Leseriket

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

Leseriket

• lese og tenke over hvordan vi er sammen i digitale medier • reflektere over hvordan vi bør fremstille oss selv og andre i digitale medier • reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål

Læreplanen

INNGANG TIL LESERIKET

Kapittelet starter med noen forkortelser som er mye brukt for å kommunisere i digitale, sosiale medier. Elevene kjenner nok de fleste og kan sikkert legge til flere. Det at vi forkorter, skriver i koder og skriver på en måte der mediet (SMS, Messenger, Instagram etc.) bestemmer skrivemåten, er et interessant aspekt ved språket vårt. Kanskje forkorter vi for at det skal gå raskt, og fordi vi vil kommunisere effektivt. Studer teksten med forkortelser som er vanlige å bruke i meldinger. Hvem bruker slike forkortelser? Hvilke forkortelser bruker elevene selv? Hvilke andre kjenner de til? Når er det greit å bruke slike forkortelser?

Lesestrategier

Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet: • gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelord • lag tankekart • skift synsvinkel

Å gjenfortelle innholdet i noe vi leser, hjelper oss å huske og forstå teksten. Da kan det være god hjelp å bruke nøkkelord til å samle og huske informasjonen fra teksten. Elevene støtter seg på nøkkelordene når de gjenforteller teksten.

Å lage tankekart er en lesestrategi som hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Et emneord settes i midten, og tankekartet bygges ut i ulike underkategorier. Elevene noterer kun nøkkelord i tankekartet. Ut fra tankekartet kan elevene gjenfortelle innholdet i teksten.

En spennende måte å fordype seg i innholdet i en tekst på er å skifte synsvinkel. Da velger vi en annen person fra handlingen som vi lever oss inn i. Vi forestiller oss hvordan denne personen opplever det som skjer. På den måten får vi mulighet til å utdype og forstå teksten bedre.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Tekstene i dette Leseriket er både saktekster og skjønnlitterære tekster som på ulike måter kolegården belyser temaet digital kommunikasjon og det å fremstille andre og seg selv i sosiale medier. Innhold og tema i tekstene inviterer til både refleksjon og erfaringsdeling. Saktekstene tar opp etisk refleksjon og sunn dømmekraft for at andre og en selv skal kunne være trygge på nettet. De skjønnlitterære tekstene berører både sosiale medier, digital mobbing, spillverdenen og det å fremstille seg selv og andre på en god eller uheldig måte.

Skolegården

Elevbok 7A side 167

Be elevene lese og gjenfortelle teksten Skolegården på side 167. Hvilke refleksjoner får elevene av teksten? Hvilke erfaringer har de selv?

Hei, mamma. Kan du ikke sende meg flere meldinger? Jeg vil være en sånn person som får mange meldinger. Klem, Mira

Selma og Louise

Elevbok 7A side 168–170

Utdraget er hentet fra boka Selma og Louise av Camilla Otterlei. I utdraget får vi lese hvordan Mira_indhold_vask gjennomgått av Line Almhjell.indd 25 jeg-personen opplever den første tiden Selma har kommet på besøk. Hun har gledet seg i lang tid til å få besøk, men så sitter bare Selma og ser ned i mobilen sin. Dette er en situasjon mange kjenner seg igjen i, og som det er fint å diskutere i klassen.

FØR LESING

• Se på overskrifter, bakgrunnsfarge og bilde. Hva tror elevene teksten handler om? • Les starten sammen, og snakk om det å glede seg til noe som ikke blir helt som en tenkte.

ORD Å SNAKKE OM

Teksten inneholder flere språklige bilder som dere kan snakke sammen om: venneløs ørken, intravenøs næring, utstillingsdukke i et butikkvindu og overarmer som taffelsticks.

ETTER LESING

To og to. Snakk sammen om hva dere mener Selma skulle gjort da hun fikk meldinger fra kjæresten mens hun var på besøk hos Louise. Se oppgave 7.

