SEILAS 1-2022

VÅREN 2022

PÅ BESØK HOS DANSK LEGENDE:

LUFFE 40.2 – ET SMYKKE FRA EN ERFAREN BÅTBYGGER HALLBERG-RASSY:

GAMMEL DAME FÅR «MAKEUP» IQ FOIL:

FORBEREDER FEST PÅ HVASSER

117. ÅRGANG COLOR LINE - GOD NABO OG VIKTIG STØTTESPILLER MATHIAS BERTHET RETTER BLIKKET MOT PARIS-OL // EKSOTISK OPPLEVELSE I MIDTØSTEN QUORNING BOATS: ET FAMILIEEVENTYR // VANT DANSK TRESKIPSSEILAS I EGENBYGD BÅT

Selvpolerende bunnstoff fra Jotun

Unike bunnstoff i ny emballasje Jotuns bunnstoff er basert på spesialutviklede bindemiddel som sikrer optimal beskyttelse mot groe gjennom hele sesongen.

Det gir mer tid til å nyte båtlivet der det er som best - på vannet!

For tips og råd til båtpussen, se batmagasin.jotun.no

DEN18208 / 1118

Vi håper du aldri vil behøve oss …

Som KNS medlem får du 50% rabatt på egenandelen ved skade

Men om noe skjer, så er vi alltid der for deg. I Pantaenius har vi vår egen operative skadetelefon for nødsituasjoner, tilgjengelig dag og natt, 365 dager i året.

Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no

INNHOLD

12

18

7

Leder

8

Biocidfritt bunnstoff

9

Program: Vikingtreffet 2022

9

KNS Kalender

10

Sail-In-Wash for båter

11

Innkalling til årsmøte

12

Swan Shadow

16

KNS investerer i regattateknologi

18

Hallberg-Rassy: Gammel dame Får skikkelig «makeup»

24

40

28

44

24

Dragonfly og Quorning Boats: Et familieeventyr

27

Årets flaggheis

28

Test: Dragonfly 40

32

Vant dansk treskipsseilas i egenbygd båt

37

Norsk Knarrklubb søker seilere

38

Hektisk reisevirksomhet for 49erFX-seilerne

39

A-salen pusses opp

40

Juleopphold i Bahrain

44

Seileventyr i Sultanens Oman

50

Oppladning på Tenerife for Brett-seilerne

52

49`er-seiler Jeppe Nilsen kjemper seg tilbake

54

KNS Historie

58

Color Line – en god nabo og viktig støttespiller

62

Ole «Luffe» Jørgensen

64

Luffe 40.2: –Et smykke fra en erfaren båtbygger

68

HH-prisvinner Berthet retter blikket mot OL i Paris

64

70

68

74

70

Yyachts presenter nytt flaggskip

74

My Coco: Regattaseiler går over til motorbåt

77

NAS: Junior utvekslingsprogram i USA

78

Forbereder IQ Foil fest på Hvasser

80

Gledelig tildeling fra Sparebankstiftelsen

81

Bli med på gjenbruks- og byttedag

82

Dommerhjørnet

84

Tilbakemelding på kurs og seiltilbud

88

Irenes bysse

90

Mills blir samarbeidspartner til EM i ORCi

Våren 2022 | 117. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no

Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Forsidefoto Christian Ruscetta

Art Director Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no Trykk United Press ISSN 0803-0553 ØMERKE ILJ T M

Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Medlems- og sponsorkoordinator Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907 Epost: vibeke@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403 Epost: cathrine@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr.

Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Daglig leder KNS Seilsportsenter Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Nils Klippenberg Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen

«Jeg oppfordrer våre medlemmer til å nyte godt av disse mulighetene vi som medlemmer av KNS har.

Vi i KNS utvikler mennesker gjennom seiling!»

LEDER

Seiling åpner dører…

T

il nye muligheter, til å bli kjent med seilere rundt om i verden, til å lære nye kulturer, og kanskje etablere vennskap på tvers av landegrenser. KNS er aktiv på den internasjonale arenaen innen tur- og regattaseiling, og på arenaer som utvikler seiling.

KNS har tett samarbeid med våre søsterklubber i Norden som er KDY, KSSS, GKSS og NJK. Disse nordiske klubbene har North American Station (NAS) som en utpost i Newport, USA. Dette samarbeidet er nyttig for KNS´ ledelse og styret. Vi diskuterre ulike temaer som opptar oss på tvers av klubbene. Et resultat av dette er at vi nå kjøper inn samme type elektriske dronebøyer i KDY, KSSS og KNS. Vi kan da låne av hverandre ved større arrangementer. De nordiske klubbene og NAS har lang tradisjon med 5-klubb regattaen for ungdom i alderen 15-18 år. Her seiles det i klubblag med fire seilere, og arrangementet går på rundgang blant klubbene, dog slik at NAS i Newport er vertskap hvert tredje år. Styrene i alle klubbene har møter og regatta samtidig med 5-klubb regattaen. Dette gir nye impulser, og vi får kontakt med de unge seilerne på tvers av Norden og på tvers av Atlanteren.

En annen unik mulighet er at våre unge seilere kan reise på utveksling til Newport og bo hos en vertsfamilie i en til to uker.

Tilsvarende kan vi ta imot seilere fra andre klubber. Her kan de unge seilerne lære nye kulturer, bli kjent med seilere og skape vennskap for livet.

I år skal KNS arrangere Vikingtreff på tvers av våre søsterforeninger i Norden.

Dette er et felles cruise med over 80 seilere, og arrangeres på rundgang hvert tredje år. Her blir det mange aktiviteter, mye sosialt og selvsagt mange gode seilhistorier.

Sommeren 2023 arrangerer NAS et New England Cruise langs Amerikas flotte østkyst. Her vil vi seile sammen med våre venner i NAS og våre nordiske søsterklubber. Cruiset starter i Newport og vi vil besøke mange kjente steder som Cape Cod, Martha’s Vineyard, Nantucket og Buzzards Bay. Vi regner med fire båter med KNS-mannskap. Meld dere på nå på kns.no, dette blir en opplevelse for livet.

Et annet viktig forum for oss er ICOYC (International Council of Yacht Clubs).

ICOYC består av ledende seilklubber i hele verden og teller i dag 44 medlemsklubber. Fra Royal New Zealand Yacht Club i øst til St. Francis Yacht Club i vest. Fra Royal Cape Yacht Club i sør til Nyländska Jaktklubben i nord. Her diskuteres utvikling av seiling, hvordan få flere kvinner til seiling og andre aktuelle temaer. Vi som KNS-medlemmer blir godt mottatt i disse medlemsklubbene. Her kan våre unge seilere dra på utveksling over hele verden. Tenk for en mulighet dette er

for å bli kjent med seilmiljøer og familier i alle verdens hjørner. Dette er en mulighet vi i KNS kan utnytte mye bedre både sommer og vinter.

Jeg oppfordrer våre medlemmer til å nyte godt av disse mulighetene vi som medlemmer av KNS har.

Vi i KNS utvikler mennesker gjennom seiling!

Seilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder i KNS

7

KNS fortsetter testingen av biocidfritt bunnstoff «KNS vil fra 2022 kun benytte seg av folie eller andre biocidfrie produkter» I 2020 testet KNS biocidfritt bunnstoff.

I 2022 fortsetter vi uttesting av to nye bunnstoff.

AV KARL KJØRSTAD OG CHRISTIAN RUSCETTA

K

NS testet biocidfritt bunnstoff fra Hempel i 2020, og testen ga overraskende gode resultater på båtfarteffekt, men ikke fullt så gode resultater på groe. Groen som hadde kommet var imidlertid veldig lett å fjerne, så totalt sett var det veldig bra. Etter enda ett år på vannet, erfarer vi at bunnstoffet egner seg godt for hurtiggående båter, som går fort nok til å vaske undervannsskroget under fart (planende båter), men for ikkeplanende båter krever bunnstoffet jevnlig spyling/vask. Hvis man ikke gjør dette så erfarer vi at groene setter seg så godt fast at de blir vanskelig å fjerne uten å ta med seg bunnstoffet under.

Tester to nye bunnstoff-produkter I 2022 så kommer vi til å teste to nye typer bunnstoff. Det ene er en folie bestående av mikrofiber, fra den nederlandske produsenten Finsulate. Folien består av små hår som hindrer ruer og groe til å feste seg. Produktet er gjennom de siste

8

GARNHOLMEN under den forrige bunnstoff-testingen med Hempel (Foto: Christian Ruscetta) fem årene testet ut på mange hundre båter rundt om i verden, spesielt store, kommersielle fartøy. Folien viser seg å være svært effektiv, og det er i seg selv oppsiktsvekkende at effekten har vært god i samtlige av de fem årene det er testet ut.

Man er nå spente på hvor langt fram i tid effekten faktisk vil vare, men uansett er et fantastisk resultat allerede oppnådd.

Folien legges på med samme prinsipp som å foliere en bil. Folien kan legges utenpå en spesialprimer som er beregnet på folie. Tester viser at folien på visse områder gir en økt fartseffekt i forhold til skrog uten bunnstoff (seilbåter).

I tillegg til folien skal KNS også teste et nytt biocidfritt bunnstoff fra Hempel.

Forskjellen på dette og tidligere bunnstoff som vi har testet, er at denne typen er et hardt bunnstoff. Dette vil sannsynligvis fjerne problematikken med mekanisk slitasje (slitasje pga. bruk av stropper, bruk av henger, båt som står på støtte osv), og behovet for at båtene holder en relativt høy hastighet KNS har besluttet å avslutte all bruk av tradisjonelle bunnstoff-typer, og vil fra 2022 kun benytte seg av folie eller andre biocidfrie produkter.

PROGRAM: VIKINGTREFFET 2022: Vikingtreffet 2022 er fulltegnet. Her er det spennende programmet som venter deltagerne 12. JULI 2022

Ankomst av alle båter til Halden indre Havn. Strøm- og vannuttak på bryggene.

Dusj og toaletter. Vaskerom med vaskemaskin, tørketrommel og strykebrett.

Velkomst med mat og drikke på en nærliggende restaurant i havna.

13. JULI 2022

G

15. JULI 2022

Avgang fra Halden kl. 12:00. Vi seiler hver for oss gjennom Hvaler og Fredrikstad skjærgården. Når vi ankommer Slevikkilen blir det eskadreseiling til Hankø Yachtclub på den idylliske øye Hankø, hvor båtene blir plassert til brygga. Det blir velkomstdrink på Yachtklubben, hvor vi senere på kvelden spaserer over til Hankø Seilkro for en god seilmiddag. Kroa ligger på den

andre siden av sundet i Husebukta, ca.10 minutters gange.

16. JULI 2022

Killingregatta. Hvert land får sin egen båt og «Nordisk regatta i Killing» arrangeres for deltagerne. Festmiddag med premieutdeling og underholdning på Hankø Yacht Club.

17. JULI 2022

Avgang fra Hankø, hver og en setter kursen hjem.

Med vennlig hilsen Kongelig Norsk Seilforening og komiteen for Vikingtreffet 2022

RO

L

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

IN

Spektakulære Brekke sluse står på programmet denne dagen. Brekke Sluse er det høyeste sluseanlegget i Nord Europa og vi startet med felles transport til Tistedalen og videre med båten Turisten, som skal frakte oss gjennom slusene.

YA

EN

Kommandanten på Fredriksten forteller om hva som skjedde på festningen da Karl XII i 1718 gjorde et nytt forsøk på å erobre Norge. Karl XII hadde med seg en hær på totalt 40.000 mann, men under beleiringen av Fredriksten festning i Halden falt han for en kule den 11. desember 1718.

Kl. 18:00 blir det Allsang på grensen og kvelden avsluttes med en senere middag i Kongshallene på Fredriksten Festning.

14. JULI 2022

U

B

KO

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

KALENDER

MARS: 7. mars – Medlemsmøte på Dronningen 18.-20. mars – Båtførerprøven, intensivkurs 9. mars – Oppstart båtførerprøven, kveldskurs 8. mars – Velkommen om bord, tilbud til jenter/damer som ønsker å begynne med regattaseiling.

24. mars – Årsmøte 30.mars – Kick-off sesongen 2022 – Seilsportsenteret

APRIL:

1.-2. april – Grundig Ski Yachting Ingierkollen/Dronningen 2. april – Vårdugnad på Seilsportsenteret 4. april – Medlemsmøte 9.-12. april – KNS Påskesamling på Seilsportsenteret, joller og brett 21. april – Offisiell flaggheis på Dronningen

(foreløpig dato, følg med på kns.no for oppdatert informasjon) 23.-24. april – Blåveisen, Seilsportsenteret

MAI:

Oppstart kurs og trening for barn, ungdom og voksne 1. mai – sommerhavn starter 9. mai – Medlemsmøte 11. mai – Dugnad Marinaen 21.-22. mai – Grundig Sailing Cup 1, Oslo

JUNI:

3.-5. juni – Grundig Womens Regatta, Oslo 10.-12. juni – Færderseilasen, Oslo/Tønsberg 17.19. juni – Nordisk Mesterskap iQFOiL, Hvasser 26.-29. juni – Grundig Hankø Race Week Classic

JULI: 30/6-2. juli - Grundig Hankø Race Week Modern 1.-5. juli – VM 5.5, Hankø 21.-22. juli – NM Killing, Hankø

SOMMERLEIR FOR BARN OG UNGDOM

Uke 25 & 33 – SailCamp for barn som går på Nybegynner / Nivå 1 Uke 26, 27, 28, 28, 30, 31, 32 – Sommermoro Uke 25, 26, 32 og 33 – SeilCamp for Ungdom (13-16 år)

WWW.KNS.NO 9

MARINE PRO AS. 43 FOT SEILBÅT vaskes i testanlegget desember 2021.

Sail-in-wash for båter Våren 2020 hadde vi en artikkel med ovennevnte tittel. Den handlet om miljø, lystbåters forurensning og båtvaskeanlegg. Vi skrev at båtfolket må forvente nye bestemmelser om reduksjon av utslipp både på sjøen og på land. Hvor står vi i dag?

AV SVEN ELLEFSEN

S

varet er at det arbeides med saken både hos myndighetene, hos malingsprodusentene, i marinaene og hos utviklere av båtvaskeanlegg.

Nylig kunne vi lese på

10

nyhetene at ordførere ved Oslofjorden fra svenskegrensen til Langesund - har sendt brev til miljøministeren der de krever at det i 2023 vedtas et forbud mot kloakkutslipp fra lystbåter, og at det må være tilstrekkelig antall tømmestasjoner innen 2024. Det er for mye nitrogen i

sjøvannet, og vegetasjonen er truet.

Vi vet at produsentene av bunnstoff har lansert nye groehindrende malinger uten giftstoffer/biocider. Marinaene tar i økende grad ansvar ved å samle opp og rense spylevann. Så er det oss båteiere da, hva gjør vi? Hvor mange har montert

dekksventil for tømming av septiktanken, og hvor mange bruker de tømmestasjonene som er lagt ut? Det er ikke ofte vi ser båter ved stasjonen i Frognerkilen, og vi har fremdeles lov til å tømme 300 meter fra land.

Hvordan vi enn behandler båtens bunn blir det slim på den som må fjernes, og det betyr at båten må vaskes i sjøen eller spyles på land minst en gang i året.

Båtene må også løftes for sjekk/bytte av anoder og annet vedlikehold. Hvis bunnen kun var malt med en hard, giftfri maling ville det ikke være noe problem å vaske den i sjøen uten å fange opp det biologiske slimet. Men med en gang det er mer enn slim som fjernes, har vi et problem.

DEMONSTRASJON AV BÅTVASKEANLEGG

G

RO

L

RW

G NOR S K SE IL F

NO

OR

IN

NG

TC L

ELI

E G I A N YA C H

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2022

U

B

KO

skal alt skje automatisk, omtrent slik vi kjenner det fra en bilvaskehall.

Demonstrasjonsanlegget forventes installert i indre Oslofjord og klart til bruk medio mai i år.

Beregnet tid for vask av en 30-foter er en halv time, og én time for større båter opp til 60 fot. Automatikken vil første gang lagre informasjon om båtens form slik at den kjenner igjen båten ved neste besøk. Det skal bli mulig å bestille tid i et vaskeanlegg slik at man kan komme innom når man allikevel er utpå. Vasken vil ta mindre tid, og være mindre kostbar, i forhold til å bestille løft i kran eller med truck.

Så vil noen spørre; Hva med propell, seildrev og ror? Vil børstene komme til å vaske tilfredsstillende uten å påføre skade? Svaret kan være at propell og drev må settes inn med noe groehindrende.

YA

EN

I desember var medlemmer av KNS Havnekomité invitert til å se en demonstrasjon av vaskeanlegget som utvikles av

Marine Pro. KNS-medlem Trond Stenslet og hans kollega Erling Eriksen i Marine Pro tok oss imot i havnen på Tofte der anlegget ligger. Førstnevntes 43-foter lå i den seks meter brede båsen, i det 16 meter lange og 10 meter brede flytende anlegget. Skrogvaskeanlegget er basert på mekanisk børstevask uten noen form for tilsetninger. Vaskesystemet består av to roterende børster, en for hver båtside, montert på en «arm» som automatisk presser mot bunnen mens den kjører langs båten. Børstene drives av trykkluft.

Skrogvaskingen utføres uten lekkasje til sjøen. Vaskevannet suges opp inne i børstehuset og går i rør til tank eller renseanlegg. Restslammet vil videre bli håndtert som spesialavfall. Renseanlegget er konstruert slik at den skal kunne ta vannstrømmer både fra skrogvask i vann og spyleplass på land. Børstene ble kjørt via trådløs kontrollenhet under demonstrasjonen, men på ferdig utviklet anlegg

Tidspunkt: Torsdag 24. mars kl. 18.00 Sted: Huk Aveny 1, dersom det ikke blir mulig å ha årsmøtet som vanlig blir det Digitalt via Teams.

Dagsorden i henhold til Lov for Kongelig Norsk Seilforening 1. Godkjenne de stemmeberettigede.

2. Velge dirigent(er), 3. Velge protokollfører(e) 4. Velge to medlemmer til å underskrive protokollen.

5. Godkjenne innkallingen.

6. Godkjenne sakslisten.

7. Godkjenne forretningsorden 8. Godkjenne og behandle Foreningens årsberetning.

9. Godkjenne og behandle Foreningens regnskap, styrets økonomiske beretning, kontrollutvalgets beretning og revisors beretning.

10. Godkjenne styrets forslag om kjøp, salg eller pantsettelse av fast eiendom.

11. Behandle forslag og saker.

12. Fastsette medlemskontingent og avgifter.

13. Vedta foreningens budsjett.

14. Behandle foreningens organisasjonsplan 15. Valg

saksdokumenter med forslag til årsmøtet må være gjort tilgjengelig senest én uke før årsmøtet på www.kns.no Dersom Årsmøtet blir digitalt via Teams skal du registrere deg på kns. no. Du vil før årsmøtet få en lenke og en veiledning inklusive en veiledning for avstemningsprosedyrer og hvordan du kan stille spørsmål.

Er det slik du vet du ønsker å stille et spørsmål i selve årsmøtet kan du med fordel stille spørsmålet allerede nå til Anders Kristensen på anders@kns.no

Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret (anders@kns. no) senest én måned før årsmøtet.

Fullstendig sakliste og andre nødvendige

WWW.KNS.NO 11

SWAN SHADOW

12

«Hva skal svanen hete.. mon tro?»

Flere eiere av store Swan seilbåter har lenge savnet en komfortabel båt som har som oppgave å frakte alle om bord inn til havn fra ankerplassen. Altså ingen Dingy, hvor faren for å bli litt våt var fullt mulig. Følgebåten skulle følge moderskipet som en skygge. Nå er den født, og «Shadow» er den døpt.

AV BJØRN ECKHARDT

B

åten, som er på 42’ er konstruert i beste Swantanker. Fribordet er lavt, baugen minner om seilersøstrene og den blå stripa er selvsagt på plass. Produksjonen foregår i Italia. Om bord, beveger du deg lett langsmed det brede dollbordet. Tipper det vil bli «glanekø» rundt om.

Vi kan vel alle gjøre oss visse tanker om sommerferie i Middelhavet eller Karibia og komme standsmessig til restaurant om kvelden.

Jollegarasje, som de store seilSwanene er kjent for, vil enkelte eiere ha en annen løsning istedenfor. Nå, kan du på f.eks 105-foteren, fra akterlugaren trekke store glassdører til side og gå rett ut på et «Beach-område». En liten dinghy er det plass til på fordekket.

I Norge, blir vel bruksområdet landsted-båt. Å kunne besøke venner, og etter

noen hyggelige timer, er det fullt mulig å sove over under dekk. En liten bysse og bad/toalett finner du også. Hvis ikke alkoholfritt er et alternativ....

Den første «Shadow» skal leveres norsk eier til påske. Det er Jens Rugseth som er stolt reder.

Han er ingen novise i «båteier-faget».

– Det sto mellom en Fjord 44 Open, en Windy 52 Typhoon og denne. Alle tre båtene er veldig flotte. Det trygge valget hadde kanskje vært en av de to andre siden de har vært i markedet noen år. Men jeg veldig forelsket i linjene på Shadow og syntes det var litt gøy å være med på å få en helt ny båt i markedet. Dessuten er jeg rimelig trygg på at Swan ikke slipper en båt i markedet som de ikke står 100 % inne for, forteller Rugseth, og fortsetter: – Jeg har hatt en del båter før. Startet med en Fjord 725 på begynnelsen av 80-tallet, deretter en 3-4 forskjellige RIB-er av Grand-typen.

