lekeplass i Bergen. Bymiljøetaten har renovert Damsgård lekeplass, som gjenåpnet våren 2021, og utstyrt den med blant annet dette lekeapparatet med universell tilgjengelighet. Foto: Henriette H. Dale

de må forholde seg til, noe som gjør det svært viktig at de andre instansene forstår hvilke retningslinjer de forholder seg til. – Som et resultat av denne forståelsen kommer tverrfaglig kompetanse, forteller hun.

I arbeidet med universell utforming mener Dale det er viktig at universell utforming kommer tidlig inn i prosessen. Særlig ved etablering av nye byrom.

– Det er ikke alle som har forståelse for at universell utforming i første omgang handler om inkludering. For å sikre denne forståelsen er kompetanseutvikling og kunnskapsdeling om temaet særs viktig. Gjennom Bymiljøetaten

deltar jeg i KS sitt Kommunenettverk for universell utforming. Nettverket gjør et viktig arbeid for informasjon- og kunnskapsdeling, som jeg og andre kan dele videre internt.

Så inkluderende at det blir ekskluderende

I Bergen har vi blant annet brukt byvandring som dialogstarter. Dale forteller at hvis man får med de rette folkene på byvandring, så kan man skaffe ny forståelse og bli mer sympatiske overfor problemstillinger man kanskje ikke har tenkt på tidligere.

– Løs brostein, helling i bakken, manglende håndløper eller søppelbøtter

God tilrettelegging kan gjøres som tilpasninger på eksisterende løsninger. Her er panteoppsamleren tilpasset stiluttrykket til eksisterende avfallshåndtering i parken ved Lille Lungegårdsvann. Foto: Pernille H. Dale

som er uheldig plassert, er blant det som blir påpekt når man får til god dialog med innbyggerne. Noe krever investeringer og planlegging, men noe kan også løses på dagen.

– Det er viktig at løsningene er «usynlige», at det ikke ser tilrettelagt ut. Det er fort gjort at det blir så inkluderende at det blir ekskluderende. Vi vil jo aller helst ha én løsning som fungerer for de fleste.

Universell utforming må tenkes på allerede i planoppstarter, skal løsningene bli gode.

– Både i offentlige og private planer gir vi innspill til bestemmelser i tidligfase, forteller Dale.

Utfordringene er mange i en gammel brosteinsbelagt by. Når eksempelvis 300 år gamle bytrær skal ivaretas, eller man skal oppnå rullevennlig tilkomst i smale smau og opp bratte allmenninger, byr det på spennende utfordringer.

– Det er gøy å jobbe med utforming i byrom der man hadde bygget lenge før man begynte å tenke disse tankene. Det fører til at vi må justere bestemmelsene i tråd med omgivelsene, så godt det lar seg gjøre, forteller Dale.

En av Bymiljøetaten i Bergen sine viktigste oppgaver er å sikre allmenn tilgjengelighet til offentlig uteareal og hindre privatisering av disse. Eksempelet her viser privat skilting av offentlig areal. Foto: Pernille H. Dale

Savner konkrete krav

Universell utforming handler for Dale ikke om å tilrettelegge for alle, men om å finne de løsningene som passer for flest.

– Det er jo noen konkrete krav i plan- og bygningsloven, men det er mye der som er åpent for tolking. Jeg savner vel kanskje noen tydeligere retningslinjer i lovverket som kan være førende for utforming av byrom.

– UU er for alle, så vi kan ikke bruke alle kreftene våre på løsninger som passer for 1 av 50 brukere, men vi må finne de tingene som passer for de fleste, forteller hun.

Dale presiserer at universell utforming er et forholdsvis nytt fagområde, og i vårt lille land må vi lære av hverandre, og jobbe sammen for å finne gode løsninger. – Det kan være man må utover bygrenser og landegrenser for å hente inspirasjon - selv om byer og steder av natur er ganske forskjellige og få byer har samme forhold som Bergen, avslutter hun.

Sømløse overganger, ledelinjer og oppmerksomhetsfelt er viktige virkemidler for universell utforming av byrommene. Her langs Festplassen.

Brimer høydebasseng

- Høydebasseng med innside av glassfiber

- Lyse og glatte innsider

- Lett å halde reint

- Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

Foto: Pernille H. Dale

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Den nye veisjefen i Øvre Eiker

Etter ni år i NKF har Andreas Birkeland nå tatt på seg nye utfordringer som vei- og parksjef i Øvre Eiker. – Kontakten med NKF kommer til å bestå, forteller Birkeland.

Rett fra skolebenken kom Andreas inn i NKF tidlig i 20-årene. Gjennom årene i NKF har den blide sørlendingen jobbet med både økonomi, administrasjon og som rådgiver for veg og park.

– Det har vært vanvittig lærerike år, forteller han. – Gjennom mye medlemskontakt har jeg fått dannet meg et fornuftig bilde av hva som er utfordringene og mulighetene innenfor veg og parkfaget.

Birkeland tar med seg kunnskapsdelingen videre i sitt virke. – For kompetanseutvikling i kommunene er det viktig å ta med seg de de gode historiene og den gode praksisen som finnes ute i kommune-Norge. Vel så viktig er at man tar med seg det som kanskje ikke har gått så bra, slik at man lærer av egne og andres feil, forteller Birkeland.

På spørsmål om hva som har vært det beste med NKF-jobben forteller Birkeland at det er folka.

– Det er møtene med menneskene rundt omkring i landet har trigget interessen for både velgfaget og min egen utvikling. Det finnes utrolig mye kompetanse ute i kommunene som jeg har vært så heldig å få med meg. Drivkraften i NKF har vært det å gjøre kommunale tjenester bedre gjennom lære av hverandre, noe som jeg selvfølgelig tar med meg til Øvre Eiker.

Når «Vegmannen» (Birkelands Instagram-karakter) nå begynner som leder for veg og park i en mellomstor norsk kommune har han noen klare tanker om hva som blir fokusområdene, både

for ledelse og vegfaget i årene som kommer.

– Miljøkravene kommer og det er viktig at vi finner løsninger som sikrer løpende drift samtidig som vi går mot grønnere, klimavennlige løsninger. En del av de løsningene som finnes i markedet er fortsatt i tidlig fase, men det er en drivende utvikling i markedet og kommunene må henge med, forklarer Birkeland.

– Det samme gjelder digitalisering. Det er viktig at vi har en plan for hvordan vi skal implementere og bruke verktøyene som finnes, for å synliggjøre behov for oppgradering og investering og på best mulig måte utnytte de ressursene vi har, forteller han.

Menneskene er organisasjonen Andreas forteller at han blitt godt mottatt av Øvre Eiker.

– Veg og park i Øvre Eiker består av mange flinke folk, så min jobb blir å videre foredle kompetansen og de flotte folka som allerede finnes her, forteller han.

Birkeland gleder seg til å være med på kurs, konferanser og møteplasser - som deltaker.

– Møteplassene, som jeg er så heldig å ha fått være med å utvikle, håper jeg blir enda bedre i årene som kommer.

Vi ønsker å takke Andreas for alle årene han har lagt ned i NKF og ønsker han lykke til på vegen.

Andreas Birkeland har nå takket for seg i Norsk Kommunalteknisk Forening. Sørlendingen fortsetter som vei- og parksjef i Øvre Eiker kommune. Foto: Øvre Eiker kommune.

Betongrør merket «VARIG» har lengre levetid, er mer bestandig og har lavere CO2 fotavtrykk

Bærekraftig utvikling står sentralt i Basal, og det er grunnen til at vi gjør optimaliseringer på hele produktporteføljen. Basals nye betongresept VARIG har mindre sement, lavere CO2 fotavtrykk og er et viktig steg i retning av mer bestandig og miljøvennlig betong.

VARIG produktene vil også få lengre levetid i utsatte miljøer der blant annet sjøvann, sterke sulfatkonsentrasjoner og lav pH i enkelte tilfeller kan være en utfordring.

Velger du VARIG betongprodukter, og samtidig gjenbruker oppgravde masser som er enkelt å gjøre rundt betongprodukter, har du gjort tiltak som virkelig minimerer CO2 fotavtrykket ut fra et helhetlig LCA perspektiv.

Tenk gjenbruk, norsk og kortreist og VARIG

Gjenbruk av gravemasser kan redusere CO2 fotavtrykket med 70%*

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Loe Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Loe Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong AS · Nobi AS · Skjæveland Gruppen AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS · Østraadt Rør AS

* 10 km transportavstand til pukkverk og deponi, og kun 0,9 meter overdekning over topp rør

Sven-Ola Brænd Rådgiver NKF plan og miljø

sven-ola.brend@kommunalteknikk.no

Norges klimautfordringer og arealplanleggingens bidrag

Norges arbeid mot en mer bærekraftig fremtid kan sies å befinne seg mellom linjene i dokumenter og planer. Arealplaner står her sentralt. Den gjennomsnittlige behandlingstiden på en reguleringsplan er på om lag to år, og i storbyer, opptil fem år. Når vi betrakter det økende presset på tid, må vi innse at verktøyene for å nå klimamålene for 2030 allerede være implementert og i bruk i 2025.

Noe skjer. I desember 2022 ble det endelig klart at verden får en ny global avtale for mennesker og natur. Naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av natur, samt gi oss mer natur, innen 2030.

Naturavtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål. Disse målene beskriver hvordan vi skal komme oss ut av naturkrisen innen 2030. Og det er klart at arealplanleggeren vil få en sentral rolle i dette arbeidet. Her er kun noen få utdrag fra de 23 målene:

Mål 1: Sikre at alle arealer (land og vann) er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkl. hensyn til naturmangfold.

Mål 2: Restaurering av minst 30% av forringede arealer (land og vann).

Mål 3: Bevaring av 30% av arealene på land og i vann.

• Oppnås gjennom en kombinasjon av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECMs).

• Inkluderer fokus på:

o Områder av særlig betydning

o Økologisk representativitet

o Effektiv forvaltning

o Konnektivitet

o Urfolksrettigheter og territorier

Mål 12: Betydelig øke arealer av og kvaliteten på grønne og blå områder i urbane og tettbygde strøk.

Som vi ser vil arealplanleggeren få en sentral rolle i arbeidet. Endelig, vil mange si, noen kanskje med en litt nervøs klump i magen. Arealplanleggere er nok ikke så fremmede for disse målene, og har hatt dette som en målsetning lenge, men mange har nok følt seg ganske alene i planprosessens ordskifte. Det er rett og slett dårlig statistikk for dem som tar naturens parti i kampen mot vekst. Det handler ikke om vond vilje, men lovnader, politikk og kanskje en ulik forståelse av nødvendighet.

Arealplanleggernes Balansegang

Arealplanleggere rådgir private utbyggere, folkevalgte og utformer reguleringsplaner. Arealplanleggeren bidrar dermed direkte til å utforme den strategien som skal styre Norge mot en bærekraftig fremtid.

