Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2022

–

LEDENDE FRIE

Kutter

CO2-utslipp trinnvis

Rambøll har satt seg ambisiøse mål om å være en globalt ledende rådgiver innen bærekraft. I Norge har de etablert en egen avdeling som skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra byggebransjen.

– Vi skal være kundenes partner for bærekraftig endring. Det er vår ambisjon og vi har full oppmerksomhet på bærekraft på tvers av avdelinger og prosjekter, forklarer Lucas van Laack, avdelingsleder for Rambølls nye enhet Sustainable Buildings.

Avdelingen skal bidra til å redusere byggebransjens klimafotavtrykk gjennom løsninger knyttet til bygg, design, byggemateriell og energiforbruk.

Felles mål Rambøll globalt har satt et konkret mål for 2022 om å begrense CO2-utslipp til 150 kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter.

For å komme klare dette har selskapet utviklet en global benchmarkingdatabase som registrerer informasjon om klimagassutslipp i byggeprosjekter.

Datapunktene brukes til kunnskapsoverføring fra gjennomførte til nye prosjekter.

– Databasen inneholder tallene for CO2-utslipp i prosjektene, nasjonalt og per bygningstype. Ut fra

denne sammenlikningen kan du se et minimum og et maksimum av CO2-utslipp, og vite hvor du bør ligge. Eksempelvis ser du tydelige forskjeller mellom et renovert bygg sammenliknet med et nybygg som inneholder mye betong, stål og glass – og derfor har et høyere utslipp, forteller van Laack.

gode referanser, og løsningene som er valgt for å redusere utslipp, forklarer lederen for Sustainable Buildings. I tillegg viser benchmarkingen hvordan Rambøll selv ligger an i forhold til reduksjon av utslipp. - Innen 2030 er vårt mål å halvere CO2-utslippene, og vi jobber trinnvis med disse reduksjonene. Det innebærer at vi først ser på bærestrukturen, så vurderer vi flere materialer, livssyklus og går videre til å se på CO2-utslipp i et helhetsperspektiv. Så vidt meg bekjent er det ingen andre rådgivere som jobber på denne måten.

bærekraftige løsninger ved å jobbe på denne måten.

Global innsats

Rambølls bærekrafteksperter fra Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia og Norge jobber tett sammen for å nå målet om å redusere klimagassutslipp fra byggebransjen.

–Det er mye å lære fra hverandres metoder og løsninger. Samspill på internasjonalt nivå gir flere nye perspektiver og samler kreftene til felles innsats, sier avdelingslederen.

Benchmarkingen gir god innsikt i de faktiske utslippene fra ulike prosjekter.

Deler kunnskap

Internt i Rambøll brukes sammenlikningene for å dele kunnskap om hva slags materialtyper som er brukt for å redusere CO2-utslipp.

–På denne måten lærer vi av de prosjektene som har

Kunder stiller krav Flere av Rambølls kunder har trinnvis gjennomgått en klimagassreduksjon. van Laack forteller om et prosjekt som startet med bærestruktur i massivtre og gikk videre til lavutslipps-overflatematerialer med lengre levetid.

–For oss er det positivt at dette er noe kundene etterspør. Vi opplever at eksempelvis flere av skolebyggene vi er involvert i har en funnet gode og

- Siden Rambøll har så mange ulike prosjekter i forskjellige land, er vi også i den posisjonen at vi kan være en global pådriver for for å redusere utslipp, påpeker han.

- Rambølls kunder vil kunne benytte denne kunnskapen fra de mange prosjektene til å forstå sine egne CO2-utslipp. På den måten kan de også ta stilling til ulike alternativer som å rive, renovere, bygge nytt eller redusere energiforbruket i bygningen, avslutter van Laack.

NYHETdormakaba dKey

Teknikk så smart at den ikke er synlig

Trygt, smart og enkelt med dormakaba dKey dormakaba dKey er den smarte hybridlåsen som kombinerer sikkerhet i en tradisjonell lås med komfort og funksjoner som digital teknologi muliggjør. Låse opp og låse gjøres med en nøkkel eller digital, enten automatisk eller med dKey-appen for Android og iPhone.

All teknologi er montert i låskassen og er helt skjult, noe som betyr at kundene ikke trenger å velge mellom et ekte, klassisk utseende og smart teknologi – de kan få alt i en pakke! dormakaba dKey følger den skandina viske fordypningsstandarden og er derfor enkel å installere og kombinere med kundens valg av dør, håndtak og beslag. Smart, enkelt! Skann QR-koden for mer informasjon. For å bestille, ta kontakt med din dormakaba-representant eller ring oss direkte på 06866.

08 Effektiv energiforsyning

Energieffektivisering i byggebransjen økes mer og mer.

15 B ærekraftig strategi

Miljøbevisste materialvalg er nøkkelen til bærekraftige bygg.

23 B ygg med ombruk:- Litt er b edre enn ingenting Hvordan kan arkitekter jobbe for å skape mer bærekraftige løsninger?

31 D igitalisering: Etterlyst i byggebransjen

Mulighetene som digitalisering byr på er utallige: Men mangelen på initiativ til å ta større del i den digitale utviklingen, holder bransjen tilbake.

36 B renner for å skape gode s teder å bo

Sverre Molvik har drevet med boligprosjekter i over 20 år, noe han har et brennende engasjement for.

45 D ette er nytt i regelverket fo r bransjen

I løpet av sommeren har det kommet flere endringer i regelverket som er viktige å kjenne til for aktører i byggenæringen.

53 I nnovative isolasjonsløsninger

Innovative isolasjonsmaterialer kan bidra til bedre isolasjon.

58 Vi må slutte å snakke om teknologi

Cathrine Mørch, digitaliserings- og utviklingsdirektør i Statsbygg, mener vi må slutte å bare snakke om teknologi, og heller fokusere mye mer på verdi og effekt.

69 I nvesterer nær 50 millioner i CO2–nøytral betong

Saferock lager betong av avgangsmasser fra gruvedrift.

75 – M er glass må bli til nytt glass

I Europa havner 95 prosent av gammelt vindusglass på deponi.

81 F leksible bygg for fremtiden m ed gamle materialer

– Vi har nok glemt noe på veien når det gjelder å bygge fleksibelt, ta vare på det vi har og utnytte det mest mulig effektivt, sier Thale Sofie Wester Plesser, seniorforsker ved SINTEF.

87 T id for en digital revolusjon

Norges største fastlandsnæring har fortsatt en vei å gå når det kommer til digitalisering.

93 Stor bekymring i boligmarkedet

Boligsituasjonen i landet er alvorlig og bekymrende.

101 Kompetanse gir bedre lys

Det finnes mange gode løsninger innen miljøvennlig belysning, men en viktig faktor og investering, er godt kvalifiserte fagfolk.

101107 H er kan du velge omgivelser etter humøret

Det var nok mange som hadde sin gange i Nedre Slottsgate på 1990-tallet og de første årene av dette århundret, som kjente at dette kvartalet i grunnen var litt trist.

119 – Vi t renger smartere materialbruk

Måten vi bruker bygningsmaterialer vil avgjøre hvordan vi bygger fremover, og med hvilke materialer, mener de hos Sintef og Future Materials.

125 S marte fasader – når det y tre teller

Kravene til byggene vi arbeider og lever i har aldri vært større.

131 Utilstrekkelig oppfølging av b rannsikkert i bygninger

Valg av brannfarlige løsninger er en stadig utfordring.

139 I nnovasjon preger «den 5. fasaden»

Tak er blitt så uendelig mye mer enn å holde uværet ute.

145 RamiShare: Vil effektivisere byggeplassen

Det står alt for mange utleiemaskiner parkert, mener de hos Ramirent.

151 «Alle» vil bo sentralt og godt i Hamar

Det er alltid spennende å legge ut nye prosjekter for salg, selv i en tid med stor etterspørsel og et marked som ser ut til å «vokse inn i himmelen».

159 Store fordeler med solceller på fasaden

Det er stor etterspørsel etter solceller i Norge for tiden.

165 Norske byggevarer l igger godt an Den økende etterspørselen etter produkter med miljødokumentasjon, er i takt med den store utviklingen hos mange byggevareprodusenter:

171 B edre energieffektivitet med r iktige vinduer og dører Utskifting av eldre vinduer er av stor betydning for byggets energieffektivitet.

177 B yggematerialer: En vanesak?

Marihuana som byggemateriale eller isolasjonsmateriale laget av ull og bomull fra gamle klær:

183 Teknologien for å ta bærek raftige valg er her allerede Energieffektive bygg blir sentrale i arbeidet for å nå klimamålene.

189 I overgang til det g rønne skiftet

Fra bærekraftig bomull til gjenbruk og sirkulering: Bærekraftsmålene er høye i arbeidsklærmarkedet.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Reza

LAYOUT

AND CLEAR AS JOURNALISTER

Lisa

Lynneberg

Steinkopf

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

PROSJEKTLEDER

FOTOGRAFER

COVERFOTO

UTGIVER

Verdien av bærekraft og digitalisering

Veien til en sirkulær byggenæring, er å bygge mer fleksibelt. For å nå klimamålene er det nødvendig med bærekraftige løsninger. Måten vi bruker bygningsmaterialer vil avgjøre hvordan vi bygger fremover, og med hvilke materialer, mener de hos SINTEF og Future Materials.

Etterspørselen etter byggevarer med miljødokumentasjon øker år for år –og med den store utviklingene hos byggevareprodusentene, finnes det nå miljøvennlige og bærekraftige bygnings materialer innen alle materialtyper.

Den usikre situasjonen i boligmarkedet bekymrer mange. Alt tyder på at det går mot vanskeligere tider for fremtidig boligbygging. Boligbyggerne etterlyser mer fleksible rammer for boligbygging.

Administrerende direktør i Selvaag Bolig, Sverre Molvik, mener vi må tilpasse boligmassen bedre etter befolkningen, og ønsker seg raskere reguleringsprosesser.

Digitalisering har spilt en avgjørende rolle for produktivitetsveksten i øvrige næringer, og en rapport fra EUkommisjonen peker på en korrelasjon mellom digitaliseringsgrad og produktivitet, forteller Christoffer Hernæs, direktør for Skanska Digital.

Cathrine Mørch, digitaliserings- og utviklingsdirektør i Statsbygg, mener vi må slutte å bare snakke om teknologi, og heller fokusere mye mer på verdi og effekt.

God lesing!

Administrerende direktør Reza Shojaei

Flytende

Elastiske

vegger

Din partner for smidige, trygge og bærekraftige byggeprosesser.

I enhver byggeprosess er det mange krav og hensyn som skal ivaretas med tanke på budsjett, fremdrift, HMS, kvalitet og miljø. Mange fag skal koordineres, og planlegging kan være krevende. For å forenkle byggeprosessen kan det være et alternativ å velge PreFab.

Trygge byggeprosesser

Det er mye som kan gå galt i et byggeprosjekt. Ulike kilder til risiko kan blant annet være pris, mengde, framdrift, kvalitet, manglende samhandling og HMS. En stor del av ARE Treindustriers verdileveranse er å skape trygghet og redusere våre kunders risiko ved å ta et større ansvar i byggeprosessen. Gjennom å ta et større ansvar avlaster vi deg for risiko, og dette betyr økt lønnsomhet for deg. ARE er spesialisert til å ivareta dette ansvaret, gjennom en tilpasset organisasjon, systemstøtte og ikke minst kompetanse og erfaring.

Bærekraftige byggeprosesser

Hva og Hvorfor PreFab?

Det er mange gode grunner til å velge PreFab. Ved bruk av PreFab vil vår ingeniøravdeling prosjektere leveransen, før denne produseres ferdig i fabrikk. Denne prosessen sikrer en dokumentert, optimalisert og tilpasset leveranse som forkorter byggetiden på byggeplass betraktelig. I tillegg til å øke din kapasitet og e ektivisere byggeprosessen, bidrar PreFab til å redusere din risiko. I sum betyr dette økt lønnsomhet for deg.

ARE Treindustrier har et klart kundeløfte. Vi skal være din partner for smidige, trygge og bærekraftige byggeprosesser. Og hva betyr dette for deg?

Smidige byggeprosesser

En åpenbar grunn til å velge prefabrikkerte løsninger er at det reduserer byggetiden, noe som øker din kapasitet. Videre, i prosjekteringsfasen optimaliseres konstruksjonen med fokus på e ektiv utnyttelse av både material- og produksjonsressurser, i tillegg til utstrakt koordinering med andre fag som sikrer økt samhandling og flyt i prosessen. Dette innebærer at du som kunde er i stand til å utnytte dine ressurser mer e ektivt både med tanke på kapital, ansatte, råvarer og tid.

Byggenæringen har et stort ansvar for å bidra i klimakampen. Tre er et naturlig og fornybart materiale med mange muligheter, og å øke bygging i tre er en viktig del av løsningen for en grønnere næring. Videre, med PreFab blir materialforbruket optimalisert som en del av planleggingsfasen, noe som reduserer svinn og gir god utnyttelse av råvarene. I tillegg unngår du kapp og avfall på byggeplassen. I ARE Treindustrier benyttes kortreist trevirke og miljøsertifisert tømmer i produksjonen.

Din totalleverandør av prefabrikkerte trekonstruksjoner

Som totalleverandør av løsninger i tre er vi med deg hele veien fra planlegging av prosjektet, til modellering, dimensjonering, og koordinering med andre fag, til produksjon og leveranse.

Med vårt brede utvalg av produkter og løsninger i tre, kan vi møte dine behov, både på funksjon og design, og levere prefabrikkerte trekonstruksjoner til din byggeplass ferdig dokumentert. Slik får du rett produkt til rett sted og tid.

Vi bygger for fremtiden, på naturlig vis.

Foto: © Regionalpark Haldenkanalen

Foto: ©Regionalpark Haldenkanalen

Tor Helge Dokka

– Det er egentlig en veldig enkel formel som innebærer at du kan oppnå ekstremt høy ytelse hvis du har veldig liten temperaturforskjell mellom varmekilden, vanligvis en energibrønn og avgivelsestemperaturen, vanligvis gulvvarme.

Tor Helge Dokka

Effektiv

VVS-ingeniør Erland Dilling, forteller at hovedprinsippet med TABS er å trekke overskuddsvarme fra rommet inn i betong. Systemet bruker vannførende rør innlagt i betong som energilager. TABS forutsetter betong og virker ikke like godt på trehus.

– Rørene plasseres i underkanten av betongdekket, forklarer Dilling.

– På Deichmann ligger rørene fire til fem centimeter fra underkantdekket, men under bobledekket, opplyser han.

Tatt i bruk i mer enn 1000 bygg i Europa Materialene holder på temperaturen ved hjelp av de innlagte vannrørene. Vannet sirkulerer gjennom rørene, med en forhåndsinnstilt temperatur i løpet av natten.

– Om morgenen stopper sirkulasjons pumpene. Man tilfører ikke noe energi når det er aktivitet i bygget. Starttemperaturen kan for eksempel være på 20 grader, forteller han.

Temperaturen i bygget vil så øke, på grunn av varmen fra solinnstrålingen og personene i bygget, og stiger til maks 26 grader. Denne temperaturen nås gjerne på slutten av dagen. Overskuddsvarmen fra rommet er da trukket inn i betongen og sirkulasjonspumpene starter igjen for å senke temperaturen. Temperaturen på sirkulasjonsvannet varierer mellom 16 og 19 grader. Sirkulasjonsvannet varmes vanligvis opp av en varmepumpe. Den optimale energikilden er en energibrønn med en temperatur på fire til åtte grader, opp til den aktuelle temperaturen i sirkulasjonsvannet.

– Når temperaturen i betongen har sunket tilstrekkelig ned, stopper sirkulasjonspumpene igjen.

Systemet bruker gjerne hele natten på å senke temperaturen. Etter det starter prosessen på nytt. Dilling forteller at dette systemet bruker mye mindre energi enn et luftbasert system. Et TABS-anlegg reduserer tilført energimengde med fra 30 til 50 prosent. TABS er tatt i bruk i mer enn 1000 bygg i hele Europa. På Deichmanske i Bjørvika er TABS installert i alle etasjer, bortsett fra toppetasjen. Systemet brukes både til kjøling og oppvarming.

Kan oppnå høy ytelse Et annet lavenergisystem er LowEx, et system som er utvikle av Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk.

Systemet er et optimalisert varmepumpesystem, basert på teoretisk maksimal ytelse for varmepumpeteknologi.

– Det er egentlig en veldig enkel formel som innebærer at du kan oppnå ekstremt høy ytelse hvis du har veldig liten

temperaturforskjell mellom varmekilden, vanligvis en energibrønn og avgivelses temperaturen, vanligvis gulvvarme, forklarer han.

Han forteller at de regnet ut hvor liten temperaturforskjell det var mulig å få til i praksis og fant ut at det var mulig å komme ned i ca. 20 grader. Dette kunne de oppnå ved å ha en gjennomsnittstemperatur på rundt fem grader opp fra energibrønnene i oppvarmingssesongen. På den måten kunne de oppnå en varmefaktor på 8-10.

Overskuddsvarmen lagres Systemet kan både brukes til oppvarming og kjøling. I sommerhalvåret snur man systemet til kjøling og da oppnår man et stabilt og gunstig inneklima selv på de varmeste sommerdagene. Overskuddet av varmen om sommeren brukes til å varme opp vannet i energibrønnen. Dermed blir overskuddsvarmen fra sommeren lagret i energibrønnen til vinteren.

– Dette slår alle andre systemer på ytelsen, det er den desidert beste løsningen av alle, fastslår Dokka.

Han forklarer at energiforbruket til oppvarming og nedkjøling blir ekstremt lavt. De ekstreme ytelsene til LowEx baseres ikke bare på et optimalisert design av varmepumpesystemene, men også en optimalisering av varmevekslerog distribusjonssystemer, i tillegg til nye styringsalgoritmer som er implementert i automatiseringssystemene på byggene. Styringsalgoritmene er basert på væremeldinger og såkalt Model-PredictiveControl (MPC) som gjør at man for eksempel kan forutsi hvordan «LowExsystemet» vil reagere ved plutselig værskifter.

LowEx er tatt i bruk flere steder, blant annet på Lia barnehage i Oslo, på Lindeberg sykehjem og flere Powerhouse og plusshusprosjekter andre steder. /

Erland Dilling Foto: Privat

ENERGIEFFEKTIVISERING I ALLE LEDD

om energibruk i eget bygg. Derfor må vi sammen med våre samarbeidspartnere anbefale oppvarmingsløsninger som belaster

strømnettet minimalt – både for nybygg og i renoveringsobjekter. Vannbåren varme er det beste alternativet både på kort og lang sikt.

ENERGISMARTE LØSNINGER – ET FELLES ANSVAR Produktutviklingen styres av stadig forbedret teknologi, basert på verdenssamfunnets krav om bærekraftig utvikling og minst mulig CO2 avtrykk. ABK-Qviller har som ambisjon å være best i klassen når det gjelder utvalg og bredde i energismarte løsninger. Vårt ønske er at myndigheter, næringsliv og interesseorganisasjoner samarbeider for å finne de beste løsningene. Vi må ta et felles ansvar for å sikre at det er nok strøm til alle – nå og i fremtiden.

SpareBank 1 Østlandet:

Ydalir er et grustak med milliarder av sandkorn. Her skal 300 dekar forvandles til et nullutslippsområde

Mange er involvert i utbyggingen av det enorme området rett ved sentrum iElverum. Både små og store bedrifter skal levere produkter og tjenester, som til sammen blir noe helt nytt. Ut av sandkornene skal det vokse planter, hus, veier, lekeplasser, nabolag. Det skal vokse liv. Dette er bærekraftig utvikling som går lenger.

– For barna og barnebarna våre Det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst leder prosjektet. Da det ble bestemt hva området skulle bli i 2015, i stedet for et «vanlig boligområde», var bygging av infrastruktur allerede i gang. Ydalir skole og barnehage skulle etter planen stå ferdig i 2019, men så kom helomvendingen.

– Vi måtte stoppe arbeidet. Her måtte vi tenke nytt, og det var knapt med tid. Kommunen skulle ha skolen og barneha gen ferdig, og ingen visste hvordan et nullutslippsområde lages. For hva er egentlig bærekraftig utvikling? Men selvfølgelig måtte vi gå for det. Det handler om barna våre. Barnebarna våre.

Dette måtte vi bare få til, sier Anna-Thek la Tonjer, prosjektleder Elverum Vekst.

Grunneieren som ble fascinert Terje Svenkerud er en av grunneierne som først tenkte å selge tomter «som vanlig», men som ble fascinert av tanken om å skape en bydel som flytter grensene. Hans reise fra første omregul ering av grustaket går helt tilbake til 2006.

– Det har tatt lang tid og her har mange eksperter vært inne. Eksperter på energi, samferdsel og byggforskere – på mange språk. Jeg synes bærekraftig teknologi er fascinerende, og jeg skulle ønsket at flere grunneiere og utbyggere

hadde et større fokus på bærekraft, forteller han.

Rådgir og lever etter rådene Banksjef Olaf Thomasgaard har vært skiløper hele livet og vet å sette pris på frisk luft og ren natur. Han viser vei gjennom SpareBank 1 sine lokaler i Elverum og forteller entusiastisk om Ydalir og bankens fokus på bærekraft.

– Ydalirs visjon og vårt fokus på bærekraft er så sammenfallende. Det er klart at vi må være med på dette, sier han. Vi snakker om bærekraft med alle våre bedriftskunder. Det handler om å gjøre det vi kan for de neste generas jonene, vi som har muligheten.

Anna-Thekla sier det samme.

– Det at vi har med en bank som dytter oss, og som vi kan dytte mot det vi skal få til på Ydalir, det betyr mye for oss. Vi setter stor pris på samarbeidet med banken, understreker prosjektlederen.

Drømmeskolen

Midt i Ydalir ligger allerede en ferdigbygd skole og barnehage som er bygget etter BreeamVery Good-standard. Det er to store bygningsmasser bygget i heltre. Skolen og barnehagen er ikke tre år gamle ennå, men har allerede rukket å vinne flere priser for byggeskikk og bærekraftighet. «Drømmeskolen» kalles den, og det er ikke uten grunn.

Mange bedrifter med felles mål Et så stort område som Ydalir gir arbeid til mange bedrifter, spesielt innen husbygging og ulike håndverk. Området er så stort at det vil utvikles og ha byggeaktivitet i mange år fremover. Derfor har det vært viktig å invitere inn til store fellesmøter under oppstarten, for å bli enige om å finne løsninger.

Anna-Thekla Tonjer legger ikke skjul på at det er et komplekst prosjekt.

– Ja, det er veldig mange enkeltpersoner og bedrifter involvert. Vi har hatt seks store fellesmøter, de første samtidig som de første spadetakene ble tatt. Sammen finner vi løsninger og drar i samme retning, sier Anna-Thekla.

Svenkerud og Olaf Johan Thomasgaard møtes på utsiktspunktet rett over den nybygde skolen og barnehagen. Praten går ivrig om de ulike byggetrinnene. Det pekes og gestikuleres. Prosjektlederen, grunneieren og rådgiveren fyller den store åpne sletten med imaginære hus, småveier, hekker og hager.

– I framtida kan ikke vi bo og leve som vi gjør nå. Derfor er det et viktig element i Ydalir at det kommer flere delingsløsninger på plass.

Her skal folk kunne dele biler, verktøy, hage og tjenester. Ting som gjør hverdagslivet enklere. Her i Ydalir vil det være sosial- og økonomisk bærekraft, forteller Anna-Thekla. Hun forteller videre

som ingen vet om ennå. – Ydalir må derfor være et fleksibelt og dynamisk samfunn.

SpareBank 1 Østlandet er opptatt av at bærekraftig utvikling både må være økonomisk, sosial og miljømessig. Ydalir-prosjektets visjon om å skape en bydel med nullutslipp er innovativ og tidsriktig. Banksjef Olaf Johan Thomassgaard i SpareBank 1 Østlandet vil legge til rette for, og har tro på at kundene som er involvert i prosjektet også skal få økonomisk uttelling. Dette er et spennende prosjekt å følge sier han.

Les mer på: www.sb1ostlandet.no/ydalir

Banksjef Olaf Johan Thomassgaard

i SpareBank 1 Østlandet

NORDAN GLASS

STORT UTVALG UNIKE EGENSKAPER

Ved kjøp av nye vinduer er det mye å tenke på. Av alle avgjørelsene man må ta ved et vinduskjøp, kan valg av glass være det enkleste å overse. Man tenker ofte at glass er bare glass.

Glass kan ha flere egenskaper og funksjoner, men en av de viktigste funksjonene er isoleringsevnen og energibesparing. NorDan anbefaler alltid 3-lags glass, uavhengig om det er nybygg eller rehab. Med 3-lags glass får du bedre bokomfort, hvor du slipper kaldras og kan møblere helt inntil vinduene. Forbedret isolasjon sparer strøm på oppvarming og gir et bedre innemiljø. nordan.no

Bærekraftig strategi

Miljøbevisste materialvalg er nøkkelen til bærekraftige bygg. Hvilken strategi har boligbyggere, for at fremtidens boliger skal bygges mer effektive og bærekraftige? Hva vil dette bety for måten boliger bygges på?

Miljø- og klimavennlige bygg handler mye om materialvalg, forteller Mikkel Sandvik, konsernsjef i Mestergruppen.

– Når vi vet at materialene i en bolig står for 40-60 prosent av klimagassutslippene i hele boligens livssyklus, er gevinsten størst ved å redusere utslippene til produksjonen av disse materialene eller ved å velge bort materialer med høye utslipp, påpeker han.

Beregningene Sandvik viser til er utført av Mestergruppen selv. Materialene som står for de høyeste andelene av utslipp er ifølge ham betong, stål, takbelegg og treverk i vinduer, dører, bindingsverk og takstoler. Løsningen blir dermed å bruke mindre av dette eller finne lavkarbonvarianter.

– Teknologiutviklingen er på vår side, men det tar tid å finne gode erstatnings materialer, sier han.

Treverk mener han derfor i denne sammenhengen er et godt alternativ siden det binder nesten like mye karbon som det slipper ut.

– Kan man garantere en etterplanting av skogen med trær som binder karbon i minst 80 år er det den mest bærekraftige løsningen, mener han.

Han mener også det er lurt å velge materialer til vinduer, dører, kledning, taktekking som varer lenger enn 50 år. Da slipper man utslippene ved å bytte de ut med nye.

– Vi i Mestergruppen arbeider nå med å finne frem til de komponentene med lavest klimaavtrykk, og vi vil fremover prioritere anvendelse av slike materialer slik at klimaavtrykket på fremtidige hus og hytter blir betydelig mindre enn i dag, forteller han.

Den nest største utslippsposten fra boligen er ifølge Sandvik energibruken i

boligen, som er avhengig av energimiksen. Med større innslag av fossilbasert kraft fra Europa mener han det er fornuftig å se på energieffektiviseringstiltak som bedre isolasjon og dermed lavere energibehov, bruk av varmepumper, solceller, energistyringssystemer og lignende.

– I forhold til dette arbeider vi i Mestergruppen med å standardisere løsninger for boligfelt, og å gjøre det enkelt for huskjøpeneren å velge en klimavennlig energiløsning. Med dagens strømpriser vil dette også være lønnsomt, mener han.

Miljøsertifiseringer

Det finnes noen få miljøsertifiseringsordninger for boligbygging som han kan vise til, selv om det ikke er veldig mange av dem på boligsiden, blant annet svanemerket, som er en ordning hvor man må isolere boligen litt bedre eller velge en annen teknisk løsning for å redusere energibehovet litt mer enn teknisk forskrift krever.

– Det gir en miljøgevinst i seg selv, og i tillegg stiller ordningen krav til kun bruk av forhåndsgodkjente materialer for å sikre boliger som gir godt inneklima og ikke slipper ut farlige stoffer i leveransekjeden, påpeker han.

I fremtiden tror han vi vil kunne bruke EUs taksonomi som er en felles definisjon og regler for klimavennlige bygg bedre enn dagens standard. Den stiller også krav til lavere energibehov enn teknisk forskrift og da mener han man kan velge å også forbedre boligen med tanke på sirkulærøkonomi, det vil si bruke om igjen bygningsdeler eller legge til rette for ombruk.

Sandvik kan også vise til ISO 14001 og Miljøfyrtårn på organisasjonsnivå, som er ordninger for å få kontroll på egne utslipp gjennom et miljøledelsessystem.

– Disse gir nødvendigvis ingen direkte effekt på utslippene per bolig, men er gode verktøy for kartlegging av utslipp og planlegging for utslippsreduksjoner, sier han.

Store ambisjoner

Sandvik forteller at Mestergruppen har store ambisjoner når det gjelder bærekraft og har jobbet aktivt med klimaspørsmål et par år.

– Konsernets direkte og indirekte utslipp fra egen virksomhet er relativt lave, men husene vi bygger gjennom medlems

bedrifter i ulike huskjeder, og byggevarene vi leverer, har store utslipp, forteller han.

Han røper at konsernet har satt seg som mål å kunne bygge med netto null i utslipp, selv om de ennå ikke vet hvordan de skal få dette til.

– Vi arbeider med dette spørsmålet og legger ressurser i utvikling for å finne løsninger, forteller han.

Sandvik påpeker at Mestergruppen er miljøfyrtårnsertifisert og bruker klimagassberegninger for å få oversikt over disse utslippene.

– Vi jobber med egeneide butikker, våre medlemmer og leverandører for å identifisere tiltak for konkrete utslippsreduksjoner, forteller han.

– Fra vi begynte å måle egne utslipp i 2021 vil det ta enda to år før vi kan dokumentere reduksjoner fra tiltakene, legger han til.

Sandvik forteller at konsernet begynte reisen for å forstå og oppnå klimakutt for relativt kort tid siden og at de har bygd opp en organisasjon av linjeledere, miljøfyrtårnansvarlige og engasjerte medarbeidere som er lærevillige og tar klimamålene på alvor.

– Fremtidens boliger og fritidsboliger tegnes nå og skal bygges i en mer effektiv og bærekraftig verdikjede, fastslår konsernsjefen.

