Leseriket

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

Leseriket

• lese tekster som handler om språk • vite hva et språktre er • forklare og bruke ordene talespråk, skriftspråk og lånord • vite noen kjennetegn på talespråk • vite noen kjennetegn på skriftspråk • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

Læreplanen

INNGANG TIL LESERIKET

Dette Leseriket starter med teksten «Alfabetdiktet ingen husker». Diktet er valgt som inngangstekst for å vekke nysgjerrighet og interesse for sentrale tema i tekstene i Leseriket. Teksten handler om hva språk er og ikke er, hvordan språk er noe som brukes til å formidle et meningsinnhold, hvordan det er å ikke alltid forstå hva som blir sagt/skrevet, og hvordan vi bruker tegnsetting og intonasjon når vi formidler et budskap.

Lesestrategier

I dette Leseriket skal elevene jobbe med flere lesestrategier som alle er rettet mot at elevene skal tenke over det de har lest. Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet: • nøkkelord • tankekart • Venn-diagram

Nøkkelord er en lesestrategi som får elevene til å tenke over det de har lest. Elevene må øve seg på å skille ut viktig informasjon og notere denne i stikkordsform. Med nøkkelord kan en enkelt oppsummere en tekst for andre.

Tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Vi råder også elevene til å bruke tankekart for å samle assosiasjoner de får når de leser teksten. Tankekartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøkkelord, ikke sammenhengende tekst i tankekartet.

Venn-diagram er en lesestrategi som får elevene til å tenke over det de har lest. Elevene skal sammenligne noe av innholdet i teksten ved bruk av et Venn-diagram. Venn-diagram synliggjør ulike sider ved innholdet i teksten.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Tekstene i elevboka er hovedsakelig fagtekster som handler om ulike sider ved språk. Tekstene er i ulike sjangre, og noen er skjematiske (Quiz, Språkenes slektstrær, Hvilke språk er i slekt? og Sjufotet peruviansk sugeedderkopp) eller visuelle (for eksempel Spørsmålet, Morkels alfabet og Jorden rundt på 80 ord). Det er også noen skjønnlitterære tekster (Supersommer ... og Morkels alfabet) som tematiserer og formidler forskjellige følelser og stemninger. Elevene blir ofte bedt om å reflektere over likheter og ulikheter mellom språk, talespråk og ulike modaliteter, samt sin egen språkbruk og sine egne tanker og holdninger til språk.

Quiz

Elevbok 7A side 11

Denne teksten er en kort quiz som handler om hvordan man ser på språk. Teksten utfordrer myter om at noen språk er rikere og mer verdifulle enn andre, og likedan at noen språk er lettere eller vanskeligere enn andre språk. Quizen er på nynorsk og elever som bruker bokmålsutgaven leser teksten som en sidemålstekst.

ORD Å SNAKKE OM

språk, verdifull, rik/fattig

FØR LESING

• Hvilke språk kjenner dere til? • Hva er et språk? • Hva betyr det at et språk er vanskelig/enkelt? • Hva betyr det at et språk er rikt/fattig?

OPPGAVENE

Disse oppgavene oppfordrer elevene til å utforske sin egen grammatikk og sin egen følelse for hvilke ord de bruker og har behov for, og oppfordrer også elevene til å ta i bruk alle sine språklige ressurser på tvers av språk.

Mennesker, språk og menneskespråk

Elevbok 7A side 13–15

Dette er en faktatekst om språk som kretser rundt hva språk er, hva som er spesielt med menneskespråk, og hvordan språk oppsto. Teksten legger til rette for at elevene kan undre seg over disse problemstillingene.

ORD Å SNAKKE OM

språk, menneskespråk, utdødd

FØR LESING

• Hva er språk? • Hvem har et språk? • Har alle et språk? • Har dyr språk? • Hvordan oppsto språk? • Hvorfor finnes det språk?

ETTER LESING

• Hva er den lengste setningen dere kan lage?

ØV

Øv-teksten gir en kortfattet oppsummering av den mest sentrale informasjonen i teksten. Eksemplene og spørsmål til leseren er utelatt.

OPPGAVENE

Flere av oppgavene inviterer til refleksjon omkring språklig variasjon: Om hva det vil si å kunne et språk (oppgave 3), talespråksvariasjon på individnivå (oppgave 7) og språkutvikling både i et historisk perspektiv (oppgave 8) og i et språklæringsperspektiv (oppgave 2). Disse oppgavene bidrar til utvikling av holdninger til språk.

