EL-100044_Hjelpekorps - Idrettsskade - Kursmanual 7.12.20.pdf

Foto: Sven Bruun

Kursmanual Idrettsskade

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Førstehjelpskurs innen idrettsskade er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Førstehjelp, og bygger på boka «Førstehjelp» fra 2015 utgitt av Norsk Førstehjelpsråd v/ Gyldendal undervisning. Alle bilder gjengis med tillatelse fra Flickr og Wikipedia/Wikimedia.

Røde Kors Versjon 1 – januar 2019

© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

2 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Innholdsfortegnelse (minutter til disposisjon angitt i parentes)

Orientering til kursleder og instruktør ..................................................................................... 5 Kursåpning .......................................................................................................................... 15 Del 1 – Anatomi og fysiologi ................................................................................................ 22 1.1 Ledd og bevegelse (75) ............................................................................................ 23 1.2 Idrettsskader og inflammasjon (45) ........................................................................... 27 1.3 PRICE-prinsippet (90) ............................................................................................... 30 1.4 Skjelettskader (45) .................................................................................................... 36 Del 2 – Overekstremitet ....................................................................................................... 39 2.1 Skulder og overarm (60) ........................................................................................... 40 2.2 Albue (45) ................................................................................................................. 44 2.3 Underarm, hånd og finger (75) .................................................................................. 47 Del 3 – Underekstremitet ..................................................................................................... 51 3.1 Legg, ankel og fot (75) .............................................................................................. 52 3.2 Kne (45) .................................................................................................................... 57 3.3 Lår og lyske (60) ........................................................................................................ 63 Del 4 – Andre skader i idrettsperspektiv .............................................................................. 68 4.1 Hode og ansikt (60) .................................................................................................. 69 4.2 Nakke og rygg (30) ................................................................................................... 74 Avsluttende veiledersamtale ............................................................................................ 78 Kursavslutning ................................................................................................................. 80 Ordforklaringer og illustrasjoner ....................................................................................... 82

3 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Tilhørende dokumenter: Dokument

Deltaker

Stab

Evalueringsskjema

x

Timeplan deltakere Deltakerhefte

x x

Tiltakskort KFØR

x

x

Kursbevis Tiltakskort idrett

x x

x x

Utsjekksskjema (1 per deltaker)

x

Øvingsplan

x

Deltakerliste

x

Dreiebok

x

Kursmanual

x

Foroppgaver med fasit

x

4 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Orientering til kursleder og instruktør Hensikt Hensikten med kurs i idrettsskade er å øke førstehjelpskompetansen på noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng, utover kompetanse fra kurs i kvalifisert førstehjelp.

Kurset er for hjelpekorpsere som ønsker å øke egen kompetanse om idrettsskader. Kurset omhandler noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte på i hjelpekorpssammenheng, fra mindre alvorlige skader, som forstuing og muskelstrekk, til mer alvorlige skader, som hodeskader, fallskader og bevisstløse pasienter. Kurset omfatter førstehjelp i de første timene etter en akutt skade. Dette danner grunnlaget for valg av behandlingsprinsipper. Kursets tilnærming baserer seg på symptomer og tegn. Hensikten med dette er å styrke deltakernes forutsetninger for å gjøre selvstendige vurderinger innen førstehjelp. Som hjelpekorpsere skal vi ikke stille diagnoser, og pasientene som behandles bør oppfordres til å oppsøke lege for ytterlige vurdering. Forebygging og rehabilitering etter skade, deriblant støttebandasje og taping, er ikke berørt i dette kurset.

Hovedmål (læringsmål) Etter gjennomført kurs skal deltakerne • ha utvidet forståelse for kroppens fysiologi og anatomi, og hvordan dette påvirker utøvelse av førstehjelp ved akutte idrettsskader • kunne anvende tilegnet kunnskap til å utøve korrekt førstehjelp ved de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng • ha kunnskap om forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved sanitetsvakter, samt om samhandling med eventuelle samarbeidspartnere • være gode rollemodeller og førstehjelpere i organisasjonen.

Målgruppe Aktive og godkjente medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som ønsker å øke sin kompetanse innen akutte idrettsskader.

Krav til kursdeltakerne For å delta på kurset må deltakerne • ha bestått KFØR: være godkjent medlem i Røde Kors Hjelpekorps i henhold til regelverket, herunder bestått kurset «Kvalifisert førstehjelp» og godkjent utøver av DHLR. • ha gyldig hjelpekorpsprøve • utvise gode holdninger og verdier forenelig med å være sanitetsmannskap • levere inn godkjent besvarelse på tilsendte foroppgaver innen fastsatt tidspunkt.1 Hvis besvarelsen ikke gjenspeiler kunnskapsnivået som forventes for å delta på kurset, må fagleder ta kontakt med kandidaten. Vedkommende skal oppfordres til å tilegne seg mer kunnskap innen kursstart og levere ny besvarelse, eller la kursplassen gå videre til en annen søker.

1

Foroppgaver skal reflektere kunnskaper på kvalifisert nivå og besvarelsen er grunnlag for tildeling av kursplass.

Heftet er en oppfordring om å repetere kunnskaper før kursstart. Se under «Fagleder» om tildeling av kursplass.

5 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Foroppgaver Det er utarbeidet et eget dokument som er en veileder for fagleder med tanke på retting av foroppgavene.

Gjennomføring Idrettsskadekurset er en blanding av teori og praktiske øvelser. Øvelsene bygger på teorileksjonene, samt på forventet kunnskap fra kvalifisert nivå innen førstehjelp.

Ressursbehovet i denne kursmanualen og tilhørende øvingsmanual tar utgangspunkt i 20 deltakere fordelt på 5 lag á 4 deltakere med hver sin veileder. Det er mulig å gjennomføre kurset med større eller mindre lag ut fra lokale behov, men antall deltakere på laget bør ikke overskride 4. Grupper over fire deltagere må følges av to veiledere. Ved færre deltakere reduseres ressursbehovet, og ved flere deltakere økes ressursbehovet. For å kunne følge opp alle deltakerne under kurset må antall deltakere justeres ut ifra tilgang på ressurser (stab og utstyr). Hvert lag skal følges av minst én veileder, minimum under alle praktiske deler av kurset. Gruppen skal utfordres til å bruke erfaringslære som metode (se “Gruppeprosess” i kursmanualen). Dette forutsetter at det er et godt og trygt læringsklima i laget, og at alle bidrar så godt de kan.

Kurset omhandler spesielt PRICE som behandlingstiltak, i tillegg til førstehjelpstiltak deltakerne skal kunne fra kvalifisert nivå. Selv om fokus i dette kurset er akutte muskulære idrettsskader, med PRICE som supplerende behandling til det deltakerne kan fra før, må det sikres at ikke førstehjelpere overser andre og potensielt mer alvorlige skader, for eksempel hodeskade med påfølgende bevisstløshet.

Det forventes at deltakerne deltar aktivt i leksjoner og øvelser. Deltakernes engasjement og innlevelse er viktig for gode resultater. Dette må kommuniseres til deltakere allerede i starten av kurset. Det bør oppfordres til åpenhet og at alle tilrettelegger for egen og andres læring.

I hver leksjon er det lagt opp til praktisk trening halvparten av tiden, ca. 25 minutter per ledd.

Det er viktig at veilederne er tilstede og bruker denne tiden til å sjekke ut deltakerne i henhold til utsjekksskjemaet. Det er en fordel av deltakerne oppfordres til å samle opp spørsmål, slik at de får øvd mer enn å bruke tiden på mange spørsmål. I tillegg til praktisk trening i undervisningen er det lagt opp til øvelser som ringløype og stasjonstrening. Vedlagt øvingsplan beskriver de to sistnevnte nærmere. Den er bygget opp med naturlig tilknytning til undervisningen og tilrettelagt for progresjon gjennom kurset. Etter hver øvelse går fagleder igjennom de ulike casene fra ringløypene, for å tilrettelegge for at alle deltakerne lærer det samme.

Det anbefales å starte dagen med en kort oppsummering av de viktigste faglige elementene fra dagen før. Dersom kursstaben observerer manglende kompetanse hos kursdeltakere, må undervisningen og øvelsene tilpasses noe slik at deltakerne får tilegnet seg manglende kompetanse. Ved store mangler, vurderer fagleder i hvor stor grad det kan tilrettelegges uten at det går utover flertallet. Det skal ofte lite til for å “hente deltakere inn igjen” dersom man tar tak i dette tidlig nok. Understrek for deltakerne at de selv er ansvarlige for å ta kontakt med fagleder eller veiledere ved usikkerhet rundt kursets tema eller ved spesielle problemstillinger.

Fagleder for kurset må samle kursstaben, og spesielt veilederne, jevnlig gjennom kurset.

Oppdatering av hverandre på spesielle utfordringer, behov for tilrettelegging av øvelser og samkjøring av påfølgende kursdag er eksempler på hva som vil være naturlig å ta opp.

Dersom en oppdager at enkelte deltakere har manglende fagkunnskaper kan også dette bli tatt opp for å sikre god oppfølging og styrking av de aktuelle deltakere videre i kurset.

6 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Tidsramme Idrettsskadekurset er på totalt 23 timer inkludert kursåpning, undervisninger, øvelser og avslutning. Pauser, måltider og stabsmøter kommer i tillegg.

Aktivitet

Timer

Teoriundervisning med demo og praktisk trening

15 timer 15 minutter

Ringløyper/stasjonsøvelser

7 timer 45 minutter

Totalt

23 timer

Kursets tidsramme tar lite høyde for repetisjon fra tidligere kursnivå. Deltakerne må derfor gjøres oppmerksomme på dette i forkant av kurset og oppfordres til på egenhånd å friske opp nødvendig fagkunnskap. Dette vil gi alle best mulig utbytte av kurset, og det blir lettere å overholde tidsrammen som er satt.

Kurset kan gjennomføres som et intensivkurs over en helg fra fredag kveld til søndag kveld.

Dette alternativet passer best for et og samme korps, og krever at man på forhånd har sikret at deltakere innehar forventede forkunnskaper. Skal det gjennomføres på regionsnivå anbefales det å utvide tidsrammen med ½-1 dag, slik at man kan bruke mer tid på å bli kjent, samt gi deltakerne mer øvingstid i løpet av kurset. Vedlagte timeplan er ment som forslag som kan tilpasses lokale forhold innenfor rammene som er satt. Innholdet i kursmanualen (inkludert tidsramme på øvelser og leksjoner) er et minimum av emner og elementer deltakerne skal gjennomgå. Man kan tilføye temaer eller utvide tidsrammen så lenge man holder seg innenfor anerkjente metoder og fagområder innen førstehjelp til idrettsskader.

Arrangør “Idrettsskadekurs” kan gjennomføres på alle nivåer i organisasjonen (lokalt, distrikt, regionalt og nasjonalt) under forutsetning av at faglig kvalitet og rammer er innenfor kursets krav.

Kurset er ressurskrevende med tanke på logistikk og faglig kompetanse hos de som skal undervise. Det anbefales derfor å arrangere kurset på region- og/eller distriktsnivå. Arrangør anbefales å ta kontakt med Ressursgruppe Førstehjelp tidlig i planleggingsfasen av kurset for veiledning og eventuelle faglige bidrag i gjennomføringsfasen av kurset.

Instruks til kursleder, fagleder, veileder og instruktør Kursleder Kursleder er en praktisk tilrettelegger. Kursleder behøver ikke å inneha spesiell fagkunnskap innen idrettsskader for å inneha denne rollen, men må ha evne til å administrere og holde oversikt.

Kursleder skal • ha kontroll på at tidsfrister og ytre rammer overholdes • sørge for at fagleder og andre roller er bekledd og at forberedelser til disse rollene blir gjort på en god måte • legge til rette for at fagleder og andre får gode arbeidsforhold • ha et økonomisk ansvar og rapporteringsansvar til eget korps/D-råd/regionledelse eller ledelse for nasjonale kurs

7 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

• • •

• • • • •

ha kontakt med eventuelle eksterne aktører, for eksempel utleier av lokaler eller andre. Kursleder representerer eget korps/D-råd/region under gjennomføring av kurset ha det overordnede ansvaret for kursgjennomføringen se til at alle deltakerne møter forberedt til kurset. Dette innebærer blant annet ansvar for å få sendt ut informasjon til alle kursdeltakerne senest 14 dager før kursstart.

Informasjonen bør inneholde: Velkomstskriv med informasjon om de praktiske rammer for kurset og oppfordring om å forberede seg godt faglig til kursstart Mål og rammer for kurset Timeplan (foreløpig versjon hvis endelig versjon ikke er ferdig) Litteraturliste Praktiske opplysninger som for eksempel reiseruter, togtider, busstider, pakkeliste, tilgjengelig kiosk og butikk i nærområdet etc.

Fagleder: Fagleder er ansvarlig for faglig gjennomføring av kurset, og skal inneha fagkompetanse innen idrettsskader som ligger minst ett trinn over kursets faglige nivå. Det er ønskelig med instruktør-/undervisningskompetanse tilsvarende trinn II. Ingen kurs i Røde Kors Hjelpekorps ligger direkte et nivå over dette kurset når det gjelder idrettsskade. Det er derfor ønskelig at fagleder har inngående kunnskap og kompetanse innen idrettsskade og behandling av muskel- og skjelettskader fra arenaer utenfor Røde Kors. Eksempler på dette kan være helsepersonell som jobber med muskel- og skjelettskader og/eller personer som har bred erfaring/kursing fra idretten.

Fagleder bør ha generell førstehjelpskompetanse på et høyere nivå enn deltakerne, minimum tilsvarende videregående nivå. Det er viktig at faglig leder har et faglig nivå innen idrettsskade som er høyt nok, samtidig som vedkommende har god kjennskap til måten Røde Kors Hjelpekorps driver sanitetsvakttjeneste på. Her er samarbeidet mellom faglig leder og kursleder viktig. Eventuelt kan man trekke inn to personer som utfyller hverandre til å inneha faglederrollen sammen.

Fagleder skal • starte planlegging av kurs så tidlig som mulig, gjerne 3 måneder før kursstart • sende ut foroppgaver til aktuelle påmeldte deltakere med opplysninger om tidsfrister for besvarelse • lese gjennom besvarelser fra foroppgaver og tildele kursplass • sette seg grundig inn i kursmanualen og kjenne kursets mål og rammer • kvalitetssikre instruktører, veiledere, markører og andre • knytte til seg instruktører og veiledere som er egnet for å få gjennomført kurset på en kvalitativ god måte, og følge opp disse for å sikre at undervisningen blir gjennomført i henhold til kursplanen • fordele undervisninger • kvalitetssikre evaluering av deltakere underveis i kurset sammen med veiledere.

Om tildeling av kursplass: Dersom noen mottatte foroppgaver ikke gjenspeiler forventet kunnskapsnivå for å delta på kurset, kontakter fagleder kandidaten og oppfordrer vedkommende til å tilegne seg mer kunnskap innen kursstart og levere ny besvarelse, eller la kursplassen gå videre til en annen søker. Det siste alternativet er aktuelt dersom fagleder anser mangel på forventet kunnskap som så stor at søkeren vanskelig vil kunne tilegne seg nødvendig forkunnskaper til kursstart.

8 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Kursledelsen bør signalisere tydelig at man kun kvalifiserer seg til kursplass ved å levere en tilstrekkelig god besvarelse på foroppgavene.

Ved tildeling av kursplass bør også følgende vurderes: • Fordeling mellom ulike hjelpekorps/distrikt • Ansiennitet og tidligere erfaring • Prioritering av søkere fra hjelpekorps/distrikt • Rolle/verv søkere innehar, f.eks. instruktører og andre fagledere • Dersom søkere har fått tildelt plass tidligere, men har meldt forfall pga. sykdom eller andre spesielle omstendigheter.

Instruktør: Fagleder tildeles instruktøren emne(r) og tilhørende nødvendig fagstoff til undervisning i god tid før kursstart. I utvelgelse av instruktør skal den enkeltes formidleregenskaper og erfaring vektlegges. Instruktør skal også ha fagkunnskap og førstehjelpserfaring innen idrettsskader.

Instruktøren skal • sette seg godt inn i temaet som er tildelt, med tilhørende litteraturliste, anbefalinger og øvelsene som er foreslått.

• benytte fagleder aktivt i forberedelsene av kurset for å sikre rett faglig fokus og nivå på undervisning og øvelser.

• formidle fagstoffet i henhold til mål og rammer som beskrevet i kursmanualen.

I enkelte tilfeller vil det være en styrke for kurset om en kan bruke eksterne instruktører og forelesere som har spesielt gode kunnskaper om noen av emnene. Disse skal også følges opp av fagleder med spesifikk bestilling for emne, rammer og forutsetninger, så også de underviser i henhold til mål og rammer som beskrevet i kursmanualen. Alle instruktører og forelesere, også eksterne, bør få tilbakemelding fra fagleder i etterkant av kurset, basert på tilbakemeldinger fra deltakere og stab, f.eks. ved bruk av evalueringsskjemaet som er utarbeidet for kurset.

Veileder: Veiledere er fagleders viktigste verktøy for å oppnå kursets læringsmål, og skal ha en fagkompetanse innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over videregående nivå. Spesiell egnethet og erfaring som veileder kan oppveie for disse krav dersom fagleder finner det hensiktsmessig. Veileder skal ha erfaring i og kunnskap om veiledning som metode, og spesielt kjenne til erfaringslæring som metode, som benyttes systematisk gjennom kurset.

Veileder skal: • følge sitt lag med inntil fire deltakere gjennom hele kurset.

• kontinuerlig veilede, vurdere og følge opp laget sitt for å løfte kursdeltakere til et så høyt faglig nivå som mulig.

• være oppdaterte på erfaringslæring, kunne lese situasjoner og kunne løse eventuelle konflikter eller problemer som oppstår underveis i gruppen.

• fremheve deltakerne, legge til rette for læring, egenutvikling, refleksjon og bidra til godt læringsmiljø i egen gruppe.

• ha tett samarbeid med fagleder og andre veiledere for å sikre god progresjon og utvikling for deltakerne.

Det kan være behov for å endre noe på øvelser, ta laget til side (ut av øvelsen) for å ta opp spesielle tema eller ha en-til-en-samtale med deltakere. Her må veileder kontinuerlig vurdere hva som er hensiktsmessig for å møte deltakerne på rett nivå for å heve dem ytterligere. Det er viktig at alle får muligheter til å få vist sin kompetanse. Dette er momenter som veileder skal ta opp med laget sitt allerede under gruppeprosessen tidlig i kurset (se tema

9 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

gruppeprosess). Tid til gruppeprosess er lagt inn ved starten av kurset for å skape trygge og forutsigbare læringsrammer, få frem forventninger og gi deltakerne mulighet til å ta opp temaer eller utfordringer den enkelte har underveis.

Kursmateriell Deltakerhefte til kurset brukes gjennom hele kurset. Kursmateriell er beskrevet under de enkelte temaene.

Litteratur Viktigste litteratur brukt i kurset: • Bahr, R., McCrory, P., LaPrade, R. F., Meeuwisse, W., & Engebretsen, L., «Idrettsskader – diagnostikk og behandling», Bergen: Fagbokforlaget (2014) (heretter kalt «Idrettsskade») • Legevakthåndboken, tilgjengelig via www.lvh.no.

• Norsk Førstehjelpsråd, Førstehjelp, Oslo: Gyldendal • Norsk Helseinformatikk (NHI.no) • Senter for idrettsskadeforskning, Prosjekt Skadefri, tilgjengelig via www.skadefri.no • Sports-health.com, tilgjengelig via www.sports-health.com • Store medisinske leksikon, sml.snl.no • Store norske leksikon, snl.no

Evaluering Evaluering av kursdeltakerne Kursdeltakerne vurderes til ”bestått” eller ”ikke bestått”. For å sikre at vurderingen blir så objektiv og konkret som mulig, brukes et vurderingsskjema (se utsjekkskjema) med sjekkpunkt som bygger på målsettingen i kurset og refererer til emner i kursmanualen.

