Naturterapeuten 02 2022

Inspirerende og motiverende studie av soneterapi ved akutt bihulebetennelse • Side 28

URKRAFT seminar - om identitet og tilhørighet • Side 34 «Optimisme og tro på at livet kan bli mer begripelig, håndterbart og meningsfylt er grunnlaget for mitt terapeutiske perspektiv» • Side 58

UTGIVER

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Karl Johans gate 5, 0154 Oslo Tlf. 22 33 32 20. E-post: post@nnh.no NNHs nettsider: www.nnh.no

REDAKTØR

Bente Wemundstad, Drammen Tlf. 461 28 773 | org@nnh.no

NETTREDAKTØR

Svein Johannessen, Bergen nettredaksjon@nnh.no

ANNONSER

Ole Jørgen Strømberg Tlf. 41 27 10 75 | annonse@nnh.no

ARTIKLER OG TIPS

• Leder

• Politisk innlegg: Både regjeringen og bransjen må ta ansvar! 8

• Kommentar: Nå må Helse- og omsorgsdepartementet handla! 10

• Alternativ behandling ved kreft 14

• Alternativ behandling som støttebehandling til konvensjonell behandling hos barn og unge med kreft 20

• Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse 26

• Bunad eller gákti - identitet og terapeutrollen 38

• Hvordan legemiddelindustrien manipulerer med data for å få dårlige resultater til å se gode ut 44

• Helse og forebygging i fokus 46

• Kommunikasjon og pasienttryggleik ved bruk av naturterapi og alternativ behandling i samband med kreft 50

• Forskning: Menneskets aldringsprosess kan bremses..................................................................................... 54

• Sitron-hvitløkskur for å regenerere kroppen 64

• Teknologi møter tradisjonell østlig medisin 66

• Begynner å bli klart for Terapeutdagene 2023 70

• Avstanden mellom kvar du er i livet og kvar du ynskjer å vera, er viktige helsefaktorar .................. 72

Artikler, bilder, tips og andre henvendelser sendes elektronisk til redaksjon@nnh.no Redaksjonen tar forbehold om redigering og nedkorting av artikler og stoff som publiseres. Meninger som ytres i bladet representerer ikke nødvendigvis NNHs syn.

Til alle artikler bør det foreligge foto/illustrasjoner eller henvisning til hvor slikt kan hentes i høyoppløst format.

Abonnement: Kr. 300,- pr år. Bestill via e-post post@nnh.no

GRAFISK DESIGN Basic Identity Group Tlf. 90 60 38 03 | bent@basicidentitygroup.com

Utgivelser: 2 utgaver pr. år. Opplag: Ca. 2.500

Trykk: Ålgård Offset AS Forsidebilde: Svein Aage Johannessen (privat foto)

FØLG OSS PÅ INSTRAGRAM @anglamark_norge

Kjære alle sammen!

Et travelt år er snart over, og julen er rett rundt hjørnet. Vi kan se tilbake på et travelt arbeidsår med mange aktiviteter som NNH har gjennomført i egen regi og i samarbeid med andre. NNHs landsmøte, fire nettseminarer, deltakelse på flere kongresser og konferanser, forskningsseminar med NAFKAM og prosjektet Urkraft i samarbeid med Riksscenen, for å nevne noe. Videre i bladet kan dere lese om flere av disse aktivitetene. I tillegg har NNH vært en synlig aktør, både faglig og politisk, både innenfor og utenfor Norges grenser. Vi har videreført det viktige samarbeidet med World Naturopathic Federation (WNF) og NAFKAM. NNH er den eneste norske bransjeorganisasjon som i dag er representert i WNF Educational Committee og Senterrådet i NAFKAM. Dette gir oss mulighet til å fremme NNH sitt syn i viktige saker og beslutningsprosesser. På den måten både bidrar vi og mottar nyttig kunnskap fra solide fagmiljø innen komplementær og alternativ medisin, nasjonalt og internasjonalt.

Registerordningen

Mange lurer på hvordan det går med registerordningen og mva-saken. NNH har, som før, aktivt jobbet for å reversere vedtaket den forrige regjeringen gjorde, og som vi i dag ser de alvorlige konsekvensene av. Vi advarte om nettopp dette i sakens startpunkt. Nå har vi fått en ny regjering som vi opplever å ha en mer positiv holdning til vår sak. Vi har forståelse for at regjeringen er i en usedvanlig presset situasjon som følge av krig i Europa, energikrise og inflasjon, som også rammer vårt land. Likevel synes

vi at ting går for sakte, og vi forventer at regjeringen raskest mulig vil komme til Stortinget med forslag til løsninger i henholdt til Stortingsvedtak 417. Vi vet at saken blir lagt frem for Stortinget, men vi har fremdeles ikke fått svar om når det vil skje. Dette er også grunnen til at NNH sammen med Norges Massasjeforbund (NMF) nylig sendte et brev til helse- og omsorgsministeren som dere kan lese om senere i bladet. I brevet fremmer NNH og NMF konkrete forslag om endring av kravene til registerordningen som vi håper helseministeren vil vurdere som positive, både for pasientsikkerheten og utviklingen av den naturmedisinske tradisjonen. NNH kommer til å følge opp saken, og vi kommer ikke til å gi oss før vi har fått en tilfredsstillende løsning.

Tusen takk!

I november ble det kjent at etter syv fantastiske år i NNH, har jeg besluttet å gå videre med nye arbeidsutfordringer. Fra 1. januar blir min nye tilværelse hos nasjonalkontoret i Norges Røde Kors der jeg kommer til å jobbe med beredskap. Dette har selvsagt ikke vært et lett valg å ta. Samtidig som jeg gleder meg til den nye jobben, er det vemodig at jeg skal forlate NNH og en jobb som har gitt meg mye. Jeg har vært omringet av dyktige kolleger i administrasjonen, sentralstyret, utvalg og komiteer og ikke minst alle medlemmer i organisasjonen. Jeg bøyer meg i støvet for arbeidet som gjøres på alle fronter i NNH, og jeg takker hver og en av dere for det. Jeg ønsker også å takke våre samarbeidspartnere Pharma Nord og Biosan for godt samarbeid gjennom flere år.

Styret i NNH har nå ansatt Bente Wemundstad som ny daglig leder. Slik jeg kjenner henne, kommer hun til å gjøre en solid jobb for organisasjonen både internt og eksternt. Jeg vil gratulere Bente og ønske henne lykke til som daglig leder i NNH.

Kjære alle sammen. Tusen takk for meg, og lykke til med videreutviklingen av NNH!

Lidia Ivanova Myhre Generalsekretær NNH

Fermentert vegansk enzymdrikk

Regulatpro® er et kaskadefermentert konsentrat fremstilt av fersk, økologisk dyrket, solmodnet frukt, nøtter og grønnsaker. Konsentratet, Regulatessenz®, tilfører kroppen enzymatisk nedbrutte ingredienser og fungerer som en transportør av næringsstoffer inn i cellene.

Øker energien i cellene Bidrar til bedre vitalitet og utholdenhet Balanserer mage- tarm funksjonen Regulerer immunforsvaret Et naturlig konsentrat som kroppen umiddelbart kan utnytte Regulatpro

Både regjeringen og bransjen må ta ansvar!

Av Lidia Ivanova Myhre, generalsekretær NNH

Vi er i en tid hvor krig i Europa, energikrise og inflasjon har kommet på én gang. Jeg har forståelse for at regjeringen må prioritere håndtering av denne krisen og at mange viktige saker er satt på vent. Likevel mener jeg at saken om regulering av komplementær og alternativ medisin (KAM) i Norge har ventet så lenge at vi nå har nådd smertepunktet. Saken omhandler to viktige helseperspektiver; ivaretakelse av pasientsikkerheten og KAM-terapeuters eksistens som yrkesgruppe. Regjeringen må ta ansvar for å rydde opp, og det haster med dette arbeidet.

På den annen side er det grunn til å stille spørsmål ved om det ikke er bransjen selv som har satt seg i den uholdbare situasjonen vi har sett gjennom de siste årene. Jeg snakker her om organisasjoner som ikke stiller nødvendige fagkrav knyttet til pasientsikkerhet og/eller små organisasjoner som én etter én har tatt plass i Registeret for utøvere av alternativ behandling (Utøverregisteret). Små organisasjoner pulveriserer bransjen, og de oppfyller ikke alminnelige organisasjonskriterier for å kunne levere overfor sine medlemmer og indirekte for deres pasienter. Det er fordi de mangler ressursene som trengs for å kunne gjøre jobben en organisasjon er satt til å gjøre.

Valgløfter

Før valget ble NNH ved flere anledninger forsikret av både Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at vi skulle bli involvert i en prosess knyttet til regulering av bransjen. Det samme løftet fikk vi også fra SV, MDG og FrP. 8. mars 2022 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 417:

Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 fremkommer det at vedtaket ikke blir behandlet i år. At arbeidet utsettes med enda ett år, skaper stor usikkerhet hos våre medlemmer. NNH er bekymret over tempoet i dette arbeidet, og våre medlemmer etterlyser politisk handling som gjenspeiler de skriftlige og muntlige løfter flere av partiene ga oss før valget.

Brev til helseministeren

I oktober sendte NNH, sammen med Norges Massasjeforbund (NMF), et brev til Helse- og omsorgsministeren med kopi til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. I brevet kom vi med konkrete forslag til endring av krav i Utøverregisteret som følger:

1. Antall medlemmer i organisasjonen økes fra minimum 30 (dagens krav) til minimum 100 medlemmer.

2. Organisasjonene pålegges å sikre at deres medlemmer som innlemmes i register ordningen, besitter, i tillegg til terapeutiske fag, også kompetanse i: • Grunnmedisinske fag (anatomi, fysiologi og patologi) på til sammen 30 studiepoeng på høyskole-/ universitetsnivå, eller 300 undervisningstimer fra en godkjent fagskole.

VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn) på minimum 50 timer på høyskoleeller fagskolenivå.

3. Organisasjonene forpliktes å dokumentere at de besitter administrative ressurser på minimum ett årsverk. Dette for å kunne ivareta nødvendige oppgaver med oppfølging av medlemmene i henhold til Lov om alternativ behandling og Forbrukertilsynets retningslinjer om markedsføring av alternativ behandling, samt videreutvikling av organisasjonene der pasientsikkerhet har sterkt fokus.

Organisasjoner som oppfyller disse kriteriene, i tillegg til dagens krav om etisk råd og kollektiv ansvarsforsikring, bør kunne registrere sine medlemmer i Utøverregisteret og få fritak for merverdiavgift. Et slikt eller tilnærmet forslag vil være i tråd med registerordningens intensjon om økt pasientsikkerhet og profesjonalisering av bransjen. Dette vil også være en effektiv reguleringsløsning som er relativt enkelt å gjennomføre fra myndighetenes side, og som vil gi umiddelbare resultater.

Svaret gir håp

Svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kom raskt. Departementet viser en helt annen holdning enn det vi har opplevd fra Høyre-regjeringen, som også var arkitekten bak en ukontrollert innføring av merverdiavgift med de alvorlige konsekvensene vi ser i dag –og som vi advarte mot.

I svaret skriver HOD at de arbeider med å følge opp anmodningsvedtak nr. 417 og dette vil følges opp i den kommende stortingsmeldingen Nasjonal Helse og samhandlingsplan som det tas sikte på å fremlegge høsten 2023. HOD takker for innspillene fra NNH og NMF, og selv om de ikke kan forskuttere utfallet av behandlingen av saken, peker de på tre konkrete punkter som de vil ta med seg i det pågående arbeidet:

- Endring i krav til antall medlemmer i organisasjonene som inngår i registeret

- Kompetansekrav for medlemmene som inngår i registeret

- Dokumentasjonskrav vedr. administrative ressurser i organisasjonene

Videre skriver HOD at involvering av berørte parter, noe som NNH har etterlyst gjennom mange brev til regjeringen, er et element som vil legges til grunn for behandlingen. Når og hvordan denne involveringen vil skje kan de imidlertid ikke si noe om på det nåværende tidspunkt.

Jeg mener svaret fra regjeringen og helseministeren gir håp, og det virker som at vår sak tas på alvor. Men igjen; jo lengre saken utsettes, desto større er risikoen for enda flere alvorlige konsekvenser for organisasjoner som regjeringen bør støtte opp om og redde. For det er nettopp disse organisasjonene som er garantister for økt pasientsikkerhet og profesjonalisering av bransjen.

Fakta om Utøverregisteret

Registerordningens formål slik det kommer til uttrykk i forskriftens § 1, er todelt. For det første å bidra til å sikre ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter dersom man oppsøker registrerte utøvere. For det andre å bidra til økt seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling og forretningsmessig ordnede forhold.

Jeg blir både bekymret og frustrert hver gang

jeg besøker Utøverregisterets nettside. Sist gjorde jeg dette den 25. september. Av totalt 39 registrerte utøverorganisasjoner viste en enkel analyse at:

• det er 24 organisasjoner som har mindre enn 30 medlemmer. Av disse har 13 organisasjoner 10 eller mindre medlemmer.

• det er 7 organisasjoner som har mindre enn 100 medlemmer.

• det er 2 organisasjoner som ligger mellom 120 og 200 medlemmer.

• det er 2 organisasjoner somligger mellom 200 og 300 medlemmer

• det er 4 organisasjoner som har over 300 medlemmer

Dette er et trist bilde. Én ting er at politikerne har latt dette utvikle seg over så lang tid. Men hvorfor, og med hvilken hensikt, har bransjen satt seg selv i denne situasjonen? Dette er en sak som krever omfattende spalteplass, og som

jeg ikke kan ta opp nå. Det jeg er helt sikker på, etter 7 år som generalsekretær i NNH, er at bransjen må ta et oppgjør med seg selv. Organisasjoner som ikke har sørget for innføring av nødvendige fagkunnskap for å ivareta pasientsikkerheten, eller små organisasjoner som driver med helse så å si på frivillig basis, må gå inn i seg selv og lære av organisasjoner som for eksempel NNH og NMF. Bransjen må samle seg i større enheter, hvor det skapes lærings- og kompetanseutviklingsarenaer på tvers av KAM-områdene. Enheter som forvaltes av profesjonelle administrasjonsressurser og som gir KAM-terapeutene hjelpen de trenger for å kunne utføre sitt yrke til beste for pasienter og brukere. Bransjen må skape en felles identitet og kommunisere med omverdenen med felles språk. Alternativet er å erkjenne at bransjen ikke er rustet til å møte fremtidens utfordringer, og må ta de konsekvensene dette medfører.

Nå må Helse- og omsorgsdepartementet handla!

John Petter Lindeland, styreleiar NNH

Me er nå i slutten av 2022, og snart startar eit nytt år – 2023. Det har gått to år etter det fatale vedtaket i Stortinget om å pålegga meirverdiavgift på alternativ behandling. NNH har både gjennom vårt høyringssvar og ei rekkje brev til Helse- og omsorgsdepartementet, vore tydeleg i høve våre innvendingar og kome med konstruktive forslag til ei fornuftig løysing i denne saka. Samstundes har NNH vore tydelege på at prinsippet om å knyta fritaket om meirverdiavgift opp til Utøvarregisteret, ikkje var nokon god ide utan at dette er kopla opp mot kompetansekrav både til terapeut og organisasjon. Om ein ser på utviklinga av nemnde register gjennom ein del år, ser ein at våre profetiar blei ein realitet. Dessverre. Om forvaltninga og politikarane hadde høyrt på våre innvendingar den gongen, er eg ganske overtydd om at me kunne ha omgått den situasjonen me er i nå. Dei kunne ha brukt meirverdiavgifta som eit styringsverktøy mot auka profesjonalisering der pasienttryggleik hadde hovudfokus. I staden har dei nå skapt ein situasjon der verdifull kompetanse står i fare for å forsvinna. Dei seriøse organisasjonane melder om nedgang i medlemstalet, undervisningsinstitusjonar får mindre rekruttering til sine studiar – og mange terapeutar slit med å få endene til å møtast. Eit legitimt spørsmål i denne samanhengen kunne vera: er det dette dei eigentleg ynskjer? Blir kvitt den sektoren for godt? Retorikken til enkelte politikarar kan tyda på at svaret på spørsmålet ville vore ja.

Pasienttryggleik og regulering

Som den evige optimisten eg er, vel eg likevel å tru på at det både blant politikarar og embetsfolk finnes nokre kloke som ser stor verdi av å leggja til rette for at den naturterapeutiske kunnskapstradisjonen skal få rammevilkår som gjer at den kan utvikla seg til beste for pasient og samfunn. Forskinga ved

NAFKAM og HTA-dokumentet frå World Naturopathic Federation viser at bruken har stor betydning for svært mange menneske. At til dømes heile 79 % av kreftpasientar brukar ein eller annan form for alternativ behandling, tilseier at ein bør ha kompetente organisasjonar som set høge kompetansekrav til sine terapeutar. Eller er det slik at politikarane ynskjer at det skal vera opp til kvart einskild å leita i tilbods-jungelen med dei fylgjer dette kan få? I tilfelle det er slik, går dei i så fall mot tidlegare vedtak som blant anna seier at Utøvarregisteret skal bidra til å sikre ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter dersom man oppsøker registrerte utøvere, og for det andre å bidra til økt seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling og forretningsmessig ordnede forhold. Politikarane på Stortinget

må aldri gløyma at dei gjennom lovverket har eit hovudansvar for pasienttryggleiken. Organisasjonar kan vera viktige medspelarar i dette arbeidet. Men då nyttar det ikkje – slik det er formulert i registerforskrifta – at minimum medlemsomfang har ei grense på 30. Kompetanseutvikling og profesjonalisering krev løna sekretariat. Pr. dato er det berre åtte organisasjonar i Utøvarregisteret som har over 100 medlemmer. Når osteopatane og naprapatane forsvinn p.ga. autorisasjon, er det berre 6 att.

Dokumentasjon og regulering

Politikarane må også innsjå at dokumentasjon av naturterapi i høve effekt, ikkje er noko dårlegare enn det ein finn innan andre autoriserte helseprofesjonar. Autorisasjonen av ostepati og naprapati har skapt presedens ved at det ikkje er dokumentasjon av effekt som skal vera grunnlag for fornuftige rammevilkår og regulering, men pasienttryggleik. Som presidenten i World Naturopathic Federation, Iva Lloyd, fleire gonger har nemnt: regulation, its all about pasient safty! Dette er eit prinsipp som også WHO legg til grunn for sine tilrådingar i dokumentet Traditional medicine strategy 2014–2023.

Svar gjev von

I skrivande stund, har NNH og Norges Massasjeforbund fått svar frå Helse- og omsorgsdepartement (HOD) på eit brev som blei sendt i midten av oktober. Me etterlyste handling, og argumenterte med at ein dialog med bransjen gjennom eit utval, sannsynlegvis ville ha gjeve ei avklaring i mva-saka mykje raskare enn det me ser nå. Svaret er ikkje overraskande vagt, men har ei avslutning om involvering av organisasjonane som gje von.

Av

John Petter Lindeland

Slik støtter du blodsirkulasjonen og beskytter cellene dine

Pycnogenol – en naturlig antioksidant

Pycnogenol inneholder en unik blanding av vannløselige, naturlig forekommende bioflavonoider, proanthocyanidiner og fruktsyrer. Pycnogenol bidrar til å beskytte kroppens celler mot oksidativt stress.

Hele kroppen er avhengig av konstant og tilstrekkelig blodtilførsel. Blodet transporterer oksygen og næringsstoffer som kroppen trenger til alle sine biologiske funksjoner. Pycnogenol bidrar til å opprettholde en normal blodsirkulasjon.

Bio-Pycnogenol

• Fremstilt av bark fra fransk strandfuru (Pinus pinaster A.)

• Hver tablett inneholder 40 mg standardisert, patentert ekstrakt

• Fremstilt i Danmark under farmasøytisk kontroll

• Klinisk dokumentert

Blodkarene er kroppens “motorvei” for transport av oksygen og næringsstoffer.

Meld deg på Pharma Nords nyhetsbrev, Helsenytt, på www.pharmanord.no og hold deg oppdatert på forskning innen helse, ernæring og kosttilskudd.

MEDLEMSTILBUD

Kolesterolet mitt er normalt igjen med Kyolic Age

Kari-Anne Kristiansen (51) har i 10 år driftet flere helsekostbutikker, og har derfor bred erfaring med forskjellige kosttilskudd. Der ble hun kjent med Kyolic AGE sine mange helsee ekter.

– Det aller viktigste for meg når det kommer til Kyolic Age er kolesterolet mitt, selv om dette produktet har flere viktige egenskaper. Jeg har i en lengre periode ligget i grenseland når det kommer til forhøyet kolesterol, og legen min har ønsket at jeg skulle begynne på statiner, noe jeg ikke ville.

Kyolic Age har hjulpet meg til å få kolesterolet ned på et akseptabelt nivå, og også hjulpet meg med å holde det stabilt over tid. Det gjelder også for min mor. I vår familie er vi belastet med arvelig forhøyet kolesterol, og vi har begge slitt med dette i store deler av vårt voksne liv. Kari-Anne sine kolesterolverdier er i dag innenfor referanserammene. "Kyolic Age tør jeg rett og slett ikke å slutte med", sier Kari-Anne.

Kyolic Age er det mest veldokumenterte hvitløksproduktet på markedet, og har over 860 publikasjoner og studier i ryggen.

Kyolic Age er lagret på en måte som gjør at sjenerende lukt og andre avgasser blir borte. De irriterende og illeluktende svovelforbindelsene blir gjort om til vannløselige forbindelser. Dette gjør at du ikke vil føle ubehag i mage/tarm, eller kjenne på sjenerende lukt.

Kyolic Age er bygget på vitenskap, og samarbeider med flere store universitetssykehus. Det ble gjort en stor studie på Kyolic Age i 20161, hvor fokuset lå på hjerte/kar. Resultatene viste markant lavere nivåer på både blodtrykk og kolesterol, i tillegg til mer fleksible årer og mindre plakk.

1. Matsumo S, Nakanishi R, et al. 2016. J:Nutr.146:427S-432S

Kan kjøpes hos H-Naturkost, Life, Sunkost, Vita og Farmasiet.no

Alternativ behandling ved kreft; nytte, risiko og årsak til bruk

Bakgrunn

I Norge blir rundt 37 000 mennesker diagnostisert med kreft hvert år, flere menn (53 %) enn kvinner (47 %). De mest vanlige kreftformene er prostatakreft (14 %), brystkreft (10 %), lungekreft (10 %) og tykktarmskreft (9 %). Gjennomsnittsalder ved diagnose er 70 år for både kvinner og menn. Nesten tre av fire overlever sin kreft. Det betyr at det i Norge i dag finnes over 300 000 mennesker som tidligere er blitt diagnostisert med kreft, og som enten lever med kreft eller har blitt friskmeldt fra kreftsykdom [1].

Tidligere studier har vist at 45 % av norske kreftpasienter bruker alternativ behandling i løpet av de første fem årene etter at de blir diagnostisert med kreft [2], 33.4% bruker det på årlig basis [3]. Vi vet lite om hvorfor kreftpasienter bruker slik behandling og hvilke terapier de bruker. Kvinner med høy utdannelse og inntekt har vært regnet som de hyppigste brukerne av alternativ behandling [3-6]. Alternativ behandling har også vært assosiert med dårlig overlevelsesprognose og plager knyttet til sykdommen [7, 8]. Internasjonale studier viser at kreftpasienter bruker alternativ behandling for å styrke kroppen, bedre fysisk og psykisk velvære, gi håp og behandle bivirkninger og senskader etter kreft og kreftbehandling [9]. Alternativ behandling har også vært brukt som mestringsstrategi ved alvorlig sykdom [10].

