PORTRETT
Positive ulikheter i sterke farger Billedkunstner Anne Valen Næss vil si noe om verdien av ulikheter i sine bilder.
lige sanser som er koblet sammen. Den dag i dag ser Anne mange farger når hun hører musikk. Og det var mye musikk i barndomshjemmet, og dermed så hun mange farger. Sterke farger. Det var musiker Anne skulle bli. Musikken var den store interessen i hjemmet til Mary og Sverre Valen. Mamma var sangpedagog og pappa var kjent langt ut over Norges grenser for sin kordireksjon. Anne tok musikkutdannelse og var på vei til å bli kordirigent som sin far. Men slik gikk det ikke, og nå har hun i mange år drevet utelukkende med billedkunst.
Positive holdninger til ulikheter
Av Tor Tjeransen Du blir møtt av sterke farger når du kommer inn i studioet til Anne Valen Næss i Sandefjord. Selv kaller hun det for et bombardement av farger. Med de fargesterke bildene i store formater vil kunstneren si noe om mellommenneskelige relasjoner. – Når vi skal fungere sammen, er det viktig at vi ser på ulikhetene som ressurser og konstruktive utfordringer som vi skal ha respekt for, sier hun og gir oss en viktig nøkkel til å forstå bildene hun ellers er så tilbakeholden med å tolke for betrakterne.
Fargebalanse
På en stor trillevogn står farger og pensler i et tilsynelatende kaos. Kunstnerens grønne kittel bærer preg av at det slett ikke er all fargen som havner på lerretet. Valen Næss tar et skritt tilbake og vurderer bildet på staffeliet, bortimot to kvadratmeter med
10
fargesterk komposisjon. Hun strever litt med veien videre. – Det handler mye om fargebalanse. Selv om det er masse farger, skal det fungere slik at det ikke blir bare tivoli, sier hun. Som oftest begynner arbeidet på et bilde med å lage en fargepalett, et univers der figurene skal leve sitt liv. Så skisserer hun figurene med kullstift. Valen Næss har markert seg med et fargerikt uttrykk som gjør hennes bilder lett å kjenne igjen. Noen har beskrevet henne som en av Norges fremste kolorister. Selv synes hun det blir vel store ord. – Kanskje er jeg en av de dristigste, er hennes egen vurdering av saken.
Mange som ser bildene til Anne Valen Næss, blir stående i undring og se på figurene på de store formatene. Hva er det kunstneren vil formidle? Det er ikke alltid lett å vite, og Valen Næss vil ikke si for mye om hva hun legger i bildene. Arbeidene hennes skal være åpne, slik at betrakteren selv kan gjøre seg opp en mening. Men på et bord i atelieret står det en sebrafigur, og den som har sett en del bilder av Valen Næss, vet at sebraen dukker opp i mange av hennes verk. – Sebraen ser veldig sympatisk ut, men er utrolig sta. Den lar seg ikke temme. Symbolikken med sebraen er for meg først og fremst at vi ikke skal skue hunden på hårene. Vi har så lett for feilaktig å tolke, bedømme og sette hverandre i bås, forklarer Valen Næss. Hun tenker at vi må se på menneskenes ulikheter som en ressurs og ikke som et problem. – Jeg tror det er viktig at vi har positive holdninger til ulikhetene. Det er jeg veldig opptatt av, ikke minst i menigheten.
Ser farger når hun hører musikk
Se på andre som vakre blomster
Helt fra barndommen har fargene spilt en stor rolle for Anne Valen Næss. – Jeg har hatt disse fargene i meg hele tiden, sier hun og forklarer at hun har en form for synestesi. Det er en betegnelse på forskjel-
Anne har trivdes godt i menigheten og har både vært forstander og sittet i menighetsstyret i mange år. Så hun vet at det også kan dukke opp konflikter i menigheten, og har nok undret seg over hvorfor det er slik.
Adventnytt 2-2022