Det å balansere samfunnsutvikling og naturvern er imidlertid ingen enkel oppgave. Spesielt i mindre kommuner, med begrensede fagmiljøer, kan dette være en stor utfordring. Det er her de store strategiene kan møre friksjoner, hvor kommuner kan oppleve et «etterlengtet» press fra næringslivet. Med begrenset kapasitet, kan det være vanskelig

for saksbehandlere å formidle konsekvensene av å gi etter for utbyggingspress og løsningene som blir fremlagt til deres folkevalgte.

Dette handler ikke om skyld, men kort mot langsiktig måloppnåelse.

Veien Fremover

Hvordan kan vi hjelpe planleggeren med denne oppgaven? Mener vi at vi må bevare naturmangfold burde det ikke spille noen rolle hvor i landet områdene ligger. Kanskje noen klare rammer og grenser for utbygging i slike områder kan være behjelpelig med å sette rammene for arealforvaltningen nasjonalt uavhengig av fagmiljø og kapasitet.

Det vi vet er at ved å bevare vitale områder for naturmangfold og klimakamp, kan vi bedre ruste oss mot fremtidige klimaendringer.

Med tiden som en konstant faktor, må vi handle nå, og ta innover oss at planer som innleveres i 2025, i noen tilfeller ikke vil bli vedtatt før 2030. Dette understreker viktigheten av å gi kommunene de verktøyene de trenger for å ta informerte og bærekraftige beslutninger nå.

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Disse har Norges beste drikkevann

I ett år lette juryen etter det beste drikkevannet i landet. Semifinalister fra hele landet var samlet da finalen gikk av stabelen på Ås i mai. – Dette var fantastisk, forteller driftsoperatør ved Vossevangen vassverk, Agnar Bøthun.

Til finalen stilte 18 vannverk fra hele landet i to klasser; grunnvannskilder og overflatekilder. Etter en lang smaksrunde kom juryen med sin bedømmelse: Norges beste drikkevann finner vi i Kristiansund og på Voss.

I klassen for overflatekilder var det Kristiansund vannverk som stakk av med seieren.

– Dette var stas. Vi har en god og beskyttet drikkevannskilde, som vi prøver å holde uberørt, forteller Thor Hasselø som er leder for vann og avløp i Kristiansund kommune.

Det beste grunnvannet i Norge finner vi på Voss.

– Dette var fantastisk! Vår gode grunnvannskilde er grunnen til at vi vinner i dag, forteller Agnar Bøthun som er driftsoperatør i Voss herad.

Juryleder, Johan P. Nielsen, forteller at konkurransen var beinhard og at juryen trengte en ekstra runde for å avgjøre hvem som skulle stå på toppen av pallen. – Vi har smakt på vann av svært høy kvalitet og juryen mener at vi har funnet to verdige vinnere, forteller Nielsen. Konkurransen arrangeres av Norsk

Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening som har kårets Norges beste drikkevann siden 2003.

– Først og fremst vil jeg gratulere Voss og Kristiansund. Konkurransen setter smak og vannkvalitet i fokus. I hele landet har vi veldig mye godt drikkevann. Vi håper at konkurransen er med å sette standarden for hva som er godt drikkevann, løfte frem godt arbeid som gjøres i hele landet og ikke minst at vannverkene deler beste praksis med hverandre, sier administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf. Norsk Vann-direktør,

Ragnhild Aalstad,

Fra venstre: Christian Henrik Toven (fagansvarlig, Kristiansund vannverk), Thor Hasselø (leder VA, Kristiansund kommune) og Agnar Bøthun (driftsoperatør, Voss heard), Ivar Gjerad (Voss head). Foto: Sindre Haarr

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

mener konkurransen er med å skape blest om bransjen og det viktige samfunnsoppdraget som ligger i å sikre godt og rent vann til alle. – Norge er så heldig å ha verdens beste drikkevann, med jevnt over svært høy kvalitet. Jeg håper konkurransen kan bidra til oppmerksomhet om hvor heldige vi er som har denne ressursen så tilgjengelig. Det er lett å ta dette for gitt, men vi vet at det ikke kommer av seg selv. Ansatte i vannbransjen og Norsk Vanns medlemmer jobber hver eneste dag for å sikre rent vann i springen. Samtidig vil det være behov for ytterligere grep for å sikre rent drikkevann også i fremtiden, både teknologiutvikling, investeringer og arbeidsinnsats. Sammen er vi klare for å ta også den utfordringen, avslutter Aalstad.

Smart

Juryleder Johan P. Nielsen var på God morgen Norge for å fortelle om hva som skiller godt fra mindre godt drikkevann. Skjermbilde: TV2

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

vannverk

Åna-Sira vannverk: Med Sørlandets største innsjø som vannkilde

Elven Sireåna danner fylkesgrensen mellom Rogaland og Agder. Mesteparten av bebyggelsen hører til Sokndal kommune og resten ligger i Flekkefjord. Det nye ÅnaSira vannverk ligger øst for bebyggelsen. Anlegget er flott plassert i et naturområde og ved Sørlandets største innsjø Lundevatnet og er bygget til en totalkostnad på 12 millioner kroner.

Vi har kjørt fylkesvei 44 og deler av den såkalte Norsjøveien veien fra Egersund til Åna-Sira. På den smale veien har vi sett flere historiske steder. Sogndalsstranda i Sokndal kom-

mune, det første kulturmiljøet som ble fredet i Norge. Helleren i Jøssingfjorden, med de to særegne husene som ligger under berghyllen uten taktekke, fredet og i sin tid også avbildet på egne frimerker.

like

andre verdenskrig brøt ut.

Humus og fargetall

På vei til det nye vannverket er vi

Åna-Sira

ligger ca. tre kilometer øst for tettbebyggelsen. Anlegget er flott plassert i et naturområde og ved Sørlandets største innsjø – Lundevatnet og tett ved Moi demning. Foto: Kjell M. Jacobsen

Fjorden er også kjent for Altmark-saken,

før

innom den lokale Joker-butikken for å få bekreftet adressen som vi hadde fått oppgitt uten veinummer. Vi kjører tre kilometer østover gjennom en naturskjønn og trang dal til vi treffer kommunens representanter til vannverket.

Det gamle vannverket lå nede ved tettbegynnelsen, mens det nye vannverket ligger nå der det tidligere bare var en pumpestasjon.

Som så mange andre har de også på Åna-Sira en stor bedriftsabonnent, som til visse tider forbruker mer enn 100% av vannkapasiteten. For å dekke kapasitetsbehovet tappes det tidvis vann fra høydebasseng.

Kvaliteten på vannet har variert mye. Husmus-tallet har gradvis økt de senere årene og har medført stigning i fargetallet. Noe måtte gjøres.

– I prosessen med å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg hadde vi i 2019 to alternativer. Enten ombygging og oppgradering av eksisterende bygg for vannbehandling eller å etablere et nytt vannbehandlingsanlegg ved råvannspumpestasjonen ved Lundevatnet.

Åna-Sira vannverk

Totalinvestering 12 millioner kroner Byggeperiode Okt 2022 – April 2023 Driftsstart abonnent 25.04.2023

Byggtekniske opplysninger:

areal 105 m2 Prosessrom 50 m2

Maskin-/pumperom 45 m2

Råvannspumper inn 3 stk Styrings-/overvåkningsrom 10 m2

10 m2

etc 10 m2

Etter en anbudskonkurranse falt valget på å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg. Anlegget ligger i Flekkefjord kommune og har fordret samarbeid mellom de to kommunene, forteller prosjektleder Jan-Ove Grastveit i Sokndal kommune.

Totalentreprise

På denne type anlegg og størrelse på kommune er det normalt med totalentreprise ved bygging av nytt vannverk.

– Det ble også løsningen på dette anlegget og det er vi godt fornøyde med, sier Grastveit.

Prosessmetode

Lundevatnet er Sørlandets største innsjø og er vannkilden og resipienten for det nye anlegget. Innsjøen ligger på grensen mellom kommunene Lund i Rogaland og Flekkefjord i Agder. Den er blant de 10 dypeste innsjøene i landet med 314 meter.

Med bakgrunn i de stigende fargetallene i de senere årene har kommunen vært rundt og sett på forskjellige prosessanlegg.

Kommunens representanter som er veldig glade og stolte over det nye vannverket er fra venstre: Jan-Ove Grastveit (vann- og avløpsleder/prosjektleder), Øystein Lindø (rådgiver) og Vidar Ørmen (operatør vann og avløp) i Sokndal kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Vi så på Dynasand på Lista, på Moldeprosessen i Lyngdal og på membranfilter-løsninger. Etter en totalvurdering valgte vi Molde-prosessen. Dette anlegget har samme prosessproduksjon som

Lyngdal kommune bare i mindre skala, forteller prosjektlederen.

Barrierer ved valgt prosess er UV og kjemisk tilsetting.

– Det ble gjennomført risikoanalyser på drikkevannsbehovet. Her kom det frem at det var viktig å få med den største abonnenten, en rekeprodusent, for å kunne iverksette prosjektet. Spørsmålet var om abonnenten kom til å bli værende over tid. I tillegg ble det også en lang prosess med Flekkefjord kommune, forteller Grastveit.

Vi tok kontakt med rekeprodusenten og spurte om hvilke opplevelser de hadde hatt i forbindelse med byggingen av det nye vannverket.

– Så langt har vi vært veldig fornøyde med samarbeidet med kommunen og byggeledelsen. De har vært gode på å informere oss underveis i byggeprosessen og stilt opp når vi har hatt behov for informasjon, forteller Bjørg Jansen Åvedal som er daglig leder Finny Sirevaag AS.

Skulle vi gjort noe annerledes?

– Prosessen med kommunesamarbeidet ble forsinket og skulle kanskje vært bedre planlagt. Vi tenkte litt for

smått i begynnelsen. Anbudsprosessen på begge lokasjonene her på det nye anlegget og på det gamle anlegget nede i bygda, med åpne anbud, kunne vært bedre gjennomført. Det var ingen rådgivende selskap med i starten, forklarer Grastveit.

På spørsmål om han har råd til andre, forteller Grastveit:

– Ta med driftspersonell med i hele prosessen fra oppstart. Det er de som etter hvert skal drifte anlegget. Vi holder nå på med planlegging av et nytt vannverk med høydebasseng i kommunen og denne gangen har vi valgt å ha med rådgivende ingeniør i valg av prosess og bygg.

Vi gratulerer Sokndal kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. Selebø Rørservice AS har levert pumper og rør til Åna-Sira vannbehandlingsanlegg.

Vi gratulerer Sokndal kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. Rogaland Industri Automasjon AS har levert drifts- /overvåkningsystemene og elektroinstallasjoner til Åna-Sira vannverk.

Vi gratulerer Sokndal kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. Novaform AS har stått for byggledelsen med det nye Åna-Sira vannbehandlingsanlegg.