13

FÅ MENNESKER I NORGE vet mer om Swan enn Jens Petter Flesvig hos Importør Peter Heitmann. Her sitter han på Swans første motorbåt...tender..hmm.

14

HER SER DERE fra verdenspremieren i Nautors marina i Scarlino. Det var ikke spart på noe...

Har en Grand Golden Line 750 i dag.

Jeg hadde også en Cormate T27 i 7-8 år fra rundt 2010. Fantastisk morsom båt og et kunstverk i linjene. I 2018 kjøpte jeg en Prestige 46 fordi vårt hus i Kragerø var ubeboelig på grunn av vannlekkasje. Så da hadde vi tre sesonger i Prestige, mens vi ventet på at huset vårt skulle bygges opp igjen. Da huset var ferdig følte vi at Prestigen ble altfor stor til å ha som en «hyttebåt» og solgte den i fjor og bestilte Swan Shadow for levering i juni 2021.

På grunn av pandemi, komponentproblematikk og så videre blir det ikke utlevering før etter påske i år. Planen er å ha båten delvis i Kragerø og delvis i Oslo.

SHADOW LEVERES MED 3x 250/300/350 Hk. Vår kunde Jens Rugseth valgte 3x350 Hk med toppfart 50 knop.

15

KNS investerer i regattateknologi Gjennom de siste tre årene har KNS gjort research for å investere i ny regattateknologi. Målet er å gjennomføre regattaer mer effektivt, ressursbesparende og miljøvennlig. Foreningen har nå gått til innkjøp av dronebøyer og et eget trackingsystem.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

16

E

tter at KNS i fjor fikk støtte på to millioner kroner fra Kulturdepartementet, har foreningen fått anledning til å bruke noe av midlene til investering i teknologi til bruk i ORCi-EM og videre framover. Det er derfor med stor glede og entusiasme at KNS har besluttet å gå til innkjøp av ti automatiserte bøyer, såkalte dronebøyer, fra leverandøren MarkSetBot, og eget trackingsystem fra TracTrac.

– Dronebøyene styrer seg i praksis selv ute på vannet, og gjør at vi som regattaarrangør kan legge baner raskere og med større presisjon. Både seilere og funksjonærer vil dra stor nytte av denne teknologien. Med bruk av dronebøyer kan vi redusere bemanningen på vannet. Det betyr ikke at vi ikke lenger trenger frivillige funksjonærer, men arbeidsoppgavene og funksjonene om bord i bøyebåten vil fortone seg noe annerledes i fremtiden enn slik vi kjenner det i dag, sier regattaansvarlig Karl Kjørstad. Han forteller at det innebærer at man går fra å være bøyelegger til å bli en bøyeoperatør.

DRONEBØYENE SKAL BRUKES I HELE FORENINGEN

– Det vil også være behov for beredskap på banen, noe dagens bøyemannskap vil utgjøre en naturlig del av. Med ti merker har vi mulighet til å håndtere de aller fleste banekonfigurasjoner, både for joller, kjølbåt og brett. Dronebøyene skal brukes i alle sammenhenger i foreningen, så vel i regattaer som i treningssammenheng.

Jolleseilerne og treningsseilerne skal også få stor nytte av dette systemet, fortsetter Kjørstad.

Investeringen i den nye teknologien gjør at KNS må bygge ny kompetanse. Håpet er at dette kan appellere til eksisterende mannskap, men også føre til rekruttering av nye mennesker.

Leverandøren av bøyene kommer til Norge i mars for å ha kursing og opplæring.

Dronebøyene er viktige også i et miljøperspektiv, og vil bidra til en bærekraftig gjennomføring av arrangementene, da det blant annet blir mindre behov for bruk av motorbåter.

Integrasjon mellom dronebøye og trackingsystem

KNS har studert og vurdert flere aktuelle leverandører, og falt til slutt ned på amerikanske MarkSetBot. Det er det flere grunner til. De har en stor organisasjon, som er betydelig større og mer etablert enn de andre alternativene vi har sett på. De har et tett samarbeid med andre viktige aktører i internasjonal seilsport, og deres system brukes blant annet av SailGP, og andre store, internasjonale regattaer. Det er også viktig for KNS at det er en integrasjon mellom MarkSetBot og trackingsystemet TracTrac, i tillegg til at MarkSetBot er konkurransedyktige på pris.

Gjennom prosessen med innkjøp av dronebøyer har KNS vært i tett dialog med våre danske og svenske søsterforeninger, KDY og KSSS, der målet har vært å finne en felles leverandør. KDY og KSSS kjøper også utstyr av MarkSetBot, noe som betyr at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse og utstyr.

MARKEDSLEDENDE TRACKINGLEVERANDØR

Leverandøren TracTrac er markedsledende innenfor livetracking av sportsevenementer.

KNS og TracTrac har signert en klubbavtale som innebærer at foreningen kjøper 120 trackere. Det betyr at foreningen får trackingsystemet i eget eie, fremfor å leie systemet og tjenestene for hver regatta som skal trackes, som er det vanlige.

Klubbavtalen gir foreningens

teknologiske muligheter et stort løft. Ved å eie trackingsystemet får KNS mulighet til å tracke alle regattaer på egenhånd, i tillegg til å bruke systemet i treningssammenheng, med utstyr og kompetanse «in house».

Trackingleverandøren er begeistret for KNS sine ambisjoner om å bruke trackingsystemet i alle foreningens aktiviteter, og har derfor skreddersydd klubbpakken spesialtilpasset for KNS.

SAMME LEVERANDØR SOM I TOKYO-OL

TracTrac er ledende på denne type tracking innenfor seiling, og var leverandør av trackingsystemet til OL i Tokyo. Med 120 trackere kan KNS tracke 120 båter samtidig. Dette antallet kan utvides etter hvert. Systemet vil benyttes i Færderseilasen og EM ORCi 2022, og mest sannsynlig også under Grundig Hankø Race Week.

Målsettingen til KNS er å bruke trackingsystemet i hele foreningen, både trening og regatta. Funksjonærene vil bli tilbudt opplæring i systemet, noe som vil gis i tilknytning til opplæringen i bruk av dronebøyene.

– Sammen med kjøpet av dronebøyer er dette et stort steg videre mot det å bli en internasjonal, ledende regattaarrangør.

Vi gleder oss til å kunne benytte det siste innen tilgjengelig teknologi, sier Karl Kjørstad.

17

HALLBERG-RASSY 45 BLIR SOM NY

Gammel dame får skikkelig «MakeUp»

HER SER DERE «FRU STORM». På vei til streeptease og oppbygging på Vindö Marin, på Orust.

18

Selv en meget velholdt 30-år gammel Hallberg Rassy trenger hjelp for å tilfredsstille kravene til ny/gammel båt som de nye eierene ønsker.

AV BJØRN ECKHARDT

V

i har skrevet om Erling Storm tidligere her i SEILAS. Forrige gang i 2018, da den 92 fot store «Eileen» skulle selges. Men, seile skulle de, både kona Bente og Erling. Den neste båten ble mye mindre. Med sine 40 fot, kan det virke noe arrogant, å kalle båten liten og trang, men med produksjonsår fra 1966, var den nettopp det. Barna mente skuta var altfor liten, men Erling ville ikke ha noen innblanding... Og vakker, det er virkelig «Siesta», som båten ble døpt. Det er søsterbåten til den berømte «Norseman» som herjet alle seilaser i Skagerrak. At det ble nettopp denne båten som satte historiske spor etter seg, skyldes nok like mye den fantastiske seileren Per Lorange.

– Men, nå er tiden inne til å gi barna rett. «Siesta» er fin å hvile i. For to personer. Med barnebarn, som vil være med, sier Erling: «Bente, vi må ha større båt!»

Vi er kommet til 2020. I Hallangspollen ligger en Hallberg Rassy 45 til salgs. Da hadde Erling og Bente sett på mange båter. Moderne båter...

«Den liker jeg», sa Bente.

Hallberg Rassy 45 ble introdusert i 1988. Den første HR konstruert av German Frers. Finnekjøl i bly og divinycell i skrog og dekk, gjorde båten meget godt isolert. Båten ble en trendsetter, og med overall-seier i ARC, fikk verftet en fin start på en ny æra for den tradisjonsrike familien Rassy.

German Frers har siden vært et trofast familie-medlem.

BYGGEÅR 1990

Eksemplaret, som Bente falt for, er levert fra verftet på Ellös i 1990. De fem første årene eiet av en «Stockholmare», før norsk eier seilte henne til Oslo via Gotland

HER ER GJENGEN som gjør jobben. Fra v; Ørjan, Rolf, Lennart, Arne og Akbar. Vindö Marin har bare fagfolk! og Bornholm i 1996. Her i Norge og Skagerrak har hun og mannskap seilt i 25 år. Godt tatt vare på hvert år, i vinteropplag i Kungshamn i Sverige.

Bente og Erling kjøper denne utgaven av Hallberg Rassy. Erling er klar over verdien av kvalitet, særlig når vi snakker om en båt som har bikket 30 år. Selv om den er godt ettersett og brukt flittig.

Den første turen til hjemmehavn på Blommenholm, utenfor Oslo, gikk fra Sandefjord. Galant fikk den forrige eieren akterlugaren. Dermed kunne Bente og Erling teste ut køyene i de to forreste lugarene. Det var overkøye i begge... det var trangt! «Her må det gjøres noe», sa Erling. «Ja, forresten ikke bare her..». Etter hvert er listen over utbedringer blitt lang.

FRU STORM Men, først skal skuta få nytt navn, barnet skal døpes. Vi forflytter oss til Hestehagan, en bukt på sydenden av Snarøya, rett utenfor Oslo, rett nord for Middagsbukta.

Dåpsbarnet ligger for anker, og rundt ligger flere gjestebåter. Rederparet er under dekk, hviler slik at kvelden ikke skal bli kort.

«STORM» står det flott på baugen.

Flere av deltagerne tisker litt sammen.

De har tydeligvis en plan... Omsider kommer vertskapet opp i cockpit og gjør klar til dåp. «STORM», skal båten hete, sier rederen. Æhh, er du sikker på det, Erling?

– Ja, det står det her på fribordet..

– Kanskje dere skal ta en titt, våger en av gjestene.

Usikkerheten sprer seg litt, hadde de

19

tatt seg vann over hodet, tatt seg litt til rette?

– Ja, dere skjønner, forklarer gjestene i kor. – Vi syntes båten bør ha et kvinnenavn...

Erling og Bente strekker seg over rekka.

– Dæven, tror du ikke de frekkasene har fikset litt på navnet, Bente.

Rederparet ser på hverandre, først uten å tro det de ser. Deretter brer smilet seg, gjestene begynner å føle at seieren er innen rekkevidde.

«Dette ble jo kjempebra! Godt jobbet, og vi helt uvitende. Dere er jammen tøffe».

Deretter ble alle behørig døpt i champagne, både gjester og «Fru STORM».

NY BÅT MED ELDRE DESIGN

– Listen av oppgraderinger blir lenger enn jeg ventet, sier Erling.

– Du skjønner, jeg har regnet litt på det, nåja, nokså mye faktisk. Med denne båten, etter oppgradering, får vi en «helt ny båt» etter eldre design, billigere enn hva en helt ny båt ville kostet. Bente og jeg liker dette klassiske designet, ikke for moderne, eller for gammelt. Båten ligger i skrivende stund hos Vindö Marin, på Orust.

HER SER DERE navnet etter at dåpsgjestene har fikset på det.

HER ER LISTEN.. PHUU: 1. Skifte teakdekket, male skroget og blå striper.

1b: Sandblåse under vannlinje, sjekke for plastpest.

2. Skifte baugtrøster, trinnløs, 24 v.

3. Skifte innredning i skarpen, nye

SLIK SKAL DET GJØRES: Slipes helt ned, sjekkes for plastpest, borre hull og ta fuktprøver. Ny baugtruster.

20

festet til gassflasker.

4. Bytte ut Volvo med Yanmar 80hk.

Antagelig 2 dynamoer, en til 12 og en til 24 volt. Nye lithium-batterier fra MaksPower, mer om disse senere. Ny drivlinje og 4 bladet fast! Propeller( mer om denne senere). Forfilter m/ vannutskiller med enkel adkomst og dobbel Racor hovedfilter.

5. Rydde motorrom, isolere og male.

6. Skifte skroggjennomføringene og kraner til kompositt.

Ny innfestning til propellaksling.

7. Skifte alle slanger, med doble syrefaste klemmer.

8. Skifte kransystem for septik og montere dekksavsug.

Nye tanker, syrefaste m/ mannlokk.

9. Ny ankervinsj.

10. Dekkspyling, uttak til lang slange i skarpen under dekksluke for spyling av kjetting mm.

11. Nye pakninger for tetting av dekkslukene.

12. To fremre undervant. Fjerne babystag. Selvslående fokk.

Fjerne overkøyene i gjestelugarene, trenger plass til nye røstjern.

Heve køyene til 85 cm inkl madrass.

Fire store skuffer under køyene. Og skap oppunder dekk over køyene.

13. Nytt forstag, elekrisk rulle.

14. Bytte aktre skjøtevinsjer til

HVA KAN BRUKES – hva må skrotes? Det er her Rolf sin ekspertise kommer inn. Han avgjør hva som kan spares. elektrisk.

15. Fjerne beslag som ikke er i bruk.

Rydde!!

16. Fjerne søkelys i mast. Erstatte med signalhorn.

17. Rep av rekkestøtter.

18. Ny badetrapp, forlenge denne.

19. Ny flaggstang, kraftigere og lenger.

20. Sjekke alle kjølesystemer.

21. Fjerne micro, sjekk om plass til oppvaskmaskin.

22. Nye diverse skapdører i salong.

23. Bytte til LED lanterner og ellers.

24. Nye dekksluker.

25. Pusse diverse treverk.

26. Nye syrefaste pullere.

27. Ny sprayhood og telt, med syrefaste bøyler.

28. Syrefast anker og kjetting.

29. Nye benker og vasker i corean på begge bad.

30. Male dusjer, begge bad.

31. Rep. og lakke interiør skott og dørker.

32. Vegglamper byttes til blank med usb uttak.

33. Landstrømskontakt, vurdere skilletrafo.

34. Justere skuffer, fjerne hakk.

35. Ny vaskemaskin og innredning i det rommet.

36. Senke trallverket i badet akter.

37. Lakke salongbordet. (Gjør selv).

38. Nye madrasser, rund baut.

39. Nye salongputer.

40. Alle tanker ut, vaskes og hele skutebunn. Nye mannlokk.

41. Ny komfyr, ikke avklart..

42. Nye doradeventiler i stål.

43. Uttak til dusj akterdekk.

44. Diverse hengsler og syrefaste skruer skiftes.

45. Nye gardiner.

46. Sjekke styrewire.

47. Skifte el-vinsj på akterdekk, selftail. Fjerne kjettingkasse, og tette gjennomgang.

48. Vanndam i styreposisjon, fikse dette.

49. Flytte lensetakkel akterover, slik at bom glir forbi.

50. Nytt varmesystem, vannbåren varme til tre blåsere.

51. Nye fotpumper til byssa.

52. Nytt fusionanlegg, (radio).

53. Dekkslys på 1.saling.

54. Ny gassbryter og vakt.

21

NYE TANKER. Mye organisert kaos. På babord benk ser dere de nye Lithium-batteriene som skal inn og dem er mange av!

55. Ny stor bilge nødpumpe og nye daglige pumper.

56. Nye vinduer.

57. Roraksling etterses.

58. Vannpåfylling på dekk, en hovedkran før fordeling til vanntankene under dekk og dørk.(Swan metoden).

Tankmåler på alle tanker.

Er dere med fremdeles? La oss se nærmere på et par punkter: Fast 4-bladet propeller(!). Litt forklaring, Erling?

– Jeg hadde importøren av X-Yachts, Otto Backe, innom forrige dagen. Da han hørte om den faste, 4-bladete, fikk han kaffen i vrangstrupen. I tillegg til frysninger og smerter i kroppen.

– MIN FORKLARING: GOD PLASS til nytt utstyr, før motor kommer. Lennart ser meget fornøyd ut.

22

Fast propeller gir minst støy under gange, er min erfaring. Gir bedre effekt og går aldri i stykker. Ingen tannhjul eller

HER SER DU DEKKET til Erling strippet helt ned til underste glassfiber.

Begge disse sakene kommer til å gi gjenlyd. Magnus Rassy er med og veileder, han har ikke tid til renovering lenger. Blir nok interessant for flere KNS-medlemmer, dette. Erling mener båten fra ‘90 blir helt som ny, bare billigere. I tillegg synes han den gamle er penere...

NYE RØSTJERN. Her er overkøya fjernet for å få plass til disse. Erling og bente mente at med overkøye ble det altfor trang. Da snakker vi om å slå to fluer i en smekk. Heldigvis hadde Magnus Rassy tegninger til de nye røstjernene.

«De har ennå til gode å ikke levere en ny båt til avtalt tid. Det er imponerende» problemer. Vi skal ikke seile regatta, eller under tre knop. Da bruker vi motor. Tapet av fart under seiling, betyr ikke noe for oss. Ok?

BORT MED BABYSTAG:

«Monterer nye undervant med røstjern foran masten. Da får vi plass til selvslående fokk.»

– Vi skal ikke seile med spinnaker. All utrustning fjernes. Akterdekket blir fritt for vinsjer. Helt rent. Fint med solmadrasser (har jeg hørt).

Når det gjelder batterier, velger vi batterier fra KNS-medlem Johan Fredrik Bruenech. Han leverer MaksPower litium slik at vi får dobbelt så mye strøm til halve vekten. Forbruksbatteri-banken blir 600Ah i 24 volt. Det er faktisk tre ganger så mye strøm som originalt. Det

var opprinnelig 4x200 Ah 12-volt som er 400 Ah i 24 volt. Av dette er absolutt maks tilgjengelig kapasitet 200 Ah (optimistisk). Nå er det 600 Ah i 24 volt.

Det er dekning for å si fire ganger så mye kapasitet som før. I tillegg er vekten halvert. Det er også installert en kombinert lader og inverter på 2500 watt.

Strøm i alle kontakter og mulighet for å lage varmtvann med inverteren. I tillegg kommer blybatteri til start og truster.

Kommentar undervantene.

– Bare flaks at Magnus Rassy hadde gjort beregningene før oss og hadde tegninger. Jeg ville selvsagt ha gjort denne oppussingen hos Hallberg Rassy, men der har de bare tid til å bygge nye båter. De har ennå til gode å ikke levere en ny båt til avtalt tid. Det er imponerende.

Derfor ligger nå «Fru STORM» naken og strippet ned til nedre glassfiber. Hos Vindö Marin, som med sine 40-års erfaring har min fulle tillit. Her finner du en oppvarmet hall på 9 000 kvm med kontroll på luftfuktighet. I tillegg en hall for oppbevaring på 3 000 kvm. Vi snakker om fagarbeid innen lakkering, trearbeid, rigg, elektronikk og mekanikk.

– Jeg er nede på Henån, Orust iblant.

Fantastisk å se hva fagfolk får til. Bente og jeg gleder oss som unger til «ny» båt.

Igjen.

I neste utgave av SEILAS vil du kunne lese om det ferdige produktet og Bentes og Erlings kommentarer.

23

Dragonfly og Quorning Boats: Et familieeventyr

TRIMARANEN Dragonfly 40.

24

Gjennom 55 år med moderne båtbygging har familiebedriften Quorning Boats eksperimentert med design og nye konstruksjonsmetoder. Grunnlegger Børge Quornings fascinasjon og lidenskap for den høyst eksperimentelle trimaranen bidro til båttypens aksept og anerkjennelse, og ikke minst til Quorning-verftets store gjennombrudd.

TEKST: QUORNING BOATS, BEARBEIDET AV CHRISTIAN RUSCETTA

Q

uorning Boats er selskapet som produserer den hypermoderne trimaranen «Dragonfly» i sitt verft i Fredericia, Danmark. Dagens administrerende direktør og eneeier er Jens Quorning. Men familieeventyret startet med hans far, Børge Quorning, som grunnla selskapet. Historien om Quorning Boats er en historie om menneskers lidenskap for havet, og oppdagelsen av trimaranen i Amerika, som snudde opp ned på livet til Børge og hans familie. Det er også historien om kampen for å nå en utbredt aksept av trimaranene som båttype. Basert på stabilitet, stahet, mot, driv og kjærlighet til seiling, har båttypen fått verdensomspennende anerkjennelse, og har også gjort seiling til en enda mer spennende lekeplass.

I 55 år har den samme familien drevet det samme verftet, med det samme konseptet.

– Suksessfaktoren er at vi har konstant vært opptatt av ny design og nye konstruksjonsmetoder. Alle de fantastiske menneskene som har vært involvert i Dragonfly, har alle satt sitt preg på at selskapet har håndhevet gode, danske tradisjoner, sier Jens Quorning.

Hvert år produserer verftet ca. 50 spesialbygde trimaraner. Det betyr at det i gjennomsnitt kommer ut nesten én ny «Dragonfly» fra fabrikklokalene på den sønderjyske østkysten hver eneste uke hele året.

Selskapet har etablert seg som en stor aktør og trendsetter over hele verden når det kommer til produksjon av trimaraner.

