TUNTREET
STUDENTPRESTENE Ragne Kyllingstad Journalist
Jeg møter Ingrid og Sigurd utenfor Ur. Det er fredag, himmelen står så høyt den klarer i midten av februar. Snørret fryser og tiner mens man puster. Ikke én prestekrage er å se. Ingrid har på seg en lang, svart boblejakke og solbriller, og er universitetets nyeste studentprest. Sigurd har vært studentprest ved NMBU i mange år allerede. Han har på seg et par fornuftige Gore-Tex sko, skibukser og en skoggrønn boblejakke. Jeg legger merke til at begge prestene bruker tynne hansker mot mine enorme polvotter, og jeg tar meg selv i å lure på om varme hender er noe man får ved Menighetsfakultetet, eller om de har hatt det hele livet. Vi har sola i ryggen idet vi går inn i Nordskogen. 16
Utgåve 02 Årgang 76
Margreta Brunborg Fotograf
Ingrid er datter av misjonærer og ble født i Kamerun, men mesteparten av oppdragelsen fikk hun i ei bygd utenfor Ålesund. En viktig del av oppveksten var religionen. Hun forteller at hun i sin tid mente at bare de som gikk i kirka på søndager var ordentlige kristne. Over årene har religionen blitt mer nyansert, men for Ingrid har Gud alltid tilhørt fellesskapet. Det kommer tydelig fram i hvordan hun har tatt på seg presterollen. Ved spørsmål om hvordan helga hennes så ut, kunne hun fortelle om ungdomsklubb og familiemøter, kirke og konfirmasjonsmøte. Og det i disse sosialt kummerlige tider! At eplet ikke faller langt fra stammen er tilfellet for begge prestene. Sigurd har tatt med seg mors religion inn i yrket, men
