SEILAS 1-2020

VÅREN 2020

HVA BETYR BÅTEN FOR DEG:

MED SWAN SOM FAMILIEPROSJEKT

SEILER-PROFILEN:

BRØDRENE HAUFF

115. ÅRGANG HEDERSPRISER 2019 // «GRUNDIG-PK» BRENNER FOR SEILING OG KNS // MILJØAGENT THOMAS NILSSON NY SERIE: SEILTIPS FRA GRAN SEIL // KNS SPORT: LINE FLEM HØST // DE OLYMPISKE KLASSENE

INNHOLD

6

12

70 14

22

30

52

20

26

44

62

5

Leder

6

Hva betyr båten for deg: «Arianne»

12

Unikt reiseeventyr

14

Reisebrev: Vinterseiling i Sotogrande

16

Thomas Nilsson og miljø

20

Miljø: «Sail-in-wash»

22

Seiltips: Gran Seil (Ny serie)

26

Seilfolk: Per Kristian Ervik (Grundig)

30

Disse møter du: Christian Ruscetta

32

Reisebrev: Forbereder seg på langur

36

Irenes bysse

40

KNS aktuelt

44

Reisebrev: «SV-Terne»

50

Vintertrening med unge seilere

52

KNS Sport: Line Flem Høst

54

De olympiske klassene

58

KNS aktuelt

60

Nye KNS medlemmer

62

Hedersfesten 2019

66

Optimist: Nikolai Kuhle (13)

68

Før og nå

70

Seiler-profilen: Brødrene Hauff

76

KNS Historie

78

Terminliste 2020

Våren 2020 | 115. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Cathrine Gjerpen Størmer (perm)

Redaksjonelle medarbeidere Linn Krogh Hansen

Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Forsidefoto Privat

Grafisk design Kristian Eriksen Art director Epost: eriksen@vbmedia.no Trykk Lacom AS ISSN 0803-0553 ØMERKE ILJ T M

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no

Medlem Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 480 46 103 Epost: vibeke@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr.

Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Havneassistent Thomas Schjetlein Telefon: 992 74 368 Epost: thomas@kns.no

Seilsportsenteret Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no

Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Karl Christian Agerup Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt

“Våre toppidrettsutøvere er flotte rollemodeller for hundrevis av barn som bruker Seilsportsenteret vårt hver sesong, og vi er veldig stolte av dem.”

LEDER

Ny sesong for døren

E

ndelig er våren rett rundt hjørnet og vi kan glede oss til en ny sesong på vannet.

2020 blir ett spennende år for KNS. Det kribler nesten i kroppen av alt som skal skje i året som kommer.

Det mest nærliggende og viktigste for mange av våre mest aktive medlemmer er at det har skjedd store ting på anleggssiden i løpet av vinteren. På Seilsportsenteret Ulabrand ved Bygdø Sjøbad, som er tilholdsstedet for all juniorseiling i KNS, er endelig teltene fjernet og vi har bygget faste installasjoner til utstyr og seil. Vi har også fått på plass toaletter og klubbfunksjoner på fastbrygga, noe som vil lette logistikk og avvikling av aktiviteter betydelig.

På Dronningen-siden av Bygdøy vil vi til påske være halvferdig med en total utskifting av hele havnen vår. Når det hele står ferdig i 2021 vil vi ha en av de mest moderne havnene i verden, med mulighet for båter til å ligge i vannet om vinteren, og med individuelle strømmålere til samtlige båter. Over tid skal også brukerne i havnen merke et betydelig bedre servicetilbud til de båteiere som ønsker det.

For eliteseilerne våre er det endelig tid for OL. I skrivende stund vet vi enda ikke hvem som til slutt blir tatt ut til OL, men alt tyder på at Laser-seilerne Herman (Standard) og Line (Radial) blir å se på startstreken i Tokyo. Vi har også tro på at Martine og Niclas i Nacra og Sebastian i brett skal representere klubben i Tokyo-OL. Igjen

vil KNS ha mer enn halvparten av den norske delegasjonen av seilere i et OL. Våre toppidrettsutøvere er flotte rollemodeller for hundrevis av barn som bruker Seilsportsenteret vårt hver sesong, og vi er veldig stolte av dem.

For kjølbåtregatta-seilerne våre vil vi i 2020 ytterligere utvide båtparken vår.

Vi håper at vi skal få i gang det engang svært aktive matchseiling-miljøet vårt, ved å kjøpe inn ytterligere en J80 til klubben. Når det gjelder J70 håper vi at vi skal kunne øke kapasiteten til seks båter (fra fire) slik at vi kan ønske velkommen enda flere medlemmer som har oppdaget gleden ved å seile uten å eie egen båt. KNS sin «poolbåt»-ordning er en fantastisk ordning for alle som elsker å seile. Vår J70-regattagruppe rykket dessverre ned til 1. divisjon i fjor, men jeg kjenner på meg at gruppen er svært motivert for å reise kjerringa i 2020 og bevise at de hører hjemme i Eliteserien. Det blir spennende.

Skiyacthing – det vil si en kombinasjon av alpin konkurranse og regatta - fortsetter i 2020. Det norske mesterskapet blir avholdt med flere enn 20 lag i april og ble fulltegnet på mindre en dag. I tillegg inviterer vi til en internasjonal Skiyachting konkurranse i juni med lag fra hele verden. Alpinøvelsen blir avholdt på det nye anlegget SNØ utenfor Oslo. Regattaen seiles i J70 i ligaformat.

tillitsvalgte skal bli langt bedre. Systemet vil gjøre at vi vil få bedre kontroll mht organisering av regattaene våre – både på land og på vann. Det enkelte KNS-medlem vil også ha tilgang på sin egen side på kns.no hvor man kan melde seg på trening, kurs og aktiviteter. Her kan man også se hva man har meldt seg på og all informasjon om aktivitetene.

Til slutt jobbes det intenst på juniorsiden med å øke og forbedre tilbudet til våre yngste seilere. I 2020 vil vi ha to fullverdige treningstilbud til barn – både på ettermiddagen i skolefritidstiden og på kvelden som vanlig. I tillegg vil enkelte uker på Sommermoro bli tilrettelagt for seile- og regattatrening for de som ønsker seg mer seiling enn aktivitetsleir. Målet om å ha 400 aktive unge seilere på Seilsportsenteret består.

Alt dette og i tillegg våre vanlige aktiviteter.

Blåveisen, Færder`n, Hankø Race Week, Hollenderen, Kongens serie og mye mer.

Det er mye å glede seg til.

Ha en flott sesong!

Til sesongen 2020 har vi byttet ut hele medlemssystemet vårt slik at kommunikasjon mot medlemmer, funksjonærer og

Karl-Christian Agerup Styreleder i KNS

5

HVA BETYR BÅTEN FOR DEG

Med som familieprosjekt

Denne gang spør jeg «Hva betyr båten deres for dere»?

Dette er historien om KNS-familien Lybeck - mor Liv, far Sigurd, sønn Snorre og sønn Amund.

AV BJØRN ECKHARDT

SNORRE OG LINDAS BARN, Anna og Mikkel.

6

SNORRE i cockpiten styrer vinsjen og heiser Amund opp. Sigurd følger med fra baugen.

7

SNORRE OG ANNA.

D

et hele startet med en seilbåt en sommer på ‘80 tallet. Men, seilgleden ble ikke vekket umiddelbart. Kanskje var det en dårlig sommer, eller at det ikke klaffet helt? Men, det gjorde det i 2013.

– Da kjøpte vi en Swan 371(se ramme med Jens Petter Flesvig). Den ferien under seil og frihet ga mersmak. Min bror hadde fått familie og alle hadde fått dilla. Året etter ble «Arianne», en Swan 44 lagt ut for salg. Alle falt vi pladask for denne flotte damen. Adskillig større enn 371-en. Spesielt var dette fint for Snorre og sin kone Linda og deres to barn. Under prøveseilingen, til rors, fikk vi alle den samme følelsen av gedigenhet. Vi var solgt, og båten ble kjøpt.

Etter hvert som vi har lært «Arianne» å kjenne, setter vi stadig mer pris på kjøpet og kvaliteten og båtens bunnsolide sjøegenskaper. Vinteren 2014/15, slipte vi undervanns-skroget ned til gelcoaten. Sammen fjernet vi mange lag med gammelt bunnstoff.

8

«En slik, gammel båt er på flere områder mer tungvinn enn moderne båter, men med byggekvalitet og sjarm på den ene vektskålen, vet vi hva som veier tyngst.»

Med flere lag med ny primer og bunnstoff, ble båten som ny.

Gjennom de fem årene vi har eid båten, har vi stadig løftet Swanen til høyder den fortjener å være. Da snakker vi både om utstyr og finish. Mye arbeid er blitt nedlagt både over og under dekk. Alle madrasser og puter er enten byttet eller trukket

LIV OG SIGURD.

AMUND til rors.

KONGEKRABBE: Vi er over gjennomsnittlig glad i god mat og drikke og lager dertil mat etter beste evne.

om. Moderne navigasjonsinstrumenter er på plass, vinduer er skiftet. Anker, kjetting og ankerspill er også fornyet. Riggsjekk avslørte ingen svakheter. Båten ble totalrenovert hos Nautor i ‘98, samtidig ble motoren byttet og den går fremdeles like fint.

Vår Swan 44 ble kjøpt ny av Gjert Wilhelmsen i 1972 og levert året etter. Samme året, vant de Færder’n. Shetland Race vant båten et par år senere. Fremdeles innehar vår båt rekorden for en-skrogsbåter over Vestfjorden.

Baugpropell valgte vi også å installere. Bygget for havseilas, er båten treg å manøvrere i stadig trangere havner. Vi er jo tre av samme familie som deler på båten, og den ligger sjelden stille i havna. Helgeturer i Oslofjorden ned til Tønsberg-skjærgården og Østfold-siden, er nok Eldøya favoritten, eller Bile utenfor Son. Sommerferiene trekker oss til Sørlandet og over til svenskekysten. Vi er en frilufts-familie, elsker å ligge på svai, og utforske stadig nye sund og viker.

«Arianne» har gitt masse glede for Liv og Sigurd, sønnen Snorre og hans familie, og den andre sønnen, Amund og hans SJØKREPSBISQUE servert i cockpiten.

9

kjæreste, Line. Men, klart en eldre båt som denne, som nærmer seg de 50, trenger omsorg og utbedringer. Og de er heldige, familien Lybeck. De er tre stykker mannfolk som trekker i samme retning.

Det som kreves utført, blir først diskutert i plenum, så gjort.

Det er mor, Liv som er raceren med symaskinen. Hun har sydd alt fra puter og gardiner og som stort sett holder standarden under dekk. Familieprosjektet funker perfekt. Pappa Sigurd, er nå pensjonist og millionær....i tid, er familiens handyman og skriver ikke timer på alle utbedringer både over og under dekk. Da snakker vi både om det tekniske og skutas finish.

Som sagt, denne vakre Swan-en nærmer seg 50 år. Og, familien vil nyte og sette pris på båten i mange ti-år. En slik, gammel båt er på flere områder mer tungvinn enn moderne båter, men med byggekvalitet og sjarm på den ene vektskålen, vet vi hva som veier tyngst. «Vi kan ikke tenke oss en annen båt»!

«ARIANNE» ved Eldøya.

10

Kort om Swan Nautor fikk Flying Start med sin seilbåtproduksjon.

Det hele startet i 1966. Følg med nå: Jens Petter Flesvik: Den første båten var Swan 36. Den er tegnet av Sparkman & Stephens, som mange av etterfølgerne. Opprinnelige var den tegnet langkjølet, men Nautor fikk dem til å lage delt lateralplan. Dette var den første serieproduserte i glassfiber. Det ble en innertier. Båten var diger, til 36 å være. At den vant alle 5 regattaene i Cowes Week i ‘67, ja feide bordet rent, helt overlegent, la alt til rette form den suksessen og omdømmet Nautor har hatt i alle disse snart 60 årene.

Med Swan 37, vant de også som de ville. Denne båten og Swan 43 vant Admirals Cup i 1969.

At Swan med sin 65 foter, Sauula 2, vant det første Whitbread Round The World Race, øket suksessen ytterligere. Dette skapte Nautors DNA: Raske, vakre og rock solid båter.

I 1972, rettet Nautor litt på brillene og justerte seg inn mot cruising-folket. De fant opp segmentet performance cruiser med sin utrolig vakre Swan 44. Meget velseilende, men ingen racerbåt, med sin gedigne innredning og comfort. Det ble en fantastisk all rounder.

Sammen med Swan 46 er nok de fleste, som har greie på det, enige om at disse båtene er de vakreste og best byggede båtene ever.

Det hører med til Nautors historie at byggenummer 1, den første Swanen som kom ut av formene som Swan 36, het Tarantella. Denne er still going, innkjøpt av Nautor. Den står på utstilling der hele vinteren. Hver sommer blir den sjøsatt, og de ansatte kan fritt bruke denne vakre Svanen.

Og dette er ikke et eventyr av H.C. (And)ersen....

KONSTRUERT AV SPARKMAN & STEPHENS. Jens-Petter Flesvik hos importør Heitmann Marin. Det denne mannen kan om Nautors Swan, er verdt å få med seg

11

Unikt reiseeventyr for KNS har et tett samarbeid med både nordiske og internasjonale seilforeninger, som blant annet inneholder internasjonal ungdomsutveksling. Det betyr at KNS-ungdommer kan bo i Newport i USA i fjorten dager på sommeren.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

K

NS er ikke bare Norges største seilforening, men også landets «internasjonale seilforening», der samarbeid på tvers av landegrenser ilegges stor vekt.

Vi har etablert et nært samarbeid med de nordiske klubbene Kongelig Dansk Yachtklub (DKY), Göteborgs Kungliga Segelsällskap (GKSS), Kungliga Svenska Segel Sällskapet (KSSS) og finske Nyländska Jaktklubben (NJK, Finland). Sammen med amerikanske North America Station (NAS) arrangeres Femklubbsregattaen hvert år, som er en vennskapsregatta på juniornivå, og som i år skal foregå i Newport – den amerikanske østkystens seilmekka.

VENNSKAPSREGATTA, UNGDOMSUTVEKSLING OG INFORMASJONSDELING

Mellom disse fem klubbene finnes et unikt tilbud – nemlig ungdomsutveksling. Det betyr at ungdom fra KNS har muligheten til å reise til Newport om sommeren og bo der i to uker hos en amerikansk vertsfamilie.

– Et slikt opphold gir denne personen muligheten til å utvikle seg som menneske, i tillegg til å få seilerfaring i et internasjonalt seilmiljø, sier nestleder i KNS, Nils Klippenberg. Han er som pådriver av internasjonalt samarbeid, og ikke minst som KNS sin representant i International Council of Yacht Clubs (ICOYC), en stor entusiast for denne ungdomsutvekslingen.

– Jeg oppfordrer virkelig våre unge seilere i KNS til å benytte denne muligheten. De som er interessert må kontakte enten Geir Dahl Andersen i Seilsportsenteret eller meg, sier Nils Klippenberg, som samtidig understreker at selve oppholder hos vertsfamilien er helt gratis. Det eneste som dekkes selv er flybillettene, som har helt overkommelige priser. Og vertsfamiliene bor i romslige hus i flott villastrøk.

OGSÅ UTVEKSLING AV REGATTAPERSONELL

– I dette nordiske samarbeidet vårt jobber vi tett sammen på generalsekretærnivå, og vi diskuterer ting på styrenivå. Nå er vi i ferd med å få på plass utveksling av regattapersonell, altså frivillige, slik at vi kan hospitere hos f.eks. en forening i Danmark med dommere og arrangørpersonell, sier Klippenberg.

Han er ikke i tvil om at dette er en stor fordel for alle involverte parter.

– Når man skal arrangere flere og flere internasjonale

12

mesterskap er det fint at personellet kan få trent seg på større oppgaver, påpeker han.

– Vi er opptatt av det internasjonale. Fordi det handler om at de yngre seilerne våre utvikler seg, og at vi som arrangører utvikler oss, er Klippenbergs klare oppfatning.

MØTEPLASS PÅ TVERS AV GENERASJONER OG NASJONER

I forbindelse med den nevnte vennskapsregattaen Femklubbsregattaen, arrangeres også regattaen The Atlantic

unge KNS-seilere Round. Da møtes lederne av de samme fem klubbene for å diskutere utfordringer og drift av klubbene, i tillegg til at de også møtes i en egen regatta. Samtidig er dette en flott og nyttig arena der lederne møter klubbenes unge seilerne sosialt, over for eksempel barbeque, de de kan mingle på tvers av generasjonene fra de forskjellige landene og klubbene.

BREDT INTERNASJONALT SAMARBEID

KNS jobber konstant med å være representert i World Sailing (Det internasjonale seilforbundet), i tett samarbeid med Norges Seilforbund. Det internasjonale samarbeidet beveger seg også innom Ocean Racing Council (ORC), som ivaretar og administrerer verdens førende måleregel innen seiling, og som er basis for NOR-Rating. International Council of Yacht Clubs (ICOYC), som er en sammenslutning av verdens viktigste seilforeninger, og hvor Klippenberg som nevnt er styremedlem, er aktive både

i Europaforumet og i World Forum. ICOYC har 42 medlemsklubber fra hele verden, fra San Fransisco, gjennom Europa, til Australia og New Zealand. Her er det også et samarbeid om ungdomsutveksling, og mulighet for unge som vil ha et opphold i disse klubbene. Interesserte her kan også ta kontakt med Geir eller Nils.

I tillegg til alt dette er KNS også en del av Baltic Cruising Network, som består av 250 seil- og båtklubber, med totalt 70.000 medlemmer.

Det internasjonale samarbeidet er viktig av mange ulike årsaker, og gir ikke minst våre egne medlemmer store fordeler.

Det internasjonale samarbeidet gir også inspirasjon og input til nye tiltak. KNS kan påvirke internasjonale beslutninger som har innvirkning på norsk seiling via større eller mindre allianser med andre aktører.

NEWPORT, RHODE ISLAND, USA. Nord-Amerikas seilhovedstad.

13

REISEBREV

Vinterseiling i SOTOGRANDE

I desember 2019 reiste fem personer fra Pakalolo-teamet ned til Sotogrande i Spania for å delta i den spanske vinterserien som arrangeres én helg i måneden mellom september - april.

Vidar Hansson disponerer her sin J/80 «High Seas» til regattadeltagende KNS-medlemmer.

AV TEAM PAKALOLO

OM BORD I HIGH SEAS: Hege Sandven ( f.v), Marius Andersen (skipper), Tine Maurstad Larsson, Henrik Olerud, Jan Robert Pedersen.

14

V

i reiste ned til Malaga med fly torsdag kveld og benyttet leiebil for å kjøre en times tid sørover til Sotogrande. Vi hadde leid en fantastisk AirBnB leilighet til en hyggelig pris, med gåavstand til brygga.