Anlegget har tre råvannspumper. Foto: Kjell M. Jacobsen

Bærelagsforsterkning på enkleste vis …

Pukkstabilisering, mekanisk stabilisering, tørrstabilisering – kjært barn har mange navn. Uansett hva vi kaller det er dette en svært enkel og god måte å utbedre bærelag på. Har du en vei som trenger forsterkning før dekkelegging; har lav dekkeleggetid eller som bare trenger en facelift?

Denne måten å forsterke veien på, kan være løsningen.

Ved tørrstabilisering kjøres pukken ut og blandes med det stedegne veimateriale, valses og rettes. Altså gjenbruk på stedet.

Dette er den enkleste måten å forsterke og utbedre småveier på. Så lenge det er frostfritt, kan bærelaget legges fra tidlig vår til sen høst. Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne.

Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

Hvorfor

tørrstabilisere?

• Det er miljøvennlig

• Naturressurser spares

• Det reduserer

fremtidige

vedlikeholdsbehov

• Det er svært effektivt

• Tredjepart berøres i svært liten grad

• Mer vei for pengene

… fordi det er smart!

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Fra ringpermer til kunstig intelligens

Rune har i alle år som vegingeniør vært nysgjerrig på nye måter å løse oppgaver på, når det gjelder vegteknologi og bruk av digitale verktøy. Han ser samtidig at ikke alle vegforvaltere er like opptatt av dette, og det fører med seg noen viktige utfordringer.

Jeg tror endringsvillighet og endringsledelse blir svært viktig for digitaliseringen av vegfaget de kommende årene, forteller veg- og digitaliseringsentusiast Rune Kilen. – Veldig mange jobber fortsatt som de alltid har gjort, selv om den teknologiske utviklingen har rast av gårde.

Pensjonisttilværelsen har enda ikke helt slått inn for bergenseren. Etter 37 år i stat og kommune har Rune Kilen bestemt seg for å gå av med pensjon, men Kilen kommer til å holde kontakten med kommunene i rollen som nettverksrådgiver i NKF veg og park.

Kilen har vært med på hele reisen, fra manuell tilstandsregistrering i felt med lagring av skjema i ringpermer til bruk av kunstig intelligens via smarttelefonen eller tolking av panoramabilder. Nå gleder han seg til å følge utviklingen de neste årene.

– Før man hadde disse verktøyene måtte man forholde seg til et referansesystem lignende det som vegvesenet hadde utarbeidet, der det var et unikt nummer for veien og delstrekningen. Alle ting som ble registrert fikk en meterverdi ut ifra startpunktet på veien, forklarer Kilen. – De som har levd en stund husker sikkert hovedparsellskiltene som stod langs de statlige og fylkeskommunale veiene som ga info om vegnummer, hovedparsell og antall meter inn på veien. I en verden uten GPS var dette høyst nødvendig informasjon når man skulle ut for å gjøre registreringer i felt, forteller Kilen.

Den offentlige vegforvaltningen i Norge

bruker fortsatt vegnummer, strekning, delstrekning og meterverdi i sin stedsangivelse. Kilen forteller at det er mange fordeler knyttet til dette, spesielt når man skal overføre dataene til regneark eller database for videre behandling.

– I dag har man en hybrid løsning, slik at registrerte data også har en GPS-posisjonering og kan presenteres i kart, forklarer han.

Mulighetene som ligger innenfor vei Oslo kommune er den desidert største veikommunen i Norge. Det har kommunen fotografert hele veinettet med panoramabilder.

– Dette er det også andre kommuner i Norge som har gjort og bruker bildene av veien til å foreta en kartlegging av tilstanden på veidekkene. Dette er en veldig tidkrevende jobb, som gjorde at Oslo valgte å bruke kunstig intelligens til dette arbeidet. Data fra denne registreringen har vært brukt av Vegteknisk institutt til å utarbeide en hovedplan vei for Oslo kommune. Det har vært brukt teknologi fra firma EyeVi i Estland og Triona har stått for tilpasning av data til den nasjonale veidatabanken – NVDB, forteller Kilen.

Generelt er det veldig stor forskjell på hvor langt kommunene har kommet i vegforvaltningene i bruk av teknologi. Mange bruker fortsatt datamaskinen som en avansert skrivemaskin, mens noen har kommet veldig langt.

NKF-undersøkelsen

Digital kommunalteknikk i praksis viser at bare 49% mener at man har tilgang til de

data man trenger for å levere tjenestene sine og bare 14% forteller at de bruker nasjonale digitale fellesløsninger, mens halvparten mener at det er rom for å utvikle nasjonale fellesløsninger.

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, er bekymret for digitaliseringstakten i samferdselssektoren. – Som Rune påpeker er det noen som er kommet langt, men ser vi på bruken av digitale fellesløsninger, så er denne fryktelig lav. I det ligger også at det blir svært vanskelig å standardisere på tvers av kommunegrensene, forteller Kierulf.

Rune Kilen har gått av med pensjon, men fortsetter å engasjere seg for gode veier og digitalisering som nettverksrådgiver i NKF veg og park.

Undersøkelsen viser også at det er de økonomiske rammene innen vei og park som er det største hinderet for investering i digitalt utstyr og digitale løsninger. Samtidig kommer det frem av undersøkelsen at det er lite samarbeid mellom ITmiljøet og vei og park i kommunene.

Hva er den utløsende faktoren for å skape engasjement?

Kilen mener at et steg på veien kan være at noen går foran.

– I min tid som leder for veiavdelingen i tidligere Lindås kommune gjorde jeg en interessant observasjon, fortsetter Kilen.

– Etter implementeringen av Sinus systemet for blant annet visning av panoramabildene og registrering av veiobjekter var det en funksjon i systemet som ble spesielt populært blant driftsfolkene – registrering av skader på vegnettet. Her kunne operatøren registrere skader i felt med GPS-registrering og kartkobling. Oppsynsmannen kunne via kontoret legge inn tilleggsopplysninger og delegere utbedringsoppgaven til en av operatørene, som deretter kunne kvittere ut når oppgaven var utført. Dette er jo kjerneoppgavene i et FDV system, og det som skapte engasjement hos veifolkene, fortsetter Kilen,

Tilbakemeldingene fra deltagerne i vegnettverkene viser tydelig at FDV i dag er et hett tema.

Kilen mener at skal du få til en endring, så må man ha en gulrot. – Et godt FDVsystem som gjør det enkelt for brukeren å ha stålkontroll på veiene i kommunen er nøkkelen til dette.

– Min styrke opp gjennom årene har vært at jeg både forstår det meste av bits og bytes språket til datautviklerne og sjargongen i vegforvaltningen, legger Rune til.

Kilen forteller at en fullstendig oversikt over skadene på veiene kan brukes til noe konstruktivt og som en del av til-

standskartleggingen. – Å lappe hullete veier er litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Disse stedene kan det være mer hensiktsmessig å legge nytt dekke enn å reise ut og lappe gang på gang. Veidekker er en av de største postene av drift og vedlikehold. Det har mye med timing å gjøre, med når en skal gjøre tiltakene. Går man inn på riktig tidspunkt kan man utnytte budsjettmidlene bedre, forklarer han.

Rune ser også for seg at FDV-data, spesielt for vegdekkene, kan brukes i en levetidsmodell for vegdekker, der FDV-data og generelle vurdering av skadetyper, bæreevne og trafikk kan si noe om hvor mange års levetid som gjenstår. – Målet bør være å få en levende hovedplan med et «levetidstakstameter», forteller Kilen.

Digitale veglister: Fra analogt til digitalt

Den nye vegdataforskriften setter tydelige krav til kommunene i å ha oversikt over hva som er kommunal veier, hvilke bruksklasser disse har, om det er noen kjørerestriksjoner på veiene som enveiskjøring, svingerestriksjoner og så videre.

– Med andre ord så er det trafikantene som er i fokus, sier vegingeniøren.

De siste to årene har Kilen jobbet mye med hovedplan veg for diverse kommuner og ser at det er mange kommuner som forvalter veier som er registrert som private i den digitale veidatabasen.

– Dette gir en del utfordringer i arbeidet med å lage en nettverksmodell som henger sammen. Dette gjelder spesielt for de såkalte veglistene, som sier noe om hvor mange tonn man kan belaste veien med og hvor langt kjøretøyet kan være –bruksklasse. Det er ikke mulig å legge en bruksklasse på en privat vei – da får man «missing links» i ruteplanleggeren som kan være kritisk spesielt for næringstransporten, forteller en engasjert Kilen.

– Nå ferdigstilles verktøyet for å melde inn blant annet endring av bruksklasse til de offisielle veglistene, fortsetter Kilen.

– Dette blir tilgjengelig for kommunene og vil lette arbeidet med å melde inn endringer i veglistene. Men presiserer nok en gang at da må veien ha status KV (kommunal vei) i den digitale vegdatabasen, forteller Kilen.

– Første bud om en skal ha et godt digitalt vegsystem er å ha orden i eget hus, der alle veiene som kommunen har ansvar for har riktig status i den digitale vegdatabasen, avslutter Kilen.

Illustrasjon: Pluto Technologies

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Ny rådgiver i NKF bygg og eiendom

Fra 6. juni har NKF bygg og eiendom fått ny seniorrådgiver. Anders Marius Bøe kommer fra rollen som avdelingsleder for eiendomsdrift i Kristiansund kommune. – Jeg ser frem til å bli bedre kjent med det store nettverket i NKF.

Forståelsen for det offentlige og samspillet som offentlig sektor krever er gode ting å ta med seg, forteller Bøe på spørsmål om hva han tenker er viktig å ta med seg inn i jobben som seniorrådgiver i NKF.

Bøe forteller om Kristiansund som en fremoverlent og offensiv kommune innen utvikling. – Jeg gleder meg veldig til å nå ta med meg erfaringene mine fra Kristiansund og samtidig lære av andre kommuner slik at jeg kan bidra til kunnskapsdelingen mellom dem, forteller han.

Bøe er utdannet byggmester og har fagbrev som både tømrer og byggdrifter. I tillegg har han studert offentlig styring, ledelse og økonomi ved Høgskolen i Innlandet.

Han har også med seg sertifisering innen klubbledelse fra Norges Fotballforbund.

– Anders Marius tar med seg en trygg og solid bakgrunn inn i NKF, forteller administrerende direktør, Kirsti Kierulf.

– Med både ledelse, praktisk erfaring og styrekompetanse vil han kunne være en god sparringspartner for våre medlemmer, forteller hun.

Utfordringsbildet i årene som kommer Bøe, som har erfaring med driftssiden, ser et komplekst utfordringsbilde innenfor sektoren i årene som kommer.

– Både kompetanse og rekruttering kommer til å bli utfordrende i årene som kommer, forteller Bøe.

