Leseriket

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

Leseriket

• forstå hvordan dramatiske tekster er bygget opp • fremføre replikker i et skuespill med god innlevelse • forklare og bruke ordene replikk, sceneanvisning og rollefigur • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

INNGANG TIL LESERIKET

Læreplanen

Mange tekster i Leseriket er dramatiske tekster som skuespill eller sketsjer. Elevene skal få øve seg på å fremsi replikker ved å gi liv til rollefigurene. Dermed får de prøve seg litt som skuespillere. Noen synes det er spennende, mens andre er mer usikre på å skulle vise seg frem på denne måten. Derfor er det viktig å skape en trygg og god atmosfære når elevene øver. Det er lov å kaste seg uti det ukjente og ikke gi seg, selv om det kan bli rart ved første forsøk. Uansett heier vi på hverandre og oppmuntrer hverandre videre på veien.

Først gjennomgår dere målene for Leseriket. Studer så teksten og snakkeboblene. Hva forteller dette oss om det som skal skje videre i Leseriket? Hva tenker elevene selv om å skulle lese dramatiske tekster og være med i skuespill?

Lesestrategier

Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet: • tegn eller beskriv det du ser for deg når du leser • lag sammendrag • lag Venn-diagram

Lesestrategien tegn eller beskriv det du ser for deg når du leser trener elevenes evne til å konstruere bilder i hodet mens de leser. Elevene skal beskrive hvordan de ser for seg personer og miljøer, og hva de tror karakterene i teksten tenker og føler. Noen ganger beskriver de med ord, andre ganger skal de tegne.

Dramatiske tekster er manus der sceneanvisninger og replikker forteller historien. Da må elevene bruke egen forestillingsevne til å forstå hva som skjer. Det kan da være nyttig å lage et sammendrag av handlingen for å kunne fortelle det viktigste fra innholdet med egne ord. Det kan være en hjelp å bruke hjelpespørsmål: Hvem er med i teksten? Hvor foregår det? Hva dreier det seg om? Hvordan går det til slutt? Et Venn-diagram hjelper elevene med å sammenligne ord og innhold. Elevene lager to sirkler som delvis overlapper hverandre. I delen som overlapper, skriver de det som er felles for det som sammenlignes, og i delene som ikke overlapper, skriver elevene det som er særskilt for det som sammenlignes. Slik kan elevene bli oppmerksomme på nyanser i språk og tekster.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Tekstene i Leseriket er enten dramatiske tekster som sketsjer og utdrag fra skuespill, eller de handler om teater, skuespill og det å stå på en scene og å spille en rolle. Mange av skuespillene egner seg for høytlesing der elevene kan fordele roller og lese tekstene høyt i klassen. Det å lese et skuespill er mer krevende enn å lese en fortelling. Det er fint å bruke tid på å forklare hvordan dramatiske tekster er bygd opp og ser ut. Temaene i skuespillene er varierte og kan danne grunnlag for fine samtaler og diskusjoner om ulike dagsaktuelle emner, som for eksempel vennskap og mobbing. Hvis elevene ønsker det, kan flere av utdragene egne seg til små eller store forestillinger der både skuespillerdrømmer og små scenearbeidere kan få boltre seg.

I kiosken

Elevbok 7A side 225–226

Sketsjen er en dramatisert vits som egner seg til fremføring i grupper.

FØR LESING

Snakk om hva vitser og sketsjer er. La elevene fortelle noen vitser.

UNDER LESING

Først leser dere gjennom teksten slik den står. Deretter kan replikker og sceneanvisningene fordeles og bli lest opp gruppevis.

ETTER LESING

To og to. Gjenfortell teksten med egne ord.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Skriv eksempler på rollefigur, sceneanvisning og replikk. Dette er en type oppgave som elevene vil møte igjen. De skal gjøre seg kjent med å studere dramatiske tekster.

Oppgave 2: I gruppe. Dramatiser teksten. Nå kan elevene dramatisere sketsjen som et skuespill. De gjør klart utstyr og rekvisitter, fordeler roller og øver noen ganger før de viser det frem til andre.