På fredag hadde vi en treningsøkt hvor vi ble kjent med både båt og det spanske vinterværet. Det blåste fralandsvind på 11-12 m/s og med kast på 12-14 m/s. Det var krevende forhold å seile under, men treningen kom godt med under lørdagens seilas.

GRILLING PÅ VERANDAEN OG PUB-BESØK

Under treningen fikk vi møtt de andre norske deltakerne, og på kvelden inviterte vi dem til grilling på verandaen hos oss, før turen gikk videre til den lokale puben. Vi ble en hyggelig gjeng med nordmenn som møttes til hvert måltid.

Regattaen startet lørdag morgen, og av de totalt 11 båtene stod det hele tre norske båter på startlinjen. Nivået varierte fra profesjonelle eliteseilere, som verdensmesteren i J/70 2019, til regattaseilere som deltok for å lære mer.

GJENNOMVÅTE OG SLITNE – MEN FORNØYDE

Også lørdagen skulle by på krevende værforhold med fralandsvind på 8-9 m/s og med kast på 11-12 m/s. Vi opplevde det som utfordrende å seile i så skiftende vind i både styrke og retning, noe som var en av grunnene til at vi broachet. Vi slet med å få kontroll over genakkeren etter en jibb da det kom en rosse som tok oss med helt ned. Vi fikk hentet oss opp igjen ganske raskt, men marginene er små og vi havnet for langt bak alle andre.

Det var likevel et svært fornøyd team som ankom målstreken, vi var gjennomvåte og slitne, men vi smilte fra øre til øre. Etter seilingen ble vi vartet opp med tapas og fri bar på Yachtklubben.

Vi sov ganske så godt den natten.

SHORTS OG T-SKJORTEVÆR

På søndagen kunne teamet stille opp i shorts og t-skjorte da værgudene ga oss en skyfri himmel og 18 varmegrader, med fralandsvind på 3-4 m/s og kast på 5-6 m/s. Det var en helt annen seileopplevelse, med seilforhold vi følte oss mer hjemme i, noe som førte til at vi kunne leke oss litt mer enn de to tidligere dagene. Vi jublet høyt da vi i regatta to av tre var først til kryssmerket. Dette grunnet god observasjon av vår skipper Marius som så at det var lefavorisert start. Det var ingen andre båter ved le-merket så vi prøvde oss på babordstart. Vi gikk ikke foran feltet, men slo i le etter en stund, babord banehalvdel var bra favorisert og det ga oss god fart mot kryssmerket. Vi holdt også greit følge ned på lensen men innså plutselig at vi ikke var like gode som teamene rundt oss med å få ned genakkeren kjapt nok, så etter knotete nedtak, samt en mindre god neste runde, ble resultatet så som så. Vi konkluderte med at vi «dessverre» må trene mer og komme tilbake for å prøve igjen. Vi har altså booket båten for april 2020.

Oppsummert hadde vi en fantastisk tur, både med tanke på seiling og det sosiale.

Vi oppmuntrer andre KNS-medlemmer til å delta slik at vi i neste sesong er en enda større gjeng med nordmenn på startlinjen. Håper vi sees!

HAVNEN I SOTOGRANDE.

«Vi oppmuntrer andre KNS-medlemmer til å delta slik at vi i neste sesong er en enda større gjeng med nordmenn på startlinjen»

HIGH SEAS under runding.

15

THOMAS NILSSON ANSATT SOM MILJØAGENT I NSF:

Setter inn krafttak i den viktige miljøkampen Thomas Nilsson (51) har en finger med i mye av det som foregår i norsk seilsport. Nå skal han som fersk prosjektleder i Norges Seilforbund sette miljøarbeid høyt på dagsorden i forbundet.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

16

N

THOMAS NILSSON holder foredrag.

orges Seilforbund (NSF) ønsker å øke bevisstheten rundt miljø, og ta et skikkelig krafttak i kampen for et renere hav. For Seilforbundet og dets medlemmer er naturlig nok havet selve hovedarenaen, og derfor klinger det godt når nettopp forbundet tar en lederrolle i miljøkampen. Det er riktignok flere år siden NSF startet sitt miljøengasjement, men som et konkret ledd i forbundets miljøstrategi er nå Thomas Nilsson ansatt i miljøprosjektet.

Der blir hans viktigste oppgave å jobbe opp mot seilforeninger, klasseklubber og alle seilere, for å øke miljøbevisstheten deres, og få alle til å bidra til å redusere den marine forsøplingen.

Thomas skal blant annet etablere en sertifiseringsordning i samarbeid med konsulentselskapet Cowi, som betyr at seilforeningene må oppfylle ulike krav for å kunne kalle driften sin miljøvennlig.

– Cowi har spisskompetanse på miljøsertifiseringer. Vi vil invitere seilforeninger til å bli pilotforeninger, der miljøbevisstheten skal gjennomsyre hele driften, på alt fra hvilke

vaskeprodukter de bruker, til hvordan de arrangerer treninger og regattaer, og håndterer søppel, sier Thomas Nilsson.

SLO SAMMEN MILJØKREFTENE

Thomas Nilsson har imidlertid jobbet med miljøtemaet i flere år, i «Clean Seas»-kampanjen gjennom SailLogic og Seilsportligaen.

NSF på sin side startet sitt miljøengasjement for fem år siden.

Dermed har det vært to ulike og uavhengige krefter som har jobbet med problematikken maritim forsøpling. Ønsket om å smelte sammen disse til èn slagkraftig kampanje kom etter hvert på bordet.

– Vi samarbeidet med forbundet på visse ting, men akkurat disse kampanjene var egentlig litt separate. Vi fant ut at det ville være bedre å samarbeide tettere, og slo derfor sammen de to miljøinitiativene. Nå er det forbundet som sitter i førersetet. Vi er enige om at alle er tjent med at det er Seilforbundet som fronter dette.

Det engasjementet jeg har hatt i SailLogic blir nå overført til Seilforbundet, og den jobben jeg har gjort i Seilsportligaen videreføres i Seilforbundet, forteller Thomas Nilsson.

«Vi har blitt det jeg kaller «søppelblinde»

17

FIKK OPP ØYNENE

Det var i kjølvannet av Jon Almtrups kampanje «Hold havet rent» at Thomas virkelig kom inn på miljøbanen, der tilstedeværelsen på et foredrag for alvor fikk opp øynene hans.

– Etter dette begynte jeg å se litt ekstra rundt meg, og oppdaget hvor ille det var. Det er jo sånn at jo mer man jobber med dette her, jo verre ser du at det er. Man blir vant til å se at det ligger søppel rundt overalt. Vi har blitt det jeg kaller «søppelblinde», sier Thomas.

Etter et par år ble han engasjert i Norsk Seilsportliga, der de ønsket å fronte budskapet med plast på avveie og marin forsøpling. «Clean Seas»-kampanjen til FN hadde blitt lansert, og de sponset også et lag i verdensregattaen Volvo Ocean Race, som fikk Cleas Seas-profilering på båten.

– Vi tok kontakt med UN Environment i Nairobi, og så fikk vi på plass en avtale om at vi kunne fronte Clean Seas i seil-Norge, sier Thomas.

Han forteller videre at de har jobbet mye med ulike foreninger, og at det har vært mange ryddeaksjoner.

– Det har vært aktivitet hele tiden opp gjennom årene. Men

18

nå ønsker vi at miljøarbeidet er noe vi jobber med hver dag, og ikke bare via sporadiske søppelplukkeaksjoner.

En ting er Thomas klar på; – Å plukke søppel løser ikke problemet. Vi må stoppe tilførselen av plast. Vi kan gjøre små tiltak hver eneste dag. Det er enkle ting som bruk av engangsplast, at vi sorterer søpla på en bedre måte osv. Grasrota kan gjøre de små tingene i hverdagen, mens politikere og statsministere må ta tak i de store linjene.

Den marine forsøplingen langs norskekysten endrer seg litt avhengig av hvor man befinner seg geografisk. I nord er det spesielt fiskeriindustrien som er syndebukken, med mye avfall i havet som nett, not, garn og tauverk.

– Men mye av søpla vi finner er gammel. Vi har jo ikke drevet med så mye rydding i tidligere år. Mye av den søpla vi tar opp nå er jo faktisk 30-40 år gammel, så det er mye gamle synder. Jeg tror ikke vi er like ille nå som tidligere. Fiskerinæringen har jo et helt annet fokus på dette i dag, sier Thomas. Han understreker at veldig mye også er fersk søppel, som poser og engangsemballasje.

Nå skal Thomas Nilsson bruke energien som forbundets miljøforkjemper.

Til de gode sommerkveldene

FOKUS PÅ SMARTE OG UNIKE PRODUKTER

FLAMMELAMPER

Stemningsskapende LED-lamper med flammeeffekt. Trygg og god belysning ombord

699,-

499,-

LED-pærer Oppladbart batteri Brukstid inntil 30 timer Blåtann høyttaler

649,-

Se flere produkter på target.no

ELEKTRO - RADIO - TV - LAMPER - FRITID - SMARTE PRODUKTER

MILJØ

«Sail-in-wash» for båter Å kjøre inn bilen i en automatisk vaskemaskin, slike vi gjerne finner ved bensinstasjoner, har vært en enkel og utbredt måte å få rengjort kjøretøyet på i mange tiår. Men i båtverdenen er ikke denne formen for vaskeanlegg like utbredt. Ennå.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

20

D

et finnes båtvaskeanlegg i dag, der båten kan kjøres inn i et slags kammer, og hvor vask av båtens skrog foregår mens båten flyter i vannet.

Problemet er imidlertid at partikler fra gammelt bunnstoff, som mikroplast og miljøgifter, havner rett i sjøen, og dermed utgjør en stor miljøforurensning.

Marine Pro har i en toårsperiode jobbet med et prosjekt for å konstruere et moderne båtvaskeanlegg som kan møte fremtidens strenge miljøkrav. Hensikten er at båter mellom 25 og 60 fot skal vaskes uten lekkasje av forurenset vaskevann til sjø, samt at det skitne og forurensede vaskevannet sendes til rensing i et eget prosessanlegg på land, i henhold til

plassert i sjøen. Børsteriggen som utgjør det lineære tekniske systemet er montert, og børstehusteknologien er fullskalatestet innendørs med gode resultater. Det er planlagt teknologi- og vannrensingstester med båter i skrogvaskeanlegget gjennom båtsesongen 2020.

– FØRER TIL MINDRE VEDLIKEHOLDSKOSTNADER FOR BÅTEIERE

TROND STENSLET, Marine Pro.

Trond Stenslet opplyser at dersom testene gjennom 2020-sesongen blir vellykket, er det planer om å produsere fem kommersielle anlegg for 2021-sesongen.

– Vi merker stor interesse blant båtfolket, og at folk støtter prosjektet.

Våre løsninger skal være miljøvennlige, bærekraftige, med fullt fokus på resirku-

«Vi merker stor interesse blant båtfolket, og at folk støtter prosjektet.» myndighetenes krav.

Dette moderne skrogvaskeanlegget vil dessuten ha den synergieffekten at båteierne i prinsippet kan unngå helt å benytte bunnstoffprodukter med biocider, som inneholder mikroplast og miljøgifter.

REDUSERE ELLER FJERNE BUNNSTOFF FOR 95 PROSENT AV BÅTENE

Miljødirektoratets rapport utarbeidet av COWI i 2028, viser til at et skrogvaskeanlegg kan bidra til å redusere eller fjerne behovet helt for bunnstoff for opp mot 95 prosent av alle fritidsbåter.

Miljødirektoratet vil trolig i løpet av 2020/2021 utarbeide ny forskrift som vil stille krav til bl.a. oppsamling og rensing

av forurenset spylevann fra fritidsbåter.

Gründer og prosjektleder i Marine Pro, Trond Stenslet, er meget optimistisk på vegne av teknologiutviklingen og testkjøringen for sesongen 2020.

– Det er lagt stor vekt på å tette hullene fra første generasjons-anleggene, og å legge til rette for at båteiere over hele landet så snart som mulig kan velge et mer miljøvennlig alternativ. Forretningsidèen er å tilby bærekraftige, ikke-forurensende skrogvaskesystemer for fritidsbåter og profesjonelle båter opp til 60 fot, til marinaer og båtforeninger, sier Stenslet.

Prosjektet har kommet lenger enn planleggingsstadiet. Hittil har man produsert flytebryggene, som er selve rammeverket til skrogvaskeanlegget, og de er

lering og gjenvinning. For båteierne kan dessuten de fremtidige løsningene føre til mindre kostnader for vedlikehold, sier Stenslet.

Antallet fritidsbåter øker både i størrelse og antall, særlig i områder der konsentrasjonen av båter fra før er høy.

– Det er viktig å hindre og bekjempe at skrogene på fartøyene blir begrodd. Den mest åpenbare fordelen for båteierne er at de med det nye anlegget slipper både vårpussen og kjøp av nytt bunnstoff. Båten oppnår dessuten maksimal båtfart, og dertil redusert drivstoff-forbruk. Og ikke minst holdes miljøet og havet fritt for utslipp av mikroplast og miljøgifter, sier gründer Trond Stenslet.

21

SEILMAKER GRAN SEIL REPARERER FLEST SEIL I NORGE

Med vind i seilene

INSPEKSJON AV SEIL. Det blir tett på gulvet og seilene må legges over og under hverandre.

22

på Fornebu Hos seilmaker Gran Seil på Oksenøya ved Fornebu står åtte heltidsansatte - pluss innleide ekstrahjelper - hardt på for å få unna alle kundefordringer.

D

AV CHRISTIAN RUSCETTA

NY SERIE I SEILAS

a SEILAS avla seilmakeren et besøk en formiddag i januar, ble vi tatt godt imot av en smilende og fornøyd markedssjef, Richard Karlsen. Inne i produksjonslokalene hos bedriften på Fornebu var det tydelig travelt.

Akkompagnert av støy fra glovarme symaskiner, der dyktige seilmakere jobbet på spreng med å sy store duker, observerte vi medarbeidere som gjennomgikk sjekklister på svære seil som var dratt fram på et stort industrigulv. Vi var omgitt av avansert utstyr, og haugevis av seilposer med både ferdige seil klare til henting, og ødelagte seil som stod i kø for reparasjon. Intervjuet ble stadig avbrutt av kunder som kom inn med ødelagte seil, eller som skulle hente ferdige seil.

Januar er en travel måned for Gran Seil, fordi de sitter på en stor mengde seil som er tatt inn gjennom en lang periode. Fra slutten av september og fram til jul prioriteres nemlig produksjon av vintertrekk, og da hamstres det opp mange seil som skal repareres over nyåret.

– Når vi kommer til januar reparerer vi 20 til 60 seil i uka, mens antallet kundefordringer kanskje bare minker med fire, forteller Richard, for å tegne et bilde av oppdragspågangen.

Seilerne leverer gjerne seil som skal på service fra høsten av og gjennom hele vinteren.

– De mest hektiske periodene er likevel på våren. Da kan ventetiden føles og oppleves lang. Da skjer alt på en gang, og vi har mange jern i ilden. Det er selvsagt beklagelig at kundene må leve med noe ventetid, vi føler jo med dem, og vi gjør så godt vi kan for å bli ferdige, sier markedssjefen.

MANGE ULIKE SKADER

opp og blir tæret av sollyset. Spesielt når seilet ikke blir brukt.

– Seil som ligger på bommen uten bomtrekk, eller som ikke er dekket til av en lazybag får også enorme UV-skader.

Storseil som ikke er dekket til rundt masten får ofte skader rundt forliket, sier Richard, og legger til at Gran Seil lager alle typer beskyttelsestrekk for seil.

Andre skader som seilmakerne passer på er skraping mot rigg.

– Storseil og forseil kommer i kontakt med masten. Da pleier vi alltid å analysere omfanget av den slitasjen, hvor vi da gjerne monterer en salingsforsterkning. Det ser du i mange seil, at det er en stor lapp som er sydd inn i en genoa for eksempel for å stå imot slitasjen. Lappen erstattes når den har fått mye gnisninger. Slikt har vi spesielt egnede duker til, sier Richard.

– Ellers legger vi på rekkestøtteforsterkninger for genoaer som gnisser mye ut mot rekken. Det gjelder gjerne eldre båter.

Andre skader er forlikstape. Profilen man trer inn i sporet kan ofte få rifter, og her må man enten reparere eller bytte. Ellers er det de som har vært uheldig under reving av seil. Da ryker gjerne maljer og sleider. Det hender kundene er litt oppgitte over at sleidene ryker. Disse er det svakeste punktet på seilet, og det er faktisk med vilje. Skjer det en feil under reving, så er det bedre at sleiden ryker enn at seilet gjør det, sier Richard.

Det er mange skader som oppstår under reving. Ifølge markedssjefen er det vanlig at man rever litt for sent, når det er sterk vind, bølger, blafring og lyd, og da er det heller ikke uvanlig at ting går galt. Men dette er heldigvis enkle reparasjoner.

– Andre servicejobber vi utfører er å montere inn rev i seilene. Mange seiler lengre og lengre, og ser da behovet for ekstra rev som har en stormfunksjon, sier Richard, før han også nevner at spileposer ryker fra tid til annen, og det må også repareres naturligvis.

Sammen med Gran Seil vil vi gi deg praktiske tips til alt som har med seilgarderobe å gjøre.

Følg med!

Han forteller at de mest vanlige skadene på seil er såkalt UV-skader. De skadene kommer ofte av forseil som står rullet

23

«Det er faktisk veldig mange som kommer bare for å få ro i sjelen.»

GÅR GJENNOM SKADENE SAMMEN MED KUNDEN

Når en kunde kommer inn med et seil, tas det gjerne ut umiddelbart, slik at seilmakerne får en liten innsikt i hva jobben skal være mens kunden står der. Det er imidlertid ikke alltid det lar seg gjøre, noe plass, tid og om det er mange kunder der på en gang er med å avgjøre.

- Vi spør alltid kundene hva de har sett, og hva de ønsker å utbedre. Noen ganger er det rifter, revner og andre slitasjeskader. Det er en veldig trygghet for kunden og oss at vi ser på dette sammen, og så kan vi gi et estimat som hva som skal til, sier Richard Han forteller at det faktisk er veldig mange som kommer bare for å få ro i sjelen. De skal gjerne ut og seile med familien, klare for en ny sesong, og føler at det er greit å sjekke at alt er i orden.

– Det siste de vil er å seile over til Skagen, eller bare til Strømstad for den saks skyld, og så går noe i stykker. De typiske juni-juli skadene er de små akutte skadene, og de som har utsatt seilservice for lenge, sier han.

Gran Seil reiser ikke ut til desperate seilere ute i «felten» med servicebil, av den enkle grunn at det ikke er noen særlig hensikt, ei heller for kunden.

– De reparasjonene kundene ikke

LAZYBAG ferdig produsert med sidestilt glidelås for forenklet bruk.