– Men vi trenger det ene for å få til det andre. Ved å fokusere på å ha gode skolerings- og kompetanseplaner for de ansatte i kommunene kan man på sikt både spare tid og penger, forteller han.

– Det kan være lett å glemme kompetanseutviklingen mellom alle de store oppgavene.

Den nye seniorrådgiveren er tydelig på at man selvfølgelig ikke kommer utenom bærekraftsarbeidet som må gjøres i norske kommuner i årene som kommer.

– Selve arbeidet er ikke utfordringen,

men det representerer de største oppgavene som må løses, forteller Bøe.

Spennende arbeidssituasjon

Bøe kommer til å fortsette å bo i Kristiansund som ansatt i Norsk Kommunalteknisk Forening. – Med de endringene som pandemien har ført med seg har jeg tro på at det kommer til å få veldig fint, avslutter Bøe som i løpet av høsten tar over nettverk på Mørekysten og i Trøndelag.

– Vi er glade for å ha fått med oss Anders Marius på laget og gleder oss til å sette ytterligere fart i NKF sammen med han, avslutter Kirsti Kierulf.

Anders Marius Bøe er ny seniorrådgiver i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Sindre Haarr.

Sindre Haarr Redaktør

Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Ny leder av styret i NKF veg og park

Fra 1. april overtok samferdselssjef i Askøy kommune, Bjørn-Egil Olsen, ledervervet for fagstyret NKF veg og park. – Jeg har alltid engasjert meg for kommunaltekniske tjenester. Når man jobber i en kommune er man ikke konkurrenter, man er samarbeidspartnere.

Vi har alle det samme lovverket

å jobbe etter, og lovpålagte tjenester som skal leveres, forteller Olsen. – Så hvorfor skal man da ikke jobbe mest mulig likt på kryss og tvers av kommunegrensene. Hver og en av oss sitter på kunnskap, og i kommunene er det viktig at vi deler denne kunnskapen med hverandre.

Olsen forteller at det er spennende å, som tillitsvalgt i NKF, være med og sette retning for faglig utvikling i kommuneNorge. Olsen legger dog ikke skjul på at det kan være utfordrende.

– Man har tatt på seg et verv, og da må man være ansvaret bevisst, forteller Olsen. – Man må være engasjert, lyttende og nysgjerrig. NKF er en medlemsforening, og da er det viktig å lytte til medlemmene for å imøtekomme deres ønsker, forteller han.

Gode arenaer i nettverkene

Olsen er også aktiv i vegnettverksgruppen Vestland, som han er leder for. – I gruppen får man god innsikt i daglige problemstillinger i andre kommuner. Her diskuteres det på kryss og tvers over bordet når vi har samlinger. Et medlemskap i nettverk vil jeg anbefale på det sterkeste.

Olsen forteller at det er viktig at man, som i kommunene, også i NKF trekker i samme retning. – Foreningen har en strategi som bygger på bærekraft. For å nå disse målene har NKF veg og park satt en handlingsplan som vi arbeider etter. Styret er helt avhengig av det gode arbeidet som administrasjonen gjør for oss for å nå disse målene, så her er det viktig med godt samarbeid.

Styrelederen anbefaler at man tar kontakt med NKF dersom man har problemstillinger man ønsker å løfte fra sin egen kommune.

De gode folka

Som tillitsvalgt i NKF har Olsen fått et enda større kontaktnett. Den blide bergenseren mener det er en av de største oppsidene med vervet.

– Man møter mange flotte mennesker som engasjerer seg på forskjellig vis og som har mange ulike historier. Gjennom møtet med alle disse lærer man fort at det ikke er alle spørsmål som har to streker under svaret.

Olsen anbefaler alle som ønsker å engasjere seg å melde sitt kandidatur til et verv i foreningen.

–Sammen er vi sterke. Alle som er klare for å jobbe for fellesskapet vil jeg anbefale å ta ett verv i NKF. Spesielt ønsker vi enda flere kvinner inn i rollen som tillitsvalgt i NKF veg og park, avslutter Olsen.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Heller en optimist som tar feil enn en pessimist som har rett

Etter snart 40 år i bransjen har samferdselssjef i Askøy kommune, Bjørn-Egil Olsen, både sett og hørt mye. Han mener at samferdselssektoren i norske kommuner står overfor store utfordringer innen samarbeid, digitalisering, klimaendringer og fortetting.

Bjørn-Egil Olsen startet yrkeskarrieren i Bergen kommune, og har siden den gang vært innom næringslivet før han endte opp tilbake i kommunen. De siste 13 årene har Olsen vært samferdselssjef i Askøy kommune.

– Overgangen til Askøy var kanskje litt tilfeldig, men daværende rådmann og kommunalsjef ville gjøre noen justeringer på organiseringen, og jeg ble oppfordret til å søke den nyopprettede stillingen som samferdselssjef, forteller Olsen.

Lederoppgavene

Som leder er ansvaret bredt og oppgavene mange for Olsen. Samferdselsavdelingen har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av veier, tunneler, broer og kaier, samt det lovpålagte husholdningsavfallet.

– De største «tidstyvene» er nok møter og telefoner. Det er en viktig del av jobben, men det går fryktelig mange timer med til dette i løpet av en uke, forklarer Olsen.

– Veldig mange byggesaker skal behandles etter veglovens bestemmelser i tillegg til plan- og bygningsloven. Dette kan for eksempel gjelde søknad om ny eller utvidet bruk av avkjørsel til kommunal vei, dispensasjon fra byggegrense til kommunal vei.

Askøy satser på sine ledere I Askøy kommune satser de på sine ledere ved å gjennomføre mellomleder-

samlinger flere ganger i året. – Dette har pågått siden 2010, og vi har blant annet gjennomført programmet om relasjonsledelse og resultatorientert ledelse.

– Det er givende, utfordrende og inspirerende å være leder i en slik kommune, forteller Olsen. – Mitt motto er at det er bedre å være optimist og ta feil, enn å være pessimist og ha rett.

Olsen forteller at det kan være utfordrende å levere gode tjenester i kommunen med stadige innstramminger.

– Alle vil samarbeide, helt til vi snakker om økonomi. Når man er sektorinndelt, hvor hver sektor har sitt eget budsjett som skal holdes, blir det fort vanskelig. Dette tror jeg er en av de største utfordringene man har i en kommune.

Veg og park i planprosesser – I Askøy jobber vi hele tiden med samhandling mellom de forskjellige sektorene. Som leder for samferdsel har jeg helt klare forventninger om at vi skal kjenne vår organisasjon mest og best, og at vi etablerer direkte kontakt på tvers av avdelinger.

For å få til gode prosesser mellom samferdsel og regulering mener Olsen at gode og politisk behandlede veinormer skal være førende dokumenter når man utarbeider reguleringsplaner.

– For å få til det gode samarbeidet mellom plan, byggesak og samferdsel

er det viktig at man har alle fagområdene representert når man skal utarbeide veinormen. Involveringen sikrer at normen går i takt med annet lovverk, samtidig som man deler kunnskap om vegfaget på tvers av avdelinger i kommunen.

Olsen peker på at det ofte er hyppige utskiftinger av saksbehandlere i planog byggesak. – Da er det viktig at vi på samferdsel tilbyr god internopplæring i vegnormen til nye saksbehandlere.

Samarbeid for gode politiske prosesser – For å få til godt samarbeid er det viktig for vår sektor å lage et kompendium som skal benyttes til politikeropplæring. I Askøy har vi, etter mange run-

Bjørn-Egil Olsen. Foto: Askøy kommune

der, fått 45 minutter til å presentere veiloven, ansvaret politikerne har og begrepsavklaringer. Dersom vi klarer å få frem de gode sakene som fremhever våre politikere må dette benyttes. Dette vil medføre at vi blir sett og ikke minst verdsatt.

Utfordringsbildet i årene som kommer Olsen peker på tre utforinger i årene som kommer: Klima, fortetting og digitalisering.

– Klimaendringene med mere regn i kortere perioder blir en kjempeutfordring i kommende år. Vi har ikke dimensjonert ledningsnettet for å ta imot slike mengder med nedbør. Store utbyggingsområder med tette overflater stilles det blant annet krav til at overvann skal for drøyes naturlig i terreng. Men hva skjer med dette på sikt?

Olsen er tydelig på at klimaendringene må tas på alvor og må hensyntas i utbyggingsprosesser, slik at man er bedre utrustet til å løse overvannshåndteringen i fremtiden.

– I tillegg til klimaendringene må det sies at fortetting er og blir en stadig større utfordring for samferdselssektoren. Veiene våre blir bygget inn og det blir mindre plass til snødeponi, grøfter til overvann og arealer til å plassere veiobjekter.

Samferdselssjefen mener det er viktig at man benytter enhver anledning til å argumentere for at vi trenger arealer for å kunne ta vare på våre felles interesser.

I tillegg peker han på at man vegsektoren trenger kapital for å få en fornuftig fortgang i digitaliseringen.

BRUK EN TOTALLEVERANDØR.

Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger : •

•

NOMEK AS Grandevegen 13 6783 STRYN 57 87 07 70 – post@nomek.as

– Samferdsel er ikke et selvkostområde, så kapitalen må tilføres via det kommunale driftstilskuddet. Med svak kommuneøkonomi vil dette bli svært krevende å få til.

For å få til nødvendige endringer mener Olsen at det er flere grep som kan tas. – Håndbøkene til Statens vegvesen må forandres i takt med samfunnsutviklingen og imøtekomme fremtidige klimaendringer. Kommunene må utarbeide gode veinormer som må vedtas politisk, og da er det også viktig at politikerne opptrer lojalt overfor vedtaket og ikke gir unødvendige dispensasjoner.

I tillegg mener han at dialogen med næringslivet må bedres. – Det er viktig at næringslivet forstår at krav som stilles fra det offentlige ikke stilles for å ødelegge for noen, men for å sikre alles interesser og å følge lovverket, avslutter han.

Jon Adler Torp og Sven-Ola Brænd Rådgivere

NKF byggesak og NKF plan og miljø

jon.torp@kommunalteknikk.no / sven-ola.brend@kommunalteknikk.no

En omstilling av kraftproduksjonen i Norge har vært varslet lenge, men det er først de siste årene vi kan se omfanget av hva vi har i vente. Det er ikke tvil om at vi trenger mer fornybar energi fremover og at solenergi vil være en stor del av denne omstillingen.

Solenergi er egentlig ikke noe nytt konsept. Helt siden 80-90 tallet har solenergi blitt brukt på hus og hytter som ikke hadde mulighet til å koble seg på det kommunale strømnettet. I dag er solcellepaneler på tak og fasader blitt mer utbredt, og fremstår som et godt alternativ for huseiere til å få alternativ grønn energi.

Denne formen for kraftproduksjon har vi i landets kommuner hatt ganske god kontroll over. Selv om enkelte typer paneler kan være unntatt saksbehandling er omfanget og innvirkningene, sett

i et nasjonalt perspektiv, forholdsvis små. Noen konflikter vil det naturligvis være, men dette må vi nesten påregne oss i denne omstillingen.