Teaterscener

Elevbok 7A side 227–229

Et skuespill kan fremføres på ulike typer scener. Det kan være alt fra gamle, ærverdige teaterbygninger, kulturhus eller uteplasser til gymsal eller klasserom på skolen. Teksten hjelper til med å vise frem det store spekteret av teaterscener og kan minne elevene på det de selv har opplevd på et teater.

FØR LESING

• Hvilke teaterscener kjenner du til? • La elevene fortelle om egne opplevelser med teaterforestillinger.

ORD Å SNAKKE OM

kultur, kulturhus, nasjonal, Slaget på Stiklestad, lerret

UNDER LESING

Ta lesestopp og snakk sammen om de ulike teaterscenene. Snakk om hvilke teaterscener dere har lokalt. • Hvilken teaterscene er den nærmeste for dere? • Når opplevde dere sist en forestilling på skolen? • Er det noen som er med i en teatergruppe, eller er med på noe som blir vist frem på en scene?

ETTER LESING

Se på oppgave 3 i elevboka. Finn ut hvor og når teaterstykker blir oppført som er i grei avstand fra skolen. Er det mulig å dra sammen som klasse for å se et skuespill på en scene? Kan foreldrekontaktene arrangere en tur for klassen hvis det ikke er mulig å få det til i skoletiden?

OPPGAVENE

Oppgave 1: Hva menes med nasjonal? Lag sammensatte ord. Med nasjonal menes noe som gjelder en hel nasjon, et helt land eller et helt folk. Eksempler på sammensatte ord er: nasjonalsang, nasjonaldrakt, nasjonaldag og nasjonalpark.

Oppgave 4: Lag et Venn-diagram med ordene «teater» og «film». Lesestrategien hjelper elevene med å sammenligne ordene. De må reflektere over hva som er likt og ulikt med teater og film. Snakk gjerne felles i klassen først.

Hva er en dramatisk tekst?

Elevbok 6A side 230–231

Dette er en saktekst om sjangeren dramatekst eller dramatisk tekst. Den gjennomgår både form, innhold og formål med sjangeren. Tabellen under gir god oversikt over de ulike delene:

INNHOLD FORM FORMÅL

Dramatekster og skuespill kan handle om alt mulig. De kan være • morsomme • triste • realistiske • eventyrlige • om store, alvorlige ting • om vanlige og hverdagslige ting En dramatekst er fortellinger skrevet som manus med • rollefigurer (personene som er med i handlingen) • replikker (dialoger og monologer) • sceneanvisninger (beskrivelser av stedet og hva rollefigurene gjør) • akter (hoveddeler i teksten) og scener (mindre deler) Dramatekster skal • underholde • more • røre • skape stemning • sette i gang nye tanker • lære oss noe nytt

FØR LESING

Les overskriften og se på illustrasjonen. Hvilke tanker settes i sving? Snakk om hvor sitatet «to be, or not to be» kommer fra. (William Shakespeares skuespill Hamlet, tredje akt, første scene. Sitatet fremføres av Prins Hamlet.)

ORD Å SNAKKE OM

manus, rollefigurer, sceneanvisning, replikk

ETTER LESING

Lag et tankekart sammen over det dere har lært om dramatiske tekster. Hent gjerne tankekartet frem når dere jobber med noen av skuespillene videre i Leseriket. Snakk om teksten ut fra punktene i tankekartet.

ØV

Setningene oppsummerer kjennetegn for sjangeren dramatekst. Deretter øver elevene på å lese teksten med flyt.

OPPGAVENE

Oppgave 6: Snakk om en film eller et teaterstykke dere har sett i det siste. Denne oppgaven dreier seg om formålet med dramatiske tekster.

Under byens gater, scene 2

Elevbok 7A side 232–234

Utdraget er hentet fra skuespillet Under byens gater av Peer A. Turau. To gangstere, Frank og Roger, raner en bank for et millionbeløp og søker tilflukt under jorden i kloakksystemet. Men der er de ikke alene. Mye komisk skjer under jorden midt blant kloakkrørene. Replikkene til Roger og Frank har et muntlig preg og viser hvordan de snakker til vanlig.