24

kan fikse ved hjelp av tape, må uansett inn og gjøres ved hjelp av symaskin. Vi kunne selvsagt hatt en stor servicebil med symaskin i, men båter og seil har blitt så store at det ville være svært krevende å få gjort noe som helst ute, sier Richard, før han understreker at det hender de reiser og henter seil, men da er det gjerne større båter, og i en begrenset avstand fra Oslo.

– De aller fleste får av seilene sine selv, får lagt de i bilen, og kommer inn til oss, understreker markedssjefen.

SNUR SEG RUNDT FOR Å REDDE SOMMERFERIEN

Gran Seil er veldig behjelpelige med å prioritere de som virkelig trenger akutt hjelp med seilene sine.

– Når familien Olsen skal på tur, og seilet røyk allerede fredag eler lørdag, ønsker de kanskje å komme allerede mandag morgen for reparasjon. Da er det klart at vi er behjelpelige med å stokke om, og ta en hastereparasjon for å få familien av gårde på tur, slik at ikke hele sommerferien blir ødelagt for dem, sier Richard Karlsen.

– Vi er jo seilere for seilere, og alle her vet jo selv hvor ille det ville vært for familien Olsen å vente to-tre uker på å få seilet sitt igjen.

Gran Seil får også inn seil som er

SJEKKLISTE FORSEIL.

produsert hos konkurrentene.

– Vi får inn seil fra alle produsenter, og reparerer de på helt lik linje, noe vi regner med de gjør med våre seil også. Vi snakker aldri ned konkurrenter, men er objektive, sier Richard.

Gran Seil er størst i Norge på antall seil til service. I omsetning er de nest størst, men det er flere av konkurrentene som har andre ting i porteføljen, som blant egen riggavdeling, noe Gran Seil ikke har.

Richard Karlsen er klar på at det er mer enn nok å gjøre for Gran Seil, og at de i perioder har mange flere oppdrag i forhold til hvor mange de er i staben. ww– Det er perioder hvor vi jobber til langt på natt hver eneste dag. Det er jo ikke bra for noen, så vi fokuserer på at i mindre hektiske perioder skal vi jobbe mindre overtid. Det er dessuten fint å leie inn ekstrahjelp. Februar måned bruker vi for eksempel til vask av seil, noe som er en veldig omfattende prosess. Det tar rundt en time pr. seil med to mann, og så skal det tørkes og håndteres etterpå. Da er det veldig fint å få inn juniorseilere, som hjelper oss ved hjelp av kveldsskift mellom 17-22 hver dag. På våren og sommeren må vi stå på litt ekstra for å håndtere alle kundene, så det er hektisk, men selvsagt også gøy og spennende, sier Richard Karlsen i Gran Seil.

INSPEKSJON AV ET PTS-SEIL (performance tape seil).

UV-DUK SOM MÅ BYTTES. Duken har gjort sin jobb og nå trenger UVstrålene igjennom beskyttelsesduken. Duken kjennes sprø og morken.

SEILMAKER ANDREW MCPHERSON arbeider på kuttebordet, en av de viktigste arbeidsstasjonene hvor man produserer deler og kutter seilduk. Laserskjærer i bakgrunnen.

25

«GRUNDIG-PK» VILLE BIDRA TIL SEILING OG KNS:

Fikset alt over en effektiv kaffekopp

«PK» HILSER PÅ EIVIND MELLEBY, en av KNS sine mest meritterte og respekterte seilere

26

D

et er gjerne sånn den alltid blide trønderen Per Kristian Ervik (45), bedre kjent som «PK» i seilmiljøet og blant venner, får unna oppgavene; Raskt og

Da Grundig`s Nordendirektør Per Kristian «PK» Ervik ønsket å gå inn i seiling, ringte han generalsekretær Anders Kristensen og inviterte seg selv på en kopp kaffe.

Før kaffen var drukket opp var både sponsoravtalen skissert, og nytenkende idwèer lansert.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA FOTO: TROND TEIGEN/SAILLOGIC

effektivt!

Den karismatiske bedriftslederen ble født på selveste nasjonaldagen 17.mai midt på 1970-tallet. Han vokste opp på øya Hitra ved innløpet av Trondheimsfjorden, og utdannet seg ved handelshøyskolen, før han som ung mann fikk sin første jobb ved generalkonsulatet i Hamburg. Her fikk han imidlertid kjeft fordi han behandlet pass-søknader for raskt. Mannen var rett og slett for effektiv for det norske diplomatiet! Han tok hintet, og startet isteden en ny karriere innenfor kommersielt salg.

«PK» kom inn i det store, tyske konsernet for hjemmeelektronikk, elektriske apparater og hvitevarer i 2015, som sjef for Norden-avdelingen. Grundig ble grunnlagt i Nürnberg i Bayern i mellomkrigsårene, og de fleste av oss har vel i løpet av livet eid en TV, radio, et stereoanlegg eller kanskje hvitevarer fra den tyske produsenten. «PK» er leder for 65 medarbeidere spredt over fire nordiske land, der det nordiske hovedkontoret ligger i splitter nye lokaler på Sjølyst, bare et par busstopp fra KNS på Bygdøy.

44 medarbeidere har sin arbeidsplass på hovedkontoret.

LANG TRADISJON SOM SPONSOR AV IDRETT

Grundig har en lang tradisjon med å sponse idrett. I Tyskland har de naturligvis sponset fotball og «Bundesligaen».

Blant annet har hjemmebanen til fotballklubben FC Nürnberg i flere år navnet «Grundig Stadion». De sponser også den spanske fotballstorheten FC Barcelona, der stjerner som Lionel Messi løper rundt på banen med Grundig-merket «Beko» på armen. Grundig har ifølge Ervik imidlertid alltid vært innom seiling. De sponset maratonseiling for vindsurfing på 1980-tallet, de hadde egen båt i Sydney Hobarth i 2003, der båten var profilert med Grundig-logo på skroget. Og som mange sikkert husker sponset konsernet norsk håndball i tre år, da toppserien hadde navnet «Grundigligaen».

– Når vi var ferdig med Grundigligaen begynte vi å se etter seiling. Vi er en

27

del av et stort konsern der seiling er en stor aktivitet. Det seiles mye i konsernet med seilskole osv. Når vi ønsket å gå inn i seiling var jo KNS det mest naturlige.

Jeg inviterte meg selv på en kopp kaffe hos Anders, og så fortalte jeg at vi kunne tenke oss å gjøre noe innenfor seiling, og spesielt med J70. Jeg hadde fått med meg at J70 var i ferd med å vokse seg stor i Europa, men den hadde ikke kommet til Norge enda. Og før den kaffekoppen var drukket opp hadde vi skissert ut en avtale til hvordan Grundig kunne bli en sponsor til KNS, samt hvordan vi kunne få Grundig Sailing Cup opp og stå, smiler «PK».

Han forteller at det er opprettet et bedriftslag i Grundig Norge, der de ansatte pushes til å seile.

– Vi har bedriftsseiling fast på tirsdager. Vi har også hatt med et eget lag i Grundig Sailing Cup. Vi fikk tak i en engelskmann som heter Lawrence Gibbons, og rekrutterte noen tapre, interne landkrabber, som fikk æren av å bli Team Grundig. I starten var det mye armer og ben, men de har blitt bedre og bedre, og det har vært en indre motivasjon på jobben. Folk ser jo at hvem som helst kan bli habile seilere, sier «PK».

– Hvorfor er seiling så viktig for Grundig, og hva er det Grundig føler de får tilbake fra seilsporten ved å sponse den?

– Grundig ønsker å knytte navnet sitt til en sport som er ren og miljøvennlig.

Det har vært en langsiktig strategi. Det er viktig for oss at lagarbeid er en stor del av sporten, sier «PK».

Han sier at Grundig ønsker å være en aktiv sponsor. Når de går inn i et sponsorat er de ingen passiv aktør, men går inn som en aktiv partner. Det innebærer at de har meninger om hvordan de ønsker seg ting.

– Det betyr ikke at Grundig er enerådende eller en dominerende sponsor, men det betyr heller ikke at Grundig og KNS bestandig er enige. Vi har et ønske om en bestemt retning, og er det uenigheter snakker vi sammen til vi er enige. Det handler om samarbeid, sier Per Kristian Ervik.

VIL BIDRA TIL REKRUTTERING – OG Å BEHOLDE UNGE SEILERE

Blant annet ønsket Grundig å legge forholdene bedre til rette for rekrutteringen og det å holde på unge seilere.

– Vi ville få inn en poolbåtordning,

28

«PK» I MIDTEN i sitt rette element om bord i en J70 som en del av nytenkningen, med den hensikt å få unge folk til å seile mer. Vi ser at når unge seilere skal begynne på gymnaset, eller begynne å studere, har de ikke råd til å kjøpe egen båt, eller være med i et regattamiljø der man har driftskostnader. Når de er ferdige med å studere er de fulle av studiegjeld, og skal kanskje kjøpe seg bolig, og har dermed ikke råd til verken båt eller regattasatsning. Vi så for oss at poolbåtordningen kunne bidra til å få unge mellom 18-30 til å fortsette å være med å seile, uten at det koster dem noe. Det hadde ikke vært prøvd i Norge tidligere, hevder Grundig-direktøren.

Han understreker at i interaksjonen mellom Grundig og KNS er det seilforeningen som har den sportslige ekspertisen, mens Grundig på sin side kan bidra med andre egenskaper.

HARDT ARBEID OG KLOKKERTRO GIR RESULTATER

– Vi har god kunnskap om å forme arrangement. Fra starten av skulle vi ha gode bilder og video, vi skulle være til stede på sosiale medier fra dag èn. Den første regattaen vi arrangerte i Grundig Sailing Cup var det ikke så mange påmeldte.

Det var få båter tilgjengelig, og det var rett og slett ikke mange som hadde troen på dette. Vi «prøvde» å låne J70er fra Seilforbundet. Det var en tung start. Med fire båter og få lag med i begynnelsen greide vi å spre bildene, som viste herlig stemning og god kok. Vi sådde en tanke hos alle som ikke hadde vært til stede at

de hadde gått glipp av noe, forteller «PK» entusiastisk. Mye hardt arbeid, og ikke minst klokkertro på prosjektet, ga etter hvert ønsket effekt.

– Under NM på Hankø hadde vi nok båter til at det kunne kalles et offisielt NM. Da tenkte jeg at nå begynner det å løsne. Da kunne vi jo ikke gi oss, smiler «PK».

Grundig gikk også på samme tid inn i Sverige og Danmark, slik at Grundig Sailing Cup ble en skandinavisk cup, med tre regattaer i hvert land, og en nordisk finale.

– Det viste at det faktisk var mulig å reise rundt og få skandinaviske seilere til å møtes.

Det ene tar gjerne det andre, og nå hadde Grundig blod på tann. De ønsket å ta et tittelsponsorat på Hankø Race Week, der de sammen med KNS meislet ut planene. Målet var å få Hankø Race Week til å bli folks destinasjon nr. 1 før sommerferien.

- Vi skulle motivere alle klubber og klasser til å stille på Hankø, og ha et ordentlig kult arrangement. Visjonen vår er at når man reiser fra Hankø skal man glede seg i 12 måneder. Det skal være god stemning, med Daily First, gule ledertrøyer, ja rett og slett litt sirkus.

Samtidig skal det være regi over det hele.

Der har Grundig og KNS funnet en god formel sammen med Hankø Yacht Club.

Arrangementet har utvilsomt blitt løftet, og responsen vi får er at det har blitt et kult arrangement, sier «PK».

Han er selv en ivrig seiler, men

begynner å le rått da vi spør om han holder høyt nivå.

– Jeg kan vel ikke kalle meg et råskinn akkurat. Men jeg elsker å være i båten, prøver å få båten til å gå fortere og fortere.

Jeg er jo vokst opp på en øy og er båtvant.

Men jeg har vel kanskje fisket mer krabbe enn jeg har seilt, sier han.

– KNS ER EN PREMIUMPARTNER FOR OSS

Da Ervik flyttet sørover til hovedstaden kjøpte han først en soling, som han senere byttet ut med en yngling. Da det etter hvert ble familie fikk han seg en 11-meter, som har blitt hyppig brukt i Oslofjorden.

KNS-medlem ble han i 2004.

– Jeg hadde en relasjon til KNS i over ti år før jeg satte mine ben inne i sekretariatet, sier trønderen. Veien til KNS var derfor svært kort da han som sjef i Grundig så seg om etter sponsormuligheter innenfor seiling.

– Anders var jo også ny på det tidspunktet. Han var åpen for å lytte til hva vi hadde å si. Vi hadde jo sponset Grundligligaen i håndball, og visste hva et sponsorat var. Vi ville skape noe nytt, og ikke gå på en båtklasse som allerede var etablert. J70 utpekte seg, fortsetter han.

Kongelig Norsk Seilforening er et navn som klinger godt i de flestes ører.

Per Kristian Ervik legger ikke skjul på at foreningen er prestisjefullt sponsorobjekt.

– For Grundig er KNS en premiumpartner. Det er ikke til å stikke under en stol. Vi er en kommersiell aktør som bygger merkevare. Og den merkevaren ønsker vi jo ikke å tilknytte hva som helst, sier «PK» ærlig, som derfor vil assosiere Grundig med en stolt forening som KNS. – KNS er solid og ordentlig, noe vi i Grundig også vil være.

PUSSET OPP MØTEROM I HUK AVENY

Sponsoratet har også gitt andre ringvirkninger. Blant annet tok Grundig ansvar for å pusse opp et av de mer slitne rommene i KNS sitt klubbhus til å bli et moderne og stilig showroom. Kostnadene og jobben stod Grundig for.

– På den måten kunne vi få stilt ut våre produkter, bruke det som et representativt og fint møterom, samtidig som det også kommer KNS til gode, sier «PK», før han tegner et eksempel på hvordan forholdet mellom Grundig og KNS har utviklet seg;

FAKTA Per Kristian «PK» Ervik – Vi begynte på en måte som kjærester, så gikk vi over til å bli samboere, og så har vi blitt mer og mer gift. Så får vi håpe at det ikke blir skilsmisse, sier han lattermildt.

Når vi er inne på ekteskap, så er Per Kristian lykkelig gift med sin Margrethe.

Sammen har de tre barn. De er glade i å stå på ski, og hytta i Hafjell blir derfor hyppig besøkt av hele familien.

– Med kone, tre døtre og hunnkatt er det nok damer hjemme hos oss, for å si det sånn, sier han med et glis.

– Hender det innimellom at baderommet er ledig?

«PK» ler høyt; – Nei, nå har jeg gått til anskaffelse av utedusj!

Per Kristian har fortsatt foreldrene sine på Hitra, og er stadig på besøk, men er skeptisk til om han kommer til å bosette seg i hjemtraktene igjen.

– Man skal aldri si aldri, urtrønderen bor jo alltid i oss. Men jeg har jo blitt

Født: 1974 Sivil status: Gift, tre døtre (8, 11 og 14 år) Hjemsted: Oppvokst på Hitra i Trøndelag Utdannelse: Siviløkonom fra Handelshøgskolen Nord i Bodø Arbeidsbakgrunn: Stipendiat generalkonsulatet i Hamburg.

10 års bakgrunn fra Hewlett Packard. Fire år i Frigoglass Athen.

Aktuell: Adm.dir. for Norden i Grundig siden 2015.

Initiativtaker for sponsorsamarbeid med KNS.

utrolig glad i Oslo. Det er helt fantastisk å bo her ved Oslofjorden når jeg dyrker seilhobbyen, og ikke minst det å få oppleve Hankø på solfylte sommerdager.

Det er magisk! slår Per Kristian Er vik fast.

Den humørfylte og effektive Grundigdirektøren som brenner for seiling!

29

DISSE MØTER DU I KNS

KNS’ nye redaktør,

CHRISTIAN RUSCETTA Ja, dere har helt rett. Det klinger veldig italiensk. Men, det er bare halve sannheten. Selv om Christian er tospråklig, er det dialekten fra oppveksten i Sarpsborg som vinner, dog avslepet etter flere jobber rundt på Østlandet.

AV BJØRN ECKHARDT

30

HER I INTERVJU med Edwald Boasson Hagen under sykkelrittet Tour of Norway

KNS’ REDAKTØR i Kongens klær.

eg skjønte, etter å ha lest stillingsannonsen fra KNS, at dette var noe for meg. Men, jeg innrømmer at jeg ble veldig overrasket da generalsekretæren ringte etter intervjuet og tilbød meg jobben. Særlig ettersom jeg aldri har satt mine ben i et seil....

Her må jeg som intervjuer få skyte inn: Anders Kristensen er en menneskekjenner. Han skjønte at det var lettere å få en likandes, dyktig journalist til å bli god båtmann enn omvendt.

– Men, journalistikk har jeg drevet med siden guttedagene. Jeg har gått gradene. Fra politiske avisinnlegg fra 13-årsalderen, følte jeg et talent for denne formen. Arbeidsuken ble selvsagt i redaksjonslokalene i Sarpsborg Arbeiderblad. Det hektiske livet og lukten av trykksverte, har jeg aldri glemt. Et år i Fredrikstad-avisen Demokraten formet meg ytterligere, før H.M. Kongens Garde la beslag på tolv måneder av mitt liv.

Christian har i mange år jobbet som sportsjournalist på frilans ved siden av sin sivile jobb, noe han også fremdeles gjør mens han er i KNS. – Av CV-en ellers, vil jeg fremheve de tre årene som kommunikasjon og presserådgiver i UDI. Spesielle var også

SÅ HVA KUNNE EGENTLIG GÅ GALT?

–J

de to årene i organisasjonskomiteen for Ski-VM i Holmenkollen i 2011. Men, jeg har et liv på si også. Da er det fotball og ishockey som gjelder. Manchester United har trukket meg flere ganger sammen med venner til Old Trafford. På isen er det Sparta som duger.

Seiling hadde jeg, som sagt, ingen erfaring med før jeg kom til KNS. Og følte flere ganger jeg ble kastet til ulvene da jeg startet. Læringskurven ble bratt, det er helt sikkert. Det var mye å sette meg inn i, Cathrine, som jeg skulle vikariere for, hadde en kort overlappingsperiode før hun forsvant inn i permisjon. Men, jeg var omgitt av flinke folk, både i sekretariatet, i KNS-systemet og ikke minst til VB Medias redaksjon i Fredrikstad.

– Selv om jeg er veldig glad i båt og båtliv og er oppvokst med tilgang til hytte og sjø, er det meget privilegert å kunne få jobbe i KNS. Under Hankø Race Week i fjor, tenkte jeg mye på det. Det var varmt og deilig, solen strålte. Jammen er jeg heldig som har dette som jobb! Tanken streifet innom venner på varme kontorer og støvete byggeanlegg.

Vinteren i KNS består av planlegging for neste sommer. Jeg lover, det er mye å ta tak i.

Nå er det snart ett år siden jeg begynte.

Det har vært et fantastisk år. Umulig å kjede seg i KNS. Om jeg ser frem til sommerens mange aktiviteter?

EN ALLSIDIG HERREMANN, CHRISTIAN RUSCETTA. Liker å holde seg i form. Her avbildet under Birkebeiner-rittet.

