Elever med norsk som andrespråk

på ordene, samtidig som en skal være oppmerksom på at avkodingen kan være innøvd for å kompensere for elevens manglende forståelse. Hvorvidt leseforståelsen blir hindret av ukjente ord i teksten, kan avdekkes hvis eleven nøler og stopper opp ved ord. Manglende førkunnskaper kan komme til syne hvis eleven viser manglende forståelse i samtale før eller like etter tekstlesing. I den sammenheng er det en viktig presisering at det er en sentral læreroppgave å sette elevene på sporet av teksten de skal lese, og i best mulig grad sørge for at eleven får aktivert egne førkunnskaper. Den uformelle vurderingen læreren kan gjøre gjennom observasjon og ved å lytte til elevens lesing, kan best kompletteres med en samtale om teksten. Det er da eleven kan sette ord på det han har lest, og det han har forstått, stille spørsmål og slik være aktiv etter endt tekstlesing. De fire spørsmålene etter tekstlesing innebærer en samtale mellom lærer og elev eller mellom lærer og ei lita gruppe elever. Vurdering av elevens språklige ferdigheter

På vurderingssiden til det enkelte kapittelet i lærerveiledningen er kapittelmålene i Språkriket brutt ned til punkter som indikerer god måloppnåelse. I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål eleven mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske utenat. I tillegg til å vurdere hvordan eleven løser oppgavene i kapittelet, er det viktig å merke seg hvordan hen overfører kunnskapen til andre områder. Følg med på hvordan eleven løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad eleven overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster.

I norske klasserom er det stadig flere elever som vokser opp med flere språk og har norsk som sitt andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk språk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger tettere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.

Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven.

Fokusområder

De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til rette for at elevene opplever positivitet knyttet til det å være flerspråklig og til de språkene de kan.

I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens lytte- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være nyttig å være spesielt oppmerksom på bøyingssystem og uttale.

Ordforråd

Mange flerspråklige elever strever med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet sjuende klassinger bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir lettere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir forstått og repetert, slik at elevene husker ordene. Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygd opp og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensatte ord.

Aktuelle arbeidsmåter er: • å være et godt språklig forbilde. Hjelp elevene ved å sette ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør • å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv. • å arbeide med bildestøtte til tekst • å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr • å arbeide med synonymer og antonymer • å arbeide med homonymer • å arbeide med over- og underbegreper • å finne sammensatte ord i tekster • å lage og bruke sammensatte ord • å lage bildeordlister • å arbeide tematisk • å sørge for at elevene leser mye, også hjemme

Vær bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det lettere å utvikle ordforrådet på

norsk. Gjør også foreldrene oppmerksom på dette, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet

Skriftspråket vårt baserer seg på lydsystemet. Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og mestre både uttale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne uttale og oppfatte forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler. Det kan være vanskelig å oppfatte både for elever med norsk som andrespråk og som førstespråk.

Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, sprett) og opptil fire etter kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst). Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfatte alle lydene og rekkefølgen på lydene.

Når en øver lytte- og uttaletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord. Ordene kan en bruke i ulike former som for eksempel diktat eller ordlotto. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende, lydene i språket ekstra oppmerksomhet, noe som kan stimulere til videre språkutvikling.

Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet sitt/morsmålene sine.

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem

I norsk bøyer vi som oftest ord ved å legge til lyder i slutten av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfatte alle disse forskjellige endelsene. Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne da ekstra trykk på endelsen for å gjøre endelsen enklere å oppfatte. Det kan også hjelpe å jobbe med uttale av bøyde ord for å trene på å høre endelsene.

Det kan være hensiktsmessig å konkretisere innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gutt og to gutter ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsuttrykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med uttrykk som i går, i dag og i morgen.

Referanser

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Utdanningsdirektoratet (2017). Slik ble læreplanene utviklet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplaneneutviklet/ [lokalisert 7.6.2022].

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for nasjonale prøver. https://www.udir.no/eksamen-ogprover/prover/rammeverk-for-nasjonale-prover/ [lokalisert 7.6.2021].