Tidligere studier har vist at 65 % av norske sykehusene tilbyr en eller annen form for alternativ behandling (akupunktur, kunstterapi, massasje) [11] og at onkologiske helsearbeidere er positive til bruk av alternativ behandling når det brukes som et supplement til skolemedisinsk behandling [12, 13]. De bruker også dette i noen grad selv: En studie blant helsearbeidere ved norske kreftavdelinger viste at 20 % av onkologene og 50 % av sykepleierne brukte alternativ behandling [14]. En studie fra 2016 viste dog at både leger og sykepleiere var av den oppfatning at det var forbundet med risiko å kombinere alternativ

og konvensjonell behandling (hhv 78 % and 93 %); alternative behandlere mente ikke dette i like utstrakt grad (43 %)[13]. De fleste kreftpasientene bruker komplementær og alternativ behandling i kombinasjon med konvensjonell kreftbehandling (98%), og de bruker offentlige helsetjenester hyppigere enn de som ikke bruker komplementær og alternativ behandling [15]. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke komplementære behandlingsformer kreftpasienter bruker og hvorfor de bruker slik behandling i tillegg til nytte og risiko forbundet med bruk.

Metode

Denne studien ble gjort i samarbeid med Kreftforeningen høsten 2021 og ble gjennomført blant deltakerne i Kreftforeningens brukerpanel. Kreftforeningens brukerpanel består av personer med krefterfaring, enten som kreftpasient (nåværende eller tidligere) eller som pårørende til kreftpasienter – inkludert etterlatte. Panelet består av 906 personer hvorav 706 personer har kreft i dag eller har hatt kreft tidligere. Deltakerne er for det meste kvinner (75 %), og

mer enn halvparten er mellom 50 og 69 år. De er rekruttert gjennom Kreftforeningens nettside, sosiale medier og gjennom ulike arrangementer. Av de 706 som ble invitert til å delta i studien (de som hadde(hatt) kreft), var det 468 som samtykket til å delta, 315 kvinner og 153 menn. Dette ga en responsrate på 67 %. For å samle inn dataene brukte vi en nettbasert spørreundersøkelse.

Resultat

Deltakerne

Flertallet av deltakerne (63 %) hadde høyere utdanning (høyskole eller universitet), høy inntekt (46 %) (årsinntekt for husholdningen på 800 000 kr eller mer) og var bosatt på Østlandet (52 %). De fleste bodde sammen med en ektefelle eller samboer (67 %). Mer enn halvparten av kvinnene hadde eller hadde hatt brystkreft (58 %) etterfulgt av kreft i underlivet (12 %) og mage-/tarmkreft (11 %). Menn led hovedsakelig av prostatakreft (29 %) etterfulgt av mage-/ tarmkreft (20 %) og lymfom (14 %). Omtrent en tredjedel av deltakerne (34 %) var i aktiv kreftbehandling på tidspunktet for undersøkelsen og 12 % av deltakerne hadde mer enn én kreftdiagnose. 79 % hadde brukt en eller annen form for alternativ behandling i tiden etter at de hadde fått kreft.

Terapeutbaserte behandlinger 33 % av deltakerne i studien hadde oppsøkt en eller flere alternative behandlere for kreftrelaterte plager i tiden etter at de hadde fått kreft, og 30 % av disse hadde oppsøkt mer enn en behandler. De mest brukte terapiformene var massasje/ aromaterapi (19 %) etterfulgt av akupunktur (11 %), osteopati (4 %), naprapati (4 %) og healing (4 %). De fleste brukte disse terapiformene for å øke livskvaliteten (64 %), behandle bivirkninger og senskader av kreft (behandling) (59 %) eller styrke kroppen og immunforsvaret (30 %). Kun et fåtall (7 %) brukte disse terapiformene for å behandle kreften eller hindre den fra å spre seg. De fleste opplevde at de var til god hjelp

Av Agnete E. Kristoffersen1 Jorunn V. Nilsen2, Trine Stub1 Johanna Hök Nordberg3, Barbara Wider , Dana Mora1, Kiwumulo Nakandi1 og Mona Bjelland2

1 Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø, Norge 2 Kreftforeningen, Oslo, Norge 3 Regional Cancer Center Stockholm Gotland, Stockholm, Sweden

4 Karolinska Institutet, Dept Neurobiology, Care Sciences & Society, Division of Nursing & Dept Physiology & Pharmacology, Stockholm, Sweden

(87 %), og få (8 %) opplevde bivirkninger av behandlingene – kun fem fra akupunktur og tre fra massasje. Alle bivirkningene var milde eller moderate. Ingen opplevde at plagene ble verre etter behandlingene (tabell 1).

Tabell 1. Bruk av alternativ behandling ved kreft; årsaker til bruk og opplevde bivirkninger (se s. 16)

Naturpreparater

Over halvparten (52 %) av deltakerne i studien hadde brukt naturpreparater for kreftrelaterte plager i tiden etter at de fikk kreft. Hele 60 % hadde brukt mer enn ett preparat, 2,4 i snitt. Mest brukt var omega 3 (31 %), etterfulgt av ingefær (20 %), grønn te (17 %), blåbær/blåbærekstrakt (17 %), hvitløk (15 %) og gurkemeie (11 %). De fleste (90 %) brukte naturpreparatene for å styrke kroppen og immunforsvaret mens 39 % brukte det med økt livskvalitet som mål. Noe færre (24 %) brukte naturpreparater til å behandle bivirkninger og senskader etter konvensjonell kreftbehandling, mens 20 % brukte det for å behandle kreften og hindre den i å spre seg. En tredjedel av deltakerne (35 %) opplevde at disse naturpreparatene var til hjelp, og kun et fåtall (6 %) opplevde bivirkninger (se tabell 2 for naturpreparater som ga bivirkninger). Ingen rapporterte om forverring av eksisterende plager som følge av preparatene de brukte (tabell 2).

Tabell 2. Naturpreparater brukt av kreftpasienter, årsak til bruk og bivirkninger av behandlingen (se s. 17)

Selvhjelpsteknikker

Mer enn halvparten (58 %) av deltakerne hadde brukt selvhjelpsteknikker for kreftrelaterte plager i tiden etter at de fikk kreft, hvorav 66 % hadde prøvd mer enn en teknikk - 2,2 i snitt. Det var tre selvhjelpsteknikker som var særlig mye benyttet; avspenningsteknikker (49 %), meditasjon (29 %) og yoga (28 %). De aller fleste (96 %) brukte selvhjelpsteknikker for å øke livskvaliteten, og for de fleste (81 %) med godt resultat. Få (6 %) opplevde negative hendelser knyttet til bruk; 11 fra avspenningsteknikker, 8 fra meditasjon og 7 fra yoga. De fleste av bivirkningene var milde eller moderate, men to ble oppgitt som alvorlige, en fra yoga og en fra kunstterapi. Ingen opplevet forverring av eksisterende plager (tabell 3).

Tabell 3. Selvhjelpspraksiser brukt av kreftpasienter, årsak til bruk og bivirkninger av behandlingen (se s. 17)

Diskusjon

En stor andel kreftpasienter (79 %) bruker alternativ behandling i tiden etter at de får kreft, først og fremst for avspenning, økt livskvalitet/

velvære og mestring av kreftsykdom (64–94 %).

De aller fleste opplevde at besøk hos behandler og bruk av selvhjelpsteknikker var til god hjelp (hhv 87 % og 81 %). Færre ved bruk av naturpreparater (35 %). Få rapporterte om bivirkninger av behandlingene (9 %).

Den mest brukte behandlingsformen i denne studien var bruk av avspenningsteknikker (49%). Dette speiler en av hovedårsakene til at deltakerne brukte alternativ behandling i utgangspunktet; nettopp avspenning, mestring og økt livskvalitet. Ifølge forskning [16, 17] kan stress ha en negativ innvirkning på kreftpasienter og deres immunrespons og muligens forstyrre utvikling og progresjon av sykdommen. Avspenningsteknikker har vist seg å være nyttige verktøy for å redusere stress hos denne pasientgruppen [17].

Etter avspenningsøvelser var det tilskudd av omega-3 som var mest brukt (31 %). Forholdet mellom omega-3 og kreftrisiko er uklar [18, 19].

Vi fant imidlertid at 91 % av deltakerne brukte dette for å styrke kroppen og immunforsvaret. Bare 8 % brukte tilskuddet til å behandle kreften eller hindre at den sprer seg, mens 26 % brukte det for å øke livskvaliteten. Det siste gjaldt spesielt deltakerne som slet med angst og depresjon som følge av sin kreftsykdom. Depresjon påvirker livskvaliteten til rundt 20 % av alle kreftpasienter, og antidepressiva er den mest veletablerte behandlingen for depresjon ved kreft sammen med ulike psykoterapeutiske tilnærminger. Mange pasienter opplever imidlertid uønskede bivirkninger av antidepressiva [20], samtidig som tilgangen til psykologer i spesialisthelsetjenesten i Norge er begrenset [21]. Samlet sett ser det ut til å være et behov for tilgjengelig behandling med få eller ingen bivirk-

ninger for behandling av depresjon hos pasienter med kreft. Det er gjennomført studier der sammenhengen mellom depresjon og omega-3 som en mulig komplementær og godt tolerert intervensjon for kreftpasienter med depresjon er undersøkt [20]. Flere metaanalyser har kunnet rapportere positive utfall for omega-3 i behandlingen av depresjon [22-25]. En oppsummering i Cochran konkluderte likevel med at de generelle resultatene ikke er enstemmig positive [26]. Selv om flertallet av brukerne ikke brukte naturpreparater for å behandle eller forebygge kreft, er det interessant å merke seg at bruken av noen av disse naturpreparatene (f.eks. omega-3, ingefær, grønn te og hvitløk) er hyppigere brukt blant kreftpasienter enn i den norske befolkningen generelt [27]. Denne høyere bruken understreker viktigheten av gode informasjonsog kommunikasjonsstrategier rundt bruk av komplementære behandlingsformer ved kreft [28]. Samarbeidet mellom Kreftforeningen og NAFKAM er et eksempel på hvordan dette kan løses. I tillegg til å samarbeide om denne studien har Kreftforeningen og NAFKAM samarbeidet om folkemøter rundt om i landet der kreft og kosthold har vært tema [29]. Det lages lettforståelige artikler på nett og kursmateriell til en digital «verktøykasse» for helsepersonell – alle sammen gode eksempler på hvordan dette kan løses i praksis.

Styrker og begrensninger ved studiet

Den relativt høye svarprosenten er en av denne studiens hovedstyrker i tillegg til et bredt spekter av kreftdiagnoser representert og en aldersfordeling som speiler folk som lever med kreft i Norge i dag. Det faktum at stu- >>>

ANALYSE

dien ikke ble gjennomført på et sykehus gjør at studiepopulasjonen ikke begrenser seg til pasienter som gjennomgår konvensjonell kreftbehandling mens studien pågår. Studien må likevel sees i lys av noen begrensinger. Studiens fremste begrensning er at medlemmene i Kreftforeningens brukerpanel ikke fullt ut representerer den totale kreftpopulasjonen i Norge. Det var for eksempel flere kvinnelige deltakere i undersøkelsen enn andelen av kvinner blant norske kreftpasienter (67 % versus 46 %). Dette kan ha ført til en overrepresentasjon av deltakere som bruker alternativ behandling da kvinner er kjent for å bruke mer alternativ behandling enn menn. Dette ble dog delvis løst ved å presentere funn for kvinner og menn separat.

En annen begrensning var svaralternativet «andre behandlinger» der vi ikke ba deltakerne spesifisere hvilke behandlingsformer dette dreide seg om. Disse behandlingene ble derfor ekskludert fra totaltallene da vi ikke med sikkerhet kunne fastslå at det her var snakk om alternativ behandling. Dette kan ha bidratt til en mulig underrapportering av bruk av alternativ behandling i denne studien.

Tabell 1. Komplementær behandling brukt av kreftpasienter, årsak til bruk og bivirkninger av behandlingen

Årsak til bruk (flere mulige svar)

Massasje/aromaterapi

Naprapati

Osteopati

Totalt Kvinner Menn p-verdi

Behandle/ bremse kreften/ hindre spredning

Behandle bivirkninger /seneffekter av kreften eller kreftbehandlingen

Økt livskvalitet, mestring, avspenning eller velvære Annen grunn Opplevde bivirkninger % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n)

Styrke kroppen/ immunforsvaret

19,3 (84) 23,9 (70) 9,8 (14) <0,001* 0,0 (0) 56,0 (47) 22,6 (19) 78,6 (66) 0,0 (0) 3,6 (3)

Akupunktur 11,0 (48) 13,3 (39) 6,3 (9) 0,028* 4,2 (2) 70,8 (34) 29,2 (14) 47,9 (23) 12,5 (6) 10,4 (5)

4,1 (18) 3,8 (11) 4,9 (7) 0,574* 0,0 (0) 55,6 (10) 33,3 (6) 55,6 (10) 33,3 (6) 11,1 (2)

4,1 (18) 5,8 (17) 0,7 (1) 0,012* 0,0 (0) 83,3 (15) 22,2 (4) 44,4 (8) 16,7 (3) 0,0 (0)

Healing 3,9 (17) 4,4 (13) 2,8 (4) 0,406* 29,4 (5) 23,5 (4) 17,6 (3) 67,7 (11) 5,9 (1) 5,9 (1)

Fotsoneterapi/refleksologi

Coaching

2,3 (10) 3,4 (10) 0,0 (0) 0,035^ 0,0 (0) 50,0 (5) 80,0 (8) 60,0 (6) 20,0 (2) 10,0 (1)

2,3 (10) 3,1 (9) 0,7 (1) 0,177^ 0,0 (0) 10,0 (1) 0,0 (0) 100 (10) 10,0 (1) 10,0 (1)

Homeopati 1,8 (8) 2,7 (8) 0,0 (0) 0,057^ 12,5 (1) 50,0 (4) 50,0 (4) 25,0 (2) 37,5 (2) 12,5 (1)

Urteterapi 0,9 (4) 1,4 (4) 0,0 (0) 0,309^ 50,0 (2) 75,0 (3) 75,0 (3) 50,0 (2) 0,0 (0) 25,0 (1)

Rosenterapi 0,2 (1) 0,3 (1) 0,0 (0) 1,000^ 0,0 (0) 0,0 (0) 0,0 (0) 100 (1) 0,0 (0) 0,0 (0)

Andre behandlinger 1 17,5 (75) 20,6 (59) 11,3 (16) 0,016* - - - - - -

Totalt 32,8 (143) 38,9 (114) 20,3 (29) <0,001* 7,0 (10) 59,4 (85) 30,1 (43) 63,6 (91) 9,1 (13) 7,7 (11)

*Pearson Kji-kvadrattest; ^Fisher exact test; 1Ikke inkludert i totalt bruk pga usikkerhet om hvorvidt dette er alternativ behandling; - ikke spurt om

Tabell 2. Naturpreparater brukt av kreftpasienter, årsak til bruk og bivirkninger av behandlingen

Årsak til bruk (flere mulige svar)

Omega 3

Totalt Kvinner Menn p-verdi

Behandle/ Bremse kreften hindre Spredning

Behandle bivirkninger/ seneffekter av kreften eller kreftbehandlingen

Styrke kroppen/ immuneforsvaret

Økt livskvalitet, mestring, avspenning eller velvære Annen grunn

Opplevde bivirkninger % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n)

31,3 (138) 31,3 (93) 31,3 (45) 0,937* 8,0 (11) 18,8 (26) 90,6 (125) 26,1 (36) 2,2 (3) 4,3 (6)

Ingefær 19,5 (86) 23,2 (69) 11,8 (17) 0,007* 16,3 (14) 20,9 (18) 80,2 (69) 34,9 (30) 12,8 (11) 1,2 (1)

Grønn te 16,8 (74) 19,5 (58) 11,1 (16) 0,040* 17,6 (13) 13,5 (10) 79,2 (59) 51,4 (38) 4,1 (3) 4,1 (3)

Blåbær/blåbærekstrakt 16,8 (74) 18,5 (55) 13,2 (19) 0,169* 14,9 (11) 12,2 (9) 97,3(72) 23,0 (17) 6,6 (5) 4,1 (3)

Hvitløk 15,2 (67) 13,8 (41) 18,1 (26) 0,231* 17,9 (12) 13,4 (9) 89,6 (60) 28,4 (19) 10,4 (7) 3,0 (2)

Gurkemeie/kurkumin 11,4 (50) 12,8 (38) 8,3 (12) 0,201* 40,0 (20) 30,0 (15) 80,0 (40) 32,0 (16) 2,0 (1) 4,0 (2)

Aloe vera

3,9 (17) 3,7 (11) 4,2 (6) 0,807* 5,9 (1) 35,3 (6) 35,3 (6) 41,2 (7) 17,6 (3) 11,8 (2)

Chaga (kreftkjuke) 3,2 (14) 4,4 (13) 0,7 (1) 0,043^ 57,1 (8) 14,3 (2) 64,3 (9) 14,3 (2) 7,1 (1) 7,1 (1)

Solhatt / Echinacea

1,6 (7) 2,0 (6) 0,7 (1) 0,435* 14,3 (1) 14,3 (1) 85,7 (6) 14,3 (1) 0,0 (0) 14,3 (1)

Q10 1,6 (7) 2,0 (6) 0,7 (1) 0,435* 0,0 (0) 42,9 (3) 85,7 (6) 28,6 (2) 14,3 (1) 14,3 (1)

Ginseng / Gerimax 0,9 (4) 1,0 (3) 0,7 (1) 0,605^ 25,0 (1) 25,0 (1) 100 (4) 50,0 (2) 0,0 (0) 25,0 (1)

Medisinske sopper (Reishi, Maitake, Shiitake) 0,7 (3) 0,7 (2) 0,7 (1) 1,000^ 66,7 (2) 33,3 (1) 100 (3) 33,3 (1) 0,0 (0) 0,0 (0)

Cannabis 0,7 (3) 0,3 (1) 1,4 (2) 0,250^ 0,0 (0) 0,0 (0) 33,3 (1) 33,3 (1) 33,3 (1) 0,0 (0)

Noni-juice 0,7 (3) 0,7 (2) 0,7 (1) 1,000^ 33,3 (1) 66,7 (2) 100 (3) 0,0 (0) 0,0 (0) 0,0 (0)

Bjørkesevje 0,5 (2) 0,3 (1) 0,7 (1) 0,545^ Misteltein/Iscador 0,5 (2) 0,7 (2) 0,0 (0) 0,455^ 100 (2) 0,0 (0) 50 (1) 0,0 (0) 0,0 (0) 50,0 (1)

Nattlysolje 0,5 (2) 0,7 (2) 0,0 (0) 0,455^ 50,0 (1) 0,0 (0) 0,0 (0) 50,0 (1) 0,0 (0) 0,0 (0)

Rosenrot 0,5 (2) 0,7 (2) 0,0 (0) 0,452^ 0,0 (0) 50,0 (1) 50,0 (1) 100 (2) 0,0 (0) 0,0 (0) Haibrusk 0,2 (1) 0,3 (1) 0,0 (0) 0,673^ 0,0 (0) 100 (1) 100 (1) 0,0 (0) 0,0 (0) 0,0 (0)

Mariatistel 0,0 (0) 0,0 (0) 0,0 (0) - - - - - - -

Annet1 6,8 (30) 8,4 (25) 3,5 (5) 0,084* - - - - - -

Totalt 52,2 (230) 53,5 (159) 49,3 (71) 0,418 20,0 (46) 23,9 (55) 90,0 (207) 39,1 (90) 12,2 (28) 6,1 (17)

* Pearson kji-kvadrattest; ^Fisher eksakt test; 1ikke inkludert i total bruk pga usikkerhet om hva denne er; - ikke spurt

Tabell 3.

Selvhjelpspraksiser brukt av kreftpasienter, årsak til bruk og bivirkninger av behandlingen

Behandle/ bremse kreften/ hindre spredning

Behandle bivirkninger /seneffekter av kreften eller kreftbehandlingen

Totalt Kvinner Menn p-verdi

Styrke kroppen/ immuneforsvaret

Økt livskvalitet, mestring, avspenning eller velvære Annen grunn Opplevde bivirkninger % (n=437) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n) % (n)

Avspenning 48,7 (213) 55,8 (164) 34,3 (49) <0,001* 5,2 (11) 33,8 (72) 36,6 (78) 93,9 (200) 1,4 (3) 5,2 (11)

Meditasjon/mindfulness 29,1 (127) 38,1 (112) 10,5 (15) <0,001* 7,1 (9) 38,6 (49) 39,4 (50) 93,7 (119) 4,7 (6) 5,5 (8)

Yoga 27,9 (122) 38,1 (112) 7,0 (10) <0,001* 4,1 (5) 45,1 (55) 57,4 (70) 94,3 (115) 5,7 (7) 5,7 (7)

Visualisering 7,1 (31) 9,2 (27) 2,8 (4) 0,015* 9,6 (3) 22,6 (7) 35,5 (11) 93,5 (29) 9,7 (3) 6,5 (2)

Musikkterapi 5,0 (22) 4,4 (13) 6,3 (9) 0,410* 0,0 (0) 18,2 (4) 9,1 (2) 95,5 (21) 13,6 (3) 4,5 (1)

Tai chi / Qi gong 4,1 (18) 5,4 (16) 1,4 (2) 0,046* 5,6 (1) 33,3 (6) 61,1 (11) 94,4 (17) 0,0 (0) 11,1 (2)

Kunstterapi 2,3 (10) 3,4 (10) 0,0 (0) 0,035^ 0,0 (0) 30,0 (3) 20,0 (2) 90,0 (9) 20,0 (2) 1,0 (1)

Astrologi/numerologi/tarrot 0,9 (4) 1,4 (4) 0,0 (0) 0,308^ 0,0 (0) 0,0 (0) 0,0 (0) 75,0 (3) 25,0 (1) 0,0 (0)

Andre selvhjelpstiltak1 26,1 (114) 27,9 (82) 22,4 (32) 0,210* - - - - -Selvhjelpsteknikker 57,9 (253) 66,3 (195) 40,6 (58) <0,001 6,3 (16) 39,9 (101) 46,2 (117) 96,0 (243) 5,9 (15) 6,3 (16)

* Pearson kji-kvadrattest; ^Fisher eksakt test; 1ikke inkludert i total bruk pga usikkerhet om hva denne er; - ikke spurt

Årsak til bruk (flere mulige svar)

REFERANSER:

1. Cancer in Norway 2021 [https://www.kreftregisteret.no/ globalassets/cancer-in-norway/2021/cin_report.pdf]

2. Risberg T, Lund E, Wist E, Kaasa S, Wilsgaard T: Cancer patients use of nonproven therapy: a 5-year follow-up study. J Clin Oncol 1998, 16(1):6-12.

3. Kristoffersen AE, Stub T, Broderstad AR, Hansen AH: Use of traditional and complementary medicine among Norwegian cancer patients in the seventh survey of the Tromso study. BMC Complement Altern Med 2019, 19(1):341.

4. Wode K, Henriksson R, Sharp L, Stoltenberg A, Hok Nordberg J: Cancer patients' use of complementary and alternative medicine in Sweden: a cross-sectional study. BMC Complement Altern Med 2019, 19(1):62.

5. Horneber M, Bueschel G, Dennert G, Less D, Ritter E, Zwahlen M: How many cancer patients use complementary and alternative medicine: a systematic review and metaanalysis. Integr Cancer Ther 2012, 11(3):187-203.

6. Keene MR, Heslop IM, Sabesan SS, Glass BD: Complementary and alternative medicine use in cancer: A systematic review. Complementary therapies in clinical practice 2019, 35:33-47.

7. Risberg T, Vickers A, Bremnes RM, Wist EA, Kaasa S, Cassileth BR: Does use of alternative medicine predict survival from cancer? Eur J Cancer 2003, 39(3):372-377.

8. Kristoffersen AE, Fonnebo V, Norheim AJ: Do cancer patients with a poor prognosis use complementary and alternative medicine more often than others? J Altern Complement Med 2009, 15(1):35-40.

9. Molassiotis A, Fernadez-Ortega P, Pud D, Ozden G, Scott JA, Panteli V, Margulies A, Browall M, Magri M, Selvekerova S et al: Use of complementary and alternative medicine in cancer patients: a European survey. Ann Oncol 2005, 16(4):655-663.

10. Langas-Larsen A, Salamonsen A, Kristoffersen AE, Hamran T, Evjen B, Stub T: "We own the illness": a qualitative study of networks in two communities with mixed ethnicity in Northern Norway. Int J Circumpolar Health 2018, 77(1):1438572.