Deltakere blir vurdert etter faglig kompetanse demonstrert i løpet av kurset, samarbeidsevner og holdninger og verdier som ligger til rollen som Røde Kors-medlem.

Det er veilederens ansvar å gjennomføre kontinuerlig vurdering av deltakerne, komme med tilbakemeldinger og løfte fram hver enkelt. Dersom en deltaker ikke har fått vist sin kompetanse eller har områder som må forbedres for å bestå kurset, skal dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet for å bestå kurset. I disse tilfeller skal fagleder involveres så tidlig som mulig. Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med og fulgt opp kandidaten tett.

Dersom en deltaker utviser oppførsel/holdninger som ikke samsvarer med verdigrunnlaget i Røde Kors eller viser særlig dårlige samarbeidsevner, må dette bli tatt opp med vedkommende så raskt som mulig. Det samme må skje dersom en ser at en kursdeltaker avviker fra forventninger til fagkompetanse i så stor grad at han/hun står i fare for å ikke bestå. Fagleder tar endelige beslutninger i de tilfeller der det er tvil om en deltaker skal bestå eller ikke.

Fagleder skal være tilstede ved tilbakemelding til deltakere som ikke består kurset. Rapport om bestått/ikke bestått formidles/sendes til distriktsråd og ledelse i hjelpekorpset som deltakeren hører til. Dette må deltakerne gjøres kjent med.

Det er svært viktig at det foreligger god dokumentasjon for vurdering av om en deltaker har bestått eller ikke. Spesielt gjelder dette i tilfeller hvor deltakeren blir vurdert til ikke bestått.

Det å dokumentere konkrete situasjoner og manglende kunnskap vil være viktig både for deltaker og veileder. Å vurdere deltakernes samarbeidsevner, holdninger, evne til

10 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

selvevaluering, refleksjon og egenutvikling, kan være utfordrende. Derfor er det spesielt viktig å dokumentere situasjoner og observasjoner under disse punkter.

Dokumentasjonen skal være saklig og relevant.

Avgjørelse om bestått/ikke bestått kan ikke påklages/ankes.

Evaluering av kurset Det er satt av tid under kursavslutningen til evaluering av kurset. Det er opprettet et evalueringsskjema for kurset som ligger blant øvrige kursdokumenter på kurssiden på Korsveien. Skjemaet kan fylles ut digitalt ved at deltakerne går inn på Korsveien og laster ned skjemaet (via PC eller mobil), lagrer en kopi av skjemaet, fyller ut og sender dette på epost til fagleder. Alternativt, dersom deltakerne foretrekker å fylle ut skjemaet for hånd, kan skjemaet skrives ut på forhånd, deles ut til deltakerne som fyller og deretter samles inn av fagleder.

Etter å ha samlet inn skjemaer gjør fagleder en totalvurdering basert på deltakernes tilbakemeldinger. Fagleder går deretter inn i dette skjemaet og registrerer deltakernes gjennomsnittsvar på de ulike temaene som gjennomgås: https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=nvRN0_SP1ka3jTzvMmG81lIH51Cf N9pImAsKhEX2Z_1URVZWS1JIVllIWjVUTEQySVNJODM3MFdTNS4u Fagleder bes i tillegg om å gi en tilbakemelding på hvordan kursmateriellet har vært å bruke.

Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Varighet Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pauser kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid og bør overholdes. Bruker du mer tid på temaet enn angitt, må tidsrammen utvides for hele kurset. Det viktige er at det blir tid til å gjennomgå alle temaer og hovedpunktene i disse.

Mål Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Undervisningsform Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.

Kursinnhold Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan.

Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

11 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med tilleggsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.

Aktivitet Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå. Mange av temaene i kurset dreier seg om bevisstgjøring. Dette forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. I dette kurset dreier aktivitetene seg i hovedsak om praktiske øvelser, gruppearbeid, drøfting av case og problemstillinger og arbeid med spørsmål i grupper, to og to eller individuelt.

Audio-visuelt Her beskrives hvilke PowerPoint-slides og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel skjelett, preparater av plast, lysbilder m.m. PowerPoint-slidene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at sliden fylles på med mer tekst når du «blar» videre. I venstre marg er slidene markert med symboler og viser når de skal brukes. Slides med tekst, diagram og bilder er merket med følgende symbol: PowerPoint-slide med tekst og/eller bilde

Kursmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Det viktigste kursmateriellet er kursets deltakerhefte, boka «Førstehjelp», samt kompresjonsbandasje Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å høre på instruktøren.

Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriell til tema som skal undervises i er tilgjengelig for deltakerne. Instruktører kan også dele ut «eget» materiell som passer til temaet.

Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.

Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Struktur i leksjonene Leksjonene om de ulike leddene er delt inn i tre deler – Teori, demonstrasjon og praktisk trening. Det er viktig å fatte seg i korthet i teoridelen, slik at man kun tar med det viktigste som er relevant for demonstrasjon og praktisk trening relatert til tema for leksjonen.

12 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Teoridelen starter med anatomi og fysiologi, og her bør det legges opp til at deltakerne aktivt kan kjenne strukturer og bevegelser på seg selv og hverandre. Videre er det viktig med en tydelig demonstrasjon, gjerne to ganger, i henhold til blå firkant (som går igjen i hver leksjon) slik at det kommer tydelig fram hva de skal trene på praktisk. Det er satt av mest tid til praktisk trening, da det er dette deltakerne lærer mest av.

Inndeling av sidene Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner).

Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.

Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes.

Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder, fagleder, instruktører og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen og tilhørende kursmateriell slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Følgende fremdriftsplan er ment som hjelpemiddel og forslag i planleggingen av kurset slik at viktige momenter i forberedelsene ikke blir uteglemt: (1) Invitasjon sendes ut i god tid Tydelig og ensartet kommunikasjon allerede i kursinvitasjonen er viktig. Allerede her skaper man forventninger og tydeliggjør rammene for kurset.

(2) 10 uker før kursstart – Søknadsfrist ✓ Påmelding bør i størst mulig grad skje gjennom ressurssystemet.

Påmelding som kommer etter fastsatt søknadsfrist blir prioritert nederst på søkerliste. ✓ På dette tidspunktet bør fagleder ha startet arbeidet med å skaffe til veie instruktører og veiledere til kurset. Søknadsmassen danner grunnlaget for veilederbehovet.

(3) 8 uker før kursstart – Foroppgaver (se vedlegg) ✓ Foroppgaver sendes ut til alle aktuelle søkere. De på venteliste må også få foroppgaver med samme tidsfrist som andre. ✓ 1-2 uker svarfrist – søkere skal få bekreftelse på at foroppgaver er mottatt.

(4) 7 uker før kursstart Tilbud om kursplass sendes ut med kort svarfrist (1 uke) samt informasjon til de som står på venteliste. Det er en fordel om fagleder sender tilbakemelding på besvarelsen av foroppgaver som er innlevert til den enkelte påmeldte. Dette bidrar til at søkere kan gjøre enda bedre faglige forberedelser til kursstart.

(5) 6 uker før kursstart

13 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Svar på tildelt kursplass skal ha blitt mottatt. Eventuelle søkere på venteliste får tilbud om kursplass dersom dette er aktuelt.

(6) 4 uker før kursstart Endelig deltakerliste bør være klar. Repetisjonshefte sendes ut.

(7) Senest 3 uker før kursstart Kvalitetssikre instruktører og det som skal brukes av fagstoff i undervisning. Se til at innhold og forståelse er i henhold til kursplan. Sjekke status mot andre ressurser som for eksempel sminkører og markører.

De som har takket ja til kursplass får tilsendt nødvendig informasjon om kurset, som: • Foreløpig timeplan for kurset • Kurset er et bestått/ikke bestått. Deltakeren vurderes etter et utsjekkskjema.

Resultatet vil bli sendt til deltakerens lokale hjelpekorps.

• Deltakerhefte • Praktisk informasjon • Reiserute - tog- og busstider, tilgjengelig kiosk/butikk - sengetøy, ytterklær og annet personlig utstyr - mat og annen forpleining - lagsutstyr som må medbringes - kontaktinfo til kursledelsen - eventuelt om uniformering.

(8) Kursstart Alt kursmateriell og teknisk utstyr skal være på plass og tilrettelagt i god tid før deltakerne ankommer kurslokalet. Kursstaben bør ikke stresse med de siste forberedelsene når deltakerne ankommer, men bruke tiden til å hilse på og prate med den enkelte for å skape en hyggelig og inkluderende atmosfære før kursstart.

Øvelsesstab For å få til en god gjennomføring av kurset, anbefales det at kurset har en egen stab som forbereder, koordinerer og administrerer øvelsene. Fagleder og veiledere får da mulighet til å ha fullt fokus på deltakerne og faglige aspekter, i stedet for å ordne praktiske gjøremål rundt øvelsesavvikling. Minst én person, helst to, vil være nødvendig for å sikre god flyt og effektiv gjennomføring av øvelsene. Personen(e) kan også forberede markører med sminke og annet utstyr. Kurset har en tett timeplan som krever god planlegging og tidseffektiv gjennomføring. Øvelsesstab vil i stor grad bidra til at en kan avholde kurset i henhold til anbefalt timeplan. Dette er et kurs hvor ca. 50 % av tiden er satt av til ringløyper eller praktiske øvelser. En må derfor prioritere kvalitet i øvelsene like høyt som i teoriundervisningene. Antall markører er avhengig av antall kursdeltakere.

14 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Kursåpning Varighet 30 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå kursets oppbygging, rammer og målsetting • kjenne til forventninger til deltakere, med tanke på både ferdigheter og holdninger • ha blitt presentert for hverandre og kursstab • ha fått nødvendig praktisk informasjon • ha oversikt over kurslitteratur og anbefalt tilleggslitteratur • kjenne til metode for vurdering av bestått/ikke bestått.

Undervisningsform • Klasseromsundervisning.

Kursinnhold • Velkommen • Presentasjon av kursstab • Presentasjon av kursdeltakere - forslag til “ice breaker” • Orientering om kursets mål og hensikt • Orientering om kursets rammer og timeplan • Utdeling av kursmateriell.

Velkommen Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er glade for alle som ønsker å lære mer om førstehjelp utover kvalifisert nivå. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett, inkludert og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere 2

Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig, enten av kursleder eller ved at stab presenterer seg selv (hvem de er, rolle de har i Røde Kors og funksjon de har på kurset). Ved større regionale/sentrale kurs er det naturlig at kursleder supplerer med generell informasjon.

Presentasjon av kursdeltakere Det finnes mange måter å organisere presentasjon av kursdeltakerne på. Den enkleste måten er den tradisjonelle måten der kursdeltakerne presenterer seg selv – hvem de er, hvilket hjelpekorps de tilhører og hvilken motivasjon de har for å delta på kurset. Det kan være lurt å skrive opp de punkter som deltakerne skal presentere på tavle i forkant.

Under er det beskrevet forslag til “ice breaker”. Dette åpner opp for å “slippe seg løs” og starte bli-kjent-prosessen, noe som er viktig få til raskt på et kort og intensivt kurs. Det anbefales at kursstab og deltakere bærer navneskilt under kurset.

Som kursleder/fagleder og instruktør vil du møte forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, innstilling og forutsetning for læring. Det kan være stor variasjon i førstehjelpskunnskapene utover kvalifisert nivå. Vær lyttende og bevisst på at alle blir sett og hørt i innledningen av kurset slik at de føler seg inkludert. Det gir en trygg og positiv atmosfære som motiverer

15 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

deltakerne til å involvere seg i undervisningen og yte sitt beste.

Ice breaker Det er plassert bord i en firkant og stoler på innsiden og utsiden av bordene, slik at halvparten av deltakerne sitter på henholdsvis utsiden og innsiden av ringen. Deltakerne sitter overfor hverandre, og foran hvert par ligger det et hvitt ark og en penn. Deltakerne på innsiden av ringen starter med å tegne deltakeren som sitter overfor seg. Når det har gått 20 sekunder, flytter deltakerne som tegner seg én plass til høyre, slik at de sitter overfor en ny deltaker og en påbegynt tegning av vedkommende. Deltakerne som flyttet på seg fortsetter å tegne på tegningen som forrige deltaker begynte på. Etter 20 sekunder flytter deltakerne innerst igjen en plass til høyre, og fortsetter slik helt til de er tilbake til der de startet.

Deltakerne som har blitt tegnet skriver navnet sitt på tegningen av seg selv. Hvert par får utdelt et nytt hvitt ark, og nå er det deltakerne på utsiden som i 20 sekunder skal begynne på tegning av deltakeren de sitter overfor. Etter 20 sekunder flytter deltakerne på utsiden seg én plass til høyre, og fortsetter på den påbegynte tegningen. Når de er tilbake til plassen de startet på, kan alle skrive navn på tegningen sin og bruke som navneskilt i undervisningen.

Orientering om kursets mål og hensikt 2-4

Kursets mål Det er viktig at deltakerne kjenner til kursets mål og hensikt slik at den enkelte er klar over hva som forventes av dem under og etter kurset og hva de måles på. Bestått kurs betyr ikke bare å ha deltatt på kurset, men å ha tilegnet seg kompetanse i henhold til kursets hovedmål (læringsmål).

Forventninger Det er viktig å få fram stabens forventninger til kursdeltakerne så tidlig som mulig i kurset, helst allerede under kursåpningen. Dette er et kurs som vil kreve stor grad av innsats og innlevelse fra hver enkelt deltaker. Aktiv deltakelse vil være gunstig både for egen og andres læring.

Det er også viktig å få fram deltakernes forventninger, særlig det faglige, slik at fagleder allerede under kursåpningen kan justere forventningene og gjøre kursinnholdet forutsigbart.

Det bør avklares tidlig hvis deltakere forventer å lære om noe som ikke er en del av kursplanen.

Orientering om kursets timeplan og rammer 4-5

Presiser viktigheten av å møte presis og ha respekt for gruppen. Kurset er intensivt, og det er en forutsetning at alle møter når de skal, slik at kursets tidsplan og ramme kurset kan følges.

Trekk fram de viktigste punktene i timeplanen. Det er ikke hensiktsmessig å «skremme» deltakere med overraskende øvelser, men heller være åpne på det som vil skje. Det å skape trygge og forutsigbare rammer tidlig i kurset vil bidra til et godt og trygt læringsmiljø. Det vil være en fordel å snakke om ulike typer undervisningsformer som blir benyttet i kurset.

Informer om at deltakere vil bli delt inn i lag som jobber sammen gjennom hele kurset. Hvert lag vil ha en veileder som følger laget. Veileder observerer, evaluerer og støtter deltakerne.

Informere konkret om hvordan øvelsene foregår. Oppfordre deltakere til å delta på øvelsene som om det var en reell situasjon. Dette er viktig for å få størst mulig utbytte av øvelsene, samt bidra til andre deltakeres læring. Markørens forventninger til deltakerens innlevelse og engasjement bør også komme fram.

Vis eller del gjerne ut utsjekkskjemaet. Det er ikke hemmelig! Informer til slutt deltakerne om vurdering av bestått/ikke bestått og at dette er basert på observasjoner som veilederne og

16 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

fagleder gjør av den enkelte igjennom hele kurset. Det vil bli lagt stor vekt på egenutvikling, men også deltakerens bidrag under kurset ovenfor andre deltakere. Ferdigheter og holdninger vil bli kontinuerlig vurdert i løpet av kurset. Si at utsjekksskjemaet vil bli sendt til deltakerens lokale hjelpekorps.

Fagleder presenterer hovedpunktene i utsjekksskjemaet som deltakerne vurdert opp imot i løpet av kurset. Dette skal bidra til å gi deltakerne forståelse for vurderinger som gjøres allerede fra første dag.

Utdeling av kursmateriell Kursmateriell kan med fordel deles ut sent i leksjonen da det er ønskelig at deltakerne har fokus på informasjonen som blir gitt under leksjonen og ikke på materiellet. Deltakerheftet og eventuelt annet aktuelt materiell bør sendes deltakerne på forhånd slik at de kan forberede seg før de kommer på kurset. Dette kan være med på å heve kvaliteten i kurset.

Aktuelt kursmateriell kan være timeplan, deltakerliste, deltakerhefte, notatblokker, tiltakskort, kontaktinfo til kursstab, beredskapsplan, generell informasjon om kurssted, kart over kursstedet, branninstruks og andre praktiske opplysninger.

Del ut nødvendig litteratur, deltakerhefte og annet kursmateriell (hvis dette ikke er sendt deltakerne tidligere). La deltakerne få litt tid til å bli kjent med materiellet før du starter undervisningen. Si litt om hvordan materiellet brukes. Ha ekstra sett av materiellet tilgjengelig, da eventuelt tilsendt materiell ikke alltid tas med til kurs selv om det gis beskjed om det.

Gi rom for åpne spørsmål til slutt i tilfelle noen har spørsmål eller lurer på noe i forbindelse med kurset.

Informasjon Kursåpningen er første møte mellom deltakere og kursstab. Det vil være viktig å møte forberedt og vise deltakere at du har oversikt og framstår som trygg. Dersom noen har delte roller i form av å være kursleder, fagleder og veileder, vil det være bra om alle i staben er samkjørt og har avklart arbeidsfordeling i forkant. Det er viktig å skape et godt læringsmiljø og grunnlaget blir lagt allerede ved første møte.

Dersom det er hensiktsmessig, kan tidsbruken for kursåpning utvides for å få tilstrekkelig tid til å gå igjennom alle punkter og få gitt all informasjon og svart på alle spørsmål fra deltakerne.

Blant deltakerne kan det godt være noen med annen førstehjelpsopplæring eller yrkeserfaring som gjør at de vil stille spørsmål ved faglig innhold eller metodene i kurset. Ta gjerne en diskusjon om dette og vær imøtekommende hvis det gagner de andre kursdeltakerne og hever det faglige nivået i kurset, men pass på tiden. Unngå derimot konfrontasjoner og lange diskusjoner av negativ karakter.

Husk å iverksette innsamling av fellesutstyr som deltakere har med og som skal brukes under kurset hvis dette er aktuelt.

Kursmateriell • Idrettsskade - deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte) • Administrative skjemaer som for eksempel registrering av pårørende og annen relevant dokumentasjon • Litteraturliste

17 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

• • • •

Timeplan Tilgjengelig utstyr i undervisende ledd relevant for emnet Notatblokker og blyant til hver deltaker Evalueringsskjema for evaluering av kurset.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 1-5.

18 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Gruppeprosess Varighet 45 minutter fordelt slik: • 15 minutter teori og eksempler • 30 minutter i gruppene.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha blitt kjent med sin veileder og de andre i sin gruppe • kunne bidra i gruppeprosess, og forstå hensikten med anvendelse av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding.

Undervisningsform Kort presentasjon av erfaringslære-flytskjema i klasserommet, deretter i lagene med veileder.

Denne leksjonen har til hensikt å starte en gruppeprosess. Her er det viktig at alle deltar.

Kursinnhold • Hvordan starte en gruppeprosess?

• Om å arbeide i gruppe • Erfaringslæring som metode • Bruk av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding under kurset.

Hvordan starte en gruppeprosess?

Gode og erfarne veiledere er nøkkelen til et vellykket gjennomført kurs og krever mye av veiledere og kursstab. Samtidig som dette gir en viss frihet i gjennomføringen av kurset, pålegger det også veilederne og faglig leder et stort ansvar for at deltakerne får utvikle seg i løpet av kurset i samsvar med kursets hovedmål.

