I garasjen
Det står ei rød bøtte i garasjen, innenfor vedstabelen. Den er halvfull, og det er på tide å anvende innholdet. Om sommeren trengs det over alt. Jeg blander det med vann og tømmer over unge, lovende gulrøtter og squash i hagen. Urin er en uovertruffen nitrogenkilde, og det er toskeskap å la den fare i klosettet – en forurensende ulykke. Folk som sender urinen i kloakken og så kjører elbil til et hagesenter etter gjødsel, er et bilde på samfunnet som satser hardt på et «grønt skifte». Vi tror vi er lure. Det er ettervinter. Urinen hjelper til med å få fart i komposten på denne tida av året. Skaperverket er en dugnad utført av biologiske organismer. Vi mennesker har en rolle i dette menasjeriet som vi ikke skjøtter vel, for i stedet for å legge til rette for liv utsletter vi andre levende vesener. Vi utrydder dem som ikke åpenbart tjener oss, og utvikler en monokultur av Homo sapiens. Livet skal være antiseptisk. I sivil ulydighet yter jeg mine mikrober og har små gleder av det. Jeg står ved bøtta og merker brått at det faller en skygge inn i garasjen. Jeg snur meg og ser to menn i hvit skjorte og svart slips 9