11. Jacobsen R, Fonnebo VM, Foss N, Kristoffersen AE: Use of complementary and alternative medicine within

Norwegian hospitals. BMC Complement Altern Med 2015, 15:275.

12. Risberg T, Kolstad A, Bremnes Y, Holte H, Wist EA, Mella O, Klepp O, Wilsgaard T, Cassileth BR: Knowledge of and attitudes toward complementary and alternative therapies; a national multicentre study of oncology professionals in Norway. Eur J Cancer 2004, 40(4):529-535.

13. Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE: Attitudes and knowledge about direct and indirect risks among conventional and complementary health care providers in cancer care. BMC Complement Altern Med 2018, 18(1):44.

14. Kolstad A, Risberg T, Bremnes Y, Wilsgaard T, Holte H, Klepp O, Mella O, Wist E: Use of complementary and alternative therapies: a national multicentre study of oncology health professionals in Norway. Support Care Cancer 2004, 12(5):312-318.

15. Nakandi KS, Mora D, Stub T, Kristoffersen AE: Conventional health care service utilization among cancer survivors that visit Traditional and Complementary providers in the Tromsø Study: A Cross-Sectional Study. BMC Health Serv Res 2022, 22(53).

16. Abrahão CA, Bomfim E, Lopes-Júnior LC, Pereira-da-Silva G: Complementary therapies as a strategy to reduce stress and stimulate immunity of women with breast cancer. Journal of evidence-based integrative medicine 2019, 24:2515690X19834169.

17. Chandwani KD, Ryan JL, Peppone LJ, Janelsins MM, Sprod LK, Devine K, Trevino L, Gewandter J, Morrow GR, Mustian KM: Cancer-related stress and complementary and alternative medicine: a review. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2012, 2012.

18. Rose DP, Connolly JM: Omega-3 fatty acids as cancer chemopreventive agents. Pharmacology & therapeutics 1999, 83(3):217-244.

19. Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) [http://www. scalesandmeasures.net/files/files/HADS.pdf]

20. Suzuki S, Akechi T, Kobayashi M, Taniguchi K, Goto K, Sasaki S, Tsugane S, Nishiwaki Y, Miyaoka H, Uchitomi Y: Daily omega-3 fatty acid intake and depression in Japanese patients with newly diagnosed lung cancer. British Journal of Cancer 2004, 90(4):787-793.

21. Hansen AH, Kristoffersen AE: The use of CAM providers and psychiatric outpatient services in people with anxiety/depression: a cross-sectional survey. BMC Complement Altern Med 2016, 16(1):461.

22. Freeman MP, Hibbeln JR, Wisner KL, Davis JM, Mischoulon D, Peet M, Keck Jr PE, Marangell LB, Richardson AJ, Lake J: Omega-3 fatty acids: evidence basis for treatment and future research in psychiatry. Journal of Clinical psychiatry 2006, 67(12):1954.

23. Appleton KM, Rogers PJ, Ness AR: Updated systematic review and meta-analysis of the effects of n− 3 long-chain polyunsaturated fatty acids on depressed mood. The American journal of clinical nutrition 2010, 91(3):757-770.

24. Sublette M, Ellis S, Geant A, Mann J: Meta-analysis of the effects of eicosapentaenoic acid (EPA) in clinical trials in depression. J Clin Psychiatry 2011, 72(12):1577-1584.

25. Lin P-Y, Huang S-Y, Su K-P: A meta-analytic review of polyunsaturated fatty acid compositions in patients with depression. Biological psychiatry 2010, 68(2):140-147.

26. Appleton KM, Voyias PD, Sallis HM, Dawson S, Ness AR, Churchill R, Perry R: Omega 3 fatty acids for depression in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021(11).

27. Kristoffersen AE, Jong MC, Nordberg JH, van der Werf ET, Stub T: Safety and use of complementary and alternative medicine in Norway during the first wave of the COVID-19 pandemic using an adapted version of the I-CAM-Q; a cross-sectional survey. BMC Complementary Medicine and Therapies 2022, 22(1):234.

28. Balneaves LG, Watling CZ, Hayward EN, Ross B, TaylorBrown J, Porcino A, Truant TL: Addressing Complementary and Alternative Medicine Use Among Individuals With Cancer: an Integrative Review and Clinical Practice Guideline. JNCI: Journal of the National Cancer Institute 2021.

29. Kosthold og kreft [https://nafkam.no/kreft-og-kosthold-0]

Foto: Envato Elements

Alternativ behandling som støttebehandling til konvensjonell behandling hos barn og unge med kreft

At barnet ditt får en kreft diagnose er en rystende beskjed som snur livet opp ned for mange familier. Behandlingen er krevende og mange barn og unge får plager de må leve med lenge. Foreldrene ønsker naturlig nok å gjøre det de kan for å lindre disse plagene. Mange velger derfor alternativ behandling som støttebehandling til konvensjonell behandling og for å bedre barnas livskvalitet.

Mangel på forskning og kunnskap

Det er store kunnskapshull når det gjelder bruk og effekt av alternativ behandling for barn med kreft. Vi vet lite om hva som brukes og hvorfor. Da flere produkter og behandlinger kan påvirke konvensjonell behandling på en negativ måte, er dette et viktig tema å forske på. Derfor ønsket forskerne ved NAFKAM (Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin) å kartlegge bruk av alternativ behandling mot bivirkninger av kreftbehandling hos barn og unge samt å undersøke mulig effekt av disse behandlingene. Derfor gjorde vi en systematisk kunnskapsoppsummering og meta-analyse basert på data fra internasjonale publiserte artikler. Vi inkluderte 20 studier som undersøkte effekt av akupunktur, musikk- og kunstterapi, hypnose samt ulike urter og kosttilskudd.

Hva fant vi?

Akupunktur

I denne studien fant forskerne at akupunktur er en effektiv behandlingsform mot kvalme

og oppkast forårsaket av cellegift hos barn og unge. Basert på data fra fem studie ble det klart at akupunktur var signifikant mer effektiv mot kvalme og oppkast som følge av cellegift behandling enn kontrollbehandlinger bestående av narreakupunktur og standard kvalme behandling. Akupunktur teknikker som ble benyttet i studiene var ørefrø, laser, nåler og bånd. Smerter etter nåling og for stramme bånd ble registrert som bivirkninger.

Andre alternativ medisinske behandlinger Internasjonal forsking på feltet viser at de mest brukte behandlingsformene blant barn med kreft er kosttilskudd (inkludert urter), dietter og healing. Da det ikke finnes norske tall på dette, har forskere ved NAFKAM nylig gjennomført en studie blant medlemmene av Barnekreftforeningen der vi kartlegger bruk av alternativ behandling i Norge, som vil publiseres senere i år.

Musikk og kunstterapi

En studie undersøkte bruk av musikkterapi ved lumbal punktering som er en smertefull opplevelse for mange barn og unge. Resultatene fra denne studien viste at musikkterapi reduserte smerter under og etter prosedyren hos barna. Barna i musikkgruppen var også mindre redde sammenlignet med barna i kontrollgruppen. Kunstterapi ble undersøkt av en gruppe forskere som fant at barna som fikk kunstterapi var mer fysisk aktive, mer sosiale, mindre deprimert og stresset enn barna i kontrollgruppen. Dette er

gode nyheter da sykehusene som behandler barn og unge med kreft i Norge har et tilbud om musikk og kunstterapi til sine pasienter.

Hypnose

En studie viste at hypnose reduserte inntak av kvalmestillende medisiner under første og andre cellegiftkur hos barn sammenlignet med barna i kontrollgruppen (medikamentell kvalmebehandling). I denne studien ble også forventet kvalme hos barna redusert. En annen studie undersøkte om hypnose og samtale kunne redusere ubehag i forbindelse med cellegiftbehandling. Forskerne fant at kvalmen ble redusert betraktelig i gruppen som fikk hypnose og samtale behandling sammenlignet med kontrollgruppen. Da resultatene fra disse to studiene ble slått sammen i en meta-analyse fant forskerne likevel ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Grunnen til dette er nok at forskerne kun hadde tallmateriale fra to studier med til sammen 74 pasienter å bruke i analysen og at styrken på analysene derfor ble for svak til å kunne konkludere.

Urter og kosttilskudd

Ti studier undersøkte bruk av urter og kosttilskudd for lindring av oral mukositt (sår og betennelse i munnslimhinnene), kvalme og oppkast, vekttap og toksisk leversykdom (cellegiftutløst) som bivirkning av cellegiftbehandling hos barn. E-vitamin, sink, råmelk, propolis, antioksidanter, probiotika, glutamin og mariatistel var blant produktene som ble undersøkt.

Av Trine Stub, Miek Jong, Agnete E Kristoffersen, Dana C. Mora

Flere av behandlingene viste seg å ha gunstig innvirkning på mange av plagene barna slet med: Sink var effektiv mot vekttap og reduserte antall infeksjoner; alvorlighetsgrad av mukositt ble redusert med bruk av E-vitamin, pycnogenol (antioksidant) og råmelk; glutamin reduserte bruken av intravenøs ernæring; mariatistel reduserte nivået av enzymer (AST) i leveren; bruk av probiotika reduserte episoder med feber og bruk av intravenøs antibiotika mens ingefær reduserte episoder med kvalme og oppkast.

Tolkning av resultatene

I denne studien fant vi at akupunktur er en effektiv behandlingsform mot cellegiftindusert kvalme og oppkast hos barn og unge. Dette funnet er i samsvar med retningslinjer for kvalme og oppkast hos voksne og barn med kreft. Dette resultatet viser at akupunktur er et godt og sikkert alternativ til kvalmestillende behandling utført av kvalifiserte akupunktører md utdanning i barneakupunktur. Musikk- og kunstterapi samt hypnose er nyttig for mange plager unge sliter med etter kreft, men flere

studier må til før vi kan konkludere noe med sikkerhet.

Barnekreft i Norge- Fakta

I Norge får omtrent 350 barn og unge mellom 0-19 år kreft hvert år. Kreft er den vanligste dødsårsaken blant barn over et år og unge i den vestlige verden. De vanligste kreftformene i denne aldersgruppen er akutt leukemi, hjernekreft, lymfekreft (lymfomer) og ben- og bløtvevskreft (sarkomer). Effektiv medisinsk behandling gjør at neste 80 % av pasientene overlever kreftdiagnosen, men mange av barna lever med senskader etter kreften og kreftbehandlingen etter avsluttet behandling. Dette kan være smerter, tretthet, manglende appetitt samt emosjonelle og kognitive utfordringer.

Metode

Dette er en systematisk oppsummeringsstudie. Det ble gjort systematiske søk i 6 medisinske databaser etter studier som undersøkte effekten av alternativ behandling for bivirkninger av kreftbehandling.

Sikkerhet og kvalitet på studiene Kun seks (29%) av 20 studier undersøkte om behandlingene var forbundet med bivirkninger. Bivirkningene som ble registrert ble vurdert som milde og forbigående. 78% av de inkluderte studiene ble vurdert til å ha høy kvalitet.

Referanser

Mora DC, Kristoffersen AE, Overvåg G, Jong MC, Mentink M, Liu JP, Stub T. Complementary and alternative medicine (CAM) modalities used to treat adverse effects of anti-cancer treatment among children: A systematic review and meta-analysis of randomized control trials. BMC Complementary Medicine and Therapies. 2022;22(1):1-21.

Stub T, Quandt SA, Kristoffersen AE, Jong MC, Arcury TA. Communication and information needs about complementary and alternative medicine: a qualitative study of parents of children with cancer. BMC Complementary Medicine and Therapies. 2021;21(1):85.

Stub T, Kristoffersen AE, Overvåg G, Jong MC. An integrative review on the information and communication needs of parents of children with cancer regarding the use of complementary and alternative medicine. BMC Complementary Medicine and Therapies. 2020;20(1):90.

Trine Stub

Medlemmer av Akupunkturforeningen har 20% RABATT på hele sortimentet. Bruk rabattkode: akupunkturforeningen

Bekymret over Stråling

• Beskytter deg mot negative effekter fra elektromagnetisk stråling fra trådløse enheter, datamaskiner, elektriske nettverk, mobilmaster, radarer, satellitter, med mer

• Beskytter deg mot negative effekter fra elektromagnetisk stråling når

• du reiser i fly, tog og el-biler

• Beskytter deg mot negative effekter fra uheldig jordstråling

• Varer hele livet ut – krever ikke vedlikehold

• Enhetene hverken reflekterer, skjermer eller absorberer energifelt

• PRANAN-teknologien modulerer/endrer potensielt miljøskadelig stråling til frekvenstyper som er mer naturlige for kroppen

• Dokumentert effekt fra vitenskapelige studier (se produktinformasjon)

Velkommmen

til APOTEK 1 SFINXEN

Hos oss finner du et bredt utvalg av apotekvarer – enten du trenger velværeprodukter, behandlingsprodukter eller førstehjelpsprodukter.

Vi fører og et bredt utvalg av homeopati, naturlegemidler samt uregistrerte legemidler. Uansett hva du trenger, kan du være sikker på at du får hjelp av våre hyggelige og kunnskapsrike medarbeidere.

Velkommen til oss!

Apotek 1 Sfinxen. Bogstadveien 51. Tlf.: 22 85 39 50. Åpent: mandag-fredag: 9–21, lørdag: 10-20, søn- og helligdager 17-20

Åpent på søndager og helligdager!

Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse

Alle pasientene gjennomgikk først undersøkelse hos lege før de ble tatt inn i studien. Pasienter som ble med i studien ble deretter tilfeldig fordelt i to grupper; en kontrollgruppe som fikk ordinær legebehandling, og en behandlingsgruppe på 11 tilfeldig valgte pasienter som i tillegg til ordinær legebehandling også fikk soneterapi. Alle pasientene skulle følge legens behandlingsplan, inkludert bruk av antibiotika der det var indikasjon for det. Pasienter som ikke sendte inn skjema ble ekskludert fra undersøkelsen. Behandlerne var to soneterapeuter som begge hadde mer enn 30 års erfaring. Diagnostikk og valg av behandlingstilnærming var basert på en konsensus mellom mange soneterapeuter.

Resultater

I den populærvitenskapelige artikkelserien på nettstedet nafkam.no "Forskeren forteller" henvender NAFKAMs seniorforskere seg til folk flest med forskningsprosjekter de har gjort. Denne artikkelen ble publisert første gang der.

Når pasienter oppsøker lege for bihulebetennelse, er det mange som får antibiotikabehandling. Det er imidlertid lite forskning som tilsier effekt av antibiotika ved ukomplisert bihulebetennelse [1, 2]. Utstrakt bruk er heller ikke i samsvar med retningslinjer [3] som anbefaler å redusere bruk for å minske problemer med resistensutvikling [4]. Det er derfor ønskelig å forske på behandlingsmetoder som kan bidra til å redusere bruk av antibiotika.

En studie fra USA tyder på at soneterapi kan minske nesetetthet ved bihulebetennelse [5]. Også norske behandlere har gode erfaringer med bruk av soneterapi ved akutt bihulebetennelse. Generelt oppsøker 1,4% av den norske befolkning soneterapeut pr år, og de fleste (82%) angir at det lindrer deres symptomer og ubehag [6]. I soneterapi trykker terapeuten på visse regioner av kroppen, spesielt under føttene, for å oppnå effekt. Disse regionene refererer seg i læren til spesifikke organer eller kroppsfunksjoner.

Det er svakheter med tidligere studier på effekt av soneterapi ved akutt bihulebetennelse. Formålet med studien vår var å undersøke om selve forskningsmetoden er egnet, samt hvorvidt det er en statistisk indikasjon på å kunne påvise effekt i en større full-skala studie [7].

Forskningsmetoden

I tidsrommet september 2017 til mars 2018 meldte 24 pasienter i Tønsberg-området seg til å delta i studien vår. 20 av disse ble inkludert, og fullførte sin deltakelse i studien. Dette vil si en responsrate på 83%. Deltakernes gjennomsnittsalder var 45.5 år, og 12 av de 20 var kvinner. For å kunne delta i studien måtte to eller flere av de såkalte Berg Carenfelt-kriteriene være oppfylt [8]: “Purulent nasal discharge with unilateral predominance, local pain with unilateral predominance, purulent nasal discharge bilaterally, or pus on inspection inside the nose”.

Alvorlighet og hyppighet av 16 ulike symptomer ble angitt på en skala fra null til fem, der null er ingen plager og fem er alvorlige/plagsomme symptomer. Det mest framtredende symptomet var smerte/press i ansikt og pannehodepine, men også søvnproblemer, kraftløshet, nesetetthet var også vanlig (Tabell 1)

Det viste seg utfordrende å få pasienter til å delta i studien, og det var heller ikke alle som fylte ut alle symptomskjema. På den annen side uttrykte pasientene som fikk soneterapi som tilleggsbehandling, stor tilfredshet over å være med. Det medførte ikke noen ekstra tidsbruk hos lege eller noen belastning for legesenteret å gjennomføre studien.

Pasienter som skulle få soneterapi fikk det samme dag. De fleste pasientene fikk også oppfølgende behandling hos soneterapeuten etter 2-3 dager. Ingen pasienter rapporterte om problemer eller ubehag med å delta i studien. Alle pasienter, både i kontrollgruppen og i gruppen som fikk soneterapi opplevde mindre symptomer ved dag 2 og dag 10 (figur 2)

Gjennomsnittlig reduksjon av symptomer frem til dag 2 i gruppen som fikk soneterapi var på 0.95, mens den i kontrollgruppen var på 0.78, en forskjell på 0.17. Gjennomsnittlig reduksjon av symptomer frem til dag 10 i gruppen som fikk soneterapi var på 2.12, mens den i kontrollgruppen var på 1.63, en forskjell på 0.49 (Tabell 1). Den statistiske analysen viste en statistisk indikasjon på effekt av soneterapi ved dag 10, men ikke ved dag 2.

Konklusjon

Studiemetoden synes å være velegnet for å påvise effekt av soneterapi i en full-ska-

Av Arne Johan Norheim, professor ved NAFKAM

Artikkelen ble først publisert på nafkam.no: https://nafkam.no/fotsoneterapi-ved-akutt-bihulebetennelse

Vegard Sørnes © NAFKAM 2022,

bihulebetennelse

la effektstudie ved dag 10, men ikke ved dag 2. Dette er i motsetning til det soneterapeuter erfarer, med rask innsettende effekt ved behandling av akutt bihulebetennelse.

På den annen side var det en statistisk indikasjon på effekt av soneterapi ved dag 10. Dette er interessante funn, og gir støtte for å gjennomføre en ny større studie for å dokumentere effekt av soneterapi ved bihulebetennelse.

Symptomer

Totalt Soneterapigruppen (n=11) Kontrollgruppen (n=9)

Ansiktssmerter 3.9 4.3 3.4 Nattlig oppvåkning 3.8 3.8 3.8 Søvnmangel 3.7 3.6 3.8

Våkne opp med trøtthet 3.6 3.7 3.5 Slim fra nese 3.5 3.5 3.6 Kraftløshet 3.5 3.7 3.3

Nesetetthet 3.4 3.2 3.6 Slitenhet 3.2 3.3 3.0

Ubehag fra ører 2.8 2.6 3.1

Hoste 2.8 2.5 3.2 Innsovningsproblem 2.7 2.6 2.9 Rennende nese 2.6 2.6 2.6 Slim i nesesvelg 2.4 2.4 2.3 Nysing 2.2 2.5 1.9 Svimmelhet 1.9 2.4 1.3 Øresmerter 1.7 1.8 1.5

Publiseringer

Denne populærvitenskapelige fremstillingen baserer seg på originalpublikasjonen til Norheim AJ, Fønnebø VM, Lindeland JP, Varpe T, Stub T, Bigset C, Kristoffersen AE: Reflexology for acute rhinosinusitis - Results from a blinded, early-phase comparative trial. Explore (NY). 2022 Aug 6:S1550-8307(22)00123-9. doi: 10.1016/j.explore.2022.08.002. Epub ahead of print. PMID: 35961842, samt de vitenskapelige artiklene:

1. Ahovuo-Saloranta A, Rautakorpi UM, Borisenko OV, Liira H, Williams JW, Jr., Makela M: Antibiotics for acute maxillary sinusitis in adults. Cochrane Database Syst Rev 2014, 2:CD000243.

2. Falagas ME, Giannopoulou KP, Vardakas KZ, Dimopoulos G, Karageorgopoulos DE: Comparison of antibiotics with placebo for treatment of acute sinusitis: a meta-analysis of randomised controlled trials. Lancet Infect Dis 2008, 8(9):543-552.

3. Prescription of antibiotic in general practice [Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten]

4. Infection prevention and control

5. Heatley DG, McConnell KE, Kille TL, Leverson GE: Nasal irrigation for the alleviation of sinonasal symptoms. Otolaryngol Head Neck Surg 2001, 125(1):44-48.

6. Kristoffersen AE, Quandt SA, Stub T: Use of complementary and alternative medicine in Norway: a cross-sectional survey with a modified Norwegian version of the International Questionnaire to Measure Use of Complementary and Alternative Medicine (I-CAM-QN). BMC Complementary therapies in Medicine 2020, In press.

7. Aickin M: Separation Tests for Early-Phase Complementary and Alternative Medicine Comparative Trials. Evid Based Integrative Med 2004, 1(4):225-231.

8. Berg O, Carenfelt C: Analysis of symptoms and clinical signs in the maxillary sinus empyema. Acta Otolaryngol 1988, 105(3-4):343-349.

Tabell 1. Symptomer hos pasientene i studien. Tabellen viser hvilke symptomer, og hvor plagsomme de enkelte symptomene ble opplevd, angitt på en skala fra 0 til 5, der 0 er ingen plager og 5 er alvorlige/plagsomme symptomer

Figur og tabell: Tine Lillegård Bergli © NAFKAM

Figur 2. Reduserte symptomer gjennom studien, dag 2 og dag 10.

STUDIE

Inspirerende og motiverende studie av soneterapi ved akutt bihulebetennelse

Naturterapeuter oppsøkes ofte av pasienter med akutt bihulebetennelse, for behandling med soneterapi som tillegg til skolemedisinsk behandling. Helsetjenesten har lite å tilby pasienter med akutt bihulebetennelse, bortsett fra nesespray og smertestillende. Standardbehandling med antibiotika ser ut til å ha begrenset effekt, og mange kvir seg for å ta slike legemidler på grunn av frykt for antibiotikaresistens. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved UiT Norges arktiske universitet sa seg derfor villig til å gjennomføre en tidligfase-studie for å finne ut om bruk av fotsoneterapi kan være med på å lindre plager for denne pasientgruppen.

Studien ble administrert av NAFKAM og gjennomført i samarbeid med fastlege Catarina Bigset ved Vestskogen medisinske senter og naturteraputene MNNH Terje Varpe og John Petter Lindeland ved Nøtterøy naturmedisinske center.

Statistisk indikasjon på effekt ved dag 10

Formålet med studien var å undersøke om det er en statistisk indikasjon for å påvise en effekt av soneterapi ved akutt bihulebetennelse i en klinisk studie.

- Store kliniske effektstudier er ressurskrevende. Derfor gjennomførte vi i stedet en såkalt tidligfase-studie som kan gi indikasjoner på om det er relevant og mulig å gjøre større og studie på effekt av behandlingen, sier forsker Arne Johan Norheim ved NAFKAM som ledet studien. [1]

I tidsrommet september 2017 til mars 2018 meldte 24 pasienter i Tønsberg-området seg til å delta i studien. 20 av disse ble inkludert, og fullførte sin deltakelse i studien. Randomiseringen (blindingen) i studien ble gjennomført ved loddtrekning om hvem som skulle få soneterapibehandling sammen med vanlig medisinsk behandling, eller vanlig behandling alene. Pasientene registrerte helseplager ved inkludering, dag 2 og dag 10 i studien.