– Dragonfly er ikke kjent bare i

Danmark, men rundt om i hele verden.

Vi har evnen til å se fremover, på vei mot nye horisonter og fremtidige suksesser, sier Quorning.

Hans far Børge hadde vært i NordAmerika og blitt fascinert av trimaraner som de hadde der borte. I 1967 bygde han og den yngre broren Bent opp verftet i Fredericia fra bunnen. De satte spaden i jorden og bygde helt på egenhånd reisverket, til det som den dag i dag er en del av fabrikkområdet til Quorning Boats. I august samme år var de i gang med å bygge trimaraner, som eneste verft i Nord-Europa.

Trimaranen "Trident 28" ble designet av Børge, men da ingen flere ordrer kom på dette nye og ukjente trimaran-konseptet, valgte brødrene Quorning å satse

"safe" på slutten av 1960-tallet, og bygge tradisjonelle enskrogs fiske- og fritidsbåter i glassfibermateriale. Glassfiber var på dette tidspunktet fortsatt et helt nytt produkt.

Børge klarte imidlertid ikke å gi slipp på sine kjære trimaraner, og begynte på 1970-tallet å bygge en rekke mindre, eksperimentelle trimaran-båter. Den første var Trident 22, bygget i materialene kryssfiner og glassfiber. I 1972 bygde Børge en 16 fots trimaran til sine sønner Eric og Jens. Det var uaktuelt for de unge sønnene å starte sin seilerfaring i en Optimist, slik de fleste seilere har gjort.

Dette var den første trimaranen som fikk navnet "Dragonfly".

JENS QOURNING bak rattet i Dragonfly 40.

25

FRA DRAGONFLY`S fabrikkhall.

26

«Quorning Boats har mottatt en rekke priser for sin industrielle innsats og sin moderne design.

Høydepunktet kom i 2001, da Jens og faren Børge fikk den berømte og prestisjefylte prisen "The Danish Design Award"» DRAGONFLYS STORE, INTERNASJONALE GJENNOMBRUDD Gjennom årene ble Dragonfly-konseptet utviklet videre i form av ulike modeller og størrelser. Børges sønner, Jens og Eric, tok etter hvert aktivt del i byggingen, og ble også habile konkurranseseilere, der de var med i mange regattaer med egenbygde Dragonfly-trimaraner. I 1985 deltok brødrene i den berømte doublehanded-regattaen, "Round Britain & Ireland Race", i hver sin trimaran med hver sin makker. Eric i sin egenbygde og moderniserte 25 fots "Magic Hempel", og Jens

i sin nye, ombygde 35 fots "Quick Step III". Quorning-brødrene la beslag på de to øverste pallplassene. Eric vant racet sammenlagt, med broren Jens på andreplass, i det som regnes som en ekstrem 2000 nautiske mil lang konkurranseseilas.

Dette var utvilsomt det store, internasjonale gjennombruddet for Dragonfly og Quorning-familien.

I 1987 vant brødrene Færderseilasen i den nye "Dragonfly 800", sammen med Peter Vedel i mannskapet.

Etter hvert satte Jens og Eric også ny rekord i den prestisjefylte regattaen

"Danmark Rundt", på 645 nautiske mil.

Her seilte de sammen i en standard "Dragonfly 800 MKII", sammen med Bo Rasmussen i crewet.

Quorning Boats har mottatt en rekke priser for sin industrielle innsats og sin moderne design. Høydepunktet kom i 2001, da Jens og faren Børge fikk den berømte og prestisjefylte prisen "The Danish Design Award", som ble utdelt av Hans Kongelige Høyhet Prins Frederik.

Flaggheis Datoen for årets flaggheis, som markerer sesongstarten i KNS, er foreløpig satt til 21.april. Denne datoen var tentativ da Seilas gikk i trykken, følg med på kns.no for evt. endringer.

27

TESTPANELET

ANDERS KRISTENSEN

Generalsekretær i KNS

CHRISTIAN LANGLO

Båttakstmann og seilekspert, KNS

Dragonfly 40 – avansert båt som oser kvalitet I forrige utgave fortalte Anders Kristensen om sin opplevelse av å seile trimaranen Dragonfly 40. Her får dere Sven Ellefsens opplevelse av testseilingen.

VURDERT AV SVEN ELLEFSEN, FOTO: CHRISTIAN RUSCETTA

M

ed over 60 aktive seilerår bak meg, og minst like mange forskjellige båttyper på båt-CV’n, var det nesten rart at jeg aldri hadde seilt en trimaran før. Jeg var lett å be da KNS ville ha meg med til Danmark for å prøveseile Dragonfly i fjor høst.

Det begynte med besøk på verftet i Skærbæk, utenfor Fredericia på Jylland.

Her kom beviset på at en Dragonfly er en avansert båt, som oser av kvalitet. Gode materialer, solide løsninger, førsteklasses finish over og under dekk, og en eierfamilie som er entusiastisk og stolt av hva de leverer. Starten var med andre ord overbevisende. Men hvordan ville det være å komme om bord i den nye 40-foteren?

28

SVEN GLEDER SEG til å komme ut på vannet og teste trimaranen.

SVEN ELLEFSEN

Seilinstruktør og båtekspert, KNS

PONTONGENE er felt ut, og trimaranen ligger meget stabilt.

FASTMONTERT KOKEPLATE

Vi foretok en kort kjøretur fra verftet til havnen, der båten var klargjort, og førsteinntrykket var godt. Båten lå på en vanlig havneplass, og en tilfeldig forbipasserende ville kanskje ikke tenke at det her ligger en båt som skiller seg særlig ut fra de fleste andre seilbåter. Og når man går om bord og begynner å se seg rundt kan det lett se ut som om dette er en moderne, litt smal 40-foter; to ratt, gode vinsjer, storseilskjøtet ned i cockpit, godt med lys i salongen. Men så ser du plutselig at kokeplaten står fast på tvers, nedfelt i benkeplaten.

INGEN KRENGING

Vi starter opp og manøvrerer greit ut av den trange havnen. Ute i Koldingfjorden vinsjer vi ut pongtongene med elektriske vinsjer, og båten er nå 8,4 meter bred.

Vi setter storseilet; et skikkelig fat-head seil, drar inn på skjøtet og ruller ut

STØPING PÅGÅR.

29

SVEN ELLEFSEN OG TESTPANELET: betrakter en Dragonfly-mast under produksjon på verftet sammen med Jørn Ravnskjær fra Dragonfly.

30

«Nede i salongen merker man lite til at vi seiler avgårde med to tydelige kjølvannsstriper. Her er alt på plass. Nødvendige ærend kan utføres uten besvær, og kaffekoppen kan inntas i ro og mak»

genoaen. Båten akselerer, og loggen viser fort over 10 knop. Hvor mye blåser det?

Instrumentet viser 6-8 meter/sek. Det er lite sjø. Noen graders krengning gjør at lo pongtong så vidt løftes ut av sjøen. Med Code 0 ser vi 18-tallet på loggen. Man føler at det er store krefter på gang når le pongtong presses ned i sjøen. Mens en en-skrogsbåt krenger og «fjærer» i vindkastene, er trimaranen stiv, og uten krengning fanger seilene mere vind. Stagingen

av masten er ekstra solid. Den står på dekk og holdes på plass av forstag og kun ett vant på hver side. Vantene er festet langt akter på pongtongene og virker samtidig som kombinert akterstag og lensetakkel.

De er satt slik at de forblir stramme når pongtongene trekkes inn. Masten er stivet av med barduner. Mellom hovedskrog og pongtonger er det montert trampoliner i kraftig duk. Solid nok til å gå på f.eks. under setting av gennaker.

Nede i salongen merker man lite til at vi seiler avgårde med to tydelige kjølvannsstriper. Her er alt på plass.

Nødvendige ærend kan utføres uten besvær, og kaffekoppen kan inntas i ro og mak.

Hvilken turbåt! Komfort under dekk, og fantastisk seiling i cockpit!

I BYSSA er kokeplaten fastmontert, siden denne båten ikke kan krenge.

31

Vant dansk treskipsseilas i egenbygd båt Knut Nordstaa (69) eier sin egenbygde Colin Archer-båt, som han har vunnet en rekke regattaer med opp gjennom årene. I fjor høst vant han danske Limfjorden Rundt med «Jomfruen», og i år feirer han 50 år som KNS-medlem.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

32

L

imfjorden Rundt er Nordens største treskipsseilas, som avviklet hvert år i uke 37.

Gjennom fem separate regattaer på like mange dager skal seilerne besøke idylliske, danske småbyer som Løgstør, Thisted, Struer, Nykøbing Mors, Fur og Skive. Knut Nordstaa fra Nøtterøy var for første gang med i 2021-versjonen av seilasen, og slo likeså greit til med seier i samtlige fem regattadager i Spesialklassen for gaffelrigg – og det attpåtil i båten han som ung mann bygget med sine egne, to hender på slutten av 1970-tallet. Mer om det senere i artikkelen.

Under Limfjorden Rundt hadde båtbygger og skipper Knut med seg et mannskap bestående av Jeppe Juul Nielsen, Øyvind Holst-Nielsen og Øyvinds kjæreste, Hege Margrethe Lundin Kuhle.

I seilasen deltok rundt 70 skip, fordelt på klassene 3-mast skonnert, Klassen over 45 bruttotonn, Klassen 25-45 bruttotonn, Klassen 15-25 bruttotonn, Klassen 5-15 bruttotonn, og Spesialklassen Bermudarigg, i tillegg til den nevnte gaffelrigg-klassen.

FELLES MIDDAGSBANKETT BETALT AV BYKOMMUNENE

Under Limfjorden Rundt får seilerne sett en rekke flotte steder underveis. Knut er usikker på hvilket sted han syns var flottest, da mange småbyer er ganske like, og forskjellig vær ga litt ulikt inntrykk.

– Det er vanskelig å si, men Løgstør var en intim og hyggelig havn, med iskrembod rett på brygga, sier han, og skryter samtidig av opplegget som møtte seilerne ved ankomst i de forskjellige byene; – Det var særdeles godt velorganisert.

Vi fikk klare ordre om hvem som skulle hvor over VHF-radioen, slik at det gikk knirkefritt med svære båter som skulle inn på trange havneplasser. Etter ankomst var det obligatorisk «juging» og ankerdram over rekka. Den felles middagen var også velorganisert, og foregikk i et stort mattelt for alle deltagere, med unntak av to havner hvor det var arrangert take-away. Dette ble betalt av bykommunene selv. På den siste dagen var det rundt tusen mennesker til middag, sier Knut Nordstaa.

Under seilasen var det tre dager med fint, klart vær og skiftende vind opp til ca.

33

JOMFRUEN. 8 -10 sekundmeter.

– Fløteføre for oss! slår Knut Nordstaa fast.

De hadde i tillegg én dag med 12-15 sekundmeter, og en dag var det også heftige regnbyger og mellom 12-24 sekundmeter.

34

Lukket farvann og alltid land i sikte Gjennom et langt seilerliv og deltagelse i drøssevis av regattaer, vil Knut fremheve Limfjorden Rundt som en spesiell regatta på mange måter.

– Det er dagsseilas, og det seiles i lukkede farvann. Det er alltid land i

sikte, og mye folk som står på odder og sandbanker og følger med underveis.

Det er nært og sosialt, med fellesmiddag, orkester og dans hver kveld etter seilasen, sier han.

Limfjorden er et 180 km langt sund i Jylland, som forbinder Nordsjøen med

FAKTA: Knut Nordstaa Sivil status: Ugift, sønnen Colin på 14 år (oppkalt etter Colin Archer) Utdannelse/arbeidsbakgrunn: Tanntekniker, arkitekt, mekanikk, eiendomsutvikling, alt innen husbygging, verksmester på bilverksted, har drevet gartneri på Nøtterøy. med årlig produksjon av 200.000 Lobelia Personlige egenskaper: Ultrapraktisk, løser stort sett alle tekniske problemer, og mestrer stort sett alle typer verktøy.

Andre interesser: Veteranbiler, restaurering, stifter av Mercedes Benz-klubben i Norge sammen med Einar Fjærvold fra Nesøya for ca. 45 år siden. Klassisk arkitektur, har bygget ut over 80 eiendommer i Asker, Bærum og Oslo. Har jobbet for Stein Erik Hagen med utvikling av butikker og noen boliger. Har drevet med flamenco dansing i snart 30 år.

OMBORD: Jeppe Juul Nielsen (bak), Hege Margrethe Lundin Kuhle og Knut Nordstaa.

Kattegat, og som har mange små og store øyer, viker og sund. Det dypeste sted er i Hvalpsund, hvor det er 24 meter til bunnen. Knut er ikke i tvil når vi spør om det er annerledes rent teknisk å seile i denne fjorden, i forhold til offshoreregattaer eller mer åpne fjorder.

– Der er det absolutt. Det er lukket farvann, men vinden er rett hard, som de sier i Danmark. Sjøen blir ikke så stor, men er heftig, kort og krabber lett opp på dekk.

Men det blir neppe mer enn halvannen meter høye bølger her, sier han.

Mannskapet hans var som alltid forberedt for de verste forhold.

– Skagerrak er mer utfordring om den er motvillig, sier skipperen, men understreker at båten hans er rustet for det meste.

– «Jomfruen» tåler mye. Den har vanlig sikkerhetsutstyr, vester, og alltid line på dekk, sier han, og legger til at seilevennene om bord også bidrar til trygghet.

«Det ble ca.

400 timer med tegninger, tabeller og utregninger.

Alt er tegnet før bygging» – Jeg, Jeppe og Øyvind har seilt mye.

Begge de to gutta utgjør et flott mannskap, som ikke trenger mange beskjeder når noe skal gjøres. De bare utfører det de ser selv, kanskje med et lite vink fra skipperen om nødvendig. Hege var førstereis dame, som tydelig storkoste seg om bord. Helt fersk er hun imidlertid ikke, hun har erfaring fra tresnekke og landsted i Kragerø, sier Knut.

ALLTID GOD ATMOSFÆRE OMBORD På spørsmål om hva som var hovedårsaken til at «Jomfruen» vant 2021-versjonen av Limfjorden Rundt, svarer han; – Vel, det er nok en kombinasjon av flere faktorer. God båt, god kommunikasjon mellom båt, mannskap og skipper.

Vi hadde bra starter og god taktikk, i kombinasjon med en komplisert klassisk gjennomprøvd ketch-rigg. Og ikke minst, så har det alltid vært god atmosfære ombord i «Jomfruen» gjennom alle år – ingen krangling eller vonde ord!

Av de rundt 70 båtene som deltok i Limfjorden Rundt, var det hovedsakelig skandinavere og tyskere. Knut forteller at det var veldig gøy å motta gratulasjoner og hyggelige tilbakemeldinger fra andre deltagere.

– Det var mange rause folk. Vi har helt klart fått nye venner også, sier han.

Knut tviler ikke et sekund på å anbefale KNS-medlemmer og

35

PREMIE fra Limfjorden Rundt.

TRANSPORT av master er litt av en øvelse.

Seilas-leserne å melde seg på Limfjorden Rundt.

– Danskene kan dette med å arrangere.

Alt går på skinner. Det er en «general» som bestemmer, og tar viktige avgjørelser – no limit fra det hold, smiler den erfarne skipperen, og trekker fram at seilingen foregår i trygt, men også heftig farvann.

ca. 10 timer etter, sier Knut.

Han har i tillegg vært med i mange Færderseilaser, Hollænderseilaser og diverse andre regattaer.

TOK MÅLBÅTEN PÅ SENGA

Da «Jomfruen» seilte inn til målgang en av dagene skjedde det noe som Knut Nordstaa ler godt av. Båten var rett og slett så rask at den kom målbåten i forkjøpet.

– Marinebåten «Elefanten» brukes som målbåt, og skal gå hurtig mot målområdet etter at den har vært med under puljestartene. Men ved en anledning måtte vi ligge og vente på «Elefanten», som ikke rakk fram til målpassering, humrer Knut, og legger til at det ikke ble noen sure miner av den grunn.

– Danskene tar alltid slikt med ett smil, de er runde. De hadde nok ikke opplevd en slik situasjon før, sier han lattermildt.

Knut Nordstaa forteller at han har vunnet, eller i det minste hatt topp tre plassering, stort sett i alt som det er deltatt i av regattaer. Han vant Tall Ships Race i 1989, både klassen og all over, i konkurranse med 144 skip fra hele verden.

– Vi seilte London-Hamburg, og var i mål ca. kl. 05 tvers av Helgoland, og neste båt kom inn kl. 15.30 om ettermiddagen

36

TEGNET, KONSTRUERTE OG BYGGET SIN EGEN SKUTE

Som ung mann bestemte Knut seg for å konstruere sin egen seilskute. Som grunnlag brukte han profiltegningen til Colin Archer. Han delte tegningen i vannlinjen, la på ønsket høyde under vannlinjen, og tegnet og konstruerte alt fra grunn av på nytt.

– Det ble ca. 400 timer med tegninger, tabeller og utregninger. Alt er tegnet før bygging. Rigg, innredning osv. i de sene nattetimer. Jeg fikk ikke fikk noe bistand eller hjelp til verken å tegne eller selve konstruksjonsarbeidet, sier han stolt.

– Det må sies at konstruksjonen har vært særdeles vellykket på alle måter, så vel design, sjøegenskaper, som de gode seilegenskaper hun viser. Hun er stiv med sin åtte tonns jernkjøl. Stormasten er 21.4 meter og mesanen er 10 meter, sier Knut, som ikke legger skjul på at han er stolt over at han fortsatt bruker den første båten han har tegnet, konstruert og bygget.

«Jomfruen» ble sjøsatt i mai 1978.

Knut har vært medlem i KNS i 50 år i år. Vi lurer på hva som, etter hans syn, har endret seg mest radikalt i seilverdenen,

gjennom alle disse årene; – Seilbåtene har blitt «styggere» og fått mer kjønnsløst design, der fart og rom står mest i fokus. Nyere båter er helt klart veldig praktiske, men dessverre også lite romantiske. Slik er vel verden, så det må vi leve med, og det gjør jo egentlig vakre trebåter enda mer interessante - for de som orker vedlikeholdet, sier Knut.

STOLT AV Å FØRE SPLITTFLAGG

Han er stolt av privilegiet han som KNS-medlem har, nemlig å føre splittflagg.

– Å føre KNS-flagget, og vise fram våre vakre båter, og at vi er norske! Jeg er stolt av flagget, som etter min mening er det vakreste i verden. Foreningen arrangerer også en del interessante foredrag, og ikke minst har jeg jo fått bladet Seilas gjennom 50 år, smiler Knut.

Seilingen har gitt ham enormt mye.

– Det har jo vært den største delen av livet mitt, hvor jeg har fått masse venner i mange land. Seilmiljøet er en stor kunnskapsbank, der man høster anerkjennelse, opplever mestring, øker selvsikkerheten, og får meget stor respekt for elementene.

Seilingen har gitt meg tålmodighet og masse, masse glede, sier Knut Nordstaa.

LIKE FØR EN START I IKC INTERNATIONAL KNARR CHAMPIONSHIP. Knarr ON 134 midt på bildet, er en av de to knarrene Knarrklubben tilbyr for utlån i sommer. Den andre er ON 146. Begge er fine plast-knarrer (Foto: Inge-Bertin Almeland)

NORSK KNARRKLUBB søker seilere Tanken om en god, gammeldags kontaktannonse kommer fra klubben som holder til på J-brygga på Dronningen. Knarrklubben, som bokstavelig talt har vind i seilene, vil i sesongen 2022 introdusere et ganske unikt tilbud; I kommende sesong disponerer de nemlig to gode Knarrer, som skal lånes ut til seilere med noe erfaring.

H

vorfor ikke prøve seg i en regatta eller to? Hvor mange seilere er det ikke som seilte regatta tidligere, men som kanskje har en båt som krever større mannskap, eller som seiler i en klasse med lav aktivitet? Kanskje noen seilere savner å seile entype? Er du først i mål, så er du først. Knarrklubbens to lånebåter er begge av glassfiber, har gode seil, og har gode plasseringer i NM og "International Knarr Championship".

Her kan man disponere en båt som er godt

utstyrt og vedlikeholdt, kun få minutter fra regattabanen.

Bjørn Ekholt er medlem av havnekomitéen i KNS, og en ivrig knarrseiler. Han forteller at støtten fra KNS har vært sentral for å få realisert dette tilbudet.

– KNS stiller med bryggeplass og vinteropplag, vi stiller med båtene, sier Ekholt.

Tanken er at flere skal få oppleve gleden ved å seile en så fin båt. Den store fordelen er at man seiler godt med to i båten, blant annet fordi båten ikke har spinnaker.

Knarrklubbens regattaansvarlig, Dag Ivar Ytreberg, stemmer i, men presiserer at selv om båten er lett å seile, er den

utfordrende å seile optimalt. Dette bidrar nok også til noe av Knarrklassens internasjonale popularitet.

– Jeg har seilt Knarr i mange år, men ser i nesten hver regatta at det er rom for å seile fortere, bedre og smartere. Det er det som gjør seiling til en utfordrende idrett også for godt voksne seilere, sier Ytreberg.

Bjørn Ekholt seilte tidligere snipe, men fant et nytt hjem i Knarrklassen.

– Knarren er like utfordrende som Snipen, men vi blir ikke så våte, sier han.