Det er nå klima- og miljøstrategien gjelder I en tid da landets statsminister advarer mot «dyrtid» og store deler av NHO’s bedrifter har den laveste forventningen til fremtiden, siden finanskrisen i 2008, er det viktig å beholde det riktige fokuset.

Leder for bærekraft i JM Norge, Cecilie Nødtvedt, er opptatt av at de viktigste endringene må skje i måten vi tenker og handler på. Hun mener at det er nå det er gjelder å være tro mot sin klima- og miljøstrategi, det vil lønne seg på sikt i tiden som kommer. Et eksempel på det er kravene som kommer med EUs taksonomi.

JM-konsernet besluttet i 2017 å svanemerke alle sine prosjekter, både i Finland, Sverige og i Norge, som skulle prosjekteres etter 1.1.2018. Nå i sommer ble prosjekt nr. 50 svanemerket. >>

Mikkel Sandvik.

Foto: Mestergruppen

– Da jeg startet i JM for 4,5 år siden brukte jeg kanskje 95 prosent av tiden min på svanemerket. Men nå er det blitt JM-metoden og prosjektene er mer eller mindre selvgående, så jeg kan bruke tiden min på å fokusere på nye områder som skal bidra til at vårt totale fotavtrykk skal reduseres med 85 prosent innen 2030. Heldigvis har vi flere gode prosjekter som vi ser er lønnsomme, både med hensyn på klima, produksjon og ikke minst økonomi.

– Dette er da også et eksempel på den generelle situasjonen i bransjen. Det er noen som er veldig gode på dette, som fremstår som eksempler for resten av

bransjen. Men det er også mange som henger etter. De gjør det slik de alltid har gjort. Totalt sett finnes det flere svanemerkede og BREEAM-sertifiserte bygg enn bare for få år siden, men utviklingen kunne gått raskere.

– Flere burde tatt steget og miljøsertifisert sine bygg, det burde rett og slett vært en hygienefaktor nå i 2022, sier Cecilie Nødtvedt.

– På den måten ville man eksempelvis raskere fått faset ut de helse- og miljøskadelige stoffene fra bransjen og prioritert de miljøriktige og bærekraftige alternativene, avslutter hun. /

Cecilie Nødtvedt. Foto: Charlotte Sverdrup

– Flere burde tatt steget og miljøsertifisert sine bygg, det burde rett og slett vært en hygienefaktor nå i 2022.

Cecilie Nødtvedt

Naturlige råvarer og sirkulære egenskaper

Helt siden opprinnelsen har linoleum som materiale blitt verdsatt for sin naturlige skjønnhet, ytelse og allsidighet. Materialets sammensetning av naturlige og fornybare råvarer i kombinasjon med moderne produksjon har videre gitt gulvene unike egenskaper. At Tarkett gjenvinner utrevne og brukte linoleumsgulv er en ny måte å ivareta det naturlige ved materialet på – nå og for fremtiden.

Tarkett produserer all linoleum i den lille Italienske byen Narni, etter originaloppskriften fra 1898. Et 130 år gammelt fabrikkanlegg driftes i dag som topp moderne produksjonsfasiliteter med blant annet 100 % fornybar elektrisitet og et lukket vannsystem som resirkulerer vannet gjennom alle produksjonsstadier. En skjønn forening av historisk forank ring og moderne teknologi.

Sirkulær økonomi i praksis

En teknisk levetid på opptil 30 år, og egenskaper som gjør materialet resirkulerbart 100 % til råvare for nye produkter, gjør lino-materialet unikt i forhold til å praktisere sirkulær økonomi. Våre linoleumsgulv produseres i en homogen konstruksjon montert på jute, noe som også gjør gulvene enkle å gjenvinne. Tarkett har funnet en metode for å skille juteunderlaget fra linoleumssjiktet igjen, hvilket gjør at vi gjennom retursystemet ReStart® kan ta tilbake utrevne linoleumsgulv og resirkulere det som råvare i produksjon av nye gulv. I resirkuleringsprosessen blir materialet mikronisert, og baksiden av jute sammen med rester av lim og sparkel, skilles ut og brukes lokalt. Resten av materialet blir råvare og brukes som fyllstoff ved produksjon av ny linoleum. Hele produksjonsprosessen fra råvareutvinning til gjenvinning skjer i henhold til etablerte miljømerkinger, og

alle linoleumsgulv fra Tarkett er miljømerket med Svanen, og sertifisert med minimum Cradle to Cradle®-sølv.

Betydelig klimagevinst

Klimagevinsten ved gjenvinning er be tydelig. Avfallsmengde sendt til deponi og forbrenning minskes, og behovet for uttak av jomfruelige råvarer reduseres. For hver kvadratmeter med utrevet linoleum som gjenvinnes reduseres klima gassutslippet med hele 5,4 kg* CO2e.

Linoleum bidrar på flere måter også til kvaliteten på inneklimaet etter at det er lagt, fordi vedlikeholdet ikke krever be handling eller pleie med voks og polish. Det estetiske ved linoleum er unikt. Men materialets sammensetning og egen skaper gjør det også til et motstands dyktig kvalitetsprodukt, med vesentlige sirkulære egenskaper.

”Med innovative og moderne gjenvin ningsprosesser, og en økt bruk av sekundære råvarer oppstår det store klimagevinster, og man bidrar til reell omstilling til sirkulær økonomi,” avslutter Josten.

Les mer om resirkulering av Tarketts linoleumsgulv her.

”I renoveringsprosjekter på skoler og lignende blir ofte linoleum revet ut og kastet. Om dette heller returneres til Tarkett via retursystemet ReStart, vil det generere betydelige klimagevinster i det aktuelle prosjektet, i tillegg til at det gir oss verdifullt råmateriale som vi kan gjenvinne,” sier teknisk sjef i Tarkett AS, Espen Josten.

Egenskapene til linoleum gjør det til et velegnet innredningsmateriale i mange offentlige miljøer slik som kontorer, museer eller skoler, og et rikt utvalg farger og design gir unike muligheter for kreativ utfoldelse, og tilpasning til dagens krav for komfort og inneklima.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2021 omsatte virksomheten for 2,8 milliarder Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktporteføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design®. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer på tarkett.no

LESS

En miljøvenlig murstein

Vi kan nå presentere en ny og optimert versjon av vår klimavennlige LESS-murstein, hvor vi har lyktes med å redusere materialforbruket med 15 prosent. Ved å preforere den bløtstrøkne mursteinen og brenne den med biogass, reduserer vi CO2-utslippet fra produksjonen med 70-90 prosent.

Kom og hør mere om LESS på A@W den 23-24 november i Oslo på stand 62.

TEKST LISA EKLI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Litt er bedre enn ingenting Bygg med ombruk:

Hvordan kan arkitekter jobbe for å skape mer bærekraftige løsninger? Vi har snakket med Nøysom arkitekter, som legger til rette for ombruk i alle sine prosjekter. De mener det ikke trenger å være så vanskelig.

Cathrine Johansen Haanes

– Vi var tidlige ute med å gjøre et prosjekt som baserte seg i veldig stor grad på ombruk, forteller Cathrine Johansen Haanes.

Hun snakker om det byøkologiske prosjektet Eksperimentboliger på Svartlamon som hun utviklet sammen med Trygve Ohren og Haakon Haanes i 2015. Her bygde fem familier sine egne hjem til et totalbudsjett på tre millioner kroner.

– Vår oppgave som arkitekter var å skape et arkitektonisk rammeverk som var fleksibelt nok til at beboerne kunne bygge sine egne boliger med det de kunne finne av bygningsdeler og materialer. Ombruk var ikke et mål i seg selv, men en naturlig konsekvens av en kombinasjon av høye miljøambisjoner og et svært lavt budsjett, så beboerne fant materialer selv, og gjorde arbeidet selv.

Denne tilnærmingen har de tatt med seg videre inn i andre prosjekter, selv om budsjettene er blitt romsligere.

– Det er ikke slik at vi ikke bruker nye materialer og bygningsdeler, men vi åpner alltid for ombruk i våre prosjekter. Finner kunden et vindu de har lyst til å bruke, tegner vi det inn. Det gjør det også mer spennende å jobbe som arkitekt, for prosjektene blir ikke akkurat som man tenkte da man startet, sier Haanes.

Åpner for det uventede – Vi tror ikke at det beste resultatet oppnås ved at vi sitter med linjal og måler på millimeteren. Det er viktig for oss å åpne for det uventede, og bygge stein på stein, slik de gjorde før i tiden. Vi tegner prosjekter, samarbeider med byggherre, og åpner for forslag fra håndverkerne underveis. Når du har en fleksibilitet

i arkitekturen og har skapt et robust design, kan du tåle at det ikke blir akkurat som du har tenkt. For det handler jo ikke om oss, men om de vi bygger for. Vi skal skape et hjem som beboerne skal leve i.

Ansvarlig holdning til forbruk Med Nøysom som firmanavn, står en ansvarlig holdning til forbruk og ressurser sterkt hos arkitekttrioen. Men de merker seg at det ikke er alle som er like opptatt av ombruk:

– Noen privatpersoner som tar kontakt med oss er blitt fortalt at det å bruke brukte bygningsdeler blir vanskelig, og ikke minst dyrt. Og for de største aktørene som er opptatt av å ha kontroll i alle ledd, kan det nok være fordyrende å åpne for en slik fleksibilitet. Men for mindre aktører og små prosjekter med lavere kompleksitetsnivå, kan det være langt lettere å få til – om man vil, sier Haanes.

Mer ombruk på sikt Arkitekter har ikke nødvendigvis vært blant de første til å vurdere materialbruk og klimautslipp i egen praksis, innrømmer Haakon Haanes. Men han tror det vil komme en kulturendring på sikt.

– Vi må bli mer bevisste på den påvirkningen vår materialbruk har på miljøet. Vi må velge mer klima- og miljø vennlige materialer og bygningsdeler. Det er jo ikke slik at det hemmer kreativiteten – tvert imot.

Bærekraftige materialer er ikke så vanskelige å finne, og behovet for å utvikle nye produkter kan virke litt overdrevet, mener han.

– Vi trenger en bedre forståelse av de materialene som finnes lokalt og som vi >>

Vi må velge mer klima- og

Cathrine Johansen Haanes

allerede bygger med, og hva som skal til for at vi kan ta bedre vare på dem. I Norge har vi for eksempel en lang tradisjon for å bygge i tre, og vi har mye kortreist og bærekraftig trevirke. Den viktigste forutsetningen for ombruk, er at materialene er av god kvalitet, at bygningsdelene er håndterlige og forståelige, og at bygget er satt sammen på en måte som ivaretar disse egenskapene.

– Samtidig kunne vi absolutt hatt bedre tilgang på produkter som er basert på f.eks. jord, leire, hamp og andre enkle, men miljøvennlige materialer som man brukte i Norge tidligere. Dette finner vi mer av andre steder i Europa, så det kommer nok mer og mer hit også.

Fleksible måter å bygge på Nøysom-arkitektene tror at fleksibelt byggeri blir en sentral ingrediens i en mer bærekraftig fremtid. Men dette handler ikke bare om materialene vi bygger med, men også om måten vi bygger på.

– Når vi bygger, kan det være lett å glemme at dette handler om mennesker og levde liv, ikke bare teknologi, påpeker Trygve Ohren.

– Er det mer fleksible bygg vi trenger? Eller trenger vi å ta bedre vare på det vi allerede har? Og kan vi åpne for at andre enn ekspertene skal kunne bidra i vedlikeholdet, slik at flere blir engasjert i å ta vare på omgivelsene sine? Ønsker vi å endre oss, må vi ikke bare endre teknologien, vi må også endre kulturen.

Ikke så vanskelig å få til Noen opplever at regelverket er til hinder for ombruk. Men kanskje handler det like mye om måten vi organiserer

byggeprosessen på i dag, undrer arkitektene. For selv om det kan være utfordrende å åpne for ombruk i store prosjekter, er det ikke nødvendigvis så vanskelig i mindre skala.

I prosjektet på Svartlamon søkte de om dispensasjon fra energikravene i Teknisk forskrift for å gjøre det enklere for selvbyggerne å finne egnede bygningsdeler. Men det er også mulig å skaffe brukte bygningsdeler med god nok ytelse og dokumentasjon til å følge dagens forskrifter, mener Haanes.

– Kanskje krever tilrettelegging for ombruk litt ekstra tid, og løsningene kan bli litt annerledes enn normen, men ombruk bør veie tungt i et helhetlig miljøperspektiv.

Og det var nettopp prioriteringen av enkle og nøysomme virkemidler som selvbygging og ombruk som sørget for at Svartlamon-prosjektet fikk Trondheim kommunes energipris i 2020. Det trumfet at det var 15 cm isolasjon i veggene.

Cathrine Johansen Haanes tenker at flere bør åpne opp for mulighetene, og ikke fokusere for mye på utfordringene:

– Jeg tror at noen legger litt begrensninger på seg selv, og har lett for å se vanskeligheter. Men du må tørre å være litt modig, og bare gjøre det. Hvis flere arkitekter tar øynene opp fra BIM-modellen og tør å slippe litt kontroll underveis, vil de ofte se at det i alle fall ikke er vanskelig å få til litt. Og litt er bedre enn ingenting, mener hun.

– Ikke heng deg opp i at du skal oppnå en viss prosentandel ombruk. Etter hvert blir du mer vant til å jobbe på denne måten, og da blir det en helt naturlig del av prosessen. /

– Samtidig kunne vi absolutt hatt bedre tilgang på produkter som er basert på f.eks. jord, leire, hamp og andre enkle, men miljøvennlige materialersom man brukte i Norge tidligere. Dette finner vi mer av andre steder i Europa, så det kommer nok mer og mer hit også.

Cathrine Johansen Haanes

Standardiserte miljødata gir økt bærekraft

I mai lanserte Standard Norge en ny internasjonal standard som muliggjør bruk og tilgjengelighet av miljødata hentet fra miljødeklarasjoner (EPD) i bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Dette er et viktig skritt for å strømlinjeforme prosessene for håndtering av miljøkrav i byggenæringen.

Pålitelig, standardisert informasjon

I henhold til den nye standarden kan miljødata fra EPD-er innlemmes i en felles datamodell, kalt datamal. Datamalene beskriver hvert enkelt byggevareprodukt på en måte som kan spores til en troverdig kilde, som for eksempel produktstandardene som fastsetter hvordan produktets ytelse skal erklæres og metodene det skal testes med. Denne datamodellen gir alle aktører et felles teknisk språk som gjør dem i stand til å fange opp og dele nøyaktig og pålitelig informasjon, som nå også inkluderer miljødata tilgjengelig i det standardiserte EPD-formatet.

– Samarbeid er en av de viktigste aspektene av BIM. Derfor er datastandardisering helt avgjørende. Vi trenger felles definisjoner, datastrukturer og prosesser for å sikre en felles forståelse av informasjonen vi deler. Dette er viktig ikke bare for aktørene som er involvert i et prosjekt, det er en forutsetning for et felles digitalt språk som kan tolkes korrekt av enhver programvare eller BIM-verktøy, sier Espen Schulze, forskningssjef i Cobuilder.

Som representant for Standard Norge har Espen Schulze deltatt i ulike arbeidsgrupper og underutvalg ved de internasjonale standardiseringsorganene CEN og ISO, også under utviklingen av den nye standarden ISO 22057.

– Dette er hovedgrunnen til å utarbeide et rammeverk for bruk av EPD-data i BIM. Bransjen trenger en helhetlig måte å dele pålitelige, maskinlesbare produktdata på, som ivaretar ulike informasjonsbehov.

Den nye standarden gjør det mulig for bransjeaktører å strømlinjeforme kravstilling, datainnsamling og validering. Ønsker vi som bransje å forbedre vår produktivitet, må vi bryte ned informasjonssiloene som preger byggenæringen i dag, sier Schulze.

– Måten vi overvåker miljøpåvirkning på behøver ikke lenger være basert på antagelser og generiske data. Med det nye rammeverket vil vi kunne samle inn pålitelige data om hvert enkelt materiale eller bygningselement.

Vi må tenke på ombruk fra starten av – For å kunne gå over til sirkulær økonomi trenger bygge- og anleggsnæringen felles, pålitelige datastrukturer. Vi må sørge for at informasjonen vi digitaliserer i dag kan brukes og deles fritt i årene som kommer. Resirkulering og ombruk er kun mulig hvis vi har all nødvendig informasjon i et format som også er kompatibelt med fremtidige teknologier. Dette kan oppnås gjennom datastandardisering, sier Schulze.

Om Cobuilder

Cobuilder er et privateid selskap som utvikler og tilbyr sømløse IT-løsninger for den globale bygge- og anleggsnæringen. Det er en internasjonal virksomhet med mer enn 140 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og heleide datterselskaper i England, Frankrike og Bulgaria. Selskapet er strategisk samarbeidspartner til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC og vinner av flere innovasjonspriser internasjonalt. I Norge er Cobuilder mest kjent som leverandør av Collaborate-systemet som brukes av byggherrer og utførende aktører for innsamling av produktdokumentasjon og håndtering av kjemikalier på byggeplassen.

Vil du vite mer: www.cobuilder.no

TEKST REDAKSJONEN FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Etterlyst i byggebransjen Digitalisering:

Mulighetene som digitalisering byr på er utallige: Men mangelen på initiativ til å ta større del i den digitale utviklingen, holder bransjen tilbake. Potensialet er stort, men det kreves større grep enn å ta i bruk BIM. En effektiv satsing på digitalisering, kan blant annet resultere til færre konflikter i byggebransjen.

Digitaliseringsbegrepet i bransjen benyttes altfor snevert, mener Simen Bakken, prosjektleder og medgründer i dPlan.

– Det holder ikke å bare se på BIM og noen gode løsninger innenfor enkeltområder. Digitaliseringsbegrepet må nemlig også inkludere sentrale elementer som for eksempel planlegging, oppfølging, risikostyring og ikke minst læring. Og for å ta et eksempel: Det å planlegge i et dataverktøy, er ikke å være digitalisert, slik mange synes å tro. Strukturen og incentivene i bransjen er slik skrudd sammen at de faktisk bremser den digitale utviklingen, slår han fast.

– Jeg mener at byggebransjen fremdeles har et ganske så stort potensial når det kommer til digitalisering. Noen tror visst fortsatt at de har gjort jobben, fordi de har tatt i bruk BIM. Men det er bare en del av utfordringen. En viktig del kan jo dette riktignok sies å være, men langt fra det eneste grepet man må gjøre som bransje.

Et uutnyttet potensial

I følge Bakken, er det ingen tvil om at byggebransjen har et voldsomt potensial for digitalisering. Han viser blant annet til at man snakker om en svært stor bransje, med et konglomerat av oppgaver: Dette i seg selv burde være en viktig inspirasjon til å legge seg til helt andre digitale vaner enn det næringen har greid å få til så langt. Så det er avgjort mye å gå på enda. >>

Simen Bakken

– Det å planlegge i et dataverktøy, er ikke å være digitalisert, slik mange synes å tro. Strukturen og incentivene i bransjen er slik skrudd sammen at de faktisk bremser den digitale utviklingen.

Simen Bakken

Bakken har tidligere tatt til orde for at staten og resten av offentlig sektor burde bruke sin markedsmakt og faktisk stille en del krav innenfor digitaliseringsområdet. Konsekvensen av å ikke gjøre det, er nemlig at samfunnet taper store summer, på grunn av manglende effektivitet, og derpå følgene høye kostnader. Dette må det bli en slutt på, mente Bakken allerede i en aviskronikk for ett år siden, og han har ikke inntrykk av at situasjonen har endret seg nevneverdig:

– Når man vet hvilke muligheter som faktisk finnes på det digitale området i dag, er det synd å se at det fortsatt mangler tydelige initiativ, slår han fast.

– God prosjektstyring og mindre konflikter

En av mulighetene for ytterligere digitalisering ligger innenfor området kunstig intelligens, og ikke minst hvordan man kan få på plass en mer praktisk bruk av denne. Hadde man virkelig utnyttet mulighetene som ligger her, ville ikke hvert eneste prosjekt vært en «on-off»affære. Man ville ha kunnet lært av tidligere erfaringer, og man kunne ha samlet sammen informasjon fra de forskjelligste prosjekter, for å sikre at fremtidige prosjekter ble bedre styrt. Man ville da ha kunnet sikre en bedre gjennomføring, og ikke minst ville prosjektene bli billigere, fordi man unngikk å gjøre de samme feilene igjen og igjen.

Bakken ser også økt digitalisering som et verktøy for å bidra til å redusere alle konfliktene som til enhver tid hjemsøker byggebransjen. Det er kanskje den delen av næringslivet som har den største prosentandelen av konflikter, og han er opptatt av at det er en utrolig fordyrende måte å arbeide på. I stedet burde man ha utviklet løsninger for å integrere verdikjeden i bransjen digitalt.

– God prosjektstyring og mindre konflikter henger nemlig sammen, understreker han. Og ser man på hvordan tingenes tilstand er i bransjen i dag, med kanskje flere konflikter enn i noen annen bransje, er det lett å bli overbevist om at det er mye å hente på en reduksjon av konfliktnivået. Ifølge denne logikken vil man kunne oppnå dette ved å gjøre prosjektstyringen bedre.

Felles verktøy og metode ”– Mens Fastlands-Norge generelt har økt sin produktivitet de siste årene med noe slikt som 30 prosent, har den innen byggebransjen faktisk sunket med 10 prosent. Dette kan bare ikke fortsette. I stedet for at hver mann sitter med sitt Excel-ark, kunne man stimulere til læring gjennom bruk av felles verktøy og metode. Jo mer rasjonelt man får til å arbeide, desto mindre konflikter blir det. Og da blir det samtidig større sjanse for suksess.

– Jeg tror på åpenhet og klar fordeling av ansvar, for når alt kommer til alt, er det tidsforbruket og kostnadene som vil komme til å styre oss. Og skal vi få gjort noe med situasjonen, må vi kanskje se på hvordan det hele starter: Hvordan anbudsinnbydelsen er lagt opp, for eksempel med krav om at det vektlegges bruk av teknologi.

Bakken er nemlig hellig overbevist om at dersom man skal ha noe håp om virkelige strukturelle endringer, så er det her man må starte prosessen. Begynne med begynnelsen, kan man kanskje si.

Men han er heller ikke fremmed for at man kan «sukre pillen» noe, ved for eksempel å legge opp til støtteordninger for dem som er villige til å satse offensivt. Dersom man i tillegg hadde fått på plass krav om at de som er involvert i entreprisene, må ha gode digitale samarbeidsverktøy som fungerer på tvers i organisasjonen og i bransjen, ville kanskje mye vært gjort, slik han ser det.

– Til slutt er det kanskje også viktig å nevne at mange kvier seg for å satse på

ny teknologi når man skal starte milliard prosjekter. Der kunne staten med hell ha gått inn og bidratt til en reduksjon av risiko. Om det ikke hadde betydd en øyeblikkelig kursendring for bransjen, så ville det i alle fall ha hjulpet, mener Simen Bakken.

IKT-løsninger Bakken mener at en betydelig bredere bruk av IKT-løsninger, kunne bidratt til bedre kvalitet på prosessene.

– Dersom man hadde fått til en langt mer utstrakt bruk av IKT-løsninger, kunne dette med fordel ha vært koblet opp til en nasjonal erfaringsdatabase. Derfra kunne man så ha høstet massevis av erfaringer, som kunne ha bidratt til færre feil og altså bedre kvalitet på prosessene. Her snakker vi altså ikke om å gi fra seg konkurranse sensitive data, men anonymiserte opplysninger og kanskje til og med data som ligger åpent tilgjengelig.

En slik nasjonal plattform, kan blant annet være en grunnplan for innovasjon og vitenskap.

– Man kunne for eksempel ha brukt en slik nasjonal plattform til å jobbe med innovasjon, og ikke minst brukt forsknings data for å utvikle vitenskapelige teorier videre. En annen tanke er jo at det kanskje også kunne ha bidratt noe til å forenkle anbudsprosessene: Men da er det viktig at både byggherrer og entreprenørene går i front. Det vi nå ser, er en stor grad av ansvarsfraskrivelse. Dette er vel egentlig noe av det mest alvorlige, så ansvarlig gjøringen må kanskje komme først, avslutter Bakken. /

– Når man vet hvilke muligheter som faktisk finnes på det digitale området i dag, er det synd å se at det fortsatt mangler tydelige initiativ.

Simen Bakken

Rosa løft bidrar til kreftforskningen - og setter farge på tilværelsen

Kreftforeningen gjør et formidabelt arbeid for at færre skal få kreft, at flere skal overleve og at pasienter og pårørende skal få så god livskvalitet som mulig. Dette viktige arbeidet ønsker vi alle i Naboen å være en del av. Naboen har derfor valgt å inngå en langvarig partneravtale med Kreftforeningen.

NABOEN AS, en av Norges største utleiebedrifter, ble etablert i 1996 og er i dag lokalisert i Oslo,Stavanger, Kverneland, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Kristiansand og Egersund.

Fargerik begeistring rundt Naboens rosa lift! Fra venstre eier av Dino OY,Karin Godenheim Nars, konsernleder i Naboen NinaAasland og distriktssjef i Kreftforeningen Camilla Gram

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Brenner for å skape gode steder å bo

Sverre Molvik har drevet med boligprosjekter i over 20 år, noe han har et brennende engasjement for. Han mener vi må tilpasse boligmassen bedre etter befolkningen, og ønsker seg raskere reguleringsprosesser.

Administrerende direktør i Selvaag Bolig, Sverre Molvik har over 20 års erfaring med å utvikle og gjennomføre boligprosjekter. Han har vært til sammen 12 år hos Selvaag Bolig, de to siste som administrerende direktør etter flere år som CFO og tidligere som porteføljedirektør. Han har også vært innom Skanska og Peab i sin karriere. Hos Selvaag Bolig har han blant annet vært med på å ta selskapet på børs.

– Og nå er vi den eneste børsnoterte boligutvikleren på Oslo Børs. Så det har vært en fantastisk reise, og det har skjedd mye. Vi har også startet dette Urban Property tomteselskapet som vi samarbeider med.

Molvik startet i sin tid som tømrer, før han tok sivilingeniørstudium ved UMIST i England. Etter militæret og et-par års jobbing, tok han en MBA i Genève. Deretter bodde og jobbet han flere år i utlandet før han kom tilbake til Norge i 1999.

– Er det noe spesielt du brenner for når det gjelder boligutbygging?

– Det å skape bydeler og samfunn, å skape områder hvor folk trives – gode steder å bo for mennesker.

– Hva er de største utfordringene?

– Kort oppsummert er det mangel på boligpolitikk, understreker Molvik, særlig i de store byene og spesielt i Oslo.

Han mener politisk vilje og klare mål må til for å møte boligetterspørselen. En annen utfordring er nødvendigheten av at infrastruktur må komme først.

– Hva ser du som de største mulighetene?

– Men man må se realiteten i øynene, mener Molvik, som viser til at andel enpersonshusholdninger nærmer seg 50 prosent i Oslo mens boligmassen ligger på rundt 30 prosent toroms og mindre.

– Vi ser at det er veldig mismatch mellom hva folk vil ha eller trenger og har behov for og det som tilbys. Det er ikke fornuftig å ha enpersonshusholdninger boende i store leiligheter. Og det er ikke bærekraftig heller, påpeker han.

En mer bærekraftig løsning kan være en delingsmodell der mindre leiligheter deler fellesfunksjoner som storstue, storkjøkken, gjesteleiligheter, treningsrom, lekerom og resepsjon, noe Selvaag bruker i sitt Plusskonsept.

– Vi får det til ved å fokusere blant annet på planløsningene og få størrelsene ned på de riktige nivåene som gjør at enhetsprisen kanskje blir litt lavere, selv om kvadratmeterprisen kan være høyere.

Fellesarealer og variasjon – Hva med byggemetoder når det gjelder bærekraft?

– For å ta dette på alvor burde man sette seg ned og se på dette samlet, og prøve å komme med noen kompromisser slik at man ikke forurenser så mye, heller ikke i byggeprosessen.

Molvik mener krav innen forskjellige fagområder kan være motstridende og gå ut over hensynet til miljøet. Et eksempel er høye krav til støydemping som nødvendiggjør store mengder betong (rundt 500 kilo betong per kvadratmeter).

– Dersom man hadde benyttet seg av de tidligere støykravene kunne man klart seg med cirka 300 kilo, bare for å sette det på spissen, resonnerer Molvik, og dermed nesten halvere miljøavtrykket.

Han savner også større fokus på å tilpasse bygningsmassen bedre til befolkningen – innen rimelighetens grenser. Noen enpersonshusholdninger trenger kanskje bare 50 kvadratmeter, og dermed kan man få plass til flere mennesker i et bygg og slik redusere klimaavtrykket per person.

– Er det noe lovende innovasjon du vil peke på?

Molvik viser til byggeprosjekter med eget varmeanlegg for jordvarme og solceller, men vil også her fremheve fellesfunksjonene:

– Poenget er at leilighetene totalt sett kan være mindre fordi man har disse store fellesarealene, påpeker han, i tillegg til den sosiale bærekraften det gir. >>

Sverre Molvik

– Kort oppsummert er det mangel på boligpolitikk, særlig i de store byene og spesielt i Oslo.

– Vi har gjort dette i mange år. Det har blitt så etablert etterhvert at vi bruker det rett og slett i større grad, og det etterspørres mer, sier Molvik om Selvaags Plusskonsept.

– Dette er ikke bare noe man bygger i de store byene, opplyser han.

– Jeg prøver ikke å si at vi skal bygge veldig små leiligheter uten fellesarealer, presiserer Molvik, men det er variasjon og fellesarealer som er nøkkelen.

Folk skal trives – Dine tanker om å bygge i høyden?

Molvik mener at strenge krav til uteoppholdsarealer skaper utfordringer i fortetting av knutepunkter.

– Og da må man søke dispensasjon på det, og det får man jo sjelden.

Han synes det er fornuftig å bygge i høyden, men da må man også huse flere mennesker.

– Ellers har det ikke noe for seg. Og da må man dispensere fra for eksempel dette uteoppholdearealer, understreker Molvik, så lenge beboerne kan benytte seg av parker i nærheten.

– Hva er dine suksesskriterier for vellykket utbygging?