Vår bekymring er mer rettet mot etableringer av store solenergianlegg og da i hovedsak anlegg som etableres på mark, såkalte bakkemonterte solkraftverk. Og hva er årsaken til denne bekymringen, utbygging av alternative energikilder er jo en forutsetning for at vi skal nå våre pålagte klimamål innen 2030. Årsaken til bekymringen kommer fra Menon Economics rapport

STØRRELSE TELLER: En kartlegging av kommunale og fylkeskommunale fagmiljøers attraktivitet i Norge.

Sårbar arealplanlegging

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne og har kartlagt attraktiviteten av kommunale og fylkeskommunale fagmiljøer i Norge. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge hva som kjennetegner et fagmiljø som er attraktivt for høyt utdannede å søke seg til, og hva som oppleves som et godt fagmiljø. Prosjektet har også omfattet en kartlegging av hva kommuner gjør for å skape

En forsiktig bekymring om solkraft og fagmiljøer

Rådgiverne i NKF, Jon Adler Torp og Sven-Ola Brænd er lettere bekymret. Foto: pexels.com

sterke attraktive fagmiljøer, herunder også hvordan de samarbeider om oppgaveløsning for å kompensere for mangel på kapasitet og/eller kompetanse.

Det trekkes frem i rapporten at kvaliteten på fagmiljøer øker i takt med størrelsen på kommunen, og at det for mange mindre kommuner er utfordrende å etablere attraktive fagmiljøer for personer med høyere utdanning. Dette gjør det utfordrende for disse kommunene å beholde kompetansen som allerede finnes internt og vanskeliggjør rekruttering av ny fagkompetanse.

Konsekvensene av små fagmiljøer er mange, men i rapporten kommer det frem at lokal arealplanlegging er et område som er spesielt sårbart. Årsaken til dette er at små og mellomstore kommuner ofte opplever et sterkt press fra næringslivet og har i mindre grad enn de store kommunene kompetansen til å opplyse sine folkevalgte om hva som er konsekvensene av å gi etter for utbyggingspresset.

Kan vi løse klimautfordringen med minst mulig inngrep?

Dersom vi nå går inn i en periode til høsten der våre nye folkevalgte skal «hive seg rundt» og løse klimautfordringene og energikrisen ved å legge til rette for en raske utbygginger, står vi plutselig en situasjon der etableringen av grønn energi kan gå på bekostning av andre prioritetsområder som vern av natur og naturmiljøer. Omstilling av produksjon av energi skal ikke komme i konflikt med FNs bærekraftmål eller det nye rammeverket for naturmangfold, der målet er at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og at all natur skal forvaltes bærekraftig.

Det er denne mulige konflikten mellom etablering av nye grønne kraftverk og vern av natur som skaper bekymring. Vi må løse klimautfordringene på en måte som gir minst mulig inngrep i naturen og dette er en av mange oppgaver som er pålagt plan- og byggesaksavdelingen å følge opp. For mindre kommuner med

små fagmiljøer og begrensede ressurser kan denne prosessen bli svært krevende. Derfor blir det svært viktig med faglig kompetanseutveksling mellom kommuner samtidig som at de regionale myndighetene raskt må finne sin rolle og kan bistå kommunale saksbehandlerne i deres arbeid.

Bruk av solenergi kan være en måte og oppnå en forsvarlig kraftproduksjon i kommunene. Solkraftverk kan etableres og bygges ut relativt raskt og dersom det legges tydelige føringer for utbyggingen kan dette utføres på en skånsom uten vesentlige tap av naturverdier.

NKF vil følge utviklingen og innhold på våre kurs og konferanser skal tilpasses dette skiftet slik at kommunale plan- og byggesaksbehandlere får de beste hjelpemidlene tilgjengelig for sitt arbeid.

Sven-Ola Brænd og Jon Adler Torp er rådgivere i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Chris Caspersen

Klarspråk, mindre klart språk og ChatGPT

På de neste sidene vil vi gjerne vise dere to eksempler på varsel for oppstart av plan. For å vise forskjellen mellom litt tungt byråkratisk språk og klarspråk har vi spurt ChatGPT om å lage to eksempler av det samme brevet for å illustrere forskjellen mellom klart og mindre klart språk.

Varsling om oppstart av plan for Nygata 12

Vi jobber med å lage en ny detaljert plan for Nygata 12 (planID 123456, med flere eiendomsnumre).

Arbeidet følger plan- og bygningslovens § 12-8.

Så langt i prosessen

Vi hadde et første møte 1. juni 2023. Planarbeidet er nå i gang, og du kan komme med forslag eller tanker frem Nl 30. september 2023.

Du kan finne alle dokumentene for saken i planregisteret under Plandokumenter.

Om planen

Eieren av tomten er representert av Birger Bygger fra Nygata 12. Anders Arkitekt arkitekter AS er konsulenten som jobber med saken.

Området vi ser på er rundt 25 dekar. Det strekker seg fra Gamlegata Nl bygningene der Merpenger Holding pleide å ha hovedkontoret siW. Du kan se mer detaljert hvor på kartet vi mener i planen.

Status på planen

Området er en del av en større plan for Stedet (planID 123-4567). Størsteparten av området er tenkt for boliger.

Hovedideen er å lage områder for mindre hus med 2-4 etasjer og Nlhørende utomhusarealer. Vi kommer Nl å se nærmere på Nng som hvor stort volum bygningene skal ha, Nlgang Nl vei, og områder for lek og grøntområder.

Innspill

Hvis du har tanker eller forslag som er relevante for planen eller byggesaken, kan du sende dem skriZlig Nl tegnestue@aa-arkitekter.no hos Anders Arkitekt arkitekter AS. Du trenger ikke sende en kopi Nl kommunen. Alle forslagene vil bli taW hånd om av konsulenten og kan bli inkludert i den fremNdige planen. Fristen for å sende innspill er 30. september 2023.

Kontak:nformasjon

Hvis du vil vite mer, kan du kontakte Anders Arkitekt arkitekter AS på telefon eller via e-post: tegnestue@aa-arkitekter.no.

På vegne av NKF kommune, Pernille Plan

Kunngjøring av planoppstart Nygata 12

I medhold av plan- og bygningslovens § 12-8 varsles med de8e at det skal utarbeides detaljregulering for Nygata 12, planID 123456, gnr/bnr; 12/345, 14/2, 60, 200, 201, 202, 203, 210, 410, 100/1.

Prosess så langt Oppstartsmøte ble avholdt 01.06.2023. Det har bli8 varslet oppstart av planarbeid. Fristen for å komme med innspill er 30.09.2023.

Saksdokumenter ligger offentlig Plgjengelig i planregisteret under Plandokumenter.

Om planen

Grunneier og Pltakshaver

Tomteeier representeres ved Nygata 12 v/Birger Bygger. Anders Arkitekt arkitekter AS er uVørende konsulent.

Planområdet

Planområdet er ca. 25 daa, og ligger fra Gamlegata Pl eksisterende bygg (Pdligere hovedkontor for Merpenger Holding) på Nygata i NKF kommune. Se forslag Pl avgrensning av planområdet på kartutsni8et under.

Planstatus

Området omfa8es av områdereguleringsplan for Stedet, planID 123-4567. Planområdet er hovedsakelig regulert Pl boligformål.

Hovedintensjonen i planforslaget er å legge Pl re8e for utbygging av konsentrert småhusbebyggelse med 2 – 4 etasjer og Plhørende utomhusarealer. Tema som blir sentralt i videre arbeid er volumoppbygging, avkjørsel og felles leke/grøntarealer.

Innspill

Merknader/u8alelser som har betydning eller interesse for planarbeidet og/eller byggesak kan sPlles skri_lig Pl tegnestue@aa-arkitekter.no Anders Arkitekt arkitekter AS, Postboks 123, Stedet.

Det er ikke nødvendig å sende kopi Pl NKF kommune da alle u8alelsene vil bli håndtert av plankonsulenten, evt. innarbeidet i planforslaget i det videre planarbeidet og oversendt planmyndighetene sammen med planforslaget.

Frist for innspill er sa8 Pl 30.06.2023.

Kontak;nformasjon

For nærmere informasjon kan spørsmål re8es Pl Anders Arkitekt arkitekter AS, 815 493 00, tegnestue@aa-arkitekter.no v/Trond Tegner

På vegne av NKF kommune, Pernille Plan

Klarspråk er også universell utforming. Elæringskurset i UU, som NKF lager på oppdrag fra Bufdir, er tilgjengelig i løpet av høsten.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

NKF rigger seg for kunstig intelligens

Microsoft bekrefter nå at de lanserer Copilot for både Microsoft 365 og Windows 11. Dette gjør at alle kan få en egen medarbeider til hjelp i dialog og saksbehandling.

Det ligger fantastiske muligheter i dette, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

Hun har lang fartstid i IT-bransjen før hun tiltrådte som NKF-direktør i 2021. – Vi står i startgropen av en teknologisk revolusjon. Vi ser nå starten på hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens (KI).

Microsofts kopilot fungerer i korte trekk ved at en gir kommandoer til AI-hjelperen gjennom språk og kommandoer. I Word kan den hjelpe deg med klarspråk og finne inkonsekvens, i Excel kan den bistå med analyse og i Powerpoint kan den hjelpe med å opprette hele presentasjoner basert på et notat.

NKF samarbeider for å gjøre KI tilgjengelig

Kierulf er spent på hvor mye KI kan forenkle hverdagen til kommunalteknikerne og hun ser store muligheter for å effektivisere andre prosesser og verktøy.

– NKF har flyttet sine verktøy over på Microsoft-plattformer, noe som gir store muligheter i tiden fremover. I tillegg søker vi aktivt samarbeid med andre for å videreformidle gode integrasjoner og fellesløsninger som allerede finnes og kanskje også utvikle noen nye, forteller hun.

Foto: Pexels.com

– Det er også viktig å presisere at det er viktig for NKF at ikke utviklingen fører til mange flere systemer, men til bedre systemer.

Kierulf presiserer at foreningen allerede er godt i gang med å se på muligheter

som kan spare medlemskommunene for både tid og penger.

– Allerede nå kan vi presentere medlemsfordeler basert på kunstig intelligens, avslutter hun. Les mer på s. 38.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kommunenes viktige rolle i energieffektivisering

NVE har i år fått en ny rolle for å koordinere arbeidet med energieffektivisering nasjonalt og Regjeringen jobber med en handlingsplan som er planlagt lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Nå vil NVE kartlegge de gode tiltakene i hele kommune-Norge.