Når sesongen nærmer seg kan du finne mer info på www.knarr.no eller www.kns.no

37

Hektisk reisevirksomhet for 49erFX-seilerne Pia Dahl Andersen og Nora Edland har hatt en hektisk periode helt siden starten av desember, der de stort sett har bodd i reisekofferten.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: JOÂO COSTA FERREIRA

J

entene trente i Vilamoura, Portugal, i hele desember, og avsluttet treningssamlingen med Portugal Grand Prix.

Der var fokuset under både treningen og regattaen å holde fart i båten til enhver tid.

– Her merket vi stor forbedring.

Regattaen var veldig god trening for oss med perfekte forhold. Vi hadde store bølger og alt fra 12-24 knop, akkurat det vi trenger mest trening i for øyeblikket, sier Pia Dahl Andersen. Regattaen gikk over forventning for jentene, og de klarte å holde fokuset på det de hadde satt seg som mål – fart i båten til enhver tid. Det ble til slutt femteplass i 49erFX på de norske

38

KNS-jentene. Danmark okkuperte pallen; Johanne Schmidt og Andrea Schmidt vant, foran Helena Wolff og Marie Thusgaard Olsen på andreplass, og Malthe Ebrup og Joe Costa på tredjeplass.

KORT JULEFERIE

– Det var veldig gøy å se at vi kan kjempe opp i toppen der gjennom en hele regatta, og ikke bare under enkeltrace. Da regattaen var ferdig reiste vi hjem til Norge 18. desember, og hadde en fin juleferie begge to, sier Pia videre. Men mens vi andre kunne feire nyttårsaften måtte de to unge seilerne pakke kofferten igjen, for allerede 1. januar var det tilbake på reisefot. Da bar det nemlig tilbake til Vilamoura for å hente

utstyret, før de reiste videre med ferge fra Cadiz til Lanzarote 4. januar, der de skulle være i store deler av januar og februar, kun avbrutt av en kort tur hjem til Norge. Det ble med andre ord mange timer på vannet på Kanariøyene, og masse god trening for Pia og Nora. De skulle også delta i to treningsregattaer på Lanzarote i løpet av oppholdet.

Om hva som var hovedfokuset under treningsoppholdet svarer Pia Dahl Andersen følgende; – Fokuset vårt var å bli bedre i forhold med mye vind og bølger, og jobbe med å sette alt sammen til regatta når sesongen begynner på Palma i mars.

A-SALEN PUSSES OPP SLIK SÅ DET UT I A-SALEN i begynnelsen av februar. Her legges det nytt gulv med logo

D

et store møtelokalet A-salen i Huk Aveny 1 får en etterlengtet ansiktsløftning. Sammen med samarbeidspartner Grundig har KNS finansiert oppussingsarbeidet, som vil gjøre salen moderne, innbydende og en meget god arena for mange av foreningens arrangementer. A-salen vil fremstå i flott Hankø-tema når den står klar, forhåpentligvis til årsmøtet i slutten av mars.

Juleopphold i Bahrain

40

Sverre Langaas Holt, Vuk Apic og Mikkel Jansen er tre unge KNS-seilere som i romjula fikk sjansen til å trene i en eksotisk og annerledes del av verden.

K

AV CHRISTIAN RUSCETTA NS har nesten til enhver tid medlemmer som er ute og seiler i slags deler av verden.

Det er imidlertid ikke hver dag vi får rapporter fra KNS-

seilere som befinner seg i Persiabukten.

I romjula reiste tre KNS-seiere på treningssamling til Bahrain, sammen med seilere og trenere fra andre norske klubber.

Den styrtrike øystaten og kongedømmet ligger mellom Saudi Arabia og Qatar.

– Han ene treneren, Josef, kjente noen

som seilte for klubben der nede. Da fikk vi muligheten til å komme ned og seile. Vi var totalt 16 seilere pluss trenerne. Jeg, Vuk Apic og Mikkel Jansen var fra KNS, mens de andre kom fra andre klubber, deriblant fra Bergen og Stavanger, forteller Laser Radial-seiler Sverre Langaas Holt (17).

41

«Dette var en tur for å oppleve noe nytt, kombinert med mye bra trening» SVERRE LANGAAS HOLT SEILFORENINGEN I BAHRAIN.

Han er helt klar på at det var et annerledes sted, sammenlignet med de mer vanlige seildestinasjonene i Europa.

– Det var ganske interessant å se ut av vinduene på bussen som fraktet oss fra flyplassen. Det var stort sett sand og ørken, svære moderne skyskrapere, og ingenting annet, smiler Sverre.

Den norske gjengen reiste nedover 26.desember. Først med fly fra Gardermoen kl. 14 på vei til den gamle flyplassen i Istanbul i Tyrkia. Der ventet de noen timer, før de fløy videre til Bahrain.

– Det var veldig fint og nymoderne på flyplassen i Bahrain. Alt var rent og ordentlig. Der fikk vi utdelt koronapass, før vi ble hentet i buss. Vi hadde samme sjåfør som fraktet oss rundt under hele oppholdet, sier Sverre.

Først sent på natta ankom de hotellet i den lille gulfstaten.

42

EKSTREMT SALT OG VARMT

Selve seiltreningen ble også litt annerledes enn vanlig, forteller Sverre.

– Det var veldig salt vann, og veldig varmt når det var fralandsvind. Vi måtte drikke ekstremt mye vann, fordi varmen og alt saltet man får i ansikt og munn gjør at man blir ekstremt tørr i munnen. Men at vannet var så salt hjalp også båten til å plane tidligere. På kryss fikk man vekten litt bakover på de «choppy» bølgene, sier Sverre. Under hele oppholdet var det gode vindforhold med minimum seks sekundmeter hver dag, og 12 sekundmeter på det meste.

Ca. halvparten av den norske gjengen seilte Radial, mens resterende seilte 4.7.

Det salte miljøet var for øvrig merkbart for seilerne også på kvelden, etter at seilingen var over.

– Man merker det mest i øynene, at det svir, sier Sverre, som synes de lokale menneskene i Bahrain var svært hyggelige og gjestfrie.

– Det var veldig hyggelige folk der. Jeg vil nesten si at de var ekstra hyggelige.

I forhold til mange andre steder var de mer gjestfrie. Vi ble tatt svært godt imot.

Når vi for eksempel kom til seilklubben ville alle slå av en prat og snakke med deg, og det var lett å snakke med folk. Alle var interessert i å høre hva vi hadde å si, sier Sverre.

Sjefen for seilklubben fikset alt av båter og utstyr for dem umiddelbart ved ankomst.

– Vi seilte med ti litt eldre personer, som var fra Bahrain og landene rundt.

Deriblant var det èn jente, som seilte 4,7, resten var gutter og de seilte hovedsakelig Radial og litt 4,7, sier Sverre. Han forteller at to av de lokale seilerne holdt høyt nivå, mens resten ikke var helt i toppen.

– Men de var veldig bra treningskamerater, som hjalp til veldig mye, sier han.

MIKKEL JANSEN under konkurranse.

DET ER FORBUDT å nyte alkohol i sjøen. Skilt nr 2. trenger ingen nærmere forklaring.

SVERRE LANGAAS HOLT i drivet.

VUK APIC I båten.

BRUKTE IKKE BESTIKK

mulighet til å kjøpe mat i klubben.

– Det var litt forskjellig type mat.

I starten var det en del ris og kjøtt, som de tydeligvis spiste mye av der nede.

Vi skjønte ikke så mye da vi ikke fikk bestikk. Bestikk brukte de tydeligvis ikke der. Vi fikk imidlertid bestikk til slutt, smiler Sverre. Etter hvert ble det også spist en del pasta.

17-åringen var aldri i tvil om å benytte anledningen til å oppleve Bahrain da muligheten dukket opp.

– Det var jo bare noe vi måtte gjøre.

Det er inspirerende å reise langt og oppleve nye kulturer. Dette var en tur for å oppleve noe nytt, kombinert med mye bra trening. Jeg tror alle var veldig fornøyde, sier Sverre Langaas Holt.

Mellom 25-30 båter deltok under treningsregattaen. Båtene var relativt nye, med litt eldre master og bommer.

– Det røyk 6-7 master utover i samlingen, de var litt slitte. Utstyret ble slitt fort mye på grunn av alt saltvannet og sterk sol. Men under oppholdet vårt regnet det og var overskyet innimellom, noe som ikke skjer ofte der nede, sier Sverre, før han med latter legger til at det sikkert var pga. bergenserne i reisefølget.

Klubblokalene i Bahrain lå øde til, midt i ingensteds, men med strender på begge sider.

– Det var egentlig ganske lite, som en slags beachklubb. Det var også noen få leiligheter der man kunne bo når man trente, sier Sverre. Nordmennene fikk mat av de lokale hver dag, men hadde også

FAKTA: Bahrain Kongedømme i Den persiske gulf. Øystat mellom SaudiArabia og Qatar.

Innbyggertall: 1,4 millioner Monarki. Styres av Kong (sultan) Haitham bin Tariq al-Said Religion: Islam Statsoverhode: Kong Hamad bin Isa-Al Khalifah SVERRE LANGAAS HOLT hygger seg i det varme og salte vannet.

43

MARKUS BERTHET: Markus Berthet (Foto: Sander van der Borch / Lloyd Images / Oman Sail)

44

Seileventyr i Sultanens Oman Etter at junior-VM i Brasil i 2020 ble avlyst, var det ekstra gledelig for de unge KNS-seilerne, og resten av de norske deltagerne, at mesterskapet i 2021 ble gjennomført som planlagt. Junior-VM 2021 foregikk i eksotiske Oman 11.-18.desember.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Y

outh Sailing World Championships er den gjeveste regattaen som en juniorseiler kan delta i. I 2021 ble mesterskapet arrangert i Mussanah, i sultanatet

Oman. Landet, som utgjør den østlige kysten av den arabiske halvøy, har jobbet målrettet de siste årene for å markere seg som en attraktiv seildestinasjon. Seilklubben i Mussanah har arrangert en rekke regattaer for de største jolleklassene i løpet av de siste årene, og vertskapet for junior-VM var

45

RUDOLF UGELSTAD OG MARKUS BERTHET (Foto: Sander van der Borch / Lloyd Images / Oman Sail) dermed godt forberedt, og organiserte ifølge de norske deltagerne en fantastisk regatta.

NORSKE SEILERE I FIRE KLASSER

Nordmennene som reiste nedover deltok i fire klasser; Marie J. Lepperød (Tønsberg SF) deltok I ILCA66 for jenter, Oscar N. Skovly (RAN SF) var med i ILCA 6 gutter, Cornelia Fure (KNS) og Diane NinauveJutulstad (Bundefjordens SF) deltok i 29er jenter, mens Rudolf Ugelstad (KNS) og Markus Berthet (KNS) deltok i 29er gutter. Med seg hadde de trener Måns Hallström (KNS). Emilie Vabø (Norges Seilforbund) var lagleder.

– For oss 29er-seilere var det fint å ha med Måns. Det ga mye trygghet, siden han er vår trener i KNS, og har masse erfaring som mesterskapstrener, sier Markus Berthet.

Team Norway ankom Oman noen dager før regattastart, etter en lang men fin flytur med Turkish Airlines, der

46

«Åpningsseremonien var flott, med innslag av lokal kultur, med mat, musikk, dans, kamelridning og andre morsomme aktiviteter» MARKUS BERTHET seilerne gjorde måtte sørge for å unngå jetlag.

– Vi reiste fra Gardemoen klokken 09 på formiddagen og landet rundt middagstider i Istanbul. Den videre flyturen til Oman startet ikke før kl. 02 på natten, og

vi kom frem 07. Selv om vi hadde fløyet hele natten, fikk vi beskjed om å ikke sove før på kvelden, sier Cornelia Fure.

Deretter gjaldt det å akklimatisere seg så raskt som mulig.

– For å akklimatisere oss hadde vi en lett joggetur og tenniskamp første dagen. Vi jogget hver morgen, selv under konkurransen, for å få i gang kroppen, sier Cornelia.

ØRKENUTFLUKT OG BØNNEROP MIDT UNDER REGATTAEN

På den andre dagen i Oman fikk seilerne en utflukt, som ble populær i gruppa.

– Vi fikk med oss en spennende ekskursjon til en frodig dal, der vi badet i en elv, og hvor kamelene gikk fritt omkring, sier Markus.

– Det kuleste var å se naturen. I Norge har vi mange ulike ord for snø og is, mens i Oman har de mange ulike ord for ørken.

Så da vi spurte om å få se ørkenen så de

ÅPNINGSSEREMONIOMRÅDET (Foto: Sander van der Borch / Lloyd Images / Oman Sail) bare rart på oss, for vi var jo allerede i ørkenen. Vi ble kjørt rundt av en lokal person som viste oss en elv der vi badet i et lite fossefall. Vi dro til et fort, og kjørte rundt i nærområdet, sier Cornelia, og legger til en liten opplevelse de fikk da de skulle innom en matbutikk i det muslimske landet; – Guttene fikk ikke lov til å komme inn i butikken, for de hadde på seg shorts.

Cornelia forteller at hun syns det var veldig uvant å oppleve kulturen, normene og religionen på nært hold.

– Det er jo veldig annerledes enn hva jeg ellers er vant til. Dette var min aller første reise til Asia. Lokalbefolkningen snakket dårlig engelsk, men på hotellet var de flinke. Så å si alle der nede gikk med religiøse eller tradisjonelle klær. Mennene gikk med lange hvite kjortler, og kvinnene i tildekkende klær. Den dagen vi dro på utflukt dekket vi jentene til knærne og kjøpte sjal i hotell-butikken. Vi visste ikke

JUNIOR-VM 2021 I MIDTØSTEN (FOTO: Sander van der Borch / Lloyd Images / Oman Sail) hundre prosent hvordan man skulle kle seg, men prøvde å være respektfulle.

Noe av det morsomste var da det plutselig

kom bønnerop midt under regattaen.

Siden vi seilte så nærme land hørte man det godt, smiler Cornelia.

47

ÅPNINGSTALEN FOR JUNIOR-VM (Foto: Sander van der Borch / Lloyd Images / Oman Sail)

FAKTA: Oman Arabisk sultanat, ligger på den arabiske halvøy. Grenser til De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Jemen.

Innbyggertall: I underkant av 5 millioner.

Monarki. Styres av Kong (sultan) Haitham bin Tariq al-Said Språk: Arabisk Religion: Islam Uavhengig fra Storbritannia i 1971.

48

Markus Berthet skryter av opplegget rundt mesterskapet; – Åpningsseremonien var flott, med innslag av lokal kultur, med mat, musikk, dans, kamelridning og andre morsomme aktiviteter. Alle deltakerne var innlosjert på et luksushotell inne på det lukkede og flotte seilområdet. Det ble servert både vestlig og tradisjonell arabisk mat, med spennende nye smaker på hotellet. Det var flere svømmebasseng, tennisbaner og et treningssenter, som vi deltakere kunne benytte oss av når vi ønsket. Det var dermed gode mulighet for oss seilere til å sosialisere og bli kjent med hverandre, forteller han.

Cornelia legger til at det store hotellet også hadde regattakontor, legekontor, zipline, eget bryggeanlegg, egen strand og minigolfbane.

– Havnen var omringet av en molo, og det bodde ville havskilpadder i havnen, sier hun.

UTFORDRING FOR GUTTENE – JENTENE MESTRET FORHOLDENE BRA

Under regattadagene hadde arrangørene satt opp en liten «souk», som er et tradisjonelt arabisk marked hvor man kunne kjøpe med seg lokale souvenirer hjem, blant annet arabisk krydder, som safran, honning og tradisjonelle festantrekk.

Mens vi som oppholdt oss i Norge i julemåneden måtte tåle bitende kulde og snø, forteller Markus om et helt annet klima der de oppholdt seg i Omanbukten, som ligger mellom den arabiske halvøy og Iran.

– Vi hadde solskinn fra skyfri himmel hver eneste dag, og temperaturen lå på rundt 30 grader pluss. Seilforholdene var identiske hver eneste regatta-dag, med svak solgangsbris og 2-5 m/s fra nord, og skvalpete sjø. Disse forholdene

DIANE NINAUVE-JUTULSTAD OG CORNELIA FURE i 29er.

var utfordrende for Rudolf og meg, som trives best når det blåser friskt. Cornelia og Diane mestret derimot forholdene veldig bra, og tok til slutt hjem en sterk sjetteplass. Dette ble avslutningen på en veldig god sesong for jentene, sier Markus, som også nevner andre morsomme og litt uvanlige opplevelser fra regattaen.

– Vi var heldige og fikk oppleve ville skilpadder ute på baneområdet der vi seilte. Vi hørte også om noen andre, mindre heldige seilere, som hadde sett havslanger. Alt i alt var det en uforglemmelig tur med en fin gjeng og fantastisk seilerfaring, sier Markus Berthet.

Cornelia er imponert over hvor effektivt regattaledelsen avviklet racene.

– I Oman blir det mørkt mye tidligere enn her hjemme, så regattaene måtte slutte klokken 17. Det å få til seks race og båtbytte på fem timer var imponerende av regattasjefen. I 29er deler jentene og

guttene båt, og seiler halve dagen hver. For å være mer effektive, byttet vi mannskap på stranden, da var det viktig å fortelle om hva som hadde skjedd under racene, for de som seilte på ettermiddagen fikk dårlig tid til å teste ut forholdene. Vi hadde tre effektive race de første fire dagene også et den siste dagen. Diane og jeg hadde en litt seig start på mesterskapet, det gikk dårlig i practice race og i det første løpet, men etter det gikk det bare oppover, sier Cornelia Fure.

– FANTASTISK OPPLEVELSE FOR SEILERNE

Trener Måns Hallström sier at Youth Worlds er en veldig spesiell regatta, der hver nasjon kun får sende ett lag per klasse.

– I Oman var det 450 seilere fra 66 forskjellige land, som seilte i 11 forskjellige klasser. Vi hadde lettvind alle dager, men litt sterkere vinder kom utover

ettermiddagen på 5-6 m/s. Med vinden på ettermiddagen så kom også bølgene, noe som kompliserte seilingen veldig for seilerne, sier Måns.

– Diane og Cornelia seilte veldig bra i Oman, men var litt uheldige og fikk BFD allerede på andre dagen. De klarte uansett å avslutte regattaen på en sjetteplass med kun to poeng fra fjerdeplassen, fortsetter treneren.

– Markus og Rudolf slet litt med å holde farten i de lette forholdene, med krappe bølger. De fikk ofte veldig gode starter og valgte riktig side, men hvis man ikke får til farten blir det vanskelig, sier Måns videre.

Youth Worlds i Oman var den 50. utgaven av Youth Worlds.

– Oman Sailing ga alt for å lage en fantastisk opplevelse for seilerne, som jeg er helt overbevist om at de vil huske resten av livet, sier trener Måns Hallström.

49

Oppladning på Tenerife for brett-seilerne Oda Sverre og Christian Linnerud var på et tre ukers treningsopphold på Tenerife i starten av året, for å legge grunnlaget for brett-sesongen.

–H

AV CHRISTIAN RUSCETTA

er i Tenerife har vi to treningsgrupper, en for slalom og en for IQ foil. Treningen starter i januar og slutter i mars. Derfor varierer det veldig fra uke til uke, og fra dag til dag, hvor mange som er med. På slalom-treningen er det satt opp rundt 40 personer. På IQ-treningen er det satt opp 20 stykker, sier Oda Sverre til Seilas. Hun og Christian Linnerud reiste ned til den lille byen El Médano på Tenerife 8.januar, der de skulle legge treningsgrunnlaget til det som venter utover i 2022-sesongen.

– Treningen skjer rett utenfor El Médano og El Cabezo. Vi har også et tredje alternativ ti minutter unna med bil, dersom det er for mye bølger eller vind, sier Oda, og legger til at de også kan trene på et treningssenter i nærheten, eller drive annen fysisk trening, som surfing og løping, dersom det ikke er egnede seilforhold.

LIKER AT GUTTER OG JENTER TRENER SAMMEN

Slalom-treningen er delt opp i tre treninger per dag, hvor hver økt inneholder fem race - back to back. Oda syns dette er utrolig god trening.

– Du kommer så nærme en konkurransesituasjon som mulig. Noe av det jeg liker svært godt er blandingen av jenter og gutter i heatene. Det er nyttig å få prøvd seg mot guttene, som jo kan være

50

litt røffere, sier hun.

– På IQ Foil-treningen har vi ofte ett hovedmål for dagen, som for eksempel å trene på slalomstarter. Treneren tilpasser forskjellige øvelser ut fra målet, fortsetter Oda.

OPPSØKER RØFFE FORHOLD

Seilerne blir utvilsomt godt herdet av å trene på Tenerife, som byr på røffe forhold.

– På Tenerife kan du få noen av de røffeste forholdene. Det er kastete, mye bølger, skiftende, mye strøm, og ofte vanskelige forhold. Dette er en grunn til at mange velger å legge treningen sin her, mener Oda, som selv legger grunnlaget for sesongen nettopp i løpet av oppholdet på Tenerife.

– Det blir å jobbe med basisseiling, som slag, jibber, høyde, fart, innstillinger og å justere utstyret. Så kan jeg finpusse seilingen hjemme, sier hun.

Hun ønsker hele tiden å forbedre seg som seiler.

– I seilingen har jeg satt mange mindre mål som skal forbedre seilingen min.