Oppstarten av denne prosessen er veldig viktig med tanke på oppbygging av tillit i gruppen og gruppens tillit til veilederne. Å skape et miljø med trygghet for å feile og prøve ut momenter i øvelser er derfor en viktig oppgave for veilederne. Åpenhet og ærlighet er hjørnesteiner i denne prosessen og må vektlegges under hele kurset. Veiledere må være oppdaterte på erfaringslæring, kunne lese situasjoner og kunne løse eventuelle konflikter eller problemer som oppstår underveis i gruppen. Ved å ha en god oppstart med denne «bli kjent-øvelsen», vil veilederne og deltakerne lettere oppnå målet for kurset.

Om å arbeide i gruppe Veilederne tar for seg hver sin gruppe og beskriver hvordan gruppen skal jobbe gjennom kurset samt informere om hvilken rolle veilederne selv har. Legg vekt på at det er deltakerne som er viktigste kilde for tilbakemelding til hverandre. Bli enig med deltakerne i gruppen om hvordan de vil jobbe sammen gjennom kurset. Gruppen lager regler som alle i gruppen gjør seg kjent med. Drøft med gruppen om hvordan tilbakemeldinger fra veileder om spesielle forbedringsområder skal foregå. Informer om at veileder vil følge opp hver enkelt deltaker for å oppnå så god individuell utvikling som mulig, samtidig som man har fokus på at gruppen skal bidra til felles utvikling. Det er viktig at deltakerne i gruppen føler seg trygge på hverandre. Et trygt læringsmiljø er en forutsetning for god læring!

19 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Erfaringslæring som metode 6

Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess hvor en lærer ved erfaring. Tidligere erfaringer og kunnskaper brukes til å tilegne seg nye. Den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler og øvelser som høstes gjennom personlig erfaring og læring. Dette forutsetter aktiv deltakelse og dialog mellom mennesker. Det er derfor viktig at deltakerne blir godt kjent med og trygge på hverandre.

Her vises erfaringslæring som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Lærdom fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv.

Læring ved erfaring omhandler både tanker, handlinger og følelser. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart. I dette ligger en bedømming av egen innsats.

Erfaringslæring på kurset Vis skjemaet til deltakerne og forklar hvordan erfaringslæring brukes under kurset. Erfaringslæring brukes som metode for tilbakemelding etter alle postene i ringløypene, og deltakerne må ha med notatblokk og skrivesaker. Deltakerne skal jobbe mest mulig selvstendig, uten tilbakemelding fra veileder underveis i øvelsen. Dersom øvelsene får en utvikling hvor målet med øvelsen ikke nås, vurderer veileder om det skal brytes av og gjøres en gang til dersom det er tidsmessig mulig og hensiktsmessig.

Når innsatstiden er over, bruker alle (også veileder) ca. 1 minutt til å skrive for seg selv i stikkordsform: -

hva du mener du gjorde bra/riktig, og hva det førte til/hvorfor det var bra hva du kunne gjort annerledes/forbedring og hvorfor, som jobbes med i neste post.

Deretter får deltakerne lik taletid der de presenterer sine punkter (f.eks. 40 sekunder per deltaker). Det skal ikke gis kommentarer på dette tidspunkt. Spørsmål til veileder eller andre på laget noteres ned. Når alle deltakerne har presentert sitt, sier veileder(e) sine punkter i korte trekk. Se øvingsplan for postspesifikke øvingsmål. Deretter styrer veileder diskusjonen i gruppa, samt at spørsmål besvares. Det er viktig at evalueringen etter øvelsene vinkles i positiv retning før innsats på neste post.

Informasjon Denne leksjonen har til hensikt å starte en gruppeprosess. Det er derfor viktig at alle deltar!

Bevisstgjør deltakerne på nytten av «å lære av andre». Det å ha evnen til å lytte til andre og se andres styrke og kompetanse er berikende både for gruppen som helhet og for den enkelte, enten en er veileder eller vanlig kursdeltaker. Det er spesielt viktig at veileder har fokus på å heve sine kursdeltakere, å tilrettelegge for utvikling og å la deltakeren ha «hovedrollen» i fasen hvor en analyserer egen og gruppens innsats, samt reflekterer over ny kunnskap som skal føre til læring.

20 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

7

Aktivitet Når deltakerne er delt inn i grupper som de skal jobbe i resten av kurset, gjennomføres gruppemøte med veileder, for eksempel slik: • la hver enkelt deltaker etter tur presentere seg (si noe om sin bakgrunn i og utenfor hjelpekorpset) • si noe om sine forventninger til kurset, seg selv og gruppen som helhet • dele tanker om seg selv som førstehjelper • si noe om hvordan de ønsker å få tilbakemelding og veiledning • utfordre deltakerne på å skrive ned tre ressurser de har, enten personlige positive egenskaper de kan bruke i gruppa, eller et fagområde som laget eller deltakeren er sterk på.

Det er viktig at alle deltar. Under presentasjonen skal de andre lytte, ikke kommentere!

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 6-7.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 6-7 • Notatblokk.

Litteratur • Tiller, T. (1989). Erfaringslæring. En utfordring i kompetanseoppbygging. Oslo: HS Trykk as.

• Rasmussen, J. (1999). Konstruktivisme og fænomonologi- hva har de til fælles og hvori adskiller de sig fra hinanden? I H. o. Hermansen, Sosiologisk udfordring til psykologien. Århus: Klim.

• Moxnes, P. (2000). Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet. Pedagogisk arbeidslivspsykologi i forskning og praksis. Oslo: Forlaget Paul Moxnes.

• Tiller, T. (2006). Aksjonslæring- forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.

21 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Del 1 – Anatomi og fysiologi

22 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

1.1 Ledd og bevegelse Varighet 75 minutter fordelt slik: • 45 minutter til teori og demonstrasjon • 30 minutter praktisk oppgave.

• Eventuelt 15 minutter tillegg for demonstrasjon av ben fra dyr (totalt 90 min.)

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til kroppens generelle oppbygning • kjenne til kroppens ulike strukturer, deres funksjon.

Undervisningsform • Klasseromsundervisning.

Kursinnhold • Ulike strukturers funksjon • Bevegelse • Tilhelingstid.

Ulike strukturers funksjon For å forstå hvordan en skade oppstår, er det viktig å øke forståelse for ulike strukturers funksjon i kroppen.

9

Skjelettet består av knokler, som igjen består av benvev og benmarg.

Knokler i skjelettet holdes sammen av leddbånd og bindevev. Noen steder i kroppen er det brusk som binder knoklene sammen. En måte å dele inn kroppen på er som overekstremitet og underekstremitet. Da kan man se flere likheter på hvordan skjelettet er bygd opp.

Vekten varierer fra ca. 6-7 kg. hos kvinner til ca. 10 kg. hos menn.

Skjelettet har flere viktige funksjoner: • Virker som støtte for bløtdeler, f.eks. muskulatur • Beskytter vitale organer som hjertet, lungene og hjernen • Utgjør kroppens viktigste kalsium-/kalkreservoar • Rommer den bloddannende benmargen • Danner vektstenger som musklene kan virke på.

10

Se tegning av muskler/skjelett samt ordliste bakerst med forklaring av ulike begreper og terminologi (latin)

Enden av lårben med gul og rød benmarg

Knoklene i kroppen kan deles inn i fire hovedkategorier: • Rørknokler har et langt rørformet skaft (diafysen) og to bredere ender (epifysene). Skaftet består av et hulrom som er dekket av kompakt benvev. Hos barn og unge består dette hulrommet av rød benmarg som produserer blodceller. Hos voksne er benmargen her blitt gul (benmarg) og deltar ikke i produksjonen av blodceller. Eksempler på rørknokler er lårbenet, ben i leggen, overarmsbenet, ben i underarmen, fingre og tær.

• Korte knokler kan likne på terninger, og finnes for eksempel i hender og føtter.

Knokkeltyper • Flate knokler er, som navnet sier, flate, f.eks. knokler i skalletaket, ribbena, brystbenet, hoftebenet og skulderbladet. Hos en voksen person er de viktigste

23 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

11

12-13

14

blodcelleproduserende knoklene de flate knoklene (brystbenet, ribbena og bekkenet) og knoklene i virvelsøylen.

• Uregelmessige knokler finnes i virvelsøylen og knokler i hodeskallen som ikke er flate.

Ledd er der to knokler møtes. Her skjer bevegelse av kroppen. Leddbånd stabiliserer leddet og gir støtte. De har i tillegg en viktig funksjon for å oppfatte stilling og bevegelse i leddene.

Leddforbindelser kan være bevegelige eller faste, kalt ekte og uekte ledd: • Uekte ledd er der knokler er bundet sammen med brusk eller bindevev, med, det liten mulighet for bevegelse, f.eks. mellom brystben og ribben • Ekte ledd muliggjør bevegelse. Knokkelender er kledd med brusk, omgitt av leddkapsel med leddvæske. Leddbånd stabiliserer leddet, f.eks. kne.

Brusk inngår i både ekte og noen uekte ledd og gjør at leddflater passer bedre sammen, og gir støtdemping, f.eks. i kneet (menisk) og ryggen Oppbygning ekte ledd (mellomvirvelskiver).

Muskler/sener: En muskelfiber, sammen med andre fibre, omgitt av en hinne, kalles en losje. Flere losjer omgitt av en hinne, utgjør en muskel. Musklene, kroppens «kjøtt», er sammentrekkbare organer som forårsaker bevegelse eller stabilitet. Muskler gjør at vi kan bevege oss fordi de fester seg på skjelettet på hver side av leddene med sener. Disse senene er musklenes festepunkter til skjelettet og kalles utspring og feste. En muskel har utspring på ene siden av leddet og feste på den andre. Hos en voksen utgjør muskler ca. 50% av kroppsvekt, avhengig av alder, kjønn, arv, ernæring og treningstilstand.

Muskelstruktur

Musklene har flere viktige funksjoner: • Regulere blodstrømmen • Transportere mat gjennom tarmsystemet ved rytmiske bevegelser • Til en viss grad være temperaturregulator, fordi en stor del av den energien som omsettes i musklene går over i varme • Støtte og beskytte bl.a. innvollene, blodkar og nerver • Sikre kontroll over kroppsåpningene

Bevegelse 15

•

• •

Når vi vil bevege en muskel går det signaler fra hjernen, gjennom ryggmarg og nerver, til muskelen. Musklene er som gummistrikk som er festet i strekk på hver side av et ledd. Slik gummistrikken trekker seg sammen når man slipper den, jobber Muskelaktivitet muskelen.

Skjelett og muskler bestemmer kroppens form og påvirker dens stilling eller holdning.

De fleste muskler er til for å bevege ledd, og fester seg mellom to bevegelige knokler.

En muskel kan bare trekke seg sammen for egen maskin. Ved bøy i albuen trekker muskler foran på overarmen seg sammen. Ved strekk i albuen trekker muskler på baksiden av overarmen seg sammen. Sammentrekningen skaper bevegelse i leddet (se bilde).

24 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

•

16

Aktivering av ulike muskler bidrar til ulike bevegelser: ─ Bøye, fleksjon ─ Strekke, ekstensjon Ta for deg et ─ Utoverføre, abduksjon ledd (f.eks. ─ Innoverføre, adduksjon skulder) og vis ─ Utoverrotere, lateral rotasjon bevegelsene ─ Innoverrotere, medial rotasjon ─ Utoverdreie underarm/fot, supinasjon (håndflate/fotblad opp) ─ Innoverdreie underarm/fot, pronasjon (håndflate/fotblad ned) Ulike bevegelser.

Bilde tilpasset av Therese Dahl Kristensen

Eggledd

17

Hengselledd

Ekte ledd kan deles inn i hovedgrupper, etter bevegelighet. Noen grupper er: • Eggledd: beveges fram-/ bakover og sidelengs, ikke rotere, f.eks. håndledd • Hengselledd: beveges med bøy og strekk, som dørhengsler, f.eks. fingre • Kuleledd: beveges i alle retninger (fram, bak, sidelengs, rotere), f. eks. skulder • Dreieledd: knoklene glir og roterer parallelt i forhold til Kuleledd hverandre, f.eks. underarmsben.

Ulike strukturers tilhelingstid 18-19

Tilhelingstid er tid før normalisering etter skade og avhenger av skadetype, fysikk, alder m.m. Etter en muskelskade dannes arrvev. Det tar tid før Dreieledd fibrene ligger riktig vei, og etter hvert tåler vevet belastning, og senere tåler belastningen lik før skaden oppsto. Jo mer blodrike strukturer, jo kortere tilhelingstid.

Tiden som er nevnt her er et omtrentlig gjennomsnitt, og tiden utvides uten rett behandling: • Muskelvev: 1-8 uker • Senevev og leddbånd: 6-12 uker • Nervevev: Kommer an på skadested. Vokser 1-5 mm i døgnet • Knokkelvev: Ofte 4-8 uker i gips. Tilhelingstid på ca. 12 uker.

Informasjon Etter 45 min. teori skal deltakerne gjennomføre en praktisk øvelse i lagene.

Aktivitet 1. Deltakerne skrive navn på anatomiske strukturer på ett lagsmedlem med shorts og tskjorte, evt. skrive på tegning (se link). De jobber i lag 20 min, før 10 min til felles gjennomgang etterpå.

Beskjed til deltakerne: Dere får 20 minutter på å skrive navn på strukturer dere kan på kroppen/klærne til lagsmedlemmet. Med strukturer menes tegning/navn på knokler, muskler, ledd, sener osv. på norsk eller latin. Etterpå skal vi oppsummere i plenum.

25 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

2. Hvis tilgang dyreben eller plastpreparater kan man vise og la deltakerne ta og se på dette for å kjenne på det og se hvordan strukturer henger sammen. Det må i så fall legges til minst 15 minutter ekstra til dette.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 8-19 • Skjelett av hel kropp i full størrelse • Til aktivitet 1: vannløselig tusj til lagene og/eller ark med omriss av kropp. Link: https://ndla.no/nb/node/132163 • Til aktivitet 2: preparater (for eksempel kne, hånd, ankel, skulder) og/eller dyreben (f. eks.

Lam/gris) fra ferskvare/slakter. Eks. Hofte,kne og ryggvirvler, der kjøttet er skrapt vekk.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 9-11.

Litteratur • Norsk Helseinformatikk (NHI.no), Skjelettet • SNL: Store norske leksikon, Musklene og Ledd • Idrettsskade, side 3-24.

26 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

1.2 Idrettsskader og inflammasjon Varighet 45 minutter fordelt slik: • 20 minutter om idrettsskader • 25 minutter om inflammasjon.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå forskjellen på indirekte og direkte skader • ha forståelse for hvor, hvordan og hvorfor en idrettsskade kan oppstå • ha kunnskap om hvorfor ulike førstehjelpstiltak iverksettes ved akutte idrettsskader • vite hva som skjer i kroppen ved en akutt idrettsskade (inflammasjonsprosessen) som bakgrunn for PRICE-prinsippet • gjenkjenne tegn og symptomer på akutt idrettsskade.

Undervisningsform Forelesning og demonstrasjon hvor det legges til rette for dialog med deltakerne.

Kursinnhold • Hva er en idrettsskade • Inndeling av idrettsskader • Hva som skjer i kroppen ved en akutt idrettsskade (inflammasjonsprosessen grunnleggende) • Tegn og symptomer på skade i muskel-/skjelettsystemet • Hvorfor man skal behandle en inflammasjonsrespons.

Hva er en idrettsskade?

20-22

De fleste deltakere har en oppfatning av hva en idrettsskade er. Spør deltakerne hva de tenker på med ordet «idrettsskade». La de komme med eksempler på ulike typer idrettsskader.

Inndeling av idrettsskader 23-24

Idrettsskader kan deles inn i akutte skader og belastningsskader etter deres skademekanisme og tid for utvikling. Belastningsskader oppstår grunnet langvarig belastning som overskrider toleransegrensen i vevet på sikt, som for eksempel mange små støt etc.

Akutte skader oppstår fordi belastningen på vevet overstiger vevets toleransegrense. I praksis ser vi ikke forskjell på disse skadene, da symptomene oftest oppstår spontant.

Idrettsskader kan igjen deles inn i indirekte (se bilde) og direkte skader. Ved direkte skader er skaden lokalisert der kraften traff kroppen. Disse skadene kalles derfor ofte støtskader. Ved indirekte skader treffer belastningen et sted på kroppen, men kraften overføres og virker et annet sted på kroppen, som for eksempel strekkskader.

I praksis behandles de ulike skadene likt ute på vakt. Vi behandler tegn og symptomer!

Som førstehjelpere er vårt fokus den første timen etter en skade.

27 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Inflammasjonsprosessen 24-25

Inflammasjon er det samme som betennelse, en reaksjon som ikke trenger skyldes bakterier eller lignende. Inflammasjon er en viktig del av kroppens immunforsvar. Når kroppen utsettes for skade reagerer kroppen med en respons som en metode for å starte en reparasjonsprosess som skal blant annet reparere vevet. Denne responsen kalles inflammasjonsprosessen. Det er den samme prosessen som utløses ved ulike typer skader, f.eks. ved overbelastning, kuttskade, brannskade, infeksjon med virus/bakterier, fremmedlegeme i kroppen, osv.

Akutt skade skrur på immunforsvaret i den delen av kroppen som er skadet. Celler i kroppen fanger opp signaler på at noe er galt og starter en kjedereaksjon som inneholder følgende:

26 ─

─

─

─

─

Blodsirkulasjonen til skadeområdet øker for å sikre at de nødvendige reparasjonscellene (blant annet hvite blodceller) i blodet kommer fram til skadestedet. Dette gir økt varme og rødme i området.

Skaden på vevet gir ofte en blødning som tilkommer uavhengig av, og i tillegg til, inflammasjonsresponsen. Det kan foreligge hevelse som direkte respons på blødning. En betydelig hevelse kan være til stede allerede etter 30 sekunder. Dersom man ikke skader små eller større blodkar tilkommer det ikke nødvendigvis noen blødning. En skade på vev som ikke inneholder blodkar kan gi inflammasjonsrespons uten blødning.

Reparasjonscellene må ut fra blodbanen og over i vevet. For å få til dette må blodåreveggen bli mer gjennomtrengelig enn den er til vanlig. Grunnet dette siver også blank væske fra blodbanen og ut i vevet i området. Den totale hevelsen etter skade består oftest av kombinasjonen blødning og blank væske.

Celler i kroppen sender ut kjemiske signaler som også aktiverer smertesignaler, skaden gjør vondt og pasienten vegrer seg for å bruke denne delen av kroppen.

Reparasjonsceller jobber ute i vevet og bidrar til å reparere den skaden som har skjedd.

Tegn og symptomer på inflammasjon i muskel-/skjelettsystemet 27

Inflammasjonsresponsen gjør at pasienten framviser en eller flere av følgende symptomer/tegn der skaden har skjedd: • Varme • Rødme/misfarging • Smerte • Hevelse • Nedsatt funksjon (nedsatt/endret leddutslag)

Hvorfor man skal behandle en inflammasjonsrespons?

28

Selv om inflammasjonsprosessen er en respons fra kroppen for å reparere en skade, overreagerer kroppen i forhold til graden av skade. Stor hevelse og blødning gjør at pasienten har smerter og nedsatt funksjon i lengre tid.

Førstehjelpsbehandling av akutte idrettsskader omhandler å kontrollere overreaksjonen, slik at pasienten kommer seg raskere etter skade.

Inflammasjonsprosessen begynner umiddelbart etter skade.

Akuttfasen varer i opptil 72 timer, og behandles med PRICE. Jo tidligere man kommer i gang med PRICE, jo mer av kroppens overreaksjon kan man forhindre. Allerede etter kort tid vil man i noen tilfeller kunne se en betydelig hevelse som følge av blødning.