Energieffektivisering er viktig for det norske energi- og kraftsystemet. Utfasing av fossile energivarer og etablering av ny grønn industri gir et økende kraftbehov. NVEs analyser viser at en styrking av den underliggende kraftbalansen i Norge vil kunne bidra til å redusere kraftprisene i Norge i perioder med høye priser i Europa. Effektivisering kan bidra både til bedre kraftbalanse, effektbalanse, til å avlaste nettet og til å bremse behovet for nettutbygging. Virkningen er også ofte størst om vinteren, når presset på kraftsystemet er størst og prisene er høyest.

For å hente ut det store potensialet for energieffektivisering i Norge er kommunenes innsats svært viktig. NVE vil nå be alle kommuner om å gå gjennom egen energipolitikk, og vurdere om praksis er i tråd med mål om energieffektivisering.

Områder der kommunen har gode virkemidler for effektivisering

• Kommunale bygninger: Energiledelse og drifts- og investeringstiltak i kommunenes egne bygninger.

• Arealplaner: Energibruk, energiløsninger og mål fastsettes i arealplanleggingen.

• Byggesaksbehandling: Energimålene fra kommuneplanen praktiseres i byggesaksbehandlingen.

• Næringsutvikling: Har kommunen lagt til rette for lokalt næringsliv som vil utnytte lokale energikilder eller selge tjenester knyttet til energieffektivisering?

• Budsjetter: Har kommunen vurdert Kommunalbanken, Husbankens og Enovas finansieringsordninger på området?

• Veiledning og støtte til innbyggerne: Har kommunen vurdert kommunal rådgivning og eventuelt tilskudd til tiltak i boliger?

Ønsker en enkel rapportering av tiltak NVE er kjent med at en rekke tiltak og initiativer gjøres i kommune-Norge for å redusere strømkostnader og investere i mer energieffektive løsninger. Nå trengs informasjon fra din kommune om hvilke tiltak dere planlegger. Denne informasjonen skal brukes for å få en nasjonal oversikt over tiltak i kommune-Norge. NVE ønsker også å bidra til at de gode historiene kan fortelles og gi inspirasjon til andre.

Derfor sendes det i juni ut et spørreskjema til alle norske kommuner og NVE ønsker at alle kommuner svarer på for å lage en oversikt over den gode jobben som gjøres for energieffektivisering i hele kommune-Norge.

Her kan du lære mer om energieffektivisering: NVE, KS og NKF arrangerte denne våren fem webinarer om energieffektivisering og -produksjon. Disse webinarene finner du på kommunalteknikk.no, ks.no og nve.no. Webinarene utarbeides til et e-læringskurs som lanseres på KS Læring og NKF Læring i nærmeste fremtid.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Prosjekter som er raskere, billigere og med mindre feil, er nærmere enn du tror

De aller fleste har nok hørt om kunstig intelligens – KI. Nå kan du, som medlem i NKF, ta i bruk KI når du skal anskaffe eller rehabilitere bygg.

Dokumentasjonen i byggeprosjekter er omfattende i alle faser, fra konkurransegrunnlag til overlevering. NKF satser nå på kunstig intelligens med mål om å dele kunnskap og gjøre din hverdag enklere. Med konkrete erfaringer fra medlemskommuner i hånden skriver NKF nå avtale med KI-selskapet Consigli.

Consigli er en av de fremste innen KIteknologi for eiendomsbransjen og leverer et system som lærer av egne erfaringer, slik som vi mennesker gjør.

NKF skriver avtalen med Consigli for å la systemet gjøre anbudsdokumentene dine og grunnlagsdokumentene i NKF Prosjekthjelper enda bedre.

– Vi vet at KI vil forandre veldig mye de neste fem årene. Det er muligheter og trusler vi må teste og utfordre, jobbe sammen og lære av hverandre. Vi i NKF vil hjelpe våre medlemmer ved å inngå avtaler med leverandører av KI teknologi som våre medlemmer kan bruke, for å få bedre priser, lære sammen og få kontroll på felles data og felles kunn-

skap, forteller administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf.

Systemet lærer gjennom å øve NKF Prosjekthjelper hjelper deg i stegprosessen frem mot anbudsfasen, og i denne prosessen blir det skapt mange dokumenter. Ved å koble prosessen sammen med Consigli kan man kvalitetsikre alle dokumenter før man legger ut anbudspapirene.

Ved å bruke maler og støttedokumenter

Administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf (t.v.) og Consigli-gründer Janne Aas-Jakobsen. Foto: Sindre Haarr

som finnes i NKF Prosjekthjelper kombinert med en kvalitetssikring gjennom Consigli vil man spare tid og penger i denne og fremtidige prosesser, gjennom å avdekke avvik i dokumentasjonen.

NKF vil regelmessig også bruke Consigli for å kvalitetssikre utgangsdokumentene i NKF Prosjekthjelper, ved at systemet får tilgang på dokumentene, avdekker feil, lærer av feilene og gjentar. Dette gjør at dokumentene vil bli bedre og bedre.

Øvelse gjør mester også for datasystemer.

Raskere, med mindre feil og høyere kvalitet

Vi tror at dette vil gi mindre feil i byg-

geprosjekter gjennom å avdekke inkonsekvens i dokumentene, enten det er til rehabilitering, ombygging eller nybgg, I tillegg går Consigli gjennom dokumentene veldig mye raskere enn vi mennesker klarer å lese, justerer dem og sørger for at dokumentene har en høyere kvalitet.

Consigli har allerede gjort flere pilotprosjekter sammen med blant andre Asker kommune, Hemsedal kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Erfaringene har vært veldig gode med synlige kostnadsbesparelser og avdekking av manglende dokumentasjon.

Du kan lese mer om NKF Prosjekthjelper og bestille på prosjekthjelper.no.

Dette er NKF Prosjekthjelper

Verktøyet er utviklet for NKFs medlemmer i samarbeid med storbyene, Husbanken, Bygg21, Nelfo og Boligprodusentenes forening. NKF Prosjekthjelper tilbys eksklusivt til kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak og samler fortløpende beste praksis fra norske kommuner og erfaringstall fra deres anskaffelser.

NKF Prosjekthjelper er et fleksibelt og ressursbesparende verktøy. Vi anslår at den vil kunne redusere prosjekteringstiden med 3-6 måneder, samt redusere prosjekteringskostnader

betydelig, avhengig av størrelse på byggeprosjektet og entreprise.

Stegene i Prosjekthjelper følger SN/K 371, og dokumentene blir kommunens egne i Microsoft-format og kan deles til andre verktøy, som for eksempel Doffin. Det gis også veiledning i kontraktsform for anskaffelsen.

De fire første trinnene følger anbefalingen fra Bygg21 som er den nasjonale anbefaling på prosesser for byggeprosjekter. Ved å følge steg 1-4 i verktøyet og bruke malene og støt-

Sommerkampanje

Ved å tegne abonnement på NKF Prosjekthjelper så kan man kjøpe KI tjenesten fra Consigli til en rabattert medlemspris. Vi tilbyr flere steg i prismodellen så ta kontakt om du har spørsmål eller ønsker å tegne abonnement.

Vi tilbyr NKF Prosjekthjelper til kun 10.000 kr ut året. Bestill via prosjekthjelper.no.

Har du spørsmål eller trenger ytterligere informasjon?

Ta kontakt med lene.hollseter@kommunalteknikk.no dersom du ønsker å være pilotkunde.

tedokumentene man får tilgang på i hvert av stegene vil dette bidra til å spare mye tid og penger.

Gjennom å bruke NKF prosjekthjelper sikrer man seg at en følger prosessen i Loven om offentlige anskaffelser.

Ved registrering inngår kommunen et abonnement som gir fri bruk av verktøyet, enten det gjelder plan- og prosjekteringsarbeid for boliger, barnehager, skoler, sykehjem og/eller brannstasjoner.

Torgeir Hågøy Journalist

De sparer millioner med smarte strømtiltak

Bruk av smarte sensorer har ikke bare gitt kommunens skoler og barnehager bedre inneklima, det har også bidratt til å redusere Hamar Kommunes energibruk med 2 millioner kWh.

På ett år har vi redusert energibruken med to millioner kWh. Med fjorårets strømpris innebærer det en besparelse på over fem millioner kroner, sier leder for Energi og tekniske anlegg i Hamar Kommune, Magnar Hommerstad.

Økt innsikt – bedre beslutningsgrunnlag

Hamar Kommune er en av de kommunene i landet som har kommet lengst i arbeidet med sensorsbasert styring

av sine bygg. Samtlige av kommunens 11 skoler og 19 barnehager er utrustet med trådløse sensorer, og til sammen har kommunen plassert ut rundt 1500 sensorer fra det norske teknologiselskapet Airthings.

Løsningen de benytter er en luftkvalitetsløsning som balanserer helse og energieffektivitet i et bygg. Sensorene måler både CO2, temperatur, luftfuk-

tighet, VOC (flyktige organiske forbindelser/gasser og organiske forbindelser oppløst i luften), lys, trykk og radon.

Dataene gir brukerne svært detaljerte og nøyaktige data om inneklimaet i enkeltrom og bygg, og basert på disse dataene kan man ta veloverveide, faktabaserte, valg for tiltak i bygget.

Hommerstad er svært fornøyd med

Benjamin Lium i Hamar kommune montrer sensor i taket. Foto: Jo Espen Brenden / Hamar Arbeiderblad.

resultatene de så langt har oppnådd. – Alle bruksrom på våre skoler og barnehager er utrustet med trådløse sensorer. Sensorene samler fortløpende data fra rommene, noe som gir oss god kontroll over inneklimaet til våre elever, barnehagebarn og ansatte. Dataene gir oss økt innsikt som vi så aktivt bruker i styringen av byggene våre, sier han.

Hommerstad forteller at dataene fra sensorene blir sendt trådløst til et dashboard, og at de ved å logge seg på den digitale plattformen enkelt henter ut informasjon som de så bruker i arbeidet med å energioptimalisere byggene.

– Basert på dataene kan vi justere ventilasjon og oppvarming, samtidig som vi vet at vi ivaretar et godt inneklima. Dette har gitt oss store energibesparelser og et bedre inneklima, sier kommunelederen.

Et svært viktig verktøy Hommerstad forteller at kommunen i praksis har gått fra å styre byggene sine i blinde til å ha full kontroll over alt som til enhver tid skjer.

– For oss har sensorene derfor blitt et svært viktig verktøy i vårt inneklima- og energiarbeid, sier Hommerstad. Christian Bråthen, som er en del av teamet på fire personer som aktivt jobber med energi og inneklima i kommunen, forteller at de også bruker sensorene for å detektere feil i anleggene.

– Vi bruker de også til å sammenligne bygg med hverandre og for å justere og styre anleggene mer økonomisk, uten at det går på bekostning av inneklimaet. Det er derfor et veldig nyttig verktøy, sier Bråthen.

Ole Petter Marthinsen har jobbet med teknisk forvaltning av bygg hele sin yrkesaktive karriere og de siste ni årene i Hamar Kommune.

