SEILAS 2-2020

SOMMEREN 2020

10 GODE NATURHAVNER I NORGE

FÆRDERSEILASEN 2020 TIL DRØBAK

SEBASTIAN WANG-HANSEN LEGGER OPP:

– JEG HAR VÆRT VELDIG PRIVILEGERT 115. ÅRGANG PORTRETT: KNS` GRESKE TRENER, MIHALIS FLOROS // STATUS FRA LANGTURSEILERNE LINE OG HERMANN FORBEREDER SEG TIL 2021 // NIKOLAI (17) TIL JR. AMERICA`S CUP

Unikt tilbud til medlemmer av KNS. Som medlem av KNS får du 20% rabatt på Grundig hvitevarer og småelektriske produkter til hjemmet.

Rabatten gjelder kun ordinære priser hos Power Slependen og kan ikke kombineres med andre tilbud.

Gyldig medlemsbevis og ID må fremlegges for å kunne benytte rabatten.

KNS medlemstilbud fra Grundig gjelder hele 2020.

3

HELLYHANSEN.COM

140 PEOPLE 3 YEARS PLANNING 27,768 HOURS TRAINING

TRUST IS EARNED

NICK DANA / PROFESSIONAL SAILOR

INNHOLD

10

14

56 16

40

60

70

20

44

66

76

7

Leder

10

Gran Seil

14

Færderseilasen versjon 2020

16

Shorthanded-seiler Fredrik Holm

20

Politiets Sjøtjeneste

23

Koronafaste franskmenn i KNS-havnen

24

Korona - Nye utfordringer og muligheter

26

KNS Historie

30

Nye KNS medlemmer

32

KNS Aktuelt

38

Før og nå

40

KNS Sport: Ser framover mot utsatt OL

44

Reisebrev: «SV-Terne»

50

Sommeraktiviteter i KNS

52

KNS Seilsportsenter

54

Irenes bysse

56

KNS-profilen: Sebastian Wang-Hansen

60

Laser Master-gruppa

62

KNS-seiler: Nicolai Jacobsen (17)

66

Hjemseiling: Etne-Oslo

70

KNS-trener: Mihalis Floros

74

Unge rekruttseilere i KNS

76

Havner: Norgesferie i øyparadis

85

Havneguiden Online

Sommeren 2020 | 115. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Cathrine Gjerpen Størmer Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Grafisk design Kristian Eriksen Art director Epost: eriksen@vbmedia.no

Forsidefoto Morten Jensen, NSF

Trykk Lacom AS ISSN 0803-0553

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

ØMERKE ILJ T M

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no

Medlem Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 480 46 103 Epost: vibeke@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr.

Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Havneassistent Thomas Schjetlein Telefon: 992 74 368 Epost: thomas@kns.no

Seilsportsenteret Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no

Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Karl Christian Agerup Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt

“I skrivende stund er det fremdeles ganske uklart hvilke pålegg og forholdsregler vi må regne med resten av sesongen. ”

LEDER

Seiling i Coronaens tid

I

forrige nummer av Seilas innledet jeg med følgende setning:

«Endelig er våren rett rundt hjørnet og vi kan glede oss til en ny sesong på vannet. 2020 blir ett spennende år for KNS. Det kribler nesten i kroppen av alt som skal skje i året som kommer».

Jeg avsluttet lederen med at det var mye å glede seg til og ønsket alle en flott sesong.

Bladet kom i posten tredje uken i mars.

På få uker har det meste blitt snudd opp-ned i idretts-Norge. Organisert trening, stevner og regattaer ble avlyst. OL er blitt utsatt. Det meste av foreningsaktiviteter er flyttet over til virtuelle møter og KNS sitt årsmøte ble avholdt på Microsoft Teams. Kurs og opplæringsmoduler ble i første omgang avlyst og deretter kun tillatt med vesentlige begrensninger. I skrivende stund er det fremdeles ganske uklart hvilke pålegg og forholdsregler vi må regne med resten av sesongen.

For idrettslaget KNS er dette alvorlig, og kanskje først og fremst for barna og utøverne som hadde gledet seg til å komme i gang med sesongen. Som klubb kommer vi gjennom dette, og kanskje til og med styrket, siden vi tilbyr en aktivitet som kan ivareta strenge forholdsregler ift. fysisk kontakt. I disse dager starter vi opp de fleste av våre aktiviteter på KNS

Seilsportsenter Ulabrand, og det er kø i porten. Det er gledelig at vi ser ut til å ha fått mange nye brukere i løpet av våren som nå ønsker å bruke seiling som fysisk trening og konkurransearena. I forhold til våre toppidrettsutøvere må vi finne en måte å holde dem i gang frem til OL lar seg arrangere, forhåpentligvis i 2021.

På regattasiden har vi tatt i bruk all fantasi for å komme opp med konsepter som ivaretar kravene fra myndighetene, og som tilbyr medlemmene våre organiserte konkurranser som er meningsfulle.

Færderseilasen er gjort om til en regatta med fleksible løp og med start og målgang i Drøbak, vi har hatt ukentlige familieregattaer fra Dronningen, og juniorene våre har hatt ukentlige konkurranser i e-seiling.

På andre siden av Bygdøy har det vært full aktivitet i lang tid. Interessen for båtliv har gått i taket - drevet av hytte- og reiseforbud.

Mange ser for seg å bruke båt i sommerhalvåret, og i havnen gjør vi vårt beste for å tilfredsstille alle som har ønsket å komme raskt på vannet og i gang med båtlivet. Det er lenge siden vi har opplevd en betydelig vekst i antall medlemmer, men det skjer nå.

Havnen er helt full og har vært det lenge.

og optimere båt og utstyr, og reparere om nødvendig. Videre er en del av seilingen hard konkurranse med regel- og taktikkforståelse som forutsetning for å lykkes, eller bare gleden av å være på vannet, og å komme seg fra sted til sted med vinden.

Til slutt vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke Sebastian Wang Hansen som har representert KNS i to OL for innsatsen.

Sebastian bestemte seg nylig for å avslutte sin satsning mot Tokyo 2021. Det er også på sin plass å gratulere våre to nye æresmedlemmer Marit Grundseth og Erik Ask. Begge har vært viktige pilarer i oppbyggingen av det klubben er i dag.

I forrige nummer ønsket jeg alle en god sesong. Det gjør jeg enda! Om enn i noe reduserte former. Vi sees på sjøen – i god og sikker avstand til hverandre.

Om det er noen langsiktige konsekvenser av alt dette vil fremtiden vise, men det er lov til å håpe på at kvalitetene ved sporten og aktiviteten vi driver har blitt tydeligere for mange. En del av seilingen er å mestre og utnytte naturkreftene, vedlikeholde

Karl-Christian Agerup Styreleder i KNS

7

Leverandør av utstyr direkte til landets båteiere

NYH

S

MAGASINET

ET

PA N E T T

Seatronics magasin om båtutstyr og båtliv Her deler vi våre erfaringer og fyller stadig på med gode råd og ps!

Se seatronic.no/magasinet eller klikk deg inn fra ne�orsiden vår

Hvilket solcellepanel bør jeg velge?

Velg rik g kartplo er

Vanskelig å plassere? Passer et løst panel min båt best? Hvilken strømproduksjon kan jeg forvente av et panel?

Hvor stor bør kartplo�eren være? Hva med kombinert kartplo�er og ekkolodd? Touch-skjerm, knappe-betjening eller begge deler?

Les mer på seatronic.no/magasinet

Enkelt � ski�e l li um

Hvorfor trenger du VHF?

Les mer på seatronic.no/magasinet

Hvilke fordeler har Li umba�erier l mi� bruk?

Hva i alle dager er BMS? Ba�erivedlikehold.

Les mer på seatronic.no/magasinet

ÅPNINGSTIDER BUTIKK Man - Fre kl 0900 - 1600 Torsdag kl 0900 - 2100 Lørdag Stengt

S

S

Rett ved E6-avkjøringen til Moss

14.500

følger oss!

E6

SEATRONIC B AT U T S T Y R

8

For de aller fleste som ferdes på sjøen vil VHF være et vik g utstyr for å ivareta sikkerheten.

Les mer på seatronic.no/magasinet

Peer Gynts vei 140, N-1598 Moss, tlf. 69 25 09 60 - Fax 69 24 79 99 e-post: seatronic@seatronic.no

OBS!

BUTIKKEN HAR NÅ LANGÅPENT TIL KL 21 HVER TORSDAG

Sesongklar?

S

jekk nettsidene våre!

Seatronic.no - over 5000 båtprodukter ere Med giv

Mange r Modelle 20 ulike løsninger

e Med stig

7099.-

Priser på nett!

Quick Balder vinsj Frittfallvinsj som leveres i 600, 900, 1200 og 1500W.

Tilbud

11999.-

Axiom 9RV 9" kartplotter og ekkolodd.

Touch, WiFi- og Bluetooth.

Tilbud

12499.-

Webasto AT 2000 STC Kompakt 2 kw diesel luftvarmer med Multicontroll og monteringsett.

Med GPS

Tilbud

9999.-

Cruiser ISO 9650-2 Redningsflåte for 4 personer pakket i bag. Oppgradert modell.

ud Tilb5499.-

Priser på nett Quick varmtvannstanker 10 ulike modeller fra 15 til 80 liter.

Kan kobles til både motor og 220 Volt

d Tilbu3179.-

HX890 VHF 6W DSC. Vanntett, flyter, strobelys og kompass. Lyser i mørket.

Tilbud

7499.-

GPSMAP 722XS 7" kartplotter og ekkolodd med berøringsskjerm.

is fra: Pakkepr 9999.Side-Power Thruster SE30 baug- eller hekkthruster for båter 20-28 fot. Kvalitet!

9999.-

Pakkeløsning i60 vind og i50 kombinert farts,dybde- og temperaturinstrument

Tilbud

6499.-

Simrad Cruise 9 9" kartplotter og ekkolodd.

Brukervennlig. Med giver.

Tilbud!

Over 80 ulike vinsjer

Priser på nett!

Baugspyd og stiger Kvalitetsprodukter laget i syrefast rustfritt stål, håndpolert.

Med C-map kart

SEATRONIC.no

Classic Compact 80 Kjøleaggregat for opptil 80 liters kjøleboks eller 25 liters fryseboks.

Stort utvalg!

17 ulike litumbatterier

Se video på nett!

Over 70 ulike solcellepaneler

6999.-

Litium Basic LiFePo4 12V batteri 100Ah med 100A BMS. Rask lading, liten størrelse og vekt.

999.Fleksibelt 50W panel

SUNBEAMsystem 50W Classic med kabler og kontakter.

TTililbbuudd

1999.-

Mini brannslukker For bysse og motorrom opp til 5 kubikkmeter. Lettmontert.

18 ulike toaletter

Priser på nett Toaletter og septikutstyr Stort utvalg av utstyret du trenger for installasjon og bruk.

GRAN SEIL GIKK FRA SEIL TIL SMITTEVERNPRODUKSJON:

LA I HUI OG HAST OM

PRODUKSJONEN Mange har i den nasjonale dugnadens ånd gitt positive og viktige bidrag for samfunnet. Seilmakerne på Fornebu snudde seg rundt, og begynte å levere smittevernsklær av høy kvalitet til helsevesenet, med god hjelp av blant annet åtte KNS-trenere.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

ANDREW MCPHERSON på symaskin

10

N

AYMAN ALNAHHAS kutter ut duk. år markedssjef Richard Karlsen tar imot besøk fra Seilas i Gran Seils produksjonslokaler på Fornebu, er det bestandig travelt og

skyhøyt tempo. Men denne gangen er det ikke på grunn av produksjon og reparasjon av seil. Nå går symaskinene i ett kjør for å holde tritt med det enorme behovet for smittevernsklær, som bedriften har lovet å levere til helsevesenet. Med innleid arbeidskraft, både fra KNS, i form av

trenere, og fra skredderfirmaet Sømhuset i Bærum, leverer seilmakerne tusenvis av smittevernsfrakker og beskyttelsesvisir.

– HVA KUNNE VI BIDRA MED?

– Siden koronanyhetene begynte å blusse opp i februar, tok vi forhåndsregler i

11

Norge. Vi hadde koronamøter om smittevern, og hvordan vi skulle ta vare på hverandre, og ikke minst hvordan framtidsutsiktene våre så ut, forklarer Richard.

– Uken før det ble erklært nasjonal krise begynte vi å se på hva ville skje, og hva vi kunne bidra med. Kollega Henning foreslo at vi kanskje kunne lage munnbind som vi kan sy. Så lagde han en prototype.

En annen kollega, Åge, kom opp med at vi kunne lage ansiktsvisir. Og jeg kom opp med forslaget om å lage smittevernfrakker, etter å ha snakket med noen venner av meg som er leger. Jeg ble så kontaktet av en overlege, som hadde erfaring med smittevern, fortsetter markedssjefen.

Det ble derfra en svært intensiv periode, hvor Gran Seil begynte å jobbe tett sammen med noen ivrige leger over en hel helg. De lagde prototyper og demoer i materialer Gran Seil kunne få tak i, som naturligvis i deres tilfelle var seilduk.

KOKTE SPINNAKERDUK PÅ KANTINEKJØKKENET

– Vi valgte å prøve oss på spinnakerduk.

Jeg stod faktisk på kantinekjøkkenet og kokte spinnakerduk for å teste tåleevnen, for det var jo viktig at smittevernutstyret kunne kokvaskes. Så begynte vi med funksjonstesting, passform og slike ting. Vi utarbeidet dette over en hel helg. Deretter kontaktet legene oss og fortalte at de var så fornøyd med frakkene og visir, at

DAGLIG LEDER ELSE HOLM i Sømhuset har unngått permitteringer ved å la sine ansatte jobbe for Gran Seil. de bestilte hundre eksemplarer av hver, smiler Richard fornøyd.

Han innrømmer at man i Gran Seil først ble litt betenkt over at en såpass liten avdeling skulle produsere hundre eksemplarer av hver.

– Men vi slo oss rundt, og mandag morgen hadde vi kjøpt inn utrolig

mye spinnakerduk. Så begynte vi å få kontakt med andre sykehusavdelinger og kommuner, vi var dessuten i tett kontakt med Sykehusinnkjøp. Så kjøpte vi inn kilometervis med spinnakerduk fra utlandet, sier Richard.

Problemet var imidlertid at på det tidspunktet begynte for alvor grensene å stenge ned, og mange varer kom ikke fram. Noe nervøst kunne Gran Seils folk i den situasjonen konstatere at de tross alt hadde lovet å produsere et par tusen smittefrakker.

– Men så greide vi heldigvis å få varene inn. De var merket «seilduk», og ikke varer til medisinsk bruk. Politikerne vi snakket med syns jo dette var genialt, sier Richard med et stort glis.

MÅTTE HA MATERIALE, MASKINER OG FOLK – KJAPT

KNS-TRENER MATTEO MAALØ jobber med visir.

12

En av de viktigste grunnene til at Gran Seil kunne greie denne produksjonen var spisskompetansen til en av medarbeiderne. Ayman er en syrisk flyktning med skredderbakgrunn, som fikk fast ansettelse i Gran Seil i fjor. Han drev med serieproduksjon av klær i Syria, og var vant til å lage enorme volumer av klær, og visste således hvordan produksjonen skulle organiseres effektivt og iverksettes.

– Vi stolte helt og holdent på Ayman,

KNS-TRENER ALEXANDER KLIPPENBERG pakker smittedrakter.

MARKEDSSJEF RICHARD KARLSEN i Gran Seil demonstrerer smittevernfrakk og ansiktsvisir.

og gikk til innkjøp av duk, maskiner, og vi måtte ansette flere folk, sier Richard.

På tre uker lagde Gran Seil over 4000 visir, og det ifølge markedssjefen mye takket være åtte seiltrenere fra KNS, som kom og hjalp til.

– Vi måtte ha tak i folk rask, og KNS-trenerne hadde ikke noe å gjøre på det tidspunktet. De stod her og lagde visir i tre-fire uker. Mange av de har vi jo i lokalet her enda, deltagende i produksjonen. Ved siden av visirproduksjonen gikk også smittedraktproduksjonen sin gang. Dette er jo på utsiden av det vi gjør, sier Richard.

Gran Seil måtte tilsidesette det de normalt gjør, som seil og seilkunder, i tre-fire uker, for å levere smittevernutstyr.

Det har ikke bare vært en dans på roser, skal vi tro Richard Karlsen.

uker, så var vi tilbake i seilservice-modus, men vi henger fortsatt etter. Nå er vi imidlertid veldig mange her, det har jo vært en stor satsing, og vi har klart oss veldig godt.

Vi har gått fra åtte personer til nesten 30 mennesker som har vært innom her, enten på deltid eller heltid. Vi har til og med fått mange henvendelser fra folk som ønsker å bidra på dugnad. Men det får de ikke lov til faktisk. Myndighetene setter ned foten, for dette handler om at folk som jobber gratis ikke skal bidra til verdiskapning.

Det er en del slike vanskelige utfordringer vi har vært gjennom, forteller Richard.

– Vi vet jo ikke hvor lenge dette varer, men det er en bølge vi surfer på nå. Det er veldig givende å kunne hjelpe til. Vi merker jo at gleden er stor når et lite legekontor i Hallingdal bestiller 50 smitteverndrakter, og de får det levert samme dag. Gleden deres er så stor at de nesten gråter. Det er emosjonelt. Vi har vært veldig opptatt av å fortelle disse historiene til de som sitter og syr her. Det er en hard jobb, de sitter dag ut og dag inn og syr, kanskje i ti timer, det er veldig repetativt arbeid som er tungt for kroppen. De har gjort en vanvittig innsats, skryter Richard.

– Hva er så genialt med spinnakerduk til smittevern?

– Poenget med smittevern er å beskytte deg selv. Helsevesenet bruker jo

FRA ÅTTE TIL TREDVE MEDARBEIDERE

– Det har vært en påkjenning, men nå begynner vi etter hvert å komme ajour.

Men vi mangler fortsatt en del trekk.

Lazybag-produksjonen har vært mest skadelidende, sier han, men påpeker samtidig en viktig ting; – Det har vært veldig hyggelig å få så mye gode tilbakemeldinger. Men vi har ikke gjort dette for renommè. Det tok fire

disse papirfrakkene, som er til engangsbruk. De er vanntette den ene gangen, men kan ikke vaskes. Vi har kjøpt inn noe som heter Supercoat, som er blant de råeste spinnakerdukene som finnes. De brukes i 49`er-gennakerne. De er coatet med silikon, og er 100% vanntette. Er det noe vi kan så er det seilduksmateriale.

Seilduk er et meget høyt kvalitetsstoff.

Nå er vi riktignok ikke kun på spinnaker lenger, nå har vi et firma som produserer en annen spinnakerlignende type duk for oss i tillegg, sier Richard.

Else Holm er daglig leder i Sømhuset AS Goretex Servicesenter. De er hyret inn for å avhjelpe Gran Seil i denne hektiske tiden.

– Vi har 40 forskjellige merker og alle sportsforretninger i Norge. Vi lager nye plagg, og reparerer brukte varer. Vi får mange privatpersoner på døra, som har med seg telt, soveposer, gardiner, goretex seileklær, bunader, madrasser osv. Nå jobber vi med å komme gjennom koronaen med å få oppdrag. Jeg ringte og snakket med Terje i Gran Seil, og tre timer senere var vi med i produksjonskjeden. Vi har sluppet permitteringer, det blir lange arbeidsdager på ti timer daglig, og det ser ut som vi skal overleve. Men vi er privilegert som kan jobbe mye, mange har jo ingen jobb å gå til, sier hun.

13

DETTE MOTIVET FÅR MAN IKKE I ÅR, da start og målgang blir litt lenger ut i Oslofjorden, nærmere bestemt Drøbak. (Foto: Trond Teigen).

FÆRDERSEILASEN MED START OG MÅL Årets Færderseilas blir historisk. Den vil ha både start og mål i Drøbak, og med kun 50 deltagere singlehanded.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

14

M

yndighetene bestemte seg 25. april for å forlenge forbudet mot idretts- og kulturarrangement med flere enn 500 deltakere, fram til 1.september. Det betyr at vi i år arrangerer en annerledes Færderseilas, der start og målgang skjer i Drøbak. Seilasen starter lørdag 13. juni. Rett etter koronautbruddet, da alle

FÆRDERSEILASEN får start og mål ved vakre Drøbak i år. (Foto: William Mikkelsen)

VERSJON 2020

I DRØBAK idrettsarrangement stoppet nærmest over natten, ble det etter en helhetsvurdering besluttet at Færderseilasen skulle utsettes til august. Så gikk KNS tilbake til opprinnelig færder-helg, men da med ny start- og målby. I første omgang var det snakk om at seilasen skulle være åpen for shorthanded og familie/mennesker i samme husstand. 19.mai ble det gjort et endelig vedtak i styringsgruppemøtet i KNS om at årets Færderseilas kun skal ha

50 deltagere, som skal seile singlehanded.

Dette som en direkte konsekvens av at Norges Idrettsforbund ikke vil gil tillatelse til mer enn 50 deltagere.

Det blir ingen arrangementer eller aftersail i etterkant av seilasen.

– KNS er glade for at vi kan tilby en annerledes Færderseilas for alle som hadde gledet seg til den opprinnelige Færderseilasen. Dette får være en teaser til 2021, da vi lover å komme tilbake med

en fantastisk Færderseilas i fullskala, sier generalsekretær Anders Kristensen.

– Tønsberglivet og de gode samarbeidspartnerne til festen i Tønsberg gleder oss til å ta imot alle seilerne til neste år.

Selvfølgelig skulle vi gjerne møttes i år, men liv og helse kommer i første rekke.

God tur på årets seilas i Drøbaksundet, og velkommen til Tønsberg neste år, sier Nick Sandberg i Færderfestivalen AS.

15

HER ER FREDRIK OG ANDREAS om bord på «XBOX» under Oslofjorden Rundt i mai 2019.

16

SHORTHANDED-SEILER FREDRIK HOLM ER POSITIV TIL ENDRINGENE:

– Mer fartsfylt og uforutsigbar Færderseilas Fredrik Holm (47) og Andreas Drøsdal (47) er klare for en litt annerledes Færderseilas i 2020. De to har seilt shorthanded i en årrekke allerede, og skipper Fredrik mener at årets form kan være framtiden for seilasen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

F

redrik Holm har vært med i Færderseilasen i 20 år, ti år på rad, og litt fra og til de ti årene før der. At årets Færderseilas i stor grad blir forbeholdt shorthanded grunnet koronasituasjonen er ikke negativt for Fredrik og hans makker Andreas Drøsdal. De gikk nemlig over til shorthanded for noen år tilbake.

– Det var litt utfordrende å få tak i et stabilt mannskap, så vi bestemte oss for å gå over til shorthanded, mot bedre vitende vil jeg vel si, ler Fredrik Holm. Det var nemlig ikke så enkelt som de trodde.

– Det var en bratt læringskurve. Jeg var vant til å ha 7-8 personer om bord, der alle visste om sine oppgaver, og plutselig skulle de samme arbeidsoppgavene utføres av bare to mann. Båten måtte legges opp helt annerledes. Den egnet seg jo ikke til shorthanded i det hele tatt, sier Fredrik, og legger til; – Det var nok vanskeligere enn vi trodde, men samtidig ble det veldig mye morsommere når vi først mestret det.

GJORDE TILPASNINGER MED BÅTEN

Den første Færderseilasen de seilte shorthanded i sin IMX40 båt – som bærer navnet «Xbox» - ble beintøff, men så gjorde de noen tilpasninger for å gjøre det enklere å seile shorthanded.

