Leseriket

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

Leseriket

• gjenkjenne og forstå̊ språklige bilder når de leser

• nærlese og sette ord på assosiasjonene de får når de leser • forklare og bruke begrepene sammenligning, metafor, besjeling og personifikasjon • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

Læreplanen

INNGANG TIL LESERIKET

Kapittelet starter med diktet «Det er langt mellom venner». Dette er for at dere sammen skal få en smakebit på hva kapittelet handler om. Diktets motiv er å beskrive at gode venner er sjeldne, og at når du først har en, så vil du vite det; denne vennen lyser opp tilværelsen din. Setningen «Venner ligger som små lysende stuer langt borte i fjellmørket» er god å studere. Den byr på et godt språklig bilde, og elevene kan også assosiere rundt hvordan det er å være i en lysende stue når alt rundt en er mørkt. Hvordan vil de selv beskrive en venn eller vennskap? Hva er forskjellen på å si «venner er snille» og «venner er som små, lysende stuer»? Se diktet i sammenheng med leseteksten i Elevbok 7a side 69–70.

Lesestrategier

I dette Leseriket skal elevene jobbe med flere lesestrategier. Samtlige strategier er utdypingsstrategier som bidrar til at elevene får sette sitt eget preg på tekstene de leser.

Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet: • tegn det de ser for seg når du leser • lag assosiasjonskart • les mellom linjene

Å beskrive eller tegne det en ser for seg når en leser, virkeliggjør bildene vi danner i hodet når vi leser. Bildene elevene tegner, kan konkretisere en tanke, hjelpe elevene å huske, la elevene sette sitt særpreg på lesinga og særlig hjelpe elever som er sterkt visuelle i lesingen.

Å lage assosiasjonskart er nært relatert til å lage tankekart, men det er elevenes assosiasjoner som skal gå ut fra sirkelen i midten. En assosiasjon er en forestilling eller et sanseinntrykk utløst av utgangsordet. Formålet med denne strategien er å sette ord på de tankene en får mens en leser. På den måten utdyper man teksten og knytter ens egen forståelseshorisont til det en leser.

Å lese mellom linjene krever at elevene kobler informasjon fra forskjellige steder i teksten for til slutt å danne seg et helhetsbilde om handling eller tematikk.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Når vi skal snakke om tekster, er det viktig å kunne si noe om virkemidlene i teksten og hvilken funksjon disse har. Hva får for eksempel et språklig bilde deg til å tenke på? Hvordan blir stemningen i teksten når de aktuelle virkemidlene er tatt i bruk? Denne gangen skal elevene være spesielt opptatt av de språklige bildene i teksten.

Flere av tekstene i kapittelet er noveller. En novelle antyder ofte mer enn den gir sikre svar, og denne åpenheten gir leseren rom for meddiktning. Den gode novellen stiller oss overfor noe nytt og overraskende. Novellene vi har valgt, handler om viktige temaer, som mobbing, å kunne lese og barns forhold til foreldre. De kan derfor invitere til samtale om disse temaene.

Å bruke språket på en billedlig måte

Elevbok 7A side 69–71

I denne teksten gjennomgås fire forskjellige typer språklige bilder: sammenligning, metafor, besjeling og personifikasjon.

UNDER LESING

• Sammenligning: Ordet «som» eller «lik» brukes for å si hvordan noe er eller ser ut: Sulten som en okse. God som gull. • Metafor: Sammenligning uten ordet «som»:

Fotografene var noen gribber. Elgen er skogens konge. • Besjeling: Ting får menneskelige egenskaper, de gis sjel: Postkassen ble bedrøvet. Kjøleskapet ropte på meg. • Personifikasjon: Abstrakte ting oppfører seg som mennesker: Tida går. Kjærligheten seiret. • På kopioriginal 14 fins en oversikt over kjennetegnene på de forskjellige bildene som kan henges opp i klasserommet. • De fire begrepene kan være nyttige redskaper i samtalen rundt de språklige bildene i tekstene elevene leser. Samtidig vil vi presisere at det er viktigere at elevene kan beskrive hva et bilde gjør med tekstopplevelsen deres, enn at elevene kan identifisere eksakt hvilket virkemiddel det er snakk om.

For en enklere utgave av teksten – se ord og begreper i elevboka side 66 og kopioriginal 14.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Tegn det du ser for deg. Denne oppgaven aktiverer en lesestrategi elevene kjenner godt.