– Det er en helt ny verden. Mens det før var mye gjetting, så har vi nå full kontroll, sier Marthinsen. Hommerstad legger til at sensorene også er et nyttig verktøy i kommunens rapporteringsarbeid når det gjelder inneklima.

– Alle kommuner er pålagt å rapportere på inneklima og med bare noen tastetrykk får vi nå ut fullverdige rapporter, noe som har forenklet og effektivisert dette arbeidet betydelig, sier Hommerstad.

Er det verdt det?

Et avgjørende spørsmål for mange er selvsagt, hva koster sensorene og hvor

Styrer ikke lenger i blinde. F.v.: Ole Martin Pettersen, Christian Bråthen, Magnar Hommerstad og Benjamin Lium i Hamar kommune. Foto: Torgeir Hågøy.

lang nedbetalingstid snakker vi om? For Hamar kommune er investeringen allerede nedbetalt.

– Med en investeringskostnad på 2,5 millioner kroner og med fjorårets kraftpriser, så ville investeringen vært nedbetalt på ett til to år. Derfor er vi allerede i gang med lignende tiltak i flere andre bygg. Målet er at alle bygg hvor det er hensiktsmessig skal utrustes med sensorer. Først ut er sykehjem og

omsorgsboliger. Vi håper de nye tiltakene vil bidra til nye kutt i energibruken og ambisjonen er å spare ytterligere én million kWh, noe som på ingen måte er uoppnåelig, sier Hommerstad.

Salgssjef for offentlige sektor og forretningsutvikling hos Airthings, Tore Rismyhr, forteller at det er utrolig gøy å jobbe med en fremoverlent kommune som Hamar.

– Hamar er en foregangskommune når det kommer til bruk av moderne teknologi. De tenker kreativt med tanke på bruk av teknologien og gir oss som norsk teknologibedrift løpende tilbakemeldinger, slik at vi kan videreutvikle og komme med nye og forbedrede løsninger, sier Rismyhr.

Med en investeringskostnad på 2,5 millioner

kroner og med fjorårets kraftpriser, så ville investeringen vært nedbetalt på ett til to år mener Magnar Hommerstad i Hamar kommune. Foto: Jo Espen Brenden / Hamar Arbeiderblad

Tore Rismyhr i Airthings er imponert over Hamar kommune. Foto: Torgeir Hågøy.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Har samlet drift i kommunen bak én dør

Etter 25 år i Sandnes kommune er Sveinung Sviland som en del av inventaret å

regne. Jærbuen leder bydrift i kommunen og har ambisjoner for både miljøarbeidet og den faglige utviklingen.

Sandnes kommune har et nytt og flott rådhus. Foto: Sandnes kommune

Tanken med å samle alle driftstjenestene bak samme dør er å skape større synergier på tvers av fagene, forteller Sviland.

Omorganiseringen i kommunen har sørget for at 300 årsverk på Bydrift i dag har ansvaret for 575 kilometer kommunal vei, 160 formålsbygg, 6200 uteanlegg og 7 400 parkeringsplasser.

– Fra 1. november i fjor har vi vært 420 ansatte som skal sørge for at bygg, infrastruktur og uteområder er rent, pent og virker som de skal, forteller Sviland.

Virksomhetslederen har røtter fra parksiden. Som anleggsgartnermester har han jobbet med gravlund, parkdrift, idrettsanlegg og lekeplasser ute i felt. Men nå er det ledelse som utgjør brorparten av dagen til Sviland, og ved hjelp av åtte avdelingsledere og stab styrer han driftsskuta i Sandnes.

Med lang fartstid fra den praktiske siden av drift har virksomhetslederen unik innsikt i oppgavene som skal løses.

– Jeg hjelpes av god innsikt i arbeidsoppgavene og kan som leder være med i diskusjonen. Men jeg merker noen ganger at det kan være litt vanskelig å holde seg unna og ikke sette seg inn i detaljene, forteller Sviland.

Fra 5 om morgenen til 11 om kvelden har Bydrift i Sandnes kommune ansatte på jobb.

– Bydrift har mange store oppgaver som krever planlegging, og det er alltid viktig å sette sammen rett maskiner og ansatte for å få en langsiktig og effektiv drift forteller Sviland.

Til å veilede dem i arbeidet har de ansatte «Driftsbibelen», en bok som oppdateres årlig med nye standarder og driftsrutiner.

– Gjennom å dele erfaringer utvikler vi hverandre faglig og administrativt, både internt i kommunene og på tvers av kommunegrenser, som kollegaer, forteller Sveinung Sviland til Kommunalteknikk. Foto: Sandnes kommune

Kommunesammenslåing, omorganisering, erfaringsdeling og tanken om helhetlig drift

I tillegg til omorganiseringen i 2022 ble Sandnes sammenslått med Forsand kommune i 2020. Sviland sier at å ta ombord en langstrakt kommune mot øst har komplisert driften noe.

– Det er store arealer som skal inn i drifts- og vedlikeholdsplaner. Kombinert med omorganiseringen er det mye vi må ta stilling til, forteller Sviland. –Det vil nok ta et års tid før vi er der vi

skal være, men jeg tror på å gi mennesker et ansvar for driften i kommunen, og at vi ender opp med en kollegial tanke om ansvar på tvers av fag i avdelingen.

Sviland peker på at det er knappe ressurser tilgjengelig, gitt ansvarsområdet kommunene har. Kombinert med rekrutteringsutfordringer og en rivende utvikling innenfor maskiner og systemer mener han at det er viktig at kommunene blir enda flinkere på å dele kunnskap seg imellom.

– Alle trenger ikke å finne opp kruttet selv, fastslår Sviland. – Gjennom å dele erfaringer utvikler vi hverandre faglig og administrativt, både internt i kommunene og på tvers av kommunegrenser, som kollegaer.

– Kommunene har en forventing til seg om å være i førersetet i etterlevelse av lov og forskrift samtidig som man er tar vare på miljø og bærekraft. Bydrift har som mål å ta i bruk nye digitale løsninger og automatisere driftsoppgaver for å gi økt tjenesteproduksjon. Dette krever gode samarbeid og utveksling av beste praksis, forteller Sviland.

Ønsker seg egne parknettverk

Det er ingen tvil om at parkfaget er omfattende. Sviland ser at det vil være mye å hente dersom man samler de som jobber med park i nettverk for å dele både gode og dårlige erfaringer på tvers av kommunegrenser. Det vil være en styrke både for forvaltning og drift å kunne ha en felles møteplass.

– Det finnes en hel del problematikk som vi kan samarbeide om. Det første som dukker opp er blågrønne løsninger, forteller han og viser til at nye anlegg som bygges med inntegnede blågrønne løsninger. – Her finnes det lite kunnskap og erfaring.

– Dette er et helt nytt segment innenfor anleggsgartnerfaget. Vi i kommunene må kunne drifte disse anleggene på en god måte og da må vi opparbeide oss en forståelse av hvordan anleggene fungerer og hvordan vi skal vedlikeholde dem.

I tillegg trekker Sviland frem både rekruttering, kompetansebygging og digitalisering som spennende overordnede temaer for nettverk for park –som han mener har flere overlappende temaer med veg.

– Det er også mange overlappende problemstillinger med veg, som regnbed, kjemikaliefri ugressbekjempelse og bytrær, avslutter bydriftslederen.

Dersom du eller noen du kjenner er interessert i å delta i et parknettverk, ta kontakt med seniorrådgiver i NKF veg og park Iren Lundby.

iren.lundby@kommunalteknikk.no

Sveinung Sviland vil gjerne dele med andre i et parknettverk. Foto: Sandnes kommune

Jon Adler Torp Rådgiver NKF byggesak jon.torp@kommunalteknikk.no

NM i byggesak 2023

Norgesmesterskapet i byggesak 2023 ble, tradisjonen tro, avholdt under Tromsøkonferansen i mars.

Over 60 ivrige deltakere trosset krevende forhold og bega seg ut på ferden mot mesterskapstittel. 25 nøye utvalgte spørsmål om plan- og bygningsloven, SAK og TEK skulle avgjøre hvem som i 2023 kan kalle seg Norsk mester i byggesak.

Årets konkurranse var svært jevn, og hvem som ble vinneren ble ikke avgjort før siste spørsmål. Det var til slutt mes-

teren fra 2020, Jens Daniel Vinvand fra Kristiansand som gikk seirende ut av duellen. Rolf Bækkevold fra Stange og Gudmund Røgeberg fra Sweco fulgte tett på de neste plassene.

NKF byggesak kan garantere at neste års mesterskap vil være enda mer krevende og utfordrende enn årets utgave. Vi anbefaler derfor alle aktuelle deltakere om å starte forberedelsene så tidlig som mulig.

Årets Kahoot er tilgjengelig for alle NKFs medlemmer og dette er en utmerket mulighet til å forberede seg til neste konkurranse. Er det noen som vil holde quizen under lunsjen eller fredagskaffen, kan dere ta kontakt med meg for å få tilsendt lenke.

Vinner Jens Daniel Vinvand fra Kristiansand (midten) sammen med Rolf Bækkevold fra Stange (t.v.) og Gudmund Røgeberg fra Sweco (t.h.).

Foto: Kjell M. Jacobsen

Sindre Haarr Redaktør

Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Det er vanskelig å sabotere et brannskille

Etter sammenslåingen med Hurum og Røyken i 2020 har nye Asker kommune 1300 kommunale boliger. På kommunale boliger anses risikoen for brann noe større enn ellers. Dette gjør at Asker kommune har siden 2017 jobbet med plan for oppgradering av brannsikkerhet i boliger.

– Vi har, som mange offentlige bygningseiere, stått overfor oppgradering av brannsikring i våre kommunale boliger. I våre eksisterende boliger har vi gjennom mange år hatt fokus på El-sikkerhet, komfyrvakter, manuelt slokkeutstyr og så videre, forteller Nerli.

Kravet til oppgradering i henhold til §8 i Forskrift om brannforebygging krever mer enn det; oppgradering av sikkerhetsnivået til byggverk bygget før byggforskrift av 1985.

– Prosessen startet med en tilstandsvurdering av våre boliger i Asker i to trinn; Asker Nord og Asker Sør, med tilhørende politisk forankring og behandling hvor vi valgte å fokusere på selve grunnkonstruksjonen med oppgradering av passiv brannsikring, forteller Nerli.

Asker har med det valgt å sørge for å oppgradere eller etablere nye brannseksjoner og -skiller i eksisterende eldre bygningsmasse.

– Sikrer man selve bygningskonstruksjonen så har man oppgradert byggverket, men også sikret mot brannspredning på tvers av brannceller og seksjoner, forteller Nerli.