– Vi sørget blant annet for at autopiloten fungerte bra, noe som er ekstra viktig i shorthanded. Vi valgte også å sette forseglet på krok. Forseglet var jo opprinnelig lagt på spor. En masse slike småtilpasninger overalt på båten gjør det enklere for oss når vi bare er to om bord, sier skipperen.

YRENDE LIV i målbyen Tønsberg med festival og sosialt etter Færderen. Ifølge Fredrik er dette en viktig del av seilasen.

17

FAKTA BÅT: «XBOX» - IMX40

DETTE FÅR VI DESSVERRE IKKE etter årets Færderseilas, men konserter og festival etter seilasen er populært, og vi satser på at vi får dette tilbake igjen i 2021.

Han forteller at det har vært noen regattaer opp gjennom som har gjort shorthanded ekstra tøft. Det er spesielt vanskelig å seile shorthanded når det er lite vind, eller i motsatt fall – mye vind.

Opplevelsen under fjorårets Skagen Race nevnes som et skrekkeksempel. Regattaen var utsatt for voldsomt uvær.

– Skagen Race i fjor var ekstremt. Hele forseglet vårt gikk i oppløsning. Vi kom oss jo ned til Brofjorden i Lysekil, men da vi begynte å krysse over til Skagen ble det for mye sjø og krefter, og i en manøver begynte akterliket på forseglet å revne, sier Fredrik.

Fredrik og Andreas er med sin IMX40 vanligvis med i 7-9 regattaer pr. sesong.

– Dette er antallet regattaer som passer i kalenderen uten at det kolliderer med noe annet. Vi får med oss det mest klassiske, som er Skagen Race, Færdern og Hollænderen. Det er alltid en ambisjon å få med seg Two Star. Og så er vi med på Nesodden høstcup, Oslofjorden rundt og litt andre regattaer innimellom, sier Fredrik, før han med latter nevner at de er med på flere regattaer enn antall treninger i løpet av sesongen.

– Men vi lærer jo mye for hver regatta vi er med i, påpeker Fredrik, før han røper bakgrunnen for navnet «Xbox»; – Navnet kom egentlig etter en spøk.

Det er en generell regel at X-yachter skal ha en X i navnet sitt. Vi spøkte litt med at to X`er er bedre enn èn X, og dermed ble spøken virkelighet.

18

– SHORTHANDED GJØR DET ENKLERE Å STILLE PÅ REGATTA Fredrik tror årets Færderseilas kan bli svært vellykket, fordi terskelen for å være med blir lavere.

– Generelt har shorthanded gjort det enklere å stille på regatta. Det er enklere å arrangere. Denne formen er mye likere den type seiling man driver med på f.eks ferier, hevder Fredrik.

– Dessuten er shorthanded et fint, sosialt miljø. Vi har mange faste vi treffer på regattaer, og også utenfor regattaene.

Jeg har tro på konseptet shorthanded seiling, både når det gjelder det halvproffe miljøet som fins nå, men også muligheten til å gjøre dette til en folkeidrett, sier Fredrik.

Han våger seg på å kaste en liten brannfakkel inn i diskusjonen på hvordan en ikonisk og tradisjonsrik seilas, som har blitt arrangert helt siden 1947, skal se ut i framtiden.

– Kan årets form bli framtiden for Færderseilasen også etter at koronakrisen er over?

– Jeg tror det er en spennende tanke! Å ha start i Drøbak for tur-klassene kan gjøre seilasen mer fartsfylt og spennende. Det er kanskje slik fremtidens Færderseilas bør se ut. Å i økende grad satse på shorthanded vil også gjøre det enklere for folk å bli med. Jeg syns dette skal være en folkesport, der det gjelder å få med så mange som mulig, sier Fredrik.

Generalsekretær Anders Kristensen i KNS sier at det er mange meninger om akkurat dette.

– Det er vel like mange meninger

MANNSKAP: Fredrik Holm (skipper) Født: 1972 Bosted: Oslo Familie: Gift, ingen barn Jobb: Innenfor IT Andre interesser: Eneste praktisk interesse er seiling. Har også typiske norske interesser som tur, ski og fjell, men seilingen prioriteres alltid.

Andreas Drøsdal Født: 1972 Bosted: Oslo Familie: Samboer og ett barn Jobb: Innenfor logistikk

som det er seilere, om formen på Færderseilasen. Vi er kjent med at mange mener det Fredrik her sier, men vi vet også at veldig mange mener det motsatte – at seilasen bør starte i Oslo. Meninger og engasjement er alltid bra, sier generalsekretæren, som legger til at det alltid er en kontinuerlig vurdering fra KNS sin side, om endringer og forbedringer av formen på den ikoniske seilasen.

Fredrik Holm er samtidig veldig opptatt av at det sosiale rundt Færder`n må ivaretas, når koronakrisen er over og det igjen er mulig med landarrangementer etter regattaen.

– Sånn det har blitt i Tønsberg, med Færderfestival og masse sosialt, som ikke nødvendigvis er begrenset kun til båtfolket, har jeg veldig tro på. Det er viktig også for å sikre rekruttering, sier han.

– Hva er målsettingen for dere i årets Færderseilas?

– For vår del er dette mest for gøy. Vi er fornøyd hvis vi havner i den øverste tredelen av resultatlista. Vi trener altfor lite til at noe annet er riktig. Dette er kun rekreasjon for oss, sier Fredrik, og understreker følgende; – Jeg gleder meg veldig til årets versjon!

Denne artikkelen ble skrevet før de siste endringene i Færderseilasen versjon 2020 ble gjort.

DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA

KORONA

SJEFEN FOR POLITIETS SJØTJENESTE TIL SEILAS:

–Vi appellerer til folks fornuft og ansvarsfølelse IVAR PRESTBAKKEN (i midten) flankert av polititjenestemennene Aksel Smestad Jacobsen (t.v.) og Chris Kempinger om bord på politiets nye og moderne tjenestebåt.

20

POLITIETS NYE POLITIBÅT i den vakre Østfold-skjærgården. Båten har stor kapasitet og rekkevidde.

Koronakrisen har ført til at de fleste dropper utenlandsferien i år.

Dette kommer helt sikkert til å merkes på sjøen og på båttrafikken, ved at ekstra mange velger å feriere til sjøs i år. Vi har snakket med sjefen for politiets sjøtjeneste ved svenskekysten – Ivar Prestbakken - om hvordan båtfolket skal forholde seg i praksis.

N

AV CHRISTIAN RUSCETTA ormalt sett er det mye trafikk og stort trøkk i grenseskjærgården mellom Østfold og Bohuslän i sommermånedene juni, juli og august.

Det ventes et enda høyere trøkk denne sommeren, da mange båtfolk, som vanligvis legger ferien utenlands, kommer til å prioritere mer tid på sjøen i sommer.

I tillegg melder mange båtforhandlere om økt båtsalg den siste tiden, til folk som kanskje ikke har eid båt før, og som velger å prøve denne ferieformen pga. koronasituasjonen.

Vi har tatt en prat med politistasjonssjef Ivar Prestbakken ved Fredrikstad politistasjonsdistrikt, som er ansvarlig for politiets sjøtjeneste i grensefarvannet mot Sverige. Han gir svar på hvordan politiet vil møte utfordringene, og hvordan

båtfolket bør forholde seg til sjøs denne spesielle sommeren.

LANG SJØGRENSE OG MANGE BÅTTURISTER

Karantenereglene, som myndighetene har bestemt skal gjelde fram til midten av august, sier at dersom man har vært utenlands (også i Sverige), må man rett i en tidagers karantene. Det innebærer å holde avstand til andre (bortsett fra medlemmer i egen husstand), ikke gå på skole eller jobb, ikke ta offentlig transport, og kun gjøre helt nødvendige ærender i matbutikk og apotek. Det gjøres imidlertid noen unntak i karantenebestemmelsene. Det gis blant annet dispensasjon for de som f.eks. jobber i Sverige og bor i Norge.

– Hvordan skal politiet ha kontroll på det store farvannet mellom Norge og Sverige, og kanskje tusenvis av båtturister som ferdes i området? Det er snakk

om mye større områder til sjøs, enn å ha kontroll på f.eks. E6, der alle biler blir sluset innom tollstasjonen for kontroll?

– Har man vært i Sverige, og blir omfattet av karantenebestemmelsene, er det eget ansvar å overholde dette. Politiets primæroppgave er å informere om karantenebestemmelsene. Vi utleverer et informasjonsskjema til folk når vi møter dem, sier Prestbakken. Han er enig i at det er enorme områder til sjøs, og en helt annen utfordring å holde kontrollen der fremfor på land.

– Sjøgrensa er lang, og det er selvsagt mindre oversikt her enn på E6. Det er vanskelig å overvåke alt. Men vi har planlagt for sjøtjeneste, og med vår nye og moderne politibåt har vi også økt kapasitet og rekkevidde, sier Prestbakken.

– Under den største ferieavviklingen har vi flere tjenestesett pr. døgn på politibåten, og så har vi en mindre båt

21

DEN NYE POLITIBÅTEN er en Munin S1200 WJ Interceptor og skal betjene hele Øst politidistrikt. stasjonert på Skjærhalden i tillegg, sier han.

IKKE FORBUDT Å REISE TIL SVERIGE

– Hvordan skal dere gå fram for å sikre at båtfolk faktisk overholder karantenereglene, dersom de har vært en tur innom Sverige?

– Det er ikke forbudt å reise inn til Sverige for nordmenn. Svenskene har jo ikke stengt grensene sine. Forutsetningen er imidlertid at når man returnerer til Norge, så må man overholde karantenebestemmelsene, som er på ti dager, sier Prestbakken. Det betyr også at nordmenn som har båten i opplag i Sverige, har anledning til å hente denne, men at de dermed må i karantene så fort de er tilbake i Norge.

– Dersom man skal i karantene, MÅ man da reise hjem for å gå i karantene der?

– Så lenge man følger karantenebestemmelsene spiller det ingen rolle hvor man oppholder seg. Man trenger ikke å reise hjem, men kan like gjerne være i egen båt, så lenge bestemmelsene med avstand osv. overholdes, sier Prestbakken.

– Kan båtfolk oppleve å bli tilfeldig kontrollert til sjøs?

– Tilfeldige kontroller har vi ellers også. Da er det sjøvett, at fartsgrenser blir overholdt, alkohol, bruk av redningsvest, og sikkerhet som gjelder. Den eneste forskjellen nå er at vi får et tilleggsfokus på korona, sier Prestbakken.

– Hva hvis dere har snakket med noen båtfolk som har vært i Sverige, og senere på kvelden møter på disse igjen,

22

der de helt tydelig ikke har overholdt karantenebestemmelsene?

– Med gjentatte brudd på karantenebestemmelsene kan det være aktuelt med bøteleggelser og anmeldelse. Men vi har ikke kommet dit enda. Politiet har valgt en myk tilnærming. Vi appellerer til folks fornuft og ansvarsfølelse, sier Prestbakken, som understreker at det er folks eget ansvar å overholde karantenebestemmelsene.

Politistasjonssjefen sier videre at mange forskrifter og regler er et utslag av litt hastverk, gitt den spesielle situasjonen vi er inne i, og at myndighetsutøvelse derfor bærer preg av litt skjønn. Politiet har ingen erfaringer å lene seg på i denne situasjonen.

– Hva med motsatte tilfelle, der dere f.eks. møter svenske båter i norsk farvann?

– Det er gjeninnført midlertidig grensekontroll på indre Schengen–grensen (luft-, land- og sjøgrense). Det betyr at alle utlendinger (også svensker) som ikke er unntatt bortvisning (etter forskrift om bortvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen) skal bortvises, og får ikke lov til å reise inn i Norge.

– De som jobber i Norge har lovlig adgang. Det er ikke anledning til å reise hit på ferie. Det er jo en del svensker som jobber i Norge, og som dermed har en reell grunn til å reise på tvers av grensene. Norge er først og fremst stengt for ferie og fritidsreiser, understreker politistasjonssjefen.

Politiet samarbeider tett med både

Tolletaten og Kystvakten, som også har sine egne båter. Det er ifølge Prestbakken ikke et formalisert samarbeid med svensk politi i forbindelse med koronakrisen, annet enn det vanlige samarbeidet.

– Hvilke råd vil du gi til alle som har tenkt å feriere i skjærgården i år?

– Forhold dere til reglene som nå foreligger. Til tross for usikkerhet og smittesituasjon er det ikke ulovlig å reise til Sverige, men husk at man da må legge inn en tidagers karantene i beregningene.

Ivar Prestbakken er ikke bare sjef for politiets sjøtjeneste, han er også en ivrig seiler privat, og har selv tenkt seg til sjøs i ferien.

– Jeg skal ut og seile sjøl. Jeg er riktignok litt usikker på hvor turen går, men det blir i hvert fall seiling. Det blir ikke før i siste del av ferien, ut i august, sier Prestbakken, som forøvrig er medlem av den svenske seilforeningen «Sägelsällskapet Åmålsviken».

– Grunnen til det er at jeg har mange slektninger på min kones side i Sverige, og har seilt masse i nabolandet.

Den seileglade politilederen vil til slutt si følgende til KNS sine medlemmer, og andre som deler hans kjærlighet til sjøen og båtlivet; – Jeg ønsker alle en god men uvanlig sommer på sjøen!

NB: Grunnet jevnlige endringer hos myndighetene, kan noen restriksjoner være annerledes etter at bladet er utgitt

KORONA

DEN FRANSKE BÅTEN «HOUBA» ligger for tiden koronafast på Bygdøy. (Foto: Sven Ellefsen)

KORONAFASTE FRANSKMENN I KNS-HAVNEN Vi leser om norske seilere, KNS-medlemmer, som har blitt hindret eller stoppet pga. koronapandemien under sin langtur i Det karibiske hav eller andre steder på kloden. Men det finnes også motsatte historier; Denne historien er om en fransk båt som måtte etterlates i Norge.

P

å sensommeren i fjor fikk en fransk båt gjesteplass ved siden av meg på D-bryggen på Dronningen.

Jeg kom i snakk med eieren, Christophe Laniece. Han og mannskapet var kommet seilende over Nordsjøen til Vestlandet, og hadde foreløpig endestasjon i Oslo. Båten, en 11 meter lang aluminiumsbåt, skulle være hybel for eierens sønn, Camille, som skulle ha et studieår i Oslo. Båten ble noen dager på Dronningen før den fikk vinterhavn på Aker Brygge.

AV SVEN ELLEFSEN Christophe er en hyggelig mann, og lege som bl.a. arbeidet i redningstjenesten i Alpene. Vi fant mye å snakke om, og jeg gledet meg over å praktisere min fransk.

Planen til Christophe var å komme tilbake til Oslo i mai i år og sette båten i stand til seilas til Grønland. Men først hadde han tatt på seg et legeoppdrag hos lokalbefolkningen i Fransk Guyuana frem til slutten av april.

Jeg holdt kontakten med Camille for å hjelpe til med å finne et sted båten kunne tas på land før Grønlandsturen. Så kom pandemien, Aker Brygge stengte for

bobåter og Camille måtte avbryte studier, og haste hjem til Grenoble sammen med sin samboer. Som ventet kom han i villrede om båten. Da var det bare å få den over til Dronningen, før han dro til flyplassen. Jeg tok så ansvaret for båten.

Nå ligger «Houba» trygt på en av gjesteplassene ved kaien nedenfor havnekontoret, foreløpig uvisst for hvor lenge. Vi vet ikke når Christophe eller Camille kan komme til Oslo og seile ut av Norge – til Grønland blir det i alle fall ikke i år. Men kanskje neste år? Jeg har allerede fått tilbud om å være med. Vi får se!

23

KORONA

– Nye utfordringer og nye muligheter

Ingen kunne forutsi at 2020 i alle sammenhenger skulle bli en historisk sesong. Da hele Norge ble stengt på få timer, ble KNS, som alle andre, rammet av en meget alvorlig situasjon.

I

AV ANDERS KRISTENSEN begynnelsen håpet mange at dette skulle bli kortvarig, men alle skjønner nå at det er det motsatte som skjer - det blir langvarig. Det ligger i sakens natur at situasjonen har store innvirkninger på foreningens medlemmer, de mange frivillige og sekretariatet; På kun noen få dager måtte vi skrote seks måneders forberedelser, og på kort varsel lage helt nye planer. Det har vært litt av en prøvelse. Den gode nyheten er imidlertid at det blir sesong - om enn litt amputert!

Samfunnet og idretten er i krise som følge av nedstengningen, noe som er kritisk også for en forening som KNS. Vi skal likevel være takknemlige for at det er seiling KNS driver med. Det finnes tross alt andre idretter som er hardere rammet enn oss som driver med seiling.

STOR INTERESSE FOR HAVNEN

Koronakrisen har faktisk en positiv effekt på noe i KNS; Vi sitter med følelsen av at «hele Norge» skal på sjøen sommeren 2020 og 2021. KNS opplever stor pågang, og mange nye medlemmer som er interessert i havnen. Etterspørselen er dessverre mye større enn det er plasser i havnen. KNS er veldig ydmyke for den store interessen, og ønsker hjertelig velkommen, uansett, til de mange nye medlemmene. KNS gleder seg til å kunne ønske velkommen til et nytt og flott anlegg våren 2021.

24

NYE RUTINER FOR SEILSPORTSENTERET OG KNS GENERELT

Med åpningen for bruk av tomannsjoller er aktiviteten tilnærmet på nivå med tidligere år på Seilsportsenteret. Men siden kapasiteten på senteret er redusert, og det er strenge krav til kontroll og rutiner, må mye planlegging må til for å gjennomføre treningen Et av tiltakene for trygg gjennomføring er at all trening pågår i «slots» - altså innenfor gitte tidsvinduer.

Den aller største forandringen man vil merke er gjennomføringen av sommeraktivitetene. Her er kapasiteten bortimot halvert i forhold til tidligere år.

De daglige rutinene i sekretariatet har også blitt forandret som følge av krisen. Flest mulig av våre ansatte jobber hjemmefra. For medlemmene og publikum betyr dette at kontoret på Dronningen kun er åpen for personlig betjening på mandager. Mesteparten av medlemsservicen skjer digitalt og via telefon. Dette er selvsagt ikke gunstig, men KNS prøver etter beste evne å yte service på alle henvendelser. Kravet om avstand og minst mulig bruk av sammenkomster har også medført at mesteparten av møteaktivitetene gjøres digitalt. Dette gjelder også de tradisjonelle mandagsmøtene. Det skal bli spennende å se hvor mange av disse rutinene som blir med videre også etter at koronasituasjonen er over.

REGATTAVIRKSOMHETEN OG KURSVIRKSOMHETEN ER UTFORDRET

Regattavirksomheten er et område der KNS er hardt rammet. Det er svært begrenset hva som lar seg gjennomføre.

Det er kun singlehanded og de som bor sammen, som kan delta i regatta. I tillegg er det begrensing på opptil 50 personer frem til 15. juni, og deretter opptil 200 personer frem til 1. september. Det betyr at Færderseilasen i 2020 arrangeres i et mindre format, med start og mål fra Drøbak. Dersom Grundig Hankø Race Week gjennomføres skjer det kun på én bane. Også de større mesterskap som var planlagt har blitt avlyst. Isteden planlegges det mindre og lokale regattaer.

Det blir selvfølgelig ikke helt det samme, men er tross alt bedre enn ingenting.

Kursvirksomheten er selvfølgelig også preget, da det ikke er lov å seile sammen i båt, slik som i regattasammenheng nevnt ovenfor.

Konklusjonen er derfor veldig blandet. Turseiling og båtliv er populært som aldri før, men mange av KNS sine andre kjerneaktiviteter er veldig preget.

Da mange aktiviteter har en ganske stor kostnad, er det forventet at KNS økonomisk sett skal klare seg i nærheten av det budsjetterte resultat. Det har også en positiv effekt for oss at renten har falt dramatisk. Rentebelastningen som følge av det store låneopptaket blir dermed vesentlig redusert.

GENERALSEKRETÆR I KNS, ANDERS KRISTENSEN.

25

KNS HISTORIE 2 /

1 8 8 3 - 1 9 3 3

En serie der vi gir glimt fra KNS’ historie.

Som kilder er benyttet Halfdan Hansens «Kongelig Norsk Seilforening 1883-1933», «Kongelig Norsk Seilforening 1883-1983» v/Knut Heje, og Fredrik Denneches «Lystbåter og kappseilas» (Norske Båter bind III, Grøndahl & Søn Forlag A.S, 1981), «Dronningen - Oslofjordens funkisperle», utgitt 2007 av bokens forfattere og Norsk Maritimt Forlag AS. Boken kan kjøpes i foreningens sekretariat.

AV SVEN ELLEFSEN

PALATINA, 40,40 TONN, konstruert av Nicholson 1891, tilhørende H.W.Konow.

26

H

NARVERØD KLUBBHUS. BÅTEN ER N.F., en racer konstruert av Colin Archer for deltagelse i jubileumsregattaen i Stockholm i 1897.

istorien viser oss at det er regattaseilingen som leder til stiftelse av seilforeninger, og vi kan vel si at seilforeningene skaper utvikling av båtene. Regattaer, seilaser eller båtstevner, som ble arrangert av privatpersoner, førte til at man ønsket fastere organisasjoner for nye arrangementer. Slik var det også for Norsk Forening for Lystseilads (NFL), som slik vi kunne lese i forrige SEILAS, ble til KNS. NFL skulle være en landsforening og arrangerte i sine første år etter stiftelsen i 1883 landsregattaer, og konkurrerte som sådan ikke med de «lokale» seilforeninger.

LANDSREGATTAENE

NFL arrangerte som oftest sine landsregattaer i forbindelse med den årlige generalforsamling, og de fant sted i Ytre Oslofjord.

Således finner vi i tidsrommet 1884-1905 regattaene i Horten, Moss, Hankø, Larvik og andre steder langs kysten sydover til Kristiansand. Et sted som etter hvert går igjen er Narverød ved Vallø utenfor Tønsberg. Behovet for et fast tilholdssted førte hit, men etter noen år dalte interessen; stedet lå for langt unna. Etter en stormnatt i 1903 der flere båter drev på land og havarerte, var det slutt. Sammenslåingen med Kongelig Yachtklub Kristiania (KYK) i 1904 løste klubbhusproblemet ved at KYK allerede var etablert på Dronningen. Klubbhuset ble på mange måter KNS’ merke og stolthet, et samlingssted for seilere med båthavn og festivitas.

MÅLEREGLENE

Like gammelt som regattaseilingen – lysten til å konkurrere og vinne – er de mange spørsmålene om hvordan ulike båter vurderes mot hverandre. Måleregler oppsto i forskjellige fora,

og arrangørene måtte ta stilling til hvilke regler det skulle seiles etter. Deltagelse i andre land medførte behov for internasjonale regler. I hovedsak er det deplasement, vannlinjelengde og seilareal som avgjør båtenes inndeling i klasser, dvs. grupperinger etter måltall. Kristiania Seilforening hadde sine regler. Andre steder finner vi «tonn»-regler, etter hvert også «seillengder» og Københavner-regelen. Et avgjørende skritt videre finner vi R-regelen som ble vedtatt i London i 1906. Som de fleste sikkert kjenner til har diskusjonen om rettferdige regler fortsatt opp til vår tid.

I Norge var det helt frem til 1870-80 tallet stort sett bruksbåter som ble lystbåter og etterhvert oppgradert til regattaseiling. I USA og England lå man noen tiår foran oss, og det er tydelig at man er blitt påvirket her hjemme. Båtene som seilte om America’s Cup viser et mønster; de amerikanske var relativt brede med begrenset dypgående og senkekjøl tilpasset farvannet innenskjærs, og de engelske var smalere og med dypere kjøler som gjorde dem egnet for den krappe strømsjøen i Den engelske kanal.