– At man får den rette leilighetsmiksen, svarer Molvik, og så er det viktig å få inn den rette miksen av kafeer og butikker og lignende i første etasje som gjør at folk trives i området.

– Helheten er det som gjør at dette er spennende. Det er komplisert å få til. Man må tegne disse prosjektene innenfra og ut og utenifra og inn, og optimalisere all dette for å skape [gode bomiljøer].

Og så skal det etterlate noe som er fint og sustainable, og noe man kan være stolt av, understreker han.

– Den ene pendelen er vel å skape et fantastisk signalbygg, som er vel og bra, sier Molvik, men det kan ikke være sånn at det bare ser pent ut.

– Dine tanker om boligmarkedet?

– På grunn av situasjonen nå, hvis vi skal ta stor-Osloområdet, så holder prisene seg og har til og med gått opp selv om renten har gått opp. Men det er jo litt fordi tilbudssiden er så lav at det er det som trumfer, sier Molvik om markedet på nye boliger.

– Dette gjelder også faktisk i områder hvor det er ganske høy tilbudsside på >>

nyregulert, og det skyldes at byggekostnad er så høy, sier han, slik at bygging stopper opp og prisene forblir høye.

Molvik venter at situasjonen vil endre seg med lavere etterspørsel på stål og betong, slik at materialkostnadene går ned igjen og byggetakten økes.

Må være økonomisk bærekraftig – Noen kommentarer til tomter og regulering?

– Det faller tilbake på dette med utnyttelse, svarer Molvik.

Det siste året har Selvaag gitt opp et-par boligprosjekter i Oslo fordi utnyttelsen ble så lav at det ikke lønte seg å konvertere eksisterende bebyggelse. Dermed når man heller ikke politikernes mål om utbygging.

– Veldig mye av det som skal bygges i Oslo fremover må jo være eiendom som blir konvertert fra – om ikke næring, andre ting – til bolig. Fordi det er mange arealer som har blitt bygget opp. Det er ikke så mange store områder igjen.

– Om du kunne fått et ønske oppfylt, hva ville det være?

– Da jeg begynte med dette her, tok det mange ganger under ett år å få regulert en eiendom i Oslo. Det var en forutsigbarhet, det var samspill mellom PBE og politikerne i større grad, forteller Molvik, mens det nå tar 6-7 år.

– Mye av årsaken til at det er så uforutsigbart, er fordi når en går gjennom de forskjellige fasene i planprosessene, så går man tilbake på ting man er blitt enige om, forklarer han, noe han finner veldig frustrerende.

I et eksempel tok det seks år å regulere en eiendom etter mye frem og tilbake, hvor sluttresultatet var så å si identisk med det opprinnelige planinitiativet.

– Da må man spørre seg, hvorfor skjer dette? Nå vet jeg at det jobbes med det, så håper jeg at vi får se noen resultater av det. Vi er ikke noen fiender, bare så det er sagt.

Så man må ha et løp som er omforent og et mye større samarbeid mellom planog bygningsetaten, understreker Molvik.

– Du er positiv til Regjeringens forslag til ny områdemodell?

– Absolutt. Forutsigbarhet er jo det vi er ute ette. Det er noe som hadde gavnet alle, samarbeid og forutsigbarhet.

Elsker å drive med dette – Har dere noe nytt og spennende på trappene?

Molvik nevner blant annet områdene rundt Bjerke Travbane, hvor det planlegges over 1400 enheter. Og på Fornebu planlegges det storutbygging:

– Fornebu er et ekstremt komplisert og spennende prosjekt. Vi bygger oppå det som er hoved-endestasjon med verksted. Så vi bygger i prinsippet oppå et kjempestort rom. Og der skal vi bygge 2000 boliger, forteller han.

Selvaag Bolig har også etablert seg i Stockholm hvor de har store prosjekter gående, i stor grad basert på Plusskonseptet.

– Hvordan legger du til rette for at dine medarbeidere skal lykkes?

– Jeg vil jo at de skal være like engasjert som meg, så jeg vil jo prøve å legge til rette for at de også skal kunne få muligheter, svarer Molvik.

– Så det er å prøve å se alle og prøve å motivere. Jeg synes det er best å delegere og gi ansvar, ikke detaljstyre, og så ha gode incentivordninger som gjør at det også lønner seg å være engasjert.

Men jeg er jo veldig engasjert og jeg liker å følge med på hva som skjer, så den balansen der prøver jeg etter beste evne å få til.

Molvik kommer opprinnelig fra Indre Østfold, hvor han vokste opp med å jobbe på gård. Han har bodd i Osloområdet siden 2001 sammen med kona Marina, som opprinnelig er fra London. De har fire barn, to gutter og to jenter fra 15 til 21, pluss en hund.

– Jeg er så heldig at jeg elsker å drive med dette her da, sier han om jobben.

– Jeg hadde faktisk en ambisjon om nettopp det jeg er nå, fra studietiden. Det er jo litt morsomt. /

Sverre Molvik

– Vi ser at det er veldig mismatch mellom hva folk vil ha eller trenger og har behov for og det som tilbys. Det er ikke fornuftig å ha enpersonshusholdninger boende i store leiligheter. Og det er ikke bærekraftig heller.

TEKST LISA EKLI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Dette er nytt i regelverket for bransjen

I løpet av sommeren har det kommet flere endringer i regelverket som er viktige å kjenne til for aktører i byggenæringen. Vi har fått Karoline Røvik Zeiner, advokat og partner i Dalan advokatfirma, til å forklare hva disse endringene betyr.

Fra 1. juli 2022 har vi fått flere forskriftsendringer for byggenæringen som legger til rette for at man i høyere grad kan ombruke eller gjenbruke materialene, snarere enn å bygge nytt. Disse endringene er en del av tiltakene for å nå klimamålene i Parisavtalen. Bygg og anlegg står for rundt 15 prosent av det totalet avfallet i Norge, og har et stort ansvar for å bidra til klima- og miljøarbeidet. Men verken systemet eller regelverket i Norge har vært lagt opp til ombruk. Dette er nå i endring.

Endringer i Byggevareforskriften 1. juli ble det gjort endringer i Byggevare forskriften (DOK). Her gjøres det unntak fra kravet til dokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer som ikke er CE-merket, som tas ut av et byggverk, som ikke er vesentlig endret, og som skal brukes på nytt i et byggverk.

Tidligere måtte den brukte byggevaren oppfylle kravene til dokumentasjon for ikke CE-merkede byggevarer før markeds føringen eller distribusjon, og dette dokumentasjonskravet har vært en barriere for ombruk av byggevarer. Når man nå lemper på dette kravet, har man lagt til rette for å senke terskelen for ombruk.

Direktoratet for byggekvalitet (DIBK) har laget en veileder, slik at aktører som ønsker å ombruke byggematerialer enkelt kan undersøke hvorvidt materialene er påkrevd CE-merket (CE-merkede byggevarer reguleres av kapitel II i forskriften og gjennomfører flere EUproduktstandarder). >>

Karoline Røvik Zeiner

– En utfordring er at vi ikke har noen nasjonal markedsplass for brukte byggevarer i Norge. Det byr på noen praktiske utfordringer, og det kan være litt tilfeldig om byggherren får ombrukt eller gjenbrukt varene.

Karoline Røvik Zeiner

Den omsatte brukte byggevaren må likevel oppfylle tekniske krav i TEK 17 i prosjektet som byggevaren skal ombrukes i, og byggevarens egenskaper må fortsatt kunne dokumenteres som forsvarlige i henhold til TEK 17 § 3-1.

Endringer i Byggteknisk forskrift 1. juli trådte også endringer i Byggteknisk forskrift (TEK17) i kraft. Byggverk skal nå prosjekteres og bygges slik at de senere er lagt til rette for demontering. Dette gjelder så fremt det lar seg gjennomføre innenfor praktiske og økonomiske forsvarlige rammer. Når byggverk er tilrettelagt for demontering, vil det bidra til senere ombruk av materialer, og lavere avfallsmengder.

Veilederen viser for eksempel til at produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller materialtyper som er vanskelige å skille fra hverandre, er lite egnet for ombruk og materialgjenvinning. Slike materialvalg bør da unngås. Hvorvidt byggevaren senere kan ombrukes, beror dessuten på hvilken metode som er brukt ved innfesting av materialene.

Ved riving og større arbeider i eksisterende bygg, skal materialer kartlegges for ombruk. I tillegg er det innført et krav om rapportering fra denne ombrukskartleggingen, noe vi ikke har hatt tidligere. Det er altså ikke et krav om at byggevarene faktisk brukes på nytt, men man skal kartlegge om de er egnet for det. Det er heller ikke krav til å beskrive hvordan materialene eventuelt kan ombrukes.

Kanskje har man ikke all tilgjengelig informasjon for å gjennomføre kartleggingen, og da er det praktisk med en befaring med bistand fra fagkyndige som gjennomgår bygget, sier Zeiner.

Kravet til sortering av avfall på bygge plass øker dessuten fra 60 til 70 prosent. Det er også inntatt ombruk som en av avfallskategoriene. Dessuten er det presisert at ombruk er en av kategoriene i sluttrapport for faktisk disponering av avfall.

Ved oppføring og hovedombygning av boligblokker og yrkesbygg skal det videre utarbeides et klimagassregnskap. Her skal også avfallet fra byggeplassen inngå. Det er utarbeidet et utkast til veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap, som skal videreutvikles av DIBK høsten 2022.

Konsekvenser

Dette er ikke så store endringer ut fra et rettslig perspektiv. Men de krever jo at man setter seg inn i de nye kravene, hva som ligger til grunn for dem, og hva de betyr i praksis, sier Zeiner.

– I Norge har vi hatt så strenge krav at det har vært enklere og billigere å kaste høyt brukbare brukte materialer enn å selge dem videre. Når det nå blir økte krav til rapportering, blir bransjen tvunget til å tenke litt nytt.

En direkte konsekvens, kan være at prosjekteringsfasene og prosessen forut for riving og demontering, vil ta noe lenger tid. Men så langt er det ikke noe påbud om å faktisk ombruke materialene, så det vil ikke nødvendigvis ha noen vesentlig påvirkning på hvordan vi bygger på kort sikt, sier Zeiner. Dessuten trenger man å utvikle nye metoder og materialer, for å legge til rette for ombruk og gjenbruk.

– Kravene er innført med en overgangs periode på ett år, så det neste året er det i praksis opp til byggherrene å velge om de vil følge regelendringene. Men fra 1. juli 2023 vil det være et krav.

Bransjen har fokus på bærekraft Byggenæringen står for en betydelig del av Norges totale klimagassutslipp, som Zeiner opplever at bransjen selv er opptatt av å gjøre noe med.

– De store aktørene har hatt fokus på ombruk og miljøtiltak i lang tid, både når det gjelder bygging og optimalisering av drift. Mange produsenter er i full gang med å utvikle nye metoder, og legge til rette for ombruk. Endringene i reglene for bransjen er ledd i en større satsing på sirkulær økonomi og gjenbruk. Merk at vi skiller på ombruk og gjenbruk. >>

Ombruk er når varen brukes på nytt uten vesentlige endringer, mens varer som gjenbrukes kan omformes og bli til andre produkter.

Utfordringer

Det er ingen tvil om at sirkulærøkonomi, bærekraft og ombruk blir enda viktigere for samfunnet i tiden som kommer, fastslår Zeiner. Likevel gjenstår det en del utfordringer for å få på plass smidige løsninger.

– En utfordring er at vi ikke har noen nasjonal markedsplass for brukte byggevarer i Norge. Det byr på noen praktiske utfordringer, og det kan være litt tilfeldig om byggherren får ombrukt eller gjenbrukt varene. Det finnes noen aktører som har begynt med dette i det små, men her ligger det et stort potensial i markedet, mener Zeiner.

Så er det fremdeles et kostnadsspørsmål, fortsetter hun.

– Sannsynligvis er det fremdeles rimeligere å kondemnere enn å ombruke og gjenbruke byggevarer. Dette kan utgjøre en barriere i seg selv. I tillegg må vi tenke nytt når det gjelder våre forventninger til bygg. Vi er vant til at alt skal være nytt og feilfritt, mens nå må vi kanskje venne oss til bruksmerker på byggevarene og en litt annen standard. Det trenger ikke være negativt, men det er et skifte.

Zeiner er klar på at prosessen med endringer i regelverket bare har begynt, og at stadig flere justeringer vil komme i tiden fremover.

– Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før man får et pålegg om ombruk og gjenbruk, og økte avgifter for avfall, etter hvert som metodene kommer mer på plass. /

– Kravene er innført med en overgangsperiode på ett år, så det neste året er det i praksis opp til byggherrene å velge om de vil følge regelendringene. Men fra 1. juli 2023 vil det være et krav.

Karoline Røvik Zeiner

Det handler om

bidra

det grønne skiftet.

Ikke fyr for ––– kråka

Fryktet av kråka ––– siden 1935

Hundretusenvis av boliger og næringsbygg bruker for mye energi til oppvarming. På tide å isolere problemet? Vi har utviklet isolasjon for norske forhold siden 1935. Du kan trygt si vi er fryktet av kråka. Se nye løsninger og bli en bedre energirådgiver på glava.no

Innovative isolasjonsløsninger

Innovative isolasjonsmaterialer kan bidra til bedre isolasjon. Spesielt innovasjon på slankere og prisgunstige vegger, vil blir mer av i tiden som kommer. For energirådgiveren, er likevel U-verdien den viktigste egenskapen ved isolasjonsmaterialene.

Avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i Direktoratet for byggkvalitet, sier at nye bygninger holder godt på energien. Hun mener at nye byggematerialer kan bidra til bedre isolasjon, og kanskje også en slankere bygningskropp – noe som ville ha vært flott.

– TEK17 er god nok. Den har jo blitt oppdatert noen ganger, og jeg er trygg på at vi har fått en teknisk forskrift som har tatt opp i seg alle krav som må oppfylles. Vi i DiBK ønsker innovasjon velkommen, og ser gjerne at man finner gode løsninger som også betyr slankere vegger, sier hun.

Hun mener at det fremover vil blir mer av innovasjon på slankere og prisgunstige vegger.

– Innovasjon på slankere og prisgunstige vegger vil man nok se mer av i fremtiden. Nå tror jeg fokuset er mest på materialer som slipper ut mindre klimagasser, både under tilvirkning og etter montering. Reduksjon av utslipp vil bli stadig viktigere, og man kan tenke seg at det vil komme innovative løsninger på dette området i fremtiden. Klimagasser står avgjort på agendaen både hos myndigheter, produsenter og publikum, understreker Molland Karlsen.

– Dersom det skjer noe med veggtykkelsen, vil det nok være at man søker å bygge veggene tynnere, fortsetter hun.

– Slik tomteprisene har blitt, er det mye å hente på å få ned tykkelsen på veggene. Så dersom det kommer innovasjoner på dette feltet, vil jeg heller tro at det skjer i form av isolasjon som er tynnere enn

dagens løsninger, men som er like effektive. Så om jeg skal oppsummere dette, vil jeg vel si at vi har en teknisk forskrift som gir bygg som holder godt på varmen, fungerer bra, og som har bidratt til å styrke og forbedre de gode løsningene for byggebransjen, sier Molland Karlsen.

U-verdien er viktigst Geir Liknes, senior energirådgiver i Rejlers, forteller at egenskapen de er mest opptatt av ved isolasjonsmaterialene, er hvilken U-verdi de har.

– Når det er sagt, er det klart man ønsker seg at den skal være så energieffektiv som mulig. Likevel er det hverken tykkelse på vegg eller andre hensyn som bør vektlegges, forklarer han.

– Jeg er klar over at enkelte byggherrer ut fra et profitthensyn gjerne kan ønske seg tynnere vegger, men dette er tross alt bygninger som skal være i funksjon 50-60 år, og da kan vi ikke ta slike hensyn. Prisen kan heller ikke være utslagsgivende. Når det er sagt, er jo byggebransjen ganske konservativ, og man hører ofte at ting blir veldig vanskelig, mye dyrere og hva man nå kommer opp med av begrunnelser for å ikke gjøre endringer. Endringsviljen er ikke veldig påtagelig i denne bransjen, så innovasjoner har ikke den aller beste grobunnen her, humrer Liknes.

– At det ikke finnes endringsvilje er nok likevel en sannhet med modifikasjoner. Faktisk er det generelt slik at jo større byggherrene er, desto mindre sannsynlig >>

– Innovasjon på slankere og prisgunstige vegger vil man nok se mer av i fremtiden. Nå tror jeg fokuset er mest på materialer som slipper ut mindre klimagasser, både under tilvirkning og etter montering.

Christine Molland Karlsen

Foto Rejlers

Christine Molland Karlsen Foto: Alexander Brown

Geir Liknes

er det at de ønsker seg innovative løsninger. Så er det jo med dette som med alt annet, at det er unntak fra alle regler. Men det er pussig at man gjerne hører de sterkeste protestene fra de største aktørene, slår han fast.

Bedre U-verdier, enn bedre plass Selv om bransjen er grunnleggende konservativ, må alle forholde seg til bestemmelsene i kapittel 14 i TEK17. Liknes må innrømme at han synes det er en trend at folk gjerne vil legge seg så tett opp til grenseverdiene i denne forskriften. Helst litt under, om det er mulig. – Men det finnes hederlige unntak. Faktisk kjenner jeg til seriøse aktører som har som erklært mål at de ønsker å ligge om lag 25 prosent strengere enn de bestemmelsene som gjelder, gjerne også fulgt opp med svanemerking og så videre. Så det er en del som faktisk har tatt inn over seg at det å være innovativ på dette feltet kan komme til å være et betydelig salgsargument. Man kunne ønske at flere hadde nådd den erkjennelsen, sier han litt filosofisk.

Når det er sagt, har han også gjort andre iakttagelser: Han har flere ganger sett at utbyggere, i forbindelse med overganger til nye forskrifter, har reklamert med at byggene er oppført etter «gammel» forskrift.

– Som om dette skulle være et salgsargument! Det må da være mye bedre at man tar med seg familien sin inn i et bygg som er maksimalt trygt, sier han.

Han er svært positiv til innovasjon, men er langt mer opptatt av nyvinninger som skaper bedre U-verdier, enn dem som sparer plass.

– For noen år siden fantes det en type isolasjon på markedet som var supertynn. Bare et par centimeter faktisk. Ulempen var at dersom man kom borti den med en spiss gjenstand, en spiker eller treplanke for eksempel, ble den fullstendig ødelagt. Vakuumisolasjonen forsvant mer eller mindre fra markedet, og det var grunnen. Vi trenger isolasjonsmateriale som har høy U-verdi, men som samtidig er tilpasset livet på byggeplassen. Det er en del forhold du ikke så lett kan endre hva arbeidsform angår, og da er det viktig at innovasjonen tilpasses til disse. Men jeg er optimist, og tror sikkert at vi kommer til å se mange spennende innovasjoner på isolasjonssiden fremover. Det pågår mye spennende forskningsarbeider, understreker Liknes. /

Geir Liknes Foto Rejlers

– Jeg er klar over at enkelte byggherrer ut fra et profitthensyn gjerne kan ønske seg tynnere vegger, men dette er tross alt bygninger som skal være i funksjon 50-60 år, og da kan vi ikke ta slike hensyn.

Blås vekk de høye strømregningene.

Med miljøvennlig isolasjon på loftet, kan du stanse varmetap og spare store mengder strøm.

Blåseisolasjon av loft er enkelt, raskt og rimelig. La strømsluket forlate boligen din, før sparepengene gjør det. Vil du vite mer? Besøk oss på cbinorge.no

IREN

ERIK BURÅS

BYGGENÆRING

slutte

snakke

teknologi

Cathrine Mørch har vært digitaliserings- og utviklingsdirektør i Statsbygg siden oktober 2021. Hun kom til Statsbygg fra Sweco, etter flere år hos Multiconsult. Hennes ti år i rådgiverbransjen har vært i mange forskjellige roller, alltid med et utviklende perspektiv.

– For å kunne jobbe med utvikling så må du forstå flere perspektiv, mener hun.

– Så da var jo Statsbygg en mulighet for å practice what you preach

Mørch, som er utdannet sivilingeniør ved UMB, er bosatt i Oslo men kommer opprinnelig fra Trondheim.

– Hvordan ser du for deg byggebransjens digitale fremtid?

– I fremtiden vil informasjonen flyte fritt, og den fragmenterte byggenæringen vi kjenner i dag er fullstendig transformert. Jeg tror for eksempel vi i fremtiden vil se mye mer futuristiske konstruksjoner som kombinerer kunstig intelligens i design prosessen og kobler den informasjonen rett inn i fabrikasjon og konstruksjon ute på byggeplass, som gjør at vi får en koblet verdikjede hvor designene er basert på kostnadseffektivitet og reduksjon av materialer. Og så skjer konstruksjon ute på byggeplass med 3D-printing og helt nye måter å bygge på som gjør at vi minimerer avfall og får slanke konstruksjoner som ser helt annerledes ut enn i dag. Litt sånn Avatar og Star Wars.

– Hva er din fremtidsrettede strategi?

– Uten retning gir fart ingen mening, understreker Mørch.

– Det er veldig mange som vil mye med kunstig intelligens og ulike teknologier, men hvis ikke du vet hva du skal anvende det for, gir det lite mening, påpeker hun.

– Så jeg er veldig opptatt av det å skape retning, og så sette fart.

Teknologi har ingen egenverdi, sånn at man må begynne å snakke om verdiskaping. Og så er det egentlig ikke så viktig om det er kunstig intelligens eller parametrisk design, BIM eller hvilken type teknologistøtte det er, så lenge vi har fått den effekten og verdien vi ønsket å få ut.

Så vi må gå fra teknologifokus til behov og kundeopplevd kvalitet i alle mulige deler av verdikjeden.

Supertanker

– Hvordan ser du på mulighetene fremover og hva håper du å få til i Statsbygg?

– Det er jo ikke så mye utvikling i 2022 som ikke har en digital komponent. Det at man bare snakker om teknologi, det er ikke nok for å kunne drive utviklingsarbeid. Du må forstå konteksten, prosessen, leveransen, kundebehovet, mer enn bare teknologikomponenten, presiserer Mørch.

– Jeg har jo lyst til at Statsbyggs ansatte og bransjen for øvrig kjenner på at vi fikk til noe i den perioden jeg har denne rollen her, sier hun, at det ble tydeligere hvor man skal og hvordan komme dit.

– Statsbygg har jo vært supertanker og et ordentlig flaggskip, ikke bare i den norske byggenæringen men hele verden, når det kommer til enkelte teknologielement og hvordan man har drevet frem bransjen.

Så det jeg håper at jeg får til er å fortsette det arbeidet og så sette fart på nye områder, og ikke minst også sikre at vi får den effekten vi ønsker internt for våre egne prosesser og kvaliteten for våre brukere og driftsansatte – men ikke minst også at vi kan være med og påvirke den videre utviklingen av bransjen og bidra til at andre aktører slipper til og får utforsket og innovert og skapt den effekten som trengs, ved hjelp av den markedsmakten vi har.

Unik posisjon

– Kan du utdype litt hvordan Statsbygg kan påvirke bransjen i positiv retning?

Det vi blant annet planlegger er et finansieringskonsept for innovasjon, hvor vi stiller til rådighet prosjekt eller eiendommer i vår portefølje og avgrenser noen temaer som vi ønsker at markedet skal respondere på og innovere. Og på den måten få opp mindre aktører og få opp kreativiteten i markedet, svarer Mørch. >>

– Det er veldig mange som vil mye med kunstig intelligens og ulike teknologier, men hvis ikke du vet hva du skal anvende det for, gir det lite mening.

Cathrine Mørch

– Vi har jo rundt 2300 bygninger og vi har cirka 100 byggeprosjekter i året som gjør at vi har en enorm mengde data. Og det tror jeg også er noe som vi kan være med å påvirke bransjen på, ved å begynne å ikke bare dele data, men også begynne å vise hvordan vår bransje kan bli mer datadrevet, fordi vi sitter på en såpass stor portefølje av data, fortsetter hun.

– Vi håper også å kunne anvende den her dataen for å drifte mer effektivt, for å få ned klima og energiforbruket på bygg og så videre, så vi jobber nå veldig strukturert med å få kontroll på dataen og etablert noe prioritering på hvor vi må sette inn støtet fremover.

Statsbygg er i en helt unik posisjon. Vi har på en måte hele verdikjedeperspek tivet, som gjør at vi må se hvordan vi som den aktøren vi er kan få informasjonen til å flyte sømløst gjennom hele verdikjeden.

Statsbygg er jo en statlig aktør, vi kan ikke gjøre alt samtidig, vi kan ikke være best på alt, så vi må også prioritere, og det er enorme forventninger til Statsbygg.

Selv om vi har en overordnet ambisjon om å vise vei i vellinga, så har vi en oppgave nå å tydeliggjøre hvor er det vi ser det største potensialet og hvordan skal vi forløse det potensialet.

– Vil du si litt mer om miljø og bærekraft?

– Det er to drivere for transformasjonen som bransjen kommer til å gå gjennom, for det må skje noe i bransjen, og de største driverne er nettopp klimaavtrykket og tilgjengeligheten av ny teknologi.

Og jeg tror at teknologi kan bidra til å redusere klimagassavtrykk og gjøre bygg og anlegg mer effektive, også i et klimaperspektiv.

Noe vi er spesielt opptatt av er hvordan bruke teknologi til å designe og gjennom føre prosjektene på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte, sier Mørch, også når det gjelder materialer og drift.

– Det er sånne type områder vi kommer til å prioritere veldig sterkt framover.

The sky is the limit – Hva tenker du om effekten av digitalisering i byggebransjen?

Mørch viser til rapporter som viser en potensiell inntjening på mangfoldige hundre milliarder med å effektivisere ved hjelp av ny teknologi. Hun mener «the sky is the limit», men at det vil være opp til hver enkelt aktør å gjøre seg relevant for fremtiden.

– Effektiviserings- og produktivitets veksten i vår bransje har jo vært nesten negativ, som viser at det er et enormt potensiale ved bruk av ny teknologi, slår hun fast.

– Det går også på kvalitetsforbedringer på ferdig leveranse, det vil si hvor mye bedre kan vi få byggene og anleggene og så videre ved hjelp av ny teknologi.

– Hvordan ser du på utfordringene med å digitalisere byggebransjen og viljen til omstilling?

– Jeg tror byggebransjen har manglet litt helhet, det har vært veldig drevet av teknologer, sier Mørch, som mener det har vært veldig fokus på teknologi og for lite på verdikjede, forretningsmodeller og behov.

– Så vi må gå mer fra å snakke om teknologi og buzzwords, til begynne å diskutere behov og behov for hvem. Vi digitaliserer jo ikke kun for vår egen del.

Verden er jo full av gode idéer og intensjoner, men det er jo ikke før man faktisk har fått effekt og verdi inn av det man har innovert, at idéen har vært god.

Det vi alltid har gjort, er ikke godt nok – Er det nok kompetanse og satsing?

– Vi ser at vi har behov for å heve kompetansen kontinuerlig på ny teknologi, men det er ikke et kurs, i tradisjonell kompetanseheving, det er en livslang læring som må til. Det vil også være behov for tilsig av ny kompetanse til næringen, sier hun, og peker på at det var ikke musikerne selv om etablerte Spotify. >>

– Effektiviserings- og produktivitetsveksten i vår bransje har jo vært nesten negativ, som viser at det er et enormt potensiale ved bruk av ny teknologi

Cathrine Mørch

– Jeg tror byggebransjen har vært litt risikoavers, sånn at her må det mere til. Men da må man også, tror jeg, begynne å snakke på tvers og samhandle mer, og ikke bare sitte og satse i eget hus.

Mørch tror også at mer intelligent teknologi vil kreve økt relasjonskompetanse og at man må kombinere fag og snakke mer sammen.

– Hva ser du på som suksesskriterier?

– Relasjonskompetanse og samarbeid er helt, helt nødvendig, understreker Mørch, for så lenge man jobber sammen om noe, må man snakke sammen.

– Og jeg tror man må anerkjenne at man har behov for ulike mennesker på ulike nivåer i bransjen og i organisasjoner for å lykkes samlet sett, hevder hun.

Det er også nødvendig å tenke utenfor boksen, i en bransje med mange faglig orienterte fragmenter hvor man har en tendens til å dyrke sine egne fag.

– Det er ikke nok for å løse fremtidens behov. Man må ha flere som tar et helhetsansvar og forstår sammenhenger, og så tror jeg også man må begynne å anerkjenne kritiske spørsmål og dem som har andre ideer for hvordan noe kan løses.

Det har jo vist seg at det vi alltid har gjort, er ikke godt nok for fremtiden.

Ambisjoner, verdi og data – Bør digitalisering kravsettes i større grad?

– For meg er ikke teknologi et mål i seg selv, understreker Mørch.

– Vi kommer antagelig til å ha større krav til hvilken informasjon på hvilket format vi har behov for til ulike formål, forklarer hun, som for eksempel driftsorganisasjonen.

– Vi kommer antageligvis også til å sette krav til informasjon og data fra byggeprosjekter, for eksempel, som gjør at vi blir en mer lærende organisasjon og kan lære av feil og forbedre til neste gang,

men også kunne dele informasjon med andre aktører.

Så vi kommer nok antageligvis ikke til å kravsette teknologi eller digitalisering spesielt, men kravsette ambisjoner, verdi, data, i større grad.

– Hva brenner du mest for?

– Det jeg tror jeg er anerkjent for er å brøyte vei for at andre kan komme inn og gjøre det de er best på.

Det som engasjerer meg aller mest er å få ut potensialet i folk, og det kan være både i en virksomhet [eller] et prosjekt, men det kan også være på vegne av bransjen.

– Blir det noe fritid og avslapning?

– Jeg har jo to barn, så i den grad jeg kan si at jeg har fritid, så bruker jeg mye tid på mine egne barn, svarer Mørch, som også er veldig glad i friluft og natur.

– Jeg er utrolig flink til å skru av hvis jeg er på fjellet, altså hytta. Hvis man skal ta en rolig helg hjemme, så er det alltid noe som skal fikses.

Tidligere drev Mørch mye idrett, men det blir det ikke tid til lenger.