Oppgave 2–4 er ment for at elevene skal bli kjent med språklige bilder og bli vant til å uttrykke seg om disse. De skal erfare at det som står i teksten, er bilde på noe annet. Elevene trenger kanskje en repetisjon på hva som menes med konkret, det vi kan ta og føle på, og abstrakt, noe som bare kan oppleves gjennom tankene.

Oppgave 2: Skriv hvilken metafor som er brukt for å beskrive i disse setningene. Skatt er noe glitrende og edelt som vi passer veldig godt på.

En konge er øverstkommanderende, en andre respekterer og ser opp til.

Krigen

Elevbok 7A side 72–75

Utdraget fra Krigen beskriver hvordan det er for Inga når foreldrene krangler og skal skilles, mens hun selv tar ansvar for småbrødrene sine. Her er krigen en metafor for denne uhyggen. Alle kriger har offer, og i denne krigen er det først og fremst Inga som er offeret. Forfatteren Gro Dahle bruker ord som piggtråd, glasskår, spiker og murer for at vi skal forstå hvordan Inga har det. Krigen er en metafor, men også en abstrakt størrelse som får personlige egenskaper (bråker og buldrer). Illustratør Kaia Dahle Nyhus bruker farger som forsterker stemningen i teksten, der gult står for harmoni og blått for smerte.

ETTER LESING

Studer bildene, både fargebruk og ansiktsuttrykk, men også hva som er stilt i forgrunnen, og hva som foregår i bakgrunnen på hvert bilde.

Lag en fortettet tekst ved at elevene velger seg en linje som de leser høyt. La alle elevene lese etter tur, uten avbrytelser. Da har dere hentet ut essensen av teksten, det som var viktigst for hver enkelt, og sammen skapt et lite dikt av det hele.

OPPGAVENE

Elevene skal i disse oppgavene bli oppmerksom på ordbruk og billedlig språk. At pappa blir en soldat (metafor), gjør at han handler mekanisk, repeterende og med stive bevegelser. 30 soldater sier oss noe om at det går raskt, og at han er travel. I oppgave 3 skal elevene bruke lesestrategien assosiasjonskart for å sette ord på egne assosiasjoner.

Den digre heisekranen

Elevbok 7A side 76

Diktet har to gode sammenligninger; «kjempestor fugl» og «liten bensinpumpe». Dette er sammenligninger ved hjelp av ordet «som». Teksten har også en tydelig kontrast mellom liten og stor, mellom høyt og lavt og mellom jeg-personen og heisekrana. Samtidig har diktet besjeling ved at heisekrana får menneskelige egenskaper. Elever som bruker nynorskutgaven, leser diktet som en sidemålstekst.

Oppgave 3: Hvordan kan du se at teksten er et dikt? En kan se av linjedelingen at teksten er et dikt han, så her må elevene forestille seg hvordan han er og hvilken side han hører til. Kan Lucy stole på han eller ikke, er en av innfallsvinklene.

ETTER LESING

Lag gjerne lignende dikt der en jeg-person tenker noe om et objekt som tenker tilbake. Hva tenker du om postkassen? Kanskje den synes at du smeller lokket for hardt? Hva med skolesekken? Synes den kanskje at du ikke skal slenge den på asfalten?

OPPGAVENE

Oppgave 2: Hvem er det som tenker i diktet? Det er både jeg-personen og heisekranen som tenker i diktet.

Snø

Elevbok 7A side 77

I dette diktet kalles snø(fnugg) for «himmelbarn». Det er en metafor som kan få oss til å tenke på lekne, glade barn som danser ned fra himmelen. Som barn har myke kropper, er også snøen myk. Teksten har besjeling ved at snøen skal både leke, myldre og gjøre det kaldt. Diktet er på nynorsk og elever som bruker bokmålsutgaven leser teksten som en sidemålstekst.

ETTER LESING

• Hvorfor kan ikke himmelbarna leke lenge?

OPPGAVENE

Oppgave 1: Hvilket språklig bilde er brukt for å beskrive snø? Himmelbarna er en metafor for snø. I oppgave 2 kan elevene lage sine egne språklige bilder på andre værfenomener.

Oppgave 3 er å gjøre bruk av lesestrategien, men dette diktet inviterer til å lage ordentlige malerier av snø som myldrer, leker og danser.