31

KNS-medlemmer forbereder seg på langtur

Jeg er på vei til Christina og Martin Elms. KNS-medlemmene som bor i båt på 5. året. Kveldsmørket har senket seg over Aker Brygge, men Oslos Skyline lyser godt opp. Det er februar, helt uten snø, men den lille vinden kjøler meg raskt ned. Martin er født i Namsos og Christina i Oslo – og begge har D5L-sertifikat.

AV BJØRN ECKHARDT

32

CHRISTINA ER DYKTIG MED SYMASKINEN. Tøyremser, hvitt snøre og vipps er 20 gjesteflagg stuet vekk. symaskinen. – Vi har spart mye penger på hennes kunster. Puter, både inne og ute, gjesteflagg, og bare å vite om hennes dyktighet, er beroligende.

OPPGRADERER

J

«ALAYA» i Damark.

eg er på vei til Christina og Martin Elms. KNSmedlemmene som bor i båt på 5. året. Kveldsmørket har senket seg over Aker Brygge, men Oslos Skyline lyser godt opp. Det er februar, helt uten snø, men den lille vinden kjøler meg raskt ned. Martin er født i Namsos og Christina i Oslo – og begge har D5Lsertifikat.

Båten deres, en Hanse 470, kjenner jeg raskt på riggen. 26 meter høy, ruver den og er en fin ledestjerne. Under det nye cockpit-teltet er det forbausende varmt.

– Ja, smiler Christina, med varmeovnen gående blir det helt levelig her, ikke sant?

Og med hennes nærvær og en rykende kopp kaffe, går tiden, til Martin mannen hennes kommer, fort.

Hanse 470 har en stor cockpit, med romslig plass under sprayhooden, ja uvanlig stort. Vester, regntøy, kikkert får fin plass. Deilig å kunne vrenge av seg og vite at alt ligger tørt.

Klart, dette er en moderne båt fra 2010. Akterskipet har ikke full bredde, men er diger. Det får konsekvenser under dekk. To meget romslige akterlugarer med toalett i forkant til babord og en skikkelig navigasjonsplass til styrbord.

Salongen er til babord, holdt i lyst treverk og tekstiler.

Sofabenken til styrbord, kunne jeg personlig byttet ut med to lenestoler, slik som Hallberg Rassy var tidlig ute med. Overalt er det skapplass, forut regjerer den store doble køya. Eget en suit bad setter prikken over i-en.

Hanse 470, med sin spektakulært høye rigg (26) seiler raskt.

– Ja, Martin gliser litt, vi holder akkurat på å innhente anbud fra forskjellige seilmakere for å utbedre og forsterke et par av seilene. Som du sier, riggen er diger, og vi trenger et 3. rev.

– Dessuten, han ser på Christina, hun er et råskinn på

Nå har vi bodd fem år i samme båt. Vi bruker den selvsagt hele året, og mener vi kjenner og stoler på styrken. Men, det er nå båten skal utstyres for langtur. Standardutstyret duger fint her i Skagerrak. Men, vi ser jo helt klart at vanntankene bare holder akkurat en påskeferie til Skagen og retur langs Bohuslän.

Vannkranene i havnene er ennå ikke frostsikre. Kvinner, dusj og vann...

Men, nå som vi skal på langtur i et år, må mye forbedres.

1. juli settes kursen mot Kanariøyene og ARC-regattaen.

Via Kaledoniakanal, Irskesjøen... og mer eksotisk. Vi seiler i drømme...

WATERMAKER OG VASKEMASKIN

Så altså, en watermaker har vi jaktet lenge på. Nå er den felt. Vi siktet oss inn på en Schenker Zen. Modellen som gir oss 30 l/ time ble valgt. Den er strømgjerrig, liten i størrelse og enkel å montere. Vi har hørt mye om komplisert vedlikehold, men ikke om denne Schenker-modellen. At den er stillegående, og at deler skal finnes der ute, er heller ingen ulempe. Denne skal gi vann til mange, blant annet en liten vegghengt vaskemaskin. Vi har gjort det valget, å slippe å vaske selv. Da vi så denne lille koreanske maskinen, ble vi sikre.

VASKEMASKIN: Her henger den lille koreaneren, som vasker tøyer rent og stille. På fremre bad.

33

Selv om nytt elektronisk utstyr er blitt mindre sultne på strøm, duger ikke vanlige blybatterier lenger. De er veier mye, kapasiteten kan bare brukes 50 %, og de er tunge å lade opp.

Ny kartplotter skulle på plass, likeså satelittelefon. Radar ble også oppdaget i tåka og tok en jafs av budsjettet. Kjøleskapet og

fryser er store strømspisere, ja, vaskemaskinen også. Selv om vi har generator om bord, valgte vi å satse på litium-batterier fra Makspower i kombinasjon med en god inverter fra Victron.

– Om jeg er lei av tekniske utredninger og innstalleringer?

Christina føler hva jeg tenker...

– Absolutt ikke. Martin og jeg er sammen om dette. Hele veien. Jeg vil forstå hele greia. Å ikke måtte rope på Martin hele tiden, er en seier for meg. Dessuten, det blir selvtillit av det.

En annen strømbidrager, er solcellepanelet, det nye vi har skaffet. Vi skal jo til varme strøk, ikke sant? Jeg elsker sola, og det gjør denne strømforsyningen også. Utviklingen går raskt. Å kunne utnytte sola er gratis og miljøvennlig. Vi er opptatt av begge.

JULI

DET KOSTER Å KUNNE FRÅTSE I VANN, og å være kar, men det er veldig behagelig. Så, en watermaker skal bli med på tur. Valget, som skal gjøre livet mer behagelig om bord, falt på Schenker Zen 30. Denne maskinen skal fore mange med vann: Den lille koreanske vaskemaskinen som henger på skottet i fremre bad, en dusj i ny og ne, og Christinas tykke, lange hår elsker å være rent. Kaffe, drikkevann, ja dere skjønner?

MARTIN TIL RORS

34

Jeg aner et lite smil.. Martin fortsetter: – Om bord sitter en Yanmar 75 hk. Standard-dynamoen gir 40-50Ah. Vi holder på med å sjekke ut en nyutviklet dynamo som skal gi ca 100Ah. Det skal bli spennende. Kan hende vi monterer 2 stk. Vi får se.

Vi har satt avreise til 1. juli. Avreise-dimmelenke. For hver dag, er vi én dag nærmere avreisedato. Vi føler oss utrolig heldige som har fått muligheten til å seile ut i verden. Å kunne realisere våre drømmer og samtidig ikke sette negative avtrykk i den gyldne sanden.

KNS’ SEILAS-lesere: Dere vil kunne lese mer fra Martin og Christina og om deres eventyr, i senere nummer. PS: Martin jobber med data og logistikk i Oslo Kommune. Skulle bytrikken og T-bane bryte sammen, er det bare fordi Martin er på seiltur…

DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA

IRENES BYSSE

Påskelam i leirgryte med Røstipoteter Påske og god mat hører sammen. For mange er påske ensbetydenede med båtpuss og lange dager på brygga, og for oss som har båten liggende i sjøen hele året; påskeseilas. Oppskriftene jeg presenterer i dette nummeret passer like godt til lands som til vanns.

AV IRENE ECKHARDT

LAMMESTEK

Ingredienser: • 1 lammestek uten knoke så den får plass i gryta • 2 gulrøtter • 4 sjalottløk • Stilker av brokkoli ( om du har ) • 5 hvitløkfedd • Rosmarin • Salt og pepper

L

egg gryta i vann i minimum 15min. Skrell gulrøtter og del opp. Skallet fjernes lettest fra sjalottløken om du legger den noen minutter i varmt vann. Del opp brokkolistilker. Fordel grønnsakene i bunnen av leirgryta. Lag små snitt i lammelåret og dytt inn oppdelte hvitløkfedd og rosmarinkvister. Salte og pepre steken. Plasser den oppå grønnsakene. Legg noen skiver med smør på toppen. Nå er gryta klar til å settes inn i kald ovn. Still temperaturen på 200 gr. Etter 1 1/2 time sjekker du kjernetemperaturen i steken. Jeg bruker et digitalt termometer som jeg stikker inn i den tykkeste delen. Ved 70 gr er steken ferdig. Ta gryta ut av ovnen og pakk steken i folie. La ligge i 15min. Da er den klar til å skjæres opp. En herlig sjy har dannet seg i gryta. Vil du lage en saus, sper du med maisenamel utrørt i kaldt vann. Smak til med litt geitost, salt og pepper. Har du portvin, setter det en ekstra spiss på sausen.

FAKTA OM PÅSKELAMMET

VELBEKOMME, med røstipoteter og en salat.

36

Påskelammet er den eldste mattradisjonen vi har. I 2000 år har folk spist lam i påsken.

Det er betegnelsen på det lammet jøder slakter og spiser dagen før påskefesten.

Dette har vært vanlig helt siden jødene vandret ut av Egypt, og er til minne om hvordan jødene ved å smøre blodet til et lam på døren sin, unngikk å få sin førstefødte drept under den tiende plage som Gud sendte over Egypt.

I Norge har vi tilgang på lammekjøtt hele året. I påsken topper salget seg med 3 ganger så mye som ellers i året.

Lammekjøtt i påsken er nesten uunnværlig. Lammekjøtt kan spises av alle, uansett religion.

KJERNETEMPERATUR 70 grader.

LEIRGRYTA er klar til å settes i kald ovn.

Lag mat i leirgryte om bord

M

ange av dere har sikkert en Rømertopf eller lignende leirgryte? Den står kanskje plassert i det øverste kjøkkenskapet, innerst, eller oppå og samler støv?

Om dere ikke har en; løp og kjøp. Den behøver ikke være dyr, de finnes til ca kr 200. Jeg har vært flittig bruker av Rømer, både hjemme og ombord. Fikk min første på 70-tallet, da "alle måtte ha".

Og jeg har ikke sveket dette fantastiske

kjøkkenredskapet. Det er mange fordeler med leirgryta: • Ingen tilsetning av væske eller fett.

• Maten blir utrolig saftig og smaksrik i sin egen kraft.

• Ovnen holder seg ren, ingen fettsprut.

• Så og si all mat kan tilberedes i leirgryte, også god til brødbaking.

• Alt av grønnsaker og eventuelt poteter legges i bunnen.

Julaften 1998 lå vi med båten vår i havnen i Puerto de Mogan på Gran Canaria.

Vi valgte å tilberede ribba i leirgryta i gassovnen ombord. Det er den beste ribba vi til dags dato har smakt. (Vi tok med et bilde fra et norsk julemagasin og viste slakteren hvordan han skulle skjære ut ribbestykket).

Dersom gryta er for høy, erstatt lokket med tett folie.

FAKTA OM RØMERTOPF: Våre forfedre pakket inn kjøtt og fisk i leire for å tilberede maten.

Når den var ferdig hakket de hull på det stivnede leirgodset.

Denne "engangsgryta" var forløperen til Rømertopfen.

Mat laget i leirgryte er også bedre for dem som ikke så godt tåler stekt mat.

Leirgrytene er laget av uglasert porøs leire, slik at de lett kan suge opp vann.

De lages i forskjellige størrelser. Til en gasskomfyr i båt passer en gryte på 1,5 liter best.

Det anbefales å ha forskjellige gryter til kjøtt og fisk, da smaken fra sterkt krydret mat og fisk lett kan sette seg fast i gryta.

Før du bruker gryta første gang er det viktig at du lar den ligge 8 - 10 timer helt dekket av vann. Den porøse leiren suger til seg vann og blir helt gjennomfuktet. Den skal så vaskes i varmt

vann og børstes til alt løst leirstøv er borte. Når du siden skal bruke gryta, holder det at den ligger i vann 10 - 15 minutter. Det er viktig at du setter den inn i kald ovn. Når gryta er tømt, fyller du gryta med varmt vann med en gang. Da er det lett å rengjøre den med en børste og eventuellt et par dråper oppvaskmiddel.

La gryta bli helt tørr før den settes vekk. Oppbevar den aldri med lokket på. Den trenger luft for at det ikke skal danne seg mugg inni.

Dersom du har lyst til å friske opp fargen på den lett brunflekkete gryta: fyll den med mildt eddikvann og la den stå i varm ovn i 40 - 60 minutter. Skyll godt, og den bør ha fått igjen sin opprinnelige farge. En eksakt steketid kan være vanskelig å angi, da den avhenger av størrelse og hvor full gryta er. Jeg er sikker på at du vil lykkes med og bli glad i leirgryta, både ombord og hjemme!

37

IRENES BYSSE

Grillet asparges som forrett

Vintips

T

il forretten: Asparges kan avgi litt sødme når den varmes opp, og dette kan ha betydning for valg av hvitvin.

Førstevalget fra Byssa denne gang er viner laget på Sauvignon Blanc. Denne druen har noen av de samme aromaer som asparges, grønn nesle, stikkelsbær og tomat.

Byssas forslag blir: Moreau& Fils Saint Bris fra 2017.

Og Wageck Kalkstein Riesling kr.135,Vin til Påskelammet er viktig. Om dette stekes i leirgryte, i ovnen eller grillen, spiller mindre rolle.

Byssa anbefaler Toscana-viner til lammet. Her kommer to varianter. Én på flaske og en 3-liters variant: Villa Cavallo Toscana fra 2009, kr.160,-.

3 liter: Cafaggio Sangivese Toscana, kr 450,-.

HER SERVERT med hollandaise-saus.

P

åskemåltidet kan gjerne starte i cockpit eller i hytteveggen med en liten forrett. Asparges er noe av det enkleste og raskeste du kan tilberede på grillen.

Til 4 personer trenger du: • 1 bunt grønne sparges • Litt olivenolje til pensling • Flaksalt og pepper • Hollandaise-saus eller noen sitrondråper

38

Skjær av de nederste 2 cm av aspargesene.

Pensle med olivenolje og stek dem til de blir møre over høy varme på grillen.

Vend dem med en pinsett og beregn ca 3-5 min.

Server med Hollandaise eller drypp over noen dråper olivenolje og sitron. Dryss over flaksalt og pepper.

Asparges kan fint spises med fingrene og da er det godt å dyppe stilkene i sausen.

Desserten, Successterte er opplevelse i seg selv, og vinvalget kan være vrient, men her er anbefalingen: Manyard’s 20 Year Tawny Port kr. 215,-.

Eller kanskje hente frem fra glemselen en Madeira? Et godt valg vil være Malmsey Madeira 5 YO. Kr. 250,-.

Nøttebunn med gul påskekrem (suksessterte)

KAKEN er klar for transport.

GOD PÅSKE!

Enten vi tilbringer påsken hjemme, på fjellet eller om bord, er denne kaken helt nødvendig for en vellykket påske. Har du ikke stekovn dit du skal, lager du den hjemme. Pakk den ferdige bunnen inn i folie og ha kremen i en boks, så behøver du ikke være så forsiktig med transporten.

NØTTEBUNN: • • •

4 eggehviter 150g melis 150g mandler

KREM: • • • • •

4 eggeplommer 1dl kremfløte 125g sukker 1 ts vaniljesukker eller 1 vaniljestang 150g smør

FORVARM OVNEN TIL 175GR.

Stivpisk eggehvitene. Grovmal mandlene og bland melis og mandler forsiktig inn i hvitene. Bruk gjerne en slikkepott. Hell røren i en bakepapirkledd form 24cm. Sett formen nederst i stekovnen og stek i 35 - 40min. Avkjøl bunnen før den tas ut av formen.

Bland eggeplommer, kremfløte, sukker og vanilje i en kjele og varm forsiktig opp under omrøring. La småkoke til kremen tykner, 5 - 10min. Rør hele tiden. Etter at kremen er blitt avkjølt,

«Denne kaken passer hele året, og har ikke fått navnet suksessterte uten grunn.» rører du inn det romtempererte smøret. La kremen stivne litt før den bres over kaken. Med en gaffel lager du et pent mønster i kremen.

Denne kaken passer hele året, og har ikke fått navnet suksessterte uten grunn. Skal du servere den i påsken, anbefaler jeg å pynte med små marsipan/sjokolade-påskeegg eller kyllinger, delt i to, så ligger de stødig. Påskegodtet var ikke kommet i butikkene da jeg laget kaken til dere, så det får dere tegne dere.

Da ønsker jeg God Påske og håper den blir en suksess!

39

AKTUELT

5,5 METER VM TIL HANKØ I 2021 VM i 5,5 meter finner sted på Hankø i 2021, etter at den norske søknaden vant fram i konkurranse med Tyskland.

FLAGGHEIS

Torsdag 23. april Etterfulgt av bobler og snacks i Grundigrommet

AV CHRISTIAN RUSCETTA

O

rganisasjonssjef for 5,5m VM, Nini Nergaard (bildet), er henrykt over Hankø som arena; – Hankø er kjempefint for kjølbåtregatta, de har sannsynligvis den beste kjølbåtbanen i Norge, sier hun.

Hun tror Norge og Hankø fikk mesterskapet på bekostning av tyske Travemünde fordi her blir 5,5m VM rendyrket.

– KNS tilbød et eget arrangement bare for VM i 5,5 meter, mens i Travemünde skulle dette VM kun være en del av en større kjølbåtregatta med flere klasser, sier Nini Nergaard.

I januar i år ble VM i 5,5m arrangert i Sydney, Australia, der for øvrig Nini`s ektemann Kristian Nergaard vant sammen med Johan Barne og Anders Pedersen. At det er enorm forskjell på Hankø og Sydney

40

er det ingen tvil om, spesielt når det gjelder de sosiale mulighetene for deltagerne.

– De aller fleste andre steder er det gjerne større byer med flere tilbud rundt, men på Hankø blir det litt annerledes.

Det krever mer av arrangementet når det gjelder det sosiale rundt, her kan jo ikke seilere gå rundt og spise på den nærmeste restauranten, sier Nini.

Det er fortsatt godt over ett år til arrangementet, og nå skal organisasjonen få satt seg, før en del oppgaver blir igangsatt.

– Det viktigste nå er å få besatt de sentrale postene tidlig, vi skal få på plass en regattasjef, og jobbe med logistikk.

Båter skal fraktes langt, folk skal bo, og alt det regattatekniske som Notice of Race og Sailing Instructions skal på plass. Det jobbes også med sponsorer, opplyser Nini Nergaard.

KICKOFF

PÅ DRONNINGEN 12. mars (etter årsmøtet)

HAVNEUTBYGGINGEN I høst startet vår entreprenør Marina Solutions opp arbeidet med oppgraderingen av havneanlegget på Dronningen. Her kan du se litt av utviklingen.

DE NYE BRYGGENE fra luften, bilde fra januar 2020.

NYE, BREDE FLYTEBRYGGER plasseres. Bilde fra desember 2019.

DET NYE BRYGGEANLEGGET vokser innover i Frognerkilen. Bilde fra januar 2020.