ØV

Teksten beskriver situasjonen der Louise ikke får kontakt med Selma den første tiden. Den inneholder flere replikker. Her kan elevene øve på å lese med innlevelse. Det kan være fint å samarbeide to og to.

OPPGAVENE

Oppgave 6: Gjenfortell handlingen fra Selmas synsvinkel. Dette dreier seg om lesestrategien å skifte synsvinkel. Her må elevene bruke innlevelsesevne og forestillingsevne for å sette seg inn i hvordan de tror Selma opplever situasjonen.

Jeg så deg på insta

Elevbok 7A side 171–174

Teksten beskriver hvordan to som tidligere var bestevenner, nå ikke ser så mye til hverandre. Jeg-personen studerer bildene til sin tidligere venninne, og vi får vite hvordan denne venninnen fremstiller seg på Instagram. I nynorskutgaven er teksten beholdt på bokmål, og elever som bruker nynorskutgaven, leser teksten som en sidemålstekst.

FØR LESING

• Hva er Instagram? • Hva vil det si å få likes?

ETTER LESING

• Hvordan kan vi se at jeg-personen kjenner denne venninnen ganske godt? • Hvordan tror dere jeg-personen har det? • Hva vil det si å poste?

ØV

Øv-teksten har et repeterende preg og oppsummerer de ulike gangene jeg-personen har sett venninnen sin på Instagram. Avslutningen har derimot en tydelig kontrast og viser at venninnen også gjerne vil ha kontakt med jeg-personen. Forklar at Sørenga er et sted der man kan bade i Oslo.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Ordene under er sammensatte ord fra teksten. Forklar hvordan betydningen av ordet er endret fra venstre til høyre kolonne. Det første leddet i de sammensatte ordene blir en forsterkning eller en presisering av det siste leddet. Iskaldt er kaldere enn kaldt, trutmunn betyr å lage en kyssemunn og elefanthukommelse betyr å huske ekstra godt.

Oppgave 3: Les mellom linjene. Finn tegn til at de to teksten handler om, har vært venner tidligere. De to har mange minner sammen som jeg-personen tenker tilbake på (plakatene på loftet, bading, pizzakvelder der de drømte om å gå på fest og lovet hverandre å ikke bli kjipe, besøk hos tanta).

Oppgave 4: Les mellom linjene. Finn tegn til at den som poster på insta, har forandret seg. Hint kan være: «Har du begynt å gå på fest?», «Du ser ut som en ungdom» og «den nye venninna di».

Miras sommerferie

Elevbok 7A side 175–177

Dette utdraget er fra tegneserieboka Mira #venner #forelsket #et år av mitt liv som er oversatt fra dansk. Det er flere bøker i serien om Mira. Situasjonen i utdraget er at bestevenninnen til Mira har blitt med en annen på sommerferie, mens hun selv kjeder seg hjemme. Venninnene legger stadig ut bilder av hvordan de koser seg i ferien.

FØR LESING

Se på delene av teksten. Den består av både tegneserie og dagbok.

UNDER LESING

Historien blir fortalt gjennom tegningene og skrift i rutene og i dagboka. Ta lesestopp underveis, og snakk om det som skjer i tegneserien.

ETTER LESING

Sammenlign hvordan Mira ser ut på sommerbildet hun legger ut av seg selv, og hvordan hun egentlig opplever sommerferien sin.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Fortell med egne ord det som skjer i tegneserien. Her kan elevene gjenfortelle med støtte i bildene uten å notere nøkkelord. Det blir som å skrive et lite sammendrag.

Oppgave 4: Mira og Naja er bestevenner. Fortell fra Najas synsvinkel. Oppgaven er knyttet til lesestrategien å skifte synsvinkel. Elevene velger sin egen tolkning av hva Naja tenker. Fint å dele med hverandre etterpå og se om de har tenkt likt eller ulikt.