Forleden dag

Elevbok 7A side 78–79

Dette kjente Inger Hagerup-diktet har en veldig tydelig besjeling i og med at Galdhøpiggen både tenker og flytter seg. Galdhøpiggen er Nord-Europas høyeste fjell. Det ligger i Jotunheimen og er 2468,8 meter over havet. Elever som bruker nynorskutgaven, leser diktet som en sidemålstekst.

ORD Å SNAKKE OM

forleden dag, tiltak

OPPGAVENE

Oppgave 2b): Hvilke besjelinger finner du i diktet? Det er besjelingene som gjør fjellet menneskelig, og det er nettopp dette som gjør besjeling til et spennende virkemiddel: Galdhøpiggen flyttet seg, og Galdhøpiggen tenkte.

Det er mange slags hjerter

Elevbok 7A side 80

Diktet er delt i tre strofer med henholdsvis 3, 5 og 7 verselinjer. Diktet beskriver konkret jeg-personens skjøre hjerte og hvordan dette best bør behandles. Vi kan si at diktet er allegorisk (allegori: en utvidet metafor der en hel fortelling er et symbol på noe annet) fordi det forteller om jeg-personens kjærlighetsliv.

OPPGAVENE

Oppgave 3: Skriv et dikt om føttene dine. Forslag til startsetninger: «De stakkars slitne føttene mine», «Til dere to som bærer meg alle steder».

Nesten alle liker kjeks

Elevbok 7A side 81

Dette diktet tar utgangspunkt i en dagligdags hendelse: det å miste smuler ned i teppet. Diktet er et eksempel på gjennomført besjeling, der jeg-stemmen ser på teppet som en som også trenger mat og drikke, og som kanskje vokser om det får det. Dette er en fantasifull tanke, og kontrasten er tydelig i strofe 2 der «mamma» ikke lever seg inn i teppets mulige behov, men heller raser fordi jeg-personen heller melk på teppet. En kontrast mellom barns fantasi og voksnes irettesettelse, altså.

ETTER LESING

• Hvem tror dere jeg-stemmen er?

Et godt utgangspunkt for videre diktanalyse er å finne jeg-stemmen i diktet. Ut fra den kan elevene både identifisere seg med og orientere seg i diktet. Jeg-stemmen trenger ikke alltid være en person; den kan også være abstrakte enheter som vinden og døden.

OPPGAVENE

Oppgave 1b): Gi eksempler på besjeling i diktet Snart har teppet spist opp hele kjeksen, kanskje teppet er mett da, kanskje det vokser litt til, kanskje teppet er tørst eller kanskje teppet har lyst på litt melk?

Født som luring

Elevbok 7A side 82–83

Boka Gjøken som utdraget er hentet fra, er en barnebok som kombinerer sakpreget stoff og litterær fortellestemme på en god måte. Teksten viser hvordan språklige bilder også kan være et poeng i saktekster

FØR LESING

Alle underoverskriftene i teksten er formulert som spørsmål. Presenter disse for elevene, og la dem diskutere seg frem til eller skrive forslag på svarene før teksten leses.

ORD Å SNAKKE OM

ruge, forske

ØV

Øv-teksten er et sammendrag av teksten. Den gir anledning til å se mange ulike kombinasjoner av g-lyden. Gj- i gjøk, g i egg og ng-lyden i luring.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Hvilket språklig bilde beskriver gjøken? Gjøken er sammenlignet med en luring.

Oppgave 2: Hvilke andre ord kunne blitt brukt for å beskrive gjøken? Her finnes ingen fasitsvar. Forslag kan være: født som sleiping, født som smarting.

Fra ordboka

Elevbok 7A side 84

Oppslagsordene i denne teksten er hentet fra boka Perler for svin (Helene Uri og Ragnar Aalbu). Dette er en bildebok for språkglade i alle aldre.

ETTER LESING

La gjerne elevene tegne sine egne bilder av ordene. Kanskje kommer elevene også på flere språklige bilder som kan tegnes? Klarer de andre elevene å gjette hva som er tegnet?

OPPGAVENE

Oppgavene øver to av de foreslåtte lesestrategiene til dette kapittelet. Kanskje er det nødvendig å notere felles assosiasjoner til et av ordene i oppgave 2 før elevene arbeider individuelt.

