samfunnsstoff
bak politiets barrikader Kaos og tåregass har preget demonstrasjonene til Sian. Hva koster det samfunnet å beskytte de mest radikale stemmene vi har? Tekst Julie Strand Klausen Foto Pressefoto, UiB, Politiet Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas
Ytringsfriheten er en av de mest grunnleggende rettighetene vi har. Den kan bli satt i fare hvis det er tilknyttet risiko å utøve den, spesielt om det er fare for å bli utsatt for vold. Politiet er derfor tilstede når grupper med kontroversielle budskap demonstrerer. Men hvor mye skal fellesskapet betale for å beskytte disse få, radikale stemmene?
Frykter voldelige sammenstøt Politiet vil ikke oppgi hvor mye mannskap de bruker på å sikre en slik demonstrasjon. Dette er fordi de ønsker å bruke samme sikkerhetsopplegg også ved senere anledninger, og at det da er viktig for politiet å ikke tilrettelegge for at noen kan kartlegge sikkerhetstiltakene. Det er ikke uvanlig at politiet bruker mye ressurser på sikkerhetsopplegg, der Sian er særlig ressurskrevende.
«å legge til
Politiet har tidligere brukt både mye ressurser og kraftige tiltak for å skille demonstranter og motdemonstranter. Blant annet har tåregass blitt brukt for å holde motdemonstranter på avstand ved Sian-demonstrasjoner. Ifølge TV2 har det både i Bergen, Oslo og Stavanger blitt brukt tåregass, og politiet har spesielt fått kritikk for bruken av tåregass på mindreårige.
rette for ytringsfriheten er ikke en oppgave vi kan velge vekk av økonomiske årsaker.»
Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. I Bergen har de flere ganger hatt demonstrasjoner i bykjernen, noe som har tiltrukket seg mange motdemonstranter. Demonstrasjonene inneholder ofte appeller, og det blir brukt virkemidler som å brenne og spytte på Koranen.
november 2021
Benytter seg av risikovurderinger Driftsenhetsleder i Vest Politidistrikt, Morten Ørn, sier at man bruker en risikovurdering for å bedømme hvor politiet skal prioritere ressursene. – Å legge til rette for ytringsfriheten er ikke en oppgave vi kan velge vekk av økonomiske årsaker, sier Ørn. I tillegg nevner Ørn at appellene under kontroversielle demonstrasjoner blir gjennomgått i etterkant av politiets jurister for å ha muligheten til
å anmelde ytringer som regnes som hatefulle. Dette er fordi forhåndssensur er forbudt etter grunnloven. – Politiet skal ikke ta stilling til et budskap med mindre det er straffbart, påpeker Ørn. Videre opplyser han at det som regel ikke er behov for denne typen beredskap rundt andre demonstrasjoner. Det er fordi budskapet som formidles er mindre kontroversielt enn det Sian historisk har hatt. Motdemonstrasjonen mot Sian i Nygårdsparken samme dag som Sian-demonstrasjonen i september i år fikk blant annet en mildere risikovurdering fra politiet. Her laget de ikke et eget sikkerhetsopplegg.
synlige politibetjente i Hønefoss under en Sian-demonstrasjon i mai. Politiet opplyser at Sian i skrivende stund har hatt 19 demonstrasjoner og stands i løpet av året, noe som kan indikere en betydelig ressursbruk på gruppen fra politiets side. Ifølge Vårt Land brukte politiet i Danmark rundt 170 millioner kroner knyttet til demonstrasjonene til en liknende gruppe, Stram Kurs. Nettavisen skriver at partiet Alliansen, en annen aktør på ytre høyre, ble nektet å stå på stand i Arendal sentrum under Arendalsuka fordi man fryktet for sammenstøt. De ble tilbudt et sted utenfor sentrum der politiet kunne utføre et bedre sikkerhetsopplegg, men takket nei.
Ifølge NRK var det rundt hundre
stoff 31