28 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Bildet viser: ─ Det er viktig med tidlig behandling av akutte idrettsskader ─ Blødningen er størst i starten ved akutt idrettsskade ─ Hevelsen skjer tidlig og raskt ─ Inflammasjonsprosessen bygger seg gradvis opp.

Informasjon Man kan si mye og avansert om inndeling av idrettsskader og inflammasjonsprosessen. Det er viktig at dette holdes på et relativt grunnleggende nivå som er forståelig for deltakerne.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 20-28.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 12-13.

Litteratur • Idrettsskade, side 1-3, 7-13 • Store medisinske leksikon, inflammasjon.

• Norsk legemiddelhåndbok, T17.3.3.1. Akutte bløtdelsskader (legemiddelhandboka.no) • Tripp, A. M., “Treating Acute Sports and Exercise Injuries in the First 24 to 72 Hours” (2014), tilgjengelig via https://www.sports-health.com/treatment/treating-acute-sportsand-exercise-injuries-first-24-72-hours.

29 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

1.3 PRICE-prinsippet Varighet 90 minutter fordelt slik: • 60 minutter teori • 30 min trening i par/grupper.

29

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå formålet med hvert enkelt tiltak i PRICE-prinsippet • utføre og begrunne hvert enkelt ledd i PRICE-prinsippet på korrekt måte • begrunne og tilpasse behandling gjennom egne vurderinger ut fra skade og pasient • identifisere kontraindikasjoner for bruk av kompresjon (sikre bruddtegn, endret nevrovaskulær status) • ha kunnskap om når, hvordan og hvorfor ulike førstehjelpstiltak iverksettes ved akutte idrettsskader, og hvilken effekt de har.

Undervisningsform Klasseromsundervisning og demonstrasjon med etterfølgende klasseromsøvelse. Deltakerne øver på å legge kompresjonsbandasje på hverandre med ulike teknikker.

Kursinnhold • Om PRICE-prinsippet • Protection – beskyttelse • Rest – ro • Ice – nedkjøling • Compression – kompresjon • Elevation – elevasjon • Tidsperspektiv • Kontraindikasjoner på kompresjon • Kompresjonsteknikk • Litt om kompresjonsmateriell • Videre oppfølging • Undersøkelse

I dette kurset brukes PRICE, da dette omfavner akuttfasen samt samsvarer med Førstehjelpsboka, fra KFØR.

Om PRICE-prinsippet 30-31

Det finnes mange forkortelser som forteller om hvordan idrettsskader kan behandles, og hovedinnholdet i de forskjellige er likt. Prinsippet brukes ved bløtdelsskader (muskel-, seneog leddbåndskader), men kan også i noen tilfeller brukes på ukompliserte lukkede brudd.

PRICE er et akronym, og gjenspeiler ikke prioritert rekkefølge av tiltakene.

På kvalifisert nivå lærer man at alle med mistanke om brudd skal behandles som brudd.

Dette er fortsatt godkjent behandling. Imidlertid er det ventet at deltakere etter idrettsskadekurs skal kunne gjøre vurderinger på et høyere nivå. Deltakere skal kunne utelukke kompliserte brudd og dermed kunne behandle ukomplisert brudd med mer enn bare stabilisering.

Målet med førstehjelpen er å minske skadeomfang og tilhelingstiden ved å: • Kontrollere inflammasjonsresponsen slik at hevelsen reduseres. Dette innebærer: o Stanse blødningen o Redusere væsketilsivning o Redusere vandring av hvite blodceller.

30 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Protection – beskyttelse 32

Mange som har skadet seg i idrettssammenheng har et sterkt ønske om å fortsette aktivitet med en gang. Dette tiltaket omhandler å beskytte mot ytterligere skade ved å på det sterkeste anbefale å avslutte aktiviteten, for eksempel fraråde å fullføre en fotballkamp. Årsaken er at det fortsatt kan være indre blødninger i skadestedet. Graden av blødning kan reduseres ved å ta personen ut av aktivitet slik at blodgjennomstrømningen til muskulaturen reduseres. Man bør informere pasienten om at fortsatt aktivitet kan medføre betydelig forverring av skaden og tydelig økt restitusjonstid. Pasientene velger selv om han eller hun vil fortsette aktiviteten, men som hjelpekorpsere kan vi gi tydelige anbefalinger.

Rest – ro 33

Dette tiltaket omhandler å hvile skadestedet, i første omgang spesielt viktig første døgnet.

Ved aktivitet øker blodgjennomstrømningen til muskulaturen betydelig, med opptil 10 ganger økning. Å holde skadestedet i ro senker blodsirkulasjonen og reduserer blodgjennomstrømmingen til muskulaturen. Dette forhindrer ytterligere blødning og tilsiving av blank blodvæske (plasma) i den akutte fasen. Ro i seg selv er ikke nok til å stoppe blødning. Kvalifisert helsepersonell kan gi råd og veiledning om tilpasset aktivitet og opptrening.

Ice – is 34

Kuldebehandling, blant annet med ispose, har en lang tradisjon i idrettsskadebehandling.

Forskning viser usikkerhet knyttet til positiv effekt ved kuldebehandling, særlig ved skader dypt i vevet. Nedkjøling reduserer imidlertid hastigheten på smertesignalene fra skadestedet til hjernen. Effekten av is er derfor først og fremst psykologisk, fordi den kan være smertelindrende. Ofte er ispose det første pasienter spør etter når det har oppstått en skade.

Det finnes ulike produkter til nedkjøling (isposer, isbiter, vann, snø osv.). Felles for disse er at de mister sin effekt over tid og derfor må fornyes. De må aldri legges direkte på huden eller være på over for lang tid. Isposer som legges direkte på huden kan gi lokale frostskader.

Compression – kompresjon 35

Dette er det viktigste og mest effektive tiltaket for å begrense hevelse, stoppe blødning og kontrollere inflammasjonsresponsen til et hensiktsmessig nivå for å redusere tilhelingstiden etter skade. Kompresjon stanser blødninger, fordi trykket medfører at små, skadde blodårer presses sammen. Kompresjonsbehandling utføres med langelastisk bandasje eller langelastisk tape (til f.eks. finger), som legges i retning mot hjertet.

Ved å legge på en elastisk bandasje reduseres blodsirkulasjonen lineært med trykket man lager med bandasjen. Jo strammere bandasjen er desto mindre sirkulasjon, og dermed mindre hevelse og blødning. Men selv om bandasjen skal ligge så stramt at man begrenser væsketilsivingen, skal den ikke være så stram at reparasjonsmekanismen forhindres totalt.

Kompresjonsbandasjen legges derfor så stramt som pasienten tillater det, slik at man bevarer normal sirkulasjon men samtidig reduserer hevelse og blødning.

Kompresjonsbandasjen bør på så raskt som mulig. Bandasjen bør beholdes på kontinuerlig i 48-72 timer, da det er i denne perioden inflammasjonsresponsen er mest uttalt. Ved nummenhet i huden nedenfor bandasjen, krampetendens og økende smerte må bandasjen legges på nytt. Pasienten anbefales å beholde bandasjen på når de reiser til fastlege/legevakt.

31 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Kompresjonsbehandling på barn: Man må tilpasse kompresjonsbehandling ut fra barnets størrelse og mentale alder. Barn er mindre enn voksne og har mindre modent muskel- og skjelettsystem enn voksne. De kan også være vanskeligere å kommunisere med. Kompresjon bør også legges med noe større forsiktighet hos barn enn hos voksne, da det er lettere å oppnå et høyere trykk når man bruker samme kraft ved pålegging på en liten hånd/fot. Barn kan også ha utfordringer med å si fra dersom bandasjen er lagt feil og gir smertefullt press noe sted. Kompresjon bør gjøres med foreldre eller noen barnet kjenner til stede.

Elevation- elevasjon 36

Elevasjon innebærer å løfte den skadde kroppsdelen over hjertehøyde, helst 30 cm over, fordi kroppens automatiske regulering av blodstrømmen får hjelp til å begrense blødningen ved hjelp av tyngdekraften. Elevasjon er derfor med på å redusere blødningen, men dette tiltaket er mindre viktig enn kompresjonsbehandlingen. Ved kompresjon av ankel er en effektiv måte å gjennomføre dette tiltaket på at pasienten ligger mens man har pasientens fot på førstehjelperens lår når man komprimerer. Tiltaket er særlig viktig første døgnet.

Tidsperspektiv 37

For å få et godt resultat av PRICE-behandlingen er det viktig at denne igangsettes så fort som mulig. Etter 6-8 minutter er hevelse og blødning ofte allerede uttalt. Det må tilstrebes å utføre PRICE før dette. Man bør klare å legge en kompresjonsbandasje på 1 minutt fra start til slutt. En rask undersøkelse (se blå firkanter i hvert kapittel) gjøres før bandasjen legges.

Selv om det ofte er ønskelig å vite hvilken skade som foreligger, er det i akuttfasen viktigere å ikke tape tid. Derfor prioriteres ikke en grundig undersøkelse, som vil ta tid, da det i mellomtiden kan oppstå betydelig hevelse og blødning. Deler av PRICE-prinsippet bør gjennomføres de første 48-72 timene etter skade da det etter en akutt bløtdelsskade vil pågå blødning og væsketilsiving i denne perioden.

Kontraindikasjoner på kompresjon 38

Før man igangsetter PRICE må man undersøke skadestedet for å avdekke forhold som tilsier at man ikke skal gjennomføre kompresjonsdelen av PRICE. Avdekk det skadde området slik at man få inspisert godt. Følgende er kontraindikasjoner på kompresjon: • Sikre bruddtegn • Unormal eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet • Unormal eller endret sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Unormal eller endret nevrologisk status (sensibilitet og motorikk nedenfor skadestedet Undersøkelse av skadestedet: For å undersøke skadestedet etter kontraindikasjoner skal du gjøre følgende før PRICE: • Se etter og utelukke sikre bruddtegn • Teste og vurdere aktive bevegelsesutslag som involverer skadestedet som normale • Ved unormale funn ved aktiv bevegelighet, vurder passive bevegelsesutslag som involverer skadestedet • Utelukke nedsatt eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet: o Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) o Nevrologisk status nedenfor skadestedet (sensibilitet og motorikk)

32 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

39

40

Dersom man ved disse undersøkelsene gjør normale funn kan man i de fleste tilfeller gjennomføre alle elementene i PRICE i samråd med pasienten. Unormale funn kan tilsi mulig større skade av blodkar eller nerver, og mulig ledd som er ute av stilling (luksasjon). Det er i så fall sikrere å behandle skaden som brudd.

Kommuniser med pasienten om at det kan være ubehagelig Kompresjonsteknikk å få lagt en stram • Be pasienten holde kroppsdelen i så normal stilling som mulig bandasje. Man skal • Legg bandasjen noe løst på pasientens hud litt under skadestedet, ikke legge bandasjen med rullen ut fra huden (ved håndledd og ankel – start ytterst ved slik at det gir fingre/tær) pasienten tydelige • Lag et utgangspunkt for feste (f.eks. en runde rundt kroppsdelen løst smerter! med bandasjen) for å forhindre at bandasjen glir av når du begynner å stramme til • Start nedenfor skadestedet, og legg bandasjen i retning mot hjertet, slik at hele skadestedet dekkes av kompresjonsbandasjen med god margin (noen centimeter ovenfor og nedenfor skadestedet) • Strekk bandasjen så den går én gang rundt den skadde kroppsdelen (vanligvis ca. 2030 cm utstrukket), og før den rundt kroppsdelen med full strekk på bandasjen • Legg med så jevn overlapping som mulig, med minst mulig folder/bretter • Bytt grep og gjenta fra punkt 3 mens du utfører valgt kompresjonsteknikk gradvis i retning hjertet • For å oppnå økt trykk over skadestedet kan man legge en skumgummiplate rett over skaden for å oppnå økt trykk i dette området • Kompresjonsbandasjen skal legges med jevnt trykk hele veien, men et evt. trykklegeme bidrar til økt trykk • Bandasjen skal legges stramt, men ikke så stramt at puls og sensibilitet (følelse i huden) nedenfor skadestedet påvirkes i stor grad • Sirkulasjon og puls nedenfor bandasjen kontrolleres før man forlater pasienten • Noter på bandasjen klokkeslett for når den ble lagt på.

Tre måter å legge kompresjonsbandasje på: • Sirkulær kompresjonsteknikk med 50 % overlapping. Her legges kompresjonsbandasjen som en spiral • Fiskebensmønster. Bindet legges på i et åttetallsmønster. Sluttresultatet ser ut som et fiskebensmønster • I enkelte tilfeller kan også en kombinasjon være hensiktsmessig. Metodene er likestilt, og man kan velge selv hvilken man ønsker å bruke.

Sirkulær teknikk til venstre, fiskebensmønster i midten og kombinasjon av teknikkene til høyre

33 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Litt om kompresjonsmateriell 41

Det finnes mange typer bandasjer, deriblant både kortelastiske og langelastiske bandasjer: • Kortelastiske, også kalt lavelastiske, bandasjer kan strekkes 40-90 %. Det vil si at en 100 cm lang bandasje kan strekkes til 140-190 cm. Comprilan, Rosidal K og Tensolan er eksempler på kortelastiske bandasjer.

• Langelastiske, også kalt høyelastiske, bandasjer er best egnet til bruk i behandling av idrettsskader. Langelastiske bandasjer har elastisitet på minst 140 %. Eksempel på slike bandasjer er Setopress, Tensopress K, Nobastretch K og Dauerbinde. En god kompresjonsbandasje bør kunne strekkes til omtrent dobbel lengde, og trekke seg sammen til opprinnelig Langelastisk størrelse etter bruk. kompresjonsbandasje • Dersom man ikke har en langelastisk bandasje tilgjengelig er det bedre å bruke en annen type bandasje enn å ikke legge kompresjon.

• I hjelpekorpssammenheng er det uaktuelt og uhygienisk å vaske bandasjer for gjenbruk. Kompresjonsbandasjer er engangsutstyr, og følger pasienten eller kastes når de har vært i bruk. De bør uansett ligge på i lengre tidsrom enn vi ser pasienten.

• Ved fingerskade kan ispose fungere som kompresjon. Kompresjon med elastisk tape går fint, da en elastisk bandasje ofte blir for stor for en fingerskade. Kortelastisk bandasje/tape egner seg ikke som kompresjonsmateriell, da det ikke utvider seg.

Videre oppfølging 42

Pasienten må få informasjon om hva som er gjort av førstehjelpstiltak. Send gjerne med pasienten et ark hvor det står hva som er gjort av førstehjelpstiltak og når. Skriv for eksempel på kompresjonsbandasjen hva klokka var da den ble lagt på. Dersom man ikke sender med pasienten et skjema som forteller hvilken behandling som er gjort, må pasienten informeres om dette muntlig. Dersom pasienten oppsøker helsevesenet, er det viktig at denne informasjonen gis videre. En skade som er behandlet med PRICE på korrekt måte kan se mindre alvorlig ut enn tilsvarende skade som ikke har fått slik behandling. Alle pasienter med akutt idrettsskade bør oppfordres til å oppsøke lege for vurdering.

Aktivitet Deltakerne øver praktisk på å legge kompresjonsbandasje på hverandre med sirkulær teknikk og fiskebensmønster. Deltakerne øver parvis på hverandre. Fokuset skal være hvordan man teknisk legger bandasje korrekt (stramt, jevnt). I denne øvelsen skal det ikke øves på å behandle en spesifikk skade. Det enkleste er for de fleste å øve på legg eller underarm.

Praktisk gjennomføring: - Instruktør demonstrer hvordan man skal legge kompresjonsbandasje med sirkulær teknikk, med fiskebensmønster og med kombinasjon av sirkulær teknikk og fiskebensmønster. Etterpå øver deltakerne på hverandre.

- Deltakerne legger kompresjonsbandasje på ulike ledd etter eget ønske for å se hvor de opplever det som lettest å bruke de ulike teknikkene, eventuelt kombinere. Her finnes det ikke et fasitsvar på hvordan ting skal gjøres.

- På slutten legges bandasje på tid. Deltakerne bør klare å legge på en kompresjonsbandasje med valgfri teknikk på valgfritt ledd på korrekt måte på 1 min.

Utstyrsbehov: En kompresjonsbandasje til instruktør (og eventuelt veiledere), samt til hver deltaker.

34 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Informasjon Om forkortelser: Andre forkortelser enn PRICE er blant annet POLICE, CRIE, RICE. Majoriteten av disse forkortelsene er laget med hensyn til opptreningsfasen, dagene og ukene etter en skade. Vi som hjelpekorpsere møter som regel pasientene rett etter en skade, og har derfor valgt en forkortelse som kan brukes med fokus på den første timen etter at en skade har oppstått.

Som hjelpekorpsere skal vi behandle en pasient i kort tid, ofte kort tid etter at skaden har oppstått. Vårt fokus er på skaden der og da. Vi skal ikke gi føringer med tanke på opptrening etter skade. Vi bør oppfordre alle som har fått en tydelig skade til å oppsøke lege.

Om kompresjon: Det er mange som har sterke meninger og erfaringer med PRICE-prinsippet, særlig med tanke på kompresjonstiltaket. Det er viktig at det ikke åpnes opp for altfor mye diskusjon underveis, men at det informeres om at det settes av tid til diskusjon og drøfting etter at teorien er gjennomgått.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 30-42.

Kursmateriell • Langelastisk kompresjonsbandasje til instruktør og til hver deltaker • Deltakerhefte, side 14-18.

Litteratur • Idrettsskade, side 25-33 • Førstehjelp, side 155-161 • Tripp, A. M., “The P.R.I.C.E. Protocol Principles” (2014), tilgjengelig via https://www.sports-health.com/treatment/price-protocol-principles.

• Tripp, A. M., “Treating Acute Sports and Exercise Injuries in the First 24 to 72 Hours” (2014), tilgjengelig via https://www.sports-health.com/treatment/treating-acute-sportsand-exercise-injuries-first-24-72-hours.

35 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

1.4 Skjelettskader Varighet 45 minutter fordelt slik: • 25 minutter teori • 20 minutter stasjonstrening: o 10 min. parvis trening på å sjekke puls på fot og håndledd o 10 min. trening på spjelk Mål Fra KFØR skal deltakerne ha grunnleggende kunnskap om ulike typer brudd og kunne førstehjelp i form av stabilisering med enkle hjelpemidler ved bruddskader. Dette betyr bestått KFØR: være godkjent medlem i Røde Kors Hjelpekorps i henhold til regelverket, herunder bestått kurset «Kvalifisert førstehjelp» og godkjent utøver av DHLR

43

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • ha forståelse for skademekanismer som kan gi brudd • kunne identifisere sikre og usikre bruddtegn • kunne iverksette førstehjelpstiltak ved de mest vanlige bruddskadene • kunne måle puls på hånd og fot • vite at sikre bruddtegn er kontraindikasjon for kompresjon.

Undervisningsform • Klasseromsundervisning • Praktisk trening (se aktivitet lengre ned) Kursinnhold • Hva er bruddskader?

• Sikre bruddtegn • Usikre bruddtegn • Bruddbehandling • Litt om puls • Krav til spjelk • Reponering

Bruddtyper

Hva er bruddskader?

44

Bruddskader i skjelettet skjer når benstrukturen utsettes for større krefter enn den kan tåle. De lange rørknoklene i kroppen (i armer og ben) tåler mye kraft i lengderetning. Slik belastning er kroppen vant med, som støt gjennom underekstremiteten ved løping. Krefter fra en uvant retning for kroppen vil lettere kunne gi brudd, selv om man snakker om samme kraftmengde, for eksempel spark midt på leggen. Det er viktig å følge med på idrettsaktiviteten som foregår, så vi kan forstå hvilke krefter pasienter utsettes for og dermed lettere forstå hvilke skader det er sannsynlig at de har.

