Elevbøkene

Gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

Bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

Utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

Prøve ut skriving av tekster på sidemål

Sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

Utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet Leseriket kapittel Taleriket kapittel 1, 2 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel 1, 2

Leseriket kapittel Taleriket kapittel Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Skriveriket kapittel

Leseriket kapittel 2 Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel 1

Leseriket kapittel 6 Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel 6

Leseriket kapittel 3, 6 Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Leseriket kapittel 1, 5 Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

De to elevbøkene inneholder fem kapitler hver. Hvert kapittel følger den samme oppbyggingen og inneholder disse delene: • kapittelåpner med illustrasjon og spørsmål til samtale • kort introduksjon til temaet for kapittelet • delkapittelet Leseriket, med gjennomgang av lesestrategi, lesetekster og oppgaver • delkapittelet Taleriket, med vekt på muntlige ferdigheter • delkapittelet Språkriket, som gir en innføring i språklige emner • delkapittelet Skriveriket, med gjennomgang av eksempeltekst, skrivestrategi og skriveoppgaver • «Dette vil jeg samle på», som inneholder oppsummerings- og refleksjonsoppgaver

Kapittelåpner og temaside

I hvert kapittel vil elevene møte et nytt tema. Åpningsbildet til kapittelet er første møte med temaet. Illustrasjonen fungerer som igangsetter og utgangspunkt for en innledende samtale. Spørsmålene på høyre side kan gjøres individuelt, men tanken er at elevene bør tenke høyt og lære av hverandre. Gjennom samtale blir elevenes førforståelse aktivert, og klassen får et felles utgangspunkt før arbeidet med kapittelet begynner. Kapittelåpneren vil dessuten trene elevenes evne til å lese og forstå bilder og illustrasjoner. Kapittelåpneren kan også brukes som utgangspunkt for andre aktiviteter. Man kan for eksempel bruke bildet som utgangspunkt for skriving eller arbeid med muntlige fortellinger, eller la klassen arbeide kreativt med å skape egne bilder etter at de har lest en tekst.

Hvert kapittel starter med en kort innledning. Innledningen viser at temaet er relevant for elevenes egen hverdag, og fungerer dermed som en viktig motivasjonsfaktor og kontekstualisering. Temaet er utgangspunkt for lesetekster i Leseriket, muntlige ferdigheter i Taleriket, øvinger i Språkriket og tekstskriving i Skriveriket. Etter myldrebildet møter elevene en temaside der temaet for kapittelet utdypes, blant annet ved at sentrale ord i kapittelet blir definert for elevene, og elevene skal gjøre oppgaver som tar dem inn i temaet for kapittelet.

Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i norskfaget innebærer blant annet «å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). På 7.trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barnelitteratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese tekstene i Leseriket vil elevene møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å oppleve.

Tekstene i Leseriket henger sammen med det overordnede temaet for kapittelet de står i, de er altså ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, dikt, saktekster, eventyr, tegneserier og fortellinger. De ulike tekstene har flere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser. Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapittel. Disse presenteres senere under overskriften «Lesestrategier».

Leseriket inneholder også oppgaver til tekstene. Oppgavene i Leseriket er delt inn i Ord i teksten, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler henholdsvis de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver (Utdanningsdirektoratet, 2017): • å hente ut informasjon • å sette sammen og å analysere informasjon • å reflektere

Ord i teksten er oppgaver som alle handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig opptatt av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene under denne kategorien er varierte, slik at elevene skal jobbe med ord og begreper på mange forskjellige måter. Mange av Ord i tekstenoppgavene kan arbeides med før lesing av teksten. Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver er knyttet til å hente ut informasjon fra teksten. Dette er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det en har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. Denne kategorien gir elevene anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teksten. Noen tenkeoppgaver er markert som Tenk kritisk. Dette er oppgaver som særlig øver den kritiske tilnærmingen til tekst.

Lesetekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene letter leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å sette søkelys på arbeid med ord. Mot slutten av de fleste kapitlene kommer en tekst som er på et høyere nivå. Disse tekstene egner seg godt for høytlesing i klassen eller hjemme.

