Leseriket

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

Leseriket Læreplanen

• lese og forstå noen enkle tekster på svensk og dansk • lese oversatte tekster fra samisk • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold • lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål

• sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

INNGANG TIL LESERIKET

På åpningssiden i dette Leseriket har vi lagt inn en dialog mellom fire personer, disse snakker henholdsvis norsk, svensk, dansk og samisk. Målet med dialogen er å lede elevene inn i hovedtematikken for kapittelet som er det skandinaviske språkfellesskapet. Dialogen viser at det er fullt mulig å forstå og snakke med hverandre på de forskjellige språkene, bare vi lytter nøye og har lyst til å forstå hverandre.

Lesestrategier

I dette Leseriket møter elevene følgende lesestrategier: • still spørsmål til teksten • lag tankekart • lag tokolonnenotat

Å stille spørsmål til teksten er en strategi som kan gjøres både underveis eller til slutt i lesingen. Å stille spørsmål til teksten er viktig når elevene leser tekster med et kritisk blikk og gir tekstene motstand. Det å lage spørsmålene er i seg selv en god fordypning, men det er også fint å stille spørsmålene til hverandre.

Et tankekart kan være en god strategi for å strukturere informasjon som kommer i tekstene. Elevene kan lage tankekart både før, under og etter lesing.

Å lage tokolonnenotat er en lesestrategi som brukes til å sortere informasjon. Strategien kan brukes under og etter tekstlesing. I enkel forstand er dette en organiseringsstrategi, men god bruk av den andre kolonnen gjør at elevene også får utdypet kunnskapen sin.

Hovedtemaet i dette kapittelet er nabospråk og språk i Skandinavia. Et hovedmål med kapittelet er at elevene skal bli nysgjerrige på nabospråkene våre og på samisk, og se at det skandinaviske språkfellesskapet er viktig.

Vi har delt inn Leseriket i tre deler: en svensk, en dansk og en samisk del. Til hver del er det en åpningsside som starter med nasjonalsangen. Oppgavene på disse sidene går ikke bare på den aktuelle sangen, men er også ment å aktivere førforståelsen for land, språk og kultur

Du gamla du fria

Elevbok 7A side 118–119

Dette er de to første (av i alt fire) versene av den svenske nasjonalsangen. Disse to er skrevet av Richard Dybeck i 1844, mens de to siste er skrevet i 1910 av Louise Ahlén. Melodien er en gammel folketone.

FØR LESING

Finn sangen på internett og spill den for elevene.

ORD Å SNAKKE OM

Sverige (etymologisk kommer navnet Sverige fra Svea og rike. Svear var en nordgermansk folkegruppe som bodde i Uppland ved innsjøen Mälaren. Et rike er et avgrenset landområde. Sangen kan sies å ha et noe høytidelig språk, så det kan være flere ord som bør gjennomgås. fjällhöga (fjellhøye), vänaste (vakreste), ängder (enger), fornstora (vi har ikke noe godt ord for dette på norsk. Direkte oversatt blir det «førstore», altså noe som i eldre tider var en storhet.)

ETTER LESING

Sammenlign de to første versene i den norske og den svenske nasjonalsangen. Hva kan elevene si om innholdet i de to? Er de like? Ulike? Hva handler sangene om? Forslag til svar: Sangene handler om landene og beskriver naturen og hvordan den ser ut. Det andre verset i begge sangene handler om landets fortid. Sangene er en hyllest til landet og dem som bor der.

OPPGAVENE

Oppgave 3: Hvem er «du» i teksten? Sangen er allment akseptert som den svenske nasjonalsangen, men den inkluderer også nabolandene allerede i den første setningen: Du gamla, du fria, du fjällhöga nord. Videre også i setningen: Ja, jag vill leva jag vil dö i Norden. «Du» refererer dermed til Norden og ikke Sverige spesielt. Samtidig nevnes Sverige ved navn i tredje vers, og landet er også det eneste som er spesifikt nevnt i sangen.

Norskevitser

Elevbok 7A side 120–121

Dette er vitser på svensk om nordmenn. Akkurat som vi i Norge har svenskevitser, har svenskene norskevitser. De inneholder ikke spesielt vanskelige svenske ord, og oppgavene bør være enkle å løse for elevene.

FØR LESING

Snakk med elevene om vitser; be dem fortelle hvis de kan noen svenskevitser. Se gjerne også sammen på ord og bokstaver. Finnes det noen bokstaver her som vi ikke har på norsk?

Pippi firar födelsesdag / Pippi feirer fødselsdag

Elevbok 7A side 122–126

Dette er et utdrag av fortellingen om da Pippi feiret fødselsdagen sin. Den er gjengitt både på norsk og på svensk. Tekster av Astrid Lindgren er godt representert på tidligere trinn i Ordriket, men denne gangen får elevene mulighet til å lese en tekst på originalspråket. Da kan det komme godt med at elevene kjenner Pippi fra før. Elevene får også hjelp av at tekstene er satt opp helt parallelt, slik at de lett finner støtte i oversettelsen hvis de trenger det.