Resultatet av studien viser en statistisk indika-

sjon på effekt av soneterapi ved dag 10. Dette er interessante funn, og gir støtte for å gjennomføre en ny større studie for å dokumentere effekt av soneterapi ved bihulebetennelse. – Tidlig-fase studier som dette, er imidlertid ikke egnet for å peke ut spesifikke virkningsmekanismer eller fastslå effekt. Men studien svarte godt på forskningsmetoden og hvorvidt man kan forvente å påvise effekt i en større studie. Funnene er interessante og motiverer for videre forskning, sier Norheim. [1] Studien er publisert på PubMed.gov : National Library of Medicine/National Center for Biotechnology Information [2]

På initiativ fra faggrupper i NNH

Det var i første omgang et ønske fra faggruppene soneterapi og refleksologi i NNH om å initiere et forskningsprosjekt knyttet til en sykdomstilstand. Det ble tatt kontakt med NAFKAM, som både var interessert i et slikt prosjekt og var villig til å lede arbeidet med en forskningsprotokoll. Denne skulle beskrive både metode, design og den praktiske gjennomføringen. Etter flere møter mellom faggruppene og daværende direktør i NAFKAM, Vinjar Fønnebø, falt man ned på bihulebetennelse som en aktuell sykdomstilstand. Det var konsensus om at man innen disse fagene hadde gode kliniske erfaringer med denne tilstanden. Protokoll-prosessen tok ca. tre år.

Ifølge Arne Johan Norheims artikkel Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse [3] var det utfordrende å få pasienter til å delta i studien. - Vi var heldige som fikk god drahjelp av lokale media, slik som Tønsbergs blad og NRK Vestfold med oppslaget «Er du tett i pappen, vil denne gjengen ha tak i deg». Disse hadde gode oppslag om prosjektet. Videre tok vi kontakt med flere apotek, der vi informerte ansatte og fikk lov til å henge opp informasjon om prosjektet, sier John Petter Lindeland. - Det er også litt morsomt å nevne at NRK Vestfolds innslag også ble gjenstand for en sak i Nytt på nytt

Skalering, diagnostisering og behandlingsstrategi

Alle pasienter som deltok i prosjektet, ble diagnostisert av lege, like ens skalering av symptomene. Det ble blant annet brukt Sino Nasal Outcome Tests 16 (SNOT-16), som er en metode for å fastsette graden av symptomubehag i forhold til flere bihule-relaterte symptomer.

- Symptomene under oppfølgingen på dag 2 og dag 10 er basert på rapportering av endringer av disse.

I tillegg hadde vi i vår behandling selvfølgelig også vår egen skalering og journalføring av de aktuelle symptomene, sier Terje Varpe

- Som terapeuter, ble vi oppfordret til å gjennomføre behandlingen mest mulig praksisnært. I vårt tilfelle var dette å gjennomføre en «helhetsbehandling»,

Tekst: Svein Johannessen, nettredaktør NNH Foto: NNH

som ikke utelukkende fokuserer på referansepunkter relatert til anatomiske bihule-strukturer, men på hele organismen/kroppen.

Nyttig og kunnskapsrik erfaring

- Først og fremst har dette vært en nyttig erfaring på mange plan. Samarbeidet innad i faggruppene var konstruktive, likeså med NAFKAM og Vestskogen medisinske senter. Logistikken og gjennomføringen ble effektiv, takket være velvillig innsats fra alle parter. De fleste pasienter fikk stort sett time samme dag som de ble klarert for studien, sier John Petter.

- Det er også interessant å få innsikt i hvor viktig kompetanse er for å få gjennomført et slik prosjekt, samtidig som man blir ærbødig med tanke på hvor arbeidskrevende kunnskapsgenerering er. Dette er på

mange måter et lite prosjekt, men likevel viktig i den store sammenhengen.

- Et annet perspektiv er at deltakelse i denne studien har ført til et ønske om å bruke våre erfaringer til å stimulere flere fagretninger i NNH til å ta initiativ til lignende pilotstudier.

Klar for nye utfordringer

Studien konkluderer med at funnene fra studien er interessante og at den skaper et grunnlag for å gjennomføre en større og mer omfattende studie i større grad rettet mot hvilken effekt soneterapi har ved akutt bihulebetennelse.

- Vi er for så vidt klar til å bli med på et større prosjekt, både som terapeuter, men også som rådgivere i en slik prosess. Et større prosjekt vil selvsagt innebære mye større økonomiske rammer enn det vi hadde.

Her må nok NAFKAM ta en vurdering hva som kan være mulig i fremtiden, sier Terje og John Petter avslutningsvis.

Referanser

1. NAFKAM: Kan soneterapi dempe plager ved bihulebetennelse https://nafkam.no/kan-soneterapi-dempe-plager-vedbihulebetennelse

2. Arne Johan Norheim, Vinjar Magne Fønnebø, John Petter Lindeland, Terje Varpe, Trine Stub, Catarina Bigset, Agnete Egilsdatter Kristoffersen: Reflexology for acute rhinosinusitis - Results from a blinded, early-phase comparative trial https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35961842/

3. Arne Johan Norheim: Fotsoneterapi ved akutt bihulebetennelse https://nafkam.no/fotsoneterapi-ved-akuttbihulebetennelse

Naturterapeutene MNNH John Petter Lindeland og Terje Varpe ved Nøtterøy Naturmedisinske Center

ELVECRUISE PÅ DONAU

Kom våren i møte med et elvecruise av høy kvalitet på Donau. Reisen starter med fly til München, og i løpet av cruiset besøkes blant annet Wien, Budapest og Bratislava. Turen inkluderer fly, transfers og reiseleder, og om bord på 4* A – Rosa Donna er det all inclusive: Mat og drikke er inkludert.

Reiseperiode fra 22.-29. april 2023

ELVECRUISE PÅ DOURO

Reiseperiode

Sovetelt

baldakiner

åler du maten du spiser?

Reaksjoner på mat har blitt mer og mer vanlig, og kan gjøre hverdagen utfordrende for den Matreaksjoner kan være utløsende årsak til ulike plager, eller bidra til å forverre allerede eksisterende plager. Reaksjoner mot mat bør ses på som et symptom på et underliggende problem.

Mindre alvorlige matreaksjoner kan gi symptomer som f.eks.:

• Hodepine

• Artritt

• Leddsmerter

• Eksem

• Astma

• Væskeopphopning

• Engstelighet

• Depresjon

Hos barn kan matreaksjoner gi symptomer som:

• Tilbakevendende øreinfeksjoner

• Endret humør og oppførsel

• Sengevæting

En enkel blodprøve eller stikk i fingeren med bruk av testkit fra EU BIOTEK, kan identifisere matspesifikke antistoffer som kan assosieres med umiddelbare (IgE) eller forsinkede (IgA og IgG) reaksjoner mot mat.

Laboratoriets unike State-of-the-art robotsystem med ELISA/Chemiluminescence teknologi, analyserer hver blodprøve to ganger for å identifisere mulige antistoffer mot spesifikke matvarer. Alle hovedpanelene tester samtlige valgte antistoffer mot Candida albicans.

• Vektøkning eller vekttap

• Mage-tarm problemer

• Kroniske infeksjoner

• Kronisk tretthet

FOR MER INFORMASJON - Spør din behandler i dag!

Er du behandler og vil vite mer om verktøyene? Spør oss i EU BioTek!

Kontaktinformasjon: post@eubiotek.net eller telefon +47 63 97 69 90

Du finner mer informasjon om testene våre på www.eubiotek.no

URKRAFTseminar - om identitet og tilhørighet

Gå luonndo luojttát de alvos fámo tjiehkusis ihti

Når naturen slipper seg løs vises voldsomme krefter

Luotta vássám ájges Ja ájnna vásstádus li niego Spor ifra fortiden Og eneste svar er drømmene

Det kan godt hende at en sørflyttet nordlending som meg selv, som er vokst opp med samiske impulser i mitt nærområde, er lett påvirkelig. Jeg våger allikevel å påstå at URKRAFTarrangementet som ble arrangert av NNH i samarbeid med Riksscenen fredag 16. september i år var svært vellykket og en sterk, identitetsskapende og virkelig flott opplevelse. Riksscenen hadde skapt en lun og god ramme rundt NNHs fagseminar på formiddagen. Med profesjonelle lyd- og lysteknikere og foredragssal i kafebord-setting, var den gode stemningen til å ta og føle på da Anita Synøve Nergård startet det hele med å lese eget dikt på lulesa-

misk – dikt som krydret URKRAFT-seminaret i passe doser utover dagen – et seminar som presenterte oss for dyktige foredragsholdere som kunne vise til solid forskning, utvidet urtekunnskap og egenerfarte opplevelser i møtet med JOIK, SAMISK FOLKEMEDISIN OG ARKTISK NATURTERAPI – omgitt av mange flotte koftekledde seminardeltakere.

Bures boahtin buohkaide!

Sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog holdt en rørende og personlig åpningstale. Her kunne vi allerede fornemme hva som

Tekst: Svein Johannessen, nettredaktør NNH Foto: NNH

Sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog og NNHs generalsekretær Lidia Ivanova Myhre

ville komme utover dagen – savn og tapt kunnskap, men allikevel masse styrke og identitet i det samiske og i samholdet:

Fortellinger er viktige. Også de samiske fortellingene. Fortellingene til de som har tråkket stiene før oss, lever videre i oss i dag. På et individuelt nivå er de fragmenter av våre levde liv. Små innblikk i hverdager og livsskjebner; vakre, stygge, ømme, bitre og sørgmodige. Sammen så skaper faktisk disse fragmentene en historie.

Vår historie er blitt skrevet av andre. Den er blitt skrevet av misjonærer, av offentlige embedsmenn, av skatteoppkrevere og andre lærde –av kolonialistene. Vår egen historie, født av fragmentene fra et helt folks liv, skapt av våre praksiser og handlinger, den historien er blitt tilsidesatt. Usynliggjort! Ikke like viktig!

Men våre fortellinger og vår historie er viktig – og kanskje mer viktig enn den offisielle historien. For den offisielle historien har blitt spredt og gjort kjent i alle kriker og kroker. Vår historie, den jobber vi i dag med å gjøre kjent. Den jobber vi med å spre og dele.

Folkemedisin brukt i NordNorge i dag

Seniorforsker Agnete Egilsdatter Kristoffersen ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) ved UiT Norges arktiske universitet har forsket på alternativ og komplementær medisin i over 20 år. Hennes hovedfelt er bruk av alternativ behandling blant norske kreftpasienter, bruk av tradisjonell helbredelse blant samiske pasienter, bruk av healing for moderat depresjon og bruk av tradisjonell medisin fra hjemlandet blant nordmenn med innvandrerbakgrunn.

Til hennes overraskelse var folkemedisin den mest brukte formen for alternativ behandling i tillegg til konvensjonell medisin når folk ble alvorlig syke i Tromsø (jfr. Tromsøundersøkelsen). Dette skapte en trang etter å lære mer om denne praksisen som det sjeldent snakkes om, og hennes fokus har vært å kartlegge hvilken type folkemedisin som blir brukt, hvorfor det blir brukt, hvilken nytte det har og i hvilken grad brukerne diskuterer denne bruken med legen sin.

Se blant annet følgende undersøkelser: Tradisjonell folkemedisin (TFM) i Nord-Norge består av flere praksiser som religiøs healing, kopping, urtemedisin, blodstemming og >>>

Agnete Egilsdatter Kristoffersen, seniorforsker ved NAFKAM

blodlating. Disse praksisene har en lang tradisjon i hele Nord-Norge, spesielt i områder med stor samisk/kvensk befolkning. TFM har spilt en viktig rolle i å håndtere helse og sykdom lenge før konvensjonell medisin ble gjort tilgjengelig i disse samfunnene og er fortsatt ettertraktet, ofte for tilstander som angst og kreft.

Den heller lave graden av bruk som kommer frem i denne studien kan forklares med at TFM tradisjonelt behandles i stillhet i Nord-Norge, både med tanke på å den som innehar tradisjonelle helbredende ferdigheter og den som mottar tradisjonell helbredelse.

Jfr. Use of traditional folk medicine among cancer patients in Northern Norway av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Anita Salamonsen, Mona Anita Kiil (2015)

I Nord-Norge er tradisjonell medisin (TM) formet av både kristendommen og tradisjonell samisk naturdyrkelse. Helbredelsesritualene kan omfatte bønn og bruk av verktøy som

mose, vann, steiner, ull og jord. Eksempler på TM-modaliteter som tilbys er kopping, blodstemming, håndspålegging, helbredende bønner og ritualer. Formålet med denne studien var å undersøke utbredelsen av bruk av TM i områder med overveiende samiske og norske befolkninger, og påvirkningen av etnisitet, geografi, kjønn, alder, utdanning, husholdningsinntekt, religiøsitet og selvrapportert helse på slik bruk.

Det mest fremtredende kjennetegnet for TM-brukerne var tilhørigheten til den læstadianske kirken, hvor 34,3 % rapporterte slik bruk, etterfulgt av en befolkningsgruppe bosatt i indre Finnmark (31,1 %) og en befolkningsgruppe med samisk etnisitet (25,7 %).

Jfr. Prevalence and associations for use of a traditional medicine provider in the SAMINOR 1 survey: a population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian population av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Marita Melhus, Ann Ragnhild Broderstad (2017)

Etter innlegget åpnet Agnete for samtale om folkemedisin. Flere seminardeltakere kunne bekrefte at det er vanskelig å bringe den folkemedisinske kunnskapen videre, fordi mange av de som har evner og som blir tilbudt å ta del i kunnskapen, kvir seg på grunn av manglende aksept i samfunnet de lever i – ofte fordi de har stillinger og posisjoner i samfunnet som det ikke vil ta seg ut å kombinere med håndspåleggelse og blodstemming. Vi fikk klare vitnesbyrd om undertrykking, skamfølelse, fornektelse og fortielse.

Arktiske urter

Trygve Olav Lindvig har i 37 år arbeidet som naturmedisiner i egen praksis på Lillehammer. Han har sin utdannelse innen naturmedisin fra Tyskland og Sveits og har videreutdannelse innen tradisjonell kinesisk medisin og qigong. I alle sine arbeidsår har han undervist og holdt kurs innen naturforståelse, urter og menneskekunnskap, chakralære og kristelig meditasjon og selvutvikling.

Trygve Olav har mye kunnskap om plantenes egenskaper, bruk og virkning og ynder å knytte flere innfallsvinkler til urtekunnskapen – som signaturlære, bruk av urten i historisk perspektiv, innholdsstoffer, anvendte plantedeler, virkning etc.

På URKRAFT-seminaret ble blant annet rosenrot og kvann grundig beskrevet. Rosenrot er en hardfør urt med en karakteristisk roseduftende jordstengel og et bredspektret bruksområde. Den har en adaptogen virkning, som betyr at den øker kroppens tilpasningsevne og motstandskraft, og sammenlignes ofte med Ginseng. Rosenrot demper kroppens reaksjoner på stress, virker på hjernen og sentralnervesystemet, har en positiv virkning ved depresjoner og har en prestasjonsøkende effekt. Urten har i tidligere tider vært brukt som skjørbuksmiddel, som hår- og hudbeskyttende middel, som sårmiddel, som urindrivende middel etc. Både kvannrot, kvannurt og kvannblomster inneholder eterisk olje og har til alle tider vært en viktig mat- og medisinplante, spesielt for samene i nord. Kvann har en aromatisk duft og bittersøt smak og har vært et nyttig appetittvekkende og magestyrkende middel. Roten av kvann ble blant annet sett på som det store pestmiddelet i Europa under middelalderen. Samene hadde gjerne en beskyttende bit av kvannrot i munnen i møte med fremmede. Kvann har også vist seg å være nyttig ved dårlig blodomløp og lindrende ved bronkitt og forkjølelser.

Soile Hämäläinen, forsker ved NAFKAM

På grunn av mangle på tid måtte Trygve Olav utsette et innlegg om chagasopp/kreftkjuke. Det får vi heller ha til gode til en annen anledning. Trygve Olav er en utømmelig kilde som vi gleder oss til å høre igjen ved en annen anledning.

Sån rasstij mánnávuodástis dasi mij la boahtemin

Gieresvuoda fábmo le vuojnedum

Hun oversteg kløften mellom hennes barndom og det som lå forut

Kjærlighetens makt er skjebnesvanger

Noaidikunsten – med røtter i fortiden til moderne terapi

Med den forføreriske lyden av ei samisk sjamantromme og uttalelsen «jeg ble tidlig frarøvet mitt morsmål» satte sjamanen Eirik Myrhaug Partapuoli en på samme tid skjør, var og mektig tone for sitt foredrag om sjamanisme i moderne tid.

Eirik er født i Gratangen og utdannet anleggsingeniør i Stockholm. Han var en av samenes talsmenn under sultestreiken foran Stortinget i 1981 i forbindelse med Altaaksjonen. Eirik er en pioner innen økologisk økonomi, er elder i Arktisk sjamansirkelråd og ambassadør for Håpets katedral. Siden 1992 har Eirik hjulpet mennesker med helbredelse, kurs og personlig utvikling. På sin stillferdige måte og tydelige tilstedeværelse tok Eirik oss med på bruddstykker fra en reise fra barndom og oppvekst der tilhørigheten måtte skjules og dekkes over til en sterk og synlig representant for moderne samisk sjamanisme og kunnskap om energisystemet i samisk mytologi.

Samtale om joik som folkemusikk og terapi

John André Eira er nordsamisk joiker, musiker og komponist. Han er opprinnelig fra Maze og er frontfigur i bandet Gabba som i år ga ut sin debutplate. For John André er joik en naturlig del av livet og med på å øke graden av livsmestring.

I samtale med kraniosakralterapeut Trine Hamnvik fikk vi innblikk i hvordan joik alltid har hatt en særegen plass i livet til John

André. Allerede som seks-åring stod han på scenen.

- Joik bidrar til personlig utvikling. Den kan brukes i både gledes- og sorgtider. Hvis man føler seg nedstemt eller man ikke har det så bra, er joiken en fin måte å få trøst på. Når man joiker glemmer man tid og sted. Dette gir rom for refleksjon og indre styrke.

- Hva gjør man når man er glad? Da joiker man. Og hva gjør man når man ikke er glad? Da joiker man.

Kan du gi en kort definisjon på joik?

– En joik er en måte å beskrive sine omgivelser på. Man lager en joik, for eksempel til en annen person eller til natur, dyr og landskap. Joiken skal forsøke å gi et bilde av hvordan personen er, og dette gjøres ved bruk av melodi og tekst. Filosofien er den at hvis jeg lager en joik til deg, så er den joiken ikke en joik «om deg», men det er «din joik» og det er du som eier denne joiken. Det blir på en måte som et maleri av deg hvor jeg er maleren og du er objektet.

Men hvordan er det for eksempel å joike seg selv?

– Det er ikke uvanlig å joike seg selv, men dette var lenge sett på som en slags selvskryt og noe man ikke burde gjøre, sa John André som på oppfordring joiket sin egen joik, som ble gitt han mens han fremdeles var i sin mors mage. Kan man lære seg å joike hvis man ikke er samisk?

– Ja, alle kan lære å joike hvis de vil. Da må man lære det av folk som er god på det. Den som skal lære bort må både videreformidle den tekniske biten når det gjelder stemmebruk, men minst like viktig kunnskap om det filosofiske grunnlaget. Man kan ikke lære joik uten å komme til kilden, avsluttet John André som senere på kvelden holdt en forrykende konsert sammen med de andre dyktige musikerne i bandet Gabba.

Joik og helse

Sist ut denne innholdsrike dagen i samenes tegn var Soile Hämäläinen en frittstående forsker med tilknytning til NAFKAM og UiT Norges arktiske universitetet. Soile er utdannet musikolog og ferdigstiller en doktoravhandling ved med joik og helse som tema. Avhandlingen er en sammenfatning og fordypning av temaene i fire artikler som tidligere er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Soile er opptatt av helseforebygging, kulturelle menneskerettigheter, urfolk og andre minoriteter, og avkolonisering. Den siste tiden har hun drevet med forskning om og med unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn. Hun mener joik har et uutnyttet potensial som

behandlingsform innen helse- og omsorgstjenester for samiske pasienter.

- Joiken deler egenskaper med annen musikk, men er spesiell for samene fordi den den er så sterkt knyttet til kultur, tradisjon og identitet, sier hun.

- Flere har beskrevet at det å joike, gjør at de føler seg glad og oppløftet. Andre sier at de opplever å komme i kontakt med noe som er større enn dem selv. Mange sier at ingenting kommer så nært hjertet ditt som joiken.

Forskning på musikkterapi har vist at om man synger velkjente sanger med pasienter som har demens, kan man redusere utagering, depresjon og angst. Hämäläinen undersøker derfor om det kan være nyttig å ta i bruk joik innenfor samisk eldreomsorg.

- Enkelte får tilbake motoriske funksjoner når de hører kjent musikk. Personer med demens som har mistet deler av sin taleevne, kan huske og synge med på lange sanger. Det samme ser vi igjen blant samer når de hører joik, sier hun.

Derfor blir det også gjort undersøkelser blant helsepersonell med samisk bakgrunn og pårørende til personer med demens, for å finne ut hva de tenke om bruk av joik i eldreomsorgen.

Vádtsá váren varraiedne árbe nanna Idjatsiehka vájmo tjiegnalisán

Vandrer på fjellet på sin blodmors arv Kjenner nattlukten bore seg dypt inn i hjertet

Avsluttende konsert

Etter et innholdsrikt seminar både med solid faglig innhold og følelsesladde innlegg, ble denne dagen avsluttet med to fabelaktige konserter av dyktige samiske musikere senere på kvelden – gruppa Gabba og duoen Wimme & Rimme. En enestående musikalsk opplevelse som hadde fortjent en helt egen omtale. Her ble både onkler og tanter, besteforeldre og oldeforeldre, hunder, katter og høns joiket, med mye humor, heftige rytmer og sakrale stemninger.

En stor takk også til vår hovedsponsor Pharma Nord som gjorde dette prosjektet mulig! Tusen takk til Tone Sørensen og Andreas Ljones fra Riksscenen for godt samarbeid og teknisk gjennomføring! I tillegg til Tone og Andreas besto prosjektgruppa av konsulent Trine Hamnvik, generalsekretær Lidia I. Myhre og meg selv fra NHH.

Bunad eller gákti

identitet og terapeutrollen

Jeg har vokst opp i en liten sjøsamisk bygd. Som barn viste jeg at folk i bygda har levd som fiskebønder hvor karene dro på fiske og kvinnfolkene derfor tok ansvar for det lille jordbruket med et par sauer og kanskje en ku. Selv om jeg viste at de snakket samisk, tenkte jeg ikke på meg selv som same. Men, så kom dagen da jeg bestemte jeg meg for å få sydd meg den stilige Tromsbunaden. Før jeg var ferdig med å brodere den første mansjett på skjorta, forsto jeg at jeg aldri kom til å bruke dette plaget. Det ble Lyngengákti (kofte) i stedet. Mange vage fornemmelser i forhold til min slekt, vårt forhold til ting og natur falt på plass da min identitet gikk over fra en nord-norsking til sjøsame.

Opp igjennom årene har jeg inn i mellom hatt pasienter som har sagt «det forklarer», når vi har kommet inn på hvor jeg kommer fra og min samiske bakgrunn. Selv har jeg tolket det som at disse bare har vært fascinert av samer. Under forberedelse til arrangementet URKRAFTs seminar om samisk folkemedisin, har jeg forstått at de har sett noe i meg som terapeut som jeg selv ikke har sett.

Det sårbare båndet til hvor vi kommer fra Tilfeldigvis var jeg tilstede på et utstilling i Oslo da det ble lest sagn om tsjuder*. Jeg ble fysisk uvel og måtte forlate rommet fordi disse sagnene ble lest som om de var eventyr. Jeg er vokst opp med at dette er virkelige fortellinger om forferdelige hendelser som ligger så langt bak i tid at detaljene er glemt. Som i sagnet min far fortalte om tjenestejenta på neset litt lenger ute i fjorden. Hun var den eneste som reddet livet fordi hun sprang direkte til skogs da hun, på vei ut av fjøset, så tsjuder på vei over fjorden på flåter. Hennes historie krever det dypeste alvor selv om vi bare kjenner en ørliten flis. Hvilken redsel var det ikke hun opplevde, og hvilken anger måtte hun antagelig leve med resten av livet fordi hun ikke gjorde et forsøk på å varsle de andre?

