m i n o r i t e t s p e d a g o g i k i p r a k t i k e n 127
Utdanning for rom og romani i Norge: Fortid og nåtid S O LV O R M J Ø B E R G L A U R I T Z E N
To av de nasjonale minoritetene i Norge regnes inn under den internasjonale paraplybetegnelsen Roma: rom og romani1. De to minoritetene snakker beslektede språk og har en felles erfaring av forfølgelse. Utover dette er deres kultur og historie imidlertid så ulike at de formelt regnes som ulike minoriteter. Siden det er ulovlig å registrere etnisk tilhørighet i Norge, er det ingen sikre tall på hvor mange som identifiserer seg som rom eller romani i Norge, men det antas at noen hundre personer identifiserer seg som norsk rom, mens noen tusen identifiserer seg som romani (Kommunal- og regionaldepartementet, 2000, s. 6). Dette kapittelet omhandler rom og romanis skolesituasjon i Norge. Siden det er umulig å forstå dagens skolesituasjon uten å kjenne historien vil den første delen av kapitlet fokusere på rom og romanis historie. I del to behandles dagens skolesituasjon for 1 Innad i gruppene anvendes ulike betegnelser. Noen som tilhører minoriteten rom foretrekker termen «sigøyner». Blant romani anvendes blant annet betegnelsene romanifolket, tatere og reisende (Kommunal- og regionaldepartementet, 2000, s. 45). Av historiske årsaker er det knyttet mye følelser og stigma til de ulike betegnelsene. I dette kapitlet kommer jeg mest til å anvende de offisielle betegnelsene rom og romani. Det er likevel viktig å understreke at ikke alle er komfortable med disse betegnelsene, og i lokale kontekster som på en skole er det derfor svært viktig at individer selv får bestemme hvilken terminologi som skal brukes.
romani og rom separat, samt en drøfting av de felles utfordringene for de to minoritetene knyttet til antisiganisme, manglende kunnskap hos majoritetsbefolkningen, manglende tilrettelegging for utvikling av morsmål, og det problematiske møtet med barnevernet.
1. Rom og romani i Norge – en felles historie av forfølgelse Både rom og romani har blitt rammet hardt av antisiganistisk politikk i det norske samfunnet. Politikken rettet mot romani var preget av tvangsassimilering, mens politikken mot rom var preget av ekskludering. Det som imidlertid var felles var at begge strategier fikk fatale konsekvenser for folkegruppene.
1.1. Tvangsassimilering av romani Selv om det er vanskelig å skille rom og romani i tidlige kilder hersker det i dag konsensus om at romani har bodd i Norge siden tidlig 1500-tall (Brustad et al., 2017, s. 17– 18). Romani har siden de først kom til Norge vært utsatt for forfølgelse fra norske myndigheter. Det ene forfølgende tiltaket har tatt over for det andre, som i moderne historie