Treneren vår pleier å filme oss, noe som gjør at vi lettere kan analysere seilingen etterpå. Jeg skal konkurrere mye, og målet for sesongen er å jobbe med å konstant være i flytsonen, sier Oda, som også må bruke tid på skolearbeid mens hun er bortreist, siden hun fortsatt på videregående skole.

VERDENS STØRSTE SAMLING AV SLALOMSEILERE

Christian Linnerud forteller at treningsoppholdet på Tenerife er den største samlingen av proffe slalomseilere i verden.

De har en Race Director som legger ut banen på morgenen, slik at de har første start kl. 11, med tre økter á fem race hver, og pause imellom.

– Da har man mulighet til å endre trim og utstyr i pausen, sier Christian, som syns det er helt unikt å kunne ligge på treningsleir i Tenerife.

– Man kan teste seg mot de samme personene, i de samme forholdene, så man har et benchmark når trim testes. Selve racene er akkurat som i en regatta, man må være på hele tiden, flaggene er like, og

fokuset er likt, sier han.

– Det er utrolig god starttrening der nede, med 15 starter om dagen. Man får mange «tighte» sitasjoner på første merke.

Vi får testet alt utstyret og trimmet det inn for sesongen, og delt gode synspunkter på stranda med andre seilere, sier Christian videre.

På en normal treningsuke er det fire dager med organisert trening. De andre dagene det ikke er trening drar Christian ut og tuner sammen med et par stykker.

– Logistikken er super, byen ligger kun ti minutters biltur unna flyplassen, og der blir alle seilerne hentet. Utstyret har vi i en garasje rett ved stranden. Det er en fantastisk natur og løpe i her langs sjøen, og vi har tilgang til treningssenter med månedskort. Vi ligger ikke akkurat på latsiden, smiler Christian, som forteller at seilerne sosialiserer seg med hverandre når de ikke trener.

– Denne gangen bodde jeg sammen med en svenske, Hugo Sjöberg, og vi fant alltid på noe, enten alene eller sammen med andre.

51

Jeppe kjemper seg tilbake etter sykdom 49`er-seiler Jeppe Nilsen seilte Portugal Grand Prix før jul, sammen med makker Mathias Berthet. For første gang på svært lenge var Jeppe dermed tilbake i 49-eren, etter å ha slitt med sykdom i lang tid.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MORTEN BERGENE

52

–I

våres, det var vel i mai, fikk jeg noe dritt i kroppen som legene ikke fant ut noe av.

Jeg var ikke flink nok til å ta det med ro og holde meg unna trening, noe som resulterte i at kroppen sa «stopp» i starten av juli. Da var det sofaen i fire måneder. Det var en periode der det var slitsomt å gjøre alt annet enn å ligge i senga, forteller Jeppe Nilsen.

Det begynte sakte, men sikkert å gå den riktige veien i november og desember, der Jeppe kunne være med på litt seiling igjen etter det lange fraværet. Han holdt på med opptrening i denne perioden, men var et stykke unna sin gamle toppform. På nyåret kunne han opplyse til SEILAS at

det gikk veldig raskt i riktig retning; – Formen har blitt mye bedre, og nå satser jeg og Mathias Berthet sammen framover, sier Jeppe.

EKSPERIMENTERTE MED LAGKONSTELLASJONENE

Under Portugal Grand Prix i Villamoura i midten av desember var Jeppe sammen med KNS-makker Mathias Berthet og Risør-seilerne Tomas Mathisen og Jostein Aker. Der eksperimenterte de litt med lagkonstellasjonene.

– I Villamoura prøvde vi noe nytt. Vi byttet om på hvem som seilte sammen av Tomas, Jostein, Mathias og meg. Det ble som sagt bestemt at jeg og Mathias kjører på sammen, sier Jeppe.

Etter å ha vært i Norge over jul og nyttår, reiste 49er-guttene tilbake til Villamoura i slutten av januar for et én måned langt opphold.

– Her var det om å gjøre å få så mange timer på vannet som mulig, sier Jeppe Nilsen.

Jeppe og Mathias kom på 12.plass totalt i Portugal Grand Prix i desember.

Vant gjorde danskene Frederik Rask og Jakob Precht Jensen fra Skovshoved Seilforening, foran spanjolene Albert Torres og Elias Leonard Aretx fra RCN Palma. Tredjeplassen gikk til Keanu Prettner og Jakob Flachberger fra Østerrike. Tomas Mathisen og Jostein Aker kom på 17.plass.

MATHIAS BERTHET: Jeppe og Mathias kullseilte på toppmerket i en av racene under regattaen.

Her får Mathias seg litt “airtime”. (Foto: Joâo Costa Ferreira)

53

KNS HISTORIE 9 /

1 9 4 5 - 1 9 6 0

ÅRENE ETTER VERDENSKRIGEN Årene etter verdenskrigen leges ganske raskt, KNS går mot nye OL-medaljer, og nye båttyper gjør sine inntog. Båter i plast og seil i nylon gir nye muligheter for båtfolket. Vi går inn i en tid som dagens KNS-medlemmer kjenner seg hjemme i.

Kilder: KNS årbøker og Seilas

AV SVEN ELLEFSEN

1945 – GLEDE I ALLE LEIRE

Mai 1945: stor glede og jubel, flaggene til topps over hele landet, konge og regjering tilbake i Norge. Mangt og meget skulle ryddes opp i, men seilerne fant fort tilbake til Dronningen, og fikk gjort i stand klubblokalene. 120 båter lå snart i bøyene.

Allerede 8. og 9. august ble det arrangert lagseilaser med tre fra de allierte styrker og tre norske lag i fire klasser: 6-meter, I.O.D, Drake og 19 ½ kvm. De allierte sto for festen, med konge, kronprins og kronprinsesse til stede på premieutdelingen.

Kongen delte ut en KNS-stander i emalje til samtlige allierte deltagere. Høstregattaen en ukes tid senere samlet hele 131 båter til start. To nye 6-metere, som i det skjulte var gjort ferdige under krigen, stilte til start.

Kronprins Olav fikk seiersskudd i den aller første seilasen med 6-meteren Noreg 3.

54

I desember var 200 medlemmer til stede på generalforsamlingen i Rokokkosalen på Grand. Stor gjensynsglede, men noen var borte. Konge og kronprins ble takket. Avtroppende styreformann Eugen Lunde ble hyllet for sin innsats i de vanskelige år og ga formannsklubben videre til nyvalgte Ole Jacob Smith-Housken. På vegne av Ex-klubben, som består av tidligere styremedlemmer i KNS, opplyste kronprins Olav at det var opprettet en hederspris som skulle tildeles personer som hadde gjort en spesiell innsats for norsk seilsport. Det var stor jubel da prisen ble tildelt H.M. Kong Haakon 7 for all interesse han hadde vist i 40 år. Prisen, som er en bronse-modell av Osebergskipet, er en «vandrepokal» som fremdeles består.

KNS I 1946 – NOEN TALL

Medlemstallet i KNS har variert. De første årene var det en jevn stigning til man nådde tallet 4461 medlemmer og 1288 registrerte seil- og motorbåter båter i 1920. Så gikk tallet nedover frem til 1939 med 2605 seniormedlemmer og 392 juniormedlemmer, med henholdsvis 772 og 87 båter. Under krigen ble tallene ytterligere redusert, men i 1946 gikk det oppover igjen til 2918 senior- og 462 juniormedlemmer som hadde henholdsvis 640 og 53 seil- og motorbåter.

Foreningens regattaer kom skikkelig i gang i 1946. De tradisjonelle trimmingsseilaser, vårregattaen, Landsregatta på Hankø, H.M. Kongens Serieseilaser og høstregattaen viste tydelig at konkurranse-lysten var til stede. Det kan nevnes at i Vårregattaen deltok 67 båter, fordelt

12,5 KVM KRYSSER C 12 BYGGET 1940 HOS ANDERSEN I VIKANE. Var i mange år eiet av KNS- medlemmer i Fredrikstad og Moss, blant annet undertegnede og min bror i årene 1962-71. Båten er registrert som museumsgjenstand og oppbevares på Andersenslippen/ Fredrikstad Seilforening. Bildet er tatt under deltagelse i KNS Landsregatta i Skjeberg 1964.

55

på 10 klasser fra Sniper opp til 6-meter.

Landsregattaen på Hankø vartet opp med 104 båter i 9 klasser; hele 34 Draker.

Resultatlistene viser kjente rormenn fra mellomkrigstiden, som kronprins Olav og Magnus Konow, og mange nye seilere som skulle vise KNS-flagget i årene fremover.

Havnen på Dronningen hadde plass til 225 båter: fra 15-meteren Gerd 2, eiet av Olav Ringdal, til Sniper og andre joller. Bøyene dekket et område fra syd for Dronningen til forbi Oscarshall og fylte hele vannspeilet inn til land. De minste båtene lå langs land og ved broen ut til Dronningen.

Havnekartet viser nummeret til alle bøyene og båtenes navn.

BYGGING AV NYE BÅTER TOK SEG FORT OPP

Fem krigsår i «vindstilla» hadde tydeligvis ikke ødelagt lysten til å seile. Naturlig nok var mange juniorer blitt fem år eldre og ville ut på sjøen, og de trengte båter. Av juniorbåten 12 ½ kvm krysser var det bygget 10-12 båter fra 1930 frem til 1940, og noen få under krigen. Men allerede i 1948 kunne man se seilnummer 76 på den prins Harald hadde fått av sin bestefar til jul. Over 30 av denne populære juniorbåten var registrert i KNS. I I.O.D.-klassen kunne man se seilnummer 35 og i Drake seilnummer 157.

56

TEGNINGER i «Seilas» i 1946.

Ingeniør Erling L. Kristofersen, som lanserte Oslojollen i 1937, hadde tegninger klare til en ny suksess: en lestebåt med 22 ½ kvm seil som senere fikk navnet Knarr.

Ved å bygge skroget «på lest», dvs opp-ned

og sette på kjølen etterpå gikk byggingen raskere og ble billigere. Det ble av noen sagt at prisen ble halvparten av prisen på en Drake. Knarren er en god seiler som tåler vind og sjø, og den var etter datidens forhold en flott turbåt. Hele 250 båter ble bestilt ifølge Seilas nr. 5/1946, men pga. vanskeligheter med å skaffe både materialer og båtbyggere, tok det tid før det ble mange å se på vannet, og så mange som 250 ble det aldri. I dag er Knarren en av de få gamle trebåtene som har et aktivt klasse-miljø i Bergen Seilforening og KNS. Den mest attraktive juniorbåt i de første etterkrigsår var uten tvil 12 ½ kvadratmeteren, Christian Jensens konstruksjon fra 1930. Etter Knarren kom det nok et blinkskudd fra Kristofersen: 13 kvadratmeter lestebåt, som etter hvert fikk navnet Kutter, av mange benevnt som den vakreste av de vakre. Flere andre juniorbåter dukket opp i Oslofjorden og på Sørlandet: Kragerøterne (1939), Grimstadjolle (1943), Andunge (1945), Killing (1953) og den store suksessen fra Drøbak: BB11 (1956). Det er mange som fikk oppleve MÅS (Moro Å Seile) i disse båtene. En rekke seiljoller kom også til å prege juniorseilingen de kommende tiår.

BRONSEMODELL av Osebergskipet, en vandrepokal som fortsatt består

«I Norge ble «femogenhalveren» en aktiv klasse med kongen og kronprinsen i spissen» R-BÅTENES SVANESANG

Ved flere anledninger har vi skrevet at R-båtene ble dyre å bygge sammenlignet med entypebåtene. Fra store 10- og 12-metere hadde utviklingen gått mot flere 8-metere og 6-metere, og etter 2. verdenskrig ble det nesten slutt på byggingen av nye båter. 6-meterne fikk være med i olympiadene i i 1948 og 1952, i sistnevnte sammen med den nye

5,5-meteren, som overtok som den internasjonale regattabåt. Dog fikk 12-meteren et oppsving på høyt nivå da den i 1958 ble valgt som konkurransebåt for America’s Cup, men mange båter ble det ikke. I Norge ble «femogenhalveren» en aktiv klasse med kongen og kronprinsen i spissen, men det stoppet nesten helt opp etter at den gikk ut som OL-båt etter 1968.

6-meterklassen hadde en oppblomstring

på 1980-tallet, spesielt i Sverige, og her hjemme har vi 5-6 gamle 8-metere som er aktive i World Cup-seilaser.

I neste artikkel skal vi møte noen av seilerne fra 1940- og 50-årene, og vi vil skrive om de olympiske seilaser frem til 1960. Kunstfiber i seil og skrog kom som epokegjørende materialer, og det åpne hav ble arena for regattaseiling. Følg med!

57

Color Line – en god nabo og viktig støttespiller De siste årene har KNS vært en av mange heldige aktører som får støtte fra Color Lines spillemidler, øremerket foreningens ungdomsarbeid.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

S

eilas avla våre naboer på andre siden av Frognerkilen et lite besøk, for å snakke om det fine samarbeidet rederiet og seilforeningen har. KNS høster god nytte av pengestøtten, som Color Line deler ut fra sine spillemidler, øremerket gode breddeformål.

Seilforeningen og fergeselskapet har på mange måter en del til felles.

Det er bare noen hundre meter mellom KNS-anlegget på Dronningen og Color Lines hovedkvarter på andre siden av «dammen», nærmere bestemt Hjortnes.

Ved siden av å være naboer innerst i Oslofjorden, driver begge med maritim virksomhet, og begge ønsker å drive disse virksomhetene på mest mulig miljøvennlige og bærekraftige måter.

MÅ GI BORT 20 PROSENT AV CASINO-OMSETNINGEN

Color Line er lovpålagt av Lotteritilsynet

58

om å gi bort 20 prosent av casinoomsetningen fra sine skip, til humanitære og samfunnsnyttige formål. Et eget, internt lotteriutvalg, bestående av mennesker fra ulike deler av organisasjonen, lager et forslag, som deretter godkjennes av Lotteritilsynet. Så deles midlene ut til samfunnsnyttige- og humanitære formål. Det er stor bredde i de rundt 100 heldige mottakerne.

– Formålene må være lotteriverdige i lotteriregisteret for å få støtte. Tildelingen av spillemidlene gjøres en gang i året, men når noen først er inne på lista, er det hyggelig å kunne bidra på litt sikt, og ha kontinuitet, spesielt hvis mottageren har et spesielt prosjekt, sier salgssjef Jan Tore Meinstad-Moen i Color Line.

Hans kollega Erik Brynhildsbakken, som er konserndirektør for kommunikasjon- og samfunnskontakt, nikker og føyer til; – Det er hyggelig at mange av de som blir mottagere fortsetter over tid. Det

gjør at vi kan følge utviklingen i enkeltprosjekter, og se det vokse. Gatelagene er et eksempel på det. De har vokst organisk over tid, sier han.

– Det som er hyggelig er at midlene er øremerket sosiale forhold og breddeidrett.

Hvis vi for eksempel gir penger til Stabæk, så skal pengene gå til barn og unge, og en del går jo også til gatelag, som Erik nevner.

Mange klubber har jo egne gatelag for rusavhengige, der de jobber for rusfrie hverdager, er på turneringer, og har samlingspunkter med mål om å komme ut i arbeidslivet igjen, sier Jan Tore.

– Det er viktig for oss og Lotteritilsynet at vi treffer bredt, både i virkeområde og i type mottager. Det gjenspeiler også listen vår, som har både idrettslag, kulturinstitusjoner, og veldig mange andre, sier Erik Brynhildsbakken.

Seilforbundet får støtte gjennom prosjektet «Peiling på seiling», som er et prosjekt for unge.

– Peiling på Seiling inneholder også

«Color Line er opptatt av miljø, og ligger langt framme for å nå kravene som venter i 2030»

JAN TORE MEINSTAD-MOEN OG ERIK BRYNHILDSBAKKEN i Color Line. et lite miljøprogram, som barna skal igjennom hver dag, og hvor hovedfokus er de negative konsekvensene ved plast i havet. Her settes fokus på riktige holdninger når det gjelder alt fra avfallssortering, til å ikke kaste fra seg søppel, og til slutt å samle plast i strandsonen, der også miljøaspektet i seilingen får oppmerksomhet, sier Jan Tore MeinstadMoen, og legger samtidig til at Color Line også støtter en del miljøorganisasjoner, som Bellona, og Miljøagentene, som er barnas miljøorganisasjon.

KONTINUERLIG JOBB FOR Å BLI MILJØVENNLIGE

Color Line er opptatt av miljø, og ligger langt framme for å nå kravene som venter i 2030. Innen da må man ha fått til en utslippsreduksjon på 40 prosent, og selskapet har allerede i mange år jobbet hardt for å få ned utslipp. De har vært i forkant både når det gjelder

scrubber-teknologi, og testing av amoniakk som utslippsvennlig drivstoff.

For noen få år siden lanserte Color Line den splitter nye fergen «Color Hybrid», som går i trafikk mellom Sandefjord og Strömstad. Den bruker batteridrift det første kvarteret ved utseiling fra havn.

Erik Brynhildsbakken sier at man i Color Line også er stolte av hva de har fått til med landstrøm.

– Vi er jo stolte av landstrøm her i Oslo. Vi har jo landstrøm i alle norske havner, og jobber med myndigheter i andre destinasjonsland også. Her i Oslo hadde vi dette på plass allerede i 2011, sier Erik, før han forteller om en annen, artig sak; – Vi har måleutstyr om bord fra Niva (Norsk institutt for vannforskning red. anm) på skipene, slik at kvaliteten i fjorden blir målt kontinuerlig. Der bruker vi vår frekvens og bidrar til å gi god data for målinger.

VIL UTRYDDE MATSVINN

Jan Tore forteller om et annet prosjekt, der det tas sikte på å utnytte de enorme mengdene med mat på skipene på best mulig måte.

– Vi har et spennende prosjekt med matsvinn på skipene våre. Alt matsvinn måles og fotograferes. Det går på alt fra mat som blir sendt tilbake til kjøkkenet, mat som er igjen på tallerken, avkapp på mat og mat som blir dårlig. Alt registreres i et system, som skal gjøre det lettere for både innkjøp og kjøkkensjefer å drive mer bærekraftig.

Color Line støtter også forskjellige musikkorps, Turistforeningen og Redningsselskapet. For mange av de mindre idrettslagene kommer midlene svært godt med.

– 40-50.000 kroner er gjerne mye penger for et lite idrettslag, og mange klubber bruker pengene på å kjøpe utstyr til utlån. «Bua» er jo også et kjent konsept, der man låner ut f.eks. skiutstyr til folk

59

som ikke har råd til kostbart slalåmutstyr, sier Jan Tore.

TELEFONANROP SOM ENDER I GLEDESRUS

Nytt for året er at Sunnaasstiftelsen og Norsk Folkehjelp tildeles midler.

– Vårt utvalg gjorde en grundig vurdering. Norsk Folkehjelp er en bra aktør som gjør veldig mye i utlandet, men også innenlands. Vi hadde ikke hatt noe kontakt med dem på forhånd, men gjorde hele prosessen helt fram til Lotteritilsynet, som godkjente at dette var en lotteriverdig virksomhet. Da kunne vi ta den telefonen da, ut av det blå.

Det satte de veldig stor pris på, smiler Erik, og legger ikke skjul på at det er en overraskende telefon å både ta og få.

Jan Tore følger opp med et annet eksempel; – Jeg leste en artikkel i Aftenposten for noen år tilbake at Ridderrennet kanskje måtte legge ned fordi de hadde mistet mange store sponsorer. Da sjekket jeg om de var lotteriverdige, noe de var. Så ordnet vi det slik at de mottok midler til neste års drift, slik at vi kunne bidra sammen med andre til at de kunne fortsette. Det var veldig hyggelig å ta den telefonen, og fortelle at vi støttet dem med penger. Man føler seg jo nesten som lotto-dama. Det blir jo en ekte glede. Ridderrennet har jo vært et fint tilbud i mange år, for utøvere med syns-, bevegelseshemning eller annet handikap.

Jan Tore sier at ofte fører midlene til glede for mange

60

flere enn kun den foreningen som har mottatt pengene.

– Mange av de mindre klubbene og foreningene bruker jo midlene til å lage løypenett til langrenn eller turstier i fjellene. Dette kommer veldig mange flere mennesker til gode.

Erik Brynhildsbakken er veldig glad for at Color Line har ordningen, men understreker at det også følger et betydelig ansvar i form av selve tildelingen, og ikke minst oppfølgingen i etterkant.

SER LYST PÅ FORTSETTELSEN

Color Line har som mange andre bedrifter, spesielt innenfor reisenæringen, lagt et par beinharde år bak seg, noe som naturlig nok har medført noe mindre midler til tildeling.

– Når vi ikke har skip i drift er det jo ingen som legger igjen penger på casino. De få månedene vi har vært i drift har det vært justert kapasitet, der vi kjørte såkalt «safeship» i forhold til smittevern, og da har det jo blitt mindre omsetning. I tillegg har jo deler av casinovirksomheten vært stengt, fordi det ikke er smittefaglig grunnlag for å drive. Det er jo vanskelig å holde smittefaglig drift når man håndterer sjetonger og kort, sier Jan Tore. Det er også verd å nevne at for å forebygge spillavhengighet og uønsket spilladferd, har Color Line etablert effektive kontrollsystemer og opplæringsprogrammer, og selskapet deltar i Spillansvarsforum i regi av Lotteri- og

stiftelsestilsynet.