41

AKTUELT

SKJER MYE PÅ SEILSPORTSENTERET Det er ikke bare på Dronningen det er stor utbygging for tiden. Det samme gjelder i høyeste grad KNS Seilsportsenteret Ulabrand også. Byggene på nedre og øvre brygge har blitt oppført de siste månedene, og arbeidet med kiosken er i full gang.

ØVRE OG NEDRE brygge i februar.

NEDRE BRYGGE i november 2019.

42

GRAVEARBEIDENE til kiosken er i gang.

Bilde tatt i februar.

NEDRE BRYGGE i desember 2019.

DEN18126 / 0518

Alltid ved din side

Om du seiler regatta eller tur, så har Pantaenius forsikringsdekningen du ønsker!

43 Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no

REISEBREV

44

«Sv Terne» er i Karibia

I forrige nummer av Seilas, leste dere om landligge i 14 dager i Las Palmas. Før avseiling som var satt til 24. november. Dagene ble fylt av mange aktiviteter, og de to ukene gikk altfor fort. Barna hadde det topp.

Kids-Club om formiddagen, og om ettermiddagene gikk de fra båt til båt på «barnebrygga», her hvor arrangøren meget klokt har samlet dem som har med barn på turen. Svømmeferdighetene er blitt bedre, trening med livflåter og vester i bassenget var en fin trening og opplevelser.

TEKST: BJØRN ECKHARDT. FOTO: «SV TERNE»

D

et koster å være med på ARC-regattaen, men deltagerne får mye igjen også.

Overfarten blir mye tryggere, selv om det er vanskelig å holde sammen med noen. Før avreise, er det mange fine arrangementer for de voksne. Lærerike seminarer hvor selv de blaserte kan lære noe, jeg kan nevne rigg, medvindseilas, meteorologi, sikkerhet, kartbruk og masse mer.

Vi er kommet til 22. november, et par dager før bryggeseilerne skal bli dypvannsseilere.

Barnas meget populære tante, Cathrine, ankommer. Hun skal seile med oss til Karibia. Hun er ikke helt alene. I bagasjen har hun Freia Melkesjokolade!, Norvegia ost, Gilde favorittsalami, og baconost. Stor jubel! Stemmingen om bord er topp. Tante er som vi husket henne...

Vi er 200 keene båter på startlinjen, konkurransen er igang. En rom slør for babords halser, og vi hadde god fart over linjen. Til vår store overraskelse, seilte vi raskere enn flere av de store og hurtige båtene rundt oss.

Etter et par dager, løyet vinden og vi valgte kurs sydover mot Kapp Verde. (Øygruppen ble oppdaget av portugiserne i 1444, og i 2013 ble det bestemt at navnet skal være Cabo Verde.)

Vi satte kursen, noe senere, mot målet, vestover. Og rett inn i et stillebelte. Men, heldigvis, det varte ikke lenge. Vi fikk vind og bølger så det holdt. Drømmen om godvær, lese bøker, duve av sted...det ble ikke virkeligheten om bord på Terna. Det ble en utfordrende seilas.

45

Likevel, det blir rutiner av slik også, og slik gikk nå dagan.

Autopiloten sa takk for seg 550 nm fra St. Lucia, og siste strekket ble en tøff avslutning på seilasen. Tante Cathrine mestret ikke kombinasjonen sjøsyke/ håndstyring. Det ble to timer av/på de siste fire dagene for Karoline og Magnus.

«Land i sikte» er en ubeskrivelig følelse, særlig for en familie med små barn som har løftet sin mestringsfølelse til ukjente høyder. Stoltheten, gleden og samholdet etter å ha krysset et stort havområde i kjølvannet til Columbus, er fin bagasje resten av livet.

Da vi gikk i land på St. Lucia etter nesten 3 000 nm, hadde jeg et virrvar av følelser, som Pappa, ektemann, bror og skipper. Kanskje størst var stoltheten over mannskapet, som hadde mestret og gjennomført dette.

Karoline og jeg har samme filosofi når det gjelder forberedelser. Stikkordet her: Forebygge.

46

Som lege vet hun hvor viktig det er med et godt immunforsvar. At kroppen er best rustet til å takle utfordringer og påkjenninger. Selvsagt har hun med medisiner og utstyr. Slik er det med båten også, gjøre hva vi kan for å holde den så frisk som mulig, og stille diagnoser og reparere så raskt som mulig. En enda større medisinveske har vi med til SV Terne. Stikkord her er, deler til motor, rigg og elektronikk.

Men, vi kan jo ikke forberede oss ihjel.

Heldigvis har vi alle vært friske.

Eneste uhell var da Karoline, legen, skar seg stygt i hånden midtveis i Atlanter’n.

En litt trøblete hermetikk-boks, ga henne juling. Med tre meter høye bølger valgte hun å ikke sy selv. Hun valgte å bruke sitt sårlim og sammen med stripsplaster, leget seg fint. Hun fikk en god unnskyldning for ikke å vaske opp.

Båten, som pasient, måtte også til sjekk. 2 ting skjedde: Toppfestet til storseilet røk. Vi prøvde å sy det sammen 2 ganger, men måtte gi opp. Vi seilte derfor

«70 personer, diger grill, kylling og ribbe, var rammen rundt denne maleriske scenen.» halve turen med 2 stykker spridde forseil.

Dette funket, i den sterke vinden og de høye bølgene, veldig fint. God balanse i båten og ingen bom å skulle være engstelige for. Og, som nevnt, autopiloten kuttet ut. Det var verre. Raymarine i Norge ble kontaktet, og de var enig meg om at clutsjen hadde røket. Ikke en gang jeg kunne gjøre noe med det.

I St. Lucia ble storseilet skikkelig reparert, og ny clutsj til autopiloten monterte jeg. Det hører med til historien av den gamle clutsjen ikke fikk overhaling før avreise fra Norge på grunn av tid.

Om bord på SV Terne har vi en enorm fordel, med lege og elektronikk-ekspert.

Med kompetanse på kropp og sjel(båt), utfyller vi hverandre, og dette gjør at vi takler oppståtte situasjoner bedre.

Julen 2019 ble feiret på Bequia. Det er en tradisjon blant skandinaviske seilere å gjøre det. Thomas Lien på «VakiVaki holdt i hele arrangementet. 70 personer, diger grill, kylling og ribbe, var rammen rundt denne maleriske scenen. Sandslottkonkurranse vekket selv de mest dovne

voksne. Romjulen lå vi i vakre Tobago Keys. Havskillpadder er eksotisk.

Det nye året ble innviet tilbake på Bequia. De har fyrverkeri her også. 1. nyttårsdag ble alle norske invitert hjem til Petter Røren, som seilte hit med skuta «Fredag» på ’80-tallet. Her ble det atter grilling. For et fantastisk hus, med utsikt over Atlanterhavet. Han er en fasinerende mann, Petter Røren, med enorm livserfaring. Å høre ham fortelle, unner jeg flere.

Og, til dere som ikke har lest hans bok, «Kunsten å forlise».. gjør det. Les den!

«SV Terne er nå halvveis på sin drømmereise. Og det er tid for å tenke på og forberede «den store hjemreisen». Men, før baugen settes mot øst, skal de besøke Cuba, og Disney-world i Florida. Der mønstrer jentene av og flyr hjemover. Det blir altså guttetur østover, fra Miami, via Bermuda og Azorene.

Fra en KNS-seiler på langtur, er det all grunn til å bruke tid og spalteplass til forberedelser og erfaring angående båten etter halvseilas.

Båten er en 20 år gammel Beneteau

Oceanis 461.

For Magnus var det 2 ting som var viktigst: Valg av båt.

Valg av utstyr.

La oss se nærmere på det 1. valget, båten.

Riktig båt er den jeg har råd til og som jeg føler meg trygg om bord i. Samtidig skal den passe formålet og være praktisk.

UTSTYR:

Tekniske innovasjoner og fallende priser gjør at vi i dag kan utstyre båten vår med utstyr vi ikke kunne drømme om for bare få år siden. Det er nesten ikke grenser for hva du kan installere. Dette gjør seilasen tryggere, enklere og mer komfortabel.

Vår 20 år gamle Beneteau passet vårt budsjett, var riktig størrelse og hadde 4 lugarer.. Med 3 søstre, er dette helt nødvendig. Vi oppgraderte båten og prioriterte sikkerhet, og komfort. Å seile langt med barn, som har sine vaner fra dette århundre krever mye.

47

RIGG OG SEIL: En grundig riggsjekk, avslørte at mye av den stående riggen måtte byttes. Dette er arbeid som bør gjøres av proffer. Vi fikk jobben gjort hos Southern Cross Spars på Blommenholm i Oslofjorden. De monterte et kutterstag for hardvind på rulle. I tillegg lensetakler.

Vi valgte å kjøpe nye seil ett år før avreise. Både With Marine og Gran Seil er leverandører. Å velge kortreiste seil har fordeler ved ettersyn og garantier.

Skroggjennomføringerer ble byttet.

Watermaker ble installert. Elektronikk er jo mitt fag, og her ble det kraftig oppjustert. Nye kartplottere, autopilot, radar, AIS, VHF, satelittelefon og nye instrumenter for vind, fart og dybde samt sensorer. Valg av utstyr falt på Raymarine.

Jeg jobber i CT-Marine elektronikk og

48

er noe over gjennomsnittet interessert i dette. Alt dette utstyret er viktig sikkerhet, og min erfaring fra jobb, gjorde valg av utstyr enkelt. Vi prioriterte å sette opp et nytt NMEA 2000-nettverk. Dermed blir hele infrastrukturen til utstyret nytt.

Det går fint an å bygge på gammelt, men sjansene for kræsj et mye større.

BATTERIBANKEN:

Ble byttet til moderne lithium. Lavere vekt, mindre vedlikehold, lenger levetid og større kapasitet er stikkord her. Med dagens lave priser og disse fordelene, er det ingen grunn til ikke å bytte til lithiumbatterier.

Solcellepaneler: Vi monterte 4 x 100 w. Disse gir veldig bra med strøm.

LED-lamper og lanterner: Velg god kvalitet. Billig-LED kan forstyrre AIS og

VHF! I tillegg kjøpte vi Epirb og MOB til alle om bord. AIS’en plukker opp MOB-signalet.

Vår erfaring så langt, er at det er gammelt utstyr som skaper problemene.

Vi burde ha montert flere solceller, de er lydløse og gir gratis strøm. Gammelt utstyr bruker også mye mer strøm enn nytt. Det gamle kjøleaggregatet er den store strømtyven hos oss. Det er veldig irriterende å måtte lade med motor. Gamle rør til ferskvannet krever også unødvendig tilsyn.

Små lekkasjer, mange koblinger og slangeklemmer gjør det hele sårbart.

En ting som er sikkert: Vedlikehold er en daglig syssel.

Fortsettelse følger neste nummer av SEILAS!

VI OPPGRADERER SJØMERKINGEN – Løft blikket, se fremover!

Kystverket gjennomfører en omfattende oppgradering av sjøveiene på sør- og østlandet. Det vil si at skipsleia får helt ny merking.

Løft blikket ditt, se fremover! Det kan ha kommet opp flere sjømerker enn plotterkartet ditt viser. Vi kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er at alle, både store og små fartøyer, sørger for å til enhver tid ha oppdaterte sjøkart.

Husk godt sjøvett!

Foto: Leif Andersen

AV & FOR BÅTFOLK

HELE NORGES BÅTBLAD 1 ÅR (7 UTGAVER) FOR 490,WWW.B -V.NO/ABO

Holder formen vedlike gjennom vinteren En gang i uka samles mange av de unge KNS-seilerne til fysisk trening i Heminghallen, for å sikre at formen holdes godt vedlike gjennom vintermånedene. Seilas var på besøk en kveld i januar, der et tyvetalls KNS-seilere var godt i gang med økta, under myndig ledelse av trener Sjur Funnemark.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

TRENER SJUR FUNNEMARK (ytterst til venstre) har en god gjeng med unge, håpefulle seilere på fysisk trening.

50

DISSE GUTTA hever seg opp og ned fra bom.

DISSE TRE JENTENE jobber med kroppsheving under sirkeltreningen.

–N

ormalt har vi en halvtime utendørs der vi varmer opp, før vi beveger oss inn i gymsalen her, hvor ulike fysiske øvelser står på programmet, forklarer Sjur. Akkurat den kvelden vi var på besøk foregikk hele treningsøkta, også oppvarmingen, inne i gymsalen. I løpet av vinteren vil den fysiske treningen gi seilerne den nødvendige grunnformen som de trenger for å prestere på vannet når seilesesongen starter på våren.

– Styrketreningen hjelper oss fram mot sesongen 29er-seileren Wilhelm Ringvold (14) forteller til Seilas at de trener hver uke i Heminghallen, i tillegg til at han også er på uteløpingstrening på Skøyen en gang i uka, gjennom hele vinteren.

– Men på sommeren er det kun seiling som gjelder, føyer brettseileren Nora Myhre Rabo (15) til.

Mens en tynn ishinne har lagt seg som et lokk over deler av Oslofjorden, og båter, seil og rigg er trygt plassert i vinteropplag, er utøverne klare på viktigheten for å

bruke tiden effektivt på fysisk innetrening.

– Dette er et bra opplegg! Her får vi styrketrening som hjelper oss fram mot sesongen, og holder oss i form, sier Wilhelm.

– I ishockeysporten heter det «barmarkstrening», når hockeyspillerne svetter seg gjennom knallharde økter hele sommeren, for å være best mulig rustet til sesongstart på høsten. KNS sin fysiske trening blir dermed på samme måte, men motsatt?

– Ja, absolutt! svarer de tre unisont.

Anniken Espinoza (14) er også brettseiler. Hun forteller at i tillegg til ovennevnte trening, benytter hun hver ledige stund til å stå på ski.

– Jeg står i bakken på Tryvann rundt to ganger i uken, og har sesongkort der.

På spørsmål fra Seilas om dette også er god trening, smiler hun lurt og svarer: – Nei, kanskje ikke, men det er gøy da.

VIL HA DET GØY MED SEILINGEN

– Jeg for min del løper en del, og trener styrke sammen med faren min på treningssenter. Det blir rundt fire-fem økter i uken totalt, sier Wilhelm.

– Det samme gjelder for meg, sier Nora, og forteller videre;

DISSE TO jobber med statisk mageøvelse med ball.

– Jeg trener på treningssenter de dagene vi ikke har opplegg med seilingen.

Alle tre er helt enige om at det er veldig viktig for seilere å holde det fysiske aktivitetsnivået høyt også på vinteren.

– Jeg tror det utgjør mye. Når vi begynner på sesongen trenger du ikke å bruke starten på sesongen på å komme i form igjen, for da er du jo i form. Så kan vi heller fokusere på selve seilingen, sier Anniken.

Wilhelm nikker og legger til; – Ja det hjelper jo veldig mye hvis man gjør seg helt klar til sesongen.

– Det styrker oss! legger Nora til.

Som seilere har de tre ungdommene forskjellige ambisjoner.

– Jeg vil ha det gøy, og føle at jeg når målene jeg setter meg, sier Nora.

– Betyr det at du ønsker å bli profesjonell?

– God i hvert fall. Profesjonell vet jeg ikke enda, smiler hun.

Wilhelm og Anniken er også tydelige på sine personlige ambisjoner som seilere.

– Det er å ha det morsomt, og å seile i utlandet, sier Wilhelm.

–Jeg vil ha det gøy og tenke på noe annet enn skole og sånn, sier Anniken.

51

KNS SPORT

Imponerende bronsemedalje til Line i Laser Radial VM Line Flem Høst (24) er på vei mot formen før OL-forberedelsene tar til. I Laser Radial VM i Melbourne i februar tok KNS-seileren en flott bronsemedalje, bak nederlenderne Marit Bouwmeester (gull) og Maxime Jonker (sølv).

AV CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: JOHN WEST

–D

ette betyr veldig mye for meg.

Uansett om det er OL-år eller ikke, så er det en utrolig fin bekreftelse på at det vi gjør er riktig. Jeg har lenge balansert litt «på kanten», så denne bronseprestasjonen betyr derfor mye. Alle er på høyt nivå nå, og det å være med i kampen om medaljene har mye å si for selvtilliten, sier Line til Seilas.

VM-innsatsen betyr ikke bare at hun er på vei mot skikkelig god form, men den gir henne også utvilsomt et boost for den viktige tiden hun nå går inn i, fram mot Tokyo-OL– Det gjør at lysten med å fortsette jobben blir stor. Mange trener i mange år uten å komme seg gjennom nåløyet til å bli blant de aller beste. Dette gir mersmak for meg, sier hun.

Kropp og hode trenger en pustepause Line forteller at nå trenger hun en litt roligere tilværelse for kropp og sinn, før den store OL-jobben starter.

– Akkurat nå er det litt rolig. Det har vært en vinter med sinnsykt mye hard seiling, kroppen og hodet trenger rett og slett en liten pustepause. Det betyr

52

kvalitetstid med familie og venner, og en rolig treningsperiode. Så begynner jeg for fullt igjen om to-tre uker. Da blir det mye som skal skje fram mot OL, med blant annet fullt kjør i Palma. Så blir det noen uker hjemme, der jeg skal trene litt med juniorer, og bare ligge på treningsleir i Tønsberg og Oslo, sammen med trener Lars Loennechen, sie Line.

Hun sier videre at det blir mest fokus på teknikktrening. I midten av mai reiser hun til Japan og blir borte i fem uker.

– Der gjelder det å få så mange timer på vannet som mulig, bli kjent med forholdene og bølgene. Suksessoppskriftene i Melbourne var at jeg hadde seilt så mange timer på den måten, at når regattaen begynte følte jeg at farten satt i alle typer forhold. Det gjelder å få litt selvtillit på banen. Føle seg litt hjemme, vite hvor ting er, og en følelse av at man hører til der.

Det er viktig at man har en god følelse når man kommer inn på klubben der, at ingenting overrasker deg.

– Hvor stor sannsynlighet er det at Olympiatoppen sender deg til OL? – Caroline Rosmo (Bundefjorden Seilforening) satser også mot OL i Tokyo nå, så hvis hun får frem noen virkelig gode resultater kan det bli uttak mellom oss, og så er det også Olympiatoppen som må godkjenne sendingen av norsk radial

til OL. Det skal mye til å ikke sende en medaljør fra starten av året. Så jeg føler meg avslappet og rolig rundt det, sier Line.

– Og når du først er på plass i OL – hva blir målsettingen der?

– Jeg og Lars passer er opptatt av å sette hårete mål, og i dette tilfellet er det et mål om topp fem. Da er man med å kjempe hele veien. Nå føles dessuten det som et mer oppnåelig mål en tidligere.

Line Flem Høst er ikke i tvil om at hun står godt rustet for det som skal skje denne viktige sesongen.

–Den selvtilliten jeg har bygget opp over vinteren er bronsen et konkret resultat av. Men selvtilliten er også bygget opp via de verktøyene jeg har klart å bygge opp gjennom vinteren, mer enn selve resultatene kanskje. Jeg har en mye større verktøykasse å bruke, og ingen dårlige resultater kan ta fra meg det.