I samtaler med informanter for å finne mulige foredragsholdere til seminaret om samisk folkemedisin, snakket jeg flere ganger med folk som nevnte navnet på en person, men ikke trodde at vedkommende ville snakke offentlig om temaet. Når jeg tenker på min

opplevelse av sagnopplesningen i Oslo hvor sagnet var fjernet fra sin tradisjon selv om det var en utstilling om samisk kunst, kan jeg forstå at de som fremdeles er en levende del av den samiske folkemedisinske tradisjonen kan forsøke å beskytte tradisjonen ved å holde den innenfor miljøet den tilhører. For meg selv er det et 2-generasjonsgap hvor min oldemor Saras kunnskaper ikke ble videreført. Min forståelse av kunsten å behandle mennesker kommer fra terapiformene jeg har studert. Jeg er derfor like fremmed som en vanlig nordmann til samisk folkemedisin, når vi ser bort fra det jeg har tatt til meg i forbindelse med seminaret.

Og likevel, et spor av det samiske som terapeut?

Under forberedelsene til seminaret leste jeg boken «Den levende erfaring, en studie i samisk kunnskapstradisjon» av Jens-Ivar Nergård, professor emeritus fra Universitet i Tromsø. En ny pusslebit i forståelsen av hvor mine røtter er falt på plass - jeg har tatt med meg noe fra min samiske bakgrunn inn i mitt yrke som terapeut.

Tekst: Trine Hamnvik NNH Foto: NNH

Skogsturene med min far og alle hans fortellinger har gjort noe med hvordan jeg forholder meg til historier, hvordan berettelsene hele tider endrer seg, er levende i seg selv. Det viser seg særlig når min pasient og jeg arbeider med bearbeiding og frigjøring av vanskelige opplevelser. Selv om vi gjør det innenfor rammene av min terapiform, er det likevel en indre holdning hos meg som jeg gjenkjenner i Nergårds beskrivelser av hvordan en persons vanskelige erfaringer tradisjonelt blir bearbeidet, først av vedkommende selv, senere i møte med andre. Hvordan fortellingene endrer karakter avhengig av situasjonen de blir fortalt i og hvem som er tilhører. Hvordan de ikke er en historie som blir fortalt, men er en historie som er levende og fri i fortellingsøyeblikket.

Identitet er rare greier. På tross av at jeg fra liten av visste at oldemor Sara snakket samisk (hun kunne ikke norsk), forsto jeg ikke at min identitet var sjøsamisk før jeg satt med nålen i hånden og sydde på en bunadsskjorte. Jeg har heller ikke forstått at jeg som terapeut har tatt med meg erfaringer og forståelse med bakgrunn fra samisk tradisjon i mitt møte med mine pasienter siden dette har sin rot i måten min far overleverte historier.

Jeg håper NAFKAM eller andre tar ballen videre og lager et mer omfattende arrangement som belyser samisk behandlertradisjon, både som aktiv behandling – men like mye i hvordan vi i denne tradisjonen forholder oss til det vanskelige, og hvordan dette kanskje ikke blir forstått, eller misforstått, av det norske samfunnet.

*) Det finnes i Nord-Norge mange sagn om tsjudene, røverfolket som kom østfra. Det er mulig at

dette var soldater på rømmen fra slagfelt langt borte. Andre mener at dette har blitt brukt om skatteoppkrevere siden samene samtidig har blitt krevet skatt av flere land samtdig. I de sagn

jeg har hørt ble de beskrevet som begredelige, skitne, kledd i filler, voldsomme og nådeløse mot både sine egne og andre.

Inviter vennene dine til fjellfest på Bergsjø

Den beste tiden er den du deler med venner eller kollegaer. Legg helgeturen til Bergsjøstølen Fjellstue, midt i hjertet av Hallingdal.

Turistvert Kåre Berg arrangerer festhelgen for deg. Det eneste du trenger å gjøre er å invitere vennene dine.

Bergsjø er et fantastisk område med en spektakulær natur. Palmer og strandstoler 1100 meter over havet. En magisk tur i fjellheimen, og badstue med utsikt utover Bergsjø, er noe av det du får oppleve.

Kåre er selvutnevnt Bergsjøkonge. Han er en konge som ønsker å tjene folket.

– Selv om jeg er konge av Bergsjø er det du som skal behandles om konge eller dronning når du er på besøk hos meg, smiler Berg.

– Har du egne ønsker til mat, kulturelle innslag, opplevelser eller underholdning vil Bergsjøkongen selvfølgelig tilpasse seg etter dine ønsker, sier Berg.

Skrevet på oppdrag for Bergsjøstølen

Bergsjøkongen Kåre Berg arrangerer festhelgen for deg.

Inviter vennene dine til fjells med palmer og strandstoler 1100 meter over havet.

Er du plaget med forstoppelse eller avføringslekkasje?

Lev det livet du ønsker med Peristeen® Plus

Har du noen gang opplevd avføringslekkasje eller er du plaget med mye luft i magen på grunn av forstoppelse? Kanskje lever du i frykt for at det kan skje igjen?

Peristeen Plus er utviklet for å hjelpe deg med tarmtømmingen slik at du unngår disse plagene. Du kan ta kontroll over tarmen og leve det livet du ønsker. Peristeen Plus er en vannbasert behandling utviklet for at du skal kunne bruke det hjemme på egenhånd etter opplæring hos sykepleier.

Ta kontakt med sykepleiere hos Coloplast® Assistanse som veileder i hvor du kan få opplæring. Vi har informasjon du kan ta med til din fastlege. Telefon 22 57 50 20 eller send oss en e-post på assistanse@coloplast.com.

Les mer om Peristeen® Plus og se våre filmer på www.coloplast.no.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 2022-11. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S. www.coloplast.no. PM-20871

Sarah, bruker av Peristeen Plus

I en stressende, forurensende og giftige verden, er Cell Protector vår dedikerte løsning for våre kunders behov. Det har tatt 10 år å utvikle dette enestående fremskrittet innen cellulær DNA-helse. Cell Protector inneholder mer enn 18 av planetens mest kraftfulle avgiftere, antioksidanter og økologiske cellebeskyttere. Med Cell Protector får du en daglig trygghet på at du tar vare på cellene dine på en best mulig måte.

Inneholder: Cruciferous Sprout Protectors: økologiske frysetørrede spirer, kjent som glucosinolater. Aktiverer sunn avgiftning og fremmer sunn beskyttelse av cellene.

Green Superfood Protectors: økologiske brønnkarse, koriander og kapers, sammen med Wasabi og spiret ingefær. Dette gir et velutforsket og kraftfullt celle- og DNA-forsvar

Super Pure Herbal Extract Protectors: økologiske ekstrakter av gurkemeie, mariatistel, granateple, schizandra og ingefær. Gir DNA-, celle- og leverbeskyttere.

Live Juice Protectors: vitale energirike og rene økologiske juicer fra de ærverdige urtene artisjokk, og svart reddik. Nærer, styrker og gjenoppbygger leverens naturlige evne til å avgifte og beskytte.

SUNNE CELLER = SUNNE KROPPER

Årsakene til sjukdom og nedsatt velvære er ikke alltid klare, men en ting er veldig klart: kroppen opplever et sammenbrudd i cellulær helse. Dette sammenbruddet kan skje av en rekke grunner: dårlig ernæring, giftstoffer, infeksjon, skade, hormonendringer med mer. Cell Protector hjelper kroppen med en kontinuerlig og daglig tilførsel av det den trenger for reparasjon og å skape nye, sunne celler.

Cell Protector fremmer din naturlige regenerering av glutathione - kroppens fremste og kraftigste antioksidant. Forsterker sunn avgiftning av cellene. Nærer, styrker og beskytter sunn leverfunksjon.

Hvem bør bruke Cell Protector?

Alle over 18 år som søker vedvarende beskyttelse De som ønsker å støtte en sunn aldringsprosess. De som bekymrer seg over den daglige eksponeringen for miljøgifter. For de som er kjemisk sensitive.

MANIPULERING AV DATA

Hvordan legemiddelindustrien manipulerer med data for å få dårlige resultater til å se gode ut

Hovedgjest på årets Høstkonferanse i regi av forlaget Lille Måne var professor Peter Gøtszhe. Han kom i 2013 med en knallhard kritikk av legemiddelindustrien i boken «Dødlig Medisin og organisert kriminalitet».

ser nærmere på forskningen som er gjort. Derimot fordobler de risikoen for selvmord. Når pasientene blir spurt sier de at de ikke virker, de ønsker seg psykoterapi. Psykoterapi viser seg å halvere risikoen for selvmord i det lange løp. Lange lister med advarsler og kontraindikasjoner for de enkelte legemidlene er umulige for den enkelte lege å ha oversikt over – disse listene er i praksis bare en måte å fraskrive seg ansvar på. I tillegg markedsfører legemiddelindustrien ofte sine produkter overfor andre pasientgrupper og lidelser enn medisinene er utviklet og testet for.

Gøtszhe kommer med tre råd til pasienter:

1. Les pakkevedlegget til medisinen, helst på nettet før du kjøper – kanskje velger du å ikke kjøpe den.

Mange i Norge har lest Niels Christian Geelmuydens bok «Pillebefinnende» fra 2017, som tar opp en del av samme problematikken. Gøtszhe, med sin omfattende bakgrunn som vitenskapsmann, gav salen flere eksempler på hvordan legemiddelindustrien manipulerer med data for å få dårlige resultater til å se gode ut. Han går så langt at han sier at vi ikke lengre kan stole på helsemyn-

dighetene på dette området. Etter hjerte- og karlidelser og kreft, er legemidler den tredje viktigste hovedårsaken til død i USA og Europa. Gøtszhe mener at farmasiindustrien bør nasjonaliseres over hele verden for å få kontroll på situasjonen.

Ifølge Peter Gøtszhe finnes det ingen fordeler med antidepressive medisiner når man

2. Bruk så lite medisiner som mulig.

3. Hvis du begynner å føle deg gammel, bør du tenke igjennom om det kan skyldes medisiner du tar.

Nordic Nutrition

Recommendations (NNR 2022)

Ernæringsfysiolog Inge Lindseth viste hvordan prosessen med de nye ernæringsrådene fra

Tekst Trine Hamnvik Alle bilder: Foto NNH

Professor emeritus Peter Gøtszhe

starten av har vært styrt i en bestemt retning uten at det fremkommer hvordan og hvorfor denne vektleggingen har blitt gjort. I tillegg viste Lindseth hvordan arbeidsgruppen har plukket ut forskningen arbeidet er basert på. De velger slik at positive effekter av ernæringsråd de selv ikke tror på blir borte. Slik han ser det, synser HelseNorge mye, blant annet skriver de som en selvfølge at for de fleste er det best med små, men hyppige måltider, uten å ha belegg for det.

Kolesterol og statiner

Ifølge dr. Viviann Veum finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at høyt kolesterol er et problem. Derimot er det slik at før antibiotika kom i bruk, har høyt kolesterol gjort at vi har hatt større muligheter til å bekjempe inflammasjon. Balansen mellom triglyceriner, LDL- og HDL-kolesterol er viktig. Små LDL-molekyler blir fort et problem og da trengs HDL-kolesterol for å rydde opp. Det viser seg at personer med høy kolesterol lever lengre. Når det gjelder statiner viser nyere forskning at det kun er diabetikere med alvorlig åreforkalkning som ved bruk av statiner får redusert risiko for alvorlige hendelser i nevneverdig grad. For ikke-diabetikere uten

begynnende åreforkalkning gir de derimot økt risiko for hjertelidelse.

N=1: Biohacking

Ifølge Nicolai Damgaard er N=1 brukt for å forklare hvordan man tenker som biohacker. N står for antall deltakere i en studie og med 1 menes det at de er interessert i å finne det som fungerer for enkelt personer. Denne tankegangen kjenner vi godt igjen både fra tidligere konferanser i regi av Lille Måne og foreningen Kostreform.

For å finne den enkeltes utgangspunkt starter en biohacker gjerne med å ta en kapillar blodprøve for å få status på balansen i sin kropp og så gjenta dette etter noen uker for å få se hva slags endringer som har skjedd. Før man begynner med kosttilskudd, er det viktigere å få gjort nødvendig endringer i søvnrytme, matvaner, bruk av vår fysiske kropp - samt hvordan vi har det mentalt. En biohacker ønsker at fokus flyttes over fra «sickcare» til «selfcare». Damgaard poserer mer enn gjerne sammen med gjengen fra Pharma Nord, siden han har gode erfaringer med å bruke deres produkter.

Tap av artsmangfold i vårt mikrobiom

Mange av oss kjenner nå Terjes Toftenes historie om hans kamp mot kreft. Denne gangen var mikrobiomet tema, og hvordan vi nå virkelig begynner å forstå hvor viktig dette er. Han lekte med tanken om at kanskje er vi bare en farkost som mikroorganismene har laget for sine egne behov. Forskerne finner nå ikke bare mikroorganismene i vår tarmkanal, men overalt i kroppen. Nå er forskere opptatt av å bevare mangfoldet av mikroorganismer, siden de ser at urbaniseringen har medført at vi bare har halvparten av artsmangfoldet som de finner hos urbefolkninger som lever tradisjonelt. Nyfødte som har blitt tatt med keisersnitt, får nå mange steder avskrap gjort i morens fødselskanal - fordi det viser seg at de ellers får et mikrobiom basert på bakteriene som er tilstede i rommet de befinner seg.

Mikrobiomet er viktig for vårt immunforsvar og det påvirker vår psykiske helse. De finner sammenheng med depresjon, angst, Alzheimer,

Parkinson, epilepsi, autisme og ADHD.

Øverset rad, bilde 1: Jan Mesicek fra Lille Måne med Terje Toftenes. Bilde 2: Leder av Tenner og helse, Dag Einar Liland. Bilde 3: Utstiller Steven Maddix fra Husbonden. Nederste rad, bilde 4: Naturterapeut Per Ågren. Bilde 5: Truls Isaksen fra Tunsberg Medisinske skole. Bilde 6: Nicolai Damgaard sammen med teamet fra Pharma Nord.

Norges Naturmedisinske Fagkongress 2022

Helse og forebygging i

Det er blitt en årlig tradisjon med Norges Naturmedisinske Fagkongress på Sundvolden Hotel i Hole kommune, i regi av KongressPartner. Årets fagkongress ble arrangert 28.-30. oktober. Blant mange temaer var stoffskiftesykdommer, hjerte- og karsykdommer, demens og Alzheimers sykdom. Over 200 deltakere var til stede.

Medisinske Skole Jens Veiersted, aromaterapeut Julia Lawless, lege Geir Flatabø, kostog hormonterapeut Lene Hansson, dr. philos i biologi og fagredaktør i Helsemagasinet Iver Mysterud, lege og spesialist i indremedisin Erik Hexeberg og generalsekretær i NNH, Lidia I. Myhre. Naturterapeut Stein Flaatrud holdt både foredrag og hadde i tillegg kon-

«Bransjen er ikke rustet til å møte fremtidens behov fordi den er pulverisert i mange små organisasjoner»

Lidia I. Myhre -

kosthold og ernæringsstatus, mikrobiota og livsmiljø.

I sitt foredrag tok Omdal publikum med på en vandring gjennom dette kliniske landskapet og samspillet mellom de ulike faktorene, og hvordan stress-systemene og hjernen og stoffskifte-hormonene påvirker hverandre. Han presenterte på en fin måte den komplekse reguleringen av stoffskiftehormonene, inkludert omdanningen av T4 til T3. Videre tok han opp temaet om den autoimmune bakgrunnen ved stoffskifte-sykdom.

Nytt blikk på kolesterol

-Jeg vil gratulere arrangørene med vel gjennomført naturmedisinsk fagkongress. Dette er en viktig arena for alle som er opptatt av helse og forebygging, uttalte generalsekretær i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH)

Lidia Ivanova Myhre etter kongressen. Hun kan videre fortelle om stor faglig bredde og meget dyktige og kunnskapsrike foredragsholdere på årets kongress.

Faglig brede

Foredragene representerte en stor bredde innenfor valgte tema, men ett perspektiv gikk igjen i alle: Hvordan vi kan forebygge sykdom ved hjelp av naturterapi, riktig kosthold og fysisk- og mentalt styrkende aktiviteter.

Blant foredragsholderne var lege Lars Omdal, naturterapeut og lærer ved Tunsberg

feransierrollen under kongressen. Før og etter fagdelene ble det lagt til rette for helsefremmende aktiviteter ledet av sykepleier Margot Carlsen og yogaterapeut Iselin Mork. I pausene kunne deltakerne besøke flotte utstillinger der blant annet Pharma Nord, en av NNHs to hovedsamarbeidspartnere, var representert.

Stoffskifte-pasienten

Lars Omdal som har 20 års erfaring som lege i møte med mange stoffskifte-pasienter som sliter, innrømmet at han sitter med mye kunnskap og innsikt, men også med mange ubesvarte og åpne spørsmål. Han har erfart at bakgrunnen for symptomer kan være komplekse. Symptomene kan være relatert til selve stoffskiftet, men også en rekke andre faktorer i det helhetlige kliniske landskapet. Immunsystem, metabolisme og hormoner, stress-respons og psyken, rytme og søvn,

Erik Hexeberg, lege og spesialist i indremedisin, har bak seg 10 år med hjerteforskning ved Universitetet i Bergen og University of Minnesota. Fra 2010 har han, sammen med ektefelle Sofie Hexeberg, arbeidet ved Dr. Hexebergs klinikk med mat som medisin. Hexeberg presenterte sitt foredrag i to deler. Del 1 omhandlet høyt nivå av kolesterol i blodet, hvor vidt det er farlig eller ikke, og i så fall hvorfor og på hvilken måte? Publikum fikk også kunnskap om hvilke blodprøver som kan gi informasjon om risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og hvorfor risikobildet har endret seg over tid. I del 2 fikk publikum kunnskap om hvilken mat som øker risikoen for hjerte- og karsykdom og hva vi bør spise for å redusere denne risikoen.

Etter foredraget presenterte Erik og Sofie Hexeberg sin nylig utgitte bok «Nytt blikk på kolesterol», og mange kunne sikre seg en signert utgave.

Håp ved demens og Alzheimers

sykdom

Iver Mysterud er dr.philos. i biologi fra Universitetet i Oslo og fagredaktør i

Av nettredaktør Svein Johannessen Foto: NNH

-

NNHs generalsekretær Lidia I. Myhre.

fokus

Helsemagasinet vitenskap & fornuft. Han har skrevet en rekke fag- og populærvitenskapelige artikler og flere bøker. Hans foredrag handlet om temaet for hans bok fra 2018 - Håp ved demens og Alzheimers sykdom.

Alzheimers sykdom er den hyppigste demenssykdommen. Det foregår omfattende forskning på medikamenter med målsetting om å forsinke utviklingen av denne sykdommen. Mysterud kunne fortelle at mediebildet domineres av store oppslag om medikamentell behandling, gjerne framstilt som banebrytende gjennombrudd. Men det som oftest glimrer med sitt fravær i mediene, er et fokus på årsaker til Alzheimers sykdom. Siden det ikke kan antas å ha skjedd store genendringer de siste tiårene, vil det være miljøfaktorer i samspill med genetisk sårbarhet som er det sentrale for å forklare hvorfor Alzheimers sykdom oppstår. I foredraget ble publikum presentert en oversikt over årsakshypoteser for sentrale miljøfaktorer. Dette dreier seg om miljøfaktorer som mennesket i sitt mer opprinnelige miljø som jegere og sanker ikke, eller i liten grad, ble eksponert for. Det er evolusjonært sett nye miljøfaktorer som ser ut til å forårsake utviklingen av Alzheimers sykdom. Videre redegjorde Mysterud for nyere forskning og klinisk erfaring omkring sykdommen. Han konkluderte med at det er mye den enkelte kan gjøre på egen hånd og i samråd med lege for å forebygge eller motvirke sykdomsprosessen.

Terapeutbransjen og pasientens behov

Selv rettet generalsekretær i NNH, Lidia Ivanova Myhre, oppmerksomheten på utfordringene i den naturmedisinske bransjen og

hvor pasienten befinner seg i det kompliserte bildet av både offentlige og private tilbud. - Bransjen er ikke rustet til å møte fremtidens behov fordi den er pulverisert i mange små organisasjoner, sa hun og viste til urovekkende tall fra Register for utøvere av alternativ behandling.

31 av totalt 39 organisasjoner har mindre enn 100 terapeutmedlemmer og hele 24 organisasjoner har mindre enn 30 terapeutmedlemmer. Myhre mente at små organisasjoner ikke evner å ivareta den store mengden av viktige oppgaver knyttet til pasientsikkerhet, kompetanseutvikling, profesjonalisering av administrative funksjoner, myndighetskontakt, påvirkningsarbeid og terapeutenes rammebetingelser. Hun var tydelig på at bransjen må samle seg i større enheter og organisasjoner som snakker et felles språk til omverdenen. Et annet nødvendig tiltak hun påpekte er brobygging mellom naturmedisin og skolemedisin til pasientens beste.

- Om vi skal utvikle det totale helsetilbudet

videre, er vi nødt til å bygge broer mellom naturmedisin og skolemedisin, ikke murer, sa generalsekretæren.

17. gang på rad

Primus motor for kongressen, Christin Foss i KongressPartner, informerte om at årets kongress var den 17. i rekkefølgen. Hun er opptatt av å skape en bred, faglig arena for både terapeuter, studenter, leger, sykepleiere og andre interesserte i naturmedisinske behandlingstradisjonen. Hun jobber for at kongressdagene skal være faglig spennende og lærerike, og legger til rette for et hyggelig sosialt samvær.

- Planen til neste år er å videreutvikle og fornye kongressen. Dette omfatter blant annet nytt navn og enda mer dynamisk innhold med nye aktiviteter, kunne hun fortelle.

Christin Foss er storfornøyd med oppmøtet på Sundvolden Hotel og kunne konstatere at årets deltakelse på over 200 gjester er ny deltrakerrekord.

Erik og Sofie Hexeberg

Iver Mysterud

Lars Omdal

Tre bøker for å utvikle din praksis som naturterapeut og få sunnere, lykkeligere pasienter

Abram Hoffer & Andrew Saul

Den store boken om vitaminer og mineraler

Mange av oss undervurderer fortsatt hvilken betydningen mineraler og vitaminer har for helsen vår. Å forstå hvilke stoffer hver av oss egentlig trenger, og den avgjørende doseringen, kan være noen av grunnene til dette. Ved riktig bruk kan mineraler og vitaminer ikke bare virke forebyggende, men også lindrende, kurere og etterhvert erstatte annen medisinering mot fysiske og psykiske plager. Denne boken er den ultimate guiden til riktig bruk av naturlig kosttilskudd, og de ulike stoffene kroppen trenger for å fungere. Kr. 329,-

Bianca Olsson Nordisk keto for nybegynnere

Bianca Olsson er blant Skandinavias dyktigste keto-kokker, og med denne boken hjelper hun oss med å ta det første steget mot et sunnere, velsmakende kosthold. Boken inneholder over 100 oppskrifter, en anvendelig plan for å oppnå vektreduksjon og ketose, og en enkel matvareguide. En lekker bok for deg som ønsker å lære mer om ketose og spise deg til en bedre helse. Kr. 399,-

Iver Mysterud Håp ved demens og Alzheimers sykdom - Hva alle bør vite

Demens og Alzheimers sykdom er de nye store folkesykdommene. De biter seg inn i stadig flere liv, og det er få av oss som vet at det faktisk går an å forsvare seg. Forløpet til sykdommene har en rekke fellestrekk med forskjellige livsstilssykdommer, og det finnes flere grep som både kan forebygge og lindre symptomene. Denne boken gir utfyllende kunnskap, og er en omfattende guide til behandlingsmetoder og forebyggende aktiviteter, som skaper håp hvor mange trenger det som mest. Kr. 399,-

Bestill bøkene på lillemane.no

NAFKAM SEMINAR

Kommunikasjon og pasienttryggleik ved bruk av naturterapi og alternativ behandling i samband med kreft

Overskrifta peikar på det som var hovudtema for NAFKAM sitt seminar i Tromsø den 7 – 8. september - Communication and decision making on CAM in supportive care for cancer. Samla var store delar av staben til NAFKAM og diverse forskarar frå fleire europeiske land. Blant desse var også fire onkologar. Av organisasjonar var Kreftforeningen og NNH til stades.

