Språkriket

MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne

Språkriket

• vite hva en helsetning er • skille mellom fortellende helsetninger, spørresetninger og imperativsetninger • vite hva en leddsetning er • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

Læreplanen

HELSETNINGER OG LEDDSETNINGER

Dette kapittelet handler om ulike typer setninger. I arbeidet med kapittelet lærer elevene hva helsetninger er, og å skille helsetninger fra leddsetninger. Elevene øves også i å kjenne igjen de tre helsetningstypene fortellende helsetninger, spørresetninger og imperativsetninger.

Helsetninger blir i elevboka beskrevet som setninger som er fullstendige og selvstendige, og dermed kan stå alene uten at vi synes de mangler noe. Denne definisjonen appellerer til elevenes egen grammatikalske følelse. Denne definisjonen gjør likevel at man kan oppfatte setninger med utelatte ledd, som utelatt subjekt, som helsetninger i mange kontekster. For eksempel kan en setning som «kommer hjem nå!» i en SMS oppfattes som en helsetning basert på definisjonen i elevboka fordi man forstår hvem som er subjektet ut fra konteksten, og dermed ikke opplever det som at setningen «mangler» noe.

Helsetninger defineres derfor også ut fra formelle kriterier som at helsetninger inneholder minst ett verbal og oftest ett subjekt. I elevboka inkluderes det også at helsetninger kan inneholde flere ledd enn subjekt og verbal. Ut fra en slik definisjon vil «kommer hjem nå!» være en ufullstendig setning siden setningen mangler subjekt.

Helsetninger settes i elevboka i sammenheng med leddsetninger. Leddsetninger blir definert som setninger som kan stå som ledd i andre setninger. I motsetning til helsetninger kan leddsetninger ikke stå alene. Leddsetningene brukes til å bygge ut andre setninger. De kan fylle nesten alle funksjonene i en setning, som subjekt, objekt og adverbialer. Ofte innledes leddsetningene med en subjunksjon, som at, som, fordi, hvis, da. I dette kapittelet introduseres elevene for leddsetninger, men bare på en måte som gjør dem i stand til å skille leddsetningene fra helsetningene.

Fortellende setninger, som «I går kjøpte jeg en ny ball», er setninger som forteller eller påstår noe. Dette er den vanligste setningstypen i norsk.

Spørresetninger deles videre inn i to grupper: spørresetninger som innledes med et spørreord som når, hvem, hva, hvilke, hvordan, hvorfor, og ja-/nei-spørsmål som innledes med et verb.

Både fortellende setninger og spørresetninger kjennetegnes av at finitt verbal og subjekt er obligatoriske ledd i setningen. I imperativsetninger, derimot, er det kun finitt verbal som er obligatorisk. Det finitte verbet er bøyd i imperativ, som i eksemplene Spis!, Legg deg!, Gå bort!.

Oppgavene

Oppgavene 1–4 øver elevene i å skille helsetninger fra leddsetninger. I oppgave 1 skal elevene stokke om ord for å finne helsetninger, og her trener elevene på å kjenne igjen helsetninger. I oppgave 2 og 3 skal elevene sette sammen helsetninger og leddsetninger for å lage fullstendige setninger. I oppgave 4 skal elevene identifisere hva som er helsetninger, og hva som er leddsetninger. Denne oppgaven kan være fin å oppsummere i klassen. Det vil kunne gjøre det tydeligere for læreren om elevene har den grunnleggende forståelsen av hel- og leddsetninger, og elevene får en ekstra gjennomgang av setningstypene fortellende setninger, spørresetninger og imperativsetninger.

Oppgave 5 er en oppgave som øver elevene i å identifisere fortellende helsetninger.

Oppgave 6 er en oppgave hvor elevene skal lage egne setninger, for så å identifisere subjekt og verbal i setningene ved bruk av spørremetoden. Denne oppgaven trener elevene i å kjenne igjen at helsetninger har subjekt og verbal. Denne oppgaven kan med fordel oppsummeres i fellesskap og eventuelt også gjøres i fellesskap.

Oppgave 7–8 trener elevene i å identifisere og lage spørresetninger og øver elevene på å identifisere ja-/nei-spørsmål.

Oppgave 9–10 trener elevene i å kjenne igjen og lage imperativsetninger.

I oppgave 11 skal elevene kjenne igjen ulike setningstyper.

I oppgave 12 skal elevene identifisere de ulike setningstypene i et tekstutdrag. Elevene kan velge ulike setninger siden det er flere muligheter i tekstutdraget. Det kan derfor være nyttig å gå gjennom oppgaven i fellesskap.

Oppgavene 13 og 14 er mer kreative oppgaver, hvor elevene kan bruke sin egen fantasi, og formulere ulike setningstyper med utgangspunkt i allerede oppgitte setninger og et gitt bilde.