– Men jeg holder meg i form ved hjelp av jogging, og vi har en hund som jeg er glad i å ta meg en tur i marka med.

– Til slutt, noen ord om karrierevalget?

– Når jeg skulle ta et karrierevalg så ville jeg ikke jobbe med noe som ble trangt eller som ikke var utviklende eller hvor det ikke var noe kultur for å tenke annerledes, forteller Mørch.

– Jeg mener jo at vår bransje må være det mest attraktive sted å være. Vi jobber jo med så mye spennende, vi skaper jo fremtidens samfunn og vi må skryte mye mer av det vi får til. Jeg benytter enhver anledning til å peke og forklare når jeg går rundt med egne barn, familie og venner. Det er arkitekt- og ingeniørkunst, gammelt og nytt, over alt rundt oss. Det må vi bli flinkere til å snakke om! /

Cathrine Mørch

– Jeg tror byggebransjen har manglet litt helhet, det har vært veldig drevet av teknologer. Det har vært veldig fokus på teknologi og for lite på verdikjede, forretningsmodeller og behov.

THOR LYNNEBERG FOTO SAFEROCK AS

Investerer nær 50 millioner i CO2–nøytral betong

Saferock lager betong av avgangsmasser fra gruvedrift. Neste år skal produksjonen være i gang, med hjelp av blant andre Velde og Equinor.

–

Dette er neste nivå, fastslår Stian Alessandro Ekkernes Rossi ubeskjedent.

Stian er utdannet arkitekt, med fortid hos Snøhetta. Nå er han chief customer officer i det Stavangerbaserte oppstart-

selskapet Saferock. Idéen er å lage en ny type betong, der bindemiddelet er basert på avgangsmasser fra gruveindustri. Målet er å tilby et CO2-nøytalt alternativ til tradisjonell betong. >>

En ny, grønn næring – Mineralnæringen blir enda viktigere i fremtiden. Vi har et umettelig behov for mineraler, som inngår i produksjon av blant annet Tesla, iPhone, solceller og vindmøller. De siste 30 årene har vi ikke åpnet nye gruver i Norge, blant annet fordi det har vært knyttet til miljøproblematikk. Avgangsmasser har vært et av problemene. Det er derfor stort sett blitt slik at vi kjøper mineraler fra utlandet. Vi kjøper det fra Canada, Kongo, Kina og andre steder.

Problemet er at der har vi ikke sikret alle ledd. Vi vet ikke hvem som har stått for gruvedriften, eller hvilke forhold de jobber under.

– På den andre siden trenger vi i Norge nye, grønne næringer. Mineraler kan være en av dem. Jeg tror Saferock kan spille en veldig viktig rolle, dersom vi kan bruke disse avgangsmassene både fra eksisterende, og kanskje også nye, gruver her hjemme. En slik revitalisert gruveindustri kan dekke et økende behov vi har i dag når det gjelder mineraler. Samtidig kan vi altså utvikle en ny, grønn næring sammen med dem.

Har fått med investorer

– Dette er ikke basert på ny teknologi. Den ble utviklet allerede på seksti- og syttitallet. Geopolymer er et veldig stort

begrep, men i denne sammenheng innebærer det at vi lager en type sement som ikke består av kalkstein. Den består av steinmasser fra gruver. I Stavanger har de forsket på dette siden 2012. Der vi bruker det vi kaller Portland-sement til å lage betong, altså bindemiddelet, kan vi i mange tilfeller heller bruke et alternativ.

– Det betyr imidlertidig ikke at vi jobber med å lage noe som også kan brukes i bærende konstruksjoner. Det vil i tilfelle komme etter hvert. Vi ser på hele forbruket av betong totalt, og vi identifiserer i første omgang den bruken hvor vi kan bruke avgangsmasser fra gruver. Alle gruver >>

vil generere avgangsmasser med ulikt mineralinnhold. Steinmassene er altså ulike, forklarer Ekkernes Rossi.

– Det betyr likevel ikke at vi utelukkende kan bruke avgangsmasser fra gruven i Sokndal, der vi i dag samarbeider med gruveselskapet Titania. Det er imidlertid noen mineraler vi trenger i disse massene, for å kunne lage bindemiddelet.

Stort potensiale

I dag er Saferock et selskap med åtte faste ansatte, og fem deltidsansatte. De har kontorer i Oslo og Stavanger.

– Saferock har et veldig sterkt FOUteam, som optimaliserer det vi jobber med. Vi ser samtidig etter nye samarbeidspartnere. Vi leter også etter applikasjoner, altså hvor vi kan ta dette produktet i bruk. Vi fikk 11,5 millioner kroner i støtte fra Enova i fjor. De midlene skal vi bruke til å ta dette fra laboratoriet til kommersiell industri. Vi er i ferd med å bygge en pilotfabrikk,og vi fikk i våres ytteligere 37 millioner av tre nye investorer som nå er med på laget, Awilco, GC Rieber og Equinor. De er alle aktører som bruker betong i sine virksomheter, og det er

selskaper som har stor interesse av å dytte næringen i en grønnere retning.

Pilotfabrikken bygges i Sandnes, hos selskapet Velde. De er Rogalands største leverandør av pukk, asfalt og betong.

– Målet er å starte en skalert produksjon av dette materialet innen utgangen av neste år. Vi er i disse dager i ferd med å signere avtaler med både små og store aktører som vil være med å finne områder hvor vi kan bruke dette produktet. Betong blir brukt i mange applikasjoner. Det er langt mer enn bare i bygg. Dette kan brukes i forbindelse med stabilisering, i infrastruktur, on- og offshore. I Norge bruker vi drøyt 2 millioner tonn sement hvert år, forteller Ekkernes Rossi.

– Til sammenligning produserer vår samarbeidspartner Titania cirka 2 millioner tonn avgangsmasser årlig ved anlegget i Sokndal. På deponiet ved siden av, har de 50 millioner tonn av disse massene liggende. Det er også mange slike deponier, rundt om. Kan vi lage produkter og materialer av dette, utgjør det en klassisk vinn-vinn. Vi gjenbruker noe som tidligere ble regnet som avfall, og vi begrenser CO2-utlipp. /

Stian Alessandro Ekkernes Rossi

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER

H-Fasader produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør. Vi tilbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspartier, som store elementfasader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen.

Vi fokuserer på bærekratige løsninger, og det er derfor viktig for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang levetid.

Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

Foto: Oclin og Kristin Støylen

TEKST THOR LYNNEBERG ILLUSTRASJON DIVERSE

– Mer glass må bli til nytt glass

– Lager vi glass av sand, soda og kalk, varmebehandler vi 1.200 kilo råmaterialer og får 1.000 kilo glass. Får vi tak i gammelt glass, kan vi relativt raskt smelte det om til nytt glass. I den primære prosessen alene sparer vi noe slikt som 30 prosent av energien. I tillegg blir CO2-utslippet ytterligere redusert i de videre prosessene, forteller technical specification manager Oskar Storm i glassprodusenten Saint-Gobain.

Storm er en ildsjel som aktivt jobber for i større grad gjenvinne gammelt glass til nytt glass. Saint-Gobain jobber derfor med blant andre Ragn-Sells og norske Ruteretur AS.

Norge kan gå foran – Om 15 år deponerer vi ikke lenger bil- eller annet vindusglass. Ruteretur er et foregangsprosjekt i så måte. Norge kan kanskje bli det første landet i verden som gjenvinner alt slikt glass. Ruteretur har i 20 år gjenvunnet isolasjonsglass med PCB. Dere har altså allerede en infrastruktur på plass for slik gjenvinning, mener Storm.

Hos Glass og fasadeforeningen er prosjektleder for glass Per Henning

Graff enig:

– Det er viktig at vi unngå overforbruk av naturressursene, og arbeidet med å gjenvinne gammelt bygningsglass er svært viktig. Av det glasset som blir gjenvunnet i Norge i dag, går nærmere 100 prosent til Glava som en viktig bestanddel i glassull. Når det gjelder firmaer i Norge som produserer og bearbeider glass, så har samtlige en ordning for å levere kapp og avskjær til Glava, slik at dette kan gjenvinnes til glassull. >>

I Europa havner 95 prosent av gammelt vindusglass på deponi. Norge kan bli et foregangsland i arbeidet med å endre på dette, mener ekspertene.

Foto: Saint Gobain

Foto: Lasse Olsson/Saint Gobain

– Per i dag har vi ikke gode systemer for å returnere avskjær fra produsenter til floatverkene, der det kan bli nytt bygningsglass igjen. Så vi i Glass og Fasadeforeningen gir full støtte til Oskar, som jobber knallhardt med dette.

Ser mer funksjonalitet

I fremtiden vil glassfasader ikke bare i større grad være gjenvunnet. Det vil

også komme med flere funksjoner enn hva som er tilfelle i dag, mener Graff. – Vi jobber med mye spennende når det gjelder blant annet elektrokromatiske glass, altså glass med en lysgjennomgang som styres ved hjelp av elektronikk. Poenget er å skjerme for solvarme og innsyn. Vi kommer til å se langt mer energiproduksjon i fasadene fremover. Solcellene vil dessuten bli mer eller >>

– I moderne glass har vi muligheter til å oppfylle alle krav knyttet til sikkerhet. Med tanke på prosjekter som Regjeringskvartalet, tror jeg også at vi vil se nye typer glass. Det finnes allerede fantastiske produkter som gir veldig god beskyttelse mot skudd, eksplosjoner og innbrudd.

Per Henning Graff

Per Henning Graff

Foto: Jonas Ingstad Glass og fasade ski

mindre transparente, og brukes i de deler av fasaden som vi også ønsker å se ut og inn gjennom.

– Dessverre er det også slik at beskyttelse og sikring er blitt viktigere. I moderne glass har vi muligheter til å oppfylle alle krav knyttet til sikkerhet. Glass med motstand mot brann har vært i bruk lenge, men jeg tror vi vil se slik glass komme i mer «arkitektvennlige» utgaver. Vi har i dag brannsikkert glass som vi kan bruke på helt andre måter enn hva vi kunne for ti år siden, sier Graff.

– Med tanke på prosjekter som Regjeringskvartalet, tror jeg også at vi vil se nye typer glass og kombinasjoner av glass. Dette er et fagområde hvor det naturlig nok hviler en viss grad av taushet. Det finnes allerede fantastiske produkter som gir veldig god beskyttelse mot skudd, eksplosjoner og innbrudd.

Kan erstatte sand

Stefan Karlsson hos Rise – tilsvarende Sintef i Norge – forsker innen glassteknologi, inkludert på tynnere og sterkere glass.

– Vi ser på muligheter for å herde glass kjemisk. Dette er en metode for herding av glass som så langt ikke har vært benyttet i forbindelse med bygg og fasader i større grad. Det er imidlertid brukt i mobiltelefoner og gir et veldig sterkt glass, forklarer Karlsson.

– Et annet trekk fremover vil være økt funksjonalitet i fasadeglass. Vi kan hente energi via solceller i glass, men det vil ta litt lenger tid før vi også kan lagre energien i fasaden. Intergrete solceller i fasader vil vi uansett absolutt se mye mer av fremover. Kanskje vil vi også fange mer solvarme i byggene på denne måten, allerede om ti år. Lagring av energi ligger nok litt lenger frem i tid.

– Om ti år vil vi kanskje også ha funnet metoder for å produsere glass, hvor vi bruker mindre sand. I fremtiden vil vi også produsere silisiumoksid syntetisk, dette gjøres allerede i dag for optiske fibre. Kanskje kan vi til og med dyrke planter som kan ta opp kisel organisk. Dette er noe som foreløpig kun foregår på et

forskningsnivå. Den store utfordringen er å kunne gjøre noe slikt i en stor skala. Det trengs langt mer forskning, blant annet for å finne vekster som kan være effektive nok til å ta opp i seg kisel, sier Karlsson.

– En utfordring for glassindistrien er å gjøre produksjonen blåsefri. Det er alltid en utfordring å unngå bolbler i glasset. I dag bruker vi lutningmidler til det. Vi fjerner altså bobler med en kjemisk metode. Denne lutringen er ikke spesielt miljøvennlig. Vi trenger en annen metode for å oppnå samme effekt. Vi ser derfor på noe vi kaller mekanisk lutring. Vi bruker ultralyd, men det er på et veldig tidlig stadium. I teorien er det imidlertid noe som kan fungere og som kan gjøre glassproduksjon både mer miljøvennlig og energieffektiv. /

Stefan Karlsson Foto: Rise

Foto: Rise

FOKUS PÅ GJENBRUK OG LANG LEVETID

RAD X er en meget sterk og avansert membran med høy barriere mot radongass (klasse B/C). Den er punkteringsresistent og gasstett for nesten alle typer gass som for eksempel radon, metan, oksygen og pentan.

Knott Grunnmursplast er en fuktsperre av høy densitets polyetylen (HDPE), benyttes som vannavisende og kapillærbrytende sjikt på utsiden av isolerte eller uisolerte yttervegger mot terreng.

TEKST LISA EKLI FOTO DIVERSE

Fleksible bygg for fremtiden med gamle materialer

– Vi har nok glemt noe på veien når det gjelder å bygge fleksibelt, ta vare på det vi har og utnytte det mest mulig effektivt, sier Thale Sofie Wester Plesser, seniorforsker ved SINTEF.

Hvordan kan byggenæringen omstille seg for en sirkulær fremtid?

– Jeg tror vi må se tilbake på hva slags samfunn vi hadde før den store velstandsutviklingen de siste 40 årene. Da var det viktig for oss å ta vare på det vi hadde, og vi forholdt oss til materielle verdier på en helt annen måte. Med årene som har gått, har vi bygget mye mer enn det vi trenger, vi har bygget om og bygget nytt uten å tenke oss like godt om som vi burde gjøre, mener Plesser.

Mer fleksibilitet

For å kunne lykkes med å nå klimamålene gjennom bærekraftige løsninger, er byggenæringen inne i en brytningstid. For akkurat slik vi må tilpasse oss den nye virkeligheten vi står i nå, vil det om noen år dukke opp andre ønsker og behov. Nettopp derfor er det så viktig å legge opp til mer fleksibilitet i byggene, påpeker Plesser.

– Når det gjelder eldre bygg, har man jo flere alternativer. Skal man rive det og begynne på nytt, eller kan man finne løsninger der man bruker deler av bygget inn i en ny sammenheng? Det å ta vare på det gamle, eller bruke deler av det inn i moderne bygg på en fleksibel måte, er en tankegang som vi ser mange eksempler på nå etter hvert, blant annet innenfor FutureBuilt.

Høy nok kvalitet

Må man rive, bør man vurdere hva man kan gjøre med materialene man har til overs.

– Kan man ombruke dem slik de er?

Har man et godt mottakssystem for de komponentene som kan brukes på nytt? >>

Thale Sofie Wester Plesser. Foto: SINTEF

Jorunn Tyssø. Foto: HØINE

Denne verdikjeden mangler vi nå, men det er fullt mulig å få til. Og hvis materialene allerede er designet for ombruk, med tanke på å kunne demonteres og klargjøres for ombruk et nytt sted, vil denne verdikjeden kunne gjøres enda enklere, sier Plesser.

Hun trekker frem Gamle Mursten i Danmark som et forbildeprosjekt:

– Kvaliteten er ikke riktig så høy som for ny murstein, men høy nok til mange byggeprosjekter. De følger et kjent system som byggenæringen er vant til å forholde seg til.

Av andre materialer som egner seg for ombruk, nevner Plesser konstruksjonsstål, som man ser mye av i Storbritannia, og betong, som det har kommet en standard for, men som i liten grad har vært gjennomført i praksis.

Metodikken for ombruk av materialer har man i prinsippet på plass, men for å få flyt i hele verdikjeden, mangler vi en bransje som står klar til å få det til å skje. Vi må begynne med å planlegge for ombruk og levetid, og dette forutsetter et godt samarbeid på tvers av bransjen, mener Plesser.

– Dette er et samarbeid for fremtiden. Og jeg tenker at hvis vi skal lykkes med ombruk av byggevarer, må vi utvikle en profesjon som er spesialister på ombrukskjeden, som vet hva som skal til, og som kan legge til rette for prosessen. >>

– Med årene som har gått, har vi bygget mye mer enn det vi trenger, vi har bygget om og bygget nytt uten å tenke oss like godt om som vi burde gjøre.

Thale Sofie Wester Plesser

Nytt liv til brukt murstein

En virksomhet som gjør sitt for å bidra til ombruk, er Høine. De tilbyr byggeklar ombrukstegl fra nettopp Gamle Mursten, og sirkulære tjenester som hjelper byggherrer med å foredle egen donorstein til byggeklare produkter.

– Vi er spesialister på å gi nytt liv til brukt murstein. Fra å være en identitetsløs masse, gir vi den brukte mursteinen en dokumentasjon og beskrivelse, slik at den kan brukes på nytt og får verdi, sier Jorunn Tyssø, grunnlegger og daglig leder i Høine.

Gjenbruk av murstein er ikke noe nytt fenomen. I gamle dager ble murstein fra en revet kirke brukt på nytt i et annet bygg i nærheten. Men i Norge kaster vi i dag mer tegl enn vi bruker, forteller hun.

Mye å spare – Å produsere ny murstein er svært ressurskrevende, derfor er det store fordeler med å gjenbruke. Man trenger ikke å ta ut leire fra naturen, eller å bruke energi på å tørke og brenne den. I tillegg sparer man energi på import av tegl til Norge, som ikke lenger produseres her. I sum kan man spare 99 prosent CO2 ved å velge ombrukstegl framfor ny.

Men i nyere tid har vi ikke hatt praksis for ombruk, og inntil nylig var det heller ikke tillatt. Dette endret seg for to år siden. Etter at EU godkjente en standard for dokumentasjon av produktegenskaper for ombrukstegl, kan ombrukstegl CE-merkes og omsettes.

– Basert på denne standarden kan vi også dokumentere mursteinen i henhold til TEK, som igjen skaper rom for ombruk, sier Tyssø.

Men vi er ikke i mål ennå.

– For å kunne konkurrere med nye byggevarer, må vi kunne levere ombrukte

på lik linje med nye. Det betyr blant annet at vi må tilby dokumentasjon og garantier, som er noe vi tar svært seriøst. Gjennom det skapes tillit til brukt tegl som byggevare, mener Tyssø.

Gode eksempler inspirerer Hun tror at praktiske eksempler vil bidra til å inspirere, skape trygghet og dermed også bedre rammebetingelser for ombruksprodukter, og trekker frem Eikeli videregående skole som et godt eksempel.

– Eikeli er Norges første skole i ombrukstegl, og et viktig referanseprosjekt for oss i møte med prosjekter som har sirkulære ambisjoner. Skolen ble også nevnt i en regjeringsmelding som et eksempel på ombruk. Det sender viktige signaler til en bransje i omstilling. Vi tror også at å løfte blikket fra materiale til produkt, slik vi har gjort med tegl, er et viktig premiss når man går fra sirkulær teori til praksis.

Høine jobber aktivt med utvikling av produkter og fleksible løsninger, og har blant annet lansert verdens første fasade med oppsirkulert skjermtegl – en løsning som er fire ganger så ressurseffektiv som den allerede bærekraftige tradisjonelle ombruksteglen.

Som en av verstingene når det kommer til avfall og CO2-utslipp, har byggebransjen et særlig ansvar. Samtidig er det også den bransjen som har blitt identifisert til å ha det største potensiale for sirkularitet, påpeker Tyssø.

– Byggherrene har stor makt ved å kunne definere sine ambisjoner i entreprisen. Vår oppfordring er derfor å spesifisere ombrukstegl framfor ny, og skal mursteinsbygg rives, bør den kartlegges grundig nok til et nytt liv fremfor deponi. /

– Å produsere ny murstein er svært ressurskrevende, derfor er det store fordeler med å gjenbruke. Man trenger ikke å ta ut leire fra naturen, eller å bruke energi på å tørke og brenne den.

Jorunn Tyssø

En fasadeløsning helt utenom det vanlige - Designfrihet, holdbare materialer og fleksibilitet

Fixade er et fleksibelt festesystem for fasadeplater som gir deg utallige designmuligheter. Systemet håndterer mange typer fasadeplater, kan brukes på alle typer bygg, og gir deg mulighet til å leke med farger og former for å skape en unik identitet.

Fixade er designet for ombruk, er dimensjonert for fremtidens klima og har 60 års garanti. Dermed kan du skape bærekraftige bygninger med høy verdi, lave driftskostnader og lang levetid.

Fixade ble vinner av Nyskaperprisen 2022

spilka.com

Teknologistudier for framtida.

Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede skole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Digitalisering

Den digitale revolusjonen har endret hvordan prosesser og samfunnsaktører fungerer og kommuniserer. Vi møter bransjenes utfordringer ved å følge teknologiutviklingen.

Industri 4.0

Digital utvikling, kunstig intelligens og teknologiske gjennombrudd påvirker alle ledd i samfunnet.

Fagskoleingeniører bidrar til å operasjonalisere industri 4.0.

Fremtidsrettet!

Fagskolen Innlandet tilbyr høyere yrkesutdanning som gir deg tittelen fagskoleingeniør. Vi er en av Norges aller største offentlige fagskoler med mer enn 1700 studenter.

fagskolen-innlandet.no

Tid for en digital revolusjon

Norges største fastlandsnæring har fortsatt en vei å gå når det kommer til digitalisering. En rapport fra EU-kommisjonen peker på en korrelasjon mellom digitaliseringsgrad og produktivitet. Hva må til for å sette fart på digitalisering i byggebransjen?

– Mange kartlegginger gjort i bransjen, for eksempel Digitalt veikart, viser at andre bransjer har kommet lenger enn byggenæringen når det gjelder digitalisering. Og det er egentlig veldig synd, siden dette er en bransje med stort potensiale når det kommer til å bli mer digitale. Dette kan gjøre at man får hjelp til å bli kvitt gule lapper og Excel. De ville nemlig blitt mer selvbetjente, og det kjenner jeg meg ganske sikker på at de ønsker, sier avdelingsdirektør for digitale tjenester og produkter i Direktoratet for byggkvalitet, Kari Befring Bjørnstad.

Hun mener at digitalisering vil bidra til større effektivitet, og har et ønske om at bransjen tar grep for å gjøre hverdagen enklere og i større grad selvbetjent.

– De aller fleste ønsker seg en enklere og aller helst en mer effektiv hverdag. Økt digitalisering, og da særlig med fokus på å skape gode grunndata – for eksempel i form av produktdata som er enhetlige og til å stole på, vil gi mye av begge deler. Vi kunne jo ha latt oss inspirere av Biltema, hvor man kan taste inn registreringsnummeret på bilen sin for å få opp relevante resevedeler. Jeg er sikker på det finnes mange områder hvor bransjen kunne gjort noe sånt, og gjort valgene man må gjøre enklere, mer effektive og selvbetjente.

Fagdirektøren forteller at det er gevinster ved å ta i bruk digitale søknads løsninger, men at det fortsatt er mange som ikke har tatt i bruk tjenestene som markedet tilbyr.

– Men selv om det kanskje kan oppleves som et stort løft for mange, er det vel verdt investeringen å satse >>

Kari Befring Bjørnstad. Foto: Bjørn H. Pettersen

sterkere på digitalisering. Vi har over flere år nå arbeidet med digitalisering av byggesaksprosessen, og over halvparten av de proffe har tatt ut gevinster ved bruk av vår tjeneste for digital nabovarsling og kontroll av søknaden før innsending til kommune. Det er imidlertid mange profesjonelle søkere som enda ikke har tatt ut gevinstene av å bruke de nye tjenestene i markedet, og jeg anbefaler dem å ta en titt på søknadsløsningene som nå er tilgjengelig.

Endringer i større grad kan være vanskelig å få på plass: Mange kan være skeptisk til å endre sin arbeidsmåte og slike menneskelige aspekter, kan legge en demper på digitaliseringsarbeidet.

– Det virker som om de store bedriftene i alle fall satser på mye tid og krefter på digitalisering, men undersøkelser viser at de har en tendens til å gjøre det alene og ikke i samarbeid med andre. En ting er hva som er teknisk mulig, men det kan være vanskelig å få på plass hva dette betyr

– Digitalisering har spilt en avgjørende rolle for produktivitetsveksten i øvrige næringer, og en rapport fra EU-kommisjonen peker på en korrelasjon mellom digitaliseringsgrad og produktivitet.

Christoffer Hernæs

i praksis. De menneskelige aspektene ved endring er lett å undervurdere. I en travel hverdag kan det være gode grunner til å være skeptisk til å gjøre store endringer i måten man jobber på: Det viser seg at det kan være en bremsekloss i digitaliseringsarbeidet, og gjør det desto vanskeligere i en fragmentert bransje, slår hun fast. Men det er på ingen måte umulig, det tar bare litt lenger tid i starten. Det er spennende tider for oss som er opptatt av digitalisering, og med utålmodigheten vi

kan spore i bransjen, tror jeg det vil skje store endringer på sikt, legger hun til.

Norske startups har et stort potensial Til tross sterke omsetningstall, har produktiviteten i næringen falt eller vært uendret i mange år. I 2016 var arbeidsproduktiviteten, nesten 10 prosent lavere enn nivået i 2000. Til sammenligning har arbeidsproduktiviteten i øvrige næringer i Fastlands-Norge økt med rundt 30 prosent i samme periode. Digitalisering har >>

Foto: iStockphoto

spilt en avgjørende rolle for produktivitets veksten i øvrige næringer, og en rapport fra EU-kommisjonen peker på en korrelasjon mellom digitaliseringsgrad og produktivitet, forteller Christoffer Hernæs, direktør for Skanska Digital.

– Finansbransjen har gått foran, og kan vise til en høyeste produktivitetsveksten i Fastlands-Norge. Mye av dette kan forklares med økningen i digitale kanaler og overgangen fra betjente kontorer til selvbetjening på nett. Denne effekten har ikke vært mulig å oppnå i bygg- og anleggsbransjen, da vår bransje er bundet fysisk til vår produksjon, påpeker Hernæs.

Han forteller at der den foregående digitaliseringsbølgen i stor grad handlet om selvbetjente løsninger på nett og mobil, gjør nå fremveksten av sensorteknologi, høyhastighetsinternett og konnektivitet, utbredelsen av digitale enheter blant fagarbeiderne og modenheten til maskinlæring og bruk av store datamengder, det mulig å tenke storstilt digitalisering – også i en bransje som bygg- og anlegg.

På samme måte som at en perfekt storm av endringer gjorde at bransjer som media og bank/finans, til tross allerede høy digitaliseringsgrad, stod foran et teknologisk paradigmeskifte for snart ti år siden, er det sannsynlig at det denne gang er tradisjonelle industrier, herunder også bygg/anlegg som står foran en omfattende digital transformasjon.

– I tillegg til en allerede svak produktivi tetsvekst, stadig større og mer komplekse

prosjekter, økende råvare- og energipriser, står bygg- og anleggsbransjen, med 15 prosent av klimagassutslippene i Norge foran en avgjørende omstilling for å nå våre klimamål, sier Hernæs.

– Skanska har satt seg som mål å være klimanøytrale innen 2045, og selv om vi har kutte våre utslipp med 47 prosent siden referanseåret 2015, er det de enkle kuttene som er tatt. Den resterende veien mot nullutslipp vil kreve mer av oss, og smart bruk av teknologi er avgjørende for å lykkes med våre mål, understreker han.

Hernæs forteller at behovet for industrialiseringen, samt omstillingen til bærekraftig produksjon stiller krav til at bransjen blir betydelig mer digitale enn i dag, og det krever både ny kompetanse og løsninger som ikke nødvendigvis finnes i bransjen i dag.

Sistnevnte vil kreve investeringer i teknologi på en annen måte enn bransjen er vant med, og dette vil potensielt være krevende, særlig for små- og mellomstore aktører, ettersom disse investeringene kan være krevende å regne hjem på kort sikt og/eller på prosjektbasis.

– Det vil med andre ord ta for lang tid å bygge opp dette organisk, og jeg mener at den nødvendige innovasjonen vil i stor grad komme fra utsiden og gjennom samarbeid med innovative startups. Kraften som utløses når oppstartsbedrifter får bryne seg på industrielle problemer kan være enorm. Dette er et område der norske startups har et stort potensial for å bli vinnere, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, avslutter Hernæs. /

Christoffer Hernæs Foto: Skanska Norge

Eiendomsselskaper som ikke tar grep nå påtar seg en betydelig finansiell risiko, skriver Renate Straume, grunnlegger og daglig leder av Varig Technologies.

Stigende forventninger til bærekraft i samfunnet generelt, og utrullingen av EU-taksonomien spesielt, øker presset på aktører innen næringseiendom. Også i Norge.

Taksonomien gjør bærekraftrapportering obligatorisk for store selskaper i EU allerede fra 2023. Som følge av dette vil også dokumentasjonskravene til små og mellomstore bedrifter her til lands øke.

Utviklingen gjør at eiendomsselskaper som vil ha tilgang på gunstig grønn finansiering, og sikre seg mot synkende eiendomsverdier, er nødt til å ta grep om bærekraftarbeidet nå.

Det viktigste er å komme i gang Den regulatoriske og finansielle utviklingen kan oppleves særlig utfordrende for selskaper som ikke har hatt bærekraft høyt på agendaen de siste årene.

Bærekraftarbeid kan i tillegg både være komplekst og tidkrevende. Det krever fagekspertise og effektive styringsverktøy. Og, ikke minst, oversikt over byggenes reelle bærekraftdata.

Om en vil unngå å eksponere virksomheten for økt risiko for verditap, må en komme i gang med å kartlegge byggenes miljøavtrykk, og legge en plan for kontinuerlig forbedring.

Letter presset

Varig har utviklet en software som gjør det langt enklere å starte, og dernest jobbe systematisk og effektivt, med bærekraft innen næringseiendom.

Løsningen automatiserer innhentingen og behandlingen av byggenes reelle bærekraftdata, og kan generere automati serte bærekraftrapporter for å svare opp de økte regula toriske og finansielle kravene.

På denne måten kan eiere, forvaltere og leietagere heller bruke tiden på å jobbe sammen om tiltakene som gjør byggene mer bærekraftige og forretningene mer robuste i møtet med de økte kravene.