FØR LESING

• Hvilke tekster av Astrid Lindgren kjenner elevene til? • Hva vet de om Pippi fra før?

UNDER LESING

Be elevene stoppe opp innimellom og sammenligne den svenske og den norske teksten. Hva er likt, og hva er ulikt?

ETTER LESING

Snakk med elevene om forskjellen på den norske og den svenske teksten. Var den svenske vanskelig å forstå? Hva var likt, og hva var ulikt?

Fakta om Sverige

Elevbok 7A side 127

Dette er en tekst som består av syv faktasetninger om Sverige. Setningene er skrevet på svensk. Noen av faktasetningene har preg av morofakta, men alle setningene er sanne.

FØR LESING

• Hva vet elevene om Sverige? • Har de vært der? • Hva heter hovedstaden, og kan de navnet på noen andre svenske byer? • Kjenner de til noen svenske artister, idrettsutøvere eller skuespillere?

UNDER LESING

• Vet elevene hvordan svensk høres ut? • Kan de tenke seg en svensk person de har hørt snakke?

Be elevene forsøke å lese setningene med svensk intonasjon.

Der er et yndigt land

Elevbok 7A side 128–129

Dette er det første og det siste verset av Danmarks nasjonalsang, med tekst skrevet av Adam Oehlenschläger i 1819. Han skrev teksten til en konkurranse, der oppgaven var å skrive Danmarks nasjonalhymne. Han vant egentlig ikke konkurransen, men teksten ble snart populær og ble etter hvert brukt som nasjonalsang. Melodien er skrevet omkring 1835 av Hans Ernst Krøyer.

er en norrøn gudinne for fruktbarhet og skjønnhet. Hennes bolig, Folkvang, brukes her som en metafor på det fruktbare, vakre Danmark.), hil (hedre), drot (Gud, men kan også bety konge, fyrste og herre).

FØR LESING

Finn sangen på internett og spill den for elevene.

ORD Å SNAKKE OM

yndigt (yndig, vakkert), bøge (treslaget bøk), Salten østerstrand (Dette kan tolkes som enten «østvendt kyst» i Danmark eller også muligens strand som vender mot Østersjøen.), hedder (heter), Danmark (etymologisk er ordet «daner» etter all sannsynlighet en avledning av det indoeuropeiske ordet «dhen», som betyr «flate eller flatt brett». På norrønt ble danskene kalt for «danir», som betyr noe i retning av «flatlandsbeboere». Og det passer jo fint; Danmark er et flatt land.), Frejas sal (Frøya

OPPGAVENE

Oppgave 4: Snakk sammen to og to. Hvilket inntrykk får du av Danmark gjennom sangen? Danmark fremstår som vakkert, med både flott løvskog og kystlinje. Bruk av begreper som «gamle Danmark» viser at landet har historie og har bestått lenge. Vi får inntrykk av et land med stolte tradisjoner og en flott natur.

Prinsessen på ærten

Elevbok 7A side 130–132

Dette er et av H.C. Andersens mest kjente eventyr, skrevet i 1835. Her skal elevene lese det både på originalspråket og oversatt til norsk.

FØR LESING

Snakk med elevene: Kjenner de eventyret fra før? Hva handler det om? Eventyret er også filmatisert og gitt ut sammen med andre H.C. Andersen-eventyr. Vis gjerne filmen for elevene før lesingen tar til.

UNDER LESING

Be elevene stoppe opp og sammenligne den danske og den norske versjonen innimellom. Er mange av ordene forskjellige? Er det noe de ikke forstår, i den danske versjonen? Disse spørsmålene går også igjen i oppgave 1, 2 og 3.

OPPGAVENE

Oppgave 6: Hva tror du eventyret kan lære oss? Prinsessen på erten kan leses som et eksempel på hvor fintfølende en prinsesse kan være. Hvis du ligger på så mange madrasser og ikke merker erten, så er du ingen prinsesse. Og de aller fleste er jo ikke det.

Hullet

Elevbok 7A side 133

Dette er en type historie som finnes i mange land. Felles for slike fortellinger er at de er morsomme på bekostning av mennesker fra et spesielt sted og fremstiller dem som mindre intelligente. I Danmark er det personer som bor på Mols (på Jylland), som får gjennomgå. Derfor kalles historiene molbohistorier.

ETTER LESING

• Kjenner elevene til noen spesielle folkegrupper eller steder det er knyttet slike historier til i

Norge? • Er denne typen vitser eller historier bare morsomme, eller er det ikke greit å fortelle slike historier om en folkegruppe?

Sámi soga lávlla

Elevbok 7A side 134–135

Dette er et dikt som heter «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba i 1906. Det ble vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986, og Arne Sørlie laget melodien til diktet. Melodien ble godkjent i 1992. I elevboka står første vers både på samisk og norsk.