Etter den tøffe koronaperioden ser man nå lys i tunnelen i fergeselskapet.

– Vi håper å være tilbake i full drift i løpet av februar.

Reiselysten er veldig stor, nå skal folk ta igjen det tapte, med forsinkede 70- årslag, 80-årslag, familietreff osv.

Folk og bedrifter vil ut og reise.

Vi håper det skal bidra til at omsetningen går opp, og at klubbene får mer penger, sier Jan Tore.

– Det ser bra ut på flere

av segmentene nå, spesielt på ferietrafikken. Dansk vintertrafikk er rekordhøy, sier han videre, før Erik Brynhildsbakken fortsetter; – Ja, danske vinterturister, men også tyske sommerturister, er segmenter som vi ser er veldig bra allerede. Det er nok fordi Norge som destinasjon har tatt seg opp. Norge blir sett på som en trygg destinasjon.

Ser vi det samme mønsteret fra reiseglade nordmenn til sommeren, blir dette veldig

FAKTA: Color Line Norsk fergeselskap med 2200 ansatte totalt, derav 600 landansatte og 1600 sjøansatte.

7 skip i flåten, seks ro-pax skip (kombinert gods/bil/passasjerskip) og ett dedikert ro-ro skip (bil/lastebiltransport).

bra. Det blir liv på fjorden i 2022, smiler han.

COLOR LINES KUNDER BIDRAR TIL FLERE NÆRINGER

Mange av de norske fjelldestinasjonene ble ifølge de to Color Linerepresentantene på mange måter reddet av utenlandske gjester som ankom Norge via deres skip, der svære grupper, som skoleklasser, tok plass på hytter og hoteller.

– Det er gledelig å se at våre samarbeidspartnere i fjellheimen har fått nytte av våre gjester. Dette har det nok blitt større forståelse for under

pandemien. Det er jo egentlig et korallrev, der vi har noen større aktører som er avhengige av de mange små, mens de mange små er avhengige av de store. Det er en felles avhengighet, der vi må fungere sammen. Når norsk reiseliv var veldig langt nede, var de naturlig nok veldig glade for utenlandske turister. Vi er jo i samme båt, sier Erik, og viser til et interessant regnestykke; – Bare i Oslo er det beregnet at Color Lines verdiskapningsgrunnlag er på en milliard kroner i året. Det er jo for alle reisende som bruker Oslo når de skal om bord i skipene våre, og alle som kommer til Norge, og som bruker tid i Oslo. Da

snakker vi om restauranter, museer, transport osv. Det er mange aktører man ikke tenker på.

I tillegg kommer selskapets mange ansatte, som bruker byen til og fra jobb.

Jan Tore Meinstad-Moen avslutter intervjuet med å si litt om bakgrunnen for at KNS får midler.

– Det maritime fellesskapet og «naboskapet» er én ting. Men det er også gøy å se alle aktivitetene KNS driver med ute ved Bestumkilen, med sommerskole og seiling. Spesielt nå i koronaperioden, der det har vært ekstra viktig for folk å komme seg ut.

61

OLUF «LUFFE» JØRGENSEN – en legende i Danmark På vår reportasjetur i Danmark høsten 2021 var vi så heldige å få hilse på hos Luffe, og seile Luffe 40.2.

VURDERT AV SVEN ELLEFSEN. FOTO: CHRISTIAN RUSCETTA

D

e tre kvalitetsverftene Faurby, Dragonfly og Luffe ligger ikke langt fra hverandre på Jylland, på innsiden av Fyn - nord for Lillebelt.

Alle bygger båter i utsøkte materialer og med førsteklasses håndtverk. Hvorfor har vi ikke lignende seilbåtverft i Norge?

BESØK PÅ VERFTET

Båtene fra Luffe lages i små antall.

Standard skrogstørrelser er 7 modeller fra 37 til 48 fot, og alt av materialer, farger og

62

utstyr velges i samråd med kjøper. Her er det skikkelig skreddersøm. Det er ingen billig båt du seiler hjem fra Luffe-verftet, men en båt som neppe noen har maken.

Oluf sier at båten skal være lette å seile og «smukke å se på». Han vil lage båter som er bedre enn andre. Luffe 40.20, hans egen «Josefine», som vi fikk prøveseile, hadde han bygget helt etter sin personlige smak: fathead storseil og et interiør med utsøkte mørke og lyse blank-lakkerte materialer.

Verkstedet - der alt unntatt støping av

skrogene – foregår, var i hovedsak ett stort lokale der vi kunne se de tre båtene som var under bygging. De ti ansatte produserer og monterer alt interiør og utstyr. De støper, snekrer, maler, setter inn motor og legger opp alt det elektriske. Topp kvalitet hele veien. Det var slik en atmosfære av ro og samarbeid at en kunne få lyst til å bli med og arbeide. De fleste av de ansatte er selvsagt seilere.

Unike Spesialpriser i februar, mars & april

Velkommen til Hankø i 2020

Hankø Hotell & Spa

Vi takker alle våreden gjester for besøket Vi åpner for sesongen 14.februar 2020 i år med fantastiske priser til Seilas og ser frem til åfor seopphold dere igjen til året. sine lesere. Oppgi kode “SEILAS” ved booking.

Vi tar juleferie fra 19.des - 9.februar, hvor det igjen vil være mulighet for eventer, spa, konferanser, hytteutleie m.m

Kun kr 450,- per person i dobbeltrom

Prisen inkluderer rom, frokost og tilgang til Spa-avd

Tlf 69 38 28 50 Tlf 69 38 28 50

www.hankohotell.no

www.hankohotell.no

booking@hankohotell.no

booking@hankohotell.no

Bruk bookingkode: SEILAS Få oppgradert rom ved tilgjengelighet.

TESTPANELET

ANDERS KRISTENSEN

Generalsekretær i KNS

CHRISTIAN LANGLO

Båttakstmann og seilekspert, KNS

SVEN ELLEFSEN

Seilinstruktør og båtekspert, KNS

LUFFE

– et smykke fra en erfaren båtbygger KNS testpanel besøkte det tradisjonsrike båtverftet Luffe Yachts i Kolding, Danmark. Her testet de en Luffe 40,2, som verftets eier, Oluf Jørgensen, har bygget til seg selv.

VURDERT AV CHRISTIAN LANGLO. FOTO: CHRISTIAN RUSCETTA

64

«Oluf Jørgensen (73) er en levende legende innen båtbyggerbransjen, og har aller lengst track record som verftseier og aktiv båtbygger»

S

LUFFE lager sine egne, flotte ratt. ett i lys av båtverft med fartstid på mer enn 50 år under samme eierskap, er Luffe i en særdeles eksklusiv klubb. Jeg kommer kun på Luffe, Hallberg-Rassy, Dragonfly og X-Yachts. Noen vil nok mene at Baltic Yachts og Nautor`s Swan også hører til i denne klubben, men mye av deres suksesshistorie er tuftet på at de har hentet inn kapital til å vokse, og eierskapet har skiftet hender flere ganger.

Oluf Jørgensen (73) er en levende legende innen båtbyggerbransjen, og har aller lengst track record som verftseier og aktiv båtbygger. Riktignok har mange andre båtbyggere solgt verftet, eller latt det gå videre til neste generasjon, eller gått konkurs. Men Oluf bygger båter fremdeles.

SPEKKET MED DE VAKRESTE TREBÅTDETALJER

Vi reiste til Danmark og foretok en testseilas med Oluf sin egen «Josephine», en Luffe 40,2, som han har bygget til seg selv for å seile shorthand og litt regatta.

«Josephine» er et smykke og et testament på hva en god 40-fots seilbåt er. Her har ikke Oluf gått på kompromiss med noe for å få ren seilglede. Båten var stiv, rask og leken, og oppførte seg som en tom regattabåt, samtidig som den er fullspekket med de vakreste trebåtdetaljer; Flush teakdekk, der det ikke er spart på avslutninger, og detaljer som det klart ryker arbeidstimer av. Når man sitter i salongen og lar detaljene synke inn, skjønner man at et slikt smykke koster å produsere. Her er det ikke spart på noe, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Luffe 40.2 «Josephine» er lett, og har lengde deplasement LDR (LWL/ Δ ⅓) forhold på 5,58. Det er grensen for hvor lett en grp-båt kan bli før man må over i ekstremt dyre materialer (karbon), eller tømme båten for innredning. Det er min vurdering at det har lite for seg å gi en båt planform før den er så lett at LDR er over 6.

«Josephine» har slanke linjer, og er passe smal i hekken, med en flat akterende. Mye tyder på at hun har lite motstand i de lave fartsregimene opp til skrogfart, og at hun har gode

65

LUFFES VERFT er rene godteributikken for en båtnerd.

kryssegenskaper.

Ekstremt retningsmoment er med ballastforholdet (B/ Δ) på 37% i toppsjiktet når vi sammenligner med andre båter. Det er imidlertid ikke hele sannheten. For ballasten er 2400kg blybulb, montert på en lettvekt glassfiberkjøl, noe som gir et langt høyere retningsmoment enn tilsvarende kjøler i stål/blybulb eller stål, der vekten er fordelt over hele lengen av kjølen. I tillegg har båten en sprek karbonmast (det koster ekstra) som er med på å øke retningsmomentet ytterligere.

«Josephine» er produsert i balsa epoxy.

Ettersom epoxy ikke binder til polyester gelcoat, så blir båtene lakkert. Men også her er det innovasjon; Lakken på båten sprøytes i formen, før det vakuumstøpes

slipp og drag. Swan 50 en annen som har utnyttet seg av dette.

Hvor mye effekt det har er jeg usikker på, men i regatta teller jo hver meter.

Vi fikk en omvising i formverkstedet til Luffe, det var rene godteributikken for en båtnerd som meg. I hyllene lå det former til alle Luffene som er bygd gjennom historien, og man kan kjenne og lukte 50 års båtbyggerhistorie. Legg merke til detaljene på rattet, som Luffe produserer selv. Å seile «Josephine» var en fryd, og som jeg aldri vil glemme. Vi krysset først ut fjorden med selvslående fokk og fathead mainsail. Jeg var nok litt forsiktig med å dra check-stagene til å begynne med, men til gjengjeld fikk jeg se hvor mye

«Vi fikk en omvising i formverkstedet til Luffe, det var rene godteributikken for en båtnerd som meg»

66

i skroget, rett på lakken, og man sparer 80 kg med gelcoat. En annen fordel er at undervannskroget er transparent til balsakjernen, og man kan se rett gjennom laminatet, som gir høy kvalitetskontroll på støpen. Dette blir så beskyttet med epoksymaling før bunnstoff.

FORMVERKSTEDET – EN GODTERIBUTIKK FOR BÅTNERDER

Roret på Luffe er inspirert av de nye regattarorene, med tagger nederst for økt

NYDELIG SALONG med flott finish.

det utgjorde i fart og høyde når de ble satt hardt. Hun krabber mot vinden 26 grader apparent, og er ufattelig leken i 15 knop apparent (6,6 sann vind), og vi logget 6,3 knop. Det er faktisk veldig imponerende, og vi hadde fremdeles mer å gå på før rekka gikk i vannet. Lenger ut i fjorden økte vinden, og med Code 0 fikk vi utnyttet båtens fartspotensiale maksimalt i lite vind. Det blåste 9,3 knop apparent (4,8 ms) og vi seilte 8,4 knop, og lekte med å hente fart i varierende trykk mellom 90 og 120 grader. Genakker var selvsagt også gøy, hvor man merker hvor lett «Josephine» slipper vannet, og bare glir med. Jeg kan bare drømme om hvor leken og responsiv hun hadde vært i hard medvind.

Terningkast 6 fra meg.

67

HH-prisvinner Mathias Berthet retter blikket mot OL i Paris 49er-seileren Mathias Berthet fra KNS vant på begynnelsen av året Helly Hansen Youth Award for sine prestasjoner på regattabanen, men også for sitt engasjement for sine medseilere og sitt lokale miljø.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

M

athias Berthet fikk 31 prosent av de godt over 9000 avgitte stemmene, og sikret seg med det seieren i Helly Hansen Youth Award, i konkurranse med fire andre, dyktige seilere. Prisen består av Helly Hansen-klær til en verdi av 10.000. HH Youth Award er ikke en pris som tildeles utelukkende på grunn av gode resultater. Kriteriene sier at man også skal vise originalitet og oppfinnsomhet i arbeidet med å forbedre seg og andre seilere, i tillegg til å engasjere seg for miljøet.

EN ENER SOM DELER

Mathias har vært initiativtager til treningssamlinger der han har delt av

68

«Jeg er glad i å utveksle erfaringer med andre seilere, og at det blir satt pris på er både hyggelig og motiverende» sin kunnskap og sine erfaringer med andre seilere. Sist sommer arrangerte han treningssamling i KNS for de norske 29er-seilerne. Han var hos våre venner i KDY (Kongelig Dansk Yachtklub) hvor han avholdt en samling for danske 29er-seilere. I Trondheim har Mathias vært med å etablere et seiltilbud for studenter ved sitt eget studieprogram, og han har hatt med seg nye studenter på vannet for å lære bort seiling. Mathias har også vært med å skrive boken "The 29er manual", som blir betraktet som selve «bibelen» for skiff-seilere.

– Det er veldig stas å få tildelt denne prisen. Jeg er glad i å utveksle erfaringer med andre seilere, og at det blir satt pris på er både hyggelig og motiverende, sier Mathias.

LOKALT MILJØENGASJEMENT

Mathias er stolt av er å være endel av det norske seilmiljøets engasjement for miljøet og sjøen. Som seiler mener han at det er viktig å ta del i denne dugnaden, og bruke sin rolle for å øke bevisstheten rundt marin forsøpling. Under den nevnte samlingen han arrangerte for 29erne i KNS sist sommer ble Marinreparatørene invitert for å fortelle om hvordan de jobber med konkrete tiltak for å ivareta livet i Indre Oslofjord. Marinreparatørene plasserte også noen hummerhus og et kunstig rev utenfor Seilsportsenteret.

– Det var trist å høre hvordan de marine økosystemene sliter, men flott å se hvilke tiltak som gjøres for å få livet tilbake i fjorden. Det er klart at miljøforurensing er et globalt problem, og for mange kan det virke som at løsningen er utenfor egen handlingsevne. Men

MATHIAS BERTHET OG JEPPE NILSEN utgjør nå nytt teampar i 49er.

jeg tenker at vi alle har et ansvar. Om vi starter med å bidra lokalt vil det ikke bare gjøre en forskjell i nærområdet, men kanskje også føre til løsninger, og påvirke slik at det skjer endringer globalt, sier Mathias engasjert.

MÅL OM OL 2024

Fjorårets sesong var veldig bra resultatmessig for Mathias, til tross for at det ble et spesielt år med endel restriksjoner. Han tok gull i U21 EM, og bronse i U21 VM, i 49er klassen. Etter at hans faste makker Alexander Franks-Penty valgte å avslutte sin OL-satsing for å prioritere studier, har Mathias prøvd ulike team-sammensetninger. Fremover vil han seile sammen med Jeppe Nilsen fra KNS. Han er en erfaren og dyktig 49er-seiler, og begge har tro på at de kan nå langt sammen. De går all in mot OL i Paris 2024.

SAMARBEID MED FINSKE SEILERE

Ved årsskiftet inngikk Norges Seilforbund et samarbeid med Finland, som skal sikre kontinuitet i treningen fremover. Sammen med et talentfullt finsk lag blir de fulgt opp av Jacuaw Novak, en erfaren trener med bakgrunn som tidligere 49er-seiler på toppnivå. Da denne artikkelen ble laget i februar befant guttene seg på treningsleir i Portugal, nærmere bestemt Vilamoura, der de hadde nydelige seilforhold, og fikk gode forberedelser inn mot de kommende regattaene denne sesongen.

– Så langt er vi veldig fornøyde med treningen her nede. Vi begynner å bli godt koordinerte ombord i båten, og har merket god progresjon så langt. Vi har også funnet tonen med våre nye finske treningspartnere og vår felles trener. Det er flere nasjoner som benytter Vilamoura som treningsbase i vinter, så vi får veldig god

matching med andre lag, blant annet fra Danmark, Frankrike og Nederland, kunne Mathias fortelle fra treningsoppholdet.

HEKTISK SESONG I VENTE

Guttene har en intensiv plan denne våren, med flere World Cup`er på programmet.

I tillegg er 49er-klassen i ferd med skifte ut seil og master med helt nye modeller.

Hensikten er å sikre lengre levetid på seilene og mindre forskjeller mellom hvert enkelt produkt. Mye av treningen fremover vil derfor vies til å teste de nye modellene og finne riktig trim i ulike forhold. Årets store mål er EM i Aarhus i juni måned og VM i Canada i august.

– Vi gleder oss til ny sesong og er stolte av å representere KNS, sier Mathias Berthet.

69

YYachts presenterer nytt flaggskip Det tyske skipsverftet, Michael Schmidt Yachtbau GmbH (YYachts) i Greifswald har nå fått Y9 i sin portefølje. Den første båten har allerede blitt solgt, og leveres denne sommeren.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

70

«Verftets nye flaggskip er, Y9, er et direkte resultat av den ambisiøse idéen om å bygge en båt gjennom godt og solid håndverk, og som er lett i vekt»

Y

Yachts fortsetter sin utvikling, og ekspanderer porteføljen. Verftets nye flaggskip er, Y9, er et direkte resultat av den ambisiøse idéen om å bygge en båt gjennom godt og solid håndverk, og som er lett i vekt. Båten er i tråd med produsentens filosofi, nemlig å redusere seilingen til dens essensielle egenskaper, men samtidig dekke alle behovene for kunden/seileren.

Båten er 27,40 meter lang, og tilbyr dermed det samme volumet som en 100 fots båt med egen eierlugar, som inkluderer privat salong, garderobe, soverom og bad med dobbel servant og

separat dusj. Dette sikrer maksimalt privatliv. I tillegg kommer komfortable gjestelugarer, samt et stort og fleksibelt mannskapsområde.

Eksteriørdesignet og marinearkitekturen er tegnet av Bill Tripp, mens interiøret er utviklet I fellesskap av to designsbyråer; Norm Architechts (København) og Design Unlimited (Lymington) 100 fots komfort komprimert til 90 fot Som alle YYachts modeller er Y9 bygget kun ved hjelp av karbonfibermateriale, som optimaliserer ytelsen og gjør henne ekstremt konkurransedyktig.

– Med lengden på 90 fot har båten en interessant rangering, og er garantert i stand til å vinne trofeer på regattabanen,

sier Michael Schmidt, YYachts grunnlegger.

Ifølge Michael Schmidt har utviklingen av Y9 blitt påvirket av mange diskusjoner med andre YYachts-eiere.

– Kundene var faktisk interessert i 100 fots lengde. Men fra denne størrelsen og opover blir seilbåter etter min mening uforholdsmessig kostbare, fordi vi da er nødt til å installere mange spesialbygde komponenter. Med vår ekspertise har vi derfor komprimert komforten til en 100 fots seilbåt inn på 90 fots lengde. Den nye Y9 går inn i superyachtsegmentet, sier Schmidt.

Det har blitt lagt stor vekt på utformingen av mannskapsområdet.

Ettersom det er et uttrykk som heter

71

«Happy crew, happy owner» er mannskapshyttene på Y9 utformet ekstra store, med gjennomtenkt oppbevaringsplass, og en ekstra mannskapslounge.

Kapteinslugaren kan gjøres om til en salong på dagtid.

De to interiørdesignbyråene Norm Architects og Design Unlimited har skapt elegant, skandinavisk utseende for Y9 som

72

følger prinsippet om "myk minimalisme".

Det vil si oljet eik. Grå stoffer og paneler bestemmer fargepaletten.

– Y9 følger allerede den prisbelønte Y7 i designet, men er mye mer kompleks og går dypere. Y9 vil også være et luksuriøst tilfluktssted for å komme vekk fra den konstante stimuleringen som hverdagen vår bringer, sier adm.dir. Katrine

Goldstein i Norm Architects.

– Kunder vil sette pris på ektheten til designet vårt og de bærekraftige materialene vi anbefaler. Folk orienterer seg i økende grad mot naturen, der de tar fra naturen og gir tilbake til naturen. Dette prinsippet er spesielt gjennomgående i luksusmarkedet, sier Mark Tucker, grunnlegger av Design Unlimited.

DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA

MY COCO

Regattaseiler går over i motorbåt «Hjertet sa ja, fornuften skrek nei. Sånn er det med båt. Det er lett å bli helt CoCo!»

HER I KROATIA har både S/Y CoCo og M/Y CoCo hatt base i flere år. Det er et fantastisk land å seile i, med en mengde havner og øyer å besøke.

74

Peter T. M. Brandt jr. har gjort det. At navnet er kjent av mange grunner, skyldes kanskje hans far, mangeårig generalsekretær i KNS. Men for en båt, han oppgraderer. Her skal barn og barnebarn få oppleve båtlivets gleder, lære å seile av en mester i to seiljoller som alltid er med. Peter ønsker å være med på fremtidens seilaser med bølgene, farget av det grønne skiftet.

N

AV BJØRN ECKHARDT ye «MY CoCo». Denne gang en motorbåt. I forrige nummer av SEILAS, skrev jeg om salget av Peter T. M. Brandts nydelige Baltic 52. Også med navnet

«CoCo».