Book en gratis demonstrasjon for å se hvordan Varig kan fungere på dine bygg på www.varig.tech

Vil du bygge skikkelige hus av god kvalitet? Gjør det enkelt!

FERDIGPROSJEKTERTE BOLIGER FRA MAXBO PROFF

Nå lanserer Maxbo Pro et nytt huskonsept, som forenkler byggingen fra start til slutt. Som utbygger eller byggmester kan du nå tilby kundene dine ferdigprosjekterte boliger, uten å måtte binde deg til en spesi kk huskjede. Med vårt huskonsept får du alt du trenger av tegninger, mengdeberegninger, statiske beregninger og brannprosjektering i veiledende pris! Det er ingen skjulte kostnader, og du forholder deg enkelt til din faste kundekontakt hos Maxbo Pro .

Boligene kommer som eneboliger samt to-, tre, re- og seksmannsboliger. Alle hustypene leveres som elementer, slik at byggeprosessen skjer raskt og e ektivt og med minimalt av avfall.

Er du interessert i å sette opp kvalitetshus på en mer e ektiv og bærekraftig måte? Snakk med noen som vet hva det vil si å være pro !

BYGGENÆRING

Stor bekymring i boligmarkedet

Boligsituasjonen i landet er alvorlig og bekymrende. Alt tilsier at det fremover vil bli enda vanskeligere for førstegangskjøpere. Det vises til flere negative virkninger for boligforsyningen, grunnet faktorer som har virket inn samtidig. Bransjen er ikke positiv til utsiktene i boligmarkedet.

Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim, ser med sterk bekymring på boligmarkedet, i og rundt de store byene. Ikke minst ny-boligprisene, der salget har falt med drøyt 20 prosent, er bekymrende. Dette er et faresignal som er svært tydelig, og som sammen med en del politiske signaler, forsterker krisen. Endringene i markedet kommer svært raskt opp til overflaten hos boligprodusentene, fordi de påvirkes direkte og umiddelbart av igangsettingen av nye boliger. Dermed får de en «hands on»-oversikt over markedet, som har en tendens til å være både tydeligere og ikke minst raskere oppdatert enn mange andre.

– Vi er rett og slett alvorlig bekymret for boligbyggingen fremover. Flere faktorer trekker i samme retning, og har som konsekvens at økonomien faller ut av ny-boligmarkedet. For folk flest vil det bety at det blir enda vanskeligere enn nå å komme seg inn i sin første bolig, og det er jammen vanskelig nok som det er.

En utfordrende situasjon

Det er flere politiske signaler som vil påvirke boligbyggingen fremover. Hiim mener at forslaget til ny utlånsforskrift, kan bidra til å redusere nybyggingen i resten av landet, ved en eventuell vedtakelse.

– Det er dessverre flere. Blant annet forslaget til ny utlånsforskrift, om den skulle komme til å bli vedtatt. Forslaget undervurderer de negative virkningene for boligforsyningen. Færre nye boliger vil

opprettholde det høye prisnivået. Forslaget vil derfor ytterligere forverre førstegangskjøperes mulighet til å komme inn i boligmarkedet. Det pussige med utlånsforskriften, er at den i realiteten er innrettet for å møte utfordringene i Oslo-området. Boligmarkedet i Norge er mer enn bare Oslo. Vi er bekymret for at forslaget reduserer nybygging i resten av landet og påskynder sentraliseringen.

Det går mot vanskeligere tider, og utlånsforskriften gjør situasjonen enda mer usikkert for fremtidig boligbygging.

– Det er ingen tvil om at det vil bli krevende. Derfor er det nesten merkelig at vi akkurat nå skulle få inn et forslag om en ny utlånsforskrift som gjør det enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Fra før har vi en situasjon der mange er avhengig av foreldre for å komme inn i markedet. Så får vi altså en utlånsforskrift som strammer ytterligere inn. Totalt sett betyr det at bekymringene for en alt for lav boligbygging bare øker, sier Hiim.

Hiim er dessuten tydelig på at det er flere faktorer som virker inn samtidig. De har truffet så samtidig, at enkelte faktisk kaller det en «perfekt storm».

– Vi får økte priser på grunn av ettervirkningene av Covid 19, og ikke minst på grunn av krigen i Ukraina. Dette påvirker både energiprisene, råvareprisene og prisene på materialer. Så har vi prisene på tømmer i USA, som også har forskjøvet markedet og ført til ytterligere prisøkning. Regnestykket med lavere priser på ny-boligene og økte >>

kostnader for å bygge dem, går jo rett og slett ikke opp. Derfor ser vi en tilbakegang når det gjelder igangsetting av nye boliger. Det bygges fortsatt en del, men da er det ferdigstillelse av allerede igangsatte bygg, rehabilitering og så videre.

Ønsker et mer fleksibelt regelverk Boligbyggerne etterlyser dessuten mer fleksible rammer for boligbyggingen,

og peker blant annet på både areal og byggemåter.

– Vi har ved flere anledninger etterlyst et mer fleksibelt regelverk for boligbygging her i landet, fordi vi fra boligbyggernes side ønsker oss muligheten for å kunne bygge mer tilpasset markedets ønsker.

Selv om det er utfordringer i boligmarkedet, endres likevel ikke måten det >>

Lars Jacob Hiim

– Det er ingen tvil om at det vil bli krevende. Derfor er det nesten merkelig at vi akkurat nå skulle få inn et forslag om en ny utlånsforskrift som gjør det enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

Lars Jacob Hiim

bygges boliger på – for så enkelt er det ikke, forklarer Hiim.

– Det er ikke slik at dagens vanskelige situasjon i boligmarkedet, uten videre kan påvirke måten vi bygger på, eller for den saks skyld, antall kvadratmeter per leilighet. Man kunne tenkt seg at det ble satt i gang bygging av et større antall mindre leiligheter for å bedre inngangen i boligmarkedet, men det lar seg ikke gjøre.

Svaret på hvorfor det er slik, er å finne i de begrensninger som ligger i den såkalte bolignormen og en del andre bestemmelser.

Han mener at det ikke vil komme endringer med det første:

– Det er vel ingen som helt tør å si akkurat når det kan komme til å snu. Men slik det nå ser ut, blir det neppe i 2023. Så får vi kanskje sette vår lit til 2024, om vi er optimistiske. Det er som sagt >>

– Det er vel ingen som helt tør å si akkurat når det kan komme til å snu. Men slik det nå ser ut, blir det neppe i 2023. Så får vi kanskje sette vår lit til 2024, om vi er optimistiske. Det er som sagt svært vanskelig å si noe om dette nå. Jeg kan ikke si at jeg ser noen umiddelbar lysning.

Lars Jacob Hiim

Nejra Macic

svært vanskelig å si noe om dette nå. Jeg kan ikke si at jeg ser noen umiddelbar lysning, understreker han. Og legger til at han ser for seg at byggeprisene kommer til å bli mere stabile enn vi har sett, men at det kommer til å være på et mye høyere nivå enn tidligere.

– Så kan man innvende at dette er en bransje som går opp og ned hele tiden, og slik er det jo. Men utsiktene vi har nå, er på ingen måte lystelige, slår han fast.

Fallende boligpriser Sjeføkonom Nejra Macic ved Prognose senteret, forteller om fallende boligpriser. Deres analyser tilsier at den fallende boligprisen vil fortsette ut året.

– Vi forventer fallende boligpriser ut året. Det er vanlig at boligprisene faller om høsten, men denne høsten venter vi sesongjustert prisnedgang måned for måned, sier Macic.

– Når vi kommer til januar, vil nok prisene stige igjen, og trolig også i februar. Men så blir det svak utvikling resten av 2023. Vi ser for oss at prisene i desember 2023 blir litt lavere enn i dag,

og det er renteøkningene som er hovedårsaken til dette. Når vi kommer til 2024, tror vi på litt sterkere prisvekst igjen. Innen den tid har vi trolig fått et lite rentekutt igjen, og tilførselen av nye boliger vil være lavt, sånn at etterspørselen øker mens tilbudssiden faller. Det er utfordrende for førstegangskjøperne, men mange kommer seg likevel inn på markedet.

Macic forteller at deres prognose, i motsetning til andre analysemiljøer, angir at igangsettingen vil gå betydelig ned, ut 2023.

– Igangsettingen av nye boliger har ikke begynt å falle enda, det er salget av nye boliger som har falt. Registrerte igangsettingstillatelser til boliger er så langt i år på nivå med fjoråret. Vår prognose er at igangsettingen vil gå kraftig ned ut året og gjennom 2023. Spesielt i Oslo vil tilførselen av nye boliger bli veldig lav fremover, og det er en av hovedårsakene til at vi ikke tror på noe veldig sterkt boligprisfall (i motsetning til enkelte andre analysemiljøer), og til at vi tror på sterkere prisvekst igjen i 2024. /

Nejra Macic

– Vår prognose er at igangsettingen vil gå kraftig ned ut året og gjennom 2023. Spesielt i Oslo vil tilførselen av nye boliger bli veldig lav fremover.

FRITZØE ENGROS - EN PARTNER FOR Å TA GODE VALG

Fritzøe Engros leverer et bredt spekter av produkter til forhandler, industri og prosjekter. Samtidig er vi en rådgiver på dokumentasjon, miljø og ansvarlighet. Konstruksjon, fasade og interiør er noen av de fokusområdene der vi både har produkter og kunnskap til å levere. Vi er bindeleddet mellom forhandler, arkitekter og entrepenører.

VÅRE FOKUSOMRÅDER:

INDUSTRI PLATER TERRASSE LEVEL INTERIØR - BENKEPLATER PROSJEKT, ARKITEKT OG ENTREPENØR

Kompetanse gir bedre lys

Det finnes mange gode løsninger innen miljøvennlig belysning, men en viktig faktor og investering, er godt kvalifiserte fagfolk. God planlegging og tilpassing, er alfa og omega for å få maksimal utbytte og redusert energiforbruk.

Lighting

– Belysningen både utendørs og inne har blitt svært mye mer miljøvennlig de senere årene. Innovasjonsarbeidet innen dette feltet fortsetter, men det er neppe like mye å hente på ytterligere innovasjon som det som er oppnådd hittil: Man kan spare hele 80-90 prosent energi på overgangen til LED-belysning. Men skal man få maksimalt ut av investeringene, er godt kvalifiserte fagfolk et must, sier Tore Nistad, utviklings- og kontraktsansvarlig i SML Lighting.

Han er opptatt av at det ikke bare er teknikken som skaper de gode løsningene, men kanskje i like stor grad kompetansen til å utnytte produktutviklingen som har funnet sted de senere årene. For ham personlig, er det også viktig å benytte seg av det han kaller «kortreiste produkter», som i dette tilfellet betyr utstyr som er produsert i Europa.

– En miljøvennlig satsing innenfor lys-feltet består av en rekke forskjellige valg, og det er viktig for kunden å ha tilgang til fagfolk som kan hjelpe til med å gjøre de riktige valgene, altså valgene som er miljømessig kloke, slår han fast.

Take back-ordningen

Blant de mer spennende mulighetene, trekker Nistad frem take back-ordningen, som de har lansert for å kunne gjenbruke armaturer de leverte for 10-15 år siden.

– Etter å ha blitt utstyrt med nye og topp moderne LED-løsninger, kan de gamle armaturene brukes i massevis av år. Faktisk kan man omtrent fordoble levetiden på armaturene, forklarer Nistad.

– Dette gjelder først og fremst for utendørs armaturer, men er mer og mer aktuelt for innendørs armaturer også. >>

Foto: Norconsult

Foto: Norconsult

– En miljøvennlig satsing innenfor lys-feltet består av en rekke forskjellige valg, og det er viktig for kunden å ha tilgang til fagfolk som kan hjelpe til med å gjøre de riktige valgene, altså valgene som er miljømessig kloke.

Tore Nistad

Tore Nistad Foto: SML Lighting

Foto: Norconsult

Mari G. Høvik Foto: Norconsult

– En slik gjenbruk er utrolig energieffektiv, fordi vi sparer all energien som ellers hadde gått med til å lage nye armaturer. I det totale energiregnskapet vil dette være svært godt synlig, og vi tenker at det er noe av det smarteste man gjøre,» sier han.

– Ellers er fokuset på kompetanse viktig, for det som skaper miljømessige gevinster og god belysning, er kombina sjonen av miljøriktige valg, samt evnen til å tenke nytt, utnytte ny teknologi og implementere lysdesign på en god måte, slår han fast.

Og her får han støtte fra Mari G. Høvik, lysdesigner hos Norconsult.

– LED er i dag er et selvsagt valg for energieffektiv belysning, forklarer hun.

Og fortsetter:

– Imidlertid er det er svært store kvalitetsforskjeller på denne lyskilden, både med tanke på effektivitet og fargegjengivelse. Man må også være klar over at det rimeligste utstyret kanskje ikke har den beste funksjonaliteten for styring, og at det kan være fare for at lyset kan flimre ved neddimming. Ved å velge utstyr av god kvalitet er man mer trygg på å få belysning som fungerer slik den skal.

Bruk av styringssystem er nødvendig Et godt styringssystem bidrar blant annet til at energiforbruket blir redusert. Det er derfor viktig at programmeringsarbeidet er avklart i kontrakten.

– Det blir dessuten lite synergier dersom man ikke gjør bruk av et godt styringssystem. Dette er viktig for å redusere energiforbruk til belysning. Men det er avgjørende at man ikke avslutter lysprosjektet før programmering av styringen er på plass. Her syndes det mye, sier Høvik.

– Lysanlegget er ikke ferdig selv om det lyser, det er styring som er nøkkelen til energismart belysning. Det er viktig at dette programmeringsarbeidet er avklart i kontrakten, slik at man får fullt utbytte av det potensialet som ligger i et avansert styringssystem, understreker hun.

Mye å spare på tilpasset belysning Belysningen bør planlegges og tilpasses, for å gi maksimal utnyttelse. Selv om planleggingsfasen vil kreve mer arbeid, vil det bidra til store besparelser på strøm til lys.

– Belysning tilpasset ulike funksjoner i bygget krever mer arbeid i planleggings fasen, men vil kunne spare mye på strøm til lys. Et eksempel på dette er at man i et kontor ikke bør legge opp til arbeidslys i hele lokalet, men definere synsoppgaver og arbeidsplasser. Man trenger leselys på

en arbeidsplass, mens det i en korridor vil være tilstrekkelig med 20 prosent av dette, og da vil energisparingen være tilsvarende. Både helse og trivsel påvirkes av måten lyset styres på, og det er bra om man for eksempel har litt kaldere lys i tiden etter lunsj, siden det er lett å bli litt søvnig etter et godt måltid, forklarer Høvik.

Personlig tilpassing og styring etter tilstedeværelse, er i tillegg nødvendig å foreta. Hvor mye lys det er behov for, er individuelt, men for fellesarealer baseres belysningen på generelle anbefalinger.

– I tillegg til slukking av belysningen når vi har tilstrekkelig dagslys, samt styring etter tilstedeværelse, er det også viktig å foreta personlig tilpassing, legger Høvik til.

– Hvor mye lys som er nødvendig, varierer fra person til person. For fellesarealer må belysningen baseres på generelle anbefalinger, men ved arbeids plasser bør det være mulighet for kontroll av eget arbeidslys, både fordi preferanse for lys er så forskjellig, og fordi mengden lys man trenger for å se godt endres med alderen.

Belysning har innvirkning på trivsel – Demp lyset om kvelden: I tillegg til å spare strøm, vil dempet kveldsbelysning faktisk kunne gi bedre søvnkvalitet. Døgnrytmen vår påvirkes nemlig av hvordan vi eksponeres for lys i løpet av dagen, og ved for sterkt kveldslys vil utskillelsen av søvnhormoner kunne komme i ubalanse, sier Høvik.

Selv om energisparing er et mål, er det viktig å også ha andre viktige faktorer i betraktning, som belysningens innvirkning på trivsel.

– Samtidig er det viktig å unngå å se energisparing som et isolert mål. Belysning er ikke noe vi etablerer bare for at folk skal se – den har også stor innvirkning på trivsel. Det kan derfor være verdt å ha litt dempet lys i omgivelsene utover akkurat det arealet som er i bruk, slik at man ikke befinner seg i en opplyst sone i et ellers mørklagt areal, forklarer hun.

Å velge miljøvennlige og bærekraftige løsninger, krever vilje og godt samarbeid mellom alle parter i prosjektet. Bærekraftige valg kan gi god miljøavkastning.

– Velg utstyr av materialer som er gjenvinnbare, utstyr som er modulbasert og ombrukbart, og vurdere muligheter for gjenbruk og ombygging av eksisterende utstyr. Disse vurderingene krever vilje og godt samarbeid mellom byggherre og utførende, men innebærer en gevinst som kan gi prosjektet miljøpoeng, avslutter Høvik. /

Sprinkler Remote

Et sprinklersystem du aldri har sett før!

Driftsteknikeren må ikke reise til alle bygg hver uke for å sjekke sprinkleranlegget. Med Sprinkler Remote fjernstyrer vi den ukentlige testingen og kontrollen. Slik overvåkes anlegget 24/7 og krever kun oppmerksomhet ved avvik.

Bravidas pilotprosjekt på Nesøya skole går over til lansering, og vi er klare for å motta henvendelser og bestillinger. Førstemann til mølla!

har gitt meg bedre trygghet, nå har jeg full kontroll når noe skjer.»

– Byggdrifter Asker kommune.

Les mer på

ved å scanne QR­koden!

I 2012 kjøpte Schage Eiendom Stortorvet 7, som et ledd i å styrke vår tilstedeværelse i Oslo sentrum. Eiendommen består av nesten hele kvartalet som omkranses av Stortorvet, Nedre Slottsgate, Karl Johans gate og Grensen. Med sin svært sentrale beliggenhet, praktisk talt midt i byen, blir Stortorvet 7 en ny signaleiendom når den står ferdig utviklet.

Med dyktige samarbeidspartnere på laget står prosjektet ferdig i Q1 2023.

PowerTech AS

Foto: Ole-Vidar D. Jensen

Her kan du velge omgivelser etter humøret

Det var nok mange som hadde sin gange i Nedre Slottsgate på 1990-tallet og de første årene av dette århundret, som kjente at dette kvartalet i grunnen var litt trist. Deprimerende, nesten. Derfor er dette kontrastenes kvartal, for lite i byen er mer spennende og oppløftende enn dette samme kvartalet nå fremstår.

Til Stortorvet 7 produserer og monterer vi brystning i form av skreddersydd innbygging av radiatorer langs alle yttervegger i alle etasjer (oljet eik og pulverlakkert metall), veggkledninger i oljet eik, spesialdesignede kjøkken samt all fast innredning.

Vi ønsker å gratulerer Schage Eiendom med det som blir Oslos nye samlingspunkt, og samtidig takke Vedal Entreprenør for tilliten.

Vi tilbyr skreddersydde løsninger til alle prosjekter og har mange års erfaring med BREEAM sertifiserte leveranser Ta kontakt med oss for å høre hva vi kan bidra med til ditt prosjekt.

henriksen-snekkeri.no

Eksempel på BREEAM leveranse:

Vika, Oslo for Veidekke

Prosjektet, som kalles «Stortorvet 7» vokser frem, nesten som en slags fugl Fønix. Om ikke fra aske, så i alle fall av revne, dystre og nedslitte bygningskropper. Gjennom et solid samarbeide med antikvariske myndigheter, har man lykkes med å ta vare på fasadene, samtidig som det er vokst frem en ny og vakker blomst i hovedstadens bygningsflora: Her er det blitt en oase der du kan velge omgivelser alt etter humøret, og du kan ha nye og annerledes kontoropplevelser daglig.

Lenge og vel Vibeke Warløe Næss, utbyggingsdirektør hos Schage Eiendom AS, var blant dem som ofte ruslet i denne delen av bygen, på vei til eller fra jobb, eller kanskje et møte med kolleger og kunder, og hun husker godt hvordan det var: – Ja, når man så hvor vakkert man hadde fått det i andre deler av nabolaget, virket det kanskje ekstra trist, fordi man ble gradvis mer klar over kontrastene. Derfor vokste det etterhvert fram en >>

– De kan fortsatt oppleve helhetsinntrykket ved den gamle arkitekturen, og samtidig profitere på de fleksible, nyskapende interiørene og designet vi har fått lov å la prege lokalene etter oppussing.

Vibeke Warløe Næss

drøm – og en visjon om å skape et helt nytt og annerledes kvartal, som ikke bare ville lyse opp tilværelsen for dem som fikk muligheten til å arbeide her, men også for dem som har sin vei forbi de fem bygningene som her er blitt koblet sammen. De kan fortsatt oppleve helhets inntrykket ved den gamle arkitekturen, og samtidig profitere på de fleksible, nyskapende interiørene og designet vi har fått lov å la prege lokalene etter oppussing. Det er ikke så rart at kontorlokalene for lengst er utleid, og at det første – og kanskje heldigste – fikk anledning til å flytte inn allerede i mars.

Dessuten vil man oppdage at nettopp retaildelen av denne bygningsmassen vil by på en hel hovedstad i miniatyr: Her vil man finne alt fra de mest eksklusive tilbud innenfor mote, vesker, design, til mer allmenne forretninger som tiltrekker seg et større og bredere publikum. Tanken er nemlig at de fem bygningskroppene samlet sett skal være et tilskudd til bykjernen som både byr på kontorlokaler hvor du faktisk har muligheter til å velge mellom flere forskjellige omgivelser for dagens arbeide, og butikker som skal kunne dekke de forskjelligste ønsker. Et konglomerat av opplevelser, farger og følelser som gjør at du reiser oppløftet videre i dagens gjøremål, eller låser kontoret ditt med et smil etter dagens arbeidsøkt.

Stortorvet 7 har blitt en symbiose av alt fra bygningsvern og bevaring til kreativitet og praktiske løsninger for det moderne kontoret. Og ikke å forglemme en hel liten symfoni av opplevelser for dem som er så heldige å legge sentrumsturen sin innom denne delen av Oslo.

Kontakt med byen

Det håper i alle fall arkitekt Caroline Damhaug fra Dark Arkitekter, som har hatt

ansvaret for å konkretisere visjonene til praktiske løsninger. Hun har tenkt seg to forskjellige innfallsvinkler, og den ene er det interne: Det nye, store atriumet byr på en felles møteplass for å øke fleksibiliteten i byggene, og skape lengre siktlinjer. Dermed har man fått en synliggjøring av historien sammen med mulighetene til å møtes i den delen av atriumet som har et miljø som tiltaler deg mest akkurat da.

Samtidig hadde også arkitekten en ekstra utfordring: I byggebehandlingen ble det lagt inn at man skulle sørge for å jevne ut nivåforskjellene mellom bygningskropper og gateplan, og det er blitt mye overganger som innbyr til en tur innom. Dette er blitt forsterket gjennom at man har fått plass til flere innganger til de fem bygningskroppene enn før: Nivået i forhold til gateplanet har man fått riktig ved vekselvis å heve og senke inngangspartiene.

– De store vinduene i atriumet fremmer kontakten med byen, og inviterer inn. Dette har vi «toppet» med utnyttelsen av taket til både restaurant og bar, slik at vi håper at det vil kunne stimulere både leietagere og andre til å ta turen oppom, sier Damhaug.

Fem bygningskropper

Det ville være en underdrivelse å si at prosjektet har vært en «utfordring» for dem som har vært sentrale i arbeidene. De fem bygningskroppene som skulle kobles sammen, har svært forskjellig opprinnelse: Det var to bygg fra 1970årene og tre med et aldersmessig sprik fra 1890 til 1920 sånn omtrent. Fra dette bygningsmessige kaos har man fått i oppdrag å skape en lun og original atmosfære som nettopp bygger på de originale byggenes særpreg og arkitektur, men som har tatt opp i seg den moderne byggeteknikkens muligheter. >>

– Dette er kanskje noe av det mest kompliserte oppdraget vi noen sinne har vært med på, sier Bård Bertheussen, seksjonsleder VVS hos Multiconsult, som har hatt hovedansvaret hos konsulenten. Det har vært faglig utfordrende, spennende og ikke minst satt fagfolk på prøver: Hva er det mulig å få til rent teknisk, og hvordan skal man løse det forskjelligste utfordringene? På spørsmål om et lite eksempel på dette, kommer det nesten på løpende bånd, men det mest illustrerende er antagelig dette:

Når man skulle ta hånd om fordrøyning av regnvann for hele kvartalet, krevde det omfattende beregninger for å påvirke hvor regnvannet skulle befinne seg – og sige videre. I det hele tatt et kunstferdig anlagt løp som har som hovedhensikt å sørge for at man bidrar til en enklere jobb for VA-løsningene som – et langt fall ned mot bakken senere skal ta hånd om vannet. De fleste vet jo nå at det kommer til å bli et betydelig mye våtere klima i fremtiden, så dette er et sentralt element å få løst.

Men det skulle vise seg å ikke være helt >>

enkelt, siden det er så mange vinkler og fall på bygningsmassen fra tidligere, bommet man ved første forsøk, og måtte retenke hele greien for at det skulle fungere perfekt:

– Og det gjør det nå. Jeg synes det er et viktig punkt å nevne, fordi det sier noe om at det vi fant når vi gradvis rev de delene av den tidligere bygningsmassen, har bygg på en rekke overraskelser. Dette er jo ikke uvanlig i bygg som dette, men samtidig synes jeg nok at vi har møtt på mange ekstra overraskelser denne gangen, slår han fast.

Skreddersøm

Nettopp dette begrepet kan nesten stå som en felles betegnelse for hele prosjektet, for her har man vært drevet av en detaljrikdom og et ønske om å skape gode løsninger for fremtidige leietakere som er tydelige for alle som legger turen innom, og som man ikke hadde fått til uten den utrolig positive og faglig dyktige gjennomføringen av Vedal, som har vært hovedentreprentør for prosjektet, mener Bertheussen.

Lars Dybvig, prosjektansvarlig hos Vedal, fremholder av bygningsmassen/ kvartalet, er fra ulike tidsepoker fra 1860 til 1970, med tilhørende ulike byggeteknikker.

Underlaget på eksisterende konstruksjoner har vært av varierende kvalitet avhengig av årstall, og det samme gjelder for tilstanden til konstruksjonene. Dette har medført omfattende rivning, sanering og oppbygging. Videre legges det veldig høye kvaliteter i det ferdige produktet, både teknisk og bygningsmessig. Det stiller store krav til entreprenørenes utførelse og kvalitetssikring. Valg av samarbeidspartnere og leverandører har derfor vært viktig.

Prosjektet er lokalisert midt i sentrum, og både myke og harde trafikanter ferdes i området. Områdesikring og logistikk har derfor hatt utvidet fokus. I umiddelbar nærhet til prosjektet er både Sporveien og Bane NOR, med trikkelinjer utvendig på gateplan og tunneler under bygnings kroppen. Det har stilt strenge krav til utførelse. Peler er satt i beskrevet avstand fra deres anlegg, og nye laster i konstruk sjonene er dimensjonert for å ikke overskride kapasiteten til tverrbjelkene og bunnplaten over tunnelene.

Alle de fem bygningskroppene bindes sammen, men løsninger og overganger varierer fra bygg til bygg. Overganger er i all hovedsak løst med ramper, samt trapper og løftebord der det er nødvendig. Til nye konstruksjoner er det valgt robuste og varige løsninger, samtidig som det er valgt materialer av høy kvalitet, også på ferdige overflater. Det er utstrakt bruk av blant annet eik og terrasso, samtidig som byggenes særegenheter bevares. Eksisterende konstruksjoner i tegl er for eksempel rehabilitert, og er nå synlig i flere areal, forteller Dybvig.

Spesialister

Vedal Entreprenør er spesialister på totalentrepriser i samarbeid, og tilbyr kundene stor fleksibilitet i både planlegging og gjennomføring av prosjektene. Modellen er spesielt egnet for prosjekter med stor usikkerhet og kompleksitet ettersom den muliggjør tidlig involvering av totalentreprenør, og fordi det gir større muligheter for påvirkning gjennom hele prosessen.

– Det er ca. 5 måneder igjen av hovedprosjektet, men enkelte areal skal stå ferdig i juni. Innvendige arbeider pågår for fullt, parallelt med igangkjøring av tekniske anlegg.

– Dersom dere skulle ha gjort dette helt på nytt, ville dere ha gjort noe annerledes?

– Om mulig enda mer fokus på kartlegging og tilstandsvurdering av eksisterende konstruksjoner, med prøvetaking og avdekking av utvalgte konstruksjoner, konkluderer Dybvig. /

har i samarbeid med Vedal Entreprenør, sikret prosjektet på Stortorvet 7 gjennom hele byggeperioden. Prosjektet har vært svært omfattende og i konstant endring, noe som har resultert i et flytende behov av sikringstiltak.

For best mulig sikring av byggeplassen, har Keysec AS i samarbeid med Doorkeeper AS levert kamerateknologi med smart videoanalyse for deteksjon og varsling, samt avskrekkende tiltak med lyd og lys. Selskapene har høstet mange gode erfaringer fra prosjektet, og videreutvikler konseptet mot sikring av tilsvarende byggeprosjekter.

Selskapet har også sørget for fysisk tilstedeværelse med sikkerhet og HMS-sertifisert personell, som har kunnet ivareta ytre og indre skallsikringer, samt forebygging av uønskede hendelser gjennom synlig tilstedeværelse.

Brannsikkerhet har også vært et betydelig fokusområde gjennom hele prosjektet. Keysec AS har kunnet bidra med egne kontrollrunder med fokus på rømningsveier, håndslukkere og tilgang

Kameraskapene er levert av Doorkeeper AS. Disse kommer med deres egne kameraer for ild- og bevegelsesdeteksjon. De benytter intelligent videoanalyse, noe som minsker feilalarmer fra

De mobile kameraskapene er også en svært god løsning for ettersyn av varme-arbeider. Enkel og

Vi ønsker å takk Vedal for oppdraget og samtidig gratulere Schage Eiendom med et flott

Oslo Stillasutleie er stolt leverandør av stillaser til Stortorvet 7 i Oslo

Vi ønsker å gratulerer Schage Eiendom med prosjektet, og samtidig takke Vedal for tilliten.

