Språkriket

MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne

Språkriket

• forklare med egne ord hva et adverb er • gjenkjenne og gi eksempler på ord som er adverb • vite hvilke funksjoner adverb kan ha i en setning • vite hva tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb, måtesadverb og setningsadverb er • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

Læreplanen

ADVERB

Dette kapittelet trener elevene i å kjenne igjen og bruke noen sentrale adverb. Adverb er en sammensatt og mangfoldig ordklasse.

Adverb kan ha flere ulike funksjoner og roller i en setning. Typisk har adverb fire ulike roller: 1 Adverb gir ekstra informasjon om verbet i setningen, som i Karl smilte pent. I denne setningen beskriver pent verbhandlingen smilte. 2 Adverb kan også stå som setningsadverbial, det vil si at de typisk står etter det finitte verbet i helsetninger og før det finitte verbet i leddsetninger. I denne posisjonen gir adverbet oss mer informasjon om hele setningen, som i Regnskogen er dessverre truet. Her forteller adverbet dessverre oss at den som ytrer setningen, vurderer det totale innholdet i setningen som noe negativt. Adverb som står til hele setningen, kan også endre betydningen i setningen helt, som i Regnskogen er ikke truet. Ved å bruke ikke uttrykker man motsatt innhold. 3 Adverb kan også fortelle oss noe mer om et annet adverb, som i Karl smilte veldig pent. Veldig forteller oss her noe om graden av adverbet pent og forsterker graden av pent. 4 Den siste funksjonen eller rollen adverb typisk har, er å fortelle noe mer om et adjektiv, som i Jeg er utrolig glad. Oppsummert kan vi si at adverb først og fremst brukes som beskrivere og forsterkere eller dempere, og at de kan stå til ord fra ulike ordklasser.

I elevboka forklares adverb som at det kan fortelle noe om verbet og det kan fortelle noe om andre adverb og adjektiv. Adverb kan også forandre betydninga av hele setningen.

Vi deler adverb inn i ulike typer adverb: måtesadverb, tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb og setningsadverb. I elevboka arbeider elevene med alle disse typene adverb.

En del adverb dannes ved intetkjønnsformen av adjektiv, som Han spilte godt. Vi kjenner godt igjen som et adverb fordi det beskriver verbhandlingen å spille, og ikke et substantiv eller pronomen som adjektiv gjør, som i den gode pianospilleren.

Oppgavene

I oppgavene 1–16 skal elevene identifisere og anvende tids-, steds-, måtes-, grads- og setningsadverb. Oppgavene er differensierte ved at de fokuserer på én type adverb om gangen, og at alle adverbtypene omtales kort etter hvert. Oppgavene er strukturert slik at det er for hver adverbtype først er en oppgave som trener elevene i å identifisere riktig adverbtype fra en ordsamling. Deretter følger en eller flere oppgaver hvor elevene får bruke disse adverbene til å lage egne setninger og/eller til å fylle ut oppgitte setninger. Til sist følger som regel en identifiseringsoppgave – elevene skal da finne adverb i et sett gitte setninger eller i sine egne setninger.

Oppgavene 14–16 handler om setningsadverb. Disse oppfører seg på en noe annen måte enn de andre adverbene. Det vil derfor være hensiktsmessig å gå gjennom setningsadverb i fellesskap og fokusere på hvordan disse er annerledes enn de andre adverbene, før elevene jobber med disse oppgavene. Arbeidet med setningsadverb kan man utvide til å også se på plassering av setningsadverbene i helsetninger vs. leddsetninger siden setningsadverb ofte kommer før det finitte verbalet i leddsetninger, men etter det finitte verbalet i helsetninger, når vi skriver. Oppgave 17 er en oppgave som tester elevenes forståelse av alle de ulike adverbtypene de har jobbet med til nå. Elevene skal her identifisere og klassifisere ulike adverb i en rekke gitte setninger. Oppgaven differensieres ved at setningene er oppgitt en og en, og at adverbene er av ulike typer.

Oppgave 18–19 trener elevene i å se forskjell på adjektiv og adverb.

Forslag til flere aktiviteter

Del elevene i grupper og lag «adverbfortellinger». Det vil si at de lager en kort fortelling med åpne rom i teksten for ulike adverb. Elevene spesifiserer i teksten om det må være måtes-, grads-, steds-, tids-, årsaks- eller setningsadverb. Deretter ber de ei annen gruppe om tilfeldige adverb av den gitte typen. Dette er en kompleks oppgave, og det kan også gjøres på den måten at læreren lager en slik fortelling, og at elevene i grupper må finne ulike adverb av de typene som læreren bestiller.