Språkriket

MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne

Språkriket

• analysere helsetninger • vite hva et setningsledd er • vite hva verbal, subjekt, objekt og adverbial er • bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

Læreplanen

SETNINGSANALYSE

I dette kapittelet skal elevene lære å analysere helsetninger og lære hva et setningsledd er. Et setningsledd kan bestå av ett eller flere ord og har en egen intern struktur.

Det å kunne identifisere de ulike leddene i en setning bidrar til å gi elevene en språklig bevissthet og gjør det mulig å snakke om for eksempel hvordan man kan variere setningsoppbyggingen i en tekst. Noen oppgaver trekker implisitt koblinger mellom ulike typer setningsledd og ordklasser og bidrar slik til å øke bevisstheten om hva som kjennetegner enkelte ordklasser, også med tanke på hvilke typer setningsledd – og funksjon – ordklassen typisk kan ha.

Dette kapittelet består av oppgaver som trener elevene i å identifisere setningsleddene subjekt, verbal, objekt og adverbial i setningen. Elevene trenes i den såkalte «spørremetoden». Ved å stille ulike spørsmål til setningen kan elevene finne de ulike setningsleddene som setningen er bygd opp av. I elevboka skal elevene spørre «Hva skjer?» for å finne verbalet, «Hvem gjør noe?» for å finne subjektet, «Hva eller hvem går handlingen utover?» for å finne det direkte objektet og «Hvor eller når skjer det?» for å finne stedsadverbial eller tidsadverbial.

Vi kan også bruke spørremetoden for å finne det indirekte objektet, og da spør vi ved å legge sammen opplysningene vi allerede har fått fra de andre spørsmålene, og spør: «Til hvem +verbet+subjektet+objektet?» I dette kapittelet introduseres ikke elevene for indirekte objekt.

Det er viktig å være klar over at spørremetoden er en sterk forenkling av hva en setningsanalyse faktisk innebærer. Denne metoden hviler kun på semantiske aspekter ved setningsledd og setningsanalyse. Ofte gir ikke spørremetoden klare svar, og mange ganger vil svarene fremstå merkelige eller direkte feil ut fra en semantisk tolkning.

Til tross for metodens overforenkling kan den være et nyttig verktøy i arbeidet med grunnleggende setningsanalyse. Ved å bruke en fast rekke spørsmål blir analysen oversiktlig. Men det er også en stor fare for at gjennomføringen av metoden kan bli mekanisk. Målet med å bruke spørremetoden er uansett at elevene enklere skal kunne identifisere hele setningsleddet, samme hva leddet består av.

Det viktigste leddet i norske setninger er verbalet. Det er alltid et verbal i norske setninger. Verbalet består av et finitt verb. Et verb er finitt når det står i presens, preteritum eller imperativ. Det kan være flere verb i en verbsekvens, som i setninger med hjelpeverb. Da er det alltid det første verbet som er det finitte verbalet.

Oppgavene

I oppgave 1 blir elevene introdusert for ufullstendige setninger som de skal skrive om til fullstendige setninger. Det vil aktivisere elevenes egen følelse for hva som er grammatikalsk og ikke. Det er ingen fasitsvar på denne oppgaven, og den kan gjøres mer utfordrende ved å oppfordre elevene til å gjøre setningene så lange som mulige.

I oppgave 2 skal elevene fylle ut setninger med utgangspunkt i en oppskrift som svarer til den semantiske beskrivelsen av subjekt, objekt og stedsadverbial. Denne oppgaven kan med fordel gjennomgås i fellesskap før elevene jobber individuelt.

I oppgave 3 introduseres elevene for spørremetoden som verktøy for å finne de ulike setningsleddene, og oppgavene 3–15 er alle oppgaver i setningsanalyse som gradvis øker i vanskelighetsgrad ved at det blir flere og flere setningsledd i setningen. I oppgavene 5–6 skal elevene trene på å finne verbalet, i oppgavene 7–8 verbalet og subjektet, i oppgave 9 verbalet, subjektet og objektet, i oppgavene 10–11 adverbialet og i oppgave 12–13 verbalet, subjektet, objektet og adverbialet. I oppgave 14–15 skal elevene lage egne setninger de skal analysere. Det kan være en fordel å gå gjennom i alle fall deler av disse oppgavene i fellesskap før elevene jobber videre individuelt. Forslag til flere aktiviteter

En annen bevisstgjørende måte å drive setningsanalyse på er å la elevene få jobbe i grupper. La elevene få utdelt et ark med en kort tekst med enkle setninger. La dem så analysere alle setningene med utgangspunkt i spørremetoden. De skriver analysen over de ulike leddene. Deretter klipper elevene opp en setning om gangen i de ulike leddene. Oppgaven for elevene blir nå å formulere flest mulig grammatiske setninger ut fra disse leddene. Elevene kan videre forsøke å sette sammen flere av setningene og bygge en fullstendig og ny tekst på denne måten.

Dette er bevisstgjørende og stimulerende for alle elevene. Det er mulig å differensiere denne oppgaven ved at elevene også kan få leddene ferdig klipt opp.