Ta kontakt for en hyggelig prat og for å høre hva vi kan bistå med til ditt neste prosjekt!

oslostillasutleie.no

WITH PASSION FOR SAFETY & FACILITY keysec.no

skruer til din kledning!

CLSA4

Skruene

hode med flens som legger seg over

og dermed hindrer vanninntrengning rundt hodet. De doble gjengene trekker bordet inntil, og låser kledningsbordet og gir en sterkere forbindelse mellom kledningsbord og underliggende virke. Passer også perfekt til terrassebord.

brutte

Kommer

fargene

RAL

brun RAL

og sort RAL

TEKST

THOR LYNNEBERG ILLUSTRASJON DIVERSE

– Vi trenger smartere materialbruk

– Fremtidens bygningsmaterialer finnes her allerede. Problemet er ikke å finne ut hva vi skal bruke når vi bygger, men hvordan vi skal bruke de materialene vi har, samt hvordan vi henter dem ut igjen – etter bruk. Det kan være et vindu. Utfordringen er hvor enkelt det vil være å skille de ulike materialene i vinduet fra hverandre igjen, slik at vi kan gjenbruke mest mulig, sier kundeansvarlig Siv Emanuelsen hos Future Materials.

Søker energigjerrighet

Future Materials er et nasjonalt utviklingog testsenter for materialer. Senteret skal bidra med å bringe noe fra idéfase til pilotfase, slik at det lettere kan la seg materialisere.

– Vi trenger nye løsninger for hvordan vi fremstiller materialer, slik at vi ikke bruker mer energi eller slipper ut mer CO2 enn høyst nødvendig. 3D-printing er et godt eksempel. Bruker vi det på riktig måte til et materiale som betong, vil vi kunne redusere miljøavtrykket vesentlig. Designet kan være helt annerledes enn hva vi har tilgjengelig i dag, via forskalingsklemmer.

– Videre må vi tenke kortreist, når vi bruker byggematerialer. Det er vel og bra at vi gjenbruker glass, metaller eller plast, men mye av vinningen går opp i transport, dersom vi henter dette fra deponier eller gjenbruksstasjoner langt unna. Vi må altså også tenke lokalt, også innen gjenbruk. Det bør være norsk, og aller helst lokalt.

Lang varighet

– Vi jobber med å hjelpe frem konsepter og produkter som er skapt med tanke >>

Måten vi bruker bygningsmaterialer vil avgjøre hvordan vi bygger fremover, og med hvilke materialer, mener de hos SINTEF og Future Materials.

Foto: iStockphoto

Siv Emanuelsen

Foto: Future Materials AS

– Vi trenger nye løsninger for hvordan vi fremstiller materialer, slik at vi ikke bruker mer energi eller slipper ut mer CO2 enn høyst nødvendig. 3D-printing er et godt eksempel. Bruker vi det på riktig måte til et materiale som betong, vil vi kunne redusere miljøavtrykket vesentlig.

Siv Emanuelsen

Foto: iStockphoto

på lang varighet. I tillegg prioriterer vi ideer og konsepter innen gjenbruk. Videre ser vi etter design som legger opp til gjenbruk av materialer. Det kommer selvsagt helt an på hvilke typer materialer vi snakker om, fortsetter Emanuelsen.

– Bærekraft er helt uavhengig av hvilke typer bygningsmaterialer det gjelder; Stål, tre, glass eller betong. Plast er et materiale

som har fått mye pepper de siste årene. Likevel er det jo slik at plast er svært nyttig, dersom det blir brukt i riktig sammenheng. Det finnes resirkulert plast, og det kan være plast som må byttes ut i løpet av produktets levetid. I så fall søker vi etter løsninger i plast som varer så lenge som mulig, helst over hele produktets levetid. >>

Bruker blåleire Harald Justnes er sjefforsker ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos SINTEF:

– Vi driver mest med å få ned CO2utslippene i forbindelse med produksjon av sement. Det dreier seg litt folkelig sagt om å erstatte sement med andre stoffer som ikke gir så stort utslipp. Brent blåleire er et eksempel som blir reaktivt når du blander det med sement. Vi er i våre forsøk oppe i 55 prosent erstatning med blåleire, hvilket trolig en en slags uoffisiell verdensrekord. Ulempen er at dette fører til at pH-verdien synker. Det fører til at stål ikke lenger kan benyttes som armering til, så vi trenger en annen type armering, som for eksempel aluminium eller glassfiberarmert plast.

Jakten på erstatninger som reduserer CO2-utslipp kommer ofte etter ønske fra selskaper som Norcem, gjerne i forbindelse med prosjekter delfinansiert via Forskningsrådet.

– Det er to ting som er utfordrende med sement. Det ene er det som kommer ut av ovnen, klinkeren, som krever mye brennstoff og dermed CO2-utslipp. Det andre er kalkstein som råstoff. Sementproduksjon baserer seg på spalting av kalksteinen, og denne delen av tilvirkningsprosessen bidrar til en stor del av utslippene gjennom mineralsk CO2-avgang.

CO2-fri betong

– Målet til Norcem er å produsere helt CO2-fri sement. Norcem starter et nytt prosjekt i november, hvor vi er forsknings deltager, og som heter «ZeroCarbCon». Der er målet nullutslipp. Det er et hårete mål, fordi det må inkludere både fangst og lagring av CO2. I tillegg må vi inn med en erstatning for klinker-andelen, som for eksempel vulkansk glass fra Island, ettersom dagens flygeaske fra kullfyrte kraftverk fases ut når de legges ned.

– Fremover snakker vi neppe kun om én type sement. Kanskje får vi alternativer til uarmerte produkter, der du kan erstatte mye av dagens sement. En overraskende stor del rundt om i verden er ikke armert. Det vil trolig komme ulike erstatninger, til ulike formål. Vi kan imidlertid ikke erstatte for mye, i mange sammenhenger. Vi kan for eksempel ikke risikere at armeringsjern begynner å ruste i bygg uten videre påvirkning. Til syvende og sist koker det naturlig nok ned til sikkerhet. /

Harald Justnes

Foto: SINTEF

Det blir stilt stadig strengere krav til klimafotavtrykket til byggematerialer. Vartdal Plast tar dette på alvor og lanserer en helt ny produktserie bestående av mer bærekraftige produkter.

SIRKULÆRE PRODUKTER ER FREMTIDEN

VARTDAL LOOP er en produktserie som består av produkter laget av resirkulerte og fossilfrie råvarekilder. Mengden av fornybar råvare er fordelt til spesifikke produkter etter massebalanseprinsippet med tredjepartssertifisering.

Produktene i VARTDAL LOOP-serien har de samme egenskapene og tilfredsstiller de samme kravene som de fossilbaserte variantene.

For

mulig klimabelastning på ditt byggeprosjektvelg

VARTDAL RINGMUR LOOP

VARTDAL SÅLEBLOKK LOOP

VARTDAL VEGGSYSTEM LOOP

VARTDAL EPS LOOP

Super-sertifisert fasadeløsning av tre .

Når kundene krever det beste innen design, holdbarhet og kvalitet.

Vi mener at tre er verdens beste byggemateriale når det blir behandlet på best mulig måte. Når vi høster, foredler og selger verdens beste byggemateriale – tre – gjør vi det på den mest miljøvennlige måten tilgjengelig. Hele vår unike prosess og verdikjede er på både mikro- og makronivå skapt med en sirkulær tankegang – og vi optimaliserer hele tiden. Vi jobber i helheter, konkrete, tidsbestemte og målbare mål og tenker relevante Bærekraftsmål inn i arbeidet vårt – med fokus på både klima, avfall, produksjon og samfunnsansvar.

Skapt med omtanke for miljøet.

Bærekraft er et sentralt fokuspunkt hos Superwood. Vi jobber daglig strukturert med for eksempel utvalgte FNs bærekraftsmål og har allerede oppnådd et stort antall sertifiseringer.

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGENE LIVET PÅ LAND

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Verdens Beste Bord

Prøv konfiguratoren og skap ditt eget vakre uttrykk. Bruk telefonen, skann QR-koden og se alle alternativene på superwood.no

Smarte fasader – når det ytre teller

Kravene til byggene vi arbeider og lever i har aldri vært større. Hvordan kan smarte fasader være en del av løsningen?

Arbeidet med smarte og energi besparende løsninger i byggenæringen er helt sentralt hvis vi ser på det store bildet i verden i dag. Det sier senior forretningsutvikler i SINTEF Community, Steinar Grynning.

– Opp mot det geopolitiske bakteppet med krig i Ukraina, kraftmangel, og Europas ønske om å frigjøre seg fra russisk olje og gass, er det å spare energi avgjørende for å få fart på omstillingene vi trenger i tiden fremover.

Smarte fasadeløsninger kan spille en viktig rolle for å få det til. Men hva ligger egentlig i dette begrepet?

Skal løse en rekke utfordringer – Smarte fasader er et samlebegrep på fasader som interagerer med bygningen, brukerne og omgivelsene, og tilpasser seg endringer rundt seg, forklarer Francesco Goia, professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.

– De skal løse flere utfordringer samtidig, for eksempel kutte i energibruk for klimaregulering av bygget, og øke komforten for brukerne.

Begrepet dekker en lang liste av løsninger, men Goia trekker frem fire elementer som må være på plass for at en fasade skal karakteriseres som smart:

1 Fasaden må kunne endre egenskapene sine, altså ikke ha en fast atferd.

2 Den må sørge for å løse ulike oppgaver samtidig, for eksempel energi, isolasjon, ventilasjon, komfort og effektiv bruk av solenergi.

3 Fasaden må styres på en eller annen måte. Noen teknologier er selvregulerende, mens andre krever >>

en styringsenhet, der sensorer og forutbestemt logikk avgjør hvordan egenskapene endrer seg.

4 I tillegg må smarte fasader planlegges i forhold til, og samtidig med, resten av bygget, for eksempel i samspill med anlegg for oppvarming, kjøling, ventilasjon, belysning og optimalisering av dagslys.

Interaksjonen med brukerne, omgivelsene og resten av bygget er helt avgjørende for smarte fasader, påpeker han. Han setter det i motsetning til den gamle praksisen, der man først tegnet bygningen, og deretter satte i gang å prosjektere oppvarming og kjøling. Det fungerer ikke med smarte fasader, som har kontroll av oppvarming, ventilasjon, kjøling og komfort i selve kjernen av systemet.

Mange ulike løsninger

Eksemplene på smarte fasadeløsninger er mange, og ganske ulike. For eksempel er en godt kontrollert solskjerm en god og smart løsning, sier Goia.

– Det kan også bli mer avansert, som for eksempel dobbelfasader, der du har luft mellom tolags glass, som du kan styre etter behov. Så har vi fotokromatiske glass, som automatisk blir mørkere når sola skinner, og elektrokromatiske glass, som gjør det samme, kontrollert av en styringsmekanisme. Et smartsystem som bestemmer når et vindu åpnes, og åpner det automatisk i samspill med ventilasjonsanlegget, kan også regnes som en enkel versjon av en smart fasade. >>

Steinar Grynning

Foto: Thomas Klungland

Foto: iStockphoto

Norske forhold

Disse fasadene kan brukes til å balansere veldig ulike krav, alt etter hvor i verden bygget befinner seg. For et norsk klima med ulike årstider, kan smarte fasader være nyttige for å optimalisere dagslys og minske gjenskinn, mener Goia.

– Det er også økt fokus på solskjerming i Norge, og jeg tror det vil bli mer og mer vanlig. Smart styring av solskjerming i kombinasjon med naturlig ventilasjon, kan være eksempel på teknologi som kan passe godt for et norsk klima.

Balanseøvelse

Selve balansegangen mellom automatisk styring for mest mulig gunstig energibruk, og egen kontroll hos brukerne, er imidlertid en krevende øvelse for disse fasadeløsningene, påpeker Grynning.

– Brukerne ønsker så mye kontroll som mulig, og kan komme til å koble ut systemene fordi de ikke orker at solskjermen går opp og ned hele tiden, for eksempel. Da har man gjort seg selv en bjørnetjeneste, så denne balansen er viktig for selve bruken av løsningene.

Et livsløpsperspektiv

Vi begynner å nærme oss en god energiy telse i drift for mange av fasade-

løsningene. Når vi når et punkt som er godt nok, må vi jobbe videre med andre ting for å få ned klimaavtrykket. Vi har for eksempel et godt stykke å gå fremover for å få til sirkulære løsninger som lar seg gjenbruke når levetiden er over, forteller Grynning.

– Rundt 80−90 % av den eksisterende bygningsmassen vil fortsatt stå her i 2050. Derfor er det utrolig viktig at vi jobber med rehabiliteringsløsninger og renovering av disse, og ikke bare fokuserer på nybygg.

Samarbeid mellom ulike fagretninger

– Dessverre er det mange triste eksempler på løsninger som er installert i beste hensikt, men som fører til mer trøbbel enn gevinst, på grunn av småfeil, påpeker Grynning.

Han mener det er viktig at ulike fagretninger blir enda flinkere til å snakke sammen, for å sikre at fasadeløsningene snakker godt sammen med de andre tekniske installasjonene i bygget.

– Vi hadde en spennende prosjektidé for noen år tilbake, som handlet om at man kunne lease fasadeløsninger som enkelt kunne fjernes, oppgraderes og brukes om igjen. Det er en kul tanke, kanskje er det noen som lanserer dette etter hvert? /

Francesco Goia. Foto: Thor Nielsen

Brannsikring av fasade

Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd. Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade. God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger lengre på samme tid, sammenlignet med brann på utsiden. Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt.

Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A).

Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B).

Begrenset brannspredning i hulrom.

Begrenset brannspredning på fasadens ytterside

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min).

Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen.

Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann.

Blokkerer gnist.

Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

C

Ingen brann

Uten Firebreather hulromsventil

Med Firebreather hulromsventil

Utilstrekkelig oppfølging av brannsikkert i bygninger

Valg av brannfarlige løsninger er en stadig utfordring. Brannvernforeningen er tydelig på at det bør komme et lovkrav, som krever at anbefalingene til branntekniske konsulenter følges. Det er høye tall på mangelfull oppfølging av brannsikkerhet i boliger:

– En omforent standard ville ha endret dette, mener Standard Norge.

Rolf Søtorp, administrerende direktør i Brannvernforeningen, er glad for at det settes lys på den branntekniske prosjekteringen. Prosjekteringen er det ofte ingen ting i veien med, men det er utførelse og oppfølging som er problematisk.

– Vi har sett mange eksempler på at det er valgt løsninger som er direkte brannfarlige, og som ikke blir kontrollert. Etter at brannteknisk konsulent har levert sin beskrivelse av gjeldende branntekniske premisser, reiser vedkommende, og det finnes ingen krav til kontroller av at de riktige løsningene blir valgt. Det er frustrerende mange ganger, forteller han.

– Av en eller annen merkelig grunn er det ingen – absolutt ingen lovkrav til kontroll av at de forutsetninger den branntekniske konsulenten har satt i brannkonseptet, faktisk blir utført, sier han

Ikke god nok brannsikkerhet Søtorp er tydelig på at dette kan føre til meget brannfarlige løsninger, fordi det ikke utføres fysisk kontroll av utførelsen av brannsikkerheten.

– Vi erfarer også at oppgraderinger av brannsikkerheten i samsvar med de krav som kom i den forebyggende forskriften av 1990, ikke følges godt nok opp. Kravet var at brannsikkerheten skulle løftes til minimum innholdet i TEK 85.

Bakgrunnen til at det ikke blir gjennom ført nødvendige endringer, er ofte av økonomisk art.

– Vi har sett spesielt på rekkehusbranner, og i flere av brannene som vi har samlet >>

Rolf Søtorp. Foto: Norsk brannvernforening

dokumentasjon om, fremgår det at man visste at brannsikkerheten ikke var god nok. Likevel ble det valgt å ikke følge opp med å gjennomføre nødvendige endringer. Begrunnelsen i de sakene vi har sett på, har oftest vært av økonomisk art, og det er svært sjelden en gyldig begrunnelse for manglende oppfølging.

– Å unnlate å eksempelvis fullføre branntettinger, installere slokkesystemer

eller alarmsystemer er klart i strid med de lovkrav som gjelder. Konsekvensen av mangelfull oppfølging av brannsikkerheten ser vi den dagen det begynner å brenne. Ved rekkehusbrann skjer det ofte at ikke bare enheten der brannen startet, men hele den sammenhengende rekken brenner ned.

Han påpeker at Brannvernforeningen er opptatt av at praksis, regler og >>

Foto: iStockphoto

– Av en eller annen merkelig grunn er det ingen – absolutt ingen lovkrav til kontroll av at de forutsetninger den branntekniske konsulenten har satt i brannkonseptet, faktisk blir utført.

Rolf Søtorp

gjennomføring bør endres: På den ene side må brannvesenene i kommunene være oppsøkende når de gjennomfører tilsyn i eksisterende bygningsmasse og ikke sitte på kontorene og gjøre dokumenttilsyn. Fysiske kontroller basert på en god risikoanalyse er veien å gå. Og ikke minst at avvik som avdekkes følges opp og resulterer i tvangsmulkt når avvik ikke lukkes innen rimelig tid. For nybygg og søknadspliktige prosjekter må det innføres krav om kontroll av utførelsen av brannsikkerheten før det gis ferdigattest.

Det trengs en omforent standard Einar Morten Lassesen i Standard Norge, kan fortelle at det både finnes og arbeides med flere standarder. En standard utarbeides ved at man setter sammen en komité med eksperter, som så blir enige om en standard alle bør følge. Løsningene kan være smale og spesifikke, som sprinkleranlegg, men kan også omhandle større fagfelt. Hensikten når det gjelder den branntekniske prosjekteringen er krystallklar: Man arbeider for å finne standarder som i sum vil gjøre byggene her i landet mer brannsikre enn tilfellet er i dag.

– Utfordringen er jo som man har vært inne på her, at etter at den branntekniske konsulenten har sagt sitt, skjer det ting under utførelsen som gjør at man likevel ikke nødvendigvis følger anbefalingene.

Og siden det ikke finnes noen kontroll av at arbeidet faktisk er utført, vet man ikke hvordan bygget fungerer rent brannteknisk. Og det kan jo potensielt være ganske skummelt. En omforent standard ville ha endret dette, mener Lassesen.

– Det gode med standarder er jo nettopp at det er noe hele bransjen enes om, og dermed blir det en naturlig konsekvens at dette faktisk følges opp. Komiteen som nå er i arbeide her hos oss, skal utarbeide en «Norsk Standard» for kontroll av utførelse innen brannsikkerhet. Standardens viktigste hensikt skal være å hindre feil i utførelsesfasen. Den skal angi metodikk og omfang av kontroll med tilhørende dokumentasjon. Arbeidstittel: NS 3962 Brannsikkerhet – Kontroll av produksjonsunderlag og -utførelse. Her har alle fått sjansen til å være med >>

Foto: iStockphoto

å påvirke hvordan standarden skal se ut, for det må skapes engasjement fra grasrota og opp.

Tryggere bygninger

– Det er mange som er redde for at dette vil være kostnadsdrivende, men det er jo faktisk det motsatte som er tilfellet: Dersom man ikke utfører det branntekniske arbeidet riktig, og noe skulle komme til å skje, kan vi snakke kostnader, både som følge av skadeom fang på selve bygget, men også person skader og i verste fall at noen omkommer. Gjør man alt riktig fra starten, med produkter bransjen selv går god for, vil man ved hjelp av standarder kunne skape tryggere bygninger som ikke er blitt unødig dyre å bygge.

Et eksempel på utfordring når det gjelder standarder for brannsikring, er store branner på mottaksanlegg for avfall.

– Det er vanskelig å gradere noe. Men jeg kan komme med et eksempel som kanskje ikke så mange tenker på: I det siste har det vært mange store branner på mottaksanlegg for avfall.

Og selv om det skjer kildesortering i stor utstrekning, tar man ikke hensyn til potensiell spredning ved brann. Per i dag er det jo slik at det snart ikke lages et bursdagskort eller julekort uten lyd i.

Og lyd betyr at det er et batteri der.

Når alle disse batteriene legges i kildesortering for papir, oppstår det mulighet for gnist, som igjen kan medføre brann.

Sirkulær økonomi er veldig i tiden, og der legges det til grunn av man må lage produkter med omtanke for hele livsløpet. Dette vil også gjelde kort med batteri og lyd. Hva skal skje med produktet når det er «brukt opp»? For å få til det i praktisk, og i dette tilfellet også redusere en mulig brannfare, trengs det standarder, understreker han.

Et godt samspill – Det viktigste for å etablere en god brannsikkerhet i et bygg er samspillet mellom prosjekteringen og den som skal utføre selve jobben, sier Cato Arntsen, daglig leder i Christiania Brannteknikk.

Selskapet er alltid underentreprenør, og er opptatt av å dokumentere grundig, at det brannteknisk konsulent har lagt opp til, faktisk blir oppført. Dermed ligger det en god kontrollfunksjon i selve utførelsen. Når man dokumenterer godt nok, vil eventuelle etterkontroller være enkelt å utføre.

Arntsen savner i mange tilfeller et tettere samarbeide med brannteknisk konsulent, spesielt gjelder dette der forhåndsgodkjente løsninger (preaksep terte løsninger) ikke dekker aktuelle utførelse.

– Det er ofte behov for å lage prosjektvise løsninger som kan fravike fra preaksepterte løsninger, og da vil en tettere dialog med teknisk konsulent være nødvendig i mange tilfeller, avslutter Arntsen. /

– Det viktigste for å etablere en god brannsikkerhet i et bygg er samspillet mellom prosjekteringen og den som skal utføre selve jobben.

Cato Arntsen

Som tidligere meldt kan Royalimpregnert kledning brukes på det aller meste som bygges i tre, enten ved å ta dette inn i brannkonseptet, eller ved å forhåndsanalysere bygget ved å bruke Branntrygg.no.

Nå har også Branntrygg versjon 2 kommet og er klar til bruk. Denne nye versjonen er utvidet til å gjelde alle utvendige trekledninger hvor det ikke kan dokumenteres at trekledningen med nødvendig etterbehandling tilfredsstiller preakseptert ytelse D-s3d,0. Bakgrunnen for dette er at branntester viser at trekledning ikke tilfredsstiller preakseptert ytelse D-s3,d0 når den er behandlet med vanlige malings- og beisprodukter som selges i forbrukermarkedet.

Dermed anbefales det at Branntrygg brukes for alle bygg i brannklasse 1 og 2 med Royalbehandlet trekledning eller med trekledning som må etterbehandles med maling, olje eller beis.

Ved å bruke Branntrygg.no foretar man en analyse av bygget og vil da få spesifisert hvilke, om noen, kompenserende tiltak som må utføres for å opprettholde brannsikkerheten TEK 17 krever.

I den nye versjonen av Branntrygg.no er følgende bygningstyper tatt med:

• Frittliggende enebolig/fritidsbolig med en boenhet.

• Kjedete eneboliger/fritidsboliger.

• Rekkehus.

• Horisontaldelt flermannsbolig i brannklasse 2.

• Flermannsbolig i brannklasse 2.

• Kontorbygninger i brannklasse 1 og 2.

• Hotell og overnattingsbygg i brannklasse 1 og 2.

• Barnehage og skole i brannklasse 1 og 2.

Verktøyet finner du på branntrygg.no

Om du bygger ved sjøen eller på fjellet; det norske været er tøft og da må man bygge med trevirke som tåler det. At Royalen har en særdeles god råtebeskyttelse som er skapt for å tåle det norske klimaet har vi bevist gjennom leveranser til tusenvis av bygninger siden vår produksjon startet i 1976.

Vårt råstofflager er fylt godt opp, leveringstidene er korte, kvaliteten på Royalen er like god som alltid; så nå er det bare å ønske alle våre samarbeidspartnere en strålende sommer – vi gleder oss til høsten sammen med dere.

Enda en gladnyhet for oss som liker å bygge i Royal

mataki.no

Takbelegg og membraner mot norske tø e forhold

Mataki asfalt takbelegg og membraner er utviklet for å bevare norske hjem og bygninger mot tø e norske forhold. Gjennom Mataki Members hjelper vi profesjonelle takentreprenører over hele landet med kvalitetsprodukter, kunnskap, opplæring og administrative verktøy slik at de kan drive en e ektiv og lønnsom virksomhet.

Se filmen om Mataki Members, et fellesskap som gir verdiskapning

Innovasjon preger «den 5. fasaden»

Tak er blitt så uendelig mye mer enn å holde uværet ute. Det kan være en grønn oase, et samlingspunkt, eller oppsamlingsarenaer for regnvann – og således en del av samfunnets infrastruktur.

Taket har med rette blitt kalt den 5. fasaden i de senere årene, og Solveig Horne, bransjedirektør for Takentreprenørenes forening (TEF), er sikker på at utviklingen vi har sett de senere årene, bare er en begynnelse. Det skjer mye innovasjon innen

takbransjen, og bærekraftige løsninger ser dagens lys i rask rekkefølge. Selv om hun selv bare har vært sjef for bransjeorganisasjonen siden 1. april, har hun latt seg imponere over de mange spennende løsningene bransjen har skapt. >>

Foto: iStockphoto

Tidsriktig

– At også taket skal være en del av det grønne skiftet, at det skal bygges bærekraftig, er jo også en del av tidsånden, sier hun.

– De nye løsningene vi ser komme, blir stadig mer bærekraftige og miljøvennlige, det er nå en ting. Men i tillegg byr de på bruksområder som tidligere bare har vært å drømme om: Grønne lunger i trange bystrøk, bidrag til lavere strømforbruk i bygningene, jeg kunne fortsette å liste opp dette lenge. Det kommer vi da også til å beskjeftige oss med på fagtreffet vårt i oktober. Så vi har mye å snakke om, slår hun fast.

Det vil fortsette i samme spor fremover: Hun mener at enda flere aktører vil tilby bærekraftige tak-løsninger i tiden som kommer.

– Det kan jeg nesten garantere. Vi kommer til å se at stadig flere aktører spesialiserer seg på bærekraftige løsninger, og det er jeg da også veldig glad for. Det er en spennende bransje med høy grad av kompetanse, og når den nå har bestemt seg for fokus på bærekraft, så vil den levere, understreker Horne.

Vannoppsamling

Lars Anisdahl, R&D-direktør i Protan AS, forteller om «Protan Blueproof Green», som er én av deres flere tak-løsninger, hvor takflaten utnyttes på en bærekraftig måte.

– Dette er et produkt blant mange hos oss i Protan, som er et resultat av en bevisst og bærekraftig satsing over tid. Det vi gjør med dette produktet, er at vi kombinerer vannfordrøyning med grønne takløsninger. Det er hevet over tvil at dette er fremtidens tak, hvor takflaten utnyttes på en bærekraftig måte til å skape økt verdi og livskvalitet.

Dette er altså Protans egen opplevelse av produktet, men det er også verd å merke seg at det i tillegg vil ha en samfunnsmessig spennende oppgave som strekker seg lenger: En slik vannfordrøyningsløsning vil altså holde på vannet i perioder med høy nedbør, og dermed avlaste VA-løsninger i byer og tettbygde strøk. Det betyr at man ikke så lett vil se oversømmelser, fordi anleggene, som jo ofte er dimensjonert for et noe mindre vått klima enn det fremtiden kan se ut til å bringe, likevel vil kunne ta unna.

Tette takmaterialer med diffusjonsevne, gir mange gode muligheter og løsninger.

– Det er viktig å være klar over at bygg i byer er svært forskjellige, og vi kan ikke generalisere for mye. Det vi i Protan gjør, er å tilrettelegge for gode løsninger, og så kommer det fagfolk og legger dette på plass. Men når man har gode utgangspunkt i tette takmaterialer med en viss diffusjonsevne, er grunnlaget lagt for spennende løsninger, mener han.

Bransjen tenker grønt

– Det er ingen tvil om at takbransjen, i likhet med resten av byggenæringen, virkelig tenker grønt om dagen. Mens energisparing tidligere har vært noe vi forskere har vært opptatt av, har energipriser skapt et enormt fokus på akkurat dette, forteller Berit Time, som er sjefforsker i klimatilpasning av bygninger ved SINTEF.

Hun viser til at hele byggebransjen nå etterspør grønne løsninger – også når det gjelder takene. Derfor mener hun at det er grunn til å være optimist på bransjens vegne. Utviklingen i retning av en mer bærekraftig tenking øker nær sagt hver eneste dag, og bærekraft har kommet på agendaen hos de aller fleste. Det er >>

Solveig Horne Foto: TEF

Foto: Protan BlueProof Green

nettopp dette forskere har vært opptatt av i mange år allerede, så det er grunn til å løfte fram også takbransjens gledelige fokus på bærekraft, forteller hun.

Spesielt synes hun opptattheten av kvalitetssikring med tilhørende bærekraftsfokus og det grønne skiftet i selve byggeprosessen er fremtredende. Taket har jo i grunnen en eneste spesifikk funksjon, nemlig at det skal være tett, og holde bygget tørt. Dette har nå fått langt større fokus, også fordi man er opptatt av alle de nye bruksområdene for tak. Det har medført at det kan være behov for sensorer som overvåker eventuell fukt, fordrøyning av vannets vandring ned til bakken er i fokus, og en stadig økende andel av takene i byer og

steder er det man kan kalle «virkelig grønne», nemlig ved at de fremstår som grønne lunger i bymiljøene.

Hun forteller at det har skjedd en sterk økning av montering av solceller på takene, noe som krever kompetanse og gjennomtenking av arbeidsprosessen. For det er lett å tenke seg at man kan risikere at det oppstår lekkasjer, fordi de som monterer ikke har god nok fokus på fuktsikkerheten.

Den store entusiasmen for det grønne skiftet som nå materialiserer seg, hilser Time velkommen. Hun har tro på at, siden denne nå drives videre både av bransjen selv, av energiprisene, av kundene og av myndigheten - at man uten tvil se en helt annen hastighet på grønn omstilling. /

Berit Time. Foto: SINTEF

Foto: iStockphoto

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO RAMIRENT

RamiShare:

Vil effektivisere byggeplassen

Det står alt for mange utleiemaskiner parkert, mener de hos Ramirent.

Og enda verre blir det om maskinene både står ubrukt, og blir fraktet frem og tilbake.