DE NORSKE KONSTRUKTØRENE

De norske båtene var klinkbygde spissgattere. I 1863 kom det en seilsnekke med poteter til Oslo. Den var bygget i Larkollen og ble lagt merke til av oppsynsmann Andreas Olsen i Revierhavnens Baadforening. Båten ble kjøpt, fikk navnet Garibaldi og seilte med stort hell i regattaer i flere tiår. Ingeniør Gustav Adolf Sinding (1849-1925) drev eget båtbyggeri i Kragerø og tegnet så mange spissgattere at de fremdeles benevnes «Sindingbåt». Han og faren var med og stiftet NFL. Den maritimt interesserte advokat H. Grønn var en kjent seiler og ble også en dyktig konstruktør av mange spissgattere. Den mest kjente norske konstruktør var Colin Archer (1832-1921). Allerede i 1873 skrev han artikkelserien

27

«Anvisning til konstruksjon av lystfartøyer og både». Basert på hvalerbåten utviklet han bedre og sikrere losbåter og lystbåter, først klinkbygde men etterhvert kravellbygde. «Venus» fra 1889 er en av lystbåtene som fremdeles seiler i Oslofjorden. Mest kjent er selvsagt Archer for redningsskøytene i perioden etter 1893.

Han var med og stiftet og var styreformann i NFL 1887-1903. Han var også med-stifter av Redningsselskapet i 1891.

Mange i Norge fulgte godt med i utviklingen ute, spesielt i England og USA, og lot seg påvirke, ikke minst i 1890-årene da de norske båtene ble gammeldagse.

Da læreboken i båtkonstruksjon av engelskmannen Dixon Kemp fra 1878 ble oversatt til svensk, hjalp det. Ved århundreskiftet kom de første båtene tegnet av Johan Anker (1871-1940), som i en lang periode ble den store norske konstruktør og en dyktig seiler.

UTVIKLING AV REGLENE

ranke kuttere, de såkalte planke-på-høykant, og ‘Builder’s old Measurement’ (ton-regelen). Med de nye reglene kom uttrykket «rating» som i Norge ble kalt «seil-lengde», som vi finner igjen som betegnelse på klasse-inndelingen. Med de nye reglene kunne den våte flate reduseres ved å gjøre forskipet underskåret, kjølen ble kortere, hvilket også gjorde båtene lettere å manøvrere. Nå gikk lengden av vannlinjen inn i måleformelen i stedet for skoglengden over dekk. Dette ble utnyttet i Gloriana som fikk overhengende baug og hekk som økte vannlinjen ved krengning. Herreshoff dro dette til det ekstreme i den over-riggede America’s Cup-båten Reliance i 1903. På 1880-tallet stilte Herreshoff med en katamaran i en regatta. Han seilte «rundt» alle de andre med den følge at båttypen ble utelukket i tiden som fulgte.

I Storbritannia kom også utviklingen kraftig frem mot 1900. Det ble bygget et stort antall store båter.

Det var gylne tider i imperiet. Også nordmenn brukte de fremtredende konstruktører som skotten G. L. Watson (1851-1904), flere generasjoner Fife og Camper & Nicholson, og fikk båtene bygget i Norge. Watson var kanskje mest kjent for kongebåten Britannia fra 1893 som seilte regattaer i over 40 år.

I våre farvann fikk vi Københavner-regelen (1898) som svar på ovennevnte: «racere» med mye seil, lave og smale skrog med lange overheng både fra Archer og Anker. Fra Ankers tegnebrett kom det båter med finnekjøl og spaderor.

De var raskere enn alle andre, men ble stoppet av reglene.

«Det ble tid for nye regler som skapte raske, men samtidig sterkere og mere sjødyktige båter.»

Innen båtkonstruksjon snakker man hele tiden om tilpasning til reglene, og man ser hvordan reglene utnyttes. I mange tilfeller fører det til båter som leder frem til regelendringer. Amerikaneren Nathanael Herreshoff (18481938) nevnes av de fleste som den største konstruktør noensinne.

Han var utdannet ved MIT og Harvard, tegnet bl.a. 6 forsvarere av America’s Cup, og hans konstruksjon «Gloriana» fra 1891 ble et ikon og Gloriana-båter et begrep. Han var hovedperson bak Seawanhaka-regelen fra 1883. Ganske lik ble den engelske ‘L and SA Rule’ (Length and Sail Area) fra 1886. Sistnevnte kom som avløsning av Thames-regelen som favoriserte smale,

BÅTSTEVNET I STAVANGER I 1868. Garnbåtene under seilas fra Tungenæs til Rannebergvik.

28

«GLORIANA», NATH. HERRESHOFF`s genistrek fra 1891. Nyheten lå i forskipets lange overheng og fulle linjer, som hindret båten i å sette i motsjøen.

«GARIBALDI», bygget på Larkollen i 1863 – en av pionèrtidens mest kjente båter.

Det ble tid for nye regler som skapte raske, men samtidig sterkere og mere sjødyktige båter. Den kom i 1906: den internasjonale R-regelen. Gaffelriggen var enerådende til etter 1910.

med korkbelegg. Den ble hugget opp samme år som den vant.

Stålbåter ble det også bygget noen av; et KNS-medlem kjøpte en slik i Sverige, forøvrig med en spesiell gaffelrigg der gaffelen er festet helt nede ved storbommen.

BYGGEMATERIALER OG METODER

Når vi sammenligner utviklingen av byggematerialer og skrogformer de siste tiår med hva som skjedde for over 100 år siden, er det interessant å se hva Herreshoff, «the Wizard from Bristol (Rhode Island)» sto for. Han konstruerte alle beslag til Reliance; bl.a. de første 2-speed vinsjer. Skroget var stivet opp med skråbjelker og stag etter prinsippet i et fly. Den hule stålmasten var laget slik at stangen til toppseilet kunne senkes inne i masten når det blåste slik at toppseilet ikke var i bruk. Alle halinger førte ned under dekk der vinsjebesetningen holdt til.

Fall og skjøter ble rullet opp på tromler.

Fra gammelt av ble båtene bygget i det trevirket man hadde på stedet. Det var vår velkjente gran og furu i Norge, andre steder lokale varianter av samme. Finere tresorter som teak og mahogny kom også i bruk, således tidlig på 90-tallet den første båt bygget i mahogny i Norge. Små og mellomstore båter ble bygget slik vi kjenner tradisjonelle norske trebåter; solid men tungt. Etter 1850 ble flere større båter bygget som «kompositt»båter, dvs. tre sammen med stål/metaller. Slik kunne skrogene bli sterkere og lettere. Og det ble eksperimentert: den amerikanske tittelforsvareren i America’s Cup 1883, konstruert av Herreshoff, hadde skrog der bunnen var bronseplater og fribordet var i aluminium. En superlett båt som gikk i oppløsning etter få måneder pga. galvanisk tæring. Den skulle jo ikke vare lenger enn til å vinne Cup’en, koste hva det koste ville. Reliance var bygget i bronse, spantene av nikkel-stål og dekket i aluminium

DET 20. ÅRHUNDRE

I neste historieglimt er vi inne på 1900-tallet. Vi fikk et selvstendig Norge, verdenskriger, nye regler og konstruksjoner, olympiske seilaser og større bredde i seilingen. Vi starter med perioden 1905-1920 i neste Seilas.

29

RO

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

L

EN

G

YA

IN

U

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

NYE MEDLEMMER

B

Nye KNS-ere fra hele landet Familien vår vokser stadig. Ikke bare i omfang, men i kvalitet også. Det mest spesielle er den geografiske spredningen.

AV BJØRN ECKHARDT

«Torsnes hadde ikke veiforbindelse til bygda. Derfor ble jeg båtvant i tidlig alder»

S

iden sist jeg skrev om KNS’ medlemsmasse, er denne øket med ca 100. Fra alle de 4 himmelretninger. Det er veldig hyggelig. Vi kan sikkert finne ut mer av denne statistikken. Det betyr selvsagt at mange finner noe de ønsker mer av ved å melde seg inn i Norges største seilforening.

Vi har et styre som iherdig jobber med rekruttering, utvikling og bygningsmasse.

Det er fint for alle. Særlig for dem som bor i regionen. Men, som sagt, det øker av dem som bor utenfor. For disse er det andre ting som lokker. La oss se nærmere på den absolutt siste som er blitt KNS-medlem:

VELKOMMEN, HENNING GRØNHAUG! Han er 62 år, selvstendig næringsdrivende og er fra Torsnes(!). Det er en liten bygd i Hardanger. Hans store hobbyer er

30

HENNING GRØNHAUG, formet av Hardangers barske natur.

Her måtte han bevise hva han dugde til i ung alder.

seiling og båtliv. Heldigvis. Derfor ganske morsomt at han er prosjektleder for bygging av vannkraftverk!

Henning ble tidlig oppmerksom på viktigheten av utdannelse. Og å vite hva han driver med. Derfor har han tatt «Yachtmaster Ocean Seil» og D5L, kystskipper.

– Torsnes hadde ikke veiforbindelse til bygda. Derfor ble jeg båtvant i tidlig alder. Og selvsikkerhet var nok viktigere enn sikkerhet, den gang. Syv år gammel fikk jeg tillatelse fra Far til å ta båten vår, en snekke, inn til Jondal, som var stedet med veitilknytning. En tur på 30 minutter.

Kan ikke huske om det var vester om bord, det var slik den gang. Men, jeg gikk en god skole i båthåndtering, og svømme, det kunne jeg.

Som dere skjønner, Henning Grønhaug er meget båtvant. Selv om aksjonsradiusen ikke var så stor i fjordene rundt Jondal,

har han tatt det igjen senere i livet.

– Jeg kjøpte min første store båt i voksen alder, i 1991. Det var en Viksund cabincruiser. Med den, ble det turer, til Sørlandet, Sverige og Danmark. Jeg hadde motorbåten i syv år.

Da ble seilinteressen født. Det var en forløsning som gikk smertefritt, og barnet er blitt større og vakrere, synes jeg. At jeg ikke har meldt meg inn i KNS før i år, er jeg ikke sikker på. Men, sikkert er det at det alltid har vært et ønske. Så, nå er jeg her. Med alle medlemsfordelene, SEILAS skal sløre inn i postkassen, og det skal bli fint å heise det nydelige splittflagget. Det gleder jeg meg til! Nasjonalfølelsen blir ikke mindre når dette flagget vaier fra hekken.

Det unike og patenterte brygge‐ fendersystemet med suveren eksibilitet, styrke og energiabsorbering.

100% resirkulerbar

Nå med: ◦ Sterkere innfes�ng ◦ Bedret overate ◦ Enklere montering

Gode be�ngelser for bå�oreninger og havner.

Egne montørbedri�er kan �lby ParmaFender® ferdig montert på deres bryggeanlegg.

STOLTE REDERE PÅ DEKKET. Torhild og Bård Henry Hansen under Hellas’ sol.

KNS-MEDLEM FRA VESTERÅLEN

Bård Henry Hansen heter han og gråt da han ble født. I sin beste alder, er han så fornuftig at han har kjøpt seilbåt og meldt seg inn i KNS. SEILAS, splittflagget og tilhørighet er stikkord her.

– Jeg har vært så heldig. Oppveksten i Vesterålen, med båtliv, fornuft og frihet under ansvar, setter jeg mer og mer pris på.

Jeg er gift. Med Torhild. Hun er mye ute og flyr. Bokstavelig talt. Som flyvertinne. Barna er voksne. Selv er jeg landmåler, og pendler mellom Oslo og Bodø.

Med båtlivet i oppveksten, fulgte båtførerbeviset og egne båter. Men, seiling kom først for ti år siden. Og dette resulterte at vi i 2018 kjøpte en Bavaria 46.

Denne har base i Hellas, i Alimos, og innrullert i Istion Charter. Vi skulle ha seilt i dette fantastiske området 3 uker i April, men ...

Markedet for utleie har vært veldig bra her i Hellas. Båten har vært utleid 15 uker i snitt i året. Det toppet seg med 18 i fjor.

30 % av inntektene går til charterselskapet, som håndterer all drift av båten. Dette funker utmerket. Inntil nå. Men, vi er ikke bekymret. Vi har jo båten og tar den hjem til Norge etterhvert.

Men vi er ikke mette av dette farvannet ennå..

Vel vitende om at båten ligger trygt i Hellas, får vi seile i «Seilas». Det er ingen dårlig erstatning.

Fenderlister og kantlister ◦ Kvalitet ◦ Design ◦ Finish

Fleksibel, myk og sterk fender‐ prol av skummet TPU for en rekke bruksområder. ◦ Brygger ◦ Båter ◦ Påler ◦ Garasjer ◦ Traller ◦ Korridorer ◦ Vegger ◦ Lasteramper +++

www.parmafender.no post@parmaplast.no

31

+47‐56 31 69 00

AKTUELT

SØLVMERKE (25 ÅR) OG GULLMERKE (50 ÅR) FOR LANGT OG LOJALT KLUBBMEDLEMSKAP Jan-Robert Søderstrøm (bildet) er en mann med lange medlemskap i en rekke ulike klubber og foreninger. Han tok initiativ til at KNS skulle innføre hederstegn for langt og lojalt medlemskap.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

-K

NS har over gjennomsnittet svært mange lojale- og sporty medlemmer, med et usvikelig kjært og nært forhold til foreningen gjennom mange år.

Jeg savnet en ekstra “klapp på skulderen”oppmerksomhet til de trofaste og gode medlemmene med sterk klubbtilhørighet, derav mange livsvarige, sier Jan-Robert.

Han fremmet derfor et forslag til styret i fjor, som gikk ut på at foreningen innfører hedersmerke for langvarig og klubblojal tilhørighet på 25 og 50 års medlemskap, i form av henholdsvis sølvmerke og gullmerke.

– Forslaget gikk gjennom behandling, godkjennelse og ble straks forankret i positiv begrunnelse. Fra 2020 har forslaget blitt en meget hyggelig realitet, til glede for alle KNS`ere! Gratulerer KNS og alle mottakere, sier Jan-Robert, som selv har 40 års medlemskap i KNS, med medlemsnummer 3993.

– Jeg er stolt og takknemlig innehaver av KNS sølvmerke, smiler Jan-Robert.

IDRETTS- OG BÅTBAKGRUNN

Hvorfor har så denne mannen engasjert seg så stort for at mangeårige medlemmer av foreningen skal få disse unike hederstegnene?

Forklaringen er enkel – Jan-Robert

32

har en imponerende idrettsbakgrunn, han har lang og bred båtbakgrunn, og han har jobbet profesjonelt med markedsføring og firmaers konsepter og visuelle profiler.

– Som Oslo-gutt fra Majorstuen har jeg helt fra barndommen vært knyttet til sjølivets mange goder, inklusive hytteliv med strandtomt, og familieliv med mange båter.

På Marienslyst skole hadde jeg den legendariske norske OL-mesteren i boksing fra 1924, Otto von Porat, som gymlærer. Han anbefalte meg å ta utdannelse på Norges Idrettshøyskole. Men jeg valgte isteden å utnytte mine kreative evner etter realskole, og tok dermed fire års diplomutdannelse på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, nå KHiO, samt markedsføringutdannelse, sier Jan-Robert.

Han var aktiv regattaroer for Christiania Roklub, hos naboen til KNS på andre siden av kilen, nærmere bestemt «Kongen». Han oppnådde faktisk å bli norgesmester, nordisk mester i København, og landslagsroer i ett og samme år. Som

om ikke dette var nok, var han også på det norske landslaget i bobsleigh, og kjørte blant annet VM, EM, World Cups og Europa Cups i mellom-Europa.

– Jeg var innom det norske paraglider-landslaget i 1980-årene også, det det er jo en form for seiling det også, ler den allsidige idrettsmannen.

TI ÅR I NEW YORK

Etter hvert flyttet han til Manhattan i New York.

– Der jobbet jeg i ti år som Head of Corporate Communications i hovedkvarteret til Young & Rubicam Int. - verdens største strategi- og reklamebyrå - på selveste Madison Avenue. Mens jeg bodde der rodde jeg på elitelaget til New York Athletic Club, og ble bl.a. amerikansk mester, forteller Jan-Robert ivrig. Han hadde også en liten godværs-seilbåt ute på Long Island.

Etter å ha returnert til Oslo og Frognerkilen var det naturlig for ham å

fortsette sitt maritime liv, nå som masterroer og rocoach på “Kongen” og C.R.`s rotreningssenter på Bogstadvannet.

– Jeg hadde flere seil- og motorbåter.

Det ble også deltagelse i “Færdern” med “Mabelle”. Jeg hadde A-jolle, HobbyCat, og eide den 52 fot lange ketchen “Flugt Passat” en liten periode. Jeg har seilt med KNS sitt stolte splittflagg på en rekke båter, som, Linge, Scan, Windy, og Westerbåter, sier Jan-Robert Søderstrøm.

Nå har hans gode forslag blitt en realitet – og alle medlemmer med 25 eller 50 års medlemskap skal dermed få en unik mulighet til å kjøpe det synlige bevis på dette.

TAKE AWAY MAT TIL BÅTEN FRA DRONNINGEN Syns du det er deilig med litt pause fra matlagingen i byssa? Nå kan du bestille take away-mat rett fra Dronningen.

Pga. koronasituasjonen har Dronningen vært stengt siden 13. mars men har nå kapasitet til å gjøre noe hyggelig for våre medlemmer i sommer.

Du kan bestille mat - ta med i ut i båten - og varme opp selv.

Støtt Dronningen! – bestill din take away der i sommer.

AKTUELT

EN HAVN VI KAN VÆRE STOLTE AV Overskriften har fulgt oss i noen år, og nå kan vi endelig være «50% stolte». Fra midten av A-bryggen og utover har nå ca. 300 båteiere tatt sine nye plasser i bruk.

AV SVEN ELLEFSEN

LUFTFOTO OVER DEN NYE DELEN. (Foto: Marina Solutions)

IKKE GODKJENT SOM FAST FORTØYNING. Tauet slites fort, og demperens virkning blir redusert.

V

i kan glede oss over solide og pene brygger og utriggere, og strømstolpene byr på et moderne avregningssystem for en enkeltes strømforbruk. Om et år skal alle båtplasser ved A-bryggen se slik ut.

Vi ønsker selvsagt at det som er pent nå

34

BAUGFORTØYNING OG SPRING etter boken.

TAMPENE hører hjemme om bord i båten.

RENNELØKKE i bryggefestet er bra.

skal fortsette å være pent. Alle båtbrukere bes hjelpe til med å holde bryggene rene og ryddige. Vær oppmerksom på at det ikke er tillatt å skru eller spikre noe fast i noen del av brygger og utriggere, hverken i tre, metall eller betong. Trenger man litt ekstra fendring må det kun benyttes tau eller

strips som festemateriale.

Vi benytter anledningen til å minne om: – Båteier plikter å ha jevnlig tilsyn med båten.

– Båten må fortøyes forsvarlig slik at den ikke skader bryggeanlegg eller andre båter. Med forsvarlig fortøyning menes at

alle tau er beregnet på fortøyning, dvs. at tauet er elastisk, og at det forsynes med strekk-dempere. Det fortøyes med 2 akterog 2 baugfortøyninger og for båter over 2 tonn med minst 2 spring. Fortøyningstauet skal tilpasses slik at endekveilen ikke ligger på brygge/utrigger.

– Båten skal fortøyes slik at ingen del av den, eller utstyr som jolle eller anker,

henger inn over bryggen.

– Det er ikke tillatt å lagre utstyr eller joller på brygger eller utriggere.

Ta gjerne kontakt med havnekontoret om du trenger hjelp eller mere informasjon.

Havnesjef Einar G. Døsvig vil gjerne benytte anledningen og takke for positiv bistand og forståelse fra alle som har vært berørt av utskiftningen av brygger i høst og

vinter. Noen har måttet finne vinterhavn andre steder, noen har ikke fått vinterplass på land slik de hadde før, vårt parkeringsområde har vært delvis avstengt, og nå i vår tok det litt tid før det var vann på alle brygger.

Takk alle sammen!

KNS SATSER PÅ TV Som mange sikkert har lagt merke til har KNS blitt synlige på flere kommunikasjonsplattformer de siste månedene, da spesielt TV – gjennom Youtube og Facebook.

D

ette er en planlagt strategi der KNS ønsker å henge med i tiden, og være synlige på enda flere plattformer enn kun de tradisjonelle. Grunnet koronakrisen har nok denne satsningen fått sin renessanse tidligere, og i større utstrekning enn planlagt. Blant annet har koronarestriksjonene ført til at mandagsmøtene, som har trukket mange mennesker til møtelokalet, ikke kunne bli gjennomført som normalt. For å opprettholde tilbudet utad, har KNS derfor hatt direktesendinger på nett, med spennende temaer. Når koronakrisen etter hvert går over, og verden begynner å bli normal igjen, betyr ikke det at KNS vil slutte med TV-produksjon, snarere tvert imot.

BLIR TV-PRODUKSJON OGSÅ ETTER KORONA

– TV-produksjon har kommet for å bli.

Dette er en flott måte å nå ut til folk på en rask, effektiv og enkel måte. Vi har det siste året planlagt å satse på dette, men det hele ble fremskyndet litt pga. koronaen. Nå er vi godt i gang, og kommer til å fortsette å lage både direktesendinger og korte videoklipp med alt fra praktiske tips til intervjuer, sier kommunikasjonsmedarbeider Christian Ruscetta og generalsekretær Anders Kristensen.

Men det betyr selvsagt ikke at de tradisjonelle plattformene fases ut.

– Nei, TV og nett er et supplement for å nå ut til flere, og for å nå ut raskere. Vi

kommer selvsagt til å fortsette å lage vårt flotte medlemsblad «Seilas». Mens TV/nett er en måte å komme ut med informasjon raskt, vil Seilas være et medium som går litt i dybden, og som et koselig oppslagsverk mens man sitter i båten eller andre steder, sier Håkon Ingvaldsen, som er leder i kommunikasjonskomitèen i KNS. KNS vil dermed være godt synlige med levende bilder gjennom KNS TV på Facebook og Youtube framover, i tillegg til medlemsbladet Seilas, nyhetsbrev og nettsider.

NB: Lik oss på Facebook. Da får du alltid siste nytt fra KNS, og lenker til sendingene våre.

35

AKTUELT

NY MASTEKRAN Som noen vil huske var det en gang en mastekran for knarrer, draker, o.l utenfor oppsynsmannens kontor på Dronningen, på hjørnet mellom nåværende I- og J-bryggen.

AV SVEN ELLEFSEN

K

ranen sto ubrukbar i flere år før den ble tatt ned for ca. 10 år siden. Siden har den minste av kranene inne på land fungert som mastekran for de minste båtene.

En hendig og enkel manuell kran har mange savnet. Det er ofte trangt om plassen ved kranene som benyttes til båtløft, i tillegg til at de kranene krever opplært operatør.

Det er nå satt opp ny mastekran mellom de to større kranene. Den er svingbar, og har en løftehøyde omtrent som den som ble benyttet før. Kranen kan opereres av alle i havnen, men kun for master til båter opptil ca. 30 fot. Kranen vil til daglig være låst og nøkkel må kvitteres ut på havnekontoret.

HISTORISK ÅRSMØTE I KNS Onsdag 29. april avholdt KNS det 136. årsmøte, under spesielle omstendigheter.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

F

or første gang i den stolte seilforeningens lange historie ble nemlig årsmøtet avholdt digitalt, gjennom Microsoft Teams, for at myndighetens koronarestriksjoner skulle bli overholdt. Til stede i årsmøtesalen var derfor kun styreleder Karl-Christian Agerup (til venstre) og Jørgen Stang Heffermehl (dirigent) (til høyre), samt generalsekretær Anders Kristensen, økonomisjef Per Børstein og en referent, alle med to meters avstand. Resterende årsmøtedelegater deltok gjennom Teams, men hadde selvsagt mulighet til å komme med replikker og innsigelser på vanlig måte.

