Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Trondheimsregionen 2022
Mye skjer i Norges teknologihovedstad Fortjener Trondheim betegnelsen Norges teknologihovedstad? – Uten tvil, sier Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, som har arbeidet med å styrke næringslivet i Midt-Norge i 160 år. AV K J E L L J Ø RG E N H O L BY E
Trond Mellingsæter er Country Manager i Danske Bank ASA og styreleder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen. 17. februar skal det markeres at det er 160 år siden foreningen ble etablert. Foto: Kristoffer Wittrup
T
rondheim har et unikt utgangspunkt for teknologiutvikling, med Norges største universitet, NTNU og et avEuropas største uavhengige forskningsinstitutt, SINTEF som bærebjelker, sier Rian. Det preger byen, som huser omkring 40 000 studenter og 6500 forskere og vitenskapelig ansatte. Det gir god grobunn for teknologibedrifter av alle slag. – Et stort flertall av Norges sivilingeniører er uteksaminert i Trondheim, og det skaper gode vilkår for høyteknologi innen de fleste områder, fra fiskeoppdrett til halvledere, sier Rian. – Teknologibedriftene i vår region omsetter for 30 milliarder kroner og har 13 200 ansatte, og listen over patenter med ut-
8
spring i Trondheim er lang, fortsetter hun. Det gir resultater. – Hele 76 prosent av respondentene i en fersk omdømmeundersøkelse forbinder Trondheimsregionen med Norges teknologihovedstad, og det viser at vi har våre ord i behold, konstaterer Rian. Nærhet til forskningsmiljøene Styremedlem i Næringsforeningen og administrerende direktør i den børsnoterte teknologibedriften Norbit, Per Jørgen Weisethaunet, er enig. – Vi rekrutterer dyktige ingeniører fra hele verden, og merker at Trondheim begynner å opparbeide seg et rykte også internasjonalt. Omdømmet som teknologihovedstad gjør det interessant for utlendinger å flytte hit, og miljøet rundt SINTEF og
Per Jørgen Weisethaunet er konsernsjef i det børsnoterte teknologiselskapet Norbit Group ASA, og styremedlem i Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Foto: Kenneth Stoltz
NTNU er utrolig viktig, sier han. – Nærheten til forskningsmiljøene gjør det mulig å ta frem teknologi som ellers ville vært vanskelig å realisere, sier Berit Rian. – Når Salmar utvikler havmerder, er det for eksempel i nært samarbeid med SINTEF Ocean. Koblingen mellom forskningsmiljøer og kommersielle bedrifter gir resultater, sier hun.
videreutvikling av teknologien og ønsker å lage industri av den. Det skaper en kultur der folk vil være med på å lage produkter som er «Made in Norway» basert på teknologien som blir forsket frem, sier Weisethaunet. – Det er kommet mer kremmerånd inn i teknologimiljøene, der teknologi blir et middel snarere enn et mål i seg selv.
Skaper verdier Tidligere har flere av teknologiene som er forsket frem i Trondheim siden gitt vekst andre steder. Da Torleiv Maseng og SINTEF forsket frem GSM-standarden på 1980-tallet, endte industrien i Sverige og Finland. Nå er dette i ferd med å endre seg. – Vi ser en tendens til at miljøet i regionen har blitt flinkere til å tenke foredling og
Styrket internasjonalt omdømme Country Manager i Danske Bank Trond F. Mellingsæter, er styreleder i Næringsforeningen. Som hovedbankforbindelse for mange av byens næringslivaktører ser også han en sterk positiv utvikling i regionen, og bekrefter inntrykket av at Trondheim begynner å gjøre seg gjeldende internasjonalt. – Trondheim og de store teknologibedrif-