Språkenes slektstrær

Elevbok 7A side 16–19

Dette er en informativ saktekst som forklarer enkelte språks opphav, med spesielt fokus på uralske og indoeuropeiske språk. Teksten beskriver både språktreet til samiske språk og norsk og bruker disse språkene til å si hva det betyr at språk er i slekt. Språktrærne viser hvordan ulike språk som er i slekt, er forbundet med hverandre. Gjennom å følge treet fra stammen til toppen ser vi både hvordan språkene har utviklet seg, og hvilken relasjon de har til hverandre i dag. Teksten omtaler kun indoeuropeiske og uralske språk eksplisitt, men det meste av innholdet i teksten er en generell beskrivelse av språks opphav. Til teksten er det en illustrasjon av to språktrær: det indoeuropeiske språktreet og det uralske språktreet. Denne teksten danner et grunnlag for videre arbeid med nabospråk i kapittel 3.

ORD Å SNAKKE OM

språktre, språkfamilie, slekt, slektstre, opphav, samisk, norsk

FØR LESING

• Hvorfor finnes det så mange språk? • Hva er et slektstre? • Ser dere noen språk dere kjenner?

ETTER LESING

• Har dere hørt om noen av de andre språkene i språktrærne? • Hvilke språk vet dere om som er mest likt norsk?

OPPGAVENE

I flere av oppgavene skal elevene besvare oppgaver som tar utgangspunkt i språktrærne på side 16–17. Elevene kan utdype disse oppgavene med å finne informasjon om språkene i ulike ordbøker og kilder på nett og også om de eventuelt har noen kunnskaper om eller kompetanse i noen av språkene. Det kan også være nyttig å benytte seg av kunnskap om elevenes språklige bakgrunn og utfylle oppgavene og illustrasjonen av det uralske og indoeuropeiske språktreet med språktrær som dekker også andre språkfamilier som eventuelt er i klasserommet.

Hvilke språk er i slekt?

Elevbok 7A side 20

Dette er en tabell som lister opp ord på ulike språk. Noen av språkene er indoeuropeiske språk som er nært beslektet, mens andre språk hører til den uralske språkfamilien. Noen av språkene er svært like, mens andre er helt ulike. Teksten trener elevene i å lese tabeller.

FØR LESING

• Kan dere disse språkene? • Kan dere lese det som står her?

ETTER LESING

• Kan dere andre ord på disse språkene? • Kan dere disse ordene på andre språk?

OPPGAVENE

Oppgavene tar utgangspunkt i tabellen, men flere av oppgavene krever at elevene søker opp informasjon i andre kilder.

Tekstmeldinger på færøysk

Elevbok 7A side 21

Dette er et utdrag fra en tekstmeldingsutveksling på færøysk. Teksten handler om at noen spør mora si om når det er middag, og at de vil dra til svømmehallen. Teksten inneholder smilefjes av forskjellige slag og er ellers preget av muntlig språk i tegnsetting og setningslengde. Siden teksten er på færøysk, kan det være vanskeligere for elever med norsk som andrespråk å hente ut innholdet i teksten, noe læreren må ta hensyn til.

ORD Å SNAKKE OM

færøysk, tekstmelding

FØR LESING

• Hvor ligger Færøyene? • Vet dere hva færøysk er? • Kan du noe på færøysk? • Kan du noe på islandsk?

UNDER LESING

I første omgang kan det være lurt å bare lese raskt gjennom teksten og fokusere på helhet og kontekst: Hva handler denne utvekslingen av tekstmeldinger om? Deretter kan en prøve å oversette setning for setning og ord for ord.

OPPGAVENE

Oppgavene krever at elevene klarer å hente ut noe av informasjonen i tekstmeldingene, og at de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne sammenligne færøysk med norsk (oppgave 4). Det kan være lurt å jobbe sammen eller gå gjennom oppgavene i fellesskap.

Oppgave 3: Oversett så mye du klarer. Tekstmeldingene kan oversettes slik: Hei mamma, når skal vi spise middag i dag? I femtida. Hva tenker du på? Nei, jeg og Guri tenkte kanskje å dra ned i svømmehallen … Ok, men kan dere ikke bare komme hit etterpå? Så sparer jeg litt mat til dere. Kos dere! Taaaaaaakk!

Oppgave 4: På hvilken måte ligner færøysk på norsk, og hva er ulikt? Sammenlign de to språkene i et venndiagram. Likt: De fleste bokstavene, tegnsetting, leseretning og mange av ordene. Ulikt: Noen bokstaver, en del ord, endelser på ord og navn.

Hva bruker vi språk til?