36

PÅ ÅRSMØTET BLE FØLGENDE NYE VALGT TIL KNS-STYRET:

Benedicte Lind Bjørland (ny 2.nestleder i styret) Aleksander Wang-Hansen (gjenvalgt styremedlem) Kathrine Baardsen (nytt styremedlem) Niclas Fure (nytt varamedlem) Anne Wichstrøm (nytt varamedlem) Karl-Christian Agerup er leder (ikke på valg) og Nils Klippenberg 1.nestleder (ikke på valg).

BJØRN EKHOLT, medlem i havnekomiteen, får æren å være den første som bruker havnekranen når han rigger sin Knarr.

Hvis du ligger i ny del av havnen eller på J og K brygga og ønsker å bruke strøm, vennligst følg denne fremgangsmåten. Vi anbefaler at førstegangsoppsettet gjøres på PC/Mac: • Start din webleser og gå til beasapp.com • Velg Login, Ny bruker / Sign up og velg Oprett profil • Fyll ut navn, nasjonalitet, mobilnr., mailadresse, kode og aksepter betingelsene • Velg at du er Sejler/Sailor • Oprett båten med hjemmehavn KNS, modell, størrelse osv.

• Velg havn / lokasjon Kongelig Norsk Seilforening • Velg ønsket strømbeløp som legges på din konto • Tast inn kredittkortopplysninger og betal/fullfør • Noter deg servicekoden • Start ditt mailprogram. Du har fått en mail med link for å aktivere kontoen. NB: Sjekk spam/søppelpostmappe hvis det tar tid før den mottas • Klikk på link i den tilsendte mail. Profilen er nå klar til bruk.

NÅR DU SKAL BRUKE STRØM PÅ BRYGGA: • Sett inn kabelen i et ledig strømuttak • Tast inn servicekoden – har du glemt den/ikke notert den, logg inn på www. beasapp.com • Tast kontantkoden på tastaturet på stolpen • Velg nummeret på strømuttaket du har satt støpselet i og bekreft • Du har nå koblet til strømmen.

Strømmen kobles ut dersom du trekker ut kontakten og den er ute i mer enn 5 sekunder. Du får SMS om at strømmen er koblet fra, og belasting av forbrukt strøm på din konto opphører.

Får du problemer med registrering eller bruk – kontakt havnekontoret eller administrasjonen i KNS så hjelper vi deg.

KNS 2020 STYRET I KNS Leder: 1.nestleder: 2.nestleder:

Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem:

RÅDET

STYRELEDER KARL-CHRISTIAN AGERUP og årsmøtedirigent Jørgen Stang Heffermehl.

Bjørn Vadholm Per Undrum Stig Herbern Trine Tjøm Jorunn Doornbos Christian Begby

Karl-Christian Agerup Nils Klippenberg Benedicte Lind Bjørland Kristian Fodstad Håkon Ingvaldsen Kathrine Baardsen Aleksander Wang-Hansen Niclas Fure Anne Wichstrøm

Jørgen Stang Heffermehl Carolle Reitzer Ole Johan Gjerpen

KONTROLLKOMITÈEN Medlem: Medlem: Medlem:

Varamedlem: Varamedlem:

VALGKOMITEEN Medlem: Medlem: Medlem: Varamedlem: Varamedlem:

Anders Myhre Jan Borø Hebe-Cecilie Nyquist Næss Iver Waahlen Tom B. K. Knutsen

Pål A. Næss Anne Moe Nicolaysen Tom Ottar Bente Monica Haaland Steff Herbern

37

FØR & NÅ

BYGDØ Y S JØBA D SEILSPORTSENTERETS NÆRMESTE NABO

1933:

Det kryr av badegjester på stranden, som nyter sommerdagen og utsikten ut til fjorden og Lysakerfjorden. Legg merke til bryggehuset med sigarettreklame. (Foto: Anders Beer Wilse).

2020:

Litt mindre folksomt denne maidagen. Men utsikten er den samme. (Foto: Christian Ruscetta).

Flytende demorom Batteries

Lithium iron Phosphate Battery

Lei av strømproblemer?

Rydd opp i det elektrisk anlegget og innstaller Makspower batterier Den beste investeringen for deg som trives i uthavn

Batterier på lager i Sandvika.

Kan hentes dag/kveld etter avtale.

Sender over hele landet

Nok strøm og bedre ferie med Makspower!

MaksPower Batteries

High Density Energy Storage

Se i praktisk bruk og finn løsningen for din båt

LiFePO4

Lithiumbatterier Solcellepaneler Dynamo oppgradering Batteriladere / Batteriskillere Invertere, 220V i båten Batteriovervåking Komplett installasjon i Oslo området

Et drømmested for en som vil ha den beste ferie og langtur.

Demobåten ligger på Blommenholm. Avtal tidspunkt.

Les mer på www.makspower.no Tlf: 913 74 100 – post@makspower.no

Makspower tilbyr: Gratis befaring (Oslo området) • Opprydding i EL-anlegget • Innstallasjon av batterier og utstyr • Feilsøking • Feilretting i elektronikk og NMEA 2000

NYT BÅTLIVET – PÅ VANNET NonStop Supreme er rask å påføre og hindrer groe inntil to sesonger, slik at du får mer tid i båt. Noen turer er best alene, andre sammen med familie eller venner.

Med Jotun har du tid til å velge.

39 For tips og råd til båtpussen, se batmagasin.jotun.no

KNS SPORT

ELITESEILERNE VÅRE SER FRAMOVER MOT UTSATT OL

Trening kombinert med eksamenslesing i Drøbak Laser Standard-seiler Hermann Tomasgaard innrømmer at det også var litt godt å få en liten pause fra seilingen da koronakrisen kom. Nå har motivasjonen og lysten kommet for fullt tilbake.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

-J

eg er motivert til å gjøre et godt treningsarbeid, selv om det meste av tiden nå må benyttes i Norge.

Enn så lenge har jeg bare trent med lillebroren min i Drøbak.

Det har vært det enkleste når mye av tiden må brukes til eksamenslesing, sier Hermann.

Han innrømmer at det har vært alt annet enn en enkel øvelse å planlegge framover. Mye endres hele tiden. Han innser at det meste av treningen utover sommeren vil skje hjemme i Norge, men han har samtidig et håp om at det kan åpne seg andre muligheter.

– Kanskje det blir noen muligheter til å kjøre til de nærmeste landene. Jeg har en treningsgruppe med Tyskland, Sverige og Finland, og jo et lite håp om at det skal være noen muligheter for samtrening.

Akkurat nå er anbefalingen at man ikke reiser for mye utenlands, men det er jo

40

lov å krysse grenser, forutsatt at man går i karantene ved hjemkomst, sier Hermann.

Karantene trenger ikke bli et kjempeproblem. Jeg kan gjennomføre god lasertrening også alene.

STORT TRYKK PÅ OLYMPATOPPEN

I løpet av koronaukene har Hermann utført mye fysisk trening, og har oppholdt seg en del på Olympiatoppen.

– På Olympiatoppen er det veldig trykk på å få timer for de tillater maks fem av gangen i treningssenteret. Man må booke lang tid i forveien, og da er det litt irriterende dersom det er perfekt seilvind den dagen jeg har fått tildelt tid der oppe.

Jeg prioriterer da seilingen, og avbooker tiden på Olympiatoppen, sier Hermann.

I starten av mai, da intervjuet ble gjort, hadde Hermann begynt litt med seiling, og hatt noen bra økter, men hadde ikke kommet ordentlig i gang enda.

– Nå blir det å trene med de yngre laserseilerne i Norge. Jeg har helt klart utbytte av å trene med de yngre. De har

mindre erfaring, og mot en viktig regatta er det selvsagt viktig å få matching mot de som er på samme nivå, men de yngre blir jo bedre, så plutselig blir man slått, ler Hermann.

Heldigvis er det ikke bare de norske seilerne som opplever en endret treningshverdag. Dette gjelder de fleste, med noen få unntak.

– Den kroatiske gruppen har klart å samle seg i Kroatia, og australierne har et veldig sterkt lag i landet sitt, så de to gruppene får trent bra selv med stengte grenser. Likevel er det så langt fram til OL at å miste noen måneder nå er ikke avgjørende, ifølge Hermann, som legger til; – Hvis ikke virussituasjonen er under kontroll ut på nyåret, er det vel uansett vanskelig å arrangere OL i 2021.

TO BÅTER PÅ MALLORCA GIR HODEBRY

Hermann har også noen logistikkmessige utfordringer, med spansk trener og to seilbåter som ligger på Mallorca.

– Jeg har to båter nede på Mallorca som jeg prøver å få hjem. Treneren min er dessuten spansk, så det gjør det hele litt vanskelig. Spania er veldig stengt ned, og det gjør det veldig vanskelig med både trener og båtene mine, sier Hermann.

Jeg har sett på litt ulike muligheter på hvordan jeg får brukt ham, men det kan bli nødvendig å finne en norsk trener midlertidig.

Det er ikke bare helsvart – krisen gir også noen muligheter.

– Det positive med dette er at det er lett å få gjort mye fysisk trening når jeg ikke reiser hele tiden. Reisene går utover den fysiske treningen. Det er også ofte litt vanskeligere å finne gode muligheter for basistrening i utlandet, sier Hermann, men innrømmer samtidig at det ikke er så lett å plutselig bo hjemme hos foreldre og bror i en alder av 26.

TROR KORONAKRISEN KAN FØRE TIL MER SEILAKTIVITET

gutterommet. Jeg har ingen egen leilighet.

Det er dyrt og ganske bortkastet å ha en egen leilighet når den, en vanlig sesong, står tom nesten hele tiden. Vanligvis er jeg jo borte det meste av tiden. Dermed bor jeg nå hjemme hos mine foreldre, og det er jo for tiden litt tett når alle i tillegg har hjemmekontor, sier Hermann med et smil.

Likevel en problemstillingen veldig mange nordmenn kan kjenne seg igjen i for tiden.

Hermann tror at koronaviruset kan ha noen positive ringvirkninger for selve seilsporten.

– Jeg tror koronaviruset kan være bra for seilingen i Norge. Det virker som om den har ført til mer aktivitet lokalt.

Dessuten har dette ført til at vi nå har muligheten til å trene mer på tvers av generasjonene. Vi er jo ikke kjempeflinke til å inkludere de yngre seilerne ellers, når vi er så mye på reisefot, sier Hermann Tomasgaard.

– Det er utfordrende å bo hjemme på

41

KNS SPORT

LINE FLEM HØST

– FÅR GOD MATCHING AV JUNIORSEILERNE Line Flem Høst er i ferd med å finne tilbake til motivasjonen igjen, etter nedturen i kjølvannet av koronakrisen og OL-avlysningen AV CHRISTIAN RUSCETTA

K

oronakrisen har ført til en omveltning for de fleste mennesker, og våre eliteutøvere i seiling er således intet unntak. Den store hovedforskjellen for Line Flem Høst er at hun ikke får reise.

– På den tiden her er det normalt stort regattafokus, med fire-fem store regattaer fram til sommeren. Vanligvis ville jeg knapt vært hjemme på denne tiden her, men kun reist rundt med regattasirkuset, sier hun. Det betyr som regel at hun er 2-4 uker borte og 4-5 dager hjemme av gangen. Hun er med andre ord svært vant til å være på reisefot på denne tiden. I løpet av et normalår har Line 200-250 reisedager.

likevel trent bra her i Norge.

– Jeg får seilt med en del av de yngre seilerne i Norge. Jeg får også trent mer på teknisk båthandling, enten for meg selv eller i mindre grupper, forteller Line.

– Det jeg ikke får gjort er matching med verdenstoppen. Nederlenderne har en fordel fordi de har store lag, med fire stykker blant topp ti som kan trene sammen. Men vi har alle muligheten til å utvikle fysisk form eller tekniske ting, sier KNS-seileren.

GIR EN GOD MULIGHET TIL Å GI NOE TILBAKE TIL SEIL-NORGE

– FØLTES KATASTROFALT, MAN FIKK LITT PANIKK

– I starten føltes det katastrofalt at alle planer ble stoppet. Man fikk liksom litt panikk. Etter hvert har jeg fått et mer avslappet syn på det, og har mer tid til å reflektere over hvordan å bli en bedre seiler, påpeker 24-åringen. Hun har også benyttet anledningen til å få forberedt seg til eksamen i finans for ingeniørstudenter og et programmeringsfag, som hun tar ved

42

LINE har benyttet den uplanlagte hjemmetiden til å forberede seg til eksamen i finans for ingeniørstudenter og et programmeringsfag. (Foto: privat) NTNU Ingeniør Marin i Trondheim.

Line gjør det beste ut av situasjonen, og selv om hun ikke får matchet seg med de hun normalt konkurrerer med, får hun

Fram til etter at eksamen er unnagjort seiler Line litt, og tror ikke det vil ta mer enn et par uker å komme tilbake til det samme toppnivået, siden det bare har gått et par måneder etter VM. – I sommer skal vi prøve å samle en liten gruppe gode junior-seilere hvor vi får god matching, og for å holde nivået, sier Line.

Hun er ikke i tvil om at å trene med de yngre seilerne har noe for seg.

– Juniorseilerne kan gi veldig mye matching på noe. Noen forskjellige juniorer kan matche, eller til og med være bedre i forskjellige forhold. De er også veldig ivrige, og sikkert lystne på å gi meg

HER ER LINE I AKSJON utenfor Melbourne i Australia. (Foto: Lars Loennechen)

litt utfordringer. Det kan hende dette gir like mye som å trene med internasjonale seilere. Da blir jeg utfordret på ting jeg ikke har tenkt på før. Det at juniorene syns det er spennende å være med, kan bidra til å gi meg et nytt perspektiv, tror Laser Radial-seileren.

Hun tror også at det kan være positivt for de yngre at de rutinerte seilerne trener sammen med dem.

– Hvis vi kan være med å hjelpe til å få de yngre seilerne til å fortsette å seile, og kanskje etter hvert gå inn i toppseilermiljøet, er det det beste som kan skje. Vi kan være med å inspirere. Dette er en god mulighet til å gi litt tilbake til seil-Norge, gjennom å være med i utviklingen til de unge seilerne, mener Line.

Ellers håper Line at treningssentrene kan åpne opp litt mer etter hvert, slik at man kan trene mer når det passer seg.

-Nå må vi sende inn ønskede tider til Olympiatoppen, og noen ganger får vi de ønskene vi har, andre ganger får vi det ikke. Så litt økt fleksibilitet der vil være bra. Når det er sagt er vi jo heldige som får trent på treningsstudio i det hele tatt, innrømmer Line.

Hun mener også at dersom man får øke gruppene til f.eks ti personer, vil dette også hjelpe veldig mye.

– Med grupper på fem eller ti kan man ha litt mindre avstand innad i gruppen, og kan også ha litt mer briefing innendørs.

Sånn som det er nå begrenser tidsbruken med innendørs briefing seg.

Det er langt fram til OL i 2021, og Line forteller at hennes fokus nå er å bruke så lite kapasitet som mulig på det hun ikke får gjort noe med.

– Nå blir det litt seiling, og så må jeg holde fokus på den fysiske formen. Så

blir det litt mer seiling, fram til man blir skikkelig sulten igjen når man ser når første regatta kan arrangeres. Da setter vi inn støtet! Nå gjelder det å holde formen oppe. Det handler om vedlikehold. Når vi vet mer om hvordan det ser ut om et halvt år, eller to til fem måneder, legger vi en plan som vil inneholde mer formtopper, forklarer Line.

Vi spør Line om det kan være en fordel for henne at hun nå får enda et år på seg til å bli enda bedre før OL braker løs.

– Det er fint å modnes ett år til, etter gjennombruddet jeg hadde denne vinteren, og sørge for at det ikke var et engangstilfelle. Det er en stor fordel for alle unge, lovende seilere å få et år til.

Seiling er en erfaringsidrett, avslutter KNS sitt OL-håp i Laser Radial, Line Flem Høst.

43

REISEBREV

«Sv Terne» er i Karibia «Usikkerheten om et virus, helt ukjent for oss, og hva det kan utvikle seg til, gjorde nok valget enkelt. Å si at nok er nok, er et flott valg»

44

SV Terne

PÅ LASTESKIP Som sin navnesøster rødnebbTerne, seilte hun sydover før vinter og kulde kom til Norge. ( I 2003, ble en slik terne ringmerket i Sverige. 6 mnd senere ble den funnet på Steward Island, syd for New Zealand. En distanse på 10 000 nm.)

TEKST: BJØRN ECKHARDT. FOTO: «SV TERNE»

I

de to siste utgavene av SEILAS har vi fått lære KNS-familien Magnus Sunnarvik å kjenne.

Vi har fulgt dem på deres drømmeseilas fra Norge til Karibia.

Nå har SV Terne brettet ut sine vinger og seiler mot nord igjen. Litt tidligere enn først planlagt. Å la fornuften seire, er ikke dumt. Særlig ikke når du ligger med båt og familie i Karibia. I disse dager...

Usikkerheten om et virus, helt ukjent for oss, og hva det kan utvikle seg til, gjorde nok valget enkelt. Å si at nok er nok, er et flott valg. Alle om bord har tross alt vært med på et eventyr for livet. Og slike skal, som kjent, ha en vellykket slutt.

På Amerikanske Puerto Rico satte Karoline, legen om bord, øynene i sine kjære. Avgjørelsen var enstemmig.

Mor Karoline, døtrene Sofie, Oda og Nora satte seg på flyet og vinket, med en tåre i øyenkroken til pappa Magnus som skulle klargjøre det flytende hjemmet for frakt over Atlanterhavet.

I skrivende stund ligger SV Terne værfast på Anholt i Kategat etter fin seilas

fra Amsterdam. Magnus seiler transitt gjennom Europa. Kan bare legge til, få forsyninger og seile videre.

Her kan dere lese det siste reisebrevet fra KNS seilere som greide å realisere sin drøm.

PARADIS STENGT!

Stopp! Tenk nøye gjennom risikoen før dere reiser videre. På Dominikanske Republikk er det bekreftet at en person er smittet med Corona-viruset. Dette var beskjeden vi fikk av en grensebetjent i Puerto Rico i starten av mars. Terne og Ruffen var klare for å sjekke ut av Amerikanske Puerto Rico, vi var klarer for nye eventyr og hadde Cuba i sikte.

Tre måneder tidligere, etter en fantastisk jul og nyttårsfeiring, er vi godt i gang med høydepunktet på turen vår. Kariben, som består av det Karibiske hav og omring 7 000 øyer og rev. Noen av øyene er selvstendige, mens andre øyer som ikke er selvstendige er på ulike måter knyttet til land som Storbritannia, Frankrike, Nederland og USA. Vi er fascinert av hvor stor variasjon det er på fra øy til øy, selv om de ligger bare noen timers seiltur fra

hverandre. Etter å ha seilt litt sørover til Bequia, Union Island og Tobago Keys, begynte vi å seile nordover igjen. Det er godt med det som minner litt om hjemme når vi er på langtur. På Martinique, Fransk øy, fikk vi på nytt et gledelig gjensyn med Europeisk kultur. Et lite stykke Europa midt i Kariben. Det betyr blant annet at vårt norske telefonabonnement kan benyttes som om vi er i Europa. De er stor stas å kunne streame NRK super og Nytt på nytt. Det er også lykke med en stor, god matbutikk med Europeiske priser. Det ble også tid til å spise masse god is, god fransk middag, en tur innom frisøren og sportsbutikken for å bytte ut litt utslitt badetøy. På Martinique lå vi på anker i Grand-Anse, Anse Mitan og SaintPierre. Alle tre var fine ankringer med forskjellig særpreg. Byen Sanit-Pierre ble totalt ødelagt av et vulkanutbrudd i 1902.

Et moderne museum, Memorial museum, som forteller om byens historie ligger sentralt i byen.

Etter Martinique seilte vi videre sammen med Ruffen til den naturvakre, og selvstendige øya Dominica. Vi ble anbefalt å legge oss på bøye utenfor

45

INNESTENGT I MARINA SAN JUAN I PUERTO RICO. Rikt dyreliv innenfor murene. Sofie, Oda og Nora i bakgrunn. hovedstaden Roseau. Disse bøyene eies og drives av lokale. De patruljerer også ankringsplassene på natten av sikkerhetsmessige grunner. Første dag ble brukt til innsjekk og bading. Neste dag utforsket vi øya med en lokal guide. Guiden vår, Hazel, som driver Rainforest Taxi Tours,

46

var en kunnskapsrik guide som elsker øya si. Vi fikk oss en fin dag i land hvor vi fikk sett litt av Dominicas storslåtte natur, svømt opp Titou Gorge, en dyp canyon som vi kjenner igjen fra Pirates of the Caribien. Vi avsluttet dagen med et deilig bad i varme kilder. Et bad i varme

kilder høres kanskje ikke så fristende ut når lufttemperaturen er 30 grader, men det er overaskende deilig. Til alt hell var det ingen cruisebåter i Roseau denne dagen, så vi hadde alle stedene nesten for oss selv. Etter et par dager seilte vi videre til Portsmouth nord på øya. Oda fylte 8

DR. KAROLINE fjerner korall fra foten til Magnus.

JEEPTUR i Puerto Rico før Korona kom.

Nor foran og Oda bak.

KAN DET BLI BEDRE? Grilling med tidenes solnedgang.

år den 20. januar og bursdagen ble feiret sammen med Ruffen.

Etter Dominica gikk turen videre til Iles des Santes. På ny var vi på Fransk territorium og kunne nyte godt av ferske bagetter til frokost. Santes-øyene og Maria-Galante som ligger rett ved den større og mer kjente øya Guadeloupe, er noen av våre favorittøyer. Vi hadde nydelig stille vær, turkise vann, rolig ankring og snorking med fargerike fisk og koraller.

Det var gode turmuligheter på øyene og Nora koste seg med padling og roing i fantastiske omgivelser.

Vi tok en kort tur innom Guadeloupe før vi hadde en av våre beste nattseilaser, til Antigua og English Harbor. Det er helt nydelig når det nesten ikke er bølger og akkurat passe vind. Båten skyter fart og glir stille gjennom vannet. Da sover mannskapet godt og den som har vakt kan nyte en vakker stjernehimmel. Vi hadde rev i seilet for ikke å komme frem i mørke, men vi fikk uansett alt for god fart og kom

fram lenge før det lysnet. Innseilingen til English Harbor var oversiktlig også i mørke. Ny øy og ny kultur!

English Harbor er hjemmehavn for mange av superyachtene i Kariben. De ligger i havn rundt vakre Nelson Dock som er vakkert renovert og en del av Unecos world heritage. Her likte vi oss godt og koste oss med en godt beskyttet ankringsplass, flott gåterreng med geiter og vakker natur.

På vestsiden lå vi i en stor, flott bukt, Five Island Bay med en kort gåtur til Jolly Harbor. Det var en flat, fin grusvei hvor jentene igjen kunne bruke sine sparkesykler. Stor glede var det også da vi fant en stor, fin matbutikk som hadde alt fra bringebær, yoghurt, godteri, kakepynt og amerikanske cokies på pose. Ja, egentlig omtrent alt det vi forventer å finne på Meny hjemme. En perfekt ankring i Hermitage bay. Vakker strand. Et flott resort med live musikk på kveld og åpent wifi, Jolly Harbor i gåavstand og flotte

turmuligheter langs kysten. Vi kan godt innrømme at vi jentene drømte om et par netter på Resorten, men prisen regnet jeg med lå langt over vårt budsjett.

Mandag 10. februar var vi klare for å seile ut til Barbuda. Denne flate øya helt ytterst i det karibiske hav. Å komme til Barbuda ga oss en helt spesiell følelse. Her ankret vi opp nesten helt for oss selv på Cocoa Beach. Det var mye liv i havet rundt båten med fisker, små haier og en enorm havskilpadde. Late dager passerte med bading, drageflyvning og strandturer.