Når man undersøker pasienter hvor det kan være brudd, er det viktig å undersøke ytterligere.

Benet brekker på svakeste punkt, dette kan være et stykke unna der man har blitt utsatt for en ytre kraft. Et eksempel på dette er overtråkk med betydelig hevelse over ankel hvor det kan foreligge brudd oppe ved kneet, siden dette kan være svakeste punkt for skinnebenet.

36 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Sikre bruddtegn 45

Ved sikre bruddtegn behandles skaden som brudd inntil det motsatte er bevist • Feilstillinger • Bevegelse i unaturlig retning i eller over bruddstedet • Forkorting av arm/ben • Åpne brudd med synlig benpiper • Gnisselyd ved bruddstedet

Usikre bruddtegn Usikre bruddtegn trenger ikke være brudd • Smerte • Hevelse • Nedsatt funksjon • Misfarging av hud • Varme (økt temperatur) på og rundt skadestedet Ved usikre bruddtegn vet vi ikke hvilken type skade vi har med å gjøre. Disse pasientene kan behandles med PRICE om smertene tillater det (jf. tema PRICE-prinsippet). Dersom det foreligger et ukomplisert brudd kan PRICE-behandling bidra til å begrense betydelig hevelse, og dermed bidra til at pasienten får mindre ubehag den første tiden mens bruddet gror.

Bruddbehandling 46

Etter undersøkelse av nevrovaskulær status, utføres følgende tiltak ved sikre bruddtegn, og usikre bruddtegn hvor smertene ikke tillater kompresjon: • Sjekke sirkulasjon og sensibilitet distalt/nedenfor skadestedet (puls, kapillærfylning, sensibilitet). Dette er for å rapportere funn videre, og for revurdering • Stabilisering • Ved åpne brudd dekkes såret av sterile kompresser • Spjelk • Revurdere nevrovaskulær status

Tips til stabilisering: Man kan stabilisere en skadd arm eller hånd med fatle. Hvis man ikke har trekanttørkle tilgjengelig kan man rulle opp bunnen på skjorta (se s. 151 i førstehjelpsboka). Ved stabilisering av skadd finger kan man teipe skadd finger til fingeren ved siden av.

Det bør tilstrebes å ha tommel, pekefinger og langfinger (eventuelt tommel og pekefinger) frie, da disse er viktige i gripefunksjonen.

Krav til spjelk Det finnes mange ulike typer spjelk, både ferdigproduserte og improviserte. Poenget er å stabilisere ved å hindre bevegelse rundt bruddstedet, og derfor må både leddet over og under immobiliseres. Følgende er krav til en hensiktsmessig spjelk: • Lang nok til å stive av ovenfor og nedenfor bruddstedet • Ikke hindre blodsirkulasjon Flere ganger i løpet av kurset • Ikke lede kulde vil deltakerne høre om • Stiv nok situasjoner hvor noe er ute • Ikke for tung av ledd. På dette kurset gjennomgås ikke reponering.

Reponering 47

Som en hovedregel skal vi aldri reponere (sette tilbake i normal stilling) et brudd som står i feil vinkel. Dersom mulig støtter man armen/foten i den stillingen den finnes i. Unntaket her

37 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

kan være ankelbrudd med uttalt feilstilling. Man bør uansett kontakte AMK før man vurderer et forsøk på grovreponering.

Litt om puls 48

Når hjertet trekker seg sammen, forplantes svingninger (trykkstigning og sammentrekning) gjennom blodet i pulsårene. I arterier som ligger rett under huden kan disse svingningene føles som pulsslag. Det er hensiktsmessig å bruke spissen av peke- og langfinger, eventuelt også ringfinger, uten å trykke for hardt. Hvis man trykker for hardt, kan klem på blodårene vanskeliggjøre å kjenne puls. I tillegg til å kjenne puls i lyske og hals, kan man kjenne puls: -

På tommelfingersiden på håndleddet mellom bøyemusklene (lateralt ved fleksorene).

Navn: Arteria radialis.

På innsiden på baksiden i knehasen (medialt for midtlinjen). Navn: Arteria poplitea.

På fotryggen, på lilletåsiden for strekkesenen til stortåa (lateralt for ekstensoren).

Navn: arteria dorsalis pedis.

Bak og nedenfor ankelknoken på innsiden (posteriorinferior for mediale malleol).

Navn: arteria tibialis posterior.

Aktivitet 1. Puls: Deltakerne skal øve parvis på å finne og telle puls for håndledd, fotrygg og malleol.

Det er hensiktsmessig at de bytter partnere, så de får kjent på puls på ulike personer.

2. Spjelk: Deltakerne øver mer på bruk av vakuumspjelk. Det kan være mest hensiktsmessig å fokusere på noen kroppsdeler, f.eks. ankel, kne og arm. Det blir mer trening på spjelk (øvelse 3).

Informasjon Denne leksjonen bygger på grunnopplæringen fra kvalifisert nivå. Det er viktig at deltakerne forstår forskjellen på sikre og usikre bruddtegn.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 43-48 • Helkroppsskjelett til demonstrasjon Kursmateriell • Deltakerhefte, side 19-21 Litteratur • Idrettsskade, side 13-15 • Store Medisinske Leksikon, Puls • Førstehjelp, side 149-155

38 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Del 2 – Overekstremitet

39 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

2.1 Skulder og overarm Varighet 60 minutter fordelt slik: • 20 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter demonstrasjon av undersøkelse og kompresjonsbandasje på overarm • 30 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling.

49

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i skulder og overarm • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd ved skulder og overarm • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i skulder og overarm • vurdere alvorlighetsgrad av skade i skulder og overarm • utføre enkel undersøkelse av skulder og overarm • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i skulder og overarm Undervisningsform Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i skulder og overarm • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av skulder og overarm

Forklar skulderens anatomi ved å vise bilder eller modeller av skulderen mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser i skulderleddet.

Anatomi 50

Gå gjennom følgende: • Skulderleddet • Kragebenet (Clavikula) • Skulderbladet (Scapula) • Overarmsbenet (Humerus) • AC-leddet (Acromioclavicularleddet) • Muskler (biceps, triceps, deltoid, pectoralis) Skulderen omfatter krageben, skulderblad og overarmsben, samt muskler, sener og leddbånd. Foran i skulderen går kragebenet fra brystbenet og til en utstikkende del av skulderbladet ytterst (lateralt) mot skulderleddet. Mellom kragebenet (clavicula) og skulderbladkanten/ytre del av skulderbladet (acromion) er et uekte ledd – Acromioclavicularleddet (AC-leddet).

Fysiologi 51

Selve skulderleddet er et kuleledd hvor overarmsbenet møter en leddflate på skulderbladet. Det er et komplisert ledd med stor bevegelsesfrihet, relativt liten stabilitet og ganske romslig leddkapsel.

Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til.

Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser skulderen kan gjøre.

40 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Muskler som bevirker henholdsvis fleksjon, ekstensjon, abduksjon og adduksjon i skulder

Om skader i skulder og overarm 52

Skulderskader kan skje i de fleste idretter, spesielt innenfor ski, spydkast, kulestøt, håndball og ridning. 20 % av alle skulderskader er bruddskader. Det er ikke alltid lett å se forskjell på skulder ut av ledd og bruddskader i øvre del av overarmen. Dette må man være obs på når man undersøker en skulder. Andre skulderskader er kragebensbrudd og skader/avrivning av muskler og bånd. Årsaker: • Fall på strak arm • Fall eller hardt støt mot overarmsbenet • Taklinger i håndball, når man kaster ballen • Rivninger/hektinger av arm, drag ut mot siden • Dragninger/nedrivninger mens muskelen er i belastning.

Noen vanlige skader vi kan møte er: • Skulderluksasjon (ute av ledd) • AC-luksasjon • Kragebensbrudd • Overarmsbrudd • Muskelavrivning Skulderluksasjon (ute av ledd):

53

Skjer oftest fremover (90-95 %), fordi det først og fremst er muskler som hindrer at leddhodet forskyves

Normal struktur i skulder

54

To bilder av fremre luksasjon. Bilder tilpasset av Therese Dahl Kristensen

AC-luksasjon (acromioclavicularleddet): • Hel eller delvis avrivning av leddbånd mellom ytre del av krageben og benets utspring på skulderbladet.

• Opptrer ofte ved fall hvor man lander direkte på skulder, f. eks sykkel eller motorsport.

• Kan være vanskelig å skille fra brudd i ytre del av kragebenet eller skulder ute av ledd.

AC-luksasjoner

41 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Kragebensbrudd:

55

Eksempler på brudd ulike steder på krageben (clavikula). Lukkede brudd med sikre eller usikre bruddtegn. På bildet til høyre ser man at brudd i knokkelens ende kan likne på AC-luksasjon

Overarmsbrudd: Eksempler på brudd ulike steder på overarmsbenet (humerus). Lukkede brudd med sikre eller usikre bruddtegn

56

57

Muskelskader: Musklene som er mest utsatt for avrivninger er musklene som stabiliserer skulderen, overarmsmuskelen på forsiden (biceps) og overarmsmuskelen på baksiden (triceps).

Noen ganger kan det høres som et smell når muskelsenen rives helt eller delvis av (ruptur).

Man kan også få støtskader i overarmen, «lårhøne» i overarm.

Tegn og symptomer på skader i skulder og overarm 58

Tegn på luksasjon, brudd eller muskelavrivning: • Feilstilling/forkorting av armen kan forekomme, f.eks. «trappetrinn» • Overarmen kan være vridd utover (95 % av luksasjonene skjer fremover) • Overarmen kan henge rett ned • Smerter direkte over AC-leddet • Smerter, mest i skadeøyeblikket, kan avta noe etter hvert ved helt avrevet muskel • Avrevet biceps kan se ut som en ”Skipper’n-muskel” (tydelig ”kul”).

Andre generelle tegn og symptomer på skade: • Pasienten holder ofte armen inn mot kroppen • Nedsatt funksjon • Kan få hevelse over skadestedet • Smerter ved bevegelse (om man klarer å bevege armen).

Førstehjelpstiltak 59

• • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere med trekanttørkle eller liknende Støtte opp222 Undersøkelse PRICE, men sjelden kompresjon på skulder (vanskelig å legge kompresjonsbandasje)

42 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av leddet og kompresjon på overarm. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen. Deltakerne øver på undersøkelse av skulder/ overarm i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på overarm.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 49-60 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 23-26.

Litteratur • Idrettsskade, side 167-178.

Undersøkelse av skulder og overarm 60

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Ved skulder ute av ledd kan man se trappetrinn i skulderen.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side.

• Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy skulder – Før armene fram og helt opp mot taket • Strekk skulder – Før armene bak så langt man kommer • Ut- og innoverfør arm – Før armene ut fra kroppen helt opp mot taket og ned igjen • Rotasjon ut – Før armen ut med albue inntil kroppen, lettest å se sideforskjell ved bøyd albue • Rotasjon inn – Legg armen på ryggen og få tommelen så langt opp på ryggen som mulig.

Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder (skulderledd, overarm, skulderblad, krageben, AC-ledd).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

43 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

2.2 Albue Varighet 45 minutter fordelt slik: • 15 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 20 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling

61

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i albue • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i albue • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i albue • vurdere alvorlighetsgrad av skade i albue • utføre enkel undersøkelse av albue • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i albue Undervisningsform Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i albue • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader i albue • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av albue

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker.

Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.

Anatomi 62

Gå gjennom følgende strukturer: • Overarmsben • Underarmsben (ulna) • Spoleben (radius) • Nerver (n. radialis, n. medianus, n.ulnaris) • Muskler (biceps og triceps).

Albuen er et sammensatt ledd som består av overarmsbenet og to underarmsben. Det er flere nerver som passerer i området. Nervene forløper tett til ben og det er gode muligheter for nerveavklemming i dette leddet.

Fysiologi 63

Mellom overarmsbenet og albuebenet er det hengselledd, og her skjer bøy og strekk i albuen. Samtidig er det et ledd mellom overarmsbenet og spolebenet som er et kuleledd. Det er også et ledd mellom spolebenet og albuebenet som bidrar til rotasjonsbevegelser i underarmen. Muskler som gir bevegelse i fingre og underarm har utspring rundt albuen. Albuen fungerer funksjonelt som et hengselledd.

Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser albuen gjør.

44 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Om skader i albue 64

Skader i albuen kan være brudd, luksasjoner og muskel- og leddbåndskader.

Albueskader utgjør 3-6 % av idrettsskader. Årsaker: • Fall på strak arm • Fall med bøyd albue • Fall eller hardt støt, slag mot ben i armen • Rivninger/hektinger av arm, drag ut mot siden • Ruptur av leddbånd kan føre til luksasjon.

65

Noen vanlige skader vi kan møte: • Brudd • Luksasjon (ute av ledd) Brudd: Albuespissen er mest utsatt for brudd ved fall på albuen.

Bilde: Wikipedia

Albueluksasjon: 66

Tegn og symptomer på skader i albue 67

• • •

Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Pasienter holder gjerne armen inntil seg/beskytter armen

Førstehjelpstiltak: 68

• • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere, støtte opp med trekanttørkle eller liknende Undersøkelse og PRICE

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av leddet og kompresjon på albue. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen. Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på albue og underarm.

45 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Audio-visuelt • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

• PowerPoint-slides 61-69.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 27-29.

Litteratur • Idrettsskader, side 208-228.

Undersøkelse av albue 69

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sideliket. Ved albue ute av ledd vil man gjerne se trappetrinn i albuen.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side.

• Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy albue • Strekk albue • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten opp mot taket • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten ned mot bakken Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder i albuen (overarm, underarm).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

46 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

2.3 Underarm, hånd og finger Varighet 75 minutter fordelt slik: • 25 minutter teori – anatomi og fysiologi • 15 minutter demonstrasjon av håndledd og finger – undersøkelse og PRICEbehandling • 35 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling.

70

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i underarm, hånd og finger • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i underarm, hånd og finger • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i underarm, hånd og finger • vurdere alvorlighetsgrad av skade i underarm, hånd og finger • utføre enkel undersøkelse av underarm, hånd og finger • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i underarm, hånd og finger Undervisningsform Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i underarm, hånd og finger • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader i underarm, hånd og finger • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av underarm, hånd og finger.

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.

Anatomi 71

Gå gjennom følgende strukturer: • Ytre ende av spoleben og albueben • Håndrotsknokler, 8 stk.

• Mellomhåndknokler • Fingerknokler • Muskler • Nerver

Oversikt nerveinnervasjon hånd.

Kilde: Wikipedia

Håndens anatomi kan deles inn i håndledd, håndrot, mellomhånd og fingre.

Fingrene nummereres fra «1» (tommel) til «5» (lillefinger). Det er åtte håndrotsknokler som ligger i to rekker. Ytre ende av spolebenet lager flere uekte ledd mot nederste rekke av håndrotsknoklene, dette utgjør håndleddet. Ytre ende av albuebenet er adskilt fra håndleddet med en bruskskive, og er således ikke en egentlig del av leddet. Mellomhåndsknoklene er rørknokler. Fingrene består av tre knokler, med unntak av tommelen som har to.

47 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Fysiologi 72

Vis bevegelsene de ulike Funksjonelt sett er håndleddet et musklene bidrar til. eggledd. Fingre er kuleledd, men Deltakerne prøver ut sideligamenter gjør at de fungerer hvilke bevegelser hånd og som hengselledd. De fleste muskler finger gjør. som beveges i fingre og håndledd har utspring ved albuen, ligger i underarmen, med sener som festes fingre og hånd. Tommelen har egne muskler.

Om skader i underarm, hånd og finger 73

Skader i hånden utgjør 20-25 % av alle skader som behandles på legevakt.

God funksjon i håndleddet er viktig for funksjon i hverdagen, og det er derfor viktig at disse skadene får god behandling. Stivt håndledd som følge av skader i hånden vurderes til ca. 15 % invaliditet, til sammenligning er et røket/skadet korsbånd ”bare” 5 %. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom forstuinger og brudd-/leddbåndskader. Årsaker: • Fall på strak arm • Fall, tar seg for med hånden • Vridninger • Støt og slag mot finger og hånd • Hekting av finger • Finger i klem Noen vanlige skader vi kan møte: • Håndleddsbrudd • Båtbensbrudd • Fingerbrudd • Fingerluksasjon (ute av ledd) • Droppfinger • Forstuinger

74

75

Brudd i håndleddet

Håndleddsbrudd: Her snakker man om brudd som sitter i ytterste del av underarmsben.

Tegn og symptomer på brudd eller luksasjon i håndledd, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Feilstilling, noen ganger gaffelliknende utseende på hånden. Dette regnes som et sikkert bruddtegn • Endring i akseretning/feilstilling Båtben i hånd • Kan kjenne en ”skarp kant” (scafoideum) Båtbensbrudd: Dette er en skade som er viktig å fange opp da manglende behandling med gips kan gi varige plager med manglende tilheling av benet og nedsatt funksjon i håndleddet. Skaden neglisjeres ofte på grunn av moderate symptomer.

Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Nedsatt kraft i tommel • Søkk eller ømt ved trykk i ”snusdåsen”, området distalt for enden på spolebenet og tommel.

48 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Fingerbrudd:

76

Brudd i båtben

Fingerluksasjon (ute av ledd): Det hender at pasientene drar fingeren på plass selv. Da anbefales det fortsatt kontroll hos lege for å se at det ikke er tilkommet skade av leddbånd, muskler eller ben i prosessen.

Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Smerter omkring leddet • Trappetrinnform på leddet • Nedsatt funksjon av leddet • Ofte lokal hevelse

77

Droppfinger: Når senen som retter ut ytterste fingerledd rives av, kalles det ”droppfinger”. Oppstår vanligvis hvis ball treffer finger.

Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Manglende evne til å rette ut/strekke det ytterste fingerleddet • Fingertuppen henger nedover.

Tegn og symptomer på skade i underarm, hånd og finger 78

• • • •

Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Pasienten holder ofte hånden inntil seg for å ”beskytte” Smerter når leddflatene trykkes sammen (”dytter” fingeren sammen).

Førstehjelpstiltak 79

• • • • • • • •

Fjerne ringer, om mulig Kompresjon kan gjøres ved at pasienten griper rundt noe, f. eks en bandasje, og så kompresjonsbandasje rundt hånden. Det anbefales smal bandasje Kompresjon på finger kan gjøres med langelastisk tape, eller smale remser av kompresjonsbandasje Transport til lege/sykehus Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere, støtte opp med trekanttørkle e.l.

Undersøkelse og PRICE.

Tips til stabilisering: Man kan stabilisere en skadd arm eller hånd med fatle. Hvis man ikke har trekanttørkle tilgjengelig, kan man rulle opp bunnen på skjorta (se s. 151 i førstehjelpsboka). Ved stabilisering av skadd finger kan man teipe skadd finger til fingeren ved siden av.

Det bør tilstrebes å ha tommel, pekefinger og langfinger (eventuelt tommel og pekefinger) frie, da disse er viktige i gripefunksjonen.

49 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av håndledd og finger, samt kompresjon på håndledd og finger. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen.

Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på håndledd og finger.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 70-80 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 30-33.

Litteratur • Idrettsskader, side 251-285.

Undersøkelse av underarm, håndledd og finger: Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

80 Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Se etter feilstilling i håndledd (gaffel). Ved finger ute av ledd kan man se trappetrinn.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side.

• Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy og strekk i håndledd • Sprike og samle fingrene • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten opp mot taket og ned mot bakken • Knytt og åpne hånden.