Elevbok 7A side 22–23

Den viktigste grunnen til at vi har språk, er at vi kan kommunisere med andre. Språk gjør at vi kan forstå andre og selv bli forstått. Gjennom språket er vi sammen med andre, både muntlig og skriftlig. Dette er en fagtekst som handler om skriftspråk og talespråk. Teksten fokuserer på forskjeller mellom de ulike modalitetene. Teksten tematiserer også den norske skriftspråksituasjonen med to skriftspråk, men også at ikke alle språk har et skriftspråk. Denne teksten kan være et godt utgangspunkt for å tematisere statusen til skriftspråk og talespråk og utfordre den vanlige forestillingen om at skriftspråk er primært og mer «riktig» enn talespråk. Skillet mellom talespråk og skriftspråk er et grunnleggende skille som danner utgangspunkt for videre arbeid i kapittel 6 og kapittel 8.

ORD Å SNAKKE OM

talespråk, skriftspråk, skriftsystem, kommunisere

ØV

Øv-teksten er en informasjonstett tekst som forklarer hva talespråk og skriftspråk er, og forteller at ikke alle språk har et skriftspråk. Teksten inneholder ikke eksempler og utdypende forklaringer. Teksten inneholder mange fagbegreper.

OPPGAVENE

Flere av oppgavene legger opp til en beskrivelse HÅNDALFABET av noen sider ved muntlig og skriftlig språk og en sammenligning av de ulike modalitetene. I arbeidet med disse oppgavene og denne teksten er det viktig å unngå å snakke om skriftspråk som «pent» og NORSK (EN)HÅNDSALFABET talespråk som uttale av skrift. A B

E F G H

Å snakke med hendene

Elevbok 7A side 24–25

K L M N

Dette er en informasjonstett fagtekst som beskriver hva tegnspråk er, og hvordan man også bruker ansiktsmimikk når man snakker tegnspråk. I teksten utfordres også noen vanlige myter om tegnspråk. Sammen med teksten står en illustrasjon av enhåndsalfabetet for norsk tegnspråk.

ORD Å SNAKKE OM

tegnspråk, ansiktsmimikk, gestikulere, enhåndsalfabet

FØR LESING

• Kan du si noe på tegnspråk?

O R S T

ØV

Øv-teksten er en oppsummering av originalteksten.

W OPPGAVENE

X Y Z

Alle oppgavene kan besvares ut fra teksten og illustrasjonen av det norske enhåndsalfabetet.

36

Ø

Del 2A Skolefag.indd 36 Ø Å Å

Morkels alfabet

Elevbok 7A side 26–30

Utdraget er hentet fra Stian Holes bok Morkels alfabet fra 2015. Boka handler om Anna, tidligere kjent fra Annas himmel, som finner papirlapper på jordet utenfor huset sitt. Lappene viser seg å være fra Morkel, gutten som nesten aldri er på skolen. Morkel har en hytte i skogen, og der tilbringer han og Anna mye tid. De snakker om ord og fugler. Men en dag er Morkel borte, akkurat som en trekkfugl. Vil han komme tilbake? Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 9.

ORD Å SNAKKE OM

alfabet, løvsanger, gåsehud, moskus, åkerlapp, stråstubb, iskrystaller, tårnseilere

ØV

Øv-teksten er en oppsummering av originalteksten. Øv-teksten gjengir færre detaljer enn originalteksten.

Språk forteller noe om hvem vi er

Elevbok 7A side 31–33

Denne fagteksten handler om at måten vi bruker språket på, forteller mye om hvem vi er, og hvordan språk er med og uttrykker vår identitet. Språkbruken vår kan fortelle hvor i landet vi kommer fra, hvor gamle vi er, hvilket humør vi er i, og hva slags interesser vi har. I teksten legges det også vekt på at språk er veldig personlig, og at det kan oppleves som kritikk om noen kommenterer hvordan man for eksempel snakker. Teksten egner seg godt for å diskutere språkholdninger.

ORD Å SNAKKE OM

talemål, kritikk, bruke språk, sårende

ØV

Øv-teksten er en informasjonstett tekst som i kortere setninger oppsummerer originalteksten.

OPPGAVENE

Flere av oppgavene handler om at elevene skal ta utgangspunkt i sin egen måte å bruke språk på, og sørger for at eleven relaterer det hen har lest, til seg selv. Flere av oppgavene går også ut over teksten og får frem at språket vårt ikke bare påvirkes av hvem vi selv er, men også av hvem vi snakker med. Selv om vi har vår egen språklige identitet, snakker vi forskjellig med en nær venn, med en vi er forelska i, og med bestemor.

Supersommer … eller?

Elevbok 7A side 34–41

Utdraget er hentet fra Nina E. Grøntvedts Supersommer … eller? (2014). Dette er den tredje boka i serien om Oda som skriver dagbok fra livet sitt i Krokkleiva. Denne gangen handler det om sommerleir og superforelskelser. Oda liker Alfi, men vil hun være kjæresten hans? I tilfelle begynner det å haste litt med å spørre. Gjennom måten Oda uttrykker seg på i dagboka, får vi vite mye om hvem hun er. Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 10.