På Barbuda finnes nok noen av de vakreste strendene i verden og noen av de tøffeste folkene. De er vennlige, glade og med en dyp resept for øya og naturen rundt oss. Øya ble i sin tid leid ut av Britene til Sir Codrington for en stykk sau i året. Et virkelig kupp. Det var ikke sukkerplantasjer her, som på mange av de andre karibiske øyene. Øya ble heller brukt som jaktmarker for de rike godseierne og du kan fortsatt finne hvithale

47

NORA BADER, GUADALOPE.

TRIVES PÅ LANGTUR: Barna har storkost seg på turen - eller eventyret!

hjort, importer fra Norge her. Etter slavetiden ble øya gitt tilbake til sine beboere.

Det har vært felles eie inntil for et års siden. Da ble halvøya ved Cocoa Beach solgt til private investorer som nå er i gang med å bygge et stort luksusresort. Det er synd, da Barbuda er en perle som så langt har vært uberørt av denne type utbygging. Øya ble truffet av orkanen Irma i 2017 og skadene etter den ser vi flere steder. Det ble pålagt at hele øye skulle evakueres, men noen av innbyggerne ville ikke evakuerer selv om de risikerte å bli satt i fengsel om de ble igjen. De fortalte med glede om livet sitt og deres sterke tilknytning til på øya, og soloppgangen dagen etter orkanen skal har vært helt spesiell. Her kunne vi vært lenger og noen steder får en spesiell plass hos oss. Men livet på langtur er nå slik at vi må seile videre.

Turen gikk så videre til den nå Franske, men tidligere Svenske øya St. Bart. Kontrasten kunne ikke vært større.

Vi kom fra urørte Barbuda til shoppingmekka St. Bart. Superyachtene lå på rekke

og rad både i havnen og ute på anker. En flott liten by med fine, små gater med navn som «Nygatan», «Øvre strandgatan» og «Kungsgatan», da St. Bart tidligere har vært en Svensk koloni. Designerbutikker på rekke og rad så fancy at vi følte oss som litt ustelte seilere selv om vi var nydusjet og i rene klær. Vi holdt oss til vindusshopping, da prisene med all sannsynlighet var tilpasset en litt annen kundegruppe. Vi fikk et par dager med litt duskregn, men solbrune som vi var etter mange fine dager med sol og strender på Barbuda, var vi klare for en dag på kaffe med wi-fi.

Neste stopp var de Britiske jomfruøyene. Nok en herlig seilas og nydelige strender. Her var vi en liten uke før vi seilte til det som skulle bli den endelige destinasjonen. På dette tidspunktet var vi kjent med Corona-virusets herjing i Kina, men vi trodde ikke det skulle påvirke vår tur. Planen var Cuba i påsken, der hadde vi avtalt å møte familie. Det er langt til Cuba derfor måtte vi ha en viss progresjon og kunne ikke bli veldig lenge på hver plass.

48

Puerto Rico var siste Amerikanske stop før Dominikanske republikk, og deretter Cuba neste. I Puerto Rico var planen et kjapt stopp, handle og sjekke ut hos myndighetene. Slik ble det ikke.

Vi fulgte rådet vi fikk om å tenke oss om.

Wifi-ruteren i marinaen fikk kjørt seg da vi konsumerte alt vi kunne komme over av nyheter om viruset. Det tok ikke mange dager før det ble innført unntakstilstand på Puerto Rico, en etter en ble landegrenser rundt oss stengt, og strenge tiltak ble innført. Beslutningen om å avslutte og reise hjem var ikke vanskelig å ta. Når vi seiler er det alltid sikkerhet først. Det samme gjelder her, usikkerheten var såpass stor at vi følte det ensete riktige var å reise hjem til Norge.

Vi var heldige og fikk plassert Terne på et lasteskip til Nederland, mannskapet fløy hjem til Norge. Ingen av oss angrer på det. Vi har tross alt vært på drømmeturen, litt tidlig avslutning er helt OK. Safety first, alltid!

DEN18208 / 1118

Vi håper du aldri vil behøve oss …

Som KNS medlem får du 50% rabatt på egenandelen ved skade

Men om noe skjer, så er vi alltid der for deg. I Pantaenius har vi vår egen operative skadetelefon for nødsituasjoner, tilgjengelig dag og natt, 365 dager i året.

Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no

SOMMERAKTIVITETER I KNS

KNS SailCamp uke 26 og 33 KNS SAILCAMP UKE 26 OG 33

KNS Seilsportsenter Ulabrand inviterer til SailCamp. Kom og lær å seile på vårt fantastiske senter på Ulabrand! Bli en del av et sosialt, trygt og godt miljø, hvor vind, vann og seiling står i sentrum.

Sted: KNS Seilsportsenter Ulabrand - Bygdøy Sjøbad Tid: Det arrangeres to Sailcamp’er – en i uke 26 og en i uke 33 Alder: 9-12 år ( på Optimistjolle 8-12 år) Pris: Kr 3000,- / Kr 2500,- med egen båt/brett • Campen starter kl. 9 og er ferdig kl. 16 hver dag, mandag til fredag.

• Du melder deg på i enten brettseiling, optimistjolle eller tomannsbåten Feva.

• Gjennom uken vil våre dyktige trenere gi god opplæring, og du vil få være med på masse morsom seiling. Etter denne uken har du lært grunnleggende seiling, og vil få utmerkelsen

50

«KNS Sjøstjerne», noe som betyr at du er klar for neste nivå fra høsten av.

• Vi seiler før og etter lunsj hver eneste dag.

• Lunsj serveres hver dag og er inkludert i campavgiften.

For å kunne delta, og melde på Sailcampen må deltager være medlem av KNS. Jr. medlemskap koster kr 340,Korona situasjonen: Vi følger situasjonen nøye og vil til enhver tid følge myndighetene og idrettsforbundets råd om hvordan vi skal forholde oss fremover. Vi håper selvfølgelig at situasjonen normaliseres frem mot sesongstart og våren. For å sikre at alle kan melde seg på gjør vi som følger: Gå inn på påmeldingslinken og meld deg på. Betaling vil først skje når vi vet at aktiviteten kan starte. Dvs. at du trygt kan melde på uten å ta noen økonomisk risiko.

Link til påmelding uke 26: https://app.rubic.no/Public/ Events/740 Link til påmelding uke 33: https://app.rubic.no/Public/ Events/791

SOMMERMORO

En uke med seiling - mandag til fredag fra kl 09.00-16.00 Barna blir delt inn i grupper med 12 barn og to instruktører per gruppe.

Barna får selv anledning til å bestemme hvem de vil være sammen med på gruppen.

I løpet av uken skal de gjennom ulike aktiviteter med forskjellig utstyr.

Alle skal få utfordringer tilpasset nivå.

Varm lunsj serveres hver dag. Vi avslutter uken med å ta sjøvettdiplom.

Pga. den spesielle sommeren med Koronavirus og smitteregler vil KNS kun ta imot 48 barn pr uke. For at alle skal få komme med åpner vi for sommerseiling alle uker.

OVERSIKT OVER AKTIVITETER OG UTSTYR:

Ro og skåte i A jolle Seiling alene eller to sammen i optimist Seiling med flere i RS Quest - en stor og stødig jolle med rullefokk og storseil Seilng med flere i RS Feva - en stor jolle med storseil, rullefokk og genaker Brettseiling Stand up padling Rib tur til Spro gruvene. Vi finner kråkesølv og rappelerer ned fjellsiden, gruveinngangen.

Langturseiling

De eldste barna 12 – 14 år kommer på en egen gruppe med større utfordringer med mer fart og spenning.

STED

KNS seilsportsenter ligger syd/vest av Kongsgården på Bygdøy (Skilt Bygdøy sjøbad).

Sving ned til høyre før Kongsgården. Følg veien parallelt av gjerdet vest av Kongsgården og fortsett til veiens ende / snuplass.

PRIS

Kr 3000,- inkl. varm lunsj hver dag Det er krav til KNS medlemskap. Pris medlemskap junior 2020 er 325,- NB HUSK AT DET ER BARNET DU SKAL REGISTRERE OG MELDE PÅ; IKKE FORELDER. Påmelding er uten betaling. Du vil få tilsendt faktura på e-post.

UTSTYRSLISTE

• Frukt hver dag • Seilvest / redningsvest (ikke orange m krage). Vest kan lånes av KNS. • Drikkeflaske, dyp tallerken, turbestikk, kopp

• • • • • • • • •

Regntøy (våtdrakt er ikke nødvendig, kun om du har) Gummistøvler Joggesko Ekstra skift (kanskje vi kullseiler) Varmt tøy Badetøy Håndkle Solkrem Hodelykt / lommelykt

MENYEN PÅ SOMMERMORO ER:

Mandag: Grønnsakssuppe med ris / brød og smør Tirsdag: Tomatsuppe med makaroni Onsdag: Lapskaus Torsdag: Grillpølser /hamburger Fredag: Pasta Pesto Når vi griller bruker vi Gilde god og mager og kylling pølser dette fordi mange glutenbarn tåler disse produktene.

På grunn av begrenset kjøkken kapasitet må de med allergier dessverre ha med mat selv.

UNGDOMSUKA - SEILUKE FOR 13-16 ÅRINGER SEILCAMP FOR UNGDOM

Det blir seiling i indre Oslofjord i våre joller og kjølbåter.

Det er ikke krav til forkunnskaper, og campen passer godt for de som er helt nybegynnere, og de som har seilerfaring fra før av.

Ungdommene skal lære å seile båtene, dra på tur, planlegge, pakke for tur med mat, kokeapperat og annet nødvendig turustyr, lære litt om navigering på sjøkart og sjøvettregler.

Dette blir en lærerik og sosial uke!

Seilcampen blir arrangert i ukene 26 og 33.

Det er seiling mandag-fredag kl. 09.00-16.00.

Det er mulighet til å være med på begge ukene, om man ønsker det.

Pris per uke kr. 3500,-.

Det er lagt opp til at seilerne seiler båtene ut på en av øyene i nærheten og overnatter i lavo torsdag-fredag, alternativt onsdagtorsdag, dersom gruppen bestemmer seg for det.

Hva trengs av utstyr: • Seilvest • Regntøy • Joggesko, eller gummistøvler ved regn • Ekstra skift • Solbriller, lue og caps

For å kunne delta, og melde på seiluken må deltager være medlem av KNS. Har du spørsmål om arrangementet kan du kontakte Lene Johansen på telefon 934 84 380.

51

– STOR FORSTÅELSE OG HJELP FRA FORELDRE Styreleder Benedicte Lind Bjørland (bildet) i KNS Seilsportsenteret Ulabrand er fornøyd med hvordan alle har taklet koronakrisen på senteret.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

H

vordan har dere merket koronakrisen og restriksjonene i den daglige driften på Seilsportsenteret?

-Covid 19 har påvirket seilsportsenteret på flere områder. Administrasjonen har fått mye ekstra å jobbe med utover de vanlige oppgavene i forbindelse med sesongåpning, fordi det er mange hensyn som må tas. Aktiviteten kom senere i gang og det var færre samlinger fra start for de eldste seilerne. Frem til 12. mai har det bare vært mulig med enmannsjoller, men sakte men sikker åpner vi for flere grupper. I det daglige merker alle at vi ikke kan ha like mange mennesker på bryggen som normalt og at det sosiale knyttet til klubbhuset og kiosken ikke er der lengre. Det er jo trist når vi har et så flott senter på Bygdøy. Likevel er vi jo også heldige som driver en utendørs sommeridrett, og som ikke har full oppstart før i mai.

Hvilke konkrete tiltak er foretatt for å holde seg innenfor restriksjonene?

– Det er færre seilere på bryggen totalt, alle forholder seg til små grupper, det er var i starten krav til eget utstyr og det er høyere krav til rengjøring. Vi har også en egne koronavakter som har ansvaret for å passe på at seilerne og

52

foreldre ikke glemmer seg bort. I tillegg holder vi klubbhus stengt, og har faste plasser med oppdelte soner for seilerne.

Vi har også delt alle seilerne inn i soner på bryggen, som de benytter innenfor tildelte tider (slots). Dette tidsvinduet bestemmer når de kan gå på vannet, og når de skal inn igjen.

Har denne situasjonen ført til behov for mer ressurser, eller har dere bare endret litt på ressursbruken?

– Situasjonen og usikkerheten knyttet til hvordan vi kunne organisere oss, og kan organisere oss fremover, påfører både administrasjonen og alle trenerne en del mer jobb. Så langt har de gjort et solid arbeid for å tilrettelegge aktiviteten ut fra et smittevernperspektiv. Vi startet i det små med noen få grupper med erfarne seilere, og har bygget sten på sten med mer og mer aktivitet. Nå er vi over i en mer normalsituasjon hvor vi er i gang med et tilpasset opplegg for de eldste seilerne, og vi åpner også sakte men sikker for de mindre seilerne, og det er fint.

Tror du noen av tiltakene blir varige, og videreføres også etter krisen?

– Vi vil kanskje at vi får en økt bevissthet knyttet til hvor alle har utstyret sitt, og mer disiplin generelt.

Det er ganske strengt med faste plasser, og hvordan vi løser dette med at båtene

sjøsettes og tas opp igjen. Jeg vil jo tro at det er en fin vane for seilerne å ha innarbeidet gode rutiner.

Hvordan har barn og foresatte respondert på tiltakene? Har det vært forståelse eller irritasjon?

– Det har vært forståelse for situasjonen hele veien. Vi her heldige i klubben vår, da vi har mange frivillige foreldre som ønsker å hjelpe. Det gjør at vi i dag kan ha en del aktivitet på bryggen.

Har folk vært flinke til å overholde restriksjonene?

– Ja i det store og det hele er folk veldig flinke. Men som hos de fleste andre, og ikke minst når det gjelder barn, er det lett å glemme seg. Derfor er det viktig å innarbeide gode rutiner ettersom vi ikke vet hvor lenge dette vil vare og at vi alle har et felles ansvar i denne «dugnadsperioden» Hvordan blir sommertilbudet preget av krisen?

– Sommertilbudet vil i år være seilcamp i uke 26 og 33, og sommermoro i uke 27 og 32. Vi prøver også å utvide Sommermoro til flere uker. Det blir færre barn pr. uke enn vi har hatt tidligere, ellers håper vi å kunne gjennomføre som før.

Sommeren på Unike Hankø Hankø Seilerkro & Gjestehavn holder åpent i helger frem til St.hans, deretter daglig til medio august.

Unike Hankø Hotell & Spa tilbyr 3 dagers miniferie, sommerferie med nye aktivitetstilskudd. Vi har i vinter bygget ny treningspark i tilknytning til sandvolleyballbanen.

Hankøfestivalen arrangeres 18 og 19 juli med program som passer store og små.

Følg oss på facebook og instragram for nyheter og oppdateringer www.facebook.com/Hankofjordhotel www.facebook.com/Hankø-Seilerkro www.facebook.com/hankofestivalen Tlf 69 38 28 50

hankohotell.no

booking@hankohotell.no

Maksimer systemet dittmed nye Cerbo GX Victron sin nye GX løsning er raskere og har flere funksjoner enn både Venus og Color Control. Kan kobles til pc, smarttelefon, kartplotter via blåtann, WIFI, Eternet eller egen touch skjerm.

Vi elektrifiserer fremtiden!

www.farco.no

IRENES BYSSE

"Makrellen e' kommen" Høsten 2019 besluttet myndighetene å forby oss hobbyfiskere og fiske med garn på kysten fra Risør og nord-østover. Dette for å beskytte og øke bestanden av kyst-torsk i Skagerrak. Denne sommeren blir derfor den første garnfrie sommeren, dessverre.

Men, vi kan fiske med vanlige håndholdte fiskeredskaper.

AV IRENE ECKHARDT

V

i må bare passe på reglene om torskeforbudet, som også gjelder fra Risør og nord-østover, og minstemålsgrensene.

Da er det sikkert mange med oss, som vil fryde seg over makrellfisket, som varer hele sommeren.

54

Håper det er mange av dere som vil glede dere over denne oppskriftene med makrell i hovedrollen.

GRAVET MAKRELL ELLER ANNEN FET FISK

Makrellen er en fet fisk som egner seg godt til graving. I løpet av sommeren

er denne retten ofte på bordet ombord hos oss. Det anbefales å fryse fisk som skal graves, dette for å drepe eventuelle forekomster av parasitten anisakis. Vi gjør ikke alltid det, og det har gått bra så langt.

Vi benytter samme oppskrift til annen fet fisk, som laks og ørret.

1 KG FISKEFILET

FAKTA: MAKRELLEN (Scomber

Ingredienser: • 3/4 dl salt • 3/4 dl sukker + litt • 2 ts grovmalt sort pepper • Rikelig med fersk dill (kan også benytte tørket dill, men fersk er å foretrekke) Fileter fisken og fjern alle ben. Skinnet skal være på.

Bland salt, sukker og pepper i et glass med lokk og rist godt. Fordel over og under filetene sammen med dillen. Bruk også dillstilkene. Filetene legges kjøttside mot kjøttside. Ombord legger jeg disse i en tett plastpose med litt press i kjøleskapet 1 til 2 døgn, avhengig av tykkelsen.

(Hjemme, der jeg har god plass i kjøleskapet, legger jeg filetene i en form med en fjel til press oppå.)

Ved siste graving veide filetene 300gr.

Da regulerte jeg ingrediensene tilsvarende vekten, og fisken var ferdig gravet etter 1 døgn. Fisken snus noen ganger underveis, dette for at begge sider skal godgjøre seg i laken som dannes.

Når fisken er ferdig gravet, tørkes filetene med kjøkkenpapir.

Server med dillstuede poteter og sennepsaus. Da som en middagsrett, eller på en skive godt brød med sennepsaus, som forrett eller til lunsj. Passer også godt som snacks på små toast.

Den gravede fisken holder seg fint noen dager i kjøleskap, gjerne innpakket i folie.

Gravet fisk kan også fryses.

SENNEPSAUS: • • • • • •

2 ss sennep 2 ss sukker 4 ss eddik (7%) 2 dl rapsolje el.l. Vispes inn med tynn stråle.

1 dl dill (mindre dersom tørket) 1 eggeplomme (kan sløyfes)

Som variasjon lager jeg en oljefri sennepsaus med tyrkisk yoghurt eller rømme, tilsatt sennep, sukker og dill.

DETTE ER INGREDIENSENE du trenger til gravingen.

Scomberus) er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den er en utpreget stimfisk, og flokkene kan bli enorme. Kroppen er strømlinjeformet. Ryggen skinner i grønt eller blått, og langs ryggsidene har den en rekke uregelmessige mørke striper. Skjellene er små, og kroppen føles myk å ta på, dog «fast i fisken».

Makrellen har ikke svømmeblære og kan derfor raskt endre dybde. Den må alltid være i bevegelse for at nok oksygenrikt vann skal strømme gjennom gjellene.

FORDEL RIKELIG med fersk dill på filetene.

MED EN skarp filetkniv skjærer du fine skiver til serveringen.

Vanlig størrelse på makrellen er ca 40 cm og vekten i underkant av 1 kg. Max vekt er 3,5 kg.

Den er tilpasset et liv der den svømmer raskt og foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren.

Innerst i fjordene er det ofte en overvintrende stamme som kan fiskes, da ofte på store dyp.

Makrellen er blant de mest kjente fiskeslagene i Sør-Norge.

Når sørlendingene kunngjør at "makrellen e' kommen", er også sommeren her. Da er det bare å hive hekla i havet og høste av naturen. Er du heldig å treffe på en stim, kan middagen være reddet i flere dager fremover, og kanskje har du litt til overs til nabobåten også. Pir er betegnelsen på de unge eksemplarene av makrell.

Det er ikke minstemål på makrell.

VELBEKOMME! Her servert på godt brød med yoghurt-sennepsaus.

Akevitt og øl er fint følge til denne retten.

55

SEBASTIAN WANG-HANSEN LEGGER OPP:

– Jeg har vært veldig privilegert Etter å ha vært profesjonell brettseiler de siste 15 årene, velger nå Sebastian Wang-Hansen (32) å legge seilbrettet på hylla. Det utsatte Tokyo-OL var den avgjørende dråpen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

56

DET NORSKE BRETTSEILERLAGET på fin linje.

E

ventyret som toppidrettsutøver startet så langt tilbake som i 2005. Det var på ingen måte gitt at Sebastian skulle bli en brettseiler på toppnivå, med OL-deltagelse på CVen. Han begynte nemlig ikke å seile brett før han var 17 år gammel.

32-åringen begynte med seiling da han var liten, han kommer fra en seilinteressert familie. Men så krasjet seilingen med fotballen, der han han også var ivrig. Da ble det satset mest på fotballen.

– Jeg hadde ikke seilt så mye brett før, kun seilt litt båt, og vært med og sett på broren min Aleksander seile Paralympics i Sydney og Athen. Det var vel da jeg begynte å få lyst til å satse litt på seiling jeg også, sier Sebastian.

FIKK SJANSEN GJENNOM ET REKRUTTERINGSLAG

Så bød det seg en anledning, mer eller mindre litt tilfeldig. Sebastian var elev på videregående skole i 2005, og noen på skolen tipset ham om et rekrutteringslag i brettseiling på Mallorca. Han hengte seg på, og fra da av var det brettseiling som gjaldt for den unge mannen.

– Jeg begynte som 17 åring relativt fersk på brett, og syns det var kult med landslaget i brettseiling. Litt spesielt var det jo å i så sen alder bare kaste seg på et rekrutteringslag, og så ender det med landslaget, smiler Sebastian. Han hadde virkelig noe å bidra med på seilbrettet, og etter hvert kom ambisjonene om OL. – Jeg syns det var veldig gøy, og hadde lyst å se hvor langt jeg kunne komme. Det var litt ambisiøst å begi seg ut på dette som 17-åring, og konkurrere mot de som hadde seilt siden de var syv, sier Sebastian.

STARTET TI ÅR ETTER KONKURRENTENE

Han hadde med andre ord ti år å ta igjen på sine konkurrenter. Sebastian satset for fullt, gjorde alt han kunne, og jobbet systematisk fra dag èn. Etter hvert hadde han mer eller mindre hentet inn forspranget, og kommet seg opp på samme nivå som konkurrentene. Å være profesjonell brettseiler er ingen lukrativ jetset-tilværelse. Sebastian har jobbet litt ved siden av seilingen, tatt studielån, og studerte til sivilingeniør i maskin og produktutvikling med 50% progresjon ved siden av idretten.

– Jeg har utnyttet de ressursene jeg har hatt til rådighet. Spesielt de første årene var det ekstremt på budsjett, da alt måtte være økonomisk, som f.eks. å kjøpe de billigste flybillettene som ofte innebar en natt på flyplassen, forklarer Sebastian.

Han legger til at han opp gjennom har fått mye støtte fra KNS Sport, samt at forbundet har vært litt av og på.

– Men det har vært veldig gøy, og jeg har vært privilegert som har fått lov til å holde på så lenge med det jeg har hatt mest lyst til, understreker Sebastian.

Selv om det er mest brett som gjelder for Sebastian, har han hatt egen seilbåt siden konfirmasjonen, og seilt mye tur.

Han har også vært med i Færder`n, men aldri drevet noe særlig med aktiv regattaseiling 32-åringen kommer opprinnelig fra Husøy utenfor Tønsberg. Da KNS ønsket å satse på brett var det der det var seilere, ressurser og penger, og vilje til å satse.

Valget var enkelt, Sebastian flyttet over til KNS rundt 2011.