Kommunikasjon

I fylgje ein studie utført av NAFAM viser at 79 % av kreftpasientane som var med i studien – i alt 468 – brukte ein eller annan form for alternativ/komplementærmedisinsk behandling. Meir enn halvparten (59 %) av kreftpasientane diskuterte bruken av minst éin tiltaksplan i høve naturterapi/ alternativ behandling med ein lege 1). Dei resterande valte ikkje å informera om dette av ulike årsaker 2). Nokre opplever at det ikkje er relevant for legen eller fordi dei ikkje

Meir enn halvparten (59 %) av kreftpasientane diskuterte bruken av minst éin tiltaksplan i høve naturterapi/alternativ behandling med ein lege

blei spurt. Andre er redd for å bli stigmatisert eller avvist. Det som ser ut til å vera mest avgjerande for om det skjer ein kommunikasjon, er kva tilhøve den enkelte har til sin lege eller anna onkologisk helsepersonell. Målet framover er at det ikkje skal vera personavhengig om det blir kommunikasjon

Berre 7 % av deltakarane i studien brukte desse behandlingsformene for å behandla kreften eller hindra den i å spreia seg.

omkring slike spørsmål og tema, men at det blir ein integrert standard som alle involverte helsepersonell må forhalda seg til.

Motiv for bruk

Dei vanlegaste motiva for bruk av naturterapi/alternativ behandling ved kreft som forskinga viser, er behovet for aktivt å gjera noko sjølv for å betra fysisk og mental velvære, gje håp og redusera eventuelle biverknadar av konvensjonell behandling. Berre 7 % av deltakarane i studien brukte desse behandlingsformene for å behandla kreften eller hindra den i å spreia seg.

Brosjyre

Det blir i ulike land gjort tiltak for å bøta på mangelen og viljen til ein god og trygg kommunikasjon. Farmasøyt/forskar Johanna Hök Nordberg og lege/onkolog Kathrin Wode frå Sverige, presenterte ein brosjyre dei hadde utarbeida – Om du funderar på komplementär og alternativ medisin 3). Brosjyren er retta både mot helsepersonell og pasientar som har fått ein kreftdiagnose, og er meint som eit hjelpemiddel til å ta gode val ved slike sjukdomstilstandar. I innleiinga skriv dei blant anna: Å ha kreft betyr så mykje meir enn berre å ha ein eller fleire svulstar i kroppen. Ofte blir heile livet til både den enkelte og nære pårørande påver-

ka. For den som sjølv ynskjer å gjera litt meir for helsa og velværet sitt – utover det som blir tilbode i kreftomsorga – kan KAM vera ein moglegheit.

Interessa for brosjyren har vore stor, og har blant anna resultert i at det er blitt gjennomført fleire kurs for helsepersonell rundt om i Sverige. Fleire er under planleggjing.

Informasjonsportal

På nettsida til NAFKAM, finn du blant lenke til ei anna nettside dei har utvikla - CAM Cancer 4). Nettstaden er meint å gje helsepersonell høgkvalitet, evidensbasert informasjon om komplementær og alternativ medisin ved støttande/lindrande behandling, behandling eller førebygging av kreft.

CAM Cancer blir administrert av NAFKAM som koordinerer det verdsomspennande nettverket av ekspertar innan CAM og/eller kreftbehandling – og som produserer og spreier påliteleg informasjon.

Her kan ein blant anna søkja informasjon i høve terapiformer, naturlegemidlar, kosttilskot osb. 5) og med undergrupperingar i høve ulike tilstandar. Vidare er det vurderingar i høve dokumentasjon, tryggleik og effekt. Dette blir kontinuerleg ajourført etter kvart som ny kunnskap og forsking blir tilgjengeleg.

Kjelder:

1. https://link.springer.com/article/10.1186/ s12906-022-03606-0

2. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30733573/ 3. https://cancercentrum.se/globalassets/ vara-uppdrag/rehabilitering-palliativ-vard/ cancerrehabilitering/om-du-funderar-pakomplementar-och-alternativ-medicin-web.pdf

4. https://cam-cancer.org/en/about-cam-cancer 5. https://cam-cancer.org/en/intervention-types-0

Av John Petter Lindeland og Bodil Salomonsen

Medlem av forskingskomiteen i NNH Bodil Salomonsen og styreleiar John Petter Lindeland.

Samla var store delar av staben til NAFKAM og diverse forskarar frå fleire europeiske land.

Skandinavias mest komplette

WOCK® REBLAST

REBLAST for god fothygiene

En sjokkerende god sko!

- Super Lett - Vaskbar 30 C

- Sjokk absorberbar - Puster for å regulere temp - Unisex - God såle som gir godt feste

Finnes i alle størrelser 36-46

Sort - Reblast 02 Mørk Grå - Reblast 05 Rosa - Reblast 04 Gull - Reblast 06

Til hverdagsbruk og profesjonell bruk i kantiner, helseinstitusjoner, matindustri, for eldre mennesker med utfordringer og aktive menn og kvinner på tur.

Dette skriver WOCK: «REBLAST is ideal for activities in which professionals spend many hours standing, and tend to have fatigue and discomfort in their feet and legs»

Pris: Kr 800.- eks.mva.

Forskning: Menneskets aldringsprosess kan bremses

Svenske og norske forskere har vist hvordan kroppens celler kan leve lenger når deltakerne fikk en kombinasjon av selen og koenzym Q10.

Alle celler i kroppen har DNA-tråder med telomerer i enden, telomerene sier noe om hvor mye lenger cellen har mulighet til å «kjøre». Disse telomerene kan bevares i lengre tid, viser en ny studie som et team av svenske og norske forskere nettopp har publisert i tidsskriftet Nutrients.

I studien har forskerne sett på lengden på telomerene, som er metoden som brukes for å vurdere hvor lenge cellen har igjen før den dør.

Lengre telomerer i gruppen med tilskudd

En stor gruppe eldre, friske menn og kvinner fra den svenske byen Kisa deltok i den opprinnelige studien, hvor de fikk enten tilskudd med selen og koenzym Q10 eller tilsvarende placebo. Deretter målte forskerne lengden på cellenes telomerer og så på andre aldersmarkører for å undersøke om det var en forskjell mellom de to gruppene.

Hos deltakerne i gruppen som fikk de to aktive preparatene, SelenoPrecise og BioQinon Q10, var telomerene lengre enn i gruppen som fikk placebo. De to stoffene hadde med andre ord «forlenget» utløpsdatoen på cellene, noe som kan ha stor innvirkning på aldringsprosessen.

Som nevnt sitter telomerer i enden av alle DNA-tråder og beskytter dem. Funksjonen kan sammenlignes med måten plastikken i enden av skolissene hindrer skolissen i å «frynse» seg.

Hver gang en celle deler seg forkortes telomerene. Når de er helt oppbrukte, løsner DNA-tråden og cellen dør.

Som nevnt sitter telomerer i enden av alle DNA-tråder og beskytter dem. Funksjonen kan sammenlignes med måten plastikken i enden av skolissene hindrer skolissen i å «frynse» seg.

Oksidativ stress og inflammasjon

"Vi mennesker utsettes for en økende aldringsprosess, hvor økt oksidativt stress og økt betennelse fremskynder prosessen, spesielt hvis vi har lave nivåer av selen og Q10", sier studieleder og professor Urban Alehagen, som er kardiolog ved Universitetssykehuset i Linköping i Sverige.

Den siste studien ble utført ved hjelp av blodprøver som forskerne tok regelmessig fra totalt 443 deltakere over en periode på fem år – den såkalte Kisel-10-studien. I studien ble det samlet inn over 50.000 blodprøver, som siden har blitt systematisk analysert slik at forskerne kunne lære mer om hva som nøyaktig skjer i kroppen og på cellenivå.

Motvirker biologiske forandringer

Siden 2013 har det vært over 20 oppfølgingsstudier, der forskerne ved hjelp av ulike biomarkører har kunnet fastslå at selen og

koenzym Q10 ser ut til å motvirke noen av de biologiske endringene som normalt skjer i forbindelse med aldring av kroppen.

I den aktuelle studien er det altså telomerlengden som har vært i fokus. Og nok en gang har forskerteamet vist at kombinasjonen av selen og Q10 ser ut til å hjelpe eldre med å opprettholde livskvaliteten.

Vanlig med lave nivåer av selen

”Vi har undersøkt flere andre markører og har sett at det finnes en kobling mellom seleninntak og biologisk alder”, forteller professor Alehagen.

Det gjennomsnittlige seleninntaket i store deler av Europa er relativt lavt, ettersom innholdet av selen i landbruksjorda ikke er spesielt høyt sammenlignet med andre steder i verden.

Forskning viser, at vi skal ha over 100 mikrogram daglig for å være dekket, men det gjennomsnittlige inntaket ligger på under halvparten av det.

Selen og koenzym Q10 ser ut til å motvirke noen av de biologiske endringene som normalt skjer i forbindelse med aldring av kroppen.

Terapeutdagene 2023

Frede Damgaard

Ernæringsterapeut, biopati og fytoterapeut (urteterapeut) De forskjellige konstitusjonstypene, og hvordan dette er relatert til irisanalyse, kosthold og urter.

Terje Varpe

Soneterapeut

Ansiktsdiagnose. Ansiktets bio-holografiske system kan gi terapeuten verdifull indikasjon på pasientens plager.

Kristine Ravndal Gabrielli Kunstner og utdanning innen sosiale medier Hvordan kan du som terapeut ha nytte av Instagram?

Erik Hexeberg

Lege, spesialist i indremedisin Om kolesterol, fett og hjerte- og karsykdom.

Helene Sunde Kriminolog og ernæringsterapeut TMS Hvordan hjelpe pasienter med sukkeravhengighet?

Linda Rahbek Heilpraktiker

To foredrag:

1. Introduksjon til matintoleranse, og hvilke muligheter vi har til å teste dette i dag.

2. Testing av organiske syrer: hvordan omsetter kroppen din karbohydrater, proteiner og fett?

Melissa Thelwall Bjargo Kostholdsveileder TMS, sertifisert i medisinsk cannabis Når kan det være fornuftig å anbefale CBD?

Oddveig Myhre Naturopathic doctor Hvordan hjelpe pasienter med covid-vaksineskader?

Jens Veiersted Ernæringsterapeut ION Hvordan hjelpe pasienter med ”lite energi”? Støtte av mitokondriet med kosthold, tilskudd og livsstilsendinger.

Workshops etter foredragene fredag og lørdag. Delta i Tønsberg eller via nett. Forbehold om endringer i programmet.

Terapeutdagene er en felles møteplass hvor faglig utbytte er i fokus, i tillegg til å ha det hyggelig sammen, og treffe nye og gamle kollegaer. Målet er at du skal lære noe nytt du kan ta i bruk i din praksis, med én gang du kommer hjem. 24.-26. mars 2023 Les mer på tunmed.no Hotel Klubben Tønsberg + Nett-TV

Scan meg for mer informasjon >

facebook.com/tunmed post@tunmed.no Tlf: 33 61 10 90

INTERVJU | Cand. psychol. Roar Dons

«Optimisme og tro på at livet kan bli mer begripelig, håndterbart og meningsfylt er grunnlaget for mitt terapeutiske perspektiv»

Dette intervjuet blei laga i etterkant av NNH sitt nettseminaret om traume og livsmestring, der cand. psychol. Roar Dons var forelesar. Seminaret hadde fokus på å gje oss naturterapeutar innsikt i korleis traume kan manifestera seg i både kropp og sinn, kva som kjenneteiknar dei psykologiske mønstra/forsvarsreaksjonane som blir danna – og korleis ein kan hjelpa med å finna tilbake livsgleda.

Roar Dons har embetseksamen i psykologi frå Universitetet i Bergen. Han har lang klinisk erfaring både i individuell behandling, engasjement for NAV/næringslivet/organisasjonar og skapar av ulike typar kurs. Han driv i dag Senter for livsglede, der hovudmottoet er: Jeg velger gleden. Har i den seinare tid arbeida mykje med seminar for etterlatne etter sjølvmord.

Empowerment

Mottoet i Livsgledeskolen er Jeg velger gleden. Det høyres tilforlateleg ut, men reiser likevel litt motstand i meg når ein veit at menneske har ulik biografi og lever under mange ulike forhold. Er det så enkelt?

«Jeg velger gleden» er tittelen på et gruppebasert coaching program for arbeid med, og kunnskap om betingelser for gode liv. Gjennom refleksjoner og analyser gir dette programmet større klarhet og innsikt i hvordan mitt liv ser ut, hvordan mine verdier, trekk, tendenser påvirker opplevelser og valg. Overordnet mål er å øke deltakernes optimisme og tro på at livet kan bli mer begripelig, håndterbart og meningsfylt samt inspirere til aktiviteter som støtter slik utvikling. I dette ligger tanken om at når vi tar fullt ansvar for vår livssituasjon, våre følelser og vårt frihets felt, går vi fra å være offer for omstendighetene til å bli offensive. Vi tar da flere hensiktsmessige, målstyrte valg. Når vi

er offer, har vi mentalt innstilt oss på at vi er prisgitt våre omstendigheter. Når vi er offensive, er vi mentalt innstilt på å søke løsninger, finne nye veier og tar tilbake mer styring og kontroll i livene våre. I min verden er dette det som kan kalles empowerment. Det betyr ikke at dette er lett, men slike perspektiv peker på muligheter, åpninger, løsninger - også når omstendighetene er vanskelige. Jeg har anvendt disse tanker og perspektiver i terapeutiske møter med mennesker som har mistet nære i sykdom og selvmord, mennesker som lever med kronisk sykdom, kronisk syke barn, mennesker som har opplevd grove krenkelser voldelig og seksuelt og som opplever store utfordringer i

Den sentrale terapeutiske oppgaven blir å kunne møte klientene med ubetinget aksept og anerkjennelse av vedkommende sin virkelighetsoppfatning.

å leve et liv. De fleste melder tilbake at det er svært hjelpsomt å få større klarhet og oversikt over hva som henger sammen med hva, og å se mere av hva som tross alt er innenfor kontroll.

Jeg har nok som hovedbudskap at det er våre tankemessige vaner, hva vi fokuserer på, som i høy grad bestemmer kvaliteten på våre liv. Perspektiver, kunnskapsinnhenting og hva vi fokuserer på er i stor grad valgbart. Disse valg vil påvirke vår opplevde livskvalitet. Et gammelt ordtak sier «det handler ikke om hvordan du har det men hvordan du tar det» Dette åpner opp for å se nye muligheter knyttet til det å kunne «velge det gode liv».

Automatiske reaksjonsmønster

Du framhevar ofte at me er styrt av meir eller mindre automatiske reaksjonsmønster, som både kan vera positive og negative.

Vi mennesker kommer til verden med et sett disposisjoner, komponenter og funksjoner som er biologisk, genetisk bestemt, som former og blir formet av våre erfaringer opp igjennom livet. Vi kan tenke at arv x miljø installeres og justeres fortløpende og fungerer som en slags «programvare» i oss. Sentralnervesystemet, sanseapparatet og hormonsystemet er eksempler på slike system som former og blir formet av våre erfaringer.

I tillegg til å håndtere en rekke fysiologiske funksjoner, er systemene også satt opp for å sikre overlevelse både på individnivå, gruppenivå og gjennom å føre arten videre. De systemene som i høy grad påvirker opplevelse og atferd er knyttet til det å oppdage og

Intervjua av John Petter Lindeland

håndtere fare, det å sikre tilknytning og relasjon samt drifter som sult, tørst og seksuell aktivering. To viktige modaliteter i sentralnervesystemet må nevnes her. Disse kalles gjerne kamp-flukt eller sympatikus-aktivering, og hvil og fordøy eller parasympatikus-aktivering. Sympatikus hjelper oss å håndtere fare gjennom å sette oss fysisk i stand til å sloss eller flykte. Parasympatikus setter oss i stand til å hvile, restituere, fordøye, hele sår ol.

Disse systemer opererer uten vesentlig bevisst innblanding og kommer til uttrykk gjennom slike ting som trekk og tendenser, personlighet, ferdigheter, verdier, preferanser, responser o.l. Viktige komponenter som påvirker våre opplevelser og valg er blant annet følelser, hormoner, reflekser og ulike «filter» som hjelper oss å håndtere store informasjonsmengder. Filter er med på å redusere mengden stimuli som når vår bevissthet. Hjernen håndterer hele tiden store mengder informasjon. Vår oppmerksomhet er begrenset, så uten filter ville verden blitt fullstendig kaotisk og uhåndterbar. Det interessante med disse funksjonene er at de forminsker eller ignorerer informasjon som ikke er knyttet til måloppnåelse og forsterker informasjon som er knyttet til måloppnåelse. Det å overleve er også en form for måloppnåelse.

Vi har i tillegg to kognitive system kalt system 1 og 2. System 1 viser til den delen som opererer i høy grad automatisk, uten vesentlig bevisst innblanding. Denne delen styres av «programvaren» som kjører. System 2 representerer den analytiske tenkende delen. Denne kan foreta kompliserte analyser, vurderinger, legge planer, løse problemer o.l. Vi benytter denne funksjonen når vi skal lære inn nye ferdigheter og kunnskaper. Gjennom repetisjoner og andre kognitive strategier overføres ny læring til system 1 og kan nå kjøres uten bevisst tilstedeværelse. Det er i utgangspunktet store fordeler med et slikt automatisert system. Vi slipper å forholde oss bevisst til en rekke stimuli og aktiviteter. Vi får frigjort store mengder mental energi og vi kan installere ufattelige mengder med kunnskap og ferdigheter. Det kjører av seg selv.

Baksiden av denne medaljen er at vi ikke alltid har kontroll på hva slags «programvare» som installeres. Vi må huske på at erfaringer vi har som er koblet til frykt ligger lagret og starter automatisk dersom vi møter liknende erfaringer senere i livet. Systemets primære oppgave er jo å holde oss i live. «Programvaren» er derfor ofte

Cand.psychol Roar Dons: det kan se ut som om det mest avgjørende for livsglede handler om innstilling og valg av perspektiv.

en viktig årsak til at vi opplever psykiske utfordringer og stress. Det er ofte også slik at jo verre oppveksterfaringene er, jo sterkere vil dette fortone seg. Den norske legen Anna Louise Kirkengen adresserer nettop dette i sin doktoravhandling og i boken Krenkede barn blir syke voksne. Det samme gjør Adverse Childhood Experience Study. (www.aceresponse.org) Dette studiet finner sterke korrelasjoner mellom uheldige opplevelser i barndom og en rekke fysiske og psykiske vansker senere i livet. Årsaken til disse sammenhenger kan forklares med at det automatiske systemet kjører i overlevelsesmodus eller kronisk fight –flight. På sikt medfører dette stress og funksjonsforstyrrelser eller svikt i en eller flere organsystem.

Forsking om lykke

Fortel forskinga noko om kva komponentar som er avgjerande for lykke eller livsglede? Det kan se ut som om det mest avgjørende for livsglede handler om innstilling og

valg av perspektiv. Professor Espen Røysamb oppsummerer i boken «Bli lykkeligere» noen sentrale kjennetegn på lykkelige mennesker slik: De dyrker relasjoner, kvalitet er viktigere enn kvantitet. De bruker tid på venner, familie, parforhold – og kan gi og ta imot. De har livsmål, ambisjoner, drømmer, er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne til å uttrykke takknemmlighet. De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer. De er tilstede i livet og i hverdagens øyeblikk Det er også slik at lykkelige mennesker ikke er opptatt av å jakte på lykken. De er mer opptatt av andre mennesker, mening, har engasjement for noe og jobber mot mål. Martin Seligmann tenker byggestenene for et godt liv kan kalles PERMA. P står for tilgang til positive, gode følelse, E står for engasjement, R står for relasjon, M står for mening og A står for achievement som handler om det å jobbe for å oppnå noe. Dette er alle komponenter vi kan velge å gjøre noe med og har sammenheng

INTERVJU | Cand. psychol. Roar Dons

glede seg over de minste ting. De er veldig tilstede, og det er den autentiske gleden vi på en eller annen måte må prøve å gjenoppdage.

Personsentreret tilnærming

Du nemner spesielt den amerikanske psykologen Carl Rogers som ein stor inspirator. Han utvikla blant anna omgrepet personsentrert tilnærming. Dette omgrepet blir i dag også brukt blant naturterapeutar for å visa at ein tek utgangspunkt i den enkelte sin biografi/sjukdomshistorie og tilpassar behandlingsstrategien etter dette. For meg representerer han noe mer enn den personsentrerete tilnærmingen. Han er knyttet til humanistisk og eksistensiell psykologi og de grunnleggende ideer om at menneskelig lidelse er en del av det eksistensielle. Det innebærer et større fokus på undring, oppdagelser og valg snarere enn behandling av feil og mangler. Fokuset flyttes vekk fra det passive objektet som skal behandles over til det aktive subjektet som skal inspireres til å se nye sammenhenger og finne nye løsninger ut frå sitt eget verdisystem.

Den sentrale terapeutiske oppgaven blir å kunne møte klientene med ubetinget aksept og anerkjennelse av vedkommende sin virkelighetsoppfatning. Terapeuten skal ikke være dømmende og ikke vurderende. Klienten skal hjelpes til å undersøke sin indre verden og selv trekke sine konklusjoner.

Den viktigste terapeutkompetansen blir derfor å jobbe med sin egen autentisitet. Terapeuten må ha god oversikt over egne verdier og sårbarhet slik at klienten fritt kan tørre å opne opp for smertefull selvavsløring utan at terapeuten føler trong til å vurdere.

Salutogenese

med hvordan vi forholder oss til livet. Vi kan tenke oss at vi høster fra tre ulike kilder for å oppnå lykke og/eller glede. Den ene er den som kan kalles sensorisk lykke eller lykke for sansene våre. Den kommer og går, den trenger påfyll. Dersom sensorisk lykke var den eneste lykkekilden vår, så ville vi lett utviklet avhengighetsatferd til det som stimulerer våre sanser. Noen ganger tyr vi til sensoriske stimuli fordi de lindrer andre problemer som for eksempel ensomhet, nedstemthet eller tomhet. Problemene løses ikke men oppleves et øyeblikk lettere, og krever påfyll. For hvem kan få nok av noe som nesten virker?

Den andre hovedkilden vår er den som er knyttet til omstendigheter eller lykke for tankene. Det betyr vurderingene av hvor-

dan vi lever livet vårt. Har jeg det huset jeg skulle hatt? Nei, det skulle vært mye større. Svømmebassenget mitt burde helst blitt litt større, og den nye seilbåten bør være lengre, finere. Jeg må ha ny jobb, ny kjæreste, ha nytt av ting. Når jeg blir ferdig med det, da skal jeg bli lykkelig! Alt dette gjør min livsglede sårbar,fordi omstendigheter er vanskelig å styre.

Den sikreste kilden, som jeg tenker det er klokt å dyrke, er lykken over væren. Den som alltid er her. Som human being, ikke human doing. Og det kan vi lære av barn. Små barn er eksperter på å være. De mister seg selv inn i grunnløs glede. Det er gjort forskning på hvor mange ganger voksne kontra barn ler spontant, og den statistikken er ikke i den voksnes favør. Barn har en egen evne til å

I tillegg til denne tilnærming til forståelse av hva terapeutoppgaven består i (bidra til avklaring og mobilisere til handling), vektlegger jeg betydningen av styrkebaserte modeller for endring og utvikling. Styrkebaserte modeller for utvikling har som mål å synliggjøre klientenes iboende ressurser, styrker og eksisterende kloke grep. Ved å legge vekt på det som funger istedenfor det som ikke fungerer, blir det lettere å øke

Små barn er eksperter på å være. De mister seg selv inn i grunnløs glede.