FØR LESING

Les tittelen og studer bildet. Hva tror dere skjer i teksten?

ORD Å SNAKKE OM

Snakk om ordene som er skrevet slik de uttales muntlig, blant annet: Detta, e’re, rektig, dø, åffer, derre og omforladels.

UNDER LESING

• Legg merke til pilene i margen. Snakk om kjennetegnene for dramatisk tekst mens dere leser starten på teksten.

ETTER LESING

• Snakk sammen om hvordan dere tror det går når Frank og Roger skal gjøre et kupp. Vil de lykkes eller ikke?

ØV

Her gjentas et avsnitt fra teksten med to replikker til hver av rollefigurene. To og to kan samarbeide. Legg merke til ordene som har muntlig preg, og øv godt på disse uttrykkene i forkant. Snakk om hvordan replikkene kan leses ut fra hvordan rollefigurene er.

På restaurant

Elevbok 7A side 235–237

Sketsjen er en dramatisert vits som egner seg til fremføring i grupper. I Taleriket er det en oppgave som dreier seg akkurat om det.

FØR LESING

Repeter hva en sketsj er.

ORD Å SNAKKE OM

statister, ristet brød, jammen

UNDER LESING

Først leser dere teksten gjennom slik den står. Deretter kan replikker og sceneanvisningene fordeles og bli lest opp gruppevis.

ETTER LESING

To og to. Gjenfortell innholdet i sketsjen med egne ord.

ØV

Teksten består av utvalgte replikker mellom gjesten og kelneren. Det er fint å øve på teksten to og to. Først bør de lære teksten godt og planlegge hvordan de skal lese med innlevelse.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Finn synonymer til ordet restaurant. Forslag: kafé, kafeteria, spisested, vertshus, veikro.

Oppgave 2: Lag et Venn-diagram og sammenlign restaurant og kiosk. Det som er likt, står der sirklene møtes. Det som er ulikt, står i hver sin sirkel.

Oppgave 6: To og to. Dramatiser teksten. Nå kan elevene dramatisere sketsjen som et skuespill. De gjør klart utstyr og rekvisitter, fordeler roller og øver noen ganger før de viser det frem til andre.

En pingles dagbok

Elevbok 7A side 238–243

Pingle-dagbøkene er kjente og kjære for mange elever. Greg Heffley, selvutnevnt pingle, skriver dagbok, eller logg, som han kaller det selv. Utdraget er hentet fra En pingles dagbok 1.

FØR LESING

Elevene har kanskje lest noen av disse bøkene. Spør hva de liker med bøkene, og hva de handler om. Se på den første illustrasjonen. Hvem er Greg? Hva skjer her?

ORD Å SNAKKE OM

løpeseddel, musikal, allsidig, fedrelandssang, sopran

ETTER LESING

• Hvordan hadde teksten vært uten illustrasjonene? La elevene snakke litt om det.

ØV

Setningene er et sammendrag av teksten med en, to eller tre setninger til hver dag i dagboka. Snakk om hvordan teksten skal leses høyt. Hvor passer det å legge pauser, og hvilke ord skal legges trykk på?

OPPGAVENE

Oppgave 1: Finn to synonymer og to antonymer til ordet pingle? Forslag: feiging og pyse er synonymer – tøffing og modig person er antonymer.

Oppgave 9: Tenk kritisk i forhold til tegningene. Eksempel: Tegningen som er nederst på side 239, sier mer enn setningen den illustrerer: Det var mange som stilte i kostymer til de rollene de ville prøve på. På tegningen ser vi hva slags kostymer noen hadde på seg.

Olivias liv. Annenhver uke

Elevbok 7A side 244–247

Utdraget er hentet fra Olivias liv – annenhver uke av Heidi Linde. Olivia bor annenhver uke hos mamma og pappa. Olivia synes hun har det perfekt. Men en dag begynner en ny jente i klassen, og det er én av hendelsene som snur opp ned på Olivias liv. Utdraget beskriver Olivias tanker og opplevelser den dagen Cornelia kommer ny til klassen. Teksten inneholder mange replikker som elever og en lærer sier. Her kan elevene øve på å fremsi replikkene med innlevelse slik det passer til personen og handlingen (se oppgave 4).