ORD Å SNAKKE OM

forelsket, omringa, dødsens stille, glipper ut, baner vei, hendelse, dagbok

FØR LESING

• Har du noen gang skrevet dagbok? • Hva kan man skrive i ei dagbok? • Hvorfor skriver noen dagbok, tror du?

ØV

Øv-teksten gjengir hovedpoenget i den originale teksten med korte setninger. Øv-teksten gjengir langt færre detaljer enn originalteksten, og hele samtalen og scenen mellom Oda og Alfi er utelatt.

OPPGAVENE

Oppgavene fokuserer særlig på å trene elevene i å gjenfortelle handlingen i tekstutdraget, og på å lete etter hvordan språket kan avsløre informasjon om språkbrukeren.

Ord som reiser, og språk som forandrer seg

Elevbok 7A side 42–43

Denne fagteksten tematiserer hvordan språkendring skjer, og forklarer språkendring som et helt naturlig fenomen. Teksten forklarer også hva lånord er. Lånord er ord som på et gitt tidspunkt i historien er lånt fra et språk til et annet. Det kan skje enten fordi det opprinnelige språket ikke har et eget ord for dette, eller på grunn av språklige moter. I snevrere forstand kan vi skille mellom lånord og fremmedord. Lånord er da ord som er integrert i det hjemlige ordforrådet, og som man i dag trenger språkvitenskapelige metoder for å skille ut. Eksempler på dette er ord som klok, bruke, begynne, betale og kjærlighet. Fremmedord er derimot ord som i form eller bøying skiller seg ut fra språket ellers, og som derfor lettere kan kjennes igjen. I elevboka skilles det ikke mellom lånord og fremmedord. Denne teksten bør lese før de påfølgende tekstene i dette Leseriket.

ORD Å SNAKKE OM

pronomen, ordforråd, forandre, påvirke

ETTER LESING

• Vet dere om noen lånord dere bruker mye? • Hvilke lånord bruker dere mest?

OPPGAVENE

I oppgavene skal elevene bruke kunnskapen om lånord fra teksten, anvende denne på seg selv og finne lånord i sitt eget ordforråd.

Jorden rundt på 80 ord

Elevbok 7A side 44–45

Dette er et oppslag fra Helene Uris bildebok Jorden rundt på 80 ord, som illustrerer hvordan ord reiser på tvers av språkgrenser. I dette oppslaget knyttes språk til spesifikke land, men det er viktig å være oppmerksom på at språk ikke følger landegrenser: Et språk kan brukes i flere land, og i ett land kan det brukes flere språk. Fremstillingen i dette oppslaget er derfor veldig forenklet.

FØR LESING

• Hvilke ord kjenner dere fra før? • Er det noen ord dere ikke kjenner til fra før?

ETTER LESING

• Hvilke språk kommer ordene fra? Hvor snakkes disse språkene?

Sjufotet peruviansk sugeedderkopp (SPS)

Elevbok 7A side 46–48

Dette er en fagtekst om en fiktiv edderkoppart skrevet av Jo Nesbø. I denne teksten er det mange nye, sammensatte ord og lånord. I teksten er det lek med ordbetydninger og utradisjonelle, sammensatte ord.

ORD Å SNAKKE OM

sjufotet, peruviansk, sugeedderkopp, utbredelse, leddyr, livnære

FØR LESING

• Hva tror dere denne teksten handler om? • Tror dere dette er et ekte dyr? Hvorfor/hvorfor ikke?

ETTER LESING

• Har dere sett en slik edderkopp? • Hvordan tror dere den beveger seg?

OPPGAVENE

I flere av oppgavene skal elevene spinne videre på beskrivelsen av fantasiedderkopparten, noe som vil gjøre at elevene kan lage egne sammensetninger og kanskje hente inn nye lånord for å gi utfyllende informasjon om edderkoppen.

Mumie

Elevbok 7A side 49

Dette er et oppslag av lånordet mumie fra Hæ? Norsk illustrert ordbok. Teksten viser hvordan ord kan stå oppstilt i ordbøker, og gir også et eksempel på et lånord fra arabisk.

ORD Å SNAKKE OM

ordbok, substantiv, mumie, konservere, voks

FØR LESING

• Hva ligner denne teksten på? Hvor kan teksten stå oppstilt på denne måten?

OPPGAVENE

Oppgavene går ut over teksten, og elevene må reflektere over og undersøke opphavet til ord de selv bruker.