Kroppen og medlemmene

Elevbok 7A side 85

Denne fabelen er en allegorisk fortelling om hvordan en trenger alle leddene i ei gruppe. I overført betydning vil det si at alle er viktige og har hver sin oppgave i en klasse og i et samfunn. Medlemmene er et ordspill fordi en kan være medlem i ei gruppe, men i denne fabelen er bokstavelig talt alle lemmene med på å gjøre kroppens oppgaver.

ORD Å SNAKKE OM

lemmer (bevegelige kroppsdeler), å forsyne (å ta for seg, å utstyre seg med), å fordøye (bearbeide mat i magesekken og tarmene, slik at den kan nyttes i kroppen), næring, organer (en del av et menneske som har en oppgave, for eksempel hjertet eller lungene)

OPPGAVENE

Oppgave 2: Hvordan kan denne fabelen være et bilde på hvordan vi bør samarbeide i et gruppearbeid, et klasserom og i et samfunn? Fabelen er et godt bilde på hvordan det kan gå hvis ikke alle samarbeider på et lag, i ei gruppe eller et samfunn. Oppgavene hver enkelt gjør, kan være små, men sammen bidrar vi til at gruppa eller samfunnet fungerer. Det har antakeligvis også elevene erfaringer med.

Mauren og gresshoppen

Elevbok 7A side 86

Fabelen formidler verdien av å ha god arbeidsmoral og verdien av å samle og spare. Problematiser gjerne forskjellen på de to karakterene. Hvorfor ser ikke mauren på det å synge som et arbeid?

ORD Å SNAKKE OM

forråd

ETTER LESING

• Hva skjer om vi alle bare arbeidet? • Hva skjer om vi alle bare danset og sang? • Kan vi være gode til ulike ting? • Synes dere mauren skal hjelpe gresshoppa? • Hva skjer om mauren ikke hjelper gresshoppa? • Hvorfor er ikke det å synge et arbeid?

OPPGAVENE

Oppgave 3a): Hva betyr det å være sin egen lykkes smed? Det betyr at alle har ansvar for sin egen lykke.

Novelle

Elevbok 7A side 87

Denne teksten er en saktekst om novellen som sjanger, som blant annet forbereder eleven på det å selv prøve seg på novellesjangeren. Det gir også en større forståelse for de neste tekstene i kapittelet; «Fire hender», «Alle vi» og «Hvis». Noe av det viktigste med novellesjangeren er tettheten. Novellen er konsentrert, og all informasjonen den gir, er viktig. Det neste er at novellen avdekker litt og litt informasjon. Det er en kunst å kunne skrive, slik at en får små hint i stedet for hele sannheten.

ØV

Øv-teksten oppsummerer noen kjennetegn ved novellen. Studer ordet «avdekke», en dekker av litt og litt informasjon.

OPPGAVENE

Teksten «Novelle» fungerer best sammen med nettopp et eksempel på en novelle, og derfor ber vi elevene lese teksten sammen med en novelle. Da kan en samtale om kjennetegn og hvordan akkurat den enkelte novellen er bygget opp. Det kan være særlig interessant å se på dette med hint i teksten og at litt og litt informasjon kommer frem, gjerne subtilt uten at det står ettertrykkelig i teksten. Elevene får god hjelp fra margkommentarene på side 88–90 når de skal gjøre oppgave 2.

Fire hender

Elevbok 7A side 88–91

Denne novellen er presentert med tydelige novellekjennetegn i margen. Det er for å presisere, in medias res, oppbygging og at litt og litt informasjon blir avdekket. Vi møter den litt eldre gutten som ikke kan lese, og jenta som han tvinger til å lære seg å lese. Spenningsoppbyggingen er tydelig ved at vi først ikke vet hva gutten vil med jenta. Vi får likevel små hint, som leseboka han kjenner igjen, og at det handler om noe som han ikke vil noen skal få vite. Da jenta får vite at hun skal lære ham å lese, har hun anledning til å løpe, men hun blir stående, og hun blir med på avtalen. Teksten er på nynorsk, og elever som bruker bokmålsutgaven, leser novellen som en sidemålstekst.

ETTER LESING

Vær oppmerksom på språklige bilder i teksten, som at boka dirrer (besjeling), eller at jenta blir beskrevet som en liten fugl (oppgave 1).