Palpasjon Undersøk om pasienten har smertefulle områder i underarm, hånd og finger (underarm, håndledd, håndrot, fingre, snusdåsen).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

50 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Del 3 – Underekstremitet

51 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

3.1 Legg, ankel og fot Varighet 75 minutter fordelt slik: • 25 minutter teori – anatomi og fysiologi • 15 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 25 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling • 10 minutter gruppeoppgaver.

81

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i legg, ankel og fot • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i legg, ankel og fot • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i legg, ankel og fot • vurdere alvorlighetsgrad av skade i legg, ankel og fot • utføre enkel undersøkelse av legg, ankel og fot • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i legg, ankel og fot.

Undervisningsform Klasseromsundervisning, demonstrasjon. Praktisk trening og eventuelt gruppeoppgaver.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i legg, ankel og fot • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader i ankel og fot • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av ankel og fot

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker.

Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.

Anatomi 82

Gå gjennom følgende strukturer: • Leggben (fibula) • Skinneben (tibia) • Muskler (triceps surae bak, tibialis anterior foran) • Ligamenter mellom leggben, skinneben, hælben og fotrotsknokler • Fotrot og hæl (flere små ben). Nevn spesielt båtben (naviculare) • Mellomfot • Tær Ankelleddet bærer hele kroppsvekten. Ankelen består av to leddforbindelser – mellom leggens skinneben (tibia), leggben (fibula) og fotens vristben (talus), samt mellom hælben, fotrot og vristben.

Som mellom underarmsbena, bindes skinneben og leggben sammen av en membran, og nederst (distalt) på knoklene finner vi en indre og en ytre ankelknoke, malleoler. Ankelleddet holdes sammen av sterke bånd som skaper sidestabilitet, med flest bånd på innsiden. Foten er i prinsippet bygd opp på samme måte som hånden, i tre deler. Hælputen består av bl.a. fett, og er en støtdemper.

52 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Fysiologi Ankelleddet fungerer hovedsakelig som et eggledd, men hovedsakelig som hengselledd. Når vi beveger foten kalles det bøye oppover (og peke med tærne) og bøye nedover.

Akillessenen er senen til den tohodete muskelen gastrocnemius, og gjør at vi kan peke nedover med tærne.

Sammen med soleus-muskelen utgjør de triceps surae på baksiden av leggen. Når vi strekker vristen kalles det plantarfleksjon, mens motsatt bevegelse heter dorsalfleksjon.

83

Tibialis anterior. Bevirker dorsalfleksjon

Triceps surae. Bevirker plantarfleksjon

Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser ankel og fot gjør.

Om skader i ankel og fot 84

• • • •

Hyppig skade på leddbånd, lite slitasje på ben Ca. 10 % av alle akutte skader som behandles hos lege er ankelskader Ca. 400 ankelskader per dag i Norge Ca. 20 % av alle skader i idretten er leddbåndskader i ankel.

Årsaker: • Svake strukturer • Akutt, stor belastning på muskulaturen • Uvant aktivitet, dårlig treningstilstand • Dårlig fottøy • Tidligere skader gir slitasje • Nedsatt sensibilitet (”stillingssans”) • Lander ”galt” på ankelen eller foten under aktivitet • Bruddskade ved støt mot knokkel, vridning, eller klemskade.

Noen vanlige skader vi kan møte: • Overtråkk • Bruddskader • Muskel-/seneskader (strekk- eller støtskader).

85

86

Ulike usikre bruddtegn forstuet ankel

Overtråkk: • Ved overtråkk kan ett eller flere leddbånd i ankelen rives helt eller delvis av. Overtråkk skjer som regel når fotbladet vris innover, skaden kommer da på utsiden av ankelen. Tegn og symptomer varierer.

Bruddskader: • Brudd i ankelområdet kan skje ved overtråkk. Det trenger ikke å være mer vondt å få brudd i ankelen enn å tråkke over • Tretthetsbrudd i forfot kan være vanskelig å se på røntgen, så sykehistorie er viktig for å stille diagnose. En årsak til tretthetsbrudd er langvarig overbelastning, gjerne langvarig gange (f.eks. gått en lang turmarsj), hardt underlag, eller ved ensformig belastning.

Tretthetsbrudd

53 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

87-88

Muskel-/seneskader: • Kan skje ved støt- og strekkskader i muskulatur bakside legg • Grunnet stor muskulatur i legg kan støtskade gi muskellosjesyndrom, økt trykk i muskulaturen, som igjen kan redusere nevrovaskulær funksjon distalt for skaden (mer i tema 3.3) • Akillesskader skjer oftest i idretter med raske retningsendringer, som fører til akutt stor belastning på akillessenen, f.eks. i tennis, badminton, fotball og håndball.

• Akillesavrivning kan skje helt eller delvis.

Hevelse grunnet ruptur i Gastrocnemius’ akilles-ruptur (strekk)

Tegn og symptomer på skader i legg, ankel og fot 89

Tegn og symptomer på akillesavrivning: • Akutt store smerter i skadeøyeblikket • Smell dersom senen ryker helt kan høres på lang avstand • Følelse av å få et spark eller slag i leggen • Søkk ca. 2-5 cm. over helen • Smerter når senen strekkes/muskelen brukes • Utslag på Thompson Test Andre generelle tegn og symptomer på skade: • Usikre bruddtegn • Utslag på Ottawa-kriterier (se «blå firkant» nedenfor) • Ankelen eller foten kan føles ustabil

Førstehjelpstiltak 90

• • • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere Undersøkelse PRICE, husk skumgummi hvis mulig Ved akillesavrivning: kompresjon bør legges med foten i spissfotstilling, ikke sette senen på strekk Ved brudd: klarer sannsynligvis ikke belaste grunnet smerter.

Om kompresjon på ankel: Det hender at smertene avtar ved kompresjon – og alt virker greit. Da er det viktig å huske at symptomene en skade ville gitt uten kompresjon kan være dempet/fjernet, og det er viktig at dere ikke lar pasienten gå før dere har undersøkt om leddet virkelig tåler aktivitet.

91

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse og kompresjon på ankel. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen (Undersøkelse og kompresjon av legg, ankel og fot, s. 56). Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på ankel.

Oppgaver legg, ankel og fot (deltakerhefte, side 35): 92-93

Gå gjennom minst en av oppgavene, og oppfordre deltakerne til å fortsette selv.

På sanitetsvakt kan du oppleve følgende situasjoner. Hvilke skader kan du mistenke?

54 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

1. På maratonløp kommer en deltaker bort til deg. Han fikk plutselig smerter i foten (forlengelsen av 4. tå, midt mellom ankelen og tåen), og peker på området hvor det er vondt. Smertene blir verre når han løper, og de blir nærmest borte når han setter seg ned. Han har løpt et stykke med dem, men tror ikke han klarer mer. Han er tydelig øm og hoven over det angitte området.

2. En jente hopper og tar imot en ball i konkurranse i rytmisk sportsgymnastikk. Hun lander med høyre fot oppå ballen. Fotbladet vris utover når hun faller. Hun har store smerter noen cm opp på ytre ankelknoke, og hevelse på nedsiden av indre ankelknoke. Ankelen føles ustabil.

3. En basketballspiller hoppet opp til kurven og scoret, men landet galt når han traff gulvet igjen. Fotbladet vris innover. Han faller, og har smerter på nedsiden av den ytre ankelknoken.

4. I en lengdehopp-konkurranse får en deltaker et dårlig fraspark, og skriker i smerte. Når han ligger i sanden holder han seg rundt venstre legg og har tydelig store smerter på bakside legg.

5. I en bedriftsfotballkamp høres et smell i det en spiller tar voldsom sats med det høyre benet for å nikke ballen. Spilleren er en mann på 50 år som akkurat har gjenopptatt bedriftsfotball etter mange års opphold. Han skriker og snur seg fort, klar til å gå løs på den personen som han tror tuppet ham i leggen.

Fasit: 1. Tretthetsbrudd i foten 2. Overtråkk utover med brudd i leggbenet og overstrekte eller avrevne leddbånd på innsiden av ankelen 3. Overtråkk innover med overstrekte eller avrevne leddbånd utside ankel 4. Avrivning av leggmuskelfibre (eller akilles) 5. Avrivning av akillessene.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 81-93.

Kursmateriell • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi • Deltakerhefte, side 35-38.

Litteratur • Idrettsskade, side 392-402 og 420-447 • Reimer, E., Antonsen, B.T, Brox, M. J., Hillestad, E.G., Holen, S., Matapour, S. & Schreiner, C., «Innføring av Ottawa-kriterier ved Oslo Legevakt», Gruppeoppgave i Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet (2011), tilgjengelig via https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29926/InnfxringxavxOttawakriterierxvedxOsloxLegevakt.pdf?sequence=1.

55 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Undersøkelse av legg, ankel og fot 91

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Se om pasienten går normalt.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side.

• Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena • Bøy ankel ned mot gulvet • Bøy ankel opp mot taket • Rotasjon med tærne ut fra kroppen • Rotasjon med tærne mot midten av kroppen • Bøy og strekk tær • Stå på tær (med tanke på legg/akilles) Palpasjon: Undersøk for smertefulle områder i ankel, legg og fot (leggben, skinneben, fotrot tær).

Ottawaregler (funn her gir mistanke om brudd): - Ankelknoke innside, trykk inn - Ankelknoke utside, trykk inn - Båtbenet (innsiden), trykk inn - Basis av 5 mellomfotsben (lilletå), trykk inn - OG enten ikke kan belaste foten ELLER øm på distale 6 cm av bena i leggen Thompsons test (klem over tykkeste del av leggmuskel på bakside, se etter bevegelse i fotblad.

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

56 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

3.2 Kne Varighet 45 minutter fordelt slik: • 15 minutter teori – anatomi og fysiologi • 5 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 20 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling • 5 minutter til gruppeoppgaver.

94

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i kneet • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i kneet • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i kneet • vurdere alvorlighetsgrad av skade i kneet • utføre enkel undersøkelse av kneet • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i kneet.

Undervisningsform Klasseromsundervisning, demonstrasjon, praktisk trening og gruppeoppgaver.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i kne • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader i kne • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av kne

Anatomi 95

Gå gjennom følgende strukturer: Forklar anatomi ved å vise bilder eller • Lårben (femur) modeller mens du snakker. Deltakerne • Skinneben (tibia) kjenner etter strukturer på seg selv og • Leggben (fibula) kjenner på hverandre hva som beveger seg • Kondyler når man gjør ulike bevegelser.

• Kneskål (kraftoverføring) • Korsbånd og sidebånd (stabilitet) • Menisk (støtpute) • Muskler (quadriceps femoris foran, hamstrings bak) Kneleddet er overgangen mellom lår og skinneben (tibia). Leggbenet (fibula) artikulerer ikke med lårbenet (femur). Kneet omfatter også kneskål, kapsel og bånd som holder kneet sammen. Leddets øvre del er bygd opp av leddflater, kondyler, en ytre og en indre. Mellom disse er en dyp grop hvor kneskåla ligger. Kneleddet skal kombinere stor bevegelighet med stor stabilitet.

Korsbånd

Leddflatene holdes på plass av kraftige sidebånd, som er festet på hver side av kondylene.

Båndene er mest stramme når kneet er strukket, og slappest når kneet er bøyd. Dette gjør det stabilt når kneet er strukket ut. Kneleddets nedre del omfatter de to kondylene på

57 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

skinnebenet i leggen. Her festes korsbåndene, som forbinder skinnebenet med lårbenet. De hindrer at leddflatene glir fra hverandre i kneleddet. Lårbenet passer ikke helt med skinnebenet, og derfor er det brusk (menisker) som fyller ut tomrommet, og fungerer som støtdempere.

Kneskålen ligger foran kneleddet, innvevd og festet til lårmuskelen. Over kneskålen og under lårmuskelsenene finnes slimposer, som kan bli betent hvis man sitter mye i knestående. I knehasen kan man kjenne pulsen til hovedarterien til benet. Her finnes også de viktigste nervene til leggen.

Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser kneet gjør.

Kneskål i bevegelse

Fysiologi 96

Kneet fungerer som et hengselledd. Musklene fra låret har sener som går over kneleddet og gir bevegelse i kneet. Den eneste muskelen som strekker kneleddet er quadriceps femoris.

Hamstrings og leggmuskulatur er noen av de viktigste musklene som bøyer kneet.

Om skader i kne 97

Kneet er kroppens mest skadeutsatte ledd. Kneskader utgjør 5 % av alle akutte skader som behandles av lege/legevakt. Kneskader fører til noen av de største forsikringsutbetalinger av idrettsskader årlig.

Halvparten av alle idrettsskader er skader på menisker og leddbånd/korsbånd i kneet. Ballidretter og ski er de idrettene som medfører størst skaderisiko. Halvparten av toppspillere i håndball kommer ikke tilbake etter korsbåndsskade. Ca. hver tiende korsbåndskade er skade av bakre korsbånd.

Kvinner skader korsbåndet 3-5 ganger oftere enn menn (pga. mer fleksible ledd). 75 % av pasienter med korsbåndskade har også en meniskskade. Fremre korsbånd skades oftest ved stor friksjon mot underlaget mens kneet vris når det er strakt eller nesten strakt (ved finter, bråstans og lignende, ses ofte innen hallidretter og alpint). Bakre korsbånd skades oftest når man støter leggen mot en hindring eller at noen støter mot leggen slik at det presses bakover. Årsaker: • Stor kraft og/eller vridning som gjør at kneskålen glir ut til siden (oftest mot utsiden) • Har ofte skjedd før • Vridning med stor kraft • Direkte traume, ofte med stor energi • Støt eller press mot innsiden eller utsiden av kneet Noen vanlige skader vi kan møte: • Kneluksasjon (kneet ute av ledd) • Kneskål ute av ledd • Båndskade (korsbånd/sidebånd)

Lateral luksasjon av femur

Luksasjon bakover av tibia

58 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

98

99

Kneluksasjon: Ved kneet ut av ledd står ikke lårbenet og skinnebenet mot hverandre. I praksis har man alltid røket begge korsbånd, skadet leddbånd på innsiden og/eller utsiden av kneet.

Definisjonen av kneluksasjon er at minst 3 av 4 leddbånd er røket. Man kan også få nerve- og karskader. En slik skade er nesten alltid ledsaget av brudd og skader på brusk og menisk.

Kneskål ute av ledd: Dersom man har opplevd denne skaden, er det stor risiko for å oppleve det igjen. Kneskålen kan forskyves helt eller delvis ut av normal posisjon. Noen er mer utsatt for dette enn andre, grunnet anatomiske forhold, for eksempel liten kneskål.

Meniskskade: Skader i menisken omfatter som regel rift. Den mediale menisker er mer utsatt for skade enn den laterale menisken, fordi den mediale er forbundet til andre strukturer i området, som gjør at den er noe mindre bevegelig sammenliknet med den laterale menisken. Ved meniskskade er smertene oftest verst ved aktivitet, særlig ved rotasjonsbevegelser i kneet. Det kan også komme «kneppe-lyder» fra kneet.

100

Båndskader (korsbånd/sidebånd): Korsbåndene ligger inni kneet, sidebåndene på hver side av kneleddet. Skaden oppstår grunnet vridning eller slag mot kneet. Noen ganger rives de løs fra knokkelen, andre ganger får de rift i seg.

Korsbåndskadene er de alvorligste leddbåndskadene og kan føre til varig nedsatt funksjon. Noen kan høre et smell i skadeøyeblikket. Noen kan kjenne det som om kneet «glipper» når de prøver å belaste det.

101

Tegn og symptomer på skader i kne Tegn og symptomer på kneskål ut av ledd: 102

• • • • •

Akutt store smerter!

Pasienter som har hatt kneskål ute av ledd flere ganger tidligere trenger ikke ha så vondt Ofte låst kne (bøyd) Smerter på innsiden av kneskål Følelse av låsning i kneet, enten hele tiden eller av og til

Andre generelle tegn og symptomer på skade utenom usikre bruddtegn: • Ustabilt kne (fram-bak eller fra side til side). Dette er som regel noe pasienten forteller om, ikke noe man tester ved undersøkelse.

• «Kneppe»-lyder fra kneet

59 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Om alvorlighetsgrad ved kneskader: •

103

• • • •

Rask og stor hevelse etter skade av kneet kan være tegn på blødning i leddet. Dette må vurderes av lege samme dag.

Barn skal ikke gå med nedsatt strekkefunksjon i kneet i flere dager uten en skikkelig undersøkelse. Ved kneskader hos barn skal man være forsiktig pga. vekstskivene!

Ofte kan det oppstå en liten bruddskade på lårbenet ved kneskade.

Hevelse som tilkommer fort (i løpet av timer) kan bety blødning i kneleddet. Dette kan være tegn på en mer alvorlig skade. Hevelse som tilkommer sakte (over timer til dager) kommer som regel på grunn av væskeansamling Låsning i kne (særlig manglende evne til å strekke kneet helt ut) bør sjekkes hos lege samme dag, selv om det ikke er særlig smertefullt

Førstehjelpstiltak 104

105

• • • • • • • •

Understrek at det er forskjell på å sette kneskål på plass og å reponere kneet. Huks at kneskåla ikke er en del av et ledd!

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabiliser og støtte opp kneet Ikke reponere kneet (sette på plass) Undersøkelse PRICE – kompresjon av lårhøne forside lår med bøyd kne Ved kneskålluksasjon: Tilby hjelp til å rette ut kneet (ikke med makt). Når kneet er rettet ut, faller ofte kneskåla på plass av seg selv. Kneskålen kan ha kommet på plass før vi treffer pasienten. Anamnese er viktig. Pass på at kneet ikke bøyes.

Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse og kompresjon på kneet. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen (Undersøkelse og kompresjon av kne, s. 62). Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på kne.

Oppgaver kne (deltakerhefte, side 40): 106-107

Gå gjennom minst en av oppgavene, og oppfordre deltakerne til å fortsette selv.

Hvilke kneskader mistenker du? (Selv om det er vanskelig å si konkret hva som er skadet).

1. Du er på håndballkamp. Under en finte faller en spiller plutselig sammen uten at noen er borti vedkommende. Spilleren skriker høyt og slår knyttneven i gulvet.

2. En vektløfter har stangen på skuldrene og skal til å strekke knærne og løfte vekten over hodet. I det han strekker knærne, svikter kneet. Han faller bakover, holder seg på høyre kne, og sier han ikke klarer å strekke det ut. Når du beveger kneet, går det bedre å bøye og strekke det.

3. En jente faller i slalåmbakken. Hun har store smerter. Kneet er låst i bøyd stilling, og har en rar fasong. Du ser en klump/kul på siden av der kneskåla vanligvis ligger.

4. Under en fotballkamp står en av spillerne på venstre ben, og skal bruke det høyre benet for å sparke til ballen. Plutselig kommer en motstander fra hans venstre side og treffer det venstre kneleddet hans fra utsiden. Spilleren faller om.

5. En innebandyspiller kommer haltende bort til deg. Han har vridd kneet og sier at det er akkurat som kneet låser seg i bestemte stillinger.

Fast oppgaver kne: Kneskadene i oppgavene var følgende: 1. Avrivning av fremre korsbånd 2. Avrivning av senen til muskelen som strekker kneet

60 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

3. Kneskål ute av ledd (luksasjon) 4. Avrivning av indre sidebånd 5. Meniskskade Korsbånd Akutt smerte som gir seg etter 10 minutter

Leggen kan føres bakover eller framover i forhold til låret Rask hevelse som tyder på blødning inne i leddet

Ruptur av knestrekkeren Ømhet og hevelse overfor eller nedenfor kneskjellet

Luksert kneskål

Sidebånd

Menisk

Rar form på kneet

Lokal ømhet på utsiden eller innsiden av kneet

Kan kjenne at ”luke”/senen er borte

Kneet er ofte låst i bøyd stilling

Kan ikke strekke kneet

Utøveren har store smerter, men opplever smertelette når kneet retter seg ut

Leggen kan beveges innover eller utover i forhold til låret Hevelse på utsiden eller innsiden av kneet

Økte smerter når knoklene presses mot hverandre (som når man står på benet) Låsningstendens eller følelse av at det ”lugger” når man bøyer og strekker kneet Smerter når man kjenner i leddspalten mellom lårbenet og skinnebenet

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 95-107 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 39-43.

