Gabriela Mistral
D
1945 – Litteratur
et var ikke før i 1945 en person fra Sør-Amerika fikk en nobelpris, og den første var faktisk en kvinne. Gabriela Mistral het egentlig Lucila de María del Perpertuo Socorro Godoy Alcayaga og ble født 7. april 1889 i den lille fjellandsbyen Vicuña i Chile. Faren var lærer, og moren sydde klær til folk i området. Allerede da Gabriela var 15 år gammel, begynte hun å jobbe som lærer. Faren arbeidet på den lille skolen i landsbyen der de bodde, og Gabriela var ofte vikar for ham. Da hun ble eldre, utdannet hun seg til lærer og arbeidet som det i flere år før hun ble så berømt for diktene sine at hun kunne leve av å skrive. I 1914 skrev Gabriela en samling dikt som hun ga navnet Dødens sonetter. Som navnet antyder var det her ikke noen glade dikt akkurat, men det er en forklaring på det: Da Gabriela var 17 år gammel, ble hun forelsket i en mann som het Romeo Ureta. Han jobbet ved jernbanen og var Gabrielas store kjærlighet. Men etter at de hadde vært sammen noen år, tok han livet av seg, og Gabriela tok det veldig tungt. Romeos død slapp aldri tak i henne og skulle påvirke det hun skrev så lenge hun levde, og det er blant annet dette den første diktsamlingen hennes handler om. Gabriela sendte inn diktsamlingen til en poesikonkurranse i Santiago – og vant! Først var det ingen som visste at det var hun som hadde skrevet de vakre diktene, for hun hadde sendt dem inn under et annet navn. I stedet for å skrive sitt eget navn på boken, brukte hun pseudonymet Gabriela Mistral. Navnet hadde hun tatt fra sine to yndlingsforfattere – den italienske forfatteren Gabriele D'Annunzio og forfatteren som fikk nobelprisen i litteratur i 1904, Frédéric Mistral (som også skrev under et annet navn, men det er en annen historie).
24 Curie & Co - inlaga_OVERSATT.indd 24
chile, 1889–1957 12/07/2021 17:32