Vi ønsker at flest mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. For at så mange som mulig skal være en del av det samme lesefellesskapet, har vi laget såkalte «øv-tekster» av flere av tekstene i elevboka. Disse er markert med egne bokser og et «øv»-ikon. Øv-tekstene kan være korte sammendrag av hovedinnholdet eller viser utdrag av teksten slik at de elevene som trenger kortere og enklere lesetekster, kan lese disse. Vi har også laget noen forenklede tekster til hvert kapittel. Dette er varianter av lesetekstene som ligger på nivå mellom øv-tekstene og selve teksten. Disse er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Du finner disse på kopioriginaler i lærerveiledningen. Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avanserte for det nivået eleven er på, bør en legge til rette for korlesing eller parlesing eller oppfordre foresatte til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fleste av de sterke leserne vil få nok utfordringer i elevboka, men vi introduserer også tilleggslitteratur eller tips til videre lesing i elevbøkene. Disse tipsene er markert med «Les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Lesestrategier

Nytt for 7. trinn er at elevene selv kan velge den lesestrategien de synes er mest formålstjenlig. Oftest får de et valg mellom tre ulike strategier som alle kan passe godt til kapittelets tekster og oppgaver. De ulike lesestrategiene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier. • Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet. • Organiseringsstrategier hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet. • Utdypingsstrategier hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til sitt eget. Det kan de gjøre ved

å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før. • Overvåkingsstrategier hjelper elevene med å kontrollere egen lesing.

I Ordriket 7 arbeider vi spesielt med følgende lesestrategier: • lese mellom linjene (utdyping) • skifte synsvinkel (utdyping) • organisere innholdet i et tankekart (organisering) • lage assosiasjonskart (utdyping) • gjenfortelle innholdet ved hjelp av nøkkelord (hukommelse) • tegne eller beskrive det du ser for deg når du leser (utdyping) • stille spørsmål til teksten (utdyping) • lage tokolonnenotat (organisering eller hukommelse) • lage Venn-diagram (overvåking eller organisering) • lage sammendrag (hukommelse)

Lesestrategiene er, med unntak av et par, presentert for elevene i tidligere kapitler, og derfor gis kun en påminnelse om hvordan lesestrategien kan gjennomgås.

Å lese mellom linjene krever at elevene kobler informasjon fra forskjellige steder i teksten for til slutt å danne seg et helhetsbilde om handling eller tematikk.

Å skifte synsvinkel handler om å ta en annen fortellers perspektiv. Også da må en lese mellom linjene og legge inn informasjon om hvordan en annen karakter opplever situasjonen det fortelles om.

Lag tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske, og å organisere det de leser. Det innebærer å organisere teksten en leser i ulike underkategorier. Vi råder også elevene til å bruke tankekart for å samle assosiasjoner de får når de leser teksten. Tankekartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøkkelord, ikke sammenhengende tekst i tankekartet.

Å lage assosiasjonskart er nær relatert til å lage tankekart, men det er elevenes assosiasjoner som skal gå ut fra sirkelen i midten. En assosiasjon er en forestilling eller et sanseinntrykk utløst av utgangsordet.

Å skrive nøkkelord har mange likhetstrekk med å skrive tankekart. Elevene må øve seg på å skille ut viktig informasjonen, og notere denne i stikkords Med nøkkelord kan en enkelt oppsummere og gjenfortelle en tekst for andre.

Å beskrive eller tegne det en ser for seg når en leser virkeligjør bildene vi danner i hodet når vi leser. Bildene elevene tegner kan konkretisere en tanke, hjelpe elevene å huske, la elevene sette sitt særpreg på lesinga og særlig hjelpe elever som er sterkt visuelle i lesingen.

Å stille spørsmål til teksten er en god måte å være kritisk på. Ved å bruke denne lesestrategien, øves elevene i å lese mot teksten og de blir bevisst på at en kan stille spørsmål til enhver skrevet tekst.

Tokolonnenotat hjelper eleven til å både huske, tenke over og organisere innholdet. Eleven lager tokolonnenotat ved å dele et ark inn i to kolonner, der venstre kolonne er forbeholdt ordet som trenger forklaring eller utdyping, og høyre kolonne er forbeholdt selve forklaringen eller utdypingen. I elevboka skriver elevene tokolonnenotat både for å få oversikt over personer og over viktige ord og hendelser.

Et Venn-diagram kan hjelpe elevene til å sammenligne enten ord eller innhold. Elevene lager to sirkler som delvis overlapper hverandre, og i delen som overlapper skriver de det som er felles for det som sammenlignes, i delene som ikke overlapper skriver elevene det som er særskilt for de to ordene som sammenlignes. Slik kan en bli oppmerksom på nyanser i språk og tekster.

I tillegg er det å tenke kritisk mer fremhevet og noe elevene møter hyppig. Å lese og reflektere kritisk kan særlig relateres til det å stille spørsmål til teksten og det å lese mellom linjene. Ordriket 7 har mange oppgaver som handler om nettopp dette

Taleriket

Å kunne uttrykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Elevene skal kunne «uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne». Læreplanen slår videre fast at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon.

Taleriket har en fast struktur i hvert kapittel. Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Deretter kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper. Dette er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at muntlighet som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt.