Roar Dons er en habil gitarspelar.

motivasjonen og troen på å lykkes. Et viktig teoretisk bidrag til utvikling av de styrkebaserte tilnærmingene som brukes i arbeidet med helseforbedringer er Antonovskys (1987) teorier om salutogenese. En salutogen tilnærming retter oppmerksomheten mot de faktorene som beskytter mot sykdom og gjør oss friske. Et salutogent perspektiv innen helsefremmende arbeid vil ha som oppgave å identifisere og ta i bruk styrker hos enkeltpersoner, organisasjoner og lokalsamfunn for å fremme helse og resiliens. Den ble utviklet som en motvekt til patogenese (av pato – sykdom og genesis –opprinnelse eller tilblivelse) som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Teorien om salutogenese er mest kjent for sitt sentrale begrep «Sense Of Coherence» (SOC), som på norsk kan oversettes til opplevelse av sammenheng. SOC er en grunnleggende holdning som uttrykker i hvilken utstrekning man har en gjennomgående, stabil, men dynamisk følelse eller tillit til at stimuli som stammer fra ens indre eller ytre omgivelser i livet er 1. strukturerte, forutsigbare og forklarlige (begripelighet) - 2. ressurser er tilgjengelige slik at en kan mestre kravene disse stimuli setter (håndterbarhet) – og 3. kravene oppleves utfordrende, verdt investering og engasjement (mening).

I et salutogent perspektiv oppstår stress når man møter noe i sitt liv man ikke har et automatisk svar på. Slike situasjoner utfordrer balansen mellom krav og ressurser, og reiser samtidig to spørsmål: Hva skal jeg gjøre og hva er jeg verdt? Det første spørsmålet knytter seg til begripelighet og håndterbarhet. Det andre knytter seg til meningsfullhet og kan gripe dypt inn i følelser, identitet, roller og relasjoner. Stress kan i dette perspektivet være alt fra små hverdagslige utfordringer til sterkt og eksistensielt stress knyttet til store livsforandringer. Dette kan være alvorlige krenkelser, død i nærmeste omgangskrets, skilsmisse, ulykker m.m. Om kravene og belastningene blir større enn ressursene en har tilgang til, synker følelsen av sammenheng og en blir mer sårbar for å utvikle sykdom. Omvendt vil en sterk følelse av sammenheng være koblet til robusthet og bedre helse.

Kartleggjingsverktøy

Gjer du brukt av testar eller kartleggjingsverktøy?

Jeg bruker i liten grad klinisk orienterte tester og kartleggingsverktøy i diagnostiserende hensikt. Jeg er imidlertid tilhenger av at vi har gode baseline data ved oppstart av terapeutiske eller coachende prosesser. Jeg

vil av og til også underveis kartlegge fremdrift. Valg av kartleggingsverktøy avhenger av tema, utfordring eller problemstilling som skal utforskes. I og med at jeg i hovedsak fasiliterer prosesser som har til hensikt å bidra til økt livsmestring, livsglede, motivasjon og resiliens bruker jeg ofte kartleggingsverktøy som måler dette.Eksempelvis benytter jeg Sense of Coherens (soc 13, Anonovsky), Perceived qualety of life (PQol, Danis M.Patrick DL.), Hospital Anxiety and deression Scale (HAD, Zigmond.AS, Snaith. RP). I tillegg bruker jeg testbatteriene fra Great People Inside for å se personlige trekk, tendenser og verdisystem som ligger bak motivasjon, også direkte mål på hvordan de hånderer stress, optimistisk tenkeing og resiliens profil. I tillegg bruker jeg verktøy for å kartlegge hvordan ulike områder i livet oppleves. Jeg tenker da på sektorer som relasjoner, karriere, fritid, helse, tilgang til positive følelser o.l. Livshjul er et vanlig coachingverktøy i denne sammenheng.

Vi mennesker kommer til verden med et sett disposisjoner, komponenter og funksjoner som er biologisk, genetisk bestemt, som former og blir formet av våre erfaringer opp igjennom livet.

Behandlingsstrategiar

Fortel litt om korleis du nærmar deg ein pasient, og kva behandlingsstrategi du nyttar. Det aller viktigste tenker jeg er å være medmenneske, nysgjerrig, spørrende ut fra et ønske om å hjelpe. En del av det som kjennetegner coaching, og til dels terapi som fag er nysgjerrigheten, undringen, ønske om å vite mer. Aktivitetene tar sikte på å hjelpe mennesker til forbedring, utvikling, og inn i en ny, gjerne ukjent, fremtid. Da trenger vi informasjon om hvem vi er, hva har skjedd, hvordan har vi det og hvordan vil vi ha det? Det er nettopp dette ønske om å vite mer som er utgangspunktet for å innta en spørrende, undrende holdning for å oppdage det vi enda ikke har oppdaget. For å lykkes med dette blir lytting en avgjørende komponent. Lytting er ikke det samme som å høre. Når du bruker samtalen som verktøy, må du sørge for at din samtalepart føler seg sett, hørt, forstått og akseptert. Det skjer gjennom

Det aller viktigste tenker jeg er å være medmenneske, nysgjerrig, spørrende ut fra et ønske om å hjelpe.

å spørre, anerkjenne og sjekke ut om egen tolkning stemmer med klientens budskap. Som terapeut tenker jeg det blir viktig å kommunisere vennlig, og med betingelsesløs aksept. Jeg vurderer ikke det klienten forteller om, men undersøker hva klienten selv tenker og mener. Ellers benytter jeg psykoedukasjon i ulike former for å få klientene til å se sammenhengene mellom kropp, hjerne, opplevelser og følelser. Dette åpner opp for å forstå på hvilken måte det vi opplever av følelser har sin naturlige forklaring og hva vi kan gjøre med det.

Trauma og kjenneteikn

Du arbeider også mykje med trauma. Er det nokre generelle kjenneteikn som ytrar seg i eit menneske som har hatt slike opplevingar?

Som med alt annet som har med mennesker å gjøre, er det relativt stor variasjon i hvordan traumer ytrer seg. Det spiller også en stor rolle hva slags type traumatiske hendelser vi snakker om. Nyere tenking knyttet til traumefeltet legger vekt på at traumer ikke er det som skjer med deg, men det som skjer inni deg som følge av det som har skjedd med deg. Det betyr at samme hendelse kan føre til traumatisering hos et menneske, mens en annen ikke utvikler et traume. Det som ser ut til å skape de mest gjennomgripende konsekvenser er omsorgsvikt i barndom. Da snakker vi om fysisk, psykisk neglekt eller mishandling. Dette kan arte seg som grov avvisning, seksuelle krenkelser, vold, foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer o.l. Det er en sterk sammenheng mellom slike hendelser i barndom og senere sykelighet i form av muskel-skjelettplager, autoimmune sykdommer, allergier, psykiske vansker og forekomst av selvmord for å nevne noen – jfr. det jeg nevnte om Kirkengen sitt dokorarbeid. I min praksis ser jeg noen psykologiske trekk og tendenser som går igjen hos mange med en oppvekst preget av omsorgsvikt. De er sårbare for avvisning og er engstelige for hvordan andre ser på dem. De er ofte svært opptatt av at andre mennesker må ha det bra. De har en tendens til å devaluere seg selv og har vansker med å sette grenser for andre eller forhand-

INTERVJU | Cand. psychol. Roar Dons

kokkekunsten.

le på egne vegne. Dette fører gjerne til at de befinner seg i relasjoner der de ikke får være seg selv fullt ut og gir mer enn de får. Barn som blir utsatt for omsorgsvikt opplever at den viktige tilknytningen til de voksne blir truet. Det fører til at barnet prøver å finne ut hva det må gjøre slik at de voksne tar vare på dem. På den måten utvikles lett et mønster der fokus blir å sørge for at andre har det bra. Ikke sjelden opplever jeg at klienter med slik bakgrunn har lite kontakt med egne behov, ønsker og mål og kjenner på en tomhet og meningsløshet i livet.

Mat og musikk

Me har ein tendens til å sjå opp til og lovprisa såkalla ekspertar som har vigd heile livet sitt til eit fag eller ei gjerning. Du sjølv har valt å dyrka både kokkekunst og gitarspel saman med den djupe interessa for psykologi og psykoterapi. Er dette «distraksjonar» som gjer deg til ein dårlegare psykolog – eller betre?

Det spørs på hvilken måte man betrakter dette. Jeg sprer meg over flere områder enn det en spesialist gjør. Det betyr at jeg ikke vil ha den samme spisskompetanse innenfor et område eller en disiplin som en ekspert. Dersom jeg sammenlikner meg med spesialisten vil jeg fremstå som en dårligere fagperson. Jeg jobber derfor ikke som en ekspert, selv om jeg har fordypet meg vesentlig i traumeterapi og sorgstøttearbeid. Men i mine møter med mennesker i eksistensielle utfordringer er det aller viktigste å være i stand til å opprette kontakt, vise at jeg ønsker å forstå, og få til en form for samarbeid. Skal jeg lykkes i musikk og innen kokkefaget forutsetter det også et arbeid med relasjonelle ferdigheter og fokus på å samspille på best mulig måte med de jeg leverer sammen med. Disse aktivitetene tenker jeg utvikler noen relasjonelle ferdigheter som gjør meg til en bedre terapeut. I tillegg er det kontaktskapende å kunne spille inn kjente referanser fra mat og musikk. Begge deler er jo svært sentrale tema i alle menneskers liv.

Helsepolitikk

Regjeringa har sendt ut melding til ulike aktørar om innspel i samband med opptrappingsplan for psykisk helse. Professor emeritus i helsepsykologi Arne Holte har kome med krass kritikk av

den førre regjeringa. Han kallar det ein strategisk svinesti av brotne løfter. Kvifor trur du det har blitt slik, og kva bør prioriterast framover? Holte peker på noe svært sentralt når han viser til hva brukerne ønsker. De ønsker tilgang til mer, bedre og mer tilgjengelig

Når vi er offer, har vi mentalt innstilt oss på at vi er prisgitt våre omstendigheter. Når vi er offensive, er vi mentalt innstilt på å søke løsninger, finne nye veier og tar tilbake mer styring og kontroll i livene våre.

behandling. Politikere ønsker popularitet og vil følgelig ha en tendens til å dreie finansiering den veien. Årsaken til problemene adresseres ikke, men litt mer behandling hjelper litt, og som nevnt før - hvem kan få nok av noe som nesten virker? Et annet poeng tenker jeg er at de fagmiljø som er involvert i å fremme god psykisk helse har sin primære kunnskapsbase knyttet til det å reparere skade eller kurere sykdom. Å behandle sykdom er ofte noe helt annet enn å hjelpe mennesker i det å bygge helse. Holte peker på 7 viktige kilder til psykisk helse. Disse handler om identitet og selvrespekt, mening i livet, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte sosialt nettverk. Dersom vi greide å bygge et samfunn der disse behovene kan møtes og utvikles, ville vi se et betydelig mindre behov for behandling.

Roar Dons meistrar også

Sitron-hvitløkskur for å regenerere

Sitron-hvitløkskuren har lange tradisjoner i folkemedisinen. Behandlingen fungerer som en ungdomskilde, sies det. Og at den hjelper kroppen med å kvitte seg med kalsiumavleiringer, noe som kan ha en ekstremt positiv effekt på det kardiovaskulære systemet, men også på ledd og hjerne.

I denne artikkelen ser vi litt på om det faktisk er hold i disse påstandene.

Det er uklart hvem som har utviklet denne kuren, og hvor den stammer fra, men både sitron og hvitløk er kraftige naturmidler med både forebyggende og terapeutiske egenskaper. Ulike studier har for lenge siden indikert at kuren absolutt kan anbefales selv fra et vitenskapelig synspunkt.

Fakta om sitron og hvitløk

Det er nå generelt akseptert at sitroner har kraftige antioksidantegenskaper1) på grunn av deres høye vitamin C-innhold.

Ifølge forskere har personer med et høyere inntak av vitamin C en lavere risiko for en rekke kroniske lidelser som kreft, hjerte- og karsykdommer og nevrogenerative lidelser 2) 3).

Sitroner inneholder også viktige sekundære plantestoffer som for eksempel flavonoidene hesperetin og naringenin. Flavonoidene virker blant annet antioksidativ, betennelseshemmende og blodsukkerregulerende, og mot arteriosklerose 4) 5) 6). OBS: disse flavonoidene finnes det mest av i det hvite av sitronskallene! Ikke i juicen, og ikke i den gule delen av skallet.

Sammenfattende kan man si at stoffene i sitronen virker sterkt antioksidative, slik at de beskytter oss mot årsakene til mange kroniske sykdommer, så også mot arteriosklerose.

Hvitløkens gode virkning for en god hjerte-kar-helse er enda bedre kjent enn sitronens. Hvitløk har en god forebyggende og også kurerende virkning ved arteriosklerose 7) 8) 9), og ved forhøyet blodtrykk og kolesterol 10).

Kontrollert studie

I 2016 ble det publisert en randomisert kontrollert studie, der man ikke bare undersøkte sitronens og hvitløkens effekt ved forhøyede blodfett-verdier, men også effekten av kombinasjonen sitron-hvitløk 11).

Deltakerne ble delt inn i 4 grupper: Gruppe 1 fikk daglig 20 g hvitløk og 1 ss sitronsaft.

Gruppe 2 fikk daglig 20 g hvitløk. Gruppe 3 fikk daglig 1 ss sitronsaft. Gruppe 4 fikk ingen av delene.

Etter 8 uker ble deltakernes blod analysert. Overraskende nok viste gruppe 1 en signifikant reduksjon i totalkolesterol, LDLkolesterol og fibrinogen sammenlignet med alle andre grupper. En fallende fibrinogenverdi indikerer et "tynnere" blod. Også blodtrykket og til og med kroppsvekt falt mer signifikant i gruppe 1 enn i gruppe 3 og 4. Så det ser ut til å være fornuftig å ikke ta hvitløk og sitronsaft hver for seg, men å kombinere dem – for eksempel i form av sitron-hvitløkskuren.

Superfoods støtter effekten av sitron-hvitløkskuren

Effekten av sitron-hvitløkskuren økes ytterligere i kombinasjon med visse superfoods som ingefær, gurkemeie og svart pepper. Ingefær virker bl.a. betennelseshemmende, antioksidativ, krefthemmende og smertestillende. Med sin antioksidative virkning hindrer den skader på kroppsegne lipider gjennom frie radikaler. Dermed hindrer den avleiringer i blodåreveggene. Ingefær virker dessuten blodfortynnende og kolesterolsenkende, og dermed også hemmende på arteriosklerose (12).

Også gurkemeie virker betennelseshemmende og antioksidativ, og vil derfor motvirke arteriosklerose. I tillegg forhindrer kurkumin, et virkestoff i gurkemeie, ansamlingen av kolesterol i cellene i blodåreveggene. Denne prosessen, hvor cellene i blodåreveggene tømmes for kolesterol, kalles for kolesterol-effluks 12). Man konkluderer med at jo sterkere kolesterol-effluks, jo lavere blir risikoen for hjerteinfarkt 13).

Sort pepper forsterker virkningen av gurkemeie, men motvirker også selv forkalkninger i kroppen: sort pepper forbedrer til å begynne med blodfett-verdiene, inkludert kolesterolverdiene. Den hemmer blodkoagulering, (gjør altså blodet «tynnere») og fremmer, på samme måte som gurkemeie, kolesterol-effluksen.

I tillegg til dette reduserer piperin, som er virkestoffet i sort pepper, spredningen av visse celler i blodåreveggen som er involvert i dannelsen av ateriosklerotiske avleiringer. Det hersker altså liten tvil om at sitron-hvitløkskuren med fordel kan brukes for å forbedre helsetilstanden.

Bruksanvisning

Ingredienser for 20 dager (for 2 personer) 1 liter vann

4 stk. økologiske sitroner med skall 1 stk. økologisk lime med skall (hvis ikke tilgjengelig, bruk 1 sitron mer)

30 fedd hvitløk (helst økologisk) 3 cm av en ingefærrot (helst økologisk) 1 – 2 ts gurkemeiepulver (helst økologisk) ¼ ts malt sort pepper (helst økologisk)

Tilberedning

Sitrusfruktene skal vaskes godt med varmt vann. Del dem i 4 og ha dem med skall inn en blender.

Skrell hvitløksfeddene og ha dem sammen

Av Helga Tverdal, Reg. allmenn naturterapeut MNNH

regenerere kroppen

Ifølge forskere har personer med et høyere inntak av vitamin C en lavere risiko for en rekke kroniske

lidelser som kreft, hjerte- og karsykdommer og nevrogenerative lidelser

med ingefæren i blenderen.

Ha i litt vann og miks det hele til en tykk blanding.

Ha blandingen i en kjele og bland sammen med 1 liter vann. Varm opp blandingen og gi den et kort oppkok. Fjern deretter kjelen umiddelbart fra platen.

Ha blanding i en finmasket sil over en bolle og press massen gjennom med en skje, slik at mest mulig av væsken fanges opp i bollen. Sett silen til side.

Ha gurkemeie og pepper i væsken og rør kraftig. Fyll væsken i glassflasker og la dem avkjøle.

Flaskene oppbevares i kjøleskapet.

TIPS: Restmassen fra silen kan brukes som smakssetting i matlaging (f.eks. salater, marinader, grønnsaksretter, m.m.).

Slik brukes kuren

• Rist flasken kraftig før du åpner den.

• 25 ml drikkes 1 x daglig, gjerne etter middag. (*)

• Hvis blandingen er for sterk, kan den også fordeles på 3 x 8 ml daglig.

• Kuren varer 3 uker.

• Tradisjonelt gjentas kuren 3 – 4 ganger. Etter 3 uker kur tas en pause på 1 uke. Start så en ny 3-ukers kur, med påfølgende 1 ukes pause. Det vil si at hele kuren varer 12 uker, ved 4 gjentakelser av 3 + 1 uker.

• Hele denne kuren gjennomføres 1 x årlig.

(*) Ifølge oppskriften skal væsken drikkes etter middag. Grunnen til dette er at blandingen er ganske konsentrert, og magen vil tåle den bedre etter mat. Hvis ønskelig (for

eksempel for å minske «hvitløksånden»), og så lenge man tåler det, kan væsken også drikkes før måltidet.

Holdbarhet og koking

Mengdene er beregnet for 3 uker. Ikke lag større mengder, da det kan gå ut over holdbarheten. Hvis du tilbereder kuren for 1 person, brukes altså halvparten av mengdene. Det er korrekt at noe av C-vitaminet går tapt ved oppvarming, men ved kort oppvarming som her, bevares ca. 50 % av vitaminet. Blandingen varmes opp for å øke holdbarheten, og fordi hvitløksånden reduseres noe. Hvis ønskelig, kan man også bruke blandingen rå, men da anbefales det å fremstille mindre mengder og oftere, for å sikre holdbarheten.

Ellers er hovedfokus i sitron-hvitløkskuren ikke bare C-vitaminet, men på virkestoffene i hele frukten, også skallet. Disse blir ikke ødelagt ved oppvarming.

1. https://snl.no/antioksidanter

2. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1046/j.15235408.2002.00005.x

3.

https://www.sciencedaily.com/releases/2015/07/150707082350.htm

4. https://www.eurekaselect.com/article/84829

5. https://www.eurekaselect.com/article/63887?utm_ source=TrendMD&utm_medium=cpc&utm_campaign=Curr_Top_Med_Chem_TrendMD_0

6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/ PMC3933061/

7. https://www.atherosclerosis-journal.com/article/ S0021-9150(99)00060-X/fulltext

8. https://www.sciencedirect.com/science/article/ abs/pii/S0944711304702913?via%3Dihub

9. https://link.springer.com/article/10.1007/s10354004-0117-5

10. https://academic.oup.com/jn/ article/146/2/416S/4584712?login=false

11. https://www.ijpvmjournal.net/article. asp?issn=2008-7802;year=2016;volume=7;issue=1;spage=95;epage=95;aulast=Aslani

12. https://www.mdpi.com/2072-6643/10/11/1724/htm

13. https://www.aerztezeitung.de/Medizin/FunktionelleEigenschaften-staerker-im-Fokus-239037.html

Kilder

Nytt diagnostisk verktøy - Acupuncture Table of Theory

Teknologi møter tradisjonell østlig

Jeg startet min utdanning ved Norsk Høyskole for Helhetsterapi i år 2000. Dette gav en bred innføring i flere naturmedisinske fag, og som den studieglade idealisten jeg var, så jeg dette som en mulighet til å danne et bredt grunnlag for å bli en komplett terapeut med flere strenger å spille på.

Hvordan jeg kom i gang

Alle de 361 akupunkturpunktene med deres plassering og funksjoner er representert, sammen med klientens symptomer og vestlige diagnoser.

Etter hvert som praksisen ble bygget opp, så jeg også behovet for å fordype meg mer i én retning og valgte derfor å følge opp med utdanning i akupunktur ved Norsk Naturmedisinsk Fagskole. Dette var en veldig praktisk rettet skole med særlig fokus på 5-elementsteorien, men den etterlot en del hull i forhold til teorien og tradisjonen rundt klassisk akupunktur som helhet. Dette har ført til en del påbyggingskurs og egne studier gjennom årenes løp, både innen tradisjonell østlig medisin, men også en form for holistisk bindevevsmassasje som jeg gjerne kombinerer med.

Praksis

Etter studiene, ble jeg engasjert av en større klinikk i Oslo og hvor jeg etter hvert også fungerte som fagansvarlig. Det var et godt tverrfaglig miljø som bygget på et felles behandlingskonsept, samtidig som man hadde ulike terapeuter med stor kompetanse på hver sine felt. Dette ga verdifull erfaring

som jeg kunne ta med meg videre da jeg senere etablerte meg for meg selv, både i forhold til klinikkdrift, klienthåndtering og faglig kompetanse. I dag driver jeg Oslo Øst Klinikken på Oslos østkant, både med et tilbud innenfor trening, ernæring, stressmestring og tradisjonell østlig medisin.

Hva er Acupuncture Table of Theory?

AToT er et oppslagsverk for akupunktører, skrevet i Microsoft Excel. I skrivende stund inneholder den om lag 8.000 rader og 14 kolonner med informasjon, og kan både brukes i studiesammenheng samt i daglig praksis.Excel fungerer fint som et oppslagsverk da den inneholder en del funksjoner som gjør den ideell til dette formålet. Den gir deg blant annet muligheten til å filtrere vekk all den informasjonen du ikke har brukt for, og derved raskt skreddersy en helhetlig behandlingsplan, for hver enkelt klient. Uansett hvilket perspektiv man har, kan man enkelt bruke tabellen til å finne svaret. Det er en håndfull funksjoner i Excel man bør lære seg, men så snart disse er på plass, kan hvem som helst bruke den til å gi en tryggere og mer effektiv akupunkturbehandling.

For et par år siden, deltok jeg på et online foredrag om akupunktur av australske Dr.John McDonald PhD. Han hadde strukturert mange av de klassiske tekstene i akupunktur, og jeg likte godt hvor nøye han var på detaljer. Formatet på foredraget var av en sånn karakter, med gjentakende fraser og lik struktur, at jeg så det som mer praktisk å føre notatene i et Excel-ark. Det var i grunn slik Acupuncture Table of Theory startet, men det utviklet seg fort til å bli langt mer omfattende enn planlagt. Jeg fikk litt vann på mølla, for å si det sånn.

Deretter fant jeg frem alle de mest inspirerende akupunkturforfatterne jeg hadde kjennskap til, og la deres protokoller inn i tabellen. Særlig Ted Kaptchuk og Giovanni Maciocia, som jeg syntes skriver komplette og gode bøker, har vært viktige bidragsytere, i tillegg til en rekke andre. Noe av utfordringen underveis har vært å standardisere språket til de ulike kildene, de gangene de bruker forskjellig språk for å beskrive det samme fenomenet.

Jeg kommer nok aldri til å bli helt ferdig, det har blitt til en hobby som jeg liker å perfeksjonere. Men etter to år, er det blitt et produkt jeg tror mange flere kan dra nytte av.

Håpet er at jeg får mange konstruktive tilbakemeldinger fra de som er mer kvalifiserte enn meg, slik at det blir et slags interaktivt produkt som alle som har noe å bidra med, kan være med å utvikle. Så langt har tilbakemeldingene vært veldig gode.