– Vår tanke er at det er fornuftig å dele på de maskinene som er inne på byggeplass. Kanskje kommer det inn en aktør, som kun jobber på byggeplassen i to dager – før de senere dukker opp igjen. Da blir det unødvendig å bringe en maskin hver gang de kommer, eller at de har en maskin stående der – også i perioder der de ikke bruker den.

Direktør for CC Rental i Ramirent, Lars Magne Zahl, tester derfor i disse dager ut et nytt system for digitalt utleiesenter på byggeplassen.Det ble testet ut for første gang av LAB Entreprenør AS på anleggsområdet til det nye Fylkes huset i Bergen sentrum i år.

– Det er penger å spare på dette. Det viktigste er redusert transportkostnad: Du betaler ikke lenger for hele perioden du leier en maskin. Du betaler kun for de dagene du bruker den. I tillegg vil RamiShare gi bedre tilgjengelighet til maskiner. Maskinen står på et område på byggeplassen, og sånn sett er maskinen tilgjengelig når du trenger den – i stedet for at du må organisere en ny utleie, hver gang du trenger en maskin.

Gode tilbakemeldinger

– Det er litt tidlig å anslå hvor mye våre kunder kan spare, men vi er overbevist om at det er et godt tiltak i jakten på besparelser. Totalt sett reduserer vi behovet både for for maskiner på bygge plassen, og transportkostnadene. Videre vil dette ha en positiv effekt på prosjektets miljøregnskap.

Lars Magne Zahl

– Det er penger å spare på dette. Du betaler ikke lenger for hele periodendu leier en maskin. Du betaler kun for de dagene du bruker den. I tillegg vil RamiShare gi bedre tilgjengelighet til maskiner. Maskinen står på byggeplassen, og er tilgjengelig når du trenger den – i stedet for at du må organisere en ny utleie, hver gang.

Lars Magne Zahl

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra kunder på interface og brukervennlighet, og vi har gjort noen justeringer og forbedringer basert på det. Vi har også lært mye om opplæring, og hva som kreves av det for at våre kunder skal få mest mulig ut av dette. Vi ser at det er forskjell blant folk. Noen tar ting lett, andre trenger litt mer tid til å sette seg inn i løsningen, sier Zahl.

– Tilbakemeldingene har vært veldig gode. Det er ulike nivåer der ute. Det er de som skal bruke maskinene, og de som administrerer. I tillegg kommer de som har ansvar for HMS. Vår erfaring er at dette er utelukkende, uansett. Brukerne er fornøyd med systemet, og HMS-ansvarlige er godt fornøyd med at vi har kontroll på hvem som bruker maskinene. >>

– Det er jo ikke slik at alle på en byggeplass har lov til å bruke en lift eller en gravemaskin. Dette systemet åpner i større grad for styring av hvem som har tilgang eller ikke. Til slutt ser de som driver med prosjektstyring at det er mer enn penger å spare på denne måten å håndtere en maskinpark..

Opplæring er viktig

– Det som har overrasket oss mest er hvor vanskelig det kan være å få til endringer i måten folk jobber på. Det er neppe fordi det er spesielt vanskelig å ta systemet i bruk, men fordi det er slik vi har gjort ting tidligere. Skiftet til en mer digital hverdag tar tid, og det innebærer en endring i våre vaner.

– Det fine er at når våre kunder tar systemet i bruk, og har gjort det noen ganger, er de veldig positive til løsningen. Dette har vi også lært av. Når vi ruller dette ut for fullt, vil vi være veldig til stede på byggeplassen i den innledende perioden. Det er viktig å følge opp brukerne av utstyret.

Ser lavere kostnader

Martin Haugan Salmon jobber for Veidekke, på prosjektet nytt sykehus i Drammen. Anleggslederen ser i RamiShare en mulighet til å redusere kostnader.

– Det første jeg tenkte på da Ramirent introduserte dette for oss, var økonomien i det. Vi ser dette som en mulighet til å redusere våre transportkostnader, samt at vi kan slippe kostnader på lifter som står ubrukt i dagesvis. I tillegg har vi underleverandører som vi holder lifter for. For oss er det alltid vanskelig å definere hvem av dem som skal ta kostnaden for hva. I tillegg skal kostnaden for bruk av lifter ofte fordeles på ulike underentreprenører. Det blir langt enklere med dette applikasjonsbaserte systemet.

– En annen ting er at vi slipper mye unødvendig transport. Det er også et positivt bidrag til miljøet. Vi er ikke så langt i prosjektet ennå at vi har tatt dette i bruk, men jeg er spent på hvordan app-løsningen vil fungere. Vi ønsker oss et stabilt system, som er operativt hele tiden. Det er viktig for oss. /

– Vi ser dette som en mulighet til å redusere våre transportkostnader, samt at vi kan slippe kostnader på lifter som står ubrukt i dagesvis. Jeg er spent på hvordan app-løsningen vil fungere. Vi ønsker oss et stabilt system, som er operativt hele tiden.

Martin Haugan Salmon

Sentrumskvartalet

2317 Sentrumskvartalet byr på alt som ligger i uttrykket «urban livsstil». Her er det enkel tilgang til arbeid, skole, samt andre urbane fasiliteter – rett i nærheten.

2317-postnummeret definerer Hamar sentrum; en dynamisk og levende bykjerne med en vennlig atmosfære og nærhet til Mjøsa. Hamar ses ofte på som Innlandets handelshovedstad, og omtales gjerne som «5-minuttersbyen» da det meste ligger i innen kort rekkevidde

Prosjektet vil bestå av til sammen 121 borettslagsleiligheter i varierende størrelser. Felles for dem alle er gode planløsninger og høy kvalitet.

Med god hjelp fra våre samarbeidspartnere er vi stolte av prosjektet som nå tilbyr nøkkelferdige leiligheter midt i hjertet av Hamar!

«Alle» vil bo sentralt og godt i Hamar

Det er alltid spennende å legge ut nye prosjekter for salg, selv i en tid med stor etterspørsel og et marked som ser ut til å «vokse inn i himmelen».

Erfaringene tilsier at markedet kan snu raskt, og det har det også gjort i det siste.

Men «Sentrumskvartalet» i Hamar ble solgt nesten før det ble lagt ut, og både første og andre byggetrinn kunne settes i gang nær sagt umiddelbart.

Det er blitt et bygg med 121 leiligheter og et spennende areal på 85 m2 med næringsdrift, som vil ta vare på den gamle bystrukturen, slik at sentrum fortsatt vil ha preg av den spennende blandingen av næringsliv og boliger som hamarbefolkningen er vant til, og er så glad i. Det har også skapt en voldsom interesse hos kjøperne, som nærmest har stått i kø for å sikre seg sentrumsleilighetene. At det også har vært en debatt om høyden på byggene er neppe overraskende, men det er blitt mer og mer vanlig at man tyr til å bygge noe mer i høyden, siden byggherren naturlig nok er nødt til å skape løsninger som kan være regningssvarende – også i de dyrtider vi nå er på full fart inn i.

Noe for alle

Det som kanskje er mest iøynefallende ved prosjektet, er den store bredden i tilbud man har fått til. Det starter allerede med størrelsene: Her finner man leiligheter med alt fra 34 til 130 kvadratmeter, altså fra ett-roms til 4-roms boligkapasitet. Dessuten er det lagt opp til at hele 73 av leilighetene har en dedikert parkerings plass, så man vet på forhånd om det følger parkeringsplass med boligen eller ikke. På forhånd var det knyttet seg en del spenning til hvordan det ville slå ut at en del leiligheter ikke har dedikert parkeringsplass, men det skulle vise seg å gå helt fint. OBOS, som er byggherre, har ikke merket nevneverdig forskjell i attraktivitet i forhold til om leilighetene har hatt dedikerte parkeringsplasser eller ikke.

Det var i 2017 man fikk på plass reguleringssaken, og OBOS sammen med Betonmast Innlandet kunne sette i gang utviklingen av eiendommen. Det har imidlertid gått mer enn vanlig greit unna, og OBOS sin prosjektansvarlige, Dag Byrøysgard, berømmer samarbeidspartner Betonmast, for et betydelig bidrag til at det faktisk har gått slik. Det tok kort tid fra byggesaken var ferdig behandlet og til det første byggetrinnet ble lagt ut for salg i 2019. Det gikk så raskt unna at man slapp byggetrinn 2 ganske raskt etterpå, og kunne sette i gang byggingen av 73 >>

leiligheter. På forsommeren 2020 var det klart for å kjøre i gang salgstrinn 3 og 4 også, så i løpet av 2023 vil de sist ankomne boligkjøperne kunne flytte inn, forteller han.

Urban stil

– Dette blir en tradisjonell, urban bolig form som mange setter pris på, det har vi merket på interessen hele veien. Og siden vi har kunnet tilby en stor bredde av

leiligheter, og det er blitt noe for enhver smak, har vi sett at leilighetene raskt blir solgt unna. Det er tydelig at folk liker den urbane stilen med gatestruktur, og nærhet til byens mange tilbud virker tiltrekkende på svært mange, forteller en fornøyd OBOS-representant.

Samarbeids- og prosjektpartner er Betonmast Innlandet, prosjektleder Dan Chr. Valum, må innrømme at bygget er en litt «fremmed fugl» på Hamar. Det er ikke

det at hverken utseende eller grunnforhold har vært spesielt utfordrende. Men når man skal bygge med en hovedtransportåre på den ene siden og en fylkesvei på den andre siden der bussene går, blir det små muligheter for å laste byggematerialer, verktøy og andre nødvendigheter. Dermed er det de 60 meterne med kommunal vei som har måttet løse det hele, og det er litt uvant, må han medgi. I prosjektet har man hatt noe slikt som 180 bad som skulle

bygges, og da er det ikke akkurat et vanlig prosjekt, sier han med ettertrykk.

Men utfordringene for entreprenøren er ikke noe som kan merkes i det ferdige produktet, og selv om logistikken har vært knallhard, i og med at man i perioder har hatt råbygg en plass, innbygging en annen og ferdigstilling av en tredje, har det vært mye folk inne i bildet i perioder.

– Når de som kjøper leilighetene er superfornøyd, og det er bare god-ord >>

– Dette blir en tradisjonell, urban boligform som mange setter pris på, det har vi merket på interessen hele veien.

Dag Byrøysgard

å hente fra byggherren, er det likevel trivelige hverdager. Utfordringene blir fort glemt, for det er resultatene som teller, sier han.

Høydediskusjon

Arkitekt Tore Bergh fra StudioNSW, har hatt oppdraget med å skape det visuelle uttrykket og ikke minst legge opp til de tekniske løsningene i dette bygget, og tilpasse ønsker og begrensninger på Hamar. Det er ingen tvil om at det har satt både fantasi og praktisk sans på prøve. I utgangspunktet har man nemlig ikke hatt høyere hus på Hamar enn 4 + 1, så når det kommer et prosjekt hvor det legges opp til hele 9 etasjer, skapte det ganske store diskusjoner til å begynne med. Men arkitekten har visst å utnytte dynamikken i bysentrumet og ikke minst allerede eksisterende torg. Dermed har det blitt en løsning med stigende høyder mot byens sentrale torg, og «trappetrinn» nedover

mot del lille torget i den andre enden v kvartalet. En løsning som har skapt balanse i miljøet og langt mindre debatt i lokalsamfunnet. Kotehøyder og debatten om sikt skaper ofte debatt lokalt, og når man bygger høyere enn vanlig, skal man ikke lete lenge etter kritiske røster. Mange vil mene at det er en pussig debatt, siden New York’s skyline jo er en av de mest berømte i verden, så det er neppe høyden i seg selv som vil være utslagsgivende. Men med en historikk på 4 + 1 er det ingen tvil om at Hamar med dette bygget har fått en «facelift», og kanskje til og med en attraksjon som kommer i tillegg til «Vikingeskipet» og andre spennende steder å besøke når man er på de kanter?

De svalgangene som er laget inn mot gården har bidratt til å skape en følelse av tradisjon og historie, samtidig som man har fått en moderne og spennende arkitektur som glir vakkert inn i bebyggelsen ellers.

Rådgiver fornøyd

Sett fra rådgiverens side har prosjektet vært spennende og normalt utfordrende.

– Vi ønsker å understreke at Norconsult har hatt et godt samarbeide med så vel byggherre som entreprenør. Dette er et prosjekt som vi kan si oss godt fornøyd med, forteller Tom Sagbakken, som er leder for Norconsult i Hamar.

Han er glad for at prosjektet rent generelt har hatt et sterkt fokus på bærekraft, for det er noe som passer Norconsult bra. De har et erklært fokus på at alt de foretar seg skal være vurdert i forhold til bærekraft, det være seg materialvalg, funksjonalitet eller rasjonelt byggeri. Det har skjedd i stort monn i dette prosjektet, og det er vi glade for, slår han fast.

– Det at bygningskroppen varierer en del i høyde, med svalganger etc: Har dette bydd på spesielle utfordringer sett fra rådgivers ståsted?

– Nei, jeg vil ikke si at det har vært spesielt utfordrende, men det krever at man er årvåken, og påpasselig med å kontrollere alle grensesnitt. Det ble jobbet en del med å redusere behovet for stemplinger, derav måtte blant annet platten dekkeneoppdimensjoneres for å tåle mer last.

Generelt fremholder Sagbakken at prosjektet er spennende, urbant og fremtidsrettet. Det føyer seg godt inn i porteføljen deres av lignende prosjekter.

– Men siden dette er et prosjekt som varierer veldig i størrelse på leiligheter, med mange bad, og muligens trange sjakter etc. Har det vært behov for spesialløsninger på det feltet?

– Det er svært sjelden med prosjekter som ikke krever spesielle tilpasninger eller løsninger, men prosjektet har ikke bydd på utfordringer utover det vi normalt håndterer. Et godt prosjekt i så måte, avslutter Tom Sagbakken. /

STUDIONSW

TEKST STEINAR STEINKOPF SUND FOTO DIVERSE

Store fordeler med solceller på fasaden

Det er stor etterspørsel etter solceller i Norge for tiden. Mange vil ha solceller på taket, men det er også mange fordeler med å bruke solceller på fasaden. Bruk av fasadepaneler har blitt mer vanlig på skoler og offentlige bygg.

Solceller på fasadene kan være en fordel i et land som Norge: Dette til tross for at man i utgangspunktet skulle tro at solceller er mest effektive på tak, fordi man der har bedre tilgang til himmellyset, mener seniorrådgiver Tore Kolås i SINTEF.

– Men på grunn av at solen står lavt på himmelen i Norge, store deler av året, har det vist seg at fasader i enkelte tilfeller kan gi like høy produksjon per kvadratmeter som et flatt tak, sier han.

I tillegg påpeker han at solceller på fasader også kan dra nytte av den høye albedoen eller solreflektansen til hvit snø som ligger på bakken foran en slik fasade. Det betyr at man med solceller på fasadene kan få økt produksjon også på vinteren når det er sol.

Større produksjon om vinteren Et viktig moment å ta hensyn til med solceller på fasadene, er at de blir mer synlige enn på et tak.

– Dermed vil estetiske aspekter være av mye større betydning på en fasade, påpeker han.

Dette trenger likevel ikke være noen ulempe hvis man for eksempel velger å bruke fargede solcelle, for å gi en arkitektonisk attraktiv utforming av fasaden. Fargede solceller har ulempen av at de har en noe høyere kostnad og litt lavere virkningsgrad. I forskningsprosjektet SuSolTech har SINTEF sett på ulike teknologier som kan brukes for å oppnå farge, og på hva fargen og lysheten til solcellene betyr for virkningsgraden. >>

Foto: iStockphoto

– Visuelt attraktive solceller på fasader gir gode muligheter for å vise fram solcelleteknologien på en positiv måte, som for mange kan være et mål i seg selv, legger han til.

Solceller på fasader har også muligheten til å gi større produksjon om vinteren, ettersom de heller ikke vil bli dekket av snø. Dette er nemlig, ifølge Kolås, en av utfordringene med å ha solceller på taket.

Stor satsing på solceller

Seniorrådgiveren fra SINTEF forteller at det nå for tiden er stor satsing på solceller i byggebransjen.

– Flere selskaper med lang tradisjon i denne bransjen har de senere årene jobbet med å integrere solceller i produktene sine, forteller han.

Som eksempel trekker han frem Isola Solar som nå produserer et modulbasert system for skrå tak, vegg og fasade, mens Skarpnes produserer solcelletakstein med integrerte solceller.

– Sagstuen kan integrere solceller i flere av sine produkter, inkludert i balkongrekkverk og glassfasader, forteller han.

– Disse er noen av dem som var tidlig ute, men flere andre produsenter innen byggebransjen ser på mulighetene for å integrere solceller i produktene sine.

Ikke alle bygninger egner seg like godt for solceller, verken på taket eller på fasaden. De som egner seg best er ifølge ham bygg som har store, sørvendte fasadearealer.

– Det er en fordel dersom fasadearealet har mest mulig fri sikt mot himmelen, >>

Tore Kolås Foto: Privat

Foto: iStockphoto

uten for mye skjerming fra for eksempel andre bygninger, trær eller naturlandskaper som åser eller fjell i området, sier Kolås.

Solcelleeksperten forteller at det begynner å komme en del eksempler på bygg med solceller i fasaden, også i Norge.

– I Drammen har vi et tidlig eksempel i Solsmaragden, samt også et nyere eksempel i bygget til Ticon Eiendom, med grønne solceller, forteller han.

Mer og mer vanlig

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, forteller at det blir flere og flere som velger å bruke solcelle paneler på fasaden.

– Det blir mer og mer vanlig, spesielt i urbane strøk, på skoler og offentlige bygg, forteller hun.

Hun forklarer at det i mange tilfeller er mer praktisk å legge solcellepanelene på fasadene, siden taket ofte har andre hensyn å ta, som drenering av overvann.

– Fasadepaneler har blitt veldig attraktivt, sier hun og viser til Oslobygg KF som har flere prosjekter der bygg har blitt utstyrt med solceller på fasadene, blant annet flere skoler og en barnehage. Både Brynseng skole, Nordseter skole, Holmlia skole og Kilden barnehage har solceller på fasadene. Brynseng skole har for eksempel 166 kWp på fasaden og produserer omtrent 105 000 kWt per år, mens Holmlia skole kan produsere rundt 200 000 kWt per år.

For å unngå energitopper og for å kunne lagre solenergien har man tatt i bruk brukte elbilbatterier. Dermed kan man utnytte en stor del av den produserte solenergien på eget bygg. 90 prosent av solenergien utnyttes på egne bygg, mens resten selges tilbake i strømnettet.

Kopstad understreker likevel at det slett ikke bare er i Oslo kommune man har tatt i bruk solceller i fasadene på offentlige bygg. Hun viser til lokalene til Oljedirektoratet i Stavanger der man har en fasade med solceller på 1000 m2 i tillegg til solceller på taket. /

Trine Kopstad Berentsen. Foto: Kristin svorte/Solenergiklyngen

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER

Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

Norske byggevarer ligger godt an

Den økende etterspørselen etter produkter med miljødokumentasjon, er i takt med den store utviklingen hos mange byggevareprodusenter: Miljøvennlige og bærekraftige bygningsmaterialer er i dag mye mer enn tre.

Hva legger vi i begrepene bærekraftige og miljøvennlige bygnings materialer? Mange tenker da automatisk på trebaserte produkter, mener Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustrien. Men det blir litt snevert, siden det er rivende utvikling hos mange byggevareprodusenter, innen alle materialtyper. Hun påpeker at trebaserte produkter ikke nødvendigvis er de mest miljøvennlige og bærekraftige bygnings materialene.

– Betong og stålbransjen er kanskje de som har hatt størst utvikling for å redusere utslipp de siste fem til ti årene.

Hun viser til sementprodusenten Norcem Brevik, som halverer utslippene ved produksjon av sement gjennom fangst og karbonlagring. Svensk stålindustri er i gang med å produsere utslippsfri stål, og isolasjonsprodusenten Rockwool har redusert sine utslipp ved fabrikken i Moss med 80 prosent. Gipsplateprodusenten Gyproc er også i gang med å elektrifisere fabrikken i Fredrikstad, med betydelige utslippsreduksjoner.

Norge på verdenstoppen

– Det vi vet er at norske og nordiske byggevarer, nesten innen alle typer materialer, ligger veldig godt an når det gjelder alle områder innen miljøområdet, forteller hun.

Hun mener Norge ligger helt på verdenstoppen innen betong når det gjelder lave utslipp, og enda bedre blir det når Norcem får på plass karbonlagringen i løpet av et par år. >>

Trine Dyrstad Pettersen. Foto: Byggevareindustrien

– Det samme gjelder også armering med svært lave utslipp og sirkulære løsninger hos Celsa i Mo i Rana, som kun benytter skrapstål i sin produksjon, legger hun til.

– Norge har ikke egen stålproduksjon, så her er det bare å se til Sverige hvor de ligger i tet når det gjelder utslippsfri stål.

Norge også ligger godt an innenfor trebaserte produkter, spesielt om man tar hensyn til transport. Sverige har riktignok fortsatt noe mer klimaeffektiv produksjon av massivtre, også når man tar i betraktning transporten. Hun tror likevel at når norske massivtre-produsenter får noen flere år med produksjonserfaring, vil også norske produsenter kunne matche svenskene i lave klimagassutslipp ved massivtreproduksjon.

– Men om vi sammenligner med import av massivtre fra for eksempel Østerrike og Tyskland, kommer norske produsenter veldig godt ut, legger hun til.

En av årsakene til at norske produkter kommer godt ut i miljøkonkurransen med utenlandske produsenter, er ifølge henne at Norge var tidlig ute med å dokumentere utslippene gjennom såkalte miljøvaredeklarasjoner,

eller EPD-er (Environmental Product Declaration).

– Dette er livsløpsbasert dokumentasjon hvor man avdekker alle innsatsvarer og utslipp, og på den måten både får god oversikt over egne utslipp, og ikke minst kan sammenligne med tilsvarende konkurrenter hvordan de ligger an, forklarer hun.

Stor pågang

Dyrstad Pettersen forteller at etterspørselen etter produkter med miljødokumentasjon øker år for år.

– Statsbygg var først ute med å kreve EPD-er for enkelte produktgrupper. Nå er det flere og flere som gjøre det samme, forteller hun.

Blant annet svanemerket for enkelte produktgrupper, BREEAM og offentlige anskaffelser, innebærer at EPD begynner å bli et must for de fleste byggevarer på det norske markedet, ifølge henne.

Fordeler og ulemper handler mye om pris og kostnader. Mindre og enkle klimaforbedringer mener hun strengt tatt ikke trenger å koste så mye, men når det kommer til store investeringer vil dette normalt innebære også økte priser. >>

Trine Dyrstad Pettersen

– Det vi vet er at norske og nordiske byggevarer, nesten innen alle typer materialer, ligger veldig godt an når det gjelder alle områder innen miljøområdet.

Fredrik Bengtsen

– Et bygg møter tekniske krav som brann, lyd, energi med mer. Det krever ofte produkter med særlige ytelser for å møte disse funksjonskravene.

Hans Joachim Motzfeldt

Foto: iStockphoto

Hans Joachim Motzfeldt

Foto: Bygg Reis Deg AS

Komponenter fremfor enkeltmaterialer Miljø-og bærekraftsansvarlig i Byggmakker, Hans Joachim Motzfeldt, understreker at bygningsmateriale må forstås i forhold funksjonskravene til et bygg.

– Et bygg møter tekniske krav som brann, lyd, energi med mer. Det krever ofte produkter med særlige ytelser for å møte disse funksjonskravene, påpeker han.

Motzfeldt henviser til Enova, som mener det kan være mer hensiktsmessig å analysere bygningskomponenter framfor enkeltmaterialer, fordi de ulike materialene kan ha forskjellige tekniske egenskaper. Skal man sammenligne forskjellige løsningsprinsipper, for eksempel alternative veggoppbygninger, må man i stedet se på hvilke tekniske krav det samlede bygningselementet skal oppfylle over byggets forventede levetid.

Han viser til at mange av komponentene i en bygning er sammensatte elementer som skal tilfredsstille en rekke tekniske ytelseskrav. En yttervegg skal for eksempel tilfredsstille krav til varmetap, bæreevne, brannklasse og lydtransmisjon.

– Det vil være mange ulike måter å sette sammen materialer for å tilfredsstille kravene, og sammenlikning av alternativer med hensyn til klimagassutslipp må derfor gjøres for den sammensatte løsningen, understreker han.

Poenget er ifølge ham, at konteksten som et materiale brukes i er viktig.

– Produkt mot produkt gir som utgangspunkt ikke et godt svar, unntatt når vi vet at produktene har de samme egenskapene over livsløpet og har samme ytelser i forhold til de tekniske kravene, konkluderer han.

Opptil 60 prosent reduksjon

Fredrik Bengtsen fra Enova, viser til rapporten ”Klimavennlige byggematerialer”, som er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag for Enova.

– Rapporten tar for seg både nyproduserte materialer og ombruk av brukte materialer og konkluderer med at en rekke ulike grep kan gi opp mot 60 prosent lavere utslipp fra materialbruk i bygge- og anleggsbransjen, sier han.

Ifølge rapporten er det mye å hente på å bytte ut plasstøpt betong med lavkarbon ekstrem, og om man benytter stålsøyler og bjelker med en høyere andel av skrapstål, medfører det en samlet utslipps reduksjon på 6 prosent i snitt for byggene rapporten omfatter.

Det påpekes i rapporten at det er viktig å se på hele livsløpet når man vurderer hvor klimavennlige materialene. Hvor langt materialene må transporteres påvirker også klimagassutslippene til de enkelte materialene. /

HVORFOR ER MASSIVTRE SÅ AKTUELT I NYE BYGG?

Massivtre er sterkt og lett med unike egenskaper for klima- og miljøvennlige bygg, sier Per Roar Brox, salgsdirektør i Splitkon, den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.

Massivtre er det nye «verktøyet» for arkitekter og ingeniører i byggeteknikk.

– Massivtreproduksjonen i Norge, gir et særdeles godt utgangspunkt for å bygge med lavest mulig CO2-avtrykk. Med FN’s klimarapport i bakhodet og hele den grønne omstillingen, er massivtre fornuftig å satse på, mener han.

Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst i tillegg til en rekke andre fordeler. Brox mener at markedet vil være opptatt av CO2 avtrykket i bygg i overskuelig framtid. I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero. En del av løsningen er å erstatte mer av byggematerialet med tre. – Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres i trestrukturen.

Toppkvalitet trevirke fra norsk skog Splitkon har en av verdens største massivtrefabrikker med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Hver dag ankommer 4-5 trailerlass med trelast av beste kvalitet.

– Vi har svært høy kvalitet på trevirke på grunn av klimaet i Norge, sammenliknet med land i Mellom-Europa, forteller Brox.

Dokumentert brannsikkerhet Han peker på massivtreets forutsigbarhet ved brann - velkjent fra limtrekonstruksjoner der man benytter varmebestandig MUF-lim.

– SplitkonMassivtre består av plank som krysslimes lagvis med det norskproduserte miljøvennlige kunstharpikslimet.

Denne unike kombinasjonen gir høy forutsigbarhet ved en eventuell brann. Når SplitkonMassivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Forkullingen bremser oksygentilførsel til trevirke og brannenergien avtar, forklarer han. Lav varmeledning i tre, gir berøringsvennlige overflater i tilstøtende områder.

Stor miljøgevinst verdsettes i eiendomsmarkedet G.C. Rieber og Vestaksen valgte å satse på massivtre fra Splitkon da de skulle bygge henholdsvis Skipet og SporX. Skipet vant pris for Årets Trebyggeri i 2020, og SporX var nominert til årets pris. SporX er 100 prosent tre over grunnfundamentet, i en konstruksjon av SplitkonMassivtre og limtre.

– Foruten miljøgevinsten gir massivtre det beste inneklima med stabil

god luftfuktighet og veldig god lydopplevelse. Det gjør det til et bedre sted å være – både for dem som bygger og de som skal oppholde seg der når bygget er ferdig, avslutter Brox.

VELUX® introduserer 3-i-1, topphengslede takvinduer som gir panoramautsikt og tre ganger så mye dagslys

Den ledende takvindusprodusenten VELUX lanserer en topphengslet variant av sine populære 3-i-1 takvindusløsninger. Produktet vil være tilgjengelig fra 1.oktober 2022. Med lanseringen av 3-i-1, forbedrer VELUX ytterligere innsatsen for å gi fantastiske dagslysløsninger gjennom større takvinduer som er rimeligere og enklere å montere.

Mer dagslys og bedre utsikt

De nye topphengslede takvinduene kan åpnes med et håndtak nederst i rammen og opp til 45º. Åpningen utover gir huseiere en balkongfølelse uten at vinduet kommer i veien. Det smarte og elegante designet gir en bredere panoramautsikt og større dagslysinnslipp i hjemmet.

Enkel montering

Karmen med tre vinduer har gjort monteringen av flere vinduer enklere enn noen gang tidligere. Alle rammene kan fjernes for å få ned produktvekten, hvilket gjør det lettere å få vinduet fra bakken til

taket. Monteringen av modulen følger enkle og velkjente prinsipper, men med færre komponenter.

VELUX imøtekommer dine personlige designpreferanser

Det 3-i-1 topphengslede takvinduet er tilgjengelig i to størrelser. Begge størrelser kommer med 3-lags isolasjonsglass. Den nye løsningen har en enda høyere termisk effektivitet enn tidligere, og gir full fleksibilitet i designprosessen.

Tilgjengelig med et bredt utvalg av løsninger for varmebeskyttelse og lysregulering

For å gi den beste opplevelsen med de nye 3-i-1 takvinduene er de kompatible med et bredt utvalg av VELUX tilbehør. Dette inkluderer VELUX varmebeskyttelsesprodukter som rulleskodder og mørkleggende screen, samt lysjustering og blendingsrullegardiner for å holde rom kjølige og mørke når det er nødvendig.