Som seiler, har Peter gått litt under radaren for de fleste. Egentlig ingen grunn til det, for i hans kjølvann vugger mange store seire. Sammen med Verdensmester og Europamester Terje Wang, vokste de like gamle guttene opp i en eventyrverden på Bygdøylund, like utenfor Oslo.

De få husene delte egen båthavn. I den trange havna, ble guttene selvsagt supergode i A-jolla. Særlig til å ta raske avgjørelser og å snu på 5-øringen. Peter, smiler og mimrer..: Dyna Fyr lå rett der ute, som en

Fastnet Rock. Det var strengt forbudt å seile den distansen. Innen vi ikke kunne motstå fristelsen. Terje og jeg hadde den hemmeligheten sammen, lenge... Vennskapet førte dem til å seile Yngling, Soling, Xpress sammen og mange seire, som sagt. Men, rormannen får jo alltid mest kred.

Som voksen begynte Peter i Fearnleys.

Det var han som startet den utrolig populære Fearn-Cup. Etter mange år, sluttet han der, og det ble slutten på Cup’en. Han startet egen skipsmegler-virksomhet. Ikke tilfeldig heter firmaet Dyna Shipping AS. Klart, å kombinere 36 år som skipsmegler, må noe vike. Og det ble regattaseilingen.

Det var først da han kjøpte Baltic-en, som kunne kombinere noe ferie samtidig, at konkurranselysten fikk utfolde seg. Overall seier i ARC-regattaen og Shetland Race fikk han også på CV-en. Jeg overlater scenen

DET JOBBES GODT med nytt utstyr om bord på M/Y CoCo. Fra v: Brian Raastad, Hans Erling og Peter.

til Peter. Selv sitter jeg godt i 1. parkett. Og lytter.

– En dag fikk jeg øye på en annonse. En vakker motorbåt.

Konstruktør og båtbygger var selveste Ted Hood. Han var verdenskjent for PETER T.M. BRANDT har sine Hood-seil, og alltid vært en gladgutt. bygget i tillegg de beste båtene. Hans største bragd var å vinne Americas Cup. Flere av kundene ville ha motorbåt, levert fra hans lille verft, «Little Harbour». Der ble den annonserte båten på 60 fot, bygget i 1995. Til en amerikaner som «pendlet» mellom New York og Long Island. Inntil han fikk «50-fotssyken».

Hmm, tenkte jeg. Skulle en seiler konvertere til motorbåt, uten å miste sjømannsdommen, kunne denne være noe. Men nesten 25 år og sliten..? Hjertet sa ja, fornuften skrek nei. Sånn er det med båt. Det er lett å bli helt CoCo! Vi hadde fått fraktet båten til Italia og min sønn, Peter jr. mønstret på med kolleger både fra Marinens dekk og maskin og gjennomførte jomfruturen ned til Kroatia. En så gammel båt, som hadde ligget stille lenge, trengte spisskompetanse. Så ble det hele etter hvert litt oversiktlig, og kjentes litt tryggere.

Da startet en ny type båtliv, uten seil.

Akter, i Ted Hoods ånd, henger to seiljoller i daviter. Ofte seiler vi regatta når vi ligger på svai, når vi ikke må fikse noe. En båt av denne størrelse, alder og kompleksitet trenger nemlig masse stell. Og da vi overtok båten, hadde forrige eier mønstret videre, for lenge siden. Etterslepet lot han være om bord, men han ga rabatt.

75

60 FOT her under oppusning på Framnes Sandefjord.

Vi har brukt mange timer og holder på hele tiden, med god hjelp fra Brian Raastad, som jeg eide Seil-CoCo sammen med. Sakte er båten på vei til mot fordums storhet. Brian kjenner båten og systemene godt.

Selv om båten er bygget for andre farvann, er den godt egnet her hjemme. Og vi har mye uutforsket, Vestlandet og NordNorge står helt klart plottet inn.

Et stort poeng med «MY CoCo» er å skape et samlingspunkt for barn/barnebarn. Lære dem samhold, lære dem å seile.

Ja, å lære dem båtlivets gleder, og å bruke verktøy.

NÅ TIL HOVEDSAKEN: BÅTEN SKAL OPPGRADERES.

– Da vi overtok skuta, hadde den 12-volt, 24-volt, 120 og 240 volt. Alt ble støttet av to generatorer, og fire batteribanker, i tillegg en haug av krysskoblede påplussinger!

Dere skjønner? Mye å holde styr på.

Første fase: Strippe. Ja, utstyr altså.

Ut med alt vi ikke hadde bruk for, eller var blitt for gammelt.

Eller som vi ikke forsto. Inn med mindre, men smartere greier. Vi ender opp med én moderne, lite tørst generator som skal være back-up til det

76

elektriske. Kjernen i husholdningen, blir en voksen bank av lithium-batterier.

Inverterkapasitet skal dekke brødbaking, vaske og oppvaskmaskin, pluss sikkert mye annet. Samtidig!

900 Ah/24 volt og 10 Kw 230 V. Da blir det stille og fredelig om bord. Varme er også et tema, her på 60 gr n/bredde.

Båtens eksisterende anlegg består av et monster av et airconditioning/reverse cycle heating anlegg, som krever generatorhjelp. Nå blir det Eberspächer, som stille gir langt bedre varme og lufting.

Sånn må det være her i nord, når vi ønsker

å forlenge den korte sommeren.

TIL SLUTT:

Om galskapen og forelskelsen holder seg, er det også fristende å gjøre noe med hele drivlinjen. Å flytte båten fremover krever fremdeles for mye av det vi burde bruke mindre av. Biodiesel? Men på sikt vil kanskje økonomiske og praktisk gjennomførbare elektriske løsninger være tilgjengelige?

Håper vi lever og får se.

OPPGRADERINGEN: En av hovedmålene i oppgraderingene til M/Y CoCo var å få tilpasset størst mulig batterikapasitet.

Det er batterikassen som avgjør hvilke batterier som passer.

Normalt er 100 Ah Litiumbatterier fra 31 til 33 cm lange.

MaksPower har nå introdusert «MaksPower Mini».

Og med dette 100Ah mini, fikk de plass til 18 batterier.

NORTH AMERICA YOUTH PROGRAMME

Junior utvekslingsprogram i USA Ønsker du å reise til USA og bo med en amerikansk familie i sommer? North American Station (NAS) utvekslingsprogram tilbyr juniorseilere (16-17 år) fra KNS å reise til Newport, USA, for å seile og treffe nye venner.

D

u blir knyttet med en vertsfamilie som matcher dine interesser, og du blir med på deres seilaktiviteter.

Oppholdet er på to uker, og skjer i løpet av sommerferien (uke 25-32).

Du må sende en søknad og oppgi tidsrommet som passer best for deg.

Oppholdet er gratis, men du må selv betale for reisen og evt. lommepenger.

Antall plasser avhenger av hvor mange vertsfamilier som stiller opp, og hvor mange som søker.

NAS utvekslingsprogram er et samarbeid mellom North American Station og de nordiske klubbene KNS, KSSS, GKSS, KDY og NJK. De har siden 1950 tilbudt utveksling for hundrevis av skandinavisk og amerikansk ungdom.

Utvekslingsprogrammet er populært, og gir seilerne en unik mulighet å oppleve seiling i en annen klubb.

Har du lyst å søke tar du kontakt med Niclas Fure, styreleder KNS Seilsportsenter, innen 31. mars 2022 på epost: niclas.fure@gmail.com eller telefon: 928 69 210.

NORSKE VERTSFAMILIER

Vi trenger også 1-2 vertsfamilier. Ønsker dere å ta imot en seiler fra Newport i løpet av sommeren er det supert om dere melder ifra. Dere bestemmer selv tidspunktet som passer best for dere. Et opphold bør vare i ca. to uker. KNS kan låne bort joller/brett hvis dette er ønskelig.

77

Forbereder IQ Foilfest på Hvasser Sommerens store seilbrett-begivenhet er Nordisk IQ Foil på Hvasser.

– Det er veldig gøy at nordisk er på hjemmebane i år, så vi norske må prestere ekstra bra, sier brettseiler Philip Foss (14).

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: THOMAS NILSSON / NORGES SEILFORBUND

PHILIP FOSS i aksjon.

78

«Jeg satser alltid på førsteplass, men er fornøyd med pallen også siden jeg er første året i U17. Det er veldig gøy at nordisk er på hjemmebane i år, så vi norske må prestere ekstra bra»

–V

i håper på et sted mellom 60- 80 seilere.

I tillegg til IQ Foil har vi også åpnet for Open Foil og håper vi kan få med mange flere seilere der også, sier Nina Myhre, som er organisasjonssjef for det kommende mesterskapet Nordisk IQ Foil. Hun opplyser at deltakerne kommer fra Norge, Sverige, Danmark.

– Og er vi heldige så får vi med oss noen utenfor Norden også, sier Nina Myhre. Når det gjelder overnatting under mesterskapet på Hvasser, kommer deltakere og støtteapparat til å innlosjeres på ulike plasser.

– Brettseilere er jo litt mindre jålete enn andre seilere i krav til overnatting, så det blir nok en god kombinasjon av telt, bobiler, camping hytter og kanskje noen på hotell. Vi håper også at seilere med privathytter åpner opp for noen av de tilreisende, sier organisasjonssjefen.

Hun krysser fingrene for at Norge nå forblir uten strenge tiltak når sommeren nærmer seg, slik at arrangøren kan legge opp til grillfest på Fynstranda i løpet av arrangementet.

Nina regner med at det fort kan bli rundt 150-200 mennesker som følger arrangementet.

– Vi har arrangert Norgescup for brett på Hvasser i flere år akkurat i den samme helgen hvert år. Det skaper alltid mye oppmerksomhet blant hyttebeboere og turister når våre blide seilere vrimler rundt på stranden, sier hun.

SETTER KNS PÅ KARTET FOR ET FREMTIDIG EM

Når det arrangeres brett-regattaer må man ut av Indre Oslofjord for å få nok vind. Hvasser er ifølge Nina godt egnet, med Fynstranda som landbase, og regattabanen mellom Sandø, Færder Fyr og Store Færder.

Nina er ikke i tvil om at Nordisk IQ Foil blir et veldig viktig arrangement for KNS; – Både for å sette KNS på kartet som arrangerende seilforening, med et stort IQ Foil-miljø, og ikke minst med tanke på at KNS ønsker å søke om EM i fremtiden.

Det er super stas at brettgruppen nå er den største gruppen på Ulabrand, og da er vi så absolutt i rett posisjon til å være vertskap for et nordisk mesterskap. Så langt jeg vet er KNS den seilforeningen i Norden med flest IQ-foilere. Det er særlig vår Junior & Youth-gruppe som er veldig stor, hevder Nina Myhre.

– Nordisk IQ Foil blir arrangert over tre dager, og vi er en gruppe med fem foreldre som holder i hele arrangementet, med god bistand fra KNS-administrasjonen. Men under

selve arrangementet er vi avhengige av at mange flere foreldre bidrar, avslutter hun.

– SATSER ALLTID PÅ FØRSTE PLASS

Philip Foss er 14 år og seiler første året i U17. Han startet å seile i KNS som 11-åring.

– Jeg har hatt det veldig morsomt gjennom alle de tre årene fra jeg startet, og har lært masse. Jeg startet på vanlig brett, før jeg gikk over til bic techno 293.

Så var det mange av de eldre som startet med foil. Det så veldig morsomt ut, og heldigvis kom IQ Foil junior. Det har jeg nå seilt på i ett år, sier Philip.

Han har store forhåpninger til mesterskapet på Hvasser.

– Jeg satser alltid på førsteplass, men er fornøyd med pallen også siden jeg er første året i U17. Det er veldig gøy at nordisk er på hjemmebane i år, så vi norske må prestere ekstra bra, sier 14-åringne, som til daglig går i niende klasse på Midtstuen skole.

Han har foreløpig ikke konkurrert utenlands, men reiser til Kanariøyene på treningsleir i slutten av februar.

– Jeg drar til Lanzarote nå i vinterferien for å trene sammen med seilere fra andre land. Det blir gøy. De som har gjort det før, sier at det er god trening å starte i større felt, sier Philip Foss.

79

Gledelig tildeling fra SPAREBANKSTIFTELSEN KNS fikk i 2021 en svært gledelig tildeling fra Sparebankstiftelsen, der foreningen fikk støtte til innkjøp av fire komplette juniorsett med ekstra IQ Foil-seil, til en verdi av kr 200.000,AV CHRISTIAN RUSCETTA

T

ildelingen gir KNS mange muligheter i rekrutteringsarbeidet.

En av dem er at junior (vanlige) brettseilere kan bruke dette utstyret når de skal lære seg å foile - før de har bestemt seg om de skal investere i eget utstyr. I tillegg kan KNS tilby brettseilere fra klubber i utlandet muligheten til å komme til Norge for å trene med våre seilere, hvor KNS kan tilby låne eller leie utstyr, noe som igjen senker terskelen for å delta på samlinger i KNS´ regi. Utstyret er også tilgjengelig for KNS sine egne, aktive seilere, for å sikre regattadeltakelse ved kortvarige reparasjoner eller problemer med eget utstyr.

– Prisen på utstyret er helt klart en utfordring når det gjelder å få frem nye seilere i klassen. Dette kan være en stor investering for mange, siden det heller ikke finnes noe bruktmarked, sier klassekaptein for IQ Foil-juniorgruppen, Geir Mjøen.

KNS tror derfor at tildelingen vil være et viktig bidrag i rekrutteringen til klassen, hvor seilerne får mulighet til å teste ordentlig før de evt. går til innkjøp av utstyret.

– Policyen er at de som kan plane og bruke fotstroppene på vanlig seilbrett, er klare for å gå videre til foil. KNS planlegger å bruke utstyret aktivt kommende sesong for å få frem nye seilere på IQFoil, sier Mjøen.

ØKNING I ANTALL IQFOIL-SEILERE

Våren ser ut til å bli hektisk for brettseilerne i KNS, med mange samlinger og regattaer. Ifølge Mjøen er målet i 2022

noen jolleseilere har gått over til IQFoil, sier Mjøen.

– Det viktigste nå som vi er over 20 seilere på hver økt, blir å kunne tilby treninger av høy kvalitet, med fortsatt god oppfølging av den enkelte seiler. For sesongen 2022 ser vi at de fleste seilerne våre begynner å få veldig god kontroll på det tekniske. Disse har nå hovedfokus på regattaseiling, og ønsker selvfølgelig å få prøvd seg mot danske og svenske ungdommer. Uavhengig av de enkeltes ambisjoner er IQFoil junior-gruppen preget av store forventninger for 2022, fortsetter klassekapteinen.

Hele juniorgruppen kommer nå til å få mulighet til å delta på regattaer og samlinger i utlandet.

For første gang blir det i år arrangementer i både Danmark og Sverige som passer for dem, og de håper å delta på disse.

– Forhåpentligvis finner danske og svenske seilere også veien til vårt nordiske mesterskap på Hvasser.

Dette blir forhåpentligvis en sesong uten smittevern, det kan bli en sesong med flotte internasjonale regattaopplevelser for den enkelte seiler, og det blir helt sikkert en sesong preget av godt miljø og god stemning, sier Geir Mjøen.

«Det viktigste nå som vi er over 20 seilere på hver økt, blir å kunne tilby treninger av høy kvalitet, med fortsatt god oppfølging av den enkelte seiler»

80

først og fremst å øke antallet seilere.

– Juniorgruppen har hele tiden vært preget av et inkluderende miljø på brygga.

Fjoråret var det første året med IQFoil, og vi ble litt overrasket over økningen i antall seilere gjennom sesongen. IQFoil tiltrekker seg brettseilere som har mestret det grunnleggende, men vi ser også nå at

Bli med på gjenbruks- og byttedag Vil du handle Helly Hansen-klær eller båtutstyr til knallpriser? Eller har du utstyr gjemt bort i boden eller på loftet du gjerne vil bli kvitt?

Møt opp på gjenbruks- og byttedag 26.mars.

K

NS slår et slag for miljø og gjenbruk, og inviterer til KNS sin store gjenbruks- og byttedag lørdag 26. mars kl. 10-16 i KNS sine lokaler i Huk Aveny 1.

Vi tømmer lageret for Helly Hansenklær og annet båtutstyr som vi har liggende. Her har dere en unik mulighet til å handle flott utstyr og seilklær til knallpriser! Noe vil til og med være helt gratis. Det viktige for oss er at det ikke støver ned på lageret, men får nytt liv hos noen som har bedre nytte av det.

Vil du selge/gi bort klær og utstyr?

Husk å melde fra!

Det befinner seg helt sikkert masse flott utstyr og seilklær rundt omkring i boder, kjellere, loft og i diverse båter hos våre medlemmer, som ikke lengre er i bruk. Ta det med på gjenbruks- og byttedagen, og selg eller gi det bort til noen som kan ha stor glede av det. Det blir også anledning til å selge brett og joller. Dersom du ønsker å selge eller gi bort gammelt utstyr, er det svært viktig at du gir beskjed om hvor stor plass du

trenger, og hva du ønsker å ta med deg, innen onsdag 23. mars til e-postadresse: vibeke@kns.no. Da får vi laget en stand til deg, og får samtidig en pekepinn på hvor mange som kommer, da plassen innendørs er begrenset.

Styret i KNS stiller som frivillige denne dagen. Det betyr at du får en fin mulighet til å hilse på styremedlemmene samtidig som du kan gjøre noen gode dealer.

81

DOMMERHJØRNET

Vi har stilt to unge dommere noen spørsmål Emilie Vabø Breddekonsulent og utdanningsansvarlig i NSF

H

EMILIE VABØ mener at å være dommer er en fin måte å bidra på i seilmiljøet, og at det er en god måte å utvikle seg selv på.

82

vorfor fikk du lyst til å begynne med dømming?

– Jeg ble introdusert til dommerutdanningen via rollen som trener. Først ved at jeg selv hadde lyst til å utvikle meg som trener på eget initiativ, og tenkte det var en god måte og øke kompetansen min på, og så videre via trener 2-utdanningen.

Jeg synes at det var såpass spennende og lærerikt med å ta dommer på regionalt nivå, og banedommer, at jeg gikk videre til nasjonaldommer.

I fremtiden tenker jeg å ta direkte- dommer-utdanning også.

Hvordan har du som ung dommer blitt tatt imot i dommermiljøet?

– For å være helt ærlig så gruet jeg meg litt til å være sammen med andre dommere.

De fleste dommerne vi møter er både én og to generasjoner eldre enn meg. Det viste seg heldigvis at jeg ikke hadde noe å grue meg for. Generelt sett er de smilende og glade, og veldig hjelpsomme til å svare på spørsmål.

Hvordan er opplæringen/ kursingen?

– Kursene har vært veldig informerende, men jeg synes at tilnærmingen som dommerutvalget nå prøver på, med mer dialog og aktiv deltagelse, er utrolig spennende, og en god måte å lære på.

Hva er mest givende med å dømme?

– Det fine med seilingen er at det er en «gentleman sport» og er «self policing». Det er givende å være med og hjelpe til med å oppklare eventuelle uenigheter, og hjelpe andre å utvikle seg til å bli bedre seilere. Jeg synes det er en fin måte å bidra på og gi tilbake.

Hvorfor vil du som ung dommer anbefale flere unge å begynne med dømming?

– Å være dommer er en fin måte å bidra på i miljøet, men det er også en utrolig god måte å utvikle seg selv på. Man lærer å tenke litt annerledes og blir rett og slett enda bedre på regler.

Henrik Møinichen

HENRIK MØINICHEN (i rød HH-vest) er juss-utdannet og jobber til daglig som advokat. Han har dermed en viss interesse for lover og regler, som kan komme godt med som seildommer.

Advokat

H

vorfor fikk du lyst til å begynne med dømming?

– Det var først og fremst interessen for seilsporten som drev meg. Da jeg selv sluttet å seile aktivt, mistet jeg etter hvert kontakten med miljøet, og dømmingen var en veldig fin inngang til å melde seg på igjen. I tillegg har jeg nok, som jurist, en viss interesse for lover og regler, som kan komme godt med.

Hvordan har du som ung dommer blitt tatt imot i dommermiljøet?

– Jeg ble tatt veldig godt imot.

Utviklingen har nok også gått i rett retning ved at "eldre dommere" stort sett setter stor pris på samarbeid med yngre dommere, og erkjenner at yngre dommere kan ha mye bra å tilføre. NSF og foreningene har også satset mer på yngre

dommere, samtidig som vi naturligvis alltid vil trenge dommere i alle aldre og med ulik erfaring.

Hvordan er opplæringen/kursingen?

– Utdannelsesløpet var bra og har de siste årene blitt modernisert og gjort mer interaktiv. Man bør nok være forberedt på litt lesing, i alle fall for å ta mer spesialrettede kurs, og hvis man ønsker å satse oppover i systemet.

Hva er mest givende med å dømme?

– Det beste er de gangene du virkelig føler at du har hatt det gøy og bidratt til å sørge for en mest mulig rettferdig regatta. Enkelte avgjørelser kan være tøffe og avgjørende, men samtidig viktige og nødvendige. Det er også veldig viktig å oppleve at responsen fra seilerne er positiv. Dommere må aldri heve seg over seilerne og tenke at man er der for seg selv. Man er alltid til stede for seilerne

og bør ha en god dialog med dem og trenerne.

Hvorfor vil du som ung dommer anbefale flere unge å begynne med dømming?