UTSATT OL OG NY DRØMMEJOBB AVGJORDE VALGET

Nå har han etter en lang karriere valgt å

57

SEBASTIAN SAMMEN MED SIN FORLOVEDE, tidligere KNS-seiler Maria Mollestad, som la opp i fjor grunnet ryggskade. Hun seilte RSX og ble beste norske seiler i OL i Rio med 12. plass.

58

FRA MEDAL RACE I ENOSHIMA, med magisk, japansk solnedgang og Mount Fuji i bakgrunnen.

«Jeg kommer til å fortsette å seile så mye jeg får til, men bare for moro skyld. » gi seg mens leken er god. Koronaen og OL-utsettelsen var på en måte den avgjørende dråpen.

– Jeg var innstilt på å satse mot OL i Tokyo, og så gi meg etter det. Men da OL ble utsatt måtte mange ting jeg har planlagt settes på vent i enda et år. Det er jo en usikker tid vi er i nå, det er ikke engang sikkert det blir OL neste år. En sammensetning av mange faktorer gjorde at jeg ikke følte motivasjonen var der for å satse videre, sier Sebastian.

Han fikk også et veldig interessant jobbtilbud, som var en viktig del av den totale avgjørelsen.

– Jeg har fått jobb som utviklingsingeniør i ZEM Energy, et selskap som driver med batteri- og elektriske fremdriftssystemer til skip og mindre båter.

Dette er drømmejobben for meg. Og den lar seg ikke kombinere med toppidrett. Da tok jeg et valg, sier Sebastian.

MANGE GODE MINNER

Han kan dermed se tilbake på en flott karriere, og ramser opp det han anser som de største og mest minneverdige høydepunktene; – OL i London i 2012 var stort. Jeg husker også spesielt et medal race i verdenscupen i Miami i 2012 der jeg ble nr. 3. Og ikke minst et medal race i verdenscupen i Enoshima 2019, på samme

sted der neste OL skal være. Og så må jeg nevne VM i 2018 i Århus. Der var det en situasjon der jeg og Sam, som jeg har trent mest med opp gjennom, lå som nummer èn og to i finaleracet og kjempet mot hverandre, med hele verdenseliten bak, smiler Sebastian.

Mange lurer på om Sebastian blir å se på vannet igjen, eller om han er helt ferdig med seiling.

– Jeg kommer til å fortsette å seile så mye jeg får til, men bare for moro skyld.

Jeg syns det er gøy, og ønsker å være aktiv i miljøet. Så dere får nok se meg på vannet igjen. Sannsynligvis mest på brett, men kan hende jeg også blir med på noen mindre båtregattaer også.

Til slutt har Sebastian noen ord han vil si som takk; – Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å takke KNS og alle som har bidratt på veien. I løpet av 15 år er det mange å takke, men en spesiell takk til Maria Aadland Mollestad, som har vært med store deler av veien, og som har ventet tålmodig på sidelinjen de siste årene. Stor takk også til Arthur, Sjur, Endre og de andre KNS-seilerne, som har gjort de siste sesongene unike, avslutter Sebastian Wang-Hansen.

Vi i KNS takker for din flotte innsats for foreningen.

59

«Laser Master-gruppa har vokst jevnt de siste årene. Det kommer stadig nye hver vår, men i år merker vi kanskje en ekstra økning»

60

SAMBOERPARET MARIANNE OG EIVIND er storfornøyde med å seile i Laser Master, og mener at miljøet er fantastisk her.

(Foto: Christian Ruscetta)

FULLT TRØKK I LASER MASTER-GRUPPA:

– Utrolig bra miljø her Laser Master-gruppa i KNS har opplevd et oppsving de siste sesongene, noe klassekaptein Niclas Domack mener skyldes klassens enkelhet, og dens nærhet til selve seilsporten.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

V

i tok en tur bort til Seilsportsenteret en solfylt torsdag i mai for å lodde stemningen, mens ivrige seilere i Laser Master-gruppa klargjorde båter for trening. Trener Niclas Domack strålte like mye som sola denne ettermiddagen, for gruppa hans er virkelig i vinden om dagen.

– Laser Master-gruppa har vokst jevnt de siste årene. Det kommer stadig nye hver vår, men i år merker vi kanskje en ekstra økning, med fire nye seilere, sier den svenske klassekapteinen. Gruppas trener er forøvrig Sigurd Tveit.

Niclas har en klar teori på hvorfor akkurat denne klassen virker å være svært populær.

– Det er veldig enkelt, sammenlignet med andre klasser der man trenger et crew for å seile. Her kan man bare stikke ut, uten å være avhengig av andre enn seg selv. Jolleseiling er veldig nære sporten seiling. Det tar ikke lang tid med Laser før man er på samme nivå som andre, hevder Niclas.

Han forteller at det ikke finnes en typisk Master-seiler, og at gruppa består av alle typer.

– Vi har en veldig stor spredning i alt fra nybegynnere, til folk som har seilt joller da de var unge, til folk som har seilt kjølbåt, sier han.

Gruppa trener fast hver torsdag med coach fra KNS, i tillegg til at de deltar i tirsdagsregatta. Mange trener dessuten litt sammen noen ekstra kvelder og helger.

– Vi forsøker å være med på Norgescup, i hvert fall når det er i nærheten av Oslo. Og så har vi en egen Laser Master-cup som går hver sommer.

Nå får vi se om det blir noe av den i år.

Og så er det mange som er med på Laser Master SM, som er veldig stort - med langt over 100 båter, sier Niclas.

FRA SVEITS TIL ULABRAND

Samboerne Marianne Berg (36) og Eivind Graversen (35) er to av de sist ankomne medlemmene i Laser Master-gruppa.

Mens Eivind fikk kjøpt en båt av en seiler som var med i fjor, må Marianne låne en gammel KNS-båt inntil hun har fått tak i sin egen.

– Jeg er på leting etter en båt, men det er litt trangt på markedet for tiden.

Koronakrisen har tydeligvis gjort det populært å seile enmannsjolle. Men om noen har en båt, ta gjerne kontakt, smiler hun.

Samboerparet har bodd i Sveits i ti år.

Der fikk de også seilt litt, og da de returnerte til hjemlandet var de klare for å finne et jollemiljø.

– Da vi kom hjem til Norge fant vi et voksent jollemiljø her på KNS, og det er vi virkelig glade for at finnes, sier de to.

På spørsmål om de er så drevne at de bare kunne gå rett inn i gruppa og gjøre en god innsats, kommer et unisont svar – etterfulgt av latter; – Nei! – Vi er nok relativt nybegynnere i denne sammenheng, og har bare seilt litt i ny og ne. Det vil si litt kjølbåt i ferier og sånn. Men det er veldig bra å komme inn som nybegynner i Laser Master-miljøet, sier Eivind. Han har kun drevet med seiling de siste par årene, mens Marianne er mer oppvokst med seiling.

– Men det er bare på turnivå, ikke konkurranse, sier hun, før det vanker litt skryt til miljøet i KNS. - Det er utrolig bra miljø her, det må du få med! Vi kom inn som helt ukjente, og ble tatt helt ekstremt godt imot. Utrolig bra, sier Marianne.

Eivind føyer til; – Det er en super gjeng her, og det er også en super spot for å drive med seiling.

Vi bor på Fornebu, og har jo passe oppvarming på sykkel fram til Ulabrand.

– Det er jo ypperlig avstand til seiltrening, med et knapt kvarter å sykle?

– Ja riktig, eller tyve minutter i vårt tilfelle, ler Eivind.

Marianne og Eivind rigger så ferdig båtene og gjør seg klare for en flott treningsdag i Lysakerfjorden.

61

Nicolai (17) skal seile for Hong Kong-lag i Jr. Americas Cup KNS-seileren Nicolai Jacobsen (17) er tatt ut til Royal Hong Kong Yacht Club sitt lag «RHKYC Team Agiplast», som skal stille i foilende båter i Jr. America`s Cup 2020-2021.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

R

oyal Hong Kong Yacht Club (RHKYC) skal stille med lag i jr. Americas Cup, og valgte å bruke en åpen søkeprosess der seilere mellom 18-24 år kunne søke om å bli med på laget. Kravet var at seilerne måtte disponere et bosted i Hong Kong i 18 måneder før Jr. America`s Cup startet.

Uttakene begynte med intervjuer av 12 kandidater over nett, før ni kom videre til fysiske tester. Seilerne må være over 18 år fra 1.november 2020, og under 25 år fra 12.mars 2021.

– Jeg sendte en søknad og ble dermed en av de 12 kandidatene som gikk videre til neste steg, sier KNS-seiler Nicolai Jacobsen stolt.

Han forteller videre om uttaksprosessen; – Intervjurunden foregikk på Zoom, hvor hver kandidat fikk en rekke spørsmål. Seks representanter fra klubben med ulike perspektiver var til stede, samt Head coach Chris Rashley.

Nicolai gikk videre til den neste

62

«Personlig er målet mitt å utvikle meg selv som seiler, hvordan jeg jobber innad i laget og hvordan jeg promoterer sponsorer på best mulig måte» uttaksrunden, som var fysisk testing.

På grunn av Covid-19 ble denne runden naturlig nok vanskelig å utføre, men de fysiske testene ble arrangert etter noen utsettelser.

– Vi var i grupper på to kandidater, som ble testet samtidig i diverse øvelser, valgt av Head coach. Øvelsene besto av maks pullups, benkpress, knebøy,

skulderpress og 2000m/200m på romaskin. De fysiske testene ble gjennomført for å plukke ut kandidatene som var fysisk sterke nok til å håndtere båten som skal seiles, en AC9F, forteller Nicolai.

– Denne blir sett på som en svært fysisk båt, legger han til.

BEFINNER SEG I HONG KONG MED RESTEN AV LAGET

Under intervjuet som ble gjort i midten av mai befinner Nicolai seg i Hong Kong, sammen med de fleste på laget, bortsett fra èn seiler samt Head coach. De skal være på plass i verdensmetropolen i slutten av mai.

Nicolai og lagkameratene vil få profesjonell og tett oppfølging fremover.

– Kampanjen starter offisielt i juni, selv om fysisk trening allerede har startet.

En av sponsorene til kampanjen er Hybrid Personal Training, MMA & Fitness, et treningssenter hvor vi har tilgang til tre personlige trenere, som følger opp ernæring og trening for hver seiler individuelt, sier han.

NICOLAI JACOBSEN avbildet i verdensmetropolen Hong Kong. (Foto: RHKYC/Vivian Ngan)

63

JR. AMERICA`S CUP ET SPRINGBRETT TIL AMERICA`S CUP 17-åringen forteller om ambisjoner, og en drøm om å seile det store America`s Cup. – Mitt langsiktige mål er å seile America’s Cup. Det har vært drømmen siden jeg startet med seiling. Det er langt igjen på veien dit, men jeg håper og tror at det er mulig. I tillegg til America’s Cup satser jeg mot racing i foilende båter, som Waszp, Sail GP, Moth og GC32, sier Nicolai.

Han begynte sin seilkarriere i KNS som syvåring, og startet som de fleste andre i Optimist.

Jr. America’s Cup blir arrangert samtidig som Prada Cup/America’s Cup i februar/mars 2021 i Auckland, New Zealand.

– Mesteparten av treningen kommer

til å skje være i Hong Kong, men med flere treningssamlinger i New Zealand for å seile med AC9F. Her i Hong Kong kommer vi til å trene i to forskjellige foilende båtklasser samt en båt som er egnet for matchracing, sier den unge seileren.

Vi spør hvordan rollene blir om bord på båten.

– AC9F skal seiles av to gutter og to jenter, med en maksvekt på 311 kg for hele laget. De forskjellige rollene er rormann, storseiltrimmer, forseiltrimmer og flight controller. Hvem på laget som får hvilken rolle er ikke bestemt enda, sier Nicolai.

Satsningen til laget RHKYC Agiplast er delt opp i fire mål (pillars): 1. Å vinne Jr. America’s Cup. 2. Utvikle juniorsailing i Hong Kong. 3. Kommersiell avkastning for sponsorer. 4. Redusere forsøpling i havet.

FRA VENSTRE: Maria Cantero, Nicolai Jacobsen, Calum Gregor og Jackie Truhol (Aymeric Gillard var ikke til stede da bildet ble tatt). (Foto: RHKYC/Vivian Ngan)

64

Nicolai forteller at for hvert mål ønsker klubben en transformasjon som skal utvikle infrastrukturen i klubben og gi avkastning mange år inn i framtiden. Det siste målet, redusere forsøpling i havet, er en sentral del av kampanjen ettersom hovedsponsoren Agiplast er en ledende produsent innen regenerert plast.

Og når det gjelder Nicolais personlige mål, sier han følgende; – Personlig er målet mitt å utvikle meg selv som seiler, hvordan jeg jobber innad i laget og hvordan jeg promoterer sponsorer på best mulig måte.

De fem seilerne som er tatt ut er Calum Gregor (21), Nicolai Jacobsen (17), Maria Cantero (22), Jackie Truhol (21) og Aymeric Gillard (23).

KNS ønsker lykke til i Jr. America`s Cup.

VI OPPGRADERER SJØMERKINGEN – Løft blikket, se fremover!

Kystverket gjennomfører en omfattende oppgradering av sjøveiene på sør- og østlandet. Det vil si at skipsleia får helt ny merking.

Løft blikket ditt, se fremover! Det kan ha kommet opp flere sjømerker enn plotterkartet ditt viser. Vi kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er at alle, både store og små fartøyer, sørger for å til enhver tid ha oppdaterte sjøkart.

Husk godt sjøvett!

Foto: Leif Andersen

www.marinas.no

KOMPLETT LEVERANDØR AV FLYTENDE HAVNEANLEGG Første trinn av KNS sin medlemshavn er ferdigstilt.

Vi takker for oppdraget så langt og gratulerer brukerne med ny havn!

MARINA SOLUTIONS AS

TEL.: 70 30 08 90 E-post: post@marinas.no

65

HJEMSEILING

ETNE-OSLO 2009

Drømmeturen startet fra Etne i Etnefjorden i flott vær 27. juni 2009. Vi er Monica Clasen, min daværende samboer; nå kone, og undertegnede. Vi fant på vinteren ut at det var på tide å anskaffe egen båt. Etter søk og vurderinger falt valget på en Comfortina 32 fra 1985 hjemmehørende i Etne.

AV SVEN ELLEFSEN

FØRSTE KVELDEN OMBORD på vei nordover fra Etne.

66

KLAR FOR Å GÅ over Jæren.

V

i hadde vært 3 ganger i Etne i løpet av april og mai for å besiktige, overta og prøveseile før vi nå hadde 4 uker foran oss for en langsom seilas til ny hjemmehavn på Dronningen. Hvordan kan jeg skrive detaljert om turen 11 år etter? Svaret er loggbok som er ført for alle våre turer.

DEN IDEELLE TURBÅT FRA 80-TALLET

Hvorfor det ble en Comfortina 32? En velseilende kvalitetsbåt med brøkdelsrigg fra 1985, lett å manøvrere og med tradisjonell, velprøvet og god innredning. Jeg hadde så vidt seilt en søsterbåt mange år før, og hadde ellers erfaring med en rekke forskjellige båter, både større og mindre.

Vi ble ikke skuffet og har aldri, nå over 10 senere, angret. Drifts- og vedlikeholdsutgiftene har vært lave og seilene holder fortsatt godt. Selger sa at motoren var sliten, men vi skiftet ikke til ny før i 2018.

Oppgraderinger av noe utstyr er naturlig nok gjort, men i basis er båten slik den alltid har vært, til og med med originaltrekk på alle madrasser og puter i salong og lugarer. Godt bevis på godt stell av tidligere eiere!

FØRST NORDOVER OG VESTOVER På ettermiddagen nevnte dag i juni var alt klart for avreise: bagasje og mat om

DEN DAMEN er ikke skyggeredd, på kanten av preikestolen.

bord og med en enkel navneseremoni Stella på hekken. Med kursen nordover i shortsføre og 20 grader i sjøen var alt bare glede, kun med et lite uhell da slingreopphenget til gasskomfyren var litt vanskelig og spagetti-sausen havnet på dørken. En bagatell dog i den flotte seilasen gjennom vestlandsnaturen forbi Mongstad mot Rosendal. Noen vil kanskje tenke at det var naturlig å se baroniet i Rosendal når vi først var på disse trakter. En av Monicas forfedre var krigskommisær og forvalter på baroniet på 1700-tallet, så der hadde vi vært før, men vi nøt synet opp mot Folgefonna der Monicas sønn, Eric, nå boltret seg på snowboard etter å ha kjørt oss til Etne. Første nattehavn ble på svai i Skipavågen på østsiden av Tysnesøy.

Neste dag gjennom det trange og dype Lokksundet mellom Tysnesøy og Varaldsøy, ut helt øst i Bjørnafjorden. Vi hadde avtalt møte i Os med min datter Hanne, student i Bergen, kommende svigersønn Eirik og hans far. De to sistnevnte hadde aldri vært i seilbåt før og fikk en perfekt debut med bading i 23 grader, middag for anker utenfor Solstrand og retur til Os med far og sønn i nydelig kveldssol.

Hanne overnattet hos oss og vi satte henne i land i Os neste dag. Litt handling og en kikk på Oselvarverkstaden før vi sto over mot Korsfjorden som jeg ble godt kjent med under min tjeneste på minesveiper i 1967-68. Nattehavn i Austevoll før seilasen gikk over Møkstrafjorden og

Selbjørns-fjorden, gjennom Brandasund til ny ankerplass innenfor de ytterste holmer mot havet vest for Stord.

I TÅKEN UTENFOR ALLE SKJÆR OG BÅER

Fortsatt det flotte været, men i minste laget med vind. Neste dag satte tåken navigasjonskunn-skapene på prøve. Vi hadde ikke kartplotter; kun GPS og vanlige sjøkart. Vi plottet posisjonen inn på kartet kontinuerlig. Heldigvis var det lite vind og sjø, men spennende var det Etter 7-8 timer var vi vel i havn på Espevær, en liten idyll ute mot havet. Her ute var det lett å få kontakt med folk, og vi måtte selvsagt gå tur og se på UFO-ringen, den store attraksjon og uløste mysterium! Det påståtte og for mange det helt sikre merket etter en UFO kan virke overbevisende – kanskje.

Neste dag over Sletta mot Haugesund, et ofte omtalt sjøområde pga. vind og sjø, men i dag nærmest speilblankt. Jeg fikk vist Monica hvordan hurtigbåten Sleipner navigerte feil og gikk på skjæret Bloksen utenfor Ryvarden i 1999. En tragisk historie.

Den nordre innseilingen til Karmsundet kan se ille ut i mørket, men i kveldssolen var det enkelt å finne veien mellom alle sjømerkene og ta seg inn til byens sentrum i Smedasundet. Min mor var fra Haugesund, og jeg har fremdeles familie der som selvsagt ble kontaktet og invitert om bord.

67

DEJA VU UTE I HAVET I 1976 seilte jeg Viking Bank Race med Swan 41 Sagamore. Regattaen gikk fra Marsteinen syd for Bergen, rundt Utsira, ut til Friggfeltet og tilbake til Marsteinen.

Nå ble det anledning til å komme i land på Utsira som er et av de vestligste steder i Norge. I fortsatt finvær, men med mye bruk av motor ankom vi havnen nord på Utsira på ettermiddagen 3. juli. Vi ble fortalt at vi måtte gå og spise kveite på Utsira Havstuer syd på øya. Dermed ble det en god spasertur både før og etter middag – fisken var verdt det. Tilbaketuren tok oss forbi en boplass fra jernalderen ca. 8000 år før vår

tidsregning. Myggen bet i vindstilla mens solen gikk ned i speilblankt hav kl 2255!

Neste havn ble Skudeneshavn på Karmøy. Her var det festival og start for Convoy Cup. Vi fikk plass for natten longside startfartøyet, minesveiperen M314 Alta, som jeg i sin tid tjenestegjorde på og siden 1996 har vært med å drive som museum i Oslo. Skudeneshavn har kanskje den aller vakreste trehus-bebyggelsen på kysten, karakterisert med sine flotte dører i forskjellige farger. Den tradisjonelle kirkesherry sammen med marine-kamerater på Altas dekk før avgang søndag formiddag.

BYBESØK OG FJELLTUR – DERETTER VESTOVER IGJEN – OG SYDOVER Stavanger, here we come – først inn til byen med plass på gjestebrygge innerst i Vågen før det var å finne frem joggeskoene på overfart østover til Jøssang. Her fikk vi lov til å ligge på en privat brygge og startet turen oppover mot Preikestolen, først 5 km på bilvei opp til Preikestolhytta (270 m.o.h), deretter på tursti sammen med turister av alle slag – i alle fall etter skotøyet å dømme – opp til det forjettede platået 604 m.o.h. Nattehavn i gjestehavnen i Tau der båtforeningens vakt kom med avis og rundstykker neste morgen - perfekt! Vi hadde håpet å gå innom Flor og Fjære på Sør Hidle, men det krevdes forhåndsbestilling med restaurantbesøk.

Det ble i stedet et kort besøk i Stavanger igjen før vi fant gjestehavn på svai litt nord for byen. Vi våknet igjen til sol, varme og morgenbad i over 20 grader.

Flott start for vår ferd til Kvitsøy som er et arkipel med høy status blant Stavangers befolkning. I innseilingen skal man følge godt med når man ikke har kartplotter, her er nok av skjær og sjømerker, men så kommer man også inn til en idyll. Fyret på Kvitsøy er velkjent, og her finner man trafikksentralen til Kystverket i et karakteristisk, moderne bygg.

Siste stopp før Jæren ble Tananger. Vi la ut i maksvær fra Kvitsøy og med håp i dorgesnøret, men en kraftig vindøkning førte oss fossende i havn. Da jeg var i Tananger på hytte hos min tante og onkel i 1956 var Tananger et rolig sted med hvite trehus og restaurant Hummeren der man kunne peke ut hvilken hummer man ville ha til middag. Vi lyttet til historien om barna til fyrvokteren på Rott som måtte ro til fastlandet etter hjelp i uværet. Vi rodde rundt i onkels robåt, stirret ned i det klare vannet og dro fisken. Vi så med store øyne på hvordan hønene måtte late livet i det lokale hønseri. Nå hadde oljen for lengst tatt over. Sic transit.

JÆRENS REV OG ÅNA SIRA – TIL JØSSINGJORDEN

FORTØYD til "Frokoststedet" i Jøssingfjorden.

68

Neste seilas over åpent hav gikk problemfritt inn til ankerhavn i den nordre innseilingen til Egersund. Som leseren kanskje har forstått, ligger vi helst for anker; byene går vi stort sett til for nødvendige ærend.

Med solcellpaneler er vi oftest selvforsynt med strøm både til kjøleboks og elektrisk toalett. Etter en handlerunde i Egersund

KIRKEN PÅ HIDRA . heiste vi seil ut neste ettermiddag. Vi visste at det blåste, så vi la inn et rev med en gang, men før vi var ute i åpent farvann la vi inn det andre også. Vi fikk en lens vi aldri glemmer: med innrullet fokk og altså 2 rev i storseilet så vi 13-tallet på loggen i surf’en. Comfortina’en var helt uproblematisk å styre. Spennende, men slitsomt, så vi søkte havn i Rekefjord. Her fant vi ikke de rekene vi kunne håpet på, og på en liten turvei vi fant og ville strekke litt på bena, ble vi jaget bort av en illsint, nærmest truende grunneier. Før frokost kastet vi loss og seilte forbi Sogndalstrand med Åna Sira, kjent fra værmeldingen, inn i Jøssingfjorden. Med min interesse for marine og historie kunne vi ikke bare seile forbi. Men ser man bort fra dramaet fra februar 1940, synes vi ikke fjorden hadde noe å by på for turseilere; bratte fjellsider og noen industrikaier,

men vi fant vårt frokoststed: en fjellhylle (58N18,938/006E19,855) der vi kunne ligge longside i solen.