FØR LESING

Snakk med elevene om hva de vet om samisk språk og kultur fra før.

OPPGAVENE

Oppgave 5: I Norge har vi «Ja, vi elsker dette landet», i Sverige har de «Du gamla, du fria» og i Danmark «Der er et yndigt land». Samene har sin egen «Samefolkets sang». Hvorfor er det viktig for folk å ha en slik egen sang? Stikkord her kan være tilhørighet, følelse av fellesskap og stolthet overfor tradisjoner og kultur.

Fakta om samisk språk

Elevbok 7A side 136

Dette er en kort saktekst om samisk språk. Egentlig er ikke samisk bare ett, men flere språk. Faktisk finnes det så mange som ni eller ti samiske språk. De tre viktigste er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Forskjellen mellom språkene varierer. Noen er gjensidig forståelige, mens andre ligger et stykke fra hverandre. Forskjellen på nordsamisk og sørsamisk kan sammenlignes med forskjellen på norsk og nederlandsk. I Taleriket i dette kapittelet skal elevene lære litt nordsamisk. Dette er det offisielle samiske språket i sju av de ti norske kommunene i det samiske forvaltningsområdet. I dette området skal all informasjon fra stat og kommune foreligge både på norsk og samisk, og alle barn har rett til opplæring i og på samisk. Teksten i elevboka gir bare en kort innføring i de viktigste aspektene ved samisk språk. Elevene må derfor gjerne oppfordres til å finne ut mer om samisk språk generelt eller ett språk spesielt. Det går også daglige samiske sendinger både på tv og radio.

FØR LESING

Snakk med elevene om samisk og om de kjenner noen samiske ord, bokstaver, stedsnavn, sanger eller andre tekster. Kjenner de noen typiske samiske navn på personer eller noen kjente samiske kulturpersonligheter?

ORD Å SNAKKE OM

morsmål, nordsamisk, språkfamilie

OPPGAVENE

Oppgave 3: I Norge er vi opptatt av å bevare det samiske språket. Hvorfor er det viktig, tror du? Språk inneholder kunnskap, og når språk forsvinner, forsvinner også kunnskap. Samisk inneholder mange ord og uttrykk som vi ikke har på norsk eller noe annet språk, og forsvinner samisk som språk, så forsvinner begrepene og kunnskapen som følger med dem. Det er selvfølgelig også viktig at samer kan få lese, skrive og snakke på det språket som er mest naturlig for dem, og ikke må bruke et annet språk enn morsmålet sitt.

Lappjævel

Elevbok 7A side 137–139

Lappjævel er ei bok skrevet av Kathrine Nedrejord og handler om Samuel som begynner på internatskole. Han havner nederst på rangstigen på skolen, og Samuel opplever mye urettferdighet utelukkende på grunn av at han er samisk. Boka vil potensielt sett kunne vekke sterke følelser blant elevene, både de som har opplevd, og de som ikke har opplevd, slik urettferdighet. Utdraget er hentet fra starten av boka.

FØR LESING

• Hva vet elevene om samenes historie i Norge? • Vet elevene hvordan samene historisk har blitt behandlet av den norske staten?

ETTER LESING

• Kan elevene kjenne på urettferdigheten Samuel blir utsatt for? • Hvorfor blir noen utsatt for slikt, bare på grunn av bakgrunnen sin?

OPPGAVENE

Oppgave 3: «In ádde» er samisk. Hva betyr det? Svaret kan leses ut fra teksten, og det betyr «jeg forstår ikke».

Mellom verdener

Elevbok 7A side 140–147

Dette er en ungdomsroman skrevet av den samiske forfatteren Máret Ánne Sara. Det er en fantasyroman der hovedpersonene havner i underverdenen etter å ha møtt en utburd, et gjenferd av et barn som har blitt satt ut for å dø. I underverdenen blir hovedpersonene til reinsdyr som hele tiden må passe seg for ikke å bli slaktet. Dette utdraget er hentet fra starten av romanen. Boka ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomsråds litteraturpris i 2014. Teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 18.

FØR LESING

Romanen egner seg som utgangspunkt for å diskutere om det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Kan uforklarlige hendelser ha sin forklaring i at det finnes parallelle verdener? Lever døde i en annen tid enn oss selv? Kjenner elevene til fortellinger? Har de hørt om eller selv sett noe som er så merkelig at det ikke kan forklares? Kan det ha vært noe overnaturlig?

ØV

Øv-teksten kan leses som en oppsummering av selve teksten. Den kan leses som en introduksjon eller leses av mindre lesesterke elever.

OPPGAVENE

Oppgave 4: Hva er det som løper rundt Sanna og Lemme, tror du? Det er en utburd, altså et barn som er satt ut i skogen for å dø, og som havner mellom underverdenen og den virkelige verdenen.