Meld deg på VELUX sitt bonusprogram

VELUX har et bonusprogram der montører kan tjene bonuskroner på salg og montering av VELUX takvinduer. Med VELUX 3-i-1 takvinduer er det mulig å hente inn flere bonuskroner enn tidligere. Bonuskronene opptjenes per vindu, som betyr tre ganger så mye bonus. Ikke medlem enda? Registrer deg og kom i gang med tredobling av bonusen din.

Du kan registrere deg for VELUX Bonus eller logge på din eksisterende konto for å laste opp faktura og hente ut gavekort.

Finn mer informasjon på VELUX.no/bonus

TEKST STEINAR STEINKOPF SUND FOTO ISTOCKPHOTO

Bedre energieffektivitet med riktige vinduer og dører

Utskifting av eldre vinduer er av stor betydning for byggets energieffektivitet.

Varmetapet gjennom vinduene kan utgjøre nesten halvparten av varmetapet i bygningen.

Energibesparelsen er stor og kan beløpe seg til en stor månedskostnad.

Det er liten tvil om at utskifting av eldre vinduer er av stor betydning for byggets energieffektivitet, sier Leif Erik Mortensen, daglig leder i DVS Entreprenør.

– Kravene til U-verdi har økt mye de siste årene og dagens vinduer leveres med særdeles gode verdier, forteller han.

Kravene til passivhus er ifølge ham i dag på 0,8 W/m²K. U-verdien er det målet man bruker for å måle hvor god varmeisolasjon det er i en bygningsdel. U-verdien måles i W/(m²K), og angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én kelvin.

Mortensen forteller at det nye kravet til passivhus ble gjort gjeldende fra 1. januar 2016, mens tidligere krav var på 1,2W/m²K, ifølge forskriftet fra 2007.

– Vi skifter noen tusen vinduer per år og det vi ofte ser, i tillegg til at vinduene i seg selv er dårlige, er at de kan være dårlig montert og at tettingen omkring vinduene er for dårlig, forteller han.

Det er ifølge ham også viktig at vinduer monteres på rett sted i veggen, det vil si i veggens isolerte sjikt og ikke så langt ut at deler av vinduet blir stående i veggens luftesjikt.

Mye å spare

Som eksempel tar han en leilighet med et totalt vindusareal på 10 m2 inkludert balkongdører. Hvis man bytter til lavenergivinduer 0,8 fra eldre vinduer med U-verdi på ca. 3, som ofte kan skyldes dårlig tetting eller montering, så får man en bedring i U-verdien fra ca. 3 til 0,8 w/m2K. Det vil si en forbedring på 2,2 w/m2K. >>

Mortensen presenterer et regnestykke som viser hvor mye energi man kan spare ved gjennomsnittlig differanse mellom ute- og innetemperaturen på 25 grader, slik det ofte er om vinteren. Energibesparelsen finner man slik: 2,2 w/m2K x 25 grader: 55 W/m2 x 10 m2 = 550 Watt. Totalt spart energi på én måned blir dermed 550 watt x 24 t/døgn x 30 dg = 396 kWh. Med en høy energipris vil det utgjøre en stor månedskostnad.

Mortensen understreker også at nye og bedre vinduer gir mindre kaldras og økt bokomfort. Kaldras innebærer at den kalde luften synker ned mot gulvet og varmen stiger opp. Dette vil man oppleve som trekk.

– I dag monterer vi nesten utelukkende vinduer med utvendig aluminiumskledning, aluminiumsvinduer eller PVC, dette gir mindre vedlikeholdskostnader over tid, forteller han.

– Det er viktig å benytte produkter av høy kvalitet, for eksempel kjerneved, samt følge leverandørenes anbefalte vedlikeholds-beskrivelser, legger han til og viser til at mange vindusprodusenter nå er opptatt både av bærekraft og kvalitet.

Kan nesten halvere varmetapet Vinduene utgjør bare mellom fem og ti prosent av den totale ytterflaten på bygget. Likevel tror Mortensen er mulig >>

Leif Erik Mortensen Foto: DVS Entreprenør

– I dag monterer vi nesten utelukkende vinduer med utvendig aluminiumskledning, aluminiumsvinduer eller PVC, dette gir mindre vedlikeholdskostnader over tid

Leif Erik Mortensen

å nesten halvere varmetapet ved å bytte til lavenergivinduer.

– Det er avhengig av hvor dårlige de gamle vinduene er, med det er absolutt et oppnåelig tall, presiserer han.

Hvor stort varmetapet er, avgjøres av kvaliteten på glasset, størrelsen på vindusarealet, lufttettingen og isoleringen rundt vinduet. Kvaliteten på glasset bestemmes av tykkelsen på glassene, antall lag med glass, enten to eller tre, avstanden mellom glassene og gassen mellom glassene.

Størrelsen på vinduene er ifølge ham også av betydning.

– Jo mindre glass og jo mer ramme det er, jo dårligere blir U-verdien, forklarer han. Dermed er det ikke slik at store vinduer gir større varmetap, slik man kanskje kunne tro, men heller tvert om.

Moderne lavenergivinduer har tre lag med glass og en U-verdi på 0,8, mens tradisjonelle tolagsvinduer har en U-verdi

på 1,2. Lavenergivinduer reduserer også kaldraset og eliminerer dermed trekk fra vinduene. Uten trekk fra vinduene kan man også senke temperaturen i rommet uten at det oppleves som ubehagelig. Dermed sparer man ytterligere energi. Vil man finne varmetapet fra vinduene, kan man lete med et tent lys langs vinduskarmene for å finne luftlekkasjer. Flammen vil blafre dersom det er trekk. Alternativt er det også mulig å fotografere bygningen med et infrarødt kamera.

Mortensen forteller at det samme gjelder for dører som for vinduer. Forskjellen er at dører utgjør en langt mindre del av den totale ytterflaten på bygget.

– Det gjelder spesielt type balkongdører med glass. En balkongdør vil være dårligere enn eksempelvis et fastkarmsvindu med samme størrelse, avslutter han. /

– Det er viktig å benytte produkter av høy kvalitet, for eksempel kjerneved, samt følge leverandørenes anbefalte vedlikeholds-beskrivelser.

Leif Erik Mortensen

Dører for soveglade – og bransjefolk.

REDAKSJONEN

CHRIS BUTTERS

Byggematerialer: En vanesak?

Marihuana som byggemateriale eller isolasjonsmateriale laget av ull og bomull fra gamle klær: Det finnes mange alternativer til bærekraftige byggematerialer, men byggebransjen har fortsatt en vei å gå, når det kommer til endringer, ifølge Butters.

Chris Butters, født i Syd-Afrika, har 40 års erfaring fra arbeid med energi og miljø i Norge. Han har blant annet utgitt tre bøker om miljøvennlig arkitektur.

– Det finnes tusenvis av byggematerialer, men folk er bundet av vaner – og penger. Jeg nevner penger, fordi industrien må jo endre fabrikker og byggesystemer, som ikke er gjort over natten. Men det er på høy tid, sier Butters.

Selv om aktørene i bransjen er i dialog og samarbeider rundt bærekraft, er det utfordringer med å endre byggematerialer, ifølge ham.

– For det første kan jeg si at det ikke er så verst i Norge. Byggebransjen er vrien, men den nordiske konsensusmodell gjør at vi har kunnet snakke sammen og samarbeide rundt bærekraft, mye lettere enn i det fleste land. Men det er store utfordringer knyttet til å endre byggematerialer. Ikke fordi brukerne ikke etterspør endring, for det gjør de og mange aktører innen byggenæringen også. Og det behøver ikke bli nevneverdig dyrere å bygge bærekraftig. Det er mye penger knyttet til produksjonsutstyr, finansieringen av fabrikker etc, så det er ikke enkelt, dette. Men la oss heller se på mulighetene, sier han.

Byggebransjen er i en positiv utvikling, likevel mener Butters at det bør gjøres mer for å skape endringer. For veien er fortsatt lang.

– Jeg har jobbet med dette i 40 år nå, både som arkitekt, konsulent og lærer. Jeg ser mye positivt i utviklingen i bygg-Norge, men et rikt land burde >>

gjøre mye mer. Også EU fremmer miljø vennlige og utslippsfattige materialer til alle formål, ikke bare bygg, med blant annet Direktivet om Økodesign og Produktloven. Men det er fortsatt veldig mye å gå på.

Marihuana som byggemateriale Butters trekker frem marihuana, som et eksempel på noe som kan erstatte dagens plast.

– Det provoserer - men det er absolutt seriøst. Fordelene med marihuana er mangesidige og vitenskapelig påvist. For det første, snakker vi om en type cannabis som inneholder svært små mengder «dopstoffet» THC. Den gir meget store avlinger på små områder. Det lages allerede tekstiler, tallerkener, møbler, bygningsplater av dette og andre plantesorter. Disse utvikles i raskt økende tempo for å produsere «bioplast»-materialer, som kan erstatte dagens forurensende plast, basert på oljeprodukter. Dessuten er dette en aktivitet som kan sysselsette mange, ikke minst ufaglærte, verden rundt.

Han mener at det også kan brukes som byggemateriale.

– Dette skjer allerede. Deler i BMW og andre biler lages allerede av «bioplast». Hamp isolasjonsmatter bruker vi allerede. Og ser vi bakover i historien, er biologisk materiale benyttet: For eksempel ble de

første stikkontakter laget i bakelitt, som er basert på mais. Så alt handler i grunnen om å tenke annerledes. Det er der det første hinderet ligger. Deretter må vi se på kostnadsbildet, som i de fleste tilfeller vil gi ganske lavt utslag. Mange lavutslipps materialer vil ikke koste mer enn dem vi bruker i dag.

Bygging med halm

Av alternative byggematerialer viser han til halm, som for så vidt har blitt brukt i flere bygg i Norge.

– Det finnes mange økologiske alternativer. En annen som ofte virker provoserende for fagfolk, er halm. Men hør her: I de ganske tøffe klimatiske forhold på Jæren står det et halmhus som vi bygget allerede i 1994. Det står flere i Norge, de fleste signert GAIA arkitekter, blant annet barnehagen i Kongsberg.

I Leeds i England står det et helt 3-etasjers boligområde i halm.

Men han er klar på at det kreves kunnskap for å bygge med halm.

– En har selvsagt tjukkere vegger for å oppnå samme k-verdi. Bygging med halm krever kunnskap. Men de 3-4 konvensjonelle isolasjonsmaterialer, som alle har tvilsomme miljøegenskaper, har enorm markedsmakt. For noen år siden kom det et spennende nytt isolasjonsmateriale som het Ultimat, laget av opprevet ull og bomull fra >>

Chris Butters

Foto: Gaia Arkitekter

gamle klær. Dette er utrolig bærekraftig, siden det er avfallsmateriale omdannet til ny ressurs – helt i tråd med fremtidens prinsipp om sirkulær økonomi. Ikke dyrere, like isolerende, og mye mer behagelig å jobbe med – det er litt som felttøfler. Men den fikk motbør i markedet og gikk under. Tragisk.

Naturlig ventilasjon

Med bakgrunn i flere års arbeid med ventilasjon og innemiljø, mener han at løsninger med naturlig ventilasjon, er bedre og billigere.

– Vi har jobbet med ventilasjon, og med innemiljø, lenge, og fremmet vitenskapelig informasjon samt konkrete løsninger med naturlig ventilasjon helt siden 1998. I dag snakker alle om det, men den gang fikk vi mye motbør fra en mektig ventilasjonsbransje. Det er bedre, billigere og sunnere å bruke i hvert fall delvis naturlig ventilasjon.

– Men her igjen spiller selve materi alvalg en viktig rolle. Vi benytter ofte sunne og fuktregulerende materialer som gips. Dusjer du i et baderom med gips, får du ikke dugg på speilet fordi veggene suger til seg fukten, og slipper den ut igjen når du er drått på jobb. Altså: Du trenger knapt å ventilere i det hele tatt. Jeg må føye til at det finnes en haug av vitenskap rundt disse emner. Boka til GAIAs Bjørn Berge, The Ecology of Building Materials, siteres stadig hyppig i de internasjonale forskningstidskrifter.

Andre byggematerialer

Det skjer store utviklinger i sementbransjen, og én av de mest miljøbevisste sementfabrikkene er å finne i Norge. – Sementproduksjon alene står for rundt 5 prosent av det samlede CO2utslippet i verden. Når du produserer 1 tonn sement, slipper du ut 3/4 tonn CO2. Her skjer det mye utvikling, og jeg har hatt mange samtaler og seminarer med sementbransjen. Fabrikken på Brevik er blant de mest effektive og miljøbevisste i verden. Det finnes en rekke alternativer til vanlig Portland sement og industrien har vært flink til å redusere utslippene.

I dag resirkulerer man også betong, og det er bra for å redusere avfallsmengder, men det krever nesten like mye energi som ny betong. Betong vil forbli blant de store utslippsproblemene. Så vi lærer oss å tenke nytt. Til bruer, baderomsgulv, kjeller, trenger vi kanskje betongen, men ikke til alle formål. Her kommer ofte tre inn som en mer miljøvennlig løsning, inklusiv fleretasjesbygg i massivtre.

– Og husk at det i mange land finnes fleretasjers bygg av jord – verdens mest naturlig og beviselig sunt byggemateriale. Jordbygg krever mye arbeidskraft, noe som i dag er dyrt, men teknikken kan også industrialiseres i en viss grad. Folk flest vet ikke at det står 100 år gamle jordhus i Norge. Besøk Skinnarbøl herregård ved Kongsvinger - bygget i jord rundt 1850. I USA, Australia, Østerrike, finnes nye, moderne bygg av jord.

Kjempemiljøvennlig. Det er helt absurd at vi tenker på jord som et «primitivt» byggemateriale.

Flere faktorer må ivaretas Men bærekraft er så mye mer enn kun miljø og økonomi. Butters påpeker at det er flere faktorer som må ivaretas.

– Til slutt vil jeg også ha med at bærekraft gjelder ikke kun miljø, men også økonomi og samfunn – altså mennesker og helse. Det finnes materialer med lav miljøutslipp, men elendig samfunnsprofil. For eksempel: At det brukes barnearbeidere eller undertrykte minoriteter for de produktene vi benytter i bygg. Eller dette med regnskogtømmer og urbefolkningene. Og sist, men ikke minst, er det helseaspektet av byggematerialene. Vi må ikke være så forblindet av å bygge miljøvennlig at vi glemmer helse. Mange bygg inne holder avgassende materialer som bidrar til et direkte helseskadelig inneklima, forklarer han.

– For en miljøbevisst arkitekt, er det ikke så vanskelig å velge seg unna de fleste av disse. Alle disse faktorene må ivaretas om vi skal få til en bedre fremtid både for byggebransjen, for miljøet og for dem som skal bo i husene, sier han med ettertrykk. /

Det koster ingenting ekstra å bygge lavenergihus vs. tradisjonelle hus

EON sine effektive byggeklosser gjør at huset blir energiklasse A, dette uten ekstra kostnad.

yggebransjen er en klimaverst ing. Hele 40 prosent av verdens utslipp av klimagasser kommer fra oppføring og drift av bygninger, og det er et ansvar vi kjenner på, vi som er med på å reise disse byggene. Jo mer selvforsynte hus vi bygger, dess mindre energi vil gå med til å drifte dem. Det vi gjør nå, ved å oppgradere til energiklasse A uten å ta betalt for det, er et forsøk på å kickstarte det grønne skiftet i bygge bransjen, hvor vi håper at mange kommer etter oss, sier daglig leder Kjetil Siversen i EON Element AS.

Siden 2020 har sørlandsbedriften produsert miljøvennlige byggeklosser som boltes sammen til komplette yttervegger. Systemet er det eneste norske produktet, og et av svært få i verden, med verifisering for kaldt klima fra det tyske passivhusinstituttet PHI, og har dermed vakt stor interesse inter nasjonalt.

Byggeklossene har fjernet de fleste kuldebroene, og isolerer langt bedre enn kravene i TEK17. Derfor kreves det også mye mindre energi å varme opp en bolig bygget med EON-elementer enn et tilsvarende hus bygget etter TEK17-standard.

Energiklasse A

– Vinterens rekordhøye strømpriser har vist oss alle sammen hvor avgjørende det er å redusere energiforbruket vårt. Prisene er som de er fordi strøm er en mangelvare,og fordi etterspørselen er

så høy. Når vi vet at behovet bare vil øke fremover, er vi rett og slett avhen gige av å bruke mindre av naturres sursene våre. Den gode nyheten er at det enkelt lar seg gjøre å bygge mer energieffektive hus, også med en helt vanlig lommebok, sier Sivertsen.

Han mener det er et paradoks at vi velger hvitevarer etter energiklasse, men bryr oss lite om energimerkingen av selve boligen.

TEK17 er ikke et kvalitetsstempel

Det er en teknisk forskrift som sier hva som er minstekravet for et bygg. Sagt med andre ord- hvor dårlig man kan bygge og likevel være innenfor gjeldene lovverk, sier Sivertsen.

Tar regningen for deg

Nå ønsker EON Element å rette oppmerksomheten mot energimerking av boliger ved å spandere kostnadsfri oppgradering av ti eneboliger som igangsettes i 2022.

– Skal man oppnå energimerke A, som er «best i klassen» og et virkelig kvalitetsstempel, må man oppgradere selve bygningsmassen.

Design og skall har stor betydning for hvor energivennlig boligen din blir. Med våre teknologiske yttervegger blir veien til energiklasse A kort, og kostnaden lav, sier Sivertsen.

MILJØVENNLIGE KLOSSER: Byggeklossene fra EON Element består av reisverk, isolasjon, vindog dampsperre, og kommer i ulike bredder og høyder. Elementene boltes enkelt sammen til komplette vegger, klargjort for innvendig og utvendig kledning. Foto: EON Element AS

For å vise hvor liten forskjellen er i pris, har EON bestemt seg for å ta regningen for deg. I løpet av året får ti nybyggere kostnadsfri oppgradering av sin planlagte bolig fra TEK 17-standard til energiklasse A, med lavere strømregn ing og økt boligverdi som bonus.

– Vi garanterer deg et mye bedre isolert hus og en energivennlig bolig med langt høyere bokomfort. Husene våre krever inntil 70 prosent mindre energi til oppvarming enn et hus i tilsvarende størrelse bygget etter TEK 17. Det gjør boligen din ikke bare økonomisk og miljøvennlig, men også eksklusiv. På Finn.no er kun 2 % av boligene

Kjetil Sivertsen, Daglig leder i EON Element AS

Byggesystem

MEST FLEKSIBLE BYGGESYSTEM

LISA EKLI FOTO

Teknologien for å ta

bærekraftige valg er her allerede

Energieffektive bygg blir sentrale i arbeidet for å nå klimamålene. Men hvordan kan vi sikre at de bærekraftige boligene også har et sunt og godt inneklima for de som skal bo der?

– Vi oppholder oss innendørs ca. 90 prosent av tiden. Derfor er det utrolig viktig at vi sikrer at inneklimaet er bra for oss. Hvis boligene samtidig kan være energieffektive, er det det aller beste, sier Jens Christoffersen.

Han er Lead Daylight Specialist i Velux-gruppen, og har lang erfaring med tiltak som kan forbedre miljøet vi omgir oss med i boligene våre. Christoffersen mener vi bør være enda mer opptatt av dette feltet enn vi er i dag, fordi det har stor påvirkning på livskvaliteten.

– Prosenten av nybygg er liten i forhold til den allerede eksisterende bygnings massen. Dette er bygg som for eksempel skoler, kontorer og boliger. For å bedre inneklimaet og redusere klimaavtrykket, kan bærekraftig renovering av disse eksisterende byggene være en viktig del av strategien. Derfor må både ny og eksisterende byggemasse under lupen.

1 av 5 har problemer med inneklimaet Velux-gruppen jobber med blant annet takvinduer, solskjerming og smarthusløsninger. De siste åtte årene har de gjennomført årlige undersøkelser for å kartlegge tilstanden til bygningsmassen i Europa, og se sammenhengene mellom inneklima i bygninger og god helse.

Undersøkelsene gjennomføres av RAND Europa, Ecofys, Fraunhofer IBP og andre ledende europeiske forskningsinstitutter, og presenteres i det årlige Healthy Homes Barometer. Siste utgave av rapporten presenterer et stort behov for renovering og nye klimasmarte løsninger. Her kommer det frem at utfordringer som fukt og mugg, mye støy, kulde og mangel på >>

Jens Christoffersen

dagslys er et altfor vanlige her til lands, og at nesten 1 av 5 som bor i Norge er utsatt for minst én av disse utfordringene.

Kvaliteten på inneklimaet er imidlertid ikke nødvendigvis noe vi selv legger merke til. Derfor trenger vi av og til må vi hjelp av digitale løsninger, mener Christoffersen.

Smarte løsninger testes ut – Ved hjelp av sensorer, som er koblet til smarte vindusløsninger, kan vi for eksempel sikre at vinduer åpner seg og lufter ut når CO2-nivået blir for høyt innendørs. Slike atferdsindikatorer kan også sørge for at solskjerming aktiveres når temperaturen når opp til et visst nivå.

Dette er bare noen av de løsningene for fremtiden som har blitt testet ut de siste årene gjennom selskapets ulike prosjekter.

– Vi forsøker å se for oss behovene frem i tid. Resultatene og erfaringene fra prosjektene tjener som inspirasjon og rettesnor, og de gode løsningene kan videreutvikles og skaleres, forteller Christoffersen.

Living Places klart til 2023 Det foreløpig ferskeste tilskuddet i porteføljen, er nå i ferd med å ferdigstilles.

Living Places er et samarbeid mellom Velux og EFFEKT, Moe og Enemærke & Petersen, og Christoffersen betegner det som deres store flaggskip. Når København tar på seg tittelen verdens arkitekturhovedstad ved årsskiftet, skal de første prototypene stå klare i byen.

– Living Places handler om å vise hvordan fremtidens bygninger og boliger skal bygges på en måte som både er positiv for menneskene som bor der, og for planeten. Vi ønsker å forlenge bygningenes levetid, redusere avfall,

arbeid, kostnader og utslipp. En slik regenerativ livsstil gjelder alle deler av utviklingen, forteller han.

Prototypene skal være de første praktiske eksemplene på Build for Life-konseptet. Og det handler ikke bare om hvordan det skal bygges. Et godt inneklima står sentralt, det samme gjør et minimalistisk avtrykk på planeten.

Alt knyttes sammen

I tillegg skal ulike boligtyper integrere mennesker i forskjellige livsstadier, både barnefamilier og eldre. For bærekraft handler ikke bare om klimautslipp, men også om hvordan vi som mennesker har det. Vi må knytte alt dette sammen, og samtidig ivareta både livssyklusen til mennesket og til konstruksjonen, påpeker Christoffersen.

Målet er å skape sunne boliger og sunne samfunn. Og det skal ikke lenger være en visjon for en fremtid flere år unna: – Vi ønsker å vise at vi ikke trenger å vente på fremtidig teknologi for å ta bærekraftige og ansvarlige valg. Vi kan gjøre det nå. /

KENSINGTON COLLECTION

LIGHTWEIGHT TECHNICAL COMFORTABLE

Inspired by the urban lifestyle of the modern tradesmen, the Kensington collection is meticulously crafted with quality in mind.

I overgang til det grønne skiftet

Fra bærekraftig bomull til gjenbruk og sirkulering: Bærekraftsmålene er høye i arbeidsklærmarkedet. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle bærekraftige produkter, også for kvinner. Miljøhensynet er på topp, blant produsenter og forhandlere. Nå skal nye, grønnere produkter bidra til redusert klimagassutslipp og miljøpåvirkning.

Stein Are Moe fra Hultafors Group Norge, forteller at de har tett samarbeid med ansvarlige produksjonsanlegg, som oppfyller krav til samfunnsmessige og miljømessige mål i produksjonen av Snickers Workwear. Å utvikle funksjonelle klesplagg med lang holdbarhet, er fundamentet i bærekraftsarbeidet deres.

– Vi skal kjøpe inn de mest slitesterke produktene av best mulig kvalitet, med så liten miljøpåvirkning som mulig, forteller han.

Snickers Workwear satser blant annet på bærekraftig bomull. Moe forteller at 64 prosent av selskapets bomullsinnkjøp i dag, skjer via Better Cotton.

– Målet vårt er at 80 prosent av bomullen vi kjøper inn skal være mer bærekraftig innen 2023, og vi har kommet langt i å nå dette målet.

Han forteller at de har satt seg bære kraftsmål, også når det kommer til fibre. Allerede innen 2023, skal 40 prosent av fibrene deres ha mer bærekraftige egenskaper, som er definert av organisa sjonen Textile Exchange. Målet er å være opp i 70 prosent innen 2030.

– I tillegg vil vi bruke materialer der konvensjonelle prosesser er byttet ut med prosesser med lavere miljøpåvirkning, noe som betyr slitesterke produkter med lang levetid.

Når konvensjonelle fibre byttes ut med foretrukne fibre eller materialer, er det ifølge Moe, helt avgjørende at den høye >>

kvaliteten i produktene opprettholdes, ellers mister de et viktig bærekraftpoeng; slitesterke produkter med lang levetid.

Arbeidsklær med en lang livstidssyklus

For å løse det evige problemet i tekstilindustrien, er også gjenbruk og resirkulering noe de er opptatt av.

– Menneskeskapte materialer, som nylon og polyester, kan enkelt resirkuleres for å lage nytt råmateriale med samme egenskaper som det opprinnelige materialet, sier han.

Moe understreker at de gjenbruker råmaterialer som allerede er i produksjon, for å bytte ut konvensjonelle fibre med foretrukne fibre, for å redusere klimapåvirkningen. Dermed bidrar de til å fremme bruken av resirkulerte fibre som er sertifiserte eller sporbare, som foretrukne fibre.

Selv om arbeidsklær for det meste produseres for et mannsdominert bransje, kan Moe fortelle om et godt utvalg av kvinneklær. Arbeidsklær for kvinner er et prioritert område for Snickers Workwear.

– I tillegg til at arbeidsklærne er designet for kvinner, er det lagt vekt på bærekraftige stretchmaterialer, påpeker han.

– Ved profilering av tøy vil det fremstå som profesjonelt om både menn og kvinner kan få en så helhetlig bekledning som mulig, fastslår Moe.

Stort fokus på likestilling

Det er en rekke tiltak man kan gjennomføre med arbeidsklær, med tanke på bærekraft, selv om det ikke lar seg resirkulere på samme måte som alminnelige plagg. Man kan for eksempel benytte resirkulert polyester, BCI bomull, økologisk bomull og sikre at bestanddelene i plaggene er produsert så bærekraftig som overhodet mulig, forteller Robert Mørch, salgssjef i Blåkläder Norge.

Mørch mener at noe av det viktigste er at arbeidsklær har lang levetid.

– Vårt mål er å sikre at alle plaggenes bestanddeler gir så lite fotavtrykk på miljøet som mulig, samtidig som vi produserer plagg med høy kvalitet og lang levetid, erklærer han.

Når det gjelder gjenbruk og resirkule ring, forteller han at det ikke finnes noen effektive løsninger for gjenbruk og resirkulering av arbeidsklær.

– Vi er svært opptatte av å søke etter muligheter. Vi deltar derfor i flere prosjekter hvor det jobbes med å finne en løsning, ettersom enhver forbedring vil telle positivt.

Han forteller at kundene blir stadig mer bevisst på bærekraft, gjenbruk og >>

Stein Are Moe Foto: Hultaforsgroup Norge

Robert Mørch Foto: Blåkläder Norge

resirkulering. Han mener at det fortsatt er lite kunnskap om hvordan dette foregår, hvilke muligheter som finnes og hva som faktisk bidrar til en mer bærekraftig planet.

– En del av vår oppgave er derfor å spre kunnskap om dette, slik at flere kan ta gode valg, sett i et miljøperspektiv.

Blåkläder har hatt stort fokus på likestilling i bransjen når det gjelder utvalg av arbeidsklær, og er den aktøren i bransjen som tilbyr størst damekolleksjon - en kolleksjon de stadig utvider, ifølge Mørch.

– I tillegg til at passform og design er utviklet spesifikt med tanke på kvinner, inkluderer kolleksjonen også arbeidsbukse for gravide, sier salgssjefen fra Blåkläder Norge.

Bærekraftsarbeidet

I Optimera jobbes det systematisk med å redusere klimagassutslipp, miljøpåvirkning og samfunnsbelastning gjennom hele verdikjeden. Blant annet når det gjelder avfallshåndtering: Optimera har som mål å ha en sorteringsgrad på 95 prosent av alt avfall innen 2030, sier direktør for kategori, Pål Erichsen.

Erichsen forteller at Optimera forhandler nærmere 20 merker med arbeidsklær. I tillegg har de sitt eget

merke, Timbra. Mange merkevarer blir ikke nødvendigvis produsert av merkevareleverandørene selv, men ofte på fabrikker som produserer for mange.

– Disse fabrikkene produserer sjeldent detaljer som knapper, glidelåser og lignende, tekstiler eller fargestoffene til tekstilene. I bærekraftsarbeid for arbeidsklær er det derfor viktig å følge opp alt dette, påpeker Erichsen.

Bærekraftsarbeidet følges opp, ofte gjennom årlige sertifiseringer. Han viser til samarbeidspartneren for deres eget varemerke Timbra, som bruker rammeverket Business Social Compliance Initiative (BSCI).

– Årlige revisjoner og sertifiseringer skjer i regi av ekstern BSCI-partner, legger han til.

Erichsen forteller at Optimera stiller krav til merkevareleverandører også i samarbeidsavtalene sine.

– Hvis selskapet finner avvik blir det fulgt opp med tiltak på forskjellige nivåer. I utgangspunktet vil selskapet forsøke å skape endring, forteller han.

Han mener det er viktigere å prøve å skape endringer ved å fortsette samarbeidet, ellers fortsetter kanskje leverandøren bare med en annen forhandler. /

Pål Erichsen

Foto: Optimera

Protect yourself and the planet

I snart 100 år har Fristads utviklet og produsert slitesterkt og funksjonelt arbeidstøy. Derfor er det ikke så rart at vi var de første i verden som begynte å måle plaggenes miljøpåvirkning igjennom en EPD og siden lansert nye konsepter tuftet på våre ambisiøse mål om å være den mest bærekraftige aktøren på markedet.

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

Tenk stort.

Horten VGS / Foto: Hundven-Clements photography