FØR LESING

Be elevene studere teksten. Hva slags type tekst er dette? Hvordan kan dere se at det er mange replikker i teksten? Hvem er jeg-personen?

ORD Å SNAKKE OM

skuret, kaster på håret, kramper

UNDER LESING

Snakk om hvordan vi leser replikker og resten av teksten. Be elevene legge merke til utsagnsverbene som kan vise hvordan replikkene kan leses.

ETTER LESING

Dette er den første av tre tekster som handler om å komme ny i en klasse. De andre er Verdens kuleste gjeng: Sceneskrekk og Jenta som ingen kunne mobbe. Snakk sammen om hvordan situasjonen kan oppleves både for den som er ny og for de andre i klassen. Dette gjelder alle tre tekstene.

OPPGAVENE

Oppgave 2: Lag et kort sammendrag av teksten. Det å lage sammendrag er en fin strategi for å forstå og huske innholdet i en tekst. Det bør være rom for ulike svar og ulik lengde på sammendraget.

Oppgave 3: Beskriv hvordan du ser for deg Cornelia og hvilket inntrykk du har av henne. Oppgaven er knyttet til lesestrategien å beskrive det du ser for deg når du leser. Her må elevene lese mellom linjene for å danne seg et inntrykk av personen de skal beskrive.

Oppgave 4: I grupper: Les hver deres rolle. Her kan mange være med på å lese replikkene. Elevene lever seg inn i rollefiguren sin og øver på å gi liv til replikkene.

Verdens kuleste gjeng

Elevbok 7A side 248–251

Tekstutdraget «Den nye jenta» er hentet fra boka Verdens kuleste gjeng: Sceneskrekk av Maja Lunde. Der befinner vi oss i et klasserom for en sjuende klasse like etter at skolen har startet på høsten. Jeg-personen er spent; en ny jente skal begynne i klassen. Hun presenterer seg på en nokså uredd og utradisjonell måte.

FØR LESING

Snakk om tittelen. Hva kan tekstutdraget handle om?

ORD Å SNAKKE OM

stum, «mute», attpåtil

ETTER LESING

Snakk litt med elevene om hva et førsteinntrykk er, om hvordan vi fremstår første gang vi treffer noen, og hva det inntrykket folk får av oss, gjør med forholdet vi får til hverandre. Hva er fordommer? Hvordan kan fordommer påvirke førsteinntrykket vi får av noen? Har noen opplevd å måtte forandre mening om en person da de ble bedre kjent?

ØV

Øv-teksten består av et kort sammendrag av handlingen og de første linjene i sangen til Helena.

OPPGAVENE

Oppgave 4: Hva skjer i dette utdraget? Lag et kort sammendrag av handlingen. Det å lage sammendrag er en fin strategi for å forstå og huske innholdet i en tekst. Det bør være rom for ulike svar og ulik lengde på sammendraget.

Oppgave 5 og 6: Hva tror du Helena føler når hun skal begynne på en ny skole? / Hvorfor tror du hun velger å presentere seg på denne måten? Her må vi leve oss inn i hvordan vi tror personer i tekster har det. Vi må lese mellom linjene. De fleste som skal begynne i ny klasse er nervøse, men det kan hende noen elever ikke tror Helena er det, siden hun presenterer seg så friskt og annerledes. Prøv å få opp ulike meninger om dette. Det kan være et fint utgangspunkt for å snakke om det å spille en rolle i dagliglivet, det å ha ulike roller i vennegjengen, i klassen osv.