Litteratur • Idrettsskader, side 349-399.

61 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

105

Undersøkelse av kne Observer skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet med knærne i bøy- og strekkposisjon.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side.

• Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena: • Bøy i kne • Strekk i kne • Ned på huk og helt opp igjen (vektbelastning) • Stå på ett ben og vri seg fra side til side (stabilitet og vektbelastning) Palpasjon: Undersøk om pasienten har låsning eller smertefulle områder i kneet (kneskål, lår, legg).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

62 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

3.3 Lår og lyske Varighet 60 minutter fordelt slik: • 20 minutter teori – anatomi og fysiologi • 15 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 25 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling.

108

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i lår og lyske • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd ved lår og lyske • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i lår og lyske • vurdere alvorlighetsgrad av skade i lår og lyske • utføre enkel undersøkelse av lår og lyske • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i lår og lyske.

Undervisningsform Klasseromsundervisning, demonstrasjon og praktisk trening.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i lår og lyske • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av lår og lyske

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser i lår.

Anatomi 109

Gå igjennom følgende på egnet plansje: • Hofteledd • Lårbenet (femur) • Lårhalsen • Muskler (quadriceps femoris og hamstrings) Lårbenet og hoftebenet danner hofteleddet. Lårbenet, femur, er kroppens største rørknokkel. Via lårhalsen forbindes leddhodet til lårbensskaftet. Mellom halsen og skaftet er det et utspring, som man kan kjenne under huden. Her festes muskulatur mellom bekken og lår seg.

Rundt kanten av leddhulen på hoftebenet er det ekstra brusk, som gjør leddhulen større. I leddhulen er det et ligament, som holder leddhodet fast mot hoftebenet. Dette reduserer slitasje og trykk m ot leddhulen. Langs midtre del av lårbenet går det store kar som lett kan skades ved brudd i dette området.

63 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

•

I lysken, overgangen mellom underliv og lår, finnes store blodårer (se bilde).

Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke Fysiologi bevegelser man kan gjøre i hofta.

110

Forbindelsen mellom lårbenet og hoften er et kuleledd. At leddhulen er forstørret med brusk, gjør at lårbenet er godt pakket inn. Dette skaper god stabilitet, men begrenser bevegeligheten.

Rundt lårbenet finnes kraftige muskler. Den største muskelen på kroppen er muskelgruppen på forsiden av låret, quadriceps femoris (den firehodete knestrekkeren). Denne muskelens sene går via kneskålen og fester ned på øvre del av leggen. Hamstrings er en muskelgruppe med fire muskler på baksiden av låret.

Hamstrings bøyer kneleddet og strekker hofteleddet

Quadriceps femoris bøyer i hofteleddet og strekker kneleddet

Om skader i lår og lyske 111

Lårskader kan deles inn i bruddskader, støtskader og strekkskader. Spark i skrittet omtales også. Støtskader mot muskulaturen på for- og utsiden av låret (”lårhøner”) er vanlige i idretter med kontakt eller slag som f. eks. i fotball eller kampsportidretter. Strekk i hamstringsmusklene bak på låret er den vanligste akutte idrettsskaden som skjer uten kroppskontakt. Årsaker: • Kraftig, stump vold (slag og spark) mot lårmuskulatur, for eksempel spark/stempling mot låret • Fall mot kant eller hardt støt • Hektinger, dragninger, nedrivninger mens muskelen belastes • Tidligere skade • Strekk/overstrekk av muskler, sener eller senefester • Avrivning av muskel/muskler, helt eller delvis.

64 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Noen vanlige skader vi kan møte: • Bruddskader • Lårhøne • Muskellosjesyndrom • Hamstringsskader • Lyskestrekk • ”Spark i skrittet”

112

113

114-115

Bruddskader: Det skal stor kraft til for å knekke lårbenet, med unntak av i øvre del (lårhalsen) hvor man gjerne kan se brudd selv ved mindre traumer hos eldre pasienter. Brudd midt på lårbenet er en alvorlig skade som kan være forbundet med alvorlig blødning.

Lårhøne: En lårhøne er en blødning som oppstår i vevet. Muskelvev og små blodkar knuses, man får skader på blodårer og det oppstår en blødning i muskulaturen/vevet. Låret har mange store muskler og blodårer, så blødninger i låret kan ofte bli store.

Muskellosjesyndrom: Alle muskler omgis av en hinne, og muskelen og hinnen kalles til sammen muskellosje. Ved akutt idrettsskade, som støtskade, øker muskelvolumet over kort tid. Dette gir økt trykk i muskelen, som hemmer sirkulasjon. Dette fører til redusert oksygentilførsel til muskelen. Hvis hinnen er skadet arter en støtskade seg annerledes enn hvis hinnen ikke er skadet.

Blødningene kan enten være intramuskulære (innenfor muskelhinnen) eller intermuskulære (mellom muskelhinnene). Ved de fleste skader kan man ha en kombinasjon av de to typene blødning. Ved alvorlig intramuskulær blødning øker risikoen for akutt kompartment-syndrom.

Dette kan være en livstruende tilstand.

Intramuskulær blødning (uskadet muskelhinne): Blødning innenfor muskelhinnene. Muskelhinnene er ikke elastiske. En stor væske-/blodansamling innenfor muskelhinnene kan medføre ”losjesyndrom”, også kalt ”kompartment-syndrom”. Da øker trykket i muskellosjen, noe som gir betydelig nedsatt blodtilførsel. Dette kan muskelen ta irreversibel skade av. Dette kan skje også i andre muskelgrupper enn på låret, blant annet leggen er særlig utsatt for dette.

Intermuskulær blødning (skadet muskelhinne): Blødning mellom muskelhinnene. Mellom muskelhinnene er det ingen hinner som begrenser blødningene, det er bedre plass til blødningen og det er mye mindre ”farlig” enn en intramuskulær blødning.

65 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

116

117

118

Hamstringsskade: Skaden utgjør 15-18 % av akutte skader blant mannlige fotballspillere i Norge, noe som gjør dette til en hyppig skadetype.

Lyskestrekk: Den vanligste akutte skaden i lyske- og hofteregionen er strekk i en av musklene på innsiden av låret. Skaden er mest utbredt i ishockey og fotball. Muskelfibrene rives helt eller delvis over.

På bildet ses horisontale linjer etter kompresjonsbandasjen

Spark i skrittet: Det kan oppstå vridning av testiklene, struping av sædlederne og testiklene kan ødelegges.

Ved vedvarende smerter (utover ca. 30 minutter) må pasienten oppsøke lege med en gang for å utelukke skade på testikkel. Dette kan være alvorlig, og krever umiddelbar behandling.

Tegn og symptomer ved skader i lår og lyske 119

Generelle tegn og symptomer på skade: • Sikre bruddtegn • Usikre bruddtegn • Etter en stund, misfarging pga. blødning i muskelen • Smerter, mest i skadeøyeblikket, kan avta noe etter hvert ved helt avrevet muskel • Avrevet muskel kan se ut som en ”Skipper’n-muskel” (tydelig ”kul”) • Kan ha hørt et smell hvis muskelen har røket.

Tegn og symptomer på spark i skrittet: • Sterke smerter • Holder seg til skrittet • Kvalme • Faller sammen i fosterstilling/krøker seg sammen Tegn på brudd i lårben: • Benet kan være vridd utover • Feilstilling/forkorting av benet kan forekomme

Førstehjelpstiltak 120

• • • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Støtte opp Undersøkelse PRICE Ved avrivning: PRICE og transport til lege. Denne skaden krever ofte operasjon.

Ved spark i skrittet: fosterstilling, psykisk førstehjelp, eventuelt holde dere unna, oppsøke lege (gutter som har fått spark i skrittet har mest sannsynlig opplevd dette tidligere, og vet i mange tilfeller best selv hva som er best for dem).

66 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

• •

Ved lyskeskade: PRICE hvis mulig. Kompresjon kan være vanskelig å få til.

Ved støtskade i muskel: strekke muskelen for å begrense blødning. Dersom skaden er foran på låret må man altså bøye kneet for å sette muskulaturen foran på låret på strekk. Er skaden på baksiden av låret, må kneet rettes ut og hofta bøyes. Det er viktig at kompresjonen legges på med bøyd hofte og kne

Aktivitet Undersøkelse og kompresjon: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse av leddet og kompresjon på albue. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen Undersøkelse av lår og lyske). Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på lår.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 106-121 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 44-48.

Litteratur • Idrettsskader, side 289-340 • Store Medisinske Leksikon, Hoften.

121

Undersøkelse av lår og lyske Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet hvis aktuelt.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side.

• Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi - Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena: • Bøy og strekk i kne • Bøy og strekk i hofte • Ut- og innoverfør bena • Rotasjon ut – Før tærne utover fra kroppen med strakt kne • Rotasjon inn – Før tærne mot midten av kroppen med strakt kne.

Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder i området lår og lyske.

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

67 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Del 4 – Andre skader i idrettsperspektiv

68 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

4.1 Hode og ansikt Varighet 60 minutter fordelt slik: • 25 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter demonstrasjon – undersøkelse • 25 minutter praktisk trening –undersøkelse

122

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett og muskulatur i hode og ansikt • gjenkjenne tegn og symptomer på skader i hode og ansikt • vurdere alvorlighetsgrad av skade i hode og ansikt • kjenne til symptomer og tegn som taler i retning av alvorlig hodeskade • utføre enkel undersøkelse av hode og ansikt • yte førstehjelp ved skade i hode og ansikt • kunne observere pasient med hodeskade over tid Undervisningsform Klasseromsundervisning, drøfting og oppgaver.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i hode og ansikt • Hjernerystelse • Tegn og symptomer på skader i hode og ansikt • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av hode og ansikt

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.

Anatomi 123

Gå gjennom følgende: • Hodeskallen • Hjernen (storhjerne, lillehjerne, hjernestamme, hjernehinne, hjernevæske (cerebrospinalvæske) • Hjernens funksjon (bevissthet, viljestyrte bevegelser, ikke viljestyrte bevegelser, sansesenter, temperaturregulering, respirasjonssenter, sirkulasjonssenter, hormonregulering) • Ansiktsmuskler Hodeskallen er delt inn i hjerneskallen og ansiktsskjelettet, og er bygd opp av mange sammenvokste knokler, med unntak av underkjeven. Hjerneskallen består av skalletak og skallebunn, og beskytter hjernen. Det buete skalletaket består av fire ben - panneben, to isseben og bakhodeben.

Fra bakhodebenet går ryggmargen i et hull.

Ansiktsskjelettet består av blant annet kinnben og neseben, og beskytter innganger til respirasjons- og fordøyelsesorganene.

1: panneben 2: isseben 3: neseben 4 Tåreben 5-6: kileben 7: nakkeben 8: tinningben 9: kinnben 10: overkjeve 11: underkjeve

Hjerne og ryggmarg utgjør sentralnervesystemet, som har i oppgave å styre motoriske

69 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

funksjoner. Sentralnervesystemet er beskyttet av hinner. I tillegg er hjernen beskyttet av hodeskallen, og ryggmargen beskyttes av ryggraden. Hjernen og ryggmargen flyter delvis rundt i en væske, kalt cerebrospinalvæske. Hjernen er bygd opp av nervevev, veier omtrent 1,5 kg. og har en konsistens lik gele. Hulrom i hjernen er også fylt med cerebrospinalvæske.

Hjernen deles inn i storehjernen og lillehjernen. Storehjernen deles inn i høyre og venstre halvdel. I tillegg deles storehjernen inn i fire deler, slik som kraniet (panne-,tinning-, isse- og bakhodelapp). Alle kroppsdelene er representert utover hjernen, i det ytterste laget av storehjernen, lengst ut mot kraniet. Andre områder i hjernen styrer andre funksjoner ikke-bevisste funksjoner, som tørst, sult og temperaturregulering.

Hjernens oppgave er å formidle og bearbeide sensoriske (øyne, øre) og motoriske signaler (ekstremiteter). I tillegg har menneskehjernen evne til mer kompliserte Vis bevegelsene ulike oppgaver, som å planlegge atferd, språk og muskler bidrar til. Deltakerne refleksjon. prøver ut hvilke bevegelser hodet og ansiktet gjør.

Fysiologi 124

Ansiktsmusklene fester seg delvis i huden, og former ansiktsuttrykk. Blant musklene er pannemuskelen (hever øyenbrynene og rynker pannen), øyets ringmuskel (lukker øynene og lager ”smilerynker”) samt øyelokkets lukkemuskel. Ansiktet har rik blodtilførsel, og det oppstår lett relativt kraftige blødninger.

Om skader i hode og ansikt 125

Årsaker: • Fart/kraft • Fall • Stump vold mot hodet eller ansiktet Hodeskader i idrett omfatter alt fra alvorlige skader som kan medføre stor sykelighet eller dødsfall, til minimale og lette hodeskader med få/ingen symptomer og alt midt imellom. Idrett er, sammen med trafikkskader og vold en av de vanligste årsakene til skader i ansikt.

Spesielt utsatte idretter er boksing, fekting og hockey.

De vanligste ansiktsskadene innen idrett er bløtvevsskader, inkludert skrubbsår, kuttskader og slag- og støtskader. Ved slike skader er det viktig å utelukke tannskader eller brudd i skjelettet i ansiktet. Skadene kan se dramatiske ut grunnet rik blodtilførsel. Ved undersøkelse er det viktig å klemme over alle ben i ansiktet. Spør pasienten om noe kjennes rart ut, særlig om det kjennes ut som at bittet ikke passer som tidligere. Ansiktsskader kan gi hevelse som kan gi utfordringer med luftveier.

126

“Å svelge tunga”: Dette er et begrep som av og til brukes. Det er ikke mulig å svelge tunga, og vi som førstehjelpere skal aldri prøve å trekke i tunga.

Neseblod: Ved blødning bør pasienten anbefales å sitte fremoverlent slik at blod (f.eks. neseblod) kommer ut og ikke er til hinder for pust.

70 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

127

Hjernerystelse: Ved høyenergiskader kan man samtidig få hjernerystelse. Man må ikke ha vært bevisstløs for at hjernerystelse oppstår. Det er lett å «glemme» hjernerystelsen ved ansiktsskade, fordi ansiktsskader er så synlige og tar mye Si kort hva Glasgow oppmerksomhet. Det er viktig å undersøke bevissthetsgrad, med for Coma Scale, og vis eksempel AVPU (se nedenfor), eller Glasgow Coma Scale (se bilde). tabellen. De kan vite at Pasientene må overvåkes tett for å fange opp eventuelle endringer. Disse det graderes 3-15, og skalaene brukes også innenfor helsetjenesten. at under 8 er kritisk.

ALERT – Pasienten har åpne øyne. Våken, men kan være forvirret.

Pasienten er oppmerksom på deg, og beveger armer eller ben.

VERBAL – Pasienten reagerer på verbal stimuli (tilsnakk/tilrop) på en eller flere av disse måtene: åpner øynene, lager lyd, snakker, beveger seg.

PAIN – Pasienten reagerer på smertestimulering, for eksempel klyp i huden eller klemmer på negler. Pasienten reagerer på en eller flere av disse måtene: åpner øynene, lager lyder eller snakker, beveger seg.

UNRESPONSIVE – Pasienten er ikke vekkbar. Reagerer ikke på noen form for stimulering, verken tilsnakk eller kraftig smertestimulering.

Glasgow Coma Scale er en annen gradering av bevissthet (se bilde).

I møte med pasienter med mulig lettgradig hodeskade kan det være greit å ha noen retningslinjer med tanke på hvilke pasienter som absolutt ikke bør fortsette idrettsaktivitet rett etter skade. Følgende inndeling er anbefalt av den amerikanske nevrologiforeningen (AAN)1: Grad Grad 1:

Symptom Forbigående forvirring. Intet bevissthetstap. Symptomfri etter kortere enn 15 minutter

Tiltak (avhenger av skadegrad): Ta ut av kampen. Undersøk hvert 5. minutt.

Personen kan gjenoppta kamp hvis vedkommende blir symptomfri på under 15 min.

Grad 2:

Som grad 1, men ikke symptomfri etter 15 minutter Bevissthetstap, kortvarig eller langvarig

Ta ut av kampen. Henvis til lege. Gjenta undersøkelse Ta ut av kampen. Lege må vurdere videre behandling og utredning

128

Grad 3:

For hjelpekorpsere betyr det at pasienter med symptomer over 15 minutter etter skade absolutt bør oppsøke lege, og at aktivitet bør avsluttes.

Tegn og symptomer på skader i hode og ansikt 129

• • • • • • • • • • •

Brillehematom (se bilde) Lekkasje av hjernevæske fra nese/ører Endringer i pust og puls Blødninger, kutt og sår Bevissthetsforstyrrelse Motorisk uro/forstyrrelser/lammelser Synsforstyrrelse/lysfølsomhet Forvirring Svimmelhet Hodepine Strukturelle skader

Tilstanden kan endres raskt ved hodeskade. Gjentatte undersøkelser og observasjoner er nødvendig.

71 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

• •

Kvalme/oppkast Hukommelsesproblemer

Førstehjelpstiltak 130

• • • • •

Rense og plastre/stripse sår Fokus på D – bevissthetsvurdering (AVPU), OBS – Revurdering av pasientens tilstand Kjøle ned med kald klut/vann i ansikt Ro og hvile til våkne pasienter, bevisstløse i sideleie Pasienter med tannskade henvises til tannlegevakt. Utslåtte tenner medbringes. Ved nedsatt bevissthet bør ikke løse tenner være i munnen.

Informasjon Fra KFØR skal deltakerne kunne symptomer på hodeskade, vite at mistanke om hodeskade skal tas alvorlig, samt at pasienter som har vært bevisstløse i over 5 minutter bør behandles som om de har alvorlig hodeskade.. Påvirket bevissthet, lammelser, endret oppførsel og endret hukommelse kan ses hos pasienter med hodeskade Deltakerne skal vite viktigheten av å observere pasienter med mistenkt hodeskade over tid for å fange opp utvikling i skadeomfang. Innled gjerne leksjonen med å oppsummere hva deltakerne skal kunne fra før.

Aktivitet: Undersøkelse: Når teoristoffet er gjennomgått, demonstreres undersøkelse av hode og ansikt, i henhold til ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen (Undersøkelse av skade i hode og ansikt, s. 73).

Så øver deltakerne.

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 122-131 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell • Deltakerhefte, side 50-53.

Litteratur • Idrettsskader, side. 58-93 • Legevaktshåndboka, Inndeling av hodeskader.

72 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Undersøkelse av skade i hode og ansikt 131

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse.

Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet og skjevhet i ansikt. Se etter blod eller væske ut av ører eller neseganger. Se etter brillehematom/blåmerke bak øret.

Funksjonstesting Be pasienten gjøre følgende: • Stå på ett ben (se etter nedsatt balanse) • Følge en fingers bevegelse med øynene • Løfte på og rynke med øyenbrynene • Smile, bite sammen tenner • Snu hodet og se til begge sider • Legge øret mot skulderen til begge sider.

Spesifikk undersøkelse: fysisk • Puste- og pulsfrekvens • Pupillreaksjon ved å lyse i øynene og se at pupillene responderer/trekkes sammen.

