16 May Bente Hagen
ståelse av hvilken behandlingsform traumatiserte pasienter trenger fra andre kolleger i avdelingen. Særlig problematisk synes de det er at miljøterapeuter de skal samarbeide med, stort sett mangler denne kunnskapen. Dette gjør det vanskelig å opprette en felles faglig plattform å arbeide ut fra, slik at psykoterapeut og miljøterapeuter trekker i samme retning rundt felles pasient. Dette skaper også, naturlig nok, forvirring og utrygghet hos pasienten. Når denne boken skrives, finnes det ikke fagbøker om traumebevisst miljøterapi med voksne på norsk. Jeg håper at vi med denne boken kan bidra til å fylle et slikt behov.
Et biomedisinsk sykdomssyn Årsaken til uenighet i det psykiske hjelpeapparatet om alvorlige traumelidelser, som dissosiative lidelser, kan skyldes at både leger og sykepleiere er oppdratt innenfor den medisinske og naturvitenskapelige tradisjonen. Det er i dag for eksempel ikke obligatorisk undervisning om konsekvenser av tidlige alvorlige relasjonstraumer eller traumebevisst miljøterapi verken i grunnutdanning for sykepleiere eller videreutdanning i psykisk helsearbeid. Den medisinske tradisjonen ser hovedsakelig på sykdom, men også psykiske lidelser, som genetisk betinget, og behandlingen som gis følger dermed en biomedisinsk sykdomsmodell. Den biomedisinske modellen definerer sykdom (eng. disease) som en skade eller dysfunksjon i den menneskelige organismen. Modellen er basert på biomedisinsk, naturvitenskapelig kunnskap, og er effektiv for diagnostisering, behandling og prognostisering av rent somatiske sykdommer. Men den ser psykisk lidelse (eng. illness) som kun en opplevelse av disease (Barbosa da Silva, 2006a, s. 96 f.). Det innebærer at psykiske eller mentale lidelser helt må beskrives og forklares ved hjelp av den medisinske naturvitenskapen, dvs. biologi og neurofysiologi. Kirkengen (2015, s. 235) påpeker følgende: Hvis krenkelseserfaring i det hele tatt blir tillagt relevans i medisinske sammenhenger, tolkes den som et mentalt fenomen, med andre ord en «hodeøvelse». Da tilhører erfaringen og dens mulige følger psykiatriens domene. Der blir følgene som regel forsøkt behandlet ved at man gir den forstyrrede personen kjemiske stoffer som døyver følgene av krenkelseserfaringen slik som angst, uro og skrekk- og unngåelsesreaksjoner. Det til tross for at psykiatriske behandlere trolig neppe tenker at for eksempel seksuelt misbruk eller fysisk mishandling
9788215046532_Hagen_Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid 2 utg.indd 16
25.01.2021 13:59