– Hva betød bronsmedaljen for deg i VM rent personlig?

– Det gikk veldig fort i VM. Plutselig var det gjort. Det var utrolig morsomt å stå på pallen der og se at det var mulig.

Jeg var så nervøs den siste dagen, jeg visste ikke hvordan poengene lå an. Jeg hadde lyst å både gråte og kaste opp der ute på vannet. Jeg var utrolig fornøyd med å komme ut av det med en medalje, sier Line Flem Høst.

LINE FLEM HØST i VM i Melbourne.

F.V: Maxime Jonker (Nederland, sølv), Marit Bouwmeester (Nederland, gull) og Line Flem Høst (Norge, bronse).

53

De olympiske Vi er inne i et OL-år, og det er under fem måneder igjen til de olympiske lekene åpnes i Tokyo. KNS har som vanlig flere håpefulle seilere i klubben. I VM i Laser har akkurat Hermann Tomasgaard levert en overbevisende 6. plass, og det er ham de største forhåpningene knytter seg, men vi har også flere outsidere, blant annet Line Flem Høst i Laser Radial, som vant VM i Laser Radial i Melbourne nylig. KNS er faktisk en av svært få idrettsforeninger i verden som har vært representert i samtlige sommerolympiader. Da er det på sin plass å presentere de ulike båtklassene i OL 2020, som arrangeres mellom 24.juli-9.august.

AV CHRISTIAN RUSCETTA OG ALEKSANDER WANG-HANSEN FOTO: (IKKE AV BÅTENE): SAILING ENERGY/WORLD SAILING

54

klassene

470

Tomanns seiljolle med bermudarigg.

Navnet kommer av båtens lengde i centimeter. Den ble konstruert av franskmannen André Cornu i 1963 som en moderne, planende jolle i glassfiber, og skulle tiltrekke seg seilere i alle aldre.

Båten har vært olympisk klasse siden 1976, og siden 1988 har det vært konkurrert i egne klasser for menn og kvinner. For å seile båten må man være i god fysisk form. 470 er en tomannsjolle hvor gasten står i trapes. Idealvekt for mannskapet er mellom 110 og 145 kg. Det konkurreres i forskjellige mesterskap, som oftest i egne klasser for menn og kvinner.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE: Menn: Sime Fantela/Igor Marenic (Kroatia), Rio 2016 Kvinner: Hannah Mills/Saskia Clark (Storbritannia), Rio 2016

NACRA 17

Nacra 17 er en rask katamaran seiljolle for to personer. Den ble konstruert i 2011, og valgt som olympisk klasse fra og med Rio-OL i 2016 av ISAF. Nacra er en Mixed klasse. Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen fra KNS seiler Nacra. Nicholas og Martine fikk utmerkelsen «Årets prestasjon» på KNS sin årlige hedersfest i januar, etter at de vant kongepokal i Mesternes Mester i 2019.

Tiril har også satset i Nacra, men har dessverre mistet makkeren Mathias Mollatt, som bestemte seg for å legge opp før jul.

Dette gjør at Tiril nå vil vurderer sin egen situasjon utover våren, om hun skal fortsette med satsingen eller ei.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE: Santiago Lange/Cecilia Carranza Saroli (Argentina), Rio 2016

FINNJOLLE

Finnjolle er en enmanns seiljolle, og OL-klasse i seiling for menn. Årets OL i Tokyo blir imidlertid det siste for finnjollen og kategorien Men`s heavyweight dinghy. Finnjollen er konstruert av den svenske kanodesigneren Rickard Sarby i 1949. Båten kom i bruk under sommer-OL 1952 i Helsingfors, og har siden vært olympisk klasse, noe som gjør den til en av de båtene som har vært lengst som OL-klasse.

Skroget har omtrent ikke vært endret siden 1949, men riggen har fått enkelte utviklinger. Masten som før var i tre ble gjennom 60- og 70-tallet byttet ut med aluminium-master. I dag bruker seilerne karbonmaster og seil i kevlar. Anders Pedersen fra Drøbaksund Seilforening er Norges håp i denne klassen i OL i Tokyo.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTER: Giles Scott (Storbritannia), Rio 2016

55

49ER OG 49ERFX

Laser er en rask enmannsseiljolle. Den er bygget i glassfiberarmert plast, har aluminium-rigg og et storseil (det skal nå også være tillatt å bruke karbon overmast).

Navnet Laser brukes oftest om modellen Laser Standard, som seiles av menn. Laser Radial og Laser 4.7 er modeller med det samme skroget som Standard, men seilet er mindre og bunnmasten kortere, og seiles av kvinner og juniorer.

Hermann Tomasgaard fra KNS seiler Laser, og har tatt permisjon fra utdannelsen sin etter flere års delstudier ved NTNU, for å satse for fullt mot OL i Tokyo.

Line Flem Høst fra KNS seiler Laser Radial. Ved årsskiftet hadde Line et topp ti-resultat, noe hun klarte ved å bli nummer fire i verdenscup-regattaen i Genoa i 2019. I Sail Melbourne fikk hun sitt andre topp ti-resultat ved å bli nummer 8 i Laser Radial-klassen. Dermed greide hun NSFs OL-krav.

Tomanns skiffjolle. Den ble konstruert av Julian Bethwaite, og ble valgt som olympisk klasse av World Sailing (ISAF) etter en konkurranse der ISAF ønsket nytt liv i seilsporten. Den har vært olympisk klasse siden sommer-OL i Sydney i 2000, og ble en umiddelbar suksess. Mannskapet deler oppgavene mellom seg; rormannen tar taktiske og strategiske valg, og gasten trimmer seilene. Begge har trapes som benyttes for å holde båten flat i mye vind.

49eren er lillesøster til Skiff 18, og storesøster til 29er. 49erFX er en utgave med litt mindre rigg og seil, som er OL-klasse for kvinner.

Alexander Klippenberg og Jeppe Nilsen er makkere fra KNS på 49er. De to har som hovedmål å komme i gold fleet i U23-VM kommende sesong.

KNS`erne Mathias Berthet og FranksPenty er nye i 49er-klassen i kommende sesong. De kommer fra 29er-klassen, der de har gjort stor suksess.

Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsbergs seilforening er OL-håp for Norge i Tokyo. KNS-seilerne Nora Edland og Pia Dahl Andersen seiler også i denne klassen, og de to kan være aktuelle for OL i 2024.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE:

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE:

LASER OG LASER RADIAL

Laser: Tom Burton (New Zealand), Rio 2016 Laser Radial: Marit Bouwmeester (Nederland), Rio 2016

56

49er (menn): Peter Burling/Blair Tuke (New Zealand), Rio 2016 49erFX (kvinner): Martine Grael/ Kahena Kunze (Brasil), Rio 2016

RS:X

RS:X er et seilbrett designet og utviklet av Neil Pryde i 2004, og produsert siden 2005. ISAF besluttet at RS:X skulle erstatte Mistral One Design-klassen til sommer-OL i 2008, og er siden da en olympisk klasse i brett for begge kjønn.

RS:X-brettets mast og bom er i karbon.

I høye hastigheter felles kjølen inn i brettet slik at man ikke har noen kjøl. I lave hastigheter derimot bidrar kjølen til å redusere avdrift. Da det skulle designes nytt brett til OL i 2008 var det et krav at det skulle kunne seiles i et vidt spenn av vindstyrker. For å kunne seiles på kryss i så lite vind var det nødvendig med kjøl. Menn og kvinner seiler med forskjellig rigg. Menn seiler med 9,5 kvm, mens kvinner og juniorer seiler med 8,5 kvm. Sebastian Wang-Hansen, Endre Funnemark og Arthur Ulrichsen fra KNS seiler alle RS:X. 24. februar starter VM i RS:X i Melbourne. Norge har nasjonsplass, men OL-håpet Sebastian mangler fortsatt kvalifiserende resultater, så det blir jobben hans i Melbourne.

REGJERENDE OLYMPISKE MESTERE: RS:X (menn): Dorian van Rijsselberghe (Nederland), Rio 2016 RS:X (kvinner): Charline Picon (Frankrike), Rio 2016

UNIKE OPPLEVELSER HJEMME OG UTE. Seiling er et moderne og universelt symbol for menneskelig ingeniørkunst, lagarbeid og jakten på perfekte resultater. Seiling reflekterer også det som er viktig i livet – unike øyeblikk med venner og familie.

Grundig er stolt sponsor av KNS og Norsk Seilsportsliga, og er glade for at vårt engasjement i J/70, Grundig Sailing Cup og Grundig Hankø Race Week kan bidra til at unge atleter, familier og sportsinteresserte får unike opplevelser på vannet!

Les mer om vårt sortiment av hvitevarer, TV og småelektrisk utstyr til hjemmet på www.grundig.no

57 Grundig Annonse Seilsportligaen 2019.indd 1

27.09.2019 10:19

AKTUELT

FRITIDSBÅTKONFERANSEN I HAUGESUND 2020 Hvert år arrangerer Sjøfartsdirektoratet en fritidsbåtkonferanse med varierende tema.

4.mars var landets aktører samlet igjen, denne gangen var fart det store emnet. KNS var med!

AV ANDERS KRISTENSEN

F

arten på sjøen har blitt gjenstand for mange diskusjoner opp gjennom årene, med større og flere fritidsbåter. Det betyr igjen at risikoen for ulykker ikke har blitt noe mindre. Det ønsker Sjøfartsdirektoratet å gjøre noe med. Derfor var alle vesentlige aktører samlet i Haugesund til den årlige fritidsbåtkonferansen. Fra KNS deltok havnesjef Einar Døsvig, styremedlem Håkon Ingvaldsen og generalsekretær Anders Kristensen. For KNS som seilforening er fart selvfølgelig også et viktig emne, da KNS hvert år utdanner nye seilere på sjøen.

Mange trenere og frivillige fra KNS, som er på sjøen hver eneste dag gjennom sesongen, opplever mange som har litt vanskeligheter med å tilpasse farten til forholdene.

ULYKKESTALL OG NASJONAL HANDLINGSPLAN

28 mennesker mistet livet i 2019, og siden 2012 har 237 omkommet på sjøen i forbindelse med fritidsbåtulykker. Det er mange – all for mange – tallet er for høyt, og det er et nasjonalt ønske om å få bragt dette ned til 0, hvilket nok ikke er realistisk.

Det er i fritidsbåtene ulykkene skjer – ikke innen næringen som er gjennomregulert. Det som kjennetegner de fleste dødsulykkene er at de forulykkede er alene og uten flytevest, og personene havner i sjøen som følge av kantring og grunnstøting. Motorbåter er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Det er meget få seilbåter involvert, og ulykkene skjer så si aldri i åpent hav. 1/3-del av de omkomne var alkoholpåvirket. Det jobbes derfor med en nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker, som skal evalueres i 2023 med tanke på at det skal gjøres nye tiltak for å få ned dødsulykkestatistikken. Planen inneholder 67 større og mindre tiltak. Fart (over 15 knop), mørke og alkohol er en giftig cocktail, som har tatt livet av mange. Å iverksette tiltak for å få gjort noe med fart er viktig, fordi det også bringer andre personer i fare enn en selv. Synlig politi og kontroll blir det mye mer av de kommende år, da det har en stor preventiv effekt. Men også økt kompetanse og kunnskap er et viktig innsatsområde, det vurderes derfor å iverksette et

58

høyhastighetssertifikat, uten at det foreløpig er definert. Forslaget fra Sjøfartsdirektoratet var at dette sertifikatet skal gjelde for båter som kan kjøre over 35 knop, men Stortinget har et forslag på gang rettet mot båter som kan gå over 50 knop. Det spørs hvor relevant dette er, for hvor mange båter snakker vi egentlig om da?

Et interessant tiltak som Kartverket nå jobber med i samarbeid med utbyderne av digitalkart, er å legge inn fartsbegrensninger i kartet, slik at du aldri skal være i tvil om det er en fartsbegrensning akkurat der du kjører i båten. Det er et konsept som kan kjennes igjen fra bilen.

ERFARINGER FRA DANMARK

I Danmark har utviklingen vært lik som i Norge, men de har kommet lengre med regulering og krav om sertifisering. Det var en alvorlig ulykke i Københavns havn, med to døde, som fikk satt fart i prosessen. Det har blitt innført krav om «speedbådsbevis» og «vandscooterbevis», hvor prøven inkluderer praktisk prøve og opplæring. Norge har ikke kommet dit enda, men det er åpenbart at noe er på gang, men om det kommer en kopi av den danske modellen er imidlertid usikkert.

EN PYTONKRISE PÅ GANG?

Med snart èn million fritidsbåter, der antallet av raske båter øker med 10% for hvert år, kombinert med lite erfaring/kunnskap, har vi ifølge NTNU en potensiell pytonkrise på gang. Mange ser en fare som sakte, men sikkert utvikler seg, men ingen gjør noe med det.

Kollisjon med 30 knop er å sammenligne med å treffe bakken fra 12 meters høyde. NTNU har bl.a. gjort en undersøkelse blant 118 yrkesaktive som driver med hurtiggående båter, og konklusjonen er at kunnskap og erfaring blant fritidsbåter er mangelfull. NTNU drar paralleller til utviklingen innen biltrafikken på 70-tallet, hvor biler ble raskere, det var dårlig sikkerhet, og kravet til opplæring var mindre. Dette førte til mange ulykker med fatale konsekvenser.

NERGAARD VANT GULLPOKALEN FOR 12.GANG Den legendariske KNS-seileren Kristian Nergaard (bildet) vant Scandinavian Gold Cup i Sydney i januar, sammen med makkerne Johann Barne og Anders Pedersen. Det er dermed smått utrolige tolvte gang Nergaard sikrer seg den prestisjefylte Gullpokalen i 5,5 meter, og for andre gang har han vunnet tre ganger på rad.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

I

tillegg til Golden Cup har Nergaard også vunnet en drøss med andre titler, og vi er fristet til å spørre om han ikke begynner å bli litt mett på alle titlene.

– Når er det sånn at når man har en lidenskap for noe slutter man bare ikke. Man er glad i det man gjør, og er et konkurransemenneske som holder det gående. Jeg er bare kjempeglad for å kunne ha denne reisen, er Nergaards svar.

– Norge skal arrangere VM for 5,5 meter på Hankø i 2021, og vi regner med at «Kongen av 5,5 meter» er veldig motivert for å vinne på hjemmebane?

– Kongen og kongen. Jeg har holdt på en stund, og er ydmyk på at vi har gjort det bra i så mange år. Når vi er ute på banen for å konkurrere har vi startnummer på brystet, og da er målet å gjøre vårt beste, så får vi se om det holder, smiler Nergaard lurt, før han legger til følgende;

– Jeg tror det er viktig å glemme at det er på hjemmebane, men at dette bare er nok et mesterskap der man må prestere uten å være for opphengt over at det er på hjemmebane.

Kristian Nergaard er ikke bare en av verdens beste seilere. Han har også en tung styrelederjobb i Bama-gruppen, der han også er aksjonær. Han forklarer hvordan det er mulig å kunne kombinere en så viktig jobb i næringslivet med å konkurrere på toppnivå i seiling; – Jeg har holdt på i mange år, har seilt mye, og har mye erfaring.

Når man har fritid og muligheter til å gjøre noe annet blir det jo en prioritering der dessverre andre ting må vike. Jeg er selvfølgelig med familien og sånne ting, men det er prioritering der det er andre ting man ikke kan gjøre, for å kun ha fokus på seilingen. Jeg klarer å kombinere det. Det handler om rutine gjennom årene, sier Kristian Nergaard.

INFORMASJONSMØTE – SEILING FOR BARN 19. mars kl. 1830-1930 KNS Seilsportsenter Ulabrand, Hengsengveien 31, 0287 OSLO

59

L

EN

RO

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

G

YA

IN

U

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

NYE MEDLEMMER

B

Vil lære mer om storbåtseiling Er 34 år og kommer fra sommerparadiset Skåtøy i Kragerø-skjærgården. Karl Johannes Jensen fikk sansen for seiling gjennom KSF på Saltneven. Selvfølgelig begynte han som Terne-seiler (Kragerø Terne). Og her holdt han og kompisene på, helt til han måtte debutere i virkelighetens verden.

AV BJØRN ECKHARDT

F

KARL JOHANNES, Stolt reder.

ørst som utdannet bilmekaniker, deretter 2 år i Ubåtvåpnet i Sjøforsvaret.

Den gang som maskinist, før han ble uteksaminert fra HiB som subsea-ingeniør i 2011. Og holdt seg til jobben i oljenæring siden det.

HER SERE DERE Hallberg Rassy 352, et av verftets største suksesser.

60

TEAK-DEKK et av HRs varemerker.

– Oljebransjen er rimelig syklisk, og jeg valgte å flytte til Bergen i 2016. Da var det fristende å prøve båtboerlivet, sammen med en eldre svensk dame, en Hallberg Rassy 352. Samlivet vårt er veldig fint, og hun fulgte med da jeg etter to år fikk jobb på Lysaker.

Seilasen fra Sotra til Oslo, var selvfølgelig på den tiden av året det bare var motvind. Pussig, men det var det på vei til Bergen også.

Jeg gleder meg til samlivet med KNS. Jeg har fått høre mye positivt om fine og lærerike kurs. Det vil nok komme godt med, for jeg er ydmyk overfor læringskurver, bare de ikke er for bratte. Særlig er jeg, naturlig nok, keen på å lære mye om storbåtseiling, og kommer til å bruke mye tid på å aktivisere meg i KNS.

Til Sanremo med Targa Et av KNS’ siste medlemmer ble født midt på ‘50-tallet. Og med oppvekst i Den Hvite Byen, akkurat nord for skarre-r’en, gikk Dag Olav Hødnebø bokstavelig talt sine barnesko i Risør Seilforening.

AV BJØRN ECKHARDT

O

FOSSER INN til Sølv-medalje i NM.

FRA SEIL til motor. Her er Dag Olav fotografert om bord i Targaen.

g siden den gang, har seiling og båtliv vært det viktige. Nåja, å være møbelfabrikant, tok nok en del av livet det også. Men for tolv år siden, ble tilværelsen noe friere. Møbelfirma Hødnebø ble solgt, Dag Olav og familie kunne realisere andre drømmer. Som å bo et år i Italia, i Terracini, rett syd for Roma. Dette ga tydeligvis mersmak, for de kjøpte et nytt hjem.

Denne gang i Sanremo, på den italienske riviera.

Sanremo er også kjent for vårklassikeren, landveiserittet fra Milano. Dette 300 km lange rittet debuterte i 1907.

Belgieren Eddy Merckx har vunnet flest ganger (7), og Alexander Kristoff vant dette, verdens lengste én-dags-rittet, som

første og eneste nordmann i 2014. Men, Hødnebøfamilien er trofaste mot Risør.

Hver sommer tilbringer de på hytta der.

Dag Olavs seilkarriere startet tidlig med A-jolle. Så kom endelig den mye bedre Optimisten.