• Akutt/vedvarende hodepine, kvalme, svimmelhet Spesifikk undersøkelse: kognitiv funksjon • Bevissthetsnivå (AVPU/GCS) • Tid og sted (dag, dato, årstid, årstall, sted, by) • Person (navn, fødselsdato, boligadresse) • Hukommelse (hvor er du nå, relevante spørsmål til aktivitet – motstander, målskårer) Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder, søkk eller hevelse i kraniet eller ansikt.

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

73 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

4.2 Nakke og rygg Varighet 30 minutter fordelt slik: • 20 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter prinsipper for stabilisering – teori og demonstrasjon.

Mål Fra KFØR skal deltakerne ha grunnleggende kunnskap om symptomer på skader i nakke og rygg, kjenne til skademekanikk samt stabiliseringsprinsipper for nakke og rygg.

132

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om ulike skader i nakke og rygg • kunne gi førstehjelp til pasienter med skader i nakke og rygg • forstå bakgrunnen for stabiliseringsprinsipper av nakke og rygg • ha kunnskap om forflytningsteknikk.

Undervisningsform Klasseromsundervisning og demonstrasjon. Dette er en introduksjon til temaet, før praktisk trening i stasjonsundervisning senere.

Kursinnhold • Anatomi • Fysiologi • Om skader i nakke og rygg • Forflytning av pasienter • Førstehjelpstiltak

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.

Anatomi 133

Gå gjennom følgende: • Ryggvirvlene • Sentralnervesystemet • Det perifere nervesystemet

Kilde: onlinelege.no

Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 5-6 sammenvokste korsbensvirvler samt 4-5 sammenvokste halebensvirvler. Måten virvlene er utformet, har betydning for funksjon, stabilitet og bevegelighet.

For eksempel er nakkevirvlene formet i en bue opp mot halsen for å tåle fjæring.

Virvlene i korsryggen er store, slik at de tåler mye vekt.

Gjennom virvlene er et hull til ryggmargen. Den er en ca. 50 cm. lang fingertykk streng, omgitt av tre hinner, som resten av sentralnervesystemet (hjernen). Den strekker seg fra bakhodet og ned til korsryggen og sender signaler til hjernen.

Mellom nakkevirvlene går det ut parvise nerver fra sentralnervesystemet. Nervene forgrener seg i stadig mindre nerver, som gjør at de når ut til hele kroppen. Disse utgjør «det perifere nervesystem». Noen nerver fører impulser inn til sentralnervesystemet (sensibilitet), mens andre nerver fører impulser ut fra sentralnervesystemet (motorikk).

En nerve har ett område den forsyner, kalt dermatom.

74 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Fysiologi Hals og nakke har mange små muskler i dype og overflatiske lag. Av store muskler finnes trapezius (kappemuskelen), som brer seg mellom skuldrene og nedover ryggen. Muskelen løfter skuldrene, og stabiliserer hals og hode. Under denne går latissimus dorsi (den brede ryggmuskelen) som beveger skulderen. I dyp muskulatur på hver side av ryggraden finner vi de «egentlige» ryggmusklene som holder ryggen oppreist og stabiliserer ryggen. Eksempler er multifidus og erector spinae, den store ryggstrekkeren.

I tillegg til leddbånd, forbinder ryggstrekkerne virvlene med hverandre og med ribben og hodet.

135

Halsmuskler hindrer at hodet faller bakover. En av halsmusklene er den skrå halsmuskelen, kalt sternocleidomatoideus, og gjør at nakken roteres. Navnet kommer av at den går mellom sternum (brystben), clavikula (krageben) og et punkt på kraniet, kalt mastoid.

Om skader 136

50% av befolkningen angir nakkesmerter årlig. Idrettsaktivitet er imidlertid fjerde vanligste årsak til brudd i ryggraden, og nest vanligste årsak til ryggmargsskader (etter trafikkulykker).

Alvorlige ryggskader kan skje i idretter der man utsettes for fall, hopp og støt mot nakke og rygg, deriblant slalåm, snøbrett, ridning, stuping og motorcross. Årsaker: • Fall • Støt/kompresjon av ryggrad • Rotasjon i rygg Noen vanlige skader vi kan møte: • Mindre alvorlige skader: Muskelskader (støt eller strekk) • Alvorlige skader; Ryggmargsskade, brudd i ryggsøylen

137

138

Mindre alvorlige skader: Muskelskader (strekk/støt) er mindre alvorlige skader i nakke og rygg, ofte med smerter kun på én side av nakke eller rygg ved bevegelse.

Alvorlige skader: Konsekvensene ved ryggmargsskade kan bli betydelige, da det er uklart om nerveskadene er gjenopprettelige. Alvorlige ryggskader med nerveskade omfatter brudd eller ryggmargsskade. Ved alvorlige skader i nakke og rygg er forsiktig behandling viktig. Det haster ikke så lenge livsviktige funksjoner (ABC) er intakt og under kontroll. Nakke/ryggskader er som regel under bokstav «D» i pasientundersøkelsen, unntatt skader høyt i nakken som kan føre til at: • Nerver som er viktig for pustefunksjon kan skades.

• Blodkar i kroppen mister hviletonus. Blodkarene i kroppen blir større pga. manglende nervestimulering. Det gir blodtrykksfall og sirkulasjonsproblemer.

Disse pasientene skiller seg fra ”vanlig” sirkulasjonssvikt ved at de ikke nødvendigvis blir bleke, kalde og klamme.

75 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

139

Differensialdiagnoser (alternative forklaringer på symptomer og tegn): Symptomer og tegn forenelig med skader i nakke og rygg kan også være tegn og symptomer på andre skader og sykdommer. Selv om utløsende skade kan skje på idrettsarenaen, kan stress, feilbelastning over tid og personlige problemer være medvirkende årsaker. Stivhet i nakken kan også være tegn på blødning i hodet eller hjernehinnebetennelse.

Behandling og forflytning av pasienter 140

For å unngå forverring av skade i nakke og rygg må pasienten flyttes riktig ved mistanke om skade i nakke og rygg. Det er viktig å undersøke og revurdere hyppig, da mange pasienter med skade ikke har nevrologiske utfall ved første undersøkelse. I utgangspunktet ønskes minst mulig forflytning av pasienter med mistenkt alvorlig skade i nakke og rygg, men dersom pasienten skal forflyttes anbefales følgende stabiliseringsprinsipper: • Stabilisering av hodet, ikke korrigere stillingen til en pasient som er bevisst (spenning i nakken være beskyttelse mot ryggmargsskade) • Rolige jevne bevegelser • Ingen vridninger eller rotasjon • Ønsker heller drag i ryggsøylen enn komprimering av nakke og rygg for å unngå sammenklemming av ryggsøylen.

Immobilseringsutstyr: • Nakkekrage: En krage i seg selv gir ikke tilstrekkelig stabilisering, men begrenser bevegelser av nakken. Det finnes imidlertid ikke studier som entydig viser at det har effekt, og det er derfor anbefalt manuell stabilisering.

• Backboard: brukes til kortvarig forflytning (max. liggetid på brettet er 15 min.)

• Vakuummadrass anbefales • Lokalt korps må gi tilleggsopplæring til førstehjelpere for aktuelt utstyr som brukes.

Forflytningsteknikk 141

Den som er nærmest hodet tar ansvar for hode og nakke og «leder» gjennomføringen av løftet, forteller at man løfter på «3» samt presenterer planen for løftet før man spør om lagsmedlemmene er klare. Videre er det anbefalt at man ikke svarer på spørsmålet om man er klar hvis man er klar til løft. Da hører man evt. den som sier «nei». Det er viktig å tenke på egensikkerhet relatert til løfteteknikk (ergonomi – rett rygg, bruk bena og store muskelgrupper, armene og pasienten tett inntil kroppen, lave skuldre).

I dette kurset er følgende forflytningsteknikker inkludert: • Log roll (bilde): tar tid, men får undersøkt ryggsøyle • Klesløft: raskt, men ikke så skånsomt som log roll Valg av forflytningsteknikk avhenger av blant annet: • Omfanget av skaden eller sykdommen • Tilgjengelige transportmidler • Tilgjengelig mannskap • Terreng • Temperatur • Tid • Lysforhold

76 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Førstehjelpstiltak 142

• • • • • • • • • •

Sørg for frie luftveier Fjerne hjelm – for å ha kontroll på luftveiene Psykososial førstehjelp Ispose for smertelindring Forebygge hypotermi Bevisstløse pasienter i sideleie Forflytte pasient så lite som mulig Tidlig nevrologisk undersøkelse (motorikk og sensibilitet i armene og bena) Revurdere pasientens tilstand og nevrologiske utfall Varsle, lav terskel for å anbefale legetilsyn

Informasjon Fra KFØR skal deltakerne kunne tegn/symptomer på skade i nakke og rygg, og vite at mistanke om slike skader alltid skal tas alvorlig. Påvirket bevissthet/oppførsel, lammelser, og endret nevrologisk status kan ses hos pasientene. Deltakerne skal kjenne til viktigheten av å observere pasienter med mistenkt skade over tid for å kunne fange opp utvikling i skadeomfang. Innled gjerne leksjonen med å oppsummere hva deltakerne skal kunne fra før.

Aktivitet: Øvelse 3 (se øvingsplan).

Audio-visuelt • PowerPoint-slides 132-142 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell • Deltakerhefte side 54-57.

Litteratur • Idrettsskader, side 101-125 • Legevaktshåndboka • Ressursgruppe Førstehjelp, Stabilisering av pasienter med mistenkt nakkeryggskade, 5. februar 2017.

77 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Avsluttende veiledersamtale Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha fått tilbakemelding på egen innsats under kurset med bestått/ikke bestått som konklusjon.

Undervisningsform Individuelle samtaler mellom veileder og den enkelte kursdeltaker.

I tilfeller hvor deltakeren ikke består kurset skal fagleder også delta ved tilbakemelding.

Kursinnhold • Avsluttende veiledersamtale.

Avsluttende veiledersamtale Tilbakemeldingen skal basere seg på observert adferd gjennom kurset og ta utgangspunkt i tidligere tilbakemeldinger som deltakeren har fått. Legg vekt på dine observasjoner under kurset og hvordan du har opplevd kursdeltakeren som mannskap og som medmenneske.

Ta utgangspunkt i det utfylte utsjekkskjema.

Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema. Veileder skal ha brukt skjemaet gjennom hele kurset og tatt notater og gjort vurderinger. Veileder skal ha gått igjennom skjema før samtalen og kommet til en konklusjon angående «Bestått» eller «Ikke bestått».

Veileder må være godt forberedt på denne samtalen.

Dersom deltakeren ikke har bestått kurset skal dette bli tydelig formidlet med konkrete forbedringsområder. Deltakeren skal ha fått tilbakemelding på at han/hun står i fare for å stryke også tidligere i kurset. Fagleder på kurset skal være tilstede på tilbakemeldinger hvor deltakeren ikke består kurset.

Individuell vurdering av deltakerne: • Deltakerne får vite om de har bestått kurset eller ikke. Ikke opplys om «ikke bestått» i offentlig rom • Evalueringen som gis må begrunnes skriftlig (bruk utsjekkskjema) • Den muntlige begrunnelsen må samsvare med den skriftlige og være i samsvar med tidligere tilbakemeldinger i kurset • Veileder skal framheve deltakerens sterke sider og den fremgang og utvikling deltakeren har vist i løpet av kurset • Alle deltakere skal forlate kurset med konkrete områder som kan forbedres for å gi motivasjon til mer læring og videre utvikling.

Informasjon Om individuell vurdering av deltakerne: I vurdering av hver enkelt deltaker er det viktig at veilederne er så objektive som mulig. Alle deltakere skal oppleve at de blir møtt med respekt og lik behandling. Veileder skal ikke favorisere enkelte deltakere. Hvis det er ressurser nok, anbefales det å være to veiledere som vurderer en deltaker. Drøft med fagleder hvis du er i tvil om noen kursdeltakere har

78 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

bestått kurset. Fagleder skal da alltid involveres i endelig vurdering angående bestått/ikke bestått. Vurdering av deltakerne bør foregå på en slik måte at det ikke framkaller negative følelser og ubehag hos deltakerne.

Husk å disponere tiden riktig slik at alle deltakerne får den tiden de trenger til veiledersamtalen. Det kan være lurt å ta samtale med deltakere som har flest utfordringer/ikke bestått først.

Viktig til veileder og fagleder: Dersom en kursdeltaker har områder hvor han/hun har manglende ferdigheter og står i fare for å stryke på kurset, skal dette tas opp med vedkommende så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges for at kursdeltakeren får hevet sine ferdigheter. Dersom en slik tilrettelegging hindrer andre kursdeltakeres faglige utvikling, skal denne tilretteleggingen begrenses. Det er viktig at veileder plukker opp tegn på manglende ferdigheter tidlig i kurset for å ha mulighet til korrigering i god tid før kursets slutt.

Aktivitet • Dialog og individuelle samtaler.

Kursmateriell • Utsjekkskjema for deltaker.

79 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Kursavslutning Varighet 30 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha fått en oppsummering av kurset • ha fått en følelse av stolthet i det å ha gjennomført og bestått idrettsskadekurs • ha blitt motivert til å lære mer førstehjelp.

Undervisningsform Undervisning i plenum.

Kursinnhold • Oppsummering • Kursevaluering • Avslutning og utdeling av kursbevis.

I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi kursdeltakerne et godt sisteinntrykk slik at de reiser hjem med en positiv følelse av kurset.

Oppsummering Gi en kort muntlig oppsummering over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset og hva de er utdannet til. Få de til å reflektere over hva de tror forventes av dem i sitt lokale hjelpekorps etter dette kurset. Er forventningene til kurset innfridd?

Motiver deltakerne til å vedlikeholde kunnskapene ved å «bla» i deltakerheftet og faglitteraturen, delta på korpskvelder eller lage øvelser i hjelpekorpset.

Kursevaluering Samle inn evalueringsskjemaene som er delt ut eller be deltakerne sende utfylte digitale skjemaer til deg på e-post.. Sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer.

Husk at besvarelsene er anonyme.

Se side 10 i denne kursmanualen for instrukser om hvordan du gjør en totalvurdering av tilbakemeldingene deltakeren gir og får dette registrert.

Utdeling av kursbevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført kurs. En slik seremoni skaper stolthet og gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli sett og satt pris på. Alle gratuleres med kompetanse innen idrettsskade!

Informasjon Ta hensyn til de som av en eller annen grunn ikke får utdelt kursbevis. Informer de om det på forhånd. Del eventuelt ut kursbevis i hvite konvolutter, slik at de som ikke får kursbevis får en tom konvolutt.

80 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Aktivitet • Gjøre ferdig kursevalueringene • Utdeling av kursbevis.

Kursmateriell • Kursevalueringsskjema.

81 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Ordforklaringer og illustrasjoner Ord Anamnese Abduksjon Adduksjon Aktiv bevegelse Abdomen Affisert Airways Allmenntilstand Anatomi Arterier Autonome nervesystem Breathing Båtbenet Cerebrospinalvæske Circulation Cyanose Dehydrering Diafragma Dilatasjon Distal Ekstremitet Ekstensjon Environment Exposure Fleksjon Fraktur Fysiologi GCS Grovreponering Hyper Hypo Hypovolemisk Immobilisering Innadrotasjon Inspeksjon Inflammasjonsprosess Kapillærer

Forklaring Sykehistorie Ut fra kroppen, som regel brukt om bevegelsen hvor man tar ekstremitet ut fra kroppen og opp sideveis Legge inntil, som regel brukt om bevegelsen hvor man tar ekstremiteten inntil kroppen Bevegelser som pasienten gjør selv Buk/mage Påvirket Luftveier Generell tilstand Læren om oppbygning av menneskekroppen Pulsårer Selvstyrende nervesystem. Delen av nervesystemet som kontrollerer det meste av indre organer Pust Knokkel i foten og hånden, som er en av flere små ben i hånd- og fotrot Vannklar, fargeløs væske som finnes i hjernens hulrom. Beskytter hjernen mot støt og bidrar til stoffutveksling mellom blodårer og hjernevev Sirkulasjon Blåfarging av lepper, hud, slimhinner eller negler. Skyldes mangel på oksygen i sirkulerende blod For lite væske til at kroppen fungerer normalt Mellomgulv- muskulatur Utvidelse Langt fra midtlinje/referansepunkt Lemmer og fremspring på kroppen som har bevegelse som hovedoppgave. Armer og ben Strekke ut Omkringliggende miljø og faktorer Avsløre/ åpenbare/ eksponere Bøye Brudd Læren om kroppens funksjoner Glascow Coma Scale – Systematisk metode for å vurdere pasientens bevissthetstilstand Tilbake til omtrent normalstilling. F. eks grovt sette tilbake et ledd i tilnærmet normalposisjon etter at det har vært ute av ledd Høy/Over Lav/Under Lavt sirkulerende blodvolum Tiltak for å hindre bevegelse Vridd inn mot kroppens senter Se på Kroppens betennelsesreaksjon (uten bakterier) på skade og sykdom Kroppens tynneste blodårer. Også kalt hårrørsårer

82 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Kapillærfylling Koagel Koagulasjon Kompensasjon Kontraindikasjon Kraniet Lateral Leie/leire Ligament Log roll Luksasjon Medial Motorikk Nevrologi Nevrologisk status Passiv bevegelse Palpasjon Patologisk Perifere Pleura Prehospitalt Protection Proksimal Radialdeviasjon/fleksjon Reponering Respirasjon Respirasjonssystemet Rest Restitusjonstid Sensibilitet Sikre bruddtegn Spinal Subluksasjon Symptom Tegn Thorax Tonus Vener Ulnardeviasjon/ ulnarfleksjon Usikre bruddtegn Utadrotasjon

Tiden det tar for sirkulasjonssystemet å fylle opp kapillærene etter at de er tømt for blod Blodklump, koagulert blod Prosesser som gjør at blodet stivner eller levrer seg til en geléaktig masse Oppveie, utjevne Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte/behandlingsmetode Skallen Mot siden fra sentrum av kroppen Måte å legge/plassere pasienten Bindevevsbånd Tømmerstokk-rulle. Metode for å snu pasient Ute av ledd Mot sentrum av kroppen Bevegelse Læren om sykdommer nervesystemet Vurdering av sensibilitet, kraft, reflekser og puls Andre beveger på kroppen for pasienten. F.eks. løfter armen for pasienten Ta på Sykdomsrelatert (unormalt) Nær yttergrensen. Bort fra sentrum Brysthinne Utenfor sykehus Beskyttelse Nærme midtlinje/referansepunkt Bøying til siden mot tommelsiden av hånda Bringe tilbake Åndedrett/pust Åndedrettssystemet Hvile Tid til tilheling/normalisering Følelse Tegn som forteller at pasienten har et sikkert brudd (f. eks. åpent brudd), se også usikre bruddtegn Har med ryggsøyle eller ryggmarg å gjøre Delvis ute av ledd Det pasienten kjenner, f.eks. brystsmerter ved hjerteinfarkt. Symptomer kan ikke nødvendigvis observeres av førstehjelperen Det man som førstehjelper kan observeres hos pasienten, f.eks. blek hudfarge Brystkasse Muskelspenninger i hvilende muskulatur Blodkar som fører blodet til hjertet. Inneholder oksygenfattig blod Bøying til siden mot lillefingersiden av hånden.

Tegn man kan se hos pasienten som kan foreligge ved både forstuing og brudd (f.eks. hevelse) Vridd utover fra kroppens senter

83 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

Oversatt til norsk av Therese Dahl Kristensen

84 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - KURSMANUAL

85 Versjon 1 – februar 2019