Digital mobbing

Elevbok 7A side 178–182

Teksten er hentet fra kapittelet «Digital mobbing» i Mobbeboka av Kristin Oudmayer. Hun har jobbet lenge i Unicef og har skrevet flere artikler og bøker om mobbing. Utdraget starter med en hendelse ei ung jente opplevde i en gruppechat, og hvordan det fikk utvikle seg. Kristin Oudmayer beskriver hvor og hvordan digital mobbing foregår, blant hvem og hva som kan være årsaken til mobbing. Hun trekker frem hvordan noen fryser ut og ekskluderer andre i sosiale medier. På det siste oppslaget gir hun gode råd for å kunne være trygg på nettet.

FØR LESING

Snakk om tittelen «Digital mobbing». Hva tenker elevene når de hører dette ordet? Hva kan teksten handle om?

ORD Å SNAKKE OM

negative kommentarer, applaudert, drøye ting, anonym, trusler, misbruk, roller, konsekvenser, krenkende

UNDER LESING

Del opp teksten i naturlige sekvenser. Det er mye å snakke om i teksten. La elevene få reflektere sammen to og to underveis i lesingen i tillegg til samtale i hel klasse.

ETTER LESING

Det er gitt mange gode råd i teksten om nettvett og det å kunne opptre etisk på nettet. Velg ut noen av rådene dere synes er de mest relevante for dere. Lag en liste eller plakat som kan henge godt synlig i klasserommet.

ØV

Teksten består av en liste over hvordan digital mobbing kan foregå.

OPPGAVENE

Oppgave 6: I gruppe. Fordel avsnittene mellom dere. Finn nøkkelord. Siden teksten er såpass lang, er det fint å fordele avsnitt mellom seg. Differensieringen kan foregå ved å få ansvar for lengre eller kortere avsnitt.

Oppgave 8: Tenk kritisk. I gruppe. Hvorfor er det vanskelig å vite hva vi skal gjøre når vi er vitne til mobbing på nettet? La oppgaven munne ut i en samtale felles i klassen. Lag gjerne noen kjøreregler basert på noe av det som har kommet frem. På den måten blir elevene mer forberedt på en eventuell situasjon som kan oppstå.

Ryktet

Elevbok 7A side 183–184

Utdraget fra boka Ryktet handler om det som skjer når et rykte blir satt ut om at Nika har kapret typen til ei annen jente, Anette K. Nå er mobilen til Nika full av hatmeldinger og trusler om hevn. Boka er en ganske rå og direkte skildring av hvor tøft et ungdomsmiljø kan være, og hvilke utfordringer digital mobbing og trakassering skaper i en ung jentes liv og i en vennegjeng.

FØR LESING

Snakk sammen om tittelen. Hva kan en tekst med denne tittelen handle om?

ORD Å SNAKKE OM

hatmeldinger, kapret, trusler

ETTER LESING

Snakk med elevene om hvorfor det er lettere å skrive kjipe ting til hverandre når man ikke ser personen ansikt til ansikt.

OPPGAVENE

Oppgave 9: Tenk kritisk. Hva bør hun gjøre, synes du? Begrunn svaret. Oppfordre elevene til å få råd fra forrige tekst om digital mobbing og plakatene.

Oppgave 10: Tenk kritisk. Snakk sammen. Er dette mobbing? Begrunn svaret ditt. Også her er det nyttig å se på teksten om digital mobbing som hjelp til å reflektere.

Personer mobber, ikke mobiltelefoner

Elevbok 7A side 185–186

Dette er en elevtekst og et debattinnlegg om mobilforbud på skolen. Eleven argumenterer mot et forbud og oppfordrer til et mer nyansert regelverk enn det som gjelder på skolen hennes.

FØR LESING

Her kan en inngang til teksten være å diskutere fordeler og ulemper ved mobilbruk på skolen. Lag en liste sammen.