Trinnene i trappen besto senere av Oslojolle, Snipe, Laser og til slutt 5,5mR. Selv mener han beskjedent at plasseringene var midt på treet.

Som om sølvmedalje i den prestisjefylte 5,5mR-klassen i 2012 med mange flere deltagere enn tre, er midt på treet? – Vel, altså, jeg hadde veldig godt mannskap...

Han fikk gleden av å være med på tur og havseilas også. Omega 34 og Hallberg Rassy 342 har vært i familiens eie. – Men, sier Dag Olav, det er tid og sted for alt. Nå har vi kjøpt motorbåt. En finsk Targa. Planen er å føre denne fra Risør

til Sanremo på vannveiene, kanalene gjennom Europa.

Turen går fra Risør til Kiel/Lübeck, tvers gjennom Europa til Marseilles.

Derfra langs franske riviera og opp til Sanremo, som ligger rett øst for Nice.

Hjemover går vi til Marseilles, via kanalene til Bordeaux, rundt Bretagnekysten og tilbake til Kiel, og Risør.

Tanken med å melde oss inn i KNS, er den goodwill vi tror det vil gi oss å være medlem i en internasjonal anerkjent seilforening når vi ankommer havner og andre klubber på vår lange ferd.

På vegne av KNS, ønsker SEILAS familien velkommen om bord. Samtidig som vi selvsagt vil følge Dag Olav og hans kone Nina Hellstenius på deres spennende tur.

61

HEDRET MED GJEVE

PRISER KNS arrangerte i januar sin årlige hedersfest på Dronningen, der de av alle våre dyktige seilere som har utmerket seg i 2019 fikk priser.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

62

FRA VENSTRE: Anders Kristensen (Generalsekretær KNS), Suayb Özhan (General Manager Norway, Turkish Airlines), Mathias Berthet, Alexander Franks-Penty (prisvinnere Årets seiler 2019) og Karl-Christian Agerup (Styreleder KNS).

63

P

FRA VENSTRE: Carolle Reitzer, Benedicte Lind Bjørland, Jørgen Stang Heffermehl, Nine Paulsen og Harald Bjørland.

risen ÅRETS SEILER gikk til Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty, som i 2019 tok gull i WS jr.

VM 29er, Bronse 29er EM, seier i Kieler Woche 29er og NM-gull 29er.

– Dette betyr veldig mye for oss. Vi har hatt en veldig god sesong. Det er stort å motta prisen blant alle de flinke seilerne vi har her i KNS, uttalte Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty etter at de mottok prisen.

OVERGANG FRA 29ER TIL OL-KLASSE 49ER

De to går nå over fra 29er til OL-klasse 49er. Den overgangen er gutta forberedt på.

– Først og fremst er det mye

64

vanskeligere og høyere nivå. Vi må jobbe hardere og mer målrettet, og jobbe mer langsiktig, sier Alexander.

– Vi skal bruke første sesongen nå til å bli kjent med båten og få på plass teknikken. Det er en stor overgang å gå over til 49er. Jeg må blant annet stå i trapes, og det er ganske mye mer trykk i båten, sier Mathias.

OL i Tokyo i år kommer naturlig nok litt for tidlig, men i det neste OL kan det fort være at det norske folk får stiftet bekjentskap med de to talentfulle og ambisiøse KNS-seilerne.

– Et av hovedmålene våre når man tenker langsiktig er å kvalifisere oss til OL i Paris i 2024, sier Alexander.

De andre nominerte i denne kategorien var: – Kristian Nergaard & Trond Solli-Sæther (VM-gull 5.5mR, NM-Sølv Express).

- Anette Melsom Myhre (EM-Sølv Snipe damer, NM-gull Killing, sammen med Magnus Hedemark, KNS, NM-gull Dame-NM Snipe, samt gode GC-resultater).

– Hermann Thomasgaard (Bronse PrøveOL, World Cup-Gull Miami, 4. plass World Cup Genoa).

ÅRETS PRESTASJON

Prisen ÅRETS PRESTASJON gikk til Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen, som tok kongepokal i Mesternes Mester 2019. De hadde forøvrig med seg Emil Fadler Kvamme og Gard

F.V: Nils Hauff, Marit Grundseth, Monica Clasen og Sven Ellefsen.

F.V: Geir Dahl Andersen, Anne Grete Sagen, Anne Steller Mortensen og Harald Mortensen.

Einar Galtung Døsvig jr.

Kirsten Ringvold og Jan Alexander Bjurgren.

Magnus Hedemark og Anette Melsom Myhre.

Sara Hagerup og Trond Vika Furu.

Niclas Fure og Kristian Nergaard.

Margrethe Ervik og Per-Kristian «PK» Ervik.

Marie Hylen Klippenberg og Nils Klippenberg.

Jacob Ørka (ikke KNS) på laget. Siden vinnerne var utenlands under seremonien, ble prisen tatt imot av Martines foreldre, Anne Steller Mortensen og Harald Mortensen.

Martine Steller Mortensen har gitt oss denne uttalelsen etter at prisen Årets prestasjon var et faktum; – Tusen takk for veldig hyggelig utmerkelse under årets hedersfest.

Vi setter veldig stor pris på å bli lagt merke til for våre prestasjoner under Mesternes Mester. Det er spesielt stas å få den oppmerksomheten fra egen klubb.

Vi kunne dessverre ikke være til stede under utdelingen, da vi var i Australia for oppkjøring til VM. Da var det helt supert at mine foreldre Anne og Harald kunne stille opp på utdelingen.

De andre nominerte i kategorien var: – Hermann Thomasgaard (Bronse Prøve-OL og/eller World Cup-Gull Miami).

– Mathias Berthet & Alexander FranksPenty (Gull WS jr. VM 29er).

– Kristian Nergaard, Trond Solli-Sæther (VM-gull 5.5mR)

65

UNG OG AKTIV OPTIMIST Nikolai Kuhle (13) er prototypen på en ung KNS-seiler; Han er ivrig, har mange jern i ilden, og driver med både sommeridrett og vinteridrett.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

V

i treffer Nikolai en fredag ettermiddag på en cafè på Solli Plass, sentralt i hovedstaden, bare et stenkast fra leiligheten han bor i sammen med familien.

Den unge optimist-seileren var nødt til å havne i seilemiljøet, da pappa Nils har vært en ivrig seiler hele livet.

- Faren min drev med seiling da han var liten. Han liker veldig godt å seile, og vi har stor seilbåt i familien. Han fikk meg interessert i seiling i ung alder, og tok meg tidlig med ned på KNS for at jeg skulle seile. Jeg syntes det var veldig gøy, fikk min egen båt som er veldig fin, og siden har jeg seilt, forklarer Nikolai. Han har seilt i seks år nå, altså nesten halve livet.

Nikolai har ingen spesielle ambisjoner foreløpig, men seiler mest fordi det er gøy.

– Men jeg vil jo selvfølgelig ha bra plasseringer. Jeg planlegger å seile videre etter at jeg er ferdig med optimist. Planen er å seile 29er etter denne sesongen, sier 13-åringen.

MANGE IDRETTSAKTIVITETER

Han er en svært aktiv ung mann, og som mange andre av KNS sine unge håpefulle, driver også Nikolai med flere aktiviteter enn bare seiling. Han spiller basketball for Bygdøy Basketballklubb, hvor han trener to ganger i uka gjennom vinteren, i tillegg til kamper i helgene. Han står også på ski i Tryvann på vinteren. Og som ikke det var nok, deltar han fast på KNS sin fysiske vintertrening i Heminghallen. Denne treningen liker han veldig godt.

– Det er bra vi får trent på vinteren også. Man trenger mye muskler i seiling, det er tungt å henge ut fra båten. Å være

66

fysisk sterk er en stor del av seilingen.

Den fysiske treningen vår er bra, men når vi har sirkeltrening kan det noen ganger bli litt mye. Jeg liker godt ballsport, og jeg syns det er veldig gøy når vi trener andre sporter i den fysiske treningen, som innebandy, fotball og basket, sier Nikolai.

Han syns det går helt greit å kombinere fysisk trening, basketball og ski, men innrømmer at det kan bli litt stressende når selve seilingen starter opp på vårparten.

– Når vi kommer til våren og mot sommeren er det alltid mye seiling, da vi drar ut av byen for å seile nesten hver helg. Når seilingen starter kan det bli litt stress med lekser og sånn oppå alt. Men det går seg til, smiler han.

Nikolai setter seilingen foran basket – det er utvilsomt seilingen som er førsteprioritet. Men siden basketball foregår på vinterstid har det ikke ført til noen kollisjon med seilingen. Skiaktivitetene i Tryvann er på uorganisert basis, sammen med vennene. Han bruker mye tid i alpinanlegget på «taket av Oslo».

– Hvert år får jeg sesongkort i julepresang. Jeg stod på snowboard et par år, men har gått tilbake til slalåmski, som jeg stod på først, da de fleste av vennene mine står slalåm. Favorittbakken min er Rødparken.

Der er det mange forskjellige hopp, og jeg kan gjøre triks på railer, sier Nikolai.

REGATTA OG TRENING I HELLAS

Uka etter intervjuet med Seilas reiser Nikolai til Athen med optimist-seilerne.

Sammen med kompisene og seilkollegaene Fredrik, Pontus, Mikkel, og KNS-trener Mihalis Floros, skal de først seile en regatta den første hegen, for så å trene en hel uke i gresk farvann før de avslutter

med en ny regatta den siste helgen.

– Vi bruker vinterferien på dette. Jeg syns det er gøy å reise for å seile, sier Nikolai, og legger samtidig til at han er glad for å ha greske Mihalis som dedikert optimist-trener.

– Mihalis er flink, og jeg er glad vi har en trener som jobber fulltid for oss, og som er spesielt opptatt av optimistseiling.

I juleferien var Nikolai i Barcelona og seilte, og i påsken bærer det til Garda sammen med seks andre KNS-optimistseilere for å seile en stor jolleregatta med over 1000 optimister på startstreken. I den forbindelse arrangerer KNS en seilcamp.

De fire som reiser til Hellas i vinterferien er gode kamerater også på fritiden.

– Vi er vel «firerbanden». Jeg går i klassen til Mikkel på KG (Kristelig Gymnasium), men vi er alle fire gode kamerater som har kjent hverandre i mange år, sier han. Å være skoleelev på KG fungerer godt i kombinasjon med en hektisk idrettshverdag.

– Jeg trives godt på skolen. Dessuten liker de jo at vi driver med sport der, så det legges godt til rette for treningen, sier Nikolai.

– Hva gjør du så når det ikke er skole, seiling, ski eller basket som opptar tiden?

– Jeg liker å se på sport på TV da, gjerne idretter der Norge hevder seg, som f.eks sjakk, ski eller håndball. Når vi kommer til sommerferien blir det gjerne seiling i tre uker, før det blir to uker i familiebåten, der det oftest bærer nedover svenskekysten. Når vi fortsetter ferien på hytta eller i utlandet kan jeg slappe godt av, smiler Nikolai Kuhle.

NIKOLAI under trening på Hankø.

FAKTA Nikolai Løhren Kuhle

Alder: 13 år Seiler: Optimist Skole: KG (Kristelig Gymnasium) Andre aktiviteter: Basketball, alpint

67

H.M. KONG HARALD er klar for sin egen regatta sammen med delegasjonen fra KNS. Bilde tatt sommeren 2019.

(Foto: Christian Ruscetta) KONG HAAKON OG KRONPRINSESSE MÄRTHA hilser på KNS-delegasjonen før de entrer kongesjaluppen «Stjernen» (den gamle). Bilde tatt mellom 1935-1940.

(Foto: Oslo Museum)

FØR OG NÅ AV CHRISTIAN RUSCETTA

I 100 år har H.M. Kongens Serieseilas blitt arrangert, med unntak av krigsårene 1940-45. Her har kongen selv rollen som regattasjef. Den tradisjonsrike seilasen har altså levd gjennom tre kongegenerasjoner, fra Kong Haakon VII, via kong Olav V og til kong Harald V.

68

230 x 137mm

! e en

er

M

t r fa

of r

g n pe

XtreemProp er et materiale uten tilsatt gift, for å effektivisere propellerens jobb over tid!

XtreemProp er et en-komponent plastprodukt med særdeles glatt overflate. Enkelt å bruke!

XtreemProp er spesielt laget for metall underlag; bronse, messing, rustfritt stål o.l. Det vil også hefte til hardplast.

XtreemProp består av en hefteprosess, primer og toppbelegg.

XtreemProp er et beleggssystem designet for å øke fartøyets hastighet, drivstoffeffektivitet, hindre vibrasjoner og redusere marin vekst fra å binde til metalloverflater under vannlinjen.

XtreemProp fungerer fordi den er svært glatt, ikke fordi den er giftig.

XtreemProp-systemet kan brukes på en hvilken som helst metalloverflate under vannlinjen, inkludert propeller, sidetrustere, sjakter, bøyler, ror, trimtapper, stivere, stabilisatorer, sjøkister, sjø siler, kjølerør og lignende.

Bygg 155, Nedre vei 8 - 3183 Horten galeas@galeas.biz - 9073 5214

Victron Energy

Følg oss på Facebook for nyheter, monteringstips og spennende tilbud

FARCO ER SPESIALISTER PÅ VICTRONS PRODUKTER!

Vil du ha 230V, med solceller og litium batteri, på hytta eller i båten?

Vi hjelper deg å finne akkurat det du skal ha!

Spesialisten på strøm, varme og Victron, i båt- og andre mobile miljøer www.farco.no

Ta kontakt!

Vi elektrifiserer fremtiden!

SEILER-PROFILEN: BRØDRENE HAUFF

KNSBRØDRE med dype fotavtrykk 2 brødre, 2 seilere og begge tidligere styremedlemmer i KNS. Bare det er sjelden kost.

AV BJØRN ECKHARDT

70

«Ikke alle historiene om sene kvelder eller krangler på banen kan gjengis her, men de har begge mye å øse av.»

71

D

HER SEILER PETER HAUFF, med legendariske Gavin McKinney i VM på Bahamas.

et skal bli mer, og jeg gjemmer desserten til slutt. De har begge vært med på mye innen seiling, dog er det stor forskjell på guttenes suksess på regattabanen. Det er faktisk vanskelig å vite hvor jeg skal begynne dette portrettintervjuet, men kanskje like greit å starte med begynnelsen?

Nils er storebror, kom først og får lov til å begynne. Guttene er født i Oslo, solens vestside, men med far som drev Vinterbro Pukkverk skulle vi tro veien til Bygdøy, seiling og KNS var lang?

Neida, det er bare 5 km dit...!

– Mens jeg avtjente verneplikten, kjøpte far en Kutter. Denne ligner mye på en BB 11, men har 2 m2 større seil, og er, etter min mening, mye penere. Erling Kristofersen er konstruktør, ja samme mann er opphavet til «Knarren» også. Begge båtene er bygget over en «lest» som Kristofersen fant opp. Derav uttrykket «bygget over samme lest». Båtene ble bygget med kjølen i været, og bordplankene (oregon pine) ble lagt kant i kant, kravell. Dette er en mye raskere byggemåte (red. tilført).

– Jeg er min far evig takknemlig for denne inngangsbilletten til seilingens vidunderlige verden og like herlige kvelder med god

72

mat og godt drikke og kameratskap. Etter dimitteringen fra Indre Troms i 1968, la jeg mye beslag på båten. Med den begynte min seilkarriere. Jeg seilte Kutteren helt frem til klassens død i ‘72.

Det var Linges Yngling som ga den dødsstøtet.

Det finnes nok seilere der ute som har et dypere vinner-instinkt enn meg, men maken til morsom tid kommer ikke tilbake.

Jeg eide to av denne flotte båten i perioden 1974-1982. I den tiden var det mellom 60 og 75 båter på startstreken i et NM. Selvsagt samlet Norges beste seilere seg her. Tre år på rad var jeg blant de 10 beste i NM. Dette regner jeg som toppen av min seilkarriere som rormann.

Jeg seilte mannskap også, etterhvert syntes jeg det var vel så interessant, og i 1977 seilte jeg NM sammen med Peder Anker og Henrik Huitfeldt. Vi vant både NM og Kongepokal! Den natten ble det lite søvn.

Under intervjuet, som foregår i Nils Hauffs leilighet next door til den Engelske Ambassaden, utveksler brødrene replikker om fortiden. Det er en atmosfære og aura som avslører et dypt vennskap og broderlig kjærlighet. Ikke alle historiene om sene kvelder eller krangler på banen kan gjengis her, men de har begge mye å øse av.

KNS har nese for utvikling av talenter, og den tidligere kongepokalvinner hadde blitt lagt merke til. Nils’ utpregede ordenssans og pliktfølelse førte til at han ble spurt om å hjelpe til ved Kongens Serieseilaser. Året er 1982.

Dette ble starten på en ny karriere. Seilingen kom i bakgrunnen, Kongepokalen var jo vunnet.

– Som arrangør opplevde jeg stor glede, og siden har jeg vært der. Jeg fikk gå gradene, og i 2001 ble jeg autorisert som IRO (International Race Offiser) av ISAF. Det er faktisk et trangt nåløye, men passer nok ikke for skreddere. På den tiden, trodde jeg at min plass var om bord i startbåten, men jeg var tilstede under EM i Melges 24 i Barcelona i 1996. Og jeg ble heltent.

Jeg kjøpte NOR-249 «Fruen Maren» og sammen med Kristoffer Spone dannet vi et lag. Og med Erik S. Kongshaug og Nico Wedel Jarlsberg om bord, hadde vi mye moro og suksess.

I NM vant vi 3 gull, 1 sølv og 1 bronsemedalje. IMCAs Europaranking viste 2. plass i 2002 og 3. plass året etter. Dette var gyldne år. I VM i Travemünde i 2002 ble vi nr 6, EM på Gardasjøen nr 9 og EM i Helsinki i 2003 avsluttet vi med en 7. plass. Vi seilte sammen i 8 år. En fantastisk tid. Det største jeg har opplevd som seiler.

Jeg skilte meg fra «Fruen Maren» året etter.

ETTERORD

ET MALERISK FOTOGRAFI av Nils’ Melges 24.

– Jeg har vært styremedlem og formann i Kutterklubben, Yngling-klubben og Melges Norway. I sistnevnte, var jeg med i styret fra 1999 til 2014. I KNS har jeg vært styremedlem og nestformann. Og styremedlem i Oslo og Akershus Seilkrets.

– Jeg er stolt over å ha startet Færderseilasen i 27 år på rad. Den rekorden skal nok bli vanskelig å slå.

NM ÅSGÅRDSTRAND 2004 - Nils’ Melges, «Fruen Maren».

73

TO BRØDRE - DEL II 2 brødre, gir meg assosiasjoner til TV-serien fra ‘80 tallet, «Rich man, poor man». Hvor Nick Nolte fikk sitt gjennombrudd, sammen med Peter Strauss. Oversatt til norsk: 2 brødre. Våre brødre har samme opphav, men er likevel forskjellige. Der hvor Nils er ordensmannen, er Peter noe mer uhåndterlig. Nils er den normalt forsiktige, Peter er den robuste. Nils har seiling som hobby, Peter dyrker den med en ildfull lidenskap, som vil være med på alt.

