SYNSPUNKT
Da sabbat ble til søndag Hvordan kunne dette skje? På leting etter svar.
Av Terje J. Solbakken Hvordan kunne det ha seg at allerede mens apostelen Johannes levde, hadde noen av de første kristne begynt å helligholde søndagen, den første dagen i uken? Samtidig helligholdt de på ulike steder over en viss tid også sabbaten? Hvis det er noe vi SDA er sikre på, er det hvilen i sabbaten, Guds hvile etter sin gjerning, invitasjonen inn til hans hvile. Deretter frihetens hvile etter befrielsen fra Egypt. Og til sist, og kanskje viktigst, Jesu hvile i graven etter sin fullbrakte gjerning. Og la meg derfor som en innledning slå fast: Det er lettere å forsvare sabbaten enn å angripe søndagen! Den første dagen i uken blir helligholdt av en kristen verden til minne om Jesus oppstandelse på søndag morgen. Hvem kommer vel utenom Pauli vektige ord: «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom… Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.» Her finner man begrunnelsen for all søndagsfeiring. Noe å bryne seg mot i møte med andre kristne. Noe annet vi som SDA er sikre på, er at det var paven som forandret sabbaten til søndag. Dette har adventister og katolikker vært samstemmig enige om. Men dessverre, her må jeg nok frata paven denne æren. Det var verken paven eller den katolske kirken som i første omgang foretok forandringen fra sabbat til søndag! Søndag ble helligholdt lenge før det fantes noen pavemakt av betydning. I etterkantskryt har imidlertid kirken opp gjennom århundrene tillatt seg å begrunne sin makt nettopp ved denne forandringen.
Men hva skjedde?
Til støtte for at den første menighet helligholdt sabbaten, går vi til den katolske kirken selv. På den katolske kirkes nettside kan vi lese følgende; «Det synes som om de
26
første kristne til å begynne med kom sammen to ganger på lørdag. Lørdag morgen (sabbaten) kom de sammen til en Ordets og bønnens gudstjeneste, oppbygget omtrent som en synagoge-gudstjeneste. Deretter, lørdag kveld da ukens første dag begynte, kom de sammen til et måltid (1 Kor 11,17-24).1 Dette er en interessant observasjon og ett av de første tegn på sammenblandingen mellom sabbat og søndag. De første kristne kom sammen på sabbaten, for senere på dagen å samles til kveldsmåltid til minne om det siste måltidet med Mesteren. Etter jødisk tidsregning blir lørdag kveld den første dag i uken. Dette kveldsmåltidet ble etter hvert forskjøvet til søndag morgen. Apostlene kunne nok i sin forkynnelse dele sabbaten i møte med jødene – men Herrens måltid, nattverden, kunne de ikke dele med jødene! Nattverden synes med dette å være en tidlig årsak til splittelsen mellom jødene og de første kristne. Nattverden ble benevnt som Herrens måltid – og ble tidlig knyttet til Herrens dag, et mulig motiv for et morgenmåltid i stedet for kveldsmåltidet. De fleste teologer synes enige om at Herrens dag refererer seg til søndag, den første dagen i uken, den dagen kvinnene etter oppstandelsen utbrøt; Vi har møtt Herren! Noe som støtter at det dreier seg om søndag, er følgende: hvorfor skulle de jødekristne slutte med å benevne ukens syvende dag som sabbaten, for så å gå over til en ny benevnelse på dagen, Herrens dag?
Sabbat eller søndag?
Som jøde var det en selvfølge at Jesus helligholdt sabbaten. Et argument brukt til fordel for en fortsatt sabbatsfeiring etter Jesu bortgang, er Jesu bønn om at disip lene måtte forskånes mot å måtte flykte på sabbaten. Her må vi huske på at det var strenge regler om hva langt man som jøde kunne bevege seg på sabbaten. Men problemet er at det finnes ikke noe påbud om helligholdelse av sabbaten
i NT etter Jesu bortgang. Det samme gjelder søndag – det finnes ingen påbud eller antydning om helligholdelse av søndagen i Bibelen. Sammenliknet med den utførlig dokumenterte uenigheten omkring omskjærelse og mat, råder det en forbausende taushet omkring fortsatt sabbatsfeiring. Dette vil kunne tolkes ulikt; enten at sabbaten ikke lenger var påkrevd, eller motsatt, at det ble sett på som en selvfølge at sabbaten fortsatt var gyldig. Vi leser om apostlene i samvær med jødene i synagogene på sabbaten. Men var de der for å feire sabbaten, eller for å forkynne? Sannsynligvis begge deler. Men etter hvert ble, som vi vet, de kristne kastet ut av synagogene. I mangel på klare svar fra skribentene i NT, må vi vende oss til de første kirkefedrene på jakt etter svar. Kristne ledere som hadde en betydelig innflytelse i menighetene. Fra den eldste kjente kirkefaderen, Ignatius (37–107 e.Kr.), har vi denne uttalelsen: «La alle som elsker Kristus holde den første dag i uken hellig, Herrens dag.» Skriftet er antakelig fra rundt hundretallet. Ignatius levde noenlunde i samtid med apostelen Johannes, og når han skriver dette sent, er det neppe noe han personlig finner på der og da. Og fra Justin Martyr, har vi noen tiår senere, følgende uttalelse: «På den dag som kalles søndag, er det en samling på ett felles sted for alle som lever i byen eller ute på landsbygda, der Apostlenes memoarer og profetskriftene blir lest så lenge tiden tillater.» Vi møter her altså vitnesbyrd om en tidlig søndagsfeiring, der begge viser til Jesu oppstandelse på søndag, den første dag i uken. Og dette samtidig med en sabbatshelligholdelse. Et annet forhold en skal være klar over, er forskjellen mellom sabbat/søndag som helligdag og søndag som hviledag. Dette siste skjedde først ved begynnelsen av det tredje århundret. Der vi i dag gjerne setter likhetstegn mellom sabbat/søndag
Adventnytt 2-2022
