Skriveriket

MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne

Skriveriket

• forklare skriftlig hva de mener • lage argumenter for det de mener • overbevise noen om at de har rett

skrive en novelle • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen lage språklige bilder i egen tekst skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

Læreplanen

SKRIV EN NOVELLE

Å lese noveller er anvendelig innenfor rammen av en skoletime eller to. Samtidig oppfordrer vi elevene til å skrive sin egen novelle gjennom en prosess der de får respons underveis.

Novellen kan defineres som «en kort, fiktiv, fortellende prosatekst som ofte avgrenser seg til en enkelt begivenhet, fremstilt i sammentrengt og fortettet form» (snl.no/novelle). Et kjennetegn er at den skal antyde mer enn den skal si sikkert. Det åpne og antydende er novellens hovedkjennetegn. Videre starter den gjerne in medias res, den er kort, har få karakterer og en åpen slutt. Den har nøkterne miljø- og personbeskrivelser. Novellen tar vanligvis utgangspunkt i en etablert, hverdagslig situasjon, og så kommer det noe nytt og ukjent inn i denne situasjonen og forandrer hovedpersonens vante liv. Sammenlign gjerne med en roman som bruker mange sider til å utbrodere beskrivelser, mens novellen kun har noen sider til å fortelle en hel handling.

Vi tenker ikke at 7.-trinnselevene trenger å mestre alle kjennetegnene, men de kan skrive sine fortellinger der de strekker seg mot å antyde, ha åpen slutt og starte rett på sak.

Prosessorientert skriving

Prosessorientert skriving er en skrivepedagogikk som legger vekt på utviklingen av teksten. Dette skjer gjennom tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen. Det blir også lagt stor vekt på å forberede skrivingen og på å hjelpe elevene til å finne frem til hva de vil skrive om. Arbeidet i de ulike fasene vektlegger elevene som responspartnere, og det er da viktig at elevene gir hverandre konkret respons. Dette kan gjøres to og to (ved bruk av læringspartner eller i grupper). Noen ganger kan en også gi respons i hel klasse ved å velge et lite utdrag av elevens tekst som det skal gis respons på. Gjennom responsarbeidet får elevene trening i å vurdere og lytte til medelevenes skriveutkast, og dette styrker tekstbevisstheten. Kunnskapsmessig kan elevene dra fordeler av å høre hva andre har tatt med av momenter, eller hvordan andre har uttrykt seg. Det kan gi ideer til deres egen skriving, både når det gjelder form og innhold. Læreren er likevel den viktigste fagpersonen og den viktigste responsgiveren i de ulike fasene.

Elevboka har inndelt elevenes skriving i faser: idémyldring, planlegging, skriv starten på novellen og skriv ferdig novellen din. Særlig i de innledende fasene har elevene godt utbytte av å samarbeide med noen. I fase 1 kan de slik unngå å misforstå oppgaven, og de kan finne ut om de har ideer som lar seg videreutvikle. I fase 2 skal elevene tenke gjennom novellesjangeren og hvilke sjangertrekk teksten skal inneholde. Elevene skal gi hverandre respons to og to. I denne omgang er innholdet det viktigste i teksten. Rettskriving og språk kommer i neste runde. Elevene kan tipses i å tenke at de må gi respons slik de selv ønsker å få en tilbakemelding på sitt eget arbeid. I fase 3 og fase 4 er struktur, sammenheng, beskrivelser og ordvalg også viktige områder for respons.

Differensiering

For uerfarne skrivere er planleggingsfasen spesielt viktig. Forenklede kriterier i denne fasen kan være:

• Ha et kort tidsrom og få personer. • Starte midt i en situasjon. • Bruke sammenligninger for å beskrive personene. • Skrive en handling der hovedpersonen har et problem. • Løse problemet på en overraskende måte. • La slutten være åpen og overraskende.

Det siste punktet må ikke tolkes som en slutt som ikke har sammenheng med resten av historieoppbyggingen. Uerfarne skrivere kan i noe større grad oppfordres til å gi respons på novellens mer konkrete områder, som innhold og kriteriene med få karakterer, kort tekst og in medias res. Svært uerfarne skrivere kan få i oppgave å skrive en fortelling relatert til de samme temaene som kommer frem i idémyldringsfasen.

Å skrive en novelle er en avansert øvelse, og erfarne skrivere vil la seg motivere ved å få til den antydende skrivestilen kombinert med god metaforbruk. Oppgavene

Oppgave 1: Bruk den trinnvise progresjonen med idémyldring og tokolonnenotat der elevene skal skissere en plan for egen novelle. Læreren bør vurdere elevenes tokolonnenotat og gi respons på dette. Da kan du tidlig involveres i planleggingen av elevenes noveller. Ideelt sett bør du som lærer også vurdere elevenes innledninger i trinn 3. Dette kan gjøres i hel klasse, slik det er beskrevet i elevboka.

Oppgave 2: Her får elevene lese opp tekster for medelever som ikke har teksten fremfor seg – dette øver medelevenes lytteferdigheter. Opplesing er dessuten temaet for Taleriket i dette kapittelet, så disse to rikene kan gjerne ses i sammenheng.