– Først og fremst fordi det gir en ekstra mulighet til å dyrke interessen for seilsporten. Det er også veldig fint å gi noe tilbake til seilingen. Det blir jo ikke regattaer uten arrangører og dommere.

Dømming finnes også i flere varianter, så det er mulig å finne noe som passer godt for de fleste. Jeg liker nok direktedømming (ligaseiling, lagseiling og liknende formater) aller best, og prøver å gjøre mest mulig av det.

83

Dette sier deltagerne på våre kurs- og seiltilbud Seilas tok en liten spørrerunde blant et tilfeldig utvalg av våre mange deltagere på kurs og seiltrening. Her kan du lese deres mening om KNS-tilbudene.

AV: CHRISTIAN RUSCETTA

84

IVAR KVISTUM (TRE BÅTTYPER)

Ivar gikk på kurs i august og september i 2021.

– Det var rett og slett en gammel drøm som jeg endelig gjorde alvor av. En venn av meg, som dessverre ikke lever lenger, hadde seilbåt og pleide å invitere meg med på turer for mange år siden. Det har jeg fine minner fra. Jeg er en fyr som holder på med ting jeg kan hver eneste dag. Nå hadde jeg lyst til å prøve meg på noe jeg ikke kan i det hele tatt. Det var deilig å være en nybegynner på 53 år og motta instruksjoner fra en erfaren 14-åring. Kan anbefales, sier Ivar.

Han er svært fornøyd med opplegget til KNS. – Det er upåklagelig. Alt ligger til rette på Bygdøy. I tillegg var det god stemning og hyggelige instruktører. Ujålete, i motsetning til hva mange kanskje tror, sier han, og forteller videre hva han sitter igjen med i etterkant av kurset.

– Først og fremst er jeg blitt helt trygg på at det er mye jeg ikke kan, for å si det sånn. Derfor har jeg lyst til å lære mer, så det blir nok flere kurs. Den store dåpen – bokstavelig talt – var å kullseile med RS Quest. Jeg er ikke helt overbevist om at jolleseiling er noe for meg. Ikke bare på grunn av ufrivillig bading, men fordi jeg er altfor stiv og støl til sånt.

Han begrunner hvorfor han anbefaler andre å kaste seg med på seilkurs i KNS; – Fordi seiling er en nydelig form for båtliv. Sosialt, stille og stilig. Og ikke minst bærekraftig. Det er mye bedre å leve med elementene. Men det krever ferdigheter og kunnskap for at det skal være trygt og morsomt. Derfor: Gå på kurs!

TORMOD HAUGEN (BEDRIFTSSEILING)

Tormod har vært med på bedriftsseiling i flere sesonger, og begynte fordi han så det som en fin mulighet til å lære seiling, nyte fjorden og båtlivet, samt treffe kollegaer i en sosial sammenheng.

– Det er et bra opplegg, med tilgang til gode båter og kunnskapsrike KNS-trenere, sier han, og legger til at han har fått bedre kompetanse om seiling og sjømannskap.

– Det er lærerikt, morsomt og sosialt, sier Tormod.

Han mener at bedriftsseiling bidrar til at nye målgrupper kan få interesse for seiling , og gir den enkelte mulighet til å

EN GLAD GJENG under bedriftsseiling.

«KNS kan det å seile, og vi får mye bra igjen for det vi betaler» OLA SYSTAD

delta i båtlivet til en rimelig penge.

OLA SYSTAD (JOLLE RS QUEST)

Ola ble med for første gang høsten 2021, fordi hans sønn var på kurs i optimist, og ønsker å kjøpe en 2-mannsjolle. Ola syns kurset var veldig bra, med litt variert læring for både voksen og ungdom.

– KNS kan det å seile, og vi får mye bra igjen for det vi betaler, mener Ola, og syns selv det var fint å få en oppfriskning av hvordan det er å seile best mulig.

85

IGOR WOLLE (BEDRIFTSSEILING)

Igor har vært med i Equinor Oslo Sailing i ca. fire år. Han er også KNS-medlem. I like mange år har de hatt en avtale med KNS, som stiller med både kompetanse og båter.

Det hele startet med et kurs i regi av KNS hvor de fikk grunnleggende trening, og fikk prøve både joller og kjølbåter.

– Jeg har alltid hatt interessen for å seile, men det å delta på et kurs fornyet og forsterket interessen min. Med tilgjengelige båter på Dronningen, så er det blitt et veldig lett å komme seg ut på Oslofjorden, enten det er rett etter jobb eller en helg.

Det å være på Oslofjorden en sommerdag, med litt vind i seilene kan anbefales.

Dessuten så er det veldig sosialt og lærerikt være med i en klubb, sier Igor.

Han mener at de i Equinor har en veldig god og fleksibel avtale med KNS. – Vi har både meget erfarne seilere og helt uerfarne medlemmer i klubben, og tilbudet fra KNS passer for alle.

Fasilitetene til KNS er supre, både på Ulabrand og Dronningen. I tillegg så har de så mange flinke og engasjerte trenere, som sørger for fremgang hos både de erfarne og de som knapt har vært i en båt før, sier Igor, før han røper hvilket utbytte han og vennene har av å delta på bedriftsseilingen; – For oss som jobber i Equinor er sikkerhet det viktigste. Det å bli trygg på at man håndterer både «mann over bord», eller skiftende vær, har høy prioritet.

Dette synes jeg vi har terpet på, og med trening så blir man tryggere. Det skal være trygt å seile, og jeg synes instruktørene deler både nyttige tips og kostbar erfaring.

Igor syns seilingen gir mange morsomme opplevelser.

– Seiling er for alle. Man kan kose seg med en tur på fjorden og nyte solen, eller prøve å jakte på vinden for å vinne en regatta. Dessuten så møter man mange hyggelige og flinke seilere, sier han, og vil samtidig gi skryt til foreningens unge instruktører.

– Jeg er veldig imponert over alle de unge trenerne som klubben har fostret frem. Veldig morsomt at det er et aktivt miljø som hjelper frem unge flinke seilere. De har en superpositiv holdning, og er morsomme å ha med som trenere.

Dessuten setter jeg veldig pris på «poolbåt»-ordningen til KNS, den er super.

86

MATHIAS FABICH var fornøyd med både teorikurs og praktisk seiling i KNS.

JANINA BØHMER (FAMILIEKURS)

Janina har seilt aktivt tidligere, men hatt et lite opphold etter at hun fikk barn.

– Nå var den eldste fem år (fylte seks sommeren 2021), og jeg ville se om hun delte min interesse for seiling.

Familiekurset var en trygg måte for datteren min å bli introdusert for seiling på, sier Janina, som understreker at hun syns det er fantastisk at KNS tilbyr noe slikt.

– Det er lærerikt for både voksne og barn, sier hun.

Siden Janina har seilt mye før, følte hun seg ikke utrygg på kurset.

Hun anbefaler andre å delta på familiekurs.

– Det er en fin måte bli introdusert for seiling på. Det er fin læring for både foreldre og barn å være i en ny situasjon sammen. Det er korte økter, man blir passet på, og det blåser sjeldent så mye

«Jeg oppfordrer alle som har lyst til å lære seg noe nytt innen seiling å melde seg på et av kursene til KNS. Det er alltid gøy» YUN THERESE KORSTADHAGEN

i Indre Oslofjord at det blir farlig eller skummelt. Det er kjempegøy for barna å se at det foregår så mye gøy på vannet på de andre kursene også. Min datter ble med på Optimist-trening høsten 2021, og vi er allerede påmeldt i 2022, sier Janina Bøhmer, før hun kommer med et lite ønske på vegne av barna; – Jeg synes det kunne ha vært en liten premieutdeling for barna når de er ferdig. Det hadde vært koselig å ta bilde av forelder + barn sammen i begynnelsen av kurset, og dele ut et diplomlignende ark med navn og dato for vel gjennomført kurs. Om disse vokser opp til å bli OL-seilere, kan det være artig å se tilbake på. Hilsen en ambisiøs mor, smiler Janina, før hun skryter av det nye kiosktilbudet på Seilsportsenteret; – Jeg vil også si at jeg setter pris på den lille kiosken. Det er alltid så motiverende med en is etter seiling.

STINE SIMONSEN (TRE BÅTTYPER)

Stine deltok på seilkurset i september 2021. Hun har hatt seilbåt i fem år, men vært uten båt de to siste årene. En venninne av Stine hadde meldt seg på kurset hos KNS, og inviterte henne med.

– Jeg lengtet etter å være på sjøen, og heiv meg med. Jeg har ofte hatt en tanke i bakhodet om at jeg "hoppet over" et læringstrinn når jeg lærte å seile med en 25-foter, og plusset på noen fot etter det.

Så jeg synes jeg det var spennende å gå "back to basic", og gå gjennom det grunnleggende, sier Stine.

Hun syns kurset til KNS var bra organisert.

– Det var bra instruktører med kunnskap og snert i, som loste oss gjennom kurset. Kurset ble også holdt i et aktivt seilmiljø, noe som var vitaliserende i seg selv å få være en del av, sier Stine, som syns hun sitter igjen med nye seilvennskap og kunnskap om seilingens teknikker etter kurset.

– Nå kan jeg for eksempel nyttiggjøre

meg mer av å lese lusene på seilet, sier hun.

Stine vil anbefale kurset til andre fordi helhetsopplevelsen var bra.

– Instruktørene gjorde det med kunnskap, lekenhet og en god dose laidback space, til at vi fikk prøve ut, feile og få det til om hverandre. Jeg tror øving i forskjellige seilbåter er bra for å få inn de grunnleggende ferdigheter og trygghet.

Siden jeg kunne en del om seiling fra før, fikk jeg aller mest utbytte av å være i samme seilbåt med dyktige seilere, og rett og slett ta inn tryggheten, roen og tydeligheten de hadde på sjøen, for å styrke min egen, sier Stine.

at hun både lærte mye og ble tryggere til rors.

– Min utfordring er å manøvrere i ukjent havn, og det fikk jeg øvd meg på under kyndig veiledning. Jeg opplevde også mestring på andre områder, og fikk bedre selvtillit til å styre egen båt, sier Noelle. Hun var imponert over kursinstruktøren; – Instruktør Sven Ellefsen er veldig kunnskapsrik, trygg og ikke minst hyggelig. Han lot oss prøve alt mulig, og var ikke redd for å gi oss oppgaver. Han er en god pedagog og en god seiler. Et kurs med ham kan jeg trygt anbefale, sier Noelle Dahl-Poppe.

YUN THERESE KORSTADHAGEN (J/80)

MATHIAS FABICH (BÅTFØRERKURS, J/80 OG JOLLEKURS)

Yun Therese deltok i juli 2021, mest fordi hun ønsket å få en innføring i gennaker-seiling.

Kurset svarte til hennes forventninger, men hun sier at det alltid blir vanskelig å planlegge en agenda når de som er med ut på trening har ulik bakgrunn. Yun Therese følte at hun ble tryggere på å sette og nedtak av gennaker i løpet av kurset.

– Jeg oppfordrer alle som har lyst til å lære seg noe nytt innen seiling å melde seg på et av kursene til KNS. Det er alltid gøy å lære noe nytt, smier Yun Therese.

NOELLE DAHL-POPPE (TURSEILERKURS)

Noelle var med på turseilerkurs for voksne i august-september 2021. Grunnen til at hun meldte meg på nettopp det kurset, var fordi det ble avholdt i en Comfortina 32, som er nøyaktig samme båt som hun selv har.

– Det gjorde kurset ekstra relevant, for det var som å kurses i sin egen båt. Det var viktig for meg at kursbåten hadde overføringsverdi til egen båt, altså omtrent like stor og med rorkult. Så da jeg fant ut at KNS hadde kurs i min båttype, meldte jeg meg på med én gang, smiler Noelle.

Hun syns opplegget var veldig bra, og

Mathias har både tatt båtførerkurs, jollekurs og J/80 -kurs i KNS. – Båtførerkurset med Lene var en veldig fin opplevelse. Jeg er veldig imponert over energien hun tar med seg inn i kurset. Etter en lang dag på jobb er det ikke enkelt å høre om sjøregler, men hun har en metodikk som fører til at du holder oppmerksomheten, selv om vi møtes på Teams og ikke fysisk, sier Mathias, og legger til at innholdet i kurset traff veldig godt på selve eksamen.

– Jeg deltok i jollekurs alle først, det var veldig fint. Deretter ble det J/80.

Kurset hjelper å bli kjent med båten og fjorden, og det er viktig. For J/80seilingen hadde jeg to mål; Jeg ønsket å komme meg ut på sjøen og praktisere norsk der. I tillegg ønsket jeg å komme in i boat pool. Begge trenerne jeg hadde var veldig erfarne. Jeg kunne alltid spørre, enten på engelsk, eller norsk når jeg hadde problemer med språket. Jeg kjenner nå deltakere fra J/80-kurset, og vi klarte å seile sammen med J/80 i fjor. Jeg gleder meg allerede til sesongstarten, sier Mathias.

87

IRENES BYSSE

Velkommen til

INDISK MAT OM BORD Det indiske kjøkken har mye godt å by på. Hemmeligheten ligger i alle de spennende krydderblandingene. Vi inviterer det indiske kjøkkenet til oss og tar det med om bord. Gå til innkjøp av krydderet Garam masala eller Tandoori masala, da er du langt på vei.

AV IRENE ECKHARDT

E

n av de mest kjente indiske rettene er Kylling Tikka Masala.

Ingredienser til 2 personer: Kylling og marinade: • 400g kyllingfilet • 1/2dl yoghurt naturell • 2 fedd hvitløk finhakket • 1/2 ss frisk ingefær, finrevet eller hakket • 1 1/2 ss sitronsaft • 1/4 ts salt • 1/2 ss paprikapulver • 1 ss garam masala eller tandoori masala • 1 ss olje

TIKKA MASALA med tilbehør.

88

Del kyllingfiletene i mindre biter. Bland sammen alle ingrediensene til marinaden i en bolle eller plastpose. Tilsett kyllingen og bland godt. Mariner kyllingen i minst 1 time, gjerne lenger.

Ta kyllingbitene opp av marinaden (resten av marinaden blandes i sausen). Varm stekepannen og stek kyllingen i smør eller olje ved høy varme. Ikke stek alle bitene på en gang, da avkjøles pannen raskt og du får ikke stekeskorpe, men bitene blir kokt.

INGREDIENSER til sausen.

Saus: • 1 ss smør • 1 rødløk, finhakket • 3/4 ss frisk ingefær, finrevet • 2 fedd hvitløk, finhakket • 3/4 ss garam masala eller tandoori masala • 1/2 ts chilipulver eller fersk finhakket chili • 1 ss paprikapulver • 1/2 boks knuste tomater eller tilsvarende mengde hakkede cherrytomater • 1,5 dl fløte • Salt • Sukker

RAITA.

STEK kyllingbitene ved høy varme.

Smelt smøret i en gryte. Tilsett løken og fres til den blir myk og gylden. Tilsett hvitløk, ingefær, garam masala, paprikapulver og chilipulver eller fersk chili. La det frese i et minutt under omrøring.

Ha i tomatene ( og eventuelt rester av marinaden) og la sausen småkoke i 10 minutter. Hell i fløten og la sausen småkoke videre i 20 minutter. Smak til med salt og litt sukker(for å runde av smaken) Legg de stekte kyllingbitene i sausen og la det hele trekke videre i 15 minutter på lav varme.

I denne retten har vi mye sterkt krydder, og da er det deilig med et tilbehør som demper og lindrer. Inderne sverger til:

Raita: • 1 dl naturell yoghurt ( gjerne tyrkisk) • 4 cherrytomater i små terninger • 1/4 agurk i små terninger • 1/4 rødløk i små terninger • Frisk koriander (persille) finhakket • Salt og pepper Bland sammen alle ingrediensene.

Gjem litt av urtene til pynt. Smak til med salt og pepper.

Det er mange som ikke er så begeistret for koriander. Vi bytter denne ofte ut med persille.

Mens sausen har stått og putret, har du kokt basmatirisen (og jeg sverger til boil-in-bag-varianten).

Finklippet koriander (persille) drysses over ved servering.

I tillegg til raitaen og basmatirisen smaker det godt med nanbrød til denne retten.

Det er et indisk brød som alltid serveres ved siden av hovedretten på en indisk restaurant. Perfekt brød til å få med all den gode sausen.

Det kan også med fordel serveres som en snack med en dip til.

Du får kjøpt ferdige nanbrød i de fleste matbutikker, men kan enkelt lages om bord.

Og du trenger ikke stekeovn,

89

de smaker utmerket når de er stekt i stekepannen.

Nanbrød • 250 g hvetemel • 1 ts salt • 1/2 ts bakepulver • 1 dl yoghurt naturell • 1 ts nøytral olje • 1 dl lunken melk Gjærstarter: • 1/2 ts tørrgjær • 1/4 ts sukker • 1 ss lunkent vann Topping: • 50 g smør • 5 hvitløkfedd • 1 ss fersk hakket koriander ( persille) NANBRØD. Lag gjærstarteren først: bland gjær, sukker og vann. Rør rundt og dekk med plastfolie. Etter ca 10 minutter vil gjæren være aktivert og det har dannet seg litt skum på toppen. Bland sammen de tørre ingrediensene og bland inn yoghurten. Tilsett den lunkne melken, oljen og gjærstarteren og elt sammen i ca 5 minutter. Deigen skal være glatt og smidig. La deigen heve i en bolle penslet med litt olje og dekket med plast i ca 1 time.

Mens deigen hever, smelter du smør i en kjele og tilsetter knust hvitløk. La denne blandingen stå på lav varme til brødene er ferdig stekt. Da får smøret en herlig smak av hvitløk.

Del deigen i 4 og rull som boller. La dem ligge noen minutter før du lager avlange brød, ca 1 cm tykke. Bruk kjevle eller hendene. Fordel gjerne litt urter før steking.

Stek i tørr og varm panne, ca 3-4 minutter på hver side. Når deigen bobler

Mills blir samarbeidsT E ORCi partner til EM i H Y

N

K

NS har inngått en ny samarbeidsavtale med matvareprodusenten Mills, som omfatter EM i ORCi 2022. Målet med samarbeidet er å styrke kjølbåtmiljøet, å utvikle norske seilere innen kjølbåtseiling, og ikke minst å gjøre Europamesterskapet i ORCi attraktivt for utenlandske seilere.

Samarbeidsavtalen innebærer at både KNS og Mills legger forholdene til rette for at begge kan drive god forretningsutvikling sammen. Mills blir godt synlig under

ORCi-EM, og vil med denne avtalen i enda større grad få mulighet til å synliggjøre sin posisjon som en ledende organisasjon, med vinner- og kvalitetskultur.

Samarbeidsavtalen mellom KNS og Mills er ikke den første som er skrevet.

Allerede i 2017 undertegnet partene sin første samarbeidsavtale.

– Vi i KNS kjenner derfor godt til Mills, både som ledende markedsaktør innenfor matvareproduksjon, og som en god og

er de klare til å snus for å steke på den andre siden. Pensle de ferdige brødene med hvitløksmøret og strø over friske urter.

Til denne kryddersterke retten, passer det med en hvitvin med saftig fruktighet.

Rødvin er ikke førstevalg (bortsett fra Skipper'ns). Den kan lett bli litt "snerpete". I India er vann vanlig drikke til mat. Eplemost er ikke feil, om du ønsker et alkoholfritt alternativ.

viktig samarbeidspartner inn mot idretten vi bedriver. Vi er svært glade for å ha med Mills på laget til det største seilsportarrangementet i Norge i 2022, sier generalsekretær Anders Kristensen i KNS. – Mills har støttet norsk seilsport ved flere anledninger tidligere, og denne gangen er vi glade for å kunne bidra til at så mange norske og internasjonale seilere får konkurrere på Norges flotteste regattabane, sier Knut K. Heje, konsernsjef i Agra AS.

Norges største søkeverktøy for

BÅTSERVICE

SØKEVERKTØY FOR BÅTSERVICE Søk Båtverksted samler båtverksteder og -servicetjenester i båtbransjen.

Tjenesten utgis av Båtens Verden i samarbeid med båtbransjeforbundet Norboat.

90

www.sokbatverksted.no

En vaskemaskin laget med resirkulerte plastflasker. Det er vakkert.

Visste du at over 8 millioner tonn plast havner i havet årlig? Plasten samler seg til kunstige kontinenter på størrelsen med India og finner veien til tallerkenene våre via næringskjeden.

Dette må vi gjøre noe med. Vi har satt bærekraft på agendaen og produserer hvitevarer med innovative løsninger som gjør det enkelt for deg å bidra i kampen mot marin forsøpling.

Ta vare på klærne dine, samtidig som du tar vare på miljøet.

Les mer ved å scanne QR-koden nederst.

Yttertrommelen i Grundig vaskemaskiner* er laget med resirkulerte plastflasker. *Alle 8-10 kg vaskemaskiner og 8/5 kg kombi vask/tørk produsert fra Oktober 2020.

Produktene kjøper du hos Power

HELLYHANSEN.COM

BELONG IN THE MOMENT Pip Hare is one of only ten women to ever complete the Vendée Globe. She has to trust herself, her team and her gear to sail in extreme conditions, thousands of miles from land. But no matter what the ocean throws at her, Pip knows this is where she belongs.

PIP HARE - PROFESSIONAL SOLO SAILOR