Nils, som person, passer til å ha residens ved siden av den Engelske Ambassaden. Peter, ville kledd å bo ved siden av den amerikanske. Ja, dere skjønner?

Men, begge er kjernekarer, eller hel ved som jeg liker bedre...

Nils, som dere har lest om ovenfor, er lettere å skrive om.

Fordi hans meritter er oversiktlige. Peter trenger større rom, ja, en hel bok, ville rettferdiggjøre hans kapittel. Dette blir vanskelig, det er utrolig mange involverte, han har seilt på flere kontinenter, med mange kjente seilere. Innehar de fleste titler, nåja, bortsett fra å bli klubbmester i Moss...

– Jeg lærte mye av Bror Nils og kutteren (hans...). Han skal ha takk for det. Men, det er andre jeg sender en tanke av og til også. I tenårene var jeg så ufattelig heldig å kunne få anledning til å sitte i samme båt som Thor Thorvaldsen. Han var dobbelt olympisk mester med sin Drake, «Pan». Mesterstykkene greide han i 1948 og 1952. Han var en utrolig følsom og god rormann.

Sammen vant vi mitt første NM i ‘73 i IF-en hans. Da var jeg 16 år.

Marstrand-uken flere ganger og bodde i båten hans. Han hadde flere Maxibåter, 95 og 77.

Med 77-en vant vi Færder’n flere EN EKTE ARRANGØR… ganger. Selv da synet sviktet.

Han hadde ikke lus i seilene, han kunne ikke se dem, ga meg bare beskjed om 2 cm ut på fokka. På bare følelse!

KORT OPPSUMMERT AV HVA JEG LÆRTE AV GULL-THOR: Følelse, se på skyene, bevegelse, sjømannskap, lytte til elementene og naturen. Bruke alle sansene.

En annen som fortjener mye omtale, er Hans Wang. Sammen med ham og Klaus Lien herjet vi på regattabanene i Hans’ «Kjappfot»er. Av Hans lærte jeg: Rå seiling, ståpå-vilje, gjennomføre, følelse for seiling, lære om seiling sammen og hvordan hele tiden seile fortere. Gjennom felles kjente traff vi hverandre etter ungdomsskolen. Ikke bare seiling. Vi hadde andre felles hobbyer også. Stikkord her må være jenter, moro, ja det som livet har å

74

by på i oppveksten. Vi seilte Yngling, joller, FD, Soling! Vi vant Færder’n med Hans’ fars havseiler-prototypen til Ballad. Sammen seilte vi på det norske Admirals Cup laget med Peder Lunde. Farr 1-tonner i ‘89.

Vår satsing i Soling fra 1977, var en fantastisk reise. Dog ikke på økonomi-klasse, men på minimum-eksistens-klasse.

Hans’ fars gamle Opel Rekord fikk gjennomgå. Både til å trekke Yngling og Soling til Kiel. Å trekke en Soling gjennom Europa... det var vanskelig nok å få fart nok til å greie rampen om bord på Kieler-fergen. Vi bodde i telt. På den tiden regnet det hele tiden også.

Under EM i Helsinki bodde vi på Blåkors. Det var så varmt at beboerne flyttet ut i det fri.

Vi flyttet gladelig inn. Slik holdt vi på. VM der, EM et annet sted. Vi skulle helst konsentrere oss om seiling, men å skaffe penger tok tid. Vi var konstant underfinansierte. Eller blakke, som det heter. KNS bidro, så godt de kunne, Seilforbundet også. Selv snille «onkler», med kontakter til KNS, hjalp oss.

Men, det var langt fra nok. Vi måtte ta natten til hjelp. Nei, ikke slik å forstå.. Vi kjørte taxi.

Og om dagen seilte vi. Når vi sov?

Som sagt, Solingtiden var like fantastisk som båten selv.

NM, Nordisk EM og VM-er var vi med på. Etter VM i Australia, fikk vi tilbud om å seile profesjonelt. Vi avslo. Vi skjønte ikke hvilken gave det var. Unge og dumme? JA!

AV KALLE NERGAARD LÆRTE JEG:

MÅS! Moro Å Seile. Det skal være glede, humør, generøsitet, glede av å gi. Guttene skal ha det godt, sa Kalle, hedersmannen.

DETTE ER ÅRET 1977:

Kalle inviterte Hans og meg om bord i Solingen «Good News» som John Kolius vant sølvmedalje med i OL året tidligere. Vi skulle seile Underberger Cup i København. Det hele var veldig hyggelig. Og bare det. Hans Wang er en mye bedre rormann enn mannskap...

Selv seilte jeg med Kalle av og til i mer enn 20 år. Sønnen, Kristian var selvfølgelig ofte med. Etterhvert tok sykdommen til Kalle mer over og da ble det mer seiling med Kristian Nergaard i hans Melges 24 og 5,5mR. Vi vant VM 2003. 3. mann om bord var Mark Cowell. Jeg blir rørt, når jeg tenker på alle de fine opplevelsene jeg hadde med Kalle og Kristian. Mangler Kristian mannskap, hender det fremdeles at han ringer.

«Jeg tenkte meg om i tre sekunder.

Siden har jeg hatt fast plass.»

Av Kristian Nergaard lærte jeg aldri å gi opp, viktigheten av samarbeid, danne samhold i laget, trening og glede. Midtveis i våre seilkarrierer, fikk Hans og jeg tilbud om å jobbe for seilmaker og dobbelt Olympisk Mester Poul Richard Høi-Jensen. Det var like interessant som det var lærerikt. Men det var ikke nok å trene med OL mesteren den vinteren. Vi fant ut at å satse mot et nytt OL i ‘84 var utopi. Vi la opp satsingen i ‘82.

Sammen med Hans, startet vi Gran-Seil i Norge. Etter at jeg hadde jobbet for dem i Stockholm og Hans i Gøteborg. Under min tid i Stockholm, ble kunnskapen om seil og rigg stadig utvidet. Jeg kan takke Stephan Winberg, som var en meget dyktig seilmaker og seiler. Han introduserte meg til Starbåt, som har vært min favoritt siden. Sammen seilte vi Bacardi Cup i Miami i 1980.

I fjor seilte jeg sammen med Bjørn Palmqvist i det svenske mesterskapet. Med lånt utstyr greide vi en 7. plass i det sterke feltet. Dette ga mersmak, og nå har vi kjøpt en Star og satser på EM, som arrangeres i Stockholm. Siden den gang har lysten til å gi noe tilbake til KNS og andre seilklubber som arrangør.

Nå har jeg fartet rundt i 30 år. I 2002, var jeg regattasjef på EM for 49’er. Stor NM i Arendal. Gold Cup for 5,5mR på Hankø.

2009. Regattasjef for VM 8mR, Hankø i 2017, NM melges, Kristiansand. NM Finnjolle, 2019. Og mye mer.

I mange år har jeg også seilt med Gavin McKinney i hans legendariske «John B» 5,5-ere. I 2016 dro jeg derfor over på invitasjon for å nyte det deilige klimaet i desember, møte gamle venner, ha det hyggelig og for å overvære finaleseilasene i SSL, Starbåt. Gavin er sentral i Nassau Yacht-club, som arrangerer SSL. Han eier også startbåten. Jeg var om bord. Året etter, ble jeg spurt om å være regattasjef. Jeg tenkte meg om i tre sekunder.

Siden har jeg hatt fast plass.

Så, i desember, vet dere hvor jeg er.

Kalle Nergaards ord: Det skal være moro å seile, går aldri i glemmeboken.

Jeg har vært styremedlem i KNS, og det gleder meg virkelig å kunne gi tilbake litt glede i form av å bidra. I 2020 skal jeg være regattasjef på NC1 for KNS, for Snipe NM i Fredrikstad og Express NM i Kristiansand. Og altså SSL finalene på Bahamas.

Livet kunne vært verre....

BJØRN PALMQUIST OG PETER i Star-båten de skal satse i.

75

KNS HISTORIE 1 /

1 8 8 3 - 1 9 0 5

Vi starter i dette SEILAS en «serie» der vi gir glimt fra KNS’ historie.

Som kilder er benyttet Halfdan Hansens «Kongelig Norsk Seilforening 1883-1933», «Kongelig Norsk Seilforening 1883-1983» v/Knut Heje, og Fredrik Denneches «Lystbåter og kappseilas» (Norske Båter bind III, Grøndahl & Søn Forlag A.S, 1981).

AV SVEN ELLEFSEN

L

KLUBBHUSET I 1903 yststseilas har sikkert forekommet i uminnelige tider; kanskje var Osebergskipet et lystfartøy, men i alle fall har lystseiling forekommet i flere hundre år i bruksbåter, eller båter spesialbygget for formålet. På 1800-tallet kan vi snakke om fremveksten av en lystbåtflåte i Europa og USA, og det ble startet seilforeninger. Således feiret

76

New York Yacht Club i fjor sitt 175-års jubileum, og i Irland ble Cork Water Club stiftet i 1720, som verdens første. La oss også huske at den første seilasen i det som skulle bli America`s Cup verdens eldste og mest ettertraktede vandrepokal - fant sted ved Isle of Wight i 1851.

I Norge vokste det også frem en lystbåtflåte for snart 200 år siden, og de første seilaser kom i stand. Båtstevnet i Stavanger

var foregått i det stille og vakte stor oppsikt, ikke minst i NFL. Etter nytt samtykke fra kongen ble navnet forandret til Kongelig Yachtklub Kristiania (KYK). Det hadde oppstått et visst konkurranseforhold mellom NFL og KYK, og det var uenigheter om rollene til en landsforening og en lokalforening. NFL opprettet et representantskap, og på dets første møte 26. juni 1902 ble det lagt frem et forslag - med kongens tillatelse - om navneforandring til Kongelig Norsk Seilforening (KNS). Nærmest som en kuriositet kan nevnes at samme møte vedtok å godkjenne en ny Kristiania Seilforening (opprinnelig Kristiania Ro- og Seilforening), nåværende Oslo Seilforening.

SLO SAMMEN FORENINGENE – BASIS FOR KNS VAR ETABLERT

FROGNERKILEN I 1880-ÅRENE med skjæret «Dronningen» hvorpå klubbhuset ble bygget. I forgrunnen Øwres hus ved den gamle Benneches brygge. i 1868 var kun for bruksbåter, men i Arendalsregattaen i 1878 kom lystbåtene med. Båtene som deltok var i stor grad preget av de tradisjonelle Hvaler- og Lister-båtene, som hadde dominert i Stavanger. I Arendal viste de dypere båtene fra øst seg best på kryss.

BERGEN FØRST UTE

Bergen Seilbaadforening av 1872 skal være den første norske seilforening. I Arendal stiftet man forening i 1878. Den første seilforening i Oslo var Kristiania Seilforening, som også ble stiftet i 1878 . En av stifterne, kjøpmann Joh. P. Paulsen, hadde arrangert den første kjente kappseilas i Kristiania i 1865. Før den tid var det holdt kappseilaser i Tønsberg, og norske båter hadde deltatt i Sverige og Danmark.

I 1878 fremkom et forslag om «at Kristiania Seilforening skal overgaa til en større almindelig seilforening betitlet Norges Seilforening». Under en regatta på Hankø i 1882 initiert av herrene Søren Wiese, J. A. Berggrav og Chr. Anker, de to førstnevnte fra Fredrikstad og Anker fra Halden, kom Gunnar Knudsen, senere norsk statsminister, med et forslag som avfødte et møte på Kristiania Børs den 7. februar 1883. Her ble Norsk Forening for Lystseilads (NFL) stiftet. På den etterfølgende generalforsamling avholdt, i Moss 18. august 1883, ble Nils Anker fra Halden valgt som formann. Han var ikke til stede og ønsket ikke å påta seg vervet. Dermed rykket den valgte viseformann, Gunnar Knudsen, opp som formann. NFL ble etter hvert KNS, som derved regner 7. februar 1883 som sin stiftelsesdato.

Det endelige vedtak om navnet Kongelig Norsk Seilforening ble fattet på generalforsamling 30. juli 1892, og Kong Oscar II’s godkjennelse ble meddelt i styremøte den 24. september. KYK var ikke særlig begeistret, for å si det mildt, men etter langvarige forhandlinger ble det besluttet å slå de to foreninger sammen til Kongelig Norsk Yachtklub. Samtidig skulle KYK og KNS oppløses, men det oppstod et nytt problem; Justisdepartementet hadde gitt KNS splittflagget, og foreningen kunne ikke oppløses uten at man mistet det. Både KYK og KNS ville nå legge stridigheter bort og vedtok i lovgivende generalforsamling 10. desember 1904 at den sammensluttede forening skulle hete Kongelig Norsk Seilforening, og alle medlemmer av KYK ble medlemmer av KNS. Foreningenes økonomi ble slått sammen. KYK hadde allerede klubbhus på Dronningen. Nå ble det ro i rekkene og basis for KNS’ fremtid var etablert. Årene rundt århundreskiftet var også preget av store fremskritt innen seilbåtkonstruksjon i Norge, England og USA. Det skal vi se på i neste avsnitt av KNS’ historie.

KONG OSCAR DEN ANNEN OG SPLITTFLAGG

NFL ble stiftet som en landsforening og oppnådde å få den seilinteresserte Kong Oscar II som sin høye beskytter 22. juni 1885. Senere ble statens flagg, splittflagget med kongens merke foreningens flagg.

Men hvordan ble NFL til KNS? Kristiania Seilforening, som var en lokal forening for Oslo, foreslo på ekstraordinær generalforsamling i 1902, etter tillatelse fra kongen, å forandre navnet sitt til Kongelig Norsk Yachtklub. Forberedelse til navneskiftet

NFLS LANDSREGATTA I MOSS 1896. Deltakerne i eskadre gjennom kanalen til start i Værlebukta syd for Jeløy.

77

Terminliste 2020 KURS OG AKTIVITETER

ARRANGEMENTER: Grundig Ski Yachting

J/70

17.-18.april

Blåveisveien

Joller

25.-26.april

Norgescup

Joller

1.-3.mai

Grundig Sailing Cup

J/70

2.-3.mai

Ski Yachting International

J/70

6.-7.juni

Færderseilasen

Kjølbåter

12.-14.juni

NC Brett Hvasser

Brett

20.-21.juni

Grundig Hankø Race Week

Entype

25.-27.juni

NM Killing

Killing

23.-24.juli

H.M. Kongens Serieseilaser Inviterte

25.-27.august

NM ORCi

ORCi

22.-23.august

Hollænderseilasen

Kjølbåter

29.august

NC Brett Møvik

Brett

29.-30.august

Høstregatta

Knarr

6.september

Grundig Sailing Cup 2

J/70

26.-27.september

SKIYACHTING FOTO: Trond Teigen/SailLogic

78

J80 Sotogrande, Spania Unikt tilbud for KNS-medlemmer, slik at de kan utvide seilsesongen og oppleve nydelige Sotogrande, et stort regattafelt, meget høyt nivå, sommer, sol og seiling i shorts. Sotogrande ligger rett ved Gibraltar og er et nydelig sted med hyggelige priser for nordmenn.

Båt med regattadeltagelse kr 1250,- pr person.

Datoer: 28.-29. mars 18.-19.april 9.-10.mai

KNS LANGTURCAMP

KNS arrangerer langturcamp i samarbeid med World Cruising Club (WCC). WCC har mange spennende arrangemeneter for langturseilere, kanskje best kjent for ARC – Atlantic Ralley for Cruisers.

På langturseminaret treffer du andre som har samme planer eller drømmer. Ikke minst treffer du seilere som har seilt, og er villig til å dele av sine erfaringer.

Deltakeravgift kr. 1000,- pr pers.

Kr. 500,- fro KNS-medlemmer eller ARC-deltagere.

VINTERSERIEN 2020 – TEMA: SOV TRYGT PÅ SVAI

Et samarbeid mellom Gran seil, Oslo SF og KNS. Foredragsholder Jon Amtrup Jon Amtrup har blåst på land på Svalbard, men sover likevel fortsatt best på svai på eget anker.

Han skal fortelle hva han har lært om ankere, utstyr og teknologi, ankringsteknikker, og alternative måter å fortøye på. Målet er at du

skal finne gleden av å lete opp en bortgjemt vik der du kan kaste anker og sove trygt gjennom natten.

30. mars, Huk Aveny 1.

Kl. 18.00 Salg av pølser, kaffe og vafler Kl. 18.30 – 20.30 Foredrag

REGELKURS MED THOMAS KRESSE

Regelkurs for aktive regattaseilere i kjølbåt, storbåt og turseilere, uavhengig av om du er ny eller har lang erfaring fra regattaseiling.

Huk Aveny 1, 15. april.

BÅTFØRERKURS

Kongelig Norsk Seilforening arrangerer intensivkurs for båtførerprøven. Kurset kan tas over fire kvelder eller i løpet av en helg.

Det er også mulig å melde seg opp til eksamen som privatist hvis du har erfaring og ikke trenger kurs, men KNS har besluttet å ikke arrangere "en dags" kurs med avsluttende eksamen da vi mener dette er alt for liten tid for å gå gjennom pensumet på en måte som gir god læring.

Pris: Båtførerkurs kr. 1000,- pr pers. Boken «Båtførerprøven» kr.

280,-.

Intensivkurs 1: 13.15.mars Intensivkurs 2: 24.-26.april Tider: Fredag 1730-2100. Lørdag 10-16. Søndag 10-16.

Kveldskurs: Tirsdager 31.mars, 7.april, 14.april, 21.april.

Eksamen avholdes etter eget ønske tirsdag 21. april kl. 20 eller 28.april kl. 18.

Les mer på kns.no

ENDELIG I NORGE! Ønsker du å leie, eller kjøpe deg inn i et «yacht Vi har flere baser i Stillehavet, Atlanterhavet, management» program, har du hele 10 båtmerker Bahamas, Indiske Hav, Sør -og Nord Amerika, og 51+ destinasjoner å velge mellom.

Asia og Scandinavia.

W-Yacht AS, Båsen 38, 4152 Vestre Åmøy (Stavanger) Leangbukta 36, 1392 Vettre (Asker)

Kontakt: E: pv.worre@dreamyachtcharter.com | T: 4000 4933 dreamyachtcharternorway.com / w-yacht.no

HELLYHANSEN.COM

TESTED BY MOUNTAINS

SPECIFICALLY DESIGNED FOR TOURING AND TESTED ON THE WORLD’S BIGGEST MOUNTAINS

BY OUR PROFESSIONALS, THE ODIN COLLECTION IS DURABLE, BREATHABLE AND ADAPTABLE. KEEPING YOU DRY ON THE OUTSIDE AND COMFORTABLE ON THE INSIDE.

MARCUS CASTON / PROFESSIONAL SKIER