Jenta som ingen kunne mobbe

Elevbok 7A side 252–255

Dette skuespillet av Olaug Nilssen handler om å flytte til et nytt sted, om å være annerledes, om vennskap og om mot til å være seg selv. Vi møter Guri første skoledag i ny klasse. Hun har mot sin vilje flyttet fra storbyen til en liten bygd fordi foreldrene til Guri skal jobbe der. Teksten er på nynorsk, og elever som bruker bokmålsutgaven, leser den som en sidemålstekst.

FØR LESING

• Snakk om tittelen. Hva kan dette skuespillet handle om? • Arbeidstittelen til stykket var «Jenta som ikke lot seg mobbe», men forfatteren endret det til

«Jenta som ingen kunne mobbe». Betyr utsagnene det samme?

ORD Å SNAKKE OM

med blanke ark, geologiprosjekt, videregåande, rettleiing, harpe

ETTER LESING

Hva tenker elevene om tittelen nå? Er Guri ei jente som ingen kan mobbe? Skuespillet handler om nettopp dette; Guri BLIR mobbet fordi hun er så annerledes og ikke prøver å tilpasse seg de andre i bygda. Hun ville ikke flytte dit, og hun sier hun ikke bryr seg om dem som bor der. Hun er tilsynelatende tøff og upåvirket av at alle plager henne. Hvilke tegn får vi på dette i denne første scenen? Oppgave 5 handler om dette.

ØV

Øv-teksten har med et lite utdrag fra slutten av teksten. Teksten består av en samtale mellom fire rollefigurer. Snakk først om hver rollefigur og hvordan det passer å lese tilhørende replikk.

OPPGAVENE

Oppgave 5: Tenk kritisk. To og to. Hvilke tanker får dere når dere leser overskriften? Oppgaven dreier seg om temaet som står under «Etter lesing». Det kan være fint å først snakke om dette i fellesskap. Deretter kan to og to notere ned sine tanker. Til slutt deler klassen med hverandre fra par-samtalene.

Oppgave 6: Hvilket inntrykk har du av Guri? Begrunn svaret ditt. Elevene får øve på å leve seg inn i en annen persons liv og prøve å forstå vedkommende.

Oppgave 7: Sammenlign de to tekstene ved å bruke et Venn-diagram. Her skal elevene sammenligne hvordan de tror de ulike personene opplever å starte på en ny skole. Noe er likt og noe er ulikt, og det viser de gjennom bruk av Venn-diagrammet. Etterpå kan to og to sammenligne sine Venn-diagram.

Buffy By

Elevbok 7A side 256–259

Buffy By er en fattig jente i rike Oslo. Hun, broren og moren ønsker å dra på sommerferie. Men hvordan kommer man seg på ferie uten penger? Bøkene om Buffy By er skrevet av Ingeborg Arvola. Teksten passer fint å bruke til opplesing av replikker. I Skriveriket er den et av forslagene til å kunne gjøre om fortellende tekst til et manus.

FØR LESING

Be elevene fortelle det de husker om Buffy By. (Utdrag fra bøkene har også vært med i Ordriket 5A og Ordriket 6B).

ORD Å SNAKKE OM

gi bot, kidnapping

ETTER LESING

• Hvordan tror dere det går videre med Buffy By og familien? Klarer de å komme seg til sommerhuset? • Hva vil dere anbefale politibetjentene å gjøre? • Hva mener dere om ideen om at moren gjemte seg i en rullekoffert for å spare penger?

ØV

Setningene er et avsnitt i teksten med replikker mellom moren og de to politibetjentene.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Finn ord som hører innunder hyperonymet bagasje. Med hyperonym menes et overordnet ord som samler ord med ganske lik betydning, og som har noe felles. Forslag: ryggsekk, bag og veske.

Oppgave 3: Tenk kritisk. Hvorfor sier moren «nei takk» når passasjerer tilbyr dem penger. Emner å drøfte: det å skulle ta imot hjelp, å innrømme å være fattig og å ville klare seg selv.

I spotlighten

Elevbok 7A side 260–263

Dette er et intervju med skuespiller Johannes Skogheim Pedersen fra 2016. Han har hatt store roller i flere oppsetninger på profesjonelle teatre. Samtidig er han en vanlig gutt på 12 år som det kan være lett å kjenne seg igjen i for elevene.