ORD Å SNAKKE OM

aktiv, sosial

ETTER LESING

Gå tilbake til lista med fordeler og ulemper fra «Før lesing». Se om dere har noe dere vil legge til, etter å ha lest debattinnlegget.

ØV

Teksten er et sammendrag fra teksten som inneholder et løsningsforslag og noen argumenter for meningen til skribenten. Arbeid med ordene mobil og mobbe. Øv på å se forskjell på dem og å se dem i sammensatte ord og med ulike endelser: mobilforbud, mobbing, mobber, mobiltelefoner, mobilen.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Forklar hva det vil si å være aktiv og sosial. Dette er et argument ledelsen ved skolen har for å innføre mobilforbud. Men hva mener de med å være aktiv og sosial? Oppfordre elevene til å komme med konkrete eksempler på aktiviteter som fremmer dette.

Oppgave 4: Lag et tankekart over det Linea mener om mobilforbud. Det er ikke alltid lett å se forskjell på meninger og argumenter, så det er fint å hjelpe hverandre med det. Elevene skriver inn i tankekartet det de mener er viktig fra teksten. Etterpå kan de gjenfortelle teksten to og to ut fra tankekartet sitt. Eksempel på en løsning: Det bør være lov å ha mobil etter klokka tolv. Eksempel på et argument: Mobilen er nyttig i timene, for eksempel i naturfag.

Fake

Elevbok 7A side 187–193

Utdraget fra boka Fake av Mina Lystad tar opp temaet om hvordan en skal fremstille andre etisk. Mina jobber i skoleavisa og skal intervjue Tarjei som er en populær gutt på skolen. For å lage et intervju alle vil lese, vrir hun om på sannheten og skriver noe som ikke stemmer med det han sa under intervjuet. Da er det lett at fake news blir big news. Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 21.

FØR LESING

Hvilke tanker setter tittelen Fake i gang? Snakk litt om fake news og det å pynte på sannheten for å oppnå noe. Snakk om hvor mye lettere sladder og usannheter kan spre seg og hvor vanskelig det er å endre oppfatningen til folk etterpå.

ORD Å SNAKKE OM

Snakk om hva som menes med uttrykket: Det er mye juice du ikke har fått klemt ut av den saken her.

ETTER LESING

Snakk sammen om hvordan dere tror Tarjei reagerer når han leser intervjuet i skoleavisa. Hva tenker han om Marie nå? Lag noen hypoteser. Oppfordre gjerne elevene til å lese hele boka og fortelle klassen hvordan det går videre. Boka kan også være fin som høytlesing.

ØV

Teksten er et sammendrag fra det viktigste innholdet i teksten.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Finn ut hvilke oppgaver og ansvar en redaktør i en avis har. En redaktør leder arbeidet i avisen og avgjør hva som skal publiseres. Redaktøren har både faglig og etisk ansvar for det avisen gir ut.

Oppgave 4: Lag et tankekart over det du har fått vite om Tarjei. Oppgaven trener lesestrategien «å lage tankekart». Her skal eleven konsentrere innholdet i tankekartet om den ene personen i teksten, Tarjei.

Oppgave 5: Tenk deg at du er Tarjei. Gjenfortell handlingen ut fra hans synsvinkel. Eleven velger ut et avsnitt fra teksten og gjenforteller innholdet med Tarjei som jeg-person.

Oppgave 6: Tenk kritisk. Hva mener dere om overskriften Marie valgte til slutt? Oppgaven trener etisk bevissthet rundt det å fremstille andre og la seg presse til å gjøre noe en vet ikke er riktig.

Oppgave 7: Tenk kritisk. Bør den som blir intervjuet, få uttale seg om teksten på forhånd? Forklar at pressen må følge «Vær varsom»-plakaten. Der står det blant annet: «3.7: Kilder skal gjengis korrekt.» Pressen har en plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.