Dagens mål ble Kirkehavn på Hidra hvor vi skulle bli kjent med søsteren til en av Monicas bridgevenninner. Vi ble tatt godt imot og fikk interessant omvisning i stedets kirke som kan synes stor for et så lite sted. Men når vi hører at kirkefolket rodde opptil et par timer for å komme til søndagsgudstjenesten forstår vi at sognet var ganske stort. For øvrig kan fiskesuppen på Isbua anbefales; den er kanskje god fremdeles.

MED LINDESNES OM BABORD

Vi skulle gjerne hatt mere tid på Hidra, men vi hadde avtale med bridgevenninnen på den andre siden av Lista, i Abelvig inne i fjorden litt øst for Farsund. Der fikk vi varm velkomst av henne og mannen, og

også av barn og barnebarn som alle ble med i Stella på tur inn til Farsund dagen etter.

Den 14. juli seilte vi ut fra Abelvig som ble vår siste havn vest for Lindesnes.

Vi rundet dette landemerket i 5-6 sekundmeters vind, og sa samtidig takk for flotte og minnerike dager på Vestog Sørvestlandet. Vi følte oss nesten hjemme nå selv om vi hadde to nye uker foran oss før vi fortøyde på Dronningen.

Den delen av turen får eventuelt få sin historie en annen gang. Da jeg ble enig med redaktøren om å skrive om denne turen fra 2009, hadde vi neppe hørt ordet korona, bortsett fra det spanske ølet. Slik verden er blitt i år, kan det se ut til at flere enn ellers vil seile fra Østlandet forbi Kristiansand og Lindesnes. Hvis denne beretningen kan være en inspirasjon, er den kanskje mer enn bare til underholdning – god seilas.

69

KNS` GRESKE TRENER, MIHALIS FLOROS:

– Den nordeuropeiske mentaliteten passer meg best

UNDER HØSTCAMP på Hvasser.

70

MIHALIS SOM GUTTUNGE i pappaens finnjolle i Athen, ca. rundt 1982.

Mihalis Floros satte sine ben på norsk jord 26. februar 2018. Han hadde lenge følt på at han trengte nye utfordringer, og ønsket å bygge videre på sin seilkunnskap.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

–J

eg kom i kontakt med Peer Moberg, og etter dette var jeg i intervju med KNS to ganger. Jeg må bare takke Geir Dahl Andersen, som hadde troen på meg, noe han fremdeles har, smiler Mihalis.

– Hvordan var det å reise til andre siden av Europa for å bo og jobbe?

– Å flytte er alltid vanskelig, men jeg etablerte meg raskt. Jeg liker Norge og nordmenn veldig godt. Det er selvsagt svært stor forskjell på mentaliteten mellom sør og nord i Europa, men den nordeuropeiske måten å tenke på

samsvarer faktisk mer med min mentalitet, hevder Mihalis.

– Jeg må fortsatt jobbe litt med trenermetodene. I sør er vi nok litt mer direkte og strikte, sier han videre.

Mihalis trives veldig godt i Norge, men også å jobbe for KNS. – KNS er Norges største klubb. Det betyr flere muligheter til å jobbe med det du vil, og å utgjøre en forskjell. Det innebærer også mer reising, noe jeg syns er fint, sier Mihalis. Han skryter av barna, som han mener oppfører seg eksemplarisk.

– Foreldrene deres er også fine, de er alltid til stede og hjelper til og gir støtte.

Jeg elsker virkelig å være her i KNS, og håper å bli her så lenge som mulig, sier

Mihalis.

Han kan faktisk ikke komme på èn eneste negativ ting med å jobbe for foreningen.

– Det er ingenting her jeg ikke liker.

Men det er selvsagt alltid sunt å finne nye veier for å bli enda bedre, hevder den greske treneren.

– Hvordan ser en typisk uke ut for Mihalis under høysesongen på sommeren?

– Det siste året har vel ikke vært spesielt typisk for meg, siden jeg har blitt pappa til en nyfødt sønn. Og nå har vi fått krisen med koronavirus, så det meste har vel vært atypisk i det siste, sier Mihalis, før han fortsetter; – Men sist sommer, som var rimelig

71

FRA ET RACE på Syros i Hellas i 2016. normal, bestod en typisk uke av seiling hver ettermiddag gjennom hele uka.

Mens helgene bestod av regattaer. Det ble også mye reising, både i Europa og i resten av verden med internasjonale regattaer.

– Hva med en typisk uke på vinteren?

– «Utenfor sesong» er egentlig litt misforstått. Det er fortsatt veldig mye å gjøre. For det første har vi to-tre uker med utenlandsreising for seiling. Forrige vinter var vi i Palamos og i Hellas. Vi

72

«I begynnelsen var jeg redd for å begynne med seiling, men etter å ha sett på de andre barna, og hvor gøy de hadde det, ble jeg misunnelig.»

benytter enhver mulighet til å få til vinterseiling utenfor Norge. Utenom seiling er det også vedlikehold og arbeid med riber og annet utstyr i KNS for å være klare til høysesongen starter, sier Mihalis.

BEGYNTE MED SEILING SENT

40-åringen startet selv rimelig sent med seiling, ihvertfall i forhold til det som er vanlig i hjemlandet Hellas.

– Jeg begynte å seile da jeg var ni år. Da startet jeg med Optimist, og jeg

FAKTA Mihalis Floros

Alder: 40 Yrke: Trener i KNS Født: 1979 i Athen, Hellas Familie: Norsk samboer, barn (7 måneder). Moren bor i Athen, faren døde da Mihalis var 23 år Utdannelse: Studerte fysisk trening og idrettsvitenskap ved Universitetet i Athen. Har offisiell, gresk trenerlisens i seiling, og lavere engelsk lisens.

Arbeidsbakgrunn: Har jobbet som profesjonell seiltrener de siste 20 årene, i ulike klubber i Hellas på alle nivåer.

Mesteparten som instruktør i Optimist og Laser, men har også trent seilere i andre klasser, som 420, Finn, 49er og Star. Mihalis har også jobbet som seiltrener for offshore seiling. I yngre dager jobbet han også noen få sesonger som skipper.

MIHALIS OG NORSKE SEILERE fra Nordisk mesterskap i Tønsberg sist sommer

MIHALIS VED RORET sammen med studentene sine i Rodos Cup 2015, som de for øvrig vant.

Bildet ble tatt i første etappe på Kos, Hellas.

vant min første pokal et år senere. Jeg måtte stoppe med Optimist tidlig, før jeg hadde fylt 13 år, fordi jeg hadde vokst og blitt for stor. Jeg prøvde meg på 420, men etter et år gikk jeg over til Laser, og greide faktisk å komme med på det greske landslaget, der jeg også vant mesterskap. Men igjen måtte jeg slutte tidlig, midt i min beste alder – 18 år – grunnet familiære problemer og studier, forteller Mihalis.

Han begynte med seiling på grunn av faren, som var Finnjolle-seiler og på det greske landslaget i nesten ti år. Senere var faren en av de beste trenerne i Hellas.

– I begynnelsen var jeg redd for å begynne, men etter å ha sett på de andre barna, og hvor gøy de hadde det, ble jeg misunnelig, og spurte om jeg også kunne begynne å seile, ler Mihalis.

Seiling er naturligvis en viktig del

av Mihalis Floros` liv, men han har også andre interesser.

– Jeg har bestandig elsket sport, blant annet basketball, bordtennis, fotball og andre idretter. Jeg liker også å lage mat.

Men de siste månedene har det meste av tiden min gått med på å være sammen med min nyfødte sønn, som for øvrig er det beste tiden i mitt liv, sier en lykkelig småbarnsfar og KNS-trener.

73

UNGE REKRUTTSEILERE I KNS:

– Ikke redde for uvær, men misliker å få bommen i hodet Regatta Rekrutt-gruppen er en ivrig gjeng med unge håpefulle seilere. Vi møtte fire av dem på Seilsportenteret, før de skulle ut i Optimist-jollene for å trene i Lysakerfjorden en solrik maidag.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

ARINA ANDROSTUK (9), TIND KIRVIL HAALAND TJORE (9), ELISA AURSNES DAMMEN (9) OG STORM BOGSNES (11) er straks klare for dagens treningsøkt på Lysakerfjorden. (Foto: Christian Ruscetta)

74

D

skikkelig fort. Det er gøy, fortsetter Tind.

Hvor disse unge seilerne er om noen år vites ikke, men de røper alle forskjellige ambisjoner.

– Jeg tror jeg har lyst til å bli profesjonell seiler, og kanskje være med i OL, sier Arina, som sier at hun er klar over at det betyr mye hardt arbeid og mye trening.

Tind har også troen på egne ferdigheter, men er mer usikker på om hun kommer til å leve av seilingen.

– Jeg kan nok bli ganske god, men tror kanskje ikke jeg kommer til å bli proff, sier Tind.

Elise forteller at hun er mer usikker på hvor god hun vil bli i idrettene hun bedriver.

– Det er veldig gøy å seile, men jeg vet foreløpig ikke hva jeg vil satse på enda, sier hun.

Storm er litt mer avslappet til dette med å bli profesjonell.

– Jeg liker ikke at det er så mye stress. Jeg har ingen mål om å bli profesjonell, men seiler fordi det er gøy, sier Storm.

Mens vi intervjuer barna på brygga blåser det friskt, og ute på TIRIL BUE er trener for KNS Optimist Regatta Rekrutt. fjorden er det tendenser til skumtopper. Men redde er de overhodet ikke for å sette ut i de små Optimistjollene.

– Det kan være litt skummelt hvis det plutselig kommer et kast som gjør at vi kullseiler. Og det er også skummelt hvis vi får bommen i hodet. Men det er også litt deilig at det går litt fort, og at jeg kjenner RUTINERT TRENER at dette greier jeg, sier Tind selvDet er Tiril Hartvedt Bue som er sikkert, før hun fortsetter; trener for denne gjengen. Den – Det å få bommen i hodet er rutinerte Nacra 17-seileren, som absolutt det kjedeligste, men det representerte Norge i OL i Rio har jeg fått så mange ganger nå at de Janeiro i 2016, i klassen Laser Radial, spennende med å være trener for de yngre nå gjør det ikke vondt lenger. er imponert over fremskrittene de unge barna, jeg får være med å forme veien – Det er ingenting som er skummelt. viser. videre, og hjelpe dem med å finne ut hvor Det er egentlig bare gøy å være ute, sier de ønsker å gå med seilingen, sier Tiril – Jeg syns det er ordentlig gøy å være flere av barna. trener for denne ivrige gjengen. De gjør Bue. -Men det er ikke deilig å klemme Vi spør barna hva de syns er aller stadig vekk store fremskritt, og viser en fingrene i skjøtet, legger en av dem til. genuin glede for det å være på sjøen, morsomt med seiling.

– Nei, jeg er ikke redd for litt uvær, jeg som gir meg masse energi som coach.

– Det er litt gøy å få fart på båten, og vet at jeg kommer til å få hjelp av trenerne Noen av dem vil kanskje ende opp med vite at det er du som kontrollerer den, og hvis det skjer noe, sier gutten med det ikke båten som kontrollerer deg, sier Tind. passende navnet Storm. å satse i olympiske klasser, mens andre -Det er også den spesielle følelsen man vil bruke erfaringen til å hygge seg på vannet i større båter. Det er det som er så har når man sitter oppe i båten når det går

en skal tidlig krøkes som god seiler skal bli. Arina Androstuk (9), Tind Kirvil Haaland Tjore (9), Elisa Aursnes Dammen (9) og Storm Bogsnes (11) har alle seilt i KNS i et par år allerede. Et sted de alle er enige om at de trives veldig godt.

– Det er veldig hyggelig og morsomt. Mye hyggelige folk her, slår Storm fast. De andre nikker samtykkende, og legger også til at de har mange av vennene sine i KNS-miljøet.

Barna forteller at de trener seiling to-tre ganger i uka. Men det er ikke bare seiling som opptar en travel hverdag for et ungt og aktivt menneske.

– Jeg driver med orientering, svømming, langrenn og slalåm. Ja, og så driver jeg med fiolin, men jeg tror ikke det teller, sier Tind.

– Jeg driver også med fiolin, skyter Elise inn, før hun fortsetter; -Så går jeg på basket, slalåm og langrenn.

Storm forteller at han går på ski og jogger en del, mens Arina driver med alpint og barmark.

– Har dere tid til alt dette da?

– Ja, for det er fordelt utover uka. For eksempel er det flere aktiviteter på samme dag, sier Elise.

– I dag hadde jeg fiolintime også, i tillegg til seiling, sier Tind.

«Det er litt gøy å få fart på båten, og vite at det er du som kontrollerer den, og ikke båten som kontrollerer deg»

75

HAVNER

Norgesferie i

øypar Sammen med den garvede seileren og forfatteren Jørn Engevik har vi plukket ut noen riktig gode sommerperler – i Norge.

AV HAVNEGUIDEN

H

avneguidenserien består av 4 800 havner i Nord-Europa og Middelhavet, og i år kom nye utgaver av bøkene fra Svinesund til Bergen – og flere av nykommerne og oppgraderingene er med blant havnene i denne utgaven av Båtens Verden.

Jørn Engevik er forelegger og en av forfatterne selv, og han har lang erfaring

76

med gjeste- og uthavner. – Mitt beste fortøyningstips er å være forberedt. Jeg blir sjelden skremt av mye vind og stor sjø i åpent farvann, men når jeg går inn i ukjent havn, blir jeg usikker. Hvor kan jeg legge til? Hvilken fortøyningsmåte gjelder? Er det dypt nok? I min egen Havneguide har jeg svarene før vi går inn, og stemningen om bord blir mer avslappet.

– Jeg blir gjerne litt lei av vind etter en dag på sjøen, og for meg er det derfor viktig at havnen ikke bare er trygg, men

ligger lunt til for nattens vindretning. En rolig havn gir god stemning som smitter over på båt og de som er om bord.

Hva slags type havner foretrekker du?

– Jeg er blitt glad i blandingshavner.

En mellomting mellom rene gjestehavner og rene naturhavner. Et eksempel er Furøya utenfor Tvedestrand der kommuner har tilrettelagt med brygger, akterfortøyning i bøye, restaurant og liknende. Fordelen er at naturhavnens ro kan kombineres med gjestehavnens ofte enkle og trygge fortøyning. Noen

adis naturhavner kan være vanskelige å nå på grunn av stor sjø under innseilingen. Et eksempel kan være innseiling til fyrhavna på Svenner ved sørvestlig sterk vind. Da er det greit å vite at jo dette som regel fører til at det blir lite sjødrag inne i selve havna. Altså egentlig noe positivt.

Ser du noen trender nå som du har seilt opp og ned kysten i det siste?

– Flere og flere båtforeninger tar i mot gjester. For eksempel Kristiansand Motorbåtforening på Prestøya. Det er en

fin trend! Gjestfrihet er en viktig del av vår båtkultur!

I de nye utgavene har vi markert gjesteplasser med røde streker på bilde og kart. Et raskt blikk på boka er alt som skal til for å vite hvor du kan legge til. I de nye teksten er det lagt enda mer vekt på hvilke aktiviteter som kan foretas på land. De nye utgavene er proppfulle av turforslag og familieaktiviteter. Båtliv er jo mer enn å være i båt!

77

STRØMTANGEN FYR Strømtangen fyr markerer innseilingen til den vestre leden inn til Fredrikstad, og driftes i dag av foreningen Onsø-beviset. Øya som fyret ligger på, er et friluftsområde. Det er godt tilrettelagt for båtfolket med bord og griller, og du kan ta deg en spennende oppdagelsestur ut til fyret.

Her er det flott utsikt over Oslofjorden, Skagerrak og Hvalerskjærgården. Det er flotte bade- og solmuligheter på nydelige svaberg. Selve fyrlykten står i dag på en egen søyle sør for fyrhuset. Det gamle lyktehuset står i det sørligste hjørnet av fyrhuset. Det står en helautomatisk

værstasjon fra Meteorologisk Institutt ved fyret. Fyret ble første gang tent i 1859, og i 1977 ble det avbemannet og automatisert.

Det er likevel hyppig aktivitet her, og du kan få omvisning ved å kontakte fyrvokter.

Fyret, Bøyenaustet og Fyrbua leies ut gjennom Oslofjordens Friluftsråd.

Du kan fortøye til trekaia på nordvestsiden av øya, der dybden er 1,5–2,5 meter.

Den sørvestligste delen er grunnest.

Båten på bildet har i likhet med mange fortøyd longside, men inn/ut med dregg er måten Onsø-beviset ønsker at det skal fortøyes på. Da får flest mulig plass.

Kaiplassen nord for knekken er forbeholdt besøkende til utleiehyttene. Dette er en lun havn, men vær forberedt på at en sterk sørvestlig vind drar godt gjennom Strømmen. Da kan fortøyningsplassene ved boltene på nordøstsiden av Strømtangen være å foretrekke.

Innseilingen er godt merket, og de aller fleste båter vil ikke ha problemer med grunnene på 2,5 meter rett nord for øya. Motorbåter kan gå gjennom Strømmen. Minstedybden er 1,2 meter.

08

Strømholmen

0

50

100 Meter

2

2

M 1:7 500

2 Strømh

25

Veoren

25 (1 5 – 2 5 )

Bøyenaustet

12

Strømtangen

16

Fyrbua m rø St

en m

15

4

18

4 2

Strømtangen

Strømtangen fyr

38

10

Veoren

HUIBUKTA/ENEBOERN Eneboeren ligger i Huibukta på sørvestsiden av Hui (Hudøy) i Tønsbergfjorden.

Dette er et svært populært og innbydende friområde som ligger rundt Geitungholmens øst- og nordside.

Geitungholmen er en liten, men langstrakt holme som har svaberg med gress- og buskvegetasjon i søkkene.

Feriekolonien på Hudøy eies av Oslo Kommune og i utgangspunktet skulle dette være en feriekoloni for barn som ikke kom på sommerferie. Den har vært i drift siden 1920-årene. Nå drives stedet av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune

Hui

Geitungholmen

1,4

2,4

78

5

±

0

2

28

50

100 Meter

07

Buveitsletta

42

2

M 1:7 500

6

Huibukta

2

45 32

8

5

7

12

Hui

Saltskjær

6

32

9

36

32

15 2 2 7

Svartskjær

2

11

13

13

9 31

12 6

Kuskjær

12

8

24

2

8

5

7

14

6

19

13

36

2

15

15

6

Geitungh 14

25

Bukkholmen

i samarbeid i Stiftelsen Hudøy, og alle bygningene leies ut til skoler og andre organisasjoner. Det vrimler av liv og spennende aktiviteter hele sommeren. Det er ilandstigningsforbud på deler av øya fra 15.juni til 15.august, men kommer du utenom dette kan du utforske spennende veier, stier og fine badestrender. Det er 11 separate leirskolesteder på Hudøy, så her er det plass til mange. Totalt kan det være over 500 mennesker på leir her samtidig.

I mange år bodde en av fjordens originaler på Geitungholmen i en liten hytte av drivved. Det går skumle historier om ham blant barna på øya, så derfor har holmen fått navnet Eneboeren. Vil du bevege deg litt er svabergene fine å vandre på, og mange tar seg en svømmetur rundt hele Geitung holmen.

Du kan gå inn i det trange farvannet midtvaters mellom Kuskjær og Bukkholmen. Drei nordover, for så å gå forsiktig og midtvaters inn Huibukta. På Geitholmens øst- og nordside ligger du lunt uansett vindretning. På østsiden er det gode dybder inn til fjellet, så her kan også seilbåter ligge longside. Gå forsiktig inn mot fjellet, for det ligger et skvalpeskjær på østsiden av holmen. Oslofjordens Friluftsråd har lagt ut to bøyer i bukta. Du kan også ligge på svai for eget anker på 5–6 meters dybde. Motorbåter kan også legge seg i sundet vest for Geitungholmen.

Her kan du gjøre landfortøying i boltene på Hui. Noen velger å gå inn vest for Geitungholmen. Vår båt stikker 2 meter, men vi er ikke komfortable med marginene og velger alltid den østre leden.

SVENNER, RØRVIKA 15 Svenner 12

13

09

0

Fyrhavna

1

4

15

6

100 Meter

5

6

re nn a

19

09

6

34

13

23

2

kje Bik

6

50 M 1:7 500

Hvit flekk

18

Ferjeh

Svenner fyr

28

6

6

25

12

9

14 (2)

25

35 19

46

14

2

Oc 10s

14

2

2

11

Fyrhavna

7

Rørvika

Nordbogen

1 Rørvika

06 2

3

14 8

5

6

13

29

7

17

Murer'n

3

6

6

16 25

15

2

15

Bidevindsh

28 6

8

På sørvestsiden av Svenner ligger Rørvika som nærmest er som en stor lagune å regne. Båtfolket har mange steder å velge mellom, og på gode sommerdager ligger båtene spredt utover hele lagunen. Det er flere flotte platåer her, så det blir akkurat som å ha en terrasse rett utenfor båten.

Dette er også et godt utgangspunkt for å oppdage Svenner. Du må imidlertid gå rundt hele lagunen for å komme til Fyrhavna. Ønsker du bare å nyte stillheten og freden med utsikt over Skagerrak, er dette stedet for deg. Det er supre svaberg

å bade fra, og barna kan utforske området med lettbåten.

Selv om Rørvika ligger sørvendt og langt ute i havet, er det overraskende rolig inne i lagunen. Alle småøyene i sør danner en naturlig bølgebryter som tar bort sjødraget som ellers ville vært plagsomt.

Dreggfestet rundt om i lagunen er variabelt, så finner du en longsideplass er dette å foretrekke. Bøya midt i pollen tilhører Norsk Havseiler- og Krysserklubb, og er forbeholdt deres medlemmer.

18

Som du ser av Havneguidekartet finnes det flere veier inn fra sør til Rørvika. Den enkleste er utvilsomt den østre leden. Her er det mest plass, og det er kun 1-meteren helt inne i vika du må være oppmerksom på. De to andre alternativene i vest er langt mer spennende. Valget er ditt!

Bikkjerenna i vest ser veldig vanskelig ut på kartet, men også her kan seilbåter gå igjennom.

79

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! ! ! ! ! !

! !

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! ! ! ! ! ! ! !

nordsiden av bukta er det en trebrygge der du fortøyer med baugen inn. Det er også en god del fortøyningsbolter øst og sørøst på øya. Velger du å ligge på svai, kan du ankre vest for bukta. Her er det sandbunn, men også noen fjellpartier så sjekk at dreggen sitter godt. Dybden er 8–13 meter. Charterbåter anløper «Paradisbukta» fra tid til annen, og vi har markert plassen de benytter på Havneguidekartet. Innseilingen skjer mellom Danmarksholmen og Narholmen.

Hold mot Danmarksholmen i sør slik at du unngår det merkede skvalpeskjæret nord for Narholmen. !

som fører til Vrangsund der Håøya er forbundet med en gangbro til fastlandet.

Ved gangbroa på øysiden er det satt opp en stor informasjonstavle med kart over løypenettet på øya. Naturen innover dette indre øylandskapet er preget av en underlig og trolsk stillhet, skjermet av trange passasjer. I de høyestliggende områdene på øya former naturlandskapet seg på en ganske spennende og særegen måte. I tidligere tider hadde øya et rikt dyreliv med blant annet bjørn.

Maritimt: Du ligger godt beskyttet i all slags vær enten du velger å legge deg ytterst i bukta eller lenger inne. Det er gode dybder inn til fjellet inne i bukta. På

!

Jordsbukta ligger på vestsiden av Håøya i Mørjefjorden. Den nordlige delen av Håøya er en del av Skjærgårdsparken.