Taleriket: følgende temaer arbeides med på 7. trinn:

KAPITTEL/EMNE FERDIGHETER SOM TRENES

1 Presentasjon • fortelle med tydelig og klar stemme • bruke digitalt verktøy på en passende måte i presentasjonen • lytte til og videreutvikle innspill fra andre

2 Opplesing • lese høyt med tydelig og klar stemme • lese med innlevelse • gi respons til medelever 3 Samisk • Lese og uttale noen vanlige samiske ord, stedsnavn og personnavn 4 Diskusjon • delta aktivt i en samtale • formulere egne meninger • begrunne og argumentere for egne meninger • lytte til andres meninger 5 Rollespill • være i rolle • bruke stemmen og kroppsspråket bevisst • være et godt publikum

Språkriket

I Språkriket arbeider elevene med rettskriving, grammatikk, utforsking av språkets system i bruk og variasjon på tvers av språk og talemål. Målet er å gi dem kunnskaper om hvordan språket er bygget opp, regler for hvordan språket brukes i skrift, og å bevisstgjøre elevene på forskjeller mellom tale og skrift for at de også skal utvikle gode holdninger og aksept for språklig variasjon og endring. Elevene skal lære ord og begreper som gjør dem i stand til å snakke om språket i egne og andres tekster. Følgende emner blir gjennomgått på 7. trinn:

Språkstruktur • setningsanalyse • helsetninger og leddsetninger

Ordklasser • konjunksjoner • adverb

Rettskriving • samskriving og særskriving

Elevene vil ha arbeidet med flere av emnene på småtrinnet, så det kan være mye å hente på å aktivisere elevenes forkunnskaper. Fremstillingen av ordklassene legger fortsatt størst vekt på det konkrete og funksjonelle, ved at ordklassene blir definert ut fra hva ordene betyr, og hva de brukes til. Det funksjonelle aspektet ved ordklassene kommer også tydelig frem gjennom vektlegging av ordklassen i bruk. Forklaringer av ordklasser tar derfor oftest utgangspunkt i eksempler som viser ordklassen i faktisk bruk. Samtidig blir det nå lagt større vekt på morfologiske egenskaper, altså bøying, men bøying blir først og fremst forklart ut fra hva bøying gjør med betydningen av et ord.

Flere av emnene vil bli repetert og utvidet på senere klassetrinn. Det er en klar progresjon i oppgavene i Språkriket. Hvert rike åpner med enkle oppgaver som skal gjøre elevene kjent med nye begreper og regler. Etter hvert blir oppgavene mer komplekse. På alle nivåer vil oppgavene ha bildestøtte.

Det er ikke slik at alle elever trenger å gjøre alle oppgaver i hvert kapittel, men noen elever trenger mer tid til mengdetrening for å bli trygge på det nye stoffet. Kopioriginalene og språkøvinger på nettet gir tilgang til en rekke ulike typer oppgaver som kan gi mengdetrening på ulike nivå. Det kan dreie seg om kryssord og rebuser, spill eller utfyllingsoppgaver. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir større.

Der det passer, vil språkoppgavene være knyttet til tekster fra Leseriket. Det vil si at tekstutdrag, formuleringer, tema eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppgavene. På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene.

Det er et mål at elevene tar med seg kunnskapen fra Språkriket til egen lesing og skriving. Kunnskap om språkets form og oppbygging er sentralt når elevene skal utvikle seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutsetter at de grammatiske begrepene blir aktivt brukt. Dersom elevene lurer på betydningen av et ord i en tekst, er det mulig å trekke inn kunnskap om ordklasser eller om synonymi og antonymi. Når elevene skriver tekster selv, bør man særlig legge vekt på grammatikk og rettskrivingsregler som nettopp er gjennomgått. Ofte er emnene i Språkriket valgt for at de skal passe til sjangerarbeid, og for at det skal være enkelt å skape gode sammenhenger mellom Språkriket og Skriveriket.

Samtidig som språkkunnskap er et viktig verktøy i skriving og lesing, er også språk og språksystemer spennende og fascinerende i seg selv, og det er mye man kan undre seg over når det gjelder språk. Det er sentralt at elevene også får oppleve denne siden ved språk. Snakk og filosofer derfor sammen om ord og strukturer, og utforsk både deres egne og andres måter å snakke og skrive på. Noen eksempler på spennende utgangspunkter er: • La elevene sammenligne språk. Kan de flere språk selv? Lær noen ord eller fraser på flere språk. Mange elever kan flere språk, og da kan det være fint at de får mulighet til å vise kompetansen de har på disse språkene. Her er det