FØR LESING

Se på bildene og snakk om tittelen «I spotlighten». Hva tror elevene teksten handler om?

ORD Å SNAKKE OM

spotlight, drama-queen, karakter, musikal, mygger

ETTER LESING

Har noen av elevene sett noen av forestillingene som nevnes i teksten eller andre forestillinger? La dem fortelle.

ØV

Teksten trekker frem rådene Johannes gir til dem som drømmer om å bli god i noe.

OPPGAVENE

Oppgave 7: Hvilken type tekst er dette? Er det sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret. Intervju er sakprosa. Hva husker elevene om forskjellen på sakprosa og skjønnlitteratur? Ta en samtale i klassen i forkant av oppgaven.

Oppgave 8: Har du en drøm om å gjøre noe eller få til noe spesielt? Johannes gir råd om dette. Nå skal elevene tenke over en ting som kan hjelpe dem å oppnå drømmen sin. Eksempel: Drømmen er å bli skuespiller. Da kan det være lurt å bli med i en teatergruppe for barn. Drømmen er å bli god til å klatre. Da er det lurt å spørre om å få melde seg på et klatrekurs i sommerferien.

Den triste kongen

Elevbok 7A side 264–271

Skuespillet Den triste kongen handler om en konge som blir syk av sorg når gartneren hans, som også er kongens beste venn, dør. Alle de klokeste menneskene i landet jobber natt og dag for å prøve å få kongen frisk, men ingen klarer det. Kongen blir bare tristere og tristere. En dag kommer det en ny tjenestejente på slottet. Hun er uredd og naturlig i sin tilnærming til problemet og løser det. Stykket setter et kritisk søkelys på ulike sider ved samfunnet, som forbruk, sykeliggjøring, status og snobberi. Det har paralleller til Keiserens nye klær. Stykket har mange roller og kan fint brukes som en klasseforestilling.

andre yrkesgrupper som har ulike hierarkier. Skuespillet parodierer høystatus mot lavstatus og ekspertise mot sunn fornuft.

FØR LESING

Snakk om dramatekstens layout, og forklar hvordan den kan leses. Fordel gjerne roller mellom elevene, og la dem lese høyt. Teksten har ikke egen øv-tekst, men her er det rollefigurer med enkle og få replikker til dem som trenger det.

ORD Å SNAKKE OM

§ (paragraf), ekstraordinær, bimmelim og bommelom, proposisjoner, psykotraumatisk, nevrotisk

ETTER LESING

• Hvilken type fortelling kan denne teksten minne om? Her kan man komme inn på eventyr, særlig kunsteventyrene til H.C. Andersen, og kanskje sammenligne med Keiserens nye klær eller

Nattergalen. Nøkkelord kan være: konge, slott, hoff, høystatus mot lavstatus og såkalt ekspertise mot sunn fornuft.

OPPGAVENE

Oppgave 2: Hva tror du er forskjellen på en jurist og en overhoffjurist? I arbeidslivet møter vi ofte på hierarkier innen samme profesjon. Et eksempel er: hjelpepleier, sykepleier og oversykepleier. La elevene foreslå Oppgave 4: Hvordan ser du for deg tjenestejenta? Beskriv henne. Her skal eleven få øve seg på lesestrategien å beskrive noe i teksten. Det er fint om de beskriver det med ord, og kan eventuelt tegne til.

Oppgave 5: Hvordan tenker du at scenen for dette skuespillet kan se ut? Lag en skisse. Her er det åpnet for å velge enten å skrive eller å tegne. Hvis noen velger å tegne, kan tegningene brukes som utgangspunkt for kulisser og scenografi hvis klassen vil lage en forestilling med dette skuespillet.

Oppgave 6: Tenk kritisk. Hva tror du er grunnen til at kongen ble glad da han så … Skuespillet setter et kritisk søkelys på flere sider av samfunnet som forbruk og snobberi. Vennskap blir trukket frem som en stor verdi. La elevene reflektere over hva de tenker at kongen fant trøst i.