Jordsbukta kalles «Paradisbukta» og er en av de mest besøkte havnene mellom Helgeroa og Brevik. Stedet bærer noe preg av å være mye brukt.

Området er svært kupert med et variert skogsbilde, alt fra storvokst granskog til partier med ren bøkeskog.

Vil du bevege deg litt, er det merkede stier opp til utsiktspunkter. Øyas høyeste punkt, Storefjell på 141 moh., ligger rett opp for «Paradisbukta». Der er det magisk utsikt over fjordene og helt ut til Jomfruland. Du kan fortsette på stiene

!

JORDSBUKTA/»PARADISBUKTA»

!

! ! !

! ! !

! !

!

!

!

! !

!

!

! !

!

!

!

!

!

!

! !

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

2,6

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

!

!

!

!

!

33

±

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

Danmarksh

!

!

!

!

!

!

0

25

50 Meter

!

!

!

!

M 1:5 000

!

!

!

!

!

!

!

Håøya

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

2

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

26

Håøya

!

!

!

!

!

5

!

!

13

!

! !

! !

! !

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

!

!

8

! !

! !

!

!

!

! ! !

!

!

! !

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

!

!

!

!

!

!

!

Danmarksh

!

5

! !

34

! ! ! ! ! ! ! !

Stupefjell

! ! ! ! ! !

6

! ! !

14

! ! ! !

4

!

9

!

10

26

! ! ! ! !

! ! !

ukta

2

Paradisb

3 2

19 5

!

6

NR

8

7

32

!

14

6

2

! ! ! ! ! !

33

!

4

! ! ! ! ! ! ! ! !

Narholmen

! ! ! ! ! ! !

15

Paradisbukta 3,3

PORTØR

Styrmannsholmen Dapholmene

Portør ligger ytterst i Stanggapet før innseilingen til Kragerø. Det er flust med muligheter for dem som vil ligge på en av holmene og bade fra svaberg.

Portør er en gammel los- og tollerhavn.

En tur opp til vakthuset gir deg en fantastisk utsikt over skjærgården. Det første vakthuset er trolig satt opp i forbindelse med Napoleonskrigen.

Portør pensjonat ligger helt på sørsiden av Portørhalvøya, 200 m vest

80

Uerholmen

10

13 10

16

2

10

10

2

15 Teine-

8

7 22

6

33

23

15 6

Brentholmen

12

2

9

1

1

2

7

Palmeskjær

14

12

34

3 10

8

1

12

17

holmene

Dap-

16

2 2

2

2

7

3

3

08

Korsholmen

24

11

2

Uerholmen

45

en

10

38

29

2

1814 sk

5

3

8

4

9

10

1

rkio rtø Po

6

15

13

Nordre Portør

18

holmene

14

1

35

13

18

43

10

27 0 8

2

Portør Havn

08

1

1

07

07

9 Vakthusheia

08 0

50

100 Meter

M 1:5 000

Styrmannsholmen 18

Blekmyra

15 1 2

10

17

26

Terningen

5

2

8

1 07

12 42

2

17 25

2

10

7

8

for Skjærgårdsparkens gjestebrygge.

Pensjonatet har restaurant, og det arrangeres ulike konserter i helgene. Hver søndag i juli er det marked i hagen.

I Portørkiosken, Freds kiosk, kan du få kjøpt aviser, is og smågodt, og du kan leie robåt. Kiosken ligger innerst i Portør Havn. Dersom du ligger fortøyd ute på en av holmene, kan du ta lettbåten inn til Freds brygge. Det går sommerferge fra Kragerø til Portør. Ferga har avgang fra kaia ytterst og sør i Portør Havn.

Skjærgårdsparkens Gjestebrygge ligger på begge sider av kilen som går inn rett vest for Styrmannsholmen. Her legger du deg longside langs kaikanten på begge sider av kilen. Lunere plasser

finnes ikke i Portør. Motorbåter kan også forhøre seg om få ligge ved Freds brygge innerst i Portør Havn. Større seilbåter som vil fortøye til fastlandet, kan bruke sidene på fergekaia sør og ytterst i Portør Havn.

Ellers er det først og fremst alle holmene som frister båtfolket når de kommer hit.

Du finner flere fine fortøyningsplasser med bolter på Uerholmen, Korsholmen og Dapholmene. Dybdene er gode inn til fjellet. Du kan også legge deg mellom Teineholmene der dybden er 5 meter, eller mot Vestre Flatskjær. Her må du regne med noe mer sjødrag enn ved holmene vestenfor. Motorbåter kan i tillegg gå inn sør for Dapholmene og fortøye mot Styrmannsholmen.

vannkanten langs yttersiden av øya og inn mot Flisbukta der det er spennende å se hva havet har etterlatt seg på land. Du skjønner fort hvorfor bukta har fått navnet Flisbukta.

Innenfor «Porten» finner du et eldorado av bergknauser med gode fortøyningsmuligheter. Det er satt ut mange bolter på Store Vardøyas østside. Her ligger du lunt til for sørvesten. Nord i Vardøysundet mot Store Vardøy grunner det opp mot land. Hele dette området egner seg best for motorbåter. Litt lengre sør finner også seilbåter nok dybde til både baugen inn og longside. Velger du å fortøye mot Lille Vardøya, er det best

å ligge longside. Dybdene inn til fjellet er gode, men du ligger noe utsatt til for sørvesten. Bunnen i Vardøysundet består for det meste av sand. Det betyr som regel greit dreggfeste, men det er ikke optimalt.

Gjøhavn er et lunt alternativ nær sagt uansett vindretning. Innseilingen gjennom selve «Perleporten» er forbeholdt båter som ikke stikker dypere enn 1,5 meter. «Porten» er trang, og det går som regel en kraftig strøm her. Seilbåter må gå inn fra sør, vest for Skipholmen.

Farvannet er urent og krever et nøye studium av kartet.

PERLEPORTEN Varøysundet er det lille sundet mellom Store og Lille Vardøya og kalles på folkemunne for «Perleporten». Kommer du fra nord er dette det første møtet med Risørskjærgårdens mange naturhavner.

«Perleporten» er en lun og barnevennlig naturhavn med sandstrand og flotte svaberg. Nesten hele området er friluftsområde, og er godt besøkt i ferietiden. Det er flotte turstier over hele Store Vardøya, og det er godt tilrettelagt med grillplasser, bord og benker. Fra stranda kan du følge jordet innover til du kommer til de første merkene som leder langs stien over mot Gjøhavn. Kilen i Gjøhavn blir hyppig brukt av dykkere. Herfra kan du følge

18 2

8

2 15

38

!

1

! !

36

!

!

!!

!

!

!

0

Perleporten

!

50

1

100 Meter

!

2

!

!

! !

! !

2

!

± M 1:7 500

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

!

!

!

Lille Vardøya

!

!

!

!

! !

!

!

!

rd Va

!

!

!

! !

Breibuktene !

! !

!

! ! ! !

!

!

!

s øy

!

!

!

!

!

t

!

!

!

!

!

!

de

!

!

un

!

!

!

!

!

!

! ! !

!

2

! !

Store Vardøya

!

2

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

!

Lille Vardøya

!

!

2

!

!

!

!

27

!

!

Store Vardøya

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

!

15

!

! !

!

! !

!

! !

!

!

!

!

15

!

! !

!

!

2

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

5

!

! ! ! ! ! !

16

! ! ! ! ! !

1

! !

!

Skipholmen

! !

!

5

!! ! !

2

!

! ! !

Gjøahavn

! !

1

!

! !

!

!

!

!

!

!

!

!

35

! !

!

!

!

!

!

!

2

!

!

!

6

!

2,7

!

27

9 1

12 2

15 15

2

5

17

Skipholmen

81

OKSØY FYR Fyret på Oksøy ligger ytterst i Østergapet i innseilingen til Kristiansand. Oksøy er en lav, men forholdsvis frodig øy.

Oksøy fyr ble bygget samtidig med Odderøya fyr. Sammen med Grønningen fyr danner disse tre en viktig navigasjonsmessig struktur i innseilingen til Kristiansand by. Før 1832 var det ingen fyr som markerte innseilingen til Kristiansand, men så ble det besluttet å bygge et kystfyr på «skjæret Oksøen».

Anlegget på Oksøy er innholdsrikt.

Her var det maskinhus, fyrbetjentboliger, uthus samt losstasjon med vakthytte.

Fundamentet etter det første fyrtårnet i tegl står her fortsatt. Det har også vært et tysk brakkeanlegg her. Oksøy fyr ble avbemannet i 2004. Fyrtårnet som er fra

5

2

22

6

4

08 17

med sesongfiske etter hummer, makrell og laks. Sau, og til dels også hester, beitet på Uvår. Gresset ble slått og fraktet med robåt inn til fastlandet. På gården Stausland er det fremdeles utskilt egne områder til tørking av høy fra Uvår.

En stor del av øygruppa er offentlig friluftsområde, og Uvår innbyr virkelig til oppdagelsestur. Losvarden på Ramdalsheia ligger 43,5 moh. Nord for varden, rett under den bratte heia, er det

en heller, «Borjestova». Her søkte loser og fiskere ly for natta.

På sørenden av øya ligger utkikkspunktet Storesteinen på 38 moh. Det går stier på kryss og tvers. Fra Hobde til Storesteinen, og derfra opp til Ramdalsheia, er det 3 km. En tur med jolla eller kajakken i Kilen er også en nydelig tur.

Mange diktere har fått sin inspirasjon fra dette området. Gabriel Scott skriver

4

2

2

ligger du relativt trygt, men havna må likevel karakteriseres som en godværshavn. Kystverket disponerer havna, og må kontaktes før du legger deg til for natta.

Kystverkets egne transportbehov har prioritet. Kontakt Tore Johnsen på tlf. 90 66 71 34. Brygga i nord er som oftest ledig, men her kan kun motorbåter ligge. Ytterst på betongkaia finner seilbåter nok dybde.

Store båter har ikke noe i havna å gjøre, da det er trangt her inne. Det ligger noen kabler på sjøbunnen inne i havna. Disse er ikke merket på offisielle kart, men de eksisterer og du må ikke bruke anker her.

Innseilingen fra nord er trang og til dels spennende. Du får veldig god hjelp av overettmerkene, og vi anbefaler bruk av disse kombinert med lav fart.

7

5

11

1900 og er 36 meter høyt, er et av landets høyeste støpejernstårn. Linseapparatet av 1. orden (fra 1900) og bifyret fra 1907 er bevart.

Alle fyr har sin spesielle historie. På Oksøy fyr var det til å begynne med bare ansatt en «fyrforvalter». Senere fikk han en assistent som skulle ha fri kost og losji, noe som også innbefattet «én eller to drammer daglig».

I dag er Oksøy fyr fredet, og øya er et fuglereservat der det ikke er lov å ferdes mellom 15. april og 15. juli. I dette tidsrommet er ferdsel kun tillatt på stiene opp til tårnet og bebyggelsen sør for havna.

Fra tårnet kan man se en tredels vei til Danmark.

Fyrhavna ligger på øyas vestside. Her

5

25

2

4 5

Oksøy

32 2

8

3

1

1

32 1 12

0

1

50

100 Meter

M 1:5 000

15 46

1

11

2

5

4

22

Oksøy fyr Fl(2) 45s

2

6 17

08

UVÅR Uvår er utposten i havgapet ytterst i Trysfjorden, og er en del av OksøyRyvingen landskapsvernområde.

Navnet «Uvår» kommer av «Utvær».

Uvårkilen er blitt kalt Sørlandets eneste fiskevær. Det sies at søgnebønder dro hit for å slippe unna strenge kjerringblikk!

Folk bodde ikke fast her ute, men fra ca.

1850 ble øygruppa brukt som fiskevær for oppsitterne inne på gården Stausland. De små bygningene ble brukt i forbindelse

82

Selv om Uvår ligger ytterst i skjærgården, finner du flere lune fortøyningsplasser her. På østsiden av Uvårkilen er det satt opp tre brygger. Den midterste er grunnest med dybder på 1,5 meter helt inn. De to andre har dybder på 2,5-4 meter helt inn. Langs fjellet på østsiden av kilen er dybdene 3-5 meter. Vi vil ikke anbefale at du legger deg på svai i kilen. Bunnen

er veldig bevokst, og det er vanskelig å få ankeret til å sitte. Så langt ute i havgapet må du også regne med sjødrag, men jo lengre inn du kommer, jo bedre blir det.

Havna ligger utsatt til for nordvestlige vinder.

Innseilingen er grei, men hold mot nordøstre land når du går inn i Uvårkilen.

8

10

Seivi ga

2

om Tore Vehus som rodde fra Brekkestø til Uvår for å drive fiske. Det finnes med andre ord flere versjoner av Ibsens «Terje Vigen»! Vilhelm Krag skrev «Dansen på Uvår» i 1918. Senere ble den tonesatt av Johan Halvorsen og innspilt av brødrene Bøksle. Slettane på Uvaar som det refereres til i visen, er et flatt område innerst i Uvårkilen, også kalt Gonnårshavn-reet.

8

4

Kileh

4

1

Hobde

3 2 10

35

2

10

Udvår

9 Brennevinsodden

13

6

25

2

Ramsdalsodden

12

13

Uvår

12

Spiskammeret

10 2

Uv år kil en

Ramsdalsheia

4

±

(Mini foto)

2

0

7

50

3

100 Meter

M 1:7 500

1

HAMNARHOLMEN Iso WRG 4s Urdholmen

10

5 2

10

2

22

9

(2)

Hid

2

10

2

ler

vik

a

(2)

(0– 1 5 )

18

14 Hamnarholmen

28

Hamnarholmen avik

28

a

10

d Sle

5

50 M 1:7 500

Hamnarholmen ligger i innløpet til den lange, smale Førlandsfjorden.

Hamnarholmen, populært kalt Hamnaren, ligger som en hestesko med åpningen

vendt mot øst. Holmen er frodig og rik på furuskog.

Tidligere var Hamnarholmen mye brukt av fiskere som søkte ly i dårlig vær.

100 Meter

10

0

6

7

Eikjesflua

I dag er dette et populært utfartssted med stor bryggekapasitet. Til tross for at havna er romslig, kan det ofte være fullt. Her samles dem som liker felleskapet! Det er

83

lunt for nordavinden, og sol til langt på kveld.

Friluftsrådet Vest har satt opp flere brygger på begge sider av vågen. Det er også grillhus, grill- og bålplasser, toaletter og lekestativ på holmen. Innerst i bukta, lengst sør, er det en fin badestrand.

Bukta på østsiden av Hamnarholmen

er en meget populær naturhavn, og det er lett å forstå hvorfor. Her ligger du lunt og du har hele tre kaier å velge mellom. For å utnytte plassen best mulig, må gjestende båter benytte hekkanker med baugfortøyning. Sølebrunn gir godt dreggfeste.

Etter å ha passert Austerøya og gått inn Førlands-fjorden, går du mellom

holmen og Eikesflua jernstake. Farvannet videre innover mot Slåttevik er urent, men godt merket med jernstaker. Dersom du går inn fra Boknafjorden må du være oppmerksom på sikringssonen utenfor Kårstø havn.

de var innehavere av gjestgiveriet.

Det er mange fine badestrender og turstier på Rossøya. Ryfylke friluftsråd har tilrettelagt med grillplass, toalett, benker og bord. Det går beitende sauer her hele året. Rossøya er kjent for å ha store mengder flått, så vær nøye med å sjekke på både mennesker og hunder.

Du kan ta lettbåten eller kajakken over til Sylsøya og gå 1 km i flott turterreng inn til Hovdamarkene. Etter at du har gått over til Fogn, kommer du til en 1000 år gammel eik, Hola eikå, som tidligere ble brukt som hytte. Fogn er en øy med 350 fastboende, men om sommeren mangedobles dette tallet. Øya er spesielt kjent for sine mange veksthus med tomatplanter, og ca. 15 % av Norges totale tomatproduksjon kommer herfra. Tomatfestivalen som arrangeres hver sommer på Judaberg på Finnøy er en artig opplevelse.

Fogn er en øya med stor aktivitet, og har egen butikk, barnehage, skole, kirke og museum. Det er flotte turstier her, og mange kommer til Fogn i egne båter og legger seg til i en av de lune vikene rundt øya. Det går hurtigbåt ut til øya.

Det er gode dybder ved begge sider av brygga, men ved vind fra nordøst ligger du naturlig nok best på innsiden. Havna er populær, og i sesongen ligger flere båter utenpå hverandre.

Den enkleste innseilingen er fra nord.

Alternativ led er inn fra sørvest. Hold øst av stakene før du går nord for Goaskjæret og inn Rossøysundet. Ved innseilingen fra sør må du holde deg nær land langs vestsiden av Rossøya, og deretter dreie nordøst inn sundet. Det ligger et skvalpeskjær rett øst for Rossøya.

ROSSØYA

2

Sylsøya

3

Rossøya ligger på nordsiden av innløpet til Fognafjorden. Terrenget består mest av lyngheier og skog, og noen steder kan du se spor etter tidligere bosetninger.

I gamle dager var det sjøen som var den viktigste ferdselsåren. Når folk kom seilende eller roende med varer og last, var Rossøysundet et naturlig knutepunkt ved enden av fjordene. Dette var kun en dagsreise fra Stavanger. Rossøysundet var og er en god og lun havn, og er godt egnet for overnatting eller for å vente på bedre vær.

På Rossøya var det gårdsdrift og gjestgiveri. I manntallet fra 1664 omtales to gamle husmenn på 70 og 80 år som begge het Peder, samt en 26 år gammel mann ved navn Johannes som mest sannsynlig var sønnen til den ene av dem. Bak navnene er det tilføyd «Pincher», som tilsier at de skjenket «pink», et svakt brennevin, og at

3

2

2

3

Pøydl

1

Rossøya

Sk o

gh

olm en

8

3

5 6

18

Langaskjæret

5 R

os

y sø

s

d un

et 0

50

100 Meter

M 1:7 500

Kyrkjeskjæret

Rossøya

1 4

Goaskjæret

84

3

3

20

5

g Fo

na

rd fjo

en

VI FORLENGER TILBUDET FOR VÅRE MEDLEMMER:

FÅ ETT ÅRS GRATIS ABONNEMENT PÅ

HAVNEGUIDEN ONLINE AV CHRISTIAN RUSCETTA

Havneguiden er den ultimate guiden for båtfolket, der hele 5000 havner presenteres med generell informasjon om stedet, bilder, kart over havn og innseiling, og all nødvendig praktisk informasjon (WC, avfall, ferskvann, landstrøm, drivstoff, gjesteplasser, fortøyning, spisesteder osv.). Havneguiden Online gir deg tilgang på alle havner i Havneguideserien, som er 10 bøker i Nord-Europa og to bøker i Middelhavet. Abonnementet kan brukes på alle digitale plattformer som mobil, lesebrett og PC/Mac. Forfatterne av Havneguiden har lang erfaring med båtliv fra ulike deler av verden, og det er ingen tvil om at Havneguiden er skrevet av båtfolk for båtfolk. Forfatterparet Hanne og Jørn Engevik kan fortelle at de selv aktivt bruker Havneguiden når de er ute og seiler.

– Mye vind og stor sjø i åpent farvann stresser oss sjelden. Men når vi går inn i en for oss ukjent havn, blir vi usikre. Hvor kan vi legge til? Hvilken fortøyningsmåte gjelder? Er det dypt nok? Med vår egen Havneguide har vi svarene før vi går inn,

og stemningen om bord blir deretter, sier Jørn Engevik.

Som i fjor får alle KNS-medlemmer nå mulighet til å tegne ett års gratis abonnement på Havneguiden Online gjennom hele 2020-sesongen.

SLIK GJØR DU DET:

• Gå inn på Havneguidens hjemmeside www.harbourguide.com/no/ • Registreringen og opprettelse av Harbourguide-ID gjøres under fanekortet Abonnement.

• På side 2 under registreringen legger du inn kortinformasjon, og velger årseller månedsabonnement. Valget spiller ingen rolle ettersom rabattkoden gjør at kortet ikke blir belastet.

• Rabattkode som skal brukes er HGP20SEILAS. Dersom du er tidligere eller nåværende kunde av Havneguiden Online, vil ikke rabattkoden virke.

• Last deretter ned gratisappen Havneguiden fra Appstore eller Google Play • Logg deg på appen med din Harbourguide-ID.

Du har nå tilgang til hele Havneguideserien via telefonappen eller via surfing (logg deg på via www. harbourguide.com/no/ fra PC, Mac eller lesebrett). På lesebrett kan du også bruke appen, men vanlig surfing fungerer best.

85

HELE NORGES BÅTBLAD

7 utgaver (1år)

490,-

Noe for alle!

NYBÅTTESTER | REISEREPORTASJER UTSTYRSTESTER | PRAKTISKE ARTIKLER INTERVJUER MED BÅTFOLK OG BRANSJEN

+++ I hver utgave har vi også en egen seksjon om seiling - “Seiling i Båtens Verden”

B-V.no

ENDELIG I NORGE! Ønsker du å leie, eller kjøpe deg inn i et «yacht Vi har flere baser i Stillehavet, Atlanterhavet, management» program, har du hele 10 båtmerker Bahamas, Indiske Hav, Sør -og Nord Amerika, og 51+ destinasjoner å velge mellom.

Asia og Scandinavia.

W-Yacht AS, Båsen 38, 4152 Vestre Åmøy (Stavanger) Leangbukta 36, 1392 Vettre (Asker)

Kontakt: E: pv.worre@dreamyachtcharter.com | T: 4000 4933 dreamyachtcharternorway.com / w-yacht.no

87

Hallberg-Rassy 57

Helt nya Hallberg-Rassy 50

Förpremiär på Öppet Varv 21-23 augusti 2020

Helt nya Hallberg-Rassy 50 - förpremiär i produktion på Öppet Varv

Hallberg-Rassy 57

Se de två första exemplaren av helt nya HallbergRassy 50 under byggnation på Skandinaviens största segelbåtsmässa, Öppet Varv i Ellös på Orust, 21-23 augusti 2020. Se oppetvarv.se för senaste uppdatering med tanke på covid-19. Nya Hallberg-Rassy 57 och Hallberg-Rassy 50 står för hög prestanda och lätthanterlighet på långa färder genom Knappsegling. Med en formgivning som låter så motsägelsefull som modern och klassisk på samma gång har båtarna sin egen karaktär med elegant språnglinje kombinerat med upprest stäv och akter, fylligt akterskepp, dubbla roderblad, dubbla rattar, integrerat bogspröt och utfällbar badplattform. Inredningen bjuder på mängder med ljus, stuvutrymmen och komfort i en durknivå. Detta är milätare.

- Grundat 1943 -

hallberg-rassy 310

nyhet 2018! hallberg-rassy 340

hallberg-rassy 372

nyhet 2020! hallberg-rassy 40c

hallberg-rassy 412, en eller två akterkabiner

nyhet 2017! hallberg-rassy 44

nyhet 2021! hallberg-rassy 50

nyhet 2019! hallberg-rassy 57

hallberg-rassy 64

öPPet varv 21-23 augusti 2020

Direktförsäljning sverige, norge och Danmark: hallberg-rassy varvs ab, Hallberg-Rassyvägen 1, SE-474 31 Ellös, Sverige Tel +46-304-54 800 hallberg-rassy.com Original reservdelar och tillbehör: hallberg-rassy Parts ab, Hallberg-Rassyvägen 2, SE-474 31 Ellös. Tel +46-304-54 990 shop.hallberg-rassy.com

Se oSS och många andra båtar, nya och begagnade, mängder med kringutruStning och många båtar i produktion på Öppet VarV 21-23 auguSti 2020 oppetVarV.Se facebook.com/oppetVarV inStagram.com/oppetVarV hallberg-raSSy.com facebook.com/hallbergraSSy inStagram.com/hallbergraSSy