Av Svein Aage Johannessen - Reg. Helhetsterapeut MNNH

Svein Aage Johannessen har utviklet et nytt diagnostisk verktøy innen akupunkturen.

østlig medisin (AToT)

Innholdet i Excel-arket

Alle de 361 akupunkturpunktene med deres plassering og alle deres funksjoner er representert i tabellen. I tillegg finner man en omfattende liste med vestlige diagnoser slik at man kan kombinere objektiv informasjon fra undersøkelser av puls og tunge, med den subjektive informasjonen man får fra klienten. Så langt finnes det over 600 vestlige diagnoser i tabellen med all informasjon man trenger for å behandle disse. Uansett hvilket perspektiv man måtte ha, enten man trenger å vite hva en lilla tunge kan bety eller hvilke punkter som kan benyttes ved et gitt symptom, tar det bare noen tastetrykk før man har tilgjengelig det meste østlig medisin sier om dette.

AToT er en praktisk og teoretisk tabell for akupunktører, skrevet i Microsoft Excel.

Læring underveis

Min egen utvikling under denne prosessen har vært enorm. Ikke bare har jeg lært noe om de aller fleste punktene, jeg har tatt i bruk en rekke punkter jeg aldri hadde noe forhold til tidligere. Jeg vet også automatisk hvilken type informasjon jeg ser etter når jeg leser noe nytt innen akupunkturfaget. Nå har jeg 14 knagger å henge ny informasjon på, en for hver kolonne i tabellen, og dette har gitt meg en trygghet i praksisen som jeg ikke hadde før.

Man kan si at bøker er 90-100% informative, men bare 0-10% praktiske. Bøker forutsetter at man lærer først, og praktiserer etterpå. Ikke sjelden forsvinner en del av informasjonen fra boken på veien til behandlingsbenken. AToT er såpass rask og enkel i bruk at den lar deg lære parallelt med at du praktiserer, uten at det går ut over behandlingen. Som regel bruker jeg den parallelt med den innledende samtalen

og undersøkelsene. Slik blir den en usynlig og sømløs del av praksisen.

Hva kan andre lære av tabellen?

Ved å bruke tabellen, lærer du både hvilket punkt du skal bruke, hvordan du skal bruke det og, ikke minst, hvorfor du skal bruke det. La oss si du skal hjelpe noen til å bli kvitt en hodepine som følge av en varmetilstand. Man velger da et flertall punkter som benyttes ved hodepine på grunn av at de har den egenskapen at de fjerner varme, og hvor man benytter en

reduserende nåleteknikk. Man foretar da et raskt innstikk, motstrøms i forhold til meridianens retning, og avslutter med et tregt uttrekk. Det er viktig å være nøye med at man alltid oppnår en nålefølelse hos klienten, altså at vedkommende kjenner at det strømmer varme eller nummenhet fra punktet. Man oppnår også en reduserende effekt når punktet blør ved uttrekket, men da er det viktig at man er nøye med hygienen. Hvilken teknikk du skal bruke er fargekodet i tabellen.

Terapeuten i aksjon i sine behandlingslokaler.

TEKNOLOGI OG TRADISJON

Man kan også velge punkter ved denne type hodepine fordi de gir næring til Yin. Da skal man benytte en tonifiserende teknikk med tregt innstikk i meridianens retning, til nålefølelse er oppnådd, og raskt uttrekk uten blødning. En og samme klient med symptomer som følge av en varmetilstand kan kreve en kombinasjon av punkter hvor man bruker tonifiserende og reduserende nåleteknikk. Man oppnår rett og slett bedre resultater ved at man vet hvilken funksjon punktet har når man bruker det.

en overfladisk og rask puls, lite tungebelegg og kun røde kinnben. Falsk varme kunne vært hetetokter, og behandles generelt ved å bruke tonifiserende teknikk på punkter som gir næring til Yin. Hvis du syntes dette høres komplisert ut, kan jeg trøste deg med at det er akkurat dette tabellen hjelper deg å organisere. Stol på tabellen og legg kun inn den informasjonen du er helt sikker på, så gjør du ingenting feil.

Hvordan kan man bruke AToT i en behandling?

ikke var direkte relatert til akupunktur. Jeg ser at jeg ville hatt stor nytte av den i løpet av utdanningen. Så jeg tror hver enkelt må vurdere sitt eget nivå, men et visst grunnlag i forhold til tunge- og pulsundersøkelse tror jeg er et minimum. Resten kan alle og enhver klare. Har man ingen erfaring med nåler, er akupressur et godt alternativ.

Hva betyr en «varmetilstand» i denne sammenhengen?

La oss ta utgangspunkt i det vi kjenner som en inflammasjon, eller betennelse som det også heter. Selve ordet inflammasjon betyr brennende. En inflammasjon har fem kjennetegn: varme, rødme, hevelse, smerte og nedsatt funksjon. Varme og rødme kan sies å være en varmetilstand, mens hevelsen i forbindelse med en inflammasjon kunne vært «fukt». Varme, rødme og hevelse kan altså kalles varm-fukt i østlig medisinsk terminologi. Men det går selvfølgelig an å ha varme uten fukt, for eksempel ved høyt blodtrykk og stress. På samme måte kan man ha fukt uten varme, for eksempel ved hovne ankler.

Nedsatt funksjon og smerter er oftest forbundet med de østlige medisinske begrepene Qi og Blod. Inflammasjon blir da varmfukt som forårsaker en stagnasjon eller et underskudd av Qi og Blod. Rent objektivt, undersøker man som oftest puls og tunge for å avgjøre hva som forårsaker ubalansen. Rød tunge, kanskje med sprekker, gult belegg og en rask puls er de mest klassiske tegnene på en varmetilstand. En ekte varme kunne vært en ubehandlet allergi, hvor man er rød fra øre til øre og med alle de tidligere nevnte puls- og tungekvalitetene. Ekte varme behandles generelt ved å bruke reduserende teknikk på punkter som fjerner varme.

For å gjøre det ekstra komplisert, har vi også det som kalles falsk varme, som kjennetegnes ved en mangel på Yin, altså mangel på for eksempel hvile eller væske. Disse har ofte

Filtrerer man for eksempel hodepine, presenteres man umiddelbart for absolutt alle ubalansene som kan forårsake nettopp dette symptomet: varme, kulde, fukt, vind, varm-fukt, kald-vind osv., og man ser samtidig hvilke tilleggssymptomer man bør ha avklart, særlig i forhold til puls og tunge. Man behandler tross alt ikke symptomet, men ubalansen. Sånn sett finnes det ingen punkter som kurerer hodepine; de demper varme, fjerner vind, styrker yin og yang og så videre.

Har man hodepine, rød tunge og rask puls, lider man trolig av en varmetilstand og man ender fort opp med et flertall av punkter som skal reduseres. Har man derimot hodepine, blek tunge og treg puls, er det trolig snakk om en kuldetilstand hvor det trengs flere tonifiserende punkter og tonifiserende nåleteknikk.

Fordeler ved tabell i Excel?

Den store fordelen med å bruke Excel, er at man har muligheten til å filtrere lag på lag med den informasjonen man har tilgjengelig. Ofte er det nok med to-tre variabler, for eksempel fargen på tungen, pulskvaliteten og symptomet, før man vet nok til å sette i gang med en behandling. I mer kompliserte tilfeller, kan det være nødvendig med mer informasjon og da er det bare å fortsette filtreringen i de andre kolonnene, til du er fornøyd.

Må man være akupunktør for å ha nytte av tabellen?

Ikke nødvendigvis. Så langt har jeg testet den ut hos en fysioterapeut og sykepleier uten nevneverdig utdanning innen akupunkturfaget, og de har vært veldig fornøyd. Jeg hører på spørsmålene deres at de opererer på et nivå mye høyere enn utdanningen deres skulle tilsi. Selv hadde jeg en fagutdanning som baserte seg på akupunkturdiagnostikk med diverse behandlingsfag som

Mye av det som skrives er med medisinsk terminologi og er ikke myntet på nybegynnere. Da har man uansett muligheten til å sortere i en annen, mye enklere, kategori som benytter generelle engelske begrep som alle forstår. Isteden for å måtte vite at uteblitt menstruasjon kalles «amenorrhoea» eller at uregelmessig menstruasjon kalles «metrorrhagia», kan man enkelt og greit søke opp «menstruation», så vil alle varianter av dette dukke opp i tabellen. Deretter kan man velge den varianten man ser etter, slik at alle og enhver kan lære å finne frem i tabellen.

For øvrig er det ikke et «must» å ha installert Excel på maskinen for å bruke programmet. Man mister muligheten til å gjøre endringer, men dette er i utgangspunktet ikke formålet med å gjøre den tilgjengelig for allmennheten. Men det kan være forskjeller på funksjonaliteten på ulike plattformer. Hvis du er i tvil om du kan bruke den på din egen maskin, er det bare å be om en prøveversjon, så sender jeg den gratis. Formålet har aldri vært å bli rik på dette, det er å lage et så bra produkt som mulig, og da er konstruktive tilbakemeldinger verdt sin vekt i gull.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene så langt har vært veldig gode. Jeg har ikke promotert den i noen stor grad, siden jeg vil gå gradvis til verks og publisere den i mindre grupper og få tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke fungerer - før jeg deler den med flere. Jeg opplever at den fungerer akkurat som jeg hadde håpet, at nybegynnerne har blitt

Så langt finnes det over 600 vestlige diagnoser i tabellen med all informasjon man trenger for å behandle disse.

Man behandler tross alt ikke symptomet, men ubalansen. Sånn sett finnes det ingen punkter som kurerer hodepine; de demper varme, fjerner vind, styrker yin og yang og så videre.

Ved å filtrere «Headache» i kategorien «Western Diagnosis», vil tabellen vise deg all informasjon i sammenheng med dette kriteriet.

Ved også å filtrere funnene fra undersøkelse av puls, tunge og tungebelegg, vil listen av punkter reduseres til kun å inneholde de mest optimale i forhold til de variablene man har lagt inn.

trygge på behandlingene de gir, og de mer erfarne har utvidet repertoaret sitt og bruker langt fler punkter enn de ellers har gjort. For min egen del, må jeg si det er ingen tvil om at resultatene av behandlingene jeg gir, er bedre. Det høres kanskje rart ut, men jeg oppnår en langt større grad av nålefølelse hos klienten nå enn tidligere. Jeg er sikker

på at dette er et resultat av at jeg oftere stiller riktig diagnose og at punktene jeg da velger er mer relevante og mer reaktive.

Jeg har merket meg at en del av det som jeg tar for gitt, etter å ha jobbet med Excel i over to år, kan være vanskelig for noen. Eller rettere sagt, kan gjøres på en mer effektiv måte.

Jeg har laget en kort demonstrasjonsvideo som jeg anbefaler alle å se først, og prøve på de enkle eksemplene som er der slik at man får en følelse på hvordan den kan brukes. Trenger man ytterligere veiledning, er jeg tilgjengelig for en gjennomgang for alle som måtte ønske.

TERAPEUTDAGENE

Sett av datoen: Terapeutdagene 2023 blir 24. til 26.

-Det var en suksess i år, og det ser ut til å bli enda større oppslutning neste år, sier rektor Truls Isaksen ved Tunsberg medisinske skole.

gjøre det), med Kristine Ravndal Gabrielli

• Hvordan jobbe med pasienter som er sukkeravhengige, med ernæringsterapeut Helene Hjønnevåg Sunde

• Jens Veiersted om lite energi og mitokondrier Oddveig Myhre om skader etter vaksine

• Erik Hexeberg med foredrag og workshop om mettet fett og sykdom. Hva gjør du når pasienten har fått beskjed av legen om å begynne på statiner (og/eller endre kostholdet til mer karbohydrater og mindre fett). Et dypdykk i forskningen og historien.

• Ansiktsdiagnose med Terje Varpe

• Når kan det være fornuftig å anbefale CBD, med Melissa Thelwall Bjargo

Terapeutdagene er en kongress for terapeuter, behandlere, veiledere og andre som er over gjennomsnittet interessert i helse.

-Vi er stolte av at den kjente naturterapeuten Frede Damgaard fra Danmark kommer, sier Isaksen.

-Og vi har fått inn mange flere spennende foredragsholdere, så jeg tror Terapeutdagene neste år vil være svært aktuelt for mange.

Her er litt av programmet for 2023: Konstitusjonstypene, kosthold og urter med Frede Damgaard.

• Iver Mysterud har en tverrfaglig doktorgrad om mennesket og evolusjon. Han skal holde to foredrag.

• Hvordan lykkes med SoMe (og tips til hvordan gjøre det selv om du misliker å

• Testing av matintoleranse og organiske syrer med Linda Rahbek

Arrangementet foregår på Hotel Klubben i Tønsberg, et hotell som i den senere tid har gjennomgått oppussing av både gjesterom og ikke minst konferansedelen og restauranten.

-Vi har jobbet mye sammen med hotellsjefen og kjøkkensjefen for å få til en meny som ivaretar vårt fokusområde; naturlig helse, sier Isaksen.

Isaksen tror det kan bli bortimot 300 deltakere på Terapeutdagene neste år.

-Vi har senket prisen, sånn at det kan være aktuelt å være med for flere. Dette er et nonprofit arrangement fra vår side, sier han.

Tekst: Bente Wemundstad

Truls Isaksen, rektor ved Tunsberg medisinske skole, og lærer og samboer Signy Skåre. Foto: John Petter Lindeland

FØRSTE GANG: Terapeutdagene ble arrangert i Tønsberg

for første gang i 2022. Det var fullt oppmøte på foredragene.

Avstanden mellom kvar du er i livet og kvar du ynskjer å vera, er viktige helsefaktorar

Eg har alltid vore interessert i biologi, økologi, naturen og alt levande. Då eg passerte 40, byrja eg å tenkja over «kva skal eg bli når eg blir stor»? Etter å ha jobba mange år i eit børsnotert selskap, kjente eg veldig på å skifte retning og læra meir om kroppen og helsa vår. Så byrja ballen å rulla med kursing og utdanning innan naturterapi.

Kan du fortelja litt om korleis du nærmar deg ein pasient, og kva som blir avgjerande for behandlingsstrategi.

Eg er veldig opptatt av å finne ut kva pasienten ynskjer. Kva vil du eg skal hjelpe deg med? Det andre er fokuset på samanhengen mellom det fysiske og det mentale. I møter med erfarne terapeutar dei siste 10-15 åra, har eg ofte stilt dei spørsmålet: Kva tenkjer du er den største årsaka til sjukdom? Det er særlig to svar eg har tatt med meg. Det eine er at «sjukdom er avstanden mellom kvar du er i livet og kvar du ynskjer å vera». Jo større avstand, jo sjukare. Det andre er mangel på indre styrke. Eller omvendt, jo meir indre styrke, jo friskare. Begge delar stressar kroppen og helsa vår.

Dei eg jobbar med online, er pasientar som ofte har slitt lenge med sjukdom og har «prøvd alt». Samtalen om livet og korleis trauma og utfordringar heilt fra barndommen har etablert seg som mønstre og «satt seg i kroppen», er ein viktig del av mi tilnærming. Eg vil helst ikkje vera den som «fiksar» pasienten, men heller ein rådgjevar og coach som hjelper med å «skrella løken» og ta tak i stressfaktorane og mønstera som har gjort vedkommande sjuk. Eg ynskjer at pasienten sjølv vel vegen og tiltak som kjennes rett for å få både det mentale og det fysiske i balanse igjen. Ofte kjem eg også med forslag til aktuelle terapeutar/terapiar/behandling eg trur kan hjelpa dei på vegen. Og hjelp til å pusta rett, har også fokus. Av testar og prøver er hårmineralanalyse og eit sett med blodprøver det eg brukar mest. Det er mest for å underbyggja det som kjem fram i symptomanalysen og historikken, men også noko å prate ut i frå.

Når det gjeld dei som kjem til meg på klinikken for soneterapi, blir det ein kombinasjon av soneterapi og samtale.

Kva råd har du til dei som ynskjer å gjera naturterapi til eit yrke ein kan leva av? Det må være at du må være innstilt på at det tar tid å bygge seg opp, og at du ikkje gjer deg økonomisk avhengig av en viss inntekt frå naturterapien i starten for å overleve.

Det eine er at «sjukdom er avstanden mellom kvar du er i livet og kvar du ynskjer å vera».

Kva strategiar meiner du er viktigast for at naturterapien skal få større legitimitet i samfunnet?

Eit godt spørsmål. I dag er det litt som Davids kamp mot Goliat, føler eg. Det arbeidet de gjer i NNH med kvalitetssikring av utøvarar, jobbing mot styresmaktene, samt forsking - tenker eg er viktig. Formidling og kommunikasjon ut mot samfunnet er også viktig.

Jord og helse

Du er vakse opp på gard, og har også landbruksutdanning. Kva betydning trur du dette har hatt i høve det du nå driv med – naturterapi?

Ja, eg vaks opp på gard langt opp ei fjellbygd på ei tid der vi fortsett i stor grad var sjølvforsynt. Det var langt til både apotek, doktor og dyrlege, så det gjaldt å klare seg sjølv. Landbruksutdanninga mi tok eg i Danmark. Før det jobba eg på gard der, på heilt vanlege familiebruk. Det var ein stor overgang frå fjellgarden eg kom frå til bruka der både sprøyting på dyrkamarka og eigenmedisinering av husdyr med antibiotika var vanleg. Eg fekk verkeleg sjå korleis moderne industrilandbruk ble drive. Det sette ein liten støkk i meg, og allereie då tenkte eg at «dette er ikkje bra» - og slettes ikkje berekraftig. Vi kjøpte oss gard her i Øystese i Hardanger kor eg bur nå for to år sidan. Eg har starta opp med grønsaksdyrking, ein såkalla marknadshage. Eg driv etter regenerative prinsipp og har lært meg mykje om kor viktig det er å ha fokus på mikrolivet i jorda og ei levende matjord. Vi høyrer ofte at «du blir kva du et», men alt startar faktisk i matjorda. Kunstgjødsel og sprøytemiddel som blir

Intervjua av John Petter Lindeland

Reg. naturterapeut Tone Søndmør.

Når det gjeld dei som kjem til meg på klinikken for soneterapi, blir det ein kombinasjon av soneterapi og samtale.

Eg vil helst ikkje vera den som «fiksar» pasienten, men heller ein rådgjevar og coach som hjelper med å «skrella løken» og ta tak i stressfaktorane og mønstera som har gjort vedkommande sjuk.

brukt i industrielt landbruk, dreper mikrolivet i jorda. I dag gjer eg mykje stikk motsett av det eg lærte på landbruksskulen. Regenerativt landbruk og naturterapi er bygd på same prinsipp; gjenskapa balansen i jorda og i kroppen. Mange år med intensiv bruk av kunstgjødsel og tøff mekanisk behandling fører til utpining av jorda i form av at moldinnholdet går ned, ph går ned, jordbakteriane og nyttige sopp blir drepe av sprøytemiddel. I regenerativt landbruk byggjer vi opp att den ubalanserte og utpinte jorda til å bli fruktbar med eit rikt mikroliv og ein god veksestad med mykje tilgjengeleg næring for plantene. Med naturterapi hjelper

vi på same måte ein sjuk og utmatta kropp til å byggja seg opp att ved å stimulera kroppen sitt eige heilingssystem til å gjera jobben.

Eigne helseutfordringar

På nettsida di er du også open om dine eigne helseutfordringar. Har dette forma di tilnærming til naturterapien – og på kva måte?

Eg vaks opp med ein far som var psykisk ustabil med sterke psykopatiske trekk. Det var mora mi det gjekk mest ut over. Eg var eldst i søskenflokken og tok veldig ansvar for å prøve å beskytta mora mi. Eg utvikla eit kontrollbehov. Det er eit emosjonelt stress ein blir sjuk av. I vaksen alder fekk eg hjelp til å «sjå» mitt eige mønster og kva som hadde gjort meg utbrent. Så svaret på spørsmålet ditt, veldig kort fortalt, er at psykisk og fysisk helse heng saman som hand i hanske. Mi erfaring med pasientar er at det alltid ligg eit

Regenerativt landbruk og naturterapi er bygd på same prinsipp; gjenskapa balansen i jorda og i kroppen.

stress som har vart i mange år bak ein sjuk kropp når det ikkje er andre helt openberre årsaker.

Du driv med RootCauseProtokol.

Ja, eg brukar mykje frå RCP. Kort fortalt handlar den om at stress over tid lagar ubalansar i kroppen vår som gjer oss sjuke. Fyrste bod er å adressera stresset. Deretter å eta rein og naturleg mat for at vi skal få dei næringsstoffa kroppen treng. Og så er det supplering med naturlege og reine kosttilskot. Ingen syntetiske tilskot.

Du bur og har praksis i Øystese i Hardanger. Kva fordelar og ulemper opplever du ved å ha praksis på ein liten stad som dette?

No har eg budd her berre i to år, og det har vore korona det meste av tida - og vanskeleg å starta ny klinikk. Eg har derfor jobba mest med onlinekonsultasjonar dei siste to åra, i tillegg til at eg har mest fokus på marknadshagen i sommarhalvåret. Framover nå er eg i gang igjen med soneterapi i Norheimsund. Elles tenkjer eg det kan både være fordelar og ulemper å ha praksis på små stadar. Det fyrste eg fekk vita da eg flytta hit var at hardingar er veldig trauste og treige og at eg måtte ikkje forventa at dei kom til å springa ned dørene mine med det fyrste.

Tone Søndmør driv også ein marknadshage. Her er ho i ferd med å hausta pak choi.

Hydrogenperoksid

Styrker ditt immunforsvar

Hydrogenperoksid

er

ammunisjon for immunforsvaret og gir ekstra oksygen til friske celler.

Vi forhandler det man trenger til bruk av food grade hydrogenperoksid. Kan drikkes, inhaleres og dryppes i øre, nese, hals eller som munnskyll. Kan også påføres på huden.

Vi forhandler det man trenger til bruk av food grade hydrogenperoksid. Kan drikkes, inhaleres og dryppes i øre, nese, hals eller som munnskyll. Kan også påføres på huden.

I disse krevende tider er informasjon om hydrogenperoksid meget verdifullt. Den kan være livsviktig. Hydrogenperoksid (H er et av de mest effektive kosttilskuddene for immunforsvaret. H2O2 blir produsert i hvite blodlegemer som ammunisjon for immunforsvaret.

12% 0,5 liter, kr 350.1,3% 1 liter, kr 89,Destillert vann 1 SALG 25% RABATT

kr 49,Flaske med dråpeteller kr 50,Luftfukter kr 699,-

*

*Ved kjøp av luftfukter følge det med 0,5 liter 12% hydrogen peroksid verd 350,-

Vi selger også til forhandlere: terapauter, butikker og klinikker

Tor Erling tilhører «vi over 60-generasjonen»

Nøye på hvordan kroppen styrkes

Tor Erlings mål er å være sterk, ha energi, være bevegelig og med god balanse. Han er nøye på hvordan han styrker kroppen, som er sprekere enn noen gang!

«Regelmessig trening og en sunn livsstil gjør at jeg opprettholder energinivået, og utfordrer meg selv mer enn noen gang!»

Tor Erling Simensen

Gjør som Tor Erling: «Jeg har en sunn livsstil, bruker MitoA™ og opplever mer energi»

Introduksjonstilbud: Kun 199,- for første mnd., prøv uforpliktende på MITOA.NO

MitoA™ er et av markedets mest bioaktive marine fettsyre-preparater, utviklet gjennom mer enn 30 års forskning. Studier viser at den brede kombinasjonen av høykonsentrerte råstoffer fra mikroalger, marine fettsyrer og peptider i MitoA™, kan bidra til økt energi, opprettholde immunsystemets normale funksjon og en forebyggende hjertefunksjon. Anbefalt daglig inntak er 1 rød og 1 hvit kapsel.

Les mer om innholdsstoffene på MITOA.NO

Norsk, forskningsbasert bioteknologiselskap innen Life Science (medisin, helse og bioteknologi)

NORSK NYHET!

Returadresse: NNH

Karl Johans gate 5 0154 Oslo.