– Har man «grunnmuren» i byggverket brannsikret vil man kunne redde men-

F.v: Erik Hole (nettverksrådgiver i NKF), Martin Løiten Dahl (avdelingsleder eiendom, Asker kommune) og Mona Nerli (fagansvarlig brann og prosjektkoordinator, eiendom, Asker kommune). Foto: Sindre Haarr

neskeliv og bygningsverdier uten at hele byggverket blir totalskadet. I tillegg har vi valgt i samme prosjekt å installere heldekkende brannalarmanlegg og direktevarsling på utsatte eiendommer, supplerer Løiten Dahl.

Nerli og Løiten Dahl mener at om man først har oppgradert de bygningsmessige forholdene, så vil det være enklere og mer kontrollerbart å i fremtiden gå inn i enkelte bygningstyper eller boenheter og ekstra sikre med for eksempel slokkeanlegg, heldekkende eller mobile enheter.

– Faglig sett er jeg skeptisk til at man går direkte på aktive tiltak som eksempelvis slokkeanlegg, da vi vet av erfaring at sabotasje forekommer på teknisk utstyr i utsatte boliger. Ved en eventuell brann kan slokkeanlegg risikere å ikke fungere av den grunn, forteller Nerli.

Hun mener at dersom man gjør de bygningsmessige grepene først, så er komplettering med slokkeanlegg en sikrere måte å redde menneskeliv. – Man vil få en mye større nytte av slokkeanlegget, uansett type.

Lite lignende prosjekter

Nerli påpeker at hun ikke kjenner noen andre som har løst brannsikringen av kommunale boliger i kommunen.

– Ved forberedelser til vårt prosjekt viser det seg at vi ikke finner tilsvarende prosjekt i markedet og Asker kommune valgte en tydelig linje med krav til detaljkunnskap og kvalitetssystemer mot en spesialisert bransje for å sikre oppgaveforståelsen og verdien.

– Brenner det, så er det bygningseier som er ansvarlig, fortalte Mona Nerli og Martin Løiten Dahl fra Asker kommune under Boliger for fremtiden denne våren.

KURS OG KONFERANSER HØST/VINTER 2023

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato Arrangement

AUGUST

22-23. Hvordan utforme gode byggesøknader? Webinar NKF byggesak

31. Risikobasert håndtering av legionella del 1 Webinar NKF bygg og eiendom

SEPTEMBER

07.-08. Fagkonferansen for plan og byggesak Lillestrøm/Digitalt NKF byggesak/NKF plan og miljø

07. Risikobasert håndtering av legionella del 2 Webinar NKF bygg og eiendom

13.-14. Innføringskurs i byggesak på nett Webinar NKF byggesak

14. Risikobasert håndtering av legionella del 3 Webinar NKF bygg og eiendom

20. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Oslo NKF bygg og eiendom

OKTOBER

18. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bergen NKF bygg og eiendom

19.-20. Jobb Smartere Bergen/Digitalt NKF bygg og eiendom

25. Innføringskurs i reguleringsplanlegging Webinar NKF plan og miljø

NOVEMBER

8. Innføringskurs i reguleringsplanlegging Webinar NKF plan og miljø

15.-16. Vinterdrift Alta/Digitalt NKF veg og park

Alt innen VA

AXFLOW A

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

Stort mangfold av robuste betongprodukter til VA-markedet.

Fokusområder: løsninger for fordrøyning, infiltrasjon og overvannshåndtering, rensing av avløps- og overvann, avløpsrør, vannkummer og renneløpskummer. www.basal.no - basal@basal.no

BRØDRENE DAHL

Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad

0602 Oslo

Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no

HEIDENREICH AS

Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset

Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

ØLEN BETONG AS

Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter

TENTEX AS

Postboks 394 – N-1471 Lørenskog

Kontaktperson: Terje Rykhus

Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55

E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring

ABB AS

Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo

Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no

Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500

E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA

• Automatikk og elektro

• Skjermsystemer SCADA og DCS

• PLS-systemer og instrumentering

• Kommunikasjonsløsninger

• Rapport- og FDV-systemer for VA

• IIoT og skyløsninger

GOODTECH PRODUCTS AS

Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo

Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21

www.goodtechproducts.no

Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

GUARD AUTOMATION AS

Skolmar 19, 3232 Sandefjord

33 48 84 00

www.guard.no

• Totalleverandør driftskontrollanlegg VA

• Systemer for trådløs datakommunikasjon

• Elektro og automasjon

• Database- og rapportsystemer

• Tavleproduksjon og instrumentering

• Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim

Leverandør av automatikk og driftskontroll for vann og avløp

Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS

Postboks 531, 1411 Kolbotn

Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no

Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel

• Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer

• Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink

• Beslutningstøtte verktøy

• Egen tavleproduksjon

• Stor prosjektavdeling

• Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no

http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS

er importør av:

NTM Renovasjonspåbygg:

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com

Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift

HST Tilbringer – Botek Vektsystem

AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60

E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS

Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg

Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/

Telefon: 23 34 84 00

KANSTAD MEKANISKE AS

9055 Meistervik

Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no

Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringpark, 4994 Akland

E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36

Renseanlegg 5 – 1000 PE

Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01

E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos

Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker

Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo

e-post: mail@stavemaskin.com

www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat

GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden

Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg

MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad

Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com

• Deponigassanlegg

• Fyrkjeleanlegg for gass

• Biobrenselanlegg

• Gassmotor

• Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

COROMATIC AS

Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn

Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no

Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter

A/S NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold

AIWELL AS

Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no

Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS

Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no

REN-CONSULT AS

T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no

Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

VITEC-PLANIA AS

Tlf: +47 51 95 90 90 post@plania.no – www.vitec-plania.com

FDV-systemet Plania for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, eiendom og produksjonsutstyr.

Flytebrygger og marina

VIK ØRSTA AS

T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no

Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VESTTEKNIKK AS

Pb 149, 4033 Stavanger

Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter

FURNES JERNSTØPERI AS

Uthusvn. 8 – 2335 Stange

Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions

Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn

Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner

IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

IMPEX PRODUKTER AS

Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS

Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway

Phone: +47 67 97 37 10

Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no

Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE

APURGO AS

+47 72 90 96 60

post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

Luktfjerning

CENTRIAIR AS

+47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com

CLAIRS - LINDUM AS

Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no

Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/

Telefon: 23 34 84 00

NOKA AS

Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com

Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer

METALLSØKER AS

www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358

Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no

Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

Løsninger for rensing av avløps- og overvann.

Oljeholdig avløpsvann, oljeforurenset regnvann, akutt oljeutslipp, fettholdig avløpsvann.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Overvåking

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg

BANEFILTER AS

Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no

Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

FUGLESANGS AS

Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no

Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS

Grundfos Norge AS

Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS

Tel: +47 94 00 88 01

www.sktnorge.no

Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester

FRISKE ROM AS

Totalleverandør av radontjenester

Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no

www.friskerom.no

RADONMANNEN AS

Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/

Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

LEVERANDØRGUIDE

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

PIPELIFE NORGE AS

6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing

HOLLAND BORING AS

Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger

PIPELIFE NORGE AS

6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS

Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00

Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

ASPLAN VIAK AS

Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no

Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS

Abelsgt.5, 7030 Trondheim

Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS

Engebrets vei 5, 0213 Oslo

Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk

• Landskapsarkitektur

• Trafikk • Samferdsel

• Prosjektledelse • Avfall og renovasjon

• VVS • Elektro • Bygg og design

• Geoteknikk og ingeniørgeologi

• Arkitektur, arealplanlegging og analyse

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell

BRØDRENE DAHL AS

BD Samferdsel

Våleveien 27, 3083 Holmestrand

Tlf.: 33 06 66 00

E-post: ordre.samferdsel@dahl.no

Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter

STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS

Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09

e-post: salg@rubberstyle.com

webadr.: www.rubberstyle.com

Total leverandør av matter

Slambehandling

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume

• Norway, Tel: +47 56 31 77 30

C. GRINDVOLD

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo

Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste –Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no

E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler

KORP & SON INDUSTRI AB

Sverige tlf. 0046-523 18900

Avd. Norge: KORP & SØNN

Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45

www.korposon.se

Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombibiler.

NOMEK AS

Grandevegen 13, 6783 Stryn

TLF. 57 87 07 70

www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Sand/saltspredere, feiemask., Kant-/gressklippere, brøyteutstyr

LEVERANDØRGUIDE

Slanger og armatur

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen

1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring

ENTREPRENØRSERVICE AS

Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no

HOLLAND BORING AS

Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

KARLSEN ANLEGG AS

Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

TP MILJØTEKNIKK AS

Kniveveien 29, 3005 Drammen

Tlf: 91705880

E-post: post@tilfluktsrom.no

Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter.

Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling

ALFSEN OG GUNDERSON AS

Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo

Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no

• Automatsiler

• Aktiv kullfilter

• Membranfilter

• Avherdingsfilter

• UV-aggregater

• Klordosering

• Statiske miksere

• Røreverk

• Roto Sieve siler

• Slamvarmevekslere

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS

Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen

Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com

Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume

• Norway, Tel: +47 56 31 77 30

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no

E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO

• Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter

• Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen

Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no

Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringspark - 4994 Aukland

Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no

Renseanlegg 5 - 1000 PE.

Klaro renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS

Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com

Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com

Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

LEVERANDØRGUIDE

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIBLU NORWAY AS

Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD

Tlf. 99 11 35 00

email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord

Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS

N-6087 Kvamsøy

Tel.: +47 700 15 500

email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER

Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS

Åsveien 3 – 1400 Ski

tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no

Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS

Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com

Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

ENTEC BRIMER AS

Hamna 7

N-6087 Kvamsøy www.entec.no e-post: brimer@entec.no

BRIMER Tankløsninger – effektive og bærekraftige løsninger

VA - OPPDRETT - FOREDLING - INDUSTRI

- OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL - MILJØENERGI

KEMIRA CHEMICALS AS

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad

Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT)

Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no

MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann:

– mengderegulatorer

– nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler

– partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA)

Factory Automation

Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

PAM NORGE

Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS

Postboks 279, 7801 Namsos

Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon

Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering

GC RIEBER SALT AS

Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07

www.norsal.no – post@gcrieber.no

Norsal – Totalleverandør av salt

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer

SCALEIT AS

Hovedkontor: Vestvollveien 30B –2019 Skedsmokorset

Tlf: +47 64 83 67 50

E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no

Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS

Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no

www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00

tess@tess.no

www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00

tess@tess.no – www.tess.no

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

MFTlevererprodukterforregnvannshåndteringfrakildetilutslipp.Vitilbyrsmarte,driftssikreog dokumenterteløsningersomgirhydraulisk kontrollogredusererrisikoforoversvømmelser ogforurensning.Sortimentinkluderer standardiserteprodukterogskreddersydde løsninger.Viprodusererenstorandelavvåre produkteriNorge.Etomfattendelagerutvalgav ferdigeprodukterogkomponenterpåeget verkstedsørgerforrasklevering-selvav tilpassedeløsninger.Lesmerpå mft.no

Miljø-og Fluidteknikk AS Mengderegulatorer Nivåregulatorer

Tilbakeslagsventiler

Stengeventiler

Partikkelavskillere

Avløpsrenner