OPPGAVENE

Oppgave 2–6 øver oppmerksomheten på hvordan novellen er bygd opp. Oppgave 7 og 8 kan ha flere svar, men det mest overraskende er nok at jenta velger å bli og går med på avtalen om å lære gutten å lese, selv så redd hun er.

Alle vi

Elevbok 7A side 92–95

I denne novellen er det mobbing som tematiseres. Sjangertrekkene er tydelige, det er også bruken av litterære virkemidler. Novellen er kort og kompakt. Det sterkeste virkemiddelet i novellen er bruk av «alle vi» som gjennomført vi-forteller og tydelig gjentakelse. Vi ser begivenheten fra gruppas perspektiv, og dermed ufarliggjøres den konsekvensen mobbingen får for Lill Miriam. Lill Miriam har ingen som snakker for seg i denne historien. Dette gjør at informasjon holdes tilbake. I tillegg ligger det en åpenhet i nettopp dette, da den objektive fortelleren ikke sier noe om hva hun synes om hvordan jentegruppa behandler Lill Miriam. Det kan være aktuelt å samtale om det å være en del av ei gruppe og viktigheten av å likevel ha en vilje og et ansvar om å gå mot gruppa. Teksten er på nynorsk, og elever som bruker bokmålsutgaven, leser novellen som en sidemålstekst.

ETTER LESING

• Hvem er «alle vi»? Be elevene velge en setning som de leser høyt. Etter tur leser elevene sin setning, uten at noen snakker før alle har lest opp sin setning. Dette gir en fortettet stemning, særlig om flere har valgt den samme setningen. På denne måten kan du vise elevene at novellen har en tettpakket stemning, og at ordvalg og repetisjon av elevenes setninger nærmest skaper et lite dikt om teksten. La elevene illustrere det som gjorde sterkest inntrykk i novellen.

ØV

Øv-teksten er et kort konsentrat av teksten. Også den er skrevet på en måte som får frem den dystre, intense stemningen.

OPPGAVENE

Oppgave 3–5 handler om novellens struktur. Oppgave 1, 9 og 10 handler om følelsene og tankene teksten aktiverer. Novellen har et sterkt innhold, og det er nyttig å bruke tid sammen på å samtale om den.

Hvis

Elevbok 7A side 96–99

Dette er en novelle med en gutt i hovedrollen. Som de fleste andre noveller begynner teksten midt i handlingen, med en replikk denne gangen. Dette er tematisert i oppgave 2 til denne teksten. Tom venter på moren sin og er redd for at hun ikke skal komme. Hun har skuffet ham før, og derfor finner han på mange «hvis» som må passe for at han skal kunne tro at hun kommer denne gang. Spenningen bygger seg opp gjennom ventingen til Tom ved at leseren får være med på hvordan de ulike betingelsene – «hvis»ene – blir oppfylt. Teksten har en overraskende slutt ved at hun ikke kommer, men at han skal få komme til henne og spille TV-spill i stedet. Elever som bruker nynorskutgaven, leser novellen som en sidemålstekst.

at hun ikke kommer med at han ikke klarte å holde pusten, eller at det ikke står tre liter melk i kjøleskapet. Slike ytre forklaringer – selv om de er usannsynlige – er lettere å takle enn skuffelsen han vil føle om moren ikke kommer.

Oppgave 6 øver elevene på å ta andres perspektiv. Også i Ordriket 6B øvde de på lesestrategien å skifte synsvinkel. Elevene blir ikke så kjent med mamma, men får vite at hun gjerne vil finne på noe fint med Tom, selv om hun er blitt syk. Pappa synes antakeligvis at det er trist og vanskelig at Tom gang på gang blir skuffet, og han prøver å beskytte og trøste sønnen sin.

ØV

Øv-teksten viser den viktigste delen av dialogen mellom Tom og pappa. Denne dialogen er fin å lese i par.

OPPGAVENE

Oppgave 3 øver elevene i lesestrategien å lese mellom linjene. Da kan elevene oppdage hint i teksten om at Tom savner moren sin: Han sover urolig, han tar mange forbehold (antakeligvis fordi han så gjerne vil se henne), han blir trist og mamma er den første han tenker på når han våkner.

Oppgave 4: Hvorfor tror du Tom lager seg så mange «hvis» for om mamma vil komme? Han gjør det fordi han er redd for at moren ikke skal komme, og fordi han helst vil forklare