Hvem chatter jeg med – egentlig?

Elevbok 7A side 194–196

Teksten er hentet fra boka Nettvett med Johannes. Dette er en aktuell situasjon for mange siden det er enkelt å begynne å chatte med noen på nettet. Her er gode råd for hvordan man skal unngå å bli lurt av en som utgir seg for å være en annen enn den han eller hun er.

FØR LESING

Tittelen er Hvem chatter jeg med – egentlig? Hva tror elevene denne teksten vil handle om? Se på illustrasjonene. Hva forteller de?

ORD Å SNAKKE OM

anonym, offentlig sted, alarmtelefonen

ETTER LESING

Snakk sammen om dere har lært noe nytt av å lese teksten eller om tipsene er kjent fra før.

ØV

Teksten er en liste som består av tips for ikke å bli lurt av personer du chatter med.

Kepler62: Invitasjonen

Elevbok 7A side 197–203

Dette er utdrag fra Kepler62: Invitasjonen, den første boka i Kepler62-serien skrevet av Timo Parvela. Serien handler om at jorda begynner å gå tom for ressurser, og at myndighetene derfor bestemmer seg for å sende ei gruppe ungdommer ut i verdensrommet for å finne en planet som kan egne seg å bo på. For å kvalifisere seg til oppdraget må barna fullføre et videospill kalt Kepler62. I utdraget møter vi Ari og Joni som nettopp har begynt å spille spillet for å kvalifisere seg til oppdraget. Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 22.

FØR LESING

Hør om noen har lest noen av Kepler62-bøkene. La de fortelle litt fra leseropplevelsen. Fortell så om bokserien og hva utdraget her handler om.

ORD Å SNAKKE OM

protonkanonen, uovervinnelig, oppdagelsesreise, grotte, sokkelesten, intuitivt

ETTER LESING

Spill er en stor del av digital kommunikasjon og underholdning for ungdom og voksne. Snakk litt om hvilke spill elevene spiller, og hva som er gøy med de ulike spillene. Neste tekst, Er jeg gammel nok, tar opp temaet aldersgrenser.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Hva menes med karakteren? Person eller figur i spillet. Oppgave 2: Hvilke våpen bruker de i spillet? Lag ordkart med ett av ordene. protonkanon, plasmagevær, laserkanon, dolk, maskingevær

Oppgave 7: Tenk kritisk. Hvorfor kan det være vanskelig å slutte å spille? Oppgave er fin å gjøre i gruppe. Etterpå deler gruppene refleksjonene med hverandre.

Oppgave 8: Finn nøkkelord i teksten. Bruk dem til å gjenfortelle innholdet. Oppgaven kan differensieres ved å la elever velge en side eller et bestemt avsnitt å skrive nøkkelord ut fra. Ei gruppe kan også dele sidene mellom seg og gjenfortelle hver del av historien for hverandre.

Oppgave 9: Skift synsvinkel. Her skal elevene bruke fantasien og prøve å leve seg inn i hvordan det oppleves å være inni et spill og skue mot verdenen utenfor.

Er jeg gammel nok?

Elevbok 7A side 204–205

Teksten forklarer bakgrunnen for aldersgrenser, blant annet at aldersgrenser er smarte sikkerhetsvakter. Også dette utdraget er hentet fra boka Nettvett med Johannes. Her drøftes aldersgrensen på 13 år i sosiale medier spesielt. Elevene på 7. trinn nærmer seg denne alderen, men før det er det foreldrene som gir tillatelse.

FØR LESING

• Hva kan tittelen Er jeg gammel nok fortelle om hva teksten handler om? • Hva beskriver illustrasjonene?

ETTER LESING

Snakk sammen om hvorfor vi kan kalle aldersgrenser for «sikkerhetsvakter». Hvilke aldersgrenser er enkle å forstå bakgrunnen til og